FORSTUDIE RAULAND

16. februar 2018

INNHOLD

Sammendrag...... 5 1.0 Bakgrunn og rammer...... 6 1.1 Bakgrunn...... 7 1.2 Forstudiet...... 7 1.3 Reisemålsprosess som metode ...... 10 1.4 Organisering og gjennomføring...... 10 2.0 Mål og premisser...... 12 2.1 Målsetninger...... 13 2.2 Bærekraft som premiss...... 13 3.0 Situasjonsanalyse Rauland i dag...... 14 3.1 Kort om etterspørselen på Rauland...... 15 3.2 Verdiskaping i reiselivet på Rauland...... 18 3.2.1 Generelt om reiseliv som næring...... 18 3.2.2 Verdiskaping knyttet til hytter ...... 18 3.2.3 Kommersielle reiselivsaktører ...... 21 3.2.4 Rauland Turist AS...... 23 3.3 Hva sier intressentene på Rauland...... 23 3.3.1 Hytteeierne...... 24 3.3 2 Gjester i kommersielle anlegg...... 26 3.3.3 Color Line...... 29 3.3.4 Reiselivsaktører og andre ...... 29 3.3.5 Lokalbefolkningen...... 29 4.0 Viktige premisser for utvikling av Rauland...... 32 4.1 Raulands utgangspunkt ...... 33 4.2 Konkurransesituasjonen i fjellturismen ...... 33 4.2.1 Alpint...... 33 4.2.2 Langrenn...... 35 4.2.3 Investeringer i barmarkstilbud...... 36 4.3 Klimaendringer...... 40 4.4 Helhet og gjennomføringsevne...... 41 4.4.1 Atmosfære og kvalitet...... 41 4.4.2 Fellesgodemodell...... 41 4.4.3 Kommunens rolle som premissleverandør...... 41 5.0 Forslag til strategier og innsatsområder for Rauland...... 44 5.1 Styrke posisjonen som familiefjell...... 45 5.2 Bærekraftig arealbruk...... 46 5.3 Tre knutepunkter...... 46 5.3.1 Krossen ...... 46 5.3.2 Vierli...... 46 5.3.3 Skisenteret/Fjøllhalli...... 46 5.4 Rauland som kulturbygd og levende lokalsamfunn...... 46 5.5 Fellesgodemodell og fokus på verdiskaping...... 47 Kilder og referanser...... 48

Utført av Mimir as på oppdrag av Vinje kommune. (Foto: Rauland Turist).

4 Sammendrag Forstudiet er utarbeidet som et kunnskapsgrunnlag både når det gjelder selve byggefasen, men også Dette gjør at kommunen har en viktig rolle som for Vinje kommunes arbeid med en kommunedel- bruk og vedlikehold. Samtidig er det avgjørende for reguleringsmyndighet både ifbm arealbruk, hytte- plan for Rukkemo-Torvetjønn. Forstudiet tar for seg å sikre gjester til alpinanlegget og andre kommer- utvikling, infrastruktur og sikre tilgang til naturen. hele Rauland, men ser særlig på utredningsom- sielle tilbud, også i ukedagene, at en opprettholder Anbefalingen er også at man bygger opp Vierli, ski- rådet ettersom kommunen har pekt ut dette som en kritisk masse av varme senger. Varme senger i senteret/Fjøllhalli og Krossen som knutepunkt for hovedområde for reiselivsutvikling i kommunen. enheter av god standard er også en forutsetning for service og opplevelser. Når det gjelder markeds- at Rauland skal beholde sin posisjon som Color­ føring og posisjonering bør en i enda større grad Reiseliv er en viktig næring i Rauland. De senere år Lines største destinasjon i Norge. utnytte at Rauland er en del av et levende lokal- har utviklingen særlig vært knyttet til private hyt- samfunn og en kulturbygd, noe som gjør Rauland ter, mens antall kommersielle senger har gått ned. Undersøkelser blant lokalbefolkning, hytteeiere, til mer enn ett fjell. Dette er en situasjon en ser på de fleste andre fjell- gjester i kommersielle senger, ColorLine og andre destinasjoner. Ettersom bruk og utleie av private viser at alle er fornøyd med Rauland i dag, men at hytter ikke registreres foreligger det ikke fullsten- det finnes forbedringspotensialer. Dette er særlig dige tall for etterspørsel og bruk. Basert på tall fra knyttet til videreutvikling av langrennstilbudet (som Statistikknett og opplysninger fra aktører og andre oppfattes som svært godt), opprusting av alpin­ Aktørene på Rauland har mål om at: kild­er anslås det at Rauland i dag har rundt 440 000 anlegget og utvikling av et barmarkstilbud. Reiselivet blir betraktet og behandlet gjestedøgn, hvorav 75% er knyttet til eiernes bruk • Konkurransen mellom fjelldestinasjonene i Norge som en hjørnesteinsnæring av private hytter, anslagsvis 12,5% på hhv. gjester i i Vinje kommune kommersielle senger og anslagsvis 12,5% til utleie er tøff. Det som tilbys er på mange måter relativt Rauland skal være en av de 5 mest av private hytter. identisk og handler om tilrettelegging for naturopp- • levelser, samt overnatting og servering. I praksis attraktive langrennsdestinasjonene I Menons verdiskapingsanalyse for Vinje anslås det er det derfor kvaliteten på tilbudene og gjennom­ i Norge at tomtesalg og hyttebygging i Vinje bare i 2015 ut- føringsevnen på destinasjonen som avgjør hvem • Rauland beholder posisjonen som gjorde rundt kr 500 millioner. Det foreligger ikke som blir vinnere. Behovet for mer helårig trafikk ett av de 10 største alpinanleggene egne tall for Rauland. Basert på tall fra verdi­ samt økte markedskrav når det gjelder tilrettelegg­ omsetningsmessig, og som et morsomt og variert familieanlegg skapingsanalysen anslås det imidlertid at faste ing også for langrenn og barmark, gjør at fjellturis- kostnader som strøm, brøyting samt konsum ifbm men blir stadig mer kapitalkrevende. Dette gjør at • Rauland skal øke sin attraksjonskraft eiernes bruk av hyttene, utgjør et lokalt forbruk på mange av fjelldestinasjonene eies av store aktører i barmarksesongen både for hytteeiere og gjester i kommersielle senger til sammen kr 140 mill pr år. Omsetningen er derfor med betydelig kapitalbase. For at Rauland skal få viktig for å opprettholde lokale service- og handels- tilsvarende gjennomføringsevne, er det nødvendig • Tilbudene på Rauland med fokus på tilbud. å utvikle en fellesgodemodell som omfatter bidrag vinter) er så gode at Rauland fortsatt tas med i relevante omtaler og fra næringsaktører, kommune, hytteeiere, andre rangeringer Som satsningsnæring er det viktig at reiselivs­ brukere og der bidrag fra hytte- og eiendomsutvik- utviklingen både ivaretar hensyn til natur, kultur, lingen blir en av hovedinntektskildene. Videre hytte- • Reiselivet skal bidra til å gjøre Rauland til et attraktivt sted å bo og arbeide innbyggere og økonomi. For eksempel er det viktig utvikling vil derfor være nødvendig for å generere å sikre størst mulig lokal verdiskaping fra hyttene, midler til strategisk viktige fellesgoder.

5 KAPITTEL 1 BAKGRUNN OG RAMMER

6 1.1. Bakgrunn Vinje kommunestyre vedtok 02.02.2017 – Kommunedelplanens samfunnsdel for 2016-2035. Vinje- naturen som ressurs – er ett av tre hovedsatsingsom­ råde i planen. Dette betyr at : Vinje er ein leiande turistkommune som bruk­ ar naturressursane og kulturarven til å auke verdiskapinga innan reiseliv og besøksnæring. Rauland og Vågsli er satsingsområde for reiseliv. Med sat- singsområde meiner me tett hyttebygging, tilkopling til kommunal infrastruk- tur og høg tilrettelegging av fellesgoder som løypenett og andre kvalitetar som gjer satsingsområdet til ein attraktiv destinasjon. Me sikrar og legg til rette for stiar, løyper og tilkomst til viktige friluftsområde­ gjennom samarbeid med grunneigarar og organisasjonar.

Næringsplan for Vinje kommune 2017-2021 blei vedtatt i kommunestyret 06.04.2017. Reiseliv og landbruk er hovudsatsingsområde i planen. Turisme/ reiseliv er hovednæringa i kommunen der reiselivsdestinasjon og hyttedes­ tinasjon inngår.

Sti- og løypeplan for Vinje kommune 2017-2021 (temaplan) ble vedtatt i kom- munestyret 18.01.2018. Planen har forslag til tiltak.

Rauland er det største av reiselivsområdene i kommunen med hovedtyngde innenfor kommunedelplan Rukkemo-Torvetjønn. Vinje kommune har lagt til rette for ut­bygging og investert betydelig summer i vann- og avløp i dette om- rådet. Det er betydelig kapasitet som ikke er utnyttet pr. dags dato. 1.2 Forstudiet Vinje kommune skal revidere kommunedelplan for Rukkemo - Torvetjønn på Rauland og ønsket i den forbindelse å gjennomføre et forstudie etter Inno­ vasjon Norges modell som en del av kunnskapsgrunnlaget. Illustrasjon 1.1 Utredningsområdet for kommunedelplanen Rukkemo - Torvetjønn (Kilde Asplan Viak) Forstudiet (dette dokument) omfatter hele Rauland som reisemål og dek- ker dermed et større område enn kommunedelplanområdet. Hovedtyngden­ av reiselivsaktivi­teten og utviklingen på Rauland skjer innenfor det området som skal dekkes av kommunedelplanen (også kalt utredningsområdet)­ samt bygdesenteret Krossen.

7 Illustrasjon 1.2 Rauland med utredningsområdet Rukkemo - Torvetjønn

Uvatn Rjukan

Vierli

Torvetjønn Rauland Høgfjellshotell Uvatn Rjukan Torvetjønn Vierli

Torvetjønn

Rauland Høgfjellshotell

Torvetjønn

Rauland Skisenter

Holtardalen

Rauland Skisenter Raulandsfjell Rukkemo Holtardalen Totak

7

V 3 R Raulandsfjell Austbø Rukkemo Krossen Totak

V 37 Åmot R

Lognvik Austbø vatnet Krossen Høydalsmo Åmot

Lognvik

8 vatnet Høydalsmo

9 Forstudiet har fire hovedformål: Forstudiet skal altså bidra til å synliggjøre grunn- samt å sikre langsiktig og bærekraftig utvikling, se 1. Utarbeide en situasjonsanalyse for reisemålet leggende strategiske utfordringer og muligheter figur nedenfor hentet fra Innovasjon Norges hånd- som beskriver dagens situasjon og peker på som er relevant for arealbruken innen kommune- bok. muligheter og utviklingspotensialet. delplanområdet. 2. Kartlegge spesielle (lokale) forhold som har 1.4 Organisering og gjennomføring særlig betydning for utviklingen i årene som 1.3 Reisemålsprosess som metode Prosjektet er gjennomført i perioden august 2017 kommer. Innovasjon Norges modell for reisemålsutvikling – februar 2018. Mimirs rådgivere har vært Torill 3. Avklare aktørenes reelle vilje til å jobbe videre omfatter tre faser som hver organiseres som selv- Olsson (prosjektleder) og Marie Bergsli. Erik Plahte med fase 2, en helhetlig utviklingsstrategi, stendige prosjekt. Dette betyr at man kan avslutte og Sissel Mjølsnes fra Asplan Viak har gjennom en- samt vilje til å legge ressurser og innsats inn i arbeidet etter hver fase, se illustrasjon nedenfor gasjementet i kommuneplanprosessen bidratt med fase 3, fra ord til handling. hentet fra Innovasjon Norges håndbok. kartunderlag og planfaglige innspill. 4. Definere og beskrive de viktigste hovedaktivi- En reisemålsprosess skal bidra til å redusere irrita- tetene (innsatsområder) i den videre prosessen sjonsmomenter, utvikle eksisterende og nye tilbud i fase 2.

