Nr. 2 - 2011 Side 131 - 235

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 2 Utgitt 3. juni 2011

Innhold Side

Forskrifter 2008 Sept. 29. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Malvik (Nr. 1698)...... 131 2009 Des. 14. Forskrift om minsteareal for elg, Selbu (Nr. 1906) ...... 132 Okt. 21. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Molde (Nr. 1907)...... 132 2010 Des. 15. Forskrift om tildeling av bolig i Omsorg+, Oslo (Nr. 1896)...... 134 Des. 16. Forskrift om kommunale vedtekter til plan- og bygningslova, Eid (Nr. 1898) ...... 136 Feb. 11. Forskrift om båndtvang for hund, Rennesøy (Nr. 1899) ...... 138 Sept. 27. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Malvik (Nr. 1900)...... 138 Mai 18. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes (Nr. 1901)...... 140 2011 Mars 3. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Nissedal (Nr. 253)...... 144 Mars 3. Forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps, Østfold (Nr. 254)...... 144 Mars 3. Forskrift om bandtvang for hundar, Leikanger (Nr. 273)...... 145 Mars 11. Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron (Nr. 276) ...... 146 Mars 11. Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre (Nr. 277)...... 150 Mars 11. Forskrift om vern av Storlægeret landskapsvernområde, Nord Aurdal, Nordre Land og Gausdal (Nr. 278) ...... 153 Mars 11. Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde, Gausdal (Nr. 279)...... 157 Mars 11. Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron (Nr. 280)...... 161 Mars 11. Forskrift om vern av Kjølaåne naturreservat, Øystre Slidre (Nr. 281) ...... 165 Mars 11. Forskrift om vern av Røssjøen naturreservat, Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land (Nr. 282)...... 167 Mars 11. Forskrift om vern av Skardberga naturreservat, Nordre Land og Gausdal (Nr. 283)...... 169 Mars 11. Forskrift om vern av Oppsjømyra naturreservat, Nordre Land og Gausdal (Nr. 284)...... 171 Mars 11. Forskrift om vern av Hynna naturreservat, Gausdal (Nr. 285) ...... 173 Mars 11. Forskrift om vern av Hersjømyrin naturreservat, Nord-Fron og Sør-Fron (Nr. 286)...... 176 Mars 15. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011 i deler av Kautokeino (Nr. 287) ...... 178 Mars 3. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 306)...... 180 Mars 3. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms (Nr. 307)...... 180 Mars 3. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 308)...... 180 Mars 14. Forskrift om godkjenning av Åkrestrømmen som typisk turiststed, Rendalen (Nr. 309) ...... 181 Mars 18. Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Forsand (Nr. 313) ...... 182 Mars 14. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Eigersund (Nr. 327) ...... 184 Mars 22. Forskrift for tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv., og for gebyr på denne tjenesten, Bjugn (Nr. 328) ...... 185 Mars 23. Forskrift om politivedtekt, Sørum (Nr. 329) ...... 188 Mars 24. Forskrift om politivedtekt, Sortland (Nr. 332)...... 191 Mars 31. Forskrift om politivedtekt, Odda (Nr. 333)...... 193 Mars 18. Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2011, Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest og Kautokeino (Nr. 354)...... 195 Mars 31. Forskrift om forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen, elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget og bruk av ny stemmeseddel ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 i utvalgte kommuner, Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund, fylkeskommunene Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark. (Nr. 355)...... 197 April 1. Forskrift om godkjenning av Gjøra som typisk turiststed, Sunndal (Nr. 356)...... 201 April 5. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomner, Hå (Nr. 357) ...... 202 Jan. 18. Forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, Namsskogan (Nr. 378) ...... 203 Mars 17. Forskrift om minsteareal for hjort og elg, Årdal (Nr. 379) ...... 203 April 3. Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for fiske, Nordland (Nr. 380) ...... 204 April 6. Forskrift om fettholdig avløpsvann, Orkdal (Nr. 381)...... 204 April 7. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ålesund (Nr. 382)...... 205 April 7. Forskrift om minsteareal for hjort, elg og rådyr, Lærdal (Nr. 383) ...... 206 April 11. Forskrift om godkjenning av Tuddal som typisk turiststad, Hjartdal (Nr. 384) ...... 206 April 13. Forskrift om ferdselsregler for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, Frosta (Nr. 385) ...... 207 April 7. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Lødingen (Nr. 407)...... 207 April 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bamble (Nr. 408) ...... 207 April 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes (Nr. 409) ...... 208 April 14. Forskrift om lokal regulering av fiske med reketrål, Troms (Nr. 410)...... 208 April 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kvinesdal (Nr. 411) ...... 210 April 14. Forskrift om jakt etter hjort, Leikanger (Nr. 412)...... 211 April 18. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Larvik (Nr. 415)...... 212 April 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal (Nr. 420) ...... 213 April 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Farsund (Nr. 421) ...... 213 April 14. Forskrift om minsteareal for tildeling av fellingsløyve for hjortevilt, Ulvik (Nr. 422)...... 213 April 14. Forskrift om minsteareal for jakt på hjort, Ørsta (Nr. 423)...... 214 Feb. 17. Forskrift om gebyr i medhold av § 33–1 i plan- og bygningsloven, Lund (Nr. 439) ...... 214 April 28. Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscooter, Berg (Nr. 442) ...... 216 April 28. Forskrift om minsteareal for hjort, Overhalla (Nr. 444) ...... 217 April 28. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord (Nr. 445) ...... 218 April 29. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Marnardal (Nr. 446)...... 218 Mai 3. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Ytre Hvaler nasjonalpark, sjøkart nr. 1, Hvaler (Nr. 448)...... 220 April 11. Forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Bjerkreim (Nr. 472)...... 227 Mai 2. Forskrift for Nesgutu dressurområde for hund, Nittedal (Nr. 473) ...... 228 Mai 3. Forskrift om godkjenning av Åndalsnes som typisk turiststad, Rauma (Nr. 474) ...... 229 Mai 9. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Enebakk (Nr. 498) ...... 231 Mai 10. Forskrift for motorferdsel i utmark og på vassdrag, Kvam (Nr. 499) ...... 232 Mai 12. Forskrift om minsteareal for hjort, Gulen (Nr. 501)...... 233 Mai 12. Forskrift om skjenke-, åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Fredrikstad (Nr. 502)...... 234

Endringsforskrifter 2009 Juni 30. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten naturreservat, Froland (Nr. 1908) ...... 133 Nov. 13. Endr. i forskrift om fredning av Tjeldstø naturreservat, Øygarden (Nr. 1909)...... 133 2010 Okt. 25. Endr. i forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue (Nr. 1902) ...... 144 2011 Mars 9. Endr. i forskrift om politivedtekt, Skedsmo (Nr. 274) ...... 145 Mars 9. Endr. i forskrift om politivedtekt, Arendal (Nr. 275)...... 146 Mars 16. Endr. i forskrift om dressurområder for hund, Oslo (Nr. 288)...... 178 Feb. 15. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund (Nr. 304) ...... 179 Mars 17. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund (Nr. 310) ...... 181 Mars 18. Endr. i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy (Nr. 311)...... 181 Jan. 25. Endr. i forskrift om slamtømming (slamforskrift), Ringebu (Nr. 325) ...... 183 Jan. 25. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu (Nr. 326)...... 183 Mars 23. Endr. i forskrift om politivedtekt, Lørenskog (Nr. 330)...... 190 Mars 23. Endr. i forskrift om politivedtekt, Kristiansand (Nr. 331)...... 191

April 15. Endr. i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad (Nr. 413)...... 211 April 1. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag (Nr. 440)... 215 April 1. Endr. i forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Hordaland (Nr. 441)...... 215 April 28. Endr. i forskrift om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane (Nr. 443) ...... 217 Mai 2. Endr. i forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag (Nr. 447)...... 219 Mai 3. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler (Nr. 449) ...... 222 April 1. Endr. i forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2008–2012, Buskerud (Nr. 467)...... 223 April 1. Endr. i forskrift om fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk, Telemark (Nr. 468)...... 223 April 1. Endr. i forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold (Nr. 469)...... 224 April 1. Endr. i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus (Nr. 470) ...... 225 April 1. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2010–2014, Møre og Romsdal (Nr. 471)...... 225 Mai 11. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy (Nr. 476) ...... 229 Mai 11. Endr. i forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 1999 til og med 2010, Kautokeino (Nr. 477)...... 230 Mars 29. Endr. i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 10, freding av Movatna naturreservat, Vågsøy (Nr. 496) ...... 231 April 30. Endr. i forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 2, fredning av Rossefjellet naturreservat, Grimstad (Nr. 497)...... 231 Mai 11. Endr. i forskrift om skuddpremie på kråke, mink, rødrev og ravn, Leirfjord (Nr. 500) ...... 233 Mai 12. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 26, fredning av Storkollen naturreservat, Kragerø (Nr. 503) ...... 234

Diverse 2010 Sept. 16. Opph. av vedtekter til bygningsloven, Frosta (Nr. 1895)...... 134 2011 Mars 3. Opph. av forskrift om fredning av en ask på eiendommen Hop, Bergen (Nr. 305)...... 179 Mars 18. Opph. av forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Drangedal (Nr. 312) ...... 182 April 15. Opph. av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for fiske, Nordland (Nr. 414) ...... 212 Mai 5. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Steigen (Nr. 475)...... 229 Mai 18. Opph. av forskrift om åpningstider for serveringssteder, Haugesund (Nr. 504)...... 235

Rettelser Nr. 1/2011 s. 54 (i forskrift 9. februar 2011 nr. 217 om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag)...... 235

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside

29. sept. Nr. 1698 2008 131 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 3. juni 2011 Nr. 2

29. sept. Nr. 1698 2008

Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Malvik kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Malvik kommunestyre 29. september 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. 1. Åpningstider, jf. serveringslovens § 15 Serveringssteder uten skjenkebevilling kan ha åpent 24 timer i døgnet. Hoteller kan holde åpent til kl. 03.00. Skjenkesteder for øvrig kan holde åpent fram til 02.30. 2. Skjenking av alkoholholdige drikker, jf. alkoholloven § 4–4 Følgende definisjoner legges til grunn, jf. forskrift 8. juni 2005 nr. 538 § 1–1: – Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol – Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol – Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan skje fra kl. 09.00 til kl. 02.00 på alle dager unntatt søndag. På søn-, hellig- og høytidsdager kan skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 skje fra kl. 12.00 til kl. 02.00. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 og til 01.00. Fra 1. november–31. desember til kl. 02.00. Det samme gjelder sluttede selskaper og hoteller. Uteservering kan tillates for både restauranter og hoteller. Dette gjelder alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, med åpningstid fra kl. 09.00– 01.00. Skjenkingen må foregå i et fysisk avgrenset område. Gjestene skal gå via restauranten/spisestedet og ut i serveringsområdet. Serveringsstedet må ikke ligge inn mot boligområde. Det tas forbehold om godkjenning fra byggesakskontoret. For øvrig skal skjenketiden for alkoholholdig drikker følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge. Det kan ikke i noe tilfelle skjenkes alkoholholdig drikker senere enn kl. 02.00. Ambulerende skjenkebevilling for lukkete selskaper og bevillinger for enkelt anledninger avgjøres av rådmannen. Skjenketid er tilsvarende som for alminnelig bevilling. 3. Antall salgssteder og salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1 (alkoholholdig drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol) Alle dagligvarebutikker som etableres kan gis salgsbevilling.

Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan ikke overskride følgende tider: Mandag–fredag kl. 08.00–20.00 Dager før søndager og helligdager, unntatt dag før Kristi himmelfartsdag kl. 08.00–18.00 Jul-, påske- og pinseaften kl. 08.00–16.00

Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen(e) for stortings- fylkestings- og kommunestyrevalg og folkeavstemming er salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke tillatt.

21. okt. Nr. 1907 2009 132 Norsk Lovtidend

4. Antall skjenkesteder for øl, vin og brennevin Det kan gis bevilling til hoteller. Hotellene må kunne tilby full pensjon og fylle kriteriene for spisested med tilbud rettet mot overnattingsgjester. Bevilling nyttes som del av et helhetlig tilbud som har mat som satsningsområde. Det kan for øvrig gis bevilling til spisesteder som innfrir følgende krav til restaurantkonsept: – Spisestedet må både innvendig og utvendig være tilrettelagt og drives som et spisested med hovedvekt på servering av mat. Andre aktiviteter enn matservering (som dans, diskotek og lignende) kan derfor kun være et underordnet supplement i så vel drift som markedsføring av et spisested. – Spisestedet skal ha kjøkken som skal holde åpent til minimum 2 timer før ordinær stengetid. – Spisestedet skal ha kokk og serveringspersonale. – Spisestedet skal ha fast meny eller a la carte. – Servering skal foregå ved bordene av serveringspersonale. Serveringssteder i kjøpesenter kan ikke gis skjenkebevilling i ordinær åpningstid. 5. Inndragning av bevilling, jf. alkoholloven § 1–8 Bevillingshavers brudd på gjeldende bestemmelser kan medføre inndragning av bevillingen for en kortere eller lengre periode eller for resten av bevillingsperioden. 6. Forskriftens ikrafttreden og oppheving av gjeldende forskrift Denne forskriften trer i kraft samtidig med den nye salgs- og skjenkebevillingsperioden 1. oktober 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 27. oktober 1997 nr. 1193 om åpningstider for serveringssteder, tidsinnskrenkninger for salg av øl og skjenking av øl, vin og brennevin og begrensning av salgs- og skjenkesteder, Malvik kommune, Sør-Trøndelag.

14. des. Nr. 1906 2009

Forskrift om minsteareal for elg, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Selbu kommunestyre 14. desember 2009 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. Følgende minsteareal gjelder for godkjenning av vald, fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvoter på elg fra og med 1. mai 2010 og inntil videre: For hele Selbu Kommune: 2000 dekar. Forskriften trer i kraft 1. mai 2010. Fra samme tid oppheves det som gjelder elg i Selbu i forskrift 30. mai 2001 nr. 642 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Frøya, Holtålen, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun og Snillfjord kommuner, Sør-Trøndelag.

21. okt. Nr. 1907 2009

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Molde kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Molde kommune v/drifts- og forvaltningsstyret 21. oktober 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner Med åpen brenning menes all brenning som skjer utendørs. Med småovner menes forbrenningsovner som har til hensikt å destruere avfall og som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn, fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning, brenning av avfall i småovner og ildsted i hus er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. Generelt er det også i henhold til § 8–2 i forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn forbud mot åpen ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september uten tillatelse fra brannsjefen. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: – Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. 13. nov. Nr. 1909 2009 133 Norsk Lovtidend

– Brenning av avfallstrevirke i ildsted i hus med unntak av impregnert trevirke. – Sankthansbål av avfallstrevirke med unntak av impregnert trevirke. Bålplass skal godkjennes av rådmannen. – Ranke- og flatebrenning i skogbruket. – Halmbrenning i jordbruket. – Brannøvelser i regi av Molde brannvesen, eller annen offentlig etat. § 6. Dispensasjon Molde kommune v/rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Molde kommune v/rådmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til formannskapet som klagenemnd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. november 2009.

30. juni Nr. 1908 2009

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten naturreservat, Froland kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 30. juni 2009 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. I I forskrift 26. juni 2009 nr. 886 om verneplan for skog. Vedlegg 3. Fredning av Jurdalsknuten naturreservat, Froland kommune, Aust-Agder gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 68/3, 68/5, 68/6, 75/3 og 75/9 i Froland kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3477 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:15 000 datert Miljøverndepartementet juni 2009. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Froland kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. II Forskriften trer i kraft straks.

13. nov. Nr. 1909 2009

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Tjeldstø naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturvern 13. november 2009 med heimel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. I I forskrift 15. desember 1995 nr. 1052 freding av Tjeldstø naturreservat, Øygarden kommune, Hordaland blir det gjort følgjande endring: Punkt II i forskrifta skal lyde: Det freda området femnar om følgjande gnr./bnr.: 52/3, 52/4, 52/6, 52/7, 52/8, 52/10, 52/11, 52/12, 52/13, 52/14,21, 52/15, 52/16, 52/17, 52/18, 52/20. Reservatet dekkjer eit areal på omlag 1057 dekar, der 807 dekar er landareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:5 000, datert Direktoratet for naturforvaltning november 2009. Kartet og fredningsforskrifta er arkiverte i Øygarden kommune, hos fylkesmannen i Hordaland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka der dei går over land og knekkpunkta bør koordinatfestast. 15. des. Nr. 1896 2010 134 Norsk Lovtidend

II Forskrifta trer i kraft straks.

16. sept. Nr. 1895 2010

Forskrift om opphevelse av vedtekter til bygningsloven, Frosta kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Frosta kommune 16. september 2010. Kunngjort 10. mars 2011 kl. 11.20. Vedtekter til bygningsloven for Frosta kommune oppheves, da den er ivaretatt av gjeldende plan- og bygningslov.

15. des. Nr. 1896 2010

Forskrift om tildeling av bolig i Omsorg+, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 15. desember 2010 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. Kapittel 1. Formål og virkeområde, begrepet Omsorg+, definisjoner og målgruppe § 1. Formål og virkeområde Forskriften regulerer rett til å leie bolig i Omsorg+. Tjenester og hjelpetiltak som ytes etter annen lov eller forskrift, faller utenfor virkeområdet til denne forskrift. Det samme gjelder aktivitetstilbud i Omsorg+. § 2. Omsorg+ Omsorg+ består av tilrettelagte boliger/omsorgsboliger som er samlokalisert med aktivitetssenter, kantine og døgnbemannet resepsjon med husvert. Det inngås leiekontrakt mellom kommunal forvalter av boligen og søker som har fått tilbud om bolig i Omsorg+. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler regulerer leieforholdet. Byrådet bestemmer hvilke botilbud som skal godkjennes som Omsorg+. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) tilrettelagt bolig: bolig som er fysisk tilrettelagt for eldre. b) nedsatt funksjonsevne: lavere fungeringsevne i hverdagen pga. fysisk funksjonshemming, kronisk fysisk sykdom eller svekket psykisk helse som følge av angst, depresjon, ensomhet eller utrygghet. c) kvalifisert søker: søker som fyller grunnkravene i forskriften. § 4. Målgruppe Målgruppen for forskriften er eldre over 67 år som har behov for et botilbud med større trygghet, aktivitet og muligheter for sosialt fellesskap. Kapittel 2. Grunnkrav for tildeling av bolig i Omsorg+ § 5. Alder Søker må på søknadstidspunktet ha fylt 67 år. Dersom ektefeller eller samboere søker om å bo sammen i bolig i Omsorg+, er det tilstrekkelig at én i husstanden fyller grunnkravene i dette kapittel. Imidlertid bør den i husstanden som ikke fyller grunnkravene ha fylt minst 60 år på søknadstidspunktet. Det kan i enkelttilfeller gjøres unntak fra alderskravet i første ledd dersom forhold ved søkeren tilsier at medisinsk alder er høyere enn reell alder og søker fyller de øvrige grunnkravene. Søker må likevel ha fylt 60 år på søknadstidspunktet. § 6. Oppholdstillatelse og botid Søker må ha oppholdstillatelse i Norge og ha bodd i Oslo de siste 2 årene. Botid må dokumenteres med utskrift fra en offentlig instans. Søker som bor i Oslo på søknadstidspunktet fyller botidskravet i første ledd, dersom søkeren har bodd utenfor kommunen i mindre enn 6 måneder i løpet av de siste 3 årene. Dersom søker på søknadstidspunktet har midlertidig opphold på institusjon i Oslo, må søker ha fylt kravet om oppholdstillatelse og botid før oppholdet startet. § 7. Søkers funksjonsevne Søker må ha nedsatt funksjonsevne pga. forhold angitt i § 3 bokstav b. Funksjonsevnen må likevel på søknadstidspunktet være så god at søker, med oppfølgning, kan mestre å bo i en tilrettelagt bolig, samt delta i aktivitetstilbud og sosiale arenaer. 15. des. Nr. 1896 2010 135 Norsk Lovtidend

§ 8. Nåværende boforhold Søker må være uten egnet bolig. Boligen er uegnet dersom: a. boligen ikke er tilstrekkelig fysisk tilrettelagt søkers funksjonsevne, eller b. søker pga. sin nedsatte funksjonsevne opplever utrygghet eller ensomhet i nåværende bolig. Kapittel 3. Prioritering av søkere § 9. Prioritering Er antall kvalifiserte søkere flere enn det er tilgjengelige boliger i Omsorg+ i bydelen, må det foretas en prioritering mellom de kvalifiserte søkerne. De kvalifiserte søkerne deles inn i 3 grupper, og skal prioriteres etter følgende rekkefølge: a) søkere med nedsatt funksjonsevne pga. fysiske og psykiske forhold. b) søkere med nedsatt funksjonsevne pga. fysiske eller psykiske forhold. c) søkere som fyller krav for bytte av bolig i Omsorg+. Er det innenfor én og samme gruppe flere kvalifiserte søkere enn tilgjengelige boliger, skal det legges vekt på hvor lenge søkers problematikk har vart, og hvor akutt behovet for oppfølgning og aktivisering er i forhold til søkers funksjonsevne. Dersom det antas at konkret bolig ikke kan tildeles innen 6 måneder, skal ingen søkere prioriteres. Kapittel 4. Regler om saksbehandling § 10. Søknad Søker skal sende søknad om bolig i Omsorg+ til bydelen søkeren bor. Søknadsskjema for Omsorg+ skal benyttes. § 11. Bytte av bolig i Omsorg+ Leier av bolig i Omsorg+ kan søke om annen bolig i samme bygning eller i et annet Omsorg+. Søknad skal sendes til søkers bostedsbydel. Det er en forutsetning for bytte av bolig at det er ledig plass der søker ønsker å flytte, og at søker på vedtakstidspunktet kan prioriteres sammenlignet med andre søkere. Byrådet gjennomgår forskrift for tildeling av bolig i Omsorg+ etter en virketid på tre år, og fremmer eventuelle endringsforslag for bystyret. § 12. Vedtak Bydelsdirektørene fatter vedtak etter denne forskriften. Et positivt vedtak om bolig i Omsorg+ skal angi begrunnelsen for vedtaket, type bolig søker skal få, antall rom, kontraktstype, og forutsetninger for fysisk tilgjengelighet til boligen. § 13. Leietid Søker som har fått positivt vedtak om bolig i Omsorg+ skal gis en tidsubestemt leieavtale. § 14. Bortfall av positivt vedtak om leie bolig i Omsorg+ Det skal fattes eget vedtak om bortfall av tilsagn på bolig dersom: a) søker takker nei til tilbud som er i samsvar med bydelens vedtak. Dersom boligen viser seg å ikke være tilstrekklig fysisk tilrettelagt på tildelingstidspunktet, skal søker gis et nytt tilbud. b) søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt, slik at søker ikke lenger fyller grunnkravene for å få leie bolig i Omsorg+. § 15. Oppfyllelse av positivt vedtak om leie av bolig i Omsorg+ Vedtaket anses oppfylt ved inngåelse av leiekontrakt i henhold til vedtaket. § 16. Klageadgang Vedtak i henhold til forskriften kan påklages til nemnd. Klagen sendes den instans som har fattet vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til søkeren. Gjenstand for klageadgang ved eventuelt positivt vedtak er boligens fysiske tilgjengelighet. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser § 17. Overgangsbestemmelser Inntil alle bydeler disponerer eget Omsorg+ gjelder følgende overgangsbestemmelser: a) søkere i bydeler uten Omsorg+ må søke til annen bydel gjennom sin egen bydel. Dersom søker bor i en bydel med Omsorg+, kommer ikke overgangsbestemmelsene til anvendelse. b) søker skal få informasjon fra egen bostedsbydel om hvilke bydeler som tilbyr Omsorg+. c) søkers bydel vurderer alene om grunnkravene i § 5 – § 8 er oppfylt. d) er grunnkravene oppfylt, vurderer bostedsbydelen i samarbeid med bydelene som har Omsorg+ om søker kan tildeles bolig. e) dersom bydelene med Omsorg+ ikke har ledige boliger, skal bydelene i samarbeid vurdere om søker kan prioriteres etter bestemmelsene i § 9. 16. des. Nr. 1898 2010 136 Norsk Lovtidend

f) Bydelene må ha kommet til enighet for at søker skal kunne prioriteres. Bydelene med Omsorg+ har det endelige ordet ved uenighet om søker bør prioriteres. g) Bostedsbydelen fatter deretter vedtak. § 18. Endring i annen forskrift I forskrift 7. mai 2003 nr. 1895 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune § 2, skal nytt tredje ledd lyde: Forskriften gjelder ikke boliger som er godkjent av byrådet som Omsorg+, boliger som disponeres av Friluftsetaten, boliger som leier har plikt til å bebo og boplikten er nødvendig for utføringen av arbeidet eller boliger som bebos av ansatte i Oslo kommune og anses som nødvendig virkemiddel for rekruttering av mangelpersonell. § 19. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

16. des. Nr. 1898 2010

Forskrift om kommunale vedtekter til plan- og bygningslova, Eid kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 16. desember 2010 med heimel i plan- og bygningslova 14. juni 1985 nr. 77 § 69, § 78 og § 107, jf. plan- og bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71 § 28–7, § 30–2 og § 30–3. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. Parkeringsvedtekter Vedtekne med heimel i plan- og bygningslova 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) § 69, jf. plan- og bygningslova 27. juni 2008 nr. 71 § 28–7. Kapittel 1. Retningsliner for avkøyrsler og parkering av bilar, motorsyklar og syklar 1.1 Utforming/opparbeiding av parkeringsareal Parkeringsplassar og gate skal opparbeidast i samsvar med retningsliner etter Statens vegvesen sin normal for veg- og gateutforming (Handbok 017). 1.2 Bustadbygg Bustadbygg skal ha oppstillingsplass på eigen tomt eller på fellesareal for fleire tomter for 1 bil pr. bustad, samt 0,25 bil pr. bustad for besøkande. For hybelbygg krev ein tilsvarande for kvar andre hybel. 1.3 Kontor- og forretningsverksemd Bygg eller del av bygg som skal nyttast til kontor- eller forretningsverksemd, skal ha oppstillingsplass på eigen tomt eller på fellesareal for fleire tomter, for minst 1 bil pr. 50 m2 bruksareal. Forretningsverksemder skal i tillegg ha areal for oppstilling av vare- og lastebilar. 1.4 Andre bygg Institusjonar, hotell, restaurantar, forsamlingslokale, teater, skular, idrettsanlegg, sjukehus og andre bygningsanlegg der særlege forhold gjer seg gjeldande, skal ha oppstillingsplass for bilar og tilfredsstillande ut- og innkøyringsforhold. Kapittel 2. Frikjøp av parkeringsplassar Kommunestyret kan samtykke i at det i staden for biloppstillingsplassar på eigen grunn eller på felles areal blir innbetalt ein sum pr. manglande plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Vedtekt om lager av farleg eller sjenerande art Vedtekne med heimel i plan- og bygningslova 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) § 78 nr. 1, jf. plan- og bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71 § 30–2. Det faste utvalet for plansaker kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farleg eller særleg sjenerande art, blir lagt innanfor kommunegrensa. Skiltvedtekter Vedtekne med heimel i plan- og bygningslova av 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) § 107, jf. plan- og bygningslova 27. juni 2008 nr. 71 § 30–3. Kapittel 1. Generelt 1.1 Føremål: Føremålet med vedtektene er å få skilt- og reklameinnretningar til å bidra til eit estetisk godt, funksjonelt og trafikksikkert utemiljø. 1.2 Dispensasjon Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningslova kapittel 19 kan handsamast administrativt. Dersom kommunen skal gje dispensasjon frå vedtektene, skal dette skje ut i frå ei heilskapsvurdering av skiltet sin utsjånad og tilpassing på den omsøkte staden.

16. des. Nr. 1898 2010 137 Norsk Lovtidend

1.3 Vedlikehald og teknisk utføring Skilt og reklameinnretningar må tilfredsstille krava til mekaniske påkjenningar, og dei skal haldast ved like. Lause plakatrestar skal snarast mogleg overklistrast eller fjernast. Belysningsarrangement som ikkje fungerer fullt ut, skal sløkkast inntil vedlikehald er utført. Tavler som ikkje er i bruk skal reingjerast eller fjernast. Stativ som ikkje er i bruk skal fjernast. 1.4 Fjerning Kommunen kan gje pålegg om å fjerne eller endre innretningar som er i strid med desse vedtektene, eller som er oppsette utan nødvendig løyve. Unnatak frå denne regelen kan likevel gjerast dersom det er gjeve tidsavgrensa samtykke. Innretning som kan medføre fare kan i alle høve krevjast fjerna. Kapittel 2. Definisjonar 2.1 Reklameinnretning: Tekst, plakatar, plakatrammer, skilt, bilde, symbol, figurar, ballongar, vimplar, flagg, lys, segl og transparentar eller anna medium for formidling av bodskap om varer, tenester eller arrangement. 2.2 Skilt: Informasjons- og verksemdskilt som ikkje inneheld reklamebodskap. Logoar fell utanfor. 2.3 Lysreklame: Samleomgrep for alle typar skilt og reklameinnretningar som har lys eller er sjølvlysande. 2.4 Vindaugsreklame: Tekst, maling, folie eller tilsvarande som er påført vindaugsflate eller dørparti, eller så nær at det synest å vere som ein del av desse. 2.5 Reklametavle: Plate eller anna arrangement for montering av fast eller utskiftelig bodskap. 2.6 Gatebukkar: Flyttbare innretningar for plakatar, vimplar, flagg, vippeskilt, vareeksponering og anna lausfotreklame. 2.7 Tilfeldig reklame: Reklameinnretning og plakatar som klistrast eller vert hengt på veggar, stolpar, gjerder og liknande. 2.8 Logo: Landsdekkande kjeder sitt kjennemerke. 2.9 Eidsgata: Området frå Eidsgata nr. 1 til nr. 71, samt Rådhusvegen 1 og Sjøgata 2. Kapittel 3. Skilt og reklame på og ved bygningar og faste innretningar 3.1 Utforming Skilt og reklameinnretningar skal ha ei utforming som stettar estetiske omsyn både i høve til seg sjølv og det omkringliggande nærmiljø, og dei skal ikkje verke sjenerande. Dominerande skilt og reklame er ikkje tillate. Skilt og reklameinnretningar skal ikkje vere eller verke samanhengande over heile eller store deler av fasaden. Det er ynskjeleg at det vert nytta frittståande bokstavar og symbol. Dette skal særleg vurderast som utforming av skilt og reklameinnretningar på bygningar som inneheld fleire enn to verksemder. Dersom det av grafiske omsyn må nyttast bakgrunn, skal denne vere nøytral. På samanhengande bygningsrekkje skal det leggjast opp til einsarta lyssetjing og ei mest mogleg einsarta utforming på skilta. Det kan gjerast unntak for skilt som er naudsynte for funksjonar i bygget. 3.2 Skiltplan Kommunen kan krevje utarbeidd ein samla skiltplan for eit bygg, ei bygningsgruppe eller ei verksemd. Dette er særleg aktuelt: a) når omfanget og utsjånaden av eksisterande skilt og reklame på bygning/eigedom tilseier ei opprydding. b) ved nybygging eller ved endring av eksisterande fasade. 3.3. Skilt For kvar verksemd er det tillate med eitt uthengsskilt og eitt veggskilt på kvar fasade langs fortau eller gate. For bygningar som inneheld fleire enn to verksemder, er uthengsskilt forbode. Dersom verksemda har både logo og namn, vert dette rekna som eitt skilt. Uthengsskilt skal ha storleik og fargar som er tilpassa bygningen og anna skilting. Plassering av uthengsskilt frå ulike verksemder langs samanhengande fasadar skal samordnast. Uthengsskilt kan ha ein storleik inntil 1,0 m2 . Fri høgd over fortau skal være minst 2,5 m. Avstand frå fortauskant skal ikkje være mindre enn 0,5 m. Skiltet skal ikkje være til fare eller hinder for gåande. Det er opning for å nytte ein enkel vimpel som uthengsskilt, jf. punkt 3.10. I Eidsgata med tilknytande tverrgater, må storleiken på skilt ikkje overstige 1,5 m2 . I andre område skal storleiken ikkje overstige 3 m2 . Bygningsstyresmakta kan gjere andre vurderingar utifrå bygningen sin storleik. Skilt eller reklameinnretningar må ikkje plasserast på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Gesimsar utforma som lysande kasser er ikkje tillate. 3.4. Informasjons- og tilvisningsskilt I bygning med fleire verksemder skal informasjons- og tilvisningsskilt så langt praktisk mogleg vere samla i ein felles presentasjon.

