BYGLAND KOMMUNE
ÅRSMELDING 2016
side 1 av 54
RÅDMANNEN HAR ORDET ...... 3 1 – BEFOLKNING ...... 6 2 – UTVALGTE KOSTRATAL 2016...... 7 FORSVARLEG KONTROLL OG HØG ETISK STANDARD I KOMMUNEN ...... 8 INTERKOMMUNALE SAMARBEID ...... 8 3 – KOMMUNALE TENESTER ...... 11 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGAN ...... 11 STAB/FELLESUTGIFTER ...... 11 FRIVILLIGSENTRALEN ...... 12 STABSEINING: ØKONOMI OG NÆRING ...... 12 STABSEINING: PERSONAL OG ADMINISTRASJON (PAD) ...... 12 7.2 Delmål 1 - likestilling ...... 14 7.3 Delmål 2 - likestilling ...... 15 7.4 Delmål 3 – likestilling ...... 15 7.5 Delmål 4 – likestilling ...... 15 KULTUR ...... 17 RESULTATEINING: BYGLAND OPPVEKSTSENTER ...... 20 RESULTATEINING: BYGLANDSFJORD OPPVEKSTSENTER ...... 24 RESULTATEINING: NAV ...... 27 RESULTATEINING: HELSE ...... 30 RESULTATEINING: PLEIE OG OMSORG ...... 34 RESULTATEINING: DRIFT OG FORVALTNING ...... 36 RESULTATEINING: STORE PROSJEKT...... 44 RESULTATEINING: EKSTERNE SAMARBEID...... 44 RESULTATEINING: ANDRE SENTRALE INNTEKTER OG KOSTNADAR ...... 45 Økonomisk oversikt - Næringsfondet ...... 46 4 – ØKONOMISKE NØKKELTAL OG ANALYSE ...... 47 4.1.2 Frie disponible inntekter ...... 48 4.1.3 Finansinntekter/ -utgifter ...... 49 4.1.4 Netto avsettingar ...... 49 4.2 Hovudoversikt - investeringsrekneskapen 2016 ...... 50 4.3 Balanse ...... 51
side 2 av 54
RÅDMANNEN HAR ORDET
Vi har no kome så langt at vi skal gjere opp status for 2016. I året som ligg bak oss har tilsette, innbyggjarar og politikarar løfta i lag og fått løyst mange store og små saker. Det har vore mykje å glede seg over. Vi må halde fram med det gode samarbeidet og dialogen med dei tilsette, brukarar og politikarar for å få ei felles forståing og løysing på utfordringane. Den største utfordringa er framleis å stimulere til auke i folketalet i kommunen.
Kuttprosess I kuttprosessen vart det etablert eit godt samarbeid mellom leiarane, dei tilsette og dei tillitsvalde for å redusere kostnadene til eit forsvarleg nivå. Målsettinga var heile tida å gjere kutta på område der verknadene på innbyggjarane i kommunen vart minst mogeleg. Det var vidare ei målsetting at vi ikkje skulle seie opp fast tilsette. Dette har vi lukkast med på ein etter forholda god måte.
Når vi gjer opp rekneskapen for 2016, viser det eit mindreforbruk på kr 7.012.544,-. Dette er i hovudsak oppnådd ved følgjande tiltak:
God budsjettdisiplin i alle einingar Vesentleg lågare pensjonsutgifter Eingongsinntekter Låge renteutgifter Meirinntekter frå sjølvkost Inntekter knytt til mottaket
Kommunale investeringar Hausten 2016 vart den nye idrettshallen på Bygland åpna. Det har skapt ny positiv aktivitet for unge og gamle i kommunen. Ein registrerer at hallen er mykje i bruk og vil auke livskvaliteten for folk i kommunen. Kommunen har hatt eit godt samarbeid med det lokale idrettslaget for å få på plass eit moderne og godt utstyrt trimrom i idrettshallen. Dette vil bidra positivt i forhold til folkehelse og livskvalitet for innbyggjarane i kommunen.
Kommunen har også bygd bustader for menneske med psykisk utviklinghemming og psykiske lidingar og vatn og kloakkanlegg mellom Grendi og Byglandsfjord. Dette er store investeringar som vil vere til nytte for innbyggjarane, men dei vil også auke driftsutgiftene vesentleg i åra framover.
Næringsutvikling Det har vore arbeidd konstruktivt med næringsutvikling i kommunen i 2016. Dei største sakene er Ose Water og Hovatn Aust vindmøllepark. Det er i budsjettet for 2017 framlegg om å investere i nødvendig infrastuktur på Austad for legge til rette for den nye bedrifta.
Det er vidare positivt å registrere at det er mange bønder som vil satse på nybygging i jordbruket. Dette er svært viktig for den vidare utvikling i kommunen, både med omsyn til matproduksjon og halde kulturlandskapet i hevd.
side 3 av 54
Kommunereform Kommunestyret vedtok i 2014 at kommunen skal delta i 3 ulike utgreiingar i tillegg til 0- alternativet.
a) Bygland kommune vil ta del i alle utgreiingar som omfattar kommunane i Setesdal Regionråd. Deling av Bygland kommune skal takast med som ein del av utgreiinga b) Åseral kommune, Bygland kommune og Evje og Hornnes kommune c) «Langfjella»: Bykle kommune, Valle kommune, Bygland kommune, Vinje kommune og Sirdal kommune
Det er gjennomført omfattande utgreiingar av alle alternativa som er med i kommunestyret sitt vedtak. Det var ikkje politisk fleirtall i dei aktuelle kommunane for å gå vidare med nokon av alternativa og det ser ikkje ut til at det vert endringar i kommunestrukturen i Setesdal.
Asylmottaket vart lagt ned Hausten 2016 fekk vi melding om at asylmottaket i kommunen skulle leggjast ned med verknad frå 1.12.2016. Kommunen hadde bygd opp eit godt tilbod til bebuarane både med omsyn til undervisning, barnehage og helsetilbod. UDI var svært tilfreds med korleis kommunen leverte tenester til asylmottaket på. Tokla som var driftsoperatør gjorde også ein framifrå jobb. Hausten 2016 vart det lagt ned mykje arbeid med den praktiske gjennomføringa av nedlegginga.
Aasmund Lauvdal Rådmann
side 4 av 54
Administrativ organisering
Organisasjonskart administrasjonen i Bygland kommune ved utgangen 2016
Mål Aktivitet og mål er forankra i vedteken kommuneplan, og går fram av vedteke budsjett/ økonomiplan.
Slagordet for Bygland er “Med hjarta i Bygland”
Hovudmålsetjinga for Bygland kommune er å Auke folketalet i Bygland kommune
Slik kjem vi dit: Styrke busetjinga i heile kommunen Skape tru på innovasjon og utvikling Arbeide for eit positivt omdøme for Bygland kommune Utvikle og satse på eigne ressursar, eigenart og kvalitetar
Ambisjon: «I Bygland skal innbyggarane og brukarane vere i fokus, og oppleve kommunen som ein serviceorientert organisasjon og eit truverdig forvaltningsorgan».
side 5 av 54
1 – BEFOLKNING Folketal etter grunnkretsar, per 1. januar år 2000 og 2008 – 2017: Grunnkrets: 2000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Byglandsfjord 390 382 387 401 406 402 398 409 396 395 393 Grendi 179 134 127 132 124 126 124 117 119 122 126 Årdal Vestside 14 13 11 10 12 11 14 14 14 15 15 Longerak 51 42 42 41 41 42 40 38 41 45 39 Lauvdal 39 32 30 34 32 31 33 40 38 36 35 Bygland 287 282 265 256 272 273 276 267 252 266 267 Bygland Vestside 1 ...... 5 5 5 Jordalsbø/Lide 98 86 85 86 89 86 81 83 85 80 87 Skomedal 24 23 24 23 22 21 23 22 25 25 24 Frøysnes 13 13 16 16 17 16 15 11 10 10 10 Sandnes/Åraksbø 87 82 84 80 82 81 72 72 73 73 75 Austad Austside 80 83 80 75 78 74 67 68 68 62 65 Ose/Moi 32 25 21 22 21 20 23 20 19 24 20 Langeid/Heggland/Tveit 39 40 43 37 36 29 29 31 34 33 28 Andre/Ikke oppgitt 17 5 10 10 7 7 12 8 10 13 11 Totalt: 1351 1242 1225 1223 1239 1219 1207 1200 1189 1204 1200
For perioden fram til 2015 er trenden jamn nedgang i folketalet. Dei siste år er vi usikre på kor mange av bebuarane som budde på asylmottaket som var registrert i folkeregisteret. År 2000 er teke med for å vise utviklinga over lengre sikt.
side 6 av 54
2 – UTVALGTE KOSTRATAL 2016
Foreløpige tal, kostra-tala byggjer på ikkje-revidert rekneskap for 2017.
Utvalgte nøkkeltall 2016, kommuner - nivå 1 Evje og Kostra- Tabell 09397 Bygland Valle Hornnes Åmli gruppe 06
Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,0 .. 1,5 5,3 2,1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 9,4 .. 5,0 7,9 3,9 Frie inntekter i kroner per innbygger 73 336 .. 54 931 69 019 72 540 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 226 .. 183 223 224 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 43,3 .. 19,4 32,4 26,5 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 93 211 .. 55 341 89 688 85 193 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 154 510 .. 118 009 127 694 142 076 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 18 831 .. 13 631 16 570 17 708 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 4 938 .. 3 250 3 141 5 206 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 31 034 .. 17 744 24 648 29 454 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 697 .. 5 324 5 393 3 788 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 10 768 .. 9 894 15 076 14 692 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb 10 768 .. 4 621 9 513 10 890 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91,8 95,7 87,1 85,6 88,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 5,7 5,3 9,8 9,4 10,3 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 20,3 28,6 9,0 16,2 18,4 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,5 13,2 10,5 10,8 13,0 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100,0 100,0 100,0 100,0 97,3 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 17,2 19,0 11,7 5,7 18,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 4,2 6,8 6,6 4,1 : Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,9 3,9 7,2 12,7 : Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb 17,0 32,0 30,0 - 158,0 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 29,0 41,0 33,0 25,0 38,0 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,5 0,5 0,5 .. .. Produktivitet/enhetskonstnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 207 935 .. 147 762 170 613 186 789 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (20 155 890 .. 114 358 147 155 170 803 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 10,3 9,3 13,6 11,4 9,1 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 200 034 .. 171 557 117 204 246 711 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 757 500 .. 1 099 333 867 962 1 113 367 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 3 204 3 350 2 900 4 461 4 005 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 7 996 3 350 4 844 5 542 3 734 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 3 098 3 232 2 698 2 323 3 150 Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager .. 117 120 .. .. Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager .. 42 43 .. .. Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 49 000 .. 84 532 97 667 92 566 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget 96 100 99 100 96
side 7 av 54
FORSVARLEG KONTROLL OG HØG ETISK STANDARD I KOMMUNEN
Bygland kommune nyttar kvalitetssikringssystemet Compilo (tidlegare Kvalitetslosen) for å ivareta internkontrollen. Her blir avvik registrert når dei oppstår og systemet ivaretek ei sikker oppfølging av desse avvika. Kommunen jobbar kontinuerlig med å overhalde lover og forskrifter, og avvik vert registrert og følgd opp.
Når det gjeld innkjøp er fleire personar involvert i innkjøpsprosessane og fakturabehandlingane for å ivareta internkontrollen. Kommunen er med i felles innkjøpsordning gjennom OFA (offentlege anskaffelser Agder) for å trygge innkjøpsprosessen og oppnå gunstige prisar.
Det er fleire forhold dei ulike einingane må ta omsyn til i den daglege drifta med tanke på etikk. Det gjeld ordinære lover og forskrifter. Oppvekst har eigne mobbeplanar og utdanningsforbundet har ein eigen etisk plattform som bind medlemma.
Innanfor Pleie og omsorg og Helse blir det kvar veke tatt stikkprøver for sikre gode tilgangsrutinar til pasientjournalane. 2 tilfeldige tilsette sjekkar i forhold til oppslag i pasientjournalane.
Dei som har tilgang til bankkontoane har ikkje høve til å tilvise bilag til utbetaling, dette for å sikre internkontrollen. I tillegg blir alle bilag attestert og tilvist av ulike personar. Bankkontoane blir avstemde kvar månad, og avstemminga blir kontrollert av overordna.
Ein syner òg til leiarverdiane i kommunen som legg føringar for leiarane i høve etikk og kontroll.
På dette området arbeider kommunen kontinuerleg med for å oppnå så høg grad av intern kontroll og etisk standard som mogleg.
INTERKOMMUNALE SAMARBEID
Kommunen deltek i eit utvida omfang av interkommunale samarbeid. Sjå oversikt under, ein viser her hovudpunkta. Bygland er ikkje vertskommune for IKS og følgjeleg rapporterer ikkje kommunerekneskapet for nokon av desse. For dei §27 samarbeida som kommunen er vertskommune for, syner ein til note 16 i rekneskapet for 2016. Nota er lagt inn under oversikten over interkommunale samarbeid. Her finn ein utfyllanda oversikt og rekneskapsinformasjon for kvart samarbeid som Bygland er vertskommune for.
side 8 av 54
Bygland kommune
Organisering av kommunens virksomhet
Selskap Eierandel Løser følgende oppgave Setesdal Revisjonsdistrikt IKS 20,00 % Revisjon - Utgående selskap Agder kommunerevisjon IKS 4,00 % Revisjon Setpro AS 20,00 % Arbeidsopplæring og tilrettelegging Setesdal Miljø & Gjenvinning IKS 20,00 % Renovasjon Setesdal Brannvesen IKS 21,79 % Brannvern og brannberedskap Konsesjonskraft IKS 3,30 % Distribusjon og handel med elektrisitet Agder Sekretariat (§ 27) 6,30 % Sekretær kontrollutvalg Aust Agder museum og arkiv IKS 2,00 % Museumsdrift Setesdal IKT 20,00 % IKT Setesdalmuseet Eigedom IKS 33,30 % Eigar av museumseigedom Setesdal Regionråd 25,00 % Byglandstunet AS 45,00 % Eiendomsforvaltning Byglandsfjord Industribygg AS 50,00 % Eiendomsforvaltning Bankbygg AS 49,00 % Eiendomsforvaltning Nesodden Industribygg AS 50,00 % Eiendomsforvaltning
Setesdal barnevern Vertskommunesamarbeid - Valle som vertskommune Setesdal PPT Vertskommunesamarbeid - Valle som vertskommune Kommuneoverlege Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune Jordmor Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune PU boliger Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune LMT Vertskommunesamarbeid - Evje & Hornnes som vertskommune KØH Vertskommunesamarbeid - Evje & Hornnes som vertskommune Legevakt Vertskommunesamarbeid - Evje & Hornnes som vertskommune Vassdragsstyre Øvre Otra Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune
side 9 av 54
Note 16 - Interkommunalt samarbeid etter § 27 (som ikke avlegger særregnskap) samt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven kapittel 5A
Jordmor Kommune Psykr. Vassdragstyre tjenesten lege boliger øvra Otra
Overføring fra Bygland kommune 161 491 733 382 1 187 990 0 Overføring fra Evje og Hornnes kommune 271 074 733 382 539 935 Overføring fra Valle kommune 0 Overføring fra Bykle kommune 0 Sum overføringer fra deltakerkommunene 432 565 1 466 764 1 727 925 0
Overføring til Bygland kommune Overføring til Evje og Hornnes kommune Sum overføringer til deltakerkommunene 0 0 0 0
Resultat av overføringer til/fra deltakerne 432 565 1 466 764 1 727 925 0
Samarbeidets egne inntekter Salgsinntekter 107 558 Refusjoner 341 215 7 754 Overføringer 1 100 000 Renteinntekter og utbytte 2 443 Sum samarbeidets egen inntekter 341 215 0 115 312 1 102 443
Samarbeidets driftsutgifter Lønn inkl. sosiale utgifter 748 001 1 344 220 1 721 535 Kjøp av varer og tjenester 25 779 122 544 86 702 591 630 Overføringer Avskrivinger 35 000 Sum samarbeidets driftsutgifter 773 780 1 466 764 1 843 236 591 630
Fondsavsetting 510 813
Resultat av virksomheten 0 0 0 0
side 10 av 54
3 – KOMMUNALE TENESTER
I denne delen av årsmeldinga vil ein gi ein kort rapport om året som har gått frå kvar av resultateiningane. Dei fleste einingar har halde seg innanfor ramma, medan ein har hatt eit meirforbruk. Samla sett har alle einingane levert eit godt resultat for året 2016.
