Hitra Historielags årsskrift for 2008 Skarvsetta

Pris kr. 100,- Skarvsetta INNHOLD historielags årsskrift har fått et namn som du kanskje synes er litt underlig. Bakgrunnen er denne: Før i tida var det ganske vanlig rundt om i grendene på Hitra at folk hadde mer eller mindre faste plas- ser der de samla seg, fortalte historier og løste lokale verdensproblemer. Ofte var det i godværet på sønda- ger eller lørdags ettermiddager at folk kom sammen og hygga seg på denne måten. Tett i tett kunne de sitte utover lyngrabbene, gjerne med god utsikt, i le for austavindstrekken. På hadde de en slik samlingsplass som ble kalt Skarvsetta. Namnet kom- mer trulig av at her satt folk tett i tett som skarven på et skjær. Hitra historielags årsskrift skal forsøke å videreføre fortellertradisjonen og historiene fra Skarvsetta og fra liknende samlingsplasser rundt om på Hitra. Velkommen til Skarvsetta.

Forsidebildet er fra Hestnes hvalstasjon. På side 12 og 13 finner du en bildemontasje med dette som tema.

2 Hitra Historielag - 2008 INNHOLD Side 2 Skarvsetta Side 3 Innhold Side 4 Styreleders hjørne Side 5 På Strand natta til den 10.februar 1829 Side 8 Tarvaulykka Side 12 Glimt fra Hestnes hvalstasjon Side 14 Valan – et handelssted i Dolmsundet på 1600-tallet Side 18 Familien hennes Maren Side 20 Roten til alt godt

Hitra Historielag - 2008 3 Edvard Ulvan Styreleders hjørne Hitra Historielag ble stiftet 17.04.07. I 2007 brukte vi ti- Bygdeboka vil bestå av seks bind: Fire bind om gårds- den på å få på plass det mest elementære som eget styre, og slektshistorie fram til 1963 for gammelkommunene bankkonto, en plan for historielaget, og ikke minst en (Kvenvær, Hitra, Fillan og Sandstad) der det for Sandstad medlemsverving. er ferdig fra før. To felles bind om allmenn bygdehistorie for hele Hitra: Et bind fram til 1963 og et bind fra 1964- Styret består av Reidun Glørstad, Sonja Skaget, Lene 2009. Alle seks bind skal være utgitt innen 2015, og Hitra Strøm (sekretær), Svein Bertil Sæther (nestleder og kasse- kommune vil forhåpentligvis sette av midler hvert år til rer) og Edvard Ulvan (leder). Historielaget har til sammen å fullføre arbeidet med bygdeboka. Vi har store forvent- 29 betalende medlemmer, men vi håper å få økt medlems- ninger til bygdebokarbeidet, og vi er avhengig av hjelp fra tallet i tiden fremover. Meld deg gjerne inn. Vi ønsker oss lokalbefolkningen for å samle inn stoff til bygdebøkene. et aktivt og levende historiemiljø på Hitra. Sammen kan Ellers vil Kystmuseet ha en lederrolle i dette arbeidet. vi finne ut av og samle inn historiemateriell fra Hitra – det være seg muntlige tradisjoner, gjenstander, bilder eller Vi håper at dere finner mye interessant i ”Skarvsetta” og skriftlige kilder. at dere framover vil komme med ideer og bidrag til Hitra historielag. Historielagets viktigste oppgaver akkurat nå er arbeidet med ny bygdebok for hele Hitra, en nyutgivelse av boka til potetpresten Peder S. Bang, samt utgivelse av dette års- skriftet.

4 Hitra Historielag - 2008 Svein Bertil Sæther På Strand natta til den 10.februar 1829 Innhitra er så heldig å ha fått si Strand på Innhitra natta til den 10.fe- gårds- og slektshistorie for tida bruar 1829. fram til 1960-åra. I 1989 ga I Sandstadboka (side 203) fortel- Fakta: Hitra kommune ut Sverre Utseth ler Sverre Utseth om en familie på Strand Nordgården på Strand. Det er om sitt livsverk: ”Hitraboka. Gårds- Gårdsnamnet Strand er et usammensatt og slektshistorie for Sandstad Erik Hansen og Karen Pålsdotter og naturnamn og kan være det eldste vi har deres barn, som kom til Nordgården sokn”, den såkalte Sandstad- på Hitra. Her har det bodd folk i flere tusen Strand i 1812. I følge Sandstadboka år. Historia om gårdene på Strand finner boka. Det er ei bok vi hittervæ- hadde de fem barn, og i kirkeboka for du i Sandstadboka ringer har all grunn til å være Hitra (1827-1842) har Utseth funnet av Sverre Utseth. veldig stolte av. at tre av dem, Hans (22), Pål (10) og Ingeborg (8), døde 11.februar 1829 Da Sverre Utseth skreiv Sandstad- og at Lars døde 8.august 1829. Da- boka i 1970-80-åra, hadde han ikke tra Andrea Kristine (født 1816) ble tilgang til de teknologiske og digitale visstnok den eneste av barna som hjelpemidlene som vi i dag omgir oss overlevde året 1829. I Sandtadboka med. Han satt på det lille kontoret skriver Utseth: ”Pesten kunne van- Peder, paa omtrent 75 Aar, i dybeste Søvn sitt med sin gamle, hakkende Re- skelig ramme hardere enn den gjorde liggende i Stuen; paa Loftet ligeover vare, mingthon skrivemaskin, omgitt av i søskenflokken på Nordgården”, og ligeledes sovende, hans ældste Søn, 22 Aar store stabler med papirer, ark og hun- det er her han har oversett den lille gammel, med sin forlovede Pige og deres lille drevis av små notatlapper. Likevel detaljen. I kirkeboka står det en liten spæde Barn; ogsaa Erik Hansens yngste klarte han å holde orden på det aller anmerkning ved navna til Hans, Pål Søn, omtrent 10 Aar, samt Datter, 8 Aar meste, det ser vi når vi leser de mange og Ingeborg. Det står ”brændte”. gammel, vare paa Loftet, da pludselig om spennende artiklene han skreiv og vi Dette ene lille ordet ”brændte” Natten, omtrent Kl.12, Ilden fra Kjøkke- ser det i Sandstadboka. rommer ei forferdelig hending og en net udbrød med voldsom Magt. Mandens Men til og med den beste kan stor tragedie. I Adresseavisa for tirs- ældste Søn, der først vaagnede, raabte Ild, overse en liten detalj i det store myl- dag 17.februar 1829 får vi historia og da han for Røg og Damp ei kunde komme dret. Fordi han ikke hadde dagens presentert. Jeg velger først å gjengi du, bad han at redde hans Pige samt hans hjelpemidler til rådighet, oppdaga den bokstavrett fra avisa: lille Barn, som han hastigst muelig udsendte ikke Sverre Utseth ei dramatisk his- igjennem Loftvinduet; Disse bleve strax torie, som i dag ville ha fått førstesi- Natten til den 10de Dennes opkom en modtagne, men allerede var Pigens Ansigt deoppslag i avisene, reportasje i Midt- pludselig Ild paa Gaarden Strand i Hitterens noget forbrændt, ligesaa Barnets ene Arm. Nytt og kanskje gjengitt i sjølveste Præstegjeld. Gaardens Eier, Erik Hansen, Uagtet dette unge Menneske saae den store Dagsrevyen. Den historia foregikk på en meget sædelig og strævsom Mand, var Fare, han svævede i, og den visse Død, om med sin Kone og en gammel Lægdemand, han ei strax styrtede du, vedblev han dog,

