Odd Tore Kaufmann, Audun Rojahn Olafsen, Kari Rikheim
arbeidsbok Nynorsk Matematikk for barnetrinnet Arbeidsbok 2 nynorsk
Odd Tore Kaufmann Audun Rojahn Olafsen Kari Rikheim Det Norske Samlaget © 2010 Det Norske Samlaget
ISBN: 978-82-521-7744-2
Printed in Norway Grunnskrift: Sassoon Primary Papir: 120 g Amber Graphic Trykk og innbinding: AIT Otta
Formgivar: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Illustrasjonar og tekniske teikningar: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Foto og tekniske teikningar: Audun Rojahn Olafsen Språkleg gjennomgang: Hjørdis Grove Biletredaktør: Ellen Glimstad Redaktør: Kjetil Sjølie
Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova eller avtalar om kopiering gjorde med KOPINOR, interesseorgan for retts- havarar til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffast med bøter eller fengsel.
Skolebokinformasjon: www.samlaget.no Heimeside til verket: http://matteoveralt.samlaget.no Innhald
Kapittel 1 Tala 11–20 side 4–25 Kapittel 2 Mangekantar og sirklar side 26–33 Kapittel 3 Tabellar og diagram side 34–39 Kapittel 4 Måling – lengd side 40–51 Kapittel 5 Tala 0–100 side 52–71 Kapittel 6 Symmetri side 72–79 Kapittel 7 Tid side 80–87 Kapittel 8 Dobling og halvering side 88–93 Kapittel 9 Talfølgjer, partal og oddetal side 94–103 Kapittel 10 Kjøp og sal side 104–113 Kapittel 11 Areal side 114–121 Kapittel 12 Romfigurar side 122–129 Kapittel 13 Addisjon og subtraksjon side 130–143
Velkommen til Matte overalt! Vi har late oss inspirere av at matematikk finst overalt. Matematikken blir meir røyndomsnær gjennom foto-illustrasjonar og eksempel frå stader og situasjonar som er kjende for barna. Elevane arbeider både munnleg og skriftleg, dei lærer å setje ord på matematik- ken, og dei lærer seg å lære matematikk. Denne arbeidsboka skal brukast heile skoleåret og dekkjer stoffet frå Grunnbok 2A og Grunnbok 2B. Her kan elevane i større grad arbeide individuelt, etter at fagstoffet i grunnboka er gjennomgått. I Lærarrettleiingane er det, etter kvart kapittel, forslag til kva slags oppgåver eleven bør gjere i arbeidsboka.
Ti-rutenetta gir god visuell støtte under innlæring av grunnleggjande addisjon og subtraksjon. Elevane bør bruke ti-rutenettet kombinert med teljemateriell. Her viser ti-rutenetta addisjons- stykket 10 + 5.
100-nettet viser mengda 100 og rekkjefølgja på tala. Ved bruk av fargar visualiserer vi rekneoperasjonar i dette talområdet.
Tallinja bruker vi til å vise plasseringa av tala, og hopp på tallinja viser addisjon og subtraksjon. Utsnittet av tallinja vari- erer alt etter kva talområde elevane jobbar med. Arbeidsboka har oppgåver med varierande vanskegrad. Oppgåver som er spesielt utfordran- de, er merkte med ei nøtt. Nokre av oppgåvene er opne. Dei kan løysast på ulike måtar, og har meir enn éi mogleg løysing. Desse oppgåvene er merkte med ei opna nøtt.
Robo er med gjennom heile verket. Han kommenterer innhaldet og hjelper til å forklare kva elevane skal gjere.
Vennleg helsing forfattarane! Odd Tore Kaufmann Audun Rojahn Olafsen Kari Rikheim
Til dei vaksne: Nedst på kvar side får lærarar og føresette meir utførlege instruksjonar til oppgåver og aktivitetar. Det er også lagt inn bakgrunnskommentarar, og tips til korleis dei vaksne kan støtte barna når dei arbeider med stoffet. 8 10 12 19 4 - Tala 11–20 Tala 4 - 6 9 17 15
Til dei vaksne: Elevane skal skrive kor mange maur det er. Dei kan sjølve velje om dei vil setje ring rundt velje grupper Dei kan sjølve mange maur det er. kor skal skrive Elevane talet, eller krysse etter kvart avgjere lettare å kunne som dei set av for og fem fem på til dømes teljestrekar.
Kor mange maur? mange maur? Kor Oppgåve 1.01 Oppgåve Tala 11–20 11–20 Tala
Kap. 1 Oppgåve 1.02 Kor mange? 17 18
10 20
12 15
Oppgåve 1.03 Fargelegg talet.
Til dei vaksne: 1.02) Elevane skriv kor mange prikkar det er. Ti-rutenettet til venstre er fylt ut og utgjer ein tiar. 1.03) Elevane skal fargeleggje ruter i ti-rutenettet. Begynn med å fylle ut ti-rutenettet til venstre.
5 - Tala 11–20 Eit tosifra tal består av tiarar og einarar. Oppgåve 1.04 Set ring rundt ti og skriv kor mange det er.
1 1 11 tiarar einarar tiarar einarar
15 1 16 1 tiarar 5 einarar tiarar 6 einarar
9 1 8 18 0 tiarar 9 einarar tiarar einarar
2 0 20 6 26 tiarar einarar 2 tiarar einarar
Til dei vaksne: Elevane set ring rundt ti gjenstandar om gongen. Dei skal skrive kor mange tiarar og einarar det er og det totale talet. Det kan vere enklare først å setje ring rundt fem og fem.
6 - Tala 11–20 Teikn kva du vil, men så mange som talet viser. Oppgåve 1.05 Teikn kor mange. Skriv tiarar og einarar.
0 1 0 tiarar 7 einarar tiarar einarar
1 3 71 tiarar einarar tiarar einarar
1 tiarar 9 einarar 2tiarar 3 einarar
Til dei vaksne: Elevane skal teikne så mange som talet viser. Dei kan teikne prikkar, sirklar, kryss, ballar eller anna, berre dei får plass. Dei kan gjerne gruppere gjenstandane, slik at det blir lettare å halde oversikt over kor mange det er. Dei skal også skrive talet på tiarar og einarar.
7 - Tala 11–20 Oppgåve 1.06 Fyll inn tala som manglar.
tiarar einarar tiarar einarar 1 1 1 0 14 0 8 1 2 3 28
3 f.eks. 1 12
Oppgåve 1.07 Fyll inn tala som manglar. 10 2 10 5 19 25 720 11 0 7 f.eks. 36 6 80
Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Her er det fokus på at eit tosifra tal består av tiarar og einarar. Nokre av oppgåvene på sida har fleire løysingar.
8 - Tala 11–20 Oppgåve 1.08 Fyll inn tala som manglar. tiarar einarar tiarar einarar 12 14 12 14 16
11 14 16 14 17
11 14 16 17 15 17
13 171614 18 13 15 18
8 10 11 13 7 911 12
f.eks. 1098 11 1312 11 13 14 15
f.eks. 19 20 22 23 11 12 14 15 16
28 30 31 16 17 20 21
Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Det er lagt opp til at talrekkjene skal auke med éi av gongen, men det kan vere fleire løysingar på nokre av oppgåvene.
9 - Tala 11–20 Her aukar det med meir enn 1.
Oppgåve 1.09 Skriv inn tala som manglar. 8 10 12
1 7 9 11 5 11
1263 85 17
7 10 19 3 6 9 18
85 17 6 15
5 25 45 22 52 62 72
4737277 1510 3530 f.eks. 12 16 20 28 32 8 28 38 48 58
Til dei vaksne: Elevane fyller inn tala som manglar. Talrekkjene har ein jamn auke, som er ulik frå oppgåve til oppgåve. Bruk gjerne tallinja som hjelp. Dei siste talrekkjene har mange løysingar.
10 - Tala 11–20 Oppgåve 1.10 Set ring rundt talet som er ...
1 større enn 7
1 mindre enn 14
4 mindre enn 10
5 større enn 15
3 større enn 16
7 større enn 7
12 mindre enn 22
Oppgåve 1.11 Set ring rundt talet som er ...
11 mindre enn 12
10 mindre enn 25
12 større enn 12
8 mindre enn 24
19 større enn 5
3 større enn 28
Til dei vaksne: Elevane set ring rundt det talet som oppfyller vilkåret. Her må elevane kunne tiarovergangar for å løyse oppgåvene. 1.10) Elevane kan bruke talrekkja til å telje seg fram til svaret. Det gjeld ikkje på «12 mindre enn 22». 1.11) Dei alternativa som er feil er valde for å avdekkje mistydingar. Korleis har dei tenkt?
11 - Tala 11–20 Oppgåve 1.12 Set strek til tallinja.
Til dei vaksne: Elevane skal plassere tala på tallinja ved hjelp av strekar. Tallinjene er delvis utfylte. Dei må derfor vurdere avstanden mellom tala og markeringane på tallinja. Det kan vere lurt å skrive inn tala som manglar. I nokre oppgåver kjem tala mellom markeringane.
12 - Tala 11–20 Oppgåve 1.13 Set strek til tallinja.
f.eks.
f.eks.
Til dei vaksne: Elevane plasserer tala på tallinja ved hjelp av strekar. Dei må vurdere avstanden mellom markerin- gane på tallinja, men dei må også vurdere forholdet mellom tala som skal plasserast. Det kan vere til hjelp å skrive inn tal på tallinja først. I nokre av oppgåvene er det vanskeleg å plassere tala nøyaktig.
13 - Tala 11–20 Oppgåve 1.14 Fyll inn tala som manglar. 6 3 2 4 f.eks. 3 1 14 8 16 9 11 4 10 1 0 3 3 2
Oppgåve 1.15 Fargelegg tiarvennene. Kva ser du?
Til dei vaksne: 1.14) Elevane skal fylle inn tala som manglar. Dette er ein repetisjon av addisjon med sum under ti. Oppgåvene med to tomme plassar har mange løysingar. 1.15) Elevane fargelegg tiarvennene. Det vil seie addisjonsstykka som har sum 10.
14 - Tala 11–20 Fyll opp ein tiar.
Oppgåve 1.16 Marker og skriv svaret.