Figur 1.4: Fokusområder for utvikling av attraksjonskraft i reisemålsprosesser (Innovasjon Norges Håndbok for Figur 1.3: Fasene i Innovasjon Norges reisemålsprosess (Innovasjon Norges Håndbok for reisemålsutvikling) reisemålsutvikling)

10 Styringsgruppen for forstudiet har bestått av: I tillegg har Toril Nicolaisen, Lotte Næss og Camilla Kallevik fra Vinje kommune deltatt i arbeidet. Øystein Høgetveit Vinje kommune Børge Skårdal Vinje kommune Det har i løpet av prosjektperioden vært gjennomført: Tone Edland Vinje kommune Kristin Larsen • Befaring på Rauland med oppsummerende Vierli /Rauland skisenter Håvard Bjørke møte på Vierli 18. august 2017 4 styringsgruppemøter; 12. oktober 2017, Kristian Samnøen Rauland Høgfjellshotell • 7. november 2017, 28. november 2017 og Stein Birger Johnsen Rauland Invest 29. januar 2018 Knut Oterkiil Grunneier • Åpent møte med ca 30 fremmøte Oddmund Skeie Spar Rauland 8 november 2017 Samtaler med 15 aktører på eller med Marit Berg IL Dyre Vaa • tilknytting til Rauland (frivillige, grunneiere, Marit Jortveit Raulandsakademiet næringsliv, offentlige) Torben Andersen Rauland Turist • Samtale med representant for ColorLine Aud Irene Kittelsen Vinje kommune • Elektroniske gjesteundersøkelser (hytteeiere, lokalbefolkningen, turister) Jostein Engum Rauland Hyttevelforening Alf Seltveit Styremedlem Rauland Turist, kommunens representant Geir Midtbø Rauland Turist

11 KAPITTEL 2 MÅL OG PREMISSER

12 2.1 Målsetninger Aktørene på Rauland har mål om at: • Reiselivet blir betraktet og behandlet som en hjørnesteinsnæring i Vinje kommune • Rauland skal være en av de 5 mest attraktive langrennsdestinasjonene i Norge • Rauland beholder posisjonen som ett av de 10 største alpinanleggene omsetningsmessig, og som et morsomt og variert familieanlegg • Rauland skal øke sin attraksjonskraft i barmarksesongen både for hytteeiere og gjester i kommersielle senger • Tilbudene på Rauland ( med fokus på vinter) er så gode at Rauland fortsatt tas med i relevante omtaler og rangeringer • Reiselivet skal bidra til å gjøre Rauland til et attraktivt sted å bo og arbeide Dette forstudiet skal derfor særlig identifisere hva som skal til for å nå målsetningene. 2.2 Bærekraft som premiss En overordnet premiss for norsk reiseliv er at utviklingen skal være bærekraftig, i betydningen å ivareta både natur, kultur, miljø, lokalsamfunn og det økonomiske perspektivet. I reiselivet er dette nedfelt i tre temaer og ti prinsipper av Innovasjon Norge (se figur 2.1), og brukes aktivt ifbm. søknader om offentlige virkemidler. Bredden i de ti prinsippene viser at dette også i stor grad er et verdigrunnlag som bla handler om gode arbeidsplasser, gode opplevelser for gjesten, synlig­ gjøring av lokal kultur. For gjestene fremstår bærekraftige løsninger ofte som attraktive opplev­ elser med god samvittighet. Utviklingen drives også i stadig større grad av markedet.

På Sjusjøen og Trysil, som er blant Norges største destinasjoner innen hhv langrenn og alpint, retter man oppmerksomheten på mer bærekraftig drift bla gjennom: • Økt oppmerksomhet på langsiktighet. I Trysil snakker man om ett perspektiv på 3 generasjoner, på Sjusjøen 100 år • Økt oppmerksomhet på å sikre natur og gjestenes tilgang til natur • Sterkere tilrettelegging for gode kundeopplevelse og lengre sesonger, herunder snø- og snøproduksjon også for å oppnå økonomisk bærekraft • Fokus på mer effektiv arealbruk, mindre enheter, tettere utbygging, ofte også tilrettelagt for utleie • En utbygging som sikrer optimal verdiskaping for lokalsamfunnet • Miljø og energivennlige løsninger • Helårsdrift både for å sikre lønnsomhet og helårige arbeidsplasser

Figur 2.1: De tre temaene og ti prinsippene for bærekraftig reiseliv (Innovasjon Norge)

13 KAPITTEL 3 SITUASJONS- ANALYSE RAULAND I DAG

14 3.1 Kort om etterspørselen på Rauland Anslag antall En utfordring i arbeidet med forstudien har vært å Type anlegg gjestedøgn /år få tall og fakta som beskriver etterspørsel og til- budssiden av Rauland som reisemål. Dette skyldes 2200 private hytter a 150 gjestedøgn år/ hytte2) 330 000 delvis at all offentlig statistikk utarbeides på kom- munenivå, samt at hytteturismen, som er stor på Utleie i regi av kommersielle aktører 55 0000 Rauland, i liten grad omfattes av offentlig statistikk. Anslag privat utleie 55 0000 Det er også en utfordring at mange av hyttene på Anslag totalt 440 000 Rauland eies av private, men leies ut av eierne, enten frivillig eller pålagt gjennom en regulerings- Tabell 3.1: Anslag gjestedøgn pr år på Rauland bestemmelse. Også deler av Rauland Høgfjells­ Dette betyr at anslagsvis 75% av totale gjestedøgn hotell er solgt til private med klausul om utleieplikt. på Rauland er knyttet til eiernes bruk av egne Definisjon varme og kalde senger Dette er en utvikling en også ser på andre destina- hytte­r. Rundt 12,5% av gjestedøgnene er knyttet til Varme senger – tilgjengelige i ett marked, sjoner, og som gjør at en i tillegg til de tradisjonelle privat hytteutleie og 12,5% til gjester i kommer­si­ dvs. tradisjonell turisme med gjester i kom- begrepene «varme» og «kalde senger» har et antall elle senger.­ Gjester som leier private hytter vil i stor mersielle anlegg: Bor og spiser kommer- «lunkne» senger/enheter som sporadisk tilbys på grad ha et konsum og en adferd som likner gjester i sielt, kjøper skiskole, heiskort, aktiviteter, utleiemarkedet. kommersielle anlegg. Utfordringen er imidlertid at guiding, leier sykler, kanoer, handler i butik- disse sengene ikke er tilgjengelig for destinasjon­ Basert på opplysninger fra aktørene på Rauland ken, går på museet, deltar på kulturarran- en på samme måte som en seng i en kommersiell anslås det at Rauland har: gementer, etterspør atmosfære, kvalitet og reiselivsbedrift. Som vi kommer tilbake til i punkt god tilrettelegging. • 1700 kommersielle senger i hotell og 3.2.3 er det viktig at Rauland har visst nivå av varme utleiehytter1) senger. Kalde senger - private hytter; gjester med et • Rundt 3 000 hytter, hvorav 2200 av disse ligger forbruksmønster som likner mer på lokal- på selve Rauland (ca 1840 innenfor det om- befolkningen. Bor i egen seng, lager maten rådet som omfattes av kommunedelplanen) selv, har årskort i heisen, har egen sykkel og og ca 800 i omkringliggende områder som kano, kan kjøre på ski, har egne ski, hand- Arabygdi, Øyfjell og Møsstrond. ler i butikken, kjøper sportsutstyr, møbler • Rundt 170 private hytter og leiligheter som og byggevarer, kjøper vedlikehold og vakt- det er kjent leies ut regelmessig, bla gjennom mestertjenester, teletjenester/nett mv. Rauland Høgfjellshotell og Rauland Skisenter Kilde: «Arealpolitikk for «varme og kalde» senger på reisemål» (Asplan Viak 2014). I tillegg er det en del private enheter som leies ut via Finn, Airbnb, booking.com ol. Mange av hyttene leies også ut gjennom flere kanaler parallelt. Dette Etter plan- og bygningsloven vil firmahytter mangfoldet gjør det vanskelig å få frem fullstendig regnes som fritidsboliger og ikke utleiehytter situasjonsbeskrivelse.

Grovt regnet gir opplysningene fra aktørene grunn- Figur 3.1: Fordeling gjestedøgn 2) I følge Menon Economics («Ringvirkninger av reiselivet i Vinje»; Menon 2016) genererer moderne hytter i gjennomsnitt 150 gjestedøgn lag for å anslå at Rauland hvert år har 400-500 000 pr år. Tallet er beregnet ut fra en bruk på 55 døgn pr år og 2,75 personer gjestedøgn fordelt på: 1) Inkludert 200 senger på Akademiet og 200 i Raulandsfjell. pr bruksdøgn

15

16 Gjennom den såkalte «ombyttemodellen» bygges i 2017/2018 rundt 200 nye varme senger, lokalisert Ombyttemodellen3) ved Rugdeheisen, Holtardalen og Vierli. Dette vil for- Salg- og tilbakeleie er en ordning som er i bruk flere steder i landet. Det som skiller Vinje kommune fra sterke de sentrale områdene på fjellet. Gitt at de andre kommuner er at kommunen har hatt en ordning der man etter 8 år kan søke om dispensasjon nye anleggene får en kapasitetsutnyttelse på rundt for bruksendring av sin enhet. I de andre kommunene gjelder evigvarende utleieplikt i 70% av året. 30% på årsbasis vil dette tilføre Rauland opp mot 20 000 nye kommersielle gjestedøgn på år. Ordningen i kommunen har ikke fungert helt som tiltenkt da en del enheter har blitt solgt uten at kjøper nødvendigvis har fått tilstrekkelig informasjon fra selger om hvilke krav som gjelder for en I tillegg er det innenfor planområdet regulert for 900 næringseiendom og hvordan en skal forholde seg til utleieplikten. I tillegg har mange bevisst prøvd å nye hytter. Basert på Menons beregninger (se note unngå utleieplikten på ulike måter. Ettersom mange hytteeiere ikke ønsker å leie ut i den grad som er 1) vil disse ved realisering tilføre Rauland ytterligere­­ krav for at bruken skal komme inn under næringsbegrepet, har Vinje kommune presentert et alter­ 135 000 gjestedøgn pr år. Erfaringene er imidlertid nativ som kan gi grunnlag for å innvilge dispensasjon for bruksendring etter pbl. §19-2. at utbyggingen ofte blir noe lavere enn det som er regulert. Dette alternativet blir kalt «ombyttemodellen». Ved bruk av ombyttemodellen erstatter man (dersom man kommer inn under vedtaket av 09.12.2004) 25% av sengekapasiteten i sin enhet med nye utleie- Om all planlagt utbygging gjennomføres vil Rauland senger i et tilknytt egnet området. Ved bruk av denne modellen vil en kunne innfri de vilkåra som er om noen år ha rundt 600 000 gjestedøgn, av disse vedtatt i pbl. §19-2 for at en dispensasjon skal kunne bli innvilget. Ombyttemodellen er presentert som rundt 20% knyttet til kommersielle anlegg, gitt at et alternativ til hvordan man kan innfri pbl. §19-2 og er en frivillig løsning presentert fra kommunen. kapasitetsutnyttelsen holdes på dagens nivå. Dette Dersom man ikke ønsker å benytte seg av dette alternativet kan en fortsette med utleie eller søke ordi- betyr at Rauland også i fremtiden vil være et stort nær dispensasjon for bruksendring i samsvar med pbl. §19-2. For at en dispensasjon for bruksendring hytteområde i Vinje kommune. Dette er tråd med skal kunne bli innvilget må vilkåra vedtatt i loven være innfridd. utviklingen en ser på mange norske fjelldestina­ sjoner (se feks Menon «Ringvirkninger av reiseli- vet i Vinje» 2016; 14-15, 20) og en viktig premiss for utforming av fremtidige strategier. 3) Kilde Vinje kommune

