Eierskapsmelding 2020

Rollag kommune

Vedtatt i kommunestyret 10.09.2020, sak 80/2020

Versjon 4.0 - 2020 Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING ...... 3

Mål med eierskapsmeldingen ...... 3

Oppbygging av eierskapsmeldingen ...... 4

DEL 1 EIERSTYRING ...... 5

Kommunens forretningsdrift ...... 5 Motivasjon for eierskapet ...... 5 Politisk motivert eierskap ...... 5 Finansielt motivert eierskap ...... 6

Aktuelle selskapsformer i kommunal forvaltning ...... 6 Vurderinger og valg av selskapsform – konsekvenser for eierstyringen ...... 6 Rammebetingelser for ulike selskapsformer ...... 7 Kommunale foretak (KF) ...... 7 Kommunalt oppgavefellesskap ...... 8 Vertskapskommunesamarbeid...... 9 Interkommunale selskap (IKS) ...... 10 Samvirke ...... 12 Aksjeselskap (AS) ...... 12 Stiftelser ...... 14

Eierskapspolitikk ...... 16 Prinsipper for godt eierskap ...... 16 Aktivt eierskap ...... 16 Prinsipper og retningslinjer for eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper i Rollag kommune ...... 17

DEL 2 NÆRMERE INFORMASJON OM OG STRATEGI FOR DE VIKTIGSTE SELSKAPENE ...... 25

Innledning ...... 25

Eierstrategi ...... 25

Samlet oversikt over kommunes eierskap og samarbeid ...... 29 Aksjeselskaper ...... 31 Veggli vann- og avløpsselskap AS (VEVAS) ...... 31 Numedal produksjon AS (NUPRO) ...... 32 Kommunekraft AS ...... 33 Vardar AS ...... 34 Rollag Elektrisitetsverk AS (fra 01.01.2020) ...... 36 Interkommunale selskaper ...... 39 Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) ...... 39 Sør-Øst 110 IKS ...... 41 Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS ...... 43

1 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Viken kommunerevisjon IKS ...... 45 VIKEN Kontrollutvalgssekretariat IKS ...... 47 Kommunalt foretak KF ...... 49 Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter KF ...... 49 Kommunalt oppgavefellesskap hjemlet i kommunelovens kapittel 19 ...... 51 Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK) ...... 51 Kongsbergregionen ...... 52 Kongsbergregionen IKT Drift ...... 54 Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen ...... 55 Responssenter for Velferdsteknologi i Kongsbergregionen ...... 56 Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens kapittel 20 ...... 58 Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal ...... 58 Buskerudregionens incestsenter (BRiS) ...... 59 Felles barneverntjeneste i Numedal ...... 60 NAV Numedal ...... 61 Felles Legevakt Kongsberg, Flesberg, Rollag og Øvre Eiker (Kongsberg interkommunale legevakt) ...... 62 Interkommunal landbruksforvaltning Numedal ...... 63 Stiftelser ...... 64 Rollag boligstiftelse ...... 64 Stiftelsen Buskerud teater ...... 65 Andre ...... 67 Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap)...... 67 Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak) ...... 68 Kongsberg krisesenter (Ideell organisasjon) ...... 70

DEL 3 OPPFØLGING AV KOMMUNALT EIERSKAP ...... 72 Kommunestyret ...... 72 Formannskapet ...... 73 Ordfører ...... 73

2 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Innledning

Mål med eierskapsmeldingen Det er viktige verdier, interesser og samfunnsfunksjoner som blir forvaltet i kommunale selskaper og foretak. Målet med eierskapsmeldingen er å drøfte kommunen sine ulike motiver for å opprette eller å delta i selskap. Videre å få etablert viktige prinsipp og retningslinjer for kommunen si eierstyring, rammer for utøving av eierskap i ulike selskapsformer, samt regler og prosedyrer for politisk og administrativ oppfølging av selskapene.

Kommunen har også et kontroll- og tilsynsansvar overfor eierinteressene i selskapene. Kommunelovens kapittel 23 inneholder bl.a. regler om eierskapskontroll. Eierskapskontroll innebærer å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser, gjør dette i samsvar med lover og forskrifter, kommunestyrets vedtak og anerkjente prinsipper for eierstyring.

Et vilkår for aktiv eierstyring er at det fra eier sin side er formulert forventninger, mål og strategier for selskapene. Eier sine forventninger og strategier blir utgangspunkt for selskapskontrollen og for behandling av selskapet sin drift og resultat.

Det blir foreslått en ordning med behandling av eierskapsmeldingen i kommunestyret hvert 2. år/4. år. En slik ordning vil utvikle kommunen som eier og klargjøre rolledelingen mellom eier og selskap.

Selskapene sine strategiske mål blir i stor grad utformet av selskapsstyrene. Derfor er det viktig at kommunestyret i Rollag overfor selskap med sterke kommunale eierinteresser aktivt definerer og revurderer motiv, mål og forventninger. Styret sin oppgave vert å videreutvikle strategien og å arbeide for å realisere selskapene sine mål.

KS har utarbeidd 21 anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll, sist revidert i 2015.

Anbefalingene omhandler følgende tema:

1. Obligatorisk opplæring av og informasjon av folkevalgte 2. Vurderinger og valg av selskapsform 3. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet 4. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger 5. Utarbeidelse og revidering av styringsdokumenter 6. Eiermøter 7. Eierorganets sammensetning og funksjon 8. Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter 9. Sammensetning av styret 10. Valgkomite for styreutnevnelse 11. Kjønnsrepresentasjon i styrene 12. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene 13. Styresammensetning i konsernmodell 14. Oppnevnelse av vararepresentanter 15. Habilitetsvurderinger

3 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

16. Godtgjøring av styreverv 17. Registrering av styreverv 18. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter 19. Utarbeidelse av etiske retningslinjer 20. Særlig om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak 21. Utøvelse av tilsyn og kontroll

Rollag kommune legger til grunn KS sine anbefalinger i sin eierstyring, selskapsledelse og kontroll.

Oppbygging av eierskapsmeldingen Denne eierskapsmeldingen har 3 deler. Del 1 presenterer aktuelle selskapsformer for kommunen, felles prinsipper og strategier for en god eierstyring i de ulike selskapsformene, samt regler og prosedyrer for politisk og administrativ praktisering av eierstyringen. Del 2 omhandler selskaper og foretak som Rollag kommune eier eller deltar i. Del 3 omhandler oppfølging av det kommunale eierskapet i Rollag.

4 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Del 1 Eierstyring

Kommunens forretningsdrift

Motivasjon for eierskapet Kommunene har ulike motiver for å opprette et selskap eller gå inn i en etablert selskapsordning. Det er også stor frihet til å organisere tjenestene slik en finner det formålstjenlig, enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettssubjekt.

Det kan være mange grunner for at kommunen selv eller sammen med andre etablerer foretak eller selskaper. Det er imidlertid viktig at kommunen har et bevisst forhold til hvilket formål eierskapet skal tjene.

Formålet med eierskap innenfor privat sektor er å utvikle selskaper som skaper langsiktige verdier for sine eiere. Dette tradisjonelle resonnementet er ikke tilstrekkelig for å beskrive formålet bak offentlig eierskap. I noen offentlig eide selskaper må synet på verdiskapning utvides til ikke bare å gjelde finansiell avkastning til eierne, men også å omfatte den samfunnsmessige verdiskapning selskapene kan representere. De offentlig eide selskapene befinner seg i et grenseland mellom et bedriftsøkonomisk verdiskapningsbegrep og verdiskapning målt langs andre linjer. Dette innebærer forståelse av den doble verdiskapningens logikk – det kommunale formålet – hvilket på den ene siden betyr at virksomhetens inntekter skal overstige kostnadene (bedriftsøkonomisk perspektiv), og på den andre siden at virksomhetens nytte skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten (samfunnsøkonomisk perspektiv).

Det er en rekke fordeler ved å spesifisere formålet nærmere i en eierstrategi:

 Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfunnsmessige resultater.  Bedre kommuniserte mål gjennom en eierstrategi vil forenkle selskapenes strategiarbeid.  Kommunens kapital i selskapene har en alternativ anvendelse. Presis målgivelse og etterfølgende kommunal vurdering av måloppnåelsen vil gi bedre informasjon om kostnader og gevinster med det kommunale eierskapet.  En klargjøring av målene kan bidra positivt til et bedre kommunalt eierskap.

En kan ha to hovedformål med eierskapet; politisk eller finansielt. En kan også ha en blanding av disse formålene.

Politisk motivert eierskap

 Driften kan være lovpålagt eller utgjør kommunale kjerneoppgaver  Motivet for selskapsdannelsen kan være o effektivisere tjenesteproduksjonen o ønske om bedre samfunnsøkonomiske resultater o binde regionen tettere sammen  Er i begrenset grad underlagt ordinære avkastningskrav

5 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Finansielt motivert eierskap

 Selskap som er markedseksponert  Motivet er muligheter for økonomisk utbytte av innskutt kapital og begrenset økonomisk ansvar  Selskapene som er finansielt motivert for kommunen er organisert som aksjeselskap

Et slikt skille på motivasjon kan gi rammer for arbeidet med å utvikle eierstrategi for det enkelte selskap og vil kunne påvirke de hensyn som man tar ved sammensetning av styrene. Det er imidlertid ikke alltid like lett å foreta denne inndelingen, da de fleste selskaper har sammensatte mål og hvor motivasjonen delvis har vært finansielt motivert og delvis politisk.

Aktuelle selskapsformer i kommunal forvaltning

Vurderinger og valg av selskapsform – konsekvenser for eierstyringen Bakgrunnen for å tenke gjennom og deretter velge å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre kan være svært ulike. For eksempel er det i forbindelse med etablering av kommunale foretak ofte hensyn til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering som ligger til grunn.

Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven § 27) er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitisk hensyn. Aksjeselskap blir gjerne brukt i forhold til regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling har vært de områdene det har vært vanligst å bruke selskapsformen. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, i de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger.

Nedenstående figur illustrerer graden av kommunestyrets mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Etat Foretak Vertskommune Kommunalt oppgavefellesskap IKS Samvirke AS Stiftelser

Sterk politisk styring og kontroll Liten politisk innflytelse og kontroll

6 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Rammebetingelser for ulike selskapsformer Nedenfor presenteres de mest brukte selskapsformene, samt stiftelse:

Kommunale foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning: Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i lov om kommunen og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunelovens kapittel 9 inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Foretaket er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av kommunestyret.

Selskapsformens egnethet: Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i selve loven med henhold til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak.

Styrende organ: Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket ledes av et styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Dersom ikke kommunestyret har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmene. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret i foretaket som ansetter daglig leder hvis ikke annet er bestemt i vedtektene. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret.

Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder har det overordnede ansvaret for de ansatte i kommunale foretak. Kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for kommunale foretak. Dette gjelder blant annet seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanseutvikling. Ved brudd i lønnsforhandlinger trer konserntankegangen inn, slik at ved et brudd oppstått i et foretak, får virkninger for hele det angjeldende området i kommunen. Foretaket kan være medlem av KS Bedrift.

Kommunens økonomisk ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett.

Styring, tilsyn og kontroll: Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Av forskrift til Kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering.

Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene, før disse behandles av kommunestyret. Kommunelovens bestemmelser om behandling av regnskapsmessig overskudd eller underskudd legges til grunn en konserntankegang og omfatter således også foretakene.

Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon regulert i

7 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune kommunelovens § 9-16. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde.

Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyretstyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken.

Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for å legge en slik sak fram for kommunestyret, og rådmannen skal sørge for at saken er forsvarlig utredet.

Tabell 1. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF

EIERSTYRING KOMMENTAR

Regulert Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Kapittel 9: Kommunalt og fylkeskommunalt foretak

Kommunestyret Kommunestyret er overordnet til styret

Styret Styret er underordnet kommunestyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og i andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret.

Rådmannen Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse kan legges frem for styret ved dets behandling av saken.

Rådmannen kan instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken.

Vedtekter Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitt saker må være godkjent av kommunestyret selv for å være bindende for kommunen.

Kommunalt oppgavefellesskap Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner kapittel 19 innehar bestemmelser om kommunalt oppgavefellesskap. To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et kommunalt oppgavefellesskap for å løse felles oppgaver. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et oppgavefellesskap.

Et oppgavefellesskap kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Oppgavefellesskapet kan likevel gis myndighet til å treffe denne typen vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger.

Kommunelovens § 19-4 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner som inngår i et kommunalt oppgavefellesskap. Det skal inngås en skriftlig samarbeidsavtale og denne skal vedtas av kommunestyret selv.

Styrende organ: Representantskapet er det øverste organet i et kommunalt oppgavefellesskap. Samtlige deltakere skal være representert med minst ett medlem i representantskapet. Hvis ikke noe annet er fastsatt

8 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune i samarbeidsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder skal gå på omgang mellom deltakerne. Representantskapet kan selv opprette andre organer til styring av oppgavefellesskapet.

