Dokument nr. 15:5 (2013–2014) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 601 – 750 27. mars – 7. mai 2014

Innhold

Spørsmål Side 601. Fra stortingsrepresentant Roy Steffensen, vedr. automatisk trafikkontroll, besvart av samferdselsministeren ...... 13 602. Fra stortingsrepresentant Ingrid Heggø, vedr. fiskejuks, besvart av fiskeriministeren ...... 13 603. Fra stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås, vedr. Storskog grensekontrollsted, besvart av justis- og beredskapsministeren...... 15 604. Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. transport av gods til sjøs, besvart av næringsministeren ...... 16 605. Fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes, vedr. hvitvasking av penger, besvart av justis- og beredskapsministeren...... 17 606. Fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes, vedr. økonomisk kriminalitet, besvart av justis- og beredskapsministeren...... 18 607. Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. energiavgifter ved fornybare energi, besvart av olje- og energiministeren ...... 19 608. Fra stortingsrepresentant , vedr. bemanningsnøkkelen ved private sykehjem, besvart av justis- og beredskapsministeren . . . . . 19 609. Fra stortingsrepresentant , vedr. at kriminalitet, hvitvasking og svart arbeid i stort omfang truer norske arbeidsplasser, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 20 610. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. nedleggelse av palliativ sengepost ved Ski sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren . . . 20 611. Fra stortingsrepresentant , vedr. Stiftelsen Albatrossen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 22 612. Fra stortingsrepresentant , vedr. å drøfte nye retningslinjer for tildeling av hjelpemidler for sportsaktiviteter med de organisasjonene dette gjelder for, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 23 613. Fra stortingsrepresentant , vedr. arbeidsinnvandring til Norge, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 23 614. Fra stortingsrepresentant , vedr. bistandsinstruksen, besvart av forsvarsministeren ...... 24 615. Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. AIM Norway SF, besvart av forsvarsministeren ...... 25 616. Fra stortingsrepresentant Åsmund Aukrust, vedr. bruk av palmeolje i kraftfôr, besvart av landbruks- og matministeren...... 26 617. Fra stortingsrepresentant Åsmund Aukrust, vedr. Aker Solutions, besvart av næringsministeren ...... 27 618. Fra stortingsrepresentant , vedr. forskrift til lov om land for land-rapportering, besvart av finansministeren...... 27 619. Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. palliativ avdeling ved Ski sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren . . . . 28 620. Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. nasjonalt register for hjertestartere, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 30 621. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. Avregningsutvalget for aktivitetsbasert finansiering i sykehusene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 30 Side 622. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. ny handlingsplan for et universelt utformet Norge, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 31 623. Fra stortingsrepresentant Martin Henriksen, vedr. fiskeindustrien, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 32 624. Fra stortingsrepresentant , vedr. Gjøvikbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 33 625. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. dyslektikere, besvart av kunnskapsministeren ...... 34 626. Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. regnskapsregler, besvart av finansministeren ...... 35 627. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. ekspressbusstilbudet for pendlere fra Indre Østfold, besvart av samferdselsministeren ...... 36 628. Fra stortingsrepresentant , vedr. den kunstneriske ytringsfrihet, besvart av utenriksministeren ...... 37 629. Fra stortingsrepresentant Jorid Holstad Nordmelan, vedr. kulturminner, besvart av klima- og miljøministeren ...... 38 630. Fra stortingsrepresentant , vedr. Ravneberget fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren...... 39 631. Fra stortingsrepresentant , vedr. utenlandske transportselskaper registrert i mva-registeret., besvart av finansministeren ...... 39 632. Fra stortingsrepresentant , vedr. Grytøya-ulykken, besvart av forsvarsministeren ...... 40 633. Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. momskompensasjonen til kommunene, besvart av finansministeren. . . . 41 634. Fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, vedr. elektrifisering av fase 1 på Utsirahøyden, besvart av olje- og energiministeren ...... 42 635. Fra stortingsrepresentant Are Helseth, vedr. logopedtilbud, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 43 636. Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen, besvart av arbeids- og sosialministeren . . 45 637. Fra stortingsrepresentant , vedr. rehabilitering for svaksynte og blinde, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 46 638. Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. menneskerettigheter i Venezuela, besvart av utenriksministeren ...... 47 639. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. rett til enke- eller enkemannspensjon, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 48 640. Fra stortingsrepresentant , vedr. skatteattest, besvart av finansministeren ...... 49 641. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. byggebransjen, besvart av finansministeren ...... 49 642. Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. tiltak mot ulv i Finnemarka, besvart av klima- og miljøministeren ...... 50 643. Fra stortingsrepresentant , vedr. barnetrygden for flerbarnsfamilier, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 50 644. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. rensing av fiskefôr til bruk i lakseoppdrett, besvart av fiskeriministeren ...... 51 645. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 52 646. Fra stortingsrepresentant , vedr. utenlandske prostituerte, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 53 647. Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. Fornebubanen, besvart av samferdselsministeren ...... 54 648. Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. helsehjelp til papirløse migranter, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 55 Side 649. Fra stortingsrepresentant Helga Pedersen, vedr. flytte tiltak for ansatte i DFØ, besvart av finansministeren ...... 56 650. Fra stortingsrepresentant Iselin Nybø, vedr. Xclass-ordningen, besvart av kunnskapsministeren ...... 57 651. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. Senter for krisepsykologi, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 58 652. Fra stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås, vedr. Datalagringsdirektivet, besvart av samferdselsministeren ...... 59 653. Fra stortingsrepresentant Karianne O. Tung, vedr. kulturskolene, besvart av kunnskapsministeren ...... 59 654. Fra stortingsrepresentant Karianne O. Tung, vedr. kulturskoletimen i SFO, besvart av kunnskapsministeren ...... 60 655. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. varslingssystemer for bil, besvart av samferdselsministeren ...... 60 656. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. Oljedirektoratets kvalitetssikring av konseptvalget for Johan Sverdrup, besvart av olje- og energiministeren...... 61 657. Fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås, vedr. utbredelsen av Iskanten, besvart av klima- og miljøministeren . . . 61 658. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. overskuddsmassene fra utbyggingen av E6 ved Alta, besvart av samferdselsministeren. . . . . 62 659. Fra stortingsrepresentant Heidi Greni, vedr. scootersafari i Hessdalen i Holtålen kommune, besvart av klima- og miljøministeren ...... 63 660. Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. antall småflyplasser, besvart av samferdselsministeren ...... 64 661. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. frivillighetsregisteret, besvart av kulturministeren...... 64 662. Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. lovforslaget om voldelige risikosupportere, besvart av justis- og beredskapsministeren...... 65 663. Fra stortingsrepresentant Laila Gustavsen, vedr. forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt om tiggerforbud, besvart av justis- og beredskapsministeren...... 66 664. Fra stortingsrepresentant Aud Herbjørg Kvalvik, vedr. godsterminal i Trondheimsregionen, besvart av samferdselsministeren ...... 67 665. Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. filmskolen på Lillehammer, besvart av kunnskapsministeren ...... 68 666. Fra stortingsrepresentant Jorid Holstad Nordmelan, vedr. arveloven, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 69 667. Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. kommersialisering av attføringstiltak, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 70 668. Fra stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen, vedr. fremdrift i utbyggingsplanene ved Egersund stasjon, besvart av samferdselsministeren ...... 70 669. Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. utmelding av kirken, besvart av kulturministeren ...... 71 670. Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. energieffektive bygg, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren...... 72 671. Fra stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol, vedr. nasjonal TT-ordning, besvart av samferdselsministeren...... 73 672. Fra stortingsrepresentant , vedr. elavgiften, besvart av finansministeren ...... 74 673. Fra stortingsrepresentant Johnny Ingebrigtsen, vedr. den kommersielle bedriften Psykia, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 74 674. Fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, vedr. klimarisikoen fra Statoils olje- og gassreserver, besvart av olje- og energiministeren ...... 76 Side 675. Fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik, vedr. hjørnesteinsbedriften på Træna, besvart av fiskeriministeren ...... 77 676. Fra stortingsrepresentant Iselin Nybø, vedr. leting etter nordmenn som ble henrettet i Norge under 2. verdenskrig, besvart av forsvarsministeren ...... 78 677. Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. sykehusklovnene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 79 678. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. arbeidsmiljølovens regler i helseforetakene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 79 679. Fra stortingsrepresentant Karianne O. Tung, vedr. forskningen på seksuelle overgrep, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 80 680. Fra stortingsrepresentant Svein Roald Hansen, vedr. skoliose-opererte, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 82 681. Fra stortingsrepresentant Marit Arnstad, vedr. bjørn, besvart av klima- og miljøministeren...... 83 682. Fra stortingsrepresentant Kåre Simensen, vedr. Pasientreiser, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 83 683. Fra stortingsrepresentant Terje Aasland, vedr. Johan Sverdrup utbygging fase 1, besvart av olje- og energiministeren . 85 684. Fra stortingsrepresentant , vedr. anbefalinger HPV-vaksineringer, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 86 685. Fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedr. sykepenger k nyttet til sosiale forhold, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 86 686. Fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes, vedr. taushetsplikten, besvart av finansministeren ...... 87 687. Fra stortingsrepresentant , vedr. overføringer til Syria, besvart av utenriksministeren ...... 88 688. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. taximarkedet, besvart av samferdselsministeren ...... 89 689. Fra stortingsrepresentant , vedr. utbyggingen av Ørland Hovedflystasjon, besvart av forsvarsministeren ...... 90 690. Fra stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan, vedr. forenklet transfer, besvart av samferdselsministeren ...... 92 691. Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. «ostetollen», besvart av landbruks- og matministeren...... 92 692. Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. nasjonale forskrifter under Landbruks- og matdepartementet, besvart av landbruks- og matministeren...... 93 693. Fra stortingsrepresentant Iselin Nybø, vedr. maritim utdanning, besvart av kunnskapsministeren ...... 94 694. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. humanitære hjelpearbeidere, besvart av utenriksministeren...... 94 695. Fra stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, vedr. barnevernssaker, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 96 696. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. palliativt tilbud, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 97 697. Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. anskaffelsesregler, besvart av næringsministeren...... 98 698. Fra stortingsrepresentant Odd Omland, vedr. småkraftverk, besvart av olje- og energiministeren...... 99 699. Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. at Nav skal byrje å setje karakterar på mellomleiarane sine, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 100 700. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. pasienttransport, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 100 Side 701. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. nevroplan 2015, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 101 702. Fra stortingsrepresentant Audun Otterstad, vedr. destruksjon av ammunisjon, besvart av forsvarsministeren ...... 102 703. Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. ideelle foreldre- og barnsentre, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 103 704. Fra stortingsrepresentant , vedr. å avhjelpe den kritiske flyktningsituasjonen på grunn av krisen i Syria, besvart av utenriksministeren ...... 104 705. Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. tannhelsesjekk, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 105 706. Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. attførings- og vekstbedriftene, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 106 707. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. elektrifisering og opprustning av Trønder- og Meråkerbanen, besvart av samferdselsministeren...... 106 708. Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. KVU og KS1, besvart av finansministeren ...... 107 709. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. pensjonsutfordringene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 108 710. Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. veilednings- og ID-kontrollfunksjon til skattekontoret i Seljord, besvart av finansministeren ...... 109 711. Fra stortingsrepresentant , vedr. framdriftsplanen for utbygging av Follobana, besvart av samferdselsministeren ...... 109 712. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. insentivordninger for film- og TV-produksjoner, besvart av kulturministeren ...... 110 713. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. etablering av et ressurs- og kompetansesenter for sikkerhet og beredskap i nordområdene (RKSN), besvart av justis- og beredskapsministeren . . 111 714. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. blinde og svaksynte, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 111 715. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. behandling av barn med trisomi 13 og 18, besvart av helse- og omsorgsministeren. . . 112 716. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. korrupsjonsbekjempelse, besvart av justis- og beredskapsministeren . . 114 717. Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. salget av eiendommen Austre Adventfjord på Svalbard, besvart av næringsministeren ...... 115 718. Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. forenkling av byggteknisk forskrift, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren...... 115 719. Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. trafikken på E6 gjennom Levanger sentrum, besvart av samferdselsministeren. . 116 720. Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. investeringsviljen i landbruket, besvart av landbruks- og matministeren ...... 116 721. Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr. overføring av forvaltningen av særavgifter og merverdiavgift ved innførsel fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten, besvart av finansministeren. . . . 117 722. Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr. organisasjonsendringene av Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten og innlemmelsen av Statens innkrevingssentral i Skatteetaten, besvart av finansministeren ...... 118 723. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. matsvinn, besvart av landbruks- og matministeren...... 119 724. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. behandlingsreiser, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 119 725. Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. å innføre en ordning med nettapotek, besvart av helse- og omsorgsministeren. . . . . 120 Side 726. Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. enslige uføre fosterforeldre, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 121 727. Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. etablering av en markedsportal, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 122 728. Fra stortingsrepresentant , vedr. implementering av EUs prosedyreforordning, besvart av næringsministeren ...... 123 729. Fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, vedr. menneskerettar i Kina, besvart av utenriksministeren ...... 124 730. Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. bioplast, besvart av klima- og miljøministeren ...... 125 731. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. barnefamilier med opphold i Norge, besvart av justis- og beredskapsministeren . . . . 126 732. Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. kvaliteten i fødsels- og barselomsorgen, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 126 733. Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. tilskuddsordning i Husbanken, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 128 734. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. bilaterale investeringsavtaler, besvart av næringsministeren ...... 129 735. Fra stortingsrepresentant , vedr. status i arbeidet med EUs gassmarkedsdirektiv, besvart av olje- og energiministeren ...... 129 736. Fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedr. leger som har så sterke personlige overbevisninger at de ikke ser seg i stand til å henvise til abort, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 130 737. Fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad, vedr. tvisteløsningsorgan, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren...... 131 738. Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. retningslinjer for lederlønninger i staten, besvart av næringsministeren ...... 132 739. Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. traumetilbudet i Bodø, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 132 740. Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. norsk engasjement i Mellom-Amerika, besvart av utenriksministeren ...... 133 741. Fra stortingsrepresentant Kari Henriksen, vedr. domfeltes kvinners soningsforhold, besvart av justis- og beredskapsministeren . . 134 742. Fra stortingsrepresentant , vedr. sosial dumping i luftfarten, besvart av samferdselsministeren ...... 135 743. Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. ensliges økonomiske situasjon, besvart av finansministeren ...... 135 744. Fra stortingsrepresentant Guri Melby, vedr. veksthus på Tøyen, besvart av kunnskapsministeren ...... 137 745. Fra stortingsrepresentant Guri Melby, vedr. miljøkrav til drosjenæringen, besvart av samferdselsministeren...... 137 746. Fra stortingsrepresentant Roy Steffensen, vedr. asfaltlegging for 2014, besvart av samferdselsministeren ...... 138 747. Fra stortingsrepresentant , vedr. merking av oppdrettslaks, besvart av fiskeriministeren ...... 139 748. Fra stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide, vedr. konsesjonsvilkår i småkraftbransjen, besvart av olje- og energiministeren ...... 140 749. Fra stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, vedr. tolk/ledsagerhjelp for døvblinde, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 141 750. Fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, vedr. Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdanningen, besvart av kunnskapsministeren ...... 142

a

Oversikt over spørsmålsstillere og besvarte spørsmål (601 - 750) for sesjonen 2013-2014. Partibetegnelse: A Det norske Arbeiderparti Sp Senterpartiet FrP Fremskrittspartiet SV Sosialistisk 9HQVWUHSDUWL H Høyre V Venstre KrF Kristelig Folkeparti 0'*0LOM¡SDUWLHW'H*U¡QQH

Andersen, Karin (SV) 643, 714, 715, 731 Arnstad, Marit (Sp) 681 Aukrust, Åsmund (A) 616, 617 Bekkevold, Geir Jørgen (KrF) 703, 710, 743 Bjørdal, Fredric Holen (A) 660, 667, 699, 706 Bollestad, Olaug V. (KrF) 621, 622, 645, 651, 700, 701, 709 Breivik, Terje (V) 604, 626, 726, 727 Bøhler, Jan (A) 662 Christoffersen, Lise (A) 742 de Ruiter, Freddy (A) 637, 695, 749 Eide, Rigmor Andersen (KrF) 747, 748 Eldegard, Gunvor (A) 711 Ellingsen, Jan Arild (FrP) 632 Elvenes, Hårek (H) 605, 606, 686 Elvestuen, Ola (V) 638, 670, 708, 730 Fylkesnes, Torgeir Knag (SV) 750 Grande, Arild (A) 639, 661, 712 Grande, Trine Skei (V) 628, 694, 713 Greni, Heidi (Sp) 659 Grøvan, Hans Fredrik (KrF) 690 Gundersen, Gunnar (H) 716 Gustavsen, Laila (A) 663 Hagebakken, Tore (A) 624 Hansen, Eva Kristin (A) 689 Hansen, Svein Roald (A) 630, 680 Hansen, Øystein Langholm (A) 668 Hansson, Rasmus (MDG) 634, 674 Heggø, Ingrid (A) 602 Helseth, Are (A) 635 Henriksen, Kari (A) 687, 741 Henriksen, Martin (A) 623 Henriksen, Per Rune (A) 735 Hjemdal, Line Henriette (KrF) 625, 644, 723, 724 Holmås, Heikki Eidsvoll (SV) 657 Huitfeldt, Anniken (A) 614, 615 Ingebrigtsen, Johnny (SV) 673 Juvik, Kjell-Idar (A) 675 Kjerkol, Ingvild (A) 671 Kvalvik, Aud Herbjørg (SV) 664 Lundteigen, Per Olaf (Sp) 631, 725 Lysbakken, Audun (SV) 613, 620, 648, 677, 697, 705, 739 Marthinsen, Marianne (A) 618, 721, 722 Melby, Guri (V) 744, 745 Micaelsen, Torgeir (A) 684, 685, 736 Michaelsen, Åse (FrP) 655 Navarsete, Liv Signe (Sp) 728, 729 Njåstad, Helge André (FrP) 737 Nordmelan, Jorid Holstad (A) 629, 666 Nordås, Janne Sjelmo (Sp) 603, 652 Nybø, Iselin (V) 650, 676, 693 Omland, Odd (A) 698 Otterstad, Audun (A) 702 Pedersen, Helga (A) 608, 649 Pollestad, Geir (Sp) 607, 691, 692, 717, 720, 738 Raja, Abid Q. (V) 610, 627, 658, 688, 696, 707 Ropstad, Kjell Ingolf (KrF) 646, 656, 678 Rotevatn, Sveinung (V) 669 Rytman, Jørund (FrP) 734 Simensen, Kåre (A) 682 Sivertsen, Eirik (A) 704 Skjelstad, André N. (V) 718, 719 Solhjell, Bård Vegar (SV) 619, 647, 740 Steffensen, Roy (FrP) 601, 746 Syversen, Hans Olav (KrF) 640, 641 Toppe, Kjersti (Sp) 611, 633, 636, 732, 733 Trettebergstuen, Anette (A) 609 Tung, Karianne O. (A) 653, 654, 679 Werp, Anders B. (H) 642 Aasland, Terje (A) 672, 683 Aasrud, Rigmor (A) 612, 665

Dokument nr. 15:5 (2013-2014)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

SPØRSMÅL NR. 601601.Fra stortingsrepresentant Roy Steffensen, vedr. automatisk trafikkontroll, besvart av samferdselsministeren Innlevert 27. mars 2014 av stortingsrepresentant Roy Steffensen Besvart 7. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: refarten, henholdsvis på tre prøvestrekninger og i «Viser til regjeringsplattformens punkt om strek- tunnel. Begge evalueringene viser god effekt når det nings-ATK, og at denne ordningen skal evalueres. gjelder fartsreduksjon. Den trafikksikkerhetsmessige effekten av streknings-ATK over tid har imidlertid Hvordan ser statsråden for seg at dette vil gjøres, og ikke vært evaluert tidligere. når kan vi forvente at en slik evaluering finner sted?» Det er viktig å sikre at evalueringen gjøres av en nøytral part. Det kan være uheldig dersom de som Svar: evaluerer en ordning er de samme som er pådriver Regjeringsplattformen sier at bruken av streknings- for ordningen. Via Statens vegvesen er Transport ATK skal evalueres. I samsvar med regjeringens ut- økonomisk institutt engasjert til å gjennomføre en talte mål, har jeg derfor bedt Statens vegvesen stoppe analyse av hvordan tiltaket påvirker antall trafikku- videre etablering av tiltaket før ordningen er evaluert. lykker. Denne analysen vil være ferdig før somme- Det har i 2011 og 2013 vært gjennomført evalue- ren 2014. ringer av hvordan streknings ATK har påvirket kjø-

SPØRSMÅL NR. 602602.Fra stortingsrepresentant Ingrid Heggø, vedr. fiskejuks, besvart av fiskeriministeren Innlevert 27. mars 2014 av stortingsrepresentant Ingrid Heggø Besvart 1. april 2014 av fiskeriminister

Spørsmål: framlegg om ny landingsforskrift, der det er ytterli- «På NRK Brennpunkt kunne ein 25 mars d.å. sjå gare krav til vekt og veging og kontroll av sedlar. dokumentasjon på fiskejuks, der det kom fram at Kva har fiskeriministeren tenkt å gjera med ny landingsforskrift og kor tid vil dette skje og vil det 40 % av aktørane sa dei hadde opplevd juks. Fiske- komme eventuelle andre tiltak?» riministeren har uttrykt at dette er nedslåande og sørgelig. Noko ein lett kan vera samd i. Det ligg eit Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 14

GRUNNGJEVING: ke forskrifta slik at ho blir meir dekkande og målretta. På NRK Brennpunkt 25. mars gjekk det ein doku- Det blei derfor beslutta å revidere for-skrifta. mentar på utbredt fiskejuks. Ved universitetet i I arbeidet med å revidere forskrifta har det vore Tromsø føreligg det også ein rapport som dokumen- gjennomført ein grundig og god prosess der næringa terar at 40 % av dei som var med i undersøkinga had- har vore involvert både gjennom høyring og arbeids- de opplevd juks. I Brennpunkt vart det også vist til at møte. Næringa har også vore invitert til å kome med Island hadde betre kontroll, bl.a. avdi det var ei heilt ytterlegare innspel. anna openheit og det var også tilsett vektarar som Undervegs har det vore lagt spesielt vekt på å jus- stod for innveginga. Det er sannsynleg at statlege tere to område som er vesentlege for å sikre eit kor- vektarar ville hatt effekt, men det vil i så fall slå hardt rekt oversyn over uttaket av ressursar; krav til vekter ut på antall mottaksstasjonar rundt om i landet, noko og veging, samt ei utvida plikt til å oppgje landings- som underteikna finn å være dårlig fiskeri og dis- og omsetnadsopplysningar for både fiskarar og fiske- triktspolitikk. Regjeringa Solberg reduserte også be- mottak. Desse to felta er sentrale når ein skal berekne vilginga til Fiskeridirektoratet i sitt første budsjett. korrekt uttak av ressursar frå havet, og er berebjelkar Dette er kompliserte kontroller og med redusert be- i ein god ressursrekneskap. vilgning til Fiskeridirektoratet er det grunn til å be- I tillegg til å sikre ei berekraftig forvalting av fis- kymre seg over om nye kontrollører sin kompetanse keriressursane er det vår oppgåve å sikre ei samfunn- og kvalitet er nedprioritert. Forslag til ny landings- søkonomisk lønsam sjømatnæring. Vi skal medverke forskrift har vore på høyring. Ved ei innføring av til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. denne vil det gje bla ytterlegare krav til vekt og ve- Dette er noko av bakgrunnen for at revisjonsarbeidet ging og ogå kontroll av sluttseddel. Spørsmålet går ikkje er sluttført. Det er viktig å sjå på dei kost- på framtidige tiltak for å bekjempe fiskekriminalitet nadmessige konsekvensane, slik at vi sikrar at for- og om ministeren vil sørge for at ny landingsforskrift skrifta gir reelle forbetringar for kontroll av næringa kjem på plass og i tilfelle når dette kan skje, og også samtidig som vi ikkje påfører næringa uforhaldsmes- om det er andre tiltak ein vil vurdere for å komme sige store ekstra kostnader. Omsynet til kontroll vil problemstillinga til livs. likevel vere heilt sentralt for meg. I tillegg til revisjon av landingsforskrifta arbeider Svar: departementet på mange andre felt for både å avsløre og forebygge fiskerikriminalitet. Departementet har All hausting av marine ressursar skal vere berekraf- styrka kompetansen og kapasiteten sin på analysear- tig. Dette er fellesskapet sine ressursar, og dei skal beid i 2014, og det er eit tett samarbeid med andre forvaltast til det beste for samfunnet. Brot på regel- etatar som Tolletaten, Skatteetaten, Politiet, Kyst- verk, landingsforskrifta inkludert, er ikkje aksepta- vakten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet og salgslaga. belt. I tillegg til at det er miljøkriminalitet som kan Eit anna felt som er viktig å arbeide med fram- skade Noreg sitt internasjonale omdøme, er det til over er det haldningsskapande arbeidet. Gode hald- skade for konkurransen dersom spelereglane ikkje ningar blir skapt gjennom dialog med aktørane i næ- vert følgde. ringa, og det er viktig at ein held dette ved like slik at For ordens skuld vil eg først orientere om det som næringa forstår kvifor det er så viktig å vege fangsta- ligg til grunn for arbeidet med ny landingsforskrift, ne rett og registrere rett mengde. Dette er eit arbeid deretter vil eg seie litt om tidsrammene og eventuelle som ikkje departementet kan klare åleine, men der vi andre tiltak. ven-tar å få hjelp frå næringa sine organisasjonar. Vi Formålet med den eksisterande forskrifta er å sik- kan ikkje kontrollere meir enn 200 000 landingar av re opplysningar som er naudsynte for å sikre ei bere- fangst i året, heller ikkje vere alle plasser heile tida, kraftig forvaltning av dei levande marine ressursane så aktørane i næringa må ta ansvar sjølve. gjennom ressurskontroll, kvotekontroll og ein opti- Eg vil så raskt som mogleg invitere næringsorga- mal fiskeristatistikk. På det viset er forskrifta ein nyt- nisasjonane til et møte der vi kan diskutere heile tig reiskap for å motverke brot på fiskerilovgjevinga. sakskomplekset, og korleis dei kan bidra. Eg vil seie Etter ei vurdering blei det beslutta at ein burde sjå klart til organisasjonane at dei må bli meir aktive og på landingsforskrifta på nytt. Statistikk og informasjon bidra til det haldningsskapande arbeidet, og vil gjere frå kontrollarbeidet til Fiskeridirektoratet viste at det det heilt klart at kriminalitet ikkje kan aksepterast i fortsatt er utfordringar, og at det vil vere nytting å styr- noka form. 15 Dokument nr. 15:5 – 2013–2014

SPØRSMÅL NR. 603603.Fra stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås, vedr. Storskog grensekontrollsted, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 27. mars 2014 av stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås Besvart 2. april 2014 av justis- og beredskapsminister

Spørsmål: trafikk medfører bl.a. lange køer, grunnet få ansatte «Det foreligger planer for nytt bygg på Storskog og økt arbeidspress på en stasjon hvor det er blitt grensekontrollsted, men framdriften for dette arbei- gjennomført bare små bygningsmessige endringer si- det synes å være stoppet opp. Det er store behov for den 2001. bygningsmessige forbedringer og økt kapasitet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre fremdriften Svar: med både de bygningsmessige tiltakene og behovet Det har vært en betydelig vekst i antall grensepasse- for styrket kapasitet, slik at man klarer å overholde ringer på Storskog de senere årene. I 2012 fikk poli- Schengen-regelverkets krav om 100 prosent person- tiet i Øst-Finnmark tolv nye stillingshjemler for å kontroll?» styrke kontrollen ved Storskog grensekontrollsted, og det ble iverksatt bygningsmessige tilpasninger BEGRUNNELSE: slik at det er oppnådd en kapasitetsøkning i selve Fra mai 2012 gjorde norske myndigheter det enklere kontrollstasjonen. Toll- og avgiftsetaten har også økt å krysse grensen for beboere i det norske og russiske bemanningen. Jeg legger til grunn og er opptatt av at grenseområdet. Denne ordningen, grensebeboerbevi- vi overholder Schengen-regelverkets krav til person- set, gir rett til et ubegrenset antall grensepasseringer kontroll, og vil vurdere om det er behov for ytterlige- med opphold på inntil 15 dager for personer bosatt i re tiltak på for å sikre tilstrekkelige ressurser slik at en sone på 30 kilometer fra riksgrensen Norge- Russ- grensekontrollen skjer på en forsvarlig måte. Stats- land. Storskog grensekontrollsted representerer bygg overleverte forprosjekt for ny grensekontroll- Schengens yttergrense og Norges eneste Schengen stasjon på Storskog i 2012. Det er avdekket svært landegrense. Her utføres mellom annet dokument- krevende grunnforhold og fare for eksplosiver i grun- kontroll, 100 prosent personkontroll, 100 prosent nen. kjøretøykontroll mv. Trafikken over grensestasjonen Forslag til kostnadsramme ble betydelig høyere har de fire siste årene vist en økning på over 100 pro- enn først antatt. Det er behov for nærmere utrednin- sent. Stasjonen har en kapasitet på ca. 175.000 passe- ger før det kan tas endelig stilling til hvilken løsning ringer i året. I 2013 ble det foretatt 320.000 grense- som vil være den beste. Jeg vil komme tilbake til det- passeringer. Prognosen for 2014 ligger an til over te i den ordinære budsjettprosessen når nødvendige 400.000 grensepasseringer. Utvidet åpningstid og økt avklaringer foreligger. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 16

SPØRSMÅL NR. 604604.Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. transport av gods til sjøs, besvart av næringsministeren Innlevert 27. mars 2014 av stortingsrepresentant Terje Breivik Besvart 4. april 2014 av næringsminister Monica Mæland

Spørsmål: Skal vi lykkes med våre felles mål om å styrke sjø- «Hvilken strategi og hvilke kompenserende tiltak har transporten på bekostning av vei må myndighetene næringsministeren planlagt for å opprettholde og iverksette nye og kompenserende tiltak for økte kost- helst øke transport av gods til sjøs som følge av im- nader knyttet til nye miljøkrav. Jeg vil tillate meg å plementeringen av EUs svolveldirektiv i europeiske peke på noen aktuelle: 1) Lån og garantier til nybyg- farvann fra 1.1.2015?» ging av skip, 2) Midlertidig vrakpantordning for eldre skip, 3) Tilskudd fra NOX-fondet og 4) opp-retting av BEGRUNNELSE: nytt «Svovelfond» etter modell fra NOX-fondet. Implementering av EUs svoveldirektiv i europeiske Svar: farvann fra 1. januar 2015, vil redusere utslippene av forurensende gasser og utslipp fra skipsfarten. Det er Regjeringen vil sørge for konkurransekraft for nærings- svært bra. Samtidig vil direktivet bidra til å gjøre livet. En vesentlig forutsetning for dette er en effektiv bunkersoljen vesentlig dyrere. Det er anslått at bun- infrastruktur av høy kvalitet. Regjeringen vil gjennom- kerskostnadene som følge av svoveldirektivet kan føre nødvendige investeringer for å realisere en stor sat- øke med 50-70 % fra årsskiftet 2014/2015 og doble sing på infrastruktur. Nye virkemidler skal tas i bruk for seg i løpet av de neste 10-15 årene. å gjøre utbyggingen raskere og mer effektiv. Regjerin- Denne kostnadsøkningen vil være en utfordring gen vil legge til rette for at mer gods transporteres til for den delen av skipsfarten som frakter varer og sjøs. For å nå dette målet ar-beider regjeringen blant an- gods. Næringen er i dag preget av sterk konkurranse net med å utarbeide en nasjonal havnestrategi. fra lastebiler og frakt langs vei og lave marginer. På Som følge av FNs Sjøfartsorganisasjons (IMO) tross av tydelige politiske mål om å styrke sjøtrans- vedtak i oktober 2008 om strengere krav til skipsfar- porten går utviklingen i motsatt retning. Godstrans- tens luftutslipp gjennom å endre MARPOL-konven- port på vei øker, mens transport sjøveien synker. sjonen blir det fra 1. januar 2015 krav om at innholdet Denne utviklingen vil fortsette om det ikke vises po- av svovel i skipsdrivstoff («bunkers») skal være litisk vilje til konkrete tiltak for å styrke sjøtranspor- maksimalt 0,1 %. Kravet vil gjelde for skip som går i tens relative konkurransekraft. Nordsjøen, Østersjøen og Engelske kanalen. Dagens Økt sjøtransport representerer en løsning på man- krav til svovelinnhold i skipsdrivstoff er 1,0 %, og til ge av Norges utfordringer på samferdselssektoren. sammenligning er kravet til maksimalt svovelinnhold Det er en felles politisk målsetting om at klimautslip- i lastebildiesel på 0,001 %. pene fra sektoren skal ned og det er helt avgjørende De nye svovelkravene har vært kjent for næringen for å nå målene i klimaforliket. Et skip kan løfte inntil siden 2008, og flere rederier har allerede investert eller 400 trailere av veien. Ved å flytte last fra land til sjø planlegger å investere i renseanlegg (såkalte «scrub- vil en både kunne redusere antall ulykker, redusere bers») som gjør at de kan benytte dagens bunkers, men skadelige klimautslipp, redusere køer og slitasje på med utslipp innen de nye grenseverdiene. Andre rederi- veier og frigjøre kapasitet for fremtidsrettede og mil- er bygger skip med det mer miljøvennlige LNG som jøvennlige transportformer på veinettet. drivstoff. Disse kan få investeringstilskudd fra NOX- De kostnadsøkningene som vil bli belastet trans- fondet. Slike tilskudd er i tråd med regjeringens politikk portører, rederier og kunder fra 1.1.2015 som følge av om å bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk i svoveldirektivet er kommet for å bli. En fornyet og ef- næringen. NOX-fondet skal bidra til at Norge overhol- fektiv nærskipsfartsflåte er nødvendig dersom skipene der sine internasjonale forpliktelser om reduksjon av skal tilpasse seg dagens miljøkrav og nye nødvendige NOX-utslippene. En positiv tilleggseffekt er at en lang og varslede krav. Målsettingen med en slik tilpasning rekke av tiltakene også gir reduserte svovelutslipp. må være å legge til rette for en miljøvennlig og energi- Norske myndigheter og næringen deltar også ak- effektiv nasjonal transportstruktur som fordeler arbei- tivt i et forum opprettet av Europakommisjonen det mellom sjø, vei og bane på en hensiktsmessig må- («European Sustainable Shipping Forum») for å te. Norge har naturgitte forutsetninger for å utvikle drøfte tiltak for å lette innføringen, og sikre etterle- fremtidens miljøvennlige og bærekraftige transport- velse av de nye svovelkravene. I tillegg har Samferd- løsninger basert på nærskipsfart. I tillegg har vi en ma- selsdepartementet nylig bedt Transnova om å priori- ritim næring som har lang erfaring i å løse krevende tere nærskipsfart i sitt arbeid, og gi støtte til bruk av transport- og logistikkoppdrag internasjonalt. LNG-teknologi innen skipsfart. 17 Dokument nr. 15:5 – 2013–2014

SPØRSMÅL NR. 605605.Fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes, vedr. hvitvasking av penger, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 28. mars 2014 av stortingsrepresentant Hårek Elvenes Besvart 2. april 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: graden av sårbarhet kan det med en viss grad av sik- «Hva vil justisministeren gjøre for at identifisering kerhet konkluderes med hensyn til hvor risikoutsatt og etterforskning av hvitvasking av penger blir inten- vi er i vårt land for hvitvasking og terrorfinansiering. sivert og prioritert av myndighetene?» Som ledd i arbeidet med rapporten ba departe- mentet Politidirektoratet om å utrede i hvilken grad BEGRUNNELSE: politiet og påtalemyndigheten prioriterer etterfor- Politiet og påtalemyndigheten er ikke god nok til å sking og påtale av hvitvasking som kriminalitets- identifisere og etterforske hvitvasking av penger. Det form. Gjennom Politihøgskolen ble professor Dan er hovedkonklusjonen i en rapport Politidirektoratet Magnussen engasjert for å utføre en gjennomgang av har fått utarbeidet under ledelse av professor Dan dette spørsmålet. Hans arbeid måtte av tidsmessige Magnusson. grunner begrenses noe, og han konsentrerte seg der- Undersøkelsen tyder på at verken skattemyndig- for om å se nærmere på saker ved Oslo politidistrikt. hetene, bostyrere, påtalemyndighet eller politiet pri- Hans konklusjoner ble innarbeidet i vår nasjonale ri- oriterer å identifisere og etterforske hvitvasking. sikovurdering. Det synes å være et faktum at politiet og påtale- Svar: myndigheten i Norge i liten grad prioriterer å avdek- ke og forfølge hvitvasking når man arbeider med Norge deltar i det internasjonale nettverket Financial straffesaker som har ulovlig vinning som motiv. Ar- Action Task Force (FATF). Her samarbeider en rek- beidet med den nasjonale risikovurderingen peker på ke land verden over med strategier og tiltak for å forebygge og bekjempe hvitvasking og terrorfinansi- dette, og sier noe om årsakene til det. ering. Det er i denne sammenheng nylig utarbeidet 40 Risikovurderingen er gjort tilgjengelig for Politi- anbefalinger som landene har forpliktet seg til å føl- direktoratet og riksadvokaten for at det fra operativt ge. De deltakende land blir med regelmessige inter- hold kan rettes mer oppmerksomhet mot arbeidet valler evaluert for å se hvordan anbefalingene blir med denne formen for kriminalitet. fulgt opp og iverksatt. Norge er i disse dager gjen- Neste skritt i en forsterket innsats mot hvitvas- stand for evaluering fra FATFs side. king vil være å følge opp FATF anbefaling nr.2 som Anbefaling nr. 1 legger til grunn at myndighetene sier at det skal utvikles en nasjonal policy, strategi i hvert land utarbeider en nasjonal risikovurdering for for å bekjempe denne kriminalitetsformen. Videre hvitvasking og terrorfinansiering. Justis- og bered- skal hvert land definere og iverksette konkrete og skapsdepartementet har ledet arbeidet med Norges ri- effektive tiltak, samtidig som det må etableres en sikovurdering som ble ferdigstilt i mars d.å. Vi sam- meka-nisme for nasjonal koordinering av innsatsen. arbeidet nært med både Finansdepartementet og Fi- Også her tar Justis- og beredskapsdepartementet et nanstilsynet, og ikke minst Økokrim i arbeidet. Det ansvar. Vi har invitert både Finansdepartementet og er første gang et slikt dokument er presentert i vårt Utenriksdepartementet til å delta i et prosjekt hvor land. Denne rapporten tar for seg på hvilke områder formålet er å få på plass strategi, tiltak og nasjonal det foreligger fare for hvitvasking, og i hvilken grad koordinering. Dette arbeidet skal kobles til det på- de enkelte områdene er spesielt sårbare for den-ne gående arbeidet med en ny handlingsplan mot øko- formen for kriminalitet. Gjennom å se på truslene og nomisk kriminalitet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 18

SPØRSMÅL NR. 606606.Fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes, vedr. økonomisk kriminalitet, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 28. mars 2014 av stortingsrepresentant Hårek Elvenes Besvart 2. april 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: delse vurderer vi hvordan vi kan sikre større og mer «Hvordan vil regjeringen motarbeide denne type kompetente etterforskningsmiljøer i politidistriktene, økonomisk kriminalitet?» miljøer som har tilstrekkelig tverrfaglig tyngde og ressurser til å ta store og krevende straffesaker. I sam- BEGRUNNELSE: arbeid med kontrolletatene skal politiet kunne drive mer proaktivt etterretnings- og etterforskningsarbeid Det har i den siste tiden vært flere oppslag i media der leverandører til offentlige byggeprosjekt har benyttet for å slå ut de kriminelle nettverkene, samtidig som underleverandører som er siktet eller mistenkt for grov man prioriterer finansiell analyse og sikring av utbyt- økonomisk kriminalitet. Dette er en trussel mot lovly- te av straffbare handlinger for senere inndragning. dige norske bedrifter, undergraver skattegrunnlaget, Politiet skal også være i dialog med næringslivet og svekker tilliten til institusjoner og myndigheter. for å bidra til at bedrifter settes bedre i stand til å sikre seg mot de kriminelle nettverkene. Svar: Jeg kan i denne sammenheng vise til at Samord- ningsorganet, som er politiets og påtalemyndighetens Spørsmålet tar opp de utfordringer vi nå står overfor koordinerende organ for innsats mot organisert krimi- når det gjelder arbeidsmarkedskriminalitet. Begrepet har ingen entydig definisjon, men man tenker gjerne nalitet, er pålagt å holde regelmessige møter med re- på bruk av ulovlig arbeidskraft, sosial dumping, fiktiv presentanter for næringslivsorganisasjoner og lederne fakturering og hvitvasking av utbyttet. Slike forhold er i de sentrale offentlige kontrollorganene. Her skal man skadelig på flere områder og nivåer, og jeg er enig i sammen drøfte strategier for bl.a. bekjemp-else av kri- vurderingene av konsekvensene av en slik utvikling. minalitet i næringslivet og arbeidsmarkedet. I Justis- og beredskapsdepartementet arbeider vi La meg avslutningsvis opplyse at Kripos, etter nå med en ny handlingsplan mot økonomisk krimina- oppdrag fra riksadvokaten, skal utarbeide en trus- litet som skal ferdigstilles i november 2014. Den nye selvurdering av kriminalitetssituasjonen innen byg- handlingsplanen vil beskrive konkrete tiltak av ulik ge- og anleggsbransjen. Hensikten er å danne seg et karakter. Det dreier seg blant annet om endring og inn- kvalifisert bilde av situasjonen for å kunne stå best føring av nye rettsregler, og igangsetting av ulike kom- mulig rustet til å avdekke og bekjempe kriminelle petansehevende aktiviteter, så som utdannelsestilbud miljøer relatert til arbeidsmarkedskriminalitet. Riks- til politiets etterforskere og kontrollmyndighetenes advokaten har engasjert seg aktivt i dette arbeidet, og medarbeidere innenfor faget økonomisk kriminalitet. skal i mai i år holde en konferanse om dette temaet, Departementet jobber for tiden som kjent også hvor representanter for politi, påtalemyndighet og med oppfølgningen av politianalysen. I den forbin- sentrale kontrolletater vil delta. 19 Dokument nr. 15:5 – 2013–2014

SPØRSMÅL NR. 607607.Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. energiavgifter ved fornybare energi, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 28. mars 2014 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 8. april 2014 av olje- og energiminister

Spørsmål: Norge og Sverige. Elavgiftsfritaket for egenproduk- «Det har gjennom media kommet frem at en del av den sjon av vindkraft i Sverige har også vært tatt opp i fornybare energien som blir bygget ut i Sverige med den sammenheng. støtte av el. sertifikater også er fritatt for energiavgif- Under mitt møte med Sveriges IT- og energimi- ter. Det gjelder der eier av kraftanlegget selv bruker nister Anna-Karin Hatt i januar tok jeg opp også den- den produserte strømmen. En slik regel kan bidra i ne saken. Hatt opplyste i den forbindelse at det ikke skjevhet i utbyggingen mellom Norge og Sverige. foreligger planer om å endre på ordningen nå, men at Kan statsråden gi informasjon om hvor mye for- svenske myndigheter følger utviklingen. nybar energi som er bygget ut i Sverige med et slikt I denne sammenheng skylder jeg å gjøre opp- skattefritak?» merksom på at skattespørsmål i tråd med traktaten om elsertifikatmarkedet er et nasjonalt anliggende. Svar: Fra svenske myndigheter har Olje- og energide- I kontakt og i møter med kraftbransjen har jeg blitt partementet fått opplyst at det ikke foreligger infor- orientert om de rådende synspunkter her til lands masjon om omfanget av ordningen knyttet til elav- knyttet til rammevilkårene for elsertifikatmarkedet i giftsfritak.

SPØRSMÅL NR. 608608.Fra stortingsrepresentant Helga Pedersen, vedr. bemanningsnøkkelen ved private sykehjem, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 28. mars 2014 av stortingsrepresentant Helga Pedersen Besvart 8. april 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Svar: «Har statsråden samme syn som Fylkesmannen i Forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 fastslår at Oslo og Akershus at bemanningsnøkkelen ved priva- «drifts- eller forretningsforhold som det vil være av te sykehjem anses som en bedriftshemmelighet?» konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår», er omfattet BEGRUNNELSE: av taushetsplikt. Dette kan være opplysninger av gan- Kommunal Rapport kan fortelle at Norsk Sykepleier- ske så ulik karakter, men det er lagt til grunn at det er forbund siden i fjor høst har forsøkt å få innsyn i et grunnvilkår for at det skal foreligge taushetsplikt at hvordan postene ved de private sykehjemmene i Oslo det kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for bemannes. Fylkesmannen har med henvisning til for- den opplysningene gjelder, dersom de gjøres kjent. valtningsloven kommet til at bemanning på de enkel- Det må avgjøres konkret om de aktuelle opplysninge- te postene på de private sykehjemmene anses som en ne er av en slik karakter at de omfattes av taushetsplikt. forretningshemmelighet. Jeg finner det ikke riktig å gå inn på denne konkrete sa- ken hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, men viser til Lovavdelingens uttalelse 6. november 2013 og Si- vilombudsmannens uttalelser 19. desember 2013 om vilkårene for at det skal foreligge taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 20

SPØRSMÅL NR. 609609.Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. at kriminalitet, hvitvasking og svart arbeid i stort omfang truer norske arbeidsplasser, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 28. mars 2014 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 4. april 2014 av arbeids- og sosialminister

Spørsmål: møte med partene i arbeidslivet om bekjempelse av «Hva kom frem under statsrådens krisemøte med arbeidslivskriminalitet like over påske. På dette mø- partene i arbeidslivet og de relevante etater, hva har tet vil også Finansdepartementet og Justis- og bered- statsråden foretatt seg for å rydde opp etter den tid, og skapsdepartementet delta. Arbeidstilsynet, Skatteeta- hva vil statsråden gjøre fremover for å hindre slik ar- ten og Politiet er bedt om å legge fram situasjonsbe- beidslivskriminalitet?» skrivelser. Formålet med dette møtet er å ha en første drøf- BEGRUNNELSE: ting med de berørte aktørene. Informasjon fra flere 29. desember 2013 kunne vi i Dagbladet lese at ar- kontrolletater tyder på at ulike former for kriminalitet beidsministeren ville kalle inn partene i arbeidslivet, er et økende problem i arbeidslivet. Det rapporteres samt relevante offentlige etater, til krisemøte på bak- om lovbrudd også innenfor ulike offentlige etaters grunn av Kripos advarsler om at kriminalitet, ansvarsområder. Derfor er det ønskelig å se på mulig- hvitvasking og svart arbeid i stort omfang truer nor- hetene for styrket samarbeid mellom de offentlige ske arbeidsplasser, utkonkurrerer seriøse bedrifter og kontroll- og tilsynsetatene. truer den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen. Regelverket som allerede finnes skal etterleves og håndhevingen skal være effektiv. Velfungerende Svar: tilsynsmyndigheter er avgjørende i dette arbeidet. Oppfølging av arbeidslivskriminalitet var satt på Samtidig må alle aktører bidra ved å bruke de mulig- dagsordenen til møte med hovedorganisasjonene i ar- heter som ligger der til å velge de seriøse og lovlydi- beidslivet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 4. ge virksomhetene. Derfor er også trepartssamarbei- mars. Den gang ble imidlertid temaet utsatt på grunn det i arbeidslivet viktig for å mobilisere til bred inn- av undertegning av den nye intensjonsavtalen om et sats mot kriminalitet og for å fremme seriøse og an- mer inkluderende arbeidsliv. Det skal holdes et eget stendige arbeidsforhold.

SPØRSMÅL NR. 610610.Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. nedleggelse av palliativ sengepost ved Ski sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 28. mars 2014 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 8. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Ski sykehus (Dok.nr. 15:544 (2013-2014)). Mitt ho- «På hvilke måter mener helseministeren at nærhet vedpoeng er at nedleggelse av de palliative senge- mellom sykehus, pasient og pårørende er en viktig plassene på Ski sykehus vil svekke en viktig del av kvalitet når det gjelder lindrende behandling i livets helsetilbudet for Follos innbyggere og særlig med siste fase, og tror helseministeren at kvaliteten i be- tanke på at tilbudet er for den aller svakeste gruppen handlingstilbudet til denne hardt rammede gruppen palliative pasienter; nemlig de med kompliserte for- vil bli opprettholdt for Follos innbyggere, dersom løp og pasienter i terminal fase. Det er de sykeste og sengeposten på Ski blir lagt ned og flyttet til Nordby- de døende pasientene i Follo, de med størst behov for hagen, når det samtidig skal spares 6,8 millioner kro- nærhet til sine pårørende som blir rammet dersom ner på denne omorganiseringen?» den palliative sengeposten på Ski blir lagt ned. Det er liten grunn til å tro at den høye kvaliteten det allerede BEGRUNNELSE: er på Ski palliative sengepost kan opprettholdes ved at avdelingen flyttes til Nordbyhagen, når det samti- Undertegnede viser til helseministeren svar på mitt dig skal spares 6,8 millioner kroner på denne omor- spørsmål om nedleggelse av palliativ sengepost ved 21 Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 ganiseringen. For undertegnede virker det som at det palliativt tilbud. Kombinert med riktig kompetanse er økonomiske hensyn som er hovedargumentet, ikke mener Akershus universitetssykehus at dette gir den tilbudet til innbyggerne i Follo. Det er vanskelig å se palliative pasienten et effektivt og kvalitativt godt be- for seg at en nedleggelse av et tilbud, langt større rei- handlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. De opply- sevei, og en besparelse på 6,8 millioner vil føre til et ser at det gis mulighet for et mer individuelt basert til- bedre tilbud, særlig for innbyggerne i Follo. bud for lindrende behandling, smertebehandling, be- Undertegnede mener det er klokere å se dette i dret ernæringsstøtte og spisset diagnostikk med kor- sammenheng med oppbyggingen av et lokalmedi- tere liggetid i sykehuset. sinsk senter i Follo, som vil bli bygget i nær fremtid. Akershus universitetssykehus opplyser forøvrig Å legge ned et godt og velfungerende tilbud i en slik følgende: stor omstillingsfase i kommunene virker lite gjen- nomtenkt, og det er stor fare for å miste verdifull fag- «Det kommunale lindrende tilbud på institusjon vil være dels på eksisterende sykehjem i Follo og dels kompetanse i Follo. Det er sterke reaksjonene mot på kommunale lindrende behandlingsenheter nedleggelse som er kommet fra pasienter og pårøren- (hospice) avhengig av pasientens behov. de. Alle ordførerne i Follos kommune protesterer på Fra 2008 har Ahus deltatt i et felles prosjekt med nedleggelsen. Det er stor bekymring for om tilbudet kommunene Skedsmo, Rælingen, Nittedal og Løren- til denne pasientgruppen vil være tilfredsstillende når skog om drift av Enhet for lindrende behandling (ELB) på Skedsmotun med spesialistkompetanse fra det totalt vil bli 15 senger tilgjengelig for en befolk- Palliativt senter. Samarbeidet mellom spesialist- og ning på 500.000, og som i tillegg vil øke mye i årene kommunehelsetjenesten er velfungerende og til pasi- som kommer. I tillegg er geografisk avstand til et til- entens beste. Jfr. Nasjonalt handlingsprogram med bud helt vesentlig for svært syke pasienter og deres retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, s. 127 pårørende. Palliativ enhet i sykehjem, sykestue eller distriktsme- disinsk senter. «Enhet innad i sykehjemmet, sykestue Jeg vil også minne helseministeren på at det står og distriktsmedisinsk senter som er organisatorisk til- i regjeringserklæringen at regjeringen vil «Styrke rettelagt og har faglige kompetent personale for å kun- kompetansen og tilbudet innen palliasjon, også for ne gi mer avansert palliativ behandling og pleie enn barn. Legge til rette for et mangfold av tilbud, her- det som kan tilbys i en vanlig sykehjemsavdeling.» En evt. kommunal palliativ virksomhet (hospice) under hospice». Undertegnede mener den palliative i Follo vil også kunne få veiledning, støtte, kunnskap avdelingen i Ski er en viktig brikke for å sikre et og kompetanse overføring fra Palliativt senter ved mangfold av tilbud i dette feltet, og at sengeposten Ahus. Dagens palliative sengepost på Ski ligger vel til derfor ikke må nedlegges inntil et lokalmedisinsk rette for et hospice tilbud til befolkningen i Follo. Fag- senter eller kommunene kan overta driften og fag- kompetansen er tilstede. Ahus er i dialog med Follo- kommunene om det palliative tilbudet ved Ski. Det kompetansen. skal blant annet snarlig nedsettes en felles arbeids- gruppe med representanter fra sykehuset og kommu- Svar: nene som skal kunne vurdere og foreslå egnede tilbud på området. Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 544 fra repre- Ledelsen ved Ahus vurderer at 15 senger vil dekke sentanten Raja. Akershus universitetssykehus mener behovet for spesialiserte palliative senger i vårt opp- at den spesialiserte sengeenheten ved Akershus uni- taksområde. Med 15 senger vil Ahus sitt Palliative senter bli et av de største i Norge. Sengebehovet vur- versitetssykehus, Nordbyhagen vil gi et kvalitativt deres kontinuerlig. Spesialisthelsetjenestens tilbud bedre tilbud til de palliative pasientene som skal be- om lindrende poliklinikk, Palliativt ambulant team handles i spesialisthelsetjenesten enn det som i dag (herunder hjemmebesøk) i kombinasjon med nær kan ytes ved Ski sykehus. De opplyser at det vil være samhandling om det kommunale tilbudet til denne pa- tilgjengelig kompetanse innenfor diagnostikk og be- sientgruppen bidrar til at den palliative pasienten gis et helhetlig og kvalitativt godt tilbud i livets siste fase handling og nærhet til andre spesialister/spesialiteter, i hele Ahus sitt opptaksområde inkludert Follo.» eksempelvis radiologi, anestesi, onkologi og kirurgi, mv og at dette vil gi et kvalitativt godt tilbud til de Målet for lindrende behandling er at pasienten skal palliative pasientene ved Akershus universitetssyke- kunne tilbringe den siste tiden der han eller hun føler hus, Nordbyhagen. Tilbudet etableres i tråd med na- seg trygg. For noen kan det være på sykehus, for andre sjonalt handlingsprogram med retningslinjer for pal- i eget hjem eller på sykehjem. Samhandlingsreformen, liasjon i kreftomsorgen, s. 123 Palliativt senter på sy- som skal gi innbyggerne flere og bedre tjenester nær- kehus. «Akutt senger med vekt på problemløsning mest mulig der de bor, gjelder også for pasienter i li- med aktivt diagnostikk og behandling. Kort liggetid, vets sluttfase. Mange av disse pasientene har behov for dvs. 5-7 dager.» sammensatte og individuelt tilrettelag-te tjenester. Akershus universitetssykehus opplyser at med Viktige tiltak her er individuell plan og koordinerende etablering av Palliativt senter på Akershus universi- enhet i kommunen. Samarbeidsavtaler mellom kom- tetssykehus har den palliative pasient i Akershus uni- mune og helseforetak og spesialisthelsetjenestens vei- versitetssykehus sitt opptaksområde fått et helhetlig ledningsplikt skal bidra til å styrke samhandling og Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 22 kompetanse – slik at det blir gode pasientforløp for pasienter som får behandling i sitt eget hjem eller i disse pasientene. Frivillige, ideelle og private organi- sykehjem. sasjoner er også viktige. Regjeringen vil legge til rette For å styrke kunnskapen på feltet har jeg bedt for styrket samarbeid mellom det offentlige og frivilli- Helsedirektoratet om å utarbeide en egen rapport som ge organisasjoner på dette området. skal gi oss oversikt over hva som finnes av kunnskap, Kommunene har fått bedre kompetanse innen hva slags erfaringer brukere og pårørende har, og lindrende behandling. De regionale kompetansesen- hvordan ulike måter å organisere tjenesten på virker trene for lindrende behandling, som er etablert i alle inn på kvaliteten i tilbudet innen 1. desember. Denne helseregionene, bistår med kompetansebygging i rapporten vil legge grunnlaget for hvordan vi skal or- kommunene og gir råd til helsepersonell om enkelt- ganisere og utforme palliative tjenester i framtiden.

SPØRSMÅL NR. 611611.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. Stiftelsen Albatrossen, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 28. mars 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 8. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: fentlige og de ideelle som leverer helse- og omsorgs- «Stiftelsen Albatrossen Ettervernsenter er eit heil- tjenester. skapleg høgterskeltilbod (rusfritt) innan ettervern for På rusfeltet har frivillig og ideell sektor en sentral tidlegare rusmiddelavhengige i Bergen Kommune. rolle. Historisk er det ideell sektor som har stått for Albatrossen har motteke driftsstøtte frå Helsedirekto- mange av hjelpe- og behandlingstilbudene innen ru- ratet sidan 2004, og fekk for 2013 tildelt eit driftstil- somsorgen, og har i mange tilfeller bidratt til utvik- skot på kr 750 000 til etterverntiltak over kap. 763.71 ling av nye tilbud. Regjeringen vil ta i bruk alle gode over statsbudsjettet. Helsedirektoratet har gitt avslag krefter for å sikre pasientene helsetjenester med høy på søknad om driftstøtte for 2014. Regjeringa har kvalitet til rett tid, mer valgfrihet og større mangfold sagt at rusfeltet skal styrkast. i tilbudet. Vil statsråden sikre at Albatrossen får statleg Stiftelsen Albatrossen ettervernsenter som repre- støtte for 2014?» sentanten Toppe viser til, har søkt om tilskudd til fri- villig arbeid over statsbudsjettets kapittel 763, post Grunngjeving: 71. Tilskuddet gis til oppfølging, omsorg og rehabili- Helsedirektoratet grunngjev avslaget med at pro- tering av personer med rusproblemer i regi av frivil- sjektet/aktiviteten vurderast å vere utanfor formålet lige og private virksomheter som et supplement til med ordninga. Albatrossen har sendt inn klage på offentlige tjenester. vedtaket om avslag på søknad. Det blir i klagen på- Det er Helsedirektoratet som forvalter tilskudd- peika at utdeling av LAR og den helsemessige delen sordningen på vegne av Helse- og omsorgsdeparte- utgjer relativ liten del av ettervernstilbodet. Det vil mentet. Det foreligger tre regelverk for tilskuddsord- få store konsekvensar for Albatrossen Ettervernsen- ningen som er godkjent av Helse- og omsorgsdepar- ter om dei misser statleg støtte. Dette vil føre til tementet. Søkeren har anledning til å klage på vedtak nedbygging av ettervernstilbodet, og blir oppfatta om tildeling av tilskudd. Dersom Helsedirektoratet som ein klar motseiing av det Regjeringa lovar i den opprettholder sitt vedtak, oversendes saken til Helse- politiske plattforma (om å skape større rom for pri- og omsorgsdepartementet som overordnet klagein- vate, lokale og frivillige initiativ og å sikre ettervern stans. frå fyrste dag.) Representanten Toppe henviser i sitt spørsmål til Stiftelsen Albatrossens avslag. Som representanten Svar: er kjent med, har Stiftelsen Albatrossen påklaget Dette er en sak som opptar både meg og Regjeringen. Helsedirektoratets vedtak og saken ligger nå til be- Vi er opptatt av å styrke tilbudet til rusavhengige, og handling i Helsedirektoratet. Jeg kan ikke på nåvæ- har allerede satt i gang en kraftig satsing. Vi er også rende tidspunkt forskuttere utfallet av klagebehand- opptatt av å sikre et godt samarbeid mellom det of- lingen. 23 Dokument nr. 15:5 – 2013–2014

SPØRSMÅL NR. 612612.Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. å drøfte nye retningslinjer for tildeling av hjelpemidler for sportsaktiviteter med de organisasjonene dette gjelder for, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 28. mars 2014 av stortingsrepresentant Rigmor Aasrud Besvart 4. april 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: midler for personer over 26 år. Det ble forutsatt at de «Hvilke initiativer har statsråden tatt for å drøfte nye nærmere retningslinjene for denne ordningen skulle retningslinjer for tildeling av hjelpemidler for sports- fastsettes i samarbeid med brukerorganisasjonene. aktiviteter med de organisasjonene dette gjelder Jeg kan opplyse om at departementet, sammen for?» med Arbeids- og velferdsdirektoratet, i denne for- bindelse har hatt tett dialog med Funksjonshemme- BEGRUNNELSE: des fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforu- met av funksjonshemmedes organisasjoner (SA- Stoltenberg regjeringen ønsket å bidra til mer fysisk FO). Det har vært tre arbeidsmøter. Organisasjone- aktivitet, og gjennom det bidra til bedre helse for fle- ne har gjennom møtene og skriftlige innspill bidratt re mennesker med funksjonsnedsettelser. konstruktivt til arbeidet med å utarbeide forslag til I budsjettet for 2014 ble det derfor foreslått å fjer- retningslinjer for ordningen innenfor de rammene ne aldersgrensen for støtte til hjelpemidler som per- Stortinget har vedtatt. soner med funksjonsnedsettelser trenger for å utføre Rett over påske vil departementet sende et utkast sportsaktiviteter. til retningslinjer for ordningen ut til en rekke berørte Forslaget ble vedtatt i forbindelse med Stortin- organisasjoner, herunder Norges Idrettsforbund. Or- gets behandling av budsjettet for 2014, og er forutsatt ganisasjonene vil da få mulighet til å gi sine innspill å gjelde fra 1. juli 2014. til dette forslaget. Retningslinjene for ordningen som skal gjelde fra 1. juli 2014, vil deretter bli fastsatt av Svar: departementet i forskrift. Spørsmålet fra Aasrud gjelder Stortingets vedtak i Arbeidet med å utforme retningslinjene for den statsbudsjettet for 2014 om å bevilge 55 mill. kroner nye ordningen foregår etter min vurdering i god dia- til en ny, rammestyrt ordning med aktivitetshjelpe- log med berørte organisasjoner.

SPØRSMÅL NR. 613613.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. arbeidsinnvandring til Norge, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 28. mars 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 3. april 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Svar: «Med omfattende arbeidsinnvandring til Norge er det Servicesenter for utenlandske arbeidstakere er i dag nødvendig med koordinert innsats for å ivareta trygg- etablert i Oslo, Stavanger og Kirkenes. Gjennom het og seriøsitet i det norske arbeidslivet. Byrådet i samarbeidsavtalen og avtalen om gjennomførings- Bergen melder at driftskostnader til ca. fem årsverk punkter på utlendingsfeltet forplikter regjeringen å fra Politiet er alt som trengs for at byen skal kunne igangsette et arbeid på tvers av relevante departe- opprette et Servicesenter for utenlandske arbeidsta- menter for å vurdere hvor flere servicekontorer kan kere. etableres og hvordan byråkratiet ved arbeidsinnvand- Vil statsråden sørge for de nødvendige pengene ring reduseres. til å opprette et Servicesenter for utenlandske ar- Arbeidet med å etablere flere servicesentre må beidstakere i Bergen?» koordineres og vurderes helhetlig mellom berørte de- partementer, og jeg vil følge dette arbeidet opp sammen med de samarbeidende departementer. Sa- ken har høy prioritet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 24

SPØRSMÅL NR. 614614.Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. bistandsinstruksen, besvart av forsvarsministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 8. april 2014 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Spørsmål: terroranslag og Forsvarets bistand til politiet», var på «Forsvaret kan når politiet anmoder om det bistå med alminnelig høring med frist 11. oktober 2013. For- en rekke ulike kapasiteter, for eksempel helikopter- svarsdepartementet har mottatt 42 høringsinnspill, transport, sikring av viktige objekter og bistand fra som det arbeides med å sammenstille og vurdere. Sa- Forsvarets spesialstyrker. ken har høy prioritet, og det pågår nå et arbeid med Når vil regjeringen fremme forslag for Stortinget sikte på en avklaring av den videre prosess. om å lovfeste Forsvarets bistand til politiet i tråd med Det er viktig å merke seg at det foreliggende lov- hovedlinjene i bistandsinstruksen i en egen bi- forslaget ikke er ment å innebære vesentlige materi- standslov, og vil forsvarsministeren sikre gjennomfø- elle endringer i Forsvarets bistand til politiet. Ram- ringskraft i dette arbeidet i regjeringen?» mene for bistand vil derfor, i hovedsak, være de sam- me etter en lovforankring. Dette er en direkte følge av BEGRUNNELSE: mandatet som ble gitt av forrige regjering, som var å Det har siden terroranslaget 22. juli 2011 vært stort kodifisere gjeldende bistandsregime, ikke å skape ny fokus på å forbedre ivaretakelse av samfunnssikker- rett. Det er i denne sammenheng vesentlig å poengte- heten i Norge, herunder det sivil-militære samarbei- re at det nåværende lovforankringsarbeidet ikke inn- det og Forsvarets bistand til politiet. virker på den faktiske evnen til operativt samvirke Et forslag om å lovfeste Forsvarets bistand til po- mellom politi og forsvar. litiet i tråd med hovedlinjene i bistandsinstruksen, be- Et godt samarbeid mellom Forsvar og politi, er en slutningsansvaret hva gjelder luftbårne terroranslag, viktig forutsetning for å kunne yte god og relevant bi- samt Forsvarets mulighet til å bistå Politiets sikker- stand. Videreutvikling av praktiske prosedyrer for hetstjeneste med etterretnings- og sikkerhetsmessig håndhevelsesbistand i henholdsvis justis- og for- bistand har vært på høring med frist 11. oktober 2013. svarssektoren synkroniseres og koordineres. Det Ved å få på plass dette lovverket vil man bidra til samøves for å sikre mest mulig tidseffektive beslut- stats- og samfunnssikkerheten, samtidig som at for- ningsprosesser og operativ håndtering med tilstrek- svarets bistand fastslås i egen lov vil bidra til å fjerne kelig politisk kontroll. Det ble senest gjennomført en enhver tvil om at forsvarets bistand til politiet er i øvelse på departementsnivå mellom JD og FD med strid med grunnloven. underliggende etater i slutten av februar d.å. Tilsva- rende er det en pågående dialog mellom Politiet og Svar: Forsvaret med sikte på optimalisering av prosedyrer Jeg viser til brev fra Stortingets president av 28. mars og samarbeid. En viktig del av dette samarbeidet, er 2014 med spørsmål fra stortingsrepresentant Anni- å sørge for god informasjon om mulige kapasiteter. ken Huitfeldt om lovfesting av Forsvarets bistand til Avslutningsvis kan nevnes at Forsvarssjefen ny- politiet i tråd med hovedlinjene i bistandsinstruksen. lig har iverksatt en helhetlig helikopterutredning for Lovforslaget det refereres til av spørsmålsstiller, å identifisere behovet for helikopterstøtte til Forsva- «Lov om Forsvarets ansvar for å avverge luftbårne ret, herunder oppdragene om bistand til politiet. 25 Dokument nr. 15:5 – 2013–2014

SPØRSMÅL NR. 615615.Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. AIM Norway SF, besvart av forsvarsministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 7. april 2014 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Spørsmål: vikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk for- «AIM Norway SF på Kjeller er en viktig aktør for svarsindustri. fremtidig understøttelse av våre nye F-35 kampfly. AIM Norway SF er nå på kontrakt med Lockheed Hva vil FD som eier gjøre for å posisjonere AIM Martin for overflatebehandling og klargjøring av de- Norway SF for å vinne oppdrag de nærmeste årene? ler til haleroret på F-35. Kontrakten er viktig også for Foretaket har i dag viktige oppdrag for vedlikehold å bidra til å posisjonere selskapet mot fremtidige på F-16 og Sea King. Hva vil statsråden gjøre for å oppdrag knyttet til levetidsunderstøttelsen av F-35. sikre Luftforsvarets styrkeproduksjon og operative Motorleverandøren Pratt & Whitney har i en stu- evne?» die konkludert med at AIM Norway SF er egnet som et mulig fremtidig depot for vedlikehold av F135- BEGRUNNELSE: motoren i Europa. AIM Norway SF besluttet våren 2013 å gå videre med sine planer om å etablere et AIM Norway ble etablert 15. desember 2011 for å til- motordepot for understøttelsen av motorene på F-35. passe virksomheten ved Luftforsvarets hovedverk- Dette er en målsetting og prioritering som Forsvars- sted Kjeller (LHK) til kommende endringer av vedli- departementet som eier støtter fullt ut og bidrar aktivt keholdskonsepter for fly og helikoptre. Dette legger med i F-35-programmet for å få realisert. Satsningen til rette for å sikre et konkurransedyktig, relevant og har høy prioritet hos AIM Norway SF, og målet er at høykompetent fagmiljø, og viktige arbeidsplasser i motordepotet skal ha en initiell kapasitet på plass når Akershus også på lengre sikt. Ved opprettelsen av de første F-35 ankommer Norge rundt årsskiftet selskapet i Innst. 60 S (2011-2012), jf. Prop. 3 S 2017/2018. Selskapet har vurdert to alternative mu- (2011-2012) sluttet Stortinget seg enstemmig til for- ligheter på Romerike for etablering av motordepot slaget om å omdanne LHK til statsforetak for å sikre med testcelle. Det første alternativet er på Kjeller fly- en høykompetent vedlikeholdsvirksomhet basert i plass i Skedsmo kommune, og det andre er på Gar- Norge. dermoen flystasjon i Ullensaker kommune. Kommu- I den kritiske overgangsfasen der Forsvaret fort- nestyret i Skedsmo kommune har med tilslutning fra satt opererer F-16 og Sea King, vil det ha betydning de fleste parter vedtatt at en oppføring av en testcelle hvilket aktivitetsnivå det tas sikte på i Luftforsvaret på Kjeller flyplass må håndteres gjennom en regule- knyttet til styrkeproduksjon. ringsplan. Denne prosessen vil sannsynligvis kreve Det vil for det første ha betydning for utfordrin- mer tid enn statsforetaket har før deres beslutning om gene for verkstedsvirksomheten i Luftforsvaret og lokalisering av testcellen må treffes. AIM Norway flytteprosessen fra Ørland til Bodø. SF har kommunisert dette tydelig og gjennom lengre Det samme gjelder oppdragsporteføljen til AIM tid til kommunen. Ullensaker kommune har allerede Norway SF for å unngå permitteringer grunnet man- innvilget en rammesøknad for oppføring av motorde- glende oppdrag. pot med testcelle på Forsvarets områder på Garder- moen. Styret i AIM Norway SF vil ta avgjørelsen om Svar: hvilket alternativ som er det mest hensiktsmessige Jeg viser til brev fra Stortingets president av 31. mars for selskapet. 2014 med spørsmål fra stortingsrepresentant Anni- I omdannelsen var det viktig å sikre at virksom- ken Huitfeldt. Spørsmålet gjelder Aerospace Indus- heten kunne opprettholde nødvendige vedlikeholds- trial Maintenance Norway (AIM Norway) SFs frem- og beredskapsoppgaver knyttet til eksisterende struk- tidige rolle i understøttelsen av de nye kampflyene F- turelement i Forsvaret. Statsforetaket ble derfor eta- 35, samt deres nåværende understøttelse av F-16- blert med en robust økonomisk og bemanningsmes- kampfly og Sea King-redningshelikoptre. sig basis med formål om å gjøre virksomheten i stand Gjennom Stortingets vedtak om å omdanne Luft- til å tilpasse seg markedsmessige rammevilkår på en forsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) til statsfore- best mulig måte og ha betingelser på linje med kon- tak, ble det gjort et sentralt strategisk grep for å sikre kurrerende virksomheter. at virksomheten skulle kunne være med å konkurrere Selskapet fikk ved omdannelsen videreført vedli- om fremtidige vedlikeholdsoppdrag på luftmilitære keholdsoppdrag, i form av rammeavtaler mellom fartøy, herunder blant annet F-35. AIM Norway SF er Forsvaret og AIM Norway SF, på blant annet F-16- nå en sentral del av vår forsvarsindustri. Det er viktig kampfly og Sea Kings-redningshelikoptre. Dette var for regjeringen å bidra til å opprettholde og videreut- viktig for å sikre Forsvaret nødvendig vedlikehold på Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 26 sentralt militært materiell samtidig som det sikret en Luftforsvaret (GIL) fra Rygge til Reitan til hovedde- videreføring av virksomheten i en periode frem til lene av omstillingen i Luftforsvaret er ferdigstilt. Et nye vedlikeholdskontrakter kunne bli vunnet i kom- annet tiltak er beslutningen om å videreføre Bodø mersiell konkurranse med andre aktører. Når det som operasjonsbase for F-16 Quick Reaction Alert- gjelder nye oppdrag, forholder Forsvarsdepartemen- (QRA-) beredskap, så lenge F-16 skal ha denne rol- tet seg til regelverket for offentlige anskaffelser, som len. Det er tidligere også besluttet å videreføre verk- medfører at statsforetaket i utgangspunktet skal kon- stedsdrift i Bodø for å sikre nødvendig vedlikehold kurrere om fremtidige oppdrag på lik linje med andre av F-16, slik at styrkeproduksjonen i overgangen aktører utenfor Forsvaret. mellom F-16 og F-35 vil kunne gjennomføres på en Når det gjelder Luftforsvarets styrkeproduksjon best mulig måte. Regjeringen har, blant annet gjen- og operative evne, har regjeringen gjennomført flere nom disse tiltakene, tatt viktige grep for å sikre styr- viktige tiltak tilknyttet dette. Ett tiltak er beslutnin- keproduksjon og operativ evne i omstillingsperioden gen om å utsette flyttingen av generalinspektøren for for Luftforsvaret.

