Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 7, 2018 – Årgang 93

Norges Samemisjon

1301888–2018 år

Uredd stridsmann og varmt Boklansering på Raasten Sommerstevner med stor medmenneske gått bort s. 8 Rastah på Røros s. 13 oppslutning s. 15 2 Samenes Venn 7-2018 I dette nummer kan du lese om: Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Kretsårsmøtet i Troms 2 Konservative kristne og Roald Gundersen Den norske kirke 7–10 På lederplass 3 Redaktør: Per Kørner til minne 11–13 Øyvind Fonn Andakt på samisk og norsk 4–5 Samiske barn i sentrum 13 [email protected] Sjamanisme og kristen tro 4–5 Tlf.: 977 55 805 Nytt fra Sapmi 14 Katekismen – del 26 6 Postadresse: Sommerstevne i Finnmark 15–16 Barstadvegen 102, 7820 Spillum

Abonnement: 8 nr. pr. år Ordinær pris kr 350 Kretsårsmøtet i Troms Til utlandet kr 380 Gratis halvårig prøveabonnement. Tekst: Geir Holmstad, kretsstyremedlem

Grafisk produksjon: Lørdag 8. september kunne Troms krets ønske velkommen til kretsmøte Trykkpartner AS, på Fjellheim Bibelskole i Tromsø. I år ble kretsmøtet også kombinert med Opplag: 2.150 en litt forsinket markering av Samemisjonens 130-årsjubileum.

Norges Samemisjon øtet ble åpnet ved andakt av er en uavhengig organisasjon som bygger Morten Alsvik, som tok utgangs- på Bibelen og den evangelisk luther- Mpunkt i Salme 13. Han pekte på ske kirkes bekjennelse. Same­misjonen hvordan klagesalmene viser mennesker har som formål å utføre indremisjons­ som klager sin nød inn for Gud og ikke arbeid blant den samiske befolkning, og ser det også som en oppgave å støtte holder noe tilbake. Men om nøden er stor, samisk språk og kulturarv. Siden 1993 har ender mange av salmene med lovsang. Samemisjonen også drevet arbeid blant Årsmøtet ble ledet av Morten Alsvik. samer på Kola-halvøya. Støttevirksom- Styret tok gjenvalg, med unntak av heten omfatter 7 kretser. Åsmund Steinnes som har trukket seg. Motiv fra Tromsdalen kirke. Foto: Red. Daglig leder: Det ble kommentert at gjenvalget av Roald Gundersen styret gjenspeiler utfordringen Samemisjonen har med å rekruttere nye medlemmer. [email protected] En rask gjennomgang av årsmeldingen for 2017 viser at det er et beskjedent antall møter og aktiviteter. De faste møtene er kretsårsmøtet om høsten og bibeldagen om Postadresse: våren. I fjor hadde også Øyvind Fonn noen møter, og besøkte enkeltpersoner. Vi Postboks 316, 9254 Tromsø håper dette kan fornye kontaktnettet i kretsen. Besøksadresse: Økonomien er relativt stabil, men svakt nedadgående. Hovedinntektskilden er Killengreens gate 9–11 (2. etasje), kretslotteriet, men det ble bemerket at det er vanskelig å oppdrive loddselgere. Videre Tromsø er det et innsig av gaver og offer. Det er fremdeles ønskelig å få til en presentasjon av Tlf.: 47 47 61 61, 47 46 73 72 regnskapet som viser hva de enkelte forsamlinger bidrar med i dette arbeidet. SMS: 40 82 01 60 Etter at årsmeldingen var gjennomgått ble det brukt endel tid på å se framover. Det E-post: [email protected] er flere emner som engasjerte de 12 tilstedeværende, og særlig var det fokus på hvor- Internett: www.samemisjonen.no dan Troms krets kan være med på å fange opp yngre med samisk bakgrunn og bidra til at det finnes et kristent miljø med særlig fokus på samisk språk og kultur i regionen. Formann: Odd Eivind Høyvik På slutten av møtet ble det informert om arbeidet i Finnmark. Det er gledelig å høre at det er stor etterspørsel etter møtene både til sommer- og vinterstevnet. Innbetalinger og gaver: Klokken 17.00 ble det holdt kveldsmøte på Fjellheim. Møtet ble ledet av Karstein Benytt bankkonto 3000.15.18530 Mortensen, og bibeltimen ble holdt av Pål Are Andersen. Han gjenga en redigert tale for innbetaling av blad-kontingent og som Jan Bygstad hadde holdt på de Lutherske Fordypningsdager tidligere på høsten. gaver til misjonen (også gaver med skattefradrag). Gaver kan også betales Tema var «Guds ubegripelige nådegjerning», med utgangspunkt i Salme 23. ved hjelp av Vipps-nr. 600 500. Etterpå tok Odd Eivind Høyvik et historisk tilbakeblikk med fokus på institusjoner som har vært driftet av Samemisjonen. Roald Gundersen ga så en oppdatering på Forsidebilde: arbeidet i Kola og samarbeidspartnere der. Røros kirke eller Bergstadens Ziir, Søndag ble det holdt høymesse i Tromsdalen kirke ved sogneprest Vidar Mygland. september 2018. Offeret gikk til Norges Samemisjon. Foto alle bilder: Red.

Stoff til Samenes Venn: Vi mottar gjerne artikler og bilder med Vinnere av quiz i Samenes Venn nr. 6: glimt fra vårt mangfoldige arbeid. Lisbeth Ravna Strømsnes og Ellen Mathisdatter Sara. Vi gratulerer. Rette svar: 1. Skjære 2. Den gylne regel 3. Ina Therese Sparrok 4. Liudmila Rusinova. Samenes Venn 7-2018 3

Når Herren driver arbeidere På lederplass ut til sin høst – på Kola

Av administrasjonsmedarbeider ved hovedkontoret, Pål Are Andersen

Sitter i skrivende stund i Tromsø en relativ mild oktoberdag med utsikt over båthavna og Tromsøbrua, og tenker tilbake på og reflekterer over den nylig avsluttede turen til Kolahalvøya. Jeg var der første uka i oktober med en gruppe i regi av «Hjelp Kola» og «Prekenreiser»; som jeg har vært en del av over noen år nå. Dette er to grupperinger fra Nord-Norge som organiserer og planlegger turer til Kolahalvøya 2–3 ganger per år med henholdsvis både humanitær og åndelig hjelp, med formell innbydelse fra og i samarbeid med den lutherske kirke i Murmansk. I så måte står de skulder ved skulder med Norges Samemisjon (NSM).

nitiativtakerne til «Hjelp Kola», der- Erling og ble så glad i hans forkynnelse med henne er en opplevelse i seg selv. iblant nå administrasjonssekretær at han overtalte presten i Murmansk å Hun er den store «Babushka» og omfav- Ii Troms krets; Karsten Mortensen, sende Erling et forkynnerbrev. Dette falt nes i gjensynsglede av alle og på alle samt ekteparet Erling og Karoline Salt- sammen med det året nåværende lokale steder. Hennes hjertelag for folket på nes fra Alteidet, har fortalt at det var til den lutherske kirke i Murmansk ble Murmansk er stort og ekte – både med etter å ha møtt og hørt Arthur Olsen fra innviet for bruk i Murmansk by. «Pre- tanke på det humanitære og det ånde- NSM, at nøden og kallet for arbeidet inn kenreiser» med Erling hadde i ettertid lige. Jeg ber om samme sinnelag. mot Kola ble skapt. Arthur Olsen hadde mange rundturer på Kola sammen med Det er med undring jeg faller i tanker i 1995 fått avsatt tid i en gudstjeneste ulike medreisende predikanter – stort om denne tilsynelatende tilfeldige sam- på Alteidet i Kvænangen i Nord-Troms sett etter samme reisemønster og ruter menheng vi alle står i. Gud har via Anton som et ledd i å spre informasjon om som forkynnerne i NSM, nemlig hoved- Vesterfjells tur til Kola, via at Arthur NSM sitt arbeid. Sentralt i framlegget sakelig Murmansk by, Lovozero, Revda Olsen hørte Antons vitnesbyrd om den, til Arthur var vitneskildringer fra Kola og Kandalaksja. «Hjelp Kola» og «Pre- via at en prest i Nord-Troms lot Arthur som Anton Vesterfjell; tidligere krets- kenreiser» har fra da av i stor grad hatt Olsen fortelle om det på Alteidet; via at sekretær i Trøndelag, hadde formidlet samarbeidende og sammenfallende blant annet at ekteparet Saltnes hørte til Arthur. Høsten samme år ble «Hjelp reiser hvor humanitær og åndelig hjelp på, via en avløser i Langfjordbotn osv; Kola» stiftet, og et par-tre år senere dro har reist hånd i hånd; primært perso- brakt ordet til Kola til evig velsignelse for første gang en trio fra «Hjelp Kola» nifisert i ekteparet Erling og Karoline for mange. Gud arbeider gjennom syn- til Kolahalvøya, deriblant Karsten Mor- Saltnes. De har gjennomført nærmere dige mennesker, og det kan synes smått tensen og Karoline Saltnes. På denne 40 turer i lag, sammen med større og og tilfeldig mange ganger. første turen var gruppa fra «Hjelp Kola» mindre grupper av venner og bekjente. Via farens bortkomne eselhopper, medreisende og gjester med NSM; bl.a. Sykdom fratok etter hvert min gode via tjenerguttens kjennskap til en Guds ved russisktalende Torbjørn Bjorvatn. venn og predikant Erling Saltnes mulig- mann, via noen piker som skulle hente «Prekenreiser» startet opp på begyn- heten til å reise mer. Jeg ble da blant dem vann, og via Samuels varsel fra Herren, nelsen av 2000-tallet etter at Karolines som ble kalt til å overta, og har siden møtte Saul profeten Samuel som på ektemann; predikanten Erling Saltnes, reist årvisse turer sammen med andre og Guds befaling og ord salvet Saul til fikk en innbydelse fra presten i Mur- forkynt i Murmansk distrikt. Karoline fyrste og konge over Israel. Var det en mansk om å komme å forkynne. En til- Saltnes har vært indisponert med dårlig serie tilfeldigheter? feldig russisk avløser på en bondegård i helse et par år, men denne oktoberuka nabobygda Langfjordbotn ble kjent med tillot helsa henne å være med. Å reise Bønneemner

