Prosjektkobberbergselva (Kongsberg, Buskerud) Fagrapport Om Naturfag Og Friluftsliv

ProsjektKobberbergselva (Kongsberg, Buskerud) Fagrapport om naturfag og friluftsliv

LarsErikstad Geofag Egil Bendiksen Botanikk Ingvar Spikkeland Hydrografi og evertebrater Anne Kroken Friluftsliv

NORSKNSTITUTTFORNATURFORSKNNG • ProsjektKobberbergselva

• (Kongsberg, Buskerud) Fagrapport om naturfag og friluftsliv

LarsErikstad Geofag Egil Bendiksen Botanikk Ingvar Spikkeland Hydrografiog evertebrater Anne Kroken Friluftsliv

NORSKNST1TU1TFORNATURFORSI

nina oppdragsmelding 006

Prosjekt Kobberbergselva (Kongsberg, Buskerud) Ås, desember 1989 Fagrapport om naturfag og friluftsliv NINA Oppdragsmelding 6: 1-48 ISSN0802-4103 ISBN82-426-0015-5

Klassifisering av publikasjonen: Norsk: Vassdragsutbygging og andre tekniske inngrep — Geofag —Vegetasjonsøkologi og naturtypekartleg- ging —Evertebrater —Friluftsliv Engelsk: Hydro-power construction and other technical development —Geo science —Vegetation ecology and inventories of nature types — Invertebrates — Out- cloor recreation

Rettighetshaver: NINA Norsk institutt for naturforskning

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Redaksjon: Erik Framstad NINA, Ås-NLH

Design og layout: Klaus Brinkmann N1NA,Ås-NLH

Sats: NINA, Ås-NLH

Kopiering: Rank Xerox, fredrikstad

Innbinding: Melsom, Torp

Opplag: 100

Kontaktadresse: NINA Boks 1037 Blindern 0315 Oslo 3 Tel: (02) 45 46 84

2 nina oppdragsmelding 006

Referat funnet i Buvatn hadde meget liten diversitet. Totalt sett er artsantallet i underkant av det en kunne forvente. De under- søkte lokalitetene har en hydrografi og artssammensetning Prosjekt Kobberbergselva.Fagrapportom naturfag og frilufts- som syneså være vanlig for høyereliggendeskogsområderi liv. - NINAOppdragsmelding6: 1-48 denne delen av landet. Eneventuell utbygging vil dermed ikke berørelokaliteter av spesiellkarakter. Inventeringener utført for å kartlegge hvilke interessersom vil —IngvarSpikkeland,N-1870 Ørje kunne bli berørt i forbindelse med utbyggingsplaner for Kob- berbergselvahvor nedre del vil få sterkt redusert vannføring Friluftsliv: Med unntak av Hengsvatnog Hengselva,som for som følge av tunneloverføring. store deler ligger innenfor militært skytefelt, er området godt egnet og mye brukt til tradisjonelt friluftsliv. Opplevelsesmulig- Geofag: Området domineresav grunnfjellsbergarter.Enregio- hetene er store, spesieltnår det gjelder kulturhistoriskerester nal forkastning med breksjedannelsekrysserområdet og be- etter gammel bergverksdrift. På strekningen nedstrøms inn- stemmer dreneringsmønstereti indre deler av nedbørfeltet. taksmagasintil samløpet med Numedalslågenrenner Kobber- Nedbørfeltet tilhører en av de klassiskemalmprovinseri landet, bergselvagjennom delvis tett bebygde områder og fungerer med omfattende gruvedrift gjennom lang tid. Bortsett fra de som nærfriluftsområde. Ved Saggrendaer det en fint tilrette- helt nederstedeleneav nedbørfeltet er det tynt og lite løsmas- lagt og mye brukt badeplass.Det finnes også flere lokale ba- sedekke. Nedenfor Saggrenda er store breelvavsetninger deplasserpå denne strekningen. Redusertvannføring her vil få bygget opp til marin grense.Elvahar erodert gjennom avset- konsekvenserfor friluftslivsbrukenog opplevelsesverdien. ningene ned til fast fjell. Området har nasjonalverneverdisom —Anne Kroken, NINA, Boks1037 Blindern,N-0315 Oslo3 klassisk malmprovins. Berggrunnsgeologiskeverdier berøres ikke av utbyggingsplanene, men det bør legges vekt på å Emneord:Vassdragsutbygging—Geofag —Botanikk —Fersk- bevare kulturhistoriske verdier knyttet til gruvedriften. Terras- vann —Friluftsliv—Kongsberg selandskapetnedstrømsSaggrendaer vurdert å være av regional betydning. Det bør tas spesiellehensyn i området for planlagt tunnelinntak og kraftstasjon. —LarsErikstad,NINA, Boks1037 Blindern, N-0315 Oslo3

Botanikk: Det er funnet 135 spontane karplantearter i områ- det. Mangel på vestlige og mer markert østlige arter viserom- rådets mellomstilling langs oseanitets-kontinentalitetsgradienten. Vannvegetasjoner svært sparsom, og skogsvegetasjo- nen domineres av fattige barskogstyper,særlig furuskog. Rik skogsvegetasjonforekommer lokalt. Den botaniske delrappor- ten konkluderer med at utbyggingsplaneneikke berørerspesi- elle botaniskeforekomster. Egil Bendiksen,NINA, Boks1037 Blindern, N-0315 Oslo3

Hydrografi og evertebrater: Vassdraget hadde moderat til svakt surt vann (pH = 5,7-6,6) både i april og i august, mens pH var betydelig lavere i begynnelsenav juni (pH = 5,0-5,8), muligens pga. snøsmelting.Vannet er elektrolyttfattig og relativt humuspåvirket. I Buvatn ble evertebratfaunaen i strandso- nen og de frie vannmasserundersøkt, mens det i Øksneelva, Hengselvaog Kobberbergselvable tatt prøver av bunnfaunaen. Innen de artsbestemtedyregruppene ble det påvist 1 igle- art, 5 døgnflue- og 9 steinfluearter, og 21 arter av krepsdyr. Ingen av disseer sjeldnei denne delen av landet. Planktonsam-

3 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

Abstract species level, 1 species of leech (Hirudinea),9 species of may- flies (Ephemeroptera),9 species of stoneflies (Plecoptera)and 21 species of crustaceans were found. None of these species Project Kobberbergselva (Kongsberg, Buskerud). Report on are considered rare in the region. The plankton community of natural science and outdoor recreation. - NINA Oppdrag- Lake Buvatn had very low diversity, and in general the number smelding 6: 1-48 of species were lower than expected. The investigated sites have a hydrography and species composition which appears Interests which might be affected by the planned hydro- common for the more elevated forest areas in this part of the power development of the Kobberbergselva watershed were country. The planned hydro-power development will therefore investigated. Water diversion will lead to greatly reduced flow not affect sites of special interest. in the lower reaches of the river. — Ingvar Spikkeland, NINA, PO Box 1037 Blindern, N-0315 Oslo 3 Geology: Basement rocks are mainly of precambrian. A major fault line crosses the area and determines the drainage pat- Leisure activities: With the exception of Lake Hengsvatn and tern of the upper parts of the catchment area. The area be- the river Hengselva, which are largely inside a military firing longs to a classical ore province with extensive mining through range, the area is well suited and much used for traditional lei- history. The superficial deposits are generally thin and discon- sure activities. Possibilities for natural experience are great, es- tinuous except for the lowest parts of the catchment area. pecially regarding cultural historical remains of old mining ac- Downstream Saggrenda large glacifluvial deposits have been tivity. On the reach below the intake reservoir to its entry into built up to the marine limit. The river has eroded these depos- the river Numedalslågen, the river Kobberbergselva passes its down to bedrock. The area is assessed as being of national partly through densely populated areas and is a local leisure value as a classical ore province. However, values connected area. At Saggrenda there is a well organised and much used to hardrock geology will not be affected by the planned devel- bathing place. There are also several local bathing places opment, but it is important to take care of remnants from the along this reach. A reduction in flow here would have conse- mining history of the area. The glacifluvial landscape down- quences for leisure activities and natural beauty. stream Saggrenda is assessed as being of regional value. En- —Anne Kroken, NINA, PO Box 1037 Blindern, N-0315 Oslo 3 croachment here should be limited as much as possible. —Lars Erikstad, NINA, PO Box 1037 Blindern, N-0315 Oslo 3 Key words: Hydro-power construction —Geo science —Botany —Freshwater —Outdoor recreation —Kongsberg Botany: A total of 135 indigenous vascular plants were found. The lack of western and more markedly eastern species indicates the intermediate position of the area along the oceanity-continentality gradient. The water vegetation is very sparse, and the forest vegetation is dominated by poor conif- erous forest types especially pine forests. Rich forest vegetation occurs locally. The conclusion of the botanical report is that the development plans do not influence flora or vegetation of special interest. —Egil Bendiksen, NINA, PO Box 1037 Blindern, 0315 Oslo

Hydrography and invertebrates: This watershed had mod- erately to slightly aciclic water (pH 6,7-6,6) both in April and August while pH was considerably lower in the beginning of June (pH 5,0-5,8), possibly due to the spring snowmelt. The water is low in electrolytes and relatively humic. Invertebrates were investigated in the littoral zone of Lake Buvatn, while the streams øksenelva, Hengselva and Kobberbergselva were sampled for benthic fauna. Within the groups identified to

4 nina oppdragsmelding 006

Forord

Undersøkelseneer foretatt på oppdrag fra det rådgivendeing- eniørfirmaet A.B. Berdal NS som er utreder for Drammen energiverk. Oppdraget gjelder kraftutbyggingsplaner i Kongs- berg kommune der prosjektet "Kobberbergselva" vil medføre naturinngrep.

Dette er en samlerapport der fagområdene geofag, botanikk, ferskvannsbiologiog friluftsliv er presentert som selvstendige deler.

Feltarbeidetble utført for geofag 1/10 og 7/10 , for botanikk 8-9/6 og for friluftsliv 6-8/7 1988. Den ferskvannsbiologiske undersøkelsenble gjennomført 30/4, 5/6 og 16/8 1988.

Oslo,januar 1989

LarsErikstad EgilBendiksen IngvarSpikkeland Anne Kroken

5 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustmsjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

4.2.3 Bunndyr 28 Innhold 4.3 lokalitetsbeskrivelse 30 Referat 3 4.4 Resultater 31 4.4.1 Hydrografi 31 Abstract 4 4.4.2 Bunndyr i rennendevann 33 4.4.3 Bunndyr i Buvatn 35 Forord 5 4.4.4 Krepsdyr 35 4.5 Fagligsammendrag 35 1 Innledning 7 4.6 Konsekvensvurdering 37 1.1 Beliggenhetog naturforhold 7 4.7 Konklusjon 37 1.2 Klima 7 4.8 Litteratur 37 1.3 Utbyggingsplaner 7 5 Friluftslivav Anne Kroken 38 2 Geofag av LarsErikstad 10 5.1 Innledning 38 2.1 Berggrunnen 10 5.1.1 Friluftslivsbegrepet 38 2.2 Landskapet 12 5.1.2 Hvilke friluftslivsaktiviteter som er mest 2.3 Hydrologiog elveløp 14 utbredt 38 2.4 Løsmasser 15 5.2 Metode 39 2.5 Konsekvenseravutbyggingen 15 5.2.1 Todeling av friluftslivsbegrepet 39 2.5.1 Vurderingskriterier 15 5.2.2 Undersøkelsesområdet 39 2.5.2 Geofagligeverdieri nedbørfeltet 15 5.2.3 Verdivurderingsgrunnlag 39 2.6 Konklusjon 16 5.2.4 Verdivurdering 40 2.7 Litteratur 16 5.2.5 Konsekvensvurdering 40 5.2.6 Kompensasjonstiltak 40 3 Botanikk av Egil Bendiksen 18 5.3 Registreringer 40 3.1 Innledning 18 5.3.1 Egnethet 40 3.2 Materialeog metoder 18 5.3.2 Opplevelsesmuligheter 40 3.3 Vegetasjonssonering 18 5.3.3 Dagensbruk 43 3.4 Floraog plantegeografi 18 5.3.4 Regionalsituasjon 44 3.5 Vegetasjon 19 5.4 Verdivurdering 44 3.5.1 Hengsvatnetog Hengselva 19 5.5 Konsekvensvurdering 45 3.5.2 Hengselvasutløp i Buvatnet 21 5.6 Kompensasjontiltak 45 3.5.3 Kobberbergselvaøstfor Kolhusdalen 21 5.7 Konklusjon 45 3.5.4 Kobberbergselvai Saggrenda 21 5.8 Sammendrag 46 3.5.5 Kobberbergselvanedstrømsplanlagt 5.9 Litteratur 46 magasinområde 21 Vedlegg 5.1 47 3.6 Botaniskeverdier 22 Vedlegg 5.2 47 3.7 Vurdering av skadevirkninger 22 Vedlegg 5.3 48 3.8 Konklusjon 22 3.9 Sammendrag 22 3.10Litteratur 23 Vedlegg 3.1 24

4 Hydrografi og evertebraterav lngvar Spikkeland 28 4.1 Innledning 28 4.2 Metoder 28 4.2.1 Hydrografi 28 4.2.2 Planktonog littorale krepsdyr 28

6 nina oppdragsmelding 006

1 Innledning 11988 var vinteren svært mild og nedbørrik, mens spesielt juni hadde høye temperaturer og lite nedbør. Resten av sommeren var regnfull og kjøligere enn normalt. Totalt sett var 1988 et Detforeligger planer omå regulere Kobberbergselva. Regulering- år med mye nedbør og med temperaturer over middels. Års- en innebærer en rehabilitering av den dammen som allerede nå nedbøren var i 1988 1187 mm, mot normalt 807 mm. De til- finnes ved Hengsvatn, slik at dette vannet vil fungere som regule- svarende verdier for årsmiddeltemperaturen var henholdsvis ringsmagasin. Videre vil Kobberbergselva bli ledet i tunnel fra 5,2 og 4,8. Gudskiste (ca 2 km oppstrøms utløpet i Numedalslågen) og kor- teste veien til Numedalslågen. Dette innebærer en sterk redusert vannføring ivassdragets nedre løp (middelvannføring 200 l/s). 1.3 Utbyggingsplaner

Formålet med undersøkelsen har vært å gi en oversikt over Beskrivelsen baserer seg på Ingeniør Berdals rapport med pre- geofaglige forhold, flora og vegetasjon, ferskvannsbiologiske sentasjon av prosjektet. forhold og friluftsinteresser langs de aktuelle vassdragene i de deler som vil bli berørt ved en eventuell utbygging. Dette skal Kobberbergselva har sitt utløp i Numedalslågen nedenfor La- gi grunnlag for å vurdere hvilke virkninger de planlagte inn- brofossen og inntaket til Skollenborg/Labro kraftverker. Pro- grep vil ha for forhold tilknyttet disse fagfeltene. sjektet består i en overføring av elva til Numedalslågen i tunnel (1300 m) med et minikraftverk. Hengsvatnet vil fungere som et reguleringsmagasin idet tømmerfløtingsdammen blir 1.1 Beliggenhet og naturforhold rehabilitert.