12
12
14
14
17
Til dei vaksne: Eksempelet 7 + 8 viser korleis Robo har fylt opp ein tiar ved å teikne 3 blå prikkar i ti-rutenettet til venstre. Då har Robo fjerna 3 blå, og det står igjen 5 blå i høgre ti-rutenett. Ti-rutenetta blir brukte til å finne summen av reknestykket. Elevane følgjer eksempelet i resten av oppgåvene ved å fylle opp eit ti-rutenett.
15 - Tala 11–20 Fyll opp ein tiar først.
Oppgåve 1.17 Skriv rett tal. Fargelegg om du ønskjer.
12
18 6
11 20
17 11
13 7
14 18
20 14
15 9
Til dei vaksne: Elevane kan bruke ti-rutenettet for å finne tala som manglar. I så fall bør dei bruke ulike fargar for addendane slik som på førre side.
16 - Tala 11–20 Du kan også Oppgåve 1.18 tenkje 7 + 5. Du kan hoppe Teikn hopp og skriv svaret. f.eks. på fleire måtar.
14
17
17
19
20
22
Til dei vaksne: Elevane skal hoppe på tallinja for å finne svaret. Dei kan gjere eitt hopp eller dei kan dele opp og gå via tiarar. Om dei finn andre måtar å hoppe på, er det greitt.
17 - Tala 11–20 Du kan også Oppgåve 1.19 starte på 12. Teikn hopp og fyll inn tala. f.eks.
3 5 15 7 10 15 10 5 1 21 5 15 21 8 10 22 4 12 22
10 2 25 13 23 25
10 1 28 17 27 28
3 10 13 6 9 19
5 10 13 13 18 28
Til dei vaksne: Elevane skal hoppe på tallinja for å finne tala som manglar. 7 + 8 kan til dømes illustrerast ved å hoppe frå 7 til 10 og vidare frå 10 til 15. Tomme tallinjer får fram strategiane til elevane.
18 - Tala 11–20 Oppgåve 1.20 Fyll inn tala som manglar. f.eks. 4 6 11 5 1 1 13 0 8 134 7 7 52 0 5 8 9 1
Oppgåve 1.21 Set strek. Ser du mønsteret?
Til dei vaksne: 1.20) Elevane fyller inn tala som manglar. Reknestykka med fleire tomme felt har fleire løysingar. 1.21) Elevane set strek frå tala i midten til begge sider. Til dømes er forskjellen mellom 10 og 14 lik 4. Det kan visast både som addisjon og subtraksjon.
19 - Tala 11–20 Oppgåve 1.22 Kryss ut og skriv svaret.
3
7
13
4
7
4
8
8
Til dei vaksne: Elevane kryssar ut det som blir trekt frå, for å finne svaret. Dei bør begynne å krysse ut i ti- rutenettet til høgre.
20 - Tala 11–20 Du kan hoppe Oppgåve 1.23 på fleire måtar. Teikn hopp og skriv svaret. f.eks.
5
9
6
6
12
5
5
Til dei vaksne: Elevane brukar tallinja for å finne svaret. Dei kan bruke ulike strategiar, og illustrere det med hopp på tallinja.
21 - Tala 11–20 Oppgåve 1.24 Teikn hopp og fyll inn tala. f.eks.
1 7 9 9 10 17 1 10 8 8 9 19 5 2 5 5 10 12 5 10 8 8 13 23 4 9 13 6 10 19 4 3 23 16 20 23 2 10 8 8 10 20
Til dei vaksne: Elevane brukar tallinja som hjelp til å finne talet som manglar. Dei må sjølve velje kva strategi dei vil bruke, og korleis dette kan visast på tallinja.
22 - Tala 11–20 Oppgåve 1.25 Fyll inn tala som manglar. Sum Sum 10 10 Sum Sum 20
Sum Sum 2 19 2 5 Sum Sum 21 21
Sum Sum 18 2 20 18 191 20 Sum Sum 20
Sum Sum 17 20 3 17 4 6 23 Sum 20 Sum 20
Sum Sum 9 11 10 10 11 11 f.eks. 10 14 Sum Sum
Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala slik at summane både vassrett og loddrett stemmer. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva felt det kan lønne seg å fylle ut først, og om addisjon eller subtraksjon er best. Dei to nedste oppgåvene har fleire løysingar.
23 - Tala 11–20 Oppgåve 1.26 Summen av to felt er lik talet i Fyll inn tala som manglar. feltet over. 20 17 3
16 10 6 10 4 6
19 20 9 f.eks. 0 5
1315 1 12 116 f.eks.
113 1 8 4 4
10 13 10 0 112
Til dei vaksne: Elevane fyller inn tala som manglar. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva felt det kan lønne seg å fylle ut først og kva reknestrategi som er best.
24 - Tala 11–20 Talet utanfor er lik summen av dei to nærmaste Oppgåve 1.27 felta inne i Fyll inn tala som manglar. trekanten.
10 3 4 1 2 f.eks.
12 0 0 7 12 7
12 21 5 14
10 11
2 1313 5 6 0 0
Til dei vaksne: Talet utanfor trekanten er summen av dei to nærmaste tala. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva felt det kan lønne seg å fylle ut først og om addisjon eller subtraksjon er best. Trekanten øvst til høgre har mange løysingar. For å finne kva tal som manglar i trekanten nedst til venstre, må elevane prøve seg fram.
25 - Tala 11–20 trekant Eg teikna ein sirkel! femkant 26 - Mangekantar og sirklar
bestemmer kva slags mangekant det er. bestemmer kva på det eine hjulet. Til dei vaksne: 2.02) Elevane teiknar inn i biletet dei formene dei ser. Som eksempel er det teikna inn ein sirkel Som eksempel er det teikna inn ein sirkel dei ser. teiknar inn i biletet dei formene 2.02) Elevane 2.01) Elevane set strek til dei rette formene. Hugs at det er talet på hjørne eller kantar som Hugs at det er talet på hjørne set strek til dei rette formene. 2.01) Elevane
Oppgåve 2.01 Oppgåve form. til rett Set strek firkant sekskant sirkel
Mangekantar og sirklar sirklar og Mangekantar Oppgåve 2.02 Oppgåve inn på biletet formene du ser. Teikn
Kap. 2 Oppgåve 2.03 Kor mange?
Trekantar: 4 Firkantar: 3 Femkantar: 2 Sekskantar: 2 Sirklar: 4
Oppgåve 2.04 Teikn inn på biletet formene du ser. f.eks.
Til dei vaksne: 2.03) Elevane tel opp former dei finn på teikninga: trekantar, firkantar ... Det kan oppstå former i overlappinga. Dei kan teljast med dersom elevane ønskjer meir utfordring. 2.04) Elevane teiknar inn på biletet dei formene dei finn.
27 - Mangekantar og sirklar Er det nokre delvis skjulte former her? Oppgåve 2.05 Kor mange? f.eks. Trekanter: 6 Firkanter: 3 Femkanter: 2 Sekskanter: 1 4 Sirkler:
Oppgåve 2.06 Teikn rett form rundt skilta.
Til dei vaksne: 2.05) Elevane skal telje opp kor mange former det er. Nokre former er delvis skjulte, og derfor kan det vere rom for ulike tolkingar. 2.06) Elevane skal kjenne igjen skilta som ligg på bakken og teikne rett form rundt dei skilta som manglar omriss.
28 - Mangekantar og sirklar Oppgåve 2.07 Kva kost hamnar i spannet?
Den gule kosten fargelegg desse formene: - Den største trekanten - Den mellomste sirkelen - Den største firkanten - Den mellomste femkanten - Den minste sekskanten
Den blå kosten fargelegg desse formene: - Den mellomste trekanten - Den største sirkelen - Den mellomste firkanten - Den største femkanten - Den største sekskanten
Den raude kosten fargelegg desse formene: - Den minste trekanten - Den minste sirkelen - Den minste firkanten - Den minste femkanten - Den mellomste sekskanten
Til dei vaksne: Elevane skal finne ut kva kost som treffer malingsspannet ved å følgje instruksjonen for kvar av kostane med maling på.
29 - Mangekantar og sirklar Oppgåve 2.08 Fargelegg. Kva ord kjem fram?
- alle firkantane
- den minste femkanten - den største og den minste firkanten - dei fire minste trekantane
- alle former med fleire enn tre kantar
- dei fire minste trekantane - dei tre høgaste firkantane
Til dei vaksne: Elevane skal fargeleggje formene på høgre side slik det er forklart på venstre side. Det skal kome fram fire bokstavar, som dannar eit ord.
30 - Mangekantar og sirklar Den andre halvparten er Oppgåve 2.09 like stor. Teikn andre halvdel. Fullfør trekanten. Fullfør sirkelen.
Fullfør firkanten. Fullfør firkanten.
Fullfør sekskanten. Fullfør trekanten.
Fullfør firkanten. Fullfør firkanten.
Til dei vaksne: Elevane skal fullføre figurane. Halvparten av figurane er teikna. Bruk rutenettet som hjelp. Det er to løysingar på den siste oppgåva.
31 - Mangekantar og sirklar Det finst fleire hjørne og fleire kantar.
Oppgåve 2.10 f.eks. Teikn figurane. Punktet H er i eit hjørne. K er på ein kant.
Trekant Firkant H H
K K K K
Femkant Sekskant
H H
K K K K
Trekant Firkant
H H H H
K K K K
Til dei vaksne: Elevane skal teikne mangekantar der punktet H er eit hjørne og punkta K skal liggje på kantane. Det vil seie at kvar elev kan finne si løysing. Det finst mange måtar å teikne formene på. Elevane bør bruke linjal.
32 - Mangekantar og sirklar Oppgåve 2.11 f.eks. Finn og teikn formene som til saman gir rett poengsum.
sirkel firkant trekant
3 poeng 4 poeng 5 poeng
4 22 poeng 4 3 3 5 3 4 3
4
11 poeng 4 4 4
23 poeng
3 4 4 Til dei vaksne: Elevane skal oppnå nøyaktig poengsum ved å teikne formene inn på bileta. På biletet av fotball- banen skal elevane markere former som til saman gir 23 poeng. Dei kan då markere ein sirkel (3 poeng) og fem firkantar (4 + 4 + 4 + 4 + 4 er 20 poeng).
