Sosia e og øko omiske s u ie Socia a Eco omic S u ies
And r r t d
S o e ye i e e e ? Om seg egas o og u ik e i o ske ye
S a is isk se a y å • S a is ics o way Os o—Ko gs i ge 1997 Sosia e og Se ie S l ø n t d r om a e ye o sk i gs i ag — øko omiske s u ie mo og a ie og e ige e a ei e — å e om å e S a is isk se a y å a o sk i gs i ksom e A a yseme o e og ema a g i a ie e me o e sake ig i a ei e e æ e a a e og k a i a i a u me ek å u y i g a SS s a a i a a yse o sam u s a eggi gs o må og i a me o s åe se a sosia og øko omisk u ik i g
Socia a e se ies S l nd E n St d co sis s o i e o u u is e Eco omic S u ies s u ies i eco omics emog a y a o e a eas o esea c i S a is ics o way A oug e s u ies wi a y i a a y ica me o s a i su - ec ma e ey e o e a ie s u ies ase o qua i a i e a a ysis o e a a sou ces o S a is ics o way e esea c og ammes om w ic e s u ies o igi a e y ica y em asi e e e e o me o oo s o socia a eco omic a i g
IS -537- -1 ISS 1-3 5 S a a eg i a e e Sym o a ka ikke o ekomme Em eg u e O ga e ma g e e ekå O ga e ma g e o e ø ig a ka ikke o e igg ø es Em eo u e ekå Os o Mi e e 5 a e uk e e e e 0 Seg egas o Mi e e 5 a e uk e e e e S o ye o e ø ig a U ik e u i e o e e se ie u i e a e e se ie esig E o i ge esig ykk a c u ig ykk e e si e o ige u ga e Samme ag
And r r t d
S o e ye i e e e ? Om seg egas o og u ik e i o ske s o ye
Sosia e og øko omiske s u ie 97 • S a is isk se a y å 1997
e e s u ie uke e ekå su e søke se og egis e a a i e a a yse a u ik e e i e- eka me om s o ye e og a e e e a a e sam o sk e e i e eka me om y e- e e ekå su e søke se e ise a isse si e e e eka e e e å ige e i s o ye e e e e s i a e a a e e s ay- og o u e s i gs o eme o o s is a os a a og u ygg e i o o i a i u sa o o me a ig p e a e si e a e o- sa e i s o ye e også isse o e e som e go a ei smi ø øye i ek e og go e e es e i u e ekå s o sk e e e me om s o ye e og a e o ø ig ka e o sies å æ e ege a kom e sa o iske mo s e A s o ye e ski e Os o seg u e a e s e ke e o o i g a e so e me å ige e ekå
e y iske s o y o eme e e i e y e ig g a ko se e i es em e om å e i s o y- e e s esie i e e a se umsom å e e I ekse o e ekå s o eme y e å e s e ke e o o i g a e so e me o eme i o o i a ei sma ke e se o ig øko omi og o i Os o i e os e oe a e s e i a e e e også e iss o o - i g a e ekå s o eme i se umsom å e e i e a e s o ye e og i oe a e y- e e og e e a a ye e i Os o m A kommu e i å i e e y ige e ekå s o e- me i e e o - o ske u ka kommu e og i e mi e a a me oms o e ykommu e ø s og ems å Øs a e S iss o mu e ka e me e iss e si a e s ø s e o o i ge a e ekå s o eme i o ge e i "se um a se um" og i " e i e ie a e i e ie "
Å sake e i o o i ge a e ekå s o eme i "se um a se um" isku e es i s u- ie e ekes a a Os o e ege a e s e ke e g a a sosia og emog a isk seg e- gas o e e a e s o ye e
Em eo e ekå seg egas o u ik e s o ye Os o
os ek s ø e Kommu a - og a ei s e a eme e
3 A s ac
And r r t d
ig Ci ies i e We a e? Seg ega io a I equa i y i o wegia Ci ies
Socia a Eco omic S u ies 97 • S a is ics o way 1997
is s u y uses su eys o e e o i i g a o e a a sou ces o esc i e a com e e i equa i ies i e e o i i g e wee e ci ies a o e a s o e cou - y a a so i e e ces i e e o i i g wi i e ci ies e o wegia su eys o e e o i i g s ow a ce ai as ec s o e e o i i g a e owe i e ci ies a i o e a s o e cou y oise a o u io com a a i e y ow ousi g s a a a ea o io e ce a e o i s a ce mo e commo O e o e a o ci y i a i a s a e ce ai a a ages ike a goo wo ki g e i o me ig i come a a a ie y o se - ice o e i gs A i a e i e e ces i e e o i i g e wee ci ies a o e a s o e cou y ca e esc i e i e ms o com e sa o y a e s Os o as a somew a s o ge accumu a io o e so s wi a ow e e o i i g a e o e ci ies
a i i g co i io s i e ci y a e o a co si e a e e e co ce a e i ce ai a eas es ecia y a s o e i e ci y a ea I e es o a i i g co i io s i ica e a s o ge accumu a io o e so s wi o ems i e a io o wo k ea ousi g eco omy a io e ce i e eas e a o Os o s i e ci y a i a y o e a o e cou y e e is a so some accumu a io o o ems i e i e ci y a eas o o e ci ies a i some o e su u a a eas i e eas e a o Os o O e mu ici a e e a i i g co i io s a e mos commo i mu ici a i ies si ua e i e ou ski s o o e o - way a i a ew me iumsi e ow s ima i y i e sou eas e egio (Øs a e o a ce ai eg ee o e cou say a e mos o ou ce accumu a io o a i i g co i o s i o way a e i « e ce e o e ce e» a i e « e i e y o e e i e y»
e causes o e accumu a io o a i i g co i io s i « e ce e o e ce e» a e iscusse Os o as a mo e o ou ce socia a emog a ic seg ega io a o e ci ies
Keywo s e e o i i g seg ega io i equa i y u a Os o
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
I o igu egis e
a e egis e
1 I e i g 9 1 1 e ekå og e e 9 1 Ma i g a e ekå og e e 1 1 3 e ekå og e e i s o ye 11
e ekå i s o ye e o i g og u ik e 13 1 Ge e e om e ekå s o sk e e 13 Sam a ias o me om e ekå skom o e e 7 3 U ik e 31
3 U ik e e me om om å e seg egas o i s o ye e 35 3 1 I e i g 35 3 emog a isk seg egas o 3 3 3 Sosioøko omisk seg egas o 3 E isk seg egas o 9
e ekå s o eme i og u e o s o ye e 53 1 I e i g 53 æ me e om a ei s e ig e og øko omiske o eme 53 3 o ig o o mi ø og k imi a i e 59 e se i s a 5 U sa e g u e i s o ye e 7 E sam e u e i g 7 7 e ekå s o eme e es e i u og u ike ekk e kommu e e 95
5 Å sake og ko sek e se 1 7 5 1 I e i g 1 7 5 o k a i ge a s o y o eme e 1 5 3 o k a i ge å geog a isk u ik e i e s o ye e 11
O summe i g 1 5 1 S o ye s o eme og go e 1 5 e ekå s o sk e e me om om a e i e o s o ye e 1 3 e ekå s o eme i kommu e e 1 o k a i ge 1 9
e sis u gi e u ikas o e e i se ie Sosia e og øko omiske s u ie (SOS 15
5 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
igu egis e
e ekå i s o ye e o i g og u ik e 1 A e e so e 1 a og e e me go og å ig si uas o a u ike e ekå s- om å e Os o s o ye e i a og a e u e o s o ye e 1991 ose 1 A e e so e 1 -79 a u sa o s øy e e o u e s i g a ei a ikk S o ye e samme ig e me a sg e oms i e og a e u e o s o ye e G e oms i o 19 7 og 1991 ose 1 3 A e e so e 1 -79 å som ikke a esøksko ak me oe a oe S o ye e samme ig e me a sg e oms i e og a e u e o s o ye e G e oms i o 19 7 og 1991 ose 19 Sam a ias o me om e ekå e e å u ike om å e ea so s
3 U ik e e me om om å e seg egas o i s o ye e 3 1 A e ski e e e se a e e i a e sg u e e 3 - 9 a og 5 - a Os o og y e e e i Os o i e os samme ig e me a sg e oms i e 1 1 1993 ose 1 3 A e e me 3 - 9 a me a u a i g y e e i Os o 199 ose 3 3 A e e me 3 - 9 a me a u a i g y e e i e ge 199 ose 5 3 A e e me 3 - 9 a me a u a i g y e e i o eim 199 ose 3 5 A e e me 3 - 9 å me a u a i g y e e i S a a ge 199 ose 7 3 A e i a e e a a u e om es e a e o k i ge i Os o 1 1 19 og 1 1 1995 e e y e ose 51
e ekå s o eme i og u e o s o ye e 1 egis e a ei s e ige i ose a a ei ss y ke 1 -7 å 199 y e e i e 1 s ø s e kommu e e samme ig e me a e kommu e 5 egis e a ei s e ige i ose a a ei ss y ke 1 -7 å 199 y e e i Os o 55 3 A a sosia e s i e e - a 1 i ygge e - å 1993 y e e i e 1 s ø s e kommu e e samme ig e me a e kommu e 57 I eks o o ig o o 199 y e e i s o ye e samme ig e me a e kommu e 5 A e i a us o i ge som ikke a a e a og wc i o ige 199 y e e i s o ye e samme ig e me a e kommu e ose 1 A e a e o k i ge i y e e e i Os o som e age a ei a ikks øy Augus 199 ose 7 ø e ig e 1 i ygge e - a K ø s- og a e ss a a ise e a Å sg e oms i 19 7-199 y e e i s o ye e samme ig e me a e kommu e 7 ø e ig e 1 i ygge e - a 1991-1993 K ø s- og a e s- s a a ise e a y e e i Os o 9 9 A a i e e a u ø e e s o og a ø i g 35-55 å 1 i ygge e 35-55 å 31 1 199 y e e i e 1 s ø s e kommu e e samme ig e me a e kommu e 71
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
1 usmi e e a e e o u i Os o i e as samme ig e me a sg e oms i e 73 11 a som om a es a me i ge u e søke se og i ak os i a e e s- e es e 1 a -17 a G e oms i a i e e e a oe i 199 U a g e y e e i s o ye e samme ig e me a sg e oms i e 7 1 I eks o e ekå s o eme 199 y e e i s o ye e samme ig e me a e kommu e 13 I eks o e ekå s o eme 199 y e e i Os o 3 1 I eks o e ekå s o eme 199 y e e i e ge 15 i eks o e ekå s o eme 199 y e e i o eim 5 1 I eks o e ekå s o eme 199 y e e i S a a ge 17 I eks o e ekå s o eme 1995 y e e i e 1 s ø s e kommu e e samme ig e me a e kommu e 1 I ekse o e ekå s o eme 199 og 1995 e e kommu es o e se ek e g e oms i 9 19 I ekse o e ekå s o eme 199 og 1995 e e ie i ek e i ygge i eci e 199 U ek e og ek e g e oms i 9
5 Å sake og ko sek e se 5 1 Mo e o samme e ge me om e ekå s o eme y i g sosia u ik e og om å eege ska e 1 7
7 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
a e egis e
e ekå i s o ye e o i g og u ik e 1 U ik i ge i e eka si eks o s o ye e 19 og 1991 samme ig e me a e u e o s o ye e og a e som e e 1 -79 a ose e ekå si eks o s o ye e samme ig e me a e u e o s o ye e og a e som e e G e oms i o e ekå si eks 19 3 19 7 og 1991 1 -79 å ose 3 U ik i ge i e ekå si eks o s o ye e 19 og 1991 samme ig e me a e u e o s o ye e og a e som e e Y kesak i e 1 -79 a ose 3 G e oms i og s e i g å i eks o e ekå S o ye e samme ig e me a e som e e og a e u e o s o ye e 19 og 1991 G e oms i og a ias o skoe isie 31 5 I ek su ik e i s o ye e samme ig e me a e o ø ig I ek o ukse e (s a a awik i a e es 199 3
3 U ik e e me om om å e seg egas o i s o ye e 3 1 A e a e o k i ge -15 å og 7 a og e e G e oms i og s e i g i kommu e og y e e 1 1 199 ose 3
e ekå s o eme i og u e o s o ye e 1 G e oms i ig a a e ekå su em e i Os o e e k ø a e og y e 1993 7 I ekse o e ekå s o eme 199 og 1995 Os os y e e samme ig e me e e a e 9 3 ose a e o k i ge 1 a og e e me u ike e ekå s o eme i Os o e e y e 1993 9 A ei s e ig e i ose a a ei ss y ke 1 -7 å 199 og a a u ø e- og a ø i gs i e e 1 i ygge e 35-55 a 31 1 199 e e se a i e og a s e (a a kommu e i a e es 1 3
e eggs a e e 1 O e sik o e y e e og e o k i g i Os o e ge o eim og S a a ge 1 1 1995 1 e ekå s o eme i kommu e e e e kommu es ø e se I ekse og e ke - i ika o e ek e e g e oms i 1 5 3 e ekå s o eme i kommu e e e e kommu e es ie i ek e i 199 I ekse og e ke i ika o e ek e e g e oms i 1 e ekå s o eme i kommu e e e e kommu ek asse I ekse og e ke - i ika o e ek e e g e oms i 1 7 5 e ekå s o eme i kommu e e e e se a i e I ekse og e ke i ika o e ek e e g e oms i 1 I ika o e o e es e i u i kommu e e e e kommu es ø e se ek e e g e oms i 1 9 7 I ika o e o e es e i u i kommu e e e e kommu e es ie i ek e 199 ek e e g e oms i 15
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
1 I e i g
1 1 e ekå og e e over. Velferdsbetydningen av et gitt Levekår defineres ofte som betingelsene inntektsnivå vil for eksempel avhenge av for velferd. Betingelsene kan beskrives tilbuds- og etterspørselsforholdene på det ved hjelp av ressursbegrepet. For å reali- lokale boligmarkedet. Ulike bosteder sere "det gode liv" er det nødvendig å ha innebærer forskjellige arenaer for visse grunnleggende ressurser: Helse, ut- handlingsvalg og bruk av ressurser. Tidli- danning, inntekt, sosiale kontakter, et gere levekårsforskning har pekt på at godt nærmiljø, tjenestetilbud o.l. (Statis- storbyene "..utgjør en særpreget arena for tisk sentralbyrå 1993a). Ressurs- omdanning av ressurser til levekår" (Aase tilnærmingen til levekår peker på at og Dale 1978). Vi skal senere (kapittel "..folk kan treffe valg og ta ansvar for 1.3) si mer om det særpregede ved stor- egen skjebne og eget liv, men bare innen- byene som levekårsarena. for de rammer tilgjengelige ressurser set- ter" (NOU 1993: 17). Samspillet mellom ressurser, seleksjons- mekanismer og arenaegenskaper skaper Men levekårene formes ikke bare av de en bestemt levekårsfordeling. For eksem- tilgjengelige ressursene, men også av pel gir samspillet mellom inntekter, kunn- egenskaper ved de arenaer som ressur- skaper, sosiale kontakter m.m. og egen- sene kan settes inn på. Ressurser som skaper ved det lokale boligmarkedet opp- inntekt, kunnskaper og helse kan brukes hav til en bestemt sosial fordeling av på ulike arenaer, som arbeidsmarkedet, "gode" og "dårlige" boliger. I tillegg til utdanningssystemet og boligmarkedet. dette spiller naturligvis også valg og indi- Adgangen til disse arenaene reguleres av viduelle preferanser en stor rolle. ulike seleksjonsmekanismer. Arenaene er som regel preget av strukturelle forhold Det er viktig å se ressurs-arenamodellen i som den enkelte aktør har liten kontroll et dynamisk perspektiv. Det som er
En takk rettes til alle de i Statistisk sentralbyrå som har gitt god hjelp med å tilrettelegge og framskaffe data, blant andre Håkan Løvkvist, Harald Tønset, Knut Strøm og Halvor Strømme. En takk også til Liv Hansen som har laget en del av figurene og tabellene, til Jens Kristian Borgan for råd i forbindelse med standardisering, til Svein Blom for tillatelse til å bruke deler av hans forskningsmateriale, til Arne Andersen og Agnes Aall Ritland for kommentarer, samt til Kommunal- og arbeidsdepartementet for prosjektstøtte og god hjelp under arbeidet.
9 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 levekårsresultater på ett tidspunkt, vil på tisk sentralbyrås nasjonale levekårs- et annet tidspunkt kunne brukes som res- undersøkelser og den nevnte levekårs- surser. Et eksempel er helsetilstanden, undersøkelsen fra Oslo gjennomført av som både kan betraktes ut i fra et ressurs- FAFO. Dernest er kildene ulike former for og et resultatperspektiv. Helsetilstanden offentlig registerstatistikk. I analysen av blir påvirket av ulike trekk ved arbeids- bydelsforskjeller er det denne typen opp- miljø, boligmiljø, tilbud og kvalitet av hel- lysninger vi hovedsakelig vil benytte. Ek- setjenester m.m., og er samtidig en svært sempler er det registrerte antallet viktig ressurs, som har stor betydning for sosialhjelpstilfeller, uførepensjonister og mulighetene til å oppnå goder innenfor antallet dødsfall i bestemte aldersgrupper en rekke arenaer. (se kapittel
1 Må i g a e ekå og e e Det er viktig å være oppmerksom på be- Det finnes ikke noen objektiv, entydig me- grensningene ved disse metodene for å tode som kan bestemme hva som er gode studere variasjonene i levekår og velferd. og dårlige levekår. Riktignok kan en si at Spesielt gjelder dette analysen av for- ulike levekårskomponenter gjenspeiler skjellene innad i storbyene. Et problem er universelle livsprosjekter, som alle men- at dataene i liten grad kan si noe om nesker, uansett kulturell tilhørighet, må egenskaper ved det lokale miljø som indi- forholde seg til. Slike universelle livs- videne lever i. For eksempel kan livet som prosjekter er for eksempel å skaffe bosted uførepensjonist eller sosialhjelpsmottaker for seg og familien og ta vare på helsa variere fra sted til sted, avhengig av egen- (NOU 1993: 17). Det konkrete innhold i skaper ved de lokale arenaer (holdninger, disse prosjektene vil imidlertid være boligmarked m.m). En svakhet ved den sterkt kulturavhengig. I denne forstand er registerbaserte analysen er også at indi- levekår et normativt begrep, som ikke katorene vil være påvirket av utenforlig- kan bestemmes uavhengig av kulturelle gende forhold som holdninger til bruken preferanser. Ett eksempel er levekårs- av det offentlige hjelpeapparatet og betydningen av "støy". Fred, ro og stillhet hjelpeapparatets utbyggingsgrad. Antallet er beskrevet som sentrale verdier i norsk sosialhjelpstilfeller i et distrikt påvirkes kultur. For andre kulturer kan dette for- ikke bare av antallet som har dårlig øko- holde seg annerledes, de setter bokstave- nomi, men også av holdningene til bru- lig talt mere pris på "bråk" (Gullestad ken av sosialhjelp. Den registrerte krimi- 1985). Kanskje er dette en av forklarin- naliteten påvirkes av forhold som an- gene på paradokset i en undersøkelse av meldelsestilbøyelighet og politiapparatets levekårene i Oslo, hvor pakistanske inn- ressurser. vandrere, på tross av at de gjerne bor i områder av byen som er preget av mye Det er heller ikke gitt at det er samsvar biltrafikk, oppgav at de var langt mindre mellom hvordan befolkningen selv opple- plaget av støy og forurensning enn nord- ver levekårene i et område og det bildet menn (Hagen mfl. 1994: 191). som de statistiske analysene gir. Sosial- statistiske analyser representerer på flere Hovedkildene til kunnskap om forskjel- måter et "ovenfra"-perspektiv på vel- lene i levekår mellom storbyene og landet ferden. "Nedenfra"-perspektivene tar i for øvrig, og mellom bydeler i storbyene, større grad utgangspunkt i individenes er for det første ulike intervjuundersøkel- egne oppfatninger og vurderinger av vel- ser, i denne sammenheng spesielt Statis- ferden. Forskning på subjektiv livskvalitet
10 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? og lokale levesett er to hovedtyper av forhold som ikke er å finne blant færre "nedenfra"-perspektiver (Dale og Jørgen- mennesker og i spredte bosettinger. Sær- sen 1986). "Nedenfra"-perspektivene har egne urbane fenomener oppstår i den imidlertid også sine problematiske sider. massive fortetning av mennesker og For eksempel kan en person forsøke å menneskeskapt materiell vi i daglig- mestre sine vanskelige levekår ved å ned- språket kaller for byen" (Haveraaen tone betydningen av de godene han eller 1993b: 165). hun ikke har. Flere har hevdet at den store og tette bo- Et tredje problem er konsentrasjonen om settingen i storbyene påvirker de sosiale levekårsproblemet Spesielt er register- relasjonene på godt og vondt. Det sosiale statistikken langt mer egnet til å beskrive miljøet blir mindre oversiktlig enn i små omfanget av ulike problemgrupper enn til samfunn, nettverkene blir løsere (alle å beskrive de gode levekårene. Dette bi- kjenner ikke lenger alle). Befolknings- drar til en "elendighetsbeskrivelse", som konsentrasjonen innebærer at mange av kan gi et skjevt bilde av velferden. menneskene man treffer, er fremmede. Dette innebærer også at andre mennes- En bør også være oppmerksom på at kers innsyn og kontroll blir mindre. noen sider ved levekårene vanskelig lar Mindre sosial kontroll vil av mange opp- seg tallfeste, kanskje spesielt de som er leves som en fordel, storbyen innebærer knyttet til kulturelle forhold og til sosiale frihet til å gjøre som man vil, større mu- relasjoner. ligheter til å forfølge esoteriske interesser. Baksiden er at mindre sosial kontroll 1 3 e ekå og e e i s o ye også øker mulighetene for avvik og krimi- Hva er det som preger storbyene som nelle handlinger, med tilhørende angst arena for handlingsvalg og realisering av for å bli rammet av slik kriminalitet. velferd? Dette spørsmålet vil vi bare be- røre helt kortfattet i denne innledningen, Mange mennesker konsentrert på ett sted for en mer inngående drøfting vises det muliggjør et stort tilbud av til dels svært til kapittel 5. Noen hevder at det i våre spesialiserte tjenester, og skaper et stort dager ikke lenger finnes vesentlige for- og differensiert arbeidsmarked i byene. I skjeller mellom storbylivet og livet i and- tillegg er storbyene, i Norge framfor alt re bostedsområder. Amerikaneren Louis Oslo, hovedsete for de offentlige myndig- Wirth, som tilhørte den kjente Chicago- hetene. Storbyene er både politiske, kul- skolen i sosiologien, var en talsmann for turelle og økonomiske sentra. at storbylivet var vesentlig forskjellig fra livet på landsbygda. Han definerte i en Det virker som en rimelig antakelse at berømt artikkel fra 1938 byen som et storbyenes tetthet og størrelse øker sann- "..relativt omfattende, tettbygd og perma- synligheten for visse miljøproblemer. Når nent samfunn, bebodd av en sosialt sett mange mennesker samtidig skal forflytte heterogen mengde mennesker" (Wirth seg fra bosted til arbeid innenfor et lite, 1971 [1938]). På tross av kritikken som tett befolket område, blir mange utsatt er rettet mot Wirth og Chicagoskolen, er for støy, forurensning og andre problemer Wirths arbeid fremdeles en inspirasjons- knyttet til mye trafikk. Dette er et eksem- kilde for bysosiologien: "I byene lever pel på at bysamfunnet nødvendiggjør mange, forskjellige mennesker tett fellesskapsløsninger og et høyt kollektivt sammen, og nettopp dette skaper sosiale forbruk. Et materielt uttrykk for det
11 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 kollektive forbruket er T-banen, som ofte sjon i samfunnet (segregasjonens virknin- framheves som et typisk storbyfenomen. ger på levekårene vil bli nærmere drøftet i siste del av kapittel 5). Et trekk ved storbyene som levekårsarena er den sterke boligkonkurransen og de høye boligprisene. I sin allmennhet kan byene beskrives som ressurskrevende om- givelser, med få frie goder og et sterkt preg av kommersialisering (Aase og Dale 1978).
Heterogeniteten, eller ulikheten, i storbysamfunnet kan forstås på flere må- ter. Dels er ulikheten noe som påføres byen utenfra. Storbysamfunnet tiltrekker seg både samfunnets "vinnere" og "ta- pere". Storbyen er stedet både for de som vil ta sin doktorgrad eller bli en ledende politiker, og for de som vil oppsøke hasj- og narkotikamiljøer eller på annen måte gjøre en "avvikerkarriere". Men forhold i storbyen kan også forsterke sosial ulikhet. De kostnadskrevende omgivelsene kan gjøre det spesielt vanskelig å være fattig. Den sosioøkonomiske og etniske segrega- sjonen i storbyene kan forsterke sosial ulikhet. I USA er den rasemessige segre- gasjonen av enkelte beskrevet som den viktigste årsaken til de svartes under- priviligerte situasjon. Segregasjonen svek- ker de svartes muligheter for å danne koalisjoner med andre og sterkere grup- per for å bedre levekårene. De ensidige bomiljøene har også en negativ innvirk- ning på barnas skoleprestasjoner, og der- med på mulighetene til sosial mobilitet (Fuchs 1994). Segregasjonen i norske storbyer er av mindre omfang, og har neppe den samme betydning. Men også norske undersøkelser gir indikasjoner på at boligstrøkets sosiale struktur kan ha en selvstendig effekt på ungdoms ønsker om videregående utdanning (Aase og Dale 1978). En sterk etnisk segregering kan være uheldig og skape ulikhet hvis den blir til hinder for innvandrernes integra-
12 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
e ekå ï s o ye e o i g og u ik e
1 Ge e e om e ekå s- ter for å lage slike indekser. Levekårsut- o sk e e redningen (NOU 1993: 17) påpekte at "velferd bestemmes av den totale livssi- 1 1 I e i g tuasjon, og det er vanskelig å bedømme Hvilke "onder" og hvilke "goder" karakte- levekårene uten en helhetlig beskrivelse". riserer levekårene i storbyene, sammen- Det er som nevnt, vanlig å definere leve- lignet med landet for øvrig? Er levekå- kår som ressurser, ressurser som mulig- rene i storbyene preget av en sterkere gjør kontroll og styring av eget liv. I for- opphopning av dårlige levekår, og hvor- lengelsen av et slikt synspunkt er det na- dan har dette utviklet seg over tid? Er det turlig å tenke seg mål på levekår som ser mulig å gi en samlet, tallmessig vurdering levekårene som en samlet sum av ressur- av levekårene i ulike geografiske omrA- ser. Samlemål kan gjennom dette "for- der? Dette er de viktigste spørsmålene vi dype individperspektivet" (Elstad 1984) skal ta for oss i dette kapitlet. For å be- og bedre fange opp helheten i den indivi- lyse disse spørsmålene vil det i utstrakt duelle levekårssituasjonen. grad bli benyttet indekser, både for de en- kelte levekårskomponentene og for leve- Å lage slike mål er imidlertid forbundet kårene som helhet. Tankegangen bak bru- med store problemet Det finnes ingen ken av indekser er at de gir en mer tref- etablerte tradisjoner for hvordan slike fende beskrivelse av en egenskap enn det helhetlige beskrivelser skal gjøres. Både en kan oppnå ved å bruke enkelt- med hensyn på indekser for de enkelte indikatorer. Når et større antall variable levekårskomponentene og en helhetlig inngår i en indeks, vil resultatet være beskrivelse av levekårene, vil vi i dette mindre sårbart for tilfeldige målefeil som kapitlet ta utgangspunkt i en indeks for kan påvirke fordelingen på bare én varia- samlede levekår som er utviklet i Statis- bel. Indeksen kan også bidra til at en får tisk sentralbyrå, og som ble brukt i Sosialt med seg alle relevante dimensjoner ved utsyn 1989 (Statistisk sentralbyrå 1989). en egenskap (Barstad 1994). Hovedprinsippet for samlemålet er som følger: For hver levekårskomponent (for Å lage indekser som tar sikte på å si noe eksempel helse) lages det en indeks på om levekårene i sin helhet, er kontrover- grunnlag av en rekke enkeltmål. Indeksen sieh. Det finnes utvilsomt gode argumen- for et område skal gi et mål på hvor god
13 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 eller dårlig situasjon en person har på større vekt på dårlige enn gode kår. Det området. For hvert område skilles det så innebærer også at en ikke bør legge for ut en liten gruppe som har dårligst og en stor vekt på det absolutte antallet som liten gruppe som har best situasjon. har "dårlige" og "gode" kår. Formalet med Samlemålet framkommer ved å telle opp indeksen er å utvikle et redskap for å antallet områder der den enkelte har dår- kunne gjøre mer helhetlige sammenlig- lig situasjon og antallet områder hvor si- ninger av levekårene og opphopningen av tuasjonen er god. gode og dårlige kår i bestemte grupper.
Vi skal her bruke et samlemål for levekår Samlemålet som brukes har fem verdier: med de samme verdiene som i Sosialt ut- syn, men som ellers er endret på noen Dårlige levekår har personer som har punkter: I dette samlemålet inngår opp- dårlig situasjon på minst to områder lysninger om situasjonen på sju levekårs- mer enn der de har god situasjon. områder: Helse, sosiale relasjoner, bo- Litt dårlige levekår har personer med miljø, fritidsaktivitet, arbeidsmarked, ma- dårlig situasjon på ett område mer enn teriell standard og økonomi. I analysen der de har god situasjon. av yrkesaktive brukes i tillegg opplysnin- Gode levekår har personer med god ger om arbeidsmiljøet. I indeksen som ble situasjon på ett område mer enn der de brukt i Sosialt utsyn inngikk situasjonen har dårlig situasjon. på seks levekårsområder: Arbeidsmiljø og Svært gode levekår har personer som bomiljø var slått sammen til en indeks for har god situasjon på minst to områder fysisk miljø; fritidsaktivitet og arbeids- mer enn der de har dårlig situasjon. markedsaktivitet (sysselsetting, ledighet, "Normale" levekår er restgruppen, som arbeidstid) inngikk i en indeks for aktivi- stort sett er personer som verken har tet, mens de øvrige områdene var de god eller dårlig situasjon på noe samme som i indeksen som brukes i levekårsområde. denne analysen. Det knytter seg som nevnt, en rekke For hvert av de sju levekårsområdene er problemer til konstruksjonen av slike in- det skilt ut en forholdsvis liten gruppe dekser. De viktigste problemene er vekt- med dårlige kår, som regel 5-10 prosent ingen av ulike levekårsområder, og spørs- av befolkningen. For tre av levekårsom- målet om i hvilken grad en god situasjon rådene, helse, bomiljø og arbeidsmarked, på ett område kan kompensere for en har det ikke vært mulig å skille ut en til- dårlig situasjon på et annet område. Er et svarende liten gruppe med gode kår (se dårlig bomiljø like ille som å ha dårlig ramme og vedlegg 1 for nærmere beskri- helse? Kan en god materiell standard velse). Muligheten for å skille ut en liten kompensere for dårlige sosiale relasjo- gruppe varierer med spredningen på de ner? Andre undersøkelser tyder på at be- enkelte delindeksene. I enkelte indekser folkningen legger større vekt på helse og inngår nokså få variable, som gjør det sosiale relasjoner enn på andre sider ved vanskelig A. skille ut en liten gruppe. I levekårene (Elstad 1984). Det er i noen helseindeksen inngår et stort antall grad tatt hensyn til dette ved avgrensnin- variable, men i dette tilfellet er variab- gen av gruppene med dårlige og gode kår. lene langt mer utsagnskraftige om syk- En har forsøkt å være mindre streng i av- dommer og helseproblemer enn om "posi- grensningen av dårlige kår på helse- tiv" helse. Dette betyr at indeksen legger området, og mer streng i avgrensningen
14 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
Om e ke i ekse e
1. Materiell standard Indeksen måler først og fremst boligstandard, dvs. om boligen har fuktige eller kalde rom, om boligen mangler bad eller wc og om husholdningen bor trangt eller svært romslig. Om husholdningen eier boligen, har bil eller fritidshus inngår også i indek- sen. De som har færrest materielle goder, tilhører gruppen med de dårligste kårene.
2. Helse Indeksen bygger i forste rekke på opplysninger om funksjonsevne: Førlighet, syn, hørsel, arbeidsevne og evne til å klare ulike daglige gjøremål, Også langvarige sykdommer og problemer med psykisk helse inngår.
3. Bomiljø Indeksen bygger på opplysninger om utsatthet for ulike støykilder i og ved bostedet, hvorav veitrafikkstøyen er den vanligste. 4. Fritidsaktivitet Indeksen består av opplysninger om graden av organisasjonsaktivitet, deltakelse i kor, korps eller orkester, fysisk aktivitet og underholdningsaktivitet (dans, kino, idrettsarrangementer). 5. Arbeidsmarkedet Her inngår sysselsetting og utdanningsaktivitet for personer i alderen 16-66 år, sysselsetting blant personer i pensjonsalder, arbeidsledighetserfaringer, arbeidstid og om arbeidstiden er kortere eller lengre enn ønskelig. Langtidsledighet (mer enn åtte uker) er gitt størst vekt i negativ retning. 6 . Sosiale relasjoner Bygger på opplysninger om personen bor alene, er gift eller samboende, har barn som bor hjemme og på opplysninger om ulike former for slektskontakt. Videre inngår hyppigheten av vennskapskontakt og nabokontakt, og om personen har en fortrolig venn. Status som enslig teller mest i negativ retning.
7. Økonomi Bygger vesentlig på opplysninger om husholdningens disponible inntekt sen i forhold til husholdningens størrelse og sammensetning. Husholdningens posisjon i inntektsfordelingen betyr mest for indeksverdien. Også frynsegoder i jobben og om noen i husholdningen har mottatt sosialhjelp, inngår i indeksen. Et problem i sammenligningen over tid, er at en eventuell forbedring i levekårene på dette området i stor grad vil kreve at en skifter posisjon i inntektsfordelingen. Det er altså ikke nok at realinntekten stiger for at levekårene skal bedres, en må også skifte posisjon i inntektsfordelingen.
8. Arbeidsmiljø Her inngår først og fremst forekomsten av fysiske arbeidsmiljøproblemer, blant annet problemer med tungt, belastende og ensidig arbeid, med støy og forurensninger, og med risikofylt arbeid. Også noen indikatorer på organisatorisk arbeidsmiljø inngår: I hvilken grad de sysselsatte kan planlegge egne arbeidsoppgaver, bestemme eget arbeidstempo, har variasjon i arbeidet, har oppjaget og masete arbeidssituasjon. Denne variabelen brukes bare i en analyse av de yrkesaktive, siden vi ikke har tilsvarende opplysninger om ikke-yrkesaktives 'arbeidsmiljø" (for eksempel hvor mange som har et belastende omsorgs- eller husarbeid).
15 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
av dårlige og gode kår på andre områder, 19 i 1991 K a e til sammenlignbar- for eksempel fritidsaktivitet. het gjør at enkelte viktige levekårsom- råder faller ut. Spesielt viktig er kanskje Antakelsen om at gode levekår på ett om- sikkerheten for liv og eiendom (utrygghet råde kan kompensere for dårlige levekår og utsatthet for vold). Her finnes det ikke på et annet område, er sannsynligvis den sammenlignbare data for 1980 og 1991. mest kontroversielle forutsetningen som Tilbudet av ulike tjenester er et annet gjøres. Tidligere analyser har vist at det område som ikke inngår. bare er en forholdsvis liten del av befolk- ningen som kombinerer dårlige levekår 2.1.2. Levekårsforskjeller mellom på ett område med gode levekår på andre storbyene og landet for områder (Andersen og Barstad 1991). *Ivrig
Indeksen ble i utgangspunktet laget for å. Storbyproblemene: Bomiljø, sosiale kunne sammenligne utviklingen i levekå- kontakter og materiell standard rene fra 1980 til 1987. Vi skal her bruke Fordelingen på de enkelte indeksene viser indeksen til å sammenligne utviklingen i at dårlig bomiljø, dårlige sosiale relasjo- levekårene i og utenfor storbyene fra ner og lav materiell standard framstår
igu 1 A e e so e 1 og e e me go og å ig si uas o å u ike e ekå som å e Os o s o ye e i a og a e u e o s o ye e 1 991 ose
Øko omi Ma e ie Sosia i i s- A ei s- A ei s- e se omi ø ose s a a ko ak ak i i e mi ø ma ke 3
Go si uas o 1 ■••■• å ig -1 si uas o
e Os o • S o ye e a e u e o s o ye e -
i S o ye e om a e Os o e ge o eim og S a a ge Ki e e ekå su e søke se 1991 S a is isk se a y å
16 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? som de typiske "storbyproblemene" (ta- kontakt, kan forstås som et uttrykk for bell 2.1. 10 prosent av de bosatte i stor- mindre sosial kontroll og "gjennomsiktig- byene hadde et dårlig bomiljø i 1991, slik het" i storbysamfunnet. Dette vil av det er definert i indeksen, sammenlignet mange oppleves som en fordel. For andre med 5 prosent av bosatte utenfor storby- kan liten sosial kontakt i nærmiljøet være ene. Det var også dobbelt så mange i et problem, blant annet for eldre som til- storbyene som i landet for øvrig som bringer mye av sin tid i nærmiljøet. Like- hadde dårlige sosiale relasjoner i 1991. vel: På tross av mindre sosial kontakt, De litt svakere sosiale relasjonene henger oppgir ikke eldre i storbyene oftere enn sammen med at flere er enslige og alene- andre at de er ensomme (Brevik og boende, og at nabokontakten er langt Clausen 1993). Andre analyser av data dårligere enn ellers i landet. Det er også fra levekårsundersøkelsene tyder på litt noen flere som har dårlig materiell stan- flere sosialt isolerte i storbyene enn andre dard i storbyene. Denne forskjellen skyl- steder, men at det ikke er flere som føler des blant annet en litt lavere andel som seg ensomme (Barstad 1996). har personbil og som eier sin egen bolig (som selveier eller gjennom borettslag Storbygodene: økonomi, arbeids- eller aksjeselskap), og litt flere som bor miljø og tjenestetilbud trangt. De karakteristiske storbygodene er knyt- tet til økonomi og arbeidsmiljø. Nesten Kriminalitet og utrygghet inngår ikke i en av fem i storbyene hadde en god øko- indeksen, men er også et betydelig større nomi i 1991, sammenlignet med vel en av levekårsproblem i storbyene enn ellers i ti bosatt utenfor storbyene. Det var også landet. Det er flere anmeldte voldstilfeller langt færre av de yrkesaktive i storbyene (se side 19), og større utrygghet i storby- enn ellers i landet som rapporterte om ene. Nesten dobbelt så mange i storbyene dårlige arbeidsmiljøforhold (henholdsvis som ellers i landet var urolige for å bli 5 og 11 prosent). utsatt for vold eller trusler når de gikk ute alene på bostedet i 1991 (Barstad Tjenestetilbud inngår ikke i indeksen, 1993). men bør også nevnes som en viktig side ved levekårsforskjellene. Visse private og Konklusjonen om dårligere sosiale rela- offentlige tjenestetilbud er bedre utbygd i sjoner i storbyene kan diskuteres. I hvil- storbyene, ett eksempel er de kollektive ken grad det faktisk er slik at de sosiale transportordningene. Avstanden er relasjonene er mindre tilfredsstillende i mindre til nærmeste dagligvarebutikk og storbyene enn på landsbygda, har vært et barneskole, og storbyene har landets høy- betydelig stridstema i bysosiologiens his- este konsentrasjon av ulike kultur- og torie. Levekårsundersøkelsene kan ikke gi underholdningstilbud. Alle sider ved noe helt tilfredsstillende svar på denne tjenestetilbudet er imidlertid ikke like problemstillingen. Spørsmålene som stil- godt utbygd, for eksempel er ikke eldre- les i levekårsundersøkelsene dekker ikke omsorgen i Oslo og Trondheim like godt alle former for sosial kontakt (blant annet utbygd som ellers i landet (Barstad kontakt med onkler, tanter og bestefor- 1993). eldre). All sosial kontakt kan heller ikke betraktes som et ubetinget gode. Det Økonomi-indeksen kan gi et litt misvi- mest karakteristiske trekket ved de so- sende inntrykk av de økonomiske for- siale relasjonene i storbyene, liten nabo- skjellene, med den store vekten som er
17 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 lagt på fordelingen av disponibel inntekt. for problemer knyttet til veitrafikk, mens Storbyene har et høyt antall sosialhjelps- det er forholdsvis små forskjeller mellom tilfeller. Det høye kostnadsnivået i stor- de øvrige storbyene (figur 2.2). byene, blant annet boutgiftene, er bare delvis tatt hensyn til i indeksen. For ek- Dårlig sosial kontakt er også mer utbredt sempel brukte gjennomsnittshusholdnin- i Oslo enn i de andre storbyene. Ifølge gen i storbyene mer enn dobbelt så mye gjennomsnittstall for de fire levekårs- på husleie som husholdninger i andre undersøkelsene i perioden 1980-1991, tettbygde strøk i perioden 1989-1991. har Oslos innbyggere den største andelen Dette skyldes en kombinasjon av høye med dårlige sosiale relasjoner. Bergen og husleier og en større andel som er leiebo- Trondheim har også en relativt høy andel ere. Også barnehageutgiftene er høye med dårlige sosiale relasjoner, mens Sta- (Statistisk sentralbyrå 1993b). På den vanger ikke skiller seg fra landsgjennom- andre siden bidrar godt utbygde kollek- snittet. Noe av det typiske for de sosiale tive transportmidler til at behovet for relasjonene i storbyene, ved siden av at egen bil er mindre. mange bor alene, er som nevnt liten nabokontakt. Omfanget av nabokontakt Indeksen for helsetilstand viser minimale forskjeller mellom de ulike geografiske igu A e e sO e 1 -79 ir utsatt o områdene. Andre mål på helsetilstand in- s øy e e o u e s i g a ei a ikk dikerer større forskjeller. Helseindeksen S o ye e samme ig e me a sg e - bygger i hovedsak på prevalensen av kro- oms i e og a e u e o s o ye e niske sykdommer, og i hvilken grad disse G e oms i o 19 7 og 1991 ose nedsetter ulike sider ved funksjonsevnen. ose Blant annet vil utbredelsen av sykdom- 3 mer med høy dødelighet undervurderes i slike undersøkelser. Viktige sider ved helsetilstanden i befolkningen, de såkalte 5 voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap), er dessuten i mindre grad knyt- tet til sykdom. Storbyene har en over- hyppighet av krefttilfeller, og Oslo har 15 en klart høyere dødelighet enn lands- gjennomsnittet, kontrollert for alders- og kjønnssammensetningen (Huserbråten 0 1993, jf. også kap. 4.7). 5 Storbyproblem eller Osloproblem? Det er miljøproblemene som skaper de største relative forskjellene i levekår mel- e e Os o e ge o - S a - a e a e eim a ge u e o lom Oslo og resten av landet. Tre ganger s o ye e så mange i Oslo som ellers i landet hadde et dårlig bomiljø i 1991. De andre storby- • a e s øy e e a e o u e s i g ene skilte seg langt mindre fra lands- E1 å e s øy og o u e s i g gjennomsnittet. Gjennomsnittstallene for Ki e e eki su e soke se e 19 7 og 1991 S a is isk Levekårsundersøkelsene 1987 og 1991 se a y å viser at Oslos innbyggere er mest utsatt
18 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? er av spesiell interesse siden det kan for- Også storbygodene er mest utbredt i tolkes som uttrykk for graden av tetthet Oslo. Svært mange i Oslo har god øko- og sosial kontroll i nærmiljøet. Liten nomi og et godt arbeidsmiljø. For eksem- nabokontakt synes å være et nokså gene- pel hadde nærmere tre av ti yrkesaktive i relt storbytrel& Med unntak av Trond- Oslo et godt arbeidsmiljø i 1991, snaut heim, er nabokontakten i storbyene klart dobbelt så mange som i landet for øvrig. mindre enn ellers i landet (figur 2.3.). Utvikling over tid: Forbedring av Kriminalitet og utrygghet er også mest materiell standard, arbeidsmiljø og typisk for Oslo. Anmeldte tilfeller av lov- fritidsaktivitet.... brudd pr. innbygger er om lag dobbelt så Som i landet for øvrig har det vært en høyt i hovedstaden som i landet som hel- klar forbedring i materiell standard for het, og langt høyere enn i de andre stor- storbyenes innbyggere i løpet av 1980- byene. Tallene for anmeldte voldstilfeller tallet. Andelen med lav materiell stan- viser at Oslo og Bergen skiller seg mest dard ble halvert i perioden, fra 14 til 7 fra landsgjennomsnittet, mens Stavanger prosent. Også andelen som er svært pas- er lite forskjellig fra gjennomsnittet (So- siv i fritiden ble halvert i samme periode, sial- og helsedepartementet 1995). en utvikling av omtrent samme størrelses- orden som i landet for øvrig.
Mens det ikke var noen endringer i ar- beidsmiljøet for befolkningen bosatt uten- igu 3 A e e sà e 1 79 som ikke for storbyene, ble det flere som rappor- a esøksko ak me oe a oe terte om et godt arbeidsmiljø i de store S o ye e samme ig e me a s- byene. En sannsynlig bakgrunn for denne g e oms i e og a e u e o s o ye e G e oms i o 19 7 og 1991 ose utviklingen er endringer i nærings- strukturen. Industriarbeidsplasser har et ose langt dårligere arbeidsmiljø enn andre 5 næringer, og de tradisjonelle miljø- problemene i industrinæringen, støy, forurensning og arbeid med farlige stof- fer, veier tungt i arbeidsmiljøindeksen. Nedgangen i antallet industriarbeids- plasser har vært sterk i Oslo, som mistet 3 en femtedel av sine industriarbeidsplasser fra 1985 til 1991 (Statistisk sentralbyrå
1993a). Denne nedgangen bidrog til en ytterligere styrking av hovedstadens "funksjonærpreg". 1 ...men sterk forverring på. arbeids- markedet Den mest påfallende negative levekårsut- e e Os o e ge o - S a - a e a e eim a ge u e o viklingen i storbyene har vært utviklingen s o ye e på arbeidsmarkedet. Det var en sterk for- Ki e e ekå su e søke se e 19 7 og 1991 S a is isk verring av arbeidsmarkedsforholdene se a y å storbyene på slutten av 1980-tallet.
19 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
Ledighetsstatistikken viser en sterkere øk- landet i siste halvdel av 1980-tallet, i takt ning i arbeidsledigheten i storbyene fra med økningen av ledigheten. Andelen 1988 til 1992, med unntak av Stavanger. som oppgav at de tilhørte husholdninger med økonomiske problemer ble om lag Oslo: Sterk økning i ledigheten, fordoblet fra 1986 til 1990, og netto- forverring av bomiljøet inntekten økte forholdsvis lite (Barstad Mens de nevnte forbedringene i levekå- 1993). Ved siden av den økte ledigheten, rene gjelder storbyene i sin allmennhet, kan en forklaring på denne utviklingen er enkelte av de negative utviklings- også være en relativt sterk økning i bout- trekkene mest karakteristiske for Oslo: I giftene. prosent av arbeidsstyrken økte arbeidsle- digheten i Oslo fra snaut 1 prosent i 1988 Små forskjeller i samlede levekår.— til snaut 6 prosent i 1992 (Barstad Hvordan ser så bildet av levekårs- 1993). I tillegg økte andelen som har et forskjellene ut, når vi gjor et forsøk på å dårlig bomiljø fra 10 til 15 prosent i se levekårsproblemer og levekårsgoder i Oslo. Økningen i miljøproblemer gjelder forhold til hverandre? De resultatene som ikke veitrafikkproblemene: Andelen av de er presentert hittil tyder på at levekårs- bosatte i Oslo som både var utsatt for forskjellene mellom storbyene og landet støy og forurensning fra veitrafikk, var 13 for øvrig i noen grad er preget av prosent i 1983 og 10 prosent i 1991. kompensatoriske mønstre. Kompensasjon Derimot økte blant annet andelen Oslo- innebærer at dårlige levekår på en leve- boere som oppgav at de var utsatt for kårskomponent går sammen med gode flystøy. kår på en annen komponent. Levekårs- indeksen tyder på at det er små forskjel- Ifølge indeksen ble det ikke flere som fikk ler i samlede levekår mellom storbyene en dårlig situasjon på det økonomiske og andre områder i landet, og at det er området fra 1980 til 1991, men det ble små endringer over tid (tabell 2.1). Det litt færre i Oslo som hadde en god økono- er en svak tendens til forbedring i levekå- misk situasjon. Andre indikatorer tyder rene fra 1980 til 1991. Andelen med dår- på sterkere forverring av befolkningens lige eller litt dårlige levekår i storbyene økonomiske levekår i Oslo enn ellers i ble redusert fra 35 til 28 prosent i løpet
a e i U ik i ge i e ekå ši eks o s o yeàéi 19 òg 1991 samme ig e me landet u e o s o ye e og a e som e e 1 -79 å ose
e ekå e so e å ige i å ige Go e S æ go e som s a e 19 1991 19 1991 19 1991 19 1991 19 1991
e e a e 11 1 1 5 7 3 37 995
S o ye e i a 1 11 1 17 5 7 9 75 35 A e e Os o 17 13 17 1 3 9 1 3 7 3 e ge 13 9 1 17 33 1 159 U e o s o ye e 1 1 19 1 5 7 1 3
Ki e e ekå su e søke se e i 19 og 1991 S a is isk se a y å
20 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? av perioden, i landet utenfor storbyene at levekårsforskjellene mellom Oslo og fra 29 til 26 prosent. Både i 1980 og 1991 resten av landet undervurderes. var det svakt flere i storbyene enn ellers i landet som hadde svært gode kår. En bør ikke legge for stor vekt på forskjel- lene i gode kår mellom storbyene, Oslo flere har dårlige kår i Oslo og resten av landet. Som nevnt innehol- 31 prosent av befolkningen i Oslo hadde der ikke indeksen opplysninger om gode litt dårlige eller dårlige kår i 1991, sam- kår på alle levekårsområder. Det er for menlignet med 26 prosent av de bosatte eksempel grunn til å tro at en inkludering utenfor storbyene. Oslo har både en svakt av mål på et godt bomiljø i betydelig grad høyere andel med dårlige levekår enn ville øke andelen med gode kår utenfor resten av landet, og en tilsvarende høyere storbyene. Derimot er det grunn til å tro andel med svært gode kår. Denne tenden- at den relativt høye andelen som har sen finner en både i 1980 og 1991. Dette mange levekårsproblemer i Oslo, er et innebærer en noe større spredning i leve- mer robust funn. En indeks som bare tel- kårene i Oslo enn ellers i landet, som vi ler opp antall komponenter med en dårlig skal komme tilbake til senere. Oslo synes situasjon, gir det samme bildet (tall ikke å ha blitt noe mer lik landet for øvrig i vist). perioden fra 1980 til 1991. Både når en ser på andelen med svært dårlige og Oslo som særtilfelle? svært gode kår, var forskjellen større i På grunn av et lite antall observasjoner, 1980 enn i 1991. Noen statistisk sikre er det vanskelig å trekke noen sikre slut- slutninger om dette er det imidlertid ikke ninger om utviklingen i de andre byene, mulig å trekke. og forskjeller i samlede levekår mellom storbyene. Andelen med litt dårlige eller De største relative forskjellene mellom dårlige levekår i Bergen var 23 prosent i Oslo og resten av landet gjelder andelen 1991, altså en noe lavere andel enn i av befolkningen med svært dårlige kår. Oslo, og lite forskjellig fra landet utenfor 5 prosent av befolkningen i Oslo hadde i storbyene. 1991 en dårlig situasjon på tre eller flere områder enn der de hadde en god situa- For å kunne si noe mer sikkert om for- sjon, mens andelen utenfor storbyene var skjellene mellom storbyene, og mellom 2 prosent, og andelen i de andre storby-. storbyene og resten av landet, har vi slått ene varierte fra 1 til 3 prosent. Tilsvaren- sammen utvalgene i levekårsundersøkel- de forskjeller kunne ikke registreres i sene 1983, 1987 og 1991. For denne pe- 1980, og kan skyldes statistiske tilfeldig- rioden er det laget et eget samlemål for heter. levekår, som stort sett inneholder de samme variablene som i tabell 2.1, med I vurderingen av disse forskjellene, må. en noen unntak: Fra 1983 har levekårs- ta i betraktning at levekårsundersøkel- undersøkelsene sammenlignbare spørs- sene i liten grad omfatter levekårenes mål om forurensning i bomiljøet. Bo- "ekstremgrupper". Utvalgsundersøkelsene miljøindeksen inneholder derfor, i tillegg vil ikke fange opp levekårene til bosteds- til opplysningene om støy, også opplys- løse narkomane og alkoholikere, for å ta ninger om hvor mange som er utsatt for ett eksempel. Hvis det er flere slike grup- ulike former for forurensning. økonomi- per i hovedstaden enn ellers i landet (og indeksen bygger bare på opplysninger om mye tyder på det, jf. kapittel 4), betyr det inntektsfordeling. Opplysninger om
21 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 fritidsaktivitet inngår ikke i denne indek- yrkesaktives levekår at det er litt flere i sen. Fritidsindeksen varierer imidlertid storbyene som har svært gode levekår lite mellom storbyene og resten av lan- enn ellers i landet, henholdsvis 17 og 13 det, det er derfor liten grunn til å tro at prosent hadde svært gode levekår i 1991. dette vil påvirke resultatet i nevneverdig grad. Det er en klar tendens til at færre har dårlige kår i 1991 enn i 1980, en tendens Indeksen for perioden 1983-1991 gir som er sterkest i storbyene. Andelen med hovedtrekk det samme inntrykket som dårlige kår blant de yrkesaktive i storby- indeksen for 1991 (tabell 2.2). Det er ene ble redusert fra 10 til 5 prosent i små forskjeller i samlede levekår mellom denne perioden. Den svake økningen i bosatte i og utenfor storbyene. Tendensen andelen med svært gode kår gjelder både til større spredning i levekårene i storby- i og utenfor storbyene. Både i 1980 og ene består, det er både en svakt større an- 1991 var det flest med svært gode kår i del med dårlige og med svært gode leve- Oslo. kår i storbyene enn ellers i landet. Oslo skiller seg mest ut i forhold til lands- For å kunne trekke mer sikre konklusjo- gjennomsnittet. Noen flere har litt dårlige ner om levekårsforskjellene mellom by- eller dårlige levekår i Oslo (29 prosent) ene, har vi også for de yrkesaktive laget enn i resten av landet (23 prosent). In- en indeks som gjør det mulig å slå sam- deksen for perioden 1983-1991 bekrefter men utvalgene til levekårsundersøkelsene også inntrykket av at litt flere har svært 1983, 1987 og 1991. Denne indeksen dårlige kår i Oslo. (tall ikke vist) bekrefter forskjellene i ta- bell 2.3. Det kan ikke påvises noen for- Yrkesaktive: Ingen forskjeller i skjeller i dårlige kår, men Oslo har en andelen med dårlige kår større andel med svært gode kår. Mens 18 Analysen av yrkesaktive gir mulighet til å prosent av de yrkesaktive i Oslo hadde ta med indikatoren for arbeidsmiljø. svært gode levekår i gjennomsnitt for pe- Blant de yrkesaktive er det ingen forskjel- rioden 1983-1991, varierte andelen i de ler i andelen med dårlige levekar mellom øvrige byene fra 11 prosent (Stavanger) storbyene og landet for øvrig (tabell 2.3). til 13 prosent (Trondheim). I hele landet Imidlertid viser også analysen av de var andelen 10 prosent. Som nevnt må
U e e ekå si eks o s o ye e samme ig e me a e u e o s o ye e og a e som e e G e oms i o e ekå si eks 19 3 19 7 og 1991 1 -79 å ose e eka e so e
å ige i å ige Go e S æ go e som s a e
e e a e 7 17 5 1 7
S o ye e i a 17 3 7 7 Os o 9 19 3 1 1 5 e ge 7 1 5 5 5 o eim 15 1 3 S a a ge 1 7 5 U e o s o ye e 17 5 73 Ki e e ekå su e soke se e 19 3 19 7 og 1991 S a is isk se a y å
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
a e 3 U ik i ge i e ekå si eks o s o ye e i 19 og 1991 samme ig e me a e u e o s o ye e og a e som e e Y kesak i e 1 -79 A ose e ekå e so e årl Litt å ige Go e Svært go e som svarte
19 1991 19 1991 19 1991 19 1991 19 1991
e e a e 5 17 15 5 7 11 1 199
S o ye e i a 1 5 17 15 13 17 519
Os o 9 15 17 7 1 7 15 e ge 13 11 1 9 1 3
U e o s o ye e 7 5 17 15 5 7 1 13 17 5 155 Ki e e ekå su e søke se e 19 og 1991 S a is isk se a y å dette resultatet ses i forhold til at det ikke hvor i landet levekårene er best. En åpen- har vært mulig å skille ut en gruppe med bar grunn til dette er at de normative godt bomiljø. vurderingene kan være forskjellige. For eksempel vil hvilken betydning en skal Drøfting tillegge et godt tjeneste- og kulturtilbud Indekser av den typen vi har presentert i sammenlignet med et godt fysisk mil,* det foregående, har flere problematiske variere mellom ulike sosiale grupper. sider. Spesielt gjelder dette samlemål for Folk bosatt på landet legger større vekt levekår. Samlemål kan ha sin berettigelse på det verdifulle i naturopplevelser enn som et kompletterende hjelpemiddel til de som er bosatt i storbyer (Haveraaen de mer inngående analysene av levekår- 1993a: 41). En annen grunn er de vans-. enes ulike komponenter. Likevel må det kelige teoretiske og metodiske avveinin- understrekes at slike samlemål og indek- gene som knytter seg til konstruksjonen ser ikke bør stå alene, og at de bygger på av indekser og samlemål. Dette gjelder visse forutsetninger som kan og bør dis- særlig vektingen av komponentene. Det kuteres. Helhetlige mål på levekår er er vanskelig å begrunne teoretisk eller sterkt omdiskutert i faglitteraturen. Noen empirisk hvor mye èn indikator på liten avviser bestemt mulighetene for å be- sosial kontakt (f.eks. nabokontakt) skal regne slike mål fordi "...de olika levnads- veie sammenlignet med en annen indika- nivåkomponenterna inte er jämförbara tor (f.eks. familiekontakt). Her er en och att det inte finns något sett at vä.ge overlatt til å gjøre skjønnsmessige avgjø- samman olika komponenter som inte relser som vanskelig lar seg begrunne til- förutsätter en subjektiv värdering av fredsstillende. Et annet problem er at in- deras relative betydelse" (Erikson 1994: deksene er begrenset av hvilke indikato- 85). Andre har derimot advart mot å rer som inngår i de ulike undersøkelsene. være for metodologisk stringent på dette For eksempel er det flere og mer omfat- området, fordi en på den måten kan tende spørsmål i levekårsundersøkelsene komme til å overse viktige trekk ved indi- om det fysiske enn om det organisato- viduelle livssituasjoner (Sæbø og Overby riske arbeidsmiljøet. 1994). Her vil vi bare understreke at samlemålet for levekår som er brukt i Et problem ved sammenligning mellom denne studien, ikke på noen måte kan storbyene og andre områder er at en vik- sies å representere noe entydig svar på tig levekårskomponent som sikkerhet for
23 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 liv og eiendom (vold, utrygghet for vold, av at mange av de bosatte i storbyene er tyveri) ikke inngår i samlemålet. En ana- unge i etableringsfasen. Over tid har det lyse av 1991-undersøkelsen, hvor denne skjedd en viss endring av bosteds- komponenten inngikk i samlemålet for preferansene, preferansene er blitt noe levekår, gav som ventet et klarere utslag i mer urbane, det er ikke lenger livet på storbyområdenes disfavør (Barstad landsbygda som er idealet for de fleste. 1995). Det er ikke uproblematisk å fortolke hva Som vi senere skal se (kapittel 4.7), gir som menes når det gis svar på spørsmål indekser for levekårsproblemer basert på om hva en ville velge hvis en kunne gjøre registerstatistikk (dødelighet, sosial- det "helt fritt". De kulturelle verdiene som hjelpstilfeller, arbeidsledighet og andre bostedspreferansene kan ses som uttrykk registeropplysninger) omtrent det samme for, tyder på at småbyen for mange repre- bildet av de geografiske forskjellene som senterer kompromisset mellom stor- levekårsundersøkelsene. Forskjellen er samfunnets frihet og det lille samfunnets først og fremst at Oslo framtrer som et tetthet og sosiale kontroll. Mulighetene mer problembelastet område når register- for utdanning og for arbeid på et omfat- statistikk brukes som kilde (se nærmere tende og spesialisert arbeidsmarked kan drøfting i kapittel 4.7). bidra til at en del bosetter seg i storby- ene, selv om storbyen "i seg selv" ikke er Etter denne gjennomgangen av proble- det ideelle bostedsvalget. mer i forhold til å bruke indekser for le- vekår, og ulike resultater som følge av En annen, mindre håndgripelig side ved ulike metoder, kan det være grunn til å bostedspreferansene og levekårene, er understreke at for Oslo peker alle meto- den kulturelle dimensjonen. Med ut- der og indekser i samme retning, nemlig gangspunkt i MMIs undersøkelser av den en noe sterkere opphopning av personer norske befolkningens verdier, Norsk Mo- med dårlige levekår i vår eneste virkelige nitor; er storbykulturen blitt beskrevet storby enn ellers i landet. som en tilnærmet "sekstiåtterkultur", med vekt på verdier som kreativitet og indre Det er mulig å nærme seg problemet med kvaliteter, nærhet til andre mennesker i levekår i storbyene fra en helt annen kombinasjon med individuelt særpreg synsvinkel, nemlig fra de subjektive (Haveraaen 1993a: 36). Spredtbygde bostedspreferansenes vinkel: Hvor vil folk strøk er preget av en "fremmedgjort" kul-- helst bo? Undersøkelser av bosteds- tur, dvs. av tendenser til avmakt, resigna- preferanser; hvor en ville foretrekke å bo sjon og usikkerhet overfor utviklingen av hvis en kunne velge "helt fritt", viser at samfunnet. Sammenlignet med lands- antallet som har storbyen som det bygda, legger storbykulturen mer vekt på "ideelle" bostedsvalg er mindre enn antal- verdier som individualitet, toleranse og let som faktisk bor i en storby. Tilsva- tillitsfullhet. En høyere toleranse kommer rende er det relativt mange av de som til uttrykk gjennom holdninger til avvi- bor i en storby som har bostedsområder kende klesdrakter og levesett, og stor- utenfor storbyene som ideell preferanse. byens innbyggere har større tillit til sine For mange er småbyen et ideal, det er medmennesker. En del av forskjellene kan flere som kunne tenke seg å bo i småbyer forklares ved at bosatte i storbyene har enn som faktisk bor der (Haveraaen høyere utdanning og er yngre enn bosatte 1993). Forskjellene er ikke bare betinget ellers i landet.
