Nr. 5 - 2001 Side 227 - 272
NORSK LOVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 5 Utgitt 10. desember 2001 Innhold Side
Forskrifter 1988 Juni 27. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Fet (Nr. 4256)...... 227 1992 Okt 20. Forskrift for separat innsamling av matavfall, Bamble (Nr. 1272) ...... 227 1996 April 25. Forskrift om innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Bamble (Nr. 1475) ...... 228 Jan. 25. Forskrift om vedtekter for vann og kloakk, Bamble (Nr. 1476)...... 230 1999 Juni 22. Forskrift om hytterenovasjon, Bamble (Nr. 1644) ...... 233 2001 Aug. 21. Forskrift om endring av Sortland kommunes havnedistrikt i sjøen, Nordland fylke, sjøkart nr. 76 og 78. Statens kartverks kartserie M 711 blad 1132 I og II, blad 1332 I, II, III og IV, blad 1233 IV, Sortland (Nr. 1165)...... 234 Sept. 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Fauske (Nr. 1166) ...... 236 Sept. 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal (Nr. 1167)...... 238 Sept. 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Lom (Nr. 1168)...... 239 Sept. 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Stor-Elvdal (Nr. 1169)...... 241 Sept. 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Vinje (Nr. 1170) ...... 242 Okt. 4. Forskrift om politivedtekt, Ås (Nr. 1171) ...... 243 Okt. 4. Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger, Alta (Nr. 1172)...... 246 Okt. 8. Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Sunndal (Nr. 1174) ...... 247 Okt. 10. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Røros (Nr. 1175) ...... 247 Okt. 10. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Sirdal (Nr. 1176) ...... 249 Okt. 16. Forskrift om politivedtekt, Vega (Nr. 1200)...... 251 Juni 18. Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering, tømming av slamavskillere, tette tanker og for avfallsgebyrer, Klæbu (Nr. 1254) ...... 254 Aug. 25. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rømskog, Rygge, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler (Nr. 1255)...... 258 Okt. 30. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Sunndal (Nr. 1258)...... 261 Okt. 30. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Rana (Nr. 1259) ...... 261 Okt. 31. Forskrift for innsamling av forbruksavfall og slamtøming, Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik (Nr. 1260)...... 261 Okt. 31. Betalingsregulativ for gebyr etter forurensningslova § 26 og § 34 – renovasjon og kloakkslam, Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik (Nr. 1261) ...... 267 Nov. 12. Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940, Oslo og Trondheim (Nr. 1263) ...... 271
Endringsforskrifter 2001 Aug. 3. Endr. av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra terminalhavnen på Kårstø, Rogaland (Nr. 1197)...... 250 Aug. 3. Endr. av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra havneterminalene Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1198)...... 250 Okt. 19. Endr. av forskrift etter konsesjonsloven § 5, Arendal (Nr. 1202)...... 253 Okt. 19. Endr. av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Dovre (Nr. 1203)...... 254 Sept. 24. Endr. i forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Selbu (Nr. 1256)...... 259
Diverse 2001 Okt. 5. Opph. av forskrift om utvidet båndtvang for hund, Hattfjelldal (Nr. 1173) ...... 247 Sept. 14. Endring i betegnelsen på Haugaland politidistrikt, Hordaland og Rogaland (Nr. 1199)...... 250 Okt. 18. Opph. av forskrift om innføring av gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr, Oslo (Nr. 1201)...... 253 Okt. 30. Opph. av forskrifter og kongelige resolusjoner om fiske, Vest-Agder (Nr. 1257)...... 260 Nov. 8. Opph. av forskrift til § 5 i konsesjonsloven, Tinn (Nr. 1262) ...... 271 Nov. 12. Opph. av forskrifter etter lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket, Nord- Trøndelag (Nr. 1264)...... 271
Rettelser Nr. 4/2001 s. 224 (i forskrift av 20. september 2001 nr. 1116 om politivedtekt, Porsgrunn kommune, Telemark)...... 272
Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside 20. okt Nr. 1272 1992 227 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 10. desember 2001 Nr. 5
27. juni Nr. 4256 1988
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Fet kommune, Akershus. Fastsatt av Fet kommunestyre 27. juni 1988 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 69 nr. 4. Kunngjort 15. november 2001. Til § 69 nr. 4 1. Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et engangsbeløp pr. manglende parkeringsplass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. 2. Engangsbeløpet pr. parkeringsplass fastsettes av kommunestyret. Beløpet justeres hvert annet år i samsvar med konsumprisindeksen dersom ikke annet blir bestemt. Beløpet skal være innbetalt til Fet kommune senest når bygget tas i bruk (brukstillatelse foreligger). Frikjøpsbeløpene avsettes til eget parkeringsfond for bruk til parkeringsanlegg med tilhørende investeringer og andre trafikktiltak.
20. okt Nr. 1272 1992
Forskrift for separat innsamling av matavfall, Bamble kommune, Telemark. Fastsatt av Bamble kommunestyre 20. oktober 1992 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30 annet ledd og § 34. Kunngjort 15. november 2001. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde 1. For å fremme gjenbruk, avfallsminimering og redusere miljøbelastningen fra avfallshåndteringen i Bamble skal det iverksettes organisert innsamling av matavfall fra storkjøkken/kantiner. 2. Ordningen ble iverksatt 1. januar 1993 og gjelder innsamling og transport av matavfall fra storkjøkken/kantiner med mer enn 25 liter matavfall pr. uke. Annen virksomhet som har tilsvarende avfallsprodukter (slakterier, bakerier, etc.) og mengder overstigende 25 liter pr. uke, kan senere bli pålagt å knytte seg til ordningen. 3. Formålet med innsamlingen er primært å sikre at matavfallet, etter sterilisering, kan benyttes som dyrefôr. Det utelukkes imidlertid ikke at annen disponering kan være aktuell på et senere tidspunkt. Forskriften skal sikre en hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling og transport av denne avfallskategorien. 4. Etter søknad kan Hovedutvalg for teknisk sektor frita virksomheter fra plikten til å delta i innsamlingsordningen. Det forutsettes imidlertid at det foreligger særlige grunner dersom slikt fritak skal innvilges. Med særlige grunner menes forhold som gjør innsamlingen uforholdsmessig vanskelig eller kostbar. 5. Innsamling og transport av matavfall skal foretas av kommunen dersom ingen andre er gitt særskilt tillatelse. § 2. Definisjoner 1. Med matavfall menes kasserte rester og levninger fra tillaging og servering/salg av matvareprodukter (skyller), herunder også frityrfett. 2. Med storkjøkken/kantiner menes virksomheter som lager mat for andre med henblikk på forpleining eller ervervsvirksomhet, som institusjons-, restaurant- og hotellkjøkken, ferger, tog, kantiner, catering, ferskvaredisker mv. 25. april Nr. 1475 1996 228 Norsk Lovtidend
Kapittel 2. Innsamling mv. av matavfall § 3. Abonnentens plikter 1. Matavfallet skal legges i godkjent beholder, som skal oppbevares slik at det ikke oppstår hygieniske ulemper eller lukt. 2. Beholderne må ikke overfylles slik at det kan oppstå hygieniske ulemper og matavfallet må være fritt for fraksjoner/gjenstander som kan gjøre avfallet uegnet til dyrefôr. Dersom kravet til renhet på matavfallet ikke overholdes, vil abonnenten måtte bære kostnadene ved eventuell ettersortering eller transport til deponi og deponeringsavgift. Pga. faren for søl skal frityrfett lagres separat på egne kanner eller annet som gir anledning til å forsegle lagringsenheten. § 4. Innsamleres plikter og rettigheter 1. Beholderne skal tømmes minst en gang pr. uke. Dersom det vurderes som nødvendig kan imidlertid byingeniøren, helsesjefen og byveterinæren fastsette hyppigere tømming. 2. Innsamlere skal sammen med mottaker, sørge for rengjøring av beholderne etter hver tømming. 3. Innsamlere skal levere matavfallet til steriliseringsanlegg som er godkjent av Landbruksdepartementet, eller til annen godkjent disponering. § 5. Anskaffelse og utlevering av beholdere 1. Beholderne er innsamleres eiendom og må behandles med forsiktighet. Oppsamlingsenheter som blir ødelagt ved skjødesløshet, kan kreves erstattet av skadevolderen. 2. Innsamlere besørger utlevering av beholdere. Utgiftene til dette er inkludert i de til enhver tid gjeldende gebyrer som er knyttet til ordningen. § 6. Plassering av beholderen 1. Beholderen skal plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag. Ved innendørs lagring må beholderen plasseres i eget søppelrom. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til beholderen og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig sandstrødd. Dersom kravene til adkomst ikke kan oppfylles, vil det i hvert enkelt tilfelle bli vurdert hvorvidt ekstra tidsforbruk skal faktureres abonnenten. 2. Beholderne skal oppbevares slik at det ikke oppstår hygieniske ulemper eller lukt. Kapittel 3. Avfallsgebyr § 7. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et gebyr til kommunen. Kommunestyret fastsetter gebyrenes størrelse. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser § 8. Klage Vedtak som er fattet av Hovedutvalg for teknisk sektor eller andre som er delegert myndighet i henhold til disse forskriftene, kan påklages til formannsskapet. § 9. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd.
25. april Nr. 1475 1996
Forskrift om innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Bamble kommune, Telemark. Fastsatt av Bamble kommunestyre 25. april 1996 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 15. november 2001. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og tømming av forbruksavfall, slamavskillere, privét, tette tanker mv., fra de områder av kommunen som omfattes av den kommunale renovasjonen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Tømming av forbruksavfall gjelder for hele kommunen. Tømming av slamavskillere mv. omfatter hele kommunen. § 2. Definisjoner Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende, fra husholdninger, mindre butikker og lignende og kontorer. Som spesialavfall (miljøfarlig avfall) regnes spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv. jf. forskrift om spesialavfall fastsatt av Miljøverndepartementet 19. mai 1994 nr. 362. 25. april Nr. 1475 1996 229 Norsk Lovtidend
Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen mv. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Med oppsamlingsenhet menes plastbeholder på hjul, container eller sekk og stativ. § 3. Unntak for visse typer forbruksavfall Flytende avfall, større gjenstander, sprøytespisser, skalpeller, varm aske, dyrekadaver, eksplosive eller selvantennende stoffer omfattes ikke av denne forskriften og må ikke plasseres i oppsamlingsenheten. § 4. Kommunens plikter Kommunen skal sørge for å samle inn avfall og tømme slamavskillere, privét mv. som omfattes av disse forskriftene. Den kommunale renovasjonen omfatter alle eiendommer som er bebygd med bolighus innenfor renovasjonsområdet. Kommuneingeniøren kan etter søknad dispensere fra plikten til å delta i ordningen dersom særlige grunner tilsier det. Kapittel 2. Innsamling mv. av forbruksavfall § 5. Abonnentens plikter Abonnenten som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall skal sørge for å ha en oppsamlingsenhet for forbruksavfall og en for papir. Oppsamlingsenheten for forbruksavfall skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Kommuneingeniøren kan sette krav til type oppsamlingsenhet som skal benyttes, hvor stor den skal være, og til det antall oppsamlingsenheter abonnenten skal ha. Abonnentens plikter etter første ledd gjelder ikke dersom kommunen har satt opp egne oppsamlingsenheter til felles bruk for abonnenten til å benytte disse oppsamlingsenhetene. Abonnenten skal videre påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse forskriftene. § 6. Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenhetene er kommunens eiendom og må behandles med forsiktighet. Abonnenten er ansvarlig for skader på oppsamlingsenheten som skyldes feilaktig bruk, hærverk e.l. Kommuneingeniøren avgjør når en oppsamlingsenhet må repareres eller fornyes. Renhold av oppsamlingsenheter med størrelse 80 til 660 liter, besørges av abonnenten. Vedlikehold/renhold av oppsamlingsenheter større enn 660 liter er kommunens ansvar. Dersom det viser seg at det utvalgte antall og volum på oppsamlingsenhetene ikke er tilstrekkelig for eiendommen, er det abonnentens plikt til å ordne med utvidelse av abonnementet. Kommuneingeniøren kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det mangler oppsamlingsenheter eller volumet er for lite. § 7. Plassering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenheten skal generelt plasseres på egen eiendom, lett tilgjengelig og maksimum 7 meter fra offentlig/kjørbar vei. Hvis oppsamlingsenheten plasseres annet sted skal den bringes frem til offentlig/kjørbar vei på tømmedagen. Kommuneingeniøren kan etter søknad dispensere fra kravet i første ledd. Dispensasjon vil hovedsakelig bli gitt i tilfeller der abonnenten er eldre/ufør og søknaden forutsettes å inneholde en dokumentasjon på helsetilstanden. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenheten og atkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal atkomsten være ryddet for snø og om nødvendig sandstrødd. Renovatørs henteplikt kan bortfalle dersom kravet om tilgjengelighet ikke er imøtekommet. I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsplasser for oppsamlingsenheter, kan kommuneingeniøren henvise abonnenten til å benytte disse. Innsamling av husholdningsavfall vil kunne foretas i tidsrommet mellom kl. 06.00 og 19.00 for å gjøre renovatøren i stand til å tilpasse sin kjøring til de til enhver tid gjeldende behov. § 8. Krav til kjørbar vei For kjøring på adkomst vil det normalt kreves en veistandard tilsvarende minimumskravene i kommunens tekniske norm. Kommuneingeniøren avgjør om aktuelle adkomstveier har akseptabel veistandard for slik kjøring. Om vinteren må veien og snuplassen være brøytet og om nødvendig strødd. § 9. Sortering av avfall og gjenvinning Forbruksavfall skal i størst mulig grad kildesorteres og ombruk skal prioriteres fremfor gjenvinning. Det som er gjenvinnbart av papp og papir plasseres i egen oppsamlingsenhet. Det må ikke forekomme plastbelagt papir, sølvpapir, tøy eller andre forurensninger i papiret. Dersom kvaliteten på det usorterte papiret ikke tilfredsstiller kravene, kan kommuneingeniøren fastsette at oppsamlingsenheten skal tømmes som avfall. Merkostnadene ved slik tømming vil bli fakturert abonnenten. Drikkekartong skal rengjøres, brettes sammen og pakkes i vanlig bærepose som legges i oppsamlingsenheten for papir og papp. Bæreposen skal knytes igjen. 25. jan. Nr. 1476 1996 230 Norsk Lovtidend
Forbruksavfall plasseres i grå beholder. Spesialavfall (miljøfarlig avfall) skal leveres i særskilt kolli merket miljøfarlig avfall. Andre gjenvinnbare fraksjoner kan tilrettelegges for innsamling, enten gjennom utvikling av eksisterende system eller ved separate ordninger. Skarpe gjenstander og fuktig avfall må pakkes godt inn. Større gjenstander som møbler og lignende som ikke passer til innsamlingssystemet, må abonnenten selv bringe til godkjent avfallsmottak eller eventuelt levere gjennom andre ordninger som kommunen har etablert. § 10. Renovatørs plikter Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten. Er det ved enkelte anledninger mer avfall enn oppsamlingsenheten rommer, kan abonnenten kjøpe sekk for ekstraavfall der avgift for innsamling og behandling er inkludert. Sekken plasseres slik at renovatøren lett kan ta den med ved ordinær tømming. Avfallet skal hentes rutinemessig en gang pr. uke. I spesielle tilfeller kan kommuneingeniøren bestemme en annen hentehyppighet. Papir hentes fortrinnsvis hver fjerde uke. Spesialavfall (miljøfarlig avfall) kan settes frem i forbindelse med tømming av avfall, eventuelt slik kommuneingeniøren bestemmer. Innsamling skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt eller støy. Under transport må avfallet sikres slik at det ikke faller av. Kapittel 3. Tømming av slam fra slamavskiller mv. § 11. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å utføre tømmingen. § 12. Tømming av slamavskillere mv. Varsel om tømming vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommuneingeniøren finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp tilknyttet slamavskiller, skal tømmehyppigheten være slik som forurensningsmyndigheten til enhver tid fastsetter. Privétbinger tømmes rutinemessig 2 ganger i året, privétbøtter ukentlig eller hver 14. dag. I spesielle tilfeller kan kommuneingeniøren bestemme en annen tømmehyppighet. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødvendig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes eventuelt låses. Kapittel 4. Avfallsgebyr § 13. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyr betales også ved levering på godkjent avfallsanlegg. For å fremme avfallsreduksjon og økt gjenvinning skal avfallsgebyrene i størst mulig grad stå i forhold til mengden avfall som leveres for deponering. Gebyrene fastsettes i samsvar med forurensningsloven § 34. § 14. Innkreving av renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunen § 26 og § 27 tilsvarende. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser § 15. Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskrifter kan påklages til kommunens klagenemnd.
