FORSKNINGSPARKEN/ UTVIKLINGSPLAN 2040 JUNI 2016 FORORD Mai 2016 STYRINGSGRUPPEN

ORGANISERING Statsbygg i samarbeid med Forskningsparkens er under behandling. Utviklingsplanarbeidet kan Utviklingsplanarbeidet har vært organisert med en sty- aktører og Longyearbyen Lokalstyre initierte styrke grunnlaget for videre prosesser knyttet til ringsgruppe bestående av: våren 2015 dette utviklingsprosjektet. Styrings- overordnet Svalbardpolitikk og lokal byutvikling. - Universitetssenteret på gruppen har bestått av representanter fra UNIS, Utviklingsplanens forslag til byplankonsept gir et -Svalbard Museum Svalbard Museum, Norsk Polarinstitutt, Norges underlag til Longyearbyen lokalstyre sin prosess - Norsk Polarinstitutt Forskningsråd, Longyearbyen Lokalstyre og Stats- med ny sentrumsplan. Sentrumsplanen vil bli - Norges forskningsråd bygg. Statsbygg har hatt prosjektledelsen ved Hå- et viktig grunnlag for videre byutvikling gjennom - Longyearbyen Lokalstyre kon Dreyer Sæter. Juul Frost Arkitekter har vært privat næringsutvikling og offentlig innsats med - Statsbygg rådgivere med Helle Juul som oppdragsleder. felles mål for Longyearbyen. Viktige momenter er fortetting der fronter og innganger får et mer Statsbygg har ledet arbeidet ved prosjektleder Håkon Forskningsparken, Longyearbyen lokalstyre og åpent uttrykk enn i dag, styrking av gaterom, Dreyer Sæter. Sammen med rådgivningsgruppen fra Statsbygg ønsket alle en utviklingsplan som i gågate og byliv, samt ferdselsforbindelser. Juul Frost Arkitekter med oppdragsleder Helle Juul, har tillegg til å se på Forskningsparkens areal og følgende personer deltatt i arbeidsgruppen: Fred Skancke bygningsmessige behov, også ser koblingen og Forskningsparken utvikles som et moderne cam- Hansen (UNIS), Linn Tautra Grønseth og Hanne Karin integrasjonen Forskningsparken og Longyearbyen pusområde med hensiktsmessige og effektive Tollan (LL), Bente Næverdal og Knut Felberg (Statsbygg). i et lengre utviklingsperspektiv. lokaler for den virksomheten som pågår i dag og for planlagt økning i forsknings- og undervisnings- Dessuten har det vært flere interessentmøter med et Utviklingsplan for Forskningsparken og Longyear- aktivitet. Utviklingsplanen viser også en mulig ut- bredt spekter av interessenter i Longyearbyen. Takk for byen handler derfor om en gjensidig styrking av bygging av Forskningsparken med et nytt bygge- gode innspill! by og campus. Planen skal medvirke til å styrke trinn III som skaper en klar orientering mot byen Longyearbyen som by og familiesamfunn gjen- og eksponerer Forskningsparkens aktiviteter. nom satsing på Forskningsparken og videreutvik- Forskningsparken planlegges også videreutviklet ling av Longyearbyen som plattform for forskning for ytterligere aktiviteter for byens befolkning. Prosjektet er utarbeidet av: og utvikling. Analyser og studier av hvordan by og campus kan bli bedre integrert både fysisk og Styringsgruppen mener det anbefalte byplangre- JUUL | FROST Arkitekter opplevelsesmessig, står sentralt. Samtidig skal pet gir et godt svar på hvordan Forskningsparken By-, Bygnings- og Landskapsarkitekter potensialet som ligger i at Forskningsparken er og Longyearbyen kan utvikles i et 2040 per- Refshalevej 147 - 1432 København K - DK lokalisert i Longyearbyen utnyttes bedre. spektiv, og anbefaler at prinsippene forankres Tlf. +45 32 95 95 78 JUUL | FROST ARKITEKTER gjennom nødvendige prosesser og blir retningsgi- www.juulfrost.dk Strategisk satsing for opprettholdelse av norsk vende for videre planlegging og utbygging. suverenitet er aktualisert med forsert nedtrap- ping av kullvirksomheten. Ny Svalbardmelding Prosjektansvarlig: 1. juni 2016 Helle Juul CEO, Arkitekt MAA/MNAL, Ph. D.

Prosjektmedarbeidere: Line Vestergaard, Knud Kappel, Olav Hodneland, Bjarke Schødt, Allan Nørgaard & Morten Lind, Arkitekter MAA/ Frank Nilsen Kim Holmen Kathrine Julin Pettersen MNAL Konst. Direktør Internasjonal direktør Regiondirektør UNIS Norsk Polarinstitutt Statsbygg Foto og illustrasjoner: JUUL | FROST Arkitekter (JFA) & Kristoffer Eng, Arkitekt MNAL. Alle foto som ikke tilhører JFA er kreditert. Tora Hultgren Karoline Bælum Marianne Aasen Direktør Seniorrådgiver Sektorsjef Teknisk Besiktigelse i Longyearbyen med Statsbygg, UNIS, Longyearbyen Lokalstyre og Svalbard Museum Norges Forskningsråd Longyearbyen Lokalstyre JUUL | FROST Arkitekter.

2 3 FORORD JUUL | FROST Arkitekter

Videreutvikling av forskning og høyere NP, Svalbard Museum, Norges forskningsråd, utdanning i Longyearbyen handler om å sikre Longyearbyen Lokalstyre og Statsbygg). Det en integrasjonen av Forskningsparkens inkluderer en byanalyse av Longyearbyen, utvidelse mot by og næringsliv. Det handler om forslag til et sammenhengende bygrep og å la byen ta del i det fantastiske potensialet en utviklingsplan for Forskningsparken. Forskningsparken har og styrke studenter Kartleggingene og analysene er gjennomført og vitensproduksjonens synlighet i byen. i forhold til områdenes programmatiske I spenningsfeltet mellom disse dannes sammensetning, romlige potensialer grunnlaget for synergier innenfor den nye og landskapstrekk. Det er fokusert på utviklingen. en tydeliggjøring av campus og byens berøringsflater gjennom etablering av definerte Oppgaven er todelt; utviklingsplanen skal avdekke ankomstområder og byrom som trekker muligheter for en optimalisering av eksisterende Forskningsparken mot byen og lar byen ta del i bygningsmasse og utvidelsesmuligheter av den arktiske vitensproduksjonen. Forskningsparken, samt styrke student- og forskermiljøet ved å se på forholdet mellom På kort sikt arbeider prosjektet med funksjonsdeling internt. Utviklingsplanen utviklingspotensialer i form av Forskningsparkens skal også vise en sammenheng mellom nye byggefelt og skape sammenheng i Longyearbyen og Forskningsparken og Longyearbyen gjennom en landskapelig løype byanalysen skal angi prinsipper for den fysiske som orienterer og understreker byens spesielle utviklingen av Longyearbyen; hvordan byen og kvaliteter. I et lengre perspektiv er det utpekt Forskningsparken får en økt gjensidig integrasjon, byggefelter som i stor grad vil understøtte målet lokalisering av nye bygningsstrukturer og om å styrke og intensivere sammenhengen tilgjengelige gangforbindelser med gode mellom campus, reise- og næringsliv, kultur, møteplasser både ute og inne. Det endelige målet idrett og det arktiske hverdagslivet. er å danne grunnlag for en plan med en bærende ide for videre utvikling innenfor Longyearbyen.

Prosjektet som presenteres i det følgende, startet i november 2015 på oppdrag fra Statsbygg med en styringsgruppe bestående av representanter fra Forskningsparken (UNIS,

Besiktigelse i Longyearbyen med Statsbygg, UNIS, Longyearbyen Lokalstyre og JUUL | FROST Arkitekter. 4 5 INNHOLD

Forord...... 3

1. VISJON Visjon...... 12 Prosess...... 13

2. BAKGRUNN Longyearbyen, Svalbard...... 18 Strategisk satsningsområde...... 21 Arktiske omgivelser...... 22 Livsforming i Longyearbyen...... 24

3.BYANALYSE Metoder og verktøyer...... 31 Programmering...... 32 Byskaper/landskape...... 33 Retninger...... 34 Attraksjoner & Tyngdepunkter...... 36

4. FORSKNINGSPARKEN Fremtidig utvikling...... 40 Utviklingsplan 2040...... 42 Programmering...... 44 Arealbehov...... 48 Eksisterende situasjon...... 50 Potensialer...... 52 Konseptplaner...... 54 Prinsippsnitt...... 60 Hybridprogrammering...... 62 Visualiseringer...... 64

5.LØYPEN En opplevelsesarena...... 70 Varder...... 72

6. LONGYEARBYEN Fremtidens utvikling...... 81 Dagens situasjon...... 82 Mobilitet og flyt...... 84 Fortetningsfelter...... 85 Programmering...... 86 Fortetningseksempler...... 88 Bebyggelseskonsept...... 90 Beplantningspalett...... 92 Visualiseringer...... 94

6 7 8 9 “En visjon er noe som er utenfor rekkevidde, men er innenfor synsvidde.” - Al Gore VISJON UTVIKLINGSPLAN 2040 FOR LONGYEARBYEN OG FORSKNINGSPARKEN

10 11 VISJON Med Forskningsparken som en integrert del av GLOBALT MØTESTED OG ROBUST byen utvikles det en ny identitet med forsknings- LOKALSAMFUNN I ARKTIS og universitetsvirksomhet som en sosial og læringsmessig del av sentrum.