24 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
På tross av at visse forskjeller kan påvi- flere som bor trangt i de store byene, spe- ses, skal en ikke overdrive betydningen sielt Oslo, enn ellers i landet. En av fem av by/land-forskjellene. For de fleste ver- bosatt i storbyområdene nevner for liten diene som blir undersøkt i Norsk Monitor, plass i boligen som et problem, sammen- er det ingen forskjeller mellom by og lignet med en av ti i spredtbygde strøk. land. Det gjelder for eksempel verdier Andelen som eier egen bolig har økt noe knyttet til familie og fellesskap. Bosatte i mer i storbyområdene enn ellers i landet, storbyene er ikke mer innvandrervennlige slik at forskjellene i boligeie var mindre i enn andre. Verken landsdel eller 1995 enn på begynnelsen av 1980-tallet. urbaniseringsgrad forklarer noe av for- Likevel er det fremdeles litt færre i skjellene i holdninger til innvandrere storbyområdene enn i landet som helhet (Kolstad 1995). som eier sin egen bolig, spesielt i Oslo.
Disse resultatene er nevnt fordi de supp- Forskjellene i kvaliteten på det fysiske lerer de vanlige levekårsindikatorene, og bomiljøet er ikke blitt mindre. Vel halv- fordi de kan være med på å forklare bo- parten av innbyggerne i Oslo oppgav at stedspreferansene. De bidrar til en forkla- de var utsatt for støy eller forurensning i ring av hvorfor storbyene tiltrekker seg 1995, sammenlignet med snaut en tredje- noen "avvikergrupper", og antyder at for del av innbyggerne i landet som helhet. en del slike grupper (for eksempel åpent Forskjellene i sosiale kontakter ser heller homofile) kan det oppleves som bedre å ikke ut til å ha blitt mindre. I Oslo bodde bo i en storby enn på mindre steder. tre av ti alene i 1995, og vel halvparten hadde ikke besøkskontakt med noen av Utviklingen fram mot 1995 naboene. Til sammenligning var det bare Levekårsundersøkelsen 1995, gjennom- en av ti i spredtbygde strøk som ikke ført i januar/februar 1995, er den nyeste hadde slik kontakt. Det er litt flere som intervjuundersøkelsen om levekårene i og har liten familiekontakt i de store byene, utenfor storbyene som Statistisk sentral- mens det er små forskjeller i kontakten byrå har gjennomført. Undersøkelsen er i med venner. Alt i alt er det en svak ten- skrivende stund nylig offentliggjort; det dens til at flere er sosialt isolerte i storby- har ikke vært anledning til å gjennomføre områdene enn ellers i landet, men denne noen ny analyse av levekårsforskjellene konklusjonen er usikker, både med hen- basert på denne undersøkelsen. For å gi syn til statistisk usikkerhet og med hen- et inntrykk av i hvilken grad forskjellene syn til at levekårsundersøkelsene ikke har endret seg fram til 1995, skal vi like- måler alle former for sosial kontakt. Ver- vel referere noen av resultatene fra ken i Oslo eller i storbyområdene i sin all- denne undersøkelsen (Statistisk sentral- mennhet er det mer vanlig enn ellers i byrå 1996a og egne bearbeidinger). Når landet å rapportere følelser av ensomhet vi i det følgende bruker begrepet "storby- (Barstad 1996). områdene", menes tettbygde bostedsstrøk med 100 000 bosatte eller met Når det gjelder vold, og frykt for vold, et annet av de typiske storbyproblemene, er Hovedinntrykket er at forskjellene i leve- det en tendens til mindre forskjeller. kår mellom Oslo, storbyene og landet for Mens andelen som var utsatt for vold, var øvrig er uendrede. De typiske storby- uendret i storbyområdene fra 1983 til problemene og storbygodene består. Ett 1995, var det en viss økning i landet for eksempel er bostandard. Det er fremdeles øvrig. Forskjellene er likevel fortsatt
25 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 betydelige. Nesten en av ti (9 prosent) i problemer, er knyttet til bostandard og Oslo var utsatt for vold eller trusler om ulike sider ved bolig- og nærmiljø: Støy vold (5 prosent i landet som helhet), og og forurensning i bomiljøet, trangere bo- en av fem innbyggere i hovedstaden var liger, færre sosiale kontakter i nærmiljøet urolige for å bli utsatt for vold når de og mer kriminalitet og utrygghet. Som gikk ute alene på bostedet, dobbelt så nevnt (kapittel 1.3.) har miljøproblemene mange som i landet som helhet. sammenheng med at storbyenes store be- folkning er konsentrert på et forholdsvis De relative forskjellene knyttet til de ty- lite område. En stor og konsentrert be- piske "storbygodene" er også fortsatt til taming fører også til at den enkelte blir stede. Som vist i tidligere undersøkelser, mindre "synlig", de sosiale nettverkene har storbyområdene blant annet færre blir mindre tette (alle kjenner ikke lenger lavlønte, et bedre arbeidsmiljø og en alle) og den sosiale kontrollen blir (på større andel som er kulturelt aktive enn godt og vondt) mindre. Grupper som ikke ellers i landet. På det siste området er er knyttet til arbeidslivet, og som derfor forskjellene blitt mindre, ved at andelen i tilbringer mye tid i nærmiljøet, rammes befolkningen som har gått i teater, opera, kanskje mer av dette enn andre: barn, vært på konserter, kunstutstillinger eller unge og eldre. museer, har økt mest i spredtbygde strøk og forholdsvis lite i storbyområdene. De gode levekårene er kanskje i særlig grad knyttet til arbeidet, og arbeidets be- Arbeidsledigheten er blitt noe mindre i lønninger. Inntektene er høyere, storby- storbyene etter 1992 (med unntak av Sta- ens arbeidsposisjoner har flere frynsego- vanger). I Oslo har ledigheten i prosent der og et mindre helsefarlig arbeidsmiljø. av arbeidsstyrken vært litt høyere enn Bakgrunnen for dette er et høyt landsgjennomsnittet hvert år siden 1991. utdanningsnivå og en nærings- og yrkes- Oslo har fremdeles den høyeste langtids- struktur preget av funksjonærer i høye ledigheten av fylkene, 40 prosent av de stillinger. For de som har en tilknytning til ledige hadde vært arbeidsledige i minst et yrkeslivet, har heller ikke liten nabo- halvt år i januar/februar 1996, mens an- kontakt og et svekket nærmiljø den delen i hele landet var 29 prosent (Ar- samme betydning som for de som står beidsdirektoratet 1996). utenfor yrkeslivet. Som vist finner vi ikke den samme opphopningen av dårlige le- Oppsummering vekår i Oslo blant de som er yrkesaktive. Den svenske "storstadsutredningen" opp- De gode levekårene i storbyene er også summerte storbylivets særpreg i utsagnet knyttet til tilbudet av ulike tjenester. "rike muligheter, harde vilkår". De harde vilkårene var ifølge den svenske utrednin- Det er neppe tvil om hva som er de ty- gen knyttet til forhold som høyere bout-. piske fordelene og ulempene ved å leve i gifter, mindre nabokontakter, større kri- norske storbyer. Problemene oppstår først minalitet og lengre reisetid til arbeidet. og fremst når en skal gjøre et forsøk på å De rike mulighetene var knyttet til jobb- veie de levekårsmessige fordelene og tilbud, utdanningsmuligheter og under- ulempene i forhold til hverandre. I indek- holdningstilbud (SOU 1990:36). Mange sen for samlede levekår som ble presen- av de samme forholdene synes å være til tert ovenfor, ble det forutsatt at fordeler stede i norske storbyer. De typiske storby- og ulemper kunne oppveie hverandre, problemene, som først og fremst er Oslo- at eksempelvis et dårlig bomiljø kan
26 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? oppveies, kompenseres, av høy inntekt og ter er kompensasjon og uavhengighet. aktiv fritid. Å anta at det faktisk skjer en Kompensasjon innebærer som nevnt at slik kompensering, er neppe helt urime- dårlige kår på ett område går sammen lig. Problemet er blant annet at de nor- med gode kår på et annet område. Uav- mative vurderingene av ulike kombinasjo- hengighet innebærer at det ikke er noen ner av goder og onder kan variere mel- hopning eller kompensasjon ut over det lom sosiale grupper. Som vist er også in- en ville forvente ut i fra rene tilfeldighe- deksen for samlede levekår mangelfull ter. ved at den ikke skiller ut andelen med gode kår på alle levekårskomponentene. I Små forskjeller i samvariasjons- denne sammenheng er det sannsynligvis monsteret særlig uheldig at det ikke skilles ut en Bildet av sammenhengene mellom leve- gruppe med et godt bomiljø. Men hvis en kårskomponentene i og utenfor storby er ser bort fra det vanskelige kompense- mer preget av likheter enn av forskjeller. ringsspørsmålet, tyder samlemålet for Sammenhengen mellom levekårskompo- levekår på at det er en noe sterkere ten- nentene viser en klar tendens til hopning dens i Oslo enn ellers i landet til en opp- (figur 2.4). Problemer på en komponent hopning av dårlige levekår på flere leve- har en tendens til å gå sammen med pro- kårskomponenter samtidig. Dette bekref- blemer på andre komponenter. Både i og tes også av lignende undersøkelser som utenfor storbyene finner en de klareste har forsøkt å måle en slik opphopning av hopningstendensene mellom levekårs- dårlige kår. I neste avsnitt skal vi se komponentene materiell standard og næmere på hva denne opphopningen be- økonomi, helse og fritidsaktivitet, og mel- star i. lom materiell standard og sosiale relasjo- nen Som forventet har personer med lav Sam a ias o me om materiell standard ofte dårlig økonomi, e ekå skom o e e lav materiell standard går også relativt Det er en nær sammenheng mellom mål ofte sammen med dårlige sosiale relasjo- på samlede levekår og mål på samvaria- nen Som en kunne forvente, er det en sjon mellom levekårene på ulike områder. positiv sammenheng mellom helse og fri- Alt annet likt, vil sterke sammenhenger tidsaktivitet. mellom komponentene bidra til at relativt mange har mer enn ett levekårsproblem. Det er ingen klar tendens til sterkere grad Hvis sammenhengene er svake, vil leve- av samvariasjon mellom gode og dårlige kårsproblemene i større grad være spredt levekår i storbyene enn ellers i landet. ut over i befolkningen (Statistisk sentral- Som figur 2.4 viser, er det ikke flere sam- byrå 1989). menhenger av en viss styrke (Pearsons = 0,15 eller høyere) mellom de ulike Når problemer på en levekårskomponent levekårskomponentene i storbyene. Sam- har en statistisk sammenheng med pro- menhengene er likevel i noen få tilfeller blemer på en annen komponent, sier en sterkere i storbyene (i figur 2.4 er dette gjerne at sammenhengen har karakter av forsøkt anskueliggjort ved å bruke én hopning. Andre mulige mønstre for sam- strek mellom områdene når korrelasjo- menhengen mellom levekårskomponen- nene er i størrelsesorden 0,15-0,24, to
2 Pearsons r er et mål for den statistiske sammenhengen mellom to variable. Pearsons r varierer mellom -1 (fullstendig negativ sammenheng) og 1 (fullstendig positiv sammenheng). 0 tilsvarer ingen sammenheng (Hellevik 1977)
7
S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
igu Sam a ias o me om e eka e e u ike om io e ea so s
S o ye omi ø
A ei s- Sosia ma ke ko ak
e se Ak i i e
Ma e ie Os o omi ø s a a
A ei s- Sosia ma ke ko ak
øko omi e se Ak i i e
U e o s o y omi ø
A ei s- Sosia ma ke ko ak
I = 15- (- = 5- 3 ( = = 35- 1 ( 7=1 Ki e e ekå su e søke se 1991 S a is isk se a y å
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? streker hvis korrelasjonene er 0,25-0,34, Dette kan ha sammenheng med måten og tre streker hvis korrelasjonene er høy- den økonomiske situasjonen er målt på. ere. Alle korrelasjoner er signifikante på Disponibel inntekt pr. forbruksenhet veier 1 prosent forkastningsnivå). tyngst i indeksen. Dette er et inntekts- begrep som tar sikte på å måle hvor mye Storbyene: Dårlig bomiljø går husholdningen sitter igjen med, etter at oftere sammen med andre leve- skatt og renteutgifter har tatt sitt. En del kårsproblemer av effekten av økonomiske ressurser kan Den mest påfallende forskjellen mellom derfor være "skjult" i indeksen for mate- storbyene og resten av landet er en ster- riell standard. Husholdninger med høye kere samvariasjon mellom dårlig bomiljø inntekter (etter skatt) har storre mulighet og andre levekårsproblemer. Dårlig bo- for å prioritere kjøp av egen bolig og and- miljø går oftere sammen med dårlig helse re materielle goder. Disponibel inntekt og dårlig materiell standard i storbyene. som mål på økonomiske ressurser har Utenfor storbyene synes dårlig bomiljø å også andre svake sider. Mens boligren- være noe som i større grad rammer den tene reduserer den disponible inntekten, enkelte "tilfeldig", mens i storbyene, spe- er ikke utgiftene til husleie trukket fra. sielt i Oslo, har kvaliteten på bomiljøet en Dette bidrar til å gjøre forskjellene i øko- klar statistisk sammenheng med den ma- nomiske ressurser mindre enn de faktisk terielle standarden. Det er også en rela- er. Lavinntekts-husholdninger leier ofte tivt sterk sammenheng mellom materiell boligen, mens eierandelen er større i de standard og økonomi blant bosatte i stor- høyere inntektslagene. byene og Oslo (Pearsons r=0,41 i Oslo og 0,32 utenfor storbyene). Med forbehold Andre undersøkelser har funnet en klar for den statistiske usikkerheten knyttet til sammenheng mellom inntekt, målt soin dette resultatet, underbygger det et husholdningens bruttoinntekt, okono- poeng som er understreket av andre ana- miske problemer i husholdningen og hyp- lyser: Gode boliger og godt bomiljø er et pigheten av miljøproblemer (Barstad mer knapt gode i det geografisk tette 1994). Med data fra levekårsunder- bysamfunnet enn i andre bostedsstrøk søkelsen i 1995 er det vist at det er en (Dale og Jorgensen 1986). En trenger spesielt sterk sammenheng mellom van- større økonomiske ressurser i storbyene sker med å klare løpende utgifter og for å oppnå de samme godene på bolig- utsatthet for forurensning fra veitrafikk i markedet som i andre deler av landet. Oslo. Blant bosatte i Oslo som hadde problemer med å klare løpende utgifter, På den andre siden er noen sammenhen- var 36 prosent utsatt for forurensning fra ger svakere i enn utenfor storbyene. Sam- veitrafikk, blant dem som aldri hadde menhengen mellom materiell standard økonomiske problemer, var andelen 16 på den ene siden og levekårsområdene prosent. I hele befolkningen var forskjel- helse og aktivitet på den andre, er i mind- len henholdsvis 16 og 10 prosent (Statis- re grad til stede i storbyene. Også sam- tisk sentralbyrå 1996b). menhengen mellom helse og økonomi er svakere. Det er viktig å være oppmerksom på at hopningsmønstrene ikke er kontrollert Det er noe overraskende at det ikke er for den demografiske sammensetning av noen sammenheng mellom økonomi og befolkningen i de geografiske områdene. bomiljø, verken i eller utenfor storbyene. Hopningsmønstrene kan være forskjellige
29 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 i ulike undergrupper av befolkningen. For arbeidsmarkedsproblemer, og mellom eksempel har storbyene et forholdsvis helse og sosial kontakt. stort innslag av unge enslige. Det kan være en av årsakene til at sammenhengen Ved å bruke gjennomsnittene for leve- mellom økonomi og helse er svakere i kårsundersøkelsene i 1987 og 1991, kan storbyene og Oslo enn ellers i landet. vi også antyde noe om samvariasjons- Unge enslige, som ofte er under utdann- mønstrene i de andre storbyene. Den ka- ing, har gjerne god helse, samtidig som rakteristiske "storbysammenhengen" mel- den disponible inntekten er lav for lom bomiljø og materiell standard, gjel- mange. der alle storbyene med unntak av Stavan- ger. Det kan for øvrig ikke påvises store Tidligere analyser har vist at (ved kon- forskjeller i samvariasjonsmønstrene. troll for forskjeller i kjønns- og alderssam- mensetningen) er det en sterkere sam- Betydningen av ulike sam- variasjon mellom arbeidsledighet og øko- variasjonstmonstre nomiske problemer blant bosatte i storby- Den relativt sterke sammenhengen mel- ene enn blant de som bor andre steder. lom bomiljø og materiell standard i stor- Det er også en noe sterkere hopning av byene kan forstås på ulike måter. For arbeidsledighet og dårlig psykisk helse Oslos vedkommende uttrykker sammen- (Barstad 1993: 95). Disse tendensene kan hengen blant annet at lav bostandard og forklares gjennom det særegne ved stor- sterke trafikkbelastninger er konsentrert i byen som levekårsarena. Generelt høye sentrumsområdene av byen (se kapittel boutgifter gjør at de økonomiske konse- 4.3). kvensene av arbeidsledigheten blir mer alvorlige. Sysselsettingen kan også være Analysen av samvariasjon gir et visst be- en viktigere kilde til sosial forankring i legg for å hevde at en bedring av trafikk- storbyen enn andre steder, siden den so- og miljøforholdene i storbyene, spesielt i siale kontaktflaten i nærmiljøet er for- Oslo, kan ha gode fordelingsvirkninger. holdsvis liten. Dette ble også understreket i "Trafikk og miljø"-programmet, som blant annet stu- Endringer over tid? derte trafikkbelastningene i Vålerenga/ Forskjellene i samvariasjonsmønster var Gamlebyen i Oslo, og som viste at grup- hovedsakelig de samme i 1980 som i pene med lav inntekt ble mest plaget av 1991. Også i 1980 var hovedforskjellen trafikken, fordi de bodde i de mest den noe sterkere sammenhengen mellom trafikkutsatte gatene og hadde de dår- bomiljø og materiell standard i storbyene ligste boforholdene (Transportøkonomisk (tall ikke vist). I storbyene sett under ett institutt 1991). var det en noe sterkere sammenheng mellom arbeidsmarkedsproblemer og Sammenhengen mellom helse og bomiljø økonomi i 1991 enn i 1980, likeledes i storbyene er en spesielt uheldig sam- mellom arbeidsmarkedsproblemer og ma- variasjon. Kronisk syke rammes mer av teriell standard, og mellom bomiljø og trafikkbelastninger enn andre. Personer helse. På den andre siden var sammen- med ulike helseproblemer, blant annet de hengen mellom bomiljø og materiell stan- med luftveissykdommer, allergier, dårlig dard noe mindre, det samme gjelder sam- hørsel og bevegelseshemminger, opplever menhengen mellom fritidsaktivitet og flere vansker pga. trafikken enn andre grupper (se kapittel 4).
30
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
3 U ik e Større ulikhet i Oslo Hopningsanalysen kan også forstås som Vi så tidligere at storbyene generelt, og en analyse av ulikhet. For eksempel indi- Oslo spesielt, var preget av en noe større kerer den sterkere statistiske sammen- spredning på indeksen for gode og dår- hengen mellom bomiljø, helseforhold og lige levekår enn andre områder (tabell materiell standard i storbyene at belast- 2.1). Av enkeltindeksene er denne spred- ninger i bomiljøet er mer ulikt fordelt et- ningen særlig typisk for materiell stan- ter disse dimensjonene i enn utenfor stor- dard og økonomi. Inntrykket av større byene. I denne delen av analysen skal vi ulikhet i storbyene bekreftes i en nær- først se på levekårsulikheten mellom per- mere analyse av ulikheten i fordelingen soner. Senere skal vi se på ulikheten mel- på levekårsindeksen (tabell 2.4. Leve- lom ulike områder innenfor storbyene kårsindeksen er den samme som er brukt (kapittel 3 og 4). tidligere, men er her gitt andre verdier, slik at den varierer mellom 0, som tilsva- Det er en nær sammenheng mellom ulik- rer lavest mulig verdi på indeksen, og 9, het på personnivå og på områdenivå. De som er høyeste verdi). Variasjonskoef- sosiale ulikhetene kan beskrives som "rå- fisienten, som uttrykker verdienes gjen- stoffet" segregasjonsprosessene arbeider nomsnittlige prosentvise avvik fra gjen- med (Wessel 1994). Jo større ulikhet i nomsnittet, er litt større i storbyene, spe- fordelingen av ressurser, jo større er sieh i Oslo, enn ellers i landet (variasjons- segregasjonspotensialet. Også ulikhetenes koeffisienten er definert som standard- form har betydning: Når de ressurssterke avviket dividert med gjennomsnittet, og gruppene er tallrike, kan det bli vanskeli- multiplisert med 100). Ulikheten i Oslo gere for lavstatusgruppene å nå opp i og storbyene var større enn landsgjen- konkurransen på boligmarkedet (Wessel, nomsnittet både i 1980 og 1991. Ulikhe- op. cit.) Som vist, har storbyene og Oslo ten er noe større i Oslo enn i Bergen. Det en stor gruppe som har god økonomi og kan ikke registreres store endringer i høy materiell standard (se figur 2.1). disse forholdene over tid, imidlertid var tendensen til større ulikhet i storbyene litt mer markert i 1991 enn i 1980.
a e G e oms i og s e i g å i eks o e ekå S o ye e samme ig e me a e som e e og a e u e o s o ye e 19 og 1991 G e oms i og a ias o s- koe isie 19 1991
G e oms i a ias o G e oms i a ias o
5,9 e e a e 1 19
S o ye e i a 5 9 19 5 A e e Os o 9 5 9 1 9 e ge 5 7 19 1 1 U e o s o ye e 5 9 1 1
Ki e e ekå su e søke se 1991 S a is isk se a y å
31
S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
StØrre Økonomisk ulikhet i len mellom Oslo og resten av landet i for- storbyene? delingen av inntekt etter skatt, målt ved Statistisk sentralbyrås inntekts- og for- Ginikoeffisienten (G-mål, se ramme for muesundersøkelser tyder på noe større definisjon). Ginikoeffisienten viser at ulikheter i inntekt etter skatt og disponi- ulikheten i inntekt etter skatt var signifi- bel inntekt pr. forbruksenhet i storbyene kant større i Oslo enn i landet utenfor enn i andre deler av landet (tabell 2.5. Se storbyene i 1990. Inntektsforskjellene i ramme for definisjoner). Størrelsen på Oslo var også signifikant større enn i Ber- disse forskjellene varierer med hvilket gen og Stavanger, men ikke større enn i inntektsbegrep og ulildietsmål som bru- Trondheim. Tendensene er de samme når kes. Forskjellene mellom storbyene og re- en ser på disponibel inntekt, men i sva- sten av landet er imidlertid jevnt over for kere grad. Det er en tendens til større for- små til å være statistisk signifikante. Den skjeller i fordelingen av disponibel inn- eneste signifikante forskjellen er forskjel- tekt i Oslo og Trondheim enn ellers i
a e 5 I ek su ik e I s o ye e samme ig e i e a e o ø ig I ek o uks- e e (s a a a ik i a e es 199 U ik e små G e oms i si ek A a e so e i A-må G-må a es e øyes e u a ge esi esi
I ek e e ska
S o ye e i a 39 7 3 719 195 ( 11 ( 9
Os o 3 3 1 7 3 1971 9 9 ( 15 ( 15
e ge 339 1 3 5 ( 15 ( 1
o eim 3 7 53 33 19 9 313 ( 5 ( 19
S a a ge 33 5 7117 55 1 9 ( 9 ( 1
U e o s o ye e 3 1 19 13 331 ( 3 ( 5
is o i e i ek
S o ye e i a 3 9 1 759 19 7 195 ( 1 ( 11
Os o 3 1 7 9 9 ( 1 ( 17
e ge 3 9 7 1 151 3 5 ( 1 ( 11
o eim 5 97 1 533 15 7 5 313 ( 3 (
S a a ge 3 393 1 599 1 9 ( 3 (
U e o s o ye e 33 5 19 39 151997 331 ( 3 ( 7
Ki e I ek s- og o muesu e soke se 199 S a is isk se a y å
3 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
I ek s eg e e og må å u ik e
Inntekt etter skatt omfatter all skattepliktig inntekt, så vel yrkesinntekt som overføringer og kapitalinntekt fratrukket direkte skater og avgifter. Disponibel inntekt er inntekten etter skatt fratrukket gjeldsrenter og underskudd i borettsiag. Inntekt pr forbruksenhet er en beregnet inntekt som skal gjøre det mulig å sammenligne inntekter for husholdninger av ulik størrelse og sammensetning (Andersen 1995). En antar at flerpersonhusholdninger har visse stordriftsfordeler, og at barn har mindre forbruksbehov enn voksne På grunnlag av disse enkle antakelsene er det laget forbruksvekter for ulike typer husholdninger. Inntekt pr. forbruksenhet framkommer ved å dele husholdningsinntekten med en samlet forbruksvekt for hele husholdningen. I de forbruksvektene som brukes her, får forste voksne vekt 1,0, andre voksne vekt 0,7 og barn under 16 år vekt 0,5. For eksempel vil en husholdning bestående av et par med to barn få en samlet forbruksvekt på 2,7. Denne metoden for A sammenligne inntekten i ulike typer husholdninger er mye brukt, men metoden er omstridt; det finnes ikke noen allmenn enighet om hvilken metode som er best (Andersen 1995).
A- og G-(Gini)koeffisientene er mål på ulikhet som varierer mellom 0 og 1. Jo høyere verdi, jo større ulikhet. Mens Ginikoeffisienten gir like stor vekt til alle avvik, kvadrerer A-koeffisienten avvikene i den nedre del av fordelingen. A-koeffisienten er derfor mer følsom for verdier som avviker fra en tenkt hk fordeling i den nederste del av fordelingen. Multiplisert med 100 gir G-koeffisienten uttrykk for den gjennomsnittlige prosentvise inntektsforskjellen i befolkningen. A-koeffisienten tillegger ikke alle avvik samme vekt, men har en lignende tolkning. Koeffisientenes standardavvik gir grunnlag for å vurdere om forskjellene er statistisk signifikante. Som en tommelfingerregel kan en anslå usikkerheten til G- og A-koeffisientene som standardavviket multiplisert med +/-2 (5 prosent signifikansniva). Når usikkerhets- marginene (konfidensintervallene) for to koeffisienter ikke overlapper hverandre, sier tommelfingerregelen at forskjellen er statistisk utsagnskraftig (NOU 1993: 17).
landet, men forskjellene kan skyldes sta- ta opp store boliglån er størst for de som tistiske tilfeldigheter. Bare forskjellen har høy inntekt (Epland 1993). Og selv mellom Oslo og Bergen er statistisk om boutgiftene er høyere i storbyene, er signifikant. også nytteverdien av boligen i mange til- feller større. For eksempel kan en enebo- Konklusjonene om inntektsulikhet er altså lig i Oslo ha storre utleieverdi enn en til- betinget av hvilket inntektsbegrep som svarende bolig andre stedet legges til grunn. De høye boligprisene i storbyene taler for å legge den disponible Ellers kan en legge merke til at det som inntekten til grunn for sammenlignin- preger inntektsfordelingen i Oslo, ikke så gene, siden gjeldsrentene her er trukket mye er den lave inntekten i bunnen av fra. Andre hensyn taler for at inntekten inntektsfordelingen (laveste desil), som etter skatt, før fratrekk for gjeldsrenter, er den høye inntekten i toppen av inntekts- det beste inntektsmålet. Muligheten for å fordelingen. Målt i kroner og ører er ikke
33 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
de fattige i Oslo sá mye fattigere enn and- re steder, men Oslos rike synes å være atskillig rikere enn ellers i landet. Det som preger Trondheim er det motsatte forholdet, en svært lav inntekt i bunnen av inntektsfordelingen.
Andre analyser har vist at ulikhetene i alderspensjonistenes bruttoinntekter i 1993 var størst i Oslo og lavest i Finn- mark. Både den rikeste og den fattigste tidelen blant alderspensjonistene var bo- satt i Oslo (Statistisk sentralbyrå 1995a). Den mest påfallende forskjellen i forhold til landet for øvrig var den svært høye inntekten blant de som tjente mest i Oslo. Tidelen med høyest inntekt blant alders- pensjonistene i Oslo tjente snaut 450 000 kroner i gjennomsnitt, mer enn dobbelt så mye som de rikeste alderspensjonist- ene i Finnmark.
34 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
3 U ik e e me om om å e seg egas o ï s o ye e
3 1 I e i g I denne analysen vil vi hovedsakelig Tema for dette kapitlet er den geografiske bruke data på bydelsnivå. Bydelene i våre fordelingen av forskjellige befolknings- fire storbyer er på størrelse med middels grupper innenfor storbyene. VI skal se på store norske byer. Gjennomsnittlig inn- aspekter ved den demografiske, sosio- byggertall i de 52 bydelene (unntatt Okonomiske og etniske segregasjonen, Marka og Sentrum i Oslo) pr. 1.1.1994 blant annet som en bakgrunn for å forstå, var snaut 18 000 (medianverdi 17 107), fordelingen av de konkrete levekårsprob- med Romsås i Oslo som den minste (vel lemene i neste kapittel. 6 600 innbyggere) og Sentrum i Trond- heim som den største3 (nærmere 30 000 Segregasjon betyr atskillelse, og er et be- innbyggere). En gjennomsnittlig norsk grep som viser til i hvilken grad bestemte kommune (inkludert Oslo) har til sam- grupper bor atskilt, i hver sine geogra- menligning 10 000 innbyggere (median- fiske omrader. Et helt avgjørende valg verdi snaut 4 300). som må gjøres ved studier av segrega- sjon, er valg av geografisk nivå. Valg av Innbyggertallet i bydelene varierer en del nivå har stor betydning for de resultater mellom byene (se vedleggstabell 1). By- en kommer fram til. Hovedregelen er at delene er størst i Trondheim (gjennom- jo mindre områdene som studeres er, jo snitt vel 23 000) og minst i Stavanger større variasjon vil en finne. Tidligere (vel 11 000) 4. I Oslo og Bergen er byde- analyser av segregasjonen i norske stor- lene i gjennomsnitt omtrent like store byer har vist at segregasjon på kretsnivå (mellom 18 000 og 19 000). kan forsvinne når en studerer fordelinger på delområdenivå (Dale og Jorgensen Disse variasjonene innebærer at sammen- 1986). ligninger av segregasjonstendenser mellom storbyene må gjøres med stor
3 Disse beregningene av gjennomsnittlig innbyggertall m.m. bygger på folketallet og bydelsinndelingen pr. 1.1.1994. I 1995 ble bydelsinndelingen i Stavanger endret slik at antallet bydeler ble redusert fra 9 til 7. Fra 1995 er det med andre ord 50 bydeler i våre fire største byer. 4 Med den nye bydelsinndelingen var det gjennomsnittlige innbyggertallet i Stavangers bydeler pr. 1.1.1995 vel 14 250.
35 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
forsiktighet. Spesielt i Trondheim står en i at det er slike elcstremområder som repre- fare for å undervurdere omfanget av geo- senterer utfordringen og problemet i en grafiske ulikheter. Tidligere analyser av levekårssammenheng. Det er tenkelig at segregasjon i storbyene er som regel gjort en viss, men ikke for sterk, grad av segre- på basis av grunnkretser. Grunnkretsene gasjon kan være positivt for levekårene har i gjennomsnitt under 1 000 innbyg- (Dale og Jorgensen 1986: 53). En viss gere, Oslo har vel 450 grunnkretser, for å grad av segregering kan blant annet hind- ta ett eksempel. Et mellomnivå mellom re potensielle konflikter og skape sam- krets og bydel er delområder. Delområ- hørighet. Ved en sterk grad av segrege- dene består av et visst antall grunn- ring vil mange hevde at de negative virk- kretser. Også delområdenes størrelse va- ningene er større enn de positive (se ka- rierer mellom byene. Delområdene er pittel 5 for nærmere drøfting). størst i Bergen (om lag 10 000 innbyg- gere i gjennomsnitt), og minst i Stavan- 3 emog a isk seg egas o ger (vel 4 400 innbyggere). Innledning: Ny vekst i bykjernen Når vi i det følgende hovedsakelig holder Folketallet i de ulike bydelene viser store oss til analyser på bydelsnivå, har dette variasjoner over tid. I etterkrigstiden har både praktiske og mer teoretiske årsaker. innbyggertallet i sentrumsdelen av stor- Dels skyldes det at viktige opplysninger byene gått ned, og økt sterkt i de ytre om levekårsforhold i en del tilfeller bare områdene av kommunen, også i kommu- har vært tilgjengelig på bydelsnivå. Dels nene som grenser til storbykommunene, kan en også argumentere for at bydelene, for eksempel Asker og Bærum i Oslo- etter hvert som de har fått overført større regionen. Det er spesielt barnefamiliene beslutningsmyndighet, er blitt mer inte- som har flyttet til randsonene eller ressante som analyseenheter. Lengst er omegnskommunene. desentraliseringen av politisk makt kom- met i Oslo. I en sammenligning med kom- I Oslo var det lenge en jevn nedgang i munene er derfor bydelsnivået ofte det innbyggertallet i indre by (de seks byde- mest relevante. Hvis det er store variasjo- lene i indre vest og ost, pluss Sentrum), ner innad i bydelene, kan likevel slike fra om lag 300 000 i 1951 til vel 132 000 sammenligninger være problematiske. Vi i 1988 (Benum 1994). Etter 1988 har den skal i noen sammenhenger også benytte mangeårige tendensen til befolkningsned- oss av data for delområder og kretser, gang i sentrumskjernen snudd. Fra 1988 som vil gi en pekepinn på omfanget av til 1994 ate befolkningstallet i indre by variasjoner innenfor bydelene. med 7 prosent, en sterkere befolknings- økning enn i Oslo som helhet (5,6 pro- Segregasjonsgraden kan måles på ulike sent). Befolkningsøkningen i indre by måter. Det er vanlig å bruke såkalte skyldes framfor alt befolkningsøkningen i segregasjonsindekser, som måler avviket Gamle Oslo, som økte folketallet med fra en helt jevn geografisk fordeling av hele 37 prosent fra 1988 til 1994. Bare bestemte grupper (se Blom 1995 og Søndre Nordstrand hadde en like stor be- Orderud 1995 for nærmere omtale av folkningsøkning som Gamle Oslo i denne slike indekser). En annen metode er å se perioden. Snaut 75 000 mennesker bod- på prosentdifferansene, og antallet områ- de på den klassiske "østkanten" av indre der med en svært høy eller lav andel av by i 1995 (bydelene Sagene-Torshov, disse gruppene. En kan argumentere for Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo).
3 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
At befolkningstallet i bykjernene igjen takt. Det er også viktig å kartlegge hvilke øker, synes å være del av en internasjonal bydeler som har mange barn og gamle tendens. "Reurbaniseringen" kan knyttes fordi dette er aldersgrupper som er spesi- til økonomiske krefter som kunnskaps- elt sårbare for problemer i nærmiljøet. Et Økonomiens vekst og til den såkalte "gen- trafikkfarlig og forurensende nærmiljø trifisering", dvs. at enkelte områder i by- betyr mest for barn og gamles levekår, kjernen overtas av betalingssterke mid- siden de både tilbringer mye tid i nærmil- delldassehushold (SOU 1990: 34: 20-27). jøet og er mer sårbare for virkningene av trafikk og forurensning (jf. kapittel 4). 3.2.1. Segregasjon etter alder Når segregasjonstemaet for alvor ble in- Storbyene har en sterk overrepresen- trodusert i norsk politikk på begynnelsen tasjon av unge voksne (25-35 år), og en av 1970-tallet, stod den demografiske se- viss overvekt av småbarn og eldre. Al- gregasjonen i fokus. En var bekymret for dersfordelingen i utkantkommuner er ka- situasjonen i de nye drabantbyene, med rakterisert av en nesten tilsvarende sin ensidige alderssammensetning og sitt underrepresentasjon av unge voksne og variasjonsfattige utemiljø (Wessel 1996a) en stor overvekt av eldre. Indre bygder på I dag er imidlertid bekymringen for Vestlandet og Ostlandet har forholdsvis denne siden ved segregasjonen vesentlig mange eldre. Færrrest eldre er det i mindre. omlandskommunene til storbyene (Skiri og Sørlie 1993). Vi vet ikke så mye om konsekvensene, men både direkte og indirekte er det ten- Gamle bydeler, gamle beboere? kelig at en sterk aldersmessig segregasjon I Oslo var boligbyggingen på 1950- og kan ha uheldige virkninger for levekå- 1960-tallet en viktig årsak til at alders- rene. Svært få barn i et geografisk om- gruppene skilte lag i stone grad enn tidli- råde kan være uheldig for det sosiale gere. Utbyggingen av drabantbyene fra kontaktmonsteret. Barna bruker ute- begynnelsen av 1950-årene forte til at miljøet, de skaper et mer levende lokal- byen ble sterkere alderssegregert (Benum miljø og stare muligheter for kontakt 1994). Den samme tendensen beskriver mellom voksne. Foreldre har oftere Helvig (1992) for Bergen. De eldste byde- besøkskontakt med naboer enn de som lene og bydelene som ble bygget ut i ikke har barn og deltar mer i felles- 1950-årene har en gammel befolkning i aktiviteter i nærmiljøet (Hansen 1989). dag, mens de yngste bydelene, vesentlig Mange barn eller mange gamle legger bygget ut i 1970- og 1980-årene (Åsane, dessuten et stort press på bydelens øko- Ytrebygda, Loddefjord) har den yngste nomiske ressurser, i form av utbyggings- befolkningen (Helvig 1992: 125). behov for barnehager, skoler eller eldre- omsorg. I denne sammenhengen ønsker Barn: Store variasjoner i Oslo vi også å se på variasjoner i den demo- Befolkningstallene for 1994 bekrefter grafiske strukturen for å kunne forstå va- denne sammenhengen (tabell 3.1). Byde- riasjonene i levekår. Blant annet har eld- len med flest barn i forhold til innbygger- re, spesielt eldre kvinner, dårligere leve- tallet er den nyeste bydelen i Oslo, Sond- kår enn andre befolkningsgrupper, slik re Nordstrand. Mer enn tre av ti innbyg- som dårligere helse og mindre sosial kon- gere i denne bydelen er under 16 år5
Pr. 1.1.1996 var 30,7 prosent av innbyggerne i bydelen under 16 år gamle.
37
S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
a e 3 1 A e a e o k i ge - 15 i og 7 i o e e G ennomsnitt og s e i g i kommu e og y e e 1 1 199 ose
A e -15 A A e 7 a og e e
Kommu e G e oms i 1 15 9 a es e e i 1 3 øyes e e i 3 3
y e e G e oms i 1 9 1 a es e e i øyes e e i 3 7 5
y e e e me øyes e i 1 So e o s a (3 am e se e ( 7 5 a e ( e s y -Si se ( 3 Su e ( 7 5 a as ( ka e ( Sa ike ( 3 5 eim a ( Ma g e u (
Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o e se- og sosia e es e i kommu e e
I landsmålestokk er dette en svært høy like mange barn under 7 år i de seks sent- andel, høyere enn i noen av kommunene. rumsbydelene i Oslo som i Drammen og Blant de fem bydelene med høyest andel Kristiansand til sammen. barn finner vi for øvrig to Stavanger- bydeler, sammen med Åsane i Bergen og Ikke lenger flest eldre i sentrums- Heimdal i Trondheim. En kan legge områdene merke til at de mest barnerike bydelene Dale og Jorgensen (1986) fant at omfan- også er de bydelene som befinner seg get av sterk eldresegregasjon økte i stor- lengst unna sentrumsområdene. byene fra 1970 til 1980. Ifølge deres ana- lyse hadde Oslo flest eldre i sterkt segre- En finner stare variasjoner i andelen gerte kretser, både absolutt og relativt. barn mellom bydeler i Oslo enn mellom økningen i segregasjonen blant eldre var landets kommuner. Mange av de sentrale "..det trekk ved byens sosiale struktur bydelene i Oslo har en svært liten andel som har forandret seg mest i denne tiårs- barn. Fire av de fem barnefattigste byde- perioden". De fant en særlig høy andel lene i storbyene tilhører Oslos indre by eldre i eldre, sentrumsnære området Al- vest eller ost, hvor færre enn 12 prosent dersfordelingen i 1994 bekrefter bare del- av innbyggerne er under 16 år. Indre Oslo vis dette bildet. Når vi ser på andelen av er likevel langt fra barnetomt. Av byde- befolkningen som er alderspensjonister lene i indre by har Gamle Oslo flest barn, (67 år og eldre), er det i dag de eldste, barneandelen er bare litt lavere enn østlige drabantbyene i Oslo som har flest gjennomsnittet for bydelene (17,6 pro- eldre. På Lambertseter og Helsfyr-Sinsen sent). Og selv om prosentande/en barn er er mer enn en fjerdedel av befolkningen lav, er antallet barn relativt høyt. Som pfi- alderspensjonister. Det er de unge som pekt (Hagen mfl. 1994: 49), er det nesten flyttet til Lambertseter for 40 år siden,
38 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? som i dag utgjør bydelens mange gamle. RSDB). Ved analyser på lavere geografisk Utbyggingen av Lambertseter ble satt i nivå må en imidlertid være oppmerksom gang i 1951. I løpet av få år fikk den nye på at resultatene kan bli påvirket av loka- bydelen 15 000 innbyggere (Benum liseringen av eldreinstitusjoner. 1994). Andelen gamle i disse bydelene er også meget høy i landsmålestokk, bare to Mindre alderssegregasjon? kommuner i landet hadde flere gamle Mye tyder på at alderssegregasjonen i enn Lambertseter i 1994. storbyene økte på 1960- og 1970-tallet, gjennom utbyggingen av de nye drabant- At det er flest eldre i de sentrumsneere byene. På 1980- og 1990-tallet synes deri- områdene er med andre ord blitt en mot segregasjonen etter alder å ha avtatt sannhet med modifikasjonet I Bergen (Helvig 1992, Wessel 1996b). Bare for én har antallet eldre i Sentrum sunket sterkt aldersgruppe, aldersgruppen 20-39 år, på 1980-tallet. I 1990 bodde 45 prosent har segregasjonen i Oslo økt noe fra 1975 av de eldre 60 år og over i indre by, en til 1995 (Wessel 1996b). Oslo generelt, reduksjon fra 70 prosent i 1970 (Helvig og indre by spesielt, har en betydelig 1992: 123). For Bergens vedkommende overrepresentasjon av unge voksne, sær- finner Helvig en reduksjon i segregasjo- lig markert er overrepresentasjonen i al- nen av eldre i løpet av 1980-årene. dersgruppen 25-34 år. Mens 28 prosent av befolkningen i indre by er i denne al- Bydeler med mange barn har gjennomgå- dersgruppen, er andelen i ytre by bare vel ende få eldre. I Søndre Nordstrand er 17 prosent, og i landet som helhet i over- bare 4 prosent av befolkningen over pen- kant av 15 prosent (Oslo Kommune sjonsaldet 1995a). Mens opphopningen av personer i aldersgruppen 25-39 år er et nokså ge- Bildet av alderssegregasjonen blir noe an- nerelt indre by-fenomen, har Oslo indre nerledes hvis vi ser på lokaliserings- Ost i tillegg en overrepresentasjon av de mønsteret for de aller eldste, de som er yngste voksne, 20-24-åringene (Oslo 80 år og eldre. Av storbyenes bydeler har kommune 1995b). Den økte segregasjo- Sentrum i Bergen den høyeste andelen nen av unge voksne er interessant, blant som er 80 år eller eldre (8,8 prosent), tett annet fordi dette er en gruppe som ifølge fulgt av Helsfyr-Sinsen og Sandviken (8,7 noen analyser er blitt mer rammet enn prosent). andre av de ate problemene på arbeids- markedet på slutten av 1980-tallet. Også Oslo og Bergen framstår som byene med sosialhjelpsforbruket har økt mer blant den mest ekstreme segregasjonen av eld- unge voksne enn ellers i befolkningen re. En oppsplitting av bydelene i delom- (Brevik 1995: 18). Ett av problemene råder og kretser kan gi et annet inntrykk. segregasjonen av denne gruppen bidrar Som nevnt er bydelene i Trondheim store til, er liten stabilitet i bosettingen, en og nokså heterogene. I 1980 hadde Midt- økende flytteaktivitet ut og inn av byde- byen i sentrum av Trondheim svært lene. Mange av de unge voksne er midler- mange eldre (Dale og Jorgensen 1986). tidig bosatt i indre by, i påvente av å bli Dette synes fortsatt å være tilfelle, hele ferdig med utdanningen eller å få barn og 16 prosent av befolkningen i Midtbyen danne egen familie (se også kapittel 5 for var 80 år eller eldre pr. 1.1.1993 (data fra nærmere drøfting). SSBs Regionalstatistiske database,
39 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
3.2.2. Familietype har også mer behov for hjelp fra det of- Aldersfordelingen har nær sammenheng fentlige ved sykdom enn gifte og sambo- med hvilken familietype beboerne tilhO- ende. Kombinasjonen av mange enslige rer. Mange barn i et område innebærer og høy sykelighet i et område kan være som regel at det bor mange yngre, gifte spesielt belastende for de offentlige bud- eller samboende par der, mens få barn sjettene. tilsvarende innebærer mange enslige. Hvilken familietype en tilhører er blant I det følgende skal vi se nærmere på for- annet viktig for å forstå flyttemotiver og delingen av skilte og separerte innen stor- flytteønsker. Parhusholdninger, spesielt de byene pr. 1.1.1993, med data fra Statis- med barn, tilbringer mer tid i boligen enn tisk sentralbyrås befolkningsstatistikk. En enslige, og er mer motivert til å bruke svakhet ved denne statistikken er at vi penger på en god bolig og et godt miljø bare har opplysninger om personenes for- rundt boligen. melle ekteskapelige status, vi vet ikke hvor mange av de skilte og separerte som Mange aleneboende i Oslo indre er samboende. For å få en viss kontroll Ost.. for ulikheter i aldersstruktur, brukes al- Som påvist tidligere er det mer vanlig å dersgruppene 30-49 og 50-66 år. bo alene blant befolkningen i storbyene enn i den øvrige befolkningen. En av tre ..og mange skilte eller separerte bor alene i Oslo, og andelen er særlig høy På kommunenivå er det en viss overhyp- i indre by. I indre by øst bor snaut halv- pighet av skilte eller separerte i storby- parten av den voksne, norske befolknin- ene, spesielt i Oslo. Færrest skilte eller gen alene (Hagen mfl. 1994: 50). Dette separerte er det i Sogn og Fjordane og er nesten tre ganger så mange som i den Vestlandsfylkene. Andre analyser har vist voksne befolkningen som helhet. at både landsdel og urbaniseringsgrad bidrar til risikoen for skilsmisse. Lavest Basert på Statistisk sentralbyrås folketel- skilsmissehyppighet er det i spredtbygde linger i 1980 og 1990, viser Helvig strøk på Vestlandet og i Trøndelag (Noack (1992) at andelen énpersonhusholdnin- og Keilman 1993: 293). Ulikhetene innad ger i Bergen som andel av alle hushold- i storbyene er betydelige. For Oslos ved- ninger er mer enn dobbelt så høy i Sent- kommende finner en flest skilte og sepa- rum som i bydelene i Ytre sone (Arna, rerte i de tre bydelene i indre øst, om lag Fana, Laksevåg, Fyllingsdalen, Åsane). 33 prosent er skilt eller separert i alders- Forskjellene var likevel større 10 år tidli- gruppen 50-66 år (figur 3.1). Dette er tre gere. ganger så mange som i landet som hel- het. Ingen bydeler i de andre storbyene Denne typen segregasjon kan bidra til en eller noen kommune i landet hadde en opphopning av sosiale og helsemessige tilsvarende høy andel skilte og separerte i problemer i bestemte bydeler. De fleste 1993. Også med tanke på befolknings- enslige, både ugifte, skilte og separerte, størrelsen i de indre østlige bydelene, kan klarer seg bra. Det er likevel slik at visse en trygt konstatere at de østlige bydelene velferdsproblemer er mer vanlig blant har landets største konsentrasjon av skilte enslige, spesielt skilte og separerte, enn og separerte i eldre aldersgrupper. En høy blant gifte og samboende, slik som dårlig andel skilte og separerte finner en også i helse og dårlig økonomi (se for eksempel de indre vestlige bydelene og i noen av Barstad 1992 og Brevik 1995). Enslige de eldre drabantbyene (Helsfyr-Sinsen).