25. jan. Nr. 1476 1996
Forskrift om vedtekter for vann og kloakk, Bamble kommune, Telemark. Fastsatt av Bamble kommunestyre 25. januar 1996 med hjemmel i forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, jf. lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 15. november 2001. 1. Avgiftsplikt etter forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 og rundskriv T 8/76, T 9/86 og endret juli 2000, T 1344. 1.1 Plikten til å betale vann- og/eller kloakkavgift gjelder: Eiendom/boenhet/fritidsbolig som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller kloakkledning, direkte eller 25. jan. Nr. 1476 1996 231 Norsk Lovtidend
gjennom privat samleledning. Eiendom som i medhold av bygningslovens § 65, § 66 eller § 92 er krevd tilknyttet kommunalt vann- og/eller kloakkledning. Ubebodde/skadde eiendommer kan etter søknad betale etter laveste gruppe. Skadd boenhet må være fraflyttet minimum 4 md. for å få reduksjon. Ubebodd eiendom må være fraflyttet minimum 12 md. for å få reduksjon. 2. Eieren står ansvarlig for avgiftene. For eiendom som er bortfestet betaler festeren i stedet for grunneieren. Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste, eller så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da avgiftsplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtaleforlengelse blir 30 år. 2. Definisjon av kloakkledning Med kloakkledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon (spillvannsledninger), eller fellesledninger for disse avløpstyper, eventuelt felles med overvann. 3. Avgiftsform Avgiftene omfatter: – Tilknytningsavgift for vann – Tilknytningsavgift for kloakk – Årsavgift for vann – Årsavgift for kloakk. 4. Avgiftssatser Avgiftssatsene fastsettes av kommunestyret, og trer i kraft fra det tidspunktet kommunestyret bestemmer. 5. Restriksjoner på vannleveranse m.m. Restriksjoner for vannforbruket, eller kortere avbrudd av leveranse, eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag for reduksjon av avgiftene. 6. Arealberegningsmetode 6.1. I den utstrekning avgiftsberegningen gjøres avhengig av boligens/eiendommens størrelse, skal arealberegningen følge NS 3940 forenklet til GAB registreringsreglene og Husbankens omregningsfaktorer (beregnet areal). 6.2. For industri regnes bruksareal. 7. Tilknytningsavgifter 7.1 Tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk skal betales før eiendommen blir tilkoblet. 7.2 Tilknytningsavgift. – Tilknytningsavgift vann – Tilknytningsavgift kloakk. 8. Årsavgifter 8.1 Årsavgift for vann og/eller kloakk skal betales: For eiendom som er tilknyttet kommunal vann- eller kloakkledning. 8.2. Årsavgiftene beregnes etter en fast og en variabel del. Den variable delen kan beregnes etter målt eller stipulert del. Den enkelte gebyrpliktige eller kommunen kan kreve at forbruket skal måles. Fordeling: Fast del 60%, variabel del 40%). 8.3. For andre bygg enn rene boliger som har godkjent vannmåler betales årsavgift for både vann og kloakk i henhold til målt eller stipulert vannforbruk. For storforbrukere gjelder. Forbruk over 10.000 m3 betaler 10 x den faste delen. Forbruk over 20.000 m3 betaler 20 x den faste delen. Forbruk over 30.000 m3 betaler 30 x den faste delen. Forbruk over 40.000 m3 betaler 40 x den faste delen. Forbruk over 50.000 m3 betaler 50 x den faste delen. Dersom kloakkmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, skal kloakkavgiften baseres på den kloakkmengde som bestemmes av administrasjonen. 25. jan. Nr. 1476 1996 232 Norsk Lovtidend
8.4 Boliger betaler etter areal. Gr. 1 0 til 125 m2 (125 m3) Gr. 2 over 125 m2 (164 m3) 1 m2 beregnet areal omregnes til 1 m3 vann og avløp. 8.5 Pleiehjem o.l. 4 m3 pr. kvm brutto areal Skoler 2 m3 pr. kvm brutto areal Hoteller, pensjonater, m3 pr. kvm brutto areal Kafeer o.l. 3 m3 pr. kvm brutto areal Tørr industri 2 m3 pr. kvm brutto areal Forretninger, kontorer o.l. 2 m3 pr. kvm brutto areal Idrettsforeninger, humanitære lag/foreninger og relig. org. 0,25 m3 pr. kvm brutto areal. 8.6. Ved beregning av årsavgift for vann og kloakk legges areal av hybler, hybelleilighet og generasjonsleiligheter til arealet av den resterende del av boligen, når det er samme eier (se også punkt 6.1). 8.7 Avgiften innkreves når midlertidig brukstillatelse gis eller 12 md. etter at byggetillatelse er gitt. Kommuneingeniøren kan etter søknad gi utsettelse dersom bygget ikke er påbegynt. 9. Fradrag i årsavgiften 9.1. For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet som har kloakk/vann som i sammensetning avviker vesentlig, se pkt. 13.1. 10. Tillegg i årsavgiften 10.1. Hvor kloakkvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens kloakkanlegg, kan det beregnes tillegg til kloakkavgiften. Tilleggets størrelse fastsettes av administrasjonen. Avgiften skal gjenspeile de faktiske kostnader. 10.2. Avgiftspliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne/kortslutte privat septiktank/avslammingstank, skal betale et tillegg til kloakkavgiften. Tilleggsavgiften begynner å løpe 6 md. etter at pålegget er gitt, hvis arbeidet ikke til den tid er utført tilfredsstillende. Tillegget utgjør 200% av eiendommens ordinære kloakkavgift, og løper inntil pålegget er etterkommet. Kommunen kan utføre arbeidet for eierens regning. 10.3. Avgiftspliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning, eller mangler ved kloakkanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt forurensning eller belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og /eller kloakkavgiften. Tilleggsavgiften begynner å løpe 1 måned etter at pålegget er gitt. Tillegget utgjør 200% av eiendommens ordinære vann- og/eller kloakkavgift og løper inntil pålegget er etterkommet. Kommunen kan utføre arbeidet for eierens regning. 11. Bestemmelser for bruk av vannmålere 11.1 For eiendommer som installerer vannmåler gjelder følgende. –Ingeniørvesenet bestemmer type, plassering og størrelse av måleren og måleren er den avgiftspliktiges eiendom. – Eieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesing og vedlikehold. – Blir en måler borte eller skadet skal eieren omgående meddele dette til ingeniørvesenet. – Ingeniørvesenet godkjenner installatør og vedlikeholdsrutiner, eventuell flytting, bytting eller fjerning av måler. – Utgifter til installasjon eller eventuell flytting av måleren betales av eieren. – Ingeniørvesenet kan ved skriftlig pålegg til eieren forlange en kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en feilavlesning på minst 5% utføres justeringen, eventuelt utskifting av måleren uten utgifter for kommunen. I motsatt fall betaler kommunen omkostningene. Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres avgiften for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen er oppstått, og etter at den er utbedret. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder forøvrig kommunens tekniske bestemmelser. 12. Innbetaling av årsavgiften 12.1. Avgiftene fordeles over 4 terminer pr. år. Forfallsdatoer: 20. februar, 20. mai, 20. august og 20. november. For eiendommer som betaler etter 22. juni Nr. 1644 1999 233 Norsk Lovtidend
målt forbruk og/eller avløpsmengde, foretas avregning for en av terminene etter måleravlesning. 12.2. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen 1 md. etter at den avgiftspliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling, kan ingeniørvesenet, når kommunelegen ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyningen til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstenging og påsetting av vannforsyningen skal den avgiftspliktige betale en tilleggsavgift på kr 500,–. 12.3. Krav på avgifter er med hensyn til pantesikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt av fast eiendom. 13. Særlige beregningsregler og avtaler 13.1. For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet som har særlig stort eller liten kloakkmengde, eller som har kloakkvann som i sammensetning avviker vesentlig fra vanlig husholdningskloakk, kan årsavgift fastsettes etter avtale med administrasjonen Hvis avtale ikke kommer i stand, se 14. Avtalen kan sies opp av begge parter med ett års varsel. Avgiftstørrelsen skal gjenspeile kommunens faktiske kostnader. 13.2 Så vel kommunen som den avgiftspliktige i henhold til punkt 13.1 kan kreve årsavgift for vann basert på målt vannforbruk. Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og kloakk kan på tilsvarende måte begge parter kreve årsavgiften både for vann og kloakk basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsavgiften for kloakk blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Avgiften skal gjenspeile kommunens faktiske kostnader. 13.2. Fritidseiedommer som er tilknyttet vannverket med sommerledning (1. mai til 1. november) betaler halv minsteavgift og er selv ansvarlig for til/fra kobling og vedlikehold/drift av anlegget. Fellesanlegg skal ha vannmåler (pga. kontroll med lekkasje m.m.). Alt arbeid på anlegget og rapportering av målerstand skal utføres av rørleggerfirma som har ansvarsrett i kommunen. 14. Klage Avgjørelser som er truffet av administrasjonen kan ankes til kommunens klagenemd. 15. Ikrafttreden Forskriftene trer i kraft fra 1. januar 1996 iflg. kommunestyresak 8–1996. Endret K.sak 177/96 (22/11), endring av forskrift for vann og avløp. Endret K.sak 186/96 (21/11), endring av antall terminer. Endret K.sak 181/97 (12/12), endring av antall grupper pkt. 8.4 Endret i K.sak 103/00 (14/12) Endring av § 1 – 6.1 – 8.2 – 8.3 – 8.4 – 8.7.
22. juni Nr. 1644 1999
Forskrift om hytterenovasjon, Bamble kommune, Telemark. Fastsatt av Bamble kommunestyre 22. juni 1999 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 15. november 2001. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og tømming av forbruksavfall fra de områder av kommunen som omfattes av den kommunale hytterenovasjonen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Ordningen omfatter alle hytter og fritidsbebyggelse, samt utleieplasser for båter og campingvogner. Helårsboliger som midlertidig benyttes som fritidsbolig/sommerbolig omfattes også av disse forskrifter. § 2. Definisjoner Som forbruksavfall regnes vanlig avfall fra hytter og fritidsbebyggelse. Som spesialavfall (miljøfarlig avfall) regnes spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv. jf. forskrift om spesialavfall fastsatt av Miljøverndepartementet 19. mai 1994 nr. 362. Med oppsamlingsenhet menes sekkestativ, container, plastbeholder på hjul eller annen innretning beregnet for oppsamling av forbruksavfall. § 3. Unntak for visse typer forbruksavfall Flytende avfall, latrineavfall, sprøytespisser, skalpeller, varm aske, dyrekadaver, eksplosive eller selvantennende stoffer som ikke omfattes av denne forskriften må ikke plasseres i oppsamlingsenhetene. § 4. Kommunens plikter Kommunen skal sørge for innsamling av avfall som omfattes av disse forskriftene. Campinghytter og campingvogner innenfor regulert campingplass er ikke pliktige til å delta på den kommunale hytterenovasjonen, hvis virksomheten selv sørger for en akseptabel renovasjonsordning. 21. aug. Nr. 1165 2001 234 Norsk Lovtidend
Oppsamlingsenhetene er kommunens eiendom og må behandles med forsiktighet. Antall oppsamlingsenheter og dekningsgrad avgjøres av kommuneingeniøren. Kommuneingeniøren står fritt til å øke/redusere tilbudet. Avstanden fra abonnent til beholderstandplass er uten begrensning. Kapittel 2. Innsamling mv. av forbruksavfall fra hytter og fritidsbebyggelse § 5. Abonnentens plikter Abonnenten som omfattes av den kommunale hytterenovasjonen skal selv sørge for å bringe avfallet til nærmeste oppsamlingsenhet for hytterenovasjon. Abonnenten skal videre påse at bruken av oppsamlingsenheten er i samsvar med disse forskrifter. Fritak fra hytterenovasjonsordningen kan kun gis hvis hytta rives, brenner ned eller ved bruksendring. § 6. Sortering av avfall og gjenvinning Forbruksavfallet skal i størst mulig grad kildesorteres og ombruk skal prioriteres fremfor gjenvinning. Det som er gjenvinnbart av papp, papir og drikkekartonger plasseres i egne oppsamlingsenheter. Drikkekartongene skal være rengjort, brettet og pakket i egen bærepose som knytes igjen. Klart og farget glass samt metallemballasje skal legges i egne oppsamlingsenheter. Spesialavfall må abonnenten selv bringe til godkjent mottak. Restavfallet (avfall som ikke er gjenvinnbart) legges i oppsamlingsenheter som er beregnet for dette. Restavfallet må ikke legges utenfor oppsamlingsenheten. Skarpe gjenstander og fuktig avfall må pakkes godt inn før det legges i oppsamlingsenheten. Større gjenstander som møbler, kjøleskap, komfyrer, båtvrak og lignende som ikke passer til innsamlingssystemet, er det ikke tillatt å plassere på eller ved oppsamlingsenhetene. Disse gjenstandene må abonnentene selv bringe til godkjent avfallsmottak. § 7. Renovatørens plikter Den som samler inn avfall er pliktig til å holde orden rundt oppsamlingsenhetene. Avfallet skal hentes hele året. Oppsamlingsenheter for papir, papp og drikkekartonger tømmes etter behov. Oppsamlingsenhetene for glass skal tømmes før de blir overfylt. Tømming skal utføres slik at ingen blir unødvendig sjenert av lukt og støy. Containere/beholdere skal forlates i lukket stand og om nødvendig låst. Grinder, porter og dører skal lukkes eventuelt låses. Renovatøren skal registrere antall tømminger ev. avfallsmengder på de steder dette er avtalt. Kapittel 3. Avfallsgebyr § 8. Hvem skal betale avfallsgebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. For hver hytte skal det betales en hytterenovasjonsavgift. For campingvogner betales ½ hytterenovasjonsavgift, og 10 utleieplasser for båter tilsvarer 1 hytterenovasjonsavgift. Helårsboliger som midlertidig benyttes som fritidsbolig/sommerbolig, betaler renovasjonsavgift som for hytterenovasjon. Gebyr fastsettes i samsvar med forurensningsloven § 34. § 9. Innkreving av renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser § 10. Dispensasjoner Kommuneingeniøren kan etter søknad dispensere fra plikten til å delta i ordningen dersom særlige grunner tilsier det. § 11. Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskrifter kan påklages kommunens klagenemnd. § 12. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensingslovens § 79 annet ledd.
