Mitt tips | 20 Innsats for andre som valgfag Reportasje | 26 Verdens beste lærer Portrett | 34 Økonomen som framsnakker barnehagen Gylne øyeblikk | 41 Fra bom til briljering

14 7. DESEMBER 2018

utdanningsnytt.no

Spesialundervisning: Timene som forsvinner Redaksjonen 14 7. DESEMBER 2018 utdanningsnytt.no Innhold

Knut Hovland Ansvarlig redaktør [email protected] Hovedsaken: KREVENDE HVERDAG FOR SPESIALPEDAGOGENE Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout 10 [email protected] Om lag halvparten av spesialpedagogene som var informanter i Marit Uthus’ forskning, reflekterte over hvor lenge de kom til

Paal Svendsen å klare å stå i jobben. En av årsakene var at elevene ikke får de Nettredaktør timene de har rett til. [email protected]

Ylva Törngren Deskjournalist [email protected]

Sonja Holterman Journalist [email protected]

Jørgen Jelstad Journalist [email protected]

Kirsten Ropeid Journalist [email protected]

Marianne Ruud Journalist [email protected]

Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected]

Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected]

Tore Magne Gundersen (perm.) Presentasjonsjournalist [email protected] Gylne øyeblikk 41

Ståle Johnsen Da elevene skulle forske på hundeluktesans Bokansvarlig/korrekturleser og godbiter, møtte to av dem seg selv i døra, 20 [email protected] forteller førsteamanuensis Tuva Bjørkvold.

Synnøve Maaø Markedssjef [email protected]

Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected] Innhold

Aktuelt 4 Friminutt 40 Hilde Aalborg Markedskonsulent Aktuelt navn 8 Gylne øyeblikk 41 [email protected] Hovedsaken 10 På tavla 42 Kort og godt 18 Innspill 44 Anita Ruud Ut i verden 19 Julekryssord 49 Markedskonsulent Mitt tips 20 Debatt 50 [email protected] Aktuelt 22 Kronikk 56 Intervju 26 Stilling/Kurs 60 Mitt tips Linda Sjødal 29 61 Digital markedsansvarlig Glimt Lov og rett [email protected] Aktuelt 30 Fra forbundet 62 Malene Hellern Folkvord tipser om valgfaget «Innsats for andre». Portrett 34 Medlemstilbud 66 Oppgaven er å bidra i nærmiljøet. Her blir det bakst til Aktuelt 38 prosjektet «Livsglede for eldre».

2 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Utdanning på nettet Leder

I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av Knut Hovland | Ansvarlig redaktør bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Et fritt fagblad til Oahppolihttu

Besøksadresse medlemmenes beste 30 Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Dette er den siste lederen undertegnede skriver etter å ha Postadresse vært ansvarlig redaktør i Norsk Skoleblad og Utdanning i Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo snart 28 år. Det har vært mange spennende og interessante e-postadresse år, med store endringer både i organisasjonen og på blad- [email protected] fronten. Prosessen fram mot fusjonen mellom Norsk Lærer- Godkjent opplagstall lag og Lærerforbundet i 2002 er selvsagt noe av det aller Per 1. halvår 2017: 164.338 viktigste som er skjedd i løpet av disse årene. Norsk Skole- issn: 1502-9778 blad og Skolefokus ble samtidig slått sammen til Utdanning, Design og den reisen vi har hatt de siste 17 årene, må beskrives Itera Gazette som eventyrlig. Vi har fått til så mye og blitt hedret med så

NEMER A KE mange priser at det nesten ikke er til å tro. Det aller viktigste V T S er likevel at vi hele tiden har fått gode tilbakemeldinger fra både medlemmer og andre lesere, det er dem vi lager bladet Trykksak 28 5041 0004 for. Noe kjeft har vi også fått, sikkert fullt fortjent det også! Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket Vi har hele tiden understreket betydningen av vår redak- og 100 % resirkulerbart. Trykk: sjonelle frihet og uavhengighet som er nedfelt i Redaktør- Gir seg mens bladet er på topp Sörmlands Printing Solution plakaten og Vær varsom-plakaten. Det er sikkert noen som www.sormlandsprinting.se mener at vi har mast litt vel mye om dette, men verdien av At Utdanningsforbundets medlemsblad skal Abonnementsservice redaksjonell uavhengighet kan ikke understrekes for ofte. være kritisk og fritt, har vært målet til Knut Medlemmer av Utdanningsforbundet Et demokrati er helt avhengig av at vi har en fri presse med melder adresseforandringer til Hovland siden han begynte som redaktør i 1991. medlemsregisteret. E-postadresse: kompetente og pågående journalister og redaktører som Nå blir han pensjonist. [email protected] stiller kritiske spørsmål til både politikere, organisasjons-

Medlem av ledere, byråkrater og eksperter. Ikke minst er det viktig i en Fagpressen medlemsorganisasjon som Utdanningsforbundet at med-

Utdanning redigeres etter Redaktørplakatens og lemmene ikke nøler med å ta kontakt med redaksjonen Vær Varsom-plakatens regler for redaksjonell hvis de har noe de ønsker å ta opp eller stille spørsmål ved. uavhengighet og god presseskikk. Den som føler Det kan ikke være 80, 90 eller 99 prosents redaksjonell seg urettmessig rammet av Utdanning, oppfor- dres til å ta kontakt med redaksjonen. frihet. Den må være 100 prosent. Hvis ikke står vi i fare for Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager å miste troverdigheten, og det samme gjør organisasjonen. mot pressen. Mer informasjon: presse.no/pfu/etiske-regler Samtidig som det er viktig å vokte den redaksjonelle fri- heten, er det også viktig å understreke det ansvaret som følger med uavhengigheten. Vi må sjekke alle opplysninger grundig, vi skal snakke med flere ulike kilder, og vi må Forsidebildet snarest mulig rette opp og beklage dersom noe er kommet «Alle har jo vedtak på 11 til 15 galt ut. Det siste er det heldigvis svært sjelden vi har vært timer. [...] Jeg ser jo hva de kunne nødt til å gjøre. Utdanning og de fire tidsskriftene vi utgir, ha fått til, hvis de hadde fått det Bedre Skole, Første steg, Yrke og Spesialpedagogikk pluss de hadde rett på», var et hjerte- nettutgaven utdanningsnytt.no nyter alle stor respekt og sukk fra en spesialpedagog til anerkjennelse i det norske pressemiljøet. Slik er jeg sikker xx forsker Marit Uthus. på at det også vil fortsette i årene som kommer. 34 Illustrasjon: Bård Sletvold Torkildsen Jeg ønsker min etterfølger Kaja Mejlbo lykke til når hun nå overtar både redaktørkrakken og ansvaret for hele bladav- delingen til Utdanningsforbundet. Kaja er en dyktig kvinne Portrett med bred presseerfaring. Hun vil helt sikkert gjøre en solid jobb og får en flying start med 150-årsjubileet i 2019. Da er Professor i samfunnsøkonomi Mari Rege er det 150 år siden vår første forløper, Norsk Skoletidende, ble involvert i flere forskningsprosjekter knyttet etablert. Tusen takk for meg!! til barnehage og skole. Hun har alltid ett råd til Leder Steffen Handal 1. nestleder Terje Skyvulstad alle samfunnstopper hun møter: Putt pengene i 2. nestleder Hege Valås 26barnehage! Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad

3 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Aktuelt

SETT-dagene Danmark

Nei til mobilfor- bud, men ja til hen- siktsmessig bruk, er budskapet fra lærer Simen Spurk- land. Til venstre Alida D’Agostino fra Elevorganisa- sjonen, til høyre rektor Per Erik Skjelbred. Lærer Erik Schmidt fikk medhold i ankesaken, og Odense kommune må trekke advarselen han fikk.

