Innst. S. nr. 103 (2006-2007) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen

Dokument nr. 8:3 (2006-2007)

Innstilling frå finanskomiteen om representantfor- II slag frå stortingsrepresentantane Ketil Solvik- I Stortingets skattevedtak for 2006 om forbruksavgift Olsen, , Torbjørn Andersen, Robert på elektrisk kraft gjøres følgende endring: Eriksson og Gjermund Hagesæter om å halvere meirverdiavgifta på strøm og fjerne elektrisitets- § 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde: avgifta Fra 1. november 2006 skal det ikke betales avgift til statskassen pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet." Til Stortinget Det vises til dokumentet for en nærmere redegjørelse for forslaget. SAMANDRAG Dagens høye strømpriser gjør ifølge forslagsstillerne en rekke husholdninger bekymret for strømregningene MERKNADER FRÅ KOMITEEN denne vinteren. Forslagsstillerne viser til flere titalls Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- forslag fra Fremskrittspartiet om forbedringer i kraft- tiet, Agdestein, Alf E. balansen de siste årene. Forslagsstillerne fremmer for- Jakobsen, , Torgeir slag om å halvere merverdiavgift på strøm og fjerne Micaelsen, leiaren og elektrisitetsavgift. Forslagene retter seg ifølge for- , frå Framstegspartiet, slagsstillerne inn på behovet for kortsiktige tiltak som Gjermund Hagesæter, , kan avhjelpe husholdninger med høye strømpriser på Jørund Rytman og Christian Tybring- kort sikt. Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter I dokumentet fremmes følgende forslag: Skovholt Gitmark og , frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar "I Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kris- I Stortingets skattevedtak for 2006, kapittel VIII teleg Folkeparti, , Merverdiavgift for budsjetterminen 2006, gjøres føl- frå Senterpartiet, , gende endringer: og frå Venstre, , viser til at forslaget har vore oversendt finansstatsråden for vurde- Ny § 3 skal lyde: ring 28. oktober 2006. Finansstatsråden har i svar til Fra 1. november 2006 skal det betales 12,5 pst. avgift komiteen 7. november 2006 gjort greie for sitt syn. etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om mer- Svaret følgjer som vedlegg til innstillinga. verdiavgift for: Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- a) elektrisk kraft. mene frå Framstegspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006- 2007) - Skatte-, avgifts- og tollvedtak - 3.7 Avgift på Nåværende § 3 blir ny § 4. elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) - der det vert gjort greie for dagens avgifter på elektrisk kraft og moglege Nåværende § 4 blir ny § 5. verknader av eventuelle endringar i desse avgifts- 2 Innst. S. nr. 103 – 2006-2007 satsane, generelt om fritaksordningar, og korleis den storleik 5 TWh med normalt nedbørstilsig, og 18 TWh nordiske kraftmarknaden, som Noreg er ein del av, fun- dersom 2009 vert eit ekstremt tørrår. gerer med omsyn til prissetjing. Statnett sine prognosar per 11. desember 2006 for I dokumentet viser forslagsstillarane til fleire titals magasinfyllinga våren 2007, samla for Noreg før snø- framlegg frå Framstegspartiet om forbetringar i kraft- smeltinga tek til, er 20,1 pst. på det lågaste, medan balansen dei siste åra, medan dokumentet er retta mot magasinfyllinga våren 2003 før snøsmeltinga starta var kortsiktige tiltak for å redusera straumrekninga for hus- om lag 18 pst. Det er fleire årsaker til dagens maga- standar gjennom å halvera meirverdiavgifta for elek- sinsituasjon, mellom anna hendingane i Sverige som trisk kraft, og fjerna forbruksavgifta på elektrisk kraft medførde at store delar av kjernekraftkapasiteten var for forbrukarar. utkopla i lang tid, utfallet av ein av kablane mellom Noreg og Danmark, og dagens marknadsbaserte kraft- Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbei- forsyningspolitikk som førte til sterk nedtapping tidle- darpartiet, Sosialistisk Venstreparti og gare i år som følgje av høge europeiske kraftprisar. I S e n t e r p a r t i e t , vil påpeika at Framstegspartiet, for- dokumentet frå forslagsstillarane står det: "Situasjonen slagsstillarane sitt parti, berre i avgrensa grad følgjer for kommende vinter fryktes å overgå "krisevinteren" opp forslaget i sitt alternative statsbudsjett for 2007. 