SPØRSMÅL NR. 616616.Fra stortingsrepresentant Åsmund Aukrust, vedr. bruk av palmeolje i kraftfor, besvart av landbruks- og matministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Åsmund Aukrust Besvart 7. april 2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Spørsmål: Svar: «Hva synes landbruk- og matvareministeren om bruk Sammensetningen av kraftfôr, herunder tilsetninger av palmeolje i kraftfor, og hva vil hun gjøre for at nor- av fôringredienser som ulike typer olje, er viktig for ske bønder og norske forbrukere skal være klar over at at høytytende dyr får dekket sine næringsbehov. kraftforet til norske kyr er laget av palmeolje?» Valg av lovlig fettkilde for innblanding i fôr er et ansvar for fôrprodusentene. Palmeolje er en slik lov- BEGRUNNELSE: lig fettkilde. Norge har samme regelkrav for fôrvarer Bruk av palmeolje er den største enkeltårsaken til som andre europeiske land gjennom EØS-avtalen. ødeleggelse av regnskog. Dette er en trussel mot det Dette gjelder også krav om merking. I forskriften er biologiske mangfoldet, urfolks rettigheter og bidrar det et krav at ingrediensene skal angis i fallende rek- til å forverre de menneskeskapte klimaendringene. kefølge. Innhold av tilsatt vegetabilsk olje skal frem- Forbruket av palmeolje i Norge har gått dramatisk gå av merkingen. ned fordi norske forbrukere ikke har ønsket det. For Det er produsentenes ansvar å bestemme ingredi- eksempel fjernet Tine i høsten 2013 palmeolje fra enser i fôret så lenge det er innenfor regelverket. alle sine produkter fordi de sier «det ikke er bære- Jeg har mottatt signaler fra aktører i næringen om kraftig». NRK melder den 24.03 at kraftforet til nor- at de vil ta grep for å sikre bruk av bærekraftige fôr- ske kyr er laget av palmeolje, og både bønder og for- ingredienser. Det ser jeg positivt på. brukere melder at dette har skjedd uten at de har blitt orientert om det. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 27

SPØRSMÅL NR. 617617.Fra stortingsrepresentant Åsmund Aukrust, vedr. Aker Solutions, besvart av næringsministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Åsmund Aukrust Besvart 4. april 2014 av næringsminister Monica Mæland

Spørsmål: Likevel har Aker Solutions, hvor staten eier om «Hva synes næringsministeren om at delvis statseide lag 30 %, levert utsyr for 300 millioner kroner til et bo- Aker Solutions har levert utsyr til leting etter olje reskip. Denne flyttbare oljeriggen vil være den første utenfor Vest-Sahara i strid med anbefalinger fra som vil bli brukt til oljeleting utenfor Vest-Sahara. Utenriksdepartementet, og hva vil hun gjøre for at spesielt selskaper hvor staten er stor eier følger det Svar: klare rådet fra norske myndigheter?» Jeg forventer at norske selskaper gjør seg kjent med Utenriksdepartementets anbefalinger om nærings- BEGRUNNELSE: virksomhet i tilknytning til Vest-Sahara. Det er også Norske myndigheter fraråder norske bedrifter all min forventning at de konsulterer Utenriksdeparte- slags næringsvirksomhet som har med okkuperte mentet dersom de er i situasjoner der slik aktivitet Vest-Sahara å gjøre. I dag er landet det eneste som kan bli tema. Selskaper der staten er aksjeeier bør står på UDs frarådingsliste etter at Burma/Myanmar være særlig påpasselige. ble tatt bort i fjor. UD skriver: «For å forhindre han- Jeg merker meg at Aker Solutions ASA har gitt del, investeringer, ressursutnyttelse og andre former uttrykk for at de ikke ville inngått den aktuelle avta- for næringsvirksomhet som ikke er i samsvar med lo- len om leveranse av utstyr dersom de kjente til hvor kalbefolkningens interesser og følgelig kan være i dette ville bli brukt. strid med folkeretten, fraråder norske myndigheter For øvrig er staten aksjeeier i Aker Kværner Hol- slike aktiviteter.» ding AS, som eier aksjer i Aker Solutions ASA. Sta- tens indirekte eierandel i Aker Solutions ASA er ca. 12 prosent.

SPØRSMÅL NR. 618618.Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr. forskrift til lov om land for land-rapportering, besvart av finansministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Marianne Marthinsen Besvart 8. april 2014 av finansminister

Spørsmål: altså totale inntekter minus kostnader, og dermed «Finansdepartementet har lagt frem forskrift til lov koblingen til skattetallene. At forskriften begrenser om land for land-rapportering. Denne forskriften be- seg til kun produsentland gjør at underselskaper i ek- grenser seg til produsentland, og inneholder ikke sempelvis skatteparadiser overses. Stortinget har krav om å spesifisere de fulle kostnadene et selskap bedt regjeringen om å sørge for at loven bidrar til å har, kun kjøp av varer og tjenester. synliggjøre uønsket skattetilpasning, men dette er Er det finansministerens vurdering at denne for- vanskelig dersom offentligheten ikke får innsyn i skriften vil være tilstrekkelig for å synliggjøre uøn- pengestrømmer fra selskaper i produsentland og un- sket skattetilpasning, og er finansministeren villig til derselskaper i skatteparadiser. å se på ytterligere skjerping av regelverket for å gjøre loven mer effektiv?» Svar: Finansdepartementet fremmet forslag til krav om BEGRUNNELSE: land-for-land rapportering (LLR) i Prop. 1 LS (2013- Når forskriften bare ber om rapportering av kjøp av 2014), jf. kap. 20. Stortinget vedtok 10. desember varer og tjenester, og ikke totale kostnader, blir det 2013 lovregler i tråd med forslaget, men ba samtidig vanskeligere å se den reelle profitten til selskapene, regjeringen om å Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 28

«...sikre at det i regelverket om land-for-land rap- partementet å stille krav om at de rapporteringsplik- portering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket tige skal gi opplysninger om rentekostnader mellom skattetilpasning». foretak i samme konsern. Opplysningskravet vil etter Hovedformålet med de norske LLR-kravene som an- min vurdering kunne bidra til å synliggjøre om inn- gitt i Prop 1 (2013-2014), er økt åpenhet med penge- tekter i konsernet eventuelt kanaliseres til enheter i strømmer mellom foretak og myndigheter i de land konsernet hjemmehørende i jurisdiksjoner med lav hvor foretakene opererer. Som vist til i proposisjonen inntektsbeskatning, mens gjeld og gjeldskostnader vil imidlertid «[s]tørre åpenhet om betalinger til allokeres til enheter i samme konsern hjemmehøren- myndigheter mv. [vil] i seg selv kunne virke preventivt de i land med høyt fradrag for slike kostnader. De og kan i seg selv bidra til å forhindre både ulovlige skjerpede informasjonskravene som fremkommer i skatteunndragelser og «uønsket» skattetil-pasning». Finansdepartementets forskrift 20. januar 2013, vil I tråd med departementets vurderinger i Prop. 1 derfor sette opplysninger om betalinger til myndig- LS (2013-2014) og finanskomiteens innstilling i heter inn i en større sammenheng og vil kunne bidra Innst. 4 L (2013-2014) fastsatte Finansdepartementet til å synliggjøre hvordan konsernet søker å tilpasse forskrift med utfyllende regler til de vedtatte LLR- seg skattemessig. kravene den 20. desember 2013. I tillegg til å kreve I Prop. 1 LS (2013-2014) gir departementet ut- informasjon om rapporteringspliktiges betalinger til trykk for at LLR-regelverket skal evalueres etter tre myndigheter skal det etter forskriften opplyses om år, slik at norske erfaringer og posisjoner eventuelt investeringer, salgsinntekter, produksjonsvolum, kan spilles inn overfor EU-kommisjonen i forbindel- kjøp av varer og tjenester og antall ansatte i det enkel- se med deres evaluering av LLR-regelverket. Denne te land samt gis en oversikt over datterselskaper og evalueringen bør også omfatte hvordan regelverket hvor disse er hjemmehørende. I tillegg besluttet de- har bidratt til å synliggjøre uønsket skattetilpasning.

SPØRSMÅL NR. 619619.Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. palliativ avdeling ved Ski sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell Besvart 8. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: plasser, og sykehuset vil spare 2,3 millioner på «Innbyggerne i Ski, ikke minst pasienter og pårøren- flyttingen. de, er bekymret for en mulig flytting av palliativ av- deling ved Ski sykehus. Man er usikre på om tilbudet Svar: samlet sett, og mer spesifikt til innbyggerne i Follo, Jeg vil vise til spørsmålene 544 og 610 fra represen- vil bli like godt som i dag. tanten Abid Q. Raja om samme sak og svarer her li- Kan helseministeren forsikre om at det smertelin- kelydende som på spørsmål 610. drende tilbudet for pasienter i Follo vil bli minst like Akershus universitetssykehus mener at den spe- godt som det er i dag ved en eventuell flytting, og hva sialiserte sengeenheten ved Akershus universitetssy- vil han gjøre for å sikre at behovene til denne pasient- kehus, Nordbyhagen vil gi et kvalitativt bedre tilbud gruppen blir ivaretatt?» til de palliative pasientene som skal behandles i spe- sia-listhelsetjenesten enn det som i dag kan ytes ved BEGRUNNELSE: Ski sykehus. De opplyser at det vil være tilgjengelig Ledelsen ved Akershus Universitetssykehus øn- kompetanse innenfor diagnostikk og behandling og sker å flytte palliativ avdeling fra Ski sykehus til nærhet til andre spesialister/spesialiteter, eksempel- Ahus. De åtte sengene ved palliativ enhet ved Ski vis radiologi, anestesi, onkologi og kirurgi, mv og at sykehus tilbyr lindrende behandling til alvorlig dette vil gi et kvalitativt godt tilbud til de palliative syke pasienter i en befolkning på 130.000 men- pasientene ved Akershus universitetssykehus, Nord- nesker. Palliativt senter på Ahus Nordbyhagen har byhagen. Tilbudet etableres i tråd med nasjonalt i dag ni senger, og skal med flyttingen utvides til handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i 15. Totalt sett vil det bli en nedgang på to senge- kreftomsorgen, s. 123 Palliativt senter på sykehus. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 29

«Akutt senger med vekt på problemløsning med ak- Ledelsen ved Ahus vurderer at 15 senger vil dekke tivt diagnostikk og behandling. Kort liggetid, dvs. 5- behovet for spesialiserte palliative senger i vårt opp- taksområde. Med 15 senger vil Ahus sitt Palliative 7 dager.» senter bli et av de største i Norge. Sengebehovet vur- Akershus universitetssykehus opplyser at med deres kontinuerlig. Spesialisthelsetjenestens tilbud etablering av Palliativt senter på Akershus universi- om lindrende poliklinikk, Palliativt ambulant team tetssykehus har den palliative pasient i Akershus uni- (herunder hjemmebesøk) i kombinasjon med nær samhandling om det kommunale tilbudet til denne pa- versitetessykehus sitt opptaksområde fått et helhetlig sientgruppen bidrar til at den palliative pasienten gis palliativt tilbud. Kombinert med riktig kompetanse et helhetlig og kvalitativt godt tilbud i livets siste fase mener Akershus universitetssykehus at dette gir den i hele Ahus sitt opptaksområde inkludert Follo.» palliative pasienten et effektivt og kvalitativt godt be- handlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. De opply- Målet for lindrende behandling er at pasienten skal ser at det gis mulighet for et mer individuelt basert til- kunne tilbringe den siste tiden der han eller hun føler bud for lindrende behandling, smertebehandling, be- seg trygg. For noen kan det være på sykehus, for an- dret ernæringsstøtte og spisset diagnostikk med kor- dre i eget hjem eller på sykehjem. Samhandlingsre- formen, som skal gi innbyggerne flere og bedre tje- tere liggetid i sykehuset. nester nærmest mulig der de bor, gjelder også for pa- Akershus universitetssykehus opplyser forøvrig sienter i livets sluttfase. Mange av disse pasientene følgende: har behov for sammensatte og individuelt tilrettelag- «Det kommunale lindrende tilbud på institusjon te tjenester. Viktige tiltak her er individuell plan og vil være dels på eksisterende sykehjem i Follo og dels koordinerende enhet i kommunen. Samarbeidsavta- på kommunale lindrende behandlingsenheter ler mellom kommune og helseforetak og spesialist- (hospice) avhengig av pasientens behov. helsetjenestens veiledningsplikt skal bidra til å styrke Fra 2008 har Ahus deltatt i et felles prosjekt med samhandling og kompetanse – slik at det blir gode kommunene Skedsmo, Rælingen, Nittedal og Løren- pasientforløp for disse pasientene. Frivillige, ideelle skog om drift av Enhet for lindrende behandling (ELB) på Skedsmotun med spesialistkompetanse fra og private organisasjoner er også viktige. Regjerin- Palliativt senter. Samarbeidet mellom spesialist- og gen vil legge til rette for styrket samarbeid mellom kommunehelsetjenesten er velfungerende og til pasi- det offentlige og frivillige organisasjoner på dette entens beste. Jfr. Nasjonalt handlingsprogram med området. retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, s. 127 Kommunene har fått bedre kompetanse innen Palliativ enhet i sykehjem, sykestue eller distriktsme- disinsk senter. «Enhet innad i sykehjemmet, sykestue lindrende behandling. De regionale kompetansesen- og distriktsmedisinsk senter som er organisatorisk til- trene for lindrende behandling, som er etablert i alle rettelagt og har faglige kompetent personale for å kun- helseregionene, bistår med kompetansebygging i ne gi mer avansert palliativ behandling og pleie enn kommunene og gir råd til helsepersonell om enkelt- det som kan tilbys i en vanlig sykehjemsavdeling.» pasienter som får behandling i sitt eget hjem eller i En evt. kommunal palliativ virksomhet (hospice) sykehjem. i Follo vil også kunne få veiledning, støtte, kunnskap og kompetanse overføring fra Palliativt senter ved For å styrke kunnskapen på feltet har jeg bedt Ahus. Dagens palliative sengepost på Ski ligger vel til Helsedirektoratet om å utarbeide en egen rapport som rette for et hospice tilbud til befolkningen i Follo. Fag- skal gi oss oversikt over hva som finnes av kunnskap, kompetansen er tilstede. Ahus er i dialog med Follo- hva slags erfaringer brukere og pårørende har, og kommunene om det palliative tilbudet ved Ski. Det hvordan ulike måter å organisere tjenesten på virker skal blant annet snarlig nedsettes en felles arbeids- gruppe med representanter fra sykehuset og kommu- inn på kvaliteten i tilbudet innen 1. desember. Denne nene som skal kunne vurdere og foreslå egnede tilbud rapporten vil legge grunnlaget for hvordan vi skal or- på området. ganisere og utforme palliative tjenester i framtiden. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 30

SPØRSMÅL NR. 620620.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. nasjonalt register for hjertestartere, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 8. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: de som ofte er nærmest til å gi hjelp. Tidlig varsling, «Vil helseministeren ta initiativ til at det opprettes et tidlig hjerte- og lungeredning, tidlig defibrillering og nasjonalt register for hjertestartere?» tidlig medisinsk behandling utgjør til sammen en kje- de som redder liv. BEGRUNNELSE: Jeg mener det er nødvendig å se på håndteringen Det finnes mange hjertestartere rundt om på arbeids- av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus i et plasser, bedrifter og hos frivillige lag og foreninger i større perspektiv. Det er et stort potensiale generelt i Norge. Disse kan redde liv, og være en viktig del av å samle og målrette innsatsen blant frivillige organi- vår hverdagsberedskap, men i mange tilfeller er det sasjoner, bedrifter, idrettslag, skoler og arbeidsplas- dårlig kjent hvor de befinner seg. Det er derfor sann- ser – som ledd i akuttberedskapen. En slik tilnærming synlig at denne ressursen blir brukt i mindre grad enn vil sikre bedre faglighet og bedre ressursbruk. Utvalg det som kunne vært mulig. I Danmark er det etablert som skal utrede et helhetlig system for håndtering av et nasjonalt register over hjertestartere, som gjør at akutte sykdommer og skader utenfor sykehus (Akutt- AMK-sentralene har oversikt over hvor de befinner utvalget) ble oppnevnt i fjor og vil gå i dybden på dis- seg og lettere kan hjelpe folk til å ta dem i bruk i en se problemstillingene. Utvalget skal avgi utrednin- nødsituasjon. Til nå har det ikke lyktes å etablere noe gen i slutten av 2015. tilsvarende i Norge. Hva gjelder hjertestartere spesielt, har trenden de seneste år gått mot en stadig mer fremskutt defibril- Svar: latorberedskap. I dag har flere tusen kjøpesentre, fri- Det er et grunnleggende prinsipp at befolkningen tidsparker, bedrifter, flyplasser, idrettslag og bussta- skal ha tillit til at de får kompetent hjelp når de tren- sjoner kjøpt inn egne hjertestartere. Det finnes i dag ger det i akutte situasjoner. Det er de regionale helse- ingen samlet oversikt over hvordan private hjerte- foretakene og kommunene som har ansvar for å sikre startere skal registreres og varsles. Helsedirektoratet befolkningen hjelp i akuttmedisinske situasjoner. vil nå se på muligheten for å etablere et system for Når det haster, er det imidlertid publikum og pårøren- dette i Norge.

SPØRSMÅL NR. 621621.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. Avregningsutvalget for aktivitetsbasert finansiering i sykehusene, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 8. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Avregningsutvalget for aktivitetsbasert finansiering Avregningsutvalget er et rådgivende utvalg som bi- i sykehusene har i 2013 behandlet 13 saker. I 11 av står Helsedirektoratet i spørsmål knyttet til medisinsk disse sakene anbefalte utvalget avregning av aktivi- kodepraksis og kvalitetskontroll av innrapporterte tetsbasert finansiering på totalt 68,8 mill. kr. Når den data i spesialisthelsetjenesten. Utvalget vurderer me- aktivitetsbaserte finansieringen øker fra 40 prosent i disinsk kodepraksis og gir Helsedirektoratet råd 2013 til 50 prosent i 2014, øker kravene til at den me- knyttet til utbetalingsgrunnlaget i innsatsstyrt finan- disinske registreringen holder jevn og god kvalitet. siering (ISF). Utvalgets arbeid bidrar til at utbetalin- Vil statsråden gjøre forenklinger og forbedringer gene skjer i tråd med intensjonene bak finansie-rings- i regelverket for å legge til rette for god kodepraksis ordningen. og god og helhetlig pasientbehandling?» Avregning av aktivitetsbasert finansiering har variert de siste årene. Avregningen var 104 mill. kro- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 31 ner i 2007, 95 mill. kroner i 2008, 7,2 mill. kroner i samme type pasientbehandling lik finansiering, for- 2009, 3,6 mill. kroner i 2010, 15,6 mill. kroner i 2011 utsatt at samme type behandling registreres og rap- og 71,6 mill. kroner i 2012. I 2013 avregnes Oslo uni- porteres på samme måte. Dette følges opp løpende i versitetssykehus med 22,8 mill. kroner fordi de har utviklingen av medisinske kodeverk, arbeidet med fi- registrert flere polikliniske konsultasjoner på en og nansieringsordningene, i kommunikasjon med sekto- samme pasient på samme dag, noe som er i strid med ren og i kontrollarbeidet. regelverket. Dette ble også omtalt i 2012-rapporten. Sykehusene har en god praksis med å samordne Regelverket for den aktivitetsbaserte finansieringen konsultasjoner til beste for pasientene. For noen av underbygger ikke at sykehus skal legge til rette for at dem innebærer dette flere konsultasjoner på samme pasienter kan motta flere behandlinger på samme dag med ulike faggrupper på sykehuset. Gjennom dag. Det er dermed en fare for at pasientbehandlingen ISF gis det, på visse vilkår, refusjon for flere polikli- blir mer oppstykket. niske konsultasjoner på samme dag. Avregningssak som var knyttet til et avvikende Svar: antall konsultasjoner for samme pasient samme dag Finansieringsordningene er ett av flere virkemidler i ved Oslo Universitetssykehus HF (OUS) sammenlig- helsepolitikken. Målstrukturen til helsetjenesten er net med andre universitetssykehus, handlet om feil- kompleks, og enhver finansieringsløsning vil kunne aktig rapportering som følge av begrensninger i da- ha innebygde målkonflikter. Det er imidlertid de me- tasystemene ved OUS. Avregningsutvalget la korrekt disinsk faglige vurderingene som skal være førende rapportering av tilsvarende aktivitet ved andre uni- for den helsehjelpen den enkelte pasient tilbys. versitetssykehus til grunn, og anbefalte tilsvarende Riktig prioritering og god og helhetlig pasientbe- finansiering for OUS. OUS er nå i ferd med å ta i bruk handling skal primært fremmes gjennom faglige ret- et nytt pasientadministrativt system som vil løse dis- ningslinjer, lover og forskrifter mv. Gjennom ISF gis se rapporteringsproblemene.

SPØRSMÅL NR. 622622.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. ny handlingsplan for et universelt utformet Norge, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 8. april 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister

Spørsmål: Den nye regjeringen har sagt at de vil legge fram «Det er et politisk mål at Norge skal være universelt en tilsvarende handlingsplan, da den forrige ble av- utformet innen 2025. Det er behov for en ny hand- sluttet 31.12.2013. Høsten 2013 inviterte regjeringen lingsplan for å nå dette målet. Det er viktig å involve- ulike parter til dialog og innspill vedrørende ny hand- re berørte parter i utformingen av planen. lingsplan. Regjeringsapparatet besitter nå mye viktig Når kan vi forvente at regjeringen legger frem en informasjon og kunnskap og det er skapt for-ventnin- ny handlingsplan, for å sikre god fremdrift i arbeidet ger blant organisasjoner, forskningsmiljøer og for- slik at Norge er universelt utformet innen 2025?» valtningsorganer om at det skal komme en ny hand- lingsplan for universell utforming. BEGRUNNELSE: Imidlertid er det enda ikke klart når en ny hand- lingsplan for universell utforming kan forventes. Det Regjeringens ambisjon er at Norge skal være univer- er viktig raskt å få på plass en ny plan for å sikre selt utformet innen 2025. Den forrige regjeringen la fremdriften. frem en egen handlingsplan for å oppnå målet og Det er avgjørende å involvere berørte parter i ut- denne var et viktig verktøy for å engasjere kommu- arbeidelsen av konkrete tiltak, og i de overordnede ner, fylkeskommuner og private til å ta sitt ansvar for perspektivene i handlingsplanen. å oppnå målet. Det var også viktig å samordne innsat- I arbeidet med den utgåtte planen, var ulike mil- sen fra de ulike fagdepartementene. Den forrige jøer med i referansegrupper for prosjekter og i det handlingsplanen hadde gode effekter i kommune- overordnede planarbeidet. Det viste seg å ha god ef- Norge. fekt, ikke minst av hensyn til engasjement og for- ankring. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 32

Svar: ligger omfattende dokumentasjon og evalueringer av Regjeringen skal arbeide videre for et universelt ut- tidligere handlingsplaner. I tillegg er det innhentet formet samfunn. Dette er gjort klart i regjeringens synspunkter fra faginstanser og interesseorganisasjo- politiske plattform. Som Barne-, likestillings- og in- ner på hvilke utfordringer og problemer som gjen- kluderingsminister har jeg ansvaret for å koordinere står, og hvordan disse kan løses. politikken for universell utforming. Universell utfor- Det har vært nødvendig å gjøre grundige vurde- ming har et bredt nedslagsfelt og ansvaret for å gjen- ringer av hvilke sektorer som nå fungerer godt og nomføre tiltak ligger til en rekke departementer. Det hvilke som trenger fortsatt oppmerksomhet gjennom er viktig at disse tiltakene samordnes og utfyller prioritert og koordinert innsats. Denne prosessen er hverandre. Universell utforming er av særlig betyd- nå i sluttfasen. ning for at personer med nedsatt funksjonsevne kan Regjeringen vil på dette grunnlag avklare om det få like rettigheter og muligheter. skal etableres en ny handlingsplan for universell ut- Det har tidligere vært gjennomført handlingspla- forming eller om arbeidet skal videreføres i en annen ner for arbeidet med universell utforming. Det fore- form.

SPØRSMÅL NR. 623623.Fra stortingsrepresentant Martin Henriksen, vedr. fiskeindustrien, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 31. mars 2014 av stortingsrepresentant Martin Henriksen Besvart 9. april 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: Svar: «Vil arbeidsministeren som ledd i arbeidet mot sosial Arbeidstilsynet har styrket tilsynet med fiskeindustri- dumping øke innsatsen retta mot fiskeindustrien, og ens etterlevelse av arbeidsmiljøregelverket de siste for eksempel ta grep sammen med partene for å gjøre årene, som en del av tilsynet mot sosial dumping. Det det lettere å allmenngjøre tariffavtaler eller iverksette legges vekt på at tilsynene gjennomføres der fisket et eget bransjeprogram i fiskeindustrien?» foregår. Det er gitt en rekke reaksjoner for blant annet brudd på arbeidstidsbestemmelsene, manglende opp- BEGRUNNELSE: læring og manglende tiltak for å unngå skader. Et arbeidsliv uten sosial dumping er avgjørende både Jeg mener det er viktig å signalisere overfor alle for å sikre anstendige arbeidsvilkår for den enkelte, som driver innenfor næringen at de må forholde seg til og for at seriøse virksomheter ikke skal tape i kon- de lover og regler som gjelder i norsk arbeidsliv. Jeg kurranse med useriøse. Et ryddig arbeidsliv forutset- mener den beste måten å oppnå dette på er å fortsette ter systematisk innsats fra partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynets strategi med aktive og uanmeldte til- det offentlige mot useriøsitet. syn, samt å stadig jobbe for et bedre og tettere samar- På NRK nyheter kom det 31.mars i år fram at et beid med andre etater som for eksempel skatteetaten vikarbyrå gir arbeidere lavere lønn enn de skal ha, og og politiet. Jeg finner også grunn til å poengtere parte- i følge NRK forsøker de også å skjule opp mot 18 ti- nes ansvar og rolle for å utvikle seriøsitet i bransjen. mers arbeidsdager. Andre oppslag har også tidligere Det viktige samarbeidet mellom partene og Arbeidstil- avdekt kritikkverdige forhold i fiskeindustrien. Selv synet på dette området må videreføres. om et fåtall bedrifter er involvert i sosial dumping går Det er også grunn til å vise til de nye likebehand- det ut over omdømmet til en hel næring. Gjennom ar- lingsreglene i arbeidsmiljøloven som innebærer at ar- beidet med handlingsplanene mot sosial dumping har beidstakere som leies ut fra vikarbyrå, skal ha minst det i utpekte bransjer blant annet blitt iverksatt tiltak de samme lønns- og arbeidsvilkår som de ville fått som bransjeprogram og allmengjøring av tariffavta- ved direkte ansettelse hos innleier. Kravet til likebe- ler. FAFO har konkludert med at hand-lingsplanene handling gjelder lønn, utgiftsdekning, arbeidstid, fe- har hatt god effekt. rie og fridager. Allmenngjøring er det som kjent Tariffnemnda som tar stilling til, og da etter begjæring fra minst en av partene i arbeidslivet. Tariffnemnda har, meg be- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 33 kjent, ikke mottatt noen begjæring om allmenngjør- Samarbeidet mellom myndighetene og arbeidsli- ing i fiskeindustrien. vets parter om bransjeprogrammer følges opp innenfor I 2009 ble det gjennomført endringer i allmenn- renhold, uteliv og deler av transportnæringen. Arbeids- gjøringsloven for å gjøre ordningen mer effektiv og tilsynet gjennomfører en særskilt satsing overfor disse enklere å anvende. Blant annet ble det innført en egen bransjene, men også overfor andre utsatte bransjer. formålsbestemmelse og vilkårene for å kunne all- Blant annet skal Arbeidstilsynet i 2014 prioritere å hin- menngjøre ble tydeliggjort. Det ble imidlertid ikke dre useriøsitet og sosial dumping ved å føre tilsyn i gjort endringer i selve dokumentasjonskravet. bransjer hvor årlige risikovurderinger viser at det er sær- Dersom forholdene i bransjen er så ille som det skilt risiko for brudd på arbeidsmiljølovgivningen. Fis- hevdes fra enkelte hold, og partene mener allmenn- keindustrien har særskilte utfordringer knyttet til mange gjøring kan være et hensiktsmessig tiltak for å bedre små virk-somheter, sesongarbeidsplasser og økende forholdene i bransjen, er jeg trygg på at allmenngjø- bruk av og behov for utenlandsk arbeidskraft mv. ringsregelverket ikke vil være til hinder for at det kan Det er derfor viktig at både partene og myndighe- fremsettes en begjæring fra partene som kan tas til tene viderefører iverksatt arbeid og samarbeid for å behandling i Tariffnemnda. sikre seriøsitet i næringen.

SPØRSMÅL NR. 624624.Fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken, vedr. Gjøvikbanen, besvart av samferdselsministeren Innlevert 1. april 2014 av stortingsrepresentant Tore Hagebakken Besvart 9. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: handlingsprogrammet til Jernbaneverket at det ikke «Hva har statsråden tenkt å foreta seg for å forsere skal gjennomføres nødvendige tiltak på Gjøvikbanen nødvendige tiltak på Gjøvikbanen, slik at nytt togma- før i perioden 2018–2023. teriell kan fases inn når nåværende anbud utløper og slik at de mange tusen pendlerne fra Oppland og Svar: Akershus, og andre, kan fortsette å benytte toget også Det er stort engasjement rundt Gjøvikbanen for tiden i årene som kommer?» og det er bra. Jernbaneverkets Handlingsprogram, som det vi- BEGRUNNELSE: ses til i spørsmålet, baserer seg på den vedtatte Nasjo- Togmateriellet som NSB Gjøvikbanen har tilgjenge- naltransportplan for 2014-2023. Det er her lagt opp lig til sin drift er stilt til rådighet av Samferdselsde- til en opptrapping av togtilbudet på Gjøvikbanen i partementet og er tiltenkt å være det materiellet Gjø- perioden 2018-2023. Den rødgrønne regjeringen la vikbanen skal tilgodeses med ut nåværende avtalepe- ikke opp til å bruke en krone i investeringer på denne riode. Historien har vist at Gjøvikbanen og dens kur- banen de fire første årene i planperioden, heller ikke vatur sliter ekstraordinært på togene. Siden anbuds- for å kunne fase inn nytt materiell. Jeg er glad for at periodens start i 2006 har de 30 år gamle togene i pe- de samme politikerne nå er offensive og ønsker at rioder hatt store driftsproblemer. Sist i februar i år ting skal skje raskere enn de selv fikk til da de satt i opplevde kundene på Gjøvikbanen at kun fire av ti regjering. Vi vil gjerne oppfylle alle forventningene tog var operative. Dette medførte over 100 innstillin- deres, men det er ikke smart å sette i gang en rekke ger i løpet av måneden, samt at NSB Gjøvikbanen har tiltak uten å vite om de er fornuftige, bare for å gjøre måttet betale bøter til staten for drøye en million kro- seg populær. Jeg vil ha mest mulig igjen for pengene, ner. Det særdeles problematiske i denne situasjonen for flest mulig. er at dette gamle utslitte materiellet skal sørge for at Det blir nå utført en konseptvalgutredning for tusenvis av pendlere kommer seg til og fra jobb. Uten transportkapasiteten inn til Oslo. Den vil gi viktig in- tiltak nå vet vi at dette ikke kommer til å skje på en formasjon om helheten i jernbanestrukturen, om hvil- måte som fremmer kollektivandelen. Til tross for for- ke muligheter som finnes og hvordan vi kan få melle innspill fra NSB Gjøvikbanen, Jernbaneforum systemet til å henge sammen på en god måte. Utred- Gjøvikbanen og Stor-Oslo Nord-samarbeidet, viser ningen vil trolig være klar i midten av 2015 og blir et Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 34 viktig grunnlag for oss når vi skal framskynde pro- anbud. Bøtene er knyttet direkte til innstillinger som sjekter. ligger innenfor leverandørens kontroll. Samferdsels- Samferdselsdepartementet arbeider nå med å departementet forholder seg til kontrakten og bonus/ vurdere om opsjonen i kontrakten med NSB Gjøvik- malus-ordningen. I perioden 2007-2013 har NSB banen AS skal utløses med 2 år. I så tilfelle vil kon- Gjøvikbanen AS måttet betale 10,8 millioner kroner trakten løpe ut i juni 2018. Da NSB Gjøvikbanen le- (løpende) i bøter knyttet til innstilte avganger. Dette verte anbud var selskapet inneforstått med at det fore- innebærer slik jeg ser det to ting; at den forrige regje- lå en opsjon på 2 år som forutsatte bruk av samme ringen levde godt med avtalen inngått med NSB Gjø- togmateriell som NSB Gjøvikbanen valgte å inngi vikbanen mens de satt i posisjon, selv den vanskelige anbud med. Samferdselsdepartementet forholder seg togvinteren i 2010 måtte NSB Gjøvikbanen betale til kontrakten som er inngått, noe annet ville være i 3,8 millioner kroner (løpende) i bot pga. innstillinger. strid med forutsetningene for konkurransen. I forbin- Videre sier dette meg at med de riktige incitamentene delse med vurdering av opsjonsutløsning vil departe- i en avtale om persontransport med tog finner leve- mentet også se nærmere på hvordan togtilbudet på randøren gode og effektive tiltak for å yte et godt tog- Gjøvikbanen skal tilbys etter utløpet av kontrakten, tilbud i tråd med kravene satt i avtalen for å minimere herunder materiellsituasjonen. Gjøvikbanen vil, på lik linje med andre persontogstrekninger, inngå i re- og unngå bøter. NSB Gjøvikbanen har leid et ekstra formarbeidet i jernbanesektoren, som vil vurdere eg- togsett for å ha mer reservemateriell og bedre tid til nede trafikkpakker for konkurranseutsetting. Vi er- vedlikehold, og har satt inn en effektiv vedlikeholds- kjenner at materiellet på Gjøvikbanen er gammelt, og modell med sin vedlikeholder Mantena, som inne- vi vurderer nå i hvilken grad det er mulig å fremskyn- bærer at de har et dedikert team med vedlike- de innfasing av nytt materiell enn det som til nå er holdspersonell til sine togsett. Dette har gitt resultater planlagt. og NSB Gjøvikbanen oppnådde i 2013 99,5 % regu- Trafikkavtalen med NSB Gjøvikbanen inne- laritet. I samme periode (2007-2013) er det utbetalt holder som kjent en bonus/malus ordning som gjøres 27,0 løpende millioner kroner i bonus knyttet til opp- opp årlig. I bilag C til Trafikkavtalen fremgår krav til nådde krav til økning i antall reisende og veksten har regularitet. Det var tilbyderne i konkurransen som totalt vært på 16 % fra 2007-2013. I 2013 oppnådde selv angav nivået på bøter knyttet til regularitet i sine NSB Gjøvikbanen 5,5 millioner kroner i bonus.

SPØRSMÅL NR. 625625.Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. dyslektikere, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 1. april 2014 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 8. april 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: Svar: «Hvordan vil statsråden sikre at også dyslektikere får Innledningsvis vil jeg presisere at alle elever skal få nødvendige hjelpemidler for å klare skolegangen, tilpasset opplæring. Det er viktig at forholdene leg- uavhengig av hvilken kommune de bor i?» ges til rette slik at også elever med lese- og skrive- vansker får den opplæringa de har krav på. BEGRUNNELSE: Elever som ikke har eller som ikke kan få til- Romerikes Blad skriver 30.3 om barn med dysleksi i fredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstil- Fet kommune som ikke får nødvendige hjelpemidler budet, har rett til spesialundervisning, jf. opplærings- til hjemmearbeid på grunn av endringer i kommunes loven § 5-1. Retten til spesialundervisning omfatter regelverk, som nå kun gir anledning til at PC stilles også behovet for særskilt utstyr eller særskilte hjelpe- til disposisjon i forbindelse skolearbeid på skolen. midler for å kunne få tilfredsstillende utbytte av opp- Videre slår utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen læringen. Elever som er avhengig av PC for å få til- i Oslo og Akershus fast at en anbefaling fra PPT om fredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstil- at en elev bør ha PC, kan bli avvist fra kommunen og budet, vil derfor ha rett til slikt utstyr dersom det føl- sjeldent blir overprøvd av Fylkesmannen. ger av vedtak om spesialundervisning. Alle elever har dessuten rett til en arbeidsplass tilpasset deres Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 35 behov, jf. opplæringsloven § 9a-2 tredje ledd. Jeg vil Opplæringslovens regler om rett til nødvendi- også presisere at innvilgelse eller avslag på søknad ge hjelpemidler og utstyr er imidlertid ikke endret om spesialundervisning er enkeltvedtak i forvalt- som følge av avviklingen av tilskuddsordningen. ningslovens forstand. Dette innebærer at det stilles Dersom det aktuelle hjelpemiddel ikke dekkes av krav til saksbehandlingen og at kommunens vedtak trygden, har kommunen ansvaret for å skaffe utsty- kan påklages. ret til veie. Jeg vil understreke at skoleeier har an- Noen av hjelpemidlene som kan være aktuelle, svaret for å stille det utstyret til rådighet som er omfattes av det statlige trygdesystemet. I 2010 ble nødvendig for at elevene skal få et forsvarlig ut- stønad til ordinært datautstyr tatt ut av hjelpemiddel- bytte av opplæringen, uansett om det er tale om sortimentet i NAV Hjelpemiddelsentral, som ligger spesialundervisning eller ordinær opplæring. under Arbeidsdepartementets ansvar. Jeg mener den- Elevenes rett til nødvendig utstyr i opplæringen ne endringer er problematisk og kan svekke tilgang gjelder uavhengig av kommunens økonomi. Det er til PC for elever med lese- og skrivevansker. I regje- også viktig å understreke at gratisprinsippet i opplæ- ringens politiske plattform slås det fast at regjeringen ringsloven gjelder også her, og at utgifter til innkjøp vil gi elever med lese- og skrivevansker tilgang til av nødvendig hjelpemidler og utstyr ikke kan kreves gratis PC med nødvendig programvare. Dette vil jeg dekket av foreldrene eller elevene selv. arbeide med i inneværende periode.

SPØRSMÅL NR. 626626.Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. regnskapsregler, besvart av finansministeren Innlevert 1. april 2014 av stortingsrepresentant Terje Breivik Besvart 9. april 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: Svar: «Når vil Stortinget få til behandling et forslag om å Direktiv 2013/34/EU ble vedtatt i EU 26. juni 2013 forenkle norske regnskapsregler, slik EUs direktiver og erstatter de tidligere direktivene 78/660/EØF om nå åpner for?» årsregnskap og 83/349/EØF om konsernregnskap, som blant annet ble endret ved direktiv 2012/6/EU, BEGRUNNELSE: mikroregnskapsdirektivet. Direktivet er ennå ikke Venstre har store forventninger til Regjeringens ar- innlemmet i EØS-avtalen. beid med å gjennomføre forenklinger for næringsli- Forenklinger av kravene til regnskap i regnskaps- vet, og særlig for de små og mellomstore bedriftene. loven kan bidra til å redusere kostnadene ved å utar- Venstre ser fram til å behandle konkrete forslag i beide regnskap og dermed isolert sett gi en gevinst Stortinget. for regnskapspliktige foretak. På den annen side bi- Alle de 250 000 aksjeselskapene i Norge må føl- drar regnskapsregelverket til å sikre at brukere får til- ge kompliserte og detaljerte regler i regnskapsloven, gang til relevant og pålitelig regnskapsinforma-sjon, blant annet som følge av EUs regler. For to år siden og at forskjellige selskaper benytter de samme of- forenklet EU direktivene om regnskaper. Forenklin- fentlig tilgjengelige prinsippene i sin finansielle rap- gene er særlig ment å komme de aller minste bedrif- portering. På den måten øker nytten brukerne har. tene til gode. Den rødgrønne regjeringen skrev i sin Eksterne brukeres kostnader ved å tilegne seg og ana- budsjettproposisjon for 2014 fra Næringsdepar-te- lysere informasjonen som regnskapene gir. For-en- mentet at man tok «sikte på innen kort tid å nedsette klinger for regnskapsprodusentene vil derfor potensi- et utvalg som skal vurdere hvordan EUs regnskapsdi- elt kunne redusere nytten brukerne har av regnskape- rektiv og mikroselskapsdirektiv skal gjennomføres i ne, eller øke brukernes kostnader ved at informasjon Norge.» Det burde derfor være et godt grunnlag for å blir mer kostnadskrevende å fremskaffe på annet vis. forenkle regnskapsloven nå. Gjeldende regnskapslov bygger på en slik avveining av hensynet til regnskapsprodusenter og -brukere. Finansdepartementet arbeider for tiden med et opplegg for utredning av hvilke endringer i regnskaps- lovgivningen som kreves som følge av direktivet. Ut Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 36 fra tiden som har gått siden regnskapsloven opprinne- utarbeide regnskaper og informasjonsbehovene til lig ble vedtatt, og utviklingen i Norge og internasjonalt brukere av regnskap utarbeidet av slike foretak. siden den gang, mener jeg at det også er behov for å På den bakgrunn vil det i forbindelse med utred- utrede om de administrative kostnadene ved å utarbei- ning av direktivgjennomføringen være hensiktsmes- de regnskaper står i et rimelig forhold til regnskaps- sig med en samlet gjennomgang av regnskapslovgiv- brukernes informasjonsbehov. Det vil i den forbindel- ningen, slik at alle relevante hensyn og konsekvenser se være særlig aktuelt å vurdere forholdet mellom de blir tilstrekkelig belyst. Departementet arbeider nå administrative kostnadene som små foretak har ved å med å sette i gang en utredning.

SPØRSMÅL NR. 627627.Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. ekspressbusstilbudet for pendlere fra Indre Østfold, besvart av samferdselsministeren Innlevert 1. april 2014 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 8. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: kedsstyrte busstilbud er det som for andre næringer «Hva vil statsråden gjøre for å sikre et ekspressbus- ikke unaturlig at tilbud må legges ned dersom det stilbud for pendlere mellom Indre Østfold og Oslo, ikke er mulig å drive disse lønnsomt. I noen tilfeller og sørge for at det er et tilfredsstillende busstilbud i betaler fylkeskommunen noe av kostnadene dersom og rundt de store byene for å ta den ventede transport- ekspressbussen inngår som en del av det lokale bus- veksten?» stilbudet i fylket. Staten kan legge til rette for ek- spressbussmarkedet for eksempel ved å bygge bus- BEGRUNNELSE: stopp med parkeringsplass til pendlere på inn- Venstre er kjent med at Nettbuss legger ned busstil- fartsveier (riksveg). budet mellom Indre Østfold og Oslo. Dette gjøres til NSB er organisert som et aksjeselskap med et av- tross for fulle busser i rushtiden. Nettbuss er et datter- kastningsmål som stiller krav til lønnsomhet i selska- selskap av statseide NSB, og Venstre spør derfor pet. Dette innebærer blant annet at det er klare rolle- statsråden med ansvar for dette eierskapet. Opprust- fordelinger mellom selskapet, styret og generalfor- ningen av E18 østover fører også til at flere velger bil samlingen/eier. Som eier av NSB bør jeg derfor ikke på en strekning der det ligger godt til rette for ek- gripe inn og overprøve kommersielle vurderinger, spressbusstilbud. herunder hvilke ekspressbussruter som skal kjøres, Indre Østfold er en del av Osloregionens bo- og som gjøres av ledelsen og styret i Nettbuss. arbeidsmarked i stor vekst, blant annet på grunn av Nettbuss er også i konkurranse med andre bussel- nærheten til Oslo. Om vedtatte mål om at transport- skaper. Som myndighet har Samferdselsdepartemen- veksten i og rundt de store byene skal følges opp er tet plikt til å legge til rette for like vilkår i ekspress- vi avhengige av at flere velger kollektivt mellom In- bussmarkedet, noe som en direkte statlig styring av dre Østfold og Oslo. Nettbuss sine ruter, raskt ville kommet i konflikt med. Svar: Det er fylkeskommunene som er ansvarlig for Markedet for ekspressbusser ble liberalisert i 2003, kollektivtilbudet i sitt fylke, med unntak av togtrafik- hvilket i prinsippet betyr at ethvert busselskap som ken som er statens ansvar. Å sørge for et «tilfredsstil- fyller kravene for å kunne bli tildelt løyve, kan starte lende transporttilbud» er dermed en del av det lokale og drive fylkesgrensekryssende bussruter som ikke selvstyret. Stortinget har likevel fastsatt nasjonale mottar offentlig støtte. Forutsetningen for å drive en mål, og gjennom bypakker, Belønningsordningen og ekspressbussrute er da at den er bedriftsøkonomisk de fremtidige bymiljøavtalene støtter staten fylkene i lønnsom for det selskapet som kjører den. For mar- målet om en høyere kollektivandel. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 37

SPØRSMÅL NR. 628628.Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. den kunstneriske ytringsfrihet, besvart av utenriksministeren Innlevert 2. april 2014 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 8. april 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: tørs rapport om kunstnerisk ytringsfrihet i Genève. «På hvilken måte vil utenriksministeren – i samråd Rapporten var for øvrig den første i sitt slag og av- med kulturministeren – følge opp FN-rapporten om dekket mange former for brudd på og sensur av kunstnerisk ytringsfrihet?» kunstnerisk ytringsfrihet. I anledning rapporten om kunstnerisk ytringsfrihet arrangerte Norge sammen BEGRUNNELSE: med spesialrapportøren et sidearrangement for å ska- Undertegnede viser til at utenriksministeren har vars- pe oppmerksomhet om rapporten. Kunstnere og men- let en egen stortingsmelding om menneskerettighe- neskerettighetsforkjempere deltok med egne bidrag ter. Undertegnede imøteser dette, og mener det er på arrangementet. viktig at det anlegges et bredt MR-perspektiv i mel- Som en direkte oppfølging av rapporten har dingen – som også inkluderer kulturelle rettigheter. Utenriksdepartementet gitt økonomisk støtte til et pi- I denne forbindelse vil undertegnede blant annet lotarbeid – en landstudie om kulturelle rettigheter, vise til kunstnerisk ytringsfrihet. I mars 2013 kom herunder kunstnerisk ytringsfrihet. Studien omhand- den første FN-rapporten på dette området, «The right ler Egypt og er utarbeidet av sivilsamfunnsaktører. to freedom of artistic expression and creativity», fra Den vil bli oversendt FNs menneskerettighetsråd FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter. Den som en del av den ordinære gjennomgangen av men- fremhever mange av problemene knyttet til brudd på neske-rettighetssituasjonen i Egypt, den såkalte kunstnerisk ytringsfrihet på et generelt nivå, og påpe- UPR-gjennomgang. ker at problemene til nå ikke har blitt adressert syste- Utenriksdepartementet støtter for øvrig flere matisk – om i det hele tatt – av mellomstatlige orga- sivilsamfunnsaktører som arbeider for fremme av nisasjoner. kulturelle rettigheter i utviklingsland som Artwatch Undertegnede ser det som naturlig at kunstnerisk Africa, Freemuse og Fuuse som arbeider internasjo- ytringsfrihet også inkluderes i stortingsmeldingen nalt. Av norske aktører kan nevnes Kirkelig kultur- om menneskerettigheter, og at norske myndigheter verksted, Førdefestivalen og Norcode. Sistnevntes på egnet måte bidrar med tiltak for å styrke den innsats er på opphavsrettsfeltet. kunstneriske ytringsfriheten. Menneskerettighetene er satt under press interna- sjonalt. Dokumenterte brudd på og manglende etter- Svar: levelse av menneskerettighetene preger mange land. Arbeidet for å fremme menneskerettigheter skal I Regjeringens arbeid med melding til Stortinget om gjennomsyre alle deler av den norske utenriks- og menneskerettigheter er målsettingen å få til en hel- utviklingspolitikken. Ytringsfrihet, også for kunstne- hetlig og samlet politikk på feltet for å få til en reell re, er en sentral del av dette. forbedring. Innspill til meldingen fra sivilsamfunnet, Norge var medforslagsstiller til resolusjonen om inkludert organisasjoner som arbeider med kulturelle kunstnerisk ytringsfrihet i FNs menneskerettighets- rettigheter og kunstnerisk ytringsfrihet, er meget ver- råd i fjor under behandlingen av FNs spesialrappor- difulle i dette arbeidet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 38

SPØRSMÅL NR. 629629.Fra stortingsrepresentant Jorid Holstad Nordmelan, vedr. kulturminner, besvart av klima- og miljøministeren Innlevert 2. april 2014 av stortingsrepresentant Jorid Holstad Nordmelan Besvart 9. april 2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Spørsmål: For at vi skal kunne bruke ressursene der behovet «Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de nasjonale er størst og virkningen best, er det helt avgjørende at målene som ble satt for kulturminneområdet i stor- vi har et best mulig faktagrunnlag. Jeg er derfor opp- tingsmelding 16 (2004-2005) «Leve med kulturmin- tatt av å sikre kulturminneforvaltningen gode sty- ner» blir nådd innen 2020?» ringsverktøy slik at innsatsen kan målrettes og effek- tiviseres. Det er satt i gang flere tiltak som vil bidra BEGRUNNELSE: til dette, som for eksempel prosjektet «Kunnskaps- løftet for kulturminneforvaltningen» og flere tiltak I Nord-Trøndelag har vi to eksempler på manglende knyttet til behovsanalyser og tydeligere målretting oppfølging. I Namdalsavisa 6.3.2014 kommer det innenfor de ti etablerte bevaringsprogrammene. fram at det ikke er samsvar mellom godkjent behov Eiere og frivillige aktører tar et stort ansvar og for midler og de midlene staten tildeler til bevaring gjøre en uvurderlig innsats for å ta vare på fredete og av freda private hus. Riksantikvaren bevilger Nord- fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Trøndelag kun halvparten av det søknadsgodkjente De spiller en nøkkelrolle i vernearbeidet. Regje- behovet. I tillegg skriver Trønder-avisa 2.4.2014 at ringen er opptatt av å styrke kulturminnearbeidet, Nord-Trøndelag kommer spesielt skeivt ut når det blant annet ved å bedre rammevilkårene for private gjelder offentlig kulturminneforvaltning. Siden det eiere av kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikva- ikke gis øremerkede midler til formålet må fylket ren og Norsk Kulturminnefond gir tilskudd til dek- selv dekke inn disse kostnadene gjennom tildelte ning av antikvariske merutgifter, helt eller delvis. rammer gjennom fylkeskommunens inntektssystem, Jeg er også opptatt av at kulturminneforvaltnin- som deles ut etter befolkningstall. Nord-Trøndelag gen er løsningsorientert og i større grad tar hensyn til har stor tetthet av kulturminner, men får lite midler på hvilke konsekvenser en fredning får for samfunnet og grunn av befolkningstallet. Det gjør gjennomføring for eieren, både praktisk og økonomisk. Nye frednin- av Stortingsmelding 16 spesielt vanskelig. ger skal for eksempel framstå som et partnerskap mellom eieren og forvaltningsmyndigheten. Dette vil Svar: bli tydeliggjort gjennom Riksantikvarens pågående De gjeldende nasjonale målene på kulturminneområ- arbeid med en ny fredningsstrategi. det ble satt gjennom stortingets behandling av St. I representant Jorid Holstad Nordmelan sin be- meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. Et grunnelse for spørsmålet vises det også til Nord- samlet har også stilt seg bak Meld. St. 35 Trøndelag fylkeskommunes økonomiske rammer. (2012-2013) Framtid med fotfeste – Kulturminnepo- Jeg vil understreke at inntektssystemet for kommu- litikken, der de nasjonale målene videreføres. ner og fylkeskommuner ikke sorterer under Klima- For at vi skal nå målene Stortinget har satt innen og miljøministerens ansvarsområde, og jeg vil derfor 2020, vil jeg både fokusere på kulturminneforvalt- ikke gå nærmere inn på dette. ningens styringsverktøy og prioriteringer, og jeg vil se nærmere på ulike incentivordninger. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 39

SPØRSMÅL NR. 630630.Fra stortingsrepresentant Svein Roald Hansen, vedr. Ravneberget fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Svein Roald Hansen Besvart 8. april 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Svar: «Vil justisministeren vurdere et tilbud fra Sarpsborg Tilstrekkelig kapasitet i kriminalomsorgen er helt av- kommune om å realisere disse planene, mot en leie- gjørende for god straffegjennomføring og å sikre po- kontrakt med Kriminalomsorgen, og på denne måten litiets behov for varetektsplasser. Jeg har derfor satt i få en rask utvidelse av kapasiteten ved Ravneberget gang arbeidet med å utarbeide en melding til Stortin- fengsel?» get med en utviklingsplan for kriminalomsorgen for blant annet kapasiteten i kriminalomsorgen. I denne BEGRUNNELSE: meldingen vil vi vurdere det samlede behovet for all Jeg viser til behovet for flere fengselsplasser og at straffegjennomføring og drøfte hvordan frem-tidens det arbeides med ulike tiltak for å få en rask økning straffegjennomføringskapasitet bør settes sammen av soningskapasiteten. Ved Ravneberget fengsel i for å gi optimal utnyttelse av kapasiteten. Sarpsborg har Sarpsborg kommune klare planer Samtidig som det arbeides med Stortingsmeldin- om et tilbygg på bygg 17 som inneholder 10 bebo- gen, må det akutte behovet for fengselsplasser og errom med bad og wc. Sarpsborg kommune er vil- vedlikehold følges opp. Det settes derfor i gang en lig til å stå for investeringen, mot en leieavtale med konseptvalgutredning for straffegjennomføringska- Krimi-nalomsorgen, som er harmonisert med ek- pasiteten på Østlandet. Videre arbeid med etablering sisterende leiekontrakt på Ravneberget, som løper av ny kapasitet, herunder eventuelle tiltak ved Rav- fram til 1.6.2026. Dette er planer som rask kan re- neberget fengsel, må vurderes i lys av dette. aliseres.

SPØRSMÅL NR. 631631.Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. utenlandske transportselskaper registrert i mva-registeret., besvart av finansministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Besvart 9. april 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: har forretningssted eller hjemsted i merverdiav- «Kan statsråden gi en oversikt over hvilke uten-land- giftsområdet, skal registreres ved representant. ske transportselskaper som pr. 1. januar 2014 var re- Transporttjenester som finner sted i merverdiav- gistrert i mva-registeret, samt hvor mye merverdiav- giftsområdet, er fritatt for merverdiavgift dersom gift som ble innbetalt fra utenlandskregistrerte trans- transporten skjer direkte til eller fra steder utenfor portselskaper til den norske staten for kabotasjeopp- merverdiavgiftsområdet. Også dette gjelder uav-hen- drag i Norge i 2011 og 2012?» gig av om transportselskapet er norsk eller uten- landsk. Det er valgfri registrering i Merverdiavgifts- Svar: registeret for transportører som ikke har forretnings- Først vil jeg gi en kort omtale av merverdiavgiftsre- sted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, og som glene for transporttjenester. kun omsetter slike internasjonale transporttjenester. Persontransport og godstransport i norsk mer- Ifølge Skattedirektoratet lar det seg vanskelig verdiavgiftsområde er en merverdiavgiftspliktig gjøre å trekke ut fra Merverdiavgiftsregisteret de tjeneste. Dette gjelder uavhengig av om transpor- opplysningene som representanten Lundteigen kon- ten utføres av norsk eller utenlandsk transportør. kret etterspør. Blant annet henger det sammen med Transportørene har registreringsplikt i Merver- at for registrering stilles det krav til subjekt (næ- diavgiftsregisteret, forutsatt at de øvrige vilkårene ringsdrivende mv.), type omsetning (omfattet av lo- for dette også er oppfylt. Transportører som ikke ven) og størrelsen på omsetningen (beløpsgrense). Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 40

Registrering knytter seg således først og fremst til bindelse med kjøp av transportoppdrag fra uten- hvorvidt det drives omsetning i Norge eller ikke, og landske aktører. ikke på om det er et norsk eller utenlandsk selskap Avslutningsvis vil jeg fremheve at det er flere ut- som har omsetningen. Det er ikke noen særskilt re- fordringer med å kontrollere etterlevelse av registre- gistrering for utenlandske virksomheter i det ordi- ringsplikt og innbetaling av merverdiavgift for næ- nære Merver-diavgiftsregisteret. Som nevnt oven- ringsdrivende med så få kontaktpunkter til norsk ju- for skal næringsdrivende som ikke har forretnings- risdiksjon som det kan være tale om her. Utfordrin- sted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, re- gene er dessuten sammensatte og gjelder flere for- gistreres ved representant. Her kan man få ut tall per valt-ningsområder. Skatteetaten er imidlertid godt næringskode, men det er ifølge Skattedirektoratet kjent med problemstillingene som det her pekes på flere forhold som gjør at dette tallmaterialet kan bli og vil også framover arbeide aktivt med andre etater misvisende. Det er heller ingen egen rapportering for å forbedre kontrollen. av hvor mye som er innbetalt i merverdiavgift i for-

SPØRSMÅL NR. 632632.Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. Grytøya-ulykken, besvart av forsvarsministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 8. april 2014 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Spørsmål: for om mulig å se på en særskilt ordning for de etter- «Grytøya-ulykken er en ulykke som har påvirket det latte. Begrunnelsen for dette var at det tilsynelatende norske samfunnet over tid, ikke minst tok det svært ikke var gitt noen erstatning til disse. Imidlertid viste lang tid før fakta kom frem og erkjennelser ble gjort. det seg at det ble foretatt et erstatningsoppgjør i 1972. Med dette som bakgrunn vil jeg be statsråden vurdere I lys av dette fant departementet det ikke riktig å eta- en ny gjennomgang av sakens hovedtrekk, herunder blere noen særskilt ordning. en mulig ny erstatning til de etterlatte. Flere av de etterlatte valgte å gå til søksmål mot Er dette noe statsråden vil bifalle?» staten med krav om oppreisning. Staten ble frifunnet i tingretten og lagmannsretten. Høyesteretts ankeut- Svar: valg kom enstemmig frem til at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak, eller andre Grytøya-ulykken var en svært tragisk hendelse for forhold, tilsa at saken ble fremmet for Høyesterett. alle involverte, ikke minst for de etterlatte. Jeg føler Lagmannsrettens frifinnende dom ble derved retts- med dem som mistet sine kjære. kraftig og saken avsluttet. Denne rettsavgjørelsen må Da kravet om erstatning ble fremmet overfor For- vi respektere og forholde oss til. svarsdepartementet i 2006, ble det iverksatt et arbeid Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 41

SPØRSMÅL NR. 633633.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. momskompensasjonen til kommunene, besvart av finansministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 10. april 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: siering av oppføringen av anlegget gjennom tilskudd «I enkelte kommuner er det nå en diskusjon om dug- av pengebeløp, innskudd til kjøp av maskiner til drift nadsarbeid på idrettsanlegg kan medføre reduksjon i av anlegget og dugnadsarbeid mv vil måtte anses momskompensasjonen til kommunene. Bakgrunnen som vederlag, derimot ikke gaver fra andre enn bru- er Skattedirektoratets fellesskriv av 24.05.13. kerne. I den grad den som yter vederlag rent faktisk Er finansministeren enig i Skattedirektoratets bruker anlegget eller har førsteprioritet innenfor be- fortolkning av regelverket, og hva vil finansmi- stemte tidsrom, vil det foreligge utleie. I flere kom- nisteren gjøre for å sikre at dugnadsarbeid fortsatt muner er dugnadsarbeid fra f.eks. idrettslag viktig for kan ytes for å få bygd idrettsanlegg uten at kommu- å kunne realisere idrettsanlegg. Med Skattedi-rekto- nen risikerer å miste retten til merverdiavgiftskom- ratets fortolkning av regelverket vil dugnadsarbeid pensasjon?» straffes økonomisk ved at kommunene vil få reduk- sjon i merverdiavgiftskompensasjonen, evt. krav om BEGRUNNELSE: tilbakeføring av tidligere gitt kompensasjon. Skattedirektoratets fellesskriv 25.5.2013 redegjør for Svar: hovedprinsippene i regelverket angående omfanget av kommunenes kompensasjonsrett ved oppføring og Den generelle merverdiavgiftskompensasjonsord- drift av idrettsanlegg. Det uttales i fellesskrivet: ningen for kommunesektoren ble innført 1. januar Kompenasjonsretten for kommunene er generell, jf § 2004, jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompen- 2 første ledd bokstav a, men med enkelte begrensnin- sasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskom- ger i § 4. muner mv. (kompensasjonsloven). Etter bestemmelsene i § 4 første ledd må for det Formålet med den generelle kompensasjonsord- første en anskaffelse være kommunens for at det i det ningen er å motvirke at merverdiavgiften påvirker hele tatt skal kunne foreligge rett til kompensasjon. kommunenes valg mellom å produsere avgiftsplikti- Dette innebærer at kommunen må være det subjektet ge tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene som gjennom inngåelse av kontraktene anskaffer va- fra private aktører (med avgift). rene eller tjenestene og har ansvar samt senere eier- Ordningen innebærer at kommunene får kom- skap til f.eks. idrettsanlegg. pensert merverdiavgiften på anskaffelser av i ut- Videre ytes kompensasjon bare i den utstrekning gangspunktet alle varer og tjenester. anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberet- Ut fra sitt formål er kompensasjonsordningen in- tigede virksomheten. Eksempelvis vil et anlegg som gen støtteordning for kommunene. Kompensasjons- anskaffes for å overdras vederlagsfritt til andre ikke ordningen er finansiert av kommunesektoren selv være til bruk i kommunens kompensasjonsberettige- ved trekk i statlige overføringer som tilsvarer omfan- de virksomhet. get av ordningen da den ble innført. Ordningen er så- Det anses innenfor kommunens alminnelige virk- ledes provenynøytral for statskassen. somhetsområde mv. å stille idrettsanlegg til disposi- Kompensasjonsordningen omfatter kommuner, sjon for allmennheten. Imidlertid må det å stille et fylkeskommuner mv. samt private eller ideelle virk- idrettsanlegg(vederlagsfritt) til disposisjon for all- somheter som produserer helse-, sosial- eller under- mennheten (kompensasjonsberettiget), avgrenses visningstjenester som kommunene eller fylkeskom- mot utleievirksomheten som ikke er kompensasjons- munene er pålagt ved lov å utføre. Dette innebærer at berettiget, jf. kompensasjonslovens § 4 annet ledd nr. private eller ideelle virksomheter ikke har rett til 3. Bakgrunnen for utleieregelen er bl.a. at kommunen kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser vil kunne få en betydelig konkurransefordel i forhold innen kultur eller idrett siden dette ikke er lovpålagte til private ved utleie til ikke-avgiftspliktige virksom- oppgaver for kommunen eller fylkeskommunen. heter. Omsetning og utleie av fast eiendom er ikke mer- Det foreligger utleie etter bestemmelsen i § 4 an- verdiavgiftspliktig. Ved omsetning eller utleie av fast net ledd nr. 3 av et idrettsanlegg når det stilles til dis- eiendom skal det dermed ikke beregnes utgående posisjon for bruker mot vederlag. Vederlaget trenger merverdiavgift på vederlaget. Motstykket er at det ikke nødvendigvis ytes som et månedlig leiebeløp på ikke foreligger rett til fradrag for inngående merver- vanlig måte etter en alminnelig leiekontrakt. Også diavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk eksempelvis et idrettsanleggs hele eller delvise finan- i virksomheten. Gjennom retten til kompensasjon vil- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 42 le kommunene kunne få en betydelig konkurranse- menhetens bruk og skolens bruk, vil fremdeles gi fordel i forhold til private ved salg og utleie av fast ei- grunnlag for kompensasjon. endom. Retten til kompensasjon er derfor avskåret Som det framgår over er formålet med å avskjære for anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast ei- retten til kompensasjon ved utleie av fast eiendom å endom for salg eller utleie, jf. kompensasjonsloven § motvirke at kommunene får en konkurransefordel i 4 annet ledd nr. 3. På denne måten stilles kommuner forhold til private utleiere. Dette gjelder også dersom og fylkeskommuner likt med privat næringsliv når de dugnadsarbeider er vederlaget. Verdien av arbeidet krever betaling for sine utleietjenester. må fastsettes etter en konkret vurdering. Det er derfor Med «leie» forstås at bruksretten til en eiendom ikke riktig å betegne dette som en økonomisk straff. stilles til disposisjon for en annen for et avgrenset Jeg vil dessuten vise til at Kulturdepartementet tidsrom og mot vederlag. Dette betyr at dersom en har ansvaret for to ordninger for merverdiavgifts- kommune låner ut eller på annen måte vederlagsfritt kompensasjon. stiller eiendommen til disposisjon for andre, vil an- Den ene ordningen gjelder kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg og om- skaffelsen være kompensasjonsberettiget. Det er fatter alle som oppfyller vilkårene for å motta spille- også antatt at dersom betalingen er mer symbolsk, for midler gjennom Kulturdepartementets tilskuddsord- eksempel for å dekke rengjøring, vil det ikke anses å ninger for bygging av idrettsanlegg (med unntak av foreligge utleie. kommuner/fylkeskommuner mv.). Det kan søkes om Hvorvidt det foreligger et låneforhold eller et ut- kompensasjon av merverdiavgift knyttet til anleggse- leieforhold, vil måtte avgjøres etter en konkret vurde- lementer som er berettiget tilskudd fra spillemidlene. ring. Etter omstendighetene kan derfor også dug- Den andre ordningen gjelder kompensasjon av nadsarbeid framstå som et direkte vederlag for bruk merverdiavgift til frivillige organisasjoner. For å av et anlegg og dermed avskjære kommunens rett til søke kreves at det er en frivillig organisasjon der fri- kompensasjon. Hvis dugnadsarbeidet er mer omfat- villig innsats er en viktig del av virksomheten. I til- tende og systematisk, er det etter departementets me- legg må organisasjonen være registrert i Frivilligre- ning naturlig å likestille dette med et vederlag for ut- gisteret. leie. Det er likevel kun merverdiavgift på anskaffel- På bakgrunn av gjennomgangen over ser jeg ikke ser til utleievirksomheten som ikke kompenseres. behov for nærmere å vurdere Skattedirektoratets for- Annen kommunal bruk av anlegget, eksempelvis all- tolking av regelverket.