Longyearbyen ble opprettet i 1906 da J.M Long- Som en hurtigvoksende turistdestinasjon er det year startet kulldrift ved Arctic Coal Company. viktig å utvikle potensialet slik at byen kan bli Store Norske kullkompani startet en selvstendig opplevelsesarena med fokus på sin gruvedrift i 1916, og byen var å regne som formidling av de karakteristiske fortellinger som en “company town”. Byen har de siste 15-20 finnes i byen og opplevelsestilbudene. Utvikling- årene gått fra å være et ensidig industrisam- splanen understøttes av en ny kunnskapssti som funn til å ha et bredere og mer differensiert formidler de særegne kvaliteter det arktiske næringsliv. Sveagruvene, som har vært Store landskapet har og iscenesetter kulturarv og ark- Norskes hovedgruve er nå lagt i driftshvile, med tiske livsformer. Den nye løypen binder Longyear- den konsekvens at det blir langt færre ansatte byen sammen og skaper identitet og gjenkjennel- innenfor kullindustrien på Svalbard. Det er derfor ighet ved å fremheve de eksisterende fortellinger viktig å arbeide med å styrke variert næringsliv og legge til nye. og tilrettelegge for utvikling innenfor forskning og høyere utdanning. Med satsningen på arktisk kunnskapsvirksom- Forskning og høyere utdanning vil være en viktig het har man store potensialer som nasjonal og del av å skape en bærekraftig ramme for et internasjonal forskningsplattform og gjennom moderne familiesamfunn i Longyearbyen. Forsk- sitt hverdagsliv er Longyearbyen derfor med på ningsparken som brukes av Universitetssenteret skape nye globale perspektiver. Det arktiske hverdagslivet på Svalbard, Norsk Polarinstitutt (NP), Norges Forskningsråd, Svalbard museum samt andre Utviklingsplanen skal bidra til å skape rammer for forskningsinstitusjoner er derfor en sentral aktør. å sikre en videre styrking av Longyearbyen som et norsk familiesamfunn. Utviklingsplanen skal Ved å knytte Forskningsparken nærmere Forskningsparken også underbygge Longyearbyen som et globalt Longyearbyens sentrum både fysisk og opplev- møtested for mennesker med ulik bakgrunn elsesmessig, skaper man et felleskap og en sam- og ulike tidshorisonter for besøk og opphold. let identitet. Utviklingsplanen har som intensjon å Utvidelse av Forskningsparken kan bidra til å danne et felles grunnlag hvor det lokale, regionale styrke familesamfunnet ved å tilrettelegge for at og globale kan møtes på tvers av interesser, et ansatte, forskere og studenter kan bli værende i sted hvor menneskers rutiner og rytmer kan lengre perioder. overlappe hverandre og nye arktiske felleskaper “Utdanning og forskning vil kan oppstå. være en viktig del av å skape en bærekraftig ramme for FRA GRUVEBY - 1900-TALLET TIL ET MODERNE et moderne familiesamfunn i FAMILIESAMFUNN - 2000-TALLET Longyearbyen Longyearbyen.”

12 13 2015 PROSESS PROSESS 6-8/10 - OPPSTARTSMØTE (LYB) TIDSLINJE & AKTØRER MEDVIRKNING OKTOBER STYRINGSGRUPPEMØTE DAGENS AREALSITUASJON videre utvikling av bl.a. lokalt næringsliv og, reiseliv. BEHOVSKARTLEGGING Det har hele tiden vært enighet om at sentrum har et potensiale til å styrkes som en attraktiv opplevelsesarena. Forskning og aktivitet i Forsk- NOVEMBER ningsparken kan gjerne formidles og synliggjøres i sentrum, sammen med annen interessant 04/11 - SKYPEMØTE MED STATSBYGG formidling av Svalbards særegenheter. Utvikling- splanen bør også legge til rette for å gi sentrum 25/11 - WORKSHOP (KBH) UNIS en inviterende karakter og gjøre byen og byens 1/12 - WORKSHOP (OSLO) Norsk Polarinstitutt funksjoner mer ekstroverte. Norges Forskningsråd 8-10/12 - FELLES INTERESSENTMØTE (LYB) Svalbard Museum DESEMBER Det har gjennom prosessen vært viktig å poen- STYRINGSGRUPPEMØTE AKTØRER: Studerende Universiteter i Norge Foto: Interessentmøte i Longyearbyen gtere at Forskningsparken og dens utvikling har Forskningsinstitutter et geo- og nasjonalpolitisk fokus. Den er også de 2016 BYANALYSE FORSKNINGPARKEN I forbindelse med Utviklingsplan 2040 for Forsk- norske universiteters forlengede arm og mange ningsparken og Longyearbyen er det blitt avholdt akademiske institusjoners arktiske miljø. flere workshops og interessentmøter for å kvali- fisere innhold og retning i arbeidsprosessen. Det har derfor gjennom arbeidet med Utvikling- JANUAR MULIGHEDSSTUDIER - UTVIDELSE splan 2040 for Longyearbyen og Forskningspark- BYEN BYINTEGRASJON Det har vært avholdt møter med forskjellige en vært viktig å fremheve særegne kvalitetene Lokalstyret aktører på Svalbard i utviklingen av prosjektet i gjennom en strategi for formidling og fremtids- Skole/ barnehage desember 2015, februar og mai 2016. Repre- MØTE MED STATSBYGG (OSLO) Svalbard Turn (idrett) rettete løsninger tilpasset arktiske utfordringer Kultur inkl. LLs dal av Svalbard- sentanter fra Forskningsparken, Longyearbyen og potensialer. 8-10/2 - FELLES INTERESSENTMØTE (LYB) hallen og idrettstilbudet til LL NÆRINGSLIVET lokalstyre, byens nærings-, organisasjons- og FEBRUAR STYRINGSGRUPPEMØTE Ungdomsråd Næringsforeningen foreningsliv har deltatt på møter og påvirket Reiselivet MULIGHETSSTUDIER - UTVIDELSE Visit Svalbard retningen for utviklingsplanen. Forskningsparkens utvikling er en viktig drivkraft for vekst på Svalbard. I medvirkningsmøtene ble det presisert at Longyearbyen ikke bare har et ensidig fokus på produksjon av kull og kunnskap, SCENARIER MARS men er et familiesamfunn hvor det er rom for næringsliv, byliv og aktiviteter. Lokalisering i Arktis gir Longyearbyen helt særegne kvaliteter og utfordringer.

Det ble konkludert med at familiesamfunn må APRIL baseres på en videreføring og utvikling av For- skningsparkens virksomhet, sammen med en TILRETTING

Foto: Styringsgruppemøte i Longyearbyen

SLUTTPRESENTASJON FOR ALLE (LYB) MAI

14 15 BAKGRUNN LONGYEARBYEN,SVALBARD

16 17 BAKGRUNN LONGYEARBYEN, SVALBARD

DEN NORDLIGE POLARSIRKEL +

Canada Russland Nordishavet

Nordpolen

Befolkning Ung befolkning Baffinbukten Grønland Longyearbyen er Svalbards største bosetting og Svalbards befolkning er ung. Sammenlignet med SVALBARD ligger innerst ved på øya Spits- fastlandet er det en klar overvekt av personer i Nordishavet bergen. Stedet har i 2016 i overkant av 2000 aldersgruppen 25-44 år og svært få personer Land innbyggere og er en av verdens nordligste boset- over 67 år. Fraværet av eldre må ses i lyset av

Vann ninger. I tillegg er det en del mindre bosetninger de statlige myndigheter ikke ønsker å tilretteleg- på Svalbard. Totalt bor det 2654 mennesker på ge for et livsløpssamfunn. Den nordlige polarsirkel Svalbard. Tregrensen Norge Marine grense Fra fjern og nær 10oC isoterm Befolkningen kommer primært fra Norge. Det er Kilder: Lokalsamfunnsplan 2013-2023, Longyearbyen Lokalstyre, Wikipedia, www. en stor andel utenlandske statsborgere, og i dag sysselmannen.no finnes det ca. 500 personer fra 40 nasjoner i Longyearbyen. Svalbard ligger i Arktis, mellom 74 og 81 grader normalt i perioden mai - oktober. Nedbørsmessig nord, og har en dramatisk topografi med steile regnes Svalbard som arktisk ørken, med kun 300 fjell, isbreer og dype fjorder. Store deler av øy- mm årlig nedbør. Midt på Spitsbergen er det Svalbardloven gjorde Svalbard til en del af Kongeriget gruppen er islagt hele året, og som i andre deler midnattssol fra 20. april til 20. august. I perioden Norge samt åbnede av Arktis er det permafrost. Bare knappe 7 % av 28. oktober til 14. februar er det mørketid. op for fredning af dyr landarealet har vegetasjonsdekke. Det arktiske HISTORISK TIDSLINJE økosystemet er sårbart og består av dyre- og Svalbards mangel på skog og tykt jordsmonn Norske fanger tog over overvintrings- plantearter som er spesialtilpasset omgivelsene gjør studier av geologi og geologiske prosesser fangsten så langt nord. Månedlig middeltemperatur varier- svært interessant. Dette sammen md den sår- Opsving i udvending Svalbard var grøn af kul og mineraler er mellom -12 og +4,5 grader celsius. Middels bare naturen i Arktis og synlige konsekvenser av og frodig og her I tillæg til 2 levede dinosaurer eksisteredne værneom- råde og naturreservat daglig maksimumstemperatur i juli er 6,5 grader dagens klimaendringer, gjør at det er en økende åbnede 3 nationalpark- er rundt Isfjorden celsius. interesse på Svalbard innenfor forskning, teknolo- Willem Barentsz oprettet for at værne opdagede Svalbard giutvikling og naturressurser. Det er et felles mål den arktiske vegetation Klima er likevel ikke så barskt som bredde- at Svalbard skal bevare den urørte naturen, som Svalbardtraktaten 150 - 140 mio siden ?? 1596 1700 - 1850 1850-1970 1827 ?? 1910 1900 tallet 1920 1925 1939-1945 2001 2003 2005 gradene skulle tilsi. Det kommer blant annet av i seg selv også er en turistattraksjon. Long- Arktisk Svalbard Øerne blev taget i Startede forsk- Svalbard udgangs- Turisme startede Under 2. verden- Svalbard- Nationalparken brug til overvin- ning på Svalbard punkt for Nordpol- på Svalbard skrig blev beliggen- miljøloven omkring tringsfangst af ekspeditioner heden udnyttet til Wijdefjorden at en gren fra Golfstrømmen går forbi Vest-Spits- yearbyen opplever som det nordligste tettsted i Nordvest-Rusland vejrstationer oprettet bergen og gjør klimaet mildere, noe som gir en verden økende vekst i både forskningsaktivitet og frodigere og rikere plantevekst enn andre steder turisme. Dinosaurer Fangst Kulldrift Kunnskapsnæring Kunnskapsturisme like langt nord. Det medfører også åpne farvann 18 19 BAKGRUNN STRATEGISK SATSNINGSOMRÅDE