POLITISK STYRING OG KONTROLLORGAN Omtale: Rammeområdet omfattar all politisk verksemd i kommunen, så som godtgjering og løn til politikarar, reiseutgifter, tapt arbeidsforteneste og andre utgifter i samband med møte med meir.
Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: Politisk styring og Revidert budsjett kontrollorgan Regnskap 2016 2016 Regnskap 2015 Netto driftsramme 1 648 058 1 818 000 2 708 028
Kommentar: Området skal i årsmeldinga sjåast under eitt. Det er eit mindreforbruk på dette området som i stor grad skuldast 10 % permisjon utan løn til ordførar som ikkje er dekt inn. Sett mot rekneskap 2015, så er mellom anna utgiftene til revisjon og kontroll flytt til eining eksterne samarbeid.
STAB/FELLESUTGIFTER Omtale: Eininga omfattar rådmannskontoret sine oppgåver, økonomi og næring, personal- og administrasjon, IKT, kyrkjelege føremål, folkehelsekoordinator, pedagogiske fellestenester, PP- tenesta, frivilligsentralen. HTV (hovudtillitsvald) og HVO (hovudverneombod) ligg også under denne eininga frå 2016. Eininga for kultur er administrera under stab/fellesutgifter, men har eiga økonomisk ramme.
Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: Revidert Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015
Rådmannskontoret, fellesutgifter og folkehelsekoordinator 8 464 224 8 808 939 6 247 850
0 0 2 550 610 Tenestetorget IKT 634 765 930 000 2 840 432 Kyrkjelege føremål 1 188 800 1 123 000 1 251 014 Pedagogiske fellestenester 688 340 692 000 1 429 596 Hovudtillitsvalgt/hovudverneombod 341 797 335 132 0 Frivilligsentralen 372 308 444 761 247 139 Sum 11 690 234 12 333 832 14 566 641
side 11 av 54
Kostnadane er reduserte frå 2015 til 2016. Dette skuldast i hovudsak at det har vore langtids sjukemeldingar der ein ikkje har sett inn vikar. I tillegg har ein hatt kostnadsfokus og nytta høve for innsparing der dei har dukka opp gjennom året. I 2016 heldt ein fram med arbeidet med å flytte kostnadar frå tenestetorget og inn på fellesutgifter. Dette vart gjort då ein tidlegare hadde belasta tenestetorget med utgifter som gjekk på fellesområdet. Ein jobbar også med å samle tilhøyrande kostnadar under IKT. I 2016 vart det oppretta eit eige ansvarsområde for frikjøp av hovudtillitsvald og hovudverneombod. Denne kostnaden låg tidlegare under andre einingsområde. Det er difor naturleg at ein ser desse områda under eitt i rekneskapen. I starten av 2016 vart staben til rådmannen omorganisert. Einingsområdet Tenestetorget vart avvikla. Stabseiningane Personal- og administrasjon og Økonomi og næring vart oppretta.
FRIVILLIGSENTRALEN
Ein syner her til Frivilligsentralen si eiga årsmelding, som vert framlagt på årsmøtet.
STABSEINING: ØKONOMI OG NÆRING Det har frå omorganiseringa vore 3,85 årsverk i stabseininga Økonomi og næring.
Hovudoppgåvene til eininga er løn, rekneskap, fakturering, økonomisk styring, pensjonsarbeid, rapporteringar, næringsarbeid, innkjøpsansvar, utvikling- og systemansvar på ERP systemet og integrasjonar mot andre fagsystem. I tillegg utfører vi støttefunksjonar ut mot einingane.
Gjennom 2016 har eininga hatt høgt sjukefråver. Dette er noko ein har jobba målretta med gjennom året og ein forventar at sjukefråveret blir betre i 2017.
I 2016 har eininga sitte med prosjektleiaransvaret for oppgradering av ERP systemet for alle kommunane i Setesdal. Dette arbeidet fortset inn i 2017.
Ein har i tillegg jobba med nye integrasjonar opp mot andre fagsystem for å ta i bruk dei løysingane som ligg i systema og som vil effektivisere drift og samhandling mellom ulike einingar.
Hausten 2016 jobba eininga mot Aust Agder Museum og arkiv mot å levere tenester innanfor løn og fakturabehandling. Kommunen vann anbodet, og dette samarbeidet trer i kraft 1. januar 2017.
Vi har gjennom 2016 arbeidd med ein integrasjon mot Kreditorforeningen Sør for å få ei automatisering av innfordringssystemet til kommunen. Dette er eit pilot prosjekt vi håper å kome i gong med forsommaren 2017. Det er eit utviklingsarbeid mellom Evry, Bygland kommune og Kreditorforeningen.
STABSEINING: PERSONAL OG ADMINISTRASJON (PAD)
Kuttprosessen medførte omorganisering av rådmannen sin stab og personal og administrasjonseininga vart «født» 01.03.16.
side 12 av 54
Tilsette Det har frå omorganiseringa pr. 01.03.16 vore 3,0 årsverk i PAD eininga i tillegg til 1,25 årsverk på kultur. Sjukefråver Sjukefråveret i 2016 har vore 8,34 % i gjennomsnitt for heile kommunen. Det er høgt og høgare enn det som har vore tilfellet siste åra. For staben har prosenten vore 9,28%, for PAD eininga 1,72% og for kultur 1,04%. Sjukefråveret for kommunen totalt sett er i hovudsak langtidsfråver.
Arbeidsoppgåver Eininga har i hovudsak ansvar for fylgjande: Post, e-post, arkiv, innsynssaker m.m. Val og politisk sekretariat. Informasjon, (inkl. heimeside, facebook, instagram, beredskap). Kultur. (inkl. bibliotek og ungdomsklubb). Publikumsmottak. Overordna personal. Systemansvar i forhold til kvalitetsstyring, personal, sakshandsaming m.m.
Ut frå målsetjingane til kommunen har vi i 2016 prioritert fylgjande: 1) Få primæroppgåver som post, e-post, arkiv, innsynssaker til å gå «flytande» utan særleg opphald. 2) Effektivt politisk sekretariat. 3) Lære opp kvarandre slik at det er dobbeltkompetanse på dei fleste «tidskritiske» oppgåvene. 4) Planarbeid – personalhandboka blei vedtatt i 2016. Informasjonsplan, etiske retningsliner, arkivplan og evaluering av HMS rutinar er påbegynt i 2016. Journalpostar/dokument i elektronisk arkivsystem Ephorte 01.01.2016 – 31.12.2016 Inngåande brev: 3111 Utgåande brev: 1866 Saksframlegg: 137
I tillegg kjem div. notat.
Møtesekretariat Utval Antall møter Antall saker Kommunestyret 8 89 Formannskapet 11 68 Administrasjonsutvalet 4 11 AMU 7 33 Plan miljø og ressurs 10 103 Råd for eldre og f.hemma 6 29
side 13 av 54
Valstyret 1 2 Sum 47 335 Arbeidsmiljøutvalet I 2016 hadde arbeidsmiljøutvalet 33 saker til handsaming. Det vart gjennomført helsesamtale/arbeidsmiljøundersøking i pleie/omsorgssektoren.
Forhandlingar I 2016 var det hovudoppgjer men trass i dette var det lokale forhandlingar bare heimla i kap. 3 og 5 i HTA. For forhandlingane vart fylgjande føringar lagt til grunn: Kriterie ein vart samd om i drøftingsmøte. Føringar/kriterie heimla i avtaleverk. Ein såg og til årslønnsveksten i kap. 4, lokalt overheng samt kommunen sin økonomi.
Det vart brot i år med organisasjonane Naturviterne og NITO.
Likestilling: Det har ikkje blitt sett i gong spesielle tiltak knytt til likestilling i 2016, men ein vedtok ny personalhandbok med nye likestillingsmål/tiltak midt i året (22.06.16) Det er difor vanskeleg å rapportere på dette for året 2016.
7.2 Delmål 1 - likestilling Ha ein organisasjonskultur og eit arbeidsmiljø som inkluderer/ ivaretek og verdset alle arbeidstakarar på lik line uansett kjønn, etnisitet, religon, funksjonalitet osv. Tiltak 1:
Forankre likestillingsarbeidet i administrativ og politisk leiing.
Tiltak 2
Einingane skal beskrive likestillingstilstanden i eininga og rapportere om både planer og resultat når det gjeld likestilling. (Kommunelova § 48 pkt 5).
Tiltak 3
Likestilling må inngå som ein naturleg del av leiaropplæringa. Tiltak 4
Inngå i kommunen sine overordna planar.
Kommentar: Det er eiga kap. om likestilling i personalhandboka og temaet er og tatt opp andre stadar i «boka» der det fell naturleg.
side 14 av 54
7.3 Delmål 2 - likestilling Gje alle arbeidstakarane lik moglegheit til arbeid og til personleg og fagleg utvikling. Tiltak 1
Ut frå bla. medarbeidarsamtale/bemanningsplan/rekrutteringsplan lage ein opplærings- og utviklingsplan der ein også tenker likestilling.
Kommentar: I kompetanseplanen vedteken i 2016 er hovudvekta av kompetansetiltaka retta mot stillingar som vert «eigd» av kvinner. Vidareutdanning for sjukepleiarar , vidareutdanning for to av avdelingsleiarane innan Pleie/omsorg og etterutdanning for undervisningspersonell innan faga norsk og engelsk er eks. på dette.
Energirett – LVK skulen. Ein mannleg tilsett har tatt denne utdanninga. Altså er begge kjønna representert når det gjeld kompetanseheving men sidan det er flest kvinnelege tilsette hjå oss vil det og vere rett at det er flest kvinner som tek etterutdanning/vidareutdanning. Når det er sagt vil sjølvsagt kommunen sitt behov for ei viss utdanning vere det utslagsgjevande.
7.4 Delmål 3 – likestilling Tenkje likestilling ved lønnsfastsetjing.
Tiltak 1
Alle arbeidstakarar uansett kjønn, etnisitet, religon, funksjonalitet osv vert vurdert etter same kriteriesettet vedtatt i lønnspolitisk plan.
Kommentar: Alle arbeidstakarane vart i år som i åra før vurdert ut frå sentrale kriterier og lokale kriterier tatt opp i drøftingsmøte mellom partane. Vi fekk brot med to av organisasjonane og var til kringsmeklingsmannen. Det var ingen kommentar frå krinsmeklingsmannen knytt til likestilling/diskriminering. Vi vurderar difor at prioriteringane/vurderingane våre på dette punktet ikkje er diskriminerande.
7.5 Delmål 4 – likestilling Ha ei balansert samansetning av kjønna i leiande stillingar.
Tiltak 1
Tilsetjing (HTA §§2.2 og 2.3 og AML kap. 14).
I leiande stillingar der eit av kjønna er underrepresentert vil ein ved tilsetjingar
side 15 av 54
føretrekkje det kjønnet som er underrepresentert dersom søkjerane elles står kvalifikasjonsmessig likt.
Leiargruppa % kvinner % menn Totalt 38 62 Det er ei overvekt av menn i rådmannen si leiargruppe. Det har det vore dei siste åra, men gruppa er lita og utskifting av ein person gjev store utslag dette har ein sett opp gjennom åra.
Generelle tiltak Tilsetjing (HTA §§2.2 og 2.3 og AML kap. 14). I stillingsgrupper som er underrepresentert av eit kjønn vil ein ved tilsetjingar føretrekkje det kjønnet som er underrepresentert dersom søkjerane elles står kvalifikasjonsmessig likt. At flest mogeleg som ynskjer det skal få utvida stillingane sine til 100% stilling. Kartlegge dei tilsette sine interesser for auke stillingsbrøken sin til 100%. (også på tvers av einingane). Når stillingar skal lyses ut, forsøk i størst mulig grad å lyse dei ut som heile stillingar. Vurdere om turnus eller arbeidstidsordning kan reorganiserast med enkle grep for å auke talet på heile stillingar.
Heile kommunen % kvinner (antall) % menn (antall) Totalt 82 18 Sjølv om det er færre personar i år enn i fjor (kuttprosess) viser prosentfordeling mellom kjønna seg å vere stabil. Ingen store endringar.
Heiltid/deltid vert ofte sett på i samanheng med likestilling. Då den partsamansette gruppa jobba med personalhandboka såg ein og på heiltid/deltid og då i særleg grad ufrivillig deltid. Ein valte å tolke kunn dei som hadde svart at dei kan tenkje seg å jobbe tverrsektorielt som «ufrivillige». Då dette viste seg å vere få personar og kommunen som arbeidsplass er relativt stor konkluderte ein med at situasjonen for dei det galt ville løyse seg i løpet av relativt kort tid (omplasseringar, omorganiseringar, folk har permisjonar, folk går av med pensjon osv.). I personalhandboka står det difor: Det er difor ikkje utarbeidd eiga rutine for ufrivillig deltid utover at gruppa har sett på følgjande moglege tiltak som kan setjast i verk:
Arbeid på tvers av einingar/avdelingar/sektorar. Vikar pool. Auka grunnbemanning. Alternative arbeidstidsordningar.
side 16 av 54
Organisering av helgearbeidet.
KULTUR Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: Revidert Kultur Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Kultur 583 837 671 897 734 367 Ungdomsklubb 189 065 186 038 176 304 Musikk og kulturskule 303 441 Bibliotek 570 419 598 309 594 350 Museum 0 0 362 000 Bygdebok 0 0 0 Netto driftsramme 1 343 321 1 456 244 2 170 462 Kommentar I 2016 er ansvara museum og musikk og kulturskule flytta ut frå eining kultur til eining eksterne samarbeid. Derfor får ein stort avvik mellom rekneskap 15 og 16.
