Rektormøtet Norges Første Fairtrade- Side 11 Folkehøgskole Side 9

Rektormøtet Norges første Fairtrade- Side 11 folkehøgskole Side 9

#1 – 2012 – årgang 108

Hvorfor er det så få kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole?Side 6

Utgitt av Norsk Folkehøgskolelag i n n h o l d l e d e r

Folkehøgskolen Nå heter det deltakelse Utgitt av Norsk Folkehøgskolelag Integrasjon er et ord vi må slutte å Redaktører: bruke. I stedet bør vi satse på deltakelse. Øyvind Krabberød [email protected] Hvem vil bli rektor? Dette synspunktet framførte Khuram mob. 986 27 439 Marte Fougner Hjort Få fristes av å bli rektor. Over 40 prosent av norske kommuner er misfornøyd Shehzad på Beate Fastings avslutnings [email protected] med antall søkere til ledige rektorjobber. Samtidig har 63 prosent av kommun seminar på Nordiska Folkhøgskolen i mob. 928 26 021 ene behov for å ansette nye rektorer de kommende fire årene, ifølge en under Kungälv om språk og identitet. Khuram Send ros og ris til: 5 [email protected] søkelse fra Respons Analyse. Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, var i ti år tilsatt i Folkehøjskolernes sier det er alvorlig for elever og lærere at så få har lyst til å bli rektor. Resultatet Foreningen i Danmark. Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før av denne situasjonen er lite oppløftende signaler for Skole-Norge. Folk som Integrasjon var kanskje et anvendelig utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline. Leder 3 burde bli rektorer ser ut til å skygge banen. Og enda verre: Faren øker for at begrep tidligere. Men etter hvert ligger rektorstillinger fylles opp av folk som aldri burde vært i en slik jobb. det nå implisitt en forventning om et ISSN 0333-0206 Portrettet – Sturla Bjerkaker 4 Det er heller ikke lange søkerlister til rektorjobbene i folkehøgskolen, og av resultat, et mål, en fasit i begrepet. En Design: Skin Designstudio Kvinnelige rektorer 6 Produksjon/trykk: Østfold trykkeri de som søker er det også mange som ikke er kvalifisert til jobben. fasit ingen, ei heller etniske opprinnelige Papir: Amber Graphic Forsideillustrasjon: National Museum of American Notert 8 Rektorrollen har også endret seg mye de siste årene, både i folkehøgskolen noen gang vil nå. Når er man integrert? History, 1942 Fairtrade 9 og i skoleverket ellers. Rektor var tradisjonelt en slags opphøyd førstelærer som Når man har passert en test – som vi Abonnement: 300 kr var ansvarlig for det praktiske undervisningsopplegget og sto kollegiet nær, en innfødte ofte vil ha store vanskeligheter Annonser: 1/4-side: 2.100 kr, Workshop – Namdals 10 slags kombinasjon av leder og tillitsvalgt. med å klare? Når du spiser norsk mat? 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr Rektormøtet i Trondheim 11 NORSK FOLKEHØGSKOLELAG I dag er rollen snudd. Røttene nedover er svekket, lojalitetsbåndene oppover Når du avlegger stemme i valg? Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Skråblikk: Navnet skjemmer noen 14 styrket og innskjerpet, kanskje spesielt i grunn- og videregående skole. I folke- Alle vi som til en hver tid er her, utgjør Tlf.: 22 4743 00 Fax: 22 47 43 01 Kunst 15 høgskolen er klimaet for ledelse endret etter 2006 med lokale forhandling er befolkningen og skal finne ut av å leve her Bankgiro: 8101.34.46466 Ny miljølinje 16 og mer innflytelse fra arbeidsgiverorganisasjonene i utøvelsen av lederrollen. og leve sammen her. Dermed bør fokus [email protected] Og om ikke det var nok at det er få søkere til rektorstillingene er det i enda være å stimulere alle borgere til å være www.folkehogskolene.net/nf www.frilyntfolkehogskole.no Hva betyr folkehøgskole pedagogikk for deg 17 større grad manko på kvinnelige innslag på søkerlistene. Bare 17,9 prosent av deltakere, å delta i store og små sammen Daglig leder: Knut Simble Pedagogiske inspirasjonskilder 18 rektorene i folkehøgskolen er kvinner. Vi belyser dette problemet i denne henger, om det er i idrettslaget, boretts [email protected] Tlf.: 69 14 44 63 Pedagogisk metode 20 utgaven av Folkehøgskolen. Hvorfor er det slik, vil ikke kvinnene ha disse laget, koret eller ved meningsytringer og 97 42 89 79 Strek og striper 21 jobbene, eller er det andre mekanismer som spiller inn? Les intervjuet med politisk arbeid. Leder: Øyvind Brandt May-Evy Bakken side 7. Her har folkehøgskolen tradisjonelt Falkestien 12, 3179 Åsgårdstrand Kronikk 22 [email protected] Vi føler oss ganske trygge på at kvinner ikke har mindre sjanse, eller er mindre sitt adelsmerke, som vi kanskje med fordel Tlf: 900 77 694 Filosofiprosjekt 24 kvalifiserte når de faktisk søker en rektorjobb, det er bare det at så få faktisk kan børste støvet av og pusse opp på ny. Nestleder: Erika Alnæs Innspill 25 gjør det. Dorte Birch tar i et tidligere debattinnlegg et oppgjør med myten om at I flere år har vi i folkehøgskolen arbeidet Hardanger folkehøgskule 5781 Lofthus Rektorforum i Drammen 26 kvinner ikke ønsker lederjobber. Hun mener det kan bli en selvoppfyllende profeti. med tredimensjonal veiledning og dann- Styremedlem: Elin Evenrud Nå planlegger NF og PUF å kjøre kurs for potensielle rektorer. Dette kurset else. Styret i NF velger nå å videreføre Buskerud folkehøgskole Dialog gjennom pedagogisk arbeid 28 vil forhåpentligvis motivere flere fra folkehøgskolemiljøet, og forhåpentligvis dette arbeidet ved å fokusere på demokrati 3322 Darbu Grundtvigseminar 30 mange kvinner, til å søke ledige rektorstillinger. fremover. Også fordi det i 2014 er 150 år Styremedlem: Britt Soot Follo folkehøgskole Landet rundt 31 May-Evy Bakken sier i intervjuet: – Kvinnene må faktisk kaste seg på og siden den første folkehøgskolen, Sagatun, 1540 Vestby Nordplus 32 bruke mulighetene, de må ta ansvar. Men rektorjobben er et intenst ansvar så dagens lys i Norge, og at grunnloven er Styremedlem: Tore Haltli 24 timer i døgnet, tolv måneder i året. Ikke alle ønsker å gå inn i en slik 200 år. I denne sammenhengen er skolene Sund folkehøgskole Innspill 33 7670 Inderøy oppgave. Hun sier videre: – Det viktigste er å få gode rektorer av begge kjønn og lokallagene utfordret på ideer til fyr Bøker 34 1. varamedlem: Haldis Brubæk som virkelig vet hva folkehøgskole handler om og kan ta idégrunnlaget på tårnsprosjekt som kan sette oss på kartet. Romerike folkehøgskole alvor. Rektorstillingen er veldig viktig for at skoleslaget skal bestå, fastslår den Det handler om å bidra til demo 2050 Jessheim Filmfestival 36 tidligere NF-lederen. kratisk dannelse. Intet mindre. INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN Notert fra folkehøgskolelandskapet 38 Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Vi samtykker med den erfarne rektoren. Tlf.: 22 47 43 00 Notert 39 Nå er vi godt i gang med 2012. Vi vil ønske dere et spennende og utfordrende øyvind brandt, leder i norsk Fax: 22 47 43 01 Bankgiro: 1609.13.12135 Senior 40 folkehøgskoleår! folkehøgskolelag [email protected] Music freedom day 42 Daglig leder: Dorte Birch øyvind krabberød [email protected] Åpning nye Skiringssal 44 Tlf: 913 52 372 Notert fra folkehøgskolelandskapet 44 IF 45 NF 46 PUF: Selvevaluering i folkehøgskolen 48 Notert 48 IU 50 2 3

p o r t r e t t e t

eiendom i skiftende tider, og at demokratiet må læres på dette for de andre og fikk selv presentert resten av boken nytt av hver generasjon, sier Bjerkaker engasjert. gjennom de øvrige deltakerne. I Norden i dag har de fleste råd til å kjøpe sin egen bok eller anledning til å laste ned Gammeldags eller moderne informasjon fra nettet. Men av to grunner er studieringen eksportvare? en god eksportvare: For det første er store deler av verden Rundt og rundt med Men er ikke dette gammeldags, hvorfor er egentlig nordisk fortsatt i den situasjonen vi var i for 100 år siden. Deling er folkeopplysning tema for ICAEs generalforsamling i 2011? fortsatt viktig. For det andre byr studieringen – også i mer spør vi. – Dette er ett av fire viktige temaer, der bærekraftig moderne utgave – på den likeverdige, dialogbaserte utvikling, voksenopplæring som menneskerett og læring kunnskaps byggingen, sier han. – Når du deler kunnskap for arbeid er de tre andre. Når ICAE har valgt å legge sin med andre, beholder du jo alt selv også. verdenskongress til Norden, så er det bl.a. fordi mange ser Sturla Bjerkaker opp til og lar seg inspirere av den nordiske tradisjon for 2011 – og framover Tiden går i sirkler. Læring skjer i sirkler. Han sier selv at han ikke er noen misjo folkeopplysning. Da må vi by på dette når det kommer folk Folkeopplysningens viktigste oppgave, i Norge som i nær. Men i likhet med misjonærer flest han har både stor tro og et brennende fra hele verden. Jeg tror den nordiske tradisjons vektlegging Tanzania eller Nepal, er å vedlikeholde og styrke demo på demokratiske og likeverdige læringsprosesser har en evig krati, likeverd, toleranse og mellommenneskelig forstå engasjement. Han tror på folkeopplysning. – Den nordiske tradisjon ens vekt aktualitet, sier han med ettertrykk. Han er likevel ikke enig else. Kunnskap – særlig den som skapes i sosiale fellesskap legging av demokratiske og likeverdige læringsprosesser har en evig aktualitet, i at studieringen er gammeldags per definisjon. – Den er – er viktige bidrag i så måte, sier Sturla Bjerkaker. Men hva sier Sturla Bjerkaker. gammeldags i den forstand at den ble etablert som en må til for at folkeopplysningen skal utvikle seg framover? «billig» læringsform. Læremidler – bøker – var sjelden vare – Folkeopplysningen må jo følge med i timen. Nettet – de tekst og foto: hilde søraa s grønhovd, vofo for over 100 år siden. I studieringen kunne mange dele på sosiale mediene – kan jo representere framtidens studie en bok, ved at hver deltaker leste et kapittel, fikk presentere ring. Vi «møtes» på nett, har vi sagt, og nå kan vi ta bort anførselstegnene: Vi møtes på nett, sier Bjerkaker. Men 35 år i tjeneste han er også opptatt av å ta vare på folkeopplysningens og 63 år gamle Sturla Bjerkaker er generalsekretær i det særlig studieringens bidrag til læringskontemplasjon; den norske Voksenopplæringsforbundet (VOFO), og det har han kan representere den nødvendige langsomme læringen. vært i 14 år. Men han har jobbet med folkeopplysning over – Selv om teknologien skyter fart fungerer de fleste hjerner halve livet. – Jeg har jobbet med folkeopplysning lenge, på samme måte som før, smiler han. dersom tid betraktes lineært. Men om tiden ruller rundt i sirkel fortoner det seg annerledes. I alle fall for meg. ...og framover Da gjentar ting seg hele tiden på stadig nye måter og det På spørsmålet om hva som driver ham videre og videre føles både erfart og uerfart, sier Bjerkaker. For 35 år siden innenfor folkeopplysningen, svarer Sturla Bjerkaker at det deltok han i et kurs i «Informationspolitik» på Nordens er slike små historier: Folkliga Akademi i Kungälv ved Göteborg. Der var han sammen med folkeopplysere fra hele Norden. – Det ble en En vårdag i 2006 humper vi i en gammel bil langt ny og sjelsettende opplevelse. Møtet med dyktige danske folkehøg skolelærere og svenske studiecirkelledere ble svært innover på den Uruguayanske pampasen. Store viktig for min senere karriere og mine holdnin ger om sletter passeres. Tørre elver. Til vi kommer til en betydningen av livslang læring, slår Bjerkaker fast. liten spredt landsby og stedets kombinerte kirke, Ingen dommer eller misjonær menighets hus, skole og verksted. Her driver den Han har aldri sett på seg selv som noen misjonær. – En katolske menigheten folkeopplys ning på tvers misjonær skal overbevise andre om at hun har rett og av generasjonene. Jeg hilser på strikkende mødre representerer den rette tro. Kanskje folkeopplysere opp fattes litt på samme måten? «Vil du ikke, så skal du lære, og barn som blir lest for. Jeg kan dessverre ikke for det mener vi er viktig for deg». sier Bjerkaker, og spør de fattige landarbeidernes spanske dialekt, men videre: – Hvem er vi, som kan «dømme» folk til livslang de ber meg si noe på mitt språk. På det slitte læring? Han liker heller å beskrive sin egen rolle som en som bidrar til påminnelsenes kontinuitet. Han bruker de steingolvet oppdager jeg en figur som ligner på anledningene han kan til å minne om det som har blitt et et Norgeskart. Jeg tar en lang pinne ved ovnen slags mantra. – Jeg mener at kunnskap er viktig, at læring og begynner å risse i golvet og peke og forklare. er viktig, at læring kan, bør og må foregå hele livet fordi det holder liv i oss og våre omgivelser, at vett og viten er gode Som de lytter og ser. Fantastico Sturla, sier Celita størrelser i et samfunn i forandring, at kunnskap er varig etterpå. Jeg ser ennå de lysende lyttende øynene.

4 5 k v i n n e l i g e r e k t o r e r i 1973 var det ingen kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole sogndalrektor: Bare 17,9 prosent kvinnelige – Kvinnene må faktisk kaste rektorer i folkehøgskolen seg på og bruke mulighetene, Hvorfor er det så få kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole? Er den fremdeles preget av patriarkalsk arvegods fra fortida, eller ønsker kvinner rett og slett de må ta ansvar i mindre grad enn menn denne utsatte posisjonen? Mai-Evy Bakken har til sammen ledet Sogndal folkehøgskule i 19 år. Vi møtte

av øyvind krabberød den erfarne skolelederen og tidligere lederen av Norsk Folkehøgskolelag til en samtale om rektorrollen og hvorfor andelen kvinnelige rektorer fremdeles er

Til tross for at kvinner nå utgjør 47 prosent av de sysselsatte, 20 veldig lav i norsk folkehøgskole. er de fortsatt i klart mindretall i lederyrkene. I 2004 var 29 18 prosent av alle ledere kvinner, en økning fra 26 prosent i 2001. 16 av øyvind krabberød I 1973 var det ingen kvinnelige rektorer i norsk folkehøg 14 skole – det var 82 mannlige! Vi er da altså flere år etter 12 studentopprøret og intens kvinnekamp, men i folkehøg 10 – Hvorfor ble du rektor på Sogndal skolen var de totalt fraværende. Fra null skal det ikke mye 8 folkehøgskule? til å få en framgang. Det var en kvinnelig rektor i 1976 og 6 – Jeg ville jo ikke bli rektor, men jeg ble 1978, i 1981 var det to. Det har vært en gradvis økning, men 4 bedt om å søke. Dette var i 1987 (da det har gått overraskende langsomt. Framgangen gikk 2 hadde 7 av 84 skoler kvinnelig ledelse), fram til 1998 hvor vi finner ti kvinnelig rektorer på de 83 en periode hvor en ofte måtte oppford Prosent kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole i norsk rektorer kvinnelige Prosent 0 skolene – det er 13 prosent. Så ble det noen år med tilbake res til å søke. Det kommer nok litt an År 1973 2012 1978 2011 1976 1981 1985 1993 1988 1995 1998 1984 2009 2000 gang, mens det i 2011 var 12 rektorer som ga 15,4 prosent, 2004 på den typen du er, men som kvinne er fikk vi høyeste registrering i historien i 2012 med 14 det fort å finne bortforklaringer som; rektorer på de 78 skolene – det er 17,9 prosent. kvinnelige lærere i grunnskolen, men kan det være hele dette klarer jeg ikke. Jeg har alltid likt forklaringen? Er det noe som gjør rektorrollen i folkehøg utfordringer. Og de spurte meg vel Komplisert og sammensatt rolle skolen spesielt vanskelig? Rektor på Sogndal folkehøgskule, ikke uten grunn – noen hadde sett Og hvordan står disse tallene seg mot skoleledere i grunn- Mai-Evy Bakken, sier følgende: Vi kommer ikke bort fra at meg, for min del ligger det der. Jeg og videregående skoler? Det har vært vanskelig å få ut tall det å være rektor er komplisert og sammensatt, noe som brukte et helt år på å bestemme meg. her fra SSB og Utdanningsforbundet, men samlet for de to fører til generell lav søkning på rektorstillinger. Men Mulig kvinner i dag er mer frimodige. skoleslagene finner vi at av totalt 2.323 rektorer er 1.208 egentlig tror jeg jo kvinner er mer skikka når oppgavene er Det kunne vært flere kvinnelige ledere, menn og 1.115 kvinner – henholdsvis 52 og 48 prosent. Her kompliserte (se intervjuet med Bakken). men det er også mange som ikke kan nok noe av forklaringen være at det er et stort flertall av ønsker en slik posisjon. I klart mindretall – Jeg har også tenkt at dette har Den forholdsvis høye andelen kvinnelig ledere totalt noe med folkehøgskolen å gjøre, som 14 sett i Norge har sammenheng med at offentlig sektor er i sin natur er veldig patriarkalsk. Jeg 12 dominert av kvinner – to av tre sysselsatte er her kvinner. spør meg om det ligger noe grums her 11 I forhold til antallet sysselsatte, er det dobbelt så mange som vi ikke har tatt et oppgjør med. I 10 kvinnelige ledere i privat sektor som i offentlig. starten var det menn som var de store 9 Ser vi på ASA-selskaper (børsnoterte selskaper) er andelen ideologene – det var mannens arena. 7 7 kvinnelige ledere fortsatt veldig lav. Fra 2004 til 2010 gikk – Midt på 80-tallet arrangerte Norsk 6 6 5,5 andelen opp med 2 prosentpoeng og er med 6,5 prosent langt Folkehøgskolelag kvinnekurs i Seljord. 3 bak andelen kvinner i styrene. I A/S ligger andelen kvinne Her skulle kvinner lære å ta ordet og få 2 1 1 lige daglige ledere på 14 prosent og har de siste seks årene økt troen på seg selv. Berit Ås (SV-politiker Mai-Evy Bakken, rektor

Antall kvinnelige rektorer i norsk folkehøgskole i norsk rektorer kvinnelige Antall med drøyt ett prosentpoeng (SSB 2010). Så sammenlignet og feminist) ledet kurset, det sier litt Sogndal folkehøgskule. Foto: Øyvind Krabberød År med det private næringsliv ligger faktisk folkehøgskolene om hvor langsomt dette går. 1973 2012 1978 2011 1976 1981 1985 1993 1988 1995 1998 1984 2009 2000 2004 her et lite hakk foran når det gjelder kvinnelige ledere. 6 k v i n n e l i g e r e k t o r e r n o t e r t f a i r t r a d e

– Hva tror du er årsaken til at det 2. Du må være glad for å se elevene dine ELENDIGE KÅR ringerike folkehøgskole: Mer rettferdig verden er så få kvinner i rektorrollen? – hver dag. Rektorlivet starter med – KLESBRANSJEN IU tok initiativ til samarbeid med Fairtrade-Norge da vi – Vi kommer ikke bort fra at det å morgensamlingen og elevene – det Blodslit til luselønn og arbeidsdager ønsker å fremme gode handlingsalternativer for en mer være rektor er komplisert og sammen er hjertet i det hele. Både elever og på inntil 15 timer er hverdagen for rettferdig verden. Det å satse på Fairtrade-merkede satt, noe som fører til generell lav medarbeidere tror på forskjellige indiske arbeidere som produserer klær produkter er en av mange gode veier å gå. Ved å kjøpe søkning på rektorstillinger. Men ting, det er viktig å ha respekt for for H&M og KappAhl. Dette går fram Norges første Fairtrade merkede varer sier vi klart fra om at arbeidere skal egentlig tror jeg jo kvinner er mer det og å tørre å utfordre hverandre. av en ny undersøkelse som Fremtiden få minimum nasjonal minstelønn, organisasjonsfrihet, skikka når oppgavene er kompliserte, 3. Det er viktig å ha oversikt over det i våre hender og Society of Labour and demokrati på arbeidsplassen, tryggere arbeidsforhold og at smiler Mai-Evy Bakken. administrative feltet, det tar mye Developement har gjennomført ved to kvinners posisjon blir styrket. Fairtrade driver også – Fortsatt er det nok en del kvinner plass. Som rektor er det viktig å store klesfabrikker i Gurgaon, sørvest Fairtrade- utvikling av produkter og har sosiale tiltak gjennom som er dobbeltarbeidene, som tar mye være et rettferdig menneske og for Dehli i India. Premium ordningen. Ved å handle rettferdige varer er vi ansvar hjemme, og som derfor kvier skape brukbare lønns- og arbeids Av konlusjonene: Arbeiderne med på å bekjempe fattigdom og utrygge leve- og seg til å ta på seg en slik oppgave. Da forhold for de ansatte. I dag er det tvinges til å jobbe mye overtid. Ved folkehøgskole arbeidsvilkår ved stabil råvarebetaling, direkte handel og kan en slik stilling bli satt på vent, og svært krevende å forholde seg til et den ene fabrikken er det fem til åtte tryggere arbeidsforhold. eventuelt ikke bli aktuell. Det har økende regelverk. Det skal ikke mye timers overtid hver dag, og det jobbes Tirsdag 20. desember fikk Ringerike Kriteriene for å bli Fairtrade-folkehøgskole består blant ingenting med at kvinner ikke kan, uregelmessigheter til før trusler om 27–28 dager hver måned. Kontraktene annet av at elever og ansatte ved folkehøgskolen bruker så det må være noen andre grunner. bøter ligger der. Rektor er admin inneholder klausuler om at de som folkehøgskole overlevert diplom minst tre Fairtrade-merkede varer på skolekjøkkenet og på – Kvinnene må faktisk kaste seg istrativ, pedagogisk og økonomisk ansettes ikke har lov til å danne eller som Norges første Fairtrade-folke personalrommet. Folkehøgskolen skal også fremme at de er på og bruke mulighetene, de må leder – jeg skulle ønske det var mer bli medlem av en fagforening. høgskole. Det var en stolt rektor som en Fairtrade-folkehøgskole ved minst to anledninger pr år. ta ansvar. Men rektorjobben er et tid til det pedagogiske utviklings dagsavisen IU er veldig fornøyd med responsen til denne sertifiser tok imot diplomet under markering intenst ansvar – det ligger der 24 arbeidet. Det blir fort en salderings ENJOY POVERTY AF RENZO ingen, og flere folkehøgskoler er allerede i gang med timer i døgnet, 12 måneder i året. post når en møter det massive en like før juleferien. prosessen for å bli godkjent som Fairtrade-folkehøgskole. Ikke alle ønsker å gå inn i det. Jeg byråkra tiet. Det er viktig å navigere MARTENS tekst brita phuthi internasjonal sekretær i opplever det krevende hele tiden slik at de byråkratiske oppgavene Hvem ejer fattigdommen? Den : , folkehøgskolerådet. foto: kjersti hovl and å leve i usikkerhet når det gjelder blir minst mulig arbeidskrevende. hollandske kunstner Renzo Martens rekruttering og personalmessig. Hva Det er fort å komme i skvis mellom er på en kunstnerisk mission i Congo. gjør jeg når en linje opphører? Det de ulike arbeidsoppgavene. Han vil gøre de fattige indbyggere Takket være god innsats fra blant «Ved å handle rettferdige varer finnes ikke noe sikkerhetsnett. Vi er bevidste om det, han mener, er deres andre assisterende rektor Morten er vi med på å bekjempe jo veldig markedsorien terte. Kanskje – Hva tenker du om NFs plan om et primære økonomiske ressource: Eikenes gikk det bare ett par uker endel kvinner ikke ønsker å ta slik kurs for mellomledere? fattigdom. I løbet af sin to-årige fra skolen fikk kriteriene til fattigdom» risiko. Rektor er ansvarlig for hele – Det er bra, men det er gammelt nytt rejse støder han både på FNs freds Ringerike Folkehøgskole ble tiden ta grep og komme opp med at inspektører i stor grad ikke søker bevarende styrker, der har travlt med godkjent som Fairtrade-folkehøg forslag og løsninger. Grunnskolen rektorstillinger. Jeg er ikke sikker på at beskytte landets guldminer, og skole. Internasjonalt Utvalg i lever under et annet regime. at det er en naturlig rekrutteringsvei internationale fotografer, der lever af folkehøg skolen (IU) har i løpet av – Det er vanskelig å vite om jeg for inspektører. Det er viktig at NF tar at sælge billeder af døde menneske høsten 2011 samarbeid et med Fairtrade-Norge for å ut hadde søkt lederjobb uten å bli opp tak, men jeg tror det er viktig å gå kroppe og udsultede børn. Med sig på arbeide kriterier for å bli sertifisert som Fairtrade -folkehøg fordret. Men jeg visste hva skoleslaget bredere ut. Det er et spørsmål om en rejsen har Martens et enormt neon skole. Det fantes kriterier for å bli Fairtrade-barne- og handlet om fra et lærerståsted, men skal fokusere på kvinner eller på skilt, der lyser op midt i de dystre ungdomsskole, Fairtrade-videregående skole og Fairtrade- ikke som leder. Jeg holdt på med en ledelse generelt. Jeg får en litt fremtidsudsigter. På skiltet står kommune, men altså ikke Fairtrade-folkehøg skole. Jeg var hovedfagsoppgave om idrett i folke 80-tallsfølelse hvis det bare dreier seg opfordringen: Enjoy Poverty. på besøk på Ringerike folkehøgskole i forbindelse med høgskolen – det var et skoleslag som om kvinner. Det er viktig å fokusere højskolebladet undervisning i «Pedagogikk for de rike» i oktober og engasjerte meg. Jobben har gitt meg på mulighetene i rektorrollen og å utfordret skolen på å bli Fairtrade -folkehøg skole. Skolen tok selvtillit. Jobben pirrer meg, jeg har være ærlig på rektorrollen – hva som utfordringen med en gang, men kriteriene var ikke på plass lyst på utfordringer og å kunne skape kreves. Hvem som helst skal ikke ha enda da, og skolen nærmest trippet etter å få kriteriene slik noe. Dessuten vokser en med oppgaven en slik jobb. Man må samle de som er at skolen kunne bli godkjent som den første Fairtrade- – hvis det ikke går helt galt da! nysgjerrige på det, og de som vil. folkehøgskolen i Norge. – Hva krever en rektorstilling? – Det viktigste er å få gode rektorer Prosessen for å bli Fairtrade-folkehøgskole ble lettere Mai-Evy er raskt på banen med tre punkt. av begge kjønn som virkelig vet hva da skolen allerede er Miljøfyrtårnsertifisert. Både assister Rektor Einar folkehøgskole handler om og kan ta ende rektor Morten Eikenes og kjøkkenpersonalet fikk mye Westheim t.v. fikk 1. Det å være trygg på seg selv, være seg idégrunnlaget på alvor. Rektorstilling av æren for det gode arbeidet for at Ringerike folkehøg overlevert diplom som norges første selv og å være sann er viktig. Det en er veldig viktig for at skoleslaget skole så raskt ble godkjent som Fairtrade-folkehøgskole. Fairtrade-folkehøg betyr at en av og til blir sint, lei seg skal bestå, fastslår den engasjerte Etter en høytidelig diplomoverrekkelse kunne alle nyte en skole av Henning og veldig glad. Da vet du også at Sogndal-rektoren. kopp rettferdig kaffe, te eller kakao. Johansen fra Fairtrade Norge medarbeiderne dine kan ha det slik. 8 9 w o r k s h o p , n a m d a l s rektormøtet i t r o n d h e i m