2002-2003." "D e t t e f l e i r t a l e t viser til at prisane D e t t e f l e i r t a l e t registrerer at med Framstegspar- på den nordiske elbørsen har falle den siste tida. Sjølv tiet sitt alternative statsbudsjett for 2007 vil fjerning av om kraftprisane i Noreg har gått ned som følgje av forbruksavgifta og halvering av meirverdiavgift på høge temperaturar og stor nedbør den siste tida, ser elektrisk kraft berre kunna innfriast i månadane januar likevel d e t t e f l e i r t a l e t svært alvorleg på forsy- og februar. ningstryggleiken. Det må reknast med høge kraftprisar Dette fleirtalet gjer forslagsstillarane merk- i Noreg utover vinteren, og i verste fall må forbruket same på at husstandar i tiltakssona, Nord-Troms og regulerast ned gjennom avtalar Statnett har inngått med Finnmark, har fritak for forbruksavgift på levert elek- einskildselskap i den kraftkrevjande industrien for å trisk kraft. Alle andre husstandar blir avkravd ei for- sikra forsyningstryggleiken. Dette ser d e t t e f l e i r - bruksavgift på levert elektrisk kraft tilsvarande 10,05 t a l e t på som ein svært alvorleg situasjon. øre per kWh i 2006. Dette fleirtalet er samde i Finansdepartementet D e t t e f l e i r t a l e t er samd i at energipolitikken si vurdering om at reduksjon i avgifter ikkje gjev til- med omsyn til utbygging av ny fornybar elektrisk kraft svarande nedgang i prisen til forbrukar, men at produ- i Noreg under førre regjering har vore for lite verknads- sentprisane vil kunne bli pressa opp og slik gje endå full. D e t t e f l e i r t a l e t viser til at produksjon av større inntekter for kraftprodusentane, jamfør svaret frå elektrisk kraft i Noreg i all hovudsak er tufta på vass- finansstatsråden. D e t t e f l e i r t a l e t meiner difor at kraft, der nedbørsmengd og tilsig i vassmagasina set reduksjon av elektrisitetsavgifta og/eller halvering av rammer for kor stor vasskraftproduksjonen kan verta, moms på elektrisk kraft berre vil forsterka problemet og er slik viktig for produksjonskapasitet og pris. Stoda med den noverande ubalansen mellom produksjon og i dag er låg fyllingsgrad i vassmagasina. Prisen på elek- forbruk i Noreg, og dermed fryktar d e t t e f l e i r t a l e t trisk kraft i Noreg vert i hovudsak bestemt utifrå tilbod endå høgare prisar og større forsyningsproblem for for- og etterspurnad i den nordiske kraftmarknaden, der stor brukarane etter ei slik endring. D e t t e f l e i r t a l e t ser etterspurnad gjer marginalkostnaden til kol- og gass- det såleis slik at forslaget i dokumentet om reduksjon i kraft avgjerande for elektrisitetsprisen, som saman avgifter på elektrisk kraft, ikkje vil virka etter føremå- med EU sitt system for handel med CO2-kvoter medfø- let til forslagsstillarane. rer auka prisar for sluttbrukar i Noreg. D e t t e f l e i r t a l e t erkjenner at staten gjennom D e t t e f l e i r t a l e t viser til at Regjeringa ved Olje- skattlegging av kraftprodusentar mottek auka inntekter og energidepartementet har vedteke å oppretta støtte- når kraftprisane i Noreg aukar. D e t t e f l e i r t a l e t ordningar for utbygging av ny fornybar varme- og meiner likevel at omsynet til forbrukarane, det gjeld elektrisitetsproduksjon i Noreg. Gjennom å oppretta både husstandar, det offentlege og næringslivet, taler Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivise- for at dette ikkje må vera eit argument mot å arbeida for ring, føreslått stifta med 10 mrd. kroner 1. januar 2007 meir stabile og føreseielege kraftprisar på sikt. og deretter auka med nye 10 mrd. kroner 1. januar D e t t e f l e i r t a l e t vil avslutningsvis påpeika at 2009, der avkastinga skal tilførast Energifondet, for- Regjeringa sine høge miljøkrav og tiltak for å oppfylla valta av Enova, for å kunna gje betre og meir langsik- klimaforpliktingar, vil innebera høgare straumprisar i tige rammevilkår for utbygging av bioenergi, fjern- framtida enn det forbrukarar i Noreg har vore vande varme og energieffektivisering, meiner d e t t e med. Denne hovudlina må kombinerast med ei endå f l e i r t a l e t dette er eit viktig virkemiddel for å reali- meir kraftfull offentleg satsing på å framskaffa meir sera Regjeringa sitt samla mål om 30 TWh i auka for- fornybar energi, samt at næringslivet vert gjeve økono- nybar energiproduksjon og energieffektivisering frå misk mogleik for å sikra ei lønsam omstilling, slik at 2001 til 2016. D e t t e f l e i r t a l e t deler forslags- Noreg får eit meir allsidig næringsliv. stillarane sitt syn på at Noreg bør få ein betre balanse i den nasjonale kraftforsyninga, og viser her til at det F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medle- ifølgje Statnett sine prognosar per 10. oktober 2006, vil mene frå Framstegspartiet, fremjar følgjande framlegg: vera underskot på eigenprodusert kraft i Noreg i 2009 i Innst. S. nr. 103 – 2006-2007 3

