frIvIllig folkehelsemagasin for fredrikstad
Avin fra Syria Side 14
Torsdagsengler Side 18
Merker kråkerøystien Side 27 frIvIllig frIvIllig
Frivillighet – viktigere enn Nordsjøoljen!
Kjære innbygger, samtidig som de opplever å være sett sliter på mange andre arenaer Da Østfold fylkeskommune, Østfold- inkluderte, da etableres tilhørighet og faller systematisk utenfor også i sivil- helsa og frivilligsentralene i Fredrikstad medansvar. samfunnet. Man har gjerne en idé om besluttet å skrive dette magasinet, sto et Det er det veldig mye helse i. at sosiale klasser er avskaffet i velferds- mål klart for oss. Vi ønsket å løfte frem I samfunn som har slike trekk vet vi Norge. Det stemmer ikke. Vi ser at enkeltpersoner. - Ildsjeler, som hver at folk ikke bare lever lengre. De har noen grupper ubevisst holdes utenfor dag gjør en innsats for andre i byen. også flere gode leveår - fri for alvorlige frivilligheten. Det gjør at de som er på Hundrevis fortjener sin egen artikkel. I plager, sykdommer og lyter. innsiden av organisasjonssamfunnet stedet har vi vært nødt til å finne noen Vi håper magasinet derfor starter øker sine sosiale ressurser, kontaktnet- få symboler på det viktige frivillige refleksjoner hos noen av leserne. tverk, kvalifikasjoner og livskvalitet, arbeidet som så mange enkeltmen- Kanskje velger du selv å ta skrittet ut i mens de som står utenfor ikke får nesker i Fredrikstad bedriver. frivilligheten – til det beste ikke bare for tilgang på dette. Dette er utilsiktede Du blir sikkert ikke overrasket når dine medmennesker i Fredrikstad, men effekter av det samfunnet vi lever i, deri- du får høre at bladet du nå holder i også for deg selv? blant forårsaket av trender og trekk ved hendene er laget med stor hjelp av frivil- Folkehelsearbeid handler først og dagens organisasjonsliv. Et eksempel lige, som aldri har spurt om en krone fremst om å skape samfunn der vi som på det er at frivilligheten profesjona- for innsatsen. mennesker har det godt sammen. Frivil- liseres. Mange føler de ikke har nok Det som derimot ikke alle er klar ligheten er således i en viktig posisjon. kompetanse til å engasjere seg. Dermed over er hvor viktig det samme enga- De er med på å fremme sosiale nettverk forsterker organisasjonssamfunnet sjementet, frivillig arbeid, er for folke- og bidra til gode oppvekstsvilkår og forskjellene i samfunnet istedenfor å helsa. Gode samfunn er kjennetegnet av nærmiljøer der barn og unge får en utjevne dem. trivsel og aktivitet i nærmiljøene, hvor positiv ballast som varer livet ut. Når Derfor er det vi kaller for lavter- innbyggerne stiller opp for hverandre folk engasjerer seg og tar ansvar vet viat skeltilbud så viktig: Aktiviteter som og fellesskapet, og som engasjerer seg i det bidrar til å bygge felleskap og redu- ikke ekskluderer folk med dårlig råd, uegennyttig virksomhet. sere ensomhet. Frivilligheten skaper helseproblemer, minoritetsbakgrunn I tillegg er frivilligheten viktig for den glede og gir mening. eller lignende fra å være med. På de frivillige selv. – Det får være en trøst, til Det er det vi kaller helsefremmende neste sidene kan du lese om noen få av travle borgere som mellom arbeid og arbeid, som er selve essensen i folkehel- den type tiltak som finnes for de godt huslig ansvar, i tillegg må finne tid til en searbeid. voksne i Fredrikstad og som alle er innsats for fellesskapet. Dessverre har organisasjonslivet også velkomne til å ta del i. Å være med i fritidsaktiviteter styrker trekk som ikke er helsebringende. Uten Nordsjøoljen går Norge videre, nemlig andre ferdigheter enn de man En rapport fra Senter for forskning men mister vi frivilligheten så står vi får i skole og arbeid. Deltakelse i frivil- på sivilsamfunn og frivillig sektor, som uten en langt viktigere energikilde. – lige organisasjoner gir muligheter for kom i 2010, viser at organisasjonssam- Frivillig arbeid er den oljen som smører felles opplevelser, vennskap, identitet, funnet er preget av økende forskjeller. samfunnsmaskineriet. Rett derfor en sosiale ferdigheter og et større sosialt Sosiale ulikheter ellers i samfunnet takk til de mange rundt deg, som trår til nettverk. Når folk får mulighet til å reproduseres i større grad enn for fem med dugnadsånd og givervilje. De gjør påvirke sine egne liv og lokalsamfunnet, og ti år siden. Grupper som statistisk Fredrikstad til en bedre by å bo i!
Ole Haabeth Jon-Ivar Nygård Fylkesordfører ordfører i Fredrikstad
ksta ri ds ed r Fredrikstad F
Kommune l a s e n t r
Magasinet Frivillig er et samarbeidsprosjekt mellom Østfold fylkeskommune, Østfoldhelsa og frivilligsentraler i Østfold.
Prosjektleder: xx Grafisk design: Stefan Furu, Eggen Press AS, Fredrikstad Journalister: xx Trykk: Ålgård Offset AS xx Forsidebilde: xx Ansvarlig utgiver: Østfold fylkeskommune, postboks 220, 1702 Sarpsborg frIvIllig frIvIllig 3 Hverdagshelter
Noen høres, mens andre går stille i dørene. Noen virker hver dag, mens andre stiller opp når det trengs. Noen ser tilbake på livet, mens andre fremdeles sitter på skolebenken. De er mennesker som gjør noe for andre.
Flere frivillige gir leksehjelp på frivilligsentralene i byen.
Det de får igjen er gleden av å glede finne et knippe hederspersoner som vi kommune, Østfold fylkeskommune Når verdenshistorien skal skrives synes er gode symboler på det viktige og Østfoldhelsa har vi overrakt hver- ofres de ikke med et komma, for de har frivillige arbeidet i kommunen. dagsheltene et diplom og en gave ikke oppdaget ukjent land. De kan ikke En ting er sikkert. Uten disse 21, og som takk for mangeårig innsats. Det skilte med å ha holdt en Nobeltale, og deres mange likemenn – og kvinner, rettferdiggjør ikke innsatsen, men det de har heller ikke kommet hjem fra OL hadde ikke Fredrikstad vært et så godt er i det minste en anerkjennelse. Og med gull rundt halsen. sted å bo i. På de neste sidene presen- den uttrykker at det er noen som har Men de er våre helter. Hverdags- teres hver og en av dem. sett dere. helter. Hverdagshelter er rundt oss hele Til de mange andre som også hadde Vi ba noen lokalsamfunnsutvalg tiden. De er engasjert i aktiviteter for fortjent diplom, men som ikke er valgt om hjelp til å sende oss en kortfattet barn. De klipper plenen til noen som ut som symboler: beskrivelse av et enkeltmenneske i ikke mestrer det selv. De stikker innom Vær trygg på at noen har sett dere nærmiljøet de opplevde som en hver- mennesker som sitter mye alene. De også. dagshelt. Andre fant vi selv. Mange følger hjelpetrengende til lege. De På vegne av alle Fredrikstads innbyg- lokalsamfunn meldte tilbake at de hjelper andres barn med lekser. De gere, vil vi takke dere for den uvurder- behøvde en hel side for å beskrive det lærer innvandrere norsk. Listen er lang, lige jobben dere hele tiden gjør. gode arbeidet de gjorde. Andre synes og ingen kan tallfeste innsatsen. det var vanskelig å bare velge ut én Men den er stor. Frivilligsentralene i Fredrikstad person. Sammen har vi lykkes med å Sammen med Fredrikstad 4 frIvIllig frIvIllig
Ambjørnrød: Per Øystein Larsen sentant i Kråkerøy LSU i 2år. Der har jubileumskomiteen, utleieansvarlig for Per Øystein er en positiv og engasjert hun blant annet vært med å starte klubbhuset og mye mer. Han har vært person som ivrer etter å få til noe bra Kråkerøy Ungdomsklubb, hvor hun nå sekretær i fotballstyret, oppmann og i sitt lokalsamfunn. Har er leder og sitter i arbeidsgruppen som arrangerer nestleder i hovedstyret. Ikke rart han håndballeder i Skogstrand IL, hvor han månedlige arrangementer. Hun er med ble utnevnt til æresmedlem i 2008. over flere år har lagt ned en betydelig i UngFrivillig, og har nettopp jobbet Og når idretten ikke har krevd sitt, innsats. Han har også vært leder for frivillig på Månefestivalen. 4 dager med har han eksempelvis også tatt på seg Ambjørnsrød lokalsamfunnsutvalg i renhold av festivalområdet ble unna- tillitsverv i Seniorlauget, borettslaget, mange år. Per Øystein bidrar til sitt gjort med et smil! Tross sin unge alder Lundheim Velforening og i lokalsam- lokalsamfunn med iver og entusiasme. er hun et velkjent ansikt for de fleste funnsutvalget. - Vi kan ikke finne en Han er god på å ta initiativ og sette i på Kråkerøy. Nathalie er alltid blid og mer verdig hverdagshelt enn Tom, er gang nye prosjekter, og stiller alltid hyggelig, og stiller opp så fort noen meldingen fra Nabbetorp. opp. - En riktig hverdagshelt. trenger en hjelpende hånd sier repre- sentanter for Kråkerøy lokalsamfunns- Nylende: John Inge Kristiansen Cicignon: Annkristin Stene-Johansen utvalg. Fredly Bedehus ble Nylende Grendehus Annkristin har et stort engasjement for i 2006. Bedehuset var i svært dårlig kunst og kultur for barn og ungdom, Lisleby: Terje Adolfsen forfatning, og i 2007 startet arbeidet og har gjennom flere år gjort en Terje Adolfsen har vært aktiv som med å gjøre dette til et funksjonelt og betydelig innsats for teatermiljøet i musiker og frivillig i Lisleby musik- brukbart hus – for lokalbefolkningen. Fredrikstad. Hun gjorde en utmerket korps i over 30 år. Gjennom disse årene Med nåværende leder i Nylende Lokal- jobb som leder for Fredrikstad barn- og har han lagt ned en betydelig innsats samfunnsutvalg, John Inge Kristiansen, ungdomsteater, og senere som daglig som komiteleder, styreleder og leder i spissen satte man i gang. På kveldstid leder for Sceneteppe, hvor hun fortsatt for korpset. De siste 5 årene har Terje og så godt som hver eneste lørdag, uke er engasjert. Annkristin er en ildsjel påtatt seg hovedansvaret med å gjen- etter uke, år etter år, sto de på til lokal- som brenner for det hun driver med, oppbygge Nøkleby Skolekorps. Han har befolkningens beste, med utvendig og beskrives som en drivkraft i sitt vært helt avgjørende for at Nøkleby nå og innvendig oppussing. Fire til seks lokalsamfunn. Dette er en besluttsom har et blomstrende musikkmiljø. Terje personer stilte jevnlig opp på dugnad dame som får ting gjort, og som har også vært musiker i Fredrikstad og Nylende Grendehus har nå blitt et samtidig er snill, og god på å samle alle storband i ca 30 år hvor han også har viktig samlingssted for lokalbefolk- i prosessen mot et felles mål. hatt lederverv og styreverv. Terje er en ningen, ikke minst for barn og unge. aktiv person som lever for musikk, og Gressvik: Ester Johnsen han er også som utøvende et forbilde Rekustad: Trond Kurte Andressen Av lokalsamfunnsutvalget i Gressvik, for unge musikere. Terje er en positiv, Kurte er en sprudlende, blid og positiv blir Ester omtalt som en engel. Hun optimistisk og tålmodig mann, som mann med sitt hjerte i Rolvsøy IF. Der har vært deltagende i besøkstjenesten ikke skryter av det har får til, men som har han vært engasjert i over 20 år, og Gressvik Røde kors i cirka 40 år og i aller høyeste grad fortjener å bli sett. jobbet for et blomstrende og inklude- gjort en formidabel innsats. Hun har rende fotballmiljø. Trond er opptatt av på eget initiativ besøkt gamle og syke Manstad og Engelsviken: å gjøre det enklest mulig for alle å være for å hjelpe til med ulike gjøremål, Thor Martin Marthinsen med. Han har et stort engasjement som å handle, og kjøre til apotek og Thor Martin har gjennom mange år for barn og ungdom, og har vært en lege. Ester har er stort hjerte og vilje gjort en stor innsats for Lervik IF. viktig pådriver for en rekke prosjekter, til å hjelpe, og har gjort en avgjørende Helt siden han selv var aktiv spiller i blant annet sommerfotball. Kurte ser innsats for sitt lokalsamfunn. Vi gratu- ungdommen har han vært engasjert mennesker rundt seg og beriker hver- lerer! som både tillitsvalgt og leder, og er nå dagen til mange på Rekustad. ansatt i en deltidsstilling. Han har vært Hauge: Anne-Marie Steffensen med på å sette i gang store prosjekter Selbak: Morten Hagen – Anne-Marie har gjennom mange år som nytt klubbhus og kunstgress. Thor Morten har gjennom mange år vært en jobbet med frivillighet i Haugeområdet Martin har hatt stor betydning for ildsjel i nærmiljøet. Han var lenge med til fellesskapets beste. Det er alltid ungdommen i Vestbygda, og har også i Selbak lokalsamfunnsutvalg, men hyggelig å ta en prat med Anne-Marie bidratt til at Lervik IF har fungert som har en pause nå. I stedet er han sterkt når vi treffer henne. Som regel møtes en sosial møteplass for foreldre. Dette delaktig i Levende Museum Narnte. vi enten ved kjøp av et plagg på er en mann som er sosial, omgjengelig, Det er et lokalhistorisk minimuseum loppemarkedet, når hun ordner til på positiv, engasjert, og som alltid har tid bygget på og av ruinene etter Narnte pensjonistkafeen, når hun serverer til en prat. Thor Martin legger planer Teglverk 1898-1978. Han jobbet hardt julegrøt eller når vi treffer henne på og setter mål som han får gjennomført for gratis ferge Selbak-Lisleby, for andre tilstelninger i Gropa og på Hauge gjennom gode relasjoner med andre utvidet busstilbud, for opprettholdelse Bruk. Selv etter at hun flyttet til nabo- mennesker. av bibliotekfilialen mm. Han har sterke distriktet Rekustad, stiller hun alltid meninger om mye, og dette kommet villig opp! Rosen kommer fra Andreas Nabbetorp: Tom Johnsen ofte til uttrykk gjennom leserbrev i Edvartsen, nestleder Hauge Lokalsam- I 57 år har Tom Johnsen vært medlem lokalavisene! funnsutvalg. i «Øssia», og det første vervet fikk han allerede som ungdomsleder for Skjærviken: Knut-André Haugen Kråkerøy: Nathalie Larsen Kristiansen fotballlavdelingen i 1970. Siden har Knut-André Haugen er leder for et – Nathalie er en aktiv jente på 15 år, det gått slag i slag i anleggskomiteen, meget aktivt utvalg som gjør en kjem- som har stor omsorg for alle rundt loppemarkedskomiteen, arkivkomi- peinnsats for lokalsamfunnet! Skjær- seg. Hun har vært ungdomsrepre- teen, lovkomiteen, arbeidskomiteen, viken lokalsamfunnsutvalg har fokus frIvIllig frIvIllig 5
på å ivareta innbyggernes interesser, i kommunestyret, noe han også gjorde og en sterk motivator for markedsfø- og setter i gang tiltak som kan gjen- da Borge var egen kommune. Han sier ring og tilslutning. Dag «finner poster» , nomføres i samarbeid med beboerne. aldri nei, og hvordan han finner plass i lager postbeskrivelser, merker der med Utvalget har satt i gang et stort prosjekt kalenderen sin til alle sine gjøremål er «koder», trykker opp postbeskrivelses- med restaureringen av en brygge, de en gåte for oss alle. Listen over alt han mapper, markedsfører turpakka, og har satt ut ørret i bekken, og leier ut har gjort for lokalsamfunnet er så langt innhenter sponsorer til en lang delta- kanoer til elever. Lokalsamfunnsut- at vi tør ikke engang å prøve å fylle gerpremiering. Cirka 200 turpakker er valget er med på å skape tilhørighet den ut, men Kay skal vite at vi er veldig solgt for tredje året på rad. De fleste og identitet til sitt lokalsamfunn, og takknemlige. postene er plassert i Torsnes, og noen bidrar til å gjøre Skjærviken til et i nabo områder som Kråkerøy og Skje- levende og helsefremmende nærmiljø. Torsnes: Dag Pedersen berg med flott utsikt til Torsnes. Over- Vi har en strålende kandidat ! Hvis det skuddet av prosjektet disponeres av Torp: Kay Øistad er noen som bør trekkes frem i denne Torsnes Lokalsamfunnsutvalg i samråd Kay Øistad har alltid vært svært enga- sammenheng så er det Dag Pedersen med Dag. Vi har investert i blant annet. sjert i det aller meste, og han er en !!! Han er et overskuddsmenneske turbenker og utbedret turstier. Dag har stor ressurs for lokalsamfunnsutvalget. og bruker mye av sin store energi til også vært en blant flere ildsjeler ved Han har vært og er aktiv i Torp IF og fordel for andre, spesielt innen sport og arrangementet «Bygdedag i Torsnes» i pensjonistforeningen på Stabburet. idrett og innen friluftsliv spesielt. Dag som har blitt arrangert fire ganger. En Han er den selvskrevne arrangør av har for tredje året på rad vært primus bedre kandidat enn Dag skal man lete tilstelninger og turer i alle de organisa- motor for orienteringsløpet «Torsnes På lenge etter !!! sjonene han er medlem av. Han sitter Tvers». Han er idéskaper, gjennomfører Ikke bare en hverdagshelt
Noen hverdagshelter hadde alle- rede heltestatus. Gunnar Strom- ness-Andresen fikk nasjonal omtale i Aftenposten da han reddet livet til seks år gamle Frida tidligere i år.