Tabell 2. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid

EIERSTYRING KOMMENTAR

Regulert Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Kapittel 19: Kommunalt oppgavefellesskap

Kommunestyret Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av kommunalt oppgavefellesskap og skal selv vedta samarbeidsavtalen oppgavefellesskapet. Kommunestyret oppnevner også sine medlemmer til representantskapet.

Representantskap Representantskapet er det øverste organet i et kommunalt oppgavefellesskap. Samtlige deltakere skal være representert med minst ett medlem i representantskapet. Hvert kommunestyre eller fylkesting velger selv sine medlemmer og minst like mange varamedlemmer. Hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder skal gå på omgang mellom deltakerne.

Representantskapets medlemmer og varamedlemmer velges for fire år hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Representantskapet kan selv opprette andre organer til styring av oppgavefellesskapet. Representantskapet velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til slike organer.

Samarbeidsavtale Samarbeidsavtalen skal fastsettes og ha innhold i tråd med kommunelovens § 19-4.

Vertskapskommunesamarbeid En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver og delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak eller vedta forskrift til en vertskommune etter reglene i kommunelovens kapittel 20, så langt annen lovgivning ikke er til hinder for det.

Administrativt verskommunesamarbeid: En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning.

Kommunestyret delegerer selv myndighet til å treffe vedtak til vertskommunen, ved å instruere kommunedirektøren i egen kommune om å delegere myndigheten til kommunedirektøren i vertskommunen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker der myndigheten er delegert etter andre ledd.

Når et vertskommunesamarbeid opprettes, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom deltakerne i vertskommunesamarbeidet. De enkelte kommunestyrene i alle deltakerkommunene skal selv vedta samarbeidsavtalen. Kommunelovenoven setter minstekrav til innhold i samarbeidsavtalen, jfr. § 20-4.

9 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd: Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan avtale å opprette en felles, folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerne kan gi nemnda myndighet til å treffe vedtak i alle typer saker hvis ikke noe annet følger av lov. Det skal skje ved at kommunestyrene eller selv delegerer den samme myndigheten til nemnda. Nemnda kan gi kommunedirektøren i vertskommunen myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning.

Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen.

Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagte ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsmyndighet (offentlig myndighetsutøving) til en annen kommune.

Interkommunale selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning: Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene.

Selskapsformens egnethet: I et interkommunalt selskap kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg.

Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt.

Styrende organ: Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet.

Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne.

Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større

10 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også, vil være mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet).

I en eieravtale vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres og det kan pålegges representantskapet å utføre og å føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret.

Eksempler på dette kan være krav om interne kontrollsystem, økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning.

Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for de at verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett.

Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret.

Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Gjennom selskapsavtalen kan ansvaret begrenses. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskaper § 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Det kan skje etter regnskapet for sist regnskapsåret er fastsatt.

Styring, tilsyn og kontroll: Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA – rapportering. Av lov om interkommunale selskap § 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens § 45 nr. 4. Av dette følger det at representantskapet sitt budsjettvedtak ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året.

Tabell 3. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS.

EIERSTYRING KOMMENTAR

Regulert Lov om interkommunale selskaper

11 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Representantskap Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet.

Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet.

Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i kommunestyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet.

Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret.

Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en bestemt angitt sak.

Vedtekter, Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt og plikt til å foreta andre Selskapsavtale ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene for eksempel kan det avtales en lengre first for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken

Samvirke

Kommuner kan også delta i samvirkeforetak. Et samvirkeforetak er ikke et selskap. Samvirkeforetak har medlemmer, men ikke eiere, og styres av de som handler med foretaket og som dermed har direkte nytte av den virksomhet som drives. Samvirkeforetak har ikke fritt omsettelige eierandeler og kan følgelig ikke kjøpes opp. På årsmøtet – samvirkets øverste organ – fattes beslutninger som hovedregel utfra prinsippet om ett medlem, én stemme. Det er lov om samvirkeforetak (samvirkelova) av 29. juni 2007 nr. 81 som regulerer denne organisasjonsformen.

Aksjeselskap (AS)

Rettslig stilling og lovgivning: Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eget rettssubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr. 30.000,-. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue.

Selskapsformens egnethet: Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Innretningen av selskapsformen (se lovverket) bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Selskapsformen egner seg der kommunen ønsker å ha et helt avklart begrenset ansvar – til innskutt kapital.

Styrende organ: Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som

12 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet.

I generalforsamlingen møter kommunen normalt med èn representant. Dette kan være ordføreren, jf. kommunelovens § 9. Dersom ordføreren selv ikke møter, kan kommunen være representert med en fullmektig. Kommunestyret kan før generalforsamlingen avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskaper hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan kommunestyret beslutte at et samlet kommunestyre skal utgjøre generalforsamlingen. Det kan også besluttes at et annet utvalg skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil allikevel være slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når kommunestyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt.

Styring og kontroll: En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50% eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier.

 100 % (aksjer og stemmer) I en slik situasjon trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet.  90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold.

 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet.  50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtak og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike

13 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

saker.

 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser: Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen(e) som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd. Dette vil være bindende for styrets innstilling og generalforsamlingens vedtak.

Tabell 4. Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS

EIERSTYRING KOMMENTAR

Regulert Lov om aksjeselskaper

Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. I dette ligger det at generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Dernest ligger det i generalforsamlingens stilling som selskapets øverste myndighet at generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre love på særskilte områder fratar generalforsmalingens den myndighet.

Generalforsamlingen godkjenner selskapet årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet.

Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representereminst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne.

Vedtekter, Vedtektene inneholder en del bestemmelser som identifiserer og konkretiserer aksjonæravtale selskapsforholdet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel at andre saker enn de obligatoriske etter loven skal behandles på ordinær generalforsamling eller det kan fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen, enten slik at de saker det gjelder, skal være godkjent av generalforsamlingen for at det skal foreligge et gyldig vedtak, eller slik at saken forelegges til informasjon før det treffes vedtak.

Stiftelser

Rettslig stilling og lovgivning: Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av 15. juni 2001 (ikrafttredelse av 1. januar 2005). En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Stiftelser har dermed ikke noe eierorgan.

14 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Egnethet: En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne må godkjenne avviklingen. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted.

Styrende organ: Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål, og anses uegnet dersom kommunen ønsker noen form for styring, innflytelse eller kontroll.

15 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Eierskapspolitikk Eierskapspolitikken er de overordnede premisser kommunen legger til grunn for forvaltning av sine selskaper og eierandeler. Litt spisst kan det sies at eierskapspolitikken er de krav kommunen stiller til seg selv som eier. Politiske temaer her kan være spørsmål om praktisering av mer-offentlighet, premisser for valg av styremedlemmer, premisser for valg av selskapsorganisering og premisser for hvordan eierstyring skal skje. Det er viktig at det er størst mulig tverrpolitisk enighet om eierskapspolitikken og at denne er drøftet på overordnet nivå før eierskapsstrategien (se del 2) for hvert enkelt selskap utformes. Eierskapspolitikk er å være seg bevisst at aksjonærer i et aksjeselskap har myndighet i en generalforsamling, og som deltaker i et Interkommunalt selskap har deltakerne myndighet i representantskapet. Kommunen som eier velger representanter til å utøve sin myndighet på generalforsamling eller i representantskapet.

Prinsipper for godt eierskap Hensikten med utarbeidelsen av felles prinsipper for kommunenes eierskap er å bidra til god forvaltning og utvikling av selskap og samarbeid i regionen, ved å tydeliggjøre styringssignaler i samsvar med de målsetninger kommunene har for sitt eierskap. Prinsippene vil danne grunnlag for klarere retningslinjer til selskapene og forenkle samarbeidet med de andre eierne. Prinsippene bør gjøres gjeldende uavhengig av selskapsform og hvilken målsetning kommunen(e) har med selskapet eller samarbeidet, og bør følgelig legges til grunn for alt eierskap hvor kommunen har vesentlige eierinteresser.

Aktivt eierskap Kommunen kan og bør være en aktiv eier selv om det er opprettet et selskap innen et område. Forutsetningen er at det gjøres et klart skille mellom politikk (kommunestyret) og utøvelse av aktivt eierskap i generalforsamling eller representantskap (utøvende eierorgan).  Politiske diskusjoner skal tas i kommunestyret, der hele kommunenes tjenesteproduksjon settes i fokus.  Kommunen skal gi instrukser/signaler til sine representanter i det operative eierorganet (generalforsamling/representantskap) – disse representerer kommunestyrets flertall og skal stemme likt.  Eierskapsrepresentantene skal ivareta kommunens interesser og har myndighet til å stemme på generalforsamlingen/representantskapsmøtene.  Forslag til vedtektsendringer skal behandles i kommunestyret før det behandles i generalforsamling eller representantskap.

Politiske føringer fra kommunestyret gjelder for kommunens representant(er) i eierorganet, men ikke for styremedlemmer.

16 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Prinsipper og retningslinjer for eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper i Rollag kommune

Med utgangspunkt i KS sine 21 anbefalinger om eierskap så blir det i dette kapitlet gjennomgått de prinsipper som skal legges til grunn for Rollag kommune sin eierstyring. Prinsippene gjelder i hovedsak for interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskaper (AS) og foretak etter kommunelovens kapittel 11 (KF).

Nr. 1 Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte

Rollag kommune skal som en del av sitt folkevalgtprogram gjennomgå kommunens eierskapsmelding, herunder prinsipper for god eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper. Den første opplæringen bør gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden. Det nye kommunestyret skal tidlig i perioden får en oversikt over status for selskapene.

Nr. 2 Vurderinger og valg av selskapsform

Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset selskapets formål, eierstyringsbehov, samfunnsansvar, hensynet til innsyn, markedsforhold og det aktuelle lovverket.

Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et aksjeselskap. Skal selskapet yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomheter som krev eierstyring.

Før det blir tatt endelig stilling til opprettelse av selskap og valg av selskapsform, så bør følgende forhold være vurdert i forhold til oppgaver, formål og funksjoner for selskapet:

 Behovet for direkte og reell politisk styring  Økonomisk ansvar; forpliktelser som kommunen tar på seg i forhold til selskapet.  Risikovurdering; gjelder bl.a. økonomi, marked, miljø, samfunnssikkerhet og forholdet til sluttbruker/innbyggere.  Selskapet sin økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk.  Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuell myndighetsutøver  Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet  Forvaltningsloven/offentleglova  Skatte- og avgiftsmessige forhold  Anskaffelsesreglene  Arbeidsgiverpolitikk  Tilknytning til arbeidsgiverorganisasjon

17 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Nr. 3 Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet

Selskaper som opererer i marked i konkurranse med andre aktører i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut den markedsrettede delen av virksomheten for å unngå rolleblanding og kryssubsidiering.

Nr. 4 Utarbeidelse av eierskapsmelding

Rollag kommune skal foreta en gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale samarbeider, ved å lage en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen skal behandles i kommunestyret. Kommunen skal minst én gang i valgperioden utarbeide en eierskapsmelding som skal vedtas av kommunestyret.

Eierskapsmelding skal inneholde; a) kommunens prinsipper for eierstyring b) en oversikt over selskaper, kommunale eller fylkeskommunale foretak og andre virksomheter som kommunen har eierinteresser eller tilsvarende interesser i c) kommunens formål med sine eierinteresser eller tilsvarende interesser i virksomhetene nevnt i bokstav b.

Eierskapsmeldingen som helhet rulleres hvert 4. år, mens delen som omhandler informasjon om og strategi for det enkelte selskap (del 2) rullers annet hvert år.

Nr. 5 Utarbeiding og revidering av styringsdokumenter

Kommunestyret skal utarbeide og bør jevnlig revidere styringsdokumentene og avtalene som regulerer styringen av selskapet.

Når kommunestyret har valgt å legge en del av sin virksomhet inn i et selskap, medfører det også overføring av styringsrett til virksomheten. Oppgaven til selskapets styre og administrasjon er å trekke opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eieren/eierne. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, og innenfor den skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Selskapsstrategier er en felles betegnelse for strategiene som har sin forankring i selskapet.

Vedtektene for aksjeselskaper og kommunale foretak, samt selskapsavtalen for IKS regulerer viktige sider ved selskapenes og det kommunale foretakets rettsforhold. Hovedintensjonen er å regulere forholdet mellom eierne og mellom eierne og selskapet, eller interne forhold i virksomheten. For å underbygge vedtektene/ selskapsavtalen og regulere styringen kan det være hensiktsmessig å utarbeide andre styringsdokumenter. Disse er ikke lovfestet, men er ment å sikre bevist eierstyring og å tilstrebe åpenhet og gjennomsiktighet i kommunal tjenesteproduksjon når den er organisert i selskaper.

