Hedmarken 2021

HAMAR LØTEN Økt kjøttprosent med Duroc kjøtt Julie Engeloug, slaktegrisprodusent Løten

Norsvin Duroc har en unik kombinasjon av effektivitet og kjøttkvalitet.

En foretrukken leverandør av trelast og byggevarer til landbruket. • Meget stort utvalg i trelast – standardlengder på 5m. • Stort utvalg av innvendig paneler. • Hvitgrunnet og ubehandlet utvendig kledning på lager. • Profilering av stål til høvling av utgåtte panel/ listverkprofiler. • Listverk, malt og ubehandlet på lager • Godt utvalg av gjerdebord i skurlast 5 m lengder. • Impregnerte gjerdestolper. Flere varianter på lager. • Gjerdehon 5 m lgd. • 30% rabatt til landbruket på veil prisliste. Gjelder ikke kampanjepriser. • Faste kjøreruter Ringsaker, , Stange og Løten

Se vår hjemmeside: www.furnesalmenning.no Tlf 62 33 17 80 – [email protected] Åpningstider: Mandag – Fredag 07 – 16. Lørdag stengt. DU RINGER – VI BRINGER.

2 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 INNHOLD

Landbruker`n Nr. 1 – 2021, 19. årgang Landbruker`n er et informasjonsblad for jord- og skogbruket på Hedmarken. Bladet utgis av Hedmarken landbrukskontor og landbrukskontoret i Ringsaker. Opplag 1750. Redaktør Andreas Karlsen og Bent Roger Hegg. Forsidebilde: Kvitveis på Ring. Foto: Ringsaker kommune. Grafisk utforming: Hamar Media

Landbrukskontorene...... 3 Barkebillesituasjonen på Hedmarken...... 18 Har ordet…...... 4 Tilskuddsmidler til skogkultur 2021...... 18 Rekordoppslutning om blomsterstriper...... 4 Skogselskapet ønsker flere skal få jobbe i skogen i sommer...... 19 Gjødslingsplan...... 5 Hva er ungskogpleie og hva er forhåndsrydding...... 19 Regionale miljøtilskudd (RMP)...... 6 20 år med skogsertifisering...... 20 Nye erosjonskart...... 7 Håndtering av plastavfall i landbruket...... 21 SMIL-tilskudd til hydrotekniske tiltak...... 7 Godt fornøyd etter første år som åkerbønnedyrkere...... 22 Søknad om produksjonstilskudd...... 8 Bekjempelse av floghavre...... 22 Nye muligheter med gården som ressurs – lokalmat...... 9 Mjøskjøtt: Norske råvarer – lokal identitet – kvalitet...... 23 Status beitesesongen 2020...... 9 Registrerte naturtyper på landbrukseiendommer...... 24 Innovasjon Norge...... 10 Med søkelyset på vår psykiske helse...... 25 Birøkt og trygg honning...... 10 Helgøya som utvalgt kulturlandskap...... 26 Biorest er en god gjødelkilde til eng...... 11 Urbant landbruk i Hamar...... 26 Biokull...... 12 Sykkelopplevelser i et levende kulturlandskap...... 27 Kornskolen 2021 – 2022...... 12 Planer om å nydyrke – husk å søke i tide...... 28 Biomasse – et effektivt gjødsel- og jordforbedringsprodukt...... 13 Hvordan står det til med brannrisikoen...... 28 Landbrukseiendommer – slå sammen flere gårds- og bruksnummer...... 13 Flytting av matjord – erfaringer ved nydyrking...... 29 Viktig grunneierorganisering i kampen mot villsvin...... 14 Mannen med grøfteplogen...... 29 Handlingsplan mot villsvin i Stange kommune...... 15 Verdt å vite…...... 30 Klimakalkulatoren ga Asbjørn bekreftelse på god drift...... 16 Søknadsfrister ...... 31 Skogbruksplanarbeidet for privatskogene i Hamar og Løten...... 17

Foto: Karl Owren Ansatte på Hedmarken landbrukskontor; fv. Mari Hulleberg, Ansatte på landbrukskontoret i Ringsaker; fv. Ole Fredrik Dæhli, Hege G. Ottinsen, Bent Roger Hegg, Ane W. Lund, Jørn-R. Gerd Lodden Solberg, Hanne Østby Velure, Stein Inge Wien, Sigrun Follum og Arild B. Wennersgaard. Foto: Karl Owren Sigurjonsdottir, Andreas Karlsen, Øyvind Håland og Finn Sønsteby.

Hedmarken landbrukskontor Ansatte Ringsaker landbrukskontor Internettsider: www.stange.kommune.no/landbruk E-post [email protected] www.facebook.com/hedmarken.landbrukskontor Hjemmeside: www.ringsaker.kommune.no/landbruk Postadresse: Hedmarken landbrukskontor, Sentralbord: 400 22 045 Postboks 214, 2336 Stange Stein Inge Wien – landbrukssjef Besøksadresse: Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu [email protected] – Tlf. 96 94 20 76 Epost: [email protected] Ole Fredrik Dæhli – ass. landbrukssjef Jørn-R. Follum – landbrukssjef [email protected] – Tlf. 96 94 20 71 [email protected] – 416 58 529 Hanne Østby Velure – jordbruksrådgiver Ane W. Lund – rådgiver jordbruk [email protected] – Tlf. 96 94 20 75 [email protected] – 404 49 514 Gerd Lodden Solberg – jordbruksrådgiver Arild B. Wennersgaard – rådgiver jordbruk [email protected] – Tlf. 96 94 20 81 [email protected] – 404 29 527 Andreas Karlsen – jordbruksrådgiver Bent Roger Hegg – rådgiver skogbruk [email protected] – Tlf. 95 84 51 40 [email protected] – 404 48 146 Finn Sønsteby – skogbruksrådgiver Hege G. Ottinsen – rådgiver jordbruk [email protected] – Tlf. 96 94 20 74 [email protected] – 404 35 918 Øyvind Håland – jordbruksrådgiver [email protected] - Tlf. 96 94 20 72 Karl Owren – rådgiver skogbruk [email protected] Sigrun Sigurjonsdottir – rådgiver – 404 03 564 [email protected] – Tlf. 96 94 20 80 Kirsti Godager Mari Hulleberg – rådgiver jordbruk Vikariat rådgiver frem Landbruksvikarordningen i Ringsaker [email protected] – 400 36 230 til september Arnfinn Olsen – landbruksvikar – Tlf. 951 21 091 Tlf 404 35 918 Andreas Karlsen – kontaktperson – Tlf. 958 45 140 Arnfinn Olsen

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 3 Har ordet sielt ansvar for å bidra til at vår kunnskap og NCE Heidner Biocluster og Norwegian Wood kompetanse knyttet til både forvaltning og Cluster. En videre utvikling av bør næringsutviklingsarbeid kommer hele fylket skje med grunnlag i disse sterke miljøene og til gode og løfter oss opp og fram, og også våre egne fortrinn. Det er med utgangspunkt spilles inn som grunnlag for utforming av na- i en aktiv, offensiv og utviklingsorientert land- sjonal politikk. Forvaltning av de økonomiske bruksnæring og solide kompetansemiljøer virkemidlene i landbruket gir oss god kunn- det er størst muligheter for å utvikle nye pro- skap om status, utviklingstrekk og behov dukter, virksomheter og tjenester. innen landbruksnæringa. Dette gir oss god støtte i arbeidet med å utvikle treffsikre tiltak Landbruket er tradisjonelt gode på å ta i bruk og gjøre riktige prioriteringer. ny teknologi og kunnskap. Dette har resul- tert i at landbruksnæringen er langt framme Landbruket er en viktig brikke i det grøn- på effektivisering sammenlignet med andre ne skiftet og Innlandet har store ambisjo- næringer. Det er likevel et potensial for ytter- Vår tid er nå! ner blant annet gjennom arbeidet med vår ligere utvikling og kompetansebygging gjen- egen bioøkonomistrategi. BIOVALLEY er nom tett samarbeid mellom landbruksnærin- fremtidsbilde på Innlandets posisjon innen gen og kunnskaps- og utviklingsmiljøene. I Av Knut Storberget Statsforvalteren i Innlandet bioøkonomi. Her arbeides det målrettet i denne samhandlingen vil Statsforvalteren et partnerskap mellom offentlige aktører, gjennom vår kompetanse være en initiativ- næringsliv og kunnskapsmiljøer for å reali- taker og koblingsboks som bidrar til at ny et siste året har lært oss at vi ikke sere et potensial fram mot 2050 på 20 mrd. kunnskap tas i bruk. I samhandlingen ligger skal ta ting for gitt. Plutselig var det kr i økt verdiskaping og opp mot 25 000 nøkkelen til at Innlandet kan ta en ledende ingen selvfølge at vi kunne reise, nye arbeidsplasser. Dette skjer ikke av seg posisjon i å møte de største utfordringene gå på arrangementer, spise på re- selv og det skjer ikke over natta. Det krever for samfunnet i vår tid. Dstauranter, holde selskaper o.l. Innlednings- strategisk arbeid og samhandling over tid. vis i pandemien ble det også reist tvil om Statsforvalteren i Innlandet har det grønne tilgangen på mat. Heldigvis er vi tilpasnings- Landbruket i Innlandet har en ledende rolle skiftet og grønn omstilling høyt opp på sin dyktige og matproduksjonen har gått for fullt nasjonalt med basis i sterke nærings-, kom- arbeidsplan, og FNs 17 bærekraftsmål skal takket være god beredskap og ei godt rustet petanse-, og utviklingsmiljøer. Vi er størst i ligge til grunn for utviklingen av Innlandet. landbruksnæring. Likevel oppleves det som landet på både avvirkning av skog og produk- Og vi vet at bærekraftig utvikling er noe som at en større del av befolkningen har blitt mer sjonen av mat. Vi har 20 % av landets pro- landbruket også er spesielt opptatt av. I det- bevisst på sårbarheten vår og viktigheten av duktive jordbruksareal, og 30 % av landets te ligger at det skal være en balanse mellom en trygg og sikker matproduksjon. Og her produktive skogareal hvor vi avvirker 40 % hensynene til miljø, samfunn og økonomisk spiller Innlandet en betydelig nasjonal rolle. av Norges samlede avvirking av skog. Vi har utvikling. Dette innebærer blant annet jord- Denne rollen skal vi i felleskap videreutvikle komplette verdikjeder knyttet til landbruket og skogbruket har et klart ansvar for å redu- og styrke i årene framover med en samlet verdiskaping på 10 milliarder sere klimautslipp, bevare biologisk mangfold kroner, noe som utgjør ca. 8 % av samlet og redusere forurensing samtidig som den I denne sammenhengen er Statsforvalteren verdiskaping i Innlandet. Med utgangspunkt i økonomiske verdiskapingen skal økes. Et gitt i oppdrag å være en pådriver og kom- disse verdikjedene er det etter hvert blitt god ansvar næringa er seg bevisst. petansesenter i utviklingen av landbruket i samhandling mellom aktørene blant annet Vi ser fram til et godt samarbeid på veien mot fylket vårt. Dette innebærer at vi har et spe- gjennom ulike klyngesamarbeid, som f.eks. BIOVALLEY. Rekordoppslutning om blomsterstriper

Av KAROLINE FINSTAD VOLD Det er i de store korndyrkingsområdene i fyl- Statsforvalteren i Innlandet ket vårt det meste av blomsterstriper er eta- Av ANDREAS KARLSEN blert. Foreløpige tall viser at nærmere 75 % Ringsaker landbrukskontor av stripene er etablert på Toten, Hedmarken og i Glåmdalen. nteressen for tilsåing av blomsterstriper har økt enormt fra oppstartsåret 2019, da Tilskuddsordning for miljøtiltak vel 50 bønder søkte på tilskudd for 55 km Innlandet er ett av flere fylker som har tatt gjennom tilskuddsordningen i daværen- denne tilskuddsordningen inn i sitt regio- Ide og i regionalt miljø- nale miljøprogram. Tiltaket kalles soner for program (RMP). I 2020 har 145 foretak søkt pollinerende insekter i RMP-ordningen. Det på tiltaket i RMP og sådd hele 360 km, tilsva- gis tilskudd for å så og skjøtte slike striper rende strekningen fra til Hjerkin! Stripe- på jordbruksareal. Bønder som vil bruke ei ne i Innlandet utgjør om lag 30 % av det som stripe av jordet sitt for å legge til rette for Foto: Karoline Finstad Vold, Statsforvalteren i Innlandet ble sådd i hele landet. pollinerende insekter kan slik få kompensert

4 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 dette. For å få tilskudd må bredde på stripen være minimum to meter og stripene må ha Soner for pollinerende innsekter (m) pollinatorvennlige blomster gjennom vekst- sesongen.

Frøblandinger Statsforvalteren har bidratt i arbeidet med sammensetning av frøblandinger med polli- natorvennlige vekster. Det er dessverre ikke mye norsk frø tilgjengelig på markedet. Vi har også gitt midler til prosjekt for innsamling av frø fra ville planter til oppformering. Norsk lengde Godkjent institutt for bioøkonomi, avdeling Landvik, jobber med dette. Målet er å lage regiona- le, mest mulig stedegne frøblandinger. Det Hamar Ringsaker Løten Stange vil forhåpentlig være frøblandinger tilpasset Totalt (m) Innlandet i salg fra 2022. Tabellen viser antall meter i Hamar, Ringsaker, Løten, og Stange i 2020.

Gjødslingsplan

Av KIRSTI GODAGER Hedmarken landbrukskontor Av ØYVIND HÅLAND Ringsaker landbrukskontor 7 Gjelleråsen 34,0 daa i er inne i et nytt år, og snart en ny vekstsesong. I den forbindelse vil vi 4 Nordre lia vest oppfordre alle søkere av produk- 35,2 daa 5 Bakka 3 Nordre lia øst sjonstilskudd i jordbruket (PT) og 27,0 daa 50,0 daa VRegionalt miljøtilskudd (RMP) til å se igjen- nom sine gjødslingsplaner. For å være beret- 6 Myra tiget fullt areal- og kulturlandskapstilskudd i 35,0 daa PT og mange tiltak i RMP, stilles det strenge krav til at gjødslingsplan er godkjent i hen- 2 Søndre lia vest hold til Forskrift om gjødslingsplanlegging. 43,0 daa 1 Søndre lia øst 40,0 daa Dersom du ikke har, eller har mangelfull gjødslingsplan, MÅ du svare NEI i søknad om produksjonstilskudd. Det betyr 20 % trekk i areal- og kulturlandskapstilskuddet.

Sjekkliste for om din gjødslingsplan opp- fyller kravene i Forskrift om gjødslings- planlegging § 3! Skiftekart. • Gjødslingsplan skal utarbeides FØR vekst- sesongen og du må kunne dokumentere at den er utarbeidet før vekstsesongen. og følgende opplysninger skal oppgis for Vær klar over at ved gjødsling med Det er foretaket (søker) som er ansvarlig hvert skifte: husdyrgjødsel, er det maksimalt tillatt å for at gjødslingsplanen er i orden og i hen- - Jordbruksareal i dekar. tilføre 17 kg total-N/daa i vårt område. hold til kravene. - Jordart og jordanalyser for pH, fosfor, • Kartskisse med oppgitt målestokk, som • Gjødslingsplanen skal omfatte alt jord- kalium og moldinnhold (jordanalyser tydelig viser skifteinndelingen. Husk at bruksareal foretaket disponerer, også inn- skal tas hvert 4. – 8. år). skiftekartet skal stemme overens med marksbeiter jf. AR 5 (Gårdskart). - Fòrgrøde. skiftene i gjødslingsplanen. • Det er krav om jordanalyser på alt fulldyr- - Årets vekst. • Oversikt over beholdningen av husdyr- ket og overflatedyrket areal som foretaket - Forventa avlingsnivå pr. dekar. gjødsel og annen organisk gjødsel, der det disponerer, og på innmarksbeiter som - Årets gjødslingsbehov skal beregnes er aktuelt, og hvordan dette skal fordeles. skal gjødsles. Representative jordanalyser for nitrogen, fosfor og kalium pr. dekar. skal tas seinest hvert 4. – 8. år. Eldre jord- - Type, mengde pr. dekar og antatt spre- prøver underkjennes. detidspunkt (Husdyrgjødsel/slam/an- • Gjødslingsplanen skal settes opp skiftevis nen organisk gjødsel/mineralgjødsel).

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 5 Regionale miljøtilskudd (RMP) – Erfaringer og tips

Av ØYVIND HÅLAND Spredning av husdyrgjødsel med rask ned- Fangvekst: Ringsaker landbrukskontor molding: her skal all husdyrgjødsel være Vær klar over at dette ikke er et tilskudd for moldet ned innen to timer. Rekker du ikke å å ha sådd fangvekst. Fangveksten må være Av MARI HULLEBERG Hedmarken landbrukskontor molde ned alt innen to timer, så må du tegne godt etablert for å få tilskudd. Det er dermed inn i kartet det arealet du faktisk rakk å molde resultatet av etableringa som avgjør om du ned innen to timer. kan få et tilskudd eller ikke. Er du i tvil om fangveksten du har sådd har blitt tilstrekkelig or 2020 var det satt av 551,2 mill. kro- Hvis du bruker en stripespreder, eller leier godt etablert, kan vi komme på befaring før ner over jordbruksavtalen til ordningen inn noen som har det, kan du søke tilskudd du søker. Har deler av arealet du sådde med Regionale miljøtilskudd (RMP). Av disse til nedfelling eller nedlegging av husdyrg- fangvekster ikke blitt etablert tilstrekkelig, ble 124,5 mill. kroner fordelt til Inn- jødsel. Det kan gis tilskudd for spredning av kan du søke på det resterende arealet som Flandet, og 17 mill. kroner ble innvilget kom- husdyrgjødsel og biorest ved nedfelling eller er innenfor kravet. munene på Hedmarken. nedlegging på areal som jordarbeides og i voksende kultur. Du kan få mer tilskudd ved Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i inn- Landbrukskontorene vil med bakgrunn i å søke på ordningen nedfelling eller nedleg- mark: fjorårets søknadsbehandling påpeke noen ging av husdyrgjødsel enn for eksempel ved Det finnes egne kart som viser hvilke are- ordninger hvor vi ser at det er mange misfor- å søke på ordningen spredning av husdyr- aler som er klassifisert som verdifulle. Det ståelser, og samtidig komme med noen tips. gjødsel om våren/vekstsesongen. skal ikke søkes på denne ordningen hvis ar- Først og fremst vil vi oppfordre alle til å ealet du skal søke på ikke er kartlagt. Dette lese veiledningshefte som Statsforvalteren Hvis du ikke har egen husdyrgjødsel, men kartet finner du i kartet inne i søknaden, på utarbeider hvert år. Det kan ha kommet en- gjødsler med husdyrgjødsel, ønsker vi at du Gårdskart og i Kilden som kartlaget «Verdi- dringer fra året før som det er viktig at du får benytter merknadsfeltet til å oppgi hvor du fulle kulturlandskap». Er du i tvil, kan du ringe med deg. Det er ditt ansvar som søker å sette får husdyrgjødsel fra. til landbrukskontoret før du søker. deg inn i regelverket og være klar over hva som kreves for å kunne motta tilskudd. Ved For alle tilskuddsordningene innen spredning Vi vil oppfordre til å benytte merknadsfeltet å lese veiledningsheftet vil du også holde deg av husdyrgjødsel gjelder følgende regler: hvis du er usikker på om det du har søkt oppdatert på om det er tilskuddsordninger • Arealet skal høstes eller beites etter siste på er rett, eller hvis du har kommentarer til du kan søke på, som du kanskje ikke har søkt spredning i søknadsåret. Det betyr at du søknaden. Har du dokumentert gjennom- på tidligere. ikke kan få tilskudd for å spre husdyrgjød- føring av tiltaket med bilder, kan du gjerne på høsten, og du kan ikke få tilskudd legge ved disse i søknaden. Vi er tilgjengelige Spredning av husdyrgjødsel: for de arealene du spredde på våren hvis på telefon og du kan møte oss på kontoret Tiltaket som i søknaden og kartet heter du også sprer på høsten på samme areal. hvis du har spørsmål eller trenger hjelp med spredning av husdyrgjødsel om våren/ • Du må ha gjødslingsplan og skiftenoteringer søknaden. Vi vil gjerne hjelpe deg sånn at vi vekstsesongen, gjelder BARE for spredning som viser sprededato, gjødselmengde slipper misforståelser og feil i søknadene. på etablert eng. All husdyrgjødsel som fore- spredd pr. dekar og nedmoldingstid. taket disponerer må spres om våren eller i • Du må spre minst 5 kg total – N i husdyr- Søknadsfrist for RMP 2021 er 15. oktober. vekstsesongen. Du kan altså ikke spre noe gjødsel/biorest pr. dekar for areal du søker husdyrgjødsel etter siste høsting, på noe are- tilskudd for. Maksimal tillat mengde er 17 al, om du skal motta tilskudd. kg total-N/daa.

