Gjennestadmyra - Forvaltning Av Myr Og Innvirkningen På Insektfaunaen

Gjennestadmyra - forvaltning av myr og innvirkningen på insektfaunaen

Ole Jørgen Lønnve, Kjell Magne Olsen og Øivind Gammelmo

BioFokus-notat 2019-73

Ekstrakt BioFokus-notat 2019-73 BioFokus har på oppdrag for Fylkes- mannen i Vestfold og Telemark undersøkt deler av insektfaunaen på Gjennestadmyra i Sandefjord kommune. Oppdraget fra Fylkesmannen Tittel har vært å peke på hvilke arter man Gjennestadmyra - forvaltning av myr og innvirkningen på kan legge bedre til rette for på Miljø- insektfaunaen direktoratets eiendom ved Gjenne- stadmyra. Hvilke fysiske restaureringstiltak som kan være aktuelle Forfattere og hvordan eventuell skjøtsel bør være er diskutert. Ole Jørgen Lønnve, Kjell Magne Olsen og Øivind Gammelmo

Dato 13. november 2019

Nøkkelord Antall sider Gjennestadmyra 29 sider Sandefjord Vestfold Insekter Refereres som Myr Lønnve, O.J., Olsen, K.M., og Gammelmo, Ø. 2019. Biologisk mangfold Gjennestadmyra - forvaltning av myr og innvirkningen på Restaurering insektfaunaen. BioFokus-notat 2019-73. ISBN 978-82-8209-789-5. Stiftelsen BioFokus. Oslo.

Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet ”levende” linker.

Oppdragsgivere Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Omslag Gresshoppen vortebiter fra Tilgjengelighet Gjennestamyra i 2011. Vortebiteren Dokumentet er offentlig tilgjengelig. er en av Norges største Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: gresshopper. Foto: Arne Laugsand. http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm

BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISSN: 1893-2851 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no ISBN: 978-82-8209-789-5 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Viken undersøkt deler av insektfaunaen på Gjennestadmyra. Oppdraget fra Fylkesmannen har vært å peke på hvilke arter man kan legge bedre til rette for på Miljødirektoratets eiendom ved Gjennestadmyra. Hvilke fysiske restaureringstiltak som kan være aktuelle og hvordan eventuell skjøtsel bør være er diskutert.

Figur 1. Undersøkelsesområdet (gult) ved Gjennestadmyra.

Figur 2. Figuren viser tidligere registrerte naturtyper ved Gjennestadmyra (grønt).

Miljødirektoratet eier Gjennestadmyra. Gårds- og bruksnummer er 472/25. Deler av arealet har vært brukt som åker med drenering til normalt åkerbruk. Arealene ligger inntil Raet og en stor strandavset- ning, samt mer finkornede havavsetninger. I tillegg er Gjennestadvannet med i Fylkesmannens bruttoliste for supplerende vern. Det er grunn til å regne med at de delene av myra som har vendt mot Raet og strandavsetninger har vært preget av jevn tilførsel av mineralrikt sigevann, dels med høyt innhold av kalsium (Ca) etter utvasking av skjell fra strendene og grunne avsetninger i løpet av landhevningen etter siste istid. Det er også grunn til å regne med at sigevannet til myra har opptrådt som kildehorisonter rundt myras grunnvannsspeil med mer eller mindre veldefinerte kilder. Slike forekomster ble kortsluttet ved oppdyrkingen av fastmarka rundt myra. Myra er delvis tresatt med furu, ung bjørk og gran. I 2018 ble det meste av myras areal restaurert med oppdemming av gamle grøfter med sikte på netto tilvekst av torvmosetorv. Det er også en randsone med fastmark og kulturskog med utvokst bjørk. Noe død ved, stående furu, finnes. Eiendomsretten Miljødirektoratet har for myra og randsoner omkring, gir grunnlag for å restaurere naturtyper som i stor grad har gått tapt i Vestfold – kilder, kalkrike våtmarker og dammer. Det er grunn til å undersøke hvilke arter slik restaurering kan begunstige, særlig i lys av Miljødirektoratets ansvar for å flytte alle truede arter en kategori nedover på rødlista.

Metode Prosjektet har vært organisert som et litteratursøk, men lokaliteten har også blitt besøkt i felt. Natur- base og Artskart er gjennomgått for å samle inn eksisterende kunnskap om området. Eventuelle tidligere registreringer av naturtypelokaliteter, rødlistearter og svartelistearter er inkludert i rapporten. Denne rapporten skal gi et godt innblikk i hvilke naturkvaliteter som finnes i området, men undersøk- elsen er ikke fullstendig med tanke på alt artsmangfold. Rapporten har et særlig fokus på tidligere registrerte insektarter. Konsekvensvurderinger inngår ikke som en del av oppdraget, men det er likevel gitt anbefalinger om tiltak for å sikre en ivaretakelse av påviste naturverdier.

Beskrivelse av området Gjennestadmyra ligger like øst for Gjennestadvannet, og er dels omgitt av jordbruksareal, dels av skog. Like inntil myra i sør ligger et skistadion og ca. 150 m øst for myra går E18. I tillegg grenser området mot Gjennestadvannet i nordvest. Gjennestadmyra er en høymyr i boreonemoral sone. Ut- formingen av myra kan karakteriseres som velutviklet høymyr med kantskog og lagg (dreneringssytem med minerotrof vegetasjon i kanten av et ombrotroft myrkompleks). Kantsonen (med lagg) er imidlertid sterkt påvirket av grøfting, hvilket har påvirket grunnvannstand og vegetasjon innover myra. Skogen langs kantene er dels kommet opp som et resultat av dette. Berggrunnen i området består hovedsakelig av dyp- og gangbergarter fra perm, spesielt larvikitt. Vegetasjonen er røsslyng- og blokkebærdominert med spredte bestand av småvokst furu og bjørk (største brysthøydediameter på furu er ca. 30 cm), men i kantene forekommer også noe blåbærskog. Spredt finnes enkelte småpytter og våtere partier med torvmoser. I kantene finnes gråor og stedvis noe gran. Spesielt er det tett forynget skog langs grøftene. Dette gjelder særlig mot Gjennestadvannet, hvor det er et forholdsvis stort parti selvforynget granskog. På grunn av oppdyrking er myra i dag mindre enn den en gang har vært, men det aktuelle restarealet er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet. Dog er det gravd ut grøfter langs kantene, men med unntak av en dyp dreneringsgrøft mot Gjennestadvannet, er disse i ferd med å gro igjen. Som et resultat av beveraktivitet finnes litt død ved i nordenden av myra. Mellom Gjennestadvannet og myra finnes et areal som er hogd. Dette arealet er forholdsvis tørt, men stedvis har det et visst preg av sumpskog med svartor og strutseving. Pr. i dag preges arealet av oppslag av bjørk, ask, svartor og annen løvvegetasjon. Dreneringsgrøfta mellom myra og dette arealet utgjør en betydelig potensiell fare for i alle fall deler av myra, ved at den endrer de hydrologiske forholdene i området. Arealene nord og øst for myra er i dag jorder som har ligget brakk noen år. Her er det nå begynnende oppslag av bl.a. bringebær og buskvegetasjon, samt store mengder myrtistel. Disse arealene har tidligere vært en del av myra.

