Økonomiplan 2020‐2023 – eit utval frå fagavdelingane sine budsjett delar Driftsbudsjett på 4 mrd. kroner I framlegget til økonomiplan for 2020‐2023 legg fylkesrådmannen opp til eit driftsbudsjett for 2020 på 4 025 mill.kr. Driftsinntektene er budsjetterte til 5 777 mill. kr.

Fordeling av driftsutgifter 2020: mill.kr. D01 – Fellesutgifter til fordeling 34 356 D02 – Politisk verksemd 25 435 D03 – Stabsfunksjonar 149 547 D04 – Reservepost 116 842 D05 – Vidaregåande opplæring 1 697 481 D06 – Fagskolane 16 373 D09 – Tannhelsetenester 142 131 D10 – Kulturtenester 126 248 D11 – Regional‐ og næringsutvikling 92 825 D12 – Samferdselstenester 1 574 766 D14 – Sentrale kontrollorgan 6 824 Sum driftsutgifter 4 025 635

Inntekter 2020 Ordinære rammetilskot 2 823,6 Skatt på formue og inntekt 1 608,0 Andre driftsinntekter 39,0 Andre inntekter 1 300,0 Brutto driftsinntekter 5 777,2

Renter og avdrag Møre og fylkeskommune vil ved utgangen til 2020 ha ei lånegjeld på 6,1 mrd. kr. For 2020 vert det budsjettert med 212,3 mill. kr. til avdrag på lån og 127,2 mill. kr. renteutgifter. Driftsbudsjettet er for 2020 redusert med 121 mill.kr. Reduksjonen er fordelt på avdelingane med bakgrunn i sak T33/19 Revidert Økonomiplan der det vart gjort følgande vedtak:

«Fylkestinget vedtek følgjande reduksjonar i driftsrammene for 2020, og vidareført i 2021‐2022: D02 Politisk verksemd: 2 mill kr D03 Stabsfunksjonar: 3 mill kr D05 Vidaregåande opplæring: 50 mill kr D10 Kulturtenester: 2 mill kr D11 Regional‐ og næringsutvikling: 5 mill kr D12 Samferdselstenester: 50 mill kr»

Sum målsetting om innsparing for 2020 er på 112 mill. kroner.

Alle avdelingane har levert tiltak på innsparing sett i samanheng med vedtaka til fylkestinget (T‐33/19). Alle desse tiltaka er innarbeid i driftsrammene. Gjennom ei omfattande organisasjonsanalyse er tiltaka er grundig utreda og belyst. Det er utarbeida ei eiga sak til politisk behandling om prosjektet «Omstilling av organisasjonen Møre og Romsdal fylkeskommune mot 2020», som skal behandlast av hovedutvala, fylkesutvalet og fylkestinget i desember.

ØKONOMISK OVERSIKT, DRIFT (i mill. kroner) 2020‐priser 2020 2021 2022 2023 Ordinært rammetilskudd 2 824,6 2 824,6 2 824,6 2 804,5 Skatt på formue og inntekt 1 608,0 1 616,0 1 624,0 1 632,0 Andre generelle driftsinntekter 39,637,936,134,2 Andre inntekter (m.a. øyremerka statlege overføringar) 1 300,0 1 300,0 1 300,0 1 300,0 Brutto driftsinntekter 5 772,2 5 778,5 5 784,7 5 770,7

Sum bevilgningar drift, netto 3 966,0 3 912,2 3 861,6 3 769,0 Avskrivingar 355,4 414,0 475,0 515,3 Andre utgifter (til øyremerka tiltak) 1 300,0 1 300,0 1 300,0 1 300,0 Brutto driftsutgifter 5 621,4 5 626,2 5 636,6 5 584,3 Brutto driftsresultat 150,8 152,3 148,1 186,4

Renteinntekter og utbytte 29,6 29,6 29,4 29,1 Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter ‐127,2 ‐129,9 ‐138,9 ‐229,9 Avdrag på lån ‐235,3 ‐276,9 ‐319,9 ‐329,9 Netto finansutgifter ‐332,9 ‐377,2 ‐429,4 ‐530,7 Motpost avskrivingar ‐355,4 ‐414,0 ‐475,0 ‐515,3 Netto driftsresultat før avsetning til investeringsrekneskap 173,3 189,1 193,7 171,0 Overføring til investeringsrekneskapet (rassikringsmidler) ‐84,4 ‐84,4 ‐84,4 ‐84,4 Netto driftsresultat korr. for overføring til inv.rekneskap 88,9 104,7 109,3 86,6 Netto driftsresutat i prosent av brutto driftsinntekter 1,5 %1,8 %1,9 %1,5 % Driftsrammene for økonomiplanperioden 2020‐2023 inkl. tiltak for innsparing er som følgjer:

(i 1000 kr.) ØKONOMIPLAN Regnskap Budsjett Fylkestingsramme 2018 2019 2020 2021 2022 2023 D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling 59 133 27 401 34 356 33 235 33 235 33 235 D02 Politisk verksemd 25 959 26 790 25 435 26 239 25 435 26 239 D03 Stabsfunksjonar 132 840 153 388 149 547 143 796 140 026 137 447 D04 Reservepost 0 98 994 116 842 117 342 117 342 117 342 D05 Vidaregåande opplæring 1 700 437 1 681 796 1 697 481 1 653 432 1 625 747 1 617 873 D06 Fagskolane i Møre og Romsdal 13 574 14 864 16 373 17 116 18 005 18 612 D09 Tannhelsetenester 155 342 140 677 142 131 141 992 142 133 143 475 D10 Kulturtenester 130 623 129 284 126 248 124 230 126 473 124 230 D11 Regional‐ og næringsutvikling 100 653 90 325 92 825 75 497 74 478 73 458 D12 Samferdselstenester 1 574 766 1 525 946 1 617 573 1 572 479 1 551 891 1 470 231 D14 Sentrale kontrollorgan 7 516 6 713 6 824 6 824 6 824 6 824 Sum netto bevilgningar drift på rammeområda 3 900 843 3 896 178 4 025 635 3 912 182 3 861 589 3 768 966 Overføring til investering frå rammeområder ‐6 127 0 Bruk av bundne fond rammeområder ‐27 113 ‐4 865 Ufordelte utgifter (premieavvik) ‐20 890 ‐21 734 ‐59 671 Sum bevilgningar drift, netto 3 846 713 3 869 579 3 965 964 3 912 182 3 861 589 3 768 966

Prioriteringar innan dei ulike sektorane

Samferdsel Samferdselsbudsjettet er på brutto 2 391 mill. kroner og netto 1 618 mill. kroner.

 Til fylkesvegane er det sett av 463 mill. kroner, til bussdrifta 407 mill. kroner (då er tilrettelagt skoleskyss inkludert), båtruter 131 mill. kroner, til ferjedrift 525 mill. kroner og 44 mill. kroner går til andre føremål.  Løyvinga til drift og vedlikehald av fylkesvegane er 13 mill. kroner lågare i 2020 enn for 2019, og løyvinga til asfaltlegging og vegoppmerking er på 72,9 mill. kroner, om lag det same som i fjor.  Dei faste kontraktane for drift og vedlikehald av fylkesvegane tek ein stadig større del av vegbudsjettet. Prisveksten har vore større enn auken i konsumprisindeksen.  Fylkeskommunen har ansvaret for over 20 mill. kollektivreiser i året. Desse reisene fordeler seg mellom buss (11,9 mill. reiser), ferje (9,1 mill. reiser) og båt (580 000 reiser). Buss  Til drift av kollektivtrafikken med buss er det sett av 379,5 mill. kroner i 2020 (tilrettelagt skoleskyss kjem i tillegg med 27,0 mill. kroner). Trafikkutviklinga har dei seinare åra vore positiv, spesielt i byane. Frå 2014 til 2018 har ordinære reiser (skoleskyss er ikkje medtatt) auka frå 5,51 mill. reiser til 5,95 mill. reiser (Tal henta frå billeteringssystemet Fara). Dette er ei auke på 445 000 reiser, eller 8,08 %. Om lag 40 % av denne auken kjem frå Ålesund. Det blir gjort framlegg om å redusere produksjonen med 5% i økonomiplanperioden, dette utgjer ein årsverknad på 856 000 kilometer.  Frå 2021 vil ny kontrakt på rutepakke 1 i Ålesund, og Sula bli starta opp, med krav om minst 10 elektriske bussar som skal køyre minst 750 000 kilometer årleg. Kontrakten opnar opp for at kan settast inn ny og reinare teknologi i løpet av avtaleperioden.  Fylkeskommunen reknar med å få 773 mill. kroner i inntekter frå billettsal på buss, båt og ferjer i 2020. Til grunn for budsjetteringa når det gjeld buss og båt er det lagt opp til takstauke om lag som prisstiginga. Unnataket frå dette er prisen for ungdomskortet som aukar frå 420 til 500 kroner frå nyttår og ei ekstra takstsone på ferje. Fylkesvegferjene  Til drift av ferjerutene er det sett av 525,1 mill. kroner i 2020. Fram mot 2024 vil det skje ein ferjerevolusjon i Møre og Romsdal. Mange nye ferjer vil bli fasa inn etter kvart som kaianlegga blir ferdig bygd. 13 samband vert starta opp i ny kontrakt frå 1 januar 2020. I løpet av 2020 vil 7 nye hybridferjer bli sett inn i Nordmørspakken og – Magerholm og ei retrofit ferje på sambandet ‐ Hollingsholm.  Det er innanfor ferjeområdet vi har dei største økonomiske utfordringane. Dette inneber at vi både må gjennomføre taksttiltak (ei ekstra sone opp) og redusere tilbodet i 2020 i høve til 2019. Hurtigbåttilbodet  Det er lagt inn eit innsparingstiltak på ramme 66 Båtruter, der er foreslått at hurtigbåtsambandet – vert lagt ned frå 2021. Dette har samanheng med at riksvegferjesambandet Molde – Vestnes går over på AutoPASS takstregulativ og gratis for passasjerane på ferja. Vi må difor rekne med inntektsbortfall på hurtigbåtsambandet Molde – Vestnes.  I 2020 vert produksjonen på hurtigbåt lik den FRAM har i 2019. Når Nordøyvegen er ferdigstilt i 2022, vil Nordøyruta takast inn i finansieringa på Nordøyvegen og dermed bli avvikla.