SPØRSMÅL NR. 634634.Fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, vedr. elektrifisering av fase 1 på Utsirahøyden, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Rasmus Hansson Besvart 14. april 2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: talt mellom 11,6 og 13,9 mill. tonn CO2 over leveti- «Kan statsråden bekrefte at elektrifisering av fase 1 den, avhengig av kraftbruk. I samme melding frem- på Utsirahøyden vil kunne innebære at bare 49 % av går det at de forventede utslippskuttene ved fullelek- trifisering var på mellom 15,6 og 23,6 mill. tonn i de samlede CO2-utslippene over levetiden fra Utsira- høyden vil bli renset?» 2014. Disse tallene gir inntrykk av en større usikkerhet BEGRUNNELSE: om de samlede utslippskuttene enn det statsråden har gitt uttrykk for. I pressemeldingen fra OED 13.2 uttaler statsråden at elektrifisering av fase 1 på Sverdrup «betyr en reduk- Svar: sjon på 60-70 % av CO2-utslippene fra Utsirahøyden de neste tiårene sammenliknet med en tradisjonell Det valgte konseptet for Sverdrup-funnet medfører at løsning med kraftturbiner». feltet vil drives med kraft fra land fra produksjons- I pressemeldingen fra OED 21.2 står det oppgitt start. Dette vil realisere betydelige utslippsreduksjo- at elektrifisering av Sverdrup fase 1 anslås å kutte to- ner på kontinentalsokkelen i forhold til en tradisjo- nell kraftløsning basert på gassturbiner. Både petro- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 43 leumssektoren og kraftsektoren er underlagt kvote- MW). På grunn av usikkerheten i kraftbehovet repre- plikt i EUs kvotesystem, noe som betyr at reduserte senterer nedre og øvre verdi i de to intervallene der- utslipp et sted innenfor systemet motsvares av økte for utslippsreduksjoner ved lavt og høyt kraftbehov utslipp et annet sted. for området. Dersom utslippsreduksjoner for to for- Det er vanskelig å anslå i dag hvor store de fak- skjellige kraftløsninger skal sammenlignes, må hen- tiske utslippsreduksjonene på kontinentalsokkelen holdsvis nedre og øvre verdi i et intervall sammenlig- vil bli som følge av at det er valgt kraft fra land til nes med nedre og øvre verdi i det andre intervallet. Sverdrup-funnet fra produksjonsstart. Dette fordi det Hvordan resten av kraftbruken i området skal er usikkerhet særlig rundt kraftbehovet for fremtidi- dekkes blir ikke besluttet nå. Regjeringen jobber for ge, ikke-besluttede faser av Sverdrup-funnet. å kunne realisere kraft fra land til de tre andre feltene Tallene representanten Hansson refererer til er på Utsirahøyden, og forventer også at selskapene utarbeidet av operatøren. De to intervallene det vises jobber for å kunne realisere dette. Departementet vil til representerer usikkerheten i utslippsreduksjoner følge viktige veivalg for framtidig kraftløsning til for kraft fra land til Sverdrup fase en (80 MW) og en området tett. 200 MW løsning etablert over to faser (80+120

SPØRSMÅL NR. 635635.Fra stortingsrepresentant Are Helseth, vedr. logopedtilbud, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Are Helseth Besvart 22. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: ten på bakgrunn av helselovgivningen eller etter lov «Etter en endring i opplæringsloven i 2006 har fyl- om voksenopplæring § 4a. Denne todelte organise- keskommunene fått ansvaret for å oppfylle rettighe- ringen skaper uklare ansvarsforhold og byråkratiske ter etter opplæringsloven for pasienter som er innlagt hindringer som resulterer i at pasientene ikke får på sykehus. Fylkeskommunene har valgt ulike orga- språktrening under sykehusopphold i tråd med nasjo- nisatoriske løsninger når det gjelder logopedtilbud til nale retningslinjer. voksne med språkvansker etter hjerneslag. Ved Sun- Oppland fylkeskommune har sagt opp avtale naas sykehus har man ikke lykkes å etablere en til- med Sykehuset Innlandet om logopedtilbud (jf. fredsstillende løsning, og kvaliteten på tilbudet har skriftlig spørsmål nr. 15:1052 (2012-2013)). Ved blitt redusert etter lovendringen. Sunnaas sykehus, hvor det er innlagt ca. 500 pasien- ter med behov for logoped hvert år, har lovendringen Kan helse- og omsorgsministeren i samarbeid fra 2006 ført til et dårligere logopedtilbud: pasientene med kunnskapsministeren bidra til å sikre en best må vente på tilbud fra Akershus fylkeskommune, får mulig organisering og gjennomføring av logopedtil- ikke tilbud i skolenes ferier og må bytte logoped un- budet til voksne pasienter med afasi under sykehus- derveis i oppholdet. opphold?» Det er mulig å organisere tilbudet enten i fylkes- kommunen eller i spesialisthelsetjenesten etter avtale BEGRUNNELSE: slik Hordaland fylkeskommune/Haukeland Univer- Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilite- sitetssykehus og Sør-Trøndelag fylkeskommune/ St. ring ved hjerneslag anbefaler at logopedtiltak for Olav Universitetssykehus har gjort. Akershus fyl- slagpasienter med språkvansker (afasi) bør «være av keskommune tolker imidlertid regelverket slik at fyl- tilstrekkelig mengde og hyppighet (mer enn 5 t per keskommunen for hver enkelt pasient må foreta en uke)» og «igangsettes i akuttfasen». Intensiv innsats selvstendig rettighetsvurdering opp mot opplærings- med språkopplæring ved afasi etter et hjerneslag gir loven, selv om legespesialist ved landets fremste re- best resultater. Brukerorganisasjonen mener det er habiliteringssykehus (Sunnaas sykehus) allerede har for lite logopedressurser på sykehus og rehabilite- gjort den faglige vurderingen med utgangspunkt i pa- ringsinstitusjoner. sientrettighetsloven. Prosessen forsinker behand- De anslagsvis mellom til enhver tid 5 000 og 10 lingsstart og resultatet er et svakere tilbud for pasien- 000 afasirammede i Norge kan få logopedtilbud en- tene. En løsning tilsvarende Hordaland og Sør-Trøn- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 44 delag vil gi mennesker med afasi et bedre og raskere 1. Aktiviteten må stå under skolens ledelse og an- tilbud og samtidig føre til en bedre utnyttelse av sam- svar funnets ressurser. 2. Aktiviteten må skje innenfor rammen av det fast- satte undervisningstimetallet Svar: 3. Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål som er Spørsmålet tar opp logopedtjenester til voksne med innrettet på å oppnå de målene som fremgår av språkvansker etter hjerneslag. For disse pasientene er opplæringslovens formålsparagraf, § 1-2 det å få logopedtjenester raskt viktig. Det går fram av 4. Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det opplæringsloven at fylkeskommunen har plikt til å sentralt fastsatte læreplanverket for grunnskolen, sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk eller innebære en oppfyllelse av en individuell hjelp og videregående opplæring i helseinstitusjoner. opplæringsplan som er fastsatt i henhold til opp- Logopedhjelp til pasienter med språkvansker etter læringsloven § 5-5 hjerneslag kan være å anse som opplæring (spesial- undervisning) etter opplæringsloven, gitt visse forut- Enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæ- setninger. Samtidig har en pasient som er rammet av ringsloven innebærer innhenting av sakkyndig vur- hjerneslag krav på behandling etter helse- og om- dering og utarbeidelse av individuell opplæringsplan. sorgstjenesteloven og forskrift om habilitering og re- Dette krever nødvendigvis en viss saksbehandlings- habilitering, individuell plan og koordinator. Slik be- tid. Intensiv innsats med språkopplæring ved afasi handling kan omfatte logopedhjelp til slagrammede. igangsatt kort tid etter et hjerneslag gir best resultater En logoped som gir spesialundervisning til en pasient på lang sikt, og det er derfor avgjørende at disse pa- i en virksomhet i helsetjenesten kan også være å reg- sientene får logopedhjelp i akuttfasen. Når legespesi- ne som helsepersonell etter helsepersonell-loven. En alist etter en medisinskfaglig vurdering har fastslått logoped kan følgelig yte både spesialundervisning og at pasienten har behov for logopedhjelp, plikter hel- helsehjelp til samme pasient. seinstitusjonen å yte nødvendig logopedhjelp. Slik Dette viser at regelverkene om rett til opplæring logopedhjelp til slagpasienter i en akutt fase faller og om rett til helsetjenester er delvis overlappende. utenfor det som er å anse som opplæring etter opplæ- Det kan være uklart hvilket regelverk som skal gjelde ringsloven, jf kriteriene over, og skal anses som en i disse tilfellene. Skillet mellom opplæring og helse- helsetjeneste etter helselovgivningen. hjelp vil ha betydning for hvilken offentlig myndig- Jeg ser at det kan oppstå en uklar situasjon som het som er juridisk, faglig og økonomisk ansvarlig følge av at regelverkene overlapper hverandre, og at for logopedtjenesten. dette i verste fall kan medføre at pasienter med behov For at logopedhjelpen som ytes i helseinstitusjo- ikke får den logopedhjelpen de trenger. Det er derfor nen skal anses som opplæring etter opplæringsloven, gledelig å registrere at noen fylkeskommuner og hel- med den følge at fylkeskommunen står ansvarlig, må seforetak har kommet til enighet om avtaler som re- følgende punkter være oppfylt: gulerer tilbud om logopedhjelp til de aktuelle pasien- tene i helseforetakene. Regelverket er ikke til hinder for at fylkeskommuner og helseforetak går sammen om å utarbeide slike samarbeidsavtaler. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 45

SPØRSMÅL NR. 636636.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 10. april 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: alle timer med lønnet og ulønnet arbeid føre til reduk- «På Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen har de sjon i utbetaling av dagpenger. Hvis en dagpenge- positive erfaringer med å bruke frivillige medarbei- mottaker utfører arbeid som til vanlig er lønnet, kan dere og sykehuset ønsker flere med på laget. Jeg er han/hun derfor ikke frasi seg lønn og motta dagpen- gjort kjent med at arbeidssøkende som ønsker å ar- ger isteden. beide som frivillig medarbeider blir nektet dette av Begrunnelsen for dette prinsippet ligger i at ar- NAV. beidsløse skal søke arbeid og være disponible for ar- Medfører det riktighet at arbeidssøkende som ar- beidsmarkedet og for arbeidsmarkedstiltak der det er beider som frivillig medarbeider vil miste sin økono- aktuelt. miske støtte fra NAV, og vil i så tilfelle statsråden en- I dagpengeforskriften § 4-4 er det gitt visse unn- dre på regelverket slik at arbeidssøkende kan være tak fra denne hovedregelen, slik at dagpengemottaker frivillig på lik linje med andre?» kan delta i følgende typer ulønnet arbeid (frivillig- hetsoppdrag) uten at dette påvirker retten til dagpen- BEGRUNNELSE: ger: Frivillig arbeid i helse- og omsorgssektoren og på an- dre områder er en stor ressurs som det bør legges godt – Arbeid for funksjonshemmede og eldre. til rette for. På sykehus som Haraldsplass kan frivil- – Sosiale tjenester for eldre og funksjonshemme- lige medarbeidere gi «det lille ekstra» som ikke per- de for å bedre deres livskvalitet. sonalet har tid til. Det kan for eksempel være en prat – Besøkstjeneste o.l. hos beboere i sykehjem og over kaffikoppen, følge til prøver, tilrettelegging, andre institusjoner, trygdeboliger og hos bru- handle, tur ut, servere mat, service i bibliotek, hjem- kere av hjemmetjenestene. mebesøk for nå nevne noe. De frivillige får opplæ- – Arbeid for humanitære organisasjoner, religiø- ring gjennom personalet og frivillighetskoordinator. se organisasjoner, idrettslag o.l., når det gjelder Det er uforståelig at arbeidssøkende ikke skal den type arbeid som normalt utføres av med- kunne engasjere seg som frivillig, så fremt det ikke lemmer og sympatisører uten godtgjøring. går utover de plikter og oppgaver man har som ar- – Ulønnet arbeid som pålegges mottakere av beidssøkende. Det vil tvert om kunne være bra for økonomisk sosialhjelp etter lov 18. desember den arbeidssøkende å gjøre en frivillig innsats på en 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og arbeidsplass eller i en annen hjelpeorganisasjon. velferdsforvaltningen.

Svar: Det er en forutsetning at aktiviteten ikke er lønnet. Jeg forstår spørsmålet slik at den arbeidssøkende går Aktiviteten må heller ikke være til hinder for å møte på dagpenger. I dagpengeregelverket er det et sentralt til intervju hos arbeidsgiver, akseptere tilbud om ar- vilkår at dagpengemottakere skal være reelle arbeids- beid, delta i arbeidsmarkedstiltak eller møte på søkere og disponible for arbeidsmarkedet til enhver NAV-kontoret. tid. Dette vilkåret følger av folketrygdloven § 4-5. Arbeidet behøver ikke nødvendigvis være for- For å ha rett på dagpenger, må man være villig til å ta midlet gjennom frivillighetssentralen, men arbeidsti- ethvert arbeid hvor som helst i Norge, uavhengig av den må begrenses til maksimalt fire dagsverk per uke om det er på heltid eller deltid. Det er dette prinsippet for den enkelte arbeidssøker, slik at dagpengemotta- som ligger bak prinsippet om at gradering (avkor- keren også kan være aktiv i søking etter arbeid. Fri- ting) av dagpenger skjer på grunnlag av tid som be- villighetsarbeidet må ikke inngå i næringsvirksomhet nyttes til andre aktiviteter, og ikke på grunnlag av for eller omfatte oppdrag for statlige, kommunale eller eksempel inntekt. fylkeskommunale organer. Det må heller ikke omfat- Det er derfor ikke slik at dagpengene avkortes te oppdrag knyttet til inntektsgivende virksomhet krone mot krone mot inntekten, men etter den tiden som frivillige organisasjoner og liknende driver i som har medgått til arbeidet. Som hovedregel skal konkurranse med regulær næringsvirksomhet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 46

SPØRSMÅL NR. 637637.Fra stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, vedr. rehabilitering for svaksynte og blinde, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Freddy de Ruiter Besvart 11. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: I tillegg kan jeg informere om at Helse- og om- «For mange er rehabilitering svært viktig. En av disse sorgsdepartementet i 2014 har gitt Helsedirektoratet gruppene er svaksynte og blinde. Dessverre tar det alt i oppdrag å vurdere om fastlegene i stor nok grad in- for lang tid før hjelp i form av rehabilitering blir gitt formerer aktuelle pasienter om de tilbud som finnes og sannsynligvis skyldes dette at man ikke blir fanget for blinde og svaksynte, og vurderer om det er be- opp av systemet. Årsakene til dette er sammensatt, hov for å iverksette konkrete forbedringstiltak for eksempel i form av informasjonstiltak overfor fast- men handler bl.a. om kompetanse særlig i kommunen legene. og et manglende nasjonalt synsregister. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordning for Hvordan kan helseministeren sørge for at denne «Styrking av rehabiliteringstilbud til personer med gruppa fanges opp og tilbys rehabilitering så raskt synshemming». De siste årene har prosjekter som har som mulig og at man får på plass et synsregister?» som mål å øke kvaliteten på tilbudet til personer som opplever synsforstyrrelser etter hjerneslag blitt prio- BEGRUNNELSE: ritert. Å styrke synsfaglig kompetanse ved slagenhe- Alt for mange blinde og svaksynte venter alt for len- ter, og sikre gode forløp til relevante tjenester relatert ge før oppfølging og rehabilitering blir gitt. Det bur- til synsforstyrrelsen bidrar til å heve kvaliteten på til- de være unødvendig og av hensyn til den enkelte og budet til disse pasientene. Det er videre tildelt midler samfunnet bør man fjerne årsakene til disse flaske- til prosjekter som har som mål å utvikle samhandlin- halsene i systemet. gen mellom øyeavdelinger, Statped, Norges Blinde- forbund, NAV og andre aktører som er viktige i opp- Svar: følgingen av mennesker som opplever synstap. Helseregistre er sentrale kilder for å få informa- Det er viktig at blinde og svaksynte får nødvendig re- sjon og kunnskap om hvordan det står til med helsa i habilitering. Dette kan bidra til at blinde og svaksynte den norske befolkningen, hvordan pasientsikkerhe- blir mer selvstendige og får økt livsutfoldelse. ten er, og om kvaliteten i tjenestene vi tilbyr er god Kommunen skal sørge for at alle som oppholder nok. Vi har i dag mange gode sentrale helseregistre seg i kommunen tilbys nødvendig utredning og opp- og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helsedi- følging ved behov for sosial, psykososial eller medi- rektoratet beslutter nasjonal status for kvalitetsregis- sinsk habilitering og rehabilitering. Det skal finnes tre ba-sert på en rekke vurderingskriterier. en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabili- Et fellestrekk ved de 47 nasjonale medisinske teringsvirksomheten i kommunen. Denne skal bidra kvalitetsregistrene er at de har sitt utspring fra fagmi- til å sikre helhetlig tilbud til pasient og brukere med ljø, at de regionale helseforetakene stiller seg bak en behov for habilitering og rehabilitering. Pasient og søknad til Helsedirektoratet om et nasjonalt register, bruker med behov for langvarige og koordinerte hel- og at det juridiske, organisatoriske og økonomisk an- se- og omsorgstjenester, har rett til individuell plan. svaret er avklart og plassert i helseforetaksstrukturen. Kommuner og fylkeskommuner har hovedansva- Jeg er generelt opptatt av viktigheten av å ha re- ret for å gi barn, unge og voksne tilpasset opplæring gistre på ulike fagområder, herunder synsområdet. og spesialundervisning. Hvis kommunen ikke har til- Jeg er imidlertid også opptatt av at det er fagmiljøet strekkelig synspedagogisk kompetanse, kan det sø- sammen med brukerne som er nærmest til å vurdere kes om tjenester fra Statped. Statped formidler kom- og utforme innhold, formål og nytte ved et synsregis- petanse til fagmiljøer som ønsker å bygge opp og ut- ter. Det er etablert et nasjonalt servicemiljø for kvali- vikle slik kompetanse. Kunnskapsutviklingen skjer i tetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og samarbeid med kommunale, fylkeskommunale, stat- evaluering i Helse Nord. De kan bistå i avklaringer lige og private aktører. Statped tilbyr bl.a. kurs til knyttet til formål og vurdering av om et register er det voksne som har rettigheter etter opplæringsloven. best egnede virkemidlet for formålet, samt rådgi ved Norges Blindeforbund driver tre syn- og mest- etablering av kvalitetsregistre. Departementet kjen- ringssentre. Disse sentrene tilbyr rehabilite- ner ikke til om det foreligger lokale synsregistre eller ringskurs. initiativ i fagmiljøene til å etablere et slikt register. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 47

SPØRSMÅL NR. 638638.Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. menneskerettigheter i Venezuela, besvart av utenriksministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Ola Elvestuen Besvart 11. april 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: ker er drept, mange er skadet, og en rekke personer er «På hvilken måte bidrar regjeringen til å arbeide for arrestert. Blant de arresterte er opposisjonslederen at menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper re- Leopoldo Lopez. Samtidig er en annen fremtredende spekteres i Venezuela, og vil utenriksministeren en- opposisjonsleder, Maria Corina Machado, fratatt sin gasjere seg i saken til den fengslede opposisjonslede- posisjon som medlem av nasjonalforsamlingen, etter ren Leopoldo Lopez?» at hun deltok i et møte i Organisasjonen av ameri- kanske stater (OAS) og talte fra Panamas stol. BEGRUNNELSE: Det er bekymringsfullt når opposisjonspolitikere, Tidlig i februar startet en rekke demonstrasjoner mot studenter og demonstranter arresteres. Myndighetene det sittende regimet i Venezuela. Regimet har svart må sikre at retten til fredelige protester og ytringsfri- på demonstrasjonene med hard hånd. Minst 27 men- heten respekteres. nesker har blitt drept, flere titalls blitt skadet og flere Utenriksdepartementet har oppfordret alle parter hundre mennesker arrestert. Blant dem som er arres- til å løse uenigheter på fredelig vis gjennom dialog. tert er opposisjonslederen Leopoldo Lopez, som si- Vold fører kun til ytterligere polarisering av de poli- den 18. februar har blitt holdt isolert fra andre innsat- tiske motsetningene i landet. Vi har uttrykt håp om at te i et militærfengsel i Ramo Verde utenfor Caracas. initiativene fra Unionen av søramerikanske nasjoner Ifølge loven kan Lopez holdes i varetekt i inntil (UNASUR) fører frem og har sluttet oss til deres 45 dager, før påtalemyndighetene beslutter seg for en oppfordring om at alle parter må tone ned ordbruken anmeldelse eller henleggelse. Etter det undertegnede for å dempe konfliktnivået. Samtidig er det myndig- er kjent med blir dette ofte ikke respektert i praksis, hetenes ansvar å ivareta alle venezuelaneres mennes- og rettssystemet i Venezuela kan etter endringene kerettigheter og sikre at ytringsfriheten respekteres. foretatt av tidligere president Chavez heller ikke sies Etter det vi får opplyst, har regjeringen og de fles- å være i tråd med rettstatens prinsipper. te opposisjonsgruppene nå akseptert å starte en for- Undertegnede mener det er viktig at norske mell dialog for å få forsøke å få slutt på urolighetene. myndigheter tydelig markerer overfor det sittende re- Det ser ut til at Vatikanet vil bistå i å legge til rette for gimet i Venezuela at menneskerettigheter og rettssta- denne dialogen. Troikaen av utenriksministre fra tens prinsipper må respekteres. UNASUR, bestående av Brasil, Colombia og Ecuad- or, er til stede i Caracas for å bidra i dialogen. Vi støt- Svar: ter denne prosessen. Det har i denne prosessen blitt Situasjonen i Venezuela er alvorlig, og Utenriksde- lagt vekt på betydningen av å løslate Leopoldo Lopez partementet har tatt sterk avstand fra voldsbruken i og andre arresterte demonstranter. forbindelse med demonstrasjonene og veisperringe- Det er positivt at UNASUR og Vatikanet er akti- ne de siste ukene. Tap av menneskeliv i forbindelse ve når det gjelder å tilrettelegge for dialog. Utenriks- med urolighetene er dypt beklagelig. departementet vil følge situasjonen nøye fremover, Demonstrasjonene har pågått mer eller mindre og eventuelt ta målrettede initiativ dersom det frem- sammenhengende i to måneder. Om lag 40 mennes- står som hensiktsmessig for dialogprosessen. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 48

SPØRSMÅL NR. 639639.Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. rett til enke- eller enkemannspensjon, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 8. april 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: sykdom som medlemmet led av eller hadde sympto- «Må søkere oppfylle alle disse kravene for å komme mer på ved vigselen og som en av ektefellene antas å i betraktning for unntak fra hovedregelen om at man ha kjent til. Pensjonskassens styre kan likevel gi hel ikke har rett til ektefellepensjon hvis ektefellen din eller delvis pensjon i disse tilfellene når særlige grun- dør innen ett år etter at ekteskapet ble inngått, eller ner taler for det. kan det holde om ett av disse kravene er oppfylt?» Stortingsrepresentant Arild Grande viser til Sta- tens pensjonskasses nettsider der det gis en oversikt BEGRUNNELSE: over noen momenter i vurderingen av om ektefelle- I Lov om Statens Pensjonskasse står det i § 32 (Fami- pensjon kan gis på særskilt grunnlag. Dersom styret liepensjon): innvilger ektefellepensjon på særskilt grunnlag, vil det vanligvis være ut fra en helhetlig vurdering basert «Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer på hvordan de ulike momentene i det konkrete tilfel- ikke når medlemmet dør innen ett år etter at det fikk let vektlegges. Det kan likevel ikke utelukkes at ett tilsetting med rett til medlemskap i Pensjonskassen el- moment bør tillegges så vidt stor vekt at dette alene ler etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyl- des sykdom som medlemmet led av eller hadde symp- leder til at styret finner det tilstrekkelig til å tilstå ek- tomer på ved tilsettingen eller vigselen, og som en av tefellepensjon på særskilte grunnlag. ektefellene må antas å ha kjent til. Når særlige grunner Styret har etter det jeg har fått opplyst hatt en god taler for det, kan Pensjonskassens styre gi hel eller del- del slike saker til behandling, og det har gjennom åre- vis pensjon i disse tilfellene.» ne blitt etablert en praksis for hvilke momenter og På hjemmesidene til Statens Pensjonskasse kan man omstendigheter som vektlegges ved bruk av unntaks- videre lese: bestemmelsen. I tillegg til de momentene som er nevnt på Sta- «Noen ganger kan spesielle grunner likevel gi deg tens pensjonskasses nettsider, vil jeg også legge til at rett til ektefellepensjon. Vanligvis krever det et sam- ekteskapets lengde og varigheten av avdødes med- spill av flere slike grunner, som for eksempel: lemskap i Pensjonskassen kan være aktuelle momen- – om dere var samboere før ekteskapet ter som naturlig inngår i en samlet vurdering av om – hvor lenge dere eventuelt var samboere det er tilstrekkelig grunnlag for å innvilge pensjon. – om du har hatt ekstraordinære omsorgsoppgaver For ordens skyld vil jeg presisere at et avslag på – om dere har felles barn – hvordan de økonomiske forholdene var ektefellepensjon på særskilt grunnlag kan ankes inn – om alderen din er høy» for Trygderetten på vanlig måte, hvis gjenlevende mener at vedtaket er uriktig. Undertegnede er blitt gjort kjent med en sak hvor sø- Jeg viser for øvrig til mitt svar 13. mars 2014 på ker fikk avslag på søknad om ektefellepensjon selv skriftlig spørsmål nr. 503 fra stortingsrepresentant om flere av disse oppgitte unntaksgrunnene er opp- Karin Andersen om den aktuelle bestemmelsen i lov fylt. om Statens pensjonskasse. Her er det gitt en mer ut- fyllende redegjørelse for regelverket på dette områ- Svar: det. Av dette svaret går det også fram at jeg er i ferd Spørsmålet knytter seg til ektefellepensjon i Statens med å vurdere om det kan være grunnlag for å foreta pensjonskasse. Det foreligger ikke rett til enke- eller en regelverksendring, uavhengig av en større gjen- enkemannspensjon når medlemmet dør innen ett år nomgang av etterlatteytelsene i pensjonssystemet ge- etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes nerelt. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 49

SPØRSMÅL NR. 640640.Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. skatteattest, besvart av finansministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 9. april 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: prinsipp i norsk rett at man er uskyldig til det motsatte «Jeg viser til oppslaget i Aftenposten 3. april om fir- er bevist, og det vil være uheldig om «uskyldige» aktø- maer som får skatteattest på tross av at samme sel- rer utelukkes fra markedet på grunnlag av mistanke. skap/eier er siktet for skattesnusk og fengslet for he- Det vises videre til at tidligere Fornyings- og ad- leri og bedrageri. Skattedirektoratet selv mener at det ministrasjonsdepartementet i 2011 vurderte at EØS å få en skatteattest fremstår som et «paradoks». reglene setter en skranke for å kunne avvise en leve- Vil statsråden foreta seg noe i sakens anledning?» randør på grunnlag av antatte straffbare forhold når det ikke foreligger rettskraftig dom. Svar: Det er viktig at skatteattestene inneholder opp- Jeg vil til oppslaget i Aftenposten bemerke at skatte- lysninger som Skatteetaten selv kan sikre kvaliteten attestene kun gir informasjon om betalingsstatus for på. Skatteetaten har for eksempel ikke opplysninger skatt og avgift på det tidspunktet attestene er gitt. om hvem som er rettskraftig dømt for ulike straffbare Skatteattestene bidrar til at det er de leverandører forhold, og dette er derfor ikke en type opplysninger som har gjort opp skatte- og avgiftsrestansene sine, som det naturlig å ta inn i skatteattestene. som får oppdrag. Skatteattestene er således en skatte- Det er krevende å komme lenger i arbeidet mot restanseattest. Skatteattestene gir ingen informasjon skatteunndragelser gjennom skatteattestordningen. om skatte- og avgiftsforhold ut over dette. Samtidig vil jeg bemerke at oppslagene i Aftenposten Flere av de forslagene som har vært oppe i media ut- reiser viktige spørsmål og at departementet er opptatt fordrer viktige rettssikkerhetsprinsipper, for eksempel av å se på tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet. om det skal gis opplysninger om pågående bokettersyn Det vises for øvrig til svar på spørsmål 641 fra re- eller mistanke om straffbare forhold. Det er et viktig presentanten Hans Olav Syversen.

SPØRSMÅL NR. 641641.Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. byggebransjen, besvart av finansministeren Innlevert 3. april 2014 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 9. april 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: om tillitsforholdet mellom de skatte- og avgiftsplik- «Det er bred politisk enighet om bekjempelsen av tige og det offentlige. Derfor vil hensynet til skatt- svart økonomi. Byggebransjen er særlig utsatt, det er yter ofte måtte gå foran offentlighetsbehovet på bransjen selv enig i. I Aftenposten fremkommer det skatteområdet. Samtidig ser vi at skatteunndragel- hvordan taushetsplikten i skatteetaten hindrer dem i å ser er et alvor-lig samfunnsproblem, og vi vil ha en opplyse byggherrer/oppdragsgivere om forhold som tett oppfølging av arbeidet med å bekjempe svart kan bidra til at svart virksomhet fortsetter i lang tid. økonomi. Det vurderes derfor flere tiltak. Det leg- Vil statsråden vurderer grensesnittet for taushets- ges for eksempel i dag ned store ressurser i kontroll, plikten sett opp mot det økende problemet med svart men vi er her også avhengig av et godt samarbeid økonomi?» med politiet. Styrking av dette samarbeidet er noe vi ser på i forbindelse med arbeidet med ny handlings- Svar: plan mot økonomisk kriminalitet. Beskatning er et stort inngrep i borgernes rettighe- Jeg mener det er viktig at de tiltak som iverkset- ter. Et godt skattesystem er derfor avhengig av at tes ikke går på akkord med skattyteres rettssikkerhet skattyternes tillit. Taushetsplikten er en grunnleg- og mener tiltak som dette er veien å gå fremfor å lem- gende rettssikkerhet for skattyter og den skal verne pe på reglene for Skatteetatens taushetsplikt. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 50

SPØRSMÅL NR. 642642.Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. tiltak mot ulv i Finnemarka, besvart av klima- og miljøministeren Innlevert 4. april 2014 av stortingsrepresentant Anders B. Werp Besvart 14. april 2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Spørsmål: Miljødirektoratet har fram til 1. juni myndigheten «Hvilke tiltak vurderer statsråden som best egnet for til å fatte vedtak om eventuelle uttak av ulv, og i dette å unngå tap av beitedyr som følge av ulveangrep i tilfellet vil Miljødirektoratet fatte vedtak om uttak Finnemarka, med tilhørende stort omfang av dyretra- dersom dette er mulig. Direktoratet har hatt kontinu- gedier?» erlig dialog med Statens naturoppsyn om situasjonen i Finnemarka, også under siste del av lisensfellingen. BEGRUNNELSE: Direktoratet har også bedt om økt registreringsaktivi- Finnemarka er et stort skog- og utmarksområde be- tet og oppmerksomhet i dette området. Sporforholde- liggende mellom Drammensfjorden og Tyrifjorden i ne er nå svært krevende på grunn av snøsmelting og Buskerud. Området er brukt til fellesbeite. Det slip- skare, og mulighetene for å spore opp ulven hvis den pes ca. 7000 sau og ca. 600 storfe i området i beitese- fremdeles er i området ser derfor ut til å være små. songen. I vinter er det påvist ulv i Finnemarka. Det er Det er ikke registrert at ulven har revirmarkerende utført lisensjakt, men ved utløpet av denne 31. mars adferd. Miljødirektoratet vil likevel fortløpende vur- var det ikke felt noen ulv. Det er sendt søknad til Mil- dere situasjonen og følge utviklingen tett. jødirektoratet om utvidet jaktperiode. Denne søkna- På generelt grunnlag mener jeg det er viktig å re- den er ikke avgjort. dusere konflikter i rovviltforvaltningen, blant annet gjennom å effektivisere uttak av rovdyr som gjør ska- Svar: de på husdyr. Siden ulv er en fredet art vil uttak bare Slik stortingsrepresentant Werp viser til, var det i tillates dersom det ikke truer bestandens overlevelse, vinter en del observasjoner av ulv fra Drammen, Lier, det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger og ut- Røyken og Hurum. Ulven var ikke tidligere regis- taket er skademotivert. Det vil alltid måtte gjøres en trert, men DNA-analyser viser at den har skandina- konkret vurdering i den enkelte situasjon der blant visk opphav. Til tross for at det er gjennomført lisens- annet rovviltets stedegenhet og områdets betydning felling i området, har det ikke lykkes å felle ulven. som utmarksbeite vil være viktige faktorer.

SPØRSMÅL NR. 643643.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. barnetrygden for flerbarnsfamilier, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 4. april 2014 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 10. april 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: inntektssikringsordninger, enn å arbeide. Han nevner «Vil regjeringen redusere eller fjerne barnetrygden ikke spesielt barnetrygden. Barnetrygden er en av for flerbarnsfamilier, slik Fremskrittspartiets stor- overføringene til barnefamiliene som går til alle, uav- tingsrepresentant Keshvari foreslår?» hengig av yrkesdeltakelse/opptjening. Det er ingen- ting å tjene på å velge stønad framfor arbeid når det Svar: gjelder barnetrygden. Det må være lov å tenke høyt i den offentlige debat- Det vises i spørsmålet til uttalelser fra stortingsrepre- ten – det er en viktig del av demokratiet. Selv om barn i sentant Keshvari hvor han tar til orde for å vurdere de mangebarnsfamilier er noe overrepresenterte blant de økonomiske overføringene til barnefamiliene. Kes- fattige, er det langt flere barn i ettbarns- og tobarnsfami- hvari påpeker at med mange barn og med dårlige mu- lier som vokser opp i relativ fattigdom. Barn med for- ligheter på det norske arbeidsmarkedet, vil det for eldre født i utlandet og barn i familier med bare en for- noen foreldre gi mer penger til livsopphold å leve på sørger, er også overrepresentert blant de fattige barna. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 51

Ved årsskiftet utga Statistisk sentralbyrå ny og delta i fritidsaktiviteter og ferietilbud uavhengig av oppdatert statistikk om giftemål og fødselstall i inn- foreldrenes inntekt. Det er satt av 105 mill. kroner til vandrerbefolkningen. Den viser at med økt botid til- etablering av en ny landsomfattende tilskuddsord- passer innvandrerne seg fødselsmønsteret i Norge. ning mot barnefattigdom i budsjettet for 2014. Gjen- Særlig innvandrerkvinner med bakgrunn fra Asia, nom denne ordningen kan alle landets kommuner har fått vesentlig lavere fruktbarhet de siste tiårene. I søke om tilskudd til blant annet utstyrslån og andre dag kommer de fleste som arbeidsinnvandrere fra tiltak som skal bidra til at barn fra fattige familier kan østeuropeiske land, som de siste tiårene stort sett har delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Levekårsutsatte hatt atskillig lavere fødselstall enn Norge. At vi i områder og tiltaksutvikling i samarbeid med frivillig Norge i framtiden vil se en stor økning i tallet på sektor skal prioriteres. mangebarnsfamilier, er lite sannsynlig. Vi kan illus- I samarbeid med andre departementer vil vi også trere dette med at det i 2003 fantes 22 000 firebarns- se på om det finnes ekskluderende mekanismer knyttet familier i Norge; i 2013 hadde dette tallet sunket til til utformingen av barnehage-, skole- og skolefritids- 13 000. tilbudet som kan bedres, slik at barn fra familier med Når det gjelder fruktbarhet, ligger Norge i dag svak økonomi får bedre muligheter til deltakelse og et godt under reproduksjonsnivået som er 2,1 barn per like godt utbytte av disse tilbudene som andre barn. kvinne. I 2013 var samlet fruktbarhetstall 1,78 barn per kvinne. Etter en topp i 2009 med 1,98 barn per Jeg vil også nevne en målrettet opprustning av fa- kvinne, har tallet sunket hvert år de siste 4 årene. milievernet. Jeg vil prioritere fortsatt å styrke fami- Regjeringens politikk er både å forebygge fattig- lievernet slik at denne tjenesten kan øke både kapasi- dom og å prioritere tiltak for å avdempe konsekven- teten og kompetansen til å hjelpe de familiene som sene for barna. Det er bred politisk enighet om at det sliter mest. Arbeidet for mer stabile samliv er også viktigste og mest effektive tiltaket mot barnefattig- forebyggende fattigdomspolitikk. dom er å øke foreldrenes muligheter til lønnet arbeid. Å bedre forholdene for barn i fattige familier fal- Regjeringen arbeider bl.a. for å styrke språkopplæ- ler inn under ett av Regjeringens åtte satsingsområ- ringen og legge til rette for at flere kvinner med mi- der, det området vi med en samlebetegnelse har kalt noritetsbakgrunn kan delta i arbeidslivet. Men det er et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Regjeringen skal le- også viktig med konkrete tiltak for å sikre sosial in- vere politikk på dette området hvert år fram til neste kludering av barna i fattige familier, ved at de kan stortingsvalg. Vi har bare så vidt begynt.

SPØRSMÅL NR. 644644.Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. rensing av fiskefôr til bruk i lakseoppdrett, besvart av fiskeriministeren Innlevert 7. april 2014 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 11. april 2014 av fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Spørsmål: hver tvil om hvor sunt laks er, og hvor mye man kan «Deler statsråden ønsket om rensing av fiskefôr til spise. Derfor vil de rense all fiskeolje som tilsettes bruk i lakseoppdrett, og vil dette bli omtalt i den vars- laksens fôr. lede havbruksmeldingen?» Rensingen betyr blant annet at faren for gravide og små barn elimineres og at alle nå kan spise så mye BEGRUNNELSE: laks de vil, uten å bekymre seg for om fisken er usunn. Verdens største lakseprodusent, Marine Harvest, Naturvernforbundet roser selskapet for tiltaket, kunne torsdag 3. april annonsere at selskapet skal og Forbrukerrådet som lenge har anbefalt rensing, rense all fiskeoljen som brukes som fôr til industri- kaller dette en god nyhet. produsert laks. Selskapet blir i følge VG dermed det første selskapet i verden som fjerner giftstoffene. Svar: Selv om miljøgiftene i oppdrettslaks er langt un- der kravene stilt fra myndighetene og stadig er syn- Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert gjennom kende, sier Marine Harvest at de ønsker å fjerne en- grenseverdier både i fôrråvarene og i ferdig fôr. EUs regelverk på fôrområdet er tatt inn i EØS-avtalen slik Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 52 at norsk regelverk er fullharmonisert med EU. Gren- bør spise mer både mager og fet fisk. Åtte år senere severdier i fôr er satt på et nivå som sikrer fiskens er det kommet ny og oppdatert kunnskap om innhol- helse, helsen til de som håndterer fôret, helsen til for- det av enkelte nærings- og fremmedstoffer i sjømat. brukeren som spiser fisken og som sikrer miljøet. Yt- For eksempel har innholdet av organiske miljøgifter, terligere krav om rensing av fôrråstoffer har i dag in- som dioksiner og dioksinliknende PCB, i oppdretts- gen betydning for mattryggheten, ettersom innholdet laksen blitt redusert de siste årene. Dette har blant an- av relevante fremmedstoffer i oppdrettslaksen ligger net sammenheng med at laksen får mer planteba-ser- godt under fastsatte grenseverdier. Det er heller et te råvarer i fôret. Derfor har Mattilsynet i samarbeid spørsmål om omdømme. med Helsedirektoratet gitt VKM i oppdrag å revidere Jeg ser det imidlertid som positivt at næringen er deler av rapporten med utgangspunkt i den nye kunn- bevisst sitt ansvar for at fisken som omsettes skal skapen. være trygg og sunn, og på basis av dette ønsker å ut- Det legges ikke opp til at rensing av fiskefôr skal vikle norsk laks som produkt. være et tema i den varslede meldingen til Stortinget Myndighetene innhenter vitenskapelig funderte om vekst i havbruksnæringen. Hovedmålet med mel- risikoanalyser fra Vitenskapskomiteen for mattrygg- dingen er å drøfte hvordan vi kan øke verdiskapingen het (VKM) og fra den europeiske myndigheten for ved å fremme en ny og forutsigbar politikk for kapa- næringsmiddeltrygghet (EFSA). Disse analysene har sitetsvekst til erstatning for de tildelingsrundene med stor betydning for dokumentasjon av sjømattrygghe- skjønnsmessige kriterier som har vært praktisert med ten. VKM-rapporten «Et helhetssyn på fisk og sjø- ujevne mellomrom. mat» fra 2006 konkluderte med at nordmenn generelt

SPØRSMÅL NR. 645645.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 7. april 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 10. april 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: Det er imidlertid ikke gitt tilskudd til arbeidet med «Den 3. juni 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjo- skyggerapporteringen i inneværende budsjett, slik nen om rettighetene til mennesker med nedsatt funk- det fremkommer i teksten at det skal gjøre. Regjerin- sjonsevne (CRPD). Samtidig med den statlige rap- gen har heller ikke tatt initiativ til en videre avklaring porteringen skal sivilt samfunn settes i stand til å og oppfølging av sivilt samfunn vedrørende gjen- gjennomføre en skyggerapport. nomføring av rapporteringen. Barne- og likestil- Hvordan vil regjeringen sikre at sivilt samfunn lingsdepartementet har også takket nei på henvendel- settes i stand til denne oppgaven i 2014, både gjen- se fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon nom tilskudd og videre avklaring og oppfølging?» (FFO), den koordinerende part, om avklaringsmøte rundt rapportering og tilskudd. BEGRUNNELSE: Til sammenligning startet Likestillings- og dis- krimineringsombudet, som har ansvaret for den sup- I statsbudsjettet for 2014 omtales regjeringens plerende rapporten på CRDP til FN, allerede i 2013 FN-rapportering slik: arbeidet med sin rapport. «Regjeringa vil setje i gang arbeidet med rappor- tering på FN-kommisjonen om rettar til personar med Svar: nedsett funksjonsevne i 2014. I samband med rappor- teringa kan sivilt samfunn sende inn ein skuggerap- Staten skal avgi en bred rapport til CRPD-komiteen port som alternativ til den statlege rapporten. FFO vil om tiltak som er gjennomført for å oppfylle forplik- få i oppdrag å koordinere arbeidet med ein skuggerap- telsene etter FN-konvensjonen om rettighetene til port i samarbeid med dei andre organisasjonane av mennesker med nedsatt funksjonsevne, og den frem- menneske med nedsett funksjonsevne. Departe-men- tet vil gi tilskot til arbeidet med skuggerapporten.» gang som har funnet sted. Rapporten skal avgis til ko- jf. Prop. 1 S 2014, Barne,- likestillings- og inklu- miteen innen to år etter at konvensjonen ble ratifisert. deringsdepartementet, side 94. Som stortingsrepresentanten skriver ratifiserte Norge Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 53 konvensjonen den 3. juni 2013. Staten skal derfor bestemmelser, og formuleres som en kommentar til sende inn sin rapport innen 3. juni 2015. opplysninger i statens rapport. Konvensjonen gir enkelte retningslinjer for hvor- Departementet har gitt tilskudd på kr. 200 000 til dan statens rapport skal utarbeides og komiteen har utarbeidelse av skyggerapporter til statens rapport til utarbeidet detaljerte retningslinjer for statsrapporten. FNs rasediskrimineringskomité og FNs kvinnedis- I henhold til retningslinjene for rapportering skal si- krimineringskomité. Av hensyn til likebehandling vil vilt samfunn (organisasjonene) delta i arbeidet med departementet gi tilsvarende tilskudd til utarbeidelse statens rapport. av skyggerapport til CRPD-komiteen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- I Prop 1 S (2013-2014) er det varslet om at Funk- mentet vil involvere organisasjonene i arbeidet med sjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) vil få i statens rapport til CRPD-komiteen. Departementet oppdrag å koordinere arbeidet med skyggerapporten har allerede hatt møte med funksjonshemmedes or- til CRPD. FFO skal ikke forfatte rapporten i sin hel- ganisasjoner for å informere om konvensjonen og rapporte-ringen. Et utkast til statens rapport vil sen- het, men skal innhente og koordinere innspill fra alle des på bred høring før rapporten ferdigstilles. relevante organisasjoner. I 2013 fikk FFO et tilskudd I tillegg til statens rapport inviterer CRPD-komi- på kr. 800 000 til tiltak som bidrar til nasjonal gjen- teen sivilt samfunn og andre aktører til å utarbeide nomføring og overvåkning og bevisstgjøring om FN- egne rapporter om gjennomføringen av konvensjo- konvensjonen om rettighetene til mennesker med nen på sine områder. Departementet vil gi tilskudd til nedsatt funksjonsevne. utarbeidelsen av en «skyggerapport» fra sivilt sam- CRPD-komiteen oppfordrer også andre relevante funn. Skyggerapporter er en metode for å supplere el- aktører til å sende inn rapporter til komiteen på sine ler presentere alternativ informasjon til det som frem- områder. Det kan forventes alternative rapporter til kommer i statens rapport. Komiteen har ikke gitt ret- CRPD-komiteen fra ombudene (Likestillings- og dis- ningslinjer for skyggerapporter. Generelt sett skal krimineringsombudet og kanskje Barneombudet) og skyggerapporter systematiseres etter konvensjonens sentrale menneskerettighetsinstitusjoner.

SPØRSMÅL NR. 646646.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. utenlandske prostituerte, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 7. april 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 11. april 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: sjonsmiljøet har blitt utsatt for svært grove overgrep «Tv2 har den senere tid publisert saker hvor det frem- og ran, og som konsekvens har politiet enten satt de kommer at utenlandske prostituerte vegrer seg for å på gaten eller så har de blitt sendt ut av landet. Dette anmelde overgrep og vold i frykt for å bli husløse el- skaper en frykt innad i miljøet som medfører at de ikke tør å ta kontakt med politiet for å anmelde slike ler sendt ut av landet. overgrep, som da igjen kan innebære at voldsmenn Vil statsråden vurdere å gi politiet føringer om at går fri. Det er uakseptabelt at kvinner opplever slike de ikke skal iverksette bortvisningssaker for uten- forhold, og får dette fortsette kan det medføre at vol- landske prostituerte som har status som fornærmede den blir enda grovere fordi voldsmenn ikke vil trenge i slike alvorlige straffesaker, og hva vil statsråden å frykte konsekvensen ved å bli tatt. gjøre for å sikre at prostituerte som er utsatt for vold I spørsmål, Dokument nr. 15:302 (2013-2014), og overgrep anmelder dette uten at konsekvensen blir vedrørende politiets håndhevelse av hallikparagrafen at de blir husløse?» og hvilke negative konsekvenser dette har fått for de prostituerte svarte statsråden at «Bestemmelsen skal BEGRUNNELSE: hindre etablering av bordeller, og er ikke tenkt brukt Vold og overgrep krenker menneske på det groveste. for å gjøre det umulig å bo for personer som på egen Problematikken må derfor prioriteres av politiet for hånd utøver prostitusjon.» Formålet med bestemmel- at det skal kunne bekjempes. De siste dagers oppslag sen er altså ikke at prostituerte skal settes på gaten, i TV2 har vist tilfeller hvor kvinner innen prostitu- men skal beskytte dem fra halliker. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 54

Vold og overgrep mot prostituerte må tas tak i, For å kunne bistå ofre for menneskehandel er det for å hindre at kvinner og menn i prostitusjon i prak- gjort et meget viktig grep for å hindre at mulige ofre sis gjøres rettsløse på grunn av risikoen de tvinges til bortvises. Der det foreligger holdepunkter for at en å ta ved å melde fra til politi. utlending er utsatt for menneskehandel, kan det inn- vilges oppholdstillatelse, den såkalte refleksjonsperi- Svar: oden, i inntil 6 måneder. Ofre for menneskehandel kan også søke opphold etter en egen forskriftsbe- Generelt sett må personer som anmelder alvorlige stemmelse dersom de benyttes som vitner av påtale- straffbare handlinger forvente at politiet stiller nær- myndigheten i straffesak mot menneskehandlere. gående spørsmål om deres egen situasjon. Dette kan Politiet er satt til å håndheve vår halliklovgiv- medføre at noen unnlater å anmelde hendelser når de ning, straffebudet mot menneskehandel og forbudet har ting de ønsker å holde skjult, eller nekter å gi for- mot kjøp av sex. Regelverket er basert på at lovgiver klaring til politiet for eksempel om skader politiet anser prostitusjon som et uønsket fenomen, og særlig kan se de er blitt påført. Manglende samarbeid fra ønsker å hindre alle former for organisering av virk- fornærmede fører til at mange straffesaker må hen- somheten. Politiets oppgaver i møte med mennesker legges. i prostitusjon er derved sammensatte og krevende å Utenlandske statsborgere må forvente at politiet utføre. Prostituerte som utsettes for straffbare undersøker grunnlaget for deres opphold i Norge der- handlinger skal behandles av politiet på lik måte som som de involveres i en straffesak, enten dette er som enhver annen person. anmelder eller som fornærmet. Som et forebyggende tiltak mot etablering av En generell rett til å unngå bortvisning dersom en bordeller drevet av utenlandske menneskehandlere, person uten rett til opphold anmelder en straffbar håndhever politiet i Oslo straffelovens forbud mot å handling ser jeg ikke som en hensiktsmessig løsning. leie ut lokaler til bruk i prostitusjon. Enkelte personer Faren for misbruk av en slik ordning vil være stor. som driver prostitusjonsvirksomhet fra leide leilighe- Ofte vil det dessuten være mulig å foreta bevisopptak ter risikerer å bli oppsagt, siden utleier kan pådra seg som gjør at en straffesak kan gjennomføres selv om straffeansvar ut fra gjeldende lovverk. fornærmede må forlate landet. Det er beklagelig dersom personer av frykt for Personer i prostitusjon er utsatte for vold og trus- politiets reaksjoner unnlater å anmelde straffbare ler. Utenlandske kvinner i prostitusjon uten lovlig ad- handlinger de utsettes for. Hjelpetiltak som driver gang til opphold i landet vil samtidig ha liten interes- oppsøkende tjeneste har en viktig oppgave i å gi råd se av å komme i politiets søkelys. til utenlandske personer i prostitusjon.

SPØRSMÅL NR. 647647.Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. Fornebubanen, besvart av samferdselsministeren Innlevert 7. april 2014 av stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell Besvart 11. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Svar: «NRK Østlandssendingen meldte 4. april at Forne- I den politiske plattformen har regjeringen uttalt at bubanen blir 5 milliarder kroner dyrere enn først an- den vil «Sørge for en forpliktende finansiering av tatt. Regjeringspartiene lovte i valgkampen at Forne- viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, bubanen skulle få 50 % statlig finansiering. Til NRK fortrinnsvis gjennom å gi statlige investeringstil- uttalte Høyres Linda Hofstad Helleland 4. april at re- skudd som dekker 50 pst av kostnadene.» gjeringen «ønsker» å gå inn med 50 %, og at de «hå- Dette løftet står fast, og er langt mer offensivt enn per» de skal få det til. tilnærmingen fra forrige regjering Det er en god og Kan regjeringen bekrefte at de vil gå inn med tett dialog mellom staten, Oslo og Akershus om både 50 % statlig finansiering av hele Fornebubanen?» Fornebubanen og øvrig samferdselssatsing. Den kommer til å fortsette, og jeg har god tro på at vi vil finne fram til gode løsninger. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 55

SPØRSMÅL NR. 648648.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. helsehjelp til papirløse migranter, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 7. april 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 22. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til «Kan helseministeren bekrefte at det ikke er aktuell personer uten fast opphold i riket har nærmere regler politikk for regjeringen å gå inn for avvikling av hel- om hva personer uten lovlig opphold har krav på. Alle har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som setiltak for papirløse migranter, eller innføre noen ikke kan vente m.m.. Med hjelp som ikke kan vente, form for meldeplikt i tilknytning til slike tiltak?» tenkes på situasjoner der pasientens tilstand er slik at det i løpet av kort tid mest sannsynlig vil oppstå be- BEGRUNNELSE: hov for øyeblikkelig hjelp. Personer uten lovlig opp- I Oslo drives et helsesenter for papirløse migranter, hold skal som hovedregel selv betale for helsehjel- av ideelle organisasjoner. I Bergen startes det nå opp pen, men det er ikke anledning til å kreve forhånds- et lignende tilbud, drevet av frivillig helsepersonell. I betaling for øyeblikkelig hjelp og helsehjelp fra spe- et utspill i NRK Dagsrevyen forrige uke ga Frem- sialisthelsetjenesten som ikke kan vente. skrittspartiet, ved stortingsrepresentant Mazyar Kes- Jeg mener at begrepet «papirløse migranter» er hvari, uttrykk for at disse helsetiltakene bør avvikles. misvisende. Personer som oppholder seg ulovlig i Eventuelt vil representanten innføre en mel-deplikt Norge, er ikke nødvendigvis papirløse. Enten har de for helsepersonell, slik at de ikke lenger kan garante- ikke forholdt seg til vedtak om å reise ut av landet, el- re papirløse som trenger helsehjelp at deres identitet ler de har ikke bidratt til utreise. Å bruke begrepet vil bli holdt skjult. Utspillet har skapt betydelig uro, «papirløse migranter» er med på å skape en forestil- og det er derfor nødvendig med en avklaring om re- ling om at dette er personer som oppholder seg i Nor- gjeringens holdning. De frivillige som driver disse ge og selv ikke er ansvarlige for det. Dette er regje- tilbudene gjør det i tråd med både grunnleggende hu- ringen uenig i. Personene er selv ansvarlige for den manitære prinsipper og like grunnleggende medi- situasjonen de er i, de bør rette seg etter lovlige ved- sinsk etikk. De trenger klar beskjed om at de fortsatt tak om utreise og bidra til utreise. vil få drive dette arbeidet, uten noen forsøk fra myn- Forslag om meldeplikt for helsepersonell når per- dighetene på avvikling eller innføring av meldeplikt. soner uten lovlig opphold ber om helsehjelp, illustre- rer behovet for en tydelig rolleavklaring i disse sake- Svar: ne. Helsepersonell skal yte helsehjelp, mens innvan- dringsmyndighetene og politi skal håndheve statens Grensen mellom lovlig humanitær bistand til utlen- innvandringspolitikk. dinger med ulovlig opphold og hva som kan rammes Helsepersonell er underlagt strenge regler om som straffbar medvirkning til ulovlig opphold er taushetsplikt. Dette gjelder uavhengig av om en per- klargjort i utlendingsloven. Det kan bare i helt spesi- son oppholder seg lovlig eller ulovlig i Norge. Taus- elle tilfeller regnes som straffbart å yte humanitær bi- hetsplikten er begrunnet med at den er nødvendig for stand til utlendinger med ulovlig opphold. For det tillitsforholdet mellom behandler og pasient, noe som første er det et vilkår at den som yter bistand, har til er en forutsetning for å yte forsvarlig helsehjelp. hensikt å hjelpe utlendingen med å unndra seg plik- Taushetsplikten er også begrunnet med at den er nød- ten til å forlate landet. For det andre må hjelpen ha vendig for å unngå at personer som trenger helse- vanskeliggjort myndighetenes muligheter til å sende hjelp, unnlater å ta kontakt med helsetjenesten av personen ut av landet. frykt for at opplysninger da blir oversendt for eksem- Dette betyr at hjelp som humanitære organisasjo- pel innvandringsmyndigheter eller politi. ner og frivillig helsepersonell åpent tilbyr til personer Etter dagens regelverk skal det mye til før helse- uten lovlig opphold ikke rammes som medvirkning personell kan utlevere taushetsbelagte opplysninger til ulovlig opphold, men anses som lovlig humanitær til utenforstående. Bare helt unntaksvis har helseper- bistand. Jeg kan på denne bakgrunn bekrefte at det sonell adgang til å varsle politi om straffbare ikke er aktuell politikk for regjeringen å gå inn for av- handlinger som er eller vil bli begått. Slik jeg vurde- vikling av helsetiltak for personer uten lovlig opp- rer det, er dagens regelverk balansert og godt. Det er hold. Jeg vil imidlertid understreke at dette er tiltak ikke aktuell politikk for regjeringen å foreslå som er av en slik natur at de, hvis de skal finnes, må endringer for å gi helsepersonell utvidet rett eller drives av ren frivillig innsats. Det er ikke en offentlig plikt til å melde fra til innvandringsmyndigheter eller oppgave å gi helsehjelp ut over det vi er forpliktet til. politi i disse sakene. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 56

SPØRSMÅL NR. 649649.Fra stortingsrepresentant Helga Pedersen, vedr. flytte tiltak for ansatte i DFØ, besvart av finansministeren Innlevert 8. april 2014 av stortingsrepresentant Helga Pedersen Besvart 22. april 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: DFØ vil også legge til rette for ansatte som øn- «Vil finansministeren sikre at de ansatte på DFØ sine sker å pendle for en periode. Regelverket som regu- kontorsteder i Vadsø, Tromsø, Kristiansand, Dram- lerer fleksitid og arbeidstid ses i sammenheng, slik at men og Hamar kan få flyttefritak når deres arbeids- den som pendler kan få en best mulig arbeidssitua- plasser flyttes?» sjon. Det gis støtte til hjemreiser. Arbeidsgiver kan bidra til å dekke utgifter til dobbel husholdning i inn- til to år. BEGRUNNELSE: Ansatte som ikke velger å flytte med sine opp- Før jul vedtok stortingsflertallet at Direktoratet for gaver, får støtte til jobbsøking, som jobbsøkerkurs og økonomistyring (DFØ) skulle legge ned de fleste av fri til intervjuer. Der det lar seg forene med DFØs be- sine kontorsteder, med unntak av Oslo, Stavanger og hov for å opprettholde tjenesteleveransene, gis det Trondheim. For mange av de ansatte vil det være også mulighet til å slutte før oppsigelstiden er ute. svært krevende å flytte over så store avstander. Det er DFØ har videre kontakt med andre virksomheter i derfor viktig at staten som arbeidsgiver legger til ret- flere av de berørte lokalmiljøene for å legge til rette te for pendling, eller omstilling til ny jobb, på de ste- for at ansatte kan finne annet arbeid. DFØ har i plan- dene der DFØ legger ned. Å gi flyttefritak er et viktig leggingen av omstillingen også lagt stor vekt på å gi virkemiddel for å lykkes med dette. de berørte ansatte tid til å finne gode løsninger. Der- for går det minst ett år fra de ansatte fikk melding om Svar: flyttingen, til de første kontorstedene legges ned og Regjeringen ønsker å forenkle og avbyråkratisere. Det de ansatte må flytte. er viktig for oss å bruke skattebetalernes penger på en Allerede har flere enn 20 av de om lag 110 som måte som gir mest mulig velferd for innbyggerne. må flytte, sagt opp sine stillinger fordi de har fått seg ny jobb. I tillegg har 5-6 så langt signalisert at de øn- Som Stortinget ble orientert om før jul 2013, vil sker å flytte eller pendle, og noen vil gå ut i pensjon en samling av virksomheten i Direktoratet for økono- når kontorstedet legges ned. mistyring i Trondheim, Stavanger og Oslo gi en inn- Ansatte som ikke ønsker å flytte med oppgavene sparing på i størrelsesorden 20 millioner kroner etter kan søke om å bli fritatt for flytteplikten. Ingen har gjennomført omstilling. Dette er penger som vil kun- rett til å få innvilget flyttefritak, men hver enkelt søk- ne brukes til andre formål – hvert år framover. Sam- nad vil bli vurdert individuelt. Myndigheten til å inn- tidig vil DFØ med denne omstillingen få mulighet for vilge fritak fra flytteplikt ligger i Kommunal- og mo- en mer spesialisert og robust organisering. Dette vil derniseringsdepartementet, men er i denne saken de- legge til rette for økt kvalitet og utviklingskraft. legert. Søknadene vil derfor bli behandlet av direkto- Omstillingen innebærer at kontorene i Drammen, ratet. Kristiansand, Tromsø, Vadsø og deler av Hamar- Fritaket gis fra det tidspunktet den ansatte skulle kontoret legges ned i løpet av 2015. Om lag 110 av ha flyttet. Et slikt fritak innebærer at arbeidsforholdet DFØs til sammen rundt 350 fast ansatte må flytte til opphører, og noen formell oppsigelse er ikke nød- et annet sted i landet, dersom de fortsatt ønsker å job- vendig. Et flyttefritak betyr også at den ansatte får be i DFØ. fortrinnsrett til ny stilling i staten. De ansatte i DFØ har rett og plikt til å følge sine I behandlingen av søknader om flyttefritak vil oppgaver dit direktoratet lokaliseres. Når virksomhe- DFØ legge de gjeldende, generelle vurderingskriteri- ten flyttes, er det ønskelig at så mange som mulig av ene til grunn: de ansatte flytter med til nytt kontorsted. Derfor er virkemiddelbruken i DFØ rettet inn mot dette. – avstanden mellom bosted og nytt arbeidssted. I februar ble det inngått en egen omstillingsavtale – søkerens alder. mellom DFØ og de ansattes organisasjoner. Et ved- – helseforhold for den ansatte eller den ansattes legg til denne avtalen legger til rette for å bruke en familiemedlemmer. rekke virkemidler som vil gjøre det enklere å flytte. – sosiale forhold, for eksempel tilknytning til lo- Det gis ekstra boliglån fra Statens pensjonskasse, kalmiljøet. DFØ dekker reisekostnader forbundet med visninger – ektefelle eller samboers arbeidssituasjon. for både den ansatte og familien, og en kan søke om – skoletilhørighet for barn m.v. å få dekket utgiftene til selve flyttingen. – andre forhold. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 57

SPØRSMÅL NR. 650650.Fra stortingsrepresentant Iselin Nybø, vedr. Xclass-ordningen, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 8. april 2014 av stortingsrepresentant Iselin Nybø Besvart 14. april 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: de opplæring.» Undertegnede imøteser svar på om «Vil statsråden støtte planene om prøveprosjekt i den nåværende kunnskapsministeren er av en annen Hedmark inspirert av den danske Xclass-ordningen – oppfatning. med et frivillig skoleår for elever som ønsker og har behov for det – fra og med høsten 2014?» Svar: Jeg vil starte med å si at intensjonen bak prosjektet er BEGRUNNELSE: god. Manglende gjennomføring i videregående opp- Ved siden av den kommende lærermangelen er fra- læring er et problem, og jeg mener det er viktig at fra- fall en av de største utfordringene norsk skole står fallsreduserende tiltak settes inn før elevene begyn- overfor i årene som kommer. Når 1 av 3 elever ikke ner i videregående opplæring. Når vi vet at overgan- fullfører videregående opplæring innen 5 år er det gen mellom grunnskolen og videregående er et kri- tragisk både for den enkelte og for samfunnet som tisk punkt, har jeg også stor tro på at et godt samar- helhet. Man bør derfor strekke seg langt for å prøve beid mellom kommune og fylkeskommune kan være ut alle tiltak som kan bidra til å øke gjennomførings- en viktig suksessfaktor. At det lokalt er engasjement graden. og vilje til å selv ta initiativ til slike tiltak, er svært Hedmark er et av fylkene som har store utfordrin- positivt. ger med frafall i videregående skole. Eksempelvis er Kunnskapsdepartementet har i løpet av de siste det slik at 7 av 10 gutter på yrkesfag i Hedmark ikke årene iverksatt en rekke tiltak både på grunnskole- og gjennomfører videregående opplæring på normert videregående nivå for å øke gjennomføringen i vide- tid. Det jobbes mye konkret og tverrpolitisk med å re- regående opplæring, og det er gjennomført flere dusere frafall i Hedmark, og Venstre har blant annet forskningsbaserte evalueringer av tiltakene. Vi må li- tatt til orde for å prøve ut et 11. skoleår – basert på kevel være åpne for å tenke nytt. Nettopp derfor er den danske Xclass-ordningen – som ett av tiltakene det viktig at opplæringsloven § 1-4 åpner for at det for å snu trenden og øke gjennomføringsgraden. Pla- kan gjennomføres tidsavgrensede forsøk med ut- nene for et slikt prøveprosjekt foreligger allerede, og prøving av nye pedagogiske og/eller organisatoriske er godt forankret i fylket. løsninger som etter dagens regelverk ikke er mulig. I Den danske Xclass-ordningen innebærer at man gir tilbud om et frivillig skoleår etter grunnskolen – begrepet forsøk ligger det at hensikten må være å fin- med vekt på basisfag og gjerne et fag som eleven har ne ut hva en selv og andre kan lære ved å prøve ut al- ekstra motivasjon for. Rundt halvparten av elevene ternative ordninger på det aktuelle området. På velger et slikt frivillig år. Ifølge professor Thomas grunnlag av de erfaringer som gjøres, kan det være Nordahl, som tidligere har utarbeidet en rapport til aktuelt å endre regelverket. Forsøkshjemmelen gjel- departementet om ordningen, er det dokumentert at der i utgangspunktet alle bestemmelsene i opplæ- ordningen virker i Danmark (NRK 5. mai 2011). ringsloven og alle forskriftsbestemmelsene som er Etter undertegnedes mening vil det være nyttig gitt med hjemmel i opplæringsloven. å prøve ut dette i en eller annen form i Norge også – Jeg er som utgangspunkt positiv til lokalt initierte og da gjerne i Hedmark. Undertegnede viser til at forsøk som tar sikte på å øke gjennomføringen i vide- tidligere kunnskapsminister gav regående opplæring. Prøveprosjektet til Hedmark følgende svar om dette til representanten Trine Skei fylkeskommune har en god intensjon, men reiser Grande, jf. Dokument nr. 15:1815 (2010-2011): «I også noen faglige og prinsipielle spørsmål som må påvente av erfaringene fra Ny GIV vil jeg ikke støt- vurderes. Jeg er ikke kjent med at fylkeskommunen te Venstre i at det tas initiativ til et prøveprosjekt i nå har søkt om forsøk etter opplæringsloven. Dersom Norge basert på den danske modellen med et frivil- vi mottar en slik søknad må den, i likhet med andre lig ekstraår mellom ungdomstrinnet og videregåen- søknader, underlegges en konkret vurdering. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 58

SPØRSMÅL NR. 651651.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. Senter for krisepsykologi, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 9. april 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 22. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Svar: «Senter for Krisepsykologi (SfK) har i dag en inten- Gjennom tildelingsbrevet for 2012 fikk Helsedirekto- sjonsavtale med Helsedirektoratet med sikte på å bli ratet i oppgave å gjennomgå kompetanse-sentre uten- et nasjonalt kompetansesenter. Denne avtalen har for de regionale helseforetakene. Sentrene er sentrale i kommet i gang etter initiativ fra Helsedirektoratet, nasjonale myndigheters satsninger for å styrke kompe- men beslutningen om SfK skal bli kompetansesenter tansen, særlig i kommunale helse- og omsorgstje- er enda ikke fattet, fordi Helsedirektoratet er i en pro- nester. I et tilleggsoppdrag av august 2012 fra Helse- sess med å gjennomgå kunnskap- og kompetansesen- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og trene på helse-, omsorg- og velferdsområdet. inkluderingsdepartementet ble Helsedirektoratet og Når tid vil det bli fattet en endelig beslutning om Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bedt om å SfK blir et nasjonalt kompetansesenter?» utrede mulighetene for et tettere og bedre samarbeid mellom miljøer som jobber med kunnskapsstøtte blant BEGRUNNELSE: annet innenfor psykisk helse og barnevern. Forslag til Senter for krisepsykologi har en unik kompetanse i samfunnsoppdrag for sentrene ble sendt på høring med å planlegge, organisere og gjennomføre psykososial høringsfrist 31. januar 2014. Helsedirektoratet leverte hjelp både til rammede, og til den allmenne befolk- 17. mars 2014 til Helse- og omsorgsdepartementet og ningen etter kriser og katastrofer. Denne kompetan- Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet en sen kan både inngå som en integrert del av den na- rapport som presenterer gjennomgangen av kompe- sjonale krise og katastrofeberedskapen og bidra til tansesentrene, samt forslag til samfunnsoppdrag med videre kompetanseoppbygging i det samlede hjel- innarbeidete innspill fra høringsrunden. Helse- og om- peapparatet. Til tross for at senteret i mange år har sorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inklu- fungert som et nasjonalt kompetansesenter, har det deringsde-partementet er i prosess med å avgjøre i dag ingen offentlig støtte til sin drift, med unntak hvordan gjennomgangen skal følges opp videre. Sen- av to driftstilskudd fra Helse vest. Senteret drives i ter for Krisepsykologi har vært og er en meget verdi- hovedsak av tidsavgrensede prosjektmidler, noe full bidragsyter til den pågående innsatsen for de ram- som skaper en uforutsigbar situasjon når det gjelder mede og berørte etter 22. juli og overfor berørte etter å skape langsiktig utvikling, og som gjør at det ikke andre kriser og katastrofer. Helsedirektoratet inngikk i er midler til rekruttering av nye medarbeidere som 2012 en intensjonsavtale med Senter for Krisepsyko- kan sikre at senterets kompetanse føres videre. Uten logi om å samarbeide for å utnytte Senter for Kri- statlig finansiering vil senterets unike kompetanse sepsykologi som et nasjonalt kompetansemiljø. Senter på sikt gå tapt. for Krisepsykologi vil bli vurdert i arbeidet med gjen- nomgangen av kompetansesentrene utenfor de regio- nale helseforetakene. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 59

SPØRSMÅL NR. 652652.Fra stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås, vedr. Datalagringsdirektivet, besvart av samferdselsministeren Innlevert 8. april 2014 av stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås Besvart 28. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Svar: «Den 8. april 2014 kom meldingen om at EU-dom- EU-domstolens avgjørelse 8. april 2014 hvor da- stolen mener Datalagringsdirektivet innebærer et me- talagringsdirektivet kjennes ugyldig innebærer at di- get omfattende og særlig alvorlig inngrep i den rektivet ikke lenger eksisterer. grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til be- Regjeringen informerte Stortinget i brev 11. april skyttelse av personopplysninger, uten at dette inngre- 2014 om at de norske reglene ikke vil bli satt i kraft pet er begrenset til det strengt nødvendige. som planlagt 1. juli 2014. Vi går nå gjennom EU- Vil samferdselsministeren nå legge fram sak for domstolens avgjørelse og hvilke implikasjoner denne Stortinget der Datalagringsdirektivet trekkes?» bør få. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

SPØRSMÅL NR. 653653.Fra stortingsrepresentant Karianne O. Tung, vedr. kulturskolene, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 8. april 2014 av stortingsrepresentant Karianne O. Tung Besvart 14. april 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: at de har ansvar for å tilsette lærere med godkjent «Hvordan vil regjeringen sørge for at kompetansen i kompetanse. Kommunene er også skoleeiere for kul- kulturskolene ivaretas når lærere i skoleslaget ikke er turskolen, og har i stor grad sørget for at lærere med inkludert i programmet ‘kompetanse for kvalitet- vi- fordypning og høy kompetanse i estetiske fag har fått dereutdanning av lærere’?» stillinger i kulturskolene. Når det gjelder videreutdanning som del av stra- BEGRUNNELSE: tegien Kompetanse for kvalitet, inngår de estetiske Kunnskapsministeren uttalte i sitt svar til represen- fagene i dette tilbudet. Hvem som får delta i disse tanten Ivar Odnes i spørretimen onsdag 26. mars at videreutdanningstilbudene er gjenstand for samar- kompetanse og muligheten til å videreutdanne seg er beid og vurdering mellom partene, og faktisk søk- like viktig for lærere i estetiske fag som i andre fag. nad før opptak. Det har vært fremmet ønske om å gi Lærere i kulturskolen har fordypning og høy kompe- tilbudet til alle lærere og ledere skolen, inklusive tanse i estetiske fag. kulturskolene. Dette er spørsmål departementet vil forholde seg Svar: til, i samarbeid med partene. I denne omgang vil jeg Regjeringen er opptatt av å styrke kvaliteten og kom- minne om at Kulturdepartementet og Kunnskapsde- petansen på flere områder i opplæringen og vi satser partementet i samarbeid har etablert en ekspertgrup- nå tungt på blant annet lærerløftet og yrkesfagsløftet. pe for kunst og kultur i opplæringen, for å se tilbude- Kompetanse og muligheten til å videreutdanne seg er ne vi har i dag mer under ett. De ferdigstiller sin rap- like viktig for lærere som underviser i estetiske fag port i disse dager, og departementene vil motta rap- som i andre fag, slik jeg fremhevet i Stortingets spør- porten etter påske. Formålet er å styrke den samlede retime 26. mars. innsatsen på området, og kulturskolenes rolle vil sik- Det er skoleeiers ansvar å sørge for å ha riktig og kert være omtalt, noe jeg ser fram til som grunnlag nødvendig kompetanse i sine skoler. Det innebærer for vårt felles arbeid videre. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 60

SPØRSMÅL NR. 654654.Fra stortingsrepresentant Karianne O. Tung, vedr. kulturskoletimen i SFO, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 8. april 2014 av stortingsrepresentant Karianne O. Tung Besvart 14. april 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: kulturskoler. Regjeringen har tillit til at kommunene «Midlene til kulturskoletimen i SFO er fjernet. finner gode løsninger, og ser at det satses på skolesla- Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen gjøre i nes- get med tilsetting av lærere med fordypning og høy te omgang for å stimulere til økt kvalitet i, og fortsatt fagkompetanse. utvikling av skoleslaget?» Det er viktig å sikre at barn og unge får gode kul- turopplevelser, og at unge talenter skal få anledning til BEGRUNNELSE: fordypning og utvikling, uavhengig av sosial og øko- nomisk bakgrunn. Derfor trenger vi kulturskolene. De Kunnskapsministeren uttalte følgende i sitt svar til Ivar representerer et eget skoleslag som er lovpålagt for Odnes i spørretimen 26. mars: «Denne regjeringen kommunene, men et tilbud for elevene. Kulturskolene valgte å fjerne kulturskoletimen i SFO og omdisponere står både for fordypnings- og breddetilbud. Dette har de midlene som var satt av til dette». Kulturskoletimen vi ikke endret på, og har heller ikke planer om det. kom som en følge av, og er en videreføring av statlige Når det gjelder videre utvikling av skoleslaget, stimuleringsmidler som hadde til hensikt å sikre kvali- og hvordan staten vil bidra til dette, vil jeg i denne tet og utvikling i norske kulturskoler. Rapport 2013-14 omgang vise til at Kulturdepartementet og Kunn- fra Proba samfunnsanalyse (for Utdanningsdirektora- skapsdepartementet i høst etablerte en ekspertgruppe tet)viser at stimule-ringsmidlene virker etter hensikten. for kunst og kultur i opplæringen, som har i oppdrag å vurdere den samlede innsatsen på området. Vi får Svar: denne rapporten like over påske. Kulturskolenes rolle Kommunene er skoleeiere for kulturskolen, og har og utvikling vil sikkert være omtalt, noe jeg ser fram ansvar for tilbudene som utvikles og kvaliteten i sine til som grunnlag for vårt felles arbeid videre.