Hitra Historielag - 2008 5 Flyfoto av Nordgården på Strand i 1954. Bildet er tatt fra nordvest, mot Trondheimsleia. Nyskolen på Strand er ikke bygd ennå. Den ligger i dag der Karl og Aslaug Strand hadde potetåker i 1954. Og i området mellom potetåkeren og sjøen lå en gang det gamle fellestunet på Strand. Det var her tragedien skjedde i 1829. Bildet er hentet fra museets fotosamling. om mulig, endnu at redde sine tvende Sød- nær hos staaende, Bønder = Huse reddede; Ild, hvorved han lukkede paa Kjøkkendøren, skende, og bragte han saaledes sin lille Søster til Lykke var det Vindstille, ellers vilde det men blev slagen tilbage af Luerne, fik han omtent midt paa Loftgulvet, med Udraab have været en Umulighed at forebygge større øiebikkelig sin Kone reddet, derpaa (uden om en Stige, da pludselig Huset faldt i lys Skade. at tænke paa Andet) greb han til den gamle Lue til Grunde, og han, den ulykkelige Be- Da Mandens Søhuse vare i saa slet Stand, Lægdemand, Peder, der af Svagelighed ei hjertede, med samt sine tvende Sødskende, at deri ei kunde bevares Noget, tørt og uden kunde hjelpe sig selv, fik Denne ogsaa, dog blev begravet i Luerne. Skade, havde han saaledes, foruden alt sit med Livsfare, netop reddet, men ei heller det Ved Folkemængdens anstrængende Kræfter Indboe, ogsaa alle sine Søe-og Fiskeredska- Allerringeste mere. Denne meget stræv- med Seil og Vand bleve alle de andre, ganske ber i Stuebygningen; ved første Raab om somme Mand og Kone, i deres høieAlder, og

6 Hitra Historielag - 2008 den meget svage Pige med hendes forbrændte på ti år og åtteåringen Ingeborg Eriks- sitt og knuger den skadde, lille gutten Barn, ere nu, i den ynkelige tilstand, alene dotter, sønn og datter til Erik og Ka- sin inntil seg. Hun har mista kjæres- tilbage, paa det haardeste af Sorg nedbøiede. ren, lå og sov på loftet. ten sin. De Gamle paa eengang berøvede alle sine Ved midnatt våkner Hans. Røy- Erik Hansen og Karen Pålsdotter Børn, den Unge sin Forlovede og den Spæde ken er tett, og han skjønner at det er kom opprinnelig fra området rundt sin Forsørger og Fader, der vel fandtes i varme laus i huset. Han roper og vek- Imsterfjorden og Verrafjorden i da- Gruset, men ei mere lignede menneskelige ker de andre. Erik åpner døra til kjøk- værende Ørland prestegjeld. Eldste- Skabninger, og desforuden Alt hva der var i kenet. Der står alt i lys lue. Han får sønnen Hans vart født før de to var Huset, da Intet kunde blive reddet. ut kona si og hjelper også gamle Peder gift, og han vart døpt i Veklem kir- ut. Fra nabohusa har folk kommet til. ke på Ørlandet hausten 1806. Erik Så forstår vi at det var ikke pest Hans roper fra loftet at noen må kom- var fra gården Terningen og tjente i og sjukdom som tok livet av søskne- me og ta imot Serina, kjæresten hans, Abelvika da Hans vart født, og Karen ne Hans, Pål og Ingeborg på Strand. og den lille gutten deres, Vilhelm. bodde heime hos foreldra i Moltua. De brant inne i sin egen heim denne Han får dem ut gjennom loftsvinduet. De kom til Hitra rundt 1810, først til ulykkesnatta i 1829, og hendinga blir Folk utafor tar imot dem. Serina er Oldervika i Utsetgrenda og deretter skildra så grundig og detaljert at det er forbrent i ansiktet og Vilhelm i ei arm. til Strand. nesten så vi trur at ”journalisten” må Så prøver Hans å redde de to småsøs- Det vart Serina Torbergsdotter ha vært til stede og sett det hele. I alle kena sine. Han får tak i Ingeborg og som tok over på Nordgården Strand. fall må han ha hatt andrehands kunn- roper at noen må komme med en sti- To år etter brannen gifta hun seg med skap om det som skjedde. Det kan ha ge. Da raser huset sammen, og Hans, Jon Olsen fra Vuttudalen i Snillfjor- vært omgangsskolelæreren Benjamin Ingeborg og Pål forsvinner i ildmørja. den, og i 1832 kjøpte Jon og Serina Olsen fra Vedøya som har skrevet his- For et rop og et skrik det må ha vært. gården, og Erik og Karen vart kårfolk toria og sendt den til avisa. For en skrekk og fortvilelse som må på Strand. Karen døde i desember La oss føye til noen tilleggsopplys- ha bredt seg. Det er så vi kjenner det 1838, mens Erik vart en svært gam- ninger og presentere historia i moder- i oss – nesten 180 år seinere. mel mann og levde heilt til 1861. ne språkdrakt: Ute arbeider folk som gale for å Kilder: Om kvelden den 9.februar 1829 berge de andre husa i fellestunet på Sverre Utseth: ”Hitraboka. Gårds- og gikk åtte mennesker til ro i stuahu- Strand. De bløyter store segl i sjøvatn slektshistorie. Sandstad sokn”. set hos Erik og Karen på Nordgården og trekker dem over de nærmeste Orkanger 1989 Strand. Det var husbonden Erik Han- husa. Og de lykkes. Ingen flere hus sen og kona hans, Karen Pålsdotter, på gården brenner ned. Nasjonalbiblioteket. Digitale aviser. som hadde senga si i stua i første eta- Men Erik og Karen har mista alt Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger. sje, og i en sengbenk i stua lå legdkal- sitt. Tre av barna deres er plutselig 1829, nr.14. len Peder. På loftet lå Hans Eriksen, borte. Hus og heim har de ikke lenger. som var eldste sønnen til Erik og Ka- På grunn av at sjøhusa var så dårlige, Digitalarkivet. ren, sammen med forloveden sin, Se- hadde Erik flytta all sin sjøredskap inn Kirkebøker for Hitra og Ørland rina Torbergsdotter fra Balsnesaunet, i stuahuset – og dermed har han mista og deres lille sønn Vilhelm, som ennå tauverk, garn og fiskesnøre også. Og ikke vart fylt to år. Også Pål Eriksen Serina står med det forbrente ansiktet