21. aug. Nr. 1165 2001
Forskrift om endring av Sortland kommunes havnedistrikt i sjøen, Nordland fylke, sjøkart nr. 76 og 78. Statens kartverks kartserie M 711 blad 1132 I og II, blad 1332 I, II, III og IV, blad 1233 IV. Fastsatt av Kystdirektoratet 21. august 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og delegeringsvedtak av 22. februar 1991 nr. 119. Kunngjort 18. oktober 2001. Grensene i sjøen for Sortland havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: 21. aug. Nr. 1165 2001 235 Norsk Lovtidend
I farvannet Bergebukta – Fiskefjorden – Sortlandsundet: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 1. 7606 335,089 513 848,929 2. 7606 398,806 513 601,865 3. 7606 938,890 513 506,283 4. 7607 750,000 512 030,000 5. 7609 668,750 511 560,579 5a. 7609 717,295 511 548,702 6. 7609 766,846 511 492,446 7. 7612 776,020 508 076,107
I farvannet Ytre Straumsfjorden – Eidsfjorden – Hellfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 8. 7617 917,144 501 811,878 9. 7618 009,934 501 767,202 10. 7617 910,285 501 409,335 11. 7619 570,000 500 360,000 12. 7619 330,000 498 870,000 13. 7615 817,579 491 993,146 14. 7617 433,838 491 982,872 15. 7617 932,581 491 576,302 16. 7618 975,756 491 396,467
I farvannet Ytre Straumsfjorden – Eidsfjorden – Hellfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 17. 7619 616,046 491 800,971 18. 7620 340,158 492 176,900 19. 7620 610,038 492 526,695 20. 7620 988,921 492 426,653 21. 7621 895,429 492 857,857 22. 7622 385,421 492 339,040 23. 7622 532,814 492 325,303 24. 7622 867,374 492 443,975 25. 7623 022,761 492 430,470 26. 7623 115,757 492 361,361
I farvannet Bjørndalsfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 27. 7627 879,337 500 442,990 28. 7628 381,975 500 679,522
I farvannet Lifjorden – Gavlfjorden – Forfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 29. 7634 965,796 510 340,830 30. 7635 098,628 510 214,946 31. 7635 980,429 510 662,841 32. 7636 286,880 511 132,430 33. 7637 186,317 511 275,772 34. 7638 733,799 512 395,211 35. 7639 793,679 512 357,609 36. 7641 149,762 513 138,920 37. 7641 951,196 515 427,347 38. 7639 528,121 516 955,945 39. 7633 941,859 526 711,220 17. sept. Nr. 1166 2001 236 Norsk Lovtidend
40. 7633 934,594 527 255,475 41. 7634 027,678 527 420,622 42. 7634 133,446 527 445,371 43. 7634 185,722 527 486,767 44. 7634 147,955 527 526,930
I farvannet Andfjorden – Godfjorden – Kvæfjorden – Gullesfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 45. 7650 895,705 534 027,764 46. 7652 776,291 531 823,108 47. 7655 685,071 542 068,202 48. 7647 160,000 544 620,000 49. 7644 590,000 541 220,000 50. 7641 630,000 540 270,000 51. 7638 070,000 538 140,000 52. 7635 160,000 537 520,000 53. 7633 630,000 537 860,000 54. 7633 930,000 541 300,000 55. 7627 720,000 542 280,000 56. 7627 442,416 540 666,997
Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. De nye grensene er gjort gjeldende fra 1. desember 2001.
17. sept. Nr. 1166 2001
Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Fauske kommune, Nordland. Fastsatt av Fauske kommunestyre 5. april 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. § 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i § 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. § 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. § 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. § 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av § 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan 17. sept. Nr. 1166 2001 237 Norsk Lovtidend kommunen forby kjøringen. § 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven § 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens § 10. § 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 20–5. § 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven § 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten § 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten § 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten § 9. § 9. Dispensasjoner Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten § 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. § 10. Klage Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 15, med følgende endring: For vedtak om dispensasjon er klageinstansen kommunestyret, eller etter kommunestyrets bestemmelse formannskapet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Formannskapet kan ikke være klageinstans dersom dette også fungerer som fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven § 9–1. § 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter gjelder motorferdselloven § 12 tilsvarende. § 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. § 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. § 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten § 1 til § 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 § 1 til § 10. Vedtekten § 6 Plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6. Vedtekten § 8 Motorferdselloven § 3 og § 4a. Vedtekten § 9 Motorferdselloven § 6. Vedtekten § 10 Motorferdselloven § 6. § 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004. 17. sept. Nr. 1167 2001 238 Norsk Lovtidend
17. sept. Nr. 1167 2001
Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal kommune, Nordland. Fastsatt av Hattfjelldal kommunestyre 21. februar 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. § 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i § 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. § 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. § 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. § 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av § 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan kommunen forby kjøringen. § 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven § 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens § 10. § 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 20–5. § 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven § 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten § 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten § 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten § 9. § 9. Dispensasjoner Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten § 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. 17. sept. Nr. 1168 2001 239 Norsk Lovtidend
§ 10. Klage Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 15, med følgende endring: Fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter disse vedtekter. § 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter gjelder motorferdselloven § 12 tilsvarende. § 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. § 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. § 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten § 1 til § 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 § 1 til § 10. Vedtekten § 6 Plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6. Vedtekten § 8 Motorferdselloven § 3 og § 4a. Vedtekten § 9 Motorferdselloven § 6. Vedtekten § 10 Motorferdselloven § 6. § 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004.
17. sept. Nr. 1168 2001
Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Lom kommune, Oppland. Fastsatt av Lom kommunestyre 21. juni 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. § 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i § 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. § 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. § 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. § 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av § 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan 17. sept. Nr. 1168 2001 240 Norsk Lovtidend kommunen forby kjøringen. § 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven § 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens § 10. § 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 20–5. § 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven § 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten § 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten § 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten § 9. § 9. Dispensasjoner Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten § 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. § 10. Klage Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 15, med følgende endring: For vedtak om dispensasjon er klageinstansen kommunestyret, eller etter kommunestyrets bestemmelse formannskapet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Formannskapet kan ikke være klageinstans dersom dette også fungerer som fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven § 9–1. § 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter gjelder motorferdselloven § 12 tilsvarende. § 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. § 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. § 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten § 1 til § 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 § 1 til § 10. Vedtekten § 6 Plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6. Vedtekten § 8 Motorferdselloven § 3 og § 4a. Vedtekten § 9 Motorferdselloven § 6. Vedtekten § 10 Motorferdselloven § 6. § 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004. 17. sept. Nr. 1169 2001 241 Norsk Lovtidend
17. sept. Nr. 1169 2001
Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Fastsatt av Stor-Elvdal kommunestyre 24. april 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. § 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i § 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. § 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. § 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. § 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av § 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan kommunen forby kjøringen. § 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven § 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens § 10. § 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 20–5. § 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven § 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten § 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten § 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten § 9. § 9. Dispensasjoner Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten § 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. 17. sept. Nr. 1170 2001 242 Norsk Lovtidend
§ 10. Klage Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 15, med følgende endring: Fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter disse vedtekter. § 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter, gjelder motorferdselloven § 12 tilsvarende. § 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. § 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. § 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten § 1 til § 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 § 1 til § 10. Vedtekten § 6 Plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6. Vedtekten § 8 Motorferdselloven § 3 og § 4a. Vedtekten § 9 Motorferdselloven § 6. Vedtekten § 10 Motorferdselloven § 6. § 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004.
17. sept. Nr. 1170 2001
Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Vinje kommune, Telemark. Fastsatt av Vinje kommunestyre 5. april 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. § 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i § 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. § 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. § 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. § 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av § 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan 4. okt. Nr. 1171 2001 243 Norsk Lovtidend
kommunen forby kjøringen. § 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven § 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens § 10. § 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 20–5. § 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven § 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten § 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten § 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten § 9. § 9. Dispensasjoner Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten § 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. § 10. Klage Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 15, med følgende endring: Fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter disse vedtekter. § 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter, gjelder motorferdselloven § 12 tilsvarende. § 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. § 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. § 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten § 1 til § 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 § 1 til § 10. Vedtekten § 6 Plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6. Vedtekten § 8 Motorferdselloven § 3 og § 4a. Vedtekten § 9 Motorferdselloven § 6. Vedtekten § 10 Motorferdselloven § 6. § 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004.
4. okt. Nr. 1171 2001
Forskrift om politivedtekt, Ås kommune, Akershus. Fastsatt av Ås kommunestyre 21. mars og 29. august 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 4. oktober 2001. Kunngjort 18. oktober 2001. 4. okt. Nr. 1171 2001 244 Norsk Lovtidend
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten at politiet på forhånd har fått melding. Slik melding kan unnlates i tiden 31. desember kl. 1800 til 1. januar kl. 0200. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. Reklame- og varestativer foran forretninger og salgssteder må ikke være til hinder for funksjonshemmedes ferdsel. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking, bruk av rullebrett og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, veg eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. 4. okt. Nr. 1171 2001 245 Norsk Lovtidend
§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Lys- og luftegraver Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse, 4. å spre opprop, reklame og lignende ved å etterlate slikt materiell på parkerte kjøretøyer. Forbudet under pkt. 3 gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. Urinering på offentlig sted i tettbygd strøk er forbudt. § 19. Avfall Den som driver salg av mat og drikke som fortæres på offentlig sted i umiddelbar nærhet av salgsstedet, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Om nødvendig må den næringsdrivende besørge renhold på offentlig område ved salgsstedet. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 20. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 22. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. § 23. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 24. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 22 og § 23. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. 4. okt. Nr. 1172 2001 246 Norsk Lovtidend
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 25. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må søke politiet om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 26. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 27. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 28. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 29. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 30. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 14. november 1966 nr. 4512 om politivedtekt, Ås kommune, Akershus.
4. okt. Nr. 1172 2001
Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger, Alta kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 4. oktober 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a, og forskrift 28. juli 1989 nr. 749 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Finnmark. Kunngjort 18. oktober 2001. § 1. Det er tillatt å kjøre med motorkjøretøy på barmark langs følgende traktorveger i Alta kommune for transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking; når kjøringen kan skje på en slik måte at terreng og vegetasjon utenom den fastsatte traséen ikke skades: Løype 1: Fra Tverrfjellbakken i Østerelvdalen etter traktorveg over Hestryggen, og langs gammel telefonlinje fram til kommunegrensa mot Porsanger. Sideløype tar av på Hestryggen og følger traktorvegen fram til hyttene ved Suohpatjávri og Ávžánjávri (Langvann). Løype 2: Fra nordenden av Joatkavann langs østsida av vannet til Joatka fjellstue, og videre til nordenden av Iešjávri. Løype 3: Fra Gampvannslia til Gearddošjávrrit og videre til Čuorvonjávri. § 2. Kjøring etter denne forskrift er ikke tillatt i tida før 1. juli. Fylkesmannen kan stenge traktorvegene for trafikk også i andre tidsrom, dersom dette anses nødvendig for å hindre unødig slitasje på terreng og vegetasjon. Fylkesmannen kan også åpne enkelte løyper før 1. juli når forholdene tilsier dette, etter begrunnet søknad fra kommunen.
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 31. juli 1989 nr. 751 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger, Alta kommune, Finnmark. 10. okt. Nr. 1175 2001 247 Norsk Lovtidend
5. okt. Nr. 1173 2001
Forskrift om opphevelse av forskrift om utvidet båndtvang for hund, Hattfjelldal kommune, Nordland. Fastsatt av Hattfjelldal kommunestyre 20. juni 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 5. oktober 2001. Kunngjort 18. oktober 2001. Forskrift av 29. mars 2000 nr. 396 om utvidet båndtvang for hund, Hattfjelldal kommune, Nordland oppheves. Opphevelsen trer i kraft straks.
8. okt. Nr. 1174 2001
Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Sunndal kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Sunndal kommunestyre 11. september 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 8. oktober 2001. Kunngjort 18. oktober 2001. § 1. I tiden fra og med 20. august til 1. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Sunndal kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Bestemmelsen i § 1 gjelder ikke for: a) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe. b) tjenestehund/redningshund under aktiv tjeneste eller under trening. c) jakthund under utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt. d) hund til ettersøk av skadet vilt. Bestemmelsen i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet. § 3. Brudd på denne forskriften er straffbart. § 4. Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 21. august 1947 nr. 1 om båndtvang for hund, Sunndal kommune Møre og Romsdal.
10. okt. Nr. 1175 2001
Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Røros kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Røros kommunestyre 3. mai 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 10. oktober 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. § 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i § 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. § 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. § 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. § 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, 10. okt. Nr. 1175 2001 248 Norsk Lovtidend
c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av § 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan kommunen forby kjøringen. § 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven § 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens § 10. § 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 20–5. § 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven § 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten § 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten § 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten § 9. § 9. Dispensasjoner Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten § 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. § 10. Klage Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 15, med følgende endring: Fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter disse vedtekter. § 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter, gjelder motorferdselloven § 12 tilsvarende. § 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. § 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. § 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten § 1 til § 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 § 1 til § 10. Vedtekten § 6 Plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6. Vedtekten § 8 Motorferdselloven § 3 og § 4a. Vedtekten § 9 Motorferdselloven § 6. Vedtekten § 10 Motorferdselloven § 6. § 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004. 10. okt. Nr. 1176 2001 249 Norsk Lovtidend
10. okt. Nr. 1176 2001
Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Sirdal kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Sirdal kommunestyre 31. mai 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 10. oktober 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. § 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i § 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. § 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. § 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. § 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av § 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan kommunen forby kjøringen. § 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven § 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens § 10. § 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 20–5. § 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven § 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten § 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten § 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten § 9. § 9. Dispensasjoner Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten § 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. 14. sept. Nr. 1199 2001 250 Norsk Lovtidend
§ 10. Klage Motorferdselloven § 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 15, med følgende endring: For vedtak om dispensasjon er klageinstansen kommunestyret, eller etter kommunestyrets bestemmelse formannskapet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Formannskapet kan ikke være klageinstans dersom dette også fungerer som fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven § 9–1. § 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter, gjelder motorferdselloven § 12 tilsvarende. § 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. § 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. § 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten § 1 til § 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 § 1 til § 10. Vedtekten § 6 Plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven § 4 tredje ledd, § 4a, § 5 og § 6. Vedtekten § 8 Motorferdselloven § 3 og § 4a. Vedtekten § 9 Motorferdselloven § 6. Vedtekten § 10 Motorferdselloven § 6. § 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004.
3. aug. Nr. 1197 2001
Forskrift om endring av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra terminalhavnen på Kårstø, Rogaland. Fastsatt av Kystdirektoratet 3. august 2001 med hjemmel i lov av 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten § 13 første ledd nr. 1, jf. delegeringsvedtak av 12. desember 2000. Kunngjort 25. oktober 2001. I forskrift av 15. juli 1994 nr. 773 om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra terminalhavnen på Kårstø, Rogaland, gjøres følgende endring: I § 3 annen setning skal «losoldermannskap» erstattes med «sjøtrafikkavdeling».
3. aug. Nr. 1198 2001
Forskrift om endring av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra havneterminalene Sture og Mongstad, Hordaland. Fastsatt av Kystdirektoratet 3. august 2001 med hjemmel i lov av 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten § 13 første ledd nr. 1, jf. delegeringsvedtak av 12. desember 2000. Kunngjort 25. oktober 2001. I forskrift av 15. juli 1994 nr. 774 om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra havneterminalene Sture og Mongstad, Hordaland, gjøres følgende endring: I § 3 tredje ledd skal «losoldermannskap» erstattes med «sjøtrafikkavdeling».
14. sept. Nr. 1199 2001
Endring i betegnelsen på Haugaland politidistrikt, Hordaland og Rogaland. Fastsatt ved kgl.res. 14. september 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16 første ledd. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 25. oktober 2001. I Haugaland politidistrikt endrer betegnelse til Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt. 16. okt. Nr. 1200 2001 251 Norsk Lovtidend
II Endringen trer i kraft 1. januar 2002.
16. okt. Nr. 1200 2001
Forskrift om politivedtekt, Vega kommune, Nordland. Fastsatt av Vega kommunestyre 6. september 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 16. oktober 2001. Kunngjort 25. oktober 2001. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert ol. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 16. okt. Nr. 1200 2001 252 Norsk Lovtidend
§ 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Lys- og luftegraver mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 19. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 20. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 22. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. § 23. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på 19. okt. Nr. 1202 2001 253 Norsk Lovtidend
offentlig sted. § 24. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 22 og § 23. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 25. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 26. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 27. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Bestemmelsen gjelder ikke arrangement i regi av skole, ungdomsklubb eller andre tilstelninger rettet spesielt inn mot barn og unge. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 28. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 29. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 30. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 13. desember 1966 nr. 4509 om politivedtekt, Vega kommune, Nordland.