27. sept. Nr. 1900 2010 138 Norsk Lovtidend

3.5. Plakatar Plakatar på vegg som er større enn 0,5 m2 er å rekne som skilt. Det er ikkje tillate å setje opp tilfeldig reklame. Slike tiltak skal eventuelt setjast opp på særskilte tavler. Plakatar, transparentar og vimplar skal fjernast når dei er forelda. 3.6. Lyskassar Lyskasser skal utformast med tett front, slik at berre bokstavane og logoen lyser. Lyskassa skal framstå som ein integrert del av fasaden. Bakgrunnsfargen på plateskilt og lyskasser skal være nøytral og neddempa. 3.7 Gatebukkar For kvar verksemd er det tillate med to gatebukkar. For bygningar som inneheld fleire verksemder vil det vere tillate med to gatebukkar på kvar side eller fasade. Det bør leggast opp til at gatebukkane har ein mest mogleg einsarta utsjånad i Eidsgata. Ved plassering av gatebukkane, skal ein ta særleg omsyn til at ein ikkje skaper unødvendige hindringar for alminneleg ferdsel. 3.8 Vindaugsreklame Vindaugsreklame skal ikkje dekkje meir enn 30 % av glasflata. Reklame som er ein naturleg del av ei skiftande vindaugsutstilling er unnateke. Blending av vindauge er ikkje tillate. 3.9. Markiser Markiser skal vere tilpassa bygningen sin arkitektoniske utforming og fargar. Reklame på markiser er ikkje tillate. Det kan gjerast unntak for verksemda sin eigen logo eller firmanamn dersom den ikkje er dominerande, og utføringa elles er tilpasset bygningen sin form og farge. 3.10. Bannarar og liknande Bannarar, vimplar og liknande er berre tillate å bruke i tilknyting til spesielle markeringar eller arrangement. Løyve vert gjeve berre for eit nærare avgrensa tidsrom. Kapittel 4. Arenareklame 4.1. Arenareklame Arenareklame som er orientert inn mot sjølve området er tillate dersom denne ikkje ved storleik, utforming eller belysning er skjemmande eller til sjenanse for miljøet omkring. Kapittel 5. Bevaringsverdige og særprega miljø 5.1. Bevaringsverdige og særprega miljø Kommunen skal syte for at historisk, arkitektonisk eller annan kulturell verdi som knyter seg til ein bygning sitt ytre og omliggande miljø, så langt mogleg vert bevart. Skilt og reklameinnretningar skal i grafisk utforming, materialbruk, utføring og fargar vere underordna desse omsyna.

11. feb. Nr. 1899 2010

Forskrift om båndtvang for hund, Rennesøy kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Rennesøy kommunestyre 11. februar 2010 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd og § 11. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50. § 1. Med hjemmel i hundelovens § 6, 2. ledd, bokstav c) og e) er det for hele LNF-området i Rennesøy kommune fastsatt helårsbåndtvang. Her skal hunder holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt. Bakgrunnen er utstrakt beitebruk gjennom hele året, i kombinasjon med intensivt bruk av arealene til friluftsliv og rekreasjon. § 2. Hund skal holdes i bånd hele året i tilknytning til boligområder og handleområder, parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, jf. hundelovens § 6, 2. ledd, bokstav a) og b). § 3. Eier, eller den som har ansvar for hunden, plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse. § 4. Unntaksbestemmelser og straffeansvar m.m., for eventuelle overtredelser av denne forskrift følger direkte av hundeloven. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks etter at den er vedtatt og kunngjort.

27. sept. Nr. 1900 2010

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Malvik kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Malvik kommunestyre 27. september 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. 27. sept. Nr. 1900 2010 139 Norsk Lovtidend

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser b) brenning av papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke c) kaffebål, sankthansbål og liknende, bestående av rent trevirke. I eller i nærheten av skogsmark er det forbud mot åpen ild i perioden 15. april – 15. september uten tillatelse fra brann- og redningssjefen.1

1 Forskriften skal ikke avgrense virkeområdet for tilgrensende forskrifter. Det henvises til forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2 og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern § 9b. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven § 28, 2. ledd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra vedtaksdato.

Kommentarer Til § 5 Unntak fra forbudet Det er gjort noen unntak fra det generelle forbudet i § 4. Nedenfor kommenteres de enkelte unntak: – Åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser. Unntaket ventes ikke å gi vesentlig helse- eller miljøvirkning. Aktivitetene foregår hovedsaklig for mattilvirkning om sommeren med lav annen forurensningsbelastning. Det anses som en del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. – Brenning av papir og rent avfallstrevirke i vedovn. Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir vil være nødvendig ved opptenning og derfor lite hensiktsmessig å forby, men det er ikke ønskelig at papirbrenning kommer til erstatning for de etablerte returordningene. – Kaffebål og sankthansbål Kommunen kan tillate sankthansbål og liknende «kulturbål» ved å gjøre et unntak fra det generelle forbudet i forskriften. For å unngå større forurensning fra sankthansbål, er det viktig at avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. ikke brennes på sankthansbål. Til § 6 Dispensasjon I foreliggende forskrift er det lagt inn mulighet for kommunen til å dispensere fra forskriften, etter søknad. Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljø- og helsemessig forsvarlig. Andre behandlingsløsninger bør alltid vurderes. En eventuell dispensasjon vil bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. Kommunen kan 18. mai Nr. 1901 2010 140 Norsk Lovtidend

ikke gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall, idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11, en myndighet kommunen ikke har. Til § 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: – Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd – Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73 – Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74) – Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74 – Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79).

18. mai Nr. 1901 2010

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nes kommunestyre 18. mai 2010 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og kommunaltekniske huseiergebyrer (heretter kalt prisoversikt). De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 3. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 4. Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 (PBL) med tekniske forskrifter og veiledning. 5. Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant. 6. Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). 7. Forskrift 18. mai 2010 nr. 1901 om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus (dette dokumentet). 8. Det til en hver tid gjeldende normalreglement for sanitæranlegg i Nes kommune. 9. Kommunaltekniske huseiergebyrer (prisoversikt). § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale, for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner – Abonnent: – Eier/fester av egen enhet på eiendom hvor eiendommen er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, ev. festenummer/seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av egen enhet på eiendom hvor kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd eiendommen tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Abonnementsgebyr: Det faste leddet av enhetens samlede årsgebyr for abonnentens kjøp av vann- og/eller avløpstjenester. – Bruksareal: I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegningen følge de regler som er trukket opp i NS 3940 for bruksareal (BRA) med følgende unntak: – Areal for hver enkelt boenhet beregnes for seg Forenklet kan man si at bruksareal (BRA) omfatter: – Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. – Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her seksjonering/sammenslåing av boenhet/næringsenhet eller endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte, nærings-/offentlig virksomhet.

18. mai Nr. 1901 2010 141 Norsk Lovtidend

– Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyr for tilknytning til kommunal vann og/eller avløpsledning beregnes pr. enhet. – Enhet: Med enhet menes en boenhet, fritidsbolig/hytte, institusjonsenhet eller næringsenhet. Med boenhet forstås en selvstendig bruksenhet med ett eller flere rom, WC, kjøkkendel og separat inngang som sammen anvendes i en bestemt hensikt av èn bruker, som kan være eier eller annen bruksrettshaver. Med separat inngang menes egen eller separat (låsbar) inngang som for eksempel kan være plassert i felles trafikkareal (leilighetskomplekser, borettslag mv.). En næringsenhet er selvstendige lokaler (egen enhet) som benyttes til næringsvirksomhet (for eksempel kjøpesentre og kombinerte bygg). – Privat stikkledning: Privat ledning tilknyttet det kommunale ledningsnettet, eid av abonnent eller i felleskap med flere abonnenter (felles privat). – Forbruksgebyr: Enhetens målte eller stipulerte forbruk x gjeldende pris pr. m3 for abonnentens kjøp av vann- og/eller avløpstjenester. – Kommunaltekniske huseiergebyrer: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Gebyrene oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. – Målt forbruk Enhetens forbruk basert på vann målt over vannmåler. – Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Inkluderer gårdsbruk som er registrert i landbruksregisteret. – Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. – Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal; stipulert forbruk = BRA x omregningsfaktor (faktor oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret). – Vannpost: Vann fra offentlig vannledning ført fram til eiendomsgrense til bygning uten innlagt vann. For eksempel sommervann til fritidsbolig. – Årsgebyr: Det samlede gebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) pr. enhet som betales årlig for abonnentens kjøp av vann- og/eller avløpstjenester. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr – Gebyr for leie av vannmåler – Avlesningsgebyr – Gebyr for plombering av vanninntak. Gebyrenes størrelse fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av prisoversikten. § 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning for vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyr for tilknytning ilegges når det blir gitt tillatelse til et av følgende tiltak: – Tilknytning av bebygd eiendom til offentlig avløpsledning – Oppføring av bygg på eiendom tilknyttet offentlig avløpsledning – Utvidelse av bygningsmassen. Ved førstegangstilknytning fastsettes engangsgebyret for tilknytning etter størrelsen på hver enhet, dog minimum 200 m2 bruksareal (jf. § 3) pr. enhet. Ved utvidelse baseres gebyret på økningen i bruksareal (jf. § 3) pr. enhet, når 200 m2 er oppnådd. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet hvor det legges inn vann, beregnes engangsgebyr for tilknytning for summen av hver enhets varmeisolerte deler. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker henholdsvis fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag på engangsgebyret for tilknytning. Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse det tidligere er betalt engangsgebyr for, kan det gjøres fradrag for det antall m2 det tidligere er betalt gebyr for på samme gårds- og bruksnummer. 18. mai Nr. 1901 2010 142 Norsk Lovtidend

Engangsgebyr for tilknytning utstedes når igangsettingstillatelse gis/meldingen er godkjent, eller når eksisterende bygg kobles til kommunens vann og/eller avløpsnett og tilknytning er meldt. Engangsgebyr for tilknytning utstedes til eier/fester av eiendommen. Gebyrenes størrelse fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av prisoversikten. § 6. Årsgebyr Årsgebyr for vann- og avløpstjenester belastes abonnenten og betales per enhet. Årsgebyr skal beregnes fra og med måneden etter at enheten er tilknyttet kommunalt ledningsnett. For tilbygg/påbygg på boligeiendom endres grunnlaget for årsgebyr normalt 6 måneder etter at igangsettingstillatelse er gitt eller melding er behandlet. Årsgebyret består av to deler; abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Forbruksgebyret baseres på målt eller stipulert forbruk. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. Målt forbruk: Næringsvirksomhet inkl. gårdsbruk, offentlig virksomhet, eiendommer med svømmebasseng og alle nye hus byggemeldt etter 1. januar 1998 skal betale årsgebyr etter målt vannforbruk og pris pr. m3 . Årsgebyr beregnes da som: Årsgebyr (kr) = abonnementsgebyr + målt forbruk (m3 ) x pris (kr/m3 ) Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk, dvs. basert på installert vannmåler. Abonnenten kan etter installasjon av vannmåler ikke gå tilbake til å få fastsatt forbruksgebyr etter stipulert forbruk. Stipulert forbruk: For boliger som ikke har installert vannmåler, skal abonnenten betale forbruksgebyr etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal (BRA, jf. § 3) og pris pr. m3 . Ved beregning av gebyr etter areal benyttes omregningsfaktor som framkommer av prisoversikten. Årsgebyr for stipulert forbruk beregnes som: Årsgebyr (kr) = abonnementsgebyr + BRA (m2) x omregningsfaktor x pris (kr/m3 ) Vannpost: For bygninger med vannpost består årsgebyret av et halvt abonnementsgebyr i tillegg til stipulert årlig forbruk. Stipulert forbruk for vannpost fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av prisoversikten. Årsgebyr for vannpost beregnes som: Årsgebyr (kr) = ½ abonnementsgebyr + stipulert forbruk x pris (kr/m3 ) Gebyrenes størrelse samt omregningsfaktor, fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av prisoversikten. § 7. Bestemmelser for bruk av vannmålere For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende: – For abonnenter i Nes kommunes vannverksområde er måleren kommunens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren. Abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler. Gebyret inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. – Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler, utskiftning etter eventuell skade og eventuell flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av kommunen. Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. – Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning til hovedledning. I de tilfeller en eiendom har flere enheter, skal det installeres en vannmåler for hver enhet. – Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for kontroll, avlesning, vedlikehold og plombering. – Blir en måler borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, stipuleres vannforbruket for vedkommende termin. – Kommunen kan, etter skriftlig søknad fra abonnenten, utføre kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en målefeil på minst 10 % utføres justering, eventuell utskiftning av måleren uten utgifter for abonnenten. I motsatt fall betaler abonnenten omkostningene for kontrollen. – Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. – Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at registrert målerstand blir rapportert inn til kommunen til fastsatt tid. Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen etter purring vil kommunen foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av prisoversikten. 18. mai Nr. 1901 2010 143 Norsk Lovtidend

§ 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent, med annen bebyggelse enn boliger, er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan årsgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til årsgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Vannlekkasje Abonnenten er ansvarlig for at egne stikkledninger og installasjoner er i god stand, det skal føres tilsyn med dette for å forhindre vannlekkasje og slik at en eventuell vannlekkasje oppdages på et tidlig tidspunkt. Abonnenten skal snarest mulig melde kommunen om lekkasje som har oppstått. Forbruk av vann som følge av vannlekkasje på privat ledning som abonnenten burde ha oppdaget blir belastet abonnenten, med mindre andre vektige hensyn framlegges kommunen for vurdering. Dersom lekkasjevann ikke måles av vannmåler, vil kommunen estimere vannmengden som er tapt ved lekkasjen. Det skal svares både vann- og avløpsgebyrer i forbindelse med lekkasje. Dersom lekkasjevannet beviselig ikke belastes kommunens avløpsnett, kan deler av forbruksgebyret for avløp frafalles. § 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale årsgebyr etter gjeldende regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Det betales ikke engangsgebyr for midlertidig tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. § 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan i henhold til plan- og bygningsloven § 89 kreve at abonnenten utbedrer privat stikkledning og sanitæranlegg innen angitt frist. Kostnad i forbindelse med utbedring bæres av abonnent. Kommunen kan gi abonnent pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7, 4 ledd. I henhold til forurensningsloven § 73 kan det ilegges et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når frist er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen for abonnentens regning sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. § 11. Innbetaling av gebyrer Eier/fester av eiendommen står ansvarlig for betaling av gebyrene. Årsgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. år. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Årsgebyret betales à konto fordelt over 4 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à kontobeløpet. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett og anboringspunktet er plombert av kommunen. Abonnementet opphører når mottatt melding om at enhet er frakoblet, er bekreftet av kommunen. Gebyr for plombering av vanninntak vil påløpe ved gjenåpning av vanntilførsel, gebyret dekker både plombering og gjenåpning. Gebyrets størrelse fremkommer av prisoversikten. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, dersom arealet (BRA) ikke er endret. III. Avsluttende bestemmelser § 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Både årsgebyrer og engangsgebyrer for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av Nes kommunestyre. Kommunestyret kan delegere denne myndighet til annet organ. § 14. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i Forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. 3. mars Nr. 254 2011 144 Norsk Lovtidend

§ 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 18. mai 2010. Samtidig oppheves forskrift 18. november 2003 nr. 1552 om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus.

25. okt. Nr. 1902 2010

Forskrift om endring i forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Grue kommunestyre 25. oktober 2010 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 og § 5. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. I I forskrift 5. juli 1982 nr. 1530 til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue kommune, Hedmark gjøres følgende endringer: Til lovens § 4, tredje ledd: skal lyde: 1. Bruk av motorfartøy er tillatt på Hukusjøen, Glomma, Skasen, Røgden, Rotbergsjøen og Frysjøen. På Vesle- Skasen er største tillatte hastighet 4 knop. På Rotbergsjøen og Frysjøen er kun elektrisk motor tillatt. Til lovens § 5 b: skal lyde: 2. Landing og start med luftfartøy er tillatt på Hukusjøen, Glomma, Røgden og Skasen (unntatt Vesle-Skasen). II Endringene trer i kraft 25. oktober 2010.

3. mars Nr. 253 2011

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Nissedal kommune, Telemark Heimel: Fastsett av formannskapet i Nissedal kommune 3. mars 2011 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd bokstav f. Kunngjort 10. mars 2011 kl. 11.20. § 1. På grunn av store snømengder og av omsyn til viltet, blir det innført ekstraordinær bandtvang for hund i Nissedal kommune. Dette betyr at alle hundar skal haldast i band eller vera forsvarleg innestengd eller inngjerda. § 2. Forskrifta trer i kraft frå 3. mars 2011 og gjeld fram til ordinær bandtvang startar 1. april 2011.

3. mars Nr. 254 2011

Forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps, Østfold Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune 3. mars 2011 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34 og forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) § 3 og § 4, og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15, § 16, § 17 og § 18. Kunngjort 10. mars 2011 kl. 11.20. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps i Østfold fylke. I Øyeren (til Mørkfoss), Tista elv, Enningdalselva og i Glomma sør for Vamma er det i tillegg fastsatt egne regler for fiske. § 2. Åpning for fiske I tillegg til de artene som er nevnt i innlandsfiskeforskriften, åpnes det for fangst av gjørs (Stizostedion lucioperca), asp (Aspius aspius) , flire (Blicca bjoerkna) og edelkreps (Astacus astacus). § 3. Fiske i elver og bekker I elver og bekker (med unntak av Glommas hovedløp), og i vann og tjern ut til 50 meter fra elve-/bekkeos hvor det går ørret, er det kun tillatt å bruke stang og håndsnøre. Bestemmelsen gjelder ikke for fangst av edelkreps. § 4. Fredningsbestemmelser I elver og bekker (med unntak av Glommas hovedløp) er fiske etter ørret forbudt fra og med 1. oktober til og med 30. november. § 5. Minstemål For følgende arter er det fastsatt minstemål: a) Ørret 25 cm b) Gjørs 42 cm 9. mars Nr. 274 2011 145 Norsk Lovtidend

c) Asp 30 cm d) Edelkreps 9,5 cm. Fiskens lengde måles fra snutespiss til enden av halefinnens ytterste spiss. Edelkreps måles fra pannehornets spiss til enden av halen. § 6. Merking av fiskeredskap Faststående redskap skal være merket med eierens navn og adresse på lett synlige bøyer. § 7. Dispensasjon Fylkesmannen i Østfold kan dispensere fra § 2, § 5 bokstav b, § 5 bokstav c og § 5 bokstav d og Østfold fylkeskommune kan dispensere fra § 3, § 4, og § 5 bokstav a i denne forskriften. § 8. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 3. mars 2011. Samtidig oppheves forskrift 23. november 19791 for fiske i Østfold fylke fastsatt av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

3. mars Nr. 273 2011

Forskrift om bandtvang for hundar, Leikanger kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Leikanger kommunestyre 3. mars 2011 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Eigar eller innehavar av hund i heile Leikanger kommune skal halda hunden i band eller forsvarleg innestengd i heile beiteperioden for bufe frå 1. april til 1. november. § 2. Bandtvang gjeld ikkje for: a) dresserte gjetarhundar i arbeid b) tenestehund i arbeid, under lovleg trening eller prøving c) hund nytta i ettersøk etter såra eller sjukt vilt d) jakthundar som vert nytta under lovleg jakt, under lovleg trening eller prøving og som blir følgt av eigar eller innehavar og som har godkjent sauereinheitsbevis e) hund som vert nytta til lovleg uttak av rovvilt f) organisert trening av brukshundar. § 3. I Leikanger kommune har ikkje hundar tilgang til barnehagebygningar, skular og kyrkjer. Hundar har heller ikkje adgang til kyrkjegardar. Det er unntak for førarhund og tenestehundar i arbeid eller trening. § 4. Eigar eller den som har ansvaret for hund pliktar å fjerne ekskrement som hunden etterlet seg i bustadområde, gangveg, idrettsanlegg og friområde tilrettelagt for ålmenta. § 5. Mynde til å utforma hasteforskrift for innføring av ekstraordinær bandtvang er delegert til rådmannen. Når ekstraordinær bandtvang vert innført, er det ikkje høve til unntak frå sikringsregelen, jakthundtrening eller jaktprøver. § 6. Brot på denne forskrifta er straffbart. § 7. Forskrifta trer i kraft straks.

9. mars Nr. 274 2011

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Skedsmo kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 3. november 2010 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 9. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. I I forskrift 29. november 1999 nr. 1238 om politivedtekt, Skedsmo kommune, Akershus gjøres følgende endringer: § 3 skal lyde: På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren og/eller forretningsdrivende gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. Arrangør og/eller forretningsdrivende er ansvarlig for å organisere slik kø. 11. mars Nr. 276 2011 146 Norsk Lovtidend

På offentlig sted er det forbudt uten kommunens tillatelse å søke erverv ved omsetning av varer. Omsetningen må eventuelt bare foregå på anvist sted. § 4 skal lyde: Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet minimum 7 virkedager før arrangementet skal finne sted. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame el.l. eller gjøre bruk av gående kjørende, flygende og rullende reklame samt bruk av lyskanoner til samme formål. II Endringene trer i kraft 1. april 2011.

9. mars Nr. 275 2011

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Arendal kommunestyre 17. juni 2010 og 24. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 9. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. I I forskrift 7. november 1997 nr. 1203 om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder gjøres følgende endringer: § 3 skal lyde: På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. På offentlig sted er det forbudt uten kommunens tillatelse å søke erverv ved omsetning av varer og tjenester. Disse virksomheter må eventuelt bare foregå på anvist sted. § 4 skal lyde: § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Den som på offentlig sted vil samle inn penger, må på forhånd ha gitt melding til politiet. II Endringene trer i kraft 1. april.

11. mars Nr. 276 2011

Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 35 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Formål Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: – et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper som myr, ferskvann/våtmark, urskog/gammelskog, høgstaudebjørkeskog, kalkrike områder i fjellet, rasmark og naturbeitemark – vakre og egenartede landskap – særpregede kvartærgeologiske forekomster – kulturminner. 11. mars Nr. 276 2011 147 Norsk Lovtidend

Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. § 2. Geografisk avgrensning Nasjonalparken berører følgende gnr./bnr.: Øystre Slidre kommune: 31/4, 52/1, 53/1 Nord-Aurdal kommune: 9002/1 Nordre Land kommune: 148/1 Gausdal kommune: 111/1, 162/2, 238/1 Sør-Fron kommune: 16/1, 17/13, 18/1, 170/1, 188/1, 224/5, 231/4, Espedalen bygdeallmenning Nord-Fron kommune: 225/10, 225/25. Nasjonalparken dekker et totalareal på ca 537,1 km2 . Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord- Fron kommuner, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljøet eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta formålet med vernet. 1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, motorkjøretøy og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, gjerder, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging og boring, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, festing av bolter, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. b) vedlikehold av stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. c) oppsetting av saltstein og liknende i forbindelse med beiting. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) ombygging og mindre utvidelse av bygninger. b) oppføring av utedo/vedskjul. c) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. d) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn av bufe i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger for utøvelse av reindrift i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. f) bygging av bruer og legging av klopper. g) bygging av enkle gapahuker. h) oppsetting av skilt og merking av nye stier og skiløyper i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. i) bruksendring av eksisterende bygninger. j) opplag av båter. k) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. l) nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1 er ikke til hinder for: a) beiting. b) skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. 11. mars Nr. 276 2011 148 Norsk Lovtidend

c) plukking av bær og matsopp. d) plukking av vanlige planter til eget bruk. e) bruk av kvist til snarefangst i samsvar med gjeldende lovverk. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) slått og vedlikehold av eksisterende kulturmark. b) uttak av torv, never og liknende for tradisjonelt vedlikehold av bygninger i nasjonalparken. c) uttak av ved til buer og hytter i nasjonalparken. d) rydding av skog og kratt omkring buer og hytter, samt anlegg og innretninger i regi av beitelag. e) rydding av flyttleder i reindrifta i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vann er forbudt. 3.2 Bestemmelsen i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a) jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. b) fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) utsetting av fisk fra lokale fiskestammer hvor dette er gjort tidligere. b) kalking av vann og elver som er nødvendig for å hindre at en art dør ut. Det skal gjennom forvaltningsplan, jf. § 5, fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. c) taksering av vilt. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.3 Sykling, organisert bruk av hest, organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening Sykling og organisert bruk av hest er tillatt på traseer og i områder som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. Bruk av hest til kløving og gjeting er tillatt. Organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening er tillatt på traseer og i områder og til tider som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.4 Regulering av ferdsel Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved særskilt forskrift regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet. 5.5 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og skiløyper. 5.6 Telting Telting ut over én uke på samme sted krever særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder ikke vanlige vandretelt. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.7 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke nødvendig ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt. 6.2 Bestemmelsen i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og 11. mars Nr. 276 2011 149 Norsk Lovtidend

forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver. c) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. d) Forsvarets nødvendige lavflyging. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) bruk av snøskuter i forbindelse med vedhogst etter pkt. 2.3 c). c) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. d) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter eller luftfartøy til Liomseter for transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. f) nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av gjerder til utmarkshamninger. g) bruk av snøskuter for utkjøring av saltsteiner etter pkt. 1.2 c), i regi av beitelag. h) bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. i) bruk av snøskuter for merking av skiløyper etter pkt. 1.2 b) og 1.3 h). j) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for preparering og vedlikehold av eksisterende skiløyper over Vesleskaghøgdi og Storhøa, samt mellom Svarthammar og Skriulægret gjennom Tapptjerndalen i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. k) bruk av lett beltegående kjøretøy og muskeg som ikke setter varige spor i terrenget, eller luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l) nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendige for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 l). m) bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. n) bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger. o) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av vann og elver etter pkt. 3.3 a) og b). p) bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. q) motorferdsel i forbindelse med terskelbygging og andre elveløpsjusteringer av Vinstra elv innenfor Hersjømyrin naturreservat. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. Avfall skal tas med ut av området. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 7.2 Støy Unødvendig støy er forbudt. Bruk av motordrevet modellfly og lignende er forbudt. § 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet. § 7. Forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken. 11. mars Nr. 277 2011 150 Norsk Lovtidend

§ 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 14. juni 1968 nr. 4267 om bestemmelser for Ormtjernkampen nasjonalpark, Gausdal kommune, Oppland og forskrift 12. oktober 1990 nr. 840 om fredning av Storlonen naturreservat, Gausdal kommune, Oppland.

11. mars Nr. 277 2011

Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre kommune, Oppland Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. mars 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 36 og § 62. Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Føremål Føremålet med Haldorbu landskapsvernområde er å ta vare på eit natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevingsverdi, og som er identitetsskapande. Vidare er føremålet med vernet å: – ta vare på eit naturområde med eit rikt dyre- og planteliv som pregar landskapet. – ta vare på og oppretthalde eit eigenarta, ope og vakkert natur- og kulturlandskap der stølslandskapet med beitebruk, stølsbygningar og stølsvollar, og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. – ta vare på biologisk mangfald som pregar landskapet medrekna naturtypar som naturbeitemark, myr, medrekna slåttemyr, ferskvatn/våtmark, og artar knytte til desse. – ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer og kvartærgeologiske førekomstar. Ålmenta skal ha høve til natur- og landskapsoppleving gjennom utøving av naturvennleg og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. § 2. Geografisk avgrensing Landskapsvernområdet gjeld gnr./bnr. 53/1 i Øystre Slidre kommune. Landskapsvernområdet dekkjer eit totalareal på ca. 58,6 km2 . Grensene for landskapsvernområdet går fram av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal merkjast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart skal oppbevarast i Øystre Slidre kommune, hjå Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det same gjeld jordskiftekartet som vert laga etter grensemerking. § 3. Vernereglar I landskapsvernområdet må det ikkje gjerast tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentleg. Det skal leggjast vekt på den samla verknaden av tiltak i området. 1. Landskapet 1.1 Inngrep i landskapet Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin særpreg. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3 er det forbod mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller mellombelse bygningar, anlegg og innretningar, parkering av campingvogner, bubilar og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båtar, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineral eller fossil, drenering og anna form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordleidningar, bygging av bruer og klopper, oppsetjing av skilt, opparbeiding og merking av stigar, løyper o.l. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. 1.2 Reglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for: a) drift og vedlikehald av jordbruksareal på eksisterande stølar. Retningslinjer for drift blir fastsette i forvaltningsplan, jf. § 5. b) vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar. Vedlikehald skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpassast landskapet. Vedlikehald omfattar ikkje ombygging eller utviding. c) vedlikehald av eksisterande vegar i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. d) vedlikehald av eksisterande stigar, trasear for skiløyper, skilt, bruer, klopper, vardar og liknande i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) oppsetjing av saltstein og liknande i samband med beiting. 1.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: a) ombygging og utviding av bygningar. b) oppføring av utedo/vedskjul. c) gjenoppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er tapte ved brann eller naturskade. d) oppføring av nye bygningar, anlegg og innretningar som er naudsynte for jordbruksføremål, medrekna gjerding og oppsetjing av sankekveer utanfor stølsvollar og dyrka mark. e) oppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er naudsynte for utøving av reindrift. f) oppattaking av jordbruksdrift, inkludert stølsdrift på nedlagde stølsvollar. 11. mars Nr. 277 2011 151 Norsk Lovtidend

g) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvising av nye stølar der det er naudsynt, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. h) naudsynt forlenging av veg/køyrespor ved etablering av køyretilkomst til nye stølar og oppdyrking/beitekultivering av nye areal. i) riving av stølsanlegg. j) naudsynt omlegging og opprusting av eksisterande vegar for jord- og skogbruksføremål i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. k) tilrettelegging for vintervegar eller barmarkstransport i samband med avverking av skog etter pkt. 2.3, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l) bygging av bruer og legging av klopper. m) bygging av enkle gapahukar. n) oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. o) oppsetjing av skilt og opparbeiding og merking av nye stigar, skiløyper og hundekøyringsløyper. p) legging av jordkabel for framføring av straum i samband med jordbruk i verneområdet. q) etablering av mikrokraftverk i samband med jordbruk i verneområdet. r) boring etter vatn. s) vedlikehald av eksisterande køyrespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. t) riving av gamle bygningar, anlegg og innretningar og oppføring av nye med same storleik og for same bruk. u) naudsynte tiltak i samband med artsforvaltning. Ombygging, utviding og nybygg skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpassast landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Plantelivet skal vernast mot skade og øydelegging som kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. Innføring av nye planteartar er forbode. For dyrka mark gjeld forbodet mot innføring av nye planteartar berre planteartar som gjennom spreiing kan redusere verneområdet sin verdi. 2.2 Regelen i pkt. 2.1 er ikkje til hinder for: a) beiting. b) bruk av trevirke til bålbrenning. c) plukking av vanlege planter til eigen bruk. d) sanking av bær og matsopp. 2.3 Skogsdrift, hogst av ved og rydding av kratt a) hogst og rydding av kratt er tillate i samsvar med gjeldande lovverk. Særmerkte, dekorative og daude tre som pregar landskapet skal ikkje hoggast. b) etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturleg forynging. Ved behov kan suppleringsplanting av stadeigne treslag nyttast. 3. Dyrelivet Vernet er ikkje til hinder for: a) jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldande lovverk. b) utsetjing av fisk frå lokale fiskestammar i samsvar med gjeldande lovverk. 4. Kulturminne 4.1 Vern av kulturminne Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Lause kulturminne kan ikkje flyttast eller fjernast dersom det kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentleg. 4.2 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: Istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. 5.2 Sykling, organisert bruk av hest, organisert køyring med hundespann og jakthundtrening Sykling og organisert bruk av hest er tillate på vegar. Vidare er slik ferdsel tillate på trasear og i område som er godkjende for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. Bruk av hest til kløvjing og gjeting er tillate. Organisert køyring med hundespann og jakthundtrening er tillate til tider og på vegar, trasear og i område som er godkjende for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.3 Regulering av ferdsel Organisert ferdsel og ferdselsformer som ikkje skjer til fots, må ha særskilt løyve frå forvaltningsstyresmakta dersom ferdsle kan skade naturmiljøet. Nærare retningslinjer blir gitt i forvaltningsplan, jf. § 5.

11. mars Nr. 277 2011 152 Norsk Lovtidend

5.4 Omlegging av stigar Av omsyn til naturmiljøet og kulturminne kan forvaltningsstyresmakta leggje om eller krevje fjerna merking av stiar og skiløyper. 5.5 Generelle unntak for ferdsel Reglane i punkt 5 gjeld ikkje ferdsel ved gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver bestemt av forvaltningsstyresmakta. 6. Motorferdsel 6.1 Forbod mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vatn og i lufta under 300 meter frå bakken, er forbode. 6.2 Regelen i punkt 6.1 er ikkje til hinder for: a) motorferdsel ved militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver bestemde av forvaltningsstyresmakta. Regelen gjeld ikkje øvingskøyring. b) motorferdsel på innmark og stølsvollar i samband med drift og vedlikehald av jordbruksareal. c) motorferdsel på vegar slik desse er definerte i forvaltningsplan, jf. § 5. d) bruk av lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) naudsynt bruk av snøskuter i samband med reindrift. Leigekøyrar for reineigar eller reindriftsansvarleg må ha med skriftleg dokumentasjon/avtale med oppdragsgivar. f) motorferdsel på vinterføre i samband med hogst i jord- og skogbruk etter pkt. 2.3. Ved slik transport skal det leggjast vekt på å unngå terrengskadar, vegetasjonsslitasje og forstyrring av dyrelivet. g) motorferdsel for uttransport av sjuke/skadde bufe. Køyretøy som vert nytta skal vere skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyring skjer. h) Forsvarets nødvendige lavflyging. 6.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: a) øvingskøyring for føremål nemnde i pkt. 6.2 a). b) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark utanfor stølsvollar og dyrka mark i samband med husdyrhald, medrekna for oppsetjing av nye gjerde, sankekveer og for utkøyring av saltsteinar i regi av beitelag. c) motorferdsel på barmark i samband med vedlikehald og oppsetjing av nye gjerde og sankekveer. d) motorferdsel på barmark langs køyrespor i samband med jordbruksnæring og vedlikehald av køyrespor, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) motorferdsel i samband med hogst og rydding av kratt etter pkt. 2.3. f) motorferdsel på barmark i samband med tilrettelegging for transport av skogvirke på vintervegar eller barmarkstransport etter pkt. 1.3. k). g) bruk av luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterande køyrespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. h) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og stølar i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. i) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialar til vedlikehald og byggjearbeid på bygningar, anlegg og innretningar. j) bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. k) naudsynt motorferdsel på barmark langs køyrespor for transport ved, varer og utstyr og materialar til vedlikehald og byggjearbeid på bygningar, anlegg og innretningar i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l) motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterande traktorveg ol. for transport av varig forflyttingshemma til eiga hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. m) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark i samband med merking og preparering av skiløyper og hundekøyringsløyper etter 1.2 d) og 1.3 o). n) bruk av luftfartøy i samband med reindrift. o) bruk av snøskuter og flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med leiting etter beitedyr og teljing av dyr. p) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i samband med fiskekultivering og kalking av vatn og elvar. q) motorferdsel i samband med tiltak som er naudsynte for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 u). r) motorferdsel i samband med legging av jordkabel for framføring av straum og etablering av mikrokraftverk. s) motorferdsel i samband med boring etter vatn. t) bruk av snøskuter for snømåling i samband med drift av eksisterande kraftanlegg i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5.