Hele området ligger i Kongsberg kommune, Buskerud. Utbyg- Overføringen gir en økning i kraftproduksjonen på ca. 7,8 gingsplanene berører vassdraget nedstrøms Hengsvatnet (452 GWh, og i minikraftverket innvinnes 3,9 GWh. Rehabilitering m o.h.) (figur 1.1). Hengselva drenerer sørover mot Buvatnet av dammen i Hengsvatnet bidrar med ytterligere 0,6 GWh. hvor også Øksneelva kommer til. Herfra drenerer Kobberbergs- Kraftverket vil nytte fallet mellom inntaket i elva på kote 149,0 elva (Storelva) østover og passerer Meheia og Koppervollane og Numedalslågen på kote 126,5. Det blir laget et kunstig for til slutt å munne ut i Numedalslågen. Høyden over havet magasin sør for veikrysset E 76/riksvei 8,(tunnelinntak). Det varierer innenfor nedbørfeltet mellom 904 m på Jonsknuten regnes med minstevannføring på elvestrekningen nedenfor og ca 90 m ved samløpet med Numedalslågen. om sommeren. Kraftverket legges i dagen i tunnelinntaksom- rådet, og i tillegg kommer adkomstvei og midlertidig riggan- Landskapet er preget av knudrete åser i et relativt rolig skogs- legg. Det er også aktuelt med et tippområde. Transport til terreng. Området domineres av harde grunnfjellsbergarter og Hengsvatnet vil foregå på eksisterende veinett. Her etableres har lite og tynt løsmassedekke, bortsett fra de helt nederste riggområde ved damstedet. delene av vassdraget som har store avsetninger av sand og grus. Her er flate furumoer et viktig landskapselement. Hydrologiske endringer vil først og fremst berøre Hengsvatnet/ Hengselva og elvestrekningen nedenfor planlagt inntaksmaga- Området ligger i barskogsregionen, og storparten tilhører lav- og sin. For Hengsvatnet regner man med en senkning på 5,5 m mellomboreal sone (jf. avsnitt 3.3). De harde og kalkfattige berg- (under bunn i tømmerløp) og max. 1,0 m hevning over nåvæ- artene gir vegetasjonen et artsfattig preg, og sure gran- og furu- rende normalvannstand (kote 453). Dette innebærer at sjøen re- skoger dominerer. Rikere vegetasjonstyper opptrer mer frag- guleres opp til gammel fløtningsvannstand. Hengselva like ne- mentarisk. Vannvegetasjonen er svært sparsom eller mangler. denfor Hengsvatnet blir i korte perioder tilnærmet tørrlagt (oftest om våren), i sum ca. 2 uker årlig. Et relativt stort nedbør- felt som drenerer direkte til elva, bedrer vannføringssituasjonen 1.2 Klima i de nedre deler. På strekningen Buvatnet - tunnelinntak vil vannføringen før og etter utbygging vise små forskjeller, mest i Området har relativt varme somre og vintertemperaturer form av flomdempningseffekt. Nedstrøms inntaksmagasin vil under 0°C (figur 1.2). Kaldeste og varmeste måneder er hen- vannføringen bli svært reduSert, i størrelsesorden med naturlig holdsvis januar og juli, mens nedbøren har en topp i august. sommervannføring i et tørrår.

7 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

Planlagt regulering

Regulertvann

Uregulert vann

bbl411.1.11blebbi.b Fylkesgrense Planlagt Telemarkl overføringstunell - .r.1•"111i Hovedvei Buskerud Eksisterende „I" • kraftverk 5 km

engsvatn

Helge- vatn

Buvatn

Kobberberg - elva

Kolsjø

gen Figur 1.1 Kobberbergselvas nedbørfelt med planlagte inngrep. Thewatershedof Kob- berbergselvawith the planned hydro-power development.

8 nina oppdragsmelding 006

350 •- Kongsb. 1988

300 0- Kongsb. 1931-60

250

200 Mm 150

100 I-

0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov 'Des

20 Kongsb. 1988

0- Kongsb. 1931-60 15 • Figur 1.2 10 Månedlig nedbør og middeltemperatur

0 0 5 Kongsberg 1988 sammenlignet med norma- 0 len (1931-60). Jan Reb 1;/1"‘arApr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Novets Monthly precipitation and mean monthly tem- -5 -I- perature at Kongsbergin 1988comparedwith the -10 standard(1931-60).

9 (0/Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-2485 TRONbHERVIfor reproduksjon av tabeller, figurvr,-illbstrasjoner i denne rapporten.- .. nina oppdragsmelding006

2 Geofag Den vestlige avgrensingen av komplekset markeres av store av LarsErikstad forkastninger med breksjeciannelse.Denne forkastningssonen dominerer utformingen av Kobberbergselvasnedbørfelt og kan følges som del av en regional forkastning gjennom hele 2.1 Berggrunnen området med retning N-S gjenftom Kolsjø - Hengsvatn, men De østlige delene av nedbørfeltet tilhører Kongsberg- Bamble utgjør ikke noe markant bergartsskillei området (figur 2.1). komplekset som utgjør en østlig avgrensing av det sør-norske grunnfjellsornrådet og bestårav en rekke omvandledebergar- Torske(1977) delerdet sør-norskegrunnfjellsornrådetinn I tre ter foldet sammenmed gabbroerog granitter (Oftedahl 1980). soner, et sentralt kontinentalt område omkranset av et beIte

Granittlgneisgranin Forkastning

.111.1.1•1•11.111.11 Diabasgang Granittiskgnels, s•M'sg's Telemark-området Ertsforekomst

Kvarts-feltspatgnets medamfibolittsoner

Amfibolitt/ metagabbro

ffl Sedimenttere bergarter,Osideltet • • , • . . .• • : • ø ......

Figur 2.1 Berggrunnen, forenklet etter Dons & Jorde (1978). Geologicalmap, simplified after Dons& Jorde(1978).

nina oppdragsmelding006

som representerervulkanisme knyttet til en større fjelIkjede Kongsbergområdettilhører en av de klassiskemalmprovinser kanten av et kontinent (som fjellkjedene i vestlige deler av landet med omfattende gruvedrift over 1angtid. Norgeseldste

Nord- og Sør-Amerika),og et kystområdeutenfor. Nedbørfel- • kjente bergverk (Kobberverketved Kobbervoiden) med første tet ligger i grensesonenmellom de to første sonene. driftsperiode rundt 1500, og Kongsberg søivverkligger sentralt ornrådet I direkt tilknytning til elva ligger Culrnbackbly- I.tillegg til grunnfjellsbergartene av prekambrisk alder finnes gruver (ved Labro ved utløpet i Numedalslågen)og Blårud det en rekke permiskediabasgangersom har trengt inn i gnei- skjerp(ved Sunnegrendai nederstedel av elva).I tillegg finnes sen i forbindelse med vulkanismeog tektonisk aktivitet i Oslo- en rekke andre gruver og skjerp. Driften av gruvene har hatt feltet. avgjørendebetydning for Kobberbergselvabåde gjennom om-

Høyde

c200 m.o.h

2-400 m.o.h

4-600 m.o.h.

pp9>600 m.o.h.

* •, 11, ø 5 km. „ . ... .• ...... •- 41,• å å. • .. • .... • , • . .. .. * • • • •

: .. : .. : : • • ......

...... ' ...... • • , . • .... • • ••• • • •••"•••"•• *, • ••,.;•.•, ••...... •••••••

...... • ø ø ...... •...... , „ .. •... , „ . a...... • .. • . .. • ...... • • ...... , • e •,, e ey • • . a ...... , w 685 •• •• • • • • • , • ø ...... • • ., .. : .. Kobbeibergselva ...... • . .. • ...... -.• ..... „ ,•••• ...... • ..•••,..,,••• ...... ••-••••-•:•:•*6 ••••••...... • •••• ••• • • • .. , .. •• .... •••••..• ,• ... . • • • • • • • • •"•:. .11.•..... : ..... : ø• ...... • • • : : : : : • • • • • • • • . . •. • • ø • • • • . . . w. • • .• • • ...... • . • . • '',•% • • • • • • .. • ...... • • • • • • •••••••• •

...... : • • * .... • ... .. •••• ••••••• • * • • • • .. . • . • ••• • • ..... • • • a a

...... ø ...... : ...... • . • ••••. : ...... - • e• ••.• ø ••••-• W • •'..... -•• • • e. . . •, •• ...... • • • • • ...... •. å . •. e .... . ••,•.•• ••••• l• .;•• • • . . . . . •••••••:.•...... ' ••e •ø • • • Liagen •••••• •...... ø . Ø .... • • . ø.... ••••••.•...... • ...... : ••••••'...... •• • . • "ø•••...... •••. .... • ...... • 11 ••••• ...... Figur 2.2 ...... *, • • • •• • • • • .... å ... •...... • ... • . Hoydelagskart. ø • w, ...... , •,, ø ... • . . . ra• • •, • • • a • • Topography. O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM tbr reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

ranaoppdragsgbelding006

fattende ftøtning og reguleringer i forbindelse med fløtning i ren som er sammerilignbart med naturtig sommervannføringi hovedvassdragetog I forbindelse med drift av vannhjul m.v. i et tørrår (Berdal1987), flere sidebekker. En gjennomgang av nyere tids kulturminner med en oversikt over bergverkshistorieni området er gitt av Elveløpetgår stort sett i fast fjell med enkelte partier av tynt Berg (i manus).Sølvforekomsteriei området er knyttet til øst- morenedekke. Fleresteder har elven skåret seg ned i fast fjell vestgåendesprekkesoneravpermiskalder (Oftedahl 1980). og dannet mindre gjel. Elveløpenei fast fjell er flere stedermo- difisert ved spregning for å lette fløtningen i elva (Berg i manus). 2.2 Landskapet Elveløpethar lite fluviale former og det er liten omfordeling av Landskapeter preget av knudrete åser i et relativt rolig skogs- kvartære løsmasseri løpet selv i de nedre deleneav nedbørfel- terreng som ligger som et platå mellom Numedal og Notod- tet, der landskapetdomineresav marine og glasifluvialeavset- den. Hoveddelenav området ligger mellom 400 og 900 m o.k ninger. Ved det plantagtetunnelinntaket er det en visserosjoni og landskapetdomineres av fem åspartier som når opp til 8- grove fluviale massersamttilhørende tendenstil bankedannelse 900 m o.k (figur 2.2). Områdetdomineresav harde bergarter løpet. Tilsvarendei elvesvingenvedSunnegrendader elva går i og har lite og tynt løsmassedekke.Selvom hovedtrekkene i en skarpmeanderbue.Denneevja ble sperret i forbindelsemed landskapet domineres av relativt rolige terrengformer finnes en ftøtningsanleggi 1915-20(Bergi manus).Nedenfordet plan- lokalt storegradienter. lagte tunnelinntaket blir det tilført endel sand og siltmateriale fra terrassenepåsidenavelva.Alt tilført materialeserut til å gå To hoveddalsystemerskilleråspartienefra hverandre.Det indre transport ut avnedbørfeltet. Elveprofileter vist i figur 2.4. er strukket ut i nord-sydlig retning og drenerer Hengsvatnet ned i Buvatn fra nord, og Kolsjø-Øksnened i Buvatn fra sør. Det andre går nær 90° på dette og drenerer Kobberbergselva 24 Løsmasser mot øst til samløpet Med Numedalslågenved Skollenborg. Daleneer retativt vide og er klart glasialt utformet med vann Nedbørfeltet har jevnt over meget sparsomt løsmassedekke og terskie-r,mener styrt av strukturen i berggrunnen.Det indre (figur 2.5). Enkelte moreneavsetningerfinnes i dalsiden ned- nord-sydgåendedaltøpet følger den regionale forkastningsso- strømsMeheia,og stripningeri morenedekketviseren regional nen som er beskreveti avsnitt2.1. sisteisbevegelsesretningmotsørøst(Kristiansen& Sollid 1985a). Ved utløpet avelvai Buvatneter det danneten størrefluvialvifte. Ved Saggrenda endrer landskapet karakter og i de nedre delene av nédbørfeltet er landskapet preget av mektige glasi- Flererandavsetningerav breelvmaterialeviseren trinnvis tilba- fluviale og marineavsetninger. ketrekking av brefronten opp Lågendalenfra Larvik til Kongs- berg. Sjøen fulgte breens tilbaketrekning og den lange smale Numedalsfjorden strakte seg helt inn til Kongsbergområdet. 2.3 Hydrologi og elveløp Store deltaavsetningerble avsatt i de indre delene av fjorden ved Heistadmoen,Saggrendaog Skollenborg (Jørgensen& Sø- Nedbørfeltetligger på grensenmellom et hydrologiskinnlands- rensen 1979). Marin grenseer fastslått til 176 m o.h. i områ- regime som er karakterisertved dominerende vårflom og lav- det, og ved hjelp av regional havnivådatering er alderen på vannsperiodeom vinteren, og et overgangsregimesom er ka- disseavsetningeneanstått til ca. 9800 år (Jørgensen& Søren- rakterisertved lawannsperioder både sommerog vinter, samt sen 1979). Rundt 1300 år senere hadde landet steget så mye markerte perioder med høy vannstand bådevår og høst (NVE at hele Kobberbergselvasnedbørfelt lå over havnivå. I denne 1987a). Avrenningen ligger mellom 16 l/s km2 i de nederste perioden har Kobberbergselvaarbeideti breelvavsetningeneog delene av feltet og 20-25 l/s km2 i de sentrale delene (NVE stadig dannet nye deltaavsetningerettersom havet sank. Resul- 1987b). Det er beregnet vannføringskurver for ulike deler av tatet av dette sesi dag som et rikt terrasselandskapmedmekti- elva under ulike forhold (Berdal 1987). De planlagte inngrepe- ge avsetninger i ulike nivåer (figur 2.6). Området er rikt på ne vil ha mest å si for de nederste delene av elva nedenfor former som viser dreneringsspori ulike løp ettersom elva har inntak til kraftstasjon og overføringstunnel (figur 2.3). Det er arbeidet seg nedover i massene. Utenfor terrasselandskapet beregnet å slippe en minstevannføring på 200 l/s om somme- ligger marin leire med raviner.

12 nina oppdragsrnelding 006

2.5 Konsekvenser av Gjennomdette arbeidetkan det ogsåkomme frem opplysning- utbyggingen er som dokumenterer enkeltområdersverneverdipå et nasjo- nalt nivå. I sliketilfeller er det naturlig at dissespesielleområde- 2.5.1 Vurderingskriterier ne også blir behandlet som vernesakeretter naturvernloven. Det arbeidesellerssystematiskmed registreringog vernavgeo- For å muliggjøre en vurdering av konsekvenseneved inngrep logiskeforekomster og områder etter naturvernloven(Erikstad av denne typen er det utviklet en rekke sett med kriterier for 1984). Vernekriterienesom brukes er i store trekk de samme verneverdi. I vassdragssammenhenger disse først og fremst sombrukesi vassdragssammenheng.Degrunnleggendekriteri- beskrevet av Gjessing (1980), Faugli et al. (1986) og i NOU er for denne type naturinventering og vurdering er i hovedsak (1983). I vassdragssammenhenger siktemålet med vurdering- internasjonalt akseptert selv under svært ulike naturforhold, en todelt. For det første må det vurderesom vassdragetsom selvom vektlegging og anvendelsesmetodevariererfra land til et hele er såverdifullt at det i sin helhet eller delvisbør skånes land (Gonggrijp & Boekschoten1981, Bjørklund 1987).Det er mot utbygging. For det andre skal det vurderesom enkeltom- videreet problemat kriterieneofte utformes slikat de overlap- råder har slike verdier at de ikke bør røreseller at det bør tas per hverandre. Slik som kriteriene ofte er utformet bør de spesiellehensynved utbyggingen. derfor oppfattes som minimumsvilkårfor verneverdi.

Før Etter

m3/s

5 Figur 2.3 Middelvannføringen ved utlø- pet i Numedalslågeni et nor- malår (1940)sammenlignet 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 med beregnet vannføring etter uke regulering, nederst med eks- 0.8 pandert vannføringsakse(etter 0.6 Berdal 1987). Mean flow at the outlet in m3/s 0.4 Numedalslågenfor a normal 0.2 year (1940), compared to cal- culated flow after the planned 0.0 development, below, with ex- 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 panded flow axis(after Berdal uke 1987).

13 (0/Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHfiIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding006

Figur 2.4 Lengdeprofilav Kobberbergsel- va fra Hengsvatntil utløpet i Numedalslågen(Skollenborg). Longitudinal profile of Kobber- bergselvafrom Hengsvatnto the outlet in Numedalslågen (Skollenborg). 0 5 10 15

Marintmateriale

Elveavsetning ,,,,,,,, • Breelvavserning Tyktmorenedekke Irse~ Randmorene Stripningimorene Kanjon Ravine

Terrasse

5 km. Hengs- vatn

Hel -vatn

•• • MEHEIA

Figur 2.5 Viktige kvattærgeologiskeele- menter området i hovedsak etter Kristiansen& Sollid (1985). De vestligstedelene etter Jansen(1986). important quartenary elements in the area after Kristiansen& Sollid (1985). Thewesternparts after lansen (1986).

nlha oppckagsmelding006

Elveavsetning Tidligere elveløp

12,5 Kote med Breelvavsetning Terrasse `\ høydeangivelse

TrIT.11== 130 Høyde Havavsetning 11. 11, Kanjon

500m Bart fjell (1-1 Grustak

Figur 2.6 Terrasselandskapetrundtnedre de/av Kobberbergselva,tolkning basertpå flyfotostudie samt Jergensen& Sørensen(1979). Terracesat the lower parts Of Kobberbergselvainterpreted by aerialphotographs and after lørgensen & Sørensen(1979).