18 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Nr. 6 Eiermøter

Det bør gjennomføres jevnlige eiermøter for å bidra til god kommunikasjon med selskapet. Et eiermøte er et møte mellom representanter fra kommunen som eier, styret og daglig leder for selskapet.

Et eiermøte er ikke lovregulert og er bare en uformell arena der det ikke skal treffes vedtak. I tillegg bør det ikke legges føringer eller «gis signaler» i eiermøtene som kan anses å gripe inn i styrets myndighetsområde. Eiermøtene er uforpliktende for eierne og for selskapet.

Nr. 7 Eierorganets sammensetning og funksjon

Avhengig av selskapets formål, anbefales det som en hovedregel at kommunestyret oppnevner sentrale folkevalgte som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierstyring skal utøves innenfor rammen av kommunestyrets vedtak.

Samhandlingen mellom kommunestyret og eierorgan er ikke regulert. Eierstyringen skal skje gjennom eierorganet for selskapene og gjennom kommunestyret for foretakene, ikke i styrene. For selskapsformene AS og IKS bør det for å sikre engasjement, debatt og reell politisk avklaring av eierorganets myndighet, etableres forutsigbare kommunikasjonsformer mellom kommunestyre og eierorgan som forankres i eierskapsmeldingen.

Oppnevnelse av sentrale folkevalgte til eierorgan vil bidra til å forenkle samhandling og kommunikasjon mellom kommunestyrene og eierorganet. Aksjeloven sier ikke noe om hvem som skal møte som aksjonær. Ordfører eller andre kommunestyrerepresentanter må gis fullmakt og kan stemme på generalforsamling. Medlemmer av et representantskap (IKS) er valgt av kommunestyret etter kommunelovens regler, og i motsetning til aksjeloven, kan ikke andre møte etter fullmakt. Det bør derfor utnevnes varamedlemmer for representantskapsmedlemmene.

Dersom formålet med selskapet er rene driftsoppgaver er det ingen ting i veien for at administrasjonen sitter i eierorganet.

Nr. 8 Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter

De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskap. Det er styret som innkaller. Bestemmelser om innkallingsfrist kan tas inn i vedtektene, slik at det tas hensyn til kommunens behov for å ha tid til å behandle aktuelle saker.

Styreleder og daglig leder har plikt til å delta på generalforsamlingen i aksjeselskap. Andre styremedlemmer har rett, men ikke plikt. Revisor har rett til å være tilstede og noen ganger plikt når de saker som skal behandles gjør dette nødvendig. For de interkommunale selskapene har styrets leder og daglig leder plikt til å være tilstede på representantskapsmøte. Dette gjelder ikke for revisor, men det anbefales å følge aksjelovens regler på dette punkt.

Gjennom IKS-loven er representantskapet tillagt flere oppgaver enn generalforsamlingen i et aksjeselskap. Representantskapet skal fastsette budsjett, økonomiplan og regnskap. Vedtak om salg eller pantsetting av fast eiendom eller andre større investeringer er også tillagt representantskapet. Disse bestemmelsene gir i utgangspunktet representantskapet større innflytelse over forvaltningen av selskapet enn generalforsamlingen i et aksjeselskap.

19 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Nr. 9 Sammensetningen av styret

Det er eiers ansvar å sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskaps virksomhet. Det anbefales at kommunen sikrer opplæring av styremedlemmene. Styreansvaret er hjemlet i aksjeloven og lov om interkommunale selskaper.

Styret skal gjenspeile og representere selskapets behov og bør ha forskjellig og supplerende kompetanse innen økonomi, organisasjon og om markedet som selskapet opererer i. Videre bør styret inneha faglig innsikt og ha en interesse for selskapets formål

Styreverv i selskaper er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser og eierne kollektivt på best mulig måte, ut fra selskapets formål og innenfor lovens rammer.

Når det er spørsmål om å velge folkevalgte eller ansatte i kommunen til styremedlemmer i selskaper kommunen har eierandeler i, bør kommunen vurderer hvor ofte vedkommende vil bli inhabil. Dersom inhabilitet vil inntre ofte, må det vurderes om dette vil gjøre det uhensiktsmessig å velge den aktuelle personen til styremedlem. Typisk gjelder dette der det er snakk om sentrale folkevalgte eller ansatte i lederstillinger. Om ulempene ved å velge slike personer til styremedlemmer overstiger behovet for å ha den aktuelle personen i styret er en vurdering som kommunestyret selv bør gjøre.

Nr. 10 Valgkomite til styreutnevnelser

Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomite. Formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapet/generalforsamlingen velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes slik at den reflekterer eierandel. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Ordningen med valgkomite er ikke lovregulert, og den bør derfor vedtaksfestes, alternativt nedfelles i selskapsavtalen.

Nr. 11 Kjønnsmessig balanse i styrene

Det anbefales at eierorganet uavhengig av organisasjonsform tilstreber balansert kjønns- representasjon. Styremedlemmene behøver ikke være bosatt i kommunen.

I henhold til IKS-loven § 10 er det krav om tilnærmet 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene. Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet.

20 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Nr. 12 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene

Eier har ansvar for å sikre at styret har den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. Eier bør også anbefale styret selv jevnlig å vurdere egen kompetanse ut fra eiernes formål med selskapet. Det er derfor anbefalt flere rutiner for å sikre nødvendig kompetanse.

For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret anbefales det at styret etablerer følgende rutiner:

 Fastsette styreinstruks og instruks og for daglig leder med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling.  Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid.  Vurdere behovet for ekstern styreopplæring. Nye styremedlemmer skal gis opplæring om ansvar, oppgaver og rollefordeling.  Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver.  Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring.  Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Dersom dette ikke er gjort skal det begrunnes.

Nr. 13 Styresammensetning i konsernmodell

Styremedlemmer i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer.

Styret i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap fordi styret i morselskap utgjør generalforsamling i datterselskap. Bestemmelsen er viktig i forhold til å unngå rolleblanding i konsernforhold. Særlig må man være oppmerksom på problemstillinger knyttet til anbud og inhabilitet dersom ett av selskapene inngir anbud til et annet selskap i samme konsern.

Nr. 14 Oppnevnelse av vararepresentanter

Der det utpekes vara til styre bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret.

Lovverket gir mulighet for å utpeke enten personlige eller numeriske vara. Anbefalingen om numerisk vara er gitt ut i fra behovet for kontinuitet og kompetanse. Det anbefales også at 1. varamedlem blir invitert til styremøtene for på den måten å sikre best mulig kompetanse og kontinuitet.

21 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Nr. 15 Habilitetsvurderinger

Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Ordfører og rådmann bør ikke sitte i styrer i selskaper.

For å unngå situasjoner der styret sine medlemmer ofte blir vurdert i forhold til forvaltningslovens sine regler om habilitet, så bør som hovedregel ledende politikere ikke sitte i selskapsstyrene. Spørsmålet skal vurderes med utgangspunkt i selskapet sitt formål, og valgkomiteen skal i sin innstilling særlig vurdere mulige rollekonflikter og habilitetsforhold etter forvaltningsloven.

At en person er inhabil innebærer at vedkommende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Forvaltningsloven fastslår blant annet at en person er inhabil når han leder eller har en ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling, for et selskap som er part i saken, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem. Dette gjelder uansett om selskapet er privat eid eller helt eller delvis offentlig eid.

Nr. 16 Godtgjørelse av styreverv

Kommunen bør i forbindelse med utarbeidelse av eierskapsmelding ha en prinsipiell diskusjon om godtgjøring av styreverv. Denne bør danne grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar.

Styremedlemmer bør ikke påta seg særskilte oppgaver for det aktuelle selskapet i tillegg til styrevervet. Det anbefales at styremedlemmer ikke omfattes av selskapets incentiv-/bonusordninger, da dette vil kunne påvirke deres uavhengighet.

Godtgjørelsen bør reflektere styrets økonomiske og strafferettslige ansvar, i tillegg til kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Dette innebærer at honorar i selskaper som opererer i et marked og hvor det er betydelig risiko, bør reflektere dette ansvaret. Det anbefales at selskapene gjør en konkret vurdering av behovet for styreforsikring for styremedlemmene. Forsikringen gjelder det økonomiske ansvaret, ikke det strafferettslige.

Aksjeloven gir generalforsamlingen ansvar for å fastsette godtgjøring til styremedlemmene. I et IKS er det representantskapet som fastsetter godtgjøringen til styremedlemmene, og det er kommunestyret selv som fastsetter godtgjøringen til styret i foretak (KF).

Nr. 17 Registrering av styreverv

Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper bør registrere vervene på www.styrevervregisteret.no.

Det anbefales at kommunen registrerer vervene for allment innsyn. Kommuner er som folkevalgte organer avhengig av allmennhetens tillit når det gjelder både forvaltning og styring. Åpenhet rundt hvilke andre roller lokalpolitikere har i samfunnslivet er viktig for å unngå mistanke om rolleblanding.

22 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Nr. 18 Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter

Ved utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter er det aktuelle selskapet ikke lenger tilknyttet kommunens lønns- og avtaleforhold gjennom det kommunale systemet. Det anbefales at selskapene ved utskilling av virksomhet til selvstendige rettssubjekter, søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon.

Nr. 19 Utarbeidelse av etiske retningslinjer

Eier bør påse at selskapsstyrene utarbeider, og jevnlig reviderer, etiske retningslinjer for selskapsdriften.

Kommunale selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Forvaltningen skal skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger om rett og galt. Kommunenes omdømme vil derfor i økende grad også avhenge av hvordan en forvalter sitt samfunnsansvar gjennom sine bedrifter. Det finnes ikke et fasitsvar på hva samfunnsansvarlig forretningsdrift er. Dette må defineres for det enkelte selskap. Etikk er en viktig del av de vurderinger som gjøres i forbindelse med det å drive et selskap samfunnsansvarlig, fordi de etiske holdningene legger grunnlaget for hvordan man faktisk handler. Etiske retningslinjer bør derfor utarbeides i det enkelte selskap. Retningslinjene bør diskuteres og eventuelt revideres årlig.

Nr. 20 Særlig om kommunedirektørens rolle i kommunale foretak

Kommunale foretak er ikke et selvstendig rettssubjekt, men en del av kommunen. Styret er direkte underordnet kommunestyret, men organisasjonsformen har en selvstendig stilling sammenliknet med kommunen for øvrig. Kommunedirektøren har ingen styringsrett overfor foretakene, og daglig leder er underordnet styret i foretaket. Kommunedirektøren kan like fullt instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak utsettes til kommunestyret har behandlet den aktuelle saken. Videre skal kommunedirektøren i saker som behandles i kommunestyret, gis anledning til å uttale seg før styret i foretaket treffer vedtak.

Kommunedirektøren eller dennes stedfortreder kan ikke velges til styret i kommunale foretak.

23 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Nr. 21 Utøvelse av tilsyn og kontroll

Kommunestyret har både et tilsyns- og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollansvaret gjelder også når virksomheten er skilt ut i egne selskaper.

Kontrollutvalget skal på kommunestyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper.

Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Det anbefales at planen angir hvilke eierinteresser og selskaper som vil kunne være aktuelle for kontroll, og i hvilken grad det er aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Med utgangspunkt i planen skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om gjennomførte kontroller samt resultatene av disse.

Kontrollutvalgets oppgave i forbindelse med selskapskontroll er todelt; en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll og en frivillig del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Det er opp til kommunestyret å avgjøre om selskapskontrollen også skal omfatte forvaltningsrevisjon.

24 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

DEL 2 Nærmere informasjon om og strategi for de viktigste selskapene

Innledning I denne delen presenteres selskapene kommunen eier eller har eierandeler i. Følgende opplysninger er så langt som mulig knyttet til omtalen av det enkelte selskap:

1. Navn på selskap/samarbeidsorgan 2. Eiere og kommunens eierandel 3. Formål 4. Styre 5. Kommunens representasjon 6. Kommunens økonomiske engasjement 7. Økonomiske nøkkeltall 8. Eierskapsstrategi

Eierstrategi Rollag kommune forvalter større verdier gjennom sine ulike selskaper. For å forvalte verdiene som kommunen rår over på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Det mest sentrale dokumentet i denne sammenheng er vedtektene/selskapsavtalen. I tillegg bør det utarbeides en eierstrategi for det enkelte selskap. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt eierskap, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål.

25 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

EIERSTRATEGI Skal kommunen eie virksomheten? (eier)

VIRKSOMHETS- Hvordan skal STRATEGI vi organisere (styret) virksomheten?

FORRETNINGS- Hvordan optimalisere driften STRATEGI av virksomheten? (administrasjonen)

En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien.

En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan illustreres ved hjelp av figuren på neste side.