33 - Mangekantar og sirklar
så mørkt her? så mørkt gått! Eit eple spurde eple spurde Eit appelsin: ein er det – Kvifor har pæra – Fordi 34 - Tabellar og diagram Tabellar 34 -
5 8 10 4 Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tabellen ved å telje opp kor mange frukter det er på biletet. Tala i tabellen Tala mange frukter det er på biletet. å telje opp kor skal fylle inn tabellen ved Elevane under. i diagrammet som søyler skal illustrerast
Appelsinar Pærer Bananar Eple Frukt Tal søylediagrammet. Kor mange av kvar frukt? Fyll inn i tabellen og inn Fyll frukt? kvar mange av Kor Oppgåve 3.01 Oppgåve Tabellar og diagram diagram og Tabellar
Kap. 3 Oppgåve 3.02 Fyll inn og teikn det som manglar.
I skogen Tal
7 5
5
Til dei vaksne: Elevane skal kombinere opplysningane i søylediagrammet, tabellen og tala i biletet, for å kunne fylle inn dei tomme plassane. Dei skal også teikne det som manglar i biletet.
35 - Tabellar og diagram Oppgåve 3.03 Sjå på biletet, fyll ut tabellen og teikn søyler.
Insekt Tal Maur 12 Fluger 3 Mygg 9 Veps 11
Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn i og teikne søyler i diagrammet ved å telje maur, fluger, mygg og veps i biletet øvst.
36 - Tabellar og diagram Oppgåve 3.04 Fyll inn i tabellen.
einarar toarar trearar firarar femmarar seksarar
raude terningar 4 1 1 0 0 4
grøne terningar 1 3 2 3 1 0
sum 5 4 3 3 1 4
Til dei vaksne: Elevane skal bruke terningane som er stabla i søyler til å fylle inn tabellen. Nedst i tabellen skal elevane summere talet på einarar, toarar osv.
37 - Tabellar og diagram Oppgåve 3.05 Favorittdyr.
Jenter Gutar
Hest Hund Katt Rotte Gullfisk
Kva for eit dyr er mest populært blant jenter? Hest Kva for eit dyr er mest populært blant gutar? Hund Kva dyr er mest populært? Hund Kva dyr er minst populært? Rotte Kor mange likar hest? 15 Kva for eit dyr er det 12 elevar som likar? Katt Er det flest gutar eller jenter som har svart? Jenter
Til dei vaksne: Elevane må tolke diagrammet for å svare på spørsmåla. Legg vekt på at diagrammet skil mellom talet på jenter og gutar. Det er til dømes tolv barn som likar katt best, 5 gutar og 7 jenter.
38 - Tabellar og diagram Oppgåve 3.06 Set strek mellom tabell og diagram som høyrer saman.
Blå auge Grøne auge Brune auge
Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge
Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge
Blå auge Grøne auge Brune auge Oppgåve 3.07 Set strek mellom tabell og diagram som høyrer saman. Hest Hund Katt Rotte Gullfisk Gutar Jenter Jenter Gutar Blå auge Grøne auge Brune auge
Jenter Gutar Blå auge Grøne auge Brune auge
Gutar Jenter Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge
Til dei vaksne: 3.06) For å setje strek mellom tabell og rett diagram må elevane vurdere høgda på søylene. 3.07) For å setje strek mellom tabell og rett diagram må elevane vurdere høgda på fargane. Elevane kan lese av kor mange gutar som har blå auge i tabellane, og deretter finne den tilsvarande høgda i søylediagrammet.
39 - Tabellar og diagram Gry Gry Gry Gunnar Gunnar Gunnar Bianca Bianca Bianca Rudi Rudi Rudi 40 - Måling – lengd
Det kan vere til hjelp å vri boka. til hjelp å vri boka. Det kan vere Til dei vaksne: 4.01) Elevane må vurdere kor brikkene hamna i forhold til pinnen i midten. hamna i forhold brikkene må vurdere kor 4.01) Elevane brikkene. å teikne ei mogleg plassering av dei gitte opplysningane for skal bruke 4.02) Elevane
Gry vann! Gunnar kasta for langt og blei nr. 3. Gunnar kasta for langt Bianca kasta til høgre. Rudi kasta for kort og til venstre. Rudi kasta for kort og Oppgåve 4.02 Oppgåve kan ha hamna. der brikkene Teikn Dei kastar på nytt. Kven er nærmast? Kven Oppgåve 4.01 Oppgåve Set ring rundt. Måling – lengd – lengd Måling Kven kasta for langt? Kven kasta for langt til venstre? Kven
Kap. 4 f.eks. Oppgåve 4.03 Kor lang?
4 knappar
2 knappar
2 frimerke
3 frimerke
4 knappar
6 knappar
5 knappar
3 knappar
Til dei vaksne: Elevane skal finne lengda oppgitt i talet på knappar eller talet på frimerke. På dei siste oppgåvene må dei sjølve teikne fleire knappar eller dei må anslå lengda. Kan du teikne fleire knappar? 41 - Måling – lengd Oppgåve 4.04 Teikn noko som har lengd ... f.eks. 2 frimerke
5 frimerke
mellom 3 og 4 frimerke
mindre enn 5 frimerke
Oppgåve 4.05 Teikn noko som har lengd omtrent ...
4 knappar
9 knappar
Til dei vaksne: 4.04) Elevane teiknar noko som har den oppgitte lengda. 4.05) Elevane skal teikne noko som har den oppgitte lengda i knappar. Dei må samanlikne med knapperekkja over.
42 - Måling – lengd Oppgåve 4.06 Kor lang? 5 cm
4 cm
4 cm
6 cm
5 cm
8 cm
11 cm
5 cm
Til dei vaksne: Elevane skal finne lengda oppgitt i cm. Elevane vil no oppdage fordelen med standard måleeining. Då kan ein samanlikne lengder, fordi det er eintydige og nøyaktige mål. Til dømes er 10 cm eit fast mål, mens 10 knappar varierer med knappestorleiken.
43 - Måling – lengd Oppgåve 4.07 Teikn noko som har lengd ... f.eks.
12 cm
15 cm
mellom 10 og 11 cm
mindre enn 8 cm
Oppgåve 4.08 Teikn noko som har lengd ...
7 cm
10 cm
Til dei vaksne: 4.07) Elevane teiknar noko som er så langt som den oppgitte lengda i cm. Dei kan oppmodast til å teikne i naturtru storleik. 4.08) Elevane skal teikne noko som har den eksakte lengda. Dei kan med fordel bruke linjal.
44 - Måling – lengd – Ser eg dobbelt? – Neida, vi er tvillingar. – Alle fire? Oppgåve 4.09 Kva linjestykke er halvparten og dobbelt av kvarandre? Fyll inn i tabellen.
l S
K v a r o
e R E A
T R t
halvparten S TRE K A R dobbelt o ev r a l t
Til dei vaksne: Her er det strekar overalt. Elevane finn linjestykka som hører saman. Det vil seie at den eine er dobbelt så lang som den andre. Dei må gjerne skrive lengda på linjestykka. Kvart linjestykke har ein tilhøyrande bokstav. Dei skal knyttast saman i tabellen under.
45 - Måling – lengd Oppgåve 4.10 Teikn blå ring rundt dobbelt så lang. Teikn raud ring rundt halvparten så lang.
Oppgåve 4.11 Teikn blå ring rundt dobbelt så høg. Teikn raud ring rundt halvparten så lang.
Til dei vaksne: Elevane teiknar ein blå ring rundt den fisken som er dobbelt så lang som fisken i ramma oppe til høgre, og ein raud ring rundt den som er halvparten så lang. Tilsvarande med høgda på rosa.
46 - Måling – lengd Oppgåve 4.12 Halvparten og det dobbelte. Teikn lengdehopp.
Til dei vaksne: Elevane skal teikne hopp som tilsvarer den halve lengda og den dobbelte lengda av hoppet til Robo. Den siste oppgåva kan elevane løyse ved å prøve seg fram for å finne halve lengda, 4 er for kort og 5 er for langt, så då må pila plasserast midt imellom 4 og 5. Det vil seie 4,5.
47 - Måling – lengd Oppgåve 4.13 Kor mange år?
10 år 6 år
Til saman 20 år Til saman 12 år
9 år 4 år
Til saman 18 år Til saman 8 år
5 år 7 år
Til saman 15 år Til saman 21 år
6 år 25 år
Til saman 6 år Til saman 10 år
Til dei vaksne: Elevane skal finne alderen til søskenpara eller alderen til saman ut frå kva opplysningar som er gitt. I den siste oppgåva blir svaret to og eit halvt år. Det kan skrivast anten som 2,5 år, mellom 2 og 3 år, eller to og eit halvt år.
48 - Måling – lengd Oppgåve 4.14 Kor langt til saman?
cm cm cm cm 3 5 8 9 5 14
cm cm cm cm 1037 56 11
cm
cm cm cm cm cm
3 5 4 12 2 5 1 8
5MMMM 4 3 2 1 15
Til dei vaksne: Elevane reknar ut lengda til saman. I den nedste oppgåva er ikkje lengdene oppførte, men rutene er 1 cm gonger 1 cm.
49 - Måling – lengd Oppgåve 4.15 Kor langt er det rundt figuren? 3 cm cm 4 cm cm cm cm
cm 12 Sum: cm Sum: cm 4 cm 2 cm 2 4 cm cm cm cm 3 cm 2 4 cm cm cm 16 Sum: cm Sum: 18 cm
3 cm cm 3 4 cm cm cm 2 cm 2 5 cm 4 cm cm 20 12 Sum: cm Sum: cm
Til dei vaksne: Det er ikkje sett mål på alle sidene. Kvar rute er 1 cm brei. Elevane må bruke rutenettet for å bestemme lengda, og dei må utnytte symmetrien til figurane.
50 - Måling – lengd Oppgåve 4.16 Set strek. Kan målast i …
centimeter
meter
Oppgåve 4.17 f.eks. Skriv eller teikn ting som kan målast i centimeter eller meter.
centimeter (cm) meter (m)
linjal fotballbane sjokolade buss kniv dør
Til dei vaksne: 4.16) Elevane må vurdere kva måleeining (centimeter eller meter) som passar til den virkelege tingen som er avbilda. 4.17) Elevane føreslår sjølve noko som vert målt i centimeter og i meter. Dei kan anten teikne eller skrive.
