SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
NORDLAND FYLKE
(1990-PROSJEKTER)
VASSDRAGSRAPPORT FOR
155.D5Z MØLNHUSBEKKEN OG BJØRKÅSELVA
M8 RøSSAGAVASSDRAGET
21 Mølnhuselva
ISBN 82-7243-810-0 T-802 FORORD
Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen.
Denne vassdragsrapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland - miljøvernavde lingen som en del av Samlet plan-arbeidet i fylket.
Samlet plan er lagt fram for Stortinget gjennom St. meld. nr. 63 (1984/85) "Om Samlet plan for vassdrag" og St. meld. nr. 53 (1986-87) "Om Samlet plan for vassdrag".
I Samlet plan plasseres prosjektene i 3 kategorier:
Kategori I Etter St.meld. nr. 53 (1986-87) omfatter denne kategorien prosjekter på i alt 11 TWh (gruppe 1-5) som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energi dekningen i årene framover.
Kategori Il Omfatter prosjekter på tilsammen 7 TWh (gruppe 6-8) som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå.
Kategori III , Omfatter prosjekter som basert på tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15).
Prosjektet som behandles er nytt og er tidligere ikke omtalt i Samlet plan. Det beskrives en utbygging av Mølnhusbekken og Bjørkåselva i ett alternativ med kraftverk mellom elvenes utløp i Røssvatnet.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifi sering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurderlnq av konsekvensene ved en utbygging.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeiderne Steinar Pettersen og Egil Roll. Sivilarbeider Geir Ludvigsen har tekstbehandlet deler av vass dragsrapporten. Vassdragsforvalter Arne Hamarsland har gjennomgått og kommentert rapporten. En rekke fagrnedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet plan. En stortingsmelding om Samlet plan vil bli utarbeidet i siste halvdel av 1991. Det legges opp til stortingsbehandling våren 1992 samtidig med at Verneplan IV for vassdrag legges frem for Stortinget.
Bodø, 16. april 1991 INNHOLD Side 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 1.1.1 Beliggenhet 1 1.1.2 Geologi 1 1.1.3 Klima og hydrologiske forhold 2 1.1.4 Vegetasjon 2 1.1.5 Arealfordeling 2
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 2 1.2.1 Befolkning, bosetning og kommunikasjon 2 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 3 1.2.3 Kommunale ressurser 4
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 5 2.1 Naturvern 5 2.2 Friluftsliv 6 2.3 Vilt og jakt 7 2.4 Fisk og fiske 8 2.5 Vannforsyning 9 2.6 Vern mot forurensning 9 2.7 Kulturminnevern 10 2.8 Jord- og skogbruk 10 2.9 Reindrift 11 2.10 Flom- og erosjonssikring 11 2.11 Transport 11
3. UTBYGGINGSPLANER I 155.D5Z MØLNHUSBEKKEN OG BJØRKASELVA 3.1 Dagens situasjon i vassdragene 12 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene 12 3.3.A Utbyggingsplaner 12 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget 15 3.5.A Kompenserende tiltak 15 3.6 Grunnlag/forutsetninger 16 3.7 Mulige varianter av prosjektet 16
4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet 24 4.0.1 Arealkonsekvenser 24 4.0.2 Hydrologiske endringer 24 4.0.3 Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold 24
4.1 Naturvern 25 4.2 Friluftsliv 25 4.3 Vilt og jakt 26 4.4 Fisk og fiske 26 4.5 Vannforsyning 26 4.6 Vern mot forurensning 26 4.7 Kulturminnevern 27 4.8 Jord- og skogbruk 27 4.9 Reindrift 28 4.10 Flom- og erosjonssikring 28 4.11 Transport 28 4.12 Regional økonomi 28 Side
5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 29 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 29
6. KILDER 1
1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
1.1 Naturgrunnlag
1.1 .1 Beliggenhet
Mølnhusbekken og Bjørkåselva tilhører det regulerte Røssågavassdraget og har begge utløp i en liten bukt på sørsiden av Røssvatnet. Vassdragene ligger i Hattfjelldal kommune, Nordland. Mølnhusbekken fungerer som transittelv for overført vann fra Elsvatnet i Vefsnavassdraget. Nedbørfeltets størrelse er 143 km2 (inkl. 130 km2 fra Vefsna). Bjørkåselvas nedbørfelt er 63,8 km",
1.1 .2 Geologi
Berggrunnsgeologi
Området tilhører Seve-Køli dekkekomplekset og berggrunnen består vesentlig av lavmetamorfe bergarter av kambrosilurisk alder.
Vestre del av Mølnhusbekkens (naturlige) nedbørfelt domineres av dolomitt- og kalkspatmarmor, midtre del består av polymikt konglomerat og østre del av grønnstein og grønnskifer. Oppover mot Hatten fins kalkfyllitt, kalkglimmerskifer og grafittførende fyllitter og skifre, samt olivin, peridotitt og serpentinitt på toppen.
Bjørkåselvas nedbørfelt domineres av kvartsfyllitter og grafittførende fyllitter og skifre, samt en del grønnstein og grønnskifer. Ellers er det innslag av sure og basiske vulkanitter, olivin, peridotitt, serpentinitt, samt kalkfyllitt og kaIkglimmerski fer.
Kvartærgeologi
Området er moderat påvirket av den kvartære nedisingen og avsmeltingen; lanskapet har klare trekk fra den paleiske (gamle) overflaten og utpregede U daler og botner fins ikke. Bjørkåselvas dalføre er til en viss grad utviklet og omformet av kvartærtidens breer. Det fins til dels store mengder løsmasser i lavereliggende deler av området. En del ev dette ble sannsynligvis avsatt av innlandsisen (bunnrnorene) og av iselvene ved slutten av kvartærtiden.
Geomorfolgi - storformer
Den høyeste fjelltoppen i området er Deuna, som er 1147 m høy og ligger helt øst i Bjørkåselvas nedbørfelt - ca. 2 km inne på svensk side. Nest høyest er Hatten (Aarpije) med sine 1128 m O.h. Hele området ligger høyere enn 400 m O.h.
Landformene har klare trekk fra den paleiske (gamle) overflaten. Området er preget av fjellområder med vidder og avrundede fjelltopper, heier og åser med vide daler og forsenkninger. Hatten står med sine bratte fjellsider i sterk kontrast til de slake og rolige terrengformene i området forøvrig. Den helt nederste delen av vassdragene er klart påvirket avelveerosjon. Elvene har til dels skåret seg ned i gjel, særlig Bjørkåselva. Den økte vannføringen i Mølnhusbekken, som følge av overføringen fra Elsvatnet, har medført en betydelig erosjon langs elvebreddene der det er løsmasser. 2
1 1 3 Klima og hydrol~iske forhold
Området har innlandsklima med kalde vintrer og relativt varme somrer. Tempera turen kan komme opp i ca. 3O·C om sommeren og ned mot -40·C om vinteren i spesielle tilfeller. Nedbøren varierer en del, men ligger på ca. 1100 mm pr. år i vestlige og 700 mm i østlige strøk.
Ved utløpet i Røssvatnet har Mølnhusbekken og Bjørkåselva en midlere vann føring på hhv. 4,16 og 2.35 m'/s. Tilsvarende tall for spesifikt avløp er hhv. 29 og 2 36,8 Vs/km •
Røssvatnet er i middel islagt fra midt i desember til midt i juni. Grunnen til den relativt sene isleggingen skyldes at Røssvatnet er svært dypt. For Ugelvatnet er det rimelig å anta at isleggingen starter minst en måned tidligere.
1 1 4 \legetasion
Berggrunnen i området varierer, men gir for en stor del gunstige vekstbetingelser for plantelivet. Stedvis fins kalkrik berggrunn. I områdene ned mot Røssvatnet fins blandlnqsskoq med gran og bjørk. samt en del rogn og selje. Både lågurt-, høgslauue - og bregnevegelasjon er representert. Lengre opp dominerer bjørke skog. mange steder aven rik og frodig karakter. Skoggrensen i Mølnhusbekkens nedbørfelt når drøyt 600 m o.h, l Bjørkåselvas nedbørfelt ligger skoggrensen mange steder rundt 700 m O.h. Stedvis går den nesten opp i 900 m O.h. Av myr typene dominerer til dels rike grasrnyrer med innslag av kravfulle arter. Fattige torvmyrer er imidlertid Ikke uvanlig. I Qellområdene er det til dels karrige forhold. Fjellvegetasjonen synes å være ordinær, men ikke fattig. Det fins kalkholdig berggrunn i Qellpartler som ikke er undersøkte.