Tilsette Det er tilsett ein kulturleiar i 40 % stilling, ein ungdomsleiar på ungdomsklubben i 25 % stilling. I tillegg har det vore ein ekstrahjelp til stades ved arrangement, turar ol. På biblioteket er det biblioteksjef i 60 % stilling, samt at vedkommande har 10% som skulebibliotekar.
Sjukefråver Det har berre vore korte sjukemeldingsperiodar i 2016. Kompetanse Kulturleiaren har delteke på nettverkssamlingar for kultur og for UKM. Arbeidsoppgåver Kulturleiaren har budsjett-, personal- og fagansvar for ungdomsklubben, kultur, bygdeboka, og bibliotek. I tillegg kjem handsaming av saker knytt til kultur. Kulturleiaren skal søke om midlar til og rapportere på idrettsanlegg, har ansvar for Den kulturelle spaserstokken og bindeledd for Den kulturelle skulesekken/beremeisen, har ansvar for kulturskulen og UKM. Kulturleiaren skal i tillegg vere kommunen sitt bindeledd ut mot organisasjonar/lag/foreiningar. Ho har heilt eller delvis ansvar for diverse kommunale arrangement og tiltak, til dømes i Den kulturelle spaserstokken, bygdekino, konsertar etc.
Biblioteksjefen har ansvar for dagleg drift av folkebiblioteket, samt skulebiblioteket.
Ungdomsleiaren er ansvarleg for ungdomane i opningstida hjå ungdomsklubben, og for at ungdomane har eit godt fritidstilbod. Ungdomsleiaren har samarbeidd med ekstrahjelp om aktivitetar og planlegginga av arrangement.
side 17 av 54
Bygland folkebibliotek
Barn Vaksne Besøk t. Utlån b. Utlån v. Utlån t.
2013 1973 2305 4278 4728 5141 9869 2014 4240 5424 9664 2015 1706 2120 3826 3815 5336 9151 2016 1908 2224 4132 4378 6221 10599
Besøket har auka og utlånstala har gått opp. Oppussinga av lokala på Bygland har utan tvil vore positiv for trivselen både for brukarane av biblioteket og den tilsette.
Biblioteket har hatt faste avtalar med skuleklassane og barnehagane om besøk. Barnehageungane som startar på skulen til hausten har hatt lesestund kvar månad. I mai fekk alle desse kvar si bok slik det har vore vanleg sidan først på 2000-talet. Folkebiblioteket har hatt samarbeid med Bygland frivilligsentral om bokkafé på Byglandsfjord (kvar veke). Lag og foreiningar i Bygland har byrja å bruke biblioteket til samankomstar. Konsert i høve Den kulturelle spaserstokken (gjennomført av kulturleiar, frivilligsentral og aktivitør på heimen) har og finne stad på biblioteket. Prosjekt 1: Litteraturserie for unge. 3 arrangement i 2016. Det har vore foredrag med besøk av forfattarar, dokketeater før jol og sirkus. Dette har vore eit samarbeid mellom kulturleiaren og biblioteksjefen. Prosjekt 2: Redesign av biblioteket: Brukt siste restane av pengar motteke av Aust Agder bibliotek og kulturformidling til oppussing av biblioteklokala på Bygland. No kan lokala brukast til meir enn bibliotekdrift. Fylket har også kosta på oss opplæring i bruk av nytt utstyr og bruk av lokalet. Prosjekt 3: «Det skjer på biblioteket». Vi har hatt kunstkveld med kunstforfattarar og kunstutstilling i samarbeid med Setesdalsmuseet. Samarbeidsprosjekt mellom biblioteka på Agder: E-lån Agder (Bibliotek24.no) der alle kan låne bøker i 21 dagar, Agder Samsøk (søke i alle bibliotekkatalogane på Agder i eit søk) og fellestransporten av bøker mellom biblioteka på Agder og landet elles.
Kulturskule Kulturskulen er eit interkommunalt samarbeid mellom Bygland kommune og Evje og Hornnes kommune. Kulturskuleinspektøren har ansvar for det administrative arbeidet i Kulturskulen. På Bygland og Byglandsfjord blir det no undervist i: gitar, bass, trekkspel, piano, song, band, munnharpe, småtrommer/rytmar. På Evje kan ein i tillegg tilby: Kunst og handverk, fiolin, korps, trommer, barnedans, dansemix, og studiomiksing. Det vart forsøkt å starte opp med Kunst og handverk på Bygland, men det vart ikkje nok søkarar. Det viser seg å vere ei utfordring kvart skuleår å få kompetente medarbeidarar til å dekke små stillingsprosentar i enkelte disiplinar. Dette medfører ein stillingsvakans. Bygland kommune har ca. 75 % stilling, men det har vore ein vakanse på om lag 21 %. Det har vore om lag 17 elevar i kulturskulen i år.
side 18 av 54
Ungdomsklubb Klubben er open måndag og onsdag 19:00 til 22:00. Det har vore godt med oppmøte på klubbkveldane (opp mot 20 kvar gong), og ungdomsleiaren meiner kveldane går veldig bra. «Husstyret» er ansvarlige og bidrar i planlegginga av arrangement. Ekstrahjelpen var noko til stades i samband med særskilde aktivitetar. Det vart gjennomført ein fjelltur. Samt arrangert filmkurs og skrivekurs, her kom anerkjende filmskaparar og forfattar til klubben og heldt kurs over fleire dagar. Dette var svært populært. Dette vart arrangert saman med Aust Agder Fylkeskommune. Det har vore noko oppussing av lokalet, eit nytt kjøkken og oppussing av gamle kommunestyresalen samt gongane.
Kultur Det var ingen påmelde til UKM frå Bygland i 2016, difor var ikkje Bygland kommune delaktig i mønstringa, berre i planlegginga. I løpet av 2015 starta kulturleiaren og biblioteksjefen eit prosjekt kalla «Litteraturserie for ungdom». Dette vart vidareført i 2016. Opplegget er fleire ulike arrangement tilknytt litteratur på biblioteket. Kulturleiaren har gjort ein stor jobb med å søke om midlar til dette, og har fått støtte frå tre ulike hald på til saman over 70 000 kr. Den kulturelle spaserstokken, har ikkje vore aktiv grunna kutt i kulturleiar stillinga og omstrukturering i høve dette. Bygdekinoen har vore halde ein gong i månaden i samarbeid med 4H, dette har fungert flott. Generelt godt besøkt. Kulturleiaren var sterkt involvert i byggekomiteen for idrettshall, samt opninga av hallen. Ho heldt dialog med fylkeskommunen med tanke på tilskot til hallen (og andre idrettsbygg), og var ansvarleg for å søkje i desember. Det var også i år arrangert ei «natt i naturen» på Tangen. Dette er svært populært og samlar folk både frå kommunen og utanfrå. Kulturleiar har elles forsøkt å halde Facebook-sida til Bygland kommune oppdatert. Ho er også ansvarleg for Instagram og youtube-kanalen. Når det gjeld kulturmidlar, har kulturleiar og Formannskapet lagt vekt på å gi tilskot til lokale tiltak og aktørar. Kulturleiar har elles brukt noko tid på å hjelpe lag og foreiningar med å søke om driftstilskot og andre tilskot.
side 19 av 54
Kulturtilskot Søkar Tilskot Bygland IL 39100 Jeger og fisk 7350 Bfjord barnekor 4550 4H 6250 Torsdagklubben 4600 Grendelaget 6400 Kong hanes kor 2700 Dølafoten seniordans 2100 Leikarringen 5900 Bfjord ungd.forening 2800 Skyttarlaget 20950 Husflidlaget 3300 Sum 106000
RESULTATEINING: BYGLAND OPPVEKSTSENTER
Omtale av eininga: Ordinær skuleverksemd i 1. – 10. klasse, barnehage, vaksenopplæring, skulefritidsordning (SFO) og leksehjelp.
Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: Revidert Bygland Oppvekstsenter Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Netto driftsramme 15 105 309 15 810 052 15 765 346
side 20 av 54
Kommentar Som tala viser er det eit mindreforbruk på kr 706 035, eller 4,47%. Grunnen til dette store mindreforbruket er delvis god utnytting av personalressursen og delvis auka inntekter frå tilskot i samband med undervisninga av barn og unge frå asylmottaket på Nesmoen. Samdrifta mellom SFO og barnehage har også vore kostnadseffektiv, og spart oss for dobbel bemanning på morgonane. Vi har også hatt gode inntekter frå UDI rett inn i den ordinære barnehagedrifta.
Utvikling i elevtal For Bygland skule vil prognosane for elevtal dei komande åra sjå slik ut:
Skuleår: 2014/15 2015/16 Haust Vår 2017 2017/18 2016 Elevtal: 103 120 125 97 85
Her er skuleåret 2016/17 delt, sidan vi mista 27 minoritetsspråklege elevar då asylmottaket vart lagt ned 01.12.2016.
Barnetrinnet har føregåande år vore nesten fulldelt, det var bare 3. og 4. kl., som hadde same kontaktlærar. Ungdomsskulen er fulldelte klassar. Det var pga. gode inntekter frå mottakselevane vi hadde ressursar til ei så god deling gjennom året .
Slik ser gruppesamansetninga ut for skuleåret 2016/ 17 :
Trinn 1 2 3+4 5 6 7 8 9 10 Antal 6 8 7 11 7 15 10 10 22 elevar
Dette er dei elevane som var att etter at asylsøkjarane slutta 1. desember.
Kommentar Vi ventar bare 4 fyrsteklassingar frå hausten, så elevtalet på barnesteget er på eit kritisk lågt nivå (43).
Barnehagen Barnehagen har opningstid frå 07.15 – 16.30 alle dagar. Ved nytt barnehageår hausten 2016 var det 19 born på Storestog og 9 på Lislestog. Gruppa på Storestog vart i løpet av november 2016 redusert med 8 minoritetsspråklege born frå asylmottaket. Vi gjekk difor ut av året 2016 med i alt 20 born i Bygland barnehage.
SFO Vi tilbyr no SFO alle vekedagar frå 07.15 til 16.30. Ordninga med gratis SFO fram til ordinær skuleskyss på ettermiddag er no avvikla. Omlegginga til fem dagars veke har gått smertefritt, fyrste til og med fjerde klasse har to fulle og tre korte dagar i veka. Vi hadde ved årsskifte 13 betalande born på SFO.
side 21 av 54
Vaksenopplæring Vi har i 2016 drive norskopplæring for asylsøkjarar og folk med opphald frå mottaket. Elevtalet her har vore aukande gjennom året, og ved skulestart hadde vi 96 elevar på norskopplæring. Alt dette vart avvikla fom. 1.desember. Dei busette flyktningane var også inne i dette systemet, delvis kombinert med mottakselevane, og dels på eige opplegg. Etter at asylmottaket vart lagt ned har desse på eige opplegg vore i den gamle prestegarden fire dagar i veka. Onsdag har flyktningane språkpraksis. Bygland kommune har ein elev på forseinka grunnskuleopplæring for vaksne hausten 2016. Dette vert ordna gjennom eigen samarbeidsavtale med Evje.
Bemanning Bemanning – ant. 2013 2014 2015 2016 årsverk: Administrasjon 2,20 2,0 2,3 2,0
Undervisningspersonal 15,46 inkl. 13,62 16,22 13,9 e leksehjelp
3,40 2,10 2,42 1,0 Assistentar 0,50 0,5 0,5 0,5 Sekretær 0,08 0,08 0,08 0,08 Bibliotekar Barne- og 1,4 2,45 3,6 3,3 ungdomsarbeidarar 3,0 2,2 3,7 3,0 Førskulelærarar Samla bemanning: 26,04 22,95 26,17 23,78
Kommentar Tala for 2016 er pr. 31.12. Ved starten av året var bemanninga tilpassa drifta for 2015, dvs. med opp til 20 asylsøkjarborn i grunnskulen og drift på vaksenopplæringa med opp mot ca. 60 på norskopplæring. Barnehagen var også bemanna opp til ei overfylt Storestog avdeling. Ettersom aktiviteten ved Bygland statlege mottak auka gjennom vårhalvåret 2016 var vi oppe i 100 på norskopplæring og 30 born i grunnskule, for til slutt å bli avvikla 1.desember 2016. Vi måtte difor gjennom året bemanne opp kraftig, for så å avvikle det heile før jol. På det meste var der inne 4,6 årsverk ekstra, som på ein eller anna måte var sysselsette med folk frå mottaket. Så stor endring i arbeidsmenge er utfordrande, fyrst å få rekruttere folk, for så å slanke drifta ned att. Dette er gjort utan oppseiingar.
side 22 av 54
Generelle utviklingstrekk – viktige hendingar i 2016 Barnehagen Satsingsområde: Vi vil ut! Mål: Barna skal oppleve glede og inspirasjon ved å leike ute i naturen. Barna skal få kunnskap om korleis verne naturen. Barna skal få oppleve uterommet som ein god stad å vere. Barna skal få oppleve uterommet som ein god arena for leik, aktivitet og samvær. Barna skal få erfaring med varierte og allsidige bevegelsar og med å bruke heile kroppen Barnehagedag saman med Byglandsfjord barnehage
Skulen Kompetanse for mangfald (KFM), ny statleg satsing. Bygland kommune var ein av fem kommunar på Agder med i fyrste runde. Ei avgjerande årsak her var det store antallet framandspråklige born og vaksne vi hadde ved oppstarten av prosjektet. Vi vonar at samarbeidet med UiA skal gi oss verdifull kompetanse i arbeidet med å busette og integrere flyktningar i framtida. Kompetanse for mangfald er fullfinansiert av FFM.
I tillegg har vi hatt fokus på: Vurdering for læring, med mellom anna tettare oppfølging av elevane gjennom fleire og meir strukturerte elev- og foreldresamtalar Leseopplæring på småskulesteget gjennom prosjekt «Rettleia lesing» Klasseleiing Elevmiljø/trivsel Lokale læreplanar
Av andre aktivitetat, kan nemnast: Tematur med «Aktive fredsreiser» til konsentrasjonsleirane i Tyskland og Polen i samarbeid med Valle skule Lesevake Leselystprosjekt Mattedagar Kulturell skulesekk for alle klassesteg Rikskonsertar Skogdag for 9. klasse Joleverkstad Kulturdagar Gamaveke Vårfest/dugnad i regi av FAU Trivselstilltak: o Bli kjent tur for ny 8. klasse
side 23 av 54
o Joleball/jolefest o Lagedag o Alpindag/skidag o Aktivitetsdag og besøksdag med Byglandsfjord o Påskelunsj
Utviklinga framover – målsettingar Utvikle oppvekstsenteret som driftseining Vurdering for læring Kompetanse for mangfald Vidareføre satsing på språk, fysisk aktivitet og nærmiljø i barnehagen Utvikle ein inkluderande skule og barnehage Bli betre på elevmedverknad og eigenvurdering Halde fram med satsing på lesing og skriving Vi arbeidar kontinuerlig med kvalitetsutvikling og fokus på gode resultat Forbetre kommunikasjonen mellom oppvekstsenteret og heimane, særleg gjeld dette bruk av heimesida Tidlig innsats og prioritere spesialundervisning på lågare trinn Vi legg i sterkare grad vekt på tilpassa opplæring- TPO Halde fram arbeidet med å førebygge og stoppe mobbing. Vidareutvikle «Dette er mitt val» Bruke nasjonale prøver meir som eit verktøy i undervisninga
RESULTATEINING: BYGLANDSFJORD OPPVEKSTSENTER Omtale av eininga: Eininga består av ordinær skuleverksemd 1. – 7. klassesteg, skulefritidsordning (SFO) og barnehage. Barnehagen har to avdelingar med til saman 27 plassar.
