Innst. 376 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen

Innst. 376 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:84 S (2014–2015)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Fra 2005 har Universitetssykehuset i Nord-Norge representantforslag fra stortingsrepresentantene og Helse Nord finansiert et antall sengeplasser på Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og sykestuene i Nord-Troms. Nå er det varslet stans i Kirsti Bergstø om sykestuer i Nord-Troms finansieringen, noe som vil medføre nedleggelser av alle sykestuene i de fire kommunene. Begrunnelsen er en kombinasjon av presset sykehusøkonomi, og at Til Stortinget en ønsker å samle kompetansen og ressursene på ett sted – Tromsø. Forslagsstillerne mener at det er nødvendig å Sammendrag sikre en finansieringsløsning som viderefører syke- stuetilbudet i de fire kommunene i Nord-Troms. I dokumentet fremmes følgende forslag: Finansieringsløsningen bør være lik dagens modell for finansiering av sykestuene i Finnmark. «Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene i Nord-Troms videreføres fra 1. januar 2016, og at de sikres samme finansieringsløsning som sykestuene i Komiteens merknader Finnmark.» Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Forslagsstillerne viser til at sykestuene er et vik- Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de tig ledd i helsetjenesten i utkantstrøk. De har vist stor Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, evne til å tilpasse seg nye tider og medisinske nyvin- Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth ninger, og de fleste har utviklet seg til en velutstyrt og Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og velfungerende «halvannenlinjetjeneste». Tone Wilhelmsen Trøen, fra Frem- Sykestuenes nytte er godt dokumentert, og for- skrittspartiet, lederen Kari Kjønaas slagsstillerne mener at mye tyder på at en slik «halv- Kjos, Harald T. Nesvik og Lavrans annenlinjetjeneste» også vil kunne være et fornuftig Kierulf, fra Kristelig Folkeparti, Olaug ledd i tiltakskjeden i sentrale strøk, som en del av en V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti større samhandlingstenkning. Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og Forslagsstillerne viser til at det pågår en årelang fra Sosialistisk Venstreparti, Audun diskusjon om fremtidig finansiering av sykestuene i L y s b a k k e n , viser til at det har vært sykestuedrift kommunene Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord og Kvæ- gjennom mange år i ulike regioner over hele landet. nangen i Nord-Troms. Da samhandlingsreformen ble Sykestuene har gitt gode helsetjenester til befolknin- innført, fikk sykestueplassene i Finnmark videre gen. De har behandlet et bredt spekter av diagnoser finansiering gjennom en modell der Helse Nord RHF og sykdomstilstander og utviklet et stadig sterkere og Helse- og omsorgsdepartementet bidrar med like samarbeid med sykehusene og øvrig helsetjeneste. stor andel hver. Samtidig ble det skapt stor usikkerhet K o m i t e e n mener det er dokumentert at inn- rundt finansieringen av sykestuene i Nord-Troms. byggere i distrikter med lange avstander til sykehus 2 Innst. 376 S – 2014–2015 har hatt svært god nytte av sykestuene, noe som både lingsreformen skapte usikkerhet rundt finansieringen er positivt for den enkelte og for samfunnet. Forsk- av sykestuene i Nord-Troms, som i motsetning til ning viser at kommuner med sykestuer har lavere for- Finnmark-sykestuene har hatt et rent regionalt til- bruk av sykehustjenester enn distrikter uten slikt tilskudd. I 2013 varslet Universitetssykehuset i Nord- bud. Norge UNN og Helse Nord RHF at man mente at til- takene i samhandlingsreformen etter hvert ville gjøre Komiteens flertall, medlemmene fra sykestuene i Nord-Troms overflødige. F l e r t a l l e t Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, vil bemerke at samtlige politiske partier i nord den Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk gang meldte at man ønsket å videreføre satsingen på V e n s t r e p a r t i , viser til at man etter innføring av sykestuene i de fire kommunene i regionen. samhandlingsreformen også har sett tydelig forskjell F l e r t a l l e t viser til Prop. 1 S (2013–2014) mellom sykestuekommuner og kommuner som ikke Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, der det har slike senger, med tanke på å kunne motta utskriv- ble lagt inn en tydelig bestilling til Helse Nord RHF ningsklare pasienter. Sykestuene representerer en om at sykestuene i Nord-Troms skulle ha fortsatt kombinasjon av gode helsetilbud, faglige utfordrin- finansiering over helseforetakets budsjett. F l e r t a l - ger for helsepersonell, god samfunnsøkonomi og l e t viser til følgende formulering i helsebudsjettet mindre press