Foto: Stange kommune Vestbygda

6 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Nye erosjonsrisikokart

Av THOMAS SMEBY Områder, jordsmonnsfigurer, som har en Statsforvalteren i Innlandet viss andel dråg (minst 10 m/daa, eller > 100 m pr. jordsmonnsfigur begrenset til minst 2 m/daa) blir plassert i egen klasse med mu- IBIO har lansert nye erosjons- lighet for høyere tilskuddssats. På figuren ser risikokart i år, på oppdrag fra man at det er noen områder med dråg som Landbruksdirektoratet. Ved å ta i ikke er beregnet til klasse med dråg fordi det bruk ny teknologi for bruk av ter- er for lite dråg i henhold til kriteriene. Nrengdata og bedre kunnskap om jord og Det er ca. 15 % av arealet som er beregnet data om lokalt klima, gir de nye kartene med dråg. et riktigere bilde av overflateavrenning og jordtap, ifølge NIBIO. For å gjøre kartet brukervennlig for dere som Erosjonskart med dråg. skal planlegge og søke på RMP-tiltak er det De nye kartene baserer seg på en ny modell laget et eget kartlag, Tilskuddskart – ingen for avtalepartene. Innlandet vil komme ut som tar mer hensyn til lokale klimadata og jordarbeiding om høsten. Det inkluderer med en mindre andel enn før, av den årlige jordforhold. Det er dette nye kartet som nå hensyn til dråg og viser de aktuelle tilskudds- tildelingen i Jordbruksavtalen. Dette er fore- kommer opp i Gardskart når du henter kartla- klassene som gjelder på arealet. slått innført fra 2023. get for erosjonsrisiko-flateerosjon. Når du søker tilskudd til ingen jordarbeiding For inneværende år må vi uansett avvente For Innlandet viser det nye kartet store om høsten vil systemet beregne fordelinga jordbruksavtalen før vi kan sette foreløpige endringer sammenlignet med tidligere. Meste- automatisk som før. Områder i fylket uten satser for tiltakene i RMP. parten av jordsmonnskartlagt dyrkamark i Inn- erosjonskart vil kommunen beregne manuelt landet (95 %) er nå beregnet i klasse liten ero- etter ny beregningsmodell. I all hovedsak vil arealene enten være i liten sjonsrisiko mot 25 % liten og 60 % middels før. erosjonsrisiko eller i klasse liten erosjonsrisi- Hva med tilskuddssatsene for ko med dråg. Hvilke satser vi kan ha for disse Det er imidlertid også laget et kartlag som vi- ingen jordarbeiding om høsten? klassene avhenger tildeling og evt. føringer i ser områder der det er dråg, altså der vann vil Med betydelig mindre andel arealer med jordbruksavtalen. samles og renne ved nedbør og snøsmelting. middels eller stor erosjonsrisiko får antage- Slike områder er særlig utsatt for erosjon og lig det betydning for tildeling av RMP-midler Mer info om erosjonskart kan finnes på hjem- vises i kartlaget som heter «erosjonsrisiko – til Innlandet. Landbruksdirektoratet har lagt mesidene til NIBIO. drågerosjon». fram forslag til ny fordelingsnøkkel for RMP SMIL-tilskudd til hydrotekniske tiltak

Av ARILD B. WENNERSGAARD Hedmarken landbrukskontor Av ØYVIND HÅLAND Ringsaker landbrukskontor

nsker du å utbedre eller supplere ditt hydrotekniske an- legg for å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer, kan du søke om tilskudd til dette igjen- Ønom ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket. Har du et dreneringssystem som trenger utbedring ut over «van- lig» grøfting, på din eiendom eller på leid areal, kan du søke om SMIL-midler til å gjøre noe med dette. Tiltaket må gjennomføres på jordbruksarealer og tilskudd må omsøkes før tiltaket iverksettes. Foto Arild wennersgaard Det er derfor lurt å begynne planleggingen tidlig. Inntak fra åpent til lukket system.

Eksempler på tiltak som kan støttes er; • Gjenåpning og senkning av bekker og kanaler for å kunne ta unna • Oppdimensjonering eller utbedring av eksisterende avløpsled- store vannmengder ved store nedbørsmengder. ninger for overflatevann. • Etablering av avskjæringsgrøfter og kumdammer. • Forbedring av inntak og nedløpsanlegg i lukket system. • Sikring av rørutløp og tiltak mot jorderosjon i åpne bekker og Har du spørsmål om aktuelle tiltak eller søknaden generelt er det kanaler. bare å ta kontakt med landbrukskontoret.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 7 Søknad om produksjonstilskudd

Av HANNE ØSTBY VELURE Kyrene må ha kalvet Ringsaker landbrukskontor Det følger av jord- Av KIRSTI GODAGER bruksavtalen at kyr må Hedmarken landbrukskontor ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder før telledato for å regnes tter behandling av søknader om pro- som ammeku/melke- duksjonstilskudd for 2020, har land- ku. For kyr av beva- brukskontorene gjort seg følgende ringsverdig rase er kra- betraktninger: vet 18 måneder. For de EHusk: Bruk god tid på utfylling av søkna- tilfeller der kua har vært den, slik at det stemmer med drifta på gar- drektig, men det er den. Les veiledningshefte nøye. Klikk på skjedd dødfødsel eller «?» bak hver kode du søker på. Der ligger kasting, skal dødfødsel Foto: Ane W. Lund, Hedmarken landbrukskontor det nyttig informasjon om kriteriene for regnes som kalving. tilskuddet. Kasting skal ikke regnes som kalving. • Dødfødsel: kalving 20 dager før ventet svært lite sannsynlig at noen av dyrene har Merking av dyr kalving eller senere og kalven er død, eller tatt opp mer enn 50 prosent av grovfôret fra Vi opplever til stadighet feil i Husdyrregisteret hvis kalven dør innen 24 timer etter kal- beite. Dermed er det heller ikke grunnlag for som skyldes manglende innrapportering eller ving. å innvilge beitetilskudd for noen av dyrene. manglende merking av dyr. Dette kan svekke • Kasting: kalving tidligere enn 20 dager før I Ringsaker har vi en litt spesiell situasjon mattryggheten vår. Og det kan få betydning ventet kalving og kalven er død. fordi mange bønder har valgt å ha dyra sine for utmåling av produksjonstilskuddet. på utmarksbeite hjemme. Det har resultert Mattilsynet skriver følgende om krav til mer- Husk: Ku med dødfødt kalv – her vil ikke i mange storfe på inngjerdet utmarksbeite i king: kua bli registrert i Husdyrregisteret med bygda. Landbrukskontoret så at dette var ikke • Storfe skal merkes med et synlig og god- kalv. Ta derfor ut kvittering fra Biosirk/inn- det samme som å ha dyr på fjellet. For å få kjent øremerke i hvert øre. samlingsordning (tidligere Norsk Protein). en rettesnor for beitetrykket på disse area- • Dyrene skal merkes senest 20 dager etter Sett på mors id på kvitteringen og legg den lene sendte landbrukskontoret i april 2020 fødsel, men likevel før de flyttes fra dyre- ved søknad om produksjonstilskudd. Da brev til alle gardbrukere i Ringsaker: For å få holdet de ble født i. slipper dere kanskje en telefon fra land- tilskudd til storfe på utmarksbeite i bygda – • Øremerker som faller ut skal straks erstattes brukskontoret. må det være minst 10 dekar utmarksbeite pr med forhåndspregede erstatningsmerker. dyr. Dette i henhold til ytterligere presisering • Øremerker ved merking fra 01. januar Dyr på utmarksbeite i Landbruksdirektoretet sitt regelverk og med 2020, skal inneholde Dyreholds-ID (7 Forskrift om produksjonstilskudd og avløser- utgangspunkt i forskningsrapport fra Morten siffer) og Individnummer (5 siffer). Det er tilskudd § 3, tredje ledd, bokstav d: Tofastrud og fra Yngve Rekdal, satte kommu- forbudt å fjerne øremerker, og dyr som For å gi rett på utmarksbeitetilskudd må dyre- nen 10 daa pr storfe. Det betyr: er merket før denne datoen, skal beholde ne beite i utmark i minimum 5 uker. For å få tilskudd til dyr på utmarksbeite nedi sine gamle opprinnelsesmerker. Antall uker beiting, er det antall uker hvor bygda, må det kunne dokumenteres mini- • Dyreholder skal bestille alle øremerker til hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket mum 10 dekar inngjerdet utmarksbeite pr dyr gjennom Mattilsynets tilsynssystemer til dyret skjer ved beiting av utmark eller inn- storfe. Omsøkte storfe må ha gått på slikt (Husdyrregisteret). mark med tilfredsstillende beitemuligheter. utmarksbeite i minst 5 uker. Kravet gjelder • I tillegg skal storfe være registrert og rap- Dette betyr at melkeku, ammeku og øvrige storfe. portert korrekt i husdyrregisteret (enten • mer enn halvparten av grovfôret må kom- gjennom kukontrollen, storfekontrollen el- me fra beite, og Utmarksbeite skal ha nyttbare vekster som ler direkte i husdyrregisteret). Husk at alle • for utmarksbeite må hoveddelen av det tilfredsstiller kravet om at dyra skal kunne ta hendelser i storfehold skal rapporteres daglige grovfôrinntaket skje ved beiting i opp minst 50 % av grovfòret fra beite. Det innen 7 dager! utmark. kan være en vanskelig vurdering. Variasjonen av fôrgrunnlaget på utmarksbeiter i bygda er Husdyrtilskudd Det følger av vilkåret om grovfôropptak fra stor. Formålet med tilskudd for husdyr er å med- beite, at beitearealet må ha tilfredsstillen- virke til å styrke og jevne ut inntektene mel- de beitemuligheter for det antall dyr som Vi ser at ved søknad om produksjonstilskudd lom ulike produksjoner og bruksstørrelser i beiter der. i 2020, hadde de fleste fått med seg dette og husdyrholdet. Ordningen skal også støtte innrettet søknaden deretter. Ved å gå inn på tilskudd for bifolk. Foretaket må disponere Eksempel: Hvis det går 50 storfe på gardskart.no får du en fin oversikt over det dyrene det søker tilskudd for. et beiteareal som bare er stort nok til å dekke som kan defineres som utmarksbeiter, det vil Foretaket disponerer dyr når det har ansvaret et grovfôropptak til 10 storfe, kan det ikke si, skogen (grønn farge i kartet). for dyrene. innvilges beitetilskudd til noen av dyrene • Ved salg av livdyr på telledato er det kjøper som har gått på det aktuelle beitet. I et slikt Fra og med søknadsomgangen 2021 vil som er berettiget tilskudd for dyrene. tilfelle, hvor forskjellen mellom antall dyr arealkrav på minimum 10 dekar inngjerdet • Ved salg av dyr til slakt på telledato er det som faktisk har beitet på arealet og antall utmarksbeite for storfe også gjelde Hamar, selger som skal ha tilskuddet. dyr beitet er egnet for er så stor, vil det være Løten og Stange.

8 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Ny muligheter med gården som ressurs – lokalmat og lokalmatnettverk

MARI HULLEBERG supportergjeng for norsk landbruk. Flere av ne nå hovedretten. Kan det være flere plan- Hedmarken landbrukskontor dere måtte tenke nytt veldig fort våren 2020 ter der tida er moden for en renessanse? GERD LODDEN SOLBERG for å komme i havn med årets produksjon, • Urbant landbruk - Et viktig bidrag til lokal Ringsaker landbrukskontor høsting, foredling og salg. Nye salgskana- matproduksjon og kunnskap om ma- ler ble funnet og markedsstrategien justert. tens opprinnelse, og til å skape sosiale Frustrasjon ble også for mange byttet ut med møteplasser som har betydning for folke- den god opplevelse av å lykkes. helse og integrering. Skape arbeidsplasser innenfor urbant landbruk gjennom sosialt Matmerk melder om at det har vært en økning og grønt entreprenørskap er det noe for på 12,6 % i 2020 av lokalmatsalg og drikke i deg? Statsforvalteren har laget en veile- dagligvarehandelen. Da er salg av lokalmat di- der for urbant landbruk og NMBU tilbyr rekte fra produsent til forbruker ikke tatt med, studie. heller ikke salg fra gårdsbutikk m.m. Folk kjø- • Blomster og bier på blågrønne tak. Nye per lokalmat i butikk som aldri før! tanker om organisering av byen, utnyt- telse av bebyggelse og arealer hvor bio- i var godt i gang med prosjektet Kikker vi litt på trender og mål innen mat logisk mangfold og matproduksjon får en «Møteplass for Lokalmatnettverket og livsstil går landbruket spennende tider i vesentlig plass. På hvilken måte kan land- på Hedmarken», hvor hovedmå- møte. På nettet får vi raskt treff på muligheter bruket være leverandør her? let er å lage gode møteplasser for for den som har en gründer i magen: • Gode Matopplevelser og lokal matkultur, Vlokalmatprodusenter på Hedmarken. Koro- • Markedshage - mangfold og muligheter. en viktig del av feriene for mange. Lokale napandemien satte imidlertid en effektiv En markedshage kan være et startpunkt råvarer og gamle tradisjoner er på moten. stopper for slike fysiske møteplasser. Fort- for husdyrbønder som vil ha grønnsaker Gir det muligheter for en forretningside, settelsen av prosjektet kommer, men i mel- inn i vekstskiftet, eller lønnsom produk- selv i koronatida? lomtida må Webinar og Teams bidra med sitt. sjon på et småbruk. Prøv deg litt fram og bli kjent med kundene. Lokalmat er en viktig sysselsetting i landbru- 2020 ble likevel et bra lokalmatår - hvor lokal • Tid for safting og sylting. Sjølplukk av frukt ket, som i 2020 ga rom for flere. Har du et mat fikk et løft og folk flest fikk en fornyet in- og bær. Ved sjølplukk tar du hånd om hele ønske om å starte en tilleggsnæring på går- teresse for hvor maten kommer fra, hvordan verdikjeden, og får samtidig vise fram den, er det mulig å søke midler hos Innova- den produseres, og hvordan den viderefor- landbruket til dine kunder. sjon Norge. Landbrukskontoret er behjelpe- edles. Mange kunder stiller også spørsmålet; • Plantebasert protein – erter er hovedrett. lig i søknadsprosessen. kan jeg gjøre dette selv? Disse blir en viktig Fra å være et tilbehør på tallerken, blir erte- Status beitesesongen 2020

Av KIRSTI GODAGER Beitelag Dyreslag Medlemmer Sluppet Tapt Tapsprosent Hedmarken landbrukskontor Romedal og Sau og lam 15 1626 94 5,8 Av OLE FREDRIK DÆHLI Stange Almenninger Ringsaker landbrukskontor Storfe 16 617 0 0,0 Sau og lam 27 4437 235 5,5 omedal, Stange, Løten, og Vang Løiten og Vang Tapstallene har minsket noe for Rom- Almenninger Storfe 14 760 2 0,3 edal og Stange almenninger i forhold Ringsaker Sau 82 5338 156 2,92 til 2019, mens det i Løiten og Vang Lam 82 9204 507 5,51 Ralmenninger har økt noe. Rovdyr er en utfor- Storfe 48 1615 4 0,25 dring og vi ser en økende mengde ulv som kommer inn i beiteområdene. Løiten og Vang gaupe. 75 sau og lam er erstattet som tatt av jerv mellom fellingslagene både i og utenfor regio- almenninger ble spesielt rammet av flere ul- og ingen tatt av bjørn. 147 sau og lam ble er- nen, samt sist, men ikke minst, tilgang på gode veangrep under årets beitesesong og dette stattet tatt av ulv og 3 lam var tatt av kongeørn. hundeekvipasjer er avgjørende for å oppnå førte til mye ekstraordinært tilsyn for beitebru- effektiv skadefelling. Den jobben som fellings- kerne. I Romedal og Stange almenninger har Betinget skadefelling: lag og lisensjegere gjør både før og gjennom det vært mindre ulveangrep, men det er do- Totalt er det felt tre ulv i distriktet. De fire kom- beitesesongen for å redusere rovdyrtrykket er kumentert ett gaupeangrep. munale fellingslagene i regionen har til helt avgjørende for beitebruken i regionen. Det sammen lagt ned om lag 1700 timer i forbin- rettes en stor takk til den jobben medlemmene Ringsaker delse med betinget skadefelling. Felling av ulv i de kommunale fellingslagene gjør på vegne Ut fra søknad om erstatning for bufe tatt av fre- ble i fjor gjennomført på et svært effektivt vis. av staten for å sikre fortsatt god utnyttelse av det rovvilt er det erstattet 22 sau og lam tatt av Godt organiserte fellingslag, utstrakt samarbeid utmarksbeitene i regionen.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 9 Innovasjon Norge