Gjennestadvannet og Gjennestadmyra, samt omkringliggende områder, er også viktige for fugler. Per 2012 var det registrert 210 ulike fuglearter ved Gjennestadvannet (Årsrapport for Gjennestadvannet 2012). Flere av artene står på Rødlista. Ifølge Artskart er bl.a. åkerrikse (kritisk truet, CR), vipe (sterkt truet, EN) og sivhauk (sårbar, VU) registrert i tilknytning til Gjennestadmyra. Gjennestadmyra fungerer både som hekkeområde og som område for næringssøk for mange arter. Mange fugler blir dessuten observert i forbindelse med trekk, og Gjennestadvannet og Gjennestadmyra funger som rasteom- råde for en rekke arter.

Vi har valgt å dele inn undersøkelsesområdet i 6 delområder som også kan fungere som skjøtselssoner (se figur 6).

Forvaltningsrelevante insektarter Fra Gjennestadmyra og tilgrensete arealer er det gjort funn av flere rødlistede insektarter (tabell 1). Imidlertid er det ikke foretatt systematiske kartlegginger av insekter i området, og de registreringene som er gjort, er stort sett gjort av privatpersoner med stor interesse for insekter. For flere av artene foreligger det derfor lite detaljert kunnskap om artens forekomst ved Gjennestadmyra, ut over at den er registrert der. For eksempel mangler kunnskap om hvilke deler av myra eller tilgrensede arealer som er viktige for hver art. Det er dessuten stort sett sommerfugler som har vært fokus for de som har foretatt innsamlinger i området. For de fleste andre insektgrupper er kunnskapen mangelfull. Dette gjør også at det er vanskelig å gi konkrete anbefalinger spesifikt rettet mot flere av disse artene. Noen av artsforekomstene bør absolutt bekreftes eller undersøkes bedre og mer målrettet.

Det finnes utvilsomt andre interessante artsforekomster av insekter ved Gjennestadmyra enn de som er omtalt her. F.eks. er sommerfuglen myrringvinge (Coenonympha tullia) og løpebillen Agonum ericeti påvist ved Gjennestadmyra. Dette er arter som ikke er vanlige i denne regionen. Også ytterligere rød- listearter er det sannsynlig å kunne påvise her.

Tabell 1. Oversikt over rødlistede insekter registret ved Gjennestadmyra. Art Norsk navn Insektgruppe Rødlistestatus 2015 Buckleria paludum Soldoggfjærmøll Sommerfugler CR Coptotriche heinemanni Sommerfugler EN Melitaea diamina Mørk rutevinge Sommerfugler VU Bactra robustana Kystsumpvikler Sommerfugler VU Chlorissa viridata Heibladmåler Sommerfugler VU Crambus silvella Starrnebbmott Sommerfugler NT Idaea muricata Purpurengmåler Sommerfugler NT Macrochilo cribrumalis Punktviftefly Sommerfugler NT Ortholepis vacciniella Blokkebærsmalmott Sommerfugler NT Pammene luedersiana Blokkebærsolvikler Sommerfugler NT Decticus verrucivorus Vortebiter Rettvinger NT

Uansett vil en generell anbefaling være å opprettholde selve myrområdet mest mulig intakt. Dernest bør det vurderes om enkelte av de tilgrensete arealene, spesielt nord for det forholdsvis intakte myrom- rådet, kan tilbakeføres til myr, for dermed å øke arealet med myr. Flere av de krevende og rødlistede artene som påvist i området er spesifikt knyttet til myr i lavlandet i Sør-Norge.

Nedenfor følger en omtale av de enkelte rødlistede insektartene som er funnet ved Gjennestadmyra. I omtalen er det også forsøkt å angi etter beste skjønn aktuelle skjøtselstiltak og hensyn.

Soldoggfjærmøll (Buckleria paludum) CR Soldoggfjærmøll tilhører sommerfuglafamilien fjærmøll (Pterophoridae). Habitatet til soldoggmøll er først og fremst myrer i lavlandet der soldogg forekommer. Arten er per 2019 kun kjent fra fire lokaliteter i Norge (Artsdatabanken og GBIF Norge 2019). Den har ellers en vid utbredelse i Europa. På Gjennestadmyra ble den funnet i 2013 og 2015. Disse funnene anses som svært pålitelige. Vertsplant- en er oppgitt til å være rundsoldogg (Drosera rotundifolia). Rundsoldogg er kjent fra Gjennestadmyra. Også smalsoldogg, D. anglica, forekommer på Gjennestadmyra, men det er uklart om soldoggfjærmøll også spiser denne arten. Drenering av myrer i lavlandet, samt utbygging og torvtekt er pekt på som trusler mot denne arten. Skjøtselsbehov/hensyn: Gjennestadmyra må sikres og opprettholdes som myr også i fremtiden. Fore- komsten av vertsplanten soldogg bør kartlegges og overvåkes. Dette vil bidra til å sikre at soldoggfjær- møll har en sjanse til å overleve på sikt.

Coptotriche heinemanni EN Coptotriche heinemanni tilhører sommerfuglfamilien luggmøll (Tischeriidae). C. heinemanni ble første gang funnet på Gjennestadmyra i 1979 (Hanssen og Hansen 1998). Ifølge Artskart (Artsdata- banken og GBIF Norge 2019) er arten funnet noen få ganger på Gjennestadmyra i senere tid, senest i 2015. Alle funnene må anses som pålitelige. Habitatet til arten er myrer i lavlandet. Larvene er oppgitt å minere bladene til molte (Rubus chamaemorus), men den skal også gå på bjørnebær og andre arter i Rubus-slekten (Bengtsson mfl. 2008). Utbredelsen omfatter store deler av Europa. Ifølge Artskart er arten kun kjent fra fire lokaliteter i Norge, alle sammen torvmyrer i lavlandet i Sør-Norge. Verts- planten molte forekommer på Gjennestadmyra. Drenering av myrer i lavlandet, samt utbygging og torvtekt er pekt på som trusler mot denne arten. Skjøtselsbehov/hensyn: Gjennestadmyra må sikres og opprettholdes som myr også i fremtiden. Dette vil bidra til å sikre at C. heinemanni har en sjanse til å overleve på sikt.

Mørk rutevinge (Melitaea diamina) VU Mørk rutevinge er en dagsommerfugl i familien nymfevinger (Nymphalidae). Den er godt dokumentert fra Gjennestadvannet og i området rundt. Ved Gjennestadvannet er arten særlig funnet i partiet mellom Gjennestadmyra og Gjennestadvannet. I dette partiet ble arten senest observert i antall den 17. juni 2019. Mørk rutevinge kan forveksles med marimjellerutevinge, men registreringene fra Gjenne- stadvannet betraktes som sikre. Ifølge Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015) forekommer arten i fuktige skoglysninger der vertsplanten vendelrot vokser. Utbredelsesområdet omfatter den østligste delen av Sørlandet og den sørligste delen av Østlandet, med enkelte utløpere opp i Hallingdalen og Valdres, samt indre deler Vestlandet. I dag er dette store utbredelsesområdet brutt opp i små flekker, og arten er i tilbakegang. Det samme skjer i Sverige. Arten foretrekker litt lysåpne habitater. Gjengroing er sannsynligvis den største årsaken til tilbakegangen. Endringer i land- bruksdrift, bl.a. tilplanting av tidligere åpen mark med skog, er pekt på som en trussel for denne arten. Selve Gjennestadmyra vil etter all sannsynlighet ikke utgjøre en viktig del av funksjonsområdet til mørk rutevinge i området. Det vil snarere kantsonene, der vertsplanten vendelrot forekommer. Skjøtselsbehov/hensyn: Det er viktig at kantområdene mot myra holdes lysåpne, slik at både vertsplanten og mørk rutevinge trives. Hvis disse områdene gror for mye igjen med skog, kan dette ha negativ betydning for arten.