2.5.2 Geofaglige verdier i nedbørfeltet ikke gjort regionalestudier som muliggjør en endelig vurdering pådette punktet SomsidevassdragtilNumedalstågenognabovassdragtildet ver- nede Skrirn-vassdragetharKobberbergselvavissekvaliteter som Den størstegeofaglige verdi har området som berggrunnsgo- supplerendetype og referansevassdragtilSkrirnvassdraget.Av- lbgisk malmprovinsmed tilknyrttetgruvedrift gjennom iang tid, gjørendeer sværtulik berggrunnsgeologi. Det er imidlertid her De rent berggrunnsgeologiskeverdiene i denne sammenheng

15 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjonerf denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

vil ikke bli berørt av utbyggingsplanene.Det må imidlertid un- Unde'rfeltarbeidet ble det påvist at det er en viss tilførsel av derstrekesnær tilknytning til verneverdierav kulturhistoriskart silt og finsand-fra terrasseneog ut elveløpet. Dagenselv har som er beskrevetav Berg (i manus).Sikring av kulturhistoriske ingen problemer med å -transporteredette ut av nedbørfeltet. verdier knyttet til gruvedriften er i denne sammenhengen in- Hvisvannet overførestil Numedalslågen,og elva skal føre så tegrert del av en sikring av de bergrunnsgeologiskeverneverdi- lite vann som er angitt i planene, kan dette bidra til gjenslam- ene i området. ming og gjengroing av elveløpetflere steder. Det bør undersø- kes nærmer om denne effekten er tilstede i tilstrekkelig grad Terrasselandskapeti de nedre delene av nedbørfeltet har en til å representerenoe problem. klar geofaglig verdi. Både landskapsformeneog landskapsty- pen, såvel som den geologiske dokumentasjon på isav- Det er ikke registrert geofaglige verdier av betydning som vil smeltingenog havnivåendringenemot slutten av istiden,tilsier bli vesentligberørt i de øvredeleneav nedbørfeltet. at området er av regional verneverdi.Det er gjennomført en inventeringav områder i Buskerudmed nasjonalkvartærgeolo- gisk verdi der området ikke er kommet med (Kristiansen& 2.6 Konklusjon Sollid 1985b). Denbe rapporten inneholder imidlertid ikke noen lokaliteter som dokumenterer havnivå i Lågendalen,og Området har nasjonal verneverdi som klasSiskmalmprovins det bør vurderesnærmere om det er naturlig at en eller flere med tilknyttet gruvedrifitgjennom lang tid. De rent berggrunns- av lokalitetene rundt Kongsbergbør foreslåstil vern etter na- geologiskeverdiene i denne sammenhengvil ikke bli direkte turvernloven. I tillegg til de rent vitenskapeligeverdierer områ- berørt av utbyggingsplanene.Deter imidlertid avstor geofaglig det også svært godt egnet som undervisningsområdepå alle betydningat de kulturhistoriskeverdier knyttet til gruvedrifteni skoletrinn. Siden området ligger så sentralt i forhold til store området (Bergi manus)blir best mulig tatt vare på. befolkningskonsentrasjoner understreker dette verneverdien ytterligere. TerrasselandskapetnedstrømsSaggrendaer vurdert å væreav regional betydning. Det bør tas spesiellehensyni området for Selvom verneverdienav terrasselandskapeti de nedre delene planlagt tunnelinntak slik at terrasselandskapet ikke blir av Kobberbergselvaer klar, er det vanskeligå vurdere i hvilken unødig belastet. Det bør ikke legges tippmasseri den ravinen grad utbyggingen vil være til vesentlig skade for verneverdie- der dette var planlagt. Det bør vurderes nærmere om mang- ne. Siden elva har gravd seg gjennom løsmasseneog nå stort lende transport av silt og finsand fra terrasseneved lav vann- sett går i fast fjell, er ikke dagensprosesseri elveløpetavgjø- føring vil føre til gjenslammingog gjengroing av elveløpet. rende for de geofaglige verdienesom er beskreveti området. Det blir mer ei spørsmålom hvor stor vannføring som er nød- Det er ikke påvistvesentligegeofaglige verdier som blir berørt vendig av estetiskeog opplevelsesmessigegrunner(kapittel 4). av utbyggingsplaneneoppstrømsSaggrenda. Helheten i naturlandskapet blir nødvendigvisforringet ved at vannet i elva nesten forsvinner helt (figur 2.4). Sammenmed en reduksjon i verdien av kulturlandskapet (Berg i manus)vil 2.7 Litteratur dette påvirke områdets muligheter som undervisningsområde og opplevelsesområde.Detteer momenter som imidlertid kan- Berdal 1987. Prosjekt Kobberbergselva.Kort presentasjonav skje kan avbøtes ved tiltak som minstevannføring, terskel- prosjektet.- Ing. A.B. Berdal bygging og lignende. Berg, B.I.I manus.ProsjektKobberbergselva.Nyeretids kulturminner. Det bør under alle omstendigheter utøvesforsiktighet ved ut- Bjørklund, G. 1987. Geovetenskaplignaturvårdering i interna- nyttelse av området. Det er særligviktig å viseforsiktighet ved tionellt perspektiv.- UNGIRapport67: 1-66. det planlagte tunnelinntaket. Det bør ikke byggesen stor og Dons,J.A. & Jorde, K. 1978. Geologisk kart over Norge,berg- dominerende dam, riggområdet bør anleggesskånsomtslik at grunnskart SKIEN1:250 000. - Norges geologiske undersø- terrassekanteni minst mulig utstrekning blir ødelagt, og det kelse. bør ikke anleggestipp i ravinen som anført i planene (Berdal Erikstad, L. 1984. Registrationand conservation of sites and 1987). Denne ravinener et overløpfor elvaved.eldreflomsitu- areaswith geologicalsignificancein Norway. - NorskGeogr. asjonerog er en viktig del av helheten i elvashistorie. Tidsskr.38: 199-204.

16 rdna oppdragsrnelding006

Faugli,P.E.,Andersen,Ø.B., Huseby,S. & Sjulsen,E. 1986. Kristiansen,K.J.& Sollid,J.L.1985b. Forslagtil kvartærgeolo- Vassdragsreguleringerog geofag - en oversiktover kunn- giskeverneverdigeområder i Buskerudfylke. - Rapporttil skapsnivået.- VassdragsforskRapport89: 1-116. Fylkesmanneni Buskerudfra Geografiskinstitutt,Universite- Gjessing,J. 1980. Geofagenesbetydningi naturvitenskapelig tet i Oslo. helhetsvurdering.- Kontaktutvalgetfor vassdragsregulering- NVE 1987a. Avrenningskartover Norge (1930-60), 1: 2 000 er, Univ.i Oslo,Rapport20: 59-74. 000, - Nasjonalatlasfor Norge,kartblad3.2.2. Gonggrijp,G.P.& Boekschoten,G.J. 1981. Earth-sciencecon- NVE 1987b. Avrenningskartover Norge (1930-60), 1: 500 servation:no sciencewithout conservation.- I van Loon, 000, Blad4. A.J., red. Quatemarygeology:a farewellto A.J. Wiggers. NOU 1983. Naturfagligeverdierog vassdragsvern.- Norges Geol.Mijnbouw60: 433-445. OffentligeUtredninger1983, 42: 1-376. Jansen,I.J.1986. Telemarkkvartærgeologi.Beskrivelsetil kvar- Oftedahl,C. 1980. Geologyof Norway.Norgesgeologiskeun- tærgeolgiskekart GEO01. 1:250 000. - Prosjekttemakart/ dersøkelser356: 1-114. Inst.for Naturanalyse. Torske,T. 1977. The South NorwayPrecambrianregion- A Jørgensen,P. & Sørensen,R. 1979. LateGlacialand Holocene proterozoiccordillerian-typeorogenic segment. - Norsk deglaciationand sediMentationin lågendalen,southeastern Geol.Tidsskr.57: 97-120. Norway.- NorskGeol.Tidsskr.59: 337-343. Kristiansen,K.J.& Sollid,J.L.1985a. Buskerudfylke, kvartær- geologiog geomorfologi1: 250 000. - Geografiskinstitutt, Universiteteti Oslo.

17 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

skelig å sette sonegrenser.Nederste del av Kobberbergselva 3 Batanikk ligger i hemiborealsone(boreonemoralregion). av EgilBencliksen

3.1 Innledning 3.4 Flora og plantegeografi En oversikt over Kongsberg og omegns karplanteflora ble utgitt av Poulsson(1890). Flatberg (1971) besøkte en rekke Det ble til sammenregistrert bare 135 karplantearter(inkl. 26 myrer i kommunen i forbindelse med myrreservatplanen. kulturbetingete arter) i området. Dette skyldesat berggrunnen Videre er en rekke verneverdige områder omtalt i Landsplan med f unntak er svært fattig på næringsstoffer (jf. kap. 2 ). for verneverdige naturområder og forekomster (Miljøvernde- Inndeling i plantegeografiske elementer følger hovedsakelig partementet 1974). Størst ry i botanisk sammenhenghar nok Bendiksen& Halvorsen(1981), Økland & Bencliksen(1985),se Skrimområdet med sine kalkfuruskogerog lokalitet for søster- tabell 3.1. Pågrunn av områdets lav- til mellomborealebelig- marihand (Dactylorhiza sambudna) (jf. Rui 1951, Nordal & genhet mangler representanterfor de mer ekstremeelemen-. Wischmann 1987). Floraen i Kongsbergområdet er ifølge tene. Vestligelement manglerhelt. Poulsson (1890) stoft sett fattig bortsett fra arealer med kambro-siluriskebergarter (Oslofeltet).Med unntak av Samlet Artsliste med plantegeografiskesymboler (tabell 3.1) og arter plan for vassdrag(1986) basert på intern rapport av Hegvik fordelt på lokaliteter er presentert i vedlegg 3.1. (1984), er flora og vegetasjoni de berørte områder for utbygging av Kobberbergselvaikke omtalt i litteraturen. Knutefjell, Sørlige arter danner den størstegruppen, og av de 19 artene et administrativt fredet barskogsreservat3 km øst for Hengs- er 8 svaktsørlige(S3),mens 11 er vidt spredte arter medsørlig vatnet er beskrevetog vegetasjonskartlagtavBørset(1979). tendens (S4).Sverdlilje (Irispseudacorus)ble funnet på en lokalitet langselvekanteni nedre del av Kobberbergselvasørfor Sunnegrenda. 3 2 Materiale og metoder Sørøstlige arter. Bare 4 arter med sørøstlig utbredelseble Vegetasjonstypeneble beskrevetog artene registrert på kryss- funnet. De fordeler seg på den relativt markert sørøstlige lister langs de deler av vassdragetsom vil bli berørt. Sammen- spisslønn(Acerplatanoides), de svakt sørøstlige(503) blåveis hengende befaring ble foretatt langs nord- og østsida av (Hepaticanobilis)og vårerteknapp (LathyrusvernuS),og til sist Hengsvatnet, øvre halvdel av Hengselvaog Kobberbergselva trollhegg (Frangulaalnus) som er vidt utbredt med svaktsør- nedstrøms planlagt magasinområdetil utløp i Numedalslågen. østlig tendens(SO4).Bådeblåveisog vårerteknapp,somer ut- På rnellomliggendestrekning ble det tatt stikkprøvermed mer preget næringskrevendearter, ble funnet i en helt lokal næ- detaljerte undersøkelseri Områdenebeskreveti avsnitt 3.5.2, ringsrik "oase" i det ellers ekstremfattige Hengsvatnområdet. 3.5.3 og 3.5.4. Begrensettid tillot bare spredte registreringer Trollheggvokserlangs Hengselvai ellershelt fattig vegetasjon. av moser og lav, og også karplantelistamå anseessom svært ufullstendig. Følgendenomenklatur er benyttet: For karplanter Østlige arter. Alle de 4 østlige artene er svakt østlige (02): - Lid (1985), bladmoser - Corley et al. (1981) og levermoser- gran (Piceaabies), tysbast (Daphne mezereum), legevinter- Grolle (1983). grønn (Pyrolaofficinalis)og ballblom (Trolliuseuropaeus).Tys- bastog legevintergrønnble begge funnet på riklokalitetenved Hengsvatnet,mens ballblomyokser langs den rikereelvestrek- 3.3 Vegetasjonssonering ningen i Saggrenda.

Sonekriterierer definert hos Økland & Bendiksen(1985). Nordlige arter. Fradette elementet ble funnet 4 hemiboreal- alpine arter (N3): skogrørkvein (Calamagrostispurpurea), sli- Hengsvatnetligger i mellomborealsone og domineresav fatti- restarr(Carexvaginata),grønnvier (Salixphylicifolia) og dverg- ge barskogstyper (jf. avsnitt 3.5). Storparten av vassdragets bjørk (Betulanana). lavere deler tilhører layboreal sone (sørlig boreal region, jf. Dahl et al. 1986), kjennetegnet ved bl.a. forekomst av edle Mangel på vestlige og markert østlige arter viser områdets lauvtrær. Fattig vegetasjon og få indikatorarter gjør det van- mellomstilling langs oseanitets-kontinentalitetsgradienten.

18 nina oppdragsmelding006

Tabell 3.1 Plantegeogrask inndeling. Phyto-geographicalclassification.

Plantegeografiskeelementer Karakteristikk

Sørligearter S3 Svaktsørligearter.Utbredelsemotnordog i høydentilog medlayborealsone, nordgrenseved grensaNordland-Troms.

S4 Vidtspredteartermedsørligtendens.Utbredelseinkludererogsåmellomborealsone, nordgrenseved Porsanger(Finmark).

SØ Sørøstligearter SØ2 Sørøstligearter.Utbredtpå Østlandetsørøstforvannskillet,nårKristiansandmot sørvest,nårogsåJåmtland.

SØ3 Svaktsørøstligeader. Når ogsåindrefjordområderpå Vest-landet,Trøndelagog Nordland,finsnordtilgrensaNordland-Troms,nårogsåDanmark.

SØ4 Vidtspredteartermedsørøstligtendens.Sørøstligtyngdepunkt,nårlengervestog nord ennS03.

Ø Østligearter 02 Svaktøstligearter.Når Vestlandetog Danmark,menmedklartøstligtyngdepunkt.

N Nordligearter N3 Hemiboreal- alpinearter.Hovedutbredelsei borealeog alpinesoner,markertlavere frekvensi hemiborealsone,mangleri nemoralsone.

Overvektenav sørlige og sørøstlige i forhold til nordlige arter Hengselva(figur 3.2) synesbetydelig eutrofiert som følge av illustrerer områdets forholdsvis gunstige klimatiske plassering skytefeltvirksomheten(fosforforurensning?).Elvaer preget av medhensyntil temperatur. nakne svabergog storsteinet bunn, og det er påfallendesterk algevekst. En del vital buttgråmose (Racomitrium aciculare) vokser på toppen av stein sorh bare er periodevisoversvøm- 3.5 Vegetasjon met, men arten er i ferd med å bli kvalt av alger på de lavere steinsidene.Elva har også enkelte rolige partier med grus og 3.5.1 Hengsvatnet og Hengselva sand, men disse er vegetasjonsløse.Flekkvisopptrer en tett blåtopp (Molinia-)sone langs elvekanten, og det fins også Vann- og strandvegetasjon spredt kratt dominert av ørevier (Salixaurita). Hengsvatnetsøvre littoralsonebestårdelvisav storsteinetbunn- morene uten plantevekst. Utover blir bunnen mer småsteinet Skogsvegetasjonlangsvassdraget eller består av sand, og her er det stedvisbetydelig tetthet av Mesteparten av området er ekstremfattig med svært skrinn krypsiv(luncusbulbosus).Ienkelte viker er bunnmaterialetenda jord i veksling med nakne svaberg. finere, og her finnes mindre bestanderav flaskestarr (Carexros- trata). Bortsett fra spredt kratt av bjørk og vierarter (særlig Lavfuruskog(Xf)av typisk utforming, preget av røsslyng (Callu- grønnvier,Salixphylicifolia) er det ikke utviklet noen egen sone na vulgaris), tyttebær (Vacciniumvitis-idaea)og Cladonia-arter, med strandvegetasjon.Fattig skogsvegetasjon,fattigmyr eller og lyngfuruskog (SXf)dominerer, mens overganger mot blå- svaberg(figur 3.1) strekkerseghelt nedtil vannkanten. bærgranskog (SMf) i litt fuktigere forsenkninger inngår mer fragmentarisk.

19 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no • Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

nina oppdragsmelding 006

Figur 3.1 Hengsvatnet, mot nord- vest. Lake Hengsvatnet, facing north-west.

Figur 3.2 øvre del av Hengselva,mot sørøst. Upper part of the river Hengselva, facing south- east.