Tekst: XXXXXXXXXXX
Men i nærmiljøet var 47-åringen allerede godt kjent. Da vi spurte Gudeberg lokal- samfunnsutvalg om de kjente til noen som gjorde en innsats utover det vanlige pekte de på «naboen» fra Nabbetorp. – Gunnar er en positiv lokal ildsjel, som har gjort en stor innsats også i vårt lokalsamfunn, fastslår lederen i Gude- berg lokalsamfunnsutvalg Fredrik W. Ellefsen. At den erfarne speideren alltid er beredt, kan Lillian S. Valseth skrive under på. Det ble en dramatisk dag da datteren hennes var i ferd med å bli kvalt en vårdag tidligere i år. De fikk ikke løs pastillen hun hadde satt fast i halsen, men da Stromness-Andresen kjørte forbi ble han urolig over episoden Signalord. Bildetekst. Foto: XXXXXXXXXXXXXX som utspant seg. Der mange andre hadde kjørt videre, valgte han å under- På det tidspunktet var moren alle- Sammen med en ledergruppe har han søke hva som foregikk. rede desperat, og hun hørte datteren si bidratt til å skape en levende leirplass Hans mangeårige bakgrunn fra 4. på innoverpust: «Mamma, jeg vil ikke på Pernes. En rekke barn og unge får Fredrikstad ble redningen. dø!». her møte natur og gode opplevelser. – En viktig verdi i speideren er å – En bedre kandidat til en hverdags- Han legger også ned masse innsats i hjelpe til, og vi er blant annet trent i helt fra Gudeberg skal vi lete lenge arbeidet med «Rock mot mygg». Det er førstehjelp. Heimlich-grepet var det etter. Gunnar er ny leder for Nabbe- et rusfritt musikkarrangement som blir som skulle til, og da kom pastillen opp, torp lokalsamfunnsutvalg, og han har forteller han. i alle år jobbet aktivt med speiderne. Fortsetter8 6 frIvIllig frIvIllig
At han betyr noe er det liten tvil om. Siden 1978 har han vært med i 4. Fred- rikstad, som for to år siden fylte hundre år. Nå er han også selv eldste mann i lokallaget. Han er en av mange ildsjeler som har sørget for at Fredrikstad er den i byen i Norge med flest speidere i forhold til folketallet, også gjennom gjesteverv i andre lokallag. 600 personer er registrert som medlemmer i ett av de ni lokallagene, pluss ytterligere 100 som deltar i et av KFUMs tre speiderlag. – Speideren har innsats for andre og lokalsamfunnet som en av sine kjer- neverdier. Vi er også veldig opptatt av friluftsliv, samt respekt for både natur og mennesker. Hos oss er alle velkomne, og vi respekterer at barn har ulike evner og forutsetninger. Nylig fikk lokallaget omtale i det nasjonale medlemsbladet, og der ble det lagt vekt på at ADHD eller rullestol ikke var til hinder for at barn ble tatt med på friluftstur. Signalord. Bildetekst. Foto: XXXXXXXXXXXXXX Stromness-Andresen forteller at spei- deren de siste årene har merket en økt arrangert for første gang i skogen på – Jeg blir kjent med mange hyggelige interesse for organisasjonen. - Det i en Pernes 29. – 30. august. og dyktige mennesker i nærmiljøet og i tid da mange andre barne- og ungdoms- Slik lyder anerkjennelsen fra Ellefsen. organisasjonslivet som lærer meg mye. organisasjoner har hatt problemer med Det ble en overraskelse for Strom- Det er også interessant å engasjere seg i rekrutteringen. ness-Andresen, som bare en uke i lokalsamfunnsutvalgene, for der får jeg – Det kan også ha sammenheng med forveien selv hadde vært med på å velge se en større helhet enn hva vi møter i de at vi har relativt lave kontingenter. ut en hverdagshelt i det lokalsamfunnet enkelte foreninger. For øvrig så er det en Skulle et medlemskap by på utfor- han er leder for. tillitserklæring å bli spurt om å bidra. dringer, strekker vi oss langt for å finne Han mener at det å stille opp for Det er viktig å føle at du betyr noe for en løsning, sier han. fellesskapet også gir ham mye tilbake. andre, synes han. – Her finnes ingen hverdagshelt – bare hverdagshelter
Å få Slevik lokalsamfunnsutvalg de voksne som gjør det mulig. Hun fikk vært over 100 innom på de best besøkte til å utpeke en hverdagshelt var også æren av å overrekke gaven, fire kveldene. De aller fleste kommer fra bind av Østfoldhistorien til hverdags- nærmiljøet på Slevik. 11 voksne ledere ingen enkel øvelse. Til slutt ble heltene. bytter på å ta ansvar gjennom året. Eivind Sandvik valgt for innsatsen – Hvordan skulle det ha gått I tillegg arrangeres en rekke ulike overfor barn og unge, men det var med nærmiljøene våre hvis det ikke arrangementer, som f.eks. karneval, fantes mennesker som de voksne opplevelsesturer, påskesamlinger og med beskjed om at hele «Klubben på «Klubben»? Den type arbeid som mye mer. Klubben har eksistert med på Slevik» fortjente prisen. Like gjøres her øker ikke bare livskvali- ulike innretninger helt siden slutten krystallklar var Sandvik selv: Her teten til barna på kort sikt. Vær trygg av 1960-tallet, og nye generasjoner av på at gjennom årene har det her blitt medhjelpere har bragt stafettpinnen finnes det bare hverdagshelter, «fanget opp» noen som ellers kunne ha videre. fastslår han. møtt store utfordringer senere i livet. Det er 3:16-menigheten som står bak «Klubben» sparer samfunnet for store tilbudet for de unge. Tekst: XXXXXXXXX kostnader om noen år, spår folkehel- Hvordan reagerer mennesker med et sepolitikeren Torp. annet livssyn på klubben? Det forteller styreleder i Østfoldhelsa, Eivind Sandvik forteller at klubben Jeg tror alle på Slevik vet at vi som Inger-Christin Torp, som derfor valgte på Slevik arrangeres hver onsdag. driver «Klubben» har et kristent livssyn, å endre diplomet til å gjelde hele Opptil 60 til 80 barn og unge kommer og at vi også har en kort samling før «Klubben på Slevik» - og i særdeleshet ukentlig på klubbkvelden, og det har aktivitetene der dette formidles. Vi frIvIllig frIvIllig 7
har i hvert fall vært åpne om dette, men vi er også tydelige på at alle er Slik ble hverdagsheltene velkommen selv om de ikke deler vårt livssyn. Bortsett fra den delen med på «Klubben» omtalt av verdiformidling, er klubbkveldene slik lokalsamfunnsutvalget: som nær sagt alle barne- og ungdoms- klubber: Med aktiviteter, kiosk, Playsta- Vi kan ikke få fullrost nok det arbeidet som tion, biljard, bordtennis, turer og mye Eivind Sandvik og hans familie gjør sammen mer. med mange andre trofaste medarbeidere fra Hva er det som motiverer de voksne 3:16. I mange tiår har de gjort lokalsamfunnet til å bruke fritida si på dette? til et trygt og godt oppvekststed for barn Det er å skape trygge og gode og unge. Allerede Eivinds svigerfar (John arenaer i nærmiljøet! Ved å være Jonassen) var med å bygge et godt, levende sammen med barn og unge prøver vi og aktivt tilbud for barn og unge allerede på å formidle verdier og holdninger som slutten av 60-tallet. Mange fra hans familie kan være en del av den ballasten de tar har fulgt opp det viktige samfunnsarbeidet med seg videre i livet. senere. Aktivitetene er mangfoldige, for Hva er det som kjennetegner denne eksempel julebord med inntil 100 barn og klubben, kontra andre tilbud som barn unge, kasinoer, klubber og lignende. Årets og unge kan velge mellom? høydepunkt er en subsidiert tur til Geilo. De Vi har en høy andel voksenledere frivillige på 3:16 bruker mye tid og ressurser som har stor glede i å skape tilbudet. Vi for å gjøre nærmiljøet til et godt sted for de er tilstede og har vært der i mange år. unge. De bidrar med sunne verdier, og det er Signalord. Bildetekst. Foto: Det skaper trygghet for både foreldre mange «ordentlige» voksen-personer som er XXXXXXXXXXXXXX og barn. I tillegg kombinerer vi enkle sammen med barna. De har vært viktige for aktiviteter, med større turer og happe- veldig, veldig mange. ninger - som den årlige Geiloturen som er et stort høydepunkt. Hvor viktig er denne type arbeid for å forebygge at barn og ungdom kan havne på «skråplanet»? Vi har stor tro på at trygge, gode arenaer - med mange voksenpersoner - kan utgjøre en forskjell. Kontinuitet er viktig. Vi vektlegger at voksne medhjelperne ikke «kommer og går», men er med i en viss periode. Slik blir man kjent med barna og ungdommen, og det skaper trygghet. «Klubben» er et begrep på Slevik som mange har et forhold til. Det er moro når de som selv har vært deltager noen år senere kommer med sine barn. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra enkelter- personer at vi har vært en betydnings- full del av oppveksten.
Ønsker dere at flere voksen-personer engasjerer seg som frivillig hos dere? Ja, vi har stadig behov for flere ledere. For eksempel så behøver vi hjelp til praktisk gjennomføring av klubbkveldene. Noen av de som har vært med som barn, har siden også valgt å være ledere. Får du lyst til å sende barna dine på «Klubben»?
Det avvikles tre klubber hver onsdag: • 17:30 – 18:30 for barn fra 4 år til og med tredje klasse • 18:45 – 20:15 for barn fra 4 klasse til og med 7. klasse • 20:15 – 21:30 for ungdom fra 8 klasse og eldre Signalord. Bildetekst. Foto: XXXXXXXXXXXXXX 8 frIvIllig frIvIllig
Den hjelpen vi fikk har vært uvurderlig for vår familie.
Shilpa er født i India, men kom til Norge som treåring. 23 år gammel ble hun kjæreste med det som skulle bli hennes mann, Espen Wedvik. Foto: Bjørnulf frIvIllig frIvIllig 9
Torsdagsengler
Hver torsdag kom Ragnhild og Mikael til Shilpa for å hjelpe henne etter at hun ble alene med fire barn. Hun kaller dem engler i forkledning.
Tekst: Lene Mathisen
En sensommerdag i august 2010 døde Espen Wedvik brått. Hjertet hans stoppet, og fra en dag til en annen var tilværelsen endevendt for fami- lien som sto igjen. Shilpa var 41 år og hadde mistet mannen hun hadde vært kjæreste med siden hun var 23. Plutselig satt hun alene igjen med omsorgen for fire barn, en sønn og tril- lingjenter, som dessuten hadde mistet faren sin. Alle var i tidlig skolealder. – Fra å være en barnefamilie med to voksne i full jobb, var jeg nå enke og helt alene med omsorgen for barna. Sorgen var stor og selv om jeg hadde støtte blant familie og venner, ble dagene og ukene krevende etter hvert. Som en sliten mamma, som knapt hadde overskudd til det daglige, følte jeg behov for å bare sørge, sier Shilpa Da Espen Wedvik gikk bort satt Shilpa igjen med fire barn. Foto: Privat Wedvik. Noe av det hun savnet mest, var noe sammen, noe som var utenfor mennesker. For oss var det en veldig fin avlastning. Hun trengte tid til å tenke hjemmet og som de kunne ha glede av opplevelse, sier hun. over det som hadde rammet henne. i fellesskap. Hun behøvde noen hun kunne stole på Valget falt på frivillig arbeid. De fant Gode torsdager til å hjelpe henne med barna. frem til Home-Start Familiekontakten Shilpa hadde laget mat som hun bød – Jeg fikk tilbud om å snakke med via en annonse i avisen og meldte seg Ragnhild og Mikael på. Hun var nervøs, fagpersoner i det offentlige. Det hjalp på et kurs. Det har de aldri angret på. men kjente også en varsom forvent- litt, men det jeg trengte mest av alt Ragnhild og Mikael husker at de ning over muligheten for å få hjelp. fikk jeg gjennom hjelpen fra Home- var på vei hjem til Shilpa og barna for – Den forsiktige gleden ble til stor Start Familiekontakten. første gang. begeistring da vi endelig fikk møte – Vi var veldig spente. Vi kjente jo Ragnhild og Mikael. De var flotte Fin opplevelse historien deres allerede men var usikre mennesker med god livserfaring og Ragnhild og Mikael Ørseng er to av på reaksjonen og spente på om vi masse overskudd. Selv om jeg nok mange flotte frivillige familiekontakter passet sammen, forteller Ragnhild. var litt hønemor til å begynne med…, i Fredrikstad. Ekteparet har fullt opp Snart satt de rundt bordet og spiste erindrer hun. både med jobb, skole og ulike fritids- og pratet. – Først litt sjenert, men litt De avtalte at Ragnhild og Mikael aktiviteter. I tillegg har de barn og etter litt tryggere. skulle komme på torsdager. barnebarn. For noen år siden bestemte – Vi ble tatt veldig godt imot, de seg for at de hadde lyst til å gjøre til tross for at vi jo var fremmede Fortsetter8 10 frIvIllig frIvIllig
Ragnhild og Mikael Ørseng, «Guds engler i forkledning», sammen med Shilpa Wedvik. Foto: Lene Mathisen
– Det tok det ikke lang tid før jeg Alltid et håp ringer og ikke minst har vi fått to flotte forsto at jeg trygt kunne gå ut en tur, Shilpa Wedviks barn har blitt større og mennesker til i vår familie. Nå treffes vi og overlate alle fire barna til to stabile klarer seg veldig bra. et par ganger i året og er gode venner. voksne. Etterhvert ble torsdagene noe – Da jeg tok kontakt med Home- Shilpa mener folk ikke må kvie seg både jeg og barna gledet oss til. Noen Start Familiekontakten var vi en for å be om hjelp, eller stille som frivil- ganger var jeg hjemme, men da litt i familie i sorg og hadde behov vi lige dersom de kjenner lysten. bakgrunnen, gjerne med en bok. Bare selv ikke var klar over. Det å treffe – Det arbeidet de frivillige legger det å kunne legge meg ned litt, uten mennesker som bare er der, som ned og den jobben organisasjonen gjør å tenke på alt jeg måtte…. Jeg brukte ser deg, som hører din historie, som er svært viktig for samfunnet. Mitt også fritiden på trening og andre ting. ikke dømmer deg, og som stiller opp budskap må være at enten du trenger Det ble fine aktiviteter for barna og uansett er - som jeg velger å kalle hjelp eller kan bidra, må du ikke nøle de var fulle av begeistring og forteller- dem - Guds engler i forkledning. Når med å ta kontakt. Der det finnes en glede på kvelden. Aking, kinobesøk, jeg nå ser tilbake på hjelpen vi fikk fra vilje, finnes det alltid et håp, sier hun. sykkelturer, brettspill, lekselesing, Home-Start Familiekontakten, kan jeg baking og mye mer. Dessuten fikk jeg ikke forstå hvorfor jeg ikke tok kontakt mange gode voksensamtaler med Ragn- med dem tidligere. Den hjelpen vi fikk hild og Mikael. Ofte på vei inn eller ut har vært uvurderlig for vår familie. Vi av døra. sitter igjen med bare positive erfa- frIvIllig frIvIllig 11 Vokser som par
Ragnhild og Mikael Ørseng er tydelige på at torsdagene med Shilpa og barna hennes har vært til stor glede også for dem. Home-Start Familiekontakten er et frivillig og forebyggende familiestøtteprogram. - Én ting er at vi har hatt mange herlige er vanskelig å sette ord på det. Vi får Home-Start tilbyr regelmessig hjelp og støtte og flotte opplevelser sammen, men vi innsikt i andres liv og problemer, det til småbarnsfamilier med minst et barn under har rett og slett fått en herlig bonusfa- er veldig lærerikt og gir perspektiv. skolealder i 2-4 timer i uken. Frivillige i Home- milie som vi fremdeles omgås. Vi har Jeg tenker at vi vokser og utvikler oss Start kalles familiekontakter og det er voksne laget mat sammen, bakt, gjort lekser, som mennesker, og at det styrker vårt frivillige i alle aldre med ulik bakgrunn i forhold pratet masse, lekt og vært på turer med forhold som par ved å ha en viktig til både utdanning og erfaring, men felles for barna alene. Jeg tenker at vi har blitt en felles aktivitet. dem alle er at de har tid, lyst og et ønske om del av familiens nettverk, både familie Ragnhild og Mikael vil fortsette og gjøre en forskjell for andre. Det er familien og venner, på en måte. forsøke å hjelpe flere familier som selv som definerer hva de trenger hjelp og De understreker at det har vært tøffe frivillige familiekontakter. De har alle- støtte til og felles for dem alle er at de har stunder også. rede vært hos to, i tillegg til Shilpas. et ønske om å motta denne hjelpen. Home- – Ja, noen, når praten har gått om – Det er en stor glede, men også Start Familiekontakten er et forebyggende hvorfor vi er der. Det kan være fint å utfordrende å virkelig sette seg inn supplement til det offentlig hjelpeapparatet. være to sammen for å dele inntrykk og i det familien har opplevd og bærer bearbeide, sier Ragnhild. med seg. Det å leve i noen andres hjem – Hva vil du si at det å være familie- en kveld hver uke, krever at man er FAKTA om HOME-START kontakt har gitt dere? ydmyk, sier de. FAMILIEKONTAKTEN – Det gir oss enormt mye, men det • Etablert i England i 1973. • Etablert Norge i 1995. • Etablert i Fredrikstad 1998. • Er organisert og samlokalisert med Fredrikstad Sentrum Frivilligsentral. Hjulpet 108 • Har 32 avdelinger fordelt på 12 fylker. • Det er 6 avdelinger i Østfold. • Er aktive i 23 land på alle kontinenter. På to år har hele 108 barn med familier fått hjelp og støtte av Home-Start • Tilbyr hjelp og støtte til småbarnsfamilier 2-4 Familiekontakten. timer per uke minimum 6 måneder.
Tekst: Knut-Johan Rognlien Har du lyst til
– Home-Start Familiekontakten i Fred- å hjelpe noen andre? rikstad har mange flotte frivillige fami- Vi rekrutterer og kurser familiekontakter som liekontakter, men det er alltid behov gjør en frivillig innsats innsats 2-4 timer pr. uke i for flere. Det sier Lene Mathisen som er en småbarnsfamilie. koordinator for Home-Start Familiekon- takten i Fredrikstad. Vi gir deg: Det er mange familier som trenger - 24 timers forberedelseskurs en støtteperson, en de kan dele gleder, - veiledning og temakvelder sorger, bekymringer og de første skritt - tilhørighet i et hyggelig miljø med. – Noen familier trenger også prak- Du har: tisk hjelp for å få hverdagen til å gå - et hjerte for andre!!!! rundt, forteller hun. - erfaring som forelder (eller har arbeidet mye For å være en familiekontakt må med barn) man både ha lyst og evne til vise - ressurser til å se andres behov omsorg for barn og foreldre. Det er - tid og lyst til å gi noe av deg for å hjelpe en ikke bare barna man skal være en støt- Vi trenger alltid flere frivillige familiekontakter småbarnsfamilie som sliter for å få hverdagen teperson for, men hele familien. som har tid, lyst og mulighet til å være der til å fungere. – Det å være en familiekontakt er for en småbarnsfamilie i Fredrikstad, sier koordinator Lene Mathisen å være et medmenneske, avslutter Nytt forberedelseskurs starter 31.08.2015 Mathisen. For mer informasjon/påmelding ring Home-Start Familiekontakten ved koordinator Lene Mathisen Det å være en familiekontakt tlf. 69 30 73 90/ 419 05 602.
er å være et medmenneske Se også www.home-start-norge.no 12 frIvIllig frIvIllig
For Avin Ali har det vært en lang reise fra Syria til Sellebakk. Nå er hun stolt over å være norsk statsborger. frIvIllig frIvIllig 13
Avin fra Syria Kjærlighet fra et oppløst land
Navnet hennes betyr kjærlighet, og det er nettopp det hun føler for Fredrikstad og Norge.