Nordområdene er et viktig strategisk satsingsom- Arktisk Geologi og Arktisk Teknologi og emner som råde, og man ønsker å opprettholde den norske Svalbards Historie og Sikkerhetskurs. Sysselset- tilstedeværelsen på Svalbard. Derfor er det viktig tingen på Svalbard har i høyeste grad vært basert med et bærekraftig samfunn som gir grunnlag for på geologien, i det kulldrift har vært hovednærin- bosetting og virksomhet i Longyearbyen. En del av gen. Kullgruvedriften har styrket den geologiske dette er satsningen på arktisk kunnskapsvirksom- utforskningen ettersom man har mulighet for å het som også har store potensialer som internas- utforske under bakkeoverflaten i gruvene og man jonal forskningsplattform. har tilgang til et stort antall borekjerner. I tillegg er Svalbard dessuten også meget godt egnet for Klimaendringer og havneutvikling geologiske studier ute i felt da lagdeling og andre Klimaendringene skaper muligheter og forvent- prosesser ikke er skjult av tykt jordsmonn. Long- ninger om økt aktivitet i nord. Et varmere polhav yearbyen er et naturlig utgangspunkt for forskning bidrar til at fiskeriaktiviteten flytter nordover, og og utdanning som bygger på øygruppens spesielle kan gi grunnlag for nye næringer i Longyearbyen. fortrinn. Mindre is vil også kunne åpne nye ruter for den internasjonale skipsfarten mellom øst og vest, og Fremtidig utvikling Longyearbyen kan få en økt betydning som baser Gruvedriften i Svea er nå lagt i driftshvile, med den for rednings- og forurensningsberedskap, og som konsekvens at det blir langt færre ansatte innenfor base for tilbud av maritime tjenester. kullgruvedriften. Fremtidens nasjonale klimamål I arbeidet med ny bykai er det foreslått å legge inn kan også ha konsekvenser for den videre utvikling lokaler for forskning (lab, logistikk og undervisning). av kullproduksjon.

Svalbard og forskning Det betyr at det er usikkerhet knyttet til kullindus- Svalbard er blitt et nøkkelområde for innhenting triens betydning som viktig bidragsyter for oppret- av kunnskap om hva som skjer når temperaturen tholdelse av befolkningsantallet. Andre nærings- i Arktis stiger og hvordan dette kan påvirke det virksomheter må i større grad utvikles. Forskning globale klimaet. Dette understreker viktigheten og undervisning på Svalbard vil være viktig for av å fullt ut utnytte de muligheter Svalbard er å skape de fremtidige rammer for en fortsatt som plattform for norsk og internasjonal klima og bærekraftig bosetning i Longyearbyen. miljøforskning.

I Longyearbyen har etableringen av Universitets- Kilder: St.meld. nr. 22 2008-2009, UNIS innspill til KD 2015. senteret i Svalbard (UNIS) og Forskningsparken bidratt til å styrke utdanning og forskning. I 2015 leverte UNIS opp mot 206 studentårsverk innen- for fagområdene Arktisk Biologi, Arktisk Geofysikk,

Foto: Erlend Bjørtvedt

20 21 BAKGRUNN BAKGRUNN FARGEPALETT ARKTISKE OG INDUSTRIELLE OMGIVELSER

Longyearbyens fargepalett og karakteristiske sområdet. De fikk syv ulike farger, men i like fargeholdning stammer fra 1981 og er utar- nyanser som skaper helhet. Fargene brukes for beidet av fargedesigner Grete Smedal. Fram til å forskjønne bebyggelsen i møtet med det evig 1981 var husene stort sett brunbeiset. Det er skiftende lyset og landskapets karakteristiske store deler av året lite farger i naturen på Sval- fargeskala. bard, og lite planter og blomster, kombinert med lange snø-og mørkeperioder. Fargeplanen hadde Byen er gjenoppbygd etter 2.verdenskrig og som mål at bebyggelsen skulle skille seg ut og arkitekturen er tydelig influert av gruvedriften skape kontraster ved å finne en balanse mellom med boliger, kontorer og den infrastruktur som sterke kulørte toner, som ikke ble grelle i fullt lys. det innebærer. KULTURARV Fargeplanen omfattet som utgangspunkt hele Kilde: Grete Smedal: Longyearbyen i farger - og hva nå? og Industrielle elementer som forteller historien om gruvebyen og står som byen, og startet med «spisshusene» i sentrum- http://www.ifi.no/svalbard-et-hjem-for-kontraster. menneskeskapt “landart” i landskapet.

LANDSKAP Den store naturen innrammer byen. Elvens foranderlighet skaper variasjon av uttrykk og bruk. Landskapet fremstår som goldt med ulike fargespektre i overgangen mellom årstidene.

BYSKAPER Ankomstbroer og verandaer skaper en semi-privat sone til bygningene. Plassrom og Trehusene har en karakteristisk fargeholdning som skaper I arbeidet med ny delplan for sentrum og forskningsparken gaterom defineres av flise-, tre- eller grusbelegning varme i det golde og kalde landskapet. skal fargeplanen for sentrum tas opp til vurdering.

22 23 BAKGRUNN BAKGRUNN ARKTISK LIVSFORMING FRØLAGERET - EN MODERNE ARK

Longyearbyen har en rekke kutymer og særegne Season Blues og Polar Jazz som er godt besøkt. I Longyearbyen ligger verdens største sikkerhet- kvaliteter som gir seg til kjenne i både hverdagsliv- Innenfor idrett er det flere aktiviteter både for slager for frø, hvor det oppbevares kasser med et og i kulturlivet. Man tar for eksempel skoene innbyggere og tilreisende. Svalbard skimaraton og frø fra hele kloden. Det ble åpnet av den norske av i offentlige bygg (våpen skal også av). Friluftsliv Svalbard maraton, sammen med flere topptur-ar- regjering i februar 2008. i Permafrosten er det er en viktig del av hverdagen til befolkningen, og rangementer trekker mange tilreisende hvert laget fjellhaller som gir trygg og sikker langtidsla- for å kunne ferdes utenfor bysentrum må man eneste år. Mange fastboende har hytter, i tillegg gring. Målet med frøhvelvet er å bevare den store ha med seg isbjørnbeskyttelse (våpen). Det er lite låner Sysselmannen ut hytter i terrenget. Det er genetiske variasjonen innen verdens matplanter. bilveier og for å komme seg ut av byen benyttes et utstrakt og økende friluftsliv i form av fottur- Hver eneste frøprøve har potensial for å være til snøscootere og hundesleder i vinterhalvåret. er,skiturer, kajakkpadling i fjorden, hundekjøring stor nytte for bønder, forskere og foredlere, når Det er et rikt kultur- og næringsliv. Longyearbyen rein- og rypejakt og revefangst. de skal produsere mat til en økende befolkning. Kilde: https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og- huser gourmet-restauranter, en av Nord-Europas Svalbard Globale frøhvelv er en verdensomspen- landbruk/landbruk/svalbard_global_frohvelv/id462220/ største vinkjeller og verdens nordligste bryggeri. nende forsikring for matforsyningen til kom- Man har også kulturelle begivenheter som Dark mende generasjoner

24 25 FORSKNINGSLANDSKAPER

Forskningslandskaper står som stedskunst i de vidåpne landskapene.

26 27 BYANALYSE LONGYEARBYEN

28 29 Campusstrategiske overveielser

Bymessige behov

Fysiske behov BYANALYSE METODER OG VERKTØYER

Læringsmessige behov I analysen bruker vi våre behovskategorier for å sikre en helhetsorientert tilgang. Campus kartleg- ges etter de bymessige-, fysiske-, læringsmessig- FORSKNINGSPARKEN og de sosiale behov, mens Longyearbyen kartleg- Sosiale behov ges etter byens behovkategorier hvor fokus er by, rom, livsforming og kropp;

Livsforming dekker individets handlinger og SENTRUM utfoldelser i sosiale grupper i byens rom. Forskjel- lige kondisjoner skaper forskjellige livsforminger som inngår i mere eller mindre robuste felless- kaper.

Byen utgjør konteksten for det offentlige rom. En by er en kompleks og foranderlig forening av relasjoner, inntrykk, rom og opplevelser.

Bystrategiske overveielser En person handler og beveger seg som en reaksjon på koblingen mellom det erfarte og det sansede. Derfor har kroppens sansninger stor Byen innflytelse på personens bruk og bevegelse i rommet. Forståelsen av denne sanselighet er et Rom er en størrelse som avgrenser seg fysisk nødvendig element i forståelsen av sammenhen- og/eller mentalt i forhold til andre rom. Den gen mellom rom og sosial atferd. Rom gjennomskjæres av relasjoner og forbindelser, og dets uttrykk formes av dets konkrete relasjoner, fysiske elementer og sosiale praksiser.

Livsforming

Luftfoto: Longyearbyen Lokalstyre Kropp

30 31 BYANALYSE BYANALYSE EKSISTERENDE PROGRAMMERING BYSKAPER + LANDSKAPER

NÆRING NYTT KAIANLEGG TIL TURISME OG FORSKNING

REKREASJONSFLATE

NÆRING HAVN/INDUSTRI

T LÆRING FJELLTOPP FORSKNINGSPARKENS FORSKNINGSPARKEN ANKOMSTROM KULTUR GAMLEBYEN BOLIG KULTUR GÅGATE TORGET SHOPPING KULTURSENTER FJELLTOPP KINO BOLIG

I dag er Longyearbyen soneinndellt hvor primære Byen legger seg i dalen og de steile fjell sidene LÆRING publikumsrettede funksjoner ligger i den øvre begrenser byens utstrekning og det store SKOLE OG BARNEHAGE delen av sentrum. SPORTSBANE landskapet er alltid tilstedeværende. SPORTSHALL Byens åpning mot vannet er i dag fylt med tunge Elven ligger som et klart landskapstrekk ig- næringsfunksjoner, som opptar det imponerende jennom hele byen, og med sin varierte vann- møtet med landskapet. mengde gir forskjellige uttrykk over året.

Kulturarven ligger som “landart” objekter på fjell- Byen åpner seg opp mot fjorden og vannflaten. sidene av byen og er synlig fra nesten alle sider.

