Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste
______
Tittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu ______
Forfattere: Trøndelag brann- og redningstjeneste ved Arild Hermansen, Einar Nyberg og Hilde Sivertsen
Arbeidet har kontinuerlig vært diskutert i prosjektgruppa som i tillegg til de overfornevnte personene, har bestått av Torbjørn Mehlumsveen, Ole Ludvigsen, Wictor Wahlberg, Trond Sivertsen, Arve Sponnich og Kjetil Monkvik. Flere andre ansatte i brann- og redningstjenesten har også vært viktige bidragsytere.
______
Oppsummering: Formålet med risiko- og sårbarhetsanalysen er at den skal danne grunnlag for kommunens planleggingsarbeid og brukes som et underlag for beslutninger og prioriteringer på dette området. I analysen er det gjort en kartlegging av dagens situasjon og videre beskrives risikoen knyttet til de uønskede hendelser brann- og redningstjenesten kan stå ovenfor.
______
Tilgjengelighet Hovedrapport: Tilleggsrapport: Begrenset Begrenset Intern Intern Fri distribusjon Fri distribusjon Referanse tillatt Referanse tillatt
______
Rev. Dato Utarbeidet Kontrollert av Godkjent av Grunnlag for revisjon nr. av 00 09.12.2008 A Hermansen Ole Ludvigsen Første utkast av E Nyberg analysen H Sivertsen
10.12.2008 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) for regionen Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner kan stå ovenfor. Analysedelen som omfatter kommunene i regionen, bygger henholdsvis på ROS-analysen for Trondheim kommune 1, behandlet i bystyret 26.04.2007.
Avgrensing ROS-analysen for regionen Trøndelag brann- og redningstjeneste er avgrenset til de hendelser som berører brann- og redningstjenesten og må ses i sammenheng med trøndelagfylkenes og kommunenes øvrige risiko- og sårbarhetsanalyser. Flere andre offentlige og private aktører er også berørt og har et ansvar knyttet til de uønskede hendelsene. Formålet med analysen er at den skal brukes som et grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer, samt danne et viktig grunnlag for kommunenes planleggingsarbeid. Det er viktig å merke seg at analysen følger oppsettet i Norsk Standard og derved kun tar for seg de første skrittene i en fullstendig risikovurdering. Resultatet av analysen er en beskrivelse av risikoen i kommunene, herunder en gradering av type bygninger og hvilke potensielle uønskede hendelser som har høyest risiko.
Det er viktig å merke seg at risikoen i kommunene er vurdert ut fra dagens beredskapssituasjon i hver kommune. Det forventes at en vognbesetning skal kunne håndtere brann i småhus og en leilighetsbrann.
Aksept av risiko Det vil alltid være en viss risiko i de tre kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu, da det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å prøve å eliminere all sannsynlighet for uønskede hendelser i et samfunn. Analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel. Dette er et tema som en brann- og redningsstrategi må ta stilling til. Akseptkriteriene må være i samsvar både med nasjonale mål og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunenes ledelse.
Behov for tiltak En brann- og redningsstrategi skal videre ta for seg hvilke tiltak som er egnet for å enten minimere sannsynligheten for at en uønsket hendelse oppstår eller/og begrense konsekvensen dersom hendelsen opptrer. Det er ikke omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere risikoen, det er heller ikke tatt stilling til om tiltakene bør være av forebyggende og/eller beredskapsmessig karakter. I arbeidet med å finne egnede tiltak for å redusere risikoen vil det være behov for å se nærmere på årsaker innenfor de ulike hendelsene ved å utføre årsaksanalyser.
Med bakgrunn i ROS-analysen for Trondheim ble det utarbeidet en strategiplan for forebyggende brannvern 2007-2012 , vedtatt av bystyret 21.06.2007. I strategiplanen er det foreslått tiltak som skal legges til grunn for kommunens arbeid og prioriteringer i planperioden. For kommunene Malvik og Klæbu må det i det videre strategiarbeidet innen forebyggende brannvern, tas stilling til hvilken risiko som er akseptabel, på lik linje med det Trondheim har gjort. Det vil være naturlig å følge det som allerede er bestemt i Trondheim,
1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune, Trondheim brann- og redningstjeneste 23.01.2007.
10.12.2008 1 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
slik at regionen har like akseptkriterier og en felles forståelse i det videre arbeidet med en brann- og redningsstrategi for regionen.
Fremgangsmåten Innledningsvis i denne hovedrapporten er fremgangsmåten for arbeidet presentert, så omtales lov- og forskriftsverk og andre føringer som er gjeldende, samt grunnlaget for ROS-arbeidet. Videre følger en presentasjon av kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu og Trøndelag brann- og redningstjeneste, og en analyse av hvilke potensielle uønskede hendelser som kan inntreffe, og hvilken risiko vi står ovenfor. Til slutt i rapporten er det foreslått hvordan veien videre kan tenkes gjennomført.
To- delt rapport Hovedrapporten bygger blant annet på kartlegginger beskrevet i tilleggsdel. Kartleggingene beskriver en status vedrørende risiko for akutte ulykker og for brann og eksplosjon i bygningene i regionen ut fra den kjennskap brann- og redningstjenesten har pr. dags dato. Tilleggsrapporten omfatter en betydelig mengde innsamlet informasjon, de er unntatt fra offentligheten og de inneholder de fleste vedleggene som det vises til i denne hovedrapporten. Tilleggsdelen for ROS-analysen til Trøndelag brann- og redningstjeneste som omhandler Trondheim kommune, er ikke endret vesentlig i forhold tilleggsrapporten som ble vedtatt/tatt til orientering for Trondheim i 2007. Endringene fra den gang er oppdatert i denne hovedrapporten.
”Worst case- scenarier I forbindelse med ovenstående kartlegging for Trondheim fremkommer det at risikoen i enkelte bygninger/ bygningstyper og områder antas å være høy. Med bakgrunn i denne informasjon ble det valgt ut et antall potensielle uønskede hendelser som det er sett behov for å vurdere nærmere. Hendelsesforløpene er beskrevet som såkalte ”Worst-Case”-scenarier, hvor de verst tenkelige konsekvensene er trekt frem. Sannsynligheten for at de uønskede hendelsene vil opptre er anslått blant annet med basis i statistikk.
Hvor finner jeg konklusjonene? Konklusjonene fra analysene er presentert i en risikomatrise, hvor sannsynligheten for og konsekvensen ved hver uønsket hendelse er plottet inn. I matrisene fremkommer det at risikoen som er forbundet med enkelte hendelser, er høyere enn andre.
Ifølge analyseresultatene innebærer brann i følgende kategorier høy risiko: • Tett trehusbebyggelse • 1890- gårder • Forsamlingslokaler • Salgslokaler • Større industri, garasjeanlegg og lager • Transport av farlig gods
Etter utarbeidelsen av den forrige ROS-analysen for Trondheim kommune er omsorgsboligene blitt oppgradert, noe som betyr at konsekvensen og dermed risikoen er betraktelig redusert. Omsorgsboligene i Malvik og Klæbu har også tilfredsstillende standard.
10.12.2008 2 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
For akutte ulykker framkom det at følgende kategorier har høy risiko: • Trafikkulykker • Personer i elv eller vann
Brann og ulykker i tunneler i regionen utgjøre en høy risiko i slokkings- og redningsøyemed. Ut fra mottatt statistikk vil det være behov for innsatsstyrker som er i stand til å takle slike hendelser. Med bakgrunn i at trafikkmengden øker merkbart, farten er høy og det mangler midtdeler inne i tunnelene (samt servicetunneler for innsats), er det sannsynlig at det kan bli en økning av uønskede hendelser i tunnelene i regionen.
I analysen er det ikke vurdert sammentreff av flere hendelser ulykker samtidig, kun enkeltstående ulykker. Det er også viktig å merke seg at det er store usikkerhetsfaktorer rundt sannsynlighetsvurderingene.
Hendelser med betydelige konsekvenser Det bemerkes at risiko- og sårbarhetsanalysen har et slikt perspektiv at den kun fokuserer på hendelser som vurderes å kunne føre til betydelige konsekvenser. Da hendelser med mindre konsekvens kan anses som uakseptable av samfunnet, kan det være behov for å utvide analysen senere til å i større grad omfatte mer dagligdagse hendelser.
Avgrensningene som er foretatt, betyr at hendelser som epidemier og terrorangrep ikke er analysert. Analysen er imidlertid lagt opp på en slik måte at den senere kan kompletteres med analyse av flere uønskede hendelser.
Rapporten er utarbeidet av Trøndelag brann- og redningstjeneste. Risiko- og sårbarhetsdelen som omfatter Trondheim kommune er gjennomgått av konsulentselskapet Safetec AS.
I rapporten er de tre kommunene beskrevet.
10.12.2008 3 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
1. Innledning ...... 7 1.1 Generelt ...... 7 1.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse og dens hensikt ...... 8 1.2.1 Definisjon av viktige begreper ...... 9 1.3 Praktisk gjennomføring ...... 10 1.3.1 Deltagere ...... 10 1.3.2 Fremgangsmåte brukt for selve analysen ...... 10 1.3.3 Data ...... 12 1.3.4 Forutsetninger og antakelser ...... 12 1.3.5 Avgrensninger ...... 12 1.4 Lov- og forskriftsverk ...... 13 1.4.1 Delegering av myndighet ...... 13 1.5 Brann- og eksplosjonsvernloven ...... 13 1.5.1 Brann- og redningstjenestens oppgaver ...... 13 1.6 Dimensjoneringsforskriften - Generelle krav til dimensjonering av brannvesen ...... 14 1.6.1 Forebyggende oppgaver ...... 14 1.6.2 Innsatsstyrken ...... 14 1.6.3 Nødalarmeringssentral ...... 15 1.6.4 Overordnet vakt ...... 15 1.6.5 Feiertjenesten ...... 16 1.7 Grunnlag for ROS-arbeidet ...... 16 1.8 Revisjon og resultatkontrollens rapport (Trondheim kommune) og tilsyn fra DSB ...... 16 1.9 Stortingsmeldinger ...... 17 2. Beskrivelse av selskapet/regionen ...... 19 2.1 Trondheim kommune ...... 19 2.2 Malvik kommune ...... 23 2.3 Klæbu kommune ...... 25 2.4 Trøndelag brann- og redningstjeneste ...... 28 2.5 Oversikt over lovpålagte oppgaver og innsats ...... 29 2.5.1 Generelle betraktninger rundt plikter i det brann- og ulykkesforebyggende arbeid, samt innsats ...... 31 2.6 Informasjons- og motivasjonstiltak ...... 32 2.7 Særskilte brannobjekt i regionen ...... 33 2.8 Administrasjon ...... 33 2.9 Brannforebyggende arbeid ...... 34 2.9.1 Feietjenesten ...... 36 2.10 Dagens beredskapssituasjon ...... 37 2.10.1 Brannordning ...... 38 2.10.2 Materiell - utrykkingsenheter ...... 41 2.10.3 Status vedrørende planverk ...... 42 2.11 Sør-Trøndelag 110-sentral ...... 43 2.12 Innsatstid ...... 45 2.13 Vannforsyning ...... 48 2.14 Høyderedskap ...... 48 2.15 Utvendig slokkeinnsats ...... 48 2.16 Samarbeid med andre ...... 49 2.17 Samarbeidsavtaler med andre brannvesen ...... 49 2.18 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA ...... 49
10.12.2008 4 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
3. Analyse av brann- og eksplosjonsrisikoen i regionen ...... 52 3.1 Kartlegging av tilstanden i bygninger/områder med mer i Trondheim, Malvik og Klæbu – beskrivelse/sammendrag ...... 52 3.1.1 Bygninger/områder ...... 52 3.1.2 Tunneler ...... 58 3.1.3 Transport av farlig gods ...... 60 3.1.4 Lagring av brannfarlig væske ...... 62 3.1.5 Lagring av brannfarlig gass ...... 63 3.1.6 Lagring av eksplosiver ...... 64 3.1.7 Skog ...... 65 3.1.8 Spesielle samfunnsviktige områder – brann og sårbarhet ...... 65 3.2 Dagligdagse hendelser i Trondheim, Malvik og Klæbu ...... 67 3.3 Analyse av risikoen i regionen ...... 69 3.3.1 Identifikasjon av potensielle uønskede hendelser ...... 69 3.3.2 Vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene ...... 69 3.3.3 Vurdering av sannsynlighet for de uønskede hendelsene ...... 70 3.3.4 Risikoanalyse Trondheim kommune ...... 71 3.3.5 Risikoanalyse Malvik kommune ...... 75 3.3.6 Risikoanalyse Klæbu kommune ...... 77 3.3.7 Risikoanalyse for regionen ...... 80 4. Analyse av akutte ulykker i regionen ...... 82 4.1 Akutte ulykker i Trondheim, Malvik og Klæbu – beskrivelse ...... 82 4.1.1 Ulykker med farlig gods/varer - akutt forurensning ...... 82 4.1.2 Ulykker relatert til elv, vann og sjø ...... 83 4.1.3 Ulykker i personbefordring: offentlig transport og privattrafikk ...... 84 4.1.4 Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol ...... 86 4.1.5 Arbeidsulykker, fritidsulykker(natur), hjemmeulykker ...... 86 4.2 Analyse – akutte ulykker i regionen ...... 86 4.2.1 Analyse – akutte ulykker i Trondheim kommune ...... 87 4.2.1 Analyse – akutte ulykker i Malvik kommune ...... 89 4.2.3 Analyse – akutte ulykker i Klæbu kommune ...... 91 4.2.4 Akutte ulykker i regionen ...... 92 5. Drøfting og evaluering av analysen ...... 94 5.1 Arbeidet med analysen ...... 94 5.2 Gyldigheten til resultatene ...... 94 5.2.1 Datamateriale ...... 94 5.2.2 Metode ...... 94 5.2.3 Nøyaktighet ...... 94 5.2.4 Kvalitetssikring ...... 95 5.3 Tendenser i samfunnet ...... 95 5.3.1 Tilstanden i byggebransjen ...... 95 5.3.2 Endret bomønster ...... 96 5.3.3 Studenter og hyblifisering ...... 96 5.3.4 Universell utforming ...... 97 5.3.5 Klimarelaterte utfordringer ...... 97 6. Veien videre ...... 98 7. Vedlegg ...... 101 8. Fotnoter/litteratur ...... 102 9. Tabeller ...... 104
10.12.2008 5 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
10. Figurer ...... 105 11. Bilder ...... 106
10.12.2008 6 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
1. Innledning
1.1 Generelt Kommunene skal ovenfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens 2 krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Organisering og dimensjonering skal baseres på kartlagt risiko og sårbarhet i kommunen.
Fra 01.01.2008 etablerte kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu et interkommunalt selskap; Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Tanken bak etablering av en interkommunal brann- og redningstjeneste er styrking av både det forebyggende brannvernarbeidet og bedre evnen til å håndtere store og komplekse hendelser, med større slagkraft. Slike selskap medfører også større personell- og materiellressurser under samme ledelse og vil også kunne ha en bredere kompetanse og et større fagmiljø i sin stab enn den enkelte kommune har mulighet til. Inntil etableringen av det interkommunale selskapet hadde brannvesnene i Trondheim, Malvik og Klæbu samarbeidsavtaler om gjensidig bistand ved alle branner og ulykker etter behov i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 3 § 15 Samarbeid mellom kommuner og dimensjoneringsforskriften 4 § 4-2.
Brann- og redningssjefen rapporterer til selskapets styre som består av utvalgte personer. Styret må forholde seg til representantskapet for selskapet. I representantskapet sitter blant annet ordførerne i eierkommunene sammen med varaordførerne. Kommunene er bestiller av tjenester i selskapet.
Brann- og redningssjefen har fått i oppdrag å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor Trøndelag brann- og redningstjeneste sitt myndighetsområde. Dette kravet er også hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven og dimensjoneringsforskriften 5.
I de senere år er det satt mer og mer fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser og krav til omfang og detaljer i analysene har økt. Å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for en så stor region som Trøndelag brann- og redningstjeneste omfatter, er en stor og krevende jobb. Det kreves mye tid og bred deltagelse fra alle i selskapet for å oppnå tilfredsstillende kvalitet. Dokumentet skal være et levende dokument i organisasjonen.
Omfanget av brann- og redningstjenestens oppgaver innenfor begrepet redning er ikke så godt definert som brannbekjempelse i de førende dokumenter for brann- og redningstjenesten. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil være et godt verktøy for å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan opptre i kommunen, og deretter definere ansvarsområder knyttet til forebyggende- og beredskapsarbeid. Trøndelag brann- og redningstjeneste har erfaringstall som viser hvor mange og hva slags ulykker og redningsoppdrag selskapet har utført. Analysen vil i tillegg til dette, vise hva slags ulykker brann- og redningstjenesten antas å kunne bli involvert i, i framtiden.
2 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 3 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 4 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 5 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften)
10.12.2008 7 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Risiko- og sårbarhetsanalysen vil kunne gi et grunnlag for å fatte politisk vedtak om hvilke ulykkessituasjoner Trøndelag brann- og redningstjeneste skal ha beredskap for å håndtere. By- og kommunestyrene må på bakgrunn av de truslene som beskrives i analysen, gi brann- og redningstjenesten et oppdrag som beskriver hvilke tjenester innenfor ulykker og redning som skal leveres til lokalsamfunnet. I tillegg til de typesituasjoner brann- og redningstjenesten skal ha beredskap for å håndtere, kan selskapet bli forespurt om assistanse ved store ulykker som for eksempel naturkatastrofer, dambrudd og brann på båt/skip.
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges fram for kommunenes politikere. Arbeidet vil danne grunnlaget for en brann- og redningsstrategi for Trøndelag brann- og redningstjeneste. Det som vedtas, vil også kunne få konsekvenser for andre berørte enheter i kommunene som for eksempel byggesakskontor.
I mandatet for ROS-arbeidet for Trøndelag brann- og redningstjeneste, vedlegg 3, gis det føringer for hva som forventes av arbeidet. Prosjektgruppens tolkning av mandatet er at ROS- analysen skal gi et grunnlag for dimensjoner av brann- og redningstjenesten ut i fra de foreliggende forhold. I tillegg skal ROS-analysen brukes ved vurdering av konsekvenser av tenkbare/mulige/relevante regionale innsatser.
Denne rapporten er delt i to deler; en hovedrapport og en tilleggsrapport.
1.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse og dens hensikt En risiko- og sårbarhetsanalyse skal gi en oversikt over situasjonen i kommunene og danne grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer, samt danne grunnlag for kommunens planleggingsarbeid.
Analysen skal gi et grunnlag for å dimensjonere brann- og redningstjenesten (herunder antall ansatte, vaktberedskap osv.), budsjett og prioritering av arbeidsoppgaver. For å kunne prioritere arbeidsoppgaver må det kartlegges hvilke hendelser det kan være aktuelt å forebygge eller planlegge mot. Hensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse er videre å utarbeide et grunnlag for at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunene. Samtidig vil dette arbeidet gi grunnlag for en bedre beredskaps- og kriseplanlegging i kommunen.
Et viktig hjelpemiddel for å kunne redusere kommunens sårbarhet ligger i kommunens beredskapsplan. I kommunens beredskapsplan skal det være utarbeidet planer for å kunne møte mulige uønskede hendelser og det forutsettes at det gjennomføres øvelser (både enkeltøvelser og samarbeidsøvelser). En forutsetning er samtidig at det gjennomføres forebyggende tiltak for å redusere sannsynligheten for slike hendelser som for eksempel tiltak for å unngå store branner, sikring av vann- og elektrisitetsforsyningen og lignende.
Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere en fare for: • Mennesker, dyr, miljø, økonomiske verdier • Samfunnsviktige funksjoner • Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg.
10.12.2008 8 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sårbarhet i det norske samfunn er beskrevet i Stortingsmelding nr. 17 6. I Stortingsmeldingen er det foreslått tiltak som må implementeres på lokalt nivå.
1.2.1 Definisjon av viktige begreper Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. På en enkel måte kan risikobegrepet forklares med følgende formel:
Risiko = sannsynlighet x konsekvens
Sannsynligheten baseres på erfaringer og statistikk. I mange tilfeller kan både erfaringsgrunnlaget og/eller tilgjengelige statistikker være mangelfull.
Konsekvens baseres på erfaringer og faglige vurderinger rundt potensielle uønskede hendelser som kan oppstå.
Vurdering av risiko kan eksemplifiseres på denne måten: Først må det foretas en vurdering av hvilke uønskede hendelser som kan oppstå, og hvilke konsekvenser dette innebærer. Deretter må man vurdere hvor stor sannsynligheten er for at denne hendelsen skal inntreffe.
Sammenholdes sannsynlighet og konsekvens, vil man kunne få et bilde av risikoen forbundet med den aktuelle hendelsen. På bakgrunn av den kartlagte risikoen må det gjøres en helhetsvurdering og avveining av: • Hvilke økonomiske og praktiske muligheter det er for forebyggende tiltak i risikoobjektene • Hvilke risiko kommunen må leve med • Hvilken organisering og dimensjonering brannvesenet skal ha utover minstekravene
Risikoreduserende tiltak kan enten være forebyggende eller skadebegrensende. Med forebyggende tiltak menes her tiltak for å minske sannsynligheten for en uønsket hendelse, det vil si å sette inn tiltak mot årsakene til hendelser. Med skadebegrensende tiltak forstår man tiltak for å minske konsekvensene av en uønsket hendelse. Arbeidsområdet forebyggende brannvern tar imidlertid for seg både å minske sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Dette blir ikke vurdert her, men i brann- og redningsstrategiplanen.
Risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaken til og konsekvenser av disse.
Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger.
Begrepet ulykker kan dekke et vidt spekter av hendelser. I vår beskrivelse har vi tatt med de hendelsene (ulykker) der det kan tenkes at Trøndelag brann- og redningstjeneste vil kunne spille en rolle.
6 St.meld. nr. 17 (2001-2002), Samfunnssikkerhet, Veien til et mindre sårbart samfunn
10.12.2008 9 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Redningsbegrepet er knyttet til redning av mennesker fra død eller skade. Redningstjenesten i Norge utøves som et samvirke mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats. Politiet har som oppgave og ansvar å koordinere innsatsen i konkrete ulykkestilfeller. Tjenesten er integrert og omfatter alle typer redningsaksjoner (Sjø-, land- og flyredning).
Øvrige definisjoner som har betydning for forståelsen av rapporten finnes i vedlegg 1.
1.3 Praktisk gjennomføring
1.3.1 Deltagere Rådmennene har fra by- og kommunestyrene fått i oppdrag å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag brann- og redningstjeneste innenfor området brann og akutte ulykker. Dette arbeidet er utført av Trøndelag brann- og redningstjeneste og bygger videre på risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeidet av Trondheim brann- og redningstjeneste, vedtatt av bystyret 26.04.2007. Det er nedsatt en prosjektgruppe som har utført arbeidet på vegne av brann- og redningssjefen. Prosjektgruppen har knyttet til seg personer etter behov for å få gjennomført denne analysen. Det kan nevnes at beredskapsstyrken ble engasjert i forbindelse med scenariobeskrivelsene og it-konsulent i forbindelse med datatekniske løsninger/muligheter.
Prosjektgruppen er representert med personer som har god kunnskap om fagområdet brann, herunder både brannforebygging og beredskap. Personer i gruppen har i tillegg gode kunnskaper om regionen, og kommunenes og brannvesenenes historie. Prosjektgruppen har gode kunnskaper om generelle risikoanalyser, og noen av medlemmene har noe erfaring med tidligere ROS-arbeid.
1.3.2 Fremgangsmåte brukt for selve analysen Arbeidet har foregått på følgende måte: • Kartlegging av bebyggelsen/byggverk i Trondheim, Malvik og Klæbu kommune med identifisering av uønskede hendelser som kan inntreffe. Beskrivelsen/kartleggingen har blitt gjennomført ved å beskrive: Spesielle områder (kvartaler, tett trehusbebyggelse), bygningstyper og enkeltbygninger. • Kartlegging av lagring av brannfarlig vare, lagring eksplosiv vare og transport av farlig gods. • Kartlegging av tunneler i kommunen. • Kartlegging/vurdering av sårbarhet. • Kartlegging av akutte ulykker. • Utarbeidelse av scenariobeskrivelser. • Vurdering av konsekvenser. • Vurdering av sannsynligheter. • Analyse av risiko (brann, eksplosjon og akutte ulykker). • Drøfting og evaluering av analysen.
Nedenfor vises framgangsmåten skjematisk:
10.12.2008 10 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Beskrivelse av analyseobjektet/ Tøndelag brann- og redningstejeneste (Kap 2, 3.1 og 4.1)
IIdentifikasjon av potensielle uønskede hendelser (3.1 og 3.3.1)
Vurdering av konsekvens av de uøn skede hendelsene (3.3.2 og 3.3.4 -3.3.7)
ROS - Vurdering av sannsynlighet for de R analyse uønskede hendelsene (3.3.3 og 3.3.4-3.3.7) I S Beskrivelse av risiko I ((3.3.4 -3.3.7) K O Drøfting/evaluering V (Kap 5) U R D Sammenligning av risiko med E akseptkriterier R I Nei Risiko - Risikoreduserende N OK? evaluering tiltak G Ja Se Brann- strategiplan Rapportering
Oppf ø lging/iverksettelse
Figur 1 Skjematisk fremstilling av fremgangsmåten i ROS-arbeidet
I forbindelse med utarbeidelsen av risiko- og sårbarhetsanalysen er det innhentet informasjon om egnede metoder og eksempler på analyser fra andre kommuner og virksomheter. Det har imidlertid vist seg at det finnes lite litteratur innenfor området og at det eksisterende underlaget er mangelfullt/har varierende kvalitet. Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunene er delvis brukt i arbeidet 7. Oppsettet i rapporten følger i hovedsak Norsk Standard 8.
I kapittel 6 er veien videre foreslått.
7 Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunene, DSB 1995 8 NS 5814 Krav til risikoanalyser
10.12.2008 11 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Hovedutkastet til den vedtatte risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune, som denne rapporten bygger på, ble gjennomgått av konsulent. Det ble tatt hensyn til konsulentens kommentarer i den endelige rapporten, samt i denne.
1.3.3 Data De datakilder som er brukt i arbeidet med analysen er først og fremst statistisk materiale hentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet brannfrekvens.
I hovedrapporten er det vist til statistikk fra de kommunene som inngår i det interkommunale selskapet, samt andre sammenlignbare steder i Norge. Sistnevnte er vist i tilleggsrapportene.
Det er innhentet informasjon fra risiko- og sårbarhetsanalysen for trøndelagsfylkene 9.
1.3.4 Forutsetninger og antakelser I ROS-analysen er brannstatistikk og erfaringer internt vektlagt. Det er vanskelig å trekke ut gode konklusjoner ut av foreliggende statistikk. Brannfrekvensstatistikken fra DSB er av eldre dato og vil derfor kun gi en pekepinn. Det er foretatt antakelser og forutsetninger underveis som kan få betydning for påliteligheten til resultatet. Store deler av arbeidet med å finne sannsynligheter og konsekvenser for uønskede hendelser baserer seg på faglige vurderinger og skjønn fra fagpersoner i brann- og redningstjenesten. En viss usikkerhet må derfor påregnes.
1.3.5 Avgrensninger I rapporten er det i hovedsak foretatt en vurdering av risiko- og sårbarhet i kommunene med hensyn på brann og eksplosjoner i bygninger, opplag, områder, virksomheter og tunneler. Ut fra endringer i brann- og eksplosjonsvernloven i 2002, er det i tillegg foretatt tilsvarende vurderinger av akutte ulykker, herunder: ulykker med farlig gods, ulykker relatert til elv, vann og sjø, ulykker i persontrafikk, arbeidsulykker, fritidsulykker og liknende, samt mulighet for naturulykker på grunn av flom, jordskred og liknende. Det er også tatt med oversikt over skader innen vann og avløp, men uten vurdering av følgene av en eventuell svikt.
Avgrensningene til de angitte områdene er vurdert ut fra de krav som er gitt i brann- og eksplosjonsvernlovens §11. Brannvesenets oppgaver .
Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det kan være hendelser hvor en kunne tenke seg at Trøndelag brann- og redningstjeneste kunne spille en rolle, ikke inngår i analysen. Et eksempel kan være terroraksjoner, flyhavari eller ulykker utenfor regionen. Vurdering og identifisering av slike hendelser anses ikke å være en oppgave for Trøndelag brann- og redningstjeneste, men vil inngå i politiets, fylkeskommunens og statens vurderinger av risiko og sårbarhet. Likeledes er det heller ikke vurdert hendelser som forgiftninger og epidemier, svikt i vannforsyning, svikt i avløpsnettet, svikt i el- og telesystemene og liknende. Analysearbeidet tar kun utgangspunkt i hendelser som skjer i fredstid.
I den videre arbeidet etter ROS-analysen kan det være behov for en avgrensning mot kommunenes, fylkets og statens overordnede ROS-analyse.
9 Risiko- og sårbarhetsanalyse for trøndelagsfylkene ROS Trøndelag
10.12.2008 12 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Risikoen er vurdert ut i fra den beredskapsmessige situasjonen i hver kommune.
1.4 Lov- og forskriftsverk Kommunenes oppgaver innenfor brann og akutte ulykker er regulert i brann- og eksplosjonsvernloven 10 . Foreløpig er det fastsatt fire forskrifter som trådte i kraft samtidig med loven. Dette gjelder følgende forskrifter: • Dimensjoneringsforskriften 11 • Forebyggendeforskriften 12 • Forskrift om brannfarlig vare • Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff
Loven er rammepreget og forutsettes utfylt av forskrifter. Det åpnes også for lokale forskrifter.
Det er foreslått å slå sammen forskrift om brannfarlig vare , forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff , forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina) og forskrift om transport av petroleum i rørledning over land til en forskrift: forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen . Utkastet til forskriften har vært ute på høring og den planlegges iverksatt neste år (2009).
I tillegg til overnevnte lov- og forskriftsverk gir internkontrollforskriften 13 bestemmelser om at den som er ansvarlig for en virksomhet plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i blant annet brann- og eksplosjonslovgivningen.
1.4.1 Delegering av myndighet Myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven er tillagt by- og kommunestyret i en kommune. Brannfaglig myndighet forutsettes delegert etter kommunelovens prinsipper.
1.5 Brann- og eksplosjonsvernloven
1.5.1 Brann- og redningstjenestens oppgaver Brann- og redningstjenestens oppgaver er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven § 11 Brannvesenets oppgaver :
Brannvesenet skal : a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i
10 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 11 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 12 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 13 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid
10.12.2008 13 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg
Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd.
Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver.
Nødalarmeringssentral For å motta melding om brann og ulykker kan sentral myndighet pålegge kommunen å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 16. Nødalarmeringssentralen må oppfylle krav til bemanning og drift. Sentralen bidrar ved brann/ulykker i koordinering av innsatsstyrker.
