Odd Tjade og Ole Nygaard Den eldste bosetningen på

Tynsetbygda under flom. Eggen skole og kirka t.v., Prestegarden (den gamle) og Utby midt i bildet. Foto: Henrik Stinessen Navnene Fåset og Tynset slutter på set kjente er byen Grimsby i England. (gammelnorsk setr, som betyr boplass). Ofte heter den første gården i en Setr-navene er fra 900-tallet og er blitt bygd By, som på gammelnorsk betyr betegnelser på bygdene, som og gård (byr). I 1528 nevnes gården By på Ulset på Kvikne. Tynset kommer av Tynset. I skattelistene fra 1577 finnes Tunnusetr, som betyr boplassen ved ingen gård med navn By, men i stedet Tunna. Fåset er boplassen ved Fåa. Utby og Neby. Tidlige skriveformer av Navn som ender på by er i hovedsak gårdsnavnet Utby beskriver at gården lå fra 1000-tallet, og det finnes en mengde oppe i lia, mens Neby lå nede ved elva. av dem over hele Norden, samt i de de- Bosettingen på By lå på avsatsen i lene av England som på 1000-tallet dalsiden ovenfor kirken, der Utby lig- hadde massiv innvandring av dansker ger. Utby ligger fint til på solsiden med og nordmenn. Den største og mest lett jord som kan pløyes med ard, og det

6 Årbok for Nord-Østerdalen 2009 er god tilgang på vann der med store gård er betegnelser på grender. Grend kilder. Utsynet over er godt. kalles på Tynset-dialekt gard. Det heter Elva var før den beste ferdselsåren siden på eldre dialekt Ybbygarn, Ogarn, Næb- skogen sto tykk i dalen og oppover bygarn (Neby). Et bruk heter fra gam- liene. Fra Utby kunne en derfor tidlig melt stue, i Ogarn for eksempel Gam- se folk som kom med onde hensikter, melstu, Storstu, Uttistu. slik at en fikk tid til å sikre vern av folk Til ut på 1500-tallet er bosetningen og fe. Neby nede ved elva var sårbar i så på nord- og vestsiden av Glomma. Be- måte, og ble trolig bosatt da tidene ble folkningen er ikke stor, og bare går- tryggere. Etter svartedauen var det i dene Utby, Neby, Østby, Utgård og midten av 1500-tallet, da kongemakten Fåset er nevnt i skattelistene. Svarte- fikk større kontroll i landet. Utbys stil- dauen tok kanskje ikke så mange liv i ling som den opprinnelige gården i for- Østerdalen. I stedet sank folketallet på hold til Neby indikeres også ved at Utby grunn av utflytting til bedre områder skatter som helgård med hele 5 huder, der større og bedre gårder ventet på å mens Neby skatter som halvgård med bli tatt i bruk. Prisen på bygsling falt bare 1 hud. dramatisk etter svartedauen. For å gjøre Allerede i 1211 ble den første kirken det mer attraktivt å bli i dalen, ga kong på Tynset bygd på Bys grunn, på pynten Håkon VI Magnusson i 1358 bøndene i som i dag vender mot Tynset sentrum, Østerdalen fordeler med å drive utvin- og hvor det står en støtte som markerer ning av jern fra myrmalm. den gamle kirketomten. Det var først på Ødegårder som etter svartedauen 1700-tallet at kirken ble flyttet ned på ble lagt for fefot, ble etter hvert tatt i Egga. Prestegården må også ha vært en bruk til slåtter og setervoller for en bil- del av By. Det er rimelig å tro at bonden lig penge. Gårdsenhetene ble store og på Utby har skjenket kirken godset i drifta krevde mye folk. Bebyggelsen ble katolsk tid mot å få sjelemesser for seg konsentrert. Før 1600 kan vi tenke oss og sine til evig tid. at bebyggelsen på Tynset lå på den ene I skattelisten fra 1528, Gjengjerden, side av elva, og attraktive beitemarker er fire gårder på Tynset nevnt. Det er og slåtter på den andre sida, ”bortate” . By, Fåset, Østby og Upgard (skrives nå Elvene fungerte som naturlige gjerder Utgård). Østby ble allerede i Middel- som holdt dyra borte fra innmarka. An- alderen, før 1500, delt fra By, og er den takelig inngikk deler av denne marka andre grenda på Tynset. Utgård er fra- på ”bortatesida” inn i den såkalte gårds- delt Østby, trolig også før 1500. Navnet allmenningen som omfattet all utmark uttrykker at gården ligger over sentrum som brukerne på en gård hadde felles i Østby, der de nåværende gårdene Ofta bruksrett til. Bruksretten gjaldt ikke og Jonsta ligger. bare beite- og slåtterett, men også tøm- Østby var helgård, mens Utgård var mer-, ved- og fiskerett. Utstrekningen av halvgård. Fåset, som lå utenfor sentrum gårdsallmenningene til den enkelte i bygda, skattet som halvgård. Disse eld- gård får en i store trekk greie på gjen- ste gårdene ble delt opp i bruk slik at nom informasjon i skattelister, skifter, samlenavnene Utby, Fåset, Østby, Ut- pantebøker, og rettssaker. Østbyallmen-