18. okt. Nr. 1201 2001
Forskrift om opphevelse av forskrift om innføring av gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr, Oslo kommune, Oslo. Fastsatt av Oslo kommune 18. oktober 2001 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og forskrift av 7. mai 1999 nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr, og delegeringsvedtak av 17. oktober 2001. Kunngjort 25. oktober 2001. § 1. Virkeområde Oslo kommune opphever forskrift av 15. november 1999 nr. 1230 om innføring av gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr i Oslo kommune. § 2. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. november 2001.
19. okt. Nr. 1202 2001
Forskrift om endring av forskrift etter konsesjonsloven § 5, Arendal kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Landbruksdepartementet 19. oktober 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) § 5 tredje ledd, jf. kgl.res. av 17. juli 1992 nr. 837. Kunngjort 25. oktober 2001. 18. juni Nr. 1254 2001 254 Norsk Lovtidend
I I forskrift av 17. juli 1992 nr. 563 etter konsesjonsloven § 5, Arendal kommune, Aust-Agder, gjøres følgende endring: Romertall I første punktum skal lyde: Konsesjonsfriheten for bebygd eiendom ikke større enn 20 dekar som er eller har vært i bruk som helårsbolig settes ut av kraft for Arendal kommune. II Endringen trer i kraft straks.
19. okt. Nr. 1203 2001
Forskrift om endring av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Dovre kommune, Oppland. Fastsatt av Landbruksdepartementet 19. oktober 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) § 5 tredje ledd, jf. kgl.res. av 17. juli 1992 nr. 837. Kunngjort 25. oktober 2001. I I forskrift av 15. oktober 1992 nr. 817 om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Dovre kommune, Oppland, gjøres følgende endring: Romertall I skal lyde: Konsesjonsfriheten for bebygd eiendom ikke større enn 20 dekar som er eller har vært i bruk som helårsbolig settes ut av kraft for Dovre kommune. II Endringen trer i kraft straks.
18. juni Nr. 1254 2001
Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering, tømming av slamavskillere, tette tanker og for avfallsgebyrer, Klæbu kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Klæbu kommunestyre 18. juni 2001 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 15. november 2001. I
Kap. 1. Alminnelige bestemmelser § 1. Virkeområdet Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall og tømming av slamavskillere, tette tanker mv. som omfattes av den kommunale renovasjonen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Renovasjonsområdet omfatter hele kommunen. § 2. Definisjoner Med avfall forstås (jf. forurensningsloven § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende fra husholdninger, mindre butikker, kontorer og lignende. Avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet regnes også som forbruksavfall. I tvilstilfeller avgjør kommunen i første omgang hva som skal regnes som forbruksavfall. Som produksjonsavfall regnes avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengder atskiller seg vesentlig fra forbruksavfall og som ikke hensiktsmessig kan håndteres i den etablerte ordningen for forbruksavfall. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Sprøytespisser, skarpe gjenstander, blodige bandasjemateriell og annet smittefarlig avfall fra institusjoner, legekontorer mv. omtales som smittefarlig avfall og egne ordninger for denne typen avfall skal benyttes. Avfall som består av legemidler (piller, medisiner mv.) omtales som medisinavfall, og egne ordninger for denne typen avfall skal benyttes. Som abonnent regnes eier eller fester av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer. Festes eiendommen bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. 18. juni Nr. 1254 2001 255 Norsk Lovtidend
Som hytte- og fritidseiendom regnes bebygd eiendom med grunnflate > 15 m2 som ikke bebos mer enn 6 måneder i året, men samtidig er innredet for hvile og stell. Med skogskoie, seterhus o.a. regnes bygninger for periodisk opphold/overnatting i tjeneste eller arbeid. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av tømming. Med avstand fra kjørerute menes avstand fra nærmeste veikant av godkjent kjørbar vei til hentested (se § 11). Med kildesortering forstås i denne forskrift at abonnent eller annen avfallsprodusent holder visse avfallstyper adskilt, og legger disse avfallstypene i anviste avfallsbeholdere eller bringer disse til anviste returpunkt. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden (abonnenten) som mulig. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallstyper, f.eks. glass og metallemballasje, tekstiler osv. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering av forbruks- og produksjonsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matrester, planterester, hageavfall og vått husholdningspapir. Med hjemmekompostering forstås en ordning der abonnenten anskaffer egen, godkjent, komposteringsbeholder for behandling av våtorganisk avfall fra husholdningen. Bruk av egen godkjent gjødsellager kan likestilles med hjemmekompostering. Med slam menes produkt fra tømming av mindre renseinnretninger så som slamavskillere, minirenseanlegg, fettutskillere samt tette oppsamlingstanker. § 3. Unntak for visse typer forbruksavfall Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteordningen for forbruksavfall uten at det er fattet spesielle vedtak om dette. Giftig og miljøfarlig forbruksavfall omfattes ikke av denne forskriften. Videre gjelder at flytende avfall, større metallstykker, skarpe gjenstander, smittefarlig avfall, varm aske, plantevernmidler, etsende, eksplosivt, asbest, medisiner eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsamlingsenhetene. Når det gjelder spesialavfall skal abonnenten selv bringe dette avfallet til godkjent mottaksanlegg. Eller til annen godkjent sluttbehandling/ordning. Kommunen kan innføre egen henteordning for spesialavfall. § 4. Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal ha ansvaret for å samle inn avfall og tømme slamavskillere mv. som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for renovasjonen eller deler av denne. Den pålagte renovasjonsordningen gjelder for alle bebygde eiendommer med eget matrikkelnummer, og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Eiendom som benyttes mindre enn 6 måneder i året kan etter søknad omklassifiseres til fritidseiendom. Skogskoier, seterhus o.a. som benyttes i næringsøyemed er fritatt for å delta i renovasjonsordningen. Hver bebygd eiendom utgjør minst ett abonnement. Kommunen kan fastsette minimumsstørrelse på avfallsbeholder beregnet ut fra antall boenheter/leiligheter pr. eiendom. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunkt boenheten tas i bruk eller når bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen. Kommunestyret eller den det bemyndiger kan fastsette egne regler for deltakelse i renovasjonsordningen. Kap. 2. Innsamling mv. av forbruksavfall § 5. Kildesortering av forbruksavfall Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. Kommunal innsamling gjelder alle eiendommer og fritidseiendommer. Den gjelder også for forbruksavfall fra næringsvirksomhet. De fraksjoner av forbruksavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv sørge for borttransport av. Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente innsamlingsordninger eller gjenvinnings- /behandlingsanlegg. Fraksjoner som omfattes av hentesystemet skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som står hjemme hos hver abonnent. Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av hentesystemet skal bringes til returpunkt eller godkjent mottaksanlegg. § 6. Avfall fra næringsvirksomhet Kommunen bestemmer hva som skal defineres som næringsvirksomhet. Produksjonsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av produksjonsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe spesialavfall og produksjonsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. 18. juni Nr. 1254 2001 256 Norsk Lovtidend
Kommunen kan pålegge virksomheter å levere spesielle typer avfall til innsamlingsordninger som ikke administreres av kommunen. Helse- og pleieinstitusjoner, legekontorer, tannleger, veterinærer mv. plikter å ha en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring av smittefarlig avfall og medisinavfall samt levere dette til en godkjent innsamlingsordning. § 7. Avfall fra fritidseiendommer Kommunal avfallsordning for fritidsbebyggelse omfatter alle fritidseiendommer med grunnflate over 15 m2 . Forbruksavfallet skal sorteres i den grad kommunestyret bestemmer og bringes til felles oppsamlingsenheter som er utplassert av kommunen. § 8. Abonnentens plikter Abonnenter som omfattes av den kommunale renovasjon skal benytte de oppsamlingsenheter for forbruksavfall som kommunen plasserer ut. Enhetene skal være av en slik type at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Abonnenten er ansvarlig for å gi melding til KNM-etaten om endring i abonnementsforhold som t.d. eierskifte, endring i avfallsmengde mv. Bortkomne eller skadd oppsamlingsutstyr utover normal slitasje skal erstattes økonomisk av abonnenten. Alt avfall som settes frem for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Vekten må ikke overstige de grenseverdier som kommunen fastsetter som maksimum for den respektive oppsamlingsenhets volum. Kommunen kan i spesielle tilfeller, og som fast ordning, godkjenne at avfallet settes fram i merket sekk. Sekker utleveres da av kommunen. Dersom det i spesielle tilfeller er behov for å bli kvitt ekstra avfall skal det benyttes egne merkede sekker. Abonnenten må selv bekoste og skaffe sekker. Abonnenten skal videre påse at bruken, plasseringen og tilgjengeligheten av/til oppsamlingsenheten(e) skjer i samsvar med denne forskriften. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjente avfallsanlegg eller returpunkter. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjente anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. § 9. Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Kommunen bestemmer hvilken type oppsamlingsutstyr som skal benyttes, hvor store de skal være, antall oppsamlingsenheter abonnenten skal ha og i hvilke fraksjoner abonnenten skal sortere sitt avfall. Oppsamlingsenheten(e) skal følge eiendommen. Oppsamlingsenhetene leveres ut av kommunen. Abonnenten skal sørge for vedlikehold og rengjøring av enhetene, hvis ikke annet er bestemt. Kommunen selv er ansvarlig for å skifte ut abonnentens oppsamlingsenhet hvis kommunen endrer funksjonskrav til beholderen. Det kan påbys eller besørges anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagte eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Kun utstyr godkjent av kommunen skal benyttes. Kommunen kan bestemme at flere abonnenter skal benytte felles beholdere. Kommunen kan også fastsette minimumsstørrelser for avfallsbeholdere og boenheter. Abonnentene kan velge størrelse utover minimumsstørrelsen. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på beholdere bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter. Borettslag eller andre abonnenter som ønske å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha samtykke fra kommunen. Kommunen kan pålegge flere abonnenter i et område til å benytte felles oppsamlingsenheter. § 10. Plassering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenheten skal plasseres lett tilgjengelig på plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enhetene plasseres i eget søppelrom med direkte inngang fra vei eller gårdsplass. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Oppsamlingsenhet(er) klargjort for henting skal plasseres slik at avstand fra kjørerute til hentested på tømmedagen ikke overstiger 5 meter. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta. Kommunen kan i spesielle tilfeller/områder godkjenne andre avstander. § 11. Krav til kjørbar vei (kjørerute) Veien skal ha snuplass, kurvatur, stigningsforhold maks 1:10, bredde og styrke som er tilpasset renovasjonskjøretøy som nyttes til innsamling. Om vinteren må veien være brøyta og om nødvendig være strødd. Det skal ikke henge trær/busker ut over veien i renovasjonskjøretøyets høyde. 18. juni Nr. 1254 2001 257 Norsk Lovtidend
Samtidig må det bo minimum 3 abonnenter langs vegen og det må være tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent. Kommunen kan pålegge abonnenter til å bringe avfallet frem til returpunkter eller benytte særskilte ordninger. Abonnentene er ansvarlig for vedlikehold, brøyting og strøing av private veger som omfattes av kjøreruta. Brøyting og sandstrøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. Kommunen gjennomgår og vurderer veien basert på nevnte kriterier for eventuelt godkjent transport/kjørerute. Skader som skyldes dårlig bærelag, mangelfull strøing o.l. erstattes ikke. § 12. Hjemmekompostering I områder hvor det er hensiktsmessig og hvor abonnenten har egnet bruksareal til ferdig kompost, kan det i egen godkjent beholder tillates hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Abonnenten må inngå avtale med kommunen om hjemmekompostering. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, så som levering til egen gjødselkjeller kan likestilles med hjemmekompostering. Bruk av avfallskvern tilkoblet avløpsnettet er ikke tillatt. De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk og tilfredsstillende måte, og ikke sjenerer omgivelsene m.m. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Kompostbingen-/beholderen skal være godkjent av kommunen i henhold til gjeldende regelverk. Enheten må være slik konstruert at komposteringen kan foregå hele året, uavhengig av årstidsvariasjoner. Eventuelle anvisninger fra kommunen skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. Kap. 3. Tømming av slamavskillere, tette tanker mv. § 13. Abonnentens plikter Abonnenten varsles om tømming ved kunngjøring gjennom lokale aviser eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Før tømming skal adkomst til slamavskiller mv. være fri for hindringer og slamavskilleren klargjort for tømming. Abonnenter som ønsker eller blir pålagt hyppigere tilleggstømming en nevnt i § 14, må betale for ekstra tømminger etter regning. § 14. Tømming av slamavskillere mv. For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskilleren, og med godkjent renseanlegg og slamavskiller, skal slamavskilleren som hovedregel tømmes hvert år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskilleren, og med godkjent renseanlegg og slamavskiller, skal slamavskilleren som hovedregel tømmes hvert 3. år. For fritidsbebyggelse skal slamavskilleren tømmes hvert 2. år. Tette oppsamlingstanker tømmes etter nærmere avtale. For eiendommer uten godkjent slamavskiller og renseanlegg, skal slamavskiller/tette tanker tømmes minimum 1 gang hvert år. Er det uenighet om anlegget er godkjent eller ikke, avgjøres tømmehyppigheten av kommunen. I spesielle tilfeller, eller etter søknad, kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Kap. 4. Avfallsgebyrer m.m. § 15. Renovasjonsgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsen i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen, jf. forurensningsloven § 34. Avfallsgebyret skal dekke alle kostnadene med avfallshåndteringen. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg. Ekstra leveranse til renovasjonsbil kan skje ved kjøp av egne merkede sekker hos kommunen. For fritidsabonnenter fastsetter kommunestyret egne satser. Gjenvinnbare fraksjoner av forbruksavfall som kan leveres til returpunkter, vil kunne leveres uten ekstra gebyr. Det samme gjelder for bestemte typer forbruksavfall (spesialavfall, kjøleskap, frysere, elektrisk-/elektronisk avfall) som er underlagt bestemmelser i egne forskrifter og som ikke omfattes av den kommunale henteordningen for forbruksavfall. Kommunestyret kan fastsette nærmere regler for beregning av gebyrets størrelse for å oppnå en kostnadsriktig avfallsbehandling. Gebyrets størrelse for de forskjellige tjenester vil fremgå av det vedtatte gebyrregulativ. § 16. Innkreving, renter mv. Avfallsgebyr med påløpne renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1 (jf. forurensningsloven § 34). 25. aug. Nr. 1255 2001 258 Norsk Lovtidend
Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov av 6 juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Kap. 5. Avsluttende bestemmelser § 17. Myndighet Utøvende myndighet til å gjennomføre denne forskriften er delegert til rådmannen, såfremt ikke annet er spesifisert i forskriften. § 18. Klage Vedtak som er fattet etter delegert myndighet i medhold av disse forskrifter, kan påklages til KNM-utvalget. § 19. Sanksjoner og straff KNM-utvalget kan pålegge den enkelte abonnent sanksjoner hvis avfallet ikke sorteres, oppbevares, disponeres eller håndteres mv. i medhold av denne forskriften og/eller gjeldende regelverk. Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningslovens § 79. § 20. Forhold til helseforskrifter All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall og renovasjon følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2002. Renovasjon av fritidseiendommer gjelder fra 1. januar 2003. Forskriftene erstatter alle tidligere vedtekter/forskrifter innenfor avfallssektoren og slamtømming i Klæbu kommune.