Samiske medarbeidere til Misjonsprosjekt for skole- Sykdom blant Radio DSF elever og leirdeltagere medarbeidere Takke for fremgang med radioen. Be for misjonsprosjektet ved Jær­tun Be om styrke, kraft og hel­bredelse Be om at samisktalende blir enga- Lutherske Friskule og ved Nordlys for syke og trette med­arbeidere i sjert ­i radio- og programutvik­ lingen.­ Misjonssenter dette skole­året. Be misjonen. Takke for Guds omsorg i om god prosjektledelse på Kola og motgang og medgang­. den konkrete leiren som det samles inn penger til. 4 Samenes Venn 7-2018

Rohkosi Čálli: Paul Tore Garvo, biirejođiheaddji Finnmark Indremisjon Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen

Vuogas áigi

Meannudehket viisásit singuin geat leat olggobealde, nu ahte dii oastibehtet vuogas áiggi. Lehkoset din sánit álelassii ustitlaččat, seaguhuvvon sálttiin, vai dii áddešeiddet mo berre vástidit juohkehažžii. Kol 4:5–6.

an čeahppi leat don geavahit vuogas áiggi birrasat jáhkkit eallimis lea guovttelágan loahppa, ja ektui? Iežan bealis mun ferten dovddastit ahte mun, guovttelágan váikkuhusat, leat nu loikasat Mdilihis árgabeaivvis, dávjá fuomášan menddo maŋŋit ja láikkit go deaivvadit olbmuiguin guđet ahte vuogas áigi lei juo leamaš. Mun geahččalan geavahit eat leat oskkugeainnus? veahá spábbačiekčangiela: Mun válddán spáppa rabas moala Mo mii sáhtášeimmet bargat dán ovddabeale, muhto in báže spáppa rabas rivttes láhkái? Na moala sisa, go in astta oaidnit ahte moalla mii sáhttit goit ieža- lea rabas báhčin láhkái. Dilihisvuođas met vuoruhit vuos in fuomáš dan vejolašvuođa mii munnje Manne mii, guđet jáhkkit álggos. Don sáhtát addojuvvo. eallimis lea guovttelágan leat «egoista» dan Geavahit vuogas áiggi ii leat dušše dan loahppa, ja guovt- láhkái ahte vuoruhit birra ahte gaskkustit dihto sága. Lea maid telágan váikkuhusat, áiggi Jesusiin leat ovttas. dehálaš áiggi geavahit dasa ahte guldalit leat nu loikasat ja láikkit Válde dili rohkadallat ja maid lagamuš dadjá. go deaivvadit olbmui- lohkat Ipmila sáni, ja Maiddái kristtalaš olmmoš ferte jurd- guin guđet eat leat divtte dan deavdit iežat dašit dan hástálusa mii álo lea, namalas- rivttes geainnus? jurdagiid ja miela. Rohka- sii ahte mii bidjat olu áiggi áiggálaš ášši- dala Ipmilii vai son lái- ide. Min servodagas lea mis olamuttus dešii du dilálašvuođaide measta buot, ja mis lea ruhtadilli nu ahte mas don gávnnat sániid lea vejolaš háhkat dan maid mii hálidit. Dát vuhtto maiddái rivttes áiggi ja rohkadala gierdavašvuođa ja dakkár diliin mas mii livččiimet vuogas áiggi galgan geavahit. dili ságastallat olbmuiguin geaiguin deaivva- Olmmoš darvána áiggálaš áššiide, ja easka maŋŋil fuomáša dat. Dalle du «egoisma» šaddá buressivdná- ahte livččii vuoiŋŋalaš áššiid birra galgan ságastallat. dussan alccesat ja earáide, ja das sáhttá leat Jagiid mielde lean oaidnán ahte olbmot geat eai dovddas agálašvuođaárvu sidjiide geaiguin risttalaš oskku, orrot dego vuordimin ahte risttalaš olmmoš boađát sáhkalaga. geavaha áiggi oskku gaskkusteapmái. Manne mii, guđet

Artikkelen er skrevet som leder i Menighetsbladet for Lavangen sokn, nr 4/2013, av daværende sokneprest Jon Syver Norbye.

blir et sentralt redskap på denne reisen, Sjamanisme og kristen tro for å skape en tilstand av meditasjon eller drømmeverden. For tredje år på rad ble sjamanfestivalen «Isogaisa» arrangert i Lavangen Målet er å finne veien til en høyere kommune i sommer. makt, urkraft eller energi. Navnet «Iso- gaisa» betegnes som et fjell, eller et mål rrangementet setter fokus på Hva er egentlig sjamanisme? i det fjerne, og uttrykker kan hende noe urfolks kulturer og det spiritu- Noe forenklet kan en si at kjernen i av den opplevelsen man inviteres til Aelle. På ulike måter blir sider sjamanismen er å leve i pakt med natu- imøte med sjamanismen. ved sjamanismen presentert: «medita- ren og den åndelige virkeligheten her. Sjamanisme blir ikke presentert som sjon», «kanaler til åndeverdenen», «tur Så å si alle har vi en skade på sjelen. religion, men har klare elementer av til samisk offerplass», «samiske myter En mangel som må gjenfinnes i åndenes et livssyn. Forfatteren Ailo Gaup sier: i forhold til stjernebildene», «sjama- verden – for å bli et helt menneske. «Sjamanismen er den eldste trosretnin- nistisk bryllup». Under festivaldagene En sjaman («den som vet») blir et bin- gen. Alle religioner hviler på oss, siden deltar personer og sjamaner fra flere deledd mellom mennesker og åndene, vi baserer livssynet på den første ånde- land og kulturer. Noen spør trolig: inkludert forfedrenes ånder. Trommen lige kontakten med kraften. Religionene Samenes Venn 7-2018 5

Av Paul Tore Garvo, kretsleder Finnmark Indremisjon Ill.: Frode Kalleland Andakt

Den laglige tid

Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver. Kol 4:5–6.

