Hamsun I Sør Og Hamsun I Nord

Nordic museology 2020 • 1, s. 42–56

Hamsun i sør og Hamsun i nord

Kunsten å argumentere for et diktersenter

Marianne Egeland

Title: Hamsun down south and Hamsun up north. The art of arguing for an author museum

Abstract: In 2005, two ambitious local initiatives were launched that independently of each other argued for establishing a national centre in their particular community to commemorate Nobel laureate Knut Hamsun (1859–1952): one in Grimstad on the southern coast of Norway, and the other at Hamarøy in northern Norway. Both places boasted a special ownership to the world famous author, but only the northern initiative materialized and a new museum opened in time for Hamsun’s 150 year anniversary. Why did Grimstad’s project fail and Hamarøy’s succeed? How did The Knut Hamsun Centre in Hamarøy follow up their stated goals and ambitions when planning the exhibitions? And how did Grimstad motivate plans for a downscaled centre several years later? A major issue in the article as well as in the discussion of the projects, is how the initiators argue for celebrating an author who supported Hitler and the Nazis during the war. Rhetorical and textual analysis of four documents offer insight into deliberations of how to exhibit a problematic legacy.

Keywords: Author museums, Hamsun, literary museums, place branding, writers’ houses.

I 2005 forelå to utredninger finansiert av loka- – prosjektert som et felles senter for Hamsun le myndigheter som begge, uavhengig av hver- og Henrik Ibsen, de to store forfatterne byen andre, konkluderte med at det burde opprettes gjerne ville knytte sin identitet til – mislyktes et nasjonalt senter i Norge for å feire dikteren imidlertid fundamentalt. Utredningene kom Knut Hamsun, det ene plassert i Grimstad ikke som svar på en offentlig konkurranse, i Aust-Agder, det andre på Hamarøy i Nord- men forelå samtidig av mer tilfeldige grunner, land. Bare det siste ble realisert, og da i over- ikke minst tilskyndet av det forestående jubi- ensstemmelse med forslaget, til 150-årsjubileet leet. for dikterens fødsel, 4. august 2009. Det første Hvorfor strandet planene i Grimstad, men Hamsun i sør og Hamsun i nord

lot seg gjennomføre på Hamarøy? Hvordan tilfeller står som første avsnitt i de respektive 43 argumenterte man for prosjektene? Det er dokumentene fra 2005. Den amerikanske his- slike spørsmål som skal diskuteres i denne ar- torikeren Patricia West hevder i Domesticating tikkelen. Undersøkelsen omfatter òg hvordan History. The Political Origins of America’s House erklærte målsettinger for Hamarøy-senteret Museums (1999) at slike myter uttrykker selv- fra 2005 følges opp i Grunnbok Hamsunsen- forståelsen og den ideologiske motivasjonen teret tre år senere, der planene for museets som ligger under opprettelsen av personmu- utstillinger diskuteres og beskrives i detalj. seer, og er derfor av særlig interesse. Samtidig Hvilke strategier legges det opp til for å selge overses de lett fordi formuleringene gjerne er den Nobelprisvinnende dikteren som måtte heller vage og fremstår som ukontroversielle, svare i retten for sin støtte til Hitler og okku- før man eventuelt går dem etter i sømmene. pasjonsmakten under andre verdenskrig? Og hvordan argumenteres det i Grimstad, når et ”Byen som ville lære verden om sterkt nedskalert prosjekt trekkes frem igjen i Ibsen og Hamsun” 2017? Materialet som skal undersøkes retorisk og tekstanalytisk, består altså av fire dokumen- Opphavsmyten til de to prosjektene overlapper ter: to knyttet til Hamsun i Grimstad og to til hverandre i den forstand at begge har en geo- Hamsun på Hamarøy. grafisk kjerne. Spesifiseringen av stedsnavnet Selv om jeg ikke forholder meg til faktis- skal nok tjene til å forklare hvorfor et fremti- ke utstillinger, kan tekstanalysene likevel gi dig nasjonalt forfattersenter skal legges akkurat innsikt i hvordan man tenkte at Hamsun bør der, i den såkalte periferien. Aller klarest kom- formidles i museumssammenheng. Eller rette- mer den lokale forankring frem i Grimstad re sagt på et såkalt forfattersenter, som begge kommunes sørlige alternativ: grupperingene valgte å betegne prosjektene sine, kanskje for å unngå eventuelle negative Grimstad er Henrik Ibsens og Knut Hamsuns by. Det og ”støvete” assosiasjoner som ordet museum finnes mange spor etter begge to i byen – og Grimstad måtte vekke. Senter høres mer nøytralt og tids- har satt spor i deres diktning. Dermed har historien riktig ut. Begge plasser la opp til dynamiske tildelt Grimstad en særlig rolle og et betydelig ansvar tilbud i nye signalbygg, og hadde ambisjoner for å ivareta og formidle kulturarven etter de to om å innta en privilegert posisjon på nasjo- verdensberømte dikterne.2 nalt nivå for derved å øke besøkstallet og sikre økonomisk støtte fra myndigheter og andre Avsnittet sammenfatter essensen i dokumentet interessenter utenfor regionen.1 Men hvordan og i kommunens forutgående utredning av økt legges kommunikasjonsprosessen for formid- satsing på de to dikterne. Byen settes først og lingen av et problematisk ettermæle opp? Blir fremstår som hovedrolleinnehaver. Posisjonen ubehagelige forhold konfrontert eller bagatelli- har byen fått på mystisk vis, ”tildelt” av histo- sert og innpasset i en gjenkjennelig dyrking av rien. Historien er ikke en sum av hendelser, den store forfatteren? handlinger og tilfeldigheter, men personifi- Et passende sted å begynne analysen er med seres – av utrederne – som sentral operatør i det vi kunne kalle ”skapelsesmyten” som initi- prosessen. Og det er dikternes funksjon å rea- ativtagerne formulerte for å begrunne beret- lisere byens spesielle skjebne ved at begge be- tigelsen av et Hamsun-senter, og som i begge rømtheter har virket der. Man påpeker også at Marianne Egeland