1.6 Dimensjoneringsforskriften - Generelle krav til dimensjonering av brannvesen 14
1.6.1 Forebyggende oppgaver I henhold til § 3-2 skal det utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller brannvernregion. Arbeidet omfatter i hovedsak tilsyn med særskilte brannobjekt. Andre forebyggende oppgaver brann- og redningstjenesten påtar seg, krever ytterligere ressurser.
1.6.2 Innsatsstyrken I henhold til § 5-1 skal samlet innsatsstyrke være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifisert som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider fastsatt i forskriften.
Et tettsted er definert som et område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir oversikt over tettsteders størrelse. Dette vil være utgangspunket i ROS-arbeidet.
I § 5-2 Vaktlag og støttestyrke er det gitt følgende definisjoner: • Et vaktlag skal minst bestå av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler/røykdykkere. • En støttestyrke er fører for tankbil og fører for snorkel-/stigebil.
Vaktberedskapen skal i henhold til § 5-3 dimensjoneres på følgende måte: • I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan
14 Dimensjoneringsforskriften
10.12.2008 14 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt.
• I tettsteder med 3.000-8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8.000-20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidestid. Utenfor arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke (stigebilfører og tankbilfører), jf. § 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt.
• I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke kan være deltidspersonell med dreiende vakt.
I henhold til § 5-4 skal det i tettsteder fra 3.000 til 50.000 innbyggere være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke. Videre skal det i tettsteder fra 50.000 til 100.000 innbyggere være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke. Ved 100.000 innbyggere skal det være minst tre vaktlag (1. innsatslag) og nødvendige støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver 70.000 innbygger.
I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktlag for øvrig. Dette i henhold til § 5-5. Videre skal det i boligstrøk og lignende hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannsforsyning, jf. § 5-4 i forebyggendeforskriften, skal tankbilen kjøres samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenets tilstrekkelig slokkevann.
I henhold til § 4-9 Røyk- og kjemikaliedykking skal før slik dykking iverksettes, utrykningsleder eller røykdykkerleder og et nødvendig antall kvalifisert røyk- og kjemikaliedykkere og tilstrekkelig utrustning være ankommet skadestedet. Personellets sikkerhet ved gjennomføring skal være vurdert.
1.6.3 Nødalarmeringssentral Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp i henhold til § 4-5. Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters nødalarmeringssentraler.
Veiledningen til dimensjoneringsforskriften fastslår at nødalarmeringssentralen skal være døgnbemannet og den bør ha en bemanning på to eller flere alarmoperatører.
1.6.4 Overordnet vakt I kommuner og brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2.000 innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt jf. § 5-6. Det kreves at brannsjef og hans stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats fra flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt.
10.12.2008 15 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
1.6.5 Feiertjenesten Veiledningen til dimensjoneringsforskriften § 3-215 sier at feiertjenesten skal dimensjoneres ut i fra behovet for feiing og tilsyn i den enkelte kommune/region. Minstekravet er at det skal feies og føres tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år. Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen må beskrive dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene.
1.7 Grunnlag for ROS-arbeidet Grunnlaget for ROS-arbeidet er hjemlet på flere steder i brann- og eksplosjonsvernloven og dimensjoneringsforskriften: • Brann- og eksplosjonsvernloven § 9. Etablering og drift av brannvesen, andre ledd:
Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor.
• Brann- og eksplosjonsvernloven § 10. Dokumentasjon, første og andre ledd: Kommunen skal dokumentere at plikten etter § 9 første, annet og tredje ledd er oppfylt.
Dokumentasjonen inkludert risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avtaler inngått etter § 9 fjerde ledd, skal sendes sentral tilsynsmyndighet.
• Brann- og eksplosjonsvernloven § 11. Brannvesenets oppgaver : Under punkt f) går det fram at brann- og redningstjenesten skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse.
• Dimensjoneringsforskriften § 2-4 Dokumentasjon, andre og fjerde ledd:
Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder (andre ledd).
Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser (fjerde ledd).
1.8 Revisjon og resultatkontrollens rapport (Trondheim kommune) og tilsyn fra DSB
Revisjon og resultatkontrollen i Trondheim kommune
15 Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen
10.12.2008 16 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Revisjon og resultatkontrollen i Trondheim kommune utarbeidet i 2003 en rapport etter brannen på Nordre 7. desember 2002.
Det ble konkludert med følgende: • Revisjonen er ikke blitt overbevist om at forebyggende brannvern har vært et prioritert arbeidsområde, ut i fra det materialet som har vært gjennomgått. • Risikoanalysen som TB har utført er for svak som grunnlag for dimensjonering og prioriteringer. • Forebyggende divisjon ved TB har en bemanning som ikke er i samsvar med forskriftens krav til bemanning. Det mangler 4-6 tilsynsmenn eller mer avhengig av resultatet av en fullstendig risikoanalyse. • Revisjonen ser at det er manglende samarbeid mellom forebyggende brannvern, plan- og bygningsenheten og byantikvaren. • Revisjonen har mottatt sterke signaler på behov for økt kompetanse innen forebyggende brannvern, spesielt på risikoanalyse og mer helhetlig brannvernarbeid. • Forebyggende divisjon og beredskapsdivisjonen har mangler når det gjelder samarbeid. • Brannvesenet har et betydelig forbedringsområde når det gjelder verktøy og rutiner for oppfølging av tilsyn.
Konklusjonene ovenfor har vært førende for Trondheim brann- og redningstjeneste sitt arbeid etter år 2002. Flere av punktene er forbedret.
Tilsyn fra DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i forbindelse med tilsyn funnet avvik knyttet til driften av brannvesnene i Trondheim-, Malvik- og Klæbu kommuner. Dette er tilsyn utført før det ble etablert et interkommunalt selskap. Det er i Trøndelag brann- og redningstjenestes ledergruppe besluttet å sette fokus på lukking av de avvik som DSB har påpekt ovenfor de tre kommunene. Det er utarbeidet en plan for hvordan brann- og redningstjenesten skal lukke avvikene påpekt av DSB for å heve nivået til de krav som lov- og forskriftene setter. Flere av avvikene er lukket, noen gjenstår og andre er under arbeid.
1.9 Stortingsmeldinger Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) om Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning med tilrådning fra Justis- og politidepartementet av 9. mai 2008, godkjent i statsråd samme dag. I stortingsmeldingens 1. kapittel står følgende: Soria Moria-erklæringen understreker at regjeringens viktigste oppgave er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen vil legge vekt på samvirke og samordning for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og kristehåndtering på sentral, regionalt og lokalt nivå. Stortingsmelding nr. 22 følger opp Stortingsmelding nr. 17.
I denne meldingen blir redningstjenesten beskrevet på denne måten: Med redningstjeneste forstås den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyebilkkelig innstats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av ulykkes- eller faresituasjoner
10.12.2008 17 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
som krever koordinering, og som ikke blir ivaretatt særskilt av opprettede organer eller ved særlige tiltak.
Det er forespeilet en stortingsmelding på brannområdet i nær fremtid. Når den blir gjort gjeldende, vil denne være retningsgivende for vårt arbeid i årene framover.
Den siste stortingsmeldingen på området, Stortingsmelding nr. 41 (2000-2001) Brann- og eksplosjonsvern, gir følgende nasjonale mål for brann- og eksplosjonsvernarbeidet perioden 2001-2005: 1. Det er et mål at enkelt stående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker forbundet med transport av farlig gods ikke skal forekomme. 2. Det er et mål at det gjennomsnittelige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. 3. Det er et mål at materielle tap ved branner, eksplosjoner og andre ulykker ikke skal øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. 4. Det er et mål at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme.
I meldingen skisseres de strategier og tiltak som må settes i verk for å nå disse målsettingene. Av de viktigste kan nevnes: • En forsterket innsats rettet mot forebygging av branner i bygninger, med spesielt fokus på boligbranner • Videreutvikling av et funksjonelt regelverk, tilpasset internasjonale forpliktelser • Sikring av objekter og innretninger med storulykkespotensial eller av betydning for den internasjonale eller lokale infrastruktur • Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i alle virksomheter • Omstilling og økt kompetanse i kommunale brannvesen • Systematisk og målrettet informasjonsarbeid overfor befolkningen • Styrking av forebyggende og beredskapsmessig arbeid basert på risikobetraktninger og kunnskap ervervet gjennom tilsyn, forskning og statistikk • Tilpasning av forvaltningen på brann- og eksplosjonsvernområdet i forhold til reelle behov
10.12.2008 18 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
2. Beskrivelse av selskapet/regionen Kommunene som inngår i Trøndelag brann- og redningstjeneste, er ulike blant annet med hensyn på folkemengde, folketetthet og areal. Trondheim kommune er en typisk bykommune i norsk målestokk, mens Klæbu er en kommune med mindre tettsteder og med en del landbruk. Alle kommunene har i de senere år hatt stor utbygging, noe som medfører at befolkningstilveksten har vært og er økende.
Pr. 01.01.2008 hadde regionen til sammen ca. 183.150 16 innbyggere. Dette tallet er uten studentene som hovedsakelig bor i Trondheim kommune. Fordelingen for de tre kommunene er som følger:
Kommune Folkemengde pr. 01.01.2008 Trondheim 165 191 Malvik 12 388 Klæbu 5 558 Tabell 1 Folkemengde i regionen pr. 01.01.2008 2.1 Trondheim kommune Trondheim er Norges tredje største kommune med hensyn på antall innbyggere. Pr. 01.01.2008 var det 165.191 innbyggere i kommunen. Arealet er på 342 km².
Bilde nedenfor er et kartutsnitt av Trondheim kommune sitt geografiske område.
16 Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
10.12.2008 19 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Bilde 1 Kartutsnitt viser Trondheim kommune sitt geografiske område
Trøndelag brann- og redningstjeneste står overfor store utfordringer med tanke på brannvernarbeidet i Trondheim, blant annet på grunn av den høye andelen av eldre tett trehusbebyggelse, den betydelige mengden fredede bygninger og en bygningsmasse som er svært variert og generelt av eldre dato.
Bilde 2 Bryggene i Kjøpmannsgata Bilde 3 Typisk trehusbebyggelse
Den gamle delen av byen var oppført i tider da kravet, kompetansen og muligheten for brannsikring ikke var tilstede på samme måten som i dag. Eksempelvis var det først i 1845, etter de to store bybrannene i 1841 og 1842, at det ble innført krav om murtvang i byens
10.12.2008 20 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
sentrum. På nasjonalt plan har det vært en utvikling (og skjerping) av kravene til brannsikring både innenfor bestemmelsene i plan- og bygningsloven og brannloven fra 1900 og frem til i dag. I Trondheim kommune er det stor politisk vilje til å bevare den eldre bebyggelsen i byen.
Hovedtrenden i Trondheim kommune i dag er fortetting av allerede utbygde områder, blant annet på grunn av muligheten for en bedre infrastruktur med miljømessige gevinster og det at folk ønsker å bo sentralt. Begrunnelse for fortetting er omhandlet nærmere i Kommuneplanens arealdel .
I Trondheim kommune er det i dag tre tunneler: Steinbergtunnelen, Grillstadtunnelen og Væretunnelen. Væretunnelen ligger både i Trondheim- og Malvik kommune. I forbindelse med Nordre avlastningsvei vil det i årene framover bli bygget flere tunneler i kommunen.
I moderne tid har det vært en rekke uønskede hendelser i Trondheim kommune som har fått store konsekvenser. Flere større branner har ført til at deler av sentrumskvartaler og partier i bryggerekker er blitt tilnærmet helt nedbrent. Branner i de siste årene som kan nevnes, er brannene i Nordrekvartalet i 2002, i Olav Tryggvasons gate i 2003, i Søndre gate i 2004 og 2005 og bryggebrannen i 2007.
Brann og redningstjenesten i Trondheim har også bistått ved andre ulykker enn brann. Av større aksjoner de siste 10-15 årene kan nevnes kollisjonsulykke på Gråkallbanen, velt av kran ved Trondheim Verft og diverse aksjoner i forbindelse med ulykker på bygg og stillaser.
Håndtering av ulykker har historisk skjedd både ved hjelp av interne ressurser innen brann og redningstjenesten og eksterne ressurser fra andre deler av samfunnet. Ressursene har omfattet kompetanse, personell og utstyr. Informasjon hentet fra SSB 17 Befolkningstilvekst: Innbyggertallet i kommunen er stadig økende. Pr. 01.01.2005 og 01.01.2008 var den registerte folkemengden i Trondheim på henholdsvis 156 161 og 165.191 personer. Fra 2007 til 2008 økte folketallet med ca. 3.400 innbyggere, det vil si med 2,1 %.
Tettsteder: I følge statistikken er det pr. 01.01.2008 seks tettsteder i Trondheim kommune. Disse er Trondheim, Trolla, Spongdal, Ringvål, Langørjan og Bratsberg. Bratsberg har i løpet av 2007 så vidt oversteget 200 boliger, noe som betyr at stedet har fått status som tettsted 18 . Tabellen nedenfor viser endring i den registerte folkemengden i tidsrommet 2005 – 2008 fordelt på tettstedene. I tillegg viser tabellen endringer i folketallet i den spredte befolkningen, det vil si de som bor utenfor tettstedene. Tabellen viser at tilveksten av folk er størst i tettstedet Trondheim og minker i den spredte bebyggelsen. Spongdal har hatt en merkbar økning i folkemengden de siste årene. Det er kun små variasjoner på de andre tettstedene.
17 Statistisk sentralbyrå 18 Avstand mellom husene står maksimum 50 meter fra hverandre, se også vedlegg 1
10.12.2008 21 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Innbyggere pr. 01.01.2005 01.01.2006 01.01.2007 01.01.2008 Tettsted Trondheim 147 139 150 049 152 845 156 794 Trolla 461 467 451 455 Spongdal 358 431 424 434 Ringvål 449 448 440 436 Langørjan 376 358 370 372 Bratsberg 211 Spredt 7378 7576 7200 6489 bebyggelse Tabell 2 Oversikt over folkemengde i Trondheim kommune´s tettsteder i tidsrommet 2005-2008, samt spredt bebyggelse Det kan nevnes at i Bratsberg tettsted er det boliger, ei kirke og et idrettshus.
Studenter: I 2001 19 ble det registrert ca. 15 158 personer i Trondheim kommune fra 16 år og oppover som søkte om utdanningsstipend i Statens lånekasse og var registrert i utdanning i Norge høsten 2001. 12 850 (84,8 %) av disse var ikke registrert bosatt i kommunen, men de var registrert som faktisk bosatt i kommunen.
Borteboende elever/studenter 16 år og over sammenliknet med andre personer i aldersgruppen 16-30 år som ikke bor sammen med foreldrene 20 viser at det i alt er 13 380 personer i denne kategorien i Trondheim. Videre viser statistikken at ca. 40 % av disse bor i sentrum både i enperson- og flerpersonhusholdninger. Utover dette er det de sentrumsnære områdene som huser flest elever/studenter.
Før 1. november 2001 skulle alle studenter som ikke var gift, være registrert hos foreldrene. Etter denne datoen ble det åpnet opp for melding om flytting for denne gruppen selv om de ikke var gift. SSB tror ikke at studenter som melder flytting, har noe stort omfang. Videre mener SSB at de har grunn til å tro at antall borteboende elever/studenter er høyere enn det statistikken viser.
I 2008 har NTNU og HIST henholdsvis ca. 20 000 og 6000 studenter 21 . Det betyr at Trondheim minimum har 26 000 studenter. Eksakt antall studenter som ikke er registrert bosatt, men faktisk bor i kommunen, er vanskelig å anslå, da statistikken har mørketall på dette området. I forbindelse med en kartlegging av studenters bostedsadresser 22 i Trondheim i juni i 2005 oppgav 21 500 studenter at de hadde bostedsadresse i Trondheim. Det antas derfor at det faktisk bor ca 20 000 studenter i Trondheim som ikke er registrert bosatt i kommunen og som således ikke inngår i folketallet i kommunen.
Pendling 23 :
19 SSB´siste telling, 2001 20 SSB´s siste folke- og boligtelling, 2001 21 Tallene er hentet ut fra høgskolenes hjemmeside 22 Utført av Asplan Viak, rapport ”Stadfesting av studenters bosetting i Trondheim kommune per juni 2005” 23 Av sysselsatte personer
10.12.2008 22 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
I 2001 24 ble det registrert ca. 12 800 netto innpendlere til Trondheim (pendlere inn minus de som pendlet ut av kommunen).
Prognoser: Prognosen på befolkningstilveksten i årene framover for middel nasjonal vekst er at folketallet vil øke med over 6000 innbyggere i Trondheim fram til 2010. Da det forventes høy innvandring i årene framover baseres befolkningstilveksten på dette. Det er for øvrig stor usikkerhet knyttet til innvandringen. Videre sier prognosen at i løpet av 7 år (2015) vil innbyggertallet i kommunen ha økt med 23 000 i forhold til 2008. Studenter inngår ikke i disse tallene.
2.2 Malvik kommune Pr. 01.01.2008 har Malvik kommune 12 388 innbyggere og er en kommune i vekst. Arealet i kommunen er på 169 km². Det betyr at Malvik er den minst av de tre kommunene i regionen med hensyn på areal. Arealet er ca. halvparten av arealet i Trondheim kommune.
Bilde 4 Kartutsnittet viser Malvik kommune sitt geografiske område
Rådhuset, skoler, barnehager, sykehjem, eldreboliger, omsorgssenter og lignende i kommunen er kommunalt eide/leide bygninger. Det er ingen fredede bygg i Malvik, kun noe vernet bebyggelse i Hommelvik.
Kommunen har mye gjennomgangstrafikk (E6) med 3 viktig og lange tunneler. Disse er:
24 SSB´s siste telling
10.12.2008 23 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
• Stavsjøtunnelen med en lengde på 1720 meter • Helltunnelen med en lengde på 3928 meter • Væretunnelen ligger både i Trondheim- og Malvik kommune. Den er 1600 meter lang.
Det er transport av farlig gods på vei og jernbane gjennom Malvik.
I kommunal målestokk har kommunen 6 større gårdsbruk (hovedsakelig gris). 4 av disse ligger sentralt til mellom sjøen og E6.
Hos kommunen får vi opplyst følgende: • Vikhammer skole bygges ut og hele skolen vil således få plass til 370-400 elever (det nye arealet er nylig oppført). • Det planlegges ny skole med 450 elever og idrettshall på Sveberg. Forprosjektet vil ta 2-3 år fra nå. I Svebergmarka planlegges det 900 boenheter. • På Sandfjæra (Hommelvik sentrum) er det lagt ut tomter for 500-600 boenheter. • Det planlegges også nytt sykehjem, hvor plasseringen pr. i dag er under utredning. Tidsperspektivet er 5 år. I tilknytning til sykehjemmet planlegges det omsorgsboliger. Her bør brann- og redningstjenesten være høringsinstans i forhold til plassering.
Et slakteri er under oppføring på Sveberg Næringsområde. Dette slakteriet vil gi mange arbeidsplasser i kommunen. Det planlegges også et stort kjøpesenter med mange virksomheter/forretninger ved Lidl, Malvik storsenter.
Videre planlegges det en ny jernbanetunnel med byggestart innen kort tid. I dag er togavsporing/togkollisjon i området mellom Solbakken og Muruvik en av de verst tenkelige ulykkestilfellene. Ved etablering av jernbanetunnel vil risikobildet endre seg i forhold til i dag. I dag er det ikke vei på en del av strekningen, kun sjøen som eneste tilgjengelighet. Ved ny jernbanetunnel vil problematikken rundt dagens fremkommelighet forsvinne, men innsatspersonellet vil få nye utfordringer.
Shell-Muruvik (store tankanlegg) er lagt ned og risikoen som tidligere var forbundet med denne virksomheten, er nå borte.
Risikoen på E6 er kraftig redusert med ny midtdeler.
Kommunen er i dag den største arbeidsplassen.
I de siste årene er det ikke registrert de store brannene i Malvik. Det har vært husbranner relatert til en enebolig/rekkehus.
Det er utarbeidet en krisehåndteringsplan for kommunen.
Informasjon fra SSB 25 Befolkningstilvekst:
25 Statistisk sentralbyrå
10.12.2008 24 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
I 2005 var folketallet 12 095, og økningen var på 211 fra 2004 til 2005. I 2005 var økningen på 118, mens den var på 109 i året etter. Fra 2007 til 2008 har kommunen økt innbyggertallet med 66 personer. Befolkningsøkningen varierer med utbyggingen i kommunen.
Tettsteder: I følge statistikken er det pr. 01.01.2008 tre tettsteder i Malvik kommune. Disse er ”Malvik i alt” (Malvik, Hundhammer, Vikhammer og Være), Hommelvik og Muruvik. Tabellen nedenfor viser endring i den registerte folkemengden i tidsrommet 2005 – 2008 fordelt på tettstedene og den resterende befolkningen som bor spredt rundt i kommunen utenfor disse tettstedene. Tendensen de siste årene (2005-2008) har vært en viss nedgang i antallet personer som bor i spredt bebyggelse, mens tettstedene gradvis får flere innbyggere.
Innbyggere pr./ 01.01.2005 01.01.2006 01.01.2007 01.01.2008 Tettsted ”Malvik i alt” * 5866 (pluss 553 5866 (pluss 557 5928 (pluss 546 5959 (pluss 534 tilhørende i tilhørende i tilhørende i tilhørende i Trondheim) Trondheim) Trondheim Trondheim) Hommelvik 4000 4193 4259 4260 Muruvik 343 343 345 397 Spredt 1886 1811 1790 1772 bebyggelse *: Malvik, Hundhammer, Vikhammer og Være Tabell 3 Oversikt over folkemengde i Malvik kommune´s tettsteder i tidsrommet 2005-2008, samt spredt bebyggelse Pendling 26 : Malvik er en bynær kommune hvor flere bor, men pendler til Trondheim og Stjørdal. I 2001 27 arbeidet 72 % (4206 av 5828) av de sysselsatte med bosted i kommunen i annen kommune. Det antas at denne prosenten ikke har endret seg vesentlig da det ikke er etablert betydelige nye arbeidsplasser de siste årene. Tendensen har fram til i dag heller vært motsatt (nedleggelse av blant annet Shell-anleggene i Muruvik). Ved etablering av slakteri og eventuelt et storsenter i Malvik kan denne andelen bli noe endret.
Prognose: Prognosen for Malvik kommune viser at kommunen vil vokse med drøyt 400 innbyggere fram til 2010. I 2015 vil innbyggertallet ha økt med ca. 1100 innbyggere i forhold til 2008. Også her kan man gå ut i fra at en viss andel av økningen vil skyldes innvandring.
2.3 Klæbu kommune Klæbu kommunen hadde pr. 01.01.2008 et folketall på 5558 innbyggere. Kommunen er den av de tre kommunene i regionen som har færrest innbyggere, knapt halvparten av antallet i Malvik. Arealet er på 186 km². Det betyr at den i areal er litt større enn Malvik i areal og ca. halvparten så stor som arealet i Trondheim kommune.
26 Av sysselsatte personer 27 SSB´s siste telling
10.12.2008 25 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Bilde 5 Kartutsnitt av Klæbu kommune sitt geografiske område
Følgende oppgis hos kommunen: • I Klæbu planlegges en ny barneskole (1.-7. trinn) med plass til 350 elever i tilknytning til kulturhuset. Den planlegges ferdigstilt i perioden 2011-2014. • I Gjellan/Trøåsen er det lagt ut 1500 tomter for bygging av rekkeshus/småhus. Kommunen ser i dag for seg et utbyggingstidsrom er på 30-40 år.
Kommunen har ikke gjennomgangstrafikk, og sannsynligheten for større ulykker på vei i Klæbu er derfor liten.
Det er ingen industrigassanlegg i kommunen.
Informasjon fra SSB 28 Befolkning: Befolkningstilveksten har variert fra år til år og fra 2005 har tilveksten vært mellom 74 og 121 personer pr. år. Fra 2004 til 2005 var økningen på 18 personer. I løpet av 2007 er innbyggertallet i kommunen økt med 84 personer. Folketallet pr 01.01. i 2005 og 2008 var
28 Statistisk sentralbyrå
10.12.2008 26 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
henholdsvis på 5279 og 5558 innbyggere. Befolkningsøkningen varierer også her i takt med utbyggingen i kommunen.
Tettsteder: I følge statistikken er det pr. 01.01.2008 to tettsteder i Klæbu kommune. Disse er tettstedene Klæbu og Tanem. Tabellen nedenfor viser endring i den registerte folkemengden i tidsrommet 2005 – 2008 fordelt på tettstedene og de som bor i spredt rundt i kommunen utenfor disse tettstedene. Tilveksten av folk har økt i tettstedene, mens folketallet i den spredte bebyggelsen har vært stabilt rundt 1400 personer. I tettstedet Klæbu er folketallet pr. 01.01.2008 oversteget 3000 innbyggere. Prosentvis er det flere som bor spredt rundt i Klæbu kommune (ikke i tettstedene) sammenliknet med Trondheim – og Malvik kommune.
Innbyggere pr./ 01.01.2005 01.01.2006 01.01.2007 01.01.2008 Tettsted Klæbu 2899 2963 2976 3055 Tanem 977 966 1089 1104 Spredt 1403 1424 1409 1399 bebyggelse Tabell 4 Oversikt over folkemengde i Klæbu kommune´s tettsteder i tidsrommet 2005-2008, samt spredt bebyggelse Pendling 29 : I 2001 30 var det 69 % (1848 av 2679) som pendlet fra Klæbu kommune til annen kommune. Vi går ut i fra at dette tallet ikke har endret seg vesentlig i de senere årene.
Prognose: Prognosen med hensyn på befolkningstilveksten i Klæbu kommune viser at den også her er økende. Fram til 2010 vil den øke med ca. 150 innbyggere og fram til 2015 med 550 innbyggere.
29 Av sysselsatte personer 30 SSB´s siste telling
10.12.2008 27 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
2.4 Trøndelag brann- og redningstjeneste Trøndelag brann- og redningstjeneste er organisert på denne måten:
Representantskapet (Eierkommunene)
Styret
Brann- og redningssjef
IUA*
Beredskap Forebyggende Sør- Trøndleag 110- sentral Administrasjonsavdeling
* IUA: Interkommunalt selskap mot akutt forurensning Figur 2 Organisering av Trøndelag brann- og redningstjeneste
Som figur 2 viser, er Trøndelag brann- og redningstjeneste inndelt i følgende avdelinger: • Administrasjonsavdelingen • Forebyggende avdeling • Beredskapsavdelingen (to ledere) • Sør-Trøndelag 110-sentral
Brann- og redningssjefen er den daglige lederen for det interkommunale selskapet.
I dag er det seks brannstasjoner i regionen, hvorav tre av disse er bemannet med heltidsmannskap og til de tre andre er det tilknyttet deltidsmannskap.
Heltidsbrannstasjonene har i dag følgende lokalisering: • Trondheim sentrum (Kongens gate 2) • Leangen (ved KBS i Thoning Owesens gate) • Flatåsen (Øvre Flatås vei 2)
Deltidsbrannstasjonene er plassert på følgende steder: • Byneset (Spongdal) • Hommelvik • Klæbu sentrum
Vedtak om ny brannstasjonsstruktur og 4 nye brannstasjoner i Trondheimsregionen er vedtatt av bystyret i Trondheim kommune i 2007. De nye brannstasjonene planlegges ferdigstilt i år 2014. Eventuelle samlokalisering med flere enheter/funksjoner skal utredes.
10.12.2008 28 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
2.5 Oversikt over lovpålagte oppgaver og innsats I Trondheim kommune har bystyret delegert sin myndighet til formannskapet som har delegert videre til rådmannen. Videre har rådmannen i Trondheim kommune delegert sin myndighet til brann- og redningssjefen i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS i henhold til § 30-2 i delegasjonsreglementet til Trondheim kommune. Tilsvarende delegering er foretatt fra kommunene Malvik og Klæbu til brann- og redningssjefen. Dette gjelder enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning. Saker av prinsipiell betydning skal avgjøres i by- og kommunestyrene.
Tabell 5 Dagens oppgaver for Trøndelag brann- og redningstjeneste viser lovpålagte oppgaver 31 for brann- og redningstjenesten, samt hvilke oppgaver som pr. i dag utøves utover de lovpålagte (kolonne Ikke definert innsatsplikt pr. i dag ).
31 Brann- og eksplosjonsvernloven § 11
10.12.2008 29 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Informasjons- Brann-/ Innsats Tilleggs- Ikke og motiva- ulykkes plikt tjenester definert sjonsplikt* forebyggende vedtatt av innsatsplikt oppgaver bystyret pr. dag Brann i særskilte X X X brannobjekt Brann i andre bygninger (annet enn særskilte X X X brannobjekt) Brann i tunnel, på jernbane og i kraftverk X X** X Bilbrann X X Skogbrann X X X Gress-/Krattbrann X X X Camp./teltbrann X X X Båtbrann X X X Pipebrann X X X Annen brann X X X Brann i skip X X Farlig stoff/gods X X X Akutt forurensning X X*** Redning av dyr X Vannskade/oversvømmel X se Restverdiredning (RVR) X X Ulykker på vei X X Elveredning X X Dykkingsoppdrag X X Redning til sjøs/i havneområder X X Ulykker i tunnel, på jernbane og i kraftverk X X Arbeidsulykker X X Flyulykker X X Sammenrasninger (bygninger, anlegg) X X Naturkatastrofer X Terror/skarpe oppdrag X Generelle samfunnsulykker X X Restverdi redning (RVR) Annen assistanse ***** Åpning/ stegning av Gamle bybro Flagging**** X * Informasjons- og motivasjonsplikten omfatter fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker ** Tunneler over 500 meter er særskilte brannobjekt ***I henhold til IUA-samarbeidet **** Klæbu flagger ikke
10.12.2008 30 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
***** Helekopterlanding, løfte/ bærehjelp for AMK/ hjemmetjenesten, opplåsing/ åpning av hus/ biler for politiet etc. Tabell 5 Dagens oppgaver for Trøndelag brann- og redningstjeneste Tabellen viser hvilke lovpålagte oppgaver brann- og redningstjenesten utfører, hva som er tilleggstjenester vedtatt av bystyret og hvilke innsatser som gjøres, men som verken er bestemt i brann- og eksplosjonsvernloven eller vedtatt politisk i de ulike kommunene. Tilleggstjenestene dykkeroppdrag og redning til sjøs/i havneområder er kun vedtatt for Trondheim kommune. Politikerne i hver kommune må ta stilling til hvilke tilleggstjenester brann- og redningstjenesten skal utføre.