TT‐ ordninga  Til transportordninga for funksjonshemma TT, som har 6100 brukarar, er budsjettet på 15 mill. kroner og er på same nivå som tidlegare. Innovasjonsprosjekt Det er også sett av midlar til innovasjonsprosjekt. Dette er prosjekt som går over fleire år og i tillegg til fylkeskommunale midlar er det også midlar frå samferdselsdepartementet og Innovasjon Norge. Prosjekta som er i gang i 2020 er:

 Nye bruløysingar  Smartere Transport i Møre og Romsdal o Miljøvenlege og autonome hurtigbåter  Part i arbeidet med Utviklingsplan for kollektivtrafikken i Ålesund o Fått støtte frå KLIMASATS til analyser for å kartlegge kva som er dei beste tiltaka for auka kollektivandel o Etablerer prosjekt i lag med Ålesund kommune og Statens vegvesen Overføring av fylkesvegadministrasjonen  frå Statens vegvesen til Møre og Romsdal fylkeskommune skjer frå 1.1.2020. Dette inneber omlag 130 fleire tilsette i fylkeskommunen frå same dato. Finansieringa av denne vegreforma er enno ikkje fastlagt, men det er bebuda ein tilleggsprososisjon 8.11.19. Kritiske moment i denne proposisjonen er om; o vi får finansiering på alle årsverka vi treng for å løyse oppgåvene som SAMS tidlegare løyste for oss, eller om finansieringa utlukkande gjeld personell vi rekrutterar frå SVV o «prisinga» av den enkelte årsverk dekker dei reelle kostnadane knytt til årsverka o dei økonomiske overføringane dekker kostnader som ikkje direkte er relatert til sjølve årsverkskostnadane, slik som td bruk av eksterne konsulentar til spesialoppdrag, mm o overføringa av driftsmidlar (bilar, teknisk utstyr, mm) blir finansiert i tilstrekkeleg grad Dei største økonomiske utfordringane på samferdselssektoren i åra som kjem er:  Aukande vedlikehaldsetterslep på fylkesvegane, estimert til 8,6 mrd. kroner  Manglande statleg dekning av auka ferjekostnader (m.a. som følge av overgang til miljøteknologi), estimert til 150 mill. kroner  Omfattande behov for investeringar i ferjekaier som følge av overgang til miljøferjer, 899 mill. kroner i perioden 2020‐2023  Krav til gjennomføring av store investeringar i sikring av tunnelar, utan at staten bidreg med meir midlar  Utbygging av Nordøyvegen, investeringskostnad på 5,3 mrd. kroner.

Utdanning Møre og Romsdal fylkeskommune eig og driftar 23 vidaregåande skolar og to fagskolar med til saman 2000 tilsette og om lag 10 000 elevar, lærlingar og studentar.

 Strammare økonomisk ramme: Fylkesrådmannen foreslår kr 1 657 255 000 til vidaregåande opplæring i 2020. I forhold til 2019 er ramma redusert med 0,835 mill. kroner på grunn av inndekning av underskott ved vidaregåande skolar og 28,4 mill. kroner på grunn av føreslåtte innsparingstiltak i samband med Omstilling 2020.  Elevtalsutvikling: Årgangstala for elevar vil gå noko ned i dei næraste åra, frå nesten 3600 i 2017 til omlag 3200 fram mot 2023 med ein topp i 2020 på om omlag 3500. Nedgangen råkar alle fire regionar, men sterkast reduksjon finn ein i indre delar av fylket.  Endring i regionane: og Rindal kommunar vert frå 2020 tatt inn i Trøndelag fylke. Hornindal vert tatt inn i kommune og vert såleis ein del av Møre og Romsdal. Dette kan få innverknad på søkartalet til nokre av skolane.  Fagfornyinga: Kunnskapsløftet 2020 ‐ fagfornying og endring i tilbodsstruktur for yrkesfaga. Fagfornying av gjennomgåande fag og endring av strukturen i yrkesfaga er ei stor nasjonal endring der innføring av nye læreplanar og ny overordna del for læreplanverket startar skoleåret 2020/2021. Læreplanane blir fornya og gjort meir relevante for framtida. Faga får meir relevant innhald, tydelegare prioriteringar og samanhengane mellom faga skal bli betre. Ny tilbodsstruktur for dei yrkesfaglege utdanningsprogramma trer i kraft skoleåret 2020/2021.  Eksterne økonomiske verkemiddel: o Desentralisert kompetanseauking (DeKom): 3,4 mill kroner o Stipend til grunnutdanning PPU, PPU‐Y og YFL: om lag 1 mill. kroner (etter søknad). o Lektor2 for yrkesfag: om lag 0,5 mill. kroner. o SIU‐midlar (internasjonalisering): 7,8 millionar pr 1. halvår i 2019. o Vidareutdanning av lærarar, skoleleiarar og lærarspesialistar: 6 mill kroner o Den teknologiske skolesekken: 1,8 mill. kroner til innkjøp av digitale læremiddel og 0,8 mill. kroner i tilskot til utstyr for programmering i skolen o Karriererettleiing for vaksne (midlane er no lagt inn i ramma) o Regionale utviklingsmidlar: 0,5 mill. kroner frå dei regionale utviklingsmidlane til "Prosjekt nyskapande integreringsarbeid" o Utviklingsmidlar Fagskole: 1,9 mill kroner. o I Ung 2.0: 7,5 mill. kroner (for heile prosjektperioden)  Innsparingskrav pålagt sektoren i 2020: Sektoren er frå 2020 pålagt eit innsparingskrav på 50 mill. kroner. Frå 2021 skal det sparast ytterlegare 50 mill. kroner. Det er utarbeidd fire prioriteringar med tiltak som skal ta ned drifta opptil 100 millionar i løpet av planperioden: 1. Redusere administrative tilskott og ordningar som ikkje rammar elevane direkte 2. Reduksjon av omfanget av dyre tilbod 3. Reduksjon av omfanget av svakt søkte tilbod og samle tilbod på færre skolar 4. Administrativ samanslåing av skoler og eventuelle nedleggingar av skolar som følgje av at ein ikkje når måla om innsparing i punkta 1‐3.  Handlingsprogram: Fylkestinget vedtok i desembertinget 2018 sju sentrale område som skal prioriterast for å utvikle kvaliteten og betre gjennomføringa. Dette omfattar arbeid med læring og trivsel, spesialundervisning, digital kompetanse, elevdemokrati og medverknad, overgangar og profesjonsfellesskap og skoleutvikling. Talet på elevar og lærlingar som gjennomfører med greidd resultat etter fem års opplæring skal aukast frå 76 prosent i 2018 til 79 prosent i 2023.  Fagskolane i Møre og Romsdal: Fylkesrådmannen foreslår kr 16 373 000 kroner til drift av fagskolane i Ålesund og . I høve til 2019 er ramma for 2020 høgda med 0,656 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved fagskolane. Fylkestingsramma er ikkje pålagt innsparingskrav frå 2020.  Prioriterte område for fagskoleutdanninga: Vi skal tilby fagutdanning av høg kvalitet i samsvar med nasjonale krav, og utvikle kompetanse i høve til behovet i arbeids‐ og næringsliv i fylket.  Modellar for leiing: Fylkestinget vedtok i april 2019 at det skal vere rektor ved både Fagskolen i Kristiansund og Fagskolen i Ålesund. Sekretariatsfunksjonar vert plassert ved utdanningsadministrasjonen i fylkeshuset. Fylkesrådmannen vil evaluere den nye organiseringa innan utgangen av 2021.