44 ”ingen andre enn Grimstad kan vise til at beg- En luftig visjon ge av våre to verdenskjente diktere har hatt et forhold til stedet som har satt så tydelige spor. Den manglende realismen i Grimstads am- Det gjør at Grimstad med særlig god grunn bisjon om et ferdig – nybygd – bibliotek- og kan kalle seg dikternes by” (Byen 2005:7, kur- diktersenter til 150-årsdagen for Hamsuns fød- siv som i originalen). Andre kan nemlig bare sel fremgår kanskje tydeligst i avsnittet ”Vei- påberope seg den ene av de to store. Dermed en mot visjonen” (Byen 2005:24). Ingen finan- følger tittelen på dokumentet nærmest som en sieringsplan inngår, bare vage formuleringer naturlig konsekvens: Byen som vil lære verden om ”et særlig spennende formidlingsprosjekt”. om Ibsen og Hamsun. Det dreier seg angivelig – faktisk ”så avgjort” – Så gikk det ikke slik, som Anita Estensen, om ”en oppgave av nasjonal karakter og med Therese Strupstad Hagen og Olav Haugsevje en rekkevidde ut over landets grenser”, som – henholdsvis leder og ansatte i Grimstad bys Grimstad ”påtar […] seg” (min uthevning). museer – redegjør for i antologien Forfattarens Perspektivet er nasjonalt og internasjonalt. skriftstader. Litterære museum i norsk minnepo- Man nærmest ofrer seg for den gode sak, og litikk (2018). Estensen og hennes medforfatte- kommunen har derfor ”forventninger om å få re tar for seg feiringen av Hamsun-året 2009 nasjonal støtte”. Ønsketenkning med hensyn til i Grimstad, en feiring som ifølge kommunens å sikre privat og offentlig finansiering fremgår planer skulle toppe seg i innvielsen av et flott av verbformer som ”antas” og ”burde” og hy- og visjonært nybygg, et kombinert bibliotek potetiske utsagn som ”grunnlag for å tro at det og Ibsen/Hamsun-senter, som én gang for alle skulle være mulig” (24). skulle sette Grimstad på verdenskartet som Antagelsene slo ikke til. Det hjalp hverken at ”dikternes by”. De har kalt artikkelen sin ”For- satsingen var et hovedmål i kommuneplanen handling uten forsoning”, fordi feiringen av for 2003–15, at fylkeskommunen hadde valgt Hamsun møtte kraftig motbør i et lokalmiljø Ibsen/Hamsun-senteret i Grimstad som ett av der minnet om dikterens nazisme og landssvik landsdelens ”flaggskip” (Byen 9–10), eller at fortsatt satt sterkt i. Om poenget og konklusjo- det allerede var kåret en vinner i arkitektkon- nen ble satt på spissen, kunne artikkelen deres kurransen om et signalbygg, et bygg som skulle spunnet videre på eventyrassosiasjonene som bidra til å profilere identiteten ”Dikternes by” utredningen vekker, og hatt tittelen ”Byen som overfor innbyggere, reiseliv og næringsliv (9), ville lære verden om Ibsen og Hamsun, men og som ifølge juryen kunne ”realisere visjonen ikke fikk det til”. Forfatterne konstaterer at de ’Å lære verden om Ibsen og Hamsun’” (21). storstilte planene fra 2005 i jubileumsåret var Vinnerforslaget beskrives med innholdstom- redusert til en kunstinstallasjon bestående av me adjektiv som ”elegant”, ”interessant”, ”sær- fem postkasser plassert rundt omkring i byen. preget”, ”storslagent” og – fremfor alt – ”spen- Installasjonen henspiller på postkassen uten- nende” (21–22). Totale prosjektkostnader sti- for Grefstads Jernvarehandel, som dukker opp puleres til NOK 98,5 millioner (23). i Paa gjengrodde stier (1949). Hamsun beskri- At profilbygget ikke ble noe av, var vanske- ver der hvordan han lurer seg til å poste et brev lig nok. Men i jubileumsåret fant de ansvarlige mens han sitter i husarrest med begrenset be- for markeringen heller ikke et passende loka- vegelsesfrihet før landssviksaken mot ham er le for en Hamsun-utstilling, enn si en egnet kommet i gang. gate eller plass å oppkalle, hvor dikterens bys- Hamsun i sør og Hamsun i nord

te kunne stå. Aktuelle steder viste seg å være lignet med tilsvarende ellers i landet var disku- 45 forbundet med motstandsfolk fra krigen, og tabelt. Påstanden om at ingen andre steder har oppkallingsforslaget vakte forbitrelse. Esten- spilt en rolle av betydning for både Hamsun og sen, Hagen og Haugsevje minner om at gate- Ibsen, kan også diskuteres. Det burde være nok oppkalling, byster og monumenter tradisjonelt å peke på dikternes befatning med og omtale har skullet markere fortjenstfulle borgere og av landets hovedstad. viktige historiske hendelser. Tittelen på artik- Strengt tatt bodde Hamsun aldri i Grim- kelen deres viser til at forsøkene på å forhandle stad, ettersom Nørholm gård, hvor dikteren frem støtte til Hamsun-satsingen ikke førte til slo seg ned i 1918 og ble værende livet ut, lå forsoning og kompromisser mellom fløyene. i Eide kommune inntil Eide ble slått sammen Det kollektive minnet om Hamsun i Grimstad med Grimstad i 1971. Nørholm er fortsatt i fa- var fortsatt knyttet til krigen. Å løse problemet miliens eie og var noen år åpen for publikums- ved ganske enkelt å skille mellom dikteren og besøk, men har med få unntak (blant annet en- nazisten, slik politikere og representanter for kelte dager sommeren 2019) vært stengt siden Hamsun-selskapet resonnerte, ble imøtegått i 1987. Vedlikeholdet kostet dyrt og støtten fra en opphetet avisdebatt. Og på internett omtal- offentlige myndigheter var begrenset. Ansvaret te kritikerne Grimstad ikke som dikternes by, kommunen ”påtok seg” og tilsynelatende had- men som ”Norges nazihovedstad” (Estensen et de fått ”tildelt” på mystisk vis i og med at begge al. 2018:222–225, 233). Ordfører Hans Anton- diktere hadde et forhold til Grimstad, ble først sen for Venstre var blant dem som ivret for å og fremst oppfattet som en mulighet til å pro- hedre Hamsun med oppkalling. Han hadde for filere byen ”i kampen om oppmerksomhet og øvrig ført utredningen fra 2005 i pennen, da ressurser” (Byen 2005:7). Senteret skulle bidra som betalt konsulent. Uansett lyktes ikke kom- til å bygge stedet som merkevare. For å kunne munikasjonsstrategien. bli en merkevare gjaldt det å tilby noe som ga Med knappest mulig flertall vedtok kommu- byen særpreg og skilte den fra andre. nestyret å gi parkeringsplassen på den ene siden av bygningen der rettssaken mot Hamsun Fattiggutten fra Hamarøy som fant sted, navnet Knut Hamsuns plass. I juni erobret verden 2009 ble plassen innviet med en byste av dikteren.3 Den har i ettertid ikke blitt benyttet til Profileringskampen var det Hamarøy som vant, noen minnemarkeringer, slik tilfellet er med med denne åpningspassasjen i dokumentet som Ibsen-bysten, der det fast legges ned krans og lå til grunn, da kommunen vedtok å opprette holdes tale i forbindelse med byens nasjonal- sitt diktersenter: dagsfeiring 17. mai. Høy faglig kvalitet skulle ifølge Byen som Knut Hamsuns liv er historien om fattiggutten fra vil lære verden om Ibsen og Hamsun utgjø- Hamarøy som sultet og slet seg fram, og etter mange re selve fundamentet i satsingen. Som sam- prøvelser vant et navn som en av verdens store diktere. arbeidende vitenskapelig institusjon hadde Nobelprisvinneren Hamsun er oversatt til 29 språk, imidlertid Høgskolen i Agder ikke markert og hans berømmelse er stor. Over hele verden feires seg fremfor andre miljøer innenfor Ibsen- og dikteren med festivaler – det over 100 år etter at hans Hamsun-forskningen, og at Grimstads arran- bøker begynte å vekke oppsikt. (Virksomhetsplan for gementer hadde stått i en særstilling sammen- Hamsunsenteret 2005:3) Marianne Egeland