FOTO MADS CLAUS RASMUSSEN/RITZAU SCANPIX

Seier i retten til lektor Erik Schmidt i dansk «Malkenes-sak»

Landsretten finner det ikke bevist at lektor Erik Schmidt var spesielt negativ på et lærermøte i 2014. Den tjenstlige – Mobilforbud er naivt tilrettevisningen han fikk fra Odense kommune er dermed trukket. Lærer Simen Spurkland slakter ideen om mobilforbud i skolen. På et personalmøte 7. mai 2014 var Erik – Det er lærernes profesjonelle ansvar å håndtere mobilene i sitt Schmidt kritisk til en sak som dreide seg klasserom, mener han. om arbeidstid og forberedelsestid for lærerne. Deretter fikk han en tjenstlig til- rettevisning, skriver folkeskolen.dk. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected] bred, rektor ved Bleiker videregående skole i Asker. Schmidt gikk til rettssak for å få iret- På Skjelbreds skole må elevene legge mobilene bort tesettelsen trukket, men tapte i første Det var i en debatt på SETT-dagene, en stor skole- før timen, men heller ikke Skjelbred ønsket et nasjo- rettsinstans. Så anket han. Nå har han fått og barnehagekonferanse på Lillestrøm i Akershus, at nalt forbud. medhold i Østre landsrett. Spurkland gikk i rette med dem som argumenterer – Lærere må få lov til å velge å ta fra elevene Det var i en debatt om endrede arbeids- for å låse inn mobilene på skolen. mobilene i timene hvis de føler at det forstyrrer tidsregler og tid til forberedelse at Erik – Det er naivt å tro at ved å fjerne mobilen, fjerner undervisningen. Det er ikke en menneskerett å få ha Schmidt ytret seg kritisk. Av nytilsatt vi problemet. Vi kan ikke ta fra elevene mobilen mobilen fremme hele tiden, sa Skjelbred. rektor Mohammed Bibi på Agedrup skole bare for å gi dem en Ipad i fanget. Elevene kan gjøre Han understreket at lærere som følte de hånd- i Odense Kommune ble han beskyldt for å akkurat de samme tingene på den som på mobilen. terte elever med mobiltelefon i timene, selvsagt piske opp stemningen i lærerpersonalet. Nei til mobilforbud, men ja til hensiktsmessig bruk, skulle få lov til å la elevene få beholde dem. Landsretten slår imidlertid fast at det sa Spurkland, som er blitt en kjent foredragsholder – Men det må være opp til hver enkelt lærer, sa ikke er bevist at Schmidt var særlig nega- innen bruk av digitale verktøy i skolen. Til daglig er Skjelbred. tiv, og at det derfor ikke er grunnlag for å han lærer på Vøyenenga ungdomsskole i Bærum i gi ham advarselen. Odense kommune er i Akershus. – Gi elevene lyst til å legge bort mobilen tillegg dømt til å betale saksomkostnin- Han mener lærerne må forholde seg til hvordan D’Agostino i Elevorganisasjonen mente at diskusjo- gene på 126.250 kroner pluss renter til verden er, og for elevene er mobiltelefonen en viktig nen burde handle om hvorfor elever bruker mobilene Danmarks Lærerforening, som har ført del av verden i dag. Han sa at det da er lærerens jobb til andre ting i timene. saken for Erik Schmidt. å forsøke å forstå hva det handler om og utvikle sin – Det er to måter å håndtere dette på. Den ene er å Landsretten konkluderer med at Erik egen praksis. ta mobilen fra elevene og låse dem ned i en pose. Den Schmidt i løpet av møtet ropte «nå må – Dette er komplekst. Vi kan ikke si at noe er farlig, andre er å ha så god undervisning at elevene selv får dette vanviddet stoppe» eller noe lig- bare fordi vi ikke skjønner det, sa Spurkland. lyst til å legge fra seg mobilen, sa D’Agostino. nende, at han var sint, og at han ga uttrykk Hun sa videre at Elevorganisasjonen er imot et for sin utilfredshet. Men landsretten la – Må være opp til læreren nasjonalt forbud mot mobiltelefon. vekt på at dette var et personalmøte, I paneldebatten var også nestleder i Elevorganisa- – Dette bør være opp til elevene og lærerne i hvert der formålet var å ta opp et omdiskutert sjonen, Alida D’Agostino og rektor Per Erik Skjel- enkelt klasserom å bestemme, sa D’Agostino. tema.

4 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 V

Fagpresse MEST LEST:

Berit Bae: – Barn trenger voksne Ny leserrekord for Utdanning som er til stede i barne- hagen hele dagen

Utdanning er nå det tredje mest leste fagbladet i landet, I denne barnehagen er de inne og ute samtidig med en leserskare på nærmere 300.000 per utgave. – Bladet lager journalistikk som er relevant for både gamle Tips når tårene triller og nye lesere, sier nestleder Berit Nyman i Fagpressen. 8 kjennetegn ved fremtidens barnehage- TEKST Hans Skjong | [email protected] gen på leserøkningen, sier Knut Hovland. Han mener bladet må fortsette å gå i styrer På ett år har Utdanning økt antall lesere dybden i sakene, også de som kan være med 82.000 fra 207.000 i 2017 til 289.000 vonde og vanskelige. Med denne lista klarer lesere i 2018, viser nye tall fra Kantar – Samtidig må ikke bladet bli så opptatt bokmålselever å kvitte Media. Det ble klart på Fagpressedagen 28. av kritisk journalistikk at vi glemmer å seg med de vanligste november. Dermed er Utdanning det tredje skrive om «suksesshistoriene» i Lærer- feilene på nynorsk mest leste fagbladet i landet. Norge, sier han. – Det er veldig gledelig at det øker så – Er det en frykt for å bli oppfattet som Foreldreundersøkelsen: kraftig, sier Knut Hovland, avtroppende et «jubelblad» for lærerstanden som gjør Er egentlig private barnehager bedre enn redaktør i Utdanning. Han avslører at det er at bladet kanskje ikke skriver så mye om kommunale? ny leserrekord for bladet. Den forrige rekor- slikt? den var på om lag 252.000 lesere i 2010. – Det kan være. Journalister har en ten- Årets undersøkelse inkluderer også dens til å skrive om «togene som ikke går i lesere av ebladet, i motsetning til i fjor. rute». Kanskje bør vi skrive mer om de som faktisk går i rute, sier han. Roser gravingen – Utdanning lager journalistikk som er Fornøyd utgiver relevant for både gamle og nye lesere, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Han- Gikk du Berit Nyman, nestleder i Fagpressen. dal synes det er hyggelig at bladet når ut til – Hva er Utdanning flinke til? flere lesere. – Utdanning er flinke til å lage god – Jeg mener økningen må tolkes som en glipp av gravejournalistikk. bekreftelse på at redaksjonen har truffet – Og hvor har bladet sin lesergruppe godt, sier han. denne? forbedringspotensial? Han mener det er viktig at bladene for- – Kanskje kan redaksjonen tenke på om bundet utgir, evner å gå i dybden på ulike det er andre sider ved utdanningsløpet, politiske og faglige tema knyttet til utdan- NM læreryrket, og relasjonen mellom skole og ning, og at de samtidig slipper lærerstem- i fornøyde foreldre som det er viktig å ta tak i. mene til. – Lærere er opptatt av det politiske og foreldre Viser til bredden overordnede, men også av det praksisnære – Færre utgivelser, men med en større og erfaringsbaserte. Bladet Utdanning bør Private barnehager er bredde i sakene, kan være noe av forklarin- dekke begge felt godt, sier Handal. bedre enn kommunale. Og ideelle drivere er bedre enn Unio kommersielle kjeder. UtdanningUtdanning hahaddedde 28289.0009000 leserelesere peperr Det viser den store utgave i 2018, ifølge beregninger fra foreldreundersøkelsen. Ragnhild Lied gjenvalgt som leder selskapet Kantar Media. Eller gjør den egentlig det? Ragnhild Lied er gjenvalgt til å lede Unio representantskapsmøte på Sundvollen i i tre år til. Det ble også gjenvalg på nestle- Buskerud 29. november. Ragnhild Lied var derne Solveig Kopperstad Bratseth fra leder i Utdanningsforbundet da hun ble Utdanningsnytt.no/ Norsk Sykepleierforbund og Kjetil Rekdal valgt til leder i Unio for tre år siden. foreldre2018 fra Politiets Fellesforbund under Unios