40
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
igu Ii A e ski e e e se a e e Arna og Fana. I Stavanger er andelen a e sg u e e 3 - 9 å og 5 - i Os o størst i sentrumsbydelen Storhaug, men og y e e e i Os o i e os samme ig e også Sunde lengst i vest har en høy an- me a sg e oms i e IA 1993 del. Trondheim skiller seg noe ut ved å ha ose den største andelen skilte og separerte i 3 - 9 å en av bydelene som ligger utenfor bykjer- e e a e nen, Saupstad. Men forskjellen i forhold Os o til sentrumsbydelen er ikke stor (hen- holdsvis 23 og 19 prosent i aldersgruppen G ü e okka-So ie e g 50-66 år). Gam e Os o
Sage e- o s o Sentrumsbydelen i Trondheim er imidler- tid svært sammensatt, som en kan se ved 5 - i å gå ned på delområdenivå. Enkelte av e e a e delområdene i Trondheims sentrums- bydel har vel så mange skilte og separerte Os o som Oslos østlige bydeler. Midtbyen og G ü e okka-So ie e g Lademoen har høye andeler, blant bosatte Gam e Os o på Lademoen i aldersgruppen 50-66 år er 34 prosent skilt eller separert , sammen- Sage e- o s o lignet med bare 9 prosent av bosatte i
1 3 samme aldersgruppe i delområdet Strind- ose heim. Også tall for sentrumsområdene i Bergen og Stavanger tyder på store varia- Ki e e o k i gss a is ikk u u ise ma e ia e S a is isk se a y å sjoner innad. Bergens sentrumsbydel be- star hovedsakelig av to delområder: Ber- gen sentrum, som er den klart største Nordstrand har den laveste andelen skilte med over 14 000 innbyggere, og Årstad, og separerte i denne aldersgruppen (12 med vel 4 000 innbyggere. I 1993 var prosent). andelen skilte og separerte mer enn dob- belt så høy i Bergen sentrum (26 prosent Også når en ser på skilsmisser og separa- i den eldre aldersgruppen) som i Arstad sjoner i yngre aldersgrupper (30-49 år), (11 prosent). Stavangers sentrumsbydel finner en at andelen er høy i de indre ot- Storhaug består av 4 delområder, som va- lige bydelene, høyere enn i noen av kom- rierer i størrelse fra snaut 2 000 opp til munene (om lag 22 prosent). I denne 3 500 innbyggere. I to av delområdene, aldersgruppen er imidlertid andelen vel Johannes og Bergjeland, var andelen så høy i enkelte østlige drabantbyer. skilte og separerte om lag dobbelt så høy Størst andel skilte og separerte i de yngre som i de andre delområdene. aldersgruppene finner en på Romsås (26 prosent) og Lambertseter (23 prosent). Selv om en finner enkeltområder, spesielt i sentrumsområdene, som har en sterk Fordelingsmonsteret for de andre byene konsentrasjon av skilte eller separerte i bekrefter inntrykket av mange skilte eller de andre storbyene, er det likevel Oslo separerte i sentrumsområdene. I Bergen som skiller seg ut ved å ha stone sam-. er det flest skilte eller separerte i de sent- menhengende områder med overrepre- rale bydelene, og færrest i Ytrebygda, sentasjon av denne befolkningsgruppen.
41 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
En finner så godt som ingen variasjon i Grønland-Kampen-Enerhaugen utgjorde andelen skilte eller separerte mellom de den typiske østkanten, mens Homans- 13 delområdene i indre øst. byen i vest var den typiske vestkant- bydelen, sammen med strøket langs Variasjonene i antallet skilte eller sepa- Drammensveien. Nærmere århundreskif- rerte i de yngre aldersgruppene kommer tet hadde 51 prosent av husstandene på også til uttrykk i variasjoner i antallet Frogner tjenere, sammenlignet med bare enslige forsørgere. To typiske drabantbyer 3 prosent av husstandene på Kampen i storbyene har om lag 15 prosent enslige (Myhre 1990: 450). forsørgere i prosent av antall kvinner i alderen 20-39 år: Romsås i Oslo og Saup- Oslo ble som nevnt mer preget av et stad i Trondheim. Tilsvarende høye ande- sterkt østivestsIdlle enn de andre større ler finner en i landsmålestokk bare i en- byene. "Både i Bergen og Trondheim kelte kommuner i Troms og Finnmark vokste høy- og lavstatusstrøk om hveran- (Sosial- og helsedepartementet 1994). dre i et lappeteppe, delvis fordi topogra- Færrest enslige forsørgere er det i Oslos fien tilsa det, delvis fordi de sosiale sldl- ytre, vestlige bydeler (2-3 prosent i gjen- lene ikke var så Mare" (Kjeldstadli 1993: nomsnitt). 14).
3 3 Sosioøko omisk seg egas o At Oslo har en relativt sterk grad av sosioøkonomisk segregasjon har også blitt 3 3 1 is o isk akg u dokumentert i senere analyser. Med data Den sosioøkonomiske segregasjonen har fra Folke- og boligtelling 1980 viste Dale tradisjonelt vært særlig markert i Oslo. og Jorgensen (1986) at Oslo både hadde Skillet mellom øst og vest i Oslo begynte et høyt antall høystatuskretser og lav- å ta form i 1860- og 1870-årene (Myhre statuskretser. Hele 40 prosent av innbyg- 1990). I denne perioden vokste det fram gerne bodde i 1980 i en typisk høystatus nye forsteder øst og nord i byen, hoved- eller lavstatuskrets. Tilsvarende andel for sakelig befolket av arbeidsfolk. Samtidig de andre byene var mellom 11 og 14 pro- skjedde det en proletarisering av østkant- sent (høy- og lavstatuskretsene var defi- områdene Grønland og Vaterland. Em- nert som den dårligste og beste tiendede- betsmenn og næringslivets menn flyttet len av kretsene på en indeks for menns vestover. En viktig bakgrunn for dette var sosioøkonomiske status, hvor utdanning, at bedrestilte hadde begynt å ta i bruk inntekt og yrke inngikk som indikatorer). sommerhusene i vest til helårsboliger. Lavstatusområdene var konsentrert på Ostkanten, i indre by, delvis også i Den videre utviklingen av det segregerte Groruddalen. Høystatusområdene var Christiania ble bestemt av forhold som ytre by vest, pluss noen sør-østlige deler ulikt prisnivå i øst og vest, klausuler ved av byen (Bekkelaget, Nordstrand, Ljan). tomtesalg (som blant annet kunne be- stemme at det bare skulle bygges villaer i I Bergen var lavstatuskretsene i noen bestemte strøk) og etablering av foruren- grad konsentrert i bykjernen og Vågen, sende fabrikker i øst som gjorde områ- sammen med områdene rundt Pudde- dene mindre attraktive for overklassen. fjorden. Også rurale områder lenger øst i kommunen (f.eks. Arna) hadde lave ver- Allerede i 1875 var det et tydelig gist/ dier. Høystatusstrøkene var særlig kon- vestskille i Christiania. Områdene Tøyen- sentrert rundt Nordåsvannet sør for
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? bykjernen, og i skråttliggende, solvendte aldersstruktur mellom områdene. I tillegg boligstrøk i østlige deler av indre by, som kan lav utdanning med en viss rett be- fortsetter videre nordover (Ulset, Åsane). traktes som et eget levekårsproblem, spe- Konsentrasjonen av høy- og lavstatusstra sielt i yngre aldersgrupper, hvor utdan- var likevel mindre framtredende enn i ning er blitt stadig viktigere som inn- Oslo. gangsbillett til de "gode jobbene" på ar- beidsmarkedet. Sammenhengen mellom I Trondheim var de geografiske kontras- lav utdanning og risiko for arbeidsledig- tene mellom høy- og lavstatusstrøk het er velkjent. Lav utdanning er i denne mindre tydelige enn i de to største byene. sammenheng definert som andelen som Som i Oslo hadde noen østkantområder i ikke har utdanning tilsvarende videregå- indre by lav sosioøkonomisk status: Lade- ende skole (10 års utdanning eller min- moen, Rosenborg-Møllenberg. Det kunne dre). Høy utdanning er utdanning på også påvises lavstatusstra langs hoved- universitets- eller høgskolenivå (13 års innfartsårene inn til sentrum i sor og ost. utdanning eller mer). De typiske høystatusstrøkene var Byåsen og Singsakerlyholt, relativt eldre etab- Storbykommunene, spesielt Oslo, har et lerte bydeler utenfor bykjernen. Likevel, høyere utdanningsnivå blant menn i alde- det var "..kanskje mangelen på monster ren 30-49 år enn gjennomsnittet for kom- som slår en mest". munene. Også i Akershus er utdannings- nivået høyt. Flest menn med lav utdan- I Stavanger var det en sammenldumping ning i denne aldersgruppen finner en i av kretser med lav status i sentrums- Hedmark, Oppland og Finnmark. området. Det var også mange lavstatus- kretser ut mot Byfjorden og øyene. Få Oslo: Flest med lav utdanning i ytre større områder med sammenhengende ost.. høystatusbefolkning kunne påvises. Flest På bydelsnivå i Oslo er det et tydelig ost/ høystatuskretser var det i sor og sørvest, i vestskille i utdanningsnivået. Med unntak en halvsirkelsone utenfor det mest sent- av Søndre Nordstrand lengst i sot., ligger rale byområdet. alle bydelene med mer enn 30 prosent lavutdannede menn i ost. I indre ost har 3.3.2. Sosioøkonomisk segregasjon rundt en tredjedel av mennene i bydelene i dag Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg Hva kan sies om den sosioøkonomiske og Gamle Oslo lav utdanning. Utdan- segregasjonen i dag? Vi skal her bruke ningsnivfiet er likevel lavest i ytre ost: I to utdanning blant menn og kvinner i alde- av de østlige drabantbyene, Stovner og ren 30-49 år som indikator på sosio- Romsås, har mer enn 40 prosent av økonomisk status (kilden er Statistisk menn 30-49 år lav utdanning. Bydelene sentralbyrås register over befolkningens som har få menn med lav utdanning, fin- høyeste utdanning pr. 1.10.1992, koplet ner en i de vestlige bydelene og Nord- til bostedsopplysninger fra Folkeregis- strand i sor. I bydelen Vindern har bare 9 tret). Den samme indikatoren ble brukt prosent av menn i denne aldersgruppen av Dale og Jorgensen (1986) som fant at lav utdanning. den hadde en meget sterk statistisk sam- menheng med indeksen for sosioøkono- I gjennomsnitt er ikke utdanningsnivået i misk status. Bruk av aldersgruppen 30-49 de østlige delene av Oslo påfallende lavt år gir også en viss kontroll for ulikheter i sammenlignet med landsgjennomsnittet.
43
S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
igu 3 A e e me 3 - 9 i me ay u a i g y e e i Os o 199 ose
Er 0.0 0.0 0.0 20.0 20.0 — 0.0 p , 0.0 — 40.0 MI 40.0 ll r r
Ki e U a i gss a is ikk S a is isk se a y å
Blant menn i Oslo indre ost var det litt ..mindre forskjeller i de andre færre enn i landet som helhet som hadde byene lav utdanning i 1992. Derimot er det Forskjellene ser ut til å være langt mindre høye utdanningsnivået i de vestlige mellom bydelene i Bergen enn de er i delene av Oslo helt enestående i lands- Oslo, og det ser ikke ut til å være noe ut- målestokk. Nærmere 6 av 10 menn 30-49 preget monster i fordelingen. I to av by- år bosatt på Ullern, Roa og Vindern delene er andelen med lav utdanning litt hadde utdanning på høgskole- eller uni- høyere enn 40 prosent: Arna lengst i ost versitetsnivå i 1992, en klart høyere an- og Loddefjord i vest. I den andre enden del enn i noen kommune. av fordelingen er det fem bydeler som
44
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
igu 3 3 A e e me 3 9 å me a u a i g y e e i e ge 199 ose
0.0 — 10.0 10.0 — 20.0 j 20.0 — 30.0 E71 30.0 — 40.0 III 40.0 eller mer
K ld : Utd nn n t t t , St t t ntr lb rå
har mellom 26 og 29 prosent med lav ut- lene. I Trondheim har vel 40 prosent av danning: Sentrum, Landås, Sandviken, de bosatte i bydelen Saupstad, sørvest for Fana og Ytrebygda. Bydelene i Bergen er bykjernen, lav utdanning i aldersgruppen som nevnt av omtrent samme størrelse 30-49 år, mens Strinda er den eneste by- som bydelene i Oslo, slik at forskjellig delen som har en lavere andel enn 30 størrelse på bydelene ikke skulle ha noe å prosent. De øvrige bydelene skiller seg si for forskjellene i segregasjonsgrad. lite fra gjennomsnittet for Trondheim. I Stavanger har rundt en tredjedel av be- Også i Trondheim og Stavanger er det folkningen lav utdanning i bydelene forholdsvis liten variasjon mellom byde- Øyane i nordost, Storhaug i sentrum og
45
S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
igu 3 A e e me 3 9 i me a u a i g y e e i o eim 199 ose
0.0 — 0.0 r/4 0.0 — 20.0 20.0 — 0.0 0.0 — 40.0 40.0 ll r r
Ki e U a i gss a is ikk S a is isk se a y å
Sunde helt i vest. Ingen av bydelene har flere forbehold: Andre sosioøkonomiske under en femtedel med lav utdanning. indikatorer kan gi et annet inntrykk, og Eiganes har færrest lavutdannede (22 bydelsenhetene kan dekke over store in- prosent). terne forskjeller.
På bydelsnivå får en med andre ord et Andre mål på utdanning gir de samme klart inntrykk av at de sosioøkonomiske fordelingsmonstrene som beskrevet oven- forskjellene er større, og har et mer enty- for. Også med kvinners utdanning som dig geografisk mønster i Oslo enn i de indikator, får en i hovedsak det samme andre storbyene. Her må en imidlertid ta bildet av bydelsforskjellene. Andelen
46
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
1H 1 0.0 — 0.0 0.0 — 20.0 20.0 0.0 0.0 — 40.0 40.0 ll r r
Ki e U a i gss a is ikk S a is isk se a y å
uten utdanning ut over ungdomsskole- Variasjoner mellom delområder nivå er svært høy i enkelte av drabantby- Hvordan ser det geografiske fordelings- ene i Oslo ost, på Romsås hadde snaut 30 mønsteret ut når vi bruker mindre geo- prosent av kvinnene i alderen 30-49 år grafiske enheter, delområder, istedenfor ingen utdanning ut over ungdomsskolen, bydeler? Delområ.devariasjonene i Oslo på Stovner 26 prosent. I bydelen Vindern gir omtrent det samme bildet som bydels- hadde til sammenligning bare 3 prosent kartet (tall ikke vist). For eksempel er an- av kvinnene i denne aldersgruppen en delen med lav utdanning i indre ost mel- tilsvarende lav utdanning. lom 30 og 40 prosent i samtlige av de 13 delområdene. Mens bydelene framstar
47 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
som forholdsvis ensartede i Oslo, er for- mens nesten alle kretsene i ytre vest har skjellene innenfor bydelene større i de en lavere andel enn 20 prosent. Det er andre storbyene. Framfor alt gjelder likevel visse variasjoner, også innen Oslo dette sentrumsbydelene. I Bergen sent- øst. I delområdet Torshov varierer ande- rum er andelen menn 30-49 år med lav len med lav utdanning fra 51 prosent i utdanning bare 14 prosent i delområdet rode 8 til 23 prosent i rode 3, på Grüner- Årstad, en andel som er på linje med ni- løkka strekker variasjonsbredden seg fra vået i Oslo vest, og bare halvparten av 24 til 43 prosent, for å ta noen eksempler. andelen vi finner i det andre delområdet av Sentrum. I Trondheims sentrumsbydel Variasjonene på kretsnivå blir større hvis er det også betydelige variasjoner, med en bruker andelen med høy utdanning Lademoen og øya-Singsaker som som indikator. For eksempel er det store ytterpunkter. I tillegg framstår Strinda variasjoner mellom kretsene i bydelen som en meget heterogen bydel, med. Gamle Oslo. I enkelte Grønlandkretser er Berg-Tyholt som et typisk høystatus- det bare 13-14 prosent av mennene som område og Bratsberg-Jonsvatnet som lav- har høy utdanning, mens i to av Kampen- statusområde. I sentrumsbydelen Stor- kretsene er andelen -:45 prosent og høy- haug i Stavanger har Johannesområdet ere. en meget høy andel menn med lav utdan- ning (45 prosent), en klart høyere andel Okt sosioøkonomisk segregasjon? enn i de andre områdene av bydelen. Har den sosioøkonomiske segregasjonen i storbyene økt over tid? Hovedinntrykket De indre østlige bydelene i Oslo framstår fra de undersøkelsene som foreligger, er som litt mindre ensartede hvis en ser på at segregasjonen ikke har økt de siste 10- andelen med høy utdanning (utdanning 15 årene. En analyse av Folke- og bolig- på høgskole- eller universitetsnivå) blant telling 1990, hvor en har forsøkt å bruke kvinner 30-49 år. Andelen kvinner med de samme metodene som i Dale og høy utdanning varierer mer enn blant Jørgensens analyse av Folke- og bolig- menn i samme aldersgruppe. Mens nes- telling 1980 (Dale og Jorgensen 1986), ten halvparten av kvinnene bosatt på Sa- finner for Oslos vedkommende at, sam- gene har høyere utdanning, gjelder dette menlignet med situasjonen i 1980, "..er bare 20 prosent av kvinnene i delområdet det omtrent ikke skjedd endringer i det Grønland. I delområdene Sagene og Tors- geografiske fordelingsmønsteret" (St. hov har kvinner i alderen 30-49 år, i mot- meld. nr. 14, 1994-95: 30). Også for de setning til menn i samme alder, høyere andre storbyene synes den sosioøkono- utdanningsnivå enn gjennomsnittet for miske segregasjonen å følge omtrent det byen. samme mønsteret som i 1980. Ulikheten er fremdeles størst i Oslo, Oslo har flest Variasjoner mellom grunnkretser i delområder med både høye og lave ver- Oslo dier for sosioøkonomisk status. Også den Kretsanalyser av Oslo gir inntrykk av relative variasjonen i boligforholdene nokså stor ensartethet, når andelen menn innenfor og mellom byene har holdt seg 30-49 år med lav utdanning brukes som noenlunde konstant (op.cit.: 53). Terje indikator (tall ikke vist). Av de godt over Wessels analyse av visse sider ved den 100 kretsene i Oslos indre østlige bydeler, sosioøkonomiske segregasjonen i Oslo fra er det for eksempel ingen kretser som har 1970 til begynnelsen av 1990-tallet gir under 20 prosent med lav utdanning, inntrykk av at den sosioøkonomiske
48 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? segregasjonen heller er blitt mindre enn og nær Oslo. Antallet ikke-vestlige inn- større (Wessel 1996a). Wessel tar ut- vandrere i Oslo ble nesten fordoblet fra gangspunkt i den gamle bydelsinndelin- 1988 til 1995 (Blom 1996). gen i Oslo som delte byen i 35 områder. Ved hjelp av en segregasjonsindeks vises Innvandrerkategorien omfatter her alle det hvor stor andel av ulike grupper som som har to utenlandsfødte foreldre, med må skifte bydel for at representasjonen andre ord både førstegenerasjons- skal være lik i alle bydelene. Segregasjo- innvandrere uten norsk bakgrunn og nen etter utdanning og boligforhold viser andregenerasjonsinnvandrere. Definisjo- en avtakende tendens, mens segregasjo- nen av innvandrerkategorien er altså uav- nen etter yrkesfelt har vært uendret (se- hengig av om man har norsk statsborger- gregasjonen etter yrkesfelt gjelder skap eller ikke (se Blom 1994 og 1995). 1980 og 1990). Det skilles videre mellom innvandrere fra ikke-vestlige og vestlige land. Ikke-vest- Problemet med bruken av segregasjons- lige land omfatter, i tillegg til land i den indekser er at de er gjennomsnittsmål tredje verden, også Ost-Europa, tidligere som kan dekke over at enkelte områder Jugoslavia og Tyrkia. Denne inndelingen har fått en mer ekstrem opphopning av kan begrunnes med at innvandrere fra visse grupper. Og det er slike områder Norden og andre vestlige land er nokså som er de mest problematiske i en leve- like nordmenn både i kulturelt og sosio- kårssammenheng. Som vist er det de ny- Okonomisk henseende. For å forstå forde- ere, østlige drabantbyene i Oslo som har lingen av levekårsproblemer er det kon- det laveste utdanningsnivået i byen. Fra sentrasjonen av innvandrere fra ikke- 1986 til 1992 ble dette forsterket, ande- vestlige land som betyr mest. Ifølge len med høyere utdanning i befolkningen FAFOs rapport om levekårene i Oslo (Ha- som helhet (Ate i denne perioden minst gen mfl. 1994), hadde et utvalg av inn-. der hvor utdanningsnivået i utgangspunk- vandrere fra ikke-vestlige land (pakista- tet var lavest, på Stovner og Romsås nere, chilenere og tamiler) langt dårli- (Byrådsavdeling for finans og plan gere levekår enn den norske befolknin- 1995a). Andelen med høyere utdanning gen. Andelen med minst fire levekårs- (Ate mest i indre by, både øst og vest for ulemper var 44 prosent i innvandrer- Akerselva. gruppen og 23 prosent blant nordmenn (se kapittel 4). 3 E isk seg egas o Innledning: Den nye dimensjonen Sterk konsentrasjon av ikke-vest- Den etniske segregasjonen er en forholds- lige innvandrere i Oslo ost vis ny dimensjon i utviklingen av Andelen ikke-vestlige innvandrere er bosettingsmønsteret i storbyene. Tallet på langt høyere i Oslo enn i noen annen innvandrere fra den tredje verden ate kommune i landet. Vel én av ti bosatte i sterkt på 1980-tallet, særlig fra asiatiske Oslo var pr. 1.1.1993 første- eller andre- land. Etter 1987 har innvandringen fra generasjonsinnvandrer fra et land land i den tredje verden avtatt, mens det utenom Vesten 6. Gjennomsnittet for alle er blitt flere asylsøkere og flyktninger fra norske kommuner var bare vel 1 prosent. Ost-Europa. De fleste innvandrerne fra Færrest ikke-vestlige innvandrere var det land i den tredje verden har bosatt seg i i Nordland og Troms, hvor andelen var
Pr. 1.1.1995 var andelen 11,5 prosent.
49 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 under 1 prosent. Også de andre storby- i bydelene som ligger i eller nær sentrum: ene hadde en høyere andel ikke-vestlige Sentrum, Landås, Løvstakken og Lodde- innvandrere enn gjennomsnittet for kom- fjord, og lavest i en del av bydelene i den munene, andelen varierte fra 2,7 prosent ytre sonen: Arna, Fana og Ytrebygda. i Trondheim til snaut 4 prosent i Stavan- Men, som for de andre indikatorene på ger. segregasjon, finner en også klare forskjel- ler i fordelingen innenfor sentrums- En finner et nokså klart øst/vestmønster i bydelene. Delområdet Johannes i fordelingen av de ikke-vestlige innvand- Stavangerbydelen Storhaug har nesten 12 rerne i Oslo. De er konsentrert i bydelene prosent innvandrere fra ikke-vestlige i indre ost og i de nyere østlige drabant- land, mer enn tre ganger så mange som byene, ved siden av Søndre Nordstrand. delområdet med lavest andel i denne by- Flest ikke-vestlige innvandrere i forhold delen. I Trondheims sentrumsbydel finner til folketallet har Gamle Oslo, hvor de ut- en flest innvandrere på Lademoen (vel 5 gjør vel en tredjedel av befolkningen. I prosent) og færrest på Lade (1 prosent). ytre vest er andelen ikke-vestlige inn- De mest ekstreme forskjellene finner en vandrere under 5 prosent (figur 3.6). imidlertid i bydelen Strinda, hvor Berg- Tyholtområdet har nesten 10 prosent Analyser av fordelingsmønsteret i 1993 ikke-vestlige innvandrere. Dette kan viser at variasjonene er betydelige også sannsynligvis tilskrives at det bor mange innenfor bydelene. Av delområdene utenlandske studenter i dette området. I innenfor Gamle Oslo har Grønland den Bergen har høystatusområdet Årstad i klart største andelen ikke-vestlige inn- sentrumsbydelen færre ikke-vestlige inn- vandrere. I alt seks kretser i Oslo hadde vandrere enn det øvrige sentrums- mer enn 50 prosent innvandrere (vestlige området. og ikke-vestlige) i 1993, fem av disse var beliggende i indre ost (Blom 1995). An- Økende segregasjon i Oslo etter delen innvandrere er særlig høy blant 1988 barn og unge. I Gamle Oslo er vel fem av Fra 1988 til 1995 økte antallet ikke-vest- ti førskolebarn og nesten sju av ti barn i lige innvandrere i Oslo mest i de byde- grunnskolealder innvandrere (Oslo kom- lene hvor antallet var høyest fra før (figur mune 1995c). 3.6). Tendensen til et segregert boset- tingsmønster ble med andre ord sterkere ..ogs forskjeller i de andre stor- i denne perioden (Blom 1996). I 1988 var byene det flest ikke-vestlige innvandrere i Også i de andre storbyene finner en ulik- Gamle Oslo, fram til 1995 ble andelen heter i bosettingsmønsteret mellom nord- ikke-vestlige innvandrere i denne bydelen menn og innvandrere. Tre bydeler hadde nesten fordoblet. Svein Blom har vist mer enn 5 prosent ikke-vestlige innvan- hvordan de byinterne flyttebevegelsene i drere i 1993: Loddefjord i Bergen, Saup- perioden 1988-1993 bidrog til å forsterke stad i Trondheim og Storhaug i Stavan- det atskilte bosettingsmønsteret. Blant de ger. I Stavanger og Bergen synes fordelin- ikke-vestlige innvandrerne gikk den stør- gen av ikke-vestlige innvandrere i noen ste flyttestrømmen fra indre by øst til de grad å følge et sentrum-periferimønster. I nye drabantbyene. Blant nordmenn var Stavanger skiller som nevnt sentrums- flyttestrømmen størst fra indre by vest til bydelen Storhaug seg markert fra de an- ytre by vest. Som følge av de byinterne dre bydelene. I Bergen er andelen høyest flyttingene, ble det flere nordmenn i høy-
50
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
igu 3 A e i a e e a a u e om statusområdene i ytre vest, mens det ble es e a e o k i ge i Os o 1 1 19 og flere ikke-vestlige innvandrere i de mer 1 1 1995 e e y e ose lavstatuspregede, nye drabantbyene (Blom 1995).
, All b d l n l Går vi lenger tilbake i tid blir bildet et an- net. Segregasjonen av fire store innvand- dø r n r rergrupper (fra landene Tyrkia, Pakistan, Ur n nb r M j r t Marokko og Jugoslavia) var større i 1980 St. n h n Ull vål enn i 1995 (Wessel 1996a). På første halvdel av 1980-tallet skjedde det en be- S n r h v tydelig spredning av disse gruppene. Grün rlø S f nb r Etter 1988 har, som vist, segregasjonen G l O l at. Disse endringene er interessante si- E b r l t den de i noen grad faller sammen med rd tr nd endringer i den offentlige politikken. Pe- Søndr rd tr nd 77gMZEMM rioden fra ca. 1976 til 1988 var preget b rt t r av en forholdsvis aktiv politisk-administ- rativ styring av innvandrernes bosettings- øl r monster, blant annet gjennom oppretting M n l r d av et eget boligselskap for innvandrere og O t n j senere for flyktninger. Nybyggingen i regi l f r S n n av selskapet foregikk for en stor del i by- ll r d deler hvor det var få innvandrere fra før r t (Blom 1995). På slutten av 1980-tallet ble myndighetene mindre styringsaktive, St vn r ES% boligkjøp og -leie ble i større grad over- å latt til den enkelte innvandrer og flykt- Gr r d ning (se også kapittel 5). j r 7:7 Gr f n Kj l å S n nd rn ø Ull rn
S ntr M r
0 0 20 2 0 r nt
M 88
I k u e osa e å uk e y e Ki e om 199
51
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
e ekå s o eme ï og u e o s o ye e
1 I e i g del ledige. Arbeidsledige har langt oftere I dette kapitlet skal vi se nærmere på problemer med å få pengene til å strekke hvor stor andel av befolkningen i ulike til enn andre grupper i samfunnet (Statis- områder, i og utenfor storbyene, som er tisk sentralbyrå 1992, Halvorsen 1995). rammet av bestemte levekårsproblemer. I økonomiske problemer som følge av le- avsnitt 4.2-4.6 vil hovedoppmerksom- digheten kan bidra til at ledigheten opp- heten være rettet mot bydelene i storby- leves som en psykisk belastning (Halvor- ene og bydeler/distrikter 7 innenfor andre sen 1994a). I Oslo er det vist at krimina- store kommuner i landet. I avsnitt 4.7 vil liteten i aldersgruppen 16-19 år er særlig vi se litt nærmere på variasjoner mellom boy blant arbeidsledige gutter (Hammer kommunene, og hvilke trekk ved kommu- og Bergwitz 1994). Andre undersøkelser nene som har sammenheng med omfan- tyder på at arbeidsledighet blant ungdom get av levekårsproblemer. At vi velger å øker risikoen for illegalt stoffmisbruk snakke om "levekårsproblemer" framfor (Hammer 1992). 'levekår" er et bevisst valg. Dels er det gjort for å understreke at datamaterialet På kommune- og bydelsnivå har vi bare som brukes, er for snevert til å gi noe opplysninger om registrert arbeidsledig- fyldestgjørende bilde av levekårene i de het, dvs. antallet arbeidsledige som mel- enkelte kommunene og bydelene, og dels der seg som ledige ved arbeidskontorene. brukes dette begrepet for å understreke Den registrerte arbeidsledigheten kan at datamaterialet ikke inneholder mål på være forskjellig fra den faktiske arbeidsle- en rekke positive sider ved levekårene, digheten, ikke alle arbeidssøkere melder for eksempel gode sosiale relasjoner eller seg på arbeidskontoret. Ledighetstallene et godt naturmiljø. er utregnet på litt forskjellig måte for henholdsvis kommuner og bydeler. På æ me e om a ei s e ig e kommunenivå er arbeidsstyrken 16-74 år og øko omiske o eme beregnet for 1993, mens ledighetstallene Selv om de fleste arbeidsledige klarer seg er årsgjennomsnitt for 1994. For byde- bra, representerer langvarig arbeidsledig- lene er det brukt ledighetstall for 2. kvar- het et betydelig levekårsproblem for en tal 1994, og et årsgjennomsnitt for
7 I det folgende vil vi bruke begrepet bydel også om distrikter i Bærum.
53 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
arbeidsstyrken 16-74 år i 1994. Dette gjor igu 1 egis e a ei s e ige ose sammenligningen mellom bydelene og a a ei ss y ke 1 -7 å 199 5 y e e i kommunene noe usikker. Siden arbeidsle- e 1 s ø s e kommu e e samme ig e digheten i befolkningen er høyest i de me a e kommu e yngre aldersgruppene, ville det vært best G e oms i å se ledigheten i prosent av arbeidsstyr- K n r ken i ulike aldersgrupper. Slike opplysnin- d l r ger har imidlertid ikke vært tilgjengelige. øyes e e i Delvis arbeidsledige er ikke inkludert. K n r: Kåfj rd, r 10 prosent ledighet i Oslo indre ost d l r: Målt i prosent av arbeidsstyrken, er ar- G l O l beidsledigheten i storbyene høyest i to av bydelene i Oslo indre ost: Graner- Grün rlø S f nb r lokka-Sofienberg og Gamle Oslo. I 2. Ull fj rd, r kvartal 1994 var arbeidsledigheten hen- Strø , r n holdsvis 10,5 og 12,2 prosent i disse by- nv j ll, r n delene (figur 4.1 og figur 4.2). Dette er a es e e i en svært høy ledighet i landsmålestokk, K n r: en tilsvarende høy arbeidsledighet som i Str nd , Mør . Gamle Oslo fant en i 1994 bare i enkelte d l r: nord-norske kommuner. Av de 17 kom- Ull rn munene og bydelene hvor arbeidsledighe- St b , ær ten var 9 prosent eller høyere (nesten det Kv l b n, r dobbelte av landsgjennomsnittet), var det t , ær 10 nord-norske kommuner. Svært høy nd rn arbeidsledighet finner en også i enkelte deler av andre stare kommuner; som 0 4 8 2 6 Ullsfjord 8 i Tromso og to bydeler i Dram- r nt men. Andre bydeler med en relativt høy arbeidsledighet (over 7 prosent av ar- Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o beidsstyrken) er sentrumsbydelene i Ber- e se- og sosia e es e i kommu e e gen, Trondheim og Stavanger, bydelene Sentrum, Klyve og Gulset i Skien, Sarps- som i Oslo indre ost, må en se dette i for- borg i Sarpsborg storkommune, samt Sa- hold til det lave innbyggertallet i mange gene-Torshov og Romsås i Oslo. av disse kommunene. I prosent av ar- beidsstyrken var vel én av ti bosatt i indre Den laveste ledigheten i storbyene finner øst arbeidsledig i 1994. Tatt i betraktning en i Oslos ytre, vestlige bydeler. Vest- det høye innbyggertallet i denne delen av landske småkommuner er sterkt overrep- Oslo, er det rimelig å konkludere med at resentert blant kommunene med under 2 konsentrasjonen av arbeidsledige i Oslo prosent ledighet (se også avsnitt 4.7). indre ost er enestående i landsmålestokk.
Selv om en finner et fåtall kommuner og Som en historisk parallell kan det nevnes bydeler med vel så høy arbeidsledighet at den Wye arbeidsledigheten i mellom-
En liten bydel, med bare snaut 1 200 innbyggere.
5
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
igu egis e a ei s e ige i ose a a ei ss y ke 1 -7 å 199 y e e i Os o
oms
0.00 — . 0 . 0 — . 0 kfr, . 0 — . 0 . 0 — 0.00 I 0.00 ll r r
Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o e se- og sosia e es e i kommu e e krigstidens Oslo også rammet ulike områ- tak (inklusive arbeidsformidlingens attfø- der i byen svært forskjellig. I 1937 var yt- ringstiltak), er også en indikator på hvor terpunktene 2 prosent ledige i Frogner og mange som har problemer i forhold til Uranienborg, mens 10,5 prosent var le- arbeidsmarkedet. Selv om andelen av ar- dige på Grønland (Kjeldstadli 1990: 179). beidsstyrken som deltar i arbeidsmar- kedstiltak er høyere i Oslo indre ost enn i Andelen av arbeidsstyrken som er syssel- landet for øvrig, er forskjellen langt satt i ulike former for arbeidsmarkedstil- mindre enn forskjellen i arbeidsledighet.
55 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
Arbeidsmarkedstiltakene var i 1994 større del av ledigheten i Oslo indre øst fremdeles dårligere utbygd i Oslo enn i enn mange andre steder i landet. Dette andre deler av landet, spesielt i de minste kan blant annet ha sammenheng med kommunene (se avsnitt 4.7). I prosent av den forholdsvis lave tiltaksandelen i Oslo. ledigheten utgjorde arbeidsmarkedstiltak- ene i 1994 en klart større del i de minste Et annet spørsmål er i hvilken grad leve- enn i de største kommunene. På den and- kårene til en som er langtids arbeidsledig re siden har økningen i arbeidsmarkeds- kan sammenlignes mellom ulike kommu- tiltakene i de siste årene vært størst i Oslo ner og bydeler. Det er ikke urimelig å og storkommunene (Sosial- og helse- anta at ledigheten raskere fører til økono- departementet 1995). Hvis en slår miske problemer i de større byene enn sammen andelen som er helt uten arbeid andre steder i landet, blant annet på og andelen som deltar i arbeidsmarkeds- grunn av de høye boligprisene. Levekårs- tiltak, var mer enn 15 prosent av arbeids- undersøkelser tyder på at langtidsledige i styrken i Grilnerloldca-Sofienberg og Oslo og Akershus har spesielt store øko- Gamle Oslo arbeidsledige eller på tiltak i nomiske vansker (Halvorsen 1994b). Hos 19949. En kan likevel anta at livs- yngre mennesker i Oslo er det en sterkere situasjonen for de som deltar på et tiltak samvariasjon mellom ledighetserfaring, skiller seg fra livssituasjonen for de som økonomiske problemer og psykiske plager er helt ledige, siden tiltaket innebærer at enn i tilsvarende grupper ellers i landet den enkelte deltar i en eller annen form (Barstad 1993). for undervisning eller sysselsetting. Store forskjeller i mottak av sosial- Flere langtidsledige hjelp En viktig mangel ved disse ledighets- Antallet sosialhjelpstilfeller brukes her tallene er at opplysninger om ledighetens både som en indikator på hvor mange varighet mangler. Ifølge Arbeidsdirekto- som har økonomiske problemer, og som ratets statistikk er det betydelige variasjo- en generell indikator på levekårsproble- ner i langtidsledighet mellom fylkene. I 2. met Levekårsundersøkelser har vist at kvartal 1994 var andelen ledige i Oslo sosialhjelpsmottakere som gruppe er pre- som hadde vært ledige i et halvt år eller get av en sterk opphopning av dårlige le- mer, meget høy, om lag 40 prosent. I veldt Dårlig helse, dårlig økonomi, lav Finnmark var andelen bare om lag 14 materiell standard og liten tilknytning til prosent 10 . (Arbeidsdirektoratet 1994). arbeidsmarkedet er blant de vanligste Ved utgangen av 1994 var det rundt 44 problemene (Barstad 1995, Sæbø og prosent langtidsledige ved arbeidskonto- Overby 1994, Statistisk sentralbyrå rene på Stovner, Grünerløkka og Veitvedt 1992). Det er flere problemer knyttet til (Byrådsavdeling for finans og plan sosialhjelp som indikator på økonomiske 1995b). Det er med andre ord mye som problemet Ett av problemene er at hold- tyder på at langtidsledigheten utgjør en ningen til å bruke sosialhjelp varierer
9 De siste tilgjengelige tallene (pr. 26.9.1995) for Oslo, viser at i prosent av befolkningen 16-66 år var vel 9 prosent av norske og vestlige statsborgere helt arbeidsledige eller på tiltak i bydelene Griinerlokka- Sofienberg og Gamle Oslo. Dette var en nesten dobbelt så høy andel som i Oslo som helhet. Av ikke- vestlige statsborgere i de to bydelene var om lag 23 prosent arbeidsledige eller på tiltak, mens andelen i hele Oslo var snaut 19 prosent (Oslo Kommune 1995a). 1° I gjennomsnitt for januar/februar 1996 var disse forskjellene nesten nøyaktig de samme: 40 prosent lang- tidsledighet i Oslo, snaut 30 prosent i hele landet og 15 prosent i Finnmark (Arbeidsdirektoratet 1996).
56 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
mellom ulike deler av landet. En intervju- Figur 4.3. Antaii sosiaihjeipstilfelier 20-40 undersøkelse fra 1988 viste at det var 1 i ygge e - 1993 y e e i mer vanlig i Oslo og storbyene enn i e 1 s ø s e kommu e e samme ig e spredtbygde strøk å mene at det er "greit me a e kommu e å be om sosialhjelp" (Sæbø og Terum Gjennomsnitt: 1995). Denne tendensen var også til K n r stede når en kontrollerte for kjønn, alder, d l r utdanning og økonomisk situasjon. Det er liten grunn til å anta at slike holdnings- Høyeste verdi: forskjeller skulle være hovedårsaken til K n r: forskjellene i bruken av sosialhjelp (se fj rd, rdl nd nedenfor). Holdningsforskjeller kan like- d l r: vel være en av forklaringene på hvorfor G l O l variasjonene i bruken av sosialhjelp er så å store. S ntr , S n Grün rl S f nb r " n t nt For knapt noen indikatorer viser større S ntr , Kr t n nd relative forskjeller mellom bydeler og kommuner enn tallet på sosialhjelpstil- Laveste verdi: K n r: feller. Bydelene i Oslo indre ost, ved siden Ut r , l nd av Romsås, hadde i 1993 landets klart høyeste antall sosialhjelpstilfeller pr. 100 d l r: innbyggere 16 år og eldre. Mens det høy- K nn r d, r n este antallet blant kommunene var vel 9, t , ær varierte antallet i Oslo indre ost fra snaut St b , ær 12 på Sagene-Torshov til 20,6 i Gamle Ytr b d , r n Oslo. Antallet sosialhjelpstilfeller i for- nd rn hold til folketallet i Gamle Oslo var mer 0 0 20 2 enn ti ganger høyere enn i bydelen r nt Vindernil (Sosial- og helsedepartementet 1995). Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o e se- og sosia e es e i kommu e e Bruken av sosialhjelp varierer mye med alder, det store flertallet av sosialhjelps- brukerne er under 40 år. For å ta hensyn satte området: Tallet på sosialhjelpstil- til dette, skal vi sammenligne sosialhjelps- feller svarer til at nesten én av fire i al- tilfeller i aldersgruppen 20-40 år. Det vi- dersgruppen 20-40 år som var bosatt i ser seg at dette reduserer forskjellene Gamle Oslo mottok sosialhjelp i 1993. mellom bydelene og kommunene noe, Romsås og Griinerløkka-Sofienberg har men forskjellene er likevel svært iøyen- også et meget høyt antall, høyere enn i fallende (figur 4.3). Igjen er det Oslo ind- noen kommune. Sentrumsområdene i to re ost som peker seg ut som det mest ut- mellomstore bye4 Skien og Kristiansand,
11 Tall for 1994 viser at antallet sosialhjelpstilfeller pr. 100 innbyggere 16 år og eldre i Oslo indre øst varierte fra 12,2 på Sagene-Torshov til 18,1 i Gamle Oslo (Sosial- og helsedepartementet 1996). Hvis en tar med klientenes familiemedlemmer, var i alt 23,8 prosent av befolkningen i Gamle Oslo berørt av sosialhjelp i 1994, sammenlignet med 1,6 prosent av befolkningen på Vindern (Oslo Kommune 1995a).
57 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 er nesten på nivå med Oslo ost. Disse om- kommuner og i enkelte bykommuner rådene er også til dels folkeriken. Fær- langs kysten av Ostlandet. I byene Moss, rest tilfeller av sosialhjelp på bydelsnivå Kragerø og Risør er antallet mottakere er det i bydelene Vindem i Oslo og Ytre- om lag 15 pr. 100 20-40 år. Lavforbruks- bygda i Bergen. kommunene er, som tilfellet var for arbeidsledigheten, konsentrert til Roga- Også tidligere har det vært påvist betyde- land og Vestlandet (se nærmere analyse lige forskjeller i økonomiske levekår mel- av variasjonene på kommunenivå i av- lom øst og vest i Oslo. Rundt århundre- snitt 4.7). skiftet måtte folk som mottok fattigstøtte finne seg i at stemmeretten deres ble sus- Hva vet vi om variasjoner i varigheten av pendert. Ved stortingsvalget i 1906 gjaldt sosialhjelpen? Varigheten av stønadstilfel- dette flest østpå, snaut 16 prosent i ot- lene er lengst i byene, i kommuner med lcantkretsene Oslo og Grünerløkka, og 20 000 innbyggere eller mer har om lag snaut 2 prosent i Uranienborg vestpå 43 prosent av tilfellene fått stønad i minst (Kjeldstadli 1990). Forskjellene mellom et halvt år, mens 26 prosent av tilfellene ost og vest i Oslo i bruken av sosialhjelp i kommuner med under 2 000 innbyg- økte i perioden fra 1975 til 1985 (Benum gere har vart like lenge (Sosial- og helse- 1994: 306). departementet 1996). I bydelene i Oslo indre ost er varigheten av stønadstilfel- Også i de andre storbyene finner en bety- lene noe lenger enn det som er vanlig for delige forskjeller i antallet sosialhjelpstil- landet som helhet, vel halvparten av feller, men klart mindre enn i Oslo. I Sta- sosialhjelpstilfellene i disse bydelene vanger og Bergen er antallet tilfeller i de hadde fått stønad i minst et halvt år i mest utsatte sentrumsbydelene 12-13 pr. 1995. Statistikken over varigheten under- 100 20-40 år. I Trondheim er de relative streker de fordelingsmønstrene som over- forskjellene mellom bydelene minst. Sent- sikten over antallet tilfeller viset rum og Saupstad har vel 10 tilfeller pr. 100 20-40 år, rundt det dobbelte av antal- Årsaker til variasjoner let i Strinda. Årsakene til det høye antallet sosial- hjelpsmottakere i Oslo indre ost og andre Ellers er det påfallende at bydelene med steder i storbyene er mange og sammen- en høy andel sosialhjelpsmottakere i stor satte. Holdningsforskjeller har vært grad er de samme bydelene som har høy nevnt. En viktigere forklaring er sannsyn- arbeidsledighet. En finner betydelig flere ligvis den høye ledigheten i disse områ- sosialhjelpsmottakere enn i landet for dene. En rekke undersøkelser viser at ar- øvrig i bydeler som Ullsfjord i Tromso, beidsledighet øker sjansene for at en må Sarpsborg i storkommunen Sarpsborg, oppsøke sosialhjelpskontoret (Halvorsen Strømsø og Danvik-Fjell i Drammen, 1995, Barstad 1993). Veksten i arbeidsle- Klyve i Skien, samt i Sagene-Torshov og digheten synes å være den viktigste fakto- en del av drabantbyene i Oslo ost. ren i forklaringen av økningen av sosial- hjelpstilfellene i byene på 1980-tallet Hvis en forflytter perspektivet til kommu- (Hanssen og Terum 1992). Høye boutgif- nene, finner en svært høye tall for bruk ter i forhold til inntekten bidrar også til av sosialhjelp både i noen nord-norske de økonomiske problemene. Boutgiftene
Innbyggertallet i Kristiansand sentrum var vel 18 700 pr. 1.1.1995.
58 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? utgjør nesten halvparten av hushold- Indikatorene er andelen privathushold- ningsinntekten for bosatte i Oslo indre ninger som Ost. Dette er nesten dobbelt så mye som - ikke har både bad og wc i boligen for husholdningene i andre deler av byen - leier boligen (Hagen mfl. 1994: 120). I en analyse av bor trangt (dvs. hvor en person bor i kommunale variasjoner i driftsutgifter til en ettroms bolig, eller hvor antallet sosialhjelp er det vist at utgiftene pr. personer i boligen er større enn klient øker med prisnivået på boligmarke- antallet beboelsesrom) det, som igjen har sammenheng med at deler av sosialhjelpen går til dekning av Folke- og boligtellingene inneholder en boligutgifter (Langørgen 1995). I tillegg rekke andre opplysninger om boligforhol- bidrar befolkningssammensetningen i dene, vi har forsøkt å trekke ut de indika- storbyene, og spesielt Oslo indre ost, torene som er mest levekårsrelevante. Å sterkt til det høye forbruket av sosialhjelp definere et leieforhold som en indikator Of. kapittel 3). Både ikke-vestlige innvan- på dårlige boligforhold, er kanskje det drere, aleneboende og skilte/separerte er mest diskutable valget. Hva som er gode oftere mottakere av sosialhjelp enn andre eller dårlige levekår må vurderes i for- grupper. Selve opphopningen av grupper hold til de rådende kulturelle oppfatnin- med levekårsproblemer har en selvsten- ger. Det synes å være en utbredt oppfat- dig effekt på sosialhjelpsutgiftene, og er ning i vår kultur at eie av egen bolig er et en viktig del av forklaringen på de høye gode. Å eie egen bolig (gjennom selveie sosialhjelpsutgiftene i storbyene eller borettslag) gir mer handlefrihet enn (Langørgen 1995). et leieforhold, i den forstand at en i større grad kan gjøre hva man vil med 3 o ig o o mi ø og boligen. Eieforholdet gjør også at en slip- k imi a i e per å måtte forholde seg til en huseier.
3 1 o ig o o I tillegg til fordelingene på enkelt- Bolig og nærmiljø har stor betydning for variablene, er det også laget en enkel in- velferden. I gjennomsnitt tilbringes 63 deks for boligforhold, basert på de tre in- prosent av døgnets 24 timer i boligen dikatorene. Indeksen er laget ved at en (Haraldsen og Kitterød 1992). Forhold i for hver variabel lager en decilfordeling, nærmiljøet kan skape ulikhet eller for- dvs. at bydeler i de fire storbyene og alle sterke allerede eksisterende ulikhet, som kommuner rangeres i ti like store grup- vi skal se eksempler på. I det følgende per, som deretter summeres for de tre va- skal vi først se på forhold ved selve boli- riablene. Indeksen vil dermed variere gen, deretter på trekk ved det fysiske mil- mellom 3 og 30 poeng, hvor 30 poeng vil jøet rundt boligen. si at bydelen eller kommunen tilhører de dårligste 10 prosent på hver indikator, Statistisk sentralbyrås folke- og boligtel- mens 3 poeng vil si at en tilhører de 10 linger har tradisjonelt vært hovedkilden prosent best stilte på hver indikator. til informasjon om variasjoner i bolig- forhold mellom kommuner og bydeler. Vi Folke- og boligtelling 1990 gjennomførte skal her se på noen sentrale indikatorer en fullstendig telling i alle kommuner på dårlige boligforhold, hentet fra Folke- som hadde færre enn 6 000 innbyggere. og boligtelling 1990. I større kommuner ble det trukket et ut- valg. Utvalgsprosenten varierte med
59 Store byer, liten velferd? Sosiale og økonomiske studier 97
kommunestørrelsen, i kommuner med igu I eks o o ig o o 199 50 000 innbyggere eller mer var utvalgs- y e e i s o ye e samme ig e me a e prosenten minst (8,3 prosent). Resulta- kommu e ter som bygger på utvalg har større usik- G e oms i kerhet enn de som bygger på fulltellinger. K n r Jo færre husholdninger som er med i ut- d l r valget, jo større er usikkerheten. I denne analysen, hvor grunnlaget er såpass store øyes e e i enheter som kommuner og bydeler i de K n r: S r r n r, nn r fire største byene, vil usikkerheten være på et akseptabelt nivå (Statistisk sentral- d l r: byrå 1992). S ntr , r n Grün rl S f nb r Analyser av Folke- og boligtelling 1980 S n r h v viste at ved en sammenligning på krets- S ndv n, r n nivå mellom de fire storbyene, var bofor- G l O l holdene klart dårligst i Oslo, spesielt i a es e e i indre ost (Griinerløkka, Grønland, Tøyen, K n r: se Dale og Jorgensen 1986: 175). Ingen Ut r , l nd av de andre storbyene hadde et så klart d l r: øst/vestmønster som Oslo. Av de andre t , St v n r storbyene var det Trondheim som hadde ått n, St v n r dårligst boforhold, med en sammen- 11111111 klumping av "dårlige" kretser på Lade- Å n , r n moen, ost for sentrum, og derfra i et Ytr b d , r n belte inn mot sentrum. I Bergen var boforholdene dårligst i Sandviken og 0 0 20 2 0 sentrumsområdene. Stavanger kom best n ut av storbyene. Men også her var de dår- IH ligste kretsene konsentrert i sentrumsom- Ki e o ke- og o ig e i g 199 S a is isk se a y å rådene.