20 nina oppdragsmelding006

Riketyper. - I et mindre område ovenfor østre bredd av Hengs- trollhegg (Frangula alnus), pors (Myrica gate), hegg (Prunus vatnet fins små flekker med næringskrevende vegetasjon i padus),ørevier(Salixaurita)og svartvier (5. nigricans). I feltsjik- sterk kontrast til terrenget omkring. Det er tydelig at det her tet inngår bl.a. hvitveis (Anemone nemorosa), tettegras (Ping- kommer næringsrikt sigevannfra helt lokale, rikere bergarter. uicula vulgaris), tepperot (Potentillaerecta), blåknapp (Sucdsa Dominerende arter er hengeaks (Melica nutans), liljekonvall pratensis)og hengeving (Thelypterisphegopteris). Videre fins (Convallaria majalis) og delvis skogfiol (Viola riviniana). For fattigmyrspartier med sterk dominansav flaskestarr (Carexros- øvrig inngår bl.a. gråor (Alnus incana), sløke (Angelicasylves- trata) og med tette kratt av pors (Myricagale). Elvaer flomfor- tris), fingerstarr (Carexdigitata), slirestarr(Carexvaginata),tys- bygd. bast (Daphne mezereum), markjordbær (Fragariavesca),blå- veis (Hepatica nobilis), flekkgrisøre (Hypochoeris maculata), knollerteknapp (Lathyrusmontanus), vårerteknapp(L. vernus), 3.5.4 Kobberbergselva 1Saggrenda firblad (Parisquadrifolia) og perlevintergrønn (Pyrola minor). Vegetasjonener delvis utformet som lågurtgranskog (SMr). I Her vokser velutviklet gråor - heggeskog med tresjikt av gråor bunnen av søkkog langs bekken fra Ormetjern finsogså frag- (Alnus incana, dominant), hegg (Prunus padus) og bjørk menter av høgstaudegranskog (Mr) med bl.a. kvitbladtistel (Betula pubescens) og med svartvier (Salix nigricans) som (Cirsium helenoides), sumphaukeskjegg (Crepis paludosa), vanlig i busksjiktet. Hvitveis (Anemone nemorosa), gaukesyre mjødurt (Filipendula ulmada), skogstorkenebb (Geranium syl- (Oxalisacetosella)og myrfiol (Viola palustris) er stedvisdomi- vaticum)og kranskonvall (Polygonatumverticillatum). nerende. Ellers skal nevnes sløke (Angelica sylvestris), skogburkne (Athyrium filix-femina), kvitbladtistel (Cirsiumhelenoi- Myrvegetasjon des),sumphaukeskjegg(Crepispaludosa),mjødurt (Filipendula Alt registrert myrareal er fattigmyr, dels mykmattedominert ulmaria), trollhegg (Frangulaalnus), blåtopp (Molinia caeru- med tette bevoksninger av flaskestarr (Carex rostrata), dels lea), blåknapp (Succisapratensis),ballblom (Trollius europa- fastmattedominert med torvull (Eriophorum vaginatum) og eus), vendelrot (Valeriana sambucifolia) og krossved (Vibur- bjønnskjegg(Scirpuscespitosus)som viktigste arter. Vanlige på num opulus). Elvebunnenbestår av grov stein og blokker og fastmatte er også kvitlyng (Andromeda polifolia), rund soldogg er vegetasjonsløsbortsett fra spredt bevoksning av blomster- (Droserarotundifolia) og tranebær (Oxycoccusquadripetalus). mose(Schistidiumspp.). Bunnen er dominert av torvmoser, først og fremst vortetorv- mose (Sphagnum papillosum), rødtorvmose (S. rubellum) og dvergtorvmose(5. tenellum). På tuepartier dominerer røsslyng 3.5.5 Kobberbergselva nedstrøms planlagt magasin- (Callunavulgaris)og rusttorvmose (Sphagnumfuscum). område

Planlagt magasin og vei/riggområde 3.5.2 Hengselvas utløp 1Buvatnet Nåværendeelvekant er delvis rulleSteinstrandmed dominans av blåtopp (Molinia caerulea) og vårmose (Pelliasp.) og med I elvasindre flomsone fins partier med bjørk og hegg (Prunus hengeving (Thelypterisphegopteris)og myrfiol (Violapalustris) padus) og enkelte rikere innslag med bl.a. hvitveis (Anemone som vanlige arter. Her er også kratt av gråor (Alnus incana), nemorosa)og gaukesyre (Oxalisacetosella).Det blir imidlertid pors (Myrica gale) og svartvier (Salixnigricans). brått fattigere i en sone nærmere elva. Ytterst mot Buvatnet dominererfattigmyr. Arealet innenfor er hovedsakeliglyngfuruskog (SXf) av bær- Iyng-barblandingsskogstypen.Furu dominerer med gran som fast innslag. Bunnsjikteter sterkt dominert av blåbær (Vaccini- 3.5.3 Kobberbergselva øst for Kolhusdalen um myrtillus). Smyle (Deschampsiaflexuosa)er vanlig, mens tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) og skogstjerne (Trientalis eu- Sør for elva (nordhelling) vokser blåbærgranskog (SMf) helt ropaea) inngår mer spredt. Det fins også flekker med røsslyng ned til elvekanten, mens flata på nordsida har lyngfuruskog (Calluna vulgaris). Bunnsjiktet domineres av filtsigdmose (Di- (SXf).Det er imidlertid utviklet en smal, men markert flomsone cranum polysetum), etasjemose (Hylocomium splendens) og med tett bevoksning av blåtopp (Molinia caerulea). Her er furumose (Pleuroziumschreben)med innslagav blanksigdmo- også kratt med gråor (Alnus incana), bjørk (Betulapubescens), se(Dicranummajus).

21 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno VeruiligstEontaktNINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

Canyon med planlagt tunnelinntak 3.7 Vurdering av Det fattige berget huser en nøysom moseflora. Viktigste arter skadevirkninger som er notert er bergsotmose (Andreaearupestris),skortemo- se (Cynoclontiumsp.), bergfoldmose (Diplophyllum taxifolium), De rike vegetasjonselementene ved Hengsvatnet vil ikke bli grusmose (Oligotrichumhercynicum)og knippegråmose (Raco- berørt av en vannstandshevning på 1 m. Det synes heller ikke mitrium fasciculare). å gå tapt interessant vannvegetasjon ved den planlagte senkning. Kobberbergselva østover fra Buvatnet vil få såpass liten Elvestrekning nedenfor canyon endring i hydrologiske forhold at vegetasjonen neppe endres Fattig furuskog strekker seg for det meste helt ned til elva. nevneverdig. Sterkt redusert vannføring i elva nedenfor inn- Langs enkelte slakere elvepartier inngår også andre arter mer taksmagasinet berører ingen spesielle botaniske forekomster. tilfeldig, bl.a. åkersnelle (Equisetumarvense),elvesnelle (E. flu- Kraftverk, tippområde og riggområder berører kun fattige viatile), bekkeblom (Calthapalustris),myrmaure (Galiumpalus- skogtyper med vid utbredelse. tre), sverdlilje (Iris pseudacorus), myrhatt (Potentilla palustris), engsoleie (Ranunculusacris)ogmyrfiol (Violapalustris). Fastere innslag er partier med blåtopp (Molinia caerulea) og kratt av 3.8 Konklusjon gråor (Alnus incana) og svartvier (Salixnigricans).Pors (Myrica gale) og trollhegg (Frangulaalnus)er også registrert. Det ble under feltundersøkelsen ikke funnet spesielle botaniske forekomster som vil bli berørt ved utbygging av Kobber- Elva er grovsteinet, og det ble ikke observert noen vannvegeta- bergselva. Området er dessuten fra før sterkt påvirket av inn- sjon. grep.

3.6 Botaniske verdier 3.9 Sammendrag

Vurderingen er foretatt på bakgrunn av kriterier for verneverdi Formålet med rapporten er å presentere en oversikt over flora utarbeidet i forbindelse med prosjektet "naturvitenskapelig og vegetasjon i områder som berøres av utbygging i forbindel-

undersøkelsesarbeid i de 10 - års vernete vassdrag" (NOU 1983, se med prosjektet "Kobberbergselva." Det er videre hensikt å s. 25). Det er lagt stor vekt på å bevare et nett av typevassdrag gi en vurdering av mulige skadevirkninger.- for regioner av landet. Med typevassdrag menes at nedbørfel- tet må inneholde de floristiske elementer, vegetasjonssoner og Det berørte arealet ligger i mellomboreat og lav (sørlig-)boreal landskapstyper som fins i vedkomme-nde region. Det aktuelle sone unntatt helt østligste del som ligger i hemiboreal sone. området er imidlertid berørt av tidligere regulering i forbindelse med tømmerfløting og er også ellers betydelig berørt av Det er til sammen funnet 135 spontane karplantearter i områ- menneskelige inngrep. Vassdraget kan derfor ikke karakterise- det (avsnitt 3.4). Plantegeografisk fordelt er 18 sørlige, 4 sør- res som representativt for regionen slik kravene stilles i f.eks. østlige, 4 østlige og 2 nordlige arter. Mangel på vestlige og nevnte prosjekt. Knutefjell, et administratNt fredet område øst mer markert østlge arter viser områdets mellomstilling langs for Hengsvatnet, synes dessuten å tilfredsstille kravene til type- oseanitets-kontinentalitetsgradienten. ' område for regionen og har betydning som referanseområde (Samlet plan for vassdrag 1986). Vegetasjonstypene er behandlet i avsnitt 3.5. Krypsiv (.Iuncus bulbosus)vokser rikelig enkelte steder i Hengsvatnets littoral- Bortsett fra enkelte rike vegetasjonselementer på østsida av sone. Det er ikke utviklet noen egen sone med strandvegeta- Hengsvatnet er det ikke registrert områder av spesiell botanisk sjon. Store blokker og svaberg dominerer elvebunnen i interesse langs vassdraget. Med unntak av en smal sone med Hengselva. Rikelig algevekst indikerer eutrofiering. Skogsve- krattvegetasjon og blåtopp (Molinia-)dominans dominerer fat- getasjonen i denne delen av vassdraget er dominert av lavf u- tige skogtyper helt ned til elvekanten. ruskog (Xf) og lyngfuruskog (SXf). På østsida av Hengsvatnet fins små arealer med rike vegetasjonselementer (Iågurtgran- skog (SMr), høgstaudegranskog (Mr)). Alt registrert myrareal i området er fattigmyr. Langs deler av Kobberbergselva østover

22 nina oppdragsmekiing006

til Saggrendaer observerten smal, men markert flomsone Flatberg,K1 1971. Myrundersøkelseri fylkeneVestfold,Bus- med tett blåtopp- (Molinia-)bevoksningog krattvegetasjon, kerud,Telemarkog Opplandsommeren1970. Rapporti for- bl.a. stedvis rikelig med pors (Myrica gale). I Saggrenda bindelsemed Naturvernrådetslandsplanfor myrreservater vokserogså gråor-heggeskoglangs elva. Arealet ved plan- og IBP-CTTelmasmyrundersøkelseri Norge.- Univ.Trondh. lagt magasin og vei/riggområdeer hovedsakeligbevokst K. norskeVidensk.Selsk.Mus.Trondheim(stensiltrykk). med bærlyng-barblandings-skogmed furudominans. På Grolle,R. 1983. Hepaticsof Europeincludingthe Azores:an bergveggenei kløfta der tunnelinntaker planlagt, vokser annotatedlistof species,with synonymsfrom the recentli- nøysommemosearter.Langsnedre elvestrekning,der vann- terature.-1. Bryol.12: 403-459. føringen blir sterkt redusert,vokser oftest fattig furuskog Hegvik,K. 1984. Samletplan - Botanikk.Vassdr.073 Nume- helt ned til elvekanten. Det fins imidlertid elementer av dalslågen:Obj 47/48 Saggrenda/OverføringSkollenborg.- strandvegetasjonenkeltesteder. Fylkesmanneni Buskerud,interntnotat. Lid,1. 1985. Norsk,svensk,finskflora. - Det nor-skeSamlaget, Fattigevegetasjonstypermed stor utbredelsedominererarea- Oslo. lenelangsvassdraget,og det konkluderesmedat utbyggings- Miljøverndepartementet1974. Landsplanfor vemeverdigena- planeneikkeberørerområdermed spesielleverdier. turområderog forekomster.Botaniskeregistreringer.- Sten- sil. Nordal;I. & Wischmann,F. 1987. Søstermarihand(Dactylorhi- 3.10 Litteratur • za sambucina)i Norge.- Blyttia45: 30-38. NOU 1983. Naturfagligeverdiero‘gvassdragsvern.- Norges Bendiksen,E. & Halvorsen,R. 1981. Botaniskeinventeringeri OffentligeUtredninger1983, 42: 1-376. Lifjellområdet.- KontaktutvalgetVassdragsregul.Univ.Oslo Poulsson,E. 1890. Fortegnelseover Kongsbergsog omegns Rapp.28: 1-94. vildtvoxendefanerogamerog karkryptogamer.- Nytt Mag. Børset,A. 1979. Inventeringav skogreservaterpå Statens ,Naturv.31: 340-378. grunn.- InstituttNaturforvaltningRapp.3/79: 1-451. Rui,H. 1951. Plantelistefra Skrimi ØvreSandsvær,Buskerud. Corley,M.F.V., Crundwell,A.C., DÛII , R., Hill, M.O. & Smith, - Blyttia9: 66-69. A.J.E.1981. Mossesof Europeand the Azores;an annota-; Samlet plan for vassdrag1986. Buskerudfylke, Kongsberg ted listof species,with synonymsfromthe recentliterature. kommune. Skollenborg/Nybrofoss/Saggrenda(073 Nume- - J.Bryol.10: 609-689. dalslågen).- Vassdragsrapp. ' Dahl,E., Elven,R., Moen, A. & Skogen,A. 1986. Vegetasjons- Økland, R.H. & Bendiksen,E. 1985. The vegetationof the regionkartover Norge 1:1 500 000. - Nasjonalatlasfor forest-alpinetransitionin the Grunningsdaienarea, Tele- Norge.Statenskartverk. mark,S. Norway.- Sommerfeltia2:.1-224.

23 (0/Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONQHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding006

Vedlegg 3.1

Artsliste for karplanterfra elvenærelokaliteter som omfattes av utbyggingsplanene.Symbolfor plantegeografisktilhørighet er angitt (Ssørlig, SØsørøstlig,Ø østlig, N nordlig element. Forunderelementer,setekst).Arter som antas innkommet i ny tid er angitt med a (antropokorer).To områder er avmerket spesielt:1 Hengsvatnet- Hengselva- Buvatnet(UTM NM 24 14 - 27 09), 2 Kobberbergselva, fra Nyhustil utløp i Numedalslågen(UTMNM 35 09 - 37 09).

Specieslist for vascularsfrom localitiescloseto the river that will be influenced by the water power developmentplans.Symbolsfor plant geographicaldistribution are given (Ssouthern, SØsouth-eastern,Ø eastern,N northern element. Subelementsaredefined in the text). Specieswhich have probably reachedNorway in recent time are marked with a (anthropochores).Two areasare marked specially:1 LakeHengsvatnet-RiverHengselva- LakeBuvatnet,2 RiverKobberbergselva,from Nyhusto the outlet of RiverNumedal- slågen.