51 - Måling – lengd 8 0 4 Einarar Einarar Einarar 4 3 3 Tiarar Tiarar Tiarar 52 - Tala 0–100 Tala 52 - 0 6 0 Einarar Einarar Einarar 3 4 9 Tiarar Tiarar Tiarar
Til dei vaksne: Elevane skal skrive kor mange tiarar og einarar det er. Det kan lønne seg å gruppere til elementa, Det kan lønne det er. og einarar mange tiarar kor skal skrive Elevane setje ring rundt to og to grupper på 5 som utgjer tiarar. dømes
Kor mange? Kor Oppgåve 5.01 Oppgåve Tala 0–100 0–100 Tala
Kap. 5 Ein gut held femti 20-kroningar og femti 10-kroningar i handa. Kva
har han da? Svar: Uvanleg store hender. store Uvanleg Svar: Oppgåve 5.02 Kor mange kroner?
37 59
52 85
85 61
71 45
Til dei vaksne: Elevane skal summere verdien av myntane, ikkje talet på myntar. Kva skjuler seg i midten på den siste oppgåva?
53 - Tala 0–100 Oppgåve 5.03 Kor mange er fargelagde?
44 38 70
100 9 81
Oppgåve 5.04 Fargelegg.
Til dei vaksne: 100-nettet er bygt opp slik at kvar rad består av ti ruter. 100-nettet blir brukt for å danne eit bilete av større mengder, og det er eit godt hjelpemiddel i addisjon og subtraksjon. 5.03) Elevane skal skrive kor mange ruter som er fargelagde. 5.04) Elevane skal fargeleggje så mange ruter som talet viser.
54 - Tala 0–100 Oppgåve 5.05 Set strek til tallinja.
Oppgåve 5.06
Set strek til tallinja. Vurder avstanden.
Til dei vaksne: Elevane skal setje strek frå tala og ned på tallinja. I oppgåve 5.06 må elevane vurdere avstanden mellom tala på tallinja. Markeringane på tallinja skal plasserast omtrentleg.
55 - Tala 0–100 Oppgåve 5.07 Fyll inn tala.
35 45 55 65
55 65 75
22 32 42 52
Oppgåve 5.08 Fyll inn tala.
64 74 94
24 32 48 56 64
64 76 88 100
Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar på tallinja. Lengda på hoppa er oppgitt. Det kan gjere oppgåva meir oversiktleg å skrive inn tal på markeringane under tallinjene.
56 - Tala 0–100 Oppgåve 5.09 Skriv reknestykket.
30 30 60 46 8 54 76 16 60
47 10 37 53M10L63 66 M20L86
0M80L80 85-25L60 67M 12L79
Til dei vaksne: Elevane skal skrive reknestykket som er illustrert i 100-nettet. 100-nett med to fargar viser addisjon, og dei to fargane representerer addendane. Ruter som er streka over, illustrerer subtraksjon, altså det som blir trekt frå.
57 - Tala 0–100 Oppgåve 5.10 Rekn ut. Bruk 100-nett om du ønskjer.
70 7
29 30
47 80
43 59
45 40
30 66
56 24 27
Til dei vaksne: Elevane kan bruke 100-nettet som hjelp til å løyse oppgåvene. Dersom dei brukar 100-nettet som hjelp til addisjon og subtraksjon, kan dei bruke same framgangsmåten som på førre side.
58 - Tala 0–100 Oppgåve 5.11 Teikn hoppa og finn svaret.
56
40
55
40
Oppgåve 5.12 Teikn hoppa og finn talet som manglar. 3 10 30 30 33 43 10 10 7 27 30 40 50 57 10 10 10 30 38 68
Til dei vaksne: 5.11) Elevane teiknar hoppa og finn svaret. Dei kan bruke ulike strategiar når dei hoppar. Dei kan hoppe via nærmaste tiar, dei kan hoppe for langt og deretter tilbake. Dei må gjerne utforske tallinja for å finne gode strategiar for hovudrekning. 5.12) Elevane brukar ei tom tallinje for å finne talet som manglar. Dei må sjølve velje startstad og område på tallinja, og vurdere avstand og ulike strategiar.
59 - Tala 0–100 Oppgåve 5.13 Rekn ut poenga for kvar serie.
1. serie Sum Marta 20 5 30 Messi 20 30 20 70 Isabell 7 20 20 47 Carew 0 20 0 20
Kven vann? Messi Marta fekk 55 poeng!
2. serie Sum Marta 30 0 7 37 Messi 7 7 20 34 Isabell 5 0 30 35 Carew 5 5 7 17
Kven vann? Marta
Fyll inn poeng slik at summane stemmer.
3. serie Sum Marta 20520 45 Messi 73020 57 f.eks. Isabell 02020 40 Carew 3077 44
Til dei vaksne: Tabellen viser poeng som dei fire fotballspelarane fekk på 3 skot i kvar serie. Elevane skal rekne ut kor mange poeng dei fekk totalt for kvar serie. I den siste tabellen skal elevane føreslå treff som gir poeng lik summen som er oppgitt.
60 - Tala 0–100 Oppgåve 5.14 Skriv talet som er ... 2 meir enn 27: 29 14 meir enn 40: 54 10 mindre enn 45: 35 mellom 98 og 100: 99 5 mindre enn 56: 51 15 mindre enn 20: 5 mellom 29 og 31: 30 43 meir enn 6: 49 70 meir enn 17: 87 9 mindre enn 70: 61
Oppgåve 5.15 Fargelegg.
Mellom 0 og 30 Mellom 30 og 50 Mellom 50 og 80 Mellom 80 og 100
Til dei vaksne: 5.14) Elevane skal skrive talet som teksten fortel om. 5.15) Elevane reknar ut og fargelegg.
61 - Tala 0–100 Oppgåve 5.16 Skriv reknestykka.
46M8L54
54-20L34 46M8L54 93-7L86
74M8L82 85-8L77 72M10L82
Til dei vaksne: Elevane skal skrive reknestykket som er vist i 100-nettet. Addisjon er vist med to fargar, mens subtraksjon har éin farge, der talet på ruter som skal subtraherast, er stroke over.
62 - Tala 0–100 Oppgåve 5.17 Fyll inn tala som manglar. Bruk 100-nett om du ønskjer.
44 7
78 75
66 5
27 8
68 81
27 47
9 58
Til dei vaksne: Elevane kan bruke 100-nettet som hjelp til å løyse oppgåvene.
63 - Tala 0–100 Oppgåve 5.18 Teikn hoppa og skriv svaret.
Til dei vaksne: Elevane hoppar på tallinja. Det finst ulike måtar å hoppe på. Det kan av og til lønne seg å hoppe via ein heil tiar.
64 - Tala 0–100 Oppgåve 5.19 Fyll inn tala som manglar. Bruk tallinja om du vil. 80 8070
46 40 50 60
57 50 60 70
32 20 30 40
33 20 30 40
8 50 60 70
8 10 2030 40 50
6 70 80 90
Til dei vaksne: Elevane hoppar på tallinja om dei vil. Tallinja har markeringar for tiarar, femmarar og einarar, men elevane må sjølve setje på talverdiane. Det finst ulike måtar å hoppe på. Det kan av og til lønne seg å hoppe via ein heil tiar.
65 - Tala 0–100 Oppgåve 5.20 Robo skal gå over reknestykka som gir heile tiarar. Kva finn han?
Til dei vaksne: Elevane skal hjelpe Robo ut av labyrinten. Robo skal berre passere reknestykka som gir heile tiarar til svar. Kva finn Robo når han kjem ut?
66 - Tala 0–100 Oppgåve 5.21 Fyll inn tala som manglar. 80 56 24
94 95 82 12 93 2
54 100 3 f.eks. 8 22 3 14 10 f.eks. 5 8 9 0
90 10 96 2 3 0
f.eks. f.eks. 89 2 2 15 20 10
Til dei vaksne: Taltrappa er bygd opp slik at tala over er summen av dei to tala under. Elevane fyller inn tala som manglar. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva for eit felt det kan lønne seg å fylle ut først og, om de skal tenke addisjon eller subtraksjon.
67 - Tala 0–100 Oppgåve 5.22 Fyll inn tala som manglar.
40 29 67
42 42
10 14 41 5 Hallo! Her kan 46 det vere fleire løysingar.
10 33 29 33 23
f.eks. 0 28 7 12 5 41
Til dei vaksne: Tala utanfor trekanten er summen av dei to tala nærmast inne i trekanten. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva for eit felt det kan lønne seg å fylle ut først, og om de skal bruke addisjon eller subtrasjon. Trekanten nedst til høgre har mange løysingar. For å finne kva tal som manglar i trekanten nedst til venstre, må elevane prøve seg fram.
68 - Tala 0–100 Oppgåve 5.23 Bruk tabellen til å svare på spørsmåla.
Talet på sider lesne på 2 veker Namn Sidetal etter 1 Sidetal etter 2 veke veker Omar
Sanna
Linus
Leah
Kven har lese flest sider i løpet av 2 veker?Omar og Leah Kor mange sider las Omar den 2. veka? 35 Kor mange sider las Sanna den 2. veka? 37 Kor mange sider las Linus den 2. veka? 9 Kor mange sider las Leah i den 2. veka? 20 Kven har lese fleire sider den 1. veka enn den 2. veka? Omar, Linus og Leah
Til dei vaksne: Tabellen viser ei oversikt over fire elevar og kor langt dei har lese etter 1 og 2 veker. I løpet av den andre veka har t.d. Omar lese 75 sider – 40 sider = 35 sider.
69 - Tala 0–100 Oppgåve 5.24 Eg legg saman 45 Rekn ut. og 5 før eg legg til 7. Finn to tal som gir ein heil Kvifor? tiar før du reknar vidare.
34 37 59 38 37 42 28 54 50 97 45 100 51 43
Oppgåve 5.25 Nærmaste tiar. Fargelegg.
30, 50 og 70
40, 60, 80 og 100
Til dei vaksne: 5.24) Elevane skal finne svaret på reknestykket ved å addere eller subtrahere to tal som til saman gir ein heil tiar før dei reknar vidare. Oppgåvene gir ei god øving i hovudrekningsteknikkar. Elevane må vurdere tala for å effektivisere utrekninga. 5.25) Elevane må vurdere kva for ein tiar svaret ligg nærmast, for å finne fargen.