Turistinfo

BOLIG Kultur STUDENTBOLIGER Kulturarv

Læring

Næring

Bolig LONGYEARELVEN Administrasjon Har variert utstrekning etter årstid 32 33 BYANALYSE BYANALYSE RETNINGER INNSATSOMRÅDER

GAMLEKAIA

LÆRING FORSKNINGSPARKEN

GAMLEBYEN GRUVEDALEN

Forskningsparken Byggetrinn 3

Nordområdet med kobling over elv Byens flotteste beliggenhet - Byutvikling, HAUGEN blandete funksjoner og rekreasjon. Natur- parksenter?

Tundraen Oppleves som noe «hellig». - En mindre utbygging på mellomlang sikt, eventuelt en Forskerparken ligger i krysspunktet mellom to større på sikt, må modnes gjennom utred- hovedretninger og flyt i byen ning og prosess.

Byen har en klar retning. Sjøområdet med området innenfor (i sør) Byutvikling med blandete funksjoner/soner: Næring, bolig, hytter, studentboliger, lager, Byen kobles sammen av en rekke linjer som NYBYEN skjærer seg igjennom byen etter de gamle kull- turisme? banene Sentrum Fortetting, mulig sambruk, universitet- Kullbaner slokaler i sentrum, midlertidig bruk av Hovedvei byrom med mer. Scootervei Kulturarv Havneområdet Kai, turisme, lager og muligvis ønskelig med enkelte maritime labfunksjoner(?)

34 35 BYANALYSE BYANALYSE ATTRAKSJONER OG TYNGDEPUNKTER ATTRAKSJONER OG TYNGDEPUNKTER

0 1

GAMLEKAIA 4

0 3 5

6 2 3 GAMLEBYEN 1 2 7 GRUVEDALEN

0 Taubanen med Taubanesentralen 8 4 5 1 Taubane SVALBARDHALLEN 2 Kirken

3 Sysselmannen på Svalbard

4 Rekreativt sjøområde

5 Forskningsparken

NYBYEN 6 SAS Radisson 6 7 7 Torget

8 Svalbardhallen

36 37 FORSKNINGSPARKEN BYGGETRINN III

38 39 FORSKNINGSPARKEN FREMTIDIG UTVIKLING

Etableringen av Forskningsparken på Svalbard på som et første skritt for å få realisert større har vært en suksess på flere områder. Hoved- infrastruktur for forskning og undervisning på hensikten med etableringen var å samle alle Svalbard. Planen er utarbeidet i tett samarbeid akademiske institusjoner i samme bygg for på mellom de største institusjonene i Forskning- denne måten å oppnå større grad av samhan- sparken og lokale politisk og administrativ ledelse dling, synergier og muligheter til formidling. i Longyearbyen. Hensikten har vært å berede grunnen for at vekst i forskning og undervisning De største brukerne av Forskningsparken er i i best mulig grad skal kunne innpasses med de dag Universitetssenteret på Svalbard(UNIS), Sval- øvrige utviklingstrekkene og behovene i Longyear- bard Museum og Norsk Polarinstitutt. Videre har byen. følgende institusjoner kontorer i Forskningspark- en; Statsbygg, Forskningsrådet ved Svalbard Science Forum (SSF), Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), Det Japanske nasjonale institutt for Frank Nilsen Kim Holmen polarforskning (NIPR), Norges Arktiske stu- Konst. Direktør Internasjonal direktør dentsamskipnad (SiTø), Havforskningsinstituttet, UNIS Norsk Polarinstitutt Norsk vitenskapsakademi for polarforskning(N- VP), Nansen Mohn Sverdrup senteret (NMSS) og Norges Arktiske Universitet (Universitetet i Tromsø, UiT). Siste tilvekst i rekken av brukere er Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System – SIOS.

At alle institusjoner er samlet i samme bygning har gitt, og gir, stadig større synergier i forsk- ning, utdanning, logistikk og gjensidig inspirasjon og stimulering. Dette har flere tydelige avtrykk i publikasjoner, store felles prosjekt, gjesteforele- sninger, og for eksempel den nye “Arctic Safety Centre”. Dette er også anerkjent internasjonalt; Forskningsparken tiltrekker seg internasjonale forskere som ønsker å dra nytte av å jobbe i, og bidra til dette miljøet. Dette styrker Norges omdømme og innflytelse i internasjonal polarfor- skning mens norske forskere mottar ytterligere stimulans og muligheter.

Stadig flere institusjoner, senterdannelser og større forskningsprosjekter ønsker å ha fysisk tilhold i Forskningsparken for på denne måten å være en aktiv deltager i det akademiske miljøet og forskningen på Svalbard. Brukerne av Forsk- ningsparken erfarer imidlertid i dag (2016) at bygget er fullt utnyttet og at ytterligere vekst og utvikling er avhengig av større infrastruktur. Foto: Forskningsparken og de arktiske Etableringen av en Campus utviklingsplan ses omgivelser

40 41 FORSKNINGSPARKEN FORSKNINGSPARKEN AMBISJONER UNIS har en ambisjon om å fordoble størrelsen UTVIKLINGSPLAN 2040 på institusjonen på grunn av økt aktivitet fra universitetene på fastlandet, men også større for- skningsintiativer som SIOS. Man ønsker å dimens- UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) er Forskningsparken vil i fremtiden utgjøre et mod- utveksling og synergi med byens hverdagsliv, jonere særlige kontorfasiliteter slik at også andre verdens nordligste utdanningsinstitusjon og ligger erne universitetsområde med effektive lokaler for turisme og spesielle begivenheter samt å støtte eksterne fremtidige samarbeidspartnere kan ved sørbredden av Adventfjorden helt nederst i både dagens virksomhet og den planlagte øknin- Forskningsparkens rolle som et ledende og lev- lokaliseres i Forskningsparken. Dette innebærer Longyeardalen i Longyearbyen. UNIS har siden gen i forsknings- og undervisningsaktiviteten på ende sted for læring i verdens nordligste by. På en utvidelse av undervisningsarealer, møterom, 2002 vært et aksjeselskap heleid av Kunnskaps- Svalbard. Forskningsparkens plassering nord for samme vis vil man i fremtiden utrede nærmere kontorer, laboratorium, lager og logistikk, kantine departementet. UNIS-bygget ble i 2005 utvidet byen har et stort potensiale for nye koblinger mot hvordan Forskningsparken kan programmeres og konferanse fasiliteter og bibliotek. Man ønsker med Byggetrinn II og ligger nå som en del av Sval- Longyearbyen slik at campusområde fremstår og gis en arktisk arkitektonisk utforming. også å etablere et nytt lager for marint materiell bard Forskningspark. I Svalbard Forskningspark som en mer integrert del av sentrum. og en fortsatt utbygging av Kjell Henriksen Obser- ønsker å samlokalisere forskningsvirksomhet i Stedspesifikke utfordringer vatoriet. Longyearbyen. De største institusjonene innenfor Utviklingsplanen viser en potensiell utbygging av Det er viktig å fremheve at planen viser en tyde- Forskningsparken er: byggetrinn III i Forskningsparken som henvender liggjøring og en konseptualisering av de arkitek- Svalbard Museum og Norsk Polarinstitutt har seg til byen og eksponerer Forskningsparkens toniske grepene som er blitt gjort. Det er derfor også ambisjoner om å utvide sin bygningsmasse. • UNIS aktiviteter. De nye rommene i byggetrinn III gir viktig at stedsspesifikke vurderinger i forhold til Museumet foreslår å etablere en naturhistorisk • Norsk Polarinstitutt en mer effektiv arbeidsflyt på tvers av bygningen. vind, snøopphoping og arktisk byggeskikk må avdeling for å bidra til at man kan utstille og for- • Svalbard Museum Nye koblinger mellom laboratorier og lagerfunks- legges til grunn for den endelige utformingen av ske på marine øgler og fossiler på Svalbard. Man • Svalbard Science Forum joner sikrer sømløse overganger ved ekspedis- gangforbindelser og nybygg. I Svalbards klima er foreslår og å etablere en forskningsavdeling for joner i felt. Sammen med nye sosiale soner og riktig utforming avgjørende for rasjonell drift og arktisk arkeologi. UNIS underviser og driver forskning innen arktisk møteplasser ønsker man å koble de arktiske vedlikehold av nye konstruksjoner. biologi, geologi, geofysikk og teknologi. Omkring forskningsområdene på tvers av hverandre og Som følge av ambisjoner om vekst, vil det også 500 studenter fra hele verden tar et eller flere på den måte åpne opp for bedre samarbeid og Etter Svalbardmiljøloven er det forbudt å skade i fremtiden være et økende behov for boliger i kurser hvert år på UNIS. Halvparten av studenter synergier. eller å plukke planter på grunn av plantenes Longyearbyen, til studenter og ansatte. En økning og ansatte er utenlandske og arbeidsspråket er følsomme natur og at sporskader i terreng leges i antall studenter og ansatte vil også gi et behov på engelsk. UNIS har i dag 23 fulltidsprofessor- I gjennom Utviklingsplan 2040 har man oppnådd svært langsomt på tundra. Derfor er det viktig at for økt utvidelse av idrettshallen. Svalbardhallen er/førsteamanuenser, 36 deltidsprofessorer et hovedgrep som legger til rette for nye bygn- vegetasjonsdekke som finnes innenfor potensielle er i dag mye brukt av studenter, og det kapasitet- og hadde i 2015 omkring 160 gjesteforelesere ingsvolumer som hensyntar de to eksisterende byggefelter blir planlagt for gjenbruk på en skån- en med dagens bruk er allerede sprengt. innen arktiske studier. byggetrinn og har respekt for den eksisterende som måte enten rundt Forskningsparken eller arkitekturen. Grepet ønsker å leggeBYGGETRINN til rette for I som en del av bystrategien.

BYGGETRINN II

3 forskjellige byggetrinn: 1995 2005 BYGGETRINN III 20??

