Natur i Østfold Årgang 33 Hefte 1-2/2014 Natur i Østfold Årgang 33 Hefte 1-2/2014
Natur i Østfold publiserer originalartikler og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi og botanikk, i første rekke fra Østfold. Tidsskriftet utkommer med to hefter årlig. Natur i Østfold eies av Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold og Østfold Botaniske Forening. De samarbeider med Østfold Entomologiske Forening Østfold om tidsskriftets faglige innhold.
Redaktør Morten Günther, Rådyrveien 13, 1615 Fredrikstad. Tlf.: 419 09 837. E-post: [email protected] Øvrig redaksjon Morten Viker (Kråkerøy), Bjørn Petter Løfall (Fredrikstad), Ingvar Spikkeland (Ørje), Rune Aae (Råde), Jan Ingar Båtvik (Råde). Redaksjonsmedlemmenes fullstendige kontaktinformasjon er å finne på siste side i heftet.
Rapportserien Østfold-Natur Større arbeider av naturfaglig innhold fra Østfold kan publiseres i rapportserien Østfold-Natur som eies av NOF avd. Østfold. Redaktør: Geir Hardeng, Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen, Boks 325, 1502 Moss. Tlf.: 473 41 763. E-post: [email protected] Tidligere utgivelser av Østfold-Natur, Natur i Østfold, samt de fleste Østfold-Ornitologen finnes på lager, og kan bestilles hos Geir Hardeng. (Se over for kontaktinfo.)
Øvrig kontaktinformasjon NOF avd. Østfold, P. b. 1025, 1510 Moss. Fuglevakta i Østfold, v/ Jo Ranke, tar imot meldinger Leder: Øivind Lågbu, Ørnev. 42, 1640 Råde. om faunakriminalitet og fugler i nød. Tlf.: 952 09 909 Tlf. 994 86 430. E-post: [email protected] Østfold Botaniske Forening, v/ Jan Ingar I. Båtvik, Mosseveien 45, 1640 Råde, Tlf. 480 57 525. Vil du bli medlem i NOF, gå til: http://www.birdlife.no E-post: [email protected]. NOF Fredrikstad Lokallag, v/Åge Sten Fredriksen, Vil du bli medlem i ØBF finner du mer info på: Filerveien 1, 1672 Kråkerøy. Tlf.: 945 86 126. E-post: [email protected] http://www.botaniskforening.no NOF Moss Lokallag, v/Håkon Vindenes, P.b.1025, Se også: http://www.botanikk.no/ostfold.htm for 1510 Jeløy. Tlf.: 950 86 842. E-post: [email protected] informasjon om foreningens arbeid og om fylkets flora. Akerøya Ornitologiske Stasjon, v/Bjørn Frostad. Østfold Entomologiske Forening, v/ Thor Jan Olsen, Tlf.: 454 36 645. E-post: [email protected] Lundgårdsvei 39, 1710 Sarpsborg. Tlf.: 98 46 43 71. LRSK Østfold, v/Peter Sjolte Ranke. Tlf.: 995 15 654. E-post: [email protected] E-post: [email protected]. Liste over hva som skal rapporteres og eventuelt beskrives finnes på siden: Ytterligere informasjon om NOF avd. Østfold og http://folk.ntnu.no/ranke/lrsk/ Østfold Botaniske Forening finnes på: Østfold Ringmerkegruppe, v/ Jan Ingar I. http://naturnyttostfold.blogspot.no/ Båtvik, Mosseveien 45, 1640 Råde, tlf. 480 57 525 E-post: [email protected]
Forsidefoto: I følge Brochmann hadde tretåspetten en sparsom forekomst i Rødenes på slutten av 1800-tallet. Det har den fortsatt. Foto: Bjørn Aksel Bjerke. Bekkeniøye Lampetra planeri og elveniøye Lampetra fluviatilis i Haldenvassdraget Ingvar Spikkeland & rAGNAR Kasbo
Spikkeland, I. & Kasbo, R. 2014. Bekkeniøye Lampetra planeri og elveniøye Lampetra fluviatilis i Haldenvassdraget. Natur i Østfold 33(1-2): 3-7. Utbredelsen til bekkeniøye, elveniøye og havniøye i Østfold er lite kjent. Det foreligger imidlertid en rekke registreringer av niøye i Haldenvassdraget uten at artstilhørighet er dokumentert. Disse registreringene presenteres i artikkelen. Høsten/vinteren 2010 dukket to niøyer opp i vannrenna på Kanalmuseet på Ørje, som får sin vanntilførsel direkte fra kraftverksdammen nedstrøms Rødenessjøen. Artikkelen presenterer data i forbindelse med funnene, og konkluderer med at de to individene tilhører hver sin art; bekkeniøye og elveniøye.
Ingvar Spikkeland, Østfoldmuseene, avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum, Postboks 64, 1871 Ørje, e-post: [email protected] Ragnar Kasbo, Sandbekk, 1870 Ørje, e-post: [email protected]
Innledning men han presiserer at han ikke skiller mellom Niøyene er en fiskefamilie som tilhører gruppen den ferskvannslevende og vandrende formen. Et kjeveløse fisker (Agnatha). I Norge forekommer raskt søk på Internett gir også opplysninger om fire arter; havniøyePetromyzon marinus, elveniøye forekomst av elveniøye i en rekke innsjøer, for Lampera fluviatilis, bekkeniøye Lampera planeri eksempel Øyeren og Mjøsa, men det framgår ikke og arktisk niøye Lethenteron camtschaticum. hvorvidt arten lever permanent her eller om den Arktisk niøye er bare registrert fra Pasvikelva og bare er der i forbindelse med gytingen. østover i Sibir. Niøyene gyter i rennende vann, noe som skjer om våren hos de sørnorske artene. Systematikk De har et langvarig larvestadium (ammocoetes) i Når det gjelder artssystematikk, er det uklart nedgravd tilstand i elva/bekken. Etter forvandling hvorvidt bekke- og elveniøye er forskjellige til voksne vandrer de ut til sjøen, hvor de oppholder arter, eller om elveniøye bare representerer en seg en periode, trolig noen år, før de vandrer opp anadrom (vandrende) form av den stasjonære i elvene igjen for å gyte. Dette gjelder imidlertid ferskvannsformen bekkeniøye. Det er rapportert ikke bekkeniøye, som er en ren ferskvannsform at begge artene gyter sammen i en fransk elv og lever hele sitt liv i øvre delen av elver og i (Lasne m.fl. 2010), og enkelte data antyder at bekker (Pethon 2005). Men det ser ut til at også gener utveksles mellom de to formene (Schreiber elveniøye kan danne rene ferskvannsbestander, og & Engelhorn 1998). Blank m.fl. (2008) testet 11 vandrer fra innsjøen opp i elvene i gytetida. Slike gensegmenter (3800 basepar) av mitokondrie- bestander er for eksempel påvist i Lough Neagh DNA fra de to formene/artene for å kartlegge i Nord-Irland (Goodwin m.fl. 2006) og i Vänern slektskapet mellom dem, men fant ingen (Degerman 2004) . Men også i Norge er elveniøye forskjeller. Dette beviser ikke nødvendigvis at de angitt fra innsjøer. For eksempel nevner Huitfeldt- tilhører samme art, men dersom de er forskjellige Kaas (1918) arten fra mange innsjøer, bl.a. fra arter står de i tilfelle svært nær hverandre genetisk. Femsjøen og Hemnessjøen i Haldenvassdraget, Det er altså foreløpig ingen klarhet når det gjelder
3 Ingvar Spikkeland & Ragnar Kasbo NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 artsstatus, og inntil videre er det naturlig å betrakte Både bekke- og elveniøye angitt, men på grunn bekke- og elveniøye som to forskjellige arter. av at de to artene er vanskelige å skille fra hverandre, er det grunn til å stille spørsmål ved artsbestemmelsen dersom ingen artskarakterer er Niøye i Haldenvassdraget angitt og det heller ikke foreligger belegg. I Østfold er det bare sporadiske opplysninger Når det gjelder artskarakterer, spriker angivelsene om havniøye, elveniøye og bekkeniøye, men i litteraturen. Det er full enighet om at elveniøye elveniøye og havniøye angis fra Glomma og er større enn bekkeniøye, men lengdeangivelsene Enningdalsvassdraget (Fylkesmannen i Østfold varierer. Pethon (2005) angir følgende lengder: 2011). Det foreligger også observasjoner av bekkeniøye 20-25 cm og elveniøye inntil 50 cm. havniøye fra Tista nederst i Haldenvassdraget Sømme & Jensen (1981) regner bekkeniøye som fra 2006 (Kjell Roger Eng/Trygve Hesthagen en form av elveniøye, men skriver at de skiller pers medd.). Spikkeland m.fl. (2007) rapporterer seg fra hverandre ved at elveniøye er opptil 30- imidlertid om to funn av bekkeniøye fra 40 cm lang, mens bekkeniøye aldri blir lengre Marker: Taraldrudelva ved Rødenessjøen, enn 10-15 cm. Wikipedia (norsk) angir lengdene Haldenvassdraget, og Buerelva ved Store Le, slik: elveniøye 20-50 cm (http://no.wikipedia.org/ Dalslands Kanal. Videre er elveniøye observert wiki/Elveniøye) og bekkeniøye 11-17 cm (http:// i Haretonelva, Aurskog-Høland (1995), og niøye no.wikipedia.org/wiki/Bekkeniøye). Engelske (art ikke spesifisert) er også angitt fra Hemnessjøen Wikipedia skriver at voksne elveniøye har en i Aurskog-Høland/Trøgstad, begge opplysninger gjennomsnittslengde på 30 cm, men at noen i Haldenvassdraget Fiskelag (1997). I Aurskog- individer er vesentlig mindre (20 cm) (http:// Høland kommune (1999) refereres det til flere registreringer av niøye i forbindelse med elfiske en.wikipedia.org/wiki/European_river_lamprey). i bekker/elver i kommunen: Hafsteinelva (niøye), Bekkeniøye angis til ca. 10 cm (http://en.wikipedia. Langfossjøbekken (Longselva) (elveniøye), org/wiki/European_brook_lamprey). Midtskogvassdraget (niøye) og Maltjernbekken Når det gjelder andre kjennetegn, er det (elveniøye). større enighet. Alle de nevnte kildene skriver I forbindelse med den biologiske overvåkningen at bekkeniøye ikke har mellomrom mellom av bekker/elver i Haldenvassdraget i perioden ryggfinnene, mens elveniøye har ryggfinner tydelig 2008-2010 er bekkeniøye påvist flere steder atskilt av et mellomrom. Pethon (2005) bruker i Aurskog-Høland: Riselva ved Løken og tennene som artskarakter i sin bestemmelsestabell, Hornåsbekken ved Komnes (Spikkeland 2010) og hvor elveniøye kjennetegnes ved en tannplate Gorobekken (Spikkeland 2011). Fiskeforvalteren på oversida av svelget med en spiss i hver ende, i Østfold opplyser at han har funnet bekkeniøye og en tannplate på undersida av svelget som er ved elfiske i flere vassdrag i Østfold, og i ett tilfelle flerspisset, mens tannplatene hos bekkeniøye på også i Haldenvassdraget (ved Bjørkebekk), men både over- og undersida av svelget er uten spisser, at han ikke kan huske å ha registrert elveniøye de nedre ofte knudrete. Nøkkelbindet til Norges (Leif R. Karlsen pers. medd.). Elveniøye skal Dyr (Frislid & Semb-Johansson 1982) angir imidlertid ha blitt fanget i Fisma ved Femsjø tennene til elveniøye som gule og spisse, mens (Øystein Toverud pers. medd.). Videre er niøye bekkeniøye har hvite og butte tenner. også registrert i Ørjeelva i Marker (se nedenfor).
Niøye i Ørjeelva Systematiske kjennetegn Niøye har ved to anledninger dukket opp i Opplysningene ovenfor antyder at niøye vannrenna på Kanalmuseet på Ørje, begge gangene forekommer nokså vanlig i Haldenvassdraget. i 2010 (fig. 1). Vannrenna får vanntilførselen via
4 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Bekkeniøye og elveniøye i Haldenvassdraget en vannledning direkte fra kraftverksdammen (fig. 3). Tennene hos individet som ble bestemt nedstrøms Rødenessjøen, slik at niøyene kommer til bekkeniøye var butte og knudrete, men hadde derfra. Det første individet var 14 cm langt og samme farge som hos det store individet (fig. 4). hadde tydelig sammenhengende ryggfinne. Det Dette er i god overensstemmelse med at elveniøye ble derfor uten videre bestemt til bekkeniøye. lever parasittisk på fisk og andre dyr, og trenger I desember 2010 dukket det imidlertid opp en tenner tilpasset dette, noe som ikke er tilfelle med niøye i renna som var merkbart større og tykkere bekkeniøye (Lasne m.fl. 2010). Ut fra dette er enn den første, og ryggfinnene var atskilt av et konklusjonen at både elveniøye og bekkeniøye 2 cm mellomrom. Den overlevde en stund i et finnes i Ørjeelva ovenfor Ørjefossen. Dette er for akvarium (fig. 2), men døde 10. desember 2010 og øvrig så langt vi kjenner til første dokumenterte ble lagt på sprit. Dette individet var 21 cm langt, funn av elveniøye i Haldenvassdraget. Begge kroppens diameter (tverrsnitt) var 1,4 cm, omtrent individene oppbevares på Kanalmuseet. det dobbelte av det andre individet. Videre var Et interessant spørsmål er om elveniøyene munnen 2,0 cm i diameter, også det dobbelt så mye i Ørjeelva tilhører en anadrom (vandrende) som hos den lille niøyen. Dette kunne tyde på at det populasjon eller om det er en stasjonær bestand i store individet var elveniøye. Fargene stemte godt Rødenessjøen. De anadrome individene vandrer med beskrivelsene i litteraturen. Også tennene opp i elver og bekker om sommeren, og tar ikke stemte helt med Pethon (1985), og de hadde til seg næring etter dette (Pethon 1985). En også gul farge, i tillegg til å være svært spisse sjekk av tarminnholdet skulle dermed muligens
Fig. 1. Elveniøye og bekkeniøye fra Ørjeelva (kraftverksdammen). Foto: Ingvar Spikkeland.
5 Ingvar Spikkeland & Ragnar Kasbo NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fig. 2. Elveniøye fra Ørjeelva. De to ryggfinnene er atskilt av et 2 cm mellomrom. Foto: Ingvar Spikkeland.
Fig. 3. Tenner hos elveniøye fra Ørjeelva. Fig. 4. Tenner hos bekkeniøye fra Ørjeelva. Tannplata på oversida av svelget har en spiss Tennene både på over- og undersida av svelget i hver ende, og tannplata på undersida er er uten spisser, og de nederste er knudrete. Foto: flerspisset. Foto: Ingvar Spikkeland. Ingvar Spikkeland.
Fig. 5. Bekkeniøye blir vanligvis 10-15 cm lang, og skilles fra elveniøye bl.a. ved at den ikke har mellomrom mellom ryggfinnene. Hos individet på bildet er den fremste ryggfinnen todelt, noe som neppe er særlig vanlig. Foto: Ingvar Spikkeland.
6 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Bekkeniøye og elveniøye i Haldenvassdraget kunne gi en indikasjon på om et individ tilhører Neagh, Northern Ireland. Journal of Fish en slik populasjon eller ikke. Individet som Biology 68: 628-633. havnet i vannrenna på Kanalmuseet ble holdt i Haldenvassdragets Fiskelag 1997. Driftsplan for et akvarium uten mat noen dager før det døde, Haldenvassdraget. Rapport. 47 s. slik at tarmen ved dødstidspunktet uansett ville Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvandsfiskenes være tom. Nå virker vandring opp fra havet noe utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg usannsynlig i Haldenvassdraget på grunn av om krebsen. Centraltrykkeriet, Kristiania. 103 vandringshinder i Tistedalsfossen. Selv om vi vet s. + kart. at ålen greier å forsere dette hinderet, spørs det om Lasne, E., Sabatié, M.-R., Evanno, G. 2010. elveniøyene er i stand til det. Mest sannsynlig er Communal spawning of brook and river det at elveniøyene lever permanent i innsjøene lampreys (Lampetra planeri and L. fluviatilis) i vassdraget, og går opp i elver og bekker for å is common in the Oir River (France). Ecology gyte. Fiske med spesialredskap på dypt vann om of Freshwater Fish 20: 323-325. sommeren burde kunne gi svar på dette. Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. Norges fisker i farger. Aschehoug. 468 s. Litteratur Schreiber, A. & Engelhorn, R. 1998. Population Aurskog-Høland kommune 1999. Fisketiltaksplan genetics of a cyclostome species pair, river for Aurskog-Høland. Tiltaksperioden 1999- lamprey (Lampetra fluviatilis L.) and brook 2007. 66 s. lamprey (Lampetra planeri Bloch). Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Blank, M., Jürss, K. & Bastrop, R. 2008. A Research 36: 85–99. mitochondrial multigene approach contributing to the systematics of the brook and river Spikkeland, I., Andersen, J.G., Andersen, O., lampreys and the phylogenetic position of Halvorsrud, A.K., Lindblad, F., Lund, S.V., Eudontomyzon mariae. Can. J. Fish. Aquat. Opsahl, R. & Vaaler, J.P. 2007. Fiskefaunaen i Sci. 65(12): 2780–2790. Marker. Natur i Østfold 25 (1-2): 45-56. Degerman, E. 2004. Fisk, fiske och miljö i de fyra Spikkeland, I. 2010. Biologisk overvåkning av stora sjöarna från istid till nutid. Fiskeriverkets Haldenvassdraget. Bunndyr i eutrofe bekker Sötvattenslaboratorium. 249 s. og elver. Status etter to undersøkelser 2008- 2010. Østfoldmuseene, avd. Haldenvassdragets Frislid, R. og Semb-Johansson, A. (red.) 1982. kanalmuseum, Ørje. Rapport 2/2010. 15 s. + 3 Norges Dyr, bd. 6. Nøkkelbind. Cappelens vedlegg. Forlag. 435 s. Spikkeland, I. 2011. Biologisk overvåkning av Fylkesmannen i Østfold 2011. Miljøstatus i Haldenvassdraget. Bunndyr i eutrofe bekker Østfold. Fisk. http://ostfold.miljostatus.no/ og elver høsten 2010. Østfoldmuseene, avd. msf_themepage.aspx?m=1931&amid=#fisk). Haldenvassdragets kanalmuseum, Ørje. Lastet ned 29.01.2011. Rapport 1/2011. 8 s + vedlegg. Goodwin, C.E., Griffiths, D, Dick, J.T.A. & Sømme, S. & Jensen, K. W. 1981. Rundmunnene. Elwood, R.W. 2006. A freshwater-feeding I Frislid, R. og Semb-Johansson, A. (red.) Lampetra fluviatilis L. Population in Lough Norges Dyr, bd. 3. Krypdyr. Amfibier. Fisker. Cappelens Forlag. 435 s.
7 Atle Haga NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Fuglefaunaen i Rødenes på slutten av 1800-tallet Atle haga
Haga, A. 2014. Fuglefaunaen i Rødenes på slutten av 1800-tallet. Natur i Østfold 33(1-2): 8-15. I en kaldsbog for Rødenes deponert i Riksarkivet har presten Jørgen Henrik Hegermann Brochmann listet 75 fuglearter, delvis med kommentarer om forekomst. Listen gjengis her, supplert med någjeldende norske navn og noen andre kommentarer.
Atle Haga, Haukveien 12, 1888 Mysen, e-post: [email protected]
Innledning Kaldsbogen 1 for Rødenes I 1914 gav de fleste kommunene ut bøker om Ovennevnte sitat fra boka om Rødenes gav meg utviklingen siste 100 år, fra 1814 til 1914. Flere lyst til å finne ut mer om Brochmanns notater. av disse bøkene har interessante opplysninger Var det mulig å få tak i kaldsbogen 1, og var det om dyrelivet i kommunen. I boka «Rødenes mange fuglenotater i den? Jeg tok først kontakt herred 1814-1914» står det under kapittelet om med Marker Historielag, som i 3-4 år har arbeidet «Naturforhold» om bl.a. nattravn, enkeltbekkasin, nitidig med å skrive av og utgi kaldsbogen på nytt. trane, fiskeørn, storskarv og nøttekråke. Det Men Historielaget hadde ikke sett bilagene ifølge refereres til stiftsprovst Brochmann og det siteres Solveig Falkenberg Krog, og hun anbefalte meg «At opregne alle enkelte fugler er her imidlertid å kontakte Riksarkivet. ikke plads til; jeg henviser til den paabegyndte fortegnelse over fuglefaunaen som findes blant Bistand fra statsarkivet bilag til kaldsbogen 1.» Jeg fulgte opp med å kontakte Riksarkivet, og etter kort tid fikk jeg følgende mail fra Statsarkivet: Litt om stifsprovst Brochmann «Statsarkivet viser til ditt spørsmål om bilaget til Hvem var nå denne stiftsprovst Brochmann som kallsbok for Rødenes prestegjeld. Materialet du tydeligvis hadde kunnskap om fuglelivet? Vi etterlyser, er å finne i Rødenes prestearkiv. Dette finner i Store Norske leksikon og Wikipedia at materialet er fritt tilgjengelig og kan, hvis ønskelig, Jørgen Henrik Hegermann Brochmann var født bestilles til bruk på vår lesesal. Vi har imidlertid i Kvinesdal i 1850, og han døde i Ringsaker kopiert den delen som inneholder oversikt over i 1926, der han ligger begravet. Han fungerte fuglefaunaen i Rødenes og oversender den til din som prest flere steder, og var også en betydelig orientering. Av praktiske årsaker sendes kopier salmedikter. I Rødenes var han sokneprest i ti år, gratis». fra 1884 til 1894, og han bodde da på prestegården inntil kirken. Rødenes herred besto den gang av Bilag til kaldsbogen for Rødenes nåværende Rømskog kommune og nordre halvdel Bilaget som omhandler fuglefaunen er på 6 sider, av nåværende Marker kommune. og nedenfor følger side 1 som faksimile. For øvrig har jeg skrevet av all teksten og gjengitt den i sin
8 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Fuglefaunaen i Rødenes på slutten av 1800-tallet
Fig. 1. Tårnfalk hekket i en furu på Tyvholmen i 1887 ifølge Brochmann. Tyvholmen har senere vært en kjent hekkeplass for tårnfalk, siste gang i 2010. Etter dette har lerkefalken overtatt. Foto: Bjørn Aksel Bjerke. helhet nedenfor. Både norske og latinske navn har Astur palumbarius - Hønsehøg (hønsehauk) endret seg. Ellers har det vært vanskelig å tyde alle Skudt paa Nyborg 1888 de lokale stedsnavnene, og også enkelte andre ord og uttrykk. Her har jeg fått god hjelp fra Solveig Astur nisus - Spurvehøg (spurvehauk) F. Krog i Marker Historielag. Præmieres aarlig som Hønsehøg i stor Mængde Nedenfor siteres de 6 håndskrevne sidene i sin helhet, der jeg har føyd på någjeldende norske Pandion haliaetus - Fiskeørn (fiskeørn) navn i parentes og gitt enkelte andre merknader Skudt i Slustadvigen 1886 (i dag Slupstadvika) med kursiv i parentes.
Buteo vulgaris - Ormehøg (musvåk) Fuglefaunaen i Rødenes, forsaavidt den Ikke sjelden at se leilighedsvis er bleven bemærket af J.H.H.B Pernis apivorus - Hvepsehøg (vepsevåk) 1. Rovfugle Maa efter beskrivelsen være her (sortbrun). Sæt et skudt expl. Falco tinnunculus - Taarnfalk (tårnfalk) Rede endog paa Tyveholmen i en Furu i 1887, aarlig Rede i Fjeldveggen ved Fygerud-Holmen Strix bubo - Bjergugle, Bergulv (hubro) (i dag Faukerudøya)
9 Atle Haga NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Strix aluco - Kattugle (kattugle) Saxicola oenanthe - Stendulp (steinskvett)
2. Spurvefugle Saxicola rubetra - Buskskvæt (buskskvett)
Certhia familiaris - Trækryper (trekryper) Sylvia hortensis - Havesanger (hagesanger) Haven, Tyveholmen Sylvia rubecula - Rødstrube (rødstrupe) Sitta europea - Nøtvække (spettmeis) Haven om Vinteren Sylvia phoenicurus - Rødstjert (rødstjert) Af denne Slægt er her mange fler at Finde for en Corvus cornix - Kraake (kråke) kyndig opmærksom iagttager
Corvus pica - Skjære (skjære) Turdus musicus - Maaltrost (måltrost)
Garrulus glaudarius - Skrike (nøtteskrike) Turdus idiacus - Rødvinge (rødvingetrost)
Caryocatactes guttacus - Nøddekraake Turdus pilaris - Graatrost (gråtrost) (nøttekråke) Strøket over: Sæt et skudt Expl). Opsal og Turdus torquatus - Ringtrost (ringtrost) Fonnerud (i dag Funderud) høsten 1893. Cinclus aquaticus - Fossekal (fossekall) Sturnus vulgaris - Stær (stær) Risenelven (Krogsfossen), Taraldrudelven, Elven ved Olerudsæteren (i dag Orderudsetra). Bombycilla garrulus - Sidensvans (sidensvans) Haven om vinteren Motacilla alba - Linerle (linerle)
Caprimulgus europaeus - Natteravn (Nattravn) Motacilla flava - Gulerle (gulerle) Gaarden og Haven, Sommeraftener. Masse paa Især paa Rømskogen Rømskogfjellet. Anthus arboreus - Træpiplærke (trepiplerke) Cypselus apus - Fjeldsvale (tårnseiler) Rede paa «Danmark» 1893
Hirundo rusticola - Ladesvale (låvesvale) Parus major - Kjødmeis (kjøttmeis)
Hirundo urbicum - Hussvale (taksvale) Parus minor - Sumpmeis (løvmeis)
Muscicapa atricapilla - Sort og Hvid Parus cristatus - Topmeis (toppmeis) Fluesnapper (svarthvit fluesnapper) I Oktober og November
Muscicapa grisola - Graa fluesnapper (grå Parus coeruleus - Blaameis (blåmeis) fluesnapper)
10 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Fuglefaunaen i Rødenes på slutten av 1800-tallet
Fig. 2. Om nattravnen skriver Brochmann bl.a. at det finnes masse på Rømskogfjellet, og området er også er en sikker nattravnlokalitet i dag. Foto: Bjørn Aksel Bjerke.
Alauda arvensis - Lærke (sanglerke) har Parret forsvundet. «Det maa væra Noe nag, som hatær ut’n», heder det. (usikker på om dette Emberiza citrinella - Gulspurv (gulspurv) er riktig forstått)
Fringilla linaria - Graasisik (gråsisik) Pyrrhula vulgaris - Dompap (dompap) Stor Flok ved Fjeldstuen en Høst Loxia curvirostra - Grankorsnæb Fringilla spinus - Sisik (grønnsisik) (grankorsnebb) Seet en Flok i Præstegaardshagen 1885 Fringilla caelebs - Bogfink (bokfink) Columba palumbus - Ringdue (ringdue) Fringilla domestica – Graaspurv (gråspurv) Paa Agrene om Vaaren. Hækker i Prestegaardshagen. Ikke paa Prestegaarden. Et par vaare har ig (jeg) bemærket et Par ifærd med at drage Straa og bygge paa Taget, men efter to-tre Dagers Forløb
11 Atle Haga NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fig. 3. Jerpa møtes ofte på veien fra Rødenes til Rømskog ifølge Brochmann, hvilket også er tilfelle i våre dager. Foto: Bjørn Aksel Bjerke.
3. Klatrefugle 4. Hønsefugle
Picus martius - Sortspet (svartspett) Perdix cinerea - Raphøne (rapphøne) Hekker paa prestegaarden og over hele Picus viridis - Grønspet (grønnspett) Hovedsognet. Forsøg paa at late en Høne Pleier hække på Tyveholmen udklække et Kuld Raphønsæg 1891 mislykkes idet Kyllingene døde en for en, lykkes så som aldrig. Flokke sees paa Jordene Høst og Vinter Picus major - Flagspet, stor (flaggspett) men have ondt for at overvintre og tyndes Rede paa Kirkeodden 1894 efterhaanden mod Vaaren. Man burde rode opp Marken lidt for Dem, strø Hømo (høymo), hvor Picus tridactylus - Tretaaet spet (tretåspett) de viser sig ved Husene osv. Bemærket i Sofienlund et Par, foruden et skudt expl. Paa Lintjernmoen. Tetrao bonasia - Hjerpe (jerpe)
Jynx torquilla - Vendehals- «Kjørekraake»?? Tetrao tetrix - Aarfugl (orrfugl) (vendehals) Spillede I Drengstuaasen og Bingsaasen de første Aar ig (jeg) var her. Cuculus canorus - Gjøg (gjøk)
12 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Fuglefaunaen i Rødenes på slutten av 1800-tallet Tetrao urogallus - Tiur (storfugl) 6. Svömmefugle Ofte været seet endog på Tyveholmen om Vinteren, men lagt mere i Havnehagen. Alle Cygnus.. - Svane (antar sangsvane) disse tre mødes jevnlig paa Veien til Annexet, Skal være seet enkelte Gange, f. ex paa Rømsk. især hvis man reiser om Morgenen. Navnene Ertevik, Ertevand, (Alptevik-vand, af Alpt, en Svane) vidner om dens Forekomst 5. Vadefugle tidligere.
Charadrius pluvialis - en Heilo-art (heilo) Anser segetum - Graagaas Skudt paa Rakkestad 1893 (høsten) og bestemt (segetum er sædgås, fuglen var kanskje en af prof. Collett kortnebbgås, skilt ut som egen art fra sædgås senere). Vanellus cristatus - Vibe (vipe) Man vil have truffet den med dens Unger paa Skudt paa Asgjerrud (i dag Askerud), udstoppet Engemosen, hvad i hvert Fald er en Undtagelse. dr. Suhrland (usikker, men dette navnet har Om Høsten sees den i store Flokker, saaledes saa forekommet i Ørje) jeg en Flok i min egen Havreager 1885 og min Husmand saa en uhyre Flok (han nævnte c. 200) slaa sig ned i Vandet under Vikebyholmen en Grus cinerea - Trane (trane) Høstaften 1888. Hækker paa Engemosen efter Rasmus Fjellstuens En udmattet graagaas daler ned i dammen paa Ord. Præstegaarden i Hansteens tid, den pleiedes og I hvert Fald træffes den der hver Sommer. trivedes sammen med de andre Giæs Vinteren over og ansaaes for Tam. Numenius… Spove (antar storspove) Om vaaren hørte den skriget af trækkende Mener at have seet nogle Expl. flyve og ved graagjæs, løftet halsen og lyttet, svarede, løftet Strandkanten af Staldageren. saa Vingerne og forlod Prestegaardsdammen for alltid, idet den vendte tilbage til sine Egne Totanus hypoleucos - Strandsnipe (strandsnipe) (overstrøket: vendte tilbake til den trækkende Rede paa Haresand 1891 Flok).
Scolopax rusticola - Rugde (rugde) Anas boscas - Stokand (stokkand) I Mængde paa Prestegaarden og i hele Prestegjeldet, Hækker paa Præstegaardens Strand omtrent hver da jeg kom hid; spesielt trak den meget over Sommer. Rede med 9 æg 1890 paa Haresand, Bingsaasen og Sofienlund. Do 1891 paa Danmark, ofte bemærket med I det senere desværre efterstræbt og ikke saa Smaaunger ved Danmark eller «Søla» (ydderst hyppig som før. paa Spidsen i «Stripegraset el gresset») (Strip er ei vannplante, Danmark er kallenavn på en odde ved Tyveholmen) Scolopax gallinago - Enkeltbekkasin «Raagjeit» (enkeltbekkasin) Hekker aarlig mellom Fjeldengen og Jeriko, hvor Anas crecca - Krikand (krikkand) den om Sommeraftenene høres at mækre. Ogsaa andrestes. Fuligula clangula - Skjærand (kvinand) Tror at have seet dem i Rødenessjøen. Seet et Gallinula crex - Agerrix (åkerrikse) dræbt expl. 1892.
13 Atle Haga NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
kun angitt som Rødnes. Phalacrocorax carbo - Storskarv (storskarv) Både på 1700 og 1800-tallet var mange prester Et expl. Skudt paa Tyveholmen Høsten 1890, og og andre embetsmenn opptatt av å skrive ned et skudt ved Ørje s. A. Oftere seet der. den kunnskap de fikk om stedets natur og kultur. Fra Østfold kan nevnes provst Johan Isaksen Podiceps rubricollis??? - Lom- « auritus? Cold i Nedre Borgarsyssel prosti, militærkaptein cristatus? Engelbrecht Hansen Hoff i Idd prestegjeld, (rubricollis – gml. navn på toppdykker) kansellieråd Hieronimys Bassøe i Rakkestad fogderi og den mest kjente; sokneprest Jacob Ruger ved Smaavand I Skovene, sees over hele Nikolaj Wilse i Spydeberg og Eidsberg. Alle Rødenessjøen om Sommeren paa Fiskefangst. disse fikk sine arbeider publisert. Men det finnes utvilsomt mer som er gjemt og glemt i ulike Mormon arcticus! (lunde) arkiver, og som observante personer vil kunne Et Expl. Fanget ved Sandtjern paa Rømsk. Høsten bringe fram i lyset for å øke kjennskapen om 1894 og bragt til Kirkerud hvor det lykkedes naturen i fylket vårt i tidligere tider. Fuglen at undslippe. Senere saas den (eller en anden af samme Art) atter paa Sandtjern, hvor den blev skudt paa med det Resultat at den Litteratur dykkede og ikke mere kom op. Krosby, E. 1914: Rødenes herred 1814-1914. En beskrivelse over herredets utvikling. Forskjellige slags maager sees undertiden over Fredrikstad. Om fuglelivet s. 15-16. søen og ved prestegaardslandet, ja endog paa Rødenes prestearkiv, Diverse skriv, 1809-1930, Rømskogen, ofte efter langvarig og stærk Bilag til «Kaldbogens topografi». Arkivet søndenstorm. oppbevares i Statsarkivet i Oslo.
Avsluttende merknader Det er interessant med en så vidt omfattende artsliste fra en tid med sparsomme opplysninger fra fylket. Riktignok var dette tiden da J. A. Thome noterte flittig ned sine observasjoner, men han ferdes mest langs kysten. Fra Indre Østfold gir denne artslisten et betydelig bidrag, og supplerer tidligere mer unøyaktig viten. Eksempelvis nevnes i Norges fugle av Collett funnet av lunde som følger: «I midten av August 1894 fangedes saaledes et eksemplar i en myt paa Rømskogen i Smaalenene». Nå vet vi nøyaktig stedsanvendelse. For øvrig ser vi under omtalen av heilo at den ble artsbestemt av Collett. Sokneprest Brochmann hadde også interesse for planter. Ifølge Bjørn Petter Løfall finnes fire plantebelegg av Brochmann (etikettert kun som Brochmann) i karplanteherbariet i Oslo, nemlig griseblad 1893, finnmarkspors udatert, vaniljerot udatert og enghaukeskjegg 1893. Alle belegg er
14 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Fuglefaunaen i Rødenes på slutten av 1800-tallet
Fig. 4. Presten Jørgen Henrik Hegermann Brochmanns fortegnelse over fuglefaunaen i Rødenes.
15 Ingvar Spikkeland og Jan Petter Vaaler NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Istidskreps – nå også i utstillingene på Kanalmuseet på Ørje Ingvar Spikkeland OG JAN PETTER VAALER
Spikkeland, I. & Vaaler, J.P. 2014. Istidskreps – nå også i utstillingene på Kanalmuseet på Ørje. Natur i Østfold 33(1-2): 16-19. Istidskreps er en gruppe interessante og sjeldne krepsdyr som i Norge har sin hovedutbredelse på det sørøstlige Østlandet. På Kanalmuseet på Ørje har en bygd et istidskrepsakvarium, og i utstillingen på museet er det mulig å få se tre av de største artene av istidskreps levende. Artikkelen beskriver hvordan akvariet er bygd opp, og forteller litt om hva en har lært om disse artenes levevis og næringsopptak ved å holde dem i akvarium.
Ingvar Spikkeland, Østfoldmuseene, avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum, Postboks 64, 1871 Ørje, e-post: [email protected] Jan Petter Vaaler, Sandtorp, 1870 Ørje, e-post: [email protected]
Haldenvassdraget danner kjerneområdet for de å presentere sider ved Østfoldnaturen som er såkalte istidskrepsene i Norge. Istidskreps, også spesielle i norsk sammenheng. Og da er istidskreps kalt istidsrelikter, er en gruppe av globalt sjeldne en av spesialitetene som fortjener å løftes fram. krepsdyr, som spredte seg via bredemte sjøer langs Men på grunn av sine spesielle miljøkrav er innlandsisens sørlige grense mot slutten av siste de ikke så enkle å vise fram for publikum. Ved istid, og greide å danne bestand i dype innsjøer som Kanalmuseet har det vært eksperimentert med i dag ligger under den marine grense. En av artene, forskjellige løsninger på problemet. Enklest er det firetornet istidskreps Pallasea quadrispinosa, med den firetornete istidskrepsen, som faktisk kan antas faktisk å ha innvandret til Vest-Europa holdes i akvarium ved naturlige vanntemperaturer, helt fra Baikalsjøen i Sibir. Istidskrepsene er også om sommeren, noe som ikke går med de tilpasset lav temperatur og lite lys, og tåler dårlig andre artene. Spesielt den største av artene, den beiting fra fisk, og finnes derfor i de kalde og 3,5 cm store trollistidskrepsen Gammaracanthus mørke dypvannsområdene i innsjøene. I Norge lacustris (figur 1), er særlig følsom for både lys regner vi ofte med sju arter av istidskreps, og av og høye temperaturer. disse finnes seks arter på Østlandet. Den siste Løsningen ble å bygge et eget istidskreps- arten, pungreka Mysis salemaai, er bare funnet akvarium med kjøling (figur 2). Med utgangspunkt på Jæren. Bare noen få innsjøer i Norge har de i et brukt kjøleanlegg, noen plater med termoglass seks Østlands-artene, og alle disse innsjøene og en metallramme med ben som ble sveiset ligger i Haldenvassdraget, bl.a. Rødenessjøen og sammen ved en lokal bedrift, ble det konstruert Øymarksjøen (se Spikkeland mfl. 2010). et akvarium som ser ut til å fungere bra. Det er delt i to hoveddeler. Den nederste halvdelen utgjør Istidskreps på Kanalmuseet kjølekammeret, hvor kjøleelementet ligger. Herfra Som det eneste naturhistoriske museum i Østfold, pumpes kaldt vann opp i akvariets øvre del. Denne som for øvrig er plassert midt i den kanskje mest delen er igjen delt i to kamre. I kammeret nærmest spennende og artsrike ferskvannsnaturen vi har publikum oppholder istidskrepsene seg, og det i Norge, er det naturlig for Kanalmuseet på Ørje nedkjølte vannet pumpes inn i dette kammeret.
16 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Istidskreps - nå også på Kanalmuseet, Ørje
Fig. 1. Trollistidskrepsen er den største (3,5 cm) og en av de mest sjeldne istidskrepsene i Norge. Foto: Ingvar Spikkeland.
Herfra sirkulerer vannet dels bakover via åpninger det seg at både firetornet istidskreps og pungreke i glassveggen til den bakre delen, hvor rørene fra har en utrolig evne til å finne de minste smutthull kjøleanlegget kommer opp, og dels trekkes vannet for å komme seg vekk fra utstillingskammeret. ned igjen gjennom bunnmaterialet og gjennom Til tross for ganske sterk motstrøm gjennom hull i glassbunn til kjølekammeret. Temperaturen små dyser, greide de likevel å svømme gjennom styres av en termostat, og ligger jevnt på ca. disse og motstrøms ned til kjølekammeret, hvor o 10 C. Dette er noen grader lavere enn det det er helt mørkt. Dette må bety at de har en trollistidskrepsen, som er mest temperaturfølsom, stor evne til å forsere strøm, noe en vanligvis trenger for å overleve. I tillegg til denne arten, har regnet med at de ikke har. Om denne evnen har vi vanligvis også firetornet istidskreps og benyttes ute i naturen slik at de f.eks. kan spre pungreke i akvariet. seg aktivt oppover vassdragene, er uvisst. Men Nye kunnskaper om istidskrepsenes levevis det finnes flere forekomster over marin grense i Skandinavia, spesielt av firetornet istidskreps, og Underveis i arbeidet har vi støtt på flere spredningsmekanismene i disse tilfellene har vært utfordringer. I begynnelsen benyttet vi et mye diskutert. bunnmaterialet i utstillingskammeret som ved hjelp av en Van Veen-grabb ble hentet opp fra det Videre har vi opplevd at selv om både utveien dypet der istidskrepsene lever. Dette materialet via pumpa og gjennom alle andre kjente hull som viste seg å være altfor tett, da det vesentlig består sikrer sirkulasjon mellom kamrene er blitt tettet av leire, slik at det hindret vannsirkulasjonen. Vi med finmasket duk, finner noen individer av de måtte derfor bytte det ut med sand og grus som nevnte artene likevel veien til de andre kamrene. vi hentet i strandsonen i Rødenessjøen. Så viste Sannsynligvis er det lyset de prøver å rømme
17 Ingvar Spikkeland og Jan Petter Vaaler NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 fra, men det er mulig at de også registrerer at det er trollistidskreps i vannet der de lever, og prøver å unngå den, da trollistidskreps et rovdyr som gjerne spiser de andre istidskrepsene om den får anledning. Men til tross for dette, virker det likevel som om de trives bra i akvariet. Hos firetornet istidskreps observerer vi stadig parring, og muligens også formering. Aktiviteten til de forskjellige artene varierer for øvrig mye. Noen ganger ligger de i ro, mens de andre ganger svømmer mye omkring, uten at vi helt vet hvorfor. Dette gjelder alle tre artene. Pungrekene er lette å observere og studere da de gjerne svømmer sakte like over bunnen (figur 3), mens firetornet istidskreps (figur 4) og trollistidskreps gjerne holder større fart. Det er imidlertid en tendens til at pungrekene forsvinner etter noen uker, og må erstattes med nye dyr som hentes fra Rødenessjøen med trål. Trolig blir de spist av trollistidskreps, for vi ser at pungreker som har greid å komme seg over til det bakre og nedre kammeret hvor trollistidskrepsen ikke finnes, kan overleve lengre perioder. Det er også gjort interessante observasjoner når det gjelder de enkelte artenes matvaner. Den firetornet istidskrepsen regnes gjerne som en Fig. 2. Istidskrepsakvariet på Kanalmuseet, med detritusspiser, dvs. at den spiser dødt organisk alt innhold synlig. Normalt er sidene og nedre del materiale som faller ned på bunnen, noe som av akvariet blendet av med metallplater, slik at sikkert også er tilfelle. Men vi har også observert bare selve utstillingsdelen av akvariet er synlig. at den aktivt fanger og spiser svevemygglarver, Foto: Ingvar Spikkeland. som også lever i innsjøens dypvannssone, og som blir med i trålen når vi fanger istidskreps. Også typiske dyreplanktonarter som lever i det spesielle økosystemet like over bunnen blir fanget i trålen. Blant disse dominerer den store hoppekrepsen relativt store biter av rekekjøtt. Også firetornet Megacyclops gigas, men vi får også de noe mindre istidskreps er rask til å finne maten, og noen ligger istidskrepsene/hoppekrepsene flammekreps på bunnen og spiser, mens andre svømmer rundt Limnocalanus macrurus og Eurytemora mens de spiser på samme måte som pungrekene. lacustris og den sjeldne hoppekrepsen Cyclops Trollistidskrepsene virker ikke så aktive når det lacustris. De er imidlertid mat for pungreke og gjelder å skaffe mat, og det kan se ut som om de svevemygglarver, og forsvinner etter hvert. oppdager maten ved en ren tilfeldighet og ikke I tillegg til den maten som naturlig måtte ved aktiv orientering. Unntaksvis har vi imidlertid finnes i akvariet, forer vi istidskrepsene med sett at de fanger og spiser pungreker. Men det er små biter av kokte reker. Spesielt pungrekene mulig at de helst spiser når det er mørkt, og at vi er raske til å lokalisere matbitene, og etter kort derfor ikke observerer det i samme grad som for tid svømmer mange av dem rundt og spiser på de andre artene.
18 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Istidskreps - nå også på Kanalmuseet, Ørje
Fig. 3. Pungreka Mysis relicta er lett å studere i Fig. 4. Firetornet istidskreps er den arten som akvariet. Foto: Ingvar Spikkeland. er lettest å holde i akvarier. Den tåler godt både lys og høye vanntemperaturer. Foto. Ingvar Spikkeland.
Istidskrepsene gjennom året kommet inn i vannrenna om høsten, har blitt holdt i På Kanalmuseet finnes også en vannrenne som akvarier hele vinteren. Men når vanntemperaturen får vann direkte fra kraftverksdammen nedstrøms stiger om våren, dør trollistidskrepsen. Firetornet Rødenessjøen, og fungerer som en bekk hvor istidskreps derimot har vi hatt gående i akvarier arter som kommer med vannstrømmen etablerer med vann fra Ørjeelva hele sommeren, selv om seg. Fra siste del av oktober kommer store temperaturen har vært oppe i 24 oC i perioder. En mengder pungreker inn her. Dette er primært så stor evne til å tåle høy vanntemperatur er neppe døde eller døende dyr, som blir liggende som påvist tidligere hos denne arten, og det viser at et hvitt lag i bunnen av renna. Men de andre firetornet istidskreps neppe er så følsom for høy store istidskrepsene kan også dukke opp, om vanntemperatur som en har ment. Det kan derfor enn i lite antall. I tillegg til de tre artene vi har tenkes at det er for å unngå fiskepredasjon, og ikke i akvariet, er også den sjeldneste istidskrepsen i primært høy temperatur, at den normalt lever på Rødenessjøen, flatbent istidskreps Monoporeia dypt vann i innsjøene. affinis, blitt registrert her en sjelden gang. Også Ved å holde istidskreps i akvarium, kan en hanner av denne arten med sine karakteristiske, observere sider ved livet til disse interessante og lange antenner er da påvist. Dette viser at alle de sjeldne dyra som en ellers ikke ville ha muligheter store istidskrepsene naturlig sprer seg nedover til å se. Kanalmuseet på Ørje er et av få steder i et vassdrag, noe som også er blitt demonstrert der det er muligheter til å studere disse tre artene tydelig i forbindelse med at pungreke og firetornet på nært hold. Livet i et akvarium er nok ikke det istidskreps er blitt satt ut i reguleringsmagasiner i samme som et liv i det fri, men like fullt får en et Trøndelagsfylkene og mange steder i Sverige for visst inntrykk av hvordan artene lever nede i det å bedre næringsforholdene for fisk, og seinere har mørke og hemmelighetsfulle innsjødypet. dukket opp lenger nede i vassdragene. Det er også sannsynlig at de, kanskje med unntak av pungreke, Litteratur kan leve i elva om vinteren. Men når våren Spikkeland, I., Kasbo, R., Kjellberg, G., Opsahl, R. kommer med høyere vanntemperaturer og økt og Vaaler, J.P. 2010. Nye lokaliteter for naturlig beitetrykk fra fisk, vil de normalt forsvinne. Den forekommende istidsimmigranter (istidsrelikter) eneste arten som kanskje kan overleve sommeren i Haldenvassdraget, og oppsummering av i elva, er firetornet istidskreps. Dette har vi også forekomsten i Norge. Natur i Østfold 29 (1-2): sett i museet, ved at istidskreps som naturlig har 34-40.