11. mars Nr. 278 2011 153 Norsk Lovtidend

7. Ureining 7.1 Forbod mot ureining Ureining og forsøpling er forbode. All bruk av kjemiske middel som kan påverke naturmiljøet er forbode. 7.2 Reglane i pkt. 7.1 er ikkje til hinder for: a) bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, kalk og sprøytemiddel på dyrka mark i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. b) kalking av vatn og vassdrag i samsvar med gjeldande lovverk. 7.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: a) bruk av plantevernmiddel for stubbebehandling ved rydding av stølsvollar. b) bruk av salt o.l. på eksisterande vegar. c) bruk av sand o.l. til snøsmelting. 7.4 Støy Unødvendig støy skal unngåast. § 4. Generelle dispensasjonsreglar Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48. § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeidast ein forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Eit utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge seinast 1. mars 2012. Forvaltningsplanen skal godkjennast av Direktoratet for naturforvaltning. § 6. Skjøtsel Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er føremålet med vernet. § 7. Forvaltnings- og tilsynsstyresmakt Miljøverndepartementet fastsett kven som er forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta. § 8. Rådgivande utval Det skal opprettast eit rådgivande utval for forvaltninga av landskapsvernområdet. § 9. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks.

11. mars Nr. 278 2011

Forskrift om vern av Storlægeret landskapsvernområde, Nord Aurdal, Nordre Land og Gausdal kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 36 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Formål Formålet med Storlægeret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å: – ta vare på et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. – ta vare på og opprettholde et egenartet, åpent og vakkert natur- og kulturlandskap der stølslandskapet med beitebruk, stølsbygninger og stølsvoller, og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. – ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet medregnet naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, myr, ferskvatn/våtmark, og arter knyttet til disse. – ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer og kvartærgeologiske forekomster. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. § 2. Geografisk avgrensing Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr.: Nord-Aurdal kommune: 34/2, 34/3, 9002/1 Nordre Land kommune: 58/7, 147/1, 148/1, 155/5, 155/6, 155/7, 155/8, 155/9, 155/10, 155/11 Gausdal kommune: 238/1, 242/1, 242/2, 242/3 Landskapsvernområdet dekker et totalareal på ca. 23,3 km2 . Grensene for landskapsvernområdet går fram av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart skal oppbevares i Nord-Aurdal kommune, Nordre Land kommune, Gausdal kommune, 11. mars Nr. 278 2011 154 Norsk Lovtidend hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I landskapsvernområdet må det ikke gjøres tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig. Det skal legges vekt på den samlete virkningen av tiltak i området. 1. Landskapet 1.1 Inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båter, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. 1.2 Reglene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) drift og vedlikehold av jordbruksareal på eksisterende støler. Retningslinjer for drift blir fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. b) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. c) vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. d) vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 5. f) opplag av båter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. g) oppsetting av saltstein og liknende i forbindelse med beiting. 1.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: a) ombygging og utvidelse av bygninger. b) oppføring av utedo/vedskjul. c) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. d) oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige for jordbruksformål, herunder gjerding og oppsetting av sankekveer utenfor stølsvoller og dyrket mark. e) gjenopptakelse av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige for utøvelse av reindrift. f) gjenopptakelse av jordbruksdrift, inkludert stølsdrift på nedlagde stølsvoller. g) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvising av nye støler der det er nødvendig i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. h) nødvendig forlenging av vei/kjørespor ved etablering av kjøreadkomst til nye støler og oppdyrking/beitekultivering av nye areal. i) riving av stølsanlegg. j) nødvendig omlegging og opprusting av eksisterende veier for jord- og skogbruksformål i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. k) tilrettelegging for vinterveier eller barmarkstransport i forbindelse med avvirking av skog etter pkt. 2.3, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l) opprusting og mindre omlegging av Vestfjellvegen medregnet mindre parkeringslommer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. m) bygging av bruer og legging av klopper. n) bygging av enkle gapahuker. o) oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. p) oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper. q) uttak av løsmasser til veivedlikehold og jordbruksformål fra områder som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 5. r) legging av jordkabel for framføring av strøm i forbindelse med jordbruk i verneområdet. s) etablering av mikrokraftverk i forbindelse med jordbruk i verneområdet. t) boring etter vann. u) vedlikehold av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. v) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. w) nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpasses landskapet. 11. mars Nr. 278 2011 155 Norsk Lovtidend

2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot innføring av nye plantearter bare plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. 2.2 Regelen i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a) beiting. b) bruk av trevirke til bålbrenning. c) plukking av vanlige planter til egen bruk. d) sanking av bær og matsopp. 2.3 Skogsdrift, hogst av ved og rydding av kratt a) hogst og rydding av kratt er tillatt i samsvar med gjeldende lovverk. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. b) etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse. Ved behov kan suppleringsplanting av stedegne treslag benyttes. 3. Dyrelivet Vernet er ikke til hinder for: a) jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. b) utsetting av fisk fra lokale fiskestammer i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Kulturminne 4.1 Vern av kulturminne Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes dersom det kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. 4.2 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Sykling, organisert bruk av hest, organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening Sykling og organisert bruk av hest er tillatt på veier. Videre er slik ferdsel tillatt på traseer og i områder som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. Bruk av hest til kløving og gjeting er tillatt. Organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening er tillatt til tider og på veger, traseer og i område som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.3 Regulering av ferdsel Organisert ferdsel og ferdselsformer, som ikke skjer til fots, må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten dersom ferdselen kan skade naturmiljøet. Nærmere retningslinjer fastsettes i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.4 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og skiløyper. 5.5 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken, er forbudt. 6.2 Regelen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) motorferdsel på innmark og stølsvoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal. c) motorferdsel på veier slik disse er definert i forvaltningsplan, jf. § 5. d) bruk av lett beltekøyretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver. f) motorferdsel på vinterføre i forbindelse med hogst i jord- og skogbruk etter pkt. 2.3. Ved slik transport skal det legges vekt på å unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet. 11. mars Nr. 278 2011 156 Norsk Lovtidend

g) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsom mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring skjer. h) Forsvarets nødvendige lavflyging. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark utenfor setervoller og dyrka mark i forbindelse med husdyrhold, herunder for oppsetting av nye gjerder, sankekveer og for utkjøring av saltsteiner i regi av beitelag. c) motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av nye gjerder og sankekveer. d) motorferdsel på barmark langs kjørespor i forbindelse med jordbruksnæring og vedlikehold av kjørespor, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) motorferdsel i forbindelse med hogst og rydding av kratt etter pkt. 2.3. f) motorferdsel på barmark i forbindelse med tilrettelegging for transport av skogvirke på vinterveier eller barmarkstransport etter pkt. 1.3. k). g) bruk av luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. h) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og støler i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. i) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. j) bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. k) nødvendig motorferdsel på barmark langs kjørespor for transport av båt, ved, varer og utstyr og materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l) motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorvei ol. for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. m) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper etter 1.2 d) og 1.3 p). n) bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. o) bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med leting etter beitedyr og telling av dyr. p) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av vann og elver. q) motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendig for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 w). r) motorferdsel i samband med legging av jordkabel for framføring av strøm og etablering av mikrokraftverk. s) motorferdsel i forbindelse med boring etter vatn. t) bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 7.2 Reglene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a) bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, kalk og sprøytemidler på dyrka mark i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. b) kalking av vann og vassdrag i samsvar med gjeldende lovverk og forvaltningsplan, jf. § 5. 7.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) bruk av plantevernmidler for stubbebehandling ved rydding av stølsvoller. b) bruk av salt o.l. på eksisterende veier. c) bruk av sand o.l. til snøsmelting. 7.4 Støy Unødvendig støy skal unngås. § 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. 11. mars Nr. 279 2011 157 Norsk Lovtidend

§ 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet. § 7. Forvaltnings- og tilsynsstyresmakt Miljøverndepartementet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. § 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

11. mars Nr. 279 2011

Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde, Gausdal kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 36 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Formål Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å: – ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. – ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. – ta vare på naturmangfold som preger landskapet herunder naturtyper som naturbeitemark, gammel barskog, våtmark og arter knyttet til disse. – ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer med kvartærgeologiske forekomster. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. § 2. Geografisk avgrensning Landskapsvernområdet berører gnr./bnr. 33/4, 69/1, 69/2, 162/2 og 238/1 i Gausdal kommune. Landskapsvernområdet dekker et totalareal på ca. 19,2 km2 . Grensene for landskapsvernområdet fremgår av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Gausdal kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I landskapsvernområdet må det ikke gjøres tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig. Det skal legges vekt på den samlete virkningen av tiltak i området. 1. Landskapet 1.1 Inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båter, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) drift og vedlikehold av jordbruksareal på eksisterende setre. Retningslinjer for drift blir fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. b) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. c) vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. d) vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og lignende i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) hensetting/parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 5. 11. mars Nr. 279 2011 158 Norsk Lovtidend

f) opplag av båter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. g) oppsetting av saltstein og lignende i forbindelse med beiting. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) ombygging og utvidelse av bygninger. b) oppføring av utedo/vedskjul. c) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. d) oppføring av nye bygninger i forbindelse med drift av Liomseter turisthytte. e) oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for jordbruksformål, herunder gjerding og oppsetting av sankekveer utenfor setervoller og dyrka mark. f) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift. g) gjenopptakelse av jordbruksdrift, inkludert seterdrift på nedlagte setervoller. h) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvisning av nye setrer der det er nødvendig i samsvar med forvaltningsplan, jf.§ 5. i) nødvendig forlengelse av veg/kjørespor ved etablering av kjøreadkomst til nye setre og oppdyrking/beitekultivering av nye areal. j) riving av seteranlegg. k) nødvendig omlegging og opprusting av eksisterende veier for jord- og skogbruksformål i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l) tilrettelegging for vinterveier eller barmarkstransport i forbindelse med avvirking av skog etter pkt. 2.4 og 2.5, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. m) bygging av bruer og legging av klopper. n) bygging av enkle gapahuker. o) oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. p) oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier. q) uttak av løsmasser til veivedlikehold og jordbruksformål fra områder som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 5. r) legging av jordkabel for framføring av strøm i forbindelse med jordbruk i verneområdet. s) etablering av mikrokraftverk i forbindelse med jordbruk i verneområdet og drift av Liomseter turisthytte. t) boring etter vann. u) vedlikehold av eksisterende kjørespor til værstasjon i Dokklia i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. v) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. w) nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot innføring av nye plantearter bare plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. 2.2 Bestemmelsen i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a) beiting. b) skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. c) plukking av vanlige planter til eget bruk. d) sanking av bær og matsopp. 2.3 Hogst av ved og rydding av kratt Hogst av ved og rydding av kratt er tillatt i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. 2.4 Skogsdrift Skogsdrift kan skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt bygge på følgende retningslinjer: – lukkede hogstformer skal benyttes – områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares – bekkedaler, urskogslommer, koller og tiurleiker skal bevares – arealer med fuktskog skal ikke hogges – etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse – ved behov kan suppleringsplanting av stedegne treslag benyttes – særmerkede, dekorative og døde trær som er med på å prege landskapet skal ikke hogges. 3. Dyrelivet Vernet er ikke til hinder for: a) jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 11. mars Nr. 279 2011 159 Norsk Lovtidend

b) utsetting av fisk fra lokale fiskestammer i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes dersom det kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Sykling, organisert bruk av hest, organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening Sykling og organisert bruk av hest er tillatt på veier. Videre er slik ferdsel tillatt på traseer og i områder som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. Bruk av hest til kløving og gjeting er tillatt. Organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening er tillatt til tider og på veger, traseer og i område som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.3 Regulering av ferdsel Organisert ferdsel og ferdselsformer, som ikke skjer til fots, må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten dersom ferdselen kan skade naturmiljøet. Nærmere retningslinjer fastsettes i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.4 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og skiløyper. 5.5 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken, er forbudt. 6.2 Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) motorferdsel på innmark og setervoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal. c) motorferdsel på veier slik disse er definert i forvaltningsplan, jf. § 5. d) bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. f) motorferdsel i samsvar med plan for skogsdrift som er godkjent etter pkt. 2.5. Ved slik transport skal det legges vekt på å unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet. g) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsom mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. h) forsvarets nødvendige lavflyging. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark utenfor setervoller og dyrka mark i forbindelse med husdyrhold, herunder for oppsetting av nye gjerder, sankekveer og for utkjøring av saltsteiner i regi av beitelag. c) motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av nye gjerder og sankekveer. d) motorferdsel i forbindelse med vedhogst og rydding av kratt etter pkt. 2.4. e) motorferdsel i forbindelse med tilrettelegging for transport på vinterveier eller barmarkstransport etter pkt 1.3.l). f) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. g) motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorveg o.l for transport av varig forflytningshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf § 5. h) bruk av luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5.

11. mars Nr. 279 2011 160 Norsk Lovtidend

i) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter eller luftfartøy til Liomseter for transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. j) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. k) bruk av motorbåt på Dokkvatnet i forbindelse med jordbruksdrift og transport av ved, varer og utstyr samt materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. l) bruk av snøskuter i forbindelse med merking av skiløyper etter pkt. 1.2 d). m) bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger. n) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av vann og elver. o) motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendige for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 w). p) motorferdsel i forbindelse med legging av jordkabel for framføring av strøm og etablering av mikrokraftverk. q) motorferdsel i forbindelse med boring etter vann. r) bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. s) motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold av værstasjon i Dokklia, og vedlikehold av kjøresporet til værstasjonen.

7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 7.2 Reglene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a) bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, kalk og sprøytemidler på dyrka mark i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. b) kalking av vann og vassdrag i samsvar med gjeldende lovverk og forvaltningsplan, jf. § 5. 7.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) bruk av plantevernmiddel for stubbebehandling ved rydding av setervoller. b) bruk av salt o.l. på eksisterende veier. c) bruk av sand o.l. til snøsmelting. 7.4 Støy Unødvendig støy skal unngås. Dette er ikke til hinder for bruk av motorisert isbor i forbindelse med fiskekultivering.

§ 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet. § 7. Forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. § 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 11. mars Nr. 280 2011 161 Norsk Lovtidend

11. mars Nr. 280 2011

Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 36 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Formål Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å: – ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. – ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. – ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, bekkekløft og bergvegg, gammel barskog, myr, herunder rikmyr, ferskvann/våtmark, og arter knyttet til disse. – ta vare på landskapsformer og kvartærgeologiske forekomster. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. § 2. Geografisk avgrensning Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr.: Gausdal kommune: 97/1, 97/8, 100/4, 109/3, 111/1, 235/1, 235/2, 238/1, 241/1 Sør-Fron kommune: 89/16, 166/1, 168/1, 170/1, 172/1, 177/1, 203/6, 204/5, 231/4, 240/7, 248/1, 250/5, 264/6, 264/7, 264/8, 265/4, 265/7, 265/19, 267/8, 267/9 10000/1, Espedalen Bygdealmenning Nord-Fron kommune: 201/1, 201/3, 201/10, 201/52, 201/53, 204/4, 204/20, 207/1, 207/45, 207/52, 208/1, 208/15, 209/1, 209/21, 212/9, 212/27, 212/56, 212/64, 213/1, 213/34, 214/1, 214/19, 214/20, 214/37, 222/7, 222/23, 225/10, 225/23, 232/1, 234/1, 254/1, 256/10, 408/1, 414/1. Landskapsvernområdet dekker et totalareal på ca. 183,4 km2 . Grensene for landskapsvernområdet fremgår av kart i målestokk 1:55 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Gausdal kommune, Sør-Fron kommune, Nord-Fron kommune og hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I landskapsvernområdet må det ikke gjøres tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig. Det skal legges vekt på den samlete virkningen av tiltak i området. 1. Landskapet 1.1 Inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båter, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) drift og vedlikehold av jordbruksareal på eksisterende setre. Retningslinjer for drift blir fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. b) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. c) vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. d) vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper og hundekjøringsløype, skilt, bruer, klopper, varder og lignende i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. f) oppgradering/fornyelse av kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. g) hensetting/parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 5. h) opplag av båter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. 11. mars Nr. 280 2011 162 Norsk Lovtidend

i) oppsetting av saltstein og lignende i forbindelse med beiting. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) ombygging og utvidelse av bygninger. b) oppføring av utedo/vedskjul. c) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. d) oppføring av nye bygninger i forbindelse med etablering av overnattingstilbud ved Bødalsnysetra. e) oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for for jordbruksformål, herunder gjerding og oppsetting av sankekveer utenfor setervoller og dyrka mark. f) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift. g) gjenopptakelse av jordbruksdrift, inkludert seterdrift på nedlagte setervoller. h) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvisning av nye setrer der det er nødvendig i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. i) nødvendig forlengelse av veg/kjørespor ved etablering av kjøreadkomst til nye setre og oppdyrking/beitekultivering av nye areal. j) riving av seteranlegg. k) nødvendig omlegging og opprusting av eksisterende veier for jord- og skogbruksformål i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l) tilrettelegging for vinterveier eller barmarkstransport i forbindelse med avvirking av skog etter pkt. 2.4 og 2.5, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. m) bygging av bruer og legging av klopper. n) bygging av enkle gapahuker. o) oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. p) oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper. q) oppgradering/fornyelse av energi- og kraftanlegg som ikke faller inn under § 3 pkt. 1.2 f). r) uttak av løsmasser til veivedlikehold og jordbruksformål fra områder som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 5. s) legging av jordkabel for framføring av strøm i forbindelse med jordbruk i verneområdet. t) etablering av mikrokraftverk i forbindelse med jordbruk i verneområdet. u) boring etter vann. v) vedlikehold av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. w) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. x) nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. y) prøveboring og etablering av nødvendige luftesjakter i forbindelse med underjordisk drift av mineralforekomster med uttakssted utenfor verneområdet. z) terskelbygging og andre elveløpsjusteringer av Vinstra elv. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal og tradisjonell byggeskikk og tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot innføring av nye plantearter bare plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. 2.2 Bestemmelsen i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a) beiting. b) skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. c) plukking av vanlige planter til eget bruk. d) sanking av bær og matsopp. 2.3 Hogst av ved og rydding av kratt Hogst av ved og rydding av kratt er tillatt i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. 2.4 Skogsdrift Skogsdrift kan skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt bygge på følgende retningslinjer: – lukkede hogstformer skal benyttes – områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares – bekkedaler, urskogslommer, koller og tiurleiker skal bevares – arealer med fuktskog skal ikke hogges – etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse – ved behov kan suppleringsplanting av stedegne treslag benyttes 11. mars Nr. 280 2011 163 Norsk Lovtidend

– særmerkede, dekorative og døde trær som er med på å prege landskapet skal ikke hogges. 3. Dyrelivet Vernet er ikke til hinder for: a) jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. b) utsetting av fisk fra lokale fiskestammer i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes dersom det kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Sykling, organisert bruk av hest, organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening Sykling og organisert bruk av hest er tillatt på veier. Videre er slik ferdsel tillatt på traseer og i områder som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. Bruk av hest til kløving og gjeting er tillatt. Organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening er tillatt til tider og på veger, traseer og i område som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.3 Regulering av ferdsel Organisert ferdsel og ferdselsformer, som ikke skjer til fots, må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten dersom ferdselen kan skade naturmiljøet. Nærmere retningslinjer fastsettes i forvaltningsplan, jf. § 5. 5.4 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og skiløyper. 5.5 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken, er forbudt. 6.2 Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) motorferdsel på innmark og setervoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal. c) motorferdsel på veier slik disse er definert i forvaltningsplan, jf. § 5. d) bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. f) motorferdsel i samsvar med plan for skogsdrift som er godkjent etter pkt. 2.5. Ved slik transport skal det legges vekt på å unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet. g) motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer og kraftanlegg. Det skal i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. h) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe Kjøretøy som benyttes skal være skånsom mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. i) Forsvarets nødvendige lavflyging. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark utenfor setervoller og dyrka mark i forbindelse med husdyrhold, herunder for oppsetting av nye gjerder og sankekveer og for utkjøring av saltsteiner i regi av beitelag. c) motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av nye gjerder og sankekveer. d) motorferdsel på barmark langs kjørespor i forbindelse med jordbruksnæring, og vedlikehold av kjørespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e) motorferdsel i forbindelse med vedhogst og rydding av kratt etter pkt. 2.4.

11. mars Nr. 280 2011 164 Norsk Lovtidend

f) motorferdsel på barmark i forbindelse med tilrettelegging for transport av skogsvirke på vinterveier eller barmarkstransport etter pkt. 1.3. l). g) bruk av muskegg som ikke setter varige spor i terrenget, luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. h) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. i) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter og mellom Slangen og Storhøliseter, eller luftfartøy til Liomseter og Storhøliseter for transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. j) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. k) motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorveg o.l fortransport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan. l) bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. m) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper etter 1.2 d) og 1.3 p). n) bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. o) bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger. p) motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg etter pkt. 1.2 e) og f), og 1.3 q). q) bruk av beltekjøretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av vann og elver. r) motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendige for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 x). s) motorferdsel i forbindelse med legging av jordkabel for framføring av strøm og etablering av mikrokraftverk. t) motorferdsel i forbindelse med boring etter vann. u) bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. v) motorferdsel i forbindelse med terskelbygging og andre elveløpsjusteringer av Vinstra elv. w) Motorferdsel i forbindelse med prøveboring og etablering av nødvendige luftesjakter, jf. § 3 pkt. 1.3. y. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 7.2 Reglene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a) bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, kalk og sprøytemidler på dyrka mark i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. b) kalking av vann og vassdrag i samsvar med gjeldende lovverk. 7.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) bruk av plantevernmiddel for stubbebehandling ved rydding av setervoller. b) bruk av salt o.l. på eksisterende veier. c) bruk av sand o.l. til snøsmelting. 7.4 Støy Unødvendig støy skal unngås. § 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet. § 7. Forvaltningmyndighet Miljøverndepartementet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 11. mars Nr. 281 2011 165 Norsk Lovtidend

§ 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. § 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

11. mars Nr. 281 2011

Forskrift om vern av Kjølaåne naturreservat, Øystre Slidre kommune, Oppland Heimel: Fastsett ved kgl.res 11. mars 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Føremål Føremålet med Kjølaåne naturreservat er å ta vare på eit spesielt myr- og våtmarksområde og eit svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fugleartar. Vidare er føremålet med naturreservatet å ta vare på eit område med særleg verdi for biologisk mangfald i form av naturtypar, økosystem, plante- og dyreartar og naturlege økologiske prosessar. Naturreservatet er stort og variert og har spesielle naturtypar som rikmyrar, kjelder og meandrerande elveparti i tillegg til beitepåverka vegetasjon og spesielle myrutformingar. Området har eit stort mangfald av artar med eit rikt og særprega fugleliv. Naturreservatet har og stor pedagogisk og vitskapeleg tyding. § 2. Geografisk avgrensing Naturreservatet gjeld gnr./bnr. 27/5, 53/1 og 9002/4 i Øystre Slidre kommune. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca 19,1 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:12 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkjast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart oppbevarast i Øystre Slidre kommune, hjå Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det same gjeld jordskiftekartet som vert laga etter grensemerking. § 3. Vernereglar I naturreservatet må ingen gjere noko som reduserer verneverdiane gjevne i føremålet med vernet. For naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude busker og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødvendig forstyrring. Utsetjing av dyr er forbode. Hundar må ikkje sleppast lause. c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forureiningstilførslar, plassering av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske middel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande. d) Camping, telting og oppsetjing av kamuflasjeinnretningar for fotografering er forbode i perioden f.o.m 15. april t.o.m. 19. juni. e) Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. f) Bruk av modellbåtar og modellfly er forbode. § 4. Generelle unntak frå vernereglane Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Beiting. b) Sanking av bær og matsopp. c) Fiske i samsvar med gjeldande lovverk. d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldande lovverk. e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. f) Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar, medrekna gjerde, som er i bruk på vernetidspunktet. g) Bruk av hund til jakt og gjetarhundar for gjeting og sanking av beitedyr. h) Slepp av hund i perioden f.o.m 1. oktober t.o.m. 31. mars. i) Skånsam bruk av trevirke til bålbrenning i perioden 16. september t.o.m. 14. april. § 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. For naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og på vatn og i lufta under 300 m frå bakken er forbode. b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding er forbode. 11. mars Nr. 281 2011 166 Norsk Lovtidend

c) Bruk av robåt, kano e.l. er forbode. § 6. Generelle unntak frå ferdselsreglane Reglane om ferdsel i § 5 er ikkje til hinder for: a) Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje øvingskøyring. b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av sjuke og skadde bufe. Køyretøy som nyttast skal vere skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyring skjer. c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i samband med utøving av reindrift. Leigekøyrar for reineigar eller reindriftsansvarleg må ha med skriftleg dokumentasjon/avtale med oppdragsgivar for at køyringa skal være lovleg. d) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i samband med tilsyn av beitedyr. e) Riding og sykling langs bestemde trasear i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. f) Bruk av robåt, kano e.l. i Etna og Kjølaåni f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. g) Forsvarets nødvendige lavflyging. § 7. Spesifiserte dispensasjonsreglar Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gi løyve til: a) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldande lovverk. b) Trening av jakthund i perioden f.o.m 21. august t.o.m. 30. september. c) Oppsetjing av gjerde, sankekveer og saltstein i samband med beiting. d) Gjenoppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er tapte ved brann eller naturskade. e) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretningar i regi av beitelag. f) Rydding av skog og kratt omkring buer og hytter i naturreservatet. g) Rydding av flyttleier i reindrifta i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. h) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar, skiløyper og gamle ferdselsvegar i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. i) Oppsetjing av skilt og opparbeiding og merking av nye stigar, skiløyper og hundekøyringsløyper i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. j) Bygging av bruer og legging av klopper. k) Istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. l) Avgrensa bruk av robåt, kano eller tilsvarande framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. m) Opplag av båt. n) Avgrensa bruk av reservatet i samband med arrangement nemnde i § 3 bokstav e). o) Naudsynte tiltak i samband med artsforvaltning. p) Oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. Forvaltningsstyresmakta kan vidare gi løyve til nødvendig motorferdsel i samband med: q) Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav f). r) Øvingskøyring for føremål nemnde i § 6 bokstav a). s) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). t) Oppsetjing av gjerde, sankekveer og saltstein i samband med beiting, jf. § 7 bokstav c). u) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkøyring av eksisterande skiløyper, jf. § 7 bokstav h). v) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkøyring av nye skiløyper og hundekøyringsløyper fram t.o.m. 10. april, jf. § 7 bokstav i). w) Bruk av lett terrenggåande beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget eller luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. x) Bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. y) Flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med reindrift. z) Bruk av snøskuter og flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med leiting etter beitedyr. æ) Tiltak som er naudsynte for artsforvaltning jf. § 7 o). § 8. Generelle dispensasjonsreglar Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det nødvendig, jf. naturmangfaldlova § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er føremålet med vernet.

11. mars Nr. 282 2011 167 Norsk Lovtidend

§ 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Eit utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge seinast 1. mars 2012. § 11. Forvaltningsstyresmakt Miljøverndepartementet fastset kven som skal ha forvaltningsstyresmakta etter denne forskrifta. § 12. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks.

11. mars Nr. 282 2011

Forskrift om vern av Røssjøen naturreservat, Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Formål Formålet med Røssjøen naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er stort og variert og har spesielle naturtyper som rikmyrer og høgstaudevegetasjon i tillegg til gammel barskog og beitepåvirket vegetasjon. Området har et stort artsmangfold med et rikt og særpreget fugleliv. Naturreservatet har også særskilt pedagogisk og vitenskapelig betydning som referanseområde. § 2. Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nord-Aurdal kommune: 34/1, 9002/1 Etnedal kommune: 32/3, 32/5, 32/12, 32/26, 32/27, 32/33, 32/89, 33/1, 33/2, 33/3, 33/4, 33/5, 33/11, 33/22, 33/25, 33/29, 33/31, 33/36, 33/41, 33/45, 33/50, 33/74, 33/221, 34/1, 34/12, 34/14, 35/6, 35/9, 151/1, 152/1 Nordre Land kommune: 148/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca 24,1 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:12 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nord-Aurdal kommune, Etnedal kommune, Nordre Land kommune, hos fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Hunder må ikke slippes løs. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. d) Camping, telting og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 19. juni. e) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. f) Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Sanking av bær og matsopp. c) Fiske i samsvar med gjeldende lovverk. d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldende lovverk. 11. mars Nr. 282 2011 168 Norsk Lovtidend

e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger, herunder gjerder, som er i bruk på vernetidspunktet. g) Bruk av hund til jakt og gjeterhunder for gjeting og sanking av beitedyr. h) Slipp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. i) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning i perioden f.o.m. 16. september t.o.m. 14. april. § 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt. b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. c) Bruk av robåt, kano, seilbrett e.l. er forbudt unntatt i Rotvollfjorden. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Bestemmelsene om ferdsel i § 5 er ikke til hinder for: a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene om ferdsel i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt marki forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. d) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i forbindelse med tilsyn av beitedyr. e) Ridning og sykling langs bestemte traseer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. f) Bruk av robåt på Røssjøen, i Steinbui og Sebu-Røssjøen i forbindelse med fiske i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. Bruk av robåt, kano e.l. på Røssjøen, i Steinbui og i Sebu-Røssjøen f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. g) Forsvarets nødvendige lavflyging. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldende lovverk. b) Trening av jakthund i perioden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september. c) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting. d) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. e) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretninger i regi av beitelag. f) Rydding av skog og kratt omkring buer og hytter i naturreservatet. g) Uttak av ved til buer og hytter i naturreservatet. h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. i) Oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med forvaltningsplan. j) Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan. k) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. l) Bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. m) Opplag av båt. n) Avgrenset bruk av reservatet i samband med arrangement nevnt i § 3 bokstav e). o) Vedlikehold av kjørespor mellom Sebuhaugen og Hundslægeret. p) Nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. q) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med: r) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav f). s) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 bokstav a). t) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). u) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting, jf. § 7 bokstav c). v) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av eksisterende skiløyper, jf. § 7 bokstav h). w) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av nye skiløyper og hundekjøringsløyper fram t.o.m. 10. april jf. § 7 bokstav i). x) Bruk av snøskuter for transport av båt, jf. § 7 bokstav m).

11. mars Nr. 283 2011 169 Norsk Lovtidend

y) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, motorbåt eller luftfartøy i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. z) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og støler i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. æ) Motorferdsel på barmark langs kjøresporet mellom Sebuhaugen og Hundslægeret i forbindelse med jordbruk. ø) Bruk av snøskuter eller motorferdsel på barmark langs kjøresporet mellom Sebuhaugen og Hundslægeret for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. å) Flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med reindrift. aa) Bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting. ab) Tiltak som er nødvendige for artsforvaltning jf § 7 bokstav p). § 8. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. § 11. Forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

11. mars Nr. 283 2011

Forskrift om vern av Skardberga naturreservat, Nordre Land og Gausdal kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Formål Formålet med Skardberga naturreservat er å ta vare på et forholdsvis urørt skogområde i form av en velutviklet gammel fjellgranskog og et artsmangfold særpreget av flere kravfulle og truete karplanter, sopp- og lavarter. Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har stor variasjon i vegetasjons-, skog- og naturtyper, herunder også våtmark, og har stedvis god kontinuitet i død ved. Området er representativt for fjellgranskog i regionen. § 2. Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 52/5, 52/51, 52/66, 148/1 og Synnfjell sameie i Nordre Land kommune, 238/1 i Gausdal kommune og 20/25 og 21/4 i Søndre Land kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 11,6 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10 000 datert Miljøverndepartementet mars 2011. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nordre Land kommune, i Gausdal kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for 11. mars Nr. 283 2011 170 Norsk Lovtidend

tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Sanking av bær og matsopp. c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet. g) Vedlikehold av eksisterende veg til Gardsetra inkludert to parkeringslommer. h) Brenning av bål med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. i) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper avmerket på vernekartet. § 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt. b) Bruk av sykkel, hest og kjerre, samt ridning er forbudt. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Bestemmelsene om ferdsel i § 5 er ikke til hinder for: a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi, brannvern, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. d) Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. e) Bruk av motorbåt på Synnfjorden i forbindelse med fiske for de med fiskerettigheter. f) Motorferdsel på vegen til Gardsetra. g) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og for uttransport og tilsyn av beitedyr. h) Bruk av sykkel og ridning langs bestemte traseer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. i) Forsvarets nødvendige lavflyging. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk etter gjeldende lovverk. b) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting. c) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretninger i regi av beitelag. d) Etablering av saltplasser for husdyr. e) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. f) Oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med forvaltningsplan. g) Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. h) Opplag av båt. i) Avgrenset bruk av reservatet i samband med arrangement nevnt i § 3 bokstav d). j) Mindre utbedringer av eksisterende veg til Gardsetra. k) Etablering av veg til Slugua seter. l) Framføring av strøm i jordkabel til Slugua seter og Gardsetra. m) Nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med: n) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav f). o) Øvingskjøring for formål, nevnt i § 6 bokstav a). p) Uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy, jf. § 6 bokstav d). q) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). r) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting jf. § 7 bokstav b). s) Etablering av saltplasser for husdyr, jf. § 7 bokstav d). 11. mars Nr. 284 2011 171 Norsk Lovtidend

t) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av skiløyper og hundekjøringsløyper, jf. § 4 bokstav i) og § 7 bokstav f). u) Mindre utbedringer av eksisterende veg til Gardsetra, jf. § 7 bokstav j). v) Etablering av veg til Slugua seter, jf. § 7 bokstav k). w) Legging av jordkabel for framføring av strøm til Slugua seter og Gardsetra, jf. § 7 bokstav l). x) Bruk av lett beltekjøretøy på vinterføre for transport av ved, materialer og utstyr til setrer og hytter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. y) Bruk av snøskuter for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. z) Bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. æ) Bruk av snøskuter og luftfartøy i forbindelse med beitedyrleting. ø) Tiltak som er nødvendige for artsforvaltning, jf. § 7 bokstav m). § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. § 11. Forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

11. mars Nr. 284 2011

Forskrift om vern av Oppsjømyra naturreservat, Nordre Land og Gausdal kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Formål Formålet med Oppsjømyra naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er stort og variert og har spesielle naturtyper som naturbeitemark, rikmyrer, og høgstaudebjørkeskog i tillegg til spesielle myrutforminger. Området har et stort artsmangfold med et rikt og særpreget fugleliv. Naturreservatet har også stor pedagogisk og vitenskapelig betydning. § 2. Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nordre Land kommune: 148/1, 155/12, 155/13 Gausdal kommune: 238/1, 242/4, 242/5. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 14,8 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:12 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nordre Land kommune og Gausdal kommune, hos fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.