vor god er du til å benytte opptatt av de materielle ting i samtale med mennesker, at vi den laglige tid i møte med kanskje ikke, før i ettertid, ser at det faktisk var en åpning for Hdine omgivelser? For egen å bringe samtalen inn på åndelige ting. del må jeg innrømme at jeg, i en Gjennom en del samtaler i årenes løp med mennesker som travel hverdag, ofte tar meg i å ikke bekjenner seg som kristne, får jeg ofte det inntrykket at oppdage den laglige tid først når folk forventer seg mer av det er for sent. For å bruke litt oss som er kristne i for- fotballterminologi: Jeg mottar hold til å bruke mer tid på ballen foran åpent mål, men Hvorfor er vi, som å formidle tro. Hvorfor er lar være å skyte fordi jeg ikke tror at det finnes to vi, som tror at det finnes to hadde tid til å se at målet var utganger på livet, og utganger på livet, og kon- åpent. Travelheten overskygger konsekvensene rundt sekvensene rundt dette, så muligheten som er blitt gitt. dette, så avslappet avslappet og sløve i møte Det å bruke den laglige tid hand- og sløve i møte med med mennesker som ikke ler ikke bare om å formidle et bud- mennesker som ikke er er på rett kurs? skap. Vel så viktig er det å bruke på rett kurs? Hvordan skal vi så få rikelig med tid til å lytte. gjort dette på den riktige En av utfordringene som også vi måten? Jo, start med å pri- kristne må ta stilling til, er hvor opp- oritere deg selv. Vær «ego- tatt vi er av det materielle. Vi lever i istisk» på den måten, at du prioriterer tid der du er sammen et samfunn der vi har tilgang til det med Jesus. Bruk tid på bønn, og Guds ord, og la dette få fylle meste, og i stor grad økonomi til å tanker og sinn. Be om at Gud må lede deg inn i situasjoner skaffe oss det vi vil ha. der du blir gitt de riktige ord i rette tid, og be om at du må bli Dette kommer nok også gitt tålmodighet til å bruke rikelig med tid på de menneskene til syne i situasjoner der du møter på din vei. Da kan din «egoisme» bli til velsignelse vi kunne brukt den lag- både for deg selv og andre, og det kan ha evighetsverdi for lige tid. Vi er gjerne så dem du møter.

har kommet senere. Vi mener at hvis innflytelse fra onde åndsmakter (5. Mos verden og alt som er i den, han er herre man har direkte kontakt med kraften, 18:10-11; Jes. 47:13). over himmel og jord. – Nå befaler han trenger man ikke en gud eller de ti bud Ved åpningen av årets arrangement alle mennesker, hvor de enn er, at de må å leve etter, fordi du har det inni deg». ble «den hellige ild» tent. En sjaman vende om. Og han har fastsatt en dag Hvordan skal vi vurdere slike tanker ønsket velkommen ved å henvende seg da han skal dømme verden med rettfer- i forhold til kristen tro? Bibelens Gud til energifylte krefter: «Velkommen dighet og har til dette bestemt en mann. møter oss som Skaper av himmelen kraften fra vest, velkommen isbjørn Det har han gjort troverdig for alle ved og jorden. Han har åpenbart seg for med din rensende styrke og kraft, vel- å oppreise ham fra de døde» (Apg. 17, oss i naturen, slik at vi kan ane noe av kommen til den store ånd». Å påkalle 23-31). hvem han er. Samtidig er grensen tyde- slike åndsmakter står i grunnleggende Den ene sanne Gud lærer vi å kjenne lig mellom Skaperen og skaperverket. strid med Bibelens første bud og må ved troen på Jesus Kristus. Vi skal møte I Romerbrevet beskriver apostelen betegnes som avgudsdyrkelse. representanter for sjamanismen og Paulus noe av hedenskapets kjennetegn: På Areopagos i Aten møtte Paulus noe alle livssyn og religioner med respekt, «De har byttet ut Guds sannhet med av datidens religiøse torg. Han fikk tale omsorg og forbønn. Men bare evange- løgn og ærer og dyrker det skapte frem- her og viste til et av deres alter, med liet om Jesus kan gi mennesker frelse og for Skaperen» (1:25). Bibelen advarer innskriften: «For en ukjent Gud»: «Det evig liv. Dette budskapet skal vi også i mot stjernetydning (horoskop) og all som dere tilber uten å kjenne, det for- dag forkynne med stor frimodighet imøte kontakt med døde, for å verne oss mot kynner jeg dere. Gud, han som skapte med menneskers åndelige lengsel. 6 Samenes Venn 7-2018

Gjennomgang av Martin Luthers lille katekisme Del 26

Ved forkynner i NSM Nils Borge Teigen

Det fjerde bud – Til ungdommen

Det siste ord om det fjerde bud Av og til kan de også ha trang til å kjekke seg eller provosere, i hustavlen, er til ungdommen: slik som rådgiverne til den unge kong Rehabeam. De gamle rådet ham til å styre mildt og diplomatisk, mens de unge egget Likeså skal dere yngre under­ ham til å føre en hård linje (1. Kong 12:10–11 ). For mange ordne dere under de eldre, og års erfaring og omsorg har gitt de gudfryktige en visdom som dere skal alle ikle dere ydmykhet er ren, fredsommelig, rimelig, ettergiven og full av barmhjer- mot hverandre, for Gud står de tighet og gode frukter (Jak 3:17). stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk dere derfor Derfor må de unge lære sindighet (Tit 2:4 og 6). Og er det ting under Guds veldige hånd, for at de vil endre på som de ikke får gehør for, så har de det fjerde han skal opphøye dere i sin tid. buds løfte om at det skal gå dem vel og de får leve lenge i 1. Pet 5:5f. landet. Derfor vil de «få en dag i mårå».

Ungdommen er livets blomstringstid. De utgjør et friskt Den ungdom som underordner seg de eldre og følger deres råd, innslag og er en verdifull ressurs i menigheten. De er blir sterk og vinner seier: «Dere er sterke, og Guds ord fremtiden. De er mykere enn voks, men skjø- blir i dere, og dere har seiret over den onde» sier rere enn glass og mer verdifulle enn gull. Johannes til dem (1 Joh. 2:13–14) Denne De er i ferd med å bli voksne og forhol- seier gjelder også dagens ungdom, som der seg nå mer og mer til andre voksne, blir bombardert av verdsliggjøring og og ikke bare sine foreldre. Derfor gir kristendomsfiendtlige krefter som Peter dem denne formaningen at de aldri før. (Fil 2:14–15 og 1. Tess skal underordne seg de eldre. Dette 5:23). har vært en dyd i de fleste kulturer, bortsett fra vår som dyrker ungdom Deretter har Peter et ord til alle, enten og opprør. de er gamle eller unge, menn eller kvin- ner, høy eller lav: «Ikle dere alle ydmyk- Luther skriver om dette skriftstedet: «En het mot hverandre.» Vi skal elske hverandre slik ordning vil Peter ha i kristenheten at de unge med Kristi sinnelag. Han var som en ydmyk skal underordne seg de gamle, ære dem og ydmyke seg tjener i blant oss. Derfor: «Gjør ikke noe av trettesyke eller for dem, slik det står skrevet i 3. Mos 19:32: «For de grå hår lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn skal du reise deg og ære den gamle.» Dersom dette hadde dere selv, og se ikke hver på sitt eget beste, men også en hver vært alminnelig skikk, hadde det ikke vært bruk for så mange på de andres beste.» (Fil 2:3-4). Da blir vi ett med Kristus. lover. Han vil ha det slik at ungdommen skal regjeres etter de gamles forstand, for det er de som vet hva som er best. På den Dette er kjærlighetens ydmykhet. Troens ydmykhet er at vi måten kan alt skje til Guds ære. ydmyker oss under Guds veldige hånd. Da vil han også opp- høye oss i sin tid. Men den stolte står han imot. For her taler han om de gamle som er lærde, forstandige og opplyste av Den Hellige Ånd. Men dersom de er dårer og ikke Et ungdomsliv er skjønt som morgenrøden forstår noe, så blir det ikke noe godt styre av det. Men dersom Når det kun leves rent i Herren frykt. de er vise og erfarne, er det godt at de regjerer ungdommen.» Det knekkes ei av stormvær eller døden Når det på klippen Jesus Krist er bygt. De unge er fulle av livskraft, iver og kampvilje. Alt er nytt og spennende. Men de er også uerfarne og umodne. Derfor Spørsmål til ettertanke og samtale: kan de lett bli ivrige uten den rette forstand (Rom 10:2) eller få en overdreven tro på seg selv. Dersom dette blandes med 1. Hvorfor skal de yngre underordne seg de eldre? selvhevdelse, kan de lett bli stolte og egenrådige forståseg­ 2. Hva kan de unge fristes til? påere som vil styre seg selv etter øynenes lyst, eller overta 3. Hva har de eldres erfaring lært dem? hele skuta, slik som Davids sønn Absalom: «Bare de ville 4. Hvordan får den unge seier? sette meg til dommer i landet, så….» (2. Sam 15:4) Samenes Venn 7-2018 7

NY ARBEIDER I NORGES SAMEMISJON, PÅL ARE ANDERSEN

– Med klare tanker om misjon og kirketilhørighet

Fra august er Pål Are Andersen ansatt ved hovedkontoret i et misjonsarbeid på Kolahalvøya. Tromsø. Stillingen på 50 % innebærer både administrasjon I tillegg har han ført i pennen en og forkynnervirksomhet. Andersen er utdannet lærer og vil artikkel med informasjon og vei- fortsette i en deltidsstilling i skoleverket. Han er gift og har ledning knyttet til utviklingen i Den fem barn, og familien er bosatt på Eidkjosen på Kvaløya. Han norske kirke. Artikkelen er skrevet i har i en årrekke vært aktiv med i menighetsarbeid med blant samråd med daglig leder, formann annet undervisning av barn og ungdom samt prekenreiser til i landsstyret og redaktør av Same- Kolahalvøya. Foruten styrking av hovedadministrasjonen, vil nes Venn. Andersen også være med å dekke behovet for økt møtevirk- somhet i Troms krets og utvidelse av programtilbudet ved Vi hilser Andersen velkommen inn i organisasjonen og håper Radio DSF. han får en velsignet tjeneste, gjennom god kontakt med I dette nummeret av Samenes Venn ble han spurt om å ansatte og rik inngang hos misjons­folket! skrive lederartikkelen, som er en eiendommelig skildring av Red.