1 1 5 Arealfordeling
Mølnhusbekkens nedbørfelt domineres av skog - blandingsskog med gran og bjørk nederst, og bjørkeskog lenger oppe. Det er også en del myr. Bare små arealer (UgelvassQellet) ligger ovenfor skoggrensen. Dyrket mark utgjør bare en 2 beskjeden andel av totalarealet. Ferskvannsarealet anslås til ca. 1 km •
I Bjørkåselvas nedbørfelt er det også blandingsskog med gran og bjørk nederst. og bjørkeskog lenger oppe. Mesteparten av nedbørfeltet ligger imidlertid over skoggrensen. Innslaget av myr er betydelig i nedre del av Vågvassdalen, mens det er bare små myrarealer i Qellområdene. Det er noe dyrket mark nord for av utløpet i Røssvatnet, men denne ligger ikke i nedbørfeltet.
1 2 Samfunn og samfunnsutvikling , 1 2 1 Befolkning bosetning og kommunikasjon
Anleggsvirksomheten vil foregå I Hattfjelldal kommune. Dagpendlingsområdet vil omfatte Hattfjelldal, Grane og Hemnes kommuner. Disse benevnes heretter som 'regionen'. 3
Tabell 1.1 Utvikling av folketallet fra 1946 til 1990 og framskriving av folkemengden (1995-2010) etter alt. K185 (88B 1986).
Ar H.fj.da1 Grane Hemnes Regionen 1946 1699 1800 4471 7970 1970 1791 1668 5136 8595 1980 1802 1730 5005 8537 1988 1736 1757 4870 8363 1990.... 1737.... 1739.... 4830..... 8306.... 1995 1751 1736 4489 8376 2000 1758 1731 4835 8324 2010 1751 1715 4698 7864
Folketallet i regionen sank i perioden 1980-90 med 2,7 %. Hemnes hadde i denne perioden en nedgang i folketallet på 3,5 %. Framskrivingen av folketallet på grunnlag av antall innbyggere pr. 31/12-84, antyder en nedgang frem til år 2010.
Innenfor prosjektets nedbørfelt (Røssåga) er det idag fast bosetting. Dette gjelder en god del av befolkningen i Hemnes kommune (bl.a. tettstedet Korgen), samt en liten del av Hattfjelldals befolkning.
Kommunikasjoner og avstander
I 1990 ble det åpnet ny vei mellom Hattfjelldal og Korgen. Veien går på vestsiden av Røssvatnet. Riksvei 73 tar av fra E6 ved Trofors og går opp til Hattfjelldal. Herfra fortsetter den mot Tårnaby i Sverige, og passerer utløpene av Mølnhus bekken og Bjørkåselva om lag 12 km fra Hattfjelldal sentrum.
1.2,2 Næringsliv og sysselsetting
Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring i 1980 og 1970 (i parentes). Over 500 Vår.
Prosent i næringsgrupper Primær Bergv. Bygg Vareh. Tran- Off./pr. Kommune Totalt næring Indust An1. m.m. sport tjeneste H.fje11 646 37 16 8 5 8 25 dal (798) (57) (15) ( 5 ) (4) ( 5 ) (13) Grane 629 22 18 12 6 15 26 (615) (33) (15) (14) (7 ) (12) (17)
Hemnes 1796 13 29 13 8 8 27 (1859) (22) (21) (18) ( 8 ) ( 9 ) (19) 4
Det var 194 registrerte arbeidsledige i regionen I 1989 (gjennomsnitt over året). Tilsvarende tall for 1988 var 187.
Primærnæringene
Sysselsettingen i primærnæringene. og særlig jordbruk, utgjør en nokså viktig del av total sysselsetting i regionen, men har vist en tilbakegang i perioden 1970-80. Hattfjelldal har den største prosentvise andelen av sysselsatte i disse næringene. men har også hatt den klart største prosentvise reduksjonen.
Bergverk, Industri, bygg- og anleggsvirksomhet
For regionen som helhet utgjør disse næringene en ganske stor andel av syssel settingen._
I regionen-finnes det flere bedrifter-som en eventuell utbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder transport, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet. En del arbeidsoppdrag i forbindelse med en eventuell utbygging vil sannsynligvis i stor grad kunne utføres av bedrifter innen regionen. Også bedrifter utenfor regionen, i første rekke fra Vefsn. kan være aktuelle som leverandører av varer og ijensier ved en uibygging.
1 2 3 Kommunale ressurser
Det ventes ikke at en utbygging vil medføre et særlig behov for utvidelse av servicetilbudet i regionen. 5
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGENE
2 O Bruk ay isen
Isen på Ugelvatnet trafikkeres både av skiløpere og snøscootere. Det drives bl.a. en del isfiske.
2.1 Naturvern
Området generelt
Nedre deler av området tilhører naturgeografisk region 39a: "Bar- og fjellbjørke skogsområdet nord for Dovre til Vest-Jåmtland, underregion skogen nord til Hattfjelldal i Nordland. Øvre deler tilhører naturgeografisk region 36a: "Nordlands, Troms og Lapplands høgfjellsregion, underregion Børgefjell og lågfjellsområdene i vestre Lappland".
Området tilhører Seve-Køli dekkekomplekset og berggrunnen består vesentlig av lavmetamorfe bergarter av kambrosilurisk alder. Stedvis fins kalkholdig berggrunn. Området er moderat påvirket av den kvartære nedisingen og avsmeltingen; lanskapet har klare trekk fra den paleiske (gamle) overflaten og utpregede U daler og botner fins ikke. Det fins til dels store mengder løsmasser i lavereliggen de deler av området, og en del av dette er sannsynligvis avsatt ved slutten av siste istid. Den høyeste fjelltoppen i området er Deuna, som er 1147 m høy og ligger helt øst i Bjørkåselvas nedbørfelt - ca. 2 km inne på svensk side. Nest høyest er Hatten med sine 1128 m O.h. Hele området ligger høyere enn 400 m O.h. Området er preget av fjellområder med vidder og avrundede fjelltopper, heier og åser med vide daler og forsenkninger. Hatten står med sine bratte fjellsider i sterk kontrast til de slake og rolige terrengformene i området forøvrig. Den helt nederste delen av vassdragene er klart påvirket avelveerosjon. Elvene har til dels skåret seg ned i gjel, særlig Bjørkåselva. Overføringen fra Elsvatnet har medført at Mølnhusbekken har skiftet karakter fra bekk til elv. Det fins en rekke vatn og tjern i området, spesielt i østre del av Bjørkåselvas nedbørfelt.
Skoggrensen i Mølnhusbekkens nedbørfelt når drøyt 600 m O.h. I Bjørkåselvas nedbørfelt ligger skoggrensen mange steder rundt 700 m o.h, I den nordvendte lia mellom Kjerringvatnet og Hattfjellet går bjørkeskogen stedvis ekstremt høyt - tett oppunder 900 m O.h.
Ovenfor utløpsområdet i Røssvatnet fins blandingsskog med gran og bjørk, samt en del rogn og selle. Skogen har et åpenVglissent preg og betydelig innslag av høgstauder som turt, tyrihjelm og skogstorkenebb. Urter som f.eks. marimjelle og 1je11fiQl er vanlige. Storbregnevegetasjon forekommer også. Oppover langs Mølnhusbekken fins rike grasrnyrer med bl.a. innslag av fjellmarihånd, store mengder vanlig myrklegg (dels m. hvit krone) og syarttopp, jåblom, øyentrøst, harerug, mjødurt, kvann, duskull og en rekke starrarter, bl.a. gulstarr. Skogens høgstaudepreg avtar i retning Kottjønna og Stemtjønna og innslaget avarter som krekling, tyttebær og skrubbær øker. Rundt Kottjønna dominerer fattige torvmyrer med bjønnskjegg, to..rYuJl og molta. På østsiden av Stemtjønna er skogen høg staudepreget igjen, her bl.a. med ballblom. Innslaget av selje er betydelig. Rundt Ugelvatnet fins noe vannvegetasjon i form av elyesnelle. Nordøst for vatnet ligger en nedlagt gård med dyrket mark og tilhørende kulturpåvirket vegetasjon. Opp mot Reingarden, et høydedrag mellom Ugelvatnet og Bjørkåselva, dominerer høgstaudepreget bjørkeskog med innslag av gran og selje. 6
Foruten de ovenfornevnte høgstaudeartene, fins bl.a. skogmarjhånd (dels m. hvit krone), flekkmarihånd, olaysstake, svartlopp, fjellfO!:glemmegel og sete~råurt. På åpne og fuktige partier vokser en del llierkrall.