Kystsumpvikler (Bactra robustana) VU Kystsumpvikler tilhører sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae). Habitatet til arten er strandenger langs kysten. Kystsumpvikler er ifølge Artskart (Artsdatabanken og GBIF Norge 2019) funnet på Gjennestadmyra den 28. juni 2016. To individer ble da funnet. Vertsplanten er oppgitt å være havsiv- aks (Bolboschoenus maritimus). Denne planten er imidlertid ikke kjent fra Gjennestadområdet. Hav- sivaks forekommer primært på strandenger langs kysten. Funnet av kystsumpvikler vurderes derfor dit hen at det enten dreier seg om tilfeldige individer som har kommet et annet steds fra, eller at de kan være feilbestemt (det finnes forvekslingsarter). Skjøtselsbehov/hensyn: Forekomsten av kystsumpvikler ved Gjennestadmyra må bekreftes som sikre før man kan angi behovet for skjøtsel eller andre tiltak rettet mot denne arten.

Heibladmåler (Chlorissa viridata) VU Heibladmåleren tilhører sommerfuglfamilien målere (Geometridae). Habitatet er magre tørrenger, lynghei og myr der det vokser røsslyng. Heibladmåleren ble funnet på Gjennestadmyra eller like i nærheten i 2014 og 2015 (Artsdatabanken og GBIF Norge 2019), og disse funnene må betraktes som sikre. Heibladmåler er utbredt i kyststrøk fra Østfold til Rogaland. Larvene lever hovedsakelig på røss- lyng (Calluna vulgaris), men den kan også gå på bjørk og viere (Salix). Røsslyng forekommer spredt på Gjennestadmyra. De voksne insektene er nattaktive, og kommer til lys. Arten er utbredt over store deler av Europa, men er på tilbakegang mange steder (Aarvik mfl. 2009). Reduksksjon og fragmentering av artens leveområder oppgis som trusler mot denne arten. Skjøtselsbehov/hensyn: Unngå reduksjon i forekomstarealer med vertsplanten røsslyng i området.

Starrnebbmott (Crambus silvella) NT Starrnebbmott tilhører sommerfuglfamilien nebbmott (Crambidae). Artens habitat er fuktige enger og myr. Larven lever på ulike arter starr (Carex spp.), men det er uklart hvilke starrarter som er de fore- trukne. I Norge er arten først og fremst utbredt i kystnære strøk av Sør-Norge, fra Østfold til Rogaland. Ifølge Artskart ble ett eksemplar av starrnebbmott funnet på Gjennestadsmyra i 2015. Funnet må betraktes som pålitelig. Det er imidlertid uklarhet om hvorvidt dette dreier seg om en etablert populasjon av arten i området eller et tilfeldig funn dette året. Arten er oppgitt til å ha god spredningsevne, og den kan derfor dukke opp på litt ulike steder. Grøfting av myr, drenering, utbygging og endret jordbruks- drift er pekt på som trusselfaktorer mot denne arten. Skjøtselsbehov/hensyn: Gjennestadmyra må sikres og opprettholdes som myr også i fremtiden. Dette vil bidra til å sikre leveområdene til arter som starrnebbmott.

Purpurengmåler (Idaea muricata) NT Purprengmåler tilhører sommerfuglfamilien målere (Geometridae). Habitatet er fuktige enger, myrkanter og grøfter. Arten ble observert ved pumpehuset ved Gjennestadvannet den 22. og 23 juli 2011. I 2013 ble den i tillegg funnet på Gjennestadmyra. Purpurengmåler er en svært karakteristisk art, og for- veksling med andre arter er neppe mulig. Funnene må derfor betraktes som pålitelige. Gjennestamyra med tilgrensede arealer er ett av få steder i Vestfold hvor denne arten er kjent. Purpurengmåler lever på ulike urter. Arten forekommer spredt i den sørøstlige delen av Østlandet. Grøfting, drenering og gjengroing er identifisert som trusselfaktorer mot denne arten. Skjøtselsbehov/hensyn: Sannsynligvis er det ikke nødvendig med spesielle hensyn eller tiltak rettet mot denne arten, annet enn at området må opprettholdes som myr også i fremtiden. Punktviftefly (Macrochilo cribrumalis) NT Punktviftefly tilhører sommerfuglfamilien nattfly (Noctuidae). Habitatet er våte steder som myrkanter, grøfter og kanten av siv- og takrørskoger. Denne sommerfuglen ble funnet på Gjennestadmyra i 1975, og er nevnt i Hanssen og Hansen (1998). Punktviftefly lever på gressarter og starr. I Norge er arten utbredt langs kysten fra Kristiansand til området rundt Oslofjorden. Trusler er drenering av våtmark Til en viss grad også gjengroing og utbygging. Skjøtselsbehov/hensyn: Statusen til punktviftefly ved Gjennestadvannet er uklar. Det foreligger ikke nyere registreringer av arten i området. Artens forekomst må derfor bekreftes før man kan si noe om skjøtselsbehov eller hensyn, men det vurderes som rimelig sannsynlig at arten fremdeles forekommer i området.

Blokkebærsmalmott (Ortholepis vacciniella) NT Blokkebærsmalmott tilhører sommerfuglfamilien nebbmotter (Pyralidae). Blokkebærsmalmott ble funnet på Gjennestadmyra i 2013 og 2014. Funnene må betraktes som pålitelige. Som navnet indikerer, lever larvene til denne arten på blokkebær (Vaccinium uliginosum), men den kan trolig også gå på enkelte andre planter, f.eks. bjørk (Palm 1986). Arten er kjent gjennom noen få funn fra Sør-Norge og Finnmark. Arten er ikke spesielt knyttet til myr i lavereliggende områder, da den også er funnet i fjell- et i Sør-Norge. Blokkebærsmalmott må først og fremst betraktes som sjelden. Ulike typer forringelse av artens leveområder er mulige trusler mot denne arten. Skjøtselsbehov/hensyn: Sannsynligvis er det ikke nødvendig med konkrete skjøtselstiltak rettet mot denne arten, annet enn at området må opprettholdes som myr også i fremtiden.

Blokkebærsolvikler (Pammene luedersiana) NT Blokkebærsolvikler tilhører sommerfuglfamilien viklere (Tortricidae). Den ble funnet på Gjennestad- myra i april 2015. Funnet må betraktes som pålitelig. Ifølge opplysninger gitt i omtalen av arten i Norsk rødliste for arter, 2015 (Henriksen og Hilmo 2015) er blokkebær (Vaccinium uliginosum) oppgitt som vertsplante. Imidlertid er pors (Myrica alba) oppgitt som vertsplante i Razowski (2003). Både blokkebær og pors er registrert ved Gjennestadmyra. Habitatet er myr og fuktige steder der vertsplanten(e) finnes. Arten er sjelden, og kun kjent gjennom et begrenset antall funn fra de sørlige delene av Østlandet. Ulike typer forringelse av artens leveområder er mulige trusler mot denne arten. Skjøtselsbehov/hensyn: Sannsynligvis er det ikke nødvendig med konkrete skjøtselstiltak rettet mot denne arten, annet enn at området må opprettholdes som myr også i fremtiden.