19 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Istidskrepskurs på Kanalmuseet, Ørje høsten 2012 Ingvar Spikkeland
Spikkeland, I. 2014. Istidskrepskurs på Kanalmuseet, Ørje høsten 2012. Natur i Østfold 33(1-2): 20-22. Kanalmuseet på Ørje, som er en avdeling av Østfoldmuseene, har i mange år drevet registrering av en gruppe krepsdyr som kalles istidskreps eller istidsimmigranter (istidsinnvandrere). Betegnelsen istidsrelikter eller glacialrelikter er også mye benyttet, f.eks. i våre naboland. Med en perfekt beliggenhet like ved Rødenessjøen og Øymarksjøen, hvor seks av de sju norske istidskrepsartene finnes, har det vært naturlig for museet å sette søkelyset på denne interessante dyregruppen. Den 13. september 2012 ble det arrangert et kurs på Kanalmuseet med temaet Istidskreps – registrering, overvåkning og forvaltning av en sjelden og sårbar gruppe ferskvannsdyr. Arrangør var Østfoldmuseene/Kanalmuseet i samarbeid med miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold, og målgruppen var primært personer som jobber innen forvaltningen i kommuner og fylkeskommuner, men også forskere og ansatte i utdannings- og museumsinstitusjoner.
Ingvar Spikkeland, Østfoldmuseene, avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum, Postboks 64, 1871 Ørje, e-post: [email protected]
Hva er istidskreps? Siden istidskrepsene trives best i de mørke De forskjellige artene av istidskreps har en felles og kalde dypområdene i store innsjøer, er de innvandringshistorie, ved at de spredte seg via følsomme overfor organisk forurensning, som bredemte innsjøer langs innlandsisens sørgrense kan medføre oksygenmangel i bunnvannet i i Nord-Amerika og nordlige deler av Eurasia mot stagnasjonsperiodene sommer og vinter. De er slutten av siste istid. De har også det til felles at dessuten svært følsomme for forsuring, og tåler de trives best ved lave temperaturer og lite lys, ikke lavere pH over lengre tid enn ca. 6,0. Og siden og finnes derfor oftest i de dypere områdene av dette også er sjeldne arter - flertallet av dem står store innsjøer. I Europa har disse krepsdyrene på den norske rødlista – er det viktig å forvalte tyngdepunktet sitt i området omkring Østersjøen, dem på en god måte. spesielt i Sverige og Finland, flere av dem lever også i brakkvann i Østersjøen. En regner vanligvis med 7-8 arter av istidskreps totalt. I Norge er det Forelesninger og feltarbeid påvist istidskreps i 42 innsjøer og i noen elver, På kurset var det 16 motiverte deltakere. Som vesentlig under marin grense på Østlandet, men foredragsholder og instruktør hadde vi Björn tre av artene er også funnet på Jæren. På Østlandet er seks arter registrert, pungrekearten Mysis Kinsten, som er en av Sveriges ledende forskere salemaai er her i landet hittil bare funnet på Jæren. på denne dyregruppen. Han har drevet kartlegging I Norge er det Haldenvassdraget og Store Le av artenes utbredelse i nabolandet, og jobber for som utgjør kjerneområdet for denne interessante tiden med istidskreps i Vänern og Vättern. krepsdyrgruppen (se f.eks. Spikkeland m.fl. 2010 Den første delen av dagen gikk med til for en mer fullstendig presentasjon av temaet). forelesninger om kjennetegn, miljøkrav og
20 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Istidskrepskurs på Kanalmuseet, Ørje høsten 2012
Fig. 1. Bunntrål er det viktigste fangstredskapet for å påvise istidskreps. Trålen, som er konstruert av den svenske istidskrepsforskeren Magnus Fürst, demonstreres her av pensjonert forsker ved NIVA Gösta Kjellberg (t.v.) og foredragsholder ved kurset Björn Kinsten. Foto: Ingvar Spikkeland.
utbredelse til de forskjellige artene. Metoder for tid for å studere prøvene og se hvilke arter som å registrere dem ble også gjennomgått. Etter lunsj, fantes der. Vi konsentrerte oss mest om de fire som ble servert på Kanalmuseet, bar det ut i felt store artene; trollistidskreps Gammaracanthus i et nydelig høstvær. Deltakerne ble fordelt på tre lacustris, flatbent istidskrepsMonoporeia affinis, båter. Hvert båtlag hadde både bunntrål (fig. 1) og firetornet istidskreps Pallasea quadrispinosa og stor finmasket hov, som er de viktigste redskapene pungreke Mysis relicta, som oppnår en størrelse for å registrere hvilke arter som er tilstede. Det ble fra 0,8 til 3,5 cm. De to små hoppekrepsartene så foretatt et antall tråldrag og hovtrekk i henhold Limnocalanus macrurus og Eurytemora lacustris til den beskrevne metodikken. er noe mer krevende å bestemme, spesielt Eurytemora, som er minst. Pungreke og firetornet Etter middag på Solstrand Terrasse, idet mørket istidskreps var svært tallrike i prøvene, mens begynte å senke seg, startet del to av feltarbeidet. trollistidskreps opptrådte i lite antall. Mest sjelden Pungreka Mysis relicta går nemlig opp fra var flatbent istidskreps (fig. 2). Dette er en art som bunnområdene til høyere vannlag når det mørkner gjerne ligger nedgravd i mudderet på bunnen, for å beite dyreplankton, og den beste metoden for og fanges bare i mindre grad med bunntrålen. å kartlegge tettheten av denne arten er å benytte Den beste metoden for å kartlegge bestanden av en stor hov (mysishov) når det er mørkt. denne arten er å benytte bunngrabb med vinsj, Men dagen var ikke slutt med dette. Nå var det utstyr som museet disponerer. Dette er imidlertid
21 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 en mer tidkrevende metode, og ble ikke brukt på kurset. I ettertid er prøvene blitt talt opp i sin helhet, og resultatene er slått sammen og angitt i fig. 3 som gjennomsnittlig antall dyr av hver art pr. trål- og hovprøve. Antallet av trollistidskreps og flatbent istidskreps var mindre enn ett dyr pr. prøve i gjennomsnitt, og kommer derfor ikke fram på figuren. Det ble svært sent på kvelden før kurset ble avsluttet, og mange av deltakerne overnattet på Ørje. Alle positive tilbakemeldinger som de Fig. 2. Flatbent istidskreps tilhører i likhet med trollistidskreps og firetornet istidskreps gruppen kursansvarlige fikk tydet på at kurset hadde vært amfipoder eller tanglopper, og er den minste svært vellykket. av disse artene (< 0,8 cm). Den lever mye av tida nedgravd i mudderet, og er den arten som er vanskeligst å påvise av istidskrepsene. Foto: Litteratur Ingvar Spikkeland. Spikkeland, I., Kasbo, R., Kjellberg, G., Opsahl, R. og Vaaler, J.P. 2010. Nye lokaliteter for naturlig forekommende istidsimmigranter (istidsrelikter) i Haldenvassdraget, og oppsummering av forekomsten i Norge. Natur i Østfold 29 (1-2): 34-40.
250
200
150 Trål (N=10) 100 Hov (N=11)
50
0 Firetornet Pungreke Trollistidskreps Flatbent istidskreps istidskreps
Fig. 3. Gjennomsnittlig antall istidskreps av ulike arter i 10 trålprøver og 11 hovprøver. Antallet av trollistidskreps og flatbent istidskreps var så lite sammenlignet med de andre artene at det ikke vises på figuren.
22 Ilder – en sjelden, sørlig art i framgang i Østfold? Ingvar Spikkeland
Spikkeland, I. 2014. Ilder – en sjelden, sørlig art i framgang i Østfold? Natur i Østfold 33(1-2): 23-25. Østfold har vært og er inngangsporten til Norge for mange sørlige og østlige arter. Dette gjelder også pattedyret ilder Mustela putorius, et lite mårdyr på størrelse med en mink. Kanalmuseet på Ørje har nå fått en utstoppet ilder til samlingene sine, for øvrig et dyr som ble påkjørt og drept på E18 i 2012. En rekke observasjoner i Østfold i løpet av de seinere år kan tyde på at bestanden er i økning.
Ingvar Spikkeland, Østfoldmuseene, avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum, Postboks 64, 1871 Ørje, e-post: [email protected]
Ilderen – ingen nykomling i Norge utover i 1960-årene forsvant ilderen. En teori som Ilderen er ikke noe nytt dyr i Norges fauna. har vært nevnt lokalt er at ilderen ble smittet og Allerede i steinalderen fantes ilder i Norge, det utryddet av valpesyke, en sykdom som forekom vet vi fra funn som er gjort i Vistehulen ved på det tidspunktet. Men harde vintre, som f.eks. Stavanger. Det finnes også skriftlige kilder som 1966-vinteren, da det ble målt temperaturer under nevner forekomst av ilder på 1400-, 1500- og 40 minusgrader f.eks. ved Ørje, kan også ha bidratt 1600-tallet, og mye tyder på at ilder var utbredt til at arten forsvant. over større deler av det sørlige Norge. Men harde vintre på 1600-1800-tallet (“den lille istid”) tok trolig knekken på bestanden (Pedersen 1980). Ilderen er tilbake Fra 1870-årene begynte vintrene igjen å bli Nå er ilderen tilbake, og søk på Artsobservasjoner mildere, og første sikre registrering av ilder i (http://www.artsobservasjoner.no/), Artskart Norge i nyere tid ble gjort på Elverum i 1916. På (http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx) 1930-tallet ble ildere holdt som pelsdyr, spesielt og Naturbase (http://geocortex.dirnat.no/silver i Østfold og Akershus. I 1946 ble det slutt på lightviewer/?Viewer=Naturbase) viser at ilder ilderoppdrett her i landet, men vi må regne med er observert en rekke steder i fylket i seinere år. at mange dyr rømte fra farmene i den perioden Det er også gjort flere registreringer av ilder i oppdrettet varte (Pedersen 1980). Samtidig var Eidsberg og Marker de siste 10 åra. Det dyret som det sannsynligvis også en innvandring fra Sverige, er utstoppet (fig. 1), ble påkjørt og drept av bil på da ilderen overlevde “den lille istid” i Skåne, og E18 mellom Ramstadkrysset og Hærland kirke har spredt seg nordover derfra (Norsk Zoologisk i Eidsberg i september 2012. Ellers observerte Forening 2013). Utover på 1950-tallet ble det skutt jeg selv en ilder i veien ved Kasbo sør for Ørje en del dyr, spesielt i Østfold, og det ble utbetalt 23.02.2006, og et dyr, trolig det samme individet, premie for flere hundre dyr her i fylket i dette ble observert ved Søenga et par km lenger sør tiåret (Viker 1990, Hagen 1960). Lokale kilder samme dag (Ragnar Kasbo pers. medd.). På Buer i Marker forteller at ilderen var ganske vanlig i 10 km sør for Ørje så jeg 24.08.2006 to ildere, distriktet på 1950- og tidlig på 1960-tallet. Men trolig to ungdyr, som lekte på en gårdsvei. En ilder
23 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Hedmark. Ilderen er lett å gjenkjenne og skille fra mink på de lyse og mørke tegningene i ansiktet (fig. 2) og den lyse bunnulla som skinner gjennom i pelsen (fig. 1). Kartlegging av ilderbestanden er imidlertid vanskelig av flere grunner. Ilderen er strengt nattaktiv, og har sportegn som vanskelig lar seg skille fra minkspor. Dessuten holdes ilder som kjæledyr, og ildere som observeres i tettbygde strøk kan kanskje være tamme dyr. I det siste er det dessuten igjen blitt startet oppdrett av ilder enkelte steder, og dermed er det en mulighet for å observere dyr som har rømt fra fangenskap (Norsk Zoologisk Forening 2013).
Fig. 1. Utstoppet ilder på Kanalmuseet på Ørje. Trives i kulturlandskapet Dyret ble påkjørt og drept på E18 i Eidsberg i 2012, og er stoppet ut og montert av taksodermist Ilderen trives i skogkanter, langs buskrike Per Kristiansen. Foto: Ingvar Spikkeland. vassdragsbredder og i nærheten av grøfter og hekker i kulturlandskapet, men unngår store skogsområder. Den opptrer gjerne nær bebyggelse, ble også observert på Buer Nordre sommeren 2006 og oppholder seg om vinteren ofte i bygninger, (Hans Kristian Buer pers. medd.). Jeg har også en f.eks. uthus (Pedersen 1980), et fenomen som er observasjon på Momarken i september 2005, men velkjent f.eks. i Marker. Hovedføden ser ut til å atferden til dette individet tydet på at det var et være amfibier og smågnagere, men også småfugl, kjæledyr og ikke en vill ilder. Ellers foreligger det egg, haredyr, fisk mm. , og vinterstid også åtsler også opplysninger om ilder i Rakkestad fra 1983 (Norsk Zoologisk Forening 2013). Om den innførte (Løfall 1995) og i Aremark fra 1992 og 1994 (van slektningen minken er en næringskonkurrent til der Kooij 1995). ilderen vet en ikke så mye om, men det er ikke I et faktaark om ilder (Norsk Zoologisk usannsynlig. Andre aktuelle trusler mot arten kan Forening 2013) beskrives bestandssituasjonen for være jakt på grunn av forveksling med mink og arten som meget uklar, med svært få meldinger om fangst i minkfeller. Ellers er det vel mest kaldt observasjoner etter 1980. Det nevnes registreringer vinterklima som truer artens utbredelse i Norge, og fra Eidsberg i 1985 og 1986, og fra Fredrikstad dersom en forventet global oppvarming også gir i begynnelsen av 1990-tallet, men ingen fra høyere vintertemperatur hos oss, burde en trolig perioden etter 2000. Det skrives imidlertid at kunne regne med en økning i ilderbestanden her «de få rapporter som er kommet gjennom de i landet i åra framover. siste 15–20 år tyder dermed på at arten må være Siden det på tross av ilderens nattaktive vaner nokså sjelden i Norge i dag». Ilderen står derfor likevel er gjort en del observasjoner av arten i på den norske rødlista (Kålås m.fl. 2010) som Østfold, kan det tyde på at den ikke er så sjelden sårbar (VU), og er selvsagt totalfredet. Det norske som en har trodd. Kanskje sitter leserne av «Natur utbredelsesområdet dekker trolig bare landets i Østfold» med interessant informasjon om sørøstlige del, med tyngdepunkt i Østfold, og forekomsten til denne sørlige og varmekrevende videre med forekomster i grensetraktene opp mot Østfold-arten?
24 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ilder – en sjelden, sørlig art i framgang i Østfold?
Litteratur Løfall, B. P. 1995. Pattedyr. S. 234–249 i Løfall, Hagen, Y. 1960. Villmink og Ilder. Vilt og viltstell. B. P. (red.). Natur i Rakkestad II. Øyenstikkere, Viltstyret og Statens Viltundersøkelser. Småskrift sommerfugler og virveldyr. Østfold-Natur 35. nr. 1. 48s. 281 s. Kooij, J. van der, Olsen, K. M., Starholm, T. Pedersen, J. A. 1980. Ilderen. S. 136-139 i Frislid, & Shimmings, P. 1995. Rapport fra Norsk R. & Semb-Johansson, A. (red.) 1982. Norges Zoologisk Forenings pattedyrleir på Bøensætre, Dyr, bd. 1. Pattedyr. Cappelens Forlag. 463 s. Aremark i Østfold 25.–27. august 1995. Norsk Viker, M. 1990. Truede virveldyr i Østfold. Zoologisk Forening. Rapport 1. 18 s. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, nr. 10/90. S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Norsk Zoologisk Forening 2013. ILDER Mustela Artsdatabanken, Norge. 480 s. putorius L., 1758. Faktaark. http://www.zoologi. no/artsfakta/pattedyr/ilder/faktaark/.
Fig. 2. Ilderen kjennetegnes på karakteristiske hodetegninger, med sterke kontraster mellom hvitt og svart. Foto: Ingvar Spikkeland.
25 Geir Mobakken NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Asiasvartstrupe på Hvaler i 1993: en ny art for Østfold Geir mobakken
Mobakken, G. 2014. Asiasvartstrupe på Hvaler i 1993: en ny art for Østfold. Natur i Østfold 33(1-2): 26-29. Det første funnet av asiasvartstrupe Saxicola maurus i Østfold ble gjort på Tisler i Hvaler kommune 10.–11.5.1993. På det tidspunktet hadde den ikke status som art, men sorterte som underart av svartstrupe S. rubicola.
Geir Mobakken, Pb. 23, 5547 Utsira, e-post: [email protected]
Det var i det herrens år 1993 at undertegnede og trekket, eller å lete etter spurvefugl langs glover Jan Kristian Skjelnes (bedre kjent som Risto) og i busker på en øy helt fri for grantrær. Øyas følte sterkt for en tur til Tisler. Denne Østfolds beskaffenhet er i det hele tatt av en slik karakter at eneste bombeøy har med sin i regionalt perspektiv det er lett å opprettholde entusiasmen. Størrelsen isolerte beliggenhet i alle år mer enn hintet om er som skapt for å bli dekket av én til to personer. sitt ornitologiske potensiale, like fullt alltid vært Allerede første hele dag i felt kunne vise til preget av underbemanning. Det har hele tiden resultater da vi kl. 06:54 den 6.5 lokaliserte vært de logistiske utfordringene som har sørget stelleranda Polysticta stelleri i en flokk med for en nær null-dekning, og det er noe å tenke på ærfugl Somateria mollissima på sørsiden av øya. at de fleste av fylkets seriøse sjeldenheter aldri Dette var en hunn som hadde blitt oppdaget i har blitt sett … farvannet en knapp måned tidligere, og som holdt seg gjennom hele vårt opphold på Tisler (som var Ankomst Tisler synonymt med perioden 5.–12.5). Dagene gikk Vi mente at tiden var overmoden for et noe lengre ellers slik de skulle og i løpet av uka så vi bl.a. besøk på øya, og ville med det gi vårt lille bidrag kortnebbgås Anser brachyrhynchus, en ubestemt til en lokalitet som hadde blitt forbigått i stillhet stor lom Gavia (trolig islom G. immer, da den i altfor mange år. Nærmest litt pionéraktig, med trakk NV), myrhauk Circus cyaneus, dvergfalk høye forventninger, telt og stormkjøkken dro vi Falco columbarius, flere trekkende flokker med av gårde. På (båt)turen ut hadde vi en utfarget småspove Numenius phaeopus og lappspove dvergmåke Hydrocoloeus minutus sittende på Limosa lapponica (av sistnevnte i puljer på opptil Kobbernaglen ved Brattestø, Asmaløy og det 120 ind.), jordugle Asio flammeus, nattergal tok vi som et signal for nivået vi ønsket på den Luscinia luscinia og flere blåstrupe L. svecica; videre ferden. Vi entret relativt jomfruelig mark nattergalen vekket oss kl. 04:15 den 9.5 to–tre om ettermiddagen den 5.5. Leir ble diskré slått meter fra teltet. opp på den nordlige flanken av sletta som går øst–vest midt på øya. Været var stort sett til å leve Avvikende svartstrupe med alle dagene. Det var høyst tilfredsstillende å Den 9.5 var det N–NØ frisk bris og oppholdsvær, gå rundt på knausene for utsikt over det visuelle den 10.5 hadde vindretningen endret seg minimalt
26 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Asiasvartstrupe på Hvaler i 1993 – en ny art for Østfold
Fig. 1. Tisler sett fra nord slik mang en fremmed fugl må ha opplevd øya rett før landing på denne normalt folketomme og fredelige plett. Foto: Arne Kjeldstadli / Gaidaros forlag. til rett N og minket til liten bris, sol. Klokka stort areal), hvit buk, de omfattende hvite feltene var blitt 10:10 da undertegnede oppdaget en på halssidene (og som gikk så langt bak i nakken svartstrupe sensu lato i den høye vegetasjonen at de nesten møttes), og den beskjedne utbredelsen som omkranser sletta midt på øya. Fuglen satt av farget underside. De undre vingedekkfjærene helt i toppen av disse trærne (anslagsvis fire meter var vanskelig å få sett, men inntrykket i et par over bakkenivå), i retning mot bebyggelsen. Rent fluktsituasjoner var at de virket svarte. Stjerten var umiddelbart en tilsynelatende atypisk plassering helt mørk, også basalt. Svarte mykdeler. Brune, for en slik fugl, helt ulikt f.eks. Utsira, hvor de blekede svingfjær (inkl. tertialer) tyder på at den systematisk velger gjerder og lavt lende. Risto var ettårig, altså en fugl i sitt andre kalenderår, til var rett bak meg og forstod raskt at noe var på tross for en utfarget fjærdrakt for øvrig. Fuglen ble gang. Vi prøvde så godt vi kunne å få sett flest hørt syngende ved et par anledninger. mulig kjennetegn, men vinkel og høyde gjorde det litt besværlig. Den var påfallende kontrastrik, Sibirsk svartstrupe blir asiasvartstrupe med mye svart og hvitt og med begrenset oransje Dagen etter kom Jan-Rune Asbjørnsen og Asgeir i brystet. Det var opplagt en hann. Etter relativt Larsen til Tisler. De var engasjert i kartlegging kort tid oppfattet jeg fuglen som en såkalt av sjøfuglbestanden i området denne våren (og sibirsk svartstrupe, altså tilhørende den østlige hvis belønning var nevnte stellerand). Med underartsgruppa maurus/stejnegeri. asiasvartstrupa fortsatt til stede ble fotografiene Utslagsgivende for bestemmelsen var den helt tatt av AL viktige for dokumentasjonen av hvite, umarkerte overgumpen (og som dannet et funnet. Den gang i 1993 var de østlige formene
27 Geir Mobakken NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fig. 2. Simpel tegning av asiasvartstrupa Saxicola maurus fra Tisler gjort på stedet av undertegnede.
av svartstrupe ansett som underarter, og hadde av eller 38 % om du vil, og hvor fem er signert den grunn lav status blant fuglefolk flest. Mange undertegnede. år seinere, nærmere bestemt i 2012, fikk de Takk til Bjørn Brænd og Arne Kjeldstadli samt imidlertid innvilget artsstatus (BOU 2012). Den Asgeir Larsen og Tomas Aarvak for å ha skaffet vitenskapelige benevnelsen ble justert til Saxicola og gitt tillatelse til bruk av bildene av hhv. Tisler maurus og på norsk fikk den navnet asiasvartstrupe. og asiasvartstrupa. Observasjonen fra Tisler er godkjent av Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) (Solbakken mfl. 2003). Det er det første funnet i Østfold og Litteratur det 19. i Norge. Samtidig er det kun det fjerde BOURC 2012. British Ornithologists´ Union vårfunnet i landet. Av de tidligere vårfunnene Records Committee: 40th report. Ibis 154: 212- gjelder ett underarten variegatus, de øvrige samt 215. alle høstfunnene gjelder underartsgruppa maurus/ stejnegeri. Den norske funntotalen har steget til Lofstad, R. 1978. Svartstrupe, Saxicola 65 pr. 2012 (NSKFs nettbaserte Norges-liste). torquata (L.), av sibirsk opprinnelse påtruffet i Landets første er fra: Norge. Fauna 31: 131-136. 1975 Rogaland: 1 ung hunn, dok., Utsira, 19.10 Solbakken, K. Aa., Gullberg, A. & Mjøs, A. T. (Erling Andreassen, Tor Fjesme, Rolf Lofstad 2003: Sjeldne fugler i Norge i 2001. Rapport fra mfl.) (Lofstad 1978). Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis norvegica 26: 4-47. Utsira er da også kronlokaliteten for arten i Norge med ikke mindre enn 25 av de 65 funnene,
28 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Asiasvartstrupe på Hvaler i 1993 – en ny art for Østfold
Fig. 3. Asiasvartstrupa Saxicola maurus fra Tisler. Suboptimal dokumentasjon anno 1993. Foto: Asgeir Larsen.
Fig. 4. Forekomst av asiasvartstrupe Saxicola maurus i Norge i perioden 1975–1993 fordelt på år (n=19).
Fig. 5. Forekomst 10 av asiasvartstrupe 9 Saxicola maurus i 8 Norge i perioden 7 1975–1993 fordelt 6 på måneder (n=19). 5 4 3 2 1 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
29 Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Skoglemenår i Østfold i 2014 Ingvar Spikkeland
Spikkeland, I. 2014. Skoglemenår i Østfold i 2014. Natur i Østfold 33(1-2): 30-31. Skoglemen Myopus schisticolor er en ukjent gnager for de fleste, da den vanligvis lever et bortgjemt liv i moserike granskoger. Men enkelte år dukker denne arten opp i store mengder i de østlige deler av Østfold, ikke ulikt det vi kan oppleve med lemen i fjellområdene i Norge. Sommeren 2014 var et typisk skoglemenår, og på høsten opplevde vi nærmest en invasjon av skoglemen ved Ørje. Slusekamrene ved Ørje sluser fungerte som feller, hvor dyra falt ned og druknet. Skoglemen er en barskogsart med en østlig utbredelse i Norge.
Ingvar Spikkeland, Østfoldmuseene, avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum, Postboks 64, 1871 Ørje, e-post: [email protected]
Med ujevne mellomrom opplever vi lemenår også museår. Ofte kommer museårene med 3-4 års i Østfold. Men det dreier seg ikke om det fargerike mellomrom, men det er gjerne slik at ulike lemenet som vi kjenner fra fjellet, som om det arter dominerer de forskjellige årene. Når lille skoglemenet, en gnager som er ukjent for de skogmusbestanden er på topp merker vi det fleste. Så vidt vi vet, er fjell-lemen ikke registrert spesielt ved at musene kommer inn i hus og i Østfold, men denne arten skal visstnok ha blitt uthus i stort antall når vinteren nærmer seg, mens observert i Akershus ganske nær Østfold-grensa markmusas bestandstopper ikke er så lette å se under et lemenår på 1960-tallet. Når det gjelder fordi markmusa ikke søker inn i husene våre når skoglemen, er dette en typisk østlig art i Norge. høsten kommer. Fenomenet er best kjent fra fjellet, Den er observert i fylkene Østfold, Akershus, hvor bestanden av det fargerike fjell-lemenet Hedmark, Oppland, Buskerud, Nord-Trøndelag vokser over alle grenser og dyr i titusentalls gir seg og Finnmark (Semb-Johansson & Ims. 1990, ut på vandring. Men også skoglemenet har store Thingstad, mfl. 2004). I Østfold synes arten å ha variasjoner i bestanden. Ifølge egne notater var det sitt tyngdepunkt øst for Glomma, men det er også en bestandstopp for skoglemen i Indre Østfold i angitt en observasjon vest for Glomma i Hobøl 1984, med neste store skoglemenår i 1998. Så fikk (Artsdatabanken 2014). Siden arten mesteparten vi en topp i bestanden i 2006, og deretter i 2014. av tida lever et skjult liv i moserike barskoger, kan Høsten 2014 nærmest invaderte skoglemen den lett oversees, og det kan tenkes at utbredelsen områdene øst i Østfold. På Kanalmuseet på Ørje vest for Glomma er større enn det som er kjent fungerte slusekamrene som rene feller for de små pr. i dag. gnagerne. Mange døde dyr fløt i vannet (figur 1), og iblant kunne en også se levende dyr som svømte omkring eller karrer seg opp på fast grunn, Store variasjoner i bestanden og noen av dem greide kanskje også å klatre opp Det er et kjent fenomen at smågnagerbestanden sluseveggen og komme seg videre på sin vandring varierer mye fra år til år. Enkelte år vokser mot nye leveområder. Det ble også funnet mange bestanden til nivåer som gjør at vi snakker om døde dyr langs strendene ved Rødenessjøen. Dette
30 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Skoglemenår i Østfold i 2014 er for øvrig ikke noe ukjent fenomen, og har også skjedd i tidligere skoglemenår, enkelte ganger i større omfang enn i 2014. Skoglemen lever et langt mer anonymt liv enn sin større slektning i fjellet, og er derfor ukjent for folk flest. Den er mye mindre enn fjell-lemen, er gråsvart av farge med et anstrøk av blått, og med en rustrød flekk bak på ryggen. Halen er bare en cm lang (figur 2). Denne arten trives best i moserike granskoger, og føden er faktisk også mose. Slike skoger er det mye av i Østfolds østlige og indre deler. Skoglemen er en typisk taiga-art, og utbredelsen strekker seg fra de østlige delene av Østlandet gjennom Sverige og Finland og videre østover i Russlands uendelige barskoger. Figur 1. Slusekamrene i Ørje sluser fungerer som feller for skoglemen, og mange dyr drukner her når skoglemenbestanden er på topp. Foto: Ingvar Litteratur Spikkeland. Artsdatabanken 2014. Artskart. http://artskart. artsdatabanken.no/FaneKart.aspx. Semb-Johansson, A. & Ims. R.A. 1990. Leme- nene. S. 160-168 i Semb-Johansson, A. (red.). Pattedyrene 3. Cappelen. Thingstad, P.G., Bye, A. Lindahl, L.E. & Sø- rensen, O.J. 2004. Funn av bisamrotte Ondatra zibethicus og skoglemen Myopus schisticolor fra Lierne, Nord-Trøndelag. Fauna 57(2): 72-75.
Figur 2. Skoglemenet er en liten gnager, og er lett å gjenkjenne på sin gråblåsvarte pels med rustrød flekk bak på ryggen og med en svært kort hale. Foto: Ingvar Spikkeland.
31 Ingvar Spikkeland og Ragnar Kasbo NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Nye lokaliteter for finnmarkspors i Marker Ingvar Spikkeland og ragnar kasbo
Spikkeland, I. & Kasbo, R. 2014. Nye lokaliteter for finnmarkspors i Marker.Natur i Østfold 33(1-2): 32-35. Finnmarkspors Rhododendron tomentosum har en østlig utbredelse i Norge, og i Østfold finnes arten med få unntak bare øst i Rakkestad og i grensekommunene mot Sverige. I Marker er det påvist over 20 lokaliteter for finnmarkspors. Artikkelen gjør rede for sju nye funn av denne arten i de sørøstlige delene av kommunen.
Ingvar Spikkeland, Østfoldmuseene, avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum, Postboks 64, 1871 Ørje, e-post: [email protected] Ragnar Kasbo, Sandbekk, 1870 Ørje, e-post: [email protected]
Innledning myrkjerr hvor finnmarkspors vokser. I de siste Finnmarkspors Rhododendron tomentosum har årene har vi imidlertid brukt noen timer på mer en østlig utbredelse i Skandinavia og Europa systematisk leting etter denne interessante arten i ellers, og her i landet går vestgrensen for arten Østre Øymark dvs. de sørøstlige delene av Marker bl.a. i Østfold. Hardeng (2003) har oppsummert kommune. Vi har benyttet de gamle kartene i alle funn i Østfold fram til 2003. Alle lokaliteter M711-serien med målestokk 1:50 000 (ED50), da unntatt en i Trøgstad og en i Våler (utgått) var da disse kartene angir mange tilplantede myrer som fra Rakkestad (5) og grensekommunene Halden ikke vises på den nye utgaven (WGS84). (5), Aremark (9), Marker (14) og Rømskog (10). Figur 1 viser et kart over Østre Øymark. I de siste årene er det funnet flere nye voksesteder Området hvor finnmarkspors er spesielt ettersøkt for finnmarkspors i grenseområdene mot Sverige av oss er markert, og nye funn av finnmarkspors sørøst i Marker, og antall kjente forekomster av er også angitt. I dette området er det fortsatt noe finnmarkspors i Marker har nå passert 20. myr, spesielt på Vengsfjellet, men ellers er de fleste myrene grøftet og tilplantet med barskog. Dette har trolig vært en dårlig investering i de fleste Områdebeskrivelse tilfeller, og kan muligens også ha resultert i at Som opplysningene ovenfor antyder, er flere bestander av finnmarkspors er blitt utryddet. finnmarkspors en ikke uvanlig art i Marker. Barskogen er helt dominerende i området, med Det er også rimelig å anta at det finnes flere gran som det vanligste treslaget, men det finnes (mange?) uoppdagede lokaliteter i kommunen, også noe løvskog, mest bjørk og osp. Området da arten ikke har vært systematisk ettersøkt. Det ligger i sin helhet innenfor Ørjemylonittsonen. er dessuten en art som en vanligvis ikke støter Berggrunnen nærmest grensen består mest av på når en går tur i skogen, da en gjerne legger granittisk gneis, delvis mylonittforskifret, men turen til mer lettgåtte områder enn myrer og går 1-2 km lenger vest over til mylonitt og sterkt
32 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Nye lokaliteter for finnmarkspors i Marker
Figur 1. Det undersøkte området i Østre Øymark, med angivelse av nye funn av finnmarkspors - en oppsiktsvekkende og vakker plante som blomstrer i juni/juli. Bildet er tatt på lokalitet 3 (se nedenfor). Foto: Ingvar Spikkeland. deformert gneis med generelt bedre vekstforhold. for Haldenvassdraget, men finnes langs grensen Lommer med forekomster av klorittamfibolitt fra E18 og nordover, og også i grensetraktene sør finnes også (Berthelsen mfl. 1996). Området ligger i Aremark (Artsdatabanken 2014). Dette antyder nesten uten unntak under marin grense, som er på at Østre Øymark har et relativt kontinentalt ca. 200 m o.h. klima, noe som henger sammen med at området Myrene i det aktuelle området er av en relativt er forholdsvis lavtliggende, og blir dessuten kontinental type, noe mangelen på forekomster liggende i «regnskyggen» bak de høyere åsene av kystplantene rome Narthecium ossifragum og vest for Haldenvassdraget, noe som må antas å klokkelyng Erica tetralix antyder. Rome er ikke favorisere nordøstlige arter som finnmarkspors. påvist øst for Haldenvassdraget i Marker i det hele Det er rimelig å regne med at nedbørsmengdene tatt, men er ganske vanlig i Aremarks og Markers i Østre Øymark er inntil 200 mm mindre pr. år Vestfjell nord til skogsområdene vest for Ørje sammenlignet med de høyestliggende områdene (Artsdatabanken 2014). Klokkelyng er noe mindre i Marker Vestfjell, som Linneklepp-massivet og utpreget kystplante enn rome, Den har imidlertid Nordre og Søndre Stange Varde (Økland 1989). en luke i utbredelsen som dekker hele Øymark øst
33 Ingvar Spikkeland og Ragnar Kasbo NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Nye funn av finnmarkspors i Østre Øymark 5. Noen få ris som dekker ca. 1,5 x 2 m i kanten av 1. En bestand på ca. 10 x 10 m funnet 1.8.2008 av ei grøfta og tilplantet myr på Vengsfjellet, 600 m nord IS (Ingvar Spikkeland). Voksestedet var en skogdekt for Vengsveien der skogsbilvei mot Åsetjern tar av, PL myr ca. 600 m NØ Taskerud, PL562873 (ED50). 560900 (ED50). Lokaliteten ble oppdaget 15.8.2014 Finnmarksporsen vokste på myras nordvestre del. av IS. 2. En bestand på ca. 30 m2 funnet av IS 30.3.2014 6. En bestand på 5 x 6 m i et lite ugrøftet myrkjerr i glissen furuskog 600–700 m N for Fjellenga, PL565919 på ei grøftet myr med glissen furuskog på nordsida av (ED50). Lokaliteten ble oppdaget 16.8.2014 av RK Eketjern, PL568877 (ED50). Den vokste på den delen og IS. av myra som ligger nærmest tjernet. 7. En stor bestand på en grøftet og skogdekket 3. En livskraftig bestand på ca. 25 x 30 m på ei ugrøfta myr 300-400 m V for Nytomt og like nord for veien myr med glissen, småvokst gran-og furuskog 500 m NV til gården, PL539927 (ED50). Finnmarkspors vokser Ekenes, PL 564875 (ED50). Finnmarksporsen vokser i spredt her og der innenfor et ca. 200 x 200 m stort myras vestlige del. Lokaliteten er det en kanskje kunne område. Lokaliteten ble oppdaget 7.10.2013 av RK. kalle en klassisk lokalitet med en vakker utforming, og bestanden og omgivelsene omkring gir assosiasjoner om finnmarksporslokaliteter lenger nordøst i Skandinavia Det er mulig at ett av funnene ovenfor kan (figur 2). Lokaliteten ble oppdaget 2.1.2008 av IS. gjelde en lokalitet som ble oppdaget av Olaf 4. En liten bestand i kanten av ei grøftet og tilplantet Andresen allerede i 1921, og som hos Hardeng myr ca. 200 m N for lokalitet 3, PL564877. Bestanden (1997) er angitt som Ekenes/Rørvik. Lokaliteten dekker 3 x 6 m, og ble oppdaget 2.1.2008 av IS. skulle ligge 380 m vest for Ekenes (Hardeng 1997). Dette stemmer ikke med noen av våre funn,
Figur 2. Lokalitet 3 som ikke er berørt av grøfting og skogplanting, har en livskraftig bestand av finnmarkspors. Foto Ingvar Spikkeland.
34 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Nye lokaliteter for finnmarkspors i Marker som alle ligger 500 m eller mer vest for Ekenes. ca. 3 km sørvest for lokalitet 1, og det er også Det kan likevel tenkes at det dreier seg om lokalitet gjort flere andre funn i dette området tidligere 3 i oversikten ovenfor. (Hardeng 1998). Det er påfallende når en ser Med disse nye funnene er det nå registrert på utbredelseskartet til finnmarkspors i Marker finnmarkspors på 21 ulike lokaliteter i Marker, på Artskart (Artsdatabanken 2014) at de aller eventuelt 20 lokaliteter dersom en av de nevnte fleste lokalitetene ligger i bygdas sørlige del, lokalitetene ovenfor er påvist tidligere. Vi tar også dvs. Øymark. Er dette uttrykk for de reelle forbehold om at det kan være gjort andre funn i forhold, eller skyldes det at Øymark er bedre seinere tid som vi ikke kjenner til. Dette skulle kartlagt botanisk enn Rødenes, som utgjør tilsi at Marker er den kommunen i Østfold som Markers nordlige del? Å finne svar på dette er en har flest registrerte lokaliteter av denne arten. tidkrevende, men også givende oppgave, og her Det er imidlertid rimelig å regne med at de andre kan turglade og naturinteresserte personer delta. grensekommunene, kanskje spesielt Rømskog, Finnmarkspors er lett å artsbestemme i felt, og når har en del voksesteder som ennå ikke er oppdaget. snødybden er liten kan arten også kartlegges om vinteren. Så hvorfor ikke legge søndagsturen til grenseområdene i Marker, og oppleve en annen Noen kommentarer til funnene og litt annerledes del av Østfold, hvor en også kan Voksestedene til finnmarkspors i Østre Øymark er erfare noe av den nordøstlige taiga-atmosfæren uten unntak små-mellomstore myrer med glissen som råder i disse områdene. furuskog av fastmatte-typen, noe som førøvrig stemmer bra med forekomstene andre steder i fylket (Hardeng 1997, 1998). Den største myra Litteratur hvor finnmarkspors ble funnet i vår undersøkelse, Artsdatabanken 2014. Artskart, http://artskart. ligger ved Eketjern (lokalitet 2), og har et areal på artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx. Lastet ca. 80 daa. Flere av myrene er ikke avmerket på ned 8.10.2014. kartet, heller ikke på de gamle 1:50 000-kartene Berthelsen, A., Olerud, S. & Sigmond, E.M.O. i M711-serien. Dette gjelder spesielt lokalitet 3 1996. Geologisk kart over Norge, bergg- og 4, mens lokalitet 6 ligger nær ei avmerka myr. runnskart OSLO 1:250000. Norges geologisk Figur 1 viser at finnmarksporslokalitetene undersøkelse. ligger ganske tett i det aktuelle området. Siden Hardeng, G. 1997. Voksesteder for finnmarkspors vi ikke har gjennomført noen systematisk Ledum palustre i Østfold. Natur i Østfold 16(1- kartlegging, men bare gått gjennom området 2): 34-41. og oppsøkt potensielle voksesteder, er det Hardeng, G. 1998. Finnmarkspors: Sør-Norges overveiende sannsynlig at det finnes flere største forekomst? Blyttia 56 (1):25-38. voksesteder. Et par av de nye lokalitetene er svært små, og ligger ikke i tilknytning til kartfestede Hardeng, G. 2003. Nye lokaliteter for finnmark- myrer, og sannsynligheten for å påtreffe slike spors Ledum palustre i Østfold. Natur i Østfold voksesteder er liten. 22 (1-2): 67-70. Kart i skolen 2014. http://kart.kartiskolen.no/ Videre nordover i Marker finnes store områder adaptive2/default.aspx?gui=1&lang=2. Lastet hvor finnmarkspors ikke er ettersøkt. En interessant ned 27.10.2014. problemstilling er om det relativt sett kontinentale klimaet i Østre Øymark sammenlignet med andre Økland, R. H. 1989. Hydromorphology and deler av Marker favoriserer finnmarkspors, slik phytogeography of mires in inner Østfold and at voksestedene ligger ekstra tett her. Sør-Norges adjacent part of Akershus, SE Norway, in rela- kanskje største forekomst finnes forøvrig også i tion to regional variation in SE Fennoscandian dette området, nærmere bestemt ved Abbortjern mires. Opera Botanica 97. Copenhagen.122s.
35 Svein Åstrøm NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Vassaloë Stratiotes aloides i dammen, en utilsiktet katastrofe Svein Åstrøm
Åstrøm, Svein 2014. Vassaloë Stratiotes aloides i dammen, en utilsiktet katastrofe. Natur i Østfold 33(1-2): 36-41. Hjemme på Refsahl og Roppestad i Torsnes er det gitt midler til å restaurere enkelte dammer, både små og store, som et kulturlandskapstiltak. I tillegg til det naturskjønne ved slike dammer, gir hevdholdt fuktmark rom for et høyt biologisk mangfold. Ved oppstarten av dette arbeidet i 1992, ble det innført en del typiske vannplanter som antagelig kunne trives her. Flere av disse finnes ikke naturlige i området eller i landet for øvrig. Det syntes spennende å forsøke om flere av disse kunne trives i disse dammene samtidig som man fikk stifte bekjentskap med sjeldne arter vi har liten erfaring med hos oss.
Her presenteres erfaringer, kjennetegn og utbredelse av arten vassaloë, en art som ikke er dokumentert forvillet i norsk natur, men som ganske raskt kan dominere i dammer og pytter der den plantes. Derfor er den per i dag svartelistet i norsk natur.
Svein Åstrøm, Refsahlvn. 4, 1634 Gamle Fredrikstad, e-post: [email protected]
Innledning det etter min mening stilles krav om at det blir I forbindelse med et restaureringsprosjekt for anlagt en erstatningsdam selv om dette sjelden dammer på Refsahl og Roppestad i Torsnes i blir like godt. 1992 ble det innført en del nordiske vann- og sumpplanter. Noen av dem forekommer naturlig i området mens andre er ukjente i mine dammer Dyrking og innhenting av plantemateriale fra tidligere. Drivkraften bak dette tiltaket var Mange vann- og sumpplanter er handelsvare i å sikre gode levekår for planter og dyr som er akvariebutikker og hagesentra. Her er opprinnelsen knyttet til dammer, men også en iboende botanisk usikker, og det kan også være snakk om foredling. nysgjerrighet og et sterkt ønske om å se planter Jeg foretrekker derfor, hvis det er mulig, å skaffe i virkeligheten som jeg tidligere bare kjente fra frø eller avleggere fra naturlige forekomster litteraturen. I tillegg til dette motivet så jeg også i Norden. Dette reiser flere etiske spørsmål. betydningen av at mange av disse sjeldne artene Kan slik innsamling være til skade for den ble dyrket og skjøttet slik at vi i Torsnes hadde naturlige bestanden? Vi snakker her om planter en genbank som det kunne høstes av i fremtiden. som kan være ytterst sjeldne. Kan det tas frø Vi ser jo alle at dammer og våtmarker til fra fredede arter? Plassen tillater ikke å ta opp stadighet blir fylt igjen og drenert. I fremtidens denne diskusjonen her, men jeg vil hevde at vi naturforvaltning må vi sørge for å bevare i fremtidens forvaltning kanskje må dyrke for å gamle dammer, men også anlegge nye. Når bevare. Et godt eksempel her er utplantinger av gravemaskiner kan benyttes til å ødelegge frøformert strandtorn i 2014 for å erstatte ødelagte naturverdier, kan de også brukes til å skape nytt. populasjoner, her riktignok med arvemateriale fra Hvis en dam ikke kan reddes fra utbygging, må ville individer fra Østfold.
36 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Vassaloë Stratiotes aloides
Vassaloë og dens nære slektning froskebitt to år etter restaurering. Foto: Svein Åstrøm.