Regional‐ og næringsutvikling  Fylkeskommunen vil i 2020 forvalte 225 mill. kroner til næringsutvikling, nyskaping, forsking, breibandsutbygging, by‐ og tettstadsutvikling og distriktsutvikling. Det er i fylkeskommunens Økonomiplan budsjettert 91 mill. kroner. I tillegg kjem øyremerka statlege midlar på 134 mill. kroner.  Fylkeskommunen får i 2020 fleire nye oppgåver innanfor næringsområdet.  Fylkeskommunen overtar frå 2020 departementet sitt ansvar som oppdragsgjevar for Innovasjon Norge og Siva på næringshageprogram og inkubatorprogram, mentorordning, etablerertilskot, bedriftsnettverk, lån og tilskot. Fylkeskommunen skal prioritere midlar mellom dei ulike ordningane, og dei to operatørane, og gi oppdrag til IN og Siva om bedriftsutvikling og nyskaping i heile fylket. Ramma for dette er i 2020 på 55,4 mill. kroner.  Møre og Romsdal får frå 2020 ansvar for eit eige regionalt forskingsfond. Tidlegare har ein hatt delt ansvar for eit forskingsfond saman med Trøndelag fylke. Vi har fått 13,4 mill. kroner over statsbudsjettet til Regionalt forskingsfond Møre og Romsdal. I tillegg har vi i 2020 fått 5 mill. kroner frå Forskingsrådet til mobilisering til forsking, som vil inngå i fondet.  Fylkeskommunen overtar i 2020 ansvar for utvikling i landbruket frå fylkesmannen. Dette omfattar forvaltning av tilskot til tilrettelegging, rekruttering, kompetanse og utarbeiding av regionalt næringsprogram for landbruket. Ramma er på 4 mill. kroner.  Fylkeskommunen vil frå 2020 forvalte tilskot til mentor‐ og trainee‐ordningar og etablereropplæring for innvandrarar, som tidlegare blei forvalta av IMDI. Ramma er om lag 800 000 kroner til dette.  Tilskot til breibandutbygging. Møre og Romsdal får 22 mill. kroner til utbygging av breiband i 2020 mot 14 mill. kroner i 2019.  Det tverrfaglege programmet Byen som regional motor vil i 2020 fokusere på berekraftig byutvikling, campusutvikling og smarte mobilitetsløysingar. Det er sett av 23 mill. kroner i Økonomiplanen til byutviklingstiltak i dei tre største byane våre i 2020.  Programmet Reiseliv, mat og kultur i Møre og Romsdal vil halde fram med å bidra til kompetanseheving og til samarbeid mellom bedrifter for å skape nye lønsame opplevingspakkar. I 2020 er det sett av 3 mill. kroner i Økonomiplanen til dette.  Fylkeskommunen samarbeider med reiselivsnæringa om internasjonal og nasjonal marknadsføring gjennom Norge og Møre og Romsdal Reiseliv. Ramma er 4,5 mill kroner til dette.  Eit nytt utviklingsprogram for distriktskommunane skal bidra til fleire attraktive arbeidsplassar og meir attraktive lokalsamfunn i fylket. Programmet vil vere eit samarbeid med Distriktssenteret – kompetansesenter for distriktsutvikling og skal kombinere tettstadutvikling, entreprenørskap og tiltak for omstilling i arbeidslivet. Det er sett av 1 mill. kroner til oppstart av dette i 2020.  Møre og Romsdal er rikt på energi og andre naturressursar, og er eit av dei største eksportfylka i landet. Det er viktig å ta vare på den verdiskapinga og dei arbeidsplassane vi har, samstundes som vi skal finne nye løysingar og omstille til ei grønare framtid. Eit nytt program for grøn omstilling skal bidra til dette. 1 mill. kroner er sett av til oppstart av dette i 2020.  Satsinga på fleire og betre nyetableringar, hoppid.no, held fram. Tenesta blir no digitalisert med tittelen «Gründervegen».  Fylkeskommunen leier eit stort EU‐prosjekt for utvikling av etablerertenesta, og er ekspertpartner i eit EU‐prosjekt innan entreprenørskap for ungdom og grøn jobbskaping.  Fylkeskommunen leier eit nasjonalt pilotprosjekt for kartlegging av marin natur og utvikling av marine grunnkart på søre Sunnmøre, og i statsbudsjettet 2020 vart nordre Sunnmøre utpeika som ein av tre nasjonale pilotar for kartlegging under vatn.