"Dokument nr. 8:3 (2006-2007) - forslag frå stor- situasjonen mange husholdninger kan komme i når tingsrepresentantane Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, strømprisen når et høyt nivå. Torbjørn Andersen, Robert Eriksson og Gjermund D i s s e m e d l e m m e r registrerer at alle partier utta- Hagesæter om å halvere meirverdiavgift på strøm og ler seg med bekymring for folks økonomi når strømpri- fjerne elektrisitetsavgift - blir ikkje vedteke." sene er høye, og er skuffet over flertallets manglende vilje til å redusere avgiftsnivået på strøm i perioder Komiteens medlemmer fra Fremskritts- med høye strømpriser. D i s s e m e d l e m m e r vil p a r t i e t o g H ø y r e viser til at Norge er i en alvorlig påpeke at finansministeren i sitt brev datert 7. novem- forsyningssituasjon for elektrisk kraft. De siste 10-15 ber 2006 misforstår forslagsstillernes holdning til årene har ny produksjon ikke holdt tritt med økende strømsparing. D i s s e m e d l e m m e r mener det er vik- forbruk av elektrisk kraft. Dette til tross for at det under tig å bruke elektrisitet på en bedre måte, gjennom lang- regjeringen Bondevik II ble innvilget flere konsesjoner siktige og kortsiktige ENØK-tiltak. D i s s e m e d - til ny vannkraftutbygging enn det ble gitt under ulike l e m m e r vil presisere at forslaget om å justere på el- regjeringer på hele 1990-tallet til sammen, og gass- avgiften i perioder ved ekstra høye strømpriser, frem- kraftverket på Kårstø ble besluttet bygget. Dette har settes for å hjelpe de mange husholdninger som ikke ført til at vi i dag er avhengige av å importere 5-7 TWh har den energifleksibilitet som stortingsflertallet pr. år i år med normale temperatur- og nedbørforhold. I ønsker. Flere hundre tusen husholdninger har ingen tørrår kan situasjonen bli kritisk, og kommende vinter alternativ til strøm for oppvarming, og disse blir skade- kan vi oppleve en svært vanskelig forsyningssituasjon. lidende ved ekstra høye strømpriser. Erfaringene fra I en slik situasjon mener d i s s e m e d l e m m e r at tidligere strømkriser viser at det er industrien som det er svært viktig å raskt få på plass ny kraftproduk- bidrar med de største reduksjonene i strømforbruket, sjon. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å legge til rette for ikke husholdningene. D i s s e m e d l e m m e r savner en fortsatt skånsom utbygging av ny vannkraft, samt også beregninger fra Regjeringen som kan underbygge opprustning og utvidelser av eksisterende vannkraft- påstander om at lavere elavgift automatisk gir tilsva- produksjon, økt utbygging av øvrig fornybar energi, rende økning i strømpris. I et nordisk kraftmarked vil bruk av våre store gassressurser til kraftproduksjon i ikke strømprisen svinge nevneverdig som følge av end- Norge, samt styrking av overføringsnettet innenlands ringer i elavgiften for norske husholdninger i perioder og til utlandet. med høye strømpriser. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regjerin- D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Regjeringen gen siden den tiltrådte har ført en politikk som heller vil henviser til sin energipolitikk for å bedre kraftsituasjo- svekke enn styrke kraftbalansen, og peker på følgende: nen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen ikke har fremmet noen konkrete tiltak som har bidratt 1. Særnorske og svært dyre krav om CO2-rensing for med optimisme og store nyinvesteringer i ny kraftpro- alle nye gasskraftkonsesjoner. duksjon. 2. Nei til grønne sertifikater. Som følge av dette ble D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til argumentasjo- en rekke prosjekter for mer vindkraft og småskala nen i representantforslaget og fremmer følgende for- vannkraft lagt i skuffen. slag: 3. Lang saksbehandlingstid for søknader om konse- sjon for ny kraftutbygging, og at Regjeringen gjør "I lite for å få ned saksbehandlingstiden. I Stortingets skattevedtak for 2006, kapittel VIII 4. Krav om fylkesvise planer for bygging av små- Merverdiavgift for budsjetterminen 2006, gjøres føl- kraftverk. Dette vil medføre en ytterligere byråkra- gende endringer: tisering og begrense kraftproduksjonen. 5. Vern av Vefsna-vassdraget i Nordland mot vass- Ny § 3 skal lyde: dragsutbygging. Statkraft og Helgelandskraft sitt Fra 1. november 2006 skal det betales 12,5 pst. avgift prosjekt "Muligheter Helgeland" i Vefsna-vassdra- etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om mer- get kunne gi om lag 1,5 TWh ny miljøvennlig og verdiavgift for: fornybar kraft, men med Regjeringens vernevedtak kan dette ikke realiseres. b) elektrisk kraft. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t i e t viser til brevet fra Finansdepartementet datert Nåværende § 3 blir ny § 4. 7. november 2006, hvor det henvises til at prisene er betydelig høyere nå i 2006 enn de var i 2005. Regjerin- Nåværende § 4 blir ny § 5. gen peker videre på at elavgiften er en så god inntekts- kilde for staten, at det i det hensyn vil være lite hen- II siktsmessig å fjerne avgiften. D i s s e m e d l e m m e r I Stortingets skattevedtak for 2006 om forbruksavgift tar sterk avstand fra slik argumentasjon, og hadde håpet på elektrisk kraft gjøres følgende endring: at Regjeringen tok på alvor den anstrengte økonomiske 4 Innst. S. nr. 103 – 2006-2007