Vortebiter (Decticus verrucivorus) NT Vortebitetern tilhører rettvingefamilien løvgresshopper (Tettigoniidae). Dette er en av Norges største gresshopper. Den er utbredt på Østlandet, Sørlandet og sydligste Vestlandet, men ser ut til å være i tilbakegang. Vortebiteren ble påvist i antall på det til dels gjengrodde og fuktige partiet nordøst for den intakte delen av myra (UTM 32V 571870 6566534) i september 2011 (Lønnve og Laugsand 2011). Arten er en typisk kulturmarksart, og trives på forskjellige typer enger, både fuktenger og tørrere engbakker. Den ser ut være meget begunstiget av slått, men den kan også være tallrik på beitemark, gjerne på hestebeiter. Den finnes også i veikanter og kan dukke opp på strender. Arten har antakelig dårlig spredningspotensial, og populasjonene er klart utsatt for fragmentering i det moderne jordbruket. Arten har en vid utbredelse i Europa, men er på sterk tilbakegang. Artens tilbakegang skyldes sannsynligvis tap av egnede gressrike kulturmarksbiotoper. Skjøtselsbehov/hensyn: Artens forekomstareal ved Gjennestadmyra bør kartlegges bedre. Vortebiteren har en tendens til å opptre svært lokalt. Habitatet må ikke gro igjen med buskas og trær. Slått eller beite (av hest) kan/bør vurderes. Amfibier Med unntak av storsalamander, er de fleste amfibier som naturlig forekommer i Norge kjent fra Gjen- nestadmyra og Gjennestadvannet. Amfiber er avhengige av både vann (særlig i forbindelse med for- plantning og unge stadier) og land. Mange arter overvintrer på land, og samtlige arter oppholder seg store deler av livet på land utenom forplantningssesongen. Gjennestadmyra og andre områder rundt Gjennestadvannet må derfor betraktes som funksjonsområde for amfibier som yngler i Gjennestad- vannet eller i Borgebekken. Nordpadde (Bufo bufo) er sannsynligvis tallrik i området, da denne arten ikke er spesielt utsatt for fiskepredasjon. I Gjennestadvannet forekommer både abbor og gjedde. Også spissnutefrosk (Rana arvalis) forekommer i området. Ifølge Artskart er denne arten registrert både i tilknytning til Gjennestadvannet og Gjennestadmyra. Buttsnutefrosk (Rana temporaria) er kjent fra området. Av salamandere skal småsalamander (Lissotriton vulgaris) være observert ved Gjennestad- vannet så sent som i 2017, men det er tvilsomt om denne kan benytte Gjennestadvannet i særlig grad til yngling. Imidlertid kan det finnes mindre partier med vann langs bredden av vannet som i stor grad er avsondret fra resten av vannet. I slike partier kan fisk ha problemer med å komme til, slik at disse kan fungere som yngleområder for småsalamander og frosk. Storsalamander (Triturus cristatus) er ikke kjent fra Gjennestadvannet eller i området rundt, men den skal være sett ved Omdaldammen, ca. 750 m vest for Gjennestadvannet. Skjøtselsbehov/hensyn: Det bør skaffes bedre informasjon om hvor de ulike amfibieartene yngler i om- rådet, dernest er det nødvendig med bedre data på hvor vanlige de ulike artene er. Registreringer tilgjengeliggjort i Artskart indikerer at spissnutefrosk er forholdsvis vanlig i området, mens buttsnutefrosk er mindre vanlig. Imidlertid er dette vanskelig å fastslå uten at det foreligger bedre data. Det er mulig man kan bedre forholdene i området for amfibier generelt ved å etablere enkelte små dammer på arealene i randsonen nord for Gjennestadmyra. Slike dammer, gitt at de er fisketomme, kan også bli viktige for en lang rekke andre virvelløse dyr, f.eks. øyenstikkere og limniske biller, vårfluer og mange arter tovinger.

Konklusjoner og anbefalinger Undersøkelser viser at det hovedsakelig er spesialiserte myr-sommerfuglarter som begunstiges når vannstanden på myrer som tidligere er drenert gjenopprettes og trær fjernes (Noreika m.fl. 2016). Vanlige arter, som ikke hovedsakelig har myra som foretrukket leveområde, foretrakk de områdene som var drenert, eller var omtrent like vanlige i begge områdene. For artsmangfoldet vil det derfor være en fordel om begge typer naturmiljøer forekommer, og for de mer sjeldne og krevende artene vil det være avgjørende at naturlige myrområder (eller restaurerte områder) finnes. Forskere ved Uppsala universitet i Sverige har funnet ut at det er mulig å restaurere tidligere drenerte myrer tilbake til en tilstand som begunstiger arter som har slike områder som levested (Vetenskapsradion 2012). De har registrert at en del av artene har kommet tilbake når myra har blitt fuktigere og når trærne ikke lenger gir for mye skygge på bakken. Men, forskningen viser også at dette tar lang tid. Det er snakk om at det tar flere tiår før man ser noen effekter av restaureringen. I tillegg kan det kreve ytterligere skjøtsel undervegs for at myra ikke skal vokse til igjen med busker og trær. Forskerne mener også at en mulighet er å sette ut arter som har vanskelig for å spre seg naturlig til området.

Mange myrområder i Norge og Norden for øvrig er i dag ødelagt på forskjellig vis av menneskelige aktiviteter. Drenering, nedbygging, oppdyrking, torvtekt og vassdragsregulering har mange steder redusert antallet og arealet av myrer. Dette gjelder særlig myrer i lavlandet. Ødeleggelse av myr har etter hvert aktualisert behovet for å restaurere myrer. I Sverige har de etter hvert en del erfaringer med dette (Vetenskapsradion 2012, Rova og Paulsson 2015). Undersøkelser viser bl.a. at bare få år etter en restaurering, vil artsinventaret av myrspesialiserte arter av sommerfugler og karplanter nærme seg det nivået man finner på intakte myrer (Noreika m.fl. 2016). I forbindelse med restaurering av Gjennestad- myra er det ønskelig at det skal legges til rette for at området skal ha et høyt antall insektarter. Dette må nødvendigvis innebære at man også vurderer de tilgrensende arealene mot Gjennestadmyra, etter- som mange arter er avhengige av to eller flere habitattyper for å gjennomføre livssyklus, og at myra alene ikke er nok til å opprettholde en bestand. Generelt har tiltak rettet mot å øke eller begunstige mangfoldet av insekter i Norge hatt fokus på slåtte- og beitemark. Imidlertid kan mye av tankesettet og tiltakene foreslått mot denne type naturmiljøer også være overførbare ved restaureringsprosjekter av andre naturmiljøer. For en kortfattet innføring, se Elven og Bjureke (2018).

Generelle vurderinger med hensyn til de store insektordenene For at artsmangfoldet av insekter i et område skal være stort, er det flere parametere som spiller inn: Geografisk beliggenhet, grunnforhold, størrelse på området, områdets heterogenitet, påvirkningsgrad- en til området, avstand til tilsvarende områder utenfor og påvirkning på området utenfra.

Geografisk beliggenhet Det er store forskjeller i insektmangfold mellom ulike geografiske områder i Norge. Dette henger bl.a. sammen med ulike klimaregimer osv. Generelt vil kystnære områder i den sørlige delen av landet ha større artsmangfold innen de fleste insektgrupper enn områder f.eks. nord i Hedmark eller i Trøndelag. Undersøkelser av insektmangfold BioFokus har gjennomført de senere år på slåttemarker i Oslo og Akershus samt andre steder i Norge (BioFokus, upubliserte data) indikerer bl.a. at selv forholdsvis små geografiske forskjeller kan gi store forskjeller i artsinventar innen enkelte grupper. F.eks. vil artsmangfoldet av broddveps være høyere på svært kystnære lokaliteter i Oslofjorden enn lokaliteter noen mil lenger inn i landet. Gjennestadmyra ligger i en geografisk artsrik region av Norge, slik at potensialet for stor artsrikdom av ulike insektgrupper vil være forholdsvis høyt for dette området. Området ligger både lavt (Gjenne- stadvannet: 53 m.o.h.) og forholdsvis kystnært (ca. 5,3 km til Melsomvik).