46 Her settes opphavsmytens eventyrdimensjon i let som ”hun” (Grimstad), i det andre tilfellet sentrum, kombinert med den romantiske dik- som ”jeg” (Hamarøy). terrollen. På tross av prøvelser og en beskje- Planen for Hamarøy-senteret kommer med den bakgrunn vinner geniet den ganske ver- virksomhetsidé, mål og strategier, organisa- den. Men berømmelsens lokale utgangspunkt sjonsmodell og en redegjørelse for besøkspo- nevnes umiddelbart; så er jo det utvilsomt tensialet som inkluderer publikumstall for hovedargumentet for at et senter skal legges sammenlignbare virksomheter. Men fordi den til Hamarøy. Da må alle andre steder utelates, planlagte etableringen hevdes å ha ”et langt slik tilfellet også var i Grimstads opphavsmy- mer omfattende tilbud” – forklart heller sve- te. Ingen av dem refererer til hverandre eller vende med ”den utfordrende utformingen og til hovedstaden, og detaljer som fødested det spennende innholdet samt den store inter- overses. Hvorvidt Hamsun kom fra Hamarøy essen […] rundt Knut Hamsun” – regner man vil nok Hamsun-selskapets avdeling i Lom med å tiltrekke seg flere besøkende enn andre bestride, ettersom det var i grenda Garmo i steder (Hamsunsenteret 2005:31). Totale pro- Lom dikteren ble født og bodde inntil fami- sjektkostnader anslås til å ligge på NOK 78,8 lien flyttet nordover da han var tre år gam- millioner (36), med andre ord 20 millioner mel. Straks etter det siterte avsnittet utvides under Grimstads. Finansieringen forutsettes betydningen av den nordnorske geografien: besørget av eierne (Nordland fylkeskommune, Selv om dikteren bodde andre steder, ”forlot Hamarøy kommune), Staten (v/Kulturdepar- han aldri landsdelen” i sin diktning, og virk- tementet) og ”andre” (innen- og utenlandske somhetsplanen siterer et brev som bekref- samarbeidspartnere, firmaer og privatperso- ter at han hentet ”inspirasjon fra Hamarøy” ner) (37). Det detaljerte driftsbudsjettet ope- (Hamsunsenteret 2005:3). Dermed tilgodeses rerer med et årlig tilskudd på kr 1,5 millioner begge de fremtidige eierne – fylket og kom- (40). munen. Hamarøy-myten har heller ikke rom for an- ”Hvorfor Hamsunsenteret” dre modifiseringer, som at Hamsun neppe led mer enn andre dikterspirer og i årenes løp fikk Begrunnelsen for prosjektet ligner i sin am- hjelp av en serie velgjørere. På samme måte bisjon og vage språkbruk på Grimstads: som i Grimstad-versjonen forbigås også nazi- ”Hamsunsenteret skal være et levende og spen- fiseringen og landssviket. nende senter som fokuserer på Knut Hamsuns Virksomhetsplan for Hamsunsenteret (2005) diktning, liv og tilknytning til nordlandsk kul- er ifølge tittelsiden utarbeidet av Hamsunsen- tur og miljø” (Hamsunsenteret 2005:3). Om teret ”i samarbeid med Næringsutvikling as”. tilknytningen er lokal, skal institusjonen som Kommersielle konsulentbyråer har følgelig etableres, være et ”nasjonalt kultur-fyrtårn” stått sentralt i arbeidet med å motivere, plan- (33) og dessuten internasjonalt anerkjent. legge og kommunisere opplegget for forfatter- Virksomhetsideen bygger på optimalisering senteret begge steder. Titlene på rapportene av to faktorer: Knut Hamsuns forfatterskap reflekterer graden av luftighet og realisme i og Steven Holls arkitektur (fig. 1). Faktorene prosjektene. Begge inneholder et dramatisert, synes å være likestilte, og arkitekturens be- tenkt besøk på det respektive senteret en gang i tydning for attraksjonsverdien fremheves mer fremtiden, av en person omtalt i det ene tilfel- gjennomført og systematisk enn i Byen som vil Hamsun i sør og Hamsun i nord

Fig. 1. Hamsunsenteret er tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl. Både den særegne arkitekturen og de naturskjønne omgivelsene knyttes til Hamsuns forfatterskap og står sentralt i markedsføringen. Foto: Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseet. lære verden om Ibsen og Hamsun. Den ”utra- Alle besøkende, gamle som unge og uavhen- disjonelle arkitekturen til Holl” (3) tillegges gig av hvilket segment de måtte tilhøre, skal evighetsperspektivet ”for alltid”, samtidig som gis ”tilpassede, enestående og følelsesmessige den er moderne og fremtidsrettet og uttrykker opplevelser” (3), eventuelt ”følelsesmessige ”det hamsunske ubevisste sjeleliv” (9). sterke opplevelser” (18), og ”sitte igjen med en Etter å ha vurdert flere alternativer, ”fordi følelse av å ha opplevd noe unikt” (9). Målet er navnet også er en salgsvare”, har utrederne lan- at alle som én senere skal komme tilbake. Høyt det på Hamsunsenteret, for å ”appellere til de gjenbesøk er nødvendig for å kunne drive med målgruppene senteret søker” og ”skape de øn- overskudd og realisere et annet uttalt mål om skede assosiasjoner” (4). Man tar nemlig sikte at senteret skal bidra til næringsutvikling i re- på at ”Hamsunsenteret skal bli noe helt annet gionen og til lokal og nasjonal profilering (4). enn et ’ordinært museum’” (30, min uthevn.). Målsetningen om at senteret skulle være en Samme type formuleringer går igjen: De besø- vekstfaktor for hele regionen (Hamsunsenteret kende skal gis minneverdige ”ekte og enestå- 2005:35) kan på sin side forklares med behovet ende opplevelser” og ”helhetlige, gode opple- for å overbevise myndighetene til å investere i velser”. En slik bruk av ”merkevaren Hamsun” prosjektet, ellers ville ikke planene bli noe av. (22) utgjør selve grunntanken for virksomhe- Men hvordan lar vektleggingen av betalings- ten. Og for å oppnå de ønskede effekter, må det villige målgrupper i inn- og utland, som skulle spilles på publikums følelser. fristes med et attraktivt reiselivsprodukt (5), Marianne Egeland