Dårligst boligstandard i storbyenes enberg og Sagene-Torshov i Oslo indre sentrumsområder øst (figur 4.4). Også andre sentrums- Bildet i 1990 synes i stor grad å være det områder i storbyene ligger nær det maksi- samme som i 1980. Boforholdene er bety- malt dårlige: I Oslo Uranienborg-Major- delig dårligere i sentrumsområdene enn i stua , St.Hanshaugen-Ullevål og Gamle andre bydeler. Indeksen for boligforhold Oslo, i Stavanger Storhaug, i Bergen tyder på at viktige sider ved boligforhol- Sandviken og i Trondheim Sentrum. dene er dårligere i sentrumsbydelen i Bergen og de indre østlige delene av Oslo De beste boligforholdene finner en både i enn noe annet sted i landet. Mens ingen noen av de typiske høystatusstrøkene og i kommuner hadde maksimalt dårlig noen av de nyere drabantbyene. Blant de poengsum på indeksen i 1990, tilhørte med lavest verdi på indeksen er Ytre- tre av bydelene de dårligste 10 prosent bygda og Åsane i Bergen, R0a i Oslo og på samtlige tre indikatorer: sentrums- Tasta og Jåtten i Stavanger. bydelen i Bergen samt Griinerløkka-Sofi-
60 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
Pigur 4.5. Andel privathusholdninger som forhold til andelen med høy sosioøkono- ikke har både bad og wc i boligen. 1990. misk status (Dale og Jørgensen 1986). Bydeler i storbyene sammenlignet med alle kommuner. ose Andelen husholdninger som har en bolig G e oms i med dårlig sanitær standard varierer noe K n r mellom bydelene (figur 4.5). I fire av by- d l r delene var andelen som ikke hadde både øyes e e i bad og wc i boligen, høyere enn 10 pro- K n r: sent: Griinerløldm-Sofienberg og Sagene- v l r, Ø tf ld Torshov i Oslo, sammen med Bergens- bydelene Sentrum og Sandviken. Ande- d l r: S ntr , r n len var til gjengjeld svært lav (under 2 prosent) i en del av drabantbyområdene i S n r h v de samme byene, som Bøler i Oslo og Fyl- Grün rl S f nb r lingsdalen i Bergen. S ndv n, r n G l O l Blant bosatte i sentrumsområdene av a es e e i storbyene, er det nokså vanlig å være K n r: leietaker. 30-40 prosent av privathus- Ut r , l nd holdningene i Oslos indre by, både i øst d l r: og vest, leier boligen. Både i Stavanger og S nd , St v n r Trondheim er leieandelen 36 prosent i ll r d sentrumsbydelene. I Bergensbydelen øl r Sentrum leide hele 47 prosent av M dl , St v n r privathusholdningene boligen sin i 1990. ll n d l n, r n Trangboddheten er først og fremst et 0 0 20 Oslofenomen. I bydelene Sagene-Torshov r nt og Griinerlaka-Sofienberg bodde vel 25 prosent av husholdningene trangt i 1990. Ki e o ke- og o ig e i g 199 S a is isk se a y å Ingen av bydelene i de andre storbyene hadde høyere andel enn 15 prosent. Alt i alt synes boligforholdene i storbyene å være best i Stavanger og dårligst i Oslo, Variasjoner i boforhold innen med Trondheim og Bergen i en mellom- bydelene stilling. Så mange som fire av ni bydeler i Analyser av boforholdene på lavere geo- Stavanger har verdien 10 eller lavere på grafisk nivå enn bydeler viser betydelige boligindeksen, tilsvarende andel i Oslo er variasjoner innen enkelte bydeler (her vil 4 av 25. Boligforholdene i en del av høy- usikkerheten i tallene øke, siden en bru- statusstrøkene i Oslo vest er dårligere enn ker mindre folkerike enheter). I Trond- det en skulle forvente, tatt i betraktning heim er boligforholdene dårligst i delom- den høye andelen med god utdanning og rådene Midtbyen og Lademoen. Her fin- inntekt i disse strøkene. Andre har påpekt ner en boligforhold som i visse henseen- at høystatusgruppene i Oslo ikke oppnår der er vel så dårlige som i Oslos dårligst høy boligstandard i samme grad som til- stilte bydeler og i Bergen Sentrum. 14 svarende grupper i de andre storbyene. prosent av husholdningene på Lademoen Andelen med gode boforhold står ikke i hadde ikke både bad og wc i boligen, og
61 Store byer, liten velferd? Sosiale og økonomiske studier 97 en av fem husholdninger bodde trangt i boligene med lav standard finner en i 1990. Tilsvarende dårlige forhold finner sentrumsbydelene. Ifølge boligregistret en i delområdet Johannes i Stavanger. En var sanitærstandarden dårligst i St.Hans- må imidlertid ta med i betraktning at inn- haugen-Ullevål og Gamle Oslo, om lag 9 byggertallet i disse delområdene er for- prosent av boligene i disse bydelene var holdsvis lavt 13 . uten bad, og mellom 8 og 9 prosent var uten wc. Gjennomsnittet for hele byen I forbindelse med storbymeldingen var henholdsvis 5 og 4 prosent. (St.meld. nr. 14, 1994-95), ble det gjen- nomført en analyse av variasjonene i Konsekvenser av dårlige boforhold boligforhold i storbyene, med Folke- og Dårlige boforhold i sentrumsbydelene har boligtelling 1990 som kilde. Denne analy- konsekvenser langt ut over de umiddel- sen ble utført på kretsnivå, kretser med bare konsekvensene for levekårene. under 60 boliger ble imidlertid utelatt fra Boforholdene har også stor betydning for analysen. Analysen ble forsøkt gjennom- flyttemønstre og graden av sosioøkono- ført på samme måte som Dale og misk og demografisk segregasjon. At boli- Jørgensens tilsvarende analyse av Folke- gen er for liten, er den viktigste årsaken og boligtelling 1980 (Dale og Jorgensen til flytteønsker i Oslo, både i indre ost og 1986). Hovedkonklusjonen var at alle i andre bydeler (Hagen mfl. 1994: 215). storbyene, spesielt Oslo, hadde hatt en En høy andel utleieboliger vil tiltrekke absolutt forbedring av boligforholdene, seg en bestemt type innflyttere, både men at den geografiske variasjonen i bo- unge enslige som ennå ikke har stiftet fa- ligforholdene innenfor og mellom byene milie, skilte og separerte og andre grup- "..har holdt seg noenlunde konstant" per som er på jakt etter en rimelig (St.meld. nr. 14, 1994-95: 53). Fortsatt er overgangsbolig. det en rekke Oslokretser, sterkt konsent- rert til de indre østlige bydelene, som har Dale og Jorgensen fant i sin faktoranalyse de dårligste boligforholdene. av kretsvariasjonene i de fire store byene en faktor som de kalte "dårlige bofor- Et problem med tallene fra Folke- og hold". Variablene "uten bad", "uten wc" og boligtelling 1990 er naturligvis at de nå "leieforhold" hadde en særskilt høy lad- er mer enn fem år gamle. Boligmessige ning på denne faktoren. Av demografiske forbedringer kan ha endret situasjonen. variable var det "unge enslige" som ladet Boligregistret i Oslo Kommune, som ble sterkest. Dette forholdet var spesielt opprettet i 1993, tyder på fortsatte for- framtredende i Oslo (Dale og Jorgensen skjeller i bostandard mellom Oslos byde- 1986: 291-292). FAFO-rapporten om ler pr. november 1995 (Oslo Kommune levekårsforskjellene i Oslo understreker 1995a). Tallene er ikke helt sammenlign- det samme poenget. Gruppene som bor bare med folke- og boligtellingene, siden trangt er dominert av unge og enslige, telleenheten er antallet boliger (både be- mens få er alderspensjonister. På denne bodde og ubebodde). Så langt tallene bakgrunn kan en reise spørsmålet om rekker, tyder de på at forskjellene i sani- trangboddhet i storbyenes sentrums- tærstandard mellom bydelene fortsatt er områder er "..et livsfasefenomen snarere til stede, selv om forskjellene synes å enn et strukturelt levekårsproblem" (Ha- være noe mindre enn tidligere. De fleste gen mfl. 1994: 79).
13 Knapt 2 500 i Midtbyen, 4 000 på Lademoen og 2 000 i Johannes.
62 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
For en del grupper med dårlige bofor- soner i Oslo hvert år får framskyndet sin hold, kan det med andre ord være snakk død som følge av luftforurensning. Usikre om relativt kortvarige leieforhold knyttet anslag indikerer at forventet levetid i til en bestemt livsfase. En må likevel Oslo er 0,9 år mindre enn den ville vært regne med at det er unntak fra dette uten lokal forurensning (Rosendahl mønsteret, spesielt blant de med lav inn- 1996). Også støyen fra veitrafikk har ne- tekt. For noen grupper blir de dårlige gative virkninger på levekårene. I en un- boforholdene av lengre varighet. Et ek- dersøkelse i Gamlebyen og Vålerenga i sempel på dette er kanskje innvandrerne. Oslo ble det funnet klare sammenhenger Innvandrere fra ikke-vestlige land i Oslo mellom støynivået og hyppigheten av har langt dårligere boforhold enn nord- søvnproblemer og ulike psykosomatiske menn. Vel halvparten av de ikke-vestlige symptomer. Ved siden av innvirkningen innvandrerne i FAFO-undersøkelsen bod- på helsetilstanden, fører også høy trafikk de trangt. Det var likevel bare 12 prosent til mindre bruk av balkong og utearealer, som hadde planer om å flytte fordi boli- og større utrygghet for de som beveger gen var for liten (Hagen mfl. 1994: 189). seg utendørs i området. Barn, eldre og andre grupper som oppholder seg mye i 4.3.2. Miljø nærmiljøet, er mest utsatt for de skade- lige virkningene av veitrafikken (Trans- Dårlig miljø påvirker helse og portøkonomisk institutt 1991). trivsel Et dårlig fysisk miljø ved boligen, et høyt Høy trafikk er en av årsakene til at ulike støy- og forurensningsnivå, er den siden bydeler får en skjev demografisk og ved levekårene som i størst grad skiller sosioøkonomisk sammensetning. Trafikk- storbyene fra resten av landet (jf. kapittel belastningene bidrar til at barnefamiliene 2). Veitrafikken er den vanligste kilden til flytter ut, de bidrar også til at de med støy- og forurensningsproblemer i bomil- høy inntekt og utdanning forsvinner. I jøet. Høyt trafikkvolum representerer en Vålerenga/Gamlebyen var andelen som helsefare for de som bor nær de trafik- ønsket å flytte, nærmere 60 prosent i de kerte veiene. Det norske forskningsprog- mest trafikkbelastede områdene. De som rammet "Trafikk og miljø" har dokumen- bodde i de mest trafikkutsatte områdene tert sammenhengen mellom helseproble- var gruppene med lavest inntekt. mer og forurensning fra veitrafikk (målt som konsentrasjonen av nitrogendioksid). Vi har tidligere vist at bosatte i Oslo er Jo høyere forurensningsnivå, jo flere opp- langt mer utsatt for støy- og forurens- gav at de var plaget av lukt, var forkjølet ningsproblemer enn bosatte i de andre eller hadde sår hals, følte seg trette m.m. storbyene. Vi vet også mer om variasjo- Det ble også funnet en statistisk sammen- nene i miljøforholdene innad i Oslo enn i heng mellom forurensningsnivå og fore- de andre byene. I fortsettelsen vil vi der- komsten av kronisk bronkitt (Transportø- for i hovedsak ta for oss Oslo. konomisk institutt 1991). Utenlandske studier har dokumentert en sammenheng Oslo: Dårligst miljø i sentrums- mellom konsentrasjonen av små partikler bydelene (svevestøv) i lufta og dødelighet. Sveve- På basis av Miljøetatens veitrafikkdata- støv skyldes både stasjonær forbrenning base, er det gjort beregninger av hvor (tungolje, ved) og trafikk. På bakgrunn mange som er sterkt plaget av veitrafikk- av slike studier er det beregnet at 90 per- sully i ulike deler av Oslo. Problemene
63
S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
igu A e a e o k i ge i y e e e i Os o so r age a ei a ikks øy Augus 199 ose
l 0, 0 , ,
II 0 — 5 5 — 10 l — 15 15 — 20 I. 20 ll r r
Ki e Mi øe a e i Os o
knyttet til støy fra veitrafikk er først og sterkt plaget av veitrafikkstøy. Sentrums- fremst et problem for bosatte i indre by, bydelene har alene 57 prosent av de enten de bor øst eller vest for Akerselva. I sterkt støyplagede i Oslo (Miljøetaten sentrumsbydelene er det flest plagede i 1993). Den lavest andelen som er plaget Gamle Oslo og Uranienborg-Majorstua av støy, finner en i ytre vest og i drabant- (figur 4.6). Ifølge beregningene er vel en byene lengst i sør og ost. femtedel av befolkningen i disse bydelene
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
Forurensningen fra veitrafikk har sam- gen som oppgir minst to miljøplager, er menheng med trafikkarbeidet i hver by- klart høyere i indre vest og øst enn i de del. Forurensningsutslippet vil, alt annet andre bydelene (jf. tabell 4.3). Flystøy likt, øke proporsjonalt med trafikkarbei- avviker noe fra det generelle monsteret. det. Trafikkarbeidet er definert som sum- Bosatte i ytre vest og ytre nord er vel så men av utkjørt distanse i et område. Be- mye utsatt for flystøy som bosatte i indre regninger på grunnlag av Miljøetatens Ost. Mest utsatt for flystøy er bosatte i veitrafikkdatabase har vist at trafikkarbei- indre vest, over halvparten av de bosatte det i 1995 var høyest i bydelene Helsfyr- i denne delen av byen oppgir at de er ut- Sinsen, Bjerke og Ullern, og lavest i byde- satt for flystøy. lene Romsås, Lambertseter og Bøler (Oslo Kommune 1995a). I indre by var trafikk- Tiltak mot trafikken har høy prioritet i arbeidet høyere enn bydelsgjennomsnit- befolkningen i en del av bydelene i Oslo tet i Bygdøy-Frogner, St. Hanshaugen- Ifølge lokale miljøundersøkelser ut- Ullevål og Gamle Oslo. Når andelen som fort av Transportøkonomisk institutt i by- er plaget av trafikkstøy ikke er høyest i delene Bjerke, Bygdøy og Vålerenga/ områdene med stort trafikkarbeid, kan Gamlebyen, var trafikkbegrensning/re- det både ha sammenheng med støy- gulering et av tiltakene som fikk gjen- skjerming og at trafikken i områdene nomgaende høy oppslutning i alle byde- med mye trafikkarbeid i stor grad skjer lene (Kolbenstvedt og Kla2bo 1993). Klart på gjennomfartsveier (Ringveien) med størst tilslutning fikk slike tiltak i Våle- høy hastighet, lagt i en viss avstand fra renga og Gamlebyen, hvor halvparten av bebyggelsen. Miljøforholdene i indre by de spurte mente at dette var tiltak myn- er preget av at mange bor nær de trafik- dighetene måtte legge vekt på i sitt videre kerte veiene. I 1988 hadde om lag halv- arbeid. Også i bydelen Bjerke var tiltak parten av husholdningene i indre by en mot trafikken høyest prioritert. Blant bo- sterkt trafikkert vei nær boligen (Barstad satte på Bygdøy-Frogner fikk derimot til- 1994: 30). tak mot flystøy og flyforurensning høyest prioritet. Lignende forskjeller mellom bydelene i Oslo er påvist i andre undersøkelser. 4.3.3. Kriminalitet Ifølge Boforholdsundersøkelsen 1988 fra Hoy kriminalitet, spesielt voldskriminali- Statistisk sentralbyrå opplevde mellom 30 tet, kan ha en sterkt negativ innvirkning og 40 prosent av husholdningene i Oslos på bomiljøet. Ved siden av konsekvensene indre bydeler trafikken på nærmeste vei for ofrene, fører høy voldskriminalitet som plagsom eller svært plagsom. Gjen- ofte til større utrygghet, særlig for kvin- nomsnittet for hele landet var 15 prosent ner og eldre. Antallet siktelser for vold i (Barstad 1994). forhold til folketallet var i perioden 1992- 1993 høyere i bydel Gamle Oslo enn i Veitrafikk er ikke den eneste kilden til noen kommune eller bydel. Også de and- støy og forurensning i storbyene. FAFO- re bydelene i Oslo indre øst hadde et undersøkelsen (Hagen mfl. 1994: 64-67) svært høyt antall siktelser for vold. Av by- tar for seg en rekke kilder til støy og foru- deler i de andre byene var det bare noen rensning, slik som nabostøy, flystøy, lukt av de minste bydelene i Tromso samt og røyk fra industri. Inntrykket av miljø- Sentrum i Skien som hadde om lag like problemenes geografiske fordeling i Oslo mange siktelser. Andelen av befolkningen forblir det samme. Andelen av befolknin- som har vært utsatt for innbrudd, er
65 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 høyere i indre ost enn i Oslo som helhet. med at tallene for døde på bydelsnivå er Det er imidlertid befolkningen i ytre og nokså usikre i de yngste aldersgruppene, indre vest som er mest utsatt for inn- spesielt i aldersgruppen under 5 år, når brudd (Hagen mfl. 1994). en går noe tilbake i tid. Tallene er stan- dardisert for kjønn og alder, dvs. at det er Konsekvensene av voldskriminaliteten er tatt hensyn til ulikheter i kjønn- og som nevnt frykt og utrygghet. Den voksne alderssammensetningen mellom kommu- befolkningen i Oslo indre ost oppgir langt ner og bydeler (se ramme side 68). hyppigere enn befolkningen i andre byde- ler i Oslo at de er redde for å bli utsatt Oslo indre øst har landets høyeste for vold, mens andelen er lavest i ytre dødelighet vest. Bare en femtedel av befolkningen i Analysen av dødeligheten i perioden indre ost oppfatter sitt eget nærmiljø som 1987-1992 (på kommunenivå 1986- svært trygt, sammenlignet med nesten to 1992), viser betydelige forskjeller i risi- tredjedeler av befolkningen i ytre vest koen for en tidlig død mellom bosatte i (Hagen mfl. 1994). ulike bydeler og kommuner (figur 4.7). Risikoen er klart høyest i de indre østlige e se i s a delene av Oslo: I bydelene Sagene-Tors- hov og Griinerløkka-Sofienberg var risi- 1 o e ig e koen for en tidlig død om lag 90 prosent Dødelighetsrater er det tradisjonelle må- høyere enn landsgjenomsnittet. Dette er let på ulikheter i helsetilstand. En rekke en svært høy dødelighet i landsmfile- undersøkelser har påvist forskjeller i dø- stokk, høyere enn i noen annen kom- delighet mellom ulike områder innenfor mune eller bydel. Også i andre østlige storbyene, spesielt i Oslo. Tidligere er det bydeler i Oslo var dødeligheten relativt også gjort undersøkelser av enkelte syk- høy. I bydelene Lambertseter, Helsfyr-Sin- domstyper. På slutten av forrige århundre sen og Romsås var dødeligheten mer enn var for eksempel 0,84 promille av befolk- 30 prosent over landsgjennomsnittet. ningen på Uranienborg og 3,95 promille av befolkningen på Kampen rammet av Fire av de fem bydelene med lavest døde- tuberkulose (Myhre 1990: 391). lighet er Bergensbydeler, i tillegg har også bosatte på Vindern en svært lav dø- Dødelighetsrater er fortsatt et viktig mål delighet. Basert på dødelighetsmønsteret på ulikheter i helsetilstand. Vi skal først for perioden 1987-1992, er risikoen for se på dødeligheten for de som er i yrkes- en tidlig død om lag tre ganger så høy i aktiv alder, aldersgruppen 20-64 år. Årsa- Oslo indre ost som i Bergens ytre bydeler. ken til at vi begrenser oss til denne al- dersgruppen, er for det første fordi ulik- Dødelighetsforskjellene er størst i Oslo. hetene i dødelighet for pensjonsalder Dødeligheten i de tre indre østlige byde- sannsynligvis sier mer om de nettidige lene er om lag 2,5 ganger så høy som i de levekårene enn dødeligheten blant de tre bydelene i ytre vest (Vindem, R0a, Ul- eldre. Hoy dødelighet i yngre aldersgrup- lem). Forskjellene i Bergen er også pfifal- per kan også ses på som et mer alvorlig lende. Risikoen for en tidlig død i to av samfunnsproblem enn dødeligheten i eld- bydelene i indre by, Sentrum og Sandhi- re aldersgrupper. Den andre årsaken til at ken, er nesten dobbelt så høy som risi- vi konsentrerer oss om dødeligheten i al- koen for bosatte i Arna og Ytrebygda. dersgruppen 20-64 år har sammenheng Dødelighetsforskjellene i Stavanger og
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
igu 7 ø e ig e pr. 1 i yg- dødeligheten finner en i vestlandskom- ge e å K ø s- og a e ss a a - munene. På fylkesnivå er forventet leveal- ise e a Å sg e oms i 19 7-199 1 der høyest i Sogn og Fjordane og lavest i y e e i s o ye e samme ig e me a e kommu e Finnmark. I 1986-1990 var forventet le- vealder for et nyfødt guttebarn i Sogn og G e oms i Fjordane henholdsvis 4,6 og 3,1 år høy - K n r ere enn for guttebarn født i Finnmark d l r og Oslo (Statistisk sentralbyrå 1994a). øyes e e i K n r: I forbindelse med utgivelsen av "Sam- ll n n, rdl nd menligningstall for kommunene 1995" har d l r: (Sosial- og helsedepartementet 1995) S n r h v Statistisk sentralbyrå også beregnet døde- aldersgruppen 0-64 år. For Grün rl S f nb r ligheten for kommunene er denne beregningen gjort G l O l AoM for perioden 1984-1993, mens for byde- å ler og delområder i de 12 største kommu- b rt t r HEIN }: nene er beregningen gjort for perioden a es e e i 1991-1993. Dødeligheten i kommuner og K n r: bydeler er med andre ord ikke helt S nd l, l nd sammenlignbar, siden dødeligheten i den d l r: siste perioden var klart lavere enn i den n , r n første perioden. Disse beregningene be- nd rn krefter i hovedsak det bildet av dødelig- Arn , r n hetsforskjellene som ble gitt ovenfor. På E d vå S lh , r n tross av at sammenligningsperioden for bydelene har en lavere dødelighet enn for Ytr b d , r n kommunene, var det bare tre kommuner 200 00 400 00 600 som hadde en høyere dødelighet enn Sa- d pr. 00 000 gene-Torshov og Griinerløkka-Sofienberg. Dødeligheten i Oslo indre ost var klart o e ig e s a e e o kommu e e g e e e io e 19 -199 høyere enn i noen annen bydel, og lavest a e kommu e me e e e e ø s a e me i Vindern (Oslo), Arna (Bergen), Hund- Ki e e o k i gss a is ikk u u ise ma e ia e S a is isk våg (Stavanger) og Stabekk (Bærum). se a y å Ved siden av sentrumsområdene i storby- ene, var risikoen for en tidlig død også betydelig høyere enn landsgjennomsnittet Trondheim er betydelig mindre enn i de i sentrumsområdene av andre større byer, to største byene. I Stavanger er det bare for eksempel Kristiansand og Skien. sentrumsbydelen Storhaug som har en dødelighet som er betydelig høyere enn Kartet over hvordan risikoen for en tidlig landsgjennomsnittet, i Trondheim byde- død er fordelt mellom bydelene i Oslo ( i- lene Sentrum og Saupstad. gur 4.8), viser tydelig de store forskjel- lene mellom ost og vest. øst/vestskillet er Blant kommunene med høy dødelighet likevel ikke helt gjennomført. To av sent- er det mange nord-norske kommuner, rumsbydelene i vest (St. Hanshaugen- spesielt Finnmarkskommunet Den laveste Ullevål og Uranienborg-Majorstua) har en
67 Store byer, liten velferd? Sosiale og økonomiske studier 97
Bere dødelighetsrater
Ved beregning av de aldersstandardiserte ratene for dødelighet i perioden 1986- 1992 (jf. figur 4.7) har en brukt middelfolkemengden for hele landet i perioden 1986-1992 som standardbefolkning. Standardiseringen er foretatt i femårsgrupper for hvert kjønn. Standardiseringen innebærer at en beregner hvor stor dødeligheten i hele landet ville blitt i perioden, gitt de kjønns- og aldersspesifikke dødelighetsratene som gjelder i hver kommune eller bydel (se vedlegg 3 for nærmere detaljer).
Det er en viss usikkerhet knyttet til dødelighetsberegningene som er gjort for denne perioden. Dels har denne usikkerheten samband med at en del dødsfall ikke har latt seg plassere på noen bydel. Denne andelen er høyest i Oslo, med snaut 11 prosent av dødsfallene i perioden 1987-1992. Et annet usikkerhetsmoment gjelder sammen- ligningen mellom kommuner og bydeler. Dødeligheten på kommune- og landsnivå gjelder for perioden 1986-1992, mens dødeligheten på bydelsnivå gjelder perioden 1987-1992. Det er liten grunn til å tro at denne forskjellen spiller noen stor rolle i sammenligningene. På landsplan var dødeligheten i 1987 noe lavere enn i 1986. En bruker altså en sammenligningsperiode for bydelene som har et svakt gunstigere dodelighetsmønster enn perioden som brukes for kommunene. Dette skulle innebære at overdødeligheten i indre ost av Oslo og i de andre byenes sentrumsområder snarere ville vært stare enn mindre om en hadde brukt en identisk sammenligningsperiode.
Beregningene av dødeligheten for aldersgruppen 0-64 år 1984-1993 (kommunene) og 1991-1993 (bydeler og delområder i de 12 største kommunene) er &ion av Statistisk sentralbyrå i forbindelse med utgivelsen av "Sammenligningstall for kommunene 1995" (Sosial- og helsedepartementet 1995). Ved standardiseringen har en brukt 5-årige aldersgrupper. Som standardbefolkning har en brukt folkemengden J. januar 1989 ved beregningen av kommunetallene, og 1. januar 1992 ved beregning av bydelstailene, dødelighet som ligger over landsgjen- Sofienberg og Sagene-Torshov enn blant nomsnittet, og er høyere enn i flere byde- menn bosatt på Vindern (Sosial- og helse- ler i ytre øst. I tillegg til ytre vest og byde- departementet 1995. Tallet for Vindern lene Nordstrand og Ekeberg-Bekkelaget, har imidlertid en betydelig usikkerhet har også bydelene i nord (Grefsen-Kjelsås knyttet til seg, siden antallet døde er og Sogn) samt Bygdøy-Frogner i indre svært lavt, under 40). Tendensene til vest en betydelig lavere dødelighet enn større forskjeller blant menn enn blant gjennomsnittet for byen. kvinner gjelder også for de andre storby- ene, med unntak av Stavanger. Størst ulikhet blant menn Dødelighetsforskjellene mellom bydelene Fordelt på diagnoser ser det ut til at Oslo er stare for menn enn for kvinner. Igjen indre øst har en overhyppighet av alle de finner en de mest slående forskjellene tre "store" dødsårsakene: Hjerte-/karsyk- innad i Oslo. I perioden 1991 - 1993 var dommer, kreft og ulykker (Sosial- og risikoen for en tidlig død hele fem ganger helsedepartementet 1995). høyere blant menn bosatt i Grünerløkka-
68
Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
igu ø e ig e 1 i ygge e - 1991-1991 K ø s- og a e ss a a ise e a y e e i Os o
alll 0 - 174 M 175 - 224 225 - 274 275 - 324 1111 325 eller mer
Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o e se- og sosia e es e i kommu e e
Dødsårsakstallene gjelder hele befolknin- (Kristofersen 1990). Analysen viste at dø- gen, ikke bare aldersgruppen 0-64 år). I deligheten blant menn i denne perioden i forhold til landsgjennomsnittet var Oslo indre øst var 66 prosent over lands- overdødeligheten mest markert for kreft. gjennomsnittet, blant kvinner var den 63 prosent over landsgjennomsnittet. De Har dødelighetsforskjellene økt over tid? analysene som er presentert her for pe- En tidligere analyse tok utgangspunkt i rioden 1987-1992, for en lignende alders- personer som var i alderen 20-64 år ved gruppe, kan tyde på at dødelighets- Folke- og boligtelling 1980. Denne befolk- forskjellene mellom indre øst i Oslo og ningen ble fulgt med hensyn på dødelig- landsgjennomsnittet har økt (se ovenfor). het i en femårsperiode fram til 1985 Forskjellen i resultater kan imidlertid
69 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
også skyldes forskjellige metoder. Ifølge nye uførepensjonister klart større i de ost- Lars Kristofersen var forskjellene mellom lige bydelene enn i andre bydeler i 1993. områder i Oslo "vel så store" på 1980-tal- Tall som er standardisert for kjønn og al- let som på 1970-tallet. En forsiktig kon- der viser at pr. 1 000 ikke-uføre var til- klusjon er at dødelighetsforskjellene mel- gangen på nye uførepensjonister i byde- lom bydelene neppe er blitt mindre de lene Gamle Oslo og Sentrum mer enn tre siste 20-25 årene (se også Wessel 1996a). ganger så høy som i bydelen Vindern (opplysninger fra Rikstrygdeverket). 4.4.2. Uførepensjon og attføring Antallet mottakere av uførepensjon eller Variasjonene i antallet løpende attførings- attføring/medisinsk rehabilitering, er en og rehabiliteringstilfeller pr. 1 000 inn- annen indikator på helsetilstanden. Av byggere 16-66 år gir stort sett det samme bydelene i storbyene er antallet bildet som uførepensjonen. I storbyene uførepensjonister pr. 100 innbyggere 16- har bosatte på Griinerloldca-Sofienberg og 66 år høyest i de østlige bydelene i Oslo, Søndre Nordstrand flest løpende vel 11 pr. 100 innbyggere i bydelene Sa- attføringstilfeller, om lag dobbelt så gene-Torshov, Lambertseter og Romsås mange som gjennomsnittet for kommu- (pr. 31.12.1993). Dette er over gjennom- nene (pr. 31.12.1994). snittet for alle kommuner (8,8 pr. 100), men forskjellene er likevel mindre enn en Det kan være grunn til å se attføring, re- skulle forvente, sett i forhold til den høye habilitering og uførepensjon i sammen- dødeligheten. Det spesielle for Oslo er det heng. Disse ytelsene vil i større eller lave antallet uførepensjonerte i de ytre mindre grad være et uttrykk for indivi- vestlige bydelene. Færre enn 3 pr. 100 duelle helseproblemer; helseproblemer innbyggere 16-66 år på Vindern var mot- som fører til at en får vansker med å takere av uførepensjon ved årsskiftet klare seg på arbeidsmarkedet. Det kan 1993/1994; ingen kommuner eller byde- også være grunn til å velge et kortere ler hadde et tilsvarende lavt antall. aldersspenn enn 16-66 år, siden langt de Spredningen i antallet uførepensjonerte fleste uførepensjonistene er over 50 åt var langt større i Oslo enn i de andre Her har vi valgt å se på antallet tilfeller storbyene, og bekrefter bildet av Oslo av uførepensjon og løpende attførings- og som byen med de største ulikhetene i rehabiliteringstilfeller pr. 31.12.1994 i helsetilstand 14. På fylkesnivå viser alders- aldersgruppen 35-55 år. Dette gir en viss standardiserte tall at det er flest uføre- kontroll for forskjeller i aldersstruktur pensjonerte i Østfold, Telemark og Nord- mellom kommuner og bydeler. Når en så- Norge, og færrest i Akershus og Sogn og pass "ung" aldersgruppe velges, har det Fjordane (Rikstrygdeverket 1994). sammenheng med at helseproblemer som fører til vansker på arbeidsmarkedet kan Statistikk over uførepensjonerte på et gitt oppleves som mer belastende av unge og tidspunkt gir et statisk bilde av situasjo- middelaldrende enn de eldre. Blant annet nen. Hvordan varierer tilgangen av nye er det neppe urimelig å anta at unge og uførepensjonister mellom bydelene? For middelaldrende har sterkere forventnin- Oslos vedkommende var tilgangen av ger om et yrkesaktivt liv.
14 Pr. 1.1.1995 var forskjellene i uførepensjoneringsrater mellom bydelene i Oslo nesten nøyaktig de samme som i 1993 (Oslo Kommune 1995a).
70 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
igu 9 A a i e e a u ø e e s o og (i storkommunene med samme navn) og a ø i g 35-55 å 1 i ygge e 35-55 Sentrum i Kristiansand. Som for mange å 31 1 199 y e e i e 1 s ø s e kom- andre indikatorer på levekårsproblemer, mu e e samme ig e me a e kommu e finner en det laveste antallet tilfeller i G e oms i Oslo ytre vest og i deler av Bærum. I hele K n r landet var det bare tre vestlandske små- d l r kommuner som hadde et lavere antall til- feller av uførepensjon og attføring enn. øyes e e i Vindern i 1994. De fleste "lavforbruks- K n r: kommunene" (under fem tilfeller) er ll n n, rdl nd n nn..... 0§ Vestlandskommuner. Blant "høyforbruks- d l r, . .„.. kommunene" (mer enn 16 tilfeller) er det Ull fj rd, r ø store flertallet nord-norske kommunen tl nd t n rd, r ø å 4.4.3. Selvrapportert helse S n r h v 1119101,11211:811111111 En tredje indikator på helsetilstand, ved S ntr , S n siden av dødelighet og mottak av a es e e i sykdomsrelaterte offentlige ytelser, er be- K n r: folkningens selvrapporterte helseproble- Gr nv n, rd l nd met For Oslos vedkommende har vi til- d l r: gang til slike tall gjennom FAFO-undersø- nn , St v n r kelsen av levekårene i Oslo. Ifølge denne undersøkelsen hadde beboerne i indre øst t , ær den høyeste andelen som rapporterte St b , ær ulike helseproblemet 42 prosent av be- Ull rn folkningen i indre ost hadde et helse- nd rn problem, sammenlignet med 28 prosent i
0 0 20 2 ytre vest Of. tabell 4.3). Ved kontroll for ose variasjoner i alder, kjønn, utdanning, nærmiljøfaktorer og inntekt ble det fun- Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o net større forekomst av helseproblemer i e se- og sosia e es e i kommu e e indre ost og de nye drabantbyene enn det befolkningens kjennetegn ellers skulle tilsi (Hagen mfl. 1994: 145). To mindre områder i Tromsø har det høy- este antallet uføre- og attføringstilfeller FAFO-undersøkelsen viste også at av bydelene (figur 4.9). Når en ser på by- uførepensjonister hadde langt dårligere deler av en viss størrelse, er det igjen by- helse enn andre. Sju av ti uførepensjo- deler i Oslo øst som har den sterkeste nister oppgav at de hadde helseproble- konsentrasjonen. Romsås og Sagene-Tors- mer som reduserte livskvaliteten, sam- hov har flest tilfeller, om lag 18 pr. 100 menlignet med 14 prosent i andre grup- innbyggere 35-55 år, mens de andre by- per. På denne bakgrunn er det ikke så delene i indre ost har om lag 15 tilfeller overraskende at uførepensjonerings- pt 100 innbyggere. Av bydeler i andre ratene i bydelene samsvarer bra med den byer som har om lag samme høye nivå egenrapporterte helsetilstanden. Uføre- som Oslo indre ost, finner vi Sentrum i ratene var en meget treffsikker indikator Skien, Sarpsborg og Fredrikstad "bydeler" på helsetilstanden i fire av seks
71 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 bydelsområder. I indre øst var uføre- mellom ulike sosiale grupper i det norske pensjoneringsraten faktisk noe mindre samfunnet. Ulik sammensetning med enn omfanget av helseproblemer skulle hensyn på sosioøkonomiske grupper er tilsi (Hagen mfl. 1994: 147). likevel ikke den eneste forklaringen på forskjellene. Tidligere analyser har vist at 4.4.4. Årsaker til ulikhetene i sosioøkonomiske grupper med høy døde- helsetilstand lighet i landsmålestokk, har en ytterligere overdødelighet hvis de er bosatt i Oslo Sosial ulikhet Ost. Både arbeidere og uførepensjonister Både norsk og internasjonal litteratur vi- bosatt i indre øst hadde en klart høyere ser en sammenheng mellom sosioøko- dødelighet i perioden 1981-1985 enn til- nomiske ressurser (utdanning, inntekt, svarende grupper ellers i landet yrke) og helseproblemer. En rekke under- (Kristofersen 1990). Kompletterende for- søkelser har blant annet vist at arbeidere klaringer kan knyttes til forhold som hyp- og lavere funksjonærer har høyere pigheten av belastende livshendelser, til sykelighet og dødelighet enn funksjonæ- sosial integrasjon og støtte, til alkohol-, rer i ledende stillinger (Barstad 1987, narkotika- og miljøproblemer. 1992). Dødeligheten blant middelald- rende menn med lav utdanning er om- Stress og sosial integrasjon trent dobbelt så høy som blant menn med I internasjonal litteratur om sammenhen- høy utdanning i samme alder (Thiirmer gen mellom sykdom og sosiale forhold, er 1993). Den såkalte Oslo-undersøkelsen det sannsynliggjort at sykdom kan utløses på 1970-tallet fant at dødeligheten blant eller forsterkes av belastende livs- menn med kort utdanning og lav inntekt hendelser som arbeidsledighet, økono- var 3,5 ganger høyere enn blant menn miske problemer og dødsfall i nær fami- med lang utdanning og høy inntekt (refe- lie. Sannsynligheten for helsesvikt øker rert hos Dahl 1988). Helseulikhetene i hvis den som blir rammet i tillegg mang- Oslo og andre storbyer er delvis en gjen- ler et godt sosialt nettverk og støtte fra speiling av disse ulikhetene. De sosiale noen som står ham eller henne nær (Bar- ulikhetene i helse har igjen sammenheng stad 1987, Dalgard 1992). Disse påpek- med en rekke forhold, blant annet et mer ningene kan være relevante for situasjo- helsebelastende arbeidsmiljø for arbei- nen i Oslo øst, siden en i disse bydelene dere og lavere funksjonærer. Snaut halv- både har relativt høye andeler som opple- parten av dødelighetsforskjellene i Oslo- ver belastende livshendelser og som er undersøkelsen kunne "forklares" ut i fra aleneboende med liten nabokontakt. risikofaktorer som røyking, kolesterol og blodtrykk. Uførepensjonister har en sær- Alkohol og narkotika lig høy dødelighet (Kristofersen 1990), Problemer knyttet til alkohol og narko- den høye konsentrasjonen av uførepen- tika synes å være mer vanlig i deler av sjonister i enkelte deler av Oslo ost bidrar Oslo ost enn ellers i landet. Fra andre un- derfor til å forklare den høye dødelighe- dersøkelser vet vi at bruk av rusmidler ten i disse områdene. Oker faren for ulykker og selvmord. Det er antatt at en tredjedel av ulykkene og Forskjellene i helsetilstand mellom ost og en fjerdedel av selvmordene kan knyttes vest i Oslo er derfor først og fremst et ut- til alkoholkonsum (Clausen og Kristofer- trykk for de betydelige forskjellene i sen 1994). For Oslos vedkommende er helsetilstand som fremdeles eksisterer det vist at av unge som begikk selvmord i
72 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
igu 1 usmi e e a e e o u i At alkoholforbruket i Oslo øst har direkte Os o i e os samme ig e me a s- konsekvenser for helsetilstanden, er vist i g e oms i e et arbeid av Clausen og Kristofersen en av r ll jør n pr. 0 000 jør tø . 4 (1994). Andelen barn som mistet sine foreldre på grunn av et alkohol- relatert dødsfall, var langt høyere i Oslo l l nd t øst enn ellers i landet i perioden 1980- Grün rlø 1990 (alkoholrelaterte dødsfall var defi- S f nb r nert relativt strengt, voldsomme dødsfall G l O l var i liten grad tatt med). Nesten fire ganger så mange barn var berørt av dette S n r h v i indre øst som i ytre vest. Dette innebæ- rer også, som Clausen og Kristofersen på- peker, at barn i Oslo indre øst er tilsva- r t f rbr t l r v rtr d l r v l h l rende rammet av familieforhold preget av l v n pr. 0 000 nnb r 6 66 år. 2 alkoholproblemer. Dersom barn i det sentrale Oslo har samme andel av storfor- l l nd t brukere som av alkoholdøde, vil det være over 2 000 barn av storkonsumenter i Grün rl S f nb r disse områdene (Clausen og Kristofersen • • 1994: 114). w 77 1 111g G l O l " „ .. • i;g ;;i •—• „ • -- • S n •- " 7 I denne sammenhengen kan en peke på » r h v -- § -- et mulig uheldig trekk ved segregasjonen iis Imm __- 0 2 0 00 2 0 og den høye inn- og utflyttingen i storby- Ant ll pr, 0 000 enes sentrumsområder. I et miljø med en høy andel aleneboende og mye inn- og Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o utflytting, kan det sosiale kontrollnettet e se- og sosia e es e i kommu e e fungere dårligere enn i andre områder. I et slikt miljø kan det være lettere å havne på "skråplanet", spesielt hvis miljøet er perioden 1982-1988, hadde knapt fire av preget av mange drikkesteder og en gene- ti et kjent alkohol- eller narkotikaproblem rell "drikkekultur", slik tilfellet gjerne er i (Retterstøl mfl. 1993). Blant bydelene sentrumsområdene. Det er påvist klare med flest siktelser for narkotika- statistiske sammenhenger mellom forbrytelser og overtredelser av alkohol- alkoholtilgjengelighet, alkoholkonsum og loven finner vi Grüner101(ka-Sofienberg, skadevirkninger. Clausen og Kristofersen Gamle Oslo og Romsås, ved siden av viser at den registrerte alkoholomsetnin- Storhaug i Stavanger og Løvstakken i Ber- gen i fylkene har en nær sammenheng gen. Antallet siktelser for slike forbrytel- med andelen barn som berøres av alko- ser i perioden 1992-1993 var høyere i by- holrelaterte dødsfall (Clausen og Kristo- delen Grünerløkka-Sofienberg enn i noen fersen 1994: 700). kommune i landet. De nevnte bydelene har også et høyt antall siktelser for pro- støy og forurensning millekjøring, sett i forhold til antallet kjø- Et høyt støy- og forurensningsnivå i retøyer (figur 4.10). sentrumsområdene kan også bidra til dår- ligere helse, som vist i kapittel 4.3.
73 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
Trafikk- og miljøproblemene kan både bi- mest utsatt for virkningene av høy tra- dra til en for tidlig død og forårsake fikk. Særlig for de som har kroniske luftveislidelser og andre helseproblemer. luftveisplager, allergier, kroniske hjerte- Det er indikasjoner på at astmatilfeller problemer, nedsatt førlighet og hørsel er blant barn har sammenheng med trafikken en belastning (Transportøkono- forurensningsnivået (Carlsen 1991). Uten misk institutt 1991). De tre siste lidelsene at det kan tas som bevis på en årsakssam- er typiske helseproblemer blant eldre menheng, viser FAFO-undersøkelsen i mennesker. Frykten for vold er også et Oslo at de som oppgir å være plaget av problem som rammer eldre, framfor alt forurensning i nærmiljøet, rapporterer eldre kvinner, mer enn andre grupper. noe mer helseproblemer enn andre, selv etter kontroll for sosiale bakgrunns- FAFO-undersøkelsen av levekårene i Oslo faktorer. 50 000 mennesker i Oslo er både viste at eldre kvinner i Oslo indre ost plaget av forurensning i nærmiljøet og oppgav flest "levekårsulemper" (tabell har dårlig helse, ifølge rapporten (Hagen 4.1. For nærmere omtale av indeksen og mfl. 1994). hvilke levekårsulemper som inngår, se ka- pittel 4.6). De relative forskjellene mel- 5 U sa e g u e i s o ye e lom levekårene i indre øst og i Oslo som helhet var størst for gruppen kvinner over 5 1 E e 60 år. Mens det gjennomsnittlige antallet De typiske problemene for befolkningen i levekårsulemper blant de eldre kvinnene storbyene generelt, og i Oslo indre ost i indre ost var 37 prosent høyere enn spesielt, er i stor grad knyttet til nær- gjennomsnittet for Oslo, var antallet miljøets kvaliteter. Dette gjelder både blant menn under 35 år og kvinner 30-59 trafikkproblemene og den høye kriminali- år 20 prosent høyere enn gjennomsnittet. teten. Eldre er mer avhengig av et godt Levekårskontrastene er svært store når en nærmiljø enn mange andre grupper. De kombinerer geografiske og sosiale kjenne- fleste eldre er ikke yrkesaktive, og tilbrin- tegn: Mens det gjennomsnittlige antallet ger derfor mye av sin tid i nærmiljøet. I levekårsulemper blant eldre kvinner i tillegg er eldre mer sårbare for virknin- indre ost var 4,6, var det gjennomsnitt- gene av disse problemene. Eldre har of- lige antallet blant middelaldrende menn tere dårlig helse enn yngre, og er derfor og kvinner i ytre vest knapt 1,6.
a eII 1 G e oms i ig a a e eki su em e i Os o o e k o a e og y e 1993
I a I e I e E e Y e Ytr r n r es os a a - es n rd dr b nt ye b r v rt
e o k i ge i a 1 5 3 1 1 2,28 2, 6 2 8 0
Me u e 35 1 1 1 1 71 , 0 2, 26 Me 35-59 1 91 19 53 1 7 1 59 ,86 ,8 0 Me o e 7 9 3 7 2, 2, 2 4 K i e u e 35 3 5 9 1 95 1 99 2,40 2,2 6 K i e 35-59 5 9 1 57 , 0 2,6 06 K i e o e 3 35 3 3 3 39 33 , 6 , 46 e so e som s a e 1 3 3 5 5 2 42 2 8 0
Ki e age m 199 7 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
Hva så med de eldres omsorgsbehov? FO- enn forskjeller i ressurser og organisa- rer mindre nabokontakt og flere alenebo- sjonsmessig praksis. ende blant eldre i storbyene til at flere ikke får den hjelp og omsorg de trenger? Tallet på barn som omfattes av tiltak i Den private omsorgen synes å være mind- barnevernstjenesten er også i samsvar re omfattende i storbyene enn i landet med de registrerte forskjellene i levekårs- ellers. En analyse av data fra Levekårs- problemer blant voksne. Områder med undersøkelsen 1987 viste at det fantes et mange levekårsproblemer blant voksne relativt høyt udekket hjelpebehov blant har ofte mange tilfeller av barn som er eldre i storbyene. En undersøkelse fra kommet i kontakt med barnevernet. I Oslo i 1991 tydet imidlertid ikke på at det 1994 var antallet pr. 1 000 barn 0-17 år udekkede hjelpebehovet var større for som ble omfattet av meldinger, undersø- eldre i Oslo øst enn andre steder i byen kelser og tiltak osv. i barnevernet, svært (Brevik og Clausen 1993). Det er vanske- høyt i noen av de østlige bydelene i Oslo. lig å lage gode mål for dekningsgraden av I de tre bydelene i indre øst var antallet den offentlige eldreomsorgen. Sett i for- mer enn dobbelt så høyt som lands- hold til tallet på eldre, er ikke antallet gjennomsnittet. I bydelen Sagene-Torshov mottakere av hjemmetjenester eller var tallet på "barnevernsbarn" tre ganger heldøgnsplasser i boformer for eldre ve- høyere enn landsgjennomsnittet (figur sentlig lavere i Oslo indre øst enn glen- 4.11). nomsnittet for Oslo (se kapittel 4.6). I Bergen og Trondheim er det færre 4.5.2. Barn barnevernstilfeller enn i Oslo, og forskjel- Som eldre, er også barn spesielt sårbare lene mellom bydelene er også mindre. I for miljøproblemene. Barna tar inn mer Bergen finner en flest tilfeller av barn av de forurensende stoffene fra biltrafik- som er kommet i barnevernets søkelys i ken enn voksne. De har heller ikke de bydelene Fyllingsdalen, Sentrum og samme forutsetningene som voksne for å Sandviken. I Trondheim er det svært mestre kompliserte trafikksituasjoner mange tilfeller i Saupstad, men også i by- (Transportøkonomisk institutt 1991). delen Sentrum er antallet barn som kom- mer i kontakt med barnevernet godt over Det finnes for øvrig få gode indikatorer landsgjennomsnittet. som kan si noe om forskjellene i barns levekår i storbyene. Antallet barn som Vi refererte tidligere en undersøkelse omfattes av meldinger, undersøkelser og (Clausen og Kristofersen 1994) som viste tiltak osv. i barnevernstjenesten er et av at andelen barn som mistet en av sine de få målene som gir tall for bydelene i foreldre på grunn av et alkoholrelatert de fleste storbyene. Det er usikkert hva dødsfall var langt høyere i Oslo indre øst dette forteller om ulikhetene i barns opp- enn ellers i landet i perioden 1980-1990. vekstkår, siden kontakten med barne- Ifølge undersøkelsen kan det være over vernstjenesten blant annet vil påvirkes av 2 000 barn av storkonsumenter i det trekk ved barnevernstjenestens organise- sentrale Oslo. Det er sannsynlig at mer ring og ressurser i en bydel eller kom- utbredte alkoholproblemer blant foreld- mune. De store forskjellene mellom geo- rene er noe av forklaringen på hvorfor grafiske områder i antallet barn som om- det er så mange barnevernstilfeller i Oslo fattes av tiltak i barnevernet, er en indi- indre øst og andre sentrumsområder av kasjon på at forskjellene skyldes noe mer storbyene.
75 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
igu 11 a som om a es a me i ge fritiden er det forholdsvis vanlig fi pendle u e søke se og i ak os i ame e s- fra nærmiljøet til sentrum. Antallet besøk e es e 1 a -17 i G e om- i Oslo sentrum på kveldstid har en klar s i a i e e e a oe i 199 U a g e statistisk sammenheng med antallet kri- y e e I s o ye e samme ig e me a sg e oms i e minelle handlinger (Oia og Bergwitz 1994).
l l nd t Visse atferdsproblemer blant ungdom sy- S n nes å være vanligere i Oslo enn i de andre r h v storbyene og i landet for øvrig. I en un- å dersøkelse av mental helse blant norske skoleelever i 1992, var hovedkonklu- S p t d, r ndh sjonen at "atferdsvansker" er mer vanlig blant Oslo-ungdom enn annen ungdom. G l O l Knapt 11 prosent av guttene og 2 prosent ll n d l n, av jentene hadde atferdsvansker, en dob- r n belt så høy andel som landsgjennom- S ntr , er r n snittet (Wichstrøm 1994). Blant annet S ntr , rusbruken høyere i Oslo, for eksempel r ndh hadde om lag 5 prosent av Oslo-ungdom brukt hasj mer enn ti ganger siste år, sam- 0 20 40 60 80 00 menlignet med 1 prosent i andre strøk av lf ll r pr. 0 000 landet. Guttene bosatt i Oslo begikk også langt oftere tyveri og hærverk, og det var Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o e se- og sosia e es e i kommu e e mer bråk og disiplinproblemer i skolen. Derimot var det små forskjeller i hyppig-. heten av såkalte internaliserende proble- mer (angst, depresjon, selvmordstanker, 5 3 U g om selvmordsforsøk, spiseproblemer og en- Ungdoms livssituasjon i storbyene har somhet). både et preg av frihet og mange aktivi- tetstilbud, men også av relativt store risi- Et mer utbredt rusmiljø i Oslo kan være koer. Oslo har et stort tilbud av visse en del av forklaringen på disse forskjel- "risikoaktiviteter". For eksempel har over lene. Den unge og hans venners rusbruk 40 prosent av ungdom i Oslo noen gang og kontakt med politiet var de eneste va- blitt tilbudt hasj, sammenlignet med riablene som rent statistisk kunne for- knapt 15 prosent av ungdom bosatt på klare forskjellene i atferdsvansker mellom landsbygda (Wichstrøm 1994). Disse for- Oslo-ungdom og annen ungdom. holdene innebærer også at Oslo kan virke tiltrekkende på "problemungdom" fra Tilsvarende undersøkelser av ungdoms andre deler av landet. En del ungdoms- levekår i Oslo tyder på at atferdsvanskene problemer usynliggjøres kanskje i andre varierer i omfang mellom bydelene. 1 - kommuner ved å bli "eksportert" til Oslo 19-åringer i Oslo indre vest oppgir mer (0ia 1991). I tillegg er miljøet mindre alkoholbruk og røyking og flere krimi- oversiktlig. Ungdom i Oslo er mindre nelle handlinger enn ungdom fra andre hjemme- og nærmiljøorientert i sin fritid deler av byen. Kriminell og asosial atferd enn annen ungdom (Wichstrøm 1994). I var også vanligere blant ungdom bosatt i
7 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? ytre vest enn i indre ost (Oia og Bergwitz gen. I alt 44 prosent av innvandrerne 1994). Blant ungdomsskoleelever er det hadde minst fire levekårsulemper, sam- mest vanlig å nyte alkohol i de vestlige menlignet med 23 prosent blant nord- bydelene (Steinsvik 1993). menn (Hagen mfl. 1994). Arbeidsledig- heten var over 20 prosent i de tre Ungdoms problemer i forhold til økonomi innvandrergruppene. På denne bakgrunn og arbeidsmarked følger derimot et mer er det ikke overraskende at innvandrerne klassisk fordelingsmønster. Arbeidsledig- hadde lavere inntekt og større økono- heten i aldersgruppen 16-24 år varierer i miske problemer enn nordmenn. Halv- stor grad på samme måte som ledigheten parten av innvandrerne bodde trangt, totalt sett. For Oslos vedkommende var mot bare en av ti nordmenn. Et høyt for- vel 6 prosent av 16-24-åringene bosatt i bruk av beroligende midler blant inn- bydelene Grünerløkka-Sofienberg og vandrerne kunne tyde på dårligere psy- Gamle Oslo registrert som helt ledige i kisk helse (Hagen mfl. 1994: 198-199). mai 1995, i bydelen Vindern var den re- gistrerte andelen bare vel 1 prosent (So- En intervjuundersøkelse av levekårene til sial- og helsedepartementet 1996). For- flyktninger i Oslo som kom til Norge i skjellene i forhold til landsgjennomsnittet 1988 og 1989, forsterker inntrykket av er likevel mindre enn den totale ledighe- liten integrering og dårlige levekår ten gav inntrykk av. (Djuve og Hagen 1995). Tilknytningen til arbeidsmarkedet er svært mangelfull, I 1993 var antallet sosialhjelpstilfeller pr. som igjen fører til at mange blir avhen- 100 unge i alderen 18-24 år i Oslo indre gige av sosialhjelp. Halvparten av flykt- Ost godt over det dobbelte av lands- ningene var fullstendig eller sterkt avhen- gjennomsnittet. I Bergens og Stavangers gig av sosialhjelp. De som er innenfor ar- sentrumsbydeler var antallet vel 70 pro- beidsmarkedet, har arbeid som er preget sent høyere enn landsgjennomsnittet. av dårlige lønns- og arbeidsvilkår, arbeid som de ofte føler seg overkvalifisert for. 4.5.4. Innvandrere fra ikke- Arbeidstilknytningen synes i liten grad å vestlige land føre inn i det norske samfunnet. Bare en Andelen av befolkningen som er innvand- av ti flyktninger treffer norske venner rere fra ikke-vestlige land er langt høyere jevnlig og er i en jobb hvor de bruker i Oslo enn ellers i landet Of. kapittel 3). norsk. Som vi har sett, er disse innvandrer- gruppene også i stor grad konsentrert til En undersøkelse fra Søndre Nordstrand, bestemte områder i Oslo ost (jf. Blom som har et stort innslag av ikke-vestlige 1995). De spesielle levekårsproblemene innvandrere, bekrefter at visse grupper av som denne gruppen opplever, danner en ikke-vestlige innvandrere har dårligere viktig bakgrunn for å forstå forskjellene i psykisk helse enn nordmenn (Dalgard levekår mellom bydeler i Oslo. 1994). Ifølge undersøkelsen hadde inn- vandrere fra Asia og Afrika en prevalens I FAFO-undersøkelsen av levekår i Oslo av psykiske helseproblemer på vel 40 ble vel 100 fra hver av gruppene tamiler, prosent, mot ca. 12 prosent blant nord- pakistanere og chilenere intervjuet. menn i dette området. Som den viktigste Hovedkonklusjonen var at disse innvand- forklaringen på denne forskjellen fram- rergruppene opplevde langt flere leve- heves innvandrernes mangel på sosial kårsulemper enn den norske befolknin- integrasjon i det norske samfunnet.
77 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
Innvandrerne som var dårligst integrert E sam e u e i g hadde størst psykiatrisk sykelighet (sosial integrasjon ble målt ved hjelp av en skala 1 I e i g basert på preferanser for ulike forhold Etter å ha sett på ulike levekårsindika- ved livsstil, kultur og verdier). torer, er det tid for en samlet vurdering av levekårene i storbyenes bydeler sam- Det synes å være liten kontakt mellom menlignet med landet for øvrig. Til hjelp i nordmenn og innvandrere i Oslo (Hagen en slik vurdering vil vi benytte oss av in-. mfl. 1994, Djuve og Hagen 1995). Det dekser for levekårsproblemer på bydels- segregerte bosettingsmønsteret kan bidra og kommunenivå. til en slik mangelfull integrering. En an- nen årsak er innvandrernes problemer Hensikten med indekser innenfor med å få innpass på arbeidsmarkedet. samfunnsvitenskapen er, som tidligere En stor andel av flyktninger i Oslo mener nevnt, å øke validiteten i målingen av en at nordmenns holdninger er problemet, egenskap. Gjennom indeksene kan en snaut fire av ti mener at den viktigste sikre seg at en får med flere relevante di- grunnen til manglende integrering er at mensjoner ved en egenskap. Levekår er nordmenn ikke ønsker kontakt med nettopp et slikt mangedimensjonalt be- utlendinger (Djuve og Hagen 1995: 70- grep, som ikke lar seg beskrive ved et ffi- 71). tall enkeltindikatorer.