26 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Prinsippskisse for etablering av helhetlig eierstrategi

Maksimalt utbytte, kapitalnedsettelse (1)

Finansielt Tilføre kompetanse 1. Høste (1 og 2) 2. Utvikle Tilbakeholde over- skudd, kapital- innskudd (2)

(2) Fortsatt Mål for Politisk Optimalisere den eie eierskapet samfunnsmessige nytten

Eierst rategi

Mål

Avhende for

avhendelse

Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: . Kapitalbindingssynspunkt – stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. . Oppfølgings- og investeringsbehov – stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. . Virksomhetsområdets utvikling og risiko – stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. . Samfunnsmessig betydning – stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. . Lønnsomhet i dag og i fremtiden – god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt.

Evaluering av det kommunale eierskapet – Er kommunen den rette eier? Kommunen bør foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. En slik evaluering bør foretas uavhengig av de politiske forhold i kommunen.

27 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Behovet for slike løpende evalueringer kan illustreres ved følgende figur:

Kontinuerlig endring av verdiene

Selskapene utgjør Behovet for alternativ anvendelse betydelige verdier for endres over tid

kommunen

Evaluering skaper bevisstgjøring på

verdier

Kommersielle og andre vilkår i stadig endring Bakgrunn for å evaluere kommunens eierskap i Selskapenes Endring i skatte- og avgiftsnivå de ulike selskap rammebetingelser er i kontinuerlig forandring Marginer, lønnsomhet og andre krav i kontinuerlig endring

Lovendringer og statlige pålegg

Kommunens oppgaver og rammebetingelser Egne endringer i prioriteringer

Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene, illustrert i figuren ovenfor, kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører.

28 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Samlet oversikt over kommunes eierskap og samarbeid

Her presenteres en samlet oversikt over selskaper og samarbeid som kommunen har vesentlig eierinteresser i.

Aksjeselskap Eierandel i %

Veggli vann- og avløpsselskap A/S (VEVAS) 51 %

Numedal produksjon AS (NUPRO) 33,33 %

Kommunekraft AS 1 aksje/320

Vardar AS 0,63 %

Rollag Elektrisitetsverk AS 57,95 %

Interkommunale selskap Eierandel i %

Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og 0,87 % Telemark IKS (IKA Kongsberg)

Sør-Øst 110 IKS 0,2 %

Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS 1 andel/100

Viken kommunerevisjon IKS 2,3 %

Viken Kontrollutvalgssekretariatet IKS 0,5 %

Kommunalt foretak Eierandel i %

Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag 100 % ressurssenter

Interkommunalt samarbeid etter Eierandel i % kommunelovens kapittel 20 Kommunalt oppgavefellesskap (Gml. Kl. § 27)

Felles økonomifunksjon i - Numedalskommunene (FØNK)

Kongsbergregionen -

29 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Kongsbergregionen IKT Drift -

Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen -

Responssenteret for Velferdsteknologi i - Kongsbergregionen

Vertskommunesamarbeid etter Eierandel i % kommunelovens kapittel 20 (Gml. Kl. § 28)

Felles pedagogisk og psykologisk tjeneste for - Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal

Buskerudregionens Incestsenter (Bris) -

Felles barneverntjeneste i Numedal -

NAV Numedal -

Felles legevakt for kommunene Kongsberg, - Flesberg, Rollag og Øvre Eiker (Kongsberg interkommunale legevakt)

Interkommunal landbruksforvaltning i Numedal -

Stiftelser Eierandel i %

Rollag boligstiftelse -

Stiftelsen Buskerud teater -

Andre Eierandel i %

Kommunal Landspensjonskasse KLP Kunde = eier (Gjensidig eid selskap)

Biblioteksentralen SA 1 andel (Samvirkeforetak)

Kongsberg krisesenter - (Ideell organisasjon)

30 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Aksjeselskaper

Veggli vann- og avløpsselskap AS (VEVAS)

1. Eiere og kommunens eierandel Eiere: Eierandel: Rollag kommune 51 % Vegglifjell Utvikling AS 37 % Ragnvald Mykstu 6 % Nils Steinar Tveiten 6 % Selskapet ble stiftet i 2003. 2. Formål Selskapets formål er å bygge ut, eie og drive infrastrukturanlegg for hytteområdene i Rollag kommune når det gjelder vann, avløp og annen tilhørende infrastruktur. 3. Styret Selskapets styre består av 4 – 7 medlemmer med personlige varamenn og velges av generalforsamlingen for 3 år av gangen. Generalforsamlingen velger også styrets leder. Leder og 2 styremedlemmer velges for 2 år første gang, deretter for 3 år. Styret: Vararepresentanter: Ragnvald Mykstu Nils Steinar Tveiten Olav Haugen Katriona Guri Seime

Representanter valgt av kommunen: Nummererte vararepresentanter kommunen: Gro Aasberg Hellumbråten 1. Per Inge Myran Ole Terje Berglien 2. Linda Tveiten Randi Nørstebø 3. Rune Frogner

4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen har ikke noe direkte engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall

31 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

2019 2018 2017

Sum driftsinntekter 4 770 6 594 5 253

Driftsresultat 1 047 1 187 1 006

Resultat før skatt 446 622 522

Sum eiendeler 17 088 17 638 14 842

Egenkapitalandel i % 19,2 16,6 16,4

Beløp i hele 1000

7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap

Numedal produksjon AS (NUPRO)

1. Eiere og kommunens eierandel Eiere: Eierandel: Nore og Uvdal kommune 33,33 % Rollag kommune 33,33 % Flesberg kommune 33,33 % Selskapet ble stiftet i 1992. 2. Formål Selskapet er en Vekstbedrift, som gjennom produksjon og annen næringsvirksomhet skal ivareta eierkommunenes behov for videreutvikling og arbeidstreningstilbud for personer med vansker i skole og arbeidsliv. Selskapet er i hovedsak en bedrift med varig tilrettelagte arbeidsplasser. Selskapet selger produkter og tjenester som private, NAV, kommunene og andre offentlige instanser etterspør. 3. Styret Selskapets styre består av 5 medlemmer. Representantene velges for 2 år av gangen. De ansatte skal ha en representant i styret, NAV skal innkalles til alle styremøter som observatør. Ellers følges aksjeloven med hensyn til sammensetningen av styret. Daglig leder er sekretær for styret. Kirsten Gjestmoen Hovda, leder Sonja Moustgaard Hansen, nestleder Aud Åshild Bjørnsrud Tom Rune Stepien Bjarne Bergstøl (ansatt valgt) 4. Kommunens representasjon

32 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen kjøper varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for innbyggerne som har behov for dette. Ytterligere tjenester kjøpes etter behov (eks. lærekandidat, møteservering kommunehuset). NUPRO er nå etablert i kommunens lokaler i ny miljøstasjon i Veggli og har inngått avtale med kommunen om drift av miljøstasjonen. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner.

1. Økonomiske nøkkeltall

Kilde: Proff.no

7. Eierskapsstrategi Politisk/samfunnsmessig motivert eierskap. Selskapet er i hovedsak en bedrift med varig tilrettelagte arbeidsplasser. En lokalt vekstbedrift som gjennom produksjon og annen næringsvirksomhet skal ivareta eierkommunenes behov for videreutvikling og arbeidstreningstilbud for personer med vansker i skole og arbeidsliv.

Kommunekraft AS

1. Eiere og kommunens eierandel Kommunekraft er eid av 126 kommuner, 7 fylkeskommuner og LVK. Alle kommunene og fylkeskommunene har en aksje hver, LVK har 187 – til sammen 320 aksjer (à kr. 1 000,-). Rollag kommune har èn aksje. Selskapet ble stiftet i 1993. 2. Formål Selskapets formål er å formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive annen virksomhet tilknyttet slik formidling. 3. Styret Styret i selskapet skal bestå av i alt 5 medlemmer. 2 styremedlemmer med personlig vararepresentant velges blant representantene i LVKs landsstyre og 2 styremedlemmer med personlig vararepresentant blant selskapets aksjeeiere, hvorav minst en med vararepresentant fra

33 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

primærkommune. Som styrets leder skal velges en person som ikke representerer aksjeeierne eller LVK. Nestleder skal være en av LVKs representanter. LVKs sekretariat deltar i styrets møter med forslags- og uttalerett. Styrets leder Kjell-Idar Juvik Styremedlem Sigrid Brattebø Handegard Styremedlem Stian Brekkvassmo Styremedlem Eli Hovd Prestgården Styremedlem Kari Anita Furunes 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen kjøper tjenester/bistand av selskapet vedrørende formidling av egen konsesjonskraft i markedet. Kommunekraft AS er ikke selv part i avtalene, men bistår kommunen med blant annet å innhente tilbud fra interessenter. Kommunen har ikke noe økonomisk engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for fine disposisjoner.

6. Økonomiske nøkkeltall

Kilde: Proff.no

7. Eierskapsstrategi Finansielt motivert eierskap. Formål å formidle kraft på vegne av kommunen til best mulige kommersielle betingelser i markedet.

Vardar AS

1. Eiere og kommunens eierandel Fram til 01.01.2020 var Vardar eid av Buskerud Fylkeskommune som eneste A-aksjonær, og kommunene i tidligere Buskerud fylke som B-aksjonærer uten utbytte- og stemmerett. Etter dannelsen av Viken fylkeskommune har Vardar følgende eierstruktur:

34 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

2. Formål Selskapets formål er:

 å investere i virksomheter innen kraftbransjen og i beslektede og utfyllende virksomheter.  å investere i andre selskaper for å bidra til utvikling og kompetanseoppbygging innen alternativ energi.  produksjon av elektrisk energi

3. Styret Styret består av inntil 5 medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder for 2 år om gangen. Styrets leder Roar Flåthen Styremedlem Ingvild Myhre

35 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Styremedlem Kristin Ourom Styremedlem Johnny Skoglund Styremedlem Knut Oscar Fleten

4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen har ikke noe direkte engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner.

6. Økonomiske nøkkeltall Konsernregnskap

2019 2018

Sum driftsinntekter 446 465 472 999

Driftsresultat 298 725 279 291

Resultat før skatt 217 350 221 037

Totalresultat (inkl. utvidet resultat) 291 989 297 750

Sum eiendeler 3 483 831 4 024 304

(Beløp i 1 000 kr)

7. Eierskapsstrategi Finansielt motivert eierskap.

Rollag Elektrisitetsverk AS (fra 01.01.2020)

1. Eiere og kommunens eierandel Rollag Elektrisitetsverk ble omdannet fra SA til AS fra 01.01.2020. Rollag Elektrisitetsverk har til sammen 66 aksjeeiere. Rollag kommune er den største eieren med en eierandel på 56,97 % av aksjene. De øvrige aksjonærene har eierandeler på mellom 0,04-1.9 % hver.

I henhold til vedtektene har hver aksjeeier 1 stemme på generalforsamlingen uavhengig av hvor mange aksjer en har. Rollag kommune har dermed 1 stemme på generalforsamlingen.

I henhold til aksjonæravtalen har i tillegg kommunen forpliktet seg til å stemme for en beslutning på generalforsamlingen i de tilfeller hvor aksjeloven krever tilslutning fra en viss del av den kapital som er representert på generalforsamlingen og det er avgitt tilstrekkelig antall stemmer

36 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

for beslutningen.

2. Formål Selskapets formål er enten selv eller gjennom eierskap i andre selskaper eller virksomheter å: • Eie og drive overførings- og fordelingsanlegg for elektrisk energi. • Eie og drive fast eiendom • Eie og drive fibernett • Produsere, og overføre elektrisk energi, • samt det som naturlig står i forbindelse med disse formål.

3. Styret Selskapet skal ha et styre på fra 5 inntil 7 medlemmer, hvorav 4 til 6 medlemmer velges av generalforsamlingen og 1 medlem velges av og blant de ansatte i selskapet. Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme. Generalforsamlingen velger likeledes, i prioritert rekkefølge, 3 varamedlemmer til styret som innkalles til styre ved forfall blant ordinære styremedlemmer. 1 varamedlem til styret velges av og blant de ansatte. I henhold til aksjonæravtalen har Rollag kommune rett til å utpeke ett medlem til styret. Generalforsamlingen velger styreleder blant de aksjeeiervalgte styremedlemmene ved særskilt valg. Styreleder, styremedlemmer og varamedlemmer velges for 2 år. Valg for 1 år kan gjøres når dette er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kontinuitet i styret. Medlemmer: Styreleder John Melvin Tveiten Nestleder Haldis Prestmoen Styremedlem Geir Kongsjorden Styremedlem Hellik Fossan Styremedlem Hellik Lislien (utpekt av Rollag kommune) Styremedlem Vidar Kåre Haugen Styremedlem Stein Ivar Strandli (valgt av og blant de ansatte)

4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen.

5. Kommunens økonomiske engasjement Selskapets aksjekapital er NOK 500 000,- fordelt på 10 000 aksjer, hver aksje pålydende NOK 50,-. Rollag kommune har 57,95 % eierandel.