§ 1 første ledd nytt andre punktum skal lyde: c) elektrisk kraft. Fra 1. november 2006 skal det ikke betales avgift til statskassen pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i Nåværende § 3 blir ny § 4. landet." Nåværende § 4 blir ny § 5. Komiteens medlemmer fra Kristelig F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener på prinsipielt II grunnlag at det er mest hensiktsmessig å diskutere inn- I Stortingets skattevedtak for 2006 om forbruksavgift retningen av viktige deler av skatte- og avgiftssystemet på elektrisk kraft gjøres følgende endring: som merverdiavgiften og elektrisitetsavgiften i en hel- hetlig sammenheng, og mener derfor at dette bør skje § 1 første ledd nytt andre punktum skal lyde: som et ledd i den ordinære budsjettbehandlingen. Fra 1. november 2006 skal det ikke betales avgift til D i s s e m e d l e m m e r viser til Kristelig Folkeparti og statskassen pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i Venstres miljøprofil i sine alternative skatte- og landet. avgiftsopplegg for 2007, og videre til tiltak mot uforut- sette høye strømpriser foreslått i den energipolitiske pakken framlagt høsten 2006. TILRÅDING FRÅ KOMITEEN K o m i t e e n viser til dokumentet og det som står FORSLAG FRÅ MINDRETAL ovanfor, og rår Stortinget til å gjera slikt Forslag frå Framstegspartiet: I vedtak: I Stortingets skattevedtak for 2006, kapittel VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2006, gjøres føl- Dokument nr. 8:3 (2006-2007) - representantforslag gende endringer: fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen, Robert Eriksson og Ny § 3 skal lyde: Gjermund Hagesæter om å halvere merverdiavgift på Fra 1. november 2006 skal det betales 12,5 pst. avgift strøm og fjerne elektrisitetsavgift - blir ikkje vedteke. etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om mer- verdiavgift for:

