Innst. 190 L (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

Innst. 190 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Prop. 139 L (2015–2016)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Mens en EØS-borger har rett til å kunne utøve yr- komiteen om Lov om godkjenning av yrkeskvali- ket, vil en tredjelandsborger bare ha rett til å få sin fikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven) søknad vurdert. Særlige regler for tredjelandsborgere blir regulert i forskrift. Loven gjelder ikke rett til å utøve yrker innenfor offentlig myndighetsutøvelse (som ikke er del av Til Stortinget EØS-avtalen). Men forvaltningsvirksomhet som så- dan er ikke unntatt. Det presiseres at loven ikke gjelder for notarer. Bestemmelsene for yrker som er om- Sammendrag fattet av særdirektiver, har forrang i forhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Dette gjelder for eksempel Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag revisorer. Her gjelder de spesielle reglene for yrket til ny lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner foran yrkeskvalifikasjonsdirektivets generelle regler. (yrkeskvalifikasjonsloven). Lovforslaget gjennom- Når det gjelder midlertidig tjenesteytelse, kan an- fører i Norge EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv 2005/ svarlig myndighet vurdere om en yrkesutøver skal få 36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yr- rett til delvis adgang til et yrke. Hva det skal legges keskvalifikasjonsdirektivet) og senere endringer til vekt på, og vilkår for å få slik rett, reguleres i loven. dette, spesielt 2013/55/EU. I alt 87 yrker omfattes av I forskrift fastsettes bl.a. at vurdering av midlertidig lovforslaget. tjenesteytelse skal gjøres fra sak til sak, og bruk av Lovforslaget er hovedsakelig en fullmaktslov. lovbeskyttet tittel. I lovforslaget kreves forhåndsmel- De mer detaljerte bestemmelsene vil komme i for- ding før en tjeneste tilbys i Norge første gang. Doku- skrifter til den nye loven. En egen lov om godkjen- mentasjonskravene kommer i forskrift. For yrker ning av yrkeskvalifikasjoner vil slik forenkle gjen- som har konsekvenser for offentlig helse eller sikker- nomføringen i Norge av de pliktene som følger av de het, kan det foretas forhåndskontroll av kvalifikasjo- aktuelle direktivene. (I dag er yrkeskvalifikasjonsdi- nene. rektivet gjennomført i 28 ulike forskrifter til lov.) For Hva angår etablering, har en som utøver et yrke i bedre lesbarhet gjengir den nye loven samlet direkti- en annen EØS-stat eller i Sveits, rett til å utøve et lov- vets definisjoner av en rekke begreper, som kvalifi- regulert yrke i Norge på lik linje med en yrkesutøver kasjonsbevis, ansvarlig myndighet, lovregulert ut- som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. danning, yrkeserfaring, egnethetsprøve mv. Kompetanseattest eller kvalifikasjonsbevis forutset- Lovens formål er å gjøre det enklere for yrkesut- tes. Bestemmelsen gjelder ikke for regulerte yrker øvere som er statsborgere av en EØS-stat eller Sveits, der det er automatisk godkjenning på grunnlag av yr- å utøve det yrket som de i hjemstaten er kvalifisert keserfaring, eller godkjenning etter felles opplæ- for. Dette skal skje på lik linje med yrkesutøvere som ringsrammer eller felles opplæringsprøve. Også dis- har ervervet sine kvalifikasjoner i Norge. Retten gjel- se rettene med tilhørende forskriftshjemler er nær- der bare det aktuelle yrket. I direktivet er angitt hva mere omtalt i lovforslaget. som regnes som samme yrke, og hvilken aktivitet el- Lovforslagets saksbehandlingsregler gjelder ler virksomhet som er sammenliknbar. blant annet rett (etter søknad) til europeisk profe- 2 Innst. 