kommune ArkivKode: FE - 140, FA - K01 Arkivsak: JournalpostID: 16/6604 Saksbehandler: Ragnhild Haugen

Dato: 29.08.2016

Løypeplan for snøscooter - Revisjon av forskrift og kart etter klage

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 08.09.2016 019/16

Rådmannens innstilling

Hattfjelldal kommune legger med dette Løypeplan for snøscooter i Hattfjelldal 2015-2023, med tilhørende forskrift ut til offentlig ettersyn. Dette i medhold av Motorferdsellovens § 4a, Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag § 4a, Plan- og bygningsloven § 11-14 og Forvaltningsloven kap. VII. Frist til uttale settes til 6 uker fra kunngjøring.

Stian Skjærvik Rådmann

Utvalg for plansaker 08.09.2016:

Møtebehandling: Tilleggsforslag, foreslått av Asgeir Almås, Arbeiderparti Hattfjelldal Arbeiderparti foreslår følgende prioriterte oppgaver i Arbeidsplan for 2017:

1. Ny trasé Moen - Villmoen - Skogmostigninga - Tjønnmyra / Villmoen - Sentrum. 2. Ny trasé Gardsmark - HJFF hytte Øvre 3. Revisjon av motorferdselsplan og forskrift / vedtekt. 4. Justering av løypenett for å eliminere behov for tilførselsløyper/parkeringsplasser, gjelder spesielt på vann som Røsvatn, Unkervatnet, Famvatnet, Ørjevatn, se på muligheten for lik dispensasjonsordning som Hemnes for Røsvatn og Unkervatnet for kjøring til fiskeplasser. 5. Permanent staking / merking og skilting. 6. Ny trasé Røsvatn - Tvildal - Grane, må harmoniseres med Grane kommune. 7. Harmonisering av regelverk i Hattfjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes vedrørende dispensasjoner. ( eksempel, antall turer til egen hytte, vedkjøring m.m. )

Forslag til vedtak utarbeidet av planutvalget i møte, foreslått av Asgeir Almås, Arbeiderparti Plan med forskrift legges ut med følgende endring av rådmannens innstilling. §3 pkt.f løype 9,10,og 11. tas ut for stenging 25. april. §3 pkt g motorferdsel er ikke tillatt i tidsrommet 6. mai til 31. desember.

Tilleggsforslag, foreslått av Morten Bolstad, Hattfjelldal bygdeliste Planutvalget inviterer til arbeidsmøte for å utarbeide prioriterte oppgaver.

Forslag til vedtak utarbeidet av planutvalget ble satt opp mot rådmannens innstilling. PLU sitt forslag på vedtak enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslaget fra AP ved Asgeir Almås ble satt opp mot forslaget fra HBL ved Morten Bolstad. AP sitt forslag falt med 1 mot 3 stemmer.

PLU- 019/16 Vedtak: Plan med forskrift legges ut med følgende endring av rådmannens innstilling. §3 pkt.f løype 9,10,og 11. tas ut for stenging 25. april. §3 pkt g motorferdsel er ikke tillatt i tidsrommet 6. mai til 31. desember.

Planutvalget inviterer til arbeidsmøte for å utarbeide prioriterte oppgaver.

Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 01.09.2016 114374 Redigeringsversjon av forskrift pr. 01.09.2016

Saksdokumenter i arkivsaken: 16.08.2016 Møtereferat arbeidsgruppe/samarbeidskommuner 11.08.2016 Møtereferat fra møte i arbeidsgruppe 06.06.2016 08.08.2016 Søknad om tilførselsløype 15.07.2016 Kommunale løypenett for snøscooter 04.07.2016 Referat fra møte i Referansegruppen - Løypeplan for snøscooter 28.06.16 04.07.2016 Kontakt liste Referansegruppe 04.07.2016 Revisjon av motorferdselsplan og løypenett for scooter. 27.06.2016 Tilførselsløype 24.06.2016 Innkalling til møte i Arbeidsgruppe Vedtekter for prosjektet Løypenett for Snøscootere 22.06.2016 Innkalling til møte i Referansegruppen for Løypeplan for snøscooter 06.06.2016 Løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune 19.05.2016 Løypeplan for snøscooter - Behandling av klager på kommunestyrets vedtak av 17.02.2016 i sak 004/16,.

Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet

Oppsummering av saken: I KS-vedtak 040/16 står blant annet følgende: 1. Hattfjelldal kommunestyre registrerer Fylkesmannens klage datert 17.3.2016 og vedtar at det startes et planarbeid med mål å revidere Løypeplan for snøscooter med tilhørende forskrift. Revisjonsarbeidet gjennomføres i hht Prosessplan datert 1.6.2016, med følgende endringer: · Statskog, Hattfjelldal bondelag og Hattfjelldal bonde- og småbrukarlag inviteres inn i referansegruppen. · Hattfjelldal kommune skal være representert i «Arbeidsgruppe Vedtekter».

Det tas inn et nytt punkt under resultatmål: · Utarbeide løsninger for felles løypekortordning og pris.

Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune startet revideringsarbeidet etter Prosessplan datert 1.6.2016. Etter denne skal plan for løypenett legges ut til 3. gangs offentlig ettersyn i perioden 12.9.2016 til 21.10.2016.

Mål i prosessplanen:

Formål: Etablere løyper til bruk for snøscooter i Hattfjelldal i tråd med bestemmelser i motorferdselsloven med forskrift.

Resultatmål: · Etablere løypenett for snøscooter · Lage mest mulig like vedtekter i samarbeid med nabokommunene som har etablert løyper · Utarbeide løsninger for felles løypekortordning og pris.

Prosessmål: Gjennomføre en prosess med deltagelse fra berørte enkeltpersoner, lag, foreninger, andre kommuner og statlige myndigheter som sikrer bred medvirkning.

Arbeidsgruppen har mottatt en rekke innspill til arbeidet. Alle innspill forsøkt kommentert fortløpende:

Hattfjelldal og Grane snøscooterforening: Hattfjelldal og Grane snøscooterforening er svært positive til at det startes opp revisjon av løypenett med bestemmelser, samt at det gjøres som et regionalt prosjekt med harmonisering av bestemmelser. Vi mener arbeidet også bør omfatte revisjoner av motorferdselsplaner og forskrifter. Scooterforeningen fremmer følgende innspill til arbeidet som igangsettes, forslagene er med erfaring gjennom mange år samt omfattende kontakt med brukere.

1. Motorferdselsplan med forskrift i Hattfjelldal fra 1998 revideres slik at den blir i tråd med plan og bestemmelser som gjaldt i forsøket fra 2001 -2015.

Saksbehandlers kommentar: Dette arbeidet er bestilt av planutvalget. Administrasjonen har frist til å levere et utkast til møtet i planutvalget den 08.11.2016. Dette jfr. PLU-011/16 Vedtak: Det startes et arbeid med revidering av retningslinjene i motorferdselplan av 1998. Administrasjonen lager et forslag til reviderte retningslinjer som forelegges planutvalget i møte. Forslag til reviderte retningslinjer forelegges utvalget i møte 8.11.2016.

2. Ubrøyta skogsveier skal tillates for scooterkjøring forutsatt grunneiers tillatelse, dette vil redusere behov for en rekke tilførselsløyper.

Saksbehandlers kommentar: Dette er et juridisk spørsmål. Lov om motorferdsel i utmark har definert hva som er å regne som utmark:

§ 2.(virkeområde). Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.1 Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet2 § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7-5.

*saksbehandlers uthevelse

Ubrøyta skogsveier er etter loven å regne som utmark. Det er derfor ingen lettvint måte å åpne løyper selv om det ligger en vei under snøen. Det er etter loven å betrakte som utmark og enhver løype må ha full utredning jfr. lovens § 4a og tilhørende forskrifts § 4a.

3. Meldepliktordningen som gjaldt i forsøket må tas inn i forskriften.

Saksbehandlers kommentar: Intensjonen med meldepliktordningen var å finne en forenklet måte å løse saksbehandlingen i forbindelse med søknader om dispensasjon. Konkret to formål. Kjøring til egen hytte og vedkjøring. Meldepliktsordningen fungerte bra mens kommunen var en forsøkskommune. Regler for saksbehandling i forhold til dispensasjonssøknader kan endres i forbindelse med revisjon av retningslinjene i kommunal motorferdselplan.