2.5.1 Generelle betraktninger rundt plikter i det brann- og ulykkesforebyggende arbeid, samt innsats Gjennom tidene har det tradisjonelt vært brannvesenet som har hatt innsatsplikt ved branner her til lands. I den senere tid har også det brannforebyggende ansvaret kommet tungt inn i lovverket. I dag er det forebyggende arbeidet sett på som den viktigste oppgaven i arbeidet med å minimere sannsynligheten for at branner/ulykker oppstår, og redusere konsekvensen dersom de oppstår. El-tilsynet utfører også et brannforebyggende arbeid for å minimere at feil på elektriske anlegg fører til brann. I tillegg et det strenge krav til elektrisk utstyr som kan benyttes i Norge.
Dimensjonering av kommunens brann- og redningstjeneste skal baseres på kartlagt risiko og sårbarhet og de standardkrav/minimumskrav forskriften setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Feier- og tilsynstjenesten (feietjenesten) inngår i forebyggende oppgaver. Standard-/minimumskrav settes i forhold til tettsteder, definisjon i vedlegg 1, innbyggertall og innsatstider. I tillegg kan kommunens ønske om en brann- og redningstjeneste med størst mulig slagkraft virke dimensjonerende.
Etter loven 32 og i henhold til Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning, IUA,- samarbeidet, har brann- og redningstjenesten et ansvar med hensyn på å gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane, samt innsatsplikt ved ulykker. Ulykker kan være brann, eksplosjoner eller (fare for) akutt forurensning i forbindelse med farlig stoff/gods.
I henhold til loven skal brannvesenet være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker enn det som er bestemt i brann- og eksplosjonsvernloven, der dette er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Det betyr at det ikke bare er brann som skal være dimensjonerende for brannvesenets organisering, bemanning og utrustning, men også eventuelle andre akutte ulykker i kommunen som blir avdekket i en risiko- og sårbarhetsanalayse, se Tabell 5 Dagens oppgaver for Trøndelag brann- og redningstjeneste . Kommunen selv (by- og kommunestyrene) må bestemme på hvilke områder dette skal gjelde, og hvilket nivå innsatsen skal ha, det vil si hvilke beredskaps-/innsatskostnader som kommunen skal dekke.
Dersom det blir bestemt at brannvesenet skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker, stilles det der også krav til at personellet har kompetanse og at det blir øvd på de bestemte typehendelsene. I tillegg må brann- og redningstjenesten ha nødvendig utstyr for å utføre de
32 Brann- og eksplosjonsvernloven
10.12.2008 31 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
aktuelle oppgavene. Etter anmodning skal det ytes innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen, samt i andre kommuner ved kapasitet. Større ulykker som naturkatastrofer og liknende, kan ikke dekkes direkte av brannvesenets innsats alene. For å kunne møte slike utfordringer er kravet at kommunen skal kunne samordne de ressurser som finnes, eksempelvis innenfor vann- og avløpseksjon, skog, bydrift, rådhuset etc. I tillegg kan/må det planlegges for å kunne nyttiggjøre seg andre ressurser enn kommunens egne som for eksempel sivilforsvar, nabobrannvesen, industribrannvesen, DSB (skogbrannhelikopter) og entreprenører/ressursbedrifter.
Politiet har skadestedsledelse ved brann og ulykker, og de vil ta hensyn til de ressurser som finnes i kommunen(e) under en aksjon. Ved større aksjoner kan det settes ned en gruppe LRS – Lokal redningssentral – som leder aksjonen.
Kommunene er pålagt å gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i sine kommuner om faren for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Selskapets oppgave er således å gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i forhold til brann, håndtering og lagring av farlig stoff, transport av farlig stoff/gods, og om opptreden ved ulykker på vei, i tunnel, på jernbane, til sjøs/i vann og så videre. I praksis er det andre offentlige enheter og instanser som har hovedansvaret for sine respektive områder. Det kan nevnes at Trygg Trafikk har informasjonsoppgaver i forhold til opptreden i trafikken og offentlige myndigheter har forebyggendeansvar ved bygging av veier.
De kommunale myndigheter har i dag et alminnelig beredskapsansvar etter ansvarsprinsippet i offentlig forvaltning. I Trondheim kommune fremkommer dette av del 2 i kommunens beredskapshåndbok 33 . I tillegg er det stilt krav til beredskapsforberedelser i deler av særlovgivningen som regulerer ulike kommunale virksomheter.
I følge Trondheim kommunens beredskapsreglement er beredskapsarbeidet et linjeansvar. Den enkelte enhet har derfor et selvstendig ansvar for å videreutvikle beredskapsplaner, inkludert vurdering av eventuelle behov for ressurser. Beredskapsplaner på de ulike nivå skal være lett tilgjengelig, og det skal være mulig å sette seg inn i planene på kort tid. Resultatene fra kommunens og enhetenes risiko- og sårbarhetsanalyse skal benyttes som grunnlag for utarbeidelse av beredskapsplaner. Målet er en god beredskaps- og kriseplanlegging i kommunen.
2.6 Informasjons- og motivasjonstiltak Brann- og redningstjenesten skal gjennomføre motivasjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, ved hjelp av forebyggende brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann. Intensjonen er å ”få inn” sikkerhetstankegangen til folk flest, og i denne sammenhengen er barn, småbarnsforeldre, eldre og studenter viktige målgrupper.
Informasjons- og motivasjonsoppgaver betinger samarbeid internt for å lykkes, blant annet for helhetsforståelsen for alle funksjoner i brann- og redningstjenesten. Trondheim brann og redningstjeneste har de siste årene gjennomført flere barnehagebesøk og deltatt i aksjon boligbrann i forbindelse med den hektiske juletiden. Videre har det blant annet vært arrangert Åpen brannstasjon i forbindelse med Brannvernuka i flere år, samt stand på ulike større
33 Reglement for Trondheim kommunes beredskapsarbeid
10.12.2008 32 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
kjøpesenter i kommunen. I tillegg er brannverninformasjon om bruk av fritidsbåter og engangsgrill formidlet, samt plassering av avfallscontainere. Hvert år arrangeres Sjøvettskampanjen. Dette er en kampanje som går over en uke hvor skoleklasser får innføring i hvordan man skal opptre i forbindelse med vann og sjø. Det er utarbeidet et målgruppeanalyse, og på bakgrunn av dette et informasjonsopplegg for studenter på Internett.
I forkant av opprettelsen av Brannvernprosjektet (i 2003) ble det sendt ut brannverninformasjon til drøyt 400 huseiere i et avgrenset område i Midtbyen i Trondheim. Den erfaringen vi har fra denne og liknende informasjonskampanjer er at selv om huseiere bevisstgjøres sitt ansvar med hensyn til forebygging av brann, er det ikke mange huseiere som frivillig utbedrer mangler. Vår erfaring er at brann- og redningstjenesten må gi eventuelle pålegg før huseiere velger å oppgradere bygningene sine forskriftsmessig, informasjon alene er ikke tilstrekkelig. Kommunikasjon må til, med synliggjøring av konsekvenser av å ikke opptre ansvarlig.
Trøndelag brann- og redningstjeneste gjennomfører diverse kurs som for eksempel brannvernlederkurs, kurs i brannteori, førstehjelpskurs, kurs i varme arbeider, slokkekurs, arbeid i høyden kurs (fall til lavere nivå) og liknende. 2.7 Særskilte brannobjekt 34 i regionen Særskilte brannobjekt omfatter blant annet sykehus, skoler, forsamlingslokaler, industri og andre bygninger hvor brann kan medføre tap av mange liv eller gi store skader på helse, miljø eller materielle verdier. En stor del av det brannforebyggende arbeidet i regionen har i de siste 15-20 årene vært konsentrert om de særskilte brannobjektene og gjennomføring av tekniske og organisatoriske krav gitt i FOBTOB av 1990, og forebyggendeforskriften av 2002.
Pr. i dag er det registrert ca 970 særskilte brannobjekter i Trondheim kommune, ca. 40 i Klæbu kommune og ca. 50 i Malvik kommune. Et stort antall av disse skal det føres tilsyn med hvert år. Det ønskes at særskilte brannobjekter i Malvik, Klæbu og Trondheim blir vurdert på lik linje. Dette får å få en ens måte å registrere objektene på. Det vil være nødvendig å vurdere alle objektene i kommunene fortløpende.
Erfaring viser at utelivsbransjen må følges nøye opp, til tross for at bransjen har bedret seg betraktelig i de senere årene. Det er derfor et behov for nattkontroller i denne type virksomhet.
2.8 Administrasjon Administrasjonsavdelingen har ansvar for Trøndelag brann- og redningstjenestes økonomi, lønn, fakturering, IKT, informasjonsarbeid, øvelser, utdanning av egne mannskaper, salg av kurs/opplæring, resepsjon og personalfunksjon. Avdelingen har tett kontakt med fagforeningene, tillitsvalgt og hovedverneombud i det arbeidet som skal utføres. Avdelingen består av 12 stillinger, hvorav 10 er besatt pr juli 2008.
Avdelingen har ansvaret for brann- og redningstjenestens arbeid med nye brannstasjoner og utredningen av en eventuell samlokalisering med Trygghetspatruljen. I arbeidet med nye brannstasjoner er det satt ned grupper fra alle avdelingene som arbeider med dette.
34 For definisjon, se vedlegg 1, jf brann- og eksplosjonsvernloven § 13
10.12.2008 33 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
2.9 Brannforebyggende arbeid Bemanning Bemanningen ved forebyggende avdeling må begrunnes ut fra dimensjoneringsforskriften 35 og den risiko som blir avdekket i risiko- og sårbarhetsanalysen for Trøndelag brann- og redningstjeneste, basert på de tre kommunene i regionen.
Forvaltning av forebyggendeforskriften 36 krever som et minimum 18,3 personer i 100%- stillinger som fører tilsyn, ved et folketall i regionen på ca. 183.000 innbyggere 37 . Da Trondheim har et stort antall studenter som ikke er registrert i folketallet, men som bor i byen en stor del av året, må det forventes at det kreves ytterliggere ressurser innenfor brannforebyggende arbeid. Det viser seg at studenter ofte bor i mindre brannsikre boliger, eksempelvis i eldre trehusbebyggelse og ulovlig loft/kjellere/sokkel i sentrum og sentrumsnære strøk.
Saksbehandling innenfor brannfarlig og eksplosiv vare er arbeidsoppgaver som kommer i tillegg til forvaltning av forebyggendeforskriften og krever derved mer ressurser/bemanning. Brannforebyggende arbeid i annet enn særskilte brannobjekt krever også ytterligere ressurser/bemanning.
Det er i dag 13 personer som fører tilsyn (brannmestre), 3 feiere, 3 ingeniører og 1 avdelingsleder ved avdelingen. I løpet av 2009 består avdelingen av 24 ansatte. Det er en god blanding av ulik utdanning, kompetanse og erfaring i avdelingen. Etterslepet i arbeidet med de særskilte brannobjektene er stort på grunn av mangel på personressurser over flere år.
Kompetanse Alle faste ansatte ved forebyggende avdeling, unntatt nytilsatte, oppfyller pr. i dag forskriftens kompetansekrav for forebyggende personell 38 . Planen er at alle ansatte i nærmeste framtid skal få de kurs som må til, for å være kvalifisert til det forebyggende arbeidet. En ansatt ved forebyggende avdeling har fått innvilget dispensasjon fra DSB om gjennomføring av forebyggende kurset innen 2009.
For de nyansatte er det nødvendig med intern opplæring før forebyggende kurset ved Norges brannskole. Dette vil kreve betydelige ressurser. Først ved gjennomføring av forebyggende kurset er de ansatte formelt kvalifisert til å utføre forebyggende arbeid. Ved nytilsettinger tar det derfor flere måneder før man fullt ut kan nyttegjøre seg vedkommendes arbeidskraft.
Samarbeid med andre Brann- og redningstjenesten har i dag samarbeid med flere enheter både internt i kommunene og eksternt. Når ansvarlig søker i en byggesak i Trondheim kommune ber om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, fortrinnsvis i særskilte brannobjekt, inviteres brann- og redningstjenesten av byggesakskontoret til å delta på tilsyn sammen med dem. Brann- og redningstjenesten bistår da byggesakskontoret i brannsikkerhetsspørsmål. Det planlegges å videreføre dette arbeidet i for eksempel risikoutsatt gammel tett trehusbebyggelse.
35 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 36 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 37 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen §3-2 38 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen §7-6
10.12.2008 34 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Videre har forebyggende avdeling i Trøndelag brann- og redningstjeneste avtale med ulovlighetsgruppa i Trondheim kommune om juridisk bistand (gjelder Trondheim kommune), hovedsakelig fra pålegg. Det vil si at ulovlighetsgruppa ”overtar” saken fra pålegg, men det vil alltid være en dialog mellom forebyggende og ulovlighetsgruppa etter dette. Dette er et prosjekt som ble påbegynt 01.01.2007 og avtaleperioden varer foreløpig ut 2009. Den erfaringen forebyggende avdeling har gjort seg i løpet av prosjekttiden, er positiv. I ulovlighetsgruppa sitter jurister som er spesialister på området, noe som gjør det lettere å følge opp sakene juridisk.
Det ønskes også å få etablert et liknende samarbeid med byggesak og jurister i Malvik og Klæbu kommuner.
Trondheim brann- og redningstjeneste har også hatt et samarbeid med eltilsynet og arbeidstilsynet i forbindelse med samordnede og samtidige tilsyn. I de siste to-tre årene har ikke slike tilsyn vært prioritert. Eltilsynet blir fortsatt kontaktet ved behov og omvendt, uavhengig av kommune. Eltilsynet opplyser at det føres risikobasert tilsyn med det elektriske anlegget i bygninger.
I 2005 ble det startet opp et samarbeid med City manager og andre kommunale enheter og instanser for å ivareta sikkerheten ved arrangement i Midtbyen. Videre har vi sporadisk kontakt med politiet i forbindelse med blant annet nattkontroller på byens utsteder og avfyring av fyrverkeri.
Status på det brannforebyggende arbeidet Statusen på det brannforebyggende arbeidet i Trondheim og Klæbu kommuner er ikke tilfredsstillende. 39 Bakgrunnen for dette er at forebyggende arbeid ikke har vært et tilstrekkelig prioritert arbeidsområde i løpet av flere år, dvs. bemanningen har ikke tilfredsstilt minimumsnivået i dimensjoneringsforskriften. Det betyr at det må påregnes bruk av ekstra ressurser for å sikre at et akseptabelt nivå oppnås.
Det brannforebyggende arbeidet i Malvik kommune har vært tilfredsstillende de siste årene.
I tillegg til det viktige forebyggende arbeidet i de særskilte brannobjektene har brann- og redningstjenesten erfart at det også må utføres forebyggende arbeid i andre bygninger for å minimere sannsynligheten for brann og redusere konsekvensen dersom brann oppstår. Eksempel på tiltak som er utført av forebyggende avdeling for å minske sannsynligheten for brann er å pålegge samtlige serveringssteder med frityrkoker i Trondheim å installere slokkeanlegg for frityr. 40 Dette ble vedtatt i Trondheim kommune i 2004 før sammenslåingen med Malvik og Klæbu, og gjelder derfor kun for Trondheim. Det er i tillegg vedtatt å forby avfyring av fyrverkeri i sentrale deler av Trondheim kommune 41 .
Trøndelag brann- og redningstjeneste har videre myndighet til å føre tilsyn med alle bygninger og områder i Trondheim kommune, både private og offentlige. Det er vedtatt en lokal forskrift 42 som gir adgang til å føre tilsyn, uten at det må fattes vedtak om tilsyn i hver
39 Forebyggende brannvern – etter brannen på Nordre 40 Pålegg om anskaffelse av egnet slokkeutstyr for frityr 41 Forbud i bruk av fyrverkeri klasse II og III i Trondheim kommune 42 Lokal forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m. i Trondheim kommune
10.12.2008 35 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
enkelt sak. En rettsdom i mai 2008 gjør det nødvendig å se nærmere på gyldigheten til denne forskriften.
Det er ønskelig at den sistnevnte forskriften og kravet om slokkeanlegg for frityr utvides til også å omfatte kommunene Malvik og Klæbu.
I senere tid har vi sett flere eksempler på branner med alvorlige konsekvenser i bygninger som ikke faller inn under begrepet særskilt brannobjekt. Samtidig har tilsyn i denne type bygninger også avdekket behov for store utbedringer med hensyn på brannsikkerhet. Trøndelag brann- og redningstjeneste ser derfor betydningen av å fortsette det forebyggende arbeidet både i de særskilte brannobjektene og i de byggverk som ikke inngår i den nevnte kategorien.
Bystyret i Trondheim har også vedtatt Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner 43 som også berører brann- og redningstjenestens forebyggende arbeid i Trondheim. Forskriften gir bestemmelser vedrørende åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser og forvaltes i dag av Miljøenheten i Trondheim kommune. Ved søknad om annet enn ”kaffebål” med rent trevirke eller kull er det Miljøenheten forespørselen først og fremst må rettes til.
I forbindelse med byggesaker tar konsulenter kontakt med brann- og redningstjenesten vedrørende kumplassering, innsatstid, angrepsveier, vannkapasitet og liknende. Dette har tradisjonelt vært ivaretatt av forebyggende avdeling, men utføres nå i samarbeid med beredskapsstyrken. Samarbeid mellom avdelingene i slike spørsmål gjør at kvaliteten på det brannforebyggende arbeidet blir høy.
I tillegg til føringer fra overordnede myndigheter og politiske prioriteringer vil risiko- og sårbarhetsanalysen for regionen gi et bilde av hvor risikoen er høyest og derved også gi føringer for det brannforebyggende arbeidet innbefattet bemanning. Risikoen i kommunen kan forandre seg over tid, hvilket medfører at det forebyggende arbeidet må tilpasses situasjonen både med hensyn på arbeidsmetodikk og hvilke objekt det skal føres tilsyn i.
2.9.1 Feietjenesten Feietjenesten i Trondheim kommune er skilt ut fra Trøndelag brann- og redningstjeneste som en egen enhet, mens feietjenesten i Malvik- og Klæbu kommuner inngår i det interkommunale selskapet (TBRT). Trondheim kommunale feievesen har ansvaret for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Trondheim kommune. Tilsynet utføres samtidig med feiingen og omfatter skorstein, ildsted og fyringsanlegg.
Det er et forskriftskrav 44 at feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal gjennomføres minst en gang hver 4. år. Hyppigheten skal være behovsprøv.
Feietjenesten i Trøndelag brann- og redningstjeneste er organisert under forebyggende avdeling, og består av 1 feiermester og 2 feiere. Malvik kommune utfører både feiing og tilsyn, hvor feiing blir utført i sommerhalvåret og tilsyn i vinterhalvåret. Feiing blir hovedsakelig utført annet hvert år, mens enkelte piper i utkantstrøk blir feid hvert år.
43 Fastsatt av Trondheim bystyre 29.04.2004 44 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, kapittel 7
10.12.2008 36 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Bakgrunnen for sistnevnte er at utkantstrøkene består en stor del av eldre bebyggelse og gårdsbruk (behovsprøvd). Det er ca. 4000 piper (ca. 3600 eiendommer) i Malvik.
I Klæbu er det tidligere kun utført feiing, som ikke har vært behovsprøvd. Det er ca. 1800 skorssteiner i kommunen. Det vil også her bli utført tilsyn med piper og ildsteder, i tillegg til feiing, på lik linje med Malvik. Dette arbeidet vil starte opp i løpet av 2008. Det tilstrebes lik praksis i de to eierkommunene.
Klæbu har tidligere ikke hatt kvalifisert tilsynspersonell. Begge feierne i Trøndelag brann- og redningstjeneste er under utdanning. Feiermesteren har tilstrekkelig kompetanse.
2.10 Dagens beredskapssituasjon Trøndelag brann- og redningstjeneste ble i 2007 kalt ut på 3295 oppdrag 45 , fordelingen er gjengitt i Figur 3 Statistikk over samlede oppdrag gjennomført av Trøndelag brann- og redningstjeneste i 20073. I 2004 var det langt flere oppdrag enn det som har vært vanlig de siste årene, noe som hovedsakelig skyldes unødige alarmer. I 2003 og 2005 var det registrert færre oppdrag enn i 2006, noe som har sammenheng med færre unødige alarmer. Fra 2006 til 2007 har det igjen vært en liten nedgang (57 oppdrag).
Unødige alarmer fra brannalarmanlegg med direktetilkobling medfører ulemper da de mange unødige utykningene gjør at utrykningsstyrken blir hindret i sitt daglige virke, øvelser blir avbrutt og liknende. Dette kan spesielt vise seg å være en utfordring dersom det skulle komme et reelt oppdrag samtidig eller under en slik utrykning. Brannmeldinger tas alltid på alvor.
Når det gjelder antall bygningsbranner i regionen viser statistikken at det har vært mellom 70 og 100 brann pr. år i perioden 2003-2007.
45 Rapport Brann- og uhellsstatistikk 2006
10.12.2008 37 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Unødig alarm Annen assistanse Brannhindrende tiltak Trafikkulykke Annen brann Vannskade Pipebrann Bilbrann Bygningsbrann Akutt forurensing Brann i camp. telt/-vogn Brann i gress/kratt Ambulanseoppdrag Brann i fritidsbåt
Figur 3 Statistikk over samlede oppdrag gjennomført av Trøndelag brann- og redningstjeneste i 2007 Det vises også til omtale av statistikk i tilleggsdelen.
2.10.1 Brannordning Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legge grunnlaget for Trøndelag brann- og redningstjeneste sin brannordning. Det vil derfor etter sluttføring av analysearbeidet og vurdering av resultatene, bli aktuelt å revidere dagens brannordning.
I tillegg til brannberedskap med høydemateriell, har vi i regionen i dag blant annet en sjøsprøyteberedskap, dykkerberedskap, ei tauredningsgruppe (urban redning) og beredskap mot akutt forurensing/farlig gods og beredskap ved trafikkulykker. Denne beredskapen blir det øvd på.
Den nåværende bemanning i beredskap Beredskapsavdelingen i Trøndelag brann- og redningstjeneste er organisert med stillinger på heltid dagtid, heltid turnus og deltid (med ulike vaktordninger). Dagtidsstillingene: • Avdelingsleder • Leder deltid • Bilmester • Verksmester • Røykvernmester • 2 stillinger ved sivilforsvarslager
Disse funksjonene legger forholdene til rette for at beredskapsstyrken skal få en trygg og mest mulig effektiv vakt, samt at de holder utstyr sikkerhetsmessig i orden på hvert sitt område.
10.12.2008 38 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Øvingsledere, internt og eksternt, plassert i administrasjonsavdelingen, er faglige støttespillere for hele brann- og redningstjenesten.
Trondheim kommune: Personell i beredskap i Trondheim kommune er fordelt på 4 brigader/vaktlag som går i turnus. Det er 23 stillinger på hver brigade. I budsjettforslaget for 2009 er det tatt høyde for en økning til 24 stillinger på hver brigade i henhold til bystyrevedtaket fra 2003. I tillegg har Trondheim kommune en deltidsstasjon på Byneset, bemannet med 16 mann fordelt på 4 vaktlag i hjemmevaktordning (dreiende ukevakt). Alle bor forskriftsmessig i nærheten av brannstasjonen. Ved utkalling skal alle i vakt møte på brannstasjonen på Spongdal og støttestyrke er heltidsstyrken i Trondheim.
Stillinger som dekker brannberedskapen i Trondheim kommune i dag, inklusive dykkerberedskap og urban redning, er som følger: • Personell på heltid turnus: o 68 brannkonstabler o 3 underbrannmestere (sjøsprøyta) o 12 brannmestere + 5 brannmestere på Sjøsprøyta o 4 brigadeledere
• Personell på deltid (deltidsmannskap - Byneset): o 12 brannkonstabler o 3 underbrannmestere o 1 brannmester
I deltidsstyrken på Byneset er det 12 personer som mangler grunnutdanningen i henhold til deltidsreformen (se dimensjoneringsforskriften).
Av brannmannskapet på heltid i Trondheim er så å si alle røykdykkere. I dimensjoneringsforskriften 46 er det ikke stilt krav til at mannskapet skal være røykdykkere, men på grunn av bygningsmassen og en effektiv brannbekjempelse, er det nødvendig med en beredskap som er kvalifisert for røykdykking. Røykdykkere på heltid er også kjemikaliedykkere.
Trondheim kommune er vertskommune for IUA 47 , region 22, og Trøndelag brann- og redningstjeneste er vertsbrannvesen. I dette ligger det en forpliktelse på brann- og redningstjenesten/kommunen om å stille med kjemikaliedykkere og innsats mot akutt forurensing i følgende kommuner: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland, Åfjord, Frosta, Leksvik, Meråker og Stjørdal.
Med bakgrunn i politisk vedtak fra 2003 skal Trondheim kommune ha en dykkerberedskap . Minimum 2 dykkere og en linefører må være på vakt til enhver tid. Det er 20 dykkere i Trøndelag brann- og redningstjeneste (disse utgjør samtidig brannberedskap som røyk- og kjemikaliedykkere).
46 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 47 Interkommunal utvalg mot akutt forurensning
10.12.2008 39 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Redningstjenesten urban redning er ikke vedtatt politisk og det er således ikke et krav om et vist antall av denne type redningspersonell på hver vakt. Det er 29 personer med denne kompetansen.
Malvik kommune: I Malvik kommune er det 17 mann fordelt på 4 vaktlag i vaktordning (dreiende ukevakt- hjemmevakt), det vil si en over minimumskravet. Dette er vedtatt av kommunestyret. Alle bor i Hommelvik og oppfyller kravene til oppmøtetid på brannstasjonen i Hommelvik. Feier og feiermester i Malvik er en del av deltidsmannskapet i Malvik.
I deltidsstyrken i Malvik er det 9 personer som mangler grunnutdanningen i henhold til deltidsreformen (se dimensjoneringsforskriften).
Stillinger som dekker brannberedskapen i Malvik i dag, er som følger: • 13 brannkonstabler • 4 utrykningsledere/underbrannmestere
I Malvik er 11 av de deltidsansatte pr. i dag røykdykkere. Det er ingen kjemikaliedykkere, urbane reddere eller dykkere i Malvik kommune, så støttestyrke vil være heltidsstyrken i Trondheim kommune. Dette betyr for eksempel at ved farlig gods ulykker gjør Malvikstyrken livreddende førsteinnsats og kjemikaliedykkere kommer fra Trondheim.
Klæbu kommune: I Klæbu kommune er det 16 deltidsmannskap. Det er valgt å ha en utrykningsleder i dreiende ukevakt, hjemmevakt, og sjåfør med hjemmevakt i helger og høytider. De resterende brannkonstabler har generell beredskap uten vaktordning. Ved utkalling møter disponibelt mannskap på brannstasjonen i Klæbu sentrum og støttestyrke er heltidsstyrken i Trondheim.
Av deltidsstyrken i Klæbu er det 10 personer som mangler grunnutdanningen i henhold til deltidsreformen (se dimensjoneringsforskriften).
Stillinger som dekker brannberedskapen i Klæbu i dag, er som følger: • 13 brannkonstabler • 3 utrykningsledere/underbrannmestere
I Klæbu er kun 4 av de deltidsansatte utdannet røykdykkere. Ingen er kjemikaliedykkere. Her er det heller ikke spesialoppgaver som i Trondheim (urbane reddere/dykkere).
Trøndelag brann- og redningstjeneste: Overordnet vakt (dreiende ukevakt- hjemmevakt) i regionen er fordelt på 5 personer med en uke hver. Alle har nødvendig kompetanse.
Det skal tilstrebes at hele beredskapsstyrken i Trøndelag brann- og redningstjeneste skal være røykdykkere. TBRT skal i 2009 avholde et regionalt grunnkurs for deltids brannpersonell på vegne av Norges brannskole. Det medfører at TBRT`s 15 deltagere (5 fra hver av de 3 deltids- stasjonene) blir yrkesutdannet deltidsbrannkonstabel (inkludert som røykdykker).
10.12.2008 40 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
2.10.2 Materiell - utrykkingsenheter Nedenfor gis en oversikt over det materiell som brann- og redningstjenesten disponerer.
Mannskapsbiler: • 11 er mannskapsbil ved hovedstasjon (Trondheim sentrum). Bilens vanntank er 2300 liter + 200 liter skumvæske • 21 er mannskapsbil ved stasjon øst (Leangen). Bilens vanntank er 2300 liter + 200 liter skumvæske • 31 er mannskapsbil ved stasjon syd (Flatåsen). Bilens vanntank er 2300 liter + 200 liter skumvæske • 41 er mannskapsbil ved stasjon vest (Byneset). Bilens vanntank er 2300 liter + 200 liter skumvæske • 61 er mannskapsbil ved stasjon Malvik (Hommelvik). Bilens vanntank er 2300 liter + 200 liter skumvæske • 71 er mannskapsbil ved stasjon Klæbu. Bilens vanntank er 2500 liter + 100 liter skumvæske Mannskapsbiler er bemannet med 3 brannkonstabler og en brannmester (3+1). Mannskapsbiler inneholder relevant utstyr for å møte de fleste typesituasjoner.
Høydemateriell: • 15 er høydemateriell ved hovedstasjon (Trondheim sentrum) - en lift på 27 meter • 25 er høydemateriell ved stasjon øst (Leangen) - en maskinstige på 30 meter • 35 er høydemateriell ved stasjon syd (Flatåsen) - er en lift på 27 meter Høydemateriell er bemannet med 1 brannkonstabel og har relevant utstyr for arbeid i høyden.
Materiell for operativ ledelse: • 92 benyttes av brigadeleder som er operativ Fagleder brann (Kongens gate) • 91 benyttes av overordnet vakt på hjemmevakt (Kongens gate) Disse kjøretøyene disponerer brann- og redningstjenesten i forbindelse med operativ ledelse.
Materiell for sjø-redning: • 51 Sjøsprøyta føres av en brannmester. Underbrannmester har oppgave som motorpasser • 52 Alusafe båt er en mob-båt (mann over bord) for hurtig utrykking med dykkere for redning ved land. Denne bemannes ved behov • 53 Reserve Mob- båt bemannes ved behov Personell er kasernert på hovedstasjonen. De rykker ut i egen bil til båter som ligger ved Royal Garden hotell.
Spesialbiler: • 17 Redningsbil er stasjonert ved hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum. Den er bemannet med 1 brannkonstabel, samt 1 brannkonstabel fra en annen utrykningsenhet. Den inneholder utstyr for trafikkulykker, kjemikalievern, lys og strøm. • 19 RVR , bil for restverdiredning, er stasjonert ved hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum. Den bemannes ved behov etter egen avtale mellom Trondheim brann og redningstjeneste og forsikringsselskaper.
10.12.2008 41 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
• 18 Dykkebil er stasjonert ved hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum. Denne bemannes ved behov av brannmester/dykkerleder og 3 dykkere/brannkonstabler. • 38 Krokløftbil er stasjonert ved brannstasjonen på Flatåsen (stasjon syd). Denne bemannes ved behov. Bilen står med krokløfttank på 12.000 liter. • 68 Tankbil er stasjonert ved brannstasjonen i Hommelvik. Tanken er på 6000 liter.