190 L – 2016–2017 sjonskort og bruk av akademisk tittel og yrkestittel. Økonomiske og administrative konsekvenser Loven fastslår at yrkesutøveren skal ha de språk- som følger av endringsdirektivet, vil bli nærmere kunnskaper i norsk som er nødvendig for å utøve det presentert i proposisjon til Stortinget om samtykke til lovregulerte yrket. Krav til og kontroll av språkkunn- innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/55/EU skaper hjemles i forskrift. om endring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/ Lovens administrative bestemmelser omfatter 36/EF og forordning (EU) nr. 1024/2012 om det ad- samarbeid i EØS om godkjenning og om utveksling ministrative samarbeidet ved hjelp av informasjons- av informasjon om disiplinære og strafferettslige systemet for det indre marked («IMI-forordningen»). sanksjoner som vil ha følger for utøvelsen av yrket. Varslingsplikt ved begrenset rett til å utøve yrket gjelder bl.a. yrker med opplæring av mindreårige, Komiteens merknader herunder barnehage, samt domfelt bruk av falske do- Komiteen, medlemmene fra Arbei- kumenter. derpartiet, Christian Tynning Bjørnø, Lovforslaget gjelder ikke for yrker som omfattes lederen Trond Giske, Martin Henriksen, av helsepersonelloven og dyrehelsepersonelloven. Tone Merete Sønsterud og Marianne For godkjenning av disse yrkene gjelder egne lover Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, og forskrifter som allerede gjennomfører yrkeskvali- Norunn Tveiten Benestad, Kent fikasjonsdirektivet. Helse- og omsorgsdepartementet Gudmundsen og Kristin Vinje, fra og Landbruks- og matdepartementet vil ha en egen Fremskrittspartiet, Lill Harriet høring om forslag til endringer i disse regelverkene Sandaune og Bente Thorsen, fra Kriste- som følge av endringsdirektiv 2013/55/EU. lig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Sen- Loven omfatter ikke yrker som hører inn under terpartiet, Ivar Odnes, fra Venstre, særdirektiver, dvs. direktiver som særlig regulerer Iselin Nybø , og fra Sosialistisk Vens- godkjenning for ett eller flere yrker i EØS. Eksem- t r e p a r t i , A u d u n Ly s b a k k e n , viser til propo- pler er yrker innenfor jernbane, sjø- og luftfart. Per sisjonen, hvor regjeringen legger frem forslag til lov 1. februar 2016 er det 163 regulerte yrker som omfat- om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for å gjen- tes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Av disse er 72 nomføre direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yr- helsepersonellyrker, inkludert ulike spesialiseringer keskvalifikasjoner med senere endringer, spesielt di- for lege og tannlege. Fire er dyrehelsepersonellyrker. rektiv 2013/55/EU, i norsk rett. Denne lovproposisjonen gjelder gjennomføring K o m i t e e n viser til at loven legger til rette for av yrkeskvalifikasjonsdirektivet med endringer i at yrkesutøvere fra en EØS-stat eller Sveits kan utøve norsk rett. Endringsdirektivet (2013/55/EU) er imid- det samme yrket i Norge, også når yrket er regulert i lertid ennå ikke inntatt i EØS-avtalen. Regjeringen Norge. Loven gjelder alle yrker som omfattes av di- vil legge fram en proposisjon om samtykke til delta- rektiv 2005/36/EF, unntatt for helse- og dyrehelse- kelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse personellyrker. K o m i t e e n merker seg regjeringens av dette endringsdirektivet i EØS-avtalen. Den nye redegjørelse for hvordan lovforslaget gjennomfører loven vil ikke gjelde før Stortinget har gitt dette sam- de pliktene som følger av yrkeskvalifikasjonsdirekti- tykket. De enkelte bestemmelsene vil for øvrig kun- vet. ne tre i kraft til ulik tid. Endringsdirektivet innfører en del ordninger som Komiteens flertall, alle unntatt medlem- vil få administrative konsekvenser. Avklaringer i for- mene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hold til den praktiske implementeringen av vars- deler denne vurderingen. lingsmekanismer, utstedelse av