6. Økonomiske nøkkeltall Rollag Elektrisitetsverk ble omdannet fra SA til AS fra 1. januar 2020. Tabellen nedenfor viser økonomiske nøkkeltall for selskapet som samvirkeforetak (SA) fram til og med 2019.

37 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

2019 2018 2017

Sum driftsinntekter 26 105 25 269 22 594

Driftsresultat 1 464 2 232 2 615

Resultat før skatt 1 208 1 957 2 371

Årsresultat 896 1 394 1 696

Sum eiendeler 51 164 53 791 50 345

(Beløp i 1 000 kr)

7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Rollag kommune ønsker at samvirkeprinsippene skal ligge til grunn for drift av e-verket.

38 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Interkommunale selskaper

Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg)

1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet har 39 eiere og eierandeler:

39 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Eierne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Eiertilskuddet er beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på folketallet og et grunnbeløp vedtatt av representantskapet. For eiere som ikke kan legge folketallet til grunn, det vil si interkommunale selskap, skal det årlige tilskuddet fastsettes av representantskapet.

2. Formål Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eierne samt selge kompetanse og arkivtjenester til andre.

Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner, og skal kunne motta privatarkiv. Selskapet skal følge Lov om arkiv og forskrifter om offentlige arkiv.

3. Styret Styret skal ha 6 medlemmer, hvorav 5 velges av representantskapet etter valgkomiteens innstilling. De ansatte velger ett styremedlem. De valgte medlemmer skal ha 3 nummererte varamedlemmer. Styrets medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år. Styret (2019): Leder Astrid Sommerstad Nestleder Bjørg Tveito Lundefaret Styremedlem Kurt Orre Styremedlem Hanne Krokrud Styremedlem Gisle Dahn Styremedlem Nils Olav Berge - ansattvalgt

4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige eiere er representert med èn representant hver. Kommunestyret velger representant samt vara for denne. Representantskapets medlemmer velges for fire år og følger kommunevalgperioden. Representant: Per Thorstein Raunholm Vararepresentant: Janne Svensplass

5. Kommunens økonomiske engasjement Eierne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Eierskapet er beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på folketallet og et grunnbeløp vedtatt av representantskapet. For 2020 utgjør kommunens tilskudd kr. 240.835,-. Rollag kommune sin andel av garantiansvar for låneopptak i IKA er på kr. 1 133 082 (2020)

40 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

6. Økonomiske nøkkeltall 2019 2018 2017 2016 Sum driftsinntekter 42 884 39 245 35 753 31 737 Sum driftsutgifter 41 094 36 707 28 601 23 055 Netto driftsresultat 295 94 6 171 8 066 Sum eiendeler 191 160 192 424 198 537 128 334

7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Gjennomføring av sikker arkivering av kommunens dokumenter.

Sør-Øst 110 IKS

1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet har 31 eiere:

Drammensregionens brannvesen IKS: 22,3 % Tinn kommune: 0,8 % Vestfold Interkomm. brannvesen IKS: 19.6 % Hol kommune: 0,7 % Sandefjord kommune: 9,3 % Drangedal kommune: 0,6 % Skien kommune: 8,0 % Vinje kommune: 0,5 % Larvik kommune: 6,9 % Seljord kommune: 0,4 % Porsgrunn kommune: 5,3% Flesberg kommune: 0,4 % Ringerike kommune 4,5 % Nore og Uvdal kommune: 0,4 % Kongsberg kommune 4,0 % Kviteseid kommune: 0,4 % Hallingdal brann og redningstjeneste: 2,4 % Siljan kommune: 0,3 % Bamble kommune: 2,1 % Tokke kommune: 0,3 % Modum kommune: 2,0 % Hjartdal kommune: 0,2 % Notodden kommune: 1,9 % Nissedal kommune: 0,2 % Kragerø kommune: 1,5 % Rollag kommune: 0,2 % Hole kommune: 1,0 % Fyresdal kommune: 0,2 % Jevnaker kommune: 1,0 % Nome kommune: 1,0 % Midt-Telemark kommune: 1,6 %

2. Formål Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" § 4-5, § 4-6, § 4-7 og § 6-3.

Sør-Øst 110 IKS skal ivareta samfunnets behov for profesjonell, samordnet og kostnadseffektiv nød-

41 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

alarmering ved brann og ulykker, akutt forurensning og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid med brannvesenet og andre nødetater.

110-sentralens geografiske virkeområde er Sør-Øst 110-region som tilsvarer Sør-Øst politidistrikt.

3. Styret Styret skal ha 7 medlemmer. Ett av styremedlemmene og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de fast ansatte. Styret velges av representantskapet med unntak av de ansattes representant og vararepresentant. Styrets medlemmer velges for 2 år av gangen. Representantskapet velger styrets leder og nestleder.

Styrets leder: Thor Smith Stickler Nestleder: Torgeir E. Anderssen Styremedlem: Per Olav Pettersen Styremedlem: Anne Cecilie Guneriussen Styremedlem Lill Heidi Tinholt Styremedlem Hilde Kirkeby Styremedlem Kristine Rødnes

4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste organ. Representantskapet sammensettes med en representant fra hver deltaker med personlige vararepresentanter. Deltakerne oppnevner sine representanter til representantskapet. Representantene har stemmerett i representantskapet i forhold til sin eierandel. Deltakerkommunene ved sitt respektive kommune/bystyre oppnevner sine representanter for kommunevalgperioden på 4 år, første gang for den gjenstående del av kommunevalgperioden.

Representant: Vararepresentant: Ordfører Varaordfører

5. Kommunens økonomiske engasjement Driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes innbyggertall basert på folketallene pr 1. januar året før gjeldende regnskapsår. Rollag kommunes driftstilskudd for 2019 var kr. 73 372.

6. Økonomiske nøkkeltall

42 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Kilde: Proff.no

7. Eierskapsstrategi Politisk/samfunnsmessig motivert eierskap. Et samarbeid for å ivareta samfunnets behov for profesjonell, samordnet og kostnadseffektiv nød-alarmering ved brann og ulykker, akutt forurensning og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid i brannvesenet og andre nødetater.

Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS

1. Eiere og kommunens eierandel Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS er vedtatt avviklet i løpet av 2020 pga fusjon med OKOS Østfold til et større opplæringskontor i Viken. Planen var at nytt opplæringskontor, OKViken – opplæringskontor for offentlig sektor, skulle starte opp 01.07.2020. På grunn av koronasituasjonen blir fusjonen forsinket og KOB vil derfor fungere ut 2020. Kommunenes opplæringskontor er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Eierne i KOB er:

43 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Eierandelene er beregnet ut fra en andel pr 1000 innbyggere pr. 31.12.2019.

Eierandel Eierandel fra Innb. t.o.m 30.06.20 01.07.20

Flesberg 2688 3 3 kommune Flå kommune 1050 1 1 Gol kommune 4608 5 5 Hemsedal 2422 2 2 Hol kommune 4452 4 4 Kongsberg 27722 28 28 kommune Krødsherad 2212 2 2 kommune Lier kommune 26811 27 0 Modum 14115 14 14 kommune Nes kommune 3273 3 3 Nore og Uvdal 2439 2 2 Rollag kommune 1390 1 1 Sigdal kommune 3467 3 3 Ål 4674 5 5 Sum 100 73

2. Formål Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal være et samarbeids- og serviceorgan for eierne og ha ansvar for planlegging og koordinering av fagopplæringen for disse, i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal være organisert som en ideell, ikke økonomisk organisasjon.

3. Styret Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal ledes av et styre på 4 representanter med 2 vararepresentanter

Styrets leder skal velges for to år om gangen. Nestleder og to av styrets medlemmer og varamedlemmer velges også for to år om gangen. Styrets leder og et av styremedlemmene er på valg samtidig og skal ikke være på valg samtidig med øvrige valgte representanter.

Styrets leder: Toril Marlene Staxrud, Sigdal kommune Nestleder: Trond Døviken, Hurum kommune Styremedlem: Gro Grøtjorden, Nore og Uvdal kommune Styremedlem: Svein Foss, Flesberg kommune

4. Kommunens representasjon

44 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Det øverste organ for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS er representantskapet, som består av ett medlem pr. eier. Eierne velger representantskapsmedlem for 4 år av gangen, og følger kommunenes valgperiode. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Eierne har stemmerett i representantskapet tilsvarende antall eierandeler i Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud.

Representant: Vararepresentant Ordfører Varaordfører

7. Kommunens økonomiske engasjement Kommunens andel er knyttet opp mot antall lærlinger kommunen har det enkelte år. Av kommunens statstilskudd til lærlinger går 40 % til drift av opplæringskontoret. Har kommunen ikke lærlinger, betales det ikke noe.

6. Økonomiske nøkkeltall

2019 2018 2017 2016 Sum driftsinntekter 13 653 14 170 11 987 10820 Resultat før skatt 101 669 3 285 Sum eiendeler 11 261 12 048 11 293 10 641

(beløp i 1 000 kr)

7. Eierskapsstrategi Politisk/samfunnsmessig motivert eierskap.

Viken kommunerevisjon IKS

1. Eiere og kommunens eierandel Viken kommunerevisjon IKS (VKR) er en sammenslåing av tidligere Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) og Follo distriktsrevisjon IKS (FDR), ved at FDR har blitt en del av BKR og selskapet endret navn til Viken kommunerevisjon IKS. Endringen ble formelt registrert i Brønnøysund 7.11.2019.

Selskapet eies av:

45 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Buskerud fylkeskommune 13,7 % Nesodden kommune 6,1 % Drammen kommune 25,6 % Nore og Uvdal kommune 2,8 % Enebakk kommune 4,2 % Ringerike kommune 9,3 % Flesberg kommune 2,5 % Rollag kommune 2,3 % Flå kommune 2,1 % Sigdal kommune 2,7 % Kongsberg kommune 8,7 % Øvre Eiker kommune 5,9 % Krødsherad kommune 2,4 % Ås kommune 6,6 % Modum kommune 5,1 %

2. Formål Selskapets formål er å utføre lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne etter gjeldende Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) med tilhørende forskrifter. Revisjonsarbeidet omfatter regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Selskapet utfører også andre tjenester, herunder undersøkelse og selskapskontroll, så langt dette er forenlig med selskapets oppgaver som revisor. Selskapet kan påta seg oppdrag for andre enn selskapets deltakere så fremt dette ikke er i strid med gjeldende bestemmelser om revisjon og annen lovgivning. Selskapet yter også andre former for rådgivning og veiledning relatert til kommunal og fylkeskommunal drift, så langt dette er forenlig med selskapets oppgaver som revisor. Selskapet har ikke erverv til formål. 3. Styret Styret består av seks (6) medlemmer og tre (3) prioriterte varamedlemmer. Styremedlemmer og vara velges av representantskapet og velges for to år. Styret sitter til nytt styre er valgt. Hvert år velges halvparten av medlemmene. Ett av medlemmene og varamedlemmet velges av og blant de ansatte i selskapet. Hvert styremedlem har en stemme.

Styreleder Knut-Martin Glesne Nestleder Hans Eid Grøholt Styremedlem Carina Tangen Styremedlem Linn Kristin Evju Styremedlem Line Galston Styremedlem Trond Simarud

4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av én representant fra hver av deltakerne. Hver representant har to personlige vararepresentanter. Valget skjer normalt for en periode på fire (4) år og følger kommunestyrets valgperiode. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Deltakerne har stemmerett i forhold til sin eierandel. Ved voteringer vektes den enkelte deltakers stemme svarende til deltakernes eierandel i selskapet med utgangspunkt i fremmøtte deltakere.

Representant: Vararepresentant: Ordfører 1. Varaordfører

46 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

2. Steinar Berthelsen

5. Kommunens økonomiske engasjement Ved etableringen ble det innbetalt et deltakerinnskudd. Deltakerinnskudd gjenspeiler kommunens eierandel på 2,3 %, kr. 16.000,-. Kommunen kjøper i tillegg tjenester fra selskapet. I 2019 utgjorde dette kr. 391.200,-.

6. Økonomiske nøkkeltall

Kilde: Proff.no

7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Ivareta kommunens lovpålagte revisjonsoppgaver.

VIKEN Kontrollutvalgssekretariat IKS

Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud (KUBIS) ble slått sammen med Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS og Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat fra 1. juli 2020. Det nye selskapet heter Viken kontrollutvalgssekretariat IKS.