4. På Vann over 2 km2 som det går scooterløype på skal det være tillatt å kjøre til fiskeplassene, forutsatt godkjent fiskekort. ( etter modell som i Hemnes og Nordli)

Saksbehandlers kommentar: Det samme gjelder dette spørsmålet. Passer nok bedre i en kommunal motorferdselplan enn i forskriften for det kommunale løypenettet. Det mange er oppmerksom på, er at Hemnes kommune har en egen ordning for 3 større vann i sin kommune. Se info sakset fra Hemnes kommunes hjemmeside:

Det er nok følgende opplysning som Hattfjelldal og Grane snøscooterforening har i tankene: «Dispensasjonsnemnda åpner for søknader om isfiske på Røsvatnet, og Store-Målvatnet. Dette innbefatter korteste adkomst fra nærliggende hytter til fiskeplasser. All annen kjøring på vannene skal følge løypenettet. All dispensasjonskjøring utenom løypenettet har en fartsgrense på 30 km/t.» Merk her at dispensasjonsnemnda her har åpnet for søknader om isfiske på 3 vatn. Regelverket de anvender ved slike søknader er forskriftens § 6. Se nedenfor spesielt om dette emnet, sakset fra følgende linkadresse: http://www.hemnes.kommune.no/dispensasjon-utenfor-loeypenett.363362.no.html «isfiske (§6) Isfiske på vatn – jfr. motorferdselsplan for Hemnes, vinterdel I Hemnes gjelder dette Røsvatnet, Bleikvatnet og Store Målvatnet · Dispensasjonen gjelder korteste adkomst fra egen nærliggende hytte/bosted eller fra løypenett til fiskeplasser. · All annen kjøring på vannene skal følge løypenettet. · All dispensasjonskjøring utenom løypenettet har en fartsgrense på 30 km/t · For fiskevannene uten adkomst via brøytet vei forutsettes det adkomst til vannene via åpent løypenett – dvs. dispensasjonen kan ikke benyttes hvis adkomstløypene er stengt. · Gyldig løypekort og fiskekort skal medbringes sammen med dispensasjonen»

Dette er Hemnes sin løsning. Forskriftens § 6 har følgende ordlyd:

«§ 6.I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover § 2 - § 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Uten å kjenne til søknadene Hemnes kommune mottar er det umulig å vurdere om dette er unntakstilfeller. Kravet bestemmelsen stiller er at det skal være unntakstilfelle m.m, før det kan gis dispensasjon.

5. Hastighetsbestemmelser skal være lik nasjonale bestemmelser. Løyper som passerer hytter / hus skal ha nedsatt hastighet, det skal skiltes og fremgå på løypekartet.

Saksbehandlers kommentar: Administrasjonen går ut fra at det er følgende nasjonale bestemmelser Hattfjelldal og Grane snøscooterklubb har i tankene når det gjelder ønsket om å følge nasjonale bestemmelser: «Forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel. FOR- 2001-12-14-1412 § 4.Særlige bestemmelser om kjørefarten 1. Kjørende må kunne stanse på den strekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.

2. Kjørende plikter i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse i møte med ikke motorisert ferdsel.

3. I terreng må det med motorvogn ikke kjøres fortere enn 70 km i timen.

4. Beltemotorsykkel med slede må ikke kjøres fortere enn 60 km i timen uten passasjerer og 40 km i timen med passasjerer.»

I arbeidet med snøscooterløypene har administrasjonen forholdt seg til den sjablongmessige veiledning som Klima- og miljødepartementet har utgitt. «Veiledning støy-snøskuterløyper». Tabell 3 – sjablongløsning viser her grenseverdier som kommunene er anbefalt å bruke. Det skal da ikke være behov for supplerende støyberegninger. Tabell 3 har her beregninger opp til 60 km/t.

Skal en ta kampen om å øke hastigheten til 70 km/t må en påregne at kommunen vil bli avkrevd at det er gjort støyberegninger også ved hastighet 70 km/t. (Nasjonale bestemmelser). Hvis en ser foranledningen til at vi nå holder på med arbeidet med revisjon av løypeplan for snøscooter, nemlig Fylkesmannens klage, griper den direkte inn i begrepet støy (uønsket lyd). «Fylkesmannen klager på kommunens fastsettelse av snøscooterløyper, da det gjennom å endre tidsrom for kjøring og fartsgrense ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til bolig- og hyttebebyggelse. Det er en saksbehandlingsfeil at slike endringer er foretatt uten høring og offentlig ettersyn. Forskriften må endres når det gjelder adgangen til å holde løyper åpne etter 25.april, og den må angi hvilke løyper som stenges 25.april.» Momenter i klagen: Støy Fylkesmannen påpeker at de endringer som ble gjort i forskriften for løypenettet ikke hadde vært ute til høring og offentlig ettersyn før vedtaket. Det gjelder endring i åpningstider så vel som endring av hastighet. Fylkesmannen er derfor av den oppfatning at kommunen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til støyømfindtlig bebyggelse.»