Hvis planter blir dyrket og utplantet, er det av I 1999 ble Hauanedammene restaurert. Det stor betydning at dette blir gjort kjent. Planter viste seg at det var et 30-40 cm tykt sjikt av som har blitt naturalisert gjennom mange år, plantemateriale. Under dette var det klart vann. kan registreres i Artsobs, men opprinnelsen og Planterester og mudder ble tatt opp og kantene plantens historie bør nevnes i kommentarfeltet renskrapt. Året etter var bestanden redusert, men eller som egne artikler. ikke mer enn at halve vannspeilet var dekket av Uvitende om konsekvensene satte jeg ut plantens aloëlignende blader. Det var nå åpenbart vassaloë i alle de fem omtalte dammene i perioden at planten ikke kunne fjernes fra dammen uten 1990 - 1994. I de næringsfattige dammene på drastiske tiltak. Eneste løsningen ville være å Roppestad døde de ganske raskt ut, mens de så ut tømme dammene helt for vann og deretter skrape til å trives godt på Refsahl der beitebruk fram til av løsmasser helt ned til fjellet. 1980-årene hadde gitt tilskudd av husdyrgjødsel til Årsaken til at vassaloë kunne ta så fullstendig dammene. Plantene formerte seg her så kraftig at overhånd, er at planten har en meget effektiv de etter 4 - 5 år dekket hele vannspeilet i dammene vegetativ formering. Siden det bare finnes på Hauane. Ikke nok med det. All biomassen i hunnplanter i Skandinavia, i alle fall er dammen ga grobunn for flaskestarrCarex rostrata hannplantene svært sjeldne (Mossberg & Stenberg og bredt dunkjevle Typha latifolia som etter få år 2007), kan den ikke produsere spiredyktige frø. I omskapte dammen til en sump uten vannspeil. stedet lager den kopier av seg selv ved å produsere Jeg innså nå at det måtte settes inn tiltak for å yngleknopper, tunge, stivelsesrike knopper som bekjempe vassaloën. løsner fra morplanten og synker til bunns. Om
37 Svein Åstrøm NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Kartet viser fem av de åtte dammene jeg skjøtter. Numrene på kartet korresponderer med numrene i tabellen nedenfor. Kart: Lars Ole Klavestad. Tabellen nedenfor viser et utvalg av arter som ble innført til dammene fra 1988 – 2014.
ART KILDE og ÅR OPPRINNELSE LOKALITET STATUS Bredt dunkjevle Typha latifolia SÅ/1987 Revamon, Torsnes Dam 4 og 5 Invaderende. Må begrenses. Brudelys Butomus umbellatus JE/1995 Innkjøpt fra Nederland Dam 1 Blomstrer sjelden. Flytegro Luronium natans JE /1990 Aker Dam 1,2 og 3 Gode bestander. Froskebitt Hydrocharis morsus-ranae JE/1990 Enebakk, Akershus Dam 3,4 og 5 Tallrik i dam 4 og 5, blomstrer årvisst. Grønnbrønsle Bidens radiata AK/1997 Vänern, Sverige Dam 1 Stabil, frør seg selv. Gytjeblærerot Utricularia intermedia SÅ/2009 Vesterøy, Hvaler Dam 1 Invaderende. Bør unngås. Kalmusrot Acorus calamus SÅ/1985 Dam, vestre Roppestad Dam 1 og 3 Invaderende. Må begrenses. Kjempesoleie Ranunculus lingua JE/1994 Hoff, Vestfold Dam 1 Stabil, sprer seg. Korsandmat Lemna triscula JE/ 1988 Enabakk, Akershus Dam 3 Solid bestand. Nikkebrønsle Bidens cernua SÅ/1992 Gravene, østre Fr.stad Dam 5 Antagelig utgått. Pilblad Sagittaria sagittifolia SÅ Arilds Zoo, Selbak. Dam 1 og 3 Utgått i dam 1. Vasshøymol x kjempehøymol JE/ 1990 Engelsviken Dam 3 Stabil. Rumex aquaticus x hydrolapathum Selsnepe Cicuta virosa SÅ/1996 Tunevannet, Sarpsborg Dam 5 I spredning. Sjøgull Nymphoides peltata JE/1993 Innkjøpt fra Nederland Dam 3 Utgått. Skjermsoleigro Baldellia ranunculoides JE/1993 Innkjøpt fra Nederland Dam 1 Stabil, frør seg selv. Smalt dunkjevle Typha angustifolia SÅ/1990 Kongsten, østre Fr.stad Dam 1 og 3 Næringskrevende. Soleigro Baldellia repens SÅ/1994 Vevatnet, Tysnes Dam 1 Stabil til 2009, siden har det blitt satt ut nye planter hvert år. Stor andmat Spirodela polyrhiza JE/ 1988 Halem, Rakkestad Dam 3 Stor bestand. Stor vasskjeks Sium latifolium JE / 1993 Innkjøpt fra Nederland Dam 1 og 5 Fåtallig ,men stabil. Stormjølke Epilobium hirsutum JE /1988 Bohus Fästning, Kungälv Dam 1 og 3 Stabil liten bestand. Trådbregne Pilularia globulifera SÅ/1997 Rakkestad Dam 1 Utgått. Vassaloë Stratiotes aloides JE/1990 Tom Helgesen, Hobøl Dam 3,4 og 5 Invaderende. Må unngås. Vassblink Hottonia palustris JE/1996 Innkjøpt fra Nederland Dam 1 Muligens utgått etter isvinteren 2011. Vasskjeks Berula erecta JE Dam 1 og 2 Innplantet flere ganger, men er utgått. Vassmynte Mentha aquatica JE/1991 Innkjøpt fra Nederland Dam 3 Stabil.
Dam 1: Roppestaddammen, Dam 2: Roppestadmyra, Dam 3: Bryggerhusdammen, Dam 4: Hauane 1, Dam 5: Hauane 2. JE - Jørn Enger, AK - Arild Krovold, SÅ - Svein Åstrøm. Komplett artsliste i http://www.roppestad.net
38 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Vassaloë Stratiotes aloides
Åtte år etter at Hauanedammen øst ble restaurert, var den totalt gjengrodd av vassaloë, froskebitt, flaskestarr, og bredt dunkjevle. Foto: Svein Åstrøm. våren våkner disse til liv. Et skudd søker mot lyset navnet har sammenheng med at planten under og utvikler de spesielle aloëlignende bladene når blomst og beger har to forblader som ligner på en vannflaten blir nådd. Også fjorårets planter våkner krepseklo, særlig før blomsten har foldet seg ut. til liv. De har bare senket seg ned, gjennomlever Vassaloë er også et ganske logisk navn. Planten vinteren og får nye grønne blader når våren minner om en aloë både i vokseform og på grunn kommer. Denne effektive veksten forklarer dens av sine taggete blader. plassering på den norske svartelista som en HI-art Som nevnt er planten ikke kjent fra Norge, med (høy risiko) i oversikten over fremmede arter her unntak av innplantinger (Lid & Lid 2005). Den (Gederaas m.fl. 2012). er vanlig på marskmarker, vannhull og kanaler i sydvestre Jylland. Vassaloë er slett ikke sjelden i Sverige. Den opptrer lokalt rikelig i Skåne, Navn og utbredelse Vänern, Stockholmsområdet og Norrland. Og det Siden planten ikke finnes viltvoksende i Norge, er mange lokaliteter også i søndre del av Finland har den selvfølgelig heller ikke navnetradisjon (Mossberg & Stenberg 2007). Som vi forstår, tåler her i landet. Både Lids flora (Lid & Lid 2005) den godt kalde vintre. og Mossbergs store nordiske flora (Mossberg & Stenberg 2007) er navnet vassaloë (riktignok Nå er det riktignok rapportert om gamle funn uten trema, dvs uten tødler over e-en, og som fra Norge, jf. Lid & Lid (1996:682). Her angis den derfor kan gjøre uttalen av vokalene i navnet for Evenes i Nordland ”ein gong på 1700-talet, feilaktig - som en diftong). I Sverige brukes men er ikkje samla eller attfunnen”. Kilden til dyborre eller vattenaloe, mens danskene kaller denne opplysningen er trolig hentet fra Gunnerus den krepseklo, i alle fall i ny tid. Det sistnevnte sin gamle latinske flora, Flora Norvegica, hvor
39 Svein Åstrøm NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 arten angis fra ”Ofoten”, men hvor dokumentasjon Utricularia vulgaris finner plass og synes å for dette synes å mangle (Gunnerus 1772:74). trives mellom aloërosettene. Planter som vokser Den dyktige botanikeren, Gøran Granath, mente i damkanten, blir ikke påvirket. også han fant vassaloë i et tjern i Skjeberg, men Hva så med dyrelivet? Bryggerhusdammen og vassaloë ble aldri dokumentert herfra. Vi må derfor de to Hauanedammene har fra gammelt av hatt gå ut fra et det dreide seg om en feilbestemmelse, gode bestander av salamander, mest av den store misforståelse eller en tilfeldig utsetting som ikke Triturus cristatus, men også den lille forekom har slått til. rikelig, nå kalt småsalamander Lissotriton Hvorfor finnes den da ikke i Norge? Årsaken vulgaris. Jeg har ikke foretatt systematiske ligger nok i spredningsmetodene. Siden den tellinger, men har observert dammene jevnlig ikke har frøsetting, er den avhengig av at planter siden 1960-tallet. eller yngleknopper blir brakt til nye lokaliteter Konklusjonen er at bestanden av begge ved hjelp av dyr og mennesker eller vannstrøm. salamanderartene har økt siden vassaloë ble Nå er det jo slik at vassaloë bare trives i stille, innført i 1990. Plantene gir grunnlag for et rikt næringsrike vann. Da er det nok tilfeldig spredning insektsliv i tilknytning til de grønne plantedelene med fugl og vi mennesker som best kan sikre ved vannoverflaten. Også i de næringsrike spredning av arten. I Danmark sies det at mange av bunnsedimentene er det et yrende liv. Det er derfor de danske lokalitetene er et resultat av utplantinger grunn til å tro at næringstilgangen for salamander (Moeslund m.fl. 1990). har blitt bedre. Dessuten er disse amfibiene glad Antagelig er det slik også i Sverige og for levesteder med mye vegetasjon der de kan Finland. Det er nok å kaste en plante ut i et stille, gjemme seg, og når det trengs, komme ubemerket næringsrikt vann så blir det flere hundre etter to, opp for å puste. Gamle Carl von Linnè hadde også tre år. Rotfeste er den ikke avhengig av. Siden merket seg insektlivet i dammer med vassaloë planten er handelsvare og brukes i hagedammer idet han skriver at denne vannvekst er den eneste og store akvarier, er det stor fare for at uforsiktig ’palme’ av våre vekster i Norden, palmer hvor utkast kan føre til nye populasjoner på sikt også dyrelivet søker tilflukt (Linneus 1745), eller som hos oss. Nyman (1868:331) skriver om arten, som han kaller dyborre slik arten ble benevnt i gammel svensk litteratur at: Dyborren hyser talrika Til skade eller nytte vatteninsekter och blir derigjennom ”entomologis Etter å ha konferert med fagfolk, blant dem desideratissima” (insektenes favoritt). herpetolog Dag Dolmen, har jeg bestemt meg for å beholde vassaloë på Hauane i dam 4 og 5. Den mest åpenbare grunnen til dette er at det er Den som venter på noe godt... nærmest nytteløst å bli kvitt planten der den trives I varme sommerkvelder går jeg ofte ned til og er godt etablert. Som nevnt gror en nyrestauret dammene for å beskue de vakre øyenstikkerne dam totalt igjen i løpet av 5-6 år. Det er derfor som trives i dette miljøet. Arbeidsredskapene nødvendig å fjerne biomasse hvert 5. år ved hjelp er kikkert og håv. I den øvre Hauanedammen av gravemaskin. oppdaget odonateksperten, Hans Olsvik, i Jeg har brukt mye tid på å observere det øvrige 1996 en i våre trakter uvanlig vann-nymfeart plante- og dyrelivet i dammene for å se etter som heter sørlig blåvann-nymfe Coenagrion åpenbare skadevirkninger. Jeg har ikke klart å puella. For de uinnvidde ser den ut som de andre påvise at andre plantearter har blitt borte på grunn blåfargede, stoppenålstynne vann-nymfene. av vassaloën. Froskebitt Hydrocharis morsus- For å bestemme den, må den fanges inn. Det er ranae, andmat Lemna minor og storblærerot tegningene på bakkroppen som avslører hvilken
40 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Vassaloë Stratiotes aloides art det er. Av store øyenstikkere er det rikelig Lid, Johannes & Dagny Tande Lid 1994. Norsk av firflekklibelle Libellula qudrimaculata, den flora, 6 utg. ved Reidar Elven (red.). – Det Norske blå vanlige øyenstikkeren Aeschna juncea og Samlaget. Oslo. 1014 s. blågrønn øyenstikker Aeschna cyanea. Lid, Johannes & Dagny Tande Lid 2005. Norsk Siden det nå har vokst vassaloë i dammene flora, 7 utg. ved Reidar Elven (red.). – Det Norske i snart 20 år, håper jeg at kraftig østavind en Samlaget. Oslo. 1230 s. gang skal bringe en av Skandinavias vakreste Linnèus, Carolus 1745. Flora svecica. øyenstikkere til Refsahl. Det er grønn øyenstikker Exhibens Plantas per Regnum Sveciæ Crescentes, Aeshna viridis. Den forekommer bare der det Systematice. – Stockholmiæ. Forord 12 s. + 419 s. finnes vassaloë. Trofast patruljerer jeg rundt Nyman, Carl Fredrik 1868. Utkast til dammene helt til skumringen setter en stopper svenska växternas naturhistoria eller Sveriges for de synlige insektaktivitetene ved dammene. fanerogamer. Del 2. – Gidlunds. Örebro. 566 s Resultatløst hittil, men en ny sesong gir nytt håp. + reg. 29 s. Moeslund, Bjarne, Bernt Løjtnant, Hans Mathiesen, Lisbeth Mathiesen, Anfred Pedersen, Litteratur Niels Thyssen, Jens Christian Schou 1990. Gederaas, Lisbeth, Toril Loennechen Moen, Danske vandplanter. Vejledning i bestemmelse af Sigrun Skjelseth & Line-Kristin Larsen (red.) 2012. vandplanter i søer og vandløb. – Miljønyt nr. 2, Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste Miljøministeriet. København. 192 s. 2012. - Artsdatabanken, Trondheim. 214 s. Gunnerus, Johan Ernst 1772. Flora Norvegica, En takk til Jørn Enger for bruk av utrykte notater. del 2. – Hafnia. 148 s. + Reg. 58 s. + 9 pl.
Vassaloën er vakker, men farlig. Blomsten sitter på en stilk som løftes like over vannflaten. De små flytebladene tilhører froskebitt. Foto: Svein Åstrøm.
41 Morten og Andreas Günther NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Slangeørn (Circaetus gallicus) i Råde – ny art for Østfold Morten Günther & Andreas Günther
Günther, M. & Günther, A. 2014. Slangeørn (Circaetus gallicus) i Råde – ny art for Østfold. Natur i Østfold 33(1-2): 42-46. Å være fuglekikker kan by på både oppturer og nedturer. Som regel leter man uten å finne, men en sjelden gang finner man uten å lete. Dette er historien om Østfolds første godkjente funn av slangeørn, søndag 30.05.2010.
Morten Günther, Rådyrveien 13, 1615 Fredrikstad, e-post: [email protected] Andreas Günther, Rådyrveien 13, 1615 Fredrikstad, e-post: [email protected]
Det var siste søndag i mai 2010. Været var bra, Vi oppdaget raskt at det ikke var en fjellvåk, men truende skyer i omegnen vitnet om at det men en slangeørn! - en art vi kjenner godt etter var regnbyger i anmarsj. Som så ofte før måtte mange observasjoner i Sør-Europa og Nord- fuglekikking vike for andre gjøremål. Hele Afrika. Vi tok umiddelbart kontakt med Per familien var egentlig på vei til fødselsdagsfeiring Arne Johansen i LRSK Østfold via mobiltelefon. på Ski, men vi hadde god tid så vi kunne legge Fuglen fortsatte imidlertid sakte mot nordøst i inn en liten avstikker. retning Missingmyr, og vi hadde ikke anledning til å følge etter. Til tross for aktiv leting ble fuglen Raskeste vei mellom Ambjørnrød og E6 går ikke gjenfunnet av andre fuglekikkere. gjennom Veumskogen til Liane og Sollikrysset. Denne dagen hadde vi imidlertid lyst på en tur Beskrivelse bortom Skinnerflo. Jeg vet ikke hva vi håpet på. Fuglen hadde veldig karakteristisk utseende. Vi hadde uansett ikke tid til å stoppe særlig lenge, Helhetsinntrykket var svært lyst, med små mørke og vi hadde verken teleskop eller kamera i bilen. flekker eller prikker. Mørkt, ugleaktig hode og Kanskje kunne vi se en fiskeørn? En vepsevåk, tydelig avgrenset mørk strupe. Undersiden for eller en jaktende sivhauk over takrørskogen? øvrig var helt hvit med små mørke prikker fordelt Ved Enebekk krysset vi jernbanelinjen og i smale bånd langs vingene og på buken. Fuglen fortsatte østover på Enebekkveien mot E6 og hadde ingen større mørke tegninger, verken på Missingmyr. Like vest for Revhaug gård oppdaget vingespissene eller vingene for øvrig. Vingene vi en stillende rovfugl langs veien et par hundre var lange og brede med fem eller seks fingre. Lys, meter lenger fremme. Vår første innskytelse var bredt utbredt stjert med mørk endekant og 1-2 en forsinket fjellvåk på trekk nordover. Størrelsen smale, mørke bånd lenger inn. Ensfarget mørk virket passende og adferden virket kjent. Etter å overside tilsynelatende uten tydelige tegninger ha funnet fram kikkerten fortsatte vi videre langs verken på vinger, gump eller stjert. Gråaktige veien for å ta fuglen i nærmere øyesyn. Ved Sørby føtter. tok vi den igjen, da den nok en gang stoppet for Slangeørna ble flere ganger observert å stille like ved siden av veien. Fuglen ble da sett «stillende» med bøyd hode og hengende bein. på kort hold, rett unnenfra. Glideflukt med framskutte vingeknoker og
42 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Slangeørn (Circaetus gallicus) – ny art for Østfold
Fig. 1. Feltskisse av slangeørna ved Sørby, Råde 30.05.2010. Illustrasjon: Morten Günther. brede, krumme vinger. Få, langsomme vingeslag. føde (70-80 %). I Europa foretrekkes ikke- På avstand ble størrelsen vurdert omtrent som giftige snoker, men den kan også ta huggorm. På fjellvåk. På nært hold virket den imidlertid større. menyen står også firfisler, gekkoer, kameleoner, små pattedyr, amfibier og fugler. Slangeørna «stiller» i lufta, liksom fjellvåk og tårnfalk. Den Utbredelse og føde kan imidlertid også jakte fra stor høyde (vanligvis Slangeørna hekker i den vestlige delen av Nord- 20-150 meter), unntaksvis opptil 450 meter. Afrika, samt i Sør- og Øst-Europa fra Portugal, Slangeørna kan fange slanger som er opptil 1,5 Spania og Sør-Frankrike i vest, østover til Balkan og nordover gjennom Ukraina til Hviterussland. meter lange (del Hoyo et al. 1994, Ferguson-Lees Noen få par hekker fortsatt i Polen og enkelte & Christie 2001). år i Estland og Latvia. Arten hekket tidligere I Sør-Europa påtreffes slangeørna gjerne i åpent betydelig lenger nord og vest, men har i løpet landskap, f.eks. halvørken, steppe eller beitemark, av 1900-tallet forsvunnet fra bl.a. Tyskland, men den vil gjerne ha tilgang på spredte trær eller Nederland, Belgia, Sveits og Østerrike. Utenfor skog (del Hoyo et al. 1994). Europa fortsetter utbredelsesområdet østover gjennom Tyrkia og Kaukasus til Iran og India. De fleste europeiske slangeørnene trekker over Den europeiske bestanden er anslått til minimum Gibraltar. Det viktigste overvintringsområdet 8400 par (BirdLife International 2004). ligger i Afrika like sør for Sahara. Noen fugler Slangeørna trives best i varmt og tørt klima der overvintrer i Europa og en del østlige slangeørner det er rikelig tilgang på slanger, artens viktigste overvintrer trolig i India (del Hoyo et al. 1994).
43 Morten og Andreas Günther NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fig. 2. Slangeørn (Circaetus gallicus). Getares, Algeciras, Spania. Februar 2010. Foto: Morten Günther.
Fem funn i Norge Funnmønster i våre naboland Pr. 2013 er det kun fem godkjente funn av I likhet med flere andre store rovfugler er slangeørn i Norge. Arten ble første gang påtruffet slangeørna betydelig sjeldnere i Norge enn i våre i Møre og Romsdal i juli 1988. Senere er det gjort naboland. I følge Bunes & Solbakken (2004) tre funn i Vestfold under vårtrekket i mai-juni. I skyldes dette at flere av de store ørnene følger en 2004 ble trolig samme fugl sett to ganger med en sørvestgående trekkrute gjennom Skandinavia. måneds mellomrom. Denne går parallelt med, og øst for Norge. Typisk kommer disse rovfuglene trekkende fra øst, f.eks. 1. 1 ind. Aursnes-Haddal, Ulstein (MR) 18.07.1988 via Finland over til de østlige deler av Sverige og (Jensen & Mjøs 1998) følger en sørvestgående bane nedover mot Skåne og videre til Danmark. 2. 1 ind. Storevar, Stokke (VF) 08.05.1994 I Danmark er slangeørna en sjelden gjest (Mjøs & Solbakken 2001) som sees nesten årlig i sommerhalvåret (mai- 3. 1 ind. ptV Borrevannet, Horten (VF) 19.05.2002 september). Siste kjente danske hekkefunn ble (Bunes & Solbakken 2004) gjort i Sønderjylland i 1877 (Malling Olsen & 4. 1 ind. Ilene, Tønsberg (VF) 04.05.2004 Tofte 2007). Totalt er det registrert 44 godkjente 1 ind. ptN Bekke, Sande (VF) 04.06.2004 funn i perioden 1900-2012. Hele 17 av funnene (Mjølsnes et al. 2006) er gjort ved Skagen eller nærliggende lokaliteter 5. 1 ind. Sørby, Råde (ØF) 30.05.2010 på Nord-Jylland (Netfugl.dk). (Olsen 2013)
44 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Slangeørn (Circaetus gallicus) – ny art for Østfold
Danmark 5
4
3
2 Danmark
1
0 Fig. 3. Antall godkjente funn av slangeørn i Danmark 1974-
1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2011.
Sverige 7 6 5 4
3 Sverige 2 1 0 Fig. 4. Antall godkjente funn av slangeørn i Sverige 1974-
1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2011.
Finland 14 12 10 8
6 Finland 4 2 0 Fig. 5. Antall godkjente funn av slangeørn i Finland 1974- 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2011.
45 Morten og Andreas Günther NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
70 60 50
40 Danmark 30 Sverige
20 Norge Finland 10 0 Fig. 6. Godkjente funn av slangeørn i Danmark, Sverige, Norge og Finland fordelt på måneder (1974-2011).
Forekomsten i Sverige og Finland er ganske lik Handbook of the Birds of the World. Vol. 2. New forekomsten i Danmark. Antall funn er imidlertid World Vultures to Guineafowl. Lynx Ediciones. noe høyere. I Sverige er det totalt registrert 85 Ferguson-Lees, J. & Christie, D.A. 2001. Raptors godkjente funn i perioden 1900-2012, mens of the World. Christopher Helm, London. Finland har 93 godkjente funn fra perioden 1979- Jensen, T. & Mjøs, A. T. 1998: Sjeldne fugler i 2012. Om lag 60 % av de svenske funnene er Norge i 1995. Rapport fra Norsk sjeldenhet- gjort i Skåne og drøyt 25 % av funnene er gjort skomite for fugl (NSKF). Fugleåret 1995. Vår på Öland. Flere av fuglene er først observert på Fuglefauna suppl. nr. 2: 4-25. Öland for deretter å dukke opp i Skåne noen dager Malling Olsen, K. & Tofte, C. C. 2007: Rovfugle senere (Birdlife.fi, Sofnet.org). i felten. Politiken. Det er ikke gjort funn i våre naboland som kan Mjølsnes, K.R., Bunes, V., Olsen, T.A. & Solbak- forklare hvor slangeørna i Østfold har kommet fra ken, K. Aa. 2006: Sjeldne fugler i Norge i 2004. eller hvor den dro videre. En 3K-fugl oppholdt seg Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl ved Harrild Hede sør for Herning på Jylland fra (NSKF). Ornis Norvegica 29: 68-109. 28. mai til 26. juni 2010. I Sverige ble arten ikke Mjøs, A. T. & Solbakken, K. Aa. 2001: Sjeldne observert overhodet dette året. fugler i Norge i 1999 og 2000. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 24: 3-59. Litteratur Netfugl.dk. Slangeørn (Circaetus gallicus). BirdLife International. 2004: Birds in Europe: http://www.netfugl.dk/dklist.php?id=species_ population estimates, trends and conservation info&species_id=181 status. Cambridge, UK. BirdLife International. Olsen, T. A. 2013: Sjeldne fugler i Norge i 2009 og Birdlife.fi. Käärmekotka Circaetus gallicus. http:// 2010. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for www.birdlife.fi/havainnot/rk/rk-data1.shtml fugl (NSKF). In press. http://birdlife.no/organisas- Bunes, V. & Solbakken, K. Aa. 2004: Sjeldne jonen/nskf/publikasjoner/NSKF2009_2010.pdf fugler i Norge i 2002. Rapport fra Norsk sjelden- Sofnet.org. Ormörn / Short-toed Eagle (Circaetus hetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica gallicus). http://www.sofnet.org/sveriges-orni- 27: 4-47. tologiska-forening/raritetskatalogen/rovfaglar/ del Hoyo, J., Elliott, A.,& Sargatal, J. eds. 1994: ormorn/
46 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2009 - nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK) PETER SJOLTE RANKE
Ranke, P. S. 2014. Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009. – nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold 33(1-2): 47-107.
I denne rapporten presenteres hovedsakelig observasjoner gjort i 2009, i tillegg til eldre funn som ikke tidligere er publisert. Det ble ingen nye tilskudd på Østfolds artsliste dette året, men flere interessante observasjoner har blitt gjort. Av sjeldne arter presenteres Østfolds 3. og 4. funn av hvitvingesvartterne Chlidonias leucopterus (hhv. 4 og 2 ind.), og amerikakrikkand Anas carolinensis, 3. funn etter 1950 av steppehauk Circus macrourus og bieter Merops apiaster, 4. funn av spontan rustand Tadorna ferruginea, 9. funn av enghauk Circus pygargus og 10. funn av elvesanger Locustella fluviatilis. Av øvrige funn presenteres fylkets første funn av hybrid toppand x bergand Aythya fuligula x marila og tredje funn av tundragås Anser albifrons av underarten flavirostris. Peter Sjolte Ranke, Øvre Bergsvingen 3, 7051 Trondheim, e-post: [email protected].
Komiteens sammensetning for behandling av of Eurpean Records and rarities Committes sakene til 2009-rapporten Taxonomic Advisory Committee (AERC-TAC) Komiteen har bestått av følgende medlemmer: når det gjelder taksonomisk status. For en nærmere Rune Botnermyr, Moss, Stein Engebretsen, redegjørelse henvises til AERC’s nettside: Fredrikstad, Tommy Andre Andersen, Fredrikstad, http:// www.aerc.eu. og sekretær Peter Sjolte Ranke, Moss/Trondheim. Kategori A: Arter som er funnet minst en gang Behandling av saker for årets rapport siden 01.01.1950, og som regnes som spontant For observasjoner gjort i 2009 har det kommet inn forekommende i Norge. 33 saker. Av disse ble 9 videresendt til NSKF for Kategori B: Arter som er funnet i perioden 1800- behandling, der 8 funn var tilstrekkelig beskrevet/ 1949, og som regnes som spontant forekommende dokumentert til at de kunne godkjennes. Ytterligere i Norge. to NSKF-funn ble ansett som ufullstendig Kategori C: Arter som i utgangspunktet er rapportert da beskrivelse ikke ble levert. Av 24 forvillet eller satt ut, men som i dag reproduserer i LRSK-saker ble 23 godkjent og en ikke godkjent. vill tilstand i Europa, og opprettholder frittlevende bestander uten behov for supplerende utsettinger. Nettside Kategori D: Funn av arter hvor det er vanskelig LRSK minner om at oppdaterte rapporteringslister, eller umulig å bedømme om fuglen er rømling, siste nyheter og info til en hver tid vil finnes på eller har nådd funnstedet uten hjelp fra f.eks. LRSK-Østfolds nettside: http://folk.ntnu.no/ transportmidler. ranke/lrsk/ eller via http://www.birdlife.no/ Kategori E: Funn av arter som regnes som organisasjonen/nskf/lrsk.php rømlinger. I praksis vil dette si arter som ikke har noe etablert funnmønster i Europa, men er Systematikk og kategorisering vanlige burfugler, eller individer som viser tegn LRSK følger som tidligere, i likhet med NSKF på å komme fra fangenskap (skader i fjærdrakt, (Olsen mfl. 2010), anbefalingene fra Association ukurante ringer o.l.).
47 Forklaringer 1K, 2K+ etc. = Angir alder ihht. kalenderårsystemet. Følgende forkortelser brukes gjennom hele ptN, ptS etc. = Angir trekkretning (på trekk nord, rapporten: på trekk sør etc.). * = Symboliserer at observasjonen er foto-, lyd- sy. = Syngende. eller videodokumentert. trk. = Trekkende. ad. = Fuglens fjærdrakt som voksen (adult). rm. = Ringmerket. Juv. = Fuglens første fjærdrakt (juvenile). pull. = Reirunge, eller ikke flygedyktig fugl Observatører (pullus). Der det er oppgitt i beskrivelsen, er den observatør M = Hann. som oppdaget fuglen nevnt først. For øvrige funn F = Hunn. er det tatt utgangspunkt i observasjonsklokkeslett. F-farget = Fjærdrakt til hunn eller ungfugl.
Lappspurv (Calcarius lapponicus). Roer, Rygge 22.04.2009. Foto: Arild Hjelm Hansen.
48 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009 RAPPORT 2009 Systematisk gjennomgang av godkjente saker, og rapporteringssaker
Knoppsvane Cygnus olor Store antall 2009 320 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 29.07 (Kjetil Johannessen).
Sangsvane Cygnus cygnus Hekkefunn 2009 Hekking Endetjern, Halden 04.04-09.06 (Stein Bukholm, Morten Olsen, Torsten Källqvist mfl.). 300 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 08.04 (Atle Haga). Hekking Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 18.04-15.07 (Atle Haga). To hekkinger Gjølsjøen, Marker 18.04-28.06 (Tommy Andre Andersen, Morten Viker, Atle Haga, Geir Hardeng mfl.). Hekking Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 18.04-26.08 (Atle Haga, Tor S. Sørlie, Øivind Lågbu, Morten Viker mfl.). Hekking Hokksjøen, Idd, Halden 26.04-30.05 (Arnfred Antonsen).
Sædgås Anser fabalis Alle funn 2009 19 ind. (A. f. fabalis) ptNØ Fuglenebb, Torsnes, Fredrikstad og Horneskilen, Sarpsborg 29.03 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 11 ind. (A. f. fabalis) Lilleborge, Fredrikstad 04.04-06.04 (Tommy Andre Andersen, Morten Olsen, Thore Olsen, Arild Hjelm Hansen). 25 ind. ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 06.04 (Bjørn R. Eriksen). 3 ind. Ystehedekilen, Halden 06.04 (Stein Bukholm). 20 ind. ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 09.04 (Bjørn R. Eriksen). 3 ad. Bjørnerødvannet, Våler 10.04 (Rune Bergstrøm).
Kortnebbgås Anser brachyrhynchus Alle funn 2009 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 21.03 (Arve Dyresen). 20 ind. ptV Øra, Fredrikstad 30.03 (Arild Hjelm Hansen, Rune Wiggen). 40 ind. Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 30.03 (Stein Bukholm, Morten Olsen, Arnfred Antonsen). 71 ind. Øra, Fredrikstad 30.03 (Morten Viker). 30 ind. ptN Varden, Jeløy, Moss 02.04 (Bjørn R. Eriksen). 36 ind. Øra, Fredrikstad 02.04 (Tor S. Sørlie). 140 ind. Øra, Fredrikstad 03.04 (Stein Engebretsen). 125 ind. Kalnesjordet, Kalnes jordbruksskole, Sarpsborg 03.04 (Morten Günther, Andreas Günther, Rune Aae). 6 ind. ptSV Iddesletta, Halden 03.04 (Stein Bukholm). 5-15 ind. Fuglenebb, Torsnes, Fredrikstad 04.04-05.04 (Morten Olsen, Per-Arne Johansen mfl.). 28 ind. Horneskilen, Sarpsborg 04.04 (Tommy Andre Andersen). 115 ind. Øra, Fredrikstad 04.04 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Tor S. Sørlie). 12 ind. Storenga, Øra, Fredrikstad 04.04 (Tommy Andre Andersen).
49 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
70 ind. ptN Åledalen, Onsøy, Fredrikstad 05.04 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 4 ind. Øra, Fredrikstad 05.04 (Morten Viker, Rune Torgersen). 5 ind. Marikovsundet, Øra, Fredrikstad 05.04 (Tommy Fredriksen). 42 ind. ptN Akerøya, Hvaler 06.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon). 250 ind. ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 06.04 (Bjørn R. Eriksen). 170 ind. Øra, Fredrikstad 06.04 (Stein Engebretsen). 15-16 ind. Øra, Fredrikstad 06.04-07.04 (Per-Arne Johansen, Stein Engebretsen). 67 ind. Øra, Fredrikstad 06.04 (Morten Viker, Atle Haga, Egil Sankey Hansen, Eivind Sørnes mfl.). 2-15 ind. Krokstadfjorden, Råde 06.04-18.04 (Tore Vang, Knut E. Vedahl, Tommy Andre Andersen mfl.). 3 ind. Viersholm, Kurefjorden, Råde 07.04 (Arild Hjelm Hansen). 36-43 ind. Øra, Fredrikstad 08.04-11.04 (Morten Viker, Per-Arne Johansen mfl.). 150 ind. ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 09.04 (Bjørn R. Eriksen). 340 ind. ptN Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge 09.04 (Per-Arne Johansen). 70 ind. ptN Karlshus, Råde 09.04 (Per-Arne Johansen). 5-75 ind. Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge 09.04-18.05 (Per-Arne Johansen, Morten Nilsen, Knut E. Vedahl, Tommy Andre Andersen mfl.). 4 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 09.04 (Øyvind Nordli). 49 ind. Lilleborge, Fredrikstad 09.04 (Tommy Andre Andersen). 5 ind. Rokkevannet, Halden 09.04 (Thore Olsen). 3 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 10.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 6 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 10.04 (Morten Nilsen). 3 ind. ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 11.04 (Bjørn R. Eriksen). 5 ind. Bjørnerødvannet, Våler 11.04 (Rune Bergstrøm). 1 ind. Lifjorden, Marker 12.04 (Knut E. Vedahl). 167 ind. ptNØ Øra, Fredrikstad 13.04 (Åge Sten Fredriksen). 45 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 13.04 (Per Kristian Slagsvold, Asbjørn Thune, Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen mfl.). 15 ind. Stalsberget, Jeløy, Moss 17.04-18.04 (Tor S. Sørlie). 9 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 18.04 (Christer Jakobsen). 4 ind. Skinnerflo, Råde 19.04 (Tommy Andre Andersen, Stein Engebretsen). 122 ind. ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 19.04 (Bjørn R. Eriksen, Morten Nilsen). 12 ind. ptN Berg vestre, Råde 19.04 (Stein Engebretsen). 44 ind. Øra, Fredrikstad 20.04 (Stein Engebretsen). 50 ind. ptNØ Rokkevannet, Halden 21.04 (Morten Olsen). 2 ind. Holtekilen, Kirkøy, Hvaler 22.04-24.04 (Kai Hermansen). 13 ind. Lysakermoa, Eidsberg 30.04 (Morten Viker, Atle Haga, Geir Hardeng). 40 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 03.05 (Stig Olavsen). 3 ind. Thorsøma, Fredrikstad 09.05 (Asgeir Larsen). 8 ind. ptN Brentetangen, Rygge 10.05 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 2 ind. Ytterbøl, Marker 10.05 (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 57 ind. ptN Buertjern, Sarpsborg 10.05 (Åge Sten Fredriksen). 38 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 19.09 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Atle Haga). 55 ind. ptSV Stalsberget, Jeløy, Moss 20.09 (Morten Nilsen). 84 ind. Skjebergbekken, Hornessletta, Sarpsborg 20.09 (Morten Olsen). 38 ind. ptS Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 21.09 (Magne Pettersen). 50 ind. Øra, Fredrikstad 21.09 (Egil Sankey Hansen).
50 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
8 ind. Neskilen, Øra, Fredrikstad 23.09 (Morten Viker, Gunnar Bjar). 15 ind. ptS Jeløy Radio, Jeløy, Moss 24.09 (Stig Olavsen). 2 ind. Øketangen, Sarpsborg 25.09 (Morten Olsen). 95 ind. ptNV Baugsåsen, Feste, Rygge 26.09 (Rune Botnermyr). 100 ind. ptSV Alby, Jeløy, Moss 26.09 (Bjørn R. Eriksen). 104-190 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 26.09-27.09 (Tommy Andre Andersen, Morten Olsen, Thore Olsen). 73-330 ind. Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge 26.09-11.10 (Tommy Andre Andersen, Morten Nilsen, Erlen Landsverk, Per-Arne Johansen mfl.). 80 ind. Øra, Fredrikstad 27.09 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Inger Marie Eriksen). 130 ind. ptSV Dilling, Rygge 27.09 (Rune Botnermyr). 150 ind. ptSV Baugsåsen, Feste, Rygge 29.09 (Rune Botnermyr). 65 ind. Vetatoppen, Fredrikstad 29.09 (Åge Sten Fredriksen). 35 ind. Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg og Berg vestre, Råde 30.09-01.10 (Morten Olsen, Thore Olsen, Rune Botnermyr). 120 ind. Skinnerflo nordvest, Skinnerflo, Råde 30.09 (Åge Sten Fredriksen). 47 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 02.10 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 ind. Berby, Halden 04.10 (Arnfred Antonsen). 310 ind. ptS Jeløy Radio, Jeløy, Moss 04.10 (Stig Olavsen). 55-56 ind. Rokkevannet og Vesttorp, Rokkesletta, Halden 05.10-08.10 (Arnfred Antonsen, Grethe Mikkonen, Morten Olsen). 1 ind. Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 19.10 (Morten Olsen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 10.11 (Egil Sankey Hansen). 59 ind. ptS Karlshus, Råde 21.11 (Per-Arne Johansen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 12.12-13.12 (Åge Sten Fredriksen, Egil Sankey Hansen).
Tundragås Anser albifrons Alle funn 2009 1 ad.* (A. a. flavirostris) Rokkevannet, Halden 06.04 (Morten Olsen, Thore Olsen, Arnfred Antonsen, Stein Bukholm mfl.). 1 ind. Lysakermoa, Eidsberg 30.04 (Morten Viker, Atle Haga, Geir Hardeng). 1 2K Øra, Fredrikstad 01.06 (Per-Arne Johansen).
Dette er funn nr. 3 av underarten A. a. flavirostris i fylket! Første funn er fra 29.09 1991.
Grågås Anser anser Vinterfunn i innlandet + store antall 2009 1 ind. Solbergfoss, Askim 02.01 (John Stenersen). 1200 ind. Øra, Fredrikstad 24.08 (Egil Sankey Hansen).
Dette er det høyeste antall grågås rapportert fra Østfold t.o.m. 2009.
[Stripegås] Anser indicus Alle funn (Kategori E) 2009 1 ad. Krossnes, Onsøy og Hestholmen, Øra, Fredrikstad 13.05-31.05 (Åge Sten Fredriksen, Morten Viker).
51 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Kanadagås Branta canadensis Hekkefunn 2009 Hekking Kjetangen, Store Erte, Halden 16.04-12.05 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). Hekking Møkkalassa, Fredrikstad 18.04 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). Hekking Badeskjæret, Blixøya, Vansjø, Våler 01.05 (Jo Ranke). Hekking Hølvannet, Rømskog 10.05 (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). Hekking Trolldalen, Kråkerøy, Fredrikstad 12.05 (Roar Eilertsen).
Hvitkinngås Branta leucopsis Store antall 2009 180 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 18.08-21.08 (Stig Olavsen, Bjørn R. Eriksen).
Dette er det høyeste antall hvitkinngås rapportert fra Østfold t.o.m. 2009.
Hvitkinngås x kanadagås Branta leucopsis x canadensis 2009 Funn godkjent av LRSK 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 30.06 (Tore Vang).
Ringgås Branta bernicla Alle funn 2009 60-65 ind. trk. Rauer, Fredrikstad, Brentetangen, Rygge og Jeløy Radio, Jeløy, Moss 24.05 (Henning A. Johansen, Tore Vang, Knut E. Vedahl, Morten Nilsen mfl.). 44 ind. ptN Brentetangen, Rygge 24.05 (Tore Vang, Knut E. Vedahl). 199 ind. ptN Jeløy Radio, Jeløy, Moss 26.05 (Stig Olavsen). 5 ind. ptN Brentetangen, Rygge 31.05 (Tore Vang). 1 ad. (B. b. hrota) Hestholmen, Øra, Fredrikstad 31.05 (Morten Viker). 1 ad. (B. b. bernicla) Hestholmen, Øra, Fredrikstad 31.05 (Morten Viker). 1 ind. (B. b. hrota) Østre Rødskjær, Hvaler 09.06 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen).
Rustand Tadorna ferruginea Godkjent av NSKF 2009 1 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 18.05 (Per Buertange).
Dette er funn nr. 4 av spontan rustand i Østfold!
Mandarinand Aix galericulata Alle funn 2009 1 F Gamlebyen, Fredrikstad 07.10 (Asgeir Larsen).
Snadderand Anas strepera Alle funn 2009 2 ind. Akerøya, Hvaler 06.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon). 1 par Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 08.04 (Thore Olsen).
52 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Ringgås (Branta bernicla hrota). Østre Rødskjær, Hvaler 09.06.2009. Foto: Per-Arne Johansen.
1 par Akerøya, Hvaler 10.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen). 1 par Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 26.04 (Tommy Andre Andersen, Jan-rune Asbjørnsen, Magne Pettersen). 1 par Øra, Fredrikstad 27.04-30.04 (Stein Engebretsen, Per-Arne Johansen, Tommy Fredriksen). 1 par Øra, Fredrikstad 13.05 (Åge Sten Fredriksen). 2 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 13.05 (Morten Nilsen). 4 ind. (2 MM + 2 FF) Øra, Fredrikstad 21.05 (Morten Viker, Rune Torgersen, Stein Engebretsen). 2 ind. Øra, Fredrikstad 21.06 (Morten Viker, Rune Torgersen). 1 ad. M Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 29.08 (Tommy Andre Andersen). 1 F-farget Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 30.08 (Morten Olsen).
Krikkand Anas crecca Hekkefunn og funn i perioden des–jan 2009 2 F Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 01.01 (Tore Vang, Morten Viker). 1 F Vadet, Tistedal, Halden 01.01-23.01 (Morten Günther, Morten Olsen mfl.). 575 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 18.04 (Tommy Andre Andersen). Hekking Endetjern, Halden 09.06 (Torsten Källqvist). Hekking Endetjern, Halden 14.06 (Morten Olsen). 8 ind. Rokkevannet, Halden 01.12 (Morten Olsen).
Amerikakrikkand A. carolinensis Godkjent av NSKF 2009 1 M* Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 16.04-18.04 (Per Kristian Slagsvold, Asbjørn Thune, Morten Olsen, Tommy Andre Andersen mfl.). 1 M* Grepperødfjorden, Vansjø, Våler 19.04 (Tore Vang).
Funn nr. 3 og 4 i Østfold!
53 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Stokkand Anas platyrhynchos Store antall 2008 743 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 21.12 (Inger Marie Eriksen, Per-Arne Johansen). 2009 850 ind. Hestholmen, Kurefjorden, Råde 08.11 (Øivind Lågbu).
Stjertand Anas acuta Alle funn 2009 1 ind. Fuglevikbukta, Isegran og Øra, Fredrikstad 01.01-19.03 (Morten Viker, Tore Vang, Egil Sankey Hansen, Per-Arne Johansen mfl.). 1 par Øra, Fredrikstad 21.03-31.03 (Kjetil Johannessen, Morten Viker, Rune Torgersen, Morten Olsen mfl.). 2-7 ind. Øra, Fredrikstad 07.04-15.04 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Tor S. Sørlie mfl.). 1 par Krokstadfjorden, Råde 07.04 (Tommy Andre Andersen). 1 par Skjebergbekken, Hornessletta, Sarpsborg 08.04 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1-6 ind. Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge 09.04-11.04 (Per-Arne Johansen, Morten Nilsen, Arve Dyresen). 1 par Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 11.04 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 par Horneskilen, Sarpsborg 13.04 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 F Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 13.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 par Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 16.04 (Tommy Andre Andersen). 1 F Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 16.04 (Per Kristian Slagsvold, Asbjørn Thune). 4 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 18.04 (Tommy Andre Andersen). 1 M Øra, Fredrikstad 19.04-20.04 (Morten Viker, Egil Sankey Hansen, Rune Torgersen, Stein Engebretsen). 9 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 25.04 (Morten Viker, Rune Torgersen). 4 par Kurefjorden, Rygge/Råde 25.04 (Tommy Andre Andersen, Morten Olsen). 2 par Øra, Fredrikstad 01.05 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Tommy Andre Andersen, Tommy Fredriksen). 2 ind. (1 M + 1 F) Øra, Fredrikstad 20.05 (Morten Viker). 1 F-farget Søndre Asmaløy, Hvaler 23.06-28.06 (Morten Viker). 2 ind. Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 20.08 (Morten Olsen). 5 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 30.08 (Morten Olsen).
Knekkand Anas querquedula Alle funn 2009 1 par Øra, Fredrikstad 05.04 (Morten Viker, Rune Torgersen). 1 M Akerøya, Hvaler 09.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen). 1 par Homstvedt, Homstvedtsletta, Eidsberg 10.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 ind. Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge 10.04 (Morten Nilsen). 1 par Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 13.04 (Morten Olsen, Thore Olsen). 4 ind. (2 MM + 2 FF) Øra, Fredrikstad 14.04 (Morten Viker). 2 ind. Levernes, Rakkestad 23.04 (Per-Otto Suther). 1 M Øra, Fredrikstad 30.04 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Tommy Fredriksen, Tor S.
54 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Sørlie, Steinar Skårn mfl.). 3 ind. (1 ad. M + 2 ad. F) Mosserosflasken, Våler 03.05 (Rune Bergstrøm). 2 ind. trk. Akerøya, Hvaler 24.05 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Stein Engebretsen).