SPØRSMÅL NR. 655655.Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. varslingssystemer for bil, besvart av samferdselsministeren Innlevert 8. april 2014 av stortingsrepresentant Åse Michaelsen Besvart 16. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: fattende og langvarig standardiseringsarbeid i Europa, «Varslingssystemer for bil som kan gi bilfører melding der myndigheter, brukerorganisasjoner og represen- ved ulykker, utrykning eller veiarbeid kan bidra til å tanter fra industrien har vært involvert i prosessen. bedre trafikksikkerheten. Et system for slik varsling Norge har deltatt i dette arbeidet og har gjennom EØS- som er utviklet er den elektroniske varseltrekanten. avtalen forpliktet seg til å innføre eCall. Hvordan vurderer statsråden denne typen vars- ITS-direktivet understreker betydningen av at lingssystemer?» teknologiske løsninger skal virke og oppfattes på tvers av landegrensene. Harmonisering og bruk av Svar: åpne standarder og spesifikasjoner er en viktig driv- Det er stort behov for tiltak som reduserer skadde og kraft for teknologiutvikling- og implementering. drepte i trafikken. I 2013 ble om lag 26 000 mennesker «Den elektroniske varseltrekanten» er et lokalt ut- drept i trafikkulykker på vegnettet i EU. EU har vedtatt viklet system som primært skal varsle andre kjøretøy et eget ITS-direktiv som omhandler teknologisk utstyr om ufrivillig stans i kjørebanen. Intensjonen med i kjøretøy. Med grunnlag i dette direktivet vil det bli dette systemet er primært å redusere eventuelle følge- krav om at nye biler har installert systemet «eCall» ulykker ved et skadested. Dette kan ha en positiv tra- som automatisk ringer nødetatene ved en alvorlig tra- fikksikkerhetseffekt, men ut fra den store internasjo- fikkulykke. Det ligger nå an til at et slikt system skal nale satsingen på eCall, vil vi prioritere oppfølgingen innføres i 2017. Systemet er utviklet gjennom et om- av dette internasjonale systemet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 61

SPØRSMÅL NR. 656656.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. Oljedirektoratets kvalitetssikring av konseptvalget for Johan Sverdrup, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 8. april 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 22. april 2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: Svar: «Det er myndighetenes plikt, jfr. petroleumsloven å God ressursforvaltning er et av mine viktige an- påse at den valgte løsning verken fører til sløsing av svarsområder som Olje- og energiminister. Jeg er ressurser eller unødvendige miljøbelastninger. Like- derfor opptatt av å sikre at olje- og gassressursene vel gjennomfører ikke Oljedirektoratet kvalitetssik- bygges ut og utvinnes på en måte gir størst mulig ver- ring av tallgrunnlaget og en samfunnsøkonomisk di for det norske samfunnet. Et utbyggingsprosjekt vurdering av valgte energiløsning fra konseptvalget på norsk sokkel er et meget omfattende industripro- for Johan Sverdrup sammenlignet med en område- sjekt. På samme måte som for et industriprosjekt på løsning for Utsirahøyden. land så er det de industrielle aktørene, rettighetshave- Hvorfor har ikke Oljedirektoratet fått mandat til re i de ulike tillatelsene, som er ansvarlig for å gjen- å vurdere dette i et samfunnsmessig og miljømessig nomføre aktiviteten. Dette gjelder leting, ut-bygging perspektiv?» og drift, herunder ansvaret for både å planlegge og å gjennomføre feltutbygginger. Dette arbeidet gjen- BEGRUNNELSE: nomføres basert på de rammebetingelser som er fast- Ifølge petroleumsloven skal petroleumsressursene satt av myndighetene. Det tar vanligvis flere år fra det forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer gjøres et kommersielt funn til rettighetshaverne er hele det norske samfunn til gode. Herunder skal res- klare for å levere inn en plan for utbygging og drift til sursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å myndighetene (PUD), og ytterligere om lag 3-4 år før sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å feltet settes i produksjon. I perioden frem mot PUD styrke norsk næringsliv og industriell utvikling sam- brukes det store ressurser og gjøres et meget omfat- tidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspoli- tende arbeid med å finne gode utbyggingsløsninger. tiske interesser og annen virksomhet. Det er ikke myndighetenes rolle å kvalitetssikre be- slutningsgrunnlaget som er etablert gjennom omfat- Utbyggingen av Johan Sverdrup er Norges stør- tende industrielle og kommersielle pro-sesser, men ste utbygging siden 70-tallet og feltet skal produsere oljemyndighetene følger arbeidet i rettighetshaver- i kanskje over 50 år. Da er det avgjørende at man vel- gruppen tett og kommer med innspill til operatørens ger løsninger som både tjener samfunnet og miljøet. arbeid underveis. I en så stor sak som dette burde OED som er ansvar- lig for Statnett, Statkraft og NVE også fått disse til å vurdere dette sammen med OD.

SPØRSMÅL NR. 657657.Fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås, vedr. utbredelsen av Iskanten, besvart av klima- og miljøministeren Innlevert 8. april 2014 av stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås Besvart 16. april 2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Spørsmål: Svar: «Norsk Polarinstitutt har i forbindelse med sin hø- Regjeringen forholder seg til de rammer for 23. kon- ringsuttalelse til 23. konsesjonsrunden kartlagt i de- sesjonsrunde som Stortinget har lagt til grunn ved åp- talj utbredelsen av Iskanten. ningen av Barentshavet sørøst, jf. Meld. St. 36 (2012- Vil statsråden i det videre arbeidet med 23. konse- 2013), Meld. St. 41 (2012-2013) og Innst. 495 S sjonsrunde og oppfølging og rullering av forvaltnings- (2012-2013). For 23. konsesjonsrunde gjelder bl.a. at planer la anbefalingene fra Norsk Polarinstitutts legge det ikke vil være tillatt med leteboring i oljeførende avgjørende føringer for sitt og regjeringens arbeid?» Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 62 lag i perioden 15. desember – 15. juni i områder nær- troleumsvirksomhet ved iskanten i forbindelse med mere enn 50 km fra den faktiske/observerte iskanten. en oppdatert faglig definisjon. Stortinget har samtidig forutsatt at dette ikke leg- I sammenstillingen av det faglige grunnlaget vil ger føringer på definisjonen av iskanten og polarfron- alle berørte etater og faginstitusjoner, herunder ten i neste forvaltningsplan. Regjeringen vil komme Norsk Polarinstitutt, bli trukket inn. tilbake til Stortinget vedrørende spørsmålet om pe-

SPØRSMÅL NR. 658658.Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. overskuddsmassene fra utbyggingen av E6 ved Alta, besvart av samferdselsministeren Innlevert 9. april 2014 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 25. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Alta kommune har derfor som et alternativ sett på «Vil samferdselsministeren sørge for at over-skudds- mulighetene for å benytte overskuddsmassene til en massene fra utbyggingen av E6 ved Alta går til andre forlengelse av rullebanene ved lufthavnen i Alta. Stor- samfunnsnyttige formål fremfor å dumpe det i sjøen?» tinget har også vist til saken om overskuddsmassene i Innst. 450 S (2012-2013). Samferdselsdepar-tementet BEGRUNNELSE: har bedt Avinor om en redegjørelse for dette tidligere som en del av oppfølgingen av Stortingets innstilling I Innst. 450 S (2012-2013) Innstilling fra transport- og og også nå i forbindelse med dette spørsmålet. kommunikasjonskomiteen om Meld. St. 26 (2012- Avinor har opplyst om at selskapet på nåværende 2013) Nasjonal Transportplan 2014-2023 skriver en tidspunkt ikke har planer om en utvidelse av rulleba- samlet komité: nen og at lengden på rullebanen er tilstrekkelig for de flytyper som i dag opererer ved lufthavnen. Jeg under- «Komiteen viser til planene for utbygging av E6 vest for Alta. Dette vil frigi mye masse som nå plan- streker at Avinors organisering som statsaksjeselskap legges å dumpe i sjø. Komiteen mener at det raskest innebærer at det er styret i selskapet som er ansvarlig mulig må utredes om massene i stedet kan benyttes til for prioritering av midler til drift og investeringer. nødvendig utvidelse av rullebanen på Alta lufthavn.» En forlengelse vil ifølge Avinor, uavhengig av overskuddsmasser, innebære betydelige investerin- Dersom dette skal bli en realitet må relevante etater ger gjennom bl.a. flytting av instrumentering, mulig straks igangsette et arbeid. utskifting av bunnmasser og nytt toppdekke. I tillegg er det usikkert hvilken effekt en slik forlengelse vil Svar: gi. Avinor har derfor ikke behov for disse over- Jeg vil innledningsvis vise til at E6 vest for Alta er et skuddsmassene og ser gjerne at andre med et slikt be- stort utbyggingsprosjekt, og gjennomføringen med- hov får benytte seg av disse. fører relativt store mengder overskuddsmasser. Pro- Dersom Alta kommune likevel ønsker å benytte sjektet omfatter bygging av flere tunneler, og byg- seg av massene til en ev. senere forlengelse av rulle- ging av veg i dagen gir også et betydelig bidrag til banen, har Avinor sagt seg villig til å bistå med faglig masseoverskuddet. støtte og også søke om ny konsesjon for dette. Dette Statens vegvesen har over lang tid hatt god dialog under forutsetning om at tiltaket ikke påvirker driften med Alta kommune for å utnytte overskuddsmassene ved lufthavnen negativt eller påfører Avinor økono- til samfunnsnyttige formål. Parallelt med dette har miske og planrelaterte forpliktelser. Statens vegvesen regulert inn deponiområder i sjø Regjeringen har i sin politiske plattform vist til at som reserveløsninger. Vanskelig topografi og be- den vil legge til rette for at kommuner og private kan grensede arealer på land er årsaken til dette. delta i utvikling i og rundt flyplasser. Det er i den for- Etter avtale med Alta kommune har det vært forut- bindelse viktig å vurdere i sak til sak hvilke bindinger satt at overskuddsmassene fra utbyggingen de nærmeste dette legger på Avinor og forholdet til andre viktige tre årene bl.a. skulle benyttes til opparbeidelse av et nytt investeringer i lufthavnnettet. Jeg vil for øvrig om industriområde på Møllnes. Av forskjellige årsaker måt- kort tid avholde et møte med Alta kommune for en te realiseringen av dette industriområdet skrinlegges. nærmere drøfting av saken. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 63

SPØRSMÅL NR. 659659.Fra stortingsrepresentant Heidi Greni, vedr. scootersafari i Hessdalen i Holtålen kommune, besvart av klima- og miljøministeren Innlevert 9. april 2014 av stortingsrepresentant Heidi Greni Besvart 14. april 2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Spørsmål: Jeg forutsetter at når dette forsøket settes i verk, «Fylkesmannen i Sør Trøndelag har underkjent ved- vil Holtålen kommune kunne innvilge søknad om tak fra Holtålen kommune om å gi tillatelse til scoo- den typen scootersafari som det er søkt om fra Visit tersafari med guidet turopplegg for å oppsøke det så- Hessdalen, uten at fylkesmannen gis anledning til å kalte Hessdalsfenomenet (kjent lysfenomen i Hess- underkjenne vedtaket. Mitt spørsmål til statsråden er dalen). Kommunes vedtak er fra januar 2014 og fyl- om hun bekrefter denne forståelsen av regelverket for kesmannens vedtak fra februar 2014. Holtålen er frikommuneforsøket og om hun kan opplyse hvor tid blant kommunene som har søkt om å delta i frikom- forsøket vil bli gjort gjeldende. muneforsøket for motorferdsel i utmark. Kan statsråden bekrefte at fylkesmannens inngri- Svar: pen i saken ikke vil kunne gjentas under frikommu- Forsøksordningen med etablering av snøscooterløy- neforsøket og opplyse når forsøket iverksettes?» per er etablert som et forsøk etter lov om forsøk i of- fentlig forvaltning (forsøksloven). Det er utarbeidet BEGRUNNELSE: nærmere regler for gjennomføring av forsøket i form Visit Hessdalen er en reiselivsbedrift som ønsker å av en standardisert forskrift som kommunene som tilby scootersafari for å oppsøke det såkalte Hess- deltar i forsøket må vedta. I henhold til forsøks-loven dalsfenomenet – et kjent lysfenomen i Hessdalen i må forskriften i tillegg stadfestes av Kommunal- og Holtålen kommune. Holtålen kommune ga gjennom moderniseringsdepartementet. formannskapsvedtak 28.1.2014, tillatelse til å gjen- Holtålen kommune er en av de kommunene som nomføre guidet tur med snøscooter på nærmere an- deltar i forsøket. Kommunens forskrift ble stadfestet gitte strekninger. I vedtaket er det lagt inn forutset- av Kommunal- og moderniseringsdepartementet ninger om grunneiers tillatelse og at det skal føres 11.april 2014. kjørebok. Det betyr at kommunen, i motsetning til det som Fylkesmannen i Sør Trøndelag har seinere under- har vært gjeldende frem til nå, vil ha hjemmel til å kjent kommunens vedtak. I vedtaksbrevet heter det etablere løyper for fornøyelseskjø-ring/snøscootersa- bl.a. følgende: fari. Kommunene må følge retningslinjer. Forskriften «Vi har merket oss opplysningene om at scooter- setter enkelte rammer for løypene og stiller krav til transporten er planlagt langs en strekning hvor det kommunes prosess. Blant annet må kommunen ta sommers tid er bilvei fram til utkikkspunktet, og det vinters tid går ei oppkjørt scooterløype rett ved ut- hensyn til friluftsliv, støy, naturmangfold og verne- kikkspunktet. Derfor vil ikke den omsøkte transporten områder. Kommunens vedtak om å etablere snøscoo- skape mer spor i terrenget eller vesentlig ulempe. Re- terløype kan påklages til Fylkesmannen. I tillegg kan gelen i motorferdselsloven er imidlertid helt tydelig berørte statlige og regionale organer fremme innsi- hva turkjøring angår. Uavhengig av skadeomfanget gelse etter reglene i plan- og bygningsloven. Det ved bruk av snøscooter i denne konkrete saken, er det ikke åpning i dagens regelverk for å gi tillatelse til fremgår spesifikt av forskriften for forsøket at støy denne typen turkjøring.» eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse. Holtålen kommune er blant kommunene som har søkt om å delta i frikommuneforsøket for motorferd- sel i utmark. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 64

SPØRSMÅL NR. 660660.Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. antall småflyplasser, besvart av samferdselsministeren Innlevert 9. april 2014 av stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal Besvart 25. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: transportinfrastruktur, og da først og fremst på vegsi- «I Sundvolden-erklæringa seier regjeringa at «der det da, har vore med på å redusere reisetida mellom luft- er hensiktsmessig vil regjeringen bidra til færre, stør- hamnene. Føresetnadane for utforminga av lufthamn- re og mer konkurransedyktige lufthavner.» I den sa- nettet er difor endra over tid. Dette er også ein del av manheng har Samferdselsdepartementet bede Avinor bakgrunnen for føringa den politiske plattoforma til re- om å kome med forslag til ein reduksjon i talet på fly- gjeringas om å bidra til færre, større og meir konkur- plassar her i landet. ransedyktige lufthamner der dette er formålstenleg. Eg Kor mange småflyplassar meiner statsråden ein meiner ut i frå dette at det nå er nærliggande med ei ny skal ha i Noreg, og meiner han vi har for mange fly- vurdering av lufthamnstrukturen sett i samanheng med plassar i Møre og Romsdal?» regionanes transportilbod samla sett. Regjeringa har i åra som kjem offensive planer for Svar: å byggje ut transportinfrastrukturen. Når nye og betre Samferdselsdepartementet har som ein del av arbei- veger er med på å redusere avstanden og reisetida mel- det med neste transportplan, gitt transportetatane og lom to lufthamner, kan det tenkjast at tilbodet til de rei- Avinor retningslinjer for ein innleiande analyse- og sande kan bli betre dersom vi samlar tilbodet på ei større strategifase. I denne fasen skal etatane og Avinor be- lufthamn framfor å spreie det på to mindre lufthamner. lyse viktige problemstillingar som krev spesiell Arbeidet til transportetatane er meint å vere eit merksemd i utforminga av eit framtidretta og sam- grunnlag for regjeringa sine vidare vurderingar i arbei- ordna transportsystem. Eit av deloppdraga er retta det med neste transportplan. Regjeringa har naturleg mot strukturen i lufthamnnettet. nok ikkje konkludert i saka, men søker no god fagleg Dagens lufthamnnett blei bygd ut i ein tid med re- dokumentasjon og vurderingar. Det er difor alt for tid- lativt dårlig tilgang til alternative transportmiddel inn- leg å si noko om moglege endringar i lufthamnstruktu- anfor ei rimeleg reisetid. Seinare utbyggingar av annan ren no, og regjeringa vil kome tilbake til dette seinare.

SPØRSMÅL NR. 661661.Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. frivillighetsregisteret, besvart av kulturministeren Innlevert 9. april 2014 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 23. april 2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: mellom frivillig virksomhet og offentlige myndig- «Er fremdriften med ferdigstillelse av frivillighetsre- heter. I dag er over 31 000 organisasjoner registrert og gisteret i rute, og hvordan er de frivillige organisasjo- det er mellom 50 og 70 nyregistreringer hver uke. nene involvert i dette arbeidet?» Frivillighetsregisteret gir frivillig sektor tilgang på 1,5 mrd. kroner gjennom grasrotandelen og mom- BEGRUNNELSE: skompensasjonsordningen. Fra 2014 er også over- gangsordningen om fordeling av Norsk Tippings Den rødgrønne regjeringen satte i gang prosjekt for å overskudd til samfunnsnyttige og humanitære orga- ferdigstille frivillighetsregister, slik at intensjonen nisasjoner som ikke hadde automatinntekter i 2001 med frivillighetsregisteret kan oppfylles. Det var en knyttet til Frivillighetsregisteret. klar forutsetning for arbeidet at de frivillige organisa- I Prop. 1 S (2011-2012) heter det: «Formålet med sjonene skulle involveres i dette arbeidet. Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle sam- handling mellom frivillig virksomhet og offentlige Svar: myndigheter. Frivillighetsregisteret skal også bidra til Frivillighetsregisteret ble opprettet i 2009 etter ønske å øke kunnskap om frivillig sektor.» I 2012 satte Kul- fra frivillig sektor med mål om å forenkle samhandling turdepartementet i gang et treårig prosjekt med det for- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 65 mål å sikre at innrapportering av data skal være enklest beidet med registeret. Departementet har inngått et mulig for organisasjonene, og at data fra registrene på samarbeid med organisasjoner som benytter seg av de en best mulig måte kan bli benyttet av forvaltningen og medlemssystemene som Frivillighet Norge har valgt andre. Arbeidet med videreutvikling skjer i tett samar- ut. Målsettingen er å sikre direkte involve-ring fra orga- beid med frivillig sektor, representert ved Frivillighet nisasjonenes side og ivareta brukerperspektivet i det vi- Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og para- dere arbeidet. Ettersom store og mindre organisasjoner lympiske komité (NIF) og Landsrådet for Norges bar- har ulike behov, har departementet opprettet to arbeids- ne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). I Prop. 35 S grupper med deltakelse fra NIF og Frivillighet Norge. Endringer i statsbudsjettet 2012 under Kulturdeparte- Arbeidsgruppene har jevnlig møter med departementet mentet, Kap. 315 Frivillighetsformål, post 74 Frivil- og Brønnøy-sundregistrene. Målet er å ferdigstille en lighetsregisteret heter det blant annet: «Kulturdeparte- løsning i 2014 som vil bli implementert i løpet av 2015. mentet vil stille midler til rådighet for disse organisa- Det er en overordnet målsetting å få flere depar- sjonene [NIF, LNU, Frivillighet Norge] til dette arbei- tementer og ytre etater til å ta i bruk Frivillighetsre- det.» Kulturdepartementet har etter søknad gitt 1,5 gisteret i sin samhandling med frivillig sektor. Kul- turdepartementet har bedt alle departement om å mill. kroner til NIF og 800 000 kroner til Frivillighet gjennomgå sine tilskuddsordninger med sikte på for- Norge til dette arbeidet i 2013 og 2014. enkling, og oppfordrer i denne sammenhengen til å Etter ønske fra frivillig sektor har utvikling av en bruke Frivillighetsregisteret. løsning for integrering av organisasjonenes medlems- registre med Frivillighetsregisteret førsteprioritet i ar-

SPØRSMÅL NR. 662662.Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. lovforslaget om voldelige risikosupportere, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Jan Bøhler Besvart 22. april 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Det synes å være bred enighet om at vi bør gjøre «I Stortinget 26/2 spurte undertegnede om statsråden mer for å forebygge en lignende utvikling i år, og i ville følge opp lovforslaget om voldelige risikosuppor- slike sammenhenger har det tidligere vist seg at Stor- tere som ble oversendt departementet fra Politidirekto- ting og Regjering i godt samarbeid kan få behandlet ratet 5/2. Statsråden svarte da at saken var til vurde- nye lover relativt raskt. Det vil derfor være viktig at ring. Etter de tragiske hendelsene i Sverige 30/3, vars- statsråden ser på om det er mulig å forkorte saksbe- let statsråden i Dagsrevyen 31/3 at han ville fremme handlingstida, og hvilke faktorer som eventuelt kan lovforslaget, men at det vil skje først til høsten. være viktige nok til å forhindre dette. I og med at det ferdige lovforslaget har vært på bred høring og trolig får bred oppslutning – hvorfor Svar: er det ikke mulig å fremme det tidligere?» En intern arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet konkluderte i en rapport 16. februar 2011 med at politil- BEGRUNNELSE: oven § 7 i stor grad dekker politiets behov for å kunne Hvis lovforslaget kommer i høst og deretter skal be- gripe inn overfor voldelige risikosupportere, men at handles på Stortinget, vil det vanskelig kunne få noen straffeprosessloven § 222 b om oppholdsforbud bør gis virkning i denne fotballsesongen. Det betyr at en del et bredere nedslagsfelt. Politidirektoratet sendte rappor- av det som politiet regner som «risiko-kamper» vil gå ten på en begrenset høring til politidistrikt med lag i Tip- av stabelen uten at politiet og arrangørene har de mu- peligaen og til Kripos. På bakgrunn av høringen utarbei- ligheter til å forebygge alvorlige hendelser som lov- det Politidirektoratet et forslag som ble oversendt depar- endringene vil gi. I fjor skjedde det ifølge politiet nær tementet 5. februar i år. Forslaget er nå til vurdering. en dobling av slike hendelser, og i en del tilfeller vur- Det er ikke riktig som representanten skriver at deres det slik at det kunne vært fare for liv. forslaget har vært gjenstand for en bred høring. Jeg tar sikte på at lovforslaget legges frem for Stortinget så raskt det er praktisk mulig. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 66

SPØRSMÅL NR. 663663.Fra stortingsrepresentant Laila Gustavsen, vedr. forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt om tiggerforbud, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Laila Gustavsen Besvart 23. april 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Mange ansatte kvier seg for å delta i offentlig de- «Har statsråden tillit til ordenssjefens fagkompetanse batt, blant annet på grunn av slike reaksjoner som det i saken, og kan han forsikre ansatte i Norge om at de vi har sett fra stortingsrepresentant Wold. Konse- ikke bryter lojalitetsplikten i en tilsvarende situa- kvensen kan bli mindre kunnskap og mindre åpenhet. sjon?» Derfor går denne saken langt utenfor den konkrete saken i Drammen. Innerst inne omhandler den perso- BEGRUNNELSE: ners rett til å fritt utale sine meninger og delta med sin I avisen Drammens Tidende den 4. april i år kan vi kunnskap, også når de går på tvers av både arbeidsgi- lese at stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, vers og et politisk flertalls syn. Morten Wold kritiserer politiets lokale ordenssjef Sivilombudsmannen har uttalt seg om forholdet Dag Ebbestad, for å delta i den offentlige debatten mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt og kort opp- om et tiggerforbud. Ifølge avisen mener Frp repre- summert er tolkningen at det bare er ytringer som på sentanten at politiet skal være varsomme med å flag- en illojal måte skader arbeidsgivers interesser, som ge politiske meninger. rammes av lojalitetsplikten. Wold er sitert på følgende måte: «Ebbestad har sikkert rett i det han sier, men det er ikke politiets, Svar: Ebbestads, eller hans kollegers rolle å komme med Ansattes rett til å ytre seg om det livsområdet de ar- slike politiske utspill, for å påvirke politiske beslut- beider med er vernet av Grunnloven § 100 og den eu- ninger». Videre sier Wold at han mener politiet «fin- ropeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10. ner det de leter etter» som en kommentar til at den lo- Ansatte i politiet må som alle andre stå til ansvar kale ordenssjefen sier at «han ikke har sett noen bak- menn i Drammen». for egne ytringer og tåle godt når andre utrykker at de Mitt spørsmål handler ikke om regjeringens syn mener den rollen de innehar burde medføre tilbake- på tigging. Det er kjent gjennom lovforslaget som nå holdenhet om ytringer rundt politiske spørsmål. er på høring. Det jeg imidlertid ber statsråden avklare Jeg er opptatt av å legge til rette for åpne og frie er forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt. debatter om viktige samfunnsspørsmål og mener po- Ytringsfriheten er rettslig beskyttet i menneske- litiets tjenestemenn og tjenestekvinner kan bidra godt rettighetskonvensjonen og av Grunnlovens § 100. i slike debatter. Det er noen begrensninger i ytringsfriheten som er Samtidig forstår jeg at politikere kan reagere på lovregulert, men ansattes deltagelse både med fakta uttalelser om politiske spørsmål i tråd med represen- og meninger i en sak i det offentlige rom, er ikke tanten Wolds reaksjon. Det er debatter om innhold og nevnt. form som jeg mener er et gode for demokratiet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 67

SPØRSMÅL NR. 664664.Fra stortingsrepresentant Aud Herbjørg Kvalvik, vedr. godsterminal i Trondheimsregionen, besvart av samferdselsministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Aud Herbjørg Kvalvik Besvart 11. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: ke forhold vekter mer enn miljøpåvirkning og sam- «Regjeringen har besluttet at ny godsterminal i funnsutvikling. Trondheimsregionen skal etableres som delt løsning Regjeringens avgrensing til to alternativ, der beg- sør for Trondheim, på Torgård eller Søberg, kombi- ge er delte løsninger, utelukker muligheten til å flytte nert med havn i Orkanger mer enn tre mil unna. En betydelige godsmengder over til sjø. integrert løsning med sjø vil spare dyrka jord og Delt løsning vil kreve nye tunge investeringer i transportarbeid. veier som ikke er hensyntatt tilstrekkelig i jernbane- Vil samferdselsministeren sørge for at også en in- verkets forslag. tegrert løsning som kombinerer bane, vei og sjø blir Jernbaneverket har heller ikke hensyntatt pro- fullverdig utredet og med i videre planlegging?» sjektet Midnordic Green Transport Korridor. Delt løsning sør vil i tillegg forbruke flere hundre BEGRUNNELSE: dekar matkornjord, direkte og indirekte, fordi det krever nyetableringer av vei langs E 39, langs E6 og Transportsektoren står for en betydelig del av kli- ev. nye jernbanespor mellom Melhus og Trondheim. mautslippene og lastebiltransport er den største bi- Ny godsterminal for Midt-Norge ligger ikke inne dragsyteren til bl.a. CO2-utslipp i sektoren. I Klimakurs referansebane for 2020 er norske ut- på NTP. Det er derfor tid til også å utrede en integrert slipp fra transportsektoren anslått til 19 millioner løsning uten at endelig beslutning for lokalisering blir forsinket. tonn CO2-ekvivalenter. Med overføring av gods fra vei til bane kan det oppnås betydelige reduksjoner i utslipp fra sektoren. Svar: Overføring av gods fra vei til bane og sjø er en JBV har gjennomført en konseptvalgutredning nødvendig og viktig politisk målsetting. (KVU) for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregi- Transportøkonomisk Institutt har på oppdrag fra onen. I utredningen er det vurdert en rekke konsepter Tekna i rapport 1074/2010 vurdert potensialet for med lokaliseringsalternativer i hele regionen. Det er overføring av gods til intermodale transporttermina- sett på både såkalte integrerte løsninger hvor jernba- ler. I rapporten pekes det på at godsterminalen på neterminal og havn er samlokalisert og delte løsnin- Brattøra tar om lag 50 % av transportene til og fra ger. Utredningen anbefaler at nytt logistikknutepunk- Trondheim. Videre at det ikke er gjort noen oppgra- tet legges sør for Trondheim, som en delt løsning. deringer av kombiterminalen på Brattøra de siste åre- Den påfølgende kvalitetssikringen (KS1) støtter den- ne, og at kapasiteten for vekst i godshåndtering der- ne anbefalingen. for er begrenset. Det er kun lokaliseringsalternativene nord, øst og I samme TØI-rapporten er det også gjort en vur- sørvest for Trondheim som gir mulighet for en inte- dering av rammevilkår og avgifter knyttet til ulike grert løsning. Ulempen med disse alternativene er at transportformer. Rapporten oppsummerer: «Det er avstanden er større til markedstyngdepunktet. Mar- imidlertid grunn til å tro at avgiftene utgjør en større kedstyngdepunktet ligger fra Trondheim sentrum og andel av transportprisen for sjøtransport enn for veg sørover. Lokalisering av terminalen for langt nord, og jernbane, og at sjøtransport i motsetning til laste- øst eller sørvest for Trondheim gir derfor mindre bil og jernbane betaler mer i avgifter enn de kostna- gods på jernbanen til Trondheimsregionen totalt sett. dene samfunnet påføres som følge av utslipp og an- Dessuten vil godset som skal til Trondheim måtte dre eksterne effekter. En forskjell mellom sjø på den fraktes lenger på lastebil mellom terminal og motta- ene siden og veg og jernbane på den andre siden, er ker jo lenger unna markedstyngdepunktet terminalen at vei og bane får bygget ut sin infrastruktur via legges. Næringen selv ønsker derfor at terminalen statsbudsjettet, mens infrastruktur til sjøtransport skal ligge sør for byen. og havner er basert på privat finansiering fra aktøre- Potensialet for at containergods (i hovedsak for- ne i næringen. Dette er en viktig årsak til at det ikke bruksvarer) fraktes i kombinasjon mellom sjø og satses mer på helhetlige løsninger som kombinerer jernbane er ansett som liten. Brattøra er i dag en inte- land- og sjøtransport.» grert havn og jernbaneterminal med svært liten etter- Jernbaneverket har i sin konsekvensutredning spørsel etter kombinasjonen sjø og jernbane. Vi har (KVU) fra 2012 anbefalt ny terminal sør for en lang kyststripe og mange havner. Varene fraktes Trondheim. Det går frem av KVUen at økonomis- derfor med skip til en havn i nærheten av mottaker. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 68

Kombinasjonen av jernbane og sjø kan imidlertid sekvensene er imidlertid at vi etablerer en terminal være aktuelt for spesialtransporter. Vi snakker da om som gjør frakt av gods på jernbanen mest mulig at- en helt annen type terminal, med helt andre tekniske traktivt. løsninger enn det som hører hjemme på en container- På bakgrunn av de faglige anbefalingene i KVU/ terminal. For den typen terminal det her er snakk om, KS1 og næringslivets egne ønsker har regjeringen peker både KVUen og KS1-rapporten på at med god som kjent besluttet at konseptet «delt løsning sør» veiforbindelse mellom havn og terminal kan den i skal legges til grunn for den videre planleggingen av praksis drives som en integrert løsning. nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Det Etablering av en ny godsterminal innebærer at betyr at lokaliseringsalternativer andre steder i regio- det må gjøres noen inngrep i naturmiljø eller i kul- nen, herunder alternativer med mulighet for samloka- turlandskap. Det viktigste for de samlede miljøkon- lisering med havn, ikke skal utredes nærmere.

SPØRSMÅL NR. 665665.Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. filmskolen på Lillehammer, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Rigmor Aasrud Besvart 24. april 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: prioriterer videreutvikling av film- og fjernsynsut- «Hvordan vurderer kunnskapsministeren mulighete- danningene høyt. ne for å styrke og videreutvikle Den norske Filmsko- I forslaget til statsbudsjett for 2014 fra regjerin- len på Lillehammer?» gen Stoltenberg lå det inne finansiering av 12 nye studieplasser til masterutdanning i film- og fjernsyn. BEGRUNNELSE: Finansieringen var lagt opp med finansiering i kate- Kulturkomiteen har nettopp besøkt Filmskolen gori A (den høyeste kategorien) og etter vanlig mo- der vi ble informert om status og skolens behov for dell med gradvis opptrapping vil studiet få full uttel- modernisering. Skolens ledelse pekte også på mulig- ling i finansieringssystemet fra 2018. Stortinget slut- hetene til kvalitativ styrking gjennom etablering av et tet seg til dette forslaget ved behandlingen av bud- Masterstudium og etter og videreutdanning. Skolens sjettet. ledelse sier at dagens finansieringsordning ikke mu- HiL har tatt kontakt med Kunnskapsdepartemen- liggjør opprettelse slike program. tet fordi høyskolen ikke ser seg i stand til å starte opp masterutdanningen på dette finansieringsgrunnlaget. Svar: Selv om studieplassene er lagt inn med høyeste kate- Den norske Filmskolen er en del av Høgskolen i Lil- gori, ligger finansieringen i følge HiL langt under de lehammer (HiL). Det er derfor først og fremst høy- faktiske kostnadene. HiL mener videre at de ikke kan skolens og styrets ansvar å videreutvikle denne omprioritere midler innenfor egen ramme, fordi det delen av sin virksomhet på linje med andre utdan- vil skape problemer for de øvrige utdanningstilbude- ningstilbud innenfor de rammene som er fastsatt av ne ved høyskolen. Jeg er videre kjent med at HiL er i Stortinget. Jeg er imidlertid klar over at Den norske dialog med Kulturdepartementet om behovet for ut- Filmskolen skiller seg fra høgskolens øvrige virk- styr og etter- og videreutdanning. somhet på flere områder, blant annet når det gjelder Mitt ønske er å få etablert masterutdanningen så behovet for avansert og kostbart utstyr for å kunne fort som mulig. Kunnskapsdepartementet er derfor i holde høy kvalitet på utdanningene. Dette stiller dialog med HiL for å se på hvilket aktivitetsnivå høg- høyskolen overfor noen særskilte utfordringer. Mitt skolen kan håndtere innenfor den finansieringen som inntrykk er at HiL er sitt ansvar bevisst og at styret er vedtatt av Stortinget. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 69

SPØRSMÅL NR. 666666.Fra stortingsrepresentant Jorid Holstad Nordmelan, vedr. arveloven, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Jorid Holstad Nordmelan Besvart 24. april 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting «Vil statsråden vurdere å endre praksis i Statens Pen- med rett til medlemskap i Pensjonskassen, eller innen sjonskasse, slik at enke- eller enkemann som tilfreds- ett år etter at ekteskapet ble inngått og dødsfallet stiller kravene i arveloven til samliv og felles barn skyldes sykdom som medlemmet led av på ved tilset- blir å falle inn under unntaket fra regelen for enke- el- tingen eller vigselen, og som en av ektefellene må an- ler enkemannspensjonen?» tas å ha kjent til. Bakgrunnen for regelen er å unngå pensjonsmessig tilpasning i situasjoner der et med- BEGRUNNELSE: lem lider av en alvorlig sykdom som innen kort tid vil Regelen for enke- eller enkemannspensjonen står i kunne utløse rett til etterlattepensjon. Dersom syk- kapittel 7 i lov om statens pensjonskasse. Formålet dommen ikke var kjent, verken for avdøde eller gjen- med enke- eller enkemannspensjonen er å delvis opp- levende, gjelder ikke begrensningen om minst ett års veie inntektstapet for familien. I dette ligger det at det tilsetting/ekteskap. I slike tilfeller, og i tilfeller der ikke minst er barna som vil merke inntektstapet, ikke dødsfallet skyldes andre årsaker enn sykdom, er bare enken eller enkemannen. Til tross for fristregler medlemmet altså forsikret fra første dag vedkom- gis det åpning for å gi pensjon når «særlige grunner» mende ble medlem av pensjons-ordningen. foreligger. Formålet med fristreglene i bestemmelsen I tilfeller der sykdommen var kjent, og er å sikre at inntektsbortfallet er knyttet til en inntekt medlemmet dør av sykdommen før ett år etter tilset- å regne med for familien. Dersom ekteskapet har vart tingen eller ekteskapsinngåelsen, kan Statens pen- kortere tid enn ett år, legges det til grunn at det er så sjonskasses styre likevel gi hel eller delvis pensjon i liten grad av innretning, at inntektstapet får beskje- disse tilfellene når særlige grunner taler for det. Sty- den betydning. Modellen traff godt i den tid hvor ret har behandlet flere slike saker og det har gjennom samliv startet etter inngåelse av ekteskap. I 1975 årene blitt etablert en praksis for hvilke momenter og skrev professor Kirsti Strøm Bull derimot om det pa- om-stendigheter som vektlegges ved bruk av unn- pirløse ekteskapet og konstaterte at Sverige i sin lov- taksbestemmelsen. givning, hadde kommet mye lengre enn Norge med å Den omtalte karensbestemmelsen for ektefelle- likestille samboende med ektefel-ler. Senere er det pensjon, gjelder ikke for retten til barnepensjon. Det skjedd mye også i norsk lovgivning blant annet ved er med andre ord ingen krav til minste tilsettingstid endring av arveloven, men fortsatt tillegges papiret for at barnepensjon tilstås. Det er heller ikke krav om avgjørende vekt innenfor enkelte områder. Det er li- at foreldrene var gift. Barnepensjon ytes til hvert av kevel realitetene lovgiver ønsker å ivareta. Med en barna og utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget ved slik praksisendring vil regelen treffe på en måte som full opptjeningstid. Slik pensjon gis frem til barnet er er i samsvar med folks rettsfølelse og Stortingets øn- 20 år. ske. For barna bør det ikke være forskjell basert på Jeg viser for øvrig til mitt svar 13. mars 2014 på om foreldrene var gift eller samboende og om de ble skriftlig spørsmål nr. 503 fra stortingsrepresentant gift etter kort eller lang tids samboerskap. En rege- Karin Andersen, og 8. april 2014 på skriftlig spørs- lendring bør imidlertid ta sikte på full likestilling mål nr. 639 fra stortingsrepresentant Arild Grande mellom gifte og samboende som oppfyller arvelo- om den aktuelle bestemmelsen i lov om Statens pen- vens krav. sjonskasse, og det framtidige arbeidet med å gjen- nomgå etterlatteytelsene i folketrygden og tjeneste- Svar: pensjonsordningene. Selv om etterlatteytelsene bør Spørsmålet som tas opp gjelder enke- og enke-mann- vurderes i et helhetlig perspektiv, vil jeg likevel vur- spensjon i Statens pensjonskasse. Det er etter loven et dere om det uavhengig av dette kan være grunnlag krav om ekteskap for å kunne omfattes av reglene. for å endre reglene i Statens pensjonskasse på dette Det framgår av loven at slik pensjon ikke skal gis når punkt. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 70

SPØRSMÅL NR. 667667.Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. kommersialisering av attføringstiltak, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal Besvart 23. april 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: skot. Vi vil mobilisere fleire arbeidsgjevarar som kan «Etter at regjeringa trakk tilbake Stortingsmelding ta imot arbeidssøkarar med nedsett arbeidsevne. Jam- 46, er det uklart kva som er regjeringa sin politikk på sides arbeidet med ei ny stortingsmelding vert det og attføringsområdet. NHO Attføringsbedriftene med gjennomført eit arbeid med å forenkle eit komplisert fleire meiner at denne sektoren ikkje eignar seg for og uoversiktleg tiltaks-system. Både arbeidssøkarar, kommersialisering. Regjeringa sitt syn på dette har arbeidsgjevarar og tilsette i Arbeids- og velferdseta- ikkje kome tydeleg fram enno. ten vil dra nytte av eit enklare og ubyråkratisk sys- Har statsråden planar om å fremje forslag om å tem, basert på at tiltaka skaffast på lovleg måte. For- kommersialisere heile eller delar av tiltaksporteføljen slag frå dette arbeidet vert sende på offentleg høy- for menneske med nedsett arbeidsevne, og viss han ring. Andre forslag til forenklingar vil kome i den har det, kjem han til å involvere Stortinget, t.d. gjen- varsla stortingsmeldinga. Regjeringa ønskjer vidare å nom ei stortingsmelding?» gje brukarar større valfridom gjennom å opne opp for fleire leverandørar gjennom auka konkurranse. Vi vil Svar: ta alle gode krefter i bruk, samstundes som vi og vil Som vi skriv i Meld. St. 9 (2013-2014) om tilbake- stille strengare krav til både kvalitet og resultat av ar- trekking av Meld. St. 46 (2012-2013) har regjeringa beidsmarknads-tiltak. Det viktigaste er ikkje korleis ambisjonar om å få fleire i arbeid, og at vi difor vil tiltak vert kjøpt og finansiert, men korleis vi kan gje kome attende til Stortinget med forslag til tiltak i ei eit best mogleg tilbod til dei som treng bistand for å ny melding. Her peikte vi og på regjeringa si politiske kome ut i arbeid. Attførings- og vekstbedriftene vil plattform som dette meldingsarbeidet vil byggje på. framleis spele ei viktig og dominerande rolle ut frå Det er planlagt å leggje meldinga fram for Stortinget deira kompetanse, men det skal i tillegg vere plass til hausten 2014. Eg ønskjer meg ein brei gjennomgang andre aktørar som kan tilby gode arbeidsmarknadste- av verkemiddel som kan få fleire folk i arbeid. Regje- nester. Regjeringa vil arbeide breitt og målretta for å ringa ønskjer å byggje ut ordinært ar-beidsliv som til- forbetre og effektivisere innsatsen med å få fleire taksarena, mellom anna ved å auke bruken av lønstil- som i dag står utanfor arbeidslivet, over i arbeid.

SPØRSMÅL NR. 668668.Fra stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen, vedr. fremdrift i utbyggingsplanene ved Egersund stasjon, besvart av samferdselsministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen Besvart 28. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Rom Eiendom, som er NSBs eiendomsselskap, «Vil samferdselsministeren ta initiativ til at det blir må avklare prosjektet med Jernbaneverket, som er et fremdrift i utbyggingsplanene ved Egersund sta- statlig forvaltningsorgan. sjon?» Jernbaneverket har imidlertid ikke svart på Rom Eiendoms planer, i følge avisoppslaget. BEGRUNNELSE: Det kan virke forvirrende at den ene statlige jern- baneaktøren ikke kommuniserer med den andre. I følge oppslag i Stavanger Aftenblad 31. mars i år har Rom Eiendom utarbeidet forslag til utnyttelse av ledige arealer ved Egersund stasjon. Med forslaget Svar: vil det blant annet bli en tredobling av antall parke- La meg innledningsvis understreke at regjeringen er ringsplasser for pendlere. I tillegg vil det bli nærings- opptatt av å bidra til man fortetter og utvikler områ- arealer og boliger på området. der rundt jernbanestasjoner og andre kollektivknute- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 71 punkt, deriblant ved å legge til rette for gode parke- som vanskeliggjør en senere utbygging av et slikt ringsmuligheter. kollektivknutepunkt. Jeg støtter en slik tilnær-ming. Vedrørende Jærbanen og Egersund stasjon så har Jeg har fått opplyst at Jernbaneverket ikke har Samferdselsdepartementet nylig gitt Jernbaneverket i mottatt noen henvendelser om denne konkrete saken, oppdrag å starte planarbeidet for videre utbygging av men at Jernbaneverket vil involvere alle interessenter dobbeltspor på Jærbanen, i første omgang mellom i det videre planarbeid for få en optimal løsning for Sandnes og Nærbø. Dette planarbeidet som startes bl.a. stasjonsområdet. Dette gjelder både kommunen, opp i år, vil gi viktige innspill til den videre utviklin- fylkeskommunen og utbyggere i området. gen av togtilbudet også sør for Nærbø. I 2015, når Jeg er imidlertid opptatt av at det legges til rette planleggingen har kommet et godt stykke på vei, vil for gode parkeringsmuligheter i tilknytning jernbane- Jernbaneverket komme med en anbefaling om hvor- stasjoner da jeg mener at dette er ett av de viktigste dan arbeidet med utbyggingen av Jærbanen videre fra tiltakene som kan gjennomføres for å få flere til å rei- Nærbø til Egersund skal gjennomføres. se med toget. Ikke minst gjelder dette for pendlere. En eventuell dobbeltsporutbygging videre til Jeg vil derfor be om at Jernbaneverket sammen med Egersund vil kunne kreve store endringer på Eger- kommunen og Rom Eiendom AS, ser på muligheten sund stasjon, med utbygging av tilstrekkelig vende- for å utnytte arealene rundt stasjonen uten at det leg- og hensettingskapasitet. Jernbaneverket mener derfor ger begrensinger på en senere utvidelse og ombyg- at en ytterligere utbygging på stasjonsområdet må ses ging av stasjonen til et kollektivknutepunkt. Ikke i sammenheng med behovet for at Egersund stasjon minst gjelder det muligheten for økt bilparkering i til- skal bli et godt og effektivt kollektivknutepunkt. Vi knytning til stasjonen. Jeg viser i den sammenheng bør derfor unngå at det i dag gjøres investeringer som også til mitt svar på Dokument nr. 15:534 (2013- kan vise seg å måtte endres vesentlig om kort tid eller 2014).

SPØRSMÅL NR. 669669.Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. utmelding av kirken, besvart av kulturministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn Besvart 24. april 2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: utmelding ikke er godkjent. Stålsettutvalget vurderte «Er statsråden enig i at vi bør oppheve kirkeloven § det den gang som for tidlig å åpne for elektronisk ID 3,2 ledd om tilhørighet i Den norske kirke, og vil (MinID/BankID) ved ordinær inn- og utmelding, for- statsråden gjøre elektronisk inn- og utmelding av di de antok at mesteparten av befolkningen ikke var Kirka mulig?» fortrolig med slike registreringsformer. Da det elektroniske medlemsregisteret ble eta- BEGRUNNELSE: blert i 1999, ble det av praktiske hensyn tatt utgangs- punkt i folkeregisteret. Et arbeidsutvalg nedsatt av Automatisk innmelding av nyfødte i trossamfunn er Finansdepartementet mente det ville være for res- godkjent praksis i Norge. Elektronisk utmelding, surs- og kostnadskrevende å etablere et selvstendig foretatt av livsynsmyndige og voksne er ikke god- medlemsregister utenfor folkeregisteret. Meningen kjent praksis. var da at dette registeret skulle være et første skritt på Det er dåpen som gir medlemskap i Den norske veien mot et selvstendig medlemsregister for Den kirke. Likevel blir nyfødte automatisk innmeldt som norske kirke. «tilhørige», så fremt en av barnets foresatte er med- Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved lem. Dette skjer uten at det blir gitt beskjed til foresatte Stålsettutvalgets vurdering av befolkningens fortro- om innmeldingen. Dette følger av kirkelovens § 3, an- lighet med elektronisk ID. Elektroniske løsninger er dre ledd. Barna blir stående som «tilhørig» fram til de i stadig større grad en del av menneskers hverdag, og fyller 18 år, selv om 15 år er livssynsmyndig alder. vi mener at en mulighet for elektronisk utmelding For å melde seg ut av Den norske kirke er proses- som et supplement til den skriftlige, burde bære et al- sen annerledes. Her kreves en skriftlig underskrevet ternativ for dem som allerede er fortrolige med slike utmelding som må sendes med posten, da elektronisk løsninger. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 72

Svar: som utvalget mener at tros- og livssynssamfunnenes Ordningen med tilhørighet fra fødselen av for barn av interne regler om barns tilhørighet skal kunne videre- medlemmer i et trossamfunn gjelder for alle trossam- føres. Utvalgets utredning har vært på høring. Jeg vil funn, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn ikke nå varsle konkrete endringer i reglene for auto- og ymist anna (trossamfunnsloven) § 5. Kirkeloven § matisk tilhørighet i trossamfunnsloven eller kirkelo- 3 om tilhørighet og medlemskap er en særbestem- ven, men jeg ønsker altså å se kirkelovens særbe- melse for Den norske kirke. Barn anses å høre inn un- stemmelse om automatisk tilhørighet fra fødselen av der Den norske kirke fra fødselen av såfremt en av i sammenheng med utvikling av ordningene for alle foreldrene er medlem. Tilhørigheten medfører ingen tros- og livssynssamfunnene. forpliktelser for barnet eller foreldrene. Særbestem- For å melde seg ut av Den norske kirke kreves det melsen for Den norske kirke har hatt sammenheng etter kirkeloven skriftlig melding som alternativ til med statskirkeordningen. Grunnlovsbestemmelsene personlig henvendelse. Dette er helt i samsvar med om statskirkeordningen ble, som kjent, endret i 2012. ordningen for utmelding av trossamfunn også uten- Det kan være behov for å se nærmere på den konkrete om Den norske kirke. Også spørsmålet om eventuell bestemmelsen i kirkeloven § 3 andre ledd, men den åpning for elektronisk inn- og utmelding i Den nor- må altså sees i sammenheng med den generelle regu- ske kirke bør sees i sammenheng med regulering av leringen av tilhørighet i trossamfunnsloven. Det er et inn- og utmelding av tros- og livssynssamfunn gene- mål at Den norske kirke og de andre tros- og livssyns- relt. samfunnene behandles likt. Det har, særlig de siste årene, vært gjennomført Ordningen med automatisk tilhørighet ble omtalt tiltak som vesentlig har forbedret kvaliteten i Den i utredningen fra Stålsett-utvalget, NOU 2013: 1 Det norske kirkes medlemsregister. Blant annet er det nå livssynsåpne samfunn. Utvalget har pekt på et behov slik at kirkebokopplysninger føres elektronisk i til- for omlegging av de gjeldende ordningene, samtidig knytning til dette registeret.

SPØRSMÅL NR. 670670.Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. energieffektive bygg, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Ola Elvestuen Besvart 30. april 2014 av kommunal- og moderniseringsminister

Spørsmål: sivhus med begrunnelsen at det gjennom støttepro- «I klimaforliket ble det vedtatt at energikravene til grammet har blitt dokumentert at det er mulig å byg- nye bygg skal skjerpes til passivhusnivå i 2015. ge både kontorbygg, skoler, sykehus, boliger og an- dre typer bygg på passivhusnivå. Enova mener at det Når i 2014 vil forslaget til nye energikrav komme nå er så stor andel som bygger passivhus at utbygger- på offentlig høring, slik at tidsfristen i klimaforliket ne vil fortsette uten statsstøtte, samtidig som det er overholdes, og hvordan vil statsråden tilrettelegge for varslet at passivhusnivå blir et krav i byggteknisk økt bruk av solenergi i de nye energikravene?» forskrift fra 2015. Passivhusnivå i 2015 ble vedtatt i klimaforliket i BEGRUNNELSE: juni 2012. Det har dermed gått snart to år som bran- Gjennom klimaforliket vedtok Stortinget å skjerpe sjen har hatt å forberede seg på denne vedtatte forbe- energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhus- dringen av byggeforskriftene. Imidlertid er det kon- nivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Det ble krete forslaget til hvordan nye krav som skal gjelde også vedtatt at det skal innføres komponentkrav for fra neste år fortsatt ikke kommet på høring. Det has- eksisterende bygg. ter nå at det konkrete forslaget for reglene kommer på Det er gjort betydelige forbedringer på bygging høring og blir vedtatt for å sikre forutsigbarhet. Jo av mer energieffektive bygg i Norge de senere årene, tidligere nye krav klargjøres, jo enklere blir det for pga forbedringer som er gjort i byggteknisk forskrift byggenæringen å forberede seg på konkrete løsnin- (TEK), støtteordninger fra Enova og Husbanken og ger. forventninger om framtidige forbedrede energikrav. Statsråden var i desember med på å åpne solcel- Enova har nylig avsluttet sitt støtteprogram for pas- leanlegget til det som nå blir Norges første rehabili- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 73 terte plusshus på Kjørbo. Dette er ett av flere eksem- nullenerginivå i 2020. Rundt 40 prosent av energibru- pler på at kompetansen i byggebransjen ligger langt ken skjer i bygg. Nivå og innretning på nye krav er nå foran passivhusnivå i flere prosjekter. under utredning, både for å klargjøre gevinster og Over 40 prosent av energibruken skjer i bygnin- kostnader for energibruk, inneklima og kompetanse i ger. Mer energieffektive bygg vil ha en betydelig kli- byggenæringen. Vi tar sikte på å sende ut et forslag til ma- og miljøgevinst, og gi forbedrede bygg med la- nye forskrifter på høring i løpet av 2014. vere energiutgifter. Passivhusnivå vil gi omtrent Å legge til rette for miljøvennlige og fornybare halvering av energibruken i nye bygg. Dette vil være energiforsyningsløsninger er en viktig del av byg- et viktig steg videre på vei til det vedtatte nær nulle- ningsregelverket. Solenergiteknologi har til nå ikke nergibygg i 2020. vært vanlig i norske bygg. Jeg har merket meg at flere byggeprosjekter i Norge nå tar i bruk solenergiløs- Svar: ninger, både innenfor boliger og næringsbygg. Med Regjeringen har slått fast i vår politiske plattform at vi fallende priser på solenergi internasjonalt vil vi anta- vil «føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klima- gelig se mer bruk av solenergi, også i Norge. Hvor- forliket». Da må alle sektorer i samfunnet bidra – in- dan regelverket kan forenkle og tilrettelegge for for- kludert byggsektoren. Det er varslet gjennom klima- nybare energiløsninger som solenergi, er et viktig forliket og klimameldingen at energikravene for nye spørsmål som jeg vil ta med meg i det pågående og bygg skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten videre regelverksarbeidet.

SPØRSMÅL NR. 671671.Fra stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol, vedr. nasjonal TT-ordning, besvart av samferdselsministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol Besvart 15. april 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Svar: «I Innstillingen til Nasjonal transportplan 2014-23 ba Jeg viser til det pågående forsøket rettet mot TT-bru- en samlet komité regjeringen vurdere en nasjonal kere med særlige behov. Formålet med forsøket er å gi TT-ordning i løpet av første del av planperioden. et forbedret tilbud til TT-brukere med særlige behov Fremskrittspartiets medlemmer skrev i egen merknad og å få økt kunnskap om organisering og kostnader at det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for kva- knyttet til dette. Forsøket er nærmere omtalt bl.a. i litet og kvantitet for TT-transporten. Prop. 1 S (2013-2014) fra Samferdselsdepartementet. Kan statsråden gi en statusoppdatering på arbei- Samferdselsdepartementet har bedt fylkeskommu- det med å etablere en nasjonal TT-ordning for de som nene som deltar i forsøket om at de presenterer et opp- ikke kan benytte ordinær kollektivtransport?» legg for evaluering av ordningen i løpet av april i år, herunder med brukermedvirkning og tidsplan. Det er forutsatt at evalueringene av forsøkene ferdigstilles se- nest før utløpet av 3. kvartal i år. Etter at departementet har gjennomgått evalueringene, vil det bli aktuelt å vurdere etablering av en nasjonal TT-ordning for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 74

SPØRSMÅL NR. 672672.Fra stortingsrepresentant Terje Aasland, vedr. elavgiften, besvart av finansministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Terje Aasland Besvart 30. april 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: Svar: «ESA-godkjent fritak for elavgiften i bytte mot del- Som stortingsrepresentanten Terje Aasland viser til, tagelse i program for energieffektivisering for trefor- åpner ESAs retningslinjer for statsstøtte i form av av- edlingsindustrien løper ut 30. juni 2014. giftsfritak på nærmere vilkår. Etter ESAs vedtak i Hva gjør Regjeringen for å sikre videreføring av 2005 med hjemmel i miljøretningslinjene er det eta- fritaket?» blert en ordning der bedrifter som deltar i godkjent program for energieffektivisering i energiintensiv in- BEGRUNNELSE: dustri (PFE-ordningen), får fritak fra avgift på elek- Treforedlingsindustrien i Norge har hatt fritak for trisk kraft. Norges vassdrags- og energidirektorat forbruksavgiften på elektrisk kraft (elavgiften) siden (NVE) forvalter ordningen. Treforedlingsbedrifter 2004. Dette har vært i bytte mot deltagelse i «pro- kan søke NVE om å delta. Bedrifter som deltar i ord- gram for energieffektivisering» med krav om etable- ningen, får fritak for avgift på produksjonsprosesser ring av system for energiledelse og gjennomføring av under forutsetning av at de etablerer et system for energieffektiviseringstiltak. Programmet for energi- energiledelse og gjennomfører tiltak for effektivise- effektivisering administreres av NVE. ring av elektrisitetsbruken. PFE-ordningen ble eta- Fritaket fra elavgiften har vært notifisert til ESA, blert og godkjent som et tiårig program for trefored- og godkjennelsen derfra løper til 30. juni 2014. For å lingsindustrien. Ordningen er godkjent av ESA fram få videreført ordningen kreves det renotifisering til til 30. juni 2014. ESA. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om mulig forlengelse av ordningen i Revidert nasjonal- budsjett 2014. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan besvare nærmere spørsmål om dette arbeidet før offentliggjøringen av Revidert nasjonalbudsjett.