Grunnforhold Grunnforholdene til et område spiller stor rolle for artsmangfoldet. Baserike grunnforhold gir i hovedsak større mangfold av planter enn fattige. Større artsmangfold av planter gir også større artsmangfold av insekter. Sammenlikner man andelen plantespisende insekter med andelene andre organismer på Jorda, er det estimert at over ¼ av Jordas arter er plantespisende insekter (Strong m.fl. 1984). Andre estimater antyder at minst halvparten av Jordas mellom 2 og 10 millioner insektarter lever av planter (Price m.fl. 2011). Plantespisende insekter er derfor svært tallrike både i artsantall og individantall. Mange insekter er dessuten svært spesialiserte med hensyn på hva de spiser. Fra Gjennestadmyra kan man f.eks. nevne soldoggfjærmøll, som bare skal gå på rundsoldogg. Berggrunnen ved Gjennestadmyra utgjøres av bergarten larvikitt. Larvikitt kan karakteriseres som en relativt rik bergart i Vestfold. Løsmassene i området består i alt vesentlig av torv og myr (organisk materiale), men i randsonene finnes noe varierende forekomster av marine strandavsetninger og hav- og fjordavsetninger. Dette gir base- og næringsrike forhold. Der det er base- og næringsrike forhold, vil også karplantefloraen være størst.

Størrelse på området Størrelsen til et område spiller som regel inn m.h.p. artsmangfold. Større områder har større artsmangfold enn små. Områdets heterogenitet Med heterogenitet menes i denne sammenheng variasjon av ulike livsmiljøer. Jo større denne varia- sjonen er, desto flere nisjer finnes og desto flere arter kan finne livsbetingelser. Mengden død ved, treslagsvariasjon og graden av vekslingen mellom tørre og fuktige partier er eksempler på dette.

Påvirkningsgraden til området Hvordan et område er påvirket av ulike menneskelige aktiviteter har effekter på livsbetingelsene til artene som lever der. Som regel vil menneskelig påvirkning på skog og myr være negativt. Eldre skog hogges og erstattes av yngre ensaldret skog, mens myrer grøftes. For Gjennestadmyra er det spesielt det siste som har skjedd, hvilket har redusert arealet med intakt torvmyr i området betydelig. I tillegg er bekken ut av Gjennestadvannet (Borgebekken) grøftet og vannet er senket. Begge disse inngrepene har hatt konsekvenser for vannhusholdningen i området, samtidig som områdets karakter har endret seg.

Avstand til tilsvarende områder utenfor Områdets beliggenhet og avstand til andre tilsvarende områder i regionen kan ha betydning for artsmangfoldet. Mange myrer i denne regionen er sterkt påvirket og ødelagt av menneskelige aktiviteter. Man kan anta, uten at dette er undersøkt, at enkelte av de artene som er funnet på Gjennestadmyra, har forsvunnet fra tilsvarende områder andre steder i regionen. Dør f.eks. soldoggfjærmøllen ut på Gjennestadmyra, er det ikke gitt at den kan skje en rekolonisering fra populasjoner fra myrer i nærheten. Tilsvarende kan man tenke seg at en art som har forvunnet fra Gjennestadmyra, men som fremdeles finnes på en annen myr i regionen, vil ha problemer med å etablere seg på Gjennestadmyra. Den klarer ikke å komme seg dit. Imidlertid vil dette avhenge av mange ting, bl.a. spredningsevnen til en art.

Påvirkning på området utenfra Et område er ikke hermetisk lukket for påvirkninger fra omkringliggende områder. Like øst for Gjennestadmyra går E18. Dette er en stor og sterkt trafikkert vei, og man kan anta at forurensing fra biltrafikk påvirker området. Veisalting tilfører dessuten naturen store mengder salt, som bl.a. havner i vann og vassdrag. Veier skaper vanligvis en barriere for mange arter, ved at den fungerer som et effektivt vandringshinder, men akkurat ved Gjennestadmyra er det relativt fri ferdsel under veien, i hvert fall i sørlige deler. Imidlertid blir sannsynligvis mange insekter truffet av biler når de forsøker å fly over veien. I tillegg ligger Gjennestadadmyra i et område preget av intensivt jordbruk. Kunstgjødselbruk, plantevernmiddelbruk og andre ting fra jordbruket kan påvirke områdene i og langs Gjennestadvannet på ulike måter.

Alle de overnevnte parameterne må man ha i tankene når man skal diskutere hvilke tiltak man ønsker å gjøre for å fremme artsmangfoldet av insekter ved Gjennestadmyra generelt. Selv om forholdene er gode for forekomster av ulike myrspesifikke arter, er det allikevel ikke sikkert at de klarer å etablere seg der. En art kan også dø ut lokalt grunnet stokastiske årsaker. Generelt er det derfor viktig at om- rådet er av en slik beskaffenhet at flest mulig myrspesifikke arter kan opprettholde sterke populasjoner. Jo større en populasjon er, desto mer robust vil den også være og desto større er sannsynligheten for at den kan overleve på sikt. Ønsker man å opprettholde populasjoner av arter spesifikt knyttet til torvmyr i lavlandet, vil derfor tiltak som både opprettholder og øker arealet av denne naturtypen være viktige. Imidlertid er flere myrtilknyttede arter også avhengige av omgivelsene rundt. Dette gjelder f.eks. flere sommerfugler. Kantsonene kan bl.a. fungere som et sted der enkelte arter finner mat eller skaffer make. Eksempelvis kan sommerfuglen myrgulvinge (Colias palaeno) gjerne påtreffes på arealer utenfor myr, der den bl.a. søker til blomster for å spise nektar. Myrgulvinge ble sett på Gjenne- stadmyra i 2019.

Mange tovinger (mygg og fluer, Diptera) er knyttet til myr og våtmark. Eksempelvis kan nevnes blomsterfluer innen slektene Eristalis og Temnostoma. Larvene til Eristalis lever i vann. Dammer og putter i tilknytning til myr- og fuktområder kan derfor fungere som viktige levesteder for flere Eristalis-arter. De voksne Erisatlis-artene, og blomsterfluer generelt, oppsøker i stor grad blomster, og er av den grunn regnet som viktige pollinatorer (Totland m.fl. 2013). Temnostoma-artenes larver lever i død ved i fuktige habitater, og disse påtreffes derfor som regel tilknytning til myr og våtmark. Tilgang på død ved og dammer i et område vil derfor begunstige denne type arter.

Veps (Hymenoptera) er en svært stor insektgruppe med mange ulike levevis. For underordenen plante- veps (Symphyta) vil spesielt et stort mangfold av karplanter begunstige et høyt artsmangfold. Særlig fuktområder og kantsoner med innslag av boreale løvtrær er levesteder for en lang rekke arter. Vegeta- sjonen på torvmyrer har i regelen et forholdsvis begrenset antall karplanter, men forekomster av spredt furu og bjørk skaper gunstige livsbetingelser for enkelte spesialiserte arter, f.eks. arter innen familien barvepser (Diprionidae) (Viitasaari 2002). Innen den store gruppen stilkveps (Apocrita) er det en rekke arter som parasitterer nymfene eller larvene til andre insektarter. Artsmangfoldet av parasittveps vil derfor reflektere artsmangfoldet av andre insekter i stor grad. Blant maur finnes en rekke arter som lever på myr eller i fuktige habitater. Bl.a. ble det i 2017 funnet en ny maur for Norge, sumpeitemaur (Myrmica gallienii), i Hof i Vestfold (Ødegaard m.fl. 2019), og kanskje kan den også ha forekomster ved Gjennestadvannet (alternativt komme dit hvis forholdene legges til rette). Arten er knyttet til fukt- områder med torvmoser.