1. Eiere og kommunens eierandel VIKEN Kontrollutvalgssekretariat IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov 29.januar 1999 nr.6 om interkommunale selskaper. Selskapet er et eget rettssubjekt og skal registreres i foretaksregisteret. Samarbeidet har følgende deltakere og eierandeler:

47 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Kommuner Eierandel i % Kommuner Eierandel i %

Drammen 9,0 Aurskog-Høland 3,5 Lillestrøm 9,0 Frogn 3,5 Lørenskog 6,5 Modum 3,5 Ullensaker 6,5 Nannestad 3,5 Ringerike 5,5 Enebakk 3,0 Kongsberg 4,5 Hole 1,5 Lier 4,0 Gjerdrum 1,5 Eidsvoll 3,5 Hol 1,0 Nittedal 3,5 Sigdal 1,0 Nes (Akershus) 3,5 Hurdal 1,0 Ås 3,5 Flesberg 1,0 Nesodden 3,5 Nore og Uvdal 1,0 Øvre Eiker 3,5 Krødsherad 1,0 Rælingen 3,5 Rollag 0,5 Vestby 3,5 Flå 0,5

2. Formål Selskapets formål er å levere sekretariatstjenester for kontrollutvalg for deltakerne i tråd med gjeldende lov og forskrift. Selskapet kan utføre tilsvarende oppgaver for andre bestillere innenfor rammene i anskaffelsesregelverket. 3. Styret Styret velges av representantskapet og består av 3 medlemmer og 2 varamedlemmer som velges for to år. Reglene i IKS-loven § 10 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder.

Syret består av: -

4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste organ. Det består av medlemmer med personlige varamedlemmer – 1 fra hver deltakerkommune. Deltakerkommunene oppnevner selv sine representanter til representantskapet og har instruksjonsrett overfor sine representanter. Representantskapets medlemmer og vara velges for fire år om gangen. Representant: Vararepresentant: Ordfører Varaordfører

5. Kommunens økonomiske engasjement Deltakernes eierandel samsvarer med deltakernes innskudd til selskapets driftsfond kr 800.000,-. Rollag kommunes deltakerinnskudd er på kr. 4.000,-.

Rollag kommunes utgifter til kontrollutvalgssekretariatet i 2019 (KUBIS) var kr. 104.000,-.

48 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi

Politisk motivert eierskap. Etter kommunelovens § 77 nr. 10 skal kommunestyret sørge for sekretærbistand til kontrollutvalget.

Kommunalt foretak KF

Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter KF

1. Eiere og kommunens eierandel Foretaket er eid 100 % av Rollag kommune. Dette er et kommunalt foretak som er opprettet iht. vedtak i kommunestyre i sak 3/12 og med hjemmel i kommuneloven kapittel 9.

2. Formål Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF skal fremme allmenndanning og folkeopplysning. Foretaket skal ivareta kommunens eierinteresser i folkehøgskolen, og sørge for at skolen styres i samsvar med de lover og regler som til enhver tid gjelder for folkehøgskoler. Foretaket skal også ha ansvar for å utnytte sine samlede ressurser (anlegg, utstyr, kompetanse og omgivelser) og være et ressurssenter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Foretaket skal være bevisst sin rolle som samfunnsutvikler. Foretakets økonomiske formål er å bidra aktivt til en sunn økonomi i virksomheten, herunder forvalte foretakets eiendomsmasse på forsvarlig måte. Foretaket gir ikke ut økonomisk utbytte (”non-profit”).

3. Styret Foretaket ledes av et styre. Sammensetningen er gjengitt nedenfor. Kommunestyret velger styret med unntak av ansattes og elevenes representanter, herunder leder og nestleder. Styret består av 4 medlemmer med tillegg av 2 representanter med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte, hvorav minimum 1 ansatt skal være fra personalet ved folkehøgskolen. I tillegg skal styre utvides med 1 representant fra elevene ved folkehøgskolen med varamedlem valgt av og blant elevene. Styret har en funksjonstid på 4 år som samsvarer med den kommunale valgperiode med unntak av representanter for de ansatte og elevrepresentanter. Ansattes representanter velges for 4 år om gangen, mens elevrepresentanter velges for ett skoleår. Valg av ansattes representanter skjer

49 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

samtidig med de øvrige styremedlemmene som velges av kommunestyret, mens elevrepresentanter velges så snart som mulig etter oppstart av hvert skoleår. Ved utløpet av valgperioden fungerer det sittende styret til nytt styre er valgt. Valgt av kommunestyret: Valgt av og blant ansatte: Asbjørn Borge Asbjørn Teksle Asbjørn Raunholm Svein Storemoen Ricardo Fuentes Kari Ruud

4. Kommunens representasjon Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet.

5. Kommunens økonomiske engasjement Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett.

6. Økonomiske nøkkeltall

2019 2018 2017

Sum driftsinntekter 25 417 23 640 24 391

Sum driftsutgifter 26 285 24 677 25 579

Netto driftsresultat - 313 - 488 - 710

Sum eiendeler 41 851 42 924 43 741

(Beløp i 1 000 kr)

7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap

50 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Kommunalt oppgavefellesskap hjemlet i kommunelovens kapittel 19

Ny kommunelov har endret bestemmelser knyttet til interkommunalt samarbeid. Gammel kommunelov § 27- samarbeid erstattes av bestemmelser om kommunalt oppgavefellesskap (kapittel 19 i ny kommunelov). Kommunene må i løpet av en fireårsperiode, gjeldende fra høsten 2019, endre organisasjonsform på sine samarbeid i tråd med bestemmelsen i ny kommunelov.

Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK)

1. Eiere og kommunens eierandel

Samarbeidet er hjemlet i gammel kommunelov § 27. Samarbeidet organiseres som en fellesfunksjon for numedalskommunene, men organiseres ikke som et eget rettssubjekt.

Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune FØNK ble etablert i 2005.

Arbeidsgiverkommune: Nore og Uvdal kommune. Alle arbeidsforhold for økonomifunksjonen ivaretas av Nore og Uvdal kommune. Arbeidsgiveransvarlig: Kommunestyret i Nore og Uvdal.

2. Formål

Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere – internt og eksternt.

Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving – med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon.

3. Styret

Styret for FØNK er samarbeidets øverste utøvende organ.

1) Styrets sammensetning: Rådmannen, i hver av de deltakende kommuner, med mindre det respektive kommunestyret velger annen styrerepresentant. Vara for rådmann er rådmannens stedfortreder i kommunen.

2) Fordeling av funksjoner i styret: Styrets lederfunksjon og øvrige funksjoner fordeles av styret selv.

3) Alle vedtak som går ut over inngåtte avtaler, vedtatte rammer, eller bestemmelser i denne avtale må godkjennes av de deltakende kommuners kommunestyrer.

Medlemmer Rune Antonsen, leder

51 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Jon Gjæver Pedersen Hans Henrik Thune

4. Kommunens representasjon

-

5. Kommunens økonomiske engasjement

De respektive kommunestyrene er ansvarlig for budsjettering og dekning av kostnader til fellesfunksjonen og fordelingsnøkkelen.

Fordelingen mellom kommunene skjer etter en fordelingsnøkkel basert på et likt basisbeløp per kommune pluss dekning av resterende kostnad ut fra aktivitet (antall bilag postert i regnskap/fakturering/lønn).

For regnskapsåret 2019 utgjorde Rollag kommunes overføring til FØNK kr. 2 409.000 – 25,9 % av FØNK sine totale utgifter. Her inngår også utgifter til vedlikehold og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunen bruker.

6. Økonomiske nøkkeltall

-

7. Eierskapsstrategi

Politisk motivert eierskap. Effektiv og forsvarlig drift av Numedalskommunenes sin økonomifunksjon. Lokalt kompetansemiljø for å ivareta kommunens behov for støttefunksjoner innenfor budsjett, regnskap og lønn.

Kongsbergregionen

1. Eiere og kommunens eierandel Kongsbergregionen er stiftet 8. februar 2005 som et interkommunalt samarbeidsorgan iht. gammel kommunelov § 27. Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for 8 samarbeidende kommuner. Kongsbergregionen består av kommunene Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Hjartdal, Notodden og Tinn. Sigdal kommune ble medlemskommune fra 2. halvår 2020. Kongsberg kommune er kontorkommune/arbeidsgiverkommune.

2. Formål Kongsbergregionen skal: • Være et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene • Arbeide for utvikling av regionen gjennom større grad av forpliktende samarbeid

52 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

• Ivareta interessene til regionen overfor fylket, stat og andre organer på regions-, fylkes- og riksplan • Profilere regionen som et attraktivt boområde, arbeidsmarked og opplevelsesregion • Arbeide for samordning og effektivisering av den kommunale tjenesteproduksjonen i regionen • Utarbeide forslag til strategier for utvikling av regionen der regionen skaper verdier i samspillet teknologi – natur – kultur.

3. Styret og representasjon Representantskapet er det øverste organet bestående av alle formannskapene. Representantskapet konstituerer seg selv ved starten av hver kommunestyreperiode. Ordførerne utgjør regionrådet med varaordfører eller den kommunen velger som vararepresentant. Ledelsen av rådet går på rundgang mellom ordførerne med en valgperiode på 2 år. På regionrådets første møte etter valget, i år med kommune- eller stortingsvalg, skal det velges leder og nestleder. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne. Regionrådet må løpende vurdere hvilke saker som må legges frem for kommunene til endelig behandling. Rådmannsutvalget består av rådmennene, eller deres stedfortreder, i de samarbeidende kommuner. 5. Kommunens økonomiske engasjement Medlemskommunene betaler en årlig kontingent som skal dekke de årlige utgifter til drift av sekretariatet, samt utgifter til regionrådets og representantskapets møtevirksomhet. Halvparten av utgiftene fordeles likt, mens halvparten fordeles etter folketall. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært dekket finansiert eksternt. Forslag til budsjett for det kommende år skal oversendes de deltakende kommuner for godkjenning innen 1.september måned året før, slik at det kan innarbeides i de enkelte kommunenes budsjetter.

Kommunens andel av utgiftene til drift av Kongsbergregion-samarbeidet er i budsjettet for 2020 kr. 606.000. I tillegg kommer overføringer av kommunes andel som er kr. 634.000 til de mange felles utviklingsprosjekter (digitalisering, kompetanse osv.) som gjennomføres i regi av Kongsbergregionsamarbeidet.

6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kongsbergregionen er et politisk, strategisk samarbeid der kommunene jobber sammen for felles strategiske mål. Gjennom felles prosjekter innen digitalisering og samfunnsutvikling utvikle tjenestene til innbyggere og næringsliv.

53 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Kongsbergregionen IKT Drift

1. Eiere og kommunens eierandel

Deltakere i samarbeidet er kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Sigdal, Krødsherad, Kongsberg, Notodden, Hjartdal og Tinn.

Samarbeidet er opprettet med hjemmel i gammel kommunelov § 27. Virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt.

Kongsbergregionen IKT Drift ble etablert pr. 1. juni 2015. Samarbeidets hovedkontor er i Notodden kommune. Hovedkontorkommunen skal være arbeidsgiver for alle ansatte i driftsenheten.

2. Formål

Samarbeidet skal levere IKT driftstjenester til deltakerkommunene i henhold til den til enhver tid gjeldende tjenestekatalog og tjenestenivåavtale.

Dette vil omfatte oppgaver knyttet til drift, service, forvaltning og utvikling av eierkommunenes informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), samt inngåelse og oppfølgning av avtaler om kjøp av tjenester og varer fra eksterne leverandører innenfor dette området. Virksomheten skal være konkurransedyktig på pris og kvalitet.

Virksomheten skal håndtere oppdrag etter bestilling fra kommunene og innenfor rammen av Kongsbergregionen og deltakerkommunenes til enhver tid gjeldende IKT-strategier.

Virksomheten kan også levere tjenester til virksomheter eller selskaper som fullt ut er eiet av deltakerkommunene, eller i selskaper hvor deltakerkommunene har bestemmende innflytelse.

Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende.

3. Styret

Styret består av rådmennene i medlemskommunene samt inntil to representanter for virksomhetens ansatte. Antall ansattrepresentanter avklares ved drøftinger. De ansatte velger selv sine representanter. Styret konstituerer seg selv og velger styreleder og nestleder.

Styreleder: Per Sturla Wærnes, Notodden kommune Nestleder: Wenche Grinderud, Kongsberg kommune

4. Kommunens representasjon

Hans Henrik Thune

5. Kommunens økonomiske engasjement

Kommunens andel av driftsutgiftene til Kongsbergregion IKT Drift for 2019 var kr. 2,408 millioner

54 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

kroner.

6. Økonomiske nøkkeltall

-

7. Eierskapsstrategi

Politisk motivert eierskap. Sørge for profesjonell, stabil og kostnadseffektiv drift av IKT-løsningene for kommunene.

Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen

Skatteoppkreverfunksjonen skulle vært overført fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020, men er blitt utsatt til november 2020 grunnet Koronasituasjonen.

1. Eiere og kommunens eierandel Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen er organisert som interkommunalt samarbeid etter § 27 i gammel kommunelov. Etablert i 2007. Deltakende kommuner: Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune Kongsberg kommune Tinn kommune Hjartdal kommune Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, men en del av den juridiske enheten Kongsberg kommune.