De konservative og Den norske kirke

Tekst: Pål Are Andersen Illustrasjonsfoto: Øyvind Fonn

Det er nå snart to år siden et stort flertall i Kirkemøtet per 30. januar 2017 vedtok en ny vigselsliturgi som ønsket likekjønnede par velkommen til å gifte seg i Den norske kirke (Dnk). Dette satte manges forhold til Dnk på prøve. For de fleste nordmenn har kirken vært en betydningsfull institu- sjon man har kunnet identifisere seg med og slutte opp om. Lokalt har den engasjert mennesker i diakonal virksomhet, misjon og evangelisering og ellers vært et viktig møtested ved de store høytider og familiebegi- venheter. For nasjonen har kirken opp gjennom historien målbåret Guds vilje med enkeltinidividet og samfunnet som helhet og vært en beva- rende kraft mot moralsk forfall. Situasjonen i dag gjør at mange av oss Kirken har opp gjennom historien vært har valgt å melde oss ut av Dnk, mens andre har vært rådville om hva de en bevarende kraft mot moralsk forfall. skulle gjøre. Mange har valgt å bli stående i Dnk med ulik begrunnelse. Noen tenker at en fortsatt kan kjempe mot vranglæren innenfra, mens andre ikke ønsker å melde seg ut før en har et godt alternativ å melde seg inn i. Andre igjen venter kanskje på at situasjonen skal bli enda verre.

an kjenner på et stort ansvar i forhold til å gi god og riktig veiledning til dem som spør om hva en bør gjøre. Vi ber om at vi må få se sant om Msituasjonen, og at vi ikke blir motløse. «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» (2. Tim 1,7).

Samarbeid som har fungert Opp gjennom årene har samarbeidet med lokale bibel- og bekjennelsestro prester vært til dels svært bra mange steder. I mange tilfeller innrettet og tilpasset presten seg villig til de lokale forhold, men kanskje noen ganger motvillig? Det opplevdes nok ikke alltid like enkelt for en prest å komme på kant med den lokale menig- Kombinasjon av høymesse søndag heten, spesielt ikke i tilfeller der de konservative var overrepresentert i menighets- formiddag og lekmannsmøte på etter­ rådene. middagen har mange steder fungert godt. 8 Samenes Venn 7-2018

I områder med et oppegående og levende bedehusmiljø har og han var opptatt av at de skulle vokte sin selvstendighet. Ordets tjeneste på mange måter blitt styrket og opprettholdt av Wisløffs standpunkt i 1992 om å bli værende i Dnk mener vi bedehusfolket selv, gjennom ulik praksis med bedehusforsam- ikke gir svar for oss om hva vi skal gjøre i dag. Det har skjedd linger og predikanters forkynnelse i forbindelse med stevner, mange og radikale endringer etter 1992: bibelhelger og andre typer møter. En ordning med høymesse søndags formiddag i kirken, ved stedets prest, i tillegg til • I februar 1993 ble Rosemarie Köhn ordinert til biskop. møter på bedehusene om ettermiddagen har vært til stor vel- • I 1995 gikk tre av elleve biskoper inn for vielse av homo- signelse for kristenfolket hvor dette har vært vanlig praksis. file samt at prester kunne være samboende homofile. Det førte til at flere prester brøt det kirkelige fellesskapet med En slik samhandling mellom kirke og bedehus har til en viss sine vranglærende biskoper. Da Asle Dingstad brøt med grad fungert i en tid hvor kirkesituasjonen var annerledes enn sin biskop Sigurd Osberg, svarte biskopen med å melde den nå er blitt. Den radikale endringen i Dnk gjør at også bede- Dingstad inn for kirkens lærenemnd. Dingstad tapte på alle husmiljøene har stått og står overfor en helt ny type utfordring punkter, da lærenemnda regnet sine egne ordninger/kirke- med viktige og vanskelige veivalg. rett som overordnet kirkens bekjennelse slik den kommer til uttrykk i Confessio Augustana. • Så fikk vi kirketuktsaken i Øksnes menighet tidlig på Organisasjonenes selvstendighet 90-tallet, da kapellanen (nå pensjonert sogneprest) Jon I 1992 skrev Carl F. Wisløff en artikkel «Hva skal vi gjøre Syver Norbye nektet en kommunelege adgang til nattverd- nå?». Artikkelen sto på trykk i Fast grunn i 1992, og i omar- bordet fordi hun forsvarte abortloven. Saken førte til at beidet utgave i boken «Fullfør din tjeneste» utgitt i 1993. biskopene i Bispemøtet 1994 og 1997 bestemte seg for at Konklusjonen var for hans del at han ble værende i Dnk, selv man i en folkekirke ikke kunne praktisere bibelsk kirketukt, om «vi kjenner oss hjemløse i den kirkelige sammenheng». og forbød prestene i Dnk å håndheve den. I Luthers «Om I samme artikkel peker Wisløff på trøsten i det å være seg konsilene og kirken» (1539) er binde- og løsemakten ett bevisst hva Jesu Kristi kirke egentlig er – «de mennesker som av syv kjennetegn på kirken. Den norske kirke mistet med i en sann tro hører Jesu røst og følger ham, de er Jesu Kristi andre ord et avgjørende kjennetegn på den sanne kirke da sanne kirke og menighet. Tenk ikke først og fremst på orga­ den fratok prestene sin ordinasjonsrett! nisasjonsformer og ytre ordninger. Den lille flokk som Jesus kjennes ved, den er Jesu sanne kirke og menighet (...)». I den samme artikkelen stiller Wisløff spørsmålet «Men hva skal vi Økumeniske strømninger så gjøre i denne forfallstid?» Spørsmålet er enda mer presse- I tillegg har Dnk sluttet seg til flere økumeniske traktater/ rende i dag. Wisløff svarte den gang med å stille et motspørs- avtaler; de to viktigste på 90-tallet. Dette er kirkelig forplik- mål: «Finnes det egentlig noen annen linje å følge enn den tende dokumenter som også lutherske bekjennelser må tolkes som lekmannsbevegelsen alltid har fulgt?». Nei, mente Wis- løff. Han så likevel de frie organisasjonene som svært viktige,

C. F. Wisløff så det som viktig at de frie organisasjonene måtte vokte sin selvstendighet. Samenes Venn 7-2018 9 i lys av. Felles for disse er at de gir uttrykk for en endring i Dnk’s lærefundament:

• Leuenbergkonkordien av 1973 er et nattverd- og prekestol- fellesskap mellom lutherske, reformerte og unerte* kirker i Europa (*betegnelse på en del østlige ortodokse kirke- samfunn som er blitt forent med den katolske kirke ved å anerkjenne pavens overhøyhet). Kirkenes bekjennelses­ skrifter ble fastholdt, men lærefordømmelsene i dem var ikke lenger relevante. • Porvoo-avtalen av 1994 er en avtale om fullt kirkefelles- skap mellom de lutherske folkekirkene i Norden og Balti- kum og de britiske og irske anglikanske kirkene, som inne- bærer at kirkene kan feire felles nattverd og utveksle prester og biskoper. • Joint Declaration on Justification er den mest oppsiktsvek- kende økumeniske avtalen. Denne er en felleserklæring om rettferdiggjørelseslæren mellom Det Lutherske Verdensfor- bund og Den katolske kirke, underskrevet 31. oktober 1999 i Augsburg!

Alt dette i en sum ble uttrykt som grunn for at bl.a. Jan Byg- stad i brøt med kirken så tidlig som i år 2000. Han kom til at «Dnk ikke lenger kunne sees på som en sann evan­ gelisk-luthersk kirke».