Kultur Kultursektoren har eit samla driftsbudsjett for 2020 på 126 248 mill.kr. Regionreforma ‐ nye oppgåver og utvida ansvar frå 2020  Idrett: Utvida ansvar for forvaltning av spelemidlar til idrett og anlegg  Kompetanse og integrering: Nye oppgåver knytt til kompetanse og integrering knytt til frivilligheit og samfunnsdeltaking  Folkehelse: Nye oppgåver knytt til forvaltning av tilskot til friskliv, læring og mestring (frisklivssentralar) o Rettleiing av kommunar o Tilskotsforvaltning – rusførebyggande og kommunalt folkehelsearbeid  Friluftsliv: Større ansvar i plansakshandsaming – statleg sikra områder o Tilskotsforvaltning o Oppfølging av Skjærgårdstenesta  Kulturminneforvaltninga: o Større og mer heilskapleg ansvar i plansakshandsaminga o Nye fagområder, til døme: fartøyvern og brannsikring tette trehusmiljø, marin arkeologi o Tilskotsforvaltning  Oppgåver knytt til kunst og kulturformidling frå 2021:  Større ansvar for driftstilskot til profesjonelle kunst og kulturinstitusjonar o Kompetansesenter for musikk o Kulturell og kreative næringar o Den kulturelle skulesekken Utviklingsprosjekt i 2020  Prosjekt‐ og utviklingstiltak i biblioteksektoren 2020. o Nye former for Litteraturformidling skal vidareutviklast i samarbeid med folkebiblioteka gjennom forfattarturnear, Shared reading og nye formidlingsprosjekt for barnehageborn.  Idrett, friluftsliv og frivilligheit o Fylkeskommunen vil i samarbeid med Frivillighet Norge utarbeide ny temaplan for frivillig sektor. Denne vil synleggjere ambisjonar på vegne av fylket på kort og lang sikt. Arbeidet vil skje i tett dialog med frivilligheita sjølv, offentlege aktørar og institusjonar.  Verdiskapingsprogrammet «Ein bit av historia» fortsett o Det blir lyst ut midlar og satt i verk tiltak med utgangspunkt i Pilegrimsleder og «Den Trondhjemske Postveg». Målet er å utvikle kultur, fritids og reiselivstilbod langs desse ferdselsårene. Fylkeskommunen skal ferdigstille eit moglegheitstudie for den Trondhjemske postvei i 2020 saman med Statens vegvesen og Riksantikvaren  Utgreie tilbod om kunstfagleg utdanning ved Campus Kristiansund o Fylkeskommunen skal saman med Campus Kristiansund og Høgskulesentert i Kristiansund utgreie moglegheita for å etablere nye utdanningstilbod innan kunst, kultur og kreative fag ved Campus Kristiansund.  Gjennomføre forprosjekt for etablering av regionalt kompetansesenter for dans ved Operaen i Kristiansund. o Forprosjektet skal kartlegge korleis eit regionalt kompetansesenter for dans kan auke interessa for, spreie kunnskapen om og skape auka aktivitet i alle delar av dansefeltet, både det profesjonelle‐ og for amatør/elevfeltet  Folkehelseprogrammet fortsett o Fylkeskommunen vil saman med helsedirektoratet, forskingsmiljø og utvalde kommunar lyse ut midlar som skal gå til langsiktig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Programmet har fokus på barn og unge, psykisk helse og rusførebygging.  Anleggsutvikling o Møre og Romsdal fylkeskommune forvaltar spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg på om lag 90 millionar kroner o Det blir sett fokus på å utvikle anlegg som aukar aktiviteten i befolkninga som er inaktive, både knytt til organisert og uorganisert aktivitet. Dette vil ligge til grunn for prioritering av midlar i åra som kjem. Ordningar som er planlagt avvikla  Ikkje interesse frå kommunane om å vidareføre bokbåttenesta o Bibliotekdrift er ei kommunal oppgåve. Kommunar med bokbåtteneste i 2019 har meldt at dei ikkje er interessert i ei medfinansiering av denne frå 2020. o Fylkeskommunen vil saman med biblioteka utvikle nye former for littaraturformidling i form av ulike utviklingstiltak, eksempelvis Makarspace, Shared Reading osb. o Fylkeskommunen vil framleis støtte infrastrukturtiltak. I tillegg vil fylkeskommunen legge til rette for kompetansehevande tiltak og arenaer for erfaringsutveksling i åra som kjem.  Avvikling av den faste møremusikarordninga o Dei kulturpolitiske måla er nådd. Fylket ligg over landssnittet i talet på musikarar og komponistar. o Dagens ordning med faste møremusikarar er ineffektiv og ikkje lenger berekraftig. Det er ein nedgang i etterspørsel etter faste musikarar (20,91%), og ei kraftig auke (94,12%) i etterspørselen etter frilansmusikarar. o Den administrative ressursen til å drifte ordninga trengs til å handtere overføring av nye oppgåver knytt til regionreforma.