Av GERD L. SOLBERG for fått hovedprioritet i tillegg til frukt- og grønt ressurser. Gode planer fremover og profe- Ringsaker landbrukskontor næringene. sjonalitet blir vektlagt. Av MARI HULLEBERG Hedmarken landbrukskontor På grunn av den store søknadspågangen Viktig i alle investeringssaker er at det er godt kan det ikke forventes at søknader mottatt samsvar mellom gårdens ressursgrunnlag (eid/ Av TOM-ARILD FREDRIKSEN Innovasjon Norge etter midten av februar vil kunne få innvilga leid) og produksjon. Dyrevelferd og miljømes- tilskudd i 2021. sig gevinst vektlegges ved alle søknader om investeringsstøtte. Investeringsmidlene skal radisjonelt landbruk Særskilte prioriteringer for 2021 er: også gå til prosjekt som er et større løft for går- Innovasjon Norge mottok i starten av • Melkeproduksjon på bruk med 15 – 30 kyr den, og bidrar positivt til driftas lønnsomhet. 2021 rundt 150 søknader innen tra- hvor det skal bygges om fra bås til løsdrift. disjonelt landbruk fra hele Innlandet. • Frukt-, grønt- og veksthusnæringa herunder Tiltak som ikke er prioritert innen tradisjonelt TDet blir foretatt en sortering og prioritering av småskalaproduksjon av frukt og grønt for landbruk er tilskudd til utvidelser eller nyeta- innkomne søknader i siste halvdel av februar de som ikke har leveringsavtaler og kan blering på egg, svin, kylling og kalkun. Nyeta- i henhold til signaler som er gitt fra partner- omsette varene i egne kanaler. blering og kapasitetsøkning innenfor ammeku skapet og endelig oppdragsbrev. • Tørke- og lageranlegg i kornproduksjon. og sau i kornområder. Reinvestering i/utskif- • Økologiske produsenter som må foreta ting av melkerobot er heller ikke prioritert. Det er positivt at det satses innen landbruket større investeringer som følge av Videre er ikke redskapshus og verksted prio- i Innlandet, og at næringen søker midler til implementeringen av EUs økologiregelverk. ritert. viktige tiltak på gården for å opprettholde og • Ved like gode prosjekter prioriteres , styrke lønnsomheten. Satsingen innen tradi- og samtlige Valdreskommuner Bygdenæring sjonelt landbruk har oftest viktige ringvirknin- foran andre kommuner. Det er et ønske om å stimulere til nyskapende ger langt utover gården. Med en begrensa • Generasjonsskifte for de som er under 35 og gode prosjekter. Det er derfor ingen tyde- pott er det dessverre slik at IN ikke har mulig- år og som har planer om mindre investering lig prioritering av midler til landbruksbaserte het til å gi støtte til alle tiltak. Mange vil i år inntil 1 500 000 kroner. Her vurderes søk- næringer. Det er imidlertid nasjonal oppmerk- oppleve avslag på søknaden sin, selv om det nadene litt bredere, men innenfor nasjonal somhet og forventninger innen områdene er gode og viktige tiltak på gården. Søknadene policy. Det viktigste i disse sakene er vur- lokalmat, landbruksbasert reiseliv, «Inn på er prioritet etter gjeldene retningslinjer og deringen av hvorvidt planlagt produksjon Tunet», bioenergi og bruk av tre. Prosjekter etter dato søknaden er kommet inn på. Pro- står godt i forhold til gårdens tilgjengelige innen disse områdene er velkomne! sjekter knyttet til melkeproduksjonen har der- Birøkt og trygg honning

Av HANNE ØSTBYE VELURE Det er kun lov å omsette og flytte bikuber og skal behandles Ringsaker landbrukskontor utbygde vokstavler fra sertifiserte bigårder. godt og beskyttes Birøkter som har gått kompetansekurs, kan mot fare for unødige sertifisere egen bigård. Ellers må Mattilsynet påkjenninger og belast- or å hindre sjukdom hos dyr og planter gjøre dette annen hvert år. ninger» (dyrevelferdslovens § 3). og sikre forbrukeren trygg honning, Brukt kubemateriell må rengjøres og stå tomt Når det gjelder honningbier betyr dette at er det viktig at alle som driver birøkt for bier i minst 10 dager før det kan omset- en må drive birøkt så godt en kan i henhold oppfyller minstekravene i regelverket. tes. For å opprettholde sertifiseringen må til næringas anbefalinger om god drift. Hon- FKravene til hold av bier finnes hovedsakelig birøkteren gjøre det han kan for å hindre inn- ningbier må derfor stelles, passes på, ha et i birøktforskriften, men honningbier omfattes slipp av sjukdom i bigården. Dette inkluderer trygt tilholdssted og gis fôr og vann når det også av dyrevelferdsloven og i tillegg gjelder å forebygge sverming. Han må også sørge er nødvendig. Det er ingen detaljerte be- forskrift om kontrollområder for å forebygge, for god hygiene og nødvendig rengjøring av stemmelser eller noen bransjestandard som begrense og bekjempe pærebrann. kuber og kubemateriell og utskifting av vok- beskriver hvor mange bikuber som kan stå stavler. Med unntak av svermefangerkuber, på en bigårdsplass og hvor nært hverandre For å forebygge, begrense og om nødvendig skal bikuber uten levende bier og lagrede, bigårdsplasser kan være. Norges birøkterlag utrydde sjukdom hos bier, er det krav om at alle utbygde vokstavler, lagres trygt slik at de ikke har nyttig informasjon om birøkt på sin hjem- bigårder skal være merket tydelig med birøk- er tilgjengelig for tilfeldige bier. meside. Det viktigste er å sikre at biene har ters navn, adresse og telefonnummer. I tillegg nok mat og plass, og da må det være nok skal alle bigårdsplasser være registrert hos Det er forbudt å importere brukt kubema- naturlig mat i området rundt bikubene for å Mattilsynet og hver enkelt bikube være merket teriell. Det er også meget strenge regler for hindre honningforfalsking. med et unikt nummer som identitetsmerke, import av bier, og anbefales ikke, da Norge slik at de er sporbare (i tilfelle utbrudd av sjuk- er fritt for åpen yngelråte, mens det er vanlig I forhold til pærebrann, som finnes på sør- dommer). Når bifolk/bikuber flyttes mellom i de fleste europeiske land. og Vestlandet (spesifisert i forskriften), er det registrerte bigårdsplasser, må en notere ned i utgangspunktet forbud mot å flytte bier fra dato og dette unike identitetsmerket. Forteg- «Dyr har egenverdi uavhengig av den soner med sjukdom og overvåking fra 1.mai nelsene skal oppbevares i minst 5 år. nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr – 10.oktober.

10 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Biorest er en god gjødselkilde til eng

Av FRANZ ANDERS BAKKEN Tabell 1. Analyser av biorest brukt i engforsøk fra 2011-2020 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet År TS % Total -N Ammonium-N Fosfor Kalium (NH4-N) orsøk gjennomført i regi av NLR Inn- 2011-16 2,6-3,5 3,4-4,2 2,0-2,8 0,23-0,44 1,3-1,9 landet viser at biorest fungerer godt 2017 3,3 3,1 2,4 0,4 1,2 som gjødsel til eng. Som nitrogen- kilde har biorest virkning nesten på 2018 3,7 3,7 2,3 0,7 1,1 Fhøyde med Fullgjødsel. 2019 3,4 3,9 2,3 0,3 1,2 I flere år har NLR Innlandet hatt forsøk med 2020 3,4 4,5 2,0 0,42 1,4 biorest fra Mjøsanlegget på . Mjøsanlegget tar imot matavfall fra private, storhusholdning og næringsmiddelindustri i Tabell 2: Avlingsresultater for biorest i eng 2020, hos Anne Mæhlum på Brøttum. Mjøs-regionen. Her produseres det biogass, og restene fra den produksjonen blir til det Behandling Antatt kg N/daa Tilført kg N/daa Avling, kg vi kjenner som biorest. Det organiske av- tørrstoff/daa fallet som kommer inn til Mjøsanlegget blir Ugjødsla 0 0 448 våtkompostert og metan blir utvunnet til 9 kg N i Fullgjødsel 9 9 552 biogass. For å destruere alt av sykdomsfrem- kallende bakterier, virus, sopp og ugrasfrø, 9 kg N i biorest 9 7,3 526 blir bioresten kokt i 20 minutter, på 2,4 bar ved 133 grader. Etter at gassproduksjonen 5 kg N i biorest + 4 kg N 9 8,1 541 er ferdig er det opprinnelige innholdet av i Fullgjødsel 22-3-10 organisk materiale nærmest halvert, men alle 5 kg N i biorest + 4 kg N i Opti NS 9 8,1 530 næringsstoffer er så og si bevart i sin helhet. Dette gjør bioresten til en svært næringsrik masse, og det lave tørrstoffinnholdet gjør tet hadde fem forskjellige gjødslingsledd. Det av 3 gjentak. Det er gode avlinger i det ugjød- at den trenger godt ned i jorda. Lagring og ene leddet var uten gjødsel, mens de andre sla leddet, og en har fått ca. 100 kg TS/daa i spredning foregår på samme måte som ved var med biorest alene eller i kombinasjon meravling i de gjødsla rutene. Det er svært jev- vanlig blaut husdyrgjødsel. med handelsgjødsel. Analyser over flere år ne avlingsresultater og det er ingen behand- viser at bioresten inneholder rundt 2,5 kg ling som skiller seg ut med tanke på avling. Forsøksfelt på Brøttum NH4-N pr. tonn. Forsøksplanen ble lagt opp Nitrogenvirkningen hos biorest ligger på høy- I 2020 ble det lagt ut et felt hos Anne etter dette og vi regnet med 65 % utnyttelse de med mineralgjødsel, og en kombinasjon av Mæhlum på Brøttum, med biorest som gjød- av NH4-N i bioresten. biorest og mineralgjødsel gir god dekning. for sel rett etter 1.slått. Feltet ble lagt i en 1. års gjødsling til eng. Ta kontakt med NLR på Lille- eng. Bioresten ble spredt den 16. juni og fel- Avlingsresultatet som sees i tabell 2 er snittet hammer om du ønsker mer info om biorest.

Foto: Franz Anders Bakken

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 11 Biokull

Av EINAR STUVE Når pyrolysen er ferdig sitter en igjen Opplandske bioenergi AS med karbonet i biomassen, biokull. Biokull brytes svært sakte ned. Hvis biokullet tilføres jord, vil dette karbo- net lagres i flere hundre år og være plandske Bioenergi har startet ute av kretsløpet. Fotosyntesen som produksjon av biokull på Ruds- bygget karbonet i biomassen, fortset-

høgda. Dette er Norges første ter å binde CO2 og danne ny biomas- kommersielle anlegg for fangst se. Dette gir en klimapositiv prosess Oog lagring av karbon, forutsatt at biokullet som gjør biokull til et kraftfullt klima- ender opp i jorda. Landbruket skal opp- tiltak. Som en tommelfingerregel kan rettholde produksjonen av mat, samtidig man si at 1,5 kubikk biokull binder ett

som klimaavtrykket skal ned med 5 mil- tonn CO2. For deg som bonde kan

lioner tonn CO2 ekvivalenter innen 2030. det se slik ut: Bruker du 5000 liter Produksjon av biokull og lagring av biokul- diesel per år i drifta på gården, slipper let i jord er et av de sikreste klimatiltakene du ut ca. 16 tonn CO . Ved å kjøpe 2 Foto: Opplandske Bioenergi 3 næringen kan benytte per i dag. Brukes bi- 24 m biokull er gården klimanøytral Biokull Vebjørn, Tord og Einar. okullet riktig vil det i tillegg kunne gi bedre i forhold til dieselforbruk. dyrehelse og økte avlinger. produsert biokull som tilskuddsfòr eller i strø. I tillegg til å fange og lagre karbon har bio- Biokull som har gått gjennom en tarm eller er Biokull lages gjennom pyrolyse, det vil si at kull en rekke andre positive effekter. Brukt brukt i strø beholder sine agronomiske effek- biomasse utsettes for høy temperatur i et som tilskuddsfòr til husdyr avlaster biokullet ter. Dersom noen ønsker å prøve selv så er oksygenfattig miljø. Biomasse kan være rest- tarmen ved at toksiner fester seg i biokullet det bare å ta kontakt produkter fra landbruk og skogbruk som for og blir med til gjødsellageret. Hvordan biokull eksempel flis, grot, hestemøkk eller halm. bør brukes optimalt som tilskuddsfòr jobber Biokull gir gode agronomiske effekter i jord. Strand Unikorn, Nortura, Tine og Oplandske Biokull endrer jordfysikken. Biokull gir en med i et felles prosjekt. Vi har så langt gjen- mer porøs og luftig jordstruktur som holder nomført 14 feltforsøk. Det er blandet biokull bedre på vann og næring. Å tilføre biokull i kraftforet til kylling, kalkun, kalv, melkeku, endrer også jordkjemien. Biokull har en lett gris og lam. Resultatene er lovende, men som kalkningseffekt som utløser kjemiske effek- med alle andre biologiske prosesser skal me- ter. Biokull i jord øker jordas kationbytteka- toden optimaliseres. Dette utviklingsarbeidet pasitet, det vil si bedrer jordas evne til å holde fortsetter vi med i 2021.Den enkleste måten på næringsstoffer. På kort sikt vil ikke biokull å tildele biokull på er å la dyra plukke selv. i seg selv øke avlinger i jord som er optimalt De tar det de trenger for å regulere tarmen. kalket og gjødslet. Med en riktig kombinasjon Foto: Opplandske Bioenergi En annen enkel metode er å bruke biokull di- av gjødsel og biokull øker avlingen sammen- Biokull Kraftfor til ku. rekte i talle og strø. I Europa brukes 90 % av lignet med gjødsel alene. Biokull gir også gode vokseplasser for jordliv som bakterier og jordsopper. Jord med et rikt jordliv er en Kornskolen 2021-2022 mer robust jord. Den enkleste metoden for å tilføre biokull til Av HEDMARKEN LANDBRUKSKONTOR på god agronomi og dyrkningsteknikk. jord er å røre ut biokull i blautmøkk. Ved å og RINGSAKER LANDBRUKSKONTOR Kurset passer for deg som er ny kornpro- bruke eksempelvis 1-2 m3 biokull per 100 m3 dusent eller som trenger litt faglig påfyll på blautmøkk vil en øke gjødselverdien på blaut- et grunnleggende nivå. Vi håper å kunne møkka. Det er viktig at biokullet røres inn gjennomføre kurset som tidligere, med minimum 14 dager før møkka skal spres. Bi- kurskvelder både på Blæstad og i Ringsaker. okull i blautgjødsel trenger ikke nedmolding, Dette vil være avhengig av utviklingen av den kan like godt spres etter slått på eng. For koronapandemien. Informasjon om gjen- at biokullet skal få best mulig effekt bør det nomføring av kurset og påmelding vil bli tilføres 4-5 m3 biokull per dekar. Det er også publisert nærmere kursstart. mulig å spre ubehandlet biokull på åpen åker. Det er mulig å bruke en kalkvogn om biokul- Vet du allerede nå at du ønsker å delta, kan let er tilført fuktighet. Det er imidlertid viktig å Hedmarken landbrukskontor og Ringsaker du forhåndsmelde din interesse til; være klar over at biokull vil binde opp noen landbrukskontor kjører i gang en ny runde næringsstoffer det første året slik at en bør ta med Kornskole for kornbøndene på Hed- Arild B. Wennersgaard; høyde for dette når en lager gjødslingsplanen marken, vinteren 2021-2022. Kurset kjøres [email protected], eller for kommende sesong. Husk at bruk av bio- i samarbeid med NLR Innlandet, med flere. Øyvind Håland; kull øker karboninnholdet i jorda ikke bare for Målet med kurset er å øke den grunnleggen- [email protected] ett, men for flere hundre år. Det gir jorda et de kunnskapen om korndyrking, med fokus kvalitetsløft for flere generasjoner.

12 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Biomasse, et effektivt gjødsel- og jordforbe- dringsprodukt for landbruk og grøntarealer

Av HANS EMIL GLESTAD Hias IKS

luttproduktet fra avløpsrenseprosessen til Hias IKS er biomas- se. Biomassen har sitt opphav i avløpsslam, men er et vide- reforedlet produkt. Virkningen av biomasse er dokumentert gjennom forsøk og bruk i landbruket. At massen varmes opp Stil 160 grader, gjør at prioner, som for eksempel kan overføre enkelte dyre- og plantesykdommer, uskadeliggjøres. Biomassen er også hygi- enisk helt trygg og fri for spiredyktig ugress.

En av de mange fordelene med biomassen er at den er et fint gjødsel til å bruke som jordforbedring for gårdbrukerne. Det er næringsrikt og øker moldinnholdet i jorda, noe som er viktig siden jorda kan risikere å bli utpint hvis det ikke tilbakeføres organisk gjødsel.

Driftserfaringer fra entreprenøren som har ansvar for utkjøring av bio- massen til Hias, er at produktet er tørt og fint å jobbe med. «Konsisten- sen til Biomassen minner om vanlig jord.».

Dagens forskrift tillater bruk av to tonn tørrstoff med biomasse per. mål pr. 10 år for landbruket. Dette gir tilstrekkelig nitrogengjødsling for korn og gras første vekstsesong, i tillegg til en betydelig langtids- virkning. Foto: Hias IKS Hias har stor etterspørsel etter biomasse. Slått biorestfelt Anne Mæhlum.