Den store Reingardsrnyra, som ligger på sørsiden av Bjørkåselva, er preget av fallig vegetasjon: bjønnskjegg, torvull, smalsoldugg. bukkeblad og tellegras. På nordsiden av Bjørkåselva. i retning Durrnålsfjellet, veksler vegetasjonen mellom bjørkeskog (med innslag av gran) og myrer. Både fallige torvmyrer og rikere grasrnyrer, med bla. svartlopp, myrfiol, kongsspir og ulike starrarter, er representert. Skogen har et høgstaudepreg som avtar mot skoggrensen. Dur målsfjellet består for en stor del av karrige grus- og bergrygger med krekling og [llpElbær. Registrerte arter er bl.a. blåklokke, rosenrot, fjellsmelle, guIWs, bleik=. . myrklegg og issoleie. I fuktige søkk fins bl.a. svartlopp og starrvegetasjon. Det fins kalkholdig_berggrunnjfjellpartier somJkke eL undersøkte. __
Verneverdige og Interessante områder og forekomster
Ingen områder eller forekomster utmerker seg som verneverdige eller spesielt interessante.-
n.neranseomraaer.... _ .. _ o •
Mølnhusbekkens naturlige nedbørfelt er lite (13 km') , mens Bjørkåselvas har bra 2 størrelse (63,8 km ) . Mølnhusbekken og Bjørkåselva er kildevassdrag til Røssåga, som er utbygd til kraflformål. Mølnhusbekkens nedbørfelt er berørt av overfø ringen fra Elsvatnet. Det er lill dyrket mark vest for den nederste delen av Mølnhusbekken. En kraftlinje krysser elvene ved utløpet og en skogsbilvei bygd av Statens skoger går et lite stykke oppover langs Bjørkåselva. Det er hogd noe i skogen. Forøvrig er vassdraget uberørt av tekniske inngrep. Nedbørfeltet er en del av et stort og lite berørt fjellområde som strekker seg inn i Sverige.
Vurdering av vassdragene i videre sammenheng
Hovedvassdraget - Røssåga - er regulert. Mølnhusbekken og dens nedbørfelt har isolert sell liten typeverdi. Bjørkåselva og dens nedbørfelt har middels typeverdi.
2 2 Friluftsliv
Området generelt
Området har landskapskvaliteter som gir gode opplevelsesmuligheter. Traktene ved Ugelvatnet og østover mot Bjørkåselva er preget av et åpent landskap med små høydeforskjeller. Lave bjørkekledte åser med innslag av gran, åpne myrparti er, samt vatn og tjern, er vanlige trekk i landskapsbildet. Det gamle bygningsmil jøet på den nedlagte gården ved Ugelvatnet, samt gras- og blomsterengene der, bidrar til å skape variasjon i landskapet. Mølnhusbekken og Bjørkåselva har et brall løp med stryk og småfosser ned mot Røssvatnet. Bjørkåselva går stedvis i gjel, derav også navnet Elvekløfta nederst i vassdraget. Noe lenger opp, i Vågvassdalen, slynger elva seg rolig og bred gjennom en dalbunn med frodig bjørkeskog og store åpne myrpartier. Hallen, som ligger på sørsiden av dalen. reiser seg brall fra de slake omgivelsene og fremstår som et ruvende land skapselement. Fjelltoppen gir landskapet i området særpreg og er et velkjent landemerke i Hattfjelldal. Nord og nordøst for dalen stiger terrenget jevnt mot Durmålsfjellet og til dels nokså bratt mot Vågvassfjellet (Vaekie). Lenger øst, 7
innover mot svenskegrensen, er terrenget slakt og dels viddepreget. Mellom Kjerringvatnet (Gåmmanjaevrie), Penkelvatnan (Pinkelejaavretjh) og Mosvatnet (Derfiejaevrie), ligger et stort antall mindre vatn og tjem. Steinkirka (Pinkele) er et markert landskapselement i dette området.
Veien mellom Hattfjelldal og Tårnaby krysser bukta utenfor utløpene av Mølnhus bekken og Bjørkåselva. Et lite stykke oppover langs Bjørkåselva går det skogs bilvei. En kraftlinje krysser begge elvene ved utløpet. Inn mot svenskegrensen er det satt opp et reingjerde. På østsiden av UgelvatneVStemtjønna ligger noen få hytter og tre nedlagt småbruk. Ved utløpet av Stemtjønna er det bygd en trebru. Det går flere stier samt en gjengrodd kjerreveg til UgelvatneVStemtjønna. Til tross for at det er svært få stier i området forøvrig, er det lett å ta seg frem til fots.
For snøscooterkjøring er det etablert en såkalt 'fiskeløype' I området. Denne går i østlig retning fra StormyralMyrvang, passerer Ugelvatnet på sørsiden, videre på nordsiden av Hatten, sørsiden av Kjerringvatnet og inn til Mosvatnet. Løypa er bare tillatt brukt i forbindelse med isfiske i perioden 1. februar - 1. mai. Det fins to slike løyper i Hattfjelldal kommune.
Området er meget godt egnet som turområde både sommer og vinter, samt til jakt og fiske. Det er også muligheter for bærplukking (blåbær, tyttebær og molte).
Bruk av området Idag
Området er mye brukt om vinteren, særlig øvre del av Bjørkåselvas nedbørfelt. Den dominerende friluftsaktiviteten er isfiske. Noen tar seg frem på ski, mens andre bruker snøscooter som fremkomstmiddel. Det utøves også en del fiske i sommerhalvåret. Vågvassfjellet er et attraktivt område for fotturer og småviltjakt.
Vurdering
Området er et viktig friluftsområde i Hattfjelldal kommune og tiltrekker også folk fra Sverige.
Området er en del av et stort og lite berørt fjellparti, og har landskapskvaliteter og produksjon av fisk og vilt som gjør det attraktivt for turer, jakt og fiske. Området har stor verdi for friluftslivet.
2.3 Vilt og jakt
Området generelt
Området har en god bestand av elg i sommerhalvåret.
Jery og gaupe opptrer som streifdyr. Hell, mår, røyskatt og ham er vanlige arter i området.
Det er gode bestander av Iiryp.e og fjell~pe i området. Orrfugl og storfugl fins også.
Innen rovfugl-/uglegruppen fjellvåk, kongeørn, spurvehauk, hønsehauk, jaktfalk, tårnfalk og perleugle. Flere avartene hekker i området. 8
Elt par trane. hekker årvisst i området og slår seg for en periode ned ved Ugelvat net ved ankomst fra vårtrekket. Dette er helt på nordgrensen avartens utbredel sesområde her i landet.
Sangsvane og grågås, samt en del ender, raster ved Ugelvatnet under høsttrek ket. Stokkand, krikkand kvjnand og syartand hekker trolig ved Ugelvatnet. Det samme gjelder slrandsnipe, rødstilk og enkeltbekkasin. Den sjeldne arten kvaJ1:: bekkasin er ved flere anledninger sett ved vatnet. Hekking er ikke kjent. Sump markene på østsiden av vatnet skulle imidlertid være en velegnet biotop for arten. l::IaiIn hekker vanlig i de høyereliggende delene av området. Fossekall har tilhold ved utløpet av UgelvatneVStemtjønna.
Det er gode bestander av spurvefugl i området, men artsutvalget synes å være ~o rd i n æ rt ._ B i n gt [Q st he kke L bl.a. på Durrnålsfjellet.
- Representativitet-
Området har mange av de artene som er typiske for naturen på indre Helgeland. Biotoputvalget er godt med !øvskog;-barsKog, våtmarksområder og høyijellspartier. Mølnhusbekken er berørt av overføringen fra Elsvatnet. Med unntak aven kratt iinje heit nederst, er Bjørkåseivas nedbørfelt uberørt av tekniske inngrep.
Referanseverdi
Fuglefaunaen har innslag av sjeldne og til dels truede og geografisk interessante arter. Se forøvrig representativitet.
Produksjonsverdi
Området har god produksjon av elg, hare og rype, og vurderes som viktig for våtmarksfugl og rovfugl.
Bruksverdi
Grunneierne driver elgjakt i området. I 1990 ble det gitt fellingstillatelse for 3 dyr. Mesteparten av området ligger på statsgrunn og det selges kort for småviltjakt. Det jaktes både på hare og rype. Vågvassfjellet er spesielt attraktivt i forbindelse med rypejakt.
2 4 Fisk og fiske
Området generelt
UgelvatneVStemtjønna var før overføringen fra Elsvatnet overbefolket av ørret og ~. Like etter overføringen var vatnene praktisk talt fisketomme. I 1973 fikk NVE pålegg om utsetting av fisk i vatnene. Det blir årlig satt ut 1.500-2.000 ensomrige settefisk av røye. Idag har vatnene bestand av røye og ørret av meget god kvali tet. Det er mest røye i vatnene. Vanlig vekt er rundt 7-8 hg (gjellfisk), fisk på ca. 1,5 kg er heller ikke uvanlig. Røya formerer seg ikke naturlig. Helsettjønna og Kroktjønna, som begge ligger på vestsiden av Ugelvatnet, har også bestander av ørret og røye av fin kvalitet og størrelse. I Nordtjønna, hvor ørreten dominerer, er det også fin fisk. Mølnhusbekken har et ganske bratt fall og er dårlig egnet som fiskebiotop. Det fins slingsild i vassdraget. 9
Bjørkåselva, som med unntak av den nederste 1,5 km renner rolig, har gode bestander av ørret og røye av meget god kvalitet. Hhv. 9 og 16 km (i luftlinje) fra utløpet i Røssvatnet ligger Kjerringvatnet og Mosvatnet. Disse vatnene har bestander av storvokst røye av førtseklasses kvalitet. Det er ikke uvanlig med røye i 5-kilosklassen, og det forekommer fisk opptil 7 kg. Vatnene har også tynne bestander av storvokst ørret av utmerket kvalitet. Fisken formerer seg ikke naturlig i disse vatnene og det drives utsettinger av fisk.
