SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

VOKKS Nett AS

Lokal Energiutredning

1 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Utarbeidet av VOKKS Nett AS Prosjektansvarlig: Gunnar Løkkebø

Tlf: *: 61 11 27 00 Tlf direkte: 61 11 27 40 Mobil: 977 85 133 E-post: [email protected]

Besøksadresse: Jevakervegen 3 2870 Dokka

Postadresse: Postboks 160 2882 Dokka

Konstruktive innspill og kommentarer mottas med takk!

VOKKS Nett AS Lokal Energiutredning 1

Utarbeidet av VOKKS Nett AS 2

Bakgrunn og mål 4

VOKKS Nett sin Utredingsfilosofi 5

Organisering av rapporten 5

Dagens energisituasjon 6

Historisk utvikling i elektrisitetsforbruket i VOKKS området. 7

Elektrisitetsforbruk i VOKKS sitt nett 2013 9

Andre energiformer 10

Bioenergi 11

Olje og parafin 11

Varmepumpe 12

Varmepumpe abonnement 12

Gass / Propan 13

Bensin / Diesel aggregat 13

Solceller og Solvarme 13

Plusskunder 13

Tilskudd 14

Distribusjonssystem og Energikvalitet 15

Hytter og fritidsboliger 16

Energimerking av bygninger 17

Etnedal kommune 18

Status 19

2 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Utviklingstrekk 19

Folketall 19

Hytter 20

Ulike gruppers andel av forbruket 22

Energibærere til Stasjonære formål 23

Vannkraft 25

Bioenergi 26

Varmepumper 26

Avfall potensialet i kommunen 26

Linker til ulike kommuner 26

Nordre Land kommune 27

Utviklingstrekk 28

Folketall 28

Kommuneplaner 28

Hytter 29

Elektrisitetsforbruk i Nordre Land Kommune 30

Forbruk i kommunale bygg 31

Energibærere til Stasjonære formål 32

Vannkraft produksjon 34

Vannkraft potensialet i kommunen 34

Avfall potensialet i kommunen 34

Fjernvarme med Bioenergi 35

Varmepumper 35

Linker til ulike kommuner 35

Søndre Land kommune 36

Status 37

Utviklingstrekk 37

Folketall 38

Kommuneplaner 38

Hytter 38

Elektrisitetsforbruk i Søndre Land Kommune 39

Forbruk i kommunale bygg 40

Energibærere til Stasjonære formål 41

Vannkraft produksjon 43

Vannkraft potensialet i kommunen 43

Avfall potensialet i kommunen 44

Bioenergi 44

Varmepumper i kommunen 45

Odnes skole 45

Fryal skole/Søndre Land ungdomsskole 46

Potensielle Småkraftverksprosjekt i VOKKS sitt nettområde 48

3 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Bakgrunn og mål Det er krav til selskap med områdekonsesjon for distribusjon av elektrisitet, om å lage en energiutredning for hver kommune.

Utredningen skal være et hjelpemiddel for kommunen og andre utbyggere ved planlegging og valg av energitekniske løsninger. Utredningen er ikke en plan som skal gjennomføres, men en vurdering og gjennomgang av aktuelle alternativ som bør vurderes i forbindelse med utbygging og rehabilitering.

At nettselskapene som har monopol på distribusjon av elektrisitet, og er pålagt å gjennomføre utredningen, gir ikke disse selskapene spesielle plikter eller fortrinn i forhold til andre når det gjelder bygging eller drift av andre energitekniske løsninger.

Utdrag fra ”Veileder for lokale energiutredninger”. (Understrekinger av VOKKS Nett AS.) ”Forholdet mellom kommuner og områdekonsesjonærer Kommunene tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, de forvalter byggesaksbestemmelsene i samme lov, og eier ofte selv en betydelig bygningsmasse. Kommunene vil dermed kunne spille en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen utføre en løpende planlegging for å samordne utviklingen innen sitt område. I planarbeidet skal en ta opp alle relevante tema, herunder i nødvendig grad energi. I planlegging av nye utbyggingsområder bør det blant annet beskrives hvordan energiforsyningen forventes løst. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i området. Kommunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at fjernvarmekonsesjon først er tildelt for det aktuelle området. … I egenskap av tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I det sentrale spørsmål innen lokal energiplanlegging; valg av varmeløsninger for bygg og byggefelt, har kommunene uansett en sentral rolle. Energiloven med forskrifter forutsetter at områdekonsesjonær skal bidra til dette arbeidet på to måter: Netteier skal i nært samarbeid med kommunene planlegge og prosjektere utvikling av distribusjonsnettet for elektrisk kraft. Netteier skal, gjennom pålegg om å utarbeide energiutredninger og med tilhørende møter bidra med viktige grunnlagsopplysninger til kommunen og andre. Dette er ment som en hjelp til kommunene, byggutviklere og andre energiaktører slik at det til sammen velges rasjonelle energiløsninger. I noen tilfeller vil områdekonsesjonær, eller energiselskaper i samme konsern som denne, ta en rolle der en tilbyr fjernvarme, gassdistribusjon, enøktjenester eller andre alternative varmeløsninger. I andre tilfeller vil nettselskaper konsentrere seg kun om utvikling av distribusjonsnettet for elektrisk kraft. Når områdekonsesjonær har utført sine oppgaver innen elnettutbygging og lokal energiutredning, har denne oppfylt sine plikter etter energiloven. Områdekonsesjonær har ikke et overordnet ansvar for utvikling av den totale energiforsyning i kommunen, og heller ingen særrett innen energiutbygging ut over utvikling av kraftnettet..”

4 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

”Mål for utredningsarbeidet Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Både områdekonsesjonærer og kommuner har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte (senere endret til hvert 2. år) mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål.”

VOKKS Nett sin Utredingsfilosofi Utredningen har ingen verdi, om den ikke blir brukt. Vårt mål er derfor at potensielle brukere /planleggere skal finne relevante opplysninger. Utredningen inneholder derfor få opplysninger om energiformer og løsninger som vi ikke tror er teknisk eller økonomikk aktuelle i kommunen i løpet av de nærmeste årene. Her henvises den enkelte til generelle søk på internett eller andre kilder.

Som en lokal utredning, forutsetter vi også at potensielle brukere har grunnleggende kunnskaper om distriktet den omhandler. Dette medfører at lesere utenfra, kan ha behov for å søke tilleggsinformasjon, for eksempel fra kommunene sine nettsider for å få nærmere innblikk i bl.a. næringsstruktur. Det blir heller ikke avsatt mye plass til nasjonale og overnasjonale diskusjoner, som på kort sikt ikke vil ha næringspolitisk betydning i vårt distrikt.

Vi tror lite og konkret, er mer nyttig og brukervennlig, enn omfattende og detaljert!

Utredningen skal oppdateres minimum hvert 2. år, og etter som nye alternativ aktualiseres, skal disse komme med.

Siden utredningen skal være under kontinuerlig utvikling, vil et papirdokument være foreldet ganske raskt. Vi prøver derfor å lage den nettbasert, med linker, slik at oppdateringen kan skje fortløpende og samtidig gi leseren enkel tilgang til kilde og tilleggsmateriale.

Om du savner noe, er VOKKS Nett AS svært interesserte i innspill.

Organisering av rapporten VOKKS Nett AS forsyner Etnedal, Nordre Land og Søndre Land kommuner, Snertingdal i Gjøvik, og i tillegg er et mindre område i Nord-Aurdal kommune. Kravet er at det skal utarbeides kommunevise utredninger. Vi har valgt å lage en felles generell del, som beskiver felles trekk i nettområdet. Hver kommune er så behandlet som egne kapittel med sine særtrekk og avvik fra den generelle delen.

5 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

(For Gjøvik og Nord-Aurdal bidrar vi bare med data til utredningene som utføres av Eidsiva Energi og Valdres Energiverk.)

På denne måten tilfredsstilles kravet om kommunevise utredninger, samtidig som det forenkler sammenligningen med nabokommunene.

Denne organiseringen har også bakgrunn i at historiske data ikke er registrert strengt etter kommunegrenser, da VOKKS har været interkommunalt selskap siden 1924. Oppbygging og drift av forsyningsnettet skjedd derfor uavhengig av kommunegrensene.

Kommunene har mange likhetstrekk, men også ulikheter som kommet fram i den kommunevis delen.

Utformingen med hyperlinker gir lett tilgang til underlagsmateriale og utdypende informasjon.

Dagens energisituasjon Felles for hele VOKKS Nett AS sitt forsyningsområde er spredt bosetning og mange hytter, samt at hyttene er den kundegruppen som har økning.

Mekanisk styrke er vanligere kriterium for dimensjonering av fordelingsnettet, enn elektrisk kapasitet. Dette medfører i stor grad at nettet har overkapasitet i forhold til dagens forbruk.

I yterkantene er det en fraflyttningstendens. Dette medfører at det enkelte steder blir vanskelig å forsvare reinvesteringer i ledningsnettet. Man kan derfor komme i situasjoner der områder som i dag har strømforsyning, ikke lenger kan få det. Her må da vurderes alternative løsninger.

De fleste energibrukere må knyttes til strømnettet. Ved tilknytning, vil kostnadsforskjellen på stort eller lite uttak ofte være marginal, i og med at det er mekaniske faktorer som avgjør nettdimensjoneringen.

6 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Historisk utvikling i elektrisitetsforbruket i VOKKS området.

Elektrisitetsforbruk inkl. nettap, i VOKKS sitt nett,

300

250

200

150 GWh/år 100

50

0 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Kurven viser kraftomsetningen fra oppstarten av Aavella kraftstasjon i desember 1924, i regi av Vest- Oppland Komm. Kraftselskap, og fram til og med nettomsettningen til VOKKS Nett AS i 2013. Kapasiteten på Aavella var i 1924 ansett for å skulle kunne dekke behovet for all framtid. Kurven forteller derimot at kapasiten fort ble en begrensning. På tross av noe mangelfulle data på 50 tallet, så er det ingen tvil om at tilkoblingen til regionalnettet i 1952, åpnet for et formidabel økning i forbruket.

7 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Makslast og brutto transport, VOKKS Nett

290 70,0 285 68,0 Brutto 280 66,0

275 MW 64,0

270 62,0

265 60,0 MW GWh/år 260 58,0 255 56,0 250 54,0 245 52,0 240 50,0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Kommunevis forbruk av elektrisitet

140,0

120,0

100,0 Gjøvik

SøndreLand

80,0 Nordre Land

GWh/år Etnedal

60,0 Nord Aurdal

40,0

20,0

- 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

År

8 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Elektrisitetsforbruk i VOKKS sitt nett 2013

MWh/år Gjøvik Søndre Land Nordre Land Etnedal Nord Aurdal Totalt Industri 388 3015 21412 456 37 25309 Bygg og Anlegg 143 291 2195 748 3377 Varehandel 620 2800 8218 863 12501 Hotell og rest. 780 2459 881 339 4459 Transport m.m. 157 392 480 394 7 1430 Bank og finans 217 1327 4067 371 15 5998 Tjenesteyting 29 432 2099 347 2908 Post og tele 130 130 Off. adm. 1791 8322 5565 1627 17305 Gatelys 33 571 464 102 1170 Helse 124 5376 1721 895 8117 Undervisning 15 1463 1621 342 3442 Jord og skogbruk 1999 964 788 174 3925 Husholdning 16993 48669 56564 12062 113 134401 Hytter 1343 4687 10918 9814 2023 28786 Veksthus 2779 2779 Fjernvarme 145 145 Annet 166 869 795 199 2029 Bergverk 3 127 130 Total 24020 82739 119769 29277 2534 258339

Vannkraft produksjon i VOKKS området

Produsent Etnedal Nordre Land Søndre Land

Oppland Energi Produksjon 567 GWh1

VOKKS Kraft AS 22 GWh2 19 GWh3

Andre 4+3,5 GWh4,5

Sum 593 GWh 19 GWh

1 Dokka, Torpa og Kjøljua kraftverk, med Dokkfløy som magasin. 2 Åvella og Øvre Åvella kraftverk, med Akksjøen og Svartvatnet som magasin. 3 Fall kraftverk utnytter det meste av fallet mellom Trevatn og Randsfjorden. 4 Grytfossen i Nord-Torpa, satt i drift april 2005 og eies av Norsk Grønn Kraft AS. 5 Lauvlielva kraftverk satt i drift mars 2012, eies av Lauvlia kraft AS.