Netto driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: Revidert Byglandsfjord Oppvekstsenter Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Netto driftsramme 9 482 123 9 616 947 8 883 906
Kommentar Som tala viser er det eit mindreforbruk på rett under 2%. Dette skuldast hovudsakelig inntekter generert av mottaket. I tillegg blir det gjort eit svært godt arbeid frå alle på oppvekstsenteret i forhold til å drive så kostnadseffektivt som mogleg.
Skulen Elevtalsutvikling: Tabellen under viser utviklinga i elevtalet ved Byglandsfjord oppvekstsenter. I tillegg er ein prognose for elevtalsutviklinga framover skissert: Fødselsår: 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Skuleår: 2014/15 2015/16 2016/2017 2017/18 2018/2019 2019/20 Elevtal: 42 41 41 43 45 45
side 24 av 54
Tala på busette elevar er stabile og prognosen visar at tala vil halde seg jamne dei neste åra. Skulen vil også neste skuleår vere organisert etter ein tredelingsmodell. Slik ser gruppesamansetninga ut skuleåret 2016/17:
Trinn 1-2 3-4 5-6-7 Antal elevar 6 14 21
Skulen mottar komande skuleår 8 nye fyrsteklassingar.
Skulefritidsordninga SFO hadde 19 brukarar i skuleåret 2016-17, og det er venta å halde seg like høgt for neste skuleår (jamfør kor mange som har søkt og fått plass).
Barnehagen Barnehagen avsluttar året 2016-2017 med fulle avdelingar, dvs. 27 barn fordelt på 2 avdelingar (18 på avdeling Frosk og 9 på avdeling Rumpetroll). Frå hausten 2017 er det også forventa å bli fullt i barnehagen på Byglandsfjord.
Bemanning 2016-2017 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Bemanning – ant. årsverk: 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Leiing og administrasjon 1,2 1,4 1,4 1,4* 1,4* 1,4* Undervisningspersonale 7,4 6,68 6,75 6,28 6,28 6,18 Fagarb./Ass. Skule/SFO 3 2,1 1,6 1,1 1,1 1,2 Fagarb./Ass (Barnehage) 3,6 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 Førskulelærarar/Ped.leiarar 2,2 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 Bibliotekar 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 IKT-teknisk 0,1 0 0 0 0 0 Samla bemanning: 17,52 16,00 15,57 14,60 14,60 14,60 *Tenesteleiar (100 %) og ass. Tenesteleiar (40 %).
Generelle utviklingstrekk/viktige hendingar Generelt: o Godt motiverte medarbeidarar med evne og vilje til nytenking og samarbeid på tvers av undereiningane. Gjensidig tillit, respekt og støtte mellom dei tilsette og leiing. o Lågt sjukefråver gjennom heile året. o Medarbeidarsamtalar gjennomført med alle tilsette. o Begge oppvekstsentra var hausten på tur til Oslo kor vi vitna ein barnehage og ein skule, dette var ein del av utviklingsarbeida våre «Vurdering for læring» og «Kompetanse for mangfald». o Heile oppvekstsenteret har 2016/2017 vore med på satsinga «Kompetanse for mangfald».
side 25 av 54
Barnehagen: o Barnehagane i øvre Setesdal er med i prosjektet «Se heile meg». Det er eit 3- årig samarbeid om tidlig innsats. Verktøyet me bruker er «Bravo-leiken». o I høve prosjektet «Kompetanse for mangfald» har barnehagen sitt tema vore «språk og leik, hand i hand». o Fokus på «vi vil ut». Andre tema det blir arbeidd med er «det er mitt val». o Barnehagen tilfredsstiller krava til pedagog-normen. o Det blir kontinuerlig arbeidd med Handlingsplan mot mobbing i barnehagen. o Kurs i regi av «nettverk Setesdal»: «Inkludering og deltaking i fellesskap, leik og læring for alle barn i barnehagen». o Barnehagane i kommunen samarbeider godt og har felles planleggingsøkter. Me markerer også den nasjonale «Barnehagedagen» i mars i saman på Bygland. o Den kulturelle bæremeisen er eit tilbod frå fylket på kunst- og kulturforestillingar som me får. 2-3 gonger i året kjem ulike aktørar på besøk i barnehagen. o I desember har me ein eigen «Nissedag» i barnehagen. Det er samtidig med «lagedagen» på skulen. o Me har også jolefrukost i barnehagen der foreldre og sysken vert invitert til frukost, ungane går i Luciatog. o Me samarbeider med skule og SFO og har mange aktivitetar saman.
Skule/ SFO: o Kontinuerlig arbeid med det psykososiale miljøet på skulen/SFO. Tett samarbeid ang. desse sakane mellom dei tilsette, føresette/FAU og leiinga. Fokus på ros og positiv forsterkning. o Fortsatt fokus på «Vurdering for læring». Det nye i år er at vi har innført læringspartnar på alle trinn, dette nytter vi både for å få faglig utvikling, og for å betre det psykososiale miljøet. Organiseringa i læringspartnarar bidreg til at alle elevar er meir aktive, dei lærer av andre og lærer betre sjølve av å forklare for læringspartnar. o I dette skuleåret har vi ekstra fokus på «Kompetanse for mangfald». Målet er at vi skal bli ein felleskulturell skule – der det er rom for større skilnader og der alle elevar opplever at dei blir verdsett og spegla. Vi ynskjer at alle tilsette og barn opplever mangfaldet som ein ressurs, og at det fleirkulturelle perspektiv er ein sjølvsagt del av det didaktiske og pedagogiske arbeidet vårt. o Leksehjelp for 5.-7. klasse har vore eit godt besøkt tilbod blant elevane. o Aktiv bruk av IKT. Det er smartboards i 1.-2. klasserommet og 3.-4. klasserommet. Alle elevar har god tilgang på bærebare PC-ar av god kvalitet. Vi arbeider vidare med IKTplan.no for å auke barna si meistring av IKT. o I tillegg har både skulen og FAU hatt ulike arrangement, mellom anna: Åkke- veke, overnattingstur med heile skulen, tur til dyreparken, kulturelle innslag frå
side 26 av 54
den kulturelle skulesekken og andre kulturopplevingar, aktivitetsdagar, skidag på Høgås skianlegg, lagedag før jol, jolefest for heile bygda, jolelunsj og disco.
Utviklinga framover – målsetjingar for oppvekstsenteret Oppretthalde det gode tilbodet ved skule, SFO og barnehage Implementere kommunen sine 5 verdiar i det daglege arbeidet Halde fram med satsing på tidlig innsats Halde fram med satsing på Kompetanse for mangfald og Vurdering for læring Halde fram arbeidet med å førebygge og stoppe mobbing Halde fram arbeidet med å betre det fysiske læringsmiljøet (både ute og inne) Vidareføre og utvikle arbeidet med tilpassa opplæring til alle elevar ved skulen Arbeide målretta for å oppretthalde det gode arbeidsmiljøet ved oppvekstsenteret Vidareutvikle IKT-plan i skulen og innføre IKT-plan i barnehagen Kompetanseheve dei tilsette ut frå behov og ynskjer Vidareutvikle samarbeidet med heimane og dei ulike medbestemmelsesutvala Gjennomføre medarbeidarsamtalar kvar vår Kvalitetssikre tilbodet i skular og barnehagar gjennom faste brukarundersøkingar, og vere opne for nytenking og innspel frå brukarane Gode resultat ut frå elevane sine føresetnader på nasjonale prøver i 5. klasse Oppretthalde gode resultat på den årlege elevundersøkinga Gi opplæringa ei lokal forankring gjennom bruk av lokal kultur og natur, slik at ein skaper identitet til heimplassen Stimulere og legge til rette for fysisk aktivitet på både dag- og kveldstid Arbeide for lovmessig kort handsamingstid og høg kvalitet
RESULTATEINING: NAV Omtale: Føremålet med Lov om sosiale tenester i NAV er å fremje økonomisk og sosial tryggleik, å betre levekåra for vanskelegstilte, å bidra til auka likeverd og likestilling og å førebygge sosiale problem. Vidare skal sosialtenesta bidra til at den enkelte får høve til å leve og bu sjølvstendig, fremje overgang til arbeid, og til å ha ein aktiv og meiningsfylt tilvære i saman med andre. NAV arbeider med økonomisk sosialhjelp, råd og rettleiing, økonomisk rettleiing, Kvalifiseringsprogrammet. Kommunen busette flyktningar som kjem under introduksjonsordninga frå og med 2014.
side 27 av 54
Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: Revidert NAV Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Netto driftsramme 1 038 536 1 333 000 1 092 949
Kommentar Eininga har halde sine budsjettrammer i 2016. Mindreforbruket skuldast veldig låge sosiale utbetalingar i året.
Sosiale tenester Dei kommunale sosiale tenester er organisert inn i NAV. NAV har 5 tilsette:
1,4 årsverk innanfor det statlege tenesteområdet og 1,6 årsverk innanfor det kommunale tenesteområdet, inkludert flyktningkonsulent.
NAV Bygland er eit sjølvstendig NAV kontor, og er ein del av tenesteområdet nord. NAV skal gi menneske høve, gjennom likeverdig samarbeid mellom arbeid, trygd og sosiale tenester skal brukarane berre møte ei dør til arbeids-, aktivitets- og velferdstenester i NAV. Virkemidla i Husbanken og flyktningtenesta er organisert inn i NAV.
Talet på brukarar av sosiale tenester gjekk kraftig ned i åra 2009, 2010 og 2011 og har vore stabilt lågt dei siste åra. Oversikt over personar med økonomisk stønad frå NAV dei siste 9 åra: År Antall stønadsmottakarar 2009 47 2010 40 2011 22 2012 20 2013 20 2014 12 2015 17 2016 20
År Antall handsama saker jmf Sosialtenestelova 2009 94 2010 66 2011 39 2012 35 2013 42 2014 62 2015 49 2016 43
Inkludert i dette talet ligg også søknad om økonomisk rådgjeving.
side 28 av 54
Det har vore ein positiv trend dei seinare åra, dette skuldast i hovudsak god rettleiing frå sosialtenesta, samhandling hos NAV lokalt mellom statleg og kommunal side, fleire brukarar som tidligare mottok økonomisk sosialhjelp har økonomiske rettar etter Folketrygdlova, samt aktiv bruk av verkemiddelapparatet i NAV. Dette har ført til at talet på brukarar og saker jamt har vore låge. Talet på klientar i aldersgruppa 18 - 24 har halde seg stabilt lågt.
Trykket på gjeldssaker har vore aukande dei tre siste åra, det same har behovet for økonomisk rettleiing. Kommunen har god kompetanse på området og handsamer alle saker sjølv. NAV Bygland er i tillegg med i eit samarbeid rundt ei kompetansegruppe på økonomisk rådgjeving mellom alle kommunane i Aust-Agder som styrkar kompetansen på lokalkontora.
Husbanken Kommunen kan gi startlån til personar som ikkje får lån i ordinære kredittinstitusjonar, eller ikkje får tilstrekkelig lån til å finansiere kjøp av bustad. Startlån blir tildelt etter behovsprøving. Kommunen handsamer søknadane og skal vurdere om ein kan forvente at søkjaren kjem til å ha langvarige problem med å finansiere eigd bustad og/eller har spart innanfor dei økonomiske høva, som aktuelle inntekter og naudsynte utgifter til livsopphold gir. Kravet om at søkjaren har langvarig problem med å finansiere eigd bustad, og kravet til at søkjar utnytter høvet for sparing, kan fråvike i nokre tilfelle. Den som får startlån må kunne betene lånet over tid, og fortsatt ha nødvendige midlar att til livsopphold. Det er ikkje stor aktivitet knytt til Husbanken sine midlar til startlån.
Flyktningtenesta Bygland kommune starta opp att busetjing av flyktningar hausten 2014. Det er i dag tilsett ein flyktningkonsulent i 60 % stilling som har ansvar for busetting og burettleiing, introduksjonsstønad, språkpraksis og generell rettleiing av flyktningar. Per i dag er det busett 25 flyktningar i kommunen, 14 vaksne og 11 barn. Alle dei vaksne inngjekk i introduksjonsprogrammet. Flyktningtenesta arbeider tett saman med Byglandsfjord oppvekstsenter som har ansvar for norskopplæringa. Flyktningane er i hovudsak busette i Bygland då dette er mest hensiktsmessig med tanke på logistikk og skule, nokre er også busette på Byglandsfjord. I tillegg er det avgjerande kor ein finn bustadar, per i dag er flyktningane busette i både kommunale- og private bustadar.
NAV - Revidert Flyktningeregnskap Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Netto driftsramme 0 0 0
Kommentar Eininga vert fondssaldert ved slutten av året. Derfor vert resultatet i 0. For 2016 har ein tilført einingsfondet ca. 4.8 millionar.
side 29 av 54
RESULTATEINING: HELSE Innleiing Helsetenesta arbeider ut i frå det til ein kvar tid gjeldande lovverk, retningsliner og rettleiarar. Tenesta har som mål å arbeide godt saman på tvers av fag for kunne å gi kommunen sine innbyggjarar eit så godt helsetilbod som mogleg. Ved å utnytte kompetansen til kvar enkelt ynskjer eininga å ha god kvalitet på tenestene. Samarbeid med andre einingar i kommunen er òg svært viktig slik at pasientar opplever eit heilskapleg tilbod. Tenesteleiar, kommuneoverlegen og folkehelsekoordinator starta i 2015 på eit arbeid med å få oversikt over folkehelsetilstanden i Bygland kommune. Dette var eit stort arbeid som tok tid å få ferdigstilt. Grunnlagsmaterialet for vidare jobbing med folkehelse blei ferdigstilt hausten 2016. Folkehelseperspektivet skal implementerast i kommunen si handsaming og i alt planverk.
Omtale: Resultateininga omfattar legeteneste, fysioterapi, helsesyster, jordmor, psykisk helse og rus, psykiatribustader, støttekontakt og avlastning.
Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: Revidert Helse og omsorg - Helse Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Område Helse 7 680 328 8 013 260 7 293 619 Område Barnevern 0 0 3 392 276 Netto driftsramme 7 680 328 8 013 260 10 685 895
Kommentar: Eininga er innafor budsjett. Helse har vore drifta kostnadseffektivt. I 2016 vart ansvar barnevern flytta til eining 80. Derfor er det veldig avvik mellom regnskapet for 15 og 16.
Legetenesta Kommunen har til saman 1,2 kurativ legeårsverk og 1 turnuslegestilling, til saman 2,2 årsverk i kurativ verksemd. Det er og tilsett kontorleiar/legesekretær i 100 % stilling og to legesekretærar i 60 % og 40 % stilling. Kommunen har felles kommuneoverlege med Evje og Hornnes kommune der Bygland kommune nyttar 25 % stilling. Kommuneoverlegen er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Rettleiing og opplæring av ny turnuslege kvart halvår krev at legar og legesekretærar sett av tid til dette arbeidet. Pr. 1.3.17 er det 1173 personar som har fastlege ved Bygland legekontor. Asylmottaket medførte ein auke i pasienttalet, dette var pasientar med komplekse sjukdomar og traumar. Dei mangla ofte medisinske opplysningar og det var tidkrevjande og vanskeleg å innhente journalar og opplysningar frå andre legekontor eller mottak. Legetenesta hadde eit svært godt samarbeid med tilsette på asylmottaket. Mottaket blei nedlagt 1.12.
Aktivitet Kontoret på Byglandsfjord er ope på onsdag og fredag, legekontoret på Bygland er ope alle dagar når kommunen har turnuslege. Kommunelegen er tilsynslege på Byglandsheimen og har tilsyn på tysdagar og er helsestasjonslege. Tilsynslegen deltek òg saman med tenesteleiar helse i Omsorgsnemnda som handsamer søknadar om tenester og langtidsplass
side 30 av 54
på sjukeheimen. Kommuneoverlegen utfører lovpålagde oppgåver i smittevern og samfunnsmedisin og han deltek saman med tenesteleiarane i PLO og Helse i Interkommunalt Leiarnettverk for helse og omsorgstenestene i Setesdal. Turnuslegen er på helsestasjon for ungdom på måndag ettermiddag saman med helsesyster.
Legevaktordning Kommunen har hatt legevaktsamarbeid med Kristiansand kommune. Avtalen blei sagt opp og tenesteleiar og kommuneoverlege har arbeidd med planlegging og organisering av legevakt med Evje og Hornnes kommune som vertskommune. Lokal legevakt blei etablert 1.9. Dette medførte ei svekking av legetenesta på dagtid for Bygland kommune. Legane har krav på fri dagen etter dersom det er utrykking etter kl. 23. Legar som arbeider 100 % stilling har i tillegg krav på ein fridag den veka dei deltek på legevakt i helga. Rettleiing av turnuslegen blei vanskeligare og han blei mykje aleine på kontoret utan lege å konferere med. Det blir arbeidd med å sikre god rettleiing slik at kommunen kan halde på ordninga med turnuslege.
Fysioterapitenesta Kommunen har 75 % driftsavtale med sjølvstendig næringsdrivande fysioterapeut, og kjøper kommunale tenester av henne. Fysioterapeuten har sitt arbeid innan alle dei kommunale helsetenestetilboda.
Helsestasjonstenesta Helsestasjonen skal bidra til førebyggjande arbeid og auke fysisk og psykisk trivsel hos barn og unge, gravide kvinner og familiar med små barn i tråd med Forskrift for helsestasjonstenester. Dei tilsette deltek i fagnettverk i Setesdal.
Helsesyster Kommunen har nå 90 % fast stilling som helsesyster. Det blei tilsett ein ny person i stillinga i oktober. Den nytilsette er utdanna førskulelærar med spes.ped. 1 og 2, samt sjukepleiar. Vilkår for tilsettinga er at ho søker seg inn på helsesysterutdanning. Inntil ny helsesyster vart tilsett fekk helsestasjonen hjelp av ein av legesekretærane for å utføre naudsynte vaksiner og kontrollar på dei minste borna. Etter ny helsesyster var tilsett har det blitt arbeidd med å lage gode rutinar for helsestasjonsarbeid og etablere faste dagar der ho er til stades på skulane. I psykisk helse- og rustenesta er det personale med god kompetanse og utdanning i psykisk helse- og rusarbeid. 20 % av helsestasjonen blei styrka med tilsette med denne kompetansen. Dei gjer eit tilbod til dei eldste ungdomane med psykisk helse og rus utfordringar. Ein av dei tilsette har utdanning i motiverings-samtalar for hasjavvenning og deltek i interkommunal gruppe for hasjavvenning.
Aktivitet Helsesystertenesta omfattar alle born frå 0 - 18 (20) år, fordelt på helsestasjonsarbeid og skulehelseteneste. Alle born før skulestart får innkalling og tilbod om helsekontroll saman med fysioterapeut. Helsesyster har gitt aktuelle, anbefalte vaksiner, individuelt tilpassa. Helsesyster er tilgjengelig fast på skulane på Bygland og Byglandsfjord og på KVS Bygland. Ho har også ansvar for å kalle inn til Tverretatlig team for born og unge, og arrangerer
side 31 av 54
samarbeidsmøte med ABUP. Ho deltek i ansvarsgruppemøter for born og deira familiar som treng samansette tenester. Helsestasjon for ungdom er eit tilbod på måndag ettermiddag frå 15-17 saman med turnuslegen som fleire ungdomar nyttar.
Jordmortenesta Bygland kommune er vertskommune for jordmorsamarbeid mellom Evje og Hornnes kommune og Bygland kommune. Bygland har 20 % stilling som jordmor og 40 % stilling til følgjeteneste for fødande som har lengre reiseveg enn 1½ time. Følgjetenesta blir delt mellom jordmødrene i begge kommunane. Følgjetenesta blir finansiert av SSHF. Det er avtale om å hospitere i SSHF ei veke i året for å sikre kompetansen til jordmor. Jordmor og helsesyster samarbeider godt for å gi eit godt tilbod til familiane under svangerskap og etter fødsel.
Psykisk helse og rus Målet for tenesta er å fremme psykisk helse ved å førebygge, hjelpe og behandle vaksne menneske med psykiske lidingar og rusavhengighet i kommunen. Det var i 2016 1,45 stillingar fordelt på fire personar med psykiatri-, rus- og aktivitør- kompetanse. Tenesteleiar har 50 % av si stilling i psykisk helse og rustenesta.
Aktivitet psykisk helse og rus Brukarar av tenesta blir gitt oppfølging ved enkeltvedtak. I 2016 hadde 47 brukarar, vaksne og ungdom som fekk tenester. Det er til ei kvar tid om lag 30 pasientar som nytter seg av tilbodet. Brukarane får oppfølging i heimen, eller ved samtalar på kontoret. Ein del av brukarane har store og samansette psykiske- og rusrelaterte lidingar og har difor behov for tett oppfølging og koordinering av tenestene. 5 av brukarane hadde Individuell Plan der koordinator er tilsett i psykisk helse og rus tenesta. Tenesta inneheld også eit dagtilbod som blir nytta av 6- 8 personar som har ope på torsdag på den gamle skulen i Grendi. I desember flytte dagtilbodet til Byglandsfjord. Frivilligsentralen, seniorsenter, habilitering og psykisk helse og rus gir tilbod i same lokalar ulike dagar på stasjonsområdet. Tenesta samarbeider med dei kommunale tenestene og spesialisthelsetenesta. Personalet får jamleg rettleiing ved DPS Aust-Agder, psykiatrisk poliklinikk Vest. Dei tilsette deltek i Fagnettverk psykisk helse og rus som er eit interkommunalt nettverk i Setesdal. Målet for nettverket er kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom kommunane. Fylkesmannen i Aust Agder og representantar frå SSHF deltek også i nettverket. Det blir også arrangert felles fagdag med rus som tema for alle tilsette i kommunane ein dag i året. Interkommunal ruskonsulent er ansvarlig for fagdagen. Ein tilsett har opplæring i Hasjavvenningsprogrammet. Det er eit tilbod om hasjavvenning, bevisstgjeringssamtalar, foreldresamtalar og undervisning til skule og samarbeidspartnarar. Alle kommunane i Setesdal har etablert tilbodet og ei gruppe saman med interkommunal ruskonsulent. I desember 2015 blei det oppretta eit toårig prosjekt i Setesdal med kommunane, SSHF, Setpro, Mental Helse Aust Agder og Evjeklinikken som prosjektdeltakarar. Det blei tilsett 2 stk. i 100 % prosjektstillingar. Målet med prosjektet er å styrke samhandlinga. Tenesteleiar helse deltek i prosjektgruppa og i ei arbeidsgruppe.
side 32 av 54
Psykiatribustadar Bygland kommune er vertskommune for eit bustadtilbod for menneske med psykiske lidingar. Dette er eit tilbod til 4 brukarar med alvorlige og samansette lidingar som treng bistand og trening for å mestre dagliglivet. Det er eit vertskommunesamarbeid der Evje og Hornnes kommune skal dekke 1/3 av personalutgiftene, dei har sagt opp vertskommuneavtalen. Bygland kommune er ikkje samd i at Evje og Hornnes kommune har grunnlag for det. Det er tilsett 2,25 faste stillingar i bustadane som dekker dag, kveld og helgebemanning. Personalet har høgskuleutdanning, i tillegg har ein tilsett vidareutdanning i rusproblematikk. I juni flytta bebuarane inn i renoverte leilegheiter i Strandgata. Det er eit fellesareal med personalrom tilknytt bustadane. Samlokalisering av bustadane har medført at bebuarane er nærare personalet til ei kvar tid og personalet har fått betre arbeidsforhold.
«Barn som bekymrer» Eit av tiltaka som blei vedteke i Interkommunal rusmiddel politisk handlingsplan er at Bygland kommune skal delta i «Barn i rusfamilier». Dette er eit tverrfaglig kompetansehevingsprogram og systemarbeid over 2 år som retter seg mot born ein tenker ikkje har ein god nok omsorgssituasjon, ikkje bare born som bur i familiar med rusproblem. Kompetansesenter rus – region sør (KoRus Sør) dekka alle kostnader bortsett frå vikar og reiseutgifter til tre samlingar. Det er i 2016 blitt arbeidd med kompetanseheving og for å få til gode skriftlige rutinar for kvar eining. Arbeidet er planlagd avslutta i desember etter informasjonsmøte på kvar eining. Det er vidare avtalt oppfølging etter prosjektet er avslutta, med jamleg oppdatering og kompetanseheving. Tilbakemeldinga frå ressursgruppa er at arbeidet alt nå har styrka det tverrfaglige samarbeidet til beste for born og deira familiar. Tenesteleiar helse er koordinator i Bygland og gruppa består av tilsette frå oppvekstsentra, PPT, barnevern, helse og interkommunal ruskonsulent.
Kartlegging I februar gjennomførte velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskulen i Oslo og Akershus, Kompetansesenter rus – region sør (KoRus Sør), Universitetet i Agder og fylkeskommunane i Agder ei spørjeundersøking blant ungdomane i kommunen – Ungdata. Ungdata er eit kvalitetssikra system for gjennomføring av spørjeskjema-undersøkingar blant elevar på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. Undersøkinga fann stad samtidig på ungdomsskulen og vidaregåande skule i alle kommunane i Agder. Formålet med undersøkinga er å kartlegge ulike sider ved livsstilen og levekåra til ungdom. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt eigna som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knytt til folkehelse og førebyggande arbeid ovanfor ungdom.
Støttekontakt og avlastning Kommunen gav i 2016 4 born og ungdom og 6 vaksne enkeltvedtak på støttekontakt og avlastningstilbod. Det er òg eit tilbod om auka støttekontakt og avlastning for born og ungdom i skuleferien. Tenesteleiar helse har ansvar for sakshandsaming og rekruttering av avlastning og støttekontakt. Det har vore eit godt samarbeid med habilitering for å få til eit godt tilbod og for å nytte kompetansen som fins i habiliteringstenesta. Det er oppretta ansvarsgrupper og fleire av mottakarane har Individuell Plan. To lærarar på skulane har tatt på seg oppgåva med å vere koordinator for Individuell Plan.
side 33 av 54
Resultat Eininga har arbeid med å halde budsjettramma og resultatet blei eit mindreforbruk på kr 205 000.
RESULTATEINING: PLEIE OG OMSORG Omtale av eininga: Hovudoppgåva til eininga er å yte tenester til eldre, uføre, psykisk utviklingshemma og andre innbyggjarar i kommunen som i periodar har hjelpebehov. Eininga består av tre avdelingar: Byglandsheimen, open omsorg og habilitering. Det er felles leiing og administrasjon for heile eininga. Eininga disponerer ein sjukeheim med tilknytt bufellesskap, omsorgs- og aldersbustadar, samt eit bemanna bufellesskap for psykisk utviklingshemma på Byglandsfjord.
Netto driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: Revidert Pleie og omsorg Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Netto driftsramme 31 929 258 31 160 683 31 187 665
Avvik budsjett vs. rekneskap I 2016 vart det eit overforbruk på 2,47 %. Overforbruket skuldast i hovudsak 3 forhold: - Større sjukefråver enn budsjettert i siste kvartal - Ekstra kostnadar knytt til ein krevjande personalsak - Veldig små marginar på grunn av redusert driftsbudsjett med 3,0 MNOK.
Omtale av avdelingane Leiing og administrasjon Leiinga består av tenesteleiar og 3 avdelingsleiarar. Kvar av avdelingsleiarane har ei 50 % administrativ stilling. Det er òg ein merkantil ressurs til støtte for leiinga innan områda HR, økonomi og innkjøp. Høyrsels-, syns- og hukommelseskontakt inngår også i administrasjonen.
Byglandsheimen Avdeling Byglandsheimen har ansvar for ei langtidsavdeling med inntil 16 institusjonsplasser, 4 korttidsplassar til rehabilitering og avlasting, og bufellesskap for bebuarar med hukommelsesrelaterte problem. Pr. 31.12.16 var det 11 bebuarar på langtidsplass. Belegget på korttidsplassane var totalt på om lag 1100 liggedøgn i 2016. Byglandsheimen har støttefunksjonar innan kjøkken og reinhald. Det er ikkje venteliste på institusjonsplass.
Open omsorg Avdeling open omsorg har hovudansvaret for helsetenester til heimebuande med hjelpebehov i kommunen. Dette inkluderer òg dei som bur i omsorgs- og aldersbustadar, samt bufellesskapet for eldre. I tillegg har avdelinga ansvar for praktisk bistand i heimen («heimehjelp»), administrasjon av ulike hjelpemiddel, matombringing og tryggleiksalarmar. Pr. 31.12.16 var det i overkant av 60 brukarar som jamleg fekk tenester frå open omsorg. 7 av 8 omsorgsbustadar og 2 av 8 aldersbustadar var ved årsskiftet bebudd.
side 34 av 54
Habiliteringstenesta Avdeling for habilitering har ansvaret for oppfølging og praktisk bistand til heimebuande psykisk utviklingshemma i bufellesskapet på Byglandsfjord. Det er pr. 31.12.16 totalt 6 bebuarar i bufellesskapet.