48 seg forene med at senteret også skulle ligge i Hamsun er den unge fattiggutten som slo seg den såkalte forskningsfronten (10)? Forsker- frem ved hjelp av sitt enestående talent. At han ne var tross alt splittet i synet på om Hamsuns skrev nedlatende om samer, landsdelens ur- nasjonalsosialistiske holdninger preger litte- befolkning, har blitt mer problematisk senere, raturen, og et Hamsun-dyrkende, litteraturin- men svekket ikke merkevaren den gang. teressert publikum, som tilsvarte viktige deler Mens oppkalling av selv en gatestubb sør- av det stipulerte besøksgrunnlaget, må antas å på har vist seg umulig (Oslo) eller i hvert fall ha vært varierende motivert for å få heltebil- meget kontroversielt (Grimstad), har en av det sitt forstyrret av ubehagelige realiteter som de lokale undervisningsinstitusjonene i nord handler om nazisme og antisemittisme. fått navnet Knut Hamsun videregående skole. Nordland fylkeskommune og staten sikret Landssviket som gjorde Hamsuns posisjon så fullfinansiering av nybygget våren 2007 (se vanskelig å håndtere utenfor landsdelen, blir Høyum 2008:11). Det sto ferdig på Presteid i enda tydeligere om vi ser på hvilke diktere som Hamarøy til 150-årsjubileet i 2009, riktignok har blitt avbildet på den nasjonale valutaen. uten noen særlige spor av dikteren annet enn Som den eneste av de tre norske Nobelprisvin- i overført betydning, slik at man til fulle kun- nerne ble Hamsun aldri funnet verdig å pryde ne konsentrere seg om Steven Holls arkitektur, noen norsk pengeseddel. Andre utvalgte blant konseptualisering av forfatterskapet og fore- de store dikterne – Ibsen, Wergeland, Collett stilling om bygningen som en skueplass for og Vinje – oppnådde i tillegg til Bjørnson og usynlige krefter.4 Utstillingen viet til Hamsun Undset den gunsten, men ikke han. Det spørs åpnet for publikum i juni året etter. imidlertid om vi ikke kunne ha funnet Ham- Dette lille tettstedet med noen ganske få sun på regionale nordnorske sedler, dersom innbyggere lyktes altså der Grimstads prosjekt det hadde eksistert en slik valuta. grunnstøtte. At Hamsun bodde noen år på Presteid i oppveksten da han arbeidet for – og En syndebukk for sine lesere? mistrivdes hos – onkelen, kan ikke ha vært av- gjørende. En mer tungtveiende årsak kan der- Inntrykket av et regnestykke som ikke går opp, imot ha vært bedre funderte planer. Hamsuns forsterkes av en prosjektledelse som erklærer barndomshjem like ved hadde allerede gode seg museumsfaglig på linje med den rådende besøkstall å vise til (noe Ibsenmuseet i Grim- ideologien på feltet ved å fremhevet museets stad også kunne argumentere med), og Hama- samfunnsrolle og nødvendigheten av å ”ten- røy kunne markedsføres som en destinasjon på ke annerledes, være kontroversielle, modige, vei til eller fra Lofoten. Et avgjørende premiss aktuelle, stille spørsmål” (Høyum 2008:16).5 for markedsføringen må dessuten ha vært at Hvis vi derimot ser på hvem som etter vedta- for beboere, næringsliv og myndigheter i regi- ket om etablering ble engasjert i arbeidet med onen representerer Hamsun en merkevare til- å utmeisle grunnlaget for senterets utstilling, synelatende upåvirket av landssviket og brun kan det argumenteres for at man allerede da ideologi. For dem er nazisten Hamsun rett og hadde tatt parti for Hamsun-resepsjonens mer slett for en herregårdsbesittende søring å reg- apologetiske spor. Språk, innhold og vedlegg i ne, og de kan uten skrupler selge det verdens- Grunnbok Hamsunsenteret (2008) tyder på det berømte diktergeniet som lot seg inspirere av samme. Jeg bruker her betegnelsen apologetisk landsdelens storslagne natur. Nordlendingenes på samme måte som det gjøres i grunnboken, Hamsun i sør og Hamsun i nord

om lesestrategien som skiller mellom poeten asjoner til Kristus på korset, og på elementer 49 og politikeren og forutsetter at diktningen er av kollektiv skyld. Dermed indikeres det at ”ubesmittet” (Grunnbok 2008:46). Forskerne Hamsun var uskyldig i hva man måtte ankla- som skulle sikre det faglige grunnlaget i ar- ge ham for, leserne hans ikke. Men anklagene beidet, hadde for lengst sluttet seg til en slik om nazisme var i hvert fall berettigede, slik (bort)forklaringsmodell, og de administrative den idømte erstatningssummen på kr 325.000 representantene hadde ingen interesse av å (tilsvarende vel 7,3 mill. kr i 2019) vitner om, utfordre den.6 I sin bekreftelse av den roman- stadfestet av Høyesterett 23. juni 1948. Un- tiske diktermyten kan tradisjonen karakterise- der krigen agiterte Hamsun for okkupasjons- res som den mest publikumsfriende, og det er makten blant annet i Nasjonal Samlings ho- knapt tilfeldig at vi gjenfinner et konsentrat i vedorgan Fritt Folk (”Jeg synes det går riktig senterets opphavsmyte. godt nu. Ubåtene arbeider jo Nat og Dag”, 17. Grunnboken redegjør innledningsvis for mai 1943), og han glorifiserte Nazi-Tysklands senterets målsetninger og premisser vedtatt øverste ledere. Propagandaminister Joseph i virksomhetsplanen og beskriver så ni ”sta- Goebbels fikk oversendt Nobelprismedaljen sjoner” som tematiserer forskjellige sider av hans i gave med takk for sitt idealistiske vir- Hamsuns liv og forfatterskap. Retningsgi- ke. I nekrologen over Hitler omtaler han riks- vende for utstillingen er at senteret ikke skal kansleren som ”en Kriger for Menneskeheden legge ”autoritative føringer på fortolkningen” og en Forkynder av Evangeliet om Ret for alle (Grunnbok 2008:24) og ”for all del ikke gi noen Nasjoner”, attpåtil ”en reformatorisk Skikkelse enkel forklaring på forholdet mellom Hamsun av høieste Rang”, og seg selv som en av hans og nazismen” (46), men tvert imot bryte med tilhengere. Samtidig tok han ”den almindelige forventninger og ta et oppgjør med en lettvint Vesteuropæer” til inntekt for sin vurdering av apologetisk tradisjon. Ikke desto mindre kan Hitler (Aftenposten, 7. mai 1943). dokumentet leses som en strategi for bagatelli- Allmenn- og alminneliggjøring er et reto- sering og ufarliggjøring. Det skyldes blant an- risk grep Hamsun og senterets grunnbok her net den gjennomførte kontekstualiseringen av har felles. Syndebukkspørsmålet kan tolkes problemstillingen dikter–politiker som grunn- som om alle leserne var (skyldige) nazister/ boken introduserer. Kontekstualiseringen om- fascister, og vi kan bare spekulere på hvordan fatter fingerpek mot andre, navngitte personer konsentrasjonsleirfanger og andre ofre for med nazistiske sympatier, ubelagte påstander nazistenes forfølgelse ville ha reagert på sam- om at mange i samtiden var mye verre, at man menligningen av Hamsun med en syndebukk ”kanskje” burde ”forventet mer antisemittisme (jf. 3 Mos 16,20–22). Nå kan det innvendes at (og mer samehets) hos Hamsun” (122, kursiv formuleringen kanskje var lite gjennomtenkt. som i originalen), og antatt refleksjonsutløsen- Så kommer det an på om publikum ville ha de spørsmål til de besøkende av følgende type: funnet andre samtidskontekstualiserende ”Ble Hamsun en syndebukk som sonte for alle spørsmål som ”Hva gjorde jeg for å gi 800.000 sine lesere?” (46). drepte i Rwanda min offentlige sympati?” mer Spørsmålet står i et avsnitt med tittelen fruktbare, rimelige og gjennomtenkte (Grunn- ”Tolkninger av forfatter–fascist-relasjonen”, bok 2008:124). og vi kan bli i stuss om hva det innebærer, et- Selv om det hevdes at ingen tolkning skal tersom spørsmålet spiller på religiøse assosi- privilegeres (2008:24), og at man vil tilstrebe Marianne Egeland