Årbok for Nord-Østerdalen 2009 7 ningen strakk seg på vestsiden av Tabell 1 og 2 viser utviklingen. Rø- Glomma nordover til og med Telneset, stad (Åen) og Sandvoll bygges tidlig på og på den andre siden av elva fra Tel- 1600-tallet og ligger utenfor de gamle neset til og med Bjørnsmoen, og sør- gårder. Skylda er for Røstad er 4 ksk over til Aumlia. Sandvoll og Kjæreng (kalvskinn) og for Sandvold 6 ksk eller hørte prestebolet til. Utgård hadde 18 mrk (merker) smør. Dette er så store noen engstykker på vestsiden av Glom- bruk at her må det ha ligget ødegårder. ma i Østbys område, mens gårdens ho- I tillegg til disse brukene ble 11 nye går- vedområde strakk seg over Åsan og der skattelagt i tidsrommet 1612–1757, Lonåsen til og med Kroken. Neby mens antall oppsittere økte med 36. De hadde Moen der Hansmoen ligger, fleste nye oppsitterne etablerte seg altså mens hovedområdet strakk seg over fla- ved oppdeling av gamle gårder. I tids- tene mot Tunna og videre over Bonde- rommet 1657–1690, som er tilnærmet åsen til og med Fådalen. Prestebolet like langt, ble det 13 nye gårder og 17 hadde også retter i Fådalen. Utby nye oppsittere, altså en stagnasjon i an- hadde områdene på begge sider av tall oppsittere, men flere nye gårder. De Tunna fra Odden og opp til Fossen-går- nye gårdene etter Røstad og Sandvold dene, som ligger rett sør for Magnill- kom på ”bortatesida” av Glomma, Sto- fossen. Fåsetallmenningen strakk seg reng, Bjørnsmoen, Holmen, Rams- østover til og med Leteng, sydover til og moen, Kalbekken, Hansmoen, Sand- med Strømsøyen, og nordover til og bakken og Brekken. Nær Neby og Utby med Brennvangen. kom Tuveng og Storeggen. Nær Fåset Det var mangel på arbeidsfolk til ut- kom Dalen og Lian. på 1500-tallet, da befolkningen hadde Etter hvert måtte mange av de nye økt til et nivå som ga grunnlag for å bo- oppsitterne trekke langt ut fra de gamle sette ødegårder og dele opp storgårder. gårder i bygda. Men Stubsjøen, som ble Christian IV ser dette som mulighet til tidlig ryddet, står i en særstilling. Kon- på sikt å få inn mer skatt. All skatt fra gen ville ha tilstrekkelig tett med in- Norge kunne kongen bruke fritt, mens kvarteringsteder for reisende. 7-milsko- inntektene i Danmark fikk han ikke gen mellom Tynset og Kvikne fikk sitt bruke uten Riksrådets godkjennelse. I sted da folk bosatte seg ved Stuesjøen i sin norske lov av 1604 kommer han 1620-åra. Skylda på gården Stubsjøen, med en forordning om at husmenn 12 gråskinn, tilsvarer 1 1/5 ksk, altså som etablerer nye bruk, skal nyte ”billig ingen stor gård, hvilket indikerer at her frelse” (frelse=skatt) av ødegård. Skat- har det ligget en ødegård. Jakt og fiske tereglene før loven stimulerte i liten og reisende mellom Tynset og Kvikne grad gårdsønner og svigersønner til å og Vingelen og Kvikne ga brukerne der bygge seg egne bruk. De bodde med ekstra inntekter. Bonden på Stubsjøen sine familier som husmenn på gården smilte nok da gruvedrifta i Kvikne, økte til bror, svoger, far eller svigerfar. Loven trafikken fra 1630-åra. Gruvetrafikken satte fart i bygging av en rekke nye gjorde det heller ikke så avsides å bo- bruk. sette seg i Lonåsen og Kroken. Lonåsen var Utgårds gamle setertrakter. Gode