1 2 Karsporeplanter Athyrium filix-femina Skogburkne x x Cystopterisfragilis Skjørlok x Diyopteris expansa Sauetelg x x filix-mas Ormetelg x Equisetumarvense Akersnelle x fluviatile Elvesnelle x E.sylvaticum Skogsnelle x Gymnocarpiurndryopteris Fugletelg x x Lycopodiumannotinum Strid kråkefot L. clavatum Myk kråkefot Pteridium aquifinum Einstape S4 x x Thelypterisphegopteris Hengeving x x

Bartrær JuniperuscomMunis Einer Piceaabies Gran 02, Pinussylvestris Furu

Tofrøbladete Acer platanoides Spisslønn S02 x Achillea millefolium Ryllik a x Ajuga pyramidalis Jonsokkoll x Alchemilla vulgaris Vanlig marikåpe x x Alnus incana Gråor x x Androm'edapolifolia Kvitlyng x x Anemone nemorosa Hvitveis S4 x Angelica sylvestris Sløke x x Antennaria dioica Kattefot x Anthriscussylvestris Hundekjeks x Barbaraeavulgaris Vinterkarse a x Betula nana Dvergbjørk N3 x B. pubescens Bjørk x x

24 nina oppdragsmelding006

Callunavulgaris Røsslyng x x Calthapalustris Bekkeblom x Campanularapunculoides Ugrasklokke a Carumcarvi Karve a x Cerastiumarvense Storarve a x Cirsiumarvense Akertistel a x C.helenoides Kvitbladtistel x palustre Myrtistel 54 x Crepispaludosa Sumphaukeskjegg .. x Daphnemezereum Tysbast 02 x Droserarotundifolia Smalsoldogg 54 x anglicax rotundifolia x Empetrumhermaphroditum Fjellkrekling x Epilobiumangustifolium Geitrams x Filipendulaulmaria Mjødurt x x Fragariavesca Markjordbær S4 x x Frangulaalnus Trollhegg SO4 x x Galiumboreale Kvitmaure x G. palustre Myrmaure x album Stormaure a x Geraniumsylvaticum Skogstorkenebb x Geumrivale Enghumleblom x Hepaticanobilis Blåveis S03 x Hieraciummurorum Skogsveve x x umbellatum Skjermsveve a x Hypericummaculatum Firkantperikum S4 x x LathyrusMontanus Knollerteknapp S3 x x vernus Vårerteknapp S03 x Lotuscorniculatus Tiriltunge x x Melampyrumpratense Engmarimjelle x x sylvaticum Skogmarimjelle x x Myricagale Pors S3 x 1 Oxalisacetosella Gaukesyre ' S4 x • x Oxycoccusquadripetalus Tranebær x Pinguiculavulgaris Tettegras x x Plantagomajor Groblad a x Populustremula Osp x x Potentillaerecta Tepperot x x P.,palustris Myrhatt X x Prunuspadus Hegg x x Pyrolaminor Perlevintergrønn x x P.rotundifolia Legevintergrønn 02 x Ranunculusacris Engsoleie x x R.rePens Krypsoleie a x Rosasp. Nype Rubusidaeus Bringebær x x R.saxatilis Teiebær x x Rumexacetosa Matsyre x

25 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

R.acetosella Småsyre a x longifolius Høymol a x Salixaurita Ørevier S3 x x caprea Selje x S. nigricans Svartvier x S.phylicifolia Grønnvier N3 S. repens Krypvier S3 x Silenedioica Rødjonsokblom S. vulgaris EngsmeHe a x Solidagovirgaurea Gullris x x Sorbusaucuparia Rogn x x Stellariagraminea Grasstjerneblom a Succisapratensis Blåtopp S3 x x Tanacetumvulgare Reinfann a x Taraxacumvulgare løvetann a x Thlaspialpestre Vårpengeurt a x T.arvense Pengeurt a Trientaliseuropaea Skogstjerne x Trifolium pratense Rødkløver a x T. repens Hvitkløver a x Trolliuseuropaeus Ballblom 02 Urticadioica Stornesle a x Vacdnium myrtillus Blåbær x x V. uliginosum Skinntryte x x V. vitis-idaea Tyttebær x x Valerianasambucifolia Vendelrot x \ Veronicaofficinalis Legeveronika S4 x x V. serpyllifolia Glattveronika a x Viburnum opulus Krossved S3 x Vida sepium Gjerdevikke a x Violapalustris Myrfiol x x V. riviniana Skogfiol S4 x V. tricolor Stemorsblom a '

Enfrøbladete Agrostis capillaris Engkvein Anthoxanthum odoratum Gulaks Calamagrostispurpurea Skogrørkvein N3 Carexechinata Stjernestarr S4 C nigra Slåttestarr pallescens Bleikstarr C panicea Kornstarr C rostrata Flaskestarr C vaginata Slirestarr N3 Convallariamajalis Dactylisglomerata Hundegras Deschampsiacespitosa Sølvbunke flexuosa Smyle

26 nina oppdragsmekling 006

Eriophorumangustifolium Duskull E.vaginatum Torvull Irisp'seudacorus Sverdlilje S3. Juncusbulbosus Krypsiv S3 Luzulamultiflora Engfrytle L.piosa Hårfrytle Maianthemum bifolium Maiblom S4 Melica nutans Hengeaks Molinia caerulea Blåtopp Nardusstricta Finnskjegg Parisquadrifolia Firblad Poapratensis Engrapp Polygonatumverticillatum Kranskonvall Scirpuscespitosus Bjønnskjegg

27 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

rdna oppdragsrnekfing 006

4 Hydrografi og 20 cm. Vannfargen ble målt mot Secchi-skivanedsenket til halve siktedypet og angitt etter Lundqvist-Strømsfargeskala evertebrater (Strøm1943). av IngvarSpikkeland Kationene (Ca, Mg, Na og K) er analysert med atomabsorp- 4.1 Innledning sjonsspektrofotometer, mens anionene (CI, 504) er bestemt ved Flow Injection Analyses(FIA). Undersøkelsener utført i samarbeidmed forsker Gunnar Halv- orsen (NINA).Fru Ase Spikkelandassistertemeg under feltar- beidet. Analyse av vannprøvene ble foretatt ved Limnologisk 4.2.2 Plankton og littorale krepsdyr avde1ing,Universitetet i Oslo, av cand.mag. Randi Semb og cand.rnag.Mona Korneliussen. Planktonprøveneble tatt på samme sted som vannprøvene. De ble tatt med planktonhov, som ble trukket med konstant Dr.philos. John E. Brittain har artsbestemt døgnfluer og stein- hastighet (ca 12 m/min) fra bunn til overflate. Det ble tatt tre fluer, mensforsker Karen Anna Økland har bestemt iglene. Til trekk, ett med stor hov (d = 27 cm og dybde 57 cm) og to alle disserettesen hjertelig takk. med liten hov (d = 12 cm og dybde 50 cm). Begge hovene hadde maskevidde90 gm. Prøvenetatt med liten hov er opp- Det foreligger ingen tilsvarendeundersøkelsefra dette områ- telt, mensden tredje prøvenbare er sett igjennom for eventu- det, men undersøkelserav samme type er tidligere gjennom- elle sjeldnearter. ført i nærliggendeområder i Telemak:Sjåvatnområdet(Spikke- land 1980a), Lifjellområdet (Spikkeland 1980b) og Skogsåi/ Littorale krepsdyr ble innsamlet med stor hov, ved at den ble Skorvai Hjartdal(Spikkeland1989). ført nær bunnen og gjennom vegetasjonen slik at flere sub- strat- og vegetasjonstyperom mulig ble dekket. Arter av littorale krepsdyrsom ble fanget ved sparkemetoden(senedenfor) 41 Metoder er ogsåinkludert i materialetfor å gjøre det såfullstendig som mulig. 4.2.1 Hydrografi Rotatorier (hjuldyr) er ikke bearbeidet, men artene i plankto- De hydrografiske målingene i Buvatn ble foretatt midt ute på net er notert. Bestemmelsener foretatt etter Donner (1956). innsjøbassenget,over'et dyp større enn 20 m. Vannprøvene ble tatt med en 2-liters Ruttnervannhenter med innebygd ter- Cladocerene (vannloppene) er bestemt etter Herbst (1962), mometer. Vannprøveneble oppbevart på 1-litersplastflasker.I mens copepodene (hoppekrepsene)er bestemt etter Kiefer rennendevann ble analysevannetfylt direkte i flaskene. (1960) og Sars (1903, 1918). Nomenkraturen følger Illies (1978). Følgendehydrografiske parametre ble målt i felt: temperatur, pH, konduktivitet, siktedypog vannfarge på Secchiskive.Vann- prøvene ble analysert ved Limnologisk avd., Universitetet i 4.2.3 Bunndyr Oslo, og konsentrasjon av følgende stoffer målt: Calsiurn, magnesium,natrium, kalium, klorid, sulfat og alkalinitet. Bunndyr i strandsoneni stilleståendevann er innsamlet med sparkemetoden.Enstanghovmed kvadratiskåpning (sideleng- Surhetsgradenble målt potensiometrisk med et pH-meter av de 24,5 cm) og maskevidde500 gm ble benyttet til å sile av typen IMPODigital pH-meter som på forhånd var innstilt mot dyra etter at substratet først var blitt sparket opp. Sparkinga to buffere. foregikk i 1/2 min. Sparkeprøveneble tatt på 3 stasjoneri inn- sjøen. De tre prøveneble imidlertid slått sammen og bearbei- Konduktiviteten (K25)ble målt med et apparat av typen WTW det under ett. IF 56, og er angitt som rnS/mved 25°C. I rennende vann ble også sparkemetoden benyttet, men ber Siktedypetble bestemt med en hvit Secchi-skivemed diameter foregikk sparkingen 1 1 min. Som i stillestående vann ble prø-

28 nina oppdragsmelding006

1/4

Hengs- vatn

Helge- vatn

3 1 Buvatn

Øksne Kobber- 4 bergselva

Kolsjø

5 Lågen

•* Prøvested Figur4.1 OversiktoverKobberbergs- 5 km elwassdragetmedangivelse avde planlagteinngrepog prøvelokalitetene(1-5). Location of the samplesites (1-5) in Kobberbergselva 1988.

29 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding006

Tabell 4.1 Undersøkteinnsjøerog elvestasjonermed noen karakteristiskedata. Somecharacteristicdata for the samplesites.

lok.nr Lokalitet UTM- Høyde Areal Størstereg. koordinater moh. km2 dyp (m)

1 Buvatn NM 2709 329 0,22 23 2 Øksneelv NM 269094 330 3 Hengselv NM 269102 330 4 KobberbergselvaI NM 309104 228 5 KobberbergselvaIl NM 357097 150

Tabell 4.2 Beskrivelseav prøvestasjonene.Ssparkeprøve,L littoraltrekk med planktonhov. Someinformation for the samplesites.5 kick-samples,L littoral sampleswith plankton-net.

Lok. Dominerende Vegetasjonlangs nr. Lokalitet Stasjon bunnsubstrat Vannvegetasjon Vindeksponering bredden

1 Buvatn Sl, S2, Detritus Flaskestarr V (liten) Granskog S3 Grus, detritus 2 Øksneelv Sl-S3 Stein,2-10 cm Blandingsskog 3 Hengselv S1-S3 4 KobberbergselvaI S1,52 11 II II S3 Stein,3-15 cm n it 5 KobberbergselvaIl S1, S2 Stein,-2-10cm 111112 111 vene tatt fra tre stasjoner,slik at ulike substrattyperom mulig 'i Kobberbergselva.Aktuelledata for cleulike lokaliteteneer gitt i ble dekket. Prøveneer bearbeidetunder ett. tabell 4.1. Lokaliteteneliggeri høydeintervallet150-331mo.h.

Materialet er sortert til orden eller famille. Steinfluer, døgnflu- Buvatner en liten innsjø(2,2 ha) med størsteregisrertedyp 23 er, og igler er artsbestemt. Artsbestemmmelsenav steinfluer m. Innsjøener grunn de fleste steder,og de dypesteområdene og døgnfluer er foretatt av dr.philos. John E. Brittain, mens finnes i den vestlige delenav vannet. Gjennomstrømningener forsker Karen Anna Økland har bestemt iglene. Nomenklatu- stor, siden både Hengselvaog Øksneelvarenner ut i innsjøen. ren følger Illies(1978). Hengselvahar .en midlere vannføring inn i Buvatn på 0,6-0,7 m3/s,mensvannføringa i Øksneelvaved innløpet ligger på ca .1,3m3/si midlereverdi (utledetav daa fra Berdal1987).Beskri- 4.3 Lokalitetsbeskrivelse velseavdeenkelte prøvestasjoneneer gitt i tabell 4.2. Prøvesta- sjonenebåde i Hengselvaog Øksneelvaer lagt ca 150 m oven- Femlokaliteteri vassdrageter undersøkt.Disseframgårav figur for utløpet i Buvatn, og strøm og bunnsubstrat syneså være 4.1. Buvatner den enesteinnsjøensom er undersøkt,da Hengs- nærmestidentiskpå deto lokalitetene. vatn ikke harvært tilgjengelig for undersøkelse.I tillegg er det tatt prøverbådefra Hengselvaog Øksneelvaog fra to lokaliteter I Kobberbergselvaer det lagt en prøvestasjoni øvre og en i

30 nina oppdragsrnelding 006

Tabell 4.3 Hydrografiskedata fra Kobberbergselva1988. Hydrographicdata from Kobberbergselva1988.

Lok.Lokaliiet Dato Dyp Temp. K25 pH Kalsium Magnes. Natrium Kalium Klorid Sulfat Alkalitet Siktedyp(m)/ nr. m °C I.L.S/cm mg/I mg/I mg/I mg/I mg/I mg/I geq/I vannfarge

1 Buvatn 04.06.88 1 13,0 1,75 5,1 4,41 10 7,5 1,79 5,0 brunliggul 16.08.88 1 17,0 1,52 5,9 1,3 0,08 0,80 0,22 1,30 2,5 16 3,5/ 21 9,0 1,58 5,7 1,3 0,07 0,74 0,21 1,20 2,5 12 gulligbrun 2 Øksneelva 30.04.88 2,0 3,20 6,2 05.06.88 11,0 1,75 5,1 16.08.88 16,0 1,61 5,9 1,4 0,09 0,83 0,19 1,50 2,5 20 3 Hengselva 30.04.88 3,0 2,61 6,6 05.06.88 11,0 1,42 5,2 16.08.88 16,0 1,49 6,0 1,3 0,09 0,59 0,23 1,00 2,4 20 4 Kobb.elvaI 30.04.88 3,0 3,48 6,5 05.06.88 13,0 1,89 5,8 16.08.88 17,0 1,67 6,1 5 Kobb.elvaII 30.04.88 3,0 3,78 6,6 05.06.88 13,0 1,96 6,2 16.08.88 16,0 2,15 6,2 2,8 0,21 0,93 0,24 1,60 3,2 56

nedre delen. Den nedre prøvestasjonenligger ca 300 m oven- heng med snøsmelting,selv om den i hovedsakvar avsluttet for det planlagte inntaket til kraftverket. Det var vanskelig å på dette tidspunktet. På grunn av de berggrunnsgeologiske finne egnedeog lett tilgjengelige prøvestasjonernedenfor inn- forhold i nedbørfeltet, er vassdragetåpenbart i faresonennår taket. Men elva har i denne nederste delen et tilsvarendefall det gjelder forsuring. og tilsvarendebunnfOrholdsom ved den nedersteprøvelokali- teten og prøvenederfra ansesderfor å være noenlunde repre- Hengselvasynesi følge målingeneå haen noe høyerepH enn sentative for det nederste elveavsnittet. De siste 200-300 m Øksneelva,men bortsett fra april, er avviket på bare 0,1 pH- før utløpet i Lågen awiker irnidlertid endel da elva her vider enhet. Når det gjelder konduktivitet, er forholdet motsatt, idet seg ut og renner roligere.. Øksneelvahar hoe høyereverdier (ca 0,2 mS/m)enn Hengsel- va. I Kobberbergselvaer det en svakøkning i pH og kondukti- Langshele vassdragetdciminerergranskogen, men det vokser vitet nedoveri vassdraget. noe lauvskognær inntil elva(bjørk, gråor, rogn). Vannet i vassdrageter relativt sterkt humuspåvirket.Fargeog Materialet ble innsamlet i tre perioder, 30/4, 5/6 og 16/8. siktedypi BuvatQantyder en tydelig humuspåvirketinnsjø.Inn- Buvatnble pga. is ikke undersøkti april. sjøen var bare til en viss grad temperatursjiktet sommeren 1988. Om dette er et generelt fenomen som skyldesden store gjennornstrømmingen eller om det har ,sammenheng med 4.4 Resultater spesiellevind- og temperaturforhold i 1988 er noe usikkert.

4.4.1 Hydrografi Det mangler dessverre analyseresultater for april og juni. Vannet er kalkfattig, men tilhører bikarbonatsystemetmed Ca Resultatenefra de hydrografiskemålingeneer gitti tabell 4.3. og HCO3som de dominerende ioner. lonekonetrasjonenøker markert nedover i vassdraget.En undersøkelseover resipient- Vannet i vassdrageter elektrolyttfattig (K25= 1,3-2,1 mS/mog forholdene I vassdraget(Molversmyr 1989)viseren relativ god moderat til svakt surt ved normal vanføring (pH = 5,7-6,6). overensstemmelsemed våre resultater. Det er en klar sam- Målingene som ble utført i begynnelsenavjuni viste imidlertid menheng mellom vannkvalitet og vannføring, med lave ione- pH-verdier helt ned til 5,0 (Buvatn). Dette har trolig sammen- konsentrasjonerved høy vannføring, og lavestunder vårflom-

Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 006

Tabell 4.4 Forekomstav bunndyrgrupper i Kobberbergselva1988. Occurrenceof the different groupsof bottom animalsin Kobberbergselva1988.

Elvestasjon Sum Dyregruppe Buvatn 2 3 4 5 St. 2-5

A ril Børstemark Ohgochaeta 1 6.7 Steinfluer Plecoptera 2 4 9 60.0 Vårfluer Trichoptera 2 13.3 Tovingerubest. Diptera indet. 3 3 20.0

Totalt antall ind. 2 1 15 nta in . pr. min. prøve 0.