Innen den store insektordenen sommerfugler (Lepidoptera) finnes mange myr- og våtmarkstilknyttede arter. Sommerfugler er den insektgruppen som er best dokumentert fra Gjennestadmyra. Imidlertid kan man anta at det også innen denne gruppen finnes flere interessante arter som potensielt kan forekomme i området, men som ennå ikke er registrert. Ifølge Artskart ble vikleren myrkleggpraktvikler (Gynnidomorpha minimana) funnet i sørvest-enden av Gjennestadvannet i 2017. Vertsplanten er myr- klegg. Denne arten kan potensielt også forekomme i tilknytning til Gjennestadmyra. Generelt vil også for sommerfugler artsmangfoldet være direkte knyttet til artsmangfoldet av karplanter. Larvene til de fleste sommerfugler lever på planter. Imidlertid finnes også sommerfugler som er knyttet til litt andre livsmedier, bl.a. vedlevende sopp. Død ved der vedlevende sopp etablerer seg, vil derfor potensielt også skape livsvilkår for enkelte sommerfugler. Fem norske arter har også larver i ferskvann (dam- mottene), og to av disse står på rødlisten som VU.

Billene (Coleoptera) finnes i alle mulige typer habitater, inkludert myr og våtmark. I tillegg finnes en rekke arter som forekommer i vannmasser, særlig i dammer. Ifølge Artskart er vannkalven Graphoderus cinereus (Dytiscidae) kjent fra Gjennestadvannet gjennom flere funn. Arten er vurdert som truet (EN) i på rødlisten. Arten kan også finne livsbetingelser i dammer. I 2017 ble den funnet i en dam i Oslo (Høytomt og Lønnve 2017). Økt tilgang på dammer i området kan derfor begunstige forekomsten til både denne arten og andre vannlevende biller. Tilgang på død ved vil også gi livsbetingelser for en lang rekke biller.

Tiltak som begunstiger artsmangfold innen de store gruppene med insekter Tiltak som begunstiger artsmangfold innen de store gruppene med insekter kan oppsummeres på følgende måte: 1) Gjennestadmyra som myr må opprettholdes i en så god tilstand som mulig. 2) Enkelte deler av myra som har redusert i kvalitet grunnet tidligere grøfting og andre inngrep, bør så langt det er mulig tilbakeføres til opprinnelig myr. Dette vil begunstige myrspesialiserte arter. 3) Det er viktig at det i randsonene til myra finnes varierte livsmiljøer. Dette er gunstig for enkelte av artene som har mye av sin livssyklus på myra, men vil også bidra til at artsrikdommen av insekter generelt i området vil være mangfoldig. Arter som mørk rutevinge og vortebiter er i liten grad knyttet til selve myra, men de finner livsbetingelser i omgivelsene rundt. Områdets beliggenhet gir automatisk potensial for en lang rekke arter, også arter som ikke er direkte knyttet til myr, men som f.eks. er knyttet til de ulike treslagene som forekommer i området. For at artsmangfoldet av insekter innen de fleste grupper skal være størst mulig innenfor rammene dette området har, vil derfor følgende være gunstig: a) Det bør være partier der en tillater at skog etablerer seg / får stå noenlunde urørt og der død ved får ligge i fred. Dette vil kanskje særlig gjelde partiene mellom myra og vannet. I tillegg er det viktig at det finnes spredt med furu, bjørk og andre treslag som naturlig forekommer på myra. b) På deler av arealene rundt myra kan det etableres enkelte dammer. Dette vil gi større variasjon i livsmiljøer, og dermed også potensielt øke artsmangfoldet. c) Enkelte arealer kan være tørrere, eventuelt beites. Dette vil skape større variasjon i livsmiljøer.

I tillegg bør omfang og konsekvenser av eventuell forurensningsproblematikk fra E18 kartlegges, og om nødvendig bør tiltak som begrenser dette gjennomføres.

Fremmedartproblematikken i området må kartlegges bedre. Det finnes et større parti med hagelupin nær skianlegget, og denne planten må fjernes.

Figur 3. En stor forekomst av hagelupin finnes sør i området (sort polygon). Det innfelte bildet er tatt fra den hvite prikken.

I tillegg må man få bedre oversikt over forekomster av eventuelle andre fremmedartforekomster i området. Langs E18 kan det potensielt være flere fremmedarter, bl.a. kanadagullris. En må påse at andre tiltak man iverksetter ikke medfører spredning av slike arter.

Figur 4. Skrotemarksområde ved parkeringsplassen. Slike steder vokser det ofte fremmedarter, og det må påses at slike ikke dras inn i verneområdet i forbindelse med tiltakene. Eksempler på andre tiltak Generelt bør en vurdere å lages diverse dammer rundt om i området. De bør ikke ha utløpsbekk som renner ned i Borgebekken, for da vil fisk kunne ta seg opp i dem. De bør generelt sett ikke ha utløps- bekk i det hele tatt, og de bør graves såpass dype at de ikke må graves opp igjen for ofte. Det er ikke gunstig med tunge graveredskaper ute i myra, men noe kan muligens gjøre på vinteren når myra/bakken er frossen. En kan se for seg at en ganske stor dam kan graves i nordøst, og at flere kan graves i det åpne området mellom denne og selve myra. I tillegg kan en se for seg at den lille bekken som renner nordover i et lite søkk mot bygningen (pumpehuset) ved utløpet av Borgebekken kunne dem- mes opp og danne en liten dam/demning der. Noe vegetasjon (trær og busker) bør i tilfelle også fjernes her.

Det bør også vurderes å innlemme det fuktige jordbruksarealet på nordsiden av Borgebekken. I dette området kan det graves ut en utposning av Borgebekken, slik at det dannes en poll/evje/lone med forbindelse med bekken. En liten, separat dam uten utløpsbekk kan også graves i dette området.

Partier der det vokser skog bør være representert i området. Løvdominert skog er vanlig i denne regionen og mange insektarter er knyttet til ulike løvtrær, enten ved at de spiser bladverket, lever av død ved, spiser pollen og nektar eller finner egnede steder for paring eller å sitte og varme seg. Seljerakler er viktige som nektarkilde for humler og en rekke sommerfugler og blomsterfluer om våren. Innslag av trær er dessuten viktig for mange fugler, og vil være med på å øke artsinventaret av både insekter og fugler i området.

Det kan vurderes om deler av området skal benyttes til beite for husdyr. Arealer som beites utvikler en annen flora enn arealer som ikke beites, og slike arealer får også andre kvaliteter når det gjelder andre parametere. I sum vil derfor beitete arealer være med på å øke områdets generelle heterogenitet, og dermed gi mulighet for større artsrikdom. Eksempelvis trives flere gresshoppearter på arealer som beites. Imidlertid er det viktig at beitetrykket holdes lavt og at varigheten er kort. Overbeiting er negativt. Det er også forskjeller på ulike beitedyr (sau, geit, storfe og hest) angående hvordan de beiter og hva de foretrekker. Dette må man ha i tankene ved etablering av beite.

Figur 5. Figuren viser hvordan en eventuell etablering av diverse dammer kan være. Dammene er markert med blå farge og viser dammer av forskjellig type og størrelse. Jo mørkere blåfarge jo dypere dam.