Av: Helge Solheim læring i flere fag. Eksamen i norsk fysisk aktivitet. I det hele tatt alt det Foto: Hilde Hovland og historie er tilbakelagt. Nå gjenstår som opptar oss mennesker. engelsk og matematikk. Nå er Avin selv med i forberedelser Hun flyktet fra Syria i 2002 og har – Det er tøft. Jeg har brukt masse og gjennomføring av ulike aktiviteter forlengst slått rot i Norge. Og hun er energi. Mange medelever har dessverre knyttet til frivilligsentralen. stolt over å være norsk statsborger. gitt opp, men jeg har bestemt meg for Når det gjelder det som har vært – Det er noe spesielt å ta frem mitt at dette skal jeg mest utfordrende norske pass når jeg reiser utenlands. klare, fremholder og problematisk Jeg setter stor pris på det, sier Avin Ali Avin. for Avin og hennes (37). På prikkfritt norsk. Når hun skal familie etter at de Navnet Avin betyr kjærlighet på beskrive de norske kom fra Syria, har kurdisk, og det besitter 37-åringen verdiene hun verds- vært språkopplæring mye av. Forlengst er hun integrert og etter mest, kommer og det å få kontakt inngrodd i lokalmiljøet. Samme dag det kontant: Fred, med nordmenn. som vi hadde en prat med henne, fikk demokrati, trygghet – Men det er ikke også ektemannen Showan fast jobb for og ytringsfrihet. Da jeg kom til farlig å bli kjent første gang etter at de kom til Norge. Om sine barns med andre kulturer. Gjett om gleden var stor. fremtidsplaner, Norge banket det Da jeg kom til Norge Den opprivende situasjonen som mener hun at de får banket det ganske førte henne bort fra sitt fødeland bestemme selv. Men fort en norsk mor og til Norge, vil hun ikke si så mye hun håper de vil ta ganske fort en på døra. Hun hadde om. - En glemmer fort. Det er en god høyere utdanning, et barn som var menneskelig egenskap. En kan ikke noe hun selv ikke norsk mor på døra. jevnaldrende med gå rundt og sørge hele livet, er hennes fikk muligheten til. mitt, og dermed var kommentar. Foreldrene var bønder og hun måtte kontakten oppnådd. Nordmenn er nok Ekteparet er bosatt på Selbak og selv delta i gårdsarbeidet. Nå bor litt redde for å ta kontakt, men det er liker seg i lokalmiljøet. Alle barna moren og faren hennes i Tyrkia. ikke farlig. Dessverre er det også slik spiller fotball - jenta på Begby og de to Der var gjennom kontakten med at en del innvandrerfamilier velger å guttene på Selbak. frivilligsentralen Avin følte trygghet, isolere seg, sier hun. Avin verdsetter det springbrettet slik at hun ville gi seg i kast med Avin er et godt eksempel på hvor frivilligsentralen representerer for at mange nye ting. viktig det er å krysse grenser og være også innvandrere skal gli best mulig – Jeg fikk mer selvtillit. Nå prøver uredd når det gjelder å bli kjent med inn i det norske samfunnet. jeg hele tiden å utfordre meg selv, sier norske forhold og nordmenn. Det var – Gjennom frivilligsentralen har jeg hun. ikke få kilometer hun gikk til fots da lært meg å sprenge barrierer. Som for Avin er opptatt av å bryte grenser. barna var mindre, slik at de kunne eksempel å sykle og svømme. Jeg var Og nettopp det gjør hun sammen komme seg til Åpen barnehage. Den livredd for å bevege meg i vann, men med andre i den flerkulturelle kvin- gang på Rolvsøy. nå er dette bare en glede. Og gjennom negruppen i regi av frivilligsentralen – Åpen barnehage er viktig både å overvinne frykt for ting jeg ikke tidli- på Selbak. Her lærer en mer om og av for barn og foreldre når det gjelder å gere har gjort, har jeg stadig satt meg hverandres erfaringer og felles utfor- komme seg ut av isolasjon. Jeg håper nye mål. dringer. Og tematikken er variert: inderlig at politikerne forstår dette og Den aktive innvandrerkvinnen er familien, lokalsamfunnet, språk, mat, sørger for å gjenåpne Åpen barnehage i i ferd med å gjennomføre voksenopp- håndverk, kultur, jobb, skole, helse og Borge, avslutter Avin Ali. 14 frIvIllig frIvIllig
Den ene av Cicignons to innskrifter på Barbertoppen mellom Oredalen og Bjørndalen i Fredrikstad. Øverst våpenskjoldet med tre svanehoder. Foto: Lars Ole Klavestad 18 forbudte berginnskrifter
En herre med mot, men uten dannelse, er en herre uten venner. En herre med dannelse, men uten mot, er en stakkarslig person. frIvIllig frIvIllig 15
Tekst: Knut-Johan Rognlien. følger teksten, som oversatt til norsk lyder: Cicignon er regnet som en av de Ordene tilhører generalmajor Jean betydeligste personer innen eldre norsk Gaspard de Cicignon - en mann som Denne kilde er for nabo og reisende byplan- og befestningshistorie. Han ledet bokstavelig talt satte spor etter seg i O helligste Trefoldighet gi av din kjære gjenoppbyggingen av Trondheim etter Fredrikstad. Innskriften er oversatt kristenhet bybrannen og planla Kristiansten festning fra latinsk, og er en av tre du kan se i Alltid fritt vil bekjenne deg: i Kristiansand. Oså Kongsvinger ble anlagt berget på Fjeldbergtoppen. Omkring En gud i tre personer etter en plan av Cicignon. Trosvik gård finnes derimot også en C. von Cicignon 1680 I Fredrikstad er Cicignon i dag best rekke andre innskrifter av eldre dato. kjent som en bydel. Den har fått sitt navn Samlet sett utgjør de De aller fleste etter Cicignon fort, som opprinnelig var en et kulturminne uten av innskrif- jordskanse ved ferjestedet på vestsiden av sidestykke i Norge. Det er tene har Glomma, vis-a-vis Gamlebyen. Den ble anlagt religiøse tekster hugget i latinsk tekst, av Jean Gaspard de Cicignon (ca 1625- fjell og stener på minst 18 men to tyske 1695) omkring 1680. Cicignon ble sammen steder på eiendommen. og én fransk med andre yrkesmilitære vervet i Holland De stammer fra omkring tekst finnes i 1657 til krigsinnsats for Danmark-Norge. 1680. også. Flere av Han hadde deltatt i flere kriger i Europa og – Det som Cicignon byprivilegiene innskriftene hadde stor felterfaring. Etter en rask karriere fikk hogd inn i bergene bærer også i dansk tjeneste ble han som oberstløytnant omkring Trosvik må være Cicignons sendt til Bergen i 1662. Til Fredrikstad kom et utslag av at herren gjorde Fredrikstad våpenskjold han i 1677, etter å ha hatt noen års opphold selv var katolikk og dypt på toppen. En på Fyn. Allerede året etter sin ankomst religiøs. Katolsk misjon til et fristed slik kan sees ble han utnevnt til generalmajor. Han fikk og religionsutøvelse var på utsikts- også den sjeldne betegnelsen guvernør. I forbudt i Danmark-Norge på 1600- punktet på Barbertoppen mellom 1680 kjøpte han gården Trosvik fra sin venn tallet, men byprivilegiene gjorde Fred- Oredalen og Bjørndalen. Her sees et og overordnede, stattholder Ulrik Frederik rikstad til et fristed for den slags. Av de tydelig våpenskjold med tre svane- Gyldenløve. 18 innskriftene er alle, med ett unntak, hoder. Teksten begynner med ordet I følge Norsk kunstnerleksikon ledet religiøst innhold eller et kristent mono- BELVEDERE, som er latinsk for utsikt. han befestningsarbeider ved Fredrikstads gram, sier Lars Ole Klavestad – land- Oversatt lyder inskripsjonen: befestninger fra 1677. Han fikk Trosvik gård skapsarkitekt ved Fylkeskonservatoren bebygd som en residens med herskaplig i Østfold fylkeskommune. Vakker utsikt over havet for herr general bebyggelse og hageanlegg. Ifølge wikipedia Cicignon var ingen hvem som helst. von Cicignon 1680. gjorde han det godt i eiendomsspekulasjon I byen fikk han den sjeldne tittelen i Fredrikstad, og endte sine dager i stor guvernør. Han bidro sterkt til befest- Belvederetoppen ble vel vanskelig for velstand. Han ble sannsynligvis begravet ningen av Fredrikstad og var også lokalbefolkningen å uttale. Derfor i det som i dag er Glemmen gamle kirke i arkitekten bak den monumentale fornorsket navnet seg med tiden til Fredrikstad. byplanen for Trondheim etter at byen Barbertoppen eller Balbern. brant i 1681. På den tiden han regjerte på Trosvik lå gården i svært landlige omgivelser. På siste del av 1800-tallet vokste det fram arbeiderbebyggelse, særlig i området mellom gårdstunet og elva. I de nærmeste tiårene etter 2. verdenskrig ble åsryggene nord for tunet utbygd med boliger. I dag ligger mange av innskriftene inne i private hager, men flere er også tilgjengelige for allmenheten. Sju av dem ligger nær tunet, flere av dem på steder som sann- synligvis var godt synlige fra datidens veifar. – Et par av innskriftene er plas- sert ved brønner eller oppkommer og kan således ha markert hellige steder. Ved Trosvikila, på høyre side av Veumveien rett nord for GEAS-bygget ved Christianslundkrysset, finnes én av innskriftene på en bratt fjellskrent, sier Klavestad. Denne har tysk tekst. Øverst står en H med et kors over, deretter boksta- Denne innskriften ved en hellig kilde på Christianslund er den av Cicignons innskrifter med lettest vene MR. Dette er sannsynligvis mono- adkomst. Den er hugget i en bratt skrent mellom Christianslund allé 2 og Veumveien 41. Foto: Lars grammer for Jesus og Maria. Deretter Ole Klavestad. 16 frIvIllig frIvIllig Våre røtter – vårt ansvar!
Hvorfor er du så opptatt av lokalhistorie?
Tekst: Svein Skahjem, Fredrikstad Historielag beid med museet gjennomgår museets bildesamling) og en publikasjonsgruppe Fredrikstads historielag Det spørsmålet får jeg ofte og svaret blir (som står bak lagets årsskrift, «Ferje- alltid det samme. Jeg ønsker å kjenne porten»). Er du interessert i lokalhistorie? Hvorfor til historien der jeg bor, føle en tilknyt- I flere år har laget vært engasjert ikke bli med i et av de fire historielagene i ning og kunne knytte hendelser til i registrering av fortidsminner i Fredrikstad? steder rundt meg. Dessuten vil jeg ved distriktet. Det har skjedd i samarbeid å kjenne til den lokale historien lettere med Østfold Historielag. Kråkerøy Historielag forstå hvordan utviklingen har foregått Byvandringer har vist seg svært Finn Gjerløw Engebretsen fram til i dag. populært. Mange ønsker å vite mer om 951 79 553 I tillegg vil jeg også være med og ta historiene til de ulike områdene i byen. [email protected] vare på historien. Heldigvis er jeg ikke Våre møter arrangeres hver måned med alene om dette, men deler interessen ulike tema. Onsøy Historielag med stadig flere mennesker. Historie- Kanskje bør lagene engasjere seg Wenche L. Bossum lags-interessen er stadig økende, og flere sterkere når det gjelder å hindre ødeleg- 482 03 028 og flere får øynene opp for betydningen gelser av verdifulle by-/bygdemiljøer. [email protected] av å kjenne sitt hjemsteds historie, men Dessverre ser vi alt for ofte at kortsik- også slektens historie. Ikke minst viser tige løsninger viser seg å være, nettopp Fredrikstad historielag det seg i oppslutningen om lagene. kortsiktige. Svein Skahjem I 1928 ble Fredrikstad Historielag I ettertid er det dessverre for sent å 69 31 67 76 stiftet nettopp med det formålet angre. [email protected] å bevare byens rike og spennende Vi må alle være med på å ta ansvar historie. Allerede det første året var for å bevare tidstypiske miljøer som Borge og Torsnes Historielag laget med på en utgivelse om Gamle- viser oss byens utvikling. Byens særpreg Rolf Gulbransen byen. Gjennom årene har lagets virk- må ikke forsvinne. Historielagets 916 08 210 somhet stadig blitt utvidet. I dag har vi kanskje viktigste oppgave kan være å [email protected] en aktiv slektsgruppe (som bl.a. driver vekke blant annet politikerne for bymil- veiledning), en fotogruppe (som i samar- jøenes betydning for oss alle. Glassperlene – et gravsteds fargerike minne
Mer enn tusen år etter at liket var er trolig cirka 1200 år gammel. Det sier kam/ås der man har utsikt over hele brent fant de hennes kremerte bein. arkeolog Kristine Beate Johansen ved Hunnebunnen. Beliggenheten gjorde Fylkeskonservatoren i Østfold fylkes- også at gravhaugene var godt synlig Og glassperler. kommune. fra fjorden og fra det omkringliggende Det er fremdeles fem mer eller landskapet. Dette ville ha forsterket Da det skulle anlegges parkeringsplass mindre intakte gravhauger på Hunn- statusen til personene som var gravlagt på Hunnbakken i 2008 oppdaget arkeo- bakken. Gravfeltet ligger på en høy i gravhaugene. logene en grav. Beinrestene og funn av glassperler tyder på at her lå en ung pike på mellom 10 og 15 år begravet. Piken fra Hunnbakken var funnet. – Glassperlene i graven tyder på at det er en jente som ble gravlagt under haugen. Selve bålet der liket ble brent har foregått et annet sted. De kremerte beinene er deretter tatt ut av likbålet og blitt lagt i selve graven. Jenta har trolig hatt et smykke av glassperler rundt halsen da hun ble lagt på likbålet, siden flere av perlene er brent og viser skader etter høy varme. Graven Glassperler fra båtgraven ved Hunnbakken. Foto: M. Derrick, Kulturhistorisk museum. frIvIllig frIvIllig 17 Oldtidsruta – en reise gjennom Fredrikstad sin bronse- og jernalder
Vil du gjøre søndagsturen til en kulturhistorisk reise? Hvorfor ikke reise i dine forfedres fotspor? Oldtidsruta gjennom Sarpsborg og Fredrikstad Visste du at… • det finnes nesten 500 felt med egner seg for både store og små. helleristninger i Østfold? • helleristningene er malt med rød maling En sensommerkveld i 1958 ble kuene forhistoriens mennesker. De fleste for at de i dag skal være lette å se? på Kalnes i Sarpsborg hentet fra beitet. sporene finner vi på det fruktbare Raet. Opprinnelig var de ikke malt, og var synlige På vei til fjøset stakk noen av kuene av Dette er en sand- og grusmorene fra som lyse huggespor mot den mørke opp en skråning. I det den ene kua tok istiden som strekker seg som en rygg bergflaten. fart, skled hun og raste ned en liten gjennom Østfold. I dag følger E6 denne • det eldste hjulet vi har funnet i Norge er skrent. I fallet rev hun med seg mose ryggen. Ved E6s avkjøring nr. 4 ligger fra Sarpsborg og tilhørte en vogn fra ca. som dekket et berg. Gutten som drev rasteplassen Solbergtårnet. Dette er 400 f.Kr.? kuene kom styrtende til og fikk se at et godt utgangspunkt for turer langs bergflaten var full av innhugde figurer. Oldtidsruta. Ruta består av tolv kultur- Vil du vite mer? Boka «Solskip og Han så skip, dyr og menneskefigurer. minner tilgjengelig for publikum. Her Stjerneguder – en rundreise i Østfolds Heldigvis gikk det bra med kua, og er helleristninger og gravrøyser fra bronsealder» av Andrew J. Boyle og hun ble kjent som finneren av de 3000 bronsealder, steinringer og gravfelt fra Ann-Jorid Pedersen fås på Visit-kontorene i år gamle helleristningene på Kalnes. jernalder. Flere av områdene er tilgjen- Sarpsborg og Fredrikstad. Østfolds landskap har mange spor etter gelige for rullestolbrukere.