Materiell og personressurser fordelt ved de tre heltidsbemannede stasjonene (Trondheim kommune):
Hovedbrannstasjonen Brannstasjon på Leangen Brannstasjon på Flatåsen (Trondheim sentrum) (Brannstasjon øst) (Brannstasjon syd)
- Mannskapsbil - Mannskapsbil - Mannskapsbil - Lift – 27 meter - Stigebil – 30 meter - Lift – 27 meter - Sjøsprøyta - Containerbil (står hos - Krokløftbil m/ tank - Alusafe- båt Viking i Bratsbergveien) - Mob- båt - Dykkerbil - RVR- bil - Redningsbil - Overordnet vakt- bil - Fagleder brann- bil
Inntil 13 personer Inntil 5 personer Inntil 5 personer
Minimum 8 personer Minimum 9 personer Tabell 6 Materiell og personressurser ved de tre heltidsbemannede stasjonene pr. vaktlag (4 vaktlag)
Forventninger til innsatsstyrken etter standard dimensjonering finnes i vedlegg 2.
Materiell og personressurser fordelt ved de tre deltidsstasjonene: Hommelvik Klæbu Byneset
- Mannskapsbil - Mannskapsbil - Mannskapsbil - Tankbil
Deltidsmannskap 17 Deltidsmannskap 16 Deltidsmannskap 16 Minimum 16 personer Minimum 16 personer Minimum 16 personer Tabell 7 Materiell og totale personressurser ved de tre deltidsstasjonene
2.10.3 Status vedrørende planverk Beredskapsstyrken forholder seg til forskjellige planverk for å begrense konsekvensen ved en uønsket hendelse. Disse er beredskapsplaner og innsatsplaner. Beredskapsplan er overordnet og rettes mot en hendelse/type ulykke, mens innsatsplaner knyttes opp mot et konkret objekt/område. Beredskapsplaner og innsatsplaner skal samordnes med øvrige nødetaters planverk og med eiers planverk.
10.12.2008 42 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Det er utarbeidet innsatsplaner til enkelte bygninger og områder i Trondheim. Utførelse av objektsyn og utarbeidelse av innsats- og beredskapsplaner har fram til nå ikke vært en prioritert arbeidsoppgave i brann- og redningstjenesten, og bruken av planverket er til nå ikke satt i system.
2.11 Sør-Trøndelag 110-sentral I vår region er 110-sentralen lagt til Trøndelag brann- og redningstjeneste, lokalisert på hovedbrannstasjonen i Trondheim. Sentralen er pr. i dag ledet av en leder på heltid med 14 operatører/brannmestere fordelt på 5 vaktlag (turnus). I sentralen skal det til enhver tid være minimum 2 operatører på vakt. 110-sentralen dekker/betjener totalt 24 kommuner, hvorav 23 i Sør-Trøndelag og en i Hedmark fylke som listet opp nedenfor: • Sør-Trøndelag: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Midtre Gauldal, Malvik, Meldal, Melhus, Klæbu, Orkdal, Rennebu, Oppdal, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Skaun, Trondheim, Tydal, Ørland, Åfjord • Hedmark: Os i Østerdalen
Kommunene Osen og Roan i Sør-Trøndelag fylke dekkes av 110-sentralen i Namsos.
Bilde 6 Kartutsnittet viser området som 110-sentralen dekker
10.12.2008 43 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sør-Trøndelag 110-sentral forvalter følgende beredskapsoppgaver i forbindelse med nødmeldinger og innsats: o Mottak av brann-/ulykkesmeldinger o Foretar utalarmering o Gir beslutningsstøtte i innsats o Loggfører hendelsene
Sentralen er videre en kommunikasjonssentral (radio, telefon), en øvelsespartner og en faglig støttespiller.
Sentralen har ca. 800 abonnenter hvor det automatiske brannalarmanlegget i bygningen er direkte overført/tilknyttet alarmmottaket i sentralen. I 2007 kom det inn totalt 91 797 automatiske alarmer til 110-sentralen. Dette tallet inkluderer alle loggførte alarmer (også sprinkler-, gass- og nøkkelboksalarmer og testing av alarmer), feilmeldinger hva angår tekniske feil på eksternt og internt alarmutstyr, aksjoner med interne og eksterne ressurser og aksjoner sentralen selv utfører.
Etter innføringen av direkte overføring av automatisk brannalarm fra kommunens omsorgsboliger har det vært økning i aksjoner på unødige alarmer, spesielt grunnet steikos/matlaging. I hvor stor grad denne innføringen er årsak til økningen, er ikke undersøkt.
TBRT har nødstrømsaggregat som forsyner 110-sentralen og resten av bygget med strøm, dersom den normale strømforsyningen svikter. Sentralens vitale funksjoner (mottak- og utalarmering) er i tillegg til nødstrømmen for hele huset, sikret med nødstrøm fra UPS.
Det er et krav om at det skal være utarbeidet en arbeidsprosessanalyse for sentralen som skal være ferdig ved utgangen av 2009.
Nytt digitalt nødnett Effektiv og livreddende innsats i alle situasjoner krever et forutsigbart og moderne kommunikasjonssystem med hensiktsmessig funksjonalitet, dekning og tilstrekkelig kapasitet. Med bakgrunn i dette, planlegges det et felles digitalt nødnett for Norge hvor alle virksomheter med beredsskapsmessige oppgaver skal samles. Samling i et felles nett vil bidra til å effektivisere nødetatenes arbeid slik at samfunnet står bedre rustet til å møte større ulykker, terroraksjoner med mer og dermed gi innbyggerne i landet en økt trygghetsfølelse uavhengig av hvor i landet man bor.
Nødnettet bygges ut i faser, hvor Midt-Norge etter utbyggingsplanen hører til fase 4. Dersom utbyggingen går som planlagt, betyr dette for vårt distrikt, nytt nødnett i løpet av 2011. Det er Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) som har ansvaret for å styre utbyggingen og som skal forvalte nettet når det er ferdig. DSB leder og koordinerer arbeidet med nytt digitalt nødnett for 110-sentralene.
Det er de enkelte 110-sentralene som har ansvaret for å tilrettelegge for mottak i sin sentral og utpeke regional prosjektleder for sitt dekningsområde. Prosjektlederen har ansvaret for å sørge for at alt er klart til nødnettet kommer.
10.12.2008 44 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Ett nødnummer I stortingsmelding 22 foreligger det forslag om utredning av etablering av et felles nødnummer i Norge. Dette planlegges avklart i løpet av første halvdel av 2009. Dette vil få betydning for drift og organisering av brann- og redningstjenesten.
2.12 Innsatstid Innsatstiden er definert som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet . Denne definisjonen tolker vi på denne måten, noe som for øvrig er bekreftet av DSB v/ Petter Due i forbindelse med arbeidet med den nye brannstasjonsstrukturen for Trondheim kommune 48 : Innsatstiden er den tiden det tar fra innsatsmannskapene får varsel om brann til de har vann på strålerøret og er klar til innsats . I ROS-analysen for Trondheim, tatt til orientering i bystyret 26.04.2007, og arbeidet som ble utført i forbindelse med den nye brannstasjonsstrukturen ble det valgt å dele innsatstiden inn i tre faser: 1. fra alarm går til utrykning fra stasjon skjer (oppmøtetid og forspenningstid) 2. kjøretid 3. rigging og klargjøring for innsats
Inndelingen blir videreført i denne rapporten.
I tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem, og strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og liknende, skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Maksimum innsatstid i tettsteder forøvrig skal være 20 minutter, mens innsatstiden utenfor tettsted bør ikke overstige 30 minutter. Dette er krav gitt i dimensjoneringsforskriften og videre beskriver forskriften innsatstid generelt: Kjøretiden, som er en del av innsatstiden, beregnes etter fartsgrensene på aktuelle strekninger. Fartsgrensen er satt etter hva som anses som forsvarlig hastighet på strekningen ut i fra en risikobetraktning, og brannvesenet bør derfor ikke planlegg for kjøring med høyere hastighet.
I forbindelse med arbeidet med den nye brannstasjonsstrukturen i Trondheim kommune, ble det foretatt målinger hvor gjennomsnittet for forspenningstiden og tid for rigging og klargjøring for innsats ble målt og satt til henholdsvis 1 og 2 minutt. Dette tilsvarer også tidene som ble satt i den nevnte ROS-analysen for Trondheim kommune. Kjøretiden er satt til 1 minutt pr. kilometer fra stasjonene Byneset, Hommelvik og Klæbu. For å ta hensyn til varierte og kronglete veier og ulike hastigheter fra hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum og fra stasjonene på Leangen og Flatåsen er kjørelengden bestemt av 70 % av kjørelengden på 1 minutt pr. kilometer. Kjørelengden blir angitt grovt i sirkler, i denne rapporten.
I veiledningen til dimensjoneringsforskriften § 5-3 Vaktberedskap forventes det at hele beredskapsstyrken bor eller arbeider innenfor en oppmøtetid til brannstasjonen på 4 minutter på dagtid og 6 minutter om natten.
48 Kvalitetssikring av foreslått løsningsskisse av nye brannstasjoner februar 2007, utarbeidet av Trondheim brann og redningstjeneste
10.12.2008 45 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Innsatstiden i regionen beregnes ut fra følgende forutsetninger: 1. oppmøtetid og forspenningstid: o 1 minutt forspenningstid for heltidsbrannstasjonene o 4 minutter i oppmøtetid på dagtid og 6 minutter om natten fra Byneset, Hommelvik og Klæbu. I tillegg beregnes en forspenningstid på 1 minutt. 2. kjøretid: 1 minutt pr. km fra deltidsstasjonene og 70% av dette fra de heltidsbemannede stasjonene de første 5 kilometer av kjørestrekning. 3. tid fra ankomst på brannstedet og til innsats er iverksatt (2 minutter)
I følge forutsetningene for beregning av innsatstid, vil samlet kjørelengde være ca. 5,0 km (70% av 7 km) innenfor 10 minutters innsatstid for hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum og brannstasjonene på Leangen og Flatåsen. For brannstasjonene på Byneset, Hommelvik og Klæbu vil samlet kjørelengde være ca. 3 km på dagtid og ca. 1 km på natt innenfor kravet om 10 minutters innsatstid.
Maksimum innsatstid til tettsted skal være 20 minutter. Dette gir en kjørelengde på ca. 15 km i radius fra de heltidsbemannede stasjonene. Fra Byneset, Hommelvik og Klæbu vil maksimum innsatstid være ca. 13 km på dagtid og ca. 11 km på natt.
Maksimum innsatstid utenfor tettsted er 30 minutter. Dette gir en kjørelengde på ca. 25 km i radius fra de heltidsbemannede stasjonene. Fra Byneset, Hommelvik og Klæbu vil maksimum innsatstid være ca. 23 km på dagtid og ca. 21 km på natt.
Tabellen nedenfor viser antatt kjørelengde fra de ulike stasjonene ved forskjellige innsatstider.
Avstand De døgn- bemannede Byneset Hommelvik Klæbu stasjonene Innenfor 10 minutter 5 km 3 km (dag) 3 km (dag) 3 km (dag) 1 km (natt) 1 km (natt) 1 km (natt)
Innenfor 20 minutter 13 km (dag) 13 km (dag) 13 km (dag) 15 km 11km (natt) 11 km (natt) 11 km (natt) Innenfor 30 minutter 25 km 23 km (dag) 23 km (dag) 23 km (dag) 21 km (natt) 21 km (natt) 21 km (natt) Tabell 8 Avstanden brann- og redningstjenesten kan forvente å kjøre fra stasjonene innen de ulike innsatstidene De seks brannstasjonene i Trøndelag brann- og redningstjeneste som skal sørge for at innsatstiden holdes innenfor forskriftskravene 49 . Vedlegg 7 viser et kart over Trondheim, Klæbu og Malvik. Kartet viser områder som ligger innenfor 10, 20 og 30 minutters innsatstid.
Sammenlikner vi datasimuleringen over 10 minutters innsatstid i Trondheim kommune som ble utført i forbindelse med arbeidet med den nye brannstasjonsstrukturen og kjørelengde angitt med sirkler ut i fra beregningene ovenfor, stemmer disse godt overens.
49 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen §4-8
10.12.2008 46 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Trondheim kommune Av de områder og bygninger som har krav til 10 minutters innsatstid vil kravene være oppfylt med unntak av to sykehjem, som nevnt i tilleggsrapport. Den ene bygningen er forholdsvis ny og oppført etter nyere byggeforskrift 50 . Bygningen har brannalarmanlegg og er direktekoplet til brann- og redningstjenestens alarmsentral. I forbindelse med arbeidet med den nye brannstasjonsstrukturen viser datasimuleringer at dette sykehjemmet har innsatstid ca. 12-13 minutter. Ved det andre sykehjemmet er det satt inn kompenserende tiltak for å bøte på kravet til 10 minutters innsatstid i forbindelse med byggesaken. Dersom ny brannstasjon blir ved Sandmoen, vil dette kravet bli oppfylt.
Kravet til 20 og 30 minutters innsatstid er oppfylt i Trondheim kommune.
I forarbeidet til ny brannstasjonsstruktur ble kjøretid nøye vurdert gjennom virkelig kjøring av utrykningsbiler fra både de eksisterende og eventuelle nye brannstasjoner. Dette vil bli tatt med i den videre planleggingen av nye brannstasjoner.
Malvik kommune Malvik kommune har kun en brannstasjon, og den ligger i Hommelvik. De særskilte brannobjektene i Hommelvik er i dag dekket opp innenfor kravet om 10 minutters innsatstid. Det samme gjelder for Muruvik tettsted. Vikhammer/Hundhammer tettsted ligger ca. 12 km fra Hommelvik og har felles slokkesone med brannstasjon øst (Leangen) i Trondheim kommune. Her ligger også en rekke særskilte brannobjekter som skoler og næringsområder. For disse objektene er det ikke krav om 10 minutters innsatstid fra Hommelvik. I forbindelse med utbygging av ny brannstasjon på Ranheim vil Vikhammer bli bedre dekket. For et rehabiliteringssenter er innsatstiden over kravet til 10 minutters innsatstid, dvs. ca. 15 minutter. Dette må vurderes i veien videre.
Ved brannstasjonen i Hommelvik er det deltidsbemanning med dreiende vakt. På dagtid er det laget rutiner som sikrer at brannbilen ved stasjonen blir bemannet med et vaktlag. Dette gjøres ved at det sendes full alarm slik at de som har "frivakt" også møter opp. Feierne i er også en del av denne løsningen.
Kravet til 20 og 30 minutter er oppfylt i Malvik kommune.
Klæbu kommune I følge tall fra SSB, er innbyggerantallet i tettstedet Klæbu passert 3000 pr. 01.01.2008. Ut fra forskriftskravet utløser dette derfor dreiende ukevakt i tettstedet Klæbu. I dag er beredskapen i Klæbu organisert med deltidspersonell uten fast vaktordning. Det er dreiende vakt for utrykningsleder og hjemmevakt i helge og høytid for sjåfør.
Oppfyllelse av kravet om 10 og 20 minutters innsatstid er avhengig av at det møter tilstrekkelig antall mannskap ved alarm. Deler av kravet om 20 minutters innsatstid i kommunen blir dekket av brannstasjonen på Flatåsen. Kravet til 30 minutters innsatstid er oppfylt fra Flatåsen.
50 Byggeforskrift 1987
10.12.2008 47 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
2.13 Vannforsyning Tilgang til slokkevann er nødvendig i en brann. Dekningsgraden av brannkummer er god i Trondheim by og i hoveddelen av resterende bebygde områder i kommunen, med unntak av enkelte deler der ledningsnettet er gammelt. I forbindelse med brann i enkelte avsidesliggende bygninger vil det kunne bli aktuelt å benytte vann fra tankbil i førsteinnsats. Tankbil i Trondheim er plassert på brannstasjonen Flatåsen.
Mange bygninger i Trondheim er etterhvert utstyrt med automatisk sprinkleranlegg, Kapasiteten til eksisterende vannledninger er forholdsvis god og deler av vannledningsnettet er i den senere tid oppgradert til 150 millimeter, men det finnes en god del områder som fortsatt har kun 100 millimeter. Det finnes såkalt sikkerhetsstopp (rørbruddsventiler) i Trondheim, men det er bare på høydebasseng. Etter vannverkets vurdering skal ikke dette føre til problemer i forbindelse med brannslokking. Det kan likevel nevnes at kvaliteten på de eldste vannledningene i Trondheim by tilsier at det kan være en begrensning i mengden vann som kan taes ut fra en ledning.
Tankbil er plassert i Hommelvik for å benytte vann fra tankbil i førsteinnsats. Verken Byneset eller Klæbu har tankbil, men får dette fra Flatåsen ved behov.
2.14 Høyderedskap Trøndelag brann- og redningstjeneste har en stigebil for redning via stige (opp til 8. etasje) og to lift/høyderedskap (27 meter- tom 7 etasje). Pr. i dag er bilene utplassert på de tre heldøgnsbemannede brannstasjonene. Det finnes et ukjent antall bygninger, spesielt i Trondheim, som bare har ett trapperom. I disse kan det bli aktuelt å evakuere personer via stige eller høyderedskap ved brann. Brann og redningstjenesten i Trondheim har gitt aksept til prosjektering med denne løsning i boligbygninger i Midtbyen. I boligblokker som ble oppført hovedsakelig på 60-, 70- og 80-tallet var det en byggeskikk å bygge kun med ett trapperom. Vi har ingen fullstendig oversikt over alle bygninger dette gjelder for. Det bør derfor gjennomføres en kartlegging med hensyn på behov for høyderedskap i denne type bygninger.
Det er avdekket at det er behov for høyderedskap ved brann i større bygninger.
I Malvik, Klæbu og på Byneset er det ingen høyeredskap, men rekvireres fra de heltidsbemannede stasjonene i Trondheim ved behov. Lift er et viktig arbeidsredskap ved bekjempelse av brann, selv i lavere bygninger.
2.15 Utvendig slokkeinnsats En ny byggetrend, spesielt i Trondheim, er å bygge bygninger i 2-4 etasjer med innglassede balkonger, eventuelt bygge inn balkonger i glass på eksisterende bygninger/boligblokker. Ved en brann kan innglassede balkonger øke faren for brannspredning til andre brannceller når innglassingen bygges med liten innbyrdes avstand. En annen tiltagende trend den siste tiden er bygging med manglende kjølesone og eventuelt brennbar ytterkledning. Inntil for ettpar år siden aksepterte Trondheim brann og redningstjeneste en slik løsning innenfor 10 minutters innsatstid. Slike løsninger kan få betydning i slokkearbeidet. Det er indikasjoner på at det bygges på denne måten uten at brann- og redningstjenesten har gitt aksept. Under normale forhold skal brann- og redningstjenesten med sin innsats kunne hindre slik spredning.
10.12.2008 48 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
2.16 Samarbeid med andre Ved alle branner og ulykker samarbeider brann- og redningstjenesten med andre etater i og utenfor kommunen etter behov, eksempelvis vannverket, politiet, el-tilsynet og sivilforsvaret.
Større ulykker som naturkatastrofer og lignende kan ikke dekkes direkte av brann- og redningstjenesten alene. For å møte slike utfordringer er kravet at kommunene skal kunne samordne de ressurser som finnes eksempelvis innenfor vann- og avløpsseksjon, skog, bydrift, rådhuset. I tillegg benyttes det andre ressurser enn kommunens egne som for eksempel sivilforsvaret, nabobrannvesen, bedriftsbrannvesen og entreprenører.
Nabokommuner har bistått hverandre ved aksjoner, blant annet har Trondheim brann- og redningstjeneste bistått nabobrannvesen i flere husbrannaksjoner, samt trafikkulykker. I alle de større aksjonene som har vært i Trondheim, har nabobrannvesenene og sivilforsvaret bistått.
Uansett om ressursene som utnyttes i innsats er eksterne eller interne, må brann- og redningstjenesten ha planer, rutiner og organisering på plass i forkant som bidrar til at innsatsen blir rask og effektiv.
2.17 Samarbeidsavtaler med andre brannvesen Trondheim brann- og redningstjeneste etablerte i år 2002 samarbeidsavtaler med Malvik- og Klæbu brannvesen om gjensidig bistand ved alle branner og ulykker etter behov i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 15 Samarbeid mellom kommuner . I tillegg gikk avtalen blant annet ut på at kommunene til enhver tid skal stille til rådighet hverandres informasjon om materiell, personell og forhold i kommunen som har betydning for at bistanden skal bli mest mulig effektiv. En likelydende samarbeidsavtale ble i ettertid inngått med Melhus brannvesen. I og med at Trondheim brann- og redningstjeneste nå er slått sammen med Malvik- og Klæbu brannvesen og Melhus brannvesen har slått seg sammen med andre kommuner og dannet Midtre Gauldal brannvesen, er det nå kun tidligere Trondheim brann og redningstjeneste som har samarbeidsavtale med Melhus brannvesen om gjensidig bistand. Det må vurderes om denne avtalen skal reforhandles.
Malvik har samarbeidsavtale med Stjørdal brannvesen og denne må vurderes reforhandlet.
2.18 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA Alle kommuner i Norge har en beredskapsplikt mot akutt forurensning. Den er organisert gjennom 34 Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA), hvor Sør-Trøndelag region er det største utvalget med totalt 30 kommuner: • Samtlige 25 kommuner i Sør-Trøndelag • 4 kommuner i Nord-Trøndelag: Frosta, Leksvik, Meråker og Stjørdal • 1 kommune i Hedmark: Os i Østerdal
Alle kommunene har gjennom kommunal behandling undertegnet felles samarbeidsavtale.
IUA er organisert med et beredskapsråd på 15 personer. Beredskapsrådet er representert som følger: • Politimesteren i Sør-Trøndelag er leder • Brann- og redningssjefen i Trøndelag brann- og redningstjeneste er nestleder
10.12.2008 49 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
• Brannsjefen på Ørland som fast representant| • Kommunene er organisert i 6 grupper som gjennom brannsjefene representerer eierkommunene på rundgang i 2 år • Representanter fra: o Politiet i Nord-Trøndelag o Fiskeri direktoratet region Trøndelag o Fylkesmann i Sør-Trøndelag o Trondheimsfjorden interkommunale havn o Industrien/Oljeselskapene o Sør-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt
Utarbeidet beredskapsplan for IUA er godkjent av Statens Forurensningstilsyn og beskriver blant annet: samarbeidsavtalen, varslingsrutiner, organisasjonens oppbygging og forankring i lovverk. I tillegg til dette har beredskapsplanen en oversikt over tilgjengelige ressurser i hele regionen.
Trondheim kommune er vertskommune, og gjennom Trøndelag brann- og redningstjeneste som er vertsbrannvesen, utøves sekretariatsfunksjonen og daglig drift gjennom daglig leder for IUA i helstilling.
IUA har som hovedoppgave å sørge for at samtlige kommuner i regionen skal være i stand til å håndtere store og små hendelser innen akutt forurensning og farlig gods. Brannvesenet er den viktigste aktøren i en akuttfase, og vil være ”grunnstammen” i en aksjon som pågår over tid. For å håndtere ulike hendelser kreves egnet utstyr, og en organisering med ulike utstyrsdepot. Følgende depot er etablert: • Små depot: Alle kommunene har en tilnærmet lik minimumsutrustning for håndtering av mindre utslipp, og for å kunne utføre en livreddende innsats ved farlig gods ulykker. • 8 mellomstore depot: o Sjørettet utstyr på Frøya, Hitra og Stjørdal o Landrettet utstyr i Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Røros og Åfjord • 2 store depot: o Sjørettet utstyr på Ørland o Alle typer utstyr i Trondheim
De store depot er beregnet for bruk i hele regionen.
Trøndelag brann- og redningstjeneste vil etter nærmere anvisning fra politimesteren etablere stab for hele regionen ved større hendelser.
Statistikk for de siste årene viser at brannvesenet har deltatt i ca. 40-50 aksjoner pr. år i forbindelse med akutt forurensning. De fleste er mindre oljesøl i havneområdene og utslipp fra kjøretøy som har havarert.
10.12.2008 50 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Bildet nedenfor viser IUA´s geografiske område og hvor de ulike depotene ligger.
Bilde 7 Kartutsnittet viser IUA-området og plassering av utstyrsdepotene i Sør-Trøndelagsregionen
10.12.2008 51 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
3. Analyse av brann- og eksplosjonsrisikoen i regionen I kapittel 3.1 blir det gitt et kort sammendrag av den generelle tilstanden i bygninger/områder og tunneler, samt forholdene rundt lagring/transport av brannfarlig vare/eksplosiver og fare for skogbrann i regionen. Deretter blir den generelle brannstatistikken for dagligdagse hendelser omtalt. I kapittel 3.3 gjennomføres en grov analyse av risikoen i regionen. For Trondheim kommune ble det plukket ut uønskede hendelser som anses som noen av de verst tenkelige, ”Worst Case”-scenario, og det ble foretatt en risikoanalyse med bakgrunn i de gitte hendelsene.
3.1 Kartlegging av tilstanden i bygninger/områder med mer i Trondheim, Malvik og Klæbu – beskrivelse/sammendrag
3.1.1 Bygninger/områder I vedleggene 4, 5 og 6 er det foretatt en grov og skjønnsmessig kartlegging av tilstanden i bygninger og områder i Trondheim, Malvik og Klæbu ut ifra den kjennskap brann- og redningstjenesten har pr. dags dato. Det er ikke foretatt en brannteknisk statusbeskrivelse i de enkelte bygningene. Kartleggingen har hatt som formål å gi et bilde av hvilke områder og bygningstyper analysen fokuserer på senere i arbeidet.
I det følgende gis et sammendrag av kartleggingen.
Fredet bebyggelse Trondheim kommune: Det har etter 1990 blitt foretatt en betydelig oppgradering av den branntekniske standard i flere av byggene som er fredet i Trondheim kommune. En stor del av bygningene har også en tilfredsstillende organisatorisk standard. Muligheten for brann i de byggene der det er gjennomført brannforebyggende tiltak er tilstede, men ikke større enn det som er normalt. Fredet bebyggelse er registrert som særskilt brannobjekt, og brann- og redningstjenesten fører således tilsyn med disse.
Ut fra teknisk og organisatorisk standard, samt brann- og redningstjenestens innsatsstyrke, vil en med rimelig sikkerhet kunne si at totaltap kan unngås for flere av bygningene i Trondheim kommune. Kartleggingen viser også at det fortsatt er bygg som kan totalskades.
Malvik og Klæbu kommuner Malvik og Klæbu kommuner har ikke bygninger eller anlegg som er fredet, og som dermed kommer inn under den nasjonale nullvisjonen – tap av uerstattelige nasjonale kulturminner må ikke forekomme . Imidlertid er det mindre museer og bygninger som har vernestatus, og som lokalt er viktig å bevare. Det er gjennomført tilsyn på en del av objektene i disse kommunene.
Tett trehusbebyggelse Brann i trehus som ikke er sikret, vil i mange tilfeller føre til totalskade. Undersøkelse av SINTEF 51 viser at 10-30 % av bygningsbrannene blir større enn kr. 500.000,-. Dersom
51 SINTEF (rapport NBL A04122)
10.12.2008 52 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
bygningen i tillegg ligger inntil eller nær nabobebyggelse av tilsvarende standard kan det være fare for større brann og områdebrann, det vil si branner av type ”de største” 52 .
Trondheim kommune: I trehusbebyggelse gjennomføres det jevnlig tilsyn i bryggerekkene og i enkelte bygg som benyttes til spesielle formål (større butikker, restauranter og lignende). I boliger foretas det stikkprøvekontroll, ofte i samarbeid med byggesakskontoret.
Branner med spredning til flere bygninger (Nordrebrannen 2002) og større branner i bryggerekkene har forekommet i Trondheim, mens områdebrann ikke har forekommet siden bybrannene i 1841/1842 og områdebrannen på Rosenborg/Møllenberg i 1899.
Som det fremgår av oversikten i vedlegg 4 over tett trehusbebyggelse, bryggene og fredet bebyggelse, er mange av de eldre byggene i perioden etter 1990 blitt sikret (sprinkleranlegg/ brannalarmanlegg og ombygget).
Imidlertid viser undersøkelsen 53 at flere områder og flere bygg ikke tilfredstiller kravene til dagens sikkerhetsnivå, det vil si at bygninger/områder ikke er i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I flere bygninger/områder er det mulighet for en større brann/områdebrann. I noen områder (tett trehusbebyggelse bygd på 1800-tallet) vil en brann kunne ha mulighet til å utvikle seg til områdebrann.
Frem til det er blitt gjennomført tilstrekkelige forebyggende tiltak, både teknisk og organisatorisk, vil derfor risikoen for en områdebrann i noen områder være til stede, se vedlegg 4. I enkelte områder med tett trehusbebyggelse er det etter hvert blitt et stort press på utleie til hybler (Ila/Rosenborg/Bakklandet/Møllenberg/Midtbyen). Denne økningen medfører større fare for tap av menneskeliv ved en brann .
Malvik og Klæbu kommuner: Det er ikke registrert områder som i Malvik og Klæbu kommuner som kommer inn under definisjonen (nasjonalt) verneverdig eldre tett trehusbebyggelse . Det er tre områder i tettstedet Hommelvik som er regulert til bevaringsområder.
Omsorgsboliger I 2003 ble det foretatt en landsomfattende kartlegging av pleie- og omsorgsboliger i regi av DSB. Resultatet av kartleggingen viste at det er en betydeling risiko for personskade ved brann i ”omsorgsboliger”.
”Omsorgsboliger” defineres her som boliger for >=4 personer som har behov for assistert rømming og der det er etablert vaktordning.
Etablering og bygging av nye ”omsorgsboliger” blir fortløpende vurdert registrert som særskilt brannobjekt.
Trondheim kommune:
52 Se vedlegg 2 53 Undersøkelse av verneverdig tett trehusbebyggelse 2005
10.12.2008 53 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
I forbindelse med kartleggingen i regi av DSB i 2003 ble det i Trondheim kommune foretatt en registrering av kommunens ”omsorgsboliger”, et samarbeid mellom Trondheim brann- og redningstjeneste og Rådmannen – Helse og velferd. Resultatet av registreringen viste at det var behov for grundigere undersøkelser. Som følge av registreringen, ble det den gang besluttet at det skal føres tilsyn med ca. 50 ”omsorgsboliger” i Trondheim kommune. Dette er ”omsorgsboliger” hvor ca 4 eller flere trenger assistert rømning. Kommunens risikovurdering vil avdekke behovet for assistert rømning og type vaktordning.