70 - Tala 0–100 Resultat stille lengde i Spretten IF:
Namn Lengd i cm Mari 83 Mats 64 Trond 59 Bjørn 45 Sofia 88 Tom 97 Ellen 76 Bedlo 72 Eva 91
Oppgåve 5.26 Bruk resultata over til å fullføre tabellen. Plassering Namn Lengd bak vinnaren Nr 1 Tom 0 cm Nr 2 Eva 6 cm Nr 3 Sofia 9 cm Nr 4 Man 14 cm Nr 5 Ellen 21 cm Nr 6 Bedlo 25 cm Nr 7 Mats 33 cm Nr 8 Trond 38 cm Nr 9 Bjørn 52 cm
Til dei vaksne: Den første tabellen er ei uordna resultatliste. Elevane sorterer resultata i den nedste tabellen ved å fylle inn namn og avstanden opp til vinnaren.
71 - Tala 0–100 Bruk gjerne gjerne Bruk for å spegel kontrollere resultatet. 72 - Symmetri
Til dei vaksne: Med utgangspunkt i flagget til venstre skal elevane setje ring rundt det biletet til høgre som har setje ring rundt det biletet til høgre venstre skal elevane Med utgangspunkt i flagget til loddrett eller diagonal linje. Flagga er spegla om ei vassrett, rett spegellinje.
Set ring rundt bilete med rett spegellinje. bilete med rett Set ring rundt Oppgåve 6.01 Oppgåve Symmetri
Kap. 6 Oppgåve 6.02 Teikn spegellinjer på flagga.
Kambodsja Israel Guyana
Makedonia Burundi India
Japan Jamaica Georgia
Peru Bahamas Røde kors
Til dei vaksne: Elevane skal teikne spegellinjer. Flagga kan ha fleire enn éin.
73 - Symmetri Oppgåve 6.03 Set ring rundt figuren som er rett spegla.
Til dei vaksne: Ein av dei tre figurane til høgre er ei rett spegling av figuren til venstre. Elevane skal setje ring rundt den rette. Elevane kan gjerne bruke spegel for å kontrollere speglinga.
74 - Symmetri Oppgåve 6.04 Set kryss over dei bokstavane som ikkje er spegelsymmetriske.
Er det gym i dag?
Til dei vaksne: Bokstavkjeksa dannar ord. Elevane skal krysse over dei bokstavane som ikkje er spegel- symmetriske. Kva står det da?
75 - Symmetri Oppgåve 6.05 Spegle figurane om linjene.
Til dei vaksne: Elevane skal spegle figurane over spegellinjene. Det vil vere til stor hjelp å bruke ein spegel og setje det på spegellinja. Hjørna på figuren som skal teiknast har lik avstand frå spegellinja, men på motsett side.
76 - Symmetri Oppgåve 6.06 Spegle bokstavane om linjene.
Til dei vaksne: Elevane skal spegle bokstavane om linjene. Hjørna på figurane som skal teiknast har lik avstand frå spegellinja, men på motsett side. Bruk rutenettet til hjelp. Elevane må gjerne bruke spegel for å sjekke svaret.
77 - Symmetri Oppgåve 6.07 Fortset mønsteret.
Lag ditt eige mønster.
Til dei vaksne: Elevane skal oppdage og kopiere mønsteret og fullføre det ved å fargeleggje rutene.
78 - Symmetri Oppgåve 6.08 Fortset mønsteret.
Lag sjølv.
Til dei vaksne: Elevane skal oppdage og kopiere mønsteret ved å fargeleggje rutene.
79 - Symmetri desember juni du då, vesle venn? du då, vesle tenkt å bli, då? – Kor mange år er – Kor – Åtte år. har du – Og kva – Ni.
september
søn
lau
fre
juli
tor
ons
tys
april
mån februar 80 - Tid 80 - måndag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag mars august november
oktober og skriven inn i kolonnen til høgre. inn i kolonnen og skriven månad 1. mai Til dei vaksne: 7.02) Elevane sorterer månadene ved å setje strek frå månaden og ned til rett tal. Januar er Januar sorterer å setje strek frå månaden og ned til rett tal. månadene ved 7.02) Elevane 7.01) Elevane skal skrive dagane i rett rekkjefølgje. Eksempelet viser at måndag er kryssa over Eksempelet viser at måndag er kryssa over dagane i rett rekkjefølgje. skal skrive 7.01) Elevane
januar
torsdag søndag tysdag laurdag måndag fredag onsdag Oppgåve 7.02 Oppgåve Set strek. Sorter månadene. Skriv dagane i rett rekkjefølgje. i rett Skriv dagane Oppgåve 7.01 Oppgåve Tid
Kap. 7 lau søn mån tys ons tor fre
Oppgåve 7.03 Kva for dagar og månader er gøymde? Set ring rundt.
O N S D A G D U S E C H X P U W I K O B B E R T G Ø Y V F E B R U A R S M A T T E O S T H P W M N O V O K T O B E R F Y I S M B A S K E T I D Æ S N Ø A K T I V Q L E L Ø L A U R D A G S S S E N O V I L S D A G N E T D R A J E T S T R A M T A U G U S T T V Å R B M G R U N D I G Y I M E Å J U L I N S E R S Å R N G R A U T M J A U D Å D M A T T E Y M A I S A A O V E R A L T X S D A G
Kva for dagar manglar?
torsdag fredag Kva for månader manglar?
januar september
november
Til dei vaksne: Månader og dagar er gøymde i tabellen. Dei står skrivne både vassrett og loddrett og på skrå ned- over mot høgre. Det er mange andre ord også. Elevane skal setje ring rundt månadene og dagane som står skrivne. Dei dagane og månadene som dei ikkje finn, skriv dei nedst.
81 - Tid lau søn mån tys ons tor fre
Oppgåve 7.04 Set ring rundt talet på dagar.
Januar 28 30 31 Februar 28 30 31 Mars 28 30 31 April 28 30 31 Mai 28 30 31 Juni 28 30 31 Juli 28 30 31 August 28 30 31 September 28 30 31 Oktober 28 30 31 November 28 30 31 Desember 28 30 31
Oppgåve 7.05 Kva for ein månad? Eg har 31 dagar og 3 bokstavar. Mai Eg har 30 dagar og 4 bokstavar. Juni Eg har 30 dagar og 5 bokstavar. April Eg har 31 dagar og 8 bokstavar. Desember Eg har 31 dagar og begynner på A. August Eg har 7 bokstavar, men ikkje 31 dagar. Februar
Til dei vaksne: 7.04) Elevane skal setje ring rundt rett tal på dagar til kvar månad. Sjå figur side 11 i grunnboka: Alle månadene som fell på knokar, har 31 dagar. Dei som hamnar mellom knokane, har 30 dagar, unnateke februar, som har 28 eller 29 dagar. 7.05) Ut frå opplysningane skal elevane finne ut kva for månad som blir fortalt om.
82 - Tid lau søn mån tys ons tor fre
Oppgåve 7.06 Skriv klokkeslettet.
Klokka: 1 Klokka: 4 Klokka: 7 Klokka: 11
Oppgåve 7.07 Teikn visarane.
Klokka 5 Klokka 2 Klokka 10 Klokka 6
Oppgåve 7.08 Teikn visarane.
Klokka 15 Klokka 20 Klokka 21 Klokka 12
Til dei vaksne: 7.06) Når den store visaren står rett opp og den vesle visaren peikar på eit tal, viser klokka ein heil time. Elevane skal skrive klokkeslettet anten som eit tal eller med bokstavar. 7.07) Elevane skal teikne visarane på klokka. 7.08) Klokkesletta er no 12 og høgare. Til dømes tilsvarer klokka 15 det same som 3, fordi 12 + 3 = 15.
83 - Tid Har du høyrt om han som skulle opptre, men så vakna han ikkje før halv fire.
Oppgåve 7.09 Skriv klokkeslettet.
Klokka: Halv femKlokka: Halv toKlokka: Halv ni
Oppgåve 7.10 Teikn visarane.
halv ti halv seks halv tolv halv åtte
Oppgåve 7.11 Teikn visarane.
Kl. 13.30 Kl. 16.30 Kl. 18.30 Kl. 14.30
Til dei vaksne: 7.09) Når den lange visaren peiker rett ned og den korte visaren peiker mellom to tal, viser klokka ein halv time. Elevane skal skrive klokkeslettet anten som tal eller med bokstavar. 7.10) Elevane skal teikne visarane på klokka. 7.11) Klokka er no meir enn 12, og klokkesletta viser tider på ettermiddag og kveld.
84 - Tid lau søn mån tys ons tor fre Du bestemmer tidspunkta sjølv. Oppgåve 7.12 Bestem klokkeslettet og teikn visarane. f.eks. Frukost Skolen begynner
Lunsj Skolen sluttar
Middag Fritidsaktivitet
Til dei vaksne: Elevane teiknar inn klokkeslettet for når dei et, trenar, og så vidare. Dei vel sjølve eit passande klokkeslett.
85 - Tid lau søn mån tys ons tor fre
Oppgåve 7.13
Kor mange timar brukar bussen?
Frå Til Køyretid Notodden Mjøndalen 10.00 11.00 I time Mjøndalen Oslo 14.00 15.00 1 time Volda Kristiansund 07.00 12.00 5 timar Tromsø Alta 7 15.00 22.00 timar Bergen Ålesund 9 08.00 17.00 timar Oslo Kongsvinger 14.00 15.30 I time og 30 minutt Stavern Gardermoen 15.00 18.30 3 timar og 30 minutt Sande Ålesund 12.00 19.30 7 timar og 30 minutt Elverum Trondheim 6 30 09.30 16.00 timar og minutt
Til dei vaksne: Tabellen viser når bussen startar og når han er framme. Elevane skal rekne ut kor lang tid buss- turane tek. Der det blir halve timar, kan elevane skrive til dømes 3,5 timar, eller dei kan skrive inn timetalet og 30 minutt.
86 - Tid lau søn mån tys ons tor fre
Tider med Hurtigruta Øksfjord 02.00 Hammerfest 05.00 Havøysund 09.30 Honningsvåg 12.00 Dag 6 Kjøllefjord 17.30 Mehamn 19.30 Berlevåg 22.30 Båtsfjord 00.30 Vardø 04.00
Dag 7 Vadsø 07.30 Kirkenes 10.00
Oppgåve 7.14 Kor er Hurtigruta? 10 timar etter Øksfjord. Honningsvåg 2 timar etter Kjøllefjord. Mehamn 8 timar etter Havøysund. Kjøllefjord 4 og ein halv time etter Hammerfest. Havøysund 5 og ein halv time etter Berlevåg. Vardø 12 og ein halv time etter Honningsvåg. Båtsfjord 26 timar etter Øksfjord. Vardø 12 timar etter Mehamn. Vadsø
Til dei vaksne: Elevane brukar tabellen til å svare på spørsmåla om kor hurtigruta er så og så mange timar etter at ho har gått frå dei ulike hamnene. Elevane bør bruke ei klokke å telje timar på. Bruk gjerne klokka på http://matteoveralt.samlaget.no.