11. mars Nr. 284 2011 172 Norsk Lovtidend

b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Hunder må ikke slippes løs. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. d) Camping, telting og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 19. juni. e) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. f) Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Sanking av bær og matsopp. c) Fiske i samsvar med gjeldende lovverk. d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldende lovverk. e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Vedlikehold av Vestfjellvegen. g) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger, herunder gjerder som er i bruk på vernetidspunktet. h) Camping og telting på areal langs Vestfjellvegen som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 10. i) Bruk av hund til tillatt jakt i lovlig jakttid og gjeterhunder for gjeting og sanking av beitedyr. j) Slipp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. k) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning i perioden f.o.m. 16. september t.o.m. 14. april. § 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt. b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning utenom eksisterende vei, er forbudt. c) Bruk av robåt, kano, seilbrett e.l. er forbudt. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Bestemmelsene om ferdsel er ikke til hinder for: a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver. d) Motorferdsel på Vestfjellvegen. e) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i forbindelse med tilsyn av beitedyr. f) Ridning langs bestemte traseer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. g) Forsvarets nødvendige lavflyging. h) Bruk av robåt i Toftsætervatnet og Snæra i forbindelse med fiske i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. i) Bruk av robåt, kano e.l. i Toftsætervatnet og Snæra f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldende lovverk. b) Trening av jakthund i perioden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september. c) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting. d) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. e) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretninger i regi av beitelag. f) Rydding av skog og kratt omkring buer og hytter i naturreservatet. g) Uttak av ved til buer og hytter i naturreservatet. h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. i) Oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med forvaltningsplan. j) Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan. 11. mars Nr. 285 2011 173 Norsk Lovtidend

k) Begrenset bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. l) Istandsetting og vedlikehold av kulturminner. m) Opplag av båt. n) Avgrenset bruk av reservatet i samband med arrangement nevnt i § 3 bokstav e). o) Opprusting og mindre omlegging av Vestfjellvegen. p) Nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. q) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med: r) Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav g). s) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 bokstav a). t) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). u) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting, jf. § 7 bokstav c). v) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av eksisterende skiløyper, jf. § 7 bokstav h). w) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av nye skiløyper og hundekjøringsløyper fram t.o.m. 10. april, jf. § 7 bokstav i). x) Bruk av snøskuter for transport av båt, jf. § 7 bokstav m). y) Nødvendig bruk av lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget eller luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. z) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. æ) Bruk av snøskuter for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. ø) Bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting. å) Bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. aa) Tiltak som er nødvendige for artsforvaltning jf. § 7 p). § 8. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. § 11. Forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 18. januar 1985 nr. 51 om fredning av Ormtjernsmyra naturreservat, Gausdal kommune, Oppland.

11. mars Nr. 285 2011

Forskrift om vern av Hynna naturreservat, Gausdal kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Formål Formålet med Hynna naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er meget stort og variert og har spesielle naturtyper som bekkekløft og bergvegg og naturbeitemark i tillegg til spesielle myrutforminger og gammel barskog. Området har et stort artsmangfold med et rikt og særpreget fugleliv. Naturreservatet har også stor pedagogisk og vitenskapelig betydning. 11. mars Nr. 285 2011 174 Norsk Lovtidend

§ 2. Geografisk avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 238/1 i Gausdal kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 64,3 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:30 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Gausdal kommune, hos fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Hunder må ikke slippes løs. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. d) Camping, telting og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 19. juni. e) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. f) Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Sanking av bær og matsopp. c) Fiske i samsvar med gjeldende lovverk. d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldende lovverk. e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Vedlikehold av Reinsåsvegen fram til Reinsåsen. g) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger, herunder gjerder som er i bruk på vernetidspunktet. h) Bruk av hund til lovlig jakt og gjeterhunder for gjeting og sanking av beitedyr. i) Slipp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. j) Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. k) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning i perioden f.o.m 16. september t.o.m. 14. april. § 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt. b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. c) Bruk av robåt, kano, seilbrett e.l. er forbudt. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Bestemmelsene om ferdsel i § 5 er ikke til hinder for: a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. Bestemmelsene om ferdsel i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. d) Motorferdsel på Reinsåsvegen fram til Reinsåsen. e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Det skal i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. f) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i forbindelse med tilsyn av beitedyr. g) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning på Reinsåsvegen fram til Reinsåsen. 11. mars Nr. 285 2011 175 Norsk Lovtidend

h) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning på veien fra Reinsåsen til Hornsjøen i perioden f.o.m. 20. juni t.o.m. 31. mars. i) Ridning og sykling langs bestemte traseer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. j) Forsvarets nødvendige lavflyging. k) Bruk av robåt på Store Glåmen, Valåtjønnet, Kroktjørnet, Øvre Valdrestjørnet, Obleiken, Øvre Reinsjøen, Nedre Reinsjøen og Svabekktjønnet i forbindelse med fiske i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. l) Bruk av robåt, kano eller lignende på Nedre Reinsjøen f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldende lovverk. b) Trening av jakthund i perioden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september. c) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting. d) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. e) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretninger i regi av beitelag. f) Rydding av skog og kratt omkring buer og hytter i naturreservatet. g) Uttak av ved til buer og hytter i naturreservatet. h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper, hundekjøringsløype og gamle ferdselsveier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. i) Oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. j) Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan. k) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. l) Begrenset bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. m) Opplag av båt. n) Avgrenset bruk av reservatet i samband med arrangement nevnt i § 3 bokstav e). o) Vedlikehold av veien mellom Reinsåsen og Hornsjøen. p) Nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. q) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med: r) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav g). s) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, jf. § 4 bokstav j). t) Bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. u) Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 bokstav a). v) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). w) Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting, jf. § 7 bokstav c). x) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av eksisterende skiløyper, jf. § 7 bokstav h). y) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av nye skiløyper samt eksisterende og nye hundekjøringsløyper fram t.o.m. 10. april, jf. § 7 bokstav h) og i). z) Bruk av snøskuter for transport av båt, § 7 bokstav m). æ) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, motorbåt eller luftfartøy i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. ø) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. å) Bruk av snøskuter for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. aa) Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter eller luftfartøy til Liomseter for transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. ab) Bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting. ac) Tiltak som er nødvendige i forbindelse med artsforvaltning jf § 7 bokstav p). ad) Motorferdsel på veien mellom Reinsåsen og Hornsjøen. § 8. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet. 11. mars Nr. 286 2011 176 Norsk Lovtidend

§ 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars 2012. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 11. Forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 12. oktober 1990 nr. 839 om fredning av Hynna naturreservat, Gausdal kommune, Oppland.

11. mars Nr. 286 2011

Forskrift om vern av Hersjømyrin naturreservat, Nord-Fron og Sør-Fron kommuner, Oppland Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. mars 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. § 1. Føremål Føremålet med Hersjømyrin naturreservat er å ta vare på eit spesielt myr- og våtmarksområde og eit svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fugleartar. Vidare er føremålet med naturreservatet å ta vare på eit område med særleg verdi for biologisk mangfald i form av naturtypar, økosystem, plante- og dyreartar og naturlege økologiske prosessar. Naturreservatet er stort og variert og har spesielle myrutformingar samt beitepåverka vegetasjon. Området har eit stort mangfald av artar med eit rikt og særprega fugleliv. Naturreservatet har og stor pedagogisk og vitskapeleg tyding. § 2. Geografisk avgrensing Naturreservatet gjeld følgjande gnr./bnr.: Nord-Fron kommune: 167/1, 204/4, 208/1, 212/64, 214/1, 214/19, 234/1, 235/1, 246/1, 254/1, 256/10, 258/4, 260/21, 260/60, 414/1. Sør-Fron kommune: Espedalen bygdeallmenning. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca 44,9 km2 . Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:20 000, datert Miljøverndepartementet mars 2011. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkjast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart oppbevarast i Nord-Fron kommune og Sør-Fron kommune, hjå Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det same gjeld jordskiftekartet som vert laga etter grensemerking. § 3. Vernereglar I naturreservatet må ingen gjere noko som reduserer verneverdiane gjevne i føremålet med vernet. For naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude busker og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødvendig forstyrring. Utsetjing av dyr er forbode. Hundar må ikkje sleppast lause. c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forureiningstilførslar, plassering av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske middel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande. d) Camping, telting og oppsetjing av kamuflasjeinnretningar for fotografering er forbode i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 19. juni. e) Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. f) Bruk av modellbåtar og modellfly er forbode. § 4. Generelle unntak frå vernereglane Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Beiting. b) Sanking av bær og matsopp. c) Fiske i samsvar med gjeldande lovverk. d) Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldande lovverk. 11. mars Nr. 286 2011 177 Norsk Lovtidend

e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. f) Vedlikehald av eksisterande veg mellom Veslefjellet og Øyangen. g) Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar, medrekna gjerde som er i bruk på vernetidspunktet. h) Bruk av hund til lovleg jakt og gjetarhundar for gjeting og sanking av beitedyr. i) Slepp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. j) Drift, vedlikehald og nødvendig istandsetjing ved akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. k) Oppgradering/fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linjetverrsnitt når dette ikkje krev vesentlege fysiske endringar i forhold til verneføremålet. l) Skånsam bruk av trevirke til bålbrenning i perioden 16. september t.o.m. 14. april. § 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. For naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og på vatn og i lufta under 300 m frå bakken er forbode. b) Utanom eksisterande veg er bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding forbode. c) Bruk av robåt, kano e.l. er forbode. § 6. Generelle unntak frå ferdselsreglane Reglane om ferdsel i § 5 er ikkje til hinder for: a) Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Dette unntaket gjeld ikkje øvingskøyring. Reglane om ferdsel i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for: b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av sjuke og skadde bufe. Køyretøy som nyttast skal vere skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyring skjer. c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i samband med utøving av reindrift. Leigekøyrar for reineigar eller reindriftsansvarleg må ha med skriftleg dokumentasjon/avtale med oppdragsgivar for at køyringa skal være lovleg. d) Motorferdsel på eksisterande veg mellom Veslefjellet og Øyangen. e) Nødvendig motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Det skal i ettertid sendast melding til forvaltningsstyresmakta. f) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i samband med tilsyn av beitedyr. g) Riding og sykling langs bestemte trasear i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. h) Forsvarets nødvendige lavflyging. i) Bruk av robåt i Øvre og Nedre Hersjøen i samband med fiske i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. j) Bruk av robåt, kano e.l. i Øvre og Nedre Hersjøen f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. § 7. Unntak forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gi løyve til: a) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldande lovverk. b) Trening av jakthund i perioden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september. c) Oppsetjing av gjerde, sankekveer og saltstein i samband med beiting. d) Gjenoppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er tapte ved brann eller naturskade. e) Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretningar i regi av beitelag. f) Rydding av skog og kratt omkring buer og hytter i naturreservatet. g) Uttak av ved til buer og hytter i naturreservatet. h) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar, skiløyper og gamle ferdselsvegar i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. i) Oppsetjing av skilt og opparbeiding og merking av nye stigar, skiløyper og hundekøyringsløyper i samsvar med forvaltningsplanen, jf. § 10. j) Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. k) Istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. l) Avgrensa bruk av robåt, kano eller tilsvarande framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. m) Opplag av båt. n) Avgrensa bruk av reservatet i samband med arrangement nemnde i § 3 bokstav e). o) Oppgradering/fornying av energi- og kraftanlegg som ikkje fell inn under § 4 bokstav m). p) Terskelbygging og andre elveløpsjusteringar av Vinstra elv. q) Naudsynte tiltak i samband med artsforvaltning. r) Oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. s) Mudring for tilkomst med båt til eksisterande naust. Forvaltningsstyresmakta kan vidare gi løyve til nødvendig motorferdsel i samband med: t) Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav g). u) Drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg og ved oppgradering/fornying av kraftleidningar, jf. § 4 bokstav j) og k) og § 7 bokstav o). 16. mars Nr. 288 2011 178 Norsk Lovtidend

v) Bruk av snøskuter for snømåling i samband med drift av eksisterande kraftanlegg i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. w) Øvingskøyring for føremål nemnde i § 6 bokstav a). x) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). y) Oppsetjing av gjerde, sankekveer og saltstein i samband med beiting, jf. § 7 bokstav c). z) Bruk av snøskuter for merking av eksisterande skiløyper, jf. § 7 bokstav h). æ) Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkøyring av nye skiløyper og hundekøyringsløyper fram t.o.m. 10. april, jf. § 7 bokstav i). ø) Bruk av snøskuter for transport av båt, jf. § 7 bokstav m). å) Terskelbygging og andre elveløpsjusteringar av Vinstra elv, jf. § 7 bokstav p). aa) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggåande beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget, motorbåt eller luftfartøy i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. ab) Bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. ac) Bruk av snøskuter for transport av varig funksjonshemma til eiga hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. ad) Flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med reindrift. ae) Bruk av snøskuter og flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med leiting etter beitedyr. af) Tiltak som er naudsynte for artsforvaltning i samsvar med § 7 bokstav q). § 8. Generelle dispensasjonsreglar Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det nødvendig, jf. naturmangfaldlova § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er føremålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Eit utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge seinest 1. mars 2012. § 11. Forvaltningsstyresmakt Miljøverndepartementet fastsett kven som skal ha forvaltningsstyresmakta etter denne forskrifta. § 12. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks.

15. mars Nr. 287 2011

Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011 i deler av Kautokeino kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Finnmark fylkeskommune 15. mars 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 4, og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. Jakttiden er utvidet for perioden 1. oktober til og med 16. oktober 2011 i deler av Kautokeino kommune. Utvidet jakttid gjelder for Kautokeino sørøst (jaktfelt 22–43) fra 1. oktober til og med 16. oktober 2011. I de fem jaktfeltene som grenser til Øvre Anarjohka nasjonalpark (felt 35–39) åpnes det for å innføre todelt jakt i følgende tidsrom: Periode 1 i tidsrommet 1. september–24. september 2011 og Periode 2 i tidsrommet 25. september–16. oktober 2011. Forskriften trer i kraft straks og varer til og med 16. oktober 2011.

16. mars Nr. 288 2011

Forskrift om endring i forskrift om dressurområder for hund, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Friluftsetaten, Oslo kommune 16. mars 2011 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 9 første ledd bokstav e. Kunngjort 17. mars 2011 kl. 15.35. I I forskrift 8. mai 2007 nr. 1002 om dressurområder for hund, Oslo kommune, Oslo gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: Denne forskrift gjelder følgende 10 dressurområder i Oslo kommune (se kart i vedlegg): 1. Styggedalen, Bogstad 3. mars Nr. 305 2011 179 Norsk Lovtidend

2. Hundejordet, Frognerparken 3. Grefsenkollveien 4. Isdammen, Årvoll 5. Nuggerud P-plass, Ellingsrud 6. Lille Wembley, Haugerud 7. Skraperudtjern 8. Hallagerjordet, Ljan 9. Jomfrubråtveien, Ekeberg 10. Ola Narr, Tøyen.

Vedlegget skal lyde: II Endringene trer i kraft straks.

15. feb. Nr. 304 2011

Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Miljøutvalget i Eigersund kommune 15. februar 2011 med hjemmel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 3, jf lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16. Kunngjort 24. mars 2011. I I forskrift 20. april 2006 nr. 460 om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund kommune, Rogaland gjøres følgende endringer: Romertall I skal lyde: Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Eigersund kommune: Romertall II, tabellen skal lyde: Hele/deler av Elg: minsteareal i Hjort: minsteareal i Rådyr: minsteareal i Bever: minsteareal/- kommunen daa daa daa vannlengde Den delen av 10 000 10 000 250 Åpnet* kommunen som ligger på sjøsida av fylkesveg 44 mellom Stapnes og kommunegrensa mot Hå Resten av kommunen 10 000 10 000 500 Åpnet*

* Eigersund kommune vil foran hver jaktsesong fatte vedtak om fellingskvote fordelt på tellende vannlengde eller areal (jf. § 5). II Endringen trer i kraft straks.

3. mars Nr. 305 2011

Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning av en ask på eiendommen Hop, Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 3. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsbrev 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 24. mars 2011. I Forskrift 20. september 1976 nr. 1 om fredning av en ask på eiendommen Hop, Bergen kommune, Hordaland oppheves. II Opphevelsen trer i kraft straks. 3. mars Nr. 308 2011 180 Norsk Lovtidend

3. mars Nr. 306 2011

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 3. mars 2011 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. mars 2011. I Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Nordland fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.

En pdf-versjon kan leses her: II Forskriften gjelder fra 1. april 2011. III Forskriften opphever forskrift 29. april 2010 nr. 665 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland.

3. mars Nr. 307 2011

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 3. mars 2011 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. mars 2011. I Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Troms fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.

En pdf-versjon kan leses her: II Forskriften gjelder fra 1. april 2011. III Forskriften opphever forskrift 29. april 2010 nr. 666 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms.

3. mars Nr. 308 2011

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 3. mars 2011 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. mars 2011. I Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Finnmark fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.

En pdf-versjon kan leses her: II Forskriften gjelder fra 1. april 2011. III Forskriften opphever forskrift 29. april 2010 nr. 667 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark. 18. mars Nr. 311 2011 181 Norsk Lovtidend

14. mars Nr. 309 2011

Forskrift om godkjenning av Åkrestrømmen som typisk turiststed, Rendalen kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 14. mars 2011 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. § 5 annet ledd nr. 4. Kunngjort 24. mars 2011. I Fylkesmannen i Hedmark godkjenner Åkrestrømmen, Rendalen kommune som typisk turiststed. Dette innebærer at kolonialbransjens utsalgssteder i kommunen er unntatt fra åpningstidsbestemmelsene i helligdagsfredlovens § 5 første ledd. II Forskriften trer i kraft 1. april 2011.

17. mars Nr. 310 2011

Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Miljøutvalget i Eigersund kommune 17. mars 2011 med hjemmel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16. Kunngjort 24. mars 2011. I I forskrift 20. april 2006 nr. 460 om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Eigersund kommune, Rogaland gjøres følgende endring: Minstearealet for hjort i Eigersund kommune endres fra 10 000 daa til 5 000 daa. Tabellen skal etter dette lyde: Hele/deler av Elg: minsteareal i Hjort: minsteareal i Rådyr: minsteareal i Bever: minsteareal/- kommunen daa daa daa vannlengde Den delen av 10 000 5 000 250 Åpnet* kommunen som ligger på sjøsida av fylkesveg 44 mellom Stapnes og kommunegrensa mot Hå Resten av kommunen 10 000 5 000 500 Åpnet*

* Eigersund kommune vil foran hver jaktsesong fatte vedtak om fellingskvote fordelt på tellende vannlengde eller areal (jf. § 5). II Endringen trer i kraft fra og med jaktsesongen 2011.

18. mars Nr. 311 2011

Forskrift om endring i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 18. mars 2011 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 24. mars 2011. I I forskrift 14. november 2008 nr. 1230 om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy kommuner, Troms, gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad kommuner, Troms 18. mars Nr. 313 2011 182 Norsk Lovtidend

§ 2 første ledd skal lyde: Forskriften gjelder kontrollområder bestående av bekjempelsesområder og overvåkningsområder i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad kommuner i Troms. § 2 annet ledd nr. 7 oppheves. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg (kart). II Forskriften trer i kraft straks. Vedlegg:

18. mars Nr. 312 2011

Forskrift om opphevelse av forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang, Drangedal kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Viltnemnda i Drangedal kommune 18. mars 2011 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6. Kunngjort 24. mars 2011. Forskrift 22. februar 2011 nr. 182 om innføring av ekstraordinær båndtvang, Drangedal kommune, Telemark oppheves. Forskriften trer i kraft straks.

18. mars Nr. 313 2011

Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Forsand kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Statens landbruksforvaltning 18. mars 2011 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479. Kunngjort 24. mars 2011. 25. jan. Nr. 326 2011 183 Norsk Lovtidend

I Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 4 første ledd nr. 2 vert sett ut av kraft for Forsand kommune, unntatt områda rundt Lysefjorden som ikkje har heilårs bilveg, for ubebygd tomt som er regulert til bustadføremål. II Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 4 første ledd nr. 4 vert sett ut av kraft for Forsand kommune, unntatt områda rundt Lysefjorden som ikkje har heilårs bilveg, for: – Bebygd eigedom som er eller har vore i bruk som heilårsbustad – Eigedom med bebyggelse som ikkje er teke i bruk som heilårsbustad, herunder eigedom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningslova er regulert til bustadføremål. III Denne forskrifta trer i kraft straks. Frå same dato vert forskrift 14. september 1999 nr. 1034 om konsesjonsplikt for bygd eigedom, Forsand kommune, Rogaland oppheva.

25. jan. Nr. 325 2011

Forskrift om endring i forskrift om slamtømming (slamforskrift), Ringebu kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre 25. januar 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 30, § 34, § 79 og § 83. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. I I forskrift 15. desember 2005 nr. 1818 om slamtømming (slamforskrift), Ringebu kommune, Oppland gjøres følgende endringer: § 7 skal lyde: For oppsamling etter § 4 skal abonnenten betale et årlig gebyr til kommunen. Det kreves inn eget gebyr for hver ekstra tømming. Oppsamling av slam som leveres til eget, godkjent mottak, holdes utenfor kommunens gebyrinnkreving. Kommunen har anledning til å fastsette differensierte gebyrsatser. Gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret. § 9 skal lyde: Eventuelle forandringer i abonnementsforhold, som eierforhold, fraflytting, rivning, brann, etc. meldes skriftlig til kommunen. Gebyrplikt gjelder for allerede utført tømming. Ved oppstarting av anlegg foretas ikke rutinemessig tømming i oppstartåret, men første gang i samsvar med § 4. II Endringene trer i kraft 1. februar 2011.

25. jan. Nr. 326 2011

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre 25. januar 2011 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A, kapittel 16. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. I I forskrift 20. desember 2007 nr. 1793 om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu kommune, Oppland gjøres følgende endringer: § 5 skal lyde: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. – Brukerkategori næring/offentlig virksomhet: Engangsgebyr betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. – Brukerkategoriene bolig og fritidseiendom: Engangsgebyr betales pr. boenhet for bebygd eiendom eller ved førstegangs oppføring av bygg på eiendom som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett, og når allerede tilknyttet eiendom seksjoneres eller fradeles.

14. mars Nr. 327 2011 184 Norsk Lovtidend

Boligeiendom (enebolig) med inntil 2 boenheter (kjellerleilighet, generasjonsbolig, hybel) regnes her som en boenhet. – Blandet brukerkategori: For eiendom som består, eller ved bruksendring vil bestå av både boenhet og næring/offentlig virksomhet betales gebyr for hver brukerkategori. Størrelsen av gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen eller endring i påslipp eller vannforbruk vil påføre kommunen ekstra høye/lave kostnader. § 6 – punkt om forbruksgebyr – skal lyde: Forbruksgebyr For alle abonnenter skal forbruksgebyret baseres på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Måler skal være montert senest ved tilknytning til kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom felles, privat stikkledning. I tilfeller der krav om vannmåler ikke etterkommes, stipulerer kommunen årsforbruket. For alle abonnenter gjelder at vannmengde inn er lik avløpsmengde ut. Se dog § 8. § 7 skal lyde: For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Måleren er kommunens eiendom, og kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer av Gebyrregulativet. Utfyllende bestemmelser for vannmåler fastsettes administrativt. § 8 skal lyde: Dersom avløpsmengden fra en næringsabonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Påslag (tilleggsgebyr)/fradrag beregnes etter Norsk Vann (NORVAR) Prosjektrapport 149/2006 «Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett. Veiledning.» Vedtak om tilleggsgebyr fattes med hjemmel i forurensningsforskriften § 15A–4. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Tilsvarende fraskriver kommunen seg også ansvar med henvisning til Normalreglementets administrative bestemmelser pkt. 3.9. Med hensyn til eventuelle krav om reduksjon i vanngebyret på bakgrunn av vannets kvalitet, anses ikke vannet å representere en mangel med mindre det kan karakteriseres som helseskadelig, og ikke om andre parametere i drikkevannsforskriften er overtrådt, jf. Forbrukertvistutvalgets praksis. II Endringene trer i kraft 1. februar 2011.

14. mars Nr. 327 2011

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Eigersund kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av kommunestyret i Eigersund kommune 14. mars 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. Forskriften omfatter alt næringsavfall og husholdningsavfall/hageavfall. Brannvesenets øvelsesbrenning av kondemnerte hus, samt kontrollerte slukningsøvelser omfattes ikke av denne forskriften. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs.

22. mars Nr. 328 2011 185 Norsk Lovtidend

b) Småovner: Forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller fylkesmannen, eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) Åpen brenning av rent trevirke (ved og kull) på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn. Materialet som brennes må ikke inneholde helse- eller miljøskadelige stoffer. c) Bråtebrenning og brenning av hageavfall utenfor tettbebygd strøk, etter tillatelse fra brannvesenet. d) Halm- og lyngbrenning i jordbruket etter tillatelse fra brannvesenet. e) Sankthansbål etter tillatelse fra brannvesenet. Det gis ikke tillatelse til brenning av annet enn rent trevirke. For alle punktene gjelder følgende: – Brenning kan likevel kreves stanset, dersom det oppstår konflikt med hensyn til helseulemper og/eller sikkerhet. – En gjør oppmerksom på at det kan være innført egne bestemmelser for bruk av ild i offentlige friluftslivsområder. For punktene c og d gjelder følgende: – Brenning skal være avsluttet innen mørkets frembrudd. – Det blir ikke gitt tillatelser til brenning på søn- og helligdager eller påskeaften. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter skriftlig søknad. Den skal foreligge i god tid, senest 14 dager før brenningen skal foregå. Det kan knyttes vilkår til dispensasjonen. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til Eigersund kommune. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. april 2011.

22. mars Nr. 328 2011

Forskrift for tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv., og for gebyr på denne tjenesten, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Bjugn kommunestyre 22. mars 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. Kap. 1. Generelle bestemmelser Forskriften har som mål å sikre miljømessig, økonomisk, og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av slamavfall i kommunen. § 1. Virkeområde Forskriftene gjelder tømming, transport og behandling av slam fra slamavskillere, privet, tette tanker mv. fra de områder som omfattes av kommunens slamtømmeordning. Forskriftene fastsetter regler for tømming av oppsamlingsenhet for sanitært avløpsvann og slam. Forskriftene fastsetter retningslinjer for slamavgift. Kommunen fastsetter slamavgiftens størrelse. Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke sanitært avløpsvann omfattes ikke av disse forskriftene. § 2. Definisjoner Med slam forstås innholdet fra renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. (jf. forurensningslovens § 26 kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet mv.) Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av ordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer.

22. mars Nr. 328 2011 186 Norsk Lovtidend

Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC. Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom hvor det ikke er fast helårig bosetting, men samtidig innredet for hvile og matstell. Med oppsamlingsenhet for slam menes slamavskiller, tett tank, privet eller andre samlekummer. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her stedet der oppsamlingsenhet står. § 3. Tvungen ordning med tømming av slam Kommunen skal tømme oppsamlingsenhet som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for tømming av oppsamlingsenhetene. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra ordningen. Kommunen skal registrere abonnenter, registrere hvert slamanleggs volum, fastsette slamanleggets avgiftsgruppe og tømmehyppighet samt fastsette og innkreve avgift. Kommunen krever inn avgift for tømming utenfor tur. Kap. 2. Tømming av slam fra oppsamlingsenhet § 4. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming til en hver tid i sommerhalvåret (når det er snøfritt). Den som tømmer anlegg har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Ved nødtømming på vinteren må all snø ved og på oppsamlingsenheten være fjernet og vegen fram må være brøytet. § 5. Tømmehyppighet Kommunen kan varsle om når tømming vil finne sted, men i henhold abonnentens plikter skal anlegget være tilgjengelig for tømming til en hver tid i sommerhalvåret (når det er snøfritt). For eiendommer med fast bosetting og med oppsamlingsenhet minst dimensjonert etter minstekravet i retningslinjene for separate avløpsanlegg, skal denne tømmes hvert 2. år. For eiendommer med fritidsbebyggelse og med oppsamlingsenhet minst dimensjonert etter minstekravet i retningslinjene for separate avløpsanlegg, skal denne tømmes hvert 4. år. For eiendommer med oppsamlingsenhet som ikke tilfredsstiller minstekravet i retningslinjene for separate avløpsanlegg skal disse, på eiendommer med fast bosetting tømmes hvert år og på eiendommer for fritidsbebyggelse, tømmes hvert 2. år. Tette tanker tømmes hvert år eller etter behov. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Boligeiendommer som er ubebodd i 6 mnd. eller mer kan etter søknad gis fritak fra ordningen i inntil 12 måneder. Eiendommen vil automatisk bli lagt inn med avgift fra neste årsskifte og det må ev. søkes på nytt om forlengelse av fritaket. Abonnenter som har behov for ekstra tømminger kan mot ekstra avgift rekvirere dette hos kommunen med en ukes varsel. Abonnenter som har behov for nødtømming kan mot ekstra avgift rekvirere dette hos kommunen. Nødtømming er definert i § 10, tillegg 2. § 6. Krav til kjørbar veg Veg som skal benyttes i fast ruteopplegg for innsamling av slam skal være kjørbar. Som kjørbar veg, regnes veg som har kurvatur, stigningsforhold (ikke brattere enn 1:7), snuplass og styrke til å tåle kjøretøy med akseltrykk 8 tonn. Kjørebredde/brøytebredde må være minimum 3,0 meter. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter. Ved vanskelig adkomst, eller ved bruk av slangelengder over 40 m, eller med så stor høydeforskjell fra kjøretøy og slamavskiller at slammet ikke kan suges opp, kreves ekstra tillegg, jf. kap. 3. Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk for tømming. § 7. Innsamling og transport av slam Slammet hentes rutinemessig. Kommunen bestemmer hentehyppigheten for de forskjellige tanktypene, herunder om innsamlingen bare skal foretas i visse deler av året, forskjellige innsamlingshyppigheter i forskjellige deler av kommunen eller forskjellige innsamlingshyppigheter hos forskjellige abonnenter. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Nye oppsamlingsenheter skal plasseres slik at den som skal hente slammet er sikret mot forulempinger fra husdyr samt at kravene i § 6 tilfredsstilles. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer entreprenørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres/utbedres.

22. mars Nr. 328 2011 187 Norsk Lovtidend

Tømming av oppsamlingsenheter hvor en fast tømmerutine ikke kan fastsettes eller hvor oppsamlingsenhet tilfeldig må tømmes, betraktes som tømming utenfor tur. Slik tømming må på eget initiativ meldes til renovasjonsanlegget. For tømming av slamanlegg utenfor tur beregnes en tilleggsavgift, jf. kap. 3. Kap. 3. Gebyr

§ 8. Slamgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år. Kommunestyret fastsetter ev. differensierte gebyrsatser. § 9. Avgiftssystem Kommunestyret fastsetter og regulerer de årlige gebyrsatser på grunnlag av følgende: En pris for oppmøte (O) og en pris pr. kbm (k). Det er oppmøtepris og pris for 1 kbm. slam som blir de gebyrsatsene kommunestyret skal bestemme hvert år. Det blir utsendt et årlig gebyr uavhengig av hvor ofte tanken tømmes. § 10. Avgiftsberegning Gebyrer beregnes ut fra oppmøtepris (O) tankens størrelse (T) og tømmehyppighet. Tømmehyppigheten (A) bestemmes etter bruk og størrelse på oppsamlingsenheten og for tømming hvert år er A=1, hvert annet år A=0,5 og hvert fjerde år A=0,25 og disse faktorene legges inn i beregningen av det årlige gebyret.