17 3.2. Verdiskaping i reiselivet på Rauland Gjest i 3.2.1 Generelt om reiseliv som næring kommersielle Hytteeier Reiselivsnæringen er ikke en næring i tradisjonell for- anlegg stand, men et verdiskapingssystem bestående av aktør­ er som leverer varer og tjenester til mennesker som Heiskort X X oppholder seg borte fra hjemstedet. Dette betyr at hvem Restaurant/servering X X som kan betegnes som «reiselivsaktører»­ varierer fra sted til sted. På steder med mye hytteturister vil for eks­ Matbutikk (X) X empel både håndverk­ere, grunneiere og løypelag være viktige reiselivsaktører. Sportsbutikk X X Forskjellen på reiselivsnæringen og vareproduser­ende Annen handel (jernvare, interiør, klær etc.) X næringer er at kunden bringes til lokalsamfunnet. Mens en vareproduserende næring­ sender det ferdige Andre servicetilbud (X) X produktet fra fabrikken, vil reiselivsnæringen handle om å hente kunden til produktet ( såkalt fremmøte- Lokale kulturtilbud X X basert tjeneste). Reiselivsaktiviteten importerer altså kjøpekraft til lokalsamfunnet. Dette gjør at reiselivet Håndverkere X bidrar til å opprettholde et service- og handelstilbud som er større og bedre enn det størrelsen på lokal­ Bygg og anlegg (X) X befolkningen tilsier. Kommunale inntekter (X) X Det er også viktig å ha med seg at ulike typer gjest­er har ulikt forbruk. Hytteeierne vil ha et forbruk som på man- Tabell 3.2: Illustrasjon forbruk i lokalsamfunnet fra hhv. gjester i kommersielle anlegg og hytteeiere. Parantes betyr mindre betydning. ge måter likner mer på det lokal­befolkningen har, mens gjester i kommersielle anlegg primært har et konsum knyttet til overnatting, servering og aktivitet. For lokal- samfunnet kan altså det å ha flere typer gjest­er bidra til at flest mulig lokale aktører får sin del av reiselivskon- sumet. Dette er illustrert i tabell 3.2. 3.2.2 Verdiskaping knyttet til hytter I følge SSB er Vinje den 4 største hyttekommunen i Norge, med 4 981 hytter (se tabell 3.3). Vinje er også den kommunen som i de senere år har hatt sterkest vekst i antall fritidsboliger, med hele 67% vekst fra 2000-2017. Innenfor utredningsområdet er det pr 2017 ca 1840 hytter. Tabell 3.3 oversikt over største hyttekommuner i Norge (kilde SSB).

18 Illustrasjon 3.5: Sammenstilling fritidsboliger i Rukkemo - Torvetjønn, pr 2017 (Kilde Asplan Viak)

Som det fremkommer av illustrasjon 3.5 er fritidsboligene i Rukkemo - Torvetjønn for en stor del bygget kon- sentrert i nærheten av hovedveien og skiheisene. En slik «ski inn – ski ut» eller «gå inn – gå ut» er hensikts- messig arealbruk både for å sikre tilgang til natur og skiheiser, og for å redusere behovet for i interntransport.

Illustrasjon 3.6-3.9 viser utbyggingen i de ulike periodene. Som det fremgår er mesteparten av hyttene bygget fra 2000 og frem til idag.

Kartene ligger i A4-format i vedlegg.

19 Kart 3.6: fritidsboliger Rukkemo - Torvetjønn bygd før 1980. (Kilde Matrikkelen/Asplan Viak) Kart 3.7: fritidsboliger Rukkemo - Torvetjønn bygd 1980-1990. (Kilde Matrikkelen/Asplan Viak)

Kart 3.8: fritidsboliger Rukkemo - Torvetjønn bygd før 1990-2000. (Kilde Matrikkelen/Asplan Viak) Kart 3.9: fritidsboliger Rukkemo - Torvetjønn bygd før 2000-2017 (Kilde Matrikkelen/Asplan Viak)

20 Inntektene fra hyttebyggingen kan grovt sett deles i i vintersesongen. Merforbruket i vintersesongen tre hovedgrupper: er primært knyttet til skiheis, men også noe høy- • Inntekter knyttet til tomtesalg og bygging ere matvarekostnader. Hvis en tar utgangspunkt i et gjennomsnittskonsum på kr 300 pr hyttegjeste- • Faste kostnader – for eksempel strøm, brøy- døgn, vil de 330 000 hyttegjestedøgnene på Rauland ting, kommunale avgifter representere et lokalt konsum på rundt kr 100 mil- Konsum ved bruk – dvs. hyttegjestenes forbruk • lioner pr år. på Rauland 3.2.3 Kommersielle reiselivsaktører I Menons verdiskapingsanalyse for Vinje anslås Som det fremkommer av kartillustrasjon 3.10 har det at tomtesalg og hyttebygging i Vinje bare i 2015 Rauland relativt få kommersielle reiselivsaktører. utgjorde rundt kr 500 millioner. Det er vanskelig å si De kommersielle aktørene som er der ser imidler- hvor mye av dette som er knyttet til utviklingen på tid ut til å samarbeide godt, både gjennom desti- Rauland spesielt. Menon beregner at kr 275 milli- nasjonsselskapet Rauland Turist og mer uformelt. oner av de kr 500 millionene tilfalt lokale aktører. Menon kommenterer imidlertid at måten man har Med kommersielle aktører mener vi aktører som organisert utbyggingen på Rauland på, der lokale jobber med å trekke gjester til sine anlegg i hele/ aktører selv tar hånd om tomteklargjøring og bygg­ deler av året, for eksempel hotell, selvhusholds- ing, gjør at den lokale verdiskapingen på Rauland anlegg, lokale bookingfirmaer, skisentre, aktivi- sannsynligvis er høyere enn i mange andre hytte- tetsselskaper osv. De kommersielle aktørene er områder. med andre ord helt avgjørende for at destinasjonen skal synes i markedet, og for å få til et mest mulig Verdiskapingsanalysen (Menon 2016;28) refererer helårig reiseliv. også til en undersøkelse fra Nore og Uvdal som viser at faste kostnader pr år for moderne hytter De kommersielle aktørene er i svært stor grad kon- var kr 52 500, hvorav 33 700 tilfalt lokalsamfunnet. tinuerlig opptatt av å opprettholde kvalitet, utvikle Med faste kostnader menes her kjøp av håndverk­ tilbud og på andre måter sikre at tilbudene på rei- ertjenester, redskaper, strøm, brøyting, vann og semålet fremstår som attraktive og konkurranse­ avløp, møbler, dvs. kostnader som ikke er direkte dyktige. De kommersielle aktørene kan sies å være knyttet til bruk. Menons beregninger er at rundt kr en motor for utvikling av reisemålet. 20 000 av de faste kostnadene knyttet til hyttene i Kostnadsnivå og økt etterspørsel etter selvhushold Vinje tilfaller lokale aktører, primært aktører innen gjør at de mange norske ferie- og fritidsreisemål bygg- og anleggsbransjen, samt kommunen i form får færre fullservicehotell. Hotellene har derfor av kommunale avgifter. For Rauland som har rundt på mange reisemål fått en mindre viktig rolle som 2000 private hytter vil dette tilsi en lokal omsetning driver av utviklingen. Økt etterspørsel etter opp­ på rundt kr 40 millioner pr år. levelser gjør imidlertid at opplevelses- og aktivi- I tillegg beregnes forbruk pr døgn fra hyttegjes- tetsaktører får en stadig viktigere rolle, også fordi ter til å være kr 245 i sommersesongen og kr 335 disse har tilbud som gir grunn til besøk (reason to

21 go), både for gjester i kommersielle anlegg og en stadig økende hyttebefolkning. Det er altså viktig for Rauland å ha en kjerne av kommersielle aktører – både for å sikre varme senger med tradisjonelle turister, men også for å opprettholde grunnleggende infrastruktur og sentrale opplevelsestilbud for hytteeierne. Verdiskapingsanalysen (Menon, 2016) viser at gjester i kommersielle anlegg representerer høyere konsum pr dag enn hyttegjestene. Dette skyldes naturlig nok at disse gjestene betaler for overnatting. I tillegg vil gjester i kommersielle anlegg bruke mer penger på skiheis fordi de kjøper dags- eller ukeskort i motsetning til hytteeierne som vanligvis har årskort. På Norefjell regner en med at en seng som går i kommersiell utleie ge- nererer en årsomsetning på kr 20 000 til skiheisen, mens en hytteseng kun genererer kr 5 000 pr år. Som vi var inne på i punkt 3.2.2 betyr imidlertid hyttegjestene mye for omsetning i andre næringer.

Illustrasjon 3.10: Kartillustrasjon kommersielle aktører på Rauland (Asplan Viak)

22 3.2.4 Rauland Turist AS 3.3 Hva sier interessentene på Rauland Det ble også gjennomført samtaler med bla. reise- Rauland Turist AS ble etablert i 1994 og feirer i 2019 I forbindelse med forstudiet ble det gjennomført livsaktører, grunneiere, Color Line, representanter sitt 25 –årsjubileum som destinasjonsselskap i Vinje en elektronisk undersøkelse (Questback) til hytte­ fra handels­stand, idrettslag og flere andre aktører. kommune. Selskapet har 70 aksjonærer og en eiere, gjester i kommersielle anlegg og lokalbefolk- En oppsummering av undersøkelsene følger ved- aksje­kapital på kr. 641.000. De største aksjonærene ning. Totalt ble undersøkelsen sendt til 3881 unike lagt til denne rapporten. Nedenfor gjengir vi kun de er Rauland Skisenter, Vinje kommune og Rauland e-postadresser4) I tillegg var det linker til under­ viktigste funnene. Vi legger særlig vekt på å trekke Høgfjellshotell. Driftsinntektene var i 2017 i over- søkelsen fra FB-sidene til Vinje kommune, IL Dyre frem tilbud som respondentene er fornøyd med og kant av 6 mill. Av dette utgjør finansiering fra kom- Vaa og Rauland Turist. Totalt antall svar var 2072. I som man må ta vare på, samt tilbud som respon- munen 1,5 mill. og bedriftene bidrar hvert år med tillegg ble det sendt ut en undersøkelse via adres- dentene sier kan forbedres, ettersom også dette ca.1,2 mill. til drift av fellestiltak. seregisteret til Rauland Skisenter som også dekket representerer viktig utviklingspotensial. gjester i kommersielle overnattingsanlegg. Totalt Arbeidsoppgavene til Rauland Turist er todelt. var dette 1500 utsendelser, og det kom inn 443 svar. 4) Databasen som benyttes til nyhetsbrev fra Rauland Turist. En del gjelder avtale med Vinje kommune som kommunens destinasjonsselskap og den andre delen gjelder egen virksomhet for næringslivet på Rauland med vekt på prosjekt/tiltak og samarbeid Interessentanalyse med andre. Det er to personer knyttet til selskapet, hvorav en er turistsjef for Vinje kommune. Interessentanalysen viser at Rauland blir betraktet som et godt sted å bo, feriere Følgende oppgaver ivaretas av Rauland Turist: i egen hytte og besøke som turist. • Ansvar for webportaler og nettsider for hele kommunen • Online booking • Videoproduksjon / presse / foto • Drift av turistkontor Markedsansvarlig for Telemark Superski HYTTEEIERE: KOMMERSIELLE GJESTER: COLORLINE: REISELIVSAKTØRER: LOKALBEFOLKNING: • Liker at Rauland er en familie- Ønsker å være sammen med Rauland er CLs største vinter- Positiv utvikling både på det norske Ser betydningen av reiseliv, men vennlig og «ujålete» destinasjon. familie/venner for å ta del av destinasjon. God tilgjengelighet fra og danske markedet vinterstid. delte meninger om utviklingen i • Fellesmarkedsføring Setter pris på de gode naturbaserte aktiviteter som Danmark, god kapasitet på Må ha en tillstrekkelig og fjellet. Store økonomiske interesser langrennsløypene og et variert langrenn og turgåing. Alpintilbudet preferert overnatting (selvhus- forutsigbar kapasitet av varme ifm med hytteutbygging skaper Utvikling av nye websider for bedrifter og løypenett. er bra, men litt mindre viktig. hold). Familievennlig med tilfreds- senger hele året. Styrke posisjonen utfordringer. Ressursfordelingen • Utviklingspotensiale knyttet til Stor grad av gjenkjøp. stillende alpintilbud og svært godt som en attraktiv langrenns- kan oppleves som urettferdig; langrennstilbud. destinasjon med et godt både alpin- og barmarktilbudet Utviklingspotensiale rundt noen selger tomter mens andre destinasjoner alpintilbud. Tilrettelegge (spesielt flere tilrettelagte og serveringstilbud og Krossen som CL mener at Rauland bør videre- holder friareal. naturbaserte aktiviteter merkede turstier) samt Krossen sentrum/handelssted. utvikle alpintilbudet og tilrette- Utviklingspotensiale er Krossen sommerstid (spesielt for norske, • Administrasjon/IT/Tellus reiselivsbase som et attraktivt handels- og legge for lavterskel utendørs aktivi- som handelssted og møteplass danske og nederlandske gjester) servicesenter. teter i sommersesongen. Koble med et utvidet serveringstilbud. Rauland mot tilbudene på Rjukan. Flere gang- og sykkelveier.