87 - Tid 16 16 50 52 46 74 24 88 - Dobling og halvering 88 - Dobling – Så liten broren din er! din er! broren liten – Så min. halvbroren er berre – Ja, han
linja som hjelp til å doble. 25 teiknast som to av kan det dobbelte Til dømes større. dei inn i noko eller vekslar eller ein femtilapp. 20-kroningar og to femmarar Til dei vaksne: 8.02) Elevane skal teikne den doble verdien av myntane. Dei kan velje om dei kopierer myntane myntane om dei kopierer Dei kan velje myntane. av verdien skal teikne den doble 8.02) Elevane spegel- Dei kan bruke talet til saman. og deretter skrive skal teikne det dobbelte 8.01) Elevane
Oppgåve 8.02 Oppgåve det dobbelte og skriv verdien. Teikn Teikn det dobbelte og skriv talet. det dobbelte Teikn Oppgåve 8.01 Oppgåve Dobling og halvering Dobling
Kap. 8 Oppgåve 8.03 Teikn halvparten og skriv talet.
8
5 6
Oppgåve 8.04 Teikn halvparten og skriv verdien.
23 15
27 18
Til dei vaksne: 8.03) Elevane skal teikne den halve mengda av prikkar og skrive talet. Desse mengdene er laga symmetrisk, slik at elevane kan bruke eit ark for å dekkje halvparten. Den blå linja i oppgåva øvst til venstre viser korleis mengda kan halverast. 8.04) Elevane skal teikne halvparten av beløpet. Det er berre i oppgåva øvst til venstre at talet blir halvert utan veksling. I oppgåva med 30 kroner må elevane veksle 20-kroningen med to tiarar.
89 - Dobling og halvering Oppgåve 8.05 Set ring rundt. Det dobbelte av 8.
Halvparten av 10.
Halvparten av 22.
Det dobbelte av 7.
Halvparten av 30.
Det dobbelte av 25.
Oppgåve 8.06 Den halve verdien av tala skal fargast blått. Den doble verdien av tala skal fargast raudt.
Til dei vaksne: 8.05) Elevane set ring rundt kula med det dobbelte eller halvparten av talet som er oppført. 8.06) Kulene til venstre er utgangspunkt for fargelegginga. Elevane skal finne igjen den halve og den doble verdien av desse i figuren til høgre. Vi har talet 12. 6 er halvparten og skal farge leggjast blått. 24 er det dobbelte og skal fargast raudt.
90 - Dobling og halvering Du doblar tiarar og Oppgåve 8.07 du doblar einarar. Kva er det dobbelte?
10 24
48 62 86
Oppgåve 8.08 Kva er det dobbelte?
32 52 94
76 78 98
Til dei vaksne: Elevane fargelegg slik at talet på fargelagde ruter blir dobla, og skriv talet.
91 - Dobling og halvering Oppgåve 8.09 Kva er halvparten?
8 33
12 24 16
Oppgåve 8.10 Kva er halvparten?
13 21 26
39 47 45
Til dei vaksne: Elevane skal finne halvparten av det markerte området. Dei skal streke over halvparten av dei farga rutene i 100-nettet og skrive kor mange som er att.
92 - Dobling og halvering Oppgåve 8.11 Fyll ut tabellen.
Ispris Pris for 2 is Pris for 4 is
10 40
18 72
9 36
15 60
13 52
5 10
11 22
14 56
Til dei vaksne: Elevane skal finne halvparten og det dobbelte av isprisane.
93 - Dobling og halvering 94 - Talfølgjer, partal og oddetal Talfølgjer, 94 -
Til dei vaksne: Tala står i ei bestemt rekkjefølgje. To av tala under passar i dei tomme felta. Elevane skal setje Elevane dei tomme felta. tala under passar i av To står i ei bestemt rekkjefølgje. Tala til tala som manglar. strek frå dei tomme felta
Oppgåve 9.02 Oppgåve Set strek. for eit tal manglar? Kva Kva for eit tal manglar? Set strek. for eit tal Kva Oppgåve 9.01 Oppgåve Talfølgjer, partal og oddetal partal Talfølgjer,
Kap. 9 Fullfør talrekkja og finn så rett bokstav. Oppgåve 9.03 Fyll inn tal og bokstavar. Kva står det? A = G = T = B = J = D = O =
J
G O
O B
D B
T A
Til dei vaksne: Elevane skal finne tala som manglar i talfølgja. Tala som manglar, skal erstattast med ein bokstav som finst i tabellen over. Dei som finn fram til løysinga her, har jobba godt.
95 - Talfølgjer, partal og oddetal A = L = R = Ø =
D = N = S = Y =
E = O = T = Å =
G = P = V =
Oppgåve 9.04 Kvar rad er ei talfølgje. Bruk tabellen over til å finne dei skjulte bokstavane. Kva står det?
OE PD R E P N G N Å L E V Ø A Y S T
Til dei vaksne: Tabellen øvst knyter kvart tal til ein bestemt bokstav. I skjemaet under utgjer kvar rad ein talfølgje. Elevane skal finne kva tal som manglar, og skrive tilhøyrande bokstav i same rute. Bokstavane dannar ord som blir lesne loddrett, og når orda dannar ei setning, er oppgåva løyst.
96 - Talfølgjer, partal og oddetal Oppgåve 9.05 Teikn neste figur og skriv talet på brikkene.
14
9
16
16
Til dei vaksne: Utvidinga av kvar figur følgjer eit fast mønster. Elevane skal teikne den neste figuren og skrive talet på brikker i denne.
97 - Talfølgjer, partal og oddetal Oppgåve 9.06 Teikn neste figur og skriv talet på fyrstikker.
15
17
Til dei vaksne: Figurane er sette saman av fyrstikker. Utvidinga av figurane følgjer eit fast mønster. Elevane skal teikne neste figur og skrive kor mange fyrstikker han er bygd av.
98 - Talfølgjer, partal og oddetal Oppgåve 9.07 Teikn neste figur og skriv talet på fyrstikker.
16
14
Til dei vaksne: Figurane er sette saman av fyrstikker. Utvidinga av figurane følgjer eit fast mønster. Elevane skal teikne neste figur og skrive talet.
99 - Talfølgjer, partal og oddetal Oppgåve 9.08 Set ring rundt to og to. Partal eller oddetal?
Jordbær Oddetal Stikkelsbær Partal
Kirsebær Partal Blåbær Oddetal
Rips Oddetal Tyttebær Oddetal
Bjørnebær Partal Bringebær Partal
Til dei vaksne: Elevane kan setje ring rundt to og to for å avgjere om talet på bær er partal eller oddetal. Dersom det blir éin til overs er talet oddetal. Elevane skriv oddetal eller partal på linja ved kvar bærtype.
100 - Talfølgjer, partal og oddetal Oppgåve 9.09 Det kan liggje klossar bak dei Partal eller oddetal? figurane som har to i høgda.
Oddetal Partal
Partal Partal
Oddetal Partal
Oddetal Partal
Til dei vaksne: Klossane er stabla slik at det er mogleg å avgjere om talet på klossar er oddetal eller partal utan å telje.
101 - Talfølgjer, partal og oddetal Oppgåve 9.10 Kor mange av desse tala er ... partal under 20? 3 oddetal under 20? 4 partal med 2 på tiarplassen? 2 1 oddetal med 2 på tiarplassen?
Oppgåve 9.11 Skriv tre oddetal mellom 10 og 20. 11 13 15 f.eks. 4 10 14 16 Skriv fire partal under 20. Du må kanskje snu boka etterpå. Oppgåve 9.12 Fargelegg. Oddetal raude og partal blå. Kva står det?
Til dei vaksne: 9.10 og 9.11) Elevane svarer på spørsmåla med utgangspunkt i tala. I 9.11 kan elevane gjerne finne andre tal enn dei som er oppførte i oppgåva over. 9.12) Elevane skal fargeleggje oddetala raude og partala blå. Det vil då kome fram nokre bokstavar. Kva står det? Kva står det om du snur boka opp ned?
102 - Talfølgjer, partal og oddetal Oppgåve 9.13 Fargelegg oddetala raude og partala blå.
Til dei vaksne: Elevane fargelegg oddetala og svara som blir oddetal, raude, partala og svara som blir partal, farge- leggast blå. Kva kjem fram? Snu på boka!
103 - Talfølgjer, partal og oddetal Hugs at opninga Hugs at opninga mot størst er størst verdi. 104 - Kjøp og sal og 104 - Kjøp
Til dei vaksne: Elevane skal vurdere verdien av pengane. Skriv gjerne verdien under. Dei skal deretter skrive Dei skal deretter skrive Skriv gjerne under. verdien pengane. av skal vurdere verdien Elevane fem. enn mindre enn ti og 10 > 5 som ti større les vi 5 < 10 som fem Til dømes teiknet > eller <.
Set inn > eller <. Set inn > Oppgåve 10.01 Oppgåve Kjøp og sal og Kjøp
Kap.10 Oppgåve 10.02 Set strek til like mange.
Til dei vaksne: Elevane skal finne verdien i kvar mengde og setje strek mellom dei mengdene som har like stor verdi.
105 - Kjøp og sal Oppgåve 10.03 f.eks. Set kryss over dei setlane og myntane du brukar.
kr
kr
kr
kr
kr kr
kr kr
kr kr
kr kr
Til dei vaksne: Elevane skal setje kryss over setlane og/eller myntane dei brukar for å kjøpe varen eller varene. Det kan vere fleire løysingar på oppgåvene.
106 - Kjøp og sal Oppgåve 10.04 f.eks. Set kryss over dei setlane og myntane du brukar.
kr kr
kr
kr
kr kr
kr kr kr
kr kr
kr kr kr
kr
Til dei vaksne: Elevane skal setje kryss over setlane og/eller myntene dei brukar for å kjøpe vara eller varene. Det kan vere fleire løysingar på oppgåvene.