profesjonskort, opprettelse av et assistansesenter, elektronisk søknad og K o m i t e e n viser videre til at lovforslaget som elektronisk informasjon vil bli fastsatt i forskrift når nå behandles, gjelder gjennomføring av direktiv loven trer i kraft. Direktivet gir yrkesutøvere en rett 2005/36/EF med endringer i norsk rett, og at det vil til å søke om godkjenning elektronisk, enten direkte bli fremlagt en egen proposisjon for samtykke til del- hos godkjenningsmyndigheten eller via et sentralt takelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlem- kontaktpunkt. Dette vil føre til en forenkling. Men melse i EØS-avtalen av direktiv 2013/55/EU om det vil bli utgifter bl.a. i forbindelse med å utarbeide endring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av informasjon og opprette et assistansesenter. Det vil yrkeskvalifikasjoner. Regjeringen understreker i pro- bli flere søknader, siden en ikke lenger kan avvise posisjonen at en del avklaringer angående den prak- søknader fra yrkesutøvere med flere enn ett nivås for- tiske implementeringen av varslingsmekanismer, ut- skjell i utdanningen. Regjeringen mener dette er min- stedelse av profesjonskort, opprettelse av et assistan- dre justeringer som kan tas innenfor eksisterende sesenter, elektronisk søknad og elektronisk informa- budsjetter. sjon vil fastsettes i forskrift når den trer i kraft. Innst. 190 L – 2016–2017 3

Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Norge ved at lavere utenlandske nasjonale krav kan mene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, presse fram ytterligere sosial dumping innen for ek- støtter regjeringens fremlagte lovforslag som sikrer sempel verft, havner, transport, elektro, heis etc. implementering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i D e t t e m e d l e m mener at direktivet på denne norsk rett. måten svekker fagutdanning og tilsyn og truer sik- F l e r t a l l e t viser til at blant annet ANSA i all kerheten innen transport, elektro, helse m.fl. bransjer. hovedsak er positive til regjeringens forslag til gjen- D e t t e m e d l e m viser til høringsuttalelsen fra nomføring av direktiv 2005/36/EF og direktiv 2013/ EL og IT Forbundet, som blant annet påpeker at det 55/EU. At direktivet gjennomføres på en effektiv og vil bli en utfordring å ivareta og videreføre veilednin- hensiktsmessig måte, er avgjørende for å sikre Norge gene som ligger til enkelte av bestemmelsene fra di- tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i årene som kom- rektiv 2005/36/EF som er skrevet inn i dagens «For- mer, og gjør det mulig for norsk ungdom å studere i skrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for ar- Europa, vel vitende om at de kan komme hjem for å beid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr». jobbe etterpå. D e t t e m e d l e m vil understreke nødvendighe- F l e r t a l l e t registrerer at loven ikke påvirker ten av at alle som utfører arbeid innen elektrofagene, hvilke faglige krav som stilles til enkelte yrker, eller skal ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å kunne hvilke yrker som skal være regulert i Norge. Hensik- gjøre en trygg og sikker installasjon, slik at elsikker- ten med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv er å bidra til heten ivaretas både overfor forbrukerne, samfunnet at yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra EU/ og overfor arbeidstakerne. De saksbehandlingsregle- EØS raskt kan komme i arbeid i annet EU/EØS-land ne og prosedyrene som følger av forslaget til ny lov, og utøve yrket de er kvalifisert for i hjemstaten. Lo- vil etter d e t t e m e d l e m s oppfatning medføre ut- ven omhandler godkjenningsprosedyrene i Norge for huling og svekkelse av kvalifikasjonskrav i utøvel- yrkesutøvere med rett til å utøve et yrke i annet EU/ sen av de