Oppmøte Antall tøm Tankstørrelse Pris pr. kbm Ordinært gebyr= Årlig gebyr= O A T k (O + T * k) (O + T * k)* A

Minsteavgift for fritidsbolig beregnes ut fra tømming av en 2 m3 tank. Minsteavgift for helårsbolig beregnes ut fra tømming av en 4 m3 tank. Tillegg 1 For tømming av oppsamlingsenhet utenfor tur betales ordinært gebyr pluss ett tillegg på 50 %. Tillegg 2 For nødtømming* av oppsamlingsenhet betales ordinært gebyr pluss ett tillegg på 130 %. *tømming som må foretaes umiddelbart på grunn av tette avløp, overfylt oppsamlingsenhet eller andre spesielle forhold. Tillegg 3 For oppmøte uten å få utført tømming må det betales O x 1,2. Hvis det på grunn av manglende utbedringer ikke lar seg gjøre å tømme tanken ved gjentagende forsøk, må abonnenten betale som om tanken ble tømt. Oppsamlingsenheter som av forskjellige årsaker ikke blir tømt iht. ordinær tømmefrekvens (jf. § 5), vil automatisk bli lagt inn på neste års tømmerute. Tillegg 4 For anlegg som krever ekstraordinære tiltak så som tømming med eget utstyr så som traktor ev. pumpe, slangelengder ut over 40 meter eller andre forhold vil det bli innkrevd gebyr etter medgått tid. § 11. Kommunens plikter Den som samler inn slam er bare pliktig til å ta med slam som er i godkjente oppsamlingsenheter, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av entreprenør. Slammet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen. Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal slamordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 12. Innkreving renter Forfalte gebyr er sikret med lovpant i eiendom etter panteloven, § 6–1. Gebyret kan kreves inn etter reglene om innkreving av skatt. Vedr. renteplikt ved for sen betaling eller ved tilbakebetaling av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene, § 26. 23. mars Nr. 329 2011 188 Norsk Lovtidend

Kap. 4. Avsluttende bestemmelser § 13. Delegering av myndighet Forurensingsmyndigheten etter denne forskrift tilligger kommunen, som kan delegere sin myndighet til annen instans med unntak av kommunestyrets myndighet til å fastsette gebyr etter § 8 og § 9, § 15 om sanksjoner og straff samt § 16 om omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer. § 14. Klage Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet med hjemmel i disse forskrifter, kan påklages til klagenemnda i kommunen eller ev. felles klagenemnd for flere kommuner. § 15. Sanksjoner og straff Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å utbedre oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig god behandling av slammet eller for å hindre at det oppstår unødige utslipp. Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens § 79. § 16. Omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer ev. omvendt Ev. omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer, eller omvendt, må det søkes kommunen om tillatelse til. Avgiftsplikten følger eiendomstypen. § 17. Forhold til helseforskrifter All slamhåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. § 18. Ikrafttredelse Denne forskriften er gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret. Samtidig oppheves tidligere forskrift.

23. mars Nr. 329 2011

Forskrift om politivedtekt, Sørum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 8. september 2010 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet med noen endringer av Politidirektoratet 23. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg eller lignende, plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. På offentlig sted er det forbudt uten politiets tillatelse å søke erverv ved selv eller andre å tilby publikum sin tjeneste. Dette gjelder også erverv ved drift av oppbevaringsbokser, personvekter, fotoautomater og lignende. Forbudet gjelder også å søke erverv ved tilbud om fotografering på offentlig sted. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende, skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame eller lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flyvende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. Slik tillatelse er ikke nødvendig i perioden 31. desember fra kl. 18.00 til 1. januar 02.00. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 23. mars Nr. 329 2011 189 Norsk Lovtidend

Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,5 meter over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger eller lignende fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Hindre tilgrising § 15. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater eller lignende uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler eller lignende som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor eller driver der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 16. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk eller lignende, eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel V. Offentlige anlegg § 17. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. 23. mars Nr. 330 2011 190 Norsk Lovtidend

Kapittel VI. Dyr § 18. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Kapittel VII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 19. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må senest 14 dager før arrangementet skriftlig søke politiet om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 20. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende skriftlig melding til politiet senest 14 dager før arrangementet, selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. § 21. Aldersbestemmelser Ansvarlig for arrangementer etter bestemmelsene i kapittel VII må være fylt 18 år. Arrangementer etter bestemmelsene i kapittel VII for barn og ungdom under 18 år skal være rusfrie. Kapittel VIII. Barn § 22. Offentlig dans eller lignende Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Tilstelninger som arrangeres spesielt for barn og unge under 18 år omfattes ikke av dette forbudet. Kapittel IX Forskjellige bestemmelser § 23. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 24. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 25. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 22. september 2000 nr. 1017 om politivedtekt, Sørum kommune, Akershus.

23. mars Nr. 330 2011

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Lørenskog kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Lørenskog kommunestyre 9. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 . Stadfestet med noen endringer av Politidirektoratet 23. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 , jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. I I forskrift 25. august 1999 nr. 935 om politivedtekt, Lørenskog kommune, Akershus gjøres følgende endring: § 3 nytt tredje ledd skal lyde: På offentlig sted er det forbudt uten politiets tillatelse å søke erverv ved selv eller andre å tilby publikum sin tjeneste. Dette gjelder også erverv ved drift av oppbevaringsbokser, personvekter, fotoautomater og lignende. Forbudet gjelder også å søke erverv ved tilbud om fotografering på offentlig sted. II Endringen trer i kraft 15. april 2011. 24. mars Nr. 332 2011 191 Norsk Lovtidend

23. mars Nr. 331 2011

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Kristiansand kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Kristiansand kommunestyre 23. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 . Stadfestet med noen endringer av Politidirektoratet 23. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14 , jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. I I forskrift 15. desember 1999 nr. 1420 om politivedtekt, Kristiansand kommune, Vest-Agder gjøres følgende endring: § 4 nytt tredje ledd skal lyde: Ved innsamling av penger på offentlig sted skal dette meldes i politivakta ved personlig fremmøte. II Endringen trer i kraft 15. april 2011.

24. mars Nr. 332 2011

Forskrift om politivedtekt, Sortland kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Sortland kommunestyre 17. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet med noen endringer av Politidirektoratet 24. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette noe eller henge reklame eller annet som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 24. mars Nr. 332 2011 192 Norsk Lovtidend

§ 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 5. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennestein og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Gatesluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. § 18. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å urinere, 4. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. § 20. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. 31. mars Nr. 333 2011 193 Norsk Lovtidend

Kapittel VI. Offentlige anlegg § 21. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Kapittel VII. Dyr § 22. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 26. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politiloven § 11 får tilsvarende anvendelse. § 27. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politiloven § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 28. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Politiet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 29. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 30. Straff Overtredelse av denne vedtekt eller pålegg gitt i medhold av vedtekten straffes etter politilovens § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 31. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 20. oktober 1999 nr. 1109 om politivedtekt, Sortland kommune, Nordland.

31. mars Nr. 333 2011

Forskrift om politivedtekt, Odda kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Odda kommunestyre 16. februar 2011 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta med nokre endringar av Politidirektoratet 31. mars 2011, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 31. mars 2011 kl. 15.40. Kapittel I. Allmenne føresegner § 1. Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, medrekna fortau, stig, park, torg, plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsel eller som er bestemt for allmenn ferdsel. § 2. Plikt som i denne vedtekta er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentleg stad § 3. På eller like attmed offentleg stad må ingen ta del i oppløp eller samanstimling eller laga til larm eller bråk som forstyrrar den allmenne ro og orden eller ferdsla. 31. mars Nr. 333 2011 194 Norsk Lovtidend

§ 4. Når mange folk er samla ved inngang til møterom, idrettsplass, haldeplass, utsalsplass e.l., pliktar dei å rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halda ro og orden eller for å regulera ferdsla. § 5. Den som på eller ut mot offentleg stad vil laga til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller like attmed offentleg stad ynskjer å ha innsamling av pengar, dele ut eller spreie opprop, annonser, reklame eller tilsvarande. § 6. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å skyta med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l., 2. å brenna av krutt, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve. 3. å kasta eller sleppa stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der. Kapittel III. Sikring av ferdsla § 7. På eller ut over offentleg stad er det forbode å setja eller hengja noko som kan vera til hinder eller ulempe for ferdsla. Markiser skal vera festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken. § 8. Politiet kan setja forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den allmenne orden. § 9. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkja løyve frå politiet. Politiet kan setja nærare vilkår for løyvet. § 10. Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevja særlege tryggingstiltak. § 11. Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsetja korleis arbeidsstaden skal sperrast og krevja andre tryggingstiltak til vern for publikum. § 12. Ved vedlikehald av bygningar m.m. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der. § 13. Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks setja opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg å ferdast der, og snarast syta for at taket blir rydda. § 14. Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 10, § 11 og § 12 er gjort eller når faren som er nemnt i § 13 ikkje lenger er til stades. § 15. Politiet kan av tryggingsgrunnar setja forbod mot eller gje regulerande føresegner for ferdsla på vatn eller sjø som er frose. Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad § 16. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å gjera reine lys- og luftegraver som er knytt til eigedomen. Innanfor områda Egne Hjem – Freimsanden og dei tidlegare bygningskommunane Odda og Tyssedal pliktar eigar av hus eller grunn mot offentleg stad også å syta for å halda reint fortau og rennestein som er knytt til eigedomen i samsvar med lokal sedvane. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe og oppsop må ikkje leggjast i rennestein eller sluk/sandfangskum. § 17. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter takras. Innanfor områdene Egne Hjem – Freimsanden og dei tidlegare bygningskommunane Odda og Tyssedal gjeld ryddeplikta også etter snøfall. Snø og is kan leggjast langs kanten av fortauet, men må ikkje kastast ut i vegbanen eller leggjast i rennesteinen. Snø eller is frå gårdsplass, tomt eller hage må ikkje kastast på offentlege areal, ut på fortau eller kommunal veg. § 18. Innanfor områda Egne Hjem – Freimsanden og dei tidlegare bygningskommunane Odda og Tyssedal pliktar eigar av hus eller grunn mot offentleg stad å strø fortauet utanfor eigedomen når det er glatt i samsvar med lokal sedvane. Kapittel V. Hindra tilgrising § 19. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å kasta glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grisa til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel,

18. mars Nr. 354 2011 195 Norsk Lovtidend

3. å hengja opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillete dette. Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der. Det er forbode å riva, skada eller skjemma oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda. 4. å urinere. § 20. Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syta for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syta for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syta for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlege anlegg § 21. På kyrkjegard er det forbode å sykla, aka eller å driva sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengja seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. Kapittel VII. Dyr § 22. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad m.m. § 26. Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som hovudsakleg er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som openbert vil føra til behov for omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkja om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. § 27. Den som vil laga til eit arrangement som er allment tilgjengeleg, medrekna arrangere sportsstemne e.l., må senda melding i god tid til politiet. Dette skal gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn for å sikra ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av arrangementet. Plikt til å melda frå gjeld òg samkome med dans eller anna tilstelling som for det meste er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. Kapittel IX. Born § 28. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er saman med foreldre eller andre føresette. Kapittel X. Ymse føresegner § 29. Forsømer nokon å utføra det vedkomande har plikt til etter vedtektene eller etter pålegg gjeve med heimel i vedtektene, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene må dekkja utgiftene. § 30. Brot på vedtektene eller pålegg gjeve i medhald av vedtektene vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje forholdet kjem inn under strengare straffepåbod. § 31. Denne vedtekta tek til å gjelda 1 månad etter at ho er stadfesta av Politidirektoratet. Forskrift 17. juli 1997 nr. 860 om politivedtekt, Odda kommune, Hordaland blir oppheva frå same tid.

18. mars Nr. 354 2011

Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2011, Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest og Kautokeino kommuner, Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 18. mars 2011 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 15–1. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50. 18. mars Nr. 354 2011 196 Norsk Lovtidend

I

Kapittel 1. Virkeområde, formål og forholdet til valgloven § 1. Virkeområde Vedtektene gjelder ved kommunestyrevalget i 2011 i følgende kommuner: Marker (Østfold), Lørenskog (Akershus), Hamar (Hedmark), Vågå (Oppland), Sigdal (Buskerud), Re (Vestfold), Porsgrunn (Telemark) Grimstad (Aust-Agder), Mandal (Vest-Agder), Gjesdal (Rogaland), Stavanger (Rogaland), Austevoll (Hordaland), Luster (Sogn og Fjordane), Ålesund (Møre og Romsdal), Osen (Sør-Trøndelag), Namdalseid (Nord-Trøndelag), Tysfjord (Nordland), Kåfjord (Troms), Hammerfest (Finnmark) og Kautokeino (Finnmark). § 2. Formål Formålet med forsøket er å prøve ut hvordan nedsatt stemmerettsalder til 16 år påvirker ungdoms politiske deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet. § 3. Forholdet til valgloven og til valgforskriften Ved forsøket gjelder lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) samt forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) tilsvarende så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/endringer som følger av denne forskrift. Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser om organiseringen av forsøket med nedsatt stemmerettsalder § 4. Stemmerett Bestemmelsene i valgloven § 2–2 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: Personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret har stemmerett ved kommunestyrevalget. § 5. Valgbarhet Valgloven § 3–3 gjelder ikke ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret. I stedet gjelder dette: Personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret er ikke valgbare til kommunestyret. § 6. Valgstyrets ansvar for å føre manntall og å sende ut valgkort Bestemmelsene i valgloven § 2–3 og § 2–4 og valgforskriften § 22 og § 23 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: Valgstyret er ansvarlig for at alle personer i kommunen som fyller 16 eller 17 år i valgåret blir ført inn i manntallet. Navnene skal i manntallet være tydelig fremhevet for å markere at de bare har stemmerett ved kommunestyrevalget. På valgkortene skal det fremgå klart at personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret har rett til å stemme ved kommunestyrevalget i 2011. I de fire forsøkskommunene Hammerfest, Mandal, Re og Ålesund er det departementet som forestår utforming, produksjon og utsendelse av valgkort på vegne av valgstyrene, jf. egen forskrift om elektronisk stemmegivning i 2011. § 7. Organisering av valgtinget Bestemmelsene i valgloven § 9–5 (3) gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: Stemmeurnen skal plasseres i umiddelbar nærhet av sted for avkryssing i manntallet og stempling av stemmeseddel. Stemmestyret skal påse at bare en stemmeseddel til kommunestyrevalget blir stemplet og at velgeren legger denne i urnen. § 8. Prøving av stemmegivningen ved forhåndsstemmegivningen Kap. 10 i valgloven gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: Ved åpning av omslagskonvoluttene skilles valgkortene og stemmeseddelkonvoluttene ut hver for seg. Når stemmeseddelkonvoluttene åpnes, fjernes eventuelle blå stemmesedler til fylkestinget. § 9. Protokollering Bestemmelsene i valgloven § 10–7 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: Valgstyret skal i møteboken protokollere antall godkjente og forkastede stemmegivninger fra forhåndsstemmegivningen og valgtinget fra personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret. § 10. Oppbevaring av valgkort Valgkortene fra personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret skal ikke sendes fylkeskommunen, men oppbevares på betryggende måte i kommunen. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 15–2 i valgloven. 31. mars Nr. 355 2011 197 Norsk Lovtidend

Kapittel 3. Særskilt bestemmelse om beredskap for kommunene som også deltar i e-valgsforsøket § 11. Beredskap I en beredskapssituasjon i forsøkskommunene Hammerfest, Mandal, Re og Ålesund med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, skal beredskapsomslaget merkes med velgernes navn, bostedsadresse og fødselsdato, jf. forskrift om forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen, elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget og bruk av stemmesedler med ny design ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. II Forskriften trer i kraft straks og opphører 31. desember 2011.

31. mars Nr. 355 2011

Forskrift om forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen, elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget og bruk av ny stemmeseddel ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 i utvalgte kommuner, Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund, fylkeskommunene Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest- Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark. Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 31. mars 2011 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 15–1. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50. Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser (til valgloven kap. 1) § 1. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for at velgerne ved valget i 2011 skal kunne velge sine representanter til fylkesting og kommunestyrer ved elektronisk stemmegivning over Internett. Formålet er videre å tilrettelegge for utprøving av elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget og bruk av nye tofalsede stemmesedler. § 2. Forskriftens virkeområde (1) Forskriften gjelder forsøk med elektronisk stemmegivning under forhåndsstemmegivningen og elektronisk manntallsavkryssing på valgtinget i 2011 i følgende kommuner: Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund. (2) Forskriften gjelder videre forsøk med stemmesedler med krav til ny utforming ved kommunestyrevalget i Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund, og ved fylkestingsvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune. (3) For fylkeskommunene Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark gjelder de bestemmelser der dette fremgår særskilt. § 3. Forholdet til valgloven og valgforskriften Med mindre annet er bestemt i denne forskriften, gjelder bestemmelsene i valgloven og valgforskriften. Europarådets rekommandasjon REK (2004) 11 om juridiske, operasjonelle og tekniske standarder for elektronisk stemmegivning (e-stemmegivning) skal legges til grunn i dette forsøket, med mindre annet følger av denne forskriften. § 4. Definisjoner I forsøket med elektronisk stemmegivning og elektronisk avkryssing i manntallet forstås med (1) Manntall: med manntall i valgloven og valgforskriften menes også elektronisk manntall. (2) Stemmeseddel: med stemmeseddel i valgloven og valgforskriften menes også elektronisk stemmeseddel. (3) Valgdatasystem: det statlig eide elektroniske administrasjonssystemet som benyttes til å administrere valggjennomføringen i Møre og Romsdal fylkeskommune og i forsøkskommunene. (4) E-valgsystem: den delen av systemet som benyttes til elektronisk stemmegivning. (5) Ukontrollert omgivelse: med ukontrollert omgivelse menes at stemmegivningen skjer uten oppsyn av valgmyndighetene. (6) Kontrollert omgivelse: med kontrollert omgivelse menes at stemmegivningen skjer under oppsyn av valgmyndighetene. (7) Autentisering: verifisering av identitet, slik at velgeren kan logge seg inn på valgdatasystemet. (8) Kryptering: å gjøre informasjon uleselig på en måte som gjør at informasjonen kun kan gjøres leselig om man har tilgang til en dekrypteringsnøkkel. (9) Dekryptering: å gjøre kryptert informasjon leselig ved bruk av en dekrypteringsnøkkel. (10) Returkoder: angir hvilken valgliste velgeren har stemt på i form av tall. Returkoden vil ikke være forståelig for andre enn velgeren selv, jf. § 5 (4).

31. mars Nr. 355 2011 198 Norsk Lovtidend

§ 5. Prinsipper I forsøket legges følgende prinsipper til grunn: (1) Elektronisk stemmegivning er et supplement til stemmegivning med stemmesedler av papir. (2) Velger som har avgitt elektronisk stemme skal kunne stemme flere ganger, likevel slik at det kun er én stemme som godkjennes, jf. § 17. (3) Det skal brukes en identifiserings- og autentiseringsløsning for pålogging til e-valgsystemet på minimum sikkerhetsnivå 3. (4) Velger skal etter endt stemmegivning motta en tekstmelding på mobiltelefon som inneholder returkode og opplysning om antall endringer på stemmeseddelen. Returkoden kan brukes til å kontrollere mot valgkortet at den elektroniske stemmegivningen har kommet frem til den elektroniske valgurnen korrekt og uendret. Meldingen skal genereres automatisk av systemet uten at systemet har kjennskap til kodens betydning. (5) Utenforstående, systemet og valgmyndighetene skal ikke ha mulighet til å få kunnskap om hva den enkelte velger har stemt. (6) Det skal ikke være mulig for utenforstående, systemet og valgmyndighetene å endre en velgers stemmegivning uten at dette kan oppdages. (7) I e-valgsystemet skal valglistene presenteres for velgerne i tilfeldig rekkefølge. (8) Informasjon om hvordan e-valgsystemet virker skal gjøres offentlig kjent. (9) Departementet skal sørge for at velgerne, før ordinær forhåndsstemmeperiode starter, gis anledning til å øve på hvordan man avgir en stemme elektronisk. Kapittel 2 – Manntall. Valgkort. Utlegging av manntall (til valgloven kap. 2) § 6. Manntall Valgloven § 2–3, § 2–4, § 2–5, § 2–6, § 2–7 og § 2–8 gjelder med følgende presiseringer: (1) Departementet sørger for at det blir utarbeidet et elektronisk manntall til bruk ved den elektroniske stemmegivningen og til avkryssing i valglokalene valgdagen. Det elektroniske manntallet skal bygges opp kretsvis. (2) Valgmanntallet skal ikke legges ut til offentlig ettersyn i elektronisk form. En velger får tilgang til å kontrollere egen manntallsoppføring via Internett ved å autentisere seg i systemet. § 7. Valgkort (1) Valgforskriften kap. 2 gjelder med følgende presisering: Departementet forestår utforming, produksjon og utsendelse av valgkort på vegne av valgstyrene. (2) Valgkortet skal i tillegg til opplysningene som er nevnt i valgforskriften § 23 (1) inneholde opplysninger om returkoder, slik at velgeren kan kontrollere at den elektroniske stemmegivningen er mottatt korrekt og uendret. Departementet kan bestemme at også annen informasjon skal påføres valgkortet. Kapittel 3 – Valgorganene (til valgloven kap. 4) § 8. Personer som skal dekryptere. Prosess for opptelling av elektroniske stemmer (1) Departementet utpeker ti personer som skal bistå ved dekrypteringen av de elektroniske stemmene. Denne gruppen personer skal sammensettes slik at medlemmene ikke har interesselikheter som kan bidra til å svekke tilliten til valget. Hver får tildelt en del av en nøkkel, som må settes sammen med de andre personenes deler av nøkkelen for å dekryptere avgitte stemmegivninger. Minimum seks personer fra gruppen må tre sammen for å konstruere dekrypteringsnøkkelen. (2) Formålet er å sikre at ingen enkeltperson er i posisjon til å dekryptere stemmer. (3) Personene som skal besitte nøkkeldelene, skal bidra med sine nøkkeldeler til konstruksjon av dekrypteringsnøkkelen. Departementet skal sørge for at valgresultatene blir tilgjengelige for allmennheten. (4) Personene som skal besitte nøkkeldelene skal tre sammen i god tid før e-stemmegivningen starter for å motta sin nøkkeldel. Personene skal deretter møtes for å bidra til dekrypteringen for å få fram resultatene av foreløpig og endelig opptelling av e-stemmegivningen etter kap. 8. Departementet fastsetter nærmere tidspunkt for når personene skal møtes for å motta nøkkeldelene. (5) Dekryptering av elektroniske stemmer skal starte etter valgets avslutning kl. 2100 på valgdagen, jf. § 22. Kapittel 4 – Krav til behandling av listeforslag (til valgloven kap. 6) § 9. Krav til listeforslaget Valgloven § 6–4 (a) gjelder, med følgende presisering: I tillegg til oversikten over kandidatenes fødselsdato, kan det gis opplysninger om adresse, bosted, stilling, telefonnummer og e-postadresse. Kapittel 5 – Stemmesedler (til valgloven kap. 7) § 10. Utarbeidelse av elektroniske stemmesedler (1) Fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal skal i valgdatasystemet utarbeide elektroniske stemmesedler for alle godkjente valglister til fylkestingsvalget før forhåndsstemmegivningen starter 10. august. Fylkesvalgstyrene i Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark 31. mars Nr. 355 2011 199 Norsk Lovtidend skal oversende godkjente valglister til departementet. Departementet legger de godkjente valglistene inn i valgdatasystemet. (2) Valgstyrene skal i valgdatasystemet utarbeide elektroniske stemmesedler for alle godkjente valglister til kommunestyrevalget før forhåndsstemmegivningen starter 10. august. § 11. Krav til elektroniske stemmesedler Valgforskriften § 19, med unntak av (3), og § 20 gjelder med følgende presisering: Bestemmelsenes krav til innhold på stemmesedler gjelder tilsvarende når de elektroniske stemmesedlene utformes i e-valgsystemet. § 12. Rett til å få stemmesedler Valgforskriften § 21 gjelder ikke. § 13. Trykte stemmesedler til kommunestyrevalget og fylkestingsvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune Valgforskriften § 19 gjelder med unntak av (4) og (5). I tillegg gjelder følgende krav: (1) Ved kommunestyrevalget skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode cmyk C0 M58 Y15 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med parti og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden. Innsiden skal ha et bunn- og toppfelt i samme grunnfarge som utsiden. Sedlene skal ha kolonner for personstemmer og felt med plass til kandidatnavn fra andre lister. (2) Ved fylkestingsvalget i Møre- og Romsdal skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode cmyk C35 M0 Y5 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med parti og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden. Innsiden skal ha et bunn- og toppfelt i samme grunnfarge som utsiden. På denne siden skal kandidatene og kolonnene for personstemmer være oppført i svart skrift på hvit bakgrunn. (3) Stemmeseddelen skal ha forskutt falsing. Seddelen skal ha to falser og brettes til størrelse A5 (bredde 150 x høyde 203 millimeter), og være trykt på 90 gram ubestrøket hvitt papir. Kapittel 6 – Forhåndsstemmegivningen (til valgloven kap. 8) § 14. Perioden for elektronisk forhåndsstemmegivning Valgloven § 8–1, § 8–2 og § 8–3 gjelder ikke. I stedet gjelder: (1) Velgere som ønsker det kan avgi stemme elektronisk over Internett (ukontrollerte omgivelser) ved å logge seg på e-valgsystemet fra 10. august kl. 0900 til og med utgangen av fredag 9. september. (2) Elektroniske stemmer kan ikke avgis i kontrollerte omgivelser. § 15. Avslutning av den elektroniske stemmegivningen (1) Den elektroniske forhåndsstemmegivningen stenges på det tidspunkt som er fastsatt. Velgere som er logget på systemet på det tidspunktet stemmegivningen skal avsluttes varsles om at stemmegivningen må avsluttes innen ti minutter. (2) Velgere som ikke har avsluttet stemmegivningen innen utløpet av disse ti minuttene, skal tydelig varsles om at det ikke lenger er adgang til å forhåndsstemme og at forhåndsstemmegivningen ikke er registrert. Velgeren skal henvises til å stemme på valgtinget. § 16. Fremgangsmåten ved stemmegivning Valgloven § 8–4 gjelder ikke. I stedet gjelder: (1) Velgeren skal selv påse at stemmegivningen foregår i enerom og usett. (2) Velgeren skal legitimere seg overfor det elektroniske valgsystemet gjennom autentiseringsløsningen. (3) Etter autentisering får velgeren tilgang til å avgi elektronisk stemme. (4) Velgeren skal motta en tekstmelding på mobiltelefon når stemme er avgitt, jf. § 5 (4). (5) Valgforskriften § 27 gjelder ikke ved elektronisk stemmegivning. § 17. Rett til å stemme på nytt (1) En velger som har avgitt elektronisk stemme tidligere kan stemme på nytt, enten elektronisk eller med stemmeseddel av papir. (2) Dersom velgeren har avgitt flere elektroniske stemmegivninger, er det den sist avgitte stemmegivning som skal godkjennes. En stemmegivning avgitt på papir er endelig og annullerer tidligere og fremtidige elektroniske stemmegivninger, dersom den godkjennes. Kapittel 7 – Valgtingsstemmegivningen (til valgloven kap. 9) § 18. Stemmegivning i valglokalet (1) Valgloven § 9–5 gjelder tilsvarende, med unntak av fjerde ledd. I stedet gjelder følgende: Stemmestyret krysser av i det elektroniske manntallet ved velgerens navn både for velgere som er manntallsført i kretsen og for velgere i andre valgkretser i kommunen.

31. mars Nr. 355 2011 200 Norsk Lovtidend

(2) Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet skal levere stemmeseddelen til stemmestyret som stempler denne med offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen i en egen urne for stemmer fra velgere manntallsført i andre valgkretser i kommunen (fremmede stemmer). (3) Urnen som inneholder fremmede stemmer skal uåpnet sendes valgstyret. Stemmene skal telles opp samlet under valgstyrets tilsyn etter valglovens ordinære regler. (4) Valgforskriften § 31 gjelder ikke. § 19. Beredskapsrutine (1) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd til det elektroniske manntallet skal beredskapsrutinene i denne bestemmelsen tre i kraft umiddelbart. (2) Alle stemmegivninger skal legges i eget beredskapsomslag. (3) Velgeren skal i enerom og usett brette stemmeseddelen slik at det ikke er mulig å se hva velgeren har stemt. Velgeren leverer stemmeseddelen til stemmestyret som stempler den med offisielt stempel. Etter at stemmeseddelen er stemplet legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og gir denne til stemmestyret. Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten i et beredskapsomslag, kleber dette igjen og påfører velgernes navn, bostedsadresse og fødselsdato. Velgeren legger selv beredskapsomslaget i egen urne. (4) Valgforskriften § 39 a gjelder tilsvarende. (5) Når valglokalet stenger skal beredskapsomslagene leveres valgstyret for kontroll og avkryssing i manntallet, prøving og opptelling. (6) Om kommunikasjonen med det elektroniske manntallet gjenoppstår eller strømmen kommer tilbake avsluttes beredskapsrutinen, og velgere krysses av i det elektroniske manntallet på ordinær måte. § 20. Krav til beredskapsomslag (1) Beredskapsomslaget skal skille seg klart ut fra det øvrige valgmateriellet. Beredskapsomslaget skal være oransje, og det skal med trykt skrift fremgå at omslaget er et beredskapsomslag. (2) Departementet forestår produksjonen av beredskapsomslagene, og distribuerer disse til kommunene. Kapittel 8 – Prøving av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling, protokollering m.m. § 21. Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler (1) Valgloven § 10–1 (3) gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Prøving av stemmegivninger avgitt elektronisk foretas ved klargjøring av stemmer før dekryptering etter § 22. Stemmer som ikke prøves ved denne opptellingen skal prøves før endelig opptelling etter § 23. (2) Valgloven § 10–1 gjelder tilsvarende med unntak av § 10–1 (1) bokstav d), e) og g) for stemmer avgitt elektronisk. (3) Dersom velgeren har avgitt stemme ved papirstemmeseddel under forhåndsstemmegivningen eller på valgtinget, skal denne stemmegivningen godkjennes dersom vilkårene i valgloven § 10–1 eller § 10–2 er oppfylt. Dersom velgeren kun har avgitt elektroniske stemmegivninger, godkjennes den sist avgitte stemmegivningen som oppfyller vilkårene i valgloven § 10–1. (4) Valgloven § 10–3 med unntak av (1) bokstav a) gjelder tilsvarende for godkjenning av elektroniske stemmesedler. § 22. Foreløpig opptelling av mottatte elektroniske stemmer (1) Valgloven § 10–5 gjelder ikke for stemmer avgitt elektronisk. I stedet gjelder følgende: Etter at stemmegivningen er avsluttet på valgdagen, skal avgitte elektroniske stemmer dekrypteres. Før dekrypteringen skal de elektroniske stemmene klargjøres. Denne klargjøringen skal foretas så sent som praktisk mulig i forhold til tidspunktet for dekryptering. (2) Ved klargjøringen skal det gjøres korrigeringer for stemmer fra velgere som på tidspunktet for klargjøringen har fått godkjent forhåndsstemmegivning eller valgtingsstemmegivning avgitt ved papirstemmeseddel. Det skal deretter gjøres korrigeringer for stemmer fra velgere som har stemt elektronisk flere ganger. Resterende elektroniske stemmer dekrypteres. (3) Publisering av foreløpige resultater av avgitte elektroniske stemmer skal skje så snart som praktisk mulig etter dekrypteringen. (4) Endelige korrigeringer og resultat fra den elektroniske stemmegivningen skal foretas i forbindelse med endelig opptelling. § 23. Endelig opptelling. Registrering av rettinger på stemmesedlene (1) Valgloven § 10–6 gjelder, med følgende presisering: Etter at valgstyret er ferdig med den endelige opptellingen av stemmesedler avgitt på papir, skal valgstyret legge til godkjente stemmesedler avgitt elektronisk. (2) Valgloven § 10–6 (2) gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Ved endelig opptelling skal det gjøres korrigeringer for stemmer fra velgere som har fått godkjent forhånds- eller valgtingsstemmegivninger avgitt ved papirstemmeseddel og korrigeringer fra velgere som har avgitt flere elektroniske stemmer, dersom dette ikke ble foretatt i forbindelse med foreløpig telling etter § 22.

1. april Nr. 356 2011 201 Norsk Lovtidend

(3) Valgloven § 10–6 (4) første setning gjelder ikke. I stedet gjelder: Ved fylkestingsvalget i Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark, skal fylkesvalgstyret legge til grunn rettinger på de elektroniske stemmesedlene registrert av kommunene. (4) Alle stemmesedler avgitt på papir skal skannes i den endelige opptellingen, herunder blanke stemmesedler og stemmesedler som forkastes. § 24. Fylkesvalgstyrenes kontroll av fylkestingsvalget (1) Valgloven § 10–8 får ikke anvendelse for elektroniske stemmer avgitt til fylkestingsvalget i Ålesund kommune. I stedet gjelder: Stemmesedler til fylkestingsvalget leveres Møre og Romsdal fylkeskommune elektronisk via valgdatasystemet. (2) Valgloven § 10–8 (1) bokstav b) gjelder ikke for Ålesund kommune. I stedet gjelder: Forkastede stemmesedler overleveres Møre og Romsdal fylkeskommune elektronisk via valgdatasystemet. (3) Fra Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn kommuner skal antallet elektroniske stemmesedler, fordelt på parti og registrerte rettinger på stemmesedlene oversendes respektive fylkesvalgstyrer. (4) Valgloven § 10–9 gjelder ikke for stemmer avgitt elektronisk. I stedet gjelder følgende: Fylkesvalgstyrene i Møre og Romsdal, Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark skal legge til grunn resultatet av antall godkjente stemmer fra den elektroniske stemmegivningen i kommunene, inklusive registrerte rettinger på stemmesedlene, før valgoppgjøret foretas. (5) I Møre og Romsdal fylkeskommune skal det ved kontroll og ny opptelling av stemmesedler etter § 10–9 benyttes skannerutstyr. § 25. Protokollering Valgloven § 10–7, jf. valgforskriften § 41, gjelder tilsvarende med følgende presisering: Departementet fastsetter i tillegg hva som skal protokolleres særskilt i kommunene.