Landbrukseiendommer med flere gards- og bruksnummer – muligheter for sammenslåing

Av ANN KRISTIN ROGSTAD • Eiendommene må ligge inntil hverandre, nummer. Hovednummeret bør bestå uendret Kart og oppmåling, Ringsaker kommune med noen få unntak. etter sammenslåing. Av SIGRUN SIGURJONSDOTTIR • Sammenslåing kan ikke gjennomføres Ringsaker landbrukskontor hvis den fører til prioritetskollisjon mellom På hjemmesiden til Kartverket og kommune- tinglyste rettigheter (pant, føderåd mm.) ne finnes skjemaet som skal brukes. Skjema- Rettigheter som ligger på den ene eien- et heter «Krav om sammenslåing av tinglyste et er mange landbrukseiendom- dommen føres over på hele den sammen- matrikkelenheter». Krav om sammenslåing mer som består av flere gards- og slåtte eiendommen. En bør vurdere om sendes til kommunen sammen med kartut- bruksnummer. Det kan være man- dette kan føre til problemer. snitt av berørte matrikkelenheter. Det er mu- ge grunner, men en av hovedårsa- lig å rekvirere sammenslåing av flere enn 2 Dkene er tidligere kjøp av tilleggseiendommer. Sammenslåing av gards- og bruksnummer matrikkelenheter samtidig og på samme skje- Det vil være nyttig både for eier og forvalt- bør ikke vurderes når eiendommen er fritt- ma. Sammenslåing av matrikkelenheter er for ningen å redusere antall gards- og bruksnum- stående, enten den er bebygd eller ubebygd. tiden en gratis tjeneste. mer. Det hender at gards- og bruksnummer Alle landbrukseiendommer er registrert i blir glemt ved f.eks. overskjøting og medfører landbruksregisteret som er Landbruksdirek- Hvis det er festetomter som ønskes fjernet fra problemer senere. toratets register over landbrukseiendom- grunneiendommen, kan ikke dette gjennom- mer, personer og foretak. Før en eventuell føres med sammenslåing. En må da gå veien Det er noen vilkår og hensyn som må vur- sammenslåing bør eier kjenne til det såkalte om å få slettet festekontrakt og festetomt. deres ved sammenslåing: hovednummer til sin eiendom i landbruks- Det vises til Matrikkelloven § 18 og Matrikkel- • Eiendommene må ha samme eier (hjem- registeret. Hovednummeret er gards- og forskriften § 43. melshaver). bruksnummer og har som regel et lavt bruks-

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 13 Viktig grunneierorganisering i kampen mot villsvin

Av GURO BRECK Den som har jobbet mest det har kommet ut av kontroll. Her hos oss Innlandet Bondelag med dette på nasjonalt står grunneierorganisasjonene samlet om at plan, er seniorrådgiver Finn det IKKE skal fôres og bygges opp en villsvin- Erlend Ødegård i Norges stamme. Vi skal ta ned bestanden, og må ta et har vært en overraskende stor Bondelag. ut minst to tredeler av populasjonen hvert år. framvekst av villsvin i Innlandet Det er helt nødvendig, siden reproduksjons- gjennom 2020-2021, og det gjel- - Kampen mot villsvin er en evnen er så stor, sier Ødegård. der nå å ruste seg i kampen mot kamp vi må stå i kontinuer- Ddisse dyra. lig framover. Derfor etablerer vi nå grunneier- Villsvinprosjektet jobber i nåværende fase organisering og jaktsystem som vil stå seg med områder langs svenskegrensa gjennom Villsvin er definert som en fremmed art med over tid. Det er særdeles viktig at grunneierne Viken (tidl Østfold og Akershus) og Innlandet. høy økologisk risiko – det som før ble kalt samlet slutter opp om dette, sier Ødegård. I vårt fylke er det grenseområdene fra Eids- svartelistet –, og myndighetene har vedtatt kog til som er i fokus i denne fasen. en handlingsplan mot villsvin for perioden Det er etablert en grunneierbasert tiltaksplan Prosjektet er imidlertid rede til å bistå og gi 2020-2024. Målet her er færrest mulig vill- for kontroll av villsvin i Norge, organisert råd også utenfor prosjektområdet, der hvor svin i Norge, på et minst mulig område. Det- gjennom Villsvinprosjektet. Norges Bonde- grunneierorganisasjoner og kommuner øn- te innebærer at antallet villsvin i Norge skal lag, Norskog, Glommen Mjøsen Skog, Viken sker å sette i gang med organiseringen. Kon- reduseres, og deretter holdes på et så lavt Skog og Utmarksforvaltningen står bak dette taktinfo finnes på www.villsvinprosjektet.no. nivå som mulig. Videre må den geografiske prosjektet. Prosjektet jobber med å etablere utbredelsen reduseres i forhold til den utbre- rutiner for jakt, primært organisert ved å utvi- En av dem som er opptatt delsen villsvin har pr i dag, for å unngå den de elgvald til også å gjelde villsvin. av villsvinproblemet, og antatte økningen i villsvinbestanden dersom som utålmodig ivrer for å få tiltak ikke iverksettes. - I Sverige er villsvinpopulasjonen ute av kon- i gang jaktorganisering på troll. Den vokser, og det kommer hele tida Hedmarken, er Maria Øst- - I Innlandet har vi hittil kun mer villsvin nærmere grensa. Vi må derfor erås i Romedal. hatt en liten forekomst i være forberedt på at vi i åra framover får vills- Hun driver gård med 90 Kongsvingerregionen. Når vin over til oss kontinuerlig. Like kontinuerlig årspurker, og er tillitsvalgt utbredelsen skal reduseres, må vi være klare til jakt, sier Ødegård. både i Romedal og Vallset Bondelag og i Nor- er jeg helt klar på at målet svin. for Innlandet må være at vi Han er tydelig på at det er riktig å holde på ikke skal ha etablerte vills- at grunneierne har jaktretten og sørger for at - Skadepotensialet for landbruket er helt vingrupperinger/-ynglinger det blir jaktet på villsvin. skremmende. Dette gjelder både for avlin- her, sier Elisabeth Gjems, som er leder i Inn- gene våre og den store smittefaren for norsk landet Bondelag. - Nøkkelen ligger i samarbeid og enighet. I tamsvinproduksjon, alt fra salmonella til afri- Sverige har grunneierne ikke vært enige, og kansk svinepest. Svinepestsmitten overlever Utover 2020, og særlig på høsten, økte det det meste, og har vi smitten løs kan vi ikke imidlertid på med observasjoner av villsvin lenger ta inn grovfôr (høy og halm) og rote- i større deler av Innlandet. Særlig gjaldt det materiale utenfra. Det er jo kjempekrise! sier Solør-Elverum-området, hvor det også er Østerås, og minner om at Norsvin også driver rapportert om etablerte flokker. I tillegg er det en ikke ubetydelig eksport, som åpenbart vil blant annet felt enkeltdyr i Løten og Renda- bli rammet hvis Norge får smitte av afrikansk len/, pluss at det har vært observasjo- svinepest. ner i Øyer og Valdres. Hun er opptatt av at det blir solid oppslutning - Jeg nøler ikke med å si at det kan få katastro- rundt grunneierorganisering og jakt på Hed- fale konsekvenser for matproduksjonen vår marken, og at det håndteres raskt. Det må hvis vi lar disse dyra få fotfeste hos oss. For skje uavhengig av Villsvinprosjektet, siden det første kan de gjøre svært store skader på områdene på Hedmarken ikke kommer inn avlinger. For det andre er det stor smitterisiko før i en senere fase. knyttet til villsvin. Får vi afrikansk svinepest til Romedal og Stange Almenning har tatt tak i landet, vil det være til enorm skade for tam- saken. Der er det blant annet slik at de som svinproduksjonen vår, sier Elisabeth Gjems. har løst jaktkort på elg, hjort, rådyr, bever el- ler småvilt, også kan drive jakt på villsvin på Derfor er Gjems og Bondelaget svært opptatt almenningsarealene. av systematisk og effektivt arbeid mot villsvin I Stange er det imidlertid også store arealer nå. God organisering blant grunneiere og je- med dyrket mark, som ikke faller inn under gere er nøkkelen her. Foto: Mostphotos den vanlige viltorganiseringen. Villsvin.

14 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 - Det haster med å få på plass systemer for kjenner som elgvald blir jaktfelter i et storvald villsvinjakt også på disse arealene, påpeker for villsvin, sier Skar. Maria Østerås. Han kan være med og berede grunnen for Leif Skar, som er viltansvarlig i Stange kom- dette, men understreker at grunneierne har mune, er godt kjent med problemstillingen, jaktretten og dermed ansvaret for grunneier- og har gjort seg noen foreløpige tanker. organiseringen og avtaler om gjennomføring - Det bør være mulig å få det til slik at det av jakten. meste av kommunen, både utmark og inn- mark, blir organisert som villsvinvald. Etter Elisabeth Gjems og Finn Erlend Ødegård ap- min mening bør eksisterende organiserte plauderer denne måten å tenke på. elgvald i utmarka utnyttes. Her kan det meste - Det er flott hvis kommunen tar en aktiv rolle løses gjennom årsmøtevedtak/avtaler med for å etablere en god grunneierorganisering. Vi grunneierlag. For Stange sin del kan det være vil også oppfordre øvrige kommuner på Hed- hensiktsmessig å opprette nye vald/jaktfelt marken, og i Innlandet som helhet, til å ta tak for innmarka, f.eks øst og vest for E6. Her bør i villsvinproblematikken sammen med grunn- det i så fall være en ansvarlig grunneierkon- eierorganisasjonene, samstemmer Gjems takt i vald/jaktfelt. Da kan det endelige resul- og Ødegård. tatet bli at vi får samlet det meste av arealene Foto: Colourbox i kommunen til ett villsvinvald. Det vi i dag Villsvin i åker.

Handlingsplan mot villsvin – Aktuelle tiltak i Stange kommune

Av LEIF SKAR Viltansvarlig i Stange kommue

andlingsplanen mot villsvin 2020- 24 er utarbeidet av Miljødirektora- tet og Mattilsynet etter oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet Hog Klima- og miljødepartementet. Målsettin- gen i planen er færrest mulig villsvin på et minst mulig område. De viktigste forutsetnin- gene for en vellykket gjennomføring er å få oversikt over villsvinbestanden og utbredel- sen, redusere denne gjennom godt grunnei- ersamarbeid, og å få på plass tiltak for tidlig oppdagelse av smitte og hindre eventuell Foto: SVT smitte til tamsvinpopulasjonen. Villsvinskader i kornåker, Sør-Sverige.

For å møte denne nye utfordringen i Stange Viltkamera som benyttes i faunapassasjer un- Dagens forvaltningsområder for hjortevilt er det avgjørende med et godt grunneiersam- der E6 og ellers, kan være viktige redskaper i Stange utgjør over 500 000 dekar skog, arbeid. Stange kommune har nettverk, erfa- for å få innblikk i utbredelsen. God løpende utmark og småskala kulturlandskap. Det er ringer og verktøy gjennom årelang målrettet informasjonsutveksling av dokumenterte ob- fortsatt vel 100 000 dekar åpne jordbruks- forvaltning av hjorteviltet som kan være til servasjoner mellom kommune, grunneiere kulturlandskapsområder som ikke er orga- hjelp på kort og lang sikt. Også kompetanse, og jegere vil bli viktig. I hjorteviltforvaltningen nisert som storviltvald i Stange kommune. I erfaringer og nettverk etter mange år med bruker vi i dag viltrapporten som er anvende- disse viltrike områdene vil trolig også villsvi- kommunale fellingslag for store rovdyr kan lig til dette formålet. net trives. Her er også de største konflikter vise seg å bli nyttig. mot landbruksinteresser med svinebeset- Kontakt med blant annet villsvinprosjektet ninger og variert jordbruksproduksjon. Her Det er naturlig at miljø/viltforvaltningen søker (https://www.villsvinprosjektet.no/) er eta- trengs det en gjennomgang av organisering samarbeid med landbruksforvaltningen v/Hed- blert for å dra nytte av erfaringer som er gjort på grunneiersiden. Eksempler på fungeren- marken landbrukskontor i denne sammen- der vi i dag finner de tetteste villsvinbestan- de avtaler om utøvelse av villsvinjakt er en heng. En start på dette samarbeidet er at tema der i Norge. Også villsvinprosjektet tar ut- god start i møte med den enkelte grunneier nylig ble diskutert i landbruksrådet. Rådet har gangspunkt i eksiterende hjorteviltvald. Dette i Stange. Det er derfor etablert en dialog med nylig gitt en enstemmig anbefaling om at kom- er naturlig i og med grunneiersamarbeidet villsvinprosjektet for å dra nytte av deres er- munen skal jobbe videre med dette temaet. allerede er etablert. faringer.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 15 Klimakalkulatoren ga Asbjørn bekreftelse på god drift

Av MORTEN B. LIVENENGEN NLR Innlandet

jørgeberget samdrift har et bevisst forhold til å produsere godt grovfôr, holde dyr ved god helse og utnytte ressursene best mulig. Klimakalkula- Btoren bekrefter strategien.

Landbruket har forpliktet seg til å kutte eller

binde fem millioner CO2-ekvivalenter fram til 2030. Klimakalkulatoren er ett av flere verk- tøy for å nå målene i landbrukets klimaplan. For Bjørgeberget samdrift ble en gjennom- gang av drifta med Klimakalkulatoren en be- kreftelse på at de allerede har gjort mye riktig i sin drift for å redusere klimagassutslippene.

Egen motivasjon for klimaarbeid Asbjørn Hagene, som er en av to deltakere i Bjørgeberget samdrift, er opptatt av at kli- Foto: Morten B. Livenengen, NLR Innlandet mautfordringene vi står overfor blir tatt på Rådgivingsverktøy: Stein Jørgensen (t.v), rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet, kjø- alvor. rer en beregning av klimagassutslippene hos Bjørgeberget samdrift. Asbjørn Hagene er glad for den – Jeg er en av de bønda som er bekymret for faglige diskusjonen rundt agronomiske tiltak som gjennomgang med Klimakalkulatoren gir. klimaet. Jeg tror dette kommer til å bli en av de største sakene for landbruket i tida fram- regninger med Klimakalkulatoren hos pilot- Bjørgeberget samdrift over, selv om det akkurat nå har druknet litt i brukere det siste året. korona, sier Asbjørn Hagene. Ligger i Veldre, Ringsaker kommune i Inn- landet. Asbjørn Hagene og Lars Opsal jr. Samdrifta var en av pilotgårdene som fikk en Godt grovfôr gir gevinst er drivere. gjennomgang med Klimakalkulatoren alle- En av suksessfaktorene for Bjørgeberget Samdrifta ble startet i 2011. rede for et års tid siden, av sine rådgivere i samdrift er deres bevisste holdning til å Kvote: 440 000 liter Tine Rådgiving og Norsk Landbruksrådgiving produsere godt grovfôr. De jakter hvert år på Antall årskyr: 50 (NLR) Innlandet. Resultatet ble ingen stor et fôr med høg fôrenhetskonsentrasjon og Grovfôravling: For eng til slått ligger ti års overraskelse for Hagene. passe tørrstoffinnhold. gjennomsnittsavling på 820 FEm per de- – Vi hadde en følelse av at vi gjorde mye rik- – Blant annet er vi opptatt av avlingsregistre- kar. For 2020 ble avlinga målt til 780 FEm tig i vår drift. Gjennom hele året samler vi inn ring, slik at vi vet hvor mye fôr som høstes per dekar. mye data fra både grovfôrproduksjonen og på ulike skifter. Sammen med fôranalyser får Fôrenhetskonsentrasjon (snitt for alle fra mjølkeroboten. Vi prøver å bruke disse vi svaret på hva vi har på lager, sier Hagene. slåtter): Gjennomsnittet for 2020 ligger dataene til å forbedre oss, forklarer han. For hver innhøsting rigger Asbjørn Hagene på 0,90 FEm per kg tørrstoff. opp ei vekt utenfor fjøset. Når han sanker Klimakalkulatoren rundballer, blir hver tredje rundball veid. Et digitalt verktøy utviklet i samarbeids- – Det er en effektiv måte å finne avlingsnivået prosjektet Klimasmart Landbruk for norsk Tallenes tale på, forteller han. landbruk og norske bønder. Bjørgeberget samdrift slipper ut 0,885 kg Han påpeker at det gjelder å utnytte de res- CO -ekvivalenter per kilo energikorrigert sursene gården har, og gjøre det best mulig. Den gir bonden oversikt over klimagass- 2 utslipp og hvilke muligheter som finnes mjølk produsert. Dette er lavere enn sam- – Noen utslipp ligger fast, og da gjelder det både for å redusere utslipp og binde kar- menlignbare gårdsbruk, hvor tallet er 0,913 å høste store avlinger slik at man kan fordele kg CO -ekvivalenter. disse utslippene på flest mulig produserte en- bon på egen gård. 2 Kalkulatoren er nå tilgjengelig for melk, – Samdrifta gjør veldig mye riktig. Det tota- heter, sier Hagene. korn og gris. Øvrige produksjoner kom- le utslippet fra mjølkeproduksjonen ligger Han forteller at ved å produsere grovfôr til- mer fortløpende. betydelig under sammenlignbare bruk. 87 passet produksjonen i fjøset, blir fôrsvinnet Ei smalet landbruksnæring, med 17 an- prosent av utslippene skriver seg fra husdyra, også nær null. delseiere i Landbrukets Klimaselskap, mens de øvrige 13 prosentene kommer fra – Vi bruker breiplast på rundballene. Dette gir står bak Klimakalkulatoren. planteproduksjon, forklarer Stein Jørgensen, godt ensileringsresultat. Vi har tatt i bruk en Klimarådgivere vil være viktig for bonden rådgiver i NLR Innlandet. fullfôrblander som blander ulike grovfôrkvali- når hen skal ta i bruk Klimakalkulatoren. Sammen med Solveig Goplen, rådgiver i Tine teter til en miks som er godt tilpasset besetnin- Rådgiving, har han vært med på en rekke be- gen. Det er vi svært fornøyd med, sier Hagene.

16 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Effektiv beitestrategi Solveig Goplen fokuserer også på svinn som gående utviklingsarbeidet vil etter hvert gjøre At mjølkekyrne får gå på beite store deler av en viktig faktor for å kutte klimagassutslippene det mulig å kjøre ulike simuleringer for drifta. vekstsesongen, gir også utslag på Klimakal- i husdyrproduksjoner, og peker på at det ikke Hva skjer med klimagassutslippene hvis jeg kulatoren. er kun på jordet man kan snakke om dette. gjør slik eller sånn i egen drift, forklarer Stein – Kua er en effektiv høstemaskin når vi legger – Fokus på alle typer svinn som for eksempel Jørgensen. til rette for å utnytte beitet maksimalt. Dette kalvetap, kyr som blir for feite mot slutten av Samlet landbruksnæring står bak kalkulatoren. gjøres best ved stripe- eller skiftebeiting og laktasjonen, vonde bein, mastitt også videre Klimakalkulatoren har i dag funksjonalitet for systematisk pussing etter hver beiting. Det er faktorer som vil gi et høgere utslipp fordi å regne på utslipp fra mjølk-, korn- og svine- gir reduserte utslipp i forbindelse med fôr- verdifull tilvekst og mjølkeproduksjon vil gå produksjon. Øvrige produksjoner følger i tida høsting, sier Stein Jørgensen, rådgiver i NLR tapt, sier hun. som kommer. Næringa er tydelig på at det er Innlandet. knyttet mye usikkerhet til beregningene og at Bjørgeberget samdrift har beitearealer på Lønnsomme tiltak kalkulatoren derfor skal være kunnskapsba- begge sider av fjøset. På ene halvdelen av Utenfor kontorvinduet i fjøset hos Bjørgeber- sert. arealet er det vanlig beitegras, mens det dyr- get samdrift står mjølkeroboten og arbeider. – Gårdbrukere kan selv logge seg på Kli- kes rug og raigras i blanding som beitegras Foruten å mjølke kyrne, leverer denne robo- makalkulatoren og gjøre en beregning for på den andre halvdelen. Brukerne erfarer at ten en mengde data hver eneste dag. Data egen gård. Derimot kan det være vanskelig å dette er et veldig godt system for sine dyr. som er viktige både for bonden og for kli- gi tallene mening uten en gjennomgang med makalkulatoren. rådgiver. NLR Innlandet har utdannet flere Utslipp fra husdyr – Klimakalkulatoren er en imponerende da- rådgivere i klimarådgiving, og vi bistår gjerne, Innafor fjøsdøra følger også Bjørgeberget tainnhenting og håndtering. Vi er vant til å sier Stein Jørgensen. samdrift opp det gode driftsopplegget. Sol- samle inn og dele data. Heldigvis har vi en Ei smalet landbruksnæring med 17 aktører veig Goplen, bedriftsrådgiver i Tine Rådgi- god kultur for dataregistrering i norsk land- står bak utviklinga av Klimakalkulatoren. Det ving, forklarer noe av grunnen til de lave bruk, sier Asbjørn Hagene. gjør arbeidet med å redusere klimagassutslip- utslippene. Klimakalkulatoren henter data fra ulike kilder pene fra landbruket til et lagspill. – Selv om det i denne versjonen av Klimakal- for å kunne gjøre en beregning av utslippet – Hos mjølkeprodusenter har NLR godt sam- kulatoren kun brukes gjennomsnittskvalitet på gården. Bonden må gi samtykke til å bruke arbeid med rådgivere i Tine. Det er absolutt til for grovfôret, får Bjørgeberget samdrift ut- disse dataene. Etter endt beregning kan bon- det beste for bonden. Målet er at vi skal lage telling i regnestykket gjennom at det brukes den sammenligne sine utslipp med andre. en tiltaksplan for reduserte klimagassutslipp mindre kraftfôr, forklarer Goplen. Her vil sammenligningsgrunnlaget bli bedre for hele gården - både ute på jordet og inne Hun forteller videre at ungt beitegras og tidlig dess flere som tar kalkulatoren i bruk. i fjøset. Da er vi avhengig av at rådgivere fra høstet fôr vil gi mindre metanproduksjon fra – Vi betrakter Klimakalkulatoren som et verk- flere organisasjoner og firmaer samarbeider vom og tarm hos drøvtyggerne. tøy som gir deg status for din drift. Det på- tett, sier Stein Jørgensen. Skogbruksplanarbeidet for privat- skogene i Hamar og Løten er nå ferdig

Av BENT ROGER HEGG fordrer alle til å delta på disse kursene, slik at Hedmarken landbrukskontor bruken av planen blir enda bedre framover.