Skjeand Anas clypeata Alle funn 2009 3 ind. (2 MM + 1 F) Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 08.04 (Morten Olsen, Thore Olsen, Arnfred Antonsen). 1 M Rød, Femsjøen nordøst, Halden 09.04 (Morten Olsen, Thore Olsen). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 11.04 (Arve Dyresen). 1 par Rokkevannet, Halden 12.04 (Sjur Mørk). 16 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 25.04 (Morten Viker, Rune Torgersen). 2 ind. (1 M + 1 F) Øra, Fredrikstad 26.04 (Morten Viker, Rune Torgersen). 1 M Søndre Asmaløy, Hvaler 28.04 (Morten Viker). 1 M Øra, Fredrikstad 30.04-02.05 (Per-Arne Johansen, Steinar Skårn, Tommy Fredriksen, Tor S. Sørlie mfl.). 2 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 30.04 (Morten Nilsen). 2 M Øra, Fredrikstad 04.05 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Asgeir Larsen). 1 par Skinnerflo, Råde 07.05 (Tommy Andre Andersen). 3 ind. (2 MM + 1 F) Sorgenfrigropa, Fredrikstad 08.05 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Tor S. Sørlie). 1 par Akerøya, Hvaler 17.05 (Asgeir Larsen). 10 ind. (9 ad. M + 1 ad. F-farget) Bjørnerødvannet, Våler 18.05 (Rune Bergstrøm). 1 M Øra, Fredrikstad 31.05 (Tommy Fredriksen). 1 ad. M Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 29.08 (Tommy Andre Andersen). 2 F-farget Vestvannet Naturreservat, Sarpsborg 30.08 (Morten Olsen).
Taffeland Aythya ferina Alle funn 2008 1 M Gjølsjøen, Marker 08.05 (Atle Haga). 2009 1 ad. M Fosseløkka, Tistadalen, Halden 10.01-14.02 (Morten Olsen, Stein Bukholm, Arnfred Antonsen, Tommy Andre Andersen mfl.). 1 M Hunnebotn, Fredrikstad 05.04 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 M Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 17.04 (Morten Olsen). 1 ad. M Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 21.07 (Morten Olsen). 1 ad. M Øra, Fredrikstad 04.08 (Tor S. Sørlie, Per-Arne Johansen). 1 M Øra, Fredrikstad 20.10 (Morten Olsen).
Toppand x bergand Aythya fuligula x marila Funn godkjent av LRSK 2009 1 ad. M* Sorgenfrigropa, Fredrikstad 20.04 (Stein Engebretsen).
Dette er første funn av denne hybridformen i Østfold.
55 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Hybrid toppand x bergand (Aythya fuligula x marila) i Sorgenfrigropa, Fredrikstad 20.04.2009. Foto: Stein Engebretsen.
Bergand Aythya marila Alle funn 2009 13 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 04.01 (Arve Dyresen). 3 ind. (1 M + 2 F-farget) Kurefjorden, Rygge/Råde 01.02 (Øivind Lågbu). 1 ad. M Kurefjorden, Rygge/Råde 15.03 (Øivind Lågbu, Morten Nilsen). 4 ind. Øra, Fredrikstad 05.04 (Tommy Fredriksen). 4 ind. Akerøya, Hvaler 14.05-15.05 (Tommy Andre Andersen). 1-4 ind. Øra, Fredrikstad 09.10-20.12 (Tommy Fredriksen, Per-Arne Johansen, Morten Olsen, Egil Sankey Hansen mfl.). 1 F Brekkemoa, Rakkestad 20.10 (Per-Otto Suther).
Ærfugl Somateria mollissima Store antall 2009 4200 ind. Akerøya, Hvaler 21.03 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Harald Mørken). 4990 ind. Akerøya, Hvaler 09.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen).
Praktærfugl Somateria spectabilis Funn godkjent av LRSK 2009 1 ad. M* Akerøya, Hvaler 14.05 (Tommy Andre Andersen, Christer Jakobsen).
Lappfiskand Mergellus albellus Alle funn 2009 1 F-farget Søndre Asmaløy, Hvaler 25.01 (Morten Viker). 1 M Fastlandsveien, Hvaler 25.02 (Morten Viker). 1 M Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 04.04 (Morten Olsen, Arnfred Antonsen). 1 F Horneskilen, Sarpsborg 05.04 (Morten Olsen, Thore Olsen).
Siland Mergus serrator Alle funn i ferskvann 2009 2 ad. M Bjørnerødvannet, Våler 12.04 (Rune Bergstrøm).
56 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
1 F Kjetangen, Store Erte, Halden 16.04 (Arnfred Antonsen). 1 M Femsjøen, Halden 26.04 (Arnfred Antonsen). 2 F Gjernesøya, Femsjøen, Halden 30.04 (Arnfred Antonsen). 1 M Gjernesøya, Femsjøen, Halden 30.04 (Arnfred Antonsen). Sannsynlig hekking Gjernesøya, Femsjøen, Halden 07.05-10.05 (Arnfred Antonsen).
Laksand Mergus merganser Hekkefunn 2009 Hekking Rødsvannet, Berby, Halden 09.06 (Morten Olsen). Hekking Røsægmoa, Rakkestad 16.06 (Per-Otto Suther). Tre hekkinger Indre Iddefjord, Halden 23.06-04.08 (Morten Olsen).
Jerpe Tetrastes bonasia Alle funn 2009 1 ind. Hallerød, Kornsjø, Halden 04.01 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Berby, Halden 17.01 (Stein Bukholm). 1 M Brekke Kanal, Halden 02.02-15.02 (Morten Olsen, Tore Vang). 1 ind. Liholt, Idd, Halden 05.04 (Stein Bukholm). 1 ind. sy. Mørtvika, Store Erte, Halden 22.04 (Morten Olsen). 1 ind. Ulvås, Høyåsmarka, Halden 18.09 (Arnfred Antonsen). 1 ind. Stenbrudalen, Ør, Halden 20.09 (Arnfred Antonsen). 1 M Borgås, Hærland, Trøgstad 26.09 (Bjørn Aksel Bjerke). 1 M Folkå naturreservat, Halden 12.10-06.11 (Morten Olsen). 1 ind. Agnalt, Sarpsborg 08.11 (Eivind Sørnes, Roy Olsen). 1 ind. Brattås naturreservat, Halden 29.11 (Arnfred Antonsen). 1 ind. hørt Søndre Boksjø, Halden 02.12 (Morten Olsen, Thore Olsen). 3 ind. Abbortjern, Halden 06.12 (Arnfred Antonsen). 1 ind. Torpedal, Halden 28.12 (Morten Olsen).
Storfugl Tetrao urogallus Alle funn 2009 1 M Prestebakkefjella, Halden 01.01 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 M Bjørnerødvann, Våler 01.01-12.01 (Rune Bergstrøm). 1 M Danserfjella, Råde 03.01 (Tore Vang). 2 M Hallerød, Kornsjø, Halden 03.01 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Blæsehøgda, Ertemarka, Halden 08.01 (Stein Bukholm). 1 M Folkåfjellet, Indre Iddefjord, Halden 14.01 (Morten Olsen). 1 ind. Berby, Halden 17.01 (Stein Bukholm). 1 F Bønsmosen, Rakkestadfjella, Rakkestad 18.01 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). Ferske spor ad. Bjørnerødvann, Våler 01.02 (Rune Bergstrøm). 1 ind. Bjørndalen, Søndre Boksjø, Halden 15.02 (Stein Bukholm). 4 2K Paulsbo, Halden 26.02 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 4 2K F Søndre Boksjø, Halden 01.03 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). Sporfunn Hokksjøen, Idd, Halden 22.03 (Arnfred Antonsen). 4 ind. (1 M + 3 FF) Liholt, Idd, Halden 05.04 (Stein Bukholm).
57 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Jerpe (Tetrastes bonasia). Borgås, Hærland 26.09.2009. Foto: Bjørn Aksel Bjerke.
1 M Kasa, Paulsbo, Halden 05.04 (Tommy Andre Andersen, Arild Hjelm Hansen, Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 M Tjøstøl, Aremark 19.04 (Morten Olsen). 1 M Røvasshøgda, Rømskog 26.04 (Bernt Jarle Vatland). Sporfunn ad. M Henestangen, Vansjø, Råde 01.05 (Gunnar Bjar). 1 ind. Prestemokollen, Prestebakke, Halden 04.05 (Morten Olsen). 1 F Store Sundvannet, Rømskog 10.05 (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 M Hauglund, Ankerfjella, Halden 12.05 (Arnfred Antonsen). 1 F Kjetangen, Store Erte, Halden 19.06 (Morten Olsen). 1 M Skibuvannveien, Strømsfoss, Aremark 22.07 (Ottar Magne Osaland, Marit Johannessen). 2 ad. M Lundeheia, Ankerfjella, Aremark 24.07 (Morten Olsen). 2 F Hobøl 01.08 (Rune Wiggen). 2 ind. Skramrudåsen, Skjønhaug, Trøgstad 28.10 (Astrid Olaussen). 1 F Aspetjern, Vestfjella, Halden 08.11 (Arnfred Antonsen, Arild Karlsen). 1 M Hauglund, Ankerfjella, Halden 04.12 (Morten Olsen). 1 F Folkåfjellet, Indre Iddefjord, Halden 11.12 (Morten Olsen). 1 M Stenslundmosen, Halden 29.12 (Knut E. Vedahl).
58 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
[Rapphøne] Perdix perdix Alle funn (Kategori E) 2009 5 ind. E6 v. Kalnes, Kalnes, Sarpsborg 02.01 (Tore Vang). 1 par Eng, Rokkesletta, Halden 11.05-17.05 (Morten Helberg, Morten Olsen).
Rapphøns settes jevnlig ut og det er ingenting som skulle tilsi at disse stammer fra levedyktige bestander hverken i Norge eller utenlands. Funnene havner derfor i kategori E.
Vaktel Coturnix coturnix Alle funn 2009 1 ind. Hjørnegård, Berg, Halden 25.05 (Morten Olsen). 1 ind. sy. Kåen, Rakkestad 31.05 (Per-Otto Suther). 1 ind. sy. Smedbakken, Fredrikstad 07.06 (Arve Dyresen). 1 ind. sy. Nybo, Halden 09.06 (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Bjørkelund v Bossumvn, Fredrikstad 09.06 (Tore Vang). 1 ind. sy. Ås, Rakkestad 13.06 (Knut E. Vedahl). 1 ind. sy. Ilebekk, Rakkestad 14.06 (Knut E. Vedahl). 1 M sy. Nordtorp, Rokke, Halden 15.06 (Morten Olsen). 1 ind. sy. Birkeland, Fredrikstad 16.06 (Arve Dyresen). 1 M sy. Lund, Rakkestad 20.06 (Morten Hage). 1 ind. sy. Strømshaug, Råde Kirke, Råde 25.06-26.06 (Tore Vang, Jan Fredrik Bøhler-iversen). 6 ind. sy. Hen, Eidsberg 26.06 (Knut Olav Raen mfl.). 1 ind. sy. Asak skole, Halden 30.06 (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Østtorp, Rokke, Halden 03.07 (Morten Olsen). 1 ind. sy. Eng, Rokkesletta, Halden 03.07 (Morten Olsen). 1 ind. sy. Revhaug, Råde 04.07 (Egil Ween). 1 M sy. Pinnerød, Fredrikstad 06.07 (Magne Pettersen). 1 ind. sy. Hovland, Onsøy, Fredrikstad 09.07 (Arve Dyresen). 1 ind. sy. Løken, Rygge 12.07 (Arild Hjelm Hansen). 1 M sy. Rokkevannet, Halden 15.07 (Morten Olsen). 1 ad. M sy. Glosli, Torsnes, Fredrikstad 24.07-27.07 (Ole Jørgen Hanssen). 1 M Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 01.08 (Atle Haga). 1 ad. M sy. Lilleby, Hobøl 18.08 (Lars Erik Johannessen). 1 ind. sy. Hovland, Onsøy, Fredrikstad 22.08 (Arve Dyresen).
Smålom Gavia stellata Hekkefunn 2008 Hekking Skoletjern, Idd, Halden 29.05 (Arnfred Antonsen).
Storlom Gavia arctica Hekkefunn og funn i perioden des – feb 2009 1 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 01.01-03.01 (Tore Vang). 2 ind. Svartskjæra, Sarpsborg 26.01 (Morten Olsen). Hekking Ørbukta, Ørsjøen, Halden 23.05 (Arnfred Antonsen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 06.12 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen).
59 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
1 ind. Makrellrød Båthavn, Krokstadfjorden, Råde 11.12 (Eivind Sørnes). 2 ind. Hestholmen, Kurefjorden, Råde 11.12 (Rune Botnermyr). 2 ind. Alby, Jeløy, Moss 12.12 (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 13.12 (Andreas Günther, Morten Günther). 1 ind. Vadholmtangen, Kirkøy, Hvaler 28.12 (Knut E. Vedahl).
Islom Gavia immer Funn godkjent av LRSK 2009 1 ind. ptS Brentetangen, Rygge 11.01 (Tore Vang). 1 2K ptN Brentetangen, Rygge 24.05 (Tore Vang, Knut E. Vedahl). 1 ad. ptN Brentetangen, Rygge 31.05 (Tore Vang). 1 ad. ptS Brentetangen, Rygge 29.08 (Tore Vang).
Gulnebblom Gavia adamsii Funn godkjent av LRSK 2009 1 ind. ptN Brentetangen, Rygge 24.05 (Tore Vang).
Dvergdykker Tachybaptus ruficollis Alle funn 2009 1 ind. Bukkholmen, Fastlandsveien, Kråkerøy, Fredrikstad 01.01-02.01 (Morten Günther, Andreas Günther, Stein Bukholm). 1-2 ind. Ålekilene, Gressvik, Fredrikstad 02.01-04.01 (Per-Arne Johansen mfl.). 3-4 ind. Huthholmen, Fredrikstad 02.01-03.01 (Morten Viker, Rune Torgersen mfl.). 1 ad. Blixøybrua, Blixøya, Vansjø, Våler 08.01-09.01 (Jo Ranke, Dan Bendixen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 09.01-24.01 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Tommy Andre Andersen, Morten Viker mfl.). 1 ind. Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 12.01 (Morten Viker, Torfinn Engdal). 1 ind. Isegran, Fredrikstad 16.01-22.02 (Morten Viker, Torfinn Engdal, Per-Arne Johansen, Tor S. Sørlie mfl.). 1 ind. Langøya Indre, Kråkerøy, Fredrikstad 20.01 (Morten Viker). 1 ind. Ålekilene, Gressvik, Fredrikstad 29.01 (Per-Arne Johansen). 1-2 ind. Fastlandsveien, Hvaler 30.01-03.02 (Per-Arne Johansen, Kai Hermansen mfl.). 1-4 ind. Huthholmen, Fredrikstad 07.02-08.03 (Per-Arne Johansen, Roar Olsen, Tommy Fredriksen, Morten Viker). 1-4 ind. Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 23.02-05.04 (Morten Viker, Torfinn Engdal, Per-Arne Johansen, Stein Bukholm mfl.). 1 ind. Øra, Fredrikstad 25.02-27.03 (Per-Arne Johansen). 3 ind. Holm Brygge, Torsnes, Fredrikstad 04.04 (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 06.04 (Per Buertange). 1 ind. Moumgropa, Fredrikstad 24.04-04.05 (Åge Sten Fredriksen, Egil Sankey Hansen). 1 ind. Arekilen, Hvaler 24.04 (Kai Hermansen). Hekking Moumgropa, Fredrikstad 03.05-02.10 (Morten Viker, Asgeir Larsen, Tommy Andre Andersen, Kai Edvard Rønning). 1-4 ind. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 11.09-13.09 (Tommy Andre Andersen). 2-3 ind. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 12.09-28.11 (Morten Viker, Kai Hermansen, Knut
60 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
E. Vedahl). 3 ind. Arekilen, Hvaler 13.09 (Knut E. Vedahl). 1 ind. Lysakermoa, Eidsberg 20.09 (Morten Viker, Atle Haga, Per-Arne Johansen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 14.10 (Egil Sankey Hansen). 1 ind. Isegran, Fredrikstad 29.10 (Tor S. Sørlie). 1 ind. Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 30.10 (Roar Eilertsen). 1 par Øra, Fredrikstad 19.11 (Egil Sankey Hansen). 1-6 ind. Øra, Fredrikstad 07.12-31.12 (Tor S. Sørlie, Per-Arne Johansen mfl.). 1 ad. Saltholmen, Saltnes, Råde 28.12 (Øivind Lågbu). 1 ind. Isegran, Fredrikstad 28.12-31.12 (Åge Sten Fredriksen, Knut E. Vedahl). 3 ind. Holm Brygge, Torsnes, Fredrikstad 30.12 (Bjørn Frostad).
Toppdykker Podiceps cristatus Funn i perioden des – jan 2009 3-38 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 01.01-03.01 (Tore Vang, Øivind Lågbu, Morten Günther, Andreas Günther). 2 ind. Hestevoll renseanlegg, Krokstadfjorden, Råde 03.01 (Tore Vang). 3-13 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 03.01-08.01 (Tore Vang, Arve Dyresen, Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Krokstadfjorden, Råde 04.01 (Arve Dyresen). 263 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 07.04 (Tommy Andre Andersen). 245 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 11.04 (Arve Dyresen). 200 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 12.04 (Tor S. Sørlie). 3-62 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 01.12-13.12 (Åge Sten Fredriksen, Egil Sankey Hansen, Øivind Lågbu, Håkon Vindenes mfl.). 2-4 ind. Øra, Fredrikstad 10.12-12.12 (Egil Sankey Hansen, Bjørn Kjellemyr). 1 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 13.12 (Andreas Günther, Morten Günther).
263 ind. er det høyeste antall individer registrert i Østfold t.o.m. 2009.
Gråstrupedykker Podiceps grisegena Alle funn 2008 2 ind. Grønnskjær, Øra, Fredrikstad 12.03 (Magne Pettersen). 2009 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 26.02-27.02 (Per-Arne Johansen, Stein Bukholm). 1 ind. Eldøya, Rygge 26.04 (Morten Viker, Rune Torgersen). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 17.05 (Knut E. Vedahl, Morten Olsrud). 1 1K Flatskjæra, Røsneskilen, Halden 07.10-10.10 (Morten Olsen, Arnfred Antonsen, Grethe Mikkonen). 1 ad. Kålvikholmen, Kålvika, Sarpsborg 24.10 (Morten Olsen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 24.10-25.10 (Christer Jakobsen, Harald Holone).
Horndykker Podiceps auritus Alle funn 2009 1-2 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 01.01-03.01 (Tore Vang, Øivind Lågbu). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 04.01 (Arve Dyresen). 1 ind. Hestholmen, Øra, Fredrikstad 21.03 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen).
61 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
2 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 29.03 (Øivind Lågbu). 1-8 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 07.04-18.04 (Tommy Andre Andersen, Arve Dyresen, Tor S. Sørlie, Knut E. Vedahl). 2 ind. Akerøya, Hvaler 09.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen). Sannsynlig hekking Søndre Grav, Fredrikstad 18.04-19.05 (Øyvind Enger, Tor S. Sørlie). Sannsynlig hekking Sorgenfrigropa, Fredrikstad 26.04-08.06 (Tommy Andre Andersen, Asgeir Larsen, Morten Viker, Stein Engebretsen mfl.). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 29.04-18.05 (Kristoffer Bøhn, Morten Nilsen, Stig Olavsen, Knut E. Vedahl mfl.). 2 ind. Øra, Fredrikstad 11.05-21.05 (Tommy Andre Andersen, Morten Viker, Per-Arne Johansen, Stein Engebretsen mfl.). 3 ind. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 22.05 (Asgeir Larsen). 3 ad. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 07.06 (Christer Jakobsen). 1-16 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 02.07-26.08 (Morten Olsen, Knut E. Vedahl, Egil Ween, Tore Vang mfl.). 1-15 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 05.09-08.12 (Morten Nilsen, Tore Vang, Egil Sankey Hansen, Tommy Andre Andersen mfl.). 1 ind. Akerøya, Hvaler 24.10 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Harald Holone).
Havlire Puffinus puffinus Funn godkjent av LRSK 2009 1 ind. ptN Brentetangen, Rygge 29.08 (Tore Vang).
Ub. lire Puffinus sp. Funn godkjent av LRSK 2009 1 ind. ptN Brentetangen, Rygge 29.08 (Tore Vang).
Storskarv Phalacrocorax carbo Hekkefunn 2009 973 hekkinger (P. c. sinensis) Øra, Fredrikstad 01.05 (Åge Sten Fredriksen, Per-Arne Johansen mfl.).
Toppskarv Phalacrocorax aristotelis Alle funn 2009 4 ad. Heia, Hvaler 21.03 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). 16 ind. Torbjørnskjær, Hvaler 11.04 (Per-Arne Johansen, Eivind Sørnes, Roy Olsen, Tommy Fredriksen). 1 ind. Heia, Hvaler 25.04 (Åge Sten Fredriksen). 2 ind. Torbjørnskjær, Hvaler 25.04 (Åge Sten Fredriksen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 24.05 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen, Bjørn Frostad). 8 ad. Heia, Hvaler 30.05 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). 120 ind. Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler 01.06 (Morten Viker, Rune Torgersen). 3 ind. Brentetangen, Rygge 30.08 (Erlend Harstad). 1 ind. Fjøsken, Søndre Asmaløy, Hvaler 12.09 (Morten Viker). 48 ind. Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler 13.09 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Kristoffer Bøhn mfl.).
62 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Gråhegre Ardea cinerea Hekkefunn 2009 Seks hekkinger Arekilen, Hvaler 13.04-10.06 (Kai Hermansen, Øivind Lågbu).
Vepsevåk Pernis apivorus Alle funn 2009 Sannsynlig hekking Råde 27.04-05.08 (Tore Vang, Rune Botnermyr mfl.). 1 ind. ptØ Jeløy Radio, Jeløy, Moss 30.04 (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Brekkemoa, Rakkestad 30.04 (Per-Otto Suther). 1 ind. ptØ Trosvik, Fredrikstad 04.05 (Per-Arne Johansen). 1 ind. trk. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 05.05 (Tommy Andre Andersen). 1 ind. ptØ Stalsberget, Jeløy, Moss 16.05 (Bjørn R. Eriksen, Morten Nilsen). 1 ad. F ptN Begby, Fredrikstad 21.05 (Stein Engebretsen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 23.05 (Stig Olavsen). 1 ind. Kråkerøy øst, Kråkerøy, Fredrikstad 30.05 (Roar Eilertsen). 1 ind. Torpedal, Halden 21.06 (Morten Olsen). 1 ind. Os, Halden 26.06 (Morten Olsen). Sannsynlig hekking Rygge 12.07-29.07 (Rune Botnermyr, Tore Vang, Jarl Marius Abrahamsen, Leif Bjørn Lunde mfl.). 1 ind. Os, Halden 13.07 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 15.07 (Hans A. Olsvik). 1 ind. Smedbakken, Fredrikstad 18.07 (Arve Dyresen). 1 M Tomb, Råde 20.07 (Tore Vang). 1 ad. F ptS Åledalen, Onsøy, Fredrikstad 26.07 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 1 ind. Kråkerøy øst, Kråkerøy, Fredrikstad 26.07 (Roar Eilertsen). 1 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 30.07 (Carsten Lome, John Martin Mjelde). 2 ind. Rokkevannet, Halden 05.08 (Morten Olsen). 1 ind. Vadet, Tistedal, Halden 07.08 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 ind. Liane, Fredrikstad 07.08 (Morten Günther, Andreas Günther). 1 ad. Solli, Sarpsborg 10.08 (Rune Botnermyr). 1 ad. Øra, Fredrikstad 15.08 (Stein Engebretsen). 2 ind. ptSØ Rokkevannet, Halden 19.08 (Morten Olsen). 1 ind. Rokkevannet, Halden 23.08 (Morten Olsen, Tor Strøm). 1 ad. Berg vestre, Råde 24.08 (Rune Botnermyr). 1 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 25.08 (Per Kristian Slagsvold, Asbjørn Thune). 2 ind. ptSØ Rokkevannet, Halden 29.08 (Morten Olsen). 1 1K Høyum, Fredrikstad 07.09 (Rune Botnermyr). 1 ind. Skinnerflo, Råde 13.09 (Kristoffer Bøhn). 1 1K Kurefjorden, Rygge/Råde 15.09 (Egil Sankey Hansen).
Havørn Haliaeetus albicilla Alle funn 2009 1 ad. Øra, Fredrikstad 01.01 (Morten Viker, Per-Arne Johansen). 1-2 ind. Berby og Indre Iddefjord, Halden 17.01-01.02 (Arnfred Antonsen, Keth Kvalsvik, Morten Olsen, Stein Bukholm).
63 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
1 ind. Fjellberg og Ørmenneset, Skinnerflo, Fredrikstad 18.01 (Roy Olsen, Eivind Sørnes). 1 2K Refne, Halden 03.02 (Morten Olsen). 1 ad. Øra, Fredrikstad 13.02-01.03 (Per-Arne Johansen, Morten Viker, Stein Bukholm). 1 ind. Øra, Fredrikstad 04.03-27.03 (Morten Viker, Egil Sankey Hansen, Stein Bukholm, Rune Torgersen). 3 ind. Indre Iddefjord, Halden 15.03 (Arnfred Antonsen, Keth Kvalsvik). 1 3K Rød, Gressvik, Fredrikstad 21.03 (Tommy Fredriksen). 1 4K Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 10.04 (Asgeir Larsen). 1 2K Holtekilen, Kirkøy, Hvaler 18.04 (Knut E. Vedahl). 1 ind. ptNØ Søndre Asmaløy, Hvaler 21.04 (Anne M Kolbeinsen, Morten Viker, Helge Kolbeinsen). 1 ind. ptN Øra, Fredrikstad 15.09 (Stein Engebretsen). 1 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 04.10 (Eivind Sørnes, Roy Olsen). 1 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 26.10 (Anne M Kolbeinsen, Helge Kolbeinsen). 1 2K Indre Iddefjord, Halden 18.11 (Morten Olsen). 1 ad. Indre Iddefjord, Halden 18.11-28.11 (Morten Olsen). 1 ind. Folkåfjellet, Indre Iddefjord, Halden 21.11 (Morten Olsen).
Sivhauk Circus aeruginosus Alle funn 2009 1 ad. M E6 v. Skjeberg, Skjeberg, Sarpsborg 27.03 (Roar Eilertsen). Sannsynlig hekking Halden 07.04-19.07 (Sjur Mørk, Morten Olsen, Inger Marie Eriksen, Per-Arne Johansen mfl.). 1 ind. Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 08.04 (Morten Olsen, Arnfred Antonsen). 1 ad. F Rød, Femsjøen nordøst, Halden 09.04 (Morten Olsen, Thore Olsen). Hekking Fredrikstad 13.04-11.09 (Morten Viker, Tor S. Sørlie, Rune Torgersen, Per-Arne Johansen mfl.). 1 F Bergsjøen, Halden 13.04 (Knut E. Vedahl). 1 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 16.04 (Per Kristian Slagsvold, Asbjørn Thune). 1 F Augeberghølen, Råde 19.04 (Eivind Sørnes). 1 par Fredrikstad 25.04-14.05 (Tommy Andre Andersen, Elias Mørk, Knut E. Vedahl). 1 M Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 25.04 (Atle Haga). 2 F-farget Nes, Torsnes, Fredrikstad 26.04 (Tommy Fredriksen). 1 2K F Øra, Fredrikstad 27.04-30.04 (Tommy Andre Andersen, Per-Arne Johansen, Steinar Skårn, Tommy Fredriksen mfl.). 1 M Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 28.04 (Morten Viker). 1 M Roer, Rygge 29.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 ad. M Øra, Fredrikstad 01.05-06.05 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen, Tommy Andre Andersen, Morten Viker). 1 2K trk. Løken, Rygge 02.05 (Tommy Andre Andersen). 1 2K M Øra, Fredrikstad 03.05-01.06 (Tommy Andre Andersen, Morten Viker, Per-Arne Johansen, Stein Engebretsen mfl.). 1 M Fredrikstad 03.05 (Morten Viker). 1 F Moumgropa, Fredrikstad 04.05 (Egil Sankey Hansen). 1 ad. F Øra, Fredrikstad 05.05-04.08 (Morten Viker, Rune Torgersen, Torfinn Engdal, Åge Sten Fredriksen mfl.). 1 ad. M Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 08.05 (Asgeir Larsen). Hekking Rygge 08.05-12.09 (Eivind Sørnes, Morten Olsen, Thore Olsen, Tor Fjesme mfl.).
64 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Sannsynlig hekking Sarpsborg 10.05-04.07 (Åge Sten Fredriksen, Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen, Knut E. Vedahl mfl.). Sannsynlig hekking Marker 10.05-15.07 (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm, Morten Olsen, Knut E. Vedahl mfl.). 1 2K Augeberghølen, Råde 11.05 (Tommy Andre Andersen). 1 M Årvoll, Rygge 11.05 (Morten Günther). 1 ind. trk. Akerøya, Hvaler 13.05 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Tommy Andre Andersen, Christer Jakobsen). 1 M Berg vestre, Råde 14.05 (Eivind Sørnes). 1 ad. F Skinnerflo, Råde 16.05 (Tommy Andre Andersen). 1 ind. trk. Stalsberget, Jeløy, Moss 16.05 (Bjørn R. Eriksen, Morten Nilsen). 1 F Berg vestre, Råde 16.05-22.05 (Eivind Sørnes, Per-Arne Johansen). 1 par Bergsjøen, Halden 16.05 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 2K M Buertjern, Sarpsborg 16.05 (Knut E. Vedahl). 3 ind. Skinnerflo, Råde 18.05 (Rune Botnermyr). 1 ind. trk. Akerøya, Hvaler 23.05 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen). 1 ad. M Fuglenebb, Torsnes, Fredrikstad 23.05 (Tommy Andre Andersen). 1 2K F Nes, Torsnes, Fredrikstad 23.05 (Tommy Andre Andersen). 1 M Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 24.05 (Arve Dyresen). 1 M Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 25.05 (Tor S. Sørlie). 1 F Blytjerna, Rakkestad 26.05 (Per-Otto Suther). 1 F Brekkemoa, Rakkestad 05.06 (Per-Otto Suther). 1 M Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad 07.06 (Arve Dyresen). 2 ind. (1 M + 1 F) Skårakilen, Fredrikstad 07.06 (Christer Jakobsen, Arve Dyresen). 1 F Endetjern, Halden 09.06 (Torsten Källqvist). 1 3K M Rokkevannet, Halden 13.06 (Morten Olsen). 1 F Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 15.07 (Atle Haga). 1 ad. F Berg vestre, Råde 31.07 (Per-Arne Johansen). 1 ad. M Skinnerflo, Råde 02.08 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 1 ad. F Levernes, Rakkestad 04.08 (Per-Otto Suther). 1 2K M Berg vestre, Råde 05.08 (Arild Hjelm Hansen). 1 2K F Øra, Fredrikstad 05.08 (Tommy Andre Andersen, Arild Hjelm Hansen). 1 1K Øra, Fredrikstad 06.08-04.09 (Egil Sankey Hansen, Per-Arne Johansen, Morten Viker, Morten Olsen). 1 ind. Brattestø, Søndre Asmaløy, Hvaler 08.08 (Knut E. Vedahl). 1 3K M Rokkevannet, Halden 10.08-23.08 (Morten Olsen, Tor Strøm). 1 F-farget Os kirke, Rakkestad 16.08 (Hans Erik Østby). 1 F Levernes, Rakkestad 16.08 (Per-Otto Suther). 6 ind. Levernes, Rakkestad 18.08 (Per-Otto Suther). 1 ad. F Berg vestre, Råde 24.08 (Arild Hjelm Hansen). 1 F-farget Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad 25.08 (Morten Viker). 1-5 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 25.08-26.08 (Per Kristian Slagsvold, Asbjørn Thune, Atle Haga). 1 2K F Rokkevannet, Halden 29.08 (Morten Olsen). 1 1K Jonsten, Råde 30.08 (Morten Olsen). 1 F Levernes, Rakkestad 06.09-09.09 (Per-Otto Suther). 1 F-farget ptV Hestholmen, Øra, Fredrikstad 10.10 (Per-Arne Johansen).
65 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Enghauk (Circus pygargus). Det niende funnet av Steppehauk (Circus macrourus). Det tredje funnet i enghauk ble dokumentert ved Ørmen, Fredrikstad Østfold etter 1950 ble gjort ved Berg vestre, Råde 16.05.2009. Foto: Eivind Sørnes. 22.04.2009. Foto: Arild Hjelm Hansen.
Myrhauk Circus cyaneus Alle funn 2008 1 ad. F Lysakermoa, Eidsberg 12.09 (Bjørn Aksel Bjerke). 2009 1 ad. M ptN Lilleborge, Fredrikstad 04.04 (Tommy Andre Andersen). 1 ad. M ptN Blixøya, Vansjø, Våler 06.04 (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke). 1 ad. M Isesjøen, Sarpsborg 09.04 (Knut André Tronsen). 1 ad. M ptN Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 10.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 ad. M trk. Levernes, Rakkestad 14.04 (Per-Otto Suther). 1 F Lilleby, Hobøl 15.04 (Lars Erik Johannessen). 1 ind. ptNØ Jeløy Radio, Jeløy, Moss 19.04 (Bjørn R. Eriksen). 1 M Grepperødbukta, Grepperød, Våler 19.04 (Tore Vang). 1 ad. M ptN Øra, Fredrikstad 20.04 (Stein Engebretsen). 1 ad. M Søndre Asmaløy, Hvaler 29.04 (Morten Viker). 1 2K Øra, Fredrikstad 12.05 (Stein Engebretsen). 1 ad. F Øra, Fredrikstad 16.05 (Stein Engebretsen). 1 F-farget Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 17.05 (John Martin Mjelde). 1 ad. M ptN Visur, Borge, Fredrikstad 25.05 (Henning Olsen).
66 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Steppehauk (Circus macrourus). Flere bilder av fuglen fra Berg vestre, Råde 22.04.2009. De viktigste karaktertrekkene er markert. Foto: Arild Hjelm Hansen.
1 ad. M ptS Rokkevannet, Halden 24.08 (Arild Hjelm Hansen). 1 F-farget Rokkevannet, Halden 12.09 (Sjur Mørk). 1 F-farget trk. Tolvehaugen-Østgård, Halden 29.09 (Morten Olsen). 1 F-farget Øra, Fredrikstad 08.10 (Åge Sten Fredriksen). 1 1K M Ekeby, Rygge 15.11 (Rune Botnermyr). 1 F-farget Huser, Søndre Asmaløy, Hvaler 24.11 (Knut E. Vedahl).
Steppehauk Circus macrourus Funn godkjent av NSKF 2009 1 ad. F* Berg vestre, Råde 22.04 (Arild Hjelm Hansen, Tommy Andre Andersen).
Funn nr. 3 i Østfold etter 1950!
Enghauk Circus pygargus Funn godkjent av NSKF 2009 1 ad. F* Ørmenneset, Skinnerflo, Fredrikstad 16.05 (Eivind Sørnes).
Funn nr. 9 i Østfold.
67 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Hønsehauk Accipiter gentilis Hekkefunn 2009 Hekking Eidsberg 19.06-01.07 (Atle Haga, Per-Arne Johansen, Tommy Andre Andersen).
Spurvehauk Accipiter nisus Hekkefunn 2009 Hekking Hølen, Stenselva, Halden 26.06 (Arnfred Antonsen).
Musvåk Buteo buteo Funn i perioden des – feb 2009 1 ind. Augeberghølen, Råde 02.01-08.02 (Inger Marie Eriksen, Tore Vang, Arve Dyresen, Tommy Andre Andersen mfl.). 1 ind. Røsnes, Hjelmungen og Vik, Halden 02.01-28.02 (Per-Arne Johansen, Morten Olsen mfl.). 1-2 ind. Bø, Guslund og Skjebergbekken, Skjeberg, Sarpsborg 02.01-17.02 (Per-Arne Johansen, Morten Olsen mfl.). 1 ind. Ullerøysletta, Sarpsborg 03.01-19.01 (Morten Viker, Morten Olsen). 1 ind. Torp, Borge og Solgård, Onsøy, Fredrikstad 03.01-10.01 (Morten Günther, Andreas Günther, Arve Dyresen). 1 ind. Ingedal, Sarpsborg 04.01-27.02 (Tommy Andre Andersen, Morten Olsen). 1 ind. Solli kapell, Sarpsborg, Sarpsborg 09.01 (Morten Günther). 1 ind. Skårasletta, Fredrikstad 18.01-26.01 (Kai Hermansen, Tore Vang). 1 ind. Skinnerflo, Råde og Ørmen, Fredrikstad 22.01-26.01 (Morten Günther, Andreas Günther, Morten Viker). 1 ind. sy. Syverstadmoen, Sarpsborg 28.01 (Morten Hagen). 1 ind. Enga, Onsøy, Fredrikstad 01.02-05.02 (Per-Arne Johansen, Kai Hermansen). 1 ind. Tolvehaugen, Halden 12.02 (Per-Arne Johansen). 1 ind. ptNØ Fredrikstad sentrum, Fredrikstad 28.02 (Morten Viker, Tommy Andre Andersen). 1 ind. E6 v. Skjeberg, Skjeberg, Sarpsborg 01.10-01.12 (Rune Aae). 1 ind. Hjelmungen, Berg, Halden og Ingedal, Sarpsborg 09.12-28.12 (Roar Eilertsen, Grethe Mikkonen, Morten Günther, Rune Aae mfl.). 1 ind. Finstad-Jørsø (Skinnerflo Øst), Råde og Solli kapell, Sarpsborg 09.12-26.12 (Morten Günther, Andreas Günther). 1 ind. Ørmenneset, Skinnerflo, Fredrikstad 13.12-22.12 (Øivind Lågbu, Eivind Sørnes, Roy Olsen). 1 ind. Løkkeberg, Halden 19.12 (Morten Günther). 1 ind. Øra, Fredrikstad 29.12 (Morten Günther, Andreas Günther). 1 ind. Moum, Moumgropa, Fredrikstad 31.12 (Morten Günther, Andreas Günther).
Fjellvåk Buteo lagopus Funn i perioden des – feb 2009 1 ind. Store Sletter, Sletterøyene, Råde 04.01-08.02 (Øivind Lågbu, Tore Vang). 1 ind. Øra, Fredrikstad 22.02 (Per-Arne Johansen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 01.12-08.12 (Åge Sten Fredriksen, Egil Sankey Hansen). 1 ind. Søndre Sletter, Sletterøyene, Råde 11.12 (Rune Botnermyr). 1 ind. Mellom Sletter, Sletterøyene, Råde 11.12 (Rune Botnermyr).
68 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Kongeørn Aquila chrysaëtos Alle funn 2009 1 ind. Hallerød, Kornsjø, Halden 04.01 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Folkåfjellet, Indre Iddefjord, Halden 17.01 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen, Stein Bukholm). 2 ind. (1 ad. + 1 2K) Paulsbo, Halden 01.02 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Bokerød, Halden 24.02 (Eivind Løvås). 1 ind. Helgesåsen, Ankerfjella, Halden 27.02 (Morten Olsen). 2 ind. (1 ad. + 1 4K) Søndre Boksjø, Halden 28.02 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ad. Bakke, Idd, Halden 05.03 (Stein Bukholm). 1 2K Varden, Jeløy, Moss 01.04 (Bjørn R. Eriksen). 2 ind. ptNV Blixøyhytta, Blixøya, Vansjø, Våler 03.12 (Jo Ranke). 1 ind. Nedre Kjølasjøen, Rokke, Halden 17.12 (Morten Olsen).
Fiskeørn Pandion haliaëtus Hekkefunn 2009
Tabell 1. Antall hekkende par fiskeørn Pandion haliaëtus fordelt per kommune.
Kommune Antall Aremark 4 Fredrikstad 5 Halden 9 Moss 1 Råde 3 Rakkestad 2 Sarpsborg 7 Våler 3 TOTALT 34
Tårnfalk Falco tinnunculus Funn i perioden des – feb. 2009 1 ind. Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 02.01-03.01 (Stein Bukholm, Morten Olsen, Thore Olsen, Morten Viker mfl.).
Dvergfalk Falco columbarius Funn i perioden des – feb 2009 1 M Vamma, Askim 04.01 (Lars Erik Johannessen). 1 ad. M Rygge Kirke, Rygge 11.01 (Tore Vang).
69 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Lerkefalk Falco subbuteo Alle funn 2009 Hekking Fredrikstad 03.05-26.07 (Christer Jakobsen, Asgeir Larsen, Ole Jørgen Hanssen). 1 ind. ptN Bevøytangen, Bevøya, Fredrikstad 11.05 (Asgeir Larsen). 1 ad. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 14.05-17.05 (Morten Olsen, Knut E. Vedahl). 1 ind. Fastlandsveien, Hvaler 16.05 (Eddie Nilsson). 1-3 ind. Bergsjøen og Rokkevannet, Halden 16.05-30.05 (Morten Olsen, Thore Olsen, Sjur Mørk). 1 ind. Eng, Sæbyvannet, Våler 17.05 (Morten Nilsen). 1-2 ind. Skinnerflo, Råde 18.05-23.05 (Tore Vang, Rune Botnermyr). 1 ad. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 18.05 (Stein Engebretsen). 1 ad. ptN Begby, Fredrikstad 21.05 (Stein Engebretsen). To-tre sannsynlige hekkinger Marker 21.05-15.07 (Atle Haga, Morten Olsen, Knut E. Vedahl, Per- Otto Suther mfl.). 1 ind. Prestby, Heli, Spydeberg 22.05 (Nicholas Clarke). 1 ind. ptØ Havna, Torsnes, Fredrikstad 23.05 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 ind. Berg vestre, Råde 23.05 (Tore Vang). 1 ind. Fuglenebb, Torsnes, Fredrikstad 23.05 (Magne Pettersen). 1 ind. Unum, Sæbyvannet, Våler 06.06 (Morten Nilsen). 1 ind. Hafslund Hovedgård, Hafslund, Sarpsborg 11.06 (Rune Botnermyr). Hekking Sarpsborg 16.06-16.09 (Thor Pinaas). 1 ind. Gunnerød, Fredrikstad 20.06 (Andreas Günther). 1 ind. Os, Halden 25.06 (Morten Olsen). 1 ad. Ør, Idd, Halden 26.06 (Morten Olsen). 1 ad. Bjørnerødvannet, Våler 28.06 (Rune Bergstrøm). 1 ad. Ytterskogen, Rakkestad 01.07 (Per-Arne Johansen, Tommy Andre Andersen). 1 ad. M Kurefjorden, Rygge/Råde 06.07-16.07 (Ketil Knudsen, Tore Vang). 1 ind. Ørmen, Seutelva, Fredrikstad 07.07 (Tore Vang). 1 ad. Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 10.07 (Asgeir Larsen). Hekking Våler 21.07-26.07 (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke, Rune Aae mfl.). 1 ad. Augeberghølen, Råde 27.07 (Arild Hjelm Hansen). 1 ad. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 30.07-09.09 (Carsten Lome, John Martin Mjelde, Per Kristian Slagsvold, Asbjørn Thune mfl.). 1 ind. Hunnebotn, Fredrikstad 01.08 (Per-Arne Johansen). 1 ind. Blytjerna, Rakkestad 11.08 (Per-Otto Suther). 1 ad. Berg vestre, Råde 18.08 (Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Lervik, Fredrikstad 19.08 (Morten Günther). 1 1K Jeløy Radio, Jeløy, Moss 07.09 (Bjørn R. Eriksen).
Vandrefalk Falco peregrinus Alle funn 2008 2 1K Lysakermoa, Eidsberg 09.09-12.09 (Bjørn Aksel Bjerke). 2009 1 ad. M FMV-området, Kråkerøy, Fredrikstad 01.01-21.01 (John Anders Siverstrand, Eivind Sørnes). 1 ind. Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 02.01 (Stein Bukholm). 1 ad. Øra og Gudberg, Fredrikstad 05.01-26.02 (Per-Arne Johansen, Morten Viker mfl.).
70 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Lerkefalk (Falco subbuteo). Kallakmosen, Trøgstad 09.09.2009. Foto: Bjørn Aksel Bjerke.
1 ind. Brattestø, Søndre Asmaløy, Hvaler 14.02 (Per-Arne Johansen). Sannsynlig hekking Halden 14.03-04.04 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 15.03 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). Mulig hekking Halden 20.03 (Stein Bukholm). Mulig hekking Halden 24.03 (Morten Olsen). 1 ad. Øra, Fredrikstad 25.03-31.03 (Morten Viker, Rune Torgersen, Tommy Fredriksen, Tor S. Sørlie mfl.). 1 ad. ptSØ Årefjorden vest, Årefjorden, Rygge 26.03 (Arild Hjelm Hansen). 1 ad. Talberg, Sarpsborg 28.03 (Tommy Andre Andersen). 1 2K F Sarpebakken, Heia, Råde 29.03 (Tore Vang). 1 ind. ptNV Smedbakken, Fredrikstad 31.03 (Arve Dyresen). 2 ind. Akerøya, Hvaler 05.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon). 1 ind. Bakke, Idd, Halden 06.04 (Stein Bukholm). 1 ind. Akerøya, Hvaler 10.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen). 1 ind. Rokkevannet, Halden 12.04 (Sjur Mørk). 1 2K M Roer, Rygge 14.04 (Rune Botnermyr).