Rektormøtet «Utdanner vi ikke reflekterte Folkehøgskolerådet arrangerer årlig et møte for rektorer i norsk folkehøgskole – i januar. Dette Drømmefolke året var møtet lagt til Trondheim 17. – 19. januar, med et administrasjonskurs en dag i forkant. mennesker, men lydige pudler?» Det er 78 folkehøgskoler under folkehøgskoleparaplyen, 68 rektorer fant veien til Nidelven og Etter den utfordrende innledningen skulle grupper jobbe den viktige møteplassen for rektorene i skoleslaget. høgskolen videre med sin «drømmefolkehøgskole». Idéer skulle nedfelles på gule og røde ark – og dette presenteres videre Trøndermøtet ble arrangert på Nam for gruppen – som bare kunne komme med positive dagrun eriksen: Bård Vegard Solhjell (SV) og Elisabeth Aspaker (H) dals folkehøgskole 17.–19. oktober. En kommentarer, og kun oppklarende spørsmål. Her var det forbudt å bruke det negative ordet men – det var ikke det hel dag var satt av til workshop med halvtomme glasset som var i fokus men det halvfulle. tema «min drømmefolke høg skole». Hva skal vi bruke Prosessleder var Knut E. Grendstad Bærekraftige løsninger Når resultatene skulle formidles i plenum var det en fra HINT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) del som gikk igjen i forslagene: tekst og foto: øyvind krabberød folkehøgskolen til? • Omsorg for miljø og å finne bærekraftige løsninger Målet fra arrangørens side, Nam som kan være en fyrlykt for unge. Et bra kobbel av politikere hadde møtt fram for å dals, var å involvere personalet ved • Folkehøgskolen skal være et lavterskeltilbud, trønderskolene i en prosess med å med ulike faglige innganger. møte folkehøgskolerektorene til debatt, og for å legge drømme folkehøgskole. Det skulle • Møtet – det å se elevene, var sterkt framme. fram sine tanker om skoleslagets plass i plass i det jobbes i grupper og individuelt. norske samfunnet og i Skole-Norge. Grendstad holdt en innledning og Det ble også presentert tanker om mer elevdeltakelse, en kjørte friskt ut. Han postulerte at åpen flerkulturell folkehøgskole, skolen med noe fysisk på rek tormøte i trondheim: øyvind krabberød gruppearbeid dreper det som er av aktivitet hver dag og en skole som var mindre «hotell». kreativitet – de sterkeste vinner Resultatet av workshopen ble samlet inn og skal bearbeid es Politikerne ble kastet inn i manesjen også opptatt av folkehøgskolenes fram. Dette var jo en finurlig videre og være en idébank for skolene. med stoloppsett som i det britiske betydning for dannelse og demokrati Prosessleder var Knut måte å starte et gruppearbeid på! Grendstad avsluttet dagen med nye utfordrende underhuset. De fikk fem minutter til å utvikling. Mangfold, mening, mod E. Grendstad fra HINT. I sin innledning la pedagogen spørsmål vedrørende skolen; Utdanner vi ikke reflekterte presentere sitt partis fokus på folke ning og motivasjon var viktige bidrag Grendstad tydelige kritiske og retoriske føringer på sine mennesker, men lydige pudler? Har vi i dagens skole høgskole. Her ble det mange lovord fra folkehøgskolen mente hun. Foredrag: Michael Tetzschner utfordringer til salen. Han spurte; hvilke kunnskaper havnet i en aritmetisk fundamentalisme – det desimale om skoleslaget, på godt politikervis. I dette selskapet hadde også matcher framtida, og hvilke umistelig verdier har en samfunnet – hvor en styrer etter tall og hvor det vanskelig Den tidligere kunnskapsministeren Fremskrittspartiet mye positivt å i folkehøgskolen? Skal folkehøgskolene være statiske målbare ikke blir målt? fra SV åpnet. – Samhold og solidari tet i si om skoleslaget. – Dere tar i bruk eller dynamiske, skal de være pølseboder eller virkelige Avslutningsvis presenterte Grendstad en undersøkelse et samfunn er helt avgjørende – det er hele mennesket, men dere må ut å folkehøgskoler, spurte han? av tolv skoler i London som var fulgt over fem år, de så på det som driver samfunnet videre, og selge dere, sa Bente Thorsen. Senere fravær, skulk etc. Noen hadde gjennomgående bedre det er dette som gjør folkehøgskolen så i debatten takket Odd Arild Netland Bli sett resultater – og hvorfor det? Det viste seg at de skolene som viktig, sa han. Dagrun Eriksen fra Krf for nye toner fra Fremskrittspartiet, Grendstad understreket menneskets, og dermed elevenes, hadde et felles etos, felles verdier lyktes best. Så da var det spurte om hva vi egentlig skulle bruke og var glad for å høre en velvilje til å viktigste behov: Det å bli sett og hørt. Han var opptatt av var det vel bare å gå hjem og finpusse egne verdier og folkehøgskolen til? Hva driver dere jobbe for folkehøgskolen hos Thorsen. møtet – de virkelige møter jevnfør filosofen Martin Buber. visjoner – og få personalet på sin skole til å dra folkehøg egentlig med? Og skal vi bruke penger Prosesslederen spurte videre: Skal bare markedstenkning skolevisjonene i riktig og samkjørt retning. på noe som er så lite målbart? Lysten til å lære Kveiktale: Sylfest Lomheim styre det vi holder på med, og bidrar folkehøgskolen til – Et slikt syn blir veldig snevert, vi Debattlederne Edgar Fredriksen og sosial utjevning, eller er det så mye kostbare reiseaktivi tet kan ikke måle mennesket i økonom Øyvind Brandt takket for fine ord, er i skoleslaget at ikke alle har råd til et folkehøgskole år? iske størrelser og en god karakterbok. men spurte direkte – hva de ville gjøre politikere i panelet: Jammen ga ikke workshoplederen klare føringer og Et menneske kan ha god karakterer for å åpne for flere folkehøgskoler. «Har vi i dagens skole var havnet Elisabeth Aspaker, Høyre. Dagrun Eriksen, utfordringer til forsamlingen når han ytterligere stresset og være et dårlig individ, svarte hun Dagrun Eriksen viste til at de i sitt Krf. Stine Renate Håheim, Ap. J.R.Spinn- hva kjernen i folkehøgskole-idéen egentlig var: på sitt eget spørsmål. Eriksen pekte budsjettforslag hadde lagt inn i en aritmetisk fundamentalisme anger, Venstre. Bård Vegard Solhjell, SV. på folkehøgskolen som en arena for å kompensasjon for elevøkningen, og Bente Thorsen, Frp. Knut Arild Hareide, • Gir vi elevene lyst på livet? – det desimale samfunnet – hvor danne hele mennesker, men mente var klar på at de ville fullfinansiere Krf, Trine Skei Grande, Venstre og Trygve • Bidrar vi til at elevene mestrer sine liv? folkehøgskolen var dårlig til å selge ut nye skoler. Hun mente det var hult av Slagvold Vedum, Sp hadde meldt forfall. • Bidrar vi til et bærekraftig liv? en styrer etter tall og hvor det sitt eget budskap. SV å snakke så fint om folkehøg vanskelig målbare ikke blir målt?» Elisabeth Aspaker fra Høyre var skolen, mens de ikke hadde kompen

1 0 1 1 rektormøtet i t r o n d h e i m sert for elevøkningen – 14 millioner 2 ferske på rektormøte kroner. Flere av politikerne pekte på 1. Hvorfor på rektormøte? 2. Hva i programmet at det var viktig at folkehøgsko len nå har du hatt spesiell glede av, og hvorfor? Allmenndanning i fokus sto på og kjempet for millionene for å få de inn i revidert budsjett. Det var Onsdag sto allmenndanning på dagsorden – sett med danske, svenske og ellers lite konkret om nye skoler, men Live Hokstad, Toten norske folkehøgskoleøyne. Sven Wågen Sæther fra Borgund folkehøgskule Bente Thorsen fra Frp var klar på at folkehøgskole utfordret forsamlingen friskt – og postulerte: Vi blir drevet stadig videre på partiet ikke ville prioritere nye folkehøgskoler. markedstilpasningens glidende vei – bort fra det å drive allmenndanning. Svein Harsten fra Rønningen viste til at de reelle overføringene til folke Han mente at folkehøgskolens oppgave var å drive med I etterkant av innleggene jobbet rektorene i gruper og høgskolen har gått ned de siste årene. danning og tjene helheten, og pekte på det positive i reflekterte over alllmenndanningens plass i folkehøg – Vi hadde 10 000 kroner mer å rutte Folkehøgskoleloven som understreker at skoleslaget skal skolen. En gruppe poengterte at det lå et stort ansvar hos med per elev for 15 år siden, sa han. drive med folkeopplysning og allmenndanning. Det ledelsen på skolene i å ansvarliggjøre det pedagogiske Folkehøgskolene fikk gode tilbake Dagrun Eriksen, Krf utfordrer folkehøgskolen til å ha en kontinuerlig samtale personalet, og sette av tid til å reflektere over hva som i meldinger på sin deltakelse i Ny Giv gående om hva dette betyr i praksis. undervisningen er allmenndanning. En annen gruppe fra politikerne. Rektor på Namdals – Noen må våge å utfordre materialismen og individua spurte om de turte å selge inn allmenndanning – er det 1. Som ny rektor i folkehøgskolen var det naturlig folkehøgskole, Bjørn Olav Nicolaisen, å delta på rektormøtet. Både for erfaringsutveks lismen. Vi må ha noe på hjertet og våge å peke på solidari ikke linjene som selger skolen til potensielle elever? Dette hadde betenkeligheter med å gå inn ling og for nye innspill fra andre. For meg som ny tet som en vei. Vi må ha noen som dytter på oss for å se opplevde de som et stort dilemma. – Vi vil stå for noe, men rektor er det viktig å bli kjent med andre rektorer i prosjektet. helheten, sa Sæther. er det det elevene etterspør, spurte de. for lettere å kunne stille alle de spørsmålene jeg – Dere politikere har lagt lista for lurer på til et kjent ansikt. Med sitt «kananspråk» utfordret rektoren forsamling allmenndanning veldig høy. Vår en. – Hvilke tema bør vi tørre å være profet på – kanskje 2. Viktigst av alt for meg har vært at det har vært spesialitet er ikke å undervise i kjerne fellesskap og ånd kontra individualisme og materialisme, godt rom for samtaler mellom de ulike postene Kurt Willumsen, fag, men å vekke lysten til å lære. Det på programmet. Det har vært nyttig å snakke spurte han. Han mente skoleslaget er altfor opptatt av å rektor Uldum er en seier når elever sier at de nå er med rektorer med lengre erfaring, og samtidig møte elevenes individuelle behov – og spurte igjen: – Kan højskole Danmark dele erfaringer med andre nye rektorer. Ellers er modne for videregående. Noen av oss vi være mer enn det elevene trodde vi skulle være? det hovedsakelig to områder jeg har syntes at er redd for disse sommerkursene. At vi har vært spesielt interessant. Det ene er sam Sæther fortsatte sin kanonade: – Tør vi lage den arenaen går inn i en oppdragsfinansi er ing av talen rundt NY GIV med erfaringsutveksling der, som skaper tid og rom for allmenndanning? Ønsker vi å sette og det andre var møtet med politikerne siste dag. folkehøgskolen, vi ser det i Sverige, og ting på dagsorden som gjør at det blir refleksjon? Han ønsket er livredde for å miste friheten. sterkt å bytte ut en instrumentell tilnærming og etterlyste Brynjar Tollefsen fra Lofoten folke Tor Kristen Grindaker, en folkehøgskole som var tydelig og synlig i samfunnet. høgskole synes det var et paradoks at Hadeland folkehøgskole når skoleslaget fikk utfordring er så UBAK ligger det forventninger om at de skal Fra Danmark kom rektor Kurt Willumsen ved Uldum gjøre det de andre skolene gjør. højskole (sitter også i FFDs styre). Han introduserte den – Ikke pisk oss til å være noe annet norske forsamlingen for UBAK – undervisning av bred enn det vi er, sukket Tollefsen. allmenn karakter. Undervisningsministeriet i Danmark introduserte begrepet høsten 2010. Højskolerne undervis Foredrag: Bjørn Bråten ning skulle nå bestå av minst 50 % som har bred allmenn karakter. Dette ble fulgt opp av tilsyn med stoppeklokke. Willumsen kalte det et spøkelse, og spurte retorisk: Når er en folkehøgskole allmenn nok? Hovedmålet i den danske 1. Dette er en fin anledning til å møte rektor kolleger samtidig som viktige tema i og for højskoleloven er å gi livsopplysning, folkelig opplysning og Sven Wågen Sæther, folkehøgskolen blir belyst. Jeg hadde med meg demokratisk dannelse. Han understrekte at det ligger en en rekke spørsmål og problemstillinger som jeg rektor Borgund spesiell mening i fellesskapet, og at folkehøg skolenes hadde behov for å diskutere med erfarne rektor folkehøgskule kolleger og ulike personer i organisa sjonene. kjerne ikke er noe som skal tas fram i festlige anledninger. Gjennom UBAK skal højskolen levere mer enn bare faglig 2. Foredraget til Sylfest Lomheim var en inspira undervisning, det skal også inneholde højskolemål. sjon og bevisstgjøring. Betydningen av den munt lige formidling og mulighet for dialog ble sterkt – Alle lærere bør gå fra å undervise på en højskole til å understreket. Vår danske kollega Kurt Willumsen bli højskolelærere, understrekte den danske rektoren. speilet oss på en fortreffelig måte. Vi framstår som Med sin danske snert sa han videre: – Det er vanskelig å et «annerledesland» som ikke alltid har en god argumentasjon for vår standpunkt. Dette ble gjort gjøre et bridgekurs allmenndannende, mens det i Debatt: Bård vegard Solhjell i manesjen på en elegant måte som ga meg mye å tenke på. filosofiundervisningen skal godt gjøres ikke å skape refleksjon og allmenndannelse. 12 13 rektormøtet i t r o n d h e i m s k r å b l i k k k u n s t Ny Giv Navnet skjemmer noen første steg mot oppdrags- Fredsprisvinner- finansiering av folkehøg skolen? Filmstjerner gir barna sine navn som Apple, Brooklyn og Harper Seven, mens her i Norge er helnorske navn som Tordis Folkehøgskolens deltakelse i Ny Giv og Dagmar i ferd med å dø ut. Bortsett fra når vi snakker om orkaner og stormer. Nå er det Linnea og Linus som gjelder. utstillingen 2011 og frafallsproblematikken sto også på Navnet ditt sier noe om hvem du og foreldrene dine er og hvor programmet. Øyvind Brandt under dere kommer fra. Og det sier noe om alderen din. strekte i sin innledning at 31 % av Det samme gjelder folkehøgskol ene. Noen sier det som det er, at på vår skole har vi teaterlinje og frilufts livlinje. – SHEROES elevene i folkehøgskolen ikke har Og noen skoler kaller seg det de tilbyr, som Idrettsskolen fullført videregående skole. eller Medieskolen. Dette er omdiskutert, men elevene vet i Du kan møte Ellen Johnson Sirleaf og hvert fall hva de får når de søker på de skolene. Leymah Gbowee fra Liberia og Tawak Beregninger er gjort hvor en ser at hver At skolene prøver å være kreative når de navngir linjene ungdom som ikke fullfører koster sam sine, er fullt forståelig. Konkurransen er stor og mange skoler kol Karman fra Jemen i fotoutstillingen funnet 900 000 kr, det blir en årlig belast tilbyr ganske like linjer. Særlig innen idrett og friluftsliv. SHEROES som de selv åpnet under ning på 1,8 milliarder for felleskassen. For tiden møter jeg mange fremtidige folkehøgskole elever Nobeldagene i desember. Rektor på Skogn folkehøgskole, Jan på utdanningsmesser forskjellige steder i landet. Mange Kjetil Haugen, og rektor på Rønningen, ønsker å gå på en skole som tilbyr idrett- og friluftsliv. Da er av øyvind krabberød Svein Harsten, hadde innlegg hvor de det det en takknemlig oppgave å vise dem linjer som heter noe Tore Haltli var sterkt i mot folkehøgskolens presenterte sine erfaringer med Ny Giv. De så enkelt som «Dykking/ klatring» eller «Friluftsliv- villmark». Den norske fotografen Espen Rasmussen fulgte de tre involvering i Ny Giv hadde begge svært gode tilbakemeldinger, Litt mer kinkig er det med navn som «Multisport Pluzz» eller fredsprisvinnerne i noen hektiske novemberdager før de og mente de hadde gitt et godt bidrag til å «Bergtatt». Det er ikke veldig vanskelig å finne ut hva disse kom til Oslo for å motta fredsprisen i desember. Rasmus øke deltakernes motivasjon for videre læring. linjene tilbyr, men noen ganger, og særlig når man står på sens unike fotoserier er kjernen i årets utstilling. For kommende år har det gått ut invitasjon til landets folke utdannings messe, er det enkle det beste. Fredsprisvinnerne har tatt i bruk ulike metoder i sitt arbeid høgskoler om å delta videre i Ny Giv. Det er satt av midler til På utdanningsmessene blir tenåringene overlesset med og har oppnådd mye gjennom sin ikkevoldelige innsats. én skole per fylke. Til nå har 14 skoler søkt om å være med. brosjyrer, godteri og annet juggel (blant annet fra folke Fotoutstillingen SHEROES gir innblikk i hva freds Det vektlegges at opplegget bør inneholde kjernefag, men høgskolene), og folk (som oss) som gjerne vil overbevise dem byggeren Ellen Johnson Sirleaf, fredsaktivisten Leymah det påpekes at det kan skje på folkehøgskol enes premisser. om at akkurat deres tilbud er best. Når en potensiell elev Gbowee og menneskerettighetsaktivisten Tawakkol I samtalen i etterkant understrekte Harsten at de skal kommer fnisende bort og spør hva linja «Diggi» tilbyr, eller Karman har oppnådd, og hvordan de arbeider for fred. drive med det de kan og innenfor deres pedagogisek platt hva linja «Go to gate» handler om, tar undertegnede på seg Utstillingen ser på dette sammen med deres kamp for form. Odd Arild Netland pekte på at dette var sommer sine beste overbevisnings -bukser, og tegner og forklarer. demokrati, menneskerettigheter og kvinners sikkerhet og aktiviteter som lå utenfor det ordinære tilskuddet. Dette er Det gjelder å hevde seg for å bli hørt, det er noe alle de 78 rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid. ikke under Folkehøgskoleloven. Han viste også til at departe folkehøgskolene er smertelig klar over. Jeg liker ikke mellom Utstillingsperiode 12. desember 2011 – 2. september mentet tydelig har understreket at opplegget skal skje på navn, jeg synes det er noe veldig upersonlig over Thea Sofie 2012, på Nobels Fredssenter, rett ved Oslo rådhus. folkehøgskolenes egne premisser. eller Knut Are. På samme måte har jeg det med folkehøg Mer informasjon på www.nobelpeacecenter.org I ordskiftet som fulgte kritiserte rektor på Sund folkehøg skolenes linjenavn. Keep it simple, folkens. Keep it real. skole, Tore Haltli, sterkt skoleslagets involvering i Ny Giv. foto: espen ra smus sen – Det som går under Folkehøgskoleloven er folkehøgskole, marte fougner hjort ikke disse sommerkursene. Jeg er overbevist om at dette er det første skrittet mot den svenske modellen. Jeg synes ikke vi skal ta dette skrittet. Før var kvalitet viktig ved universitet ene, nå er det viktigere å fullføre på normert tid. Dette er første steg mot oppdragsfinansiering av folkehøgskolen, profeterte en engasjert rektor. Flere ga uttrykk for de hadde liten tro på «omvendelse» i løpet av et kort sommerkurs, men at det var en vei å gå å ta inn noen elever under 18 år ved skolene.