Juni Run orm Nematoda 1 Børstemark Oligochaeta 29 3 15 1 20 10.4 Øyenstikker Odonata 10 1 0.5 Døgnfluer Ephemeroptera 56 1 1 0.5 Steinfluer Plecoptera 1 15 19 13 54 28.0 Vårfluer Trichoptera 1 27 6 9 43 22.3 Vannbiller Coleoptera 4 Knott Simuliidae 2 25 2 29 15.0 Flærmygg Chironomidae 92 7 21 3 3 36 18.6 Tovingerubest. Diptera indet. 8 2 1 3 1.6 Vannmidd Hydracarina 2 5 1 6 3.1 Ørretrogn endel endel

totalt antall ind. 194 58 51 67 15 193 Antall md. pr. min. prøve 129 19 17 22 5 64

August ørstemar igoc aeta 4 Igler 1-lirudnea 1 1 .3 Øyenstikker Odonata Døgnfluer Ephemeroptera 5 1 1 7 2.1 Steinfluer Plecoptera 66 40 20 23 49 45.7 Vårfluer Trichoptera 3 25 5 27 2 59 18.1 Mudderfluer Megaloptera 1 Vannbiller Coleoptera 1 2 3 0.9 Knott Simuliidae 7 38 2 51 15.6 Fjærmygg Chironomidae 9 1 1 11 3.4 Tovinger ubest. Dipteraindet. 1 4 5 1.5 Vannmidd Hydracarina 5 15 3 23 7.1 Vannløpere Gerridae 1

Totalt antall ind. 10 123 51 109 43 326 Antall ind. pr. min. prøve 7 41 17 36 14 109

32 nina oppdragsmelding006

April Juni 1111August

Ind. 25 pr. min. 20 15 Figur 4.2 10 Antall ind. pr. min, prøve i rennende 5 vanni Kobberbergselva1988. Number of individuals per min. kick- 2 3 4 5 sampling in running water in Kobber- bergselva1988.

August Juni 0 April

Fåborstemark

Steinfluer

Vårfluer

Knott

Fjærmygg Figur 4.3 Tovinger ubest. Prosentvisforekomst av bunndyrgrup- Andre gr. per i rennende vann i Kobberbergselva i 1988. 10 20 30 40 50 60 Occurrence (per cent) of the main PROSENT woups of the bottom fauna in the Riv- er Kobberbergsleva1988.

situasjonen. I de øvre deler av vassdraget er alkaliniteten Bunndyrtettheten målt somantall individer fanget pr. minutt er mindre enn 5 p.ekvilgjennom hele sesongen,mens den øker gjennomgående størst i Øksneelvaog øvre Kobberbergselva, markert nedoveri vassdraget. mensbunndyrtettheten i nedre Kobberbergselvaer klart lavere (figur 4.2). Siden denne stasjonenifølge målingene har gun- stigstvannkjemi, er dette noe overraskende.Enmulig forklaring 4.4.2 Bunndyri rennende vann kanværesterkerefiskepredaksjoni dennedelenavvassdraget.

Tabell 4.4 gir en oversikt over forekomsten av bunndyrgrup- Bunndyrtettheten i Kobberbergselvaer større enn i Skogsåii per ved de forskjellige lokalitetene. Resultatenefra Buvatn er Hjartdal, hvor prøver ble tatt på omtrent sammetidspunkt, og ogsåangitt i tabellen. hvor vannkjemi og høyde over havet er omtrent tilsvarende

33 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Vennligst konta NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmetding006

Tabell 4.5 Forekomstav steinfluer i Kobberbergselva1988.Ap april, Jjuni, A august. Occurrenceof Plecopterain Kobberbergselva1988.Ap April, i June,A August. Lokalitet nr. 1 2 3 4 5 JAJAA J AA JA Diura nanseni 2 1 3 Isoberla sp, 2 1 SiphonoperIa burmelsteri 4 13 2 4 Brachyptera risi 1 Taenlopteryx nebulosa 1 1 AmphInemura sulcicollls ' 9 6 3 Nemoura cinerea Nemoura avicularis Leuctra fusca 66 40 19 21

Tabell 4.6 Forekomstav døgnfluer i Kobberbergselva1988..1juni, A august. Occurrenceof Ephemeropterain Kobberbergselva1988.1 June,A August. Lokall tet nr. 1 2 4 5

Siphlonurus lacustris 28 Heptagenea fuscogrisea 2 2 Heptagenia sp. 1 Leptophlebia vespertina 34 Lept6phlebia marginata 21 Baetis rhodani

(Spikkeland1989).Verdieneligger ogsåover tilsvarendeverdier bergselva(7). Artssammensetningener svært lik det som ble fra Lifjell og Sjåvatn-området(Spikkeland1980a,b). Det er like- funnet i Skogsålog Skorvai Hjartdal. vel ikke grunnlag for å karakteriserebunndyrtettheten i vassdraget somspesieltstor. Alle artene er vanlige på Østlandet og typiske for middelsstore elver og store bekker i denne delen av landet Brittain Stetnfluer er den dominerende bunndyrgruppen, men børste- pers.medd.). mark;vårfluer, knott og fjærmyggopptrer ogsåmer eller mindre tallrikt (figur 4.3). Dette syneså være gansketypisk for elver av Døgnfluer dennekategorien. Femdøgnfluearter ble med sikkerhet påvist i vassdraget (tabell 4.6), men bare 3(4) av disseble funnet i rennendevann, de er Steinfluer alle vanlige på Østlandet i elver med pH > 5,5 Brfttain Totalt ble 9 steinfluearter (tabell 4.5) påvisti Kobberbergsvass- pers.medd.).Med unntak av Baetisrhodani, er artssammenset- draget, 8 av dissei rennendevann. En art, Nemoura cinerea, ningen forskjellig fra det som ble funnet i Skogsåiog SkorvaI ble bare påvist i Buvatn, mens N. avicularis bare ble funnet Hjartdal,men artsantalleter det samme. nedre Kobberbergselva.Flestarter ble funnet i øvre Kobber-

34 nina oppdragsmekling006

Igler Planktonsamfunneti Buvatner sværtartsfattig.Bare6 typiske Et individblefunneti nedreKobberbergselva.Dettilhørteslek- planktonarterer påvist,og av disseopptrer4 arter Meget få- ten Erpobdella(hundigle),menartsbestemmelsevarikkemulig tallig. Cyclopsscutiferdominereri planktonet,men Bosmina da individetvarfor lite (K.A.Øklandpers.medd.). longispinaer også vanlig. Ut fra dette må diversitetentil planktonsarnfunnetkarakteriseressomsværtliten.

4.4.3 Bunndyr1Buvatn Tepheten av planktonkrepsdyrmålt som antall individerpr. m2overflate,varsværtlavi juni(1369). Ogsåi augustvartett- Forekomstenav bunndyrframgåravtabell 4.4. heten liten (14260) sammenlignetmed tilsvarendeinnsjøeri I juni er bunndyrtetthetenrelativtstor, med fjærmygg,døgn- nærliggendeområder(Spikkeland1980a,b, 1989). fluer og børstemarksomdominierendegrupper.I augustble sværtfå dyrfanget. Dette hartroligsammenhengmed preda- Antallsmessigvar hjuldyrav litenbetydningi planktoneti juni, sjonfra fisk,da stimerav ørekyteble sett langsstrendenepå mensKillicottialongispinaforekomvanligtil tallrikti august. det tidspunktet.Bunndyrfaunaeni juni var sværtlik den som ble funnet i Sønnlandsvatni Hjartdal,en liten innsjømed no- I littoralsonenoppstrådte Bosmina longispina,Acroperus enlunde like hydrografiskeforhold som Buvatn (Spikkeland harpaeog Chydorussphaericustallrikti juni, mens Alanopsis 1989). Sønnlandsvatnhadde imidlertid stor tetthet også i elongatadominertei august.Alledissearteneer megetvanli- august,og tetthetenijunivarogsåstørreenn i Buvatn. ge i Norgeog er ofte dominerendei littoralsonen(jf. Hindar& Nilssen1985). Baresteinflueneog døgnfluenebleartsbestemt,og resultatene framgåravtabeH 4.5 og 4.6. Bareen steinflueart, Nemouraci- nerea,blefunnet,mensdetblepåvist3 døgnfluearter.Alledisse 4.5 Faglig sammendrag er vanligepå Østlandetveddenvannkvalitetdet er taleom her (J.E.Brittainpers.medd.).Alle døgnflueartenesomble påvisti Undersøkelsenomfatter Kobberbergselwassdraget,somer et Buvatn,bleogsåfunnetiSønnlandsvatn,menitilleggbledetre- sidevassdragtil Numedalslågen.Vassdragetbestårøverstav 2 gistrertytterligere3 døgnfluearteri Sønnlandsvatn. greiner, Hengselvaog Øksneelva,som møtes i Buvatnog dannerden ca 10 km langeKobberbergselva.Dennemunner Genereltmåen kunnesiat bunndyrfaunaeni Buvatnikkeawi- ut i NumedalslågenvedLabrosørfor Kongsberg. ker vesentligfra det en måtte forventei en innsjøav denne typen,muligenser artsantalletnoe lavere. Fireelvestasjcilerog en innsjø(Buvatn)omfattesav undersø- kelsen.Forutenhydrografiskemålingerog analyserer det i Buvatntatt prøverav planktonog strandfaunaog i elvene 4.4.4 Krepsdyr prøverav bunnfaunaen.

De krepsdyrartenesombleregistrertveddenneundersøkelsen, Vassdragethar normaltmoderattil svaktsurtvann(pH = 5,7- høreralle hjemmei stilleståendevann. De ble innsamletmed 6,6), men forsuresmerkbarti forbidelse med snøsmelting. planktonhovi defrievannmasserog littoralsoneni Buvatn. Vassdrageter sannsynligvisi faresonennår det gjelderforsu- ring. Konduktivitetener lav (K25 = 1,4-3,8 mS/rn).Det er Tabell 4.7 gir en oversiktoverde artene som ble påvistmed ingenvesentligeforskjelleri vannkvalitetmellom Hengselva, angivelseav deresrelativehyppigheti plankton-og littoralprø- Øksneelvaog Kobberbergselva.Dominerendeionerer Ca og vene.Forekomstenav hjuldyri planktoneter ogsåangitt. HCO3.lonekonsentrasjonenøkernedoveri vassdraget.

Totalter 21 arterav krepsdyrpåvisti Buvatn.Detteer omtrent Faunaeni strandsoneni Buvatnvardominertav fjærmygg-og hvaen kunneforventei en innsjøav dennetypen.Arten Eucy- døgnfluelarveri juni. I augustvar strandfaunaensværtfattig, clopssperatussyneså væremindrevanligi Norge.Alledeandre troligpga. predasjonfra ørekyte.Ensteinflueartog tre døgn- arteneervanligeidennedelenavlandet.Artssammensetningen fluearterble påvisti innsjøen.Alle artene er vanligei denne stemmergodtoverensmeddetsomer funneti Sønnlandsvatni delenav landet. Hjartdal,menSønnlandsvatnharnoestørretotaltartsantall(23).

Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

Tabell 4.7 Registrertekrepsdyr-og hjuldyrarter i Buvatn. L littoraltrekk, P planktontrekk, 0 sjelden,+ fåtallig, ++ vanlig, +++ dominant. Occurrenceof Rotifersand Crustaceanspeciesin Buvatn.L littoral samples,Pplanktonic samples,0 rare, + uncommon, ++ common, +++ dominant. Juni Au ust

Krepsdyr: Sida crystallina (0.F.M) Holopedium gibberum Zaddach Ceriodaphnia quacirangula (0.F.M.) Simodephalus vetula (0.F.M.) Bosmina longispina Leydig + + + + + + Ophryoxus gracilis Sars Eurycercus lamellatus (0.F.M.) Alonopsis elongata Sars + + + Acroperus harpae (Baird) + + o Alona affinis (Leydig) Alona rustica Scott Alonella excisa (Fisher) Alonella nana (Baird) Chydorus sphaericus (0.F.M.) + + Leptodora kindti (Focke) Macrocyclops albidus (Jur.) Macrocyclops fuscus (Jur.) Eucyclops speratus (Lillj.) Cyclops scutifer -Sars ++ + + + + Megacyclops viridis (Jur.) Mesocyclops leuckarti (Claus)

Hjuldyr: Kellicottia longispina + + Conochilus spp. Keratella hiemalis 0

Krepsdyrfaunaen i Buvatn omfatter 21 arter, hvorav bare en delen av landet. Døgnfluer opptrådte svært fåtallig og omfatter art, Eucydopssperatus, må karakteriseres som mindre vanlig. bare 3 arter, som alle må karakteriseres som vanlige. Det ble Krepsdyrsamfunnet i de frie vannmasser var dominert av Cy- funnet størst bunndyrtetthet i Øksneelv og ved den øverste clops scutifer, men Bosminalongspina var også vanlig. Andre prøvestasjonen i Kobberbergselva. Tettheten var lavest nederst arter opptrådte i svært lite antall, slik at diversitetene i plank- i Kobberbergselva. tonsamfunnet var meget lav. Evertebratfaunaen i de undersøkte lokalitetene innholder så I rennende vann var steinfluer gjennomgående den domine- langt vi vet ingen spesielt sjeldne arter. Faunaen synes å inne- rende gruppen. Atte arter ble påvist, alle vanlige arter i denne holde et artsantall i underkant av det en kunne forvente.

36 nina oppdragsmelding 006

4.6 Konsekvensvurdering 4.8 Litteratur

Reguleringav Hengsvatn innebærer en variasjon i vannstand Berdal 1987. ProsjektKobberbergselva.Kort presentasjonav på maks.6,5 m. Med en senkning på 5,5 m vil de produseren- prosjektet. - Ing. A.B. BerdalNS, 12 s + vedlegg. de grunnområdene bli nesten fullstendig ødelagt. Det tørrlag- Donner, i. 1956. Rådertiere (Rotatorien). - Kosmos-Verlag, te området vil maksimalt utgjøre i underkant av 1/3 av innsjø- Franckh.Stuttgart. enstotale arealved normal vannstand. Et slikt inngrep vil være Herbst, H.V. 1962. BlattfuBkrebse (Phyllopoden: Echte ødeleggendefor produksjonen av bunndyr, o§ produksjoneni Blattfüsser und Wasserflöhe). - Kosmos-Verlag, Franckh. de frie vannmasservil også måtte bli negativt påvirket. Stuttgart. Hindar, K. & Nilssen,i.P. 1985. Chydorider, en neglisjertdyre- Regulering av Hengsvatn vil ha en generell flomdempende gruppe blant økologer,menviktig ved tolking av innsjøhisto: effekt. En regner også med noe størrevannføring om vinteren rie.- Fauna38: 101-107. og i tørre perioderom sommeren.Ved utløpet i Buvatnforven- Illies, .1., red. 1978. Limnofauna Europea. - Gustav Fischer tes ikke store variasjoneri vannføring i forhold til nå. I Hengs- Verlag. Stuttgart, New York, Swets& Zeitinger B.V.Amster- elva like nedenfor dammen er det imidlertid rimelig å forvente dam. kortere perioder med tørrlegging forutsatt ingen pålagt min- Kiefer, F. 1960. RuderfuBkrebse(Copepden).- KosmosVerlag, stevannføring. Lenger nede i elva vil det relativt store tilsiget Franckh.Stuttgart. fra nedbørfeltet som dreneres direkte til elva bedre vannfø-, Molversmyr,A. 1989.ProsjektKobberbergselva.Fagrapportom ringssituasjoneni kritiske perioder. Ut fra disseforutsetninge- vannkvalitetog vannforurensing.- Fylkesmanneni Buskerud, ne er det spesieltelveavsnittetlike nedenfor Hengsvatnsom vil vannanalyselaboratoriet.Drammen,41s. bli negativt berørt produksjonsmessig. Sars,G.O. 1903.An accountof the Crustaceaof Norway.IVCo- pepodaCalanoida.- Bergen Det forventes små endringer i vannføringen i Kobberbergselva Sars,G.O. 1918.An accountof the Crustaceaof Norway.VICo- mellom Buvatn og tunnelinntaket etter regulering i forhold til pepodaCyclopoida.- Bergen. tidligere. Men også der regner en med en vissflomdempings- Spikkeland,I. 1980a. Hydrografi og evertebratfaunai Sjåvatn- effekt, og noe mer vann om vinteren og i tørre perioder om området, Telemark 1979. - Kontaktutv. vassdragsreg.,Univ. sommeren. Dette skulle tilsi små effekter på den biologiske Oslo.Rapp.18: 1-49. produksjoneni denne delen av vassdraget. Spikkeland,I. 1980b. Hydrografi og evertebratfaunapå Lifjell, Telemark »1979. - -Kontaktutv. vassdragSreg.,Univ. Oslo, De siste 2 km av elva, fra tunnelinntaket og ned til utløpet i Rapp.19: 1-55. Ntimedalslågen,vil få sterkt redusert vannføring. For å unngå Spikkeland,.I.1989.Undersøkelserav hydrografi og evertebrat- en total ødeleggelseav produksjonsforholdene må det sikres fauna i forbindelsemed utbygging avSkogsålkraftverk,som- en viss minstevannføring. Muligens kan bygging av terskler i meren 1988. - NINAOppdra§smelding nedredel av elveavsnittetavhjelpe situasjonennoe. Strøm, K.M. 1943. Die Farbeder GevVåsserund die Lundqvist- Skala.- Arch Hydrobiol.40: 26-30.