Et sammenhengende grep kobler alle trinn sammen. Foto: Fra Svalbard Forskningspark 42 43 Funksjoner deles av Unis og Arktisk Biologi

Funksjoner deles av Arktisk Teknologi og Arktisk Biologi

FORSKNINGSPARKEN EKSISTERENDE PROGRAMMERING

Funksjoner deles av UNIS og Norsk Polarinstitutt

LOGISTIKK

1.etasje BIBLIOTEK UNDERVISNING 2. etasje

KONTORER RESEPSJON KONTORER AUDITORIUM

KANTINE LABORATORIER

MUSEUM Norges Forskningsråd

Arktisk Geologi Arktisk Teknologi Arktisk Biologi Arktisk Geofysikk UNIS felles fasiliteter Samlokaliseringspartnere Svalbard Museum Norsk Polarinstitutt

3. etasje

44 45 FORSKNINGSPARKEN AREALBEHOV

Arktisk Geologi Svalbard Forskningsparks eksisterende areal er Undervisning sammenheng med utvikling av nye undervisning i dag er ca. 12000 m2 BTA hvorav leietakere, UNIS ser for seg at det vil være og studieformer og arealer tilpasset dette. Det Arktisk Teknologi Svalbard Museum og Norsk Polarinstitutt utgjør behov for klasserom som generelt må være planlegges med en betydelig utvidelse av arealer Arktisk Biologi ca. 4000 m2 av disse. større enn de har i dag, samt at de skal kunne for boksamlinger og tilrettelegging av biblioteket Arktisk Geofysikk fungere med alternative undervisningsformer. som område for studier i form av kollokvierom og Fremtidig behov som er spilt inn fra Svalbards møteplasser for studenter og forskere. Forskningsparken Forskningsparks til Kunnskapsdepartementet er UNIS har i dag ingen lesesal/studierom kapasitet Leiere totalt ca. 12.000 m2 i forbindelse med bygget- for studenter. Dette er et behov som skal løses i Marin virksomhet rinn III. ett nytt byggetrinn. UNIS har svært mye marin virksomhet, både ved Svalbard Museum bruk av egne mindre båter, og som deltagere Norsk Polarinstitutt Møterom på tokt med større fartøyer. Det er svært nødven- Eksisterende bygningsmasse har svært få møter- dig å sørge for logistikk og tekniske løsninger om, og det er derfor behov for nye møterom for som understøtter denne aktiviteten på en best Forskningsparken +8427 UNIS interne behov og dedikerte møterom for mulig måte. Det er grunn til å anta at den marine eksterne leietagere i Forskningsparken. delen av undervisning og forskning på Svalbard vil Bibliotek 787 m2 øke i fremtiden, ikke minst relatert til Undervisningsareal 1290 m2 Kontorer innfasingen av det nye isgående forskningsfar- Kontorkapasiteten er mer enn fullt utnyttet i Møterom 320 m2 tøyet Kronprins Håkon. eksisterende bygningsmasse og det pågår Kontorer 1800 m2 kontinuerlig fortetting og ombygging av areal for Norsk Polarinstitutt Laboratoriefasiliteter 1450 m2 å få plass til nye ansatte. Norsk Polarinstitutt har ambisjoner om en betydelig vekst på Svalbard og vil derfor ha et økt Lager og logistikk 2580 m2, herav høylager på 850 m2 (6 m frihøyde) Laboratorieareal behov for kontorer innenfor Forskninsparken. Kantine 200 m2 Lab areal har siden etableringen av Svalbard For- skningspark vært ett av de områdene hvor det Svalbard Museum har vært størst utfordringer knyttet til både kapa- Svalbard Museum har ambisjoner om å utvide Norsk Polarinstitutt 300 m2 sitet og funksjonalitet. Det planlegges derfor sin bygningsmasse gjennom å etablere en med betydelige areal til dette formålet. naturhistorisk avdeling og en forskningsavdeling. Hensikten med utvidelsen er å legge til rette for Svalbard Museum 1650 m2 Lager og logistikk at de seinere års omfattende utgravninger av Nasjonalparksenter xxx Lager og logistikk fasilitetene i Forskningsparken marine øgler ledet av professor Jørn Hurum ved var for små allerede ved etableringen i 2006. Det Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo Nordnorsk Kunstsenter xxx er nå etablert lager i containere rundt bygning- (2004 – 20016), kan prepareres, stilles ut og Turistinformasjon xxx smassen, samt i rub-haller rundt i Longyearbyen. forskes på fra den lokale konteksten disse øglene Den samlede bruken av eksterne lager beløper er funnet i. To hovedfunn er gjort: seg nå opp til ca. 2 300m2. UNIS utenfor Forskningsparken Dette medfører til dels store utfordringer knyttet 1. Den største forekomsten av marine øgler fra Marint materiell 1500 m2 til materiellkontroll og organisering av feltvirksom- overgangen mellom periodene jura og kritt for het. Det skal på bakgrunn av dette etableres et 145 millioner år siden i hele verden. Her finnes Kjell Henriksen 500 m2 betydelig utvidet lager innenfor bygningsmassen. et titalls nye arter av fiskeøgler og svaneøgler beskrevet og under beskrivning (8 mastergrader Kantine og konferanse og 5 Ph.D oppgaver er snart ferdige) Komplette Det planlegges med en betydelig utbygging av skjeletter har ført til oppmerksomhet fra hele eksisterende kantine og konferanse fasiliteter. verden og to internasjonale dokumentarer / BBC/History og National Geographic) er laget Bibliotek om funnene. Utbygging av nye bibliotek fasiliteter må ses i Fortsetter neste side 46 47 FORSKNINGSPARKEN AREALBEHOV

2. For 252 millioner år siden skjedde den verste Svalbardhallen masseutryddelsen i livets historie. Vulkanutbrudd, Dagens idrettshall, Svalbardhallen, som ligger giftige gasser og askeskyer stanset sollyset og ved Longyearbyen skole er en viktig arena for utslettet det meste av liv på kloden. På Svalbard studentene. Der er det mange tilbud innen idrett, er det funnet fossiler som viser situasjonen før og både innendørshall, svømmehall, treningsrom, etter denne katastrofen. Mye tyder på at mange klatrevegg, squashhall m.m. Svalbardhallen er en arter overlevde i det grunne havet som den gang møteplass for alle som bor i Longyearbyen, og dekket Svalbard. Nøkkelen til å finne ut hvordan et sted hvor studenter og fastboende møtes på livet på jorden gjenoppstod kan derfor ligge her lik linje. Det er begrenset med kapasitet i dagens på Svalbard. Nye funn de siste to årene har hall, og anlegget har ingen ledig tid. Det er viktig avdekket et stort potensiale for funn av verden- at utviklingen av forskningsparken ses i sammen- sklasse også i lagene like etter katastrofen. heng med behov for utvidelse av kapasiteten på Materialet omfatter alt fra haier og blekkspruter Svalbardhallen, både for å kunne gi studentene et til hittil ukjente marineøgler. Svalbard kan derfor godt tilbud - og for at ikke studentene sprenger bli et sentralt kompetansesenter for forskning og kapasiteten på at anlegg som de fastboende har formidling av disse unike øglefunnene. som en av sine viktigste møteplasser.

Den naturhistoriske avdelingen er tenkt lagt til Studentboliger en utvidelse av Svalbard museum (byggetrinn 3) i Det er i dag behov for å bygge flere studenthy- Svalbard Forskningspark. bler. Behovet bygger på veksten til forskning- sparken, og det faktum at studentboligene i Det foreslås å etablere en forskningsavdeling ved Nybyen har en usikker fremtid. Nybyen ligger i Svalbard Museum innenfor faget arktisk arkeolo- skredsonen for 1000 års skred, og har samtidig gi med ansvar for forskning på kulturminnene fra en dårlig bygningsmasse. Studentsamskipnaden Svalbard, som et rådgivende organ for Sys- uttrykker også at avstanden mellom forskning- selmannen på Svalbard og Riksantikvaren og som sparken og Nybyen er en utfordring. Det jobbes Foto: Svalbard Museums utstilling kunnskapsleverandør for forvaltningen. med å finne nye egnede tomter å bygge student- boliger på, og boligbygging er en forutsetning for Kilde: Sak 63/2015 UNIS utvikling, innspill til Kunnskapsde- at forskningsparken skal kunne utvide sin aktivitet partementet, oppfølging av ny Stortingsmelding Svalbard. med økt antall studenter og ansatte. Tora Hultgreen, direktør Svalbard museum.

Foto: Nybyen Foto: Svalbardhallen

48 49 FORSKNINGSPARKEN FORSKNINGSPARKEN EKSISTERENDE SITUASJON UTSIKTSPUNKTER

STUDENTBOLIGER

SJØEN LOBBY / TRAPPERUM BAKSIDE UDSIGT OVER ISFJORDEN NORDLYSROMMET BI LOGISTIK, KOBLING TIL UTSIKT OVER INNGANG LANDEKSPEDITIONER ISFJORDEN BYGGETRINN I BAKSIDE ANKOMST LANDSKAP HOVED INNGANG BYGGETRINN II P MUSEUM UTSIKT OVER ADVENTSDALEN VEI 231

AKEBAKKE AKEBAKKE

MOT SENTRUM OG NYBYEN

HOTEL SPITZBERGEN BOLIGER

BYSENTRUM

Illustrasjon: Dagens situasjon Illustrasjon: Utsiktspunkter fra Forskningsparken

Foto: Forskningsparkens fasade sett fra Akebakken Foto: Nordlysrommet Foto: Lobby Trapperom Foto: Svalbard Museum

50 51 FORSKNINGSPARKEN FORSKNINGSPARKEN POTENSIALER POTENSIALER

STUDENTERBOLIGER

SONE ANKOMST: FORSK- NING OG UTVIKLING

SONE LANDSKAP: EKSPE- DISJONER OG NATUR

SONE BY: HVERDAG OG FELLESKAPER 1. Nåværende potensiale for utvidelsesfelter 2. Respektavstand Respektavstand til eksisterende bygninger i forhold til dagslys, eksisterende funksjoner og arkitektur. HOTEL SPITZBERGEN BOLIGER

SONE ANKOMST: FORSKNING SONE BY: HVERDAG OG SONE LANDSKAP: EKSPEDIS- OG UTVIKLING FELLESKAPER JONER OG NATUR Klynge for funksjoner og program- Klynge for fellesfunksjoner, Klynge for Forskningsparkens mer som viser frem essensen av utveksling og synergi med byens forutsetning for sitt virke i Arktis. Forskningsparken. Her plasseres hverdagsliv, turismen og spesielle Her skal en overgang fra funksjoner som har med ankomst begivenheter. Her kan byen og ekspedisjoner til laboratorier og til byen og forskningsparken å besøkende inviteres inn samtidig omvendt fungere på en best mulig gjøre - ansiktet ut mot verden som forskning og kunnskap måte. Overgangen mellom bygget- iscenesettes. formidles. rinn IIs “bakside” og landskapet har potensiale for en reetablering.