Vranglære som del av læregrunnlaget I 2017 fikk vi den nevnte vigselsliturgien, hvor «kirken som enhet er blitt enig om å sette seg opp mot sin Herre ved å Kirken i egentlig mening er forsamlingen av de hellige og sant innføre en blasfemisk og vederstyggelig etteraping av det troende. Jf. Aug art. VIII. hellige ekteskap, og det for Herrens alter», slik Nils Borge Teigen uttrykte det i «Samenes venn» (nr. 6, 2016). Dette siste kan ikke anses som en dråpe som har fått begeret til å gudstjenester i Dnk eller til de som ikke har en lokalmenighet flyte over, men det har skapt en helt ny situasjon i kirken. Før eller prest de kan stå sammen med på sannhetens grunn? var det enkelttjenere som fòr vill, men med dette har kirken som helhet definert seg som vranglærende kirke, og Dnk har dermed åpenbar vranglære som en del av sitt læregrunnlag. Nattverdsfellesskapet rokkes Skriften alene som grunnlag og norm for tro og bekjennelse er En del bedehusmiljøer har ikke egen nattverdpraksis. Skal en forlatt. Ettersom det inntil videre er mulig og lov å stå på den råde disse å bli værende i Dnk om ikke annet for nattverdens gamle bekjennelse i dette spørsmålet og reservere seg mot å skyld? Vi registrerer at noen konservative kristne i praksis har vie likekjønnede, forfekter Dnk dermed en oppsiktsvekkende valgt å utebli fra nattverden som nådemiddel i en slik situa- form for pluralisme. sjon. Det er alvorlig. Andre igjen har etter veiledning og råd latt seg betjene med nattverd av liberale tjenere i Dnk med henvisning til et «smutthull» i Art. VIII i Augustana: Viktig med en tydelig motbekjennelse Å bli værende i Dnk med intensjon om å ta opp kampen mot Art. VIII Hva er kirken? vranglæren kan høres både modig og heroisk ut, men da for- Selv om kirken i egentlig mening er forsamlingen av de hel­ dres det at meninger og ord følges opp med handling og aktiv lige og sant troende, er det likevel, da mange hyklere og onde stillingtagen. Ole Hallesbys holdning i kampen mot liberal- er blandet inn i den i dette livet, tillatt å bruke sakramenter teologien i tiden før 2. verdenskrig er i så måte til etterføl- som er forvaltet av onde, i samsvar med Kristi ord: «På Mose gelse. Han tok aktiv avstand til og oppgjør med, ikke bare stol sitter de skriftlærde og fariseerne osv.» Både sakramen­ vrang­læren, men også vranglærerne! Det er et tungt ansvar tene og Ordet er virksomme på grunn av Kristi innstiftelse og å bære for prester og andre som ønsker å stå på sannhetens befaling, selv om de meddeles av onde. grunn. Det har vist seg vanskelig å praktisere og bekjent- De* fordømmer donatistene og liknende, som nektet at det gjøre en klar og tydelig motbekjennelse som virkelig når ut. var tillatt å benytte de ondes tjeneste i kirken, og mente at de Dersom disse ikke på en utvetydig måte makter å gjøre kjent ondes tjeneste var unyttig og uten virkning. sin motbekjennelse, kan det å bli værende i Dnk fort bli opp- fattet som et alibi for vranglæren, noe som er svært alvorlig. *Melanchton refererer her til de lutherske menigheter og teo- Hvilke råd gir en til dem som ikke har samvittighet til å delta i loger i reformasjonstiden. 10 Samenes Venn 7-2018

Ifølge Jan Bygstad i Bergen må en her være klar over at ordlyden i bekjennelsen er rettet mot den donatistiske villfarelse, som i oldkirken var et aktuelt problem. Det dreide seg om hvorvidt sakramen- tene var gyldige også når den som forval- tet dem var ugudelig (dvs. levde i hem- melig synd). Avvisningen av donatistene, hvis navn stammer fra presten Donatus i Roma, som hevdet at sakramentene ikke var gyldige om de ble forvaltet av slike, var meget viktig, fordi den gav en teolo- gisk avklaring på et sjelesørgerisk viktig område: Sakramentenes gyldighet hviler i Kristi innstiftelse, og ikke på forval- terens fromhet. Dette var jo prinsipielt viktig å få avklart ettersom man jo aldri riktig kan vite om forvalteren er en tro- ende eller ikke. Men, fortsetter Bygstad, når man derimot vet at forvalterne av sakramentet er vranglærere, er det imid- lertid slik at Bibelen påbyr oss å holde oss unna dem (Rom 16:17f; Tit 3:10f) og heller ikke ønske dem velkommen i våre hus (dvs. gudshus, 2. Joh v. 9–11). Ifølge Den rådende kirkelige situasjonen får konsekvenser for både voksne og barn. Troskap Bygstad er det en hovedregel som har mot Ordet og Bekjennelsen er tungtveiende hensyn når man må velge for seg og sine. rådet i kirken like fra den eldste kristne (Bilde fra en gudstjeneste i den lutherske kirken i Presov i Slovakia.) tid, som sier at en ikke inngår i noe som kan oppfattes som fellesskap med vranglærere («Nulla Fortsatt bekjennelsestro menigheter og prester communio in sacris cum hereticis et schismaticis»). I og med Når det kommer til spørsmålet om å melde seg ut av Dnk at nattverden også er et fellesskapsmåltid (1. Kor 10:16f), bør eller ikke, må enhver selvsagt følge sin egen overbevisning. en derfor ikke gå til nattverd med eller hos vranglærere. Vi ser dessuten at det stadig finnes lokale prester her og der som trofast står på fast grunn – på Skrift og bekjennelse og menigheter som lever ut og praktiserer kristen nestekjærlighet Calmeyergatelinjen en rettesnor også i dag og bibelsk diakoni. Men ett er sikkert; vi kan ikke tilråde noen En annen «løsning» for å unngå stillingstagende om sitt for- å bli utsatt for vranglære og vranglærere. Å bli værende i Dnk hold til prest og kirke, kan være at en bevisst eller ubevisst kan bli et dekke for en farlig pasifisme; en finner seg et sete og lukker øynene for hvilken prest man har med å gjøre i sin en plass i kirken uten intensjoner om eller frimodighet til å ta lokale kirke ved å fokusere utelukkende på det positive med opp kampen og vitne mot både vranglæren og vranglærerne. presten, samtidig som man lar være å gjøre seg kjent med En slik posisjon kan også fungere som et alibi for vranglære prestens ståsted og standpunkter. Det man ikke vet har man og vranglærerne. Vi ber om at vi ikke må ende opp som fros- ikke vondt av, synes da å være grunntanken. ken som ble puttet i en kasserolle med vann som sakte og gradvis ble varmet opp; frosken merket det visstnok ikke før I kontrast til dette viser kirkehistorien mange eksempler på det var for sent og den døde. utvetydig fasthet i hvordan møte både vranglære og vrang­ lærere. I 1920 møtte 950 utsendinger fra det meste av datidens konservative Kristen-Norge til stormøtet i Calmeyergatens Presserende å foreta seg noe misjonshus. På dette møtet vedtok de i to hovedpunkter det Det fins i dag ulike alternativer til Dnk rundt om i Norges som siden er blitt kjent under navnet «Calmeyergatelinjen»: land. En skulle selvsagt ønske at konservative troende i større grad maktet å bli forent i noe felles, men at det gis en mulighet 1. Evangelikale kristne i Den norske kirke inngår ikke i fri- til å feire høymesse i en forutsigbar kirke med forutsigbare villig samarbeid med teologer som bryter med Bibelens prester som trofast ønsker å stå på bibelsk grunn og evange- autoritet. lisk-luthersk bekjennelse, veier dog tyngre.

2. Innenfor det frivillige kristelige arbeidet i kirken vil man Valget av alternativ til Dnk og gudstjenestene der, er nødven- våke over og bidra til at det bare engasjeres bibeltro for- digvis ikke likefrem og lett for alle. Med tanke på den situa- kynnere og lærere. sjonen vi er kommet opp i, med de konsekvenser det vil ha inn i framtiden for oss selv og våre barn, mener vi det er presse- Calmeyergatelinjen gikk altså ut på boikott av de liberale rende for mange å foreta seg noe. Vi tror ikke at situasjonen i prestene og teologene! Dnk er midlertidig eller at den går mot en lysere framtid. Samenes Venn 7-2018 1 1

Per Kørner til minne Ein av dei fremste faneberarane i kampen mot fri abort, presten Per Kørner døydde, som det stod i dødsannonsa, i trua på den krossfesta og oppstadne Jesus Kristus 27. september 2018, 82 år gammal. Etter gravferdsseremoni frå Tørvikbygd bedehus vart han gravlagd på Strandebarm kyrkjegard fredag 5. oktober.