Bemanning Eininga har totalt 42,4 årsverk (fast tilsette) pr. 31.12.16. I tillegg har eininga 2 lærlingar innan helsearbeidarfaget og 2 tilsette som er på tiltak i regi av NAV.
Generelle utviklingstrekk/viktige hendingar i 2016 Implementering av tiltak i tråd med målsettingane for den kommunale omstillingsprosessen i 2015. Interne OU prosessar for å auke kvaliteten på tenestene og fokus på å bevisstgjering av tilsette i høve til dette. Generelt fokus på kvalitetsarbeid i eininga, herunder utvida bruk av «Compilo». Tilbodet «open dag for eldre» vart utvida med opning av seniorsenter på Byglandsfjord. «Open dag» gjennomførast måndagar på Byglandsfjord og onsdagar på Bygland.
Utviklinga framover – målsetjingar for PLO Implementere LEAN arbeidsmetodikk og andre tiltak for å bli enda meir kosteffektive. Oppretthalde det gode tilbodet til innbyggjarar med hjelpebehov innanfor gjeldande rammer. Framleis deltaking i prosjektet «gode pasientforløp på Agder». Auka fokus på internkontroll og kvalitetsarbeid. Auka fokus på innbyggjarmedverknad gjennom spørjeundersøking og brukar- og pårørandeaften. Tiltak for å betre aktivitetstilbodet til våre brukarar, både inne og ute. Opprette nye og justerte tilbod til eldre og demente innanfor gjeldande rammer. Betre utnytting av potensialet som ligg i eksisterande velferdsteknologi. Auke kompetansen i alle avdelingar innan kvardagsrehabilitering. Vidareføre kompetanseheving av tilsette i samarbeid med UiA. Setje i gong med intern kompetanseheving i eininga. Fokus på arbeidsmiljø, samarbeid, trivsel etc. i alle avdelingar. Fokus på å redusere sjukefråveret gjennom målretta førebygging, oppfølging og tilrettelegging. Kontinuerleg arbeid med turnusar og bemanning for å utnytte kapasiteten på ein best mogleg måte.
side 35 av 54
RESULTATEINING: DRIFT OG FORVALTNING Omtale av eininga: Drift og forvaltning utøver tenesteyting på fleire nivå, både internt i organisasjonen og for kommunen sine innbyggjarar. I grove trekk er hovudoppgåvene som følgjande: 1. Drift og vedlikehald av bygg, anlegg (VA) og infrastruktur (veg og grøntanlegg) 2. Sakshandsaming og oppfølging jf. ca. 25 ulike lovverk 3. Ulike prosjekt innanfor investeringsbudsjettet og andre prosjekt 4. Persona l– og økonomiansvar
Styringsmål 2016 Bygland kommune sine verdiar skal leggjast til grunn for våre handlingar, Arbeide for å oppnå kommuneplanen sine målsetjingar, Halde tildelt økonomiske ramme og fokusere på arbeids– og kostnadsreduserande tiltak som gir trivsel og handlingsrom for framtida, Fokusere på forvaltningsregelverket og lovlig ivaretaking av brukarinteressene på ein måte som kan forklare eventuelle motsetjingar mellom brukarinteressene og kommunen på ein god måte, Søke å vere i framkant med publikumsinformasjon, Arbeide for eit lågt sjukefråvær ved å førebygge, inkludere og følge opp med tilrettelegging der det er mogleg, Samverke internt og med andre einingar og brukarar med ei målsetjing om å «gjere kvarandre gode», Drifte bygg og anlegg til beste for brukarane og innbyggjarane sitt beste, I dei tilfella der det oppstår økonomiske og tidsmessige utfordringar så skal handlingsaktiviteten til eininga prioritere oppvekstsentra, Byglandsheimen, aldersbustadane, habilitering inkl. dagsenteret, samt vassverka og kloakkreinseanlegga.
Ei målsetjing gjennom 2016 har også vore å finne handlingsrom for å kunne utvikle eininga til å handtere oppgåvene meir rasjonelt og på ein god måte.
Interne faghandlingsplanar for drift, vedlikehald og fagadministrasjon er forankra i gitt budsjettramme, lovverk og faglige vurderingar. Saman med kommunen sine eigne vedtak utgjer desse den gyldige styringsinformasjonen og skal forklare handlingsmønsteret i 2016.
Dei viktigaste hendingane gjennom året Mykje aktivitet utløyser ofte fortlaupande vurderingar i høve endringar som må skje for å finne løysingar. Ein del planlagde ting må gå ut, eller setjast på vent for å løyse oppståtte og ikkje planlagde hendingar/saker. Det føreligg eigne oversiktar på aktiviteten over driftsbudsjettet. Desse er ikkje tatt med her grunna mengda informasjon dei gir. Måloppnåinga her er vurdert som god, men som nemnd, så vil det alltid vere avvik i høve planlagd aktivitet sett saman med det som vert utført.
side 36 av 54
Forvaltning Ephortesaker 2012 2013 2014 2015 2016 Inn og utgåande journalpostar 2 929 2 688 2 347 3 099 4 546 Tal saksmapper 354 305 292 301 288 Årsaka til auken i journalpostar i 2016 skuldast større saksmengde og meir fokus på at e–postar m.v. skal journalførast.
Ansvarsområde 3730 , Fiskebiologen Kalkingsøknader: Det er motteke 3 søknadar om kalking av 4 lokalitetar i Bygland for året 2016. Alle har fått løyvinga dei søkte om. Ein av søknadane gjeld skjellsand utlagt i bekk for å forbetra gyteforholda for fisken. Dette tiltaket skal fordelast over 3 år. I dei andre lokalitetane er det oppkalking av tjern med kalksteinmjøl. Her vil det bli ei ny vurdering etter vassprøvar av kor ofte det må kalkast. Frå og med 2017 skal søknadane om kalking gå direkte over nett til Miljødirektoratet (frå søkjarar som har org.nr.) For dei som ikkje har org.nr. vil fiskebiologen utføre felles søknad over nett. Det økonomiske oppgjeret av kalking av vassdrag skal derfor ikkje lenger gå gjennom kommunen.
Blekeprosjektet: Det er gjennomført vassprøvetaking i Otra frå Valle til Grendi/Bø og Mele 12 gonger i løpet av året. Ein ny stasjon er oppretta ved Lunden i Valle. Det er ført tilsyn og kontroll med pH-meter av dei automatiske loggestasjonane for pH og vasstemperatur ved Ose og Nomeland. Fiskebiologen har hatt oppsynsansvar for tiltaka hausten 2016 med restaurering av gyteplassar i restfeltet av Hekni og ved Lislestraumen. Grus som er eigna som gytesubstrat er lagt ut på utvalde stader i Otra og Byglandsfjorden. Det vart gjennomført elfiske ved Langeid for å kartlegge forekomst av bleke. Arbeidet med tiltak for stimulering av nat. reproduksjon av bleka er utvida til Otra også nedanfor Byglandsfjord (sjå punkt 5)
Videoovervaking av kanal for vandring av fisk ved utlaup av terskel ved Langeid og ved Senum på Byglandsfjord. Stasjonen ved Langeid har ikkje vore i drift i 2016.
Handlingsplan for fjellmagasina i regulerte vatn i Otravassdraget: Prøvefiske vart gjennomført i Hovatn i august. I bekkane ved Bleili og Hæringstøyl vart det fiska med elektrisk fiskeapparat for å registrere rekruttering av fiskeyngel. Målet med desse er å vurdere tilstanden for fisken, evt. vurdere justering av pålegg om utsetting av fisk.
Materiale av aure frå prøvefiske etter bleke på strekningen Vassenden - Kilefjorden er registrert som bestemt i årsplan. Det er ikkje aktuelt med noko utsetting av fisk i denne delen av vassdraget (unntatt forsøksutsetting av merka bleke). Årlig skal det registrerast fangst av bleke, aure, sjebbe (abbor) og ørekyt i dette området. Dette blir gjort av grunneigarar. Målet er å auke interessen for sportsfiske og næringsfiske og eventuelle tiltak for å stimulere auke i bestanden av bleke i denne delen av Otra.
Sekretær i Vassdragsstyret for øvre Otra. Tiltaksgruppa for rydding av krypsiv (AU- Krypsiv) hadde ei samling i mai for å finne dei mest aktuelle områda for rydding av krypsiv. Krypsivprosjektet, leia av fylkesmannen la ut felles anbod for alle vassdraga på Sørlandet (i 2015). Dette anbodet vart kansellert våren -16, då entreprenøren ikkje greidde oppfylle kontrakten. På kort varsel planla fiskebiologen tiltak for sesongen for at noko kunne bli gjort
side 37 av 54
etter stillstanden i sesongen 2015. Tiltaka i 2016 var ved Rysstad i Valle tildelt Amfibieservice as, som gjorde jobben i tida 3. juli – 7 nov. 2017. Fiskebiologen tok seg av søknadar, oppsyn og rapportering av utførte tiltak til Krypsivfondet i Otra og krypsivprosjektet på Sørlandet (KPS). Til oppsynet med arbeidet ved Rysstad hadde ein god støtte frå Geir Helge Solheim, VVS-ing. i Valle kommune.
Sekretæren møter for vassdragstyret i Krypsivprosjektet på Sørlandet, og i innlandsfiskerådet i Agder. Det har vore 2 møte i 2016.
Vassdirektivet: Lokal tiltaksanalyse for vassområdet Otra vart ferdigstilt. Det var eit møte i samband med dette og eit arbeidsmøte med prosjektleiar for Vassområdet. Det er tilsett ny koordinator i Vassområdet Otra som no har endra namn til «Vassdraget Otra». Det er no arbeid i gang for å gjennomføra tiltaksplanen i vassregionen.
Strandsoneplan for Byglandsfjorden: Den vart gjort ferdig. Innspel om gyte- og oppvekststader for fisk, særlig med tanke på bleke er kome med i planen. Det er utarbeidd digitalt kart over alle kjente gyteplassar for bleka. Problem med krypsiv i strandsona står òg på sakskartet. Strandsoneplanen vart av ymse årsakar førebels trekt, men står på vent.
Innlandsfiske i Byglandsfjorden og Otra nedstraums Byglandsfjorden: Deltatt på møte i november 2017, innkalla av sekretær i Innlandsfiskerådet i Agder (v/ Aust-Agder Fylkeskommune) og vidareført planane om stimulering av fiske i Byglandsfjorden. Planane om næringsfiske er framleis på utgreiingsstadiet. Rådmannen er no involvert i saka med tanke på finansiering av eit langsiktig prosjekt for å auka kvaliteten på fisken.
Jordbruket I 2015 vart forvaltninga av tilskotsordningar i jordbruket handsama av Bykle kommune. Av budsjettmessige årsakar, så opphøyrde denne ordninga i 2016. Tabellen under gir eit overblikk over dei ulike ordningane som krev mest oppfølging.
Ordning 2012 2013 2014 2015 2016 Merknad Produksjonstilskott 27 28 28 27 29 Søk frist søknadar søknadar søknadar 20/1 Produksjonstilskott 36 34 33 35 36 Søk frist søknadar søknadar søknadar 20/8 Reg miljøprogram 22 18 18 17 17 Søk frist søknadar søknadar Søknadar 20/8 Organisert 3 3 3 3 3 beitebruk søknadar søknadar søknadar søknadar Kommunalt 5 3 4 4 7 Søk frist jordbrukstilskott søknadar søknadar søknadar søknadar søknadar 01/09. Tildelte kr 201 673 SMIL saker 9 8 20 7 5 Ca kr søknadar søknadar søknadar søknadar Søknadar 200 000 til disp Innovasjon Norge 2 3 2 3 3 søknadar søknadar søknadar søknadar Søknadar
side 38 av 54
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn for tilskotsforvaltninga i 2016. Her er fleire høve som må setjast av tid til å ordne opp i når det gjeld ei forsvarlig forvaltning. Utfordringa er nettopp kapasitet.
I tillegg til tilskotsforvaltninga så er jord– og konsesjonslovshandsaming ein del av oppgåvene.
Skog og utmark Nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK (32 søknadar i 2016) Forvaltning av skogfondsordninga og rentemidlar (94 refusjonskrav i 2016) Foryngings- og resultatkontroll Barkebilleregistrering Registrering av frø– og konglesetting Koordineringsansvar for SKI– kurs. Godkjenning og registrert nye landbruksvegar Rådgjeving og oppfølging av faghjelpsordninga Forvaltning av viltfondsmidla Registrering og oppfølging av «Sett elg» og «Sett hjort» skjema og fallvilt i Hjorteviltregisteret Koordinering av fallviltarbeid Gjennomføring av 2 jegerprøveeksamenar. Villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke 2013 -17. Deltatt i arbeidsgruppe 3, som arbeider med bestandsforvaltning der ein av målsetjingane er å auke tettleik av reinsdyr i sørområdet. Synfaringar og godkjenningar i samband med erosjonssikring i Byglands- og Åraksfjorden. Synfaringar og uttalar i samband med kraftverk. Sakshandsamar og medlem av forhandlingsutval Hovatn Aust vindkraftverk.
Skog Tabellen syner registrert avverka tømmerkvantum og brutto tømmerverdi i Bygland kommune.
Avverkingstala famnar om alle treslag. År Kubikkmasse Kr 2011 22 528 m3 7 962 969,- 2012 16 450 m3 5 145 188,- 2013 12 743 m3 3 853 150,- 2014 17 905 m3 5 892 409,- 2015 10 101 m3 3 143 945,- 2016 28 730 m3 9 089 058,-
Tabellen syner utført skogkultur i Bygland kommune frå 2011 - 2016 År / Skogkultur Planting Markflekking Ungskogpleie
side 39 av 54
2011 13 550 stk. 160 daa 998 daa 2012 39 000 stk. 323 daa 611 daa 2013 38 500 stk. 15 daa 411 daa 2014 20 000 stk. 75 daa 594 daa 2015 37 500 stk. 20 daa 746 daa 2016 31 775 stk. 149 daa 225 daa
Skogsvegbygging Tabellen syner bygde landbrukesvegar i Bygland kommune frå 2011 til 2016. År Anlegg Nyanlegg bil- Ombygging Traktorveg Traktorveg veg kl. 3 og 4 bilveg kl. 7 kl. 8 2011 2 900 m 2012 5 60 m 2 160 m 2013 3 60 m ** 250 m 2014 3 1180 m* 570 m 2015 2 151 m 316 m 2016 8 827 m 2 890 m 3799 m *Ombygging av eksisterande traktorveg. ** Ombygging av velteplass
Skogfond og rentemidlar Tabellen syner samla inn- og utbetalingar, og saldo ved årets slutt for skogfondskontoane i Bygland kommune. Innbetalt Utbetalt (skog- År Innbetalt tilskot Saldo 31.12 skogfond fond og tilskot) 2014 769 512 193 901 762 454 4 280 773 2015 663 716 345 396 1 363 632 3 926 252 2016 1 061 307 622 849 1 407 011 4 203 397
Renter frå inneståande skogfondsmidlar går inn på ein eigen konto. I 2016 kom det inn 80 963 000 kr i renter. Midlane skal brukast til fellestiltak innan skogbruk. Fylkesmannen godkjenner budsjett som kommunen utarbeider kvart år. 35 % av midlane er øyremerka til kommunale tiltak. Frå tidlegare år med høgare rentefot er det spart opp midlar på rentemiddelkontoen. Saldoen ved årets inngang var vel kr 366 967 og ved utgangen av året var den redusert til kr 362 145, som var innanfor vedtatt budsjettramme.