NY GIV: Fredsprisvinner: Ellen Johnson Sirleaf fra Liberia. Foto: Espen Rasmussen Fem folkehøgskoler arrangerte i sommer minifolkehøgskole for elever Fredsprisvinner 2: Leymah Gbowee fra Liberia. Foto: Espen Rasmussen som hadde fullført 10. klasse. Kunnskapsdepartementet ved stats- Fredsprisvinner 3: Tawakkol Karman fra Jemen. Foto: Espen Rasmussen råden har totalt hatt 230 millioner kroner til rådighet til prosjektet. 15 n y m i l j ø l i n j e h v a b e t y r folkeøgskole p e d a g o g i k k f o r d e g ? ny miljølinje ved lofoten folkehøgskole: «Skal vi nå samle oss Verdens beste spørsmål og si: ‘Stopp, ingen jødisk tradisjon Det var en gang en ung student som Som sagt så gjort. De eldste i lands oljeleiting utafor brukte all sin tid på å studere. Alle i den byen tok med seg studenten, som fikk Lofoten – vi kan ikke lille landsbyen han bodde i var meget møte rabbineren. Studenten la frem På vakt i Lofoten fornøyde med hans iver. Han var i ferd problemet sitt og avsluttet med å si: Fra tid til annen hører vi at folkehøgskolen snur kappa etter vinden, og alt for kritikkløst etablerer fancy tilbud i rene frierier til ungdommens slette lyster. bare fortsette å for med å bli meget lærd – og hvis han ble «Jeg får ikke fred og jeg klarer ikke å så lærd som landsbyen trodde, ville konsentrere meg mer før jeg får vite Egen skole intet unntak. Men nå retter vi ryggen ved Lofoten folkehøgskole urense på samme han bli meget berømt. Og hvis han hva som er meningen med livet». og ser verden rakt i øynene mens vi sier «Yes, vi er opportunister – dette er ei måte som før!’» ble berømt, ville alle i landsbyen bli Den gamle lyttet alvorlig til ham, linje som kommer etter ønske fra elevene». Og måtte vi ha rett! berømte. Alle hjalp ham. De ga ham reiste seg opp og gikk bort til ham mat, passet på at det alltid var nok ved – og ga ham en sviende ørefik. «Hvor av brynjar tollefsen, foto: peder pedersen og nok olje til lampene hos ham. Og de for slo du meg?» ropte studenten for Vil være synlige vasket tøyet hans. Den unge mannen tørn et. «Hva galt har jeg gjort? Alt jeg Lofoten Watch heter nyskapningen Det har med elevenes holdninger og Det var dette skjebnespørsmålet, Meninga er at Lofoten Watch skal leste og studerte og gjorde seg vel gjorde var å stille spørsmålet: Hva er vi setter i gang fra høsten. Det er et forventninger å gjøre, og det har med sammen med elevenes miljøengasje kombinere friluftsliv og miljøengasje fortjent til landsbyens støtte. meningen med livet?» linjetilbud som kommer fordi vi ønsker Lofoten å gjøre. På sett og vis har det jo ment, som lå til grunn da vi begynte ment, ut fra den tanken at fascinasjon Men så en dag reiste han seg opp «Du er en uvitende, ung mann», å ta miljøengasjementet et skritt vid blitt slik, i alle fall sett fra vårt ståsted, å diskutere det nye linjetilbudet. Vi for naturen er et godt grunnlag for så fort at stolen veltet bak ham. Han svarte rabbineren. «Du har verdens ere, og det er langt på vei sant at linja er at Lofoten symboliserer et historisk ønsket å la Lofotens natur og miljø miljøengasjement. I arbeidet med å smelte igjen alle bøkene og løp ut på beste spørsmål – og det er du villig til skapt som et resultat av press fra elev valg for Norge. Ja, kanskje til og med være utgangspunkt for å skape et utforme Lofoten Watch, har skolen torvet. Der ropte han ut til alle som å bytte mot et svar. Vet du ikke at det ene, eller at den har skapt seg sjøl. for hele kloden? Skal vi nå samle oss folkehøgskoleår med oppmerksomhet hatt god hjelp av ei gruppe elever fra ville høre: «Jeg kommer aldri til å er svarene som skiller oss og spørs og si: «Stopp, ingen oljeleit ing utafor mot hele klodens utfordringer. Man årets kull. De har gitt innspill om åpne en bok igjen før noen forteller målene som forener oss?» Sterkere Lofoten – vi kan ikke bare fortsette å føler seg gjerne liten og betydningsløs temaer og arbeidsmåter, og ikke minst meg hva som er meningen med livet». Det sies at folkehøgskolen er den miljøengasje ment forurense på samme måte som før!» stilt overfor de verdensomspennende vært bestemmende i valg av reisemål. Alle kom løpende, og alle kom med skolen som stiller flest spørsmål og gir Vi har hele tida hatt spørsmål om Det vil være et sterkt valg med store spørsmålene, men de lar seg konkret Den nye linja starter skoleåret med en forslag til svar, men til ingen nytte. færrest svar. Jeg ønsker å være en del ressursforvaltning, forurensing og konsekvenser hvis Norge tar en sånn isere i enkeltsaker. Oljeleit inga utafor tur til Svalbard, et område som både Den unge mannen var ikke fornøyd av den tradisjonen og lete etter svarene bærekraft på programmet vårt. Både bestemmelse – ikke minst for Lofoten. Lofoten og Vesterålen er et slikt byr på enestående naturopp levelser og med svarene. Landsbybefolkningen sammen med elevene. I kraft av at jeg fotolinjene og friluftslivslinjene våre Det vil angi en ny retning for landet spørsmål, og vi tilbyr orkesterplass illustrerer klodens sårbare miljø. De så at drømmene deres om berømm er kunnskapsrik, tydelig og trives med har vært påvirka av slike tema. Men de vårt. Temaet har som kjent sprengkraft for dem som vil være med. Ja, ikke mange internasjonale forskningspro else var i ferd med å blekne. Nå var elevene, er det ingen ende på mor seinere årene har engasjementet rundt nok til å splitte dagens regjering, og det nok med det, vi tilbyr en arena for å sjektene på Svalbard gir muligheter til gode råd dyre. Til slutt var det en somme samtaler og diskusjoner i miljøspørsmål blitt vesentlig sterkere. deler også nasjonen så ganske i to. møte de som står i den hardeste mye kunnskapsinnhenting. som foreslo at de skulle ta med den skolehverdagen. kampen, og en arena for å være med Sett fra lærernes og skolens side, unge mannen til nabolandsbyen. Der på et synlig miljøarbeid. er Lofoten Watch ei linje som vi veldig bodde den en klok, gammel rabbiner benedicte hambro, gjerne vil ha realisert. Derfor kan det som helt sikkert kunne hjelpe. lærer ringerike folkehøgskole nok sies at det ligger en slags egen oppmuntring i utsagnet om at linja har skapt seg sjøl, eller er pressa fram av elevene. Usant er det ikke, men minst like viktig er vårt eget ønske om å være synlig innafor miljøsektor en, og arbeide målretta med viktige samfunnsanliggender. Det har ikke mangla på skeptiske utsagn om at konseptet er gammeldags og ute av stand til å hevde seg mot dagens alle fargesprakende tilbud, men vi satser. Og lykkes vi, trur vi at nyskapningen kan få betydning for hele skolen – ikke bare elevene på den nye linja. Vardebrenning mot oljeleiting utafor Lofoten. Elevene ved Lofoten folkehøgskole blir serifiserte oljevernarbeidere i løpet av skole året. Det gir nærhet til utfordringene, og god forståelse av oljeforurens ing i praksis.

16 17 pedagogiske inspirasjonskilder

Montessorimateriellet Pedagogiske inspirasjonskilder i folkehøgskolen For å hjelpe og stimulere barnet i dets innlæring og Vi har startet en artikkelserie om pedagogikk i Folkehøgskolen. Hvilke inspirasjonskilder kan vi skimte i folkehøgskolens «Det er bare i frihet elevene ut trening, utviklet Montessori ulike materiell for praktiske, pedagogikk utover Grundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trer sansetrenende og intellektuelle øvelser i alle fag. Monte fram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Olav Klonteig fulgte opp med en artikkel om den amerikanske vikler sosiale relasjoner og lærer å ssoris idé om innlæring handlet om å gå fra det sansende psykologen Jerome Seymour Bruner. Rune Sødal har belyst Møtet hos Friedrich Bollnow, mens Tore Haltli tok for seg og konkrete til det abstrakte. For eksempel gir matematikk Paolo Freire og bank-metoden. Neste ut er Øyvind Brandt med en artikkel om montessoripedagogikken.. samarbeide og hjelpe hverandre» materiellet barnet en talloppfatning og tydelige begreper atmosfære av frihet til å velge at elevenes behov og interesser om regneoperasjoner. Materiellet er alltid tilgjengelig slik tilfredsstilles, at elevene utvikler selvdisiplin og dyp at elevene kan fordype seg, jobbe lenge med en ting av konsen tra sjon, oppdager sine muligheter og svakheter og gangen, eller komme tilbake til et tema senere. lærer seg selv å kjenne. Det er bare i frihet elevene utvikler Det aller meste av Montessorimateriellet fyller flere sosiale relasjoner og lærer å samarbeide og hjelpe hverandre. funksjoner. Der de yngste barna oftest arbeider sensorisk Montessoriskolene gir elevene denne friheten. De kan med materiellet, bruker eldre barn det samme materiellet velge emne, arbeidsplass og hvor lenge de skal holde på for intellektuell forståelse. En del av materiellet er selv Montessori – et søsken i pedagogikken med en oppgave. Elevene legger opp arbeidet sitt selv eller korrigerende. I tillegg etableres det en kultur der man er Maria Montessori (1870–1952) og hennes pedagogikk kobler vi vanligvis ikke sammen med andre, formulerer problemene sine og plan vennlig mot sine feil og prøver å lære av dem istedenfor å legger presentasjonen sin. Læreren er veileder. Elevene er være redd for dem. Barna får oppleve tilfredsstillelsen som til folkehøgskolen. Og når det i vignetteksten til denne spalten vises til kilder ikke passive mottagere av lærerens kunnskaper, men tar ligger i å selv kunne se at de lykkes med å løse en oppgave. som inspirerer i folkehøgskolen, er det antagelig litt på siden å bringe en selv ansvar for arbeidet sitt. Barna oppmuntres til å snakke artikkel om Montessori. sammen om dette. De forlater arbeidsplassen og rommet når Aldersblandede grupper arbeidsoppgavene krever det, men friheten strekker seg til at Elevene går i aldersblandede grupper, som gjør det natur av øyvind brandt, leder i nf de velger hva de vil arbeide med, ikke om de vil arbeide. lig å være på ulike nivå og å hjelpe hver andre. Barnas egen loggbok sammen med lærernes loggføring, sørger Men Montessori har mange møtt den på Jareteigen Montessoriskole ved Tønsberg Nøkkelopplevelsen og fortellinger for at barna på sikt kommer igjennom det de skal. trekk vi kan kjenne oss igjen imponerer meg og er den som kommer nærmest mitt Mennesket vil forstå seg selv og verden, se sammenheng Hver gang jeg har vært innom i «klasserommet», der man i. Kanskje vi kan betegne (folkehøg)skolesyn i en grunnskoleavtapning. er. Derfor gjøres det bruk av fortellinger til å introdusere alltid er velkommen, hersker det en imponerende stemning Montessori som et yngre helheter og hovedtemaer og tenne barnas interesse for og mangesidig aktivitet uten at det blir uro. «Klasserommet» søsken til folkehøgskole Fri og frivillig disse. Hvert år fortelles de store historiene, som skaper en er delt i soner for ulik type aktivitet/fag der barna arbeider pedagogikken? Der vi i For det første baserer montessoriskolene seg på et rent impresjonistisk ramme rundt den kunnskapen barnet individuelt eller i grupper. Det er lite lærerstyrt undervisning. folkehøgskolen fokuserer på pedagog isk humanistisk syn, frikoblet fra religiøse agend tilegner seg gjennom skoleåret (Universets begynnelse, Når man henter barnet må man belage seg på at det kan ta voksen ungdom, arbeider aer. Mange utenlandske foreldre velger Montessori for sine Livets ankomst, Menneskets ankomst, Skriftspråkets litt tid, da de gjerne vil gjøre ferdig og selvfølgelig rydde. montessoripedagogene på barn. Min erfaring er at skolene preges av en større grad av opphav, og Tallsystemets opphav). grunn- og videregående nivå, tverrkulturelt mangfold, både i elevflokken og blant lærerne. Detaljer av de store historiene presenteres som nøkkel Den røde tråden med barnehager og nå peda- Min datter kom derfor ofte hjem tellende både på spansk og presentasjoner, som hjelper barna til å utdype forståelsen. «Fred blant menneskene» er den røde tråden i Maria gogisk videreutdanningstilbud engelsk i første klasse. På Jareteigen er det i tillegg 50 prosent En nøkkelpresentasjon kan være et møte med en teknikk, Montessoris budskap. Rundt den røde tråden som følger Foto: Maria Montessori (ved høgskolen i Vestfold) i mannlige pedagoger! en idé eller et begrep hvor læreren åpner en dør i form av en barnets utviklingsfaser fra barnehagen til ungdomsskolen omkranset av barn, 1951. begge ender Montessoriskolen kan på et nivå også ses på som ny fortelling, demonstrasjon, eksperiment eller materiell. er forskjellige emner integrert. Hennes metode er å styrke frivillig, i den forstand at man aktivt velger denne type Veien leder fra helheten til detaljene og tilbake til helheten. barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, Verdensomspennende skole. Foreldrene er representert i styret og føler et selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre Montessoripedagogikken er utbredt over store deler av sterkere eierforhold og engasjement enn jeg har opplevd i Omgivelsene kulturer og meninger. Bare på denne måten kan vi skape verden, hvor materiell og metode er det samme. I Norge den offentlige skolen. At montessoriskolene er av Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det grunnlag for fred og ro i sinnet og en verden i fredelig starter det med barnehager fra 1969. Første Montessori oversiktlig størrelse gjør dem mer transparente og øker trygge, tilrettelagte og stimulerende læringsmiljø. Dette sameksistens. Den som deler hennes syn på barnet, deler skole kommer i 1989 og de teller nå mer enn 45 – antagelig mulighetene for denne (ønskede) medvirkningen. omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også en væremåte og en måte å leve på. ikke kun fordi kommunene legger ned grendeskoler over Montessoriskolene er fri til å velge organisering og også det undervisningsmateriell de bruker, den engasjerte «Jeg har lykkes i lære et flertall av de utviklingshemm ede en lav barnesko. Montessoripedagogikken slik jeg har følger egen lærerplan som tilfredsstiller myndighetenes læreren og andre voksenpersoner i miljøet, og medelevene. barna fra mentalsykehuset å lese og skrive så bra, at jeg lot krav til innhold i opplæringen. Metoden er jo gitt, i og Elevene må vite hvor bøker, materiell og midler til dem delta i opptaksprøvene til en skole for normalt utviklede med at man følger Montessorimetoden. Selv om folke informasjonsinnhenting finnes, og også få vite når disse er barn, og de klarte prøven… Mens alle beundret fremskrittene høgskolene har en ennå større grad av frihet hva angår tilgjengelige. Derfor er det svært viktig at elevene får ansvar deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykke «Men friheten strekker seg til at innhold og tid til disposisjon, er det altså likhetstrekk. for eget skolemiljø, for eksempel ved å legge på plass det lige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i de har brukt, slik at alle kan ha nytte av det. Elevene skal intelligenstestene kunne sidestilles med mine tilbakestå de velger hva de vil arbeide med, Mening og sammenheng i ulikt tempo kjenne trygghet og skal kunne stole på omgivelsene, og ende elever». (Maria Montessori, Montessorimetoden 1909) I Montessoriskolen spiller elevenes egen aktivitet en stor ikke føle seg usikre overfor kamerater og lærere. Som både Kilder: Jareteigen Montessori http://jareteigen.no/ Norsk ikke om de vil arbeide» rolle og skolens metode er basert på de utviklingsmessige tidligere lærer i barneskolen og far har jeg for eksempel Montessoriforbund: http://www.montessorinorge.no/ karakteristikkene til skolebarnet. Det er bare gjennom en neppe opplevd mindre mobbing i et barneskolemiljø. (Tips: sjekk videoen på åpningssiden!) 1 8 19 p e d a g o g i s k m e t o d e s t r e k o g s t r i p e r

Serie om pedagogiske metoder Folkehøgskolen kaller vi ofte verdens frieste skoleslag. Men anvender vi vår pedagogiske frihet til å reflektere over våre metodevalg og utvikle vår pedagogikk videre mot våre danningsmål i dagens og morgendagens samfunn? Under denne vignetten ønsker Folkehøgskolen i kommende numre å bringe konkrete eksempler på metodikker som enten er prøvd ut med hell eller som ser spennende ut og derfor kanskje burde prøves og utvikles videre i vårt skoleslag. Redaksjonen har derfor utfordret en rekke personer til kort å beskrive metoder Strek «senil tante» av øystein eiksund og striper de benytter seg av eller er fasinert av for på denne måten å være med på å stimulere den pedagogiske nysgjerrigheten og inspirere til refleksjon og utprøving – å bidra til å fylle flere verktøy i den pedagogiske verktøykassa. påminnelse Metodebanktilskudd søkes Metodebanken ble møtte med stor entusiasme. Nå er det på tide med innskuddene. benedicte hambro

«Det var virkelig hyggelig å ringe til alle landets folkehøg Navn: Norgeskartet Linja Strek og striper ved Ringebu folkehøgskule jobber med tegneserier. De bidrar fast i Folkehøgskolen. skoler og fortelle om metodebanken. Alle var entusiastiske Gruppestørrelse: Hele skolen og syntes ideen var god», forteller Benedicte Hambro som Mål: Forholde seg til de andre, snakke med/ presentere seg for andre har ansvaret for å samle inn skolenes metoder. Lydnivå: Normalt Klar til høsten Tid: 10–15 min «Målet er å ha metodebanken klar før skolestart til Plass: Stor nok til hele gruppen høsten», fortsetter Benedicte. «Vi er på jakt etter de gode Ute/inne: Best inne for å samle gruppen oppleggene skolene har for å møte elevene ved skolestart, Forberedelse: Ingen men spør også om skolene har metoder som skaper felles lagånd blant elevene og hvordan de skaper forståelse for Utstyr: Ingen hva folkehøgskole er. I tillegg vil vi gjerne vite hva skolene Aktivitetsnivå: Normalt gjør med grupper som eventuelt ikke fungerer sammen og Opplegg: Be elevene fordele seg fylkesvis og lage et slags hvordan de får internatene til å fungere optimalt». Nå norgeskart. Viktig å forklare syd, nord, øst og vest. Syd kan være begynner hennes arbeid med å kontakte alle skolene og rett foran den læreren som forklarer, nord lengst unna (eller helt minne om innskuddene. Deretter skal hun sammen med omvendt) øst og vest deretter. Evt. utlendinger lager sitt skolene skrive oppleggene inn i en felles form. verdenskart, eller samler seg som «utenforlandet» Fallgruver: Et poeng at lærerne kan norgesgeografi og vet hvor Opplegg som fungerer fylkene ligger når resultatet skal presenteres «Vi blir kjempefornøyde om skolene svarer på et av spørs Variasjoner/idéer: Det er gøy å gjøre et poeng ut av største/ målene, men vil naturligvis ha så mange innskudd som minste gruppe/fylke mulig», sier Benedicte entusiastisk. «Vi er på jakt etter opplegg som fungerer – små eller store. Hovedsaken er å Kommentarer: Alle må snakke med noen, men i de færreste dele med hverandre og nyte godt av hverandres opplegg». tilfellene må noen stå alene (det hender det bare er en Her er et lite eksempel fra Ringerike folkehøgskoles representant fra et fylke). opplegg første skoledag. «Dette er hverken spesielt kilde: ringerike folkehøgskole originalt eller storslagent, men det fungerer», avslutter Benedicte Hambro som gleder seg til å motta opplegg fra Kanskje kommer metodebanken innskudd til å se slik ut. Her er et av Ringerike folkehøgskoles bli-kjent-opplegg første skoledag. skolene i månedene fremover.