Unge innvandrere blir ofte framhevet Ved indeksene kan en få belyst opphop- som en særlig belastet gruppe. Unge inn- ningen av levekårsproblemer i kommuner vandrere står mellom to kulturer, sine og bydeler. Ved å bruke data på et aggre- foreldres kultur og den norske kulturen. gert bydels- og kommunenivå kan vi ikke En undersøkelse av 16-19-åringer i Oslo trekke den slutningen at en eventuell viste at innvandrerungdom fra den tredje opphopning også er til stede på individ- verden oftere var jobbsøkende, var mind- nivå. I noen tilfeller kan vi sannsynlig- re organisasjonsaktive og rapporterte gjøre at det er en tilsvarende sammen- flere psykiske problemer og mer ensom- heng på individnivå (eksempelvis er sam- het enn norsk ungdom (Oia 1993). Men menhengen mellom arbeidsledighetser- bildet er langt fra entydig negativt. For faring og bruk av sosialhjelp godt doku- eksempel var andelen som hadde begått mentert). I andre sammenhenger uteluk- kriminelle handlinger og brukte alkohol ker målemetoden at sammenhengene lavere blant innvandrerungdom enn blant også finnes på individnivå, for eksempel norsk ungdom. Unge innvandrere savnet når aldersgruppene ikke er overlappende. møteplasser mellom innvandrere og Selv om opphopningen i noen tilfeller nordmenn. Når de ble bedt om å priori- ikke kan videreføres til individnivået, er tere ungdomspolitiske tiltak, mente hele likevel den geografiske opphopningen av 65 prosent av ungdom fra den tredje ver- levekårsproblemer interessant. Opphop- den at møteplasser mellom nordmenn og ningen kan blant annet ha betydning for innvandrere var svært viktig, sammenlig- utgiftsnivå og dimensjonering av tjeneste- net med 20 prosent av norsk ungdom tilbud og hjelpetiltak. Det kan tenkes at (Oia 1993: 83). opphopningen av levekårsproblemer i seg selv fører til spesielle utgiftsbehov, som ikke framkommer når en studerer enkelt-
7 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? indikatorer (jf. Langørgen 1995). I statis- Det kan neppe understrekes sterkt nok at tiske termer kan vi stå overfor en inter- indekser aldri kan stå alene, og fortolkes aksjonseffekt, det vil si at utgiftsbehovet uavhengig av de enkeltindikatorene de ikke bare påvirkes av indikatorene hver består av. Indekser brukes i vår sammen- for seg, men også av indikatorenes sam- heng som et hjelpemiddel til å få øye på variasjon. Effekten av uførepensjon på samvariasjon og opphopning av levekårs- utgiftsnivået i kommunene kan for ek- problemer i bestemte geografiske områ- sempel være avhengig av antallet sosial- der. Men en må ikke falle for fristelsen til hjelpstilfeller. Slike samvariasjonseffekter å tro at levekårene i et geografisk område kan en også stå overfor med hensyn på lar seg beskrive gjennom ett enkelt tall. det sosiale miljøet. En opphopning av Dette er en viktig påpeking fordi slike in- grupper med bestemte levekårsproblemer dekser lett kan misbrukes i en politisk kan skape et ensidig sosialt miljø, som prosess. Befolkningen i områder som skå- påvirker flytteprosesser og fører et lokal- rer dårlig på en levekårsindeks, kan føle miljø inn i en ond sirkel (se kapittel 5). at området de bor i stigmatiseres som et "dårlig sted å bo". Dette kan igjen bidra Som vist i kapittel 2, reiser bruken av in- til å forsterke følelser av maktesløshet og dekser også en rekke problemstillinger, pessimisme, og dermed være enda en spi- som det ikke finnes entydige vitenskape- ker i likkisten til et lokalsamfunn under lige svar på. Ett vanskelig problem er press. knyttet til sammenveiingen av indikato- rene. Skal alle indikatorene telle likt, el- 4.6.2. Indeks for levekårsproblem ler kan en anta at noen av indikatorene 1994 sier mer om den underliggende egenska- Sammenfattende framstillinger av levekår pen enn andre? Et annet problem, som er i storbyene har lange historiske tradisjo- knyttet til det første problemet, er ner i Norge. I 1920-årene viste for eksem- abstraksjonsgraden. Å lage indekser inne- pel sosialstatistikeren Signy Arctander, i bærer nødvendigvis en drastisk reduksjon en periode direktør i Statistisk sentral- i kompleksiteten og mangfoldet i et data- byrå, at blant hovedstadens bydeler var materiale. Det er en åpenbar fare for at Sagene-Rodeløkka på bunn i de fleste for- en mister mange av de nyansene som hold (dødelighet, tuberkulosetilfeller, underlagsmaterialet gir. Et tredje problem trangboddhet, kriminalitet, forsorgs- er hvilke indikatorer indeksen skal bestå understøttelse mm.), mens Vestkanten av, et valg som innebærer vanskelige av- var på topp (Arctander 1928). Det var en veininger. Som hjelpemiddel i dette val- klar tendens til at dårlige sosiale forhold get kan en blant annet bruke statistiske hopet seg opp i de samme bydelene. teknikker som faktor- og korrelasjons- analyse. For å kunne fortolke indikato- I forbindelse med Stortingsmelding nr. 14 rene i indeksen som uttrykk for en felles, (1994-95): Om levekår og boforhold i stor- underliggende dimensjon, bør det være byene, ble det laget en indeks for en klar statistisk sammenheng mellom levekårsproblemer, basert på åtte indika- dem. Sammenhengen bør imidlertid ikke torer (se ramme). Data var hentet fra være for sterk, siden dette innebærer at Styrings- og informasjonshjulet for helse- indikatorene ikke tilfører særlig ny infor- og sosialtjenesten (Sosial- og helse- masjon til indeksen uavhengig av hveran- departementet 1994, som i det vesentlige dre (Hellevik 1977). bygger på data fra Statistisk sentralbyrå),
79 Store byer, liten velferd? Sosiale og økonomiske studier 97
Statistisk sentralbyrås befolknings- For hver indikator i indeksen er kommu- statistikk og Folke- og boligtelling 1990. nene, samt de 52 bydelene i storbyenel 5 Indeksen tok sikte på å måle forekomsten (unntatt Sentrum og Marka i Oslo), inn- av sentrale levekårsproblemer knyttet til delt i deciler. Dette innebærer at en lager helse, arbeidsmarked, økonomi, bolig og en tidelt rangering for hver indikator, kriminalitet. Indeksen er begrenset til in- hvor tiendedelen med lavest verdi får ver- dikatorer hvor det har vært mulig å få tall dien 1, tiendedelen med nest lavest verdi for bydelene i alle storbyene. Den er vi- får verdien 2 osv. Til slutt summeres dere begrenset til områder som mest mu- rangeringene for de 8 variablene og lig direkte angår levekårssituasjonen. Ut- divideres med 8. Indeksen for levekårs- danning inngår derfor ikke i indeksen. problemer kan dermed teoretisk variere Lav utdanning kan være en viktig årsak til mellom 1 og 10, hvor verdien 1 innebæ- levekårsproblemene, men har likevel for- rer at kommunen eller bydelen tilhører holdsvis begrenset utsagnskraft i beskri- de 10 prosent best stilte på alle indikato- velsen av den konkrete, nfitidige levekårs- rer, mens verdien 10 innebærer at kom- situasjonen. munen eller bydelen tilhører de 10 pro- sent dårligst stilte på alle indikatorer.
Indeks for levekårsproblemer 1994
Indeksen bygger på 8 variabler
1) Uførepensjonister 16-49 år pr. 1 000 innbyggere 16-49 år, pr. 31.12.1993.
2) Løpende attføringstilfeller pr. 1 000 innbyggere 16-66 år, pr. 31.12.1993.
3) Antall døde pr. 100 000 innbyggere i aldersgruppen 0-64 år i perioden 1986- 1992 (for bydeler perioden 1987-1992). Kjønns- og akiersstandardiserte tall.
4) Sosialhjelpstilfeller pr. 100 innbyggere 16 år og over. Registrerte tilfeller i 1992.
5) Registrert arbeidsledige I prosent av arbeidsstyrken 16-74 år i 1993. For bydeler er tallene beregnet ved fi dividere ledighetstallene for 2. kvartal 1993 med et beregnet nivå for arbeidsstyrken i 1993. For kommunene er tallene beregnet som gjennomsnittlig ledighet i 1993 dividert med gjennomsnittlig arbeidsstyrke i 1992.
6) Gjennomsnittlig antall siktelser for narkotikaforbrytelser og overtredelser av alkoholloven 1992-1993 pr. 10 000 innbyggere 16-66 fir. Sikteisene er fordelt etter de siktedes bostedskommune/bydel.
7) Andel privathusholdninger som mangler bad, wc eller gge deler i boligen, pr. 1.11.1990.
8) Andel privathusholdninger som bor trangt, pr. 1.11.1990 (definert som husholdninger med én person i ettromsbolig eller med flere bosatte enn antall beboelsesrom). "
15 I denne analysen ble den gamle bydelsinndelingen med 9 bydeler brukt i Stavanger Of. kapittel 3).
80 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ?
I den opprinnelige presentasjonen av re-. kårene for befolkningen. I hvilken grad sultatene i storbymeldingen ble kommu- representerer et lavt antall legeårsverk i nene som hadde færre enn 20 dødsfall i kommunen, eller få barnehageplasser, perioden 1986-1992, utelatt. Dette skyld- reelle problemer for et stone antall men- tes at med færre enn 20 dødsfall ble tal- nesker? I den grad en kan si at mang- lene for dødelighet ansett for å være for lende tjenestetilbud er et problem, kan en usikre til å offentliggjøres. I denne pre- reise spørsmålet om disse problemene sentasjonen av indeksen er alle kommu- har samme grad av alvorlighet som prob- nene tatt med. Begrunnelsen for dette er lemer knyttet til helse, økonomi og ar- at i en indeks vil stor usikkerhet knyttet beid. Korrelasjonsanalysene viser at indi- til enkelte av indikatorene spille en mind- katorene på tjenestetilbud jevnt over har re rolle for helhetsbildet. En bør likevel liten statistisk sammenheng med indika- være oppmerksom på at tallene for de torene på levekårsproblemer, mens de minste kommunene er mer usikre enn for som regel har en sterkere sammenheng de større kommunene. innbyrdes. I den grad det er en sammen- heng mellom levekårsproblemer og Korrelasjonsanalyser viser klare statis- tjenestetilbud, går den ofte i motsatt ret- tiske sammenhenger mellom indikato- ning av det vi har sett tidligere. Enkelte rene i indeksen. Den sterkeste enkelt- sider ved tjenestetilbudet virker til en viss sammenhengen er sammenhengen mel- grad kompenserende i forhold til leve- lom arbeidsledighet og sosialhjelp kårsproblemene. For eksempel har antal- (Pearsons r=0.51, målt på kommune- let legeårsverk i kommunehelsetjenesten nivå). Problemer på arbeidsmarkedet fo- en statistisk signfikant korrelasjon med to rer ofte til økonomiske problemer. Døde- av levekårsproblemene: Trangboddhet og ligheten har, som en kunne forvente, en dødelighet (Pearsons r=0.28 og 0.19). betydelig sammenheng med uføreandelen Sammenhengen er positiv, i gjennomsnitt i kommunen (r=0.41). De til dels betyde- har kommuner med høy dødelighet og lige sammenhengene mellom indikato- mange trangbodde flere årsverk i legetje- rene gir et holdepunkt for å anta at de til nesten pr. innbygger enn kommunene en viss grad fanger opp ulike aspekter som har få trangbodde og lav dødelighet. ved den samme underliggende dimen- Lav barnehagedekning synes derimot å sjon. Unntaket fra tendensen til klare være et problem som i noen grad sam- sammenhenger er boligindikatorene, og varierer med andre "ulykker". Det er for særlig andelen som mangler bad/wc i bo- eksempel en tendens til at jo høyere ar- ligen. Andelen som mangler bad/wc i bo- beidsledigheten er, jo lavere er ligen er for eksempel den eneste indikato- barnehagedekningen (r=-.20). ren som ikke har en statistisk sammen- heng med andelen arbeidsledige eller Alt i alt taler dette mest for å se levekårs- sosialhjelpstilfeller. problemer og tjenestetilbud som to at- skilte dimensjoner, som ikke bør slås En kan spørre seg hvorfor indikatorer på sammen i ett felles mål. tjenestetilbud ikke er tatt med i indeksen. Tross alt er dette en viktig side ved Opphopning av levekårsproblemer i bosituasjonen i ulike områder av landet. Oslo indre Øst... Det er imidlertid vanskelig å trekke noen Resultatene av indeksen som ble anvendt direkte slutninger fra de grove indikato- i Storbymeldingen, indikerer at opphop- rene på tjenestetilbud som finnes, til leve- ningen av bestemte levekårsproblemer er
81 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97
igu 1 I eks o e ekå s o eme sentrumsområdene av de andre storby- 199 y e e I s o ye e samme ig e ene: Storhaug i Stavanger, Sentrum og me a e kommu e Sandviken i Bergen, samt Sentrum i G e oms i Trondheim (figurene 4.14-4.16). Også K n r disse bydelene tilhører de 5 prosent dår- d l r ligst stilte bydelene og kommunene. I Oslo finner en i tillegg en betydelig opp- øyes e e i hopning av levekårsproblemer i noen av K n r: de nyere (Romsås) og eldre (Helsfyr-Sin- Gr t n n, r sen) drabantbyene (figur 4.13). Mens by- d l r: . delene i den østlige delen av Oslo domi- S n r h v nerer blant bydelene med dårligst leve- G l O l kår, er bildet mer sammensatt i den andre Gr l n rl S f nb r enden av fordelingen. Blant de fem byde- å lene med færrest problemer finner vi tre St rh , St v n r bydeler i Stavanger (Tasta, Madla og Atten), Ytrebygda i Bergen og Vindern i a es e e i K n r: Oslo. Ut r , l nd I Oslo har befolkningen i ytre vest d l r: (Vindem, Røa, Ullern), samt Grefsen- M dl , St v n r Kjelsås og Sogn i nord og Nordstrand i ått n, St v n r sor, klart færre levekårsproblemer enn det Ytr b d , r n som er vanlig i landsmålestokk. Som t , St v n r nevnt, ligger bydelene med flest proble- nd rn mer i ost og bydelene med færrest prob- lemer i vest. Skillet mellom ost og vest er 0 2 4 6 8 0 To av byde- oe g likevel ikke helt gjennomført. lene i indre vest (Uranienborg-Majorstua og St. Hanshaugen-Ullevål) har verdier som er betydelig høyere enn lands- sterkere i bydelene i Oslo indre ost enn gjennomsnitttet, og dårligere enn i flere noe annet sted i landet (figur 4.12). Mens av de eldre drabantbyene i ost (Mangle- ingen kommuner har høyere poengsum rud, Bjerke, Bøler). I tillegg til øst/vest- enn 9,1 på indeksen, er det tre bydeler i dimensjonen synes det også å være en Oslo som ligger høyere, og dermed tett sentrum/periferidimensjon i fordelingen oppunder det maksimalt dårlige: Sagene- av levekårene i Oslo, på samme måte som Torshov, Gamle Oslo og Griiner101 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? igu 13 I eks o e eka s o eme 199 y e e i Os o llE ll r d ,00 — ,00 M ,00 — 4, 0 4, 0 — 6,40 , 6,40 — 8, 0 8, 0 ll r r Loddefjord. I bydelene Ytrebygda, Fana, levekårsproblemer enn gjennomsnittet er Eidsvåg-Salhus og Åsane synes befolknin- Sentrumsbydelen og Saupstad. Bydelene gen å oppleve færre levekårsproblemer Nardo og Heimdal har verdier omtrent på enn det som er vanlig ellers i befolknin- landsgjennomsnittet. Færrest levekårs- gen. Bydelene i Trondheim fordeler seg i problemer finner en blant bosatte i tre grupper: Bydelene med betydelig flere Byåsen og Strinda. 83 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 igu 1 I eks o e eki s o eme 199 y e e e e Ej .00 .00 .00 4. 0 . 4. 0 6.40 6.40 8. 0 8. 0 r r Den sterkeste opphopningen av levekårs- Sogn og Fjordane er sterkt overrepresen- problemer på kommunenivå finner en i tert blant kommunene med få problemet enkelte nord-norske kommuner og Også Asker kommune i Akershus er en bykommuner på Østlandet (blant annet kommune med svært få levekårsproble- Askim, Sarpsborg, Risør og Kragerø). mer i befolkningen (se forøvrig kapittel Kommuner i Rogaland, Hordaland og 4.7). 84 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? igu 15 I eks o e ekå s o e e 19 y e e i o eim .00 — .00 r/A .00 — 4. 0 4. 0 — 6.40 , , 6.40 — 8. 0 8. 0 ll r r 4.6.3. Indeks for levekårsproble- kårsproblemer, basert på 6 indikatorer (se mer 1995 ramme side 87). Visse endringer ble fore- I forbindelse med 1995-utgaven av det tatt i forhold til 1994-indeksen. For det såkalte "Styrings- og informasjonshjulet forste ble det tatt mer hensyn til ulikheter for helse- og sosialtjenesten i kommune- i aldersstruktur i valget av indikatorer. For ne" (Sosial- og helsedepartementet eksempel er det store flertallet av sosial- 1995), ble det laget en ny indeks for leve- hjelpsmottakerne mellom 20 og 40 år. 85 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 igu 1 I eks o e ekå s o eme 199 y e e S a a ge El .00 — .00 , .00 — 4. 0 4. 0 — 6.40 6.40 — 8. 0 IIII 8. 0 ll r r Kommuner med en høy andel innbyggere uførepensjons- og attføringstilfeller sett i denne aldersgruppen vil derfor komme under ett, som en samlet indikator på dårligere ut enn andre kommuner. Ved å kroniske helseproblemer. For det tredje se antallet sosialhjelpsmottakere i forhold ble boligindikatorene tatt ut av indeksen. til antall bosatte i denne aldersgruppen, Begrunnelsen var dels at indikatorene kan en i større grad ta hensyn til slike al- hentet fra Folke- og boligtelling 1990 be- dersforskjeller. I denne indeksen ble også gynner å bli noe gamle, dels at den 86 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? statistiske sammenhengen mellom bolig- Indeks for levekårsproblemer indikatorene og andre levekårsproblemer 1995 er forholdsvis beskjeden. Den fjerde end- ringen var at siktelser for alkohol- og Indeksen bygger på 6 variabler: narkotikakriminalitet ble erstattet med siktelser for vold mot personer. Vold mot 1) Uførepensjonister og attførings-/ personer gir sannsynligvis et vel så godt rehabiliteringstilfeller 35-55 fir inntrykk som alkohol- og narkotika- pr. 100 innbyggere 35-55 år, pr. kriminaliteten, av hvor trygt miljøet i 31.12.1994. kommunen eller bydelen oppleves. Ende- 2) Antall døde pr. 100 000 innbyggere lig ble andelen kvinner 20-39 år som aldersgruppen 0-64 år i perioden mottar overgangsstønad, tatt inn i indek- 1984-1993 (for bydeler perioden 199 1- sen. At kvinner på overgangsstønad har 1993). Kjønns- og aldersstandardiserte betydelig flere levekårsproblemer enn tall. andre grupper, er kjent fra flere under- søkelser (Dahl 1993). Indeksen ble for 3) Sosialhjelpstiffeller 20-40 år pr. 100 øvrig laget på samme måte som 1994- innbyggere 20-40 år. Registrerte til- indeksen, ved at alle kommunene og by- feller i 1993. delene ble delt inn i deciler for hver indi- kator, og decilplasseringene summert og 4) Registrert arbeidsledighet i prosent dividert på antallet indikatoret av arbeidsstyrken 16-74 år. Ledighets- tallene er årsgjennomsnitt for 1994, mens arbeidsstyrken er gjennomsnitt 1995-indeksen er også interessant fordi for 1993. For bydeler er det brukt den gir muligheter for sammenligning ledighetstall for 2. kvartal 1994 og et mellom flere bydeler enn de som inngår i årsgjennomsnitt for 1994 for storbyene. Materialet inneholder arbeidsstyrken. Personer som er levekårsrelevant statistikk for i alt 12 registrert som delvis arbeidsledige er større kommuner. I tillegg til de fire stor- ikke inkludert. byene, gis bydelstall for kommunene æ- rum, Tromso, Kristiansand, Sandnes, 5) Gjennomsnittlig antall siktelser for Skien, Drammen, Fredrikstad og Sarps- vold mot personer 1992-1993 pr. borg. Et punkt som vanskeliggjør sam- 10 000 innbyggere. Siktelsene er menligningen mellom bydeler og kommu- fordelt etter de siktedes bosteds- kommuneibydel. ner i 1995-indeksen er at dødelighets- tallene for bydelene bare er beregnet for 6) Mottakere av overgangsstønad pr. perioden 1991-1993, mens dødelighets- 100 kvinner 20-39 år, pr. 31.12,1994. tallene for kommunene gjelder perioden 1984-1993. Siden den gjennomsnittlige mellom indikatorene i 1994-indeksen. På dødeligheten er lavere i 1991-1993 enn i kommunenivå finner en de sterkeste sta- 1984-1993 innebærer dette at en får et tistiske sammenhengene (Pearsons r noe mer gunstig inntrykk av levekårene i rundt 0.50) mellom indikatorene arbeids- bydelene enn en ville fått hvis sammen- ledighet og overgangsstønad, arbeidsle- ligningsperioden hadde vært identisk. dige og sosialhjelp, arbeidsledighet og uførepensjon/attføringstilfeller, samt dø- Det er klare statistiske sammenhenger delighet og uførepensjon/attførings- mellom indikatorene i indeksen, jevnt pengetilfellet Det er med andre ord ar- over er de sterkere enn sammenhengene beidsledigheten som i størst grad går 87 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 sammen med andre levekårsproblemer. igu 17 i eks o e eki s o e e Siktelser for vold har en forholdsvis be- 1995 y e e i e 1 s ø s e kommu e e skjeden sammenheng med de andre indi- samme ig e me a e kommu e katorene, den sterkeste sammenhengen G e oms i mellom voldstilfellene og de andre indi- K n r katorene gjelder andelen kvinner på d l r overgangsstønad (r=0.32). øyes e e i 4.6.4. Ulike indekser, samme K n r: III resultat? fj rd, rdl nd d l r: 1111•111111111„ Fortsatt sterk opphopning i Oslo G l O l indre ost å Hvilket bilde gir så 1995-indeksen av for- Grün rl S f nb r skjellene i levekårsproblemer mellom by- S rp b r delene i de 12 største byene og kommu- S ntr , Kr t n nd nene for øvrig? Selv om bildet er blitt noe mer nyansert, står inntrykket av de a es e e i eksepsjonelle levekårsproblemene i Oslo K n r: indre øst ved lag. Det var bare en kom- nd l, S n j. mune i landet som hadde en sterkere d l r: opphopning av de 6 levekårsproblemene Ull rn enn Gamle Oslo og Griinerløkka-Sofien- berg i 1995 (figur 4.17). En forskjell fra St b , ær 1994-indeksen er at Romsås (i tillegg til t , ær flere av de andre nye drabantbyene i nd rn Oslo) kommer noe dårligere ut. Romsås har en høyere poengsum enn Sagene- 0 2 4 6 0 Torshov. En nærmere inspeksjon av tal- oe g lene viser at dette blant annet har sam- menheng med at indikatorene på bolig- skjeller mellom bydelene i disse byene. standard er tatt ut. De nyere drabantby- Både sentrumsbydelen i Kristiansand, ene har en forholdsvis bra boligstandard, Sarpsborg (den gamle bykommunen mens indre ost, og spesielt Sagene-Tors- Sarpsborg, som her anses som bydel i hov, har relativt dårlige forhold (se av- storkommunen) og sentrumsbydelen i snittet om boligforholdene). En annen Skien kommer dårligere ut på indeksen forklaring er at andelen kvinner med enn Sagene-Torshov og de verst stilte by- overgangsstønad er tatt inn i indeksen. delene i Bergen, Trondheim og Stavanger. Romsås har spesielt mange yngre kvinner Innbyggertallet i disse bydelene er riktig- med overgangsstønad, mer enn dobbelt nok varierende, og stort sett noe lavere så mange som Sagene-Torshov. enn i storbyenes bydeler. Sentrum bydel i Kristiansand har snaut 19 000 innbyg- Ulikhet også i mellomstore byer gere, mens Sentrum bydel i Skien har i Indeksen viser også at en finner en bety- underkant av 6 000 innbyggere. delig opphopning av befolkningsgrupper med levekårsproblemer i andre byer enn I den positive enden av fordelingen kan de fire storbyene, og likeledes klare for- en se at noen deler av Bærum 88 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? (Bekkestua, Stabekk) er på nivå med Oslo øst/vestdimensjonen i levekårene ikke er ytre vest. Fortsatt ligger Oslo ytre vest, helt entydig. Eldre drabantbyer som spesielt Vindern, nær de best stilte kom- Manglerud, Østensjø og Bøler skiller seg munene i landet. lite fra landsgjennomsnittet og har om- trent det samme omfanget av levekår- Også 1995-indeksen gir inntrykk av, med sproblemer som de nevnte bydelene i in- visse nyanser, at det er i sentrums- dre vest. områdene av storbyene en finner den største opphopningen av personer med Blant kommunene med mange levekårs- levekårsproblemet I Stavanger er bydels- problemer er det en overhyppighet av inndelingen blitt endret, slik at sammen- nordnorske kommuner. Blant de ni kom- ligningen med 1994-indeksen er vanske- munene med poengsummen 9 eller større lig, men det er fremdeles slik at er det 6 nordnorske kommuner (Lebesby, sentrumsbydelen Storhaug skiller seg Kautokeino, Gratangen, lysfjord, Saltdal klart ut fra de andre bydelene. I Trond- og Rana) samt Kristiansund i More og heim er det fortsatt bydelene Sentrum og Romsdal, Krager0 i Telemark og Holme- Saupstad som kommer dårligst ut, men i strand i Vestfold. motsetning til 1994-indeksen er det nå ingen særlig forskjell mellom de to byde- 4.6.5. En annen beregningsmetode lene. Som for Oslos vedkommende, har Et problem med den beregningsmetoden dette blant annet sammenheng med mot- som er benyttet i de to indeksene vi har tak av overgangsstønad, som er mer enn presentert til nå, er at ekstremverdiene dobbelt så vanlig blant yngre kvinner bo- ikke får noen ekstra vekt. Selv om en satt på Saupstad som i Sentrum. At bolig- kommune eller bydel har en arbeidsledig- indikatorene ikke er med, slår ut i samme het som er flere prosentpoeng høyere enn retning. I Bergen finner en nå størst prob- i noen annen kommune, vil ikke dette lemer i Sandviken og Loddefjord, mens telle mer i indeksen enn arbeidsledighet- Sentrum denne gang skiller seg mindre sprosenten til en kommune som såvidt er fra landsgjennomsnittet. Årsaken er blant over grensen for å tilhøre de 10 prosent annet at denne bydelen har Bergens la- dårligst stilte. En mulig løsning på dette veste andel kvinner på overgangsstønad. I problemet er å beregne hver enkelt kom- Sentrum finner en imidlertid fremdeles munes og bydels prosentvise avvik fra byens høyeste arbeidsledighet og dødelig- landsgjennomsnittet for hver indikator, het, samt flest sosialhjelpstilfellet og til slutt beregne det gjennomsnittlige avviket fra gjennomsnittet. Problemet I Oslo skiller bydelene i indre vest seg med denne løsningen er at indikatorene mindre fra landsgjennomsnittet enn det med størst spredning dermed vil telle vi fikk inntrykk av i forrige avsnitt. Igjen mest i indeksen. I 1995-indeksen er for må dette blant annet ses i sammenheng eksempel spredningen mellom kommu- med boligstandarden, som er et spesielt nene og bydelene langt større for antallet sentrumsproblem, samt den lave andelen sosialhjelpstilfeller og siktelser for vold kvinner med overgangsstønad. Av enkelt- enn for dødelighet. Vi trenger derfor et indikatorene er det bare antallet volds- mål som tar hensyn til at spredningen er tilfeller og dødeligheten som er høyere forskjellig. Dette kan gjøres ved å be- enn landsgjennomsnittet for bydelene regne avviket fra gjennomsnittet i antall Uranienborg-Majorstua og St. Hanshau- standardavvik. Standardavviket er et mål gen-Ullevål. Det er likevel fortsatt slik at for spredning for variabler på intervall-/ 89 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 forholdstallsnivå. Et regneeksempel: de området i landet, mens Vindern er til- Griiner101d(a-Sofienberg har en alders- svarende minst problembelastet. Mens standardisert dødelighet på 395 pr. decilfordelingene gav inntrykk av at Rom- 100 000 innbyggere. Vi beregner først sås, Gamle Oslo og Griinerlokka-Sofien- det absolutte avviket fra gjennomsnittet berg var omtrent like utsatt, gir fordelin- for alle kommuner og bydeler (395-226). gene basert på standardavviket inntrykk Deretter divideres avviket med av at Gamle Oslo er mer utsatt (standard- standardavviket for dødeligheten avviket for Gamle Oslo er +2,5, mens det (+169/50,8= +3,3). Dette innebærer at for Romsås er +1,9 og Griinerlaka- dødeligheten i bydelen Griinerlokka-Sofi- Sofienberg +2,1). Når 1994-indeksen enberg er 3,3 standardavvik høyere enn beregnes med grunnlag i standardavviket, gjennomsnittet for alle kommuner og by- framstår Oslo indre ost som enda mer ut- deler. Tilsvarende beregninger gjøres for satt enn i den decilbaserte indeksen. Ver- alle kommuner og bydeler, og for samt- diene for bydelene i indre ost varierer fra lige indikatorer. Til slutt summeres stan- +3,3 standardavvik på Griinerlokka- dardavvikene og divideres på antall indi- Sofienberg til +2,8 standardavvik for Sa- katorer, slik at vi får et mål for det gjen- gene-Torshov, klart høyere verdier enn nomsnittlige antall standardavvik som verdien for den dårligst stilte kommunen enhetene ligger over (plussfortegn) eller (Tysfjord, +1,7 standardavvik). I den under (minusfortegn) gjennomsnittet. motsatte enden av fordelingen er Utsira den minst utsatte kommunen (-1,8 Hvilke konsekvenser får en slik bereg- standardavvik). ningsmetode for de konklusjonene som trekkes? Endringene i forhold til å basere Et annet resultat av denne beregningsme- indeksene på deciler er ikke store, korre- toden er at flere Finnmarkskommuner lasjonen mellom de to måtene å lage framstår som kommuner med en særlig 1995-indeksen på er meget høy (Pearsons sterk opphopning av levekårsproblemer. r=0.95). Det skjer likevel visse endringer 5 av de 12 kommunene som ifølge 1994- i ytterpunktene av fordelingene. Når indeksen avvek minst ett standardavvik 1995-indeksen beregnes med grunnlag i fra gjennomsnittet, var Finnmarkskom- standardavviket framstår bydel Gamle muner. Ifølge 1995-indeksen var det 21 Oslo som det klart mest problembelaste- kommuner som avvek ett standardavvik a e I ekse o e ekå s o eme 199 og 1995 Os os y e e samme ig e me e e a e Osios y e e I eks o e e- I eks o e e- kå s o eme 199 kå s o eme 1995 S a a a ik eci e S a a a ik eci e e e a e 5 5 5 5 I e es + 5 9 - 5 I e as +3 9,4 + 1 9 5 Y e es - 3 - 1 E e a a ye + 7 + 1 1 Y e o 5 - ye e a a ye + 7 + ek e g e oms i 9 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? eller mer fra gjennomsnittet, av disse var Andelen med minst fire problemer var 17 nordnorske kommuner og 10 høyest i indre øst (bydelene Sagene-Tors- Finnmarkskommuner. hov, Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo). I denne delen av byen hadde 38 Den beregningsmetoden vi nå har presen- prosent av befolkningen minst fire tert gir altså et enda klarere inntrykk av levekårsproblemer, sammenlignet med at Oslo indre øst skiller seg ut fra landet snaut 10 prosent i ytre vest (ytre vest om- for øvrig, og at blant kommunene med en fatter, i tillegg til Vindern, Røa og Ullern, sterk opphopning av levekårsproblemer også Nordstrand og Ekeberg-Bekkelaget). er det mange Finnmarkskommuner. Ta- Gjennomsnittet for hele byen var snaut bell 4.2 oppsummerer det inntrykket som 23 prosent. De typiske indre øst-proble- nå er gitt av levekårsproblemene i Oslos mene var frykt for vold, dårlig bolig bydeler, gjennom de i alt fire forskjellige (trangboddhet), dårlig miljø (minst to indeksene som er brukt. Vi ser blant an- problemer knyttet til støy eller forurens- net at forskjellene mellom de nye dra- ning) og lav inntekt. Andelen med prob- bantbyene og indre øse 6 er større i den lemer på disse områdene var betydelig ene typen indekser enn i den andre. høyere i indre øst enn ellers i Oslo. Fryk- ten for vold var spesielt høy i indre øst. 4.6.6. Hva sier andre undersøkel- En fjerdedel av innbyggerne i indre øst ser om bydelsforskjellene? uttrykte at de var redde for vold, mens En måte å validere det bildet som her er andelen var under 4 prosent i ytre vest. gitt, er å se det i forhold til andre under- søkelser av levekårsforskjeller mellom by- Også de som bor i de vestlige delene av deler i storbyene. MMI gjennomførte i indre by (Bygdøy-Frogner, Uranienborg- januar 1993 en intervjuundersøkelse om Majorstua, St. Hanshaugen-Ullevål) har levekårene i Oslo, på oppdrag fra flere levekårsproblemer enn det som er forskningsstiftelsen FAFO (Hagen mfl. vanlig ellers i byen. Dårlig miljø og "en- 1994). Noen hovedfunn i denne undersø- somhet" (ingen nabokontakt) er vel så kelsen er sammenfattet i tabell 4.3. Data- utbredt i indre vest som i indre øst, og grunnlaget er et utvalg på vel 2 800 av framtrer som typiske sentrumsproblemer. Oslos innbyggere over 15 år (bare bosatte Bydelene i ytre vest kommer best ut på så med norsk statsborgerskap inngår i denne godt som samtlige indikatorer. delen av undersøkelsen). Overhyppigheten av levekårsproblemer i Undersøkelsen innebar en bred kartleg- indre øst blir enda mer markert når en ging av levekårene i Oslos voksne befolk- studerer "..fordelingen i byen av grupper ning. Som et samlet mål på levekårsprob- som kjennetegnes av særlig problema- lemer (i rapporten kalt "levekårs- tiske kombinasjoner av levekårsulemper" ulemper"), ble både det gjennomsnittlige (s. 251). Personer som både har dårlig antall levekårsprobleme4 og andelen som helse og bor dårlig, er blant de gruppene hadde minst 4 levekårsproblemer brukt. som er sterkt overrepresentert i indre øst. 1 Grupperingen av bydelene i tabell 4.2 følger inndelingen til Hagen mfl. 1994 (jf. tabell 4.3). Indre ost omfatter bydelene Sagene-Torshov, Griinerlolcka-Sofienberg og Gamle Oslo, indre vest Bygdøy-Frogner, Uranienborg-Majorstua og St. Hanshaugen-Ullevål, de eldre drabantbyene består av Lambertseter, Boler, Manglerud, Østens* Helsfyr-Sinsen og Hellerud, de nyere drabantbyene av Sondre Nordstrand, Furuset, Stovner, Romsås og Grorud, ytre nord omfatter Bjerke, Grefsen-Kjelsås og Sogn, mens ytre vest består av Ekeberg-Bekkelaget, Nordstrand, Vindern, Roa og Ullern (Hagen mf1.1994: 299-308) 91 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 a e 3 ose a befolkningen 1 i og e e me u ike e ekå s o eme i Os o e e y e 1993 I e I e E e Y e Y e ye A e es os a a - es o a a - ye ye a u a i g 1 3 5 5 9 13 9 17 7 E som e 5 9 3 33 3 3 35 39 å ig e se 35 1 9 3 7 3 3 3 35 å ig mi ø 5 5 3 1 31 5 3 5 o i isk a mak 3 9 1 5 35 3 37 39 1 å ig o ig 1 5 9 9 1 7 1 11 5 1 e o o 11 3 3 1 1 1 a i ek 35 3 3 9 5 31 3 33 Usikke o 7 5 1 7 7 assi i i 13 15 1 1 7 7 1 5 1 9 1 7 o i gs a 3 1 1 3 35 ose me i e e e e e u em e 3 3 9 7 1 17 Ki e age m 199 Tallene for "ensomhet" (manglende nabo- For Oslos vedkommende synes FAFO- kontakt) er verdt en nærmere kommen- rapporten å underbygge noen av de kon- tar, siden nabokontakt ikke kan betraktes klusjonene som ble trukket ovenfor. En som det viktigste målet på sosial kontakt. større andel av befolkningen opplever En indeks for sosial kontakt tyder på at velferdsproblemer i indre øst enn i de de indre bydelene har en forholdsvis høy andre delene av byen. Befolkningen i ytre andel sosialt passive mennesker. Den vest er minst utsatt for levekårsproble- største andelen med liten sosial kontakt mer. I tillegg til øst/vestdimensjonen er bor i indre by. At bosatte i indre by har det en sentrum/periferidimensjon i mindre besøkskontakt med naboer, gjel- levekårenes fordeling, slik 1994-indeksen der også når det kontrolleres for andre indikerte. Som FAFO-rapporten påpeker, variabler som alder, kjønn og andelen er kvaliteten på det fysiske miljøet en vik- barnefamilier. tig del av denne dimensjonen. Hovedfor- skjellen i forhold til våre konklusjoner er FAFO-rapporten argumenterer for at leve- at situasjonen i de nyere drabantbyene kårsforskjellene i Oslo i realiteten er enda synes å være bedre enn det register- større enn de som framkommer i rappor- statistikken gir inntrykk av. Det er mind- ten. Dels omfatter ikke disse tallene uten- re støy og forurensning i en del av de ny- landske statsborgere. Med tanke på den ere drabantbyene enn ellers i byen, dette høye andelen med levekårsproblemer er en side ved levekårene som ikke inngår blant ikke-vestlige innvandrere, som i i indeksene for levekårsproblemer. høy grad er konsentrert i indre øst, er det grunn til å tro at forskjellene ville vært FAFO-rapporten bekrefter hovedtenden- større hvis disse gruppene hadde vært in- sene i fordelingen av levekårene innad i kludert. Dels fanger en neppe opp små Oslo, men gjør få sammenligninger med grupper med relativt store levekårsprob- fordelingen i landet for øvrig. Fra andre lemer (for eksempel de bostedsløse), som kilder vet vi imidlertid at både miljøprob- også kan være konsentrert i indre øst. lemene og voldsfrykten, som rapporten 92 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? peker på som noen av de største levekår- opp i registerstatistikken, dels kan det sproblemene i indre øst, er langt mer ut- være sider ved velferden som ikke så lett bredt i Oslo og storbyene enn i landet lar seg tallfeste. Sett i forhold til den poli- som helhet (if. kapittel 2). Det samme tiske debatten om levekårenes fordeling, gjelder mangelen på nabokontakt. Å in- er det viktig å unngå en ensidig fokuse- kludere disse indikatorene i indeksen for ring på levekårsproblemene. En slik foku- levekårsproblemer, ville ytterligere ha un- sering kan bidra til at enkelte områder derstreket hovedkonklusjonen: Den ene- får et ufortjent "dårlig rykte", som i sin stående konsentrasjonen av mennesker tur kan forsterke problemene i disse om- med levekårsproblemer i Oslo indre øst. rådene. Vi skal her se på dette med ut- Lignende konklusjoner kan en sannsynlig- gangspunkt i levekårene i Oslo indre øst. vis trekke for andre sentrumsområder i Det er åpenbart at levekårene i Oslo ind- storbyene. re øst også har positive sider, som bidrar til at befolkningstallet i disse bydelene FAFO-rapporten viser også at den svært øker, og som for noen grupper kan kom- høye andelen med sosialhjelpstilfeller i pensere for problemene som finnes der. indre øst gjenspeiler at forholdsvis man- Metoder som deltakende observasjon og ge i bydelen har problemer med å få pen- dybdeintervjuing kan være nødvendig for gene til å strekke til. Om lag en tredjedel å få tak på ressursene og de gode sidene i av befolkningen i indre øst oppgav at de et lokalmiljø. For eksempel har sosialan- hadde vanskeligheter med å klare 10- tropologiske studier vist at sentrums- pende utgifter. I ytre vest var andelen un- bydeler i Bergen som har kommet dårlig der en femtedel (Hagen mfl. 1994: 124). ut på levekårsstatistikkene, likevel har et trivselsfremmende sosialt og kulturelt For Bergens vedkommende gjorde Ber- miljø (Rystad 1995, som refererer til gens Tidende i 1993 en sammenstilling av Gullestad 1979 og 1994). en rekke levekårsrelevante data for byde- lene. Disse resultatene stemmer best I en lokal miljøundersøkelse på Grüner- overens med resultatene fra 1994-indek- løkka i Oslo, ble beboerne også bedt om å sen, med den klart største problemkon- nevne ulike kvaliteter ved bomiljøet. Den sentrasjonen i Sandviken og Sentrum, og kvaliteten som oftest ble nevnt, var at færrest problemer i Ytrebygda og Fana bomiljøet hadde en sentral beliggenhet, (Bergens Tidende 1994). hele 2 av 3 nevnte dette som en kvalitet ved bomiljøet. Det var også relativt 4.6.7. Positive sider ved levekårene mange som nevnte butikker, parker, fri- i storbyenes sentrumsområ- luftsområder og sosiale forhold som kva- der. Oslo indre Øst som liteter ved bomiljøet. I en tilsvarende un- eksempel dersøkelse på Vålerenga nevnte nesten 90 Til nå har vi fokusert svært ensidig på prosent den sentrale beliggenheten, den geografiske fordelingen av levekårs- mange nevnte også kommunikasjoner og problemer, slik de kan måles gjennom lokalmiljø som positive sider (Kolbens- registerstatistikk og til dels gjennom tvedt og Klæbo 1993). En undersøkelse utvalgsundersøkelser. Det er imidlertid av småbarnsfamiliers livskvalitet i Gamle- åpenbart at dette langt fra forteller hele byen framhever at livskvaliteten er langt sannheten om hvordan det er å leve i mer nyansert når den beskrives "neden-. ulike områder av landet. Dels er det vik- fra" enn når den beskrives gjennom offi- tige sider ved levekårene som ikke fanges siell levekårsstatistikk. Mange familier 93 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 hadde en positiv vurdering av viktige omsorgen synes å være forholdsvis bra områdeegenskaper som arkitektur, utbygd (Sosial- og Helsedepartementet sentralitet, grøntarealer og sosialt miljø 1996). (Rystad 1995). Undersøkelsen peker også på mulige sosiokulturelle forskjeller mel- For en del kan de positive sidene ved le- lom bydelene med konsekvenser for leve- vekårene i de indre sentrumsbydelene kårene. En del av småbarnsfamiliene oppveie de negative sidene. Spesielt for hadde bodd på vestkanten i Oslo tidli- unge mennesker i en etableringsfase vil gere, men ønsket ikke å flytte tilbake dit dårlige boforhold og mye trafikk bety re- fordi de oppfattet det sosiale miljøet som lativt lite i en overgangsfase, sammenlig- dårlig, "..materialistisk, overfladisk og net med de goder som ligger i en sentral preget av statusjag, misunnelse og kon- beliggenhet og en rimelig leilighet. For kurranse" (Rystad 1995: 99). At nabo- andre grupper kan det forholde seg an- kontakten er dårlig, oppleves langt fra av nerledes. Visse levekårsproblemer, som alle som noe problem. Anonymiteten gir helseproblemer og arbeidsledighet, er frihet fra innsyn og sosial kontroll af. ka- også så alvorlige at de er vanskelige A pittel 1.3). kompensere for ved goder på andre om- råder i livet. Vi har tidligere pekt på at en av de posi- tive sidene ved å leve i storbyen er det 4.6.8. Avslutning gode tilbudet av private tjenester. Avslutningsvis er det neppe noen tvil om Sentrumsområdene nyter særlig godt av at konsentrasjonen av mennesker med dette. Blant annet har bosatte i disse om- levekårsproblemer knyttet til økonomi, rådene av Oslo kort avstand til landets bolig, arbeid, kriminalitet og miljø er største konsentrasjon av kultur- og sterkere i Oslo indre øst enn noe annet underholdningstilbud. Butikkutvalget er sted i landet. Dette betyr imidlertid ikke bedre enn noe annet sted i landet. Hva så nødvendigvis at Oslo indre øst er et dårlig med de offentlige tjenestene? Er disse ut- sted å bo. Beboerne i indre øst nyter for bygd slik at de kan kompensere for noen det første godt av de spesielle levekårs- av problemene? Svaret synes å være nei fordelene som innbyggerne i storbyene når en ser på barnehageplasser og tilbud har: Et godt tilbud av private tjenester, til 6-åringer i skolen for befolkningen i gode offentlige kommunikasjoner, mange Oslo indre øst. Om lag 40 prosent av for- utdanningstilbud. For det andre framhe- skolebarn i indre øst har plass i slike til- ver beboerne selv at boområdene i indre bud, en dekningsgrad som er klart lavere Ost har mange kvaliteter. Sentral belig- enn i landet for øvrig (dekningsgraden i genhet framheves av mange som en stor hele landet var snaut 49 prosent pr. fordel ved å bo i området. Mange framhe- 31.12.1994). Dette er særlig uheldig med ver også et godt sosialt miljø som et for- tanke på det store behovet for forebyg- trinn. gende barnevern i disse bydelene (jf. ka- pittel 4.5.2). For andre sider ved det of- Indeksene for levekårsproblemer som vi fentlige tjenestetilbudet er bildet mindre har presentert, tyder på at en også finner entydig. 2 av 3 bydeler i indre øst har en betydelig opphopning av levekårsprob- flere årsverk av leger i kommunehelsetje- lemer i noen av bydelene lenger øst i nesten pr. innbygger enn gjennomsnitt for Oslo, både blant de nyere (Romsås, Stov- landet. Fysioterapeutdekningen er også ner) og blant de eldre (Helsfyr-Sinsen) bedre enn landsgjennomsnittet, og eldre- drabantbyene. Lignende opphopninger 94 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? kan påvises i andre storbyer, som regel i mellom kommuner med 20-30 000 inn- sentrumsområdene, men ikke så utpreget byggere og kommuner med mer enn som i Oslo indre øst. Opphopningen av 100 000 innbyggere (unntatt Oslo). Som levekårsproblemer i sentrumsområdene en kan se, skiller Oslo seg markert fra av enkelte middels store byer (Kristian- gjennomsnittet og fra de andre storby- sand, Skien, Sarpsborg) synes å være vel ene. Særlig gjelder dette i henhold til så stor som den en finner i storbyene Ber- 1994-indeksen. gen, Trondheim og Stavanger. En må imidlertid være forsiktig med å trekke for Indeksen for levekårsproblemer gir et bastante konklusjoner, siden størrelsen på sterkere inntrykk av Oslo som et område bydelene varierer en del fra by til by, og preget av opphopning av dårlige levekår det kan være store forskjeller innad i by- enn det som kom fram i levekårsindeksen delene. som ble drøftet i kapittel 2. Forskjellen i resultater kan for det første, forklares 7 e ekå s o eme e es e- gjennom at det er forskjellige sider ved i u og u ike ekk e levekårene som inngår i indeksene. Noen kommu e e av de typiske storbygodene fanges ikke I dette avsnittet skal vi se litt nærmere på opp i indeksen for levekårsproblemer de kommunale variasjonene i opphop- (arbeidsmiljø, kulturtilbud). Kriminalitet ningen av levekårsproblemer, og hvilke inngår som en av indikatorene i indeksen kjennetegn ved kommunene som har som brukes her, men ikke i levekårsindek- sammenheng med disse variasjonene. Vi sen som ble brukt i kapittel 2. For det benytter her den siste beregningsmeto- andre måles levekårskomponentene på den som det ble gjort rede for ovenfor en annen måte. For eksempel er dødelig- (basert på standardavvik som mfileen- het brukt som indikator på helsetilstand. het), siden denne tar best vare på varia- Registerstatistikken har i sin allmennhet sjonsbredden i levekårsproblemene. Ho- bestemte fordeler og ulemper sammenlig- vedvekten vil bli lagt på 1995-indeksen, net med intervjuundersøkelsene. Forde- det er denne indeksen vi refererer til hvis len er at denne statistikken i prinsippet ikke annet er nevnt (i vedleggstabellene skal fange opp alle. Slik unngår register- vil en for utvalgte bakgrunnskjennetegn statistikken problemene med nekting og finne tall både for 1994- og 1995-indek- frafall som en finner i levekårsundersa- sen). elsene. Ulempen er at resultatene påvir- kes av visse utenforliggende forhold som 4.7.1. Kommunestørrelse vanskeliggjør sammenligninger, for ek- sempel at terskelen for å oppsøke sosial- Færrest levekårsproblemer i små- kontorene kan være lavere i storbyene kommunene. ... enn ellers i landet. For det tredje er det Det er minst opphopning av levekårs- en viktig forskjell at indeksen for leve- problemer i kommunene med mellom kårsproblemer måler opphopning av dår- 2 000 og 5 000 innbyggere (figur 4.18). lige levekår på et aggregert, geografisk Men også de minste kommunene, de som nivå og ikke på personnivå. Opphopnin- har mindre enn 2 000 innbyggere, kom- gen av dårlige levekår vil, som regel, mer gunstig ut i forhold til landsgjennom- være lavere på personnivå enn på aggreg- snittet. Det er likevel ingen helt entydig ert nivå. tendens til at problemene øker med øk- ende innbyggertall. Det er små forskjeller 95 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 Hvilke levekårsproblemer er det som sær- igu &1 I ekse o ie ekå s o eme lig har sammenheng med kommunestør- 199 og 1995 e e kommu es ø e se relse? Antall sosialhjelpstilfeller og siktel- ek e gie oms i ser for vold har en meget klar sammen- heng med kommunestørrelse (vedleggs- S a a a ik tabell 2). Sammenhengen er imidlertid 1 5 ikke helt lineær. For eksempel har mel- lomstore kommuner (20-30 000 innbyg- gere) litt flere sosialhjelpstilfeller og sik- 1 telser for vold enn storbyene utenom 199 Oslo. Arbeidsledighetsprosenten varierer lite etter kommunestørrelse, kommunene i med mellom 2 000 og 5 000 innbyggere 5 hadde den laveste ledighetsprosenten i 1995 1994 (4,7), mens storbyene og kommu- nene med 30-50 000 innbyggere hadde i • „ den høyeste (5,6-5,7 prosent). Noen 0 „ levekårsproblemer er mest vanlige i de minste kommunene og i den største (Oslo). Dette er tilfellet for dødelighet og - 5 I IIIIIIII i noen grad boligstandard. Dødeligheten -1999 - 5 - 1 - -3 -5 -1 Os o i aldersgruppene under 65 år var i perio- 999 9999 19999 9999 9999 99999 og o e den 1984-1993 høyest i Oslo og i kommu- A a i ygge e i kommu e nene med under 2 000 innbyggere. I motsetning til dette har Oslo og de mins- te kommunene den laveste andelen med overgangsstønad blant kvinner 20-39 år. kommunene i Nord-Norge og i de andre Antallet uføre- og attføringstilfeller 35-55 landsdelene. I alle landsdeler unntatt år varierer lite etter kommunestørrelse. Nord-Norge, er det småkommunene som Denne indikatoren er den eneste som ty- har færrest levekårsproblemer. Best stilt der på flest problemer i de minste kom- er de minste kommunene på Vestlandet. I munene. Sammen med den noe høyere Nord-Norge, er forholdet tilnærmet om- dødeligheten, er dette en indikasjon på at vendt. Ytterpunktene i hyppigheten av helsetilstanden i de minste kommunene levekårsproblemer utgjøres av små- er litt dårligere enn landsgjennomsnittet. kommuner på Vestlandet på den ene si- Det må likevel sies at likhetene i helse- den og småkommuner i Nord-Norge på tilstand er langt mer påfallende enn for- den andre. Dette forholdet kommer skjellene. blant annet til uttrykk i den geografiske fordelingen av arbeidsledigheten. Ar- ..men opphopning av levekårspro- beidsledigheten i de minste kommunene i blemer i nordnorske små- Nord-Norge er nesten dobbelt så høy som kommuner arbeidsledigheten i de minste kommu- Finner en den samme tendensen til mind- nene på Vestlandet. I Nord-Norge er ar- re opphopning av levekårsproblemer i beidsledigheten i gjennomsnitt lavere i de småkommunene, uavhengig av hvilken større byene enn i de minste kommu- landsdel kommunene tilhører? Det viser nene, i motsetning til situasjonen på Ost- seg å være stor forskjell mellom små- landet og Vestlandet. 96 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? 