9 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Vannkraft potensialet i nettområdet

I tillegg til dagens produksjon, finnes det mindre elver og bekker som kan være aktuelle for mini og mikrokraftverk. NVE har foretatt beregninger for alle vassdrag i Norge, med hensyn til potensialet for vannkraftanlegg. Beregningene er teoretiske, men gir svært godt utgangspunkt for videre vurdering av aktuelle prosjekt, og er tilgjengelig på NVE sine nettsider. Gå til NVE sine sider.

Samla Plan 1-10 MW 50-999 kW < 3 kr 1000-9999 kW < 3 kr 50-999 kW -- 3-5 kr SUM potensial

Ant MW GWH Ant. MW GWH Ant. MW GWH Ant. MW GWH Ant. MW GWH

Søndre Land 1 6,0 20,2 3 2,2 9,0 1 1,3 5,3 6 1,5 5,9 11 11 40 Nordre Land 0 0,0 0,0 6 3,2 13,1 2 2,6 10,5 18 5,8 23,6 26 12 47

Etnedal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0 0

SUM 1 6,0 20,2 9 5,4 22,1 3 3,9 15,9 24 7,2 29,5 37 23 88 Tabellen er et utdrag fra NVE.

I tillegg har vi foretatt en enkel vurdering av de påviste prosjekt som ligger i VOKKS området, med kostnadsestimat lavere enn 3 kr/kWh. Gå til vår vurdering.

Kartleggingen ble foretatt i 2004, så noen prosjekt er utført, andre under utvikling, mens for mange av dem er vi ikke kjent med at det er gjort noe som helst.

Grønne sertifikat

Fra 1.1.2012 ble det innført et felles norsk / svensk sertifikatmarked, som skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Ordningen finansieres ved at alle som selger energi til sluttbrukere, pålegges årlig kjøp av sertifikater tilsvarende en årlig varierende prosentandel av solgt mengde. All ny fornybar produksjon, kan søke om å få utsted et sertifikat pr MWh produsert. Sertifikatets verdi, ligger i at det kan selges til kraftleverandører som er pålagt å kjøpe. Omsetningen er organisert i et marked.

Det er forventet at verdien av sertifikatene vil medføre en ekstra inntekt for ny produksjon, på mellom 20 og 25 øre/kWh. Denne økte fortjenesten er det forventet at skal bidra til utbygging av 26,4 TWh/år i ny fornybar produksjon i løpet av en 15 års periode.

Strømkundene vil få et tillegg i prisen på sine regninger, men på samme tid forventes det at økningen i produksjon skal bidra til å dempe kraftprisen, ved at forsyningssituasjonen blir mindre anstrengt. Norske og svenske forbrukere skal finansiere sertifikater tilsvarende hver sine 50 % av den nevnte energimengden.

Mer om dette kan leses på NVE sine nettsider.

Andre energiformer Aktuelle energibærere som kan være alternativ / supplement til ledningsbunden elektrisitet:

Bioenergi som flis, ved, pellets mm

Olje og parafin (Lite aktuelt i nye installasjoner, av miljø hensyn)

10 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Varmepumper

Gass.

Bensin / Diesel aggregat

Solceller / Solvarme

Småkraftverk, for innmating i nettet eller som frittstående anlegg

Vind

Avfall (Lite aktuelt lokalt i dag.)

De ulike energibærerne omformes til lys, varme, mekanisk arbeid med mer, og har alle sine fordeler og ulemper.

Bioenergi For samtlige kommuner i VOKKS Nett AS sitt konsesjonsområde, er tilgangen på biomasse fra skog en betydelig resurs. Mellom 20 og 30 % av forbruket til stasjonære formål, dekkes i dag av ulike former for trebrensel. Dette er likevel ikke nok til å utnytte tilgjengelige resurser. Størstedelen av det som brukes i dag, er ved som brennes i husholdninger og hytter, i vedovner og kjeler. I tillegg er det en del trebearbeidende industri som bruker flisavfall til fyring.

Det er også bygd flere anlegg for fyring med skogsflis, med god erfaringen.

Biomasse regnes som miljøvennlig. Det krever imidlertid at brenselet er tørt og forbrennes under stabile forhold. Ved forbrenning omdannes brenselet til CO2, vanndamp, og aske.

Grunnen til at CO2 fra biomasse regnes som miljøvennlig, mens tilsvarende fra olje og gass ikke gjør det, er at biomassen også vil omdannes til CO2 ved forråtnelse. Dessuten binder plantene CO2 under vekst.

Alt etter brenselskvalitet, er det en del utfordringer knyttet til automatisert bruk av brensel i fast form. Det må bl.a. tas hensyn til problemer som støveksplosjon og fastkjørte mateskruer.

Olje og parafin Olje og parafin er løsninger med kjent teknologi. Ulempen er at dette er fossilt brensel med negativ innvirkning på atmosfærens CO2 innhold og klima.

I drift har flytende brensel store fordeler framfor fast brensel, ved at dette er homogent og lettere å transportere i en jevn og ønsket massestrøm.

Med dagens fokus på klima og miljø, vil det trolig være vanskelig å få godkjent fossil olje som varmekilde, i nye eller rehabiliterte bygg.

11 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Varmepumpe Varmepumper henter lavverdig varme fra omgivelsene, og hever temperaturen opp til et nivå som kan brukes i et varmeanlegg. Jo høyere temperaturen på varmekilden er, og jo lavere temperatur man kan nyttiggjøre seg i varmeanlegget, jo bedre effektfaktor vil varmepumpen ha.

Lokalt er det hovedsaklig varme fra grunn og grunnvann, som egner seg best til varmekilde. For små anlegg er også uteluft et alternativ.

Varmepumper krever god planlegging og dimensjonering for å bli vellykket. De bør ikke dimensjoneres til å dekke mer en ca 60 % av effektbehovet, og må derfor kombineres med spisslast fra brensel eller elektrisitet. Selv om en varmepumpe bare dimensjoneres for 60 % av effektbehovet, vil den normalt kunne dekke ca 90 % av energiforbruket.

Virkningsgraden for varmepumper blir bedre jo lenger driftstid og større belastning den dekker. Om varmepumper dimensjoneres for å dekke for stor del av effektbehovet, vil den gå mye på dellast, med lav virkningsgrad som følge.

Vannbåren varme fra Varmepumper krever normalt større radiatorer og rørdimensjoner, da det arbeider med lavere temperaturer enn brenselsbaserte varmeanlegg.

Søndre Land Kommune har satset på varmepumper i forbindelse med oppgradering av både Odnes barneskole, og Fryal barneskole / Søndre Land Ungdomsskole. Til sammen en bygningsmasse på nær 12.000 m2. Erfaringen er god! Les mer.

Varmepumpe abonnement VOKKS AS tilbyr fra 2006 ”abonnement” på luft til luft varmepumper, en ordning som også mange andre energiselskap har hatt svært positive erfaring. Ordningen fungerer på den måten at kunden leier en varmepumpe over en tidsperiode, og betaler for dette sammen med nettleien. Samtidig vil varmepumpen gir en energibesparelsen som vil redusere kundens energikostnader, fra dag en.

Erfaring: Vi har foretatt en enkel analyse av forbruksutviklingen hos en del kunder som har montert slike varmepumper. Fellesnevner for kundeforholdene vi har sett på, er at dette er kunder som har hatt sammenhengende kundeforhold i minst et helt kalenderår før man inngikk avtale. I tillegg har kundeforholdet også vart minst et helt kalenderår etterpå.

Året pumpen ble montert, har vi sett bort fra, mens vi har sammenlignet strømforbruket i hele året før, med hele året etter, og temperaturkorrigert. Det er ikke kartlagt om kunden har hatt bruksendringer av boligen, så dette er en av flere mulige feilkildene. Tallmaterialet må derfor brukes med forsiktighet. Vi kan likevel trekke en konklusjon: pumpene har i stor grad erstattet andre energibærere enn elektrisitet.

For 69 kundeforhold som tilfredsstilte utvalgskriteriene, har strømforbruket blitt redusert med ca 420 kWh/år. I utgangspunktet lite, men samtidig er det enkelte som har hatt stor økning, trolig som følge av bruksendring, kombinert med at det er brenselsfyring som er erstattet.

Om vi antar at det nevnte snittet gjelder for all pumper som er montert i nettområdet (ca 2500), er forbruket redusert med ca 1,25 GWh, eller ca 4-5 promille av transportert energimengde.

12 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Selv om reduksjonen i strømforbruk synes lite, er det relativt logisk.

Varmepumpene drives av elektrisitet, og har varmebehovet tidligere blitt dekket av ulike former for brensel, vil strømforbruket øke. Der varmepumpene erstatter elektriske ovner, vil fortsatt 25 – 30 % av energien komme via strømnettet.

Varmepumpene er en effektiv form for elektrisk fyring, så den totale effekten på energisystemet, er vesentlig bedre enn man kan lese ut av elektrisitetsforbruket. Reduserte utslipp av forbrenningsgasser, sot og partikler har bidratt positivt i både det lokal og globale miljøregnskapet.

Når det gjelder maksimalbelastningen i nettet, har luft til luft varmepumper ingen positiv virkning, da varmebidraget er lite når det er på det kaldeste. Bruker kundene da elektrisitet i stedet for brensel til å ta toppen, kan effektbelastningen faktisk bli større enn før. Mange er så fornøyd med varmepumpene sine, at det glemmer å skaffe seg ved, for å dekke kuldeperiodene.

Gass / Propan Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor man har store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken.

Bensin / Diesel aggregat For mindre anlegg i yterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan aggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil dette stort sett bare være aktuelt som nødstrøm.

Solceller og Solvarme Solceller til produksjon av strøm i små mengder, har vert et bra alternativ på hytter, og i områder uten strømforsyning. I mange andre land har det vært satset mye på utvikling og kommersialisering av solanlegg, og teknologi og pris gjør etter hvert at dette kan bli mer aktuelt også hos oss. I mars 2014, opplyses det at IKEA, nå skal starte salg av solanlegg i alle sine varehus i England. Da er det trolig ikke lenge før denne trenden også kommer til oss, og vi vil kunne få en lignende utvikling som vi har sett på luft til luft varmepumper. En av de tingene som foreløpig ikke er avklart i Norge, er hvordan overskuddet fra plusskunder skal håndteres. Dette er imidlertid en problematikk som myndighetene jobber med.