Kapittel 9 – Eierskap og krav til det elektroniske valgsystemet. Sikkerhet. Innsyn og kontroll § 26. Eierskap og driftsansvar E-valgsystemet og det elektroniske valgdatasystemet eies, driftes og forvaltes av Staten. § 27. Sikkerhet (1) Kravene til løsningen (infrastruktur, servere, data i systemet, rutiner, retningslinjer for sletting av returkoder, roller, tilgang, teknisk dokumentasjon, testing, tidsplaner, sikkerhetskopirutiner og lignende) skal være tilgjengelig for allmennheten på nettstedet www.evalg.dep.no. (2) Hvilke personer som av departementet er utpekt til å ha tilgang til den sentrale infrastrukturen, servere og valgdata skal fremgå av eget dokument. (3) Systemet skal gjennom kryptografiske beviser gjøre det mulig for en uavhengig tredjepart å verifisere valgets integritet. (4) Det skal benyttes en autentiseringsløsning på minimum nivå 3, slik dette er spesifisert i Retningslinjer for offentlige virksomheter som tilrettelegger elektroniske tjenester og samhandling på nett – Rammeverk for autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor (FAD 2008). (5) Europarådets rekommandasjon REK (2004) 11 vedlegg I Juridiske standarder pkt. 25 gjelder ikke. (6) Europarådets rekommandasjon REK (2004) 11 vedlegg II Operasjonelle standarder pkt. 40–41, 49 og 52 gjelder ikke. (7) Europarådets rekommandasjon REK (2004) 11 vedlegg III Tekniske standarder pkt. 111–112 gjelder ikke. § 28. Innsyn og kontroll (1) Dokumentasjon om hvordan systemet er bygget opp og hvordan det virker, herunder detaljspesifikasjoner og arkitekturdokumenter, skal være tilgjengelig for allmennheten på nettstedet www.evalg.dep.no. (2) Programkoden skal kunne lastes ned fra nettstedet www.evalg.dep.no. (3) Etter at velgeren har stemt, skal velgeren ha mulighet til å kontrollere at systemet har registrert stemmen korrekt, jf. § 16 (4). § 29. Ikrafttredelse. Opphør Denne forskrift trer i kraft straks og opphører 31.desember 2011.

1. april Nr. 356 2011

Forskrift om godkjenning av Gjøra som typisk turiststed, Sunndal kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Møre og romsdal 1. april 2011 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. § 5 annet ledd nr. 4. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50. 5. april Nr. 357 2011 202 Norsk Lovtidend

I Fylkesmannen i Møre og Romsdal godkjenner Gjøra i Sunndal kommune som typisk turiststed i perioden 1. juni til 31. august samt i påska. II Forskriften tek til å gjelde straks.

5. april Nr. 357 2011

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomner, Hå kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Hå kommunestyre 5. april 2011 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 7. april 2011 kl. 15.50. Avfall som det er etablert innsamlings- og gjenvinningsordningar for som til dømes papp, kartong, kontorpapir, reklame og plast, skal ikkje brennast, heller ikkje i vedomn. Oppsamla plengras og anna hageavfall skal heller ikkje brennast, men komposterast, leverast i den brune avfallsbehaldaren eller til miljøstasjonen på Nærbø. § 1. Føremål Føremålet med denne forskrifta er å hindra forureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar. Det blir og lagt vekt på å sikra at ukontrollerte brannar ikkje oppstår. § 2. Virkeområde Denne forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innafor kommunen sine grenser. § 3. Definisjonar I denne forskrifta er meininga med: a) Open brenning: All brenning som skjer utandørs. b) Småomnar: Omnar for brenning av avfall som ikkje har løyve frå Klima- og forurensningsdirektoratet eller fylkesmannen, eller som er godkjend etter statlege forskrifter etter forureiningslova. c) Vedomn: Omn godkjend i samsvar med teknisk forskrift til plan- og bygningslova. § 4. Forbod mot open brenning Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar. All open brenning og brenning av avfall i små omnar er forbode med mindre anna følgjer av forskrifta sin § 5. § 5. Unntak frå forbodet Unntak frå forbodet. Følgjande brenning er likevel tillate: a) Open brenning på grillinnretning eller utepeis basert på grillkol eller vedkubbar. b) Bålbrenning som del av natur og friluftsliv i perioden 15. september til 15. april. c) Brenning i vedomn, av avfallstrevirke som ikkje inneheld miljøfarlege stoff (til dømes impregnert eller malt trevirke). d) Sankthansbål (det er berre tillate å brenna greiner og anna reint trevirke). Dette skal meldast til brannvernet seinast fire dagar på førehand. e) Lyngbrenning og brenning av kratt i samband med rydding av beite og utmark i perioden 15. september til 15. april. f) Trevirke som ikkje inneheld miljøskadelege stoff, på bål mindre enn 1 m3 , utanfor tettbygde strøk. g) Bråtebrenning og brenning av hageavfall utanfor tettbygde strøk. h) Brenning av kondemnable hus samt generelle sløkkjeøvingar som er ledd i brannvernet sine øvingar. Brenning etter punkt d, e, f, og g skal varslast til brannvernet. Bålbrenning skal i tillegg godkjennast av grunneigar. Brenning må skje på dagtid (gjeld ikkje Sankthansbål). Det er ikkje tillate med brenning på sun- og helgedagar eller påskeaftan. Dette gjeld ikkje brenning etter punkt a, b, c og d. Oppgjort eld må ikkje forlatast før den er fullstendig sløkt. Sløkking skal seinast vera utført før det blir mørkt. Sløkkeutstyr må vera lett tilgjengeleg. § 6. Dispensasjon Hå kommune kan i særlege høve gi dispensasjon frå forbodet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen skal føra tilsyn med at denne forskrifta blir følgt opp. § 8. Klage Vedtak fatta av rådmannen i medhald av denne forskrifta kan påklagast til Utval for tekniske saker og næring. Vedtak fatta av Utval for tekniske saker og næring kan påklagast til fylkesmannen. § 9. Straff Overtreding av denne forskrifta kan medføra straffeansvar, jf. forureiningslova § 78. 17. mars Nr. 379 2011 203 Norsk Lovtidend

§ 10. Ikrafttreden Denne forskrifta trer i kraft frå 1. mai 2011.

18. jan. Nr. 378 2011

Forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Namsskogan kommunestyre 18. januar 2011 med hjemmel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 tredje ledd, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. § 1. Formål Forskrift om frist for spredning av husdyrgjødsel på eng har som formål å fastsette en egen frist tilpasset lokale forhold innenfor vilkår av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23. Videre er formålet med forskriften å forhindre forurensning gjennom luft, vann og vassdrag, samt å sikre at gjødsla disponeres slik at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas. § 2. Virkeområder Denne forskrift gjelder for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder blant annet fast og blaut husdyrgjødsel, avløpsslam, silopressaft, kompostprodukter og annen organisk gjødsel. Forskriften gjelder for hele Namsskogan kommune. § 3. Forbud mot vann- og luftforurensning Gjødsel av organisk opphav skal disponeres slik at den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning, eller på annen måte berører hensyn under § 1 i denne forskrift. § 4. Spredetidspunkt Overflatespredning av gjødselvare bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at gjødsla gir mulighet for betydelig gjenvekst som kan nyttes til høsting eller beiting. Frist for overflatespredning av gjødselvarer uten nedmolding som kommer inn under denne forskrifts virkeområder jf. § 2, er innen 20. september. Kommunen kan etter søknad ved vilkår nevnt i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav jf. § 23, innvilge tillatelse til senere overflatespredning av gjødselvarer innen 1. oktober og etter 1. oktober jf. § 31 ved særlig tilfelle. Nedmolding av gjødselvarer mv. av organisk opphav er tillatt kun i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark. Kommunen kan ved enkeltvedtak forby overflatespredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav som berører hensyn nevnt i § 3 i denne forskrift i perioden 1. september til 1. oktober. § 5. Forhold til andre lover Krav utover denne forskrift som stilles i andre lover eller forskrifter må oppfylles. § 6. Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av produksjonstilskudd gjøres i henhold til forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 12 og § 14. § 7. Klage Enkeltvedtak fattet av kommunen etter § 4, 3. og 4. ledd kan påklages til fylkesmannen. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt vedtaket har kommet fram til søkeren. Klagen sendes det organ som har fattet vedtaket. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. mars 2011.

17. mars Nr. 379 2011

Forskrift om minsteareal for hjort og elg, Årdal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Årdal kommunestyre 17. mars 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. § 1. Det er høve til å drive jakt på hjort og elg i Årdal kommune. § 2. Minsteareal for godkjenning av hjortevald vert fastsett til 1000 daa i valdområde 6 – Vikadalen. § 3. Minsteareal for godkjenning av hjortevald vert fastsett til 1500 daa i valdområde 4 – Utladalen. § 4. Minsteareal for godkjenning av hjortevald vert fastsett til 1200 daa i valdområde 1 – Offerdalen, 2 – Seim– Hæreid–Nundal, 3 – Fardalen og 5, Moen–Vee–Geisdalen. § 5. Minsteareal for godkjenning av elgvald vert fastsett til 10 000 daa. § 6. Denne forskrifta trer i kraft frå det tidspunktet den er kunngjort i Norsk Lovtidend. 6. april Nr. 381 2011 204 Norsk Lovtidend

3. april Nr. 380 2011

Forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for fiske, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. april 2011 med hjemmel i forskrift 20. desember 2010 nr. 1756 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2011 § 28, jf. lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. § 1. Området i Vestfjorden (Henningsværområdet) som er stengt for alt fiske unntatt med håndsnøre og fiskestang, åpnes midlertidig for fiske med fartøy med største lengde under 21 meter som fisker med andre konvensjonelle redskap enn snurrevad og flytegarn. § 2. Denne forskrift trer i kraft straks.

6. april Nr. 381 2011

Forskrift om fettholdig avløpsvann, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Orkdal kommune ved hovedutvalg for drift 6. april 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 15A–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. § 1. Formål Fettutskillere tilknyttes spillvannsledninger for å skille ut vegetabilsk og animalsk fett. Formålet er å separere fett fra avløpsvann slik at fettet ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Problemer forårsaket av fettholdig avløpsvann kan være: – Fett størkner og tetter igjen ledningsnettet. – Fett ansamles i pumpestasjoner og skaper problemer med pumper samt øker behovet for rengjøring. – Fett skaper problemer ved renseanlegget. § 2. Virksomheter som skal ha fettutskiller I utgangspunktet skal alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett eller olje av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse ha fettutskiller. Kravet gjelder ved tilknytning til offentlig avløpsanlegg og omfatter både nyetableringer og eksisterende virksomheter. Virksomheter som omfattes av kravet er: – Restauranter – Kafeer og konditorier – Bakerier – Gatekjøkken – Pizza- og hamburgerbarer – Catering – Ferdigmatprodusenter – Kantiner – Stormarkeder med ferskvaredisk – Selskapslokaler med kjøkken – Sykehjem, aldershjem, og andre institusjoner med kantine/kjøkken – Slakterier – Kjøttforedlingsbedrifter – Fiskeforedlingsbedrifter – Hermetikkindustri – Meierier – Friteringsindustri – Røkerier. Kommunen kan også ovenfor andre virksomheter med påslipp av avløpsvann med fettinnhold mer enn 150 mg/l i enkeltvedtak stille krav om installering av fettutskiller. Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra krav om fettutskiller ved virksomheter som i utgangspunktet omfattes av kravet, dersom fettkonsentrasjonen i avløpet fra virksomheten ikke overskrider 150 mg/l. § 3. Avløpsvann som skal føres til fettutskiller Bare fettholdig avløpsvann av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ledes inn i fettutskilleren. Spillvann fra WC og andre sanitærinstallasjoner, oppvaskmaskiner, overvann og kjølevann skal ikke ledes til fettutskiller. Oljeholdig avløpsvann fra bilvaskeplasser, bilgarasjer, bilverksteder etc. skal ikke ledes til fettutskiller, men til egen separat oljeutskiller. Utslipp av oljeholdig avløpsvann er regulert i forurensningsforskriften kapittel 15. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann.

7. april Nr. 382 2011 205 Norsk Lovtidend

Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett skal ikke ledes til fettutskiller. Frityrfett skal samles opp og leveres til godkjent mottak. Temperaturen ut fra fettutskilleren skal ikke overstige 30° C. Fettutskilleren skal ikke belastes med kraftige, støtvise påslipp ut over det fettutskilleren er dimensjonert for. § 4. Søknad Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp av fettholdig avløpsvann til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet som ikke har tillatelse og ved vesentlig endring av påslipp. Søknaden skal inneholde informasjon om produksjonen ved virksomheten, detaljert informasjon om renseløsning med tegninger og dimensjonering, kart over virksomheten, hvor renseløsningen skal plasseres, samt kopi av avtale med firma for regelmessig tømming og vedlikehold av fettutskilleren. Søknad om tillatelse skal underskrives av abonnenten og av godkjent foretak for utførelse av installasjonen i henhold til kommunens abonnementsvilkår for vann og avløp. Godkjent foretak er ansvarlig for at fettutskiller blir planlagt og installert i henhold til gjeldende krav. Søknadsskjema finnes på kommunens hjemmesider eller kan fås ved å kontakte kommunens servicekontor. Fullstendig søknad i henhold til krav ovenfor skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker fra denne forskrift skal avgjøres uten ugrunnet opphold. § 5. Dimensjonering og plassering Fettutskilleren dimensjoneres ut i fra avløpsmengde og avløpsvannets beskaffenhet. Det må fastsettes en maksimal dimensjonerende vannføring. Fettutskilleren skal dimensjoneres og installeres i henhold til Norsk standard (NS-EN 1825–1 og NS-EN 1825–2). Fettutskilleren plasseres på spillvannsledning der fettstoffer tilføres, så nær kilden som mulig. Rom med høy temperatur skal unngås, for eksempel fyrrom, da dette vil medføre høyere utløpstemperatur. For å unngå hygieniske ulemper bør fettutskilleren plasseres på urent område i virksomheten. Fettutskilleren skal plasseres frostfritt. Sluk som føres til fettutskiller skal utstyres med vannlås og sil. Fettutskilleren skal ha enkel atkomst for tømming og vedlikehold. Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra dimensjoneringskravene i NS-EN 1825–1. § 6. Drift og vedlikehold Virksomheten skal sørge for regelmessig tømming og rengjøring av fettutskilleren. Tømmehyppigheten vil avhenge av fettutskillerens utforming og mengde avløpsvann tilført. Minimumskrav for tømming er 2 gang pr år. Kommunen kan ved enkeltvedtak kreve endring av tømmehyppigheten dersom det er behov for det. Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra kravet om tømming 1 gang pr. år. Utskilt fett skal leveres til godkjent behandling. Minst en gang pr. år skal utskillervolumet tømmes fullstendig og rengjøres grundig med varmtvann under trykk. Vann som benyttes til rengjøring skal ikke føres til kommunal avløpsledning. Samtidig skal alle overflater inspiseres og vedlikeholdes. Dette omfatter også skrapeverk, pumper, ventiler, tidsur osv. Kommunen kan ved behov kreve at det tas ut prøver for analyse av fettinnhold i avløpsvannet fra virksomheten. Virksomheten er ansvarlig for at kopi av tømme- og inspeksjonsrapporter blir sendt kommunen etter hver tømming. § 7. Sanksjoner Dersom bestemmelsene i forskriften ikke blir overholdt eller vedtak i medhold av forskriften ikke gjennomført, kan kommunen vedta tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven). Hvis kommunen har gitt pålegg i medhold av forurensningslovens § 7 (plikt til å unngå forurensning) og pålegget ikke etterkommes, kan kommunen sørge for at tiltakene blir gjennomført. § 8. Klage Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages til kommunens klagenemnd jf. forvaltningslovens § 28, 2. ledd. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. § 9. Ikrafttredelse Denne forskrift gjelder fra 6. april 2011.

7. april Nr. 382 2011

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ålesund kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Ålesund bystyre 7. april 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser.

11. april Nr. 384 2011 206 Norsk Lovtidend

§ 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. Forskriften skal ikke avgrense virkeområdet for tilgrensende lover og forskrifter. Det vises for eksempel til brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter og forskrift om miljørettet helsevern. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Klima og forurensningsdirektoratet eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. c) Rent trevirke: trevirke som er ubehandlet, ikke malt, beiset, trykkimpregnert eller lignende. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) Åpen brenning med kull og ved på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. b) Brenning av papir og rent trevirke i vedovn/peis. c) Sankthansbål av rent trevirke. Bålplass skal meldes inn til brannvesenet. Bålområdet skal ryddes etter bruk. d) Høstavfall, greiner etter trefelling og lignende på øyer/holmer uten vegforbindelse. § 6. Dispensasjon Kommunens forurensningsmyndighet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. Slik søknad sendes Ålesund kommune, virksomhet for VAR, postboks 1521, 6025 Ålesund. § 7. Tilsyn Kommunens forurensningsmyndighet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28, 2. ledd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 15. april 2011.

7. april Nr. 383 2011

Forskrift om minsteareal for hjort, elg og rådyr, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Lærdal kommunestyre 7. april 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. § 1. Det er høve til å driva jakt på hjort og elg i Lærdal kommune. § 2. Det er høve til å driva jakt på rådyr i sone 2, aust for Husum gnr. 51 bnr. 1. § 3. Minsteareal for godkjenning av hjortevald i sone 1, frå og med Husum gnr. 51 bnr. 1 og vestover, vert fastsett til 600 daa. § 4. Minsteareal for godkjenning av hjortevald i sone 2, aust for Husum gnr. 51 bnr. 1, vert fastsett til 800 daa. § 5. Minsteareal for godkjenning av elgvald vert fastsett til 8 000 daa. § 6. Minsteareal for godkjenning av rådyrvald vert fastsett til 10 000 daa. § 7. Denne forskrifta trer i kraft frå det tidspunkt den er kunngjort i Norsk Lovtidende. Samstundes vert tidlegare forskrift 5. juni 20081 om jakt på hjort, elg og rådyr i Lærdal (sak 040/08 i Lærdal kommunestyre) oppheva. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

11. april Nr. 384 2011

Forskrift om godkjenning av Tuddal som typisk turiststad, Hjartdal kommune, Telemark Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Telemark 11. april 2011 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. Tuddal skal reknast som typisk turiststad heile året. Verknaden av dette er at utsalsstadene her er unnatekne frå reglane om opningstider i helgedagslova § 5 første ledd. 11. april Nr. 408 2011 207 Norsk Lovtidend

Forskrifta tar til å gjelde straks.

13. april Nr. 385 2011

Forskrift om ferdselsregler for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, Frosta kommune, Nord-Trøndelag Heimel: Fastsatt av Frosta kommunestyre 29. mars 2011. Stadfestet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 13. april 2011 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 15 annet ledd. Kunngjort 14. april 2011 kl. 10.45. § 1. Formål Ferdselsreglene skal bedre grunnlaget for forvaltningen av friluftslivsaktivitetene på Tautra og fremme mulighetene for friluftsliv på naturens premisser for alle. Ferdselsreglene skal bidra til å forebygge skader på naturverdiene, redusere ulempe for utøverne av primærnæringene, tilrettelegge for friluftsutøverne, opprettholde ro og orden og fremme de sanitære forholdene. § 2. Virkeområde og ikrafttredelse Ferdselsreglene regulerer ferdselen på Tautra i Frosta kommune. Ferdselsreglene trer i kraft straks. § 3. Hunder Hunder tillates ikke tatt inn i de områdene hvor husdyr beiter. § 4. Bruk av åpen ild Bruk av åpen ild inkludert engangsgrill er forbudt i reservatene (A-områdene) og på Skaget (B-området) hele året. Unntatt fra forbudet er – bålbrenning på sand- og rullesteinstrand nedenfor den vegetasjonskledde tørrenga i forsvarlig avstand fra brennbar vegetasjon. § 5. Telting og opphold Teltslaging, camping og oppsetting av kamuflasjeinnretninger er ikke tillatt i de områdene hvor husdyr beiter. § 6. Dispensasjon Frosta kommune kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene etter samråd med berørte grunneiere og forvaltningsmyndighetene. § 7. Overtredelse Forsettlig eller uaktsom overtredelse av disse ferdselsregler kan medføre bortvisning fra området og straffeansvar etter friluftslovens § 39.

7. april Nr. 407 2011

Forskrift om adgang til jakt etter elg i Lødingen kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Lødingen kommune, formannskapet 7. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 3 og § 5. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. I Det er adgang til jakt etter elg i Lødingen kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er: Lødingen kommune 3 500 daa. III Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves det som gjelder Lødingen kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Narvik, Brønnøy, Herøy, Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Sørfold, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.

11. april Nr. 408 2011

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bamble kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Bamble kommune ved vilt- og innlandsfiskenemnda 11. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. 14. april Nr. 410 2011 208 Norsk Lovtidend

I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bamble kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele kommunen Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Bever daa daa daa Fordelingsgrunnlag 2 500 2 500 300/600 500

Minstearealet på rådyr er differensiert og inndelt i følgende soner: Sone 1: 300 daa. Sone 2: 600 daa. Sone 1 er alt sør for gamle E-18 og området nord og øst for gamle E-18 fra Vissestad – Åby – Høen – Herum – Asdal – Tveten. Dette arealet avgrenses ved å følge grensen mellom Skogstad og Kjærsåsen jaktlag fra Vissestad og opp til Nysteintjenna. Derfra følger det Åbyvassdraget opp til Bamblevann, videre følger det eiendomsgrensene og jaktlagsgrensene nordover slik at Thorsdal/Kjellemyr, Skaugen og Røymyr jaktlag og gnr./bnr. 56/1 Cappelen skoger, er innenfor sone 2. Videre derfra følger det eiendomsgrensene slik at eiendommene gnr./bnr. 57/4 Roverud, 4/5 Rafnes og 5/1 Traak havner innenfor sone 2. III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 11. februar 2008 nr. 324 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bamble kommune, Telemark.

13. april Nr. 409 2011

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Birkenes kommune, vilt- og fiskenemnda 13. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981. nr 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Birkenes kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser for hjortevilt og fordelingsgrunnlaget for fellingskvote på bever er angitt i tabellen: Elg Hjort Rådyr Bever Hele kommunene 4 000 dekar 10 000 dekar 1 000 dekar 2 500 dekar

III Denne forskriften trer i kraft fra 1. juni 2011. Samtidig oppheves forskrift 30. november 2005 nr. 1363 om endring av minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes kommune, Aust-Agder.

14. april Nr. 410 2011

Forskrift om lokal regulering av fiske med reketrål, Troms Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. april 2011 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 32. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. § 1. Forbud mot bruk av reketrål Det er forbudt å fiske med reketrål i følgende områder og tidsrom i nedenfor nevnte kommuner i Troms fylke: Gratangen: Gratangen, sjøkart nr. 77, innenfor en grenselinje trukket fra Rantua lykt på fjordens nordside i rettvisende retning til Skarberget på fjordens sørside. Forbudet gjelder hele året. Lavangen: Lavangenfjorden, sjøkart nr. 77, innenfor en rett linje fra Lavangsnes, 68° 39,9′ N og 17° 28,6′ Ø til Svarthammeren, 68° 39,2′ N og 17° 28′ Ø. Forbudet gjelder hele året.

14. april Nr. 410 2011 209 Norsk Lovtidend

Kvæfjorden: Kvæfjorden, sjøkart nr. 77, innenfor en linje fra Bergeneset rettvisende øst til østsiden av fjorden. Forbudet gjelder hele året. Ibestad: Straumbotn, sjørkart nr. 80, innenfor Straumen. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Torsken: Torskenråsa med Gryllefjord og Torskenfjord, sjøkart nr. 82, innenfor en linje trukket fra Månesodden på fjordens nordside 69° 22,5′ N og 16° 52,4′ Ø i rettvisende retning 170° til Kjerringneset, fjordens sørside 69° 18,8′ N og 16° 54,3′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Balsfjord: Stålvikbotn i Malangen, sjøkart nr. 84, innenfor en linje trukket fra Mestervik på fjordens nordside til Lanes på fjordens sørside. Forbudet gjelder hele året. Balsfjorden, sjøkart nr. 87, innenfor en linje fra Sandneset på sydvestsiden av fjorden 69° 20,6′ og 19° 18′ Ø til Naustnes på nordøstsiden av fjorden 69° 22′ N og 19° 21,5′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Berg: Ersfjorden, sjøkart nr. 85, innenfor en linje trukket fra Bøneset på fjordens nordside 69° 31,9′ N og 17° 18,5′ Ø i rettvisende retning 170° til Tongenest på fjordens sydside 69° 24,4′ N og 17° 20,4′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Mefjorden, sjøkart nr. 85, innenfor en grenselinje trukket fra Mefjordvær lykt på fjordens sydvestside til Holmen på fjordens nordvestside. Forbudet gjelder hele året. Mefjorden, sjøkart nr. 85, innenfor en linje trukket fra Oksneset på fjordens sydvestside 69° 32,6′ Ø og 17° 19,2′ Ø i rettvisende retning 45° til Kjølva på fjordens nordøstside 69° 36,05′ N og 17° 29,5′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Tromsø: Indre Kaldfjord, sjøkart nr. 86, innenfor en linje trukket fra Vikarneset på fjordens østside 69° 62,35′ N og 18° 41,3 Ø i rettvisende retning 283° til Indre Susanna-jord på fjordens vestside 69° 42,5′ N og 18° 39,3′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Ramfjorden, sjøkart nr. 87, innenfor en linje trukket mellom Ramfjordnes 69° 31,7 N og 19° 0,9′ Ø i rettvisende 176° til Haugbergneset fyr. Forbudet gjelder hele året. Lyngen og Tromsø: Ullsfjorden, sjøkart nr. 90, innenfor en grenselinje trukket fra Bakkeby 69° 42,5′ N og 19° 48,2′ Ø i rettvisende retning 286° til Kavelbergen 69° 43,1′ N og 19° 41,8′ Ø. Forbudet gjelder hele året. Lyngen og Storfjord: Lyngen og Storfjorden, sjøkart nr. 90, innenfor en grenselinje trukket fra Kvalvikneset på fjordens vestside til Klakkeberg på fjordens østside. Forbudet gjelder hele året. Lyngen og Kåfjord: Lyngenfjorden, sjøkart nr. 90, sør for en linje fra Spåkenes lykt til St. Vaggastind og vest for en linje fra Spåkenes lykt over Årøyholmen til Årøybukt. Forbudet gjelder hele året. Lyngen: Kåfjorden, sjøkart nr. 90, innenfor en linje trukket fra Ystebynes på fjordens østside 69° 36,8′ N og 20° 28,8′ Ø i rettvisende retning 225° til Nordnesodden på fjordens sørvestside 69° 35,5′ N og 20° 26,1′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Kåfjord: Kåfjorden, sjøkart nr. 90, innenfor en linje trukket fra Manndalsklubben 69° 32,9′ N og 20° 34,5′ Ø til Kroken 69° 33,7′ N og 20° 36,2′ Ø. Forbudet gjelder hele året. Lervik: Øyjorden, sjøkart nr. 85, innenfor en linje trukket fra Fuglneset til Kjølva. Forbudet gjelder hele året. Karlsøy: Skogsfjorden, sjøkart nr. 88, innenfor en linje trukket fra Gammelgårdnes, Skogsfjordens nordøstside 70° 2,6′ N og 19° 3,2′ Ø i rettvisende retning 220° til Jøvikfjordens sydside 70° 2′ N og 19° 1,5′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Dåfjorden, sjøkart nr. 92, innenfor en linje trukket fra Skarpeneset 70° 0,80′ N og 19° 23,4′ Ø i rettvisende retning 267° til Bergeneset 70° 0,72′ N og 19° 19,7′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april.

14. april Nr. 411 2011 210 Norsk Lovtidend

Nordreisa: I Rotsundet, sjøkart nr. 91, mellom en linje fra Rotsund lykt til Havnnes på Uløy og en rett linje fra Ravelseidet til Uløybukt. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Oksfjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket mellom Oksfjordklubben og Klubbneset. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Nordreisafjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket fra Storneset lykt til Torskeneset. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Skjervøy: Langfjorden, sjøkart nr. 91, innenfor en linje fra Arnøy lykt rettvisende 320° til Nessøyra. Forbudet gjelder hele året. Kvænangen: Kvænangen, sjøkart nr. 94, innenfor en rett linje trukket fra Kvænangstraumen fyrlykt over et stående jernstakemerket til Nordstraumen. Forbudet gjelder hele året. Badderfjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket fra Sekkemo, fjordens syd-sydvestside 69°50,4′ N og 21° 58′ Ø i rett linje 17° til Undereidet på fjordens nordøstside 69° 52,3′ N og 21° 59,9′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Indre Kvænangen, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket fra Reinneset, 70° 00,9′ N og 21° 26,5′ Ø til Skagklubben lykt og videre i en rett linje fra Spildra lykt til Klubben på Kvitberget 69° 58,9′ N og 21° 53′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 15. oktober – 31. januar. Burfjorden og Lille Altafjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket ra Låvan 70° 1,4′ N og 22° Ø rettvisende syd til fastlandet Slettnes på sydsiden av fjorden 69° 59,9′ N og 22° Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Jøkelfjorden, sjøkart nr. 94, innenfor en linje trukket fra Jøkelfjord fyrlykt på fjordens sørside til ytre Tverrfjordnes på fjordens nordside. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. Olderfjorden, sjøkart nr. 95, innenfor en linje trukket fra Nærsok, Olderfjordens sydøstside 70° 8,75′ N og 21° 23′ Ø i rettvisende retning 318° til Grunnrøra, fjordens nordvestside 70° 9,45′ N og 21°24,9′ Ø. Forbudet gjelder i tidsrommet 1. februar – 30. april. § 2. Nattforbud Det er forbudt å fiske med reketrål fra kl 1600 til kl 0400 innenfor følgende grenselinjer: Innenfor en linje fra staken utenfor Kinneset østenfor Risøyrenna til Nordveste pynt av Grytøy. Herfra i en rett linje over Flatøy og Krøttøy til nordpynten av Dova. Herfra langs kystlinjen ytre Senja til Hekkingsundet over dette til Hekking fyr. Fra Hekkingen fyr langs rette linjer til grunnlinjepunktene 25, 24, 23, 22 og 21. Fra dette punkt i rett linje gjennom Fugløykalven fyr til Fugløy, langs østkysten av Fugløy til Håkjerringsneset, herfra i rett linje til Hylla lykt Arnøy og videre i rett linje til Brynilden lykt. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 3. november 1988 nr. 876 om forbud mot bruk av reketrål, Troms.

14. april Nr. 411 2011

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kvinesdal kommune, Vest Agder Hjemmel: Fastsatt av Kvinesdal kommune ved viltnemnda 14. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Kvinesdal kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen nedenfor. Minstearealene er like i hele kommunen.

Viltart Minsteareal i daa Elg 4 000 Hjort 5 000 Rådyr 500 Bever 500

15. april Nr. 413 2011 211 Norsk Lovtidend

III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. april 2008 nr. 404 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kvinesdal kommune, Vest-Agder.

14. april Nr. 412 2011

Forskrift om jakt etter hjort, Leikanger kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Leikanger kommunestyre 14. april 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. I 1. Jakt etter hjort gjeld for heile kommunen. 2. Minsteareal for hjort vert fastsett til 600 daa for heile kommunen. II Denne forskrifta trer i kraft straks. III Kommunen sin heimel etter § 6 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever til å fråvike minstearealet med inntil 50 % ved tildeling av fellingsløyve vert delegert til rådmannen.

15. april Nr. 413 2011

Forskrift om endring i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 15. april 2011 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. I I forskrift 14. november 2008 nr. 1230 om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland og Ibestad kommuner, Troms, gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd nr. 2 Kontrollområde 2 i Tranøy, Dyrøy, Salangen og Ibestad kommuner, Troms fylke skal lyde: Det nordlige og sørlige bekjempelsesområdet i kontrollområde 2, og det sør-østlige bekjempelsesområde i Salangen kommune etablert rundt lokalitetene Storvika III og Salangslia er opphevet. Overvåkningsområdet i kontrollområde 2 ligger utenfor bekjempelsesområdene og avgrenses: – i nord av en rett linje i havet mellom Storvika (33 W 606281 7674606) på Senja og Tenneset (33 W 608974 7670007) på fastlandet, – i sør i Astafjorden av en rett linje fra Kipertneset (33 W 588200 7630800) på Rolla til Hamneset (33 W 591700 7626500) på sørsiden av munningen av Gratangen og – i vest av rette linjer mellom Dyngeneset (33 W 57280 7629950) vest på Rolla et punkt i havet (33 W 577306 7647121) nordvest for Rolla og Stongodden (33 W 58160 765660) på Senja. Overvåkningsområdet innbefatter også Faksfjorden, Mjøsundet, Salangen med Løksfjorden og Sagfjorden. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften.