Elg Det er godkjent åtte elgvald i kommunen. Av desse har seks utarbeidd eigne bestandsplanar for perioden 2016 - 2020. To mindre vald, Ånebjør og Vestre Kile, får tildelt årlig kvote frå kommunen. Det vart gitt 122 fellingsløyver i 2016. For andre året på rad er Bygland kommune den kommunen det fellast flest elg i Aust Agder.
Tabellen syner felte elg i Bygland kommune i perioden 2008 til 2016. År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Felte 117 elg 127 142 127 124 109 104 102 100
side 40 av 54
Hjort Hjortestamma i kommunen har vore nokolunde stabil dei siste åra vurdert ut frå avskyting. Dei seks største valda i kommunen fekk tildelt 57 dyr totalt i 2016.
Tabellen syner felte hjort i Bygland kommune i perioden 2008 til 2016. År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Felte hjort 14 15 21 19 21 21 20 19 19
Rådyr Tabellen syner felte rådyr i kommunen frå 2009 til 2016. År 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Felte rådyr 54 81 36 47 15 25 20 34
Viltfond Valda betalar inn fellingsavgift til kommunen for felte elg og hjort. For dei 100 felte elgane og 19 felte hjortane betalte valda inn kr 46 330 i fellingsavgift. Det er kjøpt inn ein palle med viltslikkesteinar til fordeling blant vald med bestandsplan for elg. Utgifter til fallviltarbeid blir dekt av viltfondet.
Fallvilt Tabellen syner fallvilt som er registrert i Bygland kvart år frå 2012 til 2016. År Regist- Påkøyr Sjukdo Fallvilt Fallvilt Fallvilt Fallvilt Frisk- rerte d av bil m, tatt elg med rådyr hjort andre meldt fallvilt av død- med med med eller rovdyr legg dødeleg dødeleg død- ikkje m.m. utfall utfall utfall eleg funne utfall 2012 25 19 6 6 11 0 1 7 2013 28 15 13 4 10 3 3 8 2014 29 17 12 11 9 1 1 7 2015 19 12 7 7 6 2 1 3 2016 22 16 6 3 9 0 1 9
Motorferdsel i utmark Det er handsama totalt 251 motorferdselssaker i Bygland kommune i 2016 mot 401 saker i 2015. Nokre av løyva gjeld for eit kortare tidsrom, medan andre gjeld over fleire år.
Tabellen syner løyver som er gitt i 2015 og 2016, samt gjeldande løyve fordelt på § 5 -, og § 6 snøskuterløyve gitt etter forskrift for bruk av motorkøyretøy i utmark og på islagte vassdrag og etter § 6 gitt etter lov om motorferdsel i utmark. År Handsama § 5 § 6 Helikopter- Avslag saker snøskuter- snøskuter- løyve løyve løyve 2015 401 365 23 8 5 2016 251 229 5 7 9 Gjeldand
side 41 av 54
e løyve 575 6 5 31/12-16
Ansvarsområde 3705, Plan og byggforvaltning Funksjon 301 Plansakshandsaming I 2016 har det ikkje vore planar til handsaming.
Det er pr. 11.05.2015 tildelt 276 offisielle adresser. Det er pr. 17.03.2016 tildelt 494 offisielle adresser. Det er pr. 28.02.2017 tildelt 1 087 offisielle adresser. Det er handsama 21 tilleggsadressenamn i 2016.
Alle som skal få tildelt offisielle adresser vert tilsendt eit førehandsvarslingsbrev om adresseendring, etter klagefrist vert det sendt ut eit nytt vedtaksbrev til alle om tildeling av offisielle adresser og verknadsdato.
Digitalt planarkiv: Det ligg no føre digital kartbase over dei fleste reguleringsplanane i Bygland.
Planregisteret inneheld vedtak, planføresegner og PDF– fil av plankartet. Det digitale Planinnsyn er publisert på vår heimeside, under linken Kart.
Funksjon 302 Byggjesakshandsaming Politiske saker: Dispensasjon Klage Anna Sum 2013 18 2 3 23 2014 20 1 0 21 2015 12 + 5 adm 5 22 39 2016 28 4 1 33
Delegerte saker: Søknad Søknad Ferdigattest Anna Sum handsamast handsamast Mb innan 3 veker innan 12 veker 2013 80 12 11 4 107 2014 74 14 42 0 130 2015 57 17 48 0 122 2016 56 21 61 1 138
Dei fleste saker som er handsama som dispensasjon i politisk utval gjeld dispensasjon frå kommunale planar.
Bygland kommune klarer stort sett å halde fristen for sakshandsamingstid på dei ulike type saker. Av saker som skal handsamast innan 3 veker var det 11 av 56 som hadde for lang sakshandsamingstid, for ferdigattestar var det 4 av 61 som hadde for lang sakshandsamingstid, medan saker med 12-vekers frist og klagesaker vart alle saker handsama innan fristen.
side 42 av 54
Kart og oppmåling Dette arbeidet er i 2016 gjennomført med eigne tilsette. Tidligare har dette arbeidet vore kjøpt av Geomatikk.
Saman med oppmålingsforretningar høyrer det òg til arbeid med å sende ut innkalling, skrive protokoll, journalføring og utsending av matrikkelbrev i tillegg til å følge opp dei sakene der det føreligg krav om samanslåing av parsellar.
År Kart og Jordskiftesak Areal - Avslutta Mellombelse / ikkje delingsforretnin er utført i overføringa rekvisasjonar / fullførte gutført i Matrikkel r Matrikkelføringar oppmålingsforretningar Matrikkel 2014 27 stk 6 stk 5 stk 37 stk 7 2015 29 stk 3 stk 3 stk 34 stk 1 2016 49 stk 0 2 stk 47 stk 0
Personal Dei sjukemeldingar som har vore, er relaterte til fysiske sjukdomsårsakar. 2 av sjukemeldingane var langtidssjukemeldingar.
Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: Drift og forvaltning Regnskap 2016 Revidert budsjett Regnskap 2015 2016 Netto driftsramme 12 719 474 12 704 981 12 639 093
Utgangspunktet for driftsbudsjettet i 2016 var kr 12 541 000. Auken i det reviderte budsjettet skuldast i hovudsak tilførsel av lønnsmidlar som følge av justeringar utanfor DFV sitt budsjettområde. KLP– justeringar, lønnsauke og andre interne overføringar mellom einingane.
Forklåringa til underforbruket er i grovare trekk som følgjande: - Vintervedlikehaldet blei kr 265 904 under budsjett. Usikker post som er vanskelig å budsjettere. - Kr 110 753 mindre forbruk enn budsjettert på straumkjøp. Her har gjennom året vore fokus på tiltak som reduserer straumkostnadane, men det må også sjåast i samanheng med låge straumprisar. - På andre område har det vore eit overforbruk igjen, men ein har greidd å balansere bruken av budsjettmidla meir fortlaupande gjennom 2016 alt etter kvar behova har oppstått. - Utmålinga av sjølvkostrekneskapen gir ein meirkostnad på driftsbudsjettet tilsvarande kr 230 759 (ikkje medrekna i tabell). Denne utrekninga er ikkje mogleg å forutsjå før rekneskapen på sjølvkostområdet er gjort opp for året.
side 43 av 54
RESULTATEINING: STORE PROSJEKT Omtale av rammeområdet: På dette rammeområdet fører ein store prosjekt. Dette for lettare å kunne ha oversikt og kontroll. I 2016 inngår driftsdelen av prosjekt PU-bustad på Byglandsfjord, prosjekt Prestneset (bustadprosjekt i Bygland sentrum) og ei endeleg avrekning på ladestasjon på Prestneset.
Netto driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: Revidert Store prosjekt Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 PU-bustad 1 518 356 1 500 000 512 910 Prosjekt Prestneset 239 137 300 000 75 417 Ladestasjon Prestneset -8 629 0 303 403 Netto driftsramme 1 748 864 1 800 000 835 785
Kommentar: Dette området syner driftsdel av ymse prosjekt. Jamfør regelverket skal prosjekt vurderast og avsluttast kvart driftsår. Prosjekt Prestneset vil bli vidareført i 2017.
RESULTATEINING: EKSTERNE SAMARBEID Omtale av rammeområdet: I 2016 vart det oppretta ei eining for eksterne samarbeid. Dette for å skilje ut dei ulike eksterne samarbeida som låg på ulike einingar i kommunen. Avvik frå budsjetterte kostnader og inntekter ville gi resultateffekt for einingane utan at leiarane har direkte kontroll med avvika. Eining 80, eksterne samarbeid består i dag av følgjande ansvar: Oversikt driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: Revidert Samhandlingsreformen/LMT Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 Fellesutgifter 675 110,00 772 000,00 0 Kontrollutvalet 120 000,00 120 000,00 0 Revisjon 557 832,00 527 000,00 0 IKT 2 416 865,00 2 429 000,00 0 PPT 724 596,16 710 000,00 0 Musikk og kulturskule 321 767,19 370 000,00 0 Aust-Agder museum og arkiv - Museumsdel371 800,00 360 000,00 0 Setesdal barnevern 3 074 538,86 3 176 000,00 0 Legevakt 395 717,00 350 000,00 0 Kommunal øyeblikkelig hjelp 254 656,00 457 000,00 0 Lokalmedisinske tenester 486 790,00 740 000,00 0 Setesdal Brannvesen IKS 1 886 614,00 1 850 000,00 0 Vassdragstyre for øvre Otra 147 907,50 0,00 0 Netto driftsramme 11 434 193,71 11 861 000,00 0
side 44 av 54
Kommentar: Det er eit mindreforbruk på eininga. Dette er i hovudsak knytt til rammeområdet for «Lokalmedisinske tenester» og «Kommunal øyeblikkelig hjelp». Dette er eit vertskommunesamarbeid som ikkje er styrt direkte frå Bygland kommune. Årets kostnad for deltakarkommunane blir gjort opp i årsavslutninga basert på aktivitet gjennom året.
Rekneskapsposten på kr 147.907,- for Vassdragstyre Øvre Otra ligg som dekning for refusjon mva komp. som kommunen har mottatt under sentrale inntekter. For Vassdragstyre Øvre Otra sin del, vart det i rekneskapsåret 2016 avsett ca. 510.000,- til fond (Sjå note 16).
RESULTATEINING: ANDRE SENTRALE INNTEKTER OG KOSTNADAR Omtale av rammeområdet: Rammeområdet inneheld mva-refusjon, sal av konsesjonskraft, kostnadane mot Næringsfondet, sjølvkost, tilleggsløyvingar løn, samt premieavvik og amortisering av akkumulert premieavvik tidlegare år. Netto driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: Rekneskap Revidert Rekneskap Andre utgifter 2016 budsjett 2016 2015 MVA-ref - 3 781 285 - 2 820 000 Konsesjonskraft-/avgifter - 4 120 118 - 4 119 560 Bruk næringsfond 2 141 086 2 545 200 Sjølvkost - 2 334 931 - 1 061 000 Premieavvik - 839 572 - Tilleggsløyvingar - - Netto driftsramme -8 934 820 -5 455 360 -2 462 685
Kommentar: I budsjettet for 2016 var det ikkje budsjettert med kostnadar på amortisering av premieavvik. Ein forventa at pensjonen skulle ende ut slik at årets premieavvik balanserte med amortiseringskostnadane på tidlegare års akkumulerte premieavvik. Årets premieavvik vart i år veldig positivt og følgjeleg vart netto inntekt mykje høgare på dette området. Dette er ikkje ei reel inntekt, men ei inntektsføring i år, som kostnadsførast over dei 7 neste åra med lik del (amortisering). Sjølvkostområdet gav meir inntekter til kommunen enn budsjettert. Ein reknar med at desse inntektene er meir stabile, og ein vurderer då ei høgare budsjettering av desse inntektene. Det same gjeld for mva-refusjon, som er knytt til aktiviteten i kommunen. Bruken av næringsfondet vart også ein del lågare enn budsjettert. Netto bidrar denne eininga med eit mindreforbruk på nesten 3,5 mill.
side 45 av 54
ØKONOMISK OVERSIKT - NÆRINGSFONDET Bygland kommune 2016
Disponering næringsfond Regnskap Budsjett
IB pr 1.1. 23 092 177 Byglandsfjord Næringsfond 20 203 841 Næringsfond 2 888 336
Årets tilgang: Konsesjonskraftavgift 2 889 324 2 600 000 Renteinntekter 373 254 500 000 Sum avsetning 3 262 578 3 100 000
Årets bruk: Setesdal Regionråd 1 300 000 1 300 000 Reiseliv 68 020 60 000 Norsk landbruksrådgjeving 18 940 25 000 Bygland sikringslag 5 000 5 000 Landbrukstilskot 191 368 200 000 Prosjekt Prestneset 162 450 300 000 Fiberprosjekt - 400 000 Planarbeid Ose 6 440 250 000 Lønnsandel Næringssjef 200 000 200 000 Driftstilskot Bjoren - 17/15 104 000 - Næringstilskot delegert: 200 000 Prosjekt Kjempedalen 20 000 - Adalia Film & Media 30 000 - Ose Water 8 041 - GPS prosjekt Villrein 25 000 - Næringstilskot formannskapet: KVS - marknadsføringstilskot 125 000,00 Magne rysstad - landbruksverkstaden 30 200,00 30 200 Snille som Lam AS 75 000,00 75 000 Haugeloptet - restuarering 128 477,00 - Gamaveka Xtreme 10 000,00 - Sum bruk 2 507 936 3 045 200
Netto bruk/avsetning 754 642
UB pr 31.12 23 846 819
Bunden kapital 17 780 000
Ubunden kapital pr 31.12 6 066 819
Næringsfondet består av ein bunden kapitaldel på kr 15.250.000,- knytt til Byglandsfjordfondet og kr 2.530.000,- knytt til det ordinære næringsfondet. Totalt utgjer bunden kapital kr 17.780.000,-. Resten av fondet er ubunde innanfor dei føringane som ligg for bruk av næringsfondet.