23 3.3.1 Hytteeierne Det ble gjennomført en undersøkelse blant hytteei- markssesongen er viktig for dem nå. I tillegg sosialt samvær. Vi ser også av kommentarene fra erne på Rauland og totalt fikk en 1196 svar.5) renovasjon samt informasjon om Rauland som hytteeierne at man setter pris på at Rauland er en viktige tilbud. rolig og familievennlig destinasjon. 60% av hytteeierne på Rauland kommer fra • • De viktigste aktivitetene under helgetur/ferie Grenlandsområdet (30%), Telemark for øvrig Undersøkelsen bekrefter også at hytteeierne er for- på Rauland er nettopp langrenn og vandring (16%) og Vestfold (14%). nøyd med det de oppfatter som viktige tilbud (rød samt å være sammen med familie/venner, sirkel i illustrasjonen). Se illustrasjon 3.12 som • 97% oppgir at man eier hytta/leiligheten selv nyte stillheten/ta det med ro og spise god mat. eller av familien. Det ser derfor ut som om det oppsummerer respondentens rangering av tilbud­ • Så godt som alle hytteeierne (95%) kjøper er få firmahytter på Rauland. ene i forhold til betydning og tilfredshet. Denne sor- dagligvarer på Rauland, men også andre for- teringen viser altså hva respondentene oppfatter • 65% har eid hytta si mindre enn 10 år. bruksvarer som eksempelvis blomster, interiør som viktig, og hvor tilfreds respondentene er med • 70% er barnefamilier med barn i alderen 0-16 og sportsutstyr (65%). Flere kjøper drivstoff og tilbudene. Illustrasjonen gir et godt prioriterings- år og 30% av familiene har ungdommer i håndverkertjenester, kun rundt 10% oppgir at grunnlag for videre utviklingsarbeid. Det kan være alderen 16-18 år (det er en overlapping her de kjøper hytteservicetjenester. da noen har barn i begge kategorier). hensiktsmessig å gjennomføre dybdesamtaler med • Rundt 75% av respondentene oppgir at man et ti-talls hytteeiere for å få mer detaljert kunnskap. • Hyttene brukes i hovedsak i skisesongen, samt betaler og bidrar til «Gje låm»-ordningen. Det i påsken og en del om høsten. Mange sier også er mange grunner til at man ikke deltar i Gje Undersøkelsen viser at respondentene er særlig at de feirer nyttår på hytta. låm ordningen (eksempelvis at dette er en tilfreds med langrennstilbudet. Basert på kom- • 85% av respondentene oppgir at de bruker kommunal oppgave, kjenner ikke ordningen, mentarer i undersøkelsen ser man imidlertid et hytta mer enn 25 døgn i året, av disse bruker går ikke på ski eller rett og slett «vet ikke»). forbedringspotensial knyttet til tidligløyper og pre- 35% hytta mer enn 50 døgn pr år. • Overraskende få bruker skibussen, 30% bruker parering som er viktig å ta hensyn hvis målet er å • Viktigste årsak til å kjøpe hytte på Rauland den mellom 1-4 ganger pr sesong og ca 50% være blandt de 5 mest attraktive langrennsdestina- er fint fjellområde (over 90%), bra langrenns­ bruker den aldri. sjonene i Norge. tilbud (ca 85%), fint terreng for fotturer på Over 90% av hytteeierne er fornøyd eller • Det er et forbedringspotensiale knyttet til merking barmark (ca 75%). Bra alpintilbud var viktig for svært fornøyd med Rauland som feriested. rundt 55%. og tilrettelegging av både eksisterende og nye tur- stier. Tilbud som er av betydning, men ikke fullt så • Ikke overraskende oppgir respondentene Totalt sett indikerer dette at den typiske hytteeier- viktige, men som man kan vinne på å forbedre er derfor at kvaliteten på langrennsløypene, en på Rauland ønsker et hytteliv med tradisjonelle knyttet til alpintilbudet, Krossen som knutepunkt, løypenettet (lengde og variasjon), turstier i bar- aktiviteter som langrenn, vandring, avslapning og handelstilbudet, lokalmat og kulturtilbudet.

5) Database med e-postadresser fra alle som mottar nyhetsbrev fra Rauland Turist.

24 Illustrasjon 3.11: Hytteeiernes rangering av tilbud i forhold til betydning og tilfredshet 5 Svært viktig

A B

K S 4 R

F G D O 1 2 3 4 5 P Ikke fornøyd Svært fornøyd E I C L Q A Langrennsløyper H B Løypenett C Skibussen D Alpintilbudet E Gang- og sykkelstier F Handelstilbudet N G ”Krossen” som sentrum 2 H Handelstilbud i Åmot I Servering og uteliv K Turstier L Sykkelstier i terreng N Rulleskiløyper O Lokalmat P Kulturtilbud Q Sportsarrangementer R Renovasjon 1 Ikke viktig S Informasjon om Rauland

25 3.3.2 Gjester i kommersielle anlegg Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse hadde feriert 2 eller flere ganger på Rauland fornøyde med Rauland som feriested ( 85%) som hytteeierundersøkelsen, men rettet mot gjest­ (ca 35% hadde feriert 5 eller flere ganger på er i kommersielle anlegg.6) 733 gjester/turister fra Rauland). Gjester som bor på kommersielle overnattingsbe- Skandinavia besvarte undersøkelsen. • Begrunnelsen for å velge Rauland som reise- drifter er spesielt fornøyde med den flotte natu- mål sammenfaller i stor grad med hytteeierne ren generelt og fjellterrenget spesielt. Man opp- • Kjennetegnet for respondentene er at 60% dvs bruke langrennstilbudet, gå turer i fjellet, fatter Rauland som en familievennlig destinasjon bodde i hytte/leilighet og ca 30% på hotell. nyte stillheten og ta det med ro, spise god med gode turmuligheter både sommer og vinter. • 60% av oppholdene var i vintersesongen, mat og det aller viktigste handler om å være Rauland oppfattes også som en snøsikker destina- 30% sommer og 30% høst (flere svar mulig). sammen med venner og familie. sjon. Gjestene oppgir at man savner et større utbud • Barnefamilier utgjorde 55% av de ferierende. • Majoriteten av gjester/turister som har feriert av serveringssteder og at tilbudet på eksisterende • Rauland viser seg å være et reisemål for på Rauland oppgir at de er fornøyde eller serveringssteder bør utvikles videre bla. med mer gjenkjøp da rundt 70% av respondentene svært lokalmat. 6) E-post adresser fra kunder til Rauland Skisenter (overnatting) samt databasen til Rauland Turist.

26 Illustrasjon 3.12: De kommersielle gjestenes rangering av tilbud i forhold til betydning og tilfredshet

27

28 3.3.3 Color Line ColorLine er den største operatøren på Rauland, • Erfaringen fra Trysil er at flere folk i private ne på Rjukan i markedsføringen av Rauland, og har også Rauland som sin viktigste destinasjon hytter om sommeren gjør destinasjonen mer særlig ift barmarksesongen. i Norge. Majoriteten er danske barnefamilier som attraktiv også for turister (en levende sommer- • Langrennstilbudet må løftes (grunnforhold, foretrekker å feriere i selvhushold i vintersesongen. destinasjon). kvalitet, infrastruktur, skilting). Om Rauland sier ColorLine: • Kronekurs og endret holdning gir et økt poten- • Forsterke infrastrukturen av eksisterende • Rauland er lett tilgjengelig fra Danmark, sial for å selge dagligvarer til danske gjester. naturbaserte tilbud ; vandring/turløyper, særlig fra Jylland og Fyn. sykkelløyper inkl. skilting og informasjon. 3.3.4 Reiselivsaktører og andre • Danske gjester foretrekker å bo på hytter og For å skaffe innsikt om reiselivsnæringens ønsker • Stier og løyper må inn i kommunedelplanen leiligheter da det er av stor betyning å være og behov ble det gjennomført samtaler med et ut- • Samarbeid mellom aktørene i hele kommunen tett sammen med familien (gjerne flere gene- valg reiselivsaktører og andre næringsaktører med er viktig. rasjoner sammen) og man vil gjerne lage mat relasjon til reiselivet på Rauland. Gjennom samtal­ • Holde trykket oppe på markedsføringen av sammen på hytta. Rauland kan tilby god ene ble det bla. pekt på følgende: Rauland som reisemål. kapasitet av slike boenheter som ColorLine • En kritisk masse med «varme senger»/turister • Kommunen må gi gode rammebetingelser for ønsker for sine gjester. er avgjørende for utviklingen av Rauland. næringsutvikling. • Rauland er en snøsikker destinasjon med Det må være tilstrekkelig kapasitet og • 3.3.5 Lokalbefolkningen bra alpintilbud i kombinasjon med et godt forutsigbar tilgang til «varme senger», I forstudiet var det også viktig å skaffe innsikt om langrennstilbud. spesielt selvhushold, i vintersesongen. lokalbefolkningens holdninger til reise­livsnæringen • Rauland er en familievennlig destinasjon hvor Det er en positiv utvikling om vinteren med • og til den stadig økende turismen i bygda. Det ble flere generasjoner kan hygge seg sammen. nordiske gjester (først og fremst dansker og derfor gjennomført en elektronisk undersøkelse Et skisenter med forutsigbare åpningstider er nordmenn). • blant de lok­ale innbyggerne7) i tillegg til intervju- viktig. Skisenteret bør imidlertid videreutvikles­ • Danske/nederlandske gjester som ferierer er med en rekke næringsaktører. 423 personer har for å ikke tape kampen om gjestene til andre på Rauland om sommeren ønsker natur- besvart undersøkelsen (70% fra Rauland og 30% fra destinasjoner. baserte aktiviteter. Vinje kommune ellers). Svarene som kom inn kan • At det er viktig med forutsigbarhet i tilgjenge- • I perioden mai-september har Rauland imidlertid også forstås som signal­er om hva lokal- lig kapasitet, dvs. en eller få aktører som har Høgfjellshotell et marked som tiltrekker seg befolkningen ønsker - uavhengig av reiselivsutvik- kontroll på kapasiteten av «de riktige boenhe- bussgrupper og i sentrum opplever handels- lingen. tene» (se punkt over). standen stor pågang av internasjonale turister • At det er et potensial i økt i sommertrafikk til på gjennomreise med bil/bobil/motorsykkel. Hovedfunnene viser at: Telemark/Rauland. Da må imidlertid sommer- Man bør tilrettelegge for flere tilbud som kan • Rauland oppfattes som et godt sted å bo hvor tilbudet utvikles med lavterskelaktiviteter som forlenge oppholdstiden og dermed gi økt inn- man føler en god samhørighet, at det er godt kan gjennomføres på egenhånd; tilrettelegging tjening for aktørene. tilrettelagt for barnefamilier og at man har et av merkede stier, sykkelløyper, enkle turtilbud • Det et en økt interesse for barmarkstilbud bra utbud av fritidsaktiviteter. og synliggjøring av disse. Samtidig er det viktig som vandreturer til Falkeriset, Vidsyn, fiske, • Innbyggernes vurdering av det mest positive å spille på tilbudene som er på Rjukan og elgsafari m.m. ved å bo på Rauland er sammenfallende med samarbeid med aktørene der. • Aktørene på Rauland bør benytte attraksjone- hytteeierne og turistenes synspunkter. Natur, 7) Adresser fra databasen til Rauland Turist samt link via kommunens FB-sider og FB-sidene til IL Dyre Vaa.