2 0 21 k r o n i k k

Det er verd å merke seg at det sentrale i den nye parolen «livslang læring» er ikkje innhaldet i det du lærer. Det er «Den aktive forbrukar er ikkje di innstilling som er viktig – ver klar til å lære nytt, ver fleksibel, tilpassingsdyktig, forandringsparat. Den aktive av ol av klonteig foto øyvind krabberød opptatt av det han har, men av Det , :meiningsfulle livet forbrukar er ikkje opptatt av det han har, men av det han manglar. Ditt livs rekneskap har heile tida eit minus. det han manglar. Ditt livs rekne Det blir sagt at det seinmoderne mennesket er «frisett» Det er mitt inntrykk at sjølve høgrebølgja ikkje har påverka skap har heile tida eit minus» frå tradisjonens band. Ja, men no har vi fått så mykje oss så mykje. Men til gjengjeld har oljerikdomen verka i privatisering, psykologisering og individualisering at vi same lei, har skuva norsk mentalitet i retning av materiell innfall som dukkar opp, kan ikkje planlegge på lang sikt, har spora av. Vi har fått ei ny binding, denne gongen i velstand. Ordet «tidsånd» høyrest luftig ut, men det står er redd for å kjede seg. Ein lever i «nuet», tar ofte sjansar, rollene som arbeidskraft og forbrukarar. Vi synest å ha for den moderne trenden som pregar menneska med søker risiko og vil gjerne ha spenning. (Ho drøfter også mista synet for dei objektive, kulturelle samanhengane bestemte tankar om kven dei er og korleis dei bør handle. temaet i Samtiden,1/2005) som vi står i og som gir livet meining. Her er det tale om bastante realitetar som styrer folks Det sjølsentrerte går saman med det gruppestyrte. Ein Det er dyra som er bestemte av deira medfødte natur. mentalitet, dersom vi ikkje er vakne og sjøltenk an de. har eit sterkt behov for å bli anerkjent sosialt. Ein navigerer Mennesket er tosidig. Ein person har ei individuell side etter signal frå dei andre om kva som nå er moteriktig. og ei allmenn menneskeleg side. Vår natur utviklar seg i Bakgrunnen Det er noko barnsleg over denne trenden. Eit barn er møtet med kulturen. Kort sagt har vi fått eit ekteskap mellom nyklassisk, økonom naturleg kjenslestyrt og sjøl-opptatt. Det skrik eller gret om isk teori (nyliberalismen) og amerikansk, humanistisk det ikkje straks blir tilfredsstilt. Men når vi veks opp, lærer Alternativet psykologi (individualismen). Den første fekk styringsmakt i vi at kjensler kan vere nokså flyktige. I diskusjonar om ei Den andre delen av temaet om det meiningsfulle livet må 80-åra, da varemarknaden skulle vere sentrum i samfunnet. sak har eg da høyrt elevar forsvare eit standpunkt med «Jeg sjølsagt handle om det som mote-bølgja neglisjerer. For at landet skal bli konkurransedyktig i den globale bare føler det slik». Da er det motebølgja som talar gjennom Den sosiale læringa og fellesskapet i folkehøgskolen er økonomien, må borgarane lærast opp til å imøtekome dei eleven. Det er jo ikkje eit argument, og kan aldri bli det. ei god plattform for å utvide perspektivet – til å gjere krav som marknaden stiller. I flukt med dette definerer den Postulatet om den indre, unike «kjerne» kan verken elevane bevisste om at vi blir fødde inn i og lever opp i ein økonomiske teorien individet som eit vesen med økonomisk bevisast eller motbevisast. Men det minner oss om at samanheng som er større enn oss sjølve. Det er i kulturen eigennytte som drivkraft. Da har arbeidsgivar og arbeids i dag er religionen avløyst av psykologien som åndeleg vi møter det allmenn-menneskelege, den større saman takar ikkje ulike interesser. Dei to partane møtes. Bedriften rådgivar for folk. hengen som vårt individuelle liv står i. Her er det polit vil utnytte arbeidskrafta så effektivt som råd, og psykologien I praksis førekjem denne trenden sjølsagt i mange iske, det samfunnsmessige, det etiske, historia, diktinga lærer arbeidstakaren at det er arbeidet og forbruket som gir former og styrkegrader. Den er ekstrem når eit kurs i og kunsten, filosofien og religionen. livet meining. Det er her du utviklar og realiserer deg sjøl. Canada har tittelen «Heal yourself, heal the world». Cand. Men stoffet skal ha ei anna vinkling enn den eit vanleg Det ville vere fint om denne tittelen kunne brukast på Den enkeltes utvikling står i fokus i mange sjølhjelpsbøker, i mag. i filosofi Cecilie Eriksen skriv at ideen bak tittelen er skolefag har. Det må vere tema som læraren er personleg nytt, da som namnet på eit tema ved fleire folkehøgskolar. skolen, i medarbeidarkurs. Parolen her er: Du er ein ressurs, «skærende naiv og skræmmende forfængelig». (I boka engasjert i – og siktemålet bør vere livsbelysande. Eg skriv ikkje «det gode liv», fordi «godt» er for laust. Det har potensiale, men du er di eiga lykkes smed, så du må søke «Selvrealisering») Den forståing og tolking av tilveret som fortids men kan også bety «å ha det godt, å nyte livet», vere på rastlaus din indre, medfødte kjerne og utvikle din originalitet. Om neske har hatt, kan utvide vårt eige syn. Innsyn i det leiting etter intense, pirrande sanseopplevingar. Da tilpassar det ikkje går så godt, har du deg sjøl å takke. Ytre disiplin er Deformert humanisme politiske kan få oss til å forstå at våre problem kan ha si vi oss motebølgja med «flow» og innestengt sjølrealisering. altså bytta ut med sjøldisiplin. Det kritikkverdige ved mote-bølgja er at omgrepet «sjøl årsak i forhold som ligg utanfor oss sjølve. Livsmeining Å samtale om det meiningsfulle livet burde vere eit utvikling» er så ekstremt subjektivt – og peikar dermed utviklar seg i samtale med vener. Her kan eg bli klar over sentralt tema i folkehøgskolen, og ikkje minst viktig med Ekstremt sjølsentrert mot egoismen. Den avviser alt som er overindividuelt. Det kva verdiar eg sjøl vil knyte meg til og arbeide for. tanke på «3D-veiledning», som også gjeld livsverdiar og Isolert sett er «sjølutvikling» eit positivt ord. Men slik det medmenneskelege, allmene verdiar og moralske normer, Når søknaden til folkehøgskolen er god i dag, heng det eksistensielle spørsmål. framtrer i dag, er det like mykje ei systematisk, terapeut samfunnet, kulturen – slikt er ikkje rekna med. Om det er truleg saman med at dei unge saknar fellesskap, fordi Temaet må bli todelt. Første del må vere samtidskritisk, isk tilpassing til mote-bølgja. med, er det noko du skal frigjere deg frå, for å finne ditt indre nettopp det er mangelvare i storsamfunnet. Men felles ta eit oppgjer med forbruksjaget og den sterke individ- I Danmark har vi fått ein velfundert kritikk av denne sjøl. «Deformert humanisme» kallar Tone Saugstad det. skapet kan utvidast til mange fleir enn dei eg kjenner sentreringa som er typisk for tidsånda i dag. Vi må frigjere moten, særleg knytt til universitetet i Aarhus. Det er kome Teorien om den indre, originale «kjerne» rimer ikkje privat. I litteraturen møter vi livsnære skildringar av oss frå Dovregubbens «Ver deg sjøl nok». Ei dansk bok om fleire artikkelsamlingar, der også norske forfattarar er med godt med at du i praksis skal gjere det same som dei fleste menneske som er opptatt av å finne meininga med livet. emnet har nettopp tittelen «Det gode liv – mere end dig selv». – den no avdøde Steinar Kvale, Nina Østby Sæther og Tone gjer. Vi er unike, men bør opptre som ein sauflokk! Det er Vårt liv lever ikkje av seg sjøl. Vi må ta tak i det ved å Andre del må da peike på alternativ til det sjøl-sentrerte. Saugstad. Denne artikkelen er inspirert av denne kritikken. visst heller slik at individet blir eit nedslagsfelt for den utvide horisonten. I ein artikkel skriv Nils Christie: «Penger og materiell I boka «Selvrealisering» (Klim, Aarhus, 2005) har Nina ideologi som rår i samtida. Er dei unge på veg til å tilpasse vekst er blitt den øverste verdi – det er nesten ufattelig at Østby Sæther ein artikkel – «Selvrealiseringens patologi», seg rolla som «Det einsame massemennesket», som det på kort tid er kunnet bli slik». Og i Morgenbladet skriv der ho viser at på åtte punkt har ideala i den nye trenden sosiologen David Riesman kallar boka si frå 1950? Johan Galtung: «Norge er et postmoderne samfunn med tydelege patologiske drag. Nokre døme: Plikter og sosiale Den sjølsentrerte, men ytrestyrte forbrukaren vil, natur «Det minner oss om at i dag er stor grad av oppløsning av forpliktende normer og normer er hindringar, motstand som pasienten helst vil leg nok, ikkje ha det særleg godt – psykisk sett. I USA er de forbindende strukturer, til fordel for egosentrisk, bortforklare eller avvise. Ein sjøl er noko særleg, ein har ei presjon nokså utbreidd, også blant skoleelevar. Den som må religionen avløyst av psykologien økonomisk kost/nytte-kalkyle». sterk tru på eigne evner. Ein er impulsiv, følgjer lett følgje moten, lever i stendig uro, angst for ikkje å strekke til. som åndeleg rådgivar for folk» 2 2 2 3 filosofiprosjekt i n n s p i l l

fra bloggen: frilyntfolkehøgskole.no eller de mer globale temaene. For flere skoler kommer denne oppfat nin gen Nettinnspill: Legg ned «Vi vil begynne med også til syne gjennom fagtil bud et, der folkehøgskolenes egne filosofi, etikk og lignende forekommer websider! Folkehøgskolen å undersøke hvilke som både valgfag og fellesfag, eller i muligheter som alle form av ulike seminartilbud. Hadde bare lyst å si det: dere har gjort Synliggjøringen av den filosofiske en kjempejobb med portalen. Den rede er levende, i de holdning og virksomhet er likevel er utrolig bra – masse informasjon, som filosofisk praksis sparsom når en ser folkehøgskolene godt organisert, lett å navigere – og en aktuelle miljøene» under ett. Søker du for eksempel på kjempeviktig informasjonskilde for våre fellessider etter skoler som har oss som arbeider i folkehøgskolen, så Filosofisk praksis i folke slike fag, får du kun en håndfull treff. vel som potensielle elever. Hadde vi i høgskolen I folkehøgskolen ligger det store og neste omgang fått mulighet til å legge inn egne nyhetsspalter på siden kunne – et pågående prosjekt Folkehøgskolen er imidlertid en mye til dels ubrukte muligheter for dialog. vi med god samvittighet bare kutte bedre egnet arena. Det har vi tenkt Ikke bare i undervisningen, men helt ut våre egne (dyre) websider alle å tydeliggjøre og illustrere gjennom kanskje særlig i det sosialpedagogiske I februar 2011 fikk Skiringssal folkehøyskole PUF- sammen, med det er utopisk…(?). midler til et nyskapende prosjekt med formål å sette dette forprosjektet, som tar for seg miljøet finnes rom for dialog og møte Jeg ser det for meg: dagen da alle de dialogiske prosesser i og utenfor fag plasser. Det felles internatlivet og glatte og mindre glatte websidene til søkelyset på folkehøgskolen som arena for filoso fiske ved de involverte skolene. I videre samboerskapet gir egentlig de beste samtlige folkehøgskoler kobles ned fra og refleksive aktiviteter. Prosjektet kom, litt forsinket føringen vil vi ta initiativ til et vekstvilkår for dialogisk samkvem, selv nettet synkront kl. 12 – gjerne en solfylt i gang sent på høsten 2011, og er nå godt gående. PUF-prosjekt, i forlengelsen av både om måten og graden tilrettelegg else for formiddag. 3-D-veiledningen og rektorveilednin slik praksis vil variere fra skole til skole. Jubelen som ingen ende tar her på sigurd ohrem, foto: øyvind krabberød gen som tidligere har foregått ved et Graden av tilretteleggelse er igjen et Sogndal Folkehøgskule. Så; at alle tredvetalls skoler. Det blir for snevert resultat av graden av bevisstgjøring, skoler bidrar til en kjempe-stand på alle utdanningsmesser over det ganske Foruten Skiringssal er Hallingdal, gjenerobre sin rolle som allmenn å knytte dialogen bare til formalisert og hvilke normative, og ikke minst land, slik at vi endelig slipper å kaste Ringerike og Senter for seniorutvik danningens fremste agenter i Norge. undervisning- og evt. planlagt elev praktiske oppfatninger en har om de penger ut i det blå. ling, gjennom lærere og ledelsen, Samtidig går to av studentenes hoved veiledning, situasjonene for denne sosiokultu relle og etiske forhold som Samtidig kunne vi lage en egen involverte deltakere. Folkehøgskolen representanter ut i Morgenbladet typen kommunikasjon utspiller seg ligger til grunn for dialog og danning. kategori for de skolene som ikke er den ideelle arenaen for dialog og og stiller et stort spørsmålstegn ved i vel så stor grad på internatet og på I dette forprosjektet tar en ikke driver med jalla markeds(for)føring; refleksjon, selv om innslaget er sterkt effekten av redaktør ens, professor fritiden. Men, så er jo ikke dette noe stilling for eller i mot en eller flere de som ikke ser ut som reisebyråer for underkommunisert blant skoleslagets Bernt Hagtvedt og andres voluminøse, naturlig skille i folkehøgskolen, med former for praksis. Snarere tvert imot, pengesterke tanketomme forbrukere. lærere og ledere. Dermed forblir de skriftlige bidrag til dannelsen. De sitt brede begrep om sosialpedagog vi vil begynne med å undersøke hvilke Jeg blir pinlig berørt av innpakningen muligheter og det ansvaret skolene påpeker bl.a. at det tilsynelatende er ikk, her ligger det potensiale for både muligheter som allerede er levende, til en del av «produktene» som noen får for viktige danningsprosesser, lite eller ingenting å lære av hva som danning og livsopp lysning, som hittil i de aktuelle miljøene. Deretter kan av oss spyr ut: reisebyrå-snikksnakk etisk sosialisering og global bevisst skrives der, men desto mer av hva har vært litt vanskelig å få øye på. vi forhåpentligvis komme opp med et om ett år med det som ser ut til å være aktivitetsferie. Det verste er at vi gjøring delvis ubrukt og ubevisst slags handling er professoren er ekspo Danning gjennom dialog bygger på bredere anlagt prosjekt, som vil enga ødelegger hverandres kredibilitet med hos de ansatte. Hovedhensikten nent for, gjennom sin gjerning. åpenhet i forhold til den Andre og sjere langt flere. slikt tull og driver hverandre lenger med nærværende forprosjekt er å Dette bør være et hovedpoeng, en inkluderer også omverdenen. I denne og lenger ned i markedskonkurranse bidra til en synliggjøring av filosof lærer lite gjennom å lese om og lytte åpenheten betraktes vår forståelse og gjørmen. Vi burde sam- isk refleksjon og tenke/væremåte i til taler om dannelse, men desto mer erkjennelse som en foreløpig og arbeide om det vi arbeider med. folkehøgskolen, og dessuten skaffe en gjennom aktivt å samtale, skrive eller uavsluttbar prosess. Den filosofiske «Den filosofiske Det er på tide at noen (altfor mange) foreløpig oversikt over hva som inngår på annen måte applisere, dvs. anvende praksis og forståelse, sett som et mål slutter å stirre ned i egen navlelo og i denne virksomheten. Utgangs dannelsen i en praksis. i seg selv, er sentral innenfor ethvert praksis og forståelse, gjenopptar det oppriktige informa punktet er dialogmøter mellom Presset fra pensumlesing, eksamen slikt danningsforprosjekt. sjonsarbeidet – slik dere gjør! Og hvis deltakere, både lærere og elever, fra og andre instrument elle gjøremål har sett som et mål i dette er vanskelig eller umulig, burde de involverte skolene. gått på bekostning av den frie, utvung- Forholdet til samfunnet noen gå på kurs. Ikke markedsførings kurs, men grunnleggende kurs i folke- Dannelsesutvalget for universitet ne samtale. Selv om situasjon en er I dette perspektivet er forholdet til seg selv, er sentral høgskolens historie, folkehøgskolelov og høyskoler etterlyser tid og rom for uholdbar, virker det usannsynlig at omverden, miljø og samfunnet rundt Sigurd Ohrem er leder for prosjektet Filosofisk innenfor ethvert slikt en, samt innlegg fra aktuelle instanser praksis i folkehøgskolen. Han er filosof og lærer dialogisk virksomhet innen høyere tiden kan skrus tilbake på universi ofte et forsømt tema. Men en slik som fortsatt sørger for at vi får stats- ved Skiringssal folkehøyskole. utdanning. I den ferske murstein- tetene. Examen philosophicum er filosofisk grunnholdning kan også danningsforprosjekt» støtte til å drive folkehøgskole. antologien Dannelse på Dreyer forlag, snart en saga blott, og det virker rett komme til syne i helheten, i måten FOLKEHØGSKOLE! utdyper bl.a. mange av utvalgets og slett ikke rimelig å tro at dialogen skolen forholder seg til sin omverden Hjertesukk på morgenkvisten… representanter sitt syn på hva som må kan gjenerobre sin plass ved våre på, ved sin deltakelse i samfunnslivet paul hough, inspektør sogndal folkehøgskule til for at universitetene skal kunne høyere læresteder. 2 4 2 5 rektorforum i d r a m m e n rektorforum i drammen: Vi må ikke leke Dag Hareide understreket at det er viktig å ha en historisk og idéhistorisk marg hvis man skal kunne forstå andre «Tollefsen uttrykker at kristen kulturer og religioner. Han kjente ofte på forlegenhet i samtale med elevene når tema som døden, ensomheten, dommen gjør lyset mørkt, men Ønsker å skape en skole meningen med livet og friheten til å velge kom på banen. – Vi må ikke leke at svarene ikke betyr noe. Hvis jeg skal det finnes også en annen type dø så betyr svarene noe. I politikken kan vi ikke si at det er kristendom som ikke har bare spørsmålene som er viktige – kan vi lage en grense og med flere spørsmål enn svar si at i religionen er ikke svarene viktige, spurte Dag mørkets kraft» Leder i Norsk folkehøgskolelag, Øyvind Brandt ledet en paneldebatt om Hareide i sitt innlegg. arild mikkelsen eksistensielle og religiøse spørsmål i frilynt folkehøgskole under rektorforum Finn Torbjørn Hansen var enig i at vi spør for å få svar – vi hopper på noen tuer hvor vi får noen svar, men vi skal undringen? De siste 40 årene har det vært masse spørsmål i Drammen. I panelet satt Arild Mikkelsen, Benedicte Hambro, Guro Hansen hele tiden være i bevegelse, mente han. og undring i folkehøgskolen, for eksempel gjennom new Helskog, Dag Hareide og Finn Thorbjørn Hansen. – Kristendommen finnes alltid i en kontekst. Det er age. Det er mye sludder og vås. Det finnes mye dovenskap tekst og foto: øyvind krabberød viktig at vi løser opp litt. Min vei inn i dette har vært – vi svelger unna mye som blir kastet mot oss, sa rektoren smertefull. Jeg opplever det frigjørende at vi kan snakke på Namdals folkehøgskole. om dette, uttrykte en personlig Mikkelsen. May-Evy Bakken spurte om vi fikk tid til å undre nok – Hvis jeg kan få elevene til å tenke og reflektere så har vi – og til å legge til rette for den gode samtalen. i folkehøgskolen gjort jobben vår. Jeg skal ikke bare formidle – Vi må tørre å holde svarene litt igjen for å få en god egne svar. Hvis mine undervisningsopplegg går ut med flere prosess. Vi må bruke mellomrommene i skolehverdagen spørsmål enn entydige svar – så har jeg gjort jobben min, sa for å få spørsmål opp, sa den erfarne rektoren fra Sogndal. Benedicte Hambro. Lasse Sandberg fra Voss uttrykte stor glede over debatten og samtalen som var dratt i gang. – Jeg er ikke så redd for å Hvor er vitenskapen? søke svarene, er det ikke de vi er ute etter, spurte han. Salen var også på banen med spørsmål og innlegg. Brynjar Tollefsen, Lofoten folkehøgskole, syntes det var fortjen estefullt at Arild Mikkelsen hadde dratt i gang en samtale, Rektorene samlet i Drammen men uttrykte en stigende undring over et ønske om en endring hvor kristendommen igjen skulle kaste lys over Rektorforum og årsmøtet (IF) i Drammen 14. – 16. november folkehøgskolen, og var redd for at det nok en gang skulle samlet 60 påmeldte fra 41 skoler og IF/NF sekretariatene/ kaste mørke skygger inn i skoleslaget. I sitt avslutnings styrene. Det var både rektorer og inspektører/assisterende innlegg repliserte Mikkelsen: rektorer blant deltakerne. Dagsorden var et solid program med – Tollefsen uttrykker at kristendommen gjør lyset mørkt, fem eksterne foredragsholdere. Mye av dag to var satt av til eksistensielle og religiøse spørsmål i frilynt folkehøgskole. Paneldeltakerne: F.v. men det finnes også en annen type kristendom som ikke Benedicte Hambro, Dag har mørkets kraft. Min form for kristendom gjør at jeg føler I forkant av en paneldebatten holdt Finn Torbjørn Hansen, fra Hareide, Guro Hansen meg ganske naken, sa Mikkelsen. I avslutnin g en modererte Århus universitet, foredrag med tittelen; «Når undervisning er Helskog, Arild Mikkelsen at vise underet». Elever fra Follo folkehøgskole og Solbakken sto og Finn Torbjørn Hansen. han også sin tidligere uttalelse; – Jeg mener ikke at kristendommen skal kaste lys over for underholdning. Gruppa Sviskeprinsene med sitt musikalske alle fag i folkehøgskolen. Men jeg håper at tabuiseringens 60-talls repertoar ble også tatt godt i mot av rektorgruppa. tid er forbi. Arild Mikkelsen var først ut. Han spurte om folkehøg sjekt. Kristendommen er i dag refleksiv, sa eksrektoren. Bjørn Olav Nicolaisen mente debatten slo inn allerede skolen hadde mistet noe av sin hukommelse, og pekte på Videre mente han at religionen ikke er gitt oss, men at vi må åpne dører. at Grundtvigs ord om at mennesket er et åndsvesen. reflektere over den. – Hvor er vitenskapen, hører ikke den sammen med – Det grundtvigske universet er revet i stykker i dag – Benedikte Hambro har tidligere gått hardt i mot Mikkel har vi mistet vår hukommelse? Har vi glemt Grundtvigs ord; sen i debatt på nettet og i Folkehøgskolen. Hun pekte på at Langt mer verdt enn det pure gull det er seg selv og sin Gud å kjenne, folkehøgskolen er det skoleslaget som stiller flest spørsmål spurte Mikkelsen. og gir færrest svar. Hun mente det viktigste var å være på Arild Mikkelsen ville at kristendommen skulle kaste lys jakt etter undringen. Ringerike-læreren fortalte at de ønsket «Vi må ikke leke at svarene ikke over alle fag – og spurte hvordan det kunne gjøres i dag. å skape en skole med flere spørsmål enn svar, og at den betyr noe. Hvis jeg skal dø så Han pekte også på den liberale og radikale tradisjonen som filosofiske samtalen ble brukt for å finne felles spørsmål. frilynt folkehøgskole står i. – Det er viktig at vi hever oss over og ikke bare blir stående i betyr svarene noe» – Vi trenger å reetablere en kosmisk horisont, det religiøse det norske og vår kulturbakgrunn – fordi vi framover vil få et dag hareide Øyvind Brandt ledet – religionsopplysning bør være med i et livsopp lysnings pro samfunn som er mye større og mer mangfoldig, sa Hambro. paneldebatten på rektorforum i Drammen 2 6 2 7 d i a l o g g j e n n o m p e d a g o g i s k a r b e i d

generelle trøttheten i det offentlige skole. Ordet kommer fra det greske utdannings systemet, kan henge ordet «scholé» som betyr «fritt rom». «I grunnskolen sørger sammen med de rådende vitenssyn, En skole var i denne betydningen et og med de undervisningsformene som sted der man kunne tenke sammen nasjonale prøver for å ledsager dem. Elevene og studentene med andre om verden, om hva vi bør Helhetlig menneske- holde lærerne i tømm skal – enten det skjer i form av prosjekt gjøre og livet vi bør leve for å leve et arbeider eller i form av egen lesning, godt og moralsk liv sammen med ene. Men er det god foredrag og kateterundervisning, andre. En filosofisk dialog er ideelt sett tilegne seg kunnskap som allerede et slikt rom. Ja – selve ordet dialog – pedagogikk?» finnes, og som de kanskje aldri har blant annet av det latinske «dialogus» spurt etter. De må forholde seg til – betegnet opprinnelig en samtale om tilblivelse gjennom fragmenter for at vi skal få med oss brokker og biter av kunnskap uten et filosofisk emne. En dialog er i denne mest mulig. indre sammenheng, som de selv heller forstand lite annet enn filoso fisk. Og Vi henger på mange måter fortsatt ikke har mulighet til å lage sammen hva gjør en dialog filosofisk, til for fast i Johann Amos Comenius visjon heng i. Lærerne selv kan ikke uten skjell fra andre typer samtaler? Noen i sin Didactica magna fra 1657 om at videre øse av sitt eget reperto ar, men kriterier kan trekkes fram: avfilosofisk guro hansen helskog, høgskolen i buskerud dialog? det skal være mulig «å lære alle alt». må forholde seg strengt til de målset For det første tar den utgangspunkt Denne tanken har ligget til grunn for ningene læreplanverket foreskriver. I i et filosofisk tema som gjerne gis form dannelsen av enhetsskolen i Norge, grunnskolen sørger nasjonale prøver som et filosofisk spørsmål. Det kan «Mitt håp og ønske er at en dag skal formell Ordene er Dalai Lamas. Han snakker og hefter fortsatt ved læreplanverk og for å holde lærerne i tømmene. Men handle om de klassiske dydene klok utdanning ha oppmerksomhet på det jeg kaller om hjertets dannelse. Selv vil jeg praktisk liv i skolen. Med den over er det god pedagog ikk? skap, rettferdighet, mot og måtehold, ‘hjertets dannelse’. Akkurat som vi tar for gitt utvide tanken, og ta til orde for at «Skolen bør arbeide floden av informasjon og kunnskap Den pedagogiske filosofen John kristne dyder som tro, håp og kjærlig nødvendigheten av å opparbei de ferdigheter i de skolen bør arbeide med helhet lig som finnes i dag, er det ikke mulig å Dewey hevder i sin lille bok Experience het, eller alle temaer som handler om grunnleggende akadem iske fagene, håper jeg at mennesketilblivelse og menneskelig med helhet lig menn arbeide i retning av denne visjonen and Education fra 1938 at når fragment å være menneske i verden: Likeverd, en tid vil komme da vi tar for gitt at barn vil modenhet som ideal. Det innebærer uten at man må gå svært overflatisk eringen og oppsplittingen i et menn fred, toleranse, frihet og ansvar lære, som en del av skolens innhold, nødvendig samtidig danning av global bevissthet, esketilblivelse og og fragmentarisk til verks. En slik eske når for langt, blir mennesket sinn- kan være blant dem. Den klassiske heten av indre verdier: Kjærlighet, medfølelse, en bevissthet som overskrid er nasjo fragmentarisk lærdom fremmer neppe sykt. Mennesket har behov for sammen- sokratiske spørsmålsformuleringen rettferdighet og tilgivelse» (Min oversettelse). nalkulturelle grenser, og isteden menneske lig moden klokskap og visdom. Å lære ordentlig heng i tilværelsen. Aaron Antonovskys er «Hva er X?» Eksempelvis «Hva er plasserer individet i menneskeheten. het som ideal» innebærer å måtte gå sakte til verks. teori om opplevelse av sammenheng lykke?» Selv liker jeg verbalformen Grunnlaget har vi allerede: Den norske Det innebærer fokus og konsentra som viktig for et menneskes evne til å «Hva innebærer det å…?» Dette fordi formålsparagrafen for grunnopplær filosofiske dialogen, gjennomført som sjon og langsiktighet. Med stoffmeng komme seg igjen etter belastninger, det viser til at dydene og verdiene ingen forplikter oss til å la opplæring en reflekterende samtale der det skjer den læreplanverket for skolen legger kriser og uforutsette hendelser, griper ikke handler om ideer alene, men om i nestekjærlighet, medfølelse, rett- en kopling mellom individets subjekt opp til at elevene skal igjennom, er noe av det samme. Meningsfullhet, handlinger og væremåter: Hva inne ferdighet og tilgivelse være en del av ive og individuelle liv og erfaring, og det bare et fåtall av elevene som har begripelighet og håndterbarhet er bærer det for eksem pel å handle klokt? skolens hverdagsliv . Dette er samtidig mer abstrakte og generelle begreper mulighet til å lære godt og grundig. viktig for et menneskes evne til å For det andre er den innrettet mot å verdier vi finner igjen i menneskerettig og teorier, kan en slik menneskelig En av Comenius´samtidige, Michel mestre livet. Jo mer fragmentert og analysere, konseptualisere, argument hetene og alle de store verdensreligion modning skje. de Montaigne, stilte allerede i 1580 oppstykket et menneskes sinn blir, jo ere, generalisere, abstrahere, synteti ene, og som mennesker fra alle kulturer Dialog gjennomført som system spørsmål om en kunnskapsmengde og verre blir det for et menneske å skape en sere osv. Gjennom dialogen skjer en vil kunne møtes over. Fokuserer vi på atisk arbeid med å utvikle menneske innlæring som gikk på bekostning av opplevelse av sammenheng. Desto bevegelse fra det konkrete og individu å virkeliggjøre disse verdiene i utdann lig modenhet, kall det gjerne klok en bredere dannelse av mennesket: viktigere blir det at vi i utdanningssyst elle til det abstrakte og generelle. ingsvirkeligheten, vil vi samtid ig kunne skap og visdom, har ikke hatt noen emet bidrar til at elevene og studentene Innhold gis form, og kaos blir kosmos. skape et felles fundament i et ellers plass i de vestlige utdanningssystem «Vi arbeider kun med å fylle hukommelsen og lar (og lærerne selv) kan integrere og skape mangfoldig samfunn, er min antakelse. ene. Dette kan skyldes det synet på forståelsen og samvittigheten stå tomme. Som sammenhenger i det som er lært, på en Ønske om å forstå Målet kan ikke være å gjøre alle like, kunnskap som har dominert, og den fuglene leter etter korn og flyr hjem med det i slik måte at det fremmer visdom. I dialogen trenes ferdigheter som evnen men å gi alle mulighet til å bli den best forståelse av utdanning og undervis nebbet, uten å smake på det, for å mate ungene Folkehøgskolene har, med sin til å lytte, være åpen for de andre, mulige utgaven av seg selv. Det gjenstår ning som har sprunget ut av dette sine med det, slik går våre skolelærere rundt og relativt store grad av frihet, mulig sette seg inn i de andres tenkemåte og å la det gjennomsyre skolens praksis. synet. Kunnskap er lærdom hentet nipper til viten fra bøkene, anbringer den mellom het til å arbeide godt med dette, og perspektiv, analysere egen og andres fra kulturens tekster, og det er leppene – lengre når den ikke – for så å gulpe den oppfordres herved til å ta tak på en tenkning og språkbruk, og å se seg Reflekterende samtale forskningsresultater. En konsekvens opp igjen og spre den for alle vinder» gjennomgripende måte. selv utenfra. Abstraksjonsprosessen Folkehøgskolene har en unik mulighet av dette synet på hva det vil si å vite, muliggjør det. Når vi har gjennomført til å danne fortropp i et slikt arbeid, er at all denne lærdommen og alle Rådende vitensyn Fritt rom en filosofisk dialog, kan vi til slutt se og filosofisk dialog kan være en egnet disse forskningsresultatene bare kan Det er grunn til å spørre om ikke Det gjør det aktuelt å hente fram den tilbake på vårt liv, vår tenkning og våre Guro Hansen Helskog. Foto: Øyvind Krabberød tilnærming i arbeidet. For gjennom den formidles i kortversjoner og i biter og frafallet i videregående skole og den opprinnelige betydningen av ordet erfaringer, og spørre: Hvordan passer