Nå som Hamar og Løten skogeiere har fått en n skogbruksplan er et viktig verktøy for god oversikt over skogen sin, oppfordres det å forvalte skogen best mulig i årene til å utføre skogkulturtiltak. Ved å benytte som kommer. Ved å sette seg inn i pla- skogfond oppnår du skattefordel, og for noen nen og sette prioriteringer for skogkul- tiltak er det også mulig å motta tilskudd. Kost- Eturtiltak som skal utføres, se på muligheter for naden ved å utføre tiltakene vil da reduseres. skogsdrift samt hvilke miljø og kulturverdier Dette er viktige og økonomisk veldig gode som må tas hensyn til, kan man oppnå opti- investeringer i skogen for å sikre god produk- mal forvaltning av skogen. sjon, verdivekst på eiendommen samt optimal karbonfangst i skogen. Store deler av kostnadene til skogbruksplanen trere krav om refusjon til alle godkjente skog- er dekket av offentlige midler, men skogeier- kulturtiltak i skogen din. Har du behov for bistand med skogbruks- ne vil få faktura for sin andel av kostnadene, planen, kan du kontakte prosjektansvarlig denne kan dekkes av skogfond. Hvis du har Prosjektansvarlig, Glommen Mjøsen skog, vil Rune Glæserud i Glommen Mjøsen (E-post: søkt tilskudd, vil dette automatisk komme inn i løpet av 2021 invitere til flere kurs og en [email protected] eller Tlf: 90 79 69 på skogfondet før betalingsfristen for planen. skogdag i bruk av skogbruksplan og den digi- 56). Spørsmål relatert til skogfond og tilskudd Gå gjerne inn på egen skogfondskonto fra tale skogplanløsningen Allma. Her kan du kan rettes til skogbruksansvarlig i kommunene www.skogfond.no hvor du kan få oversikt blant annet lære å oppdatere planen etter Bent Roger Hegg (E-post: [email protected] over egen konto, og se om du har søkt til- hvert som tiltak blir gjort i skogen. En ajour- mune.no eller tlf: 404 48146.) skudd under menyen «skogbruksplan» på holdt skogbruksplan/Allma vil bety at man har venstre side. Her er det forøvrig mulig å regis- et planverktøy for lang tid fremover. Vi opp- Lykke til med en aktiv skogforvaltning!

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 17 Barkbillesituasjonen på Hedmarken

Av BENT ROGER HEGG samtidig kan det bety økt risiko for at billene Faresignal i Europa Hedmarken landbrukskontor klarer å slå ut levende skog. Billene angriper Det har de siste 2-3 åre- først og fremst tørkestresset skog, samt tøm- ne vært enorme skader på merlunner og vindfall. granskogen i det sentrale europa. ommunene på Hedmarken bidrar Beregninger viser at det i 2018 ble drept over til den nasjonale overvåkningen av Heldigvis ble sommerværet kaldere enn nor- 35 millioner kubikkmeter granskog av bark- barkbillepopulasjonen ved hjelp av malt slik at utviklingen av billepopulasjonen biller. Til sammenligning er dette 3,5 ganger billefeller plassert i skogen. Etter stagnerte utover i juli og august. så mye som den årlige avvirkningen av tøm- Ken kjølig periode i april-mai 2020 med lave For 2021 vil det fortsatt være en grunn til å mer i Norge. fangsttall, ble det en betydelig økning av følge med på skogen og symptomer som pe- billefangsten etter det varme været i mai-ju- ker i retning av barkbilleangrep, særlig der det Klimaendringer er en av årsakene til at den- ni. I denne perioden ble det registrert høye er vindfall, toppbrekk og svekket granskog ne utviklingen trolig vil fortsette. Den tradi- nivåer i våre kommuner med fangster på For mer informasjon, gå inn på: https://www. sjonelle skogbehandlingen med mye bruk av over 10.000 biller i snitt per felle, noe som er nibio.no/tema/skog/barkbilleovervaking gran utenfor granas naturlige vokseom-råder faretruende høyt. Når mange biller svermer har også lagt til rette for barkbillene. Forske- re mener at skogbruket må lære å leve med høyere skogskadenivå og at skogbehandlin- gen må tilpasses et klima i endring.

Viktig med god skoghygiene som tiltak mot granbarkbillen Det beste tiltaket mot granbarkbillen er å sør- ge for at utbrudd ikke får anledning til å bygge seg opp. Det innebærer blant annet å sørge for at billene ikke får tilgang til store mengder vindfall, ferskt tømmer eller annet ynglemate- riale. Angrepet virke bør bringes ut av skogen på forsommeren før avkommet har rukket å utvikle seg ferdig. Da forhindrer man at bille- ne øker i antall og så angriper stående skog.

Diagrammet viser utviklingen av antall biller fanget i perioden 2015-2020.

Tilskuddsmidler til skogkultur på Hedmarken i 2021

Av FINN SØNSTEBY Ringsaker landbrukskontor

Ringsaker I 2021 gis tilskudd til: Markberedning; inntil 25 %, ungskogpleie; inntil 35 % og stam- mekvisting (bjørk); inntil 30 %. Grasrydding inntil 5 år etter planting - til brønnrydding av vegetasjonen rundt granplanter på høgproduktive arealer kan det gis tilskudd inntil 100 kr. pr. daa.

Hamar, Løten og Stange I 2021 gis det tilskudd til: Ungskogpleie og markberedning med tilskuddssats inntil 30 % for begge tiltakene. Grasrydding inntil 5 år etter planting - til brønnrydding av vegetasjonen rundt granplanter på høgproduktive arealer kan det gis tilskudd inntil 100 kr. pr. daa. Maksimum tilskudd pr. tiltak pr. eiendom kroner 75.000, -.

Alle 4 kommuner Det forutsettes at kostnadene er forsvarlige i forhold til utførte tiltak og effekten av dette. Midlene som kommunen disponerer til dette formålet, er begrenset og tilskudd vil bli tildelt så lenge det er tilgjengelige midler.

Søknadsfrist; Løpende, inntil 30. november. Felle for barkbiller.

18 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Skogselskapet ønsker at flere skal få jobbe i skogen i sommer

Av SKOGSELSKAPENE I INNLANDET i ungskogpleie og bruk av motorryddesag. Kurset blir avholdt på Sønsterud skole.

Dette er et prosjekt som svarer på flere ut- fordringer; for det første er det i noen om- OB:U er et sommerjobb i skogen pro- råder få sommerjobber for ungdom, for det sjekt som står for «jobb for ungdom». det andre er rekruttering til skogbruket vik- JProsjektet skal jobbe for at flere regio- tig, og vi får vist frem skogbruket med fokus ner i Innlandet kan tilby lokal ungdom som- på ungskogpleie, sier prosjektleder Lars Erik merjobb i skogen, og at de får kjennskap Rønningen. til skogbruk som utdanningsvei gjennom VELGSKOG God skogskjøtsel er fokus i regjeringens nye klimaplan, ungskogpleie ett tiltak for å få til Ungskogpleie på Hedmarken dette. Det er veldig gledelig at vi i 2021 skal i gang på Hedmarken. Her skal vi i samarbeid med VELGSKOG har i de tidligere skogfylkene Hedmarken Landbrukskontor og Løiten og Hedmark og Oppland vært det utøvende RASA allmenninger tilby lokal ungdom som- verktøy for å øke rekrutteringen til skogut- merjobb i skogen. danningene fra ungdomsskole til videre- gåendeskole og videregåendeskole til mas- Vellykket tross pandemi ternivå de siste ti årene. Fokus har vært å få Det vellykkede JOB:U prosjektet i Hedmark, ungdom til å velge skogutdanning gjennom videreføres og overføres til Oppland-delen informasjon, markedsføring, omdømme- av den nye regionen. Det er i disse tider me- bygging og økonomiske virkemidler som get viktig å sørge for at ungdom blir tilbudt stipend. VELGSKOG er merkevaren for sommerjobber. JOB:U i Oppland har som Foto: Skogselskapet skogbrukets rekrutteringssatsning regionalt mål å få gjennomført prosjektet i minimum 3 Fornøyd ungdom i skogen. og nasjonalt, og må sies å ha gitt meget god kommuner i 2021. I fjor hadde 50 ungdom- måloppnåelse. mer sommerjobb i skogen fra Hedmark-om- og tar med oss den erfaringen for dette året, rådet. Prosjektets hovedmål er å styrke re- sier Rønningen. Prosjekteier for Innlandet er Skogselskapet i krutteringen og interessen for utdanning Hedmark og Skogselskapet i Oppland. Pro- og jobb innen skogbruk, gjennom VELG- Tre i en sjektleder er Lars Erik Rønningen. Lurer du SKOG og JOB:U i Innlandet. Ungdommene som blir ansatt til sommerjobb på noe om JOB:U, ta kontakt med Lars Erik på har søkt og vært på intervju. De som ikke har Mobil: 959 78 200 eller larserik@skogsel- Vi gjennomførte JOB:U i fjor, under pandemi erfaring med motorryddesag, må på et kurs skapet.no

Hva er ungskogpleie og hva er forhåndsrydding

Av FINN SØNSTEBY Ungskogpleie reduserer andelen ryddetrær i igjen i bestandet, og blir derfor ikke omsatt Ringsaker landbrukskontor det framtidige bestandet, dermed øker også til industrielt formål. Det anbefales å for- lønnsomheten ved tynning og slutthogst. håndsrydde bestandet noen år før tynnin- Ungskogpleie Ungskogpleie kan dekkes med skogfond og gen. Trærne kommer da ned på bakken og Ungskogpleie er en fellesbetegnelse for er tilskuddsberettiget. gjør busksjiktet mer oversiktlig. lauvrydding og avstandsregulering i ung- skog. Lauvrydding er fjerning av konkurre- Forhåndsrydding før tynning Forhåndsrydding før tynning kan dekkes rende og uønsket lauv i barskog. Avstands- Forhåndsrydding er å fjerne ryddetrær (nor- med skogfond, men er ikke tilskuddsberet- regulering er en regulering av treantallet for malt trær < 8 cm i hogstklasse 3) for å bed- tiget. hovedtreslaget i både lauvskog (bjørk) og re økonomien og kvaliteten i en påfølgende Eventuell forhåndsrydding før slutthogst barskog. Poenget er å sette igjen de bes- tynning. Dette er uttak av trær som vanskeli- kan ikke dekkes med skogfond. te trærne jevnest mulig fordelt i bestandet. gjør og fordyrer tynningen. Forhåndsrydding Alle bestand bør vurderes for ungskogpleie skjer i skog hvor middelhøyden er over 8 5 – 10 år etter foryngelse. meter. Trærne som skjæres ned blir liggende

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 19 20 år med skogsertifisering

Av ANDREAS HOLEN Under temaene er det til sammen 27 krav- Glommen Mjøsen Skog punkt tuftet på bærekraftig forvaltning, der økonomiske, biologiske og sosiale verdier er vektlagt. orsk PEFC Skogstandard har his- torikk tilbake til 1990-tallet og Le- Forvalteransvar vektlegger og understre- vende Skog-prosjektet som først ker skogeiers ansvar og muligheter i drifta beskrev hvordan den norske sko- av skogen. Kravet til kunnskap og kom- Ngen skulle drives bærekraftig. Fra 1999 inn- petanse er sentralt. Temaet omfatter også gikk standarden i PEFC-systemet og har etter kravpunkt knyttet til blant annet sikkerhet, det vært gjennom tre revisjoner. planlegging, skogsveger og friluftsliv – samt å sikre en langsiktig, god forvaltning av Eiendomsstrukturen påvirker hvordan sko- ressursgrunnlaget på skogeiendommen. gen drives. I Norge er cirka 80 prosent av skogen privateid. Familieskogbruket står Hogst og skogbrukstiltak tar for seg formål sterkt. Det er hele 120 000 skogeiere, hvorav og krav knytta til gjennomføring av tiltak i nesten en tredjedel er kvinner. Det er et godt skogen. Eksempler på dette er hogst og ut- Foto: Silje Ludvigsen utgangspunkt for et mangfold i forvaltningen kjøring, markberedning, foryngelse og tre- Informasjon er et godt tiltak i områder med mye av den norske skogen. slagsfordeling. Kravpunktene er sentrale for ferdsel. de som gjennomfører tiltak i skogen. Alle større sagbruk og massevirkebasert in- Samtidig ser vi også at kravet til presisjon har dustri setter krav om at tømmeret skal være Særskilte miljøverdier består av sju krav- økt, og teknologi som GPS-støttet kartverk- sertifisert etter anerkjente standarder for punkt knyttet til miljøverdier og kulturminner. tøy er nærmest en selvfølge i skogen i dag. skogbruk. For Glommen Mjøsen Skog og Her beskrives formål og krav knyttet til å sikre andre tømmerkjøpere betyr det at kravene i ivaretagelse av særskilte verdier knytta til sko- Vannhensyn har også fått ett langt større PEFC-standarden følges, at tømmerets opp- gen. fokus siste 20 åra. Skogene våre er svært rinnelse kan spores - og hensyn dokumen- viktige for våre vannressurser. Her er hensyn teres. Dette løses i stor grad ved at tømmer- Erfaringer etter 20 år både ved tiltak som hogst og kjøring viktig, kjøper kan tilby sertifisering av den enkelte I Glommen Mjøsen Skog ser vi helt klart at sammen med god håndtering av kantsoner skogeiendom gjennom en såkalt gruppeser- skogsertifiseringen har medført et endret og myrer. Alle hensyn har som formål å ivare- tifisering. skogbruk i Norge. Kravet om Miljøregistre- ta vannressursene på en god måte. ring (MiS) har medført at norske skogeiere Norsk PEFC Skogstandard har tre hovedte- har satt av og forvalter cirka 0.8 millioner Sosiale aspekt i form av hensyn til friluftsliv maer: dekar med nøkkelbiotoper for å ivareta spe- og kulturminner er også områder vi ser får 1. Forvalteransvar og planlegging sielt viktige livsmiljø for arter i skogen – for økt oppmerksomhet. Allemannsretten står 2. Hogst og skogbrukstiltak eksempel død ved. Landskogtakseringens sterkt, og utmark er blitt en viktig avkoblings- 3. Særskilte miljøverdier målinger viser at andelen død ved er økende. arena for flere og flere. Balansegangen mel- lom næringsutøvelse og hensyn kan være utfordrende, men kravpunktet friluftsliv slår fast at skogbruket har ansvar.

Kulturminner er «fysiske» historiebøker fra våre forferdes virksomhet. Kulturminner har en sterk lovbeskyttelse i Norge. Vår er- faring så langt er at god dialog i forkant av tiltak som regel gir løsninger som greit lar seg kombinere med næringsutøvelse, der det er mange og større hensyn. Samtidig ser vi at større bruk av mekaniserte løsninger som ek- sempel markberedning, kan øke risikoen for skader. Dette må vi møte med kompetanse, klare rutiner og gode kartløsninger hos de som utfører viktige oppdrag.

Nå i 2021 er arbeidet med den 4. utgaven av Norsk PEFC Skogstandard igangsatt. Alle interessegrupper er med rundt bordet. Glommen Mjøsen Skog vil arbeide for at en revidert standard fortsatt vil vektlegge «bære- Foto: Trond Prestrud kraftprinsippet» og skogens rolle i klimasam- Bygging av midlertidig bru er et aktuelt tiltak for å beskytte vannressurser. menheng.