SPØRSMÅL NR. 673673.Fra stortingsrepresentant Johnny Ingebrigtsen, vedr. den kommersielle bedriften Psykia, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Johnny Ingebrigtsen Besvart 24. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Til tross for at Finnmarkssykehuset ikke har frist- Dagens Medisin bringer oss saken om den kommer- brudd har en kommersiell aktør fått lov til å suge sielle bedriften Psykia som har tatt over pasienter fra seg fast på en måte som gjør at pasienter som kunne Finnmarkssykehuset HF. vært tilbakeført til Finnmarkssykehuset beholdes Ifølge Dagens medisin inngikk den private be- hos Psykia. Dette gir stort utbytte på det offentliges handleren Psykia AS i 2012 en lukrativ avtale med regning, og kan vanskelig beskrives som annet enn Helfo pasientformidling da de overtok pasienter som sløsing. hadde opplevd fristbrudd i Finnmarkssykehuset. Hvordan vil statsråden hindre at kommersielle Dagens medisin forteller at det er Finnmarks- aktører ikke får nær ubegrenset tilgang til å beholde sykehuset som må betale for behandlingen Psykia gir pasienter og mulighet til å operere med timepriser til et tredve talls pasienter – til tross for at sykehuset som åpenbart er så høye at de ikke kan forsvares lo- ikke lenger har fristbrudd. I fjor betalte sykehuset gisk?» mer en ti millioner kroner i fakturaer til Psykia. Kon- trakten Helfo har med Psykia varer frem til 2016. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 75

Videre forteller Dagens Medisin følgende: som blir behandlet ved poliklinisk psykisk helsevern. «Dagens Medisin har fått tilgang til fakturaer som vi- Rammeavtalene kan sies opp med en måneds varsel ser at firmaet har levert psykolog- og psykiatritjenes- dersom det foreligger saklig grunn. Hvis en eller flere ter til mellom 6 000 og 7 500 kroner i timen.» Det er av disse rammeavtalene sies opp i avtaleperioden vil svært høye timepriser, og viser hvor lukrativt det er det normalt fortsatt kunne bli foretatt avrop ettersom for en slik aktør å holde fast på de pasientene den har det er inngått avtaler med flere leverandører per fyl- fått tak på. ke. Det ble ikke mottatt tilfredsstillende tilbud på po- liklinisk behandling i Finnmark, og derfor ikke inn- Svar: gått en egen rammeavtale for Finnmark fylke. De regionale helseforetakene har plikt til å sørge for I januar 2012 mottok HELFO pasientformidling at befolkningen i helseregionen tilbys spesialisthelse- de første henvendelsene fra pasienter som opplevde tjenester. Helsetjenestene som tilbys må være for- fristbrudd innenfor psykisk helsevern ved Helse svarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Dette Finnmark HF. Det forelå da ingen rammeavtaler for innebærer blant annet å sørge for at pasienter som har behandling i psykisk helsevern i Finnmark, men rett til å få nødvendig helsehjelp etter pasient- og bru- HELFO er likevel forpliktet til å fremskaffe tilbud til kerrettighetsloven § 2-l b annet ledd får den nødven- fristbruddpasienter så raskt som mulig. Selv om dige helsehjelpen innen en individuell fastsatt frist. HELFO som statlig virksomhet er underlagt regel- Ved fristbrudd kan pasienten henvende seg til HEL- verket for offentlige anskaffelser, har offentlige opp- FO for å få hjelp til å få gjennomført oppfyllelsen av dragsgivere en adgang til å foreta anskaffelser uten å rettigheten på helseforetakets regning. HELFO har i gjennomføre en anbudskonkurranse, for eksempel henhold til lovverket en formidlingsoppgave. I 2013 ved uforutsette omstendigheter som gjør at en an- vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerret- skaffelse ikke kan utsettes i den tiden det tar å gjen- tighetsloven som blant innebærer at det er spesialist- nomføre en konkurranse. HELFO har i henhold til helsetjenesten, og ikke pasienten, som skal kontakte pasient- og brukerrettighetsloven plikt til å skaffe be- HELFO dersom de ikke er i stand til å oppfylle den handling uten opphold til pasienter som opplever juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis. fristbrudd. I 2013 registrerte HELFO pasientformidling For å finne en tilfredsstillende behandling uten 1664 saker hvorav 1211 var reelle fristbrudd. I 770 av opphold for fristbruddpasientene fra Finnmark, ble sakene greide sykehuset likevel å finne et tilbud til de behandlingsinstitusjoner/behandlere som nettopp pasienten, mens HELFO pasientformidling kjøpte hadde inngått rammeavtaler med HELFO for nærlig- behandling til 373 pasienter. For de pasientene som gende fylker, kontaktet. Psykia AS var den eneste le- sykehuset finner et tilbud til, tar det i snitt tar det 4 verandøren som kunne gi et behandlingstilbud til de kalenderdager fra registrering hos HELFO pasient- aktuelle pasientene. formidling til pasienten har fått tildelt dato for opp- Med utgangspunkt i den nylig inngåtte rammeav- start av behandling i sykehuset som har brutt fristen. talen med Psykia i Troms ble det gjort avrop om di- Når sykehuset ikke kan gi time innen fristen, bruker rekte kjøp til den enkelte pasient. Behandlingene ble HELFO pasientformidling i gjennomsnitt 7 kalender- dager fra registreringsdato til pasienten har fått tildelt bestilt ved Psykia sitt kontor i Tromsø. De første pa- time ved ny behandler hos en av HELFO pasi-entfor- sientene møtte opp til behandling ved kontoret i midlings leverandører. Det tar i snitt 20 dager fra re- Tromsø, frem til Psykia skaffet egne lokaler i Alta. gistreringsdato til pasienten er i behandling. For å sikre bedre kvalitet og rutiner knyttet til av- HELFO pasientformidling har i dag 14 ramme- talene innen psykisk helsevern og rusbehandling som avtaler med leverandører som tilbyr psykisk helse- HELFO forvalter, ga Helsedirektoratet i mai 2013 vern eller rusbehandling. Det er lite forutsigbart for HELFO i oppdrag å etablere et system for oppfølging leverandøren om de får pasienter eller ikke. Imidler- av kvalitet og avvikshåndtering hos leverandører av tid må de ha kapasitet tilgjengelig i tilfelle det oppstår subsidiært behandlingstilbud. Oppfølgingen skal sik- fristbrudd på den tjenesten de har forpliktet seg til å re at behandlingen er av tilfredsstillende kvalitet i levere. Markedssituasjonen vil dermed kunne påvir- hele avtaleperioden. Helse- og omsorgsdepar-temen- ke konkurransesituasjonen og dermed prisdannelsen. tet vil følge opp dette arbeidet i styringsdialogen med På enkelte områder kan det være svært utfordrende Helsedirektoratet. for HELFO pasientformidling å skaffe et subsidiært Nye tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at behandlingstilbud. færre pasienter opplevde brudd på behandlingsfristen Eksisterende rammeavtaler trådte i kraft 1. januar i 1. tertial 2013 sammenliknet med 2012. Innen psy- 2012 og gjelder frem til 31. desember 2015. Det ble kisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert inngått avtaler fylkesvis innenfor de ulike diagnoser rusbehandling var andelen fristbrudd fire prosent. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 76

SPØRSMÅL NR. 674674.Fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, vedr. klimarisikoen fra Statoils olje- og gassreserver, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Rasmus Hansson Besvart 24. april 2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: lindikatorer knyttet til sin miljø- og klimapåvirk- «FNs klimapanel har konkludert med at mer enn tre fi- ning, og at dette gjøres i dialog med viktige interes- redeler av kjente fossile reserver må bli liggende i bak- senter. ken dersom vi skal nå togradersmålet, og minst halv- Klimaforandringene er med på å forme Statoil parten av olje og gass. Verdens største oljeselskap, forretningsbeslutninger. Statoil har utarbeidet en ExxonMobil, ga i en rapport 31.3. et klart svar til sine klimapolitikk som selskapet implementerer i sin for- investorer: «We are confident that none of our hydro- retningsplanlegging og strategiutvikling. Et av tilta- carbon reserves are now or will become ‘stranded’.» kene er å søke å ta i bruk beste tilgjengelige teknologi Hvordan vurderer statsråden klimarisikoen fra og praksis for å drive selskapets anlegg med høy grad Statoils olje- og gassreserver, og på hvilken måte føl- av energieffektivitet og redusere klimagassutslippe- ger departementet dette spørsmålet opp med Sta- ne. Statoil har ambisjon om å være industriledende toil?» innen karboneffektivitet. Selskapet har flere ganger tatt til orde for at det må etableres en karbonpris som Svar: reflekterer de reelle konsekvensene av utslipp av kli- I «World Energy Outlook 2013» har Det internasjo- magasser for å stimulere til teknologiutvikling som nale energibyrået (IEA) laget et scenario for hvordan produserer energi med et minimum av klima-gassut- global temperaturøkning kan begrenses til to grader. slipp. Selskapet har offentliggjort langsiktige ut- I følge IEA vil etterspørselen etter gass i dette togra- slippsmål for ulike produktsegmenter fra felt der Sta- ders-scenarioet, bli 20 prosent høyere i 2035 enn i toil er operatør. dag, mens etterspørselen etter olje vil bli bortimot FNs klimapanel (IPCC) la søndag 13. april frem like stor som i dag. Når en også tar hensyn til avta- tredje del av sin femte hovedrapport. Klimapanelet kende årlig produksjon fra eksisterende felt, er det peker på at de energirelaterte klimagassutslippene nødvendig med meget store investeringer i ny pro- kan bli redusert signifikant dersom man erstatter duksjonskapasitet i olje- og gassindustrien for å kun- gjennomsnittlige kullkraftverk med moderne og ef- ne møte denne etterspørselen. Statoil er en viktig ak- fektive gasskraftverk. tør i dette bildet. Statoil er nest største tilbyder av naturgass til Eu- Regjeringen arbeider med en ny eierskapsmel- ropa. Bruk av naturgass bør stå sentralt for å redusere ding. Inntil den er fremlagt, legger regjeringen til CO2-utslippene. Det er min vurdering at Statoil gjen- grunn prinsipper og forventninger til hvordan sel- nom teknologiutvikling og en fremtidsrettet klima- skaper med statlig eierandel arbeider med sam- og miljøpolitikk vil kunne yte et betydelig bidrag til funnsansvar, herunder miljø- og klimatiltak, slik de løsning av klimautfordringene. er omtalt i Meld. St. 13 (2010-2011). Det forventes Dette er også et tema som jevnlig tas opp i møter blant annet at selskapene skal være i fremste rekke mellom departementet og selskapet, herunder et fast når det gjelder miljøtiltak i sin bransje og at selska- årlig møte om samfunnsansvar med særlig vekt på ut- pene identifiserer og rapporterer på vesentlige må- fordringer knyttet til klimagassutslipp. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 77

SPØRSMÅL NR. 675675.Fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik, vedr. hjørnesteinsbedriften på Træna, besvart av fiskeriministeren Innlevert 10. april 2014 av stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik Besvart 22. april 2014 av fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Spørsmål: Ser at Nordland Fylkeskommune har bedt om «Med bakgrunn i den dramatiske situasjonen på Træ- møte med regjering og eierne, håper at ministeren na, kan jeg be om svar fra ministeren på hva hun vil prioriterer dette og tar initiativ til et slikt møte. gjøre for at man ikke kommer i en situasjon der Hjør- Svar: nesteinsbedriften på Træna blir lagt ned?» Sjømatindustrien har en lovende fremtid i Norge, BEGRUNNELSE: men det utelukker ikke behov for omstilling i deler av næringen. Lønnsomheten i pelagisk industri har vært Træna er Norges eldste fiskevær med ca. 500 innbyg- svak over lang tid, og industrien er sårbar for marked- gere. Nå er hele lokalsamfunnet truet av at hjørne- sendringer. Dette påvirker tilgangen på arbeidskraft steinsbedriften har permittert 50 ansatte. og kapital og svekker næringens innovasjon og kon- Tidligere i år fikk bedriften ny eier da den stør- kurransekraft. ste aksjonæren i Modolv Sjøset AS, Austevoll Sea- Jeg har imidlertid stor forståelse for at lokalsam- food AS slo seg sammen med Kvefi AS. Det nye funnet er bekymret for utviklingen i fiskeindustrien selskapet har fått navnet Pelagia AS og er den stør- på Træna. Ulønnsomme arbeidsplasser er usikre ar- ste aktøren i det pelagiske markedet i Norge med beidsplasser for den enkelte ansatte og for de kom- rundt 20 fabrikker. munene dette gjelder. Hvis verdiskapingen i sjømat- Pelagia AS vurderer nå fremtiden til alle anlegge- næringen øker, kan det også skapes trygge, helårige ne. Legges fiskeindustribedriften på Træna ned vil og lønnsomme arbeidsplasser. ca.100 miste jobben, alle forstår at dette vil være dra- Jeg vil gjøre det jeg kan for å sikre en fortsatt le- matisk for Træna samfunnet. vedyktig norsk sjømatindustri. En viktig forutsetning De siste årene har det vært investert fler hundre er at vi høster fiskeressursene på et bærekraftig nivå. millioner i offentlige kroner på Træna for at fiskein- De siste årene har dette ført til stor reduksjon i kvote- dustribedriften skulle kunne drive videre og utvikle ne for norsk vårgytende sild og lodde, noe som dess- seg. Staten har brukt ca. 250 millioner på ny fiskeri- verre gir seg utslag i lavere aktivitet ved mange pela- havn som snart står ferdig, i tillegg har fylkeskom- giske industrianlegg. Håpet er at den store økningen munen satset tungt med innvesteringer i nytt ferge- i makrellkvoten kan kompensere noe for dette. materiell og utbedring av fergekai. Det er også brukt Problemstillingen er omfattende, og det er ingen betydelig summer på styrking av strømtilførselen og lettvinte løsninger. NOU-utvalget som har til oppga- ve å se på sjømatindustriens rammevilkår, vil komme avsaltingsanlegg for å få nok strøm og ferskvann til med sin innstilling innen utgangen av 2014. Min am- bedriften. bisjon er at vi skal finne gode fremtidsrettede løsnin- Man kan ikke sitte stille og se at private aktører ger blant annet med utgangspunkt i utvalgets forslag. legger ned virksomheten når storsamfunnet har lagt Jeg kjenner ikke til Pelagias planer for sin virk- ned store summer på infrastrukturtiltak. somhet i Træna, og jeg vil ikke bidra til spekulasjoner Jeg forventer at ministeren tar saken på alvor og om det. Jeg vil i tiden som kommer, skaffe meg over- gjør det hun kan for at eierne vil satse videre på sikt over situasjonen. Træna. Træna kommune og Nordland fylkeskommune Dette vil være avgjørende for at lokalsamfunnet bad like før påske om møte. Dette ønsket har jeg imø- Træna skal ha en eksistens også i årene fremover slik tekommet slik at vi kan drøfte de utfordringene de at de kan fortsette å bidra med verdiskapning til stor- opplever knyttet til virksomheten i Nordland og i samfunnet. Træna. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 78

SPØRSMÅL NR. 676676.Fra stortingsrepresentant Iselin Nybø, vedr. leting etter nordmenn som ble henrettet i Norge under 2. verdenskrig, besvart av forsvarsministeren Innlevert 11. april 2014 av stortingsrepresentant Iselin Nybø Besvart 6. juni 2014 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Spørsmål: spekt og verdighet, og få en gravplass så langt det er «Vil statsråden ta initiativ til at letingen etter nord- praktisk mulig. Det er viktig at pårørende kjenner menn som ble henrettet i Norge under 2. verdenskrig, skjebnen til sitt familiemedlem og, som en hovedre- blir organisert og finansiert av offentlige, norske gel, har en grav å gå til. myndigheter?» Ut fra tilgjengelige historiske kilder er det liten grunn til å anta at det finnes mange uoppklarte saker BEGRUNNELSE: med hensyn til ukjente steder hvor henrettede nord- menn i Norge under 2. verdenskrig ligger begravet i I forbindelse med opprettelsen av Færder nasjonal- norsk jord. Unntaket fra dette er de seks nordmenne- park i 2013 ble det igangsatt et større letearbeid etter ne som ble henrettet i forbindelse med kapringen av levninger etter russiske krigsfanger som døde i fan- isbryteren «Isbjørn» i 1941. geleiren på Mellom-Bolærne. Arbeidet ble ledet av I den forbindelse er det gjennomført omfattende Vestfold fylkeskommune og del-finansiert av Miljø- søk på Håøya i Oslofjorden. Dessverre med negativt verndepartementet. resultat. Et eget prosjekt med navn «Isbjørnprosjek- I mange andre fylker pågår det et tilsvarende sys- tet», med oppstart i 2007, tok sikte på å bringe en en- tematisk arbeid for å finne levninger etter døde fra delig avklaring av saken. Forsvaret, representert ved Sovjet, Jugoslavia, Tyskland og andre land. Videre Norges hjemmefrontmuseum, bidro i den forbindel- letes det etter levninger etter norske SS-soldater i Ka- se. Det ble imidlertid ikke funnet levninger fra de av- relen og Baltikum. døde. Ingen norske offentlige myndigheter har imidler- Forsvaret gjennomfører årlig en minneseremoni tid – i følge Krigsgravkontoret – ansvar for leting et- på Håøya. I 2013 ble det gjennomført en minnesere- ter nordmenn som ble henrettet i Norge under 2. ver- moni, hvor også slektninger av de henrettede var til denskrig. Undertegnede ser det som naturlig at man stede. I samme anledning ble det satt opp en ny min- også fra offentlige myndigheters side tar ansvar for ne-plate som inneholder navnene til de avdøde. Dette dette. skulle også markere en verdig avslutning på dette Undertegnede viser bl.a. til at seks unge nord- prosjektet og søkeaktiviteten. menn ble henrettet på Håøya i Oslofjorden 2. novem- Etter hva Forsvarsdepartementet har fått opplyst, ber 1941. Fjorten nordmenn ble henrettet på Akers- fikk de 14 henrettede nordmennene på Akershus fest- hus 17. mars 1945. Gravene til alle disse 20 er ennå ning 17. mars 1945, og som det henvises til i brevet ikke funnet. fra stortingsrepresentanten, en våt grav av okkupa- sjonsmakten. Stedet er dessverre ukjent. Disse har, Svar: sammen med mange andre, fått et minnested ved Na- Svar av 23. april 2014: sjonalmonumentet for krigens ofre på Akers-hus festning. Jeg viser til brev fra Stortingets president av 11. april For å kunne avslutte dette triste kapitlet av vår 2014 med spørsmål fra stortingsrepresentant Iselin historie, vil jeg imidlertid stille inntil 300 000 kroner Nybø om leting etter nordmenn som ble henrettet i til disposisjon, til et siste, avsluttende søk på Håøya Norge under 2. verdenskrig. På grunn av sakens kom- etter de seks nordmennene som ble henrettet i forbin- pleksitet og behovet for en grundig utredning, vil jeg delse med kapringen av isbryteren «Isbjørn» i 1941. måtte komme tilbake til Stortinget med et utfyllende Det forutsettes at søket avgrenses til det området svar. hvor det ennå ikke er søkt etter levninger. Dette siste søket vil bli organisert som tidligere Svar av 6. juni 2014: søk på Håøya, ved at Hjemmefrontmuseet og kom- mandanten på Oscarsborg festning vil stå som pro- Jeg viser til brev fra Stortingets president av 11. april sjektansvarlig. Videre vil selve prosjektgjennomfø- 2014 med spørsmål fra stortingsrepresentant Iselin ringen ledes av tidligere prosjektleder Helge Simon- Nybø om leting etter nordmenn som ble henrettet i sen, som representerer Oscarsborg Festnings venner. Norge under 2. verdenskrig. Det vises også til svar av Forsvarsdepartementet vil med dette siste forsø- 23. april 2014. ket på å finne levninger etter henrettede nordmenn Et prinsipp har vært at alle henrettede nordmenn sette en endelig sluttstrek for departementets videre i Norge under 2. verdenskrig skal behandles med re- involvering i tilsvarende saker i fremtiden. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 79

SPØRSMÅL NR. 677677.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. sykehusklovnene, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 11. april 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 22. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: derfor naturlig at helseministeren ser på hvordan de- «Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at sykehus- partementet kan sikre at flere barn på norske sykehus klovnene kan nå ut til enda flere barn på norske syke- får glede av et besøk fra sykehusklovnene. hus?» Svar: BEGRUNNELSE: Jeg er kjent med den positive virksomhet som syke- Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scene- husklovnene står for. Gjennom de siste 10 – 12 år har kunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn sykehusklovnene etablert samarbeid med bl.a. barne- på sykehus. Klovnene bidrar til positive opplevelser avdelinger på flere av våre største sykehus, til glede og pusterom for barn og unge i en ellers krevende for mange barn og deres foreldre. Av Sykehusklov- livssituasjon. Deres mål er at alle barn innlagt på sy- nenes nettsider går det frem at organisasjonen også kehus skal få besøk av sykehusklovner. har etablert samarbeid med en rekke private aktører, Tilbudet blir fantastisk godt mottatt. Det inne- både ideelle og kommersielle, som støtter arbeidet bærer et kjærkomment avbrekk for barna fra en hver- økonomisk. dag som ellers handler om sykdom. Det kan også Dersom et helseforetak finner at sykehusklovne- være viktig for å motivere barn til behandling, og slik ne vil kunne være et godt bidrag til miljøet på for ek- være en nyttig støtte i arbeidet til helsepersonell. sempel en barneavdeling, og foretakets økonomiske Sykehusklovnene har i dag ingen offentlig rammer gir rom for det, er det full anledning til å bru- grunnfinansiering, og er i stor grad avhengig av pri- ke midler også på virksomhet av denne art. Viktigere vate gavemidler kanalisert gjennom helseforetakene. er det likevel at sykehusklovnene, hvis sykehusene En slik finansiering innebærer betydelig usikkerhet, finner deres virksomhet formålstjenlig, kan være et og gjør det vanskelig med den utbygging av tilbudet område der private organisasjoner og andre aktører som sykehusklovnene ønsker å gjennomføre. Det er kan samarbeide med de offentlige sykehusene.

SPØRSMÅL NR. 678678.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. arbeidsmiljølovens regler i helseforetakene, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 14. april 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 25. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Ifølge AML § 14-12 b) skal innleier gi beman- Ifølge Statsrådens svar på Dokument nr. 15:581 ningsforetaket de opplysninger som er nødvendige (2013-2014) har vikarbyrået tilgang til lokale avtaler for at de kan ivareta kravet om likebehandling. Slike som regulerer arbeidsforholdene i det enkelte foretak, opplysninger blir i dag gitt mht. lønn, men ikke mht. og informasjon om etablert arbeidstid på den enkelte arbeidstid. Bemannings-foretakene har ikke den til- sykehusavdeling. Dette er så vidt jeg kan se, ikke kor- gang til lokale arbeidstidsavtaler som statsråden fo- rekt. Det foreligger endog skriftlige – men ubesvarte – rutsetter i dokument nr. 15:581 (2013-2014). Under- purringer på dette til HINAS. Så dette er allerede tatt tegnede er kjent med at det foreligger skriftlige, ube- opp med HINAS, slik Statsråden viser til i sitt svar. svarte purringer til HINAS om dette. Det er avgjørende at lovens forutsetninger om li- Vil statsråden påse at nødvendige opplysninger kebehandling av innleid arbeidskraft kommer på fra helseforetakene blir gitt?» plass. Vikarbyråene må få tilgang til – og informa- sjon om – lokale arbeidstidsavtaler, slik loven forut- setter. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 80

Svar: Jeg er kjent med at leder for styringsgruppen som Det skal være ordnede arbeidsforhold i norske syke- gjennomførte anskaffelsen og HINAS har tatt et ini- hus og jeg er derfor opptatt av de problemstillingene tiativ til et møte med NHO Service og et møte med som stortingsrepresentant Ropstad reiser om arbeids- alle leverandørene. Møtene vil finne sted i løpet av miljølovens bestemmelser og informasjonsplikt. mai. Det er prinsipielt viktig at avtalepartene møtes I mitt svar på tidligere spørsmål fra stortingsre- og søker å avklare og diskutere håndtering av eventu- presentanten knyttet til samme sak (spørsmål nr. 581 ell uenigheter dem i mellom. Jeg har god tro på at i inneværende år), så viste jeg til at spørsmålet om partene da kommer frem til en felles forståelse av ivaretakelse av informasjonsplikten kan betraktes hvilke krav arbeidsmiljøloven stiller for å kunne opp- som en uenighet av kontraktsrettslig karakter, og som fylle kravet om likebehandling. følgelig må håndteres mellom partene. Jeg viste vide- Avslutningsvis vil jeg understreke at det selvføl- re til arbeidsmiljølovens særskilte tvistebestemmel- gelig et absolutt krav fra min side at helseforetakene ser som blant annet gjelder tvister med bakgrunn i de drives i tråd med arbeidsmiljølovens regler og at de aktuelle bestemmelsene i loven. respekterer de inngåtte rammeavtalene.

SPØRSMÅL NR. 679679.Fra stortingsrepresentant Karianne O. Tung, vedr. forskningen på seksuelle overgrep, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 14. april 2014 av stortingsrepresentant Karianne O. Tung Besvart 28. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: kunnskapen som hadde kommet frem, og at denne «Hva vil helseministeren gjøre for å øke forskningen pasientgruppen krever skreddersøm i behandlingstil- på seksuelle overgrep og styrke behandlingstilbudet nærming- og måte. En måte å bli behandlet på kan for mennesker utsatt for seksuelle overgrep når tilbud være riktig for noen, men ikke for alle. nå legges ned?» Hensikten med å opprette det parallelle tilbudet var å etablere en følgeforskning av behandlingsopp- BEGRUNNELSE: legget både ved Østmarka og ved Betania Malvik for Helse Midt-Norge har kunngjort at de avslutter avta- å få mer kunnskap om effekten av ulike behand- len med traumeenheten ved Betania Malvik etter at lingsmetoder etter seksuelle overgrep. behandlingstilbudet fikk kritikk av Statens Helsetil- Dessverre er behandlingstilbudet etter seksuelle syn. overgrep for lite attraktivt å forske på og det har vært Det har i flere år vært strid om effektene ved be- lite oppslutning rundt de ønskede forskningsprosjek- handlingen ved Betania Malvik og i fagmiljøet for tene. Vedtaket fra styret i Helse Midt-Norge RHF er øvrig. I noen tilfeller har pasienter fått forverret sin således ikke fulgt opp og nødvendig forskning er sykdomstilstand, mens i andre tilfeller har pasientene ikke foretatt. opplevd en betydelig forbedring. Dette tydeliggjør Det er viktig at seksuelle overgrep som tema får både mangfoldet av behandlingsbehov og manglende større fokus, både for å hjelpe nåværende pasienter behandlingstilbud for denne pasientgruppen. og for å redusere nye overgrep. Denne pasientgrup- Seksuelle overgrep rettet mot barn begått av pen trenger riktig behandling etter skreddersøm. voksne er et utbredt samfunnsproblem med alvorlige konsekvenser for mange. Det er anslått at ca. 20 % av Svar: jenter og 10 % av gutter har opplevd et slikt overgrep før 18-års alderen. Samtidig vet vi at også incest er en Jeg takker representanten Karianne Tung for å ta opp stor del av denne problematikken, men at det også et svært viktig og alvorlig tema. Svaret på spørsmålet dessverre er et område med store mørketall. er todelt, og jeg vil derfor først redegjøre for Helse Det ble i forrige stridsrunde rundt Betania Mal- Midt-Norges beslutning og oppfølging knyttet til si- viks fremtid i 2010 besluttet å opprette et parallelt til- tuasjonen ved Betania Malvik. Hovedbegrunnelsen bud ved St. Olavs Hospital, avdeling Østmarka for for at helseregionen ikke lenger ønsker å finansiere denne pasientgruppen. Nettopp med bakgrunn i den behandling ved institusjonen er at det sås «betydelig Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 81 tvil om fagligheten i behandlingsopplegget» ifølge Helse Midt-Norge RHF har fått forsikring om at Helse Midt-Norge. St. Olavs Hospital HF umiddelbart vil kunne gi tilbud Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i to styre- til pasienter som er til behandling ved Betania, der- saker ultimo 2009 at tilbudet ved Betania skulle vide- som det er aktuelt, og også ta hånd om de pasientene reføres som en del av et FOU-prosjekt, der evaluerin- som venter på behandling. gen av tilbudet skulle utgjøre en vesentlig del. Styret Helse Midt-Norge RHF opplyser at de umiddel- vedtok samtidig et omfattende program for kompe- bart vil gå i dialog med Betania om avvikling av til- tanseoppbygging i hele regionen i regi av St. Olavs budet. I denne prosessen vil det regionale foretaket hospital og RVTS, og oppbygging av et poliklinisk sørge for at både pasienter som er i behandling (6 pa- tilbud til pasientgruppen ved St. Olavs hospital. sienter) og de som venter på et tilbud (20 personer) Forsknings- og utviklingsavtale ble inngått mel-lom bli ivaretatt. I tillegg vil Helse Midt-Norge utrede Helse Midt-Norge RHF og Lukasstiftel-sen/Betania mulighetene for en smidig prosess omkring ansatte Malvik i desember 2010. Den randomiserte studien og evt. alternativt samarbeid med Betania. ble ikke igangsatt eller gjennomført som forutsatt, i Når det gjelder representanten Tungs etterlysning all hovedsak fordi man ikke lyktes å få søkere til av mer forskning og bedre behandlingstilbud til grup- forskningsoppdraget, verken etter utlysning eller et- pen generelt, viser jeg til at regjeringen går inn for å ter direkte henvendelser. Samtidig som en ikke lyk- styrke arbeidet mot overgrep mot barn jf. Sundvolde- kes med å bygge opp følgeforskning for opplegget nerklæringen. Som det fremgår av Prop 1 S (2013- ved Betania Malvik engasjerte helseregionen Univer- 14) er bevilgningen til oppfølging av helserelaterte sitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, til å utarbeide tiltak i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner en rapport som har fått følgende tittel: «Traumer og (2014-2017) og Strategi for å bekjempe vold og sek- psykisk helse: En studie om forekomst av potensielt suelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017) traumatiserende hendelser og posttraumatiske reak- styrket med 14 mill. kroner i 2014. Bevilgningen skal sjoner blant utsatte grupper». Undersøkelse av pasi- gå til å øke kompetansen og kunnskapen i hjelpeap- enter på venteliste ved Betania Malvik. paratet, herunder oppfølging av personer med volds- og aggresjonsproblematikk. Parallelt med dette ble det etablert et eget opp- Stortinget bevilger også betydelige midler til hel- legg for kompetanseoppbygging i hele regionen for se- og omsorgsforskning over statsbudsjettet. Dette traumepasienter gjennom å øke ressursene til Res- gjøres både gjennom øremerking av forskningsmid- surssenter om vold, traumatisk stress og selvmords- ler til de regionale helseforetakene og gjennom Nor- forebygging, Region Midt (RVTS) med 1 million ges forskningsråd. Det øremerkede tilskuddet til kroner i året. Ordningen startet i 2009 og er siden vi- forskning i sykehusene utgjør vel 622 mill. kroner, dereført. og til Forskningsrådet er bevilgningen fra departe- Oppbyggingen av poliklinikk tilbudet ved St. mentet på vel 328 mill. kroner for inneværende år. Olavs hospital for pasienter som har vært utsatt for Helse- og omsorgsdepartementet bevilger ikke traumer (stor andel med bakgrunn i seksuelle over- midler direkte til forskningsprosjekter. Disse forde- grep) har helt siden starten i 2009 vært forskningsba- les gjennom henholdsvis Norges forskningsråd og de sert. Tilbudet har i dag knyttet til seg to stipendiatstil- regionale helseforetakene for å sikre en faglig vurde- linger, hvorav 1 finansiert fra NTNU. ring av prosjektsøknadenes kvalitet, gjennomførbar- Årlig er det siden 2009 satt av 6,5 mill. kroner på het og relevans for tjenesten. Jeg ber om representan- kompetanseoppbygging via RVTS og oppbygging av tens forståelse for at jeg som helse- og omsorgsmi- det polikliniske tilbudet ved St. Olavs hospital. nister ikke kan gripe inn i slike faglige prosjektvurde- I forbindelse med avviklingen av tilbudet ved Be- ringer. Jeg er imidlertid åpen for å drøfte hvordan vi tania Malvik og oppbygging av tilbudet ved St. Olavs i fellesskap kan bidra til enda større oppmerksomhet hospital og andre helseforetak, vil Helse Midt-Norge og innsats for å styrke kunnskapen og bevisstheten forsterke den forskningsmessige innsatsen. om dette temaet i det norske samfunnet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 82

SPØRSMÅL NR. 680680.Fra stortingsrepresentant Svein Roald Hansen, vedr. skoliose-opererte, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 22. april 2014 av stortingsrepresentant Svein Roald Hansen Besvart 2. mai 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: Svar: «Vil Arbeids- og sosialministeren ta initiativ til nød- Retten til pleiepenger er regulert i folketrygdloven vendige regelendringer som åpner for at det kan inn- kapittel 9 Stønad ved barns og andre nærståendes vilges pleiepenger i en periode etter operasjonen for sykdom. Pleiepenger gis i tre til dels meget ulike si- foresatte til skoliose-opererte også i aldersgruppa 12- tuasjoner: pleiepenger ved omsorg for et barn som er 18 år?» innlagt i helseinstitusjon (folketrygdloven § 9-10), pleiepenger ved omsorg for barn med en livstruende BEGRUNNELSE: eller annen svært alvorlig sykdom (folketrygdloven § Skoliose er en ryggsykdom som rammer barn og un- 9- 11) og pleiepenger for pleie av en nærstående i li- ge, for de fleste i 12-16 års alderen. Alle med en vets sluttfase (folketrygdloven § 9-12). Pleiepenger ryggskjevhet over 45 grader tilbys operasjon, dvs. har de samme kravene til forutgående yrkesaktivitet avstiving av ryggsøylen som retter opp ryggsøylen så som ved sykepenger og beregnes som sykepenger. lang som mulig. Det innebærer at de har en avstivet Spørsmålet fra representanten gjelder pleiepenger rygg resten av livet. ved omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitu- Ortopedene anser dette som et svært omfattende sjon. Det framgår av folketrygdloven § 9-10 at det ytes inngrep og at pasienten vil trenge omfattende hjelp pleiepenger til en som har omsorg for barn under 12 år og oppsyn i ca. 4 uker etter inngrepet. Også til vanli- som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon eller er ge gjøremål som å kle på seg, gå på toalettet, sette behandlet poliklinisk i sykehus hvis barnet trenger seg, reise seg osv., for å unngå at implantatet ikke kontinuerlig tilsyn og pleie. Det er et vil-kår at pleie- løsner eller at ryggsøylen ikke skades. Det naturlige behovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. vil være at pårørende står for denne hjelpen. Pleiepenger etter denne bestemmelsen gis fra og med I følge folketrygdloven skal pleiepenger utbeta- åttende dag. Dersom barnet er kronisk sykt eller funk- les til pårørende/foresatt til alle under 12 år, mens det sjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år. for barn over 12 år er satt krav om at sykdommen er Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at skoli- kronisk (livslang) eller livstruende. ose i hovedsak ikke er en kronisk sykdom, fordi til- Foresatte til skolise-opererte opplever nå at NAV standen kan helbredes ved operasjon. Direktoratet un- konsekvent avslår søknader om pleiepenger hvis pa- derstreker at hver søknad behandles individuelt. I en- sienten et over 12 år, selv om det er anbefalt å søke kelte tilfeller kan tilstanden derfor likevel anses som om dette fra ortopedene ved sykehuset operasjonen kronisk basert på foreliggende medisinsk do-kumenta- er foretatt ved. Begrunnelsen er at sykdommen ikke sjon, og i slike tilfeller vil retten til pleiepenger gjelde står på listen over kroniske sykdommer som gir rett til barnet fyller 18 år. Direktoratet har videre opplyst til pleiepenger. Behovet for pleie en tid etter opera- meg om at det derfor ikke er slik at søknader konse- sjonen er imidlertid like stor for pasienter over 12 år kvent avslås basert på diagnosen skoliose alene. som under 12 år. Som det framgår av redegjørelsen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, kan skoliose etter en konkret vurdering anses som kronisk sykdom og dermed i sli- ke tilfeller gi rett til pleiepenger til barnet fyller 18 år. Etter mitt syn er det på denne bakgrunn ikke hen- siktsmessig eller nødvendig med endringer i regel- verket som foreslått av representanten. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 83

SPØRSMÅL NR. 681681.Fra stortingsrepresentant Marit Arnstad, vedr. bjørn, besvart av klima- og miljøministeren Innlevert 22. april 2014 av stortingsrepresentant Marit Arnstad Besvart 2. mai 2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Spørsmål: Svar: «I pressemelding datert 13 nov. varslet Miljødirekto- Jeg er opptatt av at vi skal kunne ta ut rovvilt som ut- ratet at det kunne være aktuelt å åpne for ekstra uttak gjør et skadepotensial for å dempe konfliktnivået. Jeg av bjørn nå i vår. er også opptatt av at det gjennomføres på en effektiv Vil dette bli gjort?» måte. Miljødirektoratet har stor oppmerksomhet på mulighetene for vårfelling av brunbjørn. I no-vember BEGRUNNELSE: 2013 varslet direktoratet at vårfelling ville bli vurdert I pressemeldingen viser direktøren for Miljødirekto- i områder som har hatt store skader i 2013, det vil si ratet til at lisensjakt skal være hovedvirkemiddel for i indre deler av trøndelagsfylkene, samt i østre deler å regulere bestanden av bjørn. I fjor høst ble det satt av Oppland. I tilknytning til de østre deler av Opp- en kvote for lisensfelling på 18 dyr. Kun 2 ble tatt ut. land vil direktoratet også følge med på Hedmarksvid- I følge rovviltforliket pkt 2.2.4 har Miljøforvaltnin- da. Også Hattfjelldal kommune i Nordland er et aktu- gen et ansvar for uttak av restkvote når ikke hele kvo- elt område. Status pr. i dag er at det er kun i Klæbu ten er tatt ut ved lisensjakt. og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag og i Grane og Miljødirektoratet varslet derfor i pressemeldin- Brønnøy kommuner i Nordland det så langt er gjort gen at det vil kunne være «aktuelt å felle bjørn til vå- observasjoner av brunbjørn som har gjort det aktuelt ren». Det blir i tillegg til manglende resultat av lisen- å fatte vedtak om uttak. Disse vedtakene ble fattet av sjakten også sett i sammenheng med at omfanget på Miljødirektoratet 27. og 29.04.2014. skader som bjørn har forårsaket i fjorårets beitese- Miljødirektoratet er innstilt på å fatte ytterligere song hadde økt. vedtak om uttak så snart det foreligger grunnlag for Spørsmålet det nå er grunn til å stille er om dette det. Statens naturoppsyn vil gi Miljødirektoratet bare var noe Direktoratet sa for å dempe gemyttene umiddelbar melding dersom det verifiseres flere eller om det vil være aktuelt å felle flere bjørn i løpet brunbjørn i de aktuelle områdene. av våren. I tillegg er det viktig å vise til at lokalbefolknin- gen oppfordres til å melde fra om spor og observasjo- ner. Jeg minner om at Rovdata har etablert en nettba- sert ordning der publikum kan melde inn sine rovvil- tob-servasjoner (skandobs.no). Informasjonen som leveres der vil bli fulgt opp av Miljødirektoratet.

SPØRSMÅL NR. 682682.Fra stortingsrepresentant Kåre Simensen, vedr. Pasientreiser, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 22. april 2014 av stortingsrepresentant Kåre Simensen Besvart 5. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Vil helse- og omsorgsministeren ta et initiativ om «Flere brukere av sykehustjenester står nå frem i lo- å se på hvordan ordningen for «Nasjonale regler for kal og regional media og klager på ekstremt lang rei- pasienttransport» praktiseres i vårt nordligste fylke?» setid i forbindelse med sykehusbesøk. Årsaken er kravet fra Pasientreiser om å reise på billigste måte. BEGRUNNELSE: Det er etterhvert blitt en ekstrem påkjenning for man- Bakgrunn for spørsmålet er at media i nord – og da ge pasientgrupper. spesielt i Vest-Finnmark- har hatt reportasjer hvor pasienter som reiser til/ fra Universitetssykehuset i Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 84

Tromsø står frem og klager på at man er nødt til å pasientens helsetilstand eller trafikale grunner gjør være på reise opptil 14-15 timer fra en reiser hjem- det nødvendig. Dersom pasientens helsetilstand ikke mefra til man er tilbake f.eks. i Alta. Er du pasient fra tillater bruk av rutegående transportmiddel, må dette Kautokeino kan man legge på 4 nye timer. dokumenteres av behandler. Behandler utsteder da Jeg vil for øvrig legge til at befolkningen i Kau- rekvisisjon på medisinsk grunnlag for bruk av annet tokeino kommune er de som har lengst reisetid til sy- transportmiddel for pasienten. kehustjenester i landet. Det er sågar vært eksempler Det er lokalt pasientreisekontor som avgjør om på reisetid på inn til 3 dager for de som er avhengig det er behov for annen transport av trafikale grunner, av å bruke offentlig transport. jf. syketransportforskriften § 5 fjerde ledd. I merkna- Det er for mange uholdbart – og drister man seg den til bestemmelsen nevnes det som eksempel at det på å klage får en til svar at det er slik Nasjonale regler ikke går rutegående transport på strekningen. Det må for pasienttransport skal praktiseres. da gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering av be- Det virker som det ikke er mulig å bruke skjønn. hovet for annen transport i hver enkelt sak, for ek- Svaret er at man heller vil bruke penger på behand- sempel om det er behov for å rekvirere taxi. ling enn på reise. Det forstår alle – men det må kunne Regelverket for pasientreiser legger ingen føringer stille spørsmål om når er man en pasient – er det fra for hvor lang reisetid og ventetid på reisen pasienter en går ut fra døren i eget hjem til man er tilbake igjen. må regne med. Pasientreisekontorene har fokus på å Eller er det når du setter dine ben på sykehuset? forvalte regelverket på en økonomisk måte for å utnyt- Hvis det er alt 1 – så bør det ligge i vurderingen te ressursene til helseforetakene best mulig, og pasien- kravet om likeverdige helsetilbud for hele befolknin- ter må derfor forvente å vente noe tid på transport. gen og der i bør reisetid være et kriterie. Det foreligger ikke hjemmel til å pålegge pasien- Jeg kjenner personlig til mange kronikere som er ten å reise dagen før behandling fordi det ikke går ru- helt «ferdig» etter å ha brukt inntil 16 timer på reise tegående transport den dagen pasienten skal til be- for å få gjennomført en time sykehusbehandling. handling. Det vil si at det vil være rimelig at pasien- Mange pasienter er også avhengig av reisefølge ten får dekket utgifter til dyrere transport dersom det hvor frivillige har sagt villig til å reise sammen med ikke går rutegående transport på det tidspunkt pasien- pasienten til og fra sykehus. Nå står også frivillige ten må reise til behandling, jf. syketransportforskrif- frem og beklager seg over den lange reisetiden – det er ten § 5 annet ledd bokstav c. ikke bra med tanke på de som har behov for reisefølge. Pasientreisekontorene må som nevnt forvalte re- Og ser vi det i et samfunnsøkonomisk perspektiv gelverket på en økonomisk måte. Vi ser at det i noen så er det en utfordring at mange som kunne ha tatt tilfeller kan være et billigere alternativ om pasienten første fly hjem etter en behandling, må bruke hele reiser dagen før behandling, og dermed kan benytte dagen og kvelden i Tromsø i påvente av når billigste seg av rutegående transport og få dekket utgifter til flytransport er tilgjengelig. Disse timene kunne i overnatting. Pasientreiser kan i disse tilfellene under- mange tilfeller vært brukt i produktiv arbeid til beste søke om pasienten vil reise dagen før behandlingen for samfunnet. og få overnattingsgodtgjørelse. Som ombudsmann for befolkningen i Finnmark er Pasientreisekontorene har utarbeidet en nasjonal det min plikt til å sette dette på dagsorden. Det må være veileder til syketransportforskriften hvor det gis fø- mulig å få til ordninger som gjør at reisetiden kan redu- ringer for saksbehandlingen av pasientreiser. Målet seres betraktelig og ikke minst praktiseres til det beste med den nasjonale veilederen er å sikre lik behand- for de som er avhengig av hyppige sykehusbesøk. ling av saker om pasientreiser nasjonalt, og det gis blant annet føringer for hvordan skjønn skal utøves i Svar: ulike saker hvor det åpnes for bruk av skjønn i syke- Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 gir pasienter transportforskriften. Innholdet i den nasjonale veile- rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienter deren er forankret ved alle pasientreisekontorene og må reise for å motta helsetjenester. Rettigheten utdy- hos Helsedirektoratet, slik at føringene er bindende pes videre i syketransportforskriften. Pasienten har for saksbehandlingen. Veilederen utvikles kontinuer- rett til dekning av utgifter tilsvarende billigste reise- lig, og nye føringer legges inn ved nasjonal enighet. måte med rutegående transportmiddel, med mindre Når det gjelder behov for rekvirert transport på trafi- pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke et kalt grunnlag, står det i veilederen at det er pasient- dyrere transportmiddel, eller rutegående transport reisekontorene som vurderer og fatter vedtak etter ikke er oppført på strekningen. skjønn vedrørende bruk av annet transportmiddel på Det fremgår videre av syketransportforskriften § trafikalt grunnlag. 5 – de nasjonale regler for pasienttransport – annet Pasienter har anledning, og oppfordres, til å klage ledd at pasienten har rett til å få dekket annen trans- på vedtak fattet av det lokale pasientreisekontoret port enn billigste rutegående transportmiddel dersom dersom de er uenige i avgjørelsen. Fylkesmannen er Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 85 klageorgan for vedtaket, og kan vurdere både de løpende vurderinger av sin praktisering av regelver- rettslige og de faktiske forholdene som ligger til ket i tett samarbeid med Pasientreisekontorene i regi- grunn for avgjørelsen. Dersom fylkesmannen er ue- onen. Blant annet arrangerer de samlinger hvor de ser nig i helseforetakets avgjørelse, kan fylkesmannen på felles utfordringer og praksis m.v. En slik samling henvise saken til ny behandling ved helseforetaket el- ble nylig gjennomført i helseregionen i slutten av ler overprøve og omgjøre avgjørelsen. april i år. Enkelte distrikter, og da særlig i Nord-Norge, har Avslutningsvis vil jeg nevne at departementet ar- på grunn av geografiske forhold spesielle utfordrin- beider med en revisjon av syketransportforskriften, ger når det gjelder reiser til og fra behandling. Helse- og planlegger å sende ut denne på høring kommende Nord RHF har en høy bevissthet knyttet til geografi høst. Revisjonen gjennomføres blant annet for å klar- både i sin organisering av pasienttilbud og i sin bruk gjøre pasientenes rettigheter og for å forenkle saksbe- av pasientreiser. De gjør etter hva jeg har forstått fort- handlingen av refusjonssøknader m.v.

SPØRSMÅL NR. 683683.Fra stortingsrepresentant Terje Aasland, vedr. Johan Sverdrup utbygging fase 1, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 23. april 2014 av stortingsrepresentant Terje Aasland Besvart 29. april 2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: tråd med gjeldende sikkerhetskrav, innen planlagt tid «Vil olje og energiministeren gjøre en selvstendig og kostnad, og med god kvalitet. De øvrige rettig- gjennomgang av de forskjellige vurderingene som hetshaverne har en viktig oppgave i å påse at det be- foreligger og gi til kjenne sine vurderinger av disse i slutningsgrunnlaget operatøren legger frem er av god god tid før av Plan for utbygging og drift til fremleg- kvalitet. Det er ikke myndighetenes rolle å kvalitets- ges for Stortinget?» sikre beslutningsgrunnlaget som er etablert gjennom omfattende industrielle og kommersielle prosesser, BEGRUNNELSE: men oljemyndighetene følger arbeidet i rettighetsha- vergruppen tett og kommer med innspill til operatø- I offentligheten foreligger det nå en rekke vurderin- rens arbeid underveis. ger og tallgrunnlag vedrørende en områdeløsning I tråd med etablert praksis har Oljedirektoratet, med kraft fra land for Utsiraområdet. for å legge til rette for en god myndighetsbehandling Fremdrift og utfall av den forestående - av plan for utbygging og drift, gjennomgått resultater behandlingen av Plan for utbygging og drift av Johan fra rettighetshavernes konseptstudier for Sverdrup- Sverdrup fase 1 vil i stor grad avhenge av hvilken løs- prosjektet. Basert på denne gjennomgangen har Olje- ning som velges for kraft fra land, og hvilke vurde- direktoratet kommet med spørsmål og innspill til ringer som legges til grunn for denne. operatøren om forhold som må belyses.

Hovedvirkemidlet for å begrense CO2-utslippene Svar: fra sokkelen er den høye utslippskostnaden selskape- På samme måte som for et industriprosjekt på land så ne står overfor gjennom det europeiske kvote- er det de industrielle aktørene, rettighetshavere, som er systemet og CO2-avgiften, i dag samlet på om lag 450 ansvarlig for å gjennomføre aktiviteten på sokkelen. kr/tonn CO2. Dette gjelder leting, utbygging og drift, herunder an- Investeringsbeslutning og innlevering av plan for svaret for både å planlegge og å gjennomføre feltut- utbygging og drift for Sverdrup er planlagt tidlig i bygginger. Dette arbeidet gjennomføres basert på de 2015. Sverdrup-utbyggingen vil bli forelagt Stortin- rammebetingelser som er fastsatt av myndighetene. get. Selskapenes tidsplan er rettet inn mot å få utbyg- Det er således operatøren og rettighetshavernes gingen behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2015. ansvar å gjennomføre utbygginger på norsk sokkel i Produksjonsstart er estimert til slutten av 2019. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 86

SPØRSMÅL NR. 684684.Fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedr. anbefalinger HPV-vaksineringer, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 23. april 2014 av stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen Besvart 30. april 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: praksis hvor jenter tilbys vaksinen i 12-13 års alder. «Kunnskapssenteret har nylig kommet med anbefa- Konklusjonen i rapporten fra Kunnskapssenteret er at linger knyttet til HPV-vaksineringer. det er kostnadseffektivt å utvide vaksina-sjonstilbudet Hvordan vil helse- og omsorgsministeren følge til jenter og kvinner opp til 26 år dersom man er villig opp disse anbefalingene?» til å betale 578 391 kroner for å vinne ett kvalitetsjustert leveår (QALY). Dersom man også inkluderer gevin- BEGRUNNELSE: sten for samfunnet, som for eksempel redusert tapt ar- beidstid, vil prisen for å vinne ett kvalitetsjustert leveår HPV-vaksinen ble inkludert i det norske barnevaksi- være 553 691 kroner. Kunnskapssenterets rapport inne- nasjonsprogrammet i august 2009 av Stoltenberg 2 holder ingen anbefalinger til myndighetene. regjeringen. Det er i den senere tid publisert studier som viser Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har at HPV-vaksinen også har effekt på kreftformer som på oppdrag fra Folkehelseinstituttet gjennomført en rammer menn. Kunnskapssenteret evaluerer for tiden kunnskapsoppsummering om hvor effektiv vaksinen kostnadseffektiviteten av også å inkludere HPV-vak- er både med tanke på kreftforebygging og helseøkono- sinen som tilbud til gutter og unge menn i vaksina- mi. Det er viktig å hele tiden justere vaksinasjonspro- sjons-programmet. Denne rapporten vil ventelig ikke grammene slik at de er i tråd med faglige anbefalinger. foreligge før høsten 2014. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Folke- Svar: helseinstituttet (FHI), som statens fagorgan i vaksi- HPV-vaksinen ble innført i barnevaksinasjonspro- nespørsmål, om en tilråding om vaksinasjonspro- grammet høsten 2009. Det ble den gang besluttet inn- grammet for HPV-vaksinen bør utvides eller ikke. ført et tilbud om en offentlig finansiert vaksinering i FHI må i sitt framlegg for departementet både ha Norge for jenter i 7. klasse (12 år). utredet de økonomiske konsekvenser av en eventuell Oppslutningen om vaksinen er høy, opp mot 75- utvidelse og komme med forslag om hvordan den 80 pst. for de kull som har fått tilbud om vaksinen. praktiske gjennomføringen kan skje. Fra høsten 2014 vil HPV-vaksinen tilbys det sjette Jeg ønsker å se spørsmålet om utvidelse av vak- kullet med jenter i 7. klasse. Det første kullet jenter sinetilbudet til eldre jenter og unge kvinner i sam- som fikk tilbudet som 12-åringer, vil i løpet av skole- menheng med spørsmålet om også å inkludere gutter året 2014-2015 fylle 18-19 år. og unge menn. Det vil derfor gå noe tid før FHI frem- Kunnskapssenteret har nylig evaluert kostnadsef- mer et konkret forslag for departementet. En eventu- fektiviteten ved å utvide tilbudet om en vaksine mot hu- ell utvidelse av gruppen som skal tilbys gratis HPV- mant papillomavirus (HPV) til jenter og kvinner opp til vaksine må også vurderes opp mot tilbud av vaksiner 26 års alder og har sammenlignet dette med dagens for andre viktige sykdommer.

SPØRSMÅL NR. 685685.Fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedr. sykepenger knyttet til sosiale forhold, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 23. april 2014 av stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen Besvart 2. mai 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: holdene har resultert i en medisinsk diagnose som i «Planlegger regjeringen å innføre sykepenger for fra- dag utløser rett til sykepenger, hva vil det anslagsvis vær knyttet til sosiale forhold – dvs. å gi syke-penger koste å gjennomføre en slik utvidelse, og hvilke po- for fravær som skyldes f eks samlivsbrudd, dødsfall sitive og negative effekter ser statsråden for seg av en og konflikter med kollegaer o.l. uten at de sosiale for- slik reform?» Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 87

BEGRUNNELSE: miljø. Og det er viktig at de som blir sykmeldt far god Drammens Tidende har pekt på en del negative effek- oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. ter av at man i dag ikke får sykepenger for fravær Sosiale forhold vil i noen tilfeller føre til sykdom som ikke skyldes sykdom. Stortingsrepresentantene hvor sykmelding er riktig. Samtidig må vi erkjenne at Wold og Ørmen Johnsen har i den sammenheng vars- sykdomsbegrepet i en del tilfeller blir strukket, og at let i Drammens Tidende 8.4.2014 at regjerings-parti- mange sykmeldere kan føle seg «presset» til å sette en ene vil kunne utvide sykepengeordningen til også å diagnose for at pasienten skal ta sykepenger ved fravær. gjelde slike sosiale forhold. Dette vil i så fall være en A utvide sykmeldingsadgangen vil kunne føre til stor reform som vil kunne gi økt økonomisk trygghet nye avgrensningsproblemer og øke aksepten for å for mange. Siden disse endringene vil kunne ha ulike være borte fra arbeid i ulike konflikt- og sorgsituasjo- samfunnsmessige konsekvenser, så er det viktig at ner. I en del tilfeller vil det å være på jobb være et regjeringen tidlig involverer Stortinget og organisa- bedre alternativ enn å bli «sykmeldt». Det å åpne for sjonene i dette arbeidet. Særlig er det viktig at regje- å godta situasjoner som ikke er knyttet direkte til syk- ringen inkluderer partene i IA-avtalen i disse dom, vil også kunne gi argumenter for å vurdere syk- endringene i sykefraværsreglene. domsbegrepet i forhold til andre ytelser. For en del av situasjonene, som er nevnt i spørs- Svar: målet, er det gjennom tariffavtaler avtalefestet mulig- Regjeringen jobber sammen med partene i arbeidslivet heter for å være borte fra jobb, f.eks. velferdspermi- for å få ned sykefraværet, og legge til rette for at flest sjon ved dødsfall, sykdom i familien osv. Konflikter mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Samtidig vil det på arbeidsplassen som ikke har ført til sykdom mener alltid være en del personer som er for syke til å jobbe. jeg bør løses på arbeidsplassen. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt. Det finnes med andre ord en rekke argumenter Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeids- som taler mot å utvide sykmeldingsadgangen på den- livet underskrev 4. mars en ny Intensjonsavtale for et ne måten. Når en i tillegg vet at sykefraværet i Norge mer inkluderende arbeidsliv (JA-avtalen). Utgangs- er høyt, er det viktig at slike endringer blir grundig punktet for JA-samarbeidet er at deltagelse i arbeids- utredet før de eventuelt foreslås. Uten en nærmere livet i seg selv ofte kan virke helsefremmende. utredning er det heller ikke mulig å anslå hva det vil I Folketrygdloven står det at sykepenger ytes til koste å utvide sykmeldingsadgangen knyttet til sosi- den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsned- ale forhold. Dette ville blant annet kreve en nærmere settelse som klart skyldes sykdom eller skade. Ar- avgrensing av hva som skal kunne være grunnlag for beidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske sykmelding, Uansett ville et slikt kostnadsanslag problemer o.l. gir i seg selv ikke rett til sykepenger. være svært usikkert, ettersom det ikke foreligger in- Det kan likevel i mange tilfeller være slik at baken- formasjon om hvor mange som ville komme inn un- forliggende årsaker til sykefravær og behov for syk- der en slik utvidet adgang, og hvor mange av disse melding har sammenheng med relasjonelI forhold, som allerede i dag blir sykmeldt på et annet grunnlag. blant annet sosiale problemer. Det er derfor viktig å Regjeringen har for tiden ingen konkrete planer jobbe godt med forebygging gjennom godt arbeids- om å endre sykdomsbegrepet i folketrygdloven.

SPØRSMÅL NR. 686686.Fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes, vedr. taushetsplikten, besvart av finansministeren Innlevert 23. april 2014 av stortingsrepresentant Hårek Elvenes Besvart 29. april 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva vil statsråden gjøre for at taushetsplikten ikke Aftenposten har i en reportasjeserie påvist at et firma skal være et hinder i kampen mot svart arbeid?» siktet for hvitvasking, brudd på momslovgivningen og grovt bedrageri har fått skatteattest fra Skatteeta- ten. I 2013 utførte det siktede firmaet oppussingsar- beider for blant annet Skattedirektoratet. Skatteeta- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 88 tens taushetsplikt gjorde at de ikke kunne tipse opp- motsatte er bevist, og det vil være uheldig om taus- dragsgiver om kravene. Tett samarbeid mellom ulike hetsplikten uthules slik at uskyldige aktører uteluk- departementer og underliggende etater er avgjørende kes fra markedet på grunnlag av slike forhold. Jeg vil i arbeidet med bekjempelsen av svart arbeid og orga- også bemerke at tidligere Fornyings- og administ-ra- nisert kriminalitet. sjonsdepartementet i 2011 vurderte at EØS reglene etter en skranke for å kunne avvise en leverandør på Svar: grunn av antatte straffbare forhold når det ikke fore- Skatteunndragelser er et alvorlig samfunnsproblem og ligger en rettskraftig dom. jeg vil følge opp arbeidet med å bekjempe svart arbeid. Selv om det er viktig å bekjempe svart arbeid og Samtidig mener jeg det er viktig at de tiltak som annen økonomisk kriminalitet, mener jeg andre tiltak iverksettes ikke går på akkord med skattyternes retts- bør vurderes fremfor å lempe på reglene om taushets- sikkerhet. Beskatning er et stort inngrep i eiendoms- plikt. Det legges for eksempel i dag ned store ressur- retten. Et godt skattesystem er avhengig av skattyter- ser i kontrollvirksomhet og det vurderes tiltak for å nes tillit. Taushetsplikten er en grunnleggende retts- styrke skattemyndighetenes samarbeid med politiet i sikkerhet for skattyter, og den skal verne om tillits- arbeidet med ny handlingsplan mot økonomisk kri- forholdet mellom de skatte- og avgiftspliktige og det minalitet. Vi er også opptatt av at skattemyndighete- offentlige. Derfor vil hensynet til skattyter ofte måtte ne har et tett samarbeid med andre offentlige myndig- gå foran offentlighetsbehovet på skatteområdet. heter. Lovgivningen går langt i å gjøre unntak fra I serien som Aftenposten har hatt er det særlig fo- taushetsplikten for å tilrettelegge for at skattemyn- kusert på anskaffelsesreglene og skatteattestordnin- dighetene kan gi opplysninger til andre offentlige gen. Jeg vil bemerke at skatteattestene bare er ment å myndigheter som kan ha bruk for dem i sitt arbeid skulle gi informasjon om skatterestanser på det tids- med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. I disse punktet attestene gis. Det er lite aktuelt å bygge ut at- tilfellene vil mottagende myndighet selv ha taushets- testene til også å omfatte opplysninger om at noen er plikt om de mottatte opplysningene, hvilket bidrar til mistenkt eller siktet for straffbare forhold. Det er et at opplysningene ikke brukes til andre formål enn det viktig prinsipp i norsk rett at man er uskyldig til det de ble innhentet for.

SPØRSMÅL NR. 687687.Fra stortingsrepresentant Kari Henriksen, vedr. overføringer til Syria, besvart av utenriksministeren Innlevert 23. april 2014 av stortingsrepresentant Kari Henriksen Besvart 2. mai 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: Mer enn 120 000 mennesker er drept, 9 mill. på «Syrias befolkning lider. Utenriksministeren uttryk- flukt. 12 mill. er rammet av verdens verste krig. ker bekymring, det er prisverdig. Jeg etterlyser opp- Jan Egeland i Flyktningehjelpen og flere etterly- følging av bekymringen. ser større engasjement for det som skjer, og ber om Hva mener utenriksministeren er god hjelp i den en milliard i revidert for å avhjelpe denne store katas- aktuelle humanitære krisen, vil han ta initiativ til å trofen, som ikke bare rammer dagen befolkning, men øke overføringene og ta imot flere flyktninger, og får dramatiske konsekvenser for barn og unges fram- hvordan vurderer han sin egen og regjeringens rolle tid. Det samles inn millionbeløp i fagbevegelse og som normdannere for å bidra til økt forståelse av den frivillige organisasjoner. svært alvorlige humanitære katastrofen i Syria?» Regjeringen og utenriksministeren er viktige ak- tører for å bidra til økt oppmerksomhet og økt forstå- BEGRUNNELSE: else for internasjonal solidaritet generelt og for denne enorme katastrofen spesielt. Utenriksministerens en- Høyre og Fremskrittspartiet kuttet i verdens matvare- gasjement er stort, men hvordan er det med gjennom- program i sitt budsjettforslag til Stortinget for 2014. føringskraften? Den humanitære krisen var da godt kjent i FN og for Revidert statsbudsjett kommer i mai. regjeringen. Det var et normgivende signal. Det er en anledning for regjeringen til å vise at deres bekymring går ut over verbal støtte og forståel- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 89 se. Jeg håper utenriksministeren vil lytte til de frivil- Det er nettopp gitt støtte på 10 millioner kroner lige organisasjonene, og at vi får andre normsignaler gjennom Norges Røde Kors, som i samarbeid med og konkrete tiltak enn det som kom fra regjeringen i Syrisk Røde Halvmåne vil bygge opp en beredskap det ordinære budsjettet. for matvareleveranser til områder som har vært belei- ret i lang tid når og hvis lokale våpenhviler gjør det Svar: mulig å frakte inn mat. Regjeringen er svært bekymret over en av de verste Norge opprettholder støtten til Verdens matvare- humanitære krisene i vår tid. Et klart uttrykk for dette program på samme nivå i 2014 som i 2013 på 245 er at Norge er den sjette største bidragsyteren når det millioner kroner. Av dette vil 25 millioner kroner vil gjelder å avhjelpe humanitær nød som følge av kon- øremerkes Syria. Verdens matvareprogram er en me- flikten i Syria. Vi er med på å legge press på partene get aktuell mottaker av ytterligere humanitær bistand for å få til en politisk løsning og gjør alt vi kan for å som vil bli fordelt i løpet av året. sikre at flere får tilgang til humanitær hjelp. Vi bidrar Kvaliteten og volumet på det norske humanitære til å fjerne kjemiske våpen fra syrisk jord, slik at de arbeidet er en sentral årsak til at Norge blir invitert til aldri igjen kan brukes mot sivile. å delta i en rekke internasjonale fora der situasjonen Verdenssamfunnet må ta ansvar. Mye tyder på at i Syria og nabolandene diskuteres. Regjeringen leg- konflikten fortsatt vil være langvarig. Også Norge ger stor vekt på å opprettholde bevisstheten rundt kri- må være forberedt på å bidra mer. Et historisk høyt sen i norsk offentlighet, ofte i samarbeid med frivilli- bistandsbudsjett på 31,5 milliarder kroner for 2014 ge organisasjoner. bekrefter Regjeringens vilje til å bidra til utvikling og Regjeringen har besluttet å gi støtte til Libanon til å stille opp når humanitære kriser rammer. og Jordan for å styrke nøkkelsektorene i samfunnet Det syriske folket er fanget i en blodig krig som til å motstå det økende presset fra syriske flyktninger. ikke viser tegn til å avta. Det finnes ingen militær løs- Med sitt bidrag på 30 millioner kroner var Norge der- ning. Det er helt nødvendig med en politisk løsning, for det første landet som i desember 2013 bidro til og det haster for de sivile, som betaler prisen. Regje- Verdensbankens flergiverfond for økonomisk og so- ringen vil fortsette å bruke alle anledninger til å legge sial utvikling av Libanon. press på dem som har innflytelse i Syria til å få slutt Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget en på voldshandlingene. tilleggskvote i 2014 på 500 plasser for flyktninger fra Ved giverkonferansen i Kuwait i januar lovet re- Syria. I tillegg er det satt av 500 plasser på den ordi- gjeringen 460 millioner kroner i humanitær støtte til nære kvoten til flyktninger fra Syria. Totalt gir det 1 ofrene for Syria-krisen. Norge prioriterer støtte til 000 plasser til denne gruppen, like mange som Stol- helse, utdanning, husly, vann og sanitære forhold, tenberg-regjeringen lovet. I 2014 vil Norge motta det samt utlevering av matvarer og annen nødhjelp. Be- høyeste antall overføringsflyktninger av landene i skyttelse av sivile står sentralt i alt vi gjør. Europa, målt som andel av befolkningen.

SPØRSMÅL NR. 688688.Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. taximarkedet, besvart av samferdselsministeren Innlevert 23. april 2014 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 5. mai 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: dringene og peker på ulike løsninger. Også Norges «Hva vil statsråden gjøre for å sikre reell konkurran- Taxiforbund og flere fylkeskommuner har ønsket en- se, økt kompetanse blant sjåførene og trygghet for kelte endringer. På Forbrukerrådets taxikonferanse kundene i taximarkedet, og hvordan vil statsråden 26. november 2013 uttalte statssekretær Bård Hoks- komme tilbake til stortinget med dette?» rud at regjeringen «... skal se nærmere på taximarke- det». Det er svært positivt. Venstre ønsker en taxipo- BEGRUNNELSE: litikk som gir et godt tilbud til forbrukerne, trygghet for de som er i yrket og som er med på å skape en mer Dagens taximarked har flere utfordringer. Forbruker- miljøvennlig transportsektor. rådets utredning fra 2013 viser flere av disse utfor- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 90

Svar: i taxinæringen. For å kunne bli godkjent som sjåfør må I den politiske plattformen for regjeringen er det man blant annet få utstedt kjøreseddel fra politiet. Man blant annet uttalt at regjeringen vil «gjennomgå og oppfyller ikke kravene til kjøreseddel hvis politiet fin- redusere etablerings- og konkurransehindrende ord- ner at vedkommende har en slik vandel at vedkom- ninger for tjeneste- ytende næringer, som åpnings- mende må anses uskikket til å drive persontransport tidsbestemmelser, konsesjons-, løyve- og bevillings- mot vederlag. Selv om man har god vandel når man bestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lo- søker om kjøreseddel, er det selvsagt ikke noen garanti kalisering av nye virksomheter.» for at man holder sin sti ren i all framtid, verken for I dette ligger at vi også vil se nærmere på taxi- drosjesjåfører eller andre. Politiet har nødvendige markedet. verktøy for å beslaglegge og inndra kjøreseddel ved Jeg er også kjent med at Forbrukerrådets Taxi- lovbrudd som har betydning for kundenes sikkerhet. utredning fra mai 2013 peker på en del uheldige sider Jeg har notert at det har vært stilt spørsmål ved ved dagens taxiregulering, etter å ha utredet områder om det er for lett å kunne få godkjent såkalte kjent- med flere sentraler hvor det har blitt forventet kon- mannsprøver, som er et krav for å få kjøreseddel i de kurranse. større byområdene. Man må kunne forvente at sjåfø- Jeg vil peke på at gjeldende reguleringsordning rene har såpass grunnleggende kompetanse at de fin- for taxi er basert på de tre hoved- stolpene kjøreplikt, ner fram i det området de driver yrket sitt. Jeg vil i behovsprøving av løyver og organiseringen av tje- denne sammenheng se nærmere på organiseringen av nestetilbudet gjennom sentraler, som er formidlere kjentmannsprøvene. og ikke tilbydere av transport i vanlig forstand. Det Næringen har også et eget ansvar. Når det gjelder siste er det den enkelte, selvstendig næringsdrivende dårlig service, uhøflige sjåfører og annen adferd som taxieier som er. Behovsprøvingen, eller etablerings- ikke direkte er lovbrudd, må drosjeeierne som alle andre monopolet, har sin opprinnelse i tankegangen om at nærings- drivende ta ansvaret for sine ansatte, og even- tilgjengeligheten på drosjer ville bli mindre om løy- tuelt si dem opp om de ikke egner seg for et slikt yrke. vehaverne ikke ble beskyttet mot nyetableringer. Når det gjelder spørsmålet om hvordan jeg vil Brukerne av taxitjenester i Norge skal, og bør ha komme tilbake til Stortinget med de problemstillinge- grunn til å føle seg trygge, til tross for medieoppslag ne du peker på, vil det avhenge av hvilke eventuelle fra tid til annen om enkeltstående uakseptable episoder endringsforslag som vil trenge Stortingets behandling.

SPØRSMÅL NR. 689689.Fra stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen, vedr. utbyggingen av Ørland Hovedflystasjon, besvart av forsvarsministeren Innlevert 23. april 2014 av stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen Besvart 2. mai 2014 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Spørsmål: Kampflybasen har vært ønsket velkommen av «Mener forsvarsministeren at finansieringen for ut- vertskommunen Ørland. Vedtaket om kampflybase byggingen av Ørland Hovedflystasjon er tilstrekkelig ved ØHF gir Forsvarets tilstedeværelse på Ørland og på plass når kunnskapen som nå har kommet gjen- en lang tidshorisont. Ørland kommune har mål om å legge til rette for at etableringen blir positiv både for nom konsekvensutredningene viser behov for flere Forsvaret og for sivilsamfunnet. Kommunen har avbøtende tiltak av forhold som Stortinget ikke var derfor rettet fokus mot samarbeid og samhandling kjent med tidligere?» mellom Forsvaret og sivilsamfunnet, og ønsket å or- gani-sere dette gjennom et felles utviklingsprogram BEGRUNNELSE: der tiltak som bidrar til felles ønsket utvikling inn- Stortinget vedtok 14. juni 2012 at Ørland Hovedflysta- går. Dette i tillegg til konsekvensutredningenes sjon (ØHF) skal være Norges fremtidige kampflybase. identifiserte behov for avbøtende tiltak. I et langsik- Utbygging av kampflybasen er av stor sikkerhetsmes- tig perspektiv vil dette gjøre det mulig å utvikle en sig betydning for Norge, og sammen med innkjøp av mer attraktiv vertskapskommune som gir Forsvaret nye F-35 jagerfly er kampflybaseutbyggingen den økte muligheter til å rekruttere den beste kompetan- største investeringen for Forsvaret i moderne tid. se og ønsket personell samtidig som det eksis- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 91 terende gode forholdet mellom forsvaret og lokal- ninger som tar hensyn til hvordan etableringen kan samfunnet videreføres. påvirke omgivelsene rundt kampflybasen. Forslag til Reguleringsplanen for Ørland hovedflystasjon planbestemmelse og reguleringsplan for Ørland ho- med konsekvensutredninger peker på en rekke for- vedflystasjon ble oversendt fra Forsvarsbygg til Ør- hold som krever avbøtende tiltak. For å nevne noe vi- land kommune i januar 2014. Planforslaget er fortsatt ser konsekvensutredningene at F-35 har 10dB høyere til behandling i Ørland kommune. Neste trinn er at lydnivå enn F-16, som blant annet fører til at en rekke kommunen sender forslaget på høring og legger det husstander og gårdsbruk vil få tilbud om innløsning ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningsloven. av eiendom. En barneskole som ligger ved ho-ved- Reguleringsplanforslaget har identifisert behov porten til basen vil måtte flyttes, og landbruksnærin- for flere avbøtende tiltak. Hensikten med avbøtende gen får utfordringer med tap av landbruksjord og tiltak er å redusere uønskede virkninger for samfun- usikkerhet knyttet til fremtidig husdyrdrift inne i net som er en direkte følge av virksomheten til den støysonen. I tillegg pekes på trafikkvekst i anleggs- nye kampflybasen. Behovet for avbøtende tiltak fast- og driftsfasen med behov for trafikksikkerhetstiltak. settes gjennom kommunens vedtak av ny regule- Da Stortinget vedtok å legge den nye kampfly- ringsplan etter kommunal behandling av eventuelle basen til Ørland var ikke avbøtende tiltak, med unn- merknader til planforslaget. tak for Evenes, nevnt i saksdokumentene (Prop. 73 S, Som del av reguleringsplanarbeidet har det vært 2011-2012, «Et forsvar for vår tid»). I stortingspro- gjennomført en rekke møter om behovet for avbøten- posisjonen ble konsekvensene for det sivile samfunn de tiltak mellom lokale, regionale og statlige med F-35 omtalt som «nokså sammenlignbare med myndigheter, både på politisk og administrativt nivå. det man hadde ved måling med F-16». Dermed ble Det har bl.a. vært møte mellom vertskommunene, det heller ikke lagt inn føringer for etablering av et utviklingsprogram mellom staten og Ørland kommu- fylkesmyndighetene og statssekretærene fra flere de- ne, slik tilfellet var da Regionfelt Østlandet ble eta- partementer i mars 2014. Det er også planlagt nye blert i Åmot kommune. møter mellom lokale, regionale og statlige myndig- Stortinget har vedtatt stramme tidsrammer for heter på administrativt nivå i mai måned. Videre er planlegging og utbygging av kampflybasen. For- Forsvarsbygg og Ørland kommune allerede i gang svarsbygg har stramme budsjetter for planlegging og med forhandlinger om avbøtende tiltak knyttet til re- gjennomføring. Reguleringsplanens konsekvensvur- guleringsplanarbeidet, herunder behov for utbyg- deringer viser en rekke tiltak som må gjennomføres i gingsavtaler og om det kan etableres samarbeidsavta- lokalsamfunnet som følge av utbyggingen. Skal ler for fellesløsninger mellom Forsvaret og Ørland kommunen kunne vedta planen slik den nå fore- kommune. Endelig omfang av tiltak med tilhørende ligger, må det avklares finansiering av de avbøtende administrative og økonomiske konsekvenser som tiltakene. følge av disse forhandlingene er ikke klart. Den nevnte prosessen har primært til hensikt å Svar: finne gode løsninger på områder der det er behov for Jeg viser til brev fra Stortingets president av 24. april å avbøte eller kompensere for eventuelle negative 2014 med spørsmål fra stortingsrepresentant Eva følger etablering av kampflybasen fører med seg. Ut- Kristin Hansen om finansieringen for utbygging av viklingen av kampflybasen vil på den annen side Ørland hovedflystasjon er tilstrekkelig i forhold til også representere mange nye muligheter for lokal- konsekvensutredningenes identifisering av flere be- samfunnene og regionen, for eksempel i form av økt hov for avbøtende tiltak for forhold som Stortinget tilflytting, økt etterspørsel av varer og tjenester, samt ikke har vært kjent med tidligere. både midlertidige og permanente arbeidsplasser. Pro- Etablering av ny kampflybase er et svært viktig sessen vil også gi mulighet for å identifisere eventu- forsvars- og sikkerhetspolitisk tiltak som gjennomfø- elle ytterligere muligheter. res i henhold til Stortingets forutsetninger ved be- Regjeringen er opptatt av å bidra til god fremdrift handlingen av Innst. S. nr. 388 (2011-2012) til Prop. i utbyggingen av den nye kampflybasen på Ørland, 73 S (2011-2012). Jeg viser også til Prop. 84 S (2013- og samtidig legge forholdene til rette for en fremtids- 2014), som nylig er fremlagt for Stortinget, der regje- rettet utvikling av lokalsamfunnene på Fosen. Med ringen blant annet foreslår etablering av nytt skva- henvisning til den prosessen som det er redegjort for dronsbygg for kampflyene på Ørland. over, samt de nye muligheter som utbyggingen vil Som grunnlag for reguleringsplanene har For- føre med seg, er det for tidlig å ta stilling til det en- svarsbygg gjennomført et omfattende konsekvensu- delige omfanget av avbøtende tiltak og det presise trednings- og reguleringsplanarbeid for å finne løs- anslaget over økonomiske konsekvenser. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 92

SPØRSMÅL NR. 690690.Fra stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan, vedr. forenklet transfer, besvart av samferdselsministeren Innlevert 23. april 2014 av stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan Besvart 5. mai 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: S – 2012-2013 om verksemda til Avinor AS, og i «Hvor raskt vil ordningen med forenklet transfer på regjeringserklæringen slås det fast at det skal legges Oslo Lufthavn Gardermoen være på plass?» til rette for forenklet transfer, i første omgang ved Oslo Lufthavn. BEGRUNNELSE: Allerede i 2012 fremmet KrF et forslag i Stor- tinget hvor man ba regjeringen utarbeide og iverk- I dag må flypassasjerer som ankommer fra utlandet til sette et system for enklere tollbehandling av flyrei- Gardermoen, og som skal videre med fly innenlands, sene i transfer på norske flyplasser. Høyre, Frem- hente ut bagasjen, foreta tollbehandling for deretter å skrittspartiet og Venstre stemte da for KrFs forslag. sjekke inn bagasjen på nytt og gjennomgå sikkerhets- Det må nå forventes at ordningen kommer på plass kontroll før videre innenriksreise. Dette medfører ek- snarest mulig. stra tidsbruk for passasjerene sammenliknet med di- rekteforsendelse av bagasjen. Reiseva-neundersøkel- Svar: ser, trafikkanalyser og publikumshenvendelser viser at flere passasjerer velger en annen transferflyplass, hvil- Regjeringen jobber med denne saken fortløpende, og ket medfører reduserte inntekter for norsk luftfart, og jeg er glad for at representanten Grøvan viser interes- redusert trafikkbelastning. Dagens ordning er til stor se og engasjement for tematikken. I dette arbeidet er irritasjon for mange reisende. det viktig å finne en god løsning som ivaretar ønske- Arbeidsgruppen som ble nedsatt av Samferdsels- ne til de reisende og flyselskapene om raskere og departementet i samråd med Finansdepartementet smidigere ankomst til Gardermoen fra utlandet, sam- konkluderte i fjor sommer med at man burde starte et tidig som man ivaretar Regjeringens ønsker om en forsøksprosjekt på OSL Gardermoen med «forenklet effektiv og robust immigrasjon- og tollkontroll. Ar- transfer» etter samme mønster som blant annet Sve- beidet har høy prioritet i Regjeringen. rige. Arbeidsgruppen anbefaler i forbindelse med Jeg har gjennomført befaring på Gardermoen, vi dette en rekke tiltak som skal sikre en fortsatt god har hatt kontakt med andre lands lufthavnoperatører ivaretakelse av samfunnssikkerheten. og tollmyndigheter for å høste erfaring fra deres ulike Stortinget har ved flere anledninger bedt om at løsninger, og jeg håper vi kan finne en god løsning det innføres forenklet transfer blant annet i Innst. 492 for Gardermoen innen kort tid.