3. Flytting av vei 231 4. Innretting av byggefelter etter utsikt Gir økt byggefelt, økt orientering mot byen for Tydeliggjør orientering og koblinger til forskjellige bedre byintegrasjon og synergi samt en klar situasjoner. Verdisetter arealer i forhold til kon- utbygningsside mot sentrum tekst. Friholder landskapsrom knyttet til eksister- ende bygninger og eventuelle nybygg.

52 53 Scenario 1 Plan 1. Etasje

(Kjeller lager) Lager 6m frihøyde

Bygning C Logistik

Lager Bibliotek

FORSKNINGSPARKEN

Lobby NYE BYGNINGSVOLUMER - KONSEPTPLAN 1 ETASJE Aud.Aud. Aud. Kantine Kantine Konference/ Under undervisning visning Under Café visning SvalbardSvalbard Medie MuseumMuseum Under senter visning Lab. Kontorer Utvidelse Svalbard Museum Kontorer Bygning A Lab. Bygning B

Lager Lager Bibliotek Bibliotek Magasin ?

plan 0 2714 m2 Aud. Lobby Aud. Aud. Lobby Aud. 476 m2 2365 m2 473 m2 Kantine Kantine 629 m2 683 m2 7340 m2 Svalbard Svalbard Museum Museum Planen viser tre nye bygningsvolumer som kobler seg på byggetrinn 1 og 2 Bygning A ca. 7350 m2

plan 0 2714 m2 plan 0 2714 m2 476 m2 476 m2 2365 m2 2365 m2 473 m2 473 m2 629 m2 629 m2 683 m2 683 m2 som i alt utgjør ca 12.000 m2. Bygning B ca. 1650 m2 7340 m2 7340 m2 Bygning C ca. 3000 m2 I alt ca. 12.000 m2

1.Eksisterende plan 2. Biblioteket Eksisterende plan med nye byggefelter. Ved å utvide eksisterende bibliotek inn i under- visningslokaler med 300 m2 lesesal sikrer man Scenario 2 Plan 1. Etasje nærhet til lobby og kantine. Undervisningslokaler etableres i nybygg.

(Kjeller lager) Lager 6m

BAKSIDE - LOGISTIKK OG LAGER BAKSIDE - LOGISTIKK OG LAGER frihøyde LASTING TIL EKSPEDISJONER LASTING TIL EKSPEDISJONER

Adgang til terreng Adgang til terreng Bygning C Bygning D Bygning D Logistik Lager Lager Bibliotek Bibliotek FORSKNINGSPARKEN ? FORSKNINGSPARKEN ? Bygning C Bygning C

Lobby Lobby Aud. Aud. Aud. Aud. Lager Kantine Kantine Bygning D Bibliotek

Svalbard Svalbard Museum Museum Kontorer / FORSKNINGSPARKEN FORSKNINGSPARKEN 739 m2 ÅPENHET MOT BYEN ÅPENHET MOT BYEN Laboratorier

Bygning A MUSEUM - KULTUR Bygning A MUSEUM - KULTUR ÅPENHET MOT BYEN ÅPENHET MOT BYEN

plan 0 2714 m2 plan 0 2714 m2 476 m2 Bygning B 476 m2 Bygning B 2365 m2 2365 m2 473 m2 473 m2 629 m2 629 m2 683 m2 683 m2 7340 m2 7340 m2 Aud. Lobby Aud. Kantine

Under Konferense/ visning Under undervisning 3. Konseptplan første etasje 4.Ny bygningsflyt visning Mediesenter Svalbard Museum Kontorer Undervisning De nye volumer mot syd åpner opp mot ankom- De nye bygningsvolumer gir en ny bevegelsesflyt Lab. stområdet og opp mot byen. Logistikk og lager med gode forbindelser til eksisterende kantine legges på nordside for et samlet pålastningsom- som blir det nye hjerte i Forskningsparken. Mu- Kontorer Utvidelse Lab. Bygning A Svalbard Bygning B råde for ekspedisjoner og lignende. Deler av seet kobles sammen med ny museumsbygning og Museum Magasin funksjonene kan flyttes i stiplet volum mot nord hovedadkomst fra vei 231. plan 0 2714 m2 476 m2 2365 m2 473 m2 for å gi et slankere uttrykk mot byen og gi en 629 m2 683 m2 bebyggelse mot vei. 7340 m2 Planen viser et slankere bygningsvolum mot syd hvor deler av funksjonene er Bygning A ca. 5700 m2 flyttet i til bygning D. Deler av museets lagerfunksjoner flyttes til bygning C for Bygning B ca. 1650 m2 bedre utnyttelse og større museumsareal. Bygning C ca. 3000 m2 Bygning D ca. 1450 m2 I alt ca. 12.000 m2

54 55 FORSKNINGSPARKEN FORSKNINGSPARKEN VISUALISERING VISUALISERING

Norsk Norsk Polarcenter Polarcenter Logistik Logistik

Kontorer / 739 m2 Kontorer / 739 m2 Laboratorier Laboratorier

Trappe Trappe

Lab / Lab / Kontor Undervisning / Kontor Undervisning / møde møde

Kontor Kontor Lab / Lab / Kontor Lab / Kontor Lab / Kontor Lab. Kontor Lab.

Medie- Medie- center center Lab. Lab.

FORSKNINGSPARKENS HJERTE SVALBARD MUSEUM Forskningsparkens nye “hjerte”. Et flerfunksjonelt Svalbard Museums nye hovedrom med “mon- rom med både kantine, konferanse, lounge, ufor- sterøglen”, utstilling og kikk ut /kikk inn mot/fra melle undervisningsrom, møtebokser og møtest- byen. eder m.m.

56 57 Scenario 2 Plan 2

Norsk FORSKNINGSPARKEN Polarcenter Bygning C Logistik NYE BYGNINGSVOLUMER - KONSEPTPLAN 2 ETASJE Bygning D

Kontorer / 739 m2 Laboratorier

BAKSIDE - LOGISTIKK OG LAGER BAKSIDE - LOGISTIKK OG LAGER (LASTING TIL EKSPEDISJONER) (LASTING TIL EKSPEDISJONER)

Bygning D Bygning D Trappe Lab / FORSKNINGS FORSKNINGS Kontor Undervisning / PARKEN ? PARKEN ? møde Bygning C Bygning C

Kontor Lab / Kontor Lab / Kontor Lab.

Medie- center Lab. FORSKNINGSPARKEN FORSKNINGSPARKEN KONTORER OG KONTORER OG LABORATORIER LABORATORIER

Bygning A MUSEUM Bygning A MUSEUM LABORATORIER LABORATORIER Bygning A Bygning B Bygning B Bygning B

1. Konseptplan 2.etasje 2.Bygningsflyt 2.etasje Etasjen kobler seg på bygningens hjerte gjennom Bygning A ca. 5700 m2 Bygning B ca. 1650 m2 visuelle koblinger og en ny trapp. Nye museumslabo- Utvidelse Forskning- Utvidelse Svalbard Bygning C ca. 3000 m2 Bygning D ca. 1450 m2 ratorier kobles på eksisterende funksjoner i Bygget- sparken Museum Logistikk og lager Laboratorier rinn 2. Kontorer/Under- Evt. Nordnorsk kunstmu- ca. 2580 m2 visning/Laboratorier/ seum Norsk polarsenter Mediesenter ca. 420 m2

BAKSIDE - LOGISTIKK OG LAGER LASTING TIL EKSPEDISJONER

Bygning D Bygning D Scenario 2 Plan 3

FORSKNINGSPARKEN ? Bygning C Bygning C

Bygning A Bygning C

Bygning A

Bygning B Bygning B

Bygning D

3. Lys 4. Sosiale soner Gjennombelyste bygningsvolumer skaper visuell kon- I Bygnings A sine lyspassasjer skapes det sosiale takt mot byen mot syd og mot eksisterende bygg. soner med visuell kontakt mot bygningens hjerte; kantinen. Grepet gjentas i museumsvolumet med utsikt mot byen.

Lab / Lab / Kontor Kontor

Bygning A Bygning B

58 59 FORSKNINGSPARKEN PRINSIPPSNITT

Snittet viser en potensiell bygningshøyde, som hensyntar eksisterende byggetrinns høyder og legger seg inn i landskapet. Bygningsvolumet mot adkomstvei fra flyplassen er trappet ned av samme hensyn. Sammenkoblingen mellom nytt byggetrinn og eksisterende skjer sømløst gjen- nom utvidelsen av kantinen som et hybridrom og en sosial overgangssone. Norsk Polarcenter Logistik

Kontorer / 739 m2 Laboratorier

Trappe

Lab / Kontor Undervisning / møde

Kontor Lab / Kontor Lab / Kontor Lab.

Medie- center Lab.