For å trekke sikre konklusjoner om tilstanden for ”omsorgsboligene” i Trondheim, engasjerte kommunen etter dette branntekniske konsulenter som skulle undersøke bygningsmassen og de branntekniske forhold i detalj. Med bakgrunn i dette arbeidet har de eksisterende omsorgsboliger i Trondheim kommune gjennomgått en omfattende utbedring med tanke på brannsikkerhet. Formannskapet i Trondheim kommune vedtok i 2006 at alle omsorgsboliger skal ha automatisk brannalarmanlegg med direkte overføring til Sør-Trøndelag 110-sentral. Dette er stort sett gjennomført. Omsorgsboligene i Trondheim er i dag derfor kommet opp på et brannteknisk forskriftsmessig nivå. I tillegg til bygningenes tekniske nivå vil også de organisatoriske forhold i omsorgsboliger ha stor betydning i tilfelle brann. Hvorvidt det organisatoriske nivået er tilfredsstillende til enhver tid er avhengig av personellet på stedet.
I dag er det registrert 60-70 ”omsorgsboliger” som særskilt brannobjekt.
Situasjonen i dag kontra for noen år tilbake, er at branner i omsorgsboliger er flyttet fra (i verste fall) å kunne bli ”av de største” til ”liten”/”større”, se vedlegg 2 for definisjon.
Malvik og Klæbu kommuner: På samme måte som for Trondheim, avdekket kartleggingen av ”omsorgsboliger” i Malvik kommune, i regi av DSB i 2003, behov for oppgradering på dette området. Ut fra opplysninger etter tilsyn i denne type bygninger de siste årene, skal bygningene være oppgradert (teknisk og organisatorisk) slik at sikkerhetsnivået i denne bygningstypen anses å være i samsvar med det nivået som er angitt i sentrale retningslinjer.
Når det gjelder Klæbu kommune er det ikke utført en tilsvarende kartlegging, og vi har således ikke oversikt over tilstanden i denne type bygninger i denne kommunen. I 2009 vil Trøndelag brann- og redningstjeneste ha fokus på ”omsorgsboliger” i Klæbu kommune.
Boliger (unntatt tett trehusbebyggelse) Trondheim kommune: Det føres tilsyn av fellesarealer i enkelte av de større boligblokkene. Hoveddelen av boligmassen har tilfredsstillende bygningsteknisk standard.
Undersøkelser blant annet i Oslo 54 av bygninger av type ”1890-gårder” viser at der det ikke er foretatt oppgraderinger, det vil si at bygningenes branntekniske standard ikke er i henhold til dagens lover og forskrifter, kan det være fare for tap av liv og at brannene kan bli store.
I større blokker med mange mennesker kan det være mulighet for ”de største” 55 brannene til tross for at bygningene i hovedsak er oppført etter nyere byggeforskrifter. Årsaken kan være
54 Brannsikker bygård – prioritering av sikringstiltak 55 Se vedlegg 2
10.12.2008 54 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
dårlig branntetting (brannskille) mellom ulike brannceller, useksjonerte loft og mulighet for takbranner.
En tendens i tiden er at flere hjelpetrengende eldre blir boende hjemme (lengre enn tidligere) uten at boligene er brannteknisk tilrettelagt for dette. I denne type boliger vil muligheten være større for personskade/tap av menneskeliv enn i en bolig med gjennomsnittspersoner.
Malvik og Klæbu kommuner: Boligmassen i Malvik og Klæbu kommuner er variert. Det har vært en betydelig nybygging de senere 10-15 årene, men det er også en del eldre våningshus, spesielt innenfor landbruket med varierende standard. Det er rimelig god slukkevannsdekning i de sentrale delene av kommunene, mens det ikke er slukkevannsdekning i de mer perifere delene.
Risikoen er vurdert til ikke å være større enn angitt som nasjonale mål, unntatt for gammel bebyggelse.
Barnehager, skoler og universitet Trondheim kommune: Det føres tilsyn i de fleste skolebygg i Trondheim kommune, samt i enkelte store barnehager etter fastlagte kriterier. Trondheim er en av de største skolebyene i Norge med en meget stor bygningsmasse til skoleformål og byen har mange studenter. Hoveddelen av bygningsmassen er moderne. I den eldre bebyggelsen er det foretatt tekniske oppgraderinger, men det gjenstår fortsatt en del.
Malvik og Klæbu kommuner: Skoler og barnehager har vært underlagt tilsyn etter forebyggendeforskriften 56 som særskilte brannobjekter. De fleste av skolene og barnehagene har blitt brannteknisk oppgradert. Også det organisatoriske nivået synes å være tilfredsstillende.
Ut fra opplysninger fra tilsynene synes tilstanden i barnehager og på skoler å være bra, og de er vurdert til å være innenfor forutsatte akseptable rammer.
Forsamlingslokaler/serveringssted Trondheim kommune: Trondheim er en by med mange forsamlingslokaler, som det føres tilsyn med. Det er fastsatt maksimumtall for antall personer i de fleste forsamlingslokaler.
Det er foretatt en betydelig oppgradering av bygningsmassen med sprinkleranlegg og brannvarslingsanlegg. Trondheim har (i 2004) som eneste by vedtatt krav om sikring av frityranlegg. Dette sikringsarbeidet er gjennomført. Nye frityranlegg blir pålagt samme sikring.
Brann i et forsamlingslokale kan medføre tap av mange liv. I denne type bygninger vil det være svært viktig at de organisatoriske forhold er tilfredsstillende. Nattkontroller og tilsyn viser at de branntekniske forholdene raskt kan forverres dersom det ikke føres et jevnt og konsekvent tilsyn med denne type virksomhet.
56 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
10.12.2008 55 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Malvik og Klæbu kommuner: Forsamlingslokaler og kirkene i disse kommunene er registrert som særskilte objekter.
I Malvik er det tre samfunnshus. Disse er brannteknisk oppgradert, og det er fastsatt maksimumtall for antall personer som er tillatt i lokalene. De tre idrettshallene i kommunen er oppgradert med brannalarmanlegg.
I tillegg til at grendahus/samfunnshus i Klæbu kommune er registrert som særskilt brannobjekter, gjelder dette også for idrettshallen som er en del av ungdomsskolen. Idrettshallen har for øvrig installert brannalarmanlegg med direktevarsling.
Ut fra opplysninger fra tilsyn i disse kommune synes branntekniske tilstanden å være bra, og de er vurdert til å være innenfor akseptable rammer. Her vil også endringer i de organisatoriske forholdene ha stor betydning.
Industri, lager, kontorer og garasjeanlegg Krav i brannforskriftene av 1990 om sprinkling av større industri- og lagerbygg har redusert risikoen for store branner. Dette forutsetter også at tekniske og organisatoriske forhold opprettholdes i forhold til forskriftens krav. Det må imidlertid understrekes at ved svikt i vitale tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak kan en brann føre til store konsekvenser. Jevnlig kontroll og tilsyn vil være avgjørende for å opprettholde nivået. I denne type bygninger vil en brann først og fremst gi materielle skader.
Trondheim kommune: Det er mange store lagerbygg, store industribygg og flere større kontorer og garasjeanlegg i Trondheim kommune. Det føres tilsyn med større industri og lagerbygg, i enkelte større kontorkomplekser og større garasjeanlegg. I denne type virksomhet er det potensiale til stede for ”de største” branner. Trondheim har hatt flere store branner i denne type bygninger blant annet brannen i Dora, Wullumbrannen og brannen i Bo-møbler.
En av industrivirksomhetene er underlagt storulykkeforskriften 57 som er endret fra 01.07.2005. En storulykke er definert som en hendelse som for eksempel et større utslipp, en brann eller eksplosjon i forbindelse med at en aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrift får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier .
Malvik og Klæbu kommune : I Malvik kommune er en bedrift registrert som industrivernpliktig. Totalt er fem industribedrifter registrert som særskilte objekter. Disse ligger i områder der det er tilgang til slokkevann.
Klæbu kommune har en del mindre bedrifter. Etter at Brøttem Sag og Høvleri på industrianlegget på Tullan ble nedlagt, er ingen registrert som særskilte brannobjekter.
I disse kommunene anses risikoen å ligge innenfor nasjonale akseptkriterier.
57 Forskrift om tiltak for å forbygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer .
10.12.2008 56 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Salgslokaler/kjøpesenter Det føres tilsyn i alle store salgslokaler/kjøpesenter. De fleste av de større bygningene er i all hovedsak bygget/ombygget i samsvar med byggeforskriftene etter 1985. Det tekniske sikkerhetsnivået anses å være normalt, men som for andre store bygg med mange mennesker, er det en forutsetning for et tilfredstillende sikkerhetsnivå at de tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltakene opprettholdes. De store kjøpesentrene som er bygget de senere årene, har store åpne areal (store brannceller) noe som kan føre til tap av meget store verdier ved en eventuell brann. Flere av disse er sprinklet.
Med store åpne arealer og stor takhøyde vil det bli store utfordringer med hensyn til røyk- og brannspredning ved strømning.
De fleste store salgslokaler/kjøpesenter i regionen ligger i Trondheim kommune.
I Malvik kommune er fem salgslokaler større enn 1200 m2 registrert som særskilte objekter. To av disse er i tillegg til brannalarmanlegg også dekket med sprinkelanlegg. Byggene er av forholdsvis ny dato og ligger i områder der det er tilgang til slokkevann.
I Klæbu er ingen salgslokaler registrert som særskilte objekter.
Overnattingssteder Det føres tilsyn i alle objekter som drives som hoteller. Hotellene er enten av nyere dato eller ombygd i samsvar med nyere forskrifter, og det anses derfor at sikkerhetsnivået for disse er normalt. De organisatoriske tiltakene ser ut til å være ivaretatt. Utfordringer er større grupper med gjester som trenger assistert rømning, uten tilstrekkelig organisatoriske tiltak.
I Malvik kommune er kun et overnattingssted registrert som særskilt brannobjekt.
Sykehus og pleieanstalter Det føres tilsyn i alle sykehus, sykehjem og pleieanstalter.
Trondheim kommune: Etter en teknisk gjennomgang av de kommunale sykehjemmene, utført av konsulenter, er de fleste sykehjemmene blitt oppgradert til dagens standard. Sikkerhetsnivået kan derfor betraktes som normalt. Muligheten for ”en større” 58 brann er liten, men følgene er store dersom dette skulle inntreffe.
Det pågår bygging av en nytt regionsykehus. Riving av alle gamle bygg og ferdigstilling av de nye, skal være gjennomført innen 2014. Bygging av et nytt og moderne sykehus vil, når utbyggingen er fullført, innebære en betydelig heving av brannsikkerhetsnivået i byggene til sykehuset. Unormal drift som for eksempel korridorpasienter, er en utfordring.
Oppførelsen av nye bygg ved sykehuset har imidlertid medført at det kun blir gjennomført nødvendig oppgraderinger og vedlikehold i de gamle bygningene på området. Sikkerhetsnivået for disse bygningene forventes derfor å være på samme nivå som i dag. Riving av de siste bygningene forutsettes utført innen 2012. Potensialet til å få ”en svært stor
58 Se vedlegg 2
10.12.2008 57 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
hendelse” 59 anses å være til stede inntil alle de gamle byggene er fjernet. Det er en utfordring å holde brann- og redningstjenesten oppdatert med endringene underveis.
Malvik og Klæbu kommuner: Det er registrert to objekt innenfor denne kategorien i hver av kommunene Malvik og Klæbu. I disse er det foretatt oppgradering blant annet med sprinkleranlegg. Den organisatoriske standard er oppgitt å være god.
Risikoen i denne type bygg er vurdert til å ligge innenfor nasjonale akseptkriterier.
Landbruksbygg Landbruksnæringen er som ellers i landet redusert, spesielt innenfor husdyrholdet, men vi ser i dag en økning i hestehold. I hovedsak er bygningsmassen av eldre type. I utkantstrøkene er det begrenset tilgang til slokkevann. Erfaring fra branner i eldre landbruksbygg viser at dersom en brann ikke blir oppdaget i tide, vil det være stor fare for totalskade.
Det er ca 130 enheter som driver med husdyrhold i Trondheim kommune.
I Malvik kommune er det etablert noen større anlegg for svin- og fjærkreproduksjon. Disse ligger tilgjengelig i nærheten av E6.
I Klæbu kommune er 25-30 gårdsbruk med hovedsakelig melkekyr, sau og hest. Et gårdsbruk har etablert melkerobot for melking av kyr. Dette gårdsbruket er stort i Klæbu sin målestokk (42 melkekyr og 71 ungdyr).
Det gjennomføres ikke tilsyn i landbruksbygg.
3.1.2 Tunneler Antall tunneler i Norge og lengden på disse har økt betydelig de siste 10-20 årene. Trondheim kommune fikk sin første tunnel i 1989 da Grillstadtunnelen ble åpnet. Denne var den første tunnelen på strekningen Trondheim – Stjørdal. På denne strekningen har vi i dag også Være-, Stavsjøfjell- og Helltunnelen. Væretunnelen er delt mellom Trondheim- og Malvik kommune, mens tunnelene Stavsjø og Hell ligger i Malvik kommune.
Med bakgrunn i den sterke økningen av tunneler har det vært en diskusjon om risiko generelt i forbindelse med tunneler, eksempelvis risiko ved kjøring i tunneler, risikoen ved undersjøiske tunneler og senketunneler, risiko ved ulik utforming og kledning (høyfast betong kontra vanlig, og bruk av brennbar isolasjon), risiko ved transport av farlig gods, risiko i lange tunneler og tunneler med sterk stigning.
Det har også vært diskusjoner om akseptkriterier på tap av verdier og på tap av liv.
Større tunneler (lengre enn 500 meter) er registrert som særskilte brannobjekter.
Veiledning til NS 3901 Risikoanalyse av brann i vegtunnelen, av 2000 (rev. 2002), angir at det ved tunneler over 500 meter eller når sikkerheten i eksisterende tunneler må oppgraderes, skal det fastlegges en sikkerhetsstrategi for personsikkerhet og annen sikkerhet. Dette kravet
59 Se vedlegg 2
10.12.2008 58 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
innebærer at for nyere tunneler må en kunne forutsette at sikkerheten er i tråd med sentrale myndigheters krav. Det er også krav om at det skal utarbeides beredskapsplaner i samarbeid med nødetatene.
Det Norske Veritas har gjennomført en risikovurdering av tunnelene for E6 (rapport nr. 2002- 0832). Det konkluderes at risikoen er lavere enn akseptkriteriene angitt i NS 3901 Risikoanalyse av brann i tunnel . Det vises også til beredskapsplanen for tunnelene østover, revisjon av 11.juni 2002.
Grillstadtunnelen Grillstadtunnelen som er ca. 750 m lang og har to adskilte tunnelløp, ble åpnet i oktober 1989 (ett løp).Tunnelløpene har tverrsnitt etter klasse T9 (totalbredde 9 m). Tunnelen har stigning mot begge utløpene, og har derfor drens- og overvannsbasseng og drenspumper i bunnen. Tunnelløpene har ventilasjon som går i den enkelte kjøreretningen, og ved behov, kan ventilasjonsretningen snus. Tunnelåpningene kan benyttes som nødutganger. I tillegg er det 3 dører mellom de to tunnelløpene som skal fungere som rømningsvei.
Tunnelen anses å tilfredsstille dagens krav. Den er registrert som særskilt brannobjekt.
Væretunnelen Tunnelen er utført med ett løp, tverrsnitt T9 og er ca. 1600 m lang. Kommunegrensen krysser ca. 300 m inn fra vestre tunnelåpning. Tunnelen har mekanisk ventilasjon, naturlig ventilasjonretning går fra øst mot vest. Det er 5 havarilommer i tunnelen. Det er ikke flere utganger enn åpningene i hver ende.
Det kan nevnes at det de senere år er investert store beløp (millionbeløp) i utskifting av brennbar isolasjon.
Tunnelen er registrert som særskilt brannobjekt.
Steinbergtunnelen - Marienborgtunnelen I forbindelse med Nordre avlastningsveg åpnet Steinbergtunnelen i 2008. Lengden er på ca 505 meter og er plassert i tunnelklasse D. Dette har blant annet medført at tunnelen er bygget i et løp (toveis trafikk) med tverrsnitt T9,5. Det er en rundkjøring inne i tunnelen.
Marienborgtunnelen vil bli en forlengelse av Steinbergtunnelen (fra rundkjøring i tunnel) med en lengde på ca. 1 450 meter, og er prosjektert i samme tunnelklasse som Steinbergtunnelen (tunnelkasse D). Tunnelen er anslått ferdigstilt i 2010.
Beregninger viser at Steinbergtunnelen og Marienborgtunnelen er plassert i feil tunnelklasse. På bakgrunn av årsdøgntrafikk (ÅDT) og lengde skulle de vært prosjektert etter tunnelklasse F, som er den høyeste tunnelklassen. Tunnelklasse F hadde blant annet medført to løp i stedet for et.
Det er planlagt å innføre kompenserende tiltak som blant annet redningstunnel parallelt med deler av Marienborgtunnelen og kameraovervåkning med hendelsesdekning i hele tunnelen.
Tunnelene vil bli bygd med langsgående brannventilasjon med ventilasjonsretning fra Ilsvika til Ila/Marienborg.
10.12.2008 59 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Tunnelene vil bli registrert som et særskilt brannobjekt når Marienborgtunnelen blir åpnet.
Skansetunnelen Skansentunnelen (en del av Nordre avlastningsveg) er under bygging og planlegges åpnet i 2010. Tunnelen er en undersjøisk betongtunnel med en lengde på ca. 500 meter. Langsgående brannventilasjon vil bli montert. Ventilasjonsretningen er ikke avklart.
Tunnelen vil bli vurdert registrert som særskilt brannobjekt når den åpnes.
Strindheimtunnelen Strindheimtunnelen er under prosjektering og vil bli ca. 2,5 km lang i to løp, og vil gå fra Nyhavna til Strindheim. Tunnelen vil bli plassert i høyeste tunnelklasse (tunnelklasse F), som medfører at tunnelen vil bli godt utstyrt. Ventilasjonsretningen vil være med kjøreretningen.
Tunnelen vil bli registrert som særskilt brannobjekt når den åpnes.
Stavsjøfjelltunnelen Tunnelen er 1720 meter lang. Tunnelen har stigning fra øst mot vest. Stigningen er oppgitt til å være 31‰ i 85 % av tunnelen, og 41‰ ved vestre munning. Tunnelens tverrsnitt er i henhold til tunnelklasse T9, kjørebanebredde 7 m, med 1 m brede skuldre. Fri høyde er 4,6 meter. Det er utsprengt havarilommer på nordsiden i avstand ca. 285 meter, til sammen 5 lommer. Det er naturlig trekk fra øst mot vest.
Tunnelen er registrert som særskilt brannobjekt og tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet.
Helltunnelen Tunnelen er 3910 meter lang. Tunnelen har et høgbrekk midtveis og faller svakt mot vest og øst. Tverrsnitt som for Stavsjøfjelltunnelen. Det er utsprengt havarilommer vekselvis på begge sider med innbyrdes avstand på ca. 260 meter, 5 små lommer for personbiler og 8 større for lommer for større kjøretøy. Omtrent midtvegs i tunnelen er det adkomst/nødutgang via en ca. 300 meter lang tverrtunnel fra gamle E6 i Muruvika. Tunnelen ligger dels i Stjørdal kommune, men Trøndelag brann- og redningstjeneste har tilsyn og beredskapen for hele tunnelen. Naturlig ventilasjonsretning er mot øst.
Tunnelen er registrert som særskilt brannobjekt og tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet.
Ny jernbanetunnel gjennom Gjevingåsen Det foreligger planer for en ny jernbanetunnel gjennom Gjevingåsen. Selv om det kan forventes at den prosjekteres etter dagens sikkerhetsbestemmelser, vil en slik tunnel gi ytterligere utfordringer for innsatspersonellet enn de man står overfor i dag.
3.1.3 Transport av farlig gods Transportbestemmelsene er strengt regulert i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane (ADR/RID) av 1. desember 2006. I tillegg kommer forskriftene for transport av farlig gods på sjø (IMDG) og forskriftene for farlig gods i fly/luftfart (ICAO 60 ).
60 International Civil Aviation Organization
10.12.2008 60 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
I forbindelse med transport farlig gods på veg og jernbane kan en tenke seg scenarier med svært store og alvorlige hendelser og med store utfordringer for beredskapen/innstatsstyrken. På store deler av jernbanestrekningen er det i tillegg svært vanskelig adkomst for innsatspersonellet.
Brann og eksplosjoner i større tanker i nærheten av tettbebygd område kan føre til totalskade i nærliggende bygninger og til tap av menneskeliv. Under ulykken på Lillestrøm i 1999 var det var fare for eksplosjon, BLEVE 61 , i 2 stk. 45 tonns propantanker. I verste fall kunne en eksplosjon ført til totalskade i et område med diameter ca. 500-1000 meter (jf. NOU rapport 2001-9 fra Justisdepartementet 62 ).
Det rapporteres ellers om forholdsvis få ulykker med farlig gods på veg og jernbane. På landsbasis er det årlig mellom 50- og 60 ulykker (DSB).
Rapport Transport av farlig gods på veg og jernbane – en kartlegging 63 viser at det er størst mengde av gasser (klasse 2), deretter følger brannfarlige væsker (klasse 3) og etsende stoffer (klasse 8) som transporteres på jernbane. En ser videre at det er de samme tre klasser som dominerer på jernbane som på vei. Dog er det en generell tendens på veg at klasse 3 er dominerende i forhold til klasse 2 og 8.
LNG 64 fraktes i hovedsak på vei fra Tjeldbergodden til Trondheim. Videre nordover gjennom Malvik transporteres mindre mengder. Fra Stjørdal fraktes LPG 65 inn til Trondheim. Fra transportør opplyses det blant annet at det i gjennomsnitt går 2 transporter á 20 t (40 m³) propan i døgnet fra Stjørdal og inn til Trondheim.
Eksplosiver, utgått ammunisjon, fraktes fra Muruvika via E6 til Løkken.
Trondheim Lokalt i Trondheim har det ikke vært større hendelser vedrørende ulykker med farlig gods de senere år, men det har vært en del mindre uhell.
Ut fra det foreliggende materiale ser det ut til at det er forholdsvis liten mulighet for at det skal skje en ulykke med farlig gods på veg og jernbane. Konsekvensene kan imidlertid bli svært store ved en slik ulykke. Det er derfor viktig med forebyggende- og konsekvensreduserende tiltak.
Malvik I vedlegg 5 er det angitt mengder brannfarlig væsker som transporteres til Malvik, gjennom Malvik kommune og videre nordover. Vedlegget viser at det transporteres en god del bensin, diesel, parafin og fyringsolje. Jet-fuel fraktes gjennom kommunen til Værnes.
61 For definisjon, se vedlegg 1
62 Norges offentlige utredninger NOU 2001: 9, Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 63 Utarbeidet av DSB 64 Liquid Natural Gas 65 Liquid Petroleum Gas
10.12.2008 61 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Ut fra det foreliggende materiale ser det ut til at det er liten mulighet for at det skal skje en ulykke i forbindelse med transport av farlig gods i forhold til omkringliggende bebyggelse. Det vil imidlertid være en mulighet for ulykker på E6 gjennom Malvik, selv om det i de siste årene er gjennomført betydelige sikringstiltak, blant annet med etablering av midtdeler for å unngå møteulykker på store deler av strekningen. På den annen side har trafikkmengden økt betydelig. Uhell med farlig gods i tunnelene kan medføre store konsekvenser. Da disse mangler midtdeler og trafikken har økt, vil sannsynligheten for uhell være økende.
Klæbu Av mengdene, som er angitt fra Børstad Transport og andre, vil kun en begrenset mengde farlig gods transporteres i Klæbu kommune. Mengdene som transporteres, vil i hovedsak gå til bensinstasjonen i sentrum, samt noe til landbruksvirksomhet (gårdsdrift).
Vi kjenner ikke til installasjon av gassanlegg, men det antas at noen boliger på sikt vil installere slike anlegg, og at det av den grunn kan bli noe transport av gass.
Ut fra det foreliggende materiale anses det å være liten mulighet for ulykker forbundet med transport av disse varene i forhold til omliggende bebyggelse.
3.1.4 Lagring av brannfarlig væske Trondheim kommune: Større lagring I Trondheim kommune er det store tankanlegg hvor det lagres større mengder av A-, B- og C- væsker 66 hovedsakelig i fjelltanker. Det lagres også i overgrunnstanker. Fylling av anleggene skjer via båttransport. Varene fraktes ut fra området i bil (se egen vurdering av transport av farlig gods over). Lagrene er av en slik størrelsesorden at de er underlagt tilsyn av sentrale myndigheter (DSB). To anlegg er underlagt storulykkeforskriften.
Lagerområdene ligger i god avstand fra bebyggelse og det anses som lite sannsynlig at brann og eksplosjoner i anleggene vil føre til betydelig skade på annen eiendom. Brann og eksplosjoner i anleggene vil imidlertid kunne kreve betydelig innsats fra redningsstyrker, blant annet krevde brann i et av anleggene på 1950-tallet innsats fra alle tilgjengelige innsatsstyrker. Muligheten vil være rimelig stor for at en brann kan utvikle seg til å bli av ”de største”.
Annen lagring Annen lagring av A-væsker skjer hovedsakelig i nedgravde tanker på bensinstasjoner. Hovedmengden av B- og C-væsker er også lagret i nedgravde tanker på bensinstasjoner. Utenom bensinstasjonene lagres det B- og C-væsker i tilknytning til fyringsanlegg i kontor, industri og boligstrøk. Av lagring som kommer inn under forskrift om tiltak for å motvirke forurensning fra nedgravde oljetanker av 31.02.1997, har kommunen registrert tanker over 3 200 liter (3,2 m³) og med en samlet lagringskapasitet på ca. 20 000 m³.
Det er også lagring i overgrunnstanker opptil 20 m³ i forbindelse med industri/lager ulike steder i byen.
Malvik
66 For definisjon, se vedlegg 1
10.12.2008 62 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Det ligger et fjellanlegg i Malvik for lagring av jetfuel, men dette anlegget er under avvikling og anses ikke å representere vesentlig risiko.
Klæbu Bortsett fra på bensinstasjonen har vi ikke kjennskap til lagring av større mengder brannfarlig varer i Klæbu. Innenfor landbruksnæringen lagres det erfaringsmessig en del mindre mengder brannfarlige varer, fortrinnsvis diesel.
Oppsummering Selv om det har blitt foretatt oppgradering av sikkerhetsforholdene i de større tankanleggene (hovedtankanleggene) vil en brann i disse ha potensial til å bli ”de største” branner. Brann andre steder som også omfatter brannfarlige varer (bensinstasjoner og mindre lager), anses for ikke å bli større enn type ”større” brann.
3.1.5 Lagring av brannfarlig gass Det har i de siste 10-15 år vært en betydelig økning av bruk av brannfarlig gass. I første rekke er det industri/transport som har de største lagrene og det største forbruket. Gassen benyttes til oppvarming og som driftstoff til kjøretøy (autogass). Det benyttes både LNG (naturgass) og LPG (propan).
I de senere år har det vært en sterk økning av bruk av gass til koking og steking i restauranter. Trøndelag brann- og redningstjeneste har forutsatt at bruk av gass i publikumsbygg er underlagt søknadsplikt uansett mengde. Lagringsmengdene varierer, men det forutsettes i hovedsak at større lagring skal være utendørs.
I den private husholdningen blir det benyttet mer og mer gass til koking, peis og lignende. Tillatt mengde uten søknad er 55 liter (2 x 11 kg) pr. boenhet. Slik lagring er en utfordring for innsatspersonellet ved brann. Det er ingen krav til merking, og 2 x 11 kg propan i kjøkkenbenken utgjør en endring av risikobildet.
I forbindelse med boligbygging blir det installert boliggass med nedgravde gasstanker (ca. 3- 10 m³). Det har også blitt mer vanlig i boligprosjekt at det forutsettes bruk av gass (propan) til oppvarming.
Vinterstid benyttes ofte gass til midlertidig byggeplassoppvarming. Lagringen varierer og det lagres gass på byggeplass opp til 14 m³. Lagring av mer enn 14 m³ gass på byggeplass krever tillatelse fra DSB.
Trondheim kommune: Det lagres brannfarlig gass i svært store mengder både i overgrunnstanker og undergrunnstanker i Trondheim kommune. Disse er i størrelsesorden opp til ca. 400 m³.
I forbindelse med avløprenseanlegg utvikles gass som lagres i tanker. Lagermengden på hver av stedene er på ca. 350 m³.
I tillegg til ovennevnte lagringer er det lagret LNG/LPG på 10-15 andre steder i Trondheim kommune. Lagringsvolumet på disse stedene varierer fra ca. 10 m³ til ca. 100 m³.
Ved bruk av gass er potensialet tilstede for at det kan bli en større brann eller ulykke. Selv der
10.12.2008 63 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
det lagres forholdsvis små mengder gass, kan en se for seg ”Worst Case” scenarier med større skade og flere skadede.
Malvik Det har tidligere vært lagret store mengde gass i Muruvika i Malvik kommune. Mengdene var så store at anlegget var registrert etter storulykkeforskriften 67 . Anlegget er under avvikling, slik at risikoen etter hvert/nå vil være borte.
Det er i dag ikke større industrigassanlegg i Malvik.
3.1.6 Lagring av eksplosiver Lagring av eksplosiver er underlagt strenge bestemmelser, både med hensyn til krav til faste installasjoner og med hensyn til krav til kunnskap og internkontroll. Uhell skjer vanligvis i forbindelse med bruk av eksplosiver.
I Trondheim kommune er det ett større lager for eksplosive varer. Lagret ligger i ubebodd område. Lagret er underlagt tilsyn av sentrale myndigheter (DSB), det vil si det lagres over 250 kg netto vare. I tillegg er det to områder der det er lagring av eksplosiver i forbindelse med fjellsprenging. De to områdene i Trondheim kommune der det drives fjellsprenging fast, ligger i god avstand fra bebyggelse, og det er få personer på området. Disse er også underlagt tilsyn av sentrale myndigheter. Ett lager er pr. i dag underlagt storulykkeforskriften.
I tillegg kan det være midlertidig lagring og bruk av eksplosiver på anleggsplasser.
Det foreligger ellers godkjenning av ca. 4 stk. lager i Trondheim kommune, der det er lagret inntil 10 kg netto eksplosiver.
Innenfor landbruksnæringen har det tidligere kunne vært lagret noe eksplosiver, men etter endring av lovverket (lagringsbestemmelsene) er dette ikke lengre tillatt.
I forbindelse med salg av fyrverkeri kan det i perioden 1. desember til 31. januar hvert år lokalt bli lagret inntil 250 kg netto eksplosiver i containere som er utformet spesielt for formålet, blant annet med sprinklertilkobling og innvendig kledning. Antallet kan variere, men det kan nevnes at for året 2007 er det gitt 32 midlertidige tillatelser i Trondheim kommune for lagring av fyrverkeri i utvendige containere. For året 2007 ble det gitt 45 tillatelser til handel med fyrverkeri som innebærer oppbevaring av eksplosiv vare i rom tilknyttet salgslokalet eller i utvendig container (som nevnt ovenfor). Når det gjelder Malvik og Klæbu kommuner har saksbehandlingen til nå vært forenklet i forhold til praksisen i Trondheim kommune. Praksisen skal harmoniseres.