lovregulerte yrkene i Norge. EØS-land. F l e r t a l l e t mener det er viktig å sikre D e t t e m e d l e m viser til proposisjonen, der de- god kvalitetssikring og verifisering av utenlandske partementet fremholder at direktivet er «et mini- kompetansebevis på linje med norsk fagopplæring. mumsdirektiv». D e t t e m e d l e m vil påpeke at be- Dette er viktig for å ivareta den enkeltes mulighet til tegnelsen «minimumsdirektiv» i realiteten er en til- å bidra i samfunnet ved å ta i bruk den kompetansen de innehar. F l e r t a l l e t vil understreke at den enkel- snikelse, fordi det er klart at Norge ikke kan stille te fagetat skal kunne stille krav om kompetanse og strengere krav for en persons utøvelse av et yrke i nivå for å få autorisasjon eller godkjenning til å utøve Norge enn det som gjelder i vedkommendes hjem- et yrke. land eller utdanningsland. D e t t e m e d l e m vil påpeke at omtalen av dette Komiteens medlem fra Senterpartiet i proposisjonen er uklar og til dels motstridende, ved viser til at EU-direktiver har fått en stor inngripen i at departementet på s. 9 skriver at «(…) yrkesutøvere hvordan tilgangen til lovregulerte yrker i Norge skal må oppfylle kvalifikasjonskravene i særlovgivnin- håndteres siden direktiv 1999/42/EF og gjennom di- gen (…)», samtidig som det slås fast at den horison- rektiv 2005/36/EF. D e t t e m e d l e m viser til at det- tale loven ved motstrid skal ha forrang framfor andre te endringsdirektivet medfører en utvidelse i forhold bestemmelser, særforskrifter etc. til 2005-direktivet ved at det i formålsbestemmelsen D e t t e m e d l e m viser til at direktivet åpner for er lagt til at direktivet fastsetter regler for delvis ad- delvis adgang til et yrke, noe som innebærer at jobb- gang til et yrke og anerkjennelse av praktikantopp- søkere som ikke oppfyller norske utdanningskrav/ hold i andre stater. kompetansekrav, allikevel kan gis delvis tillatelse til D e t t e m e d l e m vil påpeke at dette er en utvi- å utøve yrket. D e t t e m e d l e m mener dette bidrar delse av formålsbestemmelsen ettersom det tidligere til å uthule og underminere norske kvalitets- og ut- var et krav at yrkesutøveren skulle være fullt ut kva- danningskrav. lifisert for å omfattes av direktivet. Dette betyr for D e t t e m e d l e m mener yrkeskvalifikasjons- det første at direktivet – og dermed også loven – må direktivet, og forslaget til yrkeskvalifikasjonslov i tolkes slik at den ikke faktisk virker mobilitetshin- denne proposisjonen, setter fri flyt av mennesker og drende, hvilket i klartekst betyr at norske ordninger i tjenester foran kravene til kvalitet og sikkerhet. lov eller forskrift må praktiseres slik at det ikke støter D e t t e m e d l e m mener at flere av endringene etter an mot den frie flyt av arbeidskraft, jf. EØS-artikkel direktiv 2013/55/EU vil føre til en uthuling og frag- 28-30. mentering av de lovregulerte yrkene ved at det blir D e t t e m e d l e m mener forslaget om adgang til sterkt forenklede saksbehandlingsregler og prosedy- å utøve et yrke man er kvalifisert for i hjemlandet i rer for å søke utøvelse av et yrke, og da særlig adgan- andre EU/EØS-land, angriper lovregulerte yrker i gen til å utøve deler av et yrke. 4 Innst. 190 L – 2016–2017

På denne bakgrunn går d e t t e m e d l e m imot Norge, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg VII og det forslaget til ny lov som er framsatt i proposisjo- Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske fri- nen. handelsforbund (EFTA-konvensjonen), jf. direktiv 2005/36/EF. Komiteens medlem fra Sosialistisk Ve n s t r e p a r t i viser til at gjeldende direktiv 2005/ §2 Lovens virkeområde 36/EF krevde at yrkesutøvere fra et annet EØS-land Loven gjelder yrkesutøvere med statsborgerskap skulle kunne utøve et yrke hvis de var fullt ut kvali- fra en EØS-stat