Hitra Historielag - 2008 7 Edvard Ulvan Tarvaulykka En av de verste ulykkene på fremst færinger, men også noen sekst- Trøndelagskysten skjedde den ringer - midt ute på det åpne havet. Fakta: 6.juni 1885 på Frohavet der Adresseavisen(18.06.1885) beskriver minst 32 fiskere omkom. Av dette på følgende måte: Tarva disse omkom 26 fiskere i Veiret var om morgenen meget pent, Øygruppa Tarva ligger i Bjugn kommune. Tarvaulykka - på Frohavet hvorfor alle fiskere trygt drog til havs; Den har et samla areal på 14 km2. Størst men i en braavending kom stormen med av øyene er Husøya, og her er det boset- mellom Knarrlagsund (Hitra), en fryktelig magt og maa i en fart have ting også i dag. Fra Hamna i sør til Valøya Frøya og Tarva. De øvrige 6 væltet baadene rundt. i nord er det ca 4 km. omkomne druknet nord for Tarva Det hevdes at Tarva i Bjørnør. Bare Titranulykka i har like mange øyer, En av de overlevende, Johan Berge holmer og skjær 1899 har rammet flere fiskere på (min morfar), forteller til Adresseavi- som det er Trøndelagskysten (140 fiskere). sen i 1951 om hvordan han opplevde dager i året. dette: Jeg har her valgt å konsentrere meg De rodde ut fra Knarrlagsund ved 3-tida om om Tarvaulykka der de fleste av fis- morgenen den 6. juni 1885 til uerfiske på kerne omkom og som jeg har funnet Janstø og Nordbakken som ligger 1-1,5 mil En kamp på liv og død mest kildemateriell fra. Det betyr ikke fra Knarrlagsund. Berge var på båt sammen Ute på Frohavet nord for Ulvøya at det var mindre tragisk for de 6 om- med sin far. Selv var han 19 år gammel. (Knarrlagsund) lå det 16 båter derav komne og deres etterlatte i Bjørnør. Ja, Sjøen lå fin og stille. Men Berges far sa trolig 13 båter fra Knarrlagsund. Den hvis vi tar med de 3 fiskerne fra Roan om noen som rodde før dem at de var ikke sørvestlige orkanen var nådeløs, og som er registrert som druknet 10.juni engstelig for været. Når Berges far nærte en et forferdelig drama må ha utspilt seg 1885 i tillegg til de som ble registrert liten engstelse for været så kom det av at han her. Mange av fiskerne prøvde å kom- den dagen orkanen var (06.06.1885), så noe skodde på fjella som var litt mistenke- me seg inn mot Hitra og Frøya som kan det her være snakk om 9 fiskere lig, mener Berge. Da de var kommet utpå, var nærmest, men sidevind og mot- som druknet 06.juni 1885 i Bjørnør. sa en gutt at han så en pussig røyk vestover vind gjorde det umulig for de fleste, ved Dolmsund. ”Har du ikke sett damprøyk og de prøvde å redde seg ved å drive Stille før stormen heller før du da,” sa Berges far, for i de med vinden mot Tarva, nesten 3 mil På kysten har vi vært vant til høst- og tidene ventet de rutebåten fra den retningen. unna. vinterstormer, og de fleste store ulyk- Han hadde ikke sagt det før rokk og regn sto ker på havet skjer i denne perioden. om dem så det var en gru. Dagsposten (11.06.1885) skriver: ”… det Tarvaulykka derimot skjedde på som- røk op en riktig orkan av sydvest. Kun 2 av meren, 6. juni. Orkanen kom så brått bådene naaede hiterlandet.” Videre sies det og uventet på fiskerne at de fleste var her at 3 båter og 9 menn berget seg i land sjanseløse i sine små båter – først og på Tarva, andre dro til Næs (Bjugn) og

8 Hitra Historielag - 2008 en båt kom velberget til øyene ”Julda- mot. Været var så hardt at det var uråd å at de klarte ikke mere. De lot det stå til gan” vest for Ørlandet. styre utenom. De måtte holde rett unna unna og mot Tarva. På land fulgte folk været. Idet båten satte gjennom bråttet med engstelse men de kunne nok ikke De fleste kom aldri i livet til lands, gikk den med en fart som var fantastisk. gjøre noe for dem. Omsider havnet de men omkom på havet. Berge fortel- Berge så at en av karene gråt da de for så på Tarva. Da var de så utarbeidd at ler i 1951 til Adresseavisen om deres gjennom det. En håndsbredd til siden, ja, ingen av dem klarte å komme seg på land drama på havet. De hadde opp en en cm til siden kunne bety den visse død. fra båten. De døde der. Senere på som- ”seillapp” for å komme seg til Knarr- Så lenge båten gikk helt bent var det håp, meren fant en likene i båten.” lagsundet, men bølgene ble for store, og det gjorde den. Dermed var de berga og en brottsjø fylte båten halvfull gjennom bråttet. En katastrofe med sjø. Derfor snudde de båten slik Da de kom i land på Tarva, var vin- Minst 32 fiskere omkom på Frohavet at de fikk medvind og ble drevet mot den så sterk ”at de måtte legge seg ned å den 6. juni 1885. Det var 11 båter som Tarva: holde seg fast i lyngtuvene. Ellers kunne gikk ned på Tarvahavet med 3 fiskere de ha blitt feid av gårde.” fra Inntian på Frøya og 23 fiskere fra Midt utpå havet ble det en rift i skydekket Hitra. Lokalt for Hitra var det flere og himmelen var både blå og rød. Da sa Berge forteller også om den tragiske som gikk i vei i Tarvaulykka (23 fis- Berge til sin far:” Det blir vel dommedag skjebnen til en båt med 3 fiskere fra kere) enn i Titranulykka (8 fiskere). i dag.” Men det fikk han ikke noe svar Inntian på Frøya: De hadde nesten For Knarrlagsundområdet der alle de på. Like ved Tarva var det en grunnbrott kommet seg til Inntian, men ”en ka- døde fra Hitra kom fra, var dette en på ca 4-6 favner som de måtte styre rett bellengde fra Inntian var de så utslitt

1. Tarvaulykka -omkomne fra Hitra (Navn etter alder)* Navn Alder Bosted Navn Alder Bosted Johansen, Johan Peder 11 Skarvhameren Pedersen, Kristian 28 Skarvhameren Johansen, Johan 14 Melkvik Andreassen, Mikal 30 Mastad Olsen, Nils 14 Berget Larssen, Kristian Martinius 30 Ingborgviknes Antonsen, Anton 15 Ulvan Mortensen, Anton Martin 31 Skarvhameren Johannesen, Isak Martin 18 Kjevik Kristiansen, Johan 32 Fætten Petersen, Peder 18 Skarvhameren Pedersen, Kristian 39 Skarvhameren Johansen, Iver 19 Melkvik Eriksen, Nils 41 Ulvan Kristiansen, Anton 20 Fætten Johannesen, Johannes 41 Berget Pedersen, Gabriel Martinus 20 Mastad Johannesen, Johan 44 Melkvik Andreassen, Nils 24 Berget Johannesen, Ole Bonsak 46 Berget Mortensen, Arnt 25 Kjevik Anderssen, Annæus 79 Skjærbusdal Olaussen, Ole 25 Mastad Alle i alderen 28 - 46 år (10 stk) var gift og forsørgere