Som for gass, kan uhell med eksplosiver i ”Worst Case” gi scenarier med større skader, men muligheten vil være forholdsvis liten.
67 Forskrift om tiltak for å forbygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer .
10.12.2008 64 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
3.1.7 Skog Regionen har store skog- og markområder. På grunn av klimaet har regionen vært lite utsatt for store skogbranner. Reglene for bålbrenning i skog og mark er forholdsvis strenge sommers tid. Muligheten for en større skogbrann vurderes derfor å være liten.
3.1.8 Spesielle samfunnsviktige områder – brann og sårbarhet Av samfunnsviktige områder kan nevnes: • Havneområdet • Vannforsyning • El-forsyning (kraftstasjoner, trafostasjoner og telesentraler) • Telesentraler • 110-, 112- og 113-sentralene • Brannstasjonene • Jernbanestasjoner • Sykehus • Sentrale offentlige arkiv
Sårbarhet måles i ”objektets” evne til å fungere i en krisesituasjon (her brann). I forbindelse med vurdering av konsekvens ved en uønsket hendelse må også sårbarheten til funksjonen som er knyttet til bygningen/området, vurderes.
I denne analysen er det kun sett på brann i bygning/område. Funksjonen for denne type bygninger/områder kan være sårbar for samfunnet. Sårbarheten er vanskelig å vurdere, og er derfor ikke diskutert inngående i denne analysen. Det vil være naturlig at de som eier og kjenner bygningene/områdene vurdere dette selv, det vil si at Trondheim Havn må vurdere sin sårbarhet, kraftselskapene må vurdere el-forsyning osv., jf også punkt 1.3.5 Avgrensninger . I det etterfølgende vil allikevel områdene bli omtalt. Disse bygningene inngår også som en del av kartleggingen av den generelle tilstanden i bygninger (vedlegg 4).
Trondheim havneområde Trondheim Havn disponerer store områder fra Ila i vest til Ladehammeren i øst. I tillegg kommer fergeområdet på Flakk. De fleste av de større bygningene i havneområdet er registrert som særskilte brannobjekter og beskrivelsen av disse bygningene kommer inn under kartleggingen av industri, håndverk, kontor med mer. Drukningsulykker er omtalt under beskrivelse av ulykker i neste kapittel. Transport av farlig gods er beskrevet tidligere.
Fra årsrapporten fra Trondheim Havn fra 2004 går det frem at det dette året var 4956 anløp. Godstransporten var på 1.55 mill tonn. I underkant av 2 mill. passasjerer benyttet havneområdet for av- og påstigning eller som transittpassasjerer. Det opplyses at ca. 1.3 mill. passasjerer reiste med ferge Flakk – Rørvik, 90 000 benyttet Hurtigruta, 400 000 reiste med Hurtigbåten og det var ca. 30 000 passasjerer med cruiseskip. Hvert år anløper mellom 40 og 50 skip Trondheim havn. Det har pågått en betydelig sikring/avsperring av havneområdet for å hindre uvedkommende tilgang til området. I det indre havneområdet ligger det til enhver tid mange fritidsbåter. Ved Skansen er det havn for seilbåter.
Ansvaret for sikkerhet om bord i større båter er lagt til skipperen. Med sitt mannskap har han ansvaret for brannslukking/ulykker om bord, men han kan tilkalle bistand fra lokale
10.12.2008 65 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
brannvesen og andre redningsenheter ved behov. Erfaringsmessig har Trondheim brann og redningstjeneste bistått ved alle branner i skip i havneområdet.
Beredskap for branner i fritidsbåter som ligger til kai, må dekkes av Trøndelag brann- og redningstjeneste.
Branner i båter kan være kompliserte da rommene ofte er vanskelig tilgjengelig. De kan derfor ofte kreve betydelige ressurser for slokking. Fritidsbåtene i havneområdet ligger ofte svært tett, eksempelvis seilbåthavna ved Skansen. Det er eksempler fra tilsvarende havneområdet på at branner i en båt kan spre seg til andre. I enkelte områder ligger fritidsbåtene nært inntil bebyggelsen. En brann medfører derfor også fare for bebyggelsen. Det kan nevnes at en båtbrann for noen år siden førte til skade på hotell Royal Garden.
Havneomådet ligger tilgjengelig for brann- og redningstjenestens bilmateriell på de aller fleste steder. Sjøsprøyta, ”Anne Katrine”, har tilgang til elveområdet fra Gamle Bybro og utover, samt de ytre områdene og områdene ved Ila Pir. Tilgangen til kanalområdet er avhengig av at Skansenløpet er åpent (åpen bro eller fjære). Østre kanalhavn er i praksis stengt for sjøsprøyta da det tar lang tid for å få åpnet Jernbanebrua og Brattørbrua.
Muligheten for brann i områder med skipstrafikk er absolutt til stede. Brannene kan bli store, men det er mindre mulighet for at de kan bli av typen ”de største”. (Unntaket vil være brann i en større båt, men det ligger (foreløpig) ikke inn i kommunens ansvarsområde).
Vannforsyningsanlegg Dersom vannforsyningsanlegg i regionen settes ut av drift av en eller annen grunn, vil dette etter hvert ha betydning for innbyggerne og også for slokking av en eventuell brann i samme tidsrom.
El-forsyning (kraftstasjoner, trafostasjoner og telesentraler) I regionen er det flere større kraftanlegg og trafostasjoner. Ansvaret for drift og vedlikehold ivaretas av eier. Det føres tilsyn i denne type anlegg og vårt inntrykk er at de krav som settes i henhold til brannforskriften for disse anleggene, blir ivaretatt. Det er installert slokkesystem i flere anlegg og det er også installert brannalarmanlegg.
Som for el-forsyningen synes det som kravene i brann- og eksplosjonsvernloven er ivaretatt også for telesentraler. Det er foretatt oppgradering i bygningene med oppgradering av brannskiller (tetting). Flere av anleggene er dekket med automatisk brannvarslingsanlegg med direkte varsel til 110 sentralen.
110-, 112- og 113-sentralene Kommunikasjonssvikt ved sentraler vil være kritisk og muligheten anses som liten. Det pågår arbeid med oppgradering av sentralene.
Brannstasjoner Brannstasjonen og dens utstyr er en viktig del av kommunens beredskap og en brann her kan derfor gå utover beredskapen.
Jernbanestasjoner
10.12.2008 66 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Muligheten for skade anses for normal. Det foreligger nye planer for sentralbanestasjonen.
Sykehus St. Olav Hospital i Trondheim Kommune består av eldre bygninger og nybygg. Muligheten for større skade er vurdert å være mer sannsynlig så lenge de gamle bygningene består, samt under den pågående byggperioden.
Sentrale offentlige arkiv Trondheim kommunens sentrale arkiv og statsarkivet ligger i Dora som er en bunkers bygget under 2. verdenskrig. En konsulent har gjennomført en vurdering av bygningen med tanke på etterfølgende oppgradering. Oppgraderingen pågår.
3.2 Dagligdagse hendelser i Trondheim, Malvik og Klæbu Vedlegg 9 viser følgende statistikker: • Årsaksfordeling av branner i bygninger (2002-2007) • Antall boligbranner (i tidsrommet 1988-2007) og skadeutbetaling pr. innbygger (i tidsrommet 1998-2007) (”Alle branner”) for Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Malvik og Klæbu • Trondheim, Malvik og Klæbu´s utrykninger til ulykker og oppdrag i perioden 1998- 2007
Antallet branner og ulykker i regionen er for lavt til å kunne trekke bastante konklusjoner, men det er mulig å sammenligne de enkelte brann-/skadeområdene mot det nasjonale nivået for å få en pekepinn på hvordan situasjonen er. Det har i arbeidet med ROS-analysen, ut fra tidshensyn og ressurser, ikke vært mulig å gjennomføre omfattende analyser/vurderinger av foreliggende statistikker.
I det følgende kommenteres likevel ulike områder:
Årsaker Statistikken over branner i bygninger viser at feil bruk av elektrisk utstyr og elektrisk årsak utgjør en stor del (ca. 35%). En annen stor årsak er bruk av bar ild (ca. 22 %). Bygningsbrannene viser en økende tendens i vintermånedene, noe som skyldes større bruk av elektrisk utstyr og økende fyringsbehov/bruk av bar ild .
Dødsbranner På landsbasis omkommer det 60-70 personer hvert år, det vil si i gjennomsnitt 1,5 pr. 100 000 innbyggere. I Trondheim har det de siste 10-15 årene i gjennomsnitt vært 1-2 omkomne pr. år. Dette er som for landsgjennomsnittet. I 2005 omkom det 5 personer i Trondheim, de fleste eldre. I 2007 var det også registrert 5 døde i brann, hvorav alle ikke var i kategorien eldre. I årene 2003, 2004 og 2006 var det ingen dødsbranner i Trondheim.
I Malvik kommune har det de siste årene omkommet 3 personer i brann, det vil si 2 personer i 2001 og en i 2005. Alle var i kategorien eldre mennesker.
I Klæbu kommune har man de senere årene vært forskånet for omkomne i brann.
Statistikken på landsbasis viser at antallet eldre som omkommer i brann er et økende problem.
10.12.2008 67 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Branner Trondheim: Antallet branner i boliger i Trondheim har i perioden 1988 til 2007 ligget på 40 til 70 branner pr. år, i gjennomsnitt ca. 55 boligbranner pr. år. Unntak var i 1996 og 2006 hvor antallet var henholdsvis 72 og 33. Det totale antallet branner i bygning er ca 100 pr. år.
Sammenlignet med Oslo, Bergen og Stavanger har skadeutbetalingene pr. innbygger de fleste årene vært lavere enn i Oslo, men høyere enn i Bergen og Stavanger. Store branner enkelte år har gitt store utslag som brannen i Nordre i 2002 og brannen i bryggene i Fjordgata i 2007.
Ut fra utrykningsoversikten for Trondheim brann og redningstjeneste ser det ut som om antall branner i bygninger gradvis har gått ned fra 104 i 1998 og til 65 i 2007. I samme periode har antall brannhindrende tiltak økt. Dette kan bety at flere ”nestenbranner” er blitt oppdaget i tide og blitt hindret fra å utvikle seg til en brann, blant annet fordi utsatte personergrupper har montert brannalarmanlegg med direkte tilknytning til 110-sentralen, noe som betyr at brukere og brann- og redningstjenesten oftere har fått (tidlig) melding.
Pipebranner har variert mellom 22 og 57 i tidsrommet 1998-2007 og oversikten viser en økning de siste årene.
Malvik: Utryningsoversikten fra Malvik viser at brann i bygning har variert mellom 4 og 13 i tidsrommet 1999-2007. Sammenliknet med Trondheim har Malvik relativ flere pipebranner i forhold til innbyggertallet.
Skadeutbetaling pr. innbygger i Malvik har variert mye de siste årene.
Klæbu: For Klæbu viser utrykningsoversikten at det er få branner i kommunen. Branner i bygning har variert fra 0 til 4 i tidsrommet 1999-2007. Antall pipebranner ligger på et lavt nivå. I årene 2001-2007 har det de fleste årene vært 0 til 2 pipebranner unntatt i 2003 og 2004 som til sammen hadde 10 pipebranner.
I Klæbu har skadeutbetalingene pr. innbygger holdt seg lav.
Samtidighet Det at reelle branner/ulykker og unødige alarmer skjer samtidig kan være en risiko. Ved et slikt tilfelle kan det komme færre mannskaper frem til brannen/ulykken i førsteinnsats eventuelt de kan også bli forsinket.
Annet Det vises ellers til rapport utarbeidet av SINTEF NBL Brannskadeutviklingen i Norge – Tiltak for å redusere brannskadene ved Bodil Aamnes Mostue 2008 (A08111).
10.12.2008 68 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
3.3 Analyse av risikoen i regionen
3.3.1 Identifikasjon av potensielle uønskede hendelser I følge NS 5814 68 skal en risikoanalyse uttrykke hvilke hendelser som gir størst risikobidrag og de viktigste forhold som påvirker disse hendelsene. Denne identifikasjonsmetoden er mye brukt i ROS-analyser da den er ansett til å være en hensiktsmessig måte å beskrive risiko på. Med bakgrunn i sammendraget av kartleggingen i kapittel 3.1 er potensielle uønskede hendelser i det følgende vurdert både med hensyn på konsekvens og sannsynlighet. Resultatet gir et bilde av risikoen i regionen.
Når det gjelder Trondheim ble de verst tenkelige potensielle uønskede hendelser (se vedlegg 8) plukket ut og vurdert nærmere, da det anses som sannsynlig at disse i hovedsak kan være dimensjonerende for brann- og redningstjenestens beredskap og forebyggende arbeid.
3.3.2 Vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene I etterkant av identifikasjonen av de uønskede hendelser i Trondheim som antas å gi størst konsekvens , har brann- og redningstjenestens beredskapsavdeling vurdert hendelsesforløpet fra brannstart. Mannskaper fra alle fire brigader og samtlige tre heltidsbemannede brannstasjoner har vært involvert i arbeidet. Resultatet er samlet i vedlegg 8 og konklusjonene er sammenfattet i Tabell 11 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier på side 71. Den antatt største konsekvensen er kvalitetssikret av forebyggende avdeling.
Ved vurdering av konsekvens brukes følgende gradering: Liv og helse Materielle verdier Miljø
Katastrofal >4 menneskeliv Store materielle Regionale ødeleggelser konsekvenser > 250 dyr >100 mill. kr
Totalskade i fredet bygning Meget kritisk 2-4 menneskeliv Alvorlige materielle skader Store konsekvenser med behov for tiltak >100 dyr >10 mill. kr
Skade i fredet bygning Kritisk 1 menneskeliv Betydelig skade på Betydelige materiell konsekvenser >50 dyr >1 mill. kr
Branntilløp i fredet bygning Farlig Personskade Mindre skader på materiell Registrerbar skade Ufarlig Ingen eller ubetydelige Ubetydelige skader på Ubetydelig skade på personskader materiell miljø Tabell 9 Gradering av konsekvens
68 Norsk Standard for risikovurderinger - NS 5814
10.12.2008 69 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Graderingen/inndelingen er valgt ut i fra litteratur om ROS-analyser. Det er viktig å merke seg at hver gradering av konsekvens ikke har like stort intervall. Det betyr at intervallet mellom laveste og høyeste grense i hver gradering er ulik.
Ved vurdering av konsekvens blir den verste konsekvens som antas kan inntreffe , av ”liv og helse” ( ), ”materielle verdier” ( ) og ”miljø” ( ) lagt til grunn for det videre arbeidet.
3.3.3 Vurdering av sannsynlighet for de uønskede hendelsene I vurderingen av hvor sannsynlig det er at de uønskede hendelsene inntreffer er statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, samt erfaringer fra tidligere branner i Trondheim, Malvik og Klæbu benyttet.
Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunen , utgitt av DBE i 1995, er benyttet som grunnlag i vurdering av sannsynlighetene nedenfor. Statistikken angir ikke den enkelte bygningstypen og dette gjør konklusjonene usikre . Vi kan blant annet nevne at det ikke finnes statistikk for ”tett trehusbebyggelse”. Her har vi valgt å benytte statistikk for branner i bolig.
I tillegg er erfaring og tendenser fra branner i Trondheim, Malvik og Klæbu i de senere tiår lagt til grunn ved vurdering av hendelser i regionen.
Undersøkelse fra SINTEF 69 angir at sannsynligheten for at en brann skal bli stor (verdiskade > kr.500.000,-) varierer. I særskilte brannobjekter, type a, vil ca. 10% av brannene bli store, øvrige særskilte objekter (type b og c) 1-20% og andre objekter 20-30 %.
Frekvenskategoriene som er valgt i denne risikoanalysen, danner grunnlag for sannsynlighetsgraderingen. Det er benyttet underinndeling i 5 deler fra svært lite sannsynlig til svært sannsynlig. Underinndelingen er valgt ut i fra litteratur om ROS-analyser.
Et eksempel på hvordan vi beregner og vurderer sannsynlighet (”tett trehusbebyggelse”): Vi antar at det er ca. 1000 bygg som inngår i trehusundersøkelsen. Med en brannfrekvens på en tusendel vil sannsynligheten være 1000/1000= ca. 1 brann pr. år. Av disse vil ca. 20-30% av brannene bli store dvs en større brann hvert 3-5 år. Dersom en antar at kun 10% utvikler seg til brann med spredning til nabobygg vil sannsynligheten for dette gi en brann av type ”områdebrann” hvert 30-50 år. I vedlegg 4, 5 og 6 blir dette beskrevet under hver bygningstype.
Tabell 10 viser sannsynlighet/gradering basert på frekvensen, dvs. hvor ofte en hendelse vil inntreffe. Vi gjør oppmerksom på at hver gradering av sannsynlighet/frekvens ikke har like stort intervall. Det betyr at intervallet mellom laveste og høyeste grense i hver gradering er ulik.
69 SINTEF, rapport A04122 fra 2005
10.12.2008 70 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
SANNSYNLIGHET FREKVENS Svært lite sannsynlig Mindre enn en gang/ 100 år Lite sannsynlig Mellom en gang/ 50 år og en gang/100 år Sannsynlig Mellom en gang/10 år og en gang/ 50 år Meget sannsynlig Mellom en gang/år og en gang/ 10 år Svært sannsynlig Mer enn en gang/år Tabell 10 Sannsynlighet/gradering basert på hvor ofte en uønsket hendelse inntreffer
3.3.4 Risikoanalyse Trondheim kommune Konsekvens Ut fra vurderingen av ”Worst Case”-scenarier i de enkelte bygningene i Trondheim, samt en vurdering av tunnelbrann, brann i forbindelse med lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann, trekkes følgende konklusjoner om største konsekvens ved brann i de forskjellige kategoriene/områdene:
Uønsket hendelse/brann Antatt største konsekvens Gradering
1 Fredet bebyggelse Totalskade i fredet bygning Katastrofal 2 Forsamlingslokaler >4 menneskeliv Katastrofal 3 Industri, lager, kontorer og garasjeanlegg >4 menneskeliv Katastrofal 4 Overnattingssteder >4 menneskeliv Katastrofal 5 Salgslokaler >100 mill. kr Katastrofal 6 Sykehus >4 menneskeliv Katastrofal 7 Sykehjem 2-4 menneskeliv Meget kritisk 8 Universiteter og skoler >10 mill. kr Meget kritisk 9 Tett trehusbebyggelse (boliger)* >100 mill. kr Katastrofal 2-4 menneskeliv 10 1890-gårder (boliger) >4 menneskeliv Katastrofal 11 Brygger** 1 menneskeliv Kritisk 12 Omsorgsboliger >4 menneskeliv Katastrofal 13 Lagring av brannfarlig vare og eksplosiver >4 menneskeliv Katastrofal 14 Transport av farlig gods på veg og jernbane >4 menneskeliv Katastrofal 15 Tunneler 2-4 menneskeliv Meget kritisk 16 Skog Mindre skader på materiell Farlig 17 Landbruksbygg >50 dyr Kritisk * Deler av den tette trehusbebyggelsen inngår i område spesialregulert med formål bevaring **Bryggene inngår i område spesialregulert med formål bevaring Tabell 11 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Trondheim kommune
10.12.2008 71 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sannsynlighet I tabell 12 blir sannsynligheten for at de uønskede hendelsene skal inntreffe, vurdert:
Uønsket hendelse/brann Frekvens Gradering 1 Fredet bebyggelse Mindre enn en gang/ 100 år Svært lite sannsynlig 2 Forsamlingslokaler Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 3 Industri, lager, kontorer og Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig garasjeanlegg gang/ 50 år 4 Overnattingssteder Mellom en gang/ 50 år og en Lite sannsynlig gang/100 år 5 Salgslokaler Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 6 Sykehus Mellom en gang/ 50 år og en Lite sannsynlig gang/100 år 7 Sykehjem Mellom en gang/ 50 år og en Lite sannsynlig gang/100 år 8 Universiteter og skoler Mellom en gang/ 50 år og en Lite sannsynlig gang/100 år 9 Tett trehusbebyggelse (boliger)* Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 10 1890-gårder (boliger) Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 11 Brygger** Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 12 Omsorgsboliger Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 13 Lagring av brannfarlig vare og Mellom en gang/ 50 år og en Lite sannsynlig eksplosiver gang/100 år 14 Transport av farlig gods på veg og Mindre enn en gang/ 100 år Svært lite jernbane sannsynlig 15 Tunneler Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 16 Skog Mellom en gang/år og en Meget sannsynlig gang/ 10 år 17 Landbruksbygg Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år * Deler av den tette trehusbebyggelsen inngår i område spesialregulert med formål bevaring **Bryggene inngår i område spesialregulert med formål bevaring Tabell 12 Sannsynlighet for de verste uønskede hendelsene i Trondheim kommune
10.12.2008 72 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Risikobildet Risikoen i Trondheims bygninger og tunneler, samt i forbindelse med lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann er illustrert i tabell 14. Nedenfor i tabell 13, gis en oppsummering av konsekvens og sannsynlighet for de ulike uønskede hendelsene.
Uønsket hendelse/brann Største konsekvens Sannsynlighet
1 Fredet bebyggelse Katastrofal Svært lite sannsynlig 2 Forsamlingslokaler Katastrofal Sannsynlig 3 Industri, lager, kontorer og garasjeanlegg Katastrofal Sannsynlig 4 Overnattingssteder Katastrofal Lite sannsynlig 5 Salgslokaler Katastrofal Sannsynlig 6 Sykehus Katastrofal Lite sannsynlig 7 Sykehjem Meget kritisk Lite sannsynlig 8 Universiteter og skoler Meget kritisk Lite sannsynlig 9 Tett trehusbebyggelse (boliger)* Katastrofal Sannsynlig 10 1890-gårder (boliger) Katastrofal Sannsynlig 11 Brygger** Kritisk Sannsynlig 12 Omsorgsboliger Kritisk Sannsynlig 13 Lagring av brannfarlig vare og eksplosiver Katastrofal Lite Sannsynlig 14 Transport av farlig gods på veg og jernbane Katastrofal Svært lite sannsynlig 15 Tunneler Meget kritisk Sannsynlig 16 Skog Farlig Meget sannsynlig 17 Landbruksbygg Kritisk Sannsynlig * Deler av den tette trehusbebyggelsen inngår i område spesialregulert med formål bevaring **Bryggene inngår i område spesialregulert med formål bevaring Tabell 13 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Trondheim kommune Risikomatrisen i tabell 14 viser at brann i følgende kategorier innebærer høyest risiko: • Tett trehusbebyggelse • 1890- gårder • Forsamlingslokaler • Salgslokaler • Industri, lager, kontor og garasjeanlegg
Den grove analysen som er foretatt konkluderer med at en uønsket hendelse med katastrofal konsekvens vil kunne skje i disse bygninger innenfor en 50 års periode. For kategoriene ”tett trehusbebyggelse” og salgslokaler betyr katastrofal konsekvens tap av verdier for mer enn 100 millioner kroner , mens det for de fire andre betyr at tap av flere enn 4 menneskeliv kan forekomme i en enkelthendelse.
Vi vil gjøre oppmerksom på at risikomatrisen er fremstilt med sannsynlighet langs den horisontale aksen og konsekvens langs den vertikale.
10.12.2008 73 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sannsynlighet
Svært lite sannsynlig Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig 100 år < x 50 år
(sikret) (boliger) Fredet bebyggelse Transport av farlig (usikret) 1890-gårder gods på veg og Sykehus (rives i 2014) Forsamlingslokaler jernbane Lagring av brannfarlig vare Salgslokaler og eksplosiver Industri, garasjeanlegg, Konsekvens lager Meget Sykehjem Tunneler kritisk Universiteter og skoler Kritisk Omsorgsboliger Brygger Landbruksbygg
Farlig Skog Ufarlig
Tabell 14 Risikomatrise for Trondheim kommune
10.12.2008 74 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
3.3.5 Risikoanalyse Malvik kommune Konsekvens Ut fra vurderingen av (”Worst Case”) i de enkelte bygningene i Malvik, samt en vurdering av tunnelbrann, brann i forbindelse med lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann, trekkes følgende konklusjoner om konsekvens ved brann i de forskjellige kategoriene/områdene:
Uønsket hendelse/brann Antatt konsekvens Gradering
1 Bygninger 2-4 menneskeliv Meget >10 mill. kr kritisk 2 Lagring av brannfarlig vare og eksplosiver 1 menneskeliv Kritisk > 1 mill. kr. 3 Transport av farlig gods på veg og jernbane (unntatt 1 menneskeliv Kritisk tunneler) > 1 mill. kr. 4 Transport av farlig gods i vegtunneler > 2-4 menneskeliv Meget > 10 mill. kr. kritisk 5 Tunneler 2-4 menneskeliv Meget kritisk 6 Samfunnsviktige områder > 1 mill. kr. Kritisk 7 Skog Mindre skader på Farlig materiell 8 Landbruk >50 dyr Kritisk Tabell 15 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Malvik kommune
10.12.2008 75 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sannsynlighet I tabell 16 blir sannsynligheten for at de uønskede hendelsene skal inntreffe, vurdert:
Uønsket hendelse/brann Frekvens Gradering
1 Bygninger Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 2 Lagring av brannfarlig vare og Mellom en gang/ 50 år og en Sannsynlig eksplosiver gang/100 år 3 Transport av farlig gods på veg og Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig jernbane gang/ 50 år 4 Transport av farlig gods i Mellom en gang/ 10 år og en Sannsynlig vegtunneler gang/50 år 5 Tunneler Mellom en gang/ 10 år og en Sannsynlig gang/50 år 6 Samfunnsviktige områder Mellom en gang/ 10 år og en Sannsynlig gang/50 år 7 Skog Mellom en gang/år og en Meget sannsynlig gang/ 10 år 8 Landbruk Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år Tabell 16 Sannsynligheten for uønskede hendelser i Malvik kommune
Risikobildet Risikoen i Malvik sine bygninger og tunneler, samt lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann er illustrert i tabell 18. Nedenfor i tabell 17, gis en kort oppsummering av konsekvens og sannsynlighet for de ulike uønskede hendelsene.
Uønsket hendelse/brann Konsekvens Sannsynlighet 1 Bygninger Meget kritisk Sannsynlig 2 Lagring av brannfarlig vare og Kritisk Sannsynlig eksplosiver 3 Transport av farlig gods på veg og Kritisk Sannsynlig jernbane (unntatt tunneler) 4 Transport av farlig gods i Meget kritisk Sannsynlig vegtunneler 5 Tunneler Meget kritisk Sannsynlig 6 Samfunnsviktige områder Kritisk Sannsynlig 7 Skog Farlig Meget sannsynlig 8 Landbruk Kritisk Sannsynlig Tabell 17 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Malvik kommune Risikomatrisen viser at brann i følgende kategorier innebærer høyest risiko: • Transport av farlig gods i vegtunneler • Bygninger • Tunneler
10.12.2008 76 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Den grove analysen som er foretatt, konkluderer med at de ovenfornevnte uønskede hendelser med meget kritisk konsekvens , kan skje innenfor en 50 års periode. For kategoriene transport av farlig gods i vegtunneler og brann i bygning betyr dette at en hendelse kan gi tap av 2-4 menneskeliv og/eller få materielle skader som overstiger 10 millioner kr . For tunnelbrann kan det bety tap av 2-4 menneskeliv .
Vi vil også her gjøre oppmerksom på at risikomatrisen er fremstilt med sannsynlighet langs den horisontale aksen og konsekvens langs den vertikale.
Sannsynlighet
Svært lite Lite sannsynlig Sannsynlig Meget Svært sannsynlig sannsynlig sannsynlig 100 år < x 50 år
Meget
kritisk Bygning Tunneler
Transport av farlig gods i vegtunneler
Konsekvens Kritisk
Lagring av brannfarlig varer og eksplosiver
Samfunnsviktige områder
Landbruksbygg
Transport av farlig gods på veg og jernbane Farlig Skog Ufarlig
Tabell 18 Risikomatrise for Malvik kommune
3.3.6 Risikoanalyse Klæbu kommune Konsekvens Ut fra vurderingen (”Worst-Case”) av de enkelte bygningene i Klæbu, brann i forbindelse med lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann, trekkes følgende konklusjoner om konsekvens ved brann i de forskjellige kategoriene/områdene:
10.12.2008 77 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Uønsket hendelse/brann Antatt konsekvens Gradering
1 Bygninger 2-4 menneskeliv Meget kritisk 2 Lagring av brannfarlig vare og eksplosiver 1 menneskeliv Kritisk > 1 mill. kr. 3 Transport av farlig gods på veg 1 menneskeliv Kritisk > 1 mill. kr. 4 Kraftanlegg > 10 mill. kr. Meget kritisk 5 Samfunnsviktige områder > 1 mill. kr. Kritisk 6 Skog Mindre skader på Farlig materiell 7 Landbruk >50 dyr Kritisk Tabell 19 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Klæbu kommune
Sannsynlighet I tabell 20 blir sannsynligheten for at de uønskede hendelsene skal inntreffe, vurdert:
Uønsket hendelse/brann Frekvens Gradering
1 Bygninger Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 2 Lagring av brannfarlig vare og Mellom en gang/ 50 år og en Sannsynlig eksplosiver gang/100 år 3 Transport av farlig gods på veg Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 4 Kraftanlegg Mellom en gang/ 50 år og en Lite sannsynlig gang/100 år 5 Samfunnsviktige områder Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år 6 Skog Mellom en gang/år og en Meget sannsynlig gang/ 10 år 7 Landbruk Mellom en gang/10 år og en Sannsynlig gang/ 50 år Tabell 20 Sannsynlighet for uønskede hendelser i Klæbu kommune
Risikobildet Risikoen i Klæbu sine bygninger og tunneler, samt lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann er illustrert i tabell 22. Nedenfor i tabell 21, gis en oppsummering av konsekvens og sannsynlighet for de ulike uønskede hendelsene.
10.12.2008 78 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Uønsket hendelse/brann Konsekvens Sannsynlighet 1 Bygninger Meget kritisk Sannsynlig 2 Lagring av brannfarlig vare og Kritisk Lite sannsynlig eksplosiver 3 Transport av farlig gods på veg Kritisk Lite sannsynlig 4 Kraftanlegg Meget kritisk Lite sannsynlig 5 Samfunnsviktige områder Kritisk Sannsynlig 6 Skog Farlig Meget sannsynlig 7 Landbruk Kritisk Sannsynlig Tabell 21 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Klæbu kommune Risikomatrisen viser at brann i bygning innebærer høyest risiko.
Den grove analysen som er foretatt konkluderer videre med at en uønsket hendelse med meget kritisk konsekvens kan skje i en bygning innenfor en 50 års periode. For denne kategorien kan det bety tap av 2-4 menneskeliv .