2 8 2 9 d i a l o g g j e n n o m p e d a g o g i s k a r b e i d grundtvigseminar l a n d e t r u n d t

er for eksempel respekt, vil det vokse invitasjon En rekke profiler er invitert til å belyse respekt fram i rommet. I så måte er det årets tema: Trond Bakkevig åpner til spennende «Å lære ordentlig viktig at temaet man fokuserer på har seminaret fredag ettermiddag med BALSFJORD: Eventyrer Jarle Andhøy fra NOPA (Norsk forening for kompo en positiv valør. Hvis man tar opp et grundtvig- foredraget «Religionsdialog som bi skal nok en gang lære bort seilingens nister og tekstforfattere) innebærer å måtte mer negativt eller krevende tema, for seminar om: drag til fred i Midt-Østen» Bakkevig kunst til ungdom fra folkehøgskolen Cloud ble etablert på Trøndertun gå sakte til verks» eksempel begrepet lidelse eller hat, vil er prost og dr. theol. og arbeider i 69 grader Nord. TV-seere kan glede Folkehøgskole i september 2011. De disse følelsene vekkes til live og få plass kirken i Oslo. Jan Opsal, religions seg til spektakulære bilder og god har med seieren av konkurransen fått nå dette i mitt tilfelle? Gjennom arbeid i rommet. Det vi gir oppmerksom het forsker og dosent i Religionsvitenskap Nord-Norge-reklame. en lovende start på karrieren. et skapes tillit, respekt og ønske om å til forstørres og gis kraft. Derfor bør Demokrati, fra Misjonshøg skolen vil foredra over Førstkommende tirsdag starter Bandet består av Oscar Vladau, forstå. På den måten kan mennesket bli den «mørke» siden av et begrepspar, for tittelen «Spenning eller samklang? andre sesong av TV serien «Sjøsprøyt» Daniel Abboud og Eirik Hansen fra kjent med seg selv og andre. eksempel motsetningen mellom neste Misjon i forhold til demokrati og på NRK 3. Tønsberg, Thomas Bottolfsen fra Dialog og dialektikk ligger etymo kjærlig het og hat, mellom godhet og dialog og dialog». Heid Leganger-Krogstad fra Som sist blir det seks episoder med Horten og Viljar Losnegård fra Dale. logisk sett heller ikke langt fra hver ondskap, omsorg og krenkelse, belyses Det teologiske menighetsfakultet 10 elever fra seiling- og skilinja ved Tønsbergs blad, 19.01.2011 andre. Med dialektisk mente man indirekte i dialogen, som baksiden av overtar deretter med foredraget «Dia skolen på Mortenhals. Ungdommene Tegneserietalentet opprinnelig det å sette et argument det «lyse» begrepet. Dette ikke for å late religion logisk religionsundervisning», før vi blir fulgt gjennom et helt skoleår. opp mot et annet, gjerne motsatt som om det «mørke» eller det «onde» samtaler over formiddagens innlegg. argument. Det gjør det mulig å se det ikke finnes, men for å kunne betrakte Grundtvigselskapet i Norge inviterer Thorstein Hiort Balle er seniorforsker Spektakulært Med Pondus denne måneden får du tvetydige ved livet og virkeligheten. det fra det motsatte perspektivet. for tredje år på rad til et spennende ved Grundtvig Centerets avdeling i Jarle Andhøy, kjent som Norges mest også Godt nytt, der Frogn-jenta Victoria Man lærer seg å se fra forskjellige På den måte kan våre mørke sider, og inspirerende seminar i Melsomvik. København og vil søndag formiddag erfarne ekstremseiler, er hentet inn Nordahl er ett av tre talenter som bidrar. vinkler. I en filosofisk innstilling til som finnes i oss alle, erkjennes og Med utgangspunkt i Grundtvig foku- snakke om «Grundtvig, demokrati og som deres coach. I programserien får Tegneserien som nå er i salg i verden er dette et ideal. Det motvirker bearbeides samtidig som vi setter oss seres det denne gangen på demokrati, åndsfrihet i skole og samfunn». Han vi se hvordan elevene tester egnes og butikkene rundt om, har en rev i dogmatiske og rigide virkelighets selv i bevegelse mot det som er godt. dialog og religion. Vi lever i en mobil etterfølges av innlegg om to bøker hverandres grenser gjennom utford hovedrollen, og folk er begeistret: bilder, og fremmer nysgjerrigheten På den måten kan vitalitet og livsglede og labil verden i stadig raskere som er underveis, begge med rot i ringer i naturen, mens de gradvis – Victoria Nordahl er et av de på hvordan verden ser ut fra andre fremmes, samtidig som vi erkjenner endring. Vi opplever at demokrati og Grundtvig. Første innlegget har fått sveises sammen til et lag. strålende nye talentene som er vinkler og perspektiver, mer konkret vår sammensatte menneskelighet. Det religion i mange sammenhenger kan tittelen «Et multikulturelt blikk på – Det blir spennende, og vi gleder utdannet ved tegneserielinja på fra andre menneskers ståsted. peker samtidig i retning av en helhetlig se ut til å stå i et spenningsforhold til Grundtvigs salmer» og er ved forfatt oss. Jeg har sett gjennom noe av Bjerkely folkehøyskole. Hun har en mennesketilblivelse og menneskelig hverandre. Men er det nødvendigvis eren Synnøve S. Heggem, postdoc. ved materialet som skal sendes på TV, og nydelig, særegen strek og forteller Eksistensielle møter modenhet, eller, for å snakke med slik? Hvilke utfordringer og mulig Århus universitet. Andre innlegget det ser lovende ut. Det blir garantert med en utvungen lekenhet, sier Iselin Ideelt sett oppstår det eksistensielle Dalai Lama: Både hjertets og hodets heter gir dialogen oss, både i forhold handler om arbeidet med boken om god Nord-Norge-reklame. Seerne kan Evensen, redaktør for EON og Rocky. møter mellom deltakerne gjennom dannelse. Også det å tilgi kan sees på til løsning av store konflikter i verden frilynt folkehøgskoles histo rie, som glede seg til spektakulære bilder og dialogen. Slike møter er helbredende. som en ferdighet som kan oppøves. og i forhold til livssynsformidling i forfatteren Arild Mikkel sen er i gang opplevelser fra landsdelen, spesielt Ble «oppdaget» Det kan ikke skje hvis ikke alle har gitt Er du interessert i filosofisk dialog skole og samfunn? med. Mikkelsen har blant mye annet fra Troms og Malangen, sier rektor Victoria selv synes det hele er kjempe slipp på seg selv. Og skjer det, befinner som tema? Ønsker du å lære deg i folkehøgskolen, vært rektor ved Pål Færøvig. gøy. Hun har tegnet i mange år, fikk man seg samtidig i et kreativt, skap kunsten å lede filosofiske dialoger Buskerud folkehøgskole. Nye Troms, 05.11.2011. Kulturprisen i Frogn i 2009, og ende fellesskap der man samarbeider med elever eller andre? Da kan disse Lørdag ettermiddag tar vi turen til drømmer om en gang å kunne gjøre om å søke svar på spørsmålet. Men å bøkene være til hjelp: Midtåsen og Knut Steens paviljong og Cloud til himmels små og store tegneserier til et leve komme hit, fordrer trygghet og tillit skulpturpark i Sandefjord, før vi igjen brød. Men at hun nå er blitt plukket mellom deltakerne. I tilfeller der dette Helskog, Guro Hansen og Ribe, etter en god middag hygger oss med TØNSBERG: Det ferske Tønsberg- opp av Egmont serieforlaget, skyldes ikke eksisterer i utgangspunktet, eller Andreas. Dialogos. Veiledning for kulturinnslag… bandet Cloud er i skyene etter å ha nærmest en tilfeldighet. der deltakerne er i konflikt, vil man lærere og samtaleledere. Programmet fås ved henvendelse til sikret seg et saftig stipend. – En som er i bransjen var på ikke kunne forvente at man i løpet av Fagbokforlaget. Bergen 2009 Norsk senter for seniorutvikling på tlf 33 Cloud vant nemlig årets Demo skolen hos oss, og han hadde sagt dialogen vil tre inn i et slikt rom. Da må 33 55 00 eller [email protected]. tape-finale. Fjorårets vinnere var videre til de i Egmont at de kanskje man eventuelt bruke tid, og gjennom Helskog, Guro Hansen og Ribe, Seminaret arrangeres på Norsk bandet Anthony Hope. kunne være interessert i det jeg hadde føre dialoger over flere ganger. I så måte Andreas 2008. Dialogos. Praktisk senter for seniorutvikling i vakre Mel – Utrolig morsomt å vinne Demotape - laget, forteller hun. kan filosofiske dialoger både forebygge filosofi for skolen. Forlaget fag og somvik i Vestfold fra fredag ettermiddag finalen. Vi kan ikke få takket alle nok, Deretter ble hun invitert med på et konflikt og bidra i konflikthånd kultur. Oslo 2008 20. til søndag 22. april etter lunsj. sier vokalist Oscar Vladau-Husevold. seminar, og ballen begynte å rulle teringsprosesser. Prisen er kr 3220,– som inkl. alt fra Akershus Amtstidende, 09.11.2011 Temaet for slike dialoger er av Kontakt: Guro.Helskog@hibu kursavgift og ekskursjon til opphold Stipend enormt stor betydning. Når man Hjemmeside: www.humanitext.no med full pensjon i følge program. Demotape-konkurransen er i regi av begynner å arbeide grundig med et Påmelding skjer til Norsk senter for Demotape og 4Sound Norge. Cloud spørsmål i en filoso fisk dialog, får seniorutvikling så snart som mulig. vant utstyr til en verdi av 100.000 Thorstein Hiort Balle kommer ordet så å si liv i rommet mellom del øyvind brandt kroner, samt en sjekk på 25.000 kroner takerne. Dersom temaet for dialogen

3 0 n o r d p l u s i n n s p i l l

som demokratibygging, medborger Kirkelig tradisjon I sin siste bok «Mitt heimland» skap og styrking av den enkeltes sosiale – og i god tro? (1941) brukte han sjøl «ein». Hvorfor kompetanser. Den norske kirke vil, med knapt fler- det, når han skulle ha godkjent Gjennom heftet «Att utbilda världs- tall, ha med Nordahl Griegs «Til Ung ordskiftet og hadde skrevet salmer? medborgare!» får vi et innblikk i dommen» i salmeboka. Det er slik I den sammenheng diktet «Å hvordan nordiske folkehøgskoler kirka stort sett alltid har annektert leva…» er skrevet, er det en vakker Att utbilda världs jobber med å utdanne verdensmed ting som er populære i folkelig sekulær framstilling av hva livet er. sammenheng. borgere med fokus på kulturmøtet, Det blir hevdet at kunst gjennom Ulike årsfestligheter, spesielt de medborgerskapet, bærekraftighet og tidene er skapt i kirkas rammer. Mon med stor folkelig tilslutning, inkor likestilling. Kanskje kan dette heftet bare det – og hvilke andre muligheter porerte kirka og gjorde til sine merke- være med på å skape nye diskusjoner eller helligdager. Saturnaliafesten i fantes? og inspirere andre til å følge gode Rom og Jol i Norden ble til feiring av Det som ble skapt på utsida av kirka, eksempler på hvordan vi konkret kan frelserens fødselsdag. Andre tilsvar og ble folkekjært, ble raskt inkorporert. medborgare! utdanne verdensmedborgere. Heftet ende eksempler er lett å finne. Det var bare fyrster og kirka som hadde skape dette. Prosjektet som har Både Sunnmøre og Ringerike Folke kan lastes ned fra IU sin hjemmeside Anders Vassbotn (1868–1944) ga ut midler til å engasjere kunstnere. Det Nordiske Folkehøg resultert i heftet «Att utbilda världs høgskole har fått status som miljø (www.folkehogskole.no/IU) og ett den andre boka si, «Lyng» (Unge Skud Det er også kjent at de få som skolerådet har i samar medborgare!» har pågått mellom 2010 fyrtårn og viser hvordan ansatte eksemplar har blitt sendt ut til alle Forlag, Voss) i 1896. Der står diktet forsøkte å gå litt utafor premissene og 2011 og alle prosjektdeltakerne og elever har blitt mer bevisst eget folkehøgskolene i Norge – god lesning! «AA LEVA». for oppdraga sine, raskt ble korrigert I siste linje idet fjerde verset, det er beid med Nordpuls ny- utvekslet erfaringer under den globale forbruk og på den måten bidrar til en eller mista oppdraget. fem i alt, skriver Vassbotn: «aa spegla lig gitt ut et hefte. Det voksenopplæringskonferansen «A mer bærekraftig hverdag. Alle folke Som gravferdstaler har jeg fått ein himmel av». Hele diktet står, slik world worth living in» i Malmö i juni høgskoler har nedskrevet et verdisyn reaksjoner fra folk som har vært til handler om hvordan jeg oppfatter det, i klar sammenheng 2011. Prosjektgruppen har bestått av som er sentralt for hvordan skolen kalender stede, på at vi i Human-Etisk Forbund folkehøgskoler i Norden med innholdet både i denne boka, og i representanter fra folkehøgskoler i drives. Sunnmøre Folkehøgskole viser den første han ga ut under pseudonym er så frekke at vi tillater oss å endre på 20.03.–23.03 Lekfolkskonferanse er med på å utdanne Finland, Norge, Sverige og Danmark til sitt verdisyn som blant annet har et «Møregut», «Knuppar» (Bergen 1891). teksten i denne «salmen». om eksistensielle og verdensborgere. som alle har bidratt med tekster til fokus på det kristne forvalteransvaret I «Knuppar» finn vi diktet «Tanken», Jeg har så godt jeg kunne forsøkt heftet. Forskere og representanter fra som «…forpliktar oss til å ta vare på og religiøse spørsmål i med siste vers (av tre): å rydde opp overfor dem som har tekst: brita phuthi det sivile samfunnet har også bidratt bruke ressursane våre på ein bære frilynt folkehøgskole, sagt det. Det ser ut til at rundt 80 år med refleksjoner rundt hvordan vi kraftig måte, i vår tid og for komande Follo folkehøgskole. Tanken skal Livet bera i salmeboka fjerner alle spor av opp utdanner verdensmedborgere. generasjonar». Det at Sunnmøre 16.04–17.04: Vårkonferanse, Kungelv, – ikke ei nedervd tru, hav, og blir til en annen sannhet. Folkehøgskole har blitt sertifisert som Sverige. Tanken skal Vegen rydja Det er slik kirka gjør det, og alltid Hva vil det si å være en miljøfyrtårn er et konkret og tydelig 04.06–07.06: NFs junimøte og kurs og byggja mot Ljos ei Bru! har gjort det. Jeg lurer på om dette også for praktisk personale, verdensmed bor ger? eksempel for elever og ansatte (og er del av det å bevare vår kulturarv som Det å være verdensmedborgere besøkende) på hvordan verdisynet Seljord folkehøgskule Både stykkene og diktene i de to små kirka hevder de er en bærer av? omfatter mange aspekter ved å bo i et forankres i skolehverdagen. 19.09–21.09: Informasjonsseminar, IF bøkene levner liten tvil om hvor Jeg og jeg tror flere med meg samfunn. I dette prosjektet har fire 30.10–01.11: Kurs: Ledelse i forfatteren sto i forhold til presteskap oppfatter at det de gjør med «Til temaom råder stått sentralt: Kultur Kulturmøter folkehøgskolen, hva og det de framholdt som rett tro. ungdommen» er et frekt tjuveri. møtet, medborgerskapet, bærekraf tig Mens de norske folkehøgskolene som handler det om?, Vassbotn tilhørte den frilynte Det kirka er i ferd med å gjøre med Sanner Hotell. het og likestilling. Hvordan kan oftest består av homogene elevgrupper ungdomsrørsla. Han ble stortings «Til ungdommen» er ikke oppsikts folkehøg skol ene være med på å med etniske norske ungdommer av mann i 1913, og var en lederskikkelse i vekkende nytt. Dette har de «god» motvirke etnosentrisme, rasisme og begge kjønn, har man i Finland blant Bondevenstre. I vår tid hadde vi sett på tradisjon for. Jeg er langt fra sikker på

fremmedfrykt og i stedet skape inter- annet fokus på målgruppen unge ham som en kjendis, en del av «the at det er i god tro. Etter det preses sa, kulturelle relasjoner som bygger på asylsøkere. I perioden 2006–2008 deltok establishment». På tinget satt han til da hun uttalte seg om saka, er de fullt gjensidighet og respekt? Den svenske 93 unge asylsøkere i et pilotprosjekt 1930. I Det Store norske leksikon står bevisst på hva de gjør. Kvinnofolkhögskolan bidrar med som inkluderte det å bo og/eller studere det at han skrev flere salmer. viktige metodiske refleksjoner rundt ved en finsk folkehøg skole. I Danmark Diktet «Aa leva der er aa elska» ble børre austmann, humanist fordommer, kulturer og maktordnin g arrangerer blant andre Rønde Højskole tatt inn i Nynorsk Salmebok i 1923. fra avisa nordl and, 12. des 2011 er, mens Glokala Folkhögskol an i «SommerCamp» for ungdommer med Det hevdes at Vassbotn selv godkjente Spørsmålet om hva som må til for at Malmö peker på viktigheten av å utenlandsk bakgrunn uten videre Hold deg orientert og delta i debatten på det, og at han godtok at ordet «ein» ungdommer får en global identitet kombinere ett globalt perspektiv med gåendeutdannelse. Her får ungdom www.frilyntfolkehøgskole.no. Kan lastes ble skifta ut med «Guds». Det har jeg og bevissthet har mange svar, og et lokalt fokus. Nettopp dette lokale mene undervisning i dansk, engelsk, ned på din smartphone med en scanner, aldri sett verifisert. noen av svarene finnes i de mange perspektivet er i fokus ved de to norske kommunikasjon og samfunnsfag, for eksempel appen RedLaser. gode eksemplene på hvordan nord folkehøgskolene som har bidratt med samtidig som at de blir introdusert til iske folkehøgskoler jobber for å sine erfaringer i heftet. tradisjonelle danske folkehøgskolefag