4.7 Konklusjoner

Reguleringav Kobberbergselvaetter de foreliggende planervil redusereproduksjonsforholdenei Hengsvatnog i de siste2 km fra tunnelinntaket til utløpet i Lågen.Ogsåelveavsnittetlike nedenfor Hengsvatnvil bli negativt berørt. En pålagt minstevann- føring på minimum 200 l/s vil reduserekonsekvensene.Ellers ventessmåendringeri forhold til den nåværendesituasjon.

ut fra den faglige sammenheng som denne rapporten be- handler,må konsekvenseneved en utbygging anseessom mo- deratefor vassdragetsom helhet.

37 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdrawnekling006

5 Friluftsliv "...en viktig side av friluftslivet er naturopplevelsen"(s.50) av Anne Kroken og videre

5.1 Innledning "Hovedformålet i friluftslivspolitikken vil fortsatt væreå skaffe alle grupper i befolkningen gode muligheter til å utøvefrilufts- 5.1.1 Friluftslivsbegrepet liv" (s.50). Friluftsliv er et relativt nytt fagfelt innenfor den generelleplan- leggingen, og spesielti vassdragsplanlegging.Friluftsliver ikke I Stortingsmelding om friluftsliv (St. meld. nr. 40, 1986-87) et entydig begrep, og kan avgrensespå flere måter. De viktig- står følgende: ste kriteriene som har vært brukt for å skille friluftsliv, mosjon og idrett, er opplevelse,ferdighet, innsats, utstyr og område "Departementet vil dessutan leggje stor vekt på å stimulere hvor aktiviteten utøves.Det mesttypiske for friluftsliv er natur- utøvingaav friluftsliv, både for å betre tilhøvafor folkegrupper opplevelseog rekreasjon,mensmosjon karakteriseresavfysisk som i dag driv lite friluftsliv, for å motverke faren for ulykker aktivitet, og idrett av konkurransemomentet(StatistiskSentral- og for å fremje ein ferdselskultur som ikkje skadernaturgrunn- byrå 1984). Det som imidlertid er felles for alle tre aktivitetene, laget eller primærnæringane. Departementet vil i denne sa- er at de hovedsakeligutøvesi fritiden. manhengensærlegprioritere former for friluftsliv som har stor helseverdi,fremjar naturforståing og som mange er i stand til Innholdet i friluftslivsbegrepetendrer segogsåover tid; eksem- å ta del i" (s. 13). pelvis vil det som tidligere var ren næringsvirksomhet,jakt og fiske, idag hovedsakeligutøvessom fritidsaktiviteter. Med bakgrunn i dissepolitiske målsettingene,er det behovfor å skaffe tilveie informasjon om friluftslivsarealerog friluftslivs- En mer presisdefinisjon av friluftslivsbegrepeter forsøkt gjort i bruken i plansakerog arealdisponerIngssaker. Langtldsprogrammet 1974-77(St.meld. nr. 71, 1972-73)og er senerebenyttet i en rekkeoffentlige utredningerog meldinger: Dennefagutredningen tar sikte på å dekke de behov forvalt- ningen, de berørte parter og planlegger har til undersøkelse "Friluftsliv er opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforan- av de skadelidendeinteresserved en vannkraftregulering.Fag- dring og naturopplevelser". utredningen bygger på de erfaringer som man fram til idag har høstet innen sektoren vassdrag/friluftsliv. I dette langtidsprogrammet ble det også presentert en egen spesialanalysefor friluftsliv, hvor det overordnete mål for friluftslivspolitikken ble skissertslik: 5.1.2 Hvilke friluftslivsaktiviteter som er mest utbredt

"...alle måfå like mulighetertil å utøve friluftsliv. Detbetyrat ek- Friluftslivsaktiviteterforegår i tilknytning til naturområder som sisterendemuligheter må sikresfor dem somutøverfriluftsliv, at skog og mark, fjell eller sjø. Det å ferdes i naturen er det ve- de som ønskerå utøvemerfriluftsliv kan få mulighetertil det, og sentligstefor naturopplevelsensegen skyld. Det mesteav mo- at en må dekkedet behovsomutviklingen vil medføre" (s.9). sjonsaktiviteteneog noe av friluftslivet finner også sted i bolig- næreområder. I forbindelse med virkemiddelbrukenstår følgende: Ved utøvelse av friluftsliv er naturopplevelse og eventuelt "Både lovgivning, offentlige bevilgninger, planlegging Og in- matauk like såviktig som den fysiskeaktivitet. forma4bn må nyttes for å tilrettelegge forholdene for friluftslivet i områder som har spesiell interesse for friluftslivet, slik Ifølge en undersøkelseStatistisk Sentralbyråhar foretatt om som langs vassdragog fjellområdene, mindre områder med friluftsliv i Norge, er de viktigste friluftslivsaktivitetene disse høy kvalitet." (s. 10) (StatistiskSentralbyrå1984, s. 31):

I Stortingsmeldingenom vern av norsk natur (St. meld. nr. 68, - fotturer i skog, mark og fjell 1980-81) heter det: - skiturer i skog, mark og fjell

38 nina oppdragsmelding006

- fisketurer låmkjøring er eksemplerpå aktiviteter som vil tilhøre kategori- - bading utendørs en moderne friluftsliv.

Dette gjelder uansett alder og kjønn, med unntak av fiske som er en aktivitet dominert av menn. Disseaktivitetene har også 5.2.2 Undersøkelsesområdet vist seg å være dominerende friluftsaktiviteter over tid (perioden 1974-82). Området som skal behandlesi konsekvensanalysenavgrenses. Dette undersøkelsesområdetmå dekke den fysiske utstrek- I denne fagutredningen, som i andre tilsvarendefagutredning- ningen av de planlagte inngrepene, og alternativer hvis slike er for friluftsliv, leggesdet vekt på de mest utbredte friluftslivs- finnes. Undersøkelsesområdetbørimidlertid også seesi sam- aktivitetene. menheng med områdeneomkring.

En enhetlig verdivurdering av et større utbyggingsområdevil 5.2 Metode ikke alltid belyse de lokale forskjellene som finnes. Det kan derfor være hensiktsmessig å dele analyseområdet inn i Formåletmed denne utredningen er å beskrivede konsekven- mindre delområder. sene friluftslivet blir påført ved en eventuell vannkraftutbyg- ,ging/ vannkraftregulering. 5.2.3 Verdivurderingsgrunnlag Metoden som benyttes (Melby & Toftdahl 1988), er utviklet gjennom arbeidet med Verneplan Ill for vassdrag(N0111983), Hvert område, eventuelt delområde, skal vurderes mht opple- Samlet plan (St. meld. nr. 63, 1984-85), Konsekvens-analyse- velsesmuligheter,egnethet,dagensbruk og regionalsituasjon. prosjektet (Miljøverndepartementet 1984), og gjennom vass- dragskonsesjonssakerogplansakerfor øvrig hvor friluftslivsin- 0 pplevelsesmu ligheter teresseneer evaluert. Herunder redegjøresfor alle de komponenter i området som kan tenkes å ha betydning for de som ferdes der: dyreliv, fu- Det skali det følgende redegjøresfor innholdet i denne meto- gieliv, vegetasjon, geologi, landskapsformer, kulturminner den. m.m. Opplevelsesmuligheteneregistreres gjennom feltbefaring og ved å studereandre fagrapporter fra området.

51.1 Todeling av friluftslivsbegrepet - Egnethet Områdets egnethet for ulike friluftslivsaktiviteter gir en over- Friluftslivsaktivitetenedanner grunnlaget for en oppdeling i ' siktsoverde viktigste aktiviteter som Utøvesinnenfor området i tradisjoneltog moderne friluftsliv. dag, samt områdets potensielleverdi for ulike aktiviteter. Eg- netheten registreres gjennom feltbefaringer, intervjuer og Tradisjonelt friluftsliv omfatter aktiviteter som innebæreren eventuelt brukerundersøkelse. forsiktig bruk av naturen, og aktiviteter som forutsetter liten grad av tilrettelegging og tekniske inngrep. Forslikeaktiviteter Dagens bruk vil naturopplevelsenstå sentralt. Fotturer, skiturer, rideturer, Herunder skal redegjøresfor ferdsel og bruken av området i bading, padling, jakt- og fisketurer vil for eksempeltilhøre ka- dag. Dagensbruk registreresgjennom samtalermed lokalkjen- tegorien tradisjonelt friluftsliv. te folk og brukere/brukergrupper for øvrig. Det vurderes for hvert enkelt prosjekt hvorvidt en intervjuundersøkelseer nød- Moderne friluftsliv omfatter aktiviteter som innebærer en vendig. For mindre utbyggingssakeranseesdet å være tilstrek- mer intensiv utnyttelse av naturen, og aktiviteter som forutset- kelig med feltobservasjoner og samtaler med brukere og ter størregrad avtilrettelegging og tekniske inngrep og hjelpe- lokale kjentfolk. midler. Mulighetene for naturopplevelseblir imidlertid redusert pga inngrep ved tilretteleggingen. Jogging (på veg), trening i Regional situasjon lysløype,sykling, elvepadling, brettseiling, drageflyving og sla- Her gis en oversikt over eventuelle alternative friliuftslivsområ-

39 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i 11ennerapporten

nina oppdragsrnelding 006

der i regionen. Vernet og foreslått vernet areal og vassdrag in- daldrag, delvis betinget av sprekkesystem i berggrunnen. nenfor regionen registreres. Regulerte vassdrag og andre Skogen veksler mellom barblandingsskog og rene gran- og fu- tunge inngrep bør kartlegges. rubestander, og enkelte lauvinnslag.

Mesteparten av det berørte området er betydelig kulturpåvir- 5.2.4 Verdivurdering ket med fast bosetting, hytter, skogsdrift, forsvarets virksom- het, kraftlinjer, jernbane og veger. Ved Moane er det et større Registreringene innenfor hvert verdimål (opplevelse, egnethet, industriområdet for Kongsberg-distriktet. Hengsvatnet/Hengs- dagens bruk og regional situasjon) skal begrunne det faglige elva ligger for store deler innenfor militært skytefelt med hyp- skjønn som rangerer hvert område/delområde etter en firedelt pige øvelser (figur 5.1). Vestsida av Hengsvatnet er blind- skala (vedlegg 5.1). gjengerfelt (fare for ikke-eksploderte miner) og dermed util- gjengelige for bruk. Nedover Hengselva er også den militære Med grunnlag i verdikriterieoppsettet (vedlegg 5.2), og med virksomheten godt synlig (figur 5.2). grunnlag i den vurdering som er foretatt innenfor hvert enkelt verdimål, skal hvert delområde gis en sammenfattet sumverdi. Kobberbergselva har sitt utløp i Buvatnet, og renner parallelt med E 76 mellom Notodden og Kongsberg til Saggrenda. Dette er et skogsområde med lite bebyggelse (figur 5.3). Elva 52.5 Konsekvensvurdering renner rolig ned til Koppervollane. Herfra går den ned i et juv og danner en del fosser og stryk ned mot Saggrenda. Konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i de forannevnte verdivurderingene, samt de planlagte inngrepene i området. Fra Saggrenda til utløpet i Numedalslågen renner elva gjen- Konsekvensgraden begrunnes i et kriterieoppsett for evalue- nom delvis tett bebygd areal. Øvre halvdel av Kobberbergselva ring av konsekvens (vedlegg 5.3). nedstrøms tunnelinntak ligger likevel temmelig skjermet der den går i en dyp V-dal med bratte furuskogslier på begge sider. Ved tunnelinntaket kunne det eventuelt lages en dam 5.2.6 Kompensasjonstiltak som kunne brukes til bading. I nær tilknytning til denne ligger det i dag et hagesenter som har videre planer om en parkmes- På bakgrunn av konfliktvurderingen gis forslag til kompensa- sig utbygging. Dette ville derfor tilsammen 'utgjøre et fint fri- sjonstiltak. område.

.Hele området er lett tilgjengelig både fra hovedvegen mellom 5.3, Registreringer Kongsberg og Notodden (E 76) som passerer sentralt gjennom området, og fra flere skogsbilveger og stier. Friluftslivsinteressene i undersøkelsesområdet er registrert gjennom egen feltbefaring, samtale med miljøvernavdelingen Mesteparten av området er svært godt egnet til tradisjonelle hos Fylkesmannen i Buskerud, frilufts- og kultursekretæren i friluftslivsaktiviteter som fotturer, skiturer, bær- og soppluk- Kongsberg kommune og lokalkjente personer. king, bading, jakt og fiske og rasting.

Det gjøres en vurdering av det berørte området med hensyn til Hengsvatnet/l-lengselva ligger innenfor militært skytefelt; vest- egnethet, opplevelsesmuligheter, dagens bruk og regional be- sida av Hengsvatnet er blindgjengerfelt, og er dermed lite tydning for tradisjonelt og moderne friluftsliv. egnet til friluftslivsbruk.

53.1 Egnethet 5.3.2 Opplevelsesmuligheter

Undersøkelsesområdet ligger i Kongsberg kommune, i en Landskapet er variert med bl.a, flere større vann som er lite høyde av mellom 200-900 m o.h. Landskapet er typisk for sin berørt av tekniske inngrep. Fjellpartiene Skrim og Jonsknuten region, hvor terrenget er rolig storkupert med svakt utformete er lett synbare i terrenget.

40 nina appdragsmekling006

Figur 5.1 Hengsvatnmot nordøst. Lake Hengsvatn seen towards north-east.

Figur 5.2 HengselvanedstrømsHengsvatn. RiverHengselvabelow LakeHengsvatn.

41 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustmsjoner i denne rapporten

nina oppdragsmekling 006

Figur 5.3 Figur 5.4 KobberbergselvavedKopparvollane. Demningved Hengsvatnet. RiverKobberbergselvabyKopparvollane. Damby LakeHengsvatn.