29 rolige omgivelser, mangfoldig friluftsliv og • Innbyggerne ønsker flere hyggelige møte­ kultur er viktige bokvaliteter. plasser og serveringssteder. • Innbyggerne på Rauland er generelt positive • Delte meninger om hytteutbygging og økt til reiselivet og 85% av respondentene mener turis­me som kommer i konflikt med stillhet/ at reiselivsnæringen har meget stor eller stor urørt natur/reinsdyr/beitedyr/økt trafikk etc betydning for Rauland. som for mange er grunnen til at man ønsker • Store økonomiske interesser ifm med hytte­ å bo på Rauland. utbygging skaper utfordringer. Mange opple- • 35% av lokalbefolkningen deltar i Gje låm ord- ver ressursfordelingen som urettferdig; noen ningen, fremst pga at man ikke bruker lang- selger tomter mens andre holder friareal. rennstilbudet, men også mange som oppgir at • Grunneiere/ primær­næringen/reiselivs­ man ikke kjenner til ordningen. næringen /idrettslaget må samarbeide godt. Som det fremgår av illustrasjon 3.13 er det to for- Turister kan skape konflikt med primær­ • hold som har et utviklingspotensiale sett fra lokal- næringen; gjelder spesielt hunder som ikke befolkningens ståsted; tilrettelegging av gang- og går i bånd i områder med beitedyr sykkelveier og servering/uteliv. Lokalbefolkningen • Økt turisme fører til økt trafikk. Man ønsker peker også på et forbedringspotensial knyttet til å forbedre de trafikale forholdene; i hovedsak Krossen og handelstilbudet der. Renovasjon range- tilrettelegging av gang/sykkelvei langs hoved- res som viktig og samtidig noe man er godt fornøyd veien samt parkeringsforhold både i sentrum med. Både langrennstilbudet og løypenettet er man og på fjellet. godt tilfreds med.

30 Illustrasjon 3.13: Lokalbefolkningens rangering av tilbud i forhold til betydning og tilfredshet

31 KAPITTEL 4 VIKTIGE PREMISSER FOR UTVIKLING AV RAULAND

32 4.1 Raulands utgangspunkt 4.2 Konkurransesituasjonen i fjellturismen Tollefsen og Arne Pålgårdhaugen og Norefjell eies Gjeste-, aktør- og innbyggerundersøkelsene som Fjellturismen er en konkurranseintensiv sektor, av Blystad og Adolfsen. er referert i punkt 3.3 viser at både hytteeiere og med krav til både kapital og kompetanse. Tradisjo- Rauland er omsetningsmessig det 11. største alpin­ kommersielle gjester er fornøyd med tilbudene på nelt har dette særlig vært en utfordring på alpin­ anlegget i Norge (se tabell 4.1.). Rauland scorer ge- Rauland. Særlig er det naturen, langrennstilbudet destinasjonene. De senere årene har imidlertid nerelt også godt på terrengparken og på at anlegget og det at det er en «usnobbete destinasjon» som økte krav til god preparering og tidligsnø gjort at er familievennlig. I skimagasinet FriFlyt (27.11.17) scorer høyt. Alpintilbudet vurderes også som til- også langrennsektoren blir mer kapital- og kom- ble Rauland trukket fram som et av Norges 5 mest fredsstillende. Samtidig er det tydelige signaler om petansekrevende. For å sikre helårig attraksjons- komplette skienter «To gode naboer», nettopp på forbedringspotensial både når det gjelder langrenn, kraft, og dermed også arbeidsplasser, investerer bakgrunn av kombinasjonen skogskjøring i norges­ alpint og barmark. mange destinasjoner nå også i opplevelsesrettet toppen og landets beste terrengparker. infrastruktur i sommersesongen. Eksempelvis har Den utbygging en har hatt av nye hytter senere år Trysil planlagt investeringer på opp til kr 25 mill for vil ha bidratt til økt belastning på den opplevelses- å utvikle sykkeltilbud i sommersesongen. Se for øv- baserte infrastrukturen som alpinanlegg, løyper og rig egen ramme i punkt 4.2.3. stier mm. At en ikke får mer kritiske kommentarer til dette i undersøkelsene, er derfor positivt. Tilbudet som leveres på fjelldestinasjonene er i ut- Undersøkelsene viser videre at både hytteeiere og gangspunktet relativt likt: det handler om tilrette­ gjester i kommersielle senger er opptatt av å kunne legging i natur, overnatting og mat. Det destina- drive tradisjonelle fjellaktiviteter knyttet til ski, tu- sjonene kan skille seg ut på er hvordan ting gjøres, rer og sosialt samvær. Hvis tilbudene legges til rette dvs. atmosfæren på stedet, kvaliteten både på fy- er gjestene altså relativt selvgående. Det er derfor sisk tilrettelegging og opplevelser og ikke minst ikke tvil om at det viktigste en kan gjøre fremover er gjennomføringsevne. å kontinuerlig jobbe med å tilrettelegge for at gjest­ Behovet for kapital og kompetanse gjør at en på ene selv kan skape de gode opplevelsene. fjelldestinasjonene ser en utvikling der de store I følge Menons konkurranseevneanalyse (Menon destinasjonene blir stadig større, og der helårighet 2017), vil tilgjengelig areal innenfor kommune- blir stadig viktigere både for å oppnå lønnsomhet og delplanområdet Rukkemo-Torvetjønn, gitt sam- å beholde kompetent personal. I punkt 4.2.1-4.2.3 me vekst, være utnyttet innen 2032. Konjunktur­ går vi gjennom de viktigste innsatsområdene. endringer, markedsforhold mm kan også bidra til at veksten i hyttebygging avtar før det. Det er derfor 4.2.1 Alpint viktig at Rauland allerede nå tar grep for å sikre he- Ser en på de største alpinanleggene målt etter lårig attraksjonskraft og dermed økt verdiskaping omsetning 2016/2017 viser det seg at anlegg­ både fra hytteeiere og gjester i kommersielle senger. ene gjennomgående har sterke eiere: Trysil og Hemsedal eies av børsnoterte Skistar, Hafjell Videre gjennomgår vi de viktigste utfordringene og Kvitfjell eies av Alpinco (Bjørn Krogh Borgen, som gjelder alle fjelldestinasjoner og som også vil Anders og Arthur Buchard mfl), Oslo Vinterpark har være avgjørende for Rauland fremover. bla Selvaag-gruppen på eiersiden, Geilo eies av Ivar

33 Med den konkurransesituasjonen som er i fjell- turismen i dag vil det kreve kontinuerlig utvikling å holde posisjonen som ett av de største i årene fremover. Alpinanlegget har allerede i dag behov for oppgraderinger. Den betydningen det har som opp­ levelsesmessig infrastruktur for hele Rauland tilsi- er at det, om nødvendig, kan være hensiktsmessig å finansiere deler av oppgraderingen som et felles- gode.

Tabell 4.1 Omsetningstall norske alpinanlegg 2015/2016 7) og 2016/2017 (Kilde: Alpinanleggenes landsforening)

34 > PRISUTVIKLING, forts.

FIGUR 3 // Prisutvikling fritidsboliger på fjellet historisk 4.2.2. Langrenn Økt interesse for langrenn gjør at langrennstilbudet blir stadig viktigere både 1,9 for gjester i kommersielle senger og for salg av tomter og fritidsboliger. 1,8 Figur 4.2 viser medianprisen 8) for fritidsboliger på et utvalg av fjelldestinasjo- 1,7 ner. Som det fremkommer av denne er det ikke entydig at alpintilbudet er det 1,6 som gir høyest pris. For eksempel ligger medianprisen i Vinje over mer alpin- 1,5 tunge destinasjoner som Geilo, Hemsedal osv. Den økte interessen for langrenn > PRISUTVIKLING, forts. l i n g 1,4 illustreres også av at prisene på typiske langrennsdestinasjoner de seneste åre- v i k neFIGUR har 2 // øktFiguren mer viser medianprisenenn på alpindestinasjonene. for fritidsbolig på utvalgte fjelldestinasjoner. Se illustrasjon 4.3. i s u t 1,3 P r 1,2 CouncilName (group) FLÅ 3 250 000 1,1

ØYER (Hafjell mfl.) 2 990 000 1,0 SIRDAL (Sirdal mfl.) 2 990 000 0,9 TINN (Gaustadblikk mfl.) 2 820 000 0,8 NES (B.) (Nesbyen mfl.) 2 750 000 VINJE (Rauland og Haukelifjell 02/03FY 2003/0404 04/05FY 2005/0606 06/07FY 2007/0808 08/09FY 2009/1010 10/11FY 2011/1212 12/13FY 2013/1414 14/15FY 20115/166 16/17FY 2018 2 700 000 mfl.) HOL (Geilo, Ustaoset og Fjellet alpint Fjellet Langrenn 2 680 000 Haugastøl mfl.) Fjellet alpint Fjellet langrenn BYKLE (Hovden mfl.) 2 625 000

GOL 2 525 000 Illustrasjon 4.3: Prisutviklingen på hhv. langrenns- og alpindestinasjoner (Kilde: Eiendom Norge)

HEMSEDAL 2 522 500

ØYSTRE SLIDRE (Beitostølen mfl.) 2 500 000 FIGUR 4 // Tolvmåneders nominell prisendring. Fritidsboliger på fjellet, langrenn og alpint. Månedstall. Prosent.

VOSS 2 400 000 Sjusjøen er den største og mest anerkjente langrennsdestinasjonen i Norge i dag.