3 2 3 3 b ø k e r

Humanisme, religion både er en del av den kristne/religiøse og religionskritikk tradisjonen og en mer religionskritisk I Hva er humanisme? skriver Hareide om tradisjon. Slik det framstilles i denne «Humanismen Humanisme – historien og møtet mellom humanismen og boka, så befinner mye av den nyere, religionene. Hvordan blir møtene ateistiske religionskritikken seg ikke i assosieres med alt mellom humanismens i all hovedsak den humanistiske tradisjonen. som er godt i sam dagens utfordringer etiske anliggende og religionenes eksistensielle? Hareide argumenterer Utfordringer og funnet, mens alt Demokratiet er under press både i Europa og resten av verden. Pressefriheten trues for at det er humanistiske trekk i alle de motstandere gjennom trusler mot journalister, tabloidisering av mediene og på institusjonelt store religionene. Dette kommer først Bokas siste del handler om de utford ondt er et utslag av nivå. Skolesystemet ser ut til å systematisk nedvurdere verdien av dannelsen, og og fremst av at se alle har sin basis i ringene humanismen står overfor i menneskeverdet. Med dette felles dag. Det er i denne delen av boka at vi mangel på human vi er vitne til en forråelse av samfunnet, hvor mennesker ikke lenger ses på som et utgangs punkt et, så blir det mulig, om tydeligst merker at dette ikke er en istiske verdier» mål i seg selv, men reduseres til middel for å nå andre mål. Hvorfor gjør dette oss ikke å lese dem inn i en humanistisk nøytral framstilling av begrepet ubekvemme? Hvor kommer ubehaget fra? Kanskje er det fordi vi er humanister? tradisjon, så i alle fall å speile dem opp humanisme. Vi får en framstilling av tenkningens dominerende plass i mot denne tradisjonen. humanistiske verdier i møtet med de samfunnet og totalitære samfunns av tore haltli Verre er det med møtet mellom utfordringene vi har i dag. Hareide strømninger. Felles for alle disse, er at religionskritikk og humanisme. Med skriver om forholdet mellom menneske de ikke respekterer menneske verdet. Tittel: hva er HUMANISME inger og nye tanker rundt emnet. Selv om Hareide ikke gir oss en mindre jeg leser Hareide helt feil, så og natur og møtet mellom menneske og Hareide bruker ikke stor plass på disse Forlag: Universitetsforlaget Fagområde: Samfunnsvitenskap Hva er humanisme? er delt inn i fire definisjon, så betyr ikke det at det han mener han at mye av det som framstår maskin. Her er det mange spennende utfordringene, men han klarer på en Utgitt: 2011 deler. Den starter med en introduk skriver om begrepene ikke er interes som humanistisk religionskritikk tanker og oppspill til gode diskusjoner. presis og god måte å sette fingeren på Pris: 179,– sjon, hvor Hareide kommer med en sant. Det er en reflektert gjenn om preges av forskjellige tankefeil. Dette Helt til slutt skriver Hareide om de tre av samtidens store utfordringer. Målform: bm slags definisjon på hva humanisme gang av humanistiske aspekter ved synes jeg var et spennende perspektiv. tre store, antihumanistiske strømning Sideantall: 160 er. Introduksjonen etterfølges av en både moral, politikk og erkjennelse. I likhet med mange andre har nok også er som vi ser i dag: den etnisk-nasjon Innbinding: Heftet idéhistorisk gjennomgang av begrepet I forhold til folkehøgsko len er det også jeg sett på humanismen som noe som ale utstøtningen, den økonomiske humanisme fra renessansen og fram mye å hente i det han skriver om I innledningen til til etterkrigstiden. Deretter speiles pedagogikk, dannelse og dialog. Hva er humanis me? humanismen, som i all hovedsak er et skriver Hareide at europeisk begrep, opp mot religion og Begrepshistorie dette ikke er «en bok kultur fra andre kulturkretser i tillegg En vei inn til forståelsen av et begrep om de snille mot de til kristendom og religionskritikk. som humanisme er å se på begreps slemme». Det er det Siste del tar for seg noen utfordringer historien. Denne boka gir en tradi er lett å tenke i de som humanismen står overfor i dag sjonell, idéhistorisk gjennomgang, baner når man leser og peker på noen antihumanistiske som starter med renessansehuman boka. Humanismen strømninger i samtiden. istene i Italia, går via den tyske assosieres med alt som er godt i sam romantikken og idealismen og ender funnet, mens alt ondt er et utslag av Menneskeverdet er opp med en presentasjon av mellom mangel på humanistiske verdier. humanismens grunnlag krigstiden og etterkrigstidens human Hva er humanisme? er skrevet av Dag – Jeg begynner med en definisjon, istiske tankegods. Hareide og er kommet ut i serien av skriver Hareide i åpningskapitlet. Da Humanisme er en rik idéhistorisk hva er-bøker på Universitetsforlaget. er det litt frustrerende at han aldri tradisjon og presentasjonen må nød Disse bøkene er korte introduksjoner kommer med en definisjon på hva vendigvis bli kortfattet når den skal hvor eksperter på forskjellige emner humanisme er. I stedet sier han at inn i formatet til hva er-bøkene. Det forsøker å svare på det tilsynelatende menneskeverdet er humanismens er en gjennomgang av de viktigste enkle spørsmålet «hva er…?» Selv om grunnlag og at den gylne regel, dann filosofene og tankeretningene innenfor formatet er lite, så vil ikke redaktørene else, demokrati, den frie tanke og den humanistiske tradisjon en. Dette bak serien lage rene introduksjonsbøker dialog er områder hvor humanismen fungerer fint som en innføring for de om emnene. De vil ha bøker som både kommer til syne. Ut i fra det han som ikke kjenner stoffet og som en er gode, kortfattede introduksjoner skriver om disse sju begrepene skal repetisjon for de som allerede kjenner for nybegynneren, samtidig som de det så danne seg et mønster som gir materialet. Gjennomgangen er til tider skal gi leserne som kjenner temaet mening. Det gjør det for så vidt, men svært springende, men her tror jeg vi godt nye perspektiver. Derfor forsøker noen definisjon på humanisme er det må skylde litt på det stramme formatet ikke forfatterne å være nøytrale når de ikke. Til det er ikke argumentasjonen som denne serien har. skriver, men kommer også med men stringent nok. 3 4 3 5 filmfestival

Fra elevenes innspilling: veggene – de samme veggene som fungerte som Storting Lise Samuelsen og og huset regjeringen i aprildagene 1940. Her ga Kongen Henrik Nesje Johannesen. Kameramann på bilde to sitt nei til sendemannen dr. Braüer 10. april på Hitlers krav er Joachim Tønnessen Filmfestival om at regjeringen Nygaardsvold skulle gå av. I tillegg har skolen et kreativt og fleksibelt miljø der vi prøver å skape gode og interessante læringsmuligheter for elevene. Vi har ni hovedlinjer – Afrika; bistand og kultur, Backpacker/ på Elverum Ekstremsport, Band; Rock Pop Soul, Foto/Opplevelser, Friluftsliv/Ekstremsport, Kunst/Håndverk, Norwegian culture/adventure, Snowboard og Teater/Musikal. I tillegg har vi over 30 valgfag i alle sjangre. Vi dekker derfor et folkehøgskole bredt fagfelt, og mulighetene til å bake inn filmfestivalen i undervisningen og skape en vinn-vinn-situasjon er mange.

Movies on War er verdens første og Autentiske omgivelser eneste filmfestival som utelukkende Skoleområdet byr på autentiske omgivelser som har blitt behandler temaet krig, konflikt, fred bevart slik de også så ut under krigen. Dette gir spennende og forsoning. Arrangementet gikk av muligheter med tanke på forelesninger, debatter og historisk vandring, men det er samarbeidet med elevene som har gitt stabelen for første gang i Elverum og de helt unike mulighetene. I valgfaget Videoproduksjon på Rena 17.–20. november 2011. produserte elevene kortfilmer med temaet krig og konflikt til festivalen, og måtte på veldig kort tid formulere, utvikle tekst og foto: eivind høimyr, lærer elverum folkehøgskule og produsere sin idé. Festivalen ga elevene muligheten til å vise frem arbeidet sitt, og det er en helt spesiell følelse å Gjennom et omfattende og variert program bestående av produsere noe som må være ferdig til en festival enn noe som spillefilm, dokumentarer, utstillinger, foredrag, samtaler bare skal vises for medelever. Det er svært få andre som kan og debatter vil festivalen skape en arena der folk kan få ny si at første gang de lagde film ble den vist på en filmfestival. innsikt og økt forståelse for noen av vår tids vanskeligste Under festivalen fikk også de som ønsket det av skolens problemstillinger. fotoelever prøvd seg som pressefotografer på festivalåpnin gen. Bildene ble publisert som pressebilder på festivalens Utfordre egne grenser hjemmeside. På den måten blir bildene deres tilgjengelige I de historiske omgivelsene på Elverum folkehøgskule bor for allmenheten og de får oppleve gleden ved å produsere Fyrte opp bål det hvert år 130 nye kreative, nysgjerrige og skapende noe som publiseres i en reell setting og hvordan det er å få Et annet høydepunkt for skolen under Movies on War var mennesker. De har søkt seg spesielt til denne folkehøg reaksjoner fra ukjente på arbeidene sine. Med litt flaks en utendørsvisning av Buster Keatons stumfilmmesterverk «Movies on War er verdens skolen for å bruke ett år på å utvikle seg, oppdage nye kan bildene plutselig dukke opp i både regionale og «Generalen» (1927). Lyd og bilde ble tatt hånd om av en eks interesser og fordype seg i gamle. I samhandling med nasjonale medier også. tern leverandør, men med hjelp fra elevene gjorde vi i stand første og eneste filmfestival som mennesker fra hele verden – og med hele verden som hele rammen rundt arrangementet. Vi fyrte opp bål i halve skolegård – får elevene muligheten til å ta ansvar, utfordre tønner som vi satte langs kanten til uteamfiet, tente fakler i utelukkende behandler temaet egne grenser og oppleve mestring. hele alléen inn til skolen, serverte varm suppe og la frem gode krig, konflikt, fred og forsoning» Folkehøgskolen ble tidlig kontaktet for å utvikle et Filmfestival: og varme reinsdyrskinn. Tross kjølig vær ble dette en suksess, Friluftskino på samarbeid med Movies on War. Skolens historiske bak Elverum folkehøgskole og programrådsleder for festivalen, Vigdis Lian – som i en utvide tilbudet til elevene. De får være med som viktige grunn under andre verdenskrig har satt dype spor som årrekke har reist verden rundt på filmfestivaler – uttrykte at støttespillere og deltakere i et viktig og skapende arrange preger atmosfæren på hele området, og gjør skolen til en dette var den fineste utevisningen hun hadde sett. ment som tør å ta opp vanskelige temaer. For mange er naturlig og interessant samarbeidspartner. Den ærverdige I tillegg til at festivalen skaper opplevelser for elevene gir dette første møte med filmproduksjon, og samarbeidet gir bygningsmassen med utsikt over Sagtjernet har historie i den lokalbefolkningen og andre gjester en unik mulighet til veldig god motivasjon og skaper minner som elevene kan å oppleve skoleområdet og lære mer om skolens historiske ha med seg i ryggsekken resten av livet. betydning. Samtidig gir festivalen god PR gjennom presse oppslag, og bidrar til at flere får vite om hva vi driver med, «For mange er dette første og at vi har et variert og spennende tilbud til våre elever. Læringsgrunnlaget i folkehøgskolen handler om møte med filmproduksjon, danning. Kunnskap om vår egen og medmenneskers og samarbeidet gir veldig god situasjon, deres følelser og historie fører til økt forståelse og toleranse. Samarbeidet med Movies on War bidrar til å motivasjon» 3 6 3 7 n o t e r t f r a folkehøgskolelandskapet n o t e r t

Legger ned kunstlinje trinn. I tillegg skal det etableres ny seniorskolene som blir betegnet som STOLT AV Å BIDRA EKSTREM FREMTID deres tilværelse og det samfund og Rektor Ronald Nygård ved Trøndertun energisentral i eksisterende skolebygg. folkehøyskoleliknende tiltak, frem- – Knapt noko er meir alvorleg enn For klimatrusselen er blitt som alle den verden, der omgiver dem. Derfor forteller at de har valgt å legge ned Energisenteralen vil dekke oppvarm deles blir ivaretatt. Disse medlemmer humor, seier generalsekretær i Norges andre politikkområder – interessen tager de på højskole. Her ligger høj kunstlinja fra og med neste skoleår. ingsbehovet for internatet. Enhetene er også positive til at folkehøgskole Handikapforbund, Lars Ødegård. går i bølger. Utrolig nok. Politikernes skolens fornemme kerneydelse. Her Årsaken er dårlig søkning. oppføres som rekkehusbebyggelse i to konseptet som spesielt retter seg mot – I det legg eg at grensa mellom innsats følger hakk i hæl med folks anslås grundakkorden for enhver – I løpet av de siste ti år er søknad etasjer. De inneholder fellesrom, bad frafallselever fra videregående intelligent og vondsinna humor kan frykt, og så fort frykten avtar, legges højskolevirksomhet. Oven på denne en til kunstlinja redusert fra noen og og fem soverom. Student ene deler rom opplæring, blir ivaretatt. vere vanskeleg å sjå, slik som humor dyre og upopulære tiltak i skuffen. Det grundakkord kan der spilles utallige femti til litt over 20. Dette til tross for slik at hver enhet rommer ti studenter. en har utvikla seg. Eg kjenner ikkje er rett og slett ikke politisk marked for forskellige temaer, variationer og at vi har investert store summer i Toneheiminternatet kan bli Norges HÅNTVERKSHUS REIST PÅ Heine Fjordland spesielt godt, eg har klimabekymringer for tiden. De fleste modulationer. fasiliteter og utstyr og hatt større første BREEAM International Bespoke FOSEN FOLKEHØGSKOLE berre sett eitt klipp. Men viss inn har glemt de dramatiske varslene fra jørgen c arlsen i højskolebladet lærerdekning enn elevtallet på linja passivhus (etter NS 3700). Det er viktig Rektor på ved Fosen folkehøgskole, trykket mitt er rett, altså at parodien klimapanelet i 2007, eller de har be skulle tilsi. Elevene har da også vært å påpeke at BREEAM ikke er i seg selv Wiggo Sten Larsen, viser stolt fram latterleggjer intolerante haldningar stemt seg for likevel ikke å tro på dem. TOPPTURAR ER VÅR NYE veldig fornøyde. I tillegg har vi brukt en garanti for vellykket miljøriktig nybygget på tunet. Et 250 kvadrat og ikkje stereotypt utnyttar funksjons Hadde det vært annerledes ville ikke FOLKESPORT mye penger på markedsføring. Men prosjektering. God implementering meters håndtverkshus i to etasjer. hemma, så vil eg som generalsekretær et samlet politisk Norge hatt sam Det som for få år sidan var ekstrem ingen ting hjelper. Etter en ringe krever en grunnlegg ende forståelse for Første etasjen skal brukes til og rullestolbrukar gjennom tiår, fakt vittighet eller mot til den jubelen de sport for vågale fjellpionerar, har no runde forstår jeg at de fleste folkehøg bærekraftig arkitektur. Uten dette kan båtbygging, mens andre etasjen skal isk seie at et er mest solt av at vi som mottok høstens nye oljefunn med. Med vorte helgehygge for damer frå skolene sliter med rekrutteringen til BREEAM-sertifisering fort bli en øvelse romme trearbeid og seglmaking. gruppe kan bidra. euforien var så ekstrem at det gav en Elverum. Ingunn Blom-Hagen er ei kunst og det samme gjelder kunstfag i byråkrati. I et team med god kompe Larsen forteller at det er godt å dag og tid følelse av uvirkelighet for en som har friluftsinteressert lærar på Elverum, skolene i Trondheim. tanse kan BREEAM-sertifisering bidra kunne samle flere av skolens aktivi brukt store deler av livet til å høre på de og saman med venninnene Trinelis – Søkningen til de andre linjene til bedre prosjektering og utførelse, og teter nær skolen. Tidligere leide de METT AV DAGE samme politikernes klimabekymring. Faye Schøll, Margrethe Rødsand og har imidlertid vært stor og nådde en til å sikre at miljøambisjoner blir lokaler av museet Kystens arv, som de For Hun Der er jo ingen person, Ufint, men noen kaller det dobbelt Inger Anne Stene opplever ho High rekord i år med bortimot 450 søkere. gjennomført. har samarbeidet med siden starten av bare en modell, tidens kvinneideal. moral. Andre kaller det politisk teft. Camp på Turtagrø for første gong. Fra neste år av vil Trøndertuns profil sivilarkitekt andrew holt i arkitektnytt.no båtbygging på skolen i 1985. Disse Og dette er idealet: å se ut som ole mathismoen i aftenposten – Utviklinga frå at me berre var nokre bestå av to fagsøyler: Musikk og lokalene lå 16 kilometer fra skolen, en sur, rik hore. Døde øyne. Smale, få entusiastar til at dette har vorte reine Dans. Musikksøylen vil fortsatt være INNSTILLING FRA så det ble mye logistikk. foraktfulle krummede bryn. Lepper PERMANENT LEGITIMATIONS folkesporten er ikkje til å tru. Rock, Jazz og Lyd, avslutter Nygård. KUF-KOMITEEN øk som ser ut som de har ligget natten KRISE – Eg trur kombinasjonen av å slite øyvind krabberød – STATSBUDSJETTET over i et vepsebol og blitt stukket kon I en vis forstand er højskolerne under- seg opp, naturopplevinga det gir og Vi klipper følgende: Komiteens tinuerlig. Og et uttrykk like hovent kastet den samme permanente legi- bratt skikøyring nedover er noko som TONEHEIM BYGGER medlemmer fra Fremskrittspartiet har som leppene, og så livstrett at det er timationkrise, som kunsten er det. appellerer til det innerste i nord merket seg at elevtallet på langkurs til å grøsse av. Jeg vil gjerne understrege, at denne menn. Dette har blitt folkesport, MILJØVENNLIG har økt med 5,1 pst. fra 2009 til 2010. Hun er jo på forsiden for å kom legitimationkrise ikke er noget, jeg seier Jørgen Aamot. Nytt internat på Toneheim folkehøg ut.no skole kan bli det første BREEAM- Tallet på deltakere på kortkurs viser en munisere, for å snakke til meg og jeg beklager. Den er sund og velgørende sertifiserte boligprosjektet i Norge. moderat økning på 0,2 pst. fra 2009 til hører hva hun sier. – Åaaa, sier hun og lige så gammel som højskole Det kan også bli det første BREEAM- 2010. Fra 2008 til 2009 økte elevtall ved – livet er så kjedelig! Ingen finner på bevægelsen er det. IKKE NOEN DEBATTKULTUR sertifiserte passivhus i Norge, etter kortkurs med 12,8 pst. Disse medlem noe gøy. Jeg orker ikke mer cava, jeg. Denne legetimationskrise for Norge er et land der faglig kritikk blir NS 3700. Prosjektet er tegnet av mer har merket seg at skolene tilbyr Æsj, er det sushi igjen. Hvorfor skal vi hindrer én i at falde i søvn eller blive sett på som en personlig fornærmelse. Aursand og Spangen AS Arkitekter. kurs som skiller seg lite fra det Rektor ved Fosen folkehøgskole Wiggo Sten Larsen. bare til Thailand i jula, akkurat som dum og doven. Højskolerne lever Vi har ikke noen debattkultur. Og Foto: ØK Skolen skal etappevis rive eksister turoppera tører, idretts- og frilufts alle andre? institu tionelt set livet med løs bagkant. Norge er et lite land, spesielt i den ende internater fra 70-tallet og bygge organisasjoner tilbyr. Disse medlem …Uansett, jeg ser disse jentene De må så vel i teori og praksis hele forstand at det så å si er plass til bare nytt. Aursand og Spangen vant en mer mener at ressursene som staten TINDESPORTLINJE overalt, med den samme livstrette tiden reformulere deres eksistensberet ett miljø, én tankeretning, om arkitektkonkurranse i mars 2011. Det bevilger, hovedsakelig skal gå til å Å bygge et nasjonalt tindesenter i minen. Pene, selvsagt. Overlegne. tigelse på en ny tids betingelser. Gør de gangen. De som prøver å komme med skal oppføres 20 enheter omkring et dekke kostnadene forbundet med Åndalsnes er inspirert av nettopp Gledesløst seksualiserte på vei til ikke det, så henligger de som åndelige andre forklaringer, blir mobbet eller tun. 13 enheter bygges i første bygge elever som benytter seg av langkurs naturgledevisjonen – og passer perfekt jobben, på jobben, i butikker, på frilansmuseer, og meget snart ringer ledd av, som vi fikk høre eksempler på tilbudet. Dette innebærer at de elever inn, grindbygg som møterom i naturen caféer. Lillesøstrene deres ser sånn ut dødsklokkene. under Hjernevask-debatten. som benytter seg av kortkurs, vil måtte er det samme. Og Norsk Fjellfestival på ungdomsskolen, de ser sånn ut i For intet nogenlunde opvakt ungt bjørn va s snes i klassekampen påregne en større egenandel for å var en viktig faktor i valget av hvilken sjette klasse. Åaaa, har vært der og menneske gider arbeijde i månedsvis gjennomføre disse. posisjon Rauma skulle ta. En folkehøg sett det og gjort det alt sammen for som kassedame, pædagogmedhjælper HOT Disse medlemmer viser til sitt skole med en tindesportlinje ville også lengst, sier uttrykket. Selv om de ikke eller lærervikar og spinke og spare for Flere kvinder i regjeringen – og hvilke alternative budsjett der Fremskritts passet ypperlig inn i verdens beste har vært andre steder enn i Syden, så at befinde seg i en kulturel tids kvinder! Et kæmpe skridt på vejen for partiet foreslår å redusere statsstøtten kommune for naturglade mennesker, knapt nok har kysset og ellers burde lomme af halvmuggen olmerdugagtig ligestillingen (skapt af kvinderne selv, til folkehøyskolene fra høsten 2012, det gjør også Romsdalseggen og nye gjort norskleksa si. fortid. Unge vil gjerne udfordres og men allikevel!), og så en kvindelig stats men forutsetter at tilskudd til de fire Trollstigen som nasjonal turistveg. christine koht i a-maga sinet bringes i en overskudstilstand, hvor minister – helle for at bo i Danmark! folkehøyskolene med en stor del For å nevne litt fra en lang liste. de er i stand til at stille noget op med højskolebladet, danmark funksjonshemmede elever og de to åndalsnes avis 3 8 3 9 s e n i o r s e n i o r Aldersgiljotinen AFP-eventyret Eg er ein rektor som i det fjerne tek til å øyne AFP-eventyret! Det faktum gjer – en trussel mot oss alle at hovudet mitt vert fylt av mange slags forstyrrande tankar. Skal – skal ikkje! av mai-e v y bakken, rek tor sogndal folkehøgskule I forskningsprosjektet «Raushetens og Bevissthetens økonomi – skaperkraft som økonomiens livsnerve» skriver jeg at «utgått på dato – fenomenet» Eine dagen kjenner eg at det kunne jammen vore flott å representerer en trussel for oss alle. nytte seg av dette «slitar-tilbodet». Ha gode dagar der ein irene nygårdsvik, spekulatoriet berre kan late tida gå, nyte morgonkaffen i staden for «Og eg vil jo gjerne halde meg morgonsamlinga, – i eit pensjonert modus vandre ned til postkassa for å hente dagens utgåve av Sogn Avis som i gang! Det er ikkje anna råd, Vi er potensielt gamle hele gjengen. I miljøer hvor refreng Det er fenomenet «Utgått på dato» lesestoff i staden for Folkehøgskolerådet sine rundskriv, et utgått på dato synges i ett sett, skapes en atmosfære som er utgått på dato – nyte stillheita på nærmaste fjelltopp på ein ordinær eg må vel kanskje utsetje av frykt og utrygghet. For som han sa den vellykkede Det er fenomenet «Utgått på dato» som er utgått på dato. vekedag i staden for alle dei heftige diskusjonane om AFP-eventyret eit år eller to» næringslivsmannen; Et hvert menneske er skapt for å vokse og utvikle seg allskens viderverdigheiter på Sogndal Folkehøgskule. Når jeg så hvordan den dyktige 60-åringen, som hadde gjennom et helt liv. Livet vil vekst – ikke nødvendigvis i Kun bekymre meg om pensjonsutbetalinga i staden for kvar dag, rett nok meir og mindre vakne på morgonkvist vært en racer i bransjen i alle år, bare ble skjøvet ut, enda form av at skal lykkes med karriere og posisjoner, men i å dei stadige bekymringane for skulens økonomi! en. Det er kjekt å kjenne at det finst planar og utviklings han var i sin fulle kraft, da frøs jeg på ryggen. Vil jeg være utvikle oss selv som mennesker, å bli oss selv. Som en Andre dagen kjenns det faktisk ikkje så forlokkande optimisme i styret. Eg trur alt dette held meg i gang. et sted som behandler mennesker på denne måten? Her er bieffekt av at flere og flere mennesker tar seg selv, og sin likevel! Morgonkaffen er jo eit herleg fenomen på frilaur Og eg vil jo gjerne halde meg i gang! Det er ikkje anna det best å komme seg unna i tide. indre stemme på alvor, så er jeg helt sikker på at vi vil se dagen (frilaurdagen er herleg kun i kraft av arbeidsfredag råd, eg må vel kanskje utsetje AFP-eventyret eit år eller to, stadig flere spennende virksomheter og menneskelige en), Sogn Avis er fem minutts-høgdepunktet ved etter slik at eg held meg i gang og kan nyte jobben, morgon Menneskelig livsløpsrespekt utrykk i tiden framover. middagskaffen når arbeidsdagen er over, og turen på kaffen, avisstunda og treningsturen,– og så etter kvart eit – nærer oss alle Nuken (= nærmaste fjelltopp) er jo framleis treningsturen aktivt AFP-tilvære! Kor heldig er det muleg å bli? Samfunn og miljøer som favner om livsløpet til mennesker, Livets vekstprosesser som gjer meg så godt i ein travel arbeidskvardag. Alt dette PS! Faren er at nokon kviskrar i krokane om at rektor er og som er opptatt av å se potensialet i mennesker fra fødsel Det er og mange av oss, i alle aldre, som sliter med held meg i gang! moden for AFP… til død, skaper trygghet og formidler en frihet om at det er sykdom eller indre strev i faser av livet, eller hele livet, May-Evy Bakken´s innlegg finner du som blogg rom til å utfolde seg, om så hele veien til graven. Livet blir og ikke får tatt oss ut i den ytre verden. Å møte motgang Dessutan! innlegg på www.folkehogskole.no løfterikt. Vi kan konsentrere oss om å samarbeide, og krever mye indre arbeid, foredler oss som mennesker, og Eg elskar morgonsamlingane på Sogndal Folkehøgskule! hjelpe fram det beste i den enkelte framfor å konkurrere. er uunngåelig del av menneskelivet. Det er og en del av Dei held meg i gang. Eg set pris på rundskriva og alle dei Det er plass til oss her. Suksessbedriften Oleanna har fått livets vekstprosesser som det står respekt av. De som andre møteplassane våre…det held meg i gang! mange priser for sin seniorpolitikk, skredderen deres var kommer seg gjennom slike tunge faser, viser seg ofte å ha Eg kjenner meg utfordra og inkludert gjennom alle 73 år. Hvorfor kjente jeg på en dyp glede da de fortalte det? uendelig mye å gi til oss andre. Fordi de gjennom møter i diskusjonane og samtalane med elevar og kollegaer..det Jo fordi jeg tror at i møte med menneskelig respekt, i et det tunge kommer i kontakt med sin fulle menneskelige er noko som er viktigare enn andre ting og det er noko vi samfunn hvor vi ofte fryser av mangelen på det, så får vi kraft. Da kan ting skje som overgår vår forestillingsevne, vil, og vi kan skape noko saman, noko nytt heile tida. den gode gåsehudeffekten. Sjelen fryder seg. mennesker kommer i kontakt med sitt potensiale. Det held meg i gang! Eg er nysgjerrig på kva vi få til utan særleg god økonomi og pengar på bok… også det held meg i gang! • Siviløkonom Irene Nygårdsvik driver Spekulatoriet som holder Ergo,– denne andre dagen kan eg ikkje heilt forstå til ved USF Verftet i Bergen, en gammel sardinfabrikk som i dag korleis eg kan halde meg i gang med AFP…? «Suksessbedriften Oleanna huser 300 kreative arbeidere innen blant annet kunst, design, Denne dagen tenkjer eg konstruktive tankar; – eg har har fått mange priser for sin litteratur, film, musikk. ein travel, men morosam arbeidsplass, eg gler meg til å • Hun sier: Spekulatoriet er mitt kontor og mitt fristed til å tenke, dra på jobb (ja, faktisk så mykje at eg av og til startar ein forske, skrive og treffe mennesker for gode samtaler. Hun er time tidlegare enn før), det er kjekt å møte gode kollegaer seniorpolitikk, skredderen stadig på farten som foredragsholder. som står på, og ikkje minst er det kjekt å møte elevane deres var 73 år» • Les mer på www.spekulatoriet.no.