71 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
1 ad. F Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 18.04 (Tommy Andre Andersen). 1 2K Berg vestre, Råde 20.04-22.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 23.04 (Morten Viker, Åge Sten Fredriksen, Tommy Fredriksen, Rune Torgersen). Sannsynlig hekking Fredrikstad 26.04-23.05 (Morten Viker, Rune Torgersen, Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). 1 2K M Hokksjøen, Idd, Halden 26.04 (Arnfred Antonsen). 1 ad. Viksletta, Vik, Halden 28.04 (Morten Olsen). 1 2K Værne Kloster, Rygge 05.05 (Arild Hjelm Hansen). 1 2K Myra, Heia, Råde 08.05 (Eivind Sørnes). Hekking Halden 12.05 (Arnfred Antonsen). 1 2K Akerøya, Hvaler 15.05-18.05 (Tommy Andre Andersen, Knut E. Vedahl mfl.). 1 ad. M Søndre Grav, Fredrikstad 17.06 (Asgeir Larsen). Hekking Sarpsborg 21.06 (Rune Aae). 1 ad. Øra, Fredrikstad 19.07 (Morten Viker). 1 ind. Tisler, Hvaler 28.07 (Asgeir Larsen). 1 ind. Løken, Rygge 04.08 (Arild Hjelm Hansen). 1 ad. Akerøya, Hvaler 20.08-28.08 (Bjørn Frostad, Christer Jakobsen mfl.). 1 ad. Refsnesbakken, Jeløy, Moss 24.08 (Stig Olavsen). 1 ind. Nybo, Halden 25.08 (Arnfred Antonsen). 1 ad. Rosnes Gård, Rygge 27.08 (Kristin Kaasa, Casper Lugg). 1 ind. Nordre Grav, Fredrikstad 29.08 (Kai Edvard Rønning). 1 1K Rokkevannet, Halden 29.08 (Morten Olsen). 1 ind. Storen, Vesterøy, Hvaler 30.08 (Tommy Andre Andersen, Tore Vang, Magne Pettersen). 1 ind. Vestvannet Naturreservat, Sarpsborg 30.08 (Morten Olsen). 1 ad. Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad 02.09 (Morten Viker). 1 ind. Rokkevannet, Halden 05.09 (Sjur Mørk). 1 1K Carlberg, Rygge 08.09 (Arild Hjelm Hansen). 1 1K Sarpebakken, Heia, Råde 08.09 (Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Rokkevannet, Halden 12.09-15.09 (Morten Olsen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 12.09 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen). 1 ad. Østre Borge, Borge, Onsøy, Fredrikstad 13.09 (Jan Erik Berglihn). 1 1K M Øra, Fredrikstad 15.09 (Stein Engebretsen). 1 ad. F Øra, Fredrikstad 17.09 (Egil Sankey Hansen). 1 1K Lysakermoa, Eidsberg 20.09 (Morten Viker, Atle Haga, Per-Arne Johansen). 1 1K Haslau, Singlefjorden, Sarpsborg 26.09 (Morten Olsen). 1 1K Skinnerflo, Råde 27.09 (Tommy Fredriksen). 2 1K Tolvehaugen-Østgård, Halden 28.09 (Morten Olsen). 1 1K M Lilleborge, Fredrikstad 02.10 (Tommy Andre Andersen). 1 ad. F Akerøya, Hvaler 03.10 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Lasse Patrick Simensen). 1 ad. Berg vestre, Råde 08.10 (Rune Botnermyr). 1 1K Kurefjorden, Rygge/Råde 11.10 (Per-Arne Johansen). 1 ind. Trosvik, Fredrikstad 21.10 (Per-Arne Johansen). 1 1K M Store Sletter, Sletterøyene, Råde 27.10 (Rune Botnermyr). 1 ind. Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 29.10 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 ind. Arneberghølen, Råde 17.12 (Eivind Sørnes). 1 F Øra, Fredrikstad 18.12 (Eivind Sørnes).
72 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Vannrikse Rallus aquaticus Alle funn 2009 1 ind. hørt Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 03.01 (Tore Vang). 1 ind. hørt Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 02.04 (Morten Viker). 1-2 ind. Rokkevannet, Halden 10.04-16.05 (Tommy Andre Andersen, Sjur Mørk mfl.). 1 ind. hørt Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 15.04 (Morten Viker). 1-4 M sy. Øra, Fredrikstad 19.04-31.05 (Stein Engebretsen, Morten Viker, Tor S. Sørlie, Åge Sten Fredriksen mfl.). 1 ind. sy. Bjørnerødvannet, Våler 19.04 (Tore Vang). 1 ind. hørt Endetjern, Halden 27.04 (Morten Olsen). 1 M sy. Buertjern, Sarpsborg 16.05 (Knut E. Vedahl). 1 ind. sy. Skinnerflo nordvest, Skinnerflo, Råde 24.05-01.06 (Bjørn Olav Tveit, Tore Vang). 1 ind. sy. Kjennetjernet, Onsøy, Fredrikstad 24.05 (Bjørn Olav Tveit). 1 ind. sy. Arekilen, Hvaler 25.05 (Knut E. Vedahl). 1 M sy. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 29.05-30.05 (Asgeir Larsen). 1 ind. sy. Onsøy Stasjon, Fredrikstad 01.06 (Tore Vang). 1 M sy. Buertjern, Sarpsborg 08.06 (Knut E. Vedahl). 1 M sy. Neskilen, Øra, Fredrikstad 09.06 (Asgeir Larsen). 1 ind. sy. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 12.06 (Knut E. Vedahl). 1 M sy. Lysakermoa, Eidsberg 13.06 (Per Buertange). Sannsynlig hekking Øra, Fredrikstad 05.07-24.08 (Tommy Andre Andersen, Morten Viker mfl.). 1 ad. Moumgropa, Fredrikstad 11.09 (Tommy Andre Andersen). 2 ind. hørt Rokkevannet, Halden 05.10-09.10 (Morten Olsen mfl.). 1 ind. Øra, Fredrikstad 08.10 (Egil Sankey Hansen). 1 ind. hørt Øra, Fredrikstad 13.12 (Egil Sankey Hansen).
Åkerrikse Crex crex Alle funn 2008 1 M sy. Kviller, Homstvedtsletta, Eidsberg 13.06-26.06 (Atle Haga). 2009 1 M sy. Røsægmoa, Rakkestad 29.05-30.05 (Per-Otto Suther). 1-2 M sy. Riser Bro, Riser, Hobøl 29.05-01.06 (Lars Erik Johannessen, Morten Hage). 1-2 M sy. Sønsterød, Sørli, Sarpsborg 01.06-15.06 (Morten Olsen). 1 M sy. Ertevannet, Rakkestad 02.06 (Per-Otto Suther). 1 M sy. Skislett sør, Marker 12.06 (Knut E. Vedahl). 1 M sy. Vesterby, Eidsberg 12.06-26.06 (Knut E. Vedahl, Knut Olav Raen). 1 M sy. Lund, Rakkestad ca. 16.06 (Åsmund Fjellbakk).
Sivhøne Gallinula chloropus Alle funn 2009 1 2K Gressvik Marina, Gressvik, Fredrikstad 04.01-06.02 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen, Morten Olsen). 1 ad. Ålekilene, Gressvik, Fredrikstad 17.01-07.03 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen mfl.). 1 ind. Fosseløkka, Tistadalen, Halden 05.04 (Tommy Andre Andersen, Arild Hjelm Hansen). 1 par Gudeberg, Søndre Grav, Fredrikstad 15.04-03.05 (Asgeir Larsen, Morten Viker, Åge Sten
73 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fredriksen, Kai Edvard Rønning). 2 ind. Fjellberg, Fredrikstad 17.04-05.05 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 1 ind. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 19.04 (Tommy Andre Andersen). 1 par Moumgropa, Fredrikstad 24.04-21.05 (Åge Sten Fredriksen, Morten Viker, Rune Torgersen, Asgeir Larsen). 1 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 01.05 (Morten Viker, Atle Haga, Geir Hardeng). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 13.05 (Morten Nilsen). 1 ind. Kubberøddammen, Jeløy, Moss 19.05 (Stig Olavsen). 1 ind. Walledammen, Jeløy, Moss 20.05 (Stig Olavsen). 1 ad. Løversbakkdammen, Jeløy, Moss 27.06-17.07 (Nicholas Clarke). Hekking Røeddammen, Jeløy, Moss 20.07-25.08 (Morten Viker). 2 ind. Moumgropa, Fredrikstad 11.09-02.10 (Tommy Andre Andersen, Kai Edvard Rønning). 1 ind. Kubberøddammen, Jeløy, Moss 13.09 (Bjørn R. Eriksen). 2 ind. Årefjorden vest, Årefjorden, Rygge 13.09 (Arild Hjelm Hansen, Rune Wiggen). 1 ind. hørt Årefjorden vest, Årefjorden, Rygge 18.10 (Arild Hjelm Hansen, Rune Wiggen). 1 ind. Ålekilene, Gressvik, Fredrikstad 30.12 (Per-Arne Johansen).
Sothøne Fulica atra Store antall 2009 53 ind. Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 25.03 (Morten Viker). 51 ind. Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 26.03 (Morten Viker).
Største antall individer i Østfold etter 1993.
Trane Grus grus Hekkefunn og store antall 2008 164 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 30.08 (Morten Viker, Atle Haga). 2009 150 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 08.04 (Atle Haga). 121 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 10.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). Hekking Gjølsjøen, Marker 13.06 (Knut E. Vedahl).
Tjeld Haematopus ostralegus Vinter- og innlandsfunn 2008 2 ind. Lysakermoa, Eidsberg 27.04 (Atle Haga). 2009 1 ind. Berby, Halden 21.03 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 125 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 29.03 (Øivind Lågbu). 1-4 ad. Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 31.03-06.07 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen, Thore Olsen). 1 par Lifjorden, Marker 10.04-10.05 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen, Morten Viker, Atle Haga mfl.). 1 par Lysakermoa, Eidsberg 11.04-08.06 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1-2 ind. Visterflo, Fredrikstad 12.04-14.04 (Knut E. Vedahl). 1 par Vaskeberget, Vansjø, Rygge 17.04 (Morten Viker). 1 ind. hørt Brekkemoa, Rakkestad 26.04 (Per-Otto Suther).
74 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Dverglo (Charadrius dubius). En av årets hekkefugler fra Øra, Fredrikstad 05.07.2009. Foto: Per- Arne Johansen.
2 ind. Blåmeisveien, Øreåsen, Rygge 16.05 (Tor Arne Osbak). 2 ind. Røsægmoa, Rakkestad 16.06 (Per-Otto Suther). 2 ind. Moskjæra, Vansjø, Råde 28.06 (Rune Bergstrøm). 3 ind. Sandtangneset, Kalnes, Sarpsborg 04.07 (Henrik Johnsen). 4 ind. Midtre Lervik, Aremark 12.07 (Ottar Magne Osaland, Marit Johannessen). 2 ind. Hestholmen, Kurefjorden, Råde 01.11 (Øivind Lågbu). 2 ind. ptS Brentetangen, Rygge 21.11 (Per-Arne Johansen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 01.12 (Åge Sten Fredriksen). 2 ind. Hestholmen, Kurefjorden, Råde 08.12-11.12 (Rune Botnermyr, Egil Sankey Hansen). 3 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 13.12 (Andreas Günther, Morten Günther).
Avosett Recurvirostra avosetta Alle funn 2009 1 ind. ptS Brentetangen, Rygge 24.05 (Tore Vang).
Dverglo Charadrius dubius Alle funn 2009 En-to hekkinger Øra, Fredrikstad 07.04-25.07 (Stein Engebretsen, Morten Viker, Rune Torgersen, Per-Arne Johansen mfl.).
75 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
1-6 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 10.04-24.05 (Per-Otto Suther, Tore Vang, Tommy Andre Andersen). 1 ind. Levernes, Rakkestad 14.04 (Per-Otto Suther). Sannsynlig hekking Kjetangen, Store Erte, Halden 16.04-12.05 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). Sannsynlig hekking Moumgropa, Fredrikstad 16.04-30.05 (Morten Viker, Asgeir Larsen). 4 ind. Berg vestre, Råde 20.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Refne, Halden 23.04 (Morten Olsen). 1 ind. Reierbukta, Jeløy, Moss 29.04 (Morten Nilsen). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 07.06 (Knut E. Vedahl). 3 ad. Kjetangen, Store Erte, Halden 19.06 (Morten Olsen). 1-4 ad. Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 20.06-10.07 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). 1 ad. Løken, Rygge 12.07 (Arild Hjelm Hansen). Hekking Lysakermoa, Eidsberg 26.07 (Morten Olsen, Thore Olsen).
Boltit Charadrius morinellus Alle funn 2009 4-7 ind. Berg vestre, Råde 10.05-14.05 (Tommy Andre Andersen, Tore Vang). 1-6 ind. Løken, Rygge 10.05-14.05 (Tommy Andre Andersen, Rune Botnermyr, Knut E. Vedahl). 1-5 ind. Jonsten, Råde 11.05-14.05 (Tommy Andre Andersen, Morten Günther, Tore Vang, Knut E. Vedahl).
Tundralo Pluvialis squatarola Funn i periode des – jun 2009 5 ind. Øra, Fredrikstad 18.05-22.05 (Bjørn Kjellemyr, Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen mfl.). 1 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 27.05 (Morten Nilsen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 02.06 (Morten Viker).
Vipe Vanellus vanellus Funn i des – jan og store antall 2009 1 ind. ptNØ Brentetangen, Rygge 11.01 (Tore Vang). 238 ind. Iddesletta, Halden 16.03 (Stein Bukholm).
Polarsnipe Calidris canutus Funn i periode des – jun 2008 2 ind. Lysakermoa, Eidsberg 05.09 (Bjørn Aksel Bjerke). 2009 1 ind. Akerøya, Hvaler 21.03 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Harald Mørken). 1 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 07.05 (Tommy Andre Andersen). 1-3 ind. Øra, Fredrikstad 19.05-22.05 (Tor S. Sørlie, Åge Sten Fredriksen, Tommy Andre Andersen, Morten Viker mfl.). 1 ind. Akerøya, Hvaler 22.05 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen). 1 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 27.05 (Morten Nilsen). 2 ind. Lysakermoa, Eidsberg 15.07 (Atle Haga).
76 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Sandløper Calidris alba Alle funn 2009 2 ad. ptS Brentetangen, Rygge 31.07 (Per-Arne Johansen, Rune Olsen). 1 ad. Akerøya, Hvaler 01.08 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 1 ind. Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge/Råde 25.08 (Morten Nilsen). 2 ind. Akerøya, Hvaler 27.08 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen).
Dvergsnipe Calidris minuta Funn i des – jun og innlandsfunn 2009 1 ad. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 27.06 (Knut E. Vedahl). 1 1K Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 23.09 (Per Buertange).
Temmincksnipe Calidris temminckii Innlandsfunn 2008 2 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 16.05 (Per Buertange). 2009 5 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 18.05 (Morten Olsen, Thore Olsen).
Fjæreplytt Calidris maritima Alle funn 2009 1 ind. Akerøya, Hvaler 05.04-06.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon). 4 ind. Flatekollen, Torbjørnskjær, Hvaler 11.04 (Per-Arne Johansen, Eivind Sørnes, Tommy Fredriksen, Roy Olsen). 24 ind. Tisler, Hvaler 11.04 (Per-Arne Johansen, Eivind Sørnes, Tommy Fredriksen, Roy Olsen).
Myrsnipe Calidris alpina Innlandsfunn 2008 1 ind. Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 02.08 (Arnfred Antonsen). 1 ind. ptS Blixøya, Vansjø, Våler 11.09 (Peter Sjolte Ranke). 1 ind. Rokkevannet, Halden 06.10 (Morten Olsen). 2009 1 ind. Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 20.06 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). 1 ind. Bovum (syd), Onstadsundet, Spydeberg 16.09 (Per Buertange, Steinar Pedersen). 3 ind. Lysakermoa, Eidsberg 20.09 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Atle Haga).
Fjellmyrløper Limicola falcinellus Alle funn 2009 1 ind. Øra, Fredrikstad 21.05-22.05 (Morten Olsen, Tommy Andre Andersen, Stein Engebretsen, Morten Viker mfl.). 1 1K Øra, Fredrikstad 24.08-25.08 (Egil Sankey Hansen).
77 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus Alle funn 2009 1-3 ind. Rokkevannet, Halden 08.10-14.10 (Arnfred Antonsen, Grethe Mikkonen, Morten Olsen). 1 ind. Refsal, Fredrikstad 21.10 (Svein Åstrøm).
Enkeltbekkasin Gallinago media Funn i perioden des - feb 2009 1 ind. Rokkevannet, Halden 01.12 (Morten Olsen).
Dobbeltbekkasin Gallinago media Alle funn 2009 1 ind. Rokkevannet, Halden 06.05 (Morten Olsen, Arnfred Antonsen).
Rugde Scolopax rusticola Funn i perioden des – feb 2009 2 ind. Folkå naturreservat, Halden 01.01 (Stein Bukholm). 1 ind. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 01.01 (Tore Vang).
Svarthalespove Limosa limosa Alle funn 2008 6 ind. Lysakermoa, Eidsberg 05.09 (Bjørn Aksel Bjerke). 2009 1 ind. Øra, Fredrikstad 24.05 (Per-Arne Johansen, Morten Viker, Rune Torgersen, Arve Dyresen). 2-9 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 16.07-17.07 (Tore Vang). 1 1K (L. l. islandica) Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 24.08-03.09 (Morten Olsen). 1 1K Øra, Fredrikstad 25.08 (Egil Sankey Hansen). 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 05.10 (Egil Sankey Hansen).
Lappspove Limosa lapponica Funn i perioden des – feb 2008 4 ind. Mønstervika, Søndre Øyeren, Trøgstad 21.04 (Per Buertange). 2009 1 F Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 19.09-23.09 (Morten Viker, Atle Haga, Per-Arne Johansen). 1 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 13.12 (Morten Günther, Andreas Günther).
Storspove Numenius arquata Funn i perioden des – feb 2009 1 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 01.01-03.01 (Tore Vang, Morten Günther, Andreas Günther). 2 ind. Saltholmen, Saltnes, Råde 13.12 (Andreas Günther, Morten Günther).
78 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Polarjo Stercorarius pomarinus Alle funn 2009 1 ad. ptN Brentetangen, Rygge 09.05 (Rune Botnermyr). 1 ind. ptN Brentetangen, Rygge 24.05 (Tore Vang).
Storjo Stercorarius skua Alle funn 2009 1 ind. Brentetangen, Rygge 11.01 (Tore Vang). 1 ind. ptSØ Brentetangen, Rygge 08.05 (Morten Olsen). 1 ind. Rauer, Fredrikstad 11.07 (Henning A. Johansen). 2 ind. ptS Brentetangen, Rygge 29.08 (Tore Vang). 1 ind. ptSV Signalodden, Nes, Jeløy, Moss 29.08 (Morten Nilsen, Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Vikertangen, Søndre Asmaløy, Hvaler 09.09 (Kjetil Johannessen). 3 1K Brentetangen, Rygge 22.09 (Stig Olavsen). 1 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 27.09 (Bjørn R. Eriksen).
Sildemåke Larus fuscus Funn i perioden des-feb 2008 Fire sannsynlige hekkinger Store Erte, Halden 16.04-25.06 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). Hekking Krusetertjern, Halden 26.05 (Arnfred Antonsen). 2009 To hekkinger Kjetangen, Store Erte, Halden 16.04-19.06 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). 1 2K Sjøbadet, Jeløy, Moss 06.05 (Arild Hjelm Hansen). 1 par Sandtangneset, Kalnes, Sarpsborg 04.07 (Henrik Johnsen).
Gråmåke Larus argentatus Hekkefunn i ferskvann 2008 Sannsynlig hekking Kjetangen, Store Erte, Halden 04.05 (Arnfred Antonsen). Sannsynlig hekking Søndre Boksjø, Halden 19.05 (Stein Bukholm). To hekkinger Englandstangen, Femsjøen, Halden 26.05 (Arnfred Antonsen). Hekking Isesjøen, Sarpsborg 17.06 (Morten Viker). 2009 2750 ind. Øra, Fredrikstad 09.01 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen). Tre hekkinger Hølvannet, Rømskog 24.04-10.05 (Bernt Jarle Vatland, Arnfred Antonsen, Stein Bukholm).
Polarmåke Larus hyperboreus Funn godkjent av LRSK 2009 1 2K* Rosnesstranda, Kurefjorden, Rygge/Råde 19.04 (Stein Engebretsen).
Svartbak Larus marinus Hekkefunn i ferskvann 2008 Hekking Mørtvika, Store Erte, Halden 16.04-25.06 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). Sannsynlig hekking Søndre Boksjø, Halden 19.05 (Stein Bukholm).
79 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Mislykket hekking Hakelund, Prestebakke, Halden 25.05 (Arnfred Antonsen). 2 pull. rm. Daumannsholmen, Rosfjorden, Våler 30.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). Tre sannsynlige hekkinger Storefjorden, Vansjø, Råde 15.07 (Øivind Lågbu). 2009 Sannsynlig hekking Bjørnerødvannet, Våler 09.04 (Rune Bergstrøm). Hekking Mørtvika, Store Erte, Halden 12.05 (Arnfred Antonsen). Sannsynlig hekking Tripperød, Aremark 30.05 (Arnfred Antonsen). 3 pull. rm. Moskjæra, Vansjø, Råde 26.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). Fire sannsynlige hekkinger Moskjæra, Vansjø, Råde 28.06 (Rune Bergstrøm). Hekking Heneskilen, Vansjø, Råde 28.06 (Rune Bergstrøm). 1 pull. rm. Daumannsholmen, Rosfjorden, Våler 02.07 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke).
Krykkje Rissa tridactyla Store antall 2009 510 ind. ptN Akerøya, Hvaler 03.10 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Lasse Patrick Simensen).
Dvergmåke Hydrocoloeus minutus Alle funn 2009 1 ad. Øra, Fredrikstad 01.05 (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 03.05 (Morten Nilsen). 1 ad. Øra, Fredrikstad 12.05 (Stein Engebretsen, Tommy Andre Andersen). 1 3K Øra, Fredrikstad 18.05 (Tommy Andre Andersen, Lasse Patrick Simensen). 1 2K Øra, Fredrikstad 19.05 (Tommy Andre Andersen mfl.). 1 1K ptØ Øra, Fredrikstad 05.08 (Arild Hjelm Hansen). 2 ind. Stalsberget, Jeløy, Moss 20.09 (Morten Nilsen). 1 ad. Øra, Fredrikstad 28.09 (Egil Sankey Hansen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 04.10 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Lasse Patrick Simensen).
Splitterne Sterna sandvicensis Alle funn 2009 2 ind. Brentetangen, Rygge og Stalsberget, Jeløy, Moss 08.06 (Knut E. Vedahl, Morten Nilsen). 2 ad. Øra, Fredrikstad 23.06 (Per-Arne Johansen).
Makrellterne Sterna hirundo Hekkefunn ved ferskvann 2008 Fire hekkinger Oksenøya, Vansjø, Råde 04.06 (Thorstein Holtskog). 2 pull. rm. Stanga, Vansjø, Råde 06.06 (Jo Ranke). 1 pull. rm. Stanga, Vansjø, Råde 08.06 (Jo Ranke). Fire hekkinger Lipperttangen, Vansjø, Råde 16.06-13.07 (Øivind Lågbu). 3 pull. rm. Stanga, Vansjø, Råde 17.06 (Jo Ranke). Hekking Isesjøen, Sarpsborg 17.06 (Morten Viker). 4 pull. rm. Stanga, Vansjø, Råde 25.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 2 pull. rm. Oksenøyskjæret, Vansjø, Råde 25.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 14 pull. rm. Østenrødøyskjæret, Våler 25.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke).
80 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Splitterne (Sterna sandvicensis). Brentetangen, Rygge 08.06.2009. Foto: Knut E. Vedahl.
19 pull. rm. Daumannsholmen, Rosfjorden, Våler 30.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 2 pull. rm. Stanga, Vansjø, Råde 30.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 2009 Fire sannsynlige hekkinger Lipperttangen, Vansjø, Råde 03.05 (Øivind Lågbu). To sannsynlige hekkinger Tripperød, Aremark 30.05 (Arnfred Antonsen). 9 pull. rm. Måkeskjær, Vansjø, Moss 26.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 22 pull. rm. Moskjæra, Vansjø, Råde 26.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 13 sannsynlige hekkinger Moskjæra, Vansjø, Råde 28.06 (Rune Bergstrøm). 10 sannsynlige hekkinger Heneskilen, Vansjø, Råde 28.06 (Rune Bergstrøm). 1 pull. rm. Stanga, Vansjø, Råde 30.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 6 pull. rm. Grotangenskjæret, Vansjø, Råde 30.06 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 22 pull. rm. Moskjæra, Vansjø, Råde 02.07 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 17 pull. rm. Daumannsholmen, Rosfjorden, Våler 02.07 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 3 pull. rm. Brasebogenskjæret, Vansjø, Våler 02.07 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 4 pull. rm. Groholmen, Våler 08.07 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 2 pull. rm. Grotangenskjæret, Vansjø, Råde 08.07 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 2 pull. rm. Måkeskjær, Vansjø, Moss 08.07 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 5 pull. rm. Moskjæra, Vansjø, Råde 12.07 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke). 4 pull. rm. Groholmen, Våler 12.07 (Jo Ranke, Peter Sjolte Ranke).
81 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Rødnebbterne Sterna paradisaea Store antall 2009 106 ind. ptN Heia, Hvaler 30.05 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen).
Største antall individer registrert i Østfold t.o.m. 2009.
Hvitvingesvartterne Chlidonias leucopterus Funn godkjent av NSKF 2009 4 ad. Øra, Fredrikstad 18.05 (Bjørn Kjellemyr, Egil Sankey Hansen). 2 ad. ptV Jeløy Radio, Jeløy, Moss 27.05 (Morten Olsen, Tor S. Sørlie).
Dette er funn nr. 3 og 4 i fylket! Funnene utgjør dessuten hele 75% av individene påvist i Østfold.
Lomvi Uria aalge Funn i perioden jun-aug 2009 1 ad. Singlefjorden, Sarpsborg 09.06 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen).
Teist Cepphus grylle Funn i perioden des-feb 2008 1 ind. Heia, Hvaler 10.02 (Morten Viker). 2009 1 ind. Utgårdskilen, Vesterøy, Hvaler 01.02 (Tore Vang).
Lunde Fratercula arctica Alle funn 2009 1 ind. Makrellrød Båthavn, Krokstadfjorden, Råde 01.02 (Rune Aae, Jan Ingar Båtvik). 1 ind. ptS Brentetangen, Rygge 24.05 (Tore Vang). 1 ind. ptN Brentetangen, Rygge 29.08 (Tore Vang). 1 ind. trk. Brentetangen, Rygge 27.09 (Morten Olsen). 1 ind. ptN Akerøya, Hvaler 03.10 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Lasse Patrick Simensen). 1 1K Spjær, Spjærøy, Hvaler 14.10 (Bjørn Frostad).
Skogdue Columba oenas Funn i perioden des – feb 2009 1 ind. Øra, Fredrikstad 18.02-26.02 (Tore Vang, Tommy Andre Andersen, Per-Arne Johansen, Stein Bukholm mfl.).
Tyrkerdue Streptopelia decaocto Hekkefunn 2009 Sannsynlig hekking Skogveien, Karlshus, Råde 22.03 (Arild Hjelm Hansen). Sannsynlig hekking Os, Halden 07.06 (Kjell Olsen). Sannsynlig hekking Sorgenfrigropa, Fredrikstad 27.06 (Per-Otto Suther, Knut Olav Raen). 25 ind. Øra, Fredrikstad 30.12 (Eivind Sørnes).
82 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Haukugle (Surnia ulula). Dette er individet som holdt seg i flere måneder ved Monaryggen, Mysen. Bildet er tatt 03.03.2010. Foto: Bjørn Aksel Bjerke.
Hubro Bubo bubo Alle funn 2009 1 M sy. Halden 22.02 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 ind. sy. Rakkestad 10.03 (Rune Aae). 1 ad. M hørt Fredrikstad 23.03 (Rune Aae). 1 ind. Østeto, Fredrikstad 26.09 (Erik Ydse).
Haukugle Surnia ulula Alle funn 2009 1 ind. Monaryggen, Trøgstad 22.12-31.12 (Bjørn Aksel Bjerke mfl.).
Spurveugle Glaucidium passerinum Alle funn 2009 1 ind. Håvedals-Langvann, Halden 01.01 (Tor Inge Karlsen). 1 ind. Paulsbo, Halden 04.01-05.04 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. hørt Solbergfoss, Askim 04.01 (John Stenersen).
83 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
1 ind. rm. Blixøyhytta, Blixøya, Vansjø, Våler 15.01 (Jo Ranke). 1 ind. Remmendalen, Halden 18.01 (Morten Olsen, Sjur Mørk). 1 ind. rm. Blixøyhytta, Blixøya, Vansjø, Våler 23.01 (Jo Ranke). 1 ind. Verpet, Halden 26.01 (Morten Olsen). 1 ind. Karlshus, Råde 28.01 (Tore Vang). 1 ind. Prestebakke, Halden 31.01 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ad. M hørt Knapstad Nedre, Knapstad, Hobøl 07.02 (Morten Hage). 1 ind. Jerndalen, Råde 08.02 (Tore Vang). 1 ind. Fosseløkka, Tistadalen, Halden 08.02 (Morten Olsen). 1 ind. Saksebøl, Hobøl 09.02 (Morten Günther). 1 ind. Aspedammen, Halden 23.02 (Stein Bukholm). 1 ind. Hafellsvingen, Hafell, Råde 26.02 (Tore Vang). 1 ind. sy. Vauerkilen, Vesterøy, Vesterøy, Hvaler 13.03 (Kai Hermansen). 1 ind. Kirkeng sørøst, Degernes, Rakkestad 15.03 (Per-Otto Suther). 1 ind. sy. Kuletjern, Halden 19.03 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). 1 ind. Aspedammen, Halden 20.03 (Stein Bukholm). 1 ind. sy. Unnebergåsen,Isebakke, Halden 23.03 (Morten Olsen). 1 ind. Værmyr, Enningdalen, Halden 29.03 (Torsten Källqvist). 1 ind. Bjørnerødvannet, Våler 12.04 (Morten Nilsen). 1 ind. funnet død Buerbekken, Sarpsborg 13.04 (Knut E. Vedahl). 1 ind. rm. Kykkelsrud, Askim 28.10 (Per Buertange, Vilde Buertange). 1 ind. sy. Hauglund, Halden 24.11 (Rune Aae).
Hornugle Asio otus Alle funn 2009 1 ind. Øra, Fredrikstad 26.02 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Stein Bukholm). 1 ind. funnet død Kurefjorden, Rygge/Råde 02.05 (Ketil Knudsen). Hekking Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 14.05-09.07 (Tore Vang, Ketil Knudsen, Øyvind Nordli, Morten Olsen mfl.). 1 ind. sy. Hestevoll renseanlegg, Krokstadfjorden, Råde 01.06-08.06 (Tore Vang, Knut E. Vedahl). Hekking Rygge Kirke, Rygge 06.06-08.06 (Erlen Landsverk, Knut E. Vedahl). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 11.06 (Knut E. Vedahl). 1 ind. Storeheier, Rakkestad 13.06 (Knut E. Vedahl). 1 ind. Sønstegård, Rakkestad 13.06 (Knut E. Vedahl). Hekking Søndre Asmaløy, Hvaler 14.07 (Anne M Kolbeinsen, Helge Kolbeinsen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 17.10 (Lasse Patrick Simensen, J.S.L. Ludvigsen).
Jordugle Asio flammeus Alle funn 2009 1 ind. Roer, Rygge 14.04 (Rune Botnermyr). 1 ind. Årefjorden, Rygge 19.04 (Morten Nilsen). 1 ind. ptN Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 22.04 (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 01.05 (Lasse Patrick Simensen). 1 ind. Sauholmen, Fredrikstad 02.05 (Christer Jakobsen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 18.05-21.05 (Christer Jakobsen, Asgeir Larsen mfl.).
84 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
1 ind. Ulvika, Øra, Fredrikstad 23.05 (Tommy Andre Andersen, Morten Olsen, Magne Pettersen). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 31.05 (Trond Aspelund, Kirsten Trogstad). 1 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 03.06 (Anne M Kolbeinsen). 1 ind. Løken, Rygge 06.06 (Erlen Landsverk). 1 ind. Augeberg, Råde 13.10 (Håkon Vindenes).
Perleugle Aegolius funereus Alle funn 2009 1 ind. Bokerød, Halden 22.03 (via Stein Bukholm). 1 M sy. Røvasshøgda, Rømskog 26.04 (Bernt Jarle Vatland). 1 ind. Danserfjella, Våler 01.05 (Tore Vang). 1 M sy. Bjørnerødvann, Våler 09.06 (Rune Bergstrøm).
Nattravn Caprimulgus europaeus Alle funn 2009
Tabell 2: Antall registrerte nattravn Caprimulgus europaeus fordelt per kommune.
Kommune Antall Aremark 1 Askim 1 Fredrikstad 27 Halden 23 Hobøl 1 Hvaler 4 Råde 6 Rakkestad 7 Rygge 2 Sarpsborg 11 Våler 4 TOTALT 89
Kun 87 individer i 2009, mot 100 i 2008 og 167 i 2007.
Hekkefunn: Sannsynlig hekking Vetatoppen, Fredrikstad 30.05-07.06 (Asgeir Larsen).
Tårnseiler Apus apus Store antall 2009 1000 ind. Hauger søndre, Rakkestad 05.08 (Per Buertange).
85 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Figur 1: Funn av nattravn Caprimulgus europaeus i Østfold i 2009.
86 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Isfugl Alcedo atthis Alle funn 2008 1 ind. Vammafossen, Vamma, Skiptvet 24.09 (Bjørn Aksel Bjerke). 2009 1-2 ind. Tista, nedre del, Halden 01.01-05.04 (Morten Olsen, Morten Günther, Andreas Günther, Stein Bukholm mfl.). 1 ind. hørt Brekke Kanal, Halden 02.02 (Morten Olsen). 1 ad. Berbyelva v/Neset, Halden 04.05 (Kjell-Roger Engh). 1 ind. Berby, Halden 04.06-11.06 (Tor Inge Karlsen, Morten Olsen mfl.). 1 ind. Bovum, Spydeberg 15.09 (Rune Botnermyr). 1 ind. Fosseløkka, Tistadalen, Halden 18.09-26.12 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen, Grethe Mikkonen, Sjur Mørk mfl.). 1 ind. Berby, Halden 12.10-20.12 (Morten Olsen, Knut E. Vedahl).
Bieter Merops apiaster Funn godkjent av NSKF 2009 1 ind. trk. Skjelsbu, Vesterøy, Hvaler 03.07 (Øyvind Hagen).
Dette er funn nr. 3 i Østfold!
Vendehals Jynx torquilla Alle funn 2009 1 ind. Holtekilen, Kirkøy, Hvaler 19.04 (Kai Hermansen). 1 M sy. Blytjerna, Rakkestad 24.04 (Per-Otto Suther). 2 ind. sy. Marikovsundet, Øra, Fredrikstad 27.04-24.05 (Tor S. Sørlie, Tommy Fredriksen). 1 ind. sy. Endetjern, Halden 27.04 (Morten Olsen). Hekking Refsal, Fredrikstad 27.04-16.06 (Svein Åstrøm). 1 ad. M sy. Arekilen, Hvaler 01.05 (Øivind Lågbu, Kai Hermansen). 1 ad. M sy. Dæli, Spydeberg 03.05 (Morten Hage). 1 M sy. Riksgrensen Kornsjø, Halden 05.05 (Rune Botnermyr). 1 ad. M sy. Mørk, Søndre, Spydeberg 08.05 (Morten Hage). 1 ad. M sy. Fossen NV, Spydeberg 08.05 (Morten Hage). 1 ad. M sy. Rødkleiva, Spydeberg 08.05 (Morten Hage). 1 ind. sy. Mebø, Rokke, Halden 09.05 (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Koksrød, Halden 09.05 (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Grislingås, Øymark, Marker 10.05 (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 ind. Rokkevannet, Halden 10.05 (Morten Günther, Andreas Günther). 1 ind. sy. Grimsrød, Halden 11.05 (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Mørtvika, Store Erte, Halden 12.05 (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Granrudmoen, Hobøl 12.05 (Lars Erik Johannessen). 1 ind. sy. Gansrødbukta, Øra, Fredrikstad 12.05 (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Albyskogen, Jeløy, Moss 12.05 (Morten Nilsen). 1 ad. M sy. Krok, vestre, Hobøl 13.05 (Morten Hage, Lars Erik Johannessen). 2 ind. sy. Folkevannet, Idd, Halden 13.05 (Arnfred Antonsen). 1 ind. Blytjerna, Rakkestad 15.05 (Per-Otto Suther).
87 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Vendehals (Jynx torquilla). Rokkevannet, Halden. 10.05.2009. Foto: Andreas Günther.
1 ind. sy. Tatersvingen, Saltnes, Fredrikstad 19.05 (Tore Vang). 1 ind. sy. Indre Iddefjord, Halden 19.05 (Arnfred Antonsen). 2 ind. sy. Lundene, Idd, Halden 30.05 (Arnfred Antonsen). 1 ind. sy. Bjørnerødvannet, Våler 30.05 (Rune Bergstrøm). 1 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde 30.05 (Ketil Knudsen). 1 ind. Elingårdsskogen, Fredrikstad 07.06 (Arve Dyresen). 1 M sy. Kykkelsrud, Askim 15.06 (Per Buertange, Torill Stubberud). 1 ind. hørt Rød, Femsjøen nordøst, Halden 21.06 (Morten Olsen). 1 ind. Torpedal, Halden 21.06 (Morten Olsen). Hekking Østengskogen, Blixøya, Vansjø, Våler 24.06 (Jo Ranke). 1 ind. rm. Kykkelsrud, Askim 05.07 (Per Buertange, Torill Stubberud, Vilde Buertange mfl.). 1 par Torpedal, Halden 12.07 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 ind. hørt Kurefjorden, Rygge/Råde 17.07 (Tore Vang). 2 ind. rm. Akerøya, Hvaler 06.09 (Harald Mørken).
Gråspett Picus canus Alle funn 2009 1 ind. Berby, Halden 14.03 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 M Lysakermoa, Eidsberg 06.04 (Per Buertange). 1 ind. sy. Holo, Hobøl 12.05 (Lars Erik Johannessen).
88 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Dvergspett Dendrocopos minor Hekkefunn 2008 Sannsynlig hekking Rambergåsen, Jeløy, Moss 07.05 (Stig Olavsen). 2009 Hekking Vadet, Tistedal, Halden 03.03-09.06 (Stein Bukholm, Arnfred Antonsen, Morten Olsen, Thore Olsen). Hekking Huser, Søndre Asmaløy, Hvaler 06.05-29.06 (Anne M Kolbeinsen, Helge Kolbeinsen, Morten Viker mfl.). Hekking Sanderød, Idd, Halden 11.06 (Anne Sætre Jensen). Hekking Kølabonn, Jeløy, Moss 20.06 (Gunnar Bjar). Hekking Bellevue, Jeløy, Moss 22.06-13.07 (Nicholas Clarke).
Tretåspett Picoides tridactylus Alle funn 2009 1 M Berby, Halden 01.01 (Knut E. Vedahl). 1 ind. Rambergåsen, Jeløy, Moss 11.01 (Gunnar Bjar). 1 M Danserfjella, Våler 19.04 (Tore Vang). Hekking Sletner skog, Eidsberg 20.04-01.07 (Bjørn Aksel Bjerke mfl.). Hekking Sletner skog, Eidsberg 20.04-01.07 (Bjørn Aksel Bjerke mfl.). 1 M Stalsberget, Jeløy, Moss 03.05 (Morten Nilsen). 1 par Tomb, Råde 12.05-16.05 (Eivind Sørnes). 1 ad. M Refsnesbakken, Jeløy, Moss 13.09 (Stig Olavsen).
Trelerke Lullula arborea Alle funn 2009
Tabell 3: Antall registrerte trelerke Lullula arborea spillende i vårhalvåret fordelt per kommune.
Kommune Antall Fredrikstad 16 Halden 22 Hvaler 3 Råde 9 Våler 1 TOTALT 51
Funn som oppfylte hekkekriterier:
Hekking Brannfelt, Aspedammen nord, Halden 13.05 (Morten Olsen). Sannsynlig hekking Trolldalen, Kråkerøy, Fredrikstad 22.03-25.04 (Roar Eilertsen).
89 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Figur 2: Funn av trelerke Lullula arborea i Østfold våren 2009. Oransje prikker er syngende fugler. Blå prikker er trekkende fugler, samt noen funn med hekkekriterier.
90 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Individer på høsttrekk:
1 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 11.09 (Tommy Andre Andersen). 2-7 ind. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 12.09-13.09 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen, Knut E. Vedahl). 8 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 17.09 (Magne Pettersen). 1 ind. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 19.09 (Tommy Andre Andersen). 5 ind. trk. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 21.09 (Magne Pettersen). 2 ind. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 25.09 (Magne Pettersen). 2 ind. ptS Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 30.09 (Morten Günther, Andreas Günther). 4 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 02.10 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 2 ind. trk. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 08.10 (Magne Pettersen). 5 ind. ptS Kråkerøy øst, Kråkerøy, Fredrikstad 19.10 (Roar Eilertsen).
Sanglerke Alauda arvensis Vinterfunn 2009 5 ind. Reier, Jeløy, Moss 01.01 (Bjørn R. Eriksen).
Fjellerke (Eremophila alpestris). Øra, Fredrikstad. 22.02.2009. Foto: Per Arne Johansen.
91 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fjellerke Eremophila alpestris Alle funn 2009 1 ind. Øra, Fredrikstad 13.02-14.03 (Per-Arne Johansen, Morten Viker, Tommy Andre Andersen, Eivind Sørnes mfl.). 3 ind. Akerøya, Hvaler 24.10 (Christer Jakobsen, Harald Holone).
Taksvale Delichon urbica Store antall 2009 400 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 25.08 (Bjørn R. Eriksen).
Heipiplerke Anthus pratensis Funn i perioden des - feb 2009 1 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 03.01 (Morten Viker, Rune Torgersen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 03.12 (Åge Sten Fredriksen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 20.12 (Per-Arne Johansen).
Lappiplerke Anthus cervinus Alle funn 2009 1 ind. Berg vestre, Råde 10.05 (Tommy Andre Andersen).
Gulerle Motacilla flava Alle funn unntatt M. f. thunbergi 2009 1 M (M. f. flava) sy. Rokkevannet, Halden 30.05-17.06 (Sjur Mørk, Morten Olsen). Hekking (M. f. flava) Lysakermoa, Eidsberg 26.07 (Morten Olsen, Thore Olsen).
Vintererle Motacilla cinerea Hekkefunn og funn i perioden des – feb 2009 1 ind. overflygende Mosseporten, Patterød, Moss 03.01 (Morten Günther). 1 2K Remmendalen, Refne og Porsnes, Halden 04.01-22.02 (Knut E. Vedahl, Stein Bukholm, Morten Olsen, Sjur Mørk mfl.). 1 ind. overflygende Trara, Fredrikstad 09.02 (Eivind Sørnes). Hekking Hobølelva v/Nesset, Hobøl 07.05 (Morten Hage). Tre hekkinger Buerbekken, Sarpsborg 10.05-29.05 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen, Åge Sten Fredriksen, Tor S. Sørlie). Hekking Finnestad, Eidsberg 19.05 (Morten Hage). Hekking Vegger, Hobøl 20.05 (Morten Hage). Hekking Tomter, Hobøl 27.05 (Arvid Sørby). Hekking Refne, Halden 30.05 (Sjur Mørk). Hekking Bjørnerødvannet, Våler 30.05 (Rune Bergstrøm). Hekking Schultzedalen, Halden 03.06 (Morten Olsen). Hekking Remmendalen, Halden 04.06-10.06 (Morten Olsen). Hekking Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 21.06 (Morten Olsen). 1 ind. Mossefossen, Moss sentrum, Moss 27.12 (Morten Olsrud).
92 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Vintererle (Motacilla cinerea). Én av flere hekkende vintererler i Buerbekken, Sarpsborg dette året. Denne ble fotografert 21.05. Foto: Per-Arne Johansen.
Linerle Motacilla alba Hekkefunn og funn i perioden des – feb 2009 1 ind. Øra, Fredrikstad 12.12-23.12 (Bjørn Kjellemyr, Åge Sten Fredriksen).
Svartryggerle Motacilla alba yarrellii Funn godkjent av NSKF 2009 1 M Jeløy Radio, Jeløy, Moss 06.04 (Rune Wiggen).
Fossekall Cinclus cinclus Hekkefunn 2009 To hekkinger Buerbekken, Sarpsborg 10.05-21.05 (Per-Arne Johansen, Åge Sten Fredriksen).
Jernspurv Prunella modularis Funn i perioden des – feb og store antall 2009 200 ind. rastende Akerøya, Hvaler 04.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon). 1 ind. Rød, Gressvik, Fredrikstad 28.12 (Tommy Fredriksen).
200 ind. er høyeste antall registrert i Østfold siden 1993.
93 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Nattergal Luscinia luscinia Alle funn 2009 1 M sy. Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 13.05-07.06 (Helge Kolbeinsen, Anne M Kolbeinsen, Knut E. Vedahl, Tore Vang). 1 M sy. Gropa, Fredrikstad 15.05-11.06 (Steinar Skårn, Asgeir Larsen). 1 M sy. Kil, Skinnerflo, Råde 18.05-19.05 (Tore Vang). 1 M sy. Reierbukta, Jeløy, Moss 21.05-12.06 (Morten Nilsen, Geir Otto Holmås). 1 M sy. Baugsåsen, Feste, Rygge 23.05-24.05 (Rune Botnermyr). 1 M sy. Gunnarsbybekken øvre, Oakhill, Rygge 23.05-02.06 (Rune Botnermyr, Tommy Andre Andersen). 1 M sy. Trekanten, Asmaløy, Hvaler 23.05-16.06 (Knut E. Vedahl, Åge Sten Fredriksen). 1 M sy. Stumberg, Idd, Halden 23.05-01.06 (Grethe Mikkonen, Arnfred Antonsen, Morten Olsen). 1 M sy. Moumgropa, Fredrikstad 30.05 (Asgeir Larsen). 1 M sy. Røsægmoa, Rakkestad 30.05 (Per-Otto Suther). 3 M sy. Roer, Rygge 01.06-08.06 (Per-Arne Johansen, Tommy Andre Andersen, Knut E. Vedahl). 1-6 ind. sy. Kureåa og Rosnes gård, Rygge 01.06-07.07 (Arve Dyresen, Rune Botnermyr, Knut E. Vedahl, Morten Günther mfl.). 1 M sy. Grystad, Rygge 02.06-08.06 (Tommy Andre Andersen, Arve Dyresen, Knut E. Vedahl). 1 M sy. Bjølsen, Rygge 08.06 (Knut E. Vedahl). 1 M sy. Gunnarsbybekken øvre, Oakhill, Rygge 08.06-12.06 (Knut E. Vedahl, Rune Botnermyr, Arve Dyresen). 1 M sy. Skjelin, Fredrikstad 09.06 (Knut E. Vedahl). 1 M sy. Spjærøyodden, Spjærøy, Hvaler 12.06 (Akerøya Ornitologiske Stasjon). 1 M sy. Årefjorden, Rygge 14.06 (Tor S. Sørlie).
Svartrødstjert Phoenicurus ochruros Alle funn 2009 1 2K M Akerøya, Hvaler 06.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon). Hekking Halden sentrum, Halden 07.04-19.06 (Morten Olsen, Thore Olsen, Arnfred Antonsen).