Solvarme er solstråling som magasineres i løpet av dagen, og som kan hentes ut om natten. Anleggene kan være basert på sirkulasjon av vann, eller luft. Hittil har dette ikke blitt noen stor suksess på våre kanter.

Plusskunder En plusskunde er en kunde som er tilsluttet strømnettet, samtidig som han har egen strømproduksjon fra for eksempel solceller eller vindmøller. I perioder når kunden produserer mer enn det han har behov for selv, kommer spørsmålet om hva han skal gjøre med overskuddet.

Et alternativ er da å selge det ut på nettet.

13 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Selv om man skulle tro at dette i utgangspunktet er enkelt å få til, er det mange spørsmål knyttet til dette som foreløpig er uavklart her i landet.

Med solceller så produseres det på dagen og om sommeren, mens det er null produksjon på natt og lite om vinteren. Man kan da lagre energi i kjemiske batterier om dagen, for så å tappe batteriene om natten.

Tilsynelatende kan man slippe kostnaden med batteri, ved å levere overskuddet ut på nettet, for så å hente det ut igjen når man har behov. Dette innebærer imidlertid at man skyver lagerkostnadene over på andre aktører, som i Norge stort sett vil si produsenter med vannmagasin.

Norske myndigheter jobber med å få på plass et regelverk for hvordan slik produksjon skal håndteres.

Vi vil imidlertid påpeke at verdien av det man produserer til eget forbruk, er betydelig større, enn verdien av det overskuddet man eventuelt vil kunne selge. Dette fordi den energien man produserer selv, er det verken nettleie eller avgifter på. Verdien av det overskuddet han selges, er bare den rene energiprisen, minus kostnader ved å få den levert ute på nettet og avregnet.

Eksempel: Verdi til eget forbruk: nettleie ca 30 øre/kWh + strømpris 35 = 65 øre/kWh Salg av overskudd: mindre enn 35 øre/kWh

Et godt råd ved vurdering av installasjoner med produksjon, er derfor å ha hovedfokus på eget behov, og heller se på eventuelle salgsinntekter som en bonus.

Tilskudd Det statlige organet ENOVA, forvalter støttemidler til energieffektivisering og alternativ energi. Informasjon finnes på deres nettsider http://www.enova.no/. Innovasjon Norge kan også ha støtteprogram som man kan holde seg informert om via deres nettside. Se: Innovasjonnorge.no

14 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Distribusjonssystem og Energikvalitet Det snakkes ofte om vannbåren varme. Da er det ikke snakk om en spesiell energiform, men måten varme fraktes fram til forbruksstedet. Fordelen med et vannbårent varmesystem er at varmen kan produseres fra ulike energibærerer, som olje, gass, varmepumpe eller elektrisitet. Dette gir større fleksibilitet, i forhold til om man har elektriske motstandsovner.

Elektrisitet regnes som høyverdig energi fordi denne enkelt kan brukes til mange ulike formål som lys, varme og motordrift. Energi i form av varme til oppvarming er derimot lavverdig energi, fordi denne har begrenset bruksområde.

Det uttrykkes ofte fra politisk og miljømessige hold, at det bør satses på mer bruk av vannbåren varme. Det er fordi dette kan frigjøre høyverdig elektrisitet, og erstatte denne med lavverdi varmeenergi.

Et av de store fortrinn med elektrisitet, er at dette er en energiform som uansett ønskes tilført nybygg. Lys, motordrift og styringer baseres stort sett på denne energibæreren. Det kreves i tillegg ikke noe lokalt lager eller logistikk apparat, når den først er installert.

Fleksibilitet har ikke bare fordeler, men også en pris. Valgmuligheter krever at det investeres i parallelle energisystem, og når man bruker det ene har man mindre nytte av det andre. Det er gjennom bruk at ethvert system skal forsvares, og med to system reduseres gjennomsnittlig brukstid for begge systemene. Hvordan de ulike systemene dimensjoneres i forhold til hverandre, vil være svært avgjørende for totaløkonomien i prosjektet.

15 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Hytter og fritidsboliger I alle kommunene i forsyningsområdet er det stor satsing på hyttebygging. Dette er eneste kundesegmentet som har netto tilvekst av betydning.

I energiteknisk sammenheng består aktiviteten av dels bygging av nytt, men det er også en omfattende elektrifisering av eldre hytter.

Den nederste kurven viser gjennomsnittsforbruket pr år for samtlige hytter, slik det har vært rapportert til NVE og SSB. Den øverste viser gjennomsnittsforbruket i 2010, for hytter som er tilknyttet nettet i de ulike årene.

Selv om man ser at nyere hytter har et høyere gjennomsnittsforbruk, er det fortsatt mange gamle hytter med lavt forbruk som bidrar til at gjennomsnitten for hytter som gruppe, har en relativt moderat økning.

Årsforbruk for hytte

12000

10000

8000

6000

kWh/år 4000

Snittforbruk pr tilkn. år 2000 Snittforbruk alle

0

2011

2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2013

Elektrisitetsforbruket til nyere hytter ligger på 8 - 10.000 kWh/år. De senere årene har tilveksten i antall nytilknyttete hytter ligget på 100 - 130. Dette har gitt en økning i forbruket i hyttesegmentet på 1,1 – 1,3 GWh/år. Trenden er at nyere hytter har et høyere forbruk enn eldre.

16 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Energimessig er ikke dette noen stor utfordring, men i forhold til effekt, kan det i perioder skape problem. For eksempel i påske og vinterferie når mange hytter brukes samtidig og det er kaldt, kan det oppstå lokal effektmangel.

Energimerking av bygninger Fra 2010 er det krav om energimerking av bygninger.

Reglene og informasjon om dette, finnes på egne nettsider hos NVE. Les mer:

Over tid vil det bli krav til at alle bygninger skal energikartlegges, slik at energisparetiltak skal være tilgjengelig informasjon for eier, kjøper, leietaker og samfunnet med mer.

Datakilder:

Elektrisitet: Forbruksstatistikk fra VOKKS Nett AS. Fordelingen mellom ulike forbruksgrupper er ikke nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Bl.a. vil man se at forbruket innen primærnæring er svært lavt, selv om det er mye landbruk i kommunen. Årsaken til dette er at man har et kundeforhold på gården, som dekker både driftsbygning og bolig. Som oftest havner dette under bolig i statistikken. Elektrisitetsstatistikken for perioden før 2000, er ikke fordelt på kommunenivå, men det er foretatt en skjønnsmessig fordeling av totalen i forhold til prosentvis fordelig fra de årene som er kjent.

Annen energi: Kommunefordelt energistatistikk for ulike energibærere ble publisert i noen år av Statistisk Sentralbyrå. Data var nasjonale tall nedskalert til kommunenivå. SSB kom til at dette ga for dårlig datakvaliteten, og har derfor sluttet å publisere statistikk på kommunenivå.

Går til energiutredning for:

 Etnedal Kommune

 Nordre Land Kommune

 Søndre Land Kommune

 Påvist potensial for småkraftverk

17 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Etnedal kommune

18 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Status Bortsett fra Etnedalsheimen og Sentralskolen, er det få bygg i kommunen som har vannbåren varme.

Bebyggelsen er spredt, og fjernvarme er lite aktuelt. Vurdering av varmeløsninger vil derfor for det meste måtte skje for det enkelte bygg, ved nybygging og rehabilitering.

I et kortsiktig økonomisk perspektiv er det stor sannsynlighet for at elektrisitet uten fyringsalternativ, kommer ut som rimeligste alternativ. Luft til luft varmepumper og vedfyring er også svært aktuelle og alternativ.

Kommunen har store skogsresurser og dermed gode muligheter for å utnytte dette til varme.

Ved sentralskolen er det satt i drift et anlegg for fyring med skogsflis.

Utviklingstrekk Folketallsutviklingen i kommunen har hatt en negativ trend. Dette medfører fraflytting og boliger blir fritidseiendommer, med redusert energiforbruk som følge. Samtidig er det en omfattende hyttebygging, og til dels med høystandardhytter. Elektrisitetsforbruket til hytter øker derfor, samtidig som det gikk ned for boliger.

De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen.

Folketall

Folketallsutvikling i Etnedal, ref. SSB

1 450

Historisk 1 400 Lav nasjonal vekst

1 350 Middels nasjonal vekst

Høy nasjonal vekst Antall 1 300 Lav mobilitet

1 250 Høy mobilitet

Ingen flytting vekst

1 200

2011

2007 1997 1999 2001 2003 2005 2009 2013 2015 2017 2019

Figuren viser folketallsutviklingen ved inngangen til 2014, samt 6 ulike scenarier som SSB beregnet i 2002.

19 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Som kurven over viser, har nedgang i folketall snudd litt opp igjen. Den faktiske utviklingen avviker derfor fra SSB sine senario.

Hytter Da hyttebygging er satsingsområde i kommunen, må det forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og i etablerte hyttefelt, hvor man ønsker standardheving.

Tidligere ble hytter oftest bygd med enkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelle til lys, har vært mye brukt.

Trenden i senere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmet samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp, blir mer og mer vanlig.

Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativt lav brukstid. Andre former for ledningsbunden energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrert utbygging av for eksempel

appartement leiligheter, servicebygg, med mer, hvor man kan vurdere nærvarmeanlegg.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Brukergruppe 2000

Primærnæing 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2

Industri 1,6 1,5 0,9 0,5 0,4 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4

Off. tjen. 2,3 2,2 2,2 1,9 3,0 2,1 2,6 2,5 2,4 1,7 2,6 2,5 3,0 2,5

Privat. tjen. 4,2 4,0 4,1 3,4 2,6 3,7 2,7 2,6 2,7 3,7 4,0 3,6 3,6 4,2

Husholdning 14,4 15,7 15,7 14,6 15,2 16,0 16,5 17,0 18,0 19,5 21,6 20,2 20,7 22,5

Sum 22,5 23,7 23,1 20,6 21,5 22,6 22,6 22,9 23,8 25,6 28,9 26,9 27,9 29,7

20 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Sektorfordelt forbruk av elektrisitet i Etnedal

25

20

Primærnæing

15

Industri GWh/år

10 Off. tjen.

5 Privat. tjen.

Husholdning 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

År

Fordeling av elektrisitetsforbruket innen ulike forbruksgrupper (GWh)

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

FORBRUKSKODE Annen industri 1,6 1,5 0,9 0,5 0,4 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 Bygge- og anleggsvirksomhet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 0,7 0,6 0,6 0,9 Varehandel 0,8 0,8 0,8 0,7 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 1,0 0,8 0,8 0,8 Hotell- og restaurantdrift 1,8 1,3 1,4 1,2 1,1 1,2 1,0 0,8 0,8 0,8 1,2 1,0 1,0 1,3 Hjelpevirksomhet for transport 0,2 0,3 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 0,3 0,4 0,4 0,3 0,4 Bank- og forsikringsvirksomhet 0,2 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Privat helse- og veterinærtj. 1,1 1,1 1,1 1,0 1,1 1,1 Annen privat tjenesteyting 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,5 0,4 0,5 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 Post og telekommunikasjoner 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Offentlig administrasjon 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 1,1 1,4 1,4 1,7 1,2 Offentlig gate- og veilys 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Helse- og veterinærtjeneste 1,0 0,8 0,8 0,6 0,7 0,8 1,7 1,6 1,6 0,2 0,9 0,8 1,0 0,6 Undervisning og forskning 0,6 0,7 0,7 0,6 0,7 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,6 Annen offentlig tjenesteyting 0,2 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 Jordbruk, skogbruk m.v. 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Husholdning 11,6 12,2 12,1 10,8 11,2 11,4 11,1 11,3 11,3 11,9 12,8 11,7 11,9 12,4 Hytter og fritidshus 2,5 3,5 3,6 3,8 4,0 4,6 5,3 5,7 6,7 7,6 8,8 8,4 8,8 10,1 Annet 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 Totalt 22,5 23,7 23,1 20,6 21,5 22,6 22,6 22,9 23,8 25,6 28,9 26,9 27,9 29,7

21 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Tabellen viser at husholdningene står for nær 50 % av elektrisitetsforbruket. Hyttene har firedoblet forbruket siden 2000, og utgjør nå over 30 % av forbruket i kommunen. Økningen for hyttene er betydelig større enn nedgangen for næringsvirksomhet.