Representativitet
2 Mølnhusbekkens naturlige nedbørfelt er lite (13 km ), mens Bjørkåselvas har bra størrelse (63,8 km'), Artsutvalget er typisk for et område som dette, og biotop messig spenner området fra skogomkransede myrtjern til utpregede høy fjellsvatn. Bjørkåselva bidrar med sin lange fiskeførende strekning til å øke biotopmangfoldet. Alle vatnene ligger imidlertid høyere enn 400 m o.h.
Referanseverdi
Ugelvatnet/Stemtjønna og Mølnhusbekken er berørt av overføringen fra Elsvatnet. Med unntak aven kraftlinje som krysser elva helt nederst, samt en kort skogs bilvei, er Bjørkåselvas nedbørfelt uberørt av tekniske inngrep. Jfr. forøvrig representativitet.
Produksjonsverdi
Mølnhusvassdraget og især Bjørkåsvassdraget har stor produksjonsverdi både kvantitativt og kvalitativt.
Bruksverdi
Fiskebestandene i Kjerringvatnet og Mosvatnet er meget hardt beskattet. I vinter halvåret foregår det isfiske i et betydelig omfang. Mange kommer over grensen fra Sverige for å fiske. Om sommeren fiskes det mye med garn, men også med stang. Det fiskes også en del i selve Bjørkåselva. Store deler av elva har fine forhold for sportsfiske. I Mølnhusvassdraget fiskes det mindre, men også her fiskes det både om sommeren og vinteren. Bjørkåselva, Kjerringvatnet, Mosvatnet og vestre halvdel av Ugelvatnet/Stemtjønna, ligger på Statens grunn og det selges fiskekort. Området har stor bruksverdi.
2.5 Vannforsyning
Hytter/fritidsboliger ved Ugelvatnet nytter små bekker som vannforsyningskilde. Det er ikke knyttet vannforsyningsinteresser til vassdragene forøvrig.
2.6 Vern mot forurensning
Det ligger et gårdsbruk (Haugtun) med dyrket mark nord for utløpet av Bjørkås• elva. En eventuell avrenning herfra vil i all hovedsak drenere til Røssvatnet. Gården Nordstad har noe dyrket mark på vestsiden av nedre del av Mølnhus bekken. Bare en beskjeden del aven eventuell avrenning herfra vil nå Mølnhus bekken. Forøvrig er ikke vassdragene i bruk som resipient. Vassdragenes resipientkapasitet vurderes som svært god i forhold til den aktuelle belastningen. 10
27 Kulturminnevern
Området generelt
Ved Røssvatnet er det gjort funn fra steinalder og jernalder. Disse viser at området har vært sentralt når det gjelder ferdsel mellom kyst og innland gjennom et langt tidsrom. Nær utløpet av Mølnhusbekken er det gjort funn fra yngre fangststeinalder. På og nær Gruben er det funnet øks og sverd, trolig gravfunn fra vikingtid.
Området er gammelt sørsamisk bruksområde. Trolig holdt samer med en veide tilpasning til her I jernalder/middelalder. Det er opplysninger om at det var samisk markedsplass ved Gruben på 16-1700-tallet. I den samiske reindrifta var _ Røssvatn=området-delav-elstørre bruksområde på tvers av riksgrensa. Samer fra svensk side brukte lenge området som sommerbeite. I mellomkrigstiden var ---her vinterbeiteområde for reindriftssamer fra norsk side. Grensestenginga i vårt århundre har skapt vanskelige driftsforhold og dermed brudd ibrukskontinuiteten. Her vil kunne finnes kulturminner fra de ulike samiske tilpasningene. En spesielt tallrik kulturmlnnekateqorl i nærliggende områder ved Høssvatnet er kjøttgjemme ne. ·buome·. groper for oppbevaring av reinmelk og kjøtt. som indikerer at det har vært mange samiske boplasser her.
Gårdene ved Røssvatnet ble ryddet fra 170Q-tallet og framover av innvandrende nordmenn fra andre deler av landet. Her har vært ekstensiv drift i et jordbruks marginalt område, og en sannsynlig omfattende utmarksbruk har trolig etterlatt seg spor i form av f.eks. myrslålIer, stakktufter og utløer. Den veiløse gården Ugelvatnet ble ryddet omkring 1845. Her er gammel bebyggelse og engmark.
Vurdering
Kulturminnene i vassdraget strekker seg over et langt tidsrom og vil kunne belyse ulike etniske gruppers bruk av området. De er typiske for distriktet og har kultur historiske verdier i lokal, muligens også regional sammenheng.
Ved vasskraftutbyggingen av Røssvatnet ble mange verdifulle kulturminner demmet ned, dette gjelder både fornminner og gårdsbebyggelse. De nærliggende urørte områdene blir av denne grunn særlig viktige.
2 8 Jord- og skogbruk
øst for Ugelvatnel/Stemtjønna ligger de tre private brukene 46/2 Sandmo, 46/3 Uglevatn og 46/4 Øygård. Ingen av disse brukene har idag fast bosetning. Alle grenser ned mot vatnene. Ellers rundt vatnene er det Statens skoger som forvalter arealene. Det ligger to hyller på festet grunn ved vatnene.
Totalarealet på de tre private eiendommene er ca. 3200 da hvorav ca. 50 da er oppdyrket. Arlig tilvekst i skogen er ca. 250 m", Ved utløpet av Bjørkåselva i Røssvatnet ligger to bruk på henholdsvis øst- og nordsiden av Bjørkåselva. 47/11 Nordstad på vestsiden har bosetning og jorda høstes delvis av naboen som bor på østsiden 49/16 Haugtun. Brukerne på Haugtun driver med ku.
Det er flere stier inn i området og alle går forbi hovedhusene på Uglevatn. Fra Nordstad til Stemtjønna går det en dårlig kjerrevei og fra Haugtun går det skogsbilvei et stykke oppover langs Bjørkåselva. Denne skogsbilveien er bygd av Statens skoger. 11
2,9 Reindrift
Området ligger i Hattfjelldal reinbeitedistrikt. Distriktet er uten etablert reindrift i dag, men det aktuelle området utnyttes delvis både av Susendal og 8rurskanken reinbeitedistrikt. Dette myrområdet er et svært attraktivt høstbeite.
2.1O Flom-og erosjonssikring
Det er ikke foretatt geologiske undersøkelser, men det øverste lag i lia ovenfor utløpsosene i Røssvatnet kan synes å bestå av bl.a. lett eroderbare friksjons masser i begge elvene. I Mølnhusbekken, nedenfor UgelvatneVStemtjønna, pågår det år om annet en betydelig erosjon, trolig som følge av den økte vassføringen som den tidligere gjennomførte overføringen av Elsvatnet i Vefsnas felt til Røssvatnet medførte. Men også i den nederste del av 8jørkåselva kan det spores erosjon i elveleiet. Erosjonsskadene rammer skoggrunn.
Det er ikke gjennomført sikringsarbeid for statsmidler på vassdragsbudsjettet noen av elvene.
2.11 Transport
Kapitlet utgår. 12
3. UTBYGGINGSPLANER I MØLNHUSELVA OG BJØRKAsELVA I 648 RØSSAGAVASSDRAGET
3.1 Dagens situasjon i vassdragene Generelt
Mølnhuselva og Bjørkåselva er sidevassdrag i Røssåga, Nordland fylke . Begge renner ut i Røssvatnets sørøstre ende . Mølnhuselva måler 143 kmz ved utløpet i Røssvatnet inklu sive 130 kmz fra Vefsna. Tilhørende vannføring er 4,2 m3/s . Bjørkåselva måler 63,8 kmZ ved utløpet_i~Røssvatnet med en t i l hør e-ilde van,iføriiig -på 2,4 m3/s. - Vassdragene_Iigger-i Hattfjelldal-kommune.
3 . 1 .2 Eks i ster ende i nngre p Hovedvassdraget Røssåga er bygget ut til kraftformål . Mølnhuselva fungerer som transittelv for overført vann fra Elsvatnet i Vefsna. For øvrig er den ikke berørt av inngrep. Bjørkåselva er uberørt av inngrep i dag.
Bilag 3.1.1 Data (oversiktstabell) 3.1.2 Situasjonskart 3.1.3 VU-skjema 3.1.4 Verdiberegning av eksisterende anlegg
3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene
Sum installasjon, total *) MW 7,5 Sum installasjonsøkning MW 7,5 Sum produksjon, total *) GWh 30 Sum produksjonsøkning GWh 30 Sum utbyggingskostnad mill.kr 80
*) Røssågautbyggingen er ikke medregnet .