4.7.2. Kommunal økonomi ende en bestemt prosent av gjennomsnitt- Fordeling av kommunale inntekter lig skatteinntekt pr innbygger på lands- Er det noen sammenheng mellom basis (96,2 prosent i 1996). Overgangs- levekårsproblemene og den økonomiske ordningen sikrer at det ikke blir for brå handlefriheten i kommunene? Okono- endringer i tilskuddsnivået til den enkelte misk handlefrihet vil her bli definert ut i kommune. For eksempel legges det i fra nivået på frie inntekter pr innbyggger inntektssystemet for 1996 80 prosent for året 1994. Frie inntekter er summen vekt på tilskuddsfordelingen i 1995 og 20 av statlige rammetilskudd til kommunene prosent vekt på fordeling etter kriteriene og kommunenes skatteinntekter. i inntekts- og utgiftsutjevningen. Tilskud- det fra året før blir da korrigert for opp- Inntektssystemet som fordeler rammetil- gaveendringer m.m. og skatteutvikling. skudd til kommunene har bestått av fem Rammetilskuddet til Nord-Norge er en deler: Ett utgiftsutjevnende tilskudd, ett videreføring av den tidligere ordningen inntektsutjevnende tilskudd, en over- med høyere minsteinntektsnivå for kom- gangsordning der en veier sammen til- munene i Nord-Norge. skudd etter inntektsutjevning, utgiftsut- jevning og fjorårets tilskudd, ett ramme- En del av rammetilskuddet fordeles hvert tilskudd til kommunene i Nord-Norge og år etter skjønn, blant annet for å sikre at ett skjønnsmessig tilskudd (Kommunalde- utgiftsbehov som ikke tas vare på gjen- partementet 1995). Utgiftsutjevningen har nom de objektive kriteriene blir fanget bestått av to elementer: Kostnads- opp. nøkkelen og egenfinansieringsandelen. Kostnadsnøkkelen inneholder 12 kriterier Nylig har det såkalte "Rattsoutvalget" med tilhørende vekter. Det enkeltkriteriet foreslått en omfattende omlegging av som veier mest er beregnet timetall, som inntektssystemet, blant annet at det bør skal avspeile utgiftsbehovet i kommunene legges større vekt på "sosiale forhold" i med hensyn til antallet elever i grunnsko- kostnadsnøklene, slik som skilsmisser og len, hvor de bor og hvordan kommunika- separasjoner, dødelighet, arbeidsledighet sjonsforholdene er i kommunen. Andre og innvandring. Samtidig skal det også kriterier er knyttet til andelen innbyggere legges større vekt på inntektsutjevningen i ulike aldersgrupper (for eksempel andel for å få kommuner med lave inntekter innbyggere 16-66 år), reisetid, andel opp på et høyere inntektsnivå. På bak- enpersonhusholdninger over 66 år, og grunn av en sterkere vektlegging av so- andel sosialhjelpstilfellet I kriteriene inn- siale forhold foreslås de spesielle storby- går tillegg for spesielle kostnader i storby- og Nord-Norge-tilleggene tatt bort. Inn- ene og Troms/Finnmark. Alle kommuner arbeidelsen av sosiale forhold vil særlig pålegges en lik egenfinansiering (i 1996 være til fordel for byområder med sosiale er denne satt til 64,4 prosent). Differan- problemer Kommunene i Østfold. og Vest- sen mellom det beregnede utgiftsbehovet fold vil få den sterkeste tilskudds- som en kommer fram til ved bruk av kri- økningen (NOU 1996: 1). teriene og egenfinansieringen, gis i ut- giftsutjevnende tilskudd. Det inntektsut- Opphopning av levekårsproblemer jevnende tilskuddet gis som tilskudd eller både i kommuner med lave og med trekk i forhold til skatteinntekt pr. inn- hoe inntekter bygger Gjennom dette tilskuddet sikres Sammenhengen mellom frie inntekter og alle kommuner en minsteinntekt tilsvar- levekårsproblemer har en tilnærmet 97 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 u-form (figur 4.19. For Oslo har en her I hvilke kommuner er det en finner et bare tatt med kommunedelen av Oslos særlig påfallende misforhold mellom inntekter. I tillegg har Oslo betydelige levekårsproblemer og økonomisk handle- inntekter som fylkeskommune). Kommu- frihet? I alt 19 kommuner har en indeks- nene med middels inntekter har færrest verdi (vektet 1995-indeks) som er et levekårsproblemer. Kommunene med lave halvt standardavik eller mer over gjen- inntekter har betydelig flere levekårspro- nomsnittet, samtidig som de tilhører den blemer enn gjennomsnittet, en lignende laveste decilen i inntektsfordelingen. 12 opphopning finner en i den andre enden av de 19 kommunene er kyst- og av inntektsskalaen. Når en bruker de bykommuner i Østfold, Vestfold og Tele- uvektede tallene, finner en den sterkeste mark. De mest folkerike kommunene på opphopningen av levekårsproblemer listen er Fredrikstad, Porsgrunn, Skien og blant de 10 prosentene av kommunene Kristansand. Ingen kommuner i Nord- som har de laveste inntektene. Om en Norge befinner seg i denne gruppen. vekter etter innbyggertall, finner en den sterkeste opphopningen blant kommu- Hvilke levekårsproblemer er spesielt hyp- nene i 8. inntektsdecil (som skyldes at det pige i de fattigste kommunene? Med unn- er her en finner Oslo). tak av dødelighet og trangboddhet er alle levekårsproblemene i indeksene mer van- lige i disse kommunene enn i landet el- lers (vedleggstabell 3). De fattigste kom- igu 19 I ekse o e ekA s o eme munene hadde i 1994 den høyeste ar- 199 og 1995 e e ie i ek e beidsledigheten, det høyeste antallet i ygge i e ie 199 U ek e og ek e uføre- og attføringstilfeller 35-55 år og g e oms i den høyeste andelen kvinner 20-39 år St nd rd vv som lever på overgangsstønad. I tillegg ,0 hadde disse kommunene i 1990 den høy- este andelen blant privathusholdninger som manglet bad/wc i boligen. Derimot hadde de den laveste andelen som bodde trangt. 0, Hvordan kan den u-formede sammenhen- gen mellom levekårsproblemer og inntekt fortolkes? En må anta at påvirkningene her kan gå begge veier. En del av leve- kårsproblemene er knyttet til avhengighet av kommunal og statlig inntektssikring (arbeidsledighet, sosialhjelp, uføre- og attføringstilfeller, overgangsstønad). Slike problemer i befolkningen vil bidra til re- 0, duserte skatteinntekter for kommunene. 2 4 6 8 0 Lave kommunale inntekter kan også bi- r nnt t r 4 d l r dra til flere levekårsproblemer i befolk- 4, v t t , v t t ningen. Ett eksempel kan være at kom- 4, v t t , v t t munen ikke har råd til å iverksette særlig mange tiltaksplasser for arbeidsledige, et 9 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? annet at et "sulteforet" og dårlig funge- som følger nærmest, men skiller seg i rende attføringsapparat ikke klarer å dette tilfellet lite fra fylkene Østfold, Tele- unngå at mange uførepensjoneres. Pro- mark og Aust-Agder. Også ifølge 1994- blemer knyttet til kriminalitet og bolig- indeksen er det Sogn og Fjordane som standard kan også ha en sammenheng kommer best ut, fulgt av Rogaland og med manglende kommunal ressurs- Akershus. innsats. Likevel er det ikke slik at inntektsfordelingen "bommer" helt. Også Finnmark har høyest dødelighet, flest sik- blant kommunene med høye inntekter telser for vold og den klart høyeste ande- finner en utbredte levekårsproblemet len yngre kvinner som lever på over- Som vist, inngår det spesielle kostnads- gangsstønad. Det er også mange som har tillegg i inntektssystemet for storbyene og uføretrygd eller er på attføring i Finn- kommunene i Troms/Finnmark. Både mark, og som bor trangt. Oslo har det Oslo og en del nord-norske kommuner klart høyeste antallet sosialhjelpstilfeller, har relativt høye inntekter, noe som også og flest som bor trangt. Nest etter Finn- synes påkrevd for å møte opphopningen mark har Oslo flest siktelser for vold og av levekårsproblemer i disse kommunene. den høyeste dødeligheten. Arbeidsledig- heten var i 1994 høyest i Telemark, Øst- 4.7.3. Landsdel og fylke fold og Nord-Trøndelag, og lavest i Sogn og Fjordane". Aust-Agder hadde ved års- 1995: Flest levekårsproblemer i skiftet 1994/1995 det høyeste antallet Finnmark uføre- og attføringstilfeller, og nest etter I hvilke fylker og landsdeler finner en Oslo det høyeste antallet sosialhjelpstil- flest levekårsproblemer? Ifølge 1995-in- feller 20-40 år. deksen skiller Nord-Norge seg ut som landsdelen med de hyppigste levekårs- Sogn og Fjordane har lavest dødelighet, problemene. Fylkene på Vestlandet (Hor- færrest sosialhjelpstilfeller, færrest tilfel- daland, Sogn og Fjordane og Møre og ler av alkohol- og narkotikaforbrytelser, Romsdal) kommer best ut. Det er imidler- lavest ledighet og den laveste andelen tid store forskjeller innen landsdelene. kvinner som lever på overgangsstønad. Finnmark har den største opphopningen Akershus har færrest tilfeller av vold og av levekårsproblemer blant fylkene. Finn- den laveste andelen uføre- og attførings- mark er i gjennomsnitt vel ett standard- tilfeller. Hedmark fylke hadde i 1990 den avvik over gjennomsnittet. Dernest er det laveste andelen som bodde trangt (8,7 et knippe av østlandske og nord-norske prosent, i overkant av halvparten av an- fylker som er et halvt standardavvik over delen i Oslo), mens andelen som manglet gjennomsnittet eller mer: Oslo, Østfold, bad/wc i boligen var lavest i Rogaland. Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Nordland og Troms. Rogaland, Akershus og framfor 4.7.4. Næringsstruktur og alt Sogn og Fjordane har den minste sentralitet opphopningen av levekårsproblemer. 1994-indeksen gir i hovedsak det samme Levekår og kommuneklasse bildet, med visse nyanser. Ifølge 1994- Vi skal se på hvordan levekårsproblemene indeksen er det Oslo som har flest varierer etter hvilken næringstilknytning levekårsproblemet Finnmark er det fylket innbyggerne i kommunen har og hvor 17 Denne fordelingen endret seg i 1995. Arbeidsledigheten i Finnmark har, i motsetning til landet for øvrig, økt de siste par årene, og var i 1995 høyere enn i noe annet fylke (Arbeidsdirektoratet 1996). 99 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 sentralt beliggende kommunen er. At kommunen er sentral innebærer enkelt Næringstilknytningen til innbyggerne i sagt at kommunen ligger slik til at det er kommunen er hovedkriteriet i Statistisk mulig å foreta arbeidsreiser til et tettsted sentralbyrås Standard for kommune- med minst 15 000 innbyggere, og samti- klassifisering (Statistisk sentralbyrå dig at den ligger innenfor antatt dags- 1994b). Kommuneldassifiseringen gir en reiseavstand til et landsdelssenter (se mer inndeling i maksimalt 9 kommuneldasser. om sentralitetskodene nedenfor). I tillegg til næringstilknytning brukes også kommunenes sentralitet som et Nesten to tredjedeler av befolkningen er ldassifiseringskriterium. Nærings- bosatt i kommuner som tilhører kom- tilknytningen måles gjennom opplysnin- muneklasse 7 og 9. Mer enn en tredjedel ger fra Folke- og boligtelling 1990 om av befolkningen befinner seg i de sentrale yrkesbefolkningens fordeling på næringer. tjenesteytingskommunene. Storbyene er Med sentralitet menes en kommunes be- i denne kategorien. liggenhet i forhold til et tettsted med sentrale funksjoner. Kriteriet for Flest problemer i tjenesteytings- sentralitet bygger på opplysninger fra kommuner flere kilder, dataene stammer fra 1990 Befolkningen i kommuner med et sterkt eller så nær 1990 som mulig. innslag av tjenesteytende næringer har noe hyppigere levekårsproblemer enn be- De ni kommuneklassene er de folkningen i rene industrikommuner og folgende: kommuner med et sterkt innslag av 1. Landbrukskommuner primærnæringer (vedleggstabell 4). Ifølge 2. Fiskerikommuner 1995-indeksen var opphopningen av 3. Blandede landbruks- og industri- levekårsproblemer størst i de mindre sen- kommuner trale tjenesteytingskommunene, mens 4. Industrikommuner, flersidige 1994-indeksen viser sterkest opphopning 5. Industrikommuner, ensidige i de sentrale tjenesteytingskommunene. 6. Mindre sentrale, blandede Den minste opphopningen av levekårs- tjenesteytings- og industrikommuner problemer finner en i de blandede land- 7. Sentrale, blandede tjenesteytings- og bruks- og industrikommunene. industrikommuner 8. Mindre sentrale tjenesteytings- Noe overraskende har de mindre sentrale kommuner tjenesteytingskommunene et høyt antall 9. Sentrale tjenesteytingskommuner siktelser for vold, mer enn dobbelt så mange som i landbrukskommuner og Kriteriet for å skille ut ensidige industri- blandede landbruks- og industrikom- kommuner er at ett enkelt av nærings- muner. De mindre sentrale tjenesteytings- områdene innenfor industrien sysselsetter kommunene har også den høyeste ande- mer enn 2/3 av de sysselsatte i industri- len yngre kvinner på overgangsstønad og virksomheten. For å bli betegnet som flest trangbodde. De sentrale tjeneste- tjenesteytingskommuner kreves det at de ytingskommunene har det høyeste antal- tjenesteytende næringer sysselsetter mer let sosialhjelpstilfeller, den høyeste døde- enn dobbelt så mange som de vare- ligheten og flest tilfeller av alkohol- og produserende næringer (se Statistisk narkotikaforbrytelser, ved siden av en for- sentralbyrå 1994b for nærmere detaljer). holdsvis høy andel som bor trangt. 100 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? Det er påfallende at fiskerikommunene, delssenter) eller som ligger innenfor 75 som analyser på 1970-tallet pekte på som minutters reisetid (til Oslo: 90 minutter) områder av landet med en meget sterk fra et slikt tettsteds sentrum opphopning av levekårsproblemer (Aase og Dale 1978), synes å komme bedre ut Sentralitet 2: Kommuner som omfatter et enn gjennomsnittet. Det er bare når en tettsted på nivå 2 (vanligvis folketall på ser på antallet tilfeller av uførepensjon og mellom 15 000 og 50 000) eller som lig- attføring i aldersgruppen 35-55 år at ger innenfor 60 minutters reisetid fra et fiskerikommunene kommer dårligere ut, slikt tettsteds sentrum men forskjellene i forhold til andre kom- muner er ikke store. Nå må en ta med i Sentralitet 1: Kommuner som omfatter et betraktningen at næringsstruktur og tettsted på nivå 1 (vanligvis folketall på kommuneklassifisering har endret seg mellom 5 000 og 15 000) eller som lig- mye siden 1970-tallet. Således er det ger innenfor 45 minutters reisetid fra et færre kommuner som kan betegnes som slikt tettsteds sentrum fiskerikommuner i dag enn for 20 år si- den. For eksempel var det ifølge Folke- og Sentralitet 0: Kommuner som ikke fyller boligtelling 1980 fem fiskerikommuner i noen av kravene ovenfor Finnmark, ifølge 1994-klassifiseringen basert på Folke- og boligtelling 1990 var Bokstavene A og B i sentralitetskoden re- det bare én kommune igjen som kunne fererer til om kommunen ligger slik til at ldassifiseres som fiskerikommune (Loppa det er mulig a gjennomføre "leilighetsvise kommune, se Statistisk sentralbyrå dagsreiser" til et tettsted på nivå 3 med 1994b). en "rimelig reisetid og kostnader". Alle kommuner som har en reisetid på mindre Inndelingen etter sentralitet enn 2 1/2 time (Oslo: 3 timer) til sentrum i Hvordan varierer levekårsproblemene nærmeste tettsted på nivå 3, får betegnel- hvis vi ser mer detaljert på graden av sen- sen A, de øvrige kommuner får betegnel- tral beliggenhet? Kommuneldassifise- sen B. Dagsreisene vurderes ut fra bruk ringen i Statistisk sentralbyrå har en kode av kollektive transportmidler, men det for sentralitet som på det mest detaljerte stilles krav om et tilfredsstillende antall nivået har 7 trinn, fra O som betegner avganger. Flyreiser er unntatt også het det laveste sentralitetsnivået til 3A som betegner det høyeste nivået (vedleggs- Færrest problemer i utkant- tabell 5). Tallbetegnelsene i koden refere- kommuner rer til hvor sentralt beliggende kommu- Det er ingen sterk og entydig sammen- nen er med hensyn på mulighetene for heng mellom sentralitet og levekårsprob- arbeidsreiser til større eller mindre tett- lemer (vedleggstabell 5). Både ifølge steder. Arbeidsreiseavstand beregnes for 1994- og 1995-indeksen var det imidler- raskeste transportmiddel. Kollektive tid de minst sentrale kommunene (kode transportmidler vurderes bare om de har OA og OB) som hadde færrest levekårs- et tilfredsstillende antall avganger. Flyrei- problemer. Den sterkeste opphopningen ser er unntatt. av levekårsproblemer finner en i de "mid- dels" sentrale kommunene (kategori 2A). Sentralitet 3: Kommuner som omfatter et En skulle forvente at arbeidsmarkeds- tettsted på nivå 3 (vanligvis folketall på problemene ville være størst i de minst minst 50 000 og funksjoner som lands- sentrale kommunene, med færre 101 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 muligheter til å foreta arbeidsreiser til mer, mens landbrukskommuner i Nord- større tettsteder. Dette ser ikke ut til å Norge tilhører en gruppe med hyppige være tilfelle, arbeidsledigheten i 1994 va- problemer. De mindre sentrale, blandede rierte svært lite med sentralitet. Slik har tjenesteytings- og industrikommunene i det ikke vært tidligere. Fra 1980 til 1987 Nord-Norge har en særlig sterk opphop- var arbeidsledigheten høyest i de minst ning av levekårsproblemer i befolknin- sentrale strøkene, og helt fram til 1989 gen. lavest i de mest sentrale strøkene av lan- det. Etter 1989 har veksten i ledigheten Også problemopphopningen i fiskeri- vært klart større i de sentrale strøkene kommunene varierer mye mellom lands- enn ellers i landet (Byfuglien 1993). Hel- delene. Mens fiskerikommunene på Vest- ler ikke uføre- og attføringstilfellene, som landet skårer langt under gjennomsnittet også i noen grad kan antas å ha sammen- på indeksen for levekårsproblemer, er det heng med arbeidsmarkedet, varierer i motsatte tilfelle i Trøndelag og Nord- særlig grad med sentralitet. Men som for- Norge. ventet, har de mest sentrale kommunene det laveste antallet uføre- og attførings- 1994-indeksen gir på de fleste områder tilfeller 35-55 år, og færrest uførepensjon- lignende resultater, med den forskjellen erte under 50 år. at det er de sentrale tjenesteytings- kommunene i Nord-Norge som har den Den sterkeste sammenhengen mellom sterkeste problemopphopningen, tett et- sentralitet og levekårsproblemer gjelder terfulgt av de mindre sentrale, blandede antallet sosialhjelpstilfeller og alkohol- og tjenesteytings- og industrikommunene i narkotikaforbrytelser. Selv om sammen- samme landsdel. hengen ikke er helt entydig, er det en klar tendens til at antallet sosialhjelpstil- Det framkommer interessante forskjeller feller øker med økende sentralitet. Det mellom landsdelene når en ser på de samme gjelder for alkohol- og narkotika- ulike levekårsproblemene. VI skal se på forbrytelsene. arbeidsledighet og uførepensjon/ attføringstilfeller og sammenligne ulike Ulike sammenhenger i ulike lands- sentralitetsnivåer i Nord-Norge og på Ost- deler landet. Disse indikatorene er valgt siden Som tilfellet var for småkommunene, er de begge til en viss grad, er relatert til det slående hvor ulik opphopningen av arbeidsmarkedssituasjonen, og må antas levekårsproblemer er i utkantkommu- å bli særlig påvirket av innbyggernes mu- nene på Vestlandet og i Nord-Norge. Det ligheter for arbeidsreiser til større sentra er befolkningen i de minst sentrale kom- (tabell 4.4). munene på Vestlandet som har færrest levekårsproblemer, mens befolkningen i I Nord-Norge er det en svak tendens til at de minst sentrale kommunene i Nord- arbeidsmarkedsproblemene øker jo lavere Norge har flest. Lignende forhold gjelder sentraliteten er. Arbeidsledigheten er høy- kommuneldasse. Fordelt etter kommune- est i de minst sentrale kommunene og la- klasse og landsdel, er det ifølge 1995-in- vest i de sentrale kommunene. Den deksen landbrukskommuner og blandede samme tendensen kan en se for uføre- og landbruks- og industrikommuner på Vest- attføringstilfeller. Her går skillet mellom landet og i Agder/Rogaland som har den kommunene med laveste sentralitet minste opphopningen av levekårsproble- (sentralitet 0) og de andre kommunene. 102 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? a e A ei s e ig e i ose a a ei ss y ke 1 -7 å 199 og a a u ø e- og a o i gs i e e 1 i ygge e 35-55 å 3 1 199 e e se a i e og a s e (a a kommu e i a e es A ei s e ig e 1 -7 å U ø e- og a ø i gs i e e 35-55 å Øs a e o - o ge Øs a e o - o ge Se a I i e s i å O (35 ( 1 9 (35 OA 5 (5 5 9 ( 9 5 (5 1 5 (1 (1 9 (1 1A 5 ( 1 9 ( 5 ( 5 5 ( 1 ( 11 5 ( A 1 (39 11 9 (39 3A 9 (51 3 9 ( 9 (51 11 ( Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o e se- og sosia e es e i kommu e e På Østlandet er det ikke mulig å spore Ut ifra det som foreligger av forskning på noen tilsvarende tendens. Her er tvert området, er det grunn til å forvente en imot arbeidsledigheten lavest i de minst viss sammenheng mellom dødelighet og sentrale kommunene, og antallet uføre- befolkningens næringstilknytning. Tallene pensjons- og attføringstilfeller er også for- for dødelighet gir inntrykk av at dødelig- holdsvis lavt i disse kommunene. Høyest heten påvirkes mer av landsdels- arbeidsledighet og flest tilfeller av uføre- tilhørighet enn av næringsstruktur. Slå- pensjon og attføring på Østlandet finner ende i så måte er det at ytterpunktene i en i de middels sentrale kommunene (1A, dødeligheten etter landsdel og kommune- 2A og 2B). Fiskerikommunene i Nord- klasse utgjøres av flersidige industri- Norge har for øvrig et spesielt høyt antall kommuner på Vestlandet på den ene si- uføre- og attføringstilfeller 35-55 år (14,4 den og flersidige industrikommuner i pr. 100 innbyggere). Nord-Norge på den andre siden 18 . Andre områder med forholdsvis høy dødelighet En intervjuundersøkelse fra 1994 om le- er sentrale tjenesteytingskommuner i Ag- vekårene i Nordland (Fylling mfl. 1995), der/Rogaland, samt landbruks-, fiskeri- gir også en pekepinn om forskjellene i le- og mindre sentrale, blandede tjeneste- vekår mellom sentrum og periferi i Nord- ytings- og industrikommuner i Nord- Norge. Analysen av undersøkelsen finner Norge. riktignok ingen store forskjeller i arbeids- ledighet, men peker på at forbruket av 4.7.5. Variasjoner i tjenestetilbud trygd og sosialhjelp i fylket er høyere i perifere enn i sentrale områder. De Best tjenestetilbud i små og rike "psykososiale" levekårene synes også å kommuner være dårligere i periferien, bosatte i disse Hvordan fordeler tjenestetilbudet seg i områdene rapporterer blant annet om forhold til de fordelingsmønstrene vi har mindre sosial kontakt og at de oftere fø- studert? Vi skal se spesielt på fordelingen ler seg ensomme og deprimerte. etter kommunestørrelse og inntekt, siden 1 e e a e o e si ige i us ikommu e i o - o ge em es og y ge e o e o æ e o me ksom å mu ig e e e o i e ige s i g i ge 103 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 det var her vi fant de mest påfallende nale økonomien. Dekningsgraden stiger sammenhengene i forhold til levekårs- jevnt fra 43 prosent i laveste decil til 65 problemet Hovedinntrykket når en ser prosent i høyeste inntektsdecil. De rikeste utvalgte sider ved tjenestetilbudet i for- kommunene har med andre ord en hold til kommunestørrelse, er at det er de dekningsgrad som er 50 prosent høyere minste kommunene som har det beste enn i de fattigste kommunene. Forskjel- tjenestetilbudet (vedleggstabell 6). Ved lene i legeårsverk pt innbygger og årsskiftet 1994/1995 hadde de minste dekningsgrad i eldreomsorgen er også kommunene både den beste barnehage- store. De rikeste kommunene har mer dekningen, best dekningsgrad i eldreom- enn dobbelt så mange legeårsverk pt inn- sorgen og flest legeårsverk i kommune- bygger som de fattigste kommunene, og helsetjenesten i forhold til innbyggertal- nesten dobbelt så mange plasser i bofor- let. Unntaket fra denne regelen er tilbu- mer for eldre. det av fysioterapeuter i kommunehelse- tjenesten, hvor de minste kommunene Best dekning av helse- og omsorgs- har det dårligste tilbudet, og Oslo det tjenester i Nord-Norge beste. Oslo har også en høy barnehage- Vurdert etter landsdel, er bildet nokså dekning og en dekningsgrad av hjemme- sammensatt. Alt i alt synes Nord-Norge å tjenester for eldre som ligger over gjen- ha det beste tilbudet: Nord-Norge har nomsnittet for landet. En får inntrykk av best legedekning, det beste tilbudet av at tjenestetilbudet jevnt over er noe darli- hjemmetjenester og boformer for eldre, gere enn gjennomsnittet i de middels mens fysioterapidekningen er under gjen- store kommunene. For eksempel har nomsnittet for landet og barnehage- kommunene med mellom 10 og 20 000 dekningen omtrent som landet ellers. Ag- innbyggere den laveste barnehage- der og Rogaland har den laveste dekningen og færrest plasser i boformer barnehagedekningen og ligger også noe for eldre. Dette er også kommuner som under gjennomsnittet for de øvrige indi- har en svakt lavere dekningsgrad av lege- katorene, med unntak av plasser i bofor- tjenester, fysioterapi og hjemmetjenester mer for eldre. for eldre enn andre kommuner. Fordelt etter kommuneklasse synes eldre-- Andre analyser har vist at antallet syssel- omsorgen å være best utbygd i landbruks- satte i den kommunale helse- og og fiskerikommunene. Fiskerikommunene omsorgstjenesten er klart høyere i de har flest plasser i boformer for eldre, minste enn i de største kommunene, og mens dekningsgraden for hjemmetjenes- at disse forskjellene ate fra 1980 til ter er høyest i landbrukskommunene. 1990 (Finnvold 1993). Også legedekningen og barnehagedeknin- gen er best i landbrukskommunene. Deri- Sammenhengen mellom kommunenes mot er dekningen av fysioterapeuter klart frie inntekter og tjenestetilbudet er nokså best i de sentrale tjenesteytingskom- entydig (vedleggstabell 7). Jo rikere kom- munene, og dårligst i fiskerikommunene. munene er, jo bedre er tjenestetilbudet. Alt i alt synes kommunene som tilhører Unntaket er igjen fysioterapidekningen. gruppen sentrale, blandede tjeneste- Her er det vanskelig å finne noen klar ytings- og industrikommuner, å ha det sammenheng med nivået på de frie inn- dårligste tjenestetilbudet. Disse kommu- tektene. Barnehagedekningen har en spe- nene har den dårligst utbygde eldre- sielt nær sammenheng med den kommu- omsorgen, sammen med sentrale 104 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? tjenesteytingskommuner og flersidige aldersgruppene. Men også andre behovs- industrikommuner. Sentrale, blandede skapende forhold er viktige. Ett forhold tjenesteytings- og industrikommuner har, er spredt bebyggelse og lange reise- sammen med de sentrale tjenesteytings- avstander, som ofte preger de mindre kommunene, også den laveste lege- kommunene. Reisetiden til kommune- dekningen, og likeledes den dårligste sentret målt i "personminutter" er i gjen- barnehagedekningen. nomsnitt lengre i de minste enn i de større kommunene. Dette vil særlig ha Fordelt etter sentralitet er mønsteret betydning for hjemmetjenestene. Andelen klart: Det er utkantkommunene som har aleneboende, og andelen med psykisk ut- det beste tjenestetilbudet, igjen med unn- viklingshemming, vil også øke behovene. tak av fysioterapi, mens det er en tendens Små kommuner kan sies å ha et større til at de middels sentrale kommunene har behov for personell enn de større kom- et dårligere tjenestetilbud enn andre munene på grunn av visse smådrifts- kommuner. ulemper. Mulighetene for spesialisering og samarbeid er mindre. Drift av turnus- Store maleproblemer tjeneste og andre nødvendige tjenester Avslutningsvis kan det være grunn til nok krever en minimumsbemanning (Finn- en gang å framheve problemene som er vold 1993). forbundet med å måle tjenestetilbudet. I denne sammenhengen har vi bare sett på Det kan være andre velferdsrelevante et meget begrenset antall indikatorer, og trekk ved tjenestetilbudet enn deknings- dekningsgraden er målt på en grov og grad som varierer mellom kommunene, unyansert måte. Andre indikatorer og kanskje til og med i motsatt retning av målemetoder kan gi andre resultater. det dekningsgraden viser. Små utkant- Innenfor eldreomsorgen kan for eksempel kommuner har for eksempel større prob- større kommuner tilby de eldre et mer lemer med å fylle sine legestillinger, og variert tilbud, som vaktmestertjeneste, større gjennomtrekk i stillingene. Liten rengjøringspatruljer og matombringing. stabilitet i legestillingene gir lav kontinui- Store kommuner vil ha et bedre tilbud av tet i behandlingsforholdet, som av mange legetjenester utenfor den kommunale vil bli opplevd som et problem. Liten sta- sektoren, for eksempel gjennom tilbud på bilitet i legestillingene er en av de viktigs- sykehusenes poliklinikker. Et annet viktig te årsakene til folks misnøye med kom- spørsmål er hvordan en skal måle beho- munehelsetjenesten i Finnmark (Olsen og vet for tjenester. Det er en rekke forhold i Fylkesnes 1991). kommunene som kan øke behovet for tje- nester, ut over de enkle demografiske Det er også problemer knyttet til hvordan behovsindikatorene som er brukt her. De en ser de ulike delene av eldreomsorgen i demografiske behovsindikatorene er valgt sammenheng. Kommuner med få syke- ut i fra det vi vet om hvem som bruker hjemsplasser, men mange aldershjems- tjenestene. Innenfor eldreomsorgen er plasser, kan ha større problemer med å gi snaut 73 prosent av beboerne i institusjo- en rimelig dekning enn kommuner med nene over 80 år, og 84 prosent av motta- mange sykehjemsplasser og få alders- kerne av hjemmetjenester er over 67 år hjemsplasser. Sykehjemsplassene er langt (Overås 1995). Det er derfor rimelig å se mer årsverksintensive pr. plass enn al- fordelingen av tjenestene i forhold til dershjemmene. Også det enkle målet hvor mange hver kommune har i disse "mottakere av hjemmetjenester pr. 100 105 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 innbyggere 67 år og eldre" kan dekke over betydelige forskjeller i ressursinnsats og behovsdekning, siden det kan være stor forskjell mellom kommuner hvor mange av mottakerne får både hjemme- hjelp og hjemmesykepleie, og kommuner hvor mottakerne primært mottar hjem- mehjelp. Selv om det koster å være liten, kan det også være dyrt å være stor. Det kan argu- menteres for at det er stordriftsulemper knyttet til tjenesteproduksjon i store byer (Finny°ld 1996). Store kommuner har høye kostnader pr. plass i boformene for eldre. Dette skyldes både at de store kommunene har store institusjoner som koster noe mer pt plass enn gjennomsnit- tet, og at utgiftene til lønn og avgifter er høyere enn i andre kommuner (Overås 1995). 106 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? 5 Å sake og ko sek e se 5 1 I e i g vil kanskje ha mer indirekte virkninger, Opphopningen av levekårsproblemer i en mulige virkninger er sterkere utflytting, kommune eller bydel kan forstfis på to økte offentlige utgifter og svekket skatte- grunnleggende forskjellige måter. Det ene grunnlag, samt sosialpsykologiske virk- perspektivet legger vekt på trekk ved per- ninger som mindre framtidstro og "kultu- sonene som bor i kommunen eller byde- rell livskraft". I tillegg må det nevnes at len, og flytteprosessene som har medført levekårsproblemene i noen tilfeller for- at noen grupper er overrepresentert. So- sterker hverandre (jf. kapittel 4). Arbeids- sial ulikhet er stikkordet. Det andre pers- ledighet kan fore til økonomiske proble- pektivet fokuserer på det sosiale og fy- mer, som igjen kan fore til helsemessige siske miljøet i kommunen eller bydelen, problemet Det er en sammenheng mel- og hvordan dette skaper levekårsproble- lom skilsmisser og dårlig økonomi, mødre mer. Problemskapende miljø er stikkordet på overgangsstønad har svært ofte økono- (se figur 5.1.). Det er naturligvis ikke mu- miske problemet Risikoen for en tidlig lig å trekke noe helt klart skille mellom død er høyere blant uførepensjonister disse perspektivene. Det er et gjensidig enn blant yrkesaktive. forhold mellom personer og miljøet de skaper og blir skapt av. Segregasjonen er i seg selv en egenskap ved det sosiale mil- jøet som kan ha positive eller negative igu 5 1 Mo e - o samme e ge virkninger (se senere drøfting). Høy me om e ekå s o eme y i g sosia flytteaktivitet kan også påvirke levekå- u ik e og om å eege ska e rene ved å føre til mindre stabilitet i bo- I i i ue e settingen og et mer "rotløst" miljø. Sosia u ik e e ekå s o eme En konsentrasjon av personer med levekårsproblemer kan påvirke det sosiale miljøet direkte eller indirekte. En opp- hopning av personer med alkohol- og narkotikaproblemer kan påvirke levekfi- Sosia og y i g rene for andre bosatte gjennom å skape ysisk mi ø følelser av utrygghet. Høy arbeidsledighet 1 7 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 Politiske og administrative tiltak er ikke følelsesmessige bånd og lever i pakt med eksplisitt nevnt i modellen. Kommunale naturen. politiske og administrative tiltak kan ses som en del av de miljømessige forhol- Med rette eller urette kan noen av kil- dene, som påvirker flytting, ulikhet og dene til disse oppfatningene etterspores i levekår. Statlige og fylkeskommunale til- klassisk sosiologisk tenkning. På slutten tak påvirker alle delene av modellen. For av forrige århundre lanserte Ferdinand eksempel vil skattepolitikk og arbeids- Tönnies sitt berømte skille mellom markedspolitikk påvirke utviklingen av samfunnstypene "gemeinschaft" og den sosiale ulikheten. De økonomiske "gesellschaft". Mens "gemeinschaft" var overføringene til kommunene har stor preget av tradisjon, vaner og følelser betydning for miljøet; for hvilke tiltak ("vesenvilje"), var "gesellschaft" preget av kommunene kan sette inn i forhold til handlinger som innebar beregning av levekårsproblemene. Endelig kan også nytte ("kårvilje"). I gesellschaftforholdet flyttingen påvirkes direkte, for eksempel var partene innstilt på å utnytte hverand- ved bestemmmelser om hvor i landet re. Samfunnets historie de siste århund- kvoteflyktninger skal plasseres. rer ble fortolket som en overgang fra "gemeinschaft" til "gesellschaft". De enk- 5 o k a i ge å s o y- leste formene for "gemeinschaft" var for- o eme e holdet mellom familiemedlemmer, for Kommunestørrelsen synes å ha en viss eksempel forholdet mellom mor og barn. betydning for opphopningen av levekårs- Den klareste form for "gesellschaft" var problemer. Mens en del levekårsproble- markedet og lønnsarbeidet. Tönnies mer er sjeldne i småkommunene, er pekte på storbylivet som et eksempel på opphopningen av slike problemer i vår "gesellschaft", mens livet på landsbygda største by, Oslo, godt over gjennomsnit- var mer preget av "gemeinschaft" tet. Hvordan kan vi forklare disse for- (Tönnies 1978 [1912]). skjellene? Vi kommer her til å legge ho- vedvekten på å forklare opphopningen i For forståelsen av senere tenkning om Oslo, sammenlignet med landet for øvrig. storbylivet, kommer en ikke utenom Georg Simmels berømte og innflytelses- 5.2.1. Storbyen - et problem- rike essay om "storbyene og åndslivet", skapende miljø? skrevet rett etter århundreskiftet. Sam- Synet på storbyen som et problem- kvemmet mellom mennesker i de hurtig- skapende miljø har lange tradisjoner voksende storbyene var ifølge Simmel både innenfor skjønnlitteratur, politikk og preget av en karakteristisk reserverthet, samfunnsvitenskap. Dette synet har vært en intellektuell, forstandsmessig innstil- så utbredt at det kan være riktig å snakke ling. Simmel knyttet reservertheten til om anti-urbanisme eller anti-urbane mengden av stimuli og mennesker i stor- strømninger (Schieflo 1994). Urbanise- byen: "Dersom den stadig ytre berøring ringsprosessen er blitt oppfattet som en med utallige mennesker skulle fremkalle kilde til nedbrytning av tradisjonelle so-. så mange indre reaksjoner som i små- siale bånd, til fremmedgjøring og rotløs-. byen... da ville man gå i fullstendig indre het. Landsbygda er derimot blitt oppfat- oppløsning" (Simmel 1978 [1957 ]: 94). tet som et område hvor menneskene Derfor tvinger storbyen den enkelte til å fremdeles tar seg av hverandre, har nære være reservert, og derfor er det så liten kontakt mellom naboer i storbyen. 1 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? Simmels analyse er likevel langt fra enty- kortvarige og overfladiske. Disse trekkene dig negativ. Simmel betoner at den posi- ved storbylivet bidrog til at befolkningen tive siden ved reservertheten er at den gir i storbyene var mer preget av psykiske og personlig frihet. Frihetens bakside er en- sosiale problemer enn befolkningen på somheten, "..for her som ellers er det på. landsbygda. Wirth pekte også på de høy- ingen måte nødvendigvis slik at mennes- ere levekostnadene i storbyene, blant an- kets frihet gjenspeiler seg i dets følelsesliv net høyere boutgifter. Fysiske miljø- som velbefinnende" (Simmel 1978 problemer, støy og forurensning, ble ikke [1957]: 97). eksplisitt nevnt av Wirth, men det kan være grunn til å se slike miljøproblemer i De klassiske sosiologene så byene som et lys av teorien; når mange mennesker er uttrykk for det nye samfunnet, som det konsentrert på et mindre område, øker moderne i sin mest utviklede form. For sjansene for at miljømessige problemer noen representerte storbyen også fram- oppstår. Det er rettet mye kritikk mot skrittet, utviklingen av nye tankeformer, Wirths teori, blant annet er hans antakel- av nye arbeids- og livsformet I sin under- ser om de sosiale relasjonene i storbyene søkelse av arbeiderklassens kår i Christia- tilbakevist av mange, og må i hvert fall nia i 1858 uttrykte presten Eilert Sundt, delvis sies å være misvisende (jf. kapittel vår første store "sosiolog", tvetydigheten i 2). Likevel, urbanismemodellen er frem- storbylivet på følgende elegante måte: deles "...the starting point for many current discussions of urban life and "..i sammenligning med landsbygderne problems" (Schwirian mfl. 1995). eller småbyerne kan man derfor om den store by sige på en gang de to ting, som I en undersøkelse ble det nylig testet om ellers mest siges en ad gangen og dermed den tradisjonelle urbanisme-modellen ensidigt, at den er lasternes hule, og at kunne forklare ulikhetene i fordelingen den er sivilisasjonens arnested" (Sundt av sosiale, økonomiske og miljømessige 1968: 78, sitert etter Schieflo 1994: 5). problemer blant barn i amerikanske byer (Schwirian mfl. 1995). Byenes størrelse, Urbanismeteorien: "Big is bad"? tetthet og heterogenitet (definert som an- I første kapittel nevnte vi at amerikane- delen med mørk hudfarge) ble sett i for- ren Louis Wirth i sin tid lanserte en be- hold til tre indekser for "stress hos barn": rømt teori om de negative effektene av økonomisk stress (blant annet arbeidsle- "urbanisme" (Wirth 1971 [1938]). Wirth's dighet i hele befolkningen, lav inntekt, teori kan ses som en forlengelse av teori- høye levekostnader), sosialt stress (helse- ene til Tönnies og Simmel. Ifølge denne tilstand hos barn og mødre, blant annet teorien øker storbyens store befolknings- spedbarnsdødelighet; kriminalitet og ut- masse, høye bosettingstetthet og sosiale danning) og miljømessig stress (luft- heterogenitet sjansen for at visse leve- kvalitet, vannressurser og giftig avfall). kårsproblemer oppstår. Som Simmel var Gjennom bruk av faktoranalyse ble det Wirth opptatt av de sosiale relasjonene. vist at det var en nær sammenheng mel- Han antok at befolkningsstørrelsen forte lom de tre indikatorene på demografisk til at slektskapsbånd og naboskaps- skala (størrelse, tetthet, andel svarte), og kontakter ble svekket. Landsbygdas soli- at de tre stressindeksene kunne betraktes daritet ble erstattet av konkurranse og som egne dimensjoner ved den "urbane formelle kontrollmekanismer. Møtene livsform". Når byenes demografiske skala mellom mennesker i storbyen var ofte økte, ate også de økonomiske, sosiale og 109 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 miljømessige problemene. "It is clear to norske småkommunene viser at demo- us that there are at least four basic grafiske forhold som befolkningsstørrelse, dimensions of urbanism - demographic tetthet og andel ikke-vestlige innvandrere scale, economic stress, social stress, and ikke gir noen uttømmende forklaring på environmental stress - and that most variasjonene i levekårsproblemer. social indicators can be allocated to them" (Schwirian mfl. 1995: 221). Kostnadskrevende arena Synet på storbyen som en kostnads- Opphopningen av levekårsproblemer i krevende arena var en del av Wirth's Oslo kan ses i lys av denne undersøkelsen urbanismemodell. En stor og konsentrert og Wirth's urbanismemodell. Oslo er den befolkning øker konkurransen om bolig- klart største byen i Norge, befolknings- arealene. Prisene på eneboliger og små- tettheten er høy i de bebygde områdene, hus er langt høyere i Oslo enn andre ste- og byen har den største andelen ikke- der i landet (Lillegård 1994). Hushold- vestlige innvandrere, for å bruke ett mål ningene i de store byene har høyere på heterogenitet. I indeksene for leve- renteutgifter på boliglån og større utgif- kårsproblemer som ble brukt i forrige ka- ter til husleie. Også matutgiftene er for- pittel inngikk økonomiske og sosiale holdsvis høye, regnet pr. person er mat- problemer, vi har også vist at de miljø- utgiftene ca. 15 prosent lavere i spredt- messige problemene er betydelige i Oslo. bygde strøk enn i de store byene. Dette Det er imidlertid problematisk å overføre gjenspeiler neppe lavere matvarepriser i resultater fra USA til norske byer. Ett av spredtbygde strøk, men heller forhold problemene er at de amerikanske byene som noe større egenproduksjon (Ander- er atskillig større enn de norske, det er sen 1995). ikke sikkert at de samme mekanismene gjør seg gjeldende på såpass lave nivåer De kostnadskrevende omgivelsene øker av befolkningskonsentrasjon som vi har i sårbarheten ved uforutsette tap av inn- Norge. Et annet spørsmål er om de store tekt. De som rammes av skilsmisse eller problemene for den svarte delen av be- arbeidsledighet, kan få det vanskeligere folkningen kan sammenlignes med enn bosatte på mindre steder fordi bout- levekårsproblemene for ikke-vestlige inn- giftene og gjeldsforpliktelsene er høye. vandrere i Norge. I undersøkelsen er det heller ikke kontrollert for forskjeller i Sosial kontroll og nettverk befolkningssammensetning, i hvilken Selv om de som bor i storbyene ikke er grad er det slik at størrelse, tetthet og an- mer utsatt for ensomhet og sosial isola- del svarte i seg selv forårsaker levekår- sjon enn andre, er det likevel visse trekk sproblemer, uavhengig av andre demo- ved de sosiale relasjonene i storbyen som, grafiske og sosiale kjennetegn ved befolk- kan være problemska.pende. Befolknings- ningen? Og har befolkningskonsentra- konsentrasjonen innebærer at mange av sjonen en virkning på levekårene som er menneskene en treffer til daglig er uavhengig av andelen svarte? Vi har tid- ukjente og fremmede. Flere har hevdet at ligere vist at det ikke er noen helt entydig dette innebærer mindre innsyn og sosial sammenheng mellom kommunestørrelse kontroll. Ifølge kriminologen Nils og levekårsproblemer, selv om mange Christie er byene "forstørrede samfunn" små kommuner har få problemer og Oslo hvor menneskene er mer usynlige for har flere enn gjennomsnittet. Opphop- hverandre og mindre personlig avhengige ningen av levekårsproblemer i de nord- enn i mindre samfunn (Christie 1985). 110 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? Slike samfunn fremmer kriminalitet og and habits common [to it]". Fordi storby- vold fordi de i større grad innebærer et ene stimulerer dannelsen av subkulturer, liv blant fremmede, et liv hvor andres sty- er de også mer preget av avvik fra nor- ring har mindre påvirkningskraft. mer. Det er flere årsaker til at storbyen Primærkontrollen, kontrollen av andres virker stimulerende på subkulturer. Stor- handlinger som er innebygget i uformelt byene utvikler flere og mer distinkte sosialt samvær, har dårligere betingelser subkulturer enn mindre steder fordi de enn i småsamfunn hvor "alle kjenner tiltrekker seg innvandrere, og fordi de på alle". alle måter er mer preget av spesialisering. For det andre blir subkulturene mer in- Et annet trekk ved de sosiale relasjonene tense i storbyene (mer institusjonaliserte, i storbyene som kan ha problematiske si- solidariske og sosialt kontrollerende), og der og bidra til at "andres styring ikke vir- får dermed større konsekvenser for at- ker", er den hyppige inn- og utflyttingen. ferd. Høyere grad av intensitet skyldes I storbyområdene har en av tre voksne blant annet at subkulturene er større, det bodd mindre enn fem år på stedet, i er mer sannsynlig at de når den "kritisk.e spredtbygde strøk en av ti (Barstad masse" som er nødvendig for å opprett- 1996). Dette har blant annet sammen- holde subkulturen. For det tredje hevder heng med at storbyene, og spesielt Oslo, Fischer at det er mer sannsynlig at for mange er et midlertidig oppholdssted subkulturene vil påvirke det øvrige, større mens de tar utdanning eller skaffer seg samfunn i storbyene enn på mindre ste- arbeidserfaring. Storbyene har i mange år der, nettopp fordi subkulturene er store vært en sentral arena for opplæring og og intense (Fischer 1995: 544-546). sosial trening blant unge mennesker (Skiri og Sørlie 1993). Kriminaliteten er kanskje den mest stu- derte formen for "ukonvensjonell" atferd.. Subkulturer som forsterker avvik? Data fra flere land tyder på at kriminali- Claude Fischers teori om urbane teten (i hvert fall visse former for krimi- subkulturer representerer et alternativ til nalitet) øker med befolkningsstørrelsen. den tradisjonelle urbanismemodellen Fischer hevder at en av firsakene til dette (Fischer 1995). Fischer tar utgangspunkt er at storbyene fremmer dannelsen av i en påstand om at bylivet er relativt kriminelle subkulturer. Det finnes en viss ukonvensjonelt, det avviker fra de støtte for betydningen av subkulturer i gjengse sosiale normene i forhold til en kriminologisk litteratur, blant annet i lang rekke handlinger. Det ukonvensjo- påpekningen av at mye kriminalitet er nelle omfatter ikke bare kriminalitet, men knyttet til ungdomsgjenger (Fischer også mer positive forhold som for eksem- 1995: 562). pel kunstnerisk eksperimentering og avvi- kende klesdrakter. Mens Wirth knyttet Noen undersøkelser har pekt på såkalte det ukonvensjonelle ved livet i storbyen "konsentrasjonseffekter": Hyppige sosiale til et sosialt sammenbrudd, til normløshet problemer i et område (for eksempel og fremmedgjøring, ser Fischer det ukon- "drop out" fra skolen) øker sannsynlighe- vensjonelle i lys av urbane subkulturer. ten for at andre som bor i området utvik- Befolkningskonsentrasjonen i storbyene ler den samme problematferden, "alt an- forer til dannelsen av en rekke subkul- net likt" (referert hos Fischer 1995: 566, turer, definert som "a set of interconnec- se også Crane 1991). Konsentrasjonsef- ted social networks....and the ...norms fektene kan tolkes som en støtte til tesen 111 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 om subkulturelle påvirkninger. Fischer ungdom i Oslo enn ellers i landet; mer hevder at byene først og fremst fremmer bruk av narkotiske stoffer, mer tyveri, gruppebasert ukonvensjonell atferd og bråk og disiplinproblemer i skolen ikke individuell ukonvensjonell atferd. (Wichström 1994). Det eneste som statis- Individuelle avvik slik som selvmord og tisk sett kunne forklare dette var den psykologiske problemer er ikke mer van- unge og hans venners rusbruk og kontakt lig i byene, mens avvik knyttet til delta- med politiet. I lys av Fischers teori kan kelse i grupper (for eksempel organisert venners rusbruk og kontakt med politiet kriminalitet og kulturell "avantegarde"- forstås som indikator på deltakelse i en virksomhet) er mer vanlig. subkultur som aksepterer og fremmer slike "atferdsvansker". Som Wirth, er Fischer opptatt av at storbyenes størrelse og heterogenitet har Men det subkulturelle perspektivet har visse konsekvenser for levemåten i stor- åpenbart sine begrensninger, det er ikke byene. De urbane subkulturene har posi- godt egnet til å kaste lys over levekårs- tive sider, muligheten for deltakelse i problemer som dårlig fysisk miljø og lav slike subkulturer er en av grunnene til at boligstandard. I forståelsen av slike prob- storbylivet ikke nødvendigvis fører til en- lemer synes den tradisjonelle urbanis- somhet og fremmedgjøring. På den andre memodellen å være bedre. siden kan subkulturene ha uheldige virk- ninger hvis de oppmuntrer til handlinger 5.2.2. Flytteprosesser og sosial som skaper problemer for deltakerne el- ulikhet ler for samfunnet omkring. Eksempler på Et vanlig synspunkt innenfor byforsknin- dette kan være kriminelle subkulturer el- gen er at det ikke lenger finnes særtrekk ler subkulturer basert på rusmisbruk. En som på avgjørende vis skiller bylivet fra kan også tenke seg at bruken av visse of- livet på landsbygda eller andre steder. De fentlige ytelser, slik som sosialhjelp, kan forskjellene som kan påvises, skyldes ute- understøttes av subkulturer. lukkendeforskjeller i befolkningssammen- setningen. Fischer uttrykker synspunktet Det er vanskelig å vurdere hvor godt slik: "City lifeways differ from life ways in dette perspektivet passer på forholdene i smaller places because, and only because, Oslo og norske storbyer. Segregasjonen er their residents differ" (Fischer 1995: langt mindre omfattende i Oslo enn i 544). Av ulike årsaker trekker storbyene amerikanske storbyer. Subkulturperspek- til seg mennesker som har levekårsprob- tivet er kanskje mest anvendelig på lemer. Oslo har en høy andel av visse levekårsproblemer som er knyttet til kri- grupper som en vet er mer utsatt for leve- minalitet og rusbruk. Subkulturforklarin- kårsproblemer enn andre (jf. kapittel 3). gen på kriminalitet er imidlertid ikke den Eksempler er unge voksne i etablerings- eneste forklaringen på den høye krimina- fasen, enslige og ikke-vestlige innvand- liteten i storbyene, som også Fischer inn- rere. På den andre siden har Oslo også rømmer. Andre forklaringer er mindre en høy andel personer med god utdan- sosial kontroll, som vist ovenfor, og større ning og inntekt. Det synes åpenbart at fristelser (jf. konsentrasjonen av personer selektive flytteprosesser bidrar til leve- med høy inntekt og formue). Vi har tidli- kårsproblemene i Oslo, men det er gere (kapittel 4.5) referert til en undersø- vanskelig å anslå hvor mye dette betyr. kelse av ungdoms mentale helse, som Som påpekt i innledningen, er det heller viste at det var mer "atferdsvansker" blant ikke noe klart skille mellom 112 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? befolkningssammensetning og miljøegen- skudd av personer med meget høy utdan- skaper. Trekk ved miljøet (for eksempel ning. Av de som var nykommere til Oslo liten sosial kontroll, mange kulturtilbud) (de utgjorde om lag halvparten av de bo- tiltrekker eller frastøter visse sosiale satte 35-åringene) hadde hele 21 prosent grupper. I Wirth's modell inngikk sosial av mennene utdanning på embetseksa- heterogenitet som ett av kjennetegnene mensnivi, mens andelen i hele landet var ved den urbane livsform. 