på transport og ambulanse. De gir etter som ble vedtatt av stortingsflertallet i budsjettbe- f l e r t a l l e t s mening god og tilpasset spesialisthel- handlingen: sehjelp til befolkningen i mange distriktskommuner, i tråd med sentrale mål i samhandlingsreformen. «Helse Nord RHF skal innenfor sine ordinære inntektsrammer sikre fortsatt drift av sykestuene i Nord-Troms. Det legges til grunn at Helse Nord RHF Sykestuene i Nord-Troms finansierer sykestuene i Nord-Troms på samme måte K o m i t e e n viser til at Universitetssykehuset i som sykestuene i Finnmark.» Nord-Norge UNN og Helse Nord RHF fra 2005 har finansiert ni sengeplasser på sykestuene i Nord- Komiteens flertall, medlemmene fra Troms, fordelt på fire kommuner. Kommunene Kvæ- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig nangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord har til F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener sykestuer er et sammen litt over 11 000 innbyggere og er en stor eksempel på et tilbud som det bør finnes mer av i region geografisk sett. Avstanden fra den nordligste samhandlingsreformen. Å legge til rette for helsetje- kommunen Kvænangen til nærmeste sykehus i nester utenfor sykehus der den enkelte bor er bra for Tromsø er på 320 km. Det er tilsvarende avstanden den enkelte, og det er god samfunnsøkonomi. Oslo–Kristiansand. Sykestuene i Nord-Troms har hatt godt belegg for sengene, og alle kommunene har Komiteens medlemmer fra Høyre og stabilt og kompetent helsepersonell. K o m i t e e n F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at fra 2005 har Uni- mener det er positivt at et stort flertall av innlagte versitetssykehuset i Nord-Norge og Helse Nord pasienter ved sykestuene skrives ut til hjemmet etter finansiert et antall sengeplasser på sykestuene i behandling. Kommunenes tall viser at under 20 pro- Nord-Troms. Disse medlemmer vil bemerke at sent må sendes videre til sykehus for behandling etter fra 1. januar 2016 får alle kommunene i landet en innleggelse ved sykestuene. K o m i t e e n merker seg lovpålagt plikt til å ha kommunale øyeblikkelig at de nevnte kommunene drifter sykestueplassene i hjelp-senger, og disse vil bli finansiert gjennom ram- samarbeid med helseforetaket ved hjelp av telemedi- meoverføringen til kommunene. sin. K o m i t e e n mener bruk av telemedisin kan gi D i s s e m e d l e m m e r påpeker at tilskuddet på økt mulighet til oppfølging på tvers av avstander, og statsbudsjettet til sykestuene i Finnmark har histo- at dette på en utmerket måte understøtter sykestuenes riske årsaker, og springer ut av en forsøksordning mulighet til å gi kvalitativt gode tjenester til innbyg- med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i gerne. Finnmark på 2000-tallet. Som en følge av de økono- K o m i t e e n viser til at sykestuene i Finnmark miske virkemidlene i samhandlingsreformen ble det har hatt egen finansiering over en særskilt post på ikke lenger vurdert som aktuelt å videreføre en slik statsbudsjettet. Denne ble videreført gjennom en forsøksordning, og forsøket ble derfor avsluttet. Til- finansieringsmodell der Helse Nord RHF og Helse- skuddet på statsbudsjettet ble likevel videreført. og omsorgsdepartementet sørget for halvparten hver. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at regjeringen skal fremme en nasjonal helse- og sykehusplan høs- Komiteens flertall, medlemmene fra ten 2015 for Stortinget. Planen vil bli regjeringens Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, viktigste verktøy for hvordan vi skal innrette sykehu- Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk sene og spesialisthelsetjenesten fremover. Planen V e n s t r e p a r t i , viser til at innføring av samhand- utarbeides med utgangspunkt i hvordan pasienter og Innst. 376 S – 2014–2015 3 brukere mener helsetjenesten bør se ut. Den skal gi tjenestene i sykehus og kommune skal henge konkret innhold til begrepet «pasientens helsetje- sammen. neste». Både prosess og plan skal reflektere brukernes erfaringer, kompetanse og synspunkter. Gjennom Komiteens flertall, medlemmene fra å fremlegge en nasjonal helse- og sykehusplan vil Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, regjeringen sørge for at overordnede politiske beslut- fremmer følgende forslag: ninger om utvikling av sykehusene og spesialisthelsetjenesten for fremtiden vil være forankret i Stortin- «Stortinget ber regjeringen sikre at befolkningen get. i Nord-Troms, i kommunene Nordreisa, Skjervøy, Disse medlemmer refererer til helse- og Kåfjord og Kvænangen, får likeverdige spesialisthel- omsorgsministerens brev av 24. april 2015 der han setjenesten, og at det blir lagt til rette for helsetjenes- sier at det ikke er planer om å svekke finansierings- ter utenfor sykehus i samarbeid mellom