Ulike gruppers andel av forbruket

Snitt % av kWh % av ant. Kundegruppe kWh Antall forbruk Jordbruk, skogbruk og fiske 177 806 8 22 226 0,6 % 0,4 % Næringsmiddelindustri 321 972 1 321 972 1,1 % 0,0 % Annen industri 52 774 2 26 387 0,2 % 0,1 % Produksjon og distribusjon av elektrisitet 48 236 3 16 079 0,2 % 0,1 % Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirks. 15 252 1 15 252 0,1 % 0,0 % Bygg og anleggsvirksomhet 865 155 13 66 550 2,9 % 0,6 % Varehandel, reparasjon av motorvogner 779 735 10 77 974 2,6 % 0,4 % Annen transport og lagring 285 694 4 71 424 1,0 % 0,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 272 813 9 141 424 4,3 % 0,4 % Informasjon og kommunikasjon 106 280 19 5 594 0,4 % 0,8 % Finansiell tjenesteyting, forsikr. og pensj.kasser 269 227 2 134 614 0,9 % 0,1 % Omsetning og drift av fast eiendom 67 592 5 13 518 0,2 % 0,2 % Forretningsmessig tjenesteyting 332 717 5 66 543 1,1 % 0,2 % Offentlig administrasjon og forsvar 1 239 567 19 65 240 4,2 % 0,8 % Gate- og veilys 97 201 3 32 400 0,3 % 0,1 % Undervisning 603 430 2 301 715 2,0 % 0,1 % Helse og sosialtjenester 562 829 4 140 707 1,9 % 0,2 % Kunstnerisk virks., bibliotek mv, sport og fritid 68 093 8 8 512 0,2 % 0,4 % Aktiviteteter i medlemsorganisasjoner 124 515 4 31 129 0,4 % 0,2 % Husholdninger 12 382 940 745 16 621 41,6 % 33,2 % Hytter og fritidshus 10 068 715 1377 7 312 33,9 % 61,4 % Totalt 29 742 543 2244 13 254 100,0 % 100,0 %

Denne tabellen viser forholdet mellom energibruk og antall kunder innen ulike kundegrupper. Data er pr oktober 2013.

Tallet på hytter med strømtilkobling er nå over 1377, og utgjør 61,4 % av antallet nettkunder, mens disse bare står for ca 33,9 % av elektrisitetsforbruket i kommunen, og både antall og volum er økende.

Antallet husholdningskundeforhold er nede på 745, og utgjør nå bare 33.2 % av antallet men 41,6 % av totalforbruket. Antallet kunder er nokså stabilt, men andelen synker siden hyttene øker.

22 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Energibærere til Stasjonære formål

Fordeling av energibærere til Stasjonære formål

, ,

-

Industri

Primær

bergverk bergverk

næringer næringer

Sum GWh Sum

Tjenesteyting Tjenesteyting Husholdninger Husholdninger År Kommune: 0541 Etnedal kilde pr Andel 1991 I alt 0,3 0,9 5,3 28,2 100 % Ved, treavfall, avlut. 0,0 4,6 4,6 16 % Gass 0,0 0,1 0,1 0 % Bensin, parafin 0,0 0,5 0,5 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,3 1,2 0,1 1,6 6 % Elektrisitet 21,4 76 %

1995 I alt 0,3 1,2 7,6 31,7 100 % Ved, treavfall, avlut. 0,0 6,8 6,8 21 % Gass 0,1 0,1 0,2 1 % Bensin, parafin 0,0 0,6 0,6 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,3 1,2 0,1 1,6 5 % Elektrisitet 0,0 22,5 71 %

2000 I alt 0,0 1,8 7,1 22,2 31,1 100 % Ved, treavfall, avlut. - 0,1 0,0 7,1 7,2 23 % Gass - 0,0 0,0 0,3 0,3 1 % Bensin, parafin 0,0 - 0,0 0,3 0,3 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,1 0,6 0,1 0,8 3 % Elektrisitet 0,0 1,6 6,5 14,4 22,5 72 %

2001 I alt 0,2 1,7 7,3 23,7 33,0 100 % Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,0 6,9 7,0 21 % Gass 0,2 0,5 0,7 2 % Bensin, parafin 0,0 0,4 0,4 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,9 0,2 1,2 4 % Elektrisitet 0,2 1,5 6,2 15,7 23,7 72 %

2002 I alt 0,3 1,0 5,0 25,0 31,3 100 % Ved, treavfall, avlut - - 0,1 8,1 8,2 26 % Gass - - 0,3 0,6 0,9 3 % Bensin, parafin - - 0,0 0,4 0,4 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 1,3 0,2 1,7 5 % Elektrisitet 0,2 0,9 3,3 15,7 20,1 64 %

2003 I alt 0,3 0,6 6,8 24,1 31,8 100 % Ved, treavfall, avlut - - 0,0 8,1 8,1 25 % Gass - - 0,1 0,8 0,9 3 % Bensin, parafin - - 0,0 0,4 0,4 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 1,3 0,2 1,7 5 % Elektrisitet 0,2 0,5 5,4 14,6 20,7 65 %

23 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

2004 I alt 0,2 0,5 6,7 25,5 33,0 100 % Ved, treavfall, avlut - - 0,0 9,0 9,0 27 % Gass - 0,0 0,1 0,8 0,9 3 % Bensin, parafin 0,0 - 0,0 0,3 0,3 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,1 1,0 0,2 1,3 4 % Elektrisitet 0,2 0,4 5,6 15,2 21,5 65 %

2005 I alt 0,2 0,6 6,7 25,6 32,1 100 % Ved, treavfall, avlut - - 0,0 8,4 8,4 26 % Gass - 0,0 0,1 0,8 0,8 2 % Bensin, parafin 0,0 - 0,0 0,2 0,2 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,1 0,8 0,2 0,2 1 % Elektrisitet 0,2 0,5 5,8 16,0 22,5 70 %

2006 I alt 0,2 0,7 6,5 23,7 31,1 100 % Ved, treavfall, avlut 0,2 6,2 6,4 21 % Gass 0,1 0,7 0,8 3 % Bensin, parafin 0,2 0,2 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,2 0,8 0,2 1,2 4 % Elektrisitet 0,2 0,5 5,4 16,4 22,5 72 %

2007 I alt 0,2 0,6 6,3 23,7 30,8 100 % Ved, treavfall, avlut 0,2 5,7 5,9 19 % Gass 0,2 0,6 0,8 3 % Bensin, parafin 0,2 0,2 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,8 0,2 1,1 4 % Elektrisitet 0,2 0,5 5,1 17 22,8 74 %

2008 I alt 0,2 0,3 6,4 24,8 31,7 100 % Ved, treavfall, avlut 0,2 5,8 6 19 % Gass 0,2 0,7 0,9 3 % Bensin, parafin 0,2 0,2 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0 0,9 0,1 1 3 % Elektrisitet 0,2 0,3 5,1 18 23,6 74 %

2009 I alt 0,2 0,2 6,4 26,8 33,6 100 % Ved, treavfall, avlut 0,1 6,3 6,4 19 % Gass 0 0,1 0,7 0,8 2 % Bensin, parafin 0 0 0,2 0,2 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0 0 0,7 0,1 0,8 2 % Elektrisitet 0,2 0,2 5,5 19,5 25,4 76 %

Tabellen viser stasjonært energiforbruk i 1991, 1995, 2000 til 2005. Data for elektrisitet i 1991 og 1995, er kommunefordelt på bakgrunn av snittet i 2000-2001 data fra VOKKS og tilpasset strukturen i data fra SSB.

Elektrisitet har hatt en synkende andel av totalforbruket, men denne trenden snudde opp igjen i 2005. Som forventet førte høye strømpriser i 2002 og 2003 til økt bruk av ved og trebrensel. Denne trenden har snudd igjen.

(Kommunefordelte data fra SSB ligger etter, og 2009 ble først publisert i 2011. I 2012 bestemte SSB at de ikke lenger vil publisere kommunefordelte energidata, som er brukt i denne framstillingen. Dette

24 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4 fordi de mener at datakvaliteten blir for dårlig, ved å bryte ned nasjonale tall til kommunenivå. Data for 2009 vil derfor være siste år vi kan sette opp denne sammenstillingen.)

Totalforbruket av energi til stasjonært forbruk ligget relativt stabilt, rundt 32 -33 GWh/år.

Det er for tiden en omfattende utbygging av hytter i kommunen både nybygging og opprusting av eldre. Dette representerer et vist vekstpotensial også når det gjelder energiforbruk.

Etnedal er en kommune med klar underdekning av energi, ved at bare ca en fjerdedel av behovet til stasjonært forbruk dekkes av kilder i kommunen, bioenergi andelen.

Vannkraft Det er i dag ingen produksjon av elektrisk kraft i kommunen, og hovedvassdraget er varig vernet.

Det at Etna er varig vernet, er årsaken til at NVE i sin nasjonale kartlegging av småkraftverk, ikke har foretatt beregninger av noen deler av vassdraget, heller ikke sideelvene.

Det ble søkt om å få bygge et småkraftverk i elva Rotvolla, men dette prosjektet fikk ikke konsesjon, med henvisning til at vassdraget er vernet.

25 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Bioenergi Ved sentralskolen er det fyringanlegg basert på skogsflis, med elektrisitet og olje som supplement.

Anlegget ble satt i drift på førjulsvinteren 2005. Varmebehovet var da ca 0,6 GWh/år.

Flerbrukshallen som ble tatt i bruk i 2011, er også forsynt med varme fra denne fyringssentralen.

Kommunen står som kjøper av varmt vann, mens fyringsanlegget eies og driftes av et selskap, eid av lokale skogeiere.

Ved fra lokale skog, er ellers en viktig resurs, som dekker store deler at varmebehovet i boliger, hytter og gårdsbruk.

Varmepumper Foreløpig er vi ikke kjent med at det er satt i drift større varmepumpeprosjekt i kommunen, men med de positive erfaringer i Søndre Land (Les mer), ligge godt til rette for å vurdere tilsvarende alternativ også i Etnedal.

Avfall potensialet i kommunen Kommunen er med i regionsamarbeidet for Valdre, som bl.a. omfatter felles avfallsselskap. Gå til Valdre Kommunale Renovasjon .

Deponering skjer på Rebneskogen i Vestre Slidre kommune. Det er ingen utnyttelse av søppelfraksjoner til energiformål, i Etnedal kommune.