Hitra Historielag - 2008 9 2. Tarvaulykka - omkomne fra Inntian, Frøya (Navn etter alder)* Navn Alder Bosted Navn Alder Bosted Hanssen, Johan Oluf 18 Inntian Larsen, Hans 60 Inntian Larsen, Hans Kristian 20 Inntian Larssen, Kristian Martinius 30 Ingborgviknes Johan Oluf Hanssen var sønn av forsørger Hans Larsen. *Kilder: Kirkebøkene i Fosen fogderi katastrofe: En stor andel av hovedfor- av dagens fiskeri. Det havde nemlig været (Hitra) ba om statlig hjelp da forhol- sørgerne var plutselig borte. ruskveir en 14 dages tid før også. Og en dene i de etterlattes hjem var strandsitter eller husvert, der kun tage alt ”…saa mislige , at den som ikke har betrag- Johan Berge beskrev dagen de kom til av sjøen, med blot et snøre, har gjerne ikke tet den på nært hold, vanskelig kan gjøre sig Knarrlagsundet etter ulykken på føl- meget tilgode, især i saadanne trange tider nogen forestilling derom…” for ”Nøden er gende måte (Adresseavisen 1951): som iaar”. af et saadant omfang at Fattigkommisjonen Ulvøen 10de juni 1885. under de naaværende trykkede forhold ikke ”Overalt på land sto enker og pårørende magter at overtage hele den understøttelsen, av de omkomne og gråt og vred sine hen- Naar autoriteterne i de skrifter, i hvil- som tiltrenges.” der i fortvilelse. De spurte etter sin kjære. ke de hjelpeløse sidde sørgende tilbage, ut- (gjengitt i skriv fra Departementet Selv om en ble berget var det ikke noe stede opraab om at komme disse til hjelp, for det Indre av 08.08.1885) moro å komme hjem når så mange av na- er vi forvisset om at medfølelsen med dem boene ble igjen ute på det frådende hav. vil vise sig virksom i gjerning. (Redaktø- Stortinget bevilget i 1885 2000 kr Alle i båten gråt da de kom inn sundet”. rens tilleggskommentar) til de etterlatte i Knarrlagsund som de ikke mottok før utpå høsten. Om- Det kan ikke være noen tvil om regnet til dagens pengeverdi tilsvarer Nød og fattigdom at situasjonen var veldig kritisk for de det i underkant av 120 000 kr iht. En innsendt artikkel i Dagsposten etterlatte. Spesielt kritisk var det for Statistisk sentralbyrås konsumpris- (11.06.1885) sier følgende om situa- de gårdløse fiskerne (strandsittere og indeks. Fordelt på hver enke blir det sjonen for de etterlatte i Knarrlagsund losjerende) da det også hadde vært i gjennomsnitt bare 12 000 kr som der det satt igjen 10 enker og 25 far- dårlig vær med lite fisking ukene før skulle dekke kostnader til mat, klær løse barn: Tarvaulykka. Det var derfor ikke uten og andre utgifter til seg selv og barna. grunn at redaktøren i Dagsposten ap- Trolig fikk de noe hjelp fra Fattigkom- ”Det er et sørgelig syn at se alle disse enker pellerte til ”autoriteterne” å hjelpe de misjonen før de statlige midlene kom, og farløse små gråte over den tapte forsørger. etterlatte. men rapporten fra Fattigkommisjonen Til tapet av mand og børn (fra nogle huse tyder på at det var veldig små beløp. mistede både manden og 1-2 børn) kommer Hjelp til de etterlatte nemlig for de fleste sorgen for utkommet, Amtmanden i Sør-Trøndelag amt Fattigkommisjonen hadde den da ialfald 3 av enkerne med 3-4 små hver, uttrykte i oktober 1885 i brev til Fog- gang ikke så store midler, og ordføre- neppe havde matsmulen i huset; alt avhang ren i fattigkommisjonen i Fillan sogn

10 Hitra Historielag - 2008 De fleste av fiskerne var ute på uerfiske på Frohavet rett nord Knarrlagsundet. På kartet lå disse uersbreddene rett under ka i navnet Hammarvika som er avmerket på kartet. De fleste båtene som reddet seg i land, ble nærmest blåst i nordøstlig retning i land på Tarva.

enn hjelp, for det førte til at de pri- på Trøndelagskysten ved at så mange Her ser vi statuen som er reist på Fillan vate ga liten støtte dersom de visste omkom og at de etterlatte ble ram- kirkegård til minne over de som omkom på at de hadde fått støtte fra Stortinget. met av stor nød i tillegg til den sorgen sjøen der de fleste omkom i Tarvaulykka. Dette kan indikere at det var liten de måtte bære. Jeg har ikke kommet økonomisk støtte å få fra de private. lenger i mine undersøkelser enn det den i Fosen stor misnøye med den Samtidig har bygdefolk tradisjon for å jeg har vært inne på her. Det hadde økonomiske støtten de etterlatte fikk: hjelpe hverandre, og også muntlig tra- dog vært interessant å se nærmere på ”Kr 2000,00” vil antagelig ”vise sig aldeles disjon bekrefter at de fikk mye hjelp hvordan det for eksempel sto til med utilstrekkeligt”. Videre hadde Stortinget fra naboer, slekt og venner. Likevel de etterlatte noen år etter ulykka: åpnet for at beløpet på 2000 kroner var Norge i 1885 et fattig land. Fleste- Døde flere, berget noen seg ved å fin- kunne oppdeles i årlige avdrag noe parten i Knarrlagsund hadde nok lite ne seg en ny forsørger/mann, var det amtmannen var skeptisk til: ”Paa grund å bidra med da de også skulle livberge noen som flyttet, eller utvandret til av beløpets ubetydelighet kan der vel ikke bli sine egne store barnefamilier. Amerika osv… spørgsmål om nogen anden uddeling end med det samme engang for alle?” Kilder: Avslutning Adresseavisen, Dagsposten, amtmannsberet- Amtmannen mente at de stat- Tarvaulykka vil måtte gå inn i his- ninger og kirkebøkene i Fosen fogderi. lige bevilgningene var mer til ulempe torien som en av de verste ulykkene

Hitra Historielag - 2008 11 GLIMT FRA HESTNES HVALSTASJON

Hvalstasjonen på Hestnes var i drift mer eller mindre sammen- hengende mellom 1926 og 1962. Både på selve hvalstasjonen og på de mange fangstbåtene var det mange i arbeid i sesongene. Gjen- nom en mannsalder ble dette en hjørnesteinsbedrift for Hitra. Son- ja Mathilde Skaget har tatt vare på disse glimtene etter sin far Sverre Strøm, som arbeidet på Hestnes hvalstasjon.