eller Sveits som vil utøve et lovregu- fisert til å utøve det samme yrket i hjemlandet. Med lert yrke i Norge, og som har ervervet sine yrkeskva- få unntak gir direktivet EØS-borgere som har rett til lifikasjoner eller fått disse godkjent i en annen EØS- å utøve yrket i hjemlandet sitt, den samme retten til stat eller Sveits. Loven gjelder videre for yrker som yrkesutøvelse i andre EØS-land. Bare unntaksvis kan er omfattet av ordningen med europeisk profesjons- vertslandet stille krav om språkferdigheter, tilleggs- kort. Loven gjelder med visse begrensninger også utdanning eller praksis. Endringsdirektivet 2013/55/ tredjelandsborgere som omfattes av direktiv 2004/ EF innfører regler for delvis adgang til et yrke og 38/EF, jf. fjerde ledd. anerkjenner kvalifikasjoner fra praktikantopphold i For yrker som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 64 andre EØS-stater. Det er uklart hva delvis adgang til om helsepersonell m.v. og lov 15. juni 2001 nr. 75 om et yrke skal bety og hvilke kvalifikasjonskrav som veterinærer og annet dyrehelsepersonell, gjelder kun kan oppfylles ved praktikanterfaringer i andre land. §§ 21 til 23. For statsborgere fra Sveits gjelder ikke Forholdet mellom særlovgivningen og de generelle §§ 10, 11, 14, 19 første ledd annet punktum og 20. kravene i endringsdirektivet er også uklart. Loven gir ikke rett til å utøve yrker innen offent- D e t t e m e d l e m mener det kan være fare for at lig myndighetsutøvelse. Loven gjelder ikke for of- det nye direktivet ikke sikrer kvalifikasjonsnivået i fentlig utnevnte notarer. enkelte yrker som i elektro- og transportbransjen og Departementet kan gi forskrift om statsborgere for en del stillinger innen helsesektoren. Norge inn- av en EØS-stat eller Sveits som har ervervet sine yr- førte f.eks. elektrisitetsteknologien så tidlig at den på keskvalifikasjoner i et tredjeland, og tredjelandsbor- mange måter avviker fra oppleggene ellers i Europa. gere som omfattes av direktiv 2004/38/EF. Det innebærer at elbransjen vår opererer med sikker- hets- og kvalifikasjonskrav som er særegne for Nor- §3 Definisjoner ge. D e t t e m e d l e m kan ikke utelukke at forslaget I denne loven betyr om adgang til å utøve deler av et yrke man er kvalifi- a) lovregulert yrke: en eller flere former for yrkes- sert for i hjemlandet, undergraver standarder i lovre- virksomhet som er underlagt lov- eller forskrifts- gulerte yrker i Norge, noe som igjen kan sette press festede krav om bestemte yrkeskvalifikasjoner, på lønnsnivået innen helse, elektro og transport etc. I eller hvor bruken av en yrkestittel ved lov eller tillegg kan direktivet svekke fagutdanning og true forskrift er begrenset til innehavere av en gitt yr- sikkerheten innen enkelte yrker og bransjer. På denne keskvalifikasjon bakgrunn går d e t t e m e d l e m imot det forslaget til ny lov som er framsatt i proposisjonen. b) yrkeskvalifikasjoner: kvalifikasjoner bekreftet ved et kvalifikasjonsbevis, et kursbevis eller yrkeserfaring Komiteens tilråding c) kvalifikasjonsbevis: vitnemål, attester og annen dokumentasjon utstedt av en myndighet utpekt i K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, henhold til lover eller forskrifter i vedkommende viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre medlemsstat, og som dokumenterer en bestått følgende yrkesrettet opplæring som i hovedsak er ervervet i en EØS-stat eller Sveits vedtak til lov d) ansvarlig myndighet: myndighet eller organ som er særlig bemyndiget til å utstede eller motta kva- om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner lifikasjonsbevis og andre dokumenter eller opp- (yrkeskvalifikasjonsloven) lysninger, og til å motta søknader og treffe beslutninger som nevnt i denne loven Kapittel 1 Innledende bestemmelser e) lovregulert utdanning: utdanning som er særlig §1 Lovens formål rettet mot utøvelsen av et bestemt yrke og som Lovens formål er å legge til rette for at en yrkes- omfatter ett eller flere kurs, eventuelt supplert utøver som er statsborger av en EØS-stat eller Sveits, med yrkesrettet opplæring, en praktisk prøvepe- kan utøve yrket sitt i Norge på lik linje med en yrkes- riode eller yrkespraksis hvis nivå og struktur er utøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i fastsatt ved lov eller forskrift Innst. 