BYGGETRINN 3 BYGGETRINN 1 BYGGETRINN 3

NYE LAB./ KONTORER EKS LAB./ KONTORER

NYE LAB./ KONTORER EKS LAB./ KONTORER KANTINE / KONFERENSE / MØTE NYE LAB./ KONTORER

EKS LAB./ KONTORER NY UNDERVISNING (AUDITORIER) NYE KONTORER

NYE LAB./ KONTORER

TILPASSET TERRENG TILPASSET TERRENG MØYSALEN

60 61 KANTINE /SOSIALT RUM

LÆRINGSMILJØ

MØTE / FORMIDLING FORSKNINGSPARKEN HYBRIDPROGRAMMERING

Ankomst fra Hybridprogrammering er et verktøy til å øke av multifunksjonelle studiemiljøer inspirerer til LUNSJ: flyplassen graden av fleksibilitet over døgnet også på sikt. fleksibel bruk. Hybridprogrammering handler om - Alle møtes i kantinen Demonstrasjon Forberedelse til eks- - Areal utvides til spising pedisjon I forbindelse med en etappevis utvidelse av både å sikre tilpasningsdyktige bruksmuligheter, Eks. auditorium campus vil det være stor oppmerksomhet på et men også om å optimere et rom tidsmessig - Lokalstyret bruker auditorium - Fleksrom brukes til demonstrasjon Fleksrom Forelesning økt press på kvadratmeterne som skal utnyttes sammen med den menneskelige adferd. Bev- og ph.d-forsvar optimalt. Hybridprogrammering adresserer te- egelse stimuleres ved en strategisk plassering av Kontorer maet ”blended spaces” hvor overgangen mellom attraksjoner. sosiale rom, læringsrom og urbane soner utvek- Toaletter Eks kontorer sles og optimeres. Verktøyet motiverer hybride Hybridprogrammering vil styrke og intensivere Til laboratorier Toaletter funksjoner på campus: en blanding av boliger, campuslivet. Verktøyet sikrer en bedre kvanti- Fleksrom Eks toalett service og utdannelse, virksomheter og kulturelle tativ utnyttelse av kvadratmeter ved å optimere Bord Eks. lager opplevelser. Overlapp mellom fysiske områder, bruken av arealer og rasjonalisere plassbehov, Ph.d-forsvar Møte eks. Kontorer fagligheter, sosiale soner og offentlighetsgrader i det rom har flere bruksmuligheter. Bedre kval- sikrer både urbane innovasjoner og adferdsmøn- itativ utnyttelse skjer gjennom en mer naturlig PostPost stre. og uformell bruk av rommene, hvor mennesker Fleksrom blander seg og campuslivet utfolder seg. En Lunsjkø

Målet er å innarbeide forskjellige aktiviteter som bi-effekt kan være driftsmessige utfordringer i Høybordene blir til overlapper hverandre og tiltrekker mennesker forbindelse med dobbeltbruk samt å sikre en rød kantinebord både internt og eksternt. Det er i overlappet tråd hvor aktivitetene hver især gir mening for Heis mellom de forskjellige funksjoner at nye hybrider helheten. Mediatek utvider. Eks. kjøkken Monitoring. Teknikk oppstår, som også kan være med til å under- Opplysning til

plan 0 2714 m2

plan 1 2365 m2 473 m2 plan 2 629 m2 683 m2 7340 m2 lokalborgerne støtte nye måter å lære på og nye måter å arbei- Illustrasjonene under viser hvordan476 m2 programmer KL. 12 Ankomst fra hovedinngangen de på ved å blande funksjoner og fokusere på de kan endres over tid innenfor Forskningsparkens adferdsendringer blandingen medfører. Design nye hjerte: Kantinen.

Ankomst fra

Undervisning Ankomst fra LaboratorierKontorer / KVELD: flyplassen MORGEN: Aud.

Undervisning

739 m flyplassen Kontorer - Studenter og forskere møtes Små gruppemøter 2 - Resepsjon/galla Demonstrasjon

Konference/ undervisning

Kantine

Undervisning - Utenlandsk delegasjon på besøk, buffet, livemusikk - Uformell møte aktivitet Eks. auditorium Eks. auditorium - Forelesningene starter - Filmvisning fra tundraen i auditorium Fleksrom Kontorer Bibliotek - Briefing til ekspedisjoner Forelesning Mediecenter - Fleksrom brukes til galleri Filmvisning fra ekspedisjoner Kontorer - Andre fleksrom brukes til

Møte Lobby undervisning og møte.

Uformelt møte Aud.

Udvidelse Svalbard Toaletter Museum Toaletter Eks kontorer Lab. Lager Eks kontorer

Logistik

Sofagruppe/ (Kælder lager) Bord Svalbard Til laboratorier Museum Magasin Lab. Til laboratorier Tidsskrifter Lager 6m Trapper Toaletter frihøjde Toaletter Flex. rom Fleksrom Eks toalett Eks toalett Bord Eks. lager Møte Eks. lager Forelesning/Brief Møte eks. Kontorer Ph.d-forsvar eks. Kontorer Buffet Morgenkaffe Post Gruppeundervisning Gruppe Uformelt møte/kaffe Yoga Garderobe Fleksrom undervisning Fleksrom

Svalbard Big band

Heis Heis Mediatek Eks. kjøkken Mediatek Eks. kjøkken Teknikk Teknikk

KL. 9 KL. 19 Ankomst fra Ankomst fra hovedinngangen hovedinngangen 62 63 FORSKNINGSPARKEN VISUALISERING

Utsikt fra sentrum mot forskningsparken - Løypens forløp over bysletten mot Byggetrinn III, samt utsikt til hovedadgangsrom, Adventfjorden, Hiortfjellet og horisonten.

Byggetrinn III skaper en klar orientering mot byen og viser frem Forskningsparkens funksjoner.

Skalaen på bygningen underlegger seg den eksisterende bygningen og bygger på stillferdigvis videre på den landskapelige inspirasjon.

64 65 FORSKNINGSPARKEN VISUALISERING

Utsikt fra sentrum mot forskningsparken om natt/i mørketid. Longyearbyens nye markante bygningskompleks lyser lavmælt i mørket.

66 67 LØYPEN EN OPPLEVELSESARENA

68 69 LØYPEN LØYPEN EN OPPLEVELSESARENA VARDER OVERSIKT OVER FORLØP, ANKOMSTPLASSER, VARDER OG KOBLINGER

En opplevelsesarena med fortellinger om arktiske Brukes som veivisere og formidler fortellinger om livsformer som binder Longyearbyen sammen. arktiske værfenomener. Løypen er en opplevelsesrute på 3 km. Vardenes oppmerksomhetsfelt Ekspedisjonsområdet, kullbanesentralen, gågat- en og Svalbardhallen er viktige møtesteder og • Markerer byens begynnelse. markører for forskere, fastboende og tilreisende • Markerer ankomst til Løypen. 2 og er derfor markert med 4 varder. • Skaper identitet og gjenkjennelighet. • Tar utgangspunkt i hver enkelt vardes unike Vardene markerer byens begynnelse og ankom- plassering. sten til Løypen. De skaper identitet og opptrer • Formidler fortellinger om arktiske værfeno- som veivisere og formidler fortellinger om arktiske mener og binder oppmerksomhetsfeltene værfenomener. sammen til en fortelling samtidig som disse legger ennå et lag til Løypens arktiske fortel- linger 1

Løypens samlede lengde 3 km

Gående 5 km/t - 36 min 3

Syklende Varder (steinstrukturer): 10 km/t - 18 min • I Skandinavia forbindes varder især med markering av transportruter på land og vann, samt som eiendoms- og grensemarkører. Varder har vært brukt i fjellrike områder der Hundeslede det er mye stein og dessuten den siktbarhet, 20 km/t - 9 min som er nødvendig for at vardene fungerer som landemerker. • Utover som vei- og eiendomsmarkører har Snøscooter varder også vært brukt av enkeltindivider 30 km/t - 6 min som monumenter, i den forstand at de ofte blir oppført av turister på markante steder som et monument over deres tur til stedet. 4

Kilde: Wikipedia 70 71 VARDE 1 VARDE 2 VED EKSPEDISJONSOMRÅDET - PERMAFROST VED KULTURARVEN - NORDLYS

Permafrosten vises som en varde av metanbo- Nordlyset vises igjennom en grønnlysende varde bler i et transparent “frossent” materiale. samt grønt lys på Kullbanesentralen

Stedet Stedet

08-17 1 07-08 16-18

Møtested /ventested Passasje Portal Bevegelsesadferd Kjernetid Passasje Portal Første syn af Longyear- Bevegelsesatferd Kjernetid byen fra flyplassen Elementer Elementer

Flaten spennes ut over veien og skaper et sam- Lysmast Et sted å vente - ly & le Oppstripning av asfalt i betong Nordlys ut av varde Lysmast Kullbanesentralen lyssettes lingssted for utflukter.

72 73 VARDE 3 VARDE 4 VED GÅGATEN - MØRKETID VED SVALBARDHALLEN - MIDNATTSSOL

Varden maler flaten blå som i skumringen. Lyset Varden lyser opp med den varme gløden fra en utformes som “skumringsstråler” midnattssol på plassen.

Stedet Stedet

07-08 16-18 08-17

Møtested Passasje Bevegelsesatferd Kjernetid Utsyn til fjell Møtested Passasje Portal Sport- og fritid Bevegelsesatferd Kjernetid - Markering av gågaten - fra bil vei (500) og i ret- - avgangssted for ekspedisjoner samt skole ning mot gågaten. Elementer Elementer

En betongflate med trinn, Blått lys på flaten Lysmast Landskapet bryter inn i flaten Flaten binder de frittliggende Lysende varde Lysmast Topper til aktiviteter - til løb, skate- som brytes av naturlig landskap. bygninger sammen board, sykler som trekker aktiviteter ut

74 75 LONGYEARBYEN COLDSCAPE

76 77 LONGYEARBYEN COLDSCAPE

Forslaget til de nye byggefeltene innenfor Long- yearbyen fortetter og styrker sentrumskarakter- en i byen. Bygaten får flere fronter og innganger som bidrar til liv på begge sider av gaten. Bygaten fortettes slik at bylivet kommer i fokus og gater- ommene styrkes. Parkering blir mindre til stede i opplevelsen av sentrum.

Triangulerte flater skaper romligheter og terrass- er som understøttes av arktisk beplantning som lav og mose.