2. Formål Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen skal som skatteoppkrever for de seks kommunene, sørge for gjennomføring av de oppgaver som er pålagt i lov av 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav, samt lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, og instruks for skatteoppkrevere.

3. Styret Styret skal ha seks medlemmer. Det er rådmannen i de fire kommunene eller den som rådmannen bemyndiger som utgjør styret. Styret er beslutningsdyktige når fire medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende. Vertskommunen ivaretar styrelederfunksjonen. Roger Mathiesen, styreleder, Kongsberg kommune Jon Gjæver Pedersen, styremedlem, Flesberg kommune

55 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Hans Henrik Thune, styremedlem, Rollag kommune Anne Rudi, styremedlem, Nore og Uvdal kommune Oddvar Nygård, Hjartdal kommune Kaja Helene Thorjussen, Tinn kommune 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Kostnadene fordeles mellom de samarbeidende kommunene med et fast årlig beløp, samt andel beregnet etter innbyggertall. Rollag kommunes andel av kostnadene for 2019 var kr. 508.500.

6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap

Responssenter for Velferdsteknologi i Kongsbergregionen

1. Eiere og kommunens eierandel Kommunene Flesberg, Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag, Tinn og Sigdal har i medhold av gammel kommunelov § 27, etablert felles interkommunalt samarbeid. Samarbeidets navn er “Responssenteret»

Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, det er en del av den juridiske enheten Kongsberg kommune Hvor responssenteret er lokalisert. Etablert i 2018.

2. Formål K-Respons skal: a) Ta imot, vurdere, dokumentere og respondere på varsler fra velferdsteknologiske løsninger som tjenestemottakeren benytter. b) Sikre at tjenestemottakere som benytter velferdsteknologi får råd og veiledning og registrere, prioritere og eventuelt iverksette nødvendig og effektiv oppfølging av varslet. c) Utføre tilleggsoppgaver i tråd med styrets vedtak

3. Styret Styret skal ha ni medlemmer. Det er rådmannen i de åtte kommunene, eller den som rådmannen bemyndiger, som utgjør styret, sammen med en representant for de ansatte. Styret er beslutningsdyktig når 5 av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet er styreleders stemme

56 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

avgjørende. Kommunen hvor responssenteret er lokalisert ivaretar styrelederfunksjonen.

4. Kommunens representasjon Hans Henrik Thune

5. Kommunens økonomiske engasjement K-Respons finansieres gjennom årlige tilskudd fra samarbeidskommunene. Kostnadene fordeles mellom de samarbeidene kommunene med et fast årlig beløp, samt andel beregnet etter innbyggertall per 31.12 før budsjettåret. Fordelingsnøkkel 20 % fordeles likt og 80 % etter innbyggertall. Kommunens budsjetterte utgifter til Responssenteret for 2020 er kr. 726.000,-.

6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kongsberg responssenter er et kompetansesenter og skal bistå kommunene med styrke kvaliteten i helse og omsorgstjenesten ved utvikling og innføring av ny velferdsteknologi. Tjenesten skal understøtte behovet for trygghet, selvhjulpenhet og livskvalitet hos brukere og pårørende.

57 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens kapittel 20 Ny kommunelov har endret bestemmelser knyttet til interkommunalt samarbeid. Gammel kommunelov § 28- samarbeid erstattes av bestemmelser om Vertskommunesamarbeid (kapittel 20 i ny kommunelov). Kommunene må i løpet av en fireårsperiode, gjeldende fra høsten 2019, endre organisasjonsform på sine samarbeid i tråd med bestemmelsen i ny kommunelov.

Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal

1. Eiere og kommunens eierandel Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal er et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 28a hvor Kongsberg kommune er vertskommune og arbeidsgiverkommune. Samarbeidet er forankret i egen samarbeidsavtale. Samarbeidet etter § 28 ble etablert fra 1.1. 2016. Dette samarbeidet erstattet det tidligere § 27-samarbeidet.

2. Formål Formålet med denne avtalen er å regulere samarbeidet mellom kommunene Flesberg, Rollag og Nore- og Uvdal og Kongsberg kommune, slik at innbyggere i disse kommunene får pedagogiske og psykologiske tjenester fra Kongsberg kommune i tråd med opplæringsloven.

3. Styret Det er opprettet et eget fag- og samarbeidsråd (regulert gjennom egen avtale). Medlemmene av fag- og samarbeidsrådet utpekes av rådmennene i de enkelte kommuner. Medlemmene skal fortrinnsvis være øverste administrative leder på opplæringsområdet. Formålet med fag- og samarbeidsrådet er å sikre informasjonsutveksling, dialog og drøfting av spørsmål av faglig, strategisk, og økonomisk karakter knyttet til oppdragsavtalen, tjenesteleveransen, og til samarbeidet mellom partene. Fag- og samarbeidsrådet skal forhandle om innhold og kvalitet på tjenesten, kompetanseprofil, budsjett, regnskap og årsmelding. Det legges til grunn at innhold og kvalitet på tjenesten ikke blir dårligere for noen av partene enn i tidligere samarbeid.

4. Kommunens representasjon Randi Halvorsen representerer Rollag kommune i fag- og samarbeidsrådet.

5. Kommunens økonomiske engasjement De samarbeidende kommuner dekker utgiftene til PP-tjenester etter antall elever i grunnskolen. Økonomifordelingen justeres årlig og elevtallet pr. 01. oktober legges til grunn. For 2019 utgjorde utgiften til PPT kr. 403.804,-.

6. Økonomiske nøkkeltall

58 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

- 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap

Buskerudregionens incestsenter (BRiS)

1. Eiere og kommunens eierandel BRiS er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommunene i tidligere Buskerud fylke samt Sande og Svelvik kommune fra tidligere Vestfold og Jevnaker kommune fra tidligere Oppland. Drammen fungerer som vertskommune. Samarbeidet er forankret i egen samarbeidsavtale med Drammen kommune. 2. Formål BRiS er et lavterskeltilbud for de som er utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. I tillegg gir BRiS tilbud om undervisning til skoler pluss kompetanseheving til hjelpeapparatet og samarbeidspartnere. Samtidig er senteret opptatt av god samhandling og tverrfaglig samarbeid med andre instanser som jobber med barn og unge i hele regionen.

 BRiS skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for innbyggerne.  BRiS skal styrke brukerens evne og muligheter til å delta aktivt i egen endringsprosess.  BRiS skal synliggjøre, informere og være en pådriver i forebyggende arbeid mot incest og seksuelle overgrep.  BRiS skal bidra til kompetanseheving for regionen innenfor satsningsområdet seksuelle overgrep.  BRiS skal følge anerkjente faglig-, etiske - og juridiske føringer for sin virksomhet og i møte med den enkelte bruker.

3. Styret Styret består av inntil 6 personer. Styreleder oppnevnes av rådmann i vertskommunen og minimum èn person skal være oppnevnt blant samarbeidskommunene (fra samarbeidsavtalen). Styret består av følgende medlemmer: Eva Milde styreleder (Drammen kommune) Laila Johannessen (Vestre Viken helseforetak) Nanna S. Nordhagen (Modum kommune) Pål Tore Larsen (Søndre Buskerud politidistrikt)

4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Det er etablert en ordning med statlig tilskudd til incestsentre. Tilskudd fra kommuner og eventuelt

59 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

fylkeskommune og helseforetak skal dekke til sammen 20 % av driftsutgiftene. Dette utløser et statlig tilskudd på 80 %. Kommunene yter driftstilskudd til BRiS med et beløp som tilsvarer kr. 250 per innbygger i 2012- kroner. Beløpet indeksreguleres årlig.

6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap.

Felles barneverntjeneste i Numedal

1. Eiere og kommunens eierandel Numedal barneverntjeneste er en interkommunal tjeneste etter kommuneloven § 20-2 der Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg er deltakerkommuner. Nore og Uvdal kommune er vertskommune, mens Rollag og Flesberg kommuner er samarbeidskommuner. Tjenesten er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid. Samarbeidet har ingen felles organisatorisk overbygning i form av felles folkevalgt organ. Delegering av myndighet skjer via rådmann. Delegerte oppgaver løses av rådmann i vertskommunen. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. 2. Formål Ivareta samarbeidskommunenes oppgaver og plikter i henhold til Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17.7.1992 Samarbeidet skal bidra til kvalitativt bedre tjenester gjennom et styrket og større fagmiljø, økt kompetanse og spesialisering, samt godt samarbeid og koordinering i forhold til andre tjenesteområder, hjelpeinstanser og aktører. 3. Styret Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens § 20-2 innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen.

Rådmennene i samarbeidet gjennomfører faste status- og oppfølgingsmøter.

4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Administrative kostnader fordeles etter en fordelingsnøkkel, mens de øvrige tiltak og kostnader i forbindelse med dette dekkes etter faktiske kostnader pr. kommune.

60 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap.

NAV Numedal

1. Eiere og kommunens eierandel

Samarbeid etter kommunelovens § 20-2 mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale.

2. Formål

Ivareta samarbeidskommunenes oppgaver og plikter i henhold til Lov om sosial tjenester i NAV, husbankens virkemiddel og arbeidsområdet økonomisk veiledning/gjeldsrådgivning. Flesberg og Rollag kommune regulerer i tillegg samarbeid innenfor området introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og husbankens støtteordninger. Samarbeidet skal bidra til kvalitativt bedre tjenester gjennom et styrket og større fagmiljø, økt kompetanse og spesialisering, samt godt samarbeid og koordinering i forhold til andre tjenesteområder, hjelpeinstanser og aktører.

3. Styret

Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens § 20-2 innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. Rådmennene i samarbeidet gjennomfører faste status- og oppfølgingsmøter. Disse møtene koordineres og gjennomføres sammen med NAV-direktøren i NAV Buskerud (partnerskapsmøter med NAV).

4. Kommunens representasjon -

5. Kommunens økonomiske engasjement

Administrative kostnader fordeles etter en fordelingsnøkkel, mens de øvrige tiltak og kostnader i forbindelse med dette dekkes etter faktiske kostnader pr. kommune.

6. Økonomiske nøkkeltall

61 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

-

7. Eierskapsstrategi

Politisk motivert eierskap

Felles Legevakt Kongsberg, Flesberg, Rollag og Øvre Eiker (Kongsberg interkommunale legevakt)

1. Eiere og kommunens eierandel

Samarbeid etter gammel kommunelov § 28b mellom Kongsberg, Øvre Eiker, Rollag og Flesberg kommuner. Kongsberg kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg, Rollag og Øvre Eiker kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. Samarbeidet ble etablert gjeldende fra 1. juni 2014. Øvre Eiker kommune tiltrådte samarbeidet fra 2018.

2. Formål

Vertskommunen skal ivareta samarbeidskommunenes ansvar for legevakt, øyeblikkelig hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 3 bokstavene a til c.

3. Styret

Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens § 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen.

4. Kommunens representasjon

Fagråd; Fra hver av deltagerkommunene oppnevnes et helsefaglig medlem og fra en av deltakerkommunene en brukerrepresentant. Oppnevningen skjer for to år av gangen.

5. Kommunens økonomiske engasjement

Vertskommunen har ansvaret for å organisere et årlig samarbeidsmøte for deltakerkommunene hvor faglige og administrative forhold, inklusiv økonomi og budsjett drøftes med budsjettansvarlige i kommunene.

Rollag kommunes utgifter til Kongsberg interkommunale legevakt i 2019 var kr. 740.000,-.

6. Økonomiske nøkkeltall -

7. Eierskapsstrategi

Politisk motivert eierskap.

62 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Interkommunal landbruksforvaltning Numedal

1. Eiere og kommunens eierandel Kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg har vedtatt å etablere et administrativt vertskommunesamarbeid om interkommunal landbruksforvaltning i Numedal. Interkommunal landbruksforvaltning i Numedal er en interkommunal tjeneste organisert etter kommuneloven § 20-2 der Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg er deltakerkommuner. Nore og Uvdal kommune er vertskommune, mens Rollag og Flesberg kommuner er samarbeidskommuner. Samarbeidet har ingen felles organisatorisk overbygning i form av felles folkevalgt organ. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. 2. Formål Formålet er å samle og styrke fagmiljøene og levere tjenester med god kvalitet. Det skal stimuleres til utvikling og økt samarbeid innenfor landbruket i Numedal. 3. Styret Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens § 20-2 innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen.

Vertskommunen har ansvar for å organisere et årlig samarbeidsmøte for deltakerkommunene på kommunedirektørens nivå hvor virksomhetsplan, strategiske, faglige og administrative forhold, inklusiv økonomi og budsjett drøftes.

4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Kostnadene fordeles etter regnskapstall og fordeles på følgende måte: - Nore og Uvdal kommune: 50 % - Rollag kommune: 25 % - Flesberg kommune: 25 %

6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap.