Dette er bakgrunnen, og det er vedtatt en prosessplan hvor følgende resultatmål er formulert: · Etablere løypenett for snøscooter · Lage mest mulig like vedtekter i samarbeid med nabokommunene som har etablert løyper · Utarbeide løsninger for felles løypekortordning og pris.

I møte med administrasjonen fra nabokommunene er det ikke fremkommet signaler om at de vil øke hastigheten. Når det gjelder skilting av nedsatt hastighet ved passering av støyømfindtlige bygg er det en del av planen.

6. Statskog må sitte i referansegruppa.

Saksbehandlers kommentar: Statskog er innlemmet i referansegruppen og deltok ved første møte i gruppa den 28.06.

7. Forskrift må hjemle for permanent staking / merking / skilting.

Saksbehandlers kommentar: Det vises her til merknader i forskriftens § 4a, sjuende punktum: «Sjuende punktum Av sikkerhetshensyn er det nødvendig at løypene merkes. Dette sikrer også at de som kjører holder seg i traséen slik den er bestemt i løypekartet. Kommunen har det overordnede ansvaret for at løypene er tilstrekkelig merket, men kan inngå avtaler med andre aktører om drift og vedlikehold av løypene. Løypene bør merkes med merkestikker som er utstyrt med refleks. Krav til frekvens på merkestikker må vurderes ut hva som er nødvendig med tanke på sikkerhet. Ved merking bør det tas hensyn til om løypa går over eller under tregrensen, kontrastvirkning etc. slik at det ikke er vanskelig å følge merkingen også i dårlig sikt og kritiske situasjoner. Merkingen av snøscooterløypene skal som hovedregel ikke stå hele året gjennom, men settes ut etter at snøen er kommet om høsten og tas inn før snøen går om våren. I noen områder kan det være aktuelt med fastmerking av snøscooterløypene. Dette er særlig aktuelt i områder hvor løypa går gjennom kalvingsland for reinsdyr. I slike områder kan det være vanskelig å hente inn merkestikkene på våren uten at reinen forstyrres. Slik fastmerking bør komme i stand i et samarbeid mellom kommunen og fylkesmannen.» 8. Løypene må justeres ( spesielt løypa Hattfjelldal sentrum - Myrmo/Røsvatn ) for å få til kortest mulig trasé, lette arbeidet med preparering og minst mulig kollisjoner/konflikter med skiløyper. ( det er funnet trasé som muliggjør dette, vil bare berøre Statskog som grunneier) løypa som ender opp på Moen må videreføres over Valmåsen og ned til sentrum.

Saksbehandlers kommentar: Eksisterende trasé har daværende saksbehandler gått opp sammen med aktuelle grunneiere. Det er ikke aktuelt å endre denne traséen, blant annet pga. plantefelt.

9. Trasé gjennom Tvildal med korresponderende løyper Grane - Hattfjelldal etableres. Trasé Fiplingdal - Hattfjelldal sentrum etableres etter ubrøyta bilvei via Elvkroken. I perioder der det ikke er sikker is på elva stopper løypa ved elva.

Saksbehandlers kommentar: Kommunen har i tillegg til dette punktet mottatt utskrift fra møtebok i Grane kommune hvor det er vedtatt at administrasjonen der arbeider med løype frem til kommunegrensen for de to traséene. Se jp 16/5943.

Grane har fått negativt svar fra grunneier (Statskog) ang. opprettelse av løype gjennom Tvildalen. Dette gjelder for sesongen 2017, men Statskog er villige til å evaluere saken på nytt neste år. I alle slike tilfeller er det påkrevd å ha grunneiers tillatelse.

10. Det etableres kommunale oppsyn, og innføres "uniformering" av scooteren som viser at løypekort er betalt. Løypekortet bør tilhøre scooteren.