spesialisthel- grunnlaget for sykestuedriften i Nord-Troms i 2016. setjenesten og kommunene. Stortinget ber regjerin- Dette står ved lag. Som en del av samhandlingsrefor- gen i nasjonal helse- og sykehusplan beskrive former men vil en del midler overføres til kommuneram- for og utvikling i samhandling mellom kommunene mene i forbindelse med deres plikt til å tilby døgn- og spesialisthelsetjenesten om spesialisthelsetjenes- opphold for øyeblikkelig hjelp som kommunene har tetilbud.» kunnet tilby fra 2012, og som blir lovpålagt fra 2016. Dette medfører at midler over Helse- og omsorgsde- Et annet flertall, medlemmene fra partementets budsjett overføres Kommunal- og Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- moderniseringsdepartementets budsjett fra 2016. tiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet Disse midlene som overføres kommunene, er det kommunene som selv disponerer bruken av. I tillegg og Sosialistisk Venstreparti viser til at er disse medlemmer gjort kjent med at Helse Helse Nord i brev av 26. mai 2015 har meddelt de fire Nord RHF har besluttet å videreføre finansieringen kommunene i Nord-Troms at RHF-et viderefører av sykestuedriften utover denne overføringen, også nåværende finansieringsordning for sykestuene også for 2016. Det er disse medlemmer tilfredse med, i 2016. D e t t e f l e r t a l l e t støtter dette, men merker og viser til at dette medfører at de økonomiske ram- seg at helseforetaket setter som premiss at man sam- mene for helsetilbudet til befolkningen i de berørte lokaliserer samtlige sykestuesenger i regionen til kommunene ikke endres. Distriktsmedisinsk senter Sonjatun i Nordreisa. Disse medlemmer er opptatt av å sikre gode, D e t t e f l e r t a l l e t er kjent med at slik samlokalise- lokale helsetjenester til innbyggerne også etter 2016. ring er foretatt mange steder, og er enig i at dette kan Imidlertid vil UNN og kommunene måtte gå i være riktig der det ligger til rette for en slik ordning. dialog om hvordan tilbudet skal organiseres i forbin- D e t t e f l e r t a l l e t vil imidlertid peke på at Nord- delse med støtten foretaket vil bidra med utover mid- Troms er en region med store avstander, utfordrende lene som overføres til kommunerammen, og forutset- infrastruktur, ofte vinterstengte veier og spredtbodd ninger for dette. Disse medlemmer understreker befolkning. viktigheten av et godt samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste for å utvikle kvalitetsmes- Komiteens medlemmer fra Arbeider- sig gode tilbud tilpasset befolkningens behov. partiet, Kristelig Folkeparti, Senterpar- Disse medlemmer er kjent med at det er t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at ulike oppfatninger mellom UNN og kommunene i det er vel kjent at de fire sykestuekommunene ønsker hvordan dette tilbudet skal organiseres. D i s s e å videreføre den fordelingen av senger man i dag har, m e d l e m m e r mener det må bli en reell dialog mel- og at det understrekes at man har god og relevant hel- lom kommunene og UNN skal det bli en hensikts- sefaglig kompetanse i alle kommunene. D i s s e messig løsning, og at man i dialogen må kunne vur- m e d l e m m e r vil understreke at det er kommunene dere alternativer til samlokalisering av tilbudet på en som har det helsefaglige ansvaret for sykestuesen- lokasjon. gene, og legger til grunn at UNN HF og Helse Nord Disse medlemmer mener vi skal ha en RHF går inn i en konstruktiv dialog med de aktuelle helse- og omsorgstjeneste som sikrer hele befolknin- kommunene, med sikte på å finne løsninger som iva- gen likeverdig tilgang til forsvarlige tjenester. Et slikt retar kommunenes syn i saken. D i s s e m e d l e m - tilbud kan vi bare realisere gjennom tett samarbeid m e r legger også til grunn at man ser KAD-sengene mellom kommuner og sykehus. i regionen i tråd med sykestuesatsingen, og forutset- Samhandlingsreformen med vektlegging på sam- ter at statsråden følger dette opp i styringsdialogen menhengende behandlingsforløp gjelder fortsatt. Et med Helse Nord RHF. av de viktigste målene i samhandlingsreformen er at På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 4 Innst. 376 S – 2014–2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene i Komiteens tilråding de fire kommunene i Nord-Troms, Nordreisa, Skjerv- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser øy, Kåfjord og Kvænangen, videreføres fra 1. januar til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre 2016, ut fra en modell som kommunene selv finner slikt formålstjenlig og som samtidig gir de beste tjenestene til befolkningen i regionen.» vedtak:

Forslag fra mindretall I Stortinget ber regjeringen sikre at befolkningen i Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Nord-Troms, i kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kå- Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti: fjord og Kvænangen, får likeverdige spesialisthelse- Forslag 1 tjenester, og at det blir lagt til rette for helsetjenester Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene i de utenfor sykehus i samarbeid mellom spesialisthelse- fire kommunene i Nord-Troms, Nordreisa, Skjervøy, tjenesten og kommunene. Stortinget ber regjeringen i Kåfjord og Kvænangen, videreføres fra 1. januar nasjonal helse- og sykehusplan beskrive former for 2016, ut fra en modell som kommunene selv finner og utvikling i samhandling mellom kommunene og formålstjenlig og som samtidig gir de beste tjenes- spesialisthelsetjenesten om spesialisthelsetjenestetil- tene til befolkningen i regionen. bud. II Dokument 8:84 S (2014–2015) – om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø om sykestuer i Nord-Troms – vedlegges protokollen.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2015

Kari Kjønaas Kjos Tove Karoline Knutsen leder ordfører Innst. 376 S – 2014–2015 5

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 24. april 2015

Dokument 8:84 S (2014-2015) Representantfor- mark på 2000-tallet. Som en følge av de økonomiske slag om sykestuer i Nord-Troms - Fra stortingsre- virkemidlene i samhandlingsreformen ble det ikke presentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun lenger vurdert som aktuelt å videreføre en slik for- Lysbakken og Kirsti Bergstø søksordning, og forsøket ble derfor avsluttet. Til- Jeg viser til brev av 16. april 2015 der helse- og skuddet på statsbudsjettet ble likevel videreført. omsorgskomiteen ber om min uttalelse til represen- Regjeringen vil ha en helse- og omsorgstjeneste tantforslag nr. 8:84 S (2014-2015) fra stortingsrepre- som sikrer hele befolkningen likeverdig tilgang til sentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbak- forsvarlige tjenester. Et slikt tilbud kan vi bare reali- ken og Kirsti Bergstø om sykestuer i Nord-Troms. sere gjennom tett samarbeid mellom kommuner og Representantforslaget inneholder følgende for- sykehus. Samhandlingsreformen med vektlegging på slag: sammenhengende behandlingsforløp gjelder fortsatt. Et av de viktigste målene i samhandlingsreformen er Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene i at tjenestene på sykehus og i kommuner skal henge Nord-Troms videreføres fra 1. januar 2016, og at de sikres samme finansieringsløsning som sykestuene i sammen. Finnmark. Høsten 2015 legger regjeringen frem en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Planen vil bli Nedenfor følger min uttalelse til forslaget: regjeringens viktigste verktøy for hvordan vi skal Sykestuene i Nord-Troms er et eksempel på et til- innrette sykehusene og spesialisthelsetjenesten frem- bud regjeringen vil ha mer av i samhandlingsrefor- over. men. Å legge til rette for helsetjenester utenfor syke- Nasjonal helse- og sykehusplan skal bli regjerin- hus der den enkelte bor er bra for den enkelte, og det gens operative redskap for å møte det framtidige er god samfunnsøkonomi. behovet for spesialisthelsetjenester. Planen utarbei- Jeg mener at organiseringen og finansieringen av des med utgangspunkt i hvordan pasienter og brukere sykestuene i Nord-Troms må avtales mellom de mener helsetjenesten bør se ut. Den skal gi konkret berørte kommunene og Helse Nord RHF. Det er ikke innhold til begrepet "pasientens helsetjeneste". Både planer om å svekke finansieringsgrunnlaget for syke- prosess og plan skal reflektere brukernes erfaringer, stuedriften i Nord-Troms i 2016. Det er naturlig at kompetanse og synspunkter. Gjennom å fremlegge finansiering av sykestuene ses i sammenheng med en nasjonal helse- og sykehusplan vil regjeringen tilskuddene til etablering av nye døgntilbud i kom- sørge for at overordnede politiske beslutninger om munene i forbindelse med samhandlingsreformen og eventuelle andre tilskudd. sykehusene og spesialisthelsetjenesten fattes av Stor- Videre utvikling og eventuelle justeringer i syke- tinget. stuetilbudet må skje lokalt basert på kjennskap til Nasjonal helse- og sykehusplan utarbeides og lokale forhold. Dette vil kunne få konsekvenser for sees i sammenheng med annet pågående arbeid i tilbudet i den enkelte kommune. Helse- og omsorgsdepartementet, som for eksempel Det er ikke planer om tilskudd over statsbudsjet- den nylig framlagte stortingsmeldingen om folke- tet til driften av sykestuene i Nord-Troms. Tilskuddet helse, de kommende stortingsmeldingene om kvali- på statsbudsjettet til sykestuene i Finnmark har histo- tet- og pasientsikkerhet, primærhelsetjeneste, den riske årsaker og springer ut av en forsøksordning med varslede opptrappingsplanen for rusfeltet, samt pågå- aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finn- ende arbeid innen prehospitale tjenester.