5 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Aktuelt

Foreldreundersøkelsen

Til tross for betydelige forskjeller i andelen som svarer på kommunenivå, mener Kunnskapsdeparte- mentet at Foreldreunder- søkelsen fortsatt er et godt grunnlag for å sammenligne offentlige og private barnehager.

FOTO TOM-EGIL JENSEN KD vil bruke resultatene på samme måte Faksimile fra Utdanning nr. 13

Politikerne bør være forsiktige med å bruke Foreldreundersøkelsen til å sammenligne private og kommunale barnehager på grunn av metodeproblemer, mener en av Norges fremste eksperter på spørreundersøkelser. Kunnskapsdepartementet vil fortsette å gjøre det allikevel.

TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] at rundt 6 av 10 private barnehager deltar, mens slutte å bruke Utdanningsdirektoratets foreldre- rundt 9 av 10 kommunale barnehager er med. undersøkelse til å sammenligne private og kom- Hvert år i november gjennomfører Utdanningsdi- munale barnehager. rektoratet en stor foreldreundersøkelse i norske – Ukritisk bruk – Foreldreundersøkelsen til Utdanningsdirek- barnehager. Undersøkelsen blir brukt i samfunns- Professor Ottar Hellevik er en av Norges fremste toratet viser samme tendens som andre forel- debatten og på Stortinget til å underbygge at eksperter på spørreundersøkelser som metode. dreundersøkelser som er gjennomført tidligere, private barnehager har mer fornøyde foreldre enn Han sier det er problematisk at man ikke har sjek- der foreldre jevnt over er litt mer fornøyde med kommunale barnehager. ket om det er systematiske skjevheter i utvalget private barnehager enn kommunale. Vi mener det Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har av barnehager som har valgt å delta. Uten å sjekke fortsatt er grunnlag for å si dette, skriver statsse- gjentatte ganger brukt den samme formuleringen: dette kan man ikke si om private barnehager kretær Rikke Høistad Sjøberg (H) i en e-post. «Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene jevnt faktisk har mer fornøyde foreldre, eller om en slik – Har statsråden eller Kunnskapsdepartemen- over er litt mer fornøyde med private barnehager forskjell er et resultat av skjevheter i utvalget. tet, før sine svar til Stortinget, forhørt seg med enn kommunale barnehager.» Like fullt er det i stor grad dette undersøkelsen Utdanningsdirektoratet om Foreldreundersøkel- Utdanning har sett nærmere på bakgrunnstal- brukes til i samfunnsdebatten. sen faktisk kan brukes til å slå fast at foreldre lene i den store foreldreundersøkelsen. Det er – Dette er et eksempel på ukritisk bruk av er mer fornøyde med private barnehager enn frivillig for barnehagene å delta, men Utdannings forskningsresultater, der en ser bort fra mulig- kommunale? gjennomgang viser at mange kommuner i stor grad heten for at metodeproblemer kan forklare ten- – Vi har ikke hatt grunn til å stille spørsmål ved pålegger alle sine kommunale barnehager å delta, densen i resultatene, sier Hellevik til Utdanning. undersøkelsens funn på nasjonalt nivå. Utdan- mens de private barnehagene i de samme kommu- Også Utdanningsdirektoratet sier at man bør ningsdirektoratet har foreløpig ikke undersøkt nene har frihet til å velge det bort. være forsiktig med å bruke undersøkelsen til å om det er systematiske skjevheter i utvalget. Det I enkelte store kommuner, som Fredrikstad, sammenligne private og kommunale barnehager. vil de gjøre fremover, og det skal vi følge med på, Tønsberg og Arendal, deltar 100 prosent av de skriver Sjøberg. kommunale barnehagene, mens det tilsvarende tal- Vil fortsette som før let for private i de tre kommunene er 50–60 pro- Kunnskapsdepartementet har fått forelagt saken sent. På landsbasis viser tallene på kommunenivå i Utdanning. Vi har spurt om departementet nå vil

6 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Private barnehager Politisk bekymring for mangfoldet

Utdanningspolitikere fra Høyre og KrF er bekymra for at private barnehager samles på få eiere.

TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]

Barnehagekjeden Læringsverkstedet har ifølge Dagens Næringsliv kjøpt 20 nye barnehager i år, 35 barnehager i 2017 og 50 barnehager i 2016. Nå består bedriften av 200 barnehager. – Vi må påse at det ikke blir for få aktører i bar- nehagesektoren. Mangfold er viktig, sier nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortin- get, Kent Gudmundsen fra Høyre, til Utdanning. – I Kristelig Folkeparti er vi oppriktig bekymra over dette. En mangfoldig barnehagestruktur betyr at de små og ideelle barnehagene er godt representert, sier Hans Fredrik Grøvan i samme stortingskomité. Læringsverkstedet har så langt i år et overskudd på 102 millioner kroner. Beløpet til- – Kan det at de store kjedene samler stadig svarer lønnsutgiftene for to uker, ifølge Hans Jacob Sundby, som eier barnehage-kjeden flere barnehager bli et argument mot privat barne- sammen med kona Randi. ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD hagedrift generelt, siden mangfoldet krymper? – Det er å dra det vel langt. Men vi ser fram til – Vi må påse at det den gjennomgangen av finansieringssystemet ikke blir for få aktører i Tariff for de private barnehagene som regjeringen nå barnehagesektoren, sier arbeider med. Vi legger til grunn at små og ideelle stortingsrepresentant barnehager skal ha en trygg og forutsigbar drift, Kent Gudmundsen (H). Ny riksmekler sier Grøvan. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD

Forbereder regelendringer Mats Wilhelm Ruland er utnevnt som ny riksme- Han sikter til arbeidet med et forslag til endrin- fire prosent overskudd på sin drift. Det er for at kler. 41-årige Ruland har juridisk embetseksamen fra ger i regelverket for private barnehager. Det er de skal kunne sikre kvalitet over tid, også ved Universitetet i Oslo fra 2003. Han har solid erfaring planlagt at det våren 2019 skal sendes en plan for eksempel uforutsette utgifter. Overskuddet fra domstolen, som dommar i tingretten og nå som for endringer ut på høring. Forslaget er ennå ikke for Læringsverkstedet er på 3,6 prosent, sier lagdommer, ifølge regjeringen.no. ferdig. Gudmundsen. Også Gudmundsen ser fram til å få forslaget på – Jeg må vite mer om talla for å vurdere det. Kunnskapsdepartementet bordet: Det er viktig at de private barnehagene har avsatt – Utredningene forslaget vil bygge på, kommer penger til faglig oppdatering av de ansatte og ved- til å si mye om hvordan vi bør fortsette å arbeide likehold av bygninger, slik at dette ikke må tas av Statssekretær byttet jobb politisk med dette, sier han. driftsmidlene, sier Hans Fredrik Grøvan. Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet sier til Overskuddet tilsvarer to uker lønn NTB at overskuddet i selskapet tilsvarer to uker Atle Simonsen (Frp) gikk av som statssekretær i – Er det problematisk at Læringsverkstedet har med lønn til de 6000 ansatte. Kunnskapsdepartementet og ble utnevnt til statsse- hatt overskudd på 102 millioner kroner så langt Leder for Utdanningskomiteen på Stortinget, kretær for finansminister Siv Jensen 30. november. i år? Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet, sier til De gjenværende statssekretærene i departementet – Ikke nødvendigvis. Det viktige er kvaliteten Dagens Næringsliv at han ikke ser noe galt i at er Kristin Holm Jensen (H), Rikke Høistad Sjøberg (H) på tilbudet. Vi krever at kommunene skal ha rundt slike aktører klarer å tjene penger. og Rebekka Borsch (V).

7 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Aktuelt

Statsbudsjettet Mer penger til flere ansatte i skoler, barnehager og skolehelsetjenesten

KrF fikk gjennomslag for mer penger til bemanningsnorm i barnehagene og lærernorm i skolene. Budsjettavtalen med regjeringen skal også gi flere ansatte i skolehelsetjenesten.

TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]

Regjeringspartiene har landet en budsjettavtale med KrF, noe som vil gi flertall i Stortinget for statsbudsjettet. Dette er hovedpunktene hvor det er gitt mer penger til utdanningsfeltet: • 100 millioner kroner til økt bemanning i helse- Hovedpersonene bak budsjettforliket: finans politisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim (til venstre), finanspolitisk stasjon og skolehelsetjenesten tals person i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, finans politisk talsperson i Venstre, Abid Raja og finanspolitisk talsperson • 160 millioner kroner til innføringen av beman- i FrP, Helge Andre Njåstad. ningsnorm i barnehagene FOTO ØRN BORGEN / NTB SCANPIX • 285 millioner kroner øremerket til innføringen av lærernormen (gjelder 2019) Penger til mentorordning • 3,9 millioner kroner til Senter for yrkesfag ved Av andre disponeringer på utdanningsfeltet er Universitetet i Agder Totalt har politikerne flyttet på rundt 4,3 mil- blant annet disse: • 2 millioner kroner til styrking av Den naturlige liarder kroner sammenlignet med regjeringens • 60 millioner kroner til mentorordning for nye skolesekken opprinnelige forslag til statsbudsjett. Den største lærere omdisponeringen kommer av en økning i barne- • 15 millioner kroner i egne midler til gjennomfø- – Løft for barnehagene trygden på 1000 kroner per år per barn. ring av lærernorm som friskoler kan søke på KrF sier til NTB at budsjettet innebærer en histo- risk økning i barnetrygden og engangsstønaden. – Det er et kraftig løft for kommunene og bar- nehagene. Neste høst blir det 2000 flere lærere, og lærerne vil få en egen mentorordning, sier KrF- Glad for oppfølging av ferske lærere nestleder Kjell Ingolf Ropstad. – Vekslepenger Pedagogstudentene er svært fornøyd med at det settes av 60 millioner Budsjettavtalen har fått kritikk fra opposisjo- kroner til mentorordning for nyutdannede lærere. nen for å mangle satsinger på miljøtiltak og arbeidsmarkedstiltak. – Dette er kjempegode nyheter og en stor seier for oss. Vi er veldig glade for – KrF har fått vekslepenger av regjeringen på at vår viktigste sak gjennom mange år endelig får penger avsatt i statsbud- klima. Det er langt fra det som trengs, og ikke det sjettet. Takk til KrF som har forhandlet frem en slik ordning, det blir kjempe- KrF har lovet sine velgere. Dette gjør et mistillits- viktig for de nyutdannede og elevene de skal undervise. Nå må vi fortsette forslag mot regjeringen på dette budsjettet mer arbeidet og sørge for at dette også må gjelde lærere i norske barnehager, sier aktuelt, sier nasjonal talsperson Une Bastholm leder Frank Alexander Bræin til Utdanning. (MDG) til NTB. Stortinget skal etter planen vedta budsjettet Frank Alexander Bræin, leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. for utdanningssektoren 12. desember, ifølge Stor- FOTO MARIANNE RUUD tingets nettsider.

8 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Aktuelt navn

Går for tillitsbasert ledelse

Den nye direktøren for Utdanningsetaten i Oslo liker at folk sier ifra, men de bør også komme med forslag til løsning, ikke bare klage.

TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] FOTO Oslo kommune

Ble du spurt om å ta jobben som direktør for Du får holde en undervisningstime for det Kari Utdanningsetaten i Oslo, og hvorfor takket du ja? norske folk. Hva handler den om? Andreassen Ja, jeg ble spurt. Jeg takket ja fordi jeg gjerne vil Da ville jeg holdt en utetime, med matematikk og (50) lede det viktige arbeidet med å bedre barns og fysisk trening, med samarbeid og toleranse i fokus. unges oppvekstvilkår, og fordi jeg ikke redd for Hvem utfordrende oppgaver. Med mange meget dyktige Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Ny direktør for medarbeiderne i etaten har jeg en grunnleggende Med fare for å virke useriøs, velger jeg meg komi- Utdanningsetaten tro på at vi skal få til dette på en god måte. Jeg har keren Truls Svendsen. En prosjektuke med han ville i Oslo. allerede møtt noen av dem som jobber der. vært topp. Vi trenger enda mer humor, også i skolen. Aktuell Tiltrer som ny direktør I enkelte nettaviser står det at du er kjent for å Hva liker du best med deg selv? etter at den forrige rydde opp. Stemmer det? Det beste komplimentet jeg har fått, er at jeg er flink direktøren, Astrid Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen. til å møte alle mennesker likt. Det at jeg er nær og Søgnen, måtte forlate Jeg liker utfordringer og har tro på at jeg sammen tydelig, er noe jeg liker med meg selv. Jeg tror det stillingen. med andre kan få til forbedringer. Jeg er tydelig når beste om alle. Det er også en egenskap jeg liker, selv det gjelder retning, men jeg praktiserer tillitsbasert om det enkelte ganger er vel naivt. ledelse. Er det noen du ville ha gitt straffelekse? Hvordan er du som leder? Nei. Jeg har ikke tro på at straff styrker læring eller Jeg er ingen beinhard leder, men en som liker å endrer negativ adferd. skape ro og finne løsninger. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? I første omgang skal du ha stillingen i seks Da gjør jeg noe helt annet, for eksempel spiller kort måneder. Hvis du blir oppfordret til det, søker med familien eller ser en film og spiser smågodt. du jobben permanent? Det vet jeg ikke. Jeg forholder meg til at dette er et Hvilke handlinger må du gjøre? halvårig engasjement. Jeg må lese lokalavisa Glåmdalen hver dag. Og så må jeg ringe sønnen min fra toget på vei til jobb, Hvordan likte du deg på skolen? klokka 7:30 hver morgen for å forsikre meg om at Veldig godt. Matematikk var yndlingsfaget mitt. Det han har stått opp. var trygt og godt på skolen. Lærer Kari Bratli var med på å gjøre skoledagene fine på barneskolen. Hva er ditt bidrag til å redde verden? Hun var varm, nær og streng, i den rekkefølgen. Jeg engasjerer meg i den oppvoksende slekt, både Jeg var en engasjert elev som gjerne gikk til rektor privat i fritiden på Kongsvinger og profesjonelt på «Vi trenger enda mer og sa ifra hvis det var noe jeg var uenig i eller ville jobb. Å bakke opp og gi de unge så gode muligheter ha endret. Jeg liker folk som sier ifra, men de bør som mulig, enten det er i idrettslaget eller på skolen, humor, også i skolen.» komme med en løsning, ikke bare klage. er mitt viktigste bidrag.