12 Hitra Historielag - 2008 Hitra Historielag - 2008 13 Lene Serine Strøm Valan – et handelssted i Dolmsundet på 1600-tallet Lokalt har handel foregått i bye- tørrfisk førte til en oppgangstid for like sørøst for Dolmøya. Nordsiden av ne som markedshandel, torghan- norsk utenrikshandel. Etter hvert har Dolmøya vender mot Frøyfjorden, og del, under åpen himmel eller fra enkelte byborgere etablert handels- slik sett har Dolmøya på mange må- basarer. På landsbygda har det virksomheten sin utenfor byene og ut ter vært et knutepunkt mellom de blitt holdt martnad til bestemte mot kysten selv om dette i starten var ytterste øyene vest i havet og fastlan- årstider på sentrale steder. Noen ulovlig. Heri ligger noe av årsaken til det i Midt-Norge. Dette kan kanskje at man langs kysten av Midt-Norge forklare noe av årsaken til den store av disse sentrale stedene har vist finner en nokså tett konsentrasjon av konsentrasjonen av handelssteder i seg å være bedre egnet til å drive handelssteder fra slutten av 1600-tal- dette området. handel enn andre, og handelsste- let, men disse må også sees i lys av Etter en befaring av området i der vokste etter hvert frem langs blant annet kongelige forordninger 1981 viste det seg raskt at potensialet kysten av Norge. Enkelte av om skyssferd og gjestgiverier. Skrift- for arkeologiske funn var stor, både på disse handelsstedene har etter- lige kilder som skifteforretninger og land og under vann. Etter stor interes- latt seg større spor enn andre. manntallsregistreringer samt arkeo- se fra lokalbefolkningen på Hitra, ble logiske funn både på land og under Handel og borgerskap vann, forteller at det på denne tiden har vært 26 handelssteder i Fosen fog- Ordet handel kommer egentlig fra deri, de fleste på Hitra og Frøya. Hva tysk og betyr av ervervsmessig omset- Fakta: kan årsaken til dette ha vært? Histo- ning. Det gammelnorske navnet på rien starter denne gangen med et ned- Valan i Dolmsundet en kjøpmann var farmann, og ordet lagt handelssted på Hitra. Like sørøst for Dolmøya ligger et nedlagt forteller følgelig mye om hvordan handelssted fra midten av 1600-tallet. handelen foregikk; kjøpmennene rei- Stedet heter Valan, og det var her Jørgen ste, var på ferd. På denne måten var Valan og handelsslekten Parelius Clausen Parelius i 1701 etablerte seg som det å reise en fast og selvfølgelig del Tidlig på 1980-tallet ble Viten- handelsmann. Senere ble virksomheten av kjøpmannskapet. Videre kan man skapsmuseet i Trondheim informert flyttet til Hopsjøen og om at det foregikk en til dels omfat- handelen på Valan si at utgangspunktet for norsk skips- avviklet. På slutten fart er å finne i den lange kystlinja, tende dykkevirksomhet med opphen- av 1600-tallet fantes det yrende båtlivet i tilknytning til ting av gjenstander utenfor det gamle det 26 handelssteder samferdsel, fiske og handel og kan- handelsstedet og gjestgiveriet på Va- i Fosen fogderi, skje ikke minst det store varebytte lan. Valan består egentlig av to hol- de fleste på Hitra med utlandet. Eksport av tømmer og mer; Nordvalen og Sørvalen, og ligger og Frøya.

14 Hitra Historielag - 2008 Hitra Historielag - 2008 15 Bilde av det gamle handelsstedet på Hopsjøen, med hovedhus, brygger, naust og sjøhus. På land ble det gjort funn av flere tufter, og på Sørvalen fant man rester etter 7 mulige hus samt rester etter det bestemt at arkeologiske undersø- den fører igjen et smalt sund inn til et sjøhus på berget nedenfor husene. kelser skulle finne sted. en større vik kalt Jektvågen. I havne- Hovedhuset på Nordvalen har tro- bassenget fant marinarkeologer store lig vært bygd over et søkk i berget. Valan ligger ikke vendt mot Dolm- fragment av keramikkfat, trønderkera- Syllstokkene har antagelig ligget rett sundet, men godt skjermet mellom mikk, engelske drikkekrus, krittpiper på berget der det var mulig. Også på holmer og skjær med innseiling fra øst fra både Holland og England, fajanse Nordvalen fant man rester etter sjøbu, gjennom to smale sund. Området mel- fra byen Delft i Holland og løkflasker, naust og båtstø. Også på land ble det lom Sørvalen og Nordvalen utgjør en stabelflasker samt drikkeglass med de- funnet fragmenterte gjenstander av svært godt skjermet, men nokså grunn kor, både påmalt og sandblåst inn i keramikk, steingods, vindusglass og havn kalt nettopp det, Hamna, og fra glasset for å nevne noen. forholdsvis store mengder keramisk

14 Hitra Historielag - 2008 Hitra Historielag - 2008 15 flis. Her ble det også funnet dyrebein tensøn slått seg ned på Nordvalen. 1748. Ellingsen dør bare to år etterpå av henholdsvis svin, kveg og hest. Han har antagelig gitt opp bøkker- og handelsstedet med ham. Funnene av særlig vindusglass og virksomheten til fordel for handel i Valan eksisterte som handelssted keramisk flis forteller noe om den sosi- 1693. I 1701 etablerer Jørgen Clausen i drøye 100 år. Historien over fortel- ale og økonomiske statusen hos de som Parelius handelsvirksomhet på Sørva- ler noe om starten og slutten, mens har levd og virket på Valan. Keramisk len, en virksomhet som gradvis vokser de arkeologiske kildene forteller noe flis har vært brukt i ren dekorativ sam- seg større og større. Etter Jørgens død om plasseringen og omfanget av hu- menheng til veggpynt, sene, redskapene, husgerådet, og vindusglass har ikke husdyrholdet og økonomisk vært vanlig i norsk hus- og sosial status. Hvorfor har et holdning på midten av handelssted som tilsynelatende 1600-tallet. Funnene for- gikk godt blitt nedlagt, hvorfor teller også om importerte var ingen andre interessert i å gjenstander og dermed overta driften av dette handels- om lokalt og internasjo- stedet når Pål Ellingsen dør? nalt kontaktnett hos de som har livnært seg her Kongelige forordninger ved kysten av Midt-Nor- ge på denne tiden. og utliggerborgere Svaret er nærliggende; han- De skriftlige kildene delsstedet Hopsjøen begynte nå å vokse seg så stort at det forteller utkonkurrerte de mindre han- Med utgangspunkt i delsstedene i umiddelbar nær- diverse trykte og utrykte het. Anleggelsen av de første kilder ønsket statsadvo- handelssteder må sees i lys av kat Nils Parelius i 1947 å den politiske situasjonen og forske på egen slekt. Pare- handelsutviklingen i Norge på Kart over handelsvirksomhet på Hitra og Frøya i 170. liusslekten er mest kjent slutten av høymiddelalderen. Illust. ved L. Strøm for storstilt handelsvirk- Norge blir i løpet av middelal- somhet på Hopsjøen på deren en del av en internasjonal Hitra, men skriftlige kilder har vist at er det sønnen Rasmus Rosing Parelius skipsfartshandel og handelsomfanget grunnlaget for denne suksessen startet som overtar. I 1747 blir Rasmus gift øker. Fisken var lenge en grunnleg- på Valan. På 1660-tallet hadde den for tredje gang, nå med den velståen- gende ressurs i selvbergingen hos den første borgeren på Valan etablert seg. de enken etter handelsborger Markus enkelte, men ble i løpet av 1000-tal- Dette var svensken og trondheims- Hegge på Hopsjøen; Elsebe Catharina let en av de viktigste handelsvarene i borgeren Per Anderson. Om Ander- Bernhoft. Med dette tar Rasmus over Norge. I første omgang foregikk denne son har holdt til på Nordvalen eller på Hopsjøen, og han selger gården handelen innenlands fra Nord-Norge Sørvalen er noe usikkert, men i 1690 Valøya og borgerleiet Sørvalen til og sørover, men etter hvert ble fisken hadde en bøkker ved navn Elling Tos- sin svoger Pål Ellingsen Nordvalen i en av Norges viktigste eksportvarer. I