ed Per Kørners bortgang er ei av dei vikti- tamentet og gresk ved presteskulen i Umphumulo. Her gaste vekkjarrøystene i landet stilna. Han ville fekk han kjenna apartheid-regimet på kroppen, og måtte Mvekkja land og folk til omvending til Gud og til gong på gong stilla seg på dei svakaste si side, og kom tillit til Guds ord. Saman med Børre Knudsen og Ludvig i konflikt med dei kvite. Mellom anna retta represen- Nessa kjempa han ein innbitt kamp tantar for apartheid-regimet sine mot abortlova og drap av foster, og maskin­pistolar mot han for å få dei bruka gjerne symbolhandlingar utlevert ein av studentane hans, for å syna alvoret i bodskapen dei men Kørner nekta, ansikt til ansikt bar fram. med pistol-mennene. Etter han kom heim frå Sør- Per Kørner var fødd 26. april 1936 Afrika vart han ei tid forkynnar i som son til rektor og seinare i NMS før han vart sokneprest i sokneprest Axel Kørner og kona Strandebarm 1981. Her vart han Kathrine, f. Dahl. Han voks opp godt lika som menneske og prest – i Sørkedalen i Oslo. Faren som frå fyrste stund. nekta å samarbeida med nazistane, vart hemmeleg vigsla til prest, og Per Kørner vart landskjend då han så send som prest til Finnmark. i desember 1982 gjekk ut med at Difor fekk Per tidleg mykje ansvar. han ville dela skjebnefellesskap Mellom anna skaffa han som med Børre Knudsen som i Hålo- 8-åring ved til familien gjennom galand lagmannsrett hadde vorte heile vinteren. frådømt embetet sitt i Balsfjord. Seinare bar det til Toten, og dei I protest mot den innførte abort- budde på tre ulike stader i Trønde­ lova hadde han lagt ned den stat- lag, mellom anna i Beistad og lege delen av prestetenesta si, men Malm, før familien flytta til Sømna på Helgeland. Han halde fram som sokneprest utan å motta løn frå staten. tok eksamen artium ved Brønnøysund gymnas og befal- Begge hevda dei sterkt at abortlova streid mot Grunn- skule for kavaleriet på Trandum 1957. lova og mot Guds heilage lov, og at staten difor hadde Som ungdom kom Kørner på avstand frå Gud, då han diskvalifisert seg som kyrkjestyre. Dette var ei pro- ville freista å forstå alt med trua. Men på ein ungdomsleir test-form liknande den dei fleste norske prestar nytta fekk han sjå seg frelst ved trua på Jesus Kristus, noko under den andre verdskrigen. som også medførte at han tok til å studera teologi og språk ved Misjonsskulen i Stavanger frå 1958. Han tok Etter at Børre Knudsen i september 1983 vart frådømd så teologisk embetseksamen i 1965 som ein av dei med sokneprestembetet i Balsfjord i Høgsterett, tok Kørner best karakter i det kullet. Same år vart han ordinert i konsekvensane av lovnaden sin og la ned den statlege Sømna kirke av biskop H. E. Wisløff, før han for eit års delen av embetet, returnerte all statspost med påskrifta tid vart stipendiat ved Lutheran Theological College i «Returnert pga. abortlova», og let vera å ta i mot løn Minnesota. frå staten i samsvar med skjebnefelleskaps-erkleringa I 1965 vart han også gift med Sonja Elise f. Dalmo. som han hadde underteikna. I og med Børre Knudsen Etter kvart fekk dei fire born, Stephan, Anne, Knut og vart dømd, såg han på seg sjølv som allereie dømd Gunhild. saman med Knudsen, men heldt fram som sokneprest i Strandebarm. Han hadde ikkje samvit til å halda fram Per Kørner virka for Det Norske Misjonsselskap (NMS) som embetsmann under eit statsstyre som var med på å som misjonsprest og prestelærar i Swaziland (til saman administrera drap av foster, og oppmoda sterkt prestar 2 ½ år) og Zululand i Sør-Afrika frå 1966 til 1978. Han og biskopar til å syna alvoret med abortlova som var vart kalla av Zulukyrkja til å undervisa i Det nye tes- vedteken. 12 Samenes Venn 7-2018

Dette var opphavet til den såkalla Kørner-saka. I Stran- gudstenester i Bergen, og fleire andre stader i landet. debarm var det ulike meiningar om dei skulle støtta Fleire prestar rundt om i landet vart etter kvart engasjerte Kørner eller ikkje, og han fekk fleirtalet på fleire sokne- i Strandebarm prosti. møte mot seg i hovudsoknet. Og allereie i januar 1984 Det var også Per Kørner som i Kautokeino kyrkje 1. varsla Kyrkje- og undervisningsdepartementet, som på påskedag i 1997 vigsla Børre Knudsen til biskop for dei den tid vart leia av Kjell Magne Bondevik, at det ville bli som kjende seg heimlause i Den norske kyrkja. Dette reist rettssak mot han. Blant andre biskop hende under deltaking av folk frå heile Thor With i Bjørgvin, meinte at det ikkje landet, prestar frå våre naboland, og ein hadde ført til særlege praktiske problem «Det forferdelege, at me professor og biskop frå Tyskland. Kom- for kyrkjelyden, og etter bispevisitas rosa ofrar dei aller svakaste i ponisten Egil Hovland var organist, og han Kørner for måten han tente kyrkje­ samfunnet på materia- vigslinga kom i stand trass i protestar lyden på, og såg ingen grunn til å gå til lismens og nytingssjuka frå biskopen i Nord-Hålogaland og frå sak mot han. Saka var gong på gong oppe sitt altar, det må heile departementet. Løna som Kørner fekk frå eit lokalt i spørjetimen i Stortinget. Men kyrkje­ det norske folk innsjå!» statsråd Kjell Magne Bondevik vedtok oppretta lønsfond i Strandebarm, vart i januar 1986 å ikkje reisa rettssak mot Per Kørner ikkje nok til at han kunne halda fram Kørner, og då Kirsti Kolle Grøndal over- som berre prest. Han vart difor lærar ei tok statsrådsposten, ville heller ikkje ho tid, mellom anna på Hauso skule i Ullen- gå til rettssak. Kyrkje­lyden på Varaldsøy la seg og på ei svang. Her var han fram til han i 1997 vart vikarprest i fire sam­arbeidslinje med Kørner, og medan abort-kampen månader for Olav Berg Lyngmo i Kautokeino, og deretter stod på, vart han saman med songevangelistane Marit krinssekretær i Bergen krins av Norges Samemisjon, ei Røen og Liv Rolfsnes ståande i vekking på Varaldsøy. stilling han hadde i bortimot 5 år. Hans solide forkynning Men då ei sjølvoppnemnd aksjonsgruppe som ville berga fekk lyda kringom i krinsen, og han var heller ikkje redd statskyrkjeordninga i Strandebarm, arbeidde ivrig for å for å gjera ein praktisk innsats på kontoret. Han arbeidde få han fjerna, og då Per Lønning vart biskop i Bjørgvin også som fritidsforkynnar for Samemisjonen etter at han hausten 1987, gjekk det ikkje lang tid før biskopen tok slutta. initiativ overfor departementet til avskilssak mot Kørner. Som pensjonist var han og med som lærar då Kvam Kørner hadde då av tungtvegande læremessige grunnar kristne skule, seinare Norheimsund friskule, kom i gang fråsagt seg biskop Lønnings åndelege tilsyn. i 2007. Per hadde alltid eit godt lag med borna og dei unge. Han reiste og som pensjonist til Israel og arbeidde Det gjekk likevel 7 år frå Kørner la ned den statlege delen ei kortare tid som volontør i det israelske forsvaret. av embetet, til han vart endeleg frådømd sokneprest-­ stillinga i Strandebarm hausten 1990. Då hadde han vore Per Kørner deltok på mange aksjonsprega markeringar i gjennom to rettssaker, der han frimodig fekk peika på kampen for det ufødde livet og for truskap mot Bibelen, det urimelege i at fosterdrap er tillate gjennom norsk lov. i tillegg til nedlegginga av den statlege delen av embe- Ettar at han vart dømd i lagmannsretten, fekk han også tet, deltakinga i Strandebarm prosti og vigslinga av Børre halda fram som prest, til ny sokneprest vart tilsett. Gjen- Knudsen til biskop. Me nemner her nokre: nom heile denne tida kjempa han for at folk måtte få augo opp for at barnet i mors liv måtte få rettsvern, og at folk • Appell til kong Olav om å stryka namnet sitt under måtte ha respekt for Guds Ord og vilje. abortlova (januar 1986). Noko av det underlegaste Kørner fekk oppleva, skjedde • Demonstrasjon mot abortlova på Kvinneklinikken under den siste gudstenesta han hadde i Strandebarm­ saman med Marie og Arthur Berg (juni 1987). kyrkje. Ein eldre mann, som lenge hadde lurt på kvar han • Deltok saman med Knudsen og Nessa og vart arrestert skulle gå til gudsteneste etter at Kørner var avsett, seig for kneling i bøn utanfor domkyrkja på Hamar under saman og døydde under dei ni klokkeslaga på slutten av innsetjinga av Rosemarie Køhn til biskop (mai 1993). gudstenesta. • Sjukehusaksjon saman med Knudsen og Nessa på Hauke­land sjukehus, Bergen (mars 1995). Etter at han måtte slutta som sokneprest i Strandebarm • Deltaking i sørgemarsj i Oslo i samband med 20-års­ sokn i 1991, heldt han fram som prest i «Den gamle dagen for innføringa av abortlova (juni 1995). norske kyrkja i Strandebarm» og prost i Strandebarm • Forsøk på markering i Vågan kyrkje i Lofoten under prosti, under Den Norske Kyrkja i eksil. I Strandebarm NRK-overført jubileumsgudsteneste saman med Nessa vart det halde regelmessige gudstenester i ulike forsam- (mai 2004). lingslokale, men etter kvart fast i Gravdal bedehus og • Abortmarkering med gul refleksvest under nattverden Børsheim bedehus, like til han heldt siste gudsteneste i i innsetjingsgudstenesta til biskop Halvor Nordhaug i Gravdal bedehus 1. påskedag 2018. I tillegg vart det halde Bjørgvin (mars 2009). Samenes Venn 7-2018 1 3