8 prosent. Blant kvinnene var andelene henholdsvis 9 og 2 prosent (Sot. lie 1993). Noen få undersøkelser kan belyse sam- menhengen mellom flytting og levekårs- På den andre siden vet vi at Oslo også er problemer: I en analyse av flytteønsker et attraktivt bosted for noen utsatte grup- og levekår i Oslo ble befolkningen delt i per, slik som ikke-vestlige innvandrere. tre: "Innflyttere" som hadde bodd i byen Midt på 1970-tallet ankom omtrent halv- 10 år eller mindre, "utflyttere" som hadde parten av alle innvandrere fra den tredje konkrete planer om å flytte ut av byen, verden direkte til Oslo. På slutten av og endelig de "stabile", de som hadde 1980-tallet var denne andelen langt bodd i byen i mer enn 10 år og ikke mindre, bare hver fjerde mannlige inn- hadde planer om å flytte ut (Hagen mfl. vandrer ankom direkte. Men samtidig har 1994: 217-219). Konklusjonen med hen- videreflyttingen til Oslo økt, slik at ande- syn på levekårsforskjeller mellom disse len som i det lange løp blir bosatt i Oslo, gruppene var at innflytterne og ikke har falt så mye. 18 prosent av men- utflytterne var påfallende like, det er nene og 15 prosent av kvinnene fra den "..intet belegg for at flyttingen over tredje verden som ankom Norge utenfor bygrensene systematisk fører til noen so- Oslo på slutten av 1970-tallet, flyttet til sial og økonomisk utvasking. Det er ingen hovedstaden innen 10 år (Sot. lie 1995). tendens til at de som kommer inn bringer med seg spesielle levekårsulemper.." Det Det er vist at den sterke veksten i arbeids- påpekes likevel at kunnskapsbehovet er ledigheten i Oslo fra 1988 til 1993 til en stort, og at enkeltgrupper med store viss grad hadde sammenheng med flytte- levekårsproblemer lett vil drukne i prosesser. I denne perioden var det en be- gjennomsnittsbetraktninger. Det ble ikke tydelig nettoinnflytting av arbeidsledige kontrollert for forskjeller i kjønns- og al- til Oslo. Nesten en femtedel av veksten i derssammensetning mellom inn- og antallet arbeidsledige i Oslo kan tilskrives utflyttergruppene. En annen begrensning denne innflyttingen. Blant de unge 16-24 ved analysen er at den er basert på et ut- år bidrog nettoinnflyttingen av arbeidsle- valg av norske statsborgere. dige i Oslo med nesten halvparten av øk- ningen i tallet på ledige (Stambøl 1995: Det er sannsynligvis grunn til å under- 35). I fylker som Møre og Romsdal, Nord- streke at tilflyttingen til Oslo er svært land og Troms bidrog derimot flytte- sammensatt, og at gjennomsnittsbetrakt- prosessen til en reduksjon av antallet helt ninger derfor ikke er velegnet. På den ledige. Flytteprosessene har imidlertid ene siden vet vi at Oslo trekker til seg også fort til at Oslo har fått et betydelig personer med høy utdanning. En rapport nettotilskudd av sysselsatte i løpet av pe- om flytting i løpet av livsfasen 15-35 år, rioden. basert på de som ble født i årene 1949- 1956, viste at Oslo gjennom flytteproses- sene i denne livsfasen fikk et nettotil- 113 S o e ye i e e e ? Sosiale og Økonomiske studier 97 5 3 o k a i ge å geog a isk "råstoffet" segregasjonsprosessene arbei- u ik e i e s o ye e der med (Wessel 1994). Dette råstoffet omdannes til segregering gjennom to pro- 5 3 1 I e i g sesser: Flytting og sosial mobilitet. Når Forskere innenfor den såkalte "Chicago- bydelsforskjellene er større i Oslo enn i skolen" viste at urbanismens negative andre storbyer, henger det blant annet konsekvenser var ulikt fordelt mellom sammen med større inntektsulikhet i forskjellige soner i amerikanske storbyer. Oslo. Derfor er politiske tiltak som sikter Den ekstreme urbanismens problemer ble mot økonomisk og sosial utjevning, kan- blant annet funnet i de aldrende, indre skje det viktigste tiltaket mot segregasjon. sentrumsområdene og i de områdene av En av de uheldige, utilsiktede virknin- byen hvor de nyankomne innvandrerne gene av økende økonomisk ulikhet kan bodde (Schwirian mfl. 1995). Til en viss være at segregasjonen øker (se nedenfor grad synes dette også å være dekkende om hvilke uheldige virkninger segrega- for større norske byer (jf. kapittel 3 og 4). sjonen kan ha). Det er en betydelig opphopning av leve- kårsproblemer i en del av sentrums- For å forstå levekårsforskjellene i Oslo må områdene i de større byene, hvorav Oslo en knytte an til og forstå i hvert fall fire indre øst skiller seg mest ut. Levekårs- forskjellige former for sosial ulikhet: ulik- problemene i Oslo indre øst er storby- heter knyttet til sosioøkonomiske grup- problemene i sin mest "rendyrkede" form, per, familietilknytning, innvandring og til med forholdsvis utbredte trafikkproble - dels generasjonstilhørighet. mer, kriminalitet, utrygghet, trangbodd- het og økonomiske problemer. Ulikheter mellom sosioøkonomiske grupper I det følgende kommer vi til å legge ho- Indre øst i Oslo oppstod som et sted hvor vedvekten på å forklare opphopningen av arbeidsfolk bodde. Nærheten til indust- levekårsproblemer i Oslo indre øst. Det er rien langs Akerselva var noe av bakgrun- imidlertid all grunn til å tro at drøftingen nen for at østkanten ble arbeidernes bo- også har relevans for levekårsproblemene ligområde. I den tidlige fasen var byen en i andre sentrumsområder av storbyene. "fotgjengerby", hvor folk var avhengig av Når det tas utgangspunkt i Oslo indre øst å kunne gå til arbeidet (Kjeldstadli er det både fordi dette er et folkerikt om- 1996). råde med særlig store problemer, og fordi kunnskapsgrunnlaget er best her; vi vet Også i dag hører den sosioøkonomiske mer om ulikhetene i Oslo enn i de andre dimensjonen med i forståelsen av byene. Og det er trolig bare i Oslo, i kraft levekårsproblemene. I denne studien har av byens størrelse og store geografiske utdanningsnivået vært brukt som indika- forskjeller, "..at grunnlaget for særegne, tor på sosioøkonomisk status. Utdanning sosialt homogene lokalmiljø, som ensar- og kvalifikasjoner inngår som en viktig tede skolemiljø, er til stede" (Dale og bestanddel i nyere forståelser av klasse- Jørgensen 1986: 231). begrepet (Elstad 1992). Utdanning er blitt en viktigere ressurs på arbeidsmar- 5 3 Sosia u ik e kedet enn tidligere, det var framfor alt de Ulikhet og segregering henger nært med lav utdanning som forsvant ut av ar- sammen. Som nevnt i kapittel 2, kan so- beidsmarkedet på 1980-tallet (Jørgensen sial og økonomisk ulikhet beskrives som 1993). Høy utdanning øker sjansene for 11 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? høy lønn og et godt arbeidsmiljø (Seve- fødte i utlandet utenfor, er andelen 16- reide 1989). Lav utdanning er ofte for- 18-åringer i Oslo som er elever i videre- bundet med manuelt arbeid i underord- gående skole, omtrent på landsgjennom- nede arbeidsposisjoner, hvor arbeidsmil- snittet (Statistisk sentralbyrå 1995b). VI jøet kan være belastende og farlig. Dette skal senere diskutere i hvilken grad selve er en del av forklaringen på hvorfor de segregasjonen kan sies å være en årsak til med lav utdanning gjerne har dårligere lav utdanningstilbøyelighet. helse enn de med høy utdanning. Særlig i amerikansk og engelsk debatt om Vi har vist de klare øst/vestforskjellene i sosiale problemer i storbyene, har begre- utdanningsnivå i Oslo (kapittel 3). Samti- pet om en urban underklasse stått sent- dig har vi understreket at bildet av ralt. Medlemmene av underklassen har utdanningsforskjellene er nokså sammen- et vedvarende lavt inntektsnivå, er lang- satt. I noen områder (Sagene-Torshov) tidsarbeidsledige og avhengige av offent- har middelaldrende kvinner høyere lige støtteordninger, mangler utdanning, utdanningsnivå enn gjennomsnittet for har en høy andel enslige og er ofte utsatt Oslo; det er også betydelige variasjoner for vold og kriminalitet (Orderud 1995: innen bydelene. Dette sammensatte bil- 127). Underklassen er konsentrert til de det kan knyttes til den såkalte gentrifiser- indre bydelene i de største byene. Kon- ingsprosessen, tendensen til at enkelte sentrasjonen i egne ghettoer bidrar til å deler av sentrumsområdene "overtas" av skape og vedlikeholde mangelen på ar- grupper med høy utdanning og inntekt. beid. Kampen-området i Gamle Oslo brukes ofte som eksempel på gentrifisering i Underklassebegrepet er sterkt omdisku- norsk sammenheng. Gentrifiseringen kan tert, og det er reist tvil om det gir god være en av årsakene til at segregasjonen mening anvendt på Oslo indre øst. Flere etter utdanning i Oslo ikke har at. av elementene som karakteriserer en ur- ban underklasse er riktignok til stede, Liten sosial mobilitet, at unge som har men siden den eventuelle underldassen foreldre med lav utdanning følger sine neppe kan sies å utgjøre flertallet i de foreldre og ikke tar høyere utdanning, indre østlige bydelene, er det tvilsomt om kan bidra til å opprettholde segregasjo- begrepet underldasseområde eller ghetto nen. Sammenlignet med andre fylker, har kan brukes (Orderud 1995: 163). I en sa- Oslo nå den laveste andelen elever i vide- pass liten storby som Oslo kan en også regående skoler. Tidligere hadde Oslo en stille spørsmålet om de som rammes av av de høyeste andelene. Andelen er sær- sosiale problemer er mange nok til at det lig lav i indre øst, nærmere 40 prosent av kan dannes et eget underldassemiljø. 16-18-åringene på Grünerløkka-Sofien- berg og Gamle Oslo var ikke elever i vide- Ulikhet knyttet til familie og hus- regående skole pr. 1. oktober 1993. I ytre holdning vest var andelen under 10 prosent (Wes- En annen viktig bakgrunn for å forstå sel 1996b). Dette er bekymringsfullt med ulikheter i levekår er den enkeltes tanke på den økende betydning av utdan- familieressurser. Enslige, spesielt skilte og ning på arbeidsmarkedet. En del av for- separerte, har dårligere levekår på en ldaringen på at Oslo-ungdom har sakket rekke områder enn de som er gift eller akterut i utdanningstilbøyelighet, er det samboende. Dette gjelder blant annet økte innslaget av utenlandsfødte. Holdes helse, inntekt, boforhold og tilknytning til 115 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 arbeidslivet. Som tidligere vist (kapittel Ulikhet mellom aldersgrupper 3), bor snaut halvparten av den voksne I noen grad er levekårsforskjellene mel- befolkningen i Oslo indre øst alene, nes- lom bydelene i Oslo også et uttrykk for ten tre ganger så mange som i landet som ulikheter i levekår mellom aldersgrupper. helhet. I disse bydelene finner en også Befolkningstyngdepunktet i indre øst lig- landets største konsentrasjon av skilte og ger definitivt blant de unge voksne. Sær- separerte i eldre aldersgrupper. lig er aldersgruppen 25-29 år sterkt over- representert i forhold til gjennomsnittet Ulikhetene mellom aleneboende enslige for Oslo. I tillegg har deler av indre øst og parhusholdninger har eksistert lenge, en overrepresentasjon blant de aller elds- men har av flere grunner fått økende be- te, de som er over 80 år. Dette er alders- tydning i de senere år. Dels skyldes dette grupper som har dårligere levekår enn at det er blitt flere som i kortere eller gjennomsnittet for befolkningen (Barstad lengre tid lever som enslige, og dels at de 1995). De unge voksne har problemer økonomiske forskjellene mellom enslige knyttet til å etablere seg på arbeidsmar- og parhusholdninger er blitt større gjen- kedet og medfølgende dårlig økonomi, nom kvinnenes økte yrkesdeltakelse. Par- mens de eldres problemer særlig er knyt- husholdningene har i økende grad kunnet tet til dårlig helse og færre sosiale relasjo- basere sin økonomi på to inntekter. Å ner. være gift eller samboende kan også ha en viss beskyttende effekt i forhold til virk- Sammenhengen mellom ulilchets- ningene av lavkonjunktur og økende ar- dimensjonene beidsledighet, ved at partneren kan øke Disse ulikhetsdimensjonene opptrer ikke sin arbeidsinnsats hvis den andre mister uavhengig av hverandre, i noen sammen- arbeidet. henger vil de forsterke hverandre. Sosioøkonomisk status og innvandrings- Ulikhet knyttet til innvandring bakgrunn henger for eksempel sammen. Med den økte innvandringen fra ikke- Mange innvandrere fra ikke-vestlige land vestlige land til Norge på 1970- og 1980- har en utdanning som de ikke får uttel- tallet har innvandringsbakgrunn fått ling for i det norske samfunnet, og er større betydning som ulikhetsskapende sterkt overrepresentert i næringer som faktor. Dette har særlig betydning for renovasjon og rengjøring, hotell- og Oslo indre øst, siden en her finner en av restaurantdrift. Mange innvandrerbarn de største konsentrasjonene av innvand- har større problemer i skolesystemet enn rere fra ikke-vestlige land. Konsentrasjo- nordmenn. Unge voksne med innvandrer- nen er særlig høy blant barn i skolealder. bakgrunn og lav utdanning vil stille sær- Som vist (kapittel 4.5), har innvandrere lig svakt. Det er også en viss sammen- fra ikke-vestlige land dårligere levekår heng mellom sosioøkonomisk status og enn nordmenn på en rekke områder. For familietilknytning. Menn med kort utdan- de ikke-vestlige innvandrernes del kan en ning er oftere ugift og uten samlivser- si at den boligmessige segregasjonen er et faring enn dem som har noe lengre ut- av flere uttrykk for en mangelfull integra- danning (Barstad 1993). sjon i det norske samfunnet. Andre ut- trykk for dette er høy arbeidsledighet og 5.3.3. Selektive flytteprosesser forholdsvis liten kontakt med nordmenn. Flytting er som nevnt, en av prosessene som fører til at sosial og økonomisk 116 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? ulikhet omdannes til segregasjon. Flere 5.3.4. Årsaker til selektive flytte- analyser av flyttemønstrene i Oslo viser prosesser hvordan den interne flyttingen mellom bydelene bidrar til å opprettholde og i Tilbudssiden i boligmarkedet: noen tilfeller forsterke segregerte Boligstruktur, miljø og priser bosettingsmønstre. Flytteprosessene inn Det er en rekke trekk ved boligstruktur og ut av bydelene i 1991 førte til at Oslo og boligmiljø som bidrar til at Oslo indre indre ost fikk et nettotilskudd av skilte og Ost og andre sentrumsbydeler får den personer med lav utdanning og inntekt befolkningsstrukturen som er vist i det (Hagen mfl. 1994). De indre bydelene foregående. Boligene i Oslo indre øst er trekker også til seg mange unge, i indre små, 60-80 prosent av boligene er 1-2- Ost var hver tredje person som flyttet inn roms leiligheter (St.meld. nr.14, 1994- mellom 16 og 24 år. Innflyttings- 1995). Om lag en tredjedel av boligene er strømmene til indre ost er dominert av utleieboliger (jf. kapittel 4). På bakgrunn unge enslige under utdanning, som når av denne boligstrukturen og den sentrale de er ferdige med utdanningen flytter beliggenheten er det naturlig at disse by- vestover eller østover, hvis de ikke flytter delene tiltrekker seg enslige, skilte eller ut av byen. Jo høyere utdanning de har, separerte, unge under utdanning og and- jo større er sannsynligheten for å flytte re som er på jakt etter en "overgangs- vestover. bolig". Denne boligstrukturen bidrar imidlertid også til at indre ost ikke blir Svein Blom har sett på flytteaktiviteten noe varig oppholdssted for mange. blant nordmenn og ikke-vestlige innvand- Hovedmotivet for de som ønsker å flytte rere i perioden 1988-1993 (Blom 1995). ut av Oslo indre ost er ønsket om større Blant ikke-vestlige innvandrere som bolig (Hagen mfl. 1994: 215). Det blir bodde i Oslo både i 1988 og 1993, kunne vanskelig å holde på barnefamiliene og det konstateres en netto flyttestrøm fra andre som ønsker større boliger. indre ost til de nye drabantbyene. Det gikk også netto flyttestrømmer fra indre Prisnivået er åpenbart en viktig meka- vest til indre ost og de nye drabantbyene, nisme for å forstå flyttemønstrene og de og fra de eldre til de nyere drabantbyene. geografiske ulikhetene. De som har lav Blant nordmenn som bodde i byen både i inntekt vil, alt annet likt, søke seg til om- 1988 og 1993, gikk den største flytte- rådene med de laveste prisene. Alle de strømmen fra indre vest til ytre vest. fire ulikhetsdimensjonene vi har beskre- Mens det med andre ord ble færre nord- vet ovenfor, har sammenheng med inn- menn i de fleste av de nye drabantbyene, tekt. Både lavutdannede, enslige, ikke- lengst ost i Oslo, ble det flere lengst i vestlige innvandrere og unge voksne har vest. Mønsteret var helt motsatt for ikke- lavere inntekt enn gjennomsnittet for be- vestlige innvandrere, det ble flere i de folkningen. nye drabantbyene, og færre i ytre vest (Blom 1995: 114). De byinterne flyttin- Spørsmålet om hvor mye økonomien be- gene i 1988-1993 bidrog altså til at den tyr har særlig vært debattert i forhold til geografiske avstanden mellom ikke-vest- ikke-vestlige innvandreres bostedsvalg. Er lige innvandrere og nordmenn ate. det økonomi eller "kultur" som betyr mest? Halvparten av et utvalg av flykt- ninger i Oslo oppgav at årsaken til at de 117 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 bodde i vedkommende leilighet, var en har ofte ikke vært forutsett. Et eksempel rimelig pris. For flyktninger i Oslo er er "saneringspolitikken" i sentrumsområ- konklusjonen at det er "..pris og størrelse dene i deler av etterkrigstiden. Sentrums- som bestemmer tilpasningen på boligmar- områdene i storbyene var lenge viet liten kedet, ikke kulturelle motiver" (Djuve og oppmerksomhet i den politiske debatten. Hagen 1995: 82). Hovedproblemet for Fra 1950-tallet av, etter hvert som de nye flyktningene i forhold til boligmarkedet drabantbyene ble reist, ble sentrums- synes å være lav inntekt og en medføl- områdene forlatt av barnefamiliene, gende avhengighet av et utleiemarked mens enslige, eldre og andre utsatte hvor valgmulighetene er ytterligere svek- grupper ble igjen. "Kombinert med ket av diskriminering (se nedenfor). Hele funksjonalismens visjoner om den sju av ti flyktninger leier sin bolig. Lav funksjonsdelte by bidrog dette til at de inntekt skyldes den relativt lave andelen gamle boligområdene i sentrale bystrøk av flyktningene som er i arbeid. Svein fikk lov til å forfalle uten at det ble sett Blom konkluderer likeledes med at liten på som et samfunnsmessig problem. økonomisk evne er en viktig forklaring på Spissformulert kan en si at sentrumspoli- hvorfor mange ikke-vestlige innvandrere tikk var saneringspolitikk" (Schieflo samles i indre øst (Blom 1995: 106). Han 1994: 15). finner at lav inntekt og formue betyr mest for valg av bolig i tre av bydelene Et eksempel på et offentlig tiltak som har med en høy andel ikke-vestlige innvand- en nokså direkte betydning for opphop- rere. Men når bosettingsområdet avgren- ningen av levekårsproblemer i Oslo indre ses til kretsene med over 30 prosent inn- Ost, er fordelingen av byens kommunale vandrere, er det uten unntak den ikke- boliger. I Oslo er det anledning til å søke økonomiske faktoren som har størst for- om kommunal bolig for vanskeligstilte klaringskraft. Hva som ligger skjult i de boligsøkere etter sosiale og medisinske ikke-økonomiske faktorene kan blant an- kriterier. Det er sosialadministrasjonen i net være diskriminering, ønske om en bydelene som fatter vedtak om tilvisning bestemt type bolig og ønske om å bo nær av slik leilighet. 77 prosent av de vel ens "egne". 7 000 tilvisningsboligene i Oslo var loka- lisert i de indre østlige bydelene i 1993 Miljøproblemene i sentrumsområdene, (Blom 1995: 92-93). Dette er en av me- støy og forurensning fra trafikk samt kri- kanismene som gjør at personer med øko- minalitet og utrygghet, vil også bidra til å nomiske eller helsemessige problemer "støte ut" bestemte grupper. Misnøye med styres mot Oslo indre øst. En fjerdedel av nærmiljøet er en av grunnene til at noen tilvisningene skjer til innvandrere. ønsker å flytte ut. "Liker ikke strøket" var i 1993 en noe hyppigere flyttegrunn blant Visse tiltak har hatt som eksplisitt målset- de som ville ut av indre øst enn blant de ting å bidra til større spredning i boset- som ville flytte i andre retninger (Hagen tingen. I 1993 vedtok Oslo bystyre at by- mfl. 1994: 215). deler med over 10 prosent utenlandske statsborgere skulle være fritatt for å ta Uforutsette virkninger av offentlig imot nye flyktninger. Opprettelsen av et politikk eget boligselskap for innvandrere i 1976 En rekke offentlige tiltak har påvirket ble et viktig redskap i bestrebelsene på å segregasjonsmønstrene i Oslo og andre bedre bosituasjonen for innvandrere, sel- storbyer. Virkningene av disse tiltakene skapet sørget bl.a. for nybygging i bydeler 118 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? hvor det var få innvandrere fra for. Dette Preferanser og andre offentlige tiltak kan ha bidratt Selv om økonomiske og andre ressurser til at bosettingsmønsteret blant innvand- var likt fordelt, ville likevel forskjellige rerne ble mindre segregert i en periode bostedspreferanser fore til en viss grad av på 1980-tallet. På slutten av 1980-tallet segregasjon. Bostedspreferansene har ble myndighetene mindre styringsaktive, blant annet sammenheng med hvilken og resultatet synes å være økende segre- familiefase man er i. En sentral beliggen- gasjon. Markedsmekanismene ble mer het er viktigere for enslige enn for barne- enerådende (Blom 1995, jf. også familier. For barnefamiliene er det viktig kapittel 3). å finne et bosted som gir barna et trygt oppvekstmiljø. Informasjon fra sosiale nettverk Det er ikke bare god økonomi som har Noen ønsker å bo i områder hvor de føler betydning for valgmulighetene på bolig- at de ikke skiller seg for mye ut fra de markedet. En del av boligformidlingen andre beboerne. At "like barn leker best" skjer via uformelle kanaler. Det kan være er et av argumentene for at segregasjon viktig å ha en bred bekjentskapskrets, å ikke nødvendigvis er så negativt (se nær- "kjenne noen som kjenner noen". Kanskje mere drøfting nedenfor). Kulturelle fore- spesielt for innvandrere, men også for stillinger om forskjellige boområder har andre grupper, har det betydning for til- også betydning for hvor en ønsker å bo- flyttingen til et område at en har venner, sette seg. Begrepene "østkant" og "vest- slektninger eller bekjente som bor i strø- kant" er symbolske, mytiske konstruksjo- ket fra for, som dermed kan formidle in- ner, som i seg selv bidrar til å forklare formasjon om ledige boliger. Innvandrer- tendensene til sosial og etnisk atskillelse nes kunnskaper om boligmarkedet be- (Ahnstrøm 1996a). Valg av bosted er også grenses av at kontakten med nordmenn et spørsmål om identitet, hvor man føler er liten. Betydningen av formidling gjen- at man "hører hjemme". nom sosiale nettverk bidrar til at konsent- rasjonen av befolkningsgruppene i noen Hvilken rolle spiller bostedspreferanser grad blir en selvforsterkende prosess. for segregasjonen av ikke-vestlige inn- vandrere i forhold til nordmenn? Bidrar Diskriminering? fremmedfrykt til at nordmenn flytter ut Vi vet lite om i hvilken grad det skjer en av områder med en høy andel ikke-vest- regelrett diskriminering av utsatte grup- lige innvandrere? Amerikanske undersø- per på boligmarkedet. I amerikanske un- kelser har vist at hvis andelen svarte i et dersøkelser er det vist at eiendoms- område blir mellom 20 og 30 prosent, meglere viser svarte boligsøkere færre le- når den et "tipping point", hvor de hvite dige leiligheter og gir dem mindre infor- for alvor begynner å flytte ut (Ritland masjon om finansiering enn hvite boligsø- 1996). Det er gjort funn med basis i nors- kere (Rosenbaum 1994). I en undersø- ke undersøkelser som tyder på at skepsis kelse av flyktningers levekår i Oslo ble til "de fremmede", som blant annet kan flyktningene spurt om hvorfor flyktninger nedfelle seg i en skepsis til å ha ikke-vest- bor dårlig. Det var flere som sa at dette lige innvandrere som naboer, er en av skyldtes at utleierne foretrakk nordmenn flere forklaringer på opprettholdelsen av enn som sa at boligene var for dyre det segregerte bosettingsmønsteret. I om-. (Djuve og Hagen 1995: 81). råder av Oslo hvor ikke-vestlige innvand- rere utgjør en stor andel, er det særlig de 119 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 som uttrykker høy grad av skepsis til gene i de indre bydelene er trange, og "fremmede" som ønsker å flytte ut, i by- noen boliger mangler fremdeles en ele- deler hvor de ikke-vestlige innvandrerne mentær hygienisk standard. Som vist, er utgjør en mindre andel har de med NW kriminalitet knyttet til rusproblemer og grad av fremmedfølelse sjeldnere flytte- vold relativt utbredt i Oslo indre øst. Selv planer enn andre (Ritland 1995, 1996). om vold rammer en svært liten del av be- folkningen, rammer frykten for vold langt En analyse av flyttestrømmene i det flere, særlig blant eldre kvinner. innvandrertette området i Gamle Oslo viste at innslaget av norske førskolebarn Hoy flytteaktivitet var større i utflyttestrømmen enn i inn- Et slående trekk ved miljøet i de indre flyttestrømmen, mens det var omvendt bydeler, og indre øst spesielt, er den høye blant ikke-vestlige innvandrere. Det kan flytteaktiviteten. Det er i disse bydelene også konstateres en norsk utflytting fra vi finner den største flytteaktiviteten i innvandrertette områder i Stovner og Fu- Oslo. I underkant av 20 prosent av inn- ruset. Disse resultatene er forenlige med byggerne i de indre bydelene flytter ut "tipping point"-teorien, men andre forkla- hvert år. Bare 20 prosent av befolkningen ringer er også mulige (Blom 1995: 117). i indre øst har botid fra før 1985, mindre enn halvparten av andelen i ytre vest Skepsis til å ha en ikke-vestlig innvandrer (Hansen 1996). I 1993 var det bare fire som nabo skyldes ikke nødvendigvis ra- av ti bosatte i indre øst som kunne be- sisme eller negative holdninger i sin all- traktes som "stabile", dvs. at de ikke mennhet, men kan også skyldes frykt for hadde flytteplaner og hadde bodd i byde- synkende boligpriser og formuesverdier i len i mer enn fem år (Hagen mfl. 1994). et område hvor det er mange ikke-vest- lige innvandrere. Den høye inn- og utflyttingen kan være et problem for det sosiale miljøet i disse by- 5.3.5. Noen problemskapende delene. Et godt nærmiljø forutsetter en trekk ved miljøet i sent- viss stabilitet i bosettingen. Kombinasjo- rumsbydelene og indre ost nen av mange enslige og mye flytting kan skape et miljø hvor de sosiale nettverkene Trafikk, bolig, kriminalitet i liten grad fanger opp de som får proble- Til nå har vi vært mest opptatt av befolk- met Når mange ikke ønsker å bli boende ningssammensetning og flytteprosesser påvirkes også viljen til å engasjere seg i som årsak til levekårsforskjeller mellom lokale saker, klimaet for lokalt politisk en- øst og vest i Oslo. Imidlertid har miljøet i gasjement blir dårligere. Oslo indre øst og i en del av sentrums- bydelene i de andre storbyene visse Dødsfall knyttet til alkoholmisbruk er problemskapende trekk, som (til en viss vanligere i Oslo indre øst enn i andre by- grad) er uavhengig av hvilke personer deler, og bosatte her blir oftere siktet for som bor i disse bydelene. Tidligere (ka- alkohol- og narkotikakriminalitet. En kan pittel 4) har vi for eksempel vist at støy ikke se bort i fra at det generelt "rotløse" og forurensning fra veitrafikk er et bety- miljøet, i kombinasjon med et godt tilbud delig levekårsproblem i noen deler av av disse stoffene, er noe av bakgrunnen indre by i Oslo, både øst og vest for for dette. Akerselva. Også boligstrukturen er en del av miljøet. En forholdsvis stor del av boli- 120 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? 5.3.6. Problematisk segregasjon? preferanser ovenfor). I noen tilfeller bru- I hvilken grad er segregasjonen et prob- kes ikke segregasjonsbegrepet om de som lem i seg selv? Er det et problem at ikke- søker sammen av egen fri vilje, i stedet vestlige innvandrere, lavutdannede og brukes begrepet kongregering (Orderud personer med ulike levekårsproblemer 1995). bor nær hverandre, i de samme byde- lene? Vi vet ikke så mye om hvilke konse- Barn og unges levekår og kvenser dette har, når vi tar utgangspunkt utdanningsvalg i norske forhold. Kanskje nettopp derfor Hvilke negative virkninger kan segrega- er også uenigheten stot La oss først se på sjonen ha på levekårene? Mange har vært de mulige positive konsekvensene av at opptatt av virkningene på barn og unge. ulike grupper bor atskilt. Det er flere årsaker til dette. Barn og unge tilbringer mer tid i nærmiljøet enn Positive konsekvenser: Sosial voksne og er mer påvirkelige. I Oslo er tilhørighet segregasjonen etter etnisk bakgrunn sær- Det kanskje viktigste argumentet for seg- lig sterk i aldersgruppen 7-15 at For ek- regasjon er betydningen av likhet for so- sempel har nærmere 80 prosent av 7-15- sial tilhørighet og kontakt. "Like barn le- åringene i noen av områdene i Gamle ker best". Felles bakgrunn gir grobunn for Oslo innvandrerbakgrunn. Dette virker opplevelse av fellesskap. Det blir mindre inn på sammensetningen av klassene i sannsynlig at visse typer spenninger og barneskolene i disse områdene (Blom konflikter oppstår. Opplevelsen av velferd 1995: 56-57). er i noen grad avhengig av hvem man sammenligner seg med. Det er derfor mu- Et ensidig skole- og lekemiljø kan ha be- lig at stor variasjon i levekår innenfor et tydning for barnas skoleprestasjoner og mindre område kan føre til større mis- ønsker om å ta videregående utdanning. nøye blant de som har dårligst kår, det Det segregerte skolemiljøet kan være en blir lettere å føle seg "mislykket". Den del av bakgrunnen for at motivasjonen sentrale politiske oppgaven ut fra dette for videregående utdanning tilsynela- perspektivet blir ikke å gjøre noe med tende er lav blant ungdom i Oslo indre segregasjonen som sådan, men 5. gjøre ost. Andelen 16-18-åringer som ikke går i noe med de urettferdige forskjellene i le- videregående skole er langt høyere i ind- vekår (Hylland Eriksen 1996). re ost enn i ytre vest. Segregasjon kan virke som en barriere mot sosial mobili- For de ikke-vestlige innvandrernes del tet, og bidra til å reprodusere sosial ulik- skiller Svein Blom (1995) mellom effek- het. ter på kort og lang sikt, og peker på at bokonsentrasjonene på kort sikt kan være Amerikanske undersøkelser har vist effek- rasjonelle ved å gi innvandrere sosial til- ter av nærmiljøet (særlig av velstående hørighet og lette overgangen til et ukjent naboer) på barns intelligens, hyppighet samfunn. På lang sikt kan effektene være av fødsler blant tenåringsjenter og "drop- mer negative; forhindre innvandrernes out" i skolen. Effektene er også til stede integrasjon i samfunnet. når det kontrolleres for sosioøkonomiske forskjeller mellom familiene (Brooks- Et avgjørende punkt for hvordan segrega- Gunn mfl. 1993). I en undersøkelse av sjonen oppleves, er naturligvis i hvilken niendeklassinger i Bergen i 1974 ble det grad den er påtvunget (jf. avsnittet om vist at boligstrøkets sosiale struktur 121 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 hadde en selvstendig effekt på ønskene ende bor nær hverandre. En kan imidler- om videregående utdanning (Aase og tid også hevde at spenninger kan oppstå Dale 1978). ønsket om videregående ut- når slike grupper bor atskilt. Atskillelsen danning var også høyere i middelklasse- og mangelen på kontakt gir grobunn for strøk med innslag av høystatusfamilier falske "fiendebilder" og myter om "de enn i mer ensartede middelklassestrøk, andre" (Ritland 1995). Geografisk nærhet det så ut til at "..innslag av høystatus- gir større mulighet for personlig kontakt, familier i et bomiljø virker til å spre og dermed mulighet til å få en mer nyan- utdanningsmotiverende holdninger også sert og mindre fordomsfull oppfatning. blant den øvrige befolkning" (Aase og Slik kan segregasjonen av ikke-vestlige Dale 1978: 120). Forskningen på effekten innvandrere i forhold til nordmenn føre av nærmiljøet på barn og unge er imidler- til mer fremmedfrykt og rasisme. Forsk- tid beheftet med metodiske vanskelighe- ning på holdninger til innvandrere har i ter, særlig knyttet til problemet med tråd med dette funnet en positiv, men "uobserverbar heterogenitet". Den tilsyne- "meget svak" sammenheng mellom sosial latende effekten av nærmiljøet kan skyl- kontakt og velvillige holdninger til inn- des trekk ved familiene som ikke er målt i vandrere (Kolstad 1995: 52). En analyse undersøkelsen, og som har påvirket både av Agnes Aall Ritland utført på et utvalg valget av nærmiljø og barnas oppvekst- av Oslo-beboere fra 1993 bekrefter den miljø (Plotnick og Hoffman 1993). positive effekten av personlig kontakt: De som hadde personlig kontakt med ikke- Mindre samfunnsmessig integra- vestlige innvandrere, var mindre sjon av innvandrere? fremmedskeptiske. Sannsynligheten for Segregeringen av ikke-vestlige innvand- personlig kontakt økte med andelen ikke- rere kan være uheldig på lang sikt hvis vestlige innvandrere i bydelen. På den kontakten med nordmenn innskrenkes og andre siden ser det ut til at geografisk dermed mulighetene for å praktisere nærhet til personer som har en annen et- kunnskapene i norsk (Blom 1995: 110). nisk opprinnelse enn majoritets- Mangel på bostedsmessig integrasjon kan befolkningen i seg selv har en negativ bidra til mindre samfunnsmessig integra- virkning på holdningene, særlig dersom sjon på andre områder. Når det er liten det ikke oppstår personlig kontakt. kontakt mellom innvandrere og nord- Ritland fortolker resultatet i forhold til menn, begrenses den uformelle informa- Mayers teori om hab-effekten: "Det syn- sjonsutvekslingen. Dette rammer lige nærværet av innvandrere skaper frykt innvandrerne mest, siden nordmenn i de og konkurranse, særlig blant personer fleste tilfeller vil ha en bredere kontakt- som selv er i en utsatt sosial eller økono- flate og i større grad "kjenne noen som misk situasjon og dersom det ikke opp- kjenner noen". Vi har nevnt at informa- står personlig kontakt" (Ritland 1995: sjon om ledige boliger blant annet skjer 112). På bakgrunn av dette kan en neppe gjennom deltakelse i uformelle sosiale forvente at mindre segregasjon i seg selv nettverk. Det samme gjelder formidling skal føre til mindre fremmedfrykt og ra- av informasjon om ledige jobber. sisme. Større konflikter? Når det gjelder sammenhengen mellom Ovenfor ble det hevdet at konflikter og geografisk nærhet og holdninger til per- misnøye kan oppstå når grupper som er soner som er marginaliserte av andre år- svært ulike i sosial og økonomisk hense- saker enn etnisk opprinnelse, er forholdet 122 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? et annet. Personer bosatt i bydeler hvor det er snakk om. Det er for eksempel sosialt marginaliserte (eksempelvis sannsynlig at det er bra å ha en viss hete- sosialhjelpsmottakere og personer med rogenitet i sammensetningen av miljøet rusproblemer) utgjør en forholdvis høy etter familiefase. I et sosialt miljø som andel, synes å ha litt mindre skeptiske mest består av unge enslige, vil det ofte holdninger til slike grupper enn andre. være liten nabokontakt og interesse for Dette gjelder hovedsakelig yngre perso- fellesaktiviteter i nærmiljøet. Barnefamili- ner og personer med lav utdanning ene er, som regel, langt mer aktive i nær- (Ritland 1995: 134). I hvilken grad det er miljøet, barnefamilier besøker oftere na- kontakten som i seg selv gjør at holdnin- boene enn de som ikke har barn, og er gene er mer positive er imidlertid et gjerne svært aktive i lokale organisasjo- åpent spørsmål. ner (Hansen 1989). Subkulturer og sosiale nettverk Den mest negative virkningen av segrega- Vi har tidligere referert til Claude sjon på det sosiale miljøet er kanskje bi- Fischer's teori om hvordan storbylivet draget til "transitthall"-effekten, den høye fremmer dannelsen av subkulturer. Et flytteaktiviteten. Mange av gruppene som segregert bosettingsmønster er et av trek- er konsentrert i de indre bydelene, og i kene ved storbylivet som bidrar til de Oslo indre ost spesielt, har en høyere subkulturelle prosessene. Som nevnt ty- flyttetilbøyelighet enn befolkningen for der noen amerikanske undersøkelser på øvrig. Både enslige, ikke-vestlige inn- at hyppige sosiale problemer i et geogra- vandrere og de unge voksne i 20-30-års- fisk område øker sannsynligheten for at alderen har en forholdsvis høy flytte- andre som bor i området utvikler den tilbøyelighet. Dette har igjen sammen- samme problematferden. Slike heng med "tilbuds"-strukturen på bolig- "konsentrasjonseffekter" kan tolkes som markedet i disse bydelene, som vist oven- en støtte til tesen om subkulturelle på- for, med en høy andel utleieboliger og virkninger. mange små, forholdsvis rimelige og sent- ralt beliggende boliger. Det er åpenbart at personer som omgås mye, påvirker hverandres handlinger og Symbolske virkninger: Stigma tenkesett på godt og vondt. Dette er blant En opphopning av utsatte grupper og per- annet dokumentert for bruken av alko- soner med levekårsproblemer i noen by- hol. Alkoholbruk "smitter". Hvor mye de deler eller kommuner kan, gjennom den en omgås med drikker, har stor betydning offentlige oppmerksomhet og debatt som for ens eget forbruk. Disse virkningene er dette reiser, sette et negativt stempel også vist i eksperimenter hvor en "mo- ("stigma") på disse områdene, selv om dell" med et bestemt drikkemønster har det store flertallet klarer seg bra. satt seg ved siden av tilfeldige, enslige Stigmatiseringen kan bidra til å under- barkunder. Barkundenes alkoholforbruk grave disse områdenes "kulturelle livs- blir sterkt påvirket av "modellens" forbruk kraft". Begrepet om kulturell livskraft vi-. (NOU 1995: 24: 55-56). ser til evnen befolkningen i et lokalsam- funn har til å påvirke utviklingen på ste- Kontakt og stabilitet det. Livskraften inngår som en del av Som nevnt er "like barn leker best"-tesen konstruksjonen av lokalsamfunnet på det det viktigste argumentet for segregasjon. symbolske planet (Bjerldi mfl.1995), og Her bør en skille mellom hva slags likhet har en nær sammenheng med følelser av 123 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 verdighet og stolthet i forhold til å bo i for "konsentrasjonseffekter" når det gjel- dette samfunnet. Den kulturelle livskraf- der sosiale problemer, og at segregasjo- ten trenger aksept og anerkjennelse uten- nen i Oslo indre ost sannsynligvis har fra. Stigmatisering kan underminere den visse uheldige, indirekte virkninger (liten nødvendige verdigheten og stoltheten stabilitet i bosettingen, stigmatisering). som lokalsamfunnet trenger for å utvikle et godt sosialt miljø. En stigmatisering av et område smitter også over på de som er bosatt det For ikke-vestlige innvandrere kan det være uheldig at de er konsentrert i områder som i så sterk grad forbindes med sosiale og miljømessige problemer som Oslo ind- re ost. Bokonsentrasjonen i indre ost gjør at innvandrere forbindes med asfalt, foru- rensning og rusproblemer. Bokonsen- trasjonen er en synliggjøring av innvand- rerne i samfunnet, den tilbyr symbolske referanseobjekter, som bestemmer hvem innvandrerne "er" i det offentlige bildet (Ahnstrøm 1996b). Oppsummering Alt i alt er det ikke mulig å gi noen enkle svar på spørsmålet om segregasjon er bra eller dårlig. Det er svært mye vi ikke vet, for en stor del er vi tvunget til å speku- lere på basis av undersøkelser fra andre land og undersøkelser om tilgrensende temaer. Spørsmålet om segregasjonens virkninger bør antakeligvis nyanseres for å være fruktbart: Hvor sterk er segrega- sjonen, blant hvem, for hvor lang tid, un- der hvilke betingelser? Det er et åpent spørsmål hvor mye bostedsmessig segre- gasjon betyr for levekårene i et storby- samfunn preget av høy mobilitet, og hvor forholdsvis lite av kontakt- og aktivitetsmønsteret er knyttet til bolig og nærmiljø. Men noen grupper tilbringer mye tid i nærmiljøet, særlig de som ikke er yrkesaktive og som er barn og unge. For disse gruppene kan en sterk grad av segregasjon ha negative virkninger. Barn og unge er nevnt som en spesielt sårbar gruppe. Vi har også pekt på mulighetene 124 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? O summe i g 1 S o ye s o eme og go e Oslos innbyggere betydelig mer plaget av I denne studien har vi prøvd å kaste lys støy og forurensning fra trafikk enn inn- over levekårene i de norske storbyene, og byggerne i de andre storbyene. Stavanger, framfor alt variasjonene i levekår mellom den minste av storbyene, synes på flere bydeler i disse storbyene. Med storbyer områder å være den av storbyene som er menes da Oslo, Bergen, Trondheim og minst preget av "storbyproblemene", for Stavanger. I studiens første del ble en del eksempel er ikke de sosiale kontaktene generelle trekk ved levekårene beskrevet, mindre omfattende, og voldskrimina- samt noen innbyrdes forskjeller mellom liteten er ikke vesentlig høyere enn glen- storbyene. Visse sider ved levekår i stor- nomsnittet for landet. Et spesielt trekk byene er dårligere enn ellers i landet. De ved Oslo er også en høy andel langtids- typiske storbyproblemene er støy og foru- ledige, mens det totale antallet arbeidsle- rensning i bomiljøet, voldskriminalitet og dige ikke er mye høyere enn ellers i lan- utrygghet, lav bostandard (trangere boli- det. ger, litt færre selveiere) og svakere sosiale bånd i nærmiljøet (flere bor alene og Alt i alt kan levekårsforskjellene mellom færre har kontakt med nabo). På den. storbyene og landet for øvrig sies å være andre siden er det også visse levekårs- preget av kompensatoriske mønstre. goder som utmerker livet i storbyene. Kompensatoriske fordelingsmønstre inne- Disse er framfor alt knyttet til arbeidet og bærer at dårlige levekår på ett område til mulighetene for visse kulturelle aktivi- går sammen med gode kår på andre om- teter. Storbyområdene har en større andel råder. Miljøproblemer på bostedet går som er kulturelt aktive enn ellers i landet, sammen med gode arbeidsbetingelser og og arbeidsmiljøet er klart bedre. Inntek- fritidstilbud, for å ta ett eksempel. I tråd tene er høyere. Storbyene er preget av med dette indikerer indekser for levekår, rike muligheter og et variert tilbud innen- hvor en teller opp antallet levekårs- for kultur, underholdning, utdanning og komponenter hvor personene har en spe- ulike private tjenester. sielt god eller dårlig situasjon, at det ikke er store forskjeller i samlede levekår mel- Både de typiske problemene og godene lom storbyene og landet utenfor storby- ved storbylivet er mest utbredt i vår desi- ene. Disse indeksene tyder imidlertid på dert største by, Oslo. For eksempel er at det er litt flere personer i Oslo enn 1 5 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 ellers i landet som har en dårlig situasjon De typiske storbyproblemene: lav bolig- på to eller flere komponenter samtidig, standard, miljøproblemer, voldskrimi- uten at dette kompenseres gjennom gode nalitet osv., er i betydelig grad konsent- levekår på andre komponenter. Analyser rert til bestemte områder, spesielt av sammenhengene mellom de ulike sentrumsområdene. Folke- og bolig- levekårskomponentene viser at bomiljøets tellingen 1990 viste store forskjeller i bo- kvalitet har en sterkere sammenheng ligstandard mellom bydeler i storbyene, med materiell standard og helse i enn og at trangboddhet og lav selveierandel utenfor storbyene. Også sammenhengen var konsentrert i sentrumsområdene. mellom materiell standard og økonomi er Spesielt var forholdene dårlige i Oslo ind- sterkere i storbyene enn ellers i landet. re ost og bydelen Sentrum i Bergen. En Resultater fra Levekårsundersøkelsen enkel indeks for dårlige boforhold 1995 tyder på at økonomiske problemer indikerte at viktige sider ved bostandar- og miljøproblemer i Oslo relativt ofte den var dårligere i disse delene av storby- rammer de samme personene. Dette un- ene enn noe annet sted i landet. Også derstreker at et godt bomiljø og gode bo- miljøproblemene synes i stor grad å være liger er et knapt gode i storbysamfunnet, et sentrumsproblem. Mange bosatte i Os- og at disse godene derfor blir mer ulikt los indre by har en sterkt trafikert vei nær fordelt enn i andre områder av landet. boligen, det er derfor langt flere som er plaget av trafikkstøy og andre trafikk- Ulikheten i levekårene er litt større i stor- relaterte problemer i disse områdene enn byene enn ellers i landet. Levekårs- ellers i landet. Antallet siktelser for vold forskjellene i Oslo synes å være større pr. innbygger er svært høyt i noen enn i Bergen. Det er også mye som tyder sentrumsområder, spesielt i Oslo indre på at inntektsulikhetene i Oslo er større Ost. I bydel Gamle Oslo var antallet siktel- enn i de andre storbyene (med et mulig ser for vold i 1992-1993 det høyeste i lan- unntak for Trondheim) og i landet ellers, det. Andre sider ved kriminaliteten ram- selv om dataene ikke er helt entydige. mer vestlige områder mer, befolkningen i indre og ytre vest er mest utsatt for inn-- e ekå s o sk e e me om brudd. Likevel viser intervjuundersøkel- om å e i e o s o ye e ser at andelen som føler at nærmiljøet er Analysen av forskjeller i levekår mellom svært trygt er langt lavere i indre øst enn områder innen storbyene, viser at de geo- i ytre vest. grafiske forskjellene i levekår er betyde- lige, og at de er spesielt store i Oslo. Når I hvilken grad man er etablert på arbeids- en skal vurdere levekårsforskjellene markedet er svært viktig for levekårene. innad i storbyene, og ønsker å sammen- Problemer i forhold til arbeidsmarkedet ligne med andre kommuner, er en som skaper ofte problemer på andre området regel henvist til å bruke registerdata, data Tatt i betraktning det høye innbyggertal- over for eksempel registrert arbeidsledig- let i Oslo indre ost, er konsentrasjonen av het, antallet sosialhjelpstilfeller og an- arbeidsledige i denne delen av Oslo ene- meldte voldstilfellet Dette gjør at bildet stående i landsmålestokk. Arbeidsledighe- av levekårene blir mindre nyansert enn ten i Oslo indre ost i prosent av arbeids- når en kan basere seg på bredt anlagte styrken var vel 10 prosent i 1994. En til- intervjuundersøkelser. svarende høy ledighet er mest vanlig i nord-norske smakommuner. Arbeidsledig- heten er svært lav i Oslos ytre, vestlige 1 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? bydeler. Forskjellene i ledighetsprosen- lemer. En slik opphopning av levekårs- tene gjenspeiles i statistikken over sosial- problemer er blant annet viktig for å for- hjelpstilfeller. Bydelene i Oslo indre øst, stå utgiftsbehovene i kommunene eller samt Romsås i ytre ost, har landets høy- bydelene. Indeksene tyder på en sterkere este antall sosialhjelpstilfeller i forhold til opphopning av levekårsproblemer knyttet folketallet, høyere enn i noen kommune. til arbeidsmarked, helse, bolig, økonomi Dette gjelder også når en ser bruken av og vold i Oslo indre ost enn noe annet sosialhjelp i forhold til antallet innbyg- sted i landet. På den andre siden er det få gere i aldersgruppen 20-40 år, hvor bru- steder i landet hvor befolkningen i så li- ken av sosialhjelp er høyest. ten grad opplever slike levekårsproblemer som i Oslo ytre vest, framfor alt i bydel Helsetilstanden er gjerne den siden ved Vindern. Dette understreker de store for- levekårene som den enkelte opplever som skjellene innad i Oslo, og gir en indika- viktigst. Høy dødelighet i yngre alders- sjon på at de geografiske levekårs- grupper er, ved siden av å representere et forskjellene innad i storbyene ikke er pre- problem i seg selv, en indikator på helse- get av kompensering, men av hopning. problemer. I gjennomsnitt for perioden Det er også en betydelig opphopning av 1987-1992 hadde to av bydelene i Oslo levekårsproblemer i sentrumsområdene i indre ost en dødelighet i aldersgruppen de andre storbyene, og i noen av de ny- 20-64 år som var 90 prosent høyere enn ere (framfor alt Romsås) og eldre dra- landsgjennomsnittet, og dermed høyere bantbyene i Oslo. enn i noen annen kommune eller bydel. Dødeligheten var 2,5 ganger høyere i En indeks hvor boligforhold ikke inngår Oslo indre ost enn i ytre vest. En relativt (1995-indeksen), tyder på at det også er høy dødelighet synes å være et nokså ge- en opphopning av levekårsproblemer i en nerelt sentrumsproblem, en finner en del av sentrumsområdene i mellomstore høyere dødelighet enn landsgjennom- byer på Østlandet. Bosatte i sentrums- snittet i sentrumsområdene av alle stor- områdene i Kristiansand, Sarpsborg og byene, også i Oslo indre vest, og i sent- Skien var vel så utsatt for levekårsprob- rum av mellomstore byer som Kristian- lemer som bosatte i sentrumsområdene sand og Skien. En annen indikator på hel- av Bergen, Trondheim og Stavanger. Ar- seproblemer, antallet tilfeller av uføre- beidsledigheten i to bydeler i Drammen pensjon og attføring, gir bare delvis det var omtrent på nivå med Oslo indre øst. samme bildet. Det er flere tilfeller av ufø- Men innbyggertallet i disse bydelene er i repensjon og attføring i aldersgruppen gjennomsnitt lavere enn innbyggertallet i 35-55 år i Oslo indre ost enn ellers i lan- sentrumsbydelene i storbyene. det, men forskjellene i forhold til lands- gjennomsnittet er klart mindre enn tilfel- Sammenligninger av levekårsprobleme- let er for dødeligheten. Det største for- nes utbredelse i ulike deler av storbyene bruket av uførepensjon og attføring fin- påvirkes av innbyggertallet i områdene ner en i noen nord-norske småkommuner. som sammenlignes. Jo mindre områdene er i innbyggertall, jo større variasjoner vil Som et supplement til analysen av enkelt- en som regel finne. Dette er et problem indikatore4 er også indekser for levekårs- ved sammenligningene fordi bydelene problemer benyttet. Indeksene viser hvor- varierer en del i størrelse fra by til by. dan noen områder er utsatt for en opp- Spesielt i Trondheim er bydelene store hopning av flere former for levekårsprob- og heterogene. Av de enkelte 127 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 levekårsproblemene har vi i denne stu- viss sammenheng mellom kommune- dien bare sett på variasjoner i dårlige bo- størrelse og levekårsproblemet De minste forhold innen bydelene. Det er betydelige kommunene har gjerne få problemer, det variasjoner i boforhold innenfor 'frond- er en klart stare opphopning av levekårs- heims og Stavangers sentrumsbydeler. I problemer i de mellomstore kommunene delområdene Midtbyen og Lademoen i og storbyene, framfor alt Oslo. Sammen- Trondheims sentrumsbydel var hengen er ikke helt lineær, det er små boforholdene i visse henseender vel så forskjeller mellom kommuner med dårlige som i Oslo indre øst og Bergen 20-30 000 innbyggere og storbyene Sentrum. Det samme gjelder delområdet (unntatt Oslo). Det er særlig voldstilfeller Johannes i Stavangers sentrumsbydel og bruk av sosialhjelp som har sammen- Storhaug. Dette er også områder hvor det heng med kommunestørrelse. bor relativt mange skilte og separerte, personer med lav utdanning og ikke-vest- Det er imidlertid betydelige variasjoner lige innvandrere. Innen Bergen Sentrum mellom småkommunene. Det er store for- er det betydelige forskjeller mellom høy- skjeller i opphopningen av levekårsprob- statusområdet ikrstad og det øvrige lemer mellom vestlandske småkommuner sentrumsområdet. på den ene siden og nord-norske små- kommuner på den andre. Blant annet var Datamaterialet har visse mangler, som arbeidsledigheten i 1994 i gjennomsnitt gjør at en får et overdrevet negativt inn- dobbelt så høy i de nord-norske som de trykk av levekårene i Oslo indre øst og vestlandske småkommunene. Særlig sy- andre sentrumsområder i storbyene. Sett nes en del av Finnmarkskommunene å "ovenfra", spesielt fra registerstatistikkens komme dårlig ut. Noen mellomstore perspektiv, framstår disse områdene som bykommuner på Ostlandet har også en preget av store problemer på mange fel- betydelig opphopning (som Krager0, ter. Sett "nedenfra", ut i fra hvordan be- Askim og Risør). folkningen selv opplever situasjonen, kan bildet være annerledes. For eksempel Opphopningen av levekårsproblemer for- opplever en stor del av befolkningen i delt etter sentralitet gir omtrent det Oslo indre øst at disse bydelene har posi- samme bildet. Det er de minst sentrale tive sider som en sentral beliggenhet og kommunene som har færrest problemer, et godt sosialt miljø. Utvalget av private men igjen er det store forskjeller mellom tjenester, kultur- og underholdningstilbud landsdelene. Det er en betydelig opphop- er landets beste. I det store og hele synes ning av levekårsproblemer i nord-norske ikke det offentlige tilbudet av helse- og utkantkommuner, mens de vestlandske sosialtjenester å være dårligere enn ellers utkantkommunene kommer meget godt i landet, med unntak av barnehageplas- ut. Levekårsproblemene synes å ha rela- ser. Det må også understrekes at selv i tivt liten sammenheng med nærings- Oslo indre øst rammer de fleste levekårs- struktur, gjennomgående er det de blan- problemene bare en mindre del av be- dede landbruks- og industrikommunene folkningen. som har minst levekårsproblemet Det er en viss sammenheng mellom det kommu- 3 e ekå s o eme i nale inntektsnivået og omfanget av leve- kommu e e kårsproblemer. Den tiendedelen av kom- I hvilke andre områder av landet finner vi munene som har de laveste inntektene, hyppige levekårsproblemer? Det er en har betydelig flere levekårsproblemer enn 1 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? gjennomsnittet. De fattigste kommunene byene i Oslo øst og i deler av sentrums- har blant annet høyest arbeidsledighet og områdene i de andre storbyene. flest på uføretrygd og attføring. Imidler- tid finner en også en opphopning av o k a i ge levekårsproblemer i kommunene med Hvordan kan så disse geografiske ulikhe- høye inntekter. Kommunene som har tene forklares? I denne studien har vi ho- mange problemer og liten inntekt omfat- vedsakelig avgrenset oss til å se på mu- ter blant annet kyst- og bykommuner i lige forklaringer av forskjellene mellom Østfold, Vestfold og Telemark. Oslo, spesielt Oslo indre øst, og landet for øvrig. Forklaringer av forskjellene kan I tillegg til å ha flere levekårsproblemer gjøres med utgangspunkt i sosial ulikhet enn gjennomsnittet, synes de fattigste og selektive flytteprosesser, og med ut- kommunene å ha et betydelig dårligere gangspunkt i problemskapende trekk ved tilbud av visse velferdstjenester. Blant an- miljøet. Det er ikke noe klart skille mel- net har de rikeste kommunene 50 prosent lom disse angrepsvinklene; sosial ulikhet, høyere dekningsgrad av barnehageplasser flytting og problemskapende miljø vil pfi- og tilbud til 6-åringer i skolen enn de fat- virke hverandre gjensidig. Fire former for tigste kommunene. Hovedinntrykket er sosial ulikhet har stått i fokus i denne stu- for øvrig at de minste og mest avsides be- dien: Forskjeller mellom aldersgrupper, liggende kommunene har et bedre tilbud familietyper, sosioøkonomiske grupper og av barnehageplasser og visse helse- og mellom ikke-vestlige innvandrere og and- sosialtjenester enn større kommuner. Det re bosatte. Oslo har landets klart høyeste er en tendens til at mellomstore og mid- andel ikke-vestlige innvandrere, andelen dels sentrale kommuner har det dårligste skilte, separerte og aleneboende er høy, tilbudet. Tjenestetilbudet er imidlertid og hovedstaden har en overrepresen- svært vanskelig å måle, og det er et me- tasjon av unge voksne i etableringsfasen get begrenset utvalg av indikatorer som (25-35 år). Dette er grupper som i gjen- er brukt i denne studien. Når det tas hen.