107 - Kjøp og sal Oppgåve 10.05 f.eks. Kor mykje kostar det? Teikn pengane du treng.
kr kr
kr
kr
kr kr
kr kr
kr
kr kr kr
kr
kr
Til dei vaksne: Elevane teiknar dei setlane eller myntane som varene til saman kostar. Det er mogeleg å teikne beløpet på fleire måtar.
108 - Kjøp og sal Oppgåve 10.06 f.eks. Kor mykje kostar det? Teikn pengane du treng.
kr kr
kr kr kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr kr
kr kr kr kr
Til dei vaksne: Elevane teiknar dei setlane eller myntane som varene til samen kostar. Det er fleire moglege måtar elevane kan teikne beløpet på.
109 - Kjøp og sal Oppgåve 10.07 f.eks. har – kjøper – får igjen
kr
kr
kr
kr
kr kr
kr kr
Til dei vaksne: Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevane teikne dei pengane som er igjen når varene er kjøpte. Kombinasjonar av myntar elevane teiknar, kan vere ulike. Til dømes kan 25 kr i den øvste oppgåva teiknast som 20 kr + 5 kr, 10 kr + 10 kr + 5 kr, og så vidare.
110 - Kjøp og sal Oppgåve 10.08 f.eks. har – kjøper – får igjen
kr
kr kr
kr
kr
kr
kr kr
kr kr
Til dei vaksne: Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevane teikne dei pengane som er igjen når varene er kjøpte. Kombinasjonar av myntar elevane teiknar, kan vere ulike.
111 - Kjøp og sal Oppgåve 10.09 Teikn varene du vil kjøpe. Kor mykje får du igjen?
kr kr
kr kr kr
f.eks. har – kjøper – får igjen
Til dei vaksne: Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevane teikne dei varene dei vil kjøpe og dei pengane som er igjen når varene er kjøpte. I staden for å teikne varene, kan elevane skrive kva varer dei vil kjøpe.
112 - Kjøp og sal Oppgåve 10.10 f.eks. Teikn pengane du har betalt med. kjøper – betaler – får igjen
kr
kr kr
kr
kr kr
kr
Til dei vaksne: I denne oppgåva er prisen på varene og det ein får igjen oppgitt. Elevane skal finne ut kva det blei betalt med, og teikne pengane.
113 - Kjøp og sal Kan du telje du telje Kan og ruter samanlikne? 114 - Areal
Til dei vaksne: Elevane skal setje strek mellom dei figurane som har like stort som har like skal setje strek mellom dei figurane areal, det vil seie inneheld like Elevane mange ruter.
Set strek mellom figurar som har like stort areal. som har like stort figurar mellom Set strek Oppgåve 11.01 Oppgåve Areal
Kap.11 Eg ser nesten ikkje rutene fordi det er så mykje godt her. Oppgåve 11.02 Kor mange ruter?
12 24
4
16
30 12
Til dei vaksne: For å vise storleiken på godteriet i talet på ruter, må elevane berekne talet på ruter som dei dekkjer. På nokre figurar kan det vere nok å anslå omtrent kor mange ruter.
115 - Areal Oppgåve 11.03 f.eks. Lag minst tre forskjellige figurar med areal lik 6 ruter.
Oppgåve 11.04 Lag minst tre forskjellige figurar med areal lik 9 ruter.
Til dei vaksne: Elevane skal fargeleggje ruter slik at det blir tre ulike figurar, som alle har likt areal. Elevane kan teikne rektangel, trekantar, og andre figurar.
116 - Areal Oppgåve 11.05 f.eks. Forma Teikn ein figur som har areal ... bestemmer du. mellom 10 og 12 ruter mellom 6 og 10 ruter
mellom 8 og 9 ruter mellom 13 og 14 ruter
Til dei vaksne: Elevane skal teikne ein figur som har areal mellom to verdiar. Hjelp elevane til å bruke gode strategiar for å løyse oppgåva.
117 - Areal Oppgåve 11.06 Anslå areala til blada.
8-9 8-9
7 11
9 10
Til dei vaksne: Elevane skal telje opp ruter i blada og anslå omtrent kor mange ruter bladet dekkjer (arealet).
118 - Areal a b c
e d f
g
Oppgåve 11.07 f.eks. Vel tre steinar som til saman gir areal ... mindre enn 35 b,c og d større enn 40 a,d og e mellom 40 og 50 a,c og d mellom 50 og 60 a,e og g
Til dei vaksne: Elevane skal anslå areala til skiferbitane. Det kan lønne seg å skrive arealet under kvar stein. Deretter skal dei finne skiferbitane som til saman fyller vilkåra. Skriv bokstavane. d, c og f er til dømes mindre enn 35 til saman.
119 - Areal Oppgåve 11.08 Kor mange manglar?
5 4
6 1 Oppgåve 11.09 Kor mange?
30
12
Til dei vaksne: 11.08) Elevane skal vurdere kor mange det var i utgangspunktet, for å finne kor mange som manglar. 11.09) Elevane skal avgjere kor mange egg og boksar det er.
120 - Areal Oppgåve 11.10 Set raud strek mellom figurar med like stort areal. Set blå strek mellom figurar med like stor omkrins.
Omkrinsen er lengda rundt. 18 18
18 24 8 14
8 10
14 10 18
14
Til dei vaksne: Elevane må finne areal og omkrins av figurane. Dei kan gjerne skrive arealet inne i figuren, og omkrinsen under. Deretter skal dei setje raud strek mellom dei med like stort areal og blå strek mellom dei som har like stor omkrins.
121 - Areal 122 - Romfigurar
Til dei vaksne: Elevane skal setje strek mellom namn og rett figur. Elevane
kule sylinder pyramide prisme kjegle kube
Set strek mellom namn og figur. mellom Set strek Oppgåve 12.01 Oppgåve Romfigurar
Kap.12 Oppgåve 12.02 Fyll ut tabellen.
Namn på figur Talet på flater Kube Pyramide 5
Kjegle 3 Kryss i tabellen Sylinder viser kva former figuren er laga Prisme 6 av.
Oppgåve 12.03 Skriv namn på figur.
Kjegle x x Prisme x x Sylinder x x Pyramide x x Kube x
Til dei vaksne: 12.02) Elevane skal fylle ut tabellen ved å skrive namn på figur og/eller talet på flater. 12.03) Elevane skal skrive namn på figurane med utgangspunkt i kva flater figuren er laga av.
123 - Romfigurar Hugs alle sideflatene.
Oppgåve 12.04 Set ring rundt rett namn. Set ring rundt kor mange og kva type flater det er. Namn på figur Talet på flater Pyramide 6 trekanter Kube 4 firkanter Kule 6 kvadrater
Namn på figur Talet på flater Sylinder 2 sirkler og 1 rektangel Kube 1 sirkel og 2 rektangler Prisme 3 sirkler
Namn på figur Talet på flater Sylinder 2 kvadrater og 8 trekanter Prisme 2 rektangler og 1 kvadrat Pyramide 6 firkanter
Namn på figur Talet på flater Sylinder 5 trekanter Prisme 1 firkant og 4 trekanter Pyramide 2 trekanter og 1 kvadrat
Til dei vaksne: Elevane skal setje ring rundt rett namn blant forslaga til venstre, og kor mange og kva form blant forslaga til høgre.
124 - Romfigurar Oppgåve 12.05 Set strek til rette bilete av figuren i midten.
Til dei vaksne: Figuren i midten er utgangsfiguren. Dei andre bileta er tekne frå ulike vinklar. Det er også bilete av andre figurar. Elevane skal setje strek til dei bileta som faktisk er eit bilete av utgangsfiguren.
125 - Romfigurar Oppgåve 12.06 Kor mange?
3 3 4
2
2 4 4
Til dei vaksne: Elevane tel opp kor mange gonger kvar type kloss er brukt.
126 - Romfigurar Oppgåve 12.07 Kor mange klossar er fjerna?
2 3
5 7
Oppgåve 12.08 Kor mange klossar er fjerna?
10 7
14 5
Til dei vaksne: Eit prisme samansett av ulike klossar er utgangsfigurene, avbilda i dei blå felta. Ved å studere desse prisma, kan elevane forstå at dei består av høvesvis 8 og 12 klossar. Dei skal finne ut kor mange som er fjerna.
127 - Romfigurar Oppgåve 12.09 Set strek mellom figur og plass i tabell.
Pyramide Kjegle
Kort Raud Blå Raud Blå
Lang Raud Blå Raud Blå
Det kan lønne Oppgave 12.10 seg å ha 3D-figurar Set ring. framfor seg.
Flest hjørne? Pyramide Kube Kjegle
Flest hjørne? Kule Prisme Sylinder
Flest kantar? Sylinder Pyramide Kjegle
Flest kantar? Pyramide Kube Kule
Til dei vaksne: 12.09) Elevane skal kople kvar figur til rette opplysningar i tabellen. 12.10) Elevane skal setje ring rundt den figuren som har flest hjørne og kantar.
128 - Romfigurar Oppgåve 12.11 Skriv ferdig orda.
FIER H ØG E J FEMANTØPK T RY MLATAAS KN R INUEA RGBPISER M KEEJGL SI ELÅ J D LVG UL EK O VRVE L F LTERA U ID M EERT R ERKA T REKNA T N CENIMETRT E
Til dei vaksne: Elevane skal fylle ut bokstavane som manglar slik at dei dannar ord som kan knytast til tal, omgrep og former brukte i boka til no.
129 - Romfigurar Det kan lønne Det kan seg å bruke to når du fargar fargelegg. 27 91 30 130 - Addisjon og subtraksjon 23 83 53
Til dei vaksne: Elevane kan fargeleggje i 100-nettet for lettare å kunne løyse reknestykka. Dei kan fargeleggje Dei kan fargeleggje reknestykka. lettare å kunne løyse i 100-nettet for kan fargeleggje Elevane det som skal og strekar over dei i éin farge, fargelegg Subtraksjonane addisjonane med to fargar. trekkjast frå.
Rekn ut. Bruk 100-nettet om du vil. Bruk 100-nettet om Rekn ut. Oppgåve 13.01 Oppgåve Addisjon og subtraksjon og Addisjon
Kap.13 Oppgåve 13.02 Fyll inn tala som manglar. Bruk 100-nettet om du vil.