25. aug. Nr. 1255 2001
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rømskog, Rygge, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler kommuner, Østfold. Fastsatt av Fylkesmannen i Østfold 25. august 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16, forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 9 og § 10 og forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever § 3 og § 7. Kunngjort 15. november 2001. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever med angitt grunnlag for fellingstillatelse, i kommuner eller deler av kommuner hvor minsteareal eller tellende vannlengde er angitt i denne forskrift. II Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Bever Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa tellende vannlengde l meter Aremark 2000 500 2000 Askim 3000 300 Eidsberg 2000 300 Fredrikstad 3000 300 Fredrikstad, Onsøy 3000 3000 300 Fredrikstad, Rauøy 500 300 Halden 2500 300 2000 Hobøl 2000 300 2000 Hvaler 4000 500 Marker 2000 300 1500 Moss 2000 300 Rakkestad 2000 300 Rømskog 2000 2000 2000 Rygge 2000 300 Råde 2000 300 3000 Sarpsborg 2000 300 Skiptvet 2000 300 3000 24. sept. Nr. 1256 2001 259 Norsk Lovtidend
Kommune/ Elg: Hjort: Rådyr: Bever Del av kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa tellende vannlengde l meter Spydeberg 2000 300 4150 Trøgstad 2000 300 Våler 2000 300 3000
III Forskriften trer i kraft 1. januar 2002 og samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift av 23. september 1994 nr. 955 om adgang til jakt og fangst av bever, Rømskog kommune, Østfold, – Forskrift av 10. oktober 1994 nr. 964 om adgang til jakt og fangst av bever, Halden kommune, Østfold, – Forskrift av 19. mars 1996 nr. 333 om adgang til jakt og fangst av bever, Høylandet, Holtålen, Tønsberg, Våle, Aremark og Sokndal kommuner i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Vestfold, Østfold og Rogaland, – Forskrift av 22. mai 1984 nr. 1122 om minsteareal for elgjakt, Eidsberg kommune, Østfold, – Forskrift av 30. mai 1984 nr. 1184 om minsteareal for elgjakt, Onsøy kommune, Østfold, – Forskrift av 7. mars 1985 nr. 552 om minsteareal for elgjakt, Aremark kommune, Østfold, – Forskrift av 7. mars 1985 nr. 553 om minsteareal for elgjakt, Varteig kommune, Østfold, – Forskrift av 28. mars 1985 nr. 724 om minsteareal for elgjakt, Borge kommune, Østfold, – Forskrift av 28. mars 1985 nr. 725 om minsteareal for elgjakt, Marker kommune, Østfold, – Forskrift av 28. mars 1985 nr. 726 om minsteareal for elgjakt, Halden kommune, Østfold, – Forskrift av 30. juli 1985 nr. 1533 om minsteareal for elgjakt, Trøgstad kommune, Østfold, – Forskrift av 13. februar 1987 nr. 203 om minsteareal for elgjakt, Hobøl kommune, Østfold, – Forskrift av 23. juni 1989 nr. 596 om minsteareal for fellingstillatelse på rådyr, Onsøy kommune, Østfold, – Forskrift av 23. mai 1990 nr. 400 om minsteareal for fellingstillatelse på rådyr, Askim, Borge, Fredrikstad, Hobøl, Kråkerøy, Marker, Moss, Rakkestad, Rolvsøy, Rygge, Råde, Skiptvet, Skjeberg, Spydeberg, Trøgstad, Tune og Varteig kommuner, Østfold, – Forskrift av 21. juni 1993 nr. 631 om minsteareal for fellingstillatelse på rådyr, Moss kommune, Østfold, – Forskrift av 13. september 1993 nr. 968 om minsteareal for fellingstillatelse på elg, Kråkerøy kommune, Østfold, – Forskrift av 10. juni 1994 nr. 627 om minsteareal for fellingstillatelse på elg på Rauøy, Fredrikstad kommune, Østfold, – Forskrift av 29. juni 1999 nr. 835 om minsteareal for fellingstillatelse på rådyr, Rømskog kommune, Østfold, – Forskrift av 29. juni 1999 nr. 836 om minsteareal for fellingstillatelse på elg, Rømskog kommune, Østfold, – Forskrift av 19. mars 1986 nr. 761 om minsteareal for rådyrjakt, Eidsberg kommune, Østfold, – Forskrift av 22. mai 1989 nr. 421 om minsteareal for rådyr, Halden og Våler kommuner, Østfold, og – alle andre forskrifter som omhandler adgang til jakt og minsteareal for felling av elg, hjort, rådyr og bever i Østfold fylke.
24. sept. Nr. 1256 2001
Forskrift om endring i forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Selbu kommune, Sør- Trøndelag. Fastsatt av Selbu kommunestyre 24. september 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 i om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5. Kunngjort 15. november 2001. I forskrift av 27. november 1985 om motorferdsel i utmark og vassdrag er det gjort endringer. Forskriften er ikke kunngjort tidligere, og gjengis her i sin helhet som den lyder etter endringen.
§ 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder all motorferdsel i utmark og vassdrag i Selbu kommune. Med motorferdsel menes bruk av motorkjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende fartøy drevet med motor samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Med utmark menes udyrket mark som etter friluftsloven § 1 ikke reknes som innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark reknes tillike med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidet for bil eller brøytet for bruk av bil reknes som utmark. § 2. Generelle dispensasjoner Med samtykke fra grunneier/grunneierlag er nødvendig bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagt vassdrag tillatt til: 1. Transport av felt storvilt i forbindelse med jakt. 2. Kjøring i forbindelse med opparbeidelse, sikring og vedlikehold av løyper, stier, turveger og skibakker for 30. okt. Nr. 1257 2001 260 Norsk Lovtidend
almenheten. 3. Kjøring for transport av alderspensjonister og funksjonshemmede (trygdede) når disse ikke på annen måte kan ta seg fram til bestemte steder i utmarka. 4. Næringsvirksomhet som nevnt i lovens § 4. § 3. Spesielle dispensasjoner Nødvendig transport av varer og personer til fritidshus og transport i forbindelse med næringsvirksomhet som ikke er nevnt i lovens § 4 kan foregå etter traseer godkjent av Selbu formannskap. Kjøring kan ellers foregå mellom godkjent trace og bestemmelsesstedet for kjøring dvs. hytte eller seter. Det forutsettes at grunneieres tillatelse er innhentet. Transport i medhold av dispensasjon etter § 3 i disse forskriftene kan ikke utføres til følgende tider: 1. Søn- og helligdager i tiden kl. 10.00 – 15.00. untatt palmesøndag og 2. påskedag. 2. Mellom kl. 23.00 og 05.00 natt før lørdag og søndag og natt før helligdag i perioden 1.11. – 1.4. § 4. Motorferdsel på innsjø Det er ikke tillatt med bruk av fartøy med forbrenningsmotor på innsjøer og vassdrag i Selbu kommune med følgende unntak: a) Selbusjøen b) Store Slindvatn c) Sørungen d) Store Dragstsjø. Motorstørrelsen er begrenset til en motorkraft på 10 HK. For Selbusjøen gjelder følgende begrensninger: For utenbords motorer: Båter inntil 5,49 m – 15 HK. Båter over 5,5 m – 40 HK. For innenbords motorer tillates bruk av større motorkraft. For alle motorer gjelder dog at maks hastighet er 15 knop. Vannscooter og lignende utstyr tillates ikke benyttet. Elektrisk motor er tillatt på følgende vatn over 1 km2 : Østerungen, Børsjøen og Hersjøen. § 5. Luftfartøy De generelle dispensasjoner som nevnt i § 2 i disse forskriftene gjelder også luftfartøy. Forøvrig kan landing og start med luftfartøy bare finne sted etter spesiell tillatelse iht. § 6 i loven. Slik tillatelse kan gis for enkelte turer eller for bestemte tidsrom. Landing og start med luftfartøy er tillatt på Selbusjøen utenom området utenfor Neas utløp inkl. Putten og området innenfor området fra Nesøra – Siran. § 6. Sommertransport med beltekjøretøy De generelle dispensasjoner som nevnt i § 2 i disse forskrifter gjelder også for bruk av beltekjøretøy på sommerføre. Forøvrig bør beltekjøretøy kun nyttes på vinterføre. Når transport likevel finner sted på sommerføre etter spesiell tillatelse (lovens § 6), må transporten foregå etter opparbeidede veger så langt dette er mulig. § 7. Bestemmelser om utøvelsen av motorferdsel Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. All ferdsel bør forsøkes utført etter veier opparbeidet for motorferdsel og etter de vanlige ferdselsårer som fører fram til bestemmelsesstedet. Ved bruk av motorkjøretøy bør man unngå å skade stier og turløyper som nyttes av almenheten. § 8. Dispensasjon etter lovens § 6 I medhold av lovens § 6 kan formannskapet eller den det bestemmer gi tillatelse til motorferdsel som ellers ikke er tillatt etter loven eller forskriftene, når særlige grunner foreligger. Formannskapet eller den det bestemmer kan gi dispensasjon for snøscooterkjøring når særlige grunner foreligger. Dispensasjon kan gis til utførelse av bestemte oppdrag og til nødvendig transport av varer og personer fram til eget fritidshus. Snøscootertransport i medhold av dispensasjon etter § 8 i disse forskriftene skal normalt ikke gis for følgende tidsrom: 1. Søn- og helligdager i tiden kl. 10.00 – 15.00 untatt palmesøndag og 2. påskedag. 2. Mellom kl. 23.00 og 05.00 natt før lørdag og søndag og natt før helligdag i perioden 1.11. – 1.4. § 9. Overtredelse av denne kommunale forskrift eller medvirkning til dette straffes iht. § 12 i loven.
30. okt. Nr. 1257 2001
Forskrift om opphevelse av forskrifter og kongelige resolusjoner om fiske, Vest-Agder. Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 30. oktober 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15, § 34 og § 40. Kunngjort 15. november 2001. 31. okt. Nr. 1260 2001 261 Norsk Lovtidend
§ 1. Kgl.res. av 30. desember 1930 om forbud mot fiske ved laksetrappen ved Trælandsfoss i Kvina, Kvinesdal kommune, oppheves. § 2. Kgl.res. av 24. april 1931 om forbud mot fiske ved fisketrapp Logsfoss i Åensire, Hidra herred, oppheves. § 3. Kgl.res. av 28. mars 1947 om forbud mot kastenot ved utløpet av Søgneelva, oppheves. § 4. Forskrift av 13. november 1970 om fiske ved utløpet av Torridalselva og Topdalselva, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke, oppheves. § 5. Kgl.res. av 13. mars 1907 om fiskeriregler for Hegeland herred, oppheves. § 6. Kgl.res. av 30. april 1959 om fiskeriregler for Konsmo herred, oppheves. § 7. Kgl.res. av 14. mars 1864 om maskestørrelse i not i Mandalselva, oppheves. § 8. Kgl.res. av 15. november 1862 om fiske med settegarn i Audna, oppheves. § 9. Kgl.res. av 25. september 1867 med endring av 10. april 1869 om fiske med not ved Audnas utløp, oppheves. § 10. Kgl.res. av 20. februar 1891 om fiske med ruser og teiner i Mandalselva på Øyslebø, oppheves. § 11. Landbruksdepartementets forordning av 24. februar 1945 om ukefredning av fiske med hov i Bufossen i Tovdalselva, oppheves. § 12. Kgl.res. av 20. desember 1946 om maskevidden i bundne redskaper i Søgneelva, oppheves. § 13. Forskriften trer i kraft straks.
30. okt. Nr. 1258 2001
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Sunndal kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Sunndal kommunestyre 30. oktober 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 15. november 2001. Til § 66a – Fjernvarmeanlegg Alle bygg innenfor det område hvor Sunndal Energi KF er gitt konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegg er underlagt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget. Tilknytningsplikten gjelder innenfor konsesjonens varighet, inntil 1. januar 2031. De vilkår som er gitt i energilovens kap. 5 gjelder for tilknytningsplikten. Kommunestyret fastsetter retningslinjer for tilknytningen basert på disse bestemmelsene. Forskriften gjøres gjeldende fra kunngjøringsdato.
30. okt. Nr. 1259 2001
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Rana kommune, Nordland. Fastsatt av Rana kommunestyre 30. oktober 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 3 og § 66a. Kunngjort 15. november 2001. Til § 66a – Fjernvarmeanlegg Næringsbygg og offentlige bygg over 1000 m2 bruttoareal som oppføres og hovedombygginger over 1000 m2 bruttoareal som foretas innenfor områder i Rana kommune som omfattes av konsesjon gitt den 18. desember 2000 av NVE etter energiloven av 29. juni 1990 nr. 50, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. Det faste utvalg for plansaker kan kreve at bygg under 1000 m2 skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Boligbygg skal ikke ha tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget.