OPPDAL 2 360 000 Her finnes 300 km med løyper som i henhold til kundeløftet skal være preparert 20% RINGEBU (Kvitfjell mfl.) 2 350 000 før kl 10.00 hver dag. Totalt budsjett er på kr 3,2 mill pr år. I tillegg kommer kr 1,5 NISSEDAL (Gautefall mfl.) 2 120 000 mill som brukes på kunstsnøanlegget på Natrudstilen. Andre store langrenns­ KVAM (Kvamskogen og Furedalen 2 100 000 mfl.) 15% KRØDSHERAD & SIGDAL destinasjoner i Norge er Beitostølen med et løypenett på 320 km og et budsjett på 2 000 000 (Norefjell og Haglebu mfl.) TRYSIL 1 900 000 rundt kr 1,9 mill, Geilo med et løypenett på 550 km og et budsjett på kr 5,4 mill og 10% ÅSERAL (Bortelid, Ljosland og 1 862 500 Gålå med et løypenett på 260 km og et budsjett på kr 1,5 mill. Eiekrapen mfl.) RINGSAKER (Sjusjøen mfl.) 1 705 083 5% NORD-AURDAL (Valdres mfl.) 1 565 000 Det er også interessant at Hafjell, som lenge har vært oppfattet som en typisk NORE OG UVDAL 1 555 000 alpindestinasjon, nå investerer rundt 30 millioner i et langrennstilbud rundt VESTRE SLIDRE 1 550 000 Mosetertoppen.0% Se for øvrig egen artikkel. GAUSDAL (Skeikampen mfl.) 1 467 500

RINGERIKE 1 132 500 Markedets-5% krav om å komme tidlig på ski, gjør det også nødvendig å ha grunnpre- 0K 500K 1 000K 1 500K 2 000K 2 500K 3 000K 3 500K parering og snøproduksjon som sikrer tidligløyper allerede i oktober/november. Utvalgte kommuner er basert på den totale verdien av omsatte fritidsboliger. 03/04FY 20004/055 05/06FY 20006/077 07/08FY 20008/099 09/10FY 2010/1111 11/12FY 20112/133 13/14FY 20114/155 15/16FY 20116/177 Illustrasjon 4.2: Medianprisen på et utvalg fjelldestinasjoner (Kilde: Eiendom Norge) Region Fjellet alpint Fjellet Langrenn 8) Median finner man ved å stille opp alle dataene i stigende rekkefølge, og deretter velge ut det tallet som er Dette viser Fjellet at alpint det kreves Fjellet langrenn ressurser og langsiktig satsning for at Rauland skal ta akkurat i midten. Median påvirkes ikke på samme måte av enkeltobjekter som selges spesielt rimelig eller dyrt og derfor et bedre uttrykk enn gjennomsnitt en posisjon som blant de fem beste langrennsdestinasjonene i Norge fremover. EIENDOM NORGES FRITIDSBOLIGPRISSTATISTIKK. FJELLHYTTER 6 #boligprisstatistikken – Kilder: Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi

EIENDOM NORGES FRITIDSBOLIGPRISSTATISTIKK. FJELLHYTTER 4 #boligprisstatistikken – Kilder: Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi

35 4.2.3 Investeringer i barmarkstilbud Artikkel fra nettavisen Langrenn.com 1.april 2015 Som nevnt blir mer helårig trafikk stadig viktig­ ere for fjelldestinasjonene, først og fremst for å øke lønnsomheten og for bidra til mer helårige arbeidsplasser, noe som igjen er helt avgjørende for å få tilflytning.

De viktigste tilbudene i barmarksesongen er knyt- tet til sykling, vandring, ev også fiske For Rauland finnes det også et stort potensial for å knytte seg opp mot attraksjoner og opplevelser på Rjukan. En bør utvikle basekonsept der gjestene bor på Rauland. Dette er særlig relevant for internasjonale gjester.

Skiløyper rett utenfor hytteveggen på Mosetertoppen. Foto: Mosetertoppen Hafjell AS.

De neste årene vil vi gjøre flere folk vil ha, sier eiendomsmegler står langrenn generelt veldig sterkt investeringer som vil glede lang- Bente Stubberud i DNB Eiendom. blant det norske folk og du trenger rennsfolket, forteller Stein Plukke- Dagens hyttekjøpere har et større ikke løse heiskort for å gå på lang- rud, daglig leder i Mosetertoppen fokus på aktivitetstilbudet der de renn. Et annet viktig element er Hafjell AS, i forbindelse med pås- kjøper seg hytte enn hva de hadde at det er et høyt fokus på helse og ken og det som er høysesong for tidligere. Nå er det spesielt en akti- fysisk fostring, og da er langrenn hyttekjøp i fjellet. vitet som er viktigere enn andre og en aktivitet som bygger oppunder det er langrenn. dette. Nå rundt påsketider er det høyse- song for kjøp av hytter på fjellet, Vi ser at de som har et godt lang- Satser sterkt på langrenn og når det norske folk er på jakt et- rennsprodukt er de mest ettertrak- Denne tendensen har utvikleren på ter drømmehytta, da er det én ting tede stedene, forteller Bente Stub- Mosetertoppen i Hafjell virkelig som er viktigere enn andre ting, berud. tatt på alvor. nemlig langrenn. Vi ser en helt klar tendens i fritidsboligmarkedet Hva er årsaken til dette? Det er Siden første spadetak ble satt i jor- på fjellet med tanke på hva det er det flere grunner til. For det første den i 2007 har Mosetertoppen gått

36 Foto: Visit Rjukan pen ettersom det er her langrenn- eksempel på dette var da det skul- - Hvordan blir utviklingen av Mo- sløypene har sitt utgangspunkt på le stikkes trasé til lysløypa. Da setertoppen de neste årene? Det Hafjell, forklarer Plukkerud. valgte utviklerne å legge den på som har holdt igjen utviklingstak- de fineste delene av Mosetertop- ten på Mosetertoppen er regule- Ny rekord pen, der med best utsikt. Tanken ringsplanene som må godkjennes 2014 var et rekordår for Moseter- er at det skal være en opplevelse av kommunen. I februar ble den toppen med 52 solgte tomter. å gå i lysløypa, forklarer Stein siste reguleringsplanen rundt sta- Plukkerud. dionområdet godkjent. Dette be- Er det denne kombinasjonen av tyr at vi kan fortsette utviklingen et langrennstilbud i verdensklas- Løypekjøring prioriteres høyt av langrennsproduktet, sier en se og et alpintilbud i norgestop- Et annet viktig grep vi har gjort fornøyd Stein Plukkerud, før han pen som har gjort seg gjeldende er å sette fokus på preparering av avrunder; I de neste årene vil vi i salgsstatistikken også? Akkurat skiløypene. Målet er å ha topp gjøre flere investeringer som vil nå er det fokuset på vårt langrenn- preparerte løyper til en hver tid, glede langrennsfolket. sprodukt som tiltrekker seg kjø- sier Stein Plukkerud og tilføyer; pere. Det er stadig flere som har Løypene på Mosetertoppen prep- fått øynene opp for hvilke mulig- pes daglig av Hafjell Alpinsenter Broer gir planfri bevegelse i løypenettet. Foto: Mosetertoppen Hafjell AS. heter de får på Mosetertoppen. I og Øyer Turskiløyper. ”all in” på langrenn. Sjusjøen-området. tillegg til at langrennsløypa er rett på utsiden av hyttedøra er alle felt Stedet ligger like nord for Lille- Mye mere enn alpint på Mosetertoppen planlagt slik at hammer i Oppland og Mosetertop- Utfordringen på Hafjell er at folk det er muligheter for ski in/ski out pen seiler opp som en av de heteste flest har forbundet stedet med al- for alpint også, smiler Stein Pluk- og mest offensive langrennsområ- pint, men faktum er at Hafjell, i til- kerud. dene i Norge. legg til å være ett av Norges beste Skiløypa fikk topp utsikt Langrennsproduktet vårt har alpinanlegg, også kan tilby et av Mosetertoppen har brukt nærme- egentlig vært der hele tiden, men verdens beste langrennsprodukter re 30 millioner på å utvikle lang- folk har ikke vært klar over det. med utgangspunkt på Mosetertop- rennsfasilitetene de siste årene. Derfor har mye av jobben bestått pen, poengterer Stein Plukkerud, Det er blant annet blitt investert av å informere om de flotte mulig- før han raskt legger til; Og det bes- i en 6 kilometer lang lysløype hetene hos oss, sier daglig leder i te av alt er kombinasjonen lang- og skistadion. Vi tenker at det er Mosetertoppen Hafjell AS Stein renn og alpint. skiløypene som skal ha planfrie Plukkerud. - Det er flere destinasjoner som en- overganger, og ikke bilveiene, Han opplyser også at løypenettet ten har et topp langrennstilbud el- kommenterer Stein Plukkerud. rundt Mosetertoppen og Hafjell er ler et topp alpintilbud, men jeg tør Min erfaring er at det betaler seg i på over 600 kilometer i lengde, og påstå at det er ingen destinasjoner i lengden å gjøre ting skikkelig, og at dette er det samme løypenettet Norge som er mer komplett enn det det er også filosofien på Moseter- Landskapsbilde fra området rundt Mosetertoppen ved Hafjell. Lite som er tilknyttet Lillehammer- og Hafjell er, og spesielt Mosetertop- toppen - Alt skal være 100 %. Et å utsette på utsikten Foto: Mosetertoppen Hafjell AS.

37 Trysil har nå over de siste årene investert millioner­ i et stisykkeltilbud. Sykkelstiene er i utgangspunktet Destinasjon Trysil har nylig gjennomført en kartlegging som viser at over 70 personer har fått åpne for alle, de er altså å regne som en infrastruk- jobb som direkte følge av destinasjonens stisykkelsatsning. Trysil er dermed på god vei til å bli en tur, men sykkelutleie, instruksjon og økt etterspør- bærekraftig helårsdestinasjon. sel på hotell og spisesteder gir direkte effekt også Det er bare tre år siden skibygda Trysil tok sats og startet investeringene i sin nye sommersatsning, for arbeidsplasser og næringsutvikling. Barmark- stisykling. Målsetningen for destinasjonen er å utvikle en helårsdestinasjon som gir flere helårs satsningen er en del av arbeidet med å gjøre Trysil arbeidsplasser. En kartlegging gjennomført av Destinasjon Trysil blant 157 reiselivsrelaterte mer bærekraftig, i form av økt økonomisk bære- bedrifter viser at over 70 personer har fått jobb i Trysil som følge av stisykkelsatsningen. kraft. - Dette antallet overrasket oss. Effekten av stisykkelsatsningen vår har kommet raskere enn hva vi Et suksesskriterium for å utvikle nye sesonger turte å håpe på, sier en fornøyd Gudrun Sanaker Lohne, daglig leder i Destinasjon Trysil. er ofte å få opp et kritisk volum av gjester raskt. Bærekraftig reiselivsutvikling Dette er viktig både for å få en viss trafikk til aktuelle Trysil har lenge jobbet for en bærekraftig reiselivsutvikling. De fikk merket for Bærekraftig Reiseliv tilbud og, ikke minst, for at gjestene skal føle at de er allerede i 2009, som et av de første reisemålene i Norge. Bedre utnyttelse av Trysils store infra­ på en attraktiv destinasjon og ikke en «spøk­elsesby». struktur er bærekraftig og nå gir det også resultater i form av flere arbeidsplasser. Color Line påpeker akkurat det i undersøk­elsen som er gjengitt i punkt 3.3.3. Slik sett er det også interessant at det første resultatet av den offensive barmarkssatsningen i Trysil var at hytteeierne begynte å bruke hytta mer i sommersesongen.

Det finnes imidlertid muligheter for barmarksats- ninger som er betraktelig rimeligere enn det som er gjort i Trysil. Rauland har allerede et utall sti- er, spesielt for vandring. De fleste av dem er også merket etter nasjonal standard. I første omgang vil det altså dreie seg om foredle dette til et nytt nivå bla. i form av egne temakart. På hjemmesiden fin- nes også ti toppturer som kan konseptualiseres på samme måte som «Hemsedals topp 20» med beskrivelser og merking etter nasjonal standard, mulighet til å kjøpe merke pr topp osv.