Linker til ulike kommuner Går til energiutredning for:

 Etnedal Kommune

 Nordre Land Kommune

 Søndre Land Kommune

 Påvist potensial for småkraftverk

26 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Nordre Land kommune

27 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Utviklingstrekk Med unntak av hyttesegmentet, er utviklingen i kommunen preget av stagnasjon og sentralisering. De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen.

Sentraliseringen medfører noe større etterspørsel i tilknytning til kommunesenteret, Dokka. Samtidig fraflyttes mange småbruk og boliger i yterkantene og blir fritidseiendommer, med redusert energiforbruk som følge.

Folketall

Folketallsutvikling i Nordre Land, ref SSB

7400

7200 Lav nasjonal vekst 7000 Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 6800 Lav mobilitet

Høy mobilitet Anltall 6600 Ingen flytting vekst

Historisk 6400

6200

2011

1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2013 2015 2017 2019

Figuren viser folketallsutviklingen fram til inngangen på 2014, samt 6 ulike scenarier som SSB beregnet i 2002. Merk at skalaen ikke er linner.

I Kommuneplanens samfunnsdel, har kommunen brukt SSB prognoser for ”Middels nasjonalvekst”. Tendensen i folketallsutvikling har vært negativ fram til 2009 da den snudde oppover fram til 2013, da den igjen viser en liten nedgang. Fra å ha ligget klart under SSB sine prognoser fra 2002, ligger det nå innenfor kurveskaren.

Kommuneplaner Nærmere opplysninger om kommuneplaner finners på NLKs nettsider.

28 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Hytter Da hyttebygging er satsingsområde i kommunen, må det forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og i etablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving.

Tidligere ble hytter oftest bygd med enkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelle til lys, har vært mye brukt.

Trenden i senere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmet samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp, blir mer og mer vanlig.

Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativt lav brukstid. Andre former for ledningsbunden energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrert utbygging av for eksempel appartement leiligheter, servicebygg, med mer, hvor man kan vurdere nærvarmeanlegg.

Størst aktivitet med hyttebygging skjer i området ved Spåtind og Synnfjellet i Torpa.

29 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Elektrisitetsforbruk i Nordre Land Kommune

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Brukergruppe 2000 Primærnæing 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 0,8 0,9 0,8 0,8 0,8

Industri 15,8 17,1 16,4 17,0 17,6 18,7 18,0 18,1 18,5 18,5 21,1 20,9 22,8 17,4

Off. tjen. 12,8 13,3 13,7 13,0 11,0 13,1 11,7 12,1 12,1 10,5 9,9 9,4 9,4 10,1

Privat. tjen. 17,1 18,0 17,6 16,7 18,4 18,2 19,4 20,1 20,4 20,4 21,8 19,0 20,0 20,9

Husholdning 54,9 58,9 57,2 52,1 53,6 55,2 54,1 55,1 57,1 61,3 67,3 62,0 64,8 68,5

Sum 101,9 108,4 106,0 99,9 101,7 106,3 104,4 106,5 109,2 111,4 121,0 112,1 117,8 117,7

Sektorfordelt forbruk av elektrisitet i Nordre Land

80,0

70,0 Primærnæing

60,0 Industri

50,0 Off. tjen.

GWh/år Privat. tjen. 40,0

Husholdning 30,0

20,0

10,0

År

- 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

30 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Fordeling av elektrisitetsforbruket innen ulike forbruksgrupper

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 FORBRUKSKODE 2000 Annen industri 15,8 17,1 16,4 17,0 17,6 18,7 18,0 18,1 18,5 18,5 21,1 20,8 22,6 17,4 Transport 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,1 0,0 0,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 0,6 1,1 0,8 1,0 0,8 1,0 0,9 1,4 1,5 2,3 2,9 2,4 2,3 1,9 Varehandel 9,4 9,4 9,5 9,4 9,4 10,1 10,4 10,6 10,9 6,6 7,1 7,6 8,0 8,1 Hotell- og restaurantdrift 3,2 3,2 2,9 2,7 2,7 2,8 2,6 2,7 2,4 2,9 2,6 2,0 2,1 3,4 Hjelpevirk. for transport 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,4 0,6 0,4 0,4 0,5 Bank- og forsikring 0,7 0,8 1,1 0,7 0,8 0,9 0,9 0,3 0,3 5,4 5,5 3,9 4,2 3,9 Privat helse- og veterinærtj. 0,5 0,5 0,4 0,1 0,3 0,6 Annen privat tjenesteyting 2,5 2,7 2,6 2,4 2,4 2,6 4,2 4,7 4,9 2,1 2,1 2,0 2,0 2,2 Hjelpevirk. for transport 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Post og telekommunikasjoner 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,4 0,4 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 Offentlig administrasjon 3,6 3,5 3,6 4,3 4,1 3,8 4,1 4,0 4,1 5,9 6,0 5,8 5,6 5,9 Offentlig gate- og veilys 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 Helse- og veterinærtjeneste 2,8 3,2 3,5 3,0 3,0 3,1 4,3 4,6 4,7 1,8 1,7 1,6 1,7 1,5 Undervisning og forskning 3,3 3,4 3,2 2,5 2,5 3,2 2,5 2,6 2,5 2,2 1,7 1,6 1,5 2,1 Annen offentlig tjenesteyting 2,2 2,1 2,5 2,1 2,1 2,0 Jordbruk, skogbruk m.v. 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 0,8 0,9 0,8 0,8 0,8 Husholdning 51,5 54,5 52,7 47,9 49,2 50,6 49,1 49,6 50,3 53,1 57,6 52,6 54,9 57,2 Hytter og fritidshus 3,4 4,3 4,5 4,2 4,5 4,7 5,0 5,5 6,7 8,1 9,7 9,4 9,9 11,3 Fjernvarm 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 Annet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,9 0,8 0,7 0,8 Totalt 101,9 108,4 106,0 99,9 101,7 106,3 104,4 106,5 109,2 111,4 121,0 112,1 117,8 117,7

Tabellen viser at husholdningene står for den største andelen av elektrisitetsforbruket, med rundt 50 %. Industrien har også hatt en kraftig økning i flere år, men med en nedgang i 2013. Noen av variasjonene er vanskelig er ikke helt reelle, da det har vært endringer i kodeverket, som har

Hyttene har mer enn tredoblet sitt forbruk siden 2000.

(Tabellen viser også at det i 2006 var endringer i kodene som brukes, slik at noen koder ikke lenger er i bruk. Dette har også medført at det er litt vanskelig å tolke utviklingen i noen kategorier.)

Forbruk i kommunale bygg Elektrisitetsforbruket i kommunale bygg utgjør ca 11 GWh/år, eller ca 10 % av totalforbruket i kommunen. Da kommunen har samarbeid med sin kraftleverandør, om energioppfølging i egne bygg, har vi ikke brukt tid på å utrede dette nærmere her.

31 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Energibærere til Stasjonære formål

Fordeling av energibærere til Stasjonære formål

-

Industri, Industri,

Primær

bergverk bergverk

næringer næringer

Sum GWh Sum

Tjenesteyting Tjenesteyting Husholdninger Husholdninger År Kommune: 0538 Nordre Land kilde pr Andel 1991 I alt 1,7 3,5 19,5 125,2 100 % Ved, treavfall, avlut. 15,4 15,4 12 % Gass 0,2 0,2 0 % Bensin, parafin 0,1 2,6 2,7 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,6 4,6 1,3 7,5 6 % Tungolje, spillolje 0,1 0,1 0 % Elektrisitet 99,3 79 %

1995 I alt 0,1 1,1 4,0 27,1 137,3 100 % Ved, treavfall, avlut. 0,0 22,8 22,8 17 % Gass 0,1 0,1 0,2 0,4 0 % Bensin, parafin 0,1 3,0 3,1 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 1,0 4,6 1,1 6,8 5 % Elektrisitet 104,2 76 %

2000 I alt 1,3 20,5 33,2 84,9 139,9 100 % Ved, treavfall, avlut. - 3,0 0,0 26,7 29,7 21 % Gass - 0,1 0,1 0,4 0,6 0 % Bensin, parafin 0,0 0,4 0,0 2,1 2,5 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 1,2 3,2 0,8 5,3 4 % Elektrisitet 1,2 15,8 29,9 54,9 101,8 73 %

2001 I alt 1,3 19,7 34,9 88,8 144,6 100 % Ved, treavfall, avlut. 0,7 0,0 25,9 26,6 18 % Gass 0,3 0,2 0,5 1,0 1 % Bensin, parafin 0,0 2,6 2,6 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 1,6 3,4 0,9 6,0 4 % Elektrisitet 1,2 17,1 31,3 58,9 108,4 75 %

2002 I alt 1,2 17,5 36,3 91,5 146,5 100 % Ved, treavfall, avlut - - 0,1 30,3 30,4 21 % Gass - 0,2 0,5 0,7 1,4 1 % Bensin, parafin 0,0 - 0,1 2,4 2,5 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,9 4,3 0,9 6,2 4 % Elektrisitet 1,1 16,4 31,3 57,2 106,0 72 %

2003 I alt 1,3 18,5 34,6 87,1 141,5 100 % Ved, treavfall, avlut - - 0,0 30,3 30,3 21 % Gass - 0,1 0,2 0,8 1,1 1 % Bensin, parafin 0,0 - 0,1 2,5 2,6 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,2 1,4 4,6 1,4 7,6 5 % Elektrisitet 1,1 17,0 29,7 52,1 99,9 71 %

32 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

2004 I alt 1,1 19,1 33,5 91,3 145,0 100 % Ved, treavfall, avlut - - 0,0 33,7 33,7 23 % Gass - 0,1 0,3 0,8 1,2 1 % Bensin, parafin 0,0 - 0,1 2,0 2,1 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 1,4 3,7 1,2 6,3 4 % Elektrisitet 1,1 17,6 29,4 53,6 101,7 70 %

2005 I alt 1,1 20,0 35,1 90,1 146,3 100 % Ved, treavfall, avlut - 0,0 0,1 31,6 31,7 22 % Gass - 0,1 0,3 0,8 1,2 1 % Bensin, parafin - - 0,1 1,5 1,6 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 1,2 3,3 1,0 5,5 4 % Elektrisitet 1,1 18,7 31,3 55,2 106,3 73 %

2006 I alt 1,1 19,9 35,5 81,2 137,7 100 % Ved, treavfall, avlut 0,8 23,9 24,7 18 % Gass 0,2 0,3 0,8 1,3 1 % Bensin, parafin 0,1 1,4 1,5 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,6 3,3 1 5,9 4 % Elektrisitet 1,1 18,1 31 54,1 104,3 76 %

2007 I alt 1,1 19,7 36,2 79,7 136,7 100 % Ved, treavfall, avlut 0,8 21,9 22,7 17 % Gass 0,2 0,2 0,7 1,1 1 % Bensin, parafin 0,1 1,1 1,2 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,5 3 0,9 5,4 4 % Elektrisitet 1,1 18 32,1 55,1 106,3 78 %

2008 I alt 0,8 19,9 35,3 81,8 137,8 100 % Ved, treavfall, avlut 1 22,3 23,3 17 % Gass 0,7 0,3 0,7 1,7 1 % Bensin, parafin 0 1 1 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,8 3 0,5 4,3 3 % Elektrisitet 0,8 18,4 31 57,3 107,5 78 %

2009 I alt 0,8 22,5 34,9 87,6 145,8 100 % Ved, treavfall, avlut 0,5 24 24,5 17 % Gass 0,1 0,2 0,7 1 1 % Bensin, parafin 0 1,1 1,1 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0 1,6 3,4 0,5 5,5 4 % Elektrisitet 0,8 20,8 30,8 61,3 113,7 78 %

Tabellen viser stasjonært energiforbruk i 1991, 1995, 2000 - 2009. Data for elektrisitet i 1991 og 1995, er kommunefordelt på bakgrunn av snittet i 2000-2001 data fra VOKKS.