9 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING

Spesialpedagogene: Pedagogikkens st

Spesialpedagoger opplever jevnlig lovbrudd. Elevene får ikke timene de har vedtak om. Grupper der elevene har svært forskjellige lærevansker, gjør ikke jobben lettere.

10 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 ebarn

11 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING

«Flere lover brytes ved å sette sammen elever i grupper, når dette strider mot det enkeltvedtaket tilrår.» Marit Uthus, forsker

Spesial- TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] I strid med dette får elevene 15 timer på deling. pedagogikk ILLUSTRASJON Bård Sletvold Torkildsen Elevene har ifølge spesialpedagogen ulike diag- noser, behov og læreforutsetninger. Spesialunder- Fag og arbeidsområde En som har fått spesialpedagoger i tale, er første- visningen foregår i et uinnredet lager på skolens rettet mot undervis- amanuensis ved lærerutdanningen ved Norges tørkeloft: ning og opplæring av teknisk-naturvitenskapelige universitet, Marit barn, unge og voksne Uthus. Hennes doktorgrad fra 2014 viser at dagene «For å si det sånn, man må nesten se det … med vansker som som spesialpedagog i skolen kan være utfordrende. Eleven som er født for tidlig, har store problemer lese- og skrivevansker, Uthus dybdeintervjuet 11 spesialpedagoger i for- med å gå og å se. Og så er det en elev som har eksempelvis dysleksi, bindelse med sitt doktorgradsarbeid. En av histori- angst, vi kan ikke ta heisen for han har sånn angst. dyskalkuli, andre ene følger her. Og så er det hun med et syndrom, som plutselig matematikkvansker, En av spesialpedagogene har ansvar for fire må på do, så da må jeg ta med meg de tre andre språk- og talevansker, elever. De har hvert sitt individuelle vedtak med elevene. Og så klarer vi ikke å gå fort nok på do, syns- og hørsels- rett til 15 timer spesialundervisning i uka. I vedta- fordi han som er født for tidlig ikke klarer å gå fort vansker, samt ulike kene står det at timene skal brukes til tett oppføl- nok. Og vi kan jo ikke ta heisen, fordi han med sosiale og emosjonelle ging av elevene, individuelt og innenfor klassen. angst ikke klarer det. Så da ender det jo med at vansker.

Spesialpedagogikk er påvirket av disipliner som medisin, psykologi, filosofi, sosiologi og sosialantropologi.

En profesjonsutdannet spesialpedagog har utdanning på master- nivå innenfor de nevnte fagområder.

Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon

12 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Det var ikke lett å finne informanter da forsker Marit Uthus skulle finne ut hvordan spesialpedagoger hadde det på jobb.

FOTO KARI OLIV VEDVIK

hun som må på do gjør i buksen ... Og da må jeg sammen grupper. Det blir ikke like stort bortfall av Spesial- plassere de andre tilbake i klassen … det er mye timer som det ser ut som. Men flere lover brytes undervisning løping rundt på bygget. [...] Alle de fire elevene ved å sette sammen elever i grupper, når dette stri- trenger hjelp HELE tiden. [...] Så det som vi har der mot det enkeltvedtaket tilrår, forklarer Uthus. I forrige skoleår mot- gjort, er at assistenten har hatt lekegrupper med Felles for Uthus’ informanter var at lojaliteten tok 7,9 prosent av dem, og så har jeg hatt korte økter med undervis- deres lå hos elevene og foreldrene. elevene spesialunder- ning til en og en. Men alle har jo vedtak på 11 til 15 – De hadde et sterkt verdibasert ønske om å visning. 68 prosent av timer. [...] Jeg ser jo hva de kunne ha fått til, hvis de hjelpe og utgjøre en forskjell for barn som hadde mottakerne er gutter. hadde fått det de hadde rett på. For eksempel gut- behov for spesialundervisning. Når de klarte å ten med angst, som ikke har lært seg å lese, og som utgjøre en forskjell, føltes dette veldig positivt, Andelen elever med går i 3. klasse. Hjelpeapparatet har gitt opp at han men det klarte de jo ikke alltid. Om lag halvparten spesialundervisning er skal greie det: Men i tre uker nå har jeg bortprio- reflekterte over hvor lenge de kom til å klare å stå nesten tre ganger så ritert alt annet, og jeg har sagt til rektor at «Nå har i jobben. Flere informanter fortalte at de følte seg høy på 10. trinn som på HAN mitt hovedfokus, så kan du si akkurat det du veldig alene og ikke særlig verdsatt av de andre 1. trinn. vil, for her må jeg bare …». Ja, jeg tar noen valg rett ansatte ved skolen. Når de i tillegg måtte finne seg og slett. Og nå har han begynt å lese to- og tresta- i at lovbrudd ble begått, slet det på både samvit- 39 prosent får spesial- velsesord! Du skulle bare sett den gleden og takk- tighet og motivasjon, sier Uthus. undervisningen hoved- sakelig i den ordinære nemligheten … hele gutten blomstrer! Og da tenker klassen. jeg selvfølgelig enda mer på; «Hvis du hadde fått Gjør jobben lærerne ikke vil ha dine 15 timer du, gutten min, hvor hadde du vært Ifølge spesialpedagogen som underviser en gruppe Kilde: Grunnskolens i dag da?». Det blir … mye oppbevaring.» elever på skolens tørkeloft, kan kollegene ved informasjonssystem skolen verdsette henne for jobben hun gjør. Det (GSI) Lovbrudd er imidlertid snakk om en form for skinnverdset- – Bryter de ikke loven her? telse; kollegene er takknemlige for at hun gjør job- – Jo, de bryter loven. Skoleeier har ikke lov til å ben de selv ikke vil gjøre: innskrenke spesialundervisningen grunnet dårlig økonomi, svarer forsker Marit Uthus. «Spesialundervisningen har vært et veldig – Regnestykket er litt annerledes når en setter nedprioritert satsingsområde fra rektor sin side. >