FRA DEN SØRSAMISKE HØSTFESTIVALEN RAASTEN RASTAH PÅ RØROS 28.–30. SEPTEMBER • Markering i prestekjole og gul refleksvest med påskrifta «Gud lar seg ikke spotte» og «Til mann Barnet i sentrum og kvinne skapte han dem» under opninga av Regnbogedagane i under åpningsseremoni og boklansering Johanneskyrkja i Bergen med Tekst og foto: Øyvind Fonn påfølgjande bortvising frå kyrkja (mai 2013). • Gjennomførte altargang, i preste- – Så flink du var! kjole og gul refleksvest, som enda Det fikk den lille jenta på fem år, med utbering frå Tromsø dom- Elle Johanne Westerfjell Bjør- kyrkje under innsetjinga av Olav gård, høre da hun kom ned fra Øygard som biskop i Nord-Hålo- podiet etter å ha fremført sangen galand (november 2014). Gaavalohke – Lederein. Det var • Stille markering i gul refleksvest foreldre og familievenner­ som med «Far ikke vill! Gud lar seg roste henne, i tillegg til applau- ikke spotte» under ei såkalla Pri- sen fra en fullsatt sal på kultur­ de-gudsteneste i kyrkje huset Storstuggu på Røros. (mai 2015). Etterpå ble deltagerne på Raas- Fem år gamle Elle Johanne Westerfjell ten Rastah ønsket velkommen av Bjørgård fikk både ros og applaus da hun Per Kørner hadde også ei eiga evne Toini Bergstrøm som represen- deltok med sangen Gaavalohke av Gustav til å stå bak, og til å gje tyngde til terte styret for festivalen. Kappfjell. aksjonane som Børre Knudsen og Ludvig Nessa gjennomførte. En skikkelig flink liten reingjeter For oss som fekk sitja under Per Det er tittelen på boka som fikk sin lansering senere på dagen. Nan Persen fra Kørners talarstol, og som fekk forlaget Iđut presenterte først forfatteren Anne-Grethe Leine Bientie og illustra- kjenna han på ein særleg måte, er tør Meerke Laimi Thomassen Vekterli. Videre fikk vi høre at boka er nominert til det eit stort sakn at han ikkje er i Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. blant oss lenger. For Sonja og born Boka tar utgangspunkt i en faktisk hendelse på slutten av 1800-tallet som er og barneborn er sjølvsagt saknet blitt gjenfortalt fra generasjon til generasjon. Lille Jakob Bendiksen fikk en gang endå større. Ei stor trøyst er det i det som barn et stort ansvar med å gjete og passe familiens reinflokk. at han hadde si sak i orden med Gud. Forfatter Leine Bientie utdypet nærmere hvorfor gutten fikk det store ansvaret, hvordan han taklet det, og hva faren sa da han kom for å møte sønnen sin etter Så er den seriøse, samvetsfulle, flere dagers ensomhet: En skikkelig flink reingjeter, gutten min! pliktoppfyllande, tydelege og Både bilder og språket skulle være vakkert i denne boka, og få løs følelser hos modige Per Kørner ikkje lenger leseren. «På rosen vokser barnet» – det ville Anne-Grethe Leine Bientie gjerne iblant oss. Han var ubøyeleg i det skrive litt om. – At den som leser boka, får en mistanke om at det kan være viktig han var overtydd om ut frå Guds å si: Du er en kjekk gutt; du er en fin jente! Jeg er så glad for at du er mitt barn! ord, og han var seig og uthaldande Det var bra gjort av deg! i kampen mot fosterdrapet.­ Me minnest og hans personlege mild- Bra gjort av deg! skap og varme, som vil leva i våre Det var altså noe av gjennomgangstonen denne dagen på Rasten Rastah. minne. Han har stridd den gode striden, fullenda løpet og halde Hovedpersonene trua. Han høyrde det tause skriket under boklanseringen frå fosteret som ropa om berging. på Raasten Rastah Så blir spørsmålet: Er me så stille at 28. september 2018: me høyrer dette tause skriket? Forfatter Anne-Grethe Leine Bientie (t.v.), Fred over Per Kørners gode minne. forlegger Nan Persen fra Iđut (midten) og Vilhelm Gravdal, illustratør Meerke lektor ved Norheimsund Friskule Laimi Thomassen og medlem av styret for Norges Vekterli (t.h.). Samemisjon, Bergen krins. 14 Samenes Venn 7-2018

Nytt fra Sapmi

Kongens fortjenstmedalje er tildelt Inga J. Turi Hætta fra Máze for hennes innsats for søndagsskolene og samfunnsnyttige innsats i Kautokeino. – Ditt arbeid vitner om et bredt og vært en ildsjel for å gi våre barn og unge ektefølt engasjement for dine medmen­ en innholdsrik oppvekst. Det ønsker nesker, sa ordfører Johan Vasara, da han jeg å takke deg for, sa ordfører Vasara. overrakte medaljen på vegne av konge- – Du har utrettet mer enn det som kan huset. nevnes i en tale her, fortsatte ordføreren, Inga Johansdatter Turi Hætta fikk og trakk frem at Inga Johansdatter Turi torsdag ettermiddag overrakt kongens Hætta gjennom et halvt århundre, fra fortjenstmedalje av ordfører Johan 1950- til 1990- tallet, sammen med sin Vasara i Kautokeino. Det var invitert til ektemann sto for både drosje- og ambu- Inga J. Turi Hætta har også gjort sammenkomst på Thon hotell, av Kauto­ lansetjenesten i kommunen. tjeneste som organist i en lang årrekke. keino kirkeforening og Kautokeino søn- – Samtidig med dette, i en tid der Foto: Ø. Fonn dagsskoler, som kom med forslaget om forutsetningene for slik virksomhet var fortjenstmedaljen. Inga Johans­datter langt tøffere enn i dag, sto du på med styret, edruskapsnemnda, kultur­­styret, Turi Hætta ble hedret for hennes inn- viktige verv og oppgaver både for kom- og satt som formann i Kautokeino sats for søndagsskolene i Kautokeino munen og menighetsrådet. Sammen kirke­forening, sa ordfører Vasara. og generelle samfunnsnyttige­ innsats i med menighetsrådet på 1950-tallet, Etter ordførerens tale fortalte repre- kommunen. både planla og fikk du dagens Kauto- sentanter for søndagsskolene og kirke- I sin gratulasjonstale overbrakte ord- keino kirke reist. Du sørget for blom- foreningen om Inga J. Turi Hættas virke fører Vasara hilsen fra kong Harald, ster og løpere i kirken, samtidig som du innen kirkeliv, og utrettelige arbeid med som medaljen overrekkes på vegne av. for kommunen var oppnevnt som fast barn og unge gjennom søndagsskolen. – Gjennom flere tiår har du stått på representant i Kautokeino familie- og Publisert 6.10.18 på som frivillig for dine medmennesker og daghjem og hadde verv i både sosial­ www.sagat.no v. Rita Heitmann

Sametingsrådet støtter det sørsamiske språkprosjektet Saamastalledh – kommunikativ språkinnlæring fase 1 og oversettelse av bibeltekster til sørsamisk, skriver Sametinget i en pressemelding.