38 Foto: Jonas Hasselgren

39 4.3 Klimaendringer nasjoner i 2050. Som det fremgår vil antall dager Utviklingen handler altså om en bærekraftig for- De pågående klimaendringene vil i stor grad på­ med natursnø både på Rauland, Hovden og Gausta- edling av lokal natur og kultur til en god sirkel der virke utviklingen i fjellturismen. Først og fremst blikk kunne bli betraktelig redusert. Det er imid- gode tilbud forsterker etterspørselen og bidrar til fordi reduksjon i antall snødager vil gi økt behov for lertid store usikkerhetsmomenter knyttet til disse kapital og kompetanse til videre utvikling, slik det gode systemer for snøproduksjon, men også fordi prognosene. Samtidig hevder mange at snøproduk- er illustrert i figur 4.5. sjonsteknologien vil komme til å holde tritt ev også mer regn og uvær i barmarksesongen kan bidra Som vi var inne på i punkt 4.1 er basistilbudene på ligge i forkant av utviklingen. Scenariene illustrerer til at tradisjonelle uteaktiviteter trekkes inn. Den- norske fjelldestinasjoner relativt like. Det destina- uansett at fjelldestinasjonene, i likhet med andre ne utviklingen med «inne blir det nye ute» skjer sjonene kan skille seg ut på er hvordan ting gjør­ deler av samfunnet, har et behov for å være rustet også pga økte markedskrav om komfort, forutsig- es, dvs. atmosfæren på stedet, kvaliteten både på for å håndtere store endringer som følge av klima. barhet osv. Det finnes allerede en rekke innendørs fysisk tilrettelegging og opplevelser, samt evnen til klatrehaller og skøytebaner. På Lørenskog utenfor 4.4 Helhet og gjennomføringsevne å gjennomføre nødvendige tiltak. For små destina- Oslo etableres nå en av verdens største innendørs- Som tidligere nevnt er det en avgjørende suksess- sjoner uten sterke eiere er det viktig å ha en felles arenaer for langrenn, alpint, snowboard og freeski faktor på fjelldestinasjonene å ha kompetanse og strategi som både kommune og aktører forholder (www.snooslo.no). kapital til å tilpasse seg en stadig tøffere konkur- seg til og en fellesgodemodell som sikrer at man Figur 4.4 nedenfor viser antatt antall skidager ransesituasjon og å utvikle kvalitetsmessig gode til- får gjennomført de viktige tiltakene. Med en slik definert som dager med mer enn 30 cm snødybde bud som sikrer helårig attraksjonskraft og dermed organisering vil også små og mellomstore destina- på Rauland og på et utvalg av nærliggende desti- også lønnsomhet. sjoner kunne hevde seg i konkurransen.

Figur 4.4: Antall skidager med natursnø, definert som dager med mer enn 30 cm snødybde. Anslag for 2017, og prognoser for 2050 ved to ulike scenarier. (Menon, 2017: 27, basert på kilder fra DN.no og Vestlandsforskning.) Figur 4.5. Den gode sirkelen i utvikling av reisemål

40 4.4.1 Atmosfære og kvalitet Dette betyr for eksempel at en ikke skal bruke pen- Den stedlige atmosfæren er helt avgjørende for ger fra hytteeierne eller gjestene i kommersielle gode gjesteopplevelser. I dette ligger både praktisk anlegg til å markedsføre destinasjonen. tilrettelegging og visuelt estetisk gode løsninger Modellen må også innrettes slik at pengene som av enkeltelementer som for eksempel skibroer og genereres kan brukes på det som er viktigst for parkeringsplasser samt utforming av knutepunkt konkurransekraften på reisemålet og at man får til og sentrumsfunksjoner. Et reisemål som ønsker en bærekraftig forvaltning av den naturen som et- å fremstå som kvalitetsmessig bra må velge løs- terspørselen er begrunnet i. I praksis betyr dette for ninger og materialbruk som gjør at gjesten virkelig eksempel at midler som kommer fra utbygging på fornemmer kvaliteten. Rauland er en kulturbygd og en del av fjellet kan brukes på en annen del av fjellet om det er det optimale for Rauland som reisemål. bør dermed legge vekt på at den kulturelle identite- ten synes i løsningene. Svake fellesgodemodeller gjør at mesteparten av fellesgodemidlene i dag brukes på fellesmarkeds- 4.4.2 Fellesgodemodell føring samt tilretteleggende tiltak som gjesten for- Fellesgodemodellen må omfatte alle for at den venter å finne, ofte kalt hygienefaktorer. Gjennom skal oppfattes som rettferdig. Dette betyr at både å ikke utnytte fellesgodepotensialet fullt ut går alt- reiselivsnæring, handelsstand, grunneiere, utbyg- så reiselivet glipp av tiltak som kan gi økt konkur- gere, håndverkere, gjester i kommersielle anlegg, ransekraft, det som ligger over streken i figur 4.5. Dette er uheldig i en situasjon der norsk reiseliv, og Figur 4.6. Fokusområder i reisemålsutviklingen hytteeiere og kommune må omfattes av ordningen. (Innovasjon Norges Håndbok for bedre reisemålsutvikling) særlig i distriktene, må øke sin internasjonale kon- Satsene for de enkelte grupper må avstemmes i kurranseevne. Som et høykostnadsland må Norge åpningstider, gir skjenkebevilgninger og løyver forhold til inntektene eller verdien av de ulike tje- også levere kvalitet og gode opplevelser der gjesten med mer. nestene har fra reiselivet. I dette ligger for eksem- er, dvs på destinasjonsnivå. Uten høy gjestetilfreds- • Utviklingspartner - næringsfond, nærings­ pel at kommunen, grunneiere og hytteutviklere må het blir en hardt straffet nå som stadig mer av mar- planer, være medinvestor, stimulere betale betydelig mer enn en hytteeier eller en gjest kedsføringen skjer gjennom sosiale media og uten- engasjement i destinasjonsselskaper og i et kommersielt anlegg. for reiselivsaktørenes kontroll. Trysils investering i regionale reisemålsselskap etc. sykkeltilbud er et typisk eksempel på hva man på Vertskapsfunksjon - turistkontor, informasjon, Et grunnleggende prinsipp i fellesgodetenkningen • en destinasjon kunne brukt en fellesgodekasse til. skilting, offentlige toaletter etc. er at den som har nytte av godet skal betale. Ofte Dette viser at fellesgoder som utvikles av reiselivet deler en fellesgoder i to hovedtyper: også gir bedre tilbud for lokalbefolkningen. Utredningen «Kommunenes rolle i reisemålsutvik- lingen» (https://48vlpl2642pa30ejq72t9ozh-wpen- • Kunderettede; goder som er til glede for 4.4.3 Kommunens rolle som gjesten sånn som løyper, stier, festivaler, gine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2013/04/ premissleverandør kommunens-rolle-i-reisemaalsutvikling-sluttrap- turistinformasjon og lignende Kommunene har vanligvis fire ulike roller port-juni-2011.pdf - Mimir, 2011) viser at kommu- • Næringsrettede; goder som er til nytte for i reiselivsutviklingen: nene særlig har en viktig rolle på destinasjoner der reiselivsnæringen, sånn som markedsføring, • Produkteier - offentlige rom, strender, parker, antall turister er stort ift lokalbefolkning, med mye profilering, kompetanse, markedsanalyser kulturhus, museer og annet oppholdsturisme og med et helårig reiseliv, slik en med mer • Rammesetter - planmyndighet, bestemmer har på Rauland.

41 I Innovasjon Norges håndbok for reisemålsutvikling defineres et velfungerende reisemål som et reisemål med arealbruk etter ABC (rett funksjon på rett sted), arealplanlegging og virkemidler etter plan- og bygningsloven, langsiktige og forutsigbare finansieringsordninger for fellesgoder. Alt dette er innenfor kommunenes myn- dighetsområde. Det er også opp til kommunene å etablere forutsigbarhet gjennom å stå ved etablerte vedtak om rekkefølgebestemmelser, stille krav til grunneiere og andre om deltakelse i fellesgodefinansiering mm.

Figur 4.7: Helhetsperspektiv på et velfungerende reisemål. (Kilde Innovasjon Norges håndbok for reisemålsutvikling/Asplan Viak)

42

43 KAPITTEL 5 FORSLAG TIL STRATEGIER OG INNSATSOMRÅDER FOR RAULAND

44 Både kommunen og reiselivsaktørene har offensive På denne bakgrunn anbefaler vi følgende strate­- • Tilrettelegge for kunstsnøproduksjon på mål for utvikling av reiselivet på Rauland (se detal- g­iske innsatsområder: tidligløype. jer punkt 1.1 og 2.1). Ambisjonene er knyttet til et Forsterke langrennstilbudet gjennom å etable- 5.1 Styrke posisjonen som familiefjell • reiseliv som bidrar til å gjøre Rauland mer attrak- re skibruer/underganger ved kritiske punkter. Prioritere å tilrettelegge for at både hyttegjestene tivt som bosted, som er basert på natur- og kultur, og gjester i kommersielle overnattingsanlegg selv • Styrke alpintilbudet gjennom nye heiser og og med høy grad av tilrettelegging særlig innenfor kan skape de gode opplevelsene for seg og sin fa- utbygging av snøproduksjonsanlegg. langrenn, men også med et godt alpin- og barmark- milie samt skape bedre tilbud til bygdas og kom- Tilrettelegge for utvikling av et godt stilbud. Utviklingen på Rauland er positiv, noe som munens innbyggere sommertilbud i fjellet: ikke minst skyldes godt samarbeid mellom Vinje • Etablere gang/sykkelvei langs Rv 37 kommune og reiselivsaktørene. Den tøffe konkur- I tillegg må en øke trafikksikkerheten gjennom Tilrettelegging, skilting og merking av løyper ransen mellom fjelldestinasjoner gjør imidlertid at planfrie krysninger av FV 137 og Farhovdvegen. • for vandring og sykling. Prioritere tursykling i kommunen og reiselivet må satse enda mer i fel- Sikre den opplevelsesmessige infrastrukturen i natur, ikke i park. lesskap for at Rauland skal holde posisjonen frem- vintersesongen gjennom å: over, og at ambisjonene i punkt 1.1 og 2.1 skal nås. • Utvikle nye toppturer eller turmål etter modell • Få på plass en juridisk bindende sti- og av Falkeriset og kunstinstallasjonen «Vidsyn». Økte kundekrav gjør at det er særlig er viktig å in- løype­plan for utredningsområdet som Fortrinnsvis etablere en ny sherpasti til nytt vestere i opplevelsesrettet infrastruktur som løyper, sikrer områder og korridorer ut i fjellet. turmål. skibroer og barmarkstilbud. For å finansiere disse Legge vekt på ski inn-ski ut og minst mulig • Tilrettelegge for parkering ved eksisterende tiltakene er det avgjørende å få på plass en felles- behov for interntransport både i forhold til populære turmål. godemodell som også omfatter midler fra hytteut- alpin- og langrennstilbudet. • Forbedre adkomst, skilte og tilrettelegge vikling. Andre viktige prioriteringer er satsning på • Grunnpreparere et utvalg av løypene som er turløype videre innover fjellet fra kunstinstalla- helårighet samt en arealbruk der det fortettes og egnet for å utnyttes tidlig snø, slik at man kan sjonen «Vidsyn». utvikles knutepunkt samtidig som en sikrer tilgang sikre tidlig oppstart av langrennsesongen. • Etablere turtilbud og -aktiviteter som er til naturen. I tillegg vil det å enda tydeligere vise at I tillegg bør man også se etter kombinasjons- interessante for barnefamilier. Tilrettelegge Rauland er en levende kulturbygd gi særpreg i for- løsninger med sykkel og gangveier i sommer- for fiske. Se etter løsninger med universell hold til andre fjelldestinasjoner sesong. utforming.