13 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING

«En kjempedyktig lærer med tilleggsutdanning i spesialpedagogikk, (…) hun sa det at hun ville ikke hatt jobben min for ti millioner ... hun holdt på å bli gal, hun vikarierte én time og holdt på å bli gal.» Spesialpedagog

Så det å jobbe som spesialpedagog, det er det ikke – Ut fra det de rapporterte, kan vi fastslå at så veldig mange som vil: Når du skal ha fire elever elever mister hver femte time med spesialunder- sammen, som for å ha læringsutbytte må være i visning som de skal ha, sier Nordahl, som er pro- en-til-en-situasjon, så tror jeg at den belastnin- fessor ved Høgskolen i Innlandet. gen blir så stor [...]. Jeg var jo overlykkelig for at jeg fikk jobb som spesialpedagog i hundre prosent Rett til tilpasset opplæring foreslås stilling! Jeg skulle på flere jobbintervju, men ble fjernet «headhunta» til den jobben da, og avlyste alle I Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) ble det andre intervjuer og var overlykkelig for å skulle i forrige skoleår innrapportert nesten 9 millio- få jobbe med det jeg brenner mest for. Og når jeg ner avholdte timer spesialundervisning og ekstra kom da, på første skoledag, så var det liksom; «Ja språkopplæring. 6,7 millioner timer av disse ble du fikk den stillingen som ingen andre ville ha gitt etter enkeltvedtak. du!». For det var jo ingen andre som ønsket å jobbe Kunnskapsdepartementet er i gang med et stor- som spesialpedagog. «Å, hvorfor ikke det?» «Nei, tingsmeldingsarbeid om tidlig innsats og inklu- «Ha-ha», liksom. [...] Jeg har hatt lærere som har derende fellesskap. Meldingen legges frem for vikariert for meg, en kjempedyktig lærer med til- Stortinget høsten 2019. leggsutdanning i spesialpedagogikk, som har vært I april i år kom rapporten om spesialundervis- i skolen i over tjue år, og hun sa det at hun ville ning som Kunnskapsdepartementet hadde bestilt ikke hatt jobben min for ti millioner ... hun holdt til den kommende stortingsmeldingen; «Inklude- på å bli gal, hun vikarierte én time og holdt på å rende fellesskap for barn og unge». bli gal.» Rapporten omtales som Nordahl-rapporten, i og med at forsker Thomas Nordahl hadde hovedan- Timene som forsvinner svaret for den. I rapporten foreslås det blant annet Det er en kjent sak at mye av spesialundervisnin- å fjerne retten til enkeltvedtak i spesialunder- gen utføres av ufaglærte, viser tall fra Grunnsko- visning. lens Informasjonssystem (GSI) og Barneombudets At retten skulle forsvinne, er mange kritiske til, rapport «Uten mål og mening?». Men en annen også forsker Uthus. ting er at ekstraressursene, deriblant spesial- – Jeg er meget skeptisk til det. Man bør styrke pedagogene, ikke brukes som de skal. spesialundervisningen. Det bør fortsatt være slik Forsker Thomas Nordahl bekrefter dette. at uavhengige systemer avgjør hva elevene trenger, – Om lag 20 prosent av de timene som er satt uavhengig av hva det koster. Tanken om at spesial- av til spesialopplæring, blir brukt på andre ting. undervisning står i veien for integrering, er også – Ofte er det sånn at spesialpedagogene må ta helt feil. God spesialundervisning øker sjansene vikartimer når noen er syke. Eller de må under- for god inkludering der det er mulig. Men en må vise hele klassen, inklusive elever som egentlig huske at for noen elever kan det å være i en fast skulle hatt individuell undervisning, når faglærer tilrettelagt gruppe være den beste undervisningen, er borte. sier Uthus. – Vi vet at elever dermed får færre timer spe- Hun tenker da på barn som får lavt sosialt og sial-undervisning enn det de har vedtak om, sier faglig utbytte i et ordinært klasserom. Nordahl til Utdanning. – Selv om det er kritikkverdige forhold flere Han viser til en spørreundersøkelse blant rek- steder, foregår det mye bra spesialundervisning, torer i 2013. sier hun.

14 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Mange desperate barn og foreldre tar kontakt med de private spesialpedagogene Elin Natås (t.v.), Marie Eines Seljebø og Liv Berit Vold.

FOTO KARI OLIV VEDVIK

Utdanning har spurt KS om en kommentar til senteret er flere hundre elever innom senteret Senteret ble startet for 16 år siden som en bi- bruddene på opplæringsloven som kommer frem årlig. geskjeft. Etter hvert har det blitt heltidsjobben for i denne saken. – Hvis foreldrene var fornøyde med tilbudet de disse tre, som alle har jobbet i offentlig sektor før – KS har ingen kommentarer til hvordan den fikk fra skolen, hadde de ikke ringt til oss. Mange de begynte for seg selv. enkelte kommune organiserer spesialunder- kjempestressede og fortvilte foreldre og barn tar – Vi er mye friere her. Trenger vi to timer til visningen eller deres budsjettvedtak, skriver kontakt. De ser at måneder og år går uten at ting førstekonsultasjonen, bruker vi det. Her jobber avdelingsdirektør for utdanning Erling Lien Bar- blir gjort eller planer blir fulgt opp. En typisk elev vi bevisst med å løse, kartlegge og behandle dem lindhaug i en e-post. hos oss er fra 4. eller 5. trinn, forteller Natås. som kommer til oss. Vi justerer også de indivi- Han viser også til KS’ høringssvar til Nordahl- duelle oppleggene underveis. Det som er riktig i rapporten. – Møkka må ut starten, er kanskje ikke riktig når de har kommet Ved senteret jobbes det tverrfaglig. Med seg har et stykke på vei, forklarer Seljebø. Sluttet i skolen Natås to spesialpedagoger, men med litt annen Alle tre bekrefter at de ofte får inn klienter som En spesialpedagog som har jobbet i skolen, er Elin bakgrunn og tilleggsutdannelse. Liv Berit C. Vold ikke har fått timene de skal ha, fordi spesiallære- Natås. Hun jobber fortsatt som spesialpedagog, er førskolelærer og terapeut i nevrofysiologisk ren var syk eller måtte gjøre annet arbeid enn å men i dag ved Senter for bedre læring i Oslo. psykiatri og nevrofeedback. undervise den som skulle ha timene. – Jeg jobbet tre år i skolen, men hadde ikke – Noe av styrken vår er at vi kartlegger årsaker. – I tillegg får vi inn elever som har sittet i grup- mulighet til å gjøre jobben min. Arbeidsmengden Her er det korte beslutningsprosesser og lite byrå- per med andre elever med ulike vansker. Et tenkt var for stor. Jeg gikk med høye skuldre fordi jeg krati, sier Vold. eksempel er at en som hører dårlig, blir plassert ikke fikk gjort det jeg skulle gjøre, sier Natås til Sammen med Vold og Natås finner vi også spesial- i gruppe med en som er høylytt. Det å plassere Utdanning. pedagog og utdannet psykologspesialist Marie elever med ulike lærevansker sammen er sjelden Senter for bedre læring er et privat tilbud. Ifølge Eines Seljebø. smart. Det kan være ekstremt frustrerende å jobbe >

15 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Hovedsaken SPESIALUNDERVISNING

«... elevene plasseres i det som kan karakteriseres som 'tilfeldige oppbevaringsgrupper', ... målene for opplæringen er uklare og innholdet likeså.»