SPØRSMÅL NR. 691691.Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. «ostetollen», besvart av landbruks- og matministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 30. april 2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Spørsmål: Svar: «I Stortinget 13.11.13 fikk statsråden spørsmål om Med virkning fra 1. januar 2013 endret Stoltenberg II «ostetollen» hadde gitt et dårligere tilbud i norske regjeringen tollvernet for faste og halvfaste oster fra ostedisker. Statsråden kunne da ikke belegge sin på- kronetoll til prosenttoll. Det ble gjort unntak for 14 stand faglig, men henviste til at hun hadde «registrert oster. at enkelte osteforhandlere og forbrukere har uttalt til Handelstall fra Statens landbruksforvaltning vi- media at de mener utvalget har blitt dårligere». ser at den totale importen av ost fra EU til Norge økte Kan statsråden nå gi et faglig begrunnet svar eller med 2,1 % fra 2012 til 2013 regnet i kvantum. Til bygger hun fortsatt sin holdning til «ostetollen» på sammenligning økte den totale importen fra EU med enkeltutsagn i media?» Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 93

4,5 % fra 2011 til 2012, dvs. før omleggingen til pro- Det må her understrekes at osteimportørene lø- senttoll. pende vurderer både kvantum og utvalg av importo- Mengden importerte faste og halvfaste oster fra ster på grunnlag av ulike signaler fra markedet. Det EU, dvs. ostene som fikk prosenttoll, falt derimot kan også være andre forhold enn importtoll som gjør med 4,7 % fra 2012 til 2013. Statens landbruksfor- at en ost faller ut av sortimentet. Uansett vil det like- valtning har ikke direkte oversikt over hvordan dette vel være slik at høyere tollsatser vil medføre redusert har gitt seg utslag i utvalget i ostedisken, men opply- handel på kort eller lengre sikt. Dette vil få konse- ser at i følge bransjen er utvalget av danske oster re- kvenser for utbudet i markedet og dermed også for- dusert noe. brukernes valgmuligheter.

SPØRSMÅL NR. 692692.Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. nasjonale forskrifter under Landbruks- og matdepartementet, besvart av landbruks- og matministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 30. april 2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Spørsmål: FOR-1979-11-06-9503 Forskrift om tilsetting av «På FrPs nettsider skrytes det av at departementet har vit.ass. ved NVH opphevet 15 av 98 nasjonale forskrifter under Land- FOR-1979-11-06-9504 Forskrift om tilsetting av bruks- og matdepartementet. amanuenser ved NVH Hvilke forskrifter er dette og hvordan vil FOR-1979-11-06-9505 Forskrift om undervis- fjerningen av disse gi aktører i norsk landbruk en en- ningsplikt ved NVH klere hverdag?» FOR-1979-11-06-9509 Forskrift om administra- sjon ved NVH Svar: FOR-1979-11-06-9510 Reglement om doktor- gradsprøven ved NVH Landbruks- og matdepartementet har ansvar for en om- fattende forskriftsmasse. På matområdet har jeg initiert FOR-1981-02-10-8621 Reglement for graden en gjennomgang både av nasjonale forskrifter og av dr.scient. ved NVH EØS-forskrifter. Dette for å se om det er forenklings- FOR-1985-06-05-1172 Forskrift for veterinær- muligheter. For EØS-forskriftene ønsker jeg å se om vi medisinsk embetseksamen ved NVH har et nasjonalt handlingsrom for forenklinger. I starten av gjennomgangen av de nasjonale for- Departementet arbeider videre med opphevelse av skriftene ble det raskt funnet ni forskrifter som enten seks forskrifter på mat- og dyrevelferdsområdet. Det- var foreldet, ikke lenger i bruk eller avløst av nyere te er i hovedsak regelrydding av forskrifter. forskrifter. Alle angikk Norges veterinærhøgskole I gjennomgangen av de nasjonale forskriftene er det som tidligere lå under LMD. Forskriftene ble opphe- imidlertid også avdekket behov for en nærmere gjen- vet ved FOR -2013-11-12-1314: Forskrift om opphe- nomgang av flere forskrifter med tanke på forenklinger, velse av forskrifter angående Norges veterinærhøg- ajourføring eller overgang til bransjestandarder. skole. Mattilsynet er også involvert i arbeidet med gjen- Dette er: nomgangen av både EØS-forskriftene og de nasjona- le forskriftene. Dette arbeidet vil pågå en tid frem- FOR-1979-11-06-9498 Forskrift om professorat over. m.v. ved NVH Det er et klart mål for meg at resultatet av gjen- FOR-1979-11-06-9499 Forskrift om opptak og nomgangen skal innebære forenklinger og avbyrå- studier ved NVH kratisering for næringsaktører og forbrukere. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 94

SPØRSMÅL NR. 693693.Fra stortingsrepresentant Iselin Nybø, vedr. maritim utdanning, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Iselin Nybø Besvart 30. april 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: I sitt svar i Stortinget 23. april d.å. på spørsmål «På hvilken måte vil statsråden følge opp Sundvol- fra undertegnede om det vil komme en egen stor- den-erklæringens formuleringer om maritim utdan- tingsmelding om maritim utdanning, understreket ning, kan statsråden bekrefte at det er aktuelt med en statsråden følgende: egen stortingsmelding om maritim utdanning, og når «Svaret på det er at jeg ikke kan love det, men det vil en slik melding eventuelt kunne legges frem for er absolutt en idé jeg ikke er fremmed for». Stortinget?» Svar: BEGRUNNELSE: Maritim næring er viktig for Norge. Vi har sterke ma- Den maritime næringen har lenge ønsket en egen ritime miljøer i Norge, men vi må sørge for at de ut- stortingsmelding hva gjelder sjøbasert maritim ut- vikler seg videre. For å bidra til fortsatt vekst og kon- danningen, blant annet for å få en tilstrekkelig helhet- lig gjennomgang knyttet til denne utdanningsretnin- kurransedyktig industri så begynner regjeringen nå gen. arbeidet med en ny maritim strategi. I 2013 fremmet Fremskrittspartiet, Høyre, Kris- Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for telig Folkeparti og Venstre følgende forslag i Stortin- at vi skal nå målene for den maritime næringen i Nor- get – uten å få flertall: «Stortinget ber regjeringen ge. Utdanning og forskning må derfor ses i sammen- legge frem en egen stortingsmelding om en styrket heng med den øvrige politikken på det maritime om- maritim utdanning som følger opp forslag fremsatt av rådet. Regjeringen vil derfor følge opp Sundvollen- Aasen-utvalget, en arbeidsgruppe nedsatt av stiftel- erklæringens punkt om konkrete tiltak for å styrke sen Maritim utvikling (MARUT).» den maritime utdanningen gjennom den nye strategi- I Sundvolden-erklæringen fremgår det at regje- en. ringen vil legge frem konkrete tiltak for å styrke den Gjennom prosjektet MARKOM 2020 er både maritime utdanningen, men det fremgår ikke om dis- fagskoleutdanningene og høyere utdanning allerede i se tiltakene skal være basert på egen stortingsmel- et godt samarbeid med arbeidslivet om å følge opp ding. punktene fra MARUT-rapporten.

SPØRSMÅL NR. 694694.Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. humanitære hjelpearbeidere, besvart av utenriksministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 2. mai 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: Etter undertegnedes mening må vi legge best mulig «På hvilken måte vil regjeringen bedre legge til rette til rette for at norsk helsepersonell og andre humani- for at norsk helsepersonell og andre humanitære hjel- tære hjelpearbeidere kan bidra med sine kunnskaper pearbeidere kan bidra med sine kunnskaper i arbeid i i arbeid i fattige land. fattige land?» Leger Uten Grenser har tatt til orde for en rekke tiltak som har som målsetning å bedre tilrettelegge BEGRUNNELSE: for at norsk helsepersonell og humanitære hjelpear- beidere kan reise ut for å bidra med sine kunnskaper. Blant de største utfordringene for global helse er Dette inkluderer blant annet behovet for at feltarbei- mangelen på diagnoseverktøy, vaksiner og medisiner dere fortsatt kan stå i sin pensjonsavtale ved ulønne- tilpasset fattiges behov, samt manglende tilgang til de permisjoner i forbindelse med feltarbeid; mulige medisinsk behandling og utdannet helsepersonell. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 95 modeller for skattereduksjon ved humanitært feltar- I tillegg til betydelig humanitær finansiering, er beid; bedre tilrettelegging for permisjo-ner/ansienni- regjeringen opptatt av å bidra med rett personell og tetsberegning i forbindelse med humanitært feltar- utstyr til rett tid i humanitære kriser. Utenriksdepar- beid; forbedrede rutiner for godkjennelse av relevant tementet finansierer derfor en egen beredskapsord- feltarbeid som medisinsk praksis; samt tropemedisin- ning, NORCAP, som skal styrke det humanitære kurs av tilfredsstillende kvalitet i Norge. systemets, og ikke minst FNs, evne til å yte rask og Undertegnede mener en rekke av disse tiltakene effektiv humanitær bistand og beskyttelse gjennom – som favner ulike statsråders ansvarsområder – er sekondering av nøkkelpersonell. NORCAP drives av svært interessante, og imøteser regjeringens vurde- Flyktninghjelpen med fullfinansiering fra Utenriks- ring av disse. departementet. NORCAP-personell må være forbe- redt på å reise ut nesten hvor som helst i verden der Svar: krisene rammer. Siden starten i 1991 har NORCAP Regjeringen er svært opptatt av å bidra til at det hu- sendt ut nesten 8000 eksperter til humanitære kriser manitære systemet leverer så effektivt og godt som verden rundt. Bare i 2013 ble 300 NORCAP-perso- mulig innen viktige arbeidsområder som helse, mat nell sendt ut til humanitære tiltak i 53 land. Disse per- og beskyttelse. Dette gjør vi både gjennom finansier- sonene er dedikerte og kompetente fagpersoner innen ing av humanitære tiltak og ved å bidra med rett per- en rekke områder, herunder helse, utdanning, jord- sonell og utstyr til rett tid i humanitære katastrofer. bruk, logistikk og vannforsyning. Norge er blant de største humanitære bidragsyte- Når det gjelder den enkelte hjelpearbeiders pen- re globalt. Vår humanitære bistand går både gjennom sjons- og arbeidsavtaler, permisjon og pensjonsret- FN-systemet, det internasjonale Røde Kors og frivil- tigheter, er dette en del av den avtalen som inngås lige organisasjoner, deriblant flere store norske mellom arbeidstakeren og arbeidstakerens organisa- NGOer. De norske frivillige organisasjonene rekrut- sjon, og arbeidsgiver. For medlemmer i Statens pen- terer sine dyktige medarbeidere både lokalt i de land sjonskasse er det for eksempel fremforhandlet rett til tiltakene gjennomføres, globalt og i Norge. Gjennom medregning av permisjon uten lønn og annet midler- den omfattende støtten til norske organisasjoner som tidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid ved ar- Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nød- beid i humanitære organisasjoner i utlandet. I tilfelle hjelp, Redd Barna og Norsk Folkehjelp, bidrar regje- disse rettighetene ikke er gode nok, er de gjenstand ringen i betydelig grad til at norsk helsepersonell og for forhandlinger mellom partene. Når det gjelder å andre humanitære hjelpearbeidere kan bruke sine få slik tjeneste tellende i spesialistutdanning og kli- kunnskaper i arbeid i fattige land. Et sentralt formål nisk kompetanse, er dette for noen grupper ivaretatt for flere av disse organisasjonene er å bidra til å byg- av fagforeningen. Dette gjelder for eksempel for sy- ge opp bærekraftige lokale og nasjonale tjenester. kepleiere. For leger er det Helsedirektoratet som har Dette er viktig, siden erfaringen viser at det ved akut- overtatt spesialistgodkjenningen fra Legeforeningen, te humanitære kriser nettopp er lokale ressurser som og som må og skal vurdere hvorvidt dette kan være mest effektiv redder liv og lindrer nød. en del av en spesialitet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 96

SPØRSMÅL NR. 695695.Fra stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, vedr. barnevernssaker, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Freddy de Ruiter Besvart 30. april 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: ligger omstendigheter som gjør at det fagkyndige «NRK belyste i sitt dokumentar program Brenn- medlemmet ikke bør delta i saken. punkt 22.04.14 hvordan psykologer i barnevernssa- Sakkyndigerapporter skal være utarbeidet i sam- ker svært ofte jobber både for det kommunale barne- svar med forskrift om krav til helsepersonells attes- vernet og som sakkyndige og fagkyndige dommere i ter, erklæringer o.l. Denne forskriften ble fastsatt av barnevernssaker i rettsapparatet. Denne rolleblandin- Helse- og omsorgsdepartementet med virkning fra 1. gen er uheldig og gir rom for mistro og mistillit, men januar 2009. Forskriften skal bidra til at helseperso- det mest alvorlige er selvsagt at dette kan svekke rett- nells attester, erklæringer og lignende utformes på en sikkerheten til mennesker som står overfor svært måte som gir høy kvalitet og legitimitet. I § 2 første vanskelige situasjoner. ledd i forskrift om barnesakkyndig kommisjon er det Hvordan har statsråden tenkt å gripe fatt i denne fastsatt at forskrift om krav til helsepersonells attes- problemstillingen?» ter, erklæringer og lignende gjelder så langt den pas- ser også for sakkyndige som ikke er helsepersonell. BEGRUNNELSE: Sakkyndigerapporter i barnevernssaker skal dermed være utarbeidet i samsvar med denne forskriften. Tillit er helt avgjørende for at vi skal ha et velfunge- Hvorvidt det i tillegg bør innføres et krav om rende barnevern og et rettsapparat som sikrer berørte selvdeklarasjon blir nå vurdert. Jeg har nå hatt møte familier optimal rettsikkerhet. Måten dette i dag fun- med Sentralenheten for fylkesnemndene, Domstol- gerer på bl.a. ved denne rolleblandingen bidrar til å sadministrasjonen og Norsk Psykologforening for å svekke tilliten til barnevernet og tiltroen til rettsappa- drøfte om det er hensiktsmessig å innføre en ordning ratets upartiskhet. med selvdeklarasjon og om det finnes andre måter å skape større åpenhet om sakkyndiges ulike roller på. Svar: Jeg vil også ta dette opp med Helse- og omsorgsde- NRK Brennpunkt tar opp viktige problemstillinger. partementet. Jeg er enig i at tillit er helt avgjørende for at vi skal Barnevernssaker berører enkeltmenneskers liv på ha et velfungerende barnevern og systemer som sik- en dyptgripende måte, og jeg er opptatt av at tilliten rer gode beslutninger om barnets beste og god rett- til de som deltar i disse avgjørelsene er best mulig. sikkerhet. Den kritikken som reises mot sakkyndiges Tillit til fylkesnemnda og til de fagpersoner som er ulike roller og spørsmål om inhabilitet kan bidra til å med og legger premisser for avgjørelser der er grunn- svekke tilliten til sakkyndige i barnevernssaker samt leggende for at vi kan ha et velfungerende barnevern. de beslutninger som fattes av barneverntjenesten, fyl- Jeg har satt i gang en evaluering av fylkesnem- kesnemnda og domstolen. ndene som inkluderer en vurdering av ordningen Regelverket setter strenge krav til habilitet. Det med fagkyndige medlemmer, og med forslag til er de samme habilitetsreglene som gjelder for fylke- hvordan ordningen kan videreutvikles slik at den bi- snemndas medlemmer, herunder for det fagkyndige drar til legitimitet og tillitt, for derigjennom sikre medlemmet i nemnda, som for dommere og lagretts- gode beslutninger om barnets beste. Hvordan vi i medlemmer jf. barnevernloven § 7-6 og domstolslo- størst mulig grad kan unngå konflikt mellom ulike ven §§ 106-108. For sakkyndige som oppnevnes av roller, er en del av dette. Jeg vil i tillegg sette i gang henholdsvis barneverntjenesten, fylkesnemnda eller en evaluering av Barnesakkyndig kommisjon. Gjen- domstolene gjelder henholdsvis forvaltningslovens nom en slik evaluering kan vi få systematisk kunn- habilitetsregler, fvl. §§ 6-10, og tvistelovens habili- skap om blant annet kvaliteten på sakkyndige rap- tetsregler tvl. § 25-3 tredje ledd. porter, og om etableringen av Barnesakkyndig kom- Den sakkyndige har også selv en selvstendig misjon har bidratt til å styrke rettssikkerheten og til- plikt til å vurdere sin habilitet i saken og legge det liten til avgjørelsesorganet. frem for oppdragsgiver hvis den sakkyndige er usik- Spørsmålet om sakkyndiges ulike roller og fage- ker på om det foreligger forhold som kan medføre at tiske ansvar er blant annet omtalt i Veiledning for det stilles spørsmål ved den sakkyndiges habilitet, jf. sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernlo- Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæ- ven (BLD, 1998) og senere i Veiledende retningslin- ringer o.l. jer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barne- Fylkesnemndene har allerede satt i gang et arbeid verntjenesten, fylkesnemnda og domstolen (BLD, med å vurdere sine rutiner for å sikre at det ikke fore- 2009). Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 97

SPØRSMÅL NR. 696696.Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. palliativt tilbud, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 6. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: 2013)). Det er undertegnedes inntrykk at det gis et «På hvilke måter mener helseministeren at en pallia- svært godt, velfungerende og tverrfaglig tilbud ved tiv sengepost med åtte års erfaring vil gi et dårligere Ski sykehus. kvalitativt tilbud enn en helt nyopprettet avdeling De ansatte ved palliativ sengepost ved Ski syke- uten denne erfaringen, og hvilke kommuner i Follo hus opplever at ledelsen i Ahus allerede har startet en mener ministeren per i dag har et godt nok kommu- nedleggelse av sengeposten. Innleggelsene det siste nalt palliativt tilbud til sine innbyggere?» halvåret har vært styrt fra Ahus, og det er bekreftet fra flere hold at det er vanskelig å få sendt pasienter BEGRUNNELSE: til palliativ sengepost i Ski, selv om det vurderes som det beste alternativet for pasienten av kreftsyke-plei- Undertegnede har henvendt seg til helseministeren ere i kommunene og kreftavdelinger ved andre syke- ved to tidligere anledninger i forbindelse med ned- hus. Sengeposten drives derfor ikke med fullt belegg leggelse av palliativ sengepost ved Ski sykehus og vil da naturlig nok også fremstå som dyr å drifte (Dok.nr. 15:544 og Dok.nr.15:610 (2013-2014)). økonomisk. Denne uken besøkte også undertegnede palliativ sen- Hvis palliativ avdeling ved Ski sykehus legges gepost ved Ski sykehus og møtte der både ansatte, pa- ned, vil det ikke lenger være et godt tilbud for pasi- sienter og pårørende. Etter å ha hørt deres side av sa- enter i Folloregionen. Det finnes ingen konkrete pla- ken, er det mitt inntrykk at Ahus ikke fremstiller alle ner for overgang mellom nåværende avdeling og et sider vedrørende saken, men at den tilpasses et ønske fremtidig tilbud drevet av kommunene. Dersom pal- om økonomiske innsparinger, som begrunnes med liativ sengepost ved Ski sykehus legges ned før det behov for bedre kvalitet i tjenestene. Helseministeren foreligger en slik plan, vil regionen miste svært viktig skal ha mottatt et åpent brev fra de ansatte med en erfaring innen onkologi og palliasjon som det blir rekke presiseringer i saken. svært vanskelig å bygge opp igjen. Dette mener un- Det er særlig uttalelser Ahus kommer med i for- dertegnede passer dårlig med uttalelser fra Ahus om hold til kvalitet ved den lindrende behandlingen de at det i det videre utredningsarbeidet vil bli lagt vekt ansatte ved palliativ avdeling i Ski reagerer på. På Ski på å tilrettelegge for et godt palliativt tilbud til be- sykehus gis det smertebehandling på alle områder, folkningen også i Follo, i samarbeid med kommune- det eneste som ikke tilbys er spinale/epidurale smer- ne i regionen. Ahus sin ledelse vedtok 5. mars 2014 tekateter. Det er sjeldent pasienter har bruk for denne at det skal arbeides videre med en utredning av flyt- typen smertebehandling, samtidig vil det være lett å ting av palliative senger fra Ski til Nordbyhagen. Det organisere for en mulighet for smertekateter ved en vil da være naturlig å vente med en nedbygging inntil av de dagkirurgiske operasjonsstuene ved Ski syke- en utredning er ferdig. hus om det er vilje til dette fra Ahus sin ledelse. Når det gjelder smertelindring i livets siste fase og behov for spisset diagnostikk så har de fleste pasienter over Svar: lengre tid vært tett fulgt opp av onkologer. Diagnos- Jeg viser til mine tidligere svar på spørsmål 544 og tikk er derfor ofte ikke et tema i den siste fasen i livet. spørsmål 610 fra representanten Raja. Når det gjelder bedret ernæringsstøtte har Ski sy- Det er foreløpig ikke gjort endelig vedtak i saken. kehus en ansatt ernæringsfysiolog og palliativ avde- Akershus universitetssykehus har satt ned en arbeids- ling har bedre kjøkken enn det den nye palliative av- gruppe som skal utrede videre organisering av palli- delingen Ahus Nordbyhagen har. Det er også tilgang ativt senter. Arbeidet er ment sluttført til medio sep- på fysioterapitjenester og tilgang til prest og sosio- tember 2014 og det er lagt opp til at styret ved Akers- nom. Det er en egen røntgenavdeling ved Ski syke- hus universitetssykehus vil foreta endelig vedtak hus med tilbud om CT, røntgen og ultralyd. De ansat- høsten 2014. Som opplyst tidligere ønsker Akershus te har gjennom åtte år opparbeidet viktig erfaring og universitetssykehus å samarbeide med kommunene i fagkompetanse i palliasjon, som ikke nye avdelinger Follo om å tilrettelegge for et godt palliativt tilbud til har. Ved Ski sykehus er det også godt tilrettelagt for befolkningen i Follo. Jeg legger til grunn at Akershus pårørende, noe som er i tråd med stortingsmeldingen universitetssykehus fatter en beslutning som ivaretar «Morgendagens omsorg» (Meld. St. 29 (2012- pasientene og de pårørende på en god måte. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 98

SPØRSMÅL NR. 697697.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. anskaffelsesregler, besvart av næringsministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 5. mai 2014 av næringsminister Monica Mæland

Spørsmål: dvs. hvor lang en kontraktsperiode må være for å gi «Er det næringsministeren eller helse- og omsorgs- en optimal anskaffelse. Hvilken kontraktslengde som ministeren som gjengir regjeringens syn på lovlighe- er akseptabel, vil derfor variere betydelig, avhengig ten av løpende avtaler korrekt?» av hvilken type ytelse det gjelder. De grunnleggende kravene til konkurranse og BEGRUNNELSE: god forretningsskikk i lov om offentlige anskaffelser § 5 begrenser likevel hvor langvarige kontrakter som I svar 25. februar fra næringsministeren på spørsmål kan inngås. Langvarige kontrakter kan hindre andre fra undertegnede heter det: leverandører i å konkurrere om oppdrag og kan ha uheldige virkninger på konkurransen i det aktuelle «Regjeringen jobber også aktivt med å avklare handlingsrommet for å inngå langvarige og løpende markedet. Kontraktens konkurransebegrensede ef- avtaler ved offentlige anskaffelser av helse- og sosi- fekt må derfor veies opp mot hensyn som taler for at altjenester.» kontrakten skal ha lang varighet. Ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester vil I debatt i Stortinget om bruken av anbud i rusomsor- ofte brukerens eller pasientens behov ha stor betyd- gen uttalte helse- og omsorgsministeren følgende, ning. Behov for stabilitet og kontinuitet taler for at ifølge Stortingets referat: kontraktene kan være langvarige. Når det gjelder tidsubegrensede kontrakter, så «Så bruker en også begrepet «tidsavgrensete av- taler». Ja, det er også et retorisk grep, for langsiktige har EU-domstolen uttalt at det ikke er noe hinder for avtaler, som jeg også har gitt i oppdrag til helsefore- å inngå tidsubegrensede offentlige tjenesteytelsesav- takene å ha – langsiktige og forutsigbare avtaler – vil taler på felleskapsrettens nåværende utviklingstrinn . uansett måtte innebære nye innkjøp i løpet av en tids- Domstolen mente imidlertid at tidsubegrensede kon- periode som sannsynligvis er rundt det som Helse Vest har lagt seg på, dvs. seks pluss to år, altså åtte trakter kan være i strid med formålet med anskaffel- år. Da er det mer forutsigbart for de ideelle aktørene, sesregelverket, fordi slike kontrakter kan hindre kon- tror jeg, å vite at det er seks pluss to år enn å forholde kurranse mellom mulige tjenesteytere og anvendel- seg til det veldig diffuse begrepet «langsiktige avta- sen av reglene om offentlige anskaffelser. Uttalelse- ler», som i realiteten vil innebære akkurat det sam- ne kom i forbindelse med et spørsmål om det vil være me. Og som Audun Lysbakken utmerket godt vet: Tidsuavhengige avtaler finnes ikke, en må gjøre nye i strid med EUs direktiver å avtale at en kontrakt skal innkjøp, hvis ikke bryter en det offentlige innkjøps- være uoppsigelig i en viss periode. regelverket, og det har jeg ikke sett at noen partier Regelverket om offentlige anskaffelser setter alt- har tatt til orde for.» så ikke forbud mot tidsubegrensede/løpende kontrak- Det kan se ut som om de to statsrådene har ulik opp- ter. Men meget langvarige kontrakter kan etablere et fatning omkring lovligheten av å inngå løpende avta- leverandørmonopol i strid med forutsetningene om at ler med ideelle aktører. offentlige oppdrag skal være gjenstand for konkur- ranse. Å unnlate å si opp en løpende, tidsubestemt Ifølge næringsministeren forsøker regjeringen å kontrakt vil derfor kunne være en ulovlig direkte an- avklare handlingsrommet for slike avtaler innenfor skaffelse. Hvor lenge kontrakten kan løpe uten at den det kommende EØS-regelverket. Ifølge helse- og sies opp og det avholdes ny konkurranse, vil variere omsorgsministeren er slike avtaler ikke lovlige i dag. etter kontraktens art og hva som er en forret-nings- messig kontraktsperiode. Klage-nemnda for offentli- Svar: ge anskaffelser (KOFA) har tatt stilling til om varig- Lov og forskrift om offentlige anskaffelser har ikke heten av en kontrakt er i strid med det grunnleggende generelle regler for hvor lang varighet en offentlig prinsippet om konkurranse i flere saker. I sak 2013/ kontrakt kan ha. Det er kun gitt eksplisitte regler for 66 aksepterte for eksempel KOFA en kontraktsvarig- rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger (sist- het på 10 år ved kjøp av bedrifts-helsetjenester. nevnte er en lite benyttet ordning). Rammeavtaler kan derimot som hovedregel Offentlige oppdragsgivere har i utgangspunktet ikke inngås for mer enn fire år. Rammeavtaler er av- et relativt vidt innkjøpsfaglig skjønn ved fastsettelsen taler som har til formål å fastsette vilkårene for kon- av kontraktens varighet. Hvilken varighet som kan trakter som skal tildeles i løpet av en gitt periode, aksepteres, vil bero på en konkret helhetsvurdering særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte av hva som er forretningsmessig i det enkelte tilfellet, mengder. Denne hovedregelen kan fravikes i tilfel- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 99 ler som er særlig berettiget ut fra hva rammeavtalen oden vil gå med til utvikling. Særlige hensyn ved gjelder. Unntaket skal tolkes snevert. For å kunne kjøp av helse- og sosialtjenester vil også kunne ha benytte unntaket må oppdragsgivers behov være betydning i denne vurderingen. økonomisk motivert, og det må foreligge særegne Bakgrunnen for at lengden på rammeavtaler er omstendigheter som gjør det spesielt byrdefullt å særlig regulert, er at slike avtaler ofte er svært omfat- kun ha en varighet på fire år. Typiske forhold er tende og derfor medfører stor risiko for svekket kon- driftsøkonomiske hensyn som at investeringer må kurranse i det aktuelle markedet, dersom det går for nedskrives i kontraktsperioden og at en del av peri- lang tid mellom mulig skifte av leverandør(er).

SPØRSMÅL NR. 698698.Fra stortingsrepresentant Odd Omland, vedr. småkraftverk, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Odd Omland Besvart 30. april 2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: fordele kostnadene mellom kunden som utløser in- «I kommunene Kvinesdal, Sirdal og Flekkefjord har vesteringen og nettselskapets øvrige kunder. Reglene nå 10-12 småkraftutbyggere søkt eller fått konsesjon, om anleggsbidrag fremgår av kontrollforskriften. de største på 10 MW. Regionalnettet i området må Det er nettselskapene som har ansvar for å avgjø- oppgraderes for at disse skal få nettilkobling. Bereg- re i hvilken grad de ønsker å benytte seg av anleggs- net anleggsbidrag etter oppgraderingen blir da så bidrag, men de må ha en praksis som er objektiv og høyt at prosjektene ikke blir regningssvarende. ikke-diskriminerende. Dersom nettselskapet ikke be- Vil statsråden gjennom den nye nettmeldingen nytter anleggsbidrag, vil kostnadene ved nye tilknyt- vurdere regelverket for tilkobling av småkraftverk?» ninger og oppgraderinger måtte dekkes inn gjennom høyere tariffer for alle selskapets kunder. I praksis BEGRUNNELSE: benytter de fleste nettselskap seg av muligheten til å kreve inn anleggsbidrag ved slike investeringer. I det nevnte området i Vest-Agder har det fram til nå Anleggsbidraget skal være nettmessig begrunnet. vært flere utbygginger av småkraftverk. Da det har Kostnader som ikke kan føres tilbake til den som utlø- vært ledig kapasitet i nettet har disse gjennom et ser investeringen, kan heller ikke tas med i beregnin- «først til mølla» -prinsipp fått tilkobling nesten gen av anleggsbidraget. Ved investeringer i anlegg der vederlagsfritt. Når det nå ikke lenger er ledig kapasi- kunden er eneste bruker, kan nettselskapet innkreve tet på nettet innebærer det at nye småkraftverk må opp til hele investeringskostnaden av kunden. I anlegg bære hele kostnaden ved en oppgradering. En opp- som forsyner en avgrenset og identifiserbar kunde- gradering som på sikt likevel måtte bli utført. gruppe, kan anleggsbidraget settes lik den enkeltes ut- byggers forholdsmessige andel av kostnadene. Svar: På generelt grunnlag ser jeg på anleggsbidrag som I 2010 ble det innført tilknytningsplikt i energiloven. en viktig del av en effektiv og kostnadsriktig tariffe- For produksjon innebærer tilknytnings-plikten at alle ring av nettjenestene og et godt verktøy for å sikre en samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter har rett samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet. til å tilknyttes nettet. Tilknytningsplikten er bindende Anleggsbidraget synliggjør kostnadene som påføres for alle med konsesjon for nettanlegg. Dersom det nettet ved nye tilknytninger, og bidrar til en riktig ran- ikke er kapasitet i eksisterende nett plikter nettsel- gering av produksjonsprosjekter med hensyn til sam- skapet å gjennomføre tiltak i nettet slik at det så snart lede investeringskostnader. Dette er blant annet viktig som mulig blir driftsmessig forsvarlig å tilknytte pro- for å sikre at det er de mest lønnsomme fornybarpro- duksjonsprosjektet. sjektene som realiseres innenfor elsertifikatmarkedet. Ved nye tilknytninger eller forsterkning av nettet Jeg gjør oppmerksom på at oppnås det ikke enig- til eksisterende kunder kan nettselskapene fastsette et het om anleggsbidrag, kan utbyggere av småkraft- anleggsbidrag for å dekke faktiske anleggskostnader. verk kreve at NVE avgjør saken. Olje- og energide- Dette gjelder blant annet når tilknytning av ny kraft- partementet er klageinstans for vedtak fattet av NVE. produksjon krever investeringer i eksisterende nett. Jeg håper representanten har forståelse for at jeg av Formålet med anleggsbidraget er å synliggjøre kost- den grunn ikke kan gå nærmere inn i en vurdering av nadene ved en ny tilknytning eller forsterkning, og å enkeltsaker. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 100

SPØRSMÅL NR. 699699.Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. at Nav skal byrje å setje karakterar på mellomleiarane sine, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal Besvart 2. mai 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: personalpolitikk. Dette er stadfesta i lov om arbeids- «Eg viser til oppslag i Dagsavisen 24.april, om at Nav og velferdsforvaltninga. skal byrje å setje karakterar på mellomleiarane sine. Departementet har på bakgrunn av dette heller Er dette noko statsråden sjølv har oppmoda Nav til ikkje teke noko særskilt initiativ på dette området, å gjere, meiner han det er eit godt verkemiddel, og mei- men eg vil på genereJt grunnlag understreke kor vik- ner han det er eit døme på godt leiarskap å innføre slik tig det er med god leiing og at det er stor merksemd karaktersetjing utan å drøfte det med dei tillitsvalde?» om utvikling av leiarskap i etaten. Eg ynskjer difor ikkje å seie noko om korleis Arbeids- og velferdseta- Svar: ten konkret legg opp si interne leiarutvikling. Det er også arbeids- og velferdsdirektøren sitt an- Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som leiar Ar- svar å involvere tillitsvaide i Arbeids- og velferdseta- beids- og velferds etaten si verksemd, og det er ar- ten på eigna måte. Eg legg til grunn at dette skjer også beids- og velferdsdirektøren som har ansvar for den i denne saka. daglege leiinga av direktoratet, og også etaten sin

SPØRSMÅL NR. 700700.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. pasienttransport, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 6. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: ut anbud. I dette tilfelle er det ikke sett til de nasjona- «Hvordan vil ministeren forsikre seg om at de lokale le retningslinjene og det har heller ikke vært kontakt Helseforetakene følger de nasjonale retningslinjene med de respektive kommunene. ift. anbud av pasientreiser/transport?» Svar: BEGRUNNELSE: Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret Helse Stavanger har hatt anbud ute om pasienttrans- for pasienttransporten. Dette går frem av spesialist- port, hvor de gikk ut med nye soner som gjeldene for helsetjenesteloven § 2-1a. I ansvaret ligger at man tjenesten. Finnøy har ved tidligere anbud vært egen skal organisere forsvarlige helsetjenester, blant annet sone, men inngår nå sammen med kommunene Ren- for syketransport. De regionale helseforetakene har nesøy og Randaberg i ny sone. Som eneste sone er etablert Pasientreiser ANS og helseforetakenes pasi- det i dette anbudet stilt krav om El-Bil. entreisekontorer til å håndtere denne delen av helse- Konsekvensen av dette er at taxigrunnlaget i tjenesten. Finnøy og Rennesøy for den lokale taxi blir for lite og Helseforetakene er pålagt å følge regelverket for de må legge ned driften. Når lokal taxi faller bort, for- offentlige anskaffelser, også når det gjelder anskaf- svinner også dagens transport for innbyggerne til le- felser av syketransporttjenester. Ved anbudskonkur- ge, dagsenter m.m. ranser stilles det blant annet kvalitetskrav til drosjer Det finnes i dag ikke tilgjengelig bil for be- og andre leverandører av pasientreiser. driftsmerking som kan kjøre strekningen Stavanger / Helse Stavanger HF har opplyst at det ikke var et Finnøy/Stavanger uten lading. (Tesla gir ikke garanti absolutt krav i deres konkurransegrunnlag at potensi- for taxikjøring). Det er ikke ladestasjon på streknin- elle leverandører måtte tilby el-bil for å kunne levere gen. anbud på gjeldende strekning. I helseforetakets vur- I forhold til sentrale retningslinjer skal Lokale dering av tilbudene og i deres tildeling av avtale falt Helseforetak ta hensyn til lokaltransport når de lyser helseforetaket ned på en løsning hvor en tilbyder som Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 101 stilte med en el-bil ble valgt. Helse Stavanger HF får svar både rettslig og økonomisk for vurderinger og med dette et miljøvennlig tilbud og kan gjennom det- vedtak de gjør ved gjennomføring av offentlige an- te skaffe seg et erfaringsgrunnlag for senere utlysin- skaffelser. Eventuelle tvister om offentlige anskaffel- ger. Det er viktig at også organiseringen av pasient- ser kan bli brakt inn for KOFA eller rettsapparatet. reiser bygger på et fremtidsrettet miljøvalg. De-partementet kan ikke gripe inn i slike saker. Den aktuelle anbudskonkurransen er nå avsluttet, Jeg er gjort kjent med at det på hjemmesiden til og avtalen med leverandøren Rogaland taxi vil tre i Helse Stavanger HF informeres om den gjennomfør- kraft 5. mai 2014. I sone 3, altså Finnøy og Rennesøy, te anbudskonkurransen, og at man der opplyser å blir det totalt et tilbud på 3 taxier fra Rogaland taxi, være fornøyd med at man nå vil få et transportopp- hvorav én er en el-bil. Det er for øvrig også opplyst legg som man tror vil fungere godt for pasientene i at det er etablert ladestasjon i sone 3. deres ansvarsområde. De regionale helseforetakene og helseforetakene er selvstendige rettssubjekter, og må selv stå til an-

SPØRSMÅL NR. 701701.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. nevroplan 2015, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 6. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: handlingsreformen, og arbeide for å styrke samhand- «Nevrofeltet er et stort fagfelt og nevroplan 2015 har lingen mellom kommunale helse- og omsorgstje- vært et viktig bidrag til synliggjøring og forbedring nester og spesialisthelsetjenesten. Ett av reformens av feltet. virkemidler er samarbeidsavtalene som kommuner Vil ministeren ta initiativ til en videreføring av og regionale helseforetak har en lovpålagt plikt til å Nevroplan 2015 – hvor helheten i feltet ivaretas ved inngå. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at det legges vekt på samspillet mellom nivåene i hel- at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om setjenesten, samtidig som en evaluering av planen helse- og omsorgstjenester. Rehabiliteringstjenester iverksettes?» inngår i avtaleverket. Av regjeringens plattform fremgår det at vi vil BEGRUNNELSE: etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet Sykdommer i hjernen er en av vår tids største helseut- og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialist- fordringer. Studier viser at antall personer med syk- helsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetan- dommer i hjernen vil øke betydelig de nærmeste åre- se er bygget opp i kommunene. Vi er i gang med dette ne, og vi bruker allerede en stor andel av helsekrone- arbeidet nå og samspillet mellom nivåene i hel-se- og ne på disse sykdommene. Nevroplan 2015 er viktig omsorgstjenesten og andre instanser blir det viktig å for å synliggjøre denne pasientgruppen. Slik planen ha oppmerksomhet på i dette arbeidet. foreligger i dag fokuserer den kun på helsetjenester i De fleste pasienter med en nevrologisk lidelse kommunene. For de aller fleste pasienter med nevro- trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det er nev- logiske sykdommer foregår det meste av behandling rologiske avdelinger i alle helseregioner. I tillegg er og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, men pasi- det en rekke privatpraktiserende nevrologer som har enten forholder seg samtidig til kommunehelsetje- avtale med regionalt helseforetak. En del tilstander nesten. Derfor blir samspillet mellom de ulike instan- krever høyt spesialisert behandling. Dette gjelder sene avgjørende for om denne pasientgruppen får en også enkelte nevrologiske sykdommer. Det er bl.a. god behandling og rehabilitering. godkjent en nasjonal behandlingstjeneste for kirur- gisk epilepsi og en nasjonal behandlingstjeneste for Svar: kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert be- Mange personer med nevrologiske skader og syk- handling. Det er godkjent en nasjonal kompetansetje- dommer trenger omfattende hjelp både fra kommu- neste for bevegelsesforstyrrelser i Helse Vest RHF. nen og spesialisthelsetjenesten. Vi vil følge opp Sam- Denne kompetansetjenesten har bl.a. utarbeidet vei- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 102 ledende retningslinjer for diagnostisering og behand- I tillegg vil utvikling og bruk av velferdsteknolo- ling ved Parkinsons sykdom. gi og nye arbeidsformer med fokus på rehabilitering For å sikre helsehjelp av god kvalitet og mest mu- og aktivitet være viktige bidrag til økt mestring og lig likhet i landet er det utarbeidet ulike veiledere og mening for personer med nevrologiske sykdommer retningslinjer. Det er utarbeidet prioriteringsveileder og skader. for en rekke fagområder, også når det gjelder nevro- Jeg er glad for at representanten Bollestad vurde- logi. Det er videre utarbeidet nasjonale faglige ret- rer at Nevroplanen har vært et viktig bidrag til synlig- ningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjer- gjøring og forbedring av feltet. Nevroplanens mål er neslag. Helsedirektoratet har gitt Oslo universitets- å utvikle tjenester slik at personer med nevrologiske sykehus/Statens senter for epilepsi (SSE) i oppdrag å skader og sykdommer skal kunne leve et mest mulig utarbeide en kunnskapsbasert retningslinje når det aktivt, meningsfullt og selvstendig liv. Nevroplan gjelder epilepsi. 2015 er en del av Omsorgsplan 2015. I Meld. St. 29 Brukernes og pårørendes opplevelse og erfarin- (2012 – 2013) Morgendagens omsorg presenteres ger fra møte med tjenestene er sentralt for å utvikle Omsorgsplan 2020, som skal bidra til å møte både brukerens og pasientens helse- og omsorgstjeneste. dagens behov og morgendagens utfordringer. Bruke- Vi vil derfor innføre kvalitetsindikatorer for pleie – re med nevrologiske lidelser og sykdommer er også og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har allerede en del av oppfølgingen av Stortingsmeldingen. Be- startet arbeidet med et nasjonalt kvalitetsindikator- slutning om innretning og form på tjenestene, her- system. Denne regjeringen vil også styrke kompetan- under om Nevroplan 2015 skal videreføres og om sen i tjenestene, og vi har styrket Kompetanseløftet den skal evalueres, vil bli vurdert i et helhetlig per- med 50 mill. kroner. Dette er midler som er rettet inn spektiv for de samlede omsorgstiltakene. mot kompetanseheving i kommunene.

SPØRSMÅL NR. 702702.Fra stortingsrepresentant Audun Otterstad, vedr. destruksjon av ammunisjon, besvart av forsvarsministeren Innlevert 24. april 2014 av stortingsrepresentant Audun Otterstad Besvart 6. mai 2014 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Spørsmål: de som håndterte Norges arsenal av klasebomber et- «Norge destruerer i dag ammunisjon i friluft i Lærdal ter at Norge hadde besluttet å kvitte seg med det. i Sogn og Fjordane. Nammo NAD har kunder som U.S. Army, US Navy, NATO, UK Ministry of Defence. Oppdrag fra det Synes forsvarsministeren det er greit at Norge de- norske Forsvaret utgjør bare 1-2 av deres produksjon. struerer ammunisjon i friluft, og vil hun sørge for at Destruksjonsmetoden kalles som kalles «Closed det norske forsvaret destruerer ammunisjon på en detonation technology», er den reneste og mest mil- mer miljø- og klimavennlig måte enn det som gjøres jøvennlige formen for forbrenning av ammunisjon. i Lærdal?» Dette vil kunne bidra til å nå målene som fremgår av Prop. l S (2013-2014) om: Rent hav og vann og et BEGRUNNELSE: giftfritt samfunn, et stabilt klima og ren luft og å leg- I Øyradalen sørøst i Lærdal sentrum ligger et de- ge vekt på miljø- og samfunnsansvar i forsvarssekto- struksjonsanlegg for ammunisjon, der Forsvaret rens anskaffelser. Løkken Verk og gruvevirksomhet sprenger og tilintetgjør ulike typer ammunisjon. Av er viktig for at man for framtida sikrer både bevaring land vi liker å sammenligne oss med så er det kun og bruk av kulturminner. Finland som også tillater destruksjon av ammunisjon i friluft. Svar: Det er oppsiktsvekkende at det norske Forsvaret I Lærdal kommune har Forsvaret et destruksjonsan- driver destruksjon av ammunisjon i friluft i Lærdal legg i Øyradalen, hvor de sprenger og tilintetgjør uli- når det finnes et miljøvennlig alternativ for destruk- ke typer ammunisjon, og et anlegg i Tønjumdalen for sjon i gruva Astrup på Løkken i Meldal kommune. destruksjon av krutt og småkalibret ammunisjon i Nammo NAD AS er delvis eid av Staten og det var forbrenningsovn med tilknyttet renseanlegg. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 103

Overvåking av området for utslipp av tungmetal- også da fulgt opp. Slike oppdrag settes ut på anbud iht. ler ble startet i 1991, og Forsvarets forskningsinstitutt gjeldende bestemmelser på det internasjonale legale konkluderer i en rapport fra 2013 med at nivået på de marked. Forsvaret har i en årrekke benyttet sivile fir- målte metallene i demoleringsfeltet ligger innenfor maer, også utenlandske, til å avhende am-munisjon de krav som myndighetene har satt til friluftsområ- som anses å kunne være en miljøutfordring. der. Statens forurensningstilsyn (nå: Miljødirektora- Forsvarsdepartementet legger vekt på at forsvars- tet) har vurdert virksomheten, og har ikke funnet det sektorens virksomhet ikke skal medføre unødig ne- nødvendig med utslippstillatelse siden omfanget er gativ miljøpåvirkning, herunder at bruk og destruk- begrenset. sjon av ammunisjon skal skje på en miljømessig for- Ammunisjon som Forsvaret av miljøhensyn ikke svarlig måte. Forsvarsdepartementet vil følge opp de- kan destruere selv, og ammunisjonstyper som det ikke struksjonsanlegget i Lærdal, og gi Forsvaret i opp- er hensiktsmessig å destruere i Lærdal, blir allerede drag å vurdere virksomheten på lengre sikt med hen- avhendet industrielt, og miljø- og klimahensyn blir syn til miljømessige aspekter.

SPØRSMÅL NR. 703703.Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. ideelle foreldre- og barnsentre, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 25. april 2014 av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold Besvart 30. april 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: som begge skal flytte ut denne måneden. Aglo får til- «I en pressemelding fra statsråden 21. mars 2014 bakemeldinger fra kom-muner, flere fagteam og de kom det fram at departementet stopper omstillingen statlige foreldre og barn senteret er at behovet er stort av statlige foreldre og barn sentre, og at statsråden er og at det statlige senteret i Sør-Trøndelag ikke klarer opptatt av at de minste barna og deres familier skal få å dekke tilmeldt behov fra kommunene. Flere kom- god hjelp. Likevel ser vi at slike sentre i regi av ide- muner og fagteam melder også om muntlige føringer elle har mye ledig kapasitet og nå må vurdere nedleg- fra Bufetat om å ikke bruke ideelle som Aglo og der- gelse pga. lite belegg de siste årene. med må familier vente på plass i det statlige sentret. Vil statsråden anmode Bufetat om å ta i bruk ide- Bruken av Aglo familiesenter må av rådgiverne i fag- elle foreldre- og barn sentre i stedet for å plassere fa- teamene skrives som en avviksmelding og denne må milier på venteliste?» godkjennes av regionsdirektøren. Aglo familiesenter står nå i fare for å måtte avvikle driften av foreldre og BEGRUNNELSE: barn senter i løpet av kort tid. Flere sentre melder om at kommunene ønsker å bruke Svar: dem, men at Bufetat ber kommunene bruke de offent- lige sentrene og heller setter familier på venteliste til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er i det er ledig på et offentlig senter. Disse familiene er i en omstillingsprosess der de konsentrerer sine aktivi- en svært sårbar situasjon og trenger hjelp raskt slik at teter til de lovpålagte oppgavene de er forutsatt å problemer, overgrep og vold ikke får utviklet seg og skulle løse. Det er i hovedsak de lovpålagte opp- gi barnet varige skader. En ventetid på uker eller må- gavene som Bufetat har fått budsjettbevilgning av neder i et hjem uten god nok omsorg kan være svært Stortinget til å drifte og tilby til det kommunale bar- alvorlig for et nyfødt barn, og bør unngås. Det er opp- nevernet. Et samlet Storting stod bak denne beslut- rørende at vi påfører barn og familier unødvendig ningen da de vedtok Prop. 106 L (2012-2013) skade når vi vet det står plasser ledig på sentre som Endringer i barnevernloven. drives av ideelle. Et eksempel på et senter er Blå Kors Opphold i senter for foreldre og barn er et hjelpe- sitt senter Aglo som har drevet foreldre og barn sen- tiltak i barnevernet og er ikke et lovpålagt tiltak som ter i 20 år og dermed har lang erfaring med å utrede staten er pliktig å tilby. Barne-, ungdoms- og familie- familier, veilede familier og gi anbefalinger til barne- etaten (Bufetat) sitt ansvar er å bistå kommunene vern om omsorgsovertakelse der hvor det er nødven- med å fordele de eksisterende plassene i sentrene for dig. Per dags dato har Aglo familiesenter to familier foreldre og barn. Som hovedregel skal Bufetat dekke Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 104 den delen av kommunen sine utgifter som er større problemer, og det er barn og unges behov som er sty- enn en fastsatt egenandel. rende for hvordan tiltaksapparatet skal være. Departe- Aglo familiesenter (Blå Kors), som stortingsre- mentet har derfor bedt Bufdir om å gi en grundig vur- presentanten viser til, har i hovedsak vært i bruk til dering og anbefaling av hvordan denne gruppen skal få kartlegging og utredning. Region Midt-Norge har to et best mulig tilbud. Inntil disse anbefalingene fore- statlige sentre for foreldre og barn, et i Molde og et i ligger har jeg bedt direktoratet om å stanse ytterligere Trondheim. Det er også etablert sped- og småbarn- omstilling av tilbudet. Stans i om-stillingen gjelder steam knyttet til de to sentrene i Molde og Trond- både statlige og private, ideelle sentre. heim. Disse teamene jobber ambulant og bistår fami- Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg følger liene i hjemmene. De kan også brukes før og etter nøye med på utviklingen av tilbudet til denne grup- opphold i sentrene. Det er ikke ventelister ved de to pen. Et godt tilbud til de minste barna og deres fami- statlige sentrene. lier er viktig for å kunne gi tidlig hjelp og forebygge Et godt tilbud til de minste barna og deres familier senere problemer. er viktig for å kunne gi tidlig hjelp og forebygge senere

SPØRSMÅL NR. 704704.Fra stortingsrepresentant Eirik Sivertsen, vedr. å avhjelpe den kritiske flyktningsituasjonen på grunn av krisen i Syria, besvart av utenriksministeren Innlevert 25. april 2014 av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen Besvart 13. mai 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: en politisk løsning og gjør alt vi kan for å sikre at fle- «Vil utenriksministeren ta initiativ til en felles og ko- re får tilgang til humanitær hjelp. Og vi bidrar til å ordinert europeisk innsats for å avhjelpe den kritiske fjerne kjemiske våpen fra syrisk jord, slik at de aldri flyktningsituasjonen på grunn av krisen i Syria?» igjen kan brukes mot sivile. Krigen i Syria foregår i Europas umiddelbare na- BEGRUNNELSE: bolag. Mange syrere flykter mot Europa. Jeg drøfter disse spørsmålene i mine samtaler med europeiske Den syriske borgerkrigen fortsetter på 4. året og milli- kolleger, hvor jeg understreker at dette er utfordrin- oner av flyktninger lever under svært vanskelige for- ger som EU og europeiske land må bidra til å finne hold i Syria og i leire i nabolandene. Røde Kors gene- svar på. Dessverre er det ingen løsning på Syria-kon- ralsekretær beskriver ifølge NRK situasjonen som den flikten i sikte, og vi må alle være beredt til å styrke verste humanitære krisen siden 2. verdenskrig. Norge vår innsats ytterligere. kan og må ta et større ansvar for den kritiske flykt- Den overordnede internasjonale koordineringen ningsituasjonen i Midtøsten. Blant annet ved å ta i mot av krisen i Syria håndteres av FN. Når det gjelder flere flyktninger. Vi kan likevel ikke alene løse krisen, støtten til syriske flyktninger i nabolandene, spiller det er behov for en samordnet internasjonal innsats. FNs høykommissær for flyktninger en sentral rolle i kraft av sitt folkerettslige mandat. Den humanitære Svar: innsatsen i Syria reguleres av Syria Humanitarian Konflikten i Syria har forårsaket en av de verste hu- As-sistance Response Plan (SHARP), og den regio- manitære krisene i det 21. århundre. Over ni millio- nale innsatsen reguleres av Regional Response Plan ner syrere har akutt behov for mat, medisiner og hel- (RRP). Begge er utarbeidet av FN. Norge bidrar hu- setjenester. I store områder hindrer de krigførende manitært innenfor disse planene og arbeider for at partene bevisst den livsviktige humanitære hjelpen i alle giverland gir sin støtte i tråd med disse. Koordi- å komme frem. Vi kan ikke være tause vitner til den- nert innsats i regi av FN er helt nødvendig. ne uretten. Siden Syria-krisen tegner til å bli langvarig, har Norge er den sjette største bidragsyteren når det det vært et behov for å utvikle en mer langsiktig plan gjelder å avhjelpe humanitær nød som følge av kon- for hele regionen. I FNs helhetlige plan legges det flikten i Syria. Ved giverkonferansen i Kuwait i janu- vekt på at humanitær støtte og langsiktig utviklings- ar lovet regjeringen 460 millioner kroner i humanitær bistand rettet mot nabolandene og Syria sees i sam- støtte. Vi bidrar til å legge press på partene for å få til menheng. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 105

Norge vil i 2014 ta ut 1 000 syriske flyktninger Det er nylig undertegnet en avtale om norsk deltakel- på kvoten for overføringsflyktninger. Målt som se i EASO. Norge bidrar til kontoret med finansiell andel av befolkningen, er Norge det landet i Euro- støtte og personell. Mottak av overføringsflyktninger pa som tar ut flest. er et nasjonalt ansvar og et område hvor EU ikke har Praktisk samarbeid foregår gjennom FNs høy- noen myndighet. kommissær for flyktninger (UNHCR), og det foregår Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å bygge informasjonsutveksling gjennom EUs støttekontor opp asylforvaltningen i Hellas, som er et ankomst- på asylområdet (EASO). Sistnevnte skal bistå EU- land for mange syriske flyktninger. landenes aktiviteter i forbindelse med gjenbosetting.

SPØRSMÅL NR. 705705.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. tannhelsesjekk, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 25. april 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 7. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: stønadsordningen, dvs. at anslagsvis om lag 100 000 «Fra ordningen ble innført til oktober benyttet 14 300 personer ville benytte seg av ordningen. Antall per- eldre seg av det offentlige tilbudet om tannhelse- soner som ville hatt rett til denne stønaden kan anslås sjekk. For 2014 har Høyre, Fremskrittspartiet, Ven- til om lag 125 000 personer. Dette innebærer at an- stre og KrF valgt å ta dette viktige tilbudet bort fra slagsvis om lag 80 pst av de med rettigheter ville be- våre eldre. nytte seg av ordningen. Hvor mange eldre benyttet tilbudet om tannhel- Begrunnelsen for at denne regjeringen foreslo sesjekk fra ordningen ble innført og frem til den ble stønadsordningen erstattet med andre stønadsordnin- fjernet, og hvor mange eldre beregner departementet ger innenfor den foreslåtte økonomiske budsjettram- at ville benyttet ordningen dersom den hadde blitt vi- me, var at stønaden kun ble gitt til undersøkelse og dereført i 2014?» ikke til behandling. Det er tannbehandlingen som koster. SSBs levekårsundersøkelse fra 2008 viste at Svar: 75 pst av personer 67 år og eldre hadde vært til tann- Ordningen med stønad på 800 kroner fra folketryg- lege siste 12 måneder, 83 pst i løpet av siste 1-2 år. den hvert annet år til tannhelsekontroll for personer En nylig publisert undersøkelse, hvor datainnsamlin- 75 år og eldre, ble gjort gjeldende fra 1. juli 2013. Om gen ble gjort i mars 2013, viser at 92,5 pst av perso- lag 34 000 personer benyttet seg av ordningen frem ner i alderen 60-79 år har vært hos tannlege siste 12 til den ble opphevet fra 1. januar 2014. Stønadsord- måneder. Tilsvarende andel av personer i alderen 80 ningen gjaldt personer 75 år og eldre som ikke hadde år og eldre var 94,7 pst. Antall personer som deltok i rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. denne undersøkelsen var nesten like mange som i Le- Erfaringene med innføring av nye stønadsordnin- vekårsundersøkelsen til SSB i 2008. ger til tannbehandling er at det tar tid før ordningene Etter min vurdering bekrefter undersøkelsen fra benyttes fullt ut. Antall personer som benyttet seg av våren 2013 at de stønadsordninger som denne regje- ordningen var derfor lav de første tre måneder etter at ringen foreslo i tilleggsproposisjonen til 2014-budsjet- den trådte i kraft. I oktober 2013 ble det utbetalt stø- tet, og som trådte i kraft 1. januar 2014, på bedre måte nad til om lag 7 000 personer, mens det i desember treffer personer med store tannhelseproblemer. Stø- 2013 ble utbetalt stønad til om lag 8 100 personer. I nadsordningene til personer med omfattende munntør- løpet av de første tre måneder i 2014 er det utbetalt rhet som følge av aldring, sykdom eller bivirkninger stønad til om lag 5 000 personer. Dette gjelder perso- av legemidler, og den nye stønadsordningen til perso- ner som fikk undersøkelsen utført før årsskiftet, men ner med tannløse underkjever, vil uansett særskilt hvor utbetalingen er foretatt i 2014. komme de eldre til gode. Og under-søkelser viser at de I Stoltenberg II-regjeringens forslag til 2014- aller fleste eldre over 75 år går regelmessig til tannle- budsjett var det budsjettert med 80 mill. kroner til ge, og uten at det gis stønad til tannhelsekontroll. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 106

SPØRSMÅL NR. 706706.Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. attførings- og vekstbedriftene, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 28. april 2014 av stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal Besvart 9. mai 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: Erfaringane frå desse viser at attførings- og vekstbe- «Til Adresseavisen den 25. april varslar statsråden at driftene deltek og vinn mange av desse konkurransa- attførings- og vekstbedriftene skal få auka konkur- ne. Eg har difor stor tru på at desse bedriftene vil ranse. Slik kommersialisering var dåverande komi- være viktige leverandørar av arbeidsretta tenester téleiar Robert Eriksson motstandar av som opposi- også i framtida. sjonspolitikar i førre stortingsperiode. Gjennom å bruke anbod kan vi få med oss enda Kvifor har statsråden endra meining om dette, fleire kompetente og erfarne aktørar frå både helse-, kva for arbeidsmarknadstiltak skal ut på anbod, og vil rehabiliterings- og arbeidsmarknadsområdet. Eg ser denne omlegginga bli lagt fram for Stortinget gjen- ingen grunn til å halde leverandørar på sidelina så nom ei stortingsmelding?» lenge dei kan levere gode attføringstenester. Eg mei- ner og at ulike ideelle organisasjonar og sosiale ent- Svar: reprenørar kan bidra meir enn dei gjer i dag, men mange av dei er stengde ute frå marknaden. Det kan Sjølv om vi har høg sysselsetjing og låg arbeidsløyse, endre seg om vi legg om systemet frå eit monopol- er det ei særleg utfordring at mange i yrkesaktiv alder system der berre førehandsgodkjende verksemder står utanfor arbeidslivet og tek imot offentlege ytin- kan levere arbeidsmarknadstiltak til eit system med gar. Mange av desse har nedsett arbeidsevne. Så langt konkurranse på like vilkår. har vi ikkje lykkast godt nok med å hjelpe dei over i Vi vil også stille strenge krav til kvalitet og resul- arbeid. Vi kan difor ikkje berre fortsette å gjere det tat av arbeidsmarknadstiltak til alle leverandørar. same som før. Vi må tenkje nytt. Som nemnd i tidlegare svar på skriftleg spørsmål, Regjeringa har ambisjonar om å få fleire i arbeid, arbeider eg med å forenkle dei arbeidsretta tiltaka. Eit og har særleg vore oppteken av strategiar for auka in- enklare tiltakssystem vil vere bra for både arbeidssø- kludering i arbeid av personar med nedsett arbeidsev- karar, arbeidsgjevarar og dei tilsette i Arbeids- og ne. Då må vi ta alle gode krefter i bruk, og vi må for- velferdsetaten. Forslag frå dette arbeidet skal sendast nye og styrkje tiltaksarbeidet. Vi treng mellom anna på offentleg høyring om kort tid. Andre forslag til eit større mangfald av leverandørar og fagmiljø i att- endringar i dei arbeidsretta tiltaka vil kome i den føringsarbeidet. Dette vil gje brukarar større valfri- breie gjennomgangen av verkemiddel i ar-beids- dom i tenestetilbodet. marknadspolitikken i den varsla stortingsmeldinga. Anbodskonkurransar er allereie innført på mange tiltaksområder innanfor arbeidsmarknadspolitikken.

SPØRSMÅL NR. 707707.Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. elektrifisering og opprustning av Trønder- og Meråkerbanen, besvart av samferdselsministeren Innlevert 28. april 2014 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 7. mai 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: bud for pendlere i Trøndelag. Det er veldig bra. Det «Hva er fremdriftsplanen for elektrifisering og opp- er flere tiltak som er vedtatt i gjeldende NTP for jern- rustning av Trønder- og Meråkerbanen, og er det mu- banen i dette området. Dette gjelder opprustning, sik- lig å fremskynde prosjektet?» ring og elektrifisering. I samarbeidsavtale og regjeringserklæring er en BEGRUNNELSE: overoppfylling av NTP og et forsterket klimaforlik blant hovedmålene. I tillegg til InterCity-utbygginge- Venstre er kjent med at Samferdselsdepartementet ne til Halden, Skien, Hønefoss og Lillehammer er det har tatt initiativ til at NSB legger til rette for økt til- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 107 behov for bedre pendlertilbud på Kongsvingerbanen, til prosjektet. Brorparten av disse midlene vil gå til Gjøvikbanen, Vossebanen, Jærbanen og Trønderba- bygging av nytt dobbeltspor på strekningen Hell- nen for å sørge for at trafikkveksten i og mellom by- Værnes. Til elektrifiseringsarbeidene har Jernbane- ene tas kollektivt. verket satt av 184 mill. kr i første del av planperioden og om lag 2,6 mrd. kr i siste seksårsperiode. Svar: Midlene som er satt av til prosjektet innebærer opp- I Meld. St. 26(2012-2013) Nasjonal transportplan start av detaljplanlegging av elektrifisering i 2015 og 2014-2023 ble det foreslått satt av om lag 4 mrd. kr anleggsstart i 2017. Dette innebærer at elektrifiseringen til modernisering av Trønder- og Meråkerbanen, med av strekningen Trondheim-Steinkjer (Trønderbanen) vil hoveddelen av satsingen lagt til siste seksårsperiode. være ferdigstilt i 2020 og Meråkerbanen i 2021. Midlene som ble foreslått satt av innebærer ferdigs- Forutsatt at det foreligger nødvendige planavkla- tillelse av prosjektet dobbeltspor Hell-Værnes, sta- ringer, er det som regel mulig å øke fremdriften i de sjonstiltak, økt kapasitet og elektrifisering i løpet av fleste investerings- og vedlikeholdsprosjekter ved å planperioden. Kostnadsmessig utgjør elektrifisering øke bevilgningene vesentlig. Dette gjelder også for den største enkeltkomponenten i moderniseringen av Trønderbanen. En slik økning i bevilgningene krever de to banestrekningene. imidlertid enten en økning i statens totale pengebruk I Jernbaneverkets handlingsprogram, som ble eller nedprioritering av andre prosjekter og tiltak. fastsatt i februar 2014, er den videre framdriften for Når slike endringer i fremdriften for enkeltprosjekt moderniseringen detaljert nærmere. Jernbaneverket skal vurderes, bør man legge til grunn et helhetlig har, i tråd med rammene i Nasjonal transportplan, perspektiv på behov og muligheter i jernbanesekto- satt av om lag 800 mill. kr i første del av planperioden ren totalt sett.

SPØRSMÅL NR. 708708.Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. KVU og KS1, besvart av finansministeren Innlevert 28. april 2014 av stortingsrepresentant Ola Elvestuen Besvart 5. mai 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: Dette bryter med dagens retningslinjer fra Finansde- «Hva er retningslinjene for når KVU og KS1 skal ut- partementet. føres for samferdselsprosjekter?» Venstre er av den oppfatning at gode beslutninger tas best på solide grunnlag, og er grunnleggende skep- tiske til at krav om grundige utredninger reduseres. BEGRUNNELSE: Det er uklart hva dette vil si for økonomisk forut- 13.3.14 stilte stortingsrepresentant Abid Q. Raja føl- sigbarhet og det faglige grunnlaget som er avgjøren- gende spørsmål til samferdselsministeren: de for at et prosjekt kan gjennomføres best mulig. Hva som ligger i begrepet «ikke foreligger kon- «Vil statsråden følge Finansdepartementets ret- ningslinjer for konseptvalgutredning og ekstern kvali- septuelle problemstillinger» er også uklart. Det er så tetssikring, og hvordan vil statsråden sørge for at vidt Venstre vet ikke utarbeidet nye retningslinjer for utredningene er kvalitetsmessig gode nok og at all- når KVU og KS1 skal gjennomføres og når dette kan mennheten har innsyn i prosessene?» unngås.

I svaret fra statsråden av 26.3. står det blant annet: Svar: «Avslutningsvis vil jeg vise til at grunnen til at Finansdepartementet har redegjort for ordningen med denne regjeringen har gitt unntak fra KVU/KS1 i en ekstern kvalitetssikring av store statlige prosjekter i de del saker, er å bidra til effektivisering av planproses- årlige budsjettproposisjonene. I Prop. 1 S (2013-2014) sene. Det betyr at i en del saker hvor det ikke fore- ligger konseptuelle problemstillinger mener jeg at det for Finansdepartementet er ordningen omtalt under ikke er nødvendig å gjennomføre KVU/KS1. I slike kap. 1608. Utgangspunktet er at det skal gjennomføres saker kan man gå direkte til planlegging etter plan- og ekstern kvalitetssikring (KS1 og KS2) for alle statlige bygningsloven.(...)» prosjekter med antatt kostnad over 750 mill. kroner. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 108

En forutsetning for at det skal gjennomføres ekstern med kunne gis i tilfeller hvor det ikke foreligger mer kvalitetssikring er at det kan være aktuelt å legge fram enn ett realistisk og gjennomførbart alternativ for å nå et forslag for Stortinget om bevilgning eller forslag om et nærmere angitt mål. For at KS1 skal ha en verdi, må andre vedtak knyttet til det konkrete prosjektet (ek- det være en forutsetning at beslutningen om konsept sempelvis brukerfinansiering eller garantier). Kvali- ikke allerede er tatt. Ekstern kvalitetssikring er en vik- tetssikringsregimet er utformet for å gi beslutnings- tig del av beslutningsgrunnlaget for store statlige pro- grunnlag for Regjeringen. Regjeringen bestemmer om sjekter. Utarbeidelse av konseptvalgutredning og på- det i enkelte tilfeller kan gis unntak. Som det fremgår følgende KS1 har en kostnad og tar noe tid. Det er der- i Prop. 1 S (2013-2014) for Finansdepartementet er det for relevant å vurdere om det i enkelte tilfeller kan aktuelt å gi unntak fra KS1 dersom prosjektet ikke har være grunnlag for å unnta noen prosjekter for ekstern vesentlige konseptuelle sider. Unntak fra KS1 vil der- kvalitetssikring som nevnt ovenfor.