Det kan vurderes å reversere senkningen av Gjennestadvannet ved å heve Borgebekken. Gjennestad- vannet var opprinnelig større enn det er i dag, og senkningen har sannsynligvis påvirket vannhusholdningen både på Gjennestadmyra og på de andre arealene rundt. Imidlertid vil et slikt tiltak kunne få vide konsekvenser for gårder og annet i nærheten til vannet, og fordeler og ulemper må derfor vurderes nøye.

I forkant av planlagte tiltak må det fremskaffes gode data på insektmangfoldet i området. Per nå kan man si at mangfoldet ikke er tilstrekkelig kartlagt. Med et mulig unntak for sommerfugler, vet vi lite om hvilke arter som forekommer på og ved Gjennestadmyra. I tillegg bør man ha bedre data på popu- lasjonsnivå for enkelte av de rødlistede insektene som er kjent, og på hvilke deler av myra de forekommer. F.eks. vet vi ikke noe om populasjonsstørrelsen til soldoggfjærmøllen på Gjennestadmyra, vi vet bare at den er funnet der.

Dernest er det viktig at det gjøres undersøkelser i etterkant av eventuelle tiltak. Dette vil gi viktige data på om tiltakene har hatt den ønskede effekt eller det vil gi data på om det er nødvendig med ytterligere tiltak. I tillegg vil slike data være viktige som bakgrunn for eventuelle andre restaureringstiltak andre steder.

Forslag til forvaltningssoner

Undersøkelsesområdet ved Gjennestadmyra er delt inn i 6 soner, se figur 6 og 7. Her følger en kort beskrivelse av sonene, med innspill til tilstandsmål, tiltak for å oppnå målene og prioriteringer.

Figur 6. Undersøkelsesområdet delt inn i 6 skjøtselssoner.

Figur 7. Detaljfoto av de sentrale delene av myra med skjøtselssoner.

Sone 1. Gjennestadmyra – inntakt del. Kort beskrivelse av sonen: Sonen består av selve myra og en del tresatt areal langs kantene, særlig i nord og nordvest. Tilstandsmål for sonen: Opprettholde og videreutvikle et lite påvirket myrmiljø med tilhørende artsmangfold. Myra skal over tid opprettholde en naturlig karakter med åpne myrområder samt noe spredt tresatt areal. Noe skog langs kantene kan fjernes, særlig i nord og nordvest, for å øke arealet av åpen myr.

Figur 8. Gjennestadmyra – inntakt del.

Tilstandsmål for sonen: Opprettholde og videreutvikle et lite påvirket myrmiljø med tilhørende artsmangfold. Myra skal over tid opprettholde en naturlig karakter med åpne myrområder samt noe spredt tresatt areal. Noe skog langs kantene kan fjernes, særlig i nord og nordvest, for å øke arealet av åpen myr.

Tiltak for å oppnå målene: Opprettholde og videreutvikle et noe påvirket myrmiljø med tilhørende artsmangfold. Sikre en variert kantsone med både busker og trær. Selve myra bør opprettholdes i sin nåværende tilstand, og alle tiltak som kan forstyrre vannbalansen må unngås. Trær som faller, bør i størst mulig grad få bli liggende. En del trær og busker ute i myra bør vurderes fjernet for at myra ikke skal gro igjen.

Prioritering: Denne sonen har høyeste prioritet av alle forvaltningssonene innenfor undersøkelsesområdet.

Figur 9. Helt i nord, ikke så langt fra Borgebekken, er det noe høyereliggende og ganske tørr bærlyngskog, som neppe lar seg restaurere til torvmyr av samme typen som lenger sør .i sone 1.

Figur 10. Deler av myra er delvis tresatt. Sone 2. Gjennestadmyra – drenert del. Kort beskrivelse av sonen: Sonen består av et areal som har vært påvirket av drenering og oppdyrking, se f.eks. flyfoto fra 1997. Her har det nokså nylig (2018) vært utført restaureringstiltak, med igjenfylling av grøfter og felling av trær og busker.

Figur 11. Flyfoto fra 1997.

Tilstandsmål for sonen: Tilbakeføre deler av dette til torvmyr, og å grave ut enkelte små dammer uten utløpsbekk. Mengden trær og busker/kratt må holdes på et nivå som omtrent tilsvarer hoveddelen av selve myra i sone 1. Det bør spares en del vierbusker, da disse er viktige som pollen- og nektarkilde for mange insektarter tidlig på året. Det bør søkes å oppnå en umerkbar overgang fra sone 1 til sone 2, i hvert fall langs mesteparten av grensen. Deler av dette området kan godt fortsette å fremstå som litt "rufsete", med tørrere og fuktigere partier i mosaikk, slik at det på deler av området dannes blomsterrike enger.

Tiltak for å oppnå målene: Sørge for at tidligere grøfter holdes lukket og ikke lenger drenerer området. Holde mengden trær og busker på ønskelig nivå ved å aktivt felle i en periode frem mot måloppnåelse. Grave ut et antall dammer uten utløpsbekk, slik at de ikke er tilgjengelige for fisk fra Gjennestadvannet/Borgebekken.

Prioritering: Dette området må prioriteres høyt.

Figur 12. Tiltak langs grensen mellom sone 1 og sone 2, sett mot øst.

Figur 13. Felling av trær og busker i sone 2, foretatt i 2018.

Figur 14. Igjenfylling av grøft i sone 2. Området nærmest ligger ikke langt fra sone 1, og ønskes tilbakeført til torvmyr av omtrent samme type som i sone 1. Øvrige deler, lenger mot nord og øst, kan godt fremstå omtrent som de er i dag (men aller lengst øst i sonen bør det graves ut en stor dam som delvis går inn i sone 3).

Figur 15. Stor igjenfylling av grøft parallelt med Borgebekken (sett mot vest). Skogen i bakgrunnen utgjør nordligste del av sone 1.

Figur 16. Tørrere parti i sone 2 med bl.a. en del vendelrot. Dette er vertsplanten til mørk rutevinge (VU), og noen slike partier bør det fortsatt være i sone 2.

Figur 17. I sone 2 bør det gravet ut et antall mindre dammer (men en god del større enn den på bildet). Sone 3. Gjennestadmyra – beite-/restareal langs E18. Kort beskrivelse av sonen: Sonen består av litt diverse eng- og myraktige arealer, i all hovedsak uten tresetting. Noen tiltak er allerede utført i den sørligste delen av denne sonen.

Figur 18. Igjenfylling av grøft i den søndre delen av sone 3, foretatt i 2018. I dette området ønskes det utgravet minst én dam.

Tilstandsmål for sonen: Den søndre delen kan tilbakeføres til myr, aller helt sammenhengende med selve myra i sone 1. Det kan også graves ut en dam her. I overgangen mellom østligste del av son 2 og sone 3 kan det graves ut en større dam i det som i dag er en naturlig litt lavere del i terrenget. Resten av arealet kan benyttes som beite- eller slåttemark. Alternativt kan mindre deler overlates til fri utvikling.

Tiltak for å oppnå målene: For den søndre delen vil tiltakene være omtrent som for sone 2. Nær den østligste delen av sone 2 graves det opp en stor og ganske dyp dam uten utløpsbekk (ingen forbindelse til Borgebekken). Vegetasjonen på i hvert fall deler av resten av arealet bør holdes nede ved hjelp av slått eller beitedyr. Beite vil trolig være det beste og rimeligste alternativet for å utvikle artsmangfoldet i området, men man må se på de praktiske løsningene og hva som er mulig å få til. Det vil gi en mer lavvokst vegetasjon og motvirke gjengroing. Eventuell slått gjennomføres i august etter at de fleste engartene har satt frø. Høyet kan gjerne tørke et par dager på bakken for å slippe fra seg frø, før det rakes opp og fjernes. Det bør da ses på muligheten for å bruke dette som dyrefor. I tillegg til slått bør oppslag av løvkratt og eventuelt bringebær ryddes manuelt, i hvert fall i størsteparten av arealet.