Rapport fra Barneombudet

i en gruppe som ikke fungerer, sier Vold. Fra rapporten: Hjelpen kommer for sent Svært ofte forteller klientene at de har fått høre «I dette prosjektet har vi avdekket en rekke De to spesialpedagogene jobber ved en ungdoms- at en skal vente og se om det bedrer seg av seg selv, forhold ved spesialundervisningen som etter vår skole på Østlandet. Til sammen har de ti års erfa- en innstilling alle tre er sterkt kritiske til. mening er uforsvarlige, diskriminerende – og som ring som spesialpedagoger. Begge har jobbet som – For mange som kommer hit, er ofte problemet rammer elevenes utviklingsmuligheter. Gjennom lærere før de tok videreutdanning. For å stille opp ikke så stort i utgangspunktet, men det baller på kontakt med skoler og elever gjennom mange år satte de anonymitet som premiss, ikke minst på seg til mange lag med problemer. Jeg pleier å si at vet vi at det er mulig å ivareta elever med spesi- grunn av taushetsplikten. det er greit å være frustrert og sint, det er bedre at alundervisning på en god måte, og at noen får det – Ofte kommer det elever til oss som skulle hatt møkka kommer ut enn at de bærer på den også, til. Myndighetene kan ikke fortsette å la kvalitet spesialundervisning i barneskolen, men som slett sier Natås. i spesialundervisningen være frivillig for kom- ikke har fått det de skal. Det viser seg altfor ofte Også Barneombudet er bekymret for spesialun- munene. Vi må forvente et høyt læringstrykk, høy at de har hatt opplæring med ufaglærte. Da får vi dervisningen i Norge. trivsel og et godt faglig utbytte for alle elever med litt av en jobb med å gi dem alt de ikke har fått, behov for spesialundervisning. Barneombudet forteller de to til Utdanning. Barneombudet sterkt kritiske til mener at Regjeringen må ta tydelige og konkrete Ressursene til tidlig innsats er for små. Elever spesialundervisningen grep for å heve kvaliteten på spesialundervisnin- som strever, må følges opp over tid med tilpassede Barneombudets rapport «Uten mål og mening?», gen i alle norske kommuner.» undervisningsopplegg. ble lansert i mars 2017. Barneombudet hadde over En felles erfaring fra årene de har jobbet i tid mottatt henvendelser fra barn og foreldre som Barneombudet kom med en lang rekke forslag ungdomsskolen, er at lærerne der er flinke til å varslet om kritikkverdige forhold ved spesialun- til forbedring og foreslo blant annet at opplærings- gi opplæring med kvalifisert personale, men at dervisningen i norsk skole. Så alvorlig fremsto det loven måtte endres, slik at elever med spesialun- barneskoler i mindre grad får ressurser til spesi- som ble formidlet, at Barneombudet viet sin årlige dervisning sikres rett til opplæring av fagperson alpedagoger. fagrapport til temaet. med godkjent utdanning og kompetanse i faget og/ – Vi har spesialpedagoger knyttet til hvert trinn, I rapporten avdekkes det at elevene plasseres i eller undervisningsoppgaven. men skulle gjerne hatt én 100 prosent stilling på det som kan karakteriseres som «tilfeldige opp- hvert trinn. For at en skal få til et godt opplegg, bevaringsgrupper», at målene for opplæringen er Svært vanskelig å finne informanter må også spesialpedagogene delta og involvere seg uklare og innholdet likeså. Da forsker Marit Uthus skulle finne spesialpedago- i teamarbeidet. Et bra opplegg rundt enkeltelever I Grunnskolens informasjonssystem (GSI) ger til sin doktoravhandling, brukte hun mye tid og og i klassen krever tett samarbeid med faglærer. bekreftes dette bildet. Cirka 50 prosent av timene ressurser på å få tak i sine informanter. Fleksibilitet er et nøkkelord for å lykkes som til spesialundervisning utføres av assistenter. Av – Det er egentlig et funn i seg selv at det er så spesialpedagog i skolen, mener de to erfarne de nærmere 50.000 elevene som mottok spesial- vanskelig å få dem i tale. Jeg måtte gå inn på sko- pedagogene. undervisning høsten 2016, fikk 63 prosent denne lenes nettsider og ta direkte kontakt med dem som – En må ikke være for rigid og si «det er ikke hovedsakelig i grupper utenfor den ordinære opp- hadde tittelen. Jeg hadde prøvd å gå via rektorer mitt ansvar». Skal en lykkes, må en planlegge læringen. Dessuten fikk cirka 5600 elever opplæ- først, men fikk da ikke tak i noen, sier Uthus. sammen med de andre lærerne. I tillegg er det bra ring utenfor fellesskolen, noen på deltid, de fleste Utdanning har også lagt ned betydelig innsats at vi får frie tøyler til å differensiere og tilpasse i hele tiden. for å få spesialpedagoger til å fortelle om hvordan forhold til kompetansemålene faglæreren har lagt de har det på jobb. Vi har over lengre tid kontaktet opp til i klassen. rektorer, spurt og ringt til lærere, tatt kontakt via sosiale medier. Vi har spurt forskere om de kan Stille elever formidle kontakt, uten å lykkes. De eneste to som De jobber for at det ikke skal være stigmatiserende vi fikk i tale, har lite å utsette på hvordan de har å ta imot ekstra støtte i ett eller flere fag. det i jobben. – Det prøver vi å tilpasse slik at en i minst mulig

16 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 grad blir tatt ut av klassen alene. – I tillegg prøver vi å være observante når det gjelder de stille elevene. De kan gå under radaren, og det er ikke ønskelig. Disse to spesialpedagogene har i liten grad blitt satt til å gjøre andre oppgaver enn det de er ansatt for. – Det har skjedd at jeg har tatt vikartimer, men det er veldig sjelden, forteller den ene. Den andre har aldri måttet ta vikartimer. Om det er noe skolen deres kunne gjort bedre, er det å erstatte og planlegge bedre når de har avtalt fravær, mener de. – Ved korttidsfravær skjønner vi at det er van- skelig. For noen elever er det heller ikke ønskelig at noen de ikke kjenner, tar over undervisningen. Da er det ofte bedre at de får være sammen med klassen sin. Begge er skeptiske til å ta bort retten til enkelt- vedtak. – Det er økende bruk for oss spesialpedagoger i skolen, ikke minst på ungdomstrinnet. – For enkelte elever blir det mye som skal på plass altfor seint. Mange av elevene vi får, har ikke fått den oppfølgingen tidligere som de skulle ha hatt. Vi tenker jo på hvordan det vil gå med dem i videregående skole og prøver å ruste dem på best mulig måte, slik at de ikke skal droppe ut.

17 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Kort og godt

«Når demokratiene forvitrer, tyter løgnhalsene fram.»