Vi vil også her gjøre oppmerksom på at risikomatrisen er fremstilt med sannsynlighet langs den horisontale aksen og konsekvens langs den vertikale.
Sannsynlighet
Svært lite Lite sannsynlig Sannsynlig Meget Svært sannsynlig 50 år
Meget
kritisk Kraftanlegg Bygninger
Konsekvens Kritisk
Transport av Samfunnsviktige farlig gods på områder vei
Landbruksbygg Lagring av brannfarlig varer og eksplosiver Farlig Skog Ufarlig
Tabell 22 Risikomatrise for Klæbu kommune
10.12.2008 79 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
3.3.7 Risikoanalyse for regionen I tabell 23 er risikoen for regionen sammenstilt. Den viser at følgende kategorien har høyest risiko, regionen sett under ett: • Tett trehusbebyggelse • 1890-gårder • Forsamlingslokaler • Salgslokaler • Industri, garasjeanlegg, lager
Risikoanalysen viser at risiko forbundet med bygninger har høy risiko i regionen, hvor konsekvensen kan bli tap av mer enn 4 menneskeliv og/eller få store materielle skader . Videre kan transport av farlig gods i vegtunnel og brann i tunnel føre til tap av 2-4 menneskeliv og/eller gi skader for mer enn 10 mill. kr .
10.12.2008 80 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sannsynlighet
Svært lite sannsynlig Lite sannsynlig Sannsynlig Meget Svært 100 år
Industri, garasjeanlegg, lager
Konsekvens Meget Sykehjem Tunneler kritisk Universiteter og skoler Transport av farlig gods i Kraftanlegg vegtunnel
Kritisk Omsorgsboliger Brygger Landbruksbygg Samfunnsviktige områder Farlig Skog Ufarlig
Tabell 23 Risikomatrise for regionen (Trondheim, Malvik og Klæbu)
10.12.2008 81 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
4. Analyse av akutte ulykker i regionen I kapittelet 4.1 blir det gitt et sammendrag av kartleggingen av akutte ulykker, vedlegg 5, 6 og 8. Resultatet etter kartleggingen er illustrert i tabell 25 Risikomatrise for akutte ulykker .
Kapittel 4.2 blir risikoen med hensyn på akutte ulykker i hver kommune og regionen sett under ett, vurdert.
4.1 Akutte ulykker i Trondheim, Malvik og Klæbu – beskrivelse I vedlegg 5, 6 og 10 er det foretatt en Vurdering av risiko for akutte ulykker i Trondheim , Malvik og Klæbu ut ifra det grunnlagsmateriale Trøndelag brann- og redningstjeneste har kunnet skaffe fra aktuelle enheter/etater innen hver av ulykkestypene.
Ulykkesstatistikken for en rekke ulykkestyper har svært varierende kvalitet og grunnlag. Innenfor trafikkområdet er det foretatt et omfattende og grundig arbeid med registrering av antall ulykker, registrering av konsekvensene av ulykkene, samt risiko for ulykker på ulike veistrekninger og områder. På andre områder der det kan skje ulykker, er underlagsmaterialet spinkelt; med mangelfull statistikk, skadefrekvens og konsekvensvurderinger. Innenfor de områdene der underlaget er mangelfullt, har det derfor vært nødvendig å ta utgangspunkt i det som finnes av erfaring og kunnskap lokalt.
Vi har valgt å inndele ulykker i følgende kategorier: • Ulykker med farlig gods/varer - akutt forurensning • Ulykker relatert til elv, vann og sjø • Ulykker i personbefordring - offentlig transport – privattrafikk • Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind og liknende • Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur), hjemmeulykker
Nedenfor følger en beskrivelse av de valgte ulykkeskategoriene:
4.1.1 Ulykker med farlig gods/varer - akutt forurensning I dagens samfunn er det en økende bruk av forskjellige farlige stoffer som ved uhell kan medføre skade på miljø og mennesker og dyr. Slike stoffer som kan medføre fare, benyttes innenfor ulike typer av industri og for eksempel i universitet/høyskoler og ved sykehus/forskningsmiljø. Dette kan være giftige stoffer eller etsende varer, eller andre stoffer som kan forårsake ulykker.
Det er også fare for akutt forurensning fra lager/transport av kjemikalier og oljeprodukter. Eksempler på hendelser til nå har vært begrenset for uhell med gift/etsende stoffer og liknende, men det kan for eksempel nevnes utslipp av stoffer ved NTNU der det har vært nødvendig med innsats fra Trøndelag brann- og redningstjeneste.
Det har i Trondheim vært flere utslipp fra anlegg der det lagres ammoniakk (anslagsvis 1-2 ganger hvert 10 år). Det er eksempler i Norge på at utslipp fra lagret ammoniakk har medført omfattende evakueringer. Det foreligger etter vår kjennskap ingen opplysninger om mange personskader verken lokalt eller i Norge.
10.12.2008 82 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Tidligere ble det lagret og brukt klor i forbindelse med vannbehandling, men dette benyttes i mindre grad i dag. Klor er et stoff som ved lekkasje kan gi betydelige skader.
Landbruket lagrer og benytter giftige stoffer som ammoniakk, maursyre og plantevernmidler.
Ulykker på veg der kjøretøyer med farlig gods er involvert, kan gi forholdsvis store konsekvenser, spesielt dersom dette skjer inne i noen av tunnelene, men sannsynligheten er forholdsvis lav.
Trondheim kommune: I forbindelse med trafikkuhell har det vært et større antall mindre utslipp av oljeprodukter. Det har også vært en rekke mindre uhell med oljeutslipp til sjø/elv i Trondheim kommune. I 2008 kan nevnes utslipp ved Jonsvannet forårsaket av feil i nedgravd tank med fyringsolje. Oljen fant veien ut i drikkevannkilden for kommunene Trondheim og Malvik. Videre var det dieselutslipp i Nidelva, samt et større dieselutslipp (ca. 10 000 liter) i Skansen småbåthavn.
Det har også vært utslipp fra nedgravde oljetanker til terreng og til avløpsnett.
Malvik og Klæbu kommuner: Både i Malvik og Klæbu kommuner er det begrenset mengde av lagring/transport av farlige varer. Dette innebærer at sannsynligheten for uhell vil være forholdsvis liten. I en begrenset periode fremover vil det foregå transport av drivstoff til fjellanlegget i Malvik og til lagertankene i Muruvika. Her kan det være muligheter for spill og overfylling i forbindelse med lasting og lossing.
4.1.2 Ulykker relatert til elv, vann og sjø Trondheim kommune: Trondheim by grenser i stor grad mot sjø og elv. Nidelven går gjennom en stor del av kommunen og gjennom den tettbebygde delen av sentrum. Det er en økende trend i kommunen med boliger og aktiviteter (fritid, fornøyelser og arbeid) nær kanalene og havneområdene. Dette er med på å øke faren for ulykker.
Havneområdet har mange anløp av større og mindre skip. Det er også en betydelig økning av trafikken med fritidsbåter. Dette medfører en rekke større og mindre uhell og ulykker.
Ut fra opplysninger som er innhentet fra utrykningsrapporter i Trondheim brann og redningstjeneste fra 1993 til juli 2008, fremgår at har det vært reddet ca. 50 personer opp fra kanal/sjø. Det opplyses fra personellet som arbeider på sjøsprøyta/redningsbåten, at det er i hovedsak personer som har falt/hoppet i kanalene eller elva, som har blitt reddet. I antallet som er reddet, er det også personer som har falt i sjøen etter havari (ca. 5 stk havari). Raske reaksjoner, spesielt med den hurtiggående redningsbåten, der mannskap har kommet tilstede mens de forulykkede har vært i overflaten, opplyses å være årsaken til redningene. Det må understrekes at redning av personer som av ulike grunner havner i elv eller kanal, bør være en prioritert oppgave . Ingen annen del av brannvesenet kan dokumentere redning av et slikt antall personer.
I tillegg har mannskapet på sjøsprøyta/hurtiggående lettbåt tatt opp 34 døde personer. Det har vært ca. 274 aksjoner registrert som assistanse, dvs i gjennomsnitt ca. 17 aksjoner pr. år. Av disse har det vært 6 båtbranner. De resterende oppdragene er hovedsakelig slepeoppdrag i
10.12.2008 83 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Trondheimsfjorden på grunn av motorstopp eller andre typer fremdriftshavari. Det er kjent at vind og strømforholdene i Trondheimsfjorden er vanskelige. Det opplyses at situasjonene ved uhell som motorstopp/lekkasjer og liknende, kunne ha utviklet seg til å bli livstruende dersom ikke assistanse hadde kommet raskt til stede. Flere av oppdragene har vært betalte oppdrag (ikke redningsoppdrag).
Sammendrag av oppdrag med Sjøsprøyta/hurtiggående lettbåt i perioden 01.01.93 til 26.08.2008 (Oppdragene er i hovedsak utført i sjøområdet innenfor grensene til Trondheim kommune): • Personer reddet opp av sjøen: 50 personer, gjennomsnitt pr. år: 3,2 personer • Døde personer tatt opp 34 ” gjennomsnitt pr. år: 2,2 personer • Assistanse 274 oppdrag, herav: o Båtbranner 6 o Assistanse til andre båter 268 gjennomsnitt pr. år: 17,3 oppdrag
Det foreligger i grunnlagsmaterialet ingen opplysninger om redning på is og vann i kommunen.
Dykkerberedskapen ble opprettet i Trondheim kommune i 2004. Det gis følgende status for perioden 01.01.2005-01.11.2008: • Antall oppdrag totalt: 148 oppdrag, gjennomsnitt pr. år: 37 oppdrag • Søk etter personer i 2008: 11 personer • Døde tatt opp: 10 personer, gjennomsnitt pr. år: 2,5 personer • Sannsynlig reddet liv 70 pr. år: ca. 1 person • Arbeid eksternt 71 i 2008: 6 oppdrag
Her gjelder noen av oppdragene utenfor regionen. I statistikkgrunnlaget fremgår det ikke hva som gjelder de tre kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu.
Malvik og Klæbu kommuner: Det foreligger ikke grunnlagsmateriale (statistikk) for vurdering av slike ulykker. Det er imidlertid økende trafikk med fritidsbåter, kano og kajakk i sjø, elver og vann i området. Det anses som mulig at personer omkommer i forbindelse med ulykker relatert til elv, vann og sjø.
4.1.3 Ulykker i personbefordring: offentlig transport og privattrafikk Offentlig persontransport skjer via jernbane, buss, trikk, samt ferge og hurtigbåt. Det opplyses fra ledelsen innenfor de ulike områdene at det internt i selskapene er utarbeidet risikoanalyser. Det opplyses videre at disse interne risikoanalysene viser at risikoen er innenfor de krav som er satt av sentrale myndigheter for slik transport.
Selv om analysene viser at sannsynligheten er lav, vil konsekvensene kunne være store ved ulykker innefor offentlig transport, eksempelvis flyhavari, jernbaneulykker og liknende.
70 Sannsynlig reddet liv brukes når det er sannsynlig at personen hadde omkommet om dykker ikke hadde sikret /berget vedkommende fra drukning (dette blir strengt vurdert). 71 Arbeid hvor behovet for dykkerassistanse er nødvendig av hensyn til å ivareta sikkerhet eller for å redde store verdier. Eksempelvis er dette inspeksjon av en undervannsskade eller fjerning av tau fra en propell.
10.12.2008 84 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Utrykningskjøring medfører en økt risiko og derfor er unødige alarmer et område som har forbedringspotensiale.
Privattrafikken er stadig økende. Nesten daglig skjer det større og mindre uhell og ulykker i vår region. Statistikken viser at Trøndelag brann- og redningstjeneste blir utkalt til trafikkulykker i gjennomsnitt 2-4 ganger i uka. I en del av hendelsene vil arbeidet bestå i sikring av skadestedet mot brann og akutt forurensning, samt avsperring av skadestedet. I en rekke av hendelsene vil arbeidet dreie seg om å frigjøre forulykkede og skadde. Brann- og redningstjenesten har i tillegg utstyr og kompetanse i førstehjelp, som for eksempel hjertestarter. Tyngre utstyr kan disponeres fra hovedstasjonen med bil 1.7 i hele vår region. Pr. i dag har ikke mannskapsbilen i Klæbu frigjøringsutstyr eller hjertestarter som eneste brannstasjon i regionen.
Trondheim kommune: I Trafikksikkerhetsplanen for Trondheim 2008-2011, blir det opplyst at det i tidsrommet 2001-2005 var gjennomsnittelig 397 skadde/drepte pr. år. I perioden 2002-2005 var det til sammen 74 ulykker med drepte, meget alvorlige og alvorlige skadde dvs. 8 var dødsulykker, 2 meget alvorlige ulykker og 67 alvorlige ulykker. En regner med at om lag en tredjedel av alle trafikkulykker med personskade blir registrert. Underrapporteringen er størst for ulykker med mindre eller lettere skade, for eksempel eneulykker på sykkel.
Malvik: E6 mellom Trondheim og Stjørdal har hatt en betydelig trafikkøkning de siste årene. Det har også vært en økning av ulykker. Men etter at det er etablert midtdeler på store deler av strekninger, har antallet alvorlige møteulykker blitt redusert. Imidlertid er det fortsatt fare for møteulykker i tunnelene da disse ikke er utstyrt med midtdeler. I følge Statens vegvesen Sør- Trøndelag har det vært 7 ulykker i Væretunnelen og 14 drepte/skadde personer i tidsrommet 1998-2007. I samme periode har det vært 7 ulykker og 17 drepte/skadde personer i Stavsjøtunnelen og 11 ulykker i Helltunnelen (hvorav 5 i Malvik) og 25 drepte/skadde personer (hvorav 17 i Malvik).
Ut fra statistikken er det behov for innsatsstyrker som er i stand til å takle trafikkulykker. I dag har mannskapsbilen på brannstasjonen i Hommelvik (6.1) og mannskapsbilen på brannstasjon øst (2.1) frigjøringsutstyr for ”hurtigfrigjøring” og ”tradisjonell” frigjøring.
Klæbu: Det er forholdsvis begrenset trafikk på vegene i Klæbu. Trafikken er imidlertid økende, og spesielt trafikken til og fra Trondheim. Standarden på vegene varier; en del er smale og svingete. Spesielt vinterstid kan vegene by på store utfordringer. Det har vært en del ulykker i kommunen. Det vil være behov for innsatsstyrker som er i stand til å takle trafikkulykker.
Utkast til Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune 2009-2012 skal ut på høring høsten 2009. Denne viser blant annet at bilførere og bilpassasjerere utgjør den størst prosentandel av skadde/drepte fordelt på trafikantgrupper. I perioden 1999-2007 har politiet registrert en dødsulykke, og det har vært ca. 7 ulykker med alvorlig skade og mellom 50 og 60 ulykker med lettere skade. Av politiregistrerte trafikkulykker i perioden 2003-2007 kan det leses at Klæbu kommune har færre trafikkulykker pr. tusen innbygger enn både Trondheim og Malvik.
10.12.2008 85 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
4.1.4 Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol Trondheim kommune: Fra Trondheim byteknikk er det gitt en vurdering av konsekvens og sannsynlighet for forskjellige rastyper som det kan være mulighet for i Trondheim, og tilsvarende for skader innenfor vann og avløp, samt dambrudd. Det presiseres at følgene for samfunnet grunnet skade på vann- og avløpsystemet (følgene av svikten), ikke er med i undersøkelsen. Det påpekes at ansvar, tiltak, vaktordninger med mer bør vurderes på et senere tidspunkt.
Sammendrag: • Ras: Potensielle skredfarlige kvikkleiresoner er kartlag og klassifisert med hensyn på faregrad, konsekvens og risiko, ut fra NGI rapport 72 . Det gjøres oppmerksom på at det er angitt en relativ rangering av fareklassene. Det er også gjort en vurdering av undersjøiske skred i havna, ras på veg, utglidning i byggegrop med mere. Det konkluderes med at det er svært lite sannsynlig at det skjer større kvikkleireskred, men det er meget sannsynlig at det skjer større ras på veg og at det er sannsynlig at det kan skje ”kritiske” ras i forbindelse med massedeponi og liknende. Erfaring viser at det er meget sannsynlig at det skjer ”farlige hendelser” i forbindelse med bygging og mindre fyllinger. • Vann og avløpskader: Ut fra erfaringene som er samlet, er det foretatt en vurdering av konsekvens og vurdering av sannsynligheten for skader på vann- og avløpsnettet. Store skader ved svikt i vann/avløp med betydelig miljøkonsekvenser og materielle skader på over 1 mill kr. skjer sjeldnere enn 1 gang pr. år, men vil kunne skje innenfor en 10 års periode, det vil si meget sannsynlig.
Malvik og Klæbu kommuner: Kommunene har utarbeidet kart over utsatte skredområder for kvikkleire. Enkelte områder har høy faregrad, slik at ulykker av denne type ikke kan utelukkes. Sannsynligheten er vanskelig å angi, men det har ikke skjedd større ulykker i området med leirskred på svært lang tid. Konsekvensene kan være store ved en slik ulykke.
Risikoen for jord-, stein- og leirras øker i forbindelse med store nedbørsmengder (ekstremvær).
4.1.5 Arbeidsulykker, fritidsulykker(natur), hjemmeulykker Statistikkgrunnlaget er begrenset for denne type ulykker, men erfaringsmessig er det flere ulykker hvert år der det er behov for redningstjeneste. Dette kan være klemskader i forbindelse med arbeid og fritid ved bruk av for eksempel landbruksredskaper, ved trefelling (rotvelt) og ved bruk av anleggsmaskiner. Andre eksempler er fallulykker ved arbeid i høyden.
4.2 Analyse – akutte ulykker i regionen Fremgangsmåten og metoden som er brukt ved analysen av akutte ulykker følger stort samme modell/oppsett som innenfor brann i kapittel 3.
72 NGI rapport 2001008-6 Program for økt sikkerhet mot leirskred. Trondheim kommune
10.12.2008 86 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
4.2.1 Analyse – akutte ulykker i Trondheim kommune Tabell 24 nedenfor gir en kort oppsummering av vurderingen av akutte ulykkers konsekvens og sannsynlighet.
Akutt ulykke Største Sannsynlighet konsekvens Ulykker med farlig gods/varer – akutt forurensning 1 Ulykker med farlig gods - forurensning Kritisk Sannsynlig 2 Oljeutslipp - forurensning Kritisk Meget sannsynlig 3 Mindre ulykker med farlig gods Farlig Meget sannsynlig 4 Mindre oljeutslipp Farlig Svært sannsynlig Ulykker relatert til elv, vann og sjø 5 Større havari Katastrofal Svært lite sannsynlig 6 Havari Meget kritisk Lite sannsynlig 7 Personer i elv eller kanal Kritisk Svært sannsynlig 8 Personer i sjø Meget kritisk Sannsynlig Ulykker i personbefordring – offentlig transport - privattrafikk 9 Stor ulykke med mange involverte i offentlig Katastrofal Svært lite sannsynlig trafikk, jernbane, fly ol 10 AS Gråkallbanen Farlig Sannsynlig 11 Trafikkulykker Meget kritisk Svært sannsynlig Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol 12 Oversvømmelser Farlig Svært sannsynlig Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur), hjemmeulykker 13 Større ulykker i forbindelse med arbeid, fritid Kritisk Meget sannsynlig og hjemmeulykker 14 Diverse mindre ulykker Ufarlig Svært sannsynlig Tabell 24 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Trondheim kommune Resultatet etter kartleggingen av akutte ulykker i Trondheim kommune (vedlegg 8), blir illustrert i Tabell 25 Risikomatrisen for akutte ulykker . Den fremstiller risikoen i en matrise.
Risikomatrisen viser at akutte ulykker i følgende kategorier innebærer høyest risiko: • flere omkomne og mange skadde i trafikken årlig • personer i elv eller kanal
Risikomatrisen konkluderer med at ulykker i trafikken med flere omkomne og mange skadde kan forventes årlig og at flere personer årlig kan forventes å falle i elva eller kanalene.
Akutte ulykker som kvikkleieskred er vurdert som lite sannsynlig, men konsekvensene kan bli store. I denne type ulykker vil det være andre etater som skal ha planer for innsats.
10.12.2008 87 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sannsynlighet Svært lite sannsynlig Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig 100 år
Kritisk Ulykker med farlig Oljeutslipp Personer i elv eller gods Større ulykker i kanal forbindelse med arbeid og fritid Farlig AS Gråkallbanen Mindre ulykker med Mindre oljeutslipp brann farlig gods Oversvømmelser Ufarlig Diverse ulykker
Tabell 25 Risikomatrisen for akutte ulykker i Trondheim kommune
10.12.2008 88 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
4.2.1 Analyse – akutte ulykker i Malvik kommune Tabell 26 nedenfor, gir en kort oppsummering av vurderingen av akutte ulykkers konsekvens og sannsynlighet.
Akutt ulykke Største Sannsynlighet konsekvens Ulykker med farlig gods/varer –akutt forurensning 1 Ulykker med farlig gods i tunneler Meget kritisk Lite sannsynlig 2 Ulykker med farlig gods unntatt tunneler Meget kritisk Lite sannsynlig Ulykker relatert til elv, vann og sjø 3 Omkomne i sjø, vann og elv Kritisk Sannsynlig Ulykker i personbefordring – offentlig transport - privattrafikk 4 Trafikkulykke med flere døde og materielle Meget kritisk Sannsynlig skader Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol 5 Større leirskred Katastrofal Svært lite sannsynlig 6 Utrasning etter nedbør Kritisk Sannsynlig Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur) og hjemmeulykker 7 Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur) og Farlig Meget sannsynlig hjemmeulykker Tabell 26 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Malvik kommune Resultatet etter kartleggingen av akutte ulykker i kommunen Malvik (vedlegg 5), blir illustrert i tabell 27 Risikomatrise for akutte ulykker . Risikomatrisen viser at det er ingen av de akutte ulykker som utpeker seg med vesentlig høy risiko. Unntaket kan være gruppen trafikkulykker - som ellers i landet - viser stigende tendens. Det konkluderes med at slike ulykker kan forventes innenfor en 50 års periode. Konsekvensene kan da bli 2-4 omkomne og/eller materielle skader over 10 millioner kr. For denne gruppen forventer publikum at brannvesenet (og de andre nødetatene) kommer raskt tilstede, og at brannvesenet har nødvendig utstyr og kompetanse til å sikre mot brann, i tillegg til å kunne frigjøre fastklemte personer. Risikoen er for øvrig vurdert som lik eller lavere enn i Trondheim.
10.12.2008 89 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sannsynlighet
Svært lite Lite sannsynlig Sannsynlig Meget Svært sannsynlig sannsynlig sannsynlig 100 år
Større leirskred Meget
kritisk Farlig gods ulykker i Trafikkulykke tunneler med flere døde og
materielle Konsekvens Farlig gods ulykker (unntatt skader tunneler)
Kritisk Omkomne
i sjø, vann og
elv.
Utrasing etter nedbør Farlig
Urbane ulykker Ufarlig
Tabell 27 Risikomatrisen for akutte ulykker i Malvik kommune
10.12.2008 90 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
4.2.3 Analyse – akutte ulykker i Klæbu kommune Fremgangsmåten og metoden som er brukt ved analyse av akutte ulykker følger stort samme modell/oppsett som innenfor brann i kapittel 3.
Tabell 28 nedenfor, gir en kort oppsummering av vurderingen av akutte ulykkers konsekvens og sannsynlighet.
Akutt ulykke Største Sannsynlighet konsekvens Ulykker med farlig gods/varer –akutt forurensning 1 Ulykker med farlig gods Kritisk Svært lite sannsynlig Ulykker relatert til elv, vann og sjø 2 Omkomne i vann og elv Kritisk Sannsynlig Ulykker i personbefordring – offentlig transport - privattrafikk 3 Trafikkulykker Kritisk Sannsynlig Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol 4 Større leirskred Katastrofal Svært lite sannsynlig 5 Utrasning etter nedbør Kritisk Sannsynlig Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur) og , hjemmeulykker 6 Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur) og Farlig Meget sannsynlig hjemmeulykker Tabell 28 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Klæbu kommune
10.12.2008 91 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Tabell 29 fremstiller risikoen i matrise. Ut fra kjennskap til kommunene er der ingen av ulykkesgruppene som utpeker seg med vesentlig høy risiko. Unntaket kan være gruppen trafikkulykker - som ellers i landet - viser stigende tendens.
Sannsynlighet
Svært lite Lite sannsynlig Sannsynlig Meget Svært sannsynlig sannsynlig sannsynlig 100 år
Større leirskred Meget kritisk
Kritisk
Konsekvens Farlig gods Trafikkulykker ulykker
Trafikkulykker Omkomne i vann og elv
Utrasing etter nedbør Farlig
Urbane ulykker Ufarlig
Tabell 29 Risikomatrisen for akutte ulykker i Klæbu kommune
4.2.4 Akutte ulykker i regionen I risikomatrisen nedenfor er resultatene etter vurdering av konsekvens og sannsynlighet for akutte ulykker i regionen sammenfattet. Den viser at det er svært sannsynlig at vi får trafikkulykker hvor 2-4 menneskeliv kan gå tapt og at det faller personer i elv eller vann (årlig).
Mindre oljeutslipp og oversvømmelser kan skje innenfor en ett-års periode og føre til henholdvis miljømessige konsekvenser og mindre skade på materiell.
Mindre ulykker med farlig gods vil sannsynligvis skje innenfor en 50 års periode.
”Større” ulykker kan sannsynligvis s kje innenfor en 100 års periode.
10.12.2008 92 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Sannsynlighet Svært lite sannsynlig Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sanns ynlig 100 år
Større kvikkleireskred Større ulykke i offentlig trafikk
Konsekvens Meget Havari Personer i sjø Trafikkulykker kritisk
Farlig gods ulykker i tunneler Kritisk Ulykker med farlig Oljeutslipp Personer i elv eller gods Større ulykker i kanal Utrasning etter forbindelse med arbeid og nedbør fritid Farlig AS Gråkallbanen Mindre ulykker med Mindre oljeutslipp brann farlig gods Oversvømmelser Ufarlig Diverse ulykker
Tabell 30 Risikomatrisen for akutte ulykker i regionen
10.12.2008 93 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
5. Drøfting og evaluering av analysen 5.1 Arbeidet med analysen Prosjektgruppen som har stått for hoveddelen av arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen har vurdert arbeidet som utfordrende. Gruppen har gjennom hele prosessen sett på analysen som meget viktig for brann- og redningstjenestens videre arbeid og har derfor utført analysen etter beste evne og hentet inn den litteratur som er tilgjengelig innenfor området. Det må nevnes at prosessen har vært nyttig og lærerik for samtlige involverte parter. Gruppen mener at flere av de ansatte i brann- og redningstjenesten bør bli involvert i det videre arbeidet, slik at analysen og strategien får en bred forankring blant de ansatte. Dette vil føre til en bedre forståelse blant annet vedrørende prioriteringer i det daglige arbeidet og fordeling av ressurser som er begrunnet ut fra risiko- og sårbarhetsanalysen.
5.2 Gyldigheten til resultatene
5.2.1 Datamateriale Usikkerheten i resultatene skyldes først og fremst mangelfullt datagrunnlag. Dette gjelder i hovedsak statistikk som er lagt til grunn ved beregning av sannsynlighet for at en spesifikk uønsket hendelse skal inntreffe. Svakheten ligger i at den nasjonale statistikken ikke har en tilfredsstillende detaljeringsgrad. Det bedømmes at det mangelfulle datagrunnlaget ikke har en avgjørende betydning for gyldigheten til resultatene fordi detaljeringsgraden har vært lik innenfor de forskjellige scenariene. Med bakgrunn i den svake statistikken har gruppen også lagt til grunn erfaringene fra branner og ulykker i regionen i løpet av de siste årtier.
5.2.2 Metode Metoden som er brukt ved vurdering av risiko anses å være tilstrekkelig anerkjent til å gi resultatene tilfredsstillende pålitelighet. Metoden bygger på standarder som omhandler risikoanalyser, både spesifikt innenfor fagområdet brann og standarder som omhandler risikoanalyser på generell basis. Innenfor risiko- og sårbarhetsanalyser finnes det som tidligere nevnt, ikke beskrevet metoder som gir større nøyaktighet enn den metode som er brukt i denne analysen. Etter prosjektgruppens kjennskap har flere brannvesen i Norge utført risiko- og sårbarhetsanalyse etter en grov modell, hvilket fører til en større usikkerhet i resultatene.
5.2.3 Nøyaktighet Detaljeringsgraden i analysen er til dels høy, hvilket fremgår av vedleggene. Særlig i forbindelse med kartlegging av tilstandene i regionens bygninger, samt ved beskrivelse av ”Worst Case”-scenarier er store ressurser lagt ned. Det vil imidlertid senere bli behov for ytterliggere analysearbeid for å gå i dybden innenfor de enkelte grupperingene. Eksempel på dette er grupperingen ”industri, garasjeanlegg og lager”, hvor det er konkludert med at risikoen er høy i Trondheim. Ved vurdering av hvilke tiltak som er egnet for å minske risikoen vil det være behov for å splitte opp gruppen i de forskjellige objektstypene og øke detaljeringsgraden. Det vil også senere bli behov for gjennomføring av årsaksanalyser som beskriver hendelseskjeder innenfor de forskjellige objektstypene. Det må også vurderes nødvendige scenarier i kommunene Malvik og Klæbu.
10.12.2008 94 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Kompleksiteten til brannfaget er en av grunnene til at analysearbeidet har vært vanskelig, da brannsikkerheten i en bygning avhenger både av nivå på de tekniske og organisatoriske brannsikringstiltakene i bygningen. Dette er forhold som ikke er statiske, men som forandrer seg raskt. Det er derfor ikke sikkert at brann- og redningstjenesten til enhver tid har fullstendig oversikt over situasjonen, selv i de bygninger hvor det utføres tilsyn hvert år. Branntekniske installasjoner som for eksempel sprinkleranlegg og brannalarmanlegg er avhengige av kontroll, ettersyn og vedlikehold for å virke som forutsatt. Dersom de nevnte installasjonene ikke fungerer ved en eventuell brann vil det kunne få katastrofale konsekvenser, selv om bygningen er bygget i henhold til dagens byggeforskrifter. Svikt i branntekniske installasjoner kan betyr at brannsikkerheten har et dårligere nivå enn minimumskravene i forskriftene. I tillegg vil en brann som har arnested i et usprinklet område (for eksempel et nabobygg) kunne føre til at slokkeanlegget i et annet bygg/branncelle ikke kan kontrollere brannen dersom den sprer seg. I henhold til Norsk Standard skal analyser av brannforløp både omfatte hendelseskjeder der konsekvensreduserende tiltak virker som forutsatt, og kjeder der disse svikter. I den fasen av risiko- og sårbarhetsanalysen hvor ”Worst Case” er anslått er det forutsatt at tekniske tiltak som for eksempel sprinkler kan svikte. Med bakgrunn i at de organisatoriske tiltakene forandrer seg over tid er det imidlertid vanskelig å fastslå sannsynlighet for at en hendelse med største konsekvens inntreffer.