190 L – 2016–2017 5 f) yrkeserfaring: faktisk og lovlig utøvelse av det Departementet kan gi forskrift om kontroll av aktuelle yrket i annen EØS-stat eller Sveits kvalifikasjoner. g) prøveperiode: utøvelse av et lovregulert yrke under tilsyn av en kvalifisert utøver av dette yrket §7 Saksbehandling for midlertidig tjenesteytelse og eventuelt etterfulgt av videreutdanning Retten til midlertidig tjenesteytelse skal avgjøres h) egnethetsprøve: en prøve avgrenset til søkerens uten ugrunnet opphold og senest innen de frister som faglige kunnskaper som gjennomføres av ansvar- er satt i forskrift gitt i medhold av denne loven. Der- lig myndighet i vertsstaten med sikte på å vurdere som den ansvarlige myndigheten ikke overholder søkerens evne til å utøve et lovregulert yrke i fristene, kan yrkesutøveren utøve yrket i Norge. nevnte EØS-stat eller Sveits Departementet kan gi forskrift om saksbehand- i) etableringsstat: den staten hvor yrkesutøveren ling og saksbehandlingsfrister for midlertidig tjenes- utøver eller har utøvd sitt yrke teytelse. j) vertsstat: den staten hvor yrkesutøveren har søkt om å utøve sitt yrke enten ved midlertidig tjenes- Kapittel 3. Etablering teytelse eller ved etablering §8 Vilkår for godkjenning – generell ordning k) hjemstat: den staten hvor yrkesutøveren har Paragrafen gjelder for lovregulerte yrker som ervervet sine yrkeskvalifikasjoner ikke omfattes av automatisk godkjenning etter §§ 9 l) europeisk profesjonskort: et elektronisk sertifikat til 11. som dokumenterer at yrkesutøveren enten opp- En yrkesutøver som utøver et yrke i en annen fyller alle nødvendige betingelser for midlertidig EØS-stat eller Sveits, har rett til å utøve et lovregulert tjenesteytelse i vertsstaten, eller godkjenning av yrke i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har yrkeskvalifikasjoner for etablering i vertsstaten ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Yrkesut- m) Det indre markeds informasjonssystem (IMI): øveren må ha kompetanseattest eller kvalifikasjons- EUs database til informasjonsutveksling mellom bevis som kreves i annen EØS-stat eller i Sveits for å ansvarlige myndigheter i EØS-statene utøve yrket der. Kapittel 2. Midlertidig tjenesteytelse Den ansvarlige myndigheten kan vurdere om yr- kesutøveren skal gis delvis adgang til et yrke. §4 Prinsippet om fri ytelse av tjenester En yrkesutøver som er lovlig etablert i en annen Departementet kan gi forskrift om kvalifika- EØS-stat eller Sveits, og som har rett til å utøve yrke sjonsnivåer, vilkår for godkjenning etter den generel- der, har rett til å utøve det samme yrket midlertidig i le ordningen, unntak fra paragrafen, krav til prøvepe- Norge. riode og egnethetsprøve og om delvis adgang til et Den ansvarlige myndigheten kan vurdere om yr- yrke. kesutøveren skal gis delvis adgang til et yrke. Departementet kan gi forskrift om midlertidig §9 Automatisk godkjenning på grunnlag av yrkes- tjenesteytelse, herunder bruk av lovbeskyttet tittel, erfaring informasjon til tjenestebrukere og delvis adgang til Hvis det i lov eller forskrift settes krav til gene- yrker. rell, forretningsmessig eller faglig kunnskap og fer- dighet for å kunne utøve et yrke som oppført i ved- §5 Forhåndsmelding legg IV til direktiv 2005/36/EF, kan yrkesutøveren ha Første gang tjenesten ytes i Norge, kan den an- rett til å utøve yrket etter en automatisk