Svartstrupe Saxicola torquatus Funn godkjent av LRSK 2009 1 ad. M* Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 01.01-01.02 (Tore Vang, Tommy Andre Andersen, Morten Günther, Andreas Günther mfl.). 1 F* Tronvikbukta, Jeløy, Moss 15.03 (Rune Wiggen).
Ringtrost Turdus torquatus Alle funn 2009 1 ind. Hestevoll Renseanlegg, Råde 21.04. (Tore Vang). 2 in1 ad. F Øra, Fredrikstad 16.02-17.02 (Morten Olsen, Stein Bukholm). 5 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 05.04 (Bjørn R. Eriksen). 2 ind. Akerøya, Hvaler 08.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen). 6 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 08.04 (Bjørn R. Eriksen). 1 M Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 09.04 (Per-Arne Johansen). 1 M Jeløy Radio, Jeløy, Moss 09.04 (Bjørn R. Eriksen). 4 M Rosnes Gård, Rygge 09.04 (Per-Arne Johansen).
94 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Svartstrupe (Saxicola torquata) adult hann i Vikerkilen, Hvaler 01.02.2009. Foto: Tore Vang.
1 M Værmyr, Enningdalen, Halden 09.04 (Torsten Källqvist). 1 F Værmyr, Enningdalen, Halden 09.04 (Torsten Källqvist). 2 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 10.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 3 ind. Myra, Heia, Råde 10.04 (Elias Mørk, Sjur Mørk). 2 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 10.04 (Morten Nilsen). 1 M Vågelsby, Marker 10.04 (Tommy Andre Andersen). 1 M Rokkevannet, Halden 10.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 M Homstvedt, Homstvedtsletta, Eidsberg 10.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 M Akerøya, Hvaler 10.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen, Stein Engebretsen). 3 M Koksrød, Halden 11.04 (Arnfred Antonsen). 1 ad. M Prestegarden, Idd, Halden 12.04 (Morten Olsen). 1 ad. M Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 13.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen, Per Kristian Slagsvold, Asbjørn Thune). 1 M Bakke Søndre, Rygge 14.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 M Skogveien, Karlshus, Råde 15.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 par Berg vestre, Råde 15.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 M Søndre Asmaløy, Hvaler 17.04 (Morten Viker). 2 ind. Rokkevannet, Halden 18.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 M Str Flesjøvann - Ros, Våler 19.04 (Tore Vang).
95 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
6 ind. Roer, Rygge 20.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 M Rokkevannet, Halden 22.04 (Arnfred Antonsen). 1 F Roer, Rygge 22.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Hovin, Hobøl 12.05 (Lars Erik Johannessen).
Gresshoppesanger Locustella naevia Alle funn 2009 1 M sy. Skiselva ved Torp, Rakkestad 12.06-27.06 (Knut E. Vedahl, Morten Olsen, Knut Olav Raen, Vegard Raen). 1 M sy. Rokkevannet, Halden 14.06-15.07 (Arnfred Antonsen, Morten Olsen). 1 M sy. Trandum, Rømskog 23.06 (Per Buertange).
Elvesanger Locustella fluviatilis Funn godkjent av NSKF 2009 1 M* sy. Årefjorden, Rygge 01.06-09.06 (Rune Botnermyr, Tommy Andre Andersen, Per-Arne Johansen mfl.).
Dette er funn nr. 10 i Østfold.
Elvesanger (Locustella fluviatilis) syngende i Årefjorden, Rygge 01.-09.06.2009. Foto: Arve Dyresen.
96 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus Alle funn 2009 1 M sy. Grindholmen, Kurefjorden, Råde 10.05 (Sjur Mørk). 1-3 M sy. Skårakilen, Fredrikstad 11.05-07.06 (Rune Aae, Inger Marie Eriksen, Per-Arne Johansen, Christer Jakobsen). 1 M sy. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 13.05 (Morten Nilsen). 1 M sy. Øra, Fredrikstad 18.05-31.05 (Bjørn Kjellemyr, Asgeir Larsen, Morten Viker). 1 M sy. Gjølsjøen, Marker 29.05-11.06 (Morten Olsen, Knut E. Vedahl). 1 M sy. Skinnerflo nordvest, Skinnerflo, Råde 01.06 (Tore Vang). 1 M sy. Reierbukta, Jeløy, Moss 06.06 (Tor Arne Osbak). 1 ind. Øra, Fredrikstad 22.07 (Jarl Marius Abrahamsen, Leif Bjørn Lunde). 1 1K rm. Øra, Fredrikstad 15.08 (Rune Aae, Tore Vang). 1 ind. rm. Blixøya, Vansjø, Våler 17.08 (Peter Sjolte Ranke mfl.). 1 ind. rm. Blixøya, Vansjø, Våler 29.08 (Jo Ranke). 1 ind. rm. Blixøya, Vansjø, Våler 12.09 (Knut André Tronsen).
Myrsanger Acrocephalus palustris Alle funn 2009
Tabell 4: Antall registrerte myrsanger Acrocephalus palustris fordelt per kommune.
Kommune Antall Eidsberg 2 Fredrikstad 32 Halden 33 Hobøl 12 Hvaler 2 Marker 1 Moss 2 Råde 32 Rakkestad 10 Rygge 20 Sarpsborg 16 Skiptvet 1 Spydeberg 1 Trøgstad 1 Våler 6 TOTALT 171
Dette er omlag det samme antall som fjoråret, men år med høye antall myrsanger i Østfold ligger godt over 200 syngende individer.
97 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Figur 3: Funn av myrsanger Acrocephalus palustris i Østfold i 2009.
98 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Hekkefunn: Sannsynlig hekking Rokkevannet, Halden 24.05-05.08 (Morten Olsen, Thore Olsen, Sjur Mørk).
Hauksanger Sylvia nisoria Funn godkjent av LRSK 2009 1 1K* rm. Blixøysivet, Blixøya, Vansjø, Våler 07.09 (Peter Sjolte Ranke, Jo Ranke, Dan Bendixen).
Munk Sylvia atricapilla Funn i perioden des-mar 2009 1 M Trosvik, Fredrikstad 26.01 (Tor S. Sørlie). 1 F Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 28.12 (Knut E. Vedahl).
Gransanger Phylloscopus collybita Funn i des-mar og syngende ind. i juni 2008 1 M sy. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 08.06-21.06 (Morten Nilsen). 1 M sy. Fugleleiken, Henestangen, Råde 08.06 (Øivind Lågbu). 1 M sy. Elgåfossen, Utenga, Enningdalen, Halden 11.06 (Øivind Lågbu). 1 M sy. Ågårdselva, Sarpsborg, Sarpsborg 15.06 (Øivind Lågbu). 2009 1 M sy. Bogslunden naturreservat, Rygge 01.06-19.06 (Per-Arne Johansen, Rune Botnermyr). 1 M sy. Bjørnåsen, Jeløy, Moss 02.06-13.06 (Øivind Lågbu, Gunnar Bjar). 1 M sy. Folkå naturreservat, Halden 07.06 (Arnfred Antonsen). 2 M sy. Indre Iddefjord, Halden 07.06 (Arnfred Antonsen). 1 M sy. Kjellandsvik, Jeløy, Moss 14.06 (Øivind Lågbu). 3 M sy. Husebyskogen, Rygge 19.06 (Rune Botnermyr). 1 M sy. Refne, Halden 20.06 (Morten Olsen). 1 M sy. Søndre Sandøy, Hvaler 28.06 (Anders Breili, Bjørn Petter Løfall).
Skjeggmeis Panurus biarmicus Alle funn 2009 1-25 ind. Øra, Fredrikstad 01.01-04.02 (Morten Olsrud, Morten Viker, Morten Olsen, Per-Arne Jo- hansen mfl.). 4 ind. Ørebekk, Fredrikstad 01.02 (Tore Vang). 1-20 ind. Øra, Fredrikstad 21.03-27.06 (Jonas Langbråten, Morten Viker, Rune Aae, Tommy Andre Andersen mfl.). 1 par Skipstadkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 10.04 (Asgeir Larsen). 1-28 ind. Øra, Fredrikstad 05.07-10.12 (Tommy Andre Andersen, Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen, Hans A. Olsvik mfl.). 1 ind. hørt Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 08.11 (Morten Olsen).
Stjertmeis Aegithalos caudatus Hekkefunn 2009 Hekking Skogskroken, Enningdalen, Halden 14.06 (Morten Olsen).
99 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Hauksanger (Sylvia nisoria). Denne etterlengtede arten ble omsider fanget og ringmerket på Blixøya, Våler 07.09. Foto: Peter Sjolte Ranke.
Pirol Oriolus oriolus Funn godkjent av LRSK 2009 1 M sy. Nes, Torsnes, Fredrikstad 23.05 (Asgeir Larsen, Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen).
Tornskate Lanius collurio Hekkefunn 2009 Hekking Storenga, Øra, Fredrikstad 13.06 (Kai Edvard Rønning). Hekking Mebø, Rokke, Halden 20.06 (Arnfred Antonsen). Hekking Kurefjorden, Rygge/Råde 07.07-06.08 (Tore Vang, Egil Sankey Hansen). Hekking Jeløy Radio, Jeløy, Moss 08.07 (Rune Wiggen). Hekking Lundestad, Halden 28.07 (Grethe Mikkonen). Hekking Grefsrød, Enningdalen, Halden 14.08 (Morten Olsen, Thore Olsen). Hekking Svalerød, Halden 21.08 (Morten Olsen).
Varsler Lanius excubitor Alle funn 2009 1 ind. Prestebakkefjella, Halden 01.01 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen).
100 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
1 ind. Endetjern, Halden 01.01 (Stein Bukholm). 1 ind. Augeberghølen, Råde 02.01-04.04 (Inger Marie Eriksen, Tore Vang, Morten Günther, Kjetil Johannessen mfl.). 1 ind. Tombsletta nord, Råde 03.01-08.04 (Tore Vang, Tommy Andre Andersen, Arve Dyresen). 1 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 03.01-29.03 (Morten Olsen, Thore Olsen, Morten Viker, Per-Arne Johansen mfl.). 1 ind. Ørmen, Fredrikstad 06.01 (Tore Vang). 1 ind. Håkabykrysset, Torpedal, Håkaby, Halden 07.01 (Morten Olsen). 1 ind. Torp, Onsøy, Fredrikstad 10.01 (Andreas Günther, Morten Günther). 1 ind. Indre Havn, Halden 15.01 (Stein Bukholm). 1 ind. Ørebekk, Skåra og Skårasletta, Fredrikstad 18.01-26.02 (Eivind Sørnes, Morten Günther, Per- Arne Johansen). 1 ind. Kjølberg Bro, Fredrikstad 17.01 (Morten Günther, Andreas Günther). 1 ind. Hjelmungen nedre, Hjelmungen, Berg, Halden 25.01 (Morten Olsen). 1 ind. Berby, Halden 25.01 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Sørbrøden og Tolvehaugen, Halden 31.01-12.02 (Arnfred Antonsen, Per-Arne Johansen). 1 ind. Sundby, Katrineborg, Fredrikstad 31.01-22.02 (Inger Marie Eriksen, Per-Arne Johansen, Kai Hermansen, Morten Viker mfl.). 1 ind. Lilleby, Hobøl 03.02 (Lars Erik Johannessen). 1 ind. Asak kirke, Asak, Halden 12.02-31.03 (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm). 1 ind. Carlberg, Rygge 06.03 (Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Nordre Ror, Roer, Rygge 09.03 (Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Berby, Halden 14.03 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Hjørnegård, Holmen og Nordby, Berg, Halden 14.03-04.04 (Morten Olsen, Thore Olsen, Tommy Andre Andersen). 1 ind. Grefsrød, Enningdalen, Halden 21.03 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 ind. Rokkevannet, Halden 22.03-04.04 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 23.03 (Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Kjølberg Bro, Fredrikstad 24.03 (Morten Günther, Andreas Günther). 1 ind. Skjebergbekken, Hornessletta, Sarpsborg 26.03 (Morten Olsen). 1 ind. Endetjern, Halden 28.03-01.04 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 1 ind. Sundet, Engelsviken, Fredrikstad 04.04 (Kristin Kaasa). 1 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 05.04 (Tommy Andre Andersen, Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Akerøya, Hvaler 06.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon). 1 ad. Bjørnerødvann, Våler 09.04 (Rune Bergstrøm). 1 ind. Akerøya, Hvaler 12.09 (Akerøya Ornitologiske Stasjon, Christer Jakobsen). 1 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 12.09 (Tommy Andre Andersen, Knut E. Vedahl, Magne Pettersen). 1 ind. Skottasjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 19.09 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Atle Haga). 1 ind. Kallaksjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 19.09 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Atle Haga). 1 1K Baugsåsen, Feste, Rygge 20.09 (Rune Botnermyr). 1 ind. Høyda, Moss 23.09 (Morten Nilsen). 1 ind. Rokkevannet, Halden 05.10-19.10 (Morten Olsen). 1 ind. Nordby, Berg, Halden 08.10 (Morten Olsen). 1 ind. Hærsetsjøen, Hæra naturreservat, Trøgstad 11.10 (John Stenersen). 1 ind. nordre Haug, Eidsberg 18.10 (Morten Olsen). 1 ind. Os kirke, Rakkestad 26.10 (Per-Otto Suther).
101 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
1 ind. Bjølsen, Rygge 28.10 (Rune Botnermyr). 1 ind. Klabogen, Halden 30.10-06.11 (Morten Olsen). 1 ind. Rjør, Torpedal, Halden 31.10 (Arnfred Antonsen). 1 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 07.11 (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Tomb, Råde 13.11-20.12 (Inger Marie Eriksen, Tore Vang). 1 ind. Flatskjæra, Røsneskilen, Halden 21.11 (Arnfred Antonsen). 1 ind. Storenga, Øra, Fredrikstad 24.11 (Tor S. Sørlie). 1 ind. Dilling, Rygge 27.11 (Rune Botnermyr). 1 ind. Rød, Femsjøen nordøst, Halden 29.11 (Arnfred Antonsen). 1 ind. Rokkevannet, Halden 01.12 (Morten Olsen). 1 ind. Værmyr, Enningdalen, Halden 02.12 (Torsten Källqvist). 1 ind. Store Holm, Halden 11.12 (Morten Olsen). 1 ind. Arneberghølen, Råde 13.12-17.12 (Eivind Sørnes). 1 ind. Gunnerød, Fredrikstad 13.12 (Andreas Günther, Morten Günther). 1 ind. Solgård, Fredrikstad 13.12-14.12 (Andreas Günther, Morten Günther). 1 ind. Lilleby, Hobøl 20.12 (Lars Erik Johannessen). 1 ind. Lund, Skiptvet 23.12 (Morten Günther, Andreas Günther).
Nøttekråke Nucifraga caryocatactes Alle funn 2009 1 ind. Halmstad, Rygge 01.02 (Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen). 1 ind. ptØ Alby, Jeløy, Moss 14.03 (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Trolldalen, Kråkerøy, Fredrikstad 01.04 (Roar Eilertsen). 1 ind. hørt Refsnesskogen, Jeløy, Moss 05.04 (Gunnar Bjar). 2 ind. Åleberget, Gressvik Marina, Fredrikstad 19.04 (Per-Arne Johansen). 1 par Kongshavntjern, Jeløy, Moss 26.04-01.05 (Gunnar Bjar). 1 ind. Patterød, Moss 16.06 (Nicholas Clarke). 1-2 ind. hørt Os, Halden 02.07-19.09 (Morten Olsen). 1 ind. Ørmen, Fredrikstad 04.07 (Vegard Bunes). 2 ind. Elverød, Hobøl 07.08 (Morten Hage). 1 ind. Kambo øst, Moss 18.08-24.09 (Nicholas Clarke). 1 ind. Mosseporten, Patterød, Moss 24.08 (Morten Günther). 1 ind. Rokkevannet, Halden 05.09 (Morten Olsen). 1 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 05.09 (Sjur Mørk). 1 ind. Albyskogen, Jeløy, Moss 05.09 (Morten Nilsen). 1 ind. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 12.09 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen, Knut E. Vedahl). 3 ind. Øra, Fredrikstad 15.09 (Stein Engebretsen). 1 ind. Nybo, Halden 19.09 (Arnfred Antonsen). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 30.09 (Åge Sten Fredriksen). 1 ind. Øra, Fredrikstad 05.10 (Åge Sten Fredriksen). 2 ind. Røed, Jeløy, Moss 20.10 (Nicholas Clarke). 2 ind. Agnalt, Sarpsborg 08.11 (Eivind Sørnes, Roy Olsen). 1 ind. Skotvedt, Våler 29.11 (Nicholas Clarke).
102 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Kornkråke Corvus frugilegus Alle funn 2009 1 ind. Asak skole, Halden 10.01-12.01 (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm, Morten Olsen). 1-2 ind. Vik, Halden 25.01-31.01 (Morten Olsen). 1 ind. Asak, Halden 09.03 (Stein Bukholm). 1 ind. Vik, Halden 10.03-15.03 (Arnfred Antonsen, Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen, Morten Olsen). 1 2K Rokkevannet, Halden 11.03-01.04 (Morten Olsen mfl.). 3 ind. Værne Kloster, Rygge 23.03 (Arild Hjelm Hansen). 1 ind. Søndre Asmaløy, Hvaler 26.03 (Anne M Kolbeinsen, Helge Kolbeinsen). 1 ind. Bakke Søndre, Rygge 07.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 2K Øra, Fredrikstad 20.04 (Stein Engebretsen). 2 ind. Værmyr, Enningdalen, Halden 23.04 (Torsten Källqvist). 1 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 01.07 (Morten Olsrud). 2 ad. Værne Kloster, Rygge 20.07-31.07 (Arild Hjelm Hansen). 7 ind. Kubberøddammen, Jeløy, Moss 13.09 (Bjørn R. Eriksen). 30 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 25.09-27.09 (Morten Olsrud, Tommy Andre Andersen, Rune Botnermyr, Morten Nilsen mfl.). 2 ind. Alby, Jeløy, Moss 26.09 (Bjørn R. Eriksen). 4 ad. Værne Kloster, Rygge 05.10 (Rune Botnermyr).
Svartkråke Corvus corone Funn godkjent av LRSK 2009 1 ind. Ørebekk, Fredrikstad 01.01-31.12 (Per-Arne Johansen, Tore Vang, Stein Bukholm mfl.). 1 ind. Tomb, Råde 02.01-30.11 (Rune Aae, Tommy Andre Andersen, Per Ole Syvertsen, Øivind Syvertsen mfl.). 1 ind. Gjernes, Halden 18.05 (Arnfred Antonsen). 1 ind. E6 ved Rygge Flyplass, Rygge Flystasjon, Rygge 11.06 (Rune Botnermyr).
Ravn Corvus corax Store antall 2009 175 ind. Berg kirke, Halden 10.05 (Morten Günther, Andreas Günther).
Bokfink Fringilla coelebs Funn i perioden des – feb. og store antall 2008 20000 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 21.09 (Tommy Andre Andersen). 6000 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 22.09 (Tommy Andre Andersen, Jan-Rune Asbjørnsen). 2009 1 M Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 02.01-22.02 (Stein Bukholm). 1 ind. Øra, Fredrikstad 18.01-07.02 (Tore Vang, Per-Arne Johansen). 1 M Jaktveien, Fredrikstad 26.01 (Torfinn Engdal). 1 ind. Utgårdskilen, Vesterøy, Hvaler 01.02 (Tore Vang). 2 ind. Åledalen, Onsøy, Fredrikstad 07.02 (Per-Arne Johansen). 3400 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 21.09 (Magne Pettersen). 2 F Sørlivn, Halden 01.12-03.12 (Grethe Mikkonen). 1 M Sørlivn, Halden 02.12-18.12 (Grethe Mikkonen).
103 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
1 ad. M Rådyrveien, Fredrikstad 02.12 (Morten Günther). 1 ind. hørt Asak kirke, Asak, Halden 12.12 (Arnfred Antonsen). 2 ind. Prestegårdsskogen 87, Kirkøy, Hvaler 29.12 (Kai Hermansen).
Bjørkefink Fringilla montifringilla Funn i perioden des – feb 2009 1-10 ind. Remmendalen, Halden 01.01-19.02 (Morten Olsen, Thore Olsen mfl.). 1 ind. Os, Halden 02.01-10.02 (Morten Olsen). 1-12 ind. Langøya Indre, Kråkerøy, Fredrikstad 02.01-28.02 (Morten Viker). 5 ind. Elgklev, Ørsjøen, Halden 02.01 (Morten Günther, Andreas Günther). 1 ind. Gropa, Fredrikstad 03.01 (Per-Arne Johansen). 1-2 ind. Paulsbo, Halden 12.01-14.02 (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen). 5-25 ind. Refne, Halden 17.01-31.01 (Tommy Andre Andersen, Arnfred Antonsen). 2 ind. Prestegårdsskogen 87, Kirkøy, Hvaler 25.01 (Kai Hermansen). 2-6 ind. Jaktveien, Fredrikstad 26.01-17.02 (Torfinn Engdal). 1 ind. Trosvik, Fredrikstad 07.02 (Tor S. Sørlie). 1 ind. Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 23.02 (Morten Viker). 30-50 ind. Fosseløkka, Tistadalen, Halden 06.12-09.12 (Thore Olsen, Morten Olsen). 1 ind. hørt Fredriksten Festning, Halden 09.12 (Arnfred Antonsen). 3-7 ind. Nybo, Halden 12.12-23.12 (Arnfred Antonsen). 1 ind. Asak kirke, Asak, Halden 12.12 (Arnfred Antonsen). 1-20 ind. Refne, Halden 15.12-31.12 (Morten Olsen, Arnfred Antonsen, Grethe Mikkonen). 1 F Sørlivn, Halden 19.12-21.12 (Grethe Mikkonen). 8 ind. Melløs, Moss 27.12 (Morten Olsrud). 1 ind. Øra, Fredrikstad 27.12 (Per-Arne Johansen). 1 ind. Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 28.12 (Knut E. Vedahl). 6 ind. Værmyr, Enningdalen, Halden 31.12 (Torsten Källqvist).
Stillits Carduelis carduelis Hekkefinn 2009 Hekking Gropa, Fredrikstad 03.05 (Steinar Skårn). Hekking Bellevue, Jeløy, Moss 16.06 (Nicholas Clarke). Hekking Utsynet, Jeløy, Moss 21.06 (Nicholas Clarke). Hekking Lysakermoa, Eidsberg 26.06 (Per-Otto Suther). Hekking Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 23.07 (Morten Olsen). Hekking Fredriksten Festning, Halden 25.07 (Morten Olsen).
Grønnsisik Carduelis spinus Store antall 2008 8000 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 14.09 (Jan-rune Asbjørnsen). 2009 1685 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 12.09 (Tommy Andre Andersen, Knut E. Vedahl, Magne Pettersen). 1065 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 02.10 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen).
104 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
Bergirisk Carduelis flavirostris Funn i perioden des – feb. og store antall 2009 6 ind. Øra, Fredrikstad 01.01 (Per-Arne Johansen). 2 ind. Brattestø, Søndre Asmaløy, Hvaler 03.01 (Morten Olsen, Thore Olsen). 1-10 ind. Øra, Fredrikstad 15.02-27.02 (Eivind Sørnes, Per-Arne Johansen, Inger Marie Eriksen mfl.). 108 ind. Bakke Søndre, Bakke, Rygge 07.04 (Arild Hjelm Hansen, Tommy Andre Andersen). 120 ind. Rokke, Halden 10.04 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen).
Polarsisik Carduelis hornemanni Funn godkjent av LRSK 2009 2 2K* Øra, Fredrikstad 04.01-22.02 (Tommy Andre Andersen, Morten Olsen, Per-Arne Johansen mfl.).
Båndkorsnebb Loxia leucoptera Funn godkjent av LRSK 2009 1 M ptØ Hauge, Fredrikstad 15.10 (Tommy Andre Andersen).
Rosenfink Carpodacus erythrinus Alle funn 2009 1 ind. sy. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 24.05 (Tore Vang). 1 2K M sy. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 24.05-08.07 (Morten Nilsen, Bjørn R. Eriksen, Stig Olavsen, Rune Botnermyr mfl.). 1 2K M sy. Vesterelva, Mønstervika, Søndre Øyeren, Trøgstad 02.06 (Per Buertange, Yngve Nilsen). 1 ind. sy. Eidsberg kommune, Eidsberg 08.06 (Morten Olsen). 2 ind. (1 ad. M + 1 2K M) sy. Albystranda, Jeløy, Moss 09.06 (Rune Botnermyr). 1 M sy. Slitu stasjon, Slitu, Eidsberg 08.07 (Rune Botnermyr).
Konglebit Pinicola enucleator Alle funn 2009 14 ind. Prestebakkefjella, Halden 25.12. (Stein Bukholm, Mona Kristin Jensen).
Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes Alle funn 2009 1 ind. Spjær, Spjærøy, Hvaler 01.01 (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Reiertangen, Jeløy, Moss 02.01 (Bjørn R. Eriksen). 1-7 ind. Gropa, Fredrikstad 03.01-07.01 (Per-Arne Johansen, Knut E. Vedahl). 1 ind. Langøya Indre, Kråkerøy, Fredrikstad 04.01-26.03 (Morten Viker, Reidun Viker). 2 ind. Halden sentrum, Halden 09.01 (Stein Bukholm). 1 M Halden sentrum, Halden 27.01 (Stein Bukholm). 6 ind. Refsnesskogen, Jeløy, Moss 08.02 (Gunnar Bjar). 1 ind. Jaktveien, Fredrikstad 17.02-11.03 (Torfinn Engdal). 7 ind. Trosvik, Fredrikstad 21.02 (Tor S. Sørlie). Hekking Remmendalen, Halden 12.03-10.06 (Morten Olsen). 2 ind. Vadet, Tistedal, Halden 26.03 (Stein Bukholm). 1 M Bokerød, Halden 01.04 (Eivind Løvås).
105 Peter Sjolte Ranke NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
1 ind. Begby, Fredrikstad 03.04 (Stein Engebretsen). 3 ind. Akerøya, Hvaler 04.04 (Akerøya Ornitologiske Stasjon). 2-3 ind. sy. Kajalunden naturreservat, Rygge 09.04-26.04 (Gunnar Bjar). 1 ind. sy. Rambergåsen, Jeløy, Moss 13.04 (Gunnar Bjar). 3 ind. Refsnesskogen, Jeløy, Moss 13.04-18.04 (Gunnar Bjar). 1 par Gneisveien, Halden 17.04 (Heidi Rustand). 1 ind. Skogveien, Karlshus, Råde 23.04 (Arild Hjelm Hansen). 1 M rm. Torderød, Jeløy, Moss 28.04 (Jo Ranke). 1 M rm. Torderød, Jeløy, Moss 29.04 (Jo Ranke). 1 par Bergheim, Halden 30.04 (Morten Olsen). 3 ind. Os, Halden 30.04 (Morten Olsen). 2 ind. Ramberg, Jeløy, Moss 30.04 (Stig Olavsen). 1 F rm. Torderød, Jeløy, Moss 03.05 (Jo Ranke). 1-3 ind. Gropa, Fredrikstad 06.05-12.05 (Asgeir Larsen, Knut E. Vedahl). 1 ad. M Jederveien, Jeløy, Moss 08.05 (Øyvind Asplin Bjar). 1 ind. Rambergåsen, Jeløy, Moss 15.05 (Stig Olavsen). 1 ind. Varden, Jeløy, Moss 21.05 (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. par Begby, Fredrikstad 21.05 (Stein Engebretsen). 1 ind. Solberg Tomter, Hobøl 26.05 (Rune Botnermyr). 1 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 27.05 (Morten Nilsen). 1 ind. Rosnesbukta, Kurefjorden, Rygge/Råde 27.05 (Morten Nilsen). 1 ind. Solli, Sarpsborg 08.06 (Knut E. Vedahl). 2-4 ind. Os, Halden 21.06-22.06 (Morten Olsen). 5 ind. Sletner skog, Eidsberg 01.07 (Per-Arne Johansen, Tommy Andre Andersen). 1 ind. Sørlivn, Halden 22.07 (Grethe Mikkonen). 4 ind. Gamlebyen, Fredrikstad 22.07 (Jarl Marius Abrahamsen, Leif Bjørn Lunde). 4 ind. ptØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 17.09 (Magne Pettersen). 1 1K Baugsåsen, Feste, Rygge 26.09 (Rune Botnermyr). 1 ind. ptSØ Håbu, Søndre Asmaløy, Hvaler 02.10 (Tommy Andre Andersen, Magne Pettersen). 1 ind. Trosvik, Fredrikstad 04.11 (Tor S. Sørlie). 1 ind. Jeløy Radio, Jeløy, Moss 07.11 (Bjørn R. Eriksen). 1 ind. Folkvang skole, Halden 15.11 (via Jan Thorsen). 1 ind. Heigård, Rolvsøy, Fredrikstad 01.12-26.12 (Knut E. Vedahl). 1 ind. Bøkeveien, Jeløy, Moss 16.12 (Rune Wiggen). 4 ind. hørt Høyendal, Fredrikstad 18.12 (Tommy Andre Andersen). 1 ind. Spetalen, Råde 20.12 (Tore Vang). 1 ind. Skogveien, Karlshus, Råde 23.12 (Arild Hjelm Hansen). 2 ind. Gropa, Fredrikstad 23.12 (Knut E. Vedahl). 1 ind. Rød, Gressvik, Fredrikstad 31.12 (Tommy Fredriksen).
Lappspurv Calcarius lapponicus Alle funn 2009 1 ind. Vikerkilen, Søndre Asmaløy, Hvaler 01.02 (Tore Vang). 2 M Roer, Rygge 14.04 (Rune Botnermyr). 8-14 ind. Alby, Jeløy, Moss 16.04-18.04 (Bjørn R. Eriksen). 5 ind. Årefjorden, Rygge 19.04 (Morten Nilsen).
106 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2009
1 2K M Roer, Rygge 22.04 (Arild Hjelm Hansen). 2 ind. ptN Øra, Fredrikstad 29.04 (Åge Sten Fredriksen).
Sivspurv Emberiza schoeniclus Funn i perioden des – feb 2009 1 M Øra, Fredrikstad 02.01-05.01 (Morten Viker, Rune Torgersen mfl.). 1 ind. Nordre Ovenbukt, Kurefjorden, Råde 03.01 (Tore Vang). 1 M Øra, Fredrikstad 24.01 (Morten Viker, Per-Arne Johansen, Tommy Fredriksen, Rune Torgersen).
------Endring av tidsrom Dvergspett: Hekking Vadet, Tistedal, Halden 20.03-30.12 (Ranke 2010), tidsrom justeres til 20.03- 14.06.2008.
Takksigelser Takk først og fremst til alle rapportører for rapportering av data til denne rapporten. Takk til Per-Arne Johansen for bistand med bilder og til Morten Viker og Per-Arne Johansen for kommentarer til tidligere versjoner av rapporten.
Referanser Olsen, T. A. & Bunes, V., Egeland, Ø., Gullberg, A., Mjølsnes, K. R. & Tveit, B. O. 2010. Sjeldne fugler i Norge i 2008. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 33: 4-48. Ranke, P. S. 2010. Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2008. - nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold 29(1-2): 41-88.
Lomvi (Uria aalge). Singlefjorden, Sarpsborg 09.06.2009. Foto: Åge Sten Fredriksen.
107 Øivind Lågbu NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Årsmelding for NOF avdeling Østfold 2013
Styrets sammensetning har vært som følger Foreningen har ved utgangen av 2013, etter Leder: Øivind Lågbu omlegging av kontingentsystemet, 384 medlemmer (NOF-medlemmer med Østfoldtilknytning). Kasserer: Tor Sørlie Sekretær: Tommy Fredriksen Tidsskriftet “Natur i Østfold”: Styremedlem: Ole Petter Skallebakke Det har vært gjort et betydelig arbeid med å Styremedlem: Åge Sten Fredriksen (for FFF) komme ajour med tidsskriftet. 2009 og 2010 er Styremedlem: Håkon Vindenes (for MOOF) nesten ferdigstilt i løpet av året (utgitt februar Varamedlem: Inger Marie Eriksen 2014). Planen er at 2013 og 2014 utgis høsten 2014. 2011 og 2012 er planlagt utgitt 2015. Revisor Kai Hermansen Rapportserien “Østfold-Natur”: 2013: Rapporten “Fjella i Eidsberg, Marker og Rakkestad-fugl og fisk” av Atle Haga (red) ble Valgkomite utgitt. Serien teller 48 rapporter. Økonomien er ok, Stein Bukholm og Arild Hansen da Fylkeskommunen og Fylkesmannen bidrar til trykking av enkelte rapporter. Ca. 50 abonnenter. Ett av våre medlemmer; Rune Aae, sitter i NOFs sentralstyre som nestleder. Digitalisering av tidsskrifter og rapporter: “Østfold-Natur”, “Natur i Østfold” og forgjengeren Redaktører: “Østfoldornitologen” ligger nå tilgjengelig i “Natur i Østfold”: Morten Günther digital form på: http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ Rapportserien “Østfold-natur”: Geir Hardeng ofa/natur_i_ostfold.htm Dette takket være en kjempeinnsats av mange Representanter med møte- og talerett i styret: arbeidsvillige involverte. Ingen nevnt og ingen glemt. AOS: Bjørn Frostad (har møtt fast i styremøter i ØOF) ØRG: Jan Ingar Iversen Båtvik Styrets beretning om virksomheten: Etter styrets mening har foreningen samlet sett god LRSK: Peter Sjolte Ranke (sekretær), Tommy aktivitet, og lokallagene i Moss og Fredrikstad, Andre Andersen, Rune Botnermyr, Stein ringmerkingsgruppen, Akerøya Ornitologiske Engebretsen. Stasjon samt diverse lokale grupper bidrar godt til dette.
108 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Årsmelding for NOF Østfold 2013
En rekke av foreningens medlemmer bidrar Foreningen leverte også en politianmeldelse aktivt med innrapportering til Artsdatabankens i forbindelse med “måkesaken” i Moss. For rapportsystem “Artsobservasjoner.no”. Magne å unngå støy fra måker på en liten holme ved Pettersen fra Fredrikstad satte i 2013 ny rekord Nesparken hadde naboer satt opp hindre som med 241 Østfoldarter i løpet av året. fikk tragisk utfall for mange fugler. Saken ble Styret har hatt 6 styremøter og behandlet ca grundig dokumentert og omtalt i media. Den er 50 saker. fortsatt under etterforskning, og det er å håpe at oppmerksomheten gjør at slike forhold ikke I tillegg til interne foreningssaker har gjentar seg. foreningen gitt innspill i en rekke høringssaker vedrørende etablering av nye verneområder, ØOF deltok ikke på NOFs årsmøte på Runde forvaltningsplaner, utbyggingssaker mv. i april. Nytt kontingentsystem ble innført i 2013. Foreningens innspill til foreslått vedtak fra ØOF har brukt NOFs fylkessider på internett. Fylkesmannen i Østfold om fellingstillatelse for Vi arbeider med en ny nettside. Arbeid med en hønsehauk på Rolvsøy førte til at tillatelsen effektivisering av foreningens drift er igangsatt, ble omstøtt av Miljødirektoratet. En solid faglig blant annet vil mest mulig materiell bli distribuert begrunnelse fra foreningen var avgjørende. ØOF pr epost i fremtiden. høstet anerkjennelse fra NOF sentralt i denne saken, en sak som er av prinsipiell betydning.
Trehekkende fiskemåke (Larus canus). Værste, Fredrikstad 18.05.2013. Foto: Morten Günther.
109 Øivind Lågbu NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Prosjekter: Søndag 25. august: Fellestur til Akerøya • Vinterovervåkning av sjøfugl har blitt ledet med DNT Nedre Glomma og Østfold Botaniske av Åge Sten Fredriksen, og 9. februar ble Forening. sjøfugltellingen gjennomført av en stor gruppe Søndag 5. september: Båttur i Ytre Hvaler frivillige tellere. nasjonalpark med M/S Olava, 20 deltakere. • Boken om Østfolds fugleliv. Det er arbeidet Søndag 6. oktober: FFF arrangerte godt med det meget ambisiøse prosjektet i løpet Eurobirdwatch for ØOF i Fugletårnet på Øra. Ca av året. I bokkomiteen sitter: Tommy Fredriksen 50 fremmøtte. (prosjektkoordinator), Øivind Lågbu, Tor Sørlie, Torsdag 12. desember: ØOF’s tradisjonelle Åge Sten Fredriksen, Per Arne Johansen (ansvarlig julemøte i Dunkejongården med 20 deltakere. for foto), Geir Hardeng (også medforfatter), Morten Viker (hovedforfatter) og Atle Haga (representant for Østfold fylkeskommune). Bidrag til foreningen: Bokprosjektet er støttet av Østfold fylkeskommune og fylkesmannen i Østfold, og den er planlagt ØOF fikk støtte fra Østfold fylkeskommune til utgitt mot slutten av 2015. ekskursjoner og turer innrettet mot allmennheten for 2013. Møter og ekskursjoner: Følgende ekskursjoner og turer er gjennomført 13. mars 2013 i regi av ØOF (i tillegg har lokalavdelingene i Moss og Fredrikstad sine faste lokallagsmøter og For ØOF arrangementer):
Øivind Lågbu/leder Søndag 17. februar: Ekskursjon til Berbyelva og Iddefjorden. Onsdag 13. mars: Årsmøte i Bøndernes Hus, Råde. Foredrag av Vidar Bakken om ismåker på Svalbard. Lørdag 6. april: Fellestur med DNT Nedre Glomma til Hornborgasjøen med full buss, 48 deltakere. Søndag 5. mai: Kurs i artsbestemmelse av fugler på Jeløya. Søndag 26. mai: “Fuglenes dag” med ekskursjon til Brentetangen og et godt besøkt arrangement i fugletårnet på Øra. Øra-arrangementet ble omtalt i Vår Fuglefauna. Lørdag 8. juni: Nattsangertur i landskapet utenfor raet under ledelse av Arve Dyresen, 15 deltakere. Torsdag 15. august: Ekskursjon til Kurefjorden med 2 deltakere.
110 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013 JAN INGAR I. BÅTVIK
Båtvik, J. I. I. 2014: Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013. Natur i Østfold 33(1-2): 111-126.
Østfold Ringmerkegruppe merket i 2013 totalt 12799 fugler fordelt på 10445 flygedyktige, voksne individer og 2354 pulli, 4003 færre enn i fjor. 116 arter fikk ring, 8 færre enn i 2012. Det ble ringmerket 4 nye arter for gruppa: Polarmåke, snadderand, dvergmåke og niland. Etter 21 års aktivitet har ØRG nå ringmerket 347 548 fugler av 204 ulike taxa. Gruppa teller ca 24 ringmerkere hvorav 18 har levert egne lister i 2013. Det ble Knut Tronsen som merket flest fugler i år med Jo og Peter S.Ranke, som leverte fellesoppgjør i år, på 2. plass og med Rune Botnermyr som nr. 3. Av spesielt interessante arter, utover de nye merkeartene, kan nevnes havsule, sangsvane, hvitkinngås, lerkefalk, storfugl, sivhøne, sothøne, kvartbekkasin, tyrkerdue, perleugle, grønnspett, trelerke, nøttekråke, varsler, grankorsnebb og rosenfink. I tillegg har vi hatt særlig høye tall for knoppsvane og gråmåke, som begge er utstyrt med fargeringer, samt bjørkefink, gråsisik, skjeggmeis og sivspurv. Det ble merket flest kjøttmeis, med blåmeis, grønnsisik, grønnfink og gråsisik på de neste plassene. Vi fikk mange spennende gjenfunn av Østfoldmerket fugl i år med mange rapporter fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia, men også fra Tsjekkia, Spania, Nederland og Belgia ved siden av nabolandene. Av sjeldne gjenfunnsarter kan nevnes lomvi, sothøne, nøttekråke og stillits.
Jan Ingar I. Båtvik, Høyskolen i Østfold, Remmen, 1757 Halden. Privatadr.: Mosseveien 45, 1640 Råde, e-post: [email protected]
Østfold Ringmerkegruppe (ØRG) besto kunstige for ringmerkingsaktiviteter. Så hender ved utgangen av 2013 av ca 24 autoriserte det vel at medlemmer i ØRG ringmerker på ringmerkere, enten med A- eller B-lisens. Enkelte fjellturer eller i andre strøk av landet i håp om å av ringmerkerne i gruppa har ikke benyttet utvide opplevelsene noe. lisensen de senere år. ØRG har nå eksistert i 21 år, slik at totalsummen baseres på ringmerkinger Medlemmer i ØRG foretatt fra 1993-2013. For året 2013 har ringmerkegruppa ikke fått De fleste ringmerkere i fylket er tilsluttet nye medlemmer. Følgende personer er tilsluttet Østfold Ringmerkegruppe (ØRG). Imidlertid Østfold Ringmerkegruppe per 31.12.2013, nevnt fungerer Akerøya Ornitologiske Stasjon (AOS) i alfabetisk rekkefølge: Rune Aae, Vidar Bakken, som en egen enhet med eget ringmerkeoppgjør Rune Botnermyr, Per Buertange, Jan Ingar I. Båtvik, og med ringmerkere som ikke i dag er tilsluttet Håvard Ellingsgård, Jon Evenrud, Lennart Fløseth, ØRG, men det har vært snakk om å slå sammen Åge Sten Fredriksen, Bjørn Frostad, Morten Hage, Akerøya med ØRGs øvrige årsoppgjør. I tillegg Arild Hansen, Ole Jørgen Hanssen, Lars Erik til gjestemerkere som er innom fylket, gjerne i Johannessen, Arnkjell Johansen, Freddy Johansen, hekkesesongen, ringmerkes det derfor en del flere Asgeir Larsen, Birger Olsen, Jo Ranke, Peter Sjolte fugler i fylket enn hva denne oversikten viser. Ranke, Hans Åge Skjenken, Mikael Sundstrøm, Fortsatt finnes ringmerkere tilsluttet ØRG, men Knut Tronsen og Rune Wiggen. Så kan det være som bor i Vestby eller på Ås. Vi synes det er helt at enkelte Akerøyamerkere ønsker å være tilsluttet greit at de fortsetter i ØRG da fylkesgrenser er ØRG. Dette får vi formelt ta stilling til i nær framtid.
111 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fig. 1. Niland er en langbeint and som minner mye om gravand i størrelse og måten å gå på når den beveger seg på land. Denne nilanda hadde tilhold omkring Seiløy og Papper på Hvaler fra påske til ut mot juletider i 2013. Den var vingestekket og kunne ikke fly, men ingen har så langt klart å finne ut hvor den stammer fra. Foto: Rognholmen, nord på Papper, Hvaler, 17.11.2013 Jan Ingar I.Båtvik.
For sesongen 2013 var det 18 ringmerkere Styret fra gruppa som sendte inn egne lister på merket Som tidligere består styret av Jan Ingar I.Båtvik fugl. I tillegg har Peter S.Ranke levert sin innsats som leder, sekretær og ringdistributør, mens sammen med far Jo. Vi har nå en årrekke levert Rune Aae er kasserer og holder styr på den lille våre oppgjør direkte til Ringmerkingssentralen. økonomien vi rår over. Det har jo nå noen år ikke Jeg har derfor fortsatt liten kontroll med hva som vært krevd inn lisens da forespørsler om ringer stort sett sendes via Høyskolen i Østfold (hvor leveres meg fra den respektive ringmerker og hva både leder og kasserer er ansatt). Om vi skal som sentralen gir av opplysninger om hva de har innføre lisensavgift igjen, det hadde kanskje vært fått fra vedkommende. Det legges ned et betydelig ryddig, ikke minst for å avklare hvem som egentlig arbeid i å oppnå overensstemmelse mellom ønsker tilhørighet til gruppa, må dette tas opp på tallene, men mindre uoverensstemmelser synes årsmøtet vårt. ikke å være til unngå. Tallene som presenteres Som tidligere sendes lisensen nå ut direkte i disse årsmeldingene kan derfor vise seg at må fra Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for justeres noe om overbevisende dokumentasjon Naturforvaltning) og kan skrives ut av den enkelte skulle oppstå. ringmerker. Peter Sjolte Ranke har fortsatt egen
112 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013
.