78 79 LONGYEARBYEN FREMTIDIG UTVIKLING

Tradisjonelt er det uttrykt at Longyearbyen har sakelig til transport. Det må vektlegges hvordan tre bein å stå på: gruvedrift, forskning og turisme. dette området kan trekkes inn i byperspektivet og Longyearbyen er inne i en omstillingsprosess som bli en tettere del av sentrum. følge av nedgang i gruvedriften på Svalbard. Dette vil si at en av de tre grunnpilarene er svekket. Longyearbyen ligger i en dal eksponert for både skred og flom, i tillegg til at et sterkt kulturmin- Strategisk næringsplan for Svalbard 2014 har nevern legger beslag på store områder. Spesielt gjort et overslag over mulig vekst i ulike næringer. har forholdet til skred fått en større fokus etter Planen ble laget i en tid før krisen i Store Norske hendelsen 19.desember 2015 – hvor 11 hus ble var så prekær. Næringsplanen konkluderer med totalskadet av skred fra Sukkertoppen. Dette var at vekstpotensialet ligger på mellom 220 og 700 med på å forsterke behovet for å fortette og utny- nye årsverk for de neste 15- 20 årene. Tilret- tte «trygge arealer» bedre i fremtidens arealbruk. telegging for økt turisme, økt aktivitet knyttet til undervisning/forskning og øvrig næringsutvikling Begrenset tilgang på ubrukte arealer, kombinert gir en forventet befolkningsvekst og økt service- med ønsket om en vekst i både boligutbygging, og tjenestebehov. næring, turisme og forskning gjør at fokuset på fremtidig arealbruk må føre til høyere tetthet og LL har parallelt arbeidet med rullering av are- transformasjon. Som en viktig forutsetning for alplan for Longyearbyen planområdet. I løpet av transformasjon er utvikling av næringsarealer planprosessen ble det bestemt at sentrumsom- på Hotellneset. Det skal i løpet av 2016 startes rådet skulle detaljeres i en egen delplan. Forsk- opp delplanarbeid for Hotellneset, slik at arealene ningsparken inngår i delplanområdet. Arbeidet blir klargjort for å flytte virksomheter fra sen- med delplanen startet opp i mars 2016, og plan- trumsnære tomter. Dette vil på sikt frigi arealer program ble fastsatt 12.4.2016 med følgende til utvikling i tråd med næringsplanen. formulerte målsetning: Longyearbyen lokalstyre jobber mot å lage en Delplanen skal legge til rette for en bedre utny- strategi for fremtidig boligutvikling. Det må sikres ttelse av arealene gjennom en fremtidsrettet og nok arealer til en eventuell vekst i befolkningen miljøvennlig utvikling. Planen skal legge til rette for som følge av næringsutvikling, erstatningstomter utvikling av et attraktivt bysentrum for besøkende for de boligene som må saneres og økt antall og fastboende. Natur- og kulturminneverdier skal studenter/forskere. I det videre arbeidet med ivaretas. Longyearbyens unike særpreg skal forst- arealplanen vil det tydeliggjøres hvor ulike bolig- erkes og positive kvaliteter videreføres. Areal og formål er egnet og hvilke forutsetninger som må funksjonstilpasning for utvikling av utdanning/for- oppfylles før en realisering er mulig. skning, næring/tjenesteproduksjon og turisme/ reiseliv skal ivaretas i sentrumsplanen. Til tross for den store usikkerheten i fremtidens Longyearbyen med tanke på befolkningsvekst og Det skal også startes delplanarbeid for nye boli- –sammensetning, jobber LL bevisst i sitt arealpla- gområder og skole/barnehage/idrettstomten. narbeid for at en vekst skal være mulig. LL ser I tilllegg til disse viktige satsningsområdene, er på en av sine viktigste oppgaver å være offensiv utvikling av Bykaia vesentlig for Longyearbyen. og legge til rette for en ønsket vekst i tråd med Havna mottar årlig over 50.000 passasjerer Strategisk næringsplan. over kai. For svært mange av disse er Bykaia, og området herfra inn til sentrum det eneste møte Linn Tautra Grønseth Foto: Spisshusene som i januar ble rammet med Longyearbyen. I tillegg til turistene, benytter av skred fra Sukkertoppen studenter, forskere og byens befolkning Bykaia og Arealplanlegger området derfra og inn til byen, riktignok hoved- Longyearbyen Lokalstyre 80 81 DAGENS SITUASJON DAGENS SITUASJON DAGENS SITUASJON DAGENS SITUASJON AVGRENSING AV NY DELPLAN FOR SEN- PROGRAMMERING STRUKTUR. FLYT, BYROM OG REKREA- AVGRENSNINGER FOR BEBYGGELSE TRUM TIVITET

Kulturminne område ?

Akebakken

Flomfare

Kulturminne

Hensynssone Kulturminne bevaring

Skredfare

Kilde: Forslag til planprogram, 29.jaunar 2016 • Sentrum i dag er karakterisert ved en “strip”, • Langs elven er det risiko for flom hvor livet utspiller seg primært omkring • Det er fredet under taubanen gågaten. • Det ligger en hensynssone ved siden av • Sentrum serviceres i dag av de parallelle akebakken, knyttet til et kulturminne som veiene til parkeringsplasser som fyller mye i er fjernet. Siden vernestatus ikke er endret, bybildet. vil det fortsatt kunne gi begrensninger for utbygging. GÅGATEFORLØP URBANT

HOVEDVEI SEMIURBAN

SERVICEVEI TIL P-PLASSER OG BOLIGER

82 83 FREMTIDIG SITUASJON FREMTIDIG SITUASJON FREMTIDIG SITUASJON FREMTIDIG SITUASJON NY MOBILITET BYFELT FORTETNINGSFELTER FORTETNINGSFELTER OG PROGRAMMERING

Løypen OMRÅDE 1 - CAMPUS

OMRÅDE 2 Elven - REISELIV

Bygade SEMIURBAN OMRÅDE 3 Sekundær vej Løypen - KULTUR OG HANDEL REKREATIV

Gågateforløp URBANT

OMRÅDE 4 - BOLIGER OG HVERDAGSLIV

Sentrum organiseres omkring tre • Styrking av tverrgående forbindelser mellom • Byggefeltene fortetter og styrker sentrums • 4 områder med hvert deres program som hovedbevegelser: de tre bevegelsesrommene - byen utvides fra karakteren. styrkes og intensiveres • Bygaten en gate til et større felt • Bygaten får fronter og innganger som bidrar • Rundt Forskningsparken kan det legges til • En sekundær vei til liv på begge sider av gaten rette for studentboliger langs sjøskrenten og • Gågateforløpet • Gågaten fortettes slik at bylivet kommer i områdene rundt. fokus og gaterommene understøttes • Byggefeltene i byen legger til rette for en • Parkeringen blir mindre til stede i opplevels- høyere utnyttelse og funksjonsblanding som en av sentrum. styrker områdenes identitet og attraktivitet. Fortettingsfeltene er eksemplifisert på side 86-87.

84 85 FREMTIDIG SITUASJON PROGRAMMERING OG BYINTEGRASJON

FUNKSJONSBLANDING Nye urbane situasjoner kan oppstå i de forskjel- lige områdene i Longyearbyen ved at det skjer plug in’s av nye funksjoner, som skaper en mer blandet by. Dette er med til å fremme bylivet døgnet rundt.

PLUG IN/PLUG OUT Plug in/ plug out handler om integrasjonen mellom by og universitet - universitets tilst- edeværelse i byen og omvendt øker integrasjonen

Skisse: Eksempler på “plug out” fra Svalbard Forskningspark

Diagram: Plug in/Plug out Diagram: Eksempel på funskjonsblanding innenfor Longyearbyen

86 87 FREMTIDIG SITUASJON FORTETNINGSEKSEMPLER

Med utgangspunkt i potensielle byggefelt og løypen er det laget fortetningseksempler innenfor 1 Longyearbyen.

Fortetningseksemplene handler om å få nye funksjoner og potensielle bygningsvolumer fortettet omkring sentrum for å skape et levende bybilde. På samme måte tar man utgangspunkt 2 at funksjoner blandes sammen og at man slik får en dynamisk by som knyttes sammen igjennom bevegelse og opphold. 3

4

1. FORTETNINGSEKSEMPEL Sjøområdet og sjøskrenten ca. 4.500 m2, 50 familieboliger samt 50 - 100 studentboliger

5

3. FORTETNINGSEKSEMPEL Reise- og helselivskvartal ca. 13.000 m2

4. FORTETNINGSEKSEMPEL 5. FORTETNINGSEKSEMPEL Handels- og kulturkvartal ca. 20.700 m2 Skole- og sportskvartal ca. 12.000 m2 2. FORTETNINGSEKSEMPEL Campuskvartal ca. 5.000 m2 88 89 FREMTIDIG SITUASJON BEBYGGELSESKONSEPT FORSKERPARKEN ANKOMSTPLASSEN

Akebakke

Infoplassen

Elven Bygade SEMIURBAN

Scooterløype Kulturplassen

Løypen TORGET Handel

Eventplassen

LØYPEN Den Blå Passasje

90 91 BEPLANTNINGSPALETT VISUALISERING - KULTURPLASSEN PLASSDANNELSER UTENDØRS LESEROM

Plantelivet er sjeldent for et polarområde - men på grunn av den varme Golfstrømmen er det Fjellsmelle flere arter på Svalbard - blant annet 165 høyere plantearter, 370 mosearter og 600 lavarter.

Mindre enn ti prosent av Svalbards landareal har vegetasjon. Vegetasjonen vokser svært langsomt og det er heller ikke lov å grave i naturen, uten å ha fått tillatelse fra Sysselmannen.

Floraen på Svalbard er godt vernet gjennom svalbardmiljøloven som sier at all flora er fredet. Til tross for godt vern står nesten en tredel av Svalbards flora på Norsk Rødliste 2010.

Med tanke på Svalbards sårbare vegetasjon, de langsomme vekstforholdene og at man ikke kan Tuesildre importere nye planter til øygruppen forslås det at ved nye utbygninger hvor det finnes planter på byggetomten søkes det å bruke så mye av ek- sisterende vegetasjon på ny; rundt nye bygninger, nye byrom og Løypen. Kulturplassen før

Beplantningen benyttes strategisk på utvalgte plassdannelser på triangulerte flater som skaper romligheter og terrasser ned igjennom forløpet mellom byen og forskningsparken.

Snøull

Kulturplassen etter - plassrommet defineres av ny belysning, beplantning og et skift i plassens materialitet. Knoppsildre Kantlyng Arktisk løvetann Nye utendørs aktiviteter som leserom setter sitt preg på plassen. 92 93 VISUALISERING - TORGET VISUALISERING - PARKERINGSPLASSEN BYSENTRUM BYSENTRUM

Torget før Parkeringsplassen før

Torget etter - plassen defineres ytterligere ved hjelp av lyssetting og naturlige avgrensninger. Parkeringsplassen etter - plassen defineres ytterligere ved hjelp av nye programmer og uteromsmøbler. Lukkede fasader åpnes opp mot plassrommet.

94 95 VISUALISERING OVERSIKT BEBYGGELSESKONSEPT

96 97 VISUALISERING POLARNATT I LONGYEARBYEN

98 99 100