3.3A Utbyggingsplan alt. A
Bilag 3 .1A · Oversiktstabell (etter utbygging) 3.2A . Kostnader 3 .3A Nedbørfelt . Avløp. Magasin 3.4A VU-skjema 3.5A Lengdesnitt vannveger 3 .6A Oversiktskart · .
sp.3622.4 13
Beskri velse av alternativet
Alternativet vil utnyt t e e t mi dler e f all på ca 76 m fra Stemt j ønnaj Ugel v,atnet og ned t i l Røs s vatne t . Før s tne vnt e vatn forutsettesoppdemme t 5 m. Bj ørk åselva forut se t t es overfør t til Ugel vatne tjkr af t verket via en grentunnel .
3.3.2A Magasin
Før r egulering Etter regulering Volum i mill .m3 Areal NV Areal HRV LRV Demn . Senk. Sum km2 kote km2 k ote k ot e Elsvatnet (ek s i s t .) - - - 482,5 481 - - 3 Uge lvatne t 0,5 456 1,0 460 455 3,0 0,4 3,4
Sum magas in 6,4
. "
3.3.2.1A Eksisterende/endrede magasiner. Ingen eksis t er ende magas iner berøres.
3 .3.2.2A Nye magasiner: s temt j ønna / Ugelvatnet f orutsettes demmet opp ca 4 m og senk e t 1 m. uten sikr ing av enkelte bekk eutløp, kan noe erosjon på• regnes.
3.3 .3A Vannveger Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2 Magasin - avgrening s pro tunnel 500 16 , Bjørkåselva - avgreni ng s pr.tunnel 600 16 t Avgreni ng-konus s pr.tunnel .· 500 16
Konus - stasjon r ør i tunnel 200 D=1,8 m
sp.3622.4 14
3.3.4A Kraftstasjoner
Plassering *) . i dagen ved utløp Installasjon •. MW 7,5 Slukeevne m3/s 11,3 Turbintype francis Antall 1 variasjon undervann *) m -O **) Alternativt kan kraftstasjonen plasseres i fjell. *) .' **) Røssvatnet totalt reguleres 12 m.
3.3.5A Veger Det er veg_både til damstedet og t il kraftstasjonsom rådet. Frem tiloverføringsstedet av Bjørkåselva forutsettes bygget en ca 1 , 5 km midl erti di g anleggsveg.
3.3 .6A Linjebygging 3.3 .6.1A Anleggslinjer Anlegget kopler seg direkte på eksisterende linje.
3.3.6.2A PeZ'lllanente linjer Anleggslinjen forutsettes å bli peZ'lllanent.
3.3 .6.3A Samband Eksisterende nett nyttes. For øvrig forutsettes trådløst samband.
3.3.7A Plassering av masser De ca 50.000 m3 tunnelmassene forutsettes lagt i tipp ved utløpet ved Røssvatnet. Sannsynligvis blir massene benyttet til opprustning av eksisterende veger i området.
sp.362Z.4 15
3.3 .8A Massetak, løsmasser og steinbrudd på grunn av beskjeden dambygging blir det 'i kke nevnever dige inngrep av ovennevnte.
3.3.9A Forhold t i l eksisterende anlegg Anlegget får kun marginale innvirkninger på eksisterende kraftverk (l i t t større magasin) •
3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget 3.4.1A Manøvrering av magasiner Med en magasinprosent på 3 forutsettes de øverste 2-3 m av Ugelvatnetnyttet 'som buffermagasin . Det vil da nor malt bli fylt nær 1. oktober. på grunn av store 'til'sig 'i vårflomperioder vil magasinet normalt også ha relativt høy vannstand i sommersesongen •
3.4.2A Vannføring ' • I " , : ! ~ .:
Bilag 3 ~ ,8A ' Profil av vassdraget med angivelse av " restvannførin g" i 'prosent .;IV midlere vann føring før utbygging Den nederste kilometeren av Mølnhusbekken og de nederste 1;5'km'av Bjørkåselva'blir 'relJåtivt tørr store deler av året . I flomperioden vil det allikevel renne en del vann forbi kraftverket'." ~ 's, ",,;,: Ved 'utløpet i Røssvatnet vil ca 26% av sommervannføringen opprettholdesogca '2% avvintei:vannføringen ; , De mindre ' flomm ene ,:blir"r gdus er t e ", på 'ovennevnte s t r ek ning.Lavvannføringene 'blxr betydelig redusert • .' ,. ' , ' : , . .' . .• . .1, i 0' . , . , " :.;.' . ' ;-, : . . : ,., '. l ' . ' ".' Etter ·6verføritlg~ii'avElsvatnettil Ucjelvatnet 'ble vann føringen i Mølnhuselva kraftig øket. Dette medførte og med f ør er betydelig graving i elvesidene. En reduksjon av vannfø~i~gen vil således virke dempende på erosjonen .
3.5A Kompenserende tiltak,'
3.5.1A Forutsatte tiltak, Ingen konkrete "tiltak er forutiiatt.
Det er' 1 ,'kostnadsoverslaget avsatt 1,5 mill.kr til t1l- tak/ erstatninger• " • ~ . l . " o:' : "-: . . , ." , -./ ~ . , . .. . : '.
!' ,; ." sp.3622.4
, , , " , ' .... 16
3.5.2A Mulige tiltak Vannslipping og terskelbygging på egnet sted kan være aktuelle.
3.6 Grunnlag/forutsetninger
Kart: 1:50.000.
Isohydatkart: NVE 1.987 Vannmerker: VM Unkervatnet. Loddingeriseismikk: Det er så vidt vites ,ikke utført seismikk eller loddinger. Beregningsmate for produksjon: rurver for
0'-' 'o"~ .,_', .,-,', ,'., -4 c> J... <;! .;." ~> ~' :;'
3.7 Mulige varianter av prosjektet Kraftverket kan legges eet:'for Mølnhuselva til omtrent samme kostnad. Bjørkåselvakan overføres ca 2,5 km lengre oppstrøms.
, Trondheim, 31.08.90 TGj ibk
il: ; \
ap.3622.4 OVERSIKTSTABELL BILAG 3.1A
DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING
MØLNHUSELVA KRAFTVERK
1. TILLØPSDATA Nedbørfelt km2 205,2 Midlere tilløp mill.m3/GWh 204,1/37,6 Magas:+n mill.m3/GWh 6,4/1,2 2. STASJONSDATA Midl.bto.fallhøyde m 76 Midl.energiekv. kWh/m3 0,184 Maks. slukeevne v/midl.fallhøyde m3/s 11,3 Maks.ytelse v/midl.fallhøyde MW 7,5 Brukstid timer 4000
3. PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon GWh 9,2 Sommerproduksjon GWh 20,8 Årlig produksjon GWh 30,0
4. UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid år 1,5 Utbyggingskostnad/ verdi eksist.verk mill.kr 80,0 Utbyggingspris kr/kWh 2,67 Økonomiklasse 3
sp.3622.4 KOSTNADER PR 0~.0 ~ .89 (7% r ente i byggetiden) BILAG 3.2.A
MØLNHUSELVA KRAFTVERK mi~~ .kr
~. Regu~e ring sa n~egg ~,5
2 . Overføringsanlegg ( 3 . Driftsvannveger (inkl.trykksjakt) ( 23,0
4 . Kraftstasj on (bygni ngsmessi g) 5,3
5 ~ Kraftstasjon (maskinelt og e l ek tro t e kn . ) - 23,5
6. Transportanlegg. Anleggskraft 3,5 7. Boliger. Verksteder . Adm·'. bygg. Lager etc. o 8. Terskler . Landskapspleie 0, 2 9. Uforutsett 5,7
~O . Investeringsavgift 6,3
~~ . Planlegging. Administrasjon 5 ,5
~2 . Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. ~,5
~3. Finansieringsutgifter 4,0
Sum utbyggingskostnader 80 ,0
Utbyggingspris 2,67 kr/kWh, økonomik~asse 3.
Beregnet etter midlere årlig økt produksjon. Denne er beregnet som netto tilskudd f or alle verk som berøres av utbyggingen.
sp.3622.4 NEDBØRFELT. AVLØP. MAGASIN BILAG 3.3A.