Elektrisitet har de siste årene i sammenligningen, dekker ca 78 % av stasjonært forbruk, mens biomasse står for ca 17 %, i hovedsak ved, flis, bark med mer fra lokale kilder.

(Kommunefordelte data fra SSB ligger etter, og 2009 ble først publisert i 2011. I 2012 bestemte SSB at de ikke lenger vil publisere kommunefordelte energidata, som er brukt i denne framstillingen. Dette fordi de mener at datakvaliteten blir for dårlig, ved å bryte ned nasjonale tall til kommunenivå. Data for 2009 vil derfor være siste år vi kan sette opp denne sammenstillingen.)

33 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Det er ellers grunn til å tro at totalforbruket av energi til stasjonære formål vil ligge i området 140 til 145 GWh/år i årene som kommer.

Nordre Land er i en svært gunstig situasjon i energisammenheng, ved at 92-95 % av behovet til stasjonært forbruk dekkes av kilder i kommunen, samt at det eksporteres mye kraft ut av kommunen.

Vannkraft produksjon Produsent Nordre Land I Nordre Land produseres det nesten 6 ganger så mye elektrisk kraft som det forbrukes. Oppland Energi Produksjon 567 GWh * Grytfossen i Nord-Torpa ble satt i drift i april 2005. VOKKS Kraft AS 22 GWh ** Lauvlielva kraftverk, satt i drift mars 2012. Norsk Grønn Kraft AS * 4 GWh

Lauvlielva Kraft AS **3 GWh

Sum 596 GWh

Vannkraft potensialet i kommunen I tillegg til dagens produksjon, finnes det mindre elver og bekker som kan være aktuelle for mini og mikrokraftverk. NVE har foretatt beregninger for alle vassdrag i Norge, med hensyn til potensialet for vannkraftanlegg. Beregningene er teoretiske, men gir svært godt utgangspunkt for videre vurdering av aktuelle prosjekt er tilgjengelig på NVE sine nettsider: Gå til.

I tillegg har vi foretatt en enkel vurdering av de påviste prosjekt som ligger i kommunen, med kostnadsestimat lavere enn 3 kr/kWh. Gå til vår vurdering.

For flere av prosjektene har grunneierne satt i gang med forprosjekt, som vil kunne lede fram til en framtidig utbygging.

Et av de foreslåtte prosjektene er realisert. Lauvlielva kraftstasjon i Torpa ble satt i drift i mars 2012. Utbygger er lokale grunneiere organisert i selskapet Lauvlielva Kraft AS, og med forventet middelproduksjon ca 3,5 GWh

Avfall potensialet i kommunen Kommunen er med i regionsamarbeidet Gjøvik Land Toten (GLT) som bl.a. har felles avfallsselskap. Gå til GLT Avfall .

Deponering skjer i Dalborgmarka i Gjøvik. Det har vært utredet flere prosjekt med tanke på forbrenning i Gjøvik, men foreløpig har dette blitt stoppet av stor lokal motstand. Brennverdien i avfallet fra kommunene blir derfor ikke utnytte lokalt.

34 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Av avfallsmengden som tilføres Dalborgmarka er ca 37 % gjenvinningskomponenter, mens deponigass brukes til produksjon av strøm, ca 1,65 GWh i 2003.

Fjernvarme med Bioenergi Dokka Ungdomsskole, Dokka Barneskole, Dokka Videregående skole, Dokkahallen samt svømmehallen ved ungdomsskolen, er knyttet sammen i et nærvarmeanlegg, basert på fyring med skogsflis. Bygging og drift av anlegget har skjedd i regi av selskapet Dokka Biovarme AS, med omfattende støtte fra ENOVA. Varmebehovet som dekkes er på ca 2,4 GWh, og effektbehov ca 1,5 MW. Anlegget ble satt i drift i desember 2005, og erstatter olje og el.

I februar 2009 ble Torpa Biovarme AS sitt flisfyringsanlegg, offisielt åpnet. Anlegget skal forsyne Torpa Barne og Ungdomsskole, Mariringen barnehage, Korsvold Omsorgssenter og Torpa Helsehus. Årlig varmebehov som skal dekkes er på ca 1,2 GWh.

I Tonlia har kommunen etablert et område med 30 boligtomter: Tomtekjøpere forplikter seg til å bygge med vannbåren varme, og å knytte seg til det lokale fjernvarmeanlegget, som skal fyres med bioenergi.

Dokka Fjernvarme AS ble stiftet i april 2008, med formål å bygge og drive varmesentral basert på bioenergi i Dokka området. En flisfyrt sentral som forsyner Landmo alders og sykehjem samt området rundt, med varme, ble satt i drift høsten 2012.

Det er følgelig stor fokus på bruk av bioenergi i kommunen.

Varmepumper Foreløpig er vi ikke kjent med at det er satt i drift større varmepumpeprosjekt i kommunen. Med de positive erfaringer man har i Søndre Land (Les mer), ligge det godt til rette for å vurdere tilsvarende alternativ i Nordre Land.

Linker til ulike kommuner Går til energiutredning for:

 Etnedal Kommune

 Nordre Land Kommune

 Søndre Land Kommune

 Påvist potensial for småkraftverk

35 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Søndre Land kommune

36 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Status En del bedrifter og næringsbygg har vannbåren varme, basert på ulike energibærere.

Land Sag fyrer med flis fra produksjonen. Karlsens Gartneri har flisfyringsanlegg som erstatter tidligere strøm og olje. Hov Møbelindustri bygget, har stort flisfyringsanlegg som i sin tid produserte varme fra produksjonsavfall. Da produksjonen har opphørt, er det i hovedsak olje som brukes for å holde en viss temperatur i de delene av bygget som fortsatt er i bruk.

”Statens Klinikk for narkomane”, Landåsen Opptreningssenter, Idrettshallen, Fryal, Hovli, ”Lunden”, Riisby avdeling Engen, har kombinasjon av el og olje.

Grimebakken har blanding av el og oljefyring, men på ulike bygg, slik at man ikke har mulighet til å veksle mellom dem.

En del boliger og mindre bygg, har også vannbåren varme, og kan veksle imellom el og olje.

Søndre Land Ungdomsskole og Odnes skole har ellers vannbåren varme basert på varmepumpe. (Se egen omtale.)

Det er i 2011 utarbeidet en varmeplan for Hov sentrum, der man vurderer et fjernvarmenett fyrt med bioenergi, eller varmepumpe. Les mer.

Utviklingstrekk Sentraliseringen medfører noe større etterspørsel i tilknytning til Hov, Fall og Odnes. Samtidig fraflyttes mange småbruk og boliger i yterkantene og blir fritidseiendommer, med redusert energiforbruk som følge.

Flere industribedrifter i kommunen har de siste årene hatt problem, med redusert energibehov som følge.

Det er lite som tyder på at etterspørselen etter energi i kommunen vil øke vesentlig i de nærmeste årene.

37 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Folketall

Folketallsutvikling i Søndre Land, ref SSB

6 600 6 400 Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst 6 200

Høy nasjonal vekst

6 000 Lav mobilitet

5 800 Høy mobilitet Antall 5 600 Ingen flytting vekst Historisk 5 400 Komuneplan

5 200

2011

2007 1997 1999 2001 2003 2005 2009 2013 2015 2017 2019

Figuren viser folketallsutviklingen fram til inngangen 2014, samt 6 ulike scenarier som SSB beregnet i 2002. I tillegg har vi lagt inn data for framskriving av folketal, hentet fra Kommuneplanens samfunnsdel.

Kommuneplanens samfunnsdel regner med en omfattende folketallsnedgang, og faktisk kraftigere enn alle scenariene som SSB skisserer. Den faktiske folketallsnedgangen har vært enda større enn det mest pessimistiske senarioet i kommuneplanen.

De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få vekst i energietterspørselen i kommunen. Flere store industribedrifter gikk konkurs i 2013, bl.a. Land Sag og Petroplast 2013. Nye eiere har startet opp igjen produksjon ved Land Sag, men med redusert omfang i forhold til tidligere.

Kommuneplaner Nærmere opplysninger om kommuneplaner finners på SLKs nettsider.

Hytter Da hyttebygging er satsingsområde i kommunen, spesielt ved Trevatn, må det forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og i etablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving.

Tidligere ble hytter oftest bygd med enkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelle til lys, har vært mye brukt.

38 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Trenden i senere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmet samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp, blir mer og mer vanlig.

Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativt lav brukstid. Andre former for ledningsbunden energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrert utbygging av for eksempel appartement leiligheter, servicebygg, med mer, hvor man kan vurdere nærvarmeanlegg.

Elektrisitetsforbruk i Søndre Land Kommune

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Brukergruppe 2000 Primærnæing 9,8 9,4 8,2 6,7 6,8 7,0 6,9 5,5 4,5 3,8 4,0 3,9 4,0 1,9 Industri 11,1 10,9 10,0 8,2 8,4 8,6 8,8 10,4 7,7 5,3 4,4 4,2 4,1 3,7 Off. tjen. 14,9 15,8 15,5 13,6 14,4 13,6 14,4 14,8 15,5 16,6 16,3 15,1 16,0 14,7 Privat. tjen. 7,5 7,6 7,8 7,2 6,4 7,3 6,0 6,2 5,7 6,4 7,1 6,6 7,0 6,8 Husholdning 49,4 51,8 50,6 46,8 47,1 47,4 46,9 47,7 47,9 50,9 55,8 50,6 51,6 54,4 Sum 92,6 95,4 92,1 82,4 83,2 84,0 83,1 84,6 81,4 83,0 87,6 80,5 82,8 81,6

Sektorfordelt forbruk av elektrisitet i Søndre Land

60,0

Primærnæing 50,0

Industri

40,0 Off. tjen.

Privat. tjen.