20 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Håndtering av plastavfall i landbruket

Av ARILD B. WENNERSGAARD Hedmarken landbrukskontor

akgrunn På slutten av 2020 kunne vi lese at plast fra rundballer står for 70 % av plastforurensningen i Norske elver, Bifølge en undersøkelse som Norwegian Re- search Centre har gjort. Selv om forekom- sten av plasten skriver seg fra 43 elver på Vestlandet, så forteller det noe om landbru- kets utfordringer mht. en miljøbevisst hånd- tering av plastavfallet i næringen. Heldigvis så opplever vi at forholdene i våre kommuner ikke kan sammenlignes med slik det meldes om på Vestlandet. Mesteparten av plasten som brukes i land- bruket skjer utendørs og blir derfor utsatt for vær og vind, som raskt vil føre plasten på avveie og utenfor bondens kontroll, om man ikke har gode rutiner for håndteringen. Utfordringene knytter seg trolig mest til der hvor det er drift med storfe, og hvor det dyr- kes radkulturer av forskjellige slag. Foto: Arild B. Wennersgaard Plast i naturen. Det omsettes ca. 1300 tonn landbruksplast i året i Norge, og av dette gjenvinnes, ifølge som leverer landbruksplast til Heggvin kan ningen har tidligere foregått som et prøve- Grønn Punkt Norge, ca. 85 %. Høyest mulig levere dette vederlagsfritt, mot at kvaliteten prosjekt i andre deler av landet. Ordningen returandel for plasten er svært viktig for næ- er innenfor kravet til renhet og at fraksjone- begrenser seg kun til rundballeplast (land- ringas miljøavtrykk og omdømme. En vanlig ne leveres adskilt. Dette er et absolutt krav. bruksfolie), altså ikke gjødselsekker o.a. Det resirkulerbar plast kan faktisk gjenvinnes Videre gjelder følgende: PP-sekker leveres er et krav at plasten skal være rengjort (ris- og brukes opp til 7-8 ganger, før den går til pakket i PP-sekker. Rundballeplast leveres te-ren) og presset i emballasjepresse. Fordi forbrenning i fjernvarmeanlegg. Den vil da gi adskilt i 2 fraksjoner; 1, ufarget plast (blank/ denne plasten leveres til et annet mottak, den samme mengde energi som den meng- hvit) og 2, farget plast. Vær oppmerksom på er det ikke nødvendig at plasten sorteres i de olje den ble laget av. at hvit plast tilhører fraksjonen ufarget plast. 2 fraksjoner avhengig av farge. På sikt kan ordningen bli utvidet til også å gjelde annen Landbruksplast er en fellesbetegnelse for Hardplast, som kanner, leveres tomme og plast. ulike plasttyper som bonden bruker i hver- drypptørre. Spesielt gjelder dette kanner Nødvendig teknisk utstyr for å kunne benyt- dagen. Den vanligste er rundballeplasten, med farlig avfall som f.eks. plantevernmidler. te seg av Felleskjøpets innsamlingsordning deretter kommer PP-sekker (PolyPropyle- Er de ikke tomme og dryppfrie skal det be- er: emballasjepresse og rundballeklype. ne), sekker til såkorn og gjødsel. Den min- handles som farlig avfall og må deklareres i ste fraksjonen er fiberduk, solfangerfolie og forkant før levering. Med emballasjepresse kan plasten fra 50-60 hard plastemballasje som kanner, plantebrett rundballer bli til en 80 kilos firkant. På denne og kasser. Mer informasjon om gjeldende kvalitetskrav måten tar plasten utrolig liten plass, enn når eller annen informasjon om landbruksplast den blir lagret i løs haug. Mottaksordninger finnes på Grønt Punkt (grontpunkt.no). Vi har vært i kontakt med Sirkula IKS og Øst- Felleskjøpet vil organisere transporten slik at landet Gjenvinning AS og stilt spørsmål om Innsamling av landbruksplast den blir rimelig og miljøvennlig. Hentingen vil mottaksordninger, krav til plasten, sortering, I samråd med Østlandet Gjenvinning AS derfor skje når man har en bil i område som gjenvinning, priser m.m. De har gitt følgende (ØG) kan det bestilles utsetting av containere kan ta returlast. For å kunne kjøre fulle lass vil informasjon: lokalt for innsamling av landbruksplast. ØG det være aktuelt å hente hos flere gårdbruke- Landbruksplasten deles inn i 4 hovedfrak- v/Tore Enger er kontaktperson for de som re i samme omegn. sjoner. ønsker mere informasjon rundt dette. Tore • PP-sekker (sekker som det har vært så- Enger nås på tlf. 913 20826 eller epost te@ Henting av plast skjer kun i sommerhalvåret, korn og kunstgjødsel i) ostlandetgjenvinning.no og bestilles ved å ringe 72 50 50 50 (Kunde- • Landbruksfolie (rundballeplast) service i Felleskjøpet Agri). • Solfangerfolie Felleskjøpet har egen innsamlingsordning • Fiberduk Fra og med sommersesongen 2021 starter Lykke til med en miljøbevisst plasthåndte- Leveringssted for landbruksplast er Hegg- Felleskjøpet opp sin egen innsamlingsord- ring, til nytte og glede både for folk og fe, og vin avfallsanlegg i Hamar kommune. Alle ning i Østlandsområde. Innsamlingsord- miljøet ellers.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 21 Godt fornøyd etter første år som åkerbønnedyrkere Foto: Øyvind Håland, Ringsaker landbrukskontor

Av ØYVIND HÅLAND for eksempel Sampo som er en tidlig sort. Vi om å så høstkorn på arealet de hadde hatt Ringsaker landbrukskontor hadde nok valgt en tidligere sort om vi hadde åkerbønner, ble de siste åkerbønnene allike- fått bestemme selv, men det var denne sorten vel tresket kun noen dager etterpå. vi fikk tak i. Med en avling på 580 kg/daa med – Det råeste partiet med åkerbønner tok lang isegrenda Samdrift DA på Nes på Vertigo i 2020, ferdig tørket og levert, går vi tid å tørke ned, men det gikk fint. Det går greit Hedmarken dyrket i 2020 åker- for den samme sorten i 2021, konstaterer å håndtere bønnene i tørka, bare man skrur bønner for første gang. De er godt Harald fornøyd. ned hastigheten på skruer og elevatorer, sier fornøyde med resultatet og prøver Harald. Men det ramler og bråker mer i anleg- Kigjen denne vekstsesongen, sier Harald Fin- Lettvint med åkerbønner get når bønnene blir tørre. Dette er uvant, når den, deltaker i samdrifta. Åkerbønnene ble sådd 16. april, noe senere man til vanlig tørker korn. enn de hadde sett for seg. Det var andre i om- 2020 var første året med åkerbønner for Ki- rådet som sådde en til to uker før Kisegrenda Har tro på åkerbønner som forgrøde segrenda Samdrift DA, som holder til på går- Samdrift, men på grunn av ulike omstendighe- Det ble avholdt maskindemonstrasjon hos dene Kise Østre, Kise Mellem og Kise Nordre ter fikk de ikke sådd før midten av april. Dette Kisegrenda Samdrift DA 10. september, og i på Nes i Ringsaker. De har tidligere prøvd viste seg i ettertid å være gunstig. den forbindelse ble det direktesådd høsthvete vårrybs og høstraps med litt varierende resul- - Vi gjorde forarbeidet veldig enkelt, med på åkerbønnearealet. Finden har god tro på tat, men fjorårets åkerbønneavling er de godt pløying om høsten og en overkjøring med at åkerbønner er en god forgrøde til hvete og fornøyd med. Harald Finden sier han hadde slodden dagen før såing, forklarer Harald. har derfor store forventninger til årets avling. tenkt å prøve åkerbønner i flere år, men siden Dette gikk overraskende bra. Det ble sådd 20 daa med høsthvete ved siden få andre i området hadde prøvd dette lot de Det ble sådd med en såmengde på 26 kg/daa av åkerbønnearealet for å kunne sammenlikne det bli med tanken. og en sådybde på ca. 6-7 cm. De ugrasharvet avlinger med åkerbønner som forgrøde, kon- - I 2019 var det to kollegaer som dyrket åker- åkerbønnene en gang 18. mai, men etter det- tra bygg som er mer tradisjonelt. bønner på Nes og Helgøya, så dermed tok vi te var de ikke ute i åkeren igjen med maskiner sjansen på å prøve oss. Det er spennende å før treskingen i starten av september. Med Anbefaler andre å prøve prøve noe nytt, sier Harald. andre ord ble det hverken overgjødslet eller - Vi anbefaler absolutt andre å prøve åker- sprøytet noe i åkerbønnene. bønner, sier Harald. Vi er godt fornøyde med Vertigo gjorde susen vårt første år med åkerbønner, men tror nok Kisegrenda Samdrift sådde åkerbønnesorten Delte opp treskingen kanskje vi har hatt litt «nybegynnerflaks». Man Vertigo på 50 daa i 2020. Treskingen ble delt opp, da det var deler av bør nok ha en avling på 300-350 kg/daa med - Vi handler såfrø og kraftfôr fra Nes Inn- arealet som ble klart før det andre. Det første åkerbønner for å slå en god byggavling økono- kjøpslag SA, så valget falt derfor på Felles- ble tresket 6. september på ca. 17-22 %. Det misk, om man ser bort ifra forgrødeeffekten. kjøpet som såkornleverandør. Vertigo er en resterende arealet var råere og ble derfor satt Det blir spennende å se hvordan årets avling senere sort med en del høyere potensial enn igjen for å modnes mer. På grunn av et ønske blir. Vi håper på en like bra avling som i fjor. Bekjempelse av floghavre

Av OLE FREDRIK DÆHLI • Havre bør ikke dyrkes på arealer med flog- troll i to år på rad ikke blir funnet floghavre, Ringsaker landbrukskontor havre, da det er vanskelig å oppdage flog- skal eiendommen fjernes fra floghavreregis- havre i en havreåker. I tillegg vil havre som teret. Det skal i kontrollårene være en lett overvintrer komplisere bekjempingsarbei- kontrollerbar vekst (bygg eller vårhvete) der • Alt kornareal på eiendommen kontrolleres det neste sommer. Kjemisk bekjempelse er det tidligere er påvist floghavre, eller ha vært minst annenhver uke mellom skyting og dessuten ikke mulig i havre. sammenhengende grasproduksjon på arealet tresking ved systematisk gjennomsøkning i • Den sikreste måten å utrydde floghavre på de siste 10 årene. Det kan bare utføres offent- teiger på 30 meter eller mindre. er å legge igjen til eng. lig kontroll når forholdene er kontrollerbare. • Floghavre må lukes før dryssing. Hele plan- Dersom det f.eks. er mye legde på arealene på ten lukes forsiktig opp og legges rett i en tett Når den driftsansvarlige for eiendommen me- det tidspunktet kontrollen skal finne sted, må plastpose for å fraktes ut av åkeren. Bort- ner å ha utryddet ugraset, kan vedkommende kontrollen utsettes til året etter. luket floghavre skal destrueres (gjerne ved varsle kommunen (landbrukskontoret) og be brenning). om offentlig kontroll av eiendommen påføl- Når det ikke lenger finnes floghavre på eien- • Hvis floghavre står på et lite, godt avgrenset gende vekstsesong. Ved ønske om offentlig dommen og eiendommen er fjernet fra floghav- område, bør jorda stelles som åkeren ellers, kontroll for å komme ut av registeret, må det reregisteret, vil forbud og pålegg som gjelder men uten å så til (brakking). fylles ut et skjema for dette. Skjemaet sendes eiendom hvor det er påvist floghavre falle bort. • Hvis floghavren finnes flere steder i åkeren, kommunen (landbrukskontoret). må det lukes systematisk, evt. i kombina- Lov 19. des. 2003 nr. 124 om matproduksjon sjon med bruk av sprøytemidler. Selv om For å kunne fjerne eiendommen fra det offent- og mattrygghet mv (matloven). man velger sprøyting, må åkeren kontrolle- lige registeret skal hele eiendommen være fri Forskrift 22. jun. 2015 nr. 752 om floghavre res grundig. for floghavre. Dersom det ved offentlig kon- (forskrift om floghavre).

22 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Mjøskjøtt: Norske råvarer – lokal identitet – kvalitet

Av FRØYDIS BJERKE er planlagt avsluttet ved utgangen av 2021. Animalia AS Siden prosjektets spede start i 2015 har sam- funnsbildet endret seg betraktelig, og rødt kjøtts omdømme er under stadig økende orsk fôr, god dyrevelferd og kli- press. Det opprinnelig lokale og kortreiste masmarte gårdsbruk er stikkord konseptet er utvidet til å omfatte bærekraft for prosjektet Mjøskjøtt. Arbeidet i et helhetlig perspektiv, med dyrevelferd er allerede kommet svært langt, og klima som viktige pilarer. Prosjektgruppa Nmed støtte fra Innovasjon Norges ordning har stor tro på at alle disse elementene vil gi for bedriftsnettverk. Mjøskjøtt skal bli en Mjøskjøtt verdifulle kvalitetsegenskaper og mest mulig bærekraftig storfeproduksjon. stor konkurransekraft i dagens og fremtidens Foto: Siv Sandberg Holter Dyra får kraftfôr basert på norske ingredi- marked. Mjøskjøttbonde Bent Are Wollan og Anborg Solberg. enser og produsentene er blant de første til å ta i bruk landbrukets nye klimakalkulator. Mange utfordringer I tillegg er de piloter for det nye nasjona- Underveis i prosjektet har det vært mange gen i Mjøskjøtt skjer lokalt. Alka Müsli og Alka le dyrevelferdsprogrammet for storfe. I utfordringer. Man har hatt ambisjoner om å Ultra er fullverdige kraftfôr, hvor det ikke er Mjøskjøtt-prosjektet deltar bønder fra sju nå forbrukerne både gjennom dagligvare- og behov for brasiliansk soya, palmeolje eller gårder rundt Mjøsa, samt Strand Unikorn proff-markedet, men det har vist seg vanske- andre importerte protein- og karbohydratrå- som prosjekteier, Nortura, Animalia, Rings- lig å få gjennomslag hos de store kjedene. varer for å oppnå et fôr som fungerer godt aker kommune og Innovasjon Norge. Nortura Proff har ansvar for salg til kantiner, selv til dyr med høy tilvekst. hoteller, restauranter etc. og har lenge hatt kontakt med sentrale aktører i dette mar- Helhetlig bærekraft kedet, og de har vist stor interesse. Det ble – dyrevelferd og lokale ressurser derfor besluttet å konsentrere innsatsen mot Bærekraft er mye mer enn CO2-fotavtrykk, proffmarkedet i første omgang, for å gjøre og prosjektet ønsker å demonstrere dette i Mjøskjøtt kjent og etterspurt. praksis.

Nortura planla lansering våren 2020, med Bøndene bak Mjøskjøtt er med i utviklingen en prelansering på messen Smak tidlig i av et nasjonalt dyrevelferdsprogram for stor- mars. Alle vet hva som skjedde noen dager fe. Målet med programmet er å sikre at dy- senere: De fleste kantiner, hoteller og restau- rene vi får melk og kjøtt fra har hatt et godt ranter stengte eller reduserte virksomheten liv. Mjøskjøttprodusentene har allerede krav betydelig. Mange i Proff ble permittert, eller til løsdrift, beite, ekstra rådgivning og opp- ble vikarer på Norturas produksjonsanlegg. følging, og deltar som piloter for utprøving Konseptet Mjøskjøtt Etter hvert som man innså at dette kom til å av det nye dyrevelferdsprogrammet. Det er Ideen til prosjektet ble i 2015 opprinnelig bli langvarig, men at det samtidig ble varslet god økonomi i å ha friske og tilfredse dyr på trigget av en kombinasjon av den omdisku- lettelser i en del av tiltakene, begynte Proff gården. terte bruken av importert soya- og palmeolje så smått å ta opp aktiviteten mot kundene – som ingrediens i kraftfôr og en kraftig under- én etter én, ingen store arrangementer som Mjøskjøttprodusentene gjør flere tiltak for å dekning av norsk storfekjøtt. Det ble tydelig de ellers har pleid å gjennomføre. Siden det holde klimautslippene nede, og når landbru- at Mjøsregionen hadde et uforløst potensial fortsatt er strenge tiltak i hovedstadsområdet, kets nyutviklede klimakalkulator i disse dager med betydelig kjøttproduksjon og ressurser, har det vært nødvendig å legge om markeds- har modulen for ammekyr klar til testing, men få sterke merkevarer med lokal for- føringsarbeidet dette siste året. Aktiviteten er er våre produsenter blant de første til å ta ankring. Landbrukskontoret i Ringsaker og så høy og intens som situasjonen tillater. den i bruk. Klimakalkulatoren er et digitalt Strand Unikorn tok initiativ til et forprosjekt, verktøy som gir bøndene oversikt over ut- og sammen med fabrikksjefen på Nortura Kraftfôr på norske råvarer slipp og hvilke muligheter som finnes, både Rudshøgda og en liten gruppe engasjerte For at dyra skal fungere best mulig på et for å redusere utslipp og binde karbon på lokale storfeprodusenter, ble prosjektet inn- kraftfôr med norske råvarer, må det brukes gårdsnivå. På denne måten kan det enkelte vilget støtte fra Innovasjon Norge. Konseptet en konsentrert alkalisk kornråvare i blan- gårdsbruk optimalisere driften for å redusere i Mjøskjøttprosjektets fase 1 var at storfe fra dingene. En viktig ingrediens som brukes til sitt klimaavtrykk. lokale produsenter ble fôret på en høy andel produksjon av denne råvaren måtte tidligere lokalt produsert grovfôr, minst 70 % inklusi- importeres med en betydelig tollsats, noe Med lokalprodusert kraftfôr på norske ve beite, og kraftfôr med over 90 % norske som medførte et mer kostbart kraftfôr. Etter råvarer, beiter og grovfôr i nærområdet samt råvarer. Kraftfôret inneholder alkalisk korn og at forsøkene på å få redusert tollsatsen ikke kort vei til slakteriet på Nortura Rudshøgda, produseres hos Strand Unikorn, og dyrene lyktes, valgte Strand Unikorn å inngå en avta- er Mjøskjøtt kortreiste, bærekraftige produk- slaktes lokalt ved Rudshøgda. le om lisensproduksjon i Norge. Dette krevde ter av god norsk kvalitet. Vi tror at Mjøskjøtt en del omlegging og ombygging hos Strand, vil bli godt mottatt i markedet når samfunnet Prosjektet er nå i sin tredje og siste fase, som men har medført at enda mer av verdiskapin- langsomt nærmer seg «normalen» igjen.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 23 Registrerte naturtyper på landbruks- eiendommer – til nytte eller besvær

Av SIGRUN SIGURJONSDOTTIR Varsling ved oppstart av kartlegging Konsekvenser for grunneier Ringsaker landbrukskontor Statsforvalteren varsler at det skal gjennom- Dersom det er store nok naturverdier regis- føres kartlegging via brev som sendes til trert vil dette kunne ha betydning for om tiltak berørte grunneiere. Dette sendes ut så snart tillates eller ikke. Dette må vurderes i hver en- et er mange grunneiere som i for- det er avklart hvilke områder som skal kart- kelt sak. Dersom det er kartlagt forekomster bindelse med søknad om tiltak på legges det enkelte året, som regel i løpet av av utvalgte naturtyper på en eiendom, har sin eiendom oppdager at det er re- mai måned. I tillegg legges det ut informasjon disse (som tidligere nevnt) en ekstra beskyt- gistrert en eller flere naturtyper som på våre nettsider og det annonseres i rele- telse gjennom en forskrift hjemlet i naturm- Dkommer i konflikt med det omsøkte tiltaket. vante aviser. Grunneier må selv ta kontakt angfoldloven. Dette medfører at det er mel- med oss og be om å få varsel ved oppstart av deplikt for alle tiltak som kan endre/ødelegge Kartlegging av naturtyper i Innlandet kom selve kartleggingen i felt, dersom de ønsker forekomsten av en utvalgt naturtype. i gang i 1999 og ble den gang utført etter det i tillegg. Kontaktpersoner og annen rele- DN-håndbok 13. De aller fleste naturtype- vant informasjon er beskrevet i brevet som Hva er konsekvensen for en grunn- registreringene i Naturbase i dag er kartlagt Statsforvalteren sender ut. eier hvis en naturtype har blitt ødelagt etter denne metoden. Fra 2015 har de fleste Dette er et sammensatt spørsmål. Aktsom- naturtyperegistreringene blitt kartlagt etter Varsling ved funn hetsplikten i naturmangfoldloven vil kunne Natur i Norge (NiN) metodikken. Naturtyper Registreringene legges ut i nettbaserte da- komme til anvendelse dersom en naturtype kartlagt etter DN-håndbok 13 ble verdikate- tabaser, som www.naturbase.no. Her kan har blitt ødelagt. Det vil imidlertid være man- gorisett (A-, B-, og C-verdi) mens NiN me- hver enkelt grunneier selv gå inn, søke opp ge faktorer som spiller inn her, bl.a. hva som toden er kun et system for klassifisering og sin eiendom, og finne resultatene av kart- er årsaken til ødeleggelsen, om naturtypere- inndeling av natur. leggingen. Det er Miljødirektoratet som er gistreringen var tilstrekkelig kjent for grunn- ansvarlige for kvalitetssikring av kartleggin- eier i forkant, hvilken naturtype er ødelagt, Målet med kartleggingen er å få på plass god gen og tilgjengeliggjøring av registreringene hvor truet er naturtypen, hvor verdifull enkel- stadfestet informasjon om naturen til bruk på nett, og dette skjer som regel i løpet av tregistreringen er m.m. Det må altså gjøres iblant annet arealplanleggingen. Det vil kun- vinteren/våren etter at kartleggingen er gjen- en vurdering av om grunneier har gjort det ne bidra til at det er lettere å ta hensyn til na- nomført. Dersom det blir registrert forekom- som er rimelig å forvente for å hindre ødeleg- turen tidlig i slike prosesser. I tillegg kan det ster av utvalgte naturtyper på en eiendom vil gelse av naturtypen. Eksempelvis vil naturty- bidra til mer effektivitet og forutsigbarhet. grunneier få informasjon om dette i tillegg, i per som krever skjøtsel, f.eks. slåttemarker, form av et eget brev. Utvalgte naturtyper er naturbeitemarker, hagemarker o.l., miste For å belyse noen problemstillinger rundt særlig viktige å ta vare på, og de har en ekstra sine naturverdier ved at hevden opphører og registrerte naturtyper på landbrukseiendom- beskyttelse gjennom en forskrift hjemlet de gror igjen. I slike tilfeller vil det ikke være mer ble Statsforvalteren i Innlandet kontak- i naturmangfoldloven. I Innlandet gjelder noen konsekvenser for grunneier. Dersom tet. Suzanne Wien og Victoria Marie Kristian- dette naturtypene slåttemark, slåttemyr, det derimot hogges et område med gammel- sen har besvart følgende spørsmål på vegne hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer og åpen skog, uten at det er gitt tillatelse til dette på av Statsforvalteren. grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. forhånd, vil aktsomhetsplikten kunne slå inn.