Saksbehandlers kommentar: Så langt har ingen av de andre kommunene vurdert at kortet skal tilhøre scooteren. Kommunene har nå en felles digital løsning for kjøp av løyver som er knyttet til person. Det er da likt med ordningen med fiskekort. Det har blitt diskutert rabatterte kort for familier og interkommunale kort. Kommunene har nå en felles digital løsning for kjøp av løyver som er knyttet til person. Kommunene skal selv kontrollere løypekort. I Grane kontrollerer løypemannskapet kjøreløyver ved at de får utskrift av hvem som har kjøpt løypekort og så kontrollere dem de er usikre på hvem er eller om de har kjøpt løyve. Denne løsningen har fungert utmerket i Grane.

Å endre dette er ikke et tema i Grane, bl.a. pga. tidsperspektivet. Dagens system kan etter fjorårets sesong vurderes til å være velfungerende. En løsning man kan tenke seg for å imøtekomme deler av forespørselen er at kommunen opplyser kontrollører om at dersom en av passasjerene på scooteren (eller på slede) kan framvise kjøreløyve, kan dette godtas. Det samme kan gjelde for øvelseskjøring dersom fører og lærer sitter på samme scooter. Det anbefales at kommunene fortsetter å bruke det systemet som vi vet fungerer og at gebyrene reguleres gjennom det kommunale gebyrregulativet.

11. Det etableres løype fra crossbanen på Villmoen til Tjønnmyra. Løypa følger nedlagt fv opp Skogmostigninga, videre etter nedlagt bilvei til Vestli og videre etter anleggsvei til Tjønnmyra. Løypa vil bli ideell for øvelseskjøring til scootersertifikat samt i forbindelse med arrangement på Villmoen. Med forlengelse av løypa Moen - sentrum tilknyttes den Villmoen og vil gi et veldig godt tilbud til og fra Hattfjelldal sentrum. Vil være spesielt viktig med tanke på at Sagaleden no vil komme fra Klimpfjell og via Kroken - Unkervatnet.

Saksbehandlers kommentar: Forslaget om løype fra crossbanen til Tjønnmyra mener administrasjonen kan være fornuftig å utrede da dette alternativet vil innebære flere positive virkninger, blant annet en stor parkeringsplass som scooterklubben disponerer. Som tidligere nevnt må alle traséer utredes etter loven og forskriften, og derfor bør denne traséen komme høyt i prioriteringslista ved en eventuell revisjon.

12. Det innføres felles løypekort for alle kommunene som er tilknyttet løypenettet. Like priser i alle kommunene, digitale scooterkort (SMS) etter modell som fiskekort, digitale veibommer o.l. Svenske løypekort godkjennes i Norske løyper, vil ha stor betydning for vinterturismen.

Saksbehandlers kommentar: Interkommunalt scooterkort har vært diskutert i arbeidsgruppen. Dette tilbudet skal kunne realiseres gjennom den portal for kortløsning(nettbasert), som alle kommunene etter hvert slutter seg til. Også Hattfjelldal. Grane, Vefsn og Hemnes hadde denne løsningen også sist vinter. Utfordringen er å finne en fordelingsnøkkel som er akseptert av alle kommunene. Lik pris i alle kommunene er kanskje ikke veien å gå. Det er stor forskjell i omfanget av løyper i kommunene, - og da følgelig av kostnadene. I tillegg til drift av selve løypenettet må vi også se for oss anlegging og drift av parkeringsplasser som skal betjene løypene.

Hvilken løsning ser en for seg hvis svenske løypekort skal være gjeldende i Norge? Vi vil fort ende opp med at alle kjøper seg et svensk løypekort. Da har vi ikke inntekter til å dekke kostnadene ved løypenettet. Ønsker om andre løyper, herunder tilførselsløyper m.m: Kommunen har i forbindelse med det revisjonsarbeidet som nå er igangsatt mottatt flere innspill og ønsker. Det er allerede nevnt møteboken fra Grane kommune og henvendelsen fra Hattfjelldal og Grane snøscooterforening. Vi hadde også en rekke ønsker om løyper(tilførselsløyper) fra prosessen sist høst og vinter. Nedenfor viser korrespondanse fra Stein Erik Otervik, der han har innhentet svar på sitt spørsmål også fra klima og miljødirektoratet:

«Fra: Stein Erik Otervik [mailto:[email protected]] Sendt: 10. mars 2016 08:56 Til: [email protected] Emne: Scooterløyper

«Hei . Viser til spørsmål og svar angående scooterkjøring utenom løypenett, som ligger på hjemmesiden.