- nomsnitt har stone levekårsproblemer syn til behovsforskjeller mellom kommu- enn befolkningen for øvrig. Innad i Oslo nene (som spredtbygd befolkning og små- er disse gruppene i betydelig grad kon- driftsulemper i småkommunene) og even- sentrert i de indre østlige bydelene. Disse tuelle forskjeller i tjenestenes kvalitet bydelene har en overrepresentasjon av (som kontinuitet i behandlingsforholdet), unge voksne i aldersgruppene fra 20 til er det ikke gitt at bildet av forskjellene 34 år, nesten tre ganger så mange i den blir det samme. voksne befolkningen bor alene som i lan- det for øvrig, og antallet skilte og sepa- Når en ser analysen av bydeler og kom- rerte i eldre aldersgrupper er det høyeste muner i sammenheng, kan en med en viss i landet. Det er også en høy konsentra- rett si at i Norge i dag finner en den sjon av ikke-vestlige innvandrere i en- største opphopningen av levekårsproble- kelte deler av Oslo indre øst, spesielt i by- mer i "sentrum av sentrum" (Oslo indre del Gamle Oslo. Derimot er det et para- Ost) og i "periferien av periferien" (nord- doks at andelen med lav utdanning blant norske utkantkommuner, særlig i Finn- menn i aldersgruppen 30-49 år, som her mark). Opphopningen er også betydelig i brukes som indikator på sosioøkonomisk et mindre antall mellomstore bykom- status, ikke er høyere i Oslo enn ellers i muner, først og fremst på Ostlandet og i landet. Tvert imot har Oslo en av de sentrumsområdene, i enkelte av drabant- største andelene med høy utdanning 1 9 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 blant kommunene. Innad i Oslo er det regerte bosettingsmønstrene. Disse flytte- imidlertid en betydelig konsentrasjon av prosessene er et resultat av et komplisert personer med høy utdanning i de ytre samspill mellom politisk og økonomisk vestlige bydelene, framfor alt i bydelen utvikling på makronivå, trekk ved bolig- Vindern. Bosatte på Vindern har landets markedene, ved miljøet i de ulike byde- høyeste utdanningsnivå, dette er åpen- lene, og individuelle ressurser og prefe- bart en viktig del av forklaringen på hvor- ranser. Prisnivået på boligene er naturlig- for levekårene er så gode i denne delen vis svært viktig, alle de fire ulikhets- av byen. Sammenlignet med nivået i ytre dimensjonene som ble nevnt ovenfor har vest er utdanningsnivået i indre ost mye sammenheng med økonomiske ressurser. lavere, om lag én av tre middelaldrende For ikke-vestlige innvandreres og flykt- menn i Oslo indre øst har lav utdanning, fingers bosettingsmønster synes økono- sammenlignet med under én av ti i bydel miske ressurser å bety vel så mye som Vindern. "kultur". Hvilken type bolig som er mest vanlig i området er også svært viktig for Analysene av segregasjonsmønstrene vi- flyttemønstrene. I Oslo indre ost er de ser for øvrig at segregasjonen er betydelig fleste boligene små, 1-2 roms, og en bety- mer uttalt i Oslo enn i de andre storby- delig andel er utleieboliger. Dette innebæ- ene, men også at det er visse variasjoner rer at disse bydelene vil trekke til seg innenfor bydelene i indre ost. I noen om- ungdom, enslige og generelt alle grupper råder av indre ost har blant annet mid- som har så lav inntekt at de ikke har råd delaldrende kvinner et høyere utdan- til å eie. Det innebærer også at de som ningsnivå enn det som er gjennomsnittet har etablert seg med ektemake og barn for byen. Over tid er det ikke noen enty- kan få vansker med å finne store nok bo- dig tendens til at segregasjonen i Oslo har liger til en overkommelig pris. For en del at. Den demografiske segregasjonen har vil ikke størrelsen på boligen være avgjø- til dels avtatt betydelig de siste 20 årene, rende, men at det fysiske og sosiale mil- med unntak av aldersgruppen 20-39 år jøet i indre ost ikke er godt nok. Mens det (jf. den høye andelen i indre øst), den er viktig for unge enslige å bo sentralt, er sosioøkonomiske segregasjonen har end- barnefamilier mer opptatt av et trygt ret seg lite eller avtatt, mens segregasjo- nærmiljø og oppvekstmiljø. I tillegg til nen av ikke-vestlige innvandrere neppe økonomi kan informasjon gjennom ufor- har økt når en ser de siste 15 årene under melle sosiale nettverk være viktig ved ett. Etter 1988 har imidlertid denne valg av bolig, noe som sannsynligvis har segregasjonen vist en økning. særlig betydning for segregasjonen av ikke-vestlige innvandrere. Offentlige Flytteanalyser viser hvordan Oslo på den boligtiltak kan ha visse uforutsette virk-. ene siden tiltrekker seg de som har meget ninger. I Oslo er nesten 8 av 10 kommu- høy utdanning, på den andre siden at nale boliger lokalisert i indre ost, som byen også trekker til seg ikke-vestlige inn- innebærer at vanskeligstilte som trenger vandrere som opprinnelig har bosatt seg hjelp til bolig styres til disse bydelene. utenfor Oslo ved ankomst til Norge, og arbeidsledige som drar til byen for å få I tillegg til de preferanseforskjellene som jobb eller utdanning. Innenfor Oslo er det er nevnt ovenfor, blant annet i forhold til gjort analyser av flyttinger over bydels- å bo sentralt eller ikke, kan en også tenke grensene som viser hvordan flytteproses- seg andre viktige preferanseforskjellet En sene opprettholder og forsterker de seg- preferanse for å bo sammen med sine 130 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? "egne", bo sammen med grupper en ikke sentrumsbydelene og framfor alt i Oslo føler seg for forskjellig fra, er en mulig indre øst. Bosatte i indre by er mest pla- forklaring på segregasjonen. Som nevnt get av støy og forurensning, det er her ser det ikke ut til at dette er en viktig for- det er flest anmeldelser for vold og flest klaring på bosettingsmønstrene blant som er utrygge for å bli utsatt for vold. I flyktninger og ikke-vestlige innvandrere. den grad Wirth hadde rett i at møtene Det er imidlertid indikasjoner på at skep- mellom mennesker i storbyen var kortva- tiske holdninger til å ha ikke-vestlige inn- rige og fragmentariske, synes det mest vandrere som nabo påvirker flytte- rimelig å anvende denne beskrivelsen på mønstrene i Oslo. indre øst, med den hyppige inn- og utflyt- tingen mellom bydelene. Nabokontakten En lang tradisjon i sosiologien har vært og den sosiale kontakten generelt er opptatt av hvordan storbyens miljø virker minst i indre by. Men fordi det sosiale på menneskene som lever der. Den mest kontaktmønsteret i storbyen er forholds- berømte av disse teoriene er teorien til vis lite knyttet til lokal- og nærmiljøet, er amerikaneren Louis Wirth. Han var opp- det vanskelig å si hvor mye dette betyr tatt av hvordan storbyenes størrelse, tett- for levekårene. Det er også vanskelig å si het og sosiale heterogenitet kunne skape hvor mye selve segregasjonen betyr for problemer, blant annet i form av mindre levekårene. Er konsentrasjonen av ikke- solidaritet, mer formell sosial kontroll og vestlige innvandrere, personer med lav høyere levekostnader. Selv om miljø- utdanning og ulike psykososiale proble- problemene ikke ble eksplisitt nevnt av mer et problem i seg selv? Det er ikke Wirth, virker det rimelig å fortolke blant mulig å gi noen enkle og definitive svar, annet trafikkproblemene i storbyene som det er svært lite en vet om dette på bak- et utslag av befolkningskonsentrasjonen. grunn av norske forhold. Svaret vil blant Én undersøkelse fant et betydelig sam- annet avhenge av hvor sterk segregasjo- svar mellom Wirth's teoretiske kategorier nen er, blant hvem, for hvor lang tid og (størrelse, tetthet, heterogenitet) og hyp- under hvilke rammebetingelser. Segrega- pigheten av sosiale, økonomiske og miljø- sjon kan ha positive virkninger ved å messige problemer i amerikanske stor- gjøre det lettere å føle sosial tilhørighet i byer. Kriminaliteten i storbyene kan for- et miljø. "Like barn leker best". For sår- stås på bakgrunn av en svekkelse av den bare grupper som tilbringer mye tid i uformelle sosiale kontrollen, det Nils nærmiljøet, slik som barn og unge, kan Christie kaller primærkontrollen. Primær- en sterk grad av segregasjon over lengre kontrollen svekkes blant annet fordi den tid ha negative konsekvenser. Det er rap- enkelte blir mindre synlig i forhold til portert om slike virkninger på ungdoms andre i storbyvrimmelen. Et annet syns- utdanningsvalg og utvikling av sosiale punkt er at den høye kriminaliteten og problemer. Segregasjonen kan også bidra annen "avvikeratferd" i storbyene først og til dannelsen av "avviksforsterkende" fremst skyldes at befolkningskonsent- subkulturer i nærmiljøene. For ikke-vest- rasjonen i storbyene fremmer dannelsen lige innvandrere kan segregasjonen være av avvikende subkulturer. uheldig hvis den blir til hinder for deres kontakt med nordmenn, og dermed mu- Det sosiale og fysiske miljøet i storbyen er lighetene for å lære norsk og få viktig in- imidlertid langt fra ensartet, storbyens formasjon. Kanskje er de mest negative miljøproblemer ser en tydeligst i effektene av segregasjonen indirekte: 131 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 Flere av gruppene som konsentreres i indre øst har meget høy flyttetilbøyelig- het (blant annet unge enslige og ikke- vestlige innvandrere), dermed bidrar seg- regasjonen indirekte til den manglende stabiliteten i bosettingen. Segregasjonen bidrar også til at området stigmatiseres i offentligheten som et problemområde. 132 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? e e a se Ahnstrøm, Leif (1996a): Svakheten ved Arctander, Signy (1928): Miljøforholdene i regjeringens storbymelding: Forskjellene i Oslo. En socialstatistisk studie, Oslo: levekår, Plan 1996, 3. Johannes Bjørnstads forlag. Ahnstrøm, Leif (1996b): Differensiert by- Barstad, Anders (1987): Helse, ulikhet og utvikling. Ti punkter om segregasjon og mestring. Om forklaring av sosiale ulikhe- etnisk bokonsentrasjon i Oslo, Plan ter i helse, Magistergradsavhandling i so- 1996, 3. siologi våren 1987, Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Andersen, Arne (1993): "Nærmiljø og ar- beidsmiljø" i Sosialt utsyn 1993, Statis- Barstad, Anders (1992): Utviklingen i tiske analyser 1, Statistisk sentralbyrå. helsetilstanden: Bedre helse for eldre, Samfunnsspeilet 1992, 2, Statistisk sen- Andersen, Arne (1995): Høyest inntekts- tralbyrå. nivå i byene - størst likhet på landet, Samfunnsspeilet 1995, 1, Statistisk sen- Barstad, Anders (1993): "Levekar i stor- tralbyrå. byene" i Levekår i storby. En artikkelsam- ling om levekårsforskjeller og kommunal Andersen, Arne og Anders Barstad fordelingspolitikk, KS-forskning, program (1991): "Om sammenfattende analyser av for storbyrettet forskning. levekår" i Nordiska seminariet om levnadsvillkor och välfärdsstatistik, Barstad, Anders (1994): Bomiljø og ulik- Helsingor, Danmark, 2.-5. september het. Om fordeling og endring av miljø- 1990, Nordisk statistisk sekretariat, Tek- problemer på bostedet, Rapporter 94/23, niske rapporter 54, 69-82. Statistisk sentralbyrå. Arbeidsdirektoratet (1994): Måneds- Barstad, Anders (1995): Velferdsutvikling statistikkfor arbeidsmarkedet, nt 08 94. og opphopning av velferdsproblemer i Norge 1980 og 1991, Paper til det 8. nor- Arbeidsdirektoratet (1996): Måneds- diske sosialpolitiske forskerseminaret, 9.- statistikkfor arbeidsmarkedet nr. 02 96. 11. februar 1995. 133 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 Barstad, Anders (1996): Flere alenebo- American Journal of Sociology, 99, ende, men færre venneløse, Samfunns- 2, 353-95. speilet 1996, 1, Statistisk sentralbyrå. Bø, Tor Petter, Morten Kjelsrud og Ole Benum, Edgeir (1994): Byråkratienes by, Sandvik (1993): "Arbeid" i Sosialt utsyn Oslo bys historie, bind 5, Oslo: Cappelens 1993, Statistiske analyser 1, Statistisk Forlag. sentralbyrå. Bergens Tidende (1994): Bergen på godt Byfuglien, Jan Magnar (1993): "Norges og vondt, Særtrykk om Bergens bydeler, bosetting i forandring" i Sosialt utsyn januar 1994. 1993, Statistiske analyser 1, Statistisk sentralbyrå. Bjerkli, Bjorn, Asle Høgmo og Allan San- de (1995): Kulturell livskraft, Samfunns- Byrådsavdeling for finans og plan speilet 1995, 4, Statistisk sentralbyrå. (1995a): Lav andel av befolkningen med høyere utdanning i ytre by øst og på Lam- Blom, Svein (1994): Innvandrere og bertseter, Oslo-speilet 1995, 2, Oslo kom- bokonsentrasjon, Rapport fra forprosjekt mune. for Innvandringsavdelingen, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Interne notater Byrådsavdeling for finans og plan 94/4, Statistisk sentralbyrå. (1995b): Høy langtidsledighet i Oslo, Oslo-speilet 1995, 2, Oslo kommune. Blom, Svein (1995): Innvandrere og bokonsentrasjon i Oslo, Rapporter 95/32, Carlsen, Kai-Håkon (1991): Innleggelser Statistisk sentralbyrå. av astmabarn fordoblet, Samferdsel 1991, 3. Blom, Svein (1996): Okt bokonsentrasjon blant innvandrerne i Oslo fra 1988 til Christie, Nils (1985): Hvor tett et sam- 1995, Oslo-speilet 1996, 1, Byråds- funn? 2. rev. utgave, Oslo: Universitets- avdeling for finans og plan, Oslo kom- forlaget. mune. Clausen, Sten-Erik og Lars B. Kristofersen Brevik, Ivar og Sten Erik Clausen (1993): (1994): Alkoholrelaterte dødsfall 1980- "Eldres levekar, helse og tilgang på om- 90, hvor mange barn er berørt? Tidsskrift sorg" i Levekår i storby. En artikkelsamling for den Norske Lægeforening 114, 6, om levekårsforskjeller og kommunal 697-701. fordelingspolitikk, KS-forskning, program for storbyrettet forskning. Crane, Jonathan (1991): The Epidemic Theory of Ghettos and Neighborhood Brevik, Ivar (1995): Sosialhjelp 1970-93. Effects on Dropping Out and Teenage Vekst og endring. Kommunale variasjoner, Childbearing, American Journal of NIBR-notat 1995: 136, Oslo: NIBR. Sociology, 96, 5, 1226-59. Brooks-Gunn, Jeanne, Greg J. Duncan, Dahl, Espen (1988): Sosial ulikhet i helse. Pamela Kato Klebanov og Naomi Sealand En analyse av norske undersøkelser; (1993): Do Neighborhoods Influence Rapport nr. 7-1988, Oslo: SIFF - Avdeling Child and Adolescent Development? for helsetjenesteforskning. 134 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? Dahl, Grete (1993): "Enslige forsørgere" i Finnvold, Jon Erik (1993): Personell- Sosialt utsyn 1993, Statistiske analyser 1, innsatsen i helsetjenesten: økonomi eller Statistisk sentralbyrå. behov avgjør? Samfunnsspeilet 1993, 2, Statistisk sentralbyrå. Dale, Britt og Stig Jorgensen (1986): Byens sosiale geografi. Om nærmiljø i byer, Finnvold, Jon Erik (1996): Kommunale Byforskningsprogrammet, Oslo: Universi- helsetilbud: Organisering, ulikhet og konti- tetsforlaget. nuitet, Rapporter 96/6, Statistisk sentral- byrå. Dalgard, Odd Steffen (1992): "Sosiale miljøfaktorer og forebyggende helsear- Fischer, Claude S. (1995): The Subcul- beid" i Larsen, Oivind et al. (1992): Sam- tural Theory of Urbanism: A Twentieth- funnsmedisin i Norge. Teori og anvendelse, Year Assessment, American Journal of Oslo: Universitetsforlaget. Sociology 101, 3, 543-77. Dalgard, Odd Steffen (1994): "Kommune- Fuchs, Lawrence H. (1994): Anmeldelse diagnose i en politisk bydel i Oslo og fire av Douglas S. Massey og Nancy A. kommuner i Lofoten" i Epidemiologisk Denton: American Apartheid: Segrega- forskning om sammenhengen mellom miljø tion and the Making of the Underclass, og helse, Rapport for perioden 1987-1992, Harvard University Press 1993, American Oslo: Norges forskningsråd. Journal of Sociology 99, 1342-1343. Djuve, Anne Britt og Kåre Hagen (1995): Fylling, Ingrid, Jan-Inge Hansen og "Skaff meg en jobb!" Levekår blant flykt- Johans Tveit Sandvin (1995): Marginal- ninger i Oslo, FAFO-rapport 184, Oslo: isering eller integrasjon? Levekår i perife- FAFO. rien, NF-rapport 22/95, Bodø: Nordlands- forskning. Elstad, Jon Ivar (1984): Levekår - sam- menheng og helhet, INAS-rapport 1984: 1, Gullestad, Marianne (1985): Livsstil og Oslo: Institutt for sosialforskning. likhet. Om nærmiljø i byer, Byforsknings- programmet, Oslo: Universitetsforlaget. Elstad, Jon Ivar (1992): Et klassebegrep for 90-årene? En kritisk oversikt over tre Gullestad, Marianne (1979): Livet i en sosiologiske ldasseteorier, Tidsskrift for gammel bydel, Oslo: Aschehoug. samfunnsforskning 33, 3-26. Gullestad, Marianne (1994): "Det gode Epland, Jon (1993): "økonomisk velferd", sted - for hvem?" I Berntsen, T. (red): Det i Sosialt utsyn 1993, Statistiske analyser gode sted, Oslo: Universitetsforlaget. 1, Statistisk sentralbyrå. Hagen, Kåre, Anne Berit Djuve og Pernille Erikson, Robert (1994): "Svensk levnads- Vogt (1994): Oslo: Den delte byen? FAFO- nivåforskning" i Fredrik Engelstad (1994, rapport 161. red.): Levekår og fordelingsproblemer, Rapport 94: 17, Oslo: Institutt for sam- Halvorsen, Knut (1994a): Langtids- funnsforskning. arbeidsløshet og depressivitet - betydnin- gen av å komme tilbake i arbeid, Søkelys 135 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 på arbeidsmarkedet nr. 1, Oslo: Institutt Haveraaen, Morten (1993b): Noen linjer i for samfunnsforskning. byens sosiologi, Tidsskrift- for Samfunns- forskning 34, 153-168. Halvorsen, Knut (1994b): Arbeidsløshet og arbeidsmarkedsmarginalisering, Oslo: Hellevik, Ottar (1977): Forskningsmetode Universitetsforlaget. i sosiologi og statsvitenskap, Oslo: Univer- sitetsforlaget. Halvorsen, Knut (1995): I velferdsstatens vold: Bruk av økonomisk sosialhjelp un- Helvig, Magne (1992): "Bergen i ekspan- der arbeidsløshet, Sosiologisk Tidsskrift sjon og utvikling. Endringer i den demo- 1995, 3. grafiske og sosiale strukturen" i Jones, M. og Cramer, W. (red.): Levekår og planleg- Hammer, Torild (1992): Unemployment ging. Festskrift til Asbjørn Aase 60 sir; and use of drug and alcohol in the gene- Trondheim: Tapir, 117-131. ral population, British Journal of Addiction 87, 1571-1581. Huserbråten, Kirsti (1993): "Helse" i Sosi- alt utsyn 1993, Statistiske analyser 1, Sta- Hammer, Torild og Øyvind Bergwitz tistisk sentralbyrå. (1994): Ung og arbeidsløs i Oslo, Rapport 4/94, Oslo: Ungforsk. Hylland Eriksen, Thomas (1996): Det er ikke noe galt med ghettoen, Plan 1996, 3. Hansen, Arvid (1989): "Sosial kontakt" i Sosialt utsyn 1989, Sosiale og økono- JOrgensen, Tor (1993): "Utdanning" i So- miske studier 70, Statistisk sentralbyrå. sialt utsyn 1993, Statistiske analyser 1, Statistisk sentralbyrå. Hansen, Torbjørn (1996): Foredrag på seminar om segregering, arrangert av Kjeldstadli, Knut (1990): Den delte byen. Osloavdelingen i Norsk Forening for Bolig Oslo bys historie, bind 4, Oslo: Cappelens og Byplanlegging, Oslo, 16. april 1996. Forlag. Hansen, Jan Inge og Lars Inge Terum Kjeldstadli, Knut (1993): "Storbyenes u- (1992): Samfunnsendring og sosialhjelps- kurve" i Levekår i storby. En artikkelsam- vekst. En analyse av veksten i sosialhjelps- ling om levekårsforskjeller og kommunal forbruket i norske kommuner på 1980-tal- fordelingspolitikk, KS-forskning, program let, INAS-rapport 1992: 7, Oslo: Institutt for storbyrettet forskning. for sosialforskning. Kjeldstadli, Knut (1996): Den delte byen, Haraldsen, Gustav og Hege Kitterød Sosiogeografiens historie i Oslo, Plan (1992): Døgnet rundt. Tidsbruk og tids- 1996, 3. organisering 1970-90, Sosiale og økono- miske studier 76, Statistisk sentralbyrå. Kolstad, Arne (1995): Norge for nord- menn? Samfunnsspeilet 1995, 2, Statistisk Haveraaen, Morten (1993a): By, bosted, sentralbyrå. lokalsamfunn, bolig. Fire stedsrettede ar- beider hvor planlegging møter sosiologi, Kommunaldepartementet (1995): Inn- Doktor scientarium thesis 1993: 19, Nor- tektssystemet for kommuner og fylkes- ges Landbrukshøgskole. kommuner 1996, Beregningstelmisk 136 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? dokumentasjon til St.prp. nr. 1, 1995-96, NOU 1996: 1: Et enklere og mer rettferdig Rundskriv H29-95. inntektssystem for kommuner og fylkes- kommuner, Kommunal- og arbeids- Kolbenstvedt, Marika og Ronny Klæbo departementet. (1993): Grünerløkka/Sofienberg. Lokal miljøundersøkelse bydel 5. Foreløpige re- Olsen, Berit og Knut Fylkesnes (1991): sultater, Arbeidsdokument av 05.07.93, Helseundersøkelsen i Finnmark - hvor Transportøkonomisk institutt. fornøyd er folk med kommunehelsetje- nesten? Tidsskrift for den Norske Kristofersen, Lars B. (1990): Sosiale ulik- Lægeforening 111, 11. heter i dødelighet mellom fylkene 1981- 85, Regionale Trender 1990, 2. Orderud, Geir (1995): Sosial strukture- ring i storbyer, NIBR-rapport 1995: 17, Langørgen, Audun (1995): Faktorer bak Oslo: NIBR. kommunale variasjoner i utgifter til sosial- hjelp og barnevern, Notater 95/56, Statis- Oslo Kommune (1993): Statistisk Årbok tisk sentralbyrå. for Oslo 1993. Lillegård, Magnar (1994): Prisindekser for Oslo Kommune (1995a): Statistisk Årbok boligmarkedet, Rapporter 94/7, Statistisk for Oslo 1995. sentralbyrå. Oslo Kommune (1995b): Folkemengden i Miljøetaten (1993): Miljøstatus -92, Na- bydelene pr 1. januar 1995, Oslo- tur og miljø i Oslo kommune pr 1992, statistikken, notat 4/95. Miljøetaten, Natur- og forurensnings- avdelingen, Oslo kommune. Oslo Kommune (1995c): Innvandrer- befolkningen i bydelene pr 1. januar 1995, Myhre, Jan Eivind (1990): Hovedstaden Oslo-statistikken, notat 7/95. Christiania, Oslo bys historie, bind 3, Oslo: Cappelens Forlag. Plotnick, Robert D. og Saul Hoffman (1993): Using Sister Pairs to Estimate Noack, 'Ilirid og Nico Keilman (1993): How Neighborhoods Affect Young Adult "Familie og husholdning" i Sosialt utsyn Outcomes, Working Paper no. 94-2, Se- 1993, Statistiske analyser 1, Statistisk attle Population Research Senter. sentralbyrå. Retterstøl, Nils, Finn Gjertsen, Harry NOU 1993: 17: Levekår i Norge. Er graset Ekeland og Johan H. Olving (1993): grønt for alle? Finans- og tolldepartemen- Selvmord blant unge i alderen 15-29 år i tet. Oslo. Utviklingen i Norden og regionale variasjoner i Norge, Tidsskrift for den Nor- NOU 1995: 24: Alkoholpolitikken i end- ske Lægeforening 113, 16, 1969-1974. ring? Hvordan norske myndigheter kan møte de nye utfordringer nasjonalt og in- Rikstrygdeverket (1994): Trygd estatistisk ternasjonalt, Sosial- og helsedeparte- Årbok 1994. mentet. 137 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 Ritland, Agnes Aal (1995): Skepsis til "de Simmel, Georg (1978 [1957]): "Storby- fremmede". En studie av mekanismer bak ene og åndslivet" i Dag Osterberg (red): sosial og etnisk segregasjon i Oslo, Ho- Handling og samfunn, Oslo: Pax Forlag, vedoppgave i sosiologi hosten 1995, Insti- originalutgave: "Das Geistesleben und die tutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Grossstädte", Brücke und Tür; Stuttgart. Ritland, Agnes Aall (1996): Rasifisering Sosial- og helsedepartementet (1994): av byen? Mekanismer bak Oslos sosial- Styrings- og informasjonshjulet for helse- geografiske monster, Plan 1996, 3. og sosialtjenesten i kommunene, Sam- menligningstall for kommunene 1994. Rosenbaum, Emily (1994): The Constraints on Minority Housing Choices, Sosial- og helsedepartementet (1995): New York City 1978-1987, Social Forces Styrings- og informasjonshjulet for helse- 72, 3, 725-747. og sosialtjenesten i kommunene, Sam- menligningstall for kommunene 1995. Rosendahl, Knut Einar (1996): Heise- effekter av luftforurensning og virkninger- Sosial- og helsedepartementet (1996): på økonomisk aktivitet. Generelle relasjo- Styrings- og informasjonshjulet for helse- ner med anvendelse på Oslo, Rapporter og sosialtjenesten i kommunene, Sam- 96/8, Statistisk sentralbyrå. menligningstall for kommunene 1996. Rystad, Berit Karin (1995): Livskvalitet i SOU 1990: 34: Stadsregioner i Europa. Gamlebyen. En undersøkelse om folks Underlagsrapport från Storstadsutred- opplevelser av fysiske og sosiale sider ved ningen, Stockholm. sitt bomiljø, Hovedfagsoppgave i geografi våren 1995, Institutt for geografi, Univer- SOU 1990: 36: Storstadsliv. Rika möjlig- sitetet i Bergen. heter - harda vilkor; Slutbetänkande av Storstadsutredningen, Stockholm. Schieflo, Per Morten (1994): Byvisjoner og byforståelse, Sosiologi i dag 1994, St. meld nr. 14, 1994-1995: Om levekår 3, 3-23. og boforhold i storbyene, Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Schwirian, K. I? mfl. (1995): Modeling Urbanism: Economic, Social and Stambol, Lasse Sigbjørn (1995): Flytting i Environmental Stress in Cities, Social ulike grupper på arbeidsmarkedet, Oko- Indicators Research 35, 201-223. nomiske analyser 1995, 8, Statistisk sen- tralbyrå. Severeide, Paul Inge (1989): "Utdanning", i Sosialt utsyn 1989, Sosiale og økono- Statistisk sentralbyrå (1989): Sosialt ut- miske studier 70, Statistisk sentralbyrå. syn 1989, Sosiale og økonomiske studier 70, Statistisk sentralbyrå. Skiri, Halyard og Kjetil Sørlie (1993): "Befolkning" i Sosialt utsyn 1993, Statistisk sentralbyrå (1992): Folke- og Statistiske analyser 1, Statistisk sentral- boligtelling 1990, Kommunehefte, 0301 byrå. Oslo. 138 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? Statistisk sentralbyrå (1993a): Sosialt ut- Forskarseminariet, Hässelby Slott, Stock- syn 1993, Statistiske analyser 1. holm, 9.-11. februar 1995. Statistisk sentralbyrå (1993b): Foreldre- Sorlie, Kjetil (1993): Bofasthet, flytting og betalingsundersøkelsen, 1993: Barneha- utdanningsnivå i kommunene. Åtte årskull geplass koster mest i de store byene, fulgt gjennom aldersfasen 15-35 ar, Del 1: Ukens statistikk 1993, 19. Østlandet, Rapporter 93/28, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (1994a): Befolk- ningsstatistikk 1993 Hefte HI Oversikt, Sorlie, Kjetil (1995): Innvandrere på flyt- NOS C 111. tefot i Norge, Samfunnsspeilet 1995, 2, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (1994b): Standard for kommuneklassifisering 1994, Thiirmer, Hanne (1993): Risk factors for; NOS C 192. and 13-year mortality from, cardiovascu- lar disease by socioeconomic status. A Statistisk sentralbyrå (1995a): Alders- study of 44690 men and 17540 women, pensjonister: Store regionale inntekts- ages 40-49, ISM skriftserie nr. 29, Institutt forskjeller, Ukens statistikk 1995, 42. for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromso. Statistisk sentralbyrå (1995b): Utdan- ningsstatistikk, Videregående skoler 1.ok- Transportøkonomisk institutt (1991): tober 1993, NOS C 245. Samferdsel 1991, 3, temanummer om tra- fikk- og miljøprogrammet. Statistisk sentralbyrå (1996a): Levekårs- undersøkelsen 1995, NOS C 301. Tönnies, Ferdinand (1978 [1912]): "Gemeinschaft og Gesellschaft" i Dag Statistisk sentralbyrå (1996b): Natur- Osterberg (red.): Handling og samfunn, ressurser og miljø 1996, Statistiske analy- Oslo: Pax Forlag, originalutgave: ser 9. Gemeinschaft und Gesellschaft, 2. utg., Berlin: Karl Curtius. Steinsvik, Asa (1993): Fritid i storby, En studie av ungdomsskoleelever i Oslo, Wessel, Terje (1994): Segregering. En drOf- Rapport 5/93, Oslo: Ungforsk. ting av årsaker til sosioøkonomisk og et- nisk segregasjon med utgangspunkt i eksis- Sundt, Eilert (1968): Om Piperviken og terende kunnskap, Oslo: Osloforskningen. Ruseløkkbakken, Oslo: Tiden. Wessel, Terje (1996a): Segregasjon i sø- Sæbø, Gunnar og Einar Overby (1994): kelyset - nye geografiske monstre eller ny Når det beste blir det godes fiende: Et velferdspolitikk? Plan 1996, 2. forsvar for bruk av "naive" indekser i leve- kårsforskningen, Sosiologisk Tidsskrift Wessel, Terje (1996b): Oker segregasjo- 1994, 3, 205-222. nen i Oslo? Foredrag på seminar om seg- regering, arrangert av Osloavdelingen i Sæbø, Gunnar og Lars Inge Terum Norsk Forening for Bolig og Byplanleg- (1995): Foler byfolk mer skam ved "å gå ging, Oslo, 16. april 1996. på sosialen"? Paper til 8. Nordiska 139 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 Wichstrøm, Lars (1994): Mental helse blant ungdom i Norge. Oslo som særtil- felle? Rapport 3/94, Oslo: Ungforsk. Wirth, Louis (1971 [1938]): "Urbanismen som livsform", i Göran Lindberg (red.): Urbana processen Studier i social ekologi, Lund: Cwk Gleerup Bokförlag, opprinne- lig utgave: Urbanism as a Way of Life, American Journal of Sociology, 44, 1-24. Oia, Tormod (1991): "På steingrunn - om ungdom i storbyen", i M. Jorgensen (red.): Ungdoms fritidsvaner, Oslo: Uni- versitetsforlaget. Oia, Tormod (1993): Mellom moské og McDonalds. Ung og innvandrer i Oslo, Rapport 1/93, Oslo: Ungforsk. Oia, Tormod og Oivind Bergwitz (1994): Fritidsmonster og risikoatferd. En undersø- kelse av fritidsvaner til 16-19-åringer i Oslo, Rapport 1/94, Oslo: Ungforsk. Overås, Siv (1995): Helseboka 1995. Ho- vedtrekk ved helsetilstand og helsetjeneste i Norge, Statistiske analyser 5, Statistisk sentralbyrå. Aase, Asbjørn og Britt Dale (1978): Levekår i storby, NOU 1978: 58, Oslo: Universitetsforlaget 140 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? e egg 1 Om ko s uks o e a i ekse o e ekå 1 Ma e ie s a a Folgende verdier gir +2 poeng: Folgende verdier gir +1 poeng: Nedsatt arbeidsevne i Ivy grad Eier bolig Ofte plaget av symptomer på psykiske li- Ingen fuktige rom delser Ingen kalde rom Har bil Dårlig helse: >3 poeng Eier fritidshus Bor ikke trangt 3 omi ø Bor svært romslig Folgende verdier gir +1 poeng: Utsatt for støy fra nabo Disse verdier gir -1 poeng: Utsatt for støy fra gate/vei Ikke bad Utsatt for støy fra tog Ikke wc Utsatt for støy fra fly Utsatt for støy fra industri Dårlig materiell standard: <2 poeng God materiell standard: 6 poeng Dårlig bomiljø: >1 poeng eise i s a A ei sma ke Folgende verdier gir +1 poeng: Folgende verdier gir +1 poeng: Dårlig syn 67-79 år og ikke sysselsatt Dårlig horsel Arbeidstid pt uke over 50 timer Kan ikke gå trapper Arbeidstid pr. uke 1-50 timer, og foretrek- Kan ikke gå 5 minutters tur ker kortere eller lengre arbeidstid Kan ikke bære 5 kg Ledig 1-8 uker i løpet av foregående år Kan ikke gjøre innkjøp Kan ikke vaske bolig Folgende verdier gir +2 poeng: Klarer ikke av-/påkledning 16-66 år og ikke sysselsatt og ikke i ut- Arbeidsevne nedsatt i noen grad danning Har en langvarig sykdom Av og til plaget av symptomer på psykiske Folgende verdier gir +3 poeng: lidelser (hjertebank, depresjon, angst) Ledig i 9 uker eller mer i løpet av foregå- ende år 1 1 Store byer, liten velferd? Sosiale og økonomiske studier 97 Dårlig arbeidsmarkedssituasjon: >2 po- Dårlige sosiale relasjoner: >6 poeng eng Indeks for å skille ut andel med god si- 5 i i sak i i e tuasjon: Følgende verdier gir +1 poeng: Ikke svært aktiv, men noe aktiv i minst én Følgende verdier teller +1 poeng: organisasjon Bor ikke alene Fysisk aktiv (lengre skiturer, fotturer, Bor med foreldre eller treffer dem daglig idrett/mosjon på annen måte), men in- Bor med søsken eller treffer dem daglig gen fysisk aktivitet minst 40 ganger siste Har barn som er flyttet hjemmefra og år Underholdningsaktiv (idrett, kino, treffer dem daglig dans), men ingen underholdningsakti- Treffer gode venner på stedet daglig vitet minst 10 ganger siste år Har besøkskontakt med naboer Ikke deltatt i kor, orkester, korps, spelemannslag Følgende verdier teller +2 poeng: Har en fortrolig venn utenom familien Følgende verdier gir +2 poeng: Ikke aktiv i noen organisasjon Følgende verdier teller +3 poeng: Ikke fysisk aktiv i løpet av foregående år Er gift eller samboende Ikke underholdningsaktiv i løpet av fore- Gode sosiale relasjoner: >7 poeng gående år 7 Øko omi Dårlig situasjon: 7 poeng Fordeling av disponibel inntekt pr. God situasjon: <2 poeng forbruksenhet Tilhører 1. desil +5 p. Sosia e e as o e Tilhører 1. kvartil, men ikke Indeks for A skille ut andel med dårlig si- 1. desil +4 p. tuasjon: Tilhører 2. kvartil +3 p. Følgende verdier teller +1 poeng: Tilhører 3. kvartil +2 p. Bor alene Tilhører 4. kvartil, men ikke Ingen foreldre eller kontakt sjeldnere enn 9. desil +1 p. hver måned Har mottatt sosialhjelp +2 p. Ingen søsken eller kontakt sjeldnere enn Har bestemte frynsegoder hver måned i arbeidet (støtte til eller fri bolig, Har kontakt med ikke-hjemmeboende telefon, bilhold) -1 p. barn sjeldnere enn hver måned Ingen gode venner på stedet Dårlig økonomi: >4 poeng Treffer venner sjeldnere enn hver måned God økonomi: <1 poeng Har ikke besøkskontakt med nabo A ei smi ø Følgende verdier teller +2 poeng: Følgende miljøproblemer gir +1 poeng: Har ingen fortrolig venn utenom egen fa- Trekk milie HOy temperatur Kulde Følgende verdier teller +3 poeng: Fuktighet Ikke gift eller samboende Støv 1 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? Sveiserøyk Damper Forurenset luft Vibrasjoner Dårlige lysforhold Dårlig ventilasjon Hoyt over bakken Arbeid med farlige maskiner Arbeid med syrer eller etsende stoffer Arbeid med brannfarlige eller eksplosive stoffer Arbeid med andre farlige kjemiske stoffer Ilinge loft Belastende arbeidsstillinger Gjentatte og ensidige bevegelser Utsatt for støy Bestemmer arbeidstempo i liten grad Planlegger arbeidsoppgaver selv i liten grad Lite varierte arbeidsoppgaver Oppjaget og masete arbeidssituasjon daglig Dårlig situasjon: >9 poeng God situasjon: 0 poeng 143 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 e egg e eggs a e e e ieggs a e O e sik o e y e e og e o k i g i Os o e ge o eim og S a a ge 1 1995 y e s umme y e s umme og y e s a o ke a og y e s a o ke a Os o 7 A a 113 7 1 yg øy- og e 19 75 a a 17 U a ie o g- 9 Y e yg a 1 517 Ma o s ua 1 y i gs a e 73 3 S a s auge - 11 o e o 1 77 U e å 57 1 akse åg 1 93 Sage e- o s o 37 U asse 5715 5 G ü e okka- So ie e g 51 Gam e Os o 3 1 o eim 7 Eke e g- 1 Se um 911 ekke age 15 1 S i a 9 o s a 1 7 9 3 a o 17 9 So e o s a 7 yåse 9 5 1 am e se e 1 37 5 Sau s a 13 5 11 o e 13 7 eim a 5 1 Ma g e u 119 5 U asse 3353 13 Os e 1 9 9 1 e s y -Si se 5 15 e e u 15 7 S a a ge 1 u use 5 A y e e 1 1 199 17 S o e 7 1 øya e 1 5 1 omsås 757 as a 1 5 19 G o u 15991 3 Eiga es 1 5 e ke 1 3 Su e 1 1 G e se -K e sås 1 3 5 S o aug 1 Sog 15 1 å a 15 3 i e 1 175 7 Ma a 1 15 oa 7 7 i e åg 1 1 5 U e 5 9 å e 1 1 Se um 1 9 U asse 7 Ma ka 15 U asse 919 y e e 1 1 1995 1 u åg 9559 e ge as a 1 9 1 1 Se um 17 5 3 Eiga es 1 3 o s akke 195 5 Ma a 1 39 3 a ås 1995 5 S o aug 1 Sa ike 13 9 i e åg 1 57 5 Ei s åg/Sa us 13 5 7 i a 1 93 Åsa e 3 U asse 3 39 o e ø ige a Ki e S a is isk se a y å/S y i gs- og i o mas o s u e o e se- og sosia e es e i kommu e e 1 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? e eggs a e e ekå s o eme i kommu e e e e kommu es ø e se i ekse og e ke i ika o e ek e e g e oms i Kommu e- - - Sosia - U ø e- ø e- A ei s- A e Sik - Ma g e o A - s ø e se eks eks e s- og a - ig e e ig e i k i e e se a / a g a 199 1995 i e e ai i gs- - ose -39 å o WC 199 kom- (s a - (s a - - i e e å a a ei s- å o e - o 199 mu e a - a - å 35- 19 - s y ke ga gs- 199 - a ik a ik 1993 55 å 1993 1 -7 å s ai - a 1993 199 199 199 A e kommu e 1 19 7 9 9 5 7 5 11 1 35 -1 999 i ygge e 1 5 1 5 5 5 3 3 7 11 91 - 999 i ygge e - - 9 1 1 7 5 1 155 5 -9 999 i ygge e - 1 7 3 1 1 9 7 1 1 1 3 91 1 -19 999 i ygge e 1 1 9 7 1 5 7 3 1 59 - 9 999 i ygge e 15 3 9 9 7 1 5 3 7 3 5 9 1 3 - 9 999 i ygge e 9 1 19 5 7 7 9 7 5 9 1 5 -99 999 i ygge e 3 17 9 1 1 33 9 9 5 9 9 1 5 5 1 + i - ygge e 0,21 7 9 9 19 5 3 11 7 3 Os o 1 5 1 3 1 7 5 5 9 1 7 1 ek e e e e o k i gss ø e se 1 1 199 U a Os o 145 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 Vedleggstabeil 3. Levekårsproblemer i kommunene etter kommunenes frie inntekter i 1994. Indekser og enkelt indikatorer Wktede gjennomsnitti ie i ek e I - I - Sosia - U ø e- a e- A ei s- A e Sik - Ma g e o A - i eci e eks eks e s- og a - ig e e ig e i k i e eise a / a g a 199 1995 i e e ai i gs- - ose -39 å o WC 199 kom- (s a - (s a - - i e e å a a ei s- å o e - o 199 mu e a - a - å 35- 19 - s y ke ga gs- 199 - a ik a ik 1993 55 å 1993 1 -7 å stønad 1993 199 199 199 A e kommu e 1 19 7 9 9 5 7 5 11 1 35 1 eci 39 9 9 11 1 3 3 7 5 9 3 eci 1 - 1 7 9 9 1 7 9 5 7 1 3 eci 31 9 1 9 1 5 5 1 7 5 3 11 1 3 eci - 17 - 7 1 5 1 9 5 eci - 1 - 15 7 1 9 1 3 5 3 9 5 7 1 3 eci - 3 - 1 1 5 5 5 1 7 eci - 1 1 3 7 3 5 11 3 eci 7 5 11 3 1 9 5 5 5 1 3 9 eci 1 17 7 11 7 5 1 5 1 9 1 eci 17 3 1 7 5 5 5 7 3 5 5 11 5 3 ek e e e e o k i gss ø e se 1 1 199 1 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? e eggs a e e ekå s o eme i kommu e e e e kommu ek asse I ekse og e ke i ika o e ek e e gie oms i Kommu e- I - I - Sosia - U ø e- a e- A ei s- A e Sik - Ma g e o A - k asse eks eks e s- og a - ig e e ig e i k i e e se a / a g a 199 1995 i e e o i gs- - ose -39 å o WC 199 kom- (s a - (s a - - i e e å a a ei s- å o e - o 199 mu e a - a - å 35- 19 - s y ke ga gs- 199 - a ik a ik 1993 55 å 1993 1 -7 A s ø a 1993 199 199 199 Alle kommuner . 0,21 19 7 9 9 5 7 5 11 1 35 1 a uks- kommu e - - 1 7 9 7 5 5 11 1 iske i- kommu e - 1 - 5 1 7 9 7 11 3 9 3 a e e a uks- og i us i- kommu e - 37 - 3 5 7 5 1 1 5 5 5 1 1 I us ikommu- e e si ige 7 3 9 9 1 5 3 9 3 1 1 7 5 I us ikommu- e e si ige - - 1 7 5 9 5 5 5 1 19 Mi e se a- e a e e e es ey i gs- og i us i- kommu e 1 7 1 7 9 5 7 7 3 1 7 7 Se a e a - e e e es e- y i gs- og i u- s ikommu e 7 3 9 1 5 5 7 7 3 7 9 3 7 Mi e se a e e es ey i gs- kommu e 1 3 1 5 5 9 9 5 13 3 9 Se a e e es ey i gs- kommu e 37 9 9 1 3 5 1 7 5 1 1 5 3 ek e e e e o k i gss ø e se 1 1 199 1 7 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 e eggs a e S e ek i s o eme i kommu e e e e se a i e I ekse og e kei i ika o e ek e e gO oms i i In-Se a i e I - Sosia - U ø e- ø e- A ei s- A e Sik - Ma g e o An- kvinner eks eks e s- og a -elser ig e e ig e i a / a g a 199 1995 i e e ai i gs- - ose -39 å o WC 199 kom- på(s a - (s a - - i e e å a a ei s- o e - o 199 mu e a - a - å 35- 19 - s y ke ga gs- 199 - a ik a ik 1993 55 å 1993 1 -7 å s ø a 1993 199 199 199 A e kommu e 1 19 7 9 9 5 7 5 11 1 35 O - - 1 5 9 9 3 9 9 5 7 5 7 11 1 OA - 1 - 5 3 1 1 5 9 5 1 5 3 1 7 35 1 1 3 1 1 5 1 7 9 5 1 5 1A - 7 7 1 19 5 3 7 5 7 9 1 13 1 1 5 7 3 5 5 11 7 37 A 3 5 9 7 11 9 1 3 7 7 1 9 1 5 3A 15 9 9 3 5 5 11 5 1 ek e e e e o k i gss ø e se 1 1 199 148 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? e eggs a e I ika o e o e es e i u i kommu e e e e kommu es ø e se ek e e g e oms i Kommu es ø e se Å s e k i kommu e- asse i Mo ake e asse i A a e se e es e o o me 7 å og o e a e age kom- 1 i ygge e a o e e a emme- og i u i mu e i ose a e s e es e -å i ge i ege ysio- e o k i ge 1 i - sko e 1 199 3 terapeuter å og ygge e 7 å a - å 1 99 3 over 1 99 3 og o e 1 99 3 19943 A e kommu e 77 1 1 3 9 35 -1 999 i ygge e 1 39 3 3 9 5 59 91 - 999 i ygge e 99 3 9 3 5 3 155 5 -9 999 i ygge e 3 7 5 1 3 91 1 -19 999 i ygge e 7 7 5 3 17 59 - 9 999 i ygge e 73 9 9 17 1 7 9 1 3 - 9 999 i ygge e 9 3 17 1 5 3 1 5 -99 999 i ygge e 7 1 5 1 7 1 5 1 + i ygge e 0,70 75 7 17 9 5 3 Os o 1 1 55 1 ek e e e e o k i gss ø e se 1 1 199 U a Os o 31 1 149 S o e ye i e e e ? Sosiale og økonomiske studier 97 e eggs a e 7 I ika o e o e es e i u i kommu e e e e kommu e es ie i ek e 199 ek e e g e oms i ie Å s e k i kommu e- asse i Mo ake e asse i A a i ek e e se e es e o o me 7 å og o e a e age kom- i eci e 1 i ygge e a o e e a emme- og i u i mu e i ose a e s e es e -å i ge i ege ysio- e o k i ge 1 i - sko e 1 199 terapeuter å og ygge e 7 å a - å 199 over 1994 og o e 199 19942 A e kommu e 77 1 1 3 9 35 1 eci 7 71 7 17 3 3 eci 7 7 9 1 3 eci 7 77 7 1 9 3 3 eci 7 7 5 9 1 5 9 7 5 eci 7 1 5 3 eci 3 9 9 1 3 5 7 eci 1 59 9 1 55 eci 7 97 5 1 1 55 3 9 eci 1 5 3 9 5 1 eci 1 51 55 3 7 3 ek e e e e o k i gss ø e se 1 1 199 31 1 15 Sosiale og økonomiske studier 97 S o e ye i e e e ? e egg 3 Om e eg i g a s a a i- se e ø e ig e s a e Sk (x) er standardbefolkning i hele lan- 1 A e ss esi ikk ø s a e det (middelfolkemengde) i perioden 1986-1992 av kjønn k i aldersgruppe x. Dk (X,1) S er total standardbefolkning, dvs. Mk (x) --= middelfolkemengden 1986-1992 i alders- Pk (xj) gruppen 20-64 år. La Dk (x,1) være gjennomsnittlig antall 3 Uo gi e ø s a døde av kjønn k, aldersgruppe x og kom- mune/bydel 1 i perioden. La Pk (x,1) være For en del av dødsfallene i storbyene middelfolkemengden av kjønn k, alders- 1987-1992 er bydelstilhørigheten gruppe x og kommune/bydel 1. uoppgitt. De fordeler seg slik: k=1,2 (mann, kvinne) Døde Uopp- Prosent- 1=kommune/bydel i alt gitt andel x=1,...9, dvs. 20-24, 25-29, 30-34, 35-39, 1987- bydel uoppgitt 40-44, 45-49, 50-54, 55-59, 60-64 år 1992 617Oslo 5 817 10,6 S a a ise ø s a e Bergen 1 957 117 6,0 Trondheim 1 426 34 2,4 Standardisert dødsrate (standardisert for Stavanger 929 27 2,4 kjønn og alder) defineres som 2 9 1, E k=1 x=1 Mk (X,1) . Sk (X) S 151 Store byer, liten velferd? Sosiale og økonomiske studier 97 e sis u gi e u ikas o e e i se ie Sosia e og øko- omiske s u ie nt p bl t n n th r S l nd E n St d 71 A.L. Ellingsæter: Normalisering av 78 0. Ljones, B. Moen, L. Ostby (red.): deltidsarbeidet: En analyse av end- Mennesker og modeller: Livsløp og ring i kvinners yrkesaktivitet og ar- kryssløp. 1992. 336s. 165 kr. ISBN beidstid i 80-firene Normalization of 82-537-3699-1 Part-Time Work: A Study of Women's Employment and Working Time Pat- 79 I. Gabrielsen: Det norske skatte- terns in the 1980s. 1989. 127s. 75 systemet 1992 The Norwegian Tax kr. ISBN 82-537-2779-8 System. 1992. 175s. 115 kr. ISBN 82- 537- 3728-9 72 D. Album: Individ, arbeid og inn- tekt: En fordelingsanalyse Individu- 80 E. Bowitz: Offentlige stønader til als, Jobs and Earnings: A study of Dis- husholdninger: En økonometrisk un- tribution. 1989. 198s. 85 kr. ISBN dersøkelse og modellanalyse. 1992. 82-537-2850-6 119s. 100 kr. ISBN 82-537-3785-8 73 K.A. Brekke, A. Torvanger (red.): 81 S. Blom, T. Noack, L. Ostby: Gifter- Vitskapsfilosofi og økonomisk teori. mal og barn - bedre sent enn aldri? Philosophy of Science and Economic 1993. 167s. 115 kr. ISBN 82-537- Theory. 1990. 315s. 115 kr. ISBN 82- 3808-0 537-2857-3 82 R. Aaberge, T. Wennemo: Inntekts- 74 H. Valen, B. Aardal, G. Vogt: End- ulikhet og inntektsmobilitet i Norge ring og kontinuitet Stortingsvalget 1986-1990. 1993. 46s. 90 kr. ISBN 1989. 1990. 172s. 100 kr. ISBN 82- 82-537-3911-7 537-2963-4 83 I. Svendsen: Empirical Tests of the 75 0. Aukrust: Økonomisk forskning og Formation of Expectations: A Survey debatt. Economic research and de- of Methods and Results. 1993. 52s. bate. Utvalgte artikler 1942-1989. 75 kr. ISBN 82-537-3948-6 1990. 383s. 125 kr. ISBN 82-537- 2984-7 84 B.E. Naug: En økonometrisk analyse av utviklingen i importandelene for 76 G. Haraldsen, H. Kitterød: Døgnet industrivarer 1968-1990 An Econo- rundt. Tidsbruk og tidsorganisering metric Analysis of the Development of 1970-90. Tidsnyttingsundersøkelsene. Manufacturing Import Shares 1968- 1992. 185s. 189 kr. ISBN 82-537- 1990. 1994. 78s. 95 kr. ISBN 82-537- 3639-8 3955-9 77 J.-E. Lystad: Norsk hotellnæring 85 E. Bowitz, A. Cappelen: Prisdannelse 1950-1990. 1992. 174s. 115 kr. og faktoretterspørsel i norske nærin- ISBN 82-537-3677-0 ger Price Formation and Factor De- 152 Sosiale og økonomiske studier 97 Store byer, liten velferd? mand in Norwegian Industries. 1994. for arbeidstilbud og konsum. 1995. 177s. 125 kr. ISBN 82-537-4024-7 115s. 110 kr. ISBN 82-537-4166-9 86 K. Mohn: Modelling Regional Produ- 92 H.C. Bjornland: Trends, Cycles and cer Behaviour: A Survey Modellering Measures of Persistence in the av regional produsenta0erd — En litte- Norwegian Economy Trender, kon- raturoversikt. 1994. 71s. 95 kr. ISBN junktursvingninger og varighet av 82-537-4042-5 sjokk i norsk økonomi. 1995. 109s. 110 kr. ISBN 82-537-4220-7 87 K.A. Magnussen: Old-Age Pensions, Retirement Behaviour and Personal 93 A. Cappelen, R. Choudhury, T. Eika: Saving: A Discussion of the Litera- Petroleumsvirksomheten og norsk ture Alderspensjon, pensjonerings- økonomi 1973-1993 The Oil Industry atferd og privat sparing: En diskusjon and the Norwegian Economy 1973- av litteraturen. 1994. 69s. 95 kr. 1993. 1996. 128s. 110 kr. ISBN 82- ISBN 82-537-4050-6 537-4287-8 88 K. Mohn, L.S. Stambol, K.O. 94 K.O. Aarbu, B. Lian: Skattereformen Sorensen: Regional analyse av og delingsmodellen: En empirisk arbeidsmarked og demografi: Driv- analyse The Norwegian tax reform krefter og utviklingstrekk belyst ved and the capital income imputation modellsystemet REGARD Regional method: An empirical analysis. 1996. Analysis of Labour Market and Demo- 94s. 95 kr. ISBN 82-537-4297-5 graphy with the Model REGARD. 1994. 165s. 125 kr. ISBN 82-537- 95 T.J. Klette, A. Mathiassen: Vekst og 4082-4 fall blant norske industribedrifter: Om nyetablering, nedlegging og om- 89 N.M. Stolen: Wage Formation and stilling Growth and turnover among the Macroeconomic Functioning of Norwegian manufacturing plants. the Norwegian Labour Market Lønns- 1996. 112s. 110 kr. ISBN 82-537- dannelse og den makroøkonomiske 4298-3 funksjonsmåten til det norske arbeids- markedet. 1995. 306s. 180 kr. ISBN 96 K.H. Alfsen, T. Bye, E. HolmOy 82-537-4141-3 (eds.): MSG-EE: An Applied General Equilibrium Model for Energy and 90 0. Kravdal: Sociodemographic Studi- Environmental Analyses. MSG-EE: es of Fertility and Divorce in Norway En anvendt generell likevektsmodell with Emphasis on the Importance of for energi- og miljøanalyser. 1996. Economic Factors Sosiodemografiske 171s. 125 kr. ISBN 82-537-4342-4 studier av fruktbarhet og skilsmisse i Norge med vekt på betydningen av 97 A. Barstad: Store byer, liten velferd? økonomiske faktorer. 1994. 267s. Om segregasjon og ulikhet i norske 155 kr. ISBN 82-537-4088-3 storbyer Big Cities, Little Welfare? Segregation and Inequality in Nor- 91 T. Kornstad: Empirical Life Cycle wegian Cities. 1997. 153s. 125 kr. Models of Labour Supply and Con- ISBN 82-537-4402-1 sumption Empiriske livsløpsmodeller 153 t r dr : S a is isk se a y å os oks 131 e C - 33 Os o u ikas o e ka es i es a S a is isk se a y å Sa g- og a o eme se ice os oks 131 e - 33 Os o e e o e e aks 9 7 ll r: Aka emika - a e i g o o e ige u ikas o e Mo e g 17 os oks 13 e - 33 Os o e e o 11 7 7 e e aks 5 51 IS -537- -1 ISS 1-3 5 is k 1 5 882 4402