SPØRSMÅL NR. 709709.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. pensjonsutfordringene, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 28. april 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 6. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: og vil i realiteten innebære at flere av de store ideelle «Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal aktørene ikke kan drive videre. vurdere pensjonsutfordringene til de ideelle organi- sasjonene som leverer tjenester på helse- og sosialfel- Svar: tet. For å ikke svekke egenkapital, har mange ideelle Det stemmer at den såkalte korridormuligheten ut- aktører benyttet seg av såkalt «korridor» ved regn- gikk fra og med regnskapsåret 2013 for selskaper skapsføring av pensjonsutgifter. Adgangen til å be- som følger International Accounting Standard (IAS) nytte korridormetoden fjernes med de vedtatte nye nr. 19. De aller fleste norske private ideelle organisa- regnskapsreglene i EU, IAS 19. sjoner som leverer tjenester på helse- og sosialfeltet Vil arbeidsgruppen også vurdere denne problem- følger imidlertid ikke den internasjonale regnskaps- stillingen?» standarden, men norsk regnskapsstandard (NRS) nr. 6 der korridormuligheten har vært uendret i mange BEGRUNNELSE: år. Disse selskapene er dermed ennå ikke berørt av endringen i IAS 19. Adgangen til å benytte korridormetoden fjernes med Den 2. april i år sendte Norsk regnskapsstiftelse de vedtatte nye reglene i IAS 19. Korridormetoden ut forslag til flere endringer i norske regnskapsstan- innebærer at regnskapsføring av estimatavvik blir ut- darder på høring. Ett av forslagene er at korridormu- satt i henhold til gitte regler i regnskapsstandarden. ligheten bør utgå også etter norsk regnskapsstan- Det har derfor vært tillatt å føre en pensjonsforplik- dard. Det er samtidig foreslått overgangsregler. Hø- telse i regnskapet, som er vesentlig forskjellig fra det ringsfristen er 31. august 2014 og den nye standar- som er beste estimat på forpliktelsen på balanseda- den er foreslått gjeldende fra og med regnskapsåret gen. Etter de nye reglene skal beste estimat på pen- 2016. Hvordan standarden endelig blir utformet og sjonsforpliktelsen («den reelle forpliktelsen») vises i hvilke overgangsregler som vil gjelde er dermed balansen. usikkert, og det er følgelig for tidlig å beregne kon- Dette innebærer blant annet at estimatavvik ikke sekvenser av endringene. Jeg vil samtidig presisere skal presenteres i det tradisjonelle resultatregnskapet, at private selskaper har et selvstendig ansvar for å men i oppstilling over totalresultatet. Endringene kan innrette sin virksomhet på en hensiktsmessig og bæ- ha betydelige effekter på den bokførte egenkapitalen rekraftig måte. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 109

SPØRSMÅL NR. 710710.Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. veilednings- og ID-kontrollfunksjon til skattekontoret i Seljord, besvart av finansministeren Innlevert 28. april 2014 av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold Besvart 5. mai 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: Skattedirektoratets vurdering er at etaten håndterer «Det er ikke skattekontor med veiledningsfunksjon ID-kontroll og mottak og saksbehandling av innvan- og ID-kontroll i øvre deler av Agder eller Telemark. dringsmeldinger med bedre kvalitet nå enn tidligere. Dette medfører dårlig tilgjengelighet for utenlandske Det avdekkes flere forsøk på å skaffe seg d-nummer arbeidstakarere i dette området. Resultatet kan bli at med manglende eller falske identitetsdokumenter de skjuler identiteten og arbeider svart, og avdekking enn før omleggingen. Større fagmiljøer gir bedre ba- lanse mellom kvalitet i oppgavebehandlingen og ser- av opphold på falske premisser kan bli vanskelig- vice til publikum. Fagmiljøene på de valgte kontore- gjort. ne kan også håndtere pågangen fra uten-landske ar- Vil statsråden sørge for å legge en veilednings- beidstakere og samtidig veilede i andre spørsmål og ID-kontrollfunksjon til skattekontoret i Seljord for denne brukergruppen reiser. å sikre økt tilgjengelighet i øvre deler av Agder og Omorganiseringen av ID-kontrollen har resultert Telemark?» i lengre reisevei enn tidligere for noen brukere. I noen områder vil både arbeidstakere og næringsliv kunne Svar: hevde at det er urimelig å måtte reise langt for å kun- ID-kontroll er viktig for å øke sikkerheten for at per- ne legitimere seg. Av den grunn tilbyr Skatteetaten å soner som registreres i Folkeregisteret har korrekt kunne gjennomføre ID-kontroll i kommuner der det identitet og for å motvirke økonomisk kriminalitet. ikke er ID-kontor, etter nærmere avtale. Om skatte- ID-kontroll krever spesiell kompetanse og utstyr. kontoret velger å gjennomføre en slik oppsøkende Da Skatteetaten ble omorganisert i 2012, ble det ikke tjeneste avhenger imidlertid av antall personer som vurdert som hensiktsmessig å tilby ID-kontroll ved har behov for dette og avstanden til nærmeste ID- alle skattekontor. I dag utfører Skatteetaten veiled- kontor. ningstjeneste og ID-kontroll ved 42 kontorer. Valg av For Seljord sitt vedkommende ligger nærmeste lokasjoner for ID-kontrollen er gjort med tanke på å ID-kontor i Skien. Skatt sør har ikke mottatt henven- balansere hensynene mellom tilgjengelighet og sikker- delser om behov for oppsøkende tjeneste i området het. Det er blant annet tatt hensyn til følgende faktorer: rundt Seljord. Etaten har heller ikke tidligere regis- trert klager på at Seljord ikke har ID-kontor. Skattee- – geografi taten oppfordrer virksomheter med særskilte behov – demografi til å ta kontakt med sin skatteregion for å finne gode løsninger. – kommuner/regioner med flest innvandringer og/eller d-nummerrekvisisjoner – trafikale hensyn, spesielt offentlig kommunika- sjon – nærhet til politiet

SPØRSMÅL NR. 711711.Fra stortingsrepresentant Gunvor Eldegard, vedr. framdriftsplanen for utbygging av Follobana, besvart av samferdselsministeren Innlevert 28. april 2014 av stortingsrepresentant Gunvor Eldegard Besvart 5. mai 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: leis vil eventuelt ministeren sørgja for at utbygging «Kan samferdselsministeren stadfesta at framdrifts- av Follobana ikkje vert forseinka?» planen for utbygging av Follobana er i rute, og kor- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 110

GRUNNGJEVING: Svar: Follobana er Noregs største og viktigaste jernbaneut- Som representanten Eldegard peikar på varsla regje- bygging. Den er vedtatt i Nasjonal Transportplan ringa Stoltenberg II i Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjo- 2014 -2023, med oppstart i 2014 og ferdigstillelse i nal transportplan 2014-2023 (som vart lagt fram våren 2020. Eg er no gjort kjend med at kommunane i Indre 2013), at Follobanen vart planlagt å stå ferdig i 2020. I Østfold gjennom Indre Østfold regionråd på nytt har statsbudsjettet for 2014 som den førre regjeringa la fremma innsigelsar mot reguleringsplanen for Follo- fram i oktober 2013 blei det varsla ei forseinking av bana, og at dette kan påverka og forseinka framdrifta Follobanen, bana ventas no å stå ferdig i 2021. Den sit- av utbygginga. Dersom dette er rett, gir det grunn til jande regjeringa har ikkje varsla nokon ytterlegare ut- bekymring, då det er svært viktig å oprettehalda setjing og det er ikkje forhold i dag som tilseier at bana framdrifta i prosjektet. ikkje skal stå ferdig i 2021. Det er rett at det dei siste vekene har vore nokre spørsmål knytt til dei to regule- ringsplanane i Ski kommune som er knytt til Folloba- neprosjektet. Dette er ei sak som no ligg til handsa- ming i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Eg forstår det slik at denne saka ikkje vil verke inn på den planlagde framdrifta for Follobanen.

SPØRSMÅL NR. 712712.Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. insentivordninger for film- og TV-produksjoner, besvart av kulturministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 6. mai 2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: I oppdraget som ble utlyst ba departementet om «På bakgrunn av utredningen ber jeg om statsrådens at «Kartleggingen skal inneholde en beskrivelse av redegjørelse på hvor mye Island, Storbritannia og følgende punkter fra de mest relevante landene, dvs. Tyskland brukte på sin insentivordninger i 2013, og de landene som Norge best kan sammenligne seg hvor store inntekter til statskassa og netto gevinst med, som har innført insentivordninger.» Oslo Econ- dette har gitt?» omics valgte å vurdere insentivordningene i følgende fem land: Island, Irland, Storbritannia, Frankrike og BEGRUNNELSE: New Zealand. Begrunnelsen for utvalget var å av- grense analysen til land i Europa og EU/EØS som er I forrige uke la Oslo Economics frem utredningen underlagt de samme regler for statsstøtte som Norge. ang. insentivordninger for film- og TV-produksjoner, Videre har landene relativt likt kostnadsnivå og de som er en gjennomgang med hovedvekt på ordninger samme scenografiske mulighetene som Norge. Tysk- i Europa. land var således ikke blant de landene som ble vur- dert særskilt. Departementet har forsøkt å få tak i tall Svar: fra andre kilder uten at dette har gitt resultater. Det er vanskelig å angi eksakte beløp for utgifter og Når det gjelder nettovirkninger for statskassen gevinster knyttet til de ulike landenes insentivordnin- ved insentivordningene i de landene representanten ger på filmområdet. Som utredningen til Oslo Econ- Grande spør om, har Oslo Economics ikke funnet ek- omics viser, jf. tabell 2-1, var kostnadene for Island sakte tall for dette i den evalueringen de har gjen- på 30 mill. NOK i 2013, og for Storbritannia har de nomført. Imidlertid viser evalueringen at insenti- årlige kostnadene ligget på omlag 1,1 mrd. NOK i pe- vordninger har hatt positiv effekt for film- og TV- rioden 2006-2011. bransjen og for turistnæringen i disse landene, men usikker samfunnsøkonomisk effekt. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 111

SPØRSMÅL NR. 713713.Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. etablering av et ressurs- og kompetansesenter for sikkerhet og beredskap i nordområdene (RKSN), besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 7. mai 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Svar: «På hvilken måte bidrar departementet til at prosjek- Justis- og beredskapsdepartementet er kjent med pro- tet knyttet til etablering av et ressurs- og kompetan- sjektet om etablering av et Ressurs- og kompetanse- sesenter for sikkerhet og beredskap i nordområdene senter for sikkerhet og beredskap i nordområdene (RKSN) realiseres?» (RKSN). Departementet opplyste i 2012 initiativta- kerne om muligheten for å søke om økonomisk støtte BEGRUNNELSE: fra Utenriksdepartementet gjennom blant annet til- I Innst. 236 S (2011-2012) skrev en samlet Utenriks- skuddsordningen Barents 2020. Etter det jeg har fått og forsvarskomite følgende: opplyst har prosjektet mottatt 1. mill. kroner fra den- ne tilskuddsordningen, fordelt til bruk i 2013 og «Komiteen mener at etablering av et ressurs- og 2014. kompetansesenter for sikkerhet og beredskap i nord- Aktiviteten i nordområdene er økende både på områdene (RKSN) vil kunne befeste Norge som ver- densledende på SAR (Search and Rescue). RKSN vil land- og sjøsiden. Dette er også en region med lange være et logistikk- og utdanningssenter for sikkerhet, avstander og barske værforhold. Jeg er opptatt av at redning og beredskap i nordområdene.» vi skal ha en robust søk- og redningstjeneste, og av at vi skal ha gode internasjonale søk- og redningsavta- Undertegnede viser til arbeidet med etablering av et ler på plass. Det er flere i regionen som ønsker å eta- ressurs- og kompetansesenter for sikkerhet og bered- blere et beredskapssenter. Regjeringen har ikke tatt skap i nordområdene (RKSN) i Porsanger. Etter det stilling til om det skal etableres et slikt senter i Nord- undertegnede erfarer er det en fare for at prosjektmid- Norge, eller om hvor et slikt beredskapssenter even- lene ikke strekker til, og at prosjektet ikke blir reali- tuelt skal ligge. sert. Dette vil i så fall være svært uheldig for bered- skapen i nordområdene, som per i dag ikke er på det nivået som er ønskelig.

SPØRSMÅL NR. 714714.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. blinde og svaksynte, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 7. mai 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Oslo tingrett har strøket ass. generalsekretær i Oslo tingrett har besluttet å stryke assisterende gene- Blindeforbundet Arnt Holte som meddommer til ralsekretær Arnt Holte som meddommer til tingretten tingretten fordi han er blind. Domstolloven krever fordi han er blind. at en meddommer må kunne snakke og forstå norsk I domstolloven står det at en meddommer må og være skikket. At blinde og synshemmede ikke kunne snakke og forstå norsk og være skikket. I lo- skal være egnet som meddommere, er ikke godt- vens forarbeider er det å være syns- eller hørselshem- gjort. Diskriminerings og tilgjengelighetsloven kre- met diskutert, men det er ikke tatt med i lovteksten. ver at forskjellsbehandling både skal være saklig og Oslo tingrett har i sin slutning vurdert om det å ute- nødvendig. lukke Holte som meddommer vil være diskrimine- Mener statsråden at loven hjemler en slik for- rende etter Diskriminerings- og tilgjengelighetslo- skjellsbehandling av blinde og svaksynte på generelt ven. Det anses ikke som diskriminerende om det er et grunnlag?» saklig formål med forskjellsbehandlingen, noe altså, i følge slutningen, tingretten mener det ikke er. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 112

Svar: holdsmessig inngripende å legge vekt på syn. Like- Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nem- stillings- og diskrimineringsombudet har hatt en rek- nda håndhever diskriminerings- og tilgjengelighets- ke saker til behandling der ombudet har vurdert om loven. Departementet kan ikke uttale seg om et kon- forskjellsbehandling på grunn av nedsatt syn har vært kret tilfelle er i strid med lovens bestemmelser. Jeg i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. kan derfor ikke vurdere om det er i strid med loven Mer informasjon om disse sakene finnes på ombu- at Arnt Holte ikke får opptre som meddommer i dets nettsider. tingretten. Regjeringen er opptatt av at alle mennesker er li- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr keverdige, og at alle skal ha like muligheter. Ingen diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. skal diskrimineres på grunn av kjønn, funksjonsevne, Med diskriminering menes usaklig forskjellsbehand- etnisitet, religion eller seksuell legning. ling. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, Regjeringen ønsker å videreutvikle det lovbe- er nødvendig for å oppnå dette formålet og ikke ufor- stemte vernet mot diskriminering. Barne-, likestil- holdsmessig inngripende er ikke diskriminering i lo- lings- og inkluderingsdepartementet jobber med et vens forstand. forslag til en felles likestillings- og diskriminerings- Forskjellsbehandling på grunn av nedsatt syn el- lov. Vi forventer at en felles lov vil skape større be- ler blindhet kan derfor være tillatt dersom det i det vissthet og kunnskap om diskriminering, og sikre en konkrete tilfellet er saklig, nødvendig og ikke ufor- bedre etterlevelse av lovens bestemmelser.

SPØRSMÅL NR. 715715.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. behandling av barn med trisomi 13 og 18, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 6. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Tilstandene er såpass sjeldne at mange gynekolo- «På Lørdagsrevyen den 26. april 2014 fortalte en gy- ger og barneleger trolig har liten erfaring med og nekolog om hvordan han måtte presse på barnelegen kunnskap om tilstandene. Det er behov for å gjøre et for at en nyfødt gutt med Trisomi 18 skulle få livred- arbeid for å utarbeide en faglig og etisk standard for dende behandling. Gutten lever i dag. Trisomi 13 og behandling av barn med trisomi 13 og trisomi 18. I det arbeidet må brukerorganisasjonene være med. 18 er såpass sjeldne at helsevesenet kan ha liten erfa- ring med og kunnskap om tilstandene. Trisomi 13 og trisomi 18 er alvorlige tilstander. Mange dør i svangerskapet. Få overlever det første Vil statsråden igangsette arbeid der fagfolk og re- leveåret, men noen lever i flere tiår. Både fra foreldre presentanter fra brukerorganisasjonene utarbeider en og fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede har det faglig oppdatert og etisk standard for behandling av blitt hevdet at gravide og foreldre fortelles at trisomi barn med trisomi 13 og 18?» 13 Foreldre opplever å måtte kjempe for at barnet skal få en behandling som er selvsagt for barn uten BEGRUNNELSE: tirsomiene. Pårørende til barn med trisomi 13 og trisomi 18 for- På Lørdagsrevyen den 26. april 2014 fortalte en teller om svært negative erfaringer med helsevesenet. gynekolog om hvordan han måtte presse på barnele- Gravide og spedbarnsforeldre gis mangelfull og feil gen for at en nyfødt gutt med trisomi 18 skulle få liv- informasjon om hva syndromet medfører. Enkelte reddende behandling. Professor Ola Didrik Saugstad anbefales abort fram mot termin. Nyfødte og sped- hevdet at det var skjedd en holdningsendring i inter- barn får ikke den livreddende helsehjelpen som er en nasjonal medisin: Tidligere var en ikke klar over at selvfølge for nyfødte og spedbarn uten disse syndro- mange med tilstandene kunne leve gode liv. Profes- mene. Det er grunn til å se alvorlig på de opplysnin- soren hevdet også at i Norge ble mange behandlet gene som kom fram og sikre at gravide og foreldre til med bakgrunn i tidligere tiders feilaktige forståelse barn med trisomi 13 og trisomi 18 en likeverdig og av syndromene som dødelige tilstander. I den grad god behandling av helsevesenet. påstandene er gyldige, betyr det at gravide tar abort Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 113 på bakgrunn av feil informasjon og at små-barn ikke ne ved behandling må være kortvarige, kunne lin- får nødvendig livreddende behandling. dres, og med rimelighet antas å føre til bedre livskva- Lovverket gir og bør gi store rom for faglige vur- litet for barnet. Familier som har omsorg for barn deringer, men dette forutsetter at en god, korrekt og med Trisomi 18 som lever lengre enn forventet, må etisk forsvarlig faglig kunnskapsstatus. møtes med respekt. Barnets beste må være sentralt i en åpen og sensitiv dialog om alternativene med hen- Svar: syn til aktiv versus lindrende behandling. Hvilken Trisomi 13 og 18 er sjeldne tilstander. Trisomi 13 behandling som skal tilbys barn med Trisomi 18 etter (også kalt Patau's syndrom) har dårligere prognose fødselen, krever en åpen dialog med foreldrene, og en enn Trisomi 18, både fosterdød (majoriteten av grundig diskusjon mellom nyfødt-leger og -sykeplei- Trisomi 13) og tidlig død etter fødsel. Man regner i ere. Helsedirektoratet peker på at det er viktig å er- dag at ca. 10 % av de som fødes levende med Trisomi kjenne at de fleste av disse barna dør tidlig som en 18 overlever første leveår, mens ca. 80 % av de som følge av puste- eller sirkulasjonssvikt. fødes levende dør første levemåned og ca. 5 % av Frambu er et senter for sjeldne funksjonshemnin- Trisomi 13 overlever 6 måneders alder. På europeisk ger som er underlagt Nasjonal kompetansetjeneste basis er forekomsten av Trisomi 13: 1 pr 20 830 føds- for sjeldne diagnoser ved Oslo universitetssykehus. ler dvs. 2-3 barn årlig i Norge mot 1 pr. 9 614 med Frambu tilbyr bl.a. kurs og veiledningstjenester, også Trisomi 18 dvs. 6-7 barn årlig. når det gjelder Trisomi 13 og 18. I følge Helsedirektoratet finnes 175-200 ulike al- Helse- og omsorgsdepartementet har i 2011 gitt vorlige tilstander i nyfødtperioden som gir en stor ut- Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide nasjonale fordring både for helsepersonell og foreldre. Ofte faglige retningslinjer for lindrende behandling av dreier det seg om et fåtall barn innen hver gruppe. barn, uavhengig av diagnose. I 2013 fikk Helsedirek- Mange sjeldne lidelser kan medføre organmisdannel- toratet et tilleggsoppdrag med å utvide oppdraget til ser, nevrologiske tilstander, stoffskiftesykdommer å omfatte lindrende behandling for barn med begren- og genetiske misdannelser/sykdom. Dette er lidelser sede leveutsikter og omsorg for familien i de tilfeller som krever spesiell medisinsk kompetanse og god der kvinnen velger å fullføre graviditeten. Tilleggs- omsorg for å kunne hjelpe barn og foreldre best mu- oppdraget omfatter graviditeter med Trisomier (13, lig. Det må utfra en medisinsk vurdering tas stilling 18 og andre), samt 100-200 andre alvorlige fostermi- til hvilken behandling/omsorg som vil være best for sdannelser der etiske og faglige vurderinger er vikti- barnet. Slik vurdering gjøres i samråd med foreldre- ge for gravide som ønsker å fortsette graviditeten. ne. Jeg forutsetter at alle gis god omsorg og medi- sinsk vurdering. Arbeidet med ovennevnte oppdrag og tilleggs- I følge Helsedirektoratet er ofte det primære må- oppdrag er godt i gang med en arbeidsgruppe der alle let omsorg og lindring. Slik omsorg vil i noen tilfeller regionale helseforetak, Norsk barnelegeforening, kunne innebære pustestøtte i en begrenset periode for kommunehelsetjenesten og brukerorganisasjoner er å gi foreldrene/familien noe tid med barnet. Hjelp representert. I tillegg er det etablert en større referan- med pustingen (respirasjonstøtte) utover dette er segruppe med ytterligere fagkompetanse i etikk, bru- imidlertid ikke vist å kunne bringe barnet over i en kerorganisasjoner og nasjonale kompetansetjenester mer stabil fase. Nær og åpen kommunikasjon med med flerfaglig kompetanse. foreldrene er en målsetting i disse situasjonene. God Arbeidet med ovennevnte nasjonale faglige ret- smertelindring er en forutsetning ved enhver behand- ningslinjer vil, i følge Helsedirektoratet, dekke det ling som kan innebære smerter/plager. området som er tatt opp i spørsmålet fra representan- Helsedirektoratet viser til at for barn med Triso- ten Karin Andersen, både faglig og etisk. Det vil også mi 18 som overlever gjennom lengre tid, bør medi- bli gitt kunnskapsbaserte anbefalinger på området i sinsk og kirurgisk behandling vurderes med tanke på samsvar med internasjonal kunnskap og fagkompe- om slik behandling kan lindre barnets plager, eller gi tanse. Helsedirektoratet tar sikte på å avslutte arbei- barnet et bedre liv. Forutsetningen må være at plage- det med nevnte retningslinjer i løpet av 2014. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 114

SPØRSMÅL NR. 716716.Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. korrupsjonsbekjempelse, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 8. mai 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: mistanker om straffbare forhold, herunder også om «Dagens Næringsliv skriver i et oppslag den 19.4 un- korrupsjon i en bedrift. Dette gjelder også om forhol- der overskriften «Toppsjefene tør ikke melde korrup- det kan omfatte vedkommende selv eller eget firma. sjon» at «Det er (i Norge) ikke etablert noe system for I slike tilfeller vil politiet i henhold til gjeldende re- frivillig rapportering av korrupsjonshendelser, slik gler og rutiner vurdere om henvendelsen, anonym el- det er i flere andre land». Korrupsjonsbekjempelse er ler ikke anonym, er av en slik karakter at etterfor- viktig. Det er svært sentralt at selskapene selv har en sking bør igangsettes, og eventuelt fullføre denne. høy beredskap på dette og det å senke terskelen for å Deretter vil spørsmålet om mulig påtale bli avgjort. si ifra og varsle om mistanke, virker fornuftig. I den norske strafferettspleien knytter det seg i Kjenner statsråden lovverket i andre land og er dag ingen amnestiordning til egenanmeldelser. Disse det aktuelt å se på tilsvarende system for Norge?» utløser ikke straffrihet. På den annen side kan den person eller det foretak som ilegges straff for et lov- BEGRUNNELSE: brudd oppnå en mildere straffeutmåling på grunn av at man selv har bidratt til å avdekke lovbruddet. Dette Korrupsjon er en helt sentral utfordring for ethvert er ett av flere kriterier som påtalemyndigheten og samfunn og norske selskaper har et stort ansvar for å domstolene kan legge vekt på etter straffelovens § 48 unngå å bidra til å bekjempe korrupsjon og til å unngå b når det skal avgjøres om et foretak skal straffes eller at korrupsjon utvikler seg i de land de opererer. Vi ikke på grunn av lovbrudd, herunder også korrup- vet at det er nær sammenheng mellom f.eks. vel- sjon. standsnivå, vekstkraft og bærekraftig utvikling og Jeg er kjent med at man i Storbritannia har et sys- korrupsjon. Dersom DNs overskrift representerer tem hvor selskaper kan melde mistanker om korrup- noe i nærheten av sannheten og det er slik at norske sjon til en statlig myndighet, Serious Fraud Office. I toppsjefer vegrer seg for å melde korrupsjonsmistan- likhet med reglene i vår straffelovs § 48 b kan britiske ker, fordi det ikke finnes måter å gjøre dette på uten myndigheter velge ikke å utmåle straff for korrupsjon at risikoen er for høy for selskapene de leder, vil det etter en samlet vurdering av alle sider ved saken. Men virke hemmende på kampen mot korrupsjon. det gis ingen garantier for straffrihet når anmeldelsen Det er derfor god grunn til å se på hva slags vars- mottas. Slik sett har Norge en tilsvarende ordning lingsmulighet man har i andre land som senker sel- som man finner i Storbritannia. skapenes risiko og dermed terskel for selv å si ifra. Jeg kjenner ikke til noen alternativ ordning enn dette i andre land vi kan sammenlikne oss med. Svar: Regjeringen har ikke vurdert om det skal igang- Lovverket i Norge legger ingen begrensninger på en- settes en utredning av spørsmålet om å innføre am- keltpersoners eller juridiske personers adgang til å nestiordning for egenmeldinger om korrupsjon i næ- henvende seg til politiet med anmeldelse for eller ringslivet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 115

SPØRSMÅL NR. 717717.Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. salget av eiendommen Austre Adventfjord på Svalbard, besvart av næringsministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 8. mai 2014 av næringsminister Monica Mæland

Spørsmål: Svar: «I VG 29.04.14 er det en sak om salget av eien-dom- Nærings- og fiskeridepartementet er blitt orientert av men Austre Adventfjord på Svalbard. Det fremgår av nåværende eiers advokat om at det kan være en mu- saken at staten ikke har ønsket å sikre seg kontrollen lighet for at eiendommen Austre Adventfjord ville over eiendommen. kunne tenkes solgt til staten, men har ikke mottatt noe Kan statsråden gjøre rede for de vurderinger som tilbud om kjøp. regjeringen har gjort i saken?» Det er følgelig ikke startet en formell prosess i til- knytning til en mulig overdragelse av eiendommen. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer imidlertid nå i samråd med berørte departementer hvordan sta- ten bør forholde seg dersom spørsmål om overdragel- se blir aktualisert.

SPØRSMÅL NR. 718718.Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. forenkling av byggteknisk forskrift, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant André N. Skjelstad Besvart 6. mai 2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Spørsmål: Svar: «Statsråden varslet i januar forenkling av byggtek- Departementet arbeider med forenkling av byggtek- nisk forskrift og endring av krav til snusirkel for rul- nisk forskrift. Målet er å gjøre det enklere og rimeli- lestoler i bolig fra 150 cm til 130 cm. gere å bygge boliger. Vi er særlig opptatt av hvilken Kan statsråden si noe status for dette arbeidet, og effekt forskriften har på kostnader og byggeaktivitet når dette forslaget vil bli sendt på høring?» for de minste boligene. Arbeidet har i hovedsak vært konsentrert om krav til tilgjengelighet i bolig, både internt i boenhet og til uteområder. Vi vil sende for- slag til nye bestemmelser på høring i løpet av mai 2014. Redusert størrelse på snusirkel vil være blant forslagene som sendes på høring. Planen er at endringene kan iverksettes ved årsskiftet. Det er vik- tig for meg å understreke at prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet ligger fast. I tillegg er jeg opptatt av at forslag til endringer skal utarbeides gjennom kunnskapsbaserte prosesser blant annet i samarbeid med byggebransjen, interesseorganisasjo- ner og brukere. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 116

SPØRSMÅL NR. 719719.Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. trafikken på E6 gjennom Levanger sentrum, besvart av samferdselsministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant André N. Skjelstad Besvart 7. mai 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: slik at man kan dirigere sørgående trafikk videre «Betydelige deler av trafikken på E6 går i dag gjen- langs E6 fra Mulekrysset til Halsankrysset, slik at de nom Levanger sentrum. som kommer nordfra og skal til sykehuset eller Moan Vil samferdselsministeren vurdere bedre skilting tar av ved Halsankrysset i stedet for å kjøre gjennom på E6 ved vegkryssene Halsan, Heir og Mule, slik at byen. denne trafikken dirigeres utenom bykjernen og frem Gjennomgangstrafikken og tungtrafikken må i til sitt bestemmelsessted på henholdsvis nordsiden og større grad dirigeres utenom sentrum av Levanger sørsiden av byen?» by. Bedre skilting, med for eksempel anvisning til henholdsvis Levanger sør og Levanger nord på E6, BEGRUNNELSE: kan være en praktisk og konstruktiv måte å løse dette Ifølge opplysninger gitt i forbindelse med utarbeidel- problemet på. se av den nye gatebruksplanen for Levanger sentrum Mye av trafikken gjennom Levanger sentrum i ble det opplyst at den mest trafikkerte strekningen av dag er gjennomgangstrafikk som like godt kunne Kirkegata i Levanger per 28.03.2012 hadde en ÅDT brukt E6 som sin hovedvei – alt etter om de skal på på 12000 biler. nordsiden eller sørsiden av Levanger by. Til sammenligning var ÅDT på E6, på streknin- gen mellom Heir og Magneten, 13200 ÅDT. Mye av Svar: trafikken gjennom Levanger sentrum er gjennom- gangstrafikk. Jeg har konsultert Statens vegvesen i denne saken. Redusering av gjennomgangstrafikken kan gjø- Statens vegvesen, Region midt har opplyst at de på res gjennom å sette opp skilt ved Mulekrysset, Ok- det nåværende tidspunkt ikke har planer om å endre kenhaugkrysset og Magneten for å dirigere unødven- den aktuelle skiltingen, og at de heller ikke har fått dig gjennomgangstrafikk utenom byen. noen henvendelse om dette fra kommunen. Nordgående trafikk som skal til Røstad og Tre- Hvis det kommer en henvendelse fra Levanger kanten kan for eksempel kjøre av på Heir, i stedet for kommune om at de ønsker å redusere trafikken gjen- å ta av på Halsankrysset og kjøre gjennom byen. Det- nom sentrum, vil regionvegkontoret sammen med te forutsetter skilting ved Magneten og Heir. Likedan kommunen se på om det er mulig å få til en mer hen- kan det skiltes bedre til Sykehuset Levanger og Moan siktsmessig løsning knyttet til skilting.

SPØRSMÅL NR. 720720.Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. investeringsviljen i landbruket, besvart av landbruks- og matministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 7. mai 2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Spørsmål: Svar: «I et oppslag i Nationen 25. april kommer det frem at Statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger ble lagt investeringsviljen i landbruket er kraftig redusert et- fram 6. mai. I tilbudet er det lagt til rette for en inn- ter regjeringsskiftet i fjor høst. Fornyelse og investe- tektsutvikling på linje med andre grupper i samfun- ringer i bygg, utstyr, maskiner og annet er en forut- net. I utformingen av tilbudet er det lagt vekt på å setning for å nå målet om økt matproduksjon. gjennomføre tiltak som øker tilpasningsmulighetene Hva vil statsråden konkret gjøre for å snu denne på det enkelte bruk. Gjennom å gi bøndene større negative utviklingen?» handlingsrom kan produksjonen utvides og produkti- viteten forbedres. Tilbudet prioriterer økt matpro- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 117 duksjon. Det legges opp til en rekke forenklingstil- ført med 528 mill. kroner i 2015. Det nasjonale taket tak, både av hensyn til effektivitet, legitimitet og for- for investeringsstøtte foreslås avviklet, og støtte til valtbarhet av ordningene. større investeringsprosjekter skal prioriteres. En vesentlig del av rammen over Landbrukets Samlet sett gir tilbudet forutsigbare rammebe- utviklingsfond er prioritert til ordninger som skal sti- tingelser for næringen fremover i tid, og legger til ret- mulere til økte investeringer og økt næringsutvikling te for at de som ønsker å satse på en framtid i land- i landbruket. Avsetningen til BU-ordningen, der det bruket har gode rammebetingelser for å gjøre lang- gis tilskudd og rentestøtte til investeringer, er videre- siktige investeringer.

SPØRSMÅL NR. 721721.Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr. overføring av forvaltningen av særavgifter og merverdiavgift ved innførsel fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten, besvart av finansministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Marianne Marthinsen Besvart 8. mai 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: ansatte skal løpe raskere, men at vi skal jobbe smar- «Regjeringen har fattet beslutning om overføring av tere. Økt produktivitet i offentlig sektor og dermed forvaltningen av særavgifter og merverdiavgift ved reduserte utgifter vil kunne slå ut i en bedre balanse innførsel fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. I mellom inntekter og utgifter i offentlig sektor. Re- tillegg skal Statens innkrevingssentral bli en del av gjeringen ønsker derfor å fornye, forbedre og effek- Skatteetaten fra 1.1.2015. tivisere skatte- og avgiftsforvaltningen, samtidig Hvilket beslutningsgrunnlag ligger bak disse be- som skattyters rettssikkerhet skal ivaretas på en slutningene?» bedre måte. Jeg ønsker å rendyrke etatene til å utføre sine BEGRUNNELSE: kjerneoppgaver. Tolletaten skal bli en spesialisert etat med ansvar for grensekontroll og administra- Begge beslutningene det vises til i spørsmålet er sjon av vareførselen, mens Skatteetaten skal få et tatt før det er gjennomført noen utredninger knyttet helhetlig ansvar for skatter og avgifter. Vi rendyrker til geografisk plassering av oppgaveløsing, perso- fagområdene og samler kompetansen i sterke enhe- nellmessige konsekvenser eller hvordan grensesnittet ter. En bedre samordning av skatte- og avgiftsadmi- og organisering av oppgaver mellom organisasjone- nistra-sjonen vil kunne begrense kostnader, frigjøre ne skal være på kort og lang sikt. Den 4. mars varslet ressurser, gi stordriftsfordeler og begrense kostna- Regjeringen en omfattende endring av Toll- og av- der ved nye IT-løsninger. Det vil også kunne gi bed- giftsetaten og Skatteetaten. 1. april meddelte Regje- re arbeidsprosesser og enklere saksbehandling. Vik- ringen at Statens Innkrevingssentral skal underlegges tige politikkområder som skatt og avgift, grense- Skatteetaten og at det skal utredes om forvaltningen kontroll og kampen mot svart økonomi vil bli styr- av dokumentavgiften skal flyttes fra Kartverket til ket. Resultatet skal bli en bedre grensekontroll og en Skatteetaten. I oppdragsbrevene til Toll- og avgiftse- mer helhetlig og samordnet skatte- og avgiftsfor- taten og Skatteetaten går det fram at alle sider ved valtning. endringene skal utredes, men først etter at beslutnin- Regjeringen har varslet flere tiltak for en mer hel- gen er tatt. hetlig og effektiv skatte- og avgiftsforvaltning og sterkere grensekontroll. Det skal settes i gang et ar- Svar: beid med sikte på rask overføring av forvaltningen av Vi har en god skatte- og avgiftsforvaltning i Norge. særavgiftene og merverdiavgift ved innførsel fra Vi har relativt få og oversiktlige skattetyper, vi har Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Samtidig skal utstrakt bruk av elektronisk innlevering og gode re- Statens innkrevingssentral innlemmes i Skatteetaten. gisterdata. Det er likevel rom for forbedring og ef- Toll- og avgiftsetaten skal videre utrede mulige tiltak fektivisering. Regjeringen har i Sundvolden-erklæ- for å styrke grensekontrollen. ringen målsetninger om effektivisering av offentlig Gjennom den ordinære styringsdialogen har Fi- sektor og mest mulig effektiv bruk av felles-ska- nansdepartementet inngående kjennskap til underlig- pets ressurser. Effektivisering handler ikke om at gende etater. Regjeringen har hatt et godt grunnlag Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 118 for å fatte sin beslutning i disse sakene. Skatteetaten, Arbeidet med en bedre skatte- og avgiftsforvalt- Toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral ning vil bli omtalt i den samleproposisjonen som blir har fått i oppdrag å utrede hvordan endringene kan lagt fram samtidig med meldingen om revidert nasjo- gjennomføres på en best mulig måte. nalbudsjett. Departementet vil komme tilbake til ord- ningen i statsbudsjettet for neste år.

SPØRSMÅL NR. 722722.Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr. organisasjonsendringene av Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten og innlemmelsen av Statens innkrevingssentral i Skatteetaten, besvart av finansministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Marianne Marthinsen Besvart 8. mai 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: dette ønsker Regjeringen å forenkle, fornye og effek- «I hvilken grad har Finansdepartementet sikret at Ho- tivisere skatte- og avgiftsforvaltningen, samtidig som vedavtalen i Statens regler om medbestemmelse for skattyters rettssikkerhet skal ivaretas bedre. En bedre tillitsvalgte og ansatte er blitt ivaretatt ved beslutnin- samordning av skatte- og avgiftsadministrasjonen vil gene om organisasjonsendringene av Toll- og avgift- kunne begrense kostnader, frigjøre ressurser, gi stor- setaten til Skatteetaten og innlemmelsen av Statens driftsfordeler og begrense kostnadene ved nye IT- innkrevingssentral i Skatteetaten?» løsninger. Det vil også kunne gi bedre arbeidsproses- ser og enklere saksbehandling. BEGRUNNELSE: Tjenestemannsorganisasjonenes rett til medbe- stemmelse er forankret i Hovedavtalen i staten. Sam- Det går fram av medieoppslag at tillitsvalgte ved tidig viser jeg til at politiske beslutninger ikke er un- Toll- og avgiftsetaten, Skatteetaten og Statens inn- derlagt medbestemmelse, jf. blant annet Hovedavta- krevingssentral ikke har blitt informert om beslutnin- len § 1 nr. 2 og § 2 nr. 3. Ansattes organisasjoner i gene som er fattet slik de skal etter Hovedavtalen i Toll- og avgiftsetaten har vært informert i møter med Statens bestemmelser. Regjeringen har sagt at den politisk ledelse i Finansdepartementet. Ansattes or- ønsker omfattende endringer av statens organisering, ganisasjoner i Skatteetaten er orientert av skattedi- men har samtidig gitt uttrykk for at den vil følge de rektøren. avtaler som gjelder knyttet til medbestemmelse. Den Partene i arbeidslivet har forhandlet fram en egen uro som er skapt i de gjeldende virksomheter kan mal for omstillingsavtale i staten. Finansdepartemen- tyde på at dette ikke er blitt gjort. tet har tatt initiativ til å inngå en slik avtale med tje- nestemannsorganisasjonene. Avtalen legger grunnla- Svar: get for at medbestemmelse skal kunne utøves i gjen- Først vil jeg påpeke at Regjeringen har plikt og an- nomføring av regjeringens beslutning, slik Hovedav- svar til å organisere statens virksomhet. Regjeringen talen legger til grunn. og den enkelte statsråd er ansvarlig overfor Stortinget Jeg mener derfor bestemmelsene i hovedavtalen for arbeidet i underliggende etater. På bakgrunn av er ivaretatt i prosessen. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 119

SPØRSMÅL NR. 723723.Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. matsvinn, besvart av landbruks- og matministeren Innlevert 29. april 2014 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 7. mai 2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Spørsmål: Landbruks- og matdepartementet har støttet næ- «Hvordan vil statsråden følge opp Stortingets an- ringslivets prosjekt for å redusere mengden mat som modning om at det nasjonale og internasjonale arbei- kastes, ForMat, siden starten. Prosjektet er en viktig det for å redusere matsvinn skal støttes, og del av det nasjonale arbeidet for å redusere matsvinn forskningsprosjektene på området styrkes?» og driver også egen forskning på matsvinn. Jeg har besluttet å øke støtten fra departementet til ForMat- BEGRUNNELSE: prosjektet i 2014. Departementet har også deltatt i arbeidet med å I Innst. 8 S(2013-2014) er en samlet næringskomité legge til rette for etablering og drift av Matsentralen opptatt av at minst mulig spiselig mat kastes i alle som distribuerer fullverdig overskuddsmat fra dag- ledd i verdikjeden. Komiteen viser til ForMat-pro- ligvarebutikker, grossister og produsenter til vanske- sjektet som næringsmiddelindustrien selv har tatt in- ligstilte personer i hele Oslofjord-området. itiativ til, der formålet er å redusere mengden matav- Sammen med andre departementer og bransjen fall med 25 prosent innen 2015. vurderes muligheten for en bransjeavtale om mats- Videre skriver en samlet komité følgende: vinn. «Komiteen mener det er viktig at regjeringen støt- Landbruks- og matdepartementet deltar i det in- ter det nasjonale og internasjonale arbeidet for felles ternasjonale arbeidet med å redusere matsvinn i FN, tiltak for å redusere matsvinn, samt styrke forsknings- OECD og Nordisk ministerråd. prosjekter på området.» Vi bidrar også med midler til Forskningsrådets Bionær-program som støtter forskning på sensortek- Svar: nologi, robotisering og mer miljøvennlige prosesser Jeg er opptatt av arbeidet med å redusere matsvinn. for å redusere og utnytte matsvinn. Maten bør spises, ikke kastes. Det er bedre både for Departementet følger også tett nasjonale og inter- lommeboka til forbrukerne og matbransjen, og for nasjonale aktørers samling av fakta og analyser av miljøet. omfang av, årsaker til og tiltak mot matsvinn.

SPØRSMÅL NR. 724724.Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. behandlingsreiser, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 30. april 2014 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 9. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Dette har skapt store forhåpninger hos mange «Når vil regjeringen komme til Stortinget med en sak kronisk syke, da mange opplever meget god nytte om behandlingsreiser slik at personer med MS og an- ved å ha rehabiliteringsopphold i varmere strøk. dre pasientgrupper kan få et svar etter flere års evalu- En av de gruppene som har funnet god nytte av eringsarbeid?» behandlingsopphold i varme strøk er personer med MS. BEGRUNNELSE: Jeg er kjent med at det ble gjennomført et dr. grads-prosjekt for denne pasientgruppen i 2006 / Regjeringer sier i sin regjeringsplattform at de vil 2007 som viste gode resultater og at ordningen med styrke tilbudet om behandlingsreiser og gjøre tilbu- behandlingsreiser har vært til evaluering i Helsedi- det tilgjengelig for flere pasientgrupper. rektoratet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 120

Svar: omsorgsdepartementet vurderer nå en rekke aspekter Som representant Hjemdal også viser til, står det i ved ordningen for behandlingsreiser til utlandet. Jeg Regjeringens politiske plattform at Regjeringen vil vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med styrke tilbudet om behandlingsreiser og gjøre tilbu- forslag til hvordan tilbudet med behandlingsreiser til det tilgjengelig for flere pasientgrupper. Helse- og utlandet best kan utvikles videre.

SPØRSMÅL NR. 725725.Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. å innføre en ordning med nettapotek, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 30. april 2014 av stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Besvart 13. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: ge legemidler fordi apotekforskriften begrenser ad- «Regjeringen ønsker å innføre en ordning med net- gangen til forsendelse av legemidler. tapotek. Dersom dette blir vellykket vil det fysiske En forutsetning for å etablere nettapotek i Norge apotektilbudet i distriktene bli truet. er at pasientene sikres god veiledning og farmasøy- tiske tjenester. Jeg har derfor gitt Statens legemiddel- Hvordan vil statsråden forhindre at kjerneomset- verk i oppdrag å vurdere om det er behov for ningen og driftsgrunnlaget for apotek i distriktene endringer i regelverket for å sikre god pasientinfor- svekkes, og derved et likeverdig tilbud på akuttmedi- masjon ved etablering av nettapotek. Legemiddelver- sin i hele landet?» ket skal også vurdere om det er behov for særskilte krav til forsen-delsen, for å sikre trygg distribusjon BEGRUNNELSE: av legemidlene. Statsråden skriver i en pressemelding: «- Etablering Spørsmålet om å åpne for internettapotek i Norge av nettapotek i kombinasjon med elektroniske resep- ble behandlet av Stortinget allerede i forbindelse med ter vil gi befolkningen enda bedre tilgang til trygge St. meld. nr. 18 (2004-2005). Representantene fra og effektive legemidler. Det vil gjøre hverdagen let- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- tere for mange, særlig for de som bor i distriktene og partiet erkjente allerede den gang at internetthandel har langt til nærmeste apotek, sier helse- og omsorgs- innenfor apotekområdet trolig ville bli en realitet, minister Bent Høie i en pressemelding.» men at en slik ordning ikke kunne fungere før ord- Statens legemiddelverk har fått i oppdrag å vur- ningen med elektroniske resepter ble utbredt. Videre dere om det er behov for endringer i regelverket når pekte de samme representanter på utfordringer knyt- en skal ha en slik ordning. Statens Legemiddelverk tet til sikker forsendelse og farmasøytisk veiledning, skal gi sine vurderinger til Helse- og omsorgsdepar- samt bekymring for konsekvensene for distriktsapo- tementet innen 1. oktober 2014. Departementet vil så tek. sende forslag om endringer i regelverket på høring. Det foregår allerede i dag en betydelig forsendel- En åpning av nettapotek kan føre til en markeds- se av legemidler fra apotek til pasienter. Jeg mener at vridning som kan gjøre driften vanskelig for de fritt- en åpning for etablering av nettapotek med klare krav stående og desentraliserte apotekerne. Undertegnede til sikkerhet og veiledning, jf. utredningsoppdraget til er bekymret for hva konsekvensene en åpning av net- Legemiddelverket, vil gi pasientene et enda bedre og tapotek kan ha for like muligheter og tilgang til me- tryggere tilbud enn i dag. disiner i hele landet. Spesielt er det knyttet en sterk Apotekdekningen har blitt vesentlig styrket i bekymring til tilgangen på akuttmedisiner. Norge de siste årene. Ved behandlingen av St. meld. nr. 18 (2004-2005) sluttet Stortinget seg til at lege- middelforsyningen og apotekdekningen var tilfreds- Svar: stillende. Siden den gang er det etablert om lag 240 Flertallet i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, nye apotek, og flere av disse er etablert i distriktene. det vil si medlemmene fra Venstre, Kristelig Folke- Statens legemiddelverk forvalter en driftsstøtte- parti, Fremskrittspartiet og Høyre, har bedt regjerin- ordning for apotek. Under ordningen kan distrikts- gen legge til rette for å etablere nettapotek i Norge. I apotek med relativt lav omsetning søke økonomisk praksis er det i dag ikke netthandel med reseptplikti- støtte. Formålet er å muliggjøre apotekdrift i strøk av Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 121 landet der befolkningsstruktur og tjenestetilbud for nå og i fremtiden vil det være slik at deler av befolk- øvrig gjør det naturlig med apotek, men hvor det øko- ningen bor i områder av landet der det ikke er økono- nomiske grunnlaget for drift er for svakt til at apotek misk grunnlag for apotekdrift. Etablering av norske med normal arbeidsinnsats kan drives lønnsomt. nettapotek vil gi enklere tilgang til legemidler for Tradisjonelle apotek vil også i fremtiden være fun- hele befolkningen. damentet i en god legemiddelforsyning. Etablering av Tilgangen til legemidler som er nødvendig for nye nettbaserte løsninger vil utgjøre et supplement, og akutt behandling blir i dag ivaretatt gjennom et sam- basert på utviklingen vi har sett de siste årene er jeg spill mellom apotek og øvrig helsetjeneste. I områder ikke bekymret for apotekdekningen i landet. med dårlig apotekdekning, må kommunehelsetje- Selv om Norge har god apotekdekning, bor 8 pro- nesten ta høyde for dette gjennom lager av nødvendi- sent av befolkningen i kommuner uten apotek. Både ge legemidler.

SPØRSMÅL NR. 726726.Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. enslige uføre fosterforeldre, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 30. april 2014 av stortingsrepresentant Terje Breivik Besvart 9. mai 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt. Den som «På hvilke måter vil statsråden sørge for at enslige fortsatt har pensjonsgivende inntekt når vedkommen- uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføre- de får innvilget ytelsen, anses for å ha en restinntekt- trygd som følge av fosterhjemsoppdraget?» sevne, og uførepensjonen skal da graderes. En del av fosterhjemsgodtgjørelsen er arbeids- BEGRUNNELSE: godtgjørelse som skattemyndighetene anser som I et skriftlig spørsmål til barne- familie- og likestil- pensjonsgivende inntekt, mens resten av godtgjørel- lingsminister Solveig Horne vedrørende enslige fos- sen skal gå til utgiftsdekning. Den delen av godtgjø- terforeldre økonomiske rammevilkår (Dok. nr. relsen som er pensjonsgivende – og som blant annet 15:334 (2013-2014)), svarer ministeren at hun er gir opptjening til uførepensjon og alderspensjon – opptatt av at ingen skal tape økonomisk på å være skal det tas hensyn til ved fastsetting av uføregraden. fosterforeldre. Ministeren svarer likevel ikke på mitt En fosterforelder i full jobb som blir ufør og fortsatt spørsmål som reises, fordi regelverket sorterer under er fosterforelder, vil dermed få en uførepensjon som andre departementer, dvs. Finansdepartementet og er gradert. Arbeids- og sosialdepartementet. I begrunnelsen for Samtidig vil pensjonsgivende inntekt fra foster- spørsmålet redegjør jeg for et eksempel der en foster- hjemsgodtgjørelsen før uføretidspunktet være med i mor taper penger på å være fostermor som følge av at grunnlaget for beregningen av uføretrygden, og der- hun er blitt ufør, både grunnet skatteregler og Navs med kunne gi rett til en høyere uførepensjon enn om praksis. Ministeren viser også til at det allerede var vedkommende ikke hadde vært fosterforelder. igangsatt et arbeid for å kartlegge fosterforeldres Arbeids- og velferdsetaten må uten videre kunne økonomiske rammebetingelser i barne-, ungdoms og legge til grunn inntekt som skattemyndighetene anser familiedirektoratet og at spørsmålene jeg reiser i som pensjonsgivende inntekt ved utmålingen av en spørsmålet til barne-, familie- og likestillingsmi- uførepensjon, det vil si ved beregning av grunnlaget, nisteren også ville bli utredet. fastsetting av uføregraden og fra 2015 ved reduksjon mot pensjonsgivende inntekt over inntektsgrensen. Svar: Jeg vurderer at en enslig fosterforelders økonomiske Uførepensjon fra folketrygden skal fastsettes med en situasjon ikke kan løses ved å vurdere fosterhjems- uføregrad som gir uttrykk for i hvor stor grad inntekt- godtgjørelsen på en spesiell måte i forhold til annen sevnen er nedsatt. Uføregraden fastsettes ved å sam- inntekt som også er ansett som pensjonsgivende inn- menligne vedkommendes inntektsmuligheter i et- tekt. Tilsvarende er omsorgslønn også ansett som hvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, med pensjonsgivende inntekt som har betydning for utmå- inntektsmulighetene før uføretidspunktet. Det skal lingen av uførepensjonen. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 122

Jeg viser til at Barne-, og likestillings- og inklu- økonomiske rammevilkår. BLD forventer at Bufdir deringsdepartementet (BLD) har bedt Barne-, ung- vil ferdigstille sin utredning tidlig i høst. BLD vil der- doms- og familiedirektoratet (Bufdir) om en redegjø- etter vurdere hva som kan være en hensiktsmessig relse av forhold knyttet til både skatte- og trygder- oppfølging. ettslige regler som påvirker fosterforeldres samlede

SPØRSMÅL NR. 727727.Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. etablering av en markedsportal, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 30. april 2014 av stortingsrepresentant Terje Breivik Besvart 8. mai 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: Svar: «Hvor langt er arbeidet kommet med etableringen av Da det er mitt departement, med koordineringsansvar en markedsportal, og når vil en slik portal være ope- for forbrukerpolitikken, som har fulgt opp denne sa- rativ for forbrukerne?» ken, har jeg fått spørsmålet overført for besvarelse. På bakgrunn av forslaget i den nevnte NOUen, ba BEGRUNNELSE: vi Forbrukerrådet høsten 2012 om å utrede saken vi- Mandatet til grunn for NOU 2011:4 «Mat, makt og dere, og å fremskaffe beslutningsunderlag for hvor- avmakt» var blant annet å «gjennomføre en utredning vidt det i offentlig regi bør opprettes en dagligvare- om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal portal for forbrukerne, med opplysning om priser og bidra til åpenhet og innsyn, samt sikre forbruker...». andre aspekter ved produktene. Utredningen ble fi- På bakgrunn av mandatet anbefaler utvalget blant an- nansiert av Barne-, likestillings- og inklude-rings-de- net etableringen av en offentlig tilgjengelig dagligva- partementet, og flere departementer deltok i en refe- reportal, finansiert av det offentlige, for å forenkle ransegruppe for arbeidet. Forbrukerrådets rapport forbrukernes mulighet til å sjekke pris, innhold og «Matmakt til forbrukerne – Er dagligvareportal løs- kvalitet på varer i dagligvarehandelen. En slik portal ningen?» forelå i juni 2013, og er publisert på deres kan sammenstille varer på kvalitet og pris, forenkle nettsider. tilgjengelig informasjon om varer og sette forbrukere Dagligvaremarkedet byr på et stort antall varia- i stand til å foreta trygge og kvalifiserte produktvalg. ble for mange tusen produkter, og prisene i butikkene Hovedmålet til en slik portal skal være å øke forbru- endres løpende. Datagrunnlaget for en portal vil der- kermakten og bidra til skjerpet konkurranse. for være stort og komplekst. Dersom man får til et For at en slik dagligvareportal skal kunne etable- samarbeid med de store aktørene i bransjen, med sik- res må det kreves en «pliktavlevering» av data om te på at informasjon om priser og produktegenskaper priser, næringsinformasjon og ingredienser. Dette kan hentes direkte ut av deres datasystemer, anser kan sees på som en naturlig videreutvikling av den al- Forbrukerrådet likevel at det er realistisk å få til en lerede gjeldende plikten til å ha pris og annen infor- løsning, i form av en portal, i løpet av 2-3 år. masjon på alle varer, og vil i økende grad være nød- Utviklingskostnadene bare for det offentlige vil i føl- vendig fordi forbrukere i høyere grad bruker internett ge Forbrukerrådets anslag bli om lag 15 millioner til å finne informasjon om produkter. kroner, og det vil deretter kreves drøyt 10 millioner NOU 2011:4 «Mat, makt og avmakt» anbefaler kroner årlig i driftsutgifter. at «Forbrukerrådet får i oppgave å utrede og forbere- I tillegg vil det påløpe betydelige kostnader for de etableringen av en prisportal, og at det settes ned bransjen med å tilpasse sine systemer, sikre datakva- en referansegruppe med representanter for BLD/ litet, og ivareta innrapportering. LMD, konkurransemyndighetene og bransjeorgani- Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- sasjoner. mentet valgte i første omgang å innhente synspunkter på Forbrukerrådets forslag fra berørte myndighetsor- ganer, og sendte i fjor sommer rapporten for uttalelse til hhv Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- mentet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og om- sorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartemen- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 123 tet, i tillegg til Finansdepartementet. Vår konklusjon se viser at det er usikkerhet på en del punkter, og at etter denne runden er at saken ikke uten videre er eg- rapporten ikke er tilstrekkelig som underlag for en net for videre oppfølging. beslutning om å sette i gang et utviklingsprosjekt. Den viktigste innvendingen er av konkurranse- Etter en samlet vurdering, har jeg konkludert messig karakter, og går ut på at en portal i dette mar- med at departementet for tiden ikke skal arbeide vi- kedet, med detaljpriser i sanntid for hver enkelt bu- dere med denne saken. Jeg er imidlertid opptatt av å tikk, i betydelig grad vil øke faren for koordinert ad- utvikle moderne informasjonsløsninger for forbru- ferd blant selgerne, altså det vi i dagligtalen kaller kerne, blant annet i form av markedsportaler. Dette er prissamarbeid. For øvrig er det ikke i tilstrekkelig et godt grep, som er helt i tråd med regjeringserklæ- grad godtgjort at en portal, slik Forbrukerrådet går ringen om «en enklere hverdag for folk flest». Hvor- inn for, vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette dan vi konkret vil prioritere på dette området, vil vi har sammenheng blant annet med at det har vært komme tilbake til i budsjettsammenheng, dvs. tid- svært vanskelig å prissette en del av virkningene. ligst i forbindelse med RNB 14. Mer generelt mener vi også at Forbrukerrådets analy-

SPØRSMÅL NR. 728728.Fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, vedr. implementering av EUs prosedyreforordning, besvart av næringsministeren Innlevert 30. april 2014 av stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete Besvart 9. mai 2014 av næringsminister Monica Mæland

Spørsmål: gåinga av EØS-avtalen, og som gjorde det naudsynt «I fylgje lovavdelinga i Justisdepartementet ser ein i å nytte § 93 den gongen. samband med ei eventuell implementering av EUs prosedyreforordning i norsk rett, klare likheitstrekk Svar: med det overføring av mynde som skjedde ved inn- Den nye prosedyreforordningen gir Kommisjonen gåinga av EØS-avtalen, og som gjorde det naudsynt kompetanse til å ilegge bøter og tvangs-mulkt ved å nytte § 93 den gongen. brudd på forordningens informasjonsplikter. Ved en Er statsråden einig i denne vurderinga, og vil re- innlemmelse av prosedyre-forordningen i EØS-avta- gjeringa fremje forslag om bruk av § 93 i denne sa- len vil utgangspunktet være at EFTAs overvåk- ka?» ningsorgan gis tilsvarende kompetanse overfor EFTA-statene. Som du viser til har Justisdeparte- GRUNNGJEVING: mentets lovavdeling pekt på at den kompetanseover- Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet føringen det er snakk om har likhetstrekk med den (FAD) ba i september 2013 lovavdelinga i Justisde- overføringen av kompetanse på konkurranserettsom- partementet om ei konstitusjonell vurdering av EUs rådet som skjedde ved inngåelsen av EØS-avtalen, prosedyreforordning (forordning 734/2013), I fylgje og som nødvendiggjorde bruk av Grl. § 93. Justisde- uttalen frå lovavdelinga, som vart offentleggjort 8. partementet har imidlertid også pekt på forhold som april i år, vil ESA i statsstøttesaker kunne ilegge lov- tilsier at den kompetanseoverføringen som det legges brotsgebyr på opp til ein prosent av den årlege omset- opp til i prosedyreforordningen, er mindre inngripen- ninga i verksemda og opp til fem prosent av dagleg de enn det som var tilfellet ved Norges tilslutning til omsetning i tvangsmulkt. EØS-avtalen. Lovavdelinga i Justisdepartementet har uttalt seg Næringsministeren har, i samråd med EU/EØS- om forholdet til § 26 og § 93 i Grunnlova når det ministeren, kommet til at det er ønskelig å forhandle gjeld prosedyrereglane for statsstøtte, og vil ikkje med EU om en EØS-tilpasning til forordningen for å konkludere med at suverenitetsoverføringa er «lite unngå overføring av formell bøteleggingskompetan- inngripande. Lovavdelinga ser klare likheitstrekk se til ESA. med det overføring av mynde som skjedde ved inn- Saken vil bli forelagt Stortinget på vanlig måte. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 124

SPØRSMÅL NR. 729729.Fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, vedr. menneskerettar i Kina, besvart av utenriksministeren Innlevert 30. april 2014 av stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete Besvart 9. mai 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: grad av politisk kontroll, og om at sentrale mennes- «Amnesty International skildrar situasjonen i Tibet kerettigheter som ytringsfrihet og trosfrihet trues. som særs anspent dei siste åra, og der kinesiske sty- Selvpåtenningene som det refereres til, er en ek- resmakter har stått for ei gradvis opptrapping av un- strem aksjonsform. Dette er desperate handlinger som vitner om individer som opplever forholdene i dertrykkinga. tibetanske områder som uholdbare. Det er viktig at Korleis vurderar regjeringa utviklinga i høve kinesiske myndigheter tar disse handlingene på al- menneskerettar i Kina, og tilhøva for den tibetanske vor. Det er av avgjørende betydning at man i dialog befolkninga?» med lokalbefolkningen finner frem til måter å for- bedre situasjonen på for dem som ledes til slike GRUNNGJEVING: handlinger. Amnesty International skildrar ei særs alvorleg ut- Regjeringen ser alvorlig på rapporter om drap, vikling i Tibet, kor det kinesiske militæret vil ha jern- tortur og straffarbeid. Dessverre har norske myndig- kontroll over heile området. Alle teikn til kritikk vert heter og diplomater ikke selv hatt mulighet til å reise slått hardt ned på. Amnesty fortel om døme kor mili- inn til Tibet for å verifisere disse rapportene. I denne tæret skyt og drep tibetanske demontrantar som pro- situasjonen er det heller ikke mulig å følge opp posi- testerer mot den aukande undertrykkinga, om riving tive initiativ og dialog med våre nettverk i Tibet. av kloster, om tortur av tibetanarar i kinesiske fengsel Rapporter om en vanskelig menneskerettighetssitua- og om straffearbeidsleirar. Sidan 2009 har over 120 sjon står i kontrast til den positive økonomiske utvik- tibetanarar i fylgje Amnesty gått til eit så ekstremt lingen de siste tiårene i Kina, inkludert i Tibet. skritt som å sette fyr på seg sjølv i protest mot dei ki- Norge har gjennom flere tiår hatt en klar ett-Kina nesiske styresmaktene si kulturelle og politiske un- politikk, og vi anerkjenner Tibet som en del av Kina. dertrykking. Fleire tibetanarar vel heller å døy fram- Denne politikken ligger fast. Av dette følger det også for å verte fengsla av kinesarane. Dei få som slepp ut at det er Kinas ansvar å ivareta den tibetanske befolk- av arrest i live, fortel om brutal tortur. Amnesty hev- ningens interesser. Derfor har norske politikere og dar at situasjonen i Tibet vert gradvis verre. diplomater også tatt opp vanskelige saker som gjel- der tibetansk etnisitet, religion og kultur direkte med Svar: våre samtalepartnere på kinesisk side når anlednin- gen har vært der, inntil høsten 2010. Regjeringen er opptatt av menneskerettighetssitua- Norske og kinesiske politikere har i snart fire år sjonen i Kina og tar opp vår bekymring når vi har an- vært uten direkte bilateral kontakt. For regjeringen er ledning til det. Under landgjennomgangen av Kina i det er en utenrikspolitisk hovedprioritering å få en- FNs menneskerettighetsråd i november i fjor, tok dret denne situasjonen. Et viktig mål med å normali- Norge opp fem spørsmål med Kina. To av disse an- sere forholdet til Kina er å kunne engasjere Kina i gikk problematikken i Tibet, nærmere bestemt mino- menneskerettighetsspørsmål, og å få en større mulig- riteters rettigheter og religiøse rettigheter. het til også å diskutere de spørsmål som stortingsre- Jeg er kjent med rapportene som representanten presentant Navarsete tar opp direkte med ansvarlige Navarsete omtaler. Det rapporteres om en økende instanser på kinesisk side. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 125

SPØRSMÅL NR. 730730.Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. bioplast, besvart av klima- og miljøministeren Innlevert 2. mai 2014 av stortingsrepresentant Ola Elvestuen Besvart 14. mai 2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Spørsmål: med at de ikke mener det foreligger nok kunnskap «I sitt forslag til endringer i reguleringen av drikke- om alle miljøeffektene over livsløpet ved økt bruk av vareemballasje legger Miljødirektoratet til grunn at biobasert plast fra ulike typer biomasse. det ikke er hensiktsmessig å fremme økt bruk av plast Mye bioplast er produsert i dag fra etanol, som er fra biologisk råmateriale fordi vi ikke har nok kunn- i bruk i stor skala som klimaløsning til biodrivstoff skap om alle miljøvirkninger for alle typer bioplast. omfattet av EUs bærekraftskriterier. For biodrivstoff Dette legger listen svært høyt for når det er mulig å ta har det vært bred enighet om å starte med produkter denne klimaløsningen i bruk. som tilfredsstiller bærekraftskriterier eller som åpen- Hva vil statsråden gjøre for å fremme økt bruk av bart har god klimaeffekt uten påviselige naturskade- de gode bioplastløsningene som eksisterer i dag?» virkninger. Når det gjelder biodrivstoff er med andre ord gjeldende politikk at vi må ta i bruk de gode bio- BEGRUNNELSE: masseløsningene for å kutte klimagassutslipp. Det ble i 1994 inngått avtaler om innsamling og Produksjon og bruk av fossilplast medfører store kli- gjenvinning av emballasjeavfall (bransjeavtaler) magassutslipp. Om lag 5 % av verdens utslipp av mellom emballasjebrukere/handelen og Miljøvern- CO fra fossile råvarer er fra produksjon av plast. 2 departementet. Bransjeavtalene ble sist oppdatert for Skal vi nå våre langsiktige klimamål må denne 11 år siden i 2003. For plastemballasje er målene i fossile materialbruken fases ut gjennom en kombina- avtalen at minst 30 % skal materialgjenvinnes. I av- sjon av effektivisering, materialgjenvinning og er- fallsstrategien pekes det på behovet for å oppdatere statning med fornybare alternativer. bransjeavtalen, og det antas derfor at dette er et ar- I dag er det ingen virkemidler for bruk av forny- beid KLD/Miljødirektoratet vil igangsette. bar/ikke fossil plast, i motsetning til andre bruksom- råder der man velger mellom fornybar og fossil ener- gi. 40 % av plastbruken er til emballasje, et bruksom- Svar: råde der det eksisterer fornybare alternativer som al- Miljødirektoratet oversendte sitt forslag til endringer lerede er i bruk og som kan inngå i eksisterende ma- i reguleringen av retursystemer for drikkevareembal- terialgjenvinningssystemer. Dette er også et område lasje 17. mars 2014. Forslaget er nå til vurdering i de- som i dag er underlagt regulering gjennom avgift på partementet. Departementet har mottatt flere innspill drikkevareemballasje og gjennom bransjeavtalene på på ulike deler av forslaget, inkludert innspill om re- området. Systemet for drikkevareemballasje er nå gulering av bioplast. Når det gjelder bioplast mener under revidering. I sitt forslag til endringer i regule- jeg det er viktig å skaffe og dokumentere kunnskap ringen av drikkevareemballasje velger Miljødirekto- om miljøeffektene, og vi vil følge med på den videre ratet å avvise forslag om å ta hensyn til materialsam- utviklingen på feltet. Jeg tar med meg disse innspil- mensetning i fastsetting av avgift, og begrunner det lene i det videre arbeidet. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 126

SPØRSMÅL NR. 731731.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. barnefamilier med opphold i Norge, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 5. mai 2014 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 8. mai 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: net ut at rundt 130 asylbarn, eller totalt 315 personer «Avtalen om engangsløsning og varig forskrift- medregnet foreldre og småsøsken, får opphold i Nor- sendring for lengeværende asylbarn mellom regje- ge med regjeringens nye engangsløsning. Forslaget ringspartiene, Venstre og Kristelig folkeparti ble er sendt på høring. Forslag til varig forskriftsendring fremlagt 28. februar. Flere barnefamilier med lang- har ikke blitt sendt på høring ennå. Flere barnefami- varig opphold har blitt sendt ut på tross av og før de lier med langvarig opphold har blitt sendt ut på tross varslede endringene er gjennomført. av de varslede endringene. Kan justisministeren tallfeste hvor mange barnefa- milier med opphold i Norge på mer enn tre år som har Svar: blitt sendt ut av landet siden 28. februar, fordi de har Ifølge Politidirektoratet har politiet i perioden 28.2.14 fått endelig avslag på søknad om oppholdstillatelse?» til 5.5.14 uttransportert til sammen fire barnefamilier som har oppholdt seg i Norge i mer enn tre år. Tre av BEGRUNNELSE: familiene har ikke medvirket til å avklare sin identitet I avtalen for utlendingsfeltet har regjeringspartiene, og de kommer heller ikke fra land som Norge har inn- Venstre og Kristelig folkeparti foreslått både en mid- gått en returavtale med. Den siste familien, som bestod lertidig engangsløsning for lengeværende asylbarn av en far og hans sønn på 16 år, søkte asyl i Norge i og en varig forskriftsendring for lengeværende asyl- 2010 og ble returnert til Afghanistan etter å ha opp- barn. I følge NTB 23. april har justisministeren reg- holdt seg ulovlig i Norge i 1 år og 9 måneder.