50 en ”polyfon” (25) utstilling, kan sammenset- standpunkt han ville landet på. Vi vet heller ningen av arbeidsgruppen oppfattes som en ikke hvordan han ville stilt seg til Hamsun et- privilegering av enkelte oppfatninger allerede i ter krigen, hvis ikke bombeflyet han fulgte som utgangspunktet. Det bekreftes av at dokumen- krigskorrespondent, var blitt skutt ned over tet i vedleggene gjengir artikler der to av med- Berlin, 2. desember 1943. lemmene, Lars Frode Larsen og Atle Kittang, begge frikjenner det skjønnlitterære forfatter- ”Paradokset” skapet for ideologisk grums. Motstemmene som mener at det ikke lar seg gjøre å skille mel- Utsagn om at man ønsker å spille på et mang- lom den store kunstneren og den nasjonalso- fold av stemmer, og at kontroversielle tema og sialistiske privatpersonen, at også diktningen brennbare spørsmål skal løftes frem, modifise- er ”infisert”, refereres i mindre grad. Sammen res ikke bare ved hjelp av de mange kontekstu- med enkelte andre utvalgte Hamsun-forvaltere aliseringsteknikkene. Flertydig språkbruk bi- er titler av Larsen og Kittang dessuten fremhe- drar til å dempe innvendinger og nøytralisere vet spesielt i den vedlagte kildelisten. Derimot kritikk. Det blir åpenbart om vi studerer hva finner vi ingen av kritikerne blant de særskilt grunnboken oppgir som ”et slags ledemotiv” uthevde. Thomas Mann dukker opp flere gan- gjennom utstillingen: dobbeltheten i Hamsuns ger i grunnboken sammen med andre berømte forfatterskap og i resepsjonen av verkene forfattere som leste og beundret Hamsun. Den (Grunnbok 2008:31). Dobbeltheten forklares tyske Nobelprisvinnerens senere oppgjør med med at dikteren helt fra starten av var både ham inkluderes imidlertid ikke. elsket og hatet, beundret og omstridt, progres- Dikteren Nordahl Grieg nevnes blant Ham- siv og reaksjonær, berømt og fordømt, og den suns norske beundrere og utropes til pionér kobles dokumentet igjennom til det hyppig for den apologetiske lesestrategien. I en artik- forekommende ordet ”ambivalens” og varian- kel fra 1936 går kommunisten Grieg skarpt i ter av ”motsetning/motsatt”, gjerne i kombi- rette med Hamsuns støtte til fascismen og re- nasjon med ”tvetydighet”. aksjonen, med førerdyrkelsen og angrepene på Men hvor flerstemmig, dobbelttydig og am- Ossietzky. Men Grieg hevder òg at ”det dypeste bivalent blir summen av alle elementene som i hans diktning er ubesmittet av [reaksjonen]” inngår i fremstillingen? Den første av de te- (sitert i Grunnbok 2008:46). Artikkelen ”Knut matiske utstillingsstasjonene som beskrives i Hamsun” sto på trykk i Veien frem (1936:7), grunnboken, har tittelen ”Ettermælet”. Ved å tidsskriftet Grieg utga 1936–37 i revolusjonen starte med Hamsun-resepsjonen vil man iføl- og sosialismens tjeneste. For Hamsunsenteret ge det fremførte resonnementet umiddelbart oppleves det ikke som ironisk å sitere hans fri- kunne politisere dikteren og reise spørsmål kjennelse av Hamsuns diktning. Ironien består om ”forholdet mellom litteratur og politikk, etter min mening i at Grieg på den tiden selv mellom diktning og polemikk”. Begrunnelsen unnskyldte Moskva-prosessene og forsvarte for å starte med ettermælet er dessuten en ut- Stalins politikk nettopp i Veien frem (1937:1 talt intensjon om ”å få grep om dobbeltheten og 2). Grieg støttet Sovjetunionen også etter fra første stund” (2008:39, kursiv som i origi- ikke-angrepsavtalen med Hitler og i vinterkri- nalen). Formuleringen – ”å få grep om” – kan gen mot Finland. Han tok aldri noe oppgjør gi inntrykk av at man i stedet for å la tanker med Stalins terrorregime. Vi vet ikke hvilket virkelig strides, heller ønsker å styre og kon- Hamsun i sør og Hamsun i nord

trollere publikum og påvirke de besøkendes med hans første reise til Hamarøy og/eller van- 51 reaksjon ifølge en overordnet kommunika- drermotivet (40). sjonsstrategi. Hvordan kan fortolkningen stå i fare for to- Spennet mellom berømmelse og fordøm- tal styring hvis man starter med ettermælet? melse anses i grunnboken som velegnet for å Her tenkes det neppe på det uttalte behovet for belyse ambivalensen som preger forfatterska- ”å få grep om dobbeltheten fra første stund” pet og mottakelsen. Berømmelsen inngår som (Grunnbok 2008:39). De ømtålige spørsmåle- hovedkomponent i opphavsmyten og i virk- ne har dessuten blitt utvannet gjennom måten somhetsgrunnlaget. Fordømmelsen viser seg man omtaler fordømmelsen av Hamsun på, at ikke utelukkende å være relatert til nazismen, den kobles til hans vedvarende posisjon som andre verdenskrig og rettsoppgjøret, men til at kontroversiell dikter, og at han i presentasjo- Hamsun kontinuerlig har ”vekket debatt” (90) nen av samme tema omtales som ”gåtefull” og ”vært kontroversiell og omstridt” (39, 42). (41). At en person bestemmes som gåtefull – Karakteristikker som kontroversiell og omstridt litteraturhistorisk så vel som personlig – bidrar er imidlertid for honnørord å regne i kunstens til å skape en aura av mystikk og spenning i verden. Det samme gjelder outsiderposisjonen tråd med bildet av den fordømte og omdisku- vis à vis samfunnet, som Hamsun og mange terte dikter som går i krigen for kunstens skyld. av hans litterære figurer knyttes til. I samsvar Betegnelsen gåtefull er for fast innslag å regne med den tradisjonelle forfatterrollen betraktes i Hamsun-resepsjonen (jf. Robert Fergusons dikteren som et lidende, melankolsk unntaks- biografi Gåten Knut Hamsun 1988). menneske med profetiske evner. Konvensjo- Avledende språkbruk er også å omtale kom- nene er så sterke at de overstyrer faktiske for- binasjonen forfatter–fascist, forfatter/fascisme hold. Historisk sett har diktere tilhørt høyere som ”paradokset” (Grunnbok 2008:40, 45). samfunnslag, men fremstilles uansett som for- Hvorfor dette skulle være et paradoks forkla- fulgte, misforståtte og eksepsjonelle individer res ikke, men det etterlates et inntrykk av noe (Egeland 2000, 2012). uforståelig, som bygger opp om det gåtefulle Dikteren forbindes i Grunnbok Hamsun- ved ham. For refererte Hamsun-forskere som senteret med den omstridte og kontroversi- hevder at diktningen ”forfekter reaksjonær elle – fordømte – outsideren, som på sin side ideologi”, og at det ”samlede forfatterskap es- kobles til vandreren: ”et av de helt sentrale tetisk og ideologisk peker mot en tilslutning motiv i forfatterskapet, og kanskje ett av de til fascismen” (46), fremstår det knapt hverken klareste uttrykkene for Hamsuns modernitet” som uforståelig, gåtefullt eller paradoksalt at (2008:49). Vandreren går på samme måte igjen Hamsun skrev og handlet slik han gjorde.7 Nok i dokumentet, defineres som ”en parallell til av forfattere har opp gjennom historien støttet forfatterrollen” (61) og tematiseres i en egen despoter og sverget til autoritære ideologier. utstillingsstasjon. Den ønskes plassert i umid- delbar nærhet til ettermælestasjonen for – står ”Det forunderlige tårnet” det – ”å gi publikum valgfrihet og ikke styre fortolkningen totalt, […] slik at begge steder Hvordan utstillingsopplegget som skisseres i vil være like ’naturlige’ utgangspunkter for ut- grunnboken, ble fulgt opp i den faktiske utstillingen”. Heller enn å bli konfrontert med en stillingen, ligger utenfor denne undersøkelsen. politisert Hamsun kan de besøkende begynne Ti år etter innvielsen fremheves forfatterens Marianne Egeland