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2006

Reidar Sandal Per Olaf Lundteigen leiar ordførar Innst. S. nr. 103 – 2006-2007 5

Vedlegg

Brev frå Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, dagsett 7. november 2006

Vedrørende Dokument nr. 8:3 (2006-2007) - For- staten trolig får økte inntekter fra beskatning av kraft- slag om å halvere merverdiavgiften på strøm og selskapene og økte utbytter gjennom statens eierande- fjerne elektrisitetsavgiften ler i Statkraft når kraftprisene øker. De samlede inntek- Jeg viser til Dokument nr. 8:3 (2006-2007) fra stor- tene fra merverdiavgiften og el-avgiften antas tingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, imidlertid ikke å øke når kraftprisen øker. Torbjørn Andersen, Robert Eriksson og Gjermund For å bedre situasjonen i kraftmarkedet arbeider Hagesæter med forslag om å halvere merverdiavgiften Regjeringen med tiltak på tre plan. For det første arbei- på strøm og fjerne el-avgiften. der vi med å få på plass ny kraftproduksjon gjennom I brevet skriver representantene at forslaget retter seg miljøvennlig bruk av gass, bioenergi, vind- og vann- inn mot behovet for kortsiktige tiltak. Mange husstan- kraft. Som forslagsstillerne skriver vil ikke ny kapasitet der er fullstendig avhengige av strøm til oppvarming, i stor skala komme på plass før vinteren, men vil være og den enkelte husholdnings energibehov kan ikke på et viktig bidrag på lang sikt. kort sikt påvirkes vesentlig uten at det går ut over vel- For det andre arbeider Regjeringen med tiltak for å ferden. Representantene mener at en halvering av mer- fremme fornuftig energisparing. Jeg forstår forslags- verdiavgiften på strøm og en fjerning av el-avgiften vil stillerne slik at de mener at husholdninger ikke bør for- være en viktig symbolsk og økonomisk håndsrekning søke å spare på strømmen. Erfaringer fra den stramme til folk i en vanskelig situasjon. kraftsituasjonene vinteren 2002-2003 viste at redusert Regjeringen følger utviklingen i kraftmarkedet nøye, forbruk bidro til å dempe prisvirkningene. og vurderer kraftsituasjonen løpende. Spotprisen på For det tredje arbeider Regjeringen med tiltak som kraft på Nord Pool har så langt i 2006 ligget på et bety- vil hjelpe de som måtte bli hardest rammet økonomisk delig høyere nivå enn i 2005. Dette gjenspeiles også i dersom vi skulle få svært høye kraftpriser. Regjeringen sluttbrukerprisene, og husholdningene har derfor sam- mener at slike målrettede tiltak er bedre egnet enn let sett hatt en klar økning i sine strømutgifter i år. avgiftsreduksjoner. I perioder med lite vann i magasi- Regjeringen mener at forslaget om å fjerne el-avgif- nene og knapphet på kraft vil reduksjoner i avgiftene ten og halvere merverdiavgiften på strøm ikke er hen- på elektrisitet ikke nødvendigvis føre til tilsvarende siktsmessig. Sammen med de andre særavgiftene er el- lavere strømpriser til forbrukerne. Dette skyldes at i en avgiften en svært viktig inntektskilde for staten. I 2007 situasjon med knapphet på kraft og høy utnyttelse av er el-avgiftsprovenyet anslått til i underkant av 6500 importmulighetene, vil lavere avgifter til forbrukerne mill. kroner. Statens inntekter fra merverdiavgift på kunne presse opp produsentprisene jf. svar på Doku- elektrisitet er anslått til i underkant av 6700 mill. kro- ment 8:39 (2005-2006) - Forslag om å redusere avgif- ner i 2007. Det er riktig som forslagsstillerne skriver at ten på elektrisitet i perioder med høye strømpriser.

www.stortinget.no Lobo Media AS