4 0 41 m u s i c f r e e d o m d a y

Bakgrunn for Music Freedom Day Også i Norge opplever artister at deres ytringsfrihet Første gang dagen ble markert var i 2007. Ideen ble unn utfordres. Senest i november 2011 ble rapperne Prayaz fanget i Istanbul året før, hvor Freemuse arrangerte en fra Holmlia i Oslo truet med vold fra ukjente personer internasjonal konferanse om musikk og sensur, med bred etter at de sang om vold mot kvinner. deltakelse av musikere, journalister, akademikere, forfattere Music Freedom Day og aktivister. Alt for mange musikere i ulike deler av verden Tidligere arrangement opplevde at deres rett til å ytre seg var sterkt begrenset, og en I 2011 startet markering av dagen i Mumbai, India, med en av initiativene som ble tatt var da å etablere den første lørdag konsert på Mumbais «Blue Frog Club». Deretter fortsatte det i mars som en felles markering og kampdag. med konserter i Kabul, i Midt-østen, Europa og avsluttet med Allerede fra starten i 2007 deltok musikere og mediahus konserter i New York og flere steder i Canada. I Europa var det – for ytringsfrihet fra Canada og USA i vest, til Zimbabwe i sør og Pakistan i arrangement på dagen i Italia, Spania, Sveits, Nederland, øst. Journalister med base i India, Libanon og Zimbabwe Tyskland, England, Danmark og Sverige. I Norge ble ytrings- intervjuet sensurerte musikere og radiostasjoner. frihet i musikken markert i 2010 på den internasjonale folke- Sensur er utbredt og økende Det er spesielt Sudan, Afghani musikkfestivalen i Førde. stan og Kina som har hatt sterk sensur, men også mange andre land i Asia (Pakistan, Burma) og land i Midtøsten Kanskje dette også kan være noe for i musikken praktiserer ulike former for sensur. folkehøgskolene i Norge å bli med på? KKVs artister som Masha Vadat, Iran, kan ikke synge Mange folkehøgskoler har både sterke musikalske krefter «Music Freedom Day» – den internasjonale dagen offentlig i hjemlandet, og kurdiske Ferhat Tunc får ikke og et engasjement for menneskerettigheter og ytrings for ytringsfrihet i musikken – arrangeres hvert år opptre eller bli spilt i medier på sitt eget morsmål kurdisk. frihet. Music Freedom Day lørdag 3. mars er en god Tyrkia tillater bare at han fremfører sanger på tyrkisk. Han anledning for å markere dette engasjementet i lokal den 3. mars. Så langt har denne dagen fått liten har en dom for å ha opptrådt ulovlig, og venter nå på å sone. miljøet, og samtidig bli med på en global markering. oppmerksomhet og støtte i Norge, men nå tar I USA og Algerie har ulike grupper klart å hindre musik- For mer info og for å melde inn aktiviteter, se: Kulturkirken Jakob og KKV, Kirkelig kulturverk ere i å opptre og i å selge plater på grunn av budskap et i www.musicfreedomday.org. tekstene deres, og i tidligere Jugoslavia blir musikere ofte sted, initiativ for at tema kommer på dagsorden ufrivillig trukket inn i politiske konflikter som hindrer og at dagen blir markert også i en norsk sammen deres mulighet til å opptre. heng. Blir norske folkehøgskoler med på å gjøre dagen til en nasjonal markering?

av morten eriksen, kulturkirken jakob

Music Freedom Day er ment å være et globalt uttrykk for Freemuse deler årlig ut en egen ytringsfrihetspris, The ytringsfrihet i musikken, en positiv markering av og for Freemuse Award, som blant annet har gått til den iranske ytringsfrihet i kunst og kultur generelt og i musikken artisten Masha Vadat, og den kurdiske artisten Ferhat Tunc. spesielt. Samtidig representerer markeringen en protest mot regimer og systemer som forsøker å hinder det frie Kampdag for ytringsfrihet i musikken uttrykket i musikken. Freemuse inviterer og utfordrer musikere, musikkinstitu Dagen markeres internasjonalt med konserter, semi sjoner, musikerforeninger, musikkjournalister og andre til narer, utstillinger, radio- og fjernsynsprogram. I 2011 var det å markere dagen og delta i den årlige aksjonen. Musikeres arrangement i mer enn 20 land, og både musikere, konsert og komponisters rett til ytringsfrihet krenkes daglig arenaer, kulturinstitusjoner og mediahus deltok. Det er den over hele verden, og ved å delta med arrangement kan internasjonale organisasjonen Freemuse (www.freemuse. man gjøre dagen til en bred demonstrasjon av vilje org), som jobber for ytringsfrihet og menneskerettigheter, til å forsvare ytringsfrihet som en grunnleggende som står bak initiativet. menneskerett . Alle mennesker, også musikere og artister, har rett til å ytre seg fritt og bruke musikalske uttrykk uten at noen skal kunne hindre dette ut fra politiske, religiøse eller ideologiske grunner. Målet er at dagen skal vokse og bli en virkelig global «Også i Norge opplever artister markering med konserter og arrangement i alle land. at deres ytringsfrihet utfordres» Freemuse melder at man allerede nå kan se at 2012 vil ha større oppslutning og flere arrangement.

4 2 å p n i n g n y e skiringssal n o t e r t f r a folkehøgskolelandskapet

NYTT STYRE INTER-FOLK Kampanje i Oslo – og på TV2 Messer Framtidsseminar Skiringssal innviet sin «nye» folke Inter-folk har vært folkehøgskolenes I uke 1 kjørte IF og IKF en kampanje på I skrivende stund har messesesongen IF og NF hadde i samarbeid med Rita bistandsorganisasjon siden 1986. alle T-baner, busser og trikker i Oslo for akkurat satt i gang. IF deltar sammen Westvik et framtidsseminar i dese høyskole – med stor festivitas Gjennom Inter-folk kan norske folke å fortelle nye grupper ungdommer om med IKF på elleve ulike utdannings mber. Tanken bak seminaret var å se høgskoler søke Norad om prosjekt folkehøgskolen. Statistikken viser at messer og gleder oss over å møte langt ut i framtiden, vurdere hva vi mange interesserte ungdommer der. Selv om det strengt tatt bare er undervisnings støtte til prosjekter i sør. Inter-folk Oslo ungdom i sjeldnere grad velger frykter og hva vi håper på og så danne På messen på Lillestrøm hadde vi en noen hovedakser som kan være avgjør hadde årsmøte i slutten av november folkehøgskole enn det andre ungdom rommene som er helt nybygde, opplevde elever og egen scene der folkehøgskoler kunne ende for folkehøgskolenes framtid. 2011. Blant sakene var valg på nytt mer gjør og det ønsket vi å endre på. vise seg fram og messens besøkende Vi endte opp med to akser – en som lærere det som om det var en splitter ny skole som styre, og Inter-folks styre har nå følg Plakatene på de offentlige kommunika kunne glede seg over flotte innslag fra gikk på folkehøgskolenes og skole ble åpnet rett før jul i Sandefjord. Og det er da også ende sammensetning: Karin Suizu, sjonsmidlene i Oslo hadde alle en åtte ulike folkehøgskoler. slagets attraktivitet og en som gikk på anselige arealer som er bebygget eller renovert Holtekilen Folkehøgskole, styreleder QR-kode og et nummer for SMS-bestill hvor stor grad av politisk styring vi (2011–2013) Erlaug Benjaminsen, sekre ing av folkehøgskolekatalogen. av sigurd ohrem kommer til å få i framtiden. Disse tær, Lofoten folkehøgskole (2011–2013) I tillegg kjørte vi i uke 1 også aksene åpnet for fire hovedscenarier Asbjørn Tufto, kasserer (2011–2013) en reklamekampanje på TV2 med som kan vise fire svært ulike ret pågående byggearbeider. Men, skolens Eivind Hiorth, styremedlem, oppfordring om å bestille folkehøg ninger for norsk folkehøgskole: elever har taklet det utmerket, sier Lundheim Folkehøgskole (2010–2012) skolekatalogen. Reklamefilmen vi rektor Harald Smørgrav, og får støtte Arvid Kopperdal, NKF-sekretariatet, viste på TV2 ligger ute på folkehøg Høy attraktivitet av nestleder i elevrådet, Jonas Lien Norad-kontakt (2010–2012) skolenes YouTube kanal og er sentrert Svarstad, som synes de nye lokalene rundt uttalelsene til en elev fra Follo er helt topp. Og det har også hatt sin Ny giv: Inter-folk har vært gjennom folkehøgskole. Denne eleven er også Autonomi Hard politisk styring verdi, ikke minst motivasjonsmessig en prosess med avklaringer i forhold med i folkehøgskolekatalogen. å vente på den nye skolen. Årevis med til sin plass i folkehøgskolelandskapet Vi kjørte også en kampanje på TV Nestleder i elevrådet Jonas Lien Svarstad og Lav attraktivitet fylkesordfører Per Eivind Johansen klipper planlegging og drømmer har blitt og sin rolle som samarbeidspartner og på T-banene i Oslo i uke 1 i fjor, dog snorene på Scene Nye Skiringssal realisert, ikke minst takket være et med Norad. Inter-folk er nå klar for i noe mindre målestokk. I forhold til i tålmodig og trofast personale. Dette en ny giv, og vil vinteren 2012 arbeide fjor har i hatt 24 prosent økning i 16. november 2011 åpnet det nye under- kan nå oppleves av elever og ansatte for å bli tydelig i folkehøgskolemiljøet antall bestilte kataloger i uke 1. IF og NF vil jobbe videre med disse visningsbygget, og rundt 700 kvadrat hver eneste dag, som blant annet rek som bistandskanal for Norad-støtte til scenariene – for IFs vedkommende i meter med nye undervisningsrom, og tor sa det i sin tale. prosjekter i sør og som pådriver for første omgang i forbindelse med et betydelig større areal dersom også I tillegg til undervisningsrom inne solidaritetsengasjement på norske arbeidet med strategiplanen for tekniske og andre faciliteter inkluderes, holder den nye skolen også en flott, folkehøgskoler. 2013–2017. sto klare til innflyttning. Skolens 96 nybygd scene, med et lyd- og lysanlegg hilsen arvid kopperdal, inter-folk dorte birch elever, som selvsagt hadde tjuvstartet, på høyt nivå. Scenen ble selvsagt også og flyttet inn uka før, sto, med elev innviet under festforestillingen denne Informasjonsseminaret rådet i spissen, klar til å motta sine dagen, og Scene Skiringssal vil videre IF har bestemt seg for å flytte informa prominente gjester. også kunne tilby plass til eksterne kref sjonsseminaret fra slutten av mai, der Folkehøgskolerådet, ordfører og ter som ønsker å legge sine teater- og mange skoler har etterarbeids uken fylkesordfører var blant de mange musikkarrangementer til Sandefjord. sin, til september. Årets informasjons inviterte som var representert under en For øvrig fyres skolen helt og holdent seminar blir derfor fra 19.–21. septem ber. Sett av datoene allerede nå! variert festforestilling, der årets elever med biobrensel, så det er en miljøvenn bød på et bredt tverrsnitt av sitt lig bygning vi her snakker om. kulturelle repertoar. Av progarammet Det vanket mange taler, lovord og kan nevnes både klassisk pianospill, blomster denne minnerike dagen, og mannskor og et fargerikt innslag fra både rektor, byggeledelse, og leder for teaterklassens oppsetning av «Alice skolens styre, var blant de mange som vender tilbake». Etter forestilingen ga måtte si noen takkens ord til alle de studierektor Fredrik Møller-Hansen alle som hadde bidratt til prosessen. Som interesserte, med fylkesordfører en i rektor avslutningsvis sa det, Skiringssal spissen, en grundig omvisning i de nye folkehøgskole har nå fått de arbeids og flotte lokalene. forholdene ansatte og elever både har lengtet etter og synes de fullt ut har 40 år siden sist fortjent. Og nå kommer skolens tilbud Hele 40 år har gått siden skolen sist enda flere elever til gode, for elev bygde nytt, og særlig det siste året kapasiteten, den økes neste år til 103. har ventetiden vært lang, med stadig 4 4 4 5 Bli med på lekfolkskonferansen: Ideer til demokratiprosjekt Møteperm til tillits sitter rektor Terje Heggernes, Seljord Ny særavtale for Samtaler om undervisning Eksistensielle og religi valgte i NF folkehøgskule, lektor Kristin Bjørkhøy, fylkesskolene? i bærekraftig utvikling øse spørsmål i frilynt NF har i noen år arbeidet med Sund folkehøgskole, inspektør Einar Nåværende særavtale for undervis Kirsten Paaby fra Idébanken inviterte folkehøgskole begrep et dannelse i folkehøg - Oppsvik, Møre folkehøgskule og kontor ningspersonalet i kommunale og på møtet i distrikt 7 på Skjeberg skolen. Styret i NF ønsker å ta dette leder Ingjerd de Graaff, Romerike folke fylkeskommunale folkehøgskoler løp folkehøyskole folkehøgskolene til å Tirsdag 20. til fredag 23. mars arbeid et videre ved å fokusere på høgskole. Styreleder Øyvind Brandt ut ved nyttår. Ny avtale skal dermed være med på et pilotprosjekt under avholdes en dialogkonferanse om demokratisk dannelse. Folkehøg fungerer som sekretær for gruppen. på plass, enten ved en prolongering Balanseakten, der skolene inviteres eksistensielle og religiøse spørsmål skolen i Norge er 150 år i 2014, av den eksisterende, evt. med mindre til syv samtaler om undervisning i Junimøtet på Seljord: justeringer, eller ved en ny forhandlet i frilynt folkehøgskole. Konferan samme år som grunnloven er 200. bærekraftig utvikling. Under møtet avtale. Partene avventer ny særavtale sen avholdes etter modell av Edvard Hoem på plass meldte tre skoler seg interesserte på i det øvrige skoleverket. Denne er i lekfolks konferansemodellen på Anledningen for å markere folke Edvard Hoem kommer til junimøtet direkten. skrivende stund ennå ikke på plass. Follo folkehøgskole. høgskolen i samfunnet ved et større på Seljord folkehøgskule for å foredra Til ny særavtale er på plass gjelder Balanseakten, der Skjeberg fyrtårnsprosjekt innen demokrati/ om Bjørnstjerne Bjørnson og folke den «gamle». folkehøgskole og flere andre norske Vi inviterer inntil t1 lærere og ti elever demokratisk dannelse er derfor høyst høgskolen. Dermed er et viktig og folkehøgskoler deltar, er en felles til å være sammen på Follo folkehøg til stede. Samtidig vil et eller flere NF har gått til anskaffelse av inn spennende navn på plass i program Idébanken 20 år nordisk satsning under FNs tiår for skole fra tirsdag 20. til fredag 23. mars. slike prosjekt bidra til å synliggjøre bundet og praktisk møteperm til met, som snart vil være klart for 11.11.2011 kl 11.11 startet jubileums undervisning i bærekraftig utvikling Konferansen har som «oppdrag» etter folkehøgskolens demokratiske tillitsvalgte i NF. Møtepermen har utsendelse til medlemmene og skol seminaret til Idébanken om bærekraf og er støttet av Nordisk Ministerråd. en nærmere definert metodikk å engasjement og derved styrke folke NFs logo og inneholder kalkulator, ene. Men sett allerede nå av dagene 4. tig utvikling. Ca 100 representanter Skoler som er interessert i å delta i komme frem til forslag til hva og hvor høgskolens legitimitet i samfunnet plass for minnepenn, penn, kort og til 7. juni til junimøtet i Seljord! fra kommuner, Ngo-er og polikere pilotprosjektet eller er interessert i å dan eksistensielle og religiøse spørsmål og hos politikerne. papirer. Møtepermen vil tillitsvalgte fra hele Norden var samlet i Oslo i melde seg inn i «Balanseakten» tar kan behandles på våre folkehøgskoler. Det er i denne anledningen vi motta så snart innholdet av informa anledning av at det er 20 år siden kontakt med Idébanken eller Folke Reise og opphold vil bli dekket. ønsker å invitere til en rask idédug sjon om NF mv. er klart. Idébanken så dagens lys i forbindelse høgskolekontoret. Se også: Metoden Lekfolkskonferanse har nad til slike mulige demokratipro med miljøkonferansen i Rio i 1992, www.balanseakten.no vi benyttet før, bl.a. da vi for noen år sjekter som vi kan løfte i lag. Programnemnda er i gang som førte til Brundtland rapporten øyvind brandt, leder i nf siden gjennomførte den mye omtalte Vi ønsker med andre ord én eller Programnemnda startet sitt arbeid 21. «Our Common Future» Mottakerplakaten. Utgangspunkt er at flere ideer fra dere til fyrtårnsprosjekt november med et møte i Oslo, der de Folkehøgskolene var også represen konferansens deltakere (lekfolkspanel innen demokrati/demokratisk dann gikk gjennom eksisterende program tert på konferansen, ved leder i NF og et) ikke har noen spesiell bakgrunn else. Prosjektet behøver ikke på noen for NF og tanker om fornyelse. Nem med stand. Folkehøgskolene har eller profesjonelle interesser i valgt måte å være ferdig uttenkt eller plan nda kom frem til et skjellett for nytt siden 2003 hatt et samarbeid med tema. Etter en oversiktforelesning skal lagt. Har dere likevel ideer til hvordan program og en fremdriftsplan for Idébanken på forskjellige områder. deltak erne formulere alle de spørs prosjektet kan gjennomføres og med arbeidet. Nemnda ønsker å diskutere Bl.a er vi nå inne i FNs 10år for mål de måtte ha til temaet. Disse hvem, setter vi pris på dette. Spesielt er elementer til programmet på juni undervisning i bærekraftig utvikling, vil vanligvis eksperter (forskere mv.) tanker om elevenes involvering viktig. møtet på Seljord for på høsten å der flere folkehøgskoler er med i det komme å svare på dagen etter, før Innkomne forslag vil vi vurdere gjennomføre en høringsrunde i lokal fellesnordiske prosjektet «Balanse lekfolkspanelet bruker resten av konfe etter hvor potente de er i forhold til å lagene og distriktslagene. Neste møte akten». Vi gratulerer Idébanken. ransen til å drøfte seg frem til et antall fremme demokratisk dannelse hos i nemnda er i februar. forslag de kan enes om å fremme, her elevene, bidra til vitalisering av Målet med arbeidet er å fremme Nye distriktsledere: overfor frilynte folkehøgskoler. demokratiet i Norge og til å nå ut i forslag til nytt prinsipp- og handlings I D1 (Nord-Norge) er Merete Erikson Forslagene er det meningen å nasjonale mediekanaler. program på landsmøtet i 2013. Program ny distriktsleder og i D7 er Tore legge frem på junimøtet på Seljord Det eller de prosjekt vi ser mest met skal gjelde frem til 2017. I nemnda Bjerketvedt ny leder. I D2 (Trønderlag) til drøfting. Vi planlegger også et potensial i ønsker vi å realisere ved er Kathrine Vaslestad ny leder. temanummer på dette i Folkehøg hjelp av PUF og eller med andre skolen. Det er ikke forventet at deltak samarbeidsparter i samarbeid med erne også møter på junimøtet. interesserte skoler. Interesserte henvender seg til NF ved Bruk lunsjen eller sett av noen Øyvind Brandt ([email protected] minutter i et eller flere mer formelle – tlf 900 77 694). møteflater for å produsere noen innspill, ideer, poeng…og send de til undertegnede innen utgangen av januar. Send gjerne på e-post: Programnemda: Programnemda: F.v. Einar [email protected] Oppsvik, Kristin Bjørkhøy, Ingjerd de Graaff og Så, dermed er oppfordringen gitt: Terje Heggernes. Foto: Øyvind Krabberød Edvard Hoem kommer. Foto: Øyvind Krabberød Kjør idédugnad!