Hva er NiN? Søknad om tiltak i områder Kan registreringen ha NiN står for Natur i Norge og er et system med registrert naturtype noen fordeler for grunneier for å kartlegge norsk natur. I den kartleggin- Grunneier søker kommunen på vanlig måte. Ja, grunneiere som får verdifulle naturtyper gen som foregår i regi av Miljødirektoratet, Kommunen vil så bruke kartleggingen som registrert på sin eiendom, kan søke om mid- kartlegges kun naturtyper som er truet. Må- en del av det kunnskapsgrunnlaget de legger ler for å ta vare på disse naturtypene etter let med kartleggingen er å framskaffe et godt til grunn ved sin avveining av om tiltaket skal flere ordninger. Det kan gis tilskudd både naturfaglig kunnskapsgrunnlag til bruk i for- tillates, eller ikke. til skjøtsel og vedlikehold, restaurering, til- valtningen av norsk natur. passet bruk på arealer som inngår i drifta av landbruksforetak, gjerding m.m.

Naturtyper i Gardskart Landbrukskontorene anbefaler grunneiere å bruke Gardskart (gardskart.nibio.no) for å orientere seg om eventuelle registreringer på sin landbrukseiendom. På menyen til venstre på nettsiden kan dere huke av for Naturtyper, både registrert ved DN-hånd- bok 13 og NiN. Klikk på lokaliteten i kartet og få fram informasjonen som er registrert. Ta gjerne kontakt med landbrukskontorene hvis dere har spørsmål angående registrerte naturtyper.

24 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Med søkelys på vår psykiske helse

Av LARS GØRAN KLETTHAGEN Med relativt enkle grep kan vi alle som medmennesker bidra til å Ringsaker kommune forebygge psykiske plager og generelt fremme en god psykisk helse. Det ligger i menneskets natur at det «å bli sett» og få muligheten til å snakke med noen om sine utfordringer vil for de fleste være nok. n bonde har et stort ansvar hver eneste dag. For alle BONDENSbønder kan det oppstå en situasjon eller en enkelthendelse Hvordan styrke vår psykiske helse? BONDENSsom gjør at det er vanskelig å håndtere alt alene. Alle har en psykisk helse og denne trenger å bli stelt med på lik linje med vår fysiske helse. Det er slik at vanene våre i stor grad påvirker vår EBondeyrketNETTVERK kan til tider by på mange utfordringer. Klimatiske forhold psykiske helse. På samme måte som du med små grep kan styrke den som mye nedbør, lange tørkeperioder, snøtunge tak og økonomi kan fysiske helsa, kan små grep også styrke den psykiske helsa føre tilNETTVERKDet store utfordringer er alltid og bekymringer hjelp for den enkelte.å få Selv den som er vant til alltid å finne en løsning i arbeidshverdagen kan bli ut- Knytt bånd – Vi mennesker er sosiale vesener, og vi trenger hver- fordret.Det Hvordan er kan dette alltid påvirke den hjelp enkelte og dennes å få nærmeste? andre for å føle tilhørighet og mening. Noen trenger mange, noen Påvirkes nattesøvnen, er det vanskelig å legge fra seg bekymringene? trenger få, men alle trenger noen. Kan den som vanligvis er sindige og tålmodig kjenne at lunta blir kort- Å ha et nettverk av mennesker rundt oss, noen vi kan dele livet med ere og sinne er rett bak? Hvordan er det med konsentrasjonen når tung og hente støtte fra, gjør at vi føler oss tryggere og gladere. Derfor er redskap skal håndteres? Følelsen av å ikke å orke, at det som før var det viktig å knytte sosiale bånd til andre. Venner, kolleger, familie og en selvfølge føles uoverkommelig. Blir det så håpløst at det i ytterste lokalmiljø utgjør en slags grunnmur i livet, og den bør vedlikeholdes. konsekvens går utover dyrevelferden? Vær aktiv - Å være fysisk aktiv er godt for kroppen og gjør at du Psykisk helse og rustjeneste – Ringsaker kommune- er en del av føler deg bra. Økt fysisk aktivitet betyr ikke at du må svette, investere prosjektet «Bondens Nettverk». Landbrukskontoret har ledet pros- i spesielle klær eller melde deg inn i et treningsstudio, men det er jektet og i tillegg har faglag og veterinær vært med i prosjektgruppa. helsebringende om du klarer å «ta i så det svir» innimellom. Hovedfokus for prosjektet har vært å sette psykisk Helse i landbruket De som er aktive sammen med andre, opplever at det sosiale bidrar på dagsorden for å øke kunnskapen om psykisk helse for bønder, til økt trivsel og godt humør. Utendørsaktiviteter gir frisk luft og sollys, nettverket – og samtidig gjøre det lettere å be om hjelp tidlig. og det kan redusere stress, øke energinivået og virke positivt både på livskvalitet og søvn. Det er slik at ca halvparten av Norges befolkning i løpet av et livsløp vil oppleve symptomer på psykisk uhelse som gir utfordringer for Det er fint om du har en aktivitet eller flere som du virkelig har glede den enkelte i hverdagen. Disse psykiske utfordringene er ofte av en av, og som er en naturlig del av hverdagen din. Det kan også være slik art at de kan gå over av seg selv eller de kan forsvinne med mye glede og livskvalitet i alt fra å spille brettspill eller drive med relativt enkle grep. Hvis de derimot ikke gjøres noe med og plagene håndarbeid, til å delta på et kurs. får lov til å utvikle seg videre kan den totale symptombelastningen bli så stor at tilstanden etter hvert går over til å bli en psykisk lidelse. Vi Vær oppmerksom - Øv deg på å være oppmerksom og legge merke snakker da om tilstander som ofte krever utreding hos spesialister og til det som er rundt deg. Bruk øyne, ører og nesa aktivt. Å legge behandling over lengre tid. merke til noe vakkert eller uvanlig kan gi glede og en følelse av å være mer til stede i livet. Se på omgivelsene rundt deg, hvordan naturen Når vi snakker om denne psykiske uhelsen som så mange av oss vil endrer seg, og legg merke til det fine ved mennesker du møter. kunne kjenne på gjennom et liv så er ofte det mest fremtredende den angst og sårbarhet som er til stede som en naturlig del av alle Fortsett å lære - Å lære seg nye ting gir glede og stolthet. De som menneskers liv. Hvor går grensa for den enkelte? Hva er naturlig å fortsetter å lære og utfordre seg selv sier oftere at de kjenner seg «stå ut»? Dette finnes det ikke noen enkle svar på – utover at det er optimistiske og har håp og selvtillit. Å sette seg mål og nå dem gir en høyst individuelt. god mestringsopplevelse. Og målene trenger ikke å være kjempehøye. LANDBRUKSKONTORET En bonde har et stort ansvar hver eneste dag. v/Stein Inge Wien - tlf 480 92 874 For alle bønder kan det oppstå en situasjon eller LANDBRUKSKONTORET enEn enkelthendelsebonde har et stort som ansvar gjør at hver det eneste er vanskelig dag. VETERINÆRVAKTAv/Stein Inge Wien - tlf 480 92 874 åFor håndtere alle bønder alt alene. kan det Da oppstå kan man en fåsituasjon hjelp! eller v/ Syver Kyllingstad - tlf 480 98 770 en enkelthendelse som gjør at det er vanskelig VETERINÆRVAKTA Viå håndtere er tiljenelig alt alene. for deg Da — kan ta kontakt man få med hjelp! en av oss! PSYKISKv/ Syver Kyllingstad HELSE, KOMMUNEN - tlf 480 98 770 (8-15.30) - tlf 62 33 52 20 Vi er tiljenelig for deg — ta kontakt med en av oss! PSYKISK HELSE, KOMMUNEN (8-15.30) - tlf 62 33 52 20

FOR ØYEBLIKKELIG HJELP: BRANNFOR ØYEBLIKKELIG 110 – POLITI 112 –HJELP: SYKEHUS 113 – LEGEVAKT 116117 BRANN 110 – POLITI 112 – SYKEHUS 113 – LEGEVAKT 116117

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 25 Helgøya som utvalgt kulturlandskap

Av GERD LODDEN SOLBERG Jordbrukets kulturlandskap er viktig for men- kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre Ringsaker landbrukskontor neskers identitet og tilknytning. Kulturland- langsiktig skjøtsel og drift. Det er utarbeidet skapet gir en ramme for satsing på kultur, lo- retningslinjer for tildeling av midler. Søknads- kal mat, friluftsliv, bosetting og turisme, og er skjema ligger på Altinn. Landbrukskontoret er elgøya er valgt ut fordi det har et leveområde for mange plante- og dyrearter. behjelpelig i søknadsprosessen. særegent jordbrukslandskap med Helgøya er et populært reisemål for mange, På nettsiden til statsforvalteren kan du lese store biologiske og kulturhistoriske og mye er allerede gjort for å tilrettelegge for mer om utvalgte kulturlandskap i Innlandet, verdier. opplevelser, rekreasjon og friluftsliv om du vil og kanskje det frister å legge ferieturen til ett HHelgøya er ei typisk lavlandsbygd med et mo- ta turen ut. av stedene! derne jordbruk. Det dyrkes korn på en stor Utvalgt kulturlandskap andel av arealet, men det er likevel mangfol- Statusen som et utvalgt kulturlandskap gir Det er til sammen 46 utvalgte kulturland- det innen jordbruket som gir øya særpreg. foretak og privatpersoner knyttet til Helgøya skap i Norge. Landskapene er valgt ut fordi Her er småfe, storfe og fjørfe, korn, potet, en mulighet til å søke om midler som ivaretar de er særegne jordbrukslandskap med sto- frukt- og bær, gras, litt grønnsaker og bier. denne helheten. For 2021 er det bevilget kr re biologiske og kulturhistoriske verdier, Det er registrert steinalderbosettinger på øya. 1 050 000. Det kan søkes tilskudd til tiltak i skapt av mennesker i samspill med naturen De eldste gardene ble ryddet i eldre jernalder, det Utvalgte kulturlandskapet som sikrer ver- gjennom generasjoner. Særpreget blir tatt og vi finner kulturspor fra ulike epoker fram til dier knyttet til landskap, biologisk mangfold, vare på gjennom fortsatt drift, skjøtsel og i dag. Helgøya er et område som også repre- vedlikehold av områder over hele landet. senterer storgårdsmiljøet på Østlandet. Man- Folkene som lever her tar vare på naturm- ge husmannsplasser og arbeiderboliger som angfold, kulturhistorie og jordbruksdrift historisk er knyttet til gårdene, viser også en gjennom både tradisjonelle bruksmåter og del av denne historien. Området er kalkrikt, vår tids bygdeliv. Støtte fra myndighetshold og vi finner gamle kulturmarker som er i skal bidra til at disse verdiene blir med oss bruk, - og beite- og slåttemark som fremdeles inn i framtida. Utvalgte kulturlandskap er bærer preg av tidligere tiders bruk. Samtidig natur, kulturarv og levebrød samla i et fel- setter nye driftsmåter i landbruket sitt preg på les gode for samfunnet. landskapet. Urbant landbruk i Hamar

Av JØRN-R. FOLLUM Bynært landbruk vil omfatte næringsmessig utvikle et undervisningsopplegg. Naturskolen Hedmarken landbrukskontor utøvelse av jordbruk som foregår i tett nærhet er også samarbeidspartner for et dyrknings- til de urbaniserte områdene. prosjekt i regi av Lunden skole.

amar kommune ønsker å satse på I kommuneplanen til Hamar er et av hoved- I 2020 ble det produsert og solgt 30 kg hon- urbant landbruk. Urbant landbruk målene at Hamar kommune i 2030 skal være ning fra den ene bikuben på kulturhustaket i kan deles i to hovedområder; ur- en bærekraftig kommune hvor det er lett å Hamar. I løpet av våren skal det etableres tre ban dyrkning og bynært landbruk. leve miljøvennlig. I kommunedelplan for miljø kuber til. HUrban dyrkning vil kunne omfatte dyrkning og klima er det bl.a. definert mål knyttet til av grønnsaker, frukt og bær til egen bruk, kulturlandskap og biologisk mangfold. Dis- I forbindelse med utarbeidelse av ny sentrum- og som en berikelse for innbyggere i de ur- se målene inneholder bl.a. ønsket om mer splan arbeides det med å kartfeste pollinator- baniserte områdene. Dette gir innbyggerne insektsvennlige beplantninger og omdispo- passasjer i Hamar tettsted. I sentrumsplanen mulighet til å ta del i eller på annen måte bli nering fra plen til eng, samt at man ønsker å vil det bli satt av hensynssoner som skal sikre knyttet til produksjon av mat i sitt nærmiljø. stimulere til parsellhager. det biologiske mangfoldet generelt og pollina- torer spesielt. Samtidig skal korridorer i hele Etableringen av satsingen på tettstedet kartfestes og tenkt innarbeidet ved urbant landbruk i Hamar er revisjon av kommuneplanens arealdel. et treårig prosjekt, Det startet opp i 2020 og vil gå ut 2022. I Triangelparken i Hamar sentrum har det i lø- Et av delprosjektene er utvik- pet av 2020 blitt etablert en mathage. Målet ling av Finsal skole- og syke- med hagen er å skape en sosial møteplass og hjemshage. Finsal sykehjem og en arena for å lære om dyrking. Hagen skal ha Ridabu skole/SFO blir piloter et mangfold av vekster som også inkluderer for å utvikle sykehjemshage og gamle og sjeldne sorter, samt insektsvennlige skolehage i ett med bidrag fra planter. frivilligheten og Kriminalom- sorgen. Naturskolen vil, i sam- Alle de ulike aktivitetene i prosjektet krever arbeid med Finsal sykehjem, ta koordinering, og det vil i 2021 arbeides med Foto: Tuva Myklestad over eierskapet i prosjektet og å få på plass en egen prosjektleder

26 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Sykkelopplevelser i et levende kulturlandskap

Av GERD LODDEN SOLBERG Ringsaker landbrukskontor

ykling er for alle! For store og små, for trente og utrente. Ta med en venn eller hele familie. Ta deg tid til å sykle langsomt i kulturlandskapet, nyte ut- Ssikten, kjenne lukten av blomster i vegkanten og stoppe når du har lyst.

Et levende landbruk er den viktigste årsaken til det varierte kulturlandskapet rundt Mjøsa. De rike naturkvalitetene skyldes geologiske prosesser og klimaskiftninger gjennom mil- lioner av år. Tidlig bosetting og landbruk gjennom flere tusen år har etterlatt seg spor i form av mange kulturminner. Dagens land- bruk har lange tradisjoner som setter sitt preg på området, og kan by på mange gode syk- Foto: Øyvind Wold kelopplevelser i kulturlandskapet. Sykkelopplevelser i kulturlandskapet. Bilde fra Mjossykling.no Nes- og Helgøya Bondelag har valgt ut fine sykkelruter på Nes og Helgøya i det flotte kul- • –Helgøya. • Helgøya rundt. turlandskapet, og har kartfesta disse slik at du Start: P-plass i Brumunddal sentrum. Start: P-plass ved Helgøya båthavn (Sund), kan få de beste opplevelsene på turen. Vær Sykkeltid: ca. 5 timer T/R Sykkeltid: ca. 1,5 time oppmerksom på at rutene ikke er skiltet så • Den store Nes runden. • Lille Nes Tråkk. ta med et kart eller last ned ruta på mobilte- Start: Ringsaker kirke. Sykkeltid: ca. 4 timer Start: Parkering i Tingnes, lefon. Se mjossykling.no eller søk på mjøs- • I Prøysens rike. Sykkeltid: ca. 2 timer sykling. På denne nettsida finner du masse Start: P-plass ved Mjøsa Feriepark. god og praktisk informasjon om sykkelrute- Sykkeltid: ca. 2 timer Det er plassert ut infotavler på 5 ulike steder ne, historie knytta til området og hvor det er • Lille Helgøya Rundt. som forteller om det du ser i nærheten, og mulig å få kjøpt sykkelkart dersom du ønsker Start: P-plass ved Helgøya kirke. mer info finner du ved å bruke QR-kodene det. Aktuelle turer som kan anbefales: Sykkeltid: 50 min på tavlene. Du finner infotavler ved Cam- pingplassen Mjøsa Ferie og Fritid, Gaupen skole, Kiwi på Stavsjø, Tingnes sentrum, og Helgøya båthavn. Disse stedene er også gode utgangspunkter for sykkelturene.

Sykkelopplevelser i kulturlandskapet med nettside og tilrettelegging er støttet med SMIL-midler.

Infoboks: Mjossykling.no synliggjør fine tursykkel- veger som en avstikker fra Mjøstråkk. Sykkelrutene på sykkelkartet fører forbi severdigheter – unngår de mest trafikkerte bilveiene – viser de vakreste utsiktspunkt – er både asfalt- og grusveger – retter seg mot tursyklister

Foreløpig er det kun Nes & Helgøya som er synlig her. Etter hvert vil flere områder bli inkludert. Alle anbefalte sykkelveger er tilknyttet Mjøstråkk (langdistanse-sykkel- Foto: Rene Dekker veg nr. 7). Utsikt fra Rundehaugen. Bilde fra Mjossykling.no

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 27 Planer om å nydyrke – husk å søke i god tid!