Kvinner på tur på Solbergfeltet. Terje Rakke/Nordic Life 6
2 9 5 6 5 5 2 3 2 1 4 8 1 Vestvannet 5 Revhaug 1 Solli 555 1 11 3
5 Sekkeland
5 Hasle 6 ¯ 1 E 9 Skinnerflo 1 18 frIvIllig 2 18 Kalnes Tunevannet Berby frIvIllig 1 Eid Ise 1 1 8 Visterflo 18 Holt Ørmen 3 5 602 58 Tune kirke 8 E Seutelva 6 Isesjøen Vister Sarpsborg Veum Rostad 11 1 1 1 4 Fosse 1 2 1 01 Hannestad Hafslund 6 Borregård 09 hovedgård Rolvsøy Greåker1 10 Roald A. Solgård minne 5 Årum 8 1 Tveter 3 1 Kjølberg 111 8 5 9 2 0 1 1 5 Moum 2 Sandbakken 3 Torp Skjelin 11 5 Vik 5 3 Hauge 2 2 5 Sandås 4 3 5 Lisleby E 6 599 Ørebekk 5 8 Sellebakk Borge kirke 5 3 9 ET AV LANDETS VAKRESTE. Steinringene på Hunn i Fredrikstad kommune er et av Kvinne ser på helleristningene på Solbergfeltet. Terje Rakke/ 8 6 5 5 5 landets vakreste kulturminner. Foto: Linda Nordeide Nordic Life 26 Hunn Storedal 2 3 110 Gressvik 4 7 5 Skjærvika Skjeberg Lilleby 1 4 1 1 1 S Rogne S. Solbergtårnet 3. Gunnarstorp 7. Begby/Gullskår 10.F Hafslundredri Hovedgårdkstad 6 Begby 1 596 Hunnebotn 110 3 9 Rasteplass med et 28 meter høyt Graver fra bronse- og jernalder. Helleristninger og graver. Her finnes Herregård, graver og helleristninger. 10 5 9
1 2 9
2 9 tårn med utsikt over Østfolds Gunnarstorprøysa troner på toppen Begbymannen og 170 andre figurer. I herregårdsparken er det et gravfelt Fredrikstad 5 landskap. Her får du informasjon over steinringer, bautasteiner og lave Ovenfor helleristningene ligger fra jernalder. Lenger sør ligger flere 5 5 3 Gamlebyen 2 1 om kulturminner langs Oldtidsruta. steinlegginger. 1,5 km tur/retur. gravhauger i klynger innimellom berg med vakre helleristninger fra 6 1 Ligger langs E6 ved avkjøring nr. 4. GPS: UTM32: X: 621486 Y:6565306 trærne. 650 meter tur/retur. bronsealder. 1,5 km tur/retur. 0 8 Kongsten fort 4 Høysand Tilrettelagt for rullestolbrukere. GPS: UTM32: X:614702 Y:6566523 GPS: UTM32: X:621831 Y:6572407 107 GPS: UTM32: X:623524 Y:6565598 4. Hunn, steinringene Torsnes kirke Gravfelt fra jernalder. De ni 8. Opstad 11. Bjørnstadskipet Glosli 7 5 1. Solberg steinringene er et av Norges Gravfelt fra bronse- og jernalder. Et Helleristninger. Skipet er 4,5 meter Øra 0 Holm 9 Vesterelva 1 0 Helleristninger. To helleristningsberg flotteste kulturminner. 100 meter fra av Østfolds største gravfelt, med langt, og Nord-Europas4 største Ingedal kirke 5 Ørbekk med skip og vogner, mennesker og p-plass. over 100 gravhauger, to steinringer helleristning fra bronsealder.1 Nes dyr. Tilrettelagt for rullestolbrukere. GPS: UTM32: X:618439 Y:6565947 og en flott bautasteinrekke. Drive in - Tilrettelagt for rullestolbrukere. 300 Tose varde Drive in - kulturminner ved bilvei. kulturminner ved bilvei. meter fra p-plass. 5
3 3
GPS: UTM32: X:616411 Y:6574543 1 GPS: UTM32: X: 623814 Y: 6565991 5. Hunn, gravhaugene GPS: UTM32: X:622730 Y:6569355 9 Alshus Tosekilen 5 Gravfelt fra jernalder. Over 60 5 5 2 5 9 2. Homnes gravhauger ligger i vakkert 9. Kalnes 12. Jellhaug 4 Berg E Husmannsplass og helleristninger. beitelandskap. Drive in – Helleristninger. Mange skip fylt Gravhaug fra jernalder. Norges Thorsø 6 En idyllisk sti fører frem til et berg kulturminner ved bilvei. med roere er hugget inn i en nest største gravhaug ligger midt Husvik Løkkevika med 22 helleristningsskip. Ruiner av GPS: UTM32: X:617950 Y:6566303 liten bergflate. Tilrettelagt for i det flateste Østfold. Drive in - en husmannsplass langs veien. 1 km rullestolbrukere. kulturminne ved bilvei. 5 2 tur/retur. 6. Begby Skole Drive in – kulturminne ved bilvei. GPS: UTM32: X:628788 Y:6558501 9 GPS: UTM32: X:623338 Y: 6565347 Helleristninger. Et bergskjær med GPS: UTM32: X:616459 Y:6577014 12 2 Skjebergkilen helleristninger. 300 meter fra 3 4 5 9 p-plass. Karlsøya 5 GPS: UTM32: X:614837 Y:6565830 Grimsøy
21 Røsneskilen Halden 8 1 4 1 5500 Me3ter Hvaler 9 Øgarden Svinesu Singlefjorden Skjelsbu Østa Sponvika
Urdal Sand Røsholmen 6
2 9 5 6 5 5 2 3 2 1 4 8 1 Vestvannet 5 Revhaug 1 Solli 555 1 11 3
5 Sekkeland
5 Hasle 6 ¯ 1 E 9 Skinnerflo 1 frIvIllig 2 18 Kalnes Tunevannet Berby frIvIllig 19 1 Eid Ise 1 1 8 Visterflo 18 Holt Ørmen 3 5 602 58 Tune kirke 8 E Seutelva 6 Isesjøen Vister Sarpsborg Veum Rostad 11 1 1 1 4 Fosse 1 2 1 01 Hannestad Hafslund 6 Borregård 09 hovedgård Rolvsøy Greåker1 10 Roald A. Solgård minne 5 Årum 8 1 Tveter 3 1 Kjølberg 111 8 5 9 2 0 1 1 5 Moum 2 Sandbakken 3 Torp Skjelin 11 5 Vik 5 3 Hauge 2 2 5 Sandås 4 3 5 Lisleby E 6 599 Ørebekk 5 8 Sellebakk Borge kirke 5 3 9 8 6 5 5 5 26 Hunn Storedal 2 3 110 Gressvik 4 7 5 Skjærvika Skjeberg Lilleby 1 4 1 1 1 S Rogne Fredrikstad 6 Begby 1 596 Hunnebotn 110 3 9 10 5 9
1 2 9
2 9 Fredrikstad 5 5 5 3 Gamlebyen 2 1 6 1
0 8 Kongsten fort 4 Høysand 107 Torsnes kirke Glosli 7 5 Øra 0 Holm 9 Vesterelva 1 0 4 Ingedal kirke 5 Ørbekk 1 Nes Tose varde
5
3 3 1 Alshus Tosekilen 9 5 5 5 2 5 9 4 Berg E Thorsø 6 Husvik Løkkevika
5 2 9 12 2 Skjebergkilen 3 4 5 9 Karlsøya 5 Grimsøy
21 Røsneskilen Halden 8 1 4 1 5500 Me3ter Hvaler 9 Øgarden Svinesu Singlefjorden Skjelsbu Østa Sponvika
Urdal Sand Røsholmen 20 frIvIllig frIvIllig
Du finner dem på Fredrikstad sine mange frivilligsentraler. Fra venstre; Hanne Kristensen Aarebrot (vest), Hilde Hovland (øst), Ruth Karin Husby (øst), Lene Mathisen (Homestart), Inger Marie Solgård (sentrum) og Eva Karin Håpenes (Friske Eldre). Mannen bak er Kristian Jørgensen, en trubadur som spilte på sommerfesten i 2015. Foto: Bjørn Berg Johansen
Øst, vest og frivilligsentralt
Ikke alle steder er så heldige å ha du bør går frem? Da kan du ta kontakt de frivillige kan bruke tiden direkte en frivilligsentral. Fredrikstad har med en av byens tre frivilligsentraler. rettet mot sitt interessefelt, sier hun. Vi er alle er viktige møteplasser Noen ganger er det lokalsamfunn tre! Og én ligger helt sentralt. mellom enkeltmennesker, lag og foren- selv som tar initiativ til å opprette en inger. En av de utfordringene vi jobber frivilligsentral, ikke kommunen. Det – Men få med at vi skal flytte. Snart med er å motivere og engasjere folk er omlag 300 frivilligsentraler spredt ligger vi ikke lenger i gågata men ved til dugnadsinnsats for å skape gode og over hele landet. De er eid av ulike St. Croix, roper leder ved Fredrikstad levende lokalmiljø, forteller hun. lokale foreninger, andelslag, stiftelser sentrum frivilligsentral, Inger Marie Frivilligsentraler er et koordine- og kommuner. Frivilligsentralene Solgård. rende ledd mellom frivillige lag og ble opprettet tidlig på 90-tallet og De to andre sentralene i byen ligger organisasjoner og mellom det frivil- har gjennom årene endret måten de på Gressvik og Selbak. lige og det offentlige. Det betyr ikke at arbeider på. – Alle er velkomne innom for å frivilligsentralene skal overta adminis- – I Fredrikstad er vi opptatt av å slå av en prat eller simpelthen stille trative oppgaver for lag og foreninger. være en nærmiljøsentral. Innsatsen spørsmål om frivillighet. Kom og ta en De kan imidlertid ivareta rollen som rettes mot hele lokalbefolkningen, og kaffekopp med oss, inviterer Solgård. pådriver og samarbeidspartner for målsettingen er å skape levende lokal- Hun forteller at frivilligsentraler lokalt frivillig engasjement og bidra miljøer og på den måten bedre folks skal initiere, mobilisere og samordne til et godt samarbeid med offentlige livskvalitet. Vi organiserer sosiale og lokal frivillig innsats. De rekrutterer organisasjoner. kulturelle tiltak i tillegg til dugnader. innbyggere til frivillig virksomhet, og – For eksempel kan frivilligsentraler Vi arbeider simpelthen for å gjøre særlig gjelder det grupper av befolk- bistå med informasjon og kunnskap til Fredrikstad til en triveligere by å bo i, ningen som ikke er så aktive. frivillige lag. På denne måten kan frivil- sier Solgård. – Ønsker du å engasjere deg i frivil- ligsentralene være med å bygge opp ligheten, men er usikker på hvordan under de frivillige organisasjonene, og frIvIllig frIvIllig 21 Svensk folkebevegelse til byen
I Sverige er det blitt en folkebe- ut forandringer i eget liv og vurderer Pensjonister samles i grupper på 8 – 12 vegelse. Nå er livskaféer også resultatene av disse endringene. for videre samtale om temaene med Gjennom å fokusere på ressurser og hjelp av et arbeidshefte. Den enkelte kommet til Fredrikstad. muligheter i et hyggelig fellesskap, får med seg en oppgave hjem der man styrkes opplevelsen av å være aktiv og må kartlegge sin egen situasjon. På Tekst: Merete Bache-Wiig. kunne påvirke egen situasjon og helse. neste møte er det oppsummering av I livskaféene arbeides det med et hva en har funnet ut, så er det en gjen- I kaféene arbeider pensjonister med av fire områder som er viktige for at nomgang av temaet ved en fagperson. å fremme egen helse og livskvalitet man skal kunne ha en god og sunn Opplegget går over cirka sju måneder gjennom å påvirke vaner og mønstre alderdom: med et møte i måneden. i hverdagen. I nabolandet er det blitt På hver Livskafé legges det vekt utdannet mer enn 900 sirkelledere. • At vi opplever sikkerhet og trygghet på at en skal ha det hyggelig, spise Over 10 000 eldre har så langt deltatt. i hjemmet sammen, og forhåpentligvis oppleve at Livskaféene dreier seg om å bygge • At vi har et godt sosialt nettverk dette er noe som kan gi mening. bro mellom det man vet er gode vaner • At vi har god ernæring Ønsker du å være med? Kontakt en og det man virkelig gjør. Ved hjelp • At vi holder oss fysisk aktive av frivilligsentralene for mer informa- av en enkel metode prøver deltagere sjon.
Åpen kafe på Fredrikstad Frivilligsentralen flytter Nå er det snart slutt på at du kan besøke Sentrum Frivilligsentral frivilligsentralen i sentrum i gågata. Aktiviteten øker og sentralen har vokst ut av lokalene. Du behøver derimot ikke å gå langt for å finne medarbeiderne. Fra 1. september vil de holde til i det gamle badet ved St.Croix (J.N Jacobsens gate 15). Her vil også Home- Start Familiekontakten ha tilholdssted. (Foto: XXXXXXXXXXX)
Kafegjester. Wenche Lovise Hansen og lille Astrid Marie Hansen.
På tirsdager fra 1200 – 1500 kan du andre frivillige og folk fra nærområdet legge turen innom Åpen kafe på som treffes for en prat. Praten går livlig sentralen i sentrum. Frivillige varter og det er mulighet for å treffe nye opp med rundstykker, vafler og kaffe bekjentskaper. Velkommen innom alle til en rimelig penge. Her kan du møte som en! 22 frIvIllig frIvIllig
Når sorgen rammer er det viktig å være sammen med andre. Foto: Shutterstock.
Noen mennesker velger bort livet. Andre går gjennom opprivende samlivsbrudd. En ting er sikkert. Sorg rammer oss alle. Del sorgen med andre
Tekst: Inger Marie Solgård formidle at livet går videre og at det går an å bli glad igjen, Sorg og Omsorg – Når vi sørger er det viktig å selv etter dyptgående kriser. Det være sammen med andre slik at handler om å ha et ærlig fokus i Fredrikstad man blir sett og hørt. Det viser på hva som har skjedd, tanker Sorg og Omsorg er en frivillig all forskning. Sorg og omsorg rundt livet og «hendelsen» og organisasjon som ikke er knyttet til er en selvhjelpsorganisasjon hvordan komme seg videre med noe livssyn. Den har som formål å der fagpersoner hjelper til. For livet. Temakveldene blir holdt på Sorg og omsorg spre kunnskap om sorg og å bistå mange er det stor hjelp å få i et Litteraturhuset i Fredrikstad tre drives gjennom mennesker i sorg. Vi arrangerer fellesskap med andre mennesker ganger i semesteret. midler fra det temakvelder og driver sorggrupper. offentlige, som er i en like håpløs situasjon Ulike tema som er blitt belyst støtte fra som dem selv. Det oppleves som er blant annet: frivilligsentralen Sorg og omsorg har samtalegrupper støttende, sier Kate Hoel i Fred- - «Når noen velger bort livet» – og gjennom for: rikstad kommune. Hva med de som står igjen etter støtte fra andre - for eldre enker og enkemenn, humanitære Sorg og Omsorg tilbyr hjelp i et selvmord? organisasjoner - for yngre enker og enkemenn, samtalegrupper. Gruppene består - «Sorg og sommerfugler» - Om å og menigheter, - for etterlatte etter selvmord, av 5-8 personer og har alltid 1-2 mistet sin livsledsager. sier Kate Hoel - for foreldre som har mistet barn, ledere. Gruppene er tilpasset de - «Skilsmisse og samlivsbrudd» - i Fredrikstad - for sørgende etter samlivsbrudd ulike typer sorg mennesker kan Ved familievernkontoret. kommune. Foto: Privat komme i. Deltakerne kommer - «Jeg skal følge deg helt frem» - Tilbudet er gratis. sammen circa hver tredje uke, Om å miste den man elsker. som regel over et halvt år. - «Så godt å se deg» - Om å være Kontakt oss på: – Samtalegruppene i sorg venn i krisetider. Friviligsentralen i sentrum - 90 99 og omsorg tar for seg en rekke - «Barn med psykisk syke 38 15 - post@fredrikstadsentrum. temaer alt ettersom hva som har foreldre» frivilligsentral.no forårsaket sorgen, sier hun. I tillegg arrangeres en rekke Temakveldene er åpne for alle og temakvelder. Det er viktig å er gratis. frIvIllig frIvIllig 23 Fargerikt og støttende fellesskap
De kommer fra alle verdens kriker og kroker, men har en ting felles. De er kvinner som hjelper hverandre med å bli integrert i det norske samfunnet.
Tekst: Knut-Johan Rognlien sammen. Oslo-turer, shopping, kultur- barn som møter til de vanlige konsul- Foto: Hilde Hovland aktiviteter, selvplukk av grønnsaker, tasjonene på helsestasjonen. Disse svømmekurs, hytteturer og julebakst mødrene får tilbud muntlig og skriftlig – I den flerkulturelle kvinnegruppa på med den sentrale samarbeidspartneren om gruppen. Til første møte får de av Fredrikstad Øst Frivilligsentral lager vi Borge Soroptimistklubb er bare noen av og til et tilbud om å bli hentet hjemme, sosiale nettverk for å hjelpe våre nye aktivitetene som er blitt gjennomført. slik at det er mindre «utrygt» å gå. landsmenn med integreringen, sier – På denne måten lærer innvandrere De fleste som er med i kvinnegruppa helsesøster Tone Røed. om vår kultur, vårt språk, våre verdier er mellom 18 og 50 år. Da de kommer Også norske kvinner deltar i gruppa og tradisjoner. - Samtidig får de venner fra mange ulike land, blir alle oppfor- for å hjelpe til med kunnskap om det og har det hyggelig sammen. Vi sørger dret til å snakke norsk. Også frivillig- norske samfunnet, noe som oppleves for at de blir kjent med nærmiljøet og sentralen i sentrum har en tilsvarende som veldig berikende. Andre er innvan- blir trygge på omgivelsene. De møtes en gruppe. Er du interessert i å være med, drere som har bodd i Norge i lang tid, gang i måneden på frivilligsentralen, og eller kjenner du en som tror hadde hatt og som har gått gjennom mange av oppslutningen varierer gjerne fra 25 til glede av å delta? Kontakt en av frivil- de utfordringene som innflyttere må 50, sier Røed. ligsentralene. Det koster ingenting å Del sorgen med andre gjennom. Integreringen skjer blant Som helsesøster på helsestasjonen i være med. To ganger i året arrangeres annet ved at de har temakvelder, nærmiljøet spiller hun en viktig rolle. dessuten aktiviteter som er for hele kurs eller rett og slett finner på ting Hun fanger opp nye bosatte med små familien.
6 Jovisst kan integrering være moro. Slik ser det ut når noen av medlemmene i den flerkulturelle kvinnegruppa foreviges før de inntar svømmehallen på Borge ungdomsskole. 24 frIvIllig frIvIllig
Datahjelper Kim: Godt for andre - godt for meg
På frivilligsentralen i Fredrikstad sentrum er Kim Bosnjak (26) jevnlig å se. Gjennom NAV fikk han jobb på et dataverksted. En del av fritiden sin bruker han mer enn gjerne til å hjelpe andre.
Tekst og foto: Sigbjørn Tveite helt nytt og ukjent for dem. Ei kvinne skjer på internett. Det samme gjelder hadde aldri vært borte i ei «pekemus» NAV-tjenester, ikke minst ved jobbsø- Det var gjennom utplassering fra før. Da trente jeg henne først i litt king. dataverkstedet på den kommunale finmotorikk ved å legge kabal på – Å bruke disse tjenestene er da ikke attføringsbedriften Unikom på Rolvsøy dataskjermen. Etter hvert taklet hun bare greit om man ikke kan bruke en at Kim kom i kontakt med frivilligsen- teknikken ved å dra kortene raskere PC? tralen i Nygaardsgate. og raskere i – Nei. Derfor begynner vi gjerne med – Sentralen i gågaten posisjon. å trene i søk etter matoppskrifter eller i er et treffsted for meg. Kim har nettaviser. Det oppleves mer lystbetont Her kan jeg sitte ned vært med for mange. Men noen ganger starter vi bare for en kaffeprat - på seminar i rett og slett med å lære dem å logge seg eller for å få noen råd. regi av Digi- på en PC. Men han henter ikke tale Østfold Datahjelpen på fredagene er et bare råd på frivilligsen- (DDØ) - et drop-in tilbud. Her kan du også få tralen. Nå har Kim i over samarbeids- opplæring i bruk av nettbrett - og hjelp tre år også gitt sine gode prosjekt for til å utnytte tjenester på mobiltelefonen råd til utallige andre Å få være med her kommu- din. Det er bare å stikke innom mellom her. Hver fredag er han nene og klokken 10 og 13. nemlig datahjelper. fylkeskom- Det er som frivillig at han nå bruker – I begynnelsen på frivilligsentralen munen. Han av tiden sin på sentralen i sentrum. hadde vi flere kurs med synes det – Jeg har en stund fått hjelp gjennom strukturert opplæring. har også vært godt er veldig NAV - og liker godt å hjelpe andre. Så Nå er det mer slik at folk hyggelig at å få være med her på frivilligsentralen tar med seg sin egen for meg selv frivilligsen- har også vært godt for meg selv. bærbare PC hit, og så tralene nå Nå reiser Kim snart til Bergen. Han hjelper vi til med det de ses på som vil lære seg enda mer dataelektronikk, ikke får til selv. viktig arena for heve folks datakompe- og er kommet inn på Krokeide skole Ifølge Kim er det på en vanlig tanse. i Fana - en videregående skole for fredag ettermiddag innom en håndfull – Nå innser også stadig flere eldre voksne. Men han vil tilbake til Fredrik- personer - av og til flere. Ikke sjelden er hvor viktig det er å kunne bruke PC, stad igjen - og det sosiale fellesskapet det nybegynnere som kommer. sier han. Skal man betale regninger, på frivilligsentralen. – De fleste er nok eldre mennesker, blir det snart mulig kun på nettbank. En av mange som har fått datahjelp både nordmenn og innvandrere. Data er Kontakt med Altinn og Skatteetaten på frivilligsentralen i Fredrikstad frIvIllig frIvIllig 25
Kurdiske Haji Asif Husain (i midten) har fått datahjelp på frivilligsentralen i sentrum av Simen Berg (til venstre) og Kim Bosnjak.
sentrum er Haji Asif Husain (62). gå foran. Det er viktig for at barna skal – Jeg er kurder, opprinnelig fra bli integrert i samfunnet. Tyrkia, men er oppvokst i Bagdad og Husain går ikke bare på kurs, men er Kurdistan, Irak. Jeg er takknemlig for at også selv aktiv frivillig. jeg kan få gratis dataopplæring på frivil- – Selv om vi er forskjellige, er vi ligsentralen. Tidligere har jeg også tatt «like». Vi innvandrere og nordmenn et kombinert snekkerkurs og norskkurs lever tett og møter hverandre hele for å lære språket samtidig som jeg fikk tiden. Derfor er det viktig at vi smiler til relevant arbeidserfaring, sier han. hverandre og tar vare på hverandre - at Han kom til Norge i 1991. vi viser omsorg for alle . Vi har mye å – Det var vanskelig for barna det lære av hverandre, sier han. første året. Språket er en nøkkel til god integrering, og vi voksne og ledere må
(COWI logo)
Vi støtter frivilligheten i fredrikstad 26 frIvIllig frIvIllig
Tenker du over hvor vakker byen vår er? Ser du detaljene i hverdagslivet? Kan alminnelighet også være fascinerende? Vi ba Fredrikstad Fotoklubb sende oss bilder som medlemmer har tatt i Fredrikstad. Dette er et lite utvalg.
5Torgauten og Foten: En kald desemberdag i Hubukta. Ikke alle har fått båten på land ennå. Foto: Jørgen Gresvik Schei.
5 Romjulsaktiviteter på islagte vollgraver. Foto: Kari Lie. frIvIllig frIvIllig 27
5«Fredrikstad by Night»: Den nye Kråkerøybrua i et flott fargespill. Foto: Jørgen Gresvik Schei.
5Kan det bli mer Fredrikstad? FMV, krana, stadion og attpåtil et stjerneNskudd Foto: Roger Lauritzen
5Foto: Roger Lauritzen 5Foto: Roger Lauritzen
Fredrikstad Fotoklubb Fredrikstad Fotoklubb ble stiftet så tidlig som i 1923, og består i dag av 60 entusiastiske medlemmer. De holder til i Bombardersalen i Gamlebyen og har tre aktiviteter i måneden: • Første tirsdag i måneden arrangeres fotomøte hvor det holdes foredrag, gis undervisning eller hvor man fotograferer sammen. Her kåres også månedens bilde, 5Fredrikstad-brua i den blå timen. 5Hvitveisen i Skjærviken. Foto: Eilen Dalåmomo. og et medlem viser egne bilder. Foto: Christian Nordmark. • En søndag i måneden drar interesserte medlemmer på fototur et sted i Østfold. 6 Vinterlandskap i en by: Gangbrua og Vesterelva. Foto: Roger Lauritzen Her deles råd og tips i hyggelig lag. Noen ganger arrangeres også lengre turer innenlands, men i august reiser ti personer sogar på fototur til Island. • En onsdag i måneden er det fotokafe på kafe Magenta i Gamlebyen. I høst skal klubben ha workshop med fotograf Ronny Østnes en hel helg. En tilsvarende foto-helg vil også bli arrangert i 2016, da med fotograf Patric Larsson. Har du lyst til å bli med i fotoklubben? For mer informasjon se www.fredrikstad- fotoklubb.com, eller kontakt leder Eileen Dalåmomo på telefon 917 70 273 frIvIllig frIvIllig
Slik ser det ut, før den lange reisen til Nepal: Frivillige Nesten tusen nyfødte får hvert år glede av et varmt ullteppe fra Norge. De kommer fra i Fredrikstad redder liv i Nepal ved å strikke babyluer, nord til sør i hele Norge, ikke bare fra Fredrikstad. babysokker babyjakker og lappetepper i ull. Fra Norge til Nepal Strekker strikkinga langt
Noen strekker strikken langt, andre strekker strikkinga enda lengre. På Sentrum frivilligsentral gjør de begge deler. frIvIllig frIvIllig 29
Teppene har også vært et lokkemiddel for å mødre til å komme til sykehuset for fødsel. Det redder mange liv, både for barn og mødre.