30,0

Husholdning GWh/år

20,0

10,0

- 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

År

39 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Fordeling av elektrisitetsforbruket innen ulike forbruksgrupper

Summer GWh År

2

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 201 2013 FORBRUKSKODE 2000 Annen industri 11,1 10,9 10,0 8,2 8,4 8,6 8,8 10,4 7,7 5,3 4,4 4,2 4,1 3,7 Transport 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Bygge- og anleggsvirksomhet 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,2 0,3 0,3 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 Varehandel 3,1 3,0 3,6 3,5 3,5 3,6 3,5 3,6 3,0 2,9 2,8 2,7 2,8 2,9 Hotell- og restaurantdrift 0,9 1,0 1,0 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,9 1,0 0,8 0,9 0,9 Hjelpevirksomhet for transport 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,3 0,4 0,4 0,3 0,3 Bank- og forsikringsvirksomhet 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,0 0,8 1,2 1,1 1,3 1,0 Privat helse- og veterinærtj. 1,5 1,6 1,4 1,0 1,4 1,7 Annen privat tjenesteyting 1,2 1,3 1,1 1,1 0,9 0,7 1,3 1,4 1,5 0,1 0,3 0,4 0,4 0,4 Hjelpevirksomhet for transport 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Post og telekommunikasjoner 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,4 0,1 Offentlig administrasjon 4,2 4,5 4,6 4,3 4,3 4,1 4,2 4,2 4,4 8,8 8,4 8,0 8,7 7,9 Offentlig gate- og veilys 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,7 Helse- og veterinærtjeneste 6,6 6,8 6,7 5,3 5,9 6,1 7,6 8,0 8,2 5,1 5,6 5,2 5,5 4,5 Undervisning og forskning 2,5 2,8 2,6 2,3 1,7 1,8 1,7 1,7 1,9 2,1 1,8 1,5 1,4 1,7 Annen offentlig tjenesteyting 0,7 0,6 0,6 0,7 0,6 0,6 Jordbruk, skogbruk m.v. 9,8 9,4 8,2 6,7 6,8 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 Husholdning 46,7 48,8 47,5 43,8 44,1 44,6 43,9 44,6 44,3 47,0 51,3 46,4 47,4 49,6 Hytter og fritidshus 2,6 3,0 3,0 3,0 3,0 2,8 3,0 3,1 3,6 3,9 4,5 4,2 4,2 4,8 Veksthusnæring 6,1 6,1 4,6 3,7 3,0 3,1 3,1 3,1 1,0 Annet 0,9 1,1 0,9 0,8 0,9 Totalt 92,6 95,4 92,1 82,4 83,2 84,0 83,1 84,6 81,4 83,0 87,6 80,5 82,8 81,6

Husholdningene har hatt relativt jevnt forbruk siste årene med enkelte hopp, som i 2010 og 2013, mens industri og veksthus har kraftig nedgang. I veksthus, skyldes nedgangen overgang til bioenergi, mens nedgangen i industrien skyldes konkurser. Jordbruk med mer, omfattet tidligere også veksthus, mens dette ble skilt ut i 2005. Tallene for jordbruk er ellers misvisende, da de fleste gårdsbruk har felles måler for både bolig og driftsbygninger, og dermed inngår tallmaterialet i husholdningstallene..

(En del andre koder har blitt slått sammen, og derfor får vi enkelte blanke felt.)

Forbruk i kommunale bygg Elektrisitetsforbruket i kommunale bygg utgjør ca 11 GWh/år, eller ca 13 % av totalforbruket i kommunen. Da kommunen har samarbeid med sin kraftleverandør, om energioppfølging i egne bygg, har vi ikke brukt tid på å utrede dette nærmere her.

40 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Energibærere til Stasjonære formål

-

Industri, Industri,

Primær

bergverk bergverk

næringer næringer

Sum GWh Sum

Tjenesteyting Tjenesteyting Husholdninger Husholdninger År Kommune: 0536 Søndre Land kilde pr Andel 1991 I alt 2,8 4,1 2,0 20,9 117,8 100 % Ved, treavfall, avlut. 15,1 15,1 13 % Gass 0,8 0,1 0,9 1 % Bensin, parafin 4,0 4,0 3 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,4 3,2 3,3 1,8 9,7 8 % Tungolje, spillolje 1,4 0,1 0,1 1,6 1 % Elektrisitet 86,5 73 %

1995 I alt 4,8 5,3 2,2 28,5 132,6 100 % Ved, treavfall, avlut. 22,3 22,3 17 % Gass 2,8 0,1 0,1 3,0 2 % Bensin, parafin 4,7 4,7 4 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,8 2,5 3,0 1,5 11,8 9 % Elektrisitet 9,4 10,9 23,4 51,8 90,8 68 %

2000 I alt 9,8 29,3 24,9 77,1 141,1 100 % Ved, treavfall, avlut. - 15,6 0,0 23,7 39,3 28 % Gass - 0,0 0,2 0,2 0,4 0 % Bensin, parafin 0,0 - 0,0 2,7 2,7 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 2,6 2,3 1,1 6,0 4 % Elektrisitet 9,8 11,1 22,4 49,4 92,7 66 %

2001 I alt 9,4 29,1 25,8 79,5 143,7 100 % Ved, treavfall, avlut. 15,6 23,0 38,6 27 % Gass 0,1 0,2 0,3 0 % Bensin, parafin 3,2 3,2 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,6 2,3 1,3 6,2 4 % Elektrisitet 9,4 10,9 23,4 51,8 95,4 66 %

2002 I alt 8,3 23,4 26,3 82,2 140,2 100 % Ved, treavfall, avlut - 12,6 0,0 26,9 39,5 28 % Gass - 0,0 0,2 0,3 0,5 0 % Bensin, parafin 0,0 - 0,1 3,0 3,1 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,8 2,7 1,4 5,0 4 % Elektrisitet 8,2 10,0 23,3 50,6 92,1 66 %

2003 I alt 6,8 22,4 24,4 79,2 132,8 100 % Ved, treavfall, avlut - 12,2 0,0 26,9 39,1 29 % Gass - - 0,1 0,4 0,5 0 % Bensin, parafin 0,0 - 0,1 3,1 3,2 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 2,0 3,4 2,0 7,5 6 % Elektrisitet 6,7 8,2 20,8 46,8 82,5 62 %

41 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

2004 I alt 6,8 19,6 23,5 81,7 131,6 100 % Ved, treavfall, avlut - 9,8 0,0 29,9 39,7 30 % Gass - - 0,1 0,4 0,5 0 % Bensin, parafin 0,0 - 0,1 2,5 2,6 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 1,4 2,4 1,8 5,6 4 % Elektrisitet 6,8 8,4 20,9 47,1 83,2 63 %

2005 I alt 0,9 20,3 29,1 79,1 129,4 100 % Ved, treavfall, avlut - 10,2 0,0 28,0 38,2 30 % Gass - 0,0 0,1 0,4 0,5 0 % Bensin, parafin 0,0 - 0,0 1,9 1,9 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 1,5 1,9 1,4 4,8 4 % Elektrisitet 0,9 8,6 27,1 47,4 84,0 65 %

2006 I alt 6,9 22 23,6 71,5 124 100 % Ved, treavfall, avlut 10,8 0,7 21 32,5 26 % Gass 0,3 0,4 0,7 1 % Bensin, parafin 0,1 1,8 1,9 2 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,3 2,1 1,4 5,8 5 % Elektrisitet 6,9 8,9 20,4 46,9 83,1 67 %

2007 I alt 5,5 20,6 23,5 70 119,6 100 % Ved, treavfall, avlut 10 0,7 19,2 29,9 25 % Gass 0,1 0,4 0,5 0 % Bensin, parafin 0 1,4 1,4 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 1,7 1,3 4,9 4 % Elektrisitet 5,5 8,7 21 47,7 82,9 69 %

2008 I alt 4,5 17,2 24,5 70,1 116,3 100 % Ved, treavfall, avlut 10 0,9 19,5 30,4 26 % Gass 0,1 0,4 0,5 0 % Bensin, parafin 0 1,3 1,3 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1 1,4 0,8 3,2 3 % Elektrisitet 4,5 6,2 22,1 48,1 80,9 70 %

2009 I alt 3,8 15,4 25,4 74,4 119 100 % Ved, treavfall, avlut 10 0,5 21,2 31,7 27 % Gass 0 0,2 0,3 0,5 0 % Bensin, parafin 0 0 1,3 1,3 1 % Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0 0,7 1,7 0,7 3,1 3 % Elektrisitet 3,8 4,7 23 50,9 82,4 69 %

Tabellen viser stasjonært energiforbruk i 1991, 1995, 2000 og 2009. Data for elektrisitet i 1991 og 1995, er kommunefordelt på bakgrunn av snittet i 2000-2001. Data fra VOKKS og SSB

Tabellen viser at det i 2003 var en kraftig reduksjon i totalforbruket av energi til stasjonert forbruk. Denne nedgangen fortsatte svakt til 2007, da det var et yterligere større fall. Nedgangen har vært størst på elektrisitet, mens forbruket av bioenergi har holdt seg, og derved økt sin prosentvise andel. Tabellen over viser at Bioenergi har mer enn doblet sin andel av totalforbruket, fra ca 13 % i 1991 til ca 27 % i 2010. Elektrisitet har i samme periode, redusert sin andel med 4 %.

42 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Kommunefordelte data fra SSB er mer og mindre framstilt av nasjonale trender, dette gir noe unøyaktighet, men vi tror data likevel gir et relativt greit bilde av det faktiske forbruket.

(Kommunefordelte data fra SSB ligger etter, og 2009 ble først publisert i 2011. I 2012 bestemte SSB at de ikke lenger vil publisere kommunefordelte energidata, som er brukt i denne framstillingen. Dette fordi de mener at datakvaliteten blir for dårlig, ved å bryte ned nasjonale tall til kommunenivå. Data for 2009 vil derfor være siste år vi kan sette opp denne sammenstillingen.)

Søndre Land er en kommune med klar underdekning av energi, ved at mindre enn en tredel av behovet til stasjonært forbruk har vært dekket av lokale kilder. Fall kraftverk, som ble satt i drift i 2009 har bidratt til å bedre denne balansen.

Kommunen ligger likevel i et elektrisk overskuddsområde, der Dokka kraftverk har sitt vannutløp i kommunen. I tillegg er Randsfjorden regulert til kraftproduksjon, og nær 50 % av den ligger i kommunen, selv om kraften produseres lenger sør..

Vannkraft produksjon Produsent Søndre Land

VOKKS Kraft AS 19 GWh Fall kraftverk (ca 19 GWh) ble satt i drift i 2009, til erstatning for Skrankefoss kraftstasjon (ca 4 GWh). Den nye Andre 0,0 utnytter det meste av fallet mellom Trevatn og Randsfjorden. Ellers er det i kommunen bare et Sum 19 GWh mikrokraftverk i Lomsdalselva, på 25 kW installert effekt.

De vurderes ellers prosjekt både i Nordraak elva på vestsida av Randsfjorden og i Landåselva/ Kronborgelva i nord enden av fjorden.

Vannkraft potensialet i kommunen I tillegg til dagens produksjon, finnes det mindre elver og bekker som kan være aktuelle for mini og mikrokraftverk. NVE har foretatt beregninger for alle vassdrag i Norge, med hensyn til potensialet for vannkraftanlegg. Beregningene er teoretiske, men gir svært godt utgangspunkt for videre vurdering av aktuelle prosjekt, og er tilgjengelig på NVE sine nettsider. Gå til NVE sine sider.

I tillegg har vi foretatt en enkel vurdering av de påviste prosjekt som ligger i kommunen, med kostnadsestimat lavere enn 3 kr/kWh. Gå til vår oversikt.

Nordraakelva, Landåselva (Kronborgelva) og Minneelva ligger i Søndre Land

43 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

For de to første prosjektene er det i grunneierregi satt i gang forarbeid og vurderinger som kan lede fram til utbygging. For Minneelva er vi ikke kjent med at det er startet noe arbeid. I tillegg er en grunneier i gang med et mikrokraftprosjekt i Søfferudbekken, sørvest i kommune.

Avfall potensialet i kommunen Kommunen er med i regionsamarbeidet Gjøvik Land Toten (GLT) som bl.a. har felles avfallsselskap. Gå til GLT Avfall .

Deponering skjer i Dalborgmarka i Gjøvik. Det har vært utredet flere prosjekt med tanke på forbrenning i Gjøvik, men foreløpig har dette blitt stoppet av stor lokal motstand. Brennverdien i avfallet fra kommunene blir derfor ikke utnyttet lokalt.