Jeg stilte spørsmål tidligere i uken ang gr.eiers mulighet for å søke om tilførselsløyper og fikk følgende svar hos Dere: Nei, Kommunen kan ikke dispensere eller på annen måte gjøre unntak fra bestemmelsene eller snøscooterløypene som den har vedtatt. Dersom kommunen ønsker å endre traséen eller bestemmelsene for snøscooterløypene, må den treffe nytt vedtak etter prosessen som er beskrevet i bestemmelsen. Bestemmelsen kan heller ikke brukes som grunnlag for dispensasjon til for eksempel enkeltpersoner som ønsker å kjøre på tur eller hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa.

Tok deretter kontakt med Miljødirektoratet og stilte samme spørsmål og fikk følgende svar: Regelverket for motorferdsel i utmark er ikke til hinder for at kommunen kan fastsette «tilførselsløyper» fra hyttefelt/boligfelt til hovedløypene dersom kommunen ønsker det. Det forutsettes at kommunen følger reglene i § 4 a i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag fullt ut også for disse løypene, og at løypene saksbehandles på samme måte som hovedløypene. Det betyr blant annet at traseene skal kartfestes, og at kommunene må gjennomføre de vurderinger, utredninger og kartlegginger som regelverket krever for disse traseene. Kommunen må blant annet vurdere slike løyper opp mot hensynet de skal ta til bolig- og hytteområder. Løypene må videre vedtas av kommunestyret. Med hilsen Marit Johanne Birkeland Seniorrådgiver, seksjon for friluftsliv

Så svaret fra Kommunen og Direktoratet samsvarer "ikke helt". Det er mulighet for tilførselsløyper. Skjønner at vi må ha en lengre prosess her, men man må legge til rette for at det kan søkes av gr.eiere og ev.hyttelag/grender, slik at vi får tilførselsløyper på plass til neste år!

Det er for eksempel ikke lagt til rette med parkering og tilførsel i Ørjedalen, hvor vi har utgangspunkt. Må frakte scooteren på henger til krysningspunkt, losse og kjøre tilbake til hytta med bil og henger, for så å gå til krysningspunkt for å kjøre scooter. Scooterløypen går 100 meter fra innmark på gården vi har hytte, så hvis jeg kjører ut der er jeg kriminell pga 70 meter kjøring på islagt vann! Hvor er fornuften? Hører gjerne fra Dere.

Mvh

Stein Erik Otervik»

Saksbehandlers kommentar: Dette er bare et eksempel på henvendelser som har med «manglende adkomst» til løypenettet. Oppsummert kan en si at tilsvarende henvendelser er kommet fra: · Ørjedal(Fagerbakken), Tor Fagerbakk m.fl · Famnvassdalen(Valen),Asle Aalbotsjord på vegne av flere · Unkervatnet sør, (Frank Bjørknes, Jon Olderli · Unkervatn nord, Rune Brennbakk, Jan Erik Unkervatn · Myrmo, Sigmund Johansen · Varntresk(Nordalsbukta), Mona Pedersen m.fl · , Statskog, hytteforeningen (parkeringsplass)

Det kan være flere som er glemt av tilsvarende karakter.

Det prinsipielle spørsmål er om en skal ta prosessen med å lage nye løyper/utvide løypenettet etter hvert som en mottar henvendelser om manglende adkomst, - eller satse på flere parkeringsplasser. En vil stå over for tilsvarende situasjoner i ganske lang tid fremover. Det vil alltid komme nye som bor enten «nesten» på løypa, eller har fritidsbolig som nesten er ved løypa.

Saksbehandler går ikke inn i diskusjonen om hva som er fornuftig eller ikke. Ingen av løsningene er enkle. Det vil være krav til prosess og en kostnadsmessig side ved begge alternativer, enten en velger parkeringsplasser eller flere løyper. Temaet var oppe i møte hos FM sist høst, den 23.09.2015. I referatet fra dette møte er det under punktet «trafikkbelastninger og parkeringsutfordringer: Kommunene pekte på at regelverket vil medføre betydelige utfordringer med transport til og parkering ved løypene, sammenlignet med forsøksordningen i Hattfjelldal. Fylkesmannen uttrykte forståelse for at de nye bestemmelsene oppleves som rigide, og at det må jobbes politisk om en ønsker å endre dette.»