63 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Stiftelser

Rollag boligstiftelse

1. Eiere og kommunens eierandel Selveiende institusjon, opprettet av Rollag kommune i 1990

2. Formål Formålet er å forestå oppføring av utleieboliger og å leie ut til ungdom i etableringsfasen, flyktninger, funksjonshemmede og vanskeligstilte bosatt i Rollag kommune.

3. Styret Stiftelsen ledes av et styre på 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Av disse velger kommunestyret 4 medlemmer, samt leder og nestleder. Det siste medlemmet velges av leieboerne. Lederen velges direkte for et år av gangen. De øvrige styremedlemmene tjenestegjør i 2 år, hvorav halvparten er på valg hvert år. Et styremedlem blir stående inntil nytt er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt.

Medlemmer Personlig varamedlemmer

Jon Vegard Persen (leder) Gjermund Otterholt Dag Christian Nygaard (nestleder) Jorun Traaen Turid V. Tveiten (styremedlem) Lars Erik Emrud Magnus Toeneiet (styremedlem) Tone Hagen Representant fra beboerne

4. Kommunens representasjon Kommunestyret velger fire styremedlemmer. Ett medlem velges av leieboerne.

5. Kommunens økonomiske engasjement - 6. Økonomiske nøkkeltall

2019 2018 2017 2016

Sum driftsinntekter 1 247 1 229 1 236 1 238

Driftsresultat 277 252 526 -121

Årsresultat 267 244 507 -148

Sum eiendeler 5 658 5 699 6 127 5 871

(Beløp i 1 000 kr) 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert da boligstiftelsen bidrar til boligtilbud for grupper som ellers vil kunne ha vansker

64 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

med å leie bolig.

Stiftelsen Buskerud teater

1. Eiere og kommunens eierandel Alle kommunene i Buskerud er blant stifterne. Stiftelsen Buskerud Teater er et eget rettssubjekt opprettet som en stiftelse i 1995. Stiftelsene Hallingdal Teaterverkstad, Nedre Buskerud Teaterverksted, Midtfylket Teaterverksted og Lågen Teaterverksted inngår i stiftelsen Buskerud Teater fra 2013.

2. Formål Buskerud Teater skal jobbe for å utvikle og styrke amatørteatervirksomheten i alle kommuner i Buskerud Fylke. Gjennom de regionale avdelingene Hallingdal, Midtfylket, Nedre Buskerud og Lågen skal det driftes etter en desentralisert modell. Buskerud Teater skal være et senter for teaterkultur, kunnskap og kreativitet.

3. Styret Styret består av syv representanter som velges for to år av gangen. o 1 representant og vara fra hver av de fire regionene Hallingdal, Midtfylket, Nedre Buskerud og Lågen. o 1 representant og vara fra de ansatte i stiftelsen o 1 representant og vara fra Buskerud Fylkeskommune o 1 representant og vara fra Fylkesrådet Buskerud Fylkeskommune, Fylkesrådet og de ansatte velger hver sin representant med vara til styret. De øvrige fire styremedlemmene velges av sittende styre etter at eierkommunene er orientert om valgkomiteens forslag og eventuelle uttalelser fra disse er mottatt. Styrets leder: Tom Bjørseth Styremedlem Arve Fretheim Styremedlem Anniken Dahl Lefrac Styremedlem: Per Aimar Carlsen Styremedlem Helga Søland Styremedlem Nancy Amundsen Styremedlem Einar Breian

4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Buskerud Teater blir finansiert ved tilskudd fra kommunene i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og Staten ved Norsk kulturråd og ved egeninntekt. Rollag kommunes andel er kr. 6.000,- i årlig tilskudd

65 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

6. Økonomiske nøkkeltall

Kilde: Proff.no

7. Eierskapsstrategi Politisk motivert – samfunnsmessig nytte (styrking og heving av amatørteatervirksomheten i fylket)

66 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Andre

Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap)

1. Eiere og kommunens eierandel KLP er et gjensidig selskap som innebærer at eiere og kundene er identiske og har sammenfallende interesser. Selskapet ble stiftet som et interkommunalt selskap (1949)

2. Formål Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser.

3. Styret 1) Styret består av åtte medlemmer med inntil like mange varamedlemmer. I tillegg oppnevnes to observatører. 2) Fem medlemmer med inntil like mange varamedlemmer velges av de medlemmene i Representantskapet som er valgt av generalforsamlingen. Disse medlemmer av styret skal settes sammen slik at det samlede styre kan ivareta medlemmenes og selskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. 3) Ett medlem med personlig varamedlem oppnevnes av den arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning som har flest medlemmer med pensjonsrettigheter i KLP. 4) To medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte i KLP. 5) Styremedlemmer og varamedlemmer velges for 2 år om gangen, og slik at halvparten er på valg hvert år. 6) Foretaksforsamlingen velger styrets leder og nestleder. 7) Når ikke annet er bestemt, avgjør de som foretar valget om varamedlemmer skal være personlige eller i rekkefølge. 8) De arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene som er nr 2 og 3 med hensyn til antall medlemmer med pensjonsforsikring i KLP oppnevner hver sin observatør til styret, eventuelt med varaobservatør. Observatørene har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.

Egil Johansen (leder) Jenny Følling, (nestleder) Cathrine M. Lofthus (medlem) Karianne Melleby (medlem) Øyvind Brevik (medlem) Odd Haldgeir Larsen (medlem)

67 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Freddy Larsen (medlem) Susanne Torp-Hansen (medlem)

4. Kommunens representasjon Selskapets øverste myndighet er generalforsamlingen som består av valgte representanter for selskapets eiere. Generalforsamlingen for 2020 - 2022 består av 179 representanter. Disse velges fra 15 valgkretser. Alle kommunene i et fylke utgjør sammen med fylkeskommunen bl.a. hver sin valgkrets. Regionale Helseforetak sammen med sine datterselskaper utgjør hver sin valgkrets. Selskapets øvrige medlemmer (bedriftsmedlemmer) utgjør en valgkrets.

Viel Heitmann er valgt inn som vararepresentant i valgkretsen fra Viken.

5. Kommunens økonomiske engasjement Egenkapitalinnskuddet for Rollag kommune er på kr. 5,455 millioner kroner pr. 31.12.2019.

6. Økonomiske nøkkeltall

Kilde: Proff.no

7. Eierskapsstrategi Eierskapet er politisk motivert

Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak)

1. Eiere og kommunens eierandel Det er medlemmene som eier samvirkeforetaket Biblioteksentralen. Det er i all hovedsak norske kommuner (87 prosent) og fylkeskommuner (11 prosent) som har andeler i Biblioteksentralen. I tillegg har KS (2 prosent) og Norsk Bibliotekforening (0,3 prosent) andeler i Biblioteksentralen. Medlemmene har ansvaret for utvikling og prioriteringer i foretaket gjennom styret i selskapet, valgt av årsmøtet. Rollag kommune eier 1 andel.

68 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

2. Formål Hovedformålet for Biblioteksentralen er å være serviceorgan for og hovedleverandør av produkter og tjenester til offentlige bibliotek, skoler og andre offentlige institusjoner. I tillegg kan Biblioteksentralen etablere og investere i virksomheter med det formål å betjene det totale bok-, informasjons- og kunnskapsmarkedet. Biblioteksentralen skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at medlemmenes interesser ivaretas på beste måte. Biblioteksentralen har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten - herunder heller ikke for medlemmene. 3. Styret Styret består av 7 medlemmer. 5 representanter velges av årsmøtet og 2 representanter valgt av og blant medarbeidere ansatt i Biblioteksentralen SA eller datterselskaper eid med minst 51 % av Biblioteksentralen SA. Styremedlemmene velges eller utpekes på følgende måte: Annet hvert årsmøte velger henholdsvis 2 og 3 medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen. Gjenvalg kan finne sted. De ansattes 2 medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Styrets leder Lars Peder Brekk Styremedlem Heidi Hovemoen Styremedlem Birgitte Schumann-Olsen Styremedlem Gunn Berit Gjerde Styremedlem Leon Bang-Hatlevik Styremedlem Line Silsand Styremedlem Elin Broen

4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Anskaffelse 1 eierandel, kr. 300,-.

6. Økonomiske nøkkeltall

Kilde: Proff.no

7. Eierskapsstrategi

69 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Politisk motivert eierskap.

Kongsberg krisesenter (Ideell organisasjon)

1. Eiere og kommunens eierandel

Kongsberg krisesenter er organisert som en ideell organisasjon som drives etter non-profitt- prinsippet. I 2019 er det seks samarbeidskommuner og dekker krisesentertilbudet til innbyggerne i kommunene Kongsberg, Notodden, Nore og Uvdal, Flesberg, Rollag og Øvre Eiker (fra 2020). Det er inngått egen samarbeidsavtale.

2 Formål

Sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Dette skal sikres i henhold til krisesenterlovens bestemmelser og avtalen med kommune.

3. Styret

Styret er øverste organ og skal bestå av to representanter m/personlige vararepresentanter valgt av og fra Kongsberg kommune og kan bestå av inntil to representanter m/ to personlige vararepresentanter valgt av og fra de øvrige samarbeidskommunene. Ansatte har ett styremedlem og en vararepresentant i styret.

Marit Johanne Eek-Jensen (Kongsberg), styreleder Jorun Skriudalen (repr. Rollag, Flesberg og Nore og Uvdal) Nadja Ernst-Zahirovic (Kongsberg) Else Grønvold (ansattrepresentant)

4. Kommunens representasjon -

5. Kommunens økonomiske engasjement

Rollag kommune tilskudd til Kongsberg krisesenter er fastsatt til kr 100 pr innbygger (årlig justert etter lønns- og prisstigning og innbyggertall med utgangspunkt i 2012). For 2019 utgjorde tilskuddet fra Rollag kommune kr. 167 00.

6. Økonomiske nøkkeltall

2019 2018 2017 Sum driftsutgifter 6 057 5 859 5 611 Sum driftsinntekter 6 072 5 894 5 814 Årsresultat 23 37 207

(Beløp i 1 000 kr)

70 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

7. Eierskapsstrategi

Politisk motivert eierskap.

71 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Del 3 Oppfølging av kommunalt eierskap

En eierskapsmelding vil bidra til å gi oversikt over kommunens samlede virksomhet. Det vil gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene. Det vil også bidra til økt åpenhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. Gjennom eierskapsmeldingen kan kommunen dessuten gi mer overordnede styringssignaler til selskapsstyrene, eksempelvis politiske målsettinger knyttet til miljø, likestilling, etikk osv. Et aktiv eierskap og eierstyring er noe kommunen må utvikle over tid gjennom prosesser som involverer politikerne og hvor erfaringene brukes til stadig å forbedre eierstyringen. Når det gjelder revisjon av eierskapsmeldingen er det ikke naturlig at denne revideres årlig. Meldingen skal omfatte kommunestyrets overordnede poltikk og prinsipper for eierskap. Dette skal normalt ikke endres i løpet av valgperioden. Det foreslås derfor at det normale er en hovedrullering av eierskapsmeldingen en gang pr. valgperiode, og en rullering av del 2 i eierskapsmeldingen hvert 2. år. Det kan selvsagt når som helst foretas endringer dersom slike behov skulle oppstå.

Kommunestyret Det legges opp til følgende «årshjul» for kommunestyrets behandling av eierskapsmeldingen.

Januar

Temadag for kommunestyret Hovedrullering av hvert 4. år i forbindelse med

eierskapsmeldingen hvert 4. år. folkevalgtopplæringen.

Oktober April

Rullering av del 2 i eierskapsmelding i kommunestyret hvert 2. år

Juli

72 Versjon 4.0 - 2020

Eierskapsmelding 2020 for Rollag kommune

Formannskapet Formannskapet tildeles rollen som kommunens faste eierskapsutvalg/eierstyringsorgan. Formannskapet vil ha den løpende utøvelsen av eierstyringen på vegne av kommunen med mindre annet er bestemt. Herunder nevnes f.eks.:  foreslå representanter til styrende organer  skal forelegges selskapenes årsberetninger  vurdere og eventuelt å foreslå endringer i forhold knyttet til formål, rammer, og føringer for de selskaper kommunen er involvert i og som er organisert som selvstendige rettssubjekter  utarbeide forslag til konkretisering av eierskapsstrategi for enkeltselskap hvis ønskelig/nødvendig  gjennomføre dialogmøter med selskaper (kan også gjennomføres med kommunestyret hvis ønskelig/behov).  påse at eierskapsmeldingens prinsipper og retningslinjer for eierskap, ledelse og kontroll av selskaper legges til grunn for kommunens eierskapspolitikk.

Ordfører Ordfører representerer kommunen ved alle generalforsamlinger, årsmøter og tilsvarende hvis ikke annet er bestemt av kommunestyret. Varaordfører er stedfortreder.

73 Versjon 4.0 - 2020