16 Hitra Historielag - 2008 Del av fat i trønderkeramikk funnet på Va- lan. Inskripsjon 1750. Foto L. Strøm starten ble det meste av denne organi- serte handelen drevet fra byene, men etter hvert ser man hvordan deler av denne handelen forskyves fra byene og ut mot kysten. Gjennom lover og ved- tak i byprivilegiene skulle egentlig all handel foregå i byene, men dette ble Oversiktskart over Valan med området rundt. ganske sikkert et resultat av slike for- etter hvert en umulighet å kontrol- Registrerte tufter og båtstøer er avmerket. ordninger, samt at stedets lokalisering lere. Såkalte utliggerborgere begynte Tegning ved K. Sognnes må ha vært midt i blinken for folk som derfor på slutten av 1600-tallet å rive kom sjøveien. Havet har, helt opp til seg løs fra byene, og etablerte han- vår tid, vært eneste kommunikasjons- av årsaken til at denne situasjonen delsvirksomheten sin ved kysten. Noe veg, og Valans geografiske beliggen- oppstår ligger også i kongelige forord- het gjør at området på mange måter ninger fra 1600-tallet. Et eksempel er danner et naturlig knutepunkt mel- kong Fredrik IIIs forordning av 24. de- lom fast-Hitra og Frøya, mellom om- sember 1648 om skyssferd og gjestgi- rådet nord i sjølenene; Namdalen og verier: ”Paa hver norske Miilveis, eller sørover; Møre og Romsdal. Ser man saa omtrent efter Stedernes Leilighed, de fire sjølenene i ett, utgjør Hitra et skal holdes og skee Skifte, og paa hver sentralt punkt og kan være med på å tredie Miil forordnes en smuk formu- forklare noe av den store konsentra- ende Mand paa en god beleilig gaard sjonen av handelssteder som har vært ved alfare Veien til Lands, saavelsom her. ogsaa til Vands det næste Søekanten skee kan, som kan holde Gjestgiverie, Kilder: saa den Reisende kan bekomme nød- Strøm, Lene:”Valan – et etterreformatorisk tørftig Øll og Mad samt Logement og handelssted i det gamle Fosen”, hovedopp- Løkflaske funnet i Hamna mellom Nord- Nattleie..” Handelsstedet på Valan er Valan og Sør-Valan. Foto L. Strøm. gave i arkeologi avlagt ved NTNU 2005.

Hitra Historielag - 2008 17 Svein Bertil Sæther Familien hennes Maren Det fins mange fortellingar rundt men 11.juni 1849 og såg at ho Maren vart halshogd, det veit vi ikkje. den dramatiske historia hennes Fakta: Maren Jektvika frå Dolmøya, som vart avretta for giftmord i Ho Maren var fødd 7.november Maren Jektvika 1811 på Jelsøya – ei av dei sørlige 1849. Nokre av desse fortel- Ho Maren vart fødd på Jelsøya i Kvenn- Kvennværsøyane, og ho vart døpt i lingane kan vera truverdige været i 1811. Ho vart konfirmert i Dolm kjerka på Hakkbuan 10.november – nok, andre kan ha ein kjerne kjerke i 1827 og fekk deretter teneste på tre dagar gammal. Ho fekk namnet prestegården. I 1833 gifta ho seg med Ola av sanning i seg, mens somme Maren Johanne. Foreldra var Ola Pedersen i Jektvika. Den 11.juni 1849 vart fortellingar er dikta opp for å Larsen og Randi Jonsdotter Jelsøya. ho avretta ved gjera historia om ho Maren enda Bruholmen på meir dramatisk og grotesk enn ho Dolmøya, og dagen Ola Larsen Jelsøya kom frå Lya etter vart ho gravlagt eigentlig var. og var fødd der i 1765. Foreldra var på Dolm kjerkegård. Lars Olsen og Ingeborg Jakobsdotter Ei historie av det siste slaget er Lya. Ola Larsen gifta seg med enka denne: Etter at skarprettaren hadde Ane Pedersdotter Jelsøya i 1795, og svingt øksa og hogd hauvet av ho 1.januar 1796 fekk dei dotra Andrea. 1816 fekk dei sonen Jonas, i 1818 vart Maren Jektvika, så trilla hauvet bort- Den 25.mars 1801 fekk dei ei dotter sonen Ola fødd og 24. november 1821 over trelemmen som blokka stod på. til, og ho fekk namnet Lavina. Som- kom sonen Lorents til verda. Det var Da sprang søstra hennes Maren fram maren 1804 døde Ane Pedersdotter, seks veker etter at faren, Ola Larsen, med ein kniv i handa, skar øreringane berre 36 år gammal, og i august året var død. Randi Jonsdotter satt da att hennes laus frå hauvet og putta dei i etter gifta Ola Larsen seg med Randi som enke på Jelsøya, med to stedøtre forklelomma si. Jonsdotter. Ho Randi var 20 år gam- og fem eigne born. Sjøl var ho Randi mal da ho gifta seg med enkemannen 36 år den hausten. Det er ikkje mykje sant i denne Ola i 1805. Han var dobbelt så gam- fortellinga, trulig ikkje meir enn opp- mal som ho. Randi kom frå Kjerring- I nabogarden på Jelsøya budde det lysninga om at ho Maren hadde ei søs- våg og var dotter til Jon Andersen og ein kar som heitte Johannes Arnt- ter. La oss no gå litt til dei historiske Ane Hermannsdotter. Randi hadde sen. Han var tre-fire år yngre enn ho kjeldene og finne ut litt om familien to eldre søstrer og ein yngre bror. Randi, og han var ungkar. Om det og slekta hennes Maren Jektvika. Ho var kjærleik som dreiv dei skal vera hadde ingen etterkommarar, for ho Ola Larsen og Randi Jonsdotter på usagt her, men praktisk var det no i mista det einaste barnet sitt ved fød- Jelsøya fekk dotra Johanna i februar alle høve at dei slo seg i lag, ho Randi selen i 1834, men slekt hadde ho. Om 1808, men ho døde berre tre år gam- og han Johannes. Ho hadde gard og nokre av dei var til stades på Bruhol- mal. Så fekk dei ho Maren i 1811, ein stor ungeskokk og trong ein kar. og i 1814 vart ho Ane Maria fødd. I Han trong ei kjerring og ein gard, og

18 Hitra Historielag - 2008 Tryggve Thorsø har mala husa på Jelsøya, garden der Maren Johanne Jektvik vart født i 1811. Det kan hende at fjøset er frå Maren si tid. Høgdedraget bakom husa skjermar godt for vestavêret. Det går ein sti opp til toppen, og derifrå kan ein sjå vidt ut over Kvennværsøyane mot nord og havet mot vest.