Status pr. nå er at det ikke er noen endringer i regelverket. Vi må forholde oss til det samme regelverket som sist høst. Det betyr at eventuelt politisk arbeid for å få gjort regelverket mer smidig ennå ikke har ført fram.

Endring av løypa fra Reinskardenget til , via Fisklausvatnet. Der løypa går i dag krysser den bekken på flere steder. I 2016 var deler av denne traséen ikke kjørbar, og rådmannen avgjorde at løypa skulle legges på østsiden av bekken. Denne traséen er utredet og vil imøtekomme krav om sikkerhet på en bedre måte enn opprinnelige trasévalg. Trasé mellom Reinskardeng og løype til Småvatnan beholdes.

Justering av løype 5 ved kommunegrense mot Grane Utført slik at den treffer Granes løype.

Vurdering: Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen, jf. Motorferdselloven § 4a. Det er av dette vurdert at dersom kommunen skal nå målet med å etablere løypenett for snøscooter for kommende sesong, er det ikke mulig å opprette flere løyper i planen, som etter prosessplanen skal vedtas før sesongen starter i 2017. Det er mange som ønsker flere løyper som kan knytte hytte- og boligområder til løypenettet.

Om kommunen skal ta prosessen med å lage nye løyper/utvide løypenettet etter hvert som en mottar henvendelser om manglende adkomt, er et prinsipielt spørsmål som politikerne må ta stilling til. Det er sannsynlig at kommunen vil motta flere henvendelser i lang tid framover.

Tilretteleggning av parkeringsplasser har også vært diskutert. En mulighet er å kompensere for manglende tilførselsløyper med parkeringsplasser. En slik løsning vil kunne gjennomføres ved at administrasjonen tar kontakt med lokale aktører for opprettelse av vinter-parkeringsplasser. Det vil være krav til prosess og kostnadsmessig side ved begge alternativre, enten man velger parkeringsplasser eller flere løyper.

Dersom forslaget sendes på høring uten endringer, altså åpningstider fra 0500 til 2400 og maks hastighet 70km/t er risikoen stor for at Fylkesmannen igjen klager på kommunens vedtak. I fylkesmannens siste klage, av 17.3.2016, er det vist til Miljødirektoratets veileder hvor nattperioden er satt mellom 2300-0700. Hattfjelldal kommune sin forskrift om politivedtekt definerer ikke tidspunkt for nattero, det gjør heller ikke straffeloven. Hadde kommunen hatt en annen definisjon på nattero enn Miljødirektoratets veileder, kunne dette vært et argument for å endre tidspunktet. Andre kommuner har i vedtektene definert nattero mellom kl 2300 og kl 0600. Lov om hellingdager og helligdagsfred opererer med andre tidspunkt. Det må tas stilling til om det er verdt risikoen at Fylkesmannen igjen klager på vedtaket, og at kommunen dermed ikke kan åpne løypene i 2017.

Dersom kommunen har en godkjent plan i bunn, kan forslag til endringer sendes på høring når forslagene er tilstrekkelig utredet. I en slik situasjon vil kommunen uansett ha en godkjent plan i bunn, slik at vi slipper dette usikkerhetsmomentet med spørsmålet om løypene kan åpnes eller ikke.

Angående løypekort utredes dette uavhengig av planen.

Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader

Kontering: Prosjekt 3164

Konklusjon/anbefaling: Administrasjonen i Hattfjelldal mener fremdeles at det er hensiktsmessig å gjøre endringer for å imøtekomme Fylkesmannens klage på dette tidspunkt, pga. tidsfrist med åpning av løyper. Åpningstider- og tidspunkt samt hastighet er nært sammenknyttet med problematikken angående støy, noe som er Fylkesmannens ankepunkt nr. 1.

Arbeidsgruppens har gjort endringer i forskriftsteksten for å imøtekomme klagen, jf. vedlegg Revderingsversjon forskrift pr. 1.9.2016.

Arbeidsplan 2017: · Utrede innkommede forslag til nye traséer · Utrede muligheter for rabattert interkommunalt løypekort(norsk side)/familiekort.