II Forskriften trer i kraft 14. mai 2011. Vedlegg: 18. april Nr. 415 2011 212 Norsk Lovtidend

15. april Nr. 414 2011

Forskrift om oppheving av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for fiske, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 15. april 2011 med hjemmel i forskrift 20. desember 2010 nr. 1756 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2011 § 28, jf. lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35.

§ 1. Forskrift 3. april 2011 nr. 380 om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsværområdet) for fiske, Nordland oppheves. § 2. Denne forskrift trer i kraft mandag 18. april 2011 kl. 2400.

18. april Nr. 415 2011

Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Larvik kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 18. april 2011 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479. Kunngjort 20. april 2011 kl. 11.35. I Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Larvik kommune, unntatt Larvik sentrum, avgrenset etter kommunegrensen for gamle Larvik kommune, for: – Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig – Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningslova er regulert til bustadføremål. 14. april Nr. 422 2011 213 Norsk Lovtidend

II Denne forskrifta trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift 12. mars 2004 nr. 525 etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Larvik kommune, Vestfold.

12. april Nr. 420 2011

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hurdal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Hurdal kommune 12. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Hurdal kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Elg: Hjort: Rådyr: Beverjakt/ Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Fordelingsgrunnlag: 2 000 30 000 1 000 Åpnet/minste vannlengde

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Hurdal kommune i forskrift 15. mai 2001 nr. 532 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Hurdal og Oslo kommuner, Oslo og Akershus.

13. april Nr. 421 2011

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Farsund kommune, Vest Agder Hjemmel: Fastsatt av Farsund kommune, viltnemnda, 13. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Farsund kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Gjelder hele Elg: Hjort: Rådyr: Bever: kommunen Minsteareal i dekar Minsteareal i dekar Minsteareal i dekar Fordelingsgrunnlag Farsund kommune 6 000 5 000 300 Åpnet

III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 6. juni 2002 nr. 599 om adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever, Farsund kommune, Vest-Agder.

14. april Nr. 422 2011

Forskrift om minsteareal for tildeling av fellingsløyve for hjortevilt, Ulvik herad, Hordaland Heimel: Fastsett av Ulvik herad ved Ulvik viltnemnd 14. april 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. § 1. Det er i Ulvik herad lov å jakte hjort og elg. § 2. Minstearealet for felling av hjort i Ulvik herad er 1 000 dekar. § 3. Minstearealet for felling av elg i Ulvik herad er 20 000 dekar. § 4. Forskrifta vert gjort gjeldande frå og med jaktsesongen 2011/2012. § 5. Det som gjeld Ulvik herad i forskrift 13. juni 2001 nr. 648 om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Bergen, Etne, Sveio, Bømlo, Jondal, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Samnanger, Austevoll, Sund, Vaksdal, Modalen, Meland, Radøy, Lindås, Austrheim og Masfjorden kommunar, Hordaland vert oppheva frå og med jaktsesongen 2011/2012. 17. feb. Nr. 439 2011 214 Norsk Lovtidend

14. april Nr. 423 2011

Forskrift om minsteareal for jakt på hjort, Ørsta kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Ørsta formannskap 14. april 2011 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 28. april 2011 kl. 13.40. § 1. Det er tillate å jakte etter hjort i Ørsta kommune. § 2. Minsteareal for godkjenning av vald, fellingsløyve og grunnlag for fordeling av fellingskvote er 400 da for heile kommunen. § 3. Forskrifta trer i kraft straks. Denne forskrifta opphevar frå same tidspunkt fastsett minsteareal for Ørsta kommune i forskrift 1. april 2002 nr. 334 om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Stordal, Sykkylven, Giske, Haram, Vestnes, Nesset, Midsund, Aukra, Tingvoll, Sunndal og Rindal kommunar, Møre og Romsdal.

17. feb. Nr. 439 2011

Forskrift om gebyr i medhold av § 33–1 i plan- og bygningsloven, Lund kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Lund kommunestyre 17. februar 2011 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 33–1. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. § 1. Gebyret omfatter Totalt gebyr omfatter: Saksbehandling, godkjenning av ansvarlige foretak, dokumentkontroll og tilsyn. § 2. Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret utstedes til tiltakshaver. § 3. Gebyrberekning, fakturerings- og betalingstidspunkt Gebyret beregnes på det tidspunkt det fattes et vedtak om rammetillatelse eller tillatelse til tiltak. Gebyrsatsene ved tidspunktet for komplett søknad benyttes. Gebyr blir fakturert når vedtak blir fattet. Forfall blir angitt på faktura. Gebyr for saker som skal behandles i PNM-utvalget, skal være betalt før saken tas til behandling. § 4. Utgifter til bruk av sakkyndig bistand Dersom kommunen i forbindelse med tilsyn har behov for å hente inn sakkyndig bistand i spesielle saker for å kunne vurdere tiltaket/dokumentasjon, kan utgiftene til dette helt eller delvis faktureres tiltakshaver. § 5. Kombinerte bygg Består bygningen av flere funksjoner, beregnes gebyret etter de enkelte delene/funksjonene. § 6. Midlertidige bygninger Ved midlertidige bygninger betales fullt gebyr i den kategori bygget omfatter. § 7. Tiltak som ikke kommer til utførelse Det gis ikke reduksjon i gebyr for prosjekt som ikke kommer til utførelse dersom melding om dette blir mottatt etter at byggetillatelse er gitt. Ved vedtak som medfører avslag på søknad, blir det ikke gitt reduksjon i gebyret. § 8. Urimelig gebyr Hvis gebyret anses for å være urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller gebyret av andre grunner anses å være urimelig, kan kommunen fastsette et passende lavere gebyr. Reduksjon av gebyr kan skje på initiativ fra kommunen eller etter søknad. § 9. Klage Utskriving av gebyr er ikke et enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 10. Regulering av gebyrsatsene Betalingsregulativet blir justert i forbindelse med behandlingen av budsjettet til kommunen. Justeringene blir vedtatt av kommunestyret. § 11. Gebyrreduksjon pga. for lang saksbehandlingstid For søknad om tillatelse til tiltak reduseres gebyret med 25 % av totalt gebyr for hver uke tidsfristen på 12 uker oversittes. Dette i samsvar med § 7–4 i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). Dette gjelder søknader som er i samsvar med arealplan og som ikke har fått forlenget frist, jf. § 7– 3 i samme forskrift. Gebyret kan maksimalt reduseres med 100 %. § 12. Gebyrsatser Se Betalingsregulativ. 1. april Nr. 441 2011 215 Norsk Lovtidend

§ 13. Ikrafttredelse Regulativet er gjeldende f.o.m. 1. mars 2011.

1. april Nr. 440 2011

Forskrift om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. delegeringsvedtak 18. januar 2011 og forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. I I forskrift 15. februar 2010 nr. 468 om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det åpnes for fiske i følgende vassdrag: a. Vassdrag med fisketid 1. juni–31. august Nidelva, Gaula, Orkla og Teksdalselva. b. Vassdrag med fisketid 1. juni–15. august Åelva, Homla, Skauga og Vigda. c. Vassdrag med fisketid 1. juni–31. juli Alle vassdrag som ikke er nevnt under a, b og d. d. Vassdrag med annen fisketid: Stordalsvassdraget i Åfjord kommune: 15. mai–15. august Drivavassdraget i Oppdal kommune: 15. juni–31. august Krokelva i Åfjord kommune og Hofstadelva i Roan kommune: 15. mai–30. november Oldenelva i Bjugn kommune og Nordelva i Bjugn og Rissa kommuner: 15. juni–31. juli. II Denne forskriften trer i kraft straks.

1. april Nr. 441 2011

Forskrift om endring i forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Hordaland Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 18. januar 2011, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. I I forskrift 15. februar 2010 nr. 172 om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland blir det gjort følgjande endringar: § 1 skal lyde: Det er tillete å fiske anadrome laksefisk i følgjande vassdrag innafor dei oppgjevne datoane: Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Bergen Storelva i Arna 01.07–15.09 01.07–15.09 Eidfjord Eio Forbode* 01.07–15.09 Eidfjordvatnet Forbode* 15.07–15.09 Veig Forbode* 15.07–15.09 Simo 15.07–15.09 15.07–15.09 Etne Etnevassdraget 01.06–31.08** 01.06–31.08** Fjæraelva Forbode 15.07–15.09 Mosneselva 01.07–15.09 01.07–15.09 Fitjar Kjærelva inkl. Storavatnet 01.07–15.09 01.07–15.09 Fusa Hopselva 15.07–15.09 15.07–15.09 Granvin Granvinsvassdraget Forbode* 15.06–15.09 Kvinnherad Bondhuselva 15.06–15.09 Forbode Blåelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Guddalselv 01.07–15.09 Forbode Uskedalselva 15.06–15.09 15.06–15.09 Æneselva 15.06–15.09 Forbode 28. april Nr. 442 2011 216 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Lindås Storelva på Natås 15.06–15.09 15.06–15.09 Romarheimselva 01.07–15.09 01.07–15.09 Masfjorden Andvikvassdraget 15.07–15.09 15.07–15.09 Frøysetelva 01.07–15.09 01.07–15.09 Hopevassdraget 15.07–15.09 15.07–15.09 Matreelva 01.07–15.09 01.07–15.09 Haugsdalselva 01.07–15.09 01.07–15.09 Modalen Modalselva 15.07–15.09 15.07–15.09 Odda Opo Forbode* 01.07–31.08 Os Lønningdalselva 01.08–15.09 01.08–15.09 Os og Bergen Osvassdraget 01.07–15.09** 01.07–15.09** Osterøy Loneelva 15.06–15.09 15.06–15.09 Vaksdal Daleelva 01.07–15.09* 01.07–30.09 Ekso Forbode* 01.07–15.09 Voss Vosso, offentlege rettar ovanfor Vangsvatnet Forbode* 15.07–31.08 Vosso (Bulken-Evanger) Forbode* 15.07–31.08 Teigdalselva Forbode* 15.07–15.09 Bolstadelva Forbode* 15.07–31.08*

* Fiske etter oppdrettslaks og regnbogeaure tillete i fisketida for sjøaure etter nærare reglar utarbeidd av fiskerettshavarane. ** Rettighetshavarane har innført døgnkvotar på fangsten. § 2 skal lyde: I følgjande vassdrag eller vassdragsdeler der det går anadrom fisk er det ikkje tillete å fiske: – Bjoreio i Eidfjordvassdraget – Kinso i Ullensvang – Tyssevassdraget i Samnanger – Frugardselva/Ådlandsvassdraget i Stord – Ikkje offentlege rettar i Vosso ovanfor Vangsvatnet. I Vangsvatnet og Evangervatnet på Voss er det berre tillete å fiske innlandsfisk – Jondalselva – Steinsdalselva og Movatnet i Kvam – Øysteseelva i Kvam – Fosselva i Kvam – Strandadalselva i Kvam – Mundheimselva i Kvam – Rosendalselvane i Kvinnherad – Omvikedalselva i Kvinnherad – Austrepollelva i Kvinnherad – Øyreselva i Kvinnherad – I tillegg alle elver og bekker med sjøaure i midtre Hardangerfjord frå og med Øystese til og med Omvikedalen. II Denne forskriften trer i kraft straks.

28. april Nr. 442 2011

Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscooter, Berg kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Berg kommunestyre 28. april 2011 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40 tredje ledd. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. § 1. Formål Forskriftens formål er å tillate begrenset bruk av vannscooter til næringsvirksomhet i Berg kommune. § 2. Geografisk avgrensning Forskriften gjelder: Bileder 1) og andre fartøyleder 2) i Bergsfjord, Steinfjord, Ersfjord og Mefjord. 1) Kystverkets definisjon. 2) Andre oppmerkede seilingsleder, samt småbåtleder etter kommunalt ansvar. (Eksempler på slike leder er leia forbi Bøvær, innseilinga til Straumsnes, innseilinga til Hamn (mellom Baran og Hamn) og Svartskjærleia (Bergsøyan). 28. april Nr. 444 2011 217 Norsk Lovtidend

§ 3. Aktivitetsmessig avgrensning a) Forskriften gjelder ferdsel innafor områder som angitt i § 2 med næringsaktørs representant som veileder/guide. b) Det kan etter søknad dispenseres fra forbud mot bruk av vannscooter innafor klart definerte områder i et begrenset tidsrom i forbindelse med spesielle arrangement. Slik dispensasjon kan kun gis i områder som ligger utenfor farleder iht. § 2. Det kan gis inntil fire – 4 – slike dispensasjoner pr år. Dispensasjon kan gis for inntil tre – 3 – dager av gangen. § 4. Tidsmessig avgrensning Unntak fra forbud mot bruk av vannscooter og liknende mindre fartøyer i Berg kommune kan gis til næringsaktør etter søknad for en periode på fem – 5 – år. Unntaket fra forbudet gjelder: a) Hele døgnet på lik linje med annen småbåtferdsel. b) Av hensyn til hekkende sjøfugl er det i perioden 15. april til 31. juli ikke tillatt å kjøre nærmere enn 100 m fra øyer i Bergsfjorden landskapsvernområde nevnt i landskapsvernforskriften § 3 nr. 3. § 5. Andre avgrensninger a) Med hensyn til støy skal vannscooter og liknende mindre fartøyer ha CE-godkjenning etter ISO 14509. b) Gjeldende lovverk for bruk av fritids- og småbåter skal følges. c) Kommunestyret kan begrense antall dispensasjoner. d) Ved særskilte anledninger vil rådmannen kunne begrense/stoppe aktiviteter som ellers ville ha vært tillatt. § 6. Ansvar Rådmannen foretar fortløpende ulempesvurdering og bestemmer tiltak i samråd med næringsaktør for å sikre at krav til hensynsfull, aktpågivende og varsom ferdsel innafor forskriftens avgrensninger oppfylles. Denne forskriften og senere endringer vedtas av kommunestyret selv. § 7. Forskriftens ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. mai 2011. § 8. Andre bestemmelser Forskriften skal rulleres innen 3 år.

28. april Nr. 443 2011

Forskrift om endring i forskrift om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Grane kommune ved Nærings- og naturforvaltningskomiteen 28. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. I I forskrift 14. mai 2003 nr. 606 om åpning av jakt på hjortevilt og bever, Grane kommune, Nordland gjøres følgende endring: Tabellen skal lyde: Alle areal i dekar (daa) Elg Hjort Hele kommunen 5 000 Området avgrenses i nord av kommunegrensen mot Vefsn kommune. 10 000 Det følger kommunegrensen til Fallmoskardet hvor kommunegrensen går mot nord. Deretter går grensa i rett linje sørover til Reinfjellnasen. Avgrensningen går deretter vestover til Mandalsaksla der det følger kommunegrensa nordover til den møter Eiteråga

II Endringsforskriften trer i kraft 1. mai 2011.

28. april Nr. 444 2011

Forskrift om minsteareal for hjort, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Midtre Namdal samkommune 28. april 2011 med hjemmel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. 29. april Nr. 446 2011 218 Norsk Lovtidend

Det er fastsatt følgende minsteareal for hjort i Overhalla: Sone Minsteareal Sone 1 og 2, jf. kart 20 000 Sone 3, jf. kart 5 000 Sone 4, jf. kart 30 000 Sone 5, jf. kart 50 000

Kartvedlegg:

28. april Nr. 445 2011

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord kommune, Vest Agder Hjemmel: Fastsatt av Flekkefjord kommune ved utvalg for fisk og vilt 28. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Flekkefjord kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen nedenfor. Viltart Minsteareal i daa Elg 3 000 Hjort 5 000 Rådyr fastlandet 250 Rådyr Øyer 200 Bever Åpnet

Også for bever er det tellende areal som legges til grunn for kvotetildeling. III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som gjelder Flekkefjord i forskrift 30. april 2001 nr. 524 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord, Songdalen, Søgne, Åseral, Lyngdal og Sirdal kommuner, Vest-Agder.

29. april Nr. 446 2011

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Marnardal kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Marnardal kommune 29. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Marnardal kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen nedenfor. Minstearealene er like i hele kommunen. Viltart Minsteareal i daa Elg 2 000 Hjort 5 000 Rådyr 500 Bever 3 000

III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 12. april 2005 nr. 309 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Marnardal kommune, Vest-Agder. 2. mai Nr. 447 2011 219 Norsk Lovtidend

2. mai Nr. 447 2011

Forskrift om endring i forskrift om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2. mai 2011 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. I I forskrift 11. mai 2009 nr. 505 om miljøtilskudd til jordbruket, Sør-Trøndelag gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: Forskriften gjelder i Sør-Trøndelag fylke. Tilskudd etter § 5 – § 18 kan gis til foretak som oppfyller grunnvilkårene i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. Tilskudd etter § 4 kan gis til beitelag som er godkjent av Fylkesmannen. § 3 annet ledd skal lyde: For ordningene i § 9, § 10, § 15 og § 16 er det i tillegg et krav om at arealene er inntegna på foretakets miljøplankart og at foretaket har miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av området, som gjør at miljøkvalitetene ivaretas. § 5 skal lyde: For å hindre gjengroing av bratt areal gis det tilskudd til høsting og beiting av inntil 100 daa pr. foretak, for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Korn, erter og andre ettårige åpenåkerkulturer er ikke tilskuddsberettiget. Arealer som mottar tilskudd etter § 9 er ikke tilskuddsberettiget. § 7 skal lyde: For å stimulere til beiting og hindre gjengroing av særlig verdifulle beitelandskap, gis det tilskudd til innmarksbeite i områder prioritert av Fylkesmannen. Areal som mottar tilskudd må være definert som innmarksbeite etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket. Det stilles krav om beitetrykk jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Arealer som mottar tilskudd etter § 9 og § 11 er ikke tilskuddsberettiget. Det kan heller ikke gis tilskudd til prioriterte beitelandskap dersom samme areal benyttes til beite for dyr som mottar tilskudd etter § 8. § 8 skal lyde: For å stimulere til beiting og hindre gjengroing langs kysten, gis det tilskudd til sommerbeiting av øyer og holmer uten fast bosetting og uten veg-, bru- eller fergeforbindelse. Tilskuddet gis per dyr til alle dyr som beiter på øyer og holmer i minimum fem uker i sommerhalvåret og som mottar produksjonstilskudd. Det kan ikke gis tilskudd for dyr eller arealer som samtidig mottar tilskudd etter § 7, § 9 og § 10. § 9 skal lyde: For å ivareta biologisk mangfold, gis det tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark. Arealet må være gammel kulturmark, og arealets betydning for biologisk mangfold må være dokumentert, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Arealer som mottar dette tilskuddet kan ikke samtidig motta tilskudd etter § 5 eller § 7, eller benyttes som beite for dyr som mottar tilskudd etter § 8 eller § 10. § 10 skal lyde: For å ivareta kulturmarkstypen kystlynghei, gis det tilskudd til skjøtsel av kystlynghei ved vinterbeiting med utegangersau. Tilskuddet kan gis for samme dyr som mottok produksjonstilskudd i jordbruket per 1. januar samme år. Arealet som beites må være kystlynghei og ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Det kan ikke gis tilskudd for dyr eller arealer som samtidig mottar tilskudd etter § 8 eller § 9. § 11 skal lyde: For å opprettholde miljøkvalitetene i seterdalene, gis det tilskudd til slått og beite av setervoller med seterbebyggelse eller spor etter seterbebyggelse. Det gis tilskudd for inntil 20 daa beite- eller slåtteareal per foretak. Setervoller som skjøttes ved beiting skal være inngjerda med permanent gjerde. Arealer som mottar tilskudd etter § 7 er ikke berettiget tilskudd etter denne ordninga. § 18 skal lyde: For å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i produksjonen av korn og erter, gis det tilskudd til ugrasharving av slike areal. Areal som mottar omleggingstilskudd eller arealtilskudd for økologisk korn til modning etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket, er ikke tilskuddsberettiget. Det skal foretas ugrasharving minst en gang i vekstsesongen og ikke benyttes ugrasmiddel mot frøugras på det omsøkte arealet. Dokumentasjon på at ugrasharving er gjennomført må kunne framvises ved kontroll. II Endringene trer i kraft straks. 3. mai Nr. 448 2011 220 Norsk Lovtidend

3. mai Nr. 448 2011

Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Ytre Hvaler nasjonalpark, sjøkart nr. 1, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler formannskap 24. mars 2011 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 3. mai 2011 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. § 1. (fartsbegrensning) I Ytre Hvaler nasjonalparks sjøområde er 5 knop høyeste tillatte hastighet i følgende farvann: a) Seilø/Alholmene, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 1. 59° 7,383′ N, 10° 52,022′ Ø (Seiløs østligste odde) 2. 59° 7,482′ N, 10° 52,100′ Ø (skjær ved Seiløystanga) 3. 59° 7,560′ N, 10° 51,941′ Ø (i sjøen ved nordligste odde på Seilø) 4. 59° 7,658′ N, 10° 51,619′ Ø (i sjøen nordøst for Fleskekollen) 5. 59° 7,726′ N, 10° 51,137′ Ø (skjær nordøst for Grindskjær) 6. 59° 7,716′ N, 10° 51,022′ Ø (nordlig odde på Grindskjær) 7. 59° 7,683′ N, 10° 50,861′ Ø (vestlig odde på Knubben/Grindskjær) 8. 59° 7,443′ N, 10° 50,721′ Ø (vestlig punkt på Svartskjær) 9. 59° 7,359′ N, 10° 50,523′ Ø (nordvestlig odde på Skjelholmen) 10. 59° 6,934′ N, 10° 49,978′ Ø (sydvestre odde Mosterskjær) 11. 59° 6,735′ N, 10° 50,650′ Ø (i sjøen sydøst for Knubben/Alholmen syd) 12. 59° 6,889′ N, 10° 51,181′ Ø (i sjøen syd og midt i Seiløsundet) 13. 59° 6,996′ N, 10° 51,414′ Ø (nes i Seiløsundet). b) Langholmsund, i nord innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 6,265′ N, 10° 49,955′ Ø (odde/Skjær vest på Høyholmen) 2. 59° 6,266′ N, 10° 49,941′ Ø (nord på holme vest for Høyholmen) 3. 59° 6,236′ N, 10° 49,914′ Ø (syd på holme vest for Høyholmen) 4. 59° 6,206′ N, 10° 49,809′ Ø (Langholmens nordligste odde), og i syd innenfor en linje trukket mellom posisjonene 5. 59° 5,889′ N, 10° 49,534′ Ø (Langholmens sydligste odde) 6. 59° 5,717′ N, 10° 49,609′ Ø (i sjøen utenfor Svana) 7. 59° 5,703′ N, 10° 49,676′ Ø (sydligste skjær ved Svana) 8. 59° 5,740′ N, 10° 49,752′ Ø (odde sydvest i Stolen). c) Kuvauen-Slettevik, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 5,444′ N, 10° 50,215′ Ø (syd på Kuvau-odden) 2. 59° 4,966′ N, 10° 50,417′ Ø (skjær syd for Slettevik) 3. 59° 4,938′ N, 10° 50,541′ Ø (odde vest på Guttormstangen). d) Guttormsvauen/Mølodden, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 4,785′ N, 10° 50,576′ Ø (sydvestlige odde på Guttormstangen) 2. 59° 4,406′ N, 10° 50,751′ Ø (øst på skjær syd for Mølodden) 3. 59° 4,384′ N, 10° 50,814′ Ø (syd på skjær syd for Mølodden) 4. 59° 4,452′ N, 10° 50,995′ Ø (odde øst av stranda på Mølodden). e) Ytre del av Utgårdskilen og Østre kilen, i vest innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 4,203′ N, 10° 51,377′ Ø (odde syd på Bastangen) 2. 59° 4,073′ N, 10° 51,930′ Ø (sydvestligste odde Sauholmen), og i øst innenfor en linje trukket mellom posisjonene 3. 59° 4,069′ N, 10° 52,511′ Ø (sydøstlige odde Sauholmen) 4. 59° 4,066′ N, 10° 52,441′ Ø (sydligste odde Stangholmen). f) Akerøy/Vesleøy, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 1. 59° 3,062′ N, 10° 53,785′ Ø (nordlig odde Festningsholmen) 2. 59° 3,224′ N, 10° 53,369′ Ø (i sjøen øst for Trelltangen) 3. 59° 3,447′ N, 10° 52,677′ Ø (i sjøen nord for Nordøytangen) 4. 59° 3,351′ N, 10° 52,194′ Ø (i sjøen vest for skjær nordvest for Akerøy) 5. 59° 2,984′ N, 10° 51,713′ Ø (i sjøen nordvest for Vesleøy) 6. 59° 2,861′ N, 10° 51,552′ Ø (i sjøen vest for Vesleøy) 7. 59° 2,810′ N, 10° 51,570′ Ø (i sjøen vest for Vesleøy) 8. 59° 2,741′ N, 10° 51,663′ Ø (i sjøen sydvest for Vesleøy) 9. 59° 2,681′ N, 10° 51,823′ Ø (i sjøen syd for Vesleøy) 3. mai Nr. 448 2011 221 Norsk Lovtidend

10. 59° 2,458′ N, 10° 52,307′ Ø (i sjøen sydvest for skjær vest for Øyskjæra) 11. 59° 2,313′ N, 10° 52,476′ Ø (i sjøen sydvest for småskjær sydvest for Øyskjæra) 12. 59° 2,215′ N, 10° 53,050′ Ø (i sjøen syd for sydligste punkt på Øytangen) 13. 59° 2,230′ N, 10° 53,185′ Ø (i sjøen syd for Øytangen) 14. 59° 2,342′ N, 10° 53,488′ Ø (i sjøen øst av sydøstlig odde på Akerøya) 15. 59° 2,380′ N, 10° 53,565′ Ø (i sjøen øst av sydøstlig odde på Akerøya) 16. 59° 2,638′ N, 10° 53,833′ Ø (i sjøen øst for Akerøy på høyde med Svartskjær). g) Skipstadkilen/Vikerkilen, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 1. 59° 3,069′ N, 10° 55,354′ Ø (odde vest i Huserstøet) 2. 59° 2,934′ N, 10° 55,262′ Ø (i sjøen sydvest for Knubben) 3. 59° 2,454′ N, 10° 55,937′ Ø (skjær syd for Fløsken) 4. 59° 2,330′ N, 10° 56,033′ Ø (odde nordvest på Skinnarholmen) 5. 59° 2,118′ N, 10° 56,263′ Ø (Skinnarholmens sydlige odde) 6. 59° 2,110′ N, 10° 56,425′ Ø (skjær øst for Skinnarholmens sydlige odde). h) Filletassen, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 1. 59° 3,487′ N, 10° 58,771′ Ø (i sjøen nord i Filletassundet) 2. 59° 3,569′ N, 10° 58,926′ Ø (i sjøen syd i Filletassundet) 3. 59° 3,706′ N, 10° 58,862′ Ø (Filletassens sydøstligste odde) 4. 59° 3,853′ N, 10° 58,643′ Ø (odde nordvest på Filletassen) 5. 59° 3,855′ N, 10° 58,544′ Ø (i sjøen vest for Styve) 6. 59° 3,794′ N, 10° 58,525′ Ø (i sjøen nordvest for Styve) 7. 59° 3,686′ N, 10° 58,575′ Ø (i sjøen nordøst for Styve). i) Ørekroken/Storesand, i nord innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 59° 1,714′ N, 11° 0,382′ Ø (i sjøen nord i Filletassundet) 2. 59° 1,594′ N, 11° 0,440′ Ø (vestlig punkt på Vadholmtangen), og i syd innenfor en linje trukket mellom posisjonene 3. 59° 1,536′ N, 11° 0,441′ Ø (odde sydvest på Vadholmtangen) 4. 59° 1,360′ N, 11° 0,547′ Ø (skjær i innløpet til Storesand) 5. 59° 1,268′ N, 11° 0,694′ Ø (odde vest på Sjursholmen). j) Børholmen-Kaffebukta, Herføl, innenfor linjer trukket mellom posisjonene 1. 59° 0,443′ N, 11° 2,885′ Ø (ytterst på smal odde ved Kupallen) 2. 59° 0,574′ N, 11° 2,651′ Ø (Ekholmflu) 3. 59° 0,701′ N, 11° 2,451′ Ø (odde i Børholmenbukta) 4. 59° 0,675′ N, 11° 2,141′ Ø (Børholmens vestligste odde) 5. 59° 0,492′ N, 11° 1,973′ Ø (skjær nord for Holmengrå) 6. 59° 0,396′ N, 11° 1,772′ Ø (nordlige del av Slengeskjær) 7. 59° 0,267′ N, 11° 1,638′ Ø (i sjøen nordvest for Fløyholmen) 8. 58° 59,942′ N, 11° 1,640′ Ø (odde sydvest på Fløyholmen) 9. 58° 59,820′ N, 11° 1,804′ Ø (skjær mellom Torkeskjær og Hytteskjærene) 10. 58° 59,513′ N, 11° 2,080′ Ø (odde syd for Nordvestbukta), og utenfor en linje trukket mellom posisjonene 11. 58° 59,830′ N, 11° 2,602′ Ø (skjær nord i Rognhavn) 12. 58° 59,822′ N, 11° 2,437′ Ø (skjær i Rognhavnbukta) 13. 58° 59,769′ N, 11° 2,316′ Ø (i sjøen i Kaffebukta) 14. 58° 59,727′ N, 11° 2,340′ Ø (odde syd i Kaffebukta). k) Gylteholmene/Smalsund, innenfor en linje trukket mellom posisjonene 1. 58° 59,407′ N, 11° 3,630′ Ø (østligste odde på Stormon) 2. 58° 59,433′ N, 11° 3,858′ Ø (i sjøen nord for Mellom og Østre Gylteholmen) 3. 58° 59,377′ N, 11° 3,980′ Ø (i sjøen nordøst for Østre Gylteholmen) 4. 58° 59,271′ N, 11° 3,897′ Ø (i sjøen utenfor skjær sydøst for Østre Gylteholmen) 5. 58° 59,161′ N, 11° 3,779′ Ø (i sjøen sydøst for Havkattskjær) 6. 58° 59,107′ N, 11° 3,514′ Ø (i sjøen syd for nordre Sekkeskjæra) 7. 58° 59,203′ N, 11° 3,155′ Ø (sydvestre odde på Stormonhue). l) Tisler/Møren, innenfor linjer trukket mellom posisjonene: 1. 58° 58,637′ N, 10° 57,712′ Ø (båe sydøst for Hestebukta) 2. 58° 58,890′ N, 10° 58,398′ Ø (i sjøen syd for Møren) 3. 58° 58,991′ N, 10° 58,515′ Ø (i sjøen sydøst for Møren) 4. 58° 59,069′ N, 10° 58,551′ Ø (i sjøen øst for Møren) 3. mai Nr. 449 2011 222 Norsk Lovtidend

5. 58° 59,110′ N, 10° 58,524′ Ø (i sjøen øst for Møren) 6. 58° 59,142′ N, 10° 58,379′ Ø (i sjøen nordøst for Møren) 7. 58° 59,163′ N, 10° 58,222′ Ø (i sjøen nord for Møren) 8. 58° 59,145′ N, 10° 58,138′ Ø (i sjøen nordvest for Møren) 9. 58° 59,262′ N, 10° 57,786′ Ø (båe øst for Store Ølbergholmen) 10. 58° 59,279′ N, 10° 57,684′ Ø (i sjøen øst for Store Ølbergholmen) 11. 58° 59,306′ N, 10° 57,663′ Ø (i sjøen nordøst for Store Ølbergholmen) 12. 58° 59,326′ N, 10° 57,584′ Ø (i sjøen nord for Store Ølbergholmen) 13. 58° 59,322′ N, 10° 57,465′ Ø (i sjøen nordvest for Store Ølbergholmen) 14. 58° 59,295′ N, 10° 57,430′ Ø (i sjøen vest for Store Ølbergholmen) 15. 58° 59,270′ N, 10° 57,097′ Ø (båe vest for Lille Ølbergholmen) 16. 58° 59,218′ N, 10° 56,950′ Ø (i sjøen vest for Flatskjær) 17. 58° 58,969′ N, 10° 56,650′ Ø (båe vest for Hytteholmen) 18. 58° 58,711′ N, 10° 56,759′ Ø (Kilholmens sydvestre odde) 19. 58° 58,537′ N, 10° 57,031′ Ø (i sjøen utenfor skjær vest for Kløveren) 20. 58° 58,481′ N, 10° 57,331′ Ø (i sjøen syd for Kløveren) 21. 58° 58,480′ N, 10° 57,512′ Ø (i sjøen sydøst for Kløveren) § 2. (unntaksbestemmelse) Forskriften gjelder ikke for a) forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) fartøyer med lege om bord, c) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. § 3. (dispensasjon) Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig. Dispensasjon skal gjøres tidsbegrenset. Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtaket truffet av kommunestyret eller havnestyret. § 4. (straffansvar) Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. § 5. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. juni 2011.