om han fekk ein ungeskokk attpå, så øya den 18.oktober 1850, og ho Randi tok han det på kjøpet. Dei gifta seg i Ho Maren hadde altså ni søsken, Jonsdotter døde nyttårsdagen 1855. kjerka på Hakkbuan 31.juli 1823, og i fire heil og fem halv. Korleis Maren Om ho mor Randi var ved Bruhol- mars året etter fekk dei dotra Elen, og sin tragedie verka inn på dei, veit vi men på Dolmøya 11.juni 1849? Eg i oktober 1826 kom sonen Andreas. ikkje. Nokre av dei vart på Hitra, an- veit ikkje, men eg håpar ho ikkje var Den 5.august 1829 fekk dei ei dotter dre reiste ut. Fleire av dei har etter- der. til, og ved dåpen i Hakkbukjerka tre slekt. Både stefaren Johannes og mora veker etter fekk ho namnet Ingeborg Randi opplevde den forferdelige som- Kjelder: Maria, og da sto ho Maren Olsdotter maren 1849 da ho Maren vart avretta. Digitalarkivet. Kyrkjebøker for Hitra fadder på søstra si. Han Johannes Arntsen døde på Jels- Eigne notat frå informantar

Hitra Historielag - 2008 19 Amy Lightfoot, Statsstipendiat Roten til alt godt Det gamle samfunnet De Nordatlantiske øyer er for det meste skogløse. Dette har påvir- ket materialbruken i tilvirking av husgeråd. Mens folk i Norge har anvendt trevirke, har våre naboer i vest måttet finne andre løsninger. I denne artikkelen skal vi se nærmere på teppero- ten, en plante som har hatt stor betydning for befolkningen på Shetland og Færøyene, som en erstatning for bark fra trær. Før handel med omverdenen gjorde det enklere for disse avsideslig- gende, selvforsynte samfunn å skaffe rimelig og mindre arbeids- Fig 1: Potentilla erecta (L.) Räusch på voksestedet. Foto: A. Lightfoot krevende alternativer, var teppe- roten en uunnværlig utmarksres- surs. Norge som har vært så mye anvendt i og Færøyene (børkuvísa), hentyder folkemedisinen. Grunnen må være at imidlertid først og fremst til dens bruk Tepperot (Potentilla erecta (L.) rotstokken inneholder både stivelse i en, for oss i Norge, uventet sammen- Räusch) og opp til 20 % garvestoff. Det eg- heng. Barking av skinn og fiskered- ner seg derfor som stoppende middel skaper. På begge øygrupper var det en Denne lille unnselige planten, ved magesyke hos både mennesker gang alminnelig å garve lær til fisker- med 4 gule kronblad, heter tepperot og husdyr. Navnet stammer fra teppe, nes skinnklær, med rot fra tepperot. I på norsk. Den vokser på næringsfat- stoppe igjen. Norge har vi brukt ulike typer bark fra tig grunn i inn og utmarkmark, så Potentilla erecta vokser også på trær til dette formål. Under reiser på langt nord som i Troms. Nest etter Vesterhavsøyene. Plantens navn på Shetland og Færøyene mellom 1990 einer er det knapt noen legeplante i Shetland (earth bark/bark flooer)

20 Hitra Historielag - 2008 og 2008, etterlyste jeg informasjon om Flere eldre shetlandske kvinner Peder Claussön Friis skrev i 1632: bruken av tepperot. husket også at planten kunne brukes ”Den Urt Tormentilla voxer der ofu- til farging av ull. Garnet fikk en rød- erflödige/saa at de met barcke deris Shetland brun farge. Huder eller Læder/fordi de hafue icke Bark aff Træ/oc det blifuer got Lær På Shetland hadde kunnskapen Frem til 1960-tallet ble tepperot som saa barckis; En Pige eller Dreng om planten nesten gått i glemmebo- benyttet som en kur for løs mage og bör at grafue ½ tönde tormentilla en ken. Mange husket at det før i tiden tannverk hos mennesker eller ube- dag/”. Rotens størrelse tatt i betrakt- ble sagt at først når bark flooer blom- stemmelige sykdommer hos husdyr. ning, skulle det store mengder til (Fig. stret (mai - juni) skulle man stikke Charlie Laurenson født på Shetland i 3). torv. Dette fordi oljen som gav tor- 1926, berettet at han som liten gutt ven bedre brennverdi, steg i myra på hjalp bestefar med å samle røtter for denne tid. Noen eldre mennesker å barke fiskeredskaper laget av bomull husket at roten ble brukt i fjern for- og hemp, som line og håndsnøret: tid til å garve skinn. Dette er referert i ”vi samlet masse røtter og kokte dem riktig Jakob Jakobsens Etymologisk Ordbog lenge til det ble en mørkerød, nesten svart over det Norrøne Sprog på Shetland farge. La snørene oppi. Redskapene holdt (1893-1895) i forbindelse med det seg i mange år, det virket preserverende på Shetlandske ordet dentil rivlen (hud- dem”. sko). (Fig. 2) Færøyene På Færøyene holdt kunnskapen om de tidligere tiders bruk av planten seg Fig. 3: Tepperot (Potentilla erecta (L.) langt bedre. Faktisk frem til våre da- Räusch), blomst, stengel og rot. Foto: A. ger. Spesielt i forhold til beredning av Lightfoot. skinn til tradisjonelle Færøyske hud- sko roðskógvar og húðaskógvar. Disse Dette var et tungt og tidkrevende ble laget av oksehuder eller saueskinn Fig. 2: Hudsko rivlins fra Shetland datert til arbeid. Sverri Dahl beretter: ” Å grave garvet med børkuvísa. 1800 tallet, garvet med tepperot. Foto: A. bark var et vanlig arbeid om somme- Lightfoot ren og i tøvær om vinteren. Skulle Å garve skinn med tepperot barken taes opp på fast mark, måtte en Her følger et sammendrag av kilder anvende en barksneis (en pinne brukt Jimmy Grey, født 1913 på øya Fo- om barking med tepperot. De fleste er til å grave opp bark med), men ofte ula, fortalte: omtalt i Sverri Dahls fremragende ar- vokser bark på myr og da var torven ”Bark var noe jeg aldri selv lært å bruke, det tikkel ”Føroyskur Fótbuni” publisert i revet av. Dette heter ”at ríva bark”. var en måte å garve skinn på. De hadde noe VARĐIN, Førøyskt Tiðarrit, Torshavn som heter en barkklepp som lignet en båts- i 1951. I en reiseskildring fra Færøyene hake og ble brukt til å rive opp røttene med.” i 1781-1782, gir J.C. Svabo detaljert opplysning om garving med tepperot:

Hitra Historielag - 2008 21 ”Man garver I Almindelighed med mengde på 30 liter) Tormentillerod; bleg-gule, men bruges Urin istedenfor Tormentille-Roed (Bark) saavel Hu- denne vaskes reen og knuses med en Söe-Vand bliver de mörkere”. der som Skind. Omgangsmaaden er Steen, hvorefter den blandes med den simpleste, vel kan tænkes; man Vand til en tynd Gröd, der alt smöres Bevis for at kunnskapen holdte seg knuser nemlig disse Rödder smaa med paa Skindets Haarside, hvor dog Haa- levende lenge på Færøyene er Sverri en Steen, kommer Vand dertil, og rene forud maae være vel afragede; det Dahls sammendrag av muntlige kilder gnier denne Gröd paa Haarsiden af foldes dermed 4 dobbelt, og henlæg- fra 1950-tallet: ”Da barken var kom- Skindet, efter at Haarene er vel afra- ges et Par Dage, men har Skindene 8 met i hus, ble den skåldet og skrub- gede, folder det sammen, saa Haar-si- Dage forud været befugtede for at Ul- bet, og siden båret til barkhelluni (en den vender imod hinanden og bliver i den skal lösnes, da maa disse ligge med steinhelle med en rund fordypning denne Tilstand liggende en 2 à 3 Dage. sin Indsmöring i 8 Dage; dog er det i hvor man knuste bark). Det fan- Naar man vil have en guul Farve paa ikke alle Skind,især af de fede Faar, tes en barkhella i nærheten av hver Skindet, smör man Barken paa 2 el- som tage vil imod Garvingen, den bygd, ofte ved strendene og i disse ler 3 gange, og hver Gang ligger da maae altsaa, om man vil have dem ret var der kulper (groper). Her ble bar- Skindet dermed en 2 eller 3 Dage. smukke, igjentages paa samme Maade ken knust uten besvær med en rund Man vasker og törrer det imellem 1 til 2 Gange, og imellem hver Gang malestein barksteinurin (Fig. 4). Den hver Gang, Barken paasmöres. Naar udvaskes i Söe-Vand, og tørres. Naar tørre barken var enten smurt utover man vil barke paa denne Maade, rager den knuste Rod befugtes med Söe- det avhårete skinn (roð) eller kokt i man ikke Haarene af, men lader Skin- Vand bliver Skindene ved Garvingen vann til et barkelåg. Brukte man sjø- det, befugtet henligge en kort Tid, da vann til å lage barkelåg var skinnet Ulden lösnes….Nogle mene at have erfaret, at Roden af den Tormentille, der voxer i Hjemme-Marken (Hajma- Bark) skal gjöre Skindet bleggult; den som voxer i Udmarken (Hêaä-Bark) rödgult; og den som voxer imellem Lyng, allerödest. Naar man vil garve blegt, kommes Söevand i Barken, men for at faa det rödguult, som anses for den smukkeste Farve paa Skindet, kommer man Urin deri”. Denne beskrivelsen viser hvor omfattende kjennskap til nyttevekster og deres vekstforhold kunne være.

Jørgen Landts “Forsøg til en Be- skrivelse over Færøerne”, publisert i 1800 gir enda flere detaljer omkring fremgangsmåten:”Til hvert Lams- Fig. 4: Barkhella og barkstein til knusing av røtter fra tepperot. Eiði, Færøyene 1992. kind tages et Fjerdingskar (en anselig Foto: A. Lightfoot

22 Hitra Historielag - 2008 lysere. Samme resultatet fikk man ved å tilsette salt til barkelågen. Rasmus Etterord Rasmussen sier at Rumex domesticus var noen ganger knust sammen med Lesere på Hitra og Frøya har neppe behov for tepperot som garvemid- barken og brukte til å garve avhåret del. Men det finnes mye av planten her i området, og det kan brukes skinn slik a de ble lysere og penere. til å live opp mørke vinterkvelder med en hjemmelaget snaps. Så her Barklogen måtte ikke være varmere kommer oppskriften, opprinnelig fra Jylland med tilpasninger for nor- enn hva håndbaken tålte. Folk barker ske forhold: ”Af tormentil er det den 3-8 cm lange rodstok, som sidder stadig saueskinn i Færøysk bark, men lige under bladrosetten, der anvendes. Den graves forsiktig op, helst før i senere tid er kuhuder barket med Sankt Hans sier man i Jylland, skylles og bruges frisk eller tørres ophængt * handelsbark eller blåstein (kopper- i skygge. Derefter snittes den, kommes på flaske, udtrækkes med alkohol sulfat som ble tidligere brukt i Norge en uges tid, hvoretfter den dejligt brunrøde essens sies fra. Drikkes meget sammen med bark til impregnering av fortyndet, så den får den rette velsmag”. fiskeredskap). (Globs Brændevinsbog av P.V. Glob, 1972) Blåstein gjorde hudene grønne, * ikke fullstendig pent, men det ble En god vodka uten utpreget smak, eller polets 60 % brennevin kan sagt at skoene holdt seg bedre mot anvendes med godt resultat. råte. Det ble betraktet som å være skjødesløst å barke i bare blåstein. Første etter at det var barket i bark Ut fra oppskriftene å bedømme Dahl, Sverri: ”Føroyskur fótbúni”, kunne man, etter å ha gått i skoene skulle det adskillige mengder til for VARĐIN, FØROYSKT TIĐARRIT, en liten stund, barke med blåstein. å garve ett lammeskinn (30 liter). Torshavn 1951 Da var skoene heller ikke så harde At det var arbeidskrevende går frem som sko barket i kun blåstein. Spón- av statistikken i Peder Clausen Friis Høeg, Ove Arbo: Planter og Tradisjon bark av rekved har vært brukt frem til (1635) om at et barn kunne rive opp – Floraen i levende tale og tradisjon i vår tid. Ikke bare barken, men også ½ tønne om dagen (60 liter). Det Norge 1925-1973- Universitetsforla- selve veden var spikket til små spon sier seg selv at med intensivering av get, Oslo – Bergen - Tromsø, 1976 og brukt til barking. Eksempelvis har fiskeriene og økt behov for impregne- ved fra akasie trær (en tropisk treart ringsmiddel, var kommersiell tilgang Jakobsen, Jakob: Etymologisk Ordbog som kom drivende med havstrøm- på bark fra Østen, kjærkomment for over det Norrøne Sprog på Shetland, men) drevet på land og blitt brukt til folket på Vesterhavsøyene. København 1908 spónbark (muntlig kilde: Harri Enok Andreasen á Frælsinum, Tórshavn).” Landt, J.: Forsøg til en Beskrifelse over Færøerne, København 1800 På Shetlandsøyene ser det ut til at Lesetips: Clausson (Friis), P.: ”Norrigis og om- bruken av barkflooer som barkemiddel Svabo, J.C.: Føroyaferðin 1781-1782, liggende øers Beskrifuelse”, Køben- ble erstattet allerede på 1800-tallet av Torshavn, 1924. importertvaren cutch. Cutch er frem- havn 1632 stilt av catechu, kjerneveden til den øst Indiske treet Acacia catechu .

Hitra Historielag - 2008 23 Boka er utgitt med støtte fra:

Hitra Historielag © Årsskrift for 2008 - 1. opplag Skarvsetta Redaktør og leder i Hitra Historielag: Edvard Ulvan. Tilrettelegging og redaksjon: Kystmuseet i Sør-Trøndelag v/Lene Strøm og Svein Bertil Sæther. Design og grafisk produksjon. Hitra•Frøya lokalavis, markedavdelinga. Trykk: Hitra grafiske. Brødtekst satt i Goudy Sans 11/13. ISBN 978-82-92243-07-7

24 Hitra Historielag - 2008