Fig. 2. Etter gjentatte forsøk lot nilanda seg endelig fange ute på Rognholmen. Her sammen med to av de som foret mest intenst, Reidar og Anne Sofie Ellingsen, særlig etter hvert som dagene ble kortere og temperaturen sank mot juletider. Foto: Rognholmen, nord på Papper, Hvaler, 15.12.2013 Jan Ingar I.Båtvik.
nettside hvor gjenfunn kan legges ut, men den Sesongen 2013 enkelte ringmerker får nå tilsendt sine gjenfunn I 2013 ringmerket vi 12799 fugler, hvorav 2354 per epost med kopi til leder. Det har derfor en tid pulli og 10445 flyvedyktige av 116 arter. Det ble vært mest hensiktsmessig at leder opplyser om 4003 færre ringmerkinger sammenlignet med de mest interessante gjenfunnene våre. Revisor er fjorårets innsats som var på 16802 fugler. Tallene fortsatt Åge Sten Fredriksen. Endringer på denne har gått jevnt nedover siden de store merkeårene sammensetningen tas gjerne opp til vurdering på med toppnoteringen i 2008 på 27509 ringmerkete våre omtrent årlige samlinger. fugler. Medlemmene får fortsatt det utstyr de trenger Vi fikk fire nye merkearter i 2013. En polarmåke via Naturbokhandelen på Lista. Ringbeholdningen ble fanget av Jon Evenrud på en vestlandstur til og servicen fra Ringmerkesentralen i Stavanger Rogaland i januar, mens samme mann klarte å har vært tilfredsstillende. fange snadderanda som en tid hadde tilhold i Økonomien er fortsatt grei da våre utgifter i elva i Fredrikstad i februar. Så fanget Evenrud dag stort sett bare er enkelte utmerkelser og noe en dvergmåke i havna i Son, Vestby. Den var mat på årsmøtet. Vi disponerer i overkant av kr. svært mager og ble tatt med hjem til meg, både 10 000 på konto. for litt foring og ikke minst for å vise den fram til
113 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fig. 3. En snadderand hadde tilhold i Glomma i Fredrikstad en tid. Denne hannfuglen ble fanget av Jon Evenrud 5.2.2013 og ble dermed den første snadderanda vi har fått satt ring på i ØRG. Foto: Glomma, Fredrikstad, 17.2.2013, Åge Sten Fredriksen. stor glede for undertegnede og til husets øvrige og når. Den ble ved juletider brakt til Hafslund beboere. Det var flere som kom også i ens ærend hovedgård i Sarpsborg hvor den senere ble gående for å beskue denne magre dvergen. Etter et godt sammen med andre parkfugler. I tilfellet den skulle måltid reker ble den sluppet på Saltholmen i Råde rømme igjen, ja, så ble den, riktignok under tvil, i håp om at den vil klare seg. ringmerket. Den fjerde nye for oss var en niland som ‘ut av På 21 år har vi til sammen ringmerket 347 548 intet’ dukket opp på Havneholmen ved Seiløy på fugler av 204 ulike taksa. I år som i fjor ble det Hvaler 30. mars. Den flyttet seg ganske snart mot ringmerket mye i Sarpsborg- og Mosseområdet, Rognholmen nord på Papper der den ble fôret hele mens tallene er gått betydelig ned for våre tidligere sommeren av hyttefolk til den ble fanget inn av svært ‘tallrike’ Akershusmerkere. Ca halvparten undertegnede etter en del mislykkete forsøk, hvor av antall merkete fugler i ØRG sto Knut Tronsen blant annet Jon Evenrud gjorde en stor innsats alene for dette året. ved flere anledninger. Fuglen var vingestekket og hadde åpenbart rømt fra en eller annen Spennende tall innhengning, uten at vi har fått klarhet i hvor Av bemerkelsesverdige tall og uvanlige arter
114 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013 for oss i år, ved siden av våre nye arter på lista, (9), 10 rødvingetrost (78), 9 myrsanger (21), 54 kan nevnes: 1 havsule (som i fjor, vår 9. totalt), hagesanger (155), 3 tornskate (13), 25 skjære 1 sangsvane (vår 5. totalt), 118 knoppsvaner (av (74), 1 kråke (42), 87 stær (248) og 163 gulspurv 555 totalt da det er satset særlig på fangst og (429). Sammenlignet med fjoråret ble det i år fargemerking av disse i år), nok en hvitkinngås ikke ringmerket gråhegre, grågås, kanadagås, (vår 6. totalt), 7 lerkefalk (6 p + 1 fg, ingen i siland, sivhauk, musvåk, dvergfalk, fasan, trane, fjor, totalt 44), 1 storfugl (spillegal tiur som bet tjeld, rugde, lomvi, hubro, haukugle, ringtrost, forbipasserende i leggene på Rørfjell i Råde), gresshoppesanger, lavskrike, kaie, tornirisk eller 2 sivhøne (3 i fjor, totalt 16), 3 sothøne (som bergirisk. i fjor da den var ny merkeart), 1 sandlo (totalt 14), 1 kvartbekkasin (totalt 11), 1 skogsnipe (2 Ti på topp i fjor, totalt 24), 410 gråmåke (168 i fjor, denne I året som gikk merket vi mest kjøttmeis (2042), er også satset særlig på i år med fargeringer og blåmeis (1560) kom som nr. 2 og grønnsisik snarefangst), 1 tyrkerdue (ingen i fjor, totalt 7), 1 (1305) som nr. 3, alle med samme plassering spurvugle (som i fjor, totalt 44), 1 perleugle (ingen som i fjor. Grønnfink (1225) ble nr. 4 i år (nr. 6 i fjor, totalt 66), 2 grønnspett (1 i fjor, totalt 52), i fjor), gråsisik (580) ble nr. 5 (nr. 42 i fjor med 1 svartspett (som i fjor, totalt 26), 1 trelerke (som 39 merkete individer!) og sivspurv (505) ble nr. i fjor, totalt 10), 19 blåstrupe (kun 1 i fjor, totalt 6 (nr. 21 i fjor). Videre på vår topp ti-liste følger 739), 200 skjeggmeis (ingen i fjor, totalt 550), 1 låvesvale (494) som nr. 7 (nr. 5 i fjor), gråmåke varsler (2 i fjor, totalt 37), 1 nøttekråke (3 i fjor, (410) som nr. 8 (nr. 19 i fjor), løvsanger (312) totalt 26), 9 ravnepull (3 i fjor, totalt 82), 243 som nr. 9 (nr. 7 i fjor) og dompap (274) som nr. bjørkefink (102 i fjor), 580 gråsisik (39 i fjor), 1 10 (nr. 11 i fjor). grankorsnebb (4 i fjor, totalt 50), 1 rosenfink (som i fjor, totalt 80) og 505 sivspurv (162 i fjor). Arter Ulik innsats som utmerker seg med særlig høye, relative tall i Som vanlig varierer innsatsen og tallene til den 2013 er knoppsvane, gråmåke, låvesvale, gråsisik, enkelte ringmerker med ulike muligheter og bjørkefink, sivspurv og skjeggmeis. interesse for å utøve denne hobbyen. I år, som Tallene viser at vi har merket 31 rovfugler i i fjor, ble det Knut Tronsen som gikk til topps 2013 mot 48 i fjor, 56 ugler mot 171 i fjor, 50 over de som merket flest fugler i gruppa. Han spetter, hvor vendehalsen er ekskludert selv om merket 6275 fugler i 2013, temmelig det samme den systematisk tilhører spettene, mot 58 i fjor, som i 2012 hvor det ble 6373 ringmerkinger, en mens for vadere merket vi 8 i år mot 13 i fjor. imponerende innsats av èn person, faktisk ganske For måker, ender og svaner viser tallene i år at vi nær halvparten av totaltallet til ØRG dette året. merket 881 måker mot 568 i fjor, det ble 30 ender Tronsen merker mest alene i Sarpsborgområdet, i år mot 62 i fjor, 1 gås mot fjorårets 10, og 119 men også noe ved Vansjø og ved Rokkevannet svaner mot fjorårets 32. og Idd i Halden. Han er også glad i en og annen Arter vi har merket vesentlig mindre av i 2013, fjelltur hvor det kan bli ‘noe ring å klemme’. sammenlignet med i fjor, kan nevnes (fjorårets Jo og Peter Ranke har levert felles oppgjør resultat står i parentes): 17 stokkand (46), 6 for 2013. De merket i år 3091 fugler og ble nr. spurvehauk (19), 5 ringdue (19), 52 kattugle (153), 2 med denne innsatsen (nr. 3 i fjor for Jo med 2 hornugle (13), 11 tårnseiler (24), 19 vendehals 2032 merkinger, og hvor de to da leverte separate (34), 3 sandsvale (16), 494 låvesvale (1228), 13 oppgjør – Peter ble nr. 4 med 1735 i fjor). Far og sidensvans (1550 – som åpenbart var satset mye sønn Ranke merker mest på Jeløya og på Blixøya på i 2012), 44 jernspurv (167), 174 rødstrupe i Våler. Rune Botnermyr ble nr. 3 i år med 734 (334), 5 buskskvett (16), 58 svarttrost (266), merkinger (nr. 5 i fjor med 1553 merkinger). 28 gråtrost (141), 39 måltrost (89), 1 duetrost Han merker mest hjemme i nordvestre hjørne
115 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fig. 4. Dvergmåka, som ble fanget i Son i Vestby av Jon Evenrud, var en ungfugl (1K), en riktig vakker liten måke som syntes å ha mer med en terne å gjøre enn en måke med sine lange vinger og spede størrelse. Foto: Stensrød, Råde, 28.12.2013, Jan Ingar I.Båtvik.
116 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013 av Rygge. Jon Evenrud ble nr. 4 i år med 612 mens Rune Aae ble nr. 3 i år med 37 arter (nr. 7 i merkinger (nr. 2 i fjor med 2608 ringmerkinger). fjor med 30 arter), tett fulgt av Rune Botnermyr Evenrud merker mange steder, men har slått seg som nr. 4 med 36 arter (nr. 6 i fjor med 41 arter). på spesifikke arter som måker og svaner med Videre følger Båtvik som nr. 5 med 32 arter (nr. 8 i fotsnarer og fargemerker i veska i stedet for fjor med 29 arter), Birger Olsen som nr. 6 med 21 store tall med mange arter som tidligere. Denne arter (nr. 14 i fjor med 13 arter), Arnkjell Johansen satsningen gir langt større gjenfunnstall da store som nr. 7 med 20 arter (nr. 4 i fjor med 58 arter), fugler med fargemerker er langt mer iøynefallende Lennart Fløseth som nr. 8 med 18 arter (nr. 11 i fjor enn småfugl med nesten usynlige ringer i skog med samme antall), Morten Hage som nr. 9 med og kratt. Så ble kasserer Rune Aae nr. 5 i år med 16 arter (nr. 12 i fjor med 16 arter) og Lars Erik 497 ringmerkinger. Aae merker mye rundt Tomb Johannessen som nr. 10 med 15 arter (uplassert i Råde, hvor han bor, men også en del på Øra, i fjor da hans oppgjør gikk til Oslo og Akershus hvor skjeggmeis er hans spesialitet, og hvor det ringmerkegruppe). gjerne blir en del bifangst. Han er også autorisert fjellklatrer slik at det blir en del merking av Gjenfunn rovfugl, som fiskeørn, musvåk og vandrefalk, hvor Vi har fått mange gjenfunn i året som er gått. Nå denne kunnskapen er ettertraktet og nødvendig. er de fleste gjenfunn naturlig nok av lokal karakter, På de neste plassene følger Morten Hage som mens de mest interessante kommer gjerne nr. 6 med 396 ringmerkinger (nr. 7 i fjor med 390), langveisfra eller omhandler særlig gamle fugler Birger Olsen som nr. 7 med 303 merkinger (nr. 15 eller arter vi sjelden får tilbakemeldinger fra. Så i fjor med 98), Jan Ingar Båtvik som nr. 8 med 196 er det alltid et visst etterslep i rapporteringene merkinger (nr. 11 i fjor med 147). Både Hage og fra Ringmerkingssentralen ut til merkerne slik Olsen merker mest rundt hjemstedene sine hvor de at mange av gjenfunnene vi ble kjent med i 2013 bor henholdsvis i Knapstad i Hobøl og på Kambo stammer fra 2012 eller tidligere. nord for Moss, mens Båtvik merker en del på Enkelte arter merker vi få av, men de er så store Tomb i Råde, mest sammen med studenter som en at metallringen kan leses av på litt hold samt at del av pensum ved høyskolen i Halden, og ellers mange av de større artene i dag får fargemerker hva som byr seg av rehabiliteringsindivider som som er særskilt lette å avlese. Slike arter er gjess, kommer innom for foring eller annet nødvendig men som vi ikke har merket før i de senere år. På eller ønskelig stell før frislipp. På de to siste tross av at få merkes, har vi fått 4 gjenfunn av plassene i denne rankingen havnet Lennart Fløseth grågås i 2013, alle merket av Arnkjell Johansen som nr. 9 med 148 merkinger (nr. 12 i fjor med 136 enten ved Østensjøvannet eller i Kolbotn i 2012, og merkinger) og Mikael Sundstrøm som nr. 10 med med gjenfunn i de samme områder enten samme 132 merkinger (nr. 9 i fjor med 205 merkinger). år eller året etter. Den lengstflygende, ifølge våre Fløseth merker noe på fjelltur, pullusmerking i gjenfunn, er en avlesning i Lillestrøm 20 km unna hekketida, hvor det handler mest om sjøfugl, og merkestedet. Av hvitkinngås merket Johansen en del hjemme på Jeløya, mens Sundstrøm merker ett individ i 2012 på Askholmene i Frogn, og mest hjemme nær Kurefjorden, men også noe som ble avlivet av viltnemnda på Nordstrand, spredt rundt omkring. hvor fuglen beskrives som syk eller skadet, bare På vår rankingliste over hvem som merket flest 13 dager senere. Så ble en hvitkinngås, merket arter i 2013, havnet Knut Tronsen på en klar 1. i Frognerkilen i 2011, kontrollert året etter på plass igjen med 80 arter (det samme som i fjor) Store Revlingen i Rygge av Lennart Fløseth. En som igjen bekrefter hans store engasjement innen kortnebbgås, merket i Bjørvika i Oslo i 2011, ble ringmerkeaktiviteten i fylket. Far og sønn Ranke kontrollert året etter på Sjøbadet på Jeløy av Jo havnet på 2. plassen i år med 67 arter til sammen Ranke. (Jo havnet på andreplassen i fjor med 66 arter), Det begynner å bli noen år siden Åge Sten
117 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Fredriksen og Per Arne Johansen satset årlig på som var mer enn 10 år gamle siden merketidspunkt merking med både fargeringer og stålringer av (den eldste 12 år og 1 mnd), og hvor flere av disse storskarven på Øra, men fortsatt får vi spennende var merket som 2K+, inklusive den eldste. gjenfunnsrapporter fra denne aktiviteten. Vi fikk 9 Ennå lever enkelte individer av de få vi fikk slike gjenfunn i 2013. Fra Nederland rapporteres fanget og vasket på DeNoFa i Fredrikstad under det om en fugl som har hatt tilhold der gjennom oljekatastrofen etter Godafoss i 2006, både flere vintre, mens i hekkesesongen er den på knoppsvane og sangsvane. En av sangsvanene Øra. Fuglen ble sist registrert i 2010 og da var holder seg fortsatt rundt i distriktet. I 2013 hadde den 9 år og 4 mnd gammel, og fortsatt i live. Så den tidlig på året følge av 4 fjorårsunger sammen rapporteres det fra Frankrike om to fugler som med sin make, nesten 7 år etter at den ble satt i årevis er registrert ved Grand Noe 1265 km fri fra dem som ville avlive den, før oljevask og unna merkestedet på Øra. Den siste rapportering annen rehabilitering tok til i håp om å berge den. om disse er fra 2011, begge 10 år og 4 mnd Et glimrende eksempel på hvor nyttig det kan etter merkingen, og de levde fortsatt. Et annet være for enkeltindivider å få bli med på slike eksemplar, nå nesten 10 år gammelt, oppholder redningsaksjoner om det kan synes som nytteløst seg også i Frankrike om vinteren (mest i sør, ca og ressurskrevende på flere vis i øyeblikket. 1300 km unna Øra), men registreres på Øra i Av ender fikk vi gjenfunn på 2 laksand og 9 hekkesesongen. Så rapporteres det fra Spania om stokkand i 2013. For laksendene var den ene et en Øraskarv på 7 år og 8 mnd som oppholder seg lokalt gjenfunn på hekkeplassen av merker og ved Ebro-elva vinterstid over flere år, 2092 km rapportør A.Johansen, med 4 års mellomrom, unna Øra. En pussighet, verdt å nevne, er at de mens den andre, også merket av Johansen, ble fire siste skarvene omtalt her er merket i 2001 med trolig skutt på Jylland i Danmark 8 mnd senere. fortløpende ringnumre, et forhold som sier en del Enkelte stokkender flyr nå med fargeringer de om at gjenfunnsprosenten er stor, mest på grunn også, i tillegg til at de tilhører lokale flokker av at fargemerker er lette å avlese. Disse kunne som mates i tettbygde strøk. Det er derfor lett å i og for seg vært søsken alle fire. De fire siste avlese ringer. Alle gjenfunnene er lokale med få gjenfunnene av storskarv er av yngre individer, kilometers forflytninger ifølge gjenfunnene, og fra Frankrike, Danmark, Sverige og det siste fra med 2 år og 4 mnd som den eldste, kanskje ikke Kurefjorden. så verst for en jaktbar art som stokkand. En annen Så fikk vi et sjeldent gjenfunn av en lomvi i ble skutt på Håøya utenfor Drøbak bare 4 dager 2013 da K.Tronsen merket et ilandblåst eksemplar etter merketidspunkt på Varstad i Vestby, 10 km på Høysand i Skjeberg, gjenfunnet 84 km unna, unna, merket av Johansen. ved Hunnebostrand i Västra Götaland i Sverige Sothøne går ofte sammen med stokkender i 14 dager senere, der det opplyses at den kan ha parkdammer og annet. For oss er denne arten ny blitt drept av en hund. som merkeart fra i fjor (2012), men vi fikk allerede En annen art som flyr rundt med fargeringer, i år det første gjenfunnet, en fugl merket ved og som er så iøynefallende at det blir rikelig Fredrikstad Stadion av Jon Evenrud, gjenfunnet med gjenfunn, er svaner. Av knoppsvane har vi på Øra, etter 11 mnd, hvor den kolliderte og døde fått 39 gjenfunnsrapporter i 2013, alle med små mot «tykk, menneskelaget konstruksjon» ifølge forflytninger ganske lokalt. Den lengsttrekkende gjenfunnsbrevet. var et individ merket på Sjøbadet av Jo Ranke i Av måker har vi fått mange gjenfunn da 2008, og som tok opphold i Strömsvatnet utenfor disse også utstyres med fargeringer i nyere tid. Strømstad i Sverige 60 km unna. Andre har tatt Av svartbak fikk vi ett gjenfunn etter merking veien nordover til Akershus og noen få til den på Revlingen i Rygge av Knut Tronsen og med andre siden av Oslofjorden. Knoppsvaner blir gjenfunn i Hirtshals i Danmark nesten 3 år senere, gamle. I 2013 fikk vi rapporteringer om 7 svaner
118 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013
Fig. 5. Dvergmåka som ble fanget av Jon Evenrud i Son vakte oppmerksomhet blant flere. Den ble tatt med til Båtvik i Råde hvor den forsynte seg godt av reker før frislepp på Saltholmen i Råde. Her omgitt av fra venstre: Rune Aae, Anne Moen Buhaug, Jon Evenrud, Signe Lunde Aae, Jenny Lunde Aae og Kornelia Lunde Aae. Foto: Stensrød, Råde, 28.12.2013, Jan Ingar I.Båtvik. hvor ringen ble avlest i felt. Av gråmåker har vi fått å forflytte seg. Enkelte forblir åpenbart i området, en rekke gjenfunn, men mest fra lokalt hold. Som i alle fall så langt vi kjenner til, da vi også fikk unntak har vi fått gjenfunn fra Jylland i Danmark et gjenfunn fra Solgård avfallsplass i Moss fra ei bare 4 mnd etter merkingen på Revlingen av gråmåke merket ved Torderød av Peter S.Ranke Tronsen. En annen gråmåke, merket av Evenrud som nå er nesten 11 år gammel. Denne måka var ved Fredrikstad stadion, fløy nordover til Yddin i fortsatt i live ifølge finner Sindre Molværsmyr Østre Slidre og ble sittende fast i fiskeredskap og fra Oslo og Akershus RG. Våre sildemåker ser ut avlivet der, 7 mnd senere. Så har vi registrert to som flakker mer enn gråmåka, om vi skal støtte gråmåker merket ved Kokkola, Vaasa i Finland, oss på de 4 gjenfunnene vi har fått av denne begge avlest av Evenrud, henholdsvis Tangen arten. Tre av dem ble merket på Revlingen av avfallsmottak i Askim og ved Båthusteateret i L.Fløseth og K.Tronsen og gjenfunnet i Mandal, Fredrikstad. Den lengste luftlinjen for disse var ved Langvannet i Lørenskog og på Jylland i 839 km, så ingen må påstå at gråmåke ikke er en Danmark, mens den siste ble merket av Evenrud trekkfugl, når enkeltindivider finner det for godt ved Østensjøvannet og gjenfunnet på Gjerdrum
119 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 i Akershus, alle ganske få mnd etter merkingen. spektakulære av disse gjenfunnene er en skjære Fiskemåker kan bli riktig gamle. I år fikk vi merket på Sandsgård i Ås av Evenrud, men som beskjed om et individ, merket ved Kjerringholmen druknet i en vannbalje for sauer nesten 2 år senere på Hvaler, etter 20,5 år og som ble gjenfunnet i og bare 2 km unna merkestedet. live i Friesland i Nederland. En annen fiskemåke Det kan se ut som troster ofte går i mistnett, og ble kontrollert i Belgia og en tredje i England, da særlig svarttrost. Flere gjenfunn har i år igjen begge ringmerket på Revlingen av Fløseth. Så kommet fra utlandet av denne arten. Av totalt 12 har vi mottatt 12 gjenfunn av hettemåke, de fleste gjenfunn er 6 kommet inn utenfor norske grenser, gjenfunn fra få km unna merkestedet, men også 4 fra Storbritannia, 1 fra Nederland og den siste fra gjenfunn fra Nederland og Danmark over 80 mil Finland. Den eldste svarttrosten i 2013 ble en fugl, unna i luftlinje. Den eldste hettemåka rapportert merket av Freddy Johansen på Krom gård i Vestby, i 2013 var en drøyt 8 år gammel fugl merket på gjenfunnet samme sted etter drøye 5 år. Fuglen må Langøyskjæret i Vansjø av P.S.Ranke, avlest ved ha vært minst 7 år da den ble ringmerket på våren Ankerbrua i Oslo av S.Molværsmyr. Så ble det som 3K+. I tillegg ble en måltrost, tatt av katt i to gjenfunn i år av makrellterne, begge merket av Tyskland, 6 mnd etter merkingen av Evenrud på Jo Ranke på henholdsvis Moskjæra i Vansjø og Sandsgård i Ås. Måkeskjær i Moss, begge gjenfunnet i Zeebrugge i Belgia etter nesten 13 og 18 år. Av småfugl har vi fått gjenfunnsrapporter fra utlandet om rødstrupe (Belgia), hagesanger Av rovfugl har vi fått svært få gjenfunn i 2013. (Tyskland), jernspurv (Tyskland), sidensvans Bare en hønsehauk ble rapportert til oss etter at (Finland, Sverige, 2 fra Storbritannia), rørsanger Ole Jørgen Hanssen merket en reirunge, fra Østre (3 fra Belgia), brunsisik (fra Tsjekkia, etter 4 Glosli i Torsnes, og som ble vindusdrept hos år fra merketidspunkt på Sandsgård i Ås av Asbjørn Eriksen i Halden, 7 mnd senere. Evenrud), grønnsisik (12 gjenfunn hvorav flere Av kattugler har vi fått 12 gjenfunn i 2013. Ingen fra Nederland, Tyskland, Sverige og Belgia, har beveget seg særlig langt unna merkestedet den eldste funnet død litt over 4 år gammel), (maks. drøyt 30 km), men flere har en alder på låvesvale (Tyskland), blåmeis (Sverige, 222 mer enn 6 år, den eldste i år var 10 år og 3 mnd. km fra merkestedet Navestad i Skjeberg til Vi får av og til tilbakemeldinger om duer, selv Nidingen i Halland, etter nesten 2 mnd, merket om merketallene er relativt lave. En ringdue ble av Tronsen), bjørkefink (Storbritannia), bokfink skutt i Odomez i Frankrike, 2,5 år etter merkingen (fra Belgia, 2,5 år etter merking på Blixøya av ved Sandsgård i Ås av Evenrud, og en bydue, J.Ranke) og sivspurv (2 fra Nederland). Av mer også merket av Evenrud, ved Østensjøvannet, ble lokale gjenfunn har vi fått rapporter om grønnfink kontrollert samme sted av John Sandøy fra Oslo (18 gjenfunn hvor 4 av dem handler om fugler og Akershus RG, 5 mnd senere. som er mellom 5 og 6 år), pilfink, løvsanger, Av kråkefugler har vi fått rapporter om et dompap, sivsanger, stillits, svarthvit fluesnapper, allsidig utvalg av arter i år. Både ravn, kråke, gulspurv og kjøttmeis (den mest langtrekkende skjære, kaie, nøttekråke og lavskrike har vi fått ble rapportert å være 168 km, fra Tvetervannet i gjenfunn av. Alle handler om lokale gjenfunn etter Skjeberg til Stange i Hedmark, etter et drøyt år, relativt kort tid etter merketidspunkt. Den mest merket av Tronsen).
120 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013
RINGMERKINGSOVERSIKT FOR 2013, per 31.12.2013
T.93-12 = Totale ringmerketall fra 1993-2012 merket med ringer fordelt blant medlemmene i ØRG. Fugler merket med ringer tilhørende andre ringmerkegrupper, er ikke inkludert i denne oversikten, selv om merkingen er utført av ØRG-medlemmer. T.p 13 = Totaltall for antall pulli, dvs ikke-flyvedyktige fugler merket i 2013. T.fg 13 = Totaltall for flygedyktige (full grown) fugler merket i 2013. T.2013 = Totalt merket i 2013. T.93-13 = Totale ringmerketall for perioden 1993-2013 merket med ringer fordelt i gruppa. * = ny art for ringmerkegruppa ØRG.
Nr. Ny Art T.93-12 T.p13 T.fg 13 T.2013 T.93-13 1 Stormsvale Oceanodroma leucorhoa 1 0 0 0 1 2 Havhest Fulmarus glacialis 5 0 0 0 5 3 Havsule Morus bassanus 8 0 1 1 9 4 Storskarv Phalacrocorax carbo ssp. sinensis 2753 0 0 0 2753 5 Toppskarv Phalacrocorax aristotelis 2 0 0 0 2 6 Gråhegre Ardea cinerea 216 0 0 0 216 7 Sangsvane Cygnus cygnus 4 0 1 1 5 8 Knoppsvane Cygnus olor 437 11 107 118 555 9 Grågås Anser anser 11 0 0 0 11 10 Kortnebbgås Anser brachyrhynchus 1 0 0 0 1 11 Hvitkinngås Branta bernicla 5 0 1 1 6 12 Kanadagås Branta canadensis 7 0 0 0 7 13 Gravand Tadorna tadorna 3 0 0 0 3 14 * Niland Alopochen aegyptiaca 0 0 1 1 1 15 Krikkand Anas crecca 6 0 0 0 6 16 Kvinand Bucephala clangula 84 0 8 8 92 17 Siland Mergus serrator 2 0 0 0 2 18 Laksand Mergus merganser 22 0 3 3 25 19 * Snadderand Anas strepera 0 0 1 1 1 20 Stokkand Anas platyrhynchos 264 0 17 17 281 21 Ærfugl Somateria mollissima 94 0 0 0 94 22 Havørn Haliaeetus albicilla 7 0 0 0 7 23 Sivhauk Circus aeruginosus 26 0 0 0 26 24 Hønsehauk Accipiter gentilis 176 2 3 5 181 25 Spurvehauk Accipiter nisus 295 0 6 6 301 26 Vepsevåk Pernis apivorus 1 0 0 0 1 27 Kongeørn Aquila chrysaëtos 1 0 0 0 1 28 Musvåk Buteo buteo 100 0 0 0 100 29 Fiskeørn Pandion haliaëtus 161 7 0 7 168 30 Lerkefalk Falco subbuteo 37 6 1 7 44
121 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Nr. Ny Art T.93-12 T.p13 T.fg 13 T.2013 T.93-13 31 Tårnfalk Falco tinnunculus 41 5 0 5 46 32 Vandrefalk Falco peregrinus 1 1 0 1 2 33 Dvergfalk Falco columbarius 17 0 0 0 17 34 Storfugl Tetrao urogallus 177 0 1 1 178 35 Orrfugl Lyrurus tetrix 12 0 0 0 12 36 Rapphøne Perdix perdix 14 0 0 0 14 37 Vaktel Coturnix coturnix 4 0 0 0 4 38 Fasan Phasanius colchicus 20 0 0 0 20 39 Sivhøne Gallinagus chloropus 14 0 2 2 16 40 Sothøne Fulica atra 3 0 3 3 6 41 Vannrikse Rallus aquatica 5 0 0 0 5 42 Myrrikse Porzana porzana 1 0 0 0 1 43 Åkerrikse Crex crex 1 0 0 0 1 44 Trane Grus grus 1 0 0 0 1 45 Tjeld Haematopus ostralegus 45 0 0 0 45 46 Heilo Pluvialis apricaria 1 0 0 0 1 47 Dverglo Charadrius dubius 13 0 0 0 13 48 Sandlo Charadrius hiaticula 13 1 0 1 14 49 Boltit Charadrius morinellus 2 0 0 0 2 50 Vipe Vanellus vanellus 60 0 1 1 61 51 Myrsnipe Calidiris alpina 7 0 0 0 7 52 Brushane Philomachus pugnax 8 0 0 0 8 53 Enkeltbekkasin Gallinago gallinago 79 0 1 1 80 54 Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus 10 0 1 1 11 55 Rugde Scolopax rusticola 67 0 0 0 67 56 Storspove Numenius arcuatus 12 0 0 0 12 57 Rødstilk Tringa totanus 3 0 0 0 3 58 Gluttsnipe Tringa nebulosa 4 0 0 0 4 59 Grønnstilk Tringa glareola 2 0 0 0 2 60 Skogsnipe Tringa ochropus 23 1 0 1 24 61 Strandsnipe Actitis hypoleucos 53 3 0 3 56 62 Steinvender Arenaria interpres 5 0 0 0 5 63 Tyvjo Stercorarius parasiticus 6 0 0 0 6 64 * Dvergmåke Hydrocoloeus minutus 0 0 1 1 1 65 Hettemåke Larus ridibundus 1545 111 39 150 1695 66 Fiskemåke Larus canus 2703 120 50 170 2873 67 Sildemåke Larus fuscus 290 79 53 132 422 68 Gråmåke Larus argentatus 786 44 366 410 1196 69 * Polarmåke Larus hyperboreus 0 0 1 1 1 70 Svartbak Larus marinus 306 8 9 17 323 71 Krykkje Rissa tridactyla 79 0 0 0 79 72 Makrellterne Sterna hirundo 1996 49 0 49 2045
122 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013
Nr. Ny Art T.93-12 T.p13 T.fg 13 T.2013 T.93-13 73 Rødnebbterne Sterna paradisea 14 0 0 0 14 74 Dvergterne Sterna albifrons 3 0 0 0 3 75 Lomvi Uria aalge 27 0 0 0 27 76 Teist Cepphus grylle 4 0 0 0 4 77 Alke Alca torda 2 0 0 0 2 78 Lunde Fratercula arctica 2 0 0 0 2 79 Alkekonge Alle alle 14 0 0 0 14 80 Skogdue Columba oenas 31 0 0 0 31 81 Ringdue Columba palumbus 231 0 5 5 236 82 Bydue Columba livia 189 0 12 12 201 83 Tyrkerdue Streptopelia decaocto 6 0 1 1 7 84 Gjøk Cuculus canorus 9 0 0 0 9 85 Hubro Bubo bubo 3 0 0 0 3 86 Haukugle Surnia ulula 9 0 0 0 9 87 Spurveugle Glaucidium passerinum 42 0 1 1 43 88 Kattugle Strix aluco 2240 43 9 52 2292 89 Hornugle Asio otus 58 0 2 2 60 90 Jordugle Asio flammeus 5 0 0 0 5 91 Perleugle Aegolius funereus 65 0 1 1 66 92 Nattravn Caprimulgus europaeus 85 0 3 3 88 93 Isfugl Alcedo atthis 1 0 0 0 1 94 Tårnseiler Apus apus 578 8 3 11 589 95 Vendehals Jynx torquilla 283 17 2 19 302 96 Grønnspett Picus virdis 50 0 2 2 52 97 Gråspett Picus canus 1 0 0 0 1 98 Svartspett Dryocopus martius 25 0 1 1 26 99 Flaggspett Dendrocopus major 613 0 46 46 659 100 Hvitryggspett Dendrocopus leucotos 4 0 0 0 4 101 Dvergspett Dendrocopus minor 69 0 1 1 70 102 Tretåspett Picoides tridactylus 9 0 0 0 9 103 Dverglerke Calandrella brachydactyla 1 0 0 0 1 104 Trelerke Lullula arborea 9 0 1 1 10 105 Sanglerke Alauda arvensis 12 0 0 0 12 106 Fjellerke Eremophila alpestris 1 0 0 0 1 107 Sandsvale Riparia riparia 159 0 3 3 162 108 Låvesvale Hirundo rustica 9991 5 489 494 10485 109 Låvesvale x taksvale 7 0 0 0 7 110 Taksvale Delichon urbica 170 0 0 0 170 111 Trepiplerke Anthus trivialis 4750 0 24 24 4774 112 Heipiplerke Anthus pratensis 720 3 12 15 735 113 Lappiplerke Anthus cervinus 2 0 0 0 2 114 Gulerle Motacilla flava 657 6 21 27 684
123 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Nr. Ny Art T.93-12 T.p13 T.fg 13 T.2013 T.93-13 115 Såerle M. flava ssp. thunbergi 11 0 0 0 11 116 Vintererle Motacilla cinerea 550 15 0 15 565 117 Linerle Motacilla alba 829 6 35 41 870 118 Svartryggerle M. alba ssp. yarrellii 1 0 0 0 1 119 Linerle x svartryggerle 4 0 0 0 4 120 Sidensvans Bombycilla garrulus 7301 0 13 13 7314 121 Fossekall Cinclus cinclus 232 0 1 1 233 122 Gjerdesmett Troglodytes troglodytes 1293 0 37 37 1330 123 Jernspurv Prunella modularis 12974 0 44 44 13018 124 Rødstrupe Erithacus rubecula 12507 6 168 174 12681 125 Nattergal Luscinia luscinia 21 0 0 0 21 126 Blåstrupe Luscinia svecica 720 8 11 19 739 127 Svartrødstjert Phoenicurus ochruros 1 0 0 0 1 128 Rødstjert Phoenicurus phoenicurus 1175 7 13 20 1195 129 Buskskvett Saxicola rubetra 479 0 5 5 484 130 Steinskvett Oenanthe oenanthe 99 8 1 9 108 131 Ringtrost Turdus torquatus 60 0 0 0 60 132 Svarttrost Turdus merula 6027 8 50 58 6085 133 Gråtrost Turdus pilaris 2634 3 25 28 2662 134 Måltrost Turdus philomelos 2620 22 17 39 2659 135 Duetrost Turdus viscivorus 68 0 1 1 69 136 Rødvingetrost Turdus iliacus 3095 0 10 10 3105 137 Skjeggmeis Panurus biarmicus 350 0 200 200 550 138 Gresshoppesanger Locustella naevia 7 0 0 0 7 139 Elvesanger Locustella fluviatilis 3 0 0 0 3 140 Trostesanger Acrocephalus arundinaceus 1 0 0 0 1 141 Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus 302 0 10 10 312 142 Busksanger Acrocephalus dumetorum 3 0 0 0 3 143 Myrsanger Acrocephalus palustris 448 0 9 9 457 144 Rørsanger Acrocephalus scirpaceus 6019 0 147 147 6166 145 Gulsanger Hippolais icterina 127 0 2 2 129 146 Hauksanger Sylvia nisoria 10 0 0 0 10 147 Møller Sylvia curruca 707 0 17 17 724 148 Tornsanger Sylvia communis 1037 0 19 19 1056 149 Hagesanger Sylvia borin 4910 0 54 54 4964 150 Munk Sylvia atricapilla 8990 3 209 212 9202 151 Bøksanger Sylvia sibilatrix 78 0 1 1 79 152 Gransanger Phylloscopus collybita 1669 0 72 72 1741 153 Løvsanger Phylloscopus trochilus 18261 9 303 312 18573 154 Brunsanger Phylloscopus fuscatus 1 0 0 0 1 155 Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus 5 0 0 0 5 156 Fuglekongesanger Phylloscopus proregulus 1 0 0 0 1
124 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013
Nr. Ny Art T.93-12 T.p13 T.fg 13 T.2013 T.93-13 157 Lappsanger Phylloscopus borealis 1 0 0 0 1 158 Fuglekonge Regulus regulus 5855 0 158 158 6013 159 Gråfluesnapper Muscicapa striata 515 10 17 27 542 160 Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca 7564 134 22 156 7720 161 Stjertmeis Aegithalos caudatus 724 0 18 18 742 162 Løvmeis Poecile palustris 529 0 18 18 547 163 Granmeis Poecile montanus 1634 0 58 58 1692 164 Lappmeis Poecile cinctus 8 0 0 0 8 165 Toppmeis Lophophanes cristatus 285 0 6 6 291 166 Svartmeis Periparus ater 2412 17 83 100 2512 167 Blåmeis Cyanistes caeruleus 27693 517 1043 1560 29253 168 Kjøttmeis Parus major 43340 922 1120 2042 45382 169 Spettmeis Sitta europaea 2044 14 91 105 2149 170 Trekryper Certhia familiaris 804 0 30 30 834 171 Tornskate Lanius collurio 444 0 3 3 447 172 Varsler Lanius excubitor 36 0 1 1 37 173 Nøtteskrike Garrulus glandarius 287 0 8 8 295 174 Lavskrike Perisoreus infaustus 37 0 0 0 37 175 Skjære Pica pica 790 0 25 25 815 176 Nøttekråke Nucifraga caryocatactes 25 0 1 1 26 177 Kaie Corvus monedula 331 0 0 0 331 178 Kråke Corvus corone 246 0 1 1 247 179 Ravn Corvus corax 73 9 0 9 82 180 Stær Sturnus vulgaris 3190 79 8 87 3277 181 Gråspurv Passer domesticus 800 0 43 43 843 182 Pilfink Passer montanus 3241 19 192 211 3452 183 Bokfink Fringilla coelebs 5882 2 214 216 6098 184 Bjørkefink Fringilla montifringilla 5871 0 243 243 6114 185 Grønnfink Carduelis chloris 33047 4 1221 1225 34272 186 Stillits Carduelis carduelis 567 0 90 90 657 187 Grønnsisik Carduelis spinus 20689 0 1305 1305 21994 188 Tornirisk Carduelis cannabina 157 0 0 0 157 189 Bergirisk Carduelis flavirostris 30 0 0 0 30 190 Gråsisik Carduelis flammea 13875 1 579 580 14455 191 Brunsisik Carduelis cabaret 1254 0 96 96 1350 192 Polarsisik Carduelis hornemanni 56 0 1 1 57 193 Konglebit Pinicola enucleator 4 0 0 0 4 194 Grankorsnebb Loxia curvirostra 49 0 1 1 50 195 Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus 10 0 0 0 10 196 Båndkorsnebb Loxia leucoptera 1 0 0 0 1 197 Rosenfink Carpodacus erythrinus 79 0 1 1 80 198 Dompap Pyrrhula pyrrhula 4406 0 274 274 4680
125 Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Nr. Ny Art T.93-12 T.p13 T.fg 13 T.2013 T.93-13 199 Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes 181 0 16 16 197 200 Lappspurv Calcarius lapponicus 27 0 0 0 27 201 Gulspurv Emberiza citrinella 9422 0 163 163 9585 202 Hortulan Emberiza hortulana 6 0 0 0 6 203 Dvergspurv Emberiza pusilla 12 0 0 0 12 204 Sivspurv Emberiza schoeniclus 6278 1 504 505 6783
Totalt 204 taxa, 116 arter i 2013 334749 2354 10445 12799 347548
Har noen spørsmål eller kommentarer til oversikten, kan forfatteren gjerne kontaktes.
Fig. 6. Polarmåke er også en ny merkeart for ØRG. Ett eksemplar ble fanget ved Skeisvannet utenfor Haugesund i Rogaland av Jon Evenrud. Fuglen var en 3K som den på bildet. Foto: Vardø, Øst-Finnmark, 2.1988, Jan Ingar I.Båtvik.
126 Ny art for Norge: Trompeterfink (Bucanetes githagineus) Morten Günther
Trompeterfinken (Bucanetes githagineus) holder fuglekikkere. Steinfyllinga på Øra var kanskje vanligvis til på tørre stepper, i skråninger, raviner ikke så helt ulik artens naturlige habitat? eller kløfter i områder med steinørken eller Etter 1.9. ble fuglen ikke observert på flere halvørken og lite vegetasjon. uker. Da den plutselig dukket opp igjen en siste Fire ganske like underarter er beskrevet og gang 27.9., hadde den gjennomført fullstendig artens naturlige utbredelsesområde strekker seg fra fjærskifte og fuglens utseende var ganske Kanariøyene, Sør-Spania og Nord-Afrika, østover annerledes. via Midt-Østen til Pakistan og Afghanistan. Les mer i Mobakken, G. 2014. Trompeterfink Arten er kun påtruffet et fåtall ganger i Nord- på Øra i Østfold i 2013: en ny art for Norge. Vår Europa. Overraskelsen var derfor enorm da Egil Fuglefauna 37:74-78. Rummelhoff Hansen oppdaget Norges første trompeterfink på Øra i Fredrikstad 31.07.2013. Øvrige funn i Norden: Fuglen ble fotografert, men observatøren klarte Danmark: 4 funn i perioden 1982–2011. ikke å bestemme den sikkert. Dagen etter ble Finland: 3 funn i perioden 2005–2008. fuglen gjenoppdaget og artsbestemt av Geir Sverige: 10 funn i perioden 1966–2012. Mobakken. Den eksotiske finkefuglen, en voksen hann, Trompeterfinken er også påtruffet i Estland, var stabil i området helt fram til begynnelsen av Storbritannia, Nederland og Tyskland. september - til glede for et stort antall tilreisende
Trompeterfink (Bucanetes githagineus) på Øra, Fredrikstad, Østfold 09.08.2013. Foto: Tore Vang.
127 Morten Günther NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Trompeterfink (Bucanetes githagineus) på Øra, Fredrikstad. Bildet øverst er tatt 05.08.2013. Foto: Per Arne Johansen. Bildet nederst er tatt etter myting 27.9.2013. Legg merke til betydelig lysere, grå fjærdrakt og blassere nebb. Foto: Asgeir Larsen.
128 Østfold Botaniske Forening - Årsmelding 2013
Styrets sammensetning: men ble erstattet med en høsttur 25.8., se denne.) Jan Ingar Iversen Båtvik (JIB), leder Torsdag 16. mai. Grimsøy/Dusa i Skjeberg. Bjørn Petter Løfall (BPL), nestleder Leder: J.I.Båtvik. 9 deltagere. Svein Åstrøm (SÅ), sekretær Fredag-søndag 7. -9. juni. Florakartlegging og biomangfoldsregistrering på Rauer i Onsøy med Solveig Vatne Gustavsen (SVG), kasserer overnatting i samarbeid med flere naturfaglige Monika Olsen (MO), styremedlem foreninger, SABIMA og Forsvaret. Flere med Hermod Karlsen (HK), styremedlem lederansvar, men Gry Hoell fra Forsvarsbygg Egil Michaelsen (EM), styremedlem hadde en overordnet finger med i dette Mette Ingebrigtsen Mebostad (MIM), varamedlem arrangementet hvor flere fra ØBF deltok. Drøyt 30 deltagere totalt. Ann-Kristin Harstad (AKH), varamedlem Lørdag 15. juni. Næs Herregård - Roppestad i Torsnes. Leder: H.Karlsen. 16 deltagere. Revisor: Bård Haugsrud Søndag 16. juni. Villblomstens dag. Valgkomite: Ole Petter Skallebakke og Øivind Fellesnordisk arrangement. Det ble avholdt tre Lågbu turer i Østfold. A: Tur rundt Berg kirke og prestegård, Halden. Styremøter: Foreningen har hatt 6 styremøter Leder: Marit Eriksen. Ca. 20 deltagere. (15.1., 5.3., 20.3., 14.4., 24.9. og 5.11) og B: Tur i Larkollen, Rygge. Ledere: Even behandlet 35 saker i 2013. Vi har gitt uttalelser W.Hanssen & Reidun Braathen. 14 deltagere. til reguleringsplaner og til nye verneområder C: Tur til Vikerkilen, Hvaler sammen med eller utvidelse av eksisterende reservater, som Hvaler Hagelag. Leder: S.Åstrøm, 18 deltagere. Prestebakkefjella i Halden, Sandå-Henestangen i Råde/Våler, Verkenslunden i Råde, Øra Onsdag-søndag 26.-30. juni. Florakartlegging naturreservat og Bukkenes i Skjeberg. Vi har i Eidsberg kommune under ledelse av også engasjert oss i vindkraftdebatten i Marker Florakartleggingskomiteen med B.P.Løfall som og i Danserfjella i Råde/Våler. leder. 19 deltagere. (Turen til Svarverud i Eidsberg 17.8. gikk ut pga dårlig vær og høy vannstand.) Følgende turer/møter er avholdt: Søndag 25. august. Høsttur til Akerøya, Onsdag 20. mars. Årsmøte på Torderød gård, Hvaler, sammen med Fredrikstad Turlag. Leder: Jeløy. Avsluttet med bilder og foredrag om J.I.Båtvik. Ca. 15 deltagere. Botaniske glimt fra Kåfjord og Reisadalen i Nord- Norge av Bård Haugsrud. 16 deltagere. Lørdag 31. august. Kanotur i Isesjøen, Skjeberg, Sarpsborg. Leder: J.I.Båtvik. 7 deltagere. Lørdag 13. april. Dugnad/ekskursjon på Mærrapanna, Onsøy. Leder: S.Åstrøm. 9 deltagere. Lørdag 28. september. Mosetur til Hafslund, Sarpsborg. Leder: Kåre A.Lye. 6 deltagere. Lørdag 11. mai. Vårtur til Sauholmen utenfor Vesterøy, Hvaler. Leder: J.I.Båtvik. 9 deltagere. Torsdag 10. oktober. Dugnad på Høyskolen i (Fellestur med ornitologene og entomologene til Halden. 13 deltagere. Akerøya den 5.5. ble avlyst pga for mye vind, Torsdag 7. november. Møte i Eldrebølgens
129 Jan Ingar I.Båtvik NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 lokaler i Råde. Svein Åstrøm kåserte om Natur krattlodnegras ved Huseby (JIB, Sylfest Kringen), og kultur på Cuba. 16 tilhørere. smalt dunkjevle ved Brennemoen (SVG, Gunnar Klevjer, Norman Hagen), kåltistel i Rakkestad som ny for kommunen (Nils Skaarer), misteltein Gode funn fra 2013 (kun arter som er samlet), i Råde som ny for kommunen (Rune Aae & JIB), i tilfeldig rekkefølge. flere nye skrotemarksarter/ hagerømlinger hvor Bjørnekam fra Fjellsveien i Våler som ny for vi nevner bondepion ved Lundeby (JIB, Solgunn kommunen (Bård Haugsrud); firling, evjebrodd Strand) som ny for Østfold, perubær, Stensrød og trefelt evjeblom som nye for Spydeberg som ny i Råde samt flere spennende funn fra (BPL, SVG); brokkurt ny for indre Østfold, i fylkets avfallsplasser (Tore Berg, SÅ, EM, JIB). Spydeberg (BPL, SVG); firling og evjebrodd Grynfiltlav som ny for Eidsberg og bare kjent fra fra Hansholmensundet, nye for Trøgstad (BPL, 10 lokaliteter i Østfold (BPL, Ola M. Wergeland Ola M.Wergeland Krog); smørtelg Vardåsen, Krog). Ellers påviste vi store bestander av den Rygge som 2. kom. i Østfold og rødflangre, ny høyt rødlistete strykmose ved Hafslund, Sarpsborg for Rygge (Even W.Hanssen, Reidun Braathen); (Kåre A.Lye). mongolspringfrø i Askim (Håvard Lindheim); Minimum 800 belegg av karplanter ble samlet, grusstarr på Dusa, ny for Sarpsborg (JIB/ mest under kartleggingen i Eidsberg. Ikke alt er ØBF); krysningen lyngøyentrøst x gråøyentrøst dataregistrert ved årets slutt. Innsamlingene ga fra Asmaløy, Hvaler som ny for fylket (Bård dette året ca. 175 nye art-kommunefunn i Østfold. Haugsrud, SVG); sandlupin fra Rauer, Fredrikstad Fra Eidsberg ble det samlet 43 nye arter, og fra (SVG, BPL, EM, Gry Hoell samlet, men Våler ble det samlet ca. 30 nye arter. først rapportert av Kåre A.Lye); veikstarr i Abbortjernhøgdas Ø-side, ny for Trøgstad (BPL, Ola M. Wergeland Krog); stortveblad Tidskrift og økonomi i Skjelldalen, Aremark (BPL, Anne Ognedal, Tidsskriftet Natur i Østfold (NiØ) er fortsatt ikke sett der tidligere av Nils Skaarer og under i rute. Det ble arbeidet med numrene 2009 og florakartleggingen 2010); rødmelde fra Hobøl, 2010 på slutten av året slik at disse ble utgitt like ny for Indre Østfold (Kåre A.Lye); dronningstarr over nyttår. i Kålvika, ny som innsamlet for Sarpsborg, tidl. bare som notat fra 1948 (BPL, Anne Ognedal); ullurt ny for Våler, på skrotemark (BPL); gjenfunn Foreningen har 57 A-, 38 B-, 10 C-medlemmer. av gul hornvalmue på Akerøya, Hvaler (JIB). Økonomien er god. Fra Eidsberg kan følgende nye arter nevnes: Småtveblad ved Einarbu (BPL, Henrik A.Torp) og Nordre Bjørndalstjern (EM, Nils Skaarer), Jan Ingar I.Båtvik Bjørn Petter Løfall breimyrull i Sørbyseter (EM, Nils Skaarer), marigras (SÅ, Sylfest Kringen, Kristin Vigander), (leder) (nestleder)
130 Turreferater fra Østfold Botaniske Forening 2013
13. april et klart bevis på at tidligere tiltak hadde gitt Dugnad på Mærrapanna i Onsøy. resultater. For øvrig kunne vi glede oss over at mye av den opprinnelige vegetasjonen var kommet tilbake på områder der vi under tidligere dugnader Turen var en oppfølging av skjøtselstiltak som har fjernet einer Juniperus communis. Etter ca tre ØBF tidligere har gjennomført 6. april 2003, 10. timers iherdig innsats ga vi oss for denne gang. mai 2006, 24. april 2008 og 24. april 2010. I løpet av denne tiden har vegetasjonen endret seg en hel Vi trenger ikke nye dugnader her ute på noen del og artsmangfoldet økt betydelig. år, men det er viktig at ospeskuddene holdes nede. Vinteren 2012/13 har vært hard med mye Vi anbefaler derfor at medlemmene tar seg noen frost og dyp tele. Våren ble således svært sen. turer til skjøtselsområdet og klipper ned disse Den eneste planten vi fant i full blomst, var skuddene. Vi håper dermed at rotsystemet gradvis blåveis Hepatica nobilis, men selv denne tidlige vil kunne ”sultes” ut og dette oppslaget forsvinne. vårplanten blomstret bare på de mest solvarme 10 deltagere møtte til årets første ekskursjon, 4 av steder. dem var arbeidsomme barn. I skjøtselsområdet fant vi rikelig med fjorårsstengler av bittersøte Gentianélla amarélla, Svein Åstrøm
Dugnadgjengen på Mærrapanna. Fra venstre bak: Gunnar Engan, Sylfest Kringen, Svein Åstrøm, Solveig Heen (stående), foran fra venstre: Signe L.Aae, Guro S.Heen, Jenny L.Aae, Kornelia L.Aae og Rune Aae. Foto: 13.4.2013, Jan Ingar I.Båtvik.