Nr Navn Areal Spes. Midl.avløp Magasin ~. avløp km2 1/s.km2 m3/s mill.m3 mill.m3 %
1 Elsvatnet 120 29,5 3,54 111,7 3 3
2 Bekk 10 29,5 0,30 9,3 O O
3 Ugelvatnet 12,1 25 0,30 9,5 3,4 36
4 Bjørkåsveiva 63,1 37 2,33 73,5 O O
5 Restfelt Mølnhuselva 0,9 26 0,02 0,7 O O
6 Restfelt Bjørkåselva 0,7 28 0,02 0,6 O O
1-3,5 Dagens situasjon Mølnhuselva ved utløp Røssvatnet 143 29 4,16 131,2 3 2
5 Etter utbygging samme sted 0,9 26 0,02 0,7 O O
4,6 Dagens situasjon Bjørkåselva ved utløp Røssvatnet 63,8 36,8 2,35 74,2 O O
6 Etter utbygging samme sted 0,7 28 0,02 0,6 O O
1-4 Mølnhuselva kr. verk 205,2 31,6 6,47 204,0 6,4 2
Flomtap er ikke medregnet. BILAG 3.4.A
3 ELSVATNET BJØRKÅSELVA
UGELVATNET
-
-~--~ ------
2628 2436 RØSSVATNET/BLEIKVATNET 2294 2127
2634 2640 160 0.303 ØVRE RØSSÅGA 154 2: 0,873
SUM MAGASIN SUM AVlØP 250 0570 NEDRE RØSSÅGA . 3
124 20,570 INST. MW VASSF. m3/s 648 MØLNHUSELVA m.o.h. BJ 0RKÅSELVA 500
400 ~
300
200
100
o 1'- _
HM=LM=1: 1000 a I< F=16m L=600m 'I ·r m.o.h. STEMTJ0NNAI UGELVATNET RrllSSVATNET
HRV 460 ~ ~ HRV 384 LRV 4~ d ~ La;' 373 ~~ I
300
200
100 OJ r o .....1 ------» Cl HM=LM:1:1000 W lJl » le F=16nf L=500m le F-1611f Lc500 D=t6m L=200m ... >\ It I' ... RØR I 648 MØLNHUSEL VA
• Eksisterende reguler ing ~ Planlagt regu lering
~ Ureg ulert • • Eksist. tunnel m ed kraftstasjo n og inntak 0 ---0 Pla nlagt l unneI me d kraftstasjon og inntak
-,- ,- Eks is le rende linje -r-t- Plan lagt linje Eks isterende veg Plan la gt veg 1 2 3km ..._---=====----.,j! 15 1,7/ 436,1 km2/milt.mJ 500 ·470/ 100 HRV·LAVI mill.ms m.o.h.
1000 LENGDEPROFIL MAsVASSEL VA - BJØRKASEL VA Måsvatnet K625 600 Kjerringvatnet K 677
600 Bjørkåselva R"ssvatnet HRV 363,4 400 lRV 370,7 =
IIII I IIII I I III I IIII I IIII I 20 15 10 5 O km
kraftutbvuuino uberørt av red.,I vassf.,I 26% sommer 2% vinter m.o.h.
600
600 Ugelvatnet Mølnhuselva HRV 460 Storbekken R"ssvatnet LRV 455 HRV 363,4 LRV 370,7 LENGDEPROFIL STORBEKKEN - 400 ~ MØLNHUSEL VA
I , ,------l I I l ---. II I IIIIIIIII I 6 7 6 5 4 .3 2 1 O km
OJ uberørt av kr.utb. I reg. vatn ,red. vassf. , r ------T'------I I » 26% sommer Cl 2% vinter W --.l » 24
4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN
4 O Virkninger på naturmiijøet
4 O 1 Arealkonsekvenser
Regulerin§j, av UgelvatneVStemtjønna (+4 rn, -1 m) medfører et nedemmet areal på 0,5 km . Kraftstasjonen plasseres i dagen mellom utløpene av Mølnhusbekken og Bjørkåselva. Den gjengrodde kjerreveien opp til UgelvatneVStemtjønna, som er vel 1 km lang, må utbedres. Det forutsettes bygd ca. 1.5 km midlertidig anleggs veg frem tiloverføringsstedet i Bjørkåselva. Ca. 50.000 m" tunnelmasse legges .i tipp ved utløpet i Røssvatnet. Massene blir sannsynligvis brukt til opprustning av eksisterende veier i området.
4 O 2 Hydrologiske eodringer
De øverste 2-3 m av Ugelvatnet nyttes som buffermagasin og blir normalt fylt rundt 1. oktober. Store tilsig i vårflomperioden gjør at magasinet normalt vil ha høy vannstand også i sommersesongen.
Med unntak av fiomperioder, vii den nederste kilometeren av Mølnhusbekken og den den nederste 1,5 km av Bjørkåselva bli tilnærmet tørrlagt. Ved utløpet i Røssvatnet reduseres sommer- og vintervannføringen med hhv. 74 og 98 %. De mindre flommene blir redusert på de nevnte strekningene. Redusert vannføring vil virke dempende på erosjonen i Mølnhusbekken.
4 O 3 Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold
Vanntemperatur
At Ugelvatnet demmes opp 4 rn, vil få ubetydelig virkning på temperaturen til det tappevannet som kommer fra Elsvatn. Oppdemningen kan muligens forsinke avkjøling til O·C i overflaten om høsten; i tilfelle bare dager.
Når driftsvannet fra kraftstasjonen slippes ut i Røssvatnet vil det ha noe endret temperatur i forhold til elvevannet under nåværende forhold. Begrunnelsen er både at driftsvannet ved å gå i tunnel mister kontakten det ville ha hatt med atmosfæren ved å følge elveleiet, og at det tappes fra dypet i innsjøen i stedet for at vannet renner ut fra overflaten. Delte kan gi en utslippstemperatur på 2-3 ·C i begynnelsen av tappeperioden, noen tidels grader i slutten av den. Sommertem peraturen kan bli noen grader under normal elvetemperatur, hvis det tappes fra magasinet. Vår og høst blir det forholdsvis små endringer.
Isforhold
Under nedtappingen av magasinet kan det oppstå sprekker i isen langs land, særlig der strendene er bratte og/eller sterkt kuperte. Ved stopp i tappingen vil tilsiget kunne forårsake oppvatning i sprekkene. Ved utløpet fra kraftstasjonen vil det bli råk i Røssvatnet. 25
4 1 Naturvern
Verdiendring av vassdraget
Mølnhusvassdragets Iype- og referanseverdi, som I utgangspunktet er redusert, forsvinner ved utbygging. Bare den helt nederste delen av Bjørkåselva berøres. Vassdragets Iype- og referanseverdi blir likevel redusert I noen grad. Verdiendringen vurderes som liten.
Konfliktområder
Prosjektet berører ikke verneverdige eller Interessante områder og forekomster.
Positive effekter
Ingen.
Kompensasjonstiltak
Ingen.
4 2 Friluftsliv
Verdiendring
Tørrleggingen av elvene store deler av året, kraftstasjon, tipp og utbedring !bygging av vei, vil redusere de estetiske opplevelsesverdier som er knyttet til landskapet i nedre del av vassdragene. Ved Ugelvatnel/Stemtjønna vil det oppstå en markert reguleringssone og fiskemulighetene blir sterkt forringet. Mølnhu svassdraget vil miste mye av sin verdi for friluftslivet. De mest brukte delene av Bjørkåselvas nedbørfelt berøres ikke av utbyggingen.
Konfliktområder
Mølnhusbekken/Stemtjønna utpeker som et konfliktområde, til en viss grad også de nederste delene av elvene.
Positive effekter
Ingen.
Kompensasjonstiltak
Ingen.
Konfliktgrad
Mølnhusvassdraget vil få sterkt redusert verdi i friluftssammenheng. De aller mest brukte delene av området, øvre deler av Bjørkåselvas nedbørfelt, berøres ikke. Konfliktgraden vurderes som middels. 26
43 Vilt
Særskilt berørte områder
Reguleringen av UgelvatneVStemtjønna vil ødelegge store deler av et våtmark• sområde med betydning for hekkende ender og vadere. Området har også en viss funksjon som rasteplass under vår- og høsttrekket, både for ender, gjess, svaner og trane.
Kompensasjonstiltak
Ingen.
Verdiendring for~området
Verdiendringen for Mølnhusvassdraget-blir stor. For Bjørkåselva-og dens ned børfelt blir verdiendringen liten. Utbyggingen får små konsekvenser for utøvelsen av jakt. Verdiendringen for området som helhet vurderes som middels.
4 4 Fisk og iiske
Konfliktområder
Reguleringen av UgelvalneVStemtjønna (+4 m, -1 m) vil få betydelige konse kvenser for røye- og ørretbestandene. Produksjonen av næringsdyr blir redusert som følge av utarming av strandsonen (erosjon) og oppvekstforholdene for fisk blir dermed dårligere. I tillegg bli det dårligere gyleforhold for ørret. Forholdene for sportsfiske fra land forringes i stor grad.
Kompensasjonstiltak
Ingen.
Verdiendring for området
UgelvalneVStemtjønna vil få vesentlig dårligere produksjonsevne både kvantitativt og kvalitativt og mister sin verdi i sportsfiskesammenheng. Vassdraget som helhet får ytterligere redusert type- og referanseverdi. Utbyggingen får ikke nevneverdige konsekvenser for fiskebestandene i Bjørkåselva og dens nedbørfelt.