52 aktualitet og berømmelse på senterets hjem- talopplevelsen Hamsuns rike fundert på tre meside i likhet med Steven Holl som en av uslåelige ingredienser: den Nobelprisvinnen- verdens fremste arkitekter og opphavsmann de forfatteren, det prisbelønnede huset og den til ”et av Norges mest spennende bygg!”.8 Ord storslåtte naturen ”som har gitt inspirasjon til som ”debatt”, ”omstridt” og ”kontroversiell” går verdenskjente bøker som Pan, Markens grøde igjen også på nettsiden. Hamsuns støtte til na- og Landstrykere”. 11 zismen nevnes, men løftes ikke frem. Særlig ett Det paradoksale i denne historien er ikke ord stikker seg ut i den følgende teksten: ”Knut sammensetningen forfatter–fascist, men vel Hamsun var meget kontroversiell i sin samtid, så mye at det investeres store summer i å ruste både personlig og politisk. Under andre ver- opp forfatterhjem og bygges nye diktersentre, denskrig støttet han Tyskland og nazistene. lenge etter at de aktuelle forfatterne opphørte Likevel lever debatten om Hamsun fortsatt, og å være folkelesning. Da avisen Aftenposten på nye generasjoner finner stadig nye innfalls- 1920-tallet gikk i bresjen for en innsamlings- vinkler til forfatterskapet” (min uthevn.).9 At aksjon for å kjøpe Bjørnsons hjem på Aulestad den nazisympatiserende Hamsun debatteres og åpne det for offentligheten, argumenter- ennå, burde ikke overraske, men tvert imot te man med Bjørnsons nasjonale betydning: være en selvfølge. Nasjonen, folket og dikteren var ett. Bjørnson En apologetisk holdning kan også sies å hadde status som ubestridt profet og folkefø- gjennomsyre virksomheten i det realiserte rer, og Aulestad representerte alle gode verdier senteret. I nettpresentasjonen av På gjengrodde som tenkes kunne (Egeland 2018a, 2018b). Si- stier heter det at boken ble skrevet i perioden den den gang har ikke bare dikternes posisjon da ”den 90-årige Hamsun ventet på rettssaken som profeter og nasjonsbyggere blitt betrakte- knyttet til hans angivelige landsforæderi” (min lig svekket, men også nasjonallitteraturens stil- uthevn.). Ettersom dommen i erstatningssa- ling – enten vi tar for oss læreplaner i skolen, ken ikke nevnes, virker det som om den gamle salg i bokhandel eller utlån gjennom bibliotek. mannen var urettmessig anklaget.10 Hamsun- Likevel satses det på omfattende restaurering senterets daværende ledelse fremsto likeledes av og investering i eksisterende forfatterhjem som apologeter da den protesterte mot Tore som Bjørnsons Aulestad og Sigrid Undsets Rems bestrebelser i Knut Hamsun. Reisen til Bjerkebæk og på nye sentre viet til Petter Dass Hitler (2014) på å historisere utbredte myter. (Alstahaug, tegnet av Snøhetta), til Garborg, De hevdet å ville ”balansere” og ”nyansere”, Vinje og selvsagt Hamsun. men innvendingene deres mot Rems bok kun- Prosjektet på Hamarøy og i Grimstad hand- ne lett oppfattes som tåkelegging (se Børset let i bunn og grunn om å utnytte en eksis- et al. 2014 og 2015, Rem 2015). På den andre terende kulturell kapital for – som det påpekes siden kan vi spørre hva det er rimelig å forlan- i Byen som vil lære verden om Ibsen og Hamsun ge av kritikk og myteknusing av et senter som – å kunne ”framheve sine unike kvaliteter” i en skal gi de besøkende minneverdige, følelsesba- tid da levesett og lokalsamfunn har blitt mye serte totalopplevelser, klare sine økonomiske likere hverandre (2005:7). Hvordan skal kom- forpliktelser og tilfredsstille næringspolitiske muner og regioner vinne frem i konkurransen forventninger. Reiselivsproduktet må forvaltes om tid og penger? Å satse på berømte personer med kløkt. og nasjonale helter er en velprøvd oppskrift. Hjemmesiden ønsker velkommen til to- Forfattere med høyest prestisje og størst navn Hamsun i sør og Hamsun i nord