45 Foto: Stef James 5.2 Bærekraftig arealbruk for estetikk som enhetlig skilting, beplantning, Vår anbefaling er at man foretar en total gjen- Redusere arealbruken til hytter gjennom å for­tette belysning, gatemøbler, avfallsstasjoner etc. Fokus nomgang av området og ser på hvordan de ulike eksisterende felt. Sikre at all utbygging bidrar til på funksjonalitet og gode arkitektoniske løsninger funksjonene kan løses slik at området fremstår fellesgodemodellen. Bruke plan og bygningslovens som viser at Rauland er en kulturbygd, gjerne med mer attraktivt for kjernebrukerne; besøkende til muligheter til å fastsette rekkefølgebestemmelser en felles markør eller identitet. Som en kuriositet aktivitetene dvs. skisenteret, langrennsløypene som bidrar til å få på plass infrastruktur som ski- kan nevnes at noen av de viktigste postene på mar- og Fjøllhalli. Bla bør avfallsanlegget flyttes til et broer, tidligløyper, turstier mm. kedsbudsjettet i byene i Trentino i Italia er innkjøp sted hvor det ikke kommer i konflikt med nevnte av pelargonier! brukergrupp­er. Avkjøringen til Holtardalen bør vur- Rauland har en infrastrukturmessig utforming deres flyttet til bak Fjøllhalli slik at dette blir et hel- som er utfordrende. Det er ca 15 km fra Vierli til Man bør også strebe etter å redusere behovet for hetlig skiom­råde, med på sikt, en ny skiheis med Raulandfjell og skiløyper/turløyper har ikke ét interntransport gjennom å gjøre gangveien mellom start på dagens parkeringsplass. naturlig startsted. Det er flere skisenter uten intern- fjellet og Krossen trygg og attraktiv. kommunikasjon og servicefunksjonene i Krossen I tillegg til nevnte tre knutepunkter er det et poten­ er i liten grad tilgjengelig uten bil. Disse ramme­ 5.3.2 Vierli siale for Rauland Høgfjellshotell å videreutvikle betingelsene fører til en utstrakt bruk av privatbil da Vierli fremstår som en attraktiv møteplass og ak- hotell­et til en møteplass for hyttefolk, både i forhold offentlig kommunikasjon i liten grad kan benyttes. tivitetsområde for barnefamilier både sommer og til servering og service som kaffebar med internett, Skibussen er imidlertid et tiltak som kan bidra til vinter. Vinterstid er skileikanlegget, kjelkebakken, nøkkelutlevering til utleieenheter, take away mat, mindre bilbruk. Velfungerende og smarte løsninger aktivitetsområde med trampoliner, serveringstil- vask av sengetøy, etc. Hotellet er et landemerke til parkering både i sentrum og på fjellet må utre- budet og events i påske/vinterferie tilrettelagt for på Rauland, og man bør vurdere tiltak som gjør at des i forhold til økt antall tilreisende/hytteturister. barnefamilier. Her er det godt tilrettelagt for voksne hotellet også når det er stengt, fremstår som inn- å møtes samtidig som det er kommersiell virksom- bydende. 5.3 Tre knutepunkter het i området. I sommersesongen er området­ med Raulands geografiske beskaffenhet – se pkt 5.2 – husdyr, tilgang til fiskevann, tur til Vidsyn etc. også 5.4 Rauland som kulturbygd og levende gjør at man bør konsentrere utviklingen rundt noen godt tilpasset denne målgruppen. lokalsamfunn sentrale knutepunkt for service og opplevelser. Vår Som nevnt i kapitel 4 konkurrerer de norske fjell­ anbefaling er å se på tre knutepunkter med ulik funk- For å forsterke attraksjonskraften bør nye familie- destinasjonene på mange av de samme element­ sjon og som kan forsterkes for å fungere optimalt.­ rettede tiltak som fiske, kunnskapsløype, turstier, ene. I motsetning til mange andre fjelldestinasjoner utleie av sykler og annet utstyr legges til rette for i er Rauland et levende lokalsamfunn. I tillegg har 5.3.1 Krossen området rundt Vierli, og da med en mulighet for økt bygda sterke kulturtradisjoner, flere store arbeids- Rauland som reisemål har et unikt fortrinn sam- inntjening for den kommersielle aktøren på stedet. plasser (som Rehabiliteringssenteret AiR, og Høg- menlignet med andre vinterdestinasjoner; et lev­ skolen i Sør-Øst Norge) og livsstilstilflytning. ende sentrum også utenfor høysesong. Med et rikt 5.3.3 Skisenteret/Fjøllhalli utbud av dagligvarer, drivstoff, gaver og interiør, Området rundt skisenteret/Fjøllhalli er et knute­ Det at Rauland ikke bare er «ett fjell» kan bidra blomster, sportsutstyr, klær, maling/elektriske punkt som har en rekke forskjellige funksjoner til å gi Rauland et særpreg og en tydelig identitet artikler/husholdning, servering, badeanlegg har (som inn- og utfart til Holtardalen, parkering, start- i forhold til konkurrerende reisemål, og bør derfor Rauland et langt større handelstilbud enn man med punkt for langrennsløypenettet, tilbringerheis til benyttes både i markedsføring og utvikling av nye tilsvarende antall innbyggere andre steder har. skianlegget, stoppested for skibuss, avfalls­stasjon, tilbud. Med dette som bakteppe må man bestem- serveringsstedet Fjøllhallil med galleri). Behovene me seg for hvilke historier man vil fortelle for å øke Sentrumsfunksjonen i Krossen må videreutvikles som skal løses på dette område er mangfoldige og attraksjonskraften hos kommende hyttekjøpere og og ikke svekkes gjennom for eksempel «Brustad- sprikende og kan skape konflikter mellom bilister, turister på baseferie (vinter) og gjennomreise (som- buer» på fjellet. Man bør utvikle en sentrumsplan gående og skiløpere. mer)

46 Turistene og lokalbefolkningen ser ut til å leve godt pliktende løsning der alle som har glede av reise­ • Arbeidet må være basert på kunnskap om hva side om side på Rauland. At Rauland er et godt livsutviklingen på Rauland deltar med finansiering. som er viktige fellesgoder for eksempel gjes- sted å bo gjør at det også blir et godt sted å besøke. Dette betyr at både reiselivsaktører, hytteeiere, te- og hytteeierundersøkelser I den forbindelse er det også viktig å se at tilbud kommune og ikke minst grunneiere/eiendomsut- Utvikling av en slik fellesgodemodell er krevende som utvik­les for turistene kan være til glede for lo- viklere bidrar med midler inn i et spleiselag. Mo- jur­idisk. Det handler imidlertid vel så mye om at kalbefolkningen og omvendt. Denne tilnærmingen dellen må skreddersys for Rauland, men bygger på alle berørte aktører har en holdning til å bidra inn gir også synergier for den kommunale planleggin- noen grunnleggende prinsipper: gen. i et felles spleiselag. Kommunen sitter i mange til- • Prioritering av tiltak bør skje i forhold til stra- felle på en nøkkelrolle i arbeidet med å få på plass For eksempel kan en se for seg at man gjennom et tegien og vedtatt kommunedelplan/er for om- en slik modell. Det er derfor viktig at kommunen samarbeid med høgskolen utvikler et konsept «Kul- rådet, og hva som gir reell konkurransekraft til benytt­er de virkemidlene som gis gjennom Plan- tur i natur». Rammen er et tettere samarbeid med området. Dette betyr i praksis at midler som og bygningslov­en og at en legger opp til en praksis høgskolen. Se eksempel på hvordan man i SydTirol kommer inn fra utbygging i en del av området i som oppfattes som rettferdig og som lik for alle. utnytter sine lokale fortrinn: prinsippet kan benyttes i et helt annet område, https://www.valgardena.it/dl/en/ebook/culturon- hvis det er det som er viktigst for fjellet som Det er viktig å jobbe kunnskapsbasert i den videre ut- da_dolomythos_booklet_eng/ helhet viklingen av Rauland. For å vurdere hvilke fremtidige • Den som har nytte av godet bør betale, dvs. markedsførings- og produktutviklings tiltak som vil gi størst effekt for Rauland, må man legge opp et 5.5 Fellesgodemodell og fokus for eksempel at gjestene og hytteeiere kan system for kontinuerlig innhenting av kundeinnsikt på verdiskaping være med å betale for løypenett, men ikke og tall for etterspørsel og verdiskaping. En må etablere en fellesgodemodell som både for bedrift­enes arbeid med markedsføring og sikrer viktig infrastruktur, men som også gir profilering av Rauland res­surs­er til å jobbe systematisk med å utvikle hel­ Økt oppmerksomhet på kundetilfredshet gjør at de- årig attraksjonskraft både for gjester i kommer­ • Mange tiltak har nytte for flere typer aktører. stinasjonsselskapenes rolle endres fra å jobbe med sielle senger og i private hytter. Det er derfor naturlig å samarbeide bredt om markedsføring (Destination Marketing) til mer hel- finansieringsløsninger, gjerne opp mot ideelle hetlig fokus også på kundeopplevelser, utvikling og Med en fellesgodemodell mener vi en gjensidig for- organisasjoner (for eksempel lokale idrettslag) drift av destinasjonen (Destination Management).

February

Holiday Regions and Nature Parks in the Dolomites » Information Alta Pusteria/Hochpustertal ® www.altapusteria.info Culturonda » Information Plan de Corones/Kronplatz www.plandecorones.com Dolomythos » Information Alta Badia 12 ways to explore culture and customs in the Dolomites www.altabadia.org | A link between north and south: www.suedtirol.info/handicraft » Information Val Gardena/Gröden www.valgardena.it » Information Alpe di Siusi/Seiser Alm www.alpedisiusi.info » Information Catinaccio-Latemar www.rosengarten-latemar.com » Nature Parks of South Tyrol www.provinz.bz.it/nature-parks

| January | February | March • Swing on Snow Alpe di Siusi/Seiser Alm: www.swingonsnow.com • Snow Sculptures Festival in San Candido/Innichen and San Vigilio/St. Vigil: www.snow-festival.com • Dolomiti Balloonfestival: www.balloonfestival.com • The Farmers’ Wedding in Castelrotto/Kastelruth: www.seiseralm.it/en/discover/culture/traditions Südtirol Information • Val Casies/Gsies Knödel Marathon: www.gsieser-tal.com Piazza della Parrocchia, 11 • Val Gardena Sprint: www.valgardena.it I-39100 Bolzano/Bozen • Südtirol Gardenissima: www.gardenissima.eu phone +39 0471 999 999 • Sellaronda Skimarathon: www.sellaronda.it [email protected] • Pustertal Valley Ski-Marathon: www.ski-marathon.com www.suedtirol.info • Skikjöring and horse-drawn sleigh competitions in La Villa - Alta Badia: www.altabadia.org

47 Kilder og referanser

Menon: Verdiskapingsanalyse for Vinje, Menon-publikasjon nr 66/2016 Menon: Konkurranseevneanalyse for reiselivet i Vinje, Menon-publikasjon nr 21/2017 Innovasjon Norge: Håndbok i reisemålsutvikling, 2015 Innovasjon Norge: Erfaringsrapport – pilotprosjekt frivillig fellesgodefinansiering, IN - 2013 Asplan Viak: Arealpolitikk for ”varme og kalde” senger på reisemål. Hol Kommune, Ål kommune, Hemsedal kommune og Buskerud fylkeskommune. 2004 Eiendom Norge: Fritidsboligstatistikk. Fjellhytter. Februar 2016-januar 2017 Telemarksforsking: Duett eller duell? Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling, 2013 Mimir: Kommunenes rolle i reisemålsutviklingen, 2011

48

49 Rådgivere for reiselivet i over 20 år

Bredochsgate 1, 3256 Larvik - www.mimir.no. Telefon: 33 11 55 30.