Pr. 31.12.16 utgjer den ubundne delen kr 6.066.819,-.
side 46 av 54
4 – ØKONOMISKE NØKKELTAL OG ANALYSE Denne delen av årsmeldinga gir ein kort presentasjon av kommunen sine økonomiske nøkkeltal for 2016 og ei analyse av vår finansielle stilling ved årsskiftet. Ein har lagt vekt på å framstille denne delen så enkelt og oversiktlig som mogleg.
4.1.1 Hovudoversikt – driftsrekneskapen 2016 REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET
Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015
1 Skatt på inntekt og formue 25 619 919 28 700 000 28 700 000 23 776 094 2 Ordinært rammetilskudd 59 024 911 58 130 000 58 130 000 56 615 469 3 Skatt på eiendom 8 843 677 8 928 000 8 928 000 8 674 161 4 Andre direkte eller indirekte skatter 6 246 942 2 600 000 2 600 000 6 289 435 5 Andre generelle statstilskudd 2 438 968 2 025 000 2 025 000 2 109 700
6 Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) 102 174 417 100 383 000 100 383 000 97 464 859
7 Renteinntekter og utbytte 8 565 894 8 480 440 8 480 440 9 055 844 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 2 137 998 2 688 000 2 688 000 2 167 991 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 11 Avdrag på lån 6 4 303 350 4 268 000 4 268 000 4 034 448
12 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) 2 124 545 1 524 440 1 524 440 2 853 406
13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 9 0 0 0 0 14 Til ubundne avsetninger 9 10 098 201 10 098 201 0 0 15 Til bundne avsetninger 9 3 264 291 3 100 000 3 100 000 3 363 904 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 9 10 198 201 10 198 201 0 0 17 Bruk av ubundne avsetninger 9 500 000 500 000 1 500 000 8 072 036 18 Bruk av bundne avsetninger 9 2 507 936 3 045 200 3 340 000 3 544 995
19 Netto avsetninger Sum (L13:L18) 156 354 -545 200 -1 740 000 -8 253 127
20 Overført til investeringsregnskapet 9 0 0 0 0
21 Til fordeling drift L6 + L12 - L19 - L20 104 142 607 102 452 640 103 647 440 108 571 392
22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 97 130 063 102 452 640 103 647 440 98 373 191
23 Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk (L22 - L21) 9 -7 012 544 0 0 -10 198 201
side 47 av 54
Kommentar driftsrekneskap: Oversikta over er tatt frå avstemmingssystemet som vert nytta i samband med avslutning av rekneskapen og viser avvik i budsjett/rekneskap.
2016 er første driftsår med full års effekt av kuttprosessen iverksatt 2014/15. Det var knytt stor forventning til dette året. Ein ser at det har vore eit tøft år for einingane og dei har levert godt samla sett, samstundes ser ein at det har vore eit generelt godt år for kommunane i Norge. Dette er heller ikkje noko unntak for Bygland. Einingane har levert godt, og ein ser at det er stort sett positive avvik på dei sentrale inntektene og kostnadane.
Rekneskapen syner eit rekneskapsmessig (RM) mindreforbruk på kr 7.012.544,-. Dette vert å rekne som det RM resultatet til kommunen. Det er viktig å merke seg at i dette resultatet inngår ei overføring frå disposisjonsfondet på kr 500.000,-. Denne overføringa er med på å forbetre RM resultatet med tilsvarande beløp.
Utover dette er brukt kr 2.507.936,- av bundne midlar, og det er sett av kr 3.264.291,- til bundne midlar og kr 10.098.201,- til ubundne avsettingar. Dette er i tråd med vedtatt budsjett for 2016. Avsetninga på 10.098.201,- er avsetning av resultat 2015.
4.1.2 Frie disponible inntekter For å vise dette er dei ulike inntektene ført opp med budsjett og rekneskapstal for 2016. Note Regnskap Regulert 2016 budsjett
Skatt på inntekt og formue 25 619 919 28 700 000 Ordinært rammetilskudd 59 024 911 58 130 000 Skatt på eiendom 8 843 677 8 928 000 Andre direkte eller indirekte skatter 6 246 942 2 600 000 Andre generelle statstilskudd 2 438 968 2 025 000
Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) 102 174 417 100 383 000
Summen av frie inntekter var budsjettert med kr 100.383.000,-. Rekneskapen viser at dei samla inntektene vart kr 102.174.417,-. Avviket på skatt på inntekt og formue skuldast i hovudgrad at naturressursskatten er tatt ut frå denne posten og lagt inn under «Andre direkte eller indirekte skattar». Ordinært rammetilskot vart ca. kr 900.000,- betre enn forventa. Dette skuldast mellom anna at den forventa krisa i oljebransjen på nasjonalt nivå ikkje slo ut slik det blei sett føre. Den nasjonale skatteinngangen vart mykje betre enn budsjettert mot slutten av året og kommunen vart kompensert gjennom rametilskotet. Det er òg ein svak auke i den direkte skatteinngangen for kommunen som eit resultat av dette. Kommunen fekk i tillegg ekstra vertskommunetilskot grunna den kraftige auken av asylmottakjarar på asylmottaket, kor dei auka talet utover opsjonane UDI hadde med mottaket på Bygland. Tilskotet
side 48 av 54
var ca. kr. 450.000,- høgare enn budsjettert, og ligg under andre generelle statstilskot. Under dette punktet ligg også inntektene frå ulike rentekompensasjonsordningar kommunen har mottatt.
4.1.3 Finansinntekter/ -utgifter Renteinntekter og utbytte 8 565 894 8 480 440 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 2 137 998 2 688 000 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 Avdrag på lån 6 4 303 350 4 268 000
Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) 2 124 545 1 524 440
Den auka inntekta er i hovudsak knytt til renteutgifter. På grunn av det låge rentenivået og fordi kommunen har flytande rente på alle lån, vart utgiftene til rentekostnader lågare enn budsjettert.
4.1.4 Netto avsettingar Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 9 0 0 Til ubundne avsetninger 9 10 098 201 10 098 201 Til bundne avsetninger 9 3 264 291 3 100 000 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 9 10 198 201 10 198 201 Bruk av ubundne avsetninger 9 500 000 500 000 Bruk av bundne avsetninger 9 2 507 936 3 045 200
Netto avsetninger Sum (L13:L18) 156 354 -545 200
Det er overført kr 500.000,- til rekneskapen frå ubundne avsettingar. Dette er den budsjetterte bruken av disposisjonsfondet som er ført inn i rekneskapen. Elles har vi hatt ein lågare bruk av bundne fond enn budsjettert. Bruken av øyremerkte midlar gjennom året følgjer dei restriksjonar som følgjer med midlane. Det er dei reelle kostnadane gjennom året som styrer desse overføringane. Kommunen har drive meir effektivt innanfor desse kostnadsområda enn finansieringa legg opp til.
side 49 av 54
4.2 Hovudoversikt - investeringsrekneskapen 2016 Bygland kommune
REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERINGSREGNSKAPET
Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015
1 Investeringer i anleggsmidler 12 18 849 092 19 021 511 19 530 000 41 527 595 2 Utlån og forskutteringer 284 000 600 000 0 300 000 3 Kjøp av aksjer og andeler 453 060 453 060 0 378 325 4 Avdrag på lån 6 471 126 550 000 800 000 803 494 5 Dekning av tidligere års udekket 9 0 0 0 2 339 026 6 Avsetninger 9 159 181 0 0 300 000
7 Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6) 20 216 459 20 624 571 20 330 000 45 648 440
8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler 15 614 065 16 193 511 14 364 000 30 516 554 10 Inntekter fra salg av anleggsmidler 305 497 400 000 500 000 300 000 11 Tilskudd til investeringer 13 0 0 1 800 000 8 115 403 12 Kompensasjon for merverdiavgift 3 519 026 3 428 000 2 866 000 5 534 665 13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 547 617 350 000 800 000 376 597 14 Andre inntekter 0 0 0 0
15 Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14) 19 986 206 20 371 511 20 330 000 44 843 218
16 Overført fra driftsregnskapet 9 0 0 0 0 17 Bruk av tidligere års udisponert 9 0 0 0 0 18 Bruk av avsetninger 9 230 253 253 060 0 805 222
19 Sum finansiering SUM (L15:L18) 20 216 459 20 624 571 20 330 000 45 648 440
20 Udekket/udisponert L7 - L19 9 0 0 0 0
Kommentar investeringsrekneskap: Rekneskapen syner at det er brukt ca. 18,8 millionar til investeringar i anleggsmidlar gjennom 2016.
Det er lånt ut kr 284.000,-, i startlån, og eigenkapitalinnskot i KLP utgjer kr 453.060,-. Det er i tillegg betalt inn kr 471.126,- i avdrag på startlån til Husbanken. Det er avsett kr 159.181,- til bundne investeringsmidlar.
side 50 av 54
Totalt hadde vi eit finansieringsbehov på kr 20,2 millionar.
Dette vart finansiert via bruk av lånemidlar på kr 15,6 millionar. Inntekter frå sal av anleggsmidlar beløp seg til kr 305.497,-. Mva kompensasjon på investeringskostnadane skal i si heilhet inngå som ein kostnadsreduksjon i investeringsrekneskapen og er tilført dei ulike prosjekta som ei inntekt på 3,5 millionar.
Lånetakarane på Startlån har tilbakebetalt avdrag på kr 547.617,-. Dette er inkludert eit ekstraordinært avdrag. For eigenkapitalinnskotet til KLP og avvik mellom budsjetterte og rekneskapstal for startlån, kan vi ikkje lånefinansiere. Her må vi overføre frå drift eller nytte ubundne investeringsmidlar. Det er sal av tomter og anleggsmidlar som kan overførast til ubundne investeringsmidlar. Difor ligg det også ei inntekt under bruk av avsetningar. Dette er bruk av ubunde investeringsfond på kr 230.000,-.
Det er tatt opp lån til investeringar på kr 8.200.000,- i 2016. Dette lånet skal dekke dei prosjekta som var planlagt starta i 2016. Nokre av desse store prosjekta går over fleire år og er ikkje ferdige før i 2017. Ein må likevel avslutte kvart prosjekt for inneverande rekneskapsperiode.
Kr 4,5 millionar i ubrukte lånemidlar blir brukt til å dekke investeringar som fortsett inn i 2017.
4.3 Balanse 4.3.1 Anleggsmiddel A. Anleggsmidler 2016 2015 Faste eiendommer og anlegg 4 184 478 963 172 290 177 Utstyr, maskiner og transportmidler 4 4 879 002 4 994 858 Utlån 11 892 879 12 164 496 Aksjer og andeler 5 8 956 327 8 501 266 Pensjonsmidler 3 186 206 165 184 614 059
Sum anleggsmidler 396 413 336 382 564 855
Kommentar anleggsmiddel: Tabellen syner utviklinga i anleggsmidla frå 2015 til 2016. Samla auka anleggsmidla med kr 13,9 millionar. Auken i anleggsmidla skuldast hovudsaklig den høge aktiviteten innanfor investeringsrekneskapet og speglar investeringane. Elles skuldast det auke i pensjonsmidla.
side 51 av 54
4.3.2 Omløpsmiddel B. Omløpsmidler 2016 2015 Kortsiktige fordringer 10 864 278 14 987 148 Premieavvik 3 12 265 182 11 701 925 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 76 350 167 71 545 184
Sum omløpsmidler 99 479 627 98 234 257
Kommentar omløpsmiddel: Endringa frå 2015 til 2016 skuldast i hovudsak ein auke i likvide middel på kr 4,8 millionar. Dette kan sjåast i samanheng med reduksjonen i dei kortsiktige fordringane, som er redusert med omlag kr 4,1 millionar. Reduksjonen er i hovudsak knytt til løyva, ikkje utbetalte tilskot til investeringsprosjekt. Samstundes som akkumulert premieavvik er auka med kr 0,5 million.
4.3.3 Eigenkapital
C. Egenkapital Disposisjonsfond 9 25 315 631 10 300 874 Bundne driftsfond 9 31 080 510 28 501 631 Ubundne investeringsfond 9 1 781 450 2 011 702 Bundne investeringsfond 9 159 181 0 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) 9, 10 7 012 544 10 198 201 Regnskapsmessig merforbruk (drift) 9, 10 0 0 Udisponert investeringsregnskapet 9, 10 0 0 Udekket investeringsregnskapet 9, 10 0 0 Kapitalkonto 11 41 346 006 43 316 368 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 10 -1 951 787 -1 951 787 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 10 0 0
Sum egenkapital 104 743 533 92 376 990
Kommentar eigenkapital: Tabellen syner utviklinga frå 2015 til 2016. Disposisjonsfondet vart kraftig auka som følgje av overføringa av fjorårets resultat på over 10 millionar. I tillegg har einingsfonda netto auka med om lag 5 millionar. Dei to største her er flyktningrekneskapet på ca. 4,8 millionar og avsetting av einingsfond knytt til Bygland oppvekstsenter på 0,6 million. Samstundes er det nytta 0,5 million inn i drifta i 2016 knytt til PU-prosjektet på Byglandsfjord. Samla disposisjonsfond pr. 31.12.16 er på kr 25 millionar, der 13 millionar er namngitt einingsfond og 12 millionar står som frie.
side 52 av 54
Bundne driftsfond auka i 2016 og syner at vi klarer å drive meir effektivt innanfor øyremerkte kostnadsdrivarar enn finansieringa er lagt opp til. Det rekneskapsmessige mindreforbruket ligg også inne som ein post under eigenkapitalen og kjem til fordeling i 2017.
4.3.4 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 2016 2015 Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelse 3 233 864 608 228 885 354 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 6 130 302 373 126 876 849 Sum langsiktig gjeld 364 166 980 355 762 203
Kommentar langsiktig gjeld: Oversikta syner at langsiktig gjeld utover auka pensjonsforplikting, er auka med ca. kr 3,5 millionar. Dette er nettoeffekten mellom årets låneopptak og nedbetalte avdrag. Av andre lån er ca. kr 11,3 millionar knytt til Startlån. Pensjonsforpliktinga er auka med ca. kr 5 millionar. Dette gjer ein større differanse mellom oppsparte midlar og forpliktinga. Pensjonsmidla auka berre med 1,6 millionar frå 2015 til 2016. Det gir ein netto auke i forpliktingane til pensjon på kr 3,4 millionar. Dette er det ikkje avsett noko for i balansen til Bygland kommune. Samla avvik mellom midlar og forplikting knytt til pensjon er på 47,6 millionar i negativ retning.
4.3.5 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 2016 2015 Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld 25 559 591 30 960 747 Derivater 0 0 Premieavvik 3 1 422 858 1 699 173 Sum kortsiktig gjeld 26 982 449 32 659 920
Kommentar kortsiktig gjeld: Kommunen har ikkje kassekredittlån. Den kortsiktige gjelda er redusert med kr 5,4 millionar i forhold til 2015. Konsernintern kortsiktig gjeld utgjer ca. kr 1,7 millionar av den forpliktinga og er ein auke frå 2015 på ca. 760.000,-.
side 53 av 54
side 54 av 54