godkjenning. svarlige myndigheten kreve at yrkesutøveren leverer Det skal tas hensyn til utøvelse av yrket i en annen en skriftlig forhåndsmelding med tilhørende doku- EØS-stat eller Sveits ved vurderingen av om kravene menter. Meldingen skal fornyes hver tolvte måned er oppfylt. med unntak fra innehavere av et profesjonskort, hvor Departementet kan gi forskrift om automatisk fornyelse skal skje etter 18 måneder. godkjenning på grunnlag av yrkeserfaring. Departementet kan gi forskrift om forhåndsmel- dingens innhold og krav til hvilke dokumenter som §10 Godkjenning etter felles opplæringsrammer skal følge med forhåndsmeldingen. En yrkesutøver som har et bevis på yrkeskvalifikasjoner ervervet i en annen EØS-stat på grunnlag av §6 Kontroll av kvalifikasjoner felles opplæringsrammer som fastsatt etter direktiv For yrker som har konsekvenser for offentlig hel- 2005/36/EF artikkel 49a, har rett til å utøve yrket i se eller sikkerhet og som ikke er omfattet av automa- Norge på lik linje med yrkesutøvere som har ervervet tisk godkjenning etter §§ 9 til 11, kan den ansvarlige sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Dette gjelder like- myndigheten kontrollere yrkesutøverens kvalifika- vel kun dersom Norge har innført felles opplærings- sjoner før vedkommende kan utøve yrket i Norge. ramme for det aktuelle yrket. 6 Innst. 190 L – 2016–2017

Departementet kan gi forskrift om felles opplæ- Er yrkestittelen beskyttet i Norge, kan yrkesut- ringsrammer. øveren som er godkjent etter loven, bruke yrkestittelen og eventuelle forkortelser som gjelder i Norge. §11 Godkjenning etter felles opplæringsprøve Hvis yrkesutøveren kun har fått delvis adgang til et En yrkesutøver som har bestått en felles opplæ- yrke, må yrkesutøveren benytte hjemstatens yrkestit- ringsprøve i en annen EØS-stat som fastsatt etter di- tel. rektiv 2005/36/EF artikkel 49b, har rett til å utøve yr- Departementet kan gi forskrift om bruk av akade- ket i Norge, på lik linje med yrkesutøvere som har er- misk tittel, yrkestittel og unntak fra regelen. vervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Dette gjelder likevel kun dersom Norge har innført felles opp- §17 Elektronisk søknad læringsprøve for det aktuelle yrket. En yrkesutøver kan søke om godkjenning via den Departementet kan gi forskrift om felles opplæ- ansvarlige myndigheten eller kontaktpunktet etter ringsprøve. tjenesteloven. Kontaktpunktet sender søknaden umiddelbart til den ansvarlige myndigheten. Yrkes- §12 Krav til dokumentasjon utøveren kan velge å sende søknad elektronisk eller En ansvarlig myndighet kan ved søknad om eta- per post. blering kreve dokumentasjon for yrkeskvalifikasjo- Departementet kan gi forskrift om elektronisk ner. søknad. Departementet kan gi forskrift om krav til dokumentasjon ved søknad om etablering. §18 Klage Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne loven §13 Generelle saksbehandlingsfrister kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapit- Søknaden skal behandles uten ugrunnet opphold tel VI. Det samme gjelder dersom avgjørelsen ikke er og senest innen de fristene som er satt i forskrift gitt truffet innen fristene som er satt med hjemmel i den- i medhold av denne loven. ne loven. Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne loven eller manglende avgjørelse, kan påklages etter regle- Kapittel 5. Administrative bestemmelser ne i forvaltningsloven kapittel 6. §19 Administrativt samarbeid Departementet kan gi forskrift om saksbehand- Ansvarlige myndigheter i Norge skal samarbeide ling og saksbehandlingsfrister. med andre ansvarlige myndigheter i EØS i forbindelse med godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. De ansvarlige myndighetene skal benytte IMI. Kapittel 4. Saksbehandlingsregler Ansvarlige myndigheter skal utveksle informa- §14 Europeisk