Tekst: Knut-Johan Rognlien Foto: Kristin Bøhler.
Hver onsdag ettermiddag de siste måne- dene har kvinner og menn i Fredrikstad intensivert arbeidet med å strikke varme klær til hjelpetrengende i kalde Nepal. Det ble et kjærkomment bidrag etter den store jordskjelvkatastrofen. Da kastet hjelperne på frivilligsentralen i sentrum seg rundt og fikk omgå- ende sendt 20 tepper til Okhaldunga sykehus. – Men strikkekaféen startet opp høsten 2013, lenge før jordskjelvet. Initiativet kom fra frivilligsentralens leder, Inger Marie Solgård. Hun spurte om Amathea kunne være behjelpelig med å opprette en strikkekafé. Tanken var å skape et treffsted for kvinner fra De fikk det hele til å skje! Fra venstre Torild Nordeng, Inger Marie Solgård fra Fredrikstad Sentrum alle land og kulturer, og i alle aldre, Frivilligsentral, Wiktoria Nygren, Elisabeth Nygren. Sistnevnte jobber i Amathea som er en hvor vi kunne lære hverandre å strikke veiledningstjeneste for gravide og som jobber med kvinnehelse. og å snakke norsk. Det sier Elisabeth Nygren, syke- hvert kommet til. På disse to årene har på å snakke norsk er sentralt. Over pleier og familieterapeut ved Stiftelsen de hatt flere hundre kvinner innom. strikkepinnene drøfter vi små og store Amathea i Østfold. Noen kommer ofte, andre kommer utfordringer i dagliglivet, som kan dreie For å få flere frivillige spurte sporadisk. Den yngste har vært 17 år, seg om helse generelt, prevensjon, Elisabeth sin mor, Wiktoria Nygren og den eldste 86. To menn er også fast graviditet, overgangsalder, legebesøk, søsteren Torild Nordeng om å bidra. innslag. jobb, utdanning, det å lære seg norsk Sammen startet de strikkekaféen «Helse – Noen kunne strikke fra tidligere, i hver maske». Flere frivillige har etter mens andre ønsket å lære. Det å øve Fortsetter8 30 frIvIllig frIvIllig m.m. Vi kvinner føler nærhet, samhold og trygghet når vi samles rundt felles interesser, forklarer Nygren. For å ha et konkret prosjekt å jobbe med, har vi for en tid siden knyttet kaféen seg til et prosjekt som strikker babyluer, babysokker babyjakker og lappetepper i ull til sykehuset Okhald- hunga i Nepal. – Her har vi kontakt med det norske ekteparet Erik og Kristin Bøhler fra Bærum. De er med å drive dette syke- huset på oppdrag for Normisjonen. Alle barn som blir født der får med Erik og Kristin Bøhler jobber som utsendinger fra Normisjon som støtter «United Mission seg ulltepper og ulltøy hjem. De har to Nepal» å drive sykehuset her. Sistnevnte er en paraply organisasjon for 35 forskjellige lite klær og ingen bleier. Det er kaldt i misjonsorganisasjoner fra hele verden Nepal, og ulla holder på både varmen og fuktigheten, sier sykepleieren. sendt ekstra tepper, som har blitt brukt Hvaler Kommune, Borg Havn, Kiwanis I retur får de stadig mail med bilder til disse menneskene, forteller hun. Kråkerøy Damegruppe, Lions Kråkerøy og tilbakemeldinger, samt sykehusets Elisabeth Nygren forteller at det er og Lions Glemmen Fredrikstad har alle egen tidsskrift «Okhaldunga Times». mange hender som gjør samarbeidet hjulpet oss økonomisk. Uten denne – I forbindelse med jordskjelvene i med Okhaldunga sykehus mulig. støtten hadde vi ikke klart å drive dette Nepal, har vi hatt kontakt med syke- – Det koster over 800 kroner å prosjektet. Vi er svært takknemlige, sier huset, og fått informasjon om deres sende en eske. Lions Vestre Hvaler, hun. jobb med jordskjelvrammede. Vi har Lions Østre Hvaler, Putten Legatet i
Hver onsdag ettermiddag de siste månedene har kvinner og menn i Fredrikstad intensivert arbeidet med å strikke varme klær til hjelpetrengende i kalde Nepal. Det ble et kjærkomment bidrag etter den store jordskjelvkatas- trofen. Da kastet hjelperne på frivillig- sentralen i sentrum seg rundt og fikk omgående sendt 20 tepper til Okhald- unga sykehus. – Men strikkekaféen startet opp høsten 2013, lenge før jordskjelvet. Initiativet kom fra frivilligsentralens leder, Inger Marie Solgård. Hun spurte Okhaldhunga sykehus i øst Nepal. Det er mer om Amathea kunne være behjelpelig enn 200 000 som sogner til sykehuset som har med å opprette en strikkekafé. Tanken særlig fokus på barn og fødselshjelp. Det er gratis å føde for mødre her, halvparten betaler var å skape et treffsted for kvinner fra den nepalesiske staten og halvparten betaler alle land og kulturer, og i alle aldre, Normisjon. Også barn under 12 kilo får gratis hvor vi kunne lære hverandre å strikke behandling. og å snakke norsk. Det sier Elisabeth Nygren, syke- pleier og familieterapeut ved Stiftelsen Amathea i Østfold. Kontakt: For å få flere frivillige spurte Amathea Østfold Elisabeth sin mor, Wiktoria Nygren og 990 99 031 søsteren Torild Nordeng om å bidra. [email protected] Sammen startet de strikkekaféen amathea.no «Helse i hver maske». Flere frivillige facebook, helseihvermaske har etter hvert kommet til. På disse to årene har de hatt flere hundre kvinner innom. Noen kommer ofte, andre kommer sporadisk. Den yngste har 3Han ble født under det første jordskjelvet, vært 17 år, den eldste 86. To menn er og ble derfor kalt «Bokampa Behadur» også fast innslag. (Jordskjelvs-Ola). – Noen kunne strikke fra tidligere, frIvIllig frIvIllig 31 Strikkende gla’ - tyralleri, tralala!
Sur eller trist? Kom til oss og bli gla’. Tyralleri, hurra!
Tekst: Knut-Johan Rognlien
Det syder av humør og livsglede når gla’-hobbygruppa på Sellebakk holder takta med strikkepinnene. – Hvorfor sitter kvinner i Fredrik- stad hjemme og strikker? Det er jo mye mer koselig hvis vi møtes en gang i uka og strikker sammen, sier Ruth Karin Husby på Fredrikstad Øst Frivilligsen- tral. Hun oppfordrer alle strikkeglade menn og kvinner som har anledning til å møte opp på frivilligsentralen torsdager klokken 11. Første treff i høst var allerede den 13. august. – Kan du ikke strikke, så hjelper vi til med opplæring, lover hun. Kaffe og vafler er selvsagt fast innslag, som det er på det meste av frivilligsentralens aktiviteter. – Noen ganger har vi «Karins vafler» som vi ubeskjedent har kåret til byens beste, lokker Husby. Det mest populære prosjektet har vært «Masker med mening». – De har bidratt med bitte små luer, Kirsti Kvig Pedersen og Johanne Ek møtes jevnlig i gla’hobbygruppa. De er to av mange som sokker og pledd til premature babyer foretrekker å strikke sammen med andre på frivilligsentralen. Foto: Hilde Hovland i innland og utland. I tillegg har de laget strikkede lapper til den nasjonale dugnaden «ULL & OMTANKE», sier 58-åringen. De fire årstider Hun har helt mistet oversikten over Jubileumsutlodning er et av årets alt som er laget i regi av hobbygruppa, høydepunkter for gla’-hobbygruppa som markerer ti års jubileum i år. Luer, og ett av flere fellesprosjekter. gensere sokker, pledd, grytekluter, – Da deles ut gevinster som er sjal og duker er bare noen av eksem- ting vi har laget gjennom året. plene som får nye eiere. Det meste av Den heldige vinner av håndverket gis nemlig bort til andre. slumreteppet «Vannlilje» ble Aina Og at det ikke er gravalvor som kjen- Kristoffersen. netegner gruppa fremkommer i den Aller lykkeligst ble derimot hjemmesnekra jubileumssangen som Amalie Bjørnes (bildet). Hun fikk tas frem både titt og ofte til melodien verdens fineste gave på sin 4 fra «Tyralleri-tyrallera». års dag. Til dukken, som Amalie kalte «Brita», har deltakere i gla’- I gruppa regjerer litt frivillig tvang hobbygruppa laget den flotteste Tyralleri, tyrallera garderobe. Brita er utstyrt med klær til årets fire årstider og egen Vi byr på oss sjæl, sånn litt anna hver dåpskjole. gang Tyralleri, hurra Foto: Hilde Hovland Rytmen er fast det skal skapes no først Før vaffel og kaffe, slukker «sulten og tørst» Tyralleri, tyrallera, tyralleri, hurra. 32 frIvIllig frIvIllig Finmasket omtanke
De strikker til venner og kjente i – Pleddet symboliserer varme fra så kan du donere ullgarn eller ferdige lokalsamfunnet som har fått det hoder, hjerter og hender over hele lapper til Fredrikstad Øst Frivilligsentral. landet som ønsker å støtte mennesker i Det samme kan gjøres til Garnhuset i tunge kreft-budskapet. en vanskelig tid. De fleste av oss kjenner Dammyr. noen som har gått gjennom, eller går Prosjektet trenger flere frivillige til Tekst: Knut-Johan Rognlien gjennom, den vanskelige perioden med å sy sammen pleddene. I høst vil det kreftbehandling. Derfor er dette et bli arrangert strikketreff på frivilligsen- – Det er vår måte å vise kjærlighet på. prosjekt som mange slutter opp om, sier tralen for de som har lyst til å bidra. Det ligger mangfoldige timers hånd- Jerkaas. Vibeke Jerkaas kommer og vil gi monte- arbeid bak et strikket pledd, sier Ruth Hun påpeker at alle kan bli en del av ringstips og fortelle om teppenes design. Karin Husby i Fredrikstad Øst frivillig- et teppe, enten man strikker mye eller sentral. lite. Om du har en haug med garnrester «ULL & OMTANKE» er et dugnadspro- eller bare et lite nøste til overs er du Oppskrift til sjekt som ble startet opp i 2012. Det var uansett velkommen til å gi et bidrag. Fredrikstad-kvinnen Vibeke Jerkaas som – Ved å strikke en lapp bidrar du en lapp i teppet sto bak gjennom designfirmaet Custo- med tid, varme og omtanke til dem Legg opp 9 masker på pinne nummer 5 og maid. Hun fikk ideen da en nær venn av som er rammet av store utfordringer. strikk 21 centimeter rettstrikk fram og tilbake. henne fikk kreft. Den eneste betingelsen som stilles er Strikk den første masken også, da får vi – Tanken er at alle kan klare å strikke at garnet er av ull og at du strikker din kanter som er enkle og montere sammen. en lapp eller flere. Hver lapp bringer oss sterke og positive energi inn i hver Fargene og de ulike strukturene i garnet gir nærmere et flott og varmende pledd, sier eneste lapp, sier hun. tilstrekkelig variasjon i teppene. Fest trådene hun. Dugnaden har allerede spredd seg og klipp av – nok en lapp er klar. Lappeteppene blir unike og numme- over hele landet og er behørig omtalt i Vil du vite mer om arbeidet, gå inn på rerte. Det gis til kreftpasienter med lokalaviser fra nord til sør. Ønsker du http://customaid.blogspot.no/ eller facebook/ ønske om å gjøre hverdagen under også å være med på dugnaden, så kan du ullogomtanke. behandling litt bedre. være med i gla’-hobbygruppa. Alternativt
Kreft kan ramme oss alle
Det er dessverre sånn at vi alle blir berørt av gode tanker inn i varme lapper, kan vi skape noe i det. Det var godt for meg å få bruke tiden min kreft i løpet av livet, enten det rammer oss selv, som gir trøst og varme for dem som opplever på å gjøre noe som forhåpentligvis kunne varme familie, venner eller bekjente. at livet utfordrer. Jeg vet med meg selv at jeg mottakeren på flere måter. Jeg tror det er flere enn meg som føler blir frossen om jeg blir forskrekket og redd, Nå har jeg strikket flere pledd, og fått erfare behov for å vise omtanke i en situasjon der det og tanken om et varmt pledd har en klar en at denne type omtanke virkelig betyr noe. Bli er vanskelig å tenke seg hva man kan bidra sammenheng med mitt eget reaksjonsmønster. med på noe som vil føles godt – både for deg og med. Jeg har stor tro på at vi kan gjøre mye Da jeg strikket det første pleddet til en for andre. med tankene våre, og at noe av det beste vi kan kreftrammet venn for noen år siden, strikket jeg Hjertelig hilsen Vibeke gi andre mennesker er tiden vår. Ved å strikke kraft, energi og sterke tanker om god bedring inn
Hjerteknusende gULLunge
På Vibekes facebook-side om «ULL & OMTANKE», finner vi følgende ordveksling med moren til et barn med nyrekreft: Jeg har fått lov til å dele denne meldingen fra en mamma: Har lenge tenkt at jeg skulle sende deg dette bildet, og takke for pleddet. Er så godt å endelig få gjort det, men kjenner jeg skulle ha sendt melding med en gang for å kunne uttrykt min glede bedre. For jeg ble utrolig glad når vi fikk det, og det varmet godt både innvendig og utvendig. Lillemann ble også veldig glad for det. Det var nesten litt rart; han gikk rett på kjøkkengulvet og la seg ned med koseputa og pleddet godt rundt seg, og der ble han liggende lenge (bildet) Tusen, tusen takk! Den lille gutten er nå frisk og fin. Hurra! frIvIllig frIvIllig 33
Fredrikstad-kvinnen Vibeke Jerkaas igangsatte prosjektet «ULL & OMTANKE», som har blitt det mest populære prosjektet til gla’hobbygruppa på Fredrikstad Øst Frivilligsentral. Foto: Jenny C. Braenne.
Foto: Vibeke Jerkaas Foto: Vibeke Jerkaas 34 frIvIllig frIvIllig Et lyspunkt i hverdagen De prater om alt mulig. Det virker som de har vært nære venninner siden barneårene. Det er mye latter når besøksvenn Eva Norum Larsen (70) møter Anne-Lise Myran (76) i Steinrøysa.
Tekst: Helge Solheim hun kjennskap til frivilligsentralen utgjør et lyspunkt. Først og fremst og derfor var det naturlig å bli besøks- sosialt. Men også praktisk. I sin bil tar Eva har en noe spesiell bakgrunn som venn. Eva Anne-Lise med på handleturer og besøksvenn i regi av Fredrikstad Øst Det var i desember 2010 at Eva nødvendige besøk på apoteket. Anne- Frivilligsentral på Sellebakk. 70-åringen første gangen banket på døra til Anne- Lise sitter mye alene i leiligheten og det - som er sykepleier - var nemlig leder Lise i Steinrøysa. Siden den gangen er betyr mye bare det å få komme ut, se for hjemmesykepleien på Østsiden. det blitt mange besøk til felles glede. på det pulserende liv og treffe folk. Og Da hun ble uføretrygdet følte Eva at Rundt to timer en til to ganger ukentlig som besøksvennen Eva påpeker: -Det hun satt med masse ubrukte ressurser. treffes de to i leiligheten til Anne-Lise. gir meg mye å være til nytte. Gjennom sin tidligere jobb hadde Begge to sier at de faste treffene De mangler ikke samtaleevner
God kjemi: Eva Norum Larsen (til venstre) og Anne-Lise Myran har ingen problemer med å finne tonen når de møtes. Foto: Hilde Hovland frIvIllig frIvIllig 35
når Eva er på besøk hos Anne-Lise. Praten spenner over det meste. Slik Røde Kors sin besøkstjeneste det er hvor gode venninner møtes. For nettopp dette - at de føler seg som nære Selv om alle frivilligsentralene i byen tilbyr • På Glemmen er det formiddagstreff etter venner - understrekes av både Eva og besøksvenner, så forbinder nok «folk flest» Røde avtale, som oftest siste mandag i måneden. Anne-Lise. Kors med denne ordningen. • På Fjeldberg serverer besøkstjenesten Anne-Lise har et ualminnelig variert Deres besøkstjeneste er et tilbud for middag/ lunsj hver torsdag. yrkesliv bak seg. Hun har jobbet både mennesker som av ulike grunner føler seg • På Rolvsøy, en torsdag formiddag i måneden. i serviceyrker og innen helsevesenet ensomme og ønsker mer kontakt med andre. og var i sin tid også sanitetssjef i Norsk I Norge hadde foreningen i fjor 6700 aktive Fredrikstad Røde Kors gjennomfører også noen Folkehjelp Østfold. Hun kan - som hun besøksvenner. Både Fredrikstad Røde Kors og få én til én-besøk, men ønsker særlig flere selv ubeskjedent sier - det aller meste. Gressvik Røde Kors har besøksvenner og ønsker frivillige til dette, da det blir større og større Helsemessige problemer med vonde gjerne flere. etterspørsel fra pårørende om denne tjenesten. knær og tre kreftoperasjoner har satt Besøksvennen og den som får besøk Besøk med ulike trivselstilbud/ turer/ henne fysisk tilbake, men langt fra bestemmer sammen hva de skal gjøre. Noen teaterbesøk for barna på asylmottaket pågår mentalt. går turer eller utfører andre sosiale aktiviteter. gjennom hele året. Dessuten gjennomføres Mange møtes bare for å prate. ukentlige turer/aktiviteter i sommerferien, da Fredrikstad Røde Kors driver sin med spesiell stor deltagelse. besøkstjeneste blant annet aktiviteter på alders- Derfor håper besøkstjenesten at mennesker og sykehjem: i alle aldre, og kanskje spesielt yngre viser • På Smedbakken arrangeres det interesse, da de fleste besøksvennene er «godt formiddagstreff første mandag i måneden, voksne». samt én ettermiddag i måneden etter avtale. Vurderer du å bli besøksvenn i Fredrikstad • På Solliheimen er treffet på formiddagen Røde Kors? Kontakt Birgith Havna Jacobsen andre mandag i måneden. for mer informasjon (482 62 121 eller e-post: Jeg gjør ikke [email protected]). dette for penger. Du blir imidlertid rik i sinnet
Anne-Lise Myran sier: – Jeg vet ikke hvordan livet ville blitt hvis ikke Eva hadde kommet på faste besøk. Jeg kommer meg ut og samtalene med Eva piffer opp humøret. For selv om jeg sliter helsemessig er jeg ikke gammel. Jeg er bare blitt litt eldre. Gjett om jeg ser fram til at Eva kommer. Jeg har verken familie eller venninner i nærheten. Det nærmeste er min bror Røde Kors etterlyser også hundeeiere som besøksvenner. Foto: Røde Kors. Kjell på 80 år som bor i Drammen og som ringer meg fast annenhver dag. Eva er for meg en solstråle. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Gressvik Røde Kors Eva: – Jeg gjør ikke dette for penger. Du blir imidlertid rik i sinnet. Ønsker du å hjelpe andre? Gressvik Røde Det er mangfold av aktiviteter i Gressvik Jeg tror de aller fleste har ressurser Kors ønsker flere frivillige, deriblant til Røde Kors, deriblant: · Formiddagstreff hver som ligger ubrukt. For meg får livet besøkstjenesten, transportgruppa og annen tirsdag mellom 1. september til 1. mening gjennom å være besøksvenn. visitortjenesten. juni. · Vår og høstfest for eldre/enslige/uføre. Og jeg trives veldig godt i selskap med Besøkstjenesten besøker beboere på · Julemiddag for enslige aleneboende. · Tur Anne-Lise. Det blir aldri kjedelig. Og Onsøyheimen, Gressvik Sykehjem og Lerkeveien for eldre og uføre til Lanzarote. · Trimhytta vi har aldri kranglet fordi det ikke har Omsorgssenter. De er også på private på Sprinklet er åpen hver søndag i vår og vært noe å bråke om. Det er nemlig hjemmebesøk og arrangerer fester for eldre/ høstsesongen · Tur for medlemmer på en tillitssak å være besøksvenn. Du uføre/enslige. Strømstad-Sandefjord om høsten. kommer tett inn på privatlivet til Visitortjenesten. Som visitor besøker du For mer informasjon: Kontakt Gressvik Røde mennesker du ikke har møtt tidligere. innsatte i Ravneberget Fengsel hvor det sitter Kors på telefon 69 32 59 20 på hverdager Da skal det være gjensidig tillit og cirka 40 kvinner. mellom 09.00-12.00. Eller send oss en e-post: åpenhet. Transportgruppa henter og bringer, blant [email protected] Og den åpenheten og tilliten eksis- annet mennesker til foreningens aktiviteter som terer i fullt monn mellom Eva Norum ikke kan kjøre selv. Larsen og Anne-Lise Myran. 36 frIvIllig frIvIllig
Vil du bli besøksvenn i regi av frivilligsentralene? • Hyppighet og lengde på besøkene avtales i hvert enkelt tilfelle. Frivilligsentralen deltar i den første planleggingen. • Den som benytter tjenesten må selv dekke utgifter til kjøring, parkering og lignende. • Besøkene arter seg ulikt. Noen ønsker å komme seg ut, mens andre ønsker å få besøk hjemme. • Frivilligsentralen er som oftest med på det første besøket. • Det er flest eldre som ønsker denne type ordning, men også stadig flere midt i livet. • Besøksvenner på frivilligsentralene må registrere seg og undertegne taushetserklæring.