Tilkjørte masser – ønsker du å bruke tilkjørte Av KARL OWREN og driftsmessige fordeler nydyrkingen vil Hedmarken Landbrukskontor gi. masser for å gjøre nydyrkingsarealet enda mer egnet til dyrka mark, har kommunene i Saksbehandlingstid på en søknad er minimum Innlandet i 2020 fått beskjed fra Statsforvalte- ar du planer om å dyrke opp skog- 6 uker og ofte lengre. Dette skyldes ofte be- ren i Innlandet at dette er søknadspliktig etter areal, innmarksbeite, åkerholme hov for befaring på barmark og at kommunen plan og bygningsloven. eller åkerkant eller anna areal på er pliktig å sende søknaden på høring til; eiendommen din, må du huske å • Innlandet fylkeskommune på grunn av kul- Hvis du har slik planer anbefales det å ta Hsøke om tillatelse. turminner og vassdrag kontakt med landbrukskontoret eller bygge- • Statsforvalteren i Innlandet hvis tiltaket be- saksmyndighetene for mer informasjon/vei- All opparbeiding av udyrka areal til fulldyrka rører vesentlige natur- og kulturlandskaps- ledning i forhold til søknadsprosess og hva mark eller overflatedyrka mark regnes som verdier som kreves av opplysninger. nydyrking og er derfor søknadspliktig etter • NVE hvis tiltaket har innvirkning på vass- forskrift om nydyrking. drag Stortinget vedtok i 2019 at dyrking av myr • Bane Nor, hvis tiltaket har innvirkning på i utgangspunktet er forbudt. Det er noen få Når du skal søke om tillatelse til nydyrking til jernbanen unntaksregler for dette og hvis du går med kommunen, må et eget søknadsskjema som • Statens vegvesen/Innlandet fylkeskom- planer om å dyrke myrareal anbefales det finnes på hjemmesida til Landbruksdirektora- mune hvis tiltaket har innvirkning på fyl- å ta kontakt med landbrukskontoret før du tet eller kommunen brukes. kes- og riksveger begynner å planlegge tiltaket. Slik at det kan avklares om tiltaket kommer innunder unn- Når ferdig utfylt søknad sendes inn er det vik- Av og til kan planene gjøre at det er behov for taksreglene eller om søknaden etter all sann- tig å passe på at følgende er med; tillatelse etter anna lovverk, slik som plan og synlighet bare må avslås. • Kart som viser det planlagte nydyrkingsa- bygningsloven, vannressursloven, jernbane- real, området rundt og atkomsten til arealet loven med mer. Kommunens saksbehandling Uansett, husk å søk hvis du planlegger å ny- + plassering av steinrøys(er). av søknaden etter forskrift om nydyrking vil dyrke og ta kontakt med landbrukskontoret • Plan for drenering, hvis det må til på gå raskere om søker har innhenta disse på hvis du har behov for mer informasjon/vei- arealet. forhånd, ellers så vil vi bare be om at de inn- ledning i forhold til din søknad. • Plan for drifta av nydyrkingsarealet. hentes, når det er nødvendig, før vi fortsetter • Kort redegjørelse for hvilke økonomiske vår saksbehandling. Hvordan står det til med brannrisikoen?

Av TOMMY SIMENSEN og din familie? Rømninsstiger kan monteres, Leder forebyggende, Ringsaker brannvesen som en skinne på veggen, og felles ut til en stige på kort tid. Det er viktig at det blir øvd på dette. r det lenge siden dere foretok en brann- risikovurdering? Rømning for husdyr, bør også tilrettelegges, med passende bredde og med tilgjengelige hjelpemidler for å få ledet dyra ut. Foto: Ringsaker kommune EHva kan ta fyr? På komfyren oppstår de hyppigste branntilløpene, dernest er det pighet er også basert på risiko og kan derfor Hageslanger og høytrykkspylere som brukes elektrisk utstyr for øvrig. Det å sikre slikt variere. Tilsynene avdekker ofte feil og man- til hagevanning og renhold er også egnet til å utstyr med tidlig deteksjon og varsling, og gler, som eier må utbedre. Elvia representerer slukke branntilløp. Det er viktig at det er gjen- eventuell automatisk strømkutt, vil kunne det lokale el. Tilsyn (DLE) i vårt distrikt. nomtenkt og tilrettelagt slik at det er tilgjen- stoppe de aller fleste branntilløp. For slike gelig ved branntilløp, sånn at de kan benyttes branntilløp oppstår gradvis over noe tid. Informasjon og tips, kan dere finne på www. fra dør- og vindusåpninger, uten å trenge elsikkerhetsportalen.no. langt inn i røykfylte rom. Det å kjenne etter den karakteristiske lukten av varmepåvirket plast og printplater gir et Hvordan håndtere situasjonen Håndslukkerapparater må være lett tilgjenge- visst forhåndsvarsel. Ikke fall til ro, før årsa- ved branntilløp. lig og bør kontrolleres periodevis. ken til lukten er avdekket. Har du rømnings- og slukkeutstyr? Mange eldre våningshus har soverom i 2-etasje. Landbrukets brannvernkomité på nettstedet El tilsynet har som intensjon om å foreta kost- Branntilløp fyller ofte trappeløpet med giftig www.LBK.no har mye god informasjon. nadsfritt tilsyn med el.anlegg på landbruk med røyk i løpet av kort tid, og det kan hende den Ellers anbefales det å besøke vår Facebook dyr. hvert 5. år. Hvert 12. år på landbruk uten alternative «hoppehøyden» fra vinduet ned til side for å få flere tips og bli bedre kjent med dyr. Har det gått lenger tid enn det, kan man bakkeplan er innenfor forskriftskravet som er oss. https://www.facebook.com/Ringsaker- forespørre om slikt tilsyn. Men tilsynets hyp- maksimalt 5 meter. Men er det greit for deg brannvesen.

28 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 Flytting av matjord – erfaringer ved nydyrking

Av ANDREAS KARLSEN matjord kjørt på, og jevnet utover i et ca 40- Ringsaker landbrukskontor 50 cm tykt lag. Kostnaden for selve jorda, var kr. 10 pr kubikk tilkjørt.

nut Jørgen Stramrud driver gård ved De erfaringene Knut Jørgen har gjort seg er grensen til Hamar, mellom Gålås og gode, men han påpeker noen viktige faktorer Vennkvern, med 270 daa korn, og for å lykkes: produksjon av gris (purker og små- Hvis det som skal flyttes, er godt etablert Foto: Øyvind Håland, Ringsaker landbrukskontor Kgris). Han har nydyrket ca 75 daa de siste matjord av god kvalitet, er det stor sjanse for årene, og er i gang med ca 42 daa til når det- å få god effekt der den flyttes til. Det mes- nisk materiale. Men det er mye jobb, spesielt te skrives. te han fikk var veldig god matjord, men noe knyttet til transport, planering og fordeling. hadde et høyere leirinnhold, og det var syn- Men mindre enn ved ordinær nydyrking. I forbindelse med nedbyggingen av tidlige- bar forskjell i jordstruktur og innhold av orga- Største jobben er å jevne underlaget, og fjer- re jordbruksareal ved etableringen av Åker nisk materiale. ne stein, røtter, etc. Lassene tippes utover og næringspark i Nydal, stilte kommunen krav Det må gjøres et godt grunnarbeide der jorda jevnes godt ut – dette er viktig for å få et jevnt i reguleringsbestemmelsene for området at skal fordeles, og underlaget må være slett og matjordlag. En forutsetning er at man har et matjorda fortrinnsvis skulle tilbakeføres til fritt for stein og ujevnheter av betydning. godt egnet areal for å komme utpå og kunne jordbruksareal etter gjeldende retningslinjer Matjorda bør fjernes av en dyktig entrepre- planere og berede grunnen. Og underlaget for flytting av matjord i samråd med land- nør, som klarer å «skrelle av» det som er må ikke være for bløtt. brukskontoret i Ringsaker. Det ble stilt krav etablert matjord, ikke for langt under det som om at det ble lagt frem en plan for hvordan har vært plogsjiktet. Man bør ta jordprøver av Knut Jørgen forteller at han hadde like gode matjorda skulle disponeres. Det var en mål- den tilkjørte jorda, og se om det f.eks. er be- avlinger i 2020 på det nydyrkede arealet, setting at matjorda skulle benyttes i forbin- hov for kalking. som på gamle jorder med gammel matjord delse med nydyrking eller som nødvendig som har vært dyrket i mange år. jordforbedring. Knut Jørgen så da muligheten Fordelen med å bruke etablert matjord, er at til å kunne få et ca 30 daa stort område som man kommer raskt i gang med gode avlinger. Han er klar på at man må stille krav til utbyg- har vært masseuttak til å bli fulldyrket areal. Man får raskt en bedre jord enn annen ny- gere når det blir nedbygd matjord, om å ta Arealet ble planert godt, og alle ujevnhe- dyrking, der man starter «på nytt». Jorda har vare på matjordsjiktet og bruke det i nærhe- ter fjernet. Så ble om lag 9450 kubikk med bedre struktur, og høyere innhold av orga- ten hvis det er mulig. Mannen med grøfteplogen

Av OLE FREDRIK DÆHLI plassering av kanaler. Flere steder var myra mer tene fra 1980-tallet. Drensrørene blir lagt på Ringsaker landbrukskontor enn 5 m dyp. Gran og kratt fra arealet ble ryd- om lag 100 cm dybde. Høsten 2020 ble det det i årene 1978-81. I 1980 dyrket Lille- lagt ca. 15.000 m med rør uten innleid hjelp. mæhlum 40 daa med en stor Kronefres og Det er ikke stein i myra, men det er lurt å ripe ommeren 2020 startet Ragnar Lillle- Valmet 903 med firehjulstrekk og tvilling på alle opp grøfta med plogen først for å ta opp røtter mæhlum med å grøfte opp igjen hjulene. Kanalisering ble utført på hele det plan- som ligger der. Deretter kjører Lillemæhlum Stormyra som er beliggende på drøyt lagte området med beltegående Hykraft med tilbake og legger rørene. Etter drenering blir 500 m.o.h. i Nes og Veldre allmenning Hymas 41 traktorgraver bak. Hykraft hadde jorda kalket, pløyd og skålharvet. Våronna er Sinnenfor Brumund i Ringsaker. Det hele begyn- helbelter uten boggi og ble drevet med 110 HK vanligvis siste uka i mai. Det legges opp til ei te i 1978 med planlegging av oppdyrking av Deutchmotor. Det er ei spesiell maskin som det gjødsling og avling da det er vanskelig å få Stormyra. Det Norske Myrselskap ble innleid skal være produsert 12 stykker av i alt i Norge. høstbar avling etter førsteslåtten. Vanligvis for måling av dybde på myra og planlegging for Sjelden er det tele på myra og helbeltene til suppleres enga med direktesåing. Hykraft måtte kjøre på pakket snø for å komme frem da kanaliseringen ble utført. Innen utgan- Vi spør; «Du er 74 år og leier stormyra hvor du gen av 1982 hadde Lillemæhlum dyrket opp produserer grovfôr for salg. Hva er det som 370 daa med jord. Stormyra ble drenert med driver deg og får deg til å holde på? Jeg synes rådalshjul og alt areal var ferdig systematisk Stormyra er et interessant prosjekt og at det er drenert i 1983 med 9 m mellom grøftene. moro å drive og utvikle jorda sier Lillemæhlum. Han liker å se plantene vokse og gro og har Myra har sunket en del siden oppdyrking og interesse av å skape og produsere. Skiftene er drift i mange år. De gamle grøftene fungerer lange og rasjonelle og myra sliter lite på traktor brukbart med få unntak. Likevel velger Lille- og redskap. Selv om ingen i familien har plan- mæhlum å drenere opp igjen hele myra. Det lagt å ta over drifta her på myra etter meg vil ble innvilget tilskudd til drenering av 260 daa jeg holde på så lenge helsa holder og at jeg

Foto: Ole Fredrik Dæhli i første omgang. Ragnar Lillemæhlum gikk til synes det er moro. Ellers holder Lillemæhlum Ragnar Lillemæhlum er 74 år, leier og drenerer innkjøp av grøfteplog med laser hvor han drar på som entreprenør og presset ca. 2.500 jord. opp grøftene snorrett mellom de gamle grøf- rundballer sommeren 2020.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 29 Verdt å vite… Varsel – rutiner ved viltpåkjørsler Telefonnummer veterinærvakt Ved viltpåkjørsler ring Politiet 02800. Du kan også ringe nødtelefonen Hamar, Løten, Stange 62 56 24 30 112. Har du kjennskap til den lokale fallviltordningen og deres mannska- Ringsaker nord 480 98 770 per kan disse også kontaktes direkte. Ringsaker sør 62 35 90 05 / 995 31 466

Ansvarlig for dødt vilt ellers i veibanen eller på veikanten i Ringsaker, er SMIL - elektronisk søknad og sluttutbetaling NCC Roads A/S, som kan nås på tlf. 175 eller mobil 406 48 213. Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) søker du om via I Hamar, Løten og Stange er det Kolo Veidekke, tlf. 924 86 539. Altinn i et elektronisk søknadskjema. Søknadskjemaet finner du enten ved å gå inn på altinn.no og søke det opp eller ved å gå inn på Land- Kontakt Mattilsynet bruksdirektoratet.no, her ligger det under ordninger for jordbruk. Bekymringsmelding og andre meldinger kan sendes via Mattilsynet hjem- Landbruksdirektoratet har også en instruksjonsfilm som viser den meside www.mattilsynet.no, eller til [email protected]. Ønsker du å snakke med en ansatt i Mattilsynet, kan du ringe telefon til nr. 22400000. elektroniske søknaden steg for steg. Be så om å få snakke med en person som jobber med det du kontaker Mattilsynet om (eksempelvis dyrevelferd storfe i Ringsaker). For dere som har et ferdigstilt prosjekt og vil be om utbetaling av tilskudd gjøres også dette elektronisk. Dette gjelder også ved ønske Rovvilt – varslingstelefon (SNO) om en delutbetaling. Landbruksdirektoratet har laget et rapporte- Ringsaker: Olaf Tørudbakken, tlf. 950 31 065 ringsskjema som er obligatorisk og skal sendes sammen med den Hamar, Løten, Stange: Rune Bjørnstad, tlf. 908 35 709 digitale utbetalingsanmodningen. Rapporteringsskjema finner du på Rovviltkoordinator i Hedmark: Stein Arne Brendryen, tlf. 482 59 027 landbruksdirektoratet.no. Her finnes også brukerveiledning for søker i Altinn – digital utbetalingsanmodning. Husk på å send med Gjennom hele året skal spor og synsobservasjoner av fredet rovvilt umid- fakturaer og regnskap for prosjektet i tillegg til rapporten. Synes du delbart meldes rovviltkontaktene i regionen. Dette er viktig i forbindelse med bestandskartlegging av rovvilt. En god kartlegging av bestandet er av- det er vanskelig så ta gjerne kontakt med landbrukskontoret så hjel- gjørende i forbindelse med tildeling av kvoter ved bl.a. lisensfelling. Dersom per vi deg! du ikke får kontakt med rovviltkontaktene i din kommune, prøv nabokom- munen, rovviltkoordinatoren i Hedmark eller landbrukskontoret.

Våre fagfolk kan skog. Gjennom å kombinere lokal- kunnskap og digitale verktøy hjelper vi skogeieren med å øke skogens verdi – både nå og i framtiden. Glommen Mjøsen Skog jobber for skogeierne og deler vår kunnskap med glede. Ta kontakt for gratis befaring med en av våre skog- bruksledere:

RINGSAKER Anders Flugsrud | 900 55 662 [email protected]

FURNES Eivind Nordby | 476 03 609 [email protected]

LØTEN, VANG, HAMAR André Bråtesveen | 948 61 844 [email protected]

STANGE Ole Petter Storbråten | 905 05 659 [email protected]

30 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 SØKNADSFRISTER 2021 Dato: Søknadsfrist for:

Åpen frist Investeringsmidler fra Innovasjon Norge tradisjonelt landbruks- og tilleggsnæring, lån, fornybar energi i landbruket, vekstfinansiering, bedriftsnettverk for landbruket, bedriftsutvikling og investering i forbindelse med koronapandemien, omstillingsordning for produsenter av pelsdyr. På grunn av begrensa potter og mange søkere på flere ordninger er det lurt å sende inn søknad tidlig på året. (Innovasjon Norge) Åpen frist Tilskudd til avløsning v/sykdom mv. - frist 12 mnd. etter siste tilskuddsberettigede dag (Kommunen) Åpen frist Tilskudd til drenering av jordbruksjord (Kommunen) Åpen frist Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), herunder ungskogpleie (Kommunen) 10. feb. Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader (Statsforvalteren) 1. mars Tillskudd til skogsbilveger (Kommunen) 1. mars Tilskudd til tiltak i beiteområder (for beitelag og enkeltpersonforetak) (Kommunen) 15. mars Produksjonstilskudd del 1. Husdyrtilskudd. Husk gjødslingsplan og plantevernjournal I vekstsesongen! (Kommunen) 15. apr. SMIL (spesielle miljøtiltak i jordbruket) (Kommunen) 15. apr UKL-midler, Helgøya Utvalgte Kulturlandskap (Kommunen) 1. aug Klimatiltak i skog – tettere planting ved nyplanting og suppleringsplanting (Kommunen) 15. sept Klimatiltak i skog – gjødsling av skog (Kommunen) 1. okt. Tilskudd til skogsbilveger (Kommunen) 15. okt. Regionalt miljøtilskudd (RMP) Tilskudd til regionale miljøtiltak herunder blant annet utsatt jordarbeiding og miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel (kommunen). 15. okt. Produksjonstilskudd del 2. Husdyr, areal og vekster, dyr på beite og avløsertilskudd. (Kommunen) 31. okt. Erstatning for avlingssvikt og erstatning for svikt i honningproduksjon. Landbrukskontoret må varsles straks du i vekstsesongen blir klar over at skade har skjedd eller kan oppstå (Kommunen) 1. nov. Erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt (Statsforvalteren) 7. nov. Klimatiltak i skog – tettere planting ved nyplanting og suppleringsplanting (Kommunen) 15. nov. Tilskudd til organisert beitebruk (for beitelag) (Kommunen) 31. des. Erstatning for katastrofetap i husdyrhold for tap av sau på beite (Kommunen) Varsle Landbrukskontoret så raskt som mulig 2022 10. januar 2022 er siste frist for å etterregistrere opplysninger om avløserutgifter, distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker, tilskudd til dyr på utmarksbeite, dyr solgt som livdyr (kylling, kalkun)

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2021 31 Returadresse: Landbrukskontoret i Ringsaker Postboks 14, 2360 Rudshøgda

v hder de m Det handler om lønnsom innovasjon, høy kvalitet og kostnadseff ek� vitet. Vi skal være markedets beste leverandør av korn, kra� fôr og øvrige dri� smidler � l bonden. Det handler om mennesker og verdens vik� gste yrke. e hder m rdsj v m

mese vii Vi ønsker å være en lokal leverandør med nærhet og verdiskapning der ressursene er. Vårt mål er å ha markedets beste fagrådgivere. Vi engasjerer oss ak� vt i bondens hverdag.

Vår visjon er: All� d der r de Det prøver vi å e� erleve hver eneste dag!

Innovasjon og produktutvikling er en del av vår hverdag. Vi øker norskandelen i fôret vårt og lanserer stadig nyheter i markedet.

Srd ir S Postadresse: PB 103, 2391 Moelv Besøksadresse: Strandveien 15, Moelv Tlf: 62 35 15 00, [email protected] www.strandunikorn.no ss å e edem i resrjede / Strand Unikorn AS

r de