31. okt. Nr. 1260 2001
Forskrift for innsamling av forbruksavfall og slamtøming, Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik kommunar, Sogn og Fjordane. Fastsett av Aurland kommunestyre 25. oktober 2001, Balestrand kommunestyre 23. oktober 2001, Høyanger kommunestyre 4. september 2001, Leikanger kommunestyre 21. juni 2001, Luster kommunestyre 18. oktober 2001, Lærdal kommunestyre 20. september 2001, Sogndal kommunestyre 31. oktober 2001 og Vik kommunestyre 18. oktober 2001 med heimel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 30, § 34, § 37, § 79 og § 83. Kunngjort 15. november 2001. Kapittel 1: Heimel og geografisk virkeområde Denne forskrifta er vedteken i kommunane: Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik, med heimel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, med endringar ved lov av 31. okt. Nr. 1260 2001 262 Norsk Lovtidend
21. juni 1996 nr. 36, (Ureiningslova), § 26, § 30, § 34, § 37, § 79 og § 83. Forskrifta gjeld innanfor dei områda som er synt på vedlagde1 kartutsnitt for den einskilde kommunen. Med atterhald om lovleg kunngjering, er forskrifta gjeldande frå 1. januar 2002. 1 Kart utelate. Kapittel 2: Generelle avgjersle § 1. Føremål Forskrifta har som føremål å sikre miljømessig og økonomisk forsvarleg oppsamling, innsamling, transport og slutthandsaming av forbruksavfall og slam i kommunane Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik, innanfor dei til ei kvar tid gjeldande lover og forskrifter, samt å fylgje opp måla som er nedfelt i SIMAS sin avfallsplan. Forskrifta gjeld også avfallsgebyr og slamgebyr. Årdal kommune har i dag eigne ordningar og forskrifter for avfalls- og slamhandsaminga, men har høve å slutte seg til denne forskrifta seinare. Årdal kommune vil i størst mogleg grad tilpasse sine forskrifter til denne forskrifta. § 2. Definisjonar Abonnementeining Ei slik eining kan definerast på ein av dei følgjande måtane: a: Eit hus eller husvære som er definert som bustad i GAB-registeret eller der kjøkken tilhøyrer bueininga, enten åleine eller delt mellom fleire bueiningar. b: Ein hybel med eige kjøkken eller inntil 2 hyblar som deler eit felles kjøkken. c: Privat eller offentleg verksemd som utøver aktivitet på ei fysisk adresse. d: Eit fritidshus eller fritidshusvære med bruksareal på meir enn 15 m2 , der bruksareal er definert som i «Norsk Standard 3940, Areal- og volumberekning av bygningar». e: Ei permanent oppsett campingvogn. Med permanent vert her meint oppstilling i 3 månader eller meir. Med heimel i ureiningslova kan og andre bueiningar som skapar hushaldsavfall, som husbåt, brakke, telt, bubil og liknande, definerast som ei abonnementeining. Abonnent er eigar eller festar av eigedom som vert omfatta av den kommunale renovasjonsordninga og eller den kommunale slamordninga. Avfall til materialgjenvinning er ulike og nærmare spesifiserte deler av forbruksavfallet som vert henta i ein eigen separat behaldar eller levert til ein samlingsstad, returpunkt eller miljø- og avfallsstasjon. Behaldar er ei oppsamlingseining for avfall som kommunen/SIMAS stiller til rådvelde for abonnentane. Behaldarvolum er nyttbart volum i liter eller kubikkmeter i oppsamlingsbehaldarane. Brukar er den som disponerer behaldar eller brukar fellesbehaldar på vegne av abonnent. Fellesbehaldar er oppsamlingseining som vert stilt til rådvelde for meir enn ein abonnent. Forbruksavfall er vanleg avfall («bos») som oppstår i hushald, mindre butikkar og kontor, og større gjenstandar som kassert inventar o.l. Det same gjeld avfall av tilsvarande art eller mengde frå anna verksemd som kafear, hotell, skip, hamn osv. Fraksjon er ein einsarta del av avfallet som til dømes glas, papir, papp, våtorganisk avfall mv. GAB-register er eit grunneigedom-, adresse- og bygningsregister oppretta og oppdatert i samsvar med eiga forskrift frå Miljøverndepartementet. Gebyr er den summen som abonnenten må betale for renovasjonen. Storleiken på gebyret vert fastsett av kommunestyret. Miljø- og avfallsstasjon (tidlegare kalla miljøstasjon) er ein stad som er tilrettelagt for mottak av visse deler av forbruksavfallet som på grunn av storleik, type eller mengde ikkje kan leverast i dei oppsamlingseiningane som er plasserte hos abonnentane (møblar, store deler metallavfall, hageavfall, pappemballasje, kvitevarer, trevirke mv.). Hentestad er den staden der abonnenten plasserer behaldar eller anna oppsamlingseining for tøming eller henting. Heimekompostering er ei ordning der abonnenten inngår ein skriftleg avtale med SIMAS om at ho/han sjølv vil gjenvinne ein nærare spesifisert del av forbruksavfallet. Avtalen skal regulere type behandlingseining, eigedom, type avfall, økonomiske vilkår og sanksjonar ved brot på avtale. Samkompostering er ei ordning der abonnenten vert anvist til ein bestemt stad for levering av ein nærmare spesifisert del av forbruksavfallet. Fritidshus/fritidshusvære er bygg/husvære som ikkje vert nytta som heilårsbustad, men som periodevis vert nytta eller kan nyttast til fritidsbruk. Stølshus og campinghytter/utleigehytter kan også definerast som fritidshus (jf. abonnementeining). Innsamling er det arbeidet renovatøren utfører med å hente avfallet på hentestaden og tøme det i innsamlingsbilen. SIMAS tyder Sogn Interkommunale Miljø- og Avfallsselskap IKS og er det avfallsselskapet dei nemnde kommunane eig. Kjeldesortere er å halde avfallet sine ulike fraksjonar separert frå einannan etter kvart som dei oppstår (ved kjelda). Dei kjeldesorterte fraksjonane skal behandlast vidare hos abonnenten ved heimekompostering, plasserast i eigne oppsamlingseiningar for henting, eller leverast til samkomposteringsbingar, returpunkt eller miljø- og 31. okt. Nr. 1260 2001 263 Norsk Lovtidend avfallsstasjonar. Køyreveg er ein veg som tilfredsstiller krava i denne forskrifta § 8/SIMAS-kommunane sine retningslinjer. Oppstillingsplass er den plassen der abonnenten har sin behaldar eller anna innsamlingseining for dagleg bruk. Oppsamling er det arbeidet abonnenten utfører med å plassere avfallet i dei oppsamlingseiningane som skal nyttast for dei einskilde fraksjonane. Problemavfall er smittefarleg, skjerande eller stikkande avfall frå lækjarkontor o.l. som skal haldast fråskilt frå anna avfall. Produksjonsavfall er avfall frå næringsverksemd og tenesteyting som i art eller mengde skil seg vesentleg frå forbruksavfall. Renovatør er personell i SIMAS eller firma som samlar inn og transporterer forbruksavfall eller slam etter oppdrag frå SIMAS. Returpunkt er eit ubemanna lokalt mottak (ved forretningssenter, bensinstasjonar e.l.) der publikum kan levere ein eller fleire fraksjonar av avfall til materialgjenvinning. Restavfall er den delen av avfallet som er att etter at avfall til materialgjenvinning, energigjenvinning, spesialavfall og problemavfall er sortert ut. Spesialavfall er avfall som det ikkje er høveleg å handsame saman med forbruksavfall på grunn av storleiken, eller fordi det kan medføre alvorlege forureiningar eller fare for skade på menneske eller dyr. Døme på spesialavfall er spillolje, malingsrestar og løysemiddel. Spesialavfall er definèrt og handsama under eiga forskrift. Tvungen slamtøming er ei ordning for tøming av slamavskiljarar og tette tankar og gjeld for alle eigedomar som har slamavskiljar eller tett tank. § 3. Tvungen renovasjon og slamtøming I kommunane som er med i SIMAS er det tvungen kommunal renovasjon innanfor det området som forskrifta gjeld for, jamfør kapittel 1 i forskrifta og vedlagde kartutsnitt for den einskilde kommunen. Alle eigedomar innanfor dei vedtekne områda i kapittel 1, der det er oppført bygning som kan definerast som abonnementeining etter § 2, vert omfatta av denne forskrifta. Utleigehytter i permanent utleige, det vil seie der bruken tilsvarar hus/husvære eller hybel, vert rekna som abonnementeining i kategori a eller kategori b. Kommunen kan etter grunngjeven skriftleg søknad, og etter at ev. kommunehelseansvarleg og SIMAS har uttalt seg, gje dispensasjon for særskilde eigedomar når krava etter forurensingslova § 7 og § 28 er oppfylt. Kommunen kan innføre samkompostering av våtorganisk avfall på stadar der kommunen ut frå ei heilheitsvurdering, finn at dette miljømessig og økonomisk sett er det beste. Abonnentane som dette vil gjelde for vil få nærmare informasjon frå SIMAS om kva type av våtorganisk avfall som skal leverast, kvar det skal leverast og når. Avstand frå husvære til abonnent og fram til leveringsstad for samkompostering, skal ikkje vere over 2 kilometer. Kommunen kan innføre ordning om levering av forbruksavfall i fellesbehaldarar med sortering i opptil tre fraksjonar (våtorganisk avfall, restavfall og papp/papir) på stadar der kommunen ut frå ei heilheitsvurdering, finn at dette miljømessig og økonomisk sett er det beste. Abonnentane som dette vil gjelde for vil få nærmare informasjon frå SIMAS om kva type forbruksavfall som skal leverast, kvar det skal leverast og når. Kommunen avgjer kva som skal reknast som forbruksavfall og kommunane syter for innsamling av forbruksavfall gjennom SIMAS. Utan skriftleg løyve frå kommunane kan ingen samle inn forbruksavfall i SIMAS-kommunane. Abonnenten har sjølv ansvar for å levere produksjonsavfall til godkjent mottak. Dersom samfunnsmessige tilhøve talar for dette (t.d. ved lang transportavstand) og det er ledig kapasitet på renovasjonsruta, kan kommunen etter nærare avtale samle inn produksjonsavfall saman med forbruksavfallet. Tvungen slamtøming gjeld for alle eigedomar som har slamavskiljar eller tett tank. Kommunen kan gjere unntak for tømeordninga der eigaren etter søknad og avtale syter for forsvarleg tøming og der slamavskiljar/tank er utanfor rekkevidde av det slamtømeutstyret som vert nytta. Kapittel 3: Innsamling mv. av forbruksavfall § 4. Kommunen og SIMAS sine plikter Gjennom SIMAS stiller kommunen naudsynt tal behaldarar og høveleg behaldarvolum til rådvelde for abonnenten. Forbruksavfallet skal hentast med fastsette intervall som vert bestemt av SIMAS. Intervalla kan fråvikast i situasjonar med streik, samt ved rørlege helgedagar, og ved andre spesielle høve som SIMAS ikkje har herredøme over. Renovatøren er pliktig til å ta med avfall som er lagt i behaldar, såframt avfallet tilfredsstiller krava i § 9 og kravet om kjeldesortering i § 5. Innsamlinga skal gå føre seg på ein måte som medfører minst mogeleg ulempe med omsyn til støy, lukt o.l. Etter tøming skal renovatøren setje behaldaren tilbake til hentestaden med lukka lok og han skal fjerne ev. søl frå tøminga. Renovatøren skal nytte eventuell etablert sikring for å hindre behaldarar å kome på avvegar i vind mv. For rekkjehus, blokker, seksjonerte eigedomar, burettslag og liknande tett busetnad, samt for mindre grender og 31. okt. Nr. 1260 2001 264 Norsk Lovtidend for utleigehytter, campingplassar mv., kan kommunen påleggje fleire abonnentar eller abonnementeiningar, å bruke fellesbehaldar. Fellesbehaldarar som er knytt til særskilde brukarar som nemnt over, er desse brukarane sitt ansvar. Kommunen skal halde abonnentane orienterte om alle endringar i abonnementsforhold. § 5. Abonnenten sine plikter Abonnenten er den økonomisk ansvarlege part i høve til kommunen/SIMAS. Eventuelle endringar i abonnementstilhøva skal meldast kommunen/SIMAS straks. Personar eller verksemder som kjem inn under definisjonen av abonnent og/eller abonnementeining etter denne forskrifta, pliktar å straks melde frå til kommunen/SIMAS dersom personen eller verksemda ikkje står i gebyrregisteret for avfall. Abonnenten er ansvarleg for at plasseringa og bruken av behaldarane skjer i samsvar med denne forskrifta. Abonnenten plikter å følgje dei vedtak om kjeldesortering som kommunen har fatta. Ved manglande eller mangelfull sortering vil renovatør ved bruk av klistrelapp e.l. varsla om mangelen og ikkje ta avfallet med på vanleg rute. Fellesbehaldar som er meint for sjølveigande hytter skal ikkje nyttast av fast busette, verksemder, utleigehytter eller private anlegg for turisme. Brot på dette vert definert som om den aktuelle abonnenten har for lite behaldarvolum (jf. § 19). Avfall levert til kommunal innsamlingsordning, eller kommunalt mottak, kan bli manuelt sortert/kontrollert av SIMAS. Abonnenten er ansvarleg for at avfall som han vil halde konfidensielt vert makulert. § 6. Brukaren sine plikter Dersom brukar og abonnent ikkje er same juridiske person, er brukaren sine plikter dei same som abonnenten sine plikter, med unnatak av det økonomiske forholdet til kommunen. § 7. Plassering av behaldarar På oppstillingsplassen hos abonnenten skal behaldaren plasserast slik at han ikkje er til ulempe for nabo med omsyn til søl, og slik at han er verna mot vind og vèr og åtak frå skadedyr/rotter/fugl mv. Hentestaden skal vere ved køyreveg. SIMAS har rett til å fastsetje hentestad. SIMAS har rett til å stille krav til vegstandard, vedlikehald, tilkomst og utforming av private vegar. På hentestaden skal behaldaren plasserast lett tilgjengeleg på eit flatt og fast underlag i bakkenivå. Det skal setjast av tilstrekkeleg areal til plassering og handtering av behaldarar. Tilkomsten skal vere fri for hindringar som kan gjere tøminga vanskeleg, slik som tersklar, trappetrinn, parkerte bilar, brøytekantar osb. Om nødvendig skal brukaren syte for sikringsordningar som skal hindre at behaldaren vert flytta eller velta av vind el.l. Sikringsordninga skal likevel ikkje vere til hinder for renovatøren sitt arbeid. SIMAS kan krevje at fleire abonnentar nyttar felles hentestad. Ansvaret for brøyting, reinhald osv. av ein slik hentestad kviler på abonnentane/fellesskapet som nyttar hentestaden. Bruk av privat veg eller privat fellesveg som køyreveg for renovasjon skal godkjennast av SIMAS og bruken skal regulerast ved skriftleg avtale mellom SIMAS og vegeigarane/dei som har vegrett. § 8 «Krav til køyreveg», eller «Retningslinjer for køyreveg for renovasjonsruter», skal leggjast til grunn. § 8. Krav til køyreveg Køyreveg som skal brukast i samband med renovasjonsordningar skal i størst mogleg grad anten ha snuplass eller vere gjennomgåande og renovasjonsbilane skal køyre henterutene på ein lovleg og forsvarleg måte. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass vere brøytt og om naudsynt strødd. Heile året skal vegdekket vere tilfredsstillande vedlikehalde og vegen skal vere sikra med rekkverk, der kommunen krev det. Dersom tilkomsten vert hindra av parkerte bilar, manglande vedlikehald og/eller snøbrøyting og liknande, er abonnenten pliktig til å bringe avfallet fram til renovasjonsbilen, eller ta vare på avfallet på ein forsvarleg måte til neste hentedag. Etter at SIMAS har fått utarbeidd «Retningslinjer for køyreveg for renovasjonsruter», skal desse retningslinjene gjelde for nye vegar som kjem med i renovasjonsordninga. § 9. Bruk av behaldarar Det skal berre nyttast behaldarar som vert skaffa og utplassert av SIMAS. Behaldarane tilhøyrer SIMAS. Dei er registrerte på den enkelte eigedom og skal ikkje flyttast ved skifte av eigar. Ved kjeldesortering av avfall til materialgjenvinning kan SIMAS dele ut fleire behaldarar til same abonnent eller abonnementeining (jf. § 11). Brukaren plikter å setje rett behaldar fram til hentestad innan kl. 07.00 tømedagen for å ha krav på innsamling. Brukaren er ansvarleg for at behaldaren ikkje valdar skade ved at han kjem på avvegar frå oppstillingsplass eller hentestad. Brukaren skal bringe behaldaren tilbake frå hentestad til oppstillingsplass same dag som den er tømd. Brukaren er ansvarleg for at behaldaren vert handsama med varsemd og halden rein i samsvar med krav frå helseansvarlege myndigheiter. For å redusere hygieniske ulemper må behaldaren ikkje fyllast meir enn at loket kan lukkast tett til. Avfallet må ikkje pakkast fastare enn at behaldaren lett kan tømast. På vinterstid er brukaren ansvarleg for at avfallet ikkje er frose fast og dermed ikkje let seg tøme. 31. okt. Nr. 1260 2001 265 Norsk Lovtidend