Sametingsrådet har gitt tilsagn om støtte på kr 2 670 000 til prosjektet Saamastalledh – kommunikativ språkinnlæring fase 1, som Trøndelag fylkeskommune ved Aajege samisk språk- og kompetansesenter hadde søkt om tilskudd til. Målet med prosjektet er å beskrive og utvikle en metode i kommunikativ språkinnlæring for sørsamisk språk i henhold til Ulpan-metoden, og samtidig utvikle læringsressurser og heve kompetansen for lærere. Med prosjektet vil man blant annet skape en kvalitativ bedre opplæring i sørsamisk språk, Sámediggeráđđi/Sametingsrådet. F.v.: Mikkel Eskil Mikkelsen, uavhengig av geografi, skole og enkeltlærer, og øke antall Berit Marie P. E. Eira, Aili Keskitalo (president), Silje aktive språkbrukere i sørsamisk. Karine Muotka, Henrik Olsen. Sametingsrådet fungerer Prosjektet skal også styrke samarbeidet mellom de sør­ som Sametingets regjering, og står for den daglige politiske samiske fagmiljøene på grunnskole og videregående skoles virksomheten. Foto: Kenneth Hætta nivå ved at alle miljøene skal delta i prosjektet. metoder for språkopplæring og at kompetansen blant lærere Skal oversette kirkeårets bibeltekster løftes. Sametingsrådet har også gitt Det Norske Bibelselskap tilsagn Keskitalo synes også det er nødvendig at sørsamiske bibel- om tilskudd på kr 300 000 til sørsamisk bibeloversetting. For- tekster blir oversatt. – Bibeltekstene på samisk bidrar til å målet er å oversette kirkeårets bibeltekster til sørsamisk. styrke kirken som en offentlig sørsamisk språkarena. Dette Sametingspresident Aili Keskitalo sier at det er viktig å kan også styrke synligheten og statusen av sørsamisk språk støtte opp om sørsamiske prosjekter. – Spesielt viktig er det og kultur i samfunnet. at sørsamiske læremidler blir tilgjengelige, at det utarbeides Publisert 2.10.18 på www.rorosnytt.no Samenes Venn 7-2018 1 5

Kretsene i Norges Samemisjon Troms krets Karstein Mortensen, administrasjonssekretær Telefon: 922 43 778 [email protected]

Trøndelag krets Odd Eivind Høyvik, konst. kretssekretær Telefon: 977 64 886 E-post: [email protected]

Møre og Romsdal krets Ove Aksnes, kretssekretær Telefon: 901 81 779 E-post: [email protected] Unge deltakere under 50-årsjubiléet av Ifjordfjellet kapell. Bergen krins Ingebjørg Hoff Kaldestad, kontormedarbeider Telefon: 488 99 743 / 56 38 93 15 Årets sommerstevner E-post: [email protected] I år som i fjor har Anders Sokki og jeg delt sommerstevnene oss Fagertun leirstad, Eksingedalen i mellom. Jeg har hatt gudstjenester i kapellene og hatt med Tlf.: 918 24 559. For bestilling: 488 99 743 meg enten Anders eller Klemet J.O.Hætta som tolk. Vi hadde en forsiktig åpning i Børselvfjellet kapell 8.juli. Der var vi ganske få. Stavanger krets Tor Magne Haraldseid, kretssekretær Telefon: 47 97 96 66 en tre uker senere, 28-29.juli var vi på Aisaroaivi kapell på E-post: [email protected] Sennalandet. Da kom det hele 45 sjeler til gudstjenesten i det Mstrålende sommerværet. De fleste av dem var samer. Så mange har jeg ikke opplevd der før, bortsett fra en dåpsgudstjeneste. Nordlys misjonssenter, Sandnes Telefon: 47 97 96 66 Søndag 9. august var det jubileumsgudtsjeneste i Ifjordfjellet kapell i Lebesby. Det er i år nemlig 50 år siden det ble bygd med Alf Kristian Sørlandet krets Tellefsen og Mathias Paulen som arkitekter, den kalde og sure sommeren i Ikke aktiv 1968. Vi var samlet 19 sjeler i kapellet, både barn og voksne. E-post: [email protected] Like før gudstjenesten fant vi ut at vi skulle overføre den på direkten gjen- Oslo og Romerike krets nom min primitive «usmart»-telefon. Jeg måtte holde den snart mot min Ole Kristen Wastvedt, kretssekretær munn og snart mot tolkens munn og så stå med den i midtgangen mens Telefon: 909 21 902 menigheten sang. Men da jeg begynte å snuble og rive ned ting, fikk jeg E-post: [email protected] uventet holdehjelp fra salen. Etterpå fikk jeg respons om at de hadde hørt alt klart og godt så langt borte som i det fjerne Tromsø. Hvor mange som ble Finnmarksarbeidet nådd med evan- Nils Borge Teigen, kontaktperson geliet gjennom Telefon: 900 63 286 radioen den for- E-post: [email protected] middagen, vet bare Gud.

Samemisjonens nærradio Etterpå var det Radio DSF kirkekaffe med Tormod Gusland, jubileumskake, radiomedarbeider og ansvarlig redaktør som seg hør og bør ved en slik Telefon: 905 59 882 anledning. E-post: [email protected] Kontonr.: 4932.63.30026 Neste helg var det Smørfjordskaidis tur. Når jeg er på sommerstevne, pleier jeg å dra et par dager før og dele ut innbydelser.­ Det gjorde jeg også For sendetider se: nå og kjørte fredag formiddag fra min hjembygd Lebesby. www.radiodsf.no Fortsettelse på neste side Retur: Norges Samemisjon, Postboks 316, 9254 Tromsø

Årets sommerstevner Fortsettelse fra forrige side På veien fikk jeg med meg et par sjø- Der har de et aktivt samisk miljø og samiske begivenheter. I Billefjord var snakker ofte samisk med hverandre. Der det slåttedag. For i Gåradak er det et er det heller ikke unaturlig å bruke tolk område som er inngjerdet og fredet som på møter. Men i Lebesby har fornorsk­ slåtteng. I dag skulle de slå og ha sjø- ningen vært hardere. Men nå har vi fått samisk bevertning på brygga nedenfor. samisk på skolen, og det er nettopp stif- Mange kom, men den som svingte ljåen, tet en sjøsamisk forening. var vår trofaste kontaktperson, Hans Oliver Hansen. Jeg slo meg sammen På gudstjenesten i Smørfjordskaidi med ham og fikk tips fra en forbipas- kapell kom det 18 stykker. Omtrent serende til radikal forbedring av min Fra sjøsamisk matfat. alle forsto samisk. Det er tre ganger så teknikk, så det ble skikkelig swing på mange som vanlig. Det skyldes at det det. Jeg gleder meg allerede til neste Om kvelden delte jeg ut innbydel- kommer folk fra Kokelv og områdene sommer! ser i samelandsbyen ved kapellet og i langs Porsangerfjorden som ikke har Kokelv. Det er ei lita bygd et par mil vært der før. unna med mange læstadianere som jeg har begynt å få kontakt med. Lørdag var Alt i alt har det vært en oppløftende det et nytt samisk arrangement. Denne stevnesommer for meg med flere enn gang på sjøsamisk tun i Smørfjord. Der vanlig som har fått høre det glade bud- fikk vi kjøpt sjøsamisk middag og hørte skapet om Guds kjære Sønn Jesus Kris- et foredrag om sjøsamisk språk og for- tus som er død og oppstanden for oss. tellinger (Marion Palmer). Nils Borge Teigen Det samiske står sterkere i Billefjord og Foto s. 16: Magnus Gjøvik Martinsen Smørfjord enn i hjembygda mi Lebesby.

Nils Borge lærte teknikken etterhvert. Else Marie Eliassen lærte å slå da hun var barn. Servering av kjøttsuppe og kaker m.m.

Julesalget for Trøndelag krets Jubileumhelg for alle lørdag 10. november 30. november–2. desember

Sted: Misjonssalene i Sommerveita Sted: Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen 11.00 Åpningshilsen. Salget starter. Norges Samemsisjon er 130 år! Møre og Romsdal, i samarbeid 13.00 Sangstund ved Paul Mattis Nørstebø. med Bergen krets, innbyr derfor til jubileumshelg for alle som 16.00 Misjonsmøte. Tale ved Bjørn Valde. Sangdeltakelse. ønsker og har høve til å besøke den vakre Nordfjordsbygda Innvik. Hovudtalar: Egil Sjåstad. Elles deltek Øyvind Fonn og Ove Det blir åresalg, daglotteri, lykkehjul, trekking av kretslotteri, Aksnes m.fl.Song og musikk: Odd Jarle Osborg, Ove og Kari Laila. salg av bakevarer, husflid, middag og kaffe. For nærmare program og påmelding, sjå samemisjonen.no. Hjertelig velkommen!