Besøkstjeneste med hund
Besøksvenn med hund Besøksvenn med hund er en utvidelse av Røde Kors sin eksisterende besøkstjeneste. Nærkontakt med dyr kan bedre humøret og gi glede i hverdagen. Disse besøksvennene får spesiell opplæring. Røde Kors samarbeider med blant annet sykehjem som ønsker denne aktiviteten for sine beboere velkommen. Neste kurs holdes 23. og 24. januar 2016 fra 10.00 – 16.00. Vurderer du å bli besøksvenn i Fredrikstad med hund? Kontakt Birgitte Thoresen for å få mer informasjon om hundetjenesten (906 44 345 eller e-post: [email protected]).
Mange eldre savner selskap av dyr. De som vil være besøksvenner med hund får spesiell opplæring av Røde Kors. Foto: Røde Kors. frIvIllig frIvIllig 37 Merker stier for oss alle
De merker Kråkerøy-stien, Finn Göransson, Arnfinn Holt og Erik Leister. Slik holder de på. Året rundt.
Tekst: Knut-Johan Rognlien legges ned i dette arbeidet over hele bukta ut mot Østerelva. Dermed er det Fredrikstad. mulig for turgåere å unngå den trafik- – Utbedring av turstier med rydding og Det sier Sigrun Svartedal. Hun leder kerte RV 108 (Hvalerveien). Stigruppa merking er noe som stadig må jobbes Den Norske Turistforening (DNT) i har fra før også opparbeidet sti både på med, man blir egentlig aldri ferdig. Nedre Glomma som er en forening med Kjøkøy og Kråkerøy. Det er viktig at skilt holdes ved like, hele 2600 medlemmer. Hun forteller at – De aller fleste av foreningens at kvister og lyng ryddes og at klopper nylig har syv driftige karer i stigruppa medlemmer jobber frivillig, og vi håper i våtområder er i orden. Vi er så glade anlagt en drøy kilometer lang ny at flere viser interesse. Det er viktig for de tusenvis av frivillige timer som kyststi langs naturreservatet i Fuglevik- at det ikke bestandig er de samme
Stigruppa, DNT Nedre Glomma i full gang med merking av Kysttien på Kråkerøy. Fra venstre: Finn Göransson, Arnfinn Holt og Erik Leister. Foto: DNT. Fortsetter8 38 frIvIllig frIvIllig som må gjøre en innsats for felles- seniorgruppa har egne tilbud for den turledere som jobber frivillig. Mange skapet. Men har du ikke lyst til å være eldre garde. Fjellgruppa er for deg som timer legges ned i forbindelse med et aktiv frivillig, så ønsker vi også flere liker utfordrende turer - både på fjellet slikt arrangement. Derfor er det behov medlemmer som blir med på de mange og i nærmiljøet. for at nye frivillige slik at arrangemen- aktivitetene våre, sier Svartedal. – DNT ung er foreningens turgruppe tene kan fordeles på flere. Hovedaktiviteten for DNT er å for ungdom. Vi prøver å rekruttere – De fleste turene gratis. Du behøver arrangere turer tilrettelagt for ulike flere aktive medlemmer hit og søker heller ikke være medlem for delta, sier aldersgrupper og med ulike aktiviteter. flere ungdommer som ønsker å være lederen av DNT i Nedre Glomma. Barnas Turlag arrangerer turer for med på tur. Det er en utfordring å For mer informasjon om DNT Nedre alderen 0-12 år. Turledere er foreldre rekruttere leder til DNT ung, noe som Glomma, gå inn på https://nedre- som har barn som deltar og som er kan skyldes at ungdommen stadig glomma.turistforeningen.no/. glade i å være ute i naturen. flytter på seg til skoler, jobb og skifter Foreningen har også turer for dem bosted, forteller hun. som interesserte i «tur og kultur», mens DNT Nedre Glomma har flere gode
«Kyststien» er en merket gangsti som er tilgjengelig for alle, og som DNT i Nedre Glomma har arbeidet mye med på noen strekninger. Hensikten er å sikre ferdselsrett i kystsonen og på den måten sikre folk flest adgang til vandring i den vakre strandsonen. Kyststiene binder ofte de sikrede friluftsområdene sammen. Det legges også opp til å bedre tilgjengeligheten til kulturminner i området rundt kyststien, for eksempel gjennom skilting. De merkede kyststiene er i hovedsak tilrettelagt for ferdsel til fots. Arbeidet med å anlegge en kyststi langs hele Nordsjøen er i gang også i andre land. I Norge er arbeidet kommet lengst rundt Oslofjorden. I Østfold er det bare noen få områder som hindrer deg fra å vandre sammenhengende fra svenskegrensen og til Moss. I Fredrikstad kommer kyststien inn fra Sarpsborg langs Oldtidsveien i Skjærviken nær Hunnfeltet (fornminner). Den fortsetter gjennom Østsidemarka forbi Gansrød og Kongsten Fort gjennom Gamlebyen til fergeleiet. Herfra går det ferje til Kråkerøy, hvor det er en 27 kilometer lang kyststirunde på gangveier og stier. Eller en kan ta ferja forbi sentrum til Gressvik. Fra Gressvik går Kyststien i traséen Onsøystien forbi Foten, Merrapanna og de andre friluftsområdene til Elingaard herregård. Vest i Fredrikstad merkes stien langs sjøen og over høyder som gir utsikt langt utover Oslofjorden. Turstien følger offentlige veier «Barnas Turlag» i møte med «Skams Klove» på på strekninger hvor det er en naturlig forbindelse. Kjøkøy. Foto: DNT.
Er du DNT Nedre Glommas nye medhjelper i Fredrikstad?
DNT Nedre Glomma trenger flere frivillige. Vil du Økonomi: Skaffe samarbeidspartnere/ Den Norske Turistforening bidra hører vi gjerne fra deg. Alle kan gjøre en sponsorer - Handleavtale på friluftsutstyr - Søke (DNT) ble stiftet i 1868 etter initiativ fra konsul innsats. I vår forening vil du treffe mange hyggelige om midler fra stiftelser - Annonsører til turprogram Thomas Johannes Heftye og kaptein Hans og sosiale mennesker som ønsker å arbeide for å Hagerup Krag. Foreningens formål var «at lette og gjøre Fredrikstad til en bedre kommune å bo i ved Informasjon: Oppdatere nettsiden vår udvikle Turistlivet her i Landet». hjelp av den flotte naturen vår. Kom og bli kjent - Oppdatere facebooksiden vår - Anbefale turer DNT er i dag Norges største med oss! på nettsiden - Skrive referat etter turer - Lage friluftslivsorganisasjon, med over 250 000 trykksaker - Organisere bildearkiv - Redigere bilder medlemmer - og 57 medlemsforeninger med Vi trenger hjelp til for eksempel følgende: - Korrekturlesing av turprogrammet - Lage layouten tilknyttede lokallag. Organisasjonen har 500 hytter til turprogrammet - Ta bilder på våre aktiviteter. og 20 000 km med merkede sommerruter, og 4 Turleder: Hvilke(n) type tur kan du tenke deg 300 km merkede vinterruter. å lede / være medhjelper på? Natur- og miljøvernarbeid: DNT arbeider for å fremme et enkelt, Turleder i nærmiljøet - Turleder på fjelltur - turleder Delta i naturvernutvalg - Gi oss lokalkunnskap i aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv, og for å for barn - Turleder for padletur - Turleder på naturvernsaker - Delta i utarbeidelse av uttalelser bevare natur og kulturverdier. Organisasjonens vintertur - Lede Fjellsportgruppa/ungdomsgruppa - samfunnsansvar er at flest mulig skal få oppleve Lede Barnas Turlag Annet: Styreverv - Lede prosjekter eller glede i naturen, nå og i framtiden. Fellesnevneren undergrupper - Medlemsverving i gågata eller er engasjementet for folkehelse, naturforvaltning Annet utendørs: Rydde og merke stier - marka - Søke om midler fra stiftelser og skole. Bygge bålplass Er det andre ting du kan bidra med? Ring oss for Lokallag: Arrangementer: Arrangere en prat eller send en tekstmelding på 95 45 39 DNT Nedre Glomma medlemsmøte - Arrangere årsmøte - Informere 65. Du kan også besøke nettsiden vår https:// 69 13 00 80 om turistforeningen på friluftsarrangementer nedreglomma.turistforeningen.no/. Trykk på [email protected] - Arrangere turledersamling for DNT Østfold knappen hjelpe til og kryss av for hva du vurderer å - Arrangere sommeravslutning for frivillige - bli med på. Påmeldingen er ikke bindende, men vi Arrangere førstehjelpskurs vil ringe deg opp for en prat. frIvIllig frIvIllig 39 Turskilt-prosjektet i Østfold
Gjensidigestiftelsen, Østfold fylkeskommune og Østfoldhelsa ble i 2013 med i det landsomfattende turskilt-prosjektet. Hensikten er at en gjennom informasjon, skilting og merking skal bidra til økt og trygg friluftsferdsel der folk bor og oppholder seg.
Arbeidet skal også bidra til en enhetlig merking og gradering av turstier over hele landet Frivillige organisasjoner og foren- inger kan søke om midler. Støtten går kun til innkjøp og produksjon av skilt, merking og info- tavler samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting Skiltene i seg selv skal etter en ny og merking av alle typer løyper og stier internasjonal norm være grønne med På sidene videre i denne manualen er grønn som som omtales i Merkehåndboka. hvit skrift. NØYTRAL Der hvor stier og løyper har forskjel- Planlegging er en stor del av jobben. grunnfarge brukt i illustrasjonene. – ingen gradering lige traseer kreves ekstra skilting. Ved Rutene må bestemmes og gås opp i stiens/løypas start skal det være infor- terrenget, og det må lages en skiltplan. Gradering masjonstavle med kart som viser stedets Grunneierne må kontaktes og avtaler turmuligheter. I strategiske sti-og inngås. Når alt dette er i orden, så må Turruter kan graderes ved at tursymbolet (vandreren, løypekryss skal det være stolpe med skiltene bestilles hos en skiltleverandør. ENKEL skiløperen, sykkelen, kanoen) gis en bestemt farge, jfr toppskilt som viser hva stedet heter og Så er det jobben med å sette ned skilt- retningsskilt i alle sti/løyperetninger. stolper, samt å skru opp selve skiltene. illustrasjon. Dette synliggjøres på turskilt, infotavler, Det med toppskilt er viktig for at gamle Av og til er det fjellgrunn, og da må en kart og i digitale turportaler og gir «merinfo» om tur- navn bæres videre og ikke glemmes. benytte fjellboremaskin og fjellfeste. MIDDELS ruta: Se Merkehåndboka 2013, Hvert skilt skal ha avstand angitt i Fylkeskommunen kan søkes om kilometer til neste sti- eller løypekryss støtte innen 15. januar 2016 som er det www.merkehandboka.no - eller et kjent sted som det er naturlig siste tildelingsåret for prosjektet. Det å angi. Videre skal det på skiltet være er til sammen satt av en million kroner KREVENDE pictogram(mer) som viser aktivitet, for til arbeidet fordelt på tre år. Frivilliges Skiltstørrelse eksempel skiløper. Pictogrammene kan egenandel kommer i tillegg og kan være Skiltets størrelse vil avhenge av miljøet det skal stå i være farget etter vanskelighetsgrad, dugnadsinnsats. For mer informasjon, og av hva som er optimalt for de aktuelle brukerne. men her på lavlandet benyttes i stor kontakt Pål Erik Jensen i Østfold fylkes- grad nøytrale pictogrammer - det vil si kommune på 950 58 190 EKSPERT Uavhengig av skiltets størrelse skal tekst, figurer og hvit bakgrunn med sort tegning. mellomrom minskes/forstørres forholdsmessig, jfr 3. TEKNISK INFO FOR PRODUSENTER AV SKILT. Derfor er skiltets høyde angitt som 100%. By På er et nettsamfunn for foreninger, lokalsamfunn og alle Skiltets lengde vil variere med hvor mye som skal innbyggere. Nettsamfunnet er en markedsplass for foreninger og aktiviteter i tillegg til å være kommunens foreningsbase. være med på skiltet (se under).
Her skal alle som leter finne foreningen som passer for seg eller 1. Skilthøyde sine barn. På By På finner du informasjon om hva som skjer i ditt lokalmiljø. Turskilt bestilles/leveres ofte med høyde mellom 10 –12 cm.Utviklingen går i retning av større diffe- Helt nytt er at foreninger kan legge ut utleieobjekter og artikler til salgs eller utleie. rensiering. Dvs at skiltenes høyde vil variere avhengig av miljøet der de skal plasseres (store skilt blåser Ta en titt da vel – og by litt på dæ sjæl! lettere ned enn små). Noen steder vil det av «bruker- Sjekk ut www.fredrikstad.no messige» hensyn være ønskelig med noe større skilt, andre steder mindre skilt.
2. Skiltlengde Følgende lengder på retningsskilt forekommer hyppigst: 55 cm – 60 cm – 65 cm – 70 cm med høyde 11,5–12,5 cm høyde, jfr over). Skiltlengde vil først og fremst variere med lengden på stedsnavnet på skiltet.
6 40 frIvIllig frIvIllig Rickshaw for seniorer: Flemming i farta
Det går unna når Flemming Brøn- Sykkelen har en elektrisk hjelpemotor, som syklister. Kunne du også tenke nick tar med seniorer på sykkeltur. som gjør det mulig å sykle litt lengre deg å hjelpe til med sykling? Du vil turer uten å bli helt utslitt. få opplæring. Ta i så fall kontakt med Rickshawen har gjort sitt inntog på Fredrikstad kommune, frivillig- Anne Skauen i Fredrikstad kommune Solliheimen. sentralen og Kirkens Bymisjon gjen- (Telefon 69 30 56 50 eller nomfører prosjektet. Så langt har vel epost: [email protected]). Tekst og foto: Anne Skauen ti personer sagt seg villig til å stille
Hver mandag og onsdag de siste månedene har eldre fra Solliheimen på Kråkerøy fått seg sykkeltur i historiske og vakre omgivelser som Isegran og FMV-området. Dette er steder de har god kjennskap til, men som mange ikke har sett på flere år. Snart skal tilsvarende sykling startes opp også på det nye sykehjemmet på Østsiden, og også på sykehjemmene Gressvik og Fjeldberg finnes de spesielle syklene. Det er Kirkens Bymisjon som eier den flotte rickshaw-sykkelen som benyttes. Den har plass til to mennesker bak i passasjersetet, og man sitter høyt og komfortabelt. Sykkelen er utstyrt med sikkerhetsbelte og kalesje, og er det regnvær så brukes Det er plass til to personer, trygt plassert i Flemming Brønnick er frivillig syklist og bruker regnetrekket som også hører med. baksetet. to formiddager i uka på prosjektet.
deltakelse i friluftsliv i alle deler av befol- nenes arbeid med å gjøre friluftsliv tilgjengelig kingen, og være med på å gi friluftsliv økt for folk flest. oppmerksomhet. Året skal gi økt bevissthet Fundamentet i prosjektet er lokal aktivitet om friluftslivets positive effekter knyttet til i regi av ulike organisasjoner, lag og foren- folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten inger. I tillegg vil det være en rekke nasjonale om allemannsretten og de svært gode mulig- arrangementer og prosjekter. hetene som alle i Norge har til I 2015 er nærmiljøet et viktig satsningsom- å utøve friluftsliv. Prioriterte målgrupper er råde. Friluftslivet skal være enkelt og tilgjen- barn, unge og barnefamilier. Samtidig er det et gelig, og våre aktiviteter vil gjenspeile dette. Bruk av friluftslivet gir gode opplevelser, økt mål å nå hele befolkningen. Vi vil spesielt promotere «helårsfriluftslivet», livskvalitet, en bedre helse og et rikere liv. Klima- og miljødepartementet er prosjek- fritidsfiske og kulturminner vil også gis ekstra Friluftslivets år 2015 er en nasjonal markering teier og Miljødirektoratet prosjektleder for oppmerksomhet. av norsk friluftsliv. Året gir en unik mulighet til Friluftslivets år 2015. Norsk Friluftsliv (tidligere Økt synliggjøring av friluftslivet er et viktig å vise frem bredden av friluftslivet, og gi hele Friluftslivets fellesorganisasjon) har det prak- mål for året. Gjennom våre egne nettsider og folket eierskap til naturen. H.K.H. Kronprins tiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging sosiale medier ønsker vi å markedsføre alle de Haakon er markeringsårets høye beskytter for og gjennomføring av året. Norsk Friluftsliv ble gode aktivitetene dere arrangerer. På denne markeringsåret. Han representerer en foreldre- stiftet i 1989 og er en paraplyorganisasjon for måten samler vi alt på et sted som gjør det generasjon det er viktig å nå, og er en meget 15 store friluftslivsorganisasjoner i landet med enklere for nye og gamle brukere av frilufts- god representant for aktive turgåere. over 722 000 medlemskap og 4600 lokale lag livet å finne fram. Friluftslivets år har tidligere blitt arrangert og foreninger. Norsk Friluftsliv sitt formål er å Kilde: Friluftslivets år 2015 i 1993 og i 2005. fremme det naturvennlige friluftslivet og alle- Året skal gi varige resultater i form av økt mannsretten, og styrke medlemsorganisasjo-
Samarbeidspartnere: Den norske turistforening - Skiforeningen - Røde kors hjelpekops - Syklistens landsforening - Norges speiderforbund - Kfuk-kfum- speiderne - Norges turmarsjforbund - 4H Norge - Norges jeger- og fiskerforbund - Norsk kennel klubb - Padleforbundet - Kristen idrettskontakt - Forbundet kysten - Norsk orientering - Norges klatreforbund - Nasjonalforeningen for folkehelsen - Friluftsrådenes landsforbund - Naturvernforbundet - Norges friidrettsforbund - Kulturvernforbundet - Funksjonhemmedes fellesorganisasjon - Innvandrernes landsforbund - Private barnehagers landsforbund - Landslaget for fysisk fostring i skolen - Pensjonistforbundet - Det norske skogselskapet - Astma- og allergiforbundet - Norsk leirskoleforening - Oslofjordens friluftsråd. frIvIllig frIvIllig 41 Når en liten tur blir stor
Hun opplevde sorg, sykdom og maktet ikke lenger å jobbe fullt. Tekst: Ruth Karin Husby Foto: Hilde Hovland
– Hvem skulle ha trodd at noe så enkelt som å gå en tur kunne gjøre livet mitt lettere? Spørsmålet stilles av Anne Lise Andersen. I gruppa som kaller seg «Glommatraverne» har hun fått venner, støtte, styrket helse og følelse av tilhø- righet og mestring. For flere i denne gruppa er små turer virkelig store turer. – Jeg har gått turer i noen år nå, og denne aktiviteten hindret meg fra å droppe ut fra et aktivt liv, forteller hun. Noen går med staver, andre uten. Enkelte går litt raskt, mens andre Kyststien er et populært turmål for Glommatraverne. For Anne Lise Andersen (til venstre) har de velger rusletempo. Den aktive gjengen ukentlige turene bidratt til å få livet på rett spor. Også Ann Kristin Olausener en flittig turgjenger. tar seg ut i frisk luft uansett vær! – Jeg anbefaler flere å blir med. Glommatraverne illustrerer en trygt og hyggelig å være med. Det vi Dette gjør godt for toppen og kroppen, typisk måte som Fredrikstad Øst Frivil- gjør skal som en hovedregel enten lover hun! ligsentral jobber på. være gratis eller arrangeres til selv- Anne Lise har i tillegg til deltakelse – Vi er opptatt av folkehelse i alt vi kost. Arbeidsmåten gjør at vi kan vise vært en av de frivillige som tilrette- holder på med og ønsker å inkludere til mange «magiske møter» mellom legger for suppelunsj på sentralen alle mennesker. Det skal både føles mennesker, forteller Hovland. etter gåturen. Hun forteller at «det lille ekstra», som er det sosiale rundt et felles måltid, er like viktig som trimmen. Fakta om Glommatraverne – For mange oppstår det første møtet med frivilligsentralen ved at Glommatraverne møter opp hver tirsdag kl. 11 stort steg i riktig retning. Slik har det vært for de dropper innom når de først er i utenfor frivilligsentralen på Sellebakk og går i en flere av deltagerne i Glommatraverne. Cirka 15 nærheten. Slik var det også for Anne vel time. Gruppa har ikke bare sitt nærmiljø som deltar ukentlig. Gågruppa har holdt på siden Lise. De har hørt om oss fra jungel- destinasjon. Flere ganger i året drar de på lengre 2003. Aldersspennet varierer fra cirka 30 – 80. telegrafen, helsesøster, en nabo, turer og treffer andre gå-grupper blant annet Det er i hovedsak kvinner som går, men også på butikken, ved servicekontoret i ved Rygge Frivilligsentral. De er blant annet en menn er hjertelig velkomne. Foruten personer kommunen eller via sosiale medier/ flittig bruker av stier som DNT har tilrettelagt. som er vokst opp i Norge, har det også deltatt våre nettsider, sier Hilde Hovland – For mange oppleves et lite skritt å være personer fra en rekke andre land. mangeårig leder ved sentralen.