lar seg lettest selge. Nobelprisen er et salgsar- han skrev flere av sine storverk, innebærer et 53 gument fremfor noe. Formidlet i et signalbygg potensial som bør utnyttes til å booste lokal kan den nasjonallitterære kapitalen bli en mer- turisme, identitet og stolthet og ”gi tyngde til kevare for lokal turisme og næringsvirksom- satsingen på Dikternes by” (2017:17–18). het. Mer enn litteratur er det forestillinger om Selv om de problematiske sidene ikke un- storhet og følelsesfremmende opplevelser som derslås, og arbeidsgruppen peker så vel på selges. Men ”produktet” bør helst ikke virke Hamsuns støtte til Nasjonal Samling (det re- støtende på målgruppen. gjerende nazistiske partiet under krigen) som på konflikter han hadde med lokalbefolknin- gen, bemerkes disse forholdene ikke mer enn Foreløpig epilog det som vel kan anses som påkrevet. Mens Grimstads storstilte planer om et kombinert Nordahl Grieg utvetydig typebetegnes som hovedbibliotek og Ibsen/Hamsun-senter i nytt ”stalinisten” (Forstudie 2017:5), omtales Ham- signalbygg lot seg ikke realisere. Selv et prosjekt sun som ”ideolog” (5, 7, 9, 13) og ”nazisympa- nedskalert til bare å romme et nytt bibliotek tisør” (7, 10) heller enn regelrett nazist, bort- måtte utsettes gang etter gang på grunn av dår- sett fra i det som retorisk kan karakteriseres lig kommuneøkonomi, inntil kommunestyret som en avledende manøver: ”Samtidig er det vedtok å bygge om eksisterende bygninger på viktig å huske på at Hamsun var og er mer en annen tomt enn den som utredningen fra enn nazisten Hamsun, han er en forfatter av 2005 hadde operert med. Det nye biblioteket nasjonal og internasjonal størrelse som stadig – ”hjertet i dikternes by” – ble tatt i bruk i de- leses og forskes på i inn- og utland” (2017:20). sember 2017.12 I første del av den siterte perioden føres en Da biblioteket omsider var sikret etter mer stråmannsargumentasjon mot en tenkt samta- enn tretti år i uegnede lokaler i Storgaten 44, lepartner, som synes å mene at Hamsun først den tidligere banken der Hamsun hadde fått og fremst var nazist. Men hvem gjør nå det? sin dom, åpnet det for å ta frem igjen mer be- Vanligere har jo vært å underspille og bortfor- skjedne ønsker om et eget Hamsun-museum. klare nazismen og i stedet vektlegge diktnin- Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å utarbei- gen, beundringen og berømmelsen og hevde at de en forstudie, ledet av Anita Estensen, som verkene er ubesudlet av ubekvemt tankegods. hadde vært med å analysere byens feiring av Å fastslå forfatterskapets betydning i siste del Hamsun-året 2009. Forstudien, datert juni av setningen – som om det var en betimelig 2017 og kalt Etablering av Hamsun-museum i påminnelse ansporet av at dikteren skulle stå i Grimstad?, konkluderer (uten spørsmålstegn) fare for å bli overskygget av nazisten – fremstår med at det foreslåtte museet burde opprettes, med sitt tradisjonsbekreftende innhold som og da nettopp i ledige Storgaten 44. Argumen- heller underlig. Hvorvidt Hamsun skal define- tene og retorikken som benyttes, gjenkjennes res som en fullbefaren ideolog, kan i hvert fall ikke uventet fra de tre tidligere omtalte utred- diskuteres. Det høres imidlertid både vagt og ningene. Nobelprisen fremheves sammen med avansert ut. Hamsuns stadige aktualitet, internasjonale Helst ville arbeidsgruppen hatt museet på betydning og kjente personer som har erklært Nørholm. Men fordi gården er i privat eie og sin beundring for ham. At det var på Nørholm ikke åpen for publikum, anbefalte de å legge han valgte å slå seg endelig ned, og i regionen det til Storgaten 44 av autentisitetshensyn og Marianne Egeland

54 bygningens historiske forbindelse til dikte- grafiske omstendigheter og som nødvendigvis ren. Det advares imidlertid mot å gjøre den varierer med tid og sted. til ”et slags lokalt forankret krigsmuseum, et museum om ideologikritikk, eller et museum Artikkelen er basert på forskning som del av som framstiller sin hovedperson i et dårligst forskningsprosjektet TRAUM – Transforming mulig lys, i redsel for å bli tatt til inntekt for Author Museums, finansiert av Norges forsk- nazi-synspunkt”. Dette er en ”fallgruve” som ningsråd (prosjektnummer 251225). må unngås (Forstudie 2017:19). Til det kan vi spørre om rimeligheten i den implisitte slut- Noter ningen at et eventuelt krigs- eller ideologikri- tisk museum ville innebære å sette dikteren i et 1. For innvidde i fagterminologien kan verst tenkelig lys. Kan ikke Nobelprisvinnerens museumsbetegnelsen på sin side vekke handlinger før, under og etter krigen fremstil- forventninger om at institusjonen rår over unike les på en etterrettelig måte? Et museum viet til gjenstandssamlinger. Det gjaldt bare i begrenset alle sider av krigens historie i Grimstad, ville grad her. I praksis brukes betegnelser som definitivt skilt seg fra Hamsunsenteret på Ha- museum, senter og dikterhjem om hverandre marøy, og det ville antagelig ha større mulig- både blant publikum og av virksomhetene selv. het for å vinne aksept blant dem som vedblir å Se Thea Aarbakkes begrepsdiskusjon i ph.d.- protestere mot millionbevilgninger til dyrkin- avhandlingen Forfattermuseumsfunksjonene. gen av en landsforræder. Hva som ville styrke Musealiserte relasjoner mellom liv og litteratur turisme og næringsliv mest og fremme lokal (2019:21–27). identitet og stolthet best, forblir usikkert. 2. Byen som vil lære verden om Ibsen og Hamsun Da en revidert anbefaling om å satse på nytt (2005:5). Før sammendraget som det siterte Hamsun-museum ble kjent sommeren 2019, avsnittet innleder, står en ubestemmelig tekst dukket de gamle motforestillingene opp igjen. med tittelen ”Grimstad, noen år etter 2009” Innvendingene gikk både på økonomi (”Luk- (2005:3). Der iscenesettes en ”hun”, ikke nærmere ter ’Luksusfellen’”, ”Dette har ikke Grimstad presentert, som vandrer omkring i byen og kommune råd til”), og innhold (”26.4 milli- betrakter et fremtidig realisert senter. Tekstens oner for å hedre en nazist?”, ”De som går for intensjon er uklar, og jeg har valgt ikke å regne dette bør lese seg opp på lokalhistorien under den som innledning til den egentlige utredningen. krigen”).13 Siden nasjonale myndigheter ikke Dokumentets avsender er ”Grimstad kommune, ville love statlige midler, spørs det når tiden er januar 2005” (2), og utarbeidelsen har Hans moden for Hamsun i sør, med andre ord når Antonsen i kommunikasjonsbyrået Ordkraft stått det kollektive minnet om dikteren i Grimstad for (26). ikke forstyrres av hans støtte til nazismen og 3. Sammenlignet med parken som ligger på motsatt aktivitet under krigen. side av Storgaten 44, oppkalt etter tidligere På grunnlag av det todelte Hamsun-eksem- banksjef og ordfører for Edruelighetspartiet pelet bør vi kunne konkludere at ikke bare G. E. Gundersen, er Knut Hamsuns plass selve kommunikasjonsprosessen var avgjøren- heller anonym og uanselig og i realiteten en de for om senterplanene lot seg gjennomføre, parkeringsplass. Takk til Anita Estensen for men også innholdet i merkevaren som skulle presiseringer som gjelder vedtak om og bruk av selges, et innhold gitt av historiske og geo- plassen. Hamsun i sør og Hamsun i nord