5.2.4 Kvalitetssikring ROS-analysen for Trondheim, tatt til orientering av bystyret 26.04.2007, ble kvalitetssikret intern og eksternt. En ekstern kvalitetssikring var nødvendig for å stadfeste ROS-analysens kvalitet. Firmaet Safetec AS ble benyttet. De gjennomgikk den gang analysen for Trondheim i detalj. Konklusjonen etter gjennomgangen var følgende: ”Hovedinntrykket er at dette er et godt stykke arbeid som i all hovedsak vurderes til å gi et bra bilde av risikoen knyttet til de typer av hendelser hvor brann- og redningstjenesten har en rolle. Det risikobildet som presenteres i rapporten vurderes til å gi en god fremstilling av risikoen knyttet til relevante hendelser i Trondheim…. Så langt vi er i stand til å vurdere det, dekker ROS-analysen alle de viktigste hendelsene som kan være aktuelle. Det vil alltid være en mulighet for at hendelser blir uteglemt, men vesentlige mangler kan vi ikke se. Det er imidlertid muligens et behov for avgrensning mot overordnet ROS-analyse for Trondheim kommune som helhet…”. Analyserapporten for Trondheim ble revidert i henhold til kommentarene fra Safetec AS. ROS-analysen for Trøndelag brann- og redningstjeneste bygger på ROS-analysen for Trondheim.
5.3 Tendenser i samfunnet
5.3.1 Tilstanden i byggebransjen SINTEF har utført en undersøkelse på oppdrag fra kommunal- og regionaldepartementet som viser at kvaliteten til dagens byggearbeider er kritikkverdig. Revideringen av plan- og bygningsloven i 1997 har ført til at både prosjektering og utførelse er mangelfull. De tilsyn som Trondheim brann og redningstjeneste har utført i samarbeid med plan- og bygningsenheten i forbindelse med nybygg eller ombygging bekrefter SINTEF’s konklusjoner, lovens krav blir ikke oppfylt. Dette er bekymringsfullt med tanke på at det ikke lenger kan forventes at brannsikkerheten er ivaretatt i nye bygninger. Samtidig er det vanskeligere for brann- og redningstjenesten å vurdere det bygningsmessige brannvernet i byggverk utført etter den reviderte plan- og bygningsloven, da prosjekteringen i dag sjelden følger anerkjente løsninger (såkalte ”preaksepterte”) løsninger. En svensk undersøkelse
10.12.2008 95 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
konkluderer med at dagens byggeskikk, med store åpne brannceller og utstrakt bruk av bærekonstruksjoner i stål, ikke usannsynlig kan føre til katastrofebranner.
5.3.2 Endret bomønster Bomønsteret i samfunnet er i ferd med å forandres ved at personer som tidligere ble plassert på institusjon nå bor hjemme i større grad enn før. Reformene gjelder både personer med psykiske problemer, HVPU-reformen og eldre personer. Felles for disse gruppene er at de har behov for assistert rømning ved brann. I Trondheim har vi allerede sett flere eksempel på at endringene får konsekvenser for brannsikkerheten, samtlige omkomne i brann i 2005 var eldre personer og flere av personene hadde trengt assistanse ved rømning. I tillegg til de nye boligformene som kommunen nå tilbyr, blant annet ”omsorgsboliger” og ”trygdeboliger”, markedsfører private bygningseiere salgsobjekter som ”seniorboliger” og lignende. Boligene er tilrettelagt med heis og terskelfrie dører slik at beboeren skal kunne bo i leiligheten hele livet, men det er sjelden foretatt tilfredsstillende brannsikringstiltak.
Vi blir stadig flere eldre og andelen eldre vil øke vesentlig i de kommende årene. Statistikken viser at eldre står for prosentvis flere branner og omkommer oftere i brann enn den øvrige befolkningen. Eldre over 70 år har 4,6 ganger høyere dødshyppighet ved brann enn befolkningen for øvrig. Brannårsakene er ofte elektrisk årsak eller feil bruk av elektrisk utstyr, eksempelvis tørrkoking. Aktuelle tiltak for denne gruppen kan være: informasjon, styrket oppfølging fra det lokale eltilsynet, tekniske tiltak som komfyrvakter og automatiske slokkesystemer og nye standarder for elektriske produkter. I følge rapporten Brannskadeutvikling i Norge-Tiltak for å redusere brannskadene utarbeidet at SINTEF anbefales automatiske slokkesystemer og komfyrtiltak for denne gruppen.
5.3.3 Studenter og hyblifisering Trondheim er en skole- og universitetsby med minimum 26.000 studenter. Vi vet at mange studenter ønsker sentrumsnære boliger, og vi har erfart at mange av disse boligene ikke er egnet eller godkjent for beboelse. Hyblifisering er pekt på som et økende problem i mange sammenhenger, og har også relevans her. Hyblifisering brukes som begrep når arealer i kjeller og på loft eller annet bygningsareal endres til boliger uten å være godkjent for dette. Dette kan gi uegnede eller farlige boliger, og dessuten gi endringer i bomiljøet som ikke er ønskelig. Mange av beboerne er studenter eller andre unge leietakere. Det er i 2008 vedtatt en veileder for regulering av hyblifisering i Trondheim.
Ved at leiligheter for en familie omgjøres, gjerne uten bruk av fagarbeidere, eller leies ut til studenter vil det oppstå en del endringer som boligen i utgangspunketet ikke er ”dimensjonert for”. Det være seg det elektriske anlegget som får en helt annen bruk og dermed økt belastning. Studenter medfører også en økende grad av unormal døgnrytme og bruk av rusmidler, som igjen kan medføre større risiko for brann.
Trondheim brann og redningstjeneste har siden 1998 gjennomført flere stikkprøvekontroller i trehusområdene på Møllenberg i samarbeid med plan – og bygningsenheten. Stikkprøvekontrollene og befaringer/tilsyn etter ”tips” fra publikum, har avdekket flere ulovelige forhold. Kontrollene har også vist at det er enkelte profesjonelle utleiere som leier ut hybler med til dels betydelige mangler.
For en dypere studie omkring studenters boforhold vises det blant annet til:
10.12.2008 96 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
• Prosjektet Studentbosetting –hyblifisering, arkivsak 06/3069, gjennomført av boligenheten, by- og arealplankontoret og Studentsamskipnaden i Trondheim for å fremskaffe bedre kunnskap om studenters boforhold. • Prosjektet Å forebygge brann i tett trehusbebyggelse – med fokus på målgruppen , prosjekt høsten 2006 utført av studentene Lena E. Kristoffersen og Thea Sofie Melhuus Hojem (NTNU). • Rapport Stadfesting av studenters bosetting i Trondheim kommune per juni 2005 utarbeidet av Asplan Viak AS.
5.3.4 Universell utforming Trondheim kommune er valgt ut som foregangskommune i Norge for å legge til rette for funksjonshemmede – såkalt universell utforming. Dette betyr at det i større grad vil bli tilrettelagt slik at personer med alle slags funksjonshemminger på egen hånd har tilgjengelighet til samtlige bygninger. Det er imidlertid ikke klart hvordan det skal tilrettelegges for rømning av de funksjonshemmede personene ved brann.
5.3.5 Klimarelaterte utfordringer I den siste tiden har det vært stort fokus på endringen i klimaet og den globale oppvarmingen som skjer. Hvorvidt dette skyldes utslipp av klimagasser eller om dette er en del av den naturlige syklusen til jorda, er forskerne uenig om. Uansett årsak, så vil den globale oppvarmingen vi har sett de siste årene også kunne føre til andre og flere utfordringer for brann- og redningstjenesten i årene framover. Varmere klima vil sannsynligvis føre til mer ekstremvær med mer og stadig hyppigere hetebølger, kraftige stormer, flom og tørke. Varmt klima med tørke vil kunne føre til økt fare for gress- og skogbrann, noe som vil gi brann- og redningstjenesten flere utfordringer. Videre kan de klimarelaterte ulykkene kunne medføre kommunikasjons- og evakueringsproblemer, herunder brudd i samferdsel.
Denne type hendelser er omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen for trøndelagsfylkene.
10.12.2008 97 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
6. Veien videre ROS-analysen for regionen Trøndelag brann- og redningstjeneste gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu står ovenfor. Den er kun en kartlegging av dagens situasjon, uten en vurdering av denne. I det videre arbeidet må rapporten derfor vurderes og det må treffes tiltak der det er nødvendig for å oppfylle krav i lover og forskrifter og kommunale akseptkriterier.
Formålet med analysen er at den også skal brukes som et grunnlag for beslutninger som tas på alle nivå, samt danne et viktig grunnlag for kommunenes planleggingsarbeid framover. En viktig beslutning vil være å bestemme hvilke andre akutte ulykker brann- og redningstjenesten skal være innsatsstyrke for, utover innsatsstyrke ved brann, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 11. Dette blir en del av arbeidet med leveranseavtalen mellom Trøndelag brann- og redningstjeneste og eierkommunene.
Brann- og redningstjenestens organisering og dimensjonering skal baseres på kartlagt risiko og sårbarhet i kommunene og kommunenes forutsetninger. Det samme gjelder blant annet prioriteringer av personell- og materiellressurser.
Politiske vedtak og forskrifter, dimensjonering, utvelgelse/registrering av særskilte brannobjekt er eksempler på forhold som må harmoniseres mellom kommunene.
Nedenfor omtales viktige områder for videre arbeide
Bygninger og områder Med bakgrunn i ROS-analysen for Trondheim kommune ble det utarbeidet en Strategiplan forebyggende brannvern Trondheim 2007-2012. Denne ble vedtatt av bystyret 21.06.2007.
ROS-analysen for regionen viser at det er bygningsmassen i Trondheim som har høyest risiko, det vil si at den tette trehusbebyggelsen i Trondheim har høyst prioritet, deretter kommer 1890-gårdene. I gruppen høyest risiko lå også omsorgsboligene, men disse er nå oppgradert og kommet opp på et forskriftsmessig brannteknisk nivå. I strategiplanen for Trondheim er det foreslått hva som skal legges til grunn for kommunens arbeid med eldre tett trehusbebyggelse og 1890-gårder for å få den bygningsmessige standarden opp på et akseptabelt nivå. I kommunene Malvik og Klæbu finnes ikke tilsvarende bygningsmasse. Strategiplanen omfatter også særskilte brannobjekter. Det bør vurderes om det også skal utarbeides en strategiplan for Malvik og Klæbu. Det må tilstrebes å få like akseptkriterier i de tre kommunene i regionen.
Når akseptkriteriene er fastlagt, må disse vurderes opp i mot dagens situasjon. Dersom vi får et gap , dvs. der akseptkriteriene ikke er oppfylt, må det settes i verk tiltak som gjør at man minimum kommer opp på akseptert nivå.
Slike tiltak kan være: • Bygningsmessig oppgradering inkl. brannvegger – skille mellom eiendommer • Bygningstekniske tiltak (sprinkling, brannvarslingsanlegg med/uten direkteoverføring, røykventilering) • Organisatoriske tiltak
10.12.2008 98 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
• Brannsikker avfallshåndtering • Jevnlige restaurantkontroller (kveld/natt) • Fortsatt tilsyn i særskilte brannobjekt • Beredskapsplaner, herunder innsatsplaner og bruk av eksterne ressurser • Informasjon og kampanjer • Økt samarbeid mellom forebyggende og beredskap • Økt samarbeid med andre kommunale enheter og myndigheter • Skjerpet ulovlighetsoppfølging • Skjerpet tilsyn i byggesaker i utsatte områder • Økt beredskap
Som listen ovenfor viser er det flere mulige tiltak som kan gjennomføres for å få bygninger/områder opp på et akseptabelt nivå. Valg av tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle, slik som for strategiplanen for Trondheim. Et tiltak i et tilfelle vil ikke nødvendigvis være et aktuelt tiltak i et annet. Forskjellige løsninger kan gi tilnærmet samme sikkerhetsnivå. Flere tiltak kan kombineres. I forbindelse med ROS-arbeidet har vi sett at vi vil stå ovenfor store utfordringer i enkelte områder.
Alternative tiltak i de ulike tilfellene er utredet i strategiplanen.
I det videre arbeidet med strategiplanene for Trondheim, Malvik og Klæbu vil det, for å få brannsikkerheten i kommunene opp på akseptabelt nivå, være avgjørende å samarbeide med bygningseiere og brukere, kommunale enheter og andre myndigheter. Videre vil det være avgjørende å få motivert eiere og brukere til å etablere gode holdninger med hensyn på brannforebyggende arbeid.
Det kan også være nødvendig å se på forskningsrapporter utarbeidet på brann- og redningsområdet i det videre arbeidet.
Innsats ved andre akutte ulykker og grensesnitt Endringene i lovverket fra 2002 pålegger kommunene å definere i hvilke områder brann- og redningstjenesten skal være innsatsstyrke, basert på en ROS-analyse.
De forutsetningene som blir lagt for innsats, har igjen føringer for dimensjonering og utrustning av regionens forebyggende og beredskapsmessige avdelinger. De kan også ha betydning for det overordnede beredskapsarbeidet i regionen og beredskapsarbeidet i andre offentlige etater og i private bedrifter/bygninger.
Det kan være nødvendig med drøftinger med andre offentlige etater og bedrifter for å avklare grensesnittet for brann- og redningstjenestens innsats/beredskap. Dette for å avklare hva som skal legges i begrepet brannvesenets innsatsplikt og hvilke beredskap- og innsatskostnader som skal dekkes av andre etater og virksomheter. Et eksempel kan være hvilke beredskaps- og innsatskostnader som dekkes av brann- og redningstjenesten (kommunene) i forhold til ulykker ved jernbanen (øving med strømavtakere, løfteutstyr osv) og hvilke kostnader ved brann- og redningstjenestens beredskap som jernbanen vil dekke. I de områdene der brann- og redningstjenesten allerede har beredskap og innsatskostnader for ulykker (trafikk, sjø og andre redningsoppdrag) må oppgavene, ansvaret og kostnadene defineres og beskrives.
10.12.2008 99 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
I det videre arbeidet bør tunnelene vektlegges spesielt med vurdering av innsats/beredskap i disse objektene. Utfordringene kan være store for redningsmannskaper ved større ulykker i tunnelene. Vurdering av utstyr, beredskap og forebyggende tiltak kan være nødvendig å drøfte med Statens vegvesen, politiet og ambulansetjenesten. Når det gjelder andre ulykker i distriktet, har det etter hvert blitt slik at det forventes av publikum at brannvesenet kan bidra med innsats, materiell og kompetanse.
Sårbarhet Viktige virkemidler for å senke sårbarheten er at det utarbeides beredskapsplaner og at det gjennomføres øvelser. Dersom det er mulig kan et tiltak være å etablere reserve for det objektet som blir skadet.
10.12.2008 100 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
7. Vedlegg 1. Definisjoner 2. Forventninger til innsatsstyrken etter standard dimensjonering 3. Mandat for ROS-arbeidet 4. Beskrivelse av tilstanden i bygninger i Trondheim kommune 5. Beskrivelse av tilstanden i bygninger og for akutte ulykker i Malvik kommune 6. Beskrivelse av tilstanden i bygninger og for akutte ulykker i Klæbu kommune 7. Kart over områder som ligger innenfor 10, 20 og 30 minutters innsatstid 8. Krav til sikkerhet (hva aksepteres), ”Worst Case” –scenarier i Trondheim kommune 9. Statistikk 10. Vurdering av risiko for akutte ulykker i Trondheim kommune 11. Kart med oversikt over A, B og C-objekter i Trondheim kommune 12. Presentasjon som illustrerer via kart områder med fare for områdebrann i Trondheim kommune
Vedlegg 4-12 er lagt i Tilleggsrapport som er unntatt for offentligheten.
10.12.2008 101 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
8. Fotnoter/litteratur 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune, Trondheim brann- og redningstjeneste 23.01.2007. 2. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 3. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 4. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 5. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 6. St.meld. nr. 17 (2001-2002), Samfunnssikkerhet, Veien til et mindre sårbart samfunn 7. Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunene, DSB 1995 8. NS 5814 Krav til risikoanalyser 9. Risiko- og sårbarhetsanalyse for trøndelagsfylkene ROS Trøndelag 10. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 11. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 12. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 13. Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid 14. Dimensjoneringsforskriften 15. Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 16. Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 17. Statistisk sentralbyrå 18. Avstand mellom husene står maksimum 50 meter fra hverandre, se også vedlegg 1 19. SSB´siste telling, 2001 20. SSB´s siste folke- og boligtelling, 2001 21. Tallene er hentet ut fra høgskolenes hjemmeside 22. Utført av Asplan Viak, rapport ”Stadfesting av studenters bosetting i Trondheim kommune per juni 2005” 23. Av sysselsatte personer 24. SSB´s siste telling 25. Statistisk sentralbyrå 26. Av sysselsatte personer 27. SSB´s siste telling 28. Statistisk sentralbyrå 29. Av sysselsatte personer 30. SSB´s siste telling 31. Brann- og eksplosjonsvernloven § 11 32. Brann- og eksplosjonsvernloven 33. Reglement for Trondheim kommunes beredskapsarbeid 34. For definisjon, se vedlegg 1, jf brann- og eksplosjonsvernloven § 13 35. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 36. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 37. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen §3-2 38. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen §7-6 39. Forebyggende brannvern – etter brannen på Nordre
10.12.2008 102 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
40. Pålegg om anskaffelse av egnet slokkeutstyr for frityr 41. Forbud i bruk av fyrverkeri klasse II og III i Trondheim kommune 42. Lokal forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m. i Trondheim kommune 43. Fastsatt av Trondheim bystyre 29.04.2004 44. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, kapittel 7 45. Rapport Brann- og uhellsstatistikk 2006 46. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 47. Interkommunal utvalg mot akutt forurensning 48. Kvalitetssikring av foreslått løsningsskisse av nye brannstasjoner februar 2007, utarbeidet av Trondheim brann og redningstjeneste 49. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen §4-8 50. Byggeforskrift 1987 51. SINTEF (rapport NBL A04122) 52. Se vedlegg 2 53. Undersøkelse av verneverdig tett trehusbebyggelse 2005 54. Brannsikker bygård – prioritering av sikringstiltak 55. Se vedlegg 2 56. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 57. Forskrift om tiltak for å forbygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. 58. Se vedlegg 2 59. Se vedlegg 2 60. International Civil Aviation Organization 61. For definisjon, se vedlegg 1 62. Norges offentlige utredninger NOU 2001: 9, Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 63. Utarbeidet av DSB 64. Liquid Natural Gas 65. Liquid Petroleum Gas 66. For definisjon, se vedlegg 1 67. Forskrift om tiltak for å forbygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. 68. Norsk Standard for risikovurderinger - NS 5814 69. SINTEF, rapport A04122 fra 2005 70. Sannsynlig reddet liv brukes når det er sannsynlig at personen hadde omkommet om dykker ikke hadde sikret /berget vedkommende fra drukning (dette blir strengt vurdert). 71. Arbeid hvor behovet for dykkerassistanse er nødvendig av hensyn til å ivareta sikkerhet eller for å redde store verdier. Eksempelvis er dette inspeksjon av en undervannsskade eller fjerning av tau fra en propell. 72. NGI rapport 2001008-6 Program for økt sikkerhet mot leirskred. Trondheim kommune
10.12.2008 103 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
9. Tabeller Tabell 1 Folkemengde i regionen pr. 01.01.2008 ...... 19 Tabell 2 Oversikt over folkemengde i Trondheim kommune´s tettsteder i tidsrommet 2005- 2008, samt spredt bebyggelse ...... 22 Tabell 3 Oversikt over folkemengde i Malvik kommune´s tettsteder i tidsrommet 2005-2008, samt spredt bebyggelse ...... 25 Tabell 4 Oversikt over folkemengde i Klæbu kommune´s tettsteder i tidsrommet 2005-2008, samt spredt bebyggelse ...... 27 Tabell 5 Dagens oppgaver for Trøndelag brann- og redningstjeneste ...... 31 Tabell 6 Materiell og personressurser ved de tre heltidsbemannede stasjonene pr. vaktlag (4 vaktlag) ...... 42 Tabell 7 Materiell og totale personressurser ved de tre deltidsstasjonene ...... 42 Tabell 8 Avstanden brann- og redningstjenesten kan forvente å kjøre fra stasjonene innen de ulike innsatstidene ...... 46 Tabell 9 Gradering av konsekvens ...... 69 Tabell 10 Sannsynlighet/gradering basert på hvor ofte en uønsket hendelse inntreffer ...... 71 Tabell 11 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Trondheim kommune ...... 71 Tabell 12 Sannsynlighet for de verste uønskede hendelsene i Trondheim kommune ...... 72 Tabell 13 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Trondheim kommune ...... 73 Tabell 14 Risikomatrise for Trondheim kommune ...... 74 Tabell 15 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Malvik kommune ...... 75 Tabell 16 Sannsynligheten for uønskede hendelser i Malvik kommune ...... 76 Tabell 17 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Malvik kommune ...... 76 Tabell 18 Risikomatrise for Malvik kommune ...... 77 Tabell 19 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Klæbu kommune ...... 78 Tabell 20 Sannsynlighet for uønskede hendelser i Klæbu kommune ...... 78 Tabell 21 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Klæbu kommune ...... 79 Tabell 22 Risikomatrise for Klæbu kommune ...... 79 Tabell 23 Risikomatrise for regionen (Trondheim, Malvik og Klæbu) ...... 81 Tabell 24 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Trondheim kommune ...... 87 Tabell 25 Risikomatrisen for akutte ulykker i Trondheim kommune ...... 88 Tabell 26 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Malvik kommune ...... 89 Tabell 27 Risikomatrisen for akutte ulykker i Malvik kommune ...... 90 Tabell 28 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Klæbu kommune ...... 91 Tabell 29 Risikomatrisen for akutte ulykker i Klæbu kommune ...... 92 Tabell 30 Risikomatrisen for akutte ulykker i regionen ...... 93
10.12.2008 104 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
10. Figurer Figur 1 Skjematisk fremstilling av fremgangsmåten i ROS-arbeidet ...... 11 Figur 2 Organisering av Trøndelag brann- og redningstjeneste ...... 28 Figur 3 Statistikk over samlede oppdrag gjennomført av Trøndelag brann- og redningstjeneste i 2007 ...... 38
10.12.2008 105 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
11. Bilder Bilde 1 Kartutsnitt viser Trondheim kommune sitt geografiske område ...... 20 Bilde 2 Bryggene i Kjøpmannsgata ...... 20 Bilde 3 Typisk trehusbebyggelse ...... 20 Bilde 4 Kartutsnittet viser Malvik kommune sitt geografiske område ...... 23 Bilde 5 Kartutsnitt av Klæbu kommune sitt geografiske område ...... 26 Bilde 6 Kartutsnittet viser området som 110-sentralen dekker ...... 43 Bilde 7 Kartutsnittet viser IUA-området og plassering av utstyrsdepotene i Sør- Trøndelagsregionen ...... 51
10.12.2008 106 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Vedlegg 1
Definisjoner
10.12.2008 1 av 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
ALARP As Low As Reasonably Practicable
Beredskap Den ordning som sikrer at personell er disponert for innsats på kort varsel.
BLEVE Boiling Liquid Expanding Vapour Explosion
Brannfarlige væsker • A-væske: væsker med flammepunkt høyst +23 C • B-væske: væsker med flammepunkt over +23 C men ikke over +55 C • C-væske: motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over +55 C samt de væsker som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bestemmer skal regnes som brannfarlig vare.
DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Flammepunkt: Den temperatur hvor en væske i et bestemt flammepunktsapparat ved et bestemt lufttrykk avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppflamming over væskefasen.
IKS Interkommunalt selskap
IUA Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning
NGU Norges geologiske undersøkelse
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Redning Redningsbegrepet er knyttet til redning av mennesker fra død eller skade. Redningstjenesten i Norge utøves som et samvirke mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats. Politiet har som oppgave og ansvar å koordinere innsatsen i konkrete ulykkestilfeller. Tjenesten er integrert og omfatter alle typer redningsaksjoner (Sjø-, land- og flyredning).
Risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvens
Risikoanalyse En risikoanalayse er en systematisk en systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalaysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaken til og konsekvensen av disse.
10.12.2008 2 av 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
SINTEF Stiftelsen for Industriell og Teknisk Forskning
Storulykke i henhold til Storulykkeforskriften ”en hendelse som for eksempel et større utslipp, en brann eller eksplosjon i forbindelse med at en aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrift får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier”.
Særskilte brannobjekt (§ 13-objekt) • a-objekt: bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. Eksempelvis sykehus, sykehjem, overnattingssteder, skoler • b-objekt: bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. Eksempelvis store arbeidsplasser eller vedrier, større samfunnsviktige knutepunkter. • c-objekt: viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Eksempelvis fredet bebyggelse, museer og samlinger.
Sårbarhet Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger.
TBRT Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Tettsted Et tettsted er definert på denne måten i dimensjoneringsforskriften: Tettbebygget område med minst 200 ansatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk stentralbyrå utgir oversikt over tettstederes størrelse.
Ulykker Begrepet ulykker kan dekke et vidt spekter av hendelser. I vår beskrivelse har vi tatt med de hendelsene (ulykker) der det kan tenkes at TBRT vil kunne spille en rolle, jf. pkt. 1.2.
10.12.2008 3 av 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Vedlegg 2
Forventninger til innsatsstyrken etter standard dimensjonering
10.12.2008 1 av 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Forventninger til innsatsstyrken etter standard dimensjonering
Branner og ulykker kan for enkelhets skyld deles inn i tre kategorier i henhold til dimensjoneringsforskriften: • "liten" • "større" • "de største"
Det er forventet at brannvesen som dimensjoneres etter standardkravene, skal kunne håndtere "liten" og "større" brann/ulykke. Etter standardkravene skal enhver kommune ha et brannvesen med minst 16 personer, jf. § 5-1, men med ulike krav til vaktberedskap, avhengig av tettstedets innbyggertall, jf. §§ 5-3 og 5-4.
"Liten" brann eller ulykke Minst 4 mannskaper av en minste innsatsstyrke på 16 mannskaper pluss eventuell støttestyrke skal utgjøre en førsteinnsatsstyrke. Denne forventes å være i stand til å iverksette effektiv og sikker redning/slokking/begrensning i en "liten" brann eller ulykke, se under §§ 5-1, 5-2 og 5- 3. "Liten" brann eller ulykke kan være: • brann innenfor en frittliggende bygning eller forskriftsmessig "liten" branncelle på størrelse med en bolig/leilighet (ca. 100 - 150 m2) • brann i frittliggende fritidsbolig (ca. 100 - 150 m2) • bilbrann • trafikkuhell med 1-2 biler involvert • forberedende innsats ved skogbrann, vannskader, ras, flom, osv. • pipebrann • akutt forurensning (avhengig av interkommunal avtale og beredskapsplan) • mindre branner som f.eks. containerbrann og gressbrann.
"Større" brann eller ulykke Etter 10-15 minutter fra førsteinnsats er iverksatt, er det forventet at samlet minst 12-14 mannskaper av en minstestyrke på 16 mannskaper er i innsats. Denne innsatsstyrken skal kunne håndtere en "større" brann eller ulykke på en effektiv og sikker måte. Se under § 4-1, § 4-3 og § 5-1. "Større" brann eller ulykke kan være: • brann med spredning utover "liten" branncelle • brann innenfor forskriftsmessig brannseksjon (salgslokaler og industri/håndverkslokaler på inntil 1800 m2 uten kompenserende tekniske tiltak) • totalbrann i bygning med forskriftsmessig avgrenset størrelse som bolighus i tettbebyggelse, rekkehus, overnattingssted • trafikkulykker med mer enn 2 biler involvert • akutt forurensning (avhengig av beredskapsplan/avtale) • mindre skogbrann (2-10 mål)
"De største" branner og ulykker Branner og ulykker i objekter som er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i henhold til bygningsloven med forskrifter og brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kan likevel
10.12.2008 2 av 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS utvikle seg til å bli større enn hva standardkravene er ment å dekke. Dette skal det tas hensyn til ved å: • tilrettelegge for bistand i akuttsituasjon, se under § 4-2 • rekvirere/anmode andre personell- og materiellressurser med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven §§ 5 og 15, se også under § 4-2
Forutsetninger for innsatsen: Når et førsteinnsatslag med minst 4 mannskaper med støttestyrke skal kunne håndtere en "liten" brann eller ulykke, og en samlet styrke med minst 12-14 mannskaper en "større" brann eller ulykke, forutsettes det at innsatsen kan skje: • i objekt som er brannteknisk oppdelt i forskriftsmessige arealer, jf. byggeforskrifter • med tilstrekkelig slokkevann, innenfor fastsatt innsatstid med kvalifisert personell • med tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr effektivt og direkte fra brannobjektets utside (inntil 1-2 etasjer eller når bygningen er tilrettelagt for utvendig redning og slokking) • med 4-mannslaget hvor røykdykkerinnsats utøves i henhold til røyk- og kjemikaliedykkerveiledningen • med samlet styrke på minst 12-14 mannskaper hvor røykdykker innsats utøves i henhold til røyk- og kjemikaliedykkerveiledningen.
Standardberedskapen skal kunne dekke brannvesenets bistandsoppgaver etter brann- og eksplosjonsvernloven § 15 i begrenset omfang.
Når en hendelse får et større omfang enn "større" brann eller ulykke, overstiger dette forventningene til effekten av standardberedskapen.
10.12.2008 3 av 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Vedlegg 3
Mandat for ROS-arbeidet
10.12.2008 1 av 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Mandat for risiko- og sårbarhetsanalysen for Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Utarbeidelse av en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven § 9 som sier følgende: ”kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir tilpasset de oppgaver det kan bli stilt ovenfor”. Videre står det i IKS´s selskapsavtalen punkt 2 at ”selskapet har selv ansvar for at det utarbeides og godkjennes en brannordning for den regionen selskapet omfatter”.
ROS-arbeidet skal bygge videre på ROS-analysen for Trondheim kommune og utarbeides på en slik måte at regionen fremstår som helhetlig. Samtidig skal kommunenes særpreg belyses der det er nødvendig. Dette også med henblikk på at analysen skal behandles i kommunestyrene i hver enkelt kommune.
ROS-gruppens mandat: • Kartlegge hvilke føringer vi har. Arbeidet skal knyttes opp i mot disse, andre ROS- analyser og aktuell litteratur. • Kartlegge dagens situasjon i regionen • Kartlegge risiko i regionen innenfor brann og andre akutte ulykker, gjerne med bakgrunn i scenarier • Innhente grunnlagsinformasjon som er nødvendig, for det videre arbeidet med dimensjonering av regionen
ROS-analysen skal blant annet danne grunnlag for dimensjonering av selskapet.
10.12.2008 2 av 2