Konfliktgrad
Konfliktgraden vurderes som middels.
4 5 Yannforsyning
Ingen vannforsyningsinteresser vil bli berørt.
46 Vern mot forurensning
En eventuell utbygging medfører at den nederste kilometeren av Mølnhusbekken og den nederste 1,5 km av Bjørkåselva blir tilnærmet tørrlagt, noe som ødelegger resipientegenskapene. Nedre del av Mølnhusbekken mottar muligens noe 27
avrenning fra dyrket mark. De eventuelle avrenningsmengdene vurderes som små. Forøvrig er det ikke knyttet nevneverdige resipientinteresser til vassdragene. Konfliktgraden vurderes som liten.
4 7 Kulturminneyern
Grunnlag for vurderingen
Området er ikke befart. Opplysningene er basert på materiale fra tidligere SP prosjekter ved Røssvatnet og litteratur.
Konfliktområder
Regulering av UgelvatneVStemtjønna (+ 4 m/- 1 m) vil kunne ødelegge kultur minner ved vannet. Kulturlandskapet med bl.a. Ugelvatnet gård vil bli forringet. Redusert vassføring i elvene vil også kunne virke negativt på landskapet. Anleggsvei ved Bjørkåselva, linje, anlegg av kraftstasjon samt tipp vil kunne berøre kulturminner og kulturlandskap.
Verdiendring
Inngrepene vil medføre mulig reduksjon av kunnskapsverdi og reduksjon av opplevelsesverdi. Kulturlandskapet vil bli forringet i et område med allerede sterke inngrep.
Behov for videre undersøkelser
Det er behov for systematiske registreringer, samt undersøkelser av neddemt strandsone ved Røssvatnet for å samle inn boplassfunn bl.a. fra steinalderen.
4,8 Jord og skogbruk
Oppdemmingen av UgelvatneVStemtjønna vil beslaglegge forholdvis mye areal da terrenget er forholdsvis flatt. Ei hytte vil også bli berørt av reguleringen. Anleggs veien og oppdemmingen av Bjørkåselva vil også beslaglegge litt areal på privateiendommene.
De naturlige sperreforholdene vil endres. Vassdraget UgelvatneVStemtjønna blir en sterkere sperre mellom øst og vest enn idag. Mølnhusbekken og Bjørkåselva blir uten vannføring i nedre del, og vassdragenes naturlige sperrefunksjon opphører. For husdyr kan det bli nødvendig med nye gjerder.
Det angis ikke eksakt hvor anleggsveien tenkes lagt. Fløtningsmulighetene forsvinner for godt, og en fornuftig anleggelse av anleggsvei/skogsbilvei kan i stor grad kompensere for dette tapet. Bygging av bilvei fra Haugtun langs Bjørkåselvas østside og kryssing av denne og videre frem til hovedhusene på Uglevatn er et alternativ, mens et annet f.eks. kan være med utgangspunkt fra 47/15 Myrmo vest for Uglevatn.
Hvor en tenker å plassere steinmassene fremgår ikke, men fornuftig bruk til veioppfylling, forebygging mot Røssvatnet er mer ønskelig enn store steintipper.
Dersom det under detaljutformingen tas hensyn til landbruksinteressene som nevnt ovenfor så vil utbyggingen kunne skje uten de alt for store ulemper for 28
landbruksnæringene i området. Anleggelse av anleggsveVskogsbilvei helt frem til Ugelvatn bør absolutt vurderes.
4 9 Reindrift
Reguleringen vil medføre tap av beiteland rundt Stemtjønna og Ugelvatnet. I tillegg vil mulighet til å flytte med rein mellom vatnene bli stengt.
4 10 Elom- og erosjonssikring
Vassføringen vil, ved en eventuell utbygging etter foreliggende plan. bli redusert i Bjørkåselva nedenfoUnntaket og i Mølnhusbekk!!n__ nedenfor Stemtjønna (innta ket). Erosjonen må derfor ventes å avta på de to elvestrekningene. (Virkningen på - vassføringen i Røssåga på den erosjonsutsatte strekningen fra Krogen sentrum til uUøpsosen sees ikke berørt i kap. 3 og blir heller ikke tatt opp her.
4,11 Transport
Kapitlet utgår.
4 12 Regional økonomi
Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske virkninger for dette prosjektet. Generelt er slike vurderinger av kraftutbyggingsinteresser beheftet med stor usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. 29
5. OPPSUMMERING
5 O Kort beskrivelse av prosjektet
Mølnhusbekken har et nedbørfelt på 143 km' og et middelavløp ~å 4.2 m'/s. 2 Bjørkåselvas nedbørfelt er på 64 km , og middelavløpet er 2,4 m Is. Begge disse vassdragene drenerer til Røssvatnet.
Mølnhusbekken fungerer som transittelv for overtørt vann fra Elsvatn I Vefsna. Bjørkåselva er Ikke berørt av vesentlige tekniske inngrep.
Stemtjønna forutsettes oppdemt 5 m så den flukter med Ugelvatnet. Overføringen fra Elsvatn munner ut i Stemtjønna/Ugelvatnet, og derfra skal det tas driftsvann i MøJnhusbekken kraftverk, som får utløp i Røssvatnet. Midlere fall for kraftstasjo nen blir 76 m, installasjonen 7,5 MW og slukeevnen 11,3 m3js.
Stemtjønna!Ugelvatnel blir magasin. med en regulering på 5 m (NV 456. HRV 460 og LRV 455 m.o.h.). og får et volum på 3,4 mill. m' . I tillegg har Elsvatn et volum på 3 mill. rn", Naturlig tilsig er beregnet til ca. 204 mill. m3/år, eller ca. 6,5 m3/s. Arsproduksjonen er beregnet til 30 GWh, hvorav ca. 9 GWh (30 %) som vinter kraft.
5.1 Konsekvenser ved eventue ll utbygging
Areal, hydrologiske forhold, vanntemperatur og Isforhold
Det vil bli nedemmet areal på 0,5 km-z ved UgelvatneVStemtjønna. Kraftstasjonen plasseres i dagen mellom utløpene av Mølnhusbekken og Bjørkåse lva. Den gjen grodde kjerreveien opp til UgelvatneVStemtjønna må utbedres og det forutsettes bygd ca. 1,5 km midlertidig anleggsveg frem tiloverføringsstedet i Bjørkåselva. Ca. 50.000 m3 tunnelmasse legges i tipp ved utløpet i Røssvatnet.
De øverste 2-3 m av Ugelvatnet nyttes som buffermagasin og blir normalt fylt rundt 1. oktober. Store tilsig i vårflomperioden gjør at magasinet normalt vil ha høy vannstand også i sommersesongen. Med unntak av flomperioder, vil den nederste kilometeren av Mølnhusbekken og den den nederste 1,5 km av Bjørkåse lva bli tilnærmet tørrlagt. De mindre flommene blir redusert på de nevnte strekningene.
Ved utløpet i Røssvatnet vil driftsvannet ha høyere vlntertemperatur (november april) og noe lavere sommertemperatur (juli-august) enn elvevannet har under nåværende forhold.
Under nedtappingen av Ugelvatnet vil det kunne bli sprekker i isen langs land, muligens oppvatning ved stopp i tappingen. Det blir råk ved utløpet i Røssvatnet.
Naturvern
Hovedvassdraget - Røssåga - er regulert. Mølnhusvassdraget har redusert referanseverdi som følge av overføringen fra Elsvatnet i Vefsna. Med unntak av en kraftlinje ved utløpet i Røssvatnet og en liten skogsbilvei, er Bjørkåselva og dens nedbørfelt uberørt av tekniske inngrep. Det er ikke registrert verneverdige eller spesielt interessante områder og forekomste r.
Mølnhusvassdragets type- og referanseverdi, som i utgangspunktet er redusert, forsvinner ved utbygging. Bare den helt nederste delen av Bjørkåselva berøres. 30
Vassdragets type- og referanseverdi blir likevel redusert i noen grad . Verdien dringen vurderes som liten.
Friluftsliv
Området er mye brukt om vinteren , særlig øvre del av Bjørkåselvas nedbørfelt. Den dominerende friluftsaktiviteten er isfiske. For snøscooterkjøring er det etablert en såkalt 'fiskeløype' i området. Denne er bare tillatt brukt i forbindelse med isfiske i perioden 1. februar - 1. mai. Noen tar seg også frem på ski. Det utøves også en del fiske I sommerhalvåret. VAgvassfjellet er et attraktivt område for fotturer og småviltjakt. Området er et viktig friluftsområde I Hattfjelldal kommune og tiltrekker også folk fra Sverige. Området er en del av et stort og lite berørt fjellparti , og har landskapskvaliteter og produksjon av fisk og vilt som gjør det attraktivt for turer. jakt og fiske. Området har stor verdi for friluftslivet.