Fredriksstad Blads logo
Vi støtter frivilligheten i fredrikstad 42 frIvIllig frIvIllig
Finner lykken i skjærgården
Han humrer godt på spørsmål om byens borgere var lykkeligere for noen år siden da rødbuksene kom hjem fra Ullevaal med pokal, Fredrikstads ordfører. Men han blir straks mer alvorlig når han blir konfrontert med følgende utsagn: «Det er menneskene som er byggesteiner i samfunnet, ikke motsatt. Jeg tror ikke noe på at man kan planlegge seg til det gode liv. Lykke er et begrep som ligger hinsides politikkens verden».
Tekst: Knut-Johan Rognlien tjenesteyting som kommunene blir tilsvarende løsning for å styrke lokal- pålagt å gjennomføre av staten uten at demokratiet. Den har også overlevd Ordene tilhører Kristin Clemet og ble oppgavene blir tilstrekkelig finansiert. skiftende politiske regimer og mange år gitt i et intervju med Dagbladet da hun Det går på bekostning av andre ting vi med økonomiske utfordringer. var utdannings- og forskningsminister. gjerne skulle ha gjort. Det er mye bra Han sier han har tro på at lokalsam- Jon-Ivar Nygård, er ikke uten videre i disse tjenestene, men de skjuler en funnsmodellen kan generere ytterli- enig. skummel og potensiell slagside. Vi må gere med frivillig innsats i årene som – Vi har mange muligheter til å ikke utvikle et rettighetssamfunn der vi kommer, og at den indirekte bidrar til påvirke folks lykke, selv om vi politi- glemmer at folk har plikter. Innbyggere livskvalitet og lykke. Han forklarer at kere heller bruker ordet livskvalitet, i Fredrikstad må ta ansvar for nærmil- samfunn som er rike på frivillighet også sier han. jøene sine. De må følge opp ikke bare er rike på tillit. - Og der hvor innbyg- Han har fått med seg at lykkefors- ungene sine, men også andres barn på gerne stoler både på hverandre og kningen er på fremmarsj, men han gode måter. Det å gjøre nabolagene våre viktige institusjoner i samfunnet, så er medgir at det ikke er noe som disku- til gode å bo og vokse opp i, det vil aldri det gode forutsetninger for høy livskva- teres daglig i de politiske korridorene i kommunen klare alene. litet i befolkningen. rådhuset. Heller ikke månedlig. Men Fredrikstad sin ordfører fikk Men Nygård vil tilbake til Clemet, – Lykke er noe jeg i større grad ikke det politiske toppvervet ved å være Høyres fremste tenketanker. diskuterer i privatlivet, fastslår Nygård. defensiv. Så når han skal trekke frem Jeg ser ikke bort fra at hun mener at Selv føler han seg aldri så lykkelig noen konkrete politiske eksempler lykke er noe vi forbinder med enkelt- som når han slapper av i skjærgården som har vært lykkebringende for ham individer, og i så fall er jeg enig med med familien. De sterkeste lykke- personlig, så går han ikke lang tilbake henne. Lykke er vanskelig å både defi- opplevelsene i politikken får han når i tid. nere og måle. Det handler om å fylle kommunen skaper konkrete resultater – Av fjorårets overskudd ga vi fem livet sitt med noe som er meningsfullt sammen med lokalsamfunnene. millioner kroner til nærmiljøarbeid for hver enkelt. Livskvalitetsbegrepet – Det er dessverre vanskelig å som skal skje sammen med de 21 egner seg bedre i politikken, hvor vi har prioritere områder som folkehelsear- lokalsamfunnsutvalgene. Her skjer det fokus på å legge til rette for at folk skal beid og frivillighet. Det kan bli fest- utrolig mye god frivillig innsats. At vi kunne leve det gode liv. talenes arena, til tross for at vi vet at har klart å ta vare på denne modellen i Selv om Nygård mener at folk har det er samfunnsøkonomisk lønnsomt Fredrikstad, er noe alle politiske partier et ansvar for å skape mening i eget og attpåtil viktig for livskvaliteten til kan være stolte av. Jeg kjenner ikke til liv, understreker han også hvor ulike innbyggerne. Hovedforklaringen er noen andre byer i Norge som har en forutsetninger mennesker har. Han frIvIllig frIvIllig 43
Det er i skjærgården han kjenner på lykken, og da er det kanskje rett og rimelig at strandrydding står på timeplanen? Ingen kan i hvertfall si at han ikke tar sin skjerv, Fredrikstads ordfører, selv om lykkefølelsen trolig ikke var nærliggende denne dagen: En strandryddingsøkt med Skjærgårdstjenesten ble gjennomført til tross for sykdom.
trekker frem mange undersøkelser og Avslutter ordføreren. Selv mangeårig De er frivillige på lik linje med de som kartlegginger i Fredrikstad som peker frivillig, ikke minst som politiker i er trenere i barneidretten og besøks- på det samme. Ikke alle har det like tiden før han fikk lønnet verv. Derfor venner i Røde Kors. De gjør sin borger- godt, og det er store forskjeller mellom uttrykker han respekt også for politiske plikt, og de fleste er ikke opptatt av å bydelene. motstandere, selv dem han ofte kan gjøre politisk karriere. Det respekterer – Vårt samfunn er ikke er så rett- være ruskende uenig med. jeg dem for. Dessuten er det, som i mitt ferdig som vi helst hadde sett. Det – Jeg kan til en viss grad forstå at tilfelle, mer regelen enn unntaket at er klart, begynner du på skolen som noen føler forakt for lønnede politi- folkevalgte med lønn har lagt ned og 6-åring og ikke har lært deg norsk kere, men jeg vil aldri skjønne de som legger ned en betydelig innsats som så kommer du skjevt ut. Andre barn forakter ulønnede lokalpolitikere som frivillige i partiene sine. Det ser jeg vokser opp i fattige familier. Slikt kan leser tonnevis med saksdokumenter og mange politikere gjør fra ulike partier, forfølge deg hele livet, og potensielt få sitter i lange kveldsmøter etter jobben. selv om de også har lønnede verv. stor betydning for livskvaliteten. Hvis det blir for store ulikheter mellom folk, så kan vi komme inn i en ond sirkel som kan skape en rekke nye samfunns- problemer. I tillegg kan det gjøre at folk ikke føler et ansvar for de kollektive løsningene og fellesskapet vi har bygget opp gjennom lang tid. At enkelte områder i Fredrikstad er dårlige å bo i vil han derimot ikke være med på. Han beretter at de fleste han møter er stolte over og glad i boområ- dene sine, uansett hvor de holder til. – Det er nok en forklaring til at frivilligheten blomstrer i Fredrikstad. Folk føler et ansvar for å videreføre og videreutvikle de gode nærmiljøer som En av hovedoppgavene til Skjærgårdstjenesten er strandrydding. Slik ser det ut i viker og ved generasjoner av innbyggere har gjort knaus, før vi andre slikker sol noen måneder etter. Tjenesten driftes av Oslofjordens Friluftsråd. før dem. Foto: Fredrik Norland 44 frIvIllig frIvIllig Fri, villig og lykkelig!
De siste tiårene har de vestlige land fått en betydelig økning i velstanden. Likevel viser forskning at det ikke har medført en tilsvarende vekst i livskvaliteten.
Tekst: Knut-Johan Rognlien
Paradokset er et sentralt utgangspunkt for lykkeforskningen. Riktignok er man lykkeligere i rike land enn i fattige, men effekten av rikdom avtar idet man passerer en gjennomsnittsinntekt på cirka 20.000 dollar. Det fremkommer blant annet av forskningen til økono- miprofessor Richard Layard – program- direktør ved «the Centre for Economic Performance at the London School of Economics». Så er det kanskje ikke penger som gjør oss lykkelige. Hva er det da? – Det foreligger lite forskning på sammenhenger mellom deltagelse i frivillige organisasjoner og lykkenivå. Man kan derfor ikke fastslå at Frivillighet utgjør en viktig, og potensielt undervurdert, kilde til å øke livskvaliteten. En aldersgruppe frivillighet = som synes å ha stort utbytte av frivillig engasjement er ungdom. lykke. Men indi- siene på at det nisasjonslivet og dets betydning for å positiv effekt for livskvaliteten. Det finnes sammen- bygge tillit. I internasjonal lykkefors- er særlig i forskning om eldre at det henger – de er kning fremheves tillit som vesentlig i hevdes å være en positiv sammenheng. der! Det ser ut arbeidet med å bygge en bærekraftig En annen aldersgruppe som synes å ha som om kultur Jill Loga, forskningsko- økonomi, et stabilt samfunn og stort utbytte av frivillig engasjement er og frivillighet ordinator ved Senter for tilfredse borgere. Norge er et land som ungdom. utgjør en viktig, forskning på sivilsamfunn er kjent for at mennesker har tillit til – Amerikansk forskning viser til og frivillig sektor. og potensielt hverandre og til viktige institusjoner betydelige effekter for slik deltakelse, undervurdert, i samfunnet, som for eksempel politi særlig knyttet til sosiale aspekter og kilde til å øke livskvaliteten. Det sier og rettsvesen. Det rike frivillige livet i inkludering. Den største effekten av forskningskoordinator Jill Loga ved Norge trekkes frem som en forklaring deltakelse i frivillighet og økt livskva- Senter for forskning på sivilsamfunn og til den høye graden av tillit i våre lokal- litet gjelder for ungdom fra vanskelig- frivillig sektor. samfunn og nærmiljøer. stilte hjem, sier Loga. Hun forfattet rapporten, «Livskva- – Lykkeforskningen identifiserer Hun forteller at alder en sterk litet. Betydning av kultur og frivillighet «lykkelige samfunn» som demokra- faktor i spørsmålet om sammenhenger for helse, trivsel og lykke» som kom tiske, tillitsfulle, stabile, inkluderende mellom frivillig arbeid og lykkenivå. i 2010. Loga tror at en forklaring kan og kjennetegnet av desentralisert – Selv om forskningen konkluderer være at organisasjonslivet er en arena myndighet. Å leve i slike samfunn er med at kultur og frivillighet er svært der vi blir kjent med nye mennesker. den viktigste forutsetningen for enkelt- viktige for lykke og livskvalitet på Gjennom frivilligheten lærer folk å ta individers livskvalitet, sier Loga. samfunnsnivå, så betyr ikke det at vare på hverandre og å ta ansvar for frivillighet oppleves som lykkebrin- fellesskapet og ikke bare seg selv. Frivillighet og lykke for enkeltindi- gende for alle enkeltindivider. Det er vider. nemlig 40-åringene som har lavest Tillit bidrar til lykke I forskning om hva frivillighet har av uttelling på lykkeskalaen. I forskningen Kjennetegnet ved den nordiske demo- betydning for livskvalitet synes alder knyttes dette ofte til problemet med å kratimodellen, og som fremheves i og livssituasjon å være avgjørende for balansere arbeid og fritid, tidsbruk og lykkeforskningen, er det brede orga- hvorvidt frivillig engasjement har en den velkjente «tidsklemma». frIvIllig frIvIllig 45
Kultur er bra for helsa! De som deltok i undersøkelsen svarte på De som ikke selv er utøvere, men aktive i spørsmål om alt fra konserterer og dugnad konsertsalen, på tribunene eller på dugnad for Noen ganger kommer forskningen med resultater til religiøs aktivitet, idrettsarrangementer og det lokale koret, scorer høyest når det gjelder som bare understreker det vi allerede vet: Kultur utendørsaktiviteter. Studien viser med andre ord livstilfredshet, og de har mindre angst og er bra for helsa! at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, depresjon. Denne trenden er spesielt sterk for Det er den store og internasjonal anerkjente er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett mannfolk. helseundersøkelsen i Nord Trøndelag, (HUNT) fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du (Utdrag fra NTNUs omtale av studiet som har påvist slike sammenhenger. De har bedriver, helsebringende. «Patterns of receptive and creative cultural funnet at alle som konsumerer kultur i en eller Med andre ord kan det å se FFK spille fotball activities and their association with perceived annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds være sunt. Men de som scorer høyest er de som health, anxiety, depression and satisfaction with med livet sitt og har mindre forekomster av angst utøver kulturaktiviteter selv, slik som musikere, life among adults: the HUNT study, Norway, og depresjon, sammenlignet med folk som ikke malere og dansere. Særlig gjelder dette for Journal of Epidemiology and Community Health, er så opptatt av kultur. kvinner. 2011»).
Fredrikstad Ungdomssjakk Fredriksstad Schakselskap
Ønsker du opplæring i sjakk, for nybegynnere eller viderekomne? Vi hjelper til! Ønsker dere kurs på skoler for å vekke sjakkinteressen? Vi kommer! Ønsker du noen å spille mot? Vi stiller!
Vi er på Lisleby Samfunnshus torsdager fra kl.18.30 Kontakt oss på [email protected] eller 69 34 52 20/mob.91 39 13 12
Visste du at… ?
NORGE er i verdenstoppen i frivillighet? Men formaliserte organisasjoner med tilhørende PERSONER med lav sosial status oftere svarer den har vært synkende. medlemskap etter den norske organisasjonsmo- at de ikke deltar mer? Oppgitt grunn er at ingen dellen, så var de heller ikke registrert i offentlige har spurt dem - eller fordi de ikke vet hvor de SELV om det nå er en lavere andel av befolk- registre. skal begynne? ningen som utfører frivillig arbeid, er antallet frivillige timer utført i perioden 2004-2009 likevel MINORITETER er mer aktive enn etniske nord- DET i stor grad er de eldre som holder frivil- stabilt? Rart? Neida, det skyldes at vi i samme menn innen velferd, rettighetsarbeid og religiøse ligheten i gang? Ungdom faller fra. Særlig gjelder periode har opplevd befolkningsvekst. organisasjoner. Men de deltar lite i kultur- og dette unge menn, som tar en frivillighetspause fritidssektoren. fra de er omkring 20 til 35 år. Dette er et nytt TILBAKEGANGEN i hovedsak har skjedd innen utviklingstrekk, som vi ikke finner blant jentene. politisk orientert og religiøst arbeid? Aktiviteter FRIVILLIGHET i 2015 i økende grad handler knyttet til nærmiljø og velferd er voksende. om individuell selvrealisering, som å øke egne DE unge som faktisk deltar i frivillig arbeid, bidrar kvalifikasjoner eller å styrke selvfølelsen? Nye med et svært høyt antall arbeidstimer? NOEN av disse aktivitetene i noen grad likevel deltakelsesformer, som frivillighet uten medlem- holder stand på grunn av økende grad av minori- skap og frivillighet på internett kommer til og MENN ikke lenger er overrepresentert blant de tetsdeltagelse? øker i omfang.Virtuell frivillighet innebærer frivillig frivillige? arbeid for sosiale nettsamfunn som modere- MINORITETER med bakgrunn i Asia eller Afrika ring av diskusjonsgrupper, veiledning av nye UTEN frivillighet stopper Norge? er sterkt underrepresentert blant organisasjons- medlemmer og lignende. medlemmer? UANSETT hvor flinke vi er med frivillighet, så FRIVILLIGHET uten medlemskap er økende? slår vi ikke svenskene? DET er en myte at innvandrere ikke deltar i Forskere ser en vridning mot at folk donerer frivillig arbeid? Hele 36 prosent er med i frivillig penger fremfor tid. Denne typen frivillig delta- Redigert utdrag: Østfoldhelsa arbeid i løpet av et år. kelse er mindre forpliktende og tidkrevende enn Kilde: De fleste av faktaene er hentet fra Undersøkelsen «Fra medlemsbasert frivillighet. folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997- INNVANDRERE var mer aktive enn mange 2009». Den er utført av forskerne Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig tror? Et studie som i 2014 ble gjennomført i FRIVILLIGHETEN i økende grad er en arena sektor». (Tallene som omhandler innvandrere gjelder de som Drammen, Trondheim, Bergen, og fire bydeler i for de ressurssterke? Personer med lav inntekt, har bodd i Norge i mer enn fem år og behersker norsk). Oslo, avslørte en frivillighet forskerne ikke var klar utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet over. Men fordi innvandrere ikke hadde opprettet faller oftere utenfor. 46 frIvIllig frIvIllig
Fiin gammel 104-åring, Ebba Bache, nyter varene fra trivselstralla. Fiin gammel årgang
Trivselstralla bugner over av likør, mende damen. Hun roser de frivillige av barn og hunder har blitt svært godt hvitvin, sjokolade og annet snadder. og setter stor pris på både servering og mottatt. Det gjør det også lettere å en hyggelig prat. være frivillig, da man slipper å skaffe 104 år gammel har Ebbe Bache Terje Bård understreker at møter barnevakt. smakt det meste. Hun prøver gjerne med hyggelige mennesker som Ebba igjen. også betyr mye for ham Hvorfor deltar du som frivillig med Trivselstralla? Tekst og foto: Hanne Kristensen Aarebrot – Det er hyggelig å møte mennesker, Trivselstralle og å kunne glede i hverdagen. Vi blir Hver uke går cirka ti frivillige med Terje Bård Hansen og sønnen Rico tatt veldig godt imot av både perso- Trivselstraller i Fredrikstad. Flere rullerer på å hilser på de ansatte på vaktrommet på nalet og beboere. De setter stor pris på gå med trallene. Tilbudet er til stor glede for Gressvik sykehjem og henter trivsel- tiltaket. ansatte, pårørende og beboere. På Gressvik stralla for påfyll. Det er disse to som Hva gir det deg tilbake å delta på går den rundt hver torsdag fra klokka 16, og går med «tralla» i dag. Noe er rester fra denne måten? runden tar cirka en og en halv time. sykehjemmets egen lørdagskos, mens – Man føler at man gjør noe hyggelig I tillegg går det trivselstraller på Fjeldberg andre ting er kjøpt inn av pårørende. I for andre, og det er spennende og sykehjem, Solliheimen sykehjem og Glemmen tillegg har Lions i Fredrikstad bidratt. hyggelig å møte mennesker med lang sykehjem. Også Rotary har vært en viktig økono- livserfaring og mye visdom. Tilbudet er godt tatt imot, og det er behov misk bidragsyter. Noen av de frivillige som går med for flere frivillige for å kunne utvide tilbudet Ebba Bache forteller at Trivselstralla Trivselstralle har av og til tatt med egne med trivselstralle på alle sykehjemmene. Ta er et lite høydepunkt i hverdagen. barn på runden med «Tralla». Etter kontakt med en av frivilligsentralene hvis du Alderen synes ikke å ha gått utover avtale med sykehjemmet har noen ønsker å hjelpe til. humøret, på den muntre og imøtekom- også hatt med hunden sin. Både besøk
Vi støtter frivilligheten i fredrikstad frIvIllig frIvIllig 47 Kuletrillere på Gressvik
Anne Marie Liljebjelke (bildet) er en av de som kryper ut av sofakroken ukentlig for å komme til Bowlskaféen ved Fredrikstad Vest Frivilligsentral.