4. Se omtalen datert 7. august 2009 på https:// 8. Sitert fra https://hamsunsenteret.no/no/ 55 www.archdaily.com/31221/knut-hamsun- arkitekturen/byggets-historie (sett 9. oktober center-steven-holl-architects: ”The concept for 2019). the museum is ’building as a body,’ creating a 9. Sitert fra https://hamsunsenteret.no/no/knut- battleground of invisible forces. […] Strange, hamsun (sett 9. oktober 2019). surprising and phenomenal experiences in space 10. Sitert fra https://hamsunsenteret.no/no/knut- perspective and light will provide an inspiring hamsun/bokene/work/3-pa-gjengrodde (sett 9. frame for the exhibitions.” oktober 2019). 5. Prosjektleder Nina Frang Høyum holdt et 11. Sitert fra https://hamsunsenteret.no/no/ foredrag på en Hamsun-konferanse i Tromsø velkommen (sett 9.10. 2019). i september 2007, der hun redegjorde for 12. Se f.eks. https://www.nrk.no/sorlandet/grimstad- prosessen, målsetningen for senteret og arbeidet far-ikke-nytt-bibliotek-1.6755157 (2009) og med realiseringen. Ideen til senteret var allerede https://www.nrk.no/sorlandet/ikke-nytt-bibliotek- lansert i 1986, mens Stevens Holls tegning forelå i-grimstad-1.7871838 (2011) om utsatte planer om lag ti år etter. Høyums foredrag inngår i for bibliotek og https://www.nrk.no/sorlandet/ rapporten fra konferansen, Hamsun i Tromsø IV bibliotekstrid-avgjort-etter-30-ar-1.11566959 (2008). Hamsunsenteret AS var sammen med (2014) om endelig vedtak. Se også bibliotekets Hamsun-selskapet pådriver i prosessen med å få hjemmeside, http://grimstadbibliotek.no/om/ senteret vedtatt og planene gjennomført. huset-og-historien/ (alle sett 12. november 6. Grunnbok Hamsunsenteret har ingen tittelside 2018). med forfattere og avsendere, men i innledningen 13. Under overskriften ”Heftig debatt” oppsummerer fremgår det at konseptet til grunnboken ble Kjetil Karlsen i Grimstad Adressetidende (18. utarbeidet av prosjektleder Nina Frang Høyum og juli 2019, 17) motstanden mot museumsplanene fylkeskultursjef Aslaug Vaa. I neste omgang bidro som har blitt uttrykt på avisens Facebook-side. I grunnbokens arbeidsgruppe, som i tillegg til de samme avis intervjuer Stian T. Bringsverd Olsen to konseptansvarlige besto av Hamsun-forskerne (25. juli 2019, 8) kulturminister Trine Skei Grande Even Arntzen, Atle Kittang og Lars Frode Larsen om muligheten for statlig støtte. Lokalavisen (jf. Grunnbok Hamsunsenteret, oppdatert versjon omtaler planene og kostnadsrammen for museet 03/2008:5–6). På grunnbokens forside opplyses blant annet 11. og 13. juli 2019. det om at dokumentet er ”unntatt offentlighet” med henvisning til Lov om offentlighet i Referanser forvaltningen, der det kan gjøres unntak for dokumenter utarbeidet av forvaltningsorgan Byen som vil lære verden om Ibsen og Hamsun. som ledd i intern saksforberedelse. Opphevelse Om Ibsen/Hamsun-satsingen i Grimstad 2005. av unntaket fra offentlighet ble gitt til Grimstad kommune. artikkelforfatteren i e-post datert 20. september Børset, Bodil, Alvhild Dvergsdal & Andreas 2017 av Hamsunsenterets nye direktør, Arne Lødemel 2014. ”Hvor dypt bukket Hamsun?” André Solvang, med tillatelse både til å bruke Klassekampen 16. desember 2014, 13–15. dokumentet og sitere fra det. Børset, Bodil, Alvhild Dvergsdal & Andreas Lødemel 7. Ikke-apologetiske motstemmer som refereres 2015. ”Hamsun-apologeter?” Klassekampen 10. – men på langt nær så mye som de bekreftende januar 2015, 36. kildene, er Dingstad 2002, 2005 og Haugan 2004. Dingstad, Ståle 2002. De litterære strategier. En studie Marianne Egeland

56 i Knut Hamsuns realisme. Doktoravhandling, Hamsunsenterets hjemmeside: https:// Universitetet i Oslo. hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun (sett 12. Dingstad, Ståle (red.) 2005. Den litterære Hamsun. november 2018 og 9. oktober 2019). Bergen: Fagbokforlaget. Hamsunsenteret og Næringsutvikling AS 2005. Egeland, Marianne 2000. Hvem bestemmer over livet? Virksomhetsplan for Hamsunsenteret. Versjon Biografien som litterær og historisk genre. Oslo: 2005. Universitetsforlaget. Haugan, Jørgen. 2004. Solgudens fall. Knut Hamsun – Egeland, Marianne 2012. ”Heralds of Fame: writers’ en litterær biografi. Oslo: Aschehoug. function in the construction of glory and Høyum, Nina Frang 2008. ”Hamsunsenteret på renown.” Ideas in History 5:1–2, 2010/11, 169– Presteid. ’Intet er som å bli pustet på av det 197. levende liv.’ Utfordringer i presentasjonen av et Egeland, Marianne 2018a. ”Bjørnson og Aulestad: forfatterskap.” I Linda H. Nesby & Henning H. ’uadskillelige’ og ’uløselige’? Fortellinger om Wærp (red.). Hamsun i Tromsø IV. Rapport fra en dikter og hans hjem.” Tidsskriftet Sakprosa den 4. internasjonale Hamsun-konferanse, 2007. 10:1–41. Hamarøy: Hamsun-Selskapet, 11–25. Egeland, Marianne 2018b. ”Aulestads besværlige arv: Rem, Tore 2014. Knut Hamsun. Reisen til Hitler. Oslo: ’Godviljens høvdingsete’ og ’nazireir’.” Historisk Cappelen Damm. tidsskrift 97:4, 295–313. Rem, Tore 2015. ”Hamsun, den kjedelige versjonen.” Estensen, Anita, Therese Strupstad Hagen & Olav Klassekampen 3. januar 2015, 20–22. Haugsevje 2018. ”Forhandling uten forsoning. West, Patricia 1999. Domesticating History. The En minnepolitisk studie av Hamsun-året Political Origins of America’s House Museums. 2009 i Grimstad.” I Ottar Grepstad (red.). Washington: Smithsonian Institution Press. Forfattarens skriftstader. Litterære museum i norsk Aarbakke, Thea 2019. Forfattermuseumsfunksjonene. minnepolitikk. Oslo: Samlaget, 212–248. Musealiserte relasjoner mellom liv og litteratur. Etablering av Hamsun-museum i Grimstad? Forstudie. En studie av Hamsunsenteret, Bjerkebæk – Sigrid Juli 2017. Grimstad kommune. Undsets hjem og Hauge-senteret. Ph.d.-avhandling, Ferguson, Robert 1988. Gåten Knut Hamsun. Oversatt Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. av Nina Elisabeth Normann og Håvard Rem. Oslo: Grøndahl og Dreyer. Grieg, Nordahl 1947 [1936]. ”Knut Hamsun.” I Veien Marianne Egeland, professor i frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas. Oslo: litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo Gyldendal, 80–88. [email protected] Grunnbok Hamsunsenteret. 2008. Hamsun, Knut 1943. ”Hamsun hilser NS på Institutt for lingvistiske og nordiske studier 10-årsdagen.” Fritt Folk 17. mai 1943. Universitetet i Oslo Hamsun, Knut 1945. ”Adolf Hitler.” Aftenposten 7. mai Postboks 1102 Blindern 1945, aftennummeret, 1. N-0317 Oslo, Norge Hamsun, Knut 1949. Paa gjengrodde stier. Oslo: Gyldendal.