Av avfallsmengden som tilføres Dalborgmarka er ca 37 % gjenvinningskomponenter, mens deponigass brukes til produksjon av strøm, ca 1,65 GWh i 2003.

Bioenergi Det er store skogresurser i kommunen, og dermed stort potensialet for bioenergi. Land sag, og Hov Møbelindustri (HM) har anlegg som fyres med flis fra produksjonen. (HM konkurs i 2009, framtidig bruken av bygg og fyrningsanlegg er dermed usikker.) I tillegg ble det i 2007 satt i drift et nytt fyringsanlegg basert på flis, ved Karlsens Gartneri på Fall.

Flere anlegg som i dag fyres med olje og el, vil kunne vurdere flisfyring, som det også er gjort god erfaring med i Nordre Land.

44 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Varmepumper i kommunen Kommunen har satset på varmepumpe i forbindelse med utbygging og rehabilitering av Odnes skole og Fryal barneskole / Søndre Land Ungdomsskole. Erfaring med dette er god! Les mer under

Odnes skole

Odnes skole gjennomgikk en omfattende om- og påbygging med ferdigstillelse til skolestart august 2001. Skolen hadde vannbåren oppvarming i utgangspunktet, og det ble også valgt vannbåren oppvarming på tilbygget. Skolens totale areal er nå på ca 2.400 m2.

På Odnes skole er det installert 2 stk varmepumper på ca 40 kW. Energien hentes fra 8 stk borehull som er boret ca 150 m ned i bakken (fjell) like ved skolen. Hullene er seriekoblet med en ledning, og i ledningen strømmer en blanding av vann og glykol i blandingsforhold 70/30. Varmepumpa sørger for oppvarming av rom og varmtvann for hele Odnes skole.

Vår vurdering etter 6 års drift er at anlegget fungerer utmerket, og vi har langt lavere energibruk på denne skolen sammenlignet med andre relevante bygninger i kommunen.

45 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Fryal skole/Søndre Land ungdomsskole

Fryal skole og Søndre Land ungdomsskole gjennomgikk en meget omfattende rehabilitering med ferdigstillelse ca 1. januar 2005. Før rehabiliteringen var det vannbåren oppvarming på Fryal skole, mens det på Søndre Land ungdomsskole kun var elektrisk oppvarming. Til sammen utgjør bygningsmassen ca 9.200 m2.

Det ble vedtatt å bruke vannbåren oppvarming for hele bygningsmassen, og det ble valgt å benytte Randsfjorden som energikilde. Randsfjorden ligger ca 300 m fra skolebygget. Høydeforskjellen mellom Randsfjorden og skolen er ca 65 m.

Løsningen som ble valgt, var å hente vann på ca 40 m dyp. Vannet suges inn i en ledning og overfører energien til en lukket krets via en varmeveksler i et pumpehus ved fjorden. Den lukkede kretsen har en blanding av sprit og vann og energiuttaket fra denne blandingen tas ut i en varmepumpe installert i kjelleren på Fryal skole. Varmepumpa har en kapasitet på 373 kW, og teoretisk forhold mellom tilført og avgitt energi er ca 1:3,3, d.v.s. 1 kWh skal gi 3,3 kWh. Varmepumpa sørger både for oppvarming av bygningsmassen, og oppvarming av varmtvann og bassengvann.

Som back-up for varmepumpa er det både 2 oljekjeler og en el-kjele. Oljekjelene skal både kunne varme opp bygningsmassen dersom varmepumpa skulle stoppe, og de skal yte ekstra energi når varmebehovet i bygningsmassen er større enn det varmepumpa er dimensjonert for.

Erfaringen med driften av varmepumpa er bare.

46 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Går til energiutredning for:

 Etnedal Kommune

 Nordre Land Kommune

 Søndre Land Kommune

 Påvist potensial for småkraftverk

47 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Potensielle Småkraftverksprosjekt i VOKKS sitt nettområde

NVE har kartlagt potensialet for småkraftverk i Norge. Kartleggingen er basert på en automatisk metode, med bruk av digitale kart, hydrologisk materiale og digitale kostnadsmanualer. Det er påvist et potensial på 25 TWh, til en antatt utbyggingskostnad under 3 kr/kWh, samt 7 TWh mellom 3 og 5 kr/kWh.

Resultatet av kartleggingen er i sin helhet presentert på NVE sine nettsider, (følg linken).

Kartleggingen er teoretisk, og kan for enkeltprosjekt, avvike en god del ifra hva som er realistisk og optimalt.

Vi har vi sett nærmere på de påviste prosjektene som ligger innenfor vårt nettområde, og som ligger innefor 3 kr/kWh.

Prosjektene som er vurdert er nummerert i kartet og vurderingene følger fortløpende på de neste side. Nr 1 til 6 ligger i Nordre Land, nr 7 på grensa mellom Nordre og Søndre, mens 8 og 9 ligger i Søndre Land.

48 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

Temaforklaring

Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kW) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kWh) Kommnr Kommunenummer

Om NVE,s små kraftverk kartlegging Temaet viser vannkraftprosjekter som er kartlagt gjennom ressurskartleggingen for småskala vannkraftverk. Kriteriene for hvilke prosjekter som er med er: - øvre utbyggingspris på 5 kr/kWh - effekt mellom 50 og 10000 kW - vannføring mellom 0,05 og 25 m3/s - fallhøyde mellom 10 og 600 m

49 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

1 Laulielva, mellom Skartlibygda og Dokkfløy i Nordre Land

NVE beregninger: KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH

012.z_662 18,28 0,47 1050 147 536 683 834 3,41 9264 2,72

Foreløpig VOKKS vurdering: Avstand til Teknisk KRVID Vassdrag Kommentar om innmating 22 kV km Realiserbarhet 012.z_637 Lauvlielva 3 Innmating på radial, lang avstand i skog, dyrt! Mulig

Utbygd og satt i drift mars 2012

50 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

2 Tverråa, i Torpa i Nordre Land

NVE beregninger: KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH

012.z_642 13,1 0,35 700 102 617 720 426 1,74 4667 2,68

Foreløpig VOKKS vurdering: Avstand til Teknisk KRVID Vassdrag Kommentar om innmating 22 kV km Realiserbarhet 012.z_642 Tverråa 0,5 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk God

VOKKS Nett er ikke kjent med at det er satt i gang noen aktivitet her.

51 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

3 Livasselva, i Nord Torpa i Nordre Land

NVE beregninger:

KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH

012.z_636 106 2,41 250 47 517 564 1369 5,6 11277 2,01 012.z_637 104,17 2,38 182 19 580 599 555 2,27 6558 2,89

Foreløpig VOKKS vurdering: Avstand til Teknisk KRVID Vassdrag Kommentar om innmating 22 kV km Realiserbarhet 012.z_636 Livasselva Grytfossen Kraftverk er bygd og satt i drift april 2005 012.z_637 Livasselva 0,9 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk God

Det øverste prosjektet, Grytfossen er utbygd, mens VOKKS Nett ikke er kjent med at det er satt i gang noen aktivitet i forhold til det nederste.

52 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

4 Kjøljua, i Vest Torpa i Nordre Land

NVE beregninger: KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH

012.z_615 68,93 1,28 650 79 252 331 1209 4,94 9684 1,96 012.z_617 66,01 1,24 250 44 358 401 646 2,64 6228 2,36 012.z_618 62,62 1,18 100 14 402 416 198 0,81 3981 4,92

Foreløpig VOKKS vurdering:

Avstand til Teknisk KRVID Vassdrag Kommentar om innmating 22 kV km Realiserbarhet

012.z_615 Kjøljua 1,2 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk Utfordrende

012.z_617 Kjøljua 0,1 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk Utfordrende 012.z_618 Kjøljua 0,1 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk God

Her har det vært søkt om konsesjon, men denne er avslått med begrunnelse i funn fra den biologiske kartleggingen.

53 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

5 Dumma, i Vest Torpa i Nordre Land

NVE beregninger:

KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH

012.z_712 11,88 0,24 550 140 359 498 394 1,61 3768 2,34 012.z_713 11,64 0,23 400 52 498 550 144 0,59 2704 4,61

Foreløpig VOKKS vurdering: Avstand til Teknisk KRVID Vassdrag Kommentar om innmating 22 kV km Realiserbarhet 012.z_712 Dumma 0,05 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk God

VOKKS Nett er ikke kjent med at det er satt i gang noen aktivitet her.

54 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

6 Skjellungselva, ved Dokka i Nordre Land

NVE beregninger: KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH

012.z_893 6,8 0,12 1400 246 180 426 353 1,44 4011 2,78

Foreløpig VOKKS vurdering: Avstand til Teknisk KRVID Vassdrag Kommentar om innmating 22 kV km Realiserbarhet 012.z_893 Skjellungselva 0,2 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk God

VOKKS Nett er ikke kjent med at det er satt i gang noen aktivitet her.

55 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

7 Landåselva, i Fluberg i Søndre Land

NVE beregninger: Forklaring KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH

012.z_911 78,41 1,35 650 81 198 279 1306 5,34 10067 1,89 012.z_913 59,05 1,03 650 58 301 359 722 2,95 7191 2,44 012.z_912 71,55 1,24 250 19 280 300 287 1,17 4968 4,23 012.z_908 85,07 1,44 200 20 155 175 345 1,41 5258 3,72 012.z_915 37,42 0,65 300 33 380 413 259 1,06 3866 3,65 012.z_916 20,13 0,36 300 33 376 409 142 0,58 2859 4,93

Foreløpig VOKKS vurdering: Avstand til 22 kV Teknisk KRVID Vassdrag Kommentar om innmating km Realiserbarhet

012.z_911 Landåselva 1,0 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk

012.z_913 Landåselva 2,0 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk, lang avstand 012.z_912 Landåselva 012.z_908 Landåselva 012.z_915 Landåselva 012.z_916 Landåselva

Det er søkt om konsesjon.

56 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

8 Nordråkelva, i Søndre Land

NVE beregninger: KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH

012.z_944 14,39 0,25 2100 321 137 458 964 3,94 8581 2,18

Foreløpig VOKKS vurdering: Teknisk KRVID Vassdrag Avstand til 22 kV km Kommentar om innmating Realiserbarhet 012.z_637 Nordråkelva 0,1 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk God

Det er søkt og gitt konsesjon. Konsesjonen var gitt, med begrensning som skulle ivareta en biotop. Paradoksalt nok, så medførte mangel på utbygging, at hele den vernede biotopen ble skylt bort i en flom. I ettertid er det derfor søkt om endringer, i konsesjonen.

57 SIST KORRIGERT:18.03 . 1 4

9 Minneelva, i Søndre Land

NVE beregninger: KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH

012.z_960 35,69 0,54 900 80 178 259 516 2,11 4590 2,17 012.z_961 32,09 0,49 800 58 260 318 339 1,39 4407 3,17 012.z_962 31,79 0,48 100 14 320 333 79 0,32 1361 4,21

Foreløpig VOKKS vurdering:

Avstand til Teknisk KRVID Vassdrag Kommentar om innmating 22 kV km Realiserbarhet

012.z_960 Minneelva 0,5 Innmating på ringforbindelse, uproblematisk God

012.z_961 Minneelva Innmating på ringforbindelse, uproblematisk God 012.z_962 Minneelva Innmating på ringforbindelse, uproblematisk God

VOKKS Nett er ikke kjent med at det er satt i gang noen aktivitet her.

58