8 Årbok for Nord-Østerdalen 2009 Årbok for Nord-Østerdalen 2009 9 setervolder ga en god start for en ryd- grenda fra begynnelsen av 1700-tallet, ningsmann. De tre Esten-sønnene som og ekspansjonen skjer østover. Først flyt- er pionerer i Lonåsen, er ikke sønner tes Gammelutstu og Nyutstu og blir til av noen Esten Lonåsen, som Ivar A. Gammelutstumoen og Nyutstumoen. Streitliten konstruerer i Tynset-boka, Folk fra Østby bygger Trø-gårdene men derimot sønner av Esten Karlsen (f.eks. Oldertrøa) og ekspanderer også Utgård. Mattis Estensen (f. 1625) byg- til Eidet på Tolga. ger Lonåsmoen og brødrene nabogår- Det bygges oppover langs elven, så der. Kroken, som ligger ved Tunna som Godtland og Vangen. Det bygges innenfor Fossbakken og nå er fraflyttet, mer nedover i Kjæreng og i Brekken. I utbygges likeledes fra Utgård på slutten løpet av 1700-tallet blir stort sett all av 1600-tallet, der pioneren er Iver dyrkbar jord på Tynset tatt i bruk. Olsen (f. 1648), sønn av Ole Larsen Ut- Rundt 1800 er det ikke særlig mer ny gård. Den andre tidlige brukere i Kro- jord å dyrke. Mange reiser til Bardu og ken, Peder Pedersen (f. 1681), er sønn Målselv. Og fra midten av 1800-tallet er av Peder Mortensen Utgård. det Amerika som lokker dem som ikke Folk fra Utby bygger fra slutten av kan bygge seg gårder i hjembygda. 1600-tallet og de første tiårene av 1700- Vi har nevnt at de større gårdene var tallet gårder over hele sitt almennings- inndelt i bruk. Hvilke av de nå eksiste- område. For det første bygges det en rende brukene på Tynset er eldst? Det rekke nye gårder like nord for den opp- finnes på Utby fire bruk og på Østby to rinnelige gårdklyngen, med Nygårds- bruk som har mer alderdommelige haug som den første. Så ekspanderes navn enn de andre. Vi har nevnt at det det vestover og nordover. Rasmus Mad- enkelte bruk på dialekt kalles stue. sen fra Fløtten (f. 1650) rydder på Mo- Disse aller eldste er utsatt for sammen- an i 1690-årene. Fra rundt 1700 bygges trekninger i navnene, sammentrek- Motrøa og Hansæl-gårdene. I samme ninger som i stor grad fant sted i en tidsrom bygges det videre oppover i tidligere periode, mest trolig på 1300- Tunndalen helt opp til Lunstøeng og 1400-tallet da sammenbruddet av det Fossen-gårdene. Tveråa ryddes nær- gammelnorske språket var kommet mere 1750. langt med mye sammentrekning av de Slektsrekkene til Streitlien er i stor gamle ordene og bortfall av kompliserte grad helt gale på 1600-tallet fordi han bøyningsendelser. ikke har hatt klarhet i bosetninges- I Utby har vi Søsta, Norsta, Ursta utviklingen. (Uttistua) og Nørsta. I samme grend Neby hadde setrer i Fådalen, og der har vi Nordistu fra rundt 1700, uten bygges det gårder av Neby-folk. Flere noen sammentrekning. Nordistu betyr døtre av Elling Neby nevnes. Pioneren akkurat det samme som Norsta. I Ut- er Ole Olsen (f. 1629) som uten at opp- gård har vi navn som ender på stu, som havet er klarlagt har tilknytning til Storstu. Utgård må ha vært delt opp i Neby. Blant annet har han en sønn som bruk allerede på 1500-tallet. Så vi heter Elling, som er et Neby-navn. mener de god grunn til anta at vi skal På Østby flyttes gårder ut fra hoved- før 1500, altså inn i Middelalderen, for

10 Årbok for Nord-Østerdalen 2009 å finne opphavet til de sammentrukne Kilder navnene. Folk og buplasser i Nord-Østerdalen av Vi mener derfor det er god grunn til Jon Krokmoen å gå ut fra at det fire brukene på Utby, Tynset bygdebok av Ivar Streitlien samt Ofta (betyr Oppistua) og Jonsta på Pantebøker Østby er bruk som går tilbake i Middel- Skifter Skattelister alderen. Tingbøker Uheldigvis ble de gamle navnene tid- Kirkebøker lig nedskrevet på feilaktige måter, og Militærmanntall skriftformen har festet seg. Derfor en Litteratur om gårdsnavn liten oppklaringsrunde. Utby uttales Ybby på dialekt. Ybby kommer av Obby, som igjen kommer av Oppby. Som nevnt, stemmer det logisk med Neby nedenfor, som er fradelt Utby. Ogarn, som skrives Utgård, betyr Oppgarn, fra- delt Østby nedenfor. I 1528 var man klar over betydningen og det står Up- gard. Hvorfor blir Obby til Ybby? Vi har til- svarende på Østby, som på eldre dialekt het Yssby. Tilsvarende heter Øverby i Tylldalen Yrby på dialekt. Dette kalles utjamning og betyr at rot og endevokal blir like, Vi har det i Tynsetdialekten i ord som vukku, nåsså, kåmmå, våttå. /Tynset er de sørligste bygdene med dette trekket i dialekten, som er sentralt i de indre områdene av Sør- og Nord-Trøndelag. Det er nok et språk- trekk som med stor sannsynlighet opp- sto før 1500. Vi har det for eksempel ikke i navnet Neby, som er nyere.

Ole Nygaard døde juni 2009.

Odd Tjade Dueåsen 45 1388 Borgen

St. Olav fra Tylldalen, nå i Nationalmuseet i København.

Årbok for Nord-Østerdalen 2009 11