SPØRSMÅL NR. 732732.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. kvaliteten i fødsels- og barselomsorgen, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 5. mai 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 13. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: faglig og økonomisk løft. Jordmorforeningen har al- «For å sikre kvaliteten i fødsels- og barselomsorgen, lerede varslet at det vil være umulig å gjennomføre er det viktig at faglige retningslinjer blir fulgt opp i de gode intensjonene i retningslinjene uten en bety- tjenesten. delig økning i ressursene til den kommunale jord- Hva vil regjeringen gjøre for å hindre at retnings- mortjenesten. linjene for fødselsomsorgen brytes på de store føde- Det ble også i 2010 fremmet en veileder (IS- klinikkene, vil den kommunale jordmortjenesten få 1877) fra Helsedirektoratet om fødetilbudet; «Et andre og bedre finansieringsordninger, og hvordan trygt fødetilbud – Kvalitetskrav til fødselsomsor- vil regjeringen sikre jordmortjenesten i kommunene gen». Ett av kravene var at alle fødende skal ha jord- et kapasitetsmessig og kvalitetsmessig løft slik at de mor til stede i aktiv fase av fødselen. Rapporter fra nye faglige retningslinjene for barselomsorgen kan jordmødrene selv tilsier at dette bare skjer i halvpar- realiseres?» ten av tilfellene. Dagens situasjon er spesielt utfor- drende ved de store fødeklinikkene. BEGRUNNELSE: Helsedirektoratet har nylig fremmet «Nytt liv og Svar: trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig ret- Jeg vil begynne med å si meg enig med representan- ningslinje for barselomsorg» (2014). Blant annet er ten i at det er viktig å sikre god kvalitet i fødsels- og det anbefaling om hjemmebesøk av jordmor hos bar- barselomsorgen. Jeg er glad for at Helsedirektoratet selkvinner. De faglige retningslinjene forutsetter et nå har utarbeidet både veileder for fødselsomsor- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 127 gen, retningslinje for barselomsorgen og retnings- de under hele den aktive fasen av fødselen, men det linje for hjemmefødsel. Dette er deler av et større vurderes at tjenestetilbudet også i disse tilfellene er prosjekt om å utvikle en helhetlig faglig retningslin- forsvarlig. je for svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen Barselomsorg er et ansvar både for helseforeta- som er en oppfølging av St. meld. nr. 12 fra 2009. kene og kommunene, og den nye faglige retningslin- Helsedirektoratet har også helt nylig lagt frem en jen vil være et nyttig verktøy for helsepersonellet på retningslinje for svangerskapsomsorgen; hvordan begge arenaer. Tradisjonelt har sykehusene ofte hatt avdekke vold. Et arbeid med gjennomgang av hele ansvaret for oppfølging av barselkvinner og nyfødte den eksisterende retningslinjen for svangerskap- de første fjorten døgnene etter fødsel, og kommune- somsorgen vil bli påbegynt i år. ne/helsestasjonene har deretter overtatt ansvaret. Nasjonale faglige retningslinjer skal bidra til at Dette skillet er ikke lenger like skarpt. To av de regi- helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet, gjør onale helseforetakene viser eksplisitt til de regionale riktige prioriteringer, ikke har uønsket variasjon i tje- planene for svangerskaps-, fødsels- og barselomsor- nestetilbudet, løser samhandlingsutfordringer og til- gen og til samarbeidsavtalene mellom helseforetak byr helhetlige pasientforløp. Helsedirektoratet er an- og kommuner, om blant annet forebyggende helse- svarlig for utarbeiding, publisering og implemente- tjenester og jordmortjenester, der ett siktemål er fel- ring av faglige retningslinjer. les utnyttelse av jordmorressursene. Representanten viser til veilederen om kvalitets- Jeg vil også vise til mitt svar på spørsmål nr. 597 krav til fødselsomsorgen og hevder at kravet om at til Stortinget 3. april. Der pekte jeg på at en styrking fødende skal kunne ha jordmor til stede i aktiv fase av av den lokale oppfølgingen av kvinnen, barnet og fa- fødselen kun skjer i halvparten av tilfellene, og at si- milien som følge av tidligere utskrivning fra fødein- tuasjonen er spesielt utfordrende ved de store føde- stitusjonene vil måtte utvikles over tid og tilpasses klinikkene. Dette er ikke i tråd med min forståelse et- lokale forhold. Jeg er kjent med at noen kommuner ter å ha mottatt statusrapporter fra alle regionale hel- allerede er i ferd med å prøve ut nye arbeidsformer, seforetak i mai 2014. I tråd med det representanten for eksempel ved å tilby tidlig hjemmebesøk til bar- påpeker, bekreftes at det er forskjeller mellom større selkvinner. og mindre fødeinstitusjoner. Ved fødeavdelinger og Det er avsatt 180 mill. kroner til kommunene fødestuer synes jordmordekningen i aktiv fase av over statsbudsjettet i inneværende år til å styrke hel- fødselen ikke å være en aktuell problemstil-ling, sestasjons- og skolehelsetjenesten. Målgrupper for mens det ved enkelte større kvinneklinikker kan være disse tjenestene er både barn og unge fra 0 til og med bemanningsutfordringer. Hovedinntrykket er likevel 19 år, gravide kvinner og vordende og nybakte for- at også kvinneklinikkene er tilstrekkelig bemannet. eldre. Den enkelte kommune må prioritere ut fra sine For eksempel opplyses at Kvinneklinikken ved Hau- innbyggeres behov. Som jeg også pekte på i mitt svar keland sykehus følger veilederen ved at det alltid er til Stortinget 3. april, er det i dag stor fleksibilitet i til- en jordmor til stede i aktiv fase av fødselen og to budet ved barselavdelingene ved helseforetakene, og jordmødre til stede når barnet blir født. Ett regionalt utskrivning vurderes i dialog med lokal helse- og om- helseforetak opplyser at det er utfordringer knyttet til sorgstjeneste og med brukerne selv. variasjon i pågang i løpet av døgnet og mellom årets Den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil måneder, og at bemanningen er vanskelig å planleg- med samhandlingsreformen få en stadig viktigere ge når de fleste fødende kommer som øyeblikkelig rolle, og jeg har nå igangsatt et arbeid med en mel- hjelp. Alle regionale helseforetak opplyser at de føl- ding til Stortinget om fremtidens primærhelsetje- ger nøye med på fremgangen i implementeringen av neste. Der vil jeg blant annet gjennomgå tjenestetil- de nasjonale kvalitetskravene, og alle melder om pla- budet til barn og unge og deres familier og vurdere ner for bemanning og forskjellige typer kompense- kompetansebehovet i tjenestene. Flere av punktene i rende tiltak. Ved tre regionale helse-foretak er be- regje-ringsplattformen berører primærhelsetjenesten, manningen økt eller planlagt økt i 2013 og 2014. I og noe av bakgrunnen for stortingsmeldingen er å høyaktivitetsperioder med mange sammenfallende kunne se disse samlet. Blant punktene som vil bli fødsler kan det forekomme at jordmor ikke er til ste- drøftet nærmere er jordmortilbudet i kommunene. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 128

SPØRSMÅL NR. 733733.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. tilskuddsordning i Husbanken, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 5. mai 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 13. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diag- «Morgendagens omsorg Meld. St. 29 (2012-2013), nose eller funksjonsnedsettelse. Tilskuddet skal gi ble behandlet i Stortinget 17.06.2013. Da vedtok man kommunene bedre forutsigbarhet, og mulighet for å videreføre dagens tilskuddsordning i Husbanken til langsiktig planlegging av investeringene i omsorgs- sykehjem og omsorgsboliger, og utrede om kravene i sektoren. Kommunene kan søke om tilskudd til både ordningen kan tilpasses for å gi rom for utbygging av oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller an- trygghetsboliger. nen fremskaffelse av heldøgns omsorgsplasser. En Hva er status på den vedtatte utredningen angå- viktig del av målet i tillegg til å fremskaffe flere plas- ende trygghetsboliger?» ser, er å heve kvaliteten på det eksisterende botilbu- det til personer med behov for heldøgns omsorg. BEGRUNNELSE: Kommunene har derfor også mulighet til å søke om tilskudd til å utbedre og fornye eksisterende botilbud. I Meld. St. 29 står det: «Dagens ordning med inves- Vi sørget for at investeringstilskuddet ble betyde- teringstilskudd er forbeholdt personer med behov for lig styrket i statsbudsjettet for 2014, Prop. 1 S (2013- heldøgns omsorgstjenester. Mange har imidlertid be- 2014) Tillegg 1. Den gjennomsnittlige statlige til- hov for et tilrettelagt botilbud uten å trenge tjenester skuddsandelen per enhet ble økt fra 35 pst. til 50 pst. hele døgnet. Trygghetsboliger kan fylle dette beho- av den maksimale godkjente anleggskostnaden. Den vet, og gi beboerne trygghet, fellesskap, praktisk maksimale godkjente anleggskostnaden per enhet ble hjelp og ulike aktivitetstilbud. Utbygging av trygg- også økt fra 2,8 mill. kroner til 3,3 mill. kroner for hetsboliger vil være i tråd med samhandlingsrefor- pressområdekommuner, og fra 2,8 mill. kroner til mens intensjoner om tidlig innsats og forebygging, 2,885 mill. kroner for kommuner utenfor pressområ- og kan bidra til å utsette eller forebygge innleggelse i der. I tillegg økte regjeringen tilsagnsrammen for sykehjem.» ordningen tilsvarende 500 enheter utover forrige De aller fleste av ønsker en trygg og god alder- regjerings forslag på 2000 plasser. Samlet tilsvarte dom i egen bolig. Flere og bedre boliger for eldre er styrkingen av ordningen i 2014 en økning på 1,85 viktig for å sikre dette. Det kan utsette flytting til in- mrd. kroner utover forrige regjerings forslag i Prop. stitusjon – til beste for den enkelte, og nødvendig for 1 S (2013-2014). Regjeringen har med disse framtidas kommunebudsjetter. endringene sørget for at staten tar et større økono- I dag er det vel 220 000 personer som er 80 år el- misk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut til- ler eldre. I 2030 utgjør denne aldersgruppen 340 000. strekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Det er en økning på over 50 prosent, og økningen vil I Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens om- fortsette i høyt tempo i tiårene etter 2030. Skal vi rek- sorg ble det foreslått å inkludere tilskudd til såkalte ke å tilpasse oss de demografiske endringene er det trygghetsplasser i investeringsordningen, ettersom viktig at vi handler nå. (Kilde: SSB). Det er derfor mange har behov for et tilrettelagt botilbud uten å viktig at det raskt iverksettes et arbeid for finne fram trenge tjenester hele døgnet. Ved Stortingets behand- til egnede rammebetingelser for trygghetsboliger. ling av Meld. St. 29 (2012-2013), vurderte en samlet I den forbindelse vil det være viktig hvis Husban- komité at «det er fornuftig og ønskelig at ordningen kens ordninger som gjelder utbygging og ombygging vurderes utvidet til å omhandle utbygging av trygg- av omsorgsboliger og sykehjem, også kan vurderes hetsboliger og ikke bare tilbud for heldøgns omsorgs- utvidet til å omhandle utbygging av trygghetsboliger. tjenester.». Stortingsrepresentant Kjersti Toppe etterspør sta- Svar: tus for utredningen angående trygghetsboliger. Jeg Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til vil følge opp Stortingets ønske, og jeg har påbegynt å øke og fornye tilbudet av sykehjemsplasser og om- et utredningsarbeid for å vurdere ulike sider ved en sorgsboliger for personer med behov for heldøgns slik endring av investeringsordningen. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 129

SPØRSMÅL NR. 734734.Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. bilaterale investeringsavtaler, besvart av næringsministeren Innlevert 5. mai 2014 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 12. mai 2014 av næringsminister Monica Mæland

Spørsmål: landene tas over av land og selskaper med langt lave- «Som kjent er det mange u-land som sliter med å til- re standarder. De fattige i u-landene blir taperne. trekke seg investeringer på grunn av høy politisk og økonomisk risiko. Bilaterale investeringsavtaler ut- Svar: gjør et sikkerhetsnett for internasjonale selskaper, Arbeidet med å fremme norske investeringer i utlan- også norske, til å investere i slike markeder. det og sikre gode rammebetingelser for norske sel- Vil statsråden legge til rette for at Norge kan inn- skaper i internasjonale markeder er høyt prioritert. gå flere BIT-avtaler, og hva konkret vil statsråden Bilaterale investeringsavtaler (BITs) har til for- gjøre?» mål å sikre forutsigbare rammebetingelser for uten- landske investorer, redusere risikoen for urimelige BEGRUNNELSE: inngrep fra vertslandets side og gi investor rett til er- Flere ulike forskningsrapporter viser til en positiv statning ved brudd på avtalen. Slike avtaler omfatter sammenheng mellom BITs og utenlandske direktein- som regel bestemmelser om rimelig, rettferdig og vesteringer i u-land, til at BITs kan fungere som er- ikke-diskriminerende behandling, kapitalbevegelser, statning for svake institusjoner i u-landene, og at sli- rett til erstatning ved ekspropriasjon og adgang for ke avtaler kan øke sannsynligheten for inngåelse av investor til å få løst tvister med vertslandet i et inter- en fremtidig frihandelsavtale som bidrar til øko-no- nasjonalt voldgiftstribunal. De fleste nyere investe- misk vekst. ringsav-taler inneholder også bestemmelser som sik- Mens Norge bare har 16 slike investeringsbeskyt- rer investor markedsadgang. telsesavtaler, så har våre naboland opp til det tidobbel- Norge har ikke inngått BITs siden midten av 90- te. Det norske regelverket for BITs er utdatert og gir tallet. Det fremgår av Sundvolden-plattformen at re- norsk næringsliv dårligere beskyttelse enn hva som er gjeringen vil øke bruken av BITs der dette er hen- tilfellet i mange av våre naboland. EU er i ferd med å siktsmessig, og vi jobber med å følge opp dette. fremforhandle BITs med India og Kina, mens norske Departementet er i gang med å utarbeide utkast til frihandelsforhandlinger med Kina ligger på is. modellbestemmelser for nye investeringsavtaler. Be- Norske selskaper i utlandet har ord på seg for å ha stemmelsene må ses i lys av den internasjonale utvik- høy standarder knyttet til helse, miljø- og sikkerhet. ling på området og bl.a. ivareta balansen mellom in- Strengere vilkår for BITs, sågar krav om at disse sies vestors rett til vern mot urimelige myndighetsinngrep opp vil dermed kunne medføre at investeringer i u- og vertslandets legitime rett til å regulere på eget ter- ritorium. Vi vil konsultere med næringslivets organi- sasjoner og andre interesserte parter.

SPØRSMÅL NR. 735735.Fra stortingsrepresentant Per Rune Henriksen, vedr. status i arbeidet med EUs gassmarkedsdirektiv, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 5. mai 2014 av stortingsrepresentant Per Rune Henriksen Besvart 14. mai 2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva er status i arbeidet med EUs gassmarkedsdirek- Norge har unntak fra bestemmelsene i EUs gassmar- tiv, og når kan Stortinget forvente å bli orientert om kedsdirektiv, som blant annet regulerer omsetting av den videre prosessen?» gass innenlands. Unntaket utløper i 2014. I behand- lingen av Dokument 8:119 (2012-2013)skrev stor- tingsflertallet i Innst. 501 S (2012-2013): Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 130

«Flertallet er av den oppfatning at spørsmål om i EØS-avtalen ennå. Norge og de andre EFTA-lande- markedet for innenlands bruk av gass i Norge hører ne tilknyttet EØS-avtalen er i dialog med EU om for- naturlig hjemme i diskusjonen om hvordan Norge skal implementere EUs tredje gassmarkedsdirektiv, og skjellige spørsmål knyttet til innlemmelse av den hvordan Norge skal forholde seg til at Norges unntak tredje energimarkedspakken. Departementet utreder fra sentrale bestemmelser i EUs andre gassmarkedsdi- nå i den sammenheng hvilke tilpasninger i regelver- rektiv for nedstrøms gassvirksomhet går ut i 2014.» ket for nedstrøms naturgass som vil være påkrevet fra norsk side etter vedtakelse i EØS-komitéen. Vi er nå i 2014, og Statsråden har ikke kommuni- Hele sakskomplekset vil bli forelagt Stortinget på sert overfor Stortinget hvordan han ser for seg den vi- ordinær måte. I perioden fram til det tredje gassmar- dere håndteringen av nedstrøms gassvirksomhet i kedsdirektivet er gjennomført i Norge, vil Olje- og Norge, eller hvordan han vil håndtere implemente- energidepartementet finne egnede løsninger for en- ring av direktivet når unntaket utløper. keltsaker knyttet til gass nedstrøms i tråd med EØS- avtalen. Svar: Departementet forbereder et høringsnotat som vil Da EUs andre gassmarkedsdirektiv ble innlemmet i gjennomgå behov for endringer i naturgassloven som EØS-avtalen, fikk det norske gassmarkedet status følge av tredje gassmarkedsdirektiv. Forslaget vil bli som et marked under oppbygging. Dette medførte et fremmet som lovsak for Stortinget etter høring. Det tidsbegrenset unntak fra enkelte bestemmelser i di- kan også bli aktuelt med endringer i natur-gassfor- rektivet. skriften. EUs tredje gassmarkedsdirektiv er en del av den tredje energimarkedspakken, som ikke er innlemmet

SPØRSMÅL NR. 736736.Fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedr. leger som har så sterke personlige overbevisninger at de ikke ser seg i stand til å henvise til abort, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 5. mai 2014 av stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen Besvart 15. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Statsråd Høie svarte følgende den 20.11.2013: «Den 20.11.2013 ga Helse- og omsorgsministeren Det forslag til reservasjonsmulighet for fastleger som følgende svar til stortingsrepresentant Karianne O. jeg nå utreder og vil sende på høring over nyttår, vil Tung: «Det kan også være viktig at leger som har så bare omfatte reservasjon mot å henvise til svan- sterke personlige overbevisninger at de ikke ser seg gerskapsavbrudd og eventuelt eutanasi dersom det i stand til å henvise til abort, heller ikke er den som skulle bli tillatt. I høringen vil jeg ikke foreslå at det gir kvinnen informasjon og veiledning i en slik situ- skal være mulig for fastleger å reservere seg mot å asjon.» forskrive prevensjon eller mot å henvise til assistert Står statsråden fortsatt ved dette svaret fra befruktning eller andre inngrep legen skulle være 20.11.2013?» imot. Når jeg nå skal utarbeide et forslag til hvordan re- BEGRUNNELSE: servasjonsordningen skal utformes nærmere, er det Stortingsrepresentant Karianne O. Tung (AP) stilte viktig for meg å sikre at hensynet til pasientene iva- følgende skriftlig spørsmål den 12.11.2013: Vil hel- retas på en god måte. Jeg vil tro at det generelt sett vil seministeren foreslå at fastleger eller kommunale le- være bedre for pasientene om fastlegene som reser- gekontor gis mulighet til å reservere seg mot post- verer seg mot å henvise til svangerskapsavbrudd også håndtering, dvs. sende og motta brev knyttet til abort, overlater informasjons- og veiledningsoppgavene et- assistert befruktning, prevensjon eller andre inngrep ter abortloven § 5 andre ledd, jf. § 2 første ledd til en som fastlegen er uenig i, videre mot å gi opplysninger annen fastlege. Da får kvinnen samme lege å forhol- om abortinngrepets art og medisinske virkninger, de seg til under hele denne prosessen. Det kan også samt mot å gi informasjon og veiledning om hvilken være viktig at leger som har så sterke personlige bistand samfunnet kan gi dersom svangerskapet gir overbevisninger at de ikke ser seg i stand til å henvise alvorlige vansker? til abort, heller ikke er den som gir kvinnen informa- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 131 sjon og veiledning i en slik situasjon. Dette er for øv- Som kjent har regjeringen lyttet til befolkningen rig et spørsmål som jeg antar at høringsinstansene i denne saken og innfører ingen reservasjonsmulig- kan ha nyttige innspill til. het. Den 25. 04. 2014, noen dager før høringsfristen Jeg forventer selvsagt at alle fastleger oppfyller gikk ut, gjorde den samme statsråden det klart at re- sin lovpålagte plikt til å gi informasjon og veiledning gjeringen likevel ikke vil innføre noen reservasjons- til abortsøkende kvinner på en profesjonell måte uav- adgang for fastleger. Han sa da at regjeringen har hengig av sin personlige tro eller overbevisning. «funnet en løsning som ivaretar kvinnene bedre enn Fastleger som ikke er i stand til å gjøre dette bryter dagens ordning og som også ivaretar legene.» Samti- loven. Dette er drøftet av Legeforeningen. dig har han lagt vekt på betydningen av informasjon Jeg viser også til at regjeringens skisse til løsning og veiledning til kvinnen. på reservasjonssaken inneholder forslag om et eget grønt nummer for abortinformasjon. Vi vil også kva- Svar: litetssikre og styrke spesialisthelsetjenestens mottak Spørsmålet som stortingsrepresentant Torgeir Mica- og tilbud til kvinner som henvender seg direkte til sy- elsen tar opp relaterer seg til et svar jeg ga i 2013 på kehus med ønske om abort. Kvinnen vil med andre et spørsmål som gjaldt forslaget til reservasjonsmu- ord ha flere valg når hun søker informasjon og vei- lighet. ledning om abort.

SPØRSMÅL NR. 737737.Fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad, vedr. tvisteløsningsorgan, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Innlevert 6. mai 2014 av stortingsrepresentant Helge André Njåstad Besvart 14. mai 2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Spørsmål: per for lokalt selvstyre som er nedfelt i landets lovgiv- ning eller grunnlag.» «Hvordan vil statsråden opprette et tvisteløsningsor- gan som håndterer konflikter mellom stat og kommu- Under kontaktmøtet mellom KS hovedstyre og Stor- ne, og hvilket tidsperspektiv arbeides det med?» tingets kommunal- og forvaltningskomité onsdag 23. april 2014, ble opprettelsen av en egen forvaltnings- BEGRUNNELSE: domstol etterspurt av hovedstyremedlem Line S. Ifølge regjeringsplattformen vil regjeringen opprette Vennesland. et tvisteløsningsorgan som håndterer konflikter mel- lom stat og kommune. Svar: De fleste europeiske land har særskilte forvalt- Jeg har satt ned en bredt sammensatt interdeparte- ningsdomstoler eller lignende ordninger som kan mental arbeidsgruppe som er i gang med å utrede løse tvister mellom staten og kommunene. Den nor- hvordan en tvisteløsningsmekanisme kan opprettes. I ske mangelen kan derfor sies å stride mot det euro- dette arbeidet er det mange elementer som må utre- peiske charteret om lokalt selvstyre, noe også Euro- des, blant annet hvilken form og hvilket virkeområde parådets ekspertkomité slo fast i 2006. Ifølge charte- tvisteløsningsmekanismen skal ha. Forholdet til rets artikkel 11 har Norge plikt til å gi lokale myndig- eventuelle private parter må også utredes grundig. heter: Etter planen skal arbeidsgruppen levere sin rap- «...tilgang til judisiell overprøving for å sikre fri port til meg innen årsskiftet. Regjeringen vil deretter utøvelse av sin myndighet og respekt for slike prinsip- ta stilling til hvordan saken følges opp. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 132

SPØRSMÅL NR. 738738.Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. retningslinjer for lederlønninger i staten, besvart av næringsministeren Innlevert 6. mai 2014 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 13. mai 2014 av næringsminister Monica Mæland

Spørsmål: Svar: «I oppslag i Aftenposten er det kommet frem at tidli- I retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige gere finansdirektør Anne Harris i Entra får lønn i 19 foretak og selskaper er det fastsatt retningslinjer for måneder etter at hun fratrådte sin stilling. Denne sa- sluttvederlag som avtales på forhånd når selskapets ken er ikke i tråd med statens retningslinjer for leder- øverste leder frasier seg bestemmelsene om oppsigel- lønninger i staten. Statsråden gir i Aftenposten ut- sesvern i arbeidsmiljøloven. Loven åpner ikke for at trykk for at retningslinjene ikke gjelder ved fratredel- andre enn øverste leder i forhåndsavtale kan frasi seg sesavtaler, men at man må se på intensjonene. oppsigelsesvernet mot sluttvederlag ved fratreden. Vil statsråden endre retningslinjene til å også om- Retningslinjene har derfor heller ikke fastsatt klare be- fatte fratredelsesavtaler?» stemmelser for sluttvederlag for andre ledende ansatte. Jeg har iverksatt en gjennomgang av statens retnings- linjer for lederlønn. I denne gjennomgangen vil jeg blant annet vurdere om det er hensiktsmessig at ret- ningslinjene skal omfatte sluttvederlag også for ledere som ikke har frasagt seg oppsigelsesvernet.

SPØRSMÅL NR. 739739.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. traumetilbudet i Bodø, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 6. mai 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 15. mai 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Det har vært omfattende bekymringsmeldinger knyt- «Helse Nord har vedtatt å legge ned traumetilbudet i tet til både selve nedleggelsen og til om behandlingen Bodø. Dette vil redusere muligheten for døgnbehand- i Helse Nord har hatt støtte i vurderinger basert på det ling for de aller sykeste traumepasientene. Når det re- faglig beste tilbudet til gruppen. Alvorlig syke men- gionale helseforetaket nå har ferdigbehandlet saken nesker risikerer nå å mangle et fullgodt behandlings- er det statsrådens ansvar å vurdere hvorvidt dette er i tilbud. Dette understrekes ytterligere ved at det, tråd med regjeringens prioriteringer. sammen med nedleggelsen, iverksettes et flerårig Er statsråden enig med Helse Nord i at traumetil- kompetanseprogram. Det er grunn til å sette spørs- budet i Bodø skal legges ned, eller vil statsråden sikre målstegn ved at dagens tilbud legges ned før noe nytt opprettholdelse av tilbudet i Bodø til denne svært ut- er ferdig bygget opp. satte gruppen pasienter?» Det synes også klart at andre enheter med tilsva- rende kompetanse som den helseforetaket nå ønsker BEGRUNNELSE: å legge ned i Bodø ikke har kapasitet til å ta over pa- I sitt svar på Dokument nr. 15:580 (2013-2014) un- sienter. derstreker statsråden at det er behov for bredde i be- handlingstilbudet for alvorlige psykiske traumer: Svar: Jeg har stor forståelse for at pasienter som har brukt «Generelt vil jeg understreke at ved behandling traumetilbudet ved Nordlandssykehuset føler usik- for alvorlige psykiske traumer vil det som ved be- handling av andre alvorlige psykiske lidelser være be- kerhet når dette nå blir erstattet av andre tilbud. Sam- hov for et bredt spekter av tilbud.» tidig er det viktig å få frem at kompetansen ved denne enheten i all hovedsak skal overføres til det dis- triktspsykiatriske sentret i Bodø. Jeg vil også fremhe- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 133 ve at det å styrke tilbudet til pasienter med traumeli- gi forsvarlige tjenester til alle pasientgrupper, også delser nærmere der de bor er en riktig vei å gå. denne. Det innebærer at de regionale foretakene skal Det fremgår av Helse Nords vedtak at ett DPS i sørge for planlegging, organisering og drift av de hvert helseforetak skal ha særlig kompetanse til å be- spesialiserte tjenestene til mennesker med alvorlige handle denne pasientgruppen. Viktig er det også at de traumelidelser. Videre er det i oppdragsdokumentet faglige ressursene og kapasiteten i det enkelte helse- til foretakene presisert at helseregionene skal ha eta- foretak sees under ett. Foretaket har besluttet at sam- blert nye spesialisttilbud til berørte pasientgrupper arbeidet over sykeshusgrensene skal styrkes og at før eksisterende tjenester avvikles. Nye tilbud kan gis ressursene skal brukes på tvers når det er behov for i samarbeid med kommunene, der vanlig arbeidsfor- det. Geografien skal ikke være til hinder for at pasi- deling tilsier dette. entene får et optimalt tilbud. Jeg forventer at alle pa- Psykiske traumer/posttraumatisk stressyndrom sientene i regionen blir godt ivaretatt. er en hyppig forekommende lidelse (eller årsak til li- Jeg har ellers merket meg at Nordlandssykehuset delse) hvor behandling kan være aktuelt på flere ni- og Universitetssykehuset i Nord-Norge skal gis et våer, både hos fastlege, ved DPS og på sykehus når særskilt ansvar for å bistå de to andre helseforetakene alvorlighetsgraden gjør det nødvendig. I henhold til med å hjelpe pasienter som krever behandling ut over faglige anbefalinger bør behandling av vanlige psy- det etablerte tilbudet ved sykehuset. Det skal også kiske lidelser på spesialistnivå utføres ved dis- gjennomføres et omfattende kompetansehe-vings- triktspsykiatriske sentre. Jeg legger således til grunn program i hele landsdelen for å styrke tilbudet ytter- at Helse Nords beslutning vedrørende organiseringen ligere nært der folk bor. av tilbudet om traumebehandling innenfor psykisk Som representanten Lysbakken vet har kommu- helsevern, er i tråd med disse faglige anbefalingene. ner og regionale helseforetak et generelt ansvar for å

SPØRSMÅL NR. 740740.Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. norsk engasjement i Mellom-Amerika, besvart av utenriksministeren Innlevert 6. mai 2014 av stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell Besvart 14. mai 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: for større sosial rettferd i den regionen med dei stør- «Utanriksministeren har signalisert at han ynskjer å ste skilnadene mellom fattig og rik. Noverande utan- redusere talet på land som får bistand. I 2012 kutta riksminister, Børge Brende, har ikkje peika på nokre Høgre regionbevilginga til Latin-Amerika (Post 78, spesifikke regionar eller land som skal kuttast no, kapittel 153) i sitt alternative statsbudsjett. Denne bi- men han har sagt at færre land kjem til å få bistand standen gir viktig stønad til arbeid for demokrati, enn i dag. Samtidig lover dei ikkje å halde på prinsip- menneskerettar, miljø og likestilling, mellom anna i pet SV har kjempa for, at ei krone av kvar hundrelapp Mellom-Amerika. Noreg tener skal gå til bistand. Det tyder på at dei vil Synst utanriksministeren det er viktig med eit ha ein mindre pott å dele ut frå. norsk engasjement i Mellom-Amerika?» I Mellom-Amerika ser ein at små pengesummer frå norsk bistand kan ha store positive politiske GRUNNGJEVING: verknader. For alle som deler ambisjonane som re- gjeringa løfta i regjeringserklæringa i fjor haust, om Like før Høgre kom i regjering, varsla deira tidlegare å styrke menneskerettar, demokrati og likestilling, vil utviklingspolitiske talsperson, Peter Gitmark, at regi- avvikling av denne stønaden vere ei dårleg nyheit. onbistanden til Latin-Amerika ville ryke dersom Hø- gre kom til makta. I sine alternative budsjett for 2013, Svar: før dei kom i regjering, valte Høgre å kutte budsjett- posten som er øyremerka til viktig utviklingssamar- Regjeringens mål er en effektiv utviklingspolitikk beid i Latin-Amerika, mens Frp ønska å halvere bud- som gir resultater. I 2013 ble norske bistandsmidler sjettposten. Dette er ein budsjettpost som særleg er kanalisert til 116 av de 148 landene som er godkjente viktig for arbeidet for menneskerettar i regionen, og for å motta slik støtte. Dette gjør bistanden fragmen- Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 134 tert og uoversiktlig, det kreveromfattende forvaltning som gjør at folk kan arbeide seg ut av varig fattigdom og gjør det vanskelig å sammenfatte resultater. og at landene selv kan ivareta sin befolkning og sine Dette har også OECD lagt vekt på i sin femårs- internasjonale forpliktelser. gjennomgang av norsk bistand hvor de påpeker at Regjeringen vil legge realistiske mål til grunn for Norge bør jobbe mer målrettet for å synliggjøre resul- forvaltningen av norsk bistand og vektlegge landenes tater av norsk bistand, konsentrere innsatsen og spille eget ansvar for egen utvikling. Norsk bistand kan al- mer på lag med næringslivet og privat sektor. OECDs dri erstatte godt styresett fra landenes egne myndig- funn er helt i tråd med regjeringens politikk og den heter. retning vi ønsker for norsk bistand. Vi vil prioritere de områdene som skaper best re- Norsk bistand vil fortsatt ligge på et høyt nivå, sultater for de som trenger det mest. Det er en av slik vi har slått fast i regjeringsplattformen. Samtidig grunnene til at vi vil satse langt sterkere på utdanning har vi påpekt at det har vært for mye fokus på volum i utviklingssamarbeidet. Mellom-Amerika er en regi- og for lite på kvalitet og resultater i bistanden. Det er Regjeringen i gang med å gjøre noe med, on med store utfordringer når det gjelder menneske- blant annet ved å konsentrere bistanden langs noen rettigheter og fattigdom. Det er også et bredt og akser. Målet er å oppnå bedre resultater ved at antall mangfoldig engasjement av norske organisasjoner i land som mottar norsk bistand reduseres, at innsatsen Mellom-Amerika. Dette inngår i grunnlaget for de i utvalgte land styrkes og fokuseres, og at vi forenkler vurderinger vi nå arbeider med når det gjelder kon- og forbedrer forvaltingen. sentrasjon. Disse grepene er likevel kun et middel for å opp- Arbeidet med å konsentrere norsk utviklingsbi- nå hovedmålene i Regjeringens utviklingspolitikk, stand vil skje i dialog med involverte organisasjoner som er å bidra til økt demokratisering, fremme av og andre aktører. Vi vil redegjøre nærmere for kon- men-neskerettighetene og tiltak som bringer mennes- sentrasjonsprosessen i budsjettproposisjonen for ker ut av fattigdom. Bistanden skal støtte endringer 2015.

SPØRSMÅL NR. 741741.Fra stortingsrepresentant Kari Henriksen, vedr. domfeltes kvinners soningsforhold, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 6. mai 2014 av stortingsrepresentant Kari Henriksen Besvart 14. mai 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: ners spesielle utfordringer skulle følges opp og det «I Prop 1 S (2013-2014) vises det til at det skal ned- skulle vurderes hva som best kan ivareta kvinner i settes en arbeidsgruppe som skal kartlegge innsatte fengsel. og domfeltes kvinners soningsforhold og komme til- bake med forslag for å sikre at innsatte og domfelte Svar: kvinner tilbys likeverdige forhold som menn. Jeg har fått opplyst fra Kriminalomsorgsdirektoratet Er denne gruppen satt ned og har de levert kart- at arbeidsgruppen som skal se på kvinners sonings- legging og forslag til tiltak og hvis nei, når forventes forhold under straffegjennomføring, er nedsatt. Den en tilbakemelding fra arbeidsgruppen?» ledes av fengselsleder Hilde Lundeby, Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Gruppen skal kartlegge BEGRUNNELSE: situasjonen til kvinner under straffegjennomføring Kvinner er i fåtall av andelen innsatte og har større og komme med forslag til tiltak som kan sikre at utfordringer under soningen enn menn. De skal i ho- kvinner og menn får et likeverdig tilbud. Direktoratet vedsak gjennomføre soningen i egne fengsler, eller i opplyser arbeidsgruppens rapport er planlagt ferdigs- egne avdelinger for kvinner. Kunnskapen om kvin- tilt innen utgangen av november d.å. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 135

SPØRSMÅL NR. 742742.Fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen, vedr. sosial dumping i luftfarten, besvart av samferdselsministeren Innlevert 6. mai 2014 av stortingsrepresentant Lise Christoffersen Besvart 19. mai 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: anledning til å delta i debatten med utgangspunkt i «16. januar 2014 diskuterte Stortinget sosial dumping det samme kunnskapsgrunnlaget. i luftfarten. Samferdselsministeren viste der til utval- get, nedsatt av forrige regjering, som har utredet norsk Svar: luftfart i en globalisert tid, herunder handlingsrommet Det er riktig som stortingsrepresentanten Lise Chris- for å hindre konkurransevridning og sikre gode lønns- toffersen påpeker at jeg i januar uttalte at rapporten fra og arbeidsvilkår i bransjen. Statsråden opplyste at ut- utredningsarbeidet ville foreligge i februar. Arbeidet valgets utredning ville foreligge i februar. med utredningen har beklageligvis blitt forsinket sam- Når vil denne rapporten bli offentliggjort, slik at menholdt med opprinnelig plan. Rapporten er tuftet på berørte og andre interesserte får tilgang til den viktige bidrag fra flere kilder, noe som har nødvendiggjort et informasjonen fra utvalget?» redigeringsarbeid som har vist seg langt mer tidkre- vende enn jeg forutsatte, samt at flere relevante, pågå- BEGRUNNELSE: ende saker på områder har krevd tid og ressurser i de- Bakgrunnen for spørsmålet er at den negative utvik- partementet. Jeg tar nå sikte på at rapporten vil være lingen i luftfarten går raskt. Skal vi sikre at vi har en klar for offentliggjøring tidlig høst 2014. norsk luftfartsnæring i framtida, er det viktig å få i Jeg er opptatt av problemstillingene som reises, gang en offentlig debatt om hvilket handlingsrom vi og har brukt mye tid på dette arbeidet både nasjonalt har, alene og sammen med andre land. På samme og mot EU og våre naboland. Jeg er godt kjent med måte som i Norge, har det pågått en tilsvarende debatt arbeidet som foregår i Danmark, og den nylig publi- i andre land, blant annet i Danmark. Den danske serte rapporten det vises til. Jeg har registrert at den transportministeren offentliggjorde nylig en tilsva- danske rapporten diskuterer problemstillinger som rende rapport – «Redegjørelse fra arbeijdsgruppen vil bli drøftet også i den norske rapporten. Jeg mener om «Social dumping» indenfor luftfart». Et nordisk det er positivt at Danmark og Norge ser ut til å ha samarbeid vil være svært relevant i denne saken, sær- sammenfallende syn på hvordan økt konkurranse og lig med tanke på behovet for å få til en felles praksis globalisering innenfor luftfarten bør følges opp fra innen EU. Det er derfor viktig at også den norske rap- myndighetenes side. porten blir tilgjengelig for offentligheten så raskt som Det er allerede etablert et samarbeid mellom nor- mulig, slik at debatten i Norge ikke blir satt på vent. ske og danske luftfartsmyndigheter på dette området, Dagens regelverk er komplisert. Fra et demokratisk og det er konkrete planer om å involvere også de øv- ståsted er det viktig at alle berørte og interesserte får rige nordiske landene i dette samarbeidet.

SPØRSMÅL NR. 743743.Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. ensliges økonomiske situasjon, besvart av finansministeren Innlevert 7. mai 2014 av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold Besvart 13. mai 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: Hva vil statsråden gjøre for å forbedre enslige «En stor studie utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), uten barns økonomiske situasjon?» delfinansiert av EUs statistikkbyrå Eurostat, slår fast at enslige uten barn står nederst på inntektsstigen i BEGRUNNELSE: Norge. Par og de aller eldste står på toppen. Studien Utfordringene single/aleneboende møter er mange. viser at hver femte enslige uten barn faller under Som gruppe er enslige en sammensatt gruppe, hvor grensen for lav inntekt i Norge. mange har det veldig bra, men det er noen som faller Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 136 utenfor. Vi ser at blant dem som er enslige over flere arbeid (for eksempel ved at behovsprøvingen skjer år, er noen i risikosonen for å bli fattige. Det er spe- ved avkortning mot arbeidsinntekt). Dette reduserer sielt yngre enslige, under 45 år, som sakker av. Økte motivene til å arbeide og kan sluse folk inn i såkalte boligpriser rammer denne gruppen spesielt hardt, for- fattigdomsfeller. di de konkurrerer med par som har to inntekter. Stu- Særordninger rettet mot aleneboende reiser også dien fra SSB inkluderer fordelingseffektene av fire administrative problemstillinger. I praksis kan det offentlige tjenester: barnehager, skole, helse og el- blant annet være vanskelig å skille mellom alenebo- dreomsorg i utregningen. Analysen bygger på et be- ende og hushodninger med flere personer. Eksempler regnet behov for offentlig tjenester for ulike fami-lie- på dette vil være ulike kollektivløsninger, eldreboli- typer. For eksempel at barnefamilier har behov for ger med selvstendige boenheter i institusjonsliknen- barnehager, mens barnløse ikke har det og at eldre de forhold, pendlere som i større eller mindre grad har behov for mer helsetjenester enn yngre. bor sammen med sin ektefelle, foreldre og barn hvor Laila Dåvøy fra KrF igangsatte i Bondevik II-re- bolig og økonomi kan være felles, par med to boen- gjeringen et arbeid med en egen stortingsmelding om heter, men som ofte bor hos hverandre osv. Et manu- aleneboendes levekår og spesielle utfordringer. De elt system hvor retten til en særordning beror på søk- rødgrønne la dette arbeidet i skuffen da de tok over, nad fra den enkelte aleneboende, vil kreve uforholds- med den begrunnelse at dette var en svært sammen- messig store ressurser og vil bli vanskelig å adminis- satt gruppe mennesker. Det var jo nettopp derfor vi trere for myndighetene. En effektiv kontroll av at sø- trengte en slik stortingsmelding, for å kunne nærme keren er aleneboende, vil i praksis bety at myndighe- oss dette systematisk og målrettet. tene må ha rett til innsyn i private forhold. Uansett vil Et viktige tiltak for å bedre ensliges situasjon er å ikke en ukontrollerbar egenerklæring fra aleneboen- rette avgiftssystemet mer inn mot forbruk, slik at én- de om at han/hun er aleneboende kunne være tilstrek- personhusholdninger ikke må betale uforholdsmes- kelig for at det skal gis særskilt støtte. sig mye, samtidig som miljøvennlig adferd premie- Det er dessuten for mange en forbigående tilstand res. Ensliges Landsforbund tar til orde for å øke min- å være i kategorien yngre aleneboende uten barn. Fle- stefradraget eller gi skattefradrag for de som lever re vil etter hvert endre sivilstatus, og mange vil også alene. Dette mener de kan være med å fordele vel- få høyere inntekt over tid. Dette illustreres av at eldre ferdsgoder og ytelser uavhengig av sosial status. aleneboende har hatt en inntektsutvikling minst på høyde med andre grupper. Medianinntekten for ale- Svar: neboende i alderen 45 til 64 år har økt med 66 pst. i Jeg har forståelse for at aleneboende kan ha noen perioden 1990-2012, dvs. om lag på gjennomsnittet særlige utfordringer. Blant annet er det dyrere å bo for alle grupper. Tilsvarende økning for aleneboende alene enn når man kan dele på felleskostnader med 65 år og over var 99 pst. Statistisk sentralbyrås la- andre. Statistikken viser at yngre aleneboende har vinntektsberegninger indikerer også at lavinntekt for hatt en økning i medianinntekten etter skatt på 40 pst. mange er et forbigående fenomen. i perioden 1990-2012. For alle husholdninger har Regjeringen er opptatt av å sørge for at også ale- medianinntekten etter skatt økt med 63 pst. Sta-tistik- neboende skal kunne ha en sunn økonomi. Istedenfor ken viser også at yngre personer er overrepresentert i å innføre byråkratiske særregler for stadig flere en- gruppen med vedvarende lav inntekt. keltgrupper, legger regjeringen vekt på brede skatte- Som representanten påpeker er imidlertid grup- letter som kommer alle til gode, også aleneboende. I pen aleneboere en stor og svært uensartet gruppe, og løpet av den relativt korte tiden vi har sittet i regje- det er et mindretall av disse som kan sies å være øko- ring, har vi gitt slike brede skatteletter gjennom lave- nomisk vanskeligstilte. Det vil derfor være lite hen- re skatt på alminnelig inntekt, redusert formuesskat- siktsmessig å innføre generelle tiltak rettet mot alene- tesats og fjerning av arveavgiften. I tillegg bidrar økt boende som gruppe. Slike tiltak kan bli svært dyre og årlig sparegrense i BSU-ordningen til at det blir mer lite treffsikre hvis de skal gjelde for alle alene-boen- lønnsomt å spare til bolig. de. Behovsprøvde ordninger kan være mer målrette- Gjennom vekstfremmende skattelettelser, reelle de og vil redusere kostnadene, men er neppe til stor prioriteringer over offentlige budsjetter og satsing på hjelp for aleneboende med vedvarende lav inntekt. økt kunnskap og bedre infrastruktur vil regjeringen Det skyldes at liten tilknytning til arbeidsmarkedet bidra til økt vekst og bedre velferd. Regjeringen øn- ofte er en viktig grunn til lavinntektsproblemer. Be- sker en sterk økonomi der det lønner seg å spare, in- hovsprøvde særordninger kan i verste fall bidra til å vestere og arbeide. Dette er også god fordelingspoli- forsterke disse problemene ved at økonomisk van- tikk, og det vil komme både de aleneboende og hus- skeligstilte grupper får en høyere marginal-skatt på holdninger med flere personer til gode. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 137

SPØRSMÅL NR. 744744.Fra stortingsrepresentant Guri Melby, vedr. veksthus på Tøyen, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 7. mai 2014 av stortingsrepresentant Guri Melby Besvart 14. mai 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: ren 2014, utarbeidet et nytt utkast til byggeprogram «Vil statsråden bidra til realiseringen av det planlagte for et nytt utstillingsveksthus. veksthuset på Tøyen, og kan statsråden redegjøre for Jeg ser at et nytt utstillingsveksthus på Tøyen vil være et viktig prosjekt, både for videreutvikling av på hvilke andre måter regjeringen vil bidra økono- Naturhistorisk museum ved UiO og for Oslo kommu- misk til områdesatsningen på Tøyen?» nes planer for opprustning av Tøyenområdet. En rea- lisering av veksthuset vil utvilsomt bidra til å forster- BEGRUNNELSE: ke kommunens satsing på Tøyen. Et flertall i Oslo bystyre har inngått en avtale som blant Jeg må imidlertid ha respekt for at UiO har fattet annet innebærer et nytt Munch-museum og et område- en beslutning om å revurdere det opprinnelige vekst- løft for Tøyen som finansieres med 25 millioner kro- husprosjektet. En slik beslutning innebærer at en ner hvert år fra kommunen. Som en del av samme av- planleggings- og prosjekteringsperiode for et nytt tale vil flertallet vedta å etablere et Vitensenter i for- veksthusprosjekt må starte på nytt, med utgangs- bindelse med det planlagte Veksthuset på Tøyen. punkt i det nye materialet fra UiO. Departementet er Kommunen stiller med tomt til Vitensenteret, men fi- i dialog med universitetet og Statsbygg om å starte en nansieringen av Veksthuset er en statlig oppgave som ny planleggingsprosess. Men et arbeid fram til et nytt følge av ansvaret staten har for høyere utdanning. forprosjekt vil måtte kreve både ressurser og tid, uten at jeg har grunnlag for å konkretisere dette nærmere Svar: nå. I denne sammenheng vil det være viktig at plan- leggingsprosessen foregår i en nødvendig dialog med Jeg viser til spørsmål fra representant Guri Melby. Oslo kommune, blant annet knyttet til det pågående Universitetet i Oslo (UiO), Statsbygg og Kunnskaps- planleggingsarbeidet for nytt vitensenter på Tøyen. departementet (KD) har i en årrekke arbeidet for å få Når det gjelder andre del av representantens realisert et nytt utstillingsveksthus ved Naturhistorisk spørsmål, om på hvilke andre måter regjeringen vil museum på Tøyen. I august 2012 forelå det et ferdig bidra økonomisk til områdesatsningen på Tøyen, kan forprosjekt med godkjente rammer fra Finansdepar- jeg av naturlige grunner ikke forplikte regjeringen tementet, som kunne legges til grunn for en startbe- her og nå. Regjeringen ser positivt på kommunens vilgning fra Stortinget når forholdene lå til rette for planer for opprustning av Tøyenområdet, og ser også dette. Etter dette har det foregått en faglig diskusjon at statlige institusjoner vil kunne spille en viktig rolle ved UiO som har resultert i at styret ved universitetet i arbeidet. Ut over dette blir mitt svar at temaet må har bedt KD om å avslutte arbeidet med det godkjen- være gjenstand for behandling inn mot de ordinære te prosjektet. Universitetet har videre, fram til vinte- budsjettprosessene.

SPØRSMÅL NR. 745745.Fra stortingsrepresentant Guri Melby, vedr. miljøkrav til drosjenæringen, besvart av samferdselsministeren Innlevert 7. mai 2014 av stortingsrepresentant Guri Melby Besvart 15. mai 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vil statsråden endre yrkestransportregelverket slik I Samferdselsdepartementets brev av 31.01.2014 at løyvemyndigheten gis en tydelig hjemmel til å stil- vedrørende høringssvar til Oslo kommunes forslag til le miljøkrav til drosjenæringen?» miljøkrav for drosjenæringen viser departementet til at hjemmelsgrunnlaget for miljøkravene er tvilsomt, samtidig som det understrekes at Oslo kommunes Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 138 vilje til å gjennomføre miljøvennlige tiltak for å redu- svar for å trekke løyver tilbake om kravene for ad- sere miljøbelastningen fra biltrafikken er positiv. gang til yrket ikke lenger er til stede. Oslo kommune har store problemer med lokal Selv om drosjenæringen er underlagt en detaljert luftkvalitet, og er avhengig av å redusere de lokale ut- offentlig regulering, driver hver enkelt løyvehaver fri slippene, og da særlig fra biltrafikken. Det er også vik- næringsvirksomhet på linje med annen næringsvirk- somhet. Når det gjelder hvilke driftsmidler den en- tig at kommunen bidrar til å begrense CO2-utslippene. Oslo kommune har vedtatt å redusere klimagassutslip- kelte drosjeløyvehaver ønsker å bruke i nærings- pene med 50 % i forhold til 1991-nivå innen 2030, og virksomheten sin, forutsettes det, som for annen skal ha nullutslipp av klimagasser innen 2050. vegtransport, at kjøretøyet fyller de krav som følger Det er uheldig at man i 2014 er i en situasjon hvor av lov og regelverk. Utover det anser jeg ikke at løy- hjemmelsgrunnlaget for å stille miljøkrav til kommu- ve-myndigheten, ut fra den funksjon den er ment å ha nenes egen drosjenæring betviles. Kommunen forval- som løyvemyndighet, har adgang til å gripe inn og overstyre løyvehaverne mht. hvilke kjøretøy de skal ter yrkestransportregelverket og er samtidig ansvarlig bruke i virksomheten sin. Dette gjelder tilsvarende for både miljøet og kollektivtransporten i byen. Det sy- for løyvehaverne som driver med buss og lastebil. nes derfor naturlig at kommunen også kan stille krav Offentlige myndigheter kan som innkjøper av til hvilke biler byens drosjenæring anvender. transporttjenester stille miljøkrav til kjøretøyene ut- over det som følger av de generelle miljøkrav. Dette Svar: gjelder for drosje- transport på samme måte som for Det følger av yrkestransportloven at fylkeskommu- annen transport. Oslo kommune har til eksempel nene/Oslo kommune er løyve- myndighet for drosjer. gjennom Ruter AS stilt utvidede miljøkrav til buss- Regelverket om drosjer, som er utformet med hjem- materiell i offentlig betalt kollektiv- transport. mel i yrkes- transportloven og som løyvemyndighe- Regjeringen har i den politiske plattformen blant ten har det administrative ansvaret for, er nær knyttet annet uttalt at regjeringen vil opp til den særskilte reguleringsformen av drosjer «...gjennomgå og redusere etablerings- og kon- med behovsprøving av løyver. Regelverket er ment å kurransehindrende ordninger for tjeneste- ytende næ- være et nødvendig virkemiddel for å kunne ivareta ringer, som åpningstidsbestemmelser, konsesjons-, brukernes interesser i et marked uten fri etablerings- løyve- og bevillings- bestemmelser, samt restriksjoner adgang. Løyvemyndighetens hovedoppgave er såle- på etablering og lokalisering av nye virksomheter.» des å sikre at brukerne av drosjetjenester har et til- I dette ligger at vi vil se nærmere på drosjemarkedet. fredsstillende antall løyver tilgjengelig, og at etable- Jeg har forståelse for og synes det er bra at Oslo ringsmonopolet ikke brukes til å skaffe næringen for- kommune er opptatt av å redusere miljøbelastninger deler på bekostning av brukerne. Som for andre typer knyttet til biltrafikken. Jeg er likevel i tvil om det er løyver uten adgangs-begrensning har løyve-myndig- naturlig gjennom næringsreguleringen å stille sær- heten også et ansvar for å påse at drosjeløyvehaverne skilte miljøkrav til drosjer utover det som gjelder ge- fyller de generelle krav for å drive yrket sitt, og et an- nerelt.

SPØRSMÅL NR. 746746.Fra stortingsrepresentant Roy Steffensen, vedr. asfaltlegging for 2014, besvart av samferdselsministeren Innlevert 7. mai 2014 av stortingsrepresentant Roy Steffensen Besvart 15. mai 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Kan statsråden redegjøre for om dette stemmer, «Transportpolitisk talsperson i Ap sa til NTB i for- med tanke på kroner, kilometer og utvikling i vedli- bindelse med asfaltlegging for 2014: «De har ikke le- keholdsetterslep?» vert noe mer enn det vi ville gjort.» Jeg synes dette fremstår noe rart da ny regjering har bevilget mer til Svar: vedlikehold enn den forrige. Det er korrekt observert fra representanten Steffensen – det er ikke riktig at antall kilometer asfaltlegging er Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 139 uendret etter regjeringsskiftet. I Prop. 1 S (2013-2014) tall kilometer asfalt avhenger av størrelsen på bevilg- fremlagt av Stoltenberg- regjeringen var det lagt til ningen Stortinget gir. Midlene gitt for 2014 er forut- grunn om lag 1,0 mrd. kr til vedlikehold av vegdekker satt å gi nye vegdekker på om lag 1 050 km riksveg. og vegfundament. I tilleggsproposisjonen fra H/FrP- I følge Statens vegvesen innebærer dette en økning regjeringen ble denne bevilgningen foreslått økt med på nærmere 100 km sammenlignet med det regjerin- 100 mill. kr. Dette ble vedtatt i Stortinget, slik at ram- gen Stoltenberg foreslo i Prop. 1 S (2013-2014). På- men for 2014 nå er på om lag 1,1 mrd. kr. standen fra AP-representant Sund er altså ikke riktig. Hvilke strekninger som skal asfalteres hvert år er Det er beregnet at nivået i 2014 vil være tilstrekke- basert på Statens vegvesens faglige vurdering, og an- lig til å stanse videre vekst i forfallet av vegdekkene.

SPØRSMÅL NR. 747747.Fra stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide, vedr. merking av oppdrettslaks, besvart av fiskeriministeren Innlevert 7. mai 2014 av stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide Besvart 14. mai 2014 av fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Spørsmål: rømmingsepisoder og i mengde rømt fisk fra mat- «Vil statsråden ta initiativ til å påby merking av opp- fiskanlegg, samt nedgang i forekomst av rømt opp- drettslaks, slik at alle som fisker laks kan skille rømt drettsfisk i elvene sammenliknet med for 10 år siden. oppdrettslaks fra villaks?» Vi er nå på et nivå der enkelthendelser har stor be- tydning for de samlede rømmingstallene. BEGRUNNELSE: Tidligere var hovedårsakene til rømminger dårlig teknisk standard og påkjørsler. De fleste uhell skyl- 2014 tegner allerede til å bli nok et katastrofalt år des nå menneskelig svikt/feilvurderinger. Dette må med tanke på rømming av oppdrettslaks. I 2013 ble næringen ta tak i. Det er næringens ansvar å holde det innrapportert omlag 200.000 rømte laks fra opp- oppdrettsfisken inne i merden. dretterne. Flere frykter at det skjer en stor underrap- Fiskeridirektoratet har de senere årene hatt et sær- porteringen. skilt fokus på rømming av smolt der fisk slipper ut over Samtidig som det er viktig å fiske ut mest mulig lengre tid (sk. «drypprømming»). Deres vurdering er at at oppdrettslaksen, blir det stadig viktigere å spare en det innrapporterte rømmingstallet for 2013 ligger nær- større del av villaksen gjennom gjenutsetting etter mere det reelle antallet rømt laks enn for tidligere år. fangst. For å sikre at det kun er villaks som gjennut- Merking av oppdrettsfisk vil gjøre det enklere å settes og at mest mulig oppdrettslaks avlives, er det skille oppdrettsfisk fra villfisk. Skal merking gjøre det avgjørende at alle som fisker laks kan skille rømt lettere for sportsfiskeren å umiddelbart skille opp- oppdrettslaks fra villaks. Dette gjøres best og enklest drettsfisk fra villfisk, så er metoder som fettfinneklip- ved at den lille fettfinnen på oppdrettslaksens halerot ping eller et fysisk merke de mest aktuelle. Med 2-300 fjernes på yngelstadiet. millioner oppdrettslaks som årlig må merkes, vil kost- Fettfinneklipping er en gammel og velutprøvd nadene være betydelige. Mattilsynet estimerte i 2012 metode for å merke laksefisk. Forskning ved Nofima kostnaden med manuell fettfinneklipping til 75-100 og NMBU (tidligere Norges veterinærhøgskole), har mill. kr. pr år, og automatisk fett-finneklipping til om vist at fettfinneklipping vil være den best egnede lag 10 % av dette. Utstyr for slik automatisk fettfinne- merkemetoden for oppdrettslaks, og at metoden til- klipping må også utvikles og testes ut. Erfaringer fra et fredsstiller dyrevernloven med tanke på krav til hu- prosjekt i Hardanger tilsier imidlertid at 60-90 % av mane merkemetoder. fisken som blir sortert ut allerede i dag (uten merking) blir riktig klassifisert. Gevinsten med å merke er derfor Svar: marginal. Skal en få en effekt av en merking må også Jeg ser alvorlig på rømmingssituasjonen i hav- utfiskingsaktiviteten i elvene intensiveres. bruksnæringen. Tiltak mot rømming har vært priori- På denne bakgrunn mener jeg derfor at det pr. i tert både av myndighetene og næringen i de siste åre- dag ikke er kost-nyttemessig forsvarlig å innføre på- ne, og vil fortsatt bli prioritert i tiden fremover. Den- bud om fettfinneklipping eller annen merking av ne prioriteringen har ført til reduksjon både i antall oppdrettslaks. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 140

Dette standpunktet utelukker imidlertid ikke at fjerning av rømt oppdrettsfisk. I den forbindelse er merking/sporing av oppdrettslaks vil bli et naturlig det viktig å kunne spore rømt oppdrettsfisk tilbake til element i regjeringens arbeid med å innføre «foruren- ansvarlig selskap ved en rømmingshendelse, slik at ser betaler prinsippet» også i havbruksnæringen. Det- kostnaden med utfisking/fjerning kan føres tilbake til te er først og fremst aktuelt når det gjelder utfisking/ den ansvarlige eier.

SPØRSMÅL NR. 748748.Fra stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide, vedr. konsesjonsvilkår i småkraftbransjen, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 7. mai 2014 av stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide Besvart 13. mai 2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: ner tildeles i dag. Det er også grunn til å stille spørs- «Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at kapasite- mål ved om de bøtene som blir gitt faktisk er av til- ten i NVE til å ivareta miljøtilsyn er tilstrekkelig og strekkelig størrelse til å forhindre at slike forhold mener statsråden bøtene som blir gitt ved konsesjons- gjentas i fremtiden. brudd er av tilstrekkelig størrelse til å forhindre at sli- Klimautfordringene gjør at det i fremtiden må satses mer og mer på fornybar energi. Dette medfører ke forhold gjentas i fremtiden?» også økt konflikt mellom energibehov på den ene si- den og ivaretakelse av urørt vassdragsnatur på den BEGRUNNELSE: andre. Dette blir enda verre når lover og regler som NVE har de senere år avdekket betydelige og syste- er ment å skulle ivareta miljø og naturmangfold etter matiske brudd på konsesjonsvilkår i småkraftbran- vassdragsutbygginger omgås. sjen (bl.a. knyttet til krav om minstevannføring). Dis- se bruddene har i mange tilfeller får store negative Svar: konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv. Departementet vil hele tiden vurdere om NVEs til- synsvirksomhet, som miljøtilsynet er en del av, har I en tilsynsrapport fra NVE fra 2011 står det blant annet: det omfang som er nødvendig for en effektiv oppføl- ging av fastsatte konsesjonsvilkår. Samtidig må vass- «Det er avdekket overraskende mange småkraft- verk hvor utførelsen ikke har vært fullt ut i samsvar dragsmyndighetene også kunne ha tillit til at konse- med godkjente planer eller forutsetninger for vedtak sjonærer flest følger de pålagte konsesjonsvilkår. om konsesjonsplikt. Det er et inntrykk at en del små- NVE vil aldri kunne føre tilsyn med alle anlegg til en- kraftanlegg er for dårlig planlagt i konsesjonsfasen hver tid. slik at det oppstår problemer under detaljplanlegging NVEs tilsyn av vannkraftverk med konsesjon er og utbygging. For enkelte aktører synes det å være noe mangelfull forståelse av hvilke rammer en konsesjon gebyrfinansiert. Rammen for hvor mye NVE kan ta setter.» inn i gebyrinntekter fastsettes årlig ved behandlingen av statsbudsjettet. NVE har blant annet avdekket dokumentfalsk på tur- Det er positivt at de som ferdes i utbygde områ- bineffekt i småkraftbransjen. Det siste eksemplet er der sier fra om brudd på krav om slipp av minste- fra Hordaland, hvor NVE ila et overtredelsesgebyr til vannføring og liknende. Dette er det også lagt opp til et vannkraftverk etter at de i en ett års periode hadde i nye konsesjoner. Konsesjonæren plikter å sette opp plombert røret som skulle sørge for tilstrekkelig min- skilt med manøvreringsbestemmelser og informasjon stevannføring i vannstrengen. Boten var på 200.000 om hvordan disse kan kontrolleres. Innføringen av kr, og NVE anslo at utbygger hadde oppnådd en økt elsertifikater har gitt NVE enda en mulighet til å kon- fortjeneste på 94.000 kr på å stenge av minstevannfø- trollere om vannkraftverk er bygd og driftet i tråd ringen. NVE ble gjort oppmerksomme på saken pga. med konsesjonen eller konsesjonsfritaket. en anonym melding og ikke ved eget tilsyn. Sanksjonene NVE kan pålegge, fremgår av egne Jeg er bekymret for at kapasitetsutfordringer hos bestemmelser i vannressursloven. Sanksjonene må stå miljøtilsynet til NVE hindrer disse sakene i å bli opp- i forhold til hvor grov overtredelsen er. I vurderingen daget, et problem som bare vil være økende i årene av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmåling som kommer med den takten nye vannkraftkonsesjo- av gebyrets størrelse, skal det blant annet legges vekt på Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 141 overtredelsens grovhet, fordelen over-tredelsen har gitt lagte konsesjonsvilkårene. Jeg ser det også slik at de for overtreder og overtreders økonomiske evne. ilagte gebyrer har en allmennpreventiv effekt mot Jeg kan ikke se annet enn at de ilagte overtredel- nye overtredelser. sesgebyrene står i forhold til overtredelsene av de på-

SPØRSMÅL NR. 749749.Fra stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, vedr. tolk/ledsagerhjelp for døvblinde, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 7. mai 2014 av stortingsrepresentant Freddy de Ruiter Besvart 14. mai 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: dende regelverk, er et enkeltvedtak som kan påklages «Døvblinde opplever at tolke- og ledsagertjenesten etter reglene i forvaltningsloven. Dersom det blir gitt innskrenkes. Avslag blir gitt på tolk/ledsagerhjelp i til- helt eller delvis avslag, skal det i vedtaket opplyses om feller hvor det tidligere ble innvilget. NAV-regelver- klageadgang med frist for å sende inn klagen. ket gir adgang til å klage, men regelverket er kompli- Bistand til å klage på vedtak fra Arbeids- og vel- sert. NAV er pliktig til å utforme klage på vegne av ferdsetaten er noe alle har rett til. Dersom en døvblind bruker, men bruker kan også benytte utenforstående. har behov for tolk for å kunne levere inn klage, skal Problemet for døvblinde er at de ikke kan lese eller hjelpemiddelsentralene sørge for slik tolkebistand. vurdere vedtak eller regelverk uten tolk/ledsagerhjelp. Både fast ansatte tolker i Arbeids- og velferdseta- Hvordan vil statsråden sørge for at døvblinde får ten og frilanstolker er nøytrale og profesjonelle fagper- dekket kvalifisert, nødvendig og uavhengig hjelp?» soner som fungerer som den døvblindes «hjelpemid- del» når det gjelder å kommunisere. Tolkene vil derfor BEGRUNNELSE: også bistå brukeren når han eller hun ønsker å rette en klage til Arbeids- og velferdsetaten, herunder bistå Ifølge NAV-regelverket heter det: «Hvis du får med- med nødvendig kommunikasjon med andre ansatte i hold i klagen, kan du ha rett til å få dekket vesentlige etaten som kan redegjøre for regelverket. Vedkom- utgifter til advokat...» mende kan også få innvilget tolk i forbindelse med Døvblinde er pr. definisjon både syns- og hør- møter med advokat som den døvblinde ev. engasjerer selshemmet. Hvordan skal denne gruppen av NAV til å bistå i utforming av klagen. Tolken er ikke invol- brukere kunne gjøre seg nytte av klageretten overfor vert i selve saksbehandlingen eller klage-behandlin- NAV, uten hjelp fra den samme NAV- tjenesten som gen. Jeg kan derfor ikke se at det i ut-gangspunktet er de klager på? et problem å la seg bistå av en tolk fra Arbeids- og vel- Alternativet er at de får rett til dekning av kvali- ferdsetaten for å kunne sende inn en klage. Døvblinde fisert juridisk eller annen hjelp uavhengig av om de brukere som av en eller annen grunn likevel ikke øn- får medhold eller ikke. Problemet er at døvblinde sker å benytte seg av tolketjenesten som Arbeids- og trenger uavhengige lese- og skrivepersoner som kan velferdsetaten kan tilby, står fritt til selv å engasjere en kommunisere med dem og som er kvalifiserte nok til annen tolk for egen regning. Det er også viktig å være å bistå dem – også i trygdejuridiske spørsmål. klar over at hvis et vedtak blir endret til gunst for en Slik systemet i dag er lagt opp, er det bare NAV- part, skal han etter forvaltningsloven § 36 tilkjennes godkjente tolk/ledsagere som er offisielt godkjente dekning for vesentlig kostnader som har vært nødven- kommunikasjonsledd mellom døvblinde og verden dige for å få endret vedtaket. omkring dem. Det betyr at NAV langt på vei har kon- Jeg er svært opptatt av rettssikkerhet, og at alle troll på enhver døvblinds liv, både i hverdag og fest. brukere av Arbeids- og velferdsetaten, også døvblin- De styrer i minste detalj hvem som skal være med hit de, skal få den nødvendige bistanden de måtte trenge og dit, uavhengig av om vedkommende har de rette for å kunne benytte seg av klageadgangen. Som kvalifikasjonene. nevnt ovenfor kan jeg imidlertid ikke se at det er grunn til å tro at rettssikkerheten ikke blir ivaretatt for Svar: døvblinde brukere i forbindelse med klagebehandlin- Tolke- og ledsageroppdrag som blir bare delvis innvil- gen som følge av at de får bistand av tolk godkjent av get eller som avslås fordi oppdraget faller utenfor gjel- Arbeids- og velferdsetaten. Dokument nr. 15:5 – 2013–2014 142

SPØRSMÅL NR. 750750.Fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, vedr. Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdanningen, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 7. mai 2014 av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes Besvart 14. mai 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: mellom aktører i kultursektoren og utdanningssekto- «Vil statsråden åpne for ny lokaliseringsdebatt om ren. De tilbudene som gis, for eksempel med Den kul- hvor Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdannin- turelle skolesekken, skal bidra til opplevelser, kvalitet gen skal ligge?» og kompetanse i barnehagene og skole-ne. Utdanningsdirektoratet spurte Skole-Norge i BEGRUNNELSE: 2012 om kjennskap til de nasjonale sentrene og bru- kertilfredshet. Ingen av de 106 spurte kommunale I 2007 ble Nasjonalt Senter for Kunst og Kultur i skoleeierne svarte at de hadde hatt kontakt med Na- Opplæringen etablert i Bodø etter nasjonal konkur- sjonalt senter for kunst og kultur i Bodø. Da hadde ranse. Beslutningen var kontroversiell, slik alle loka- senteret virket i 5 år. Universitetet i Nordland har lagt liseringsstrider er, men den har vist seg å fungere ned faglærerutdanningene i musikk, dans og drama godt. Senteret har opparbeidet seg en viktig kompe- som skulle være den faglige ryggraden i senteret. Ek- tanse i skjæringspunket utdanning, kunst og kultur, spertgruppen peker på at den faglige forankringen er og som har utviklet en modell for kunstfag i skolen – svekket, og når jeg får tilbakemeldinger om at sente- Nordlandsmodellen – som er forbilledlig for resten ret ikke når ut i Skole-Norge, må jeg stille spørsmå- av landets fylker. Denne modellen består av aktiv let: gjør senteret en god nok jobb til å forvalte og ut- samhandling mellom barnehagebarn, elever, lærere vikle feltet kunst og kultur som er en del av skolens og kunstnere/kulturinstitusjoner, og har gode resulta- samfunnsmandat? ter. I et slikt perspektiv er det svært merkelig at ek- Samtidig peker ekspertgruppen på at Nasjonalt spertgruppen nedsatt av kunnskapsdepartementet senter for kunst og kultur i opplæringen har startet som skulle se på kunst og kultur i utdanning i bredt opp Bodø-piloten som de beskriver som et godt ek- perspektiv velger å benytte anledningen for omkamp sempel på lokal grunnmur og samarbeid mellom ak- om lokalisering. Den naturlige utviklingen av satsin- tører fra både utdannings- og kultursektoren. Jeg reg- gen ville jo være å bygge videre på de positive erfa- ner med at det er dette prosjektet representanten fra ringene med senteret, og eventuelt styrke den kom- Troms viser til i sitt spørsmål. Dette lokale og regio- mune-orienterte modellen ved å legge sekretariatet nale prosjektet har absolutt livets rett, på samme måte for Den kulturelle skolesekken også til Bodø. Iste- som vellykkede samarbeidsstrukturer også finnes i denfor legges det opp til en sentralstyrt modell hvor flere andre store byer og kommuner i Norge. lokalisering virker å være en drivkraft. Departementet har nylig mottatt rapporten fra ek- spertgruppen, og nå trenger vi noe tid til å vurdere Svar: forslagene. Men ekspertgruppen har levert en godt Velfungerende nasjonale sentre handler om tilknyt- begrunnet utredning, og jeg er glad for å ha mottatt ning til universitets- og høyskolesektoren, kvalitet og rådene deres. Det er behov for å se på hvordan vi kan kompetanse i alle ledd og på alle nivå. De nasjonale få til et reelt samarbeid mellom kulturskolene og Den sentrene som ligger under mitt ansvarsområde, skal kulturelle skolesekken og koordinering på alle nivå. være ressursmiljøer, de skal bidra til gjennomføring Det støtter både Kulturutredningen og forskningen av nasjonal politikk, spre kunnskap og være tilgjen- om Den kulturelle skolesekken. Vi har et tett samar- gelige for sektoren. beid med Kulturdepartementet om hvordan vi skal Når det gjelder kunst og kultur for barn og unge, er følge opp anbefalingene, og vi er selvsagt lydhøre for det mange tilbud og aktører, og det er behov for et ko- hvordan vi kan sikre kvalitet og godt samarbeid på ordinerende ledd – og ikke minst et reelt samarbeid best mulig måte.

JØMERK IL ET M

2 4 Trykk: Stortingets grafiske seksjon 4 1 5 6 Trykksak