Der plassforholda ikkje tillet utplassering av nok behaldarvolum for laust avfall, eller andre sterke grunnar talar for det, kan SIMAS godkjenne bruk av behaldar tilknytt komprimator med brutto vekt inntil 300 kg. Ved komprimering av avfallet må komprimatoren vere justert slik at denne vektgrensa ikkje vert overskriden. Brukaren skal syte for naudsynt reinhald av hentestad og oppstillingsplass, jf. likevel § 4 om renovatøren sitt ansvar for å fjerne søl ved hentestad. Der det vert nytta nedkastsjakt skal brukaren sjølv syte for at avfallet vert overført frå sjakt til behaldar. Behaldaren må berre brukast til oppsamling av avfall som vert omfatta av denne forskrifta. SIMAS reparerer og skifter ut behaldarar etter behov. Bortkomne eller øydelagde behaldarar utover normal slitasje skal erstattast økonomisk av abonnent. Fuktig avfall, skarpe eller knuselege gjenstandar mv. skal vere forsvarleg innpakka før plassering i behaldaren. Varm oske må avkjølast heilt før den vert emballert og lagt i behaldaren. Emballeringa av oske, avfall frå støvsugar o.l. må vere eigna til å redusere støvplage under innhenting. Flytande avfall skal ikkje leggjast i behaldaren. I behaldaren må det vidare ikkje leggjast større metallgjenstandar, EE-avfall, stein og jord, større mengder hageavfall og sand/grus, eller bygningsavfall. I behaldaren må det heller ikkje leggjast etsande, eksplosivt eller sjølvantenneleg avfall. Spesialavfall eller problemavfall skal ikkje leggjast i behaldaren. Brukaren kan gjerast økonomisk ansvarleg for skader på behaldar, renovasjonsbil eller på tømeplass for renovasjonsbilen som følgje av aktlaus bruk av behaldaren. § 10. Spesielle oppsamlingsordningar Det vert arbeidd med å fremje utvikling av meir effektive oppsamlingsordningar for spesielle tilhøve. I slike høve kan anna enn standard behaldarar og system tillatast. Slike ordningar skal berre innførast i samarbeid med og med samtykke av kommunen. § 11. Ordningar for visse typar avfall Spesialavfall frå hushalda skal leverast til SIMAS sine mottaksstasjonar for spesialavfall eller til andre mottaksordningar som SIMAS gjev informasjon om. Problemavfall skal leverast til eigne mottaks- eller innsamlingsordningar som SIMAS gjev informasjon om. Forbruksavfall som grunna form og storleik ikkje kan plasserast i vanleg behaldar, kan leverast på miljø- og avfallsstasjonane. Kommunen kan utforme eigne forskrifter om matavfall for storkjøkken, problemavfall og spesialavfall frå hushald og småverksemder. § 12. avfall til materialgjenvinning Kommunen kan gjere vedtak om at abonnentane pliktar å kjeldesortere avfall til materialgjenvinning, og levere det til organiserte innsamlingsordningar. Dette gjeld t.d. returpapir og glas, og andre fraksjonar som SIMAS informerer om. Avfall til materialgjenvinning skal enten gjenvinnast ved heimekompostering eller samkompostering, eller plasserast i behaldar for henting hjå abonnent, eller leverast til returpunkt, eller miljø- og avfallsstasjon. Ved levering i behaldar gjeld vilkåra i § 7 og § 9. Omfang, henterutinar, leveringsmåte mv. vert fastsett av SIMAS og kunngjort gjennom nærare informasjon. Kapittel 4: Tøming av slam frå slamavskiljar mv.: § 13. Abonnenten sine plikter Abonnenten skal syte for at anlegga som skal tømast er lett tilgjengeleg for tøming med bil. Overdekking av kumlokk og liknande med snø, is, jord, stein, eller anna skal vere fjerna av abonnenten før tøminga skal gjerast. Den som tømer anlegget har rett til å plassere naudsynt utstyr på eigedomen for å få utført tøminga. § 14. Tøming av slamavskiljarar mv. Abonnenten skal varslast om kva tid tøminga vil bli gjennomført. Varselet skal skje gjennom pressa eller på annan formålsteneleg måte. For eigedomar med fast bustad/heilårsbustad og med toalett tilknytt slamavskiljaren, skal tøminga gjerast ein gong annakvart år. For eigedomar med fast bustad//heilårsbustad utan at toalett er tilknytta slamavskiljaren og for fritidsbustader, skal tøminga skje ein gong kvart fjerde år. Tette oppsamlingstankar skal tømast i god tid før dei er fulle. Kommunen kan fastsetje annan tømefrekvens enn det som er innteke ovanfor. Kommunale og private felles slamavskiljarar for fleire bustadhus, bustadfelt, verksemder, industriområde og andre typar byggeområde eller tettstadar, skal tømast i samsvar med tømefrekvens oppgjeve i utsleppsløyvet. Køyring og tøming skal gjerast slik at abonnentane og grannane vert minst mogleg plaga av lukt og støy og slik at det ikkje vert gjort skade på abonnenten sin eigedom. Anlegget skal etterlatast i lukka stand og reingjort for slamsøl, portar og grinder skal vere lukka. 31. okt. Nr. 1260 2001 266 Norsk Lovtidend
Kapittel 5: Gebyr § 15. Gebyr og gebyrfastsetting Abonnenten skal betale avfallsgebyr til kommunen for kvar abonnementeining. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterande abonnement, vert nytt gebyr rekna frå den første i månaden etter at endringa er meldt til kommunen. Tilsvarande vert gebyret rekna fram til den siste dagen i månaden der gebyrplikta vert avslutta. Gebyr kan og krevjast ved levering av avfall på omlastingsplass, miljø- og avfallsstasjon, handsamingsanlegg o.l. I samsvar med ureiningslova § 34 skal kommunen fastsetje avfallsgebyret. Dette skal dekke dei faktiske kostnadene ved renovasjonen. Kommunen vedtek gebyrpraksis og fastset storleiken på gebyret. Avfallsgebyret kan krevjast inn i fleire terminar. For å fremje avfallsreduksjon, kjeldesortering og gjenvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatsar. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstypar, materialgjenvinning mv. Ved heimekompostering kan det differensierast på 2 måtar: a) Dei som ynskjer å heimekompostere på stadar der renovatørbilen likevel køyrer forbi og hentar våtorganisk avfall, skal få eit tilskot til kjøp av binge, samt ein reduksjon i det årlege renovasjonsgebyret, fastsett i gebyrforskrifta. b) Dei som går med på å heimekompostere på stadar der kommunen på grunn av bruken av bingen vil få ein reduksjon i transportkostnaden, vil få utlevert ein komposteringsbinge som abonnenten leiger på lik linje med ein standard behaldar, samt ein reduksjon i det årlege renovasjonsgebyret, fastsett i gebyrforskrifta. For begge måtane gjeld det vilkår at abonnenten skal gjennomføre eit kurs i heimekompostering/ha gjennomført eit kurs i heimekompostering godkjent av SIMAS, samt inngå ei skriftleg avtale med SIMAS om gjenvinning av avfallet og som regulerer type behandlingseining, eigedom, type avfall, økonomiske vilkår og sanksjonar ved brot på avtale. Abonnenten skal betale slamgebyr for kvar einskild tømt slamavskiljar/tank. I samsvar med ureiningslova § 34 skal kommunen fastsetje slamgebyret. Dette skal dekke dei faktiske kostnadene ved tøming og handsaming av slammet. Kommunen vedtek gebyrpraksis og fastset storleiken på gebyret. Slamgebyret kan krevjast inn i fleire terminar. § 16. Utrekning av gebyr Renovasjonsgebyret til abonnentane vert utrekna på bakgrunn av gebyrforskrifta og ureiningslova § 34. Gebyret for tøming av slam vert fastlagt på bakgrunn av storleiken på slamavskiljaren/tanken og ureiningslova § 34. SIMAS kjem med framlegg om gebyrstorleikar til kommunen kvart år, i god tid føre budsjetthandsaminga. SIMAS fastset gebyret for deponering av avfall på fyllplassen i Festingdalen, deponering av slam/avvatna slam i slamlagune i Festingdalen og handsamingskostnaden for våtorganisk avfall/avvatna slam i det sentrale komposteringsanlegget. SIMAS fastset prisar for levering av avfallsfraksjonar til Festingdalen Miljø- og Avfallsplass og til miljø- og avfallsstasjonane ute i kommunane, som ikkje er dekka inn av abonnementsgebyret. Gebyra/handsamingskostnaden vert fastsett på grunnlag av vekt, volum, stk. pris eller annan utrekningsmåte. § 17. Innkrevjing og renter Avfalls- og slamgebyr med tillegg av løpande renter og kostnader er sikra ved lovbestemt pant etter pantelova § 6–1. Om renteplikt ved for sein betaling og inndriving av avfalls- og slamgebyr gjeld reglane i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarande. Kommunen eller SIMAS fakturerer den einskilde abonnent for renovasjonsgebyret og slamgebyret. Eigaren/heimelshavaren er ansvarleg ved for sein betaling eller anna misleghald, men då først etter at han har fått naudsynt varsling. Kapittel 6: Klager, sanksjonar mv. § 18. Klage Vedtak i medhald av denne forskrifta kan påklagast. Klagen vert send til SIMAS. Dersom klagen ikkje vert teken til følgje, vert den oversendt til klageutvalet/styret i SIMAS som skal gjere endeleg vedtak, jamfør «Selskapsavtale for Sogn Interkommunale Miljø- og Avfallsselskap IKS, § 8.» § 19. Sanksjonar Dersom det viser seg at ein abonnent har for lite behaldarvolum, slik at det er fare for at avfallet vert disponert i strid med forskrifta, kan kommunen påleggje abonnenten det behaldarvolumet som ein finn føremålstenleg. Byte av behaldar vil skje seinast ein månad etter at skriftleg varsel er sendt frå kommunen. Dersom det viser seg at ein abonnent ikkje har meldt i frå om gebyrpliktige abonnementeiningar eller endring i gebyrplikt som medfører tillegg i gebyret, kan kommunen ileggje ekstragebyr frå den datoen som abonnementeininga(ne) vart gebyrpliktig(e). Dersom dette tidspunktet ikkje kan dokumenterast, vert abonnenten automatisk ilagt gebyr frå to år før tilhøvet vart oppdaga/registrert. Kommunen kan ileggje abonnenten tilleggsgebyr om det syner seg at abonnenten ikkje sorterer avfallet sitt i samsvar med gjeldande sorteringsreglement. 31. okt. Nr. 1261 2001 267 Norsk Lovtidend
Kommunen kan for abonnenten si rekning påleggje ekstra henting av avfall som ikkje er sortert i samsvar med gjeldande ordningar for avfall til materialgjenvinning, eller henting av avfall som på annan måte er plassert i strid med denne forskrifta. Abonnenten er t.d. ansvarleg for opprydding av avfall som er plassert utanfor behaldar eller fellesbehaldar. Kommunen kan nytte innhaldet i avfallet til å identifisere kven som er ansvarleg for feilsortering, feilplassering o.l. Pålegg om opprydding mv. og betaling vert handsama i samsvar med § 37 i forurensingslova. Utover dette kan brot på forskrifta bli straffa med bøter etter ureiningslova § 79. § 20. Dispensasjon Kommunen kan etter søknad gje dispensasjon frå § 3 første ledd og § 7 og § 8. Uttale vert henta inn etter behov. Abonnent pliktar å informere kommunen dersom grunnlaget for tildelt dispensasjon vert endra. Det kan stillast vilkår for dispensasjonen. Vilkåret må i tilfelle ligge innafor føremålet med denne forskrifta. § 21. Overføring av mynde Mynde etter følgjande paragrafar i denne forskrifta er overført til SIMAS: § 3, § 4, § 10, § 12, § 14, § 19 og § 20. Mynde etter andre paragrafar kan også bli overført til SIMAS dersom vedtektene til SIMAS opnar for dette. Den mynde som i denne forskrifta er lagt til SIMAS, er gjeven med heimel i ureiningslova § 83 annet ledd, siste punkt, då kommunestyret har funne at særlege omsyn talar for slik overføring. § 22. Tilhøve til helseforskrifter Dei lokale helsestyresmaktene har ansvar for å sjå til at handtering av avfall skjer i samsvar med helseforskrifta om oppbevaring av avfall, og kan på sjølvstendig grunnlag fastsetje vilkår som sikrar hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All handtering av avfall etter denne forskrifta skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsestyresmakter sine retningsliner og vilkår.
31. okt. Nr. 1261 2001
Betalingsregulativ for gebyr etter forurensningsloven § 26 og § 34 – renovasjon og kloakkslam, Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik kommunar, Sogn og Fjordane. Fastsett av Aurland kommunestyre 25. oktober 2001, Balestrand kommunestyre 23. oktober 2001, Høyanger kommunestyre 4. september 2001, Leikanger kommunestyre 26. juni 2001, Luster kommunestyre 18. oktober 2001, Lærdal kommunestyre 20. september 2001, Sogndal kommunestyre 31. oktober 2001 og Vik kommunestyre 18. oktober 2001 med heimel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 og § 34. Kunngjort 15. november 2001. I
Kapittel 1: Generelt om handsaming av gebyrsaker 1.1 SIMAS handsamar alle gebyrsaker i samsvar med desse forskriftene. 1.2 Kommunen fattar vedtak om gebyr i saker som ikkje direkte fylgjer av desse forskriftene, etter tilråding frå SIMAS 1.3 SIMAS kan i særskilde høve gje dispensasjon frå dette reglementet og inngå særavtaler med einskilde abonnentar. 1.4 Der kommunane ynskjer det, skal abonnentane kunne få handsaming av kurante saker via det kommunale servicetorget. Hovudregelen er imidlertid at abonnentane skal henvende seg til SIMAS. Kapittel 2: Søknadsgrunnlag, vedtak 2.1 For søknad om endring av kommunale gebyr, skal det nyttast særskilt søknadsskjema frå SIMAS. Søknaden vert handsama på grunnlag av dei opplysningar som er gjeve i søknadsskjemaet. SIMAS kan likevel hente inn supplerande opplysningar og eventuelt føreta synfaring. 2.2 Søknad om endring av gebyr som berre omfattar endring av leveringsfrekvens eller behaldarstorleik, kan meldast med ei forenkla skriftleg eller munnleg melding til SIMAS. 2.3 Vedtak om endring av gebyr vert gjort gjeldande frå og med fyrste heile månad etter at SIMAS har motteke fullstendig søknad/melding om endring (ev. poststempeldato). Endringa kan tidsavgrensast. 2.4 Dersom bruken av eigedomen endrar seg, pliktar eigaren straks å varsla SIMAS skriftleg. Gebyrgrunnlaget vil då verte vurdert. 31. okt. Nr. 1261 2001 268 Norsk Lovtidend