Utbyggingen medfører at Mølnhusvassdraget får sterkt redusert verdi i frilufts sammenheng; landskapsverdier og spesielt fiskemulighetene forringes. De aller mest brukte delene av området, øvre deler av Bjørkåselvas nedbørfelt, berøres ikke. Konfliktgraden vurderes som middels.
Vilt og jakt
Området har mange av de artene som er typiske for naturen på indre Helgeland , og biotoputvalget er godt. Fuglefaunaen har innslag av sjeldne og til dels truede og geografisk interessante arter. Mølnhusbekken er berørt av overføringen fra Elsvatnet. Med unntak aven kraftlinje helt nederst, er Bjørkåselvas nedbørfelt uberørt av tekniske inngrep. Området har god produksjon av elg, hare og rype, og vurderes som viktig for våtmarksfugl og rovfugl. Grunneierne driver elgjakt (feilingstiilateise Ior 3 dyr i 1990). Det seiges kort for småviltjakt. Vågvassfjeilet er spesielt attraktivt i forbindelse med rypejakt.
Regulering av UgelvatneVStemtjønna vil ødelegge store deler av et våtmarks• område med betydning for hekkende ender og vadere. Området har også en viss funksjon som rasteplass under vår- og høsttrekket, både for ender, gjess, svaner og trane. Utbyggingen får små konsekvenser for utøvelsen av jakt. Verdiendringen for Mølnhusvassdraget blir stor. For Bjørkåselva og dens nedbørfelt blir verdien dringen liten. Verdiendringen for området som helhet vurderes som middels.
Fisk og fiske
Vatnene i området, samt Bjørkåselva, har bestander av ørret og røye. Fisken er jevnt over av meget god kvalitet og til dels storvokst. Artsutvalgel er typisk for el område som dette, og biotopmessig spenner området fra skogomkransede myr tjern til utpregede høyfjellsvatn. Bjørkåselva bidrar med sin lange fiskeførende strekning til å øke biotopmangfoldet. Alle vatnene ligger imidlertid høyere enn 400 m O.h. UgelvatneVStemtjønna og Mølnhusbekken er berørt av overføringen fra Elsvatnet. Med unntak aven kraftlinje som krysser elva helt nederst. er Bjørkåsel• vas nedbørfelt uberørt av tekniske inngrep. Det fiskes mye i området både med garn og stang , men isfiske om vinteren er særlig attraktivt.
UgelvatneVStemtjønna vil få vesentlig dårligere produksjonsevne, både kvantitativt og kvalitativt, og mister sin verdi i sportsfiskesammenheng. Vassdraget som helhet får ytterligere redusert type- og referanseverdI.
Utbyggingen får ikke nevneverdige konsekvenser for fiskebestandene i Bjørkås• elva og dens nedbørfelt. Konfliktgraden vurderes som middels . 31
Vannforsyning
Hytter ved Ugelvatnet nytter små bekker som vannforsyningskilde. Det er ikke knyttet vannforsyningsinteresser til vassdragene forøvrig. Ingen vannforsynings interesser vil bli berørt.
Vern mot forurensning
Nedre del av Mølnhusbekken mottar muligens noe avrenning fra dyrket mark. De eventuelle avrenningsmengdene vurderes som små. Forøvrig er det ikke knyttet nevneverdige resipientinteresser til vassdragene. Konfliktgraden vurderes som liten.
Kulturminnevern
I området nær vassdraget er varierte kulturminner som dekker et langt tidsrom og ulike etniske gruppers ressursutnytting. Her er rike funn fra steinalder og jernalder og det er potensiale for funn fra disse periodene i vassdraget. Fra nyere tid finnes kulturminner knyttet til samisk reindrift og norsk gårdsbosetning og utmarksbruk. Området ved Røssvatnet er sterkt berørt av tidligere utbygging. Inngrepene vurderes som middels negative.
Jord- og skogbruk
øst for UgelvatneVStemtjønna ligger tre nedlagte småbruk. Ved utløpet av Bjørkåselva i Røssvatnet ligger to bruk på henholdsvis øst- og nordsiden av Bjørkåselva. 47/11 Nordstad på vestsiden har bosetning og jorda høstes delvis av naboen som bor på østsiden 49/16 Haugtun. Brukerne på Haugtun driver med ku. Statens skoger har bygd skogsbilvei et stykke oppover langs Bjørkåselva.
Oppdemmingen av UgelvatneVStemtjønna vil beslaglegge forholdvis mye areal da terrenget er forholdsvis flatt. Vassdraget UgelvatneVStemtjønna blir en sterkere sperre mellom øst og vest enn idag. Mølnhusbekken og Bjørkåselva blir uten vannføring i nedre del, og vassdragenes naturlige sperrefunksjon opphører. For husdyr kan det bli nødvendig med nye gjerder. Fløtningsmulighetene forsvinner for godt, og en fornuftig anleggelse av anleggsvei/skogsbilvei kan i stor grad kompensere for dette tapet. Dersom det under detaljutformingen tas hensyn til landbruksinteressene, vil utbyggingen kunne skje uten de alt for store ulemper for landbruksnæringene i området.
Reindrift
Området ligger i Hattfjelldal reinbeitedistrikt. Distriktet er uten etablert reindrift i dag, men det aktuelle området utnyttes delvis både av Susendal og Brurskanken reinbeitedistrikt. Dette myrområdet er et svært attraktivt høstbeite.
Reguleringen vil medføre tap av beiteland rundt Stemtjønna og Ugelvatnet. tillegg vil mulighet til å flytte med rein mellom vatnene bli stengt. 32
Flom- og erosjonssikring
Erosjonen kan ventes å avta på de berørte strekningene så vel i Mølnhusbekken som i Bjørkåselva.
Regional økonomi
Det er ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger. OMRAoEKLASSIASERIN G. FORELØPIG KON SEKVENSKlASSIA SERING, Ximlatplan DATAGRUNNLAG
Prosjekt: 21 Mølnhuselv Alternativ: Vassd rag : 648 Røssåga
Fylkelr): Nordland Kommune(r): Hattfjelldal
Maks. ytelse (MW): 7 , 5 Spesifikk kostnad Ikr./kW h): 2 ,67
Midlere årsproduksjon (GWh/år) : 30,0 0konomiklasse: 3
Brukerinteresse/t ema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verd i før konsekvenser grunn- utbygging av evt. ut bygging lag , Naturvern ** små neg. C Frilu ft sliv *** midd. nea. S Vilt *** midd. nea. C Fisk *** midd . nea. C Vannfo rsyning ingen S Vern mot forur ensning små neq. C Kult urminnevern *** midd. nea. O Jord- og skogbruk små pOS• C små nag./ Reindrift *** midd. nea. C midd. DOS . Flom- og erosjonssikring . små pos. S Transport ------Is og vanntemperatur små nag. A • Klima • ingen O Regionaløkonomi Det er ikke gjort vurderinger a v regionalØkonomiske v i rkn i nge r .
1 Om reaets verdi før utbyggmg: Ang ir en klassi fiser ing av prosjektom rådets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdr/ bruk sett uavhengig av p ros jektet. En slik prosjektuav hengig områdevurdering •••• Meget høy ve rdi er el nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for f lere interesser, f .eks. ... Høy verd i naturvern og fr iluft sliv . .. M iddels ve rdi . Liten/ ingen verdi
2 ForeløpIge konsekvenser av evt. utbyggIng: Disse konsekvensvu rderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert . Konsekvensvurderingene villkan fo r ftere interesser/temaer endres når pros jektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:
INGEN POSITIVE ELLER MEGE f NEGATIVE M EGU STORE S10, Rf MIDOElS '.Å ~DN SEKVENS E R ,." M IDDELS SJORE STORE I I I I I I I I • NfGAJlVE KON SEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER •
3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt : A : Meget godt. a,Godt. e: Middels. O: Mindre tilfredsstillende.
• 35
6. KILDER
Denne vassdrags rapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkildene henvises til fagrapportene):
Is- og vanntemperatur: Overingeniør Knut Wold NVE, Vassdragsavdelingen, seksjon for miljøhydrologi
Naturvern, Friluftsliv, Vilt og jakt, Fisk og fiske, Vannforsyning, Vern mot forurensning: Konsulent Egil Roll Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen
Kulturminnevern: Førsteantikvar Even Gaukstad Riksantikvaren
Jord- og skogbruk: Skogbrukssjef Stein-Erik Eriksen Skogbruksetaten i Grane/Hatlfjelldal
Reindrift: Reindriftsagronom Harald Rundhaug Reindriftskontoret i Nordland
Flom- og erosjonssikring: Overingeniør Mads Johnsen NVE, Vassdragsavdelingen, seksjon for vassdragsteknikk, Region Midt-Norge
Kap. 3: Ødegaard & Grøner NS