Tekst: Hanne Kristensen Aarebrot velger de nå å trille kuler og ha det trivelig på det som har fått betegnelsen – Vi har fått et fint fellesskap. Dårlige «Bowlskaféen». knær eller rygg er ingen hindring for – Bowlsgruppen består av positive å delta. Et par timer på onsdag eller og hyggelige mennesker. Vi har det Foto: Sigbjørn Tveite torsdag kan gjøre underverker for morsomt sammen, og det er lett å bli en som har en dårlig dag hjemme. Å kjent med hverandre. Det er ingen komme sammen og trives i et felles- plikt til å møte, og man kommer når Bowls feber i Østfold skap er godt for både kropp og sjel, det passer, forteller hun. Ønsker du å prøve bowls? Kontakt en av smiler hun. Dersom du etter å ha lest dette frivilligsentralene for mer informasjon. Det Fredrikstad kom senere i gang kunne tenke deg å prøve, så er du vurderes å starte bowls-klubber andre steder med bowls enn mange andre Østfold- hjertelig velkommen til Bowlskaféen. i byen enn på Gressvik, deriblant i sentrum. kommuner. Derfor er det foreløpig bare Spillet begynner onsdager og torsdager På under to år har bowls spredt seg i fylket. femten personer som deltar. Flere har fra 10:30. Det gjør ingenting om du I dag har 15 av 18 av Østfoldkommuner fortalt at samlingene har fått de ut av ikke er flink. aktiviteten. 200 personer spiller regelmessig. «sofakroken» på formiddagen. I stedet Alle kan spille, selv om man sitter i rullestol eller har andre utfordringer. Det er lagt inn hyggelige pauser med kaffe og noe å bite i. For mer informasjon, se Facebooksiden «Friske seniorer i Østfold» eller gå inn på www.bowls.norge.no. Østfold fylkeskommune, Østfoldhelsa, en rekke kommuner, Helsedirektoratet, Bowls Norge, Østfold Idrettskrets og frivilligsentralene har vært blant aktørene som har sørget for at bowls er blitt en folkehelsesport i fylket. • Spillet har tradisjonsrike røtter tilbake i England • Teppets mål er 9,14 m gange 1,83 (engelske mål) • Man spiller med kuler som veier ca 700 g. og kulene er tyngre på den ene siden, dette gjør at kulene curler. • Spillet går ut på å trille kula på teppet. I andre enden ligger en målkule det er om å gjøre å komme nærmest. Det spilles med Anne Marie Liljebjelke deltok på Østfoldmesterskapet som de selv arrangerte i Kongstenhallen. to lag mot hverandre. Foto: Hanne Kristensen Aarebrot.
REGNSKAPSSENTERET BOKHOLDERIET AS AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP
Vi støtter frivilligheten i fredrikstad 48 frIvIllig frIvIllig Korps – en plass for alle
For Odd Magnus Ringen ble korps et sted han møtte varme og aner- kjennelse. Det til tross for at han har autisme.
– Korpset var et varmt og inkluderende miljø. Det er selvsagt en utfordring for frivillige å håndtere barn med spesielle utfordringer, men det har foreningen mestret på en veldig god måte, forteller moren Wenja. Utviklingsforstyrrelsen medfører ofte konsentrasjonsvansker, og mange med autisme blir fortere slitne av sanseinntrykk man utsettes for i løpet av en dag. Det gjelder også for 9-åringen fra Fredrikstad. Familien spør derimot om korps-treningen bidrar positivt også på skoleprestasjonene. – Etter at han ble med i korps har skolen gitt positive tilbakemeldinger. De har det siste året dokumentert både – I tillegg er det mye sosial trening være vanskelig for ham å ha mange økt lesehastighet og leseforståelse, og i korps. Vi er på mesterskap og andre mennesker rundt seg, men etter bare det går bedre med matematikken også. sosiale arrangementer, og vi merker at ett år i korpset er han blitt en bidrags- Dette er selvfølgelig normalt for 3-klas- sønnen vår nå er blitt mye flinkere til å yter og tar del i konsertene som holdes. singer, men ingen selvfølge for en elev forholde seg til mennesker rundt seg. – For foreldrene har det vært viktig med autisme, forteller mammaen. Hun får støtte av uttalelsen fra at korpset har øvelse i SFO-tiden. Det På korpstreningene har dessuten foreningens leder, Terje Adolfsen. gjør det lett for foreldre å si ja, for det konsentrasjonen bedret seg. Når han – I korpsmiljøet så snakker vi mye er liten fritid igjen på kveldene. Da er får bistand av instruktør, så klarer han i om dette. Vi mener å se at de ferdig- også gjerne ungene slitne, ikke bare de de individuelle øvelsene med kornetten hetene man tilegner seg her også voksne, sier Wenja Ringen. å jobbe sammenhengende opp mot 30 bedrer de generelle skoleprestasjonene. Hun kjenner seg ikke igjen i forestil- minutter. Det gjelder ikke bare hos barn med lingen om at korps innebærer mye – Da han begynte var det mer vanlig sykdommer som Odd Magnus, men vi dugnadsarbeid. at oppmerksomheten varte i fem mener det gjelder alle. – Vi har ennå ikke blitt bedt om å minutter, sier Wenja Ringen. For tredje-klassingen var det viktig delta i en dugnad og nå har vi vært Hun mener at øvingen med noter at Nøkleby skolekorps gir indivi- med i ett år. Det er i det hele tatt har gjort det lettere for ham å lese og duell opplæring og at det trenes veldig lite press – det er utelukkende beherske matematikk bedre. mye i mindre grupper. Det kan hyggelig, sier hun.
Korps-høsten 2015
Vurderer du å sende barnet ditt på korps eller drill? Dette er noen av muligheten du har:
Fredrikstad Janitsjarskole. Kontaktperson: Morten Langvik. Tlf. 482 55 004. Østre Fredrikstad skolekorps. Kontaktperson: Iren Fagerås. Tlf. 930 09 18. Øvingen med Nøkleby skolekorps. Kontaktperson: Line Langnes. Tlf. 482 71 826. Rød og Hurrød skolekorps (korps og drill). Kontaktperson: Monica Engdal. Tlf. 977 30 981. Rolvsøy Skolekorps. Kontaktperson: Frode Syversen. Tlf. 918 14 142. noter har gjort det Kråkerøy Skolekorps. Kontaktperson: Tone Mette Nybøle. Tlf. 906 61 344. Manstad Skolekorps. Kontaktperson: Martin Lie. Tlf. 418 54 807. lettere for ham å Manstad drilltropp. Kontaktperson: Anne Katrine Njøsen. Tlf. 959 27 567. Årum Skolekorps. Kontaktperson: Jens Martin Stenrød. Tlf. 950 48 516. lese og beherske Individuell opplæring på instrumenter, som ofte kan lånes, er vanlig i korpsene. Flere understreker at matematikk enda de prøver å holde kontingenter så lave som mulig og noen med søskenmoderasjon. bedre. frIvIllig frIvIllig 49 Korps – en plass for alle Korps er kult!
Det verserer hårdnakkede rykter barn og ungdommer sammen faktisk! uniformer - og de får opplæring og om hvor voldsomt mange dugnader Korps er en aktivitet hvor vi blander instruksjon av profesjonelle musikere alder og kjønn. Hvor mange av barnas ca tre timer i løpet av en uke. Driften det er når man er korpsforelder fritidsaktiviteter er slik? Og et litt slitt er det de foreldrene som har litt ekstra – loppemarkeder, kakebaking, uttrykk: «Vi har ingen reservebenk hos tid i en periode, som står for. Og det papirinnsamlinger – you name it! oss». Men det er faktisk et veldig viktig skifter jo, når man har ekstra tid. Men poeng. Alle er med. Alle er med på å en kjerne av frivillige er det alltid, og Mange foreldre tror det er så mye skape noe sammen. Alle må være med det er alltid noen som vil delta. Som dugnadsarbeid at de nekter barna for å skape et hele, et felleskap som sagt; det gir også veldig mye å få lov til sine å begynne i korps. jobber mot samme mål. Og i det felles- å være sammen med disse flotte barna. skapet er det både gutter og jenter - og Se gleden når de mestrer, se gløden de er fra 8 til 18 år. Slå den! når de opplever at musikken de spiller Tekst: Egil Lyberg Hva kan man lære av å være med i «groover». Ja, for det kan være mye Foto: Dirk Rosin korps da? Jo - man lærer å samarbeide, «groovy» musikk i korps. Korps er langt man lærer å ta hensyn, man lærer å fra bare marsjer og marsjering. Nå skal Men det stemmer altså ikke! La oss få forvalte verdier, man lærer å spille et jeg avsløre en liten hemmelighet: Det avlive den myten én gang for alle. Det instrument, man får venner og man gir er faktisk ikke marsjer de spiller mest. er ikke mer arbeid for foreldre i korps noe til felleskapet også. For hva ville Det er mer rock, pop og også klassisk enn i andre aktiviteter ungene våre er 17.mai vært uten korps dere? – og hva musikk. med på. Tvert imot, i vårt korps er det med julegrantenning og innledningen Og dere, husk: Korps er kult! en dugnad som det forventes at alle av julefeiringen - viktige tradisjoner stiller på - 1! Og det er vanligvis når som korpset er med på å videreføre. I vi arrangerer julemarked og tenner korpset konkurrerer vi ikke, vi topper lysene på julegrana. For øvrig en flott ikke laget. Barna spiller sammen - den tradisjon som er med på å skape trivsel erfarne 15-åringen sitter ved siden av og hygge i nærmiljøet i kommunene den nye 9-åringen. De spiller sammen, våre. Ellers er man med når det passer deler opplevelsen av å få til noe og når man føler man har tid til å sammen. Det er ikke noe prestasjonsjag bidra litt ekstra. For selvsagt må det å snakke om - vi skal ikke vinne «neste være foreldre som driver denne flotte kamp». Og en ting som jeg synes er så aktiviteten for barna våre – frivillig utrolig bra: Det er ingen foreldre som arbeid som er hyggelig, meningsfullt står på sidelinjen og roper! og som man får noe tilbake. Man får Å være medlem av et korps koster lov til å være sammen med en gjeng av et par tusenlapper i året. For det får flotte og glade barn og ungdommer. Ja, barna disponere et instrument, låne Kor som legemiddel
Det sies at det er umulig å være Musikken kan altså ha rene legemid- oxytocin («kjærlighetshormonet») økte sint når man synger. Korsang er deleffekter. Dessuten har den samme for stort sett alle. styrke som en orgasme, det kan bli en Med sangen er man her og nå. Man helsebringende. Den kan ha en ren veldigt sterk opplevelse. fokuserer på noe helt annet enn smerte legemiddeleffekt. Korsang er en komplisert sak for eller relasjonsproblemer, og det tror hjernen. Å lære seg en stemme og holde jeg er veldig helsebringende. Korsang Gunnar Bjursell, professor ved den kan være veldig utfordrende. Den gir en enorm glede, det er det bare å Karolinska Institutet: typen av stress gjør at nye synapser konstatere. Dessuten får vi et påfyll av Før trodde man at en skade på hjernen (overganger mellom nerveceller) lages, energi som vi kjenner veldig påtagelig. var permanent. Muligens kunne den kanskje til og med nye hjerneceller, sier Det er både fysiologiske og psyko- bli litt bedre med medisiner. Nå vet Gunnar Bjursell - som sammenligner logiske aspekter som gjør at vi føler forskerne at hjernen er påvirkelig - med hjernen med en muskel som blir bedre oss bra av korsang. Delvis bruker vi rett stimulans har den mulighet til å og sterkere jo mer vi trener. diafragman (mellomgulvet) når vi reparere og bygge seg opp igjen selv. synger, som gjør at vi nesten får en Musikk er en sterk kraft som kan Christina Grape Viding, sykepleier og innvendig massasje, delvis får hjertet og lindre blant annet smerte og angst. svensk folkehelseveteran: lungene jobbe og hormoner frigjøres. Når vi synger eller spiller frigjøres En studie viser at amatørsangere (Kilde: Expressen, Sverige) så mye dopamin (hormon i sentralner- kjente seg betydelig gladere etter en vesystemet) at det er som å ta piller. sangøvelse, og stille- og rolig-hormonet 50 frIvIllig frIvIllig
Ung og gammel, hånd i hånd. 15 år gamle Kristine lakker
Kristine Klipper fra Begby ungdomsskole besørger manikyr. Mandags-spa for eldre er et av ukas høydepunkter på Østsiden eldresenter. Ung og gammel – hånd i hånd
Hun stråler. Hendene stråler. Neglene stråler. Den eldre kvinnen er vakker.
Tekst og foto: Ruth Karin Husby. Damer og herrer fikk etter tur som er med på å fremme den psykiske hender badet i lunket såpevann. En og fysiske helsen til de eldre, forteller Det er mandag på Østsiden eldresenter. god massasje med håndkrem fulgte, hun. Et av ukas høydepunkter er i ferd med samtidig med en hyggelig prat. Negler Fredrikstad Øst Frivilligsentral å finne sted. 21 ungdomsskole-elever ble lakkert for de som ønsket det. Mens koordinerer frivillige oppdrag for bruker to skoletimer på valgfaget beboerne ventet på spabehandling, elever ved blant annet Begby og Borge «Innsats for andre». Det innebærer arrangerte de andre elevene yatzy- ungdomsskole. Elevene planlegger og skjønnhet, pleie og velvære. turnering. Konkurranse-instinktet var gjennomfører aktiviteter og sosiale Det er tid for mandags-spa. som på en idrettsarena. Ungdommen tiltak i fellesstua ved Østsiden eldre- …også kalt jåledagen av ungdoms- overrasket med gave til alle: Fargerike senter og for noen omsorgsboliger. skoleelevene. skjerf til damene og slips til herrene Typiske aktiviteter har vært brettspill, – Det er så hyggelig å ha de unge skapte stor begeistring. For både elever sittedans/tallerkentrim, turer ut i det her. Jeg har fått svært gode tilbakemel- og beboere ble det nye arenaer for fri, allsang, sosialt samvær/samtaler dinger fra både beboere og ansatte. mestring og delt glede. over en kaffekopp og avislesing. Noen Dette er et virkelig flott tiltak som Rugland beretter at møter mellom av elevene har også bidratt med sin vi er veldig glade for å ta del i, sier generasjoner skaper munterhet og frivillige innsats ved Zoe Bruktbutikk, avdelingssykepleier Ingeborg Rugland mimring. SFO ved Kjølberg skole og på sentralen i hjemmesykepleie Øst i Fredrikstad – Vi vil at Østsiden eldresenter skal med oppussing av møbler. kommune. Hun har også ansvar for være et sted med «puls». Vi ønsker det Østsiden eldresenter. skal skje hyggelige aktiviteter her, noe frIvIllig frIvIllig 51
Visste du at det finnes det et mangfold av muligheter til å være frivillig for deg som er ung i Fredrikstad? Det er allerede registrert 100 unge frivillige gjennom frivilligsentralene. Vil du bli nummer 101?
Tekst: Inger Marie Solberg. rangører, frivillige syklister, medieen- frivillig og deg med behov for frivillig Foto: Griff Kommunikasjon tusiaster og mye mer. – Mennesker som arbeidskraft. brenner for at unge og gamle skal få en Ung frivillig har en facebookside Prosjektet Ung frivillig er rettet mot bedre hverdag. - facebook.com/ungfrivillig - og en nett- unge mellom 15 og 35 år. Det består Ung frivillig holder til på frivillig- side - www.ungfrivillig.no. Her legger av et nettverk av unge leksehjelpere, sentralen i sentrum, og vi vil gjerne ulike oppdragsgivere ut spennende besøksvenner, turkamerater, festivalar- ha kontakt både med deg som vil være frivilligoppgaver. Siden er åpen for alle organisasjoner som ønsker å rekruttere unge frivillige. Det er både lærerikt, morsomt og sosialt å være frivillig. Dessuten, det å glede andre varmer langt inn i hjerte- rota. Frivilligsentralene i Fredrikstad gir deg attest for utført arbeid, som du kan sette på CVen din. Kjenner vi deg godt, stiller vi opp som referanse når du søker jobb. Bli med og gjør en forskjell du også!
FAKTA Prosjektet er et samarbeid mellom frivilligsentralene i Fredrikstad og Hun stråler. Hendene stråler. Neglene stråler. Den eldre kvinnen er vakker. Fredrikstad kommune og skal sette fokus på frivillig arbeid og livskvalitet. Deltakelse i frivillig virksomhet kan ha en positiv innvirkning på mennesker og bidrar positivt til lokalsamfunnet. Forskning viser at lokalsamfunn med høy deltakelse i frivillig virksomhet har gjennomgående bedre helse enn lokalsamfunn med liten forekomst av frivillig arbeid.
Prosjektet er støttet av KS, Østfold fylkeskommune og Østfoldhelsa.
En rekke ungdommer i Fredrikstad hjelper barn med lekser. Her er det Margrete Katanasho som trår til. frIvIllig folkehelsemagasin for fredrikstad
Hva innebærer det å være frivillig? I Fredrikstads frivilligsentraler kreves det ingen spesielle kvalifikasjoner for å utføre frivillige oppdrag. Alle har noe de kan bidra med. Som frivillig bestemmer du selv hva du vil bidra med og hvor ofte du vil bidra. Det er lov å prøve ut ulike aktiviteter før du bestemmer deg for hva du helst vil fortsette med. Det er gleden over å kunne yte en innsats overfor andre som er betalingen. Du skal ikke tjene penger på innsatsen, men du skal heller ikke ha økonomiske utlegg. Det er mottaker av innsatsen som skal dekke bensin, parkering og så videre. Dersom du ønsker det får du en attest for utført arbeid som du kan vedlegge din CV, og vi stiller gjerne opp som referanser. Å være frivillig er morsomt, givende, sosialt og lærerikt. Du blir en del av et fellesskap og kan utvide ditt sosiale nettverk. For å komme i gang som frivillig trenger du å avtale en samtale på en av sentralene. Under samtalen gir vi informasjon om aktiviteter og hvilke behov enkeltmennesker og lokalsamfunnet har meldt inn. Videre fyller du ut et registreringsskjema og undertegner en taushetserklæring. Du er forsikret når du er ute på oppdrag for frivilligsentralene.