2.5 Vedtak i medhald av denne forskrifta kan påklagast. Klagen vert send til SIMAS. Dersom klagen ikkje vert teken til følgje, vert den oversendt til klageutvalet/styret i SIMAS som skal gjere endeleg vedtak, jamfør «Selskapsavtale for Sogn Interkommunale Miljø- og Avfallsselskap IKS, § 8.» Kapittel 3: Eigedomar som ikkje er i bruk eller har redusert bruk 3.1 Bustadhus som står tomme i minst 1/2 år kan, etter søknad, få fritak for renovasjon, slam og tilsvarande gebyr. Fritaket vert gjeve i samsvar med kapittel 2. 3.2 For å få renovasjonsordning som gjeld for fritidshus, må bygget vere byggemeldt som fritidshus eller fått godkjend bruksendring til fritidshus. Vidare må bygget ha sterkt redusert bruk i høve til bustadhus. Kapittel 4: Sorteringsreglement 4.1 Behaldar med brunt lok – våtorganisk avfall: Matrestar, bleier (ikkje vaksenbleier) og organisk ureina papir (ikkje oljesøl), samt mindre mengder med hageavfall, lauv, kvist og liknande (ikkje støvsugarposar). Avfallet skal pakkast i papirposar så langt råd er. 4.2 Behaldar med blått lok – papp, papir, plastfolie og returkartong: Papp/papir, som t.d. aviser, vekeblad, reklamemateriell, tidsskrift, innpakkingspapir, papirposar, papirsekker, pappeske m.m. Drikkekartongar skal skyljast, brettast i saman og pakkast i ein vanleg plastbærepose. Plastemballasje skal vere rein og pakka i ein vanleg plastbærepose. 4.3 Behaldar med grått lok – restavfall: Det resterande hushaldsavfallet inkludert støvsugarposar og vaksenbleier, skal leggjast i grå behaldar. Avfallet skal pakkast i plastbæreposar så langt råd er. Større gjenstandar som ikkje skal i behaldarane skal leverast til miljø- og avfallsstasjonane. Loket på behaldarane skal lukkast tett til og avfallet må ikkje pakkast fastare enn at behaldarane lett kan tømast. Sorteringsreglane kan til ei kvar tid endrast av SIMAS etter førehands informasjon til abonnenten. Kapittel 5: Grunnlaget for utrekning av gebyret. Særskilde reglar 5.1 Renovasjonsgebyr: 5.1.1 Kvar eigedom skal ha mange nok behaldarar for oppsamling av avfallet. Abonnenten kan påleggjast å auke behaldarstorleik eller gjennomføre andre tiltak, dersom behaldaren er overfylt eller dersom avfallshandteringa på annan måte ikkje skulle vere forsvarleg. Ei abonnementeining er anten: a: Eit hus eller husvære som er definert som bustad i GAB-registeret eller der kjøkken tilhøyrer bueininga, enten åleine eller delt mellom fleire bueiningar. b: Ein hybel med eige kjøkken eller inntil 2 hyblar som deler eit felles kjøkken. c: Privat eller offentleg verksemd som utøver aktivitet på ei fysisk adresse. d: Eit fritidshus eller fritidshusvære med bruksareal på meir enn 15 m2 , der bruksareal er definert som i «Norsk Standard 3940, Areal- og volumberekning av bygningar». e: Ei permanent oppsett campingvogn. Med permanent vert her meint oppstilling i 3 månader eller meir. Med heimel i ureiningslova kan og andre bueiningar som skapar hushaldsavfall, som husbåt, brakke, telt, bubil og liknande, definerast som ei abonnementeining. 5.1.2 For bustadhus som ligg over 300 meter frå hentestad, kan ein etter søknad få nedsett renovasjonsgebyret med inntil 30% av opphavleg gebyr, utan omsyn til minimumsgebyret, jamfør punkt 6.2.3. 5.1.3 For bustadhus som ligg over 2 km frå tilvist stad for levering av våtorganisk avfall til samkompostering, kan ein etter søknad få nedsett gebyret som gjeld levering til samkompostering, med inntil 40% av opphavleg gebyr for samkompostering, utan omsyn til minimumsgebyret, jamfør tabell 6.2 og punkt 6.2.3. Den delen av renovasjonsgebyret som gjeld restavfall og papp og papir m.m., får abonnenten ikkje fråtrekk for. Kapittel 6: Renovasjonsgebyr 6.1 Utrekning av renovasjonsgebyr – 2002: Hovudprinsippet for utrekning av gebyrsatsane er mengde levert avfall, dvs storleik på behaldarar, tal behaldarar og hentefrekvens. Ved auka hentefrekvens, vert avgifta auka høvesvis. Eit standardabonnement vert definert som 1 stk 140 liter behaldar for våtorganisk avfall tømt kvar 31. okt. Nr. 1261 2001 269 Norsk Lovtidend
14. dag, 1 stk 140 liter behaldar for papp/papir tømt kvar 4. veke og 1 stk 140 liter behaldar for restavfall tømt kvar 4. veke. Ved bruk av 4.5 m3 container og 8 m3 container m.m., vert prisen rekna ut med grunnlag i standardabonnementet. Irekna i gebyra i kapittel 6 er kr ..,– pr. abonnent, som gjeld kommunen sin del med innkrevjing av gebyr, oppdatering av abonnementsregister m.m. Alle prisar er eks. mva. Ved endring i sorteringsreglementet, jamfør kapittel 4, kan tekstdelen i kapittel 6, renovasjonsgebyr, endrast av SIMAS. Tabell1 6.1 Satsar for renovasjonsgebyr – 2002 1 Tabell utelate. Tabell1 6.2 Satsar for heime- og samkompostering – 2002 1 Tabell utelate. 6.2 Reduksjon i renovasjonsgebyret: 6.2.1 Etter grunngjeven søknad kan det gjevast gebyrreduksjon med kr ...,– eks. mva til einsleg person i eigen bustad som ikkje har høve til å levere i kombinasjon med andre. Gebyrreduksjonen vert trekt i frå opphavleg gebyr for personen. 6.2.2 Fleire abonnementeiningar kan gå saman om avfallsbehaldarar, og gebyret vert fastsett i samsvar med dei kombinasjonane som kjem fram ved samanstilling av volum, jamfør kapittel 6.8. 6.2.3 Minimumsgebyr pr. abonnementeining (utanom fritidshus/fritidshusvære) uansett kombinasjon med felles behaldarar, heimekompostering og samkompostering m.m., vert fastsett til kr ....,– eks. mva. 6.3 Prisdifferensiering ved heimekompostering: Ved heimekompostering kan det differensierast på 2 måtar: 6.3.1 Dei som ynskjer å heimekompostere på stadar der renovatørbilen likevel køyrer forbi og hentar våtorganisk avfall, skal få eit tilskot til kjøp av godkjent kompostbinge med 25% av kostnaden, maks kr 500,– pr. kompost binge. I tillegg får abonnenten ein reduksjon i gebyret på 75% for den våtorganiske delen, rekna ut frå ein 140 liter behaldar for våtorganisk avfall, jamfør tabell 6.1 og 6.2. For fraksjonane papp/papir og restavfall skal abonnenten betale etter storleiken på behaldarane, jamfør tabell 6.1. Opp til tre abonnementeiningar kan gå i lag og heimekompostere i same kompostbingen. 6.3.2 Dei som går med på å heimekompostere på stadar der kommunen på grunn av bruken av bingen vil få ein reduksjon i transportkostnaden, vil få utlevert ein komposteringsbinge som abonnenten leiger på lik linje med ein standard dunk/behaldar. I tillegg får abonnenten ein reduksjon i gebyret på 85% for den våtorganiske delen, rekna ut frå ein 140 liter behaldar for våtorganisk avfall, jamfør tabell 6.1 og 6.2. For fraksjonane papp/papir og restavfall skal abonnenten betale etter storleiken på behaldarane, jamfør tabell 6.1. Opp til tre abonnementeiningar kan gå i lag og heimekompostere i same kompostbingen. For begge alternativa gjeld det vilkår at kvar abonnementeining skal gjennomføre eit kurs i heimekompostering/ha gjennomført eit kurs i heimekompostering godkjent av SIMAS, samt inngå ei skriftleg avtale med SIMAS om gjenvinning av avfallet og som regulerer type behandlingseining, eigedom, type avfall, økonomiske vilkår og sanksjonar ved brot på avtale. 6.3.3 Abonnentar som nyttar alt eige våtorganisk avfall til eigne dyr og som dermed ikkje leverer slikt avfall, kan etter søknad som dokumenterer at vedkommande har dyr som nyttiggjer seg avfallet heile året, få ein reduksjon i gebyret tilsvarande som for heimekompostering etter punkt 6.3.1, jamfør tabell 6.1 og 6.2. For punkt 6.3.1, 6.3.2 og 6.3.3, gjeld likevel at ei abonnementeining uansett ikkje skal betale mindre enn det fastlagde minimumsgebyret, jamfør punkt 6.2.3. 6.4 Prisdifferensiering ved samkompostering: Abonnentar som vert pålagd samkompostering av våtorganisk avfall, jamfør forskrift for innsamling av forbruksavfall og slamtøming § 3, 4. ledd, vil få ein reduksjon i gebyret på 85% for den våtorganiske delen, rekna ut frå ein 140 liter behaldar for våtorganisk avfall, jamfør tabell 6.1 og 6.2. For fraksjonane papp/papir og restavfall skal abonnenten betale etter storleiken på behaldarane, jamfør tabell 6.1. Ei abonnementeining skal ikkje betale mindre enn det fastlagde minimumsgebyret, jamfør punkt 6.2.3, med unnatak for dei bustadhusa som ligg meir enn 2 km frå tilvist stad for levering av våtorganisk avfall, jamfør punkt 5.1.3. 6.5 Tilleggsgebyr ved feilleveransar: Dersom kontrollar utført av Kommunen, SIMAS, eller den som på vegne av Kommunen/SIMAS hentar forbruksavfall, syner feilleveransar i høve punkt 6.3 og 6.4, vert abonnenten kravd for tilleggsgebyr for heile perioden vedkommande har hatt avtale om reduksjon, likevel avgrensa til 2 år. 31. okt. Nr. 1261 2001 270 Norsk Lovtidend
Tilleggsgebyret er kr 500,–. pr abonnementeining pr. år. Ved brot på sorteringsreglementet, jamfør kapittel 4, kan abonnenten ileggjast eit tilleggsgebyr på inntil kr 500,–. 6.6 Prisdifferensiering ved levering av forbruksavfall i fellesbehaldarar: Abonnentar som vert pålagd levering av forbruksavfall i fellesbehaldarar, jamfør forskrift for innsamling av forbruksavfall og slamtøming § 3, 5. ledd, vil få ein reduksjon i det årlege renovasjonsgebyret på 40% rekna ut frå eit standardabonnement, jamfør punkt 6.1. Dei av desse som ynskjer å heimekompostere, vil få tilskot som i punkt 6.3.1, men ikkje nokon ytterlegare reduksjon i gebyret. Ei abonnementeining skal ikkje betale mindre enn det fastlagde minimumsgebyret, jamfør punkt 6.2.3. 6.7 Gebyr for fritidshus/fritidshusvære Eigarar/festarar av fritidshus/fritidshusvære vert ikkje pålagt å sortere avfallet. Desse vert enten tilvist å levere i behaldarar/containarar/bosbuer som vert sett opp på ulike stadar i kommunen, eller tilvist å levere i sekk på oppgjeven stad til gjevne tider. Dei som ynskjer det og har behov for det, kan i staden for få utlevert tre stk 140 liter behaldarar, ein for våtorganisk avfall, ein for restavfall og ein for papp/papir, som skal utsettast på oppgjeven stad til gjevne tider. Renovasjonsgebyret for fritidshus/fritidshusvære vert fastsett til 35% av standardgebyret for dei som leverer avfallet sitt i felles behaldarar/containarar/bosbuer eller i sekk. Renovasjonsgebyret for fritidshus/fritidshusvære vert fastsett til 60% av standardgebyret for dei som leverer avfallet sitt i 3 stk 140 liter behaldarar (våtorganisk avfall, restavfall og papp/papir). 6.8 Døme på renovasjonsgebyr: I tabell 6.3 er laga ei oppstilling over kva betalingssatsar som vil gjelde avhengig av kor store behaldarar ei abonnementeining har og om to eller fleire abonnementeiningar slår seg i saman og leverer i felles behaldar. Når fleire abonnementeiningar leverer i felles behaldar, vert kostnadane utrekna som eitt abonnement og deretter delt ut på abonnementeiningane. Ei abonnementeining skal ikkje betale mindre enn den fastlagde minimumsavgifta, jamfør punkt 6.2.3. Ein treng ikkje å slå seg i saman og levere felles for alle tre behaldarane. Det er mogleg å t.d. levere felles for våtorganisk avfall, medan ein for restavfall og papp/papir leverer kvar for seg. Tabell1 6.3 Døme på aktuelle kombinasjonar og gebyr. 1 Tabell utelate. 6.9 Gebyr for levering av avfall til SIMAS m.m.: SIMAS fastset gebyret for deponering av avfall på fyllplassen i Festingdalen, deponering av slam/avvatna slam i slamlagune i Festingdalen og handsamingskostnaden for våtorganisk avfall/avvatna slam i det sentrale komposteringsanlegget. SIMAS fastset prisar for levering av avfallsfraksjonar til Festingdalen Miljø- og Avfallsplass og til miljø- og avfallstasjonane ute i kommunane, som er ikkje er dekka inn av abonnementsgebyret. Gebyra/handsamingskostnaden vert fastsett på grunnlag av vekt, volum, stk. pris eller anna utrekningsmåte.
Kapittel 7: Slamgebyr Gebyret skal krevjast inn årleg frå abonnentane. Ekstratøming vert fakturert enkeltvis direkte til abonnenten frå kommunen/SIMAS.
Tabell utelate. Dersom tøminga ikkje kan skje grunna manglande klargjering frå abonnenten si side, vert tøminga rekna som utført og ny tilkøyring vert rekna som ekstratøming, jamfør § 13 og § 15 i forskrift for innsamling av forbruksavfall og slamtøming.
Kapittel 8: Betalingsreglar, justering mv. 8.1 Prisane i regulativet er pr. 1. januar 2002. Dei einskilde gebyra under kapittel 6 skal årleg vedtakast i kommunen. Representantskapet til SIMAS gjev tilråding til kommunane om endring av gebyra. Om kommunane ynskjer å gje ekstra service til abonnentane utover det normale tilbodet i regionen frå SIMAS, skal kommunane dekkje dette sjølve, utanom gebyrsatsane gjevne i kapittel 6. 8.2 Renovasjonsgebyret og slamgebyret skal betalast i to terminar årleg med forfall 1. april og 1. oktober. Gebyret vert fordelt likt på dei to terminane. 12. nov. Nr. 1264 2001 271 Norsk Lovtidend
8.3 Renovasjonsgebyret skal betalast frå og med fyrste heile månad etter at abonnementet er meldt til kommunen/teke i bruk. Ved nybygg og bruksendring skal renovasjonsgebyr betalast frå og med fyrste heile månad etter at innflytting skjer eller frå bruksløyve/mellombels bruksløyve/bruksendring vert gjeve. 8.4 Gebyra vert rekna fullt ut sjølv om huset periodevis står tomt. 8.5 Alle gebyr skal inntil vidare betalast til kommunen etter rekning. Det kan fastsetjast eit purregebyr på kr 50,– pr. purring ved for sein betaling. II Forskrifta vert gjort gjeldande frå 1. januar 2002. Tabeller er utelatt, se http://www.simas.no
8. nov. Nr. 1262 2001
Forskrift om opphevelse av forskrift til § 5 i konsesjonsloven, Tinn kommune, Telemark. Fastsatt av Landbruksdepartementet 8. november 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) § 5 tredje ledd, jf. kgl.res. av 17. juli 1992 nr. 837. Kunngjort 15. november 2001. I Forskrift 8. november 1985 nr. 1948 til § 5 i konsesjonsloven, Tinn kommune, Telemark, oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.
12. nov. Nr. 1263 2001
Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940, Oslo og Trondheim kommuner, Oslo og Sør-Trøndelag. Fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 12. november 2001 med hjemmel i lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger § 7, kgl.res. av 28. november 1986 nr. 2110 og kgl.res. av 17. desember 1997. Kunngjort 15. november 2001. I For boliger og boligrom hvor høyeste lovlige leie er fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel II i lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger, kan høyeste lovlige leie etter loven § 5 forhøyes med inntil 20%. Er høyeste lovlige leie blitt forhøyet ved vedtak av husleienemnda etter 1. juni 1980 i medhold av husleiereguleringsloven § 9 første ledd bokstav c, skal prosenttillegget etter første ledd ikke regnes av denne forhøyelsen. Loven § 9 første ledd bokstav c gjelder leieforhøyelse som følge av kostnader som utleieren har hatt til forbedringer av boligen eller andre særlige tiltak til fordel for leietakeren. II Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002.
12. nov. Nr. 1264 2001
Forskrift om opphevelse av forskrifter etter lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 12. november 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34 og § 40. Kunngjort 15. november 2001.
§ 1. Forskrift av 25. september 1967 om fiskeregler for Meråker kommune, Nord-Trøndelag, oppheves.
§ 2. Forskrift av 15. mars 1968 om regler for innlandsfiske i Grønningen og i Breivatnet, Verdal kommune og i Leksdalsvatnet, Steinkjer og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag, oppheves.
§ 3. Forskrift av 10. november 1971 om fiskeregler for Lierne kommune, Nord-Trøndelag, oppheves. 12. nov. Nr. 1264 2001 272 Norsk Lovtidend
§ 4. Forskrift av 8. august 1979 for fisket i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag, oppheves. § 5. Forskrift av 25. august 1980 for fiske i Storveavatnet, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag, oppheves. § 6. Forskrift av 3. januar 1984 nr. 18 om fiske etter innlandsfisk i Storvatnet i Gravvik, Nærøy kommune, Nord- Trøndelag, oppheves. § 7. Forskrift av 3. januar 1984 nr. 19 om fiske etter innlandsfisk i Horvereidvatnet og Naklingvatnet, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag, oppheves. § 8. Forskriften trer i kraft straks.
Rettelser. Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 4/2001 s. 224 (i forskrift av 20. september 2001 nr. 1116 om politivedtekt, Porsgrunn kommune, Telemark). § 30 siste punktum skal lyde: Fra samme tid oppheves forskrift av 26. januar 1971 nr. 4497 om politivedtekt, Porsgrunn kommune, Telemark.
______Utgiver: Justis- og politidepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2001-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 1998 9 592 Forskrift nr. 791 1 1998 14 837 Forskrift nr. 1273 2 2000 13 816 Forskrift nr. 1601 1 2001 2 90 Forskrift nr. 488 3 2001 4 224 Forskrift nr. 1116 5 B-blad Returadresse: Lovdata Postboks 41 Sentrum N-0101 Oslo
NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II
Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider (www.lovdata.no).
Med post: Norsk Lovtidend Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo
Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider.
Norge Norden Verden Abonnement koster for Avd I kr 820 kr 1180 kr 1340 Avd. I og II kr 1030 kr 1570 kr 1810
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas hjemmesider – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På de samme sidene finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo
Tlf. 23 35 60 00 Fax 23 35 60 01 E-post: [email protected]
Falch AS, Oslo. 12.2001. ISSN 0333-0761 2001205