3. mai Nr. 449 2011

Forskrift om endring i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler formannskap 24. mars 2011 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann m.v. § 13 første ledd bokstav a. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 3. mai 2011 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd. Kunngjort 5. mai 2011 kl. 14.40. I Forskrift 14. mars 2008 nr. 294 om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler kommune, Østfold endres slik: § 1 annet ledd skal lyde: 5 knop er høyeste tillatte fart i perioden 1. juni til 31. august i følgende farvann: a) I Holtekilen avgrenset av en linje fra nordspissen av Koltorpneset (posisjon 59° 2,83′ N, 011° 3,54′ Ø) mot nordvest til skjær/halvøy nord for Sildevika (posisjon 59° 2,91′ N, 011° 3,45′ Ø). b) I Romsundet avgrenset av en linje fra Romsungen (posisjon 59° 3,62′ N, 011° 4,88′ Ø) til nærmeste odde øst på Kirkøy (posisjon 59° 3,65′ N, 011° 4,79′ Ø) og en linje fra Kjennvikholmenes vestre punkt (posisjon 59° 2,96′ N, 011° 3,90′ Ø) til odden Kuhaugen på Kirkøy (posisjon 59° 2,99′ N, 011° 3,78′ Ø).

1. april Nr. 468 2011 223 Norsk Lovtidend

c) I Edholmen/Stafsengkilen avgrenset av en linje fra Edholmens nordligste punkt (posisjon 59° 5,10′ N, 011° 4,29′ Ø) over Røsholmungen (posisjon 59° 5,15′ N, 011° 3,98′ Ø) til Røsholmens nordøstlige odde (posisjon 59° 5,19′ N, 011° 3,71′ Ø), og en linje fra Kongstangens sydligste punkt på Røsholmen (posisjon 59° 4,66′ N, 011° 3,72′ Ø) over Vaskekluten til Kirkøy (posisjon 59° 4,65′ N, 011° 3,46′ Ø). d) I Bølingshavn avgrenset av en linje fra Skipholmens østre odde (posisjon 59° 3,60′ N, 010° 59,99′ Ø) rett øst til Kirkøy (posisjon 59° 3,60′ N, 011° 0,07′ Ø) og en linje fra odde vest for Bukta på Kirkøy (posisjon 59° 3,42′ N, 010° 59,94′ Ø) rett nord forbi Bakkeskjær til Skipholmens sydligste punkt (posisjon 59° 3,54′ N, 010° 59,94′ Ø). e) I Makøsundet avgrenset av en linje fra Bråteholmens nordvestre odde (posisjon 59° 2,68′ N, 011° 6,88′ Ø) mot nordvest til nærmeste odde på Nordre Sandøy (posisjon 59° 2,73′ N, 011° 6,75′ Ø) og en linje fra Bråteholmens vestligste punkt (posisjon 59° 2,49′ N, 011° 6,81′ Ø) mot vest-sørvest til nærmeste odde på Nordre Sandøy (posisjon 59° 2,44′ N, 011° 6,69′ Ø). f) I Lisundet avgrenset av en linje fra Sandholmens nordøstlige odde (posisjon 59° 4,63′ N, 010° 57,40′ Ø) rett øst til odde sørvest på Løperen (posisjon 59° 4,64′ N, 010° 57,53′ Ø) og en linje fra Store Ingerholmens nordøstlige odde (posisjon 59° 5,14′ N, 010° 57,67′ Ø) rett øst til Løperen (posisjon 59° 5,14′ N, 010° 57,74′ Ø). g) I Ødegårdskilen avgrenset av en linje fra østre odde på landtunge øst for riksvei 108 (posisjon 59° 6,89′ N, 010° 54,77′ Ø) mot sydøst til nærmeste odde på østsiden av kilen (posisjon 59° 6,83′ N, 010° 54,95′ Ø). h) I Skjelsbusundet avgrenset av en linje som følger riksvei 108 fra Vesterøy (posisjon 59° 5,90′ N, 010° 55,05′ Ø) til Spjærøy (posisjon 59° 5,87′ N, 010° 55,13′ Ø) og en linje fra molonokken i Kjellvika (posisjon 59° 4,49′ N, 010° 53,33′ Ø) rett vest til odde på Vesterøy (posisjon 59° 4,49′ N, 010° 53,19′ Ø). II Forskriften trer i kraft 1. juni 2011.

1. april Nr. 467 2011

Forskrift om endring i forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2008–2012, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 18. januar 2011, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. I I forskrift 2. april 2008 nr. 346 for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2008–2012, Buskerud gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det er tillatt å fiske anadrome laksefisk i følgende vassdrag i de angitte tidsrom: Vassdrag Tidsrom Drammenselva Opp til Hellefoss 15. mai–30. september Hellefoss til Døvikfoss 15. mai–31. oktober Lierelva 15. mai–15. september Åroselva 15. mai–15. september Numedalslågen (Kongsberg kommune) 10. juni–15. september

II Denne forskriften trer i kraft straks.

1. april Nr. 468 2011

Forskrift om endring i forskrift om fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 18. januar 2011, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. I I forskrift 8. april 2008 nr. 1665 om fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk, Telemark gjøres følgende endring: 1. april Nr. 469 2011 224 Norsk Lovtidend

§ 3 skal lyde: Det er åpnet for fiske etter laks og sjøørret i følgende anadrome vassdrag innenfor oppgitte tidsrom og avgrensinger: Pkt. Område Tidsrom (fra og med Andre avgrensinger – til og med) a Skiensvassdraget fra sjøen1 til Skotfoss, 1. juni–1. august I tidsrommet fra kl. 22.00 til 07.00 er alt herunder Leirkup, Falkumelva og Bliva fiske forbudt. (Bøelva) Døgnkvoten er 2 laks/sjøørret. I fredningsområder nevnt i § 4 er alt fiske forbudt hele året. b Skiensvassdraget fra utløp i Norsjø2 til; 1. juni–30. september Døgnkvoten er 2 laks/sjøørret. Oterholtfossen i Bøelva Bråfjorden i I fredningsområder nevnt i § 4, er alt fiske Sauarelva Ulefossen i Eidselva – fra utløp forbudt hele året. i Heddalsvannet2 til; Omnesfossen i Heddøla Tinnfossen i Tinnåa c Herreelva til Kongens Dam og Siljantjenna 1. juni–15. september I tidsrommet fra kl. 22.00 til 07.00 er alt fiske forbudt. Døgnkvoten er 2 laks/sjøørret d Åbyelva til Kverndammen 1. juni–1. august e Kammerfosselva til dammen ved 1. juni–1. august Kammerfoss

1 Frednesbrua markerer skille mellom sjø og vassdrag. 2 Bestemmelsene for elvestrekningene gjelder til og med en sone på 100 meter ut i Norsjø og Heddalsvannet. I øvrige anadrome vassdrag i fylket er det ikke tillatt å fiske på elve- eller bekkestrekning hvor det går laks eller sjøørret. Laks og sjøørret som fanges utenfor lovlig fisketid skal straks settes ut igjen. II Denne forskriften trer i kraft straks.

1. april Nr. 469 2011

Forskrift om endring i forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 18. januar 2011, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. I I forskrift 15. mars 2010 nr. 686 om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: I følgende vassdrag er det tillatt å fiske både laks og sjøørret i angitte tidsrom. Numedalslågen (fra utløpet i sjø til Larvik kommune 15. mai–20. august og med Holmsfoss)1 Numedalslågen (oppstrøms Larvik og Lardal kommuner 10. juni–31. august Holmsfoss)1 Hagenesvassdraget Larvik, Sandefjord og Andebu 15. august–10. oktober kommuner

1 Døgnkvote på 2 laks pr. fisker, årskvote på 7 laks pr. fisker. I følgende vassdrag er det tillatt å fiske sjøørret i angitte tidsrom. Laks som fanges må straks settes ut igjen, unntatt oppdrettslaks. Bergselva Larvik kommune 1. juni–15. september Aulivassdraget (Dalselva, Storelva Tønsberg, Re, Andebu, Stokke og 1. juni–30. september og Merkedamselva) Holmestrand kommuner Sandevassdraget Sande kommune 1. juni–30. september Selvikvassdraget Sande kommune 1. juni–30. september

1. april Nr. 471 2011 225 Norsk Lovtidend

Fiske etter innlandsfisk følger fisketidene for anadrom fisk, jf. § 34 i lakse- og innlandsfiskeloven. I følgende vassdrag åpnes det i tillegg for fiske etter innlandsfisk i angitte tidsrom. Laks og ørret som fanges i denne perioden må straks settes ut igjen, død eller levende. Aulivassdraget (Dalselva, Storelva Tønsberg, Re, Andebu, Stokke og 1. april–31. mai og Merkedamselva) Holmestrand kommuner Sandevassdraget Sande kommune 1. april–31. mai

§ 5 første ledd bokstav b skal lyde: b. Tidsrom – Fisketiden for flåte, gip, mælkast og teine er fra og med uke 27 til og med uke 32, fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. – Fisketiden for drivgarn er fra og med uke 27 til og med uke 30 én kveld i uka, fra onsdag kl. 19.00 til torsdag kl. 01.00 (6 timer). II Denne forskriften trer i kraft straks.

1. april Nr. 470 2011

Forskrift om endring i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 18. januar 2011, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. I I forskrift 26. mai 2008 nr. 1684 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det er tillatt å fiske anadrome laksefisk i følgende vassdrag innenfor de angitte tidsrom. Fisketiden er fra og med angitt dato til og med angitt dato. Vassdrag Kommune Tidsrom Askerelva Asker 1. juli–30. september Sandvikelva Bærum 15. juni–30. september Lysakerelva Bærum/Oslo 1. juli–30. september Ljanselva Oslo 1. august–30. august Gjersjøelva Oslo/Oppegård 15. juni–30. juni og 15. juli–30. september

I øvrige vassdrag er fiske etter innlandsfisk og anadrome laksefisk ikke tillatt i den delen av vassdraget som fører anadrome laksefisk. II Denne forskriften trer i kraft straks.

1. april Nr. 471 2011

Forskrift om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2010–2014, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 1. april 2011 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 18. januar 2011, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. I I forskrift 15. februar 2010 nr. 684 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2010–2014, Møre og Romsdal gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: I følgjande vassdrag i Møre og Romsdal er det tillate å fiske anadrome laksefisk i tidsrommet: 1. april Nr. 471 2011 226 Norsk Lovtidend

Fisketid 1. juni–15. september: Vassdrag Kommune Merknad Rauma Rauma Ikkje opna for fiske etter sjøaure

Fisketid 1. juni–31. august: Vassdrag Kommune Merknad Surna Surnadal og Rindal Eira/Eikesdalsvatnet/Aura Nesset Ikkje opna for fiske etter sjøaure i juni Driva Sunndal Ikkje opna for fiske etter sjøaure i juni Litledalselva Sunndal Usma Sunndal Batnfjordelva Gjemnes Henselva (Isa/Glutra) Rauma Ikkje opna for fiske etter sjøaure Innfjordelva Rauma Ikkje opna for fiske etter sjøaure Istra Rauma Ikkje opna for fiske etter sjøaure Stordalselva Stordal Korsbrekkelva Stranda

Fisketid 15. juni–15. august: Vassdrag Kommune Merknad Åheimselva Vanylven Bondalselva Ørsta Ikkje opna for fiske etter sjøaure Vikelva (Bjørke) Ørsta Strandaelva Stranda Valldalselva Norddal Norddalselva Norddal Ikkje opna for fiske etter sjøaure Eidsdal Norddal Hildreelva Haram Måna Rauma Bævra Surnadal Toåa Surnadal Sylte/Moaelva Fræna Istadelva Molde Øyraelva Volda Vikelva Sykkylven Velledalselva Sykkylven Vaksvikelva Ørskog Ikkje opna for fiske etter sjøaure Todalselva/Aure Aure

Fisketid 15. juni–31. juli: Vassdrag Kommune Merknad Baelva Averøy Bådalselva Averøy Søya Surnadal Vassgårdselva Eide Oselva Molde Solnørelva Skodje Ørskogelva Ørskog Ikkje opna for fiske etter sjøaure Visa Nesset Tressa Vestnes Skorgeelva Vestnes Tennfjordelva Haram Tafjordelva Norddal Barstadvikelva Ørsta Ikkje opna for fiske etter sjøaure Storelva (Søre Vartdal) Ørsta Ikkje opna for fiske etter sjøaure Ørstaelva Ørsta Aureelva Sykkylven Ikkje opna for fiske etter sjøaure Oselva (Syvde) Vanylven

11. april Nr. 472 2011 227 Norsk Lovtidend

Fisketid 15. desember–15. september: Vassdrag Kommune Hinnåa Smøla Fuglevågvassdraget Smøla Hopenvassdraget Smøla Roksvågelva Smøla Leirvikbekken Smøla

I følgjande vassdrag er det ikkje opna for fiske: Vassdrag Kommune Haddalselva Hareid Storelva (Nordre Vartdal) Ørsta Norangsdalselva Ørsta Kilselva (Bjørkedalsvassdraget) Volda Fyrdselva (Austefjord) Volda Vågselva Sande Norddalselva Vanylven Hustadelva Fræna

I alle andre vassdrag med anadrome laksefisk i Møre og Romsdal er det tillate å fiske i perioden 15. juni–15. juli. § 3 skal lyde: Det er berre tillate å fange anadrome laksefisk som er minst 35 centimeter. I Driva, Litledalselva, Usma, Batnfjordelva er fiske etter sjøaure forbode frå kl. 24 til kl. 06 neste dag. Det er forbode å fiske med mark i Driva i august og elles i sesongen i sone 1, 2 og 3, i Litledalselva i august og ut sesongen nedstrøms bru over Riksveg 62. I Surna er markfiske forbode i august. I Driva i Sunndal kommune gjeld døgnkvote på 2 sjøaure pr. fiskar. Laks er ikkje inkludert i kvotereguleringa. Når 2 sjøaure er tekne, skal alt fiske ta slutt. I Surna i Surnadal kommune gjeld kvote på 1 laks pr. døgn, 2 pr. veke og 4 pr. sesong og døgnkvote på 1 sjøaure pr. fiskar. Holaks er freda i august og fanga fisk gjenutsettes. I vassdrag utan kvote fastsett av elveeigarlag/grunneigarlag eller liknande fora etter fleirtalsvedtak, gjeld ein døgnkvote på 2 laks og 2 sjøaure pr. fiskar gjennom heile sesongen. Det gjeld inga døgnkvote for laks i vassdrag med lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Heller ikkje for fiske etter rømt oppdrettsfisk, sjå § 4. II Denne forskrifta trer i kraft straks.

11. april Nr. 472 2011

Forskrift om adgang til jakt etter rådyr, elg, hjort og bever, Bjerkreim kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Bjerkreim kommune ved driftsutvalget 11. april 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bjerkreim kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse Hele kommunen Elg: Minsteareal Hjort: Minsteareal Rådyr: Minsteareal Bever: 10 000 3 000 500 Minsteareal/- vannlengde*

* Bjerkreim kommune ønsker foran hver jaktsesong å fatte vedtak om fellingskvote fordelt på tellende vannlengde eller areal (jf. § 5). III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Bjerkreim kommune i forskrift 4. mai 2001 nr. 529 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bjerkreim, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Rennesøy, Bokn, Tysvær og Karmøy kommuner, Rogaland. 2. mai Nr. 473 2011 228 Norsk Lovtidend

2. mai Nr. 473 2011

Forskrift for Nesgutu dressurområde for hund, Nittedal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 2. mai 2011 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 9, bokstav e. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. § 1. Formål Formålet med forskriften er å opprette et område i Nittedal kommune hvor hunder kan slippes løs for trening og dressur uavhengig av gjeldende båndtvangsbestemmelser. § 2. Arealavgrensning Dressurområdet ligger på eiendommen Nesgutu gård, gnr. 35, bnr. 3 og dekker et areal på ca. 63 mål. Grensene for området går fram av kart i målestokk 1:5000 (vedlegg 1). De nøyaktige grensene for dressurområdet er avmerket med gjerde. Nittedal og Hakadal skog-, jakt- og fiskeforening er ansvarlig for skilting og informasjon i området. § 3. Tillatt bruk av området, forvaltning og regulering All bruk av området skal skje i henhold til vedlagte reglement for Nesgutu dressurområde (vedlegg 2). Jakthundtrening på levende vilt er ikke tillatt. Området skal beites ned to omganger i løpet av sommerhalvåret: – Dersom området ikke er nyttet til beite før 1. juni, skal tidsrommet 1. juni–15. juni avsettes kun til beiteformål. – Dersom området ikke er nyttet til beite og beitet ned ultimo juli måned og før 1. august, skal tidsrommet 1. august–15. august avsettes kun til beiteformål. Bruken skal ikke skje i strid med annen lovgivning. § 4. Tidsbegrensning for bruk av området Området tillates brukt til generell hundedressur i perioden 1. april 2011 – 20. august 2015, mellom kl. 07.00 og 22.00. § 5. Sanksjoner Ved overtredelse av reglene kan Nittedal kommune bortvise fører for kortere eller lengre tid. § 6. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningslovens § 38.

Vedlegg 1

Vedlegg 2 Regler for bruk av Nesgutu dressurområde for hund Enhver som tar med hund inn på dressurområdet har akseptert reglene som gjelder for området. Området er kun tillat brukt av innehaver av treningskort. Hunder som slippes løs skal ha gyldig sauerenhetsbevis. Aggressive hunder tillates ikke sluppet løs på området. Tisper med løpetid har bare adgang så lenge det ikke er andre hunder på området. Det er et generelt krav at fører må ha slik kontroll over hunden at han kan kalle den inn og forhindre at den går utenfor området. Området er åpent for trening fra og med 1. april og til og med 20. august. Dog kan det først åpnes når kommunal tillatelse foreligger. Trening kan foregå fra kl. 07.00 til kl. 22.00. Området er avgrenset av et gjerde med porter. All adkomst til og fra området skal skje gjennom hovedporten. Løs hund utenfor gjerdet er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å etterlate hund uten fører på området. All hundeavføring du ser på området plikter du å plukke opp og kaste på anvist sted eller ta med hjem. Ved ankomst til området skal man skrive seg inn i loggboka. Der skriver man førers navn, hunderase, klokkeslett og brikke nummer. Fører tar med seg ledig(e) brikke(r) ut på området. Brikken(e) skal bæres synlig. Maks 5 løse hunder samtidig, en brikke per hund, maks 3 løse hunder per fører. Maks slipptid per fører 60 minutter. Ved avsluttet treningsøkt noteres klokkeslett ut av området i loggboka og brikken(e) legges i postkassa. På Nesgutu gård kan parkering av bil bare skje på anvist plass. Ved alt opphold på Nesgutu gård skal vi plukke opp avføringen etter hundene våre og kaste den på anvist sted eller ta den med hjem. Bruker plikter å melde uregelmessigheter til leder av jaktutvalget i Nittedal og Hakadal Skog-, Jakt- og Fiskeforening. Fører av hund er selv ansvarlig for hunden og dens adferd i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning. Ved overtredelse av reglene kan fører bortvises for kortere eller lengre tid. 11. mai Nr. 476 2011 229 Norsk Lovtidend

3. mai Nr. 474 2011

Forskrift om godkjenning av Åndalsnes som typisk turiststad, Rauma kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 3. mai 2011 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. Åndalsnes i Rauma kommune skal reknast som typisk turiststad i perioden 1. mai til 30. september iht. lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 nr. 4. Forskrifta tar til å gjelde straks.

5. mai Nr. 475 2011

Forskrift om opphevelse av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Steigen kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Statens Landbruksforvaltning 5. mai 2011 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. I Forskrift 23. juni 1998 nr. 649 om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Steigen kommune, Nordland oppheves. II Denne forskrifta trer i kraft straks.

11. mai Nr. 476 2011

Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. mai 2011 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. I I forskrift 13. mai 2009 nr. 506 om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Skjervøy kommune i Troms gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd skal lyde: Bekjempelsesområdet etablert omkring lokalitetene Storelva og Sommerfjøssletta er opphevet og innlemmet i overvåkingsområdet. § 2 tredje ledd oppheves. § 2 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: Overvåkingsområdet avgrenses – i nord av rette linjer i havet mellom Skuta (34W 49239 778975) på Arnøy, et punkt i havet (34W 49655 778975) rett øst for skuta, og Kveitvikan (34W 49627 777885) øst på Laukøy, – i øst av en rett linje i havet mellom nordspissen av Skjervøy (34W 49985 777285) og Nova (34W 49730 777679) på Laukøy, – i sør av en rett linje over Skattøyrsundet mellom Perlarsneset (34W 496302 7766346) på Kågen og Sandøyra (34W496984 7766687) på Skjervøy – i sørvest av rette linjer i havet mellom Haugnes (34W483 599 7769548) på Arnøy, Skagodden (34W 486008 7764979) på Vorterøy og Steinbakken (34 W 489618 7765262) på Kågen. § 2 femte og sjette ledd blir nytt fjerde og femte ledd. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsesområdet oppheves. Vedlegg erstattes av vedlegg til denne forskrift. II Forskriften trer i kraft straks.

11. mai Nr. 477 2011 230 Norsk Lovtidend

Vedlegg:

11. mai Nr. 477 2011

Forskrift om endring i forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 1999 til og med 2010, Kautokeino kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. mai. 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 15 pkt. 2, jf. forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012. Kunngjort 12. mai 2011 kl. 13.05. I I forskrift 14. april 2010 nr. 529 om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 1999 til og med 2010, Kautokeino kommune, Finnmark gjøres følgende endringer: Tittelen skal lyde: Forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 2011 til og med 2012, Kautokeino kommune, Finnmark. § 2 skal lyde: Vårjakten avgrenses til områdene langs følgende vann og vassdrag i Kautokeino kommune: 1) Calbmejavri, Luovosjavri, Luovosluoppal, Aidejavri og Lahppojavri – Kautokeinoelva på strekningen fra brua ved Økseidet til Suophatjohka-munningen, fra Labbesuolo nord for Kautokeino kirkested til Kautokeinoelva Lahppojohka-munningen (unntatt Mieronjavvi), fra Habatguoika til Mazejohka-munningen og fra Cievramielli i nedre Maze til Heastanjarga i Latnetjavri. 2) Sihccasaiva, Roggeluoppal ved Galaniito og Raggesluoppal. § 4 skal lyde: Jakttiden er inntil 10 dager innenfor tidsrommet fra og med 15. mai til og med 10. juni. Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat i samarbeid med Kautokeino kommune fastsetter endelig jakttid som kunngjøres før jakttidsstart. Kautokeino kommune kan fastsette døgnreguleringer. Forsøksordningen varer frem til avsluttet vårjakt 2012. 9. mai Nr. 498 2011 231 Norsk Lovtidend

II Denne forskrift trer i kraft straks.

29. mars Nr. 496 2011

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 10, freding av Movatna naturreservat, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Direktoratet for naturvern 29. mars 2011 med heimel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. I I forskrift 18. juni 2004 nr. 941 om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 10, freding av Movatna naturreservat, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane blir det gjort følgjande endring: § 1 skal lyde: Reservatet gjeld følgjande gnr./bnr.: 128/1, 128/2, 128/3, 128/4, 128/5, 128/6, 128/7, 128/8, 129/1, 129/2, 129/3, 129/4, 129/5, 129/6, 129/7, 129/8, 129/9, 129/10, 129/11, 129/12, 129/13, 129/14, 129/15, 129/16, 129/17 i Vågsøy kommune. Reservatet dekkjer eit totalareal på 2963 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10 000 dagsett Direktoratet for naturforvaltning mars 2011. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Kartet og fredingsforskrifta er tilgjengeleg i Vågsøy kommune, hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Forskrifta trer i kraft straks.

30. april Nr. 497 2011

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 2, fredning av Rossefjellet naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 30. april 2011 med hjemmel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. I I forskrift 10. juni 2005 nr. 565 om verneplan for barskog, vedlegg 2, fredning av Rossefjellet naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder blir det gjort følgende endring: § 1 skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr. i Grimstad kommune: 100/7, 100/9, 100/16,17, 102/4, 103/1, 104/1,5, 104/2,3, 104/4, 104/6, 104/7,8, 104/9, 104/10, 104/11,13,21. Reservatet dekker et totalareal på ca. 1246 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:7 500 datert Direktoratet for naturforvaltning april 2011. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Grimstad kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Forskriften trer i kraft straks.

9. mai Nr. 498 2011

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Enebakk kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Enebakk kommunestyre 9. mai 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Enebakk kommune ønsker gjennom forskriften å legge til rette for en bedre avfallshåndtering gjennom økt materialgjenvinning og energiutnyttelse. 10. mai Nr. 499 2011 232 Norsk Lovtidend

§ 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor boligområder i kommunen. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. c) Boligområder: Byggeområde for boliger, jf. plan- og bygningsloven § 20–4, første ledd, nr. 1. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) Åpen brenning på grillinnretninger, kaffebål og utepeiser. b) Brenning av ved og ubehandlet trevirke i vedovn. Brenning av impregnert og malt trevirke er forbudt. c) Bruk av avispapir for opptenning i vedovn hjemme eller på hytta. Annet papir som papp, melkekartonger, magasiner med glanset papir og liknende skal leveres til resirkulering. Nevnte unntak jf. pkt. a, b, og c, fritar ikke noen for å vise aktsomhet etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Det må ikke foretas brenning til slike tider og på slike steder at ilden lett kan spre seg, med mindre det er sørget for betryggende tiltak for å hindre spredning. Annen brenning i eller i nærheten av skogmark er forbudt uten brannsjefens tillatelse i tiden fra 15. april–15. september. § 6. Dispensasjon Kommunens brannsjef kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av brannsjef i kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret, eller til fylkesmannen dersom vedtaket er fattet av kommunestyret. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningslovens § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks.

10. mai Nr. 499 2011

Forskrift for motorferdsel i utmark og på vassdrag, Kvam herad, Hordaland Heimel: Fastsett av Kvam heradsstyre 10. mai 2011 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd og § 5. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. § 1. Virkeområde Denne forskrifta gjeld all motorferdsel i utmark og på vassdrag i Kvam herad. § 2. Ferdsle på vatn og vassdrag Ferdsle med motorfartøy i samband med fiske samt transport av personar og utstyr er tillate på følgjande vatn og vassdrag i Kvam herad. Vatn over 2 km2 : – Innsjøane Hamlagrøvatnet (Kvam sin del), Bjølsegrøvatnet og vassdraget beståande av Svartavatnet– Holmavatnet–Frostadvatnet. § 3. Motortype og storleik Det er tillat å nytta bensindrevet motor med inntil 10 HK (hestekrefter). Det er tillat å nytta elektrisk påhengsmotor. § 4. Hastigheitsreglar for motorfartøy Maksimal hastigheit vert sett til 10 knop, (1 knop tilsvarar 1,852 km/t). § 5. Dispensasjon Når serlege grunner ligg føre, kan heradet, ved rådmannen, etter søknad dispensera frå reglane i denne forskrifta.

12. mai Nr. 501 2011 233 Norsk Lovtidend

§ 6. Straff Brot på reglane i denne kommunale forskrift, eller medverknad til dette, vert straffa i høve til § 12 i motorferdsellova. § 7. Verknadsfrist Denne forskrifta tar til å gjelda straks den er vedteken i Kvam heradstyre.

11. mai Nr. 500 2011

Forskrift om endring i forskrift om skuddpremie på kråke, mink, rødrev og ravn, Leirfjord kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Leirfjord kommunestyre 11. mai 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 51. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. I I forskrift 13. oktober 2010 nr. 1347 om skuddpremie på kråke, mink, rødrev og ravn, Leirfjord kommune, Nordland gjøres følgende endringer: § 4 skal lyde: Skuddpremiesatsene i Leirfjord kommune er: – Kråke: kroner 50,– – Ravn: kroner 50,– – Rødrev: kroner 250,– – Mink: kroner 250,–. § 5 oppheves. II Endringene trer i kraft straks.

12. mai Nr. 501 2011

Forskrift om minsteareal for hjort, Gulen kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Gulen kommune, Hovudutval for plan- og utvikling 12. mai 2011, med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. I Minsteareal for godkjenning av vald, fellingsløyve og grunnlag for fordeling av fellingskvote er: 1. Driftsplanområde 1: Valda Indre Oppedal, Ytre Oppedal, Wergeland, Haugland og Brekke får 500 da. Resten av valda får 750 da. 2. Driftsplanområde 2: Heile driftsplanområde får 750 da. 3. Driftsplanområde 3: Valda Eide, Steine og Halsvik får 500 da. Dei andre valda på fastlandet får 750 da. Øyane får 1000 da. 4. Driftsplanområde 4: Alle valda på fastlandet, Fonna og Hisarøy får 750 da. Resten av øyane i dette området får 1000 da. II Denne forskrifta trer i kraft straks. Forskrift 23. mai 2008 nr. 495 om minsteareal for hjort, Gulen kommune, Sogn og Fjordane vert oppheva frå same tid. Kartvedlegg 12. mai Nr. 503 2011 234 Norsk Lovtidend

12. mai Nr. 502 2011

Forskrift om skjenke-, åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 12. mai 2011 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 4– 4 annet ledd. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. § 1. Serveringssteder med skjenkebevilling skal holdes lukket mellom kl. 02.30 og kl. 08.00 fredag og lørdag og dager før hellig- og høytidsdager og mellom kl. 02.00 og kl. 08.00 resten av uken. I tiden 01.06. til og med 31.08 skal serveringssteder holdes lukket mellom kl. 03.00 og kl. 08.00 fredag, lørdag og dager før hellig- og høytidsdager. Overnattingssteder som avholder kurs, konferanser og lukkede selskaper kan holdes åpent fra kl. 08.00 til kl. 03.00 fredag og lørdag. Skjenking som skjer ut over den ordinære lukningstid på slike steder, kan kun skjenke i lokaler som ikke er åpent for det vanlige publikum. Serveringssteder som ikke har skjenkebevilling som selger/serverer mat er unntatt fra åpnings- og lukningstidsbestemmelsene. § 2. Uteservering følger åpnings- og lukningstiden som i § 1. Senest en halv time etter uteserveringens serverings-/skjenketid skal den være stengt og ryddet. § 3. All skjenking av alkohol må opphøre senest en halv time før lukningstid. § 4. Skjenking av brennevin kan tillates fra kl. 13.00 og følger deretter skjenketiden for øl og vin. § 5. Kommunen kan, når særlige grunner tilsier det, fastsette særskilt lukningstid for det enkelte skjenkested. § 6. Denne forskrift trer i kraft 12. mai 2011. Forskrift 12. februar 2009 nr. 176 om skjenke-, åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Fredrikstad kommune, Østfold oppheves fra samme dato.

12. mai Nr. 503 2011

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark,vedlegg 26, fredning av Storkollen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 12. mai 2011 med hjemmel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, delegeringsbrev 3. november 1988 nr. 4324, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. 18. mai Nr. 504 2011 235 Norsk Lovtidend

I I forskrift 30. juni 2006 nr. 819 om verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 26, fredning av Storkollen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Det fredede området berører følgende gnr./bnr. i Kragerø kommune: 12/282, 13/1 og 13/82. Reservatet dekker et totalareal på ca. 47 daa. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2000, datert Miljøverndepartementet mai 2006. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. II Forskriften trer i kraft straks.

18. mai Nr. 504 2011

Forskrift om opphevelse av forskrift om åpningstider for serveringssteder, Haugesund kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Haugesund bystyre 18. mai 2011 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 19. mai 2011 kl. 14.05. Forskrift 1. oktober 2008 nr. 1592 om åpningstider for serveringssteder, Haugesund kommune oppheves med virkning fra vedtaksdato.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 1/2011 s. 54 (i forskrift 9. februar 2011 nr. 217 om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag) Ved en inkurie ble gal versjon av § 7 kunngjort, den riktige skal lyde: § 7. Gebyrer I medhold av forurensningslovens § 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene som omfattes av ordningen. Selv om abonnenten nekter tømming eller at det av en annen grunn ikke kan foretas skal det likevel svares gebyr. Abonnenten skal betale et årlig gebyr. Avgiftsplikt inntrer enten senest 6 måneder etter at utslippstillatelse er gitt, eller når det er gitt ferdigattest/brukstillatelse for avløpsanlegget. Gebyret graderes etter størrelsen på anlegget og fastsettes av kommunen selv, sammensatt av følgende gebyrelementer: a) Oppmøtepris – kr/anlegg (O) b) Tømming og behandling fra slamavskiller – kr/m3 (P1) c) Tømming og behandling fra tett tank – kr/m3 (P2) Årsgebyr beregnes slik: Årsgebyr = (O + (V x P)) x T, der O er oppmøtepris, V er tankvolum – minimum 4 m3 , med tillegg for overskytende m3 , P er tømme- og transportpris (P1 for slamavskiller, P2 for tett tank), T er tømmehyppighet jf. § 6.1. For årlig tømming vil T være 1, for tømming hvert andre år 0,5, og for tømming hvert fjerde år 0,25. Alle gebyr forutsetter at tømming skjer i etter fastsatte tømmeplan, eller som tilpasset tømming for tette tanker. I tillegg til ordinært årsgebyr for anlegget, skal det, hvor det er aktuelt, svares for følgende ekstratjenester: 1. Vanskelig tilgjengelighet 50 % påslag på oppmøtepris – jf. § 5–1 tredje ledd 2. Manglende klargjøring 100 % påslag på oppmøtepris – jf. § 5–2 første ledd 3. Tømming utenom fastsatte tømmeplan 50 % påslag på oppmøtepris – jf. § 5–2 annet ledd 4. Nødtømming 200 % påslag på oppmøtepris – jf. § 3

Gebyrer for slamtømming med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.

______Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2011-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2011 1 54 Forskrift nr. 217 2

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2011 koster Avd I kr 1375 kr 2055 kr 2850 Avd. I og II kr 1730 kr 2980 kr 4200

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected]

Xpress AS, Oslo. 06.2011. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2011202