Tannhelse Det er foreslått eit driftsbudsjett for 2020 på 142 131 mill.kr. til tannhelsesektoren

 Tannhelsetenesta driv helsefremmande og førebyggande arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper. Vår hovudoppgåve er å gi rett hjelp til rett tid og sette befolkninga i stand til å oppretthalde god oral helse gjennom heile livet.  Halde fram arbeidet med å samlokalisere mindre klinikkar til større einingar. Målet er å sikre eit godt og trygt tilbod til dei prioriterte gruppene i stabile og attraktive fagmiljø.  Utprøving av ambulant tannlegeutstyr til bruk på helseinstitusjonar gjennom pilotprosjekt i alle kompetanseregionar  Investering i ny diagnostisk teknologi med 3D‐røntgen og digital krone‐/broframstilling (CAD‐ CAM) ved kompetanseklinikken i Ålesund.  Iverksetting av ny avtale med Helse Møre og Romsdal om kjøp av narkosetenester ved alle 4 sjukehusa i fylket.  Vidare oppbygging av fagleg nettverk og kompetanseteam for pasientar som har vore utsett for tortur, overgrep eller har odontofobi (TOO‐prosjektet).  Etablere eit fagleg samarbeid med Statens Barnehus, som bidrag til å styrke tilbodet til barn og ungdom som kan vere utsett for eller vitne til vald eller seksuelle overgrep.  Implementere nye tiltak retta mot barn og unge 0‐20 år i samsvar med ny nasjonal retningslinje for tannhelsetenester til denne målgruppa  Utarbeide ny strategiplan for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta, med fokus på kunnskapsoverføring om oral helse til kommunalt helse‐ og omsorgspersonell og målretting av tiltak og oppfølging av barn og unge med høg risiko for tannsjukdom.  Initiere tiltak for bestemte årskull i samarbeid med skolehelsetenesta, skolen og føresette i kommunar med dårlege tannhelsestatistikk.  Ta i bruk nye kvalitetsindikatorar som grunnlag for styring, oppfølging og kvalitetesforbetring av tannhelsetilbodet for dei prioriterte pasientgruppene, m.a. knytt til hyppigare tilsyn ved institusjonane.  Kvalitetsesikring og vidareføring av tiltak for samarbeid med helsefagutdanningane om undervisning i oral helse ved høgskolane i fylket.

Investeringsbudsjett på 7,4 mrd. kroner i økonomiplanperioden Framlegget til økonomiplan for 2020‐2023 inneheld prioriterte investeringstiltak for til saman 7 441,8 mill. kroner (inkl. mva). I 2020 er det lagt opp til investeringar for 2 505,6 mill.kroner.

Dei store investeringane er i hovudsak knytt til samferdselsområdet med Nordøyvegen og rassikring av fylkesveg Korsmyra – Indreeide som dei største enkeltinvesteringane.

På utdanningsområdet legg ein i økonomiplanperioden opp til å realisere bygging av Ørsta vidaregåande skole, bygg av praksislokale for marine fag ved Fræna vidaregåande skole, Spjelkavik arena, TPO‐base ved Volda vidaregåande skole og å fullføre byggetrinn 1 ved Fagerlia vidaregåande skole.

Innan for tannhelse er Distriktstannklinikken på , Distriktstannklinikken på Åndalsnes og bygging av kompetanseklinikkar i Ørsta og Kristiansund blant dei prioriterte investeringane i perioden.

Fylkeskommunen har i tillegg forplikta seg til å gå inn med tilskot på 150 mill. kroner til nytt Operahus i Kristiansund, dette ligg også inne i investeringsplanen.

Planlagde investeringar Samferdselsområdet Kollektiv: På kollektivområdet er det planlagt fleire investeringstiltak som vil ha effekt både på publikum si oppleving av kollektivtilbodet og for fylkeskommunen sin evne til å planlegge treffsikre tiltak innan kollektivtrafikken. Vi kan trekke fram følgjande investeringar i 2020:

 Billetteringsutstyr. Dagens billetteringsmaskiner vil ikkje bli vedlikehaldt eller reparert av leverandør. Det er budsjettert med 3 mill. kroner å kjøpe nye deler og billettmaskiner for å sikre inntektsgrunnlaget. Det er derfor viktig å gjennomføre investeringsprosjektet knytt til framtidas billetteringsutstyr. Her er det budsjettert 1,5 mill. kroner. Dette arbeidet skal danne grunnlag for anskaffing av nytt billetteringssystem, der det er budsjettert ei investering på 15 mill. kroner i 2021.  Ruteinformasjon: Betre publikumsinformasjon på Moa trafikkterminal, Ålesund rutebilstasjon, Molde trafikkterminal, Kristiansund trafikkterminal og nokre andre viktige haldeplasser vert sluttført.  Sanntidsinformasjon: Ferdigstille prosjektet for sanntidsinformasjon i Molde og Kristiansund.  Pasientreiser: Arbeide vidare med prosjektet med å vurdere størrelse og potensial i segmentet, definere utfordringar og moglegheiter i segmentet, innarbeide relasjonar og kontaktar hos Helse Møre og Romsdal.  BI/datavarehus: I 2019 ble det investert i datavarehus. Dette systemet samordnar data frå fleire forskjellige datasystem og gir oss betre moglegheiter til å analysere og ta ut data for reisande i Møre og Romsdal. I budsjettet for 2020 og 2021 er det fokus på vidareutvikling av systemet med omsyn på å få inn statistikk frå ferjetrafikken og utvikle relasjonsdatabaser. Veg:  Infrastruktur ferjer ‐ Eit stort løft vil bli gjort i økonomiplanperioden til investering i ferjekaier, straumnett og bygging av ladeinfrastruktur i samband med overgangen til elektrisk drivne ferjer. Det blir budsjettert med 421 mill. kroner i 2020, 32 mill. kroner i 2021, 271 mill. kroner i 2022 og 175 mill. kroner i 2023.  Det er i investeringsbudsjettet for 2020 sett av 1,587 mrd. kroner til Nordøyvegen. Prosjektet går som planlagt og vil venteleg stå ferdig sommaren 2022.  I statsbudsjettet for 2020 er det sett av 84,4 mill. kroner til skredsikring i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen bruker 246 mill. kroner på skredssikringsprosjektet Korsmyra – Indreeide i 2020. Den totale kostnadsramma er på omlag 750 mill. kroner eks. mva og venteleg vil ferdigstillinga skje i 2022.  På ein del bruer er det behov for å gjere tiltak ut over ordinært vedlikehald i vedlikehaldsprogrammet. Dette er omfattande vedlikehald, forsterking, ombygging eller nybygg som må finansierast gjennom investeringsprogrammet. Det er sett av 51,5 mill. kroner til dette i 2020.  Det er sett av midlar til planlegging av ny Nerlandsøybru og arbeidet held fram i samarbeid med Herøy kommune. Det blir arbeidd med å se på kostnadsreduksjonar.