En del av skogsområdenemellom Helgevatn og Jonsknutener røsteplasserol. Ved Kopparvollane finnes spor av den eldste fredet (administrativt)som naturreservat.Dissehar vært en del bergverksdriftsom er dokumentert i Norge (1490). I tilknytning av sølwerksskogene.Storelvascanyonlignende juv østover fra til bergverksdriften er det registrert en rekke kulturminner nær Kobbervollaneskillersegut som særpreget.Storedeler av ned- vassdraget. Ved Helgevassbekkenfinnes omfattende rester børsfeltet er bra viltområder. De viktigste artene er elg, rådyr, etter et pukkverk. Fra Meheia fører en gammel, delvis oppar- hare og skogsfugl. De dominerende fiskeartene er ørret og beidet veg opp til pukkverket og videre opp til gruveneøst for abbor. Hengsvatn. Hengsvatn er regulert med en gammel steinkiste- dam med tappeluker på to nivå (figur 5.4). Ved Kopparvollane Det som er mest særpregetved hele området er rester/minner er det regisrtert store massermed slaggog en elveforbygning. etter tidligere bergverksdrift med nedlagte gruver, steinbrudd, vegbrua her er også av kulturhistorisk verdi. Sporene etter

42 rdna oppdragsmelding006

Figur 5.5 Hogstflate og skogsbilveisørøst for Hengsvatnet. Clear cut and logging road south-east of LakeHengsvatn.

er mestframtredende øst i området, nærmestKongsberg.Berg- oppkjørte og merkede løyper både over mot Notodden, rundt verksdriftensstore behov for trevirke har ført til en omfattende Jonsknutenog til turisthytta Selsli.Ellersgår det skiløyperfra fløtingsregulering av vassdraget.Reguleringsdammer,elvefor- Meheia innover Lauvåsen.Det drivesogså med turorientering i bygningerog andre inngrep har gjort det mulig å fløte tømmer. dette området. Bruken av Hengsvatn/Hengselvaer svært be- grensetpga det militære skytefeltet. I området ved Hengsvatn driver forsvaret skyteøvelser, og dette innebærer en forringelse av landskapet. Det er ellers Kobberbergselvapå strekningen Meheia til Saggrendabrukes svært intensiv skogsdrift i området med flere store hogstflater litt til fiske og*bading. Der E 76 går nær elva finnes det fine (figur 5:5). Ny skogsbilvegmellom Sandtjernvia østsidaav Or- rasteplassersom brukes mye sommerstid. Ved Saggrendaer metjern og nord til Hengsvatnvegenhar fullstendig rasert ter- det en dam i elva, Sagdammen,hvor det er en offentlig oppar- renget der trasen går med kraftige skjæringer,store fyllinger beidet og fint tilrettelagt badeplassog grøntanlegg. Denneba- og stor bredde. Storparten av Lauvåsensvestsideer pr 1988 deplassener mye brukt (figur 5.6). en enestestor kvistørken. På strekningen Saggrenda til samløpet med Numedaislågen Områdetharstoreopplevelsesmuligheter, og disseerførst og renner Kobberbergselvagjennom delvis tett bebygdeområder fremst knyttet til kulturhistoriskeresteretter bergverksdriften. og har en viktig nærfriluftsfunksjon for beboerne her. Det finnes flere lokale badeplasser,hvor særlig en som ligger rett ovenfor samløpetmed Lågener mye brukt. Dennehar ogsået 5.3.3 Dagens bruk fint bakland som er godt egnet til tilknyttede aktiviteter som lek og ballspill (figur 5.7). I følge kommunale instanservedli- Området er et viktig nærområde for Kongsbergkommune og keholdesimidlertid ikke denne badeplassen. brukes mye til tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som fotturer, skiturer, bær- og soppplukking og bading. Tilgjengeligheten i hele området er god, både pga riksvegen mellom Kongsbergog Notodden og flere kommunale og pri- Den delen av undersøkelsesområdetsomligger øst og nordøst vate veger. for Hengsvatn er et mye brukt turområde både sommer og vinter. Her er det et godt utbygd sti- og løypenett med bl.a. Området er svært mye brukt til tradisjonelt friluftsliv.

43 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

Figur 5.6 Offentfig badeplass ved Sag- grenda. A public bathing place by Sag- grenda.

Figur 5.7 Badeplass i Kobberbergselva vedLabro. Bathing place in River Kobber- bergselva by Labro.

og oppholdets lengde og tidspunkt. Påbakgrunn av slikekrite- rier kan man snakkeom et områdeslokale, regionaleog nasjo- 5.3.4 Regional situasjon nale verdi. Med lokal verdi menesat brukerne har kort reise- avstand, og at området kan brukes i fritiden etter arbeidstid. Et friluftslivsområdes brukspotensialemå seesi sammenheng Den regionale verdien innebærer at området kan brukes til med faktorer som aktivitetstype, utøverens behov og motiv, helgeopphold, og at reisetiden ikke er lengre enn at den kan

44 nina oppdragsrnelding006

aksepteresfor minst heldagsopphold.Forat et område skal ha Hengsvatn/Hengelva nasjonal verdi, må det være egnet for flere dagersopphold, En regulering av Hengsvatnetvil medføre at Hengselvalike og reisetidenvære lang. Dessutenmå opplevelsesmuligheter, nedenfor Hengsvatnetblir tilnærmet tørrlagt i korte perioder egnethet eller eventuellebruk være særligstor. (vår,høst). Et relativt stort nedbørsfelt som drenererdirekte til elva,bedrer vannføringssituasjoneni de nedre deler. Kobberbergselva har en sentral beliggenhet mellom de to byene Kongsberg og Notodden. Området har derfor et stort Reguleringenvil gi små negative konsekvenser for friluftsli- oppland og er lett tilgjengelig. Det grenser også inn til et vet fordi Hengsvatn/Hengselvaligger innenfor militært skytefelt større turområde med Skrimfjellai sør og Blefjell i nord. Begge med hyppige øvelser.Vestsida av vannet er blindgjengerfelt disseområdeneer turområder av regional og nasjonalverdi. medfare for ikke-eksploderteminer. Redusertvannføringi øvre delav Hengselvavil imidlertid redusereopplevelsesveriden. Områdets regionale betydning for tradisjorielt friluftsliv er stor, spesieltdersom det seesi sammenheng med nærliggen- Kobberbergselva fra Buvatnet til tunnelinntaket de turområder. Påstrekningen fra Buvatnet til tunnelinntaket vil vannføringen i elvafør og etter utbyggingen visesmå forskjeller,mesti form Den nasjonaleverdien er også stor når det gjelder kulturhisto- av flomdempingseffekt. Dette vil få små negative konse- rie med bl.a. flere resteretter gammel bergverksdrift. kvenser for bruken av elva og opplevelsesverdien.

Kobberbergselva fra inntaksdam til samløpet med Nu- 5.4 Verdivurdering medalslågen Påstrekningen nedstrømsinntaksmagasintil elvasutløp i Nu- Avsnitt 5.3 var en registrering og en vurdering av områdets medalslågenvil vannføringen bli svært redusert,i størrelsesor- verdi for friluftslivet, tradisjonelt og moderne frilutsliv. Verdi- den med naturlig sommervannføring i et tørrår. På denne vurderingen tar utgangspunkt i verdimålene opplevelsesmulig- strekningen renner Kobberbergselvagjennom delvis tett be- het, egnethet, dagens bruk og regional situasjon.Vurderingen bygde områder og fungerer som nærfriområde, spesielt til gir følgende karakteristikkfor områdets verdi for friluftslivet: bading, for beboerneher.

Egnethet lnngrepetvil få store negative konsekvenser for friluftslivet. Opplevelse Dagensbruk Tipp og anleggsveg Regionalsituasjon Plasseringav tipp og bygging av anleggsvegvil ikke få noen konsekvenser for friluftslivet. Her indikerer xxxx svært stor verdi, xxx stor verdi, xx middels stor verdi og x liten verdi. 5.6 Kompensasjonstiltak

5.5 Konsekvensvurdering Tilstrekkeligvannføring i Kobberbergselvasom ivaretar bade- plassenepå strekningen nedstrøms inntaksmagasintil elvas På bakgrunn av verdivurderingen (avsnitt 5.4) og utbyggings- utløp i Numedalslågen,må sikres. planene, presentereskonsekvenseneved utbyggingen av Kob- berbergselvafor friluftslivet i vassdraget. lnngrepet i forbindelse med tipp og bygging av kraftstasjon bør beplantesog tilsåesslik at skadeneblir minst mulig synba- Konsekvensvurderingene begrunnes i et konsekvenskriteri- re. eoppsett (vedlegg 5.3), hvor konsekvensene vurderes som meget store negative, midddels negative, små negative og ingen konsekvenser.Konsekvensvurderinggjøres her for ulike 5.7 Konklusjon deler av vassdragetettersom inngrepene vil få ulik betydning for disseområdene. Kobberbergselva ligger sentralt i Kongsberg kommune

45 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.ninuno Veruiligstkontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten

nina oppdragsmelding 006

mellom de to byene Kongsberg og Notodden. Selve elva, som kommunale og statlige forvaltingsmyndigheter med tilknyt- har sitt utspring I Buvatnet, renner mestepartenav sitt løp så ning til området. og si parallelt med riksvegen(E 76). Størstepartenav det be- rørte området er betydelig kulturpåvirket og lett tilgjengelig KObberbergselvaliggersentralt i Kongsberg kommUne mellom fra flere offentlig og private veger. de to byene Kongsberg og Notodden. Mesteparten av området er betydelig kulturpåvirket. Med unntak av Hengsvatn og Opplevelsesmuligheteneer store, spesielt når det gjelder kul- Hengselva, som for store deler ligger innenfor militært skytefelt, turhistoriske resteretter gammel bergverksdrift. er området godt egnet og mye brukt til tradisjonelt friluftsliv. Opplevelsesmulighetene er store, spesielt når det gjelder kultur- Hengsvatnog Hengselvaliggerfor store deler innenfor militært historiske rester etter gammel bergverksdrift. En regulering av skytefelt med hyppigeøvelser.VestsidaavHengsvatneterblind- Hengsvatn og redusert vannføring i Hengselva vil ikke få konse- gjengerfelt (farefor ikke-eksploderteminer)og dermed uegnet kvenser for friluftslivet, men opplevelsesverdien reduseres. På til friluftsliv. Enregulering av Hengsvatnvil derfor ikke få noen strekningen Buvatnet - tunnelinntaket vil vannføringen i Kob- konsekvenserforbruken avdette området. Redusertvannføring berbergselva før og etter utbygging vise små forskjeller, og får i Hengselvasøvredelvil redusereopplevelsesverdien. dermed ikke betydning for friluftslivet. Nedstrøms inntaksmagasin til samløpet med Numedalslågen vil vannføringen i elva bli Det øvrigeområdet er godt egnet og mye brukt til tradisjonel- svært redusert. På denne strekningen renner den gjennom le friluftslivsaktiviteter som fotturer, skiturer, bærturer og delvis tett bebygde områder og fungerer som nærfriluftsområ- bading. Spesieltnedre del av Kobberbergselva,fra Saggrenda de. Konsekvensene for friluftsbruken og opplevelsesverdien blir tll samløpet med Numedalslågen,renner elva gjennom delvis derfor store. Bygging av anleggsveg og plassering av tipp får tett bebygdeområder, og har en viktig nærmiljøfunksjon.Ved ingen konsekvenser for friluftslivet. Inngrepene i forbindelse Saggrendaer det en dam i elva, Sagdammen,hvor det er en med bygging av kraftstasjon og tipp bør beplantes og tilsåes slik offentlig opparbeidet og fint tilrettelagt badeplassog grøntan- at inngrepene blir minst mulig synbare. legg. Ellerser det flere lokale badeplasserpå denne strekningen. 5.9 Litteratur Nedstrømsinntaksmagasintil samløpet med Lågenvil vannfø- ringen bli svært redusert. Dette vil få store negative konse- Melby, M.W. & Toftdahl, H. 1988. Veileder-for behandling av kvenserfor bruken av elva og opplevelsesverdien. friluftslivsinteresser i vassdragsreguleringssaker. økoforsk utredning 1988:8„ På strekningen Buvatnet - tunnelinntaket vil vannfødngen i Miljøverndepartementet 1984. Konsekvensanalyser for frilufts- Kobberbergselvafør og etter utbygging visesmå forskjellerog liv ved konsesjonssøknader. - Rapport. T-588. dermed ikke få noen konsekvenserfor friluftslivet. Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografisk regionalindelning av Norden. Bygging av anleggsvegog plasseringav tipp vil heller ikke få NOU 1983. Verneplan for vassdrag III. Miljøverndepartemen- innvirkninger på friluftslivsbruken. lnngrepene i forbindelse tet, Norges Offentlige Utredninger 1983: 45. med bygging av kraftstasjon og tipp bør beplantesog tilsåes Statistisk Sentralbyrå 1984. Friluftsliv i Norge 1970-82. - Rap- slik at skadeneblir minst mulig synbare. port 84:12. St. meld. nr. 40, 1986-87. Om friluftsliv. - Miljøverndeparte- mentet. 5.8 Sammendrag St. meld. nr. 63, 1984-85. Samlet plan for vassdrag. - Miljø- verndepartementet. Metoden som er benyttet i denne rapporten er utviklet gjen- St. meld. nr. 68, 1980-81. Vern av norsk natur. - Miljøvernde- nom arbeidet med Verneplan III for vassdrag (NOU 1983), partementet. Samlet Plan-prosjektet (St. meld. nr. 63, 1984-85) og Konse- St. meld. nr. 71, 1972-73. Langtidsprogrammet, Spesialanaly- kvensanalyse-prosjektet (Miljøverndepartementet 1984). Infor- se nr. 6; Friluftsliv. - Finansdepartementet. masjonsgrunnlaget som utredningen bygger på, er innhentet gjennom eget feltarbeid, fagrapporter og opplysninger fra

nina oppdragsmelding006

Vedlegg5.1

Kriterieoppsettfor verdivurderingerutarbeidet i forbindelse med Samletplan for vassdrag(St. meld. nr. 63, 1985-85). xxxx= sværtstor verdi, xxx = stor verdi, xx = middelsstor verdi, x = liten verdi

Områdeverdi Karakteristikk

)000( Mangfoldet gjør at opplevelsesverdieni landskapeter sværtstor både når det gjelder naturforholdeneog eventuellekulturpregete elementer. Vassdragsområdeter et av de få gjenværendeurørte naturområder hvor regionale,eventuellenasjonale, friluftsinteresserer viktige eller forventes å bli av betydning. Vassdragsområdeter av en slik størrelseellerdet henger sammenmed andre viktige friluftsområder slik at variasjoneneinnen området gir godt grunnlag for ulike typer friluftsliv. Vassdragsområdetinneholder et av få gjenværendeelementer i de store dalførene, f.eks. fossefall,somhar stor opplevelsesverdifor friluftsliv og/eller rekreasjonsinteresse.

xxx Vassdragsområdetaleneeller knyttet sammenmed andre områder, er av nasjonal/internasjonalverdi. Dagensbruk av området til friluftsliv er særligstor, og det finnes'få alternativeområder. Delerav vassdragsområdeter påvirket av varige inngrep, men disseer av relativ liten betydningfor friluftslivs-og rekreasjonsinteresse. Vassdragsområdeter av særligstor betydning for det lokale friluftslivet som manglertilsvarendeområder av sammekvalitet.

XX Områdetsmangfold og opplevelsesverdierer moderate. Dagensbruk er moderat og er hovedsakeligav lokal, eventuelt regional karakter. Vassdragsområdeter betydelig påvirket av varigeinngrep.

Det er ikke knyttet spesielleopplevelsesverdiersom er av betydning for friluftslivet til området. Brukenav området er sværtbegrenset både på lokalt og regional

Vedlegg 5.2

Den firedelte skalafor de fire verdimåleneer som følger:

Opplevelse Egnethet

xxxx Sværtstore opplevelsesmuligheter xxxx Sværtgodt egnet xxx Store,opplevelsesmuligheter xxx Godt egnet xx Middels store opplevelsesmuligheter xx Middels godt egnet x Småopplevelsesmuligheter x Lite egnet

Dagens bruk Regional betydning for friluftsliv

xxxx Sværtmye brukt xxxx Sværtstor xxx . Mye brukt xxx Stor xx Middels stor bruk xx Middels stor x Liten bruk x Liten

47 nina oppdragsmelding 006

Vedlegg 5.3

KriterieoppsettforkonsekvensvurderingerutarbeidetiforbindelsemedSamletplanfor vassdrag(St.meld.nr. 63, 1984-85).

Konsekvensverdi Kriterier

-4 Meget storeneg.konsekvenserStore inngrep gjør at mangfoldet og opplevelsesverdienblirvesentligredusert.Vassdrags- områdeter et avde få gjenværenderelativturørtefriluftsområderiregionen.

De planlagteinngrepenefår direkte,ødeleggendevirkningerfor dagensbruk. Rekreasjonsinte- resseneblirvesentligberørt.

Det finsingenalternativefriluftslivsområdermedtilsvarendekvaliteterinnenforregionenog/eller landsdelen.

-3 Storenegativekonsekvenser Inngrepenegjør at mangfoldetog opplevelsesverdienideler av området blir berørt. Vass- dragsområdeteret av de få gjenværenderelativturørtevassdragsområder innenfor regionen, meddet finsalternativeområder,selvomdissekanværeavmindreverdi.

De planlagteinngrepenevirkertilen vissgradinn på dagensbruk, og det finnesfå alternative områderavsammekvalitet.

-2 MiddelsnegativekonsekvenserDet er beskjednefriluftslivsinteresserknyttettilutbyggingsområdet.Inngrepeneerav begrenset omfangslikat opplevelsesverdieneikkeblirvesentligberørt.

Dagensbrukblirbarei noengradberørt,og det finnesgodealternativeområderinnenfor regio: nen og lokalsamfunn.

-1 Små negative konsekvenser Vassdragsområdet har liten verdi for friluftslivet. Vassdragsområdet inneholder ikke opplevel- sesverdier av betydning.

Reguleringen virker i liten grad inn på dagens bruk, og det finnes gode, i enkelte tilfelle bedre, alternative områder.

0 Ingerykonsekvenser Friluftslivsinteressene i vassdragsområdet berøres ikke eller i helt ubetydelig grad.