profesjonskort sjon om disiplinære og strafferettslige sanksjoner En yrkesutøver har etter søknad rett til å få et pro- som vil ha konsekvenser for utøvelsen av yrket. Det- fesjonskort for yrkene som er omfattet av ordningen. te gjelder uten hinder av den lovbestemte taushets- Søknaden skal behandles uten ugrunnet opphold plikten i forvaltningsloven § 13. og senest innen de fristene som er satt i forskrift gitt Departementet kan gi forskrift om administrativt i medhold av denne loven. samarbeid ved etablering og midlertidig tjenesteytel- Den ansvarlige myndigheten skal benytte IMI i se. forbindelse med søknad og behandling av profesjonskort. §20 Varslingsplikt for ansvarlig myndighet Departementet kan gi forskrift om hvilke yrker Den ansvarlige myndigheten skal innen tre dager som er berørt av ordningen, utstedelse, saksbehand- varsle ansvarlige myndigheter i samtlige øvrige ling og saksbehandlingsfrister for profesjonskort. EØS-stater om en yrkesutøver har fått begrenset retten til å utøve yrket av nasjonale domstoler, både §15 Språkkunnskaper for lovregulerte yrker midlertidig og permanent. Dette gjelder for yrkesut- Yrkesutøveren skal ha de språkkunnskaper i øvere som utøver et lovregulert yrke med opplæring norsk som er nødvendig for å utøve det lovregulerte av mindreårige, herunder barnehage. yrket. Varslingsplikten gjelder også der en yrkesutøver Departementet kan gi forskrift om krav til og som utfører ethvert yrke omfattet av denne loven, har kontroll av språkkunnskaper. blitt domfelt for bruk av falske dokumenter. Varslingsplikten gjelder uten hinder av den lov- §16 Bruk av akademisk tittel og yrkestittel bestemte taushetsplikten i forvaltningsloven § 13. En yrkesutøver som er godkjent etter denne loven skal ha rett til å benytte hjemstatens akademiske tittel. Innst. 190 L – 2016–2017 7

Departementet kan i forskrift bestemme hvilke §23 Assistansesenter yrker som omfattes av varslingsplikt etter denne lo- Assistansesenteret skal veilede yrkesutøvere og ven, innholdet i varslingen og klageadgang. assistansesentre i andre EØS-stater ved godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. §21 Elektronisk informasjon Ansvarlige myndigheter skal samarbeide med as- Kontaktpunktet etter tjenesteloven skal ha føl- sistansesenteret og ved forespørsel gi opplysninger gende opplysninger tilgjengelig elektronisk: om enkeltsaker uten hinder av den lovbestemte taus- a) liste over lovregulerte yrker i Norge med ansvar- hetsplikten i forvaltningsloven § 13. lige myndigheter Departementet kan gi forskrift om assistansesen- b) liste over yrker hvor det kan utstedes europeisk terets ansvar og oppgaver. Departementet fastsetter profesjonskort hvilket organ som skal være assistansesenter. c) liste over yrker hvor det kreves forhåndsgodkjen- ning for å yte tjenesten midlertidig §24 Statistikk d) liste over lovregulerte utdanninger Ansvarlige myndigheter som mottar eller treffer e) krav og prosedyrer i forbindelse med godkjen- avgjørelse etter denne loven, skal én gang i året inn- ning av yrkeskvalifikasjoner herunder oversikt berette statistiske opplysninger. Departementet kan over gebyr gi forskrift om opplysninger som skal innberettes og f) opplysninger om klageadgang. form for innberetning. Departementet kan gi forskrift om elektronisk informasjon. Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser §25 Ikrafttredelse §22 Koordinator Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De Departementet koordinerer gjennomføringen av enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til direktiv 2005/36/EF med etterfølgende endringer. ulik tid. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om ko- ordinators oppgaver.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, 14. februar 2017 Trond Giske Kent Gudmundsen leder ordfører Trykk og layout: 07 Xpress