4 6 4 7 v i g n e t t n o t e r t

• Evalueringen brukes i liten, eller noe LIKESTILT FRA LIVET OG NED PUF aktiviteter i 2012 grad som en del av elevenes læring Kvinnelige funk-artister i Rio de • Innspill fra ledelsen og det pedagog Janeiro kaller det feminisme å få • 12.–13. januar: Oppfølgingskurs for nytilsatte i folkehøgskolen. Erfaringsutveksling og iske personalet bestemmer i høy grad mannlige tilskuere til å gape og synge inspirasjonsøkt med Kjartan Kversøy. hva som skal evalueres. 26% fra det nedsettende om deres seksualitet. Presentasjon av «vektøykasse» for nytilsatte. praktiske personalet og 4% fra elevene Korte skjørt, trange topper, bare Kursledere: Benedicte Hambro og Lars Sigve Meling. Sted: Sanner Hotell • Hvilke verktøy brukes: mager. Lite dekkes til, lite overlates Spørreundersøkelser, elevsamtaler, til fantasien. Dette er kvinnekamp på • 28. februar: Konferanse om reisens pedagogikk. Innspill og erfaringer.Samarbeidsprosjekt rapporter fra lærere. brasiliansk. mellom NKF og PUF. Kursleder: Odd Haddal. • Hvilke datakilder tar skolen i bruk: «Nå er det annerledes, det er vi Sted: Rica Hotell Oslo Elevene 94.5%, lærerne 98.2%, kvinnene som bestemmer. Gi labb og • Mars (uke 12?) Dialogkonferanse: Eksistensielle det øvrige personalet 81,8, bjeff når jeg passerer», synger Valeska og religiøse spørsmål i frilynt folkehøgskole. Ti styret/eiere 21,8% dos Santos, som er vokalist i kvinne Selvevaluering elever og ti lærere blir invitert til å delta. Konferan- gruppa Gaiola das Popozudas. sen vil bruke lekfolkskonferansemodellen. Kursledere: Øyvind Brandt. Sted: Melsomvik Ellers svarer 48 av skolene at de endrer – Dette er vår kamp for kvinners sitt læringsprogram på bakgrunn av plass i samfunnet, mot diskriminer • 26.– 27. mars: Erfaringssamling for 3D skolene. evalueringen. 25 av skolene mener at ing, forklarer dos Santos. Utvikling av nytt konsept for videreføring av veiledning i folkehøgskolen. Andre skoler blir også funnene i stor grad blir fulgt opp. Bare En kamp der kvinnene har gjort oppfordret til å delta. Kursledere: Odd Haddal og 10 skoler mener at prosessen fører til kropp til sitt sterkeste kort. I Brasil er Lars Sigve Meling. Sted: Hurdalsenteret større engasjement for skoleutvikling. fenomenet blitt kalt neofeminisme. i l ars sigvefolkehøgskolen meling, fungerende utviklingsleder i puf • 26.–28. mars: Kurs for tekstillærere i folkehøg 25 skoler svarer at prosess en bare i liten Før var det mannlige artister som skolen – under arbeidstittelen i fag/med fag. grad har ført til tiltak for kompetanse dominerte på funk-scenene i slum Kursleder: Elin Evenrud. Sted: Natadal/Seljord 24. november 2011 ressurser for å oppnå forbedringer, og stiller de kravene som er satt. heving. Til slutt mener likevel 32 av men, men de siste årene har flere arrangerte NKF i vurdere de resultatene man oppnår, Hele 56 folkehøgskoler hadde svart • 4.–7. juni: Kurs for praktisk personale i skolene at selvevalueringen i noen grad kvinnelige funk-artister krevd sin plass samarbeid med PUF jf. NOU 2001:16 Frihet til mangfold, på undersøkelsen – og rent statistisk folkehøgskolen. Kurset går parallelt med NFs har verdi for det daglige arbeidet. i bransjen. Funken er også på vei ut av junimøte. Kursledere: Terje Heggernes og en dagskonferanse folkehøyskolelovens § 2 h. og forskrift ga dette et godt grunnlag for å kunne PUF-leder. Sted: Seljord folkehøgskole Konklusjonen av undersøkelsen må slumområdene, de såkalte favelaene. rundt temaet til folkehøyskoleloven § 14. danne seg et bilde av hvordan dette vel være at den ofte blir til det vi gjør – Funken snakker om sterke og sexy • 6.–9. august: Første del av kurs for nyansatte i «Selvevaluering». For 2010 skal skolene sende sin fungerer ute på skolene. den til. En positiv innstilling fra skol kvinner, og tekstene får kvinner til å Bjørg Herberg folkehøgskolen (oppfølgingskurs i januar 2013). Gloppen har sett Bakgrunnen for selvevaluering til Utdanningsdirekto Det kom klart fram i rapporten at Kursleder: PUF leder. Sted: Nansenskolen ens side gjør at en bruker prosessen på sette ned foten og ikke lenger godta at på selvevaluering konferansen var ratet innen 1. juni. Rapporten som skolene så på kravet om selvevaluering god måte i skoleutviklingen. Føler en mannen bestemmer over henne. Dette i folkehøgskolen • Høsten 2012 (to dagers kurs): Kurs for styre- framlegging av resul sendes inn skal inneholde følgende: på ulik måte. Et bredt midtsjikt av medlemmer i distrikt 2. Kursleder: Knut Simble. derimot at dette er en hemsko og et plag- er vår måte å kjempe for uavhengighet tatet av en undersøkelse Bjørg Herberg skolene opplevde dette positivt, og Sted: Ikke bestemt somt pålegg fra det offentlige får en lite på, sier Yani de Simone, en annen Gloppen har gjort, på eget initiativ, • Omtale av skolens verdigrunnlag brukte tid på ulike plan i arbeidet med eller ingenting igjen for dette arbeidet. kvinnelig funk-vokalist på full fart • Oktober 2012 – (2 – 3 dagers seminar): med alle skolene. Bjørg er kjent i og målsetting. prosessen. Alt fra elevundersøkelser og Presentasjon av metodebank for folkehøgskolen. Stor var imidlertid frustrasjonen fra oppover i Rio de Janeiro. folkehøgskolemiljøet fra sin rektortid • Omtale av skolens prosedyre for ulik involvering av hele personalet, Kursleder: Benedicte Hambro. Sted: Ikke bestemt mange skoler med hensyn til den ny tid på Valdres folkehøg skole, nå er hun selvevaluering, kvalitetssikring og lærergruppa, ledelsen og styret. tilbakemeldingen de fikk fra Utdan • Oktober 2012 – Ledelse i folkehøgskolen, «PØLSEFABRIKKER» ansatt ved Høgskolen i Hedemark kvalitetsutvikling. Noen skoler brukte denne prosessen hva handler det om? (tre dagers kurs): ningsdirektoratet – som de opplevde som høgskolelektor i pedagogikk ved • Ansattes medvirkning. for alt det var verdt og lot det gjennom Inspirasjonskurs for potensielle ledere i som fraværende. Det er lite motiver Bernt Hagtvedt understreker at noe folkehøgskolen. Kursleder: Mai-Evy Bakken. Institutt for samfunnsforskning. • Elevenes medvirkning. syre hele den pedagogiske og organisa ende å legge ned så mye arbeid uten en viktig er i ferd med å gå tapt. Han har Sted: Ikke bestemt Krav om selvevaluering kom inn i • Rapporten må identifisere de funn toriske utviklingen. En del skoler eneste tilbakemelding de siste 7 årene. uttalt, i en annen sammenheng, at lov og forskrifter i 2003. I skolenes som er gjort gjennom selvevaluer mente likevel at dette var et ubrukelig, • I tillegg vil Styringsgruppa i PUF gjennomføre en Vi tror at de 25 skolene som var norske universiteter er blitt «pølse evaluering av PUFs aktivitet fra 2005 og fram til tildelingsbrev fra Utdanningsdirekto ingen, og gi informasjon om hvor byråkratisk pålegg. i dag. Evalueringen vil danne grunnlag for videre representert på konferansen fikk et godt fabrikker». Det viktigste er å få ratet ble dette presisert i 2011 med dan skolen vil følge opp funnene. Fra undersøkelsen kan vi hente satsning på det pedagogiske utviklingsarbeidet. innblikk i hvordan denne prosessen uteksaminert flest mulig studenter, følgende ordlyd: noen resultater: foregår ute i landskapet. Dette sammen ikke hva disse «pølsene» inneholder. Utarbeidelse og innsending av selv l ars sigve meling med gode eksempler fra enkelte skoler, Det er lett å være enig. Noe mangler Selvevaluering 2011 evalueringsrapport er et krav som • 49 av skolene mener evaluerings samt en økt med erfaringsutveksling i pølsene som den akademiske fabrik I henhold til folkehøyskoleloven har må oppfylles for at skolene skal kunne prosessen legger vekt på folkeopplys skolene imellom ga en ny giv for flere av ken produserer. Men hva? Det er viktig folkehøyskolene ansvar for utvikling av ha godkjenning og motta tilskudd ning og allmenndanning. deltakerne. Kravet om å gjennomføre å stille riktig diagnose om man skal få skolenes faglige innhold og kvalitets etter folkehøyskoleloven. Utdann • Det pedagogiske personalet blir i selvevaluering er kommet for å bli, da pasienten frisk. Den første diagnosen utvikling. Gjennom selvevaluering ingsdirektoratet kan holde tilbake større grad enn det øvrige burde kanskje utgangspunktet være: dannelsesutvalget stiller har fått skal skolene etablere rutiner for kritisk tilskudd dersom skolene oversitter personalet tatt med i prosessen «Hvordan kan vi på vår skole få maksi kritikk fordi de glemte et sentralt å vurdere egen virksomhet, identifisere fristen for innsendelse av dokument • 98,2 % av skolene mener det er av malt utbytte av prosessen og arbeidet element: naturvitenskapen. områder for forbedring, sette inn et, eller dokumentet ikke tilfreds- stor verdi å involvere elevene med denne?» bjørn va s snes i klassekampen

4 8 4 9 internasjonalt s e m i n a r støtteannonser Jonas Bendiksen – et kupp Støtteannonser til Folkehøgskolen AGDER FOLKEHØGSKOLE IDRETTSSKOLEN – Numedal PASVIK FOLKEHØGSKOLE SOLTUN FOLKEHØGSKOLE 4640 Søgne Folkehøgskole 9925 Svanvik 9440 Evenskjer Tlf.: 38 16 82 00 – Fax: 38 16 82 01 3626 Rollag Tlf.: 78 99 50 92 – Fax.: 78 99 51 25 Tlf.: 77 08 99 30 – Fax.: 77 08 99 40 Rektor: Reidar Nilsen Tlf.: 31 02 38 00 – Fax.: 31 02 38 19 Rektor: Ketil Foss Rektor: Marit E. Hetmann www.agder.fhs.no Rektor: Sølvi Pettersen www.pasvik.fhs.no www.soltun.fhs.no for Internasjonalt seminar www.idrettsskolen.com ARBEIDERBEVEGELSENS FOLKEHØGSKOLE, PEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE SUND FOLKEHØGSKOLE RINGSAKER JÆREN FOLKEHØGSKULE 7584 Selbustrand 7670 Inderøy 2390 Moelv 4352 Kleppe Tlf.: 73 81 20 00 – Fax.: 73 81 20 70 Tlf.: 74 12 49 00 – Fax.: 74 12 49 10 Tlf.: 62 35 73 70 – Fax.: 62 35 73 99 Tlf.: 51 78 51 00 – Fax.: 51 78 85 01 Rektor: Einar Hermansen Rektor: Tore Haltli Jonas Bendiksen på Rektor: Ola Bergum Rektor: Dag Folkvord www.pedermorset.no www.sund.fhs.no Jonas Bendiksen er kanskje ikke et Internasjonalt www.afr.fhs.no www.jarenfhs.no seminar i Melsomvik. RINGEBU FOLKEHØGSKULE SUNNHORDLAND FOLKEHØGSKULE hush oldningsnavn for den jevne Foto: Brita Phuthi BUSKERUD FOLKEHØGSKOLE KARMØY FOLKEHØGSKULE 2630 Ringebu 5455 Halsnøy Kloster 3322 Darbu 4291 Kopervik Tlf.: 61 28 43 60 – Fax.: 61 28 43 61 Tlf.: 53 47 01 10 – Fax.: 53 47 01 11 folkehøgskolelærer, men arbeider du Tlf.: 31 90 96 90 – Fax.: 32 75 04 80 Tlf.: 52 84 61 60 – Fax.: 52 84 61 61 Rektor: Harald Midtsund Rektor: Mona Økland Rektor: Trygve Agdestein Vinje Rektor: Kjell Arne Medhaug www.ringebu.fhs.no www.sunnfolk.no med reiser og fotografering er det www.buskerud.fhs.no www.karmoy.fhs.no RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE TONEHEIM FOLKEHØGSKOLE knapt en norsk fotograf som er mer BØMLO FOLKEHØGSKULE LOFOTEN FOLKEHØGSKOLE 3510 Hønefoss 2322 Ridabu 5437 Finnås 8310 Kabelvåg Tlf.: 32 17 99 00 – Fax.: 32 17 99 09 Tlf.: 62 54 05 00 – Fax.: 62 54 05 55 interessant en Bendiksen akkurat nå. Tlf.: 53 42 56 50 – Fax.: 53 42 56 51 Tlf.: 76 06 98 80 – Fax.:76 06 98 81 Rektor: Einar Westheim Rektor: Jon Krognes Rektor: Magne Grøneng Flokenes Rektor: Brynjar Tollefsen www.ringerike.fhs.no www.toneheim.no www.bomlo.fhs.no www.lofoten.fhs.no av geir ertzgaard ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE TOTEN FOLKEHØGSKOLE ELVERUM FOLKEHØGSKULE MANGER FOLKEHØGSKULE 2050 Jessheim 2850 Lena 2408 Elverum 5936 Manger Tlf.: 63 97 09 10 – Fax.: 63 97 34 10 Tlf.: 61 14 27 00 – Fax.: 61 14 27 15 Han er kjent for fotodokumentarbøkene «Satelitter» og Steder der vi bor er den mest kjente av produksjonene til Tlf.: 62 43 52 00 – Fax.: 62 43 52 01 Tlf.: 56 34 80 70 – Fax.: 56 34 80 71 Rektor: Gry Husum Rektor: Live Hokstad «Steder der vi bor», og har han løftet norsk foto opp på et Bendiksen. Han definerer ikke sin rolle som fotograf, men Rektor: Åsmund Mjelva Rektor: Geir Rydland www.romerike.fhs.no www.toten.fhs.no www.elverumfhs.no www.manger.fhs.no nivå som vi knapt har vært på tidligere. som en som vil bruke bilder til å fortelle historer. Bildene i SELJORD FOLKEHØGSKULE TRONDARNES FRILYNTE FOLKEHØGSKOLE Bildene hans har vært publisert i kjente tidsskrifter Steder der vi bor er hentet fra fire store slumområder på FANA FOLKEHØGSKULE MØRE FOLKEHØGSKULE 3840 Seljord 9404 Harstad 5259 Hjellestad-Bergen 6151 Ørsta Tlf.: 35 05 80 40 – Fax.: 35 05 80 41 Tlf.: 77 04 00 77 – Fax.: 77 04 00 78 som National Geographic, og at han er innlemmet i det tre kontinenter. Gjennom en torårsperiode besøkte han Tlf.: 55 52 63 60 – Fax.: 55 52 63 61 Tlf.: 70 04 19 99 – Fax.: 70 04 19 98 Rektor: Terje Heggernes Rektor: Chris Buunk nesten myteompsunne og høyt anerkjente fotoforbundet over lengre perioder slummer i Djakarta, Mumbai, Rektor: Dagfinn Eggen Rektor: Odd Arve Steinvåg www.seljord.fhs.no www.trondarnes.fhs.no www.fana.fhs.no www.more.fhs.no Magnum, hvor han etterhvert også har opparbeidet seg Nairobi og Caracas, dro hjem til folk han klarte å bygge Setesdal Folkehøgskule TRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE posisjon som organisasjonens leder. tillit til, fotograferte hjemmene deres og produserte en FJORDANE FOLKEHØGSKULE NAMDALS FOLKEHØGSKOLE 4747 Valle 7227 Gimse Boks 130, 6771 Nordfjordeid 7870 Grong Tlf: 924 23 106 Tlf.: 72 85 39 50 – Fax.:72 85 39 51 Fredag 25. november møtte Jonas Bendiksen 70 elever og slags tredimensjonal utbrettsbok der hvert hjem blir vist Tlf.: 57 88 98 80 – Fax.: 57 86 16 30 Tlf.: 74 33 20 00 – Fax.: 74 33 18 99 Rektor: Lene Dyrkorn Rektor: Ronald Nygård lærere på norske folkehøgskoler som deltok på Internasjo på fire utbrettsark som en tredimensjonal fortelling. Med Rektor: Arne Hagen Rektor: Bjørn Olav Nicolaisen www.setesdal.fhs.no www.trondertun.no www.fjordane.fhs.no www.namdals.fhs.no nalt seminar, og det ble to timer med trollbundte tilhør bildene følger det intervjuer med hjemmenes eiere. SKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE VEFSN FOLKEHØGSKOLE ere, og en engasjert og dyktig formidler. Mange er gode til FOLLO FOLKEHØGSKOLE NANSENSKOLEN 3232 Sandefjord 8665 Mosjøen 1540 Vestby 2609 Lillehammer Tlf. 33 42 17 90 – Fax.: 33 45 96 70 Tlf.: 75 17 24 11 – Fax.: 75 17 24 46 å ta bilder, andre er dyktige formidlere, Jonas Bendiksen Bilder som fortelling Tlf.: 64 98 30 50 – Fax.: 64 98 30 60 Tlf.: 61 26 54 00 – Fax.: 61 26 54 40 Rektor: Hallvard Smørgrav Rektor: Leif Klæboe innehar begge kvalifikasjonene. Det er mange ting i Bendiksens prosjekter som berører tema Rektor: Magnar Osland Rektor: Dag Hareide www.skiringssal.fhs.no www.vefsn.fhs.no www.follo.fhs.no www.nansenskolen.no som vi som arbeider med foto og reiser i folkehøgskolen SKJEBERG FOLKEHØYSKOLE VOSS FOLKEHØGSKULE kommer bort i. Hvordan møter du mennesker? Hva slags FOSEN FOLKEHØGSKOLE NORDISKA FOLKHØGSKOLAN 1747 Skjeberg 5700 Voss Randsonen 7100 Rissa Box 683-SE-442 31 Kungälv, Sverige Tlf.: 69 16 81 04 – Fax.: 69 16 87 82 Tlf.: 56 52 90 40 – Fax.: 56 52 90 41 Bendiksen viste to bildeserier: Satelitter fra hans reiser i bilder kan du bruke? Hvilke historier vil du fortelle? Hvilken Tlf.: 73 85 85 85 – Fax.: 73 85 85 86 Tlf.: 00 46 303 20 62 00 vx Rektor: Charlotte Sørensen Rektor: Lasse Sandberg randsonen rundt det oppløste sovjetimperiet på slutten av rolle spiller tiden og måten du møter dine subjekt er på? Hvil Rektor: Wiggo Sten Larsen Fax.: 00 46 303 648 31 www.skjeberg.fhs.no www.voss.fhs.no www.fosen.fhs.no Rektor: Hans-Åke Höber 90-tallet der han reiste med et gammelt analogt Olympus ken verdi har dine bilder som fortelling om våre livsvilkår? www.nordiska.fhsk.se SKOGN FOLKEHØGSKOLE ÅL FOLKEHØYSKOLE OG KURSSENTER OM-3 og film og besøkte regioner som ser på seg selv som Sympatiske og dyktige Jonas Bendiksen gav oss to timer HADELAND FOLKEHØGSKULE 7620 Skogn FOR DØVE 2760 Brandbu NORDMØRE FOLKEHØGSKULE Tlf.: 74 08 57 20 – Fax.: 74 09 60 95 3570 Ål egne nasjoner, men som ikke er anerkjente i resten av vi kommer til å dra nytte av i lang tid framover, ikke minst Tlf.: 61 33 96 00 – Fax.: 61 33 96 01 6650 Surnadal Rektor: Jan Kjetil Haugen Tlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01 verden. Bendiksen omtalte denne fotoreisen som sin egen fornyet nysgjerrighet, lyst til å reise, og ønske om å ta Rektor: Tor Kristen Grindaker Tlf.: 71 65 89 00 – Fax.: 71 65 89 19 www.skogn.fhs.no Fax.: 32 08 26 02 www.hafos.no Rektor: Kristian Lund Silseth Rektor: Berglind Stefansdottir utdanning som fotograf. Temaet er nesten sært, og bilder som forteller de gode historiene. www.nordmore.fhs.no SOGNDAL FOLKEHØGSKULE www.al.fhs.no bildene viste både en nysgjerrighet og en evne til å gjøre de Det var et kupp for den nytiltrådte internasjonale sekre HALLINGDAL FOLKEHØGSKULE Pb 174, 6851 Sogndal 3550 Gol NORD-NORSK PENSJONISTSKOLE Tlf.: 57 62 75 75 – Fax.: 57 62 75 70 ÅSANE FOLKEHØGSKOLE merkeligste ting interessante for oss som knapt har hørt tæren Brita Phuti å hanke inn Jonas Bendiksen, vi skulle Tlf.: 32 07 96 70 – Fax.: 32 07 96 71 8920 Sømna Rektor: Mai-Evy Bakken 5109 Hylkje om stedene Bendiksen besøkte. ønsket at langt flere hadde fått med seg innlegget hans. Rektor: Terje Leren Tlf.: 75 02 92 80 – Fax.: 75 02 90 36 www.sogndal.fhs.no Tlf.: 55 39 51 90 – Fax.: 55 39 51 99 www.hallingdal.fhs.no Rektor: Einar Jakobsen Rektor: Bjørn Berentsen www.nordnorsk-pensjonistskole.no SOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE www.aasane.fhs.no HARDANGER FOLKEHØGSKULE 2100 Skarnes 5781 Lofthus NORSK SENTER FOR SENIORUTVIKLING Tlf.: 62 96 70 70 – Fax.: 62 96 70 89 Tlf.: 53 67 14 00 – Fax.: 53 67 14 01 NORSK PENSJONISTSKOLE Rektor: Rune Sødal Rektor: Trond Instebø 3159 Melsomvik www.solbakken.fhs.no www.hardanger.fhs.no Tlf.: 33 33 55 00 – Fax.: 33 33 55 55 Rektor: Jon Edgard Karlsen www.seniorutvikling.no

5 0 5 1 B

B-BLAD

Returadresse: Norsk Folkehøgskolelag PB 420 Sentrum 0103 Oslo

Om å miste Jeg skal snakke om det å miste noen. hang sammen, men hver gang vi møttes gikk praten like lett hver Dessverre så mister vi alle noen vi er glade i. Og noen gang. Og vi visste at vi begge stilte opp for hverandre uansett. ganger mister man en person over tid. For mennesker blir Jørgen var en virkelig godgutt som bare koste seg hver eldre eller syke og man forstår at man kommer til å miste eneste dag, som alltid var med på å finne på noe. Venn med denne personen. Da får man får tid til å forberede seg, men alle, alle var glad i Jørgen. Denne gutten, var plutselig borte. når det skjer så klarer man likevel ikke helt å forstå, mye er Hvordan kan mamma skrive noe sånt? Han kan ikke være død. fortsatt usagt. Hæ? Hva? Hvorfor? Noen ganger mister man en person veldig brått og Så brått skjer det. Og jeg får aldri sjansen til å være med han plutselig. Man står der igjen med mange ubesvarte spørsmål igjen. Jeg stresset ikke med tiden, for jeg trodde at tid hadde vi og all verdens tid. nok av. Jeg tok det for gitt at han alltid ville være der. Ettersom Alle reagerer forskjellig på det å miste en person, men en jeg ikke tenkte over det, at vi ikke så hverandre så ofte. ting er sikkert; livet blir forandret. Det er da man virkelig Vi var unge med hele livet foran oss. Vi hadde all verdens trenger at andre personer er der for deg. tid. Jeg har dårlig samvittighet for det nå. Søndag 31. mai 2009 kom jeg hjem fra en militærøvelse. Men livet fortsetter, enten man vil eller ei. Men det er selv Jeg husker dagen veldig godt fortsatt. Det var seint, jeg var følgelig viktig å bruke tiden på sorgen. Forstå at ting ikke er sliten og trøtt etter en hard uke. Jeg åpnet skapet, der lå forståelig. mobilen. Jeg slo den på og gikk i dusjen. Jeg kom tilbake, Forstå hvor utrolig viktig tiden egentlig er. sjekket mobilen og så at det var sikkert 100 ubesvarte anrop og For tid er det som hindrer alt fra å skje på en gang. Tiden har en del meldinger. Jeg sjekket meldingene, den øverste var fra vi bare nå, tiden som har vært er borte og den får man ikke mamma. Jeg åpnet den, og der sto det at hun har prøvd og fått tilbake. tak i meg lenge. «Jørgen har dødd i en bilulykke» stod det i Ta vare på tiden, gjør det du har lyst til, si det du føler. Hvis meldinga. Når jeg skrev dette i natt ble det veldig mange de du er glad i, hvor mye de betyr for deg. Ta vare på folk rundt forskjellige setninger hvor jeg prøvde å forklare hva jeg tenkte. deg og ikke la ting være usagt. Det er virkelig ikke lett å skrive ned akkurat hva man tenker Når tiden har gått, vil du kanskje angre på alt du ikke og føler når man får en sånn beskjed. gjorde, alt du ikke sa. For vi kan ikke gjøre ting om igjen når Jørgen var en barndomsvenn, men ettersom vi ble eldre var vi tiden har gått. ikke like mye sammen lenger. Likevel var han alltid der. Han var Så ikke ta tiden for gitt. Takk for tiden dere nå ga meg, en jeg hadde kjent hele livet som jeg alltid kunne være trygg på, til å fortelle dette til dere. uansett hva det var. Det kunne gå lang tid mellom hver gang vi nikl a s fjellet, ele v sogndal folkehøgskule

ISSN 0333-0206