131 ØBF-turreferater 2013 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Slik kan området se ut etter at vi har fjernet alle krypeinere og løvskogsoppslag fra en tidligere artsrik skjellsandflekk. Foto: Mærrapanna, Onsøy 13.4.2013, Jan Ingar I.Båtvik.
11. mai omgitt av så mye gås tidlig på sesongen samt sau Vårtur til Sauholmen utenfor Vesterøy, Hvaler. senere på året. Vi gjorde ingen oppsiktsvekkende funn denne dagen, men dansk skjørbuksurt og kystarve synes Våren kom sent dette året, og skysskar Hans å være nyregistreringer for øya. Sandfiolen hadde Herman Utgård, med båtskyss fra Utgårdskilen, fine bestander her ute, og sto i ekstra fin blomstring syntes vi burde vente til snøen var gått før vi nå. Vi bør ut hit om ca 14 dager for å se hvordan arrangerte en botanikktur ut hit. Likevel fant det har gått med de små marinøklene som kanskje vi dansk skjørbuksurt Cochlearia danica, viser seg å bli til dvergmarinøkkel når de får skjørbuksurt C.officinalis, sandfiolViola rupestris, utviklet seg noe mer enn på denne datoen. vårrublom Draba verna, trefingersildreSaxifraga tridactylites, kystarve Cerastium diffusum, alle i For øvrig studerte vi blant flere lavene grynragg full flor, mens marinøkkel Botrychium, kanskje Ramalina polymorpha, grynmessinglav Xanthoria dvergmarinøkkel B.simplex (men for tidlig til å si candelaria og svaberglav Anaptychia runcinata, noe sikkert), kjempestarr Carex riparia, taglstarr alle med fine apothecier. Vi noterte 67 arter C.appropinquata, vårstarr C.carophyllea, gulaks karplanter på Sauholmen. Anthoxanthum odoratum, krypkvein Agrostis Etter å ha blitt satt i land på Vesterøy igjen, stolonifera og knortestarr Carex otrubae var godt gikk flere av oss til Sandholmen som er en i gang med sesongen. Knortestarr beites sterkt ’landfast’ halvøy hvor det tidligere er funnet ned av gås og kan se ut som den får det vanskelig dvergmarinøkkel. Denne dagen var det også
132 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 ØBF-turreferater 2013
Det er alltid spennende å lete etter vårplanter på Sauholmen sør for Utgårdskilen. Skysskar Hans H.Utgård (t.v.) har beitende sauer her ute, noe som skaper et høyt artsmangfold. Fra venstre, etter Utgård, ser vi: Bjørn Frostad, Monika Olsen, Sylfest Kringen, Bjørn Petter Løfall, Svein Åstrøm, Solveig V.Gustavsen og Egil Michaelsen. Foto: Sauholmen, Hvaler 11.5.2013, Jan Ingar I.Båtvik. for tidlig for særlig spennende botanikk ute på årsaker har skutt fart. Her fantes blant andre de skjellsandflekkene her, men vi fant fin sandfiol i rødlistete artene tusengylden Centaurium littorale blomst også her. Vi var 9 deltagere med på turen. og slektningen dverggylden C.pulchellum. Disse kan vel trolig finnes her fortsatt, men ikke utviklet Jan Ingar I.Båtvik så tidlig på året at vi kunne forvente å finne dem. Flere arter i starrfamilien Cyperaceae blomstrer tidlig, gjerne så tidlig at vi ikke blir oppmerksomme 16. mai på dem før de står i god frukt eller kanskje er i Forsommertur til Dusa på Grimsøy i Skjeberg, nedvisning. Denne dagen fant vi flott blomstrende Sarpsborg grusstarr Carex glareosa, en ganske sjelden starr hos oss og førstefunn i Sarpsborg kommune. Dusa var tidligere et svært spennende område med I tillegg blomstret både rustsivaks Blysmopsis et høyt artsmangfold knyttet til beitete strandenger rufa og havstarr Carex paleacea fra samme og gressletter. I dag er området i ferd med å familie. Videre fant vi blomstrende skjørbuksurt gro igjen da beitedyrene er borte, og på enkelte Cochlearia officinalis, vårrublom Draba verna steder er det plantet til med gran Picea abies og og spiss kystløvetann Taraxacum platyglossum. andre busker, eller at gjengroingen av naturlige Mange arter var i sin spede begynnelse, som
133 ØBF-turreferater 2013 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Dusa i Skjeberg er et spennende område, men som i dag har tapt seg en del da gjengroing og mangel på beitedyr er et problem her ute. Deltagerne fikk likevel oppleve en del spennende funn i godværet. Fra venstre: Svein Åstrøm, Kjellrun Hersund, Ingjerd Braathen, Egil Michaelsen, Sylfest Kringen, Einar Molteberg, Henrik A.Torp og Geir Haugen. Foto: Dusa, Skjeberg 16.5.2013, Jan Ingar I.Båtvik. strandkjeks Ligusticum scothicum, krusfrø Selinum carvifolia, stakekarse Barbarea stricta, strandkvann Angelica archangelica ssp. litoralis og kystfrøstjerne Thalictrum minus. Sistnevnte er ikke notert fra Sarpsborg kommune tidligere, men vi syntes den var kommet så kort i sin utvikling at vi ikke samlet den denne dagen. Senere på sommeren var den imidlertid borte herfra da kløften den sto i var blitt forsøplet. Fortsatt fins en del å glede seg over her ute, blant annet at berget ned mot sjøen flere steder er kledd med mye fin grynmessinglav Xanthoria Grusstarr Carex glareosa er en ny art for candelaria, men det er bekymringsfullt hvor Sarpsborg kommune. Den fantes rikelig på mye takrør Phragmites australis som dominerer strandegna nær sjøen. At ingen har påvist denne buktene og sumpene her ute. Vegetasjonen bar særegne starrarten tidligere kan skyldes at få har også tydelig preg av at frosten i vinter har vært vært her ute så tidlig på året. Foto: Tredalen, hard mot mange lyngplanter da særlig røsslyng Spjærøy 11.5.2008, Jan Ingar I.Båtvik.
134 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 ØBF-turreferater 2013
Calluna vulgaris sto svært brun og preget av også denne gang. Resultatet er samlet i rapporten: frostbrann. Hoell, Gry Støvind 2013. Skjøtselsplan Rauer, Vi noterte 87 karplanter på turen, og vi var 9 desember 2013. – Forsvarsbygg Futura miljø. deltagere med. Rapp. 2013/525. 20 s. I denne rapporten er det fokusert særlig på svartelistete arter og bekjempning av slike i Jan Ingar I.Båtvik verdifulle naturtyper. Det er særlig rynkerose Rosa rugosa, parkslirekne Reynoutria japonica og 7.-9. juni sandlupin Lupinus nootkatensis som er fremhevet som aktuelle bekjempningsarter fra ellers sjeldne Kartlegging av biologisk mangfold på Rauer, naturtyper på Rauer. Sandlupin er en ny art Onsøy. for fylket, om vi ser bort fra innplantingen på Risholmen i Onsøy (belagt av Øivind Johansen I regi av Forsvarsbygg og SABIMA ble det i 1979), og den må ha blitt plantet ut på Rauer, gjennomført et feltarbeid på Rauer som et uten at opprinnelsen til forekomstene her ute supplement til tidligere registreringer her ute. er klarlagt. Bestandene er imidlertid så store at Øya er jo svært spennende biologisk med en rekke sandlupin må ha stått her ganske lenge. Det var sjeldenheter fra mange steder innen den biologiske ca 30 med på turen. systematikken. ØBF var også invitert, og flere fra foreningen Jan Ingar I.Båtvik deltok på turen. Det ble gjort en del gode funn
Rauer er et svært spennende område for naturinteresserte på mange vis. Her er de fleste av de som deltok på biomangfoldsregistreringene i sommer. Foto: Rauer 9.6.2013, Gry Hovind Hoell.
135 ØBF-turreferater 2013 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Både parken rundt Næs herregård og kulturlandskapet ned mot sjøen har fortsatt mange fine kulturlandskapsarter. Deltagerne på turen var stående fra venstre bak: Geir Haugen, Päivi Sinnikka Hilska, Egil Michaelsen, Bård Haugsrud, Ole Petter Skallebakke, Ruth Emilie Båtvik, Jan Ingar I.Båtvik, Hermod Karlsen, Sylfest Kringen, Kjellrun Hersund, Ingjerd Braathen og Håvard Lindheim. Sittende på steinen fra venstre: Sara Kristine Slettevold, Håkon Johannes Slettevold og Torstein Lindheim. Foto: 15.6.2013, Svein Åstrøm.
15. juni robur dominerer, men langs vollgravene står det Kulturlandskapstur fra Næs herregård til mange høystammete svartor Alnus glutinosa, og Roppestad, Torsnes, Fredrikstad. rikelig med tuer av slakkstarr Carex remota. På et felt midt i parken er parkrapp Poa chaixii nærmest dominerende, trolig innført med gressfrø for lenge Dagen opprant med sol som dannet en fin ramme siden. Et 50-talls flekkmarihand Dactylorhiza rundt turen. Vi startet på tunet foran den ærverdige maculata hadde så vidt begynt å blomstre, hovedbygningen på Næs herregård der Svein sammen med ett individ av nattfiol Platanthera Åstrøm delte av sine kunnskaper om gårdens bifolia. I sørenden av parken var det en liten historie. bestand av hestehavre Arrhenatherum elatius. Noen unger av grønnspett Picus viridis tittet ut Tårnurt Turritis glabra vokste også i kanten her av reirhullet og hilste oss høylytt velkommen, og sammen med slåpetorn Prunus spinosa. vi fortsatte inn i den gamle parken. Den har fått Tilbake på hovedveien passerte vi en liten vokse mer eller mindre fritt i over hundre år. Nå forekomst med blodstorkenebb Geranium var to hester “gartnere” der. Sommereik Quercus sanguineum, trolig etablert her for mindre enn
136 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 ØBF-turreferater 2013
beite, små skogholt og treklynger av osp Populus tremula, furu Pinus sylvestris, bjørk Betula spp. og sommereik. Ved Tangen var det flotte eksemplarer av småbergknapp Sedum annuum, som fikk en del oppmerksomhet av fotografene blant deltagerne. I dette området fant vi også firfrøvikke Vicia tetrasperma, lakrismjelt Astragalus glycyphyllos, nikkesmelle Silene nutans og laven askeragg Ramalina fraxinea. Vi noterte 156 arter karplanter på turen. Turen ble ganske lang, og vi tok raskeste vei forbi husmannsplassen Storenga tilbake til bilene. Vi var 16 deltakere fra snaut 2 år og oppover.
I parken på Næs herregård fins fortsatt fine Hermod Karlsen bestander av parkrapp Poa chaixii. Trolig er 16. juni den plantet her, kanskje for mer enn hundre år Villblomstens dag (tre turer i Østfold). siden, men det eldste herbarieeksemplaret synes ikke å være eldre enn fra 1980. Typisk er de rue agnene og blomsterstilkene. Foto: Næs herregård 1. Tur til Vikerkilen på Hvaler. 15.6.2013, Jan Ingar I.Båtvik. Denne turen ble arrangert i samarbeid med Hvaler Hagelag. Planen var å gå over til Vadholmen ti år siden. Samme sted sto også en busk av og Landfasten og tilbake igjen på nordsiden av geitved Rhamnus catharticus, begge ganske Vikerkilen. Nå er artsmangfoldet i dette området sjeldne og relativt nyoppdagete i dette området. I så høyt at planene måtte endres. Vi rakk faktisk skogkanten langs Havnaveien var det en ganske bare å følge stien fra parkeringsplassen og ned til stor bestand med en art av lungeurt Pulmonaria, sjøen og ta samme vei tilbake. med tydelige flekker på bladene, men ennå ikke Størst glede vakte orkideene. Det var gode i blomst. Liljekonvall Convallaria majalis er en bestander både av engmarihand Dactylorhiza dominerende plante i det meste av skogen, og incarnata og nattfiol Platanthera bifolia. Videre denne sto fortsatt i full blomst på grunn av den noterte vi som særlig interessante kystfrøstjerne spesielt sene våren. I en grøftekant var det flere Thalictrum minus, knortestarr Carex otrubae, eksemplarer av bukkebeinurt Ononis arvensis. duskstarr C.disticha, rognasal Sorbus hybrida, Over i eikelunden øst for Havna, vokste det rikelig griseblad Scorzonera humilis, nikkesmelle Silene med griseblad Scorzonera humilis, en art vi så 2-3 nutans, grasløk Allium schoenoprasum, hjertegras steder til, og vivendel Lonicera periclymenum var Briza media og krattalant Inula salicina. det mye av mange steder. For øvrig snakket vi en del om tradisjoner Vi kom så inn på hestebeitet nord og øst for knyttet til enkelte planter med vekt på medisin Marikovasundet. Her vokste det mer griseblad, og bruk i rituelle handlinger. fortsatt i fin blomst, flekkgrisøre Hypochoeris Vi laget en artsliste som talte 101 arter maculata, blåfjær Polygala vulgaris og markfrytle karplanter på denne korte strekningen. Vi var 18 Luzula campestris, og vi fikk demonstrert både deltagere med. ettårs- og flerårsknavel Scleranthus annuus og S.perennis. Dette er et flott kulturlandskap med Svein Åstrøm
137 ØBF-turreferater 2013 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
2. Tur rundt Berg kirke og prestegård, Halden. 3. Tur til Teibern og Larkollen i Rygge
Vi gikk langs veien i dette området og fikk sett Turen ble arrangert i samarbeid med Moss sopp- på omkring 10–15 meter med artsrik veikant før og nyttevekstforening. Formiddagen forløp med himmelens sluser åpnet seg. Vi plukket likevel regn, men det hadde stilnet sånn ved 12-tiden med oss gulmaure Galium verum, engsoleie da turen tok til. Det ble delt ut turhefter for Ranunculus acris, rødknapp Knautia arvensis, avkrysning av planter til deltagerne. Vi gikk hundekjeks Anthriscus sylvestris, korsknapp først ut til sandstrendene hvor strandrug Leymus Glechoma hederacea og mange flere inn i kirken. arenarius, strandarve Honckenya peploides og Der satte vi sammen villblomstene med sandstarr Carex arenaria ble beskuet. balsamblad og/ eller abrodd Artemisia abrotanum Den planlagte turen over til Lille Danmark og laget fine kirkebuketter til dagens gudstjeneste ble sløyfet pga høyvann. Ved normal eller lav hvor verdien av norsk natur og ville planter fikk vannstand kan man gå ut til denne øya temmelig oppmerksomhet. Vi var ca 20 personer som møtte tørrskodd. I stedet gikk vi stranda sørvestover fram for å bli med på denne vandringen. og studerte strandkål Crambe maritima og strandvortemelk Euphorbia palustris. Et morsomt funn i strandfuruskogen var fem eksemplarer av Marit Eriksen
ØBF arrangerte tre turer på Villblomstens dag i år. Her er forsamlingen fra turen til Teibern og TurLarkollen-gjengen samleti Rygge imed stranda en av på lederne, Larkollen. Even Foto:W.Hanssen 16.6.2013 som ’kongen Reidun på Braathen haugen’ da isen har lagt igjen en ganske stor stein i området. En av deltagerne har også pyntet opp med en stor kvast strandkål Crambe maritima i forkant, sentralt på bildet. Foto: 16.6.2013, Reidun Braathen.
138 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 ØBF-turreferater 2013 orkideen rødflangreEpipactis atrorubens, så vidt var Eidsberg kommune lite representert både i vi vet ikke registrert i Rygge tidligere. eldre krysslister og i Artsobservasjoner før vår Over på vestsiden gikk vi innover mot florakartlegging. Søndre Nesbukta. Her så vi flere erteplanter som Kort oppsummert er nøkkeltallene strandflatbelg Lathyrus japonicus og lakrismjelt fra kartleggingen: 441 taxa registrert i Astragalus glycyphyllos. Dessverre er også denne Artsobservasjoner; stranda skjemmet av store kjerr med rynkerose 3552 registrerte observasjoner; ca 280 Rosa rugosa og russekål Bunias orientalis som herbariebelegg samlet; 43 taxa ble samlet som også er kommet inn her. nye for kommunen, men hvor flere av dem er Det ble en rast innerst i bukta, før vi gikk såkalte hagerømlinger; ca 15 kan karakteriseres tilbake til parkeringen. På tilbakeveien så vi noen som opprinnelige arter. flotte nattfioler Platanthera sp. og som vakte Det er kjent 20 rødlistede arter fra kommunen begeistring. Alle virket veldig fornøyde og hygget hvor kun 4 av dem ble gjenfunnet under seg på turen. Vi var 14 personer med, inklusive de florakartleggingen. Disse var ask Fraxinus to turlederne, og det var deltagere med både fra excelsior (NT – nær truet) finnes spredt, alm Halden og Mossedistriktet. Ulmus glabra (NT) finnes spredt, spesielt i den vestlige del av kommunen. Begge disse er oppført Even W.Hanssen og Reidun Braathen som rødlistet da relativt nylig innførte sykdommer har rammet dem begge. For øvrig ble det funnet solblom Arnica montana på 2 nye lokaliteter 26.-30. juni i kommunen, hhv. Tørbråten og Hedemarken, Florakartlegging i Eidsberg Hærland, NØ i Eidsberg. Klåved Myricaria germanica ble også observert på tidligere kjente Østfold Botaniske Forening gjennomførte sin 10. steder på Monaryggen under oppholdet. florakartlegging i Eidsberg i 2013 siden starten i De for øvrig mest interessante funn under Halden i 2004. florakartleggingen ramses forløpende opp Planleggingskomitéen besto av Bjørn Petter nedenfor med kommentarer til utbredelsen i Løfall, Solgunn Strand, Mette I. Mebostad, Monika Østfold. Olsen og Solveig Vatne Gustavsen. Gunnar Engan Hestehavre Arrhenatherum elatius ble samlet har i år igjen vært så vennlig å bidra med utskrift som ny for Eidsberg på Furulund nær Eidsberg av farge-ØK til kartleggingen. Vi hadde base kirke. I Østfolds ytre deler er dette en relativt på Einarbu, orienteringslaget Flaggtreff sine vanlig art, men innover mangler den eller er foreningslokaler i utkanten av Trømborgfjella, lokalt sjelden, evt. oversett. Dvergbjørk Betula leid på Eidsberg kommunes regning. Jan Erik nana ssp. nana ble funnet på en ny lokalitet på Fredriksen var i den sammenheng vår venn i vestsiden av Kulevannet (den største odden) i Eidsberg kommune. Einarbu har vært et av de Trømborgfjella, i store mengder. Arten er tidligere bedre stedene vi har oppholdt oss på under våre kun kjent fra NV i Kulevannet, høyde 193, først florakartleggingssamlinger. funnet i 1993. Dvergbjørk er ikke spesielt sjelden Eidsberg kommune var, før kartleggingen tok i Fjella-områdene øst i Østfold, men synes å være til, relativt godt belagt med tanke på diversitet. uvanlig eller oversett i Eidsberg. Av den grunn forventet vi ikke å finne mange Tysbast Daphne mezereum ble gjenfunnet nye arter for kommunen. Det skyldes at Nils på to lokaliteter ved Svarverud (gjensamlet) Orderud (1931-2006) hadde som mål å samle så og ved Tysbasthølet (lokalnavn) på Hekollens mange arter som mulig i kommunen. Dette gjorde østside, samt ny for Hallerud i Hærland. Breiull han fram til midten av 2000-åra. Imidlertid så Eriophorum latifolium ble samlet som ny for
139 ØBF-turreferater 2013 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Florakartleggingen gikk i år til Eidsberg. Ikke alle deltagerne var med samtidig da oppholdet varer en liten uke. Vi var takknemlig som fikk lov å bo på Einarbu, et svært gunstig sted med gode fasiliteter for slike arrangementer. Fra venstre ser vi: Bjørn Petter Løfall, Gunnar Klevjer, Kristin Vigander, Per Marstad, Svein Olav Drangeid, Turid N.Kristiansen, Sylfest Kringen, Gunnar Engan, Solgunn Strand, Marit Skei Andersen, Norman Hagen, Mette I.Mebostad, Henrik A.Torp, Egil Michaelsen og Jan Ingar Båtvik. De som ikke var til stede da bildet ble tatt var: Nils Skaarer, Svein Åstrøm, Solveig Vatne Gustavsen, Leif Gjerde og Tore Berg. Foto: 27.6.2013, Jan Ingar I.Båtvik (stativ).
Eidsberg har mange raviner, som dessverre er gjenplantet med mye gran Picea abies slik at artsmangfoldet går kraftig ned sammenlignet med tidligere tider hvor disse ravinene ble beitet. Sylfest Kringen var aktivt med i år også. Foto: Furulund, nær Eidsberg kirke 28.6.2013, Jan Ingar I.Båtvik.
140 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 ØBF-turreferater 2013
Eidsberg ved Vesterbyseter/Sørbyseter. Arten er ble samlet som ny for Indre Østfold ved Nordre sparsomt forekommende i Østfold og spesielt i Mysen langs Kapellveien. Slike arter opptrer Indre Østfold, kanskje med unntak av deler av tilfeldig og dette er kun 7. innsamling fra Marker kommune. Østfold gjennom tidene. Smalt dunkjevle Typha Marigras Hierochloë odorata ble samlet langs angustifolia ble for første gang med sikkerhet en bekkekant nær Våler. Marigras er uvanlig i funnet i Eidsberg, i en dam på Brennemoen. Den Østfolds kyststrøk og sjelden i Indre Østfold. må regnes som sjelden i Østfold. Ballastsiv Juncus tenuis ble funnet ny for Indre I tillegg ble morell Prunus avium notert som Østfold på Høytorp fort ved Mysen. Nærmeste ny for kommunen uten at den ble samlet. Kun ett belagte funn er fra Halvorsrød like sør for taxon, som ikke ble belagt, av nye artsfunn må sørenden av Isesjø i Sarpsborg. Rome Narthecium regnes som overraskende få. Men det skyldes ossifragum ble funnet i store mengder på Bliksen, den grundige innsamlingen som Nils Orderud samt på myr noe lenger sørøst og sør for Bliksen i har gjort tidligere og at mankolistene ikke var så Trømborgfjella. Disse funn representerer en slags lange denne gangen. NV-grense for arten i Østfold, og dette viser at Under kartleggingen har det ikke vært spesielt rome er mer vanlig enn antatt da Nils Orderud fokus på svartelistete arter, med arter i kategoriene kun fant den nær Stange Varde. høy risiko (HI) og svært høy risiko (SE) i Lakrismjelt Astragalus glycyphyllos ble fremmedartslista. De er gjerne bare notert en gang funnet ny for Eidsberg på Brennemoen. Arten i hver kvadratkilometerrute. Dessuten har vi må karakteriseres som spredt til sjelden i Indre ikke oppsøkt områder spesielt med tanke på å Østfold. Krattlodnegras Holcus mollis, ny for kartlegge slike. Nedenfor listes rapporteringer kommunen, ble samlet ved Hurva gård langs og innsamlinger av slike som likevel ble notert. riksvei 24. Arten finnes spredt i Østfold, og er Purpursurbær Aronia ×prunifolia med trolig noe vanligere enn det vi har trodd tidligere en innsamling fra kommunen, russekål og kanskje i en svak ekspansjon. Bunias orientalis (HI) med en rapportering, Småtveblad Listera cordata finnes moskusjordbær Fragaria moschata (HI) med spredt i Østfolds skogområder, men fordi en rapportering og en innsamling, krypfredløs botanikkinteresserte ferdes lite i Østfolds store Lysimachia nummularia (HI) med 2 rapporteringer, skogområder, er den lite registrert og samlet. fagerfredløs Lysimachia punctata (HI) med 3 Småtveblad ble funnet første gang i Eidsberg rapporteringer, rødhyll Sambucus racemosa (HI) like sør for Einarbu og deretter ytterligere SV med 13 rapporteringer, klistersvineblom Senecio for nordre Bjørndalstjern i Trømborgfjella. viscosus med 3 rapporteringer, bladfaks Bromopsis Bondepion Paeonia officinalis er en tilfeldig inermis (HI) med 3 rapporteringer, parkslirekne hagerømling eller gjenstående i forlatte hager og Reynoutria japonica (SE) med en rapportering, som ble samlet ny for Østfold nær Kleven gård filtarve Cerastium tomentosum (SE) med 2 omring et nedlagt småbruk/husmannsplass. rapporteringer, gravbergknapp Phedimus spurius Weymouthfuru Pinus strobus ble samlet (SE) med 4 rapporteringer, svensk asal Sorbus for andre gang i Østfold, ved Spinnerifossen i intermedia (SE) med en rapportering, blåhegg Mysen. Storblåfjær Polygala vulgaris ble funnet Amelanchier spicata (SE) med en rapportering, ny for kommunen vest for Bjørndalstjern i blankmispel Cotoneaster lucidus (SE) med en Trømborgfjella. Arten er stedvis relativt vanlig i rapportering, hagelupin Lupinus polyphyllus (SE) Østfolds kystområder, men innover i fylket finnes med 6 rapporteringer, hvitsteinkløver Melilotus den i beste fall spredt. I deler av fylket mangler albus (SE) med en rapportering, kjempespringfrø den eller er meget sjelden. Impatiens glandulifera (SE) med en rapportering og en innsamling som ny for Eidsberg kommune, Sumphøymol Rumex obtusifolius ssp. sylvestris
141 ØBF-turreferater 2013 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 ugrasmjølke Epilobium ciliatum ssp. ciliatum (SE) Nå var øya ganske nedbeitet så sent på med 11 rapporteringer (inkludert kollektivet), sommeren så rester etter noe våraspekt la vi raskt alaskakornell Swida sericea (SE) med en bort. De mest spennende funn ble gjort omkring rapportering, kjempebjørnekjeks Heracleum dammene i sør. Her står trolig fortsatt fylkets mantegazzianum (SE) med 3 rapporteringer, fineste bestand av vasskjeksBerula erecta. Denne kanadagullris Solidago canadensis (SE) med 4 har vi nå sett årlig i mange år, og bestanden her rapporteringer, matgrasløk Allium schoenoprasum har vært stabil og pålitelig tross harde vintre som ssp. schoenoprasum (SE) med en rapportering og har slått ut denne varmekjære arten de fleste andre en innsamling som ny for kommunen. steder i fylket. Vasskjeksen her får imidlertid I Eidsberg er det etter florakartleggingen ingen anledning til å blomstre da sauene beiter samlet totalt 683 taxa. Dette er høyt, men kan den ganske ettertrykkelig. Det er bra den har så trolig fortsatt økes noe, inkludert en del gode god spredningsevne med jordutløpere. Det er vel funn som gjenstår. Blant de artene man bør slik at ingen har opplevd blomstrende vasskjeks lete etter er elvebunke Deschampsia cespitosa på Akerøya, så langt jeg kjenner til. ssp. glauca, som er funnet langs Glomma i Omkring denne dammen finnes fortsatt fine Rakkestad, elvemarigras Hierochloë hirta, som bestander av taglstarr Carex appropinquata er kjent langs Glomma i Rakkestad og Askim, og dronningstarr C.pesudocyperus med særlig trefelt evjeblom Elatine triandra, som er kjent fine tuer av førstnevnte. I dammen blomstret fra mudderbanker langs Glomma i Rakkestad, grastjernaks Potamogeton gramineus, dog var Skiptvet og Spydeberg, samt smalmarihand den kommet litt langt for å være særlig fotogen. Dactylorhiza majalis ssp. sphagnicola, som er På vei tilbake til huset og brygga var tanken kjent fra myr nord i Rakkestad og vest i Marker å vise fram smånesle Urtica urens, som her på i Fjella. Akerøya har en av sine beste bestander. Denne Vi var 20 personer som deltok på fant vi også godt utviklet, men i tillegg sto det florakartleggingen. Neste års florakartlegging ett eksemplar gul hornvalmue Glaucium flavum planlegges arrangert i Råde. med fin blomstring og med godt utviklete horn fulle av frø. Her har ikke sauen vært og avspist eksemplaret, enn så lenge. Den må følgelig ha vært Bjørn Petter Løfall rosett i fjor da arten er toårig. Gul hornvalmue ble funnet på Akerøya av Mathias Numsen Blytt så 25. august tidlig som fra 29.7.1827. Blytt skriver i sin dagbok Skjærgårdstur til Akerøya, Hvaler om dette funnet (ifølge Naturhistorisk Museum i Oslo): ”Akerøen ved Stranden syd for Huset”, og det er faktisk her den fortsatt står etter 186 år, Denne turen har vi tradisjon for å arrangere men arten har alltid hatt en ustadig opptreden her på våren, men også i år ble været umulig den ute på Akerøya. maidagen turen opprinnelig var oppsatt. Vi dro I strandenga fant vi for øvrig en del saltsoleie heller ut denne dagen, sammen med Fredrikstad Halerpestes cymbalaria, og i sumpa sto det også Turlag, for å se på høstaspektet på Akerøya. i år fint utviklet hesterumpeHippuris vulgaris. På Vi ble fraktet med båt fra Utgårdskilen, og ble tørrmarka omkring huset, og på skjellsandflekkene ønsket velkommen på Akerøya av ornitolog Bjørn tilbake til brygga, vakte fine bestander av Frostad, som demonstrerte ringmerking for oss. På bakketimian Thymus pulegioides begeistring. Vi Akerøya er det alltid noe spennende å finne. Det var ca 15 deltagere. blir gjerne til at man går på de samme områdene og oppsøker de samme artene for å notere årets status, slik også denne gang. Jan Ingar I.Båtvik
142 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 ØBF-turreferater 2013
Medlemmer i Fredrikstad Turlag var med til Det mest overraskende funnet vi gjorde denne Akerøya for å stifte nærmere beskjentskap dagen på Akerøya var ett eksemplar av gul med naturen her ute. Her står forsamlingen på hornvalmue Glaucium flavum. Den har ikke vært skjellsanden ved ferskvannsdammene med kanskje sett her på mange år, men er kjent fra omtrent landets største bestand av vasskjeks Berula erecta samme sted tilbake til 1827. Foto: Akerøya, i forgrunnen. Sauene sørger imidlertid for at Hvaler 25.8.2013, Jan Ingar I.Båtvik. vasskjeksen ikke kommer i blomst her ute. Foto: Akerøya, Hvaler 25.8.2013, Jan Ingar I.Båtvik.
31. august Vi padlet ut en kanal før vi kom ut i den Kanotur på Isesjøen i Skjeberg, Sarpsborg store Isesjøen. I kanalen fantes rikelig med vasskryp Lythrum portula i fin blomstring samt rikelige forekomster av piggknopp Sparganium. Vi møtte ved Skjebergdalen kirke med lånte Vi fant både rankpiggknopp S.simplex og kanoer fra høyskolen i Østfold. Isesjø er en lite kjempepiggknopp S.erectum og en del planter botanisert innsjø, men er så stor at det bare var en liten flik vi rakk over denne dagen. Dronningstarr som lignet mest på krysningen mellom disse to. er nevnt herfra av Anders Danielsen i sin Breddene og grunnene hadde også store doktoroppgave fra 1948, men intet belegg finnes bestander av krypsiv Juncus bulbosus. Det var etter ham herfra eller fra andre steder Sarpsborg. fine forhold for å se på mudderbotanikk da Vi hadde derfor et visst håp om å finne denne også vannstanden var lav denne dagen. Vi var derfor i denne kommunen. på land flere steder, men uten at vi fant særlig
143 ØBF-turreferater 2013 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Enkelte av ØBFs ekskursjoner foregår ved bruk av kano slik som denne dagen. Men matpakken kan gjerne inntas i andre båter. Fra venstre: Svein Åstrøm, Ingjerd Braathen, Bjørn Petter Løfall, Henrik A.Torp, Solveig Vatne Gustavsen og Sylfest Kringen. Foto: Isesjø, Skjeberg 31.8.2013, Jan Ingar I.Båtvik.
Flikbrønsle Bidens tripartita sprer sine frø med forbipasserende dyr eller folk med lodne klær. Her ser vi strømpebuksa til Ingjerd Braathen og skolissene til Solveig V.Gustavsen med så mange stikkende frø at det ligner mest på en biesverm. Foto: Buertjern, Skjeberg 31.8.2013, Jan Ingar I.Båtvik. mye spennende. Den mest iøynefallende av disse pusleplantene var rikelig blomstring av nålesivaks Eleocharis acicularis, ingen karismatiker akkurat, men morsom når den blir forstørret. Da har den faktisk sjarm om den ellers spiller en beskjeden rolle. Senere dro vi til gården Buer for blant annet å se på et damsystem hvor vi mistenkte at dronningstarr kanskje kunne finnes. Dessverre fant vi den ikke, verken her eller ved Isesjø. Men store deler av sumpa rundt dammen var gjengrodd med flikbrønsle Bidens tripartita, og vi fikk en
144 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014 ØBF-turreferater 2013 temmelig ettertrykkelig opplevelse av hvordan Vi gikk videre under brua og studerte denne sprer sine frø. Arten er kjent for å ha to mosene på steinene i Hølen som er under krokpigger på nøttene som hefter seg fast i pelsen vatn ved middels og høg vannstand. Nederst på dyr (såkalt zoochori) eller i lodne skolisser eller vokste kjølelvemose Fontinalis antipyretica klær på forbipasserende. I dammen fant vi også og øverst på steinene fjellmosen kaldnikke flere forekomster av nikkebrønsleBidens cernua, Pohlia wahlenbergii og bekkeblomstermose også eksemplarer med utviklete kantkroner, Schistidium rivulare. Området i mellom huser solnikkebrønsle var. radiata. mange moser som buttgråmose Racomitrium I dammen fant vi få spennende arter. Vi klarte aciculare, lurvbekkemose Hygrohypnum luridum, for eksempel ikke påvise andre tjernaksarter enn striglekrypmose Hygroamblystegium varium var. den vanlige Potamogetom natans. Ute mellom fluviatile, saglommemose Fissidens adianthoides grove sivaks lå imidlertid en sangsvane Cygnus og ikke minst den kritisk truete arten (etter 2010 cygnus med fire unger, åpenbart hekkende her, en rødlista) strykmose Cinclidotus fontinaloides. art som i nyere tid har begynt å hekke flere steder Strykmosen hadde bare ett norsk funn mellom her sør. Vi samlet også en gaffelmose Riccia sp., 1900 og 2010, men har vist seg å være vanlig i men er usikre på hvilken art vi fant, enn så lenge. Sarpsborg kommune og er til nå kjent fra over Vi var 7 deltagere. 20 lokaliteter i denne kommunen. Dette er vel halvparten av alle norske funn. Jan Ingar I.Båtvik Etter vannbotaniseringa i Hølen dro vi sørover mot Hafslund hovedgård. Første stopp var 28. september steinsettinga på nordsida av jernbanelinja. Her fantes flotte eksemplar av ekornmose Leucodon Høsttur med hovedvekt på moser omkring sciuroides, fakkelbustehette Orthotrichum Hafslund, Sarpsborg. anomalum og stor klokkemose Encalypta streptocarpa. Her fant vi også blomstrende Området omkring Hafslund hovedgård og ned eksemplarer av stripetorskemunn Linaria repens. I til Glomma er kjent for en allsidig og til dels den tette skogen sør for jernbanen var trestammene sjelden moseflora. Deltagerne fikk utlevert et ark dekte av levermosene gulband Metzgeria med de vanligste moseartene i området. Vi startet furcata, krinsflatmose Radula complanata i den vesle skogen sør for brua til Hafslundsøy. og almeteppemose Porella platyphylla. På I skogbotnen vokste etasjemose Hylocomium Hafslund hovedgård hadde lindetrærne mot åkeren splendens, furumose Pleurozium schreberi, vest for låven fine kolonier av kystbustehette stor lundmose Brachythecium rutabulum, Orthotrichum lyellii, mens trestammene ellers broddfagermose Plagiomnium cuspidatum og stor hovedsakelig var bevokst utelukkenede av kransemose Rhytidiadelphus triquetrum. Steinene mattefletteHypnum cupressiforme, trolig på grunn var dekte av matteflette Hypnum cupressiforme, av luftforurensing. Inne i parken er bakken mest klobleikmose Sanionia uncinata og ribbesigd bevokst av stor taggmose Atrichum undulatum Dicranum scoparium. Ved Glommas bredder og bjørnemosearter Polytrichum spp. Vi var 6 vokste mye sumpbroddmose Calliergonella deltagere. cuspidata og pusktjønnmose Calliergon cordifolium, mens greinene som står under vatn i flomperioder var dekte av seljemose Leskea Kåre A.Lye polycarpa med fine lange sporehus.
145 ØBF-turreferater 2013 NATUR I ØSTFOLD 33(1-2) 2014
Det fins fortsatt gode bestander av denne sjeldne strykmosenCinclidotus fontinaloides i Hafslundsområdet. Den er lett å kjenne med sin markerte hovednerve og tydelige kantlister på bladene. Foto: Hafslund, Sarpsborg 28.9.2013, Jan Ingar I.Båtvik.
Høstens mosetur gikk denne gang til Hafslundsområdet i Sarpsborg. Her står vi nede ved elva på lavvann og betrakter en stein med rikelige forekomster av den kritisk truete mosen strykmose Cinclidotus fontinaloides. Foto: Hafslund, Sarpsborg 28.9.2013, Jan Ingar I.Båtvik.
146 Til forfattere
Manuskript Litteraturhenvisninger Artikler bør skrives på norsk, og manuskript Litteraturhenvisninger i teksten skal være bør helst leveres per e-post. Redaksjonen bruker forfatters etternavn samt publiseringsår, f.eks. Adobe InDesign og MS Word for Windows, men (Wilse 1779). Om det er nødvendig med en kan motta de fleste tekstformater. sidehenvisning skrives denne slik; (Wilse 1779: Skriv inn teksten i enkleste form, uten bearbeiding 123-128) Er det flere enn to forfattere forkortes som justering av marger, tabulatorsteg, gjentatte dette til (Wilse m.fl. 1779). ordmellomrom etc. Spesielle stiltyper (fet skrift, Litteraturlisten kursiv, STORE BOKSTAVER) bør imidlertid skrives inn direkte i manuskriptet, men kun på ord Denne skal inneholde alle referanser som er omtalt i inne i vanlig tekst, ikke på overskrifter ol. teksten. Forfatters fornavn forkortes til forbokstav. Kun boktitler og navn på tidsskrifter settes i Sammendrag kursiv. Eksempler på litteraturreferanser: Det er ønskelig med et kort sammendrag av Tidsskrift artikkelen, slik at denne kan settes foran artikkelen. Hardeng, G. 1983. Amfibier i Østfold - er Sammendraget bør være på maksimalt 150 vernetiltak påkrevet? Natur i Østfold 2(3): 128- ord. Sett også opp forfatterens navn, adresse, 131. telefonnummer og e-postadresse. Dette gjør du bare om du ønsker at disse opplysningene skal Bok presenteres i tidsskriftet. Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utgave ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. Overskrifter 1014 s. Del helst opp stoffet med mellomtitler. Dette gjør Redigert bok stoffet luftigere og lettere å lese. Anker-Nilsen, T. 1994. Havsvale Hydrobates Navneregler pelagicus, s. 42-43 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. Norsk navn bør benyttes først, der slike finnes. Det G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.). Norsk fugleatlas. vitenskapelige navnet settes etter det norske, men Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 551 s. det er nok at dette gjøres første gang arten nevnes. Viktig Autor angis bare der det kan være tvil om arten. Brukes faguttrykk i teksten som ikke er allment La ikke formalitetene avholde deg fra å skrive. kjent, bør disse forklares. Natur i Østfold har en egen redaksjonskomité som gjerne står til tjeneste med råd og veiledning. Figurer og tabeller Redaksjonen Send helst med en eller flere illustrasjoner til artikkelen, husk også å påføre opphavsmann. Morten Günther (redaktør) tlf. 419 09 837, Bilder/figurer sendes inn som separate filer, [email protected] helst som vedlegg til e-post. Til tabeller brukes Bjørn Petter Løfall tlf. 466 64 300 (privat), tabellfunksjon i tekstbehandler eller regneark. [email protected] Tabeller må ikke lages med ordskilletegn. Ingvar Spikkeland tlf. 69 81 42 38, ingspi@ Innsendte figurer og illustrasjoner kan være i JPG, ostfoldfk.no. TIF eller PDF-format. Disse må ligge som egne Morten Viker tlf. 69 34 21 32, [email protected] filer og ikke satt inn i Word-dokument. Tabeller Rune Aae tlf. 410 11 885, [email protected] kan ligge som tabell i Word eller som Excel-tabell. Jan Ingar I.Båtvik tlf. 480 57 525, ingar.batvik@ hiof.no. NaturNatur i Østfold i Østfold nr. nr. 1-2, 1-2, 33. 23 årgang årgang (2014) (2004) ISSNISSN 0800-0352 0800-0352
Innhold 3 Bekkeniøye Lampetra planeri og elveniøye Lampetra fluviatilis i Halden- vassdraget Ingvar Spikkeland & rAGNAR Kasbo 8 Fuglefaunaen i Rødenes på slutten av 1800-tallet ATLE HAGA 16 Istidskreps – nå også i utstillingene på Kanalmuseet på Ørje Ingvar Spikkeland OG JAN PETTER VAALER 20 Istidskrepskurs på Kanalmuseet, Ørje høsten 2012 INGVAR SPIKKELAND 23 Ilder – en sjelden, sørlig art i framgang i Østfold? INGVAR SPIKKELAND 26 Asiasvartstrupe på Hvaler i 1993: en ny art for Østfold GEIR MOBAKKEN 30 Skoglemenår i Østfold i 2014 INGVAR SPIKKELAND 32 Nye lokaliteter for finnmarkspors i Marker INGVAR SPIKKELAND & RAGNAR KASBO 36 Vassaloë Stratiotes aloides i dammen, en utilsiktet katastrofe SVEIN ÅSTRØM 42 Slangeørn (Circaetus gallicus) i Råde – ny art for Østfold MORTEN GÜNTHER & ANDREAS GÜNTHER 47 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2009 - nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK) peter sjolte ranke 108 Årsmelding for NOF avdeling Østfold 2013 111 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2013 JAN INGAR I.BÅTVIK 127 Ny art for Norge: Trompeterfink (Bucanetes githagineus) Morten Günther 129 Østfold Botaniske Forening - Årsmelding 2013 131 Turreferater for Østfold Botaniske Forening (ØBF) 2013 147 Til forfattere