Utdanningsområdet  Utstyr/universell utforming/pedagogisk utforming Kvart år vert det tatt inn elevar på dei vidaregåande skolane som gjer det naudsynt å foreta oppgraderingar og ombyggingar knytt til universell utforming og endra pedagogiske behov. Det er og viktig å ha noko midlar til utskifting/fornying av utstyr.  Talevarslingssystem Tekniske varslingssystem som mobiltelefon, SMS og trådlaust sambandsutstyr, er vurdert som ikkje pålitelig nok som verktøy i ein situasjon med pågåande livstrugande vald. Å straks få ut ei talemelding om kva som skjer er viktigast når det hastar. Derfor rår ein til at det vert kjøpt inn talevarslingsanlegg for fylkeskommunale bygg, og at det vert installert same type anlegg. Det gir driftsmessige og tekniske fordeler i forhold til blant anna vedlikehald, serviceavtaler og praktisk oppfølging. Det vil ta to år å gjennomføre tiltaket.  Fagerlia vgs ‐ Fylkesutvalet vedtok byggeprogrammet for Fagerlia vgs i sak U‐118/14 og U25/17. Forprosjektet ble behandla i fylkestinget i oktober 2018 i sak T‐41/18. Første byggesteg skal erstatte undervisninga ved Sørfløya på Ålesund vgs ‐ Volsdalsberga. Utbygginga på Fagerlia gir også noko kapasitetsauke innan yrkesfag i Ålesundsregionen. Første byggesteg er forventa å ha ei samla kostnadsramme på 146 mill. kroner for nybygget.  Spjelkavik Arena ‐ I sak T‐43/16 vedtok fylkestinget byggeprogram for Spjelkavik Idrettshall. I sak T‐62/17 var det lagt til grunn at hallen skulle byggast av eit aksjeselskap. Etter utarbeiding av samarbeidsavtalar med deltakande organisasjonar og kvalitetssikring av prosjektet ser fylkesrådmannen det best om prosjektet vart bygd og eigd av fylkeskommunen, som gir den enklaste og rimelegaste løysinga. Dei deltakande idrettslaga støttar denne vurderinga, gitt at dei framleis vil ha same rettar og plikter til bruk av lokala. Spjelkavik vgs har i dag, etter overtaking av nybygget, ein kapasitet på om lag 810 elevar. For at skolen skal kunne fylle kapasiteten er de føresett ei auke i kapasitet på idrettshall, spesielt for idrettsfag som er vedtatt flytta til skolen. Denne kapasitetsauka er lagt inn i Spjelkavik Arena. Det er difor ønskeleg med ein realisering av prosjektet snarast mogleg for å unngå at dei nye lokala ved skolen skal stå tomme, og at unødige driftskostnadar skal påløpe. Kostnaden knyt til bygging av Spjelkavik Arena er foreløpig estimert til 205 mill. kr. Endelig kostnad vil bli lagt fram og vedteke i forbindelse med forprosjektet. Forprosjektet er planlagt framlagt i løpet av hausten 2020.  Ørsta vgs ‐ Tilstandsregistreringane dei siste tre åra viser eit stort behov for opprusting av bygningsmassen for tre av dei fire bygga på Ørsta vgs. Bygningsmassen har eit samla vedlikehaldsetterslep på 162,1 mill. kroner. Skolen er klart dårlegast i fylkeskommunen både i høve til tilstand og økonomisk vedlikehaldsetterslep. Det har vore arbeidd godt saman med Ørsta kommune om å greie ut lokalisering av ny vidaregåande skole. I samband med den nye sentrumsplana til Ørsta kommune er det lokalisert tomt for eit nytt bygg i sentrum av kommunen. Det planleggast å bygge ein ny vidaregåande skole saman med eksisterande kulturhus i Ørsta kommune. Slik kan ein nytte lokala ein større del av dagen, samt halde kostnadane nede. Det blei i 2019 bevilga 1 mill. kroner til blant anna utarbeiding av reguleringsplan for valt tomt. Prosjektet er i planleggingsfasen og det er forventa at eit forprosjekt vil bli framlagt i løpet av 2021.  Fræna vgs – marinefag ‐ Fræna vgs leiger i dag lokalar til marine fag i . Lokalane er for små og ikkje egna til bruken. I den samanheng trengs det nye praksislokalar for marine fag. Det er prøvd, utan hell, å finne moglege lokalar som kan leigast. Difor er det planlagt nytt bygg i Harøysundet.  Volda vgs – TPO‐base ‐ Volda vgs har dei siste åra tatt imot langt fleire elevar enn det dagens TPO‐base er dimensjonert for. Prognosane tilseier at ein bør legge til rette for ein TPO‐base med plass til minimum 9 elevar. Vi ser ikkje at det er gode løysingar å finne knytt til eksisterande base, så alternativet eit nybygg eller omfattande ombygging. Ein komplett ny base bør vere på 420 m2 (brutto), tilsvarande investering på ca. 17 mill. kroner. Administrasjonen har gjort ei utgreiing av nybygg ved skolen som syner korleis dette kan løysast.

Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar  Kompetanseklinikkar i Kristiansund og Ørsta ‐ Frå 1.1.2016 er den offentlege tannhelsetenesta i fylket organisert i fire kompetanseregionar (Kristiansund, Molde, Ålesund og Søre Sunnmøre) og planen er å etablere ein kompetansetung sentralklinikk i kvar region. Desse kompetanseklinikkane skal sikre regionen stabilitet og akuttberedskap også i periodar med vakansar på dei mindre klinikkane. Det vil framleis vere behov for organisatoriske og strukturelle endringar i åra som kjem. Kompetanseklinikk i Kristiansund, med eit arealbehov på 800‐1000 m2, skal etablerast i sentrum av Kristiansund i Campus Kristiansund. Kompetanseklinikk på Søre Sunnmøre vil bli etablert i Ørsta i tilknyting til nye Ørsta vidaregåande skole. Kostnadane knytt til nybygget er inkludert i kostnaden for bygging av skolebygget.  Distriktstannklinikk Hareid ‐ I sak T‐13/18 vart det vedtatt å samlokalisere distriktstannklinikkane på Hareid og i til Hareid sentrum i samband med det nye kommunale helsehuset. Innflytting er forventa å skje andre halvår 2021. Det vil i samband med innflytting i nye lokalar bli gjort investeringar tilknytt inventar og utstyr på 9,6 mill. kroner.  Distriktstannklinikk Åndalsnes ‐ Distriktstannklinikken Åndalsnes skal byggast om av huseigar. I samband med dette vil det bli nødvendig å investere 2,2 mill. kr i nytt inventar og utstyr for klinikken. Ombygginga vil stå ferdig i løpet av 2020. Fullstendig oversikt over foreslåtte investeringar:

(i mill. kroner)

INVESTERINGSPROSJEKT 2020 2021 20222023 SUM

Opprusting av bygningsmassen 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 IT – infrastruktur og nettverk 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 23,5 23,5 23,5 23,5 94,0 Utstyr/universell utforming/ped. utforming skolar 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 Talevarslingssystem, alle skoler 7,0 10,0 17,0 Fagerlia vgs, BT1 45,1 45,1 Spjelkavik Arena 35,0 145,0 20,0 200,0 Ørsta vgs 23,0 82,0 130,0 65,0 300,0 Fræna vgs ‐ marinefag 8,9 17,8 26,7 Volda vgs TPO‐base 8,5 8,5 17,0 Sum vidaregåande skolar 142,5 278,3 165,0 80,0 665,8 Utstyr fagskolane 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tannhelse – utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Kompetanseklinikk Ålesund 2,0 2,0 Distriktstannklinikk Hareid 0,4 9,2 9,6 Distriktstannklinikk Åndalsnes 2,2 2,2 Kompetanseklinikk Ørsta 7,0 7,0 14,0 Kompetanseklinikk Kristiansund 10,0 10,0 20,0 Sum tannhelse 9,6 21,2 22,0 15,0 67,8 Fylkesvegar‐ Nordøyvegen 1 587,1 1 882,0 702,9 4 172,0 Rassikring fylkesvegar: Korsmyra ‐ Indreeide * 246,0 256,0 220,0 60,0 782,0 Ruteinformasjon 2,6 2,6 Elektronisk billettering 3,0 3,0 Sanntidsinformasjon 1,5 1,5 Framtidas billetteringssystem 1,5 1,5 Pasientreiser HMR 1,5 1,5 Business Intelligent/datavarehus 1,8 1,1 2,9 Anbud nytt Ruteplanleggingssystem 3,0 3,0 Holdeplassutforming 2,0 2,0 Nytt billetteringssystem 15,0 15,0 Fylkesvegar 478,0 76,5 582,5 344,5 1 481,5 Sum samferdsel 2 328,0 2 230,6 1 505,4 404,5 6 468,5 SUM INVESTERINGAR 2 505,6 2 555,6 1 717,9 525,0 7 304,1

Operahuset i Kristiansund (aksjekjøp/tilskot) ** 75,0 62,5 ‐ 137,5 Sum aksjekjøp 75,0 62,5 ‐ ‐ 137,5 SUM ALLE INVESTERINGAR 2 580,6 2 618,1 1 717,9 525,0 7 441,6 * Frå og med 2020 mottar fylkeskommunen rassikringsmidlene direkte som eit rammetilskot, dvs. som ei inntekt. Rassikringsmidlane må derfor overførast fra drift til investering gjennom avsetningar. ** Finansierast med investeringsfond.

Postboks 2500, 6404 Molde (postadresse)

Julsundvegen 9, 6412 Molde (besøksadresse)