Prioritering: Det bør prioriteres høyt å bevare og utvikle engvegetasjon i deler av sone 3, samt å grave ut den store dammen på overgangen mot sone 2.

Figur 19. Den aller sørligste delen av son 3 sett fra sone 1. Deler av skogen mellom sonene er hugget, og mere bør hugges om det skal bli sammenheng mellom den eksisterende myra i sone 1 og det som ønskes restaurert i sone 3.

Figur 20. I dette området bør det graves ut en stor dam. Bildet er tatt fra sone 2, men mye i midtre deler av bildet ligger i sone 3. Gjerdet som avskjermer området fra E18 sees i bakgrunnen. Sone 4. Gjennestadmyra – dyrket mark langs bekken. Kort beskrivelse av sonen: Sonen består i dag av et jordbruksareal. Sannsynligvis er dette så fuktig at det ikke kan dyrkes hva som helst her.

Figur 21. Sone 4 er synlig i de midtre delene av bildet, som er tatt fra det nordvestligste hjørnet av sone 2. Borgebekken i forgrunnene.

Tilstandsmål for sonen: Det er ønskelig å innlemme dette i verneområdet, og å bruke deler av det til å lage våtmarksarealer. Det foreslås å grave ut en relativt stor dam/evje med forbindelse til Borgebekken (slik at både fisk og annen flora og fauna fra bekken og Gjennestadvannet har tilgang), samt å grave ut én eller flere mindre dammer uten utløpsbekk. I hvert fall deler av det øvrige arealet kan muligens benyttes som beite for én eller flere husdyrarter.

Tiltak for å oppnå målene: Kjøpe opp arealet fra nåværende grunneier. Grave ut et antall våtmarksarealer. Forsøksvis la husdyr beite på det øvrige arealet.

Prioritering: Tiltaket bør ha middels høy prioritering.

Figur 22. Sone 4. I forgrunnen her kan det være aktuelt å grave ut en store utposning/evje fra Borgebekken (som sees i nedkant av bildet). Lenger inne på området kan én eller flere mindre dammer uten utløpsbekk graves ut. Gjennestadvannet kan skimtes helt i bakg

Figur 23. Fra grensen mellom sone 4 og sone 6, sett mot nord. Sone 5. Gjennestadmyra – skogområde vest for Gjennestadmyra. Kort beskrivelse av sonen: Sonen består hovedsakelig av skog, gjennom hvilken det går en grusvei i bue ned til pumpehuset ved utløpet av Borgebekken.

Tilstandsmål for sonen: Mesteparten kan beholde dagens tilstand, men det er ønskelig å demme opp det lille nord–sørgående søkket, slik at det dannes et vannspeil i nordre deler. Vannspeilet skal ha god solinnstråling. Det kan eventuelt også vurderes om skogen generelt skal gjøres mer lysåpen.

Tiltak for å oppnå målene: Bygge demning (muligens kan en del masse fra utgraving av dammer andre steder benyttes som materiale) En del skog/trær må fall fjernes, slik at vannspeilet får god solinnstråling.

Prioritering: Dette tiltaket kan ha laveste prioritet blant de foreslåtte, men det antas at tiltaket vil kunne bidra til å øke det biologiske mangfoldet med andre arter enn det de andre tiltakene gir.

Sone 6. Gjennestadmyra – våtmark mot Gjennestadvannet. Kort beskrivelse av sonen: Sonen består av den aller østligste delen av Gjennestadvannet, med tilhørende våtmark (formodentlig starrsump, men vegetasjonen her er ikke undersøkt grundig), helofyttbelte og flytebladsvegetasjon.

Tilstandsmål for sonen: Opprettholde dagens tilstand. Dersom vannstanden i Gjennestadvannet heves, er det ønskelig at noe av dette arealet utgjøres av flytetorv. Sonen skal være attraktiv for både hekke- og trekkfugler (hvilket innebærer at det må være et rikt mangfold av invertebrater og vannplanter).

Tiltak for å oppnå målene: I utgangspunktet er ingen tiltak nødvendig.

Prioritering: Det bør prioriteres høyt å bevare våtmarksvegetasjonen i sone 6.

Referanser

Aarvik, L., Hansen, L.O. og Kononenko, V. 2009. Norges sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening og Naturhistorisk museum, Oslo. 432 s. Artsdatabanken 2018. Fremmedartlista 2018. https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018 Artsdatabanken og GBIF-Norge 2019. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/ Bengtsson, B.Å., Johansson, R. og Palmqvist, G. 2008. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar-säckspinnare. Lepidoptera: Micropterigidae-Psychidae. Elven, H. og Bjureke, K. 2018. Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Rapport nr. 77, 80 s. Hanssen, O. og Hansen, L.O. 1998. Verneverdige insekthabitater. Oslofjordområdet. NINA Oppdragsmelding 546, 132 s. Høitomt, L.E. og Lønnve, O.J. 2017. Undersøkelser av mulig etablert gullfiskbestand i Hovindammen ved Valle Hovin i Oslo kommune. BioFokus-notat 2017, 37 s. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Henriksen, S. og Hilmo, O. 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. Lønnve, O. og Laugsand, A. 2011. Vurdering av verneverdier på Gjennestadmyra. BioFokus-rapport 2011-40. Noreika, N., Kotze, D.J., Loukola, O.J., Sormunen, N., Vuori, A. Päivinen, J., Penttinen, J., Punttila, P. og Kotiaho, J.S. 2016. Specialist butterflies benefit most from the ecological restoration of mires. Biological Conservation 196: 103–114. doi:10.1016/j.biocon.2016.02.014 Palm, E. 1986. Nordeuropas Pyralider – med særligt henblikk på den danske fauna (Lepidoptera: Pyralidae). Danmarks Dyreliv Bind 3. Fauna Bøger, København. Price, P.W., denno, R. F., Eubanks, M.D., Finke, D.L. og Kaplan, I. 2011. Insect Ecology. Behavior, Poulations and Communities. Cambridge University Press. 801 s. Razowski, J. 2003. Tortricidae (Lepidoptera) of Europe, volume 2. Olethreutinae. Bratislava. 301 s. Rova, J. og Paulsson, K. 2015. Restaurering av en värdefull naturtyp myren. Erfarenheter från projektet Life to ad(d)mire. Länsstyrelsen i Dalarnas, Jämtlands, Jönköpings, Kronobergs, Skåne, Västernorrlands och Östergötlands län. 57 s. Strong, D.R., Lawton, J.H. og Southwood, R. 1984. Insects on plants. Community patterns and mechanisms. Blackwell, Oxford. 313 s. Totland, Ø., Hovstad, K.A., Ødegaard, F. og Åström, J. 2013. Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge - betydningen av det komplekse samspillet mellom planter og insekter. Artsdatabanken, Norge. Vetenskapsradion 2012. Myrmark i svenska skogar går att återställa. https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=3345&artikel=5069707 Viitasaari, M. (ed). 2002. Sawflies (Hymenoptera, Symphyta). A review of the suborder, the Western Paaeactic taxa of Xyeloidae anfd Pamphilioidae. Tremex Press, Helsinki. 516 s. Ødegaard, F., Staverløkk, A. og Gjershaug, J.O. 2019. Maur. Arter på nett. Artsdatabanken https://www.artsdatabanken.no/arter-pa-nett/maur ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-789-5

BioFokus-notat 2019-73