79 4
42 57
40 46
66 39
47 9
Til dei vaksne: Elevane kan fargeleggje i 100-nettet dersom dei treng hjelp til å løyse oppgåva. I oppgåva __ – 21 = 19 kan elevane nytte addisjon ved å addere 21 med 19.
131 - Addisjon og subtraksjon Hugs at du kan hoppe på fleire Oppgåve 13.03 måtar. Teikn hopp på tallinja og skriv svaret.
45 10 10 10 6
62 10 10 9 10
29 5 10
59 10 10 10 6
84 10 10 10 8
Til dei vaksne: Det kan lønne seg å hoppe med lengd 10 og 10 og deretter einarar, slik som eksempelet viser. Elevane skriv deretter svaret.
132 - Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.04 Teikn hopp på tallinja og fyll inn tala som manglar. 10 10 10 10 5 90 45 55 65 75 85 90
3 10 79 80 90
11 10 10 10 41 50 60 70 80 10 10 10 7 61 60504030
5 10 10 10 7 42 30 40 50 60 10 10 3 23 20 30 40
6 10 10 10 72 40 50 60 70 10 10 9 29 30 40 50
Til dei vaksne: Elevane teiknar hoppa på tallinja for å illustrere oppgåvene. I dei oppgåvene der det er tomme felt framfor likskapsteiknet, må dei nytte ulike strategiar. Til dømes kan dei bruke addisjonsstrategiar for å løyse __ – 36 = 36 ved å hoppe 36 vidare frå 36. Hoppa kan t.d. vere 10 + 10 + 10 + 6. Elevane kan øve seg på fleire oppgåver med addisjon og subtraksjon på http://matteoveralt.samlaget.no
133 - Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.05 Teikn hopp på tallinja og fyll inn tala som manglar. 10 5 60 60 70 80 90 7 10 11 61 40 50 60 10 10 10 9 78 5040 7060 80 3 10 10 10 33 40 405050 50 10 5 62 706050 80 90 100 10 6 16 70 9080 100 10 10 10 25 30 5040 60 11 20 f.eks. 20 11 0 2010 30
Til dei vaksne: Elevane hoppar på tallinja for å finne tala som skal fyllast inn. Den siste oppgåva har mange løysingar. Legg merke til at nokre tallinjer har avmerkt eit startpunkt og/eller sluttpunkt. Merka på tallinja er heile tiarar.
134 - Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.06 Fyll inn tala som manglar. 36 24 12
58 49 43 15 24 25
60 f.eks. 50 25 0 5
Oppgåve 13.07 Fyll inn tala som manglar. Sum Sum 40 42 11 6 34 48 Sum Sum
Sum Sum 9 7 5 7 5 82 11 70 7 Sum Sum
Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Oppgåva nedst til høgre i 13.06 har fleire løysingar.
135 - Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.08 Fyll inn tala som manglar. f.eks. 26 16 34 5 24
25 21 1 2 4 3
16 39 38 27
25 15
f.eks. 4 4724 1 0 14 23
Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Oppgåvene øvst og nedst til høgre har fleire løysingar.
136 - Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.09 Fyll inn tala som manglar. f.eks. 17 57 30 8 40
43 7 7 0 36 7
28 76 66 78
70 14
f.eks. 7 26 47 33 6 37 21
Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Oppgåvene øvst og nedst til høgre har fleire løysingar.
137 - Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.10 Fargelegg.
= 50 < 50 > 50
Oppgåve 13.11 Fargelegg.
> 75 < 75
Til dei vaksne: Elevane skal fargeleggje svar og tal etter gitte fargekodar. Elevane treng ikkje nødvendigvis rekne ut alle svara. Av og til kan det vere nok å gjere eit overslag for å finne rett farge.
138 - Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.12 Rekn ut og fargelegg svaret i 100-nettet. 66 24 65 45 97 13 95 23 83 88 72 55 27 79 28 17 94 18 96
Til dei vaksne: Elevane skal fargeleggje svara på oppgåvene i 100-nettet. Kva kjem fram?
139 - Addisjon og subtraksjon Eg lurer på kor mange det er som heiter Robo?
Oppgåve 13.13 Bruk tabellen til å svare på spørsmåla under. Tabellen viser ulike namn gitt til nyfødde i 2004 og 2009.
2004 2009 Eira Iman Charlotte Vebjørn Niklas Amir
Kva for nokre av desse namna var mest populære i 2009? Niklas Kva for eit namn var minst populært i 2004? Amir Kva for eit namn hadde størst framgang frå 2004 til 2009? Eira Kva for eit namn hadde størst tilbakegang frå 2004 til 2009? Charlotte Kva for eit namn blei dobbelt så populært frå 2004 til 2009? Amir Kva for eit namn hadde ein skilnad på 13 frå 2004 til 2009? Niklas Kor mange av desse namna har ein forskjell større enn 20 frå 2004 til 2009? To: Eira og Charlotte
Til dei vaksne: Tabellen viser kor mange nyfødde som fekk visse namn i åra 2004 og 2009. Tala er henta frå namnestatistikken til www.ssb.no. Elevane skal bruke tabellen til å svare på spørsmåla under.
140 - Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.14 Skriv inn i tabellen. Bruk teksten under. Tabellen viser fangsten til fiskarane Kjell og Inge for eitt år.
Kjell Inge
Steinbit 12
Kviting 93
Makrell 7535
Torsk 2727
Sei 37
Lyr 16 24
Inge har fått 5 fleire steinbit enn Kjell.
Kjell har fått 24 færre sei enn Inge.
Kjell har fått 36 fleire kvitting enn Inge.
Til saman har dei fått 110 makrell og Kjell har fått 35.
Til saman har dei fiska 54 torsk, og fått like mange kvar.
Kjell og Inge har til saman fått 40 lyr. Inge har fått 8 fleire enn
Kjell.
Til dei vaksne: Elevane skal lese teksten nedst, samanhalde han med opplysningane i tabellen over, og fullføre tabellen.
141 - Addisjon og subtraksjon Melodi Grand Prix 2010 i Oslo Plassering Land Song Poeng 1 Tyskland Satellite 246 2 Tyrkia We Could Be the Same 170 3 Romania Playing with Fire 162 4 Danmark In a Moment Like This 149 5 Aserbajdsjan Drip Drop 145 6 Belgia Me and My Guitar 143 7 Armenia Apricot Stone 141 8 Hellas OPA 140 9 Georgia Shine 136 10 Ukraina Sweet People 108 11 Russland Lost and Forgotten 90 12 Frankrike Allez Ola Olé 82 13 Serbia Ovo je Balkan 72 14 Israel Milim 71 15 Spania Algo pequeñito 68 16 Albania It’s All About You 62 17 Bosnia-Hercegovina Thunder and Lightning 51 18 Portugal Há dias assim 43 19 Island Je ne sais quoi 41 20 Noreg My Heart Is Yours 35 21 Kypros Life Looks Better in Spring 27 22 Moldova Run Away 27 23 Irland It’s for You 25 24 Kviterussland Butterflies 18 25 Storbritannia That Sounds Good to Me 10
Oppgåve 13.15 Vel land og finn forskjellen i poeng.
Land Poeng Land Poeng Forskjell Tyrkia I70 Russland 90 80 Island 41 Island 25 16 Ukraina 108 Ukraina 62 46 f.eks. Romania 62 Romania 141 21 Moldova 141 Storbritannia 10 17 Aserbadsjan 145 Georgia 136 9
Til dei vaksne: Elevane vel sjølve land frå resultatlista og finn forskjellen i poengtal.
142 - Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.16 Set inn +, – og = slik at reknestykket blir rett. L - L - M L M L M - L - L L - L - M L -
Oppgåve 13.17 Set inn +, – og = slik at reknestykket blir rett. M L -- M L MML - L - M L M L - M L - L - L --
Til dei vaksne: Elevane skal setje inn = og + og/eller – i dei tomme felta slik at reknestykket stemmer. I fleire av oppgåvene er det to løysingar.
143 - Addisjon og subtraksjon God sommar! Matematikken er rundt oss overalt. Med eksempel frå elevane si eiga erfaringsverd, gir Matte overalt ei spennande innføring i matematikkfaget. Elevane arbeider med varierte og meiningsfylte oppgåver og aktivitetar. Matte overalt legg vekt på utforsk- ande aktivitetar, refleksjon, undring og kreativitet og gir utfordringar til alle elevane.
Komponentar i Matte overalt 2
Grunnbok 2A og Grunnbok 2B Grunnbøkene skal brukast av lærar og elevar i fellesskap. Bøkene er eit nyttig hjelpemiddel i klasserommet. Korte, instruktive informasjonstekstar til dei vaksne gir tips, råd og eksempel.
Arbeidsbok 2 Innhaldet i arbeidsboka dekkjer begge grunnbøkene. Kapitla i arbeidsboka følgjer kapitla i grunnboka. Her kan elevane i større grad arbeide individuelt etter at fagstoffet i grunnboka er gjennomgått. Arbeidsboka inneheld mange oppgåver med stor variasjon i vanskegrad.
Lærarrettleiing 2A og Lærarrettleiing 2B Lærarrettleiingane har faksimilar av sidene i grunnboka og er lette å bruke i klasserommet. På alle oppslaga finn du læringsmål, utstyrsliste, pedagogiske tips og instruksjonar til alle oppgåvene. Det er forslag til varierte og motiverande aktivitetar som passar til innhaldet på kvar side i grunnbøkene, og differensierte opplegg til «Meir hjelp» og til «Meir utfordring». Bøkene inneheld mange spennande kopioriginalar til bruk i undervisninga.
Konkretiseringsmateriell Det følgjer med gratis konkretiseringsmateriell til lærarrettleiinga for 1. trinn. Materiellet kan brukast på alle klassetrinn. Konkretiseringsmateriellet kan også kjøpast direkte frå forlaget. Sjå www.samlaget.no for meir informasjon.
Nettressurs Her finn du presentasjonsmateriell, hjelp til planlegging, elevoppgåver, spel og aktivitetar til utforsking og visualisering: http://matteoveralt.samlaget.no.
ISBN 978-82-521-7744-2 1. trinn har éi grunnbok, éi arbeidsbok og éi lærarrettleiing. 2.– 4. trinn har to grunnbøker, to lærarrettleiingar og éi arbeidsbok. 7882529 177442