Arne Strand (1944-), kommentator og tidligere sjefredaktør i Dagsavisen

Utdanningskvalitetsprisen 2018 Lærerutdanning Fagskolen Innlandet fikk pris Den første lule- og sørsamiske for digital satsing lærerutdanningen er i gang

I høst startet fem studenter på den nye lærer- Fra prisutdelingen utdanningen, som har studiesteder i Levanger og 9. november: assiste- rende rektor Frank- Bodø. Jørgen Vangen, lærer – Jeg startet på denne masterutdanninga fordi Yngve Brovold, rektor jeg mener det er viktig med lærere som har fokus Gard Tekrø Rolid, på samisk kultur og språk. Jeg regner med at jeg er Diku-direktør Harald sikret jobb også, sier en av studentene, Rakel Iren Nybølet og kunnskaps- og integreringsminis- Pedersen fra Steigen, i en pressemelding fra Nord ter Jan Tore Sanner. universitet. Foto DIKU/PÅL ADRIAN RYEN Studentene får 200.000 kroner i året i stipend fra Fylkesmannen i Nordland og fra Sametinget. De blir også en del av et større miljø ved at de har fellesfag med andre klasser innenfor grunnskole- lærerutdanningen ved Nord universitet.

Fagskolen Innlandet på Gjøvik vant Utdannings- ning til samarbeidsprosjekter, ifølge en presse- kvalitetsprisen 2018 med tiltaket «Robotisering melding fra Direktoratet for internasjonalisering av læringsarena – operasjonalisering av Industri og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). 4.0». Prisen er på én million kroner og ble delt ut 9. november av kunnskaps- og integreringsmi- Prosjektet ble opprettet for å styrke utdan- nister Jan Tore Sanner. Juryen trakk blant annet ningskvaliteten ved skolen. Det omfatter blant frem at tiltaket har stor overføringsverdi til andre Verdens første studenter på lule- og særsamisk lærerut- annet 3D-modellering, droner for studenter, studieretninger. danning: Fra venstre: Trond Edvard Paulsen, Robin Paul- streaming og video av forelesninger og skyløs- sen, Viktor Paulsen, Sophie Lutz og Rakel Iren Lillehaug Pedersen. FOTO SVEIN-ARNT ERIKSEN/NORD UNIVERSITET

Ungdommens kritikerpris Kandidatene til er klare

Forsidene Nå skal elever ved sju videregående skoler kåre vinneren av til de nominerte Ungdommens kritikerpris, som deles ut i mars. bøkene til Ungdommens Rundt 250 norske skjønnlitterære voksenbøker er lest og vurdert kritikerpris av juryen, som har bestått av forfatter Ola Jostein Jørgensen og 2019. litteraturkritikerne Gro Jørstad Nilsen og Ida Vågsether. Nå sendes de nominerte bøkene ut til sju juryklasser i videre- gående skole som skal lese, diskutere og kåre vinneren. Prisen deles ut på Sentralen i Oslo 14. mars 2019, ifølge en presse- melding fra Foreningen Les, som sammen med Utdannings- forbundet, Norsk Kritikerlag og Den norske Forleggerforeningen står bak Ungdommens kritikerpris. De nominerte er: Marit Eikemo – Gratis og uforpliktande verdivurdering. Samlaget Trude Marstein – Så mye hadde jeg. Gyldendal Sonja Nyegaard – Mørket er et mirakel. Kolon Ellen Mari Thelle – Bernard banker på. Flamme Per Petterson – Menn i min situasjon. Oktober Gunnhild Øyehaug – Presens Maskin. Kolon Kjersti Skomsvold – Barnet. Oktober Stig Aasvik – Ordføreren i Oslo. Cappelen Damm

18 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Ut i verda

Russland USA

Svake resultat i mel- Lærarorganisasjon lom anna matematikk bør føre til endringar vil stanse væpning i lærarutdanninga av tilsette i Russland, meiner leiaren for organet som kontrollerer Skulestyret i byen Tamaqua i utdanningssektoren Pennsylvania har gitt tilsette i landet.

ILL.FOTO ALEKSANDAR løyve til å bere våpen på skulane. MILOSEVIC/FREEIMAGES.COM No har den lokale lærarorgani- sasjonen bede ein dommar om å erklære avgjerda ugyldig og i strid med lova. Leiaren, Frank Wenzel (bildet), seier til avisa The YOUTUBE

Inquirer at vedtaket opnar for væpning SKJERMDUMP av personar som ikkje har fått den naudsynte opplæringa i å Nesten halvparten av bruke våpen. Foreldre har òg protestert. Skulestyret vedtok dei nye matematikklærarane strauk retningslinene i september, og føremålet er å gripe inn der- som nokon byrjar å skyte på Resultata av ei kartlegging av det faglege nivået til læra- at vi analyserer resultata i fred og ro for å sjå korleis vi kan skuleområdet. rane i landet er overraskande, skriv den russiske avisa hjelpe lærarane. Så må vi gjere dei naudsynte konklusjo- Leiaren i skulestyret, Larry Wit- Rossijskaja Gazeta. Nærare halvparten av lærarane i nane slik at vårt system for lærarutdanning vert eit av dei tig, seier tilsette vil få opplæring matematikk sto ikkje på testen. I russisk språk, historie, beste i verda, seier Sergej Kravtsov, leiar for statsorganet i våpenbruk og avviser at vedta- økonomi og faget «Russland i verda» strauk om lag ein som kontrollerer utdanningssystemet, Rosobnadzor. ket er ulovleg. av fire. 22.000 lærarar deltok i kartlegginga. Ifølgje avisa var – Det er betre med objektive fakta enn vurderingar som deltakarane anonymiserte, så resultata får ingen følgjer er for høge og ikkje basert på realitetane. No er det viktig for kvar einskild lærar.

Sør-Afrika Opnar for alkoholsal på skular

Skular i Western Cape-provinsen kan vinfestivalar. Desse arrangementa kan gje Sal av alkohol kan vere ei viktig inntektskjelde for skulane, mei- få selje alkohol. Utdanningsministeren store inntekter som kan kome skulane til ner fleirtalet i den lovgjevande i provinsen, Debbie Schäfer frå partiet nytte, sa ho til avisa Cape Times då fram- forsamlinga i den sørafrikanske Democratic Alliance, meiner skulane treng legget vart lagt fram i fjor. provinsen Western Cape. pengane dei kan tene på sal av alkohol. Framlegget er no vedteke i den lovgjevande ILL.FOTO GIEDRIUS M./FREEIMAGES.COM – I den nåverande økonomiske situasjonen forsamlinga i provinsen, og det vert gjel- er det vanskeleg for skular å tene ekstra dande lov dersom det vert banka igjennom pengar. Konsekvensen av det noverande ein gong til. Lærarorganisasjonen Sadtu er lovverket er at skular ikkje kan ha akti- sterkt imot framlegget og meiner det vil vitetar som involverer alkohol, som vin- forverre alkoholproblema i provinsen. auksjonar, piknikar, bilshow og mat- og

19 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Mitt Det blir mange hjerte- tips pepperkaker til de eldre.

Malene Hellern Folkvord

Faglærer i norsk ved ungdomsskolen på Dysjaland i Rogaland. Med hjerte for andre

Ungdommene strikker til kuvøsebarn, baker pepperkaker til eldre og lager bokmerker til venner. Lærer Malene Hellern Folkvord og elevene på Dysjaland skule gjør en innsats for andre.

TEKST OG FOTO Sonja Holterman | [email protected]

– Jeg tror mange eldre synes det er litt kjekt å Laget sitt eget opplegg snakke med ungdom. De vet jo at det er vi som – Vi lærer hvor mye folk setter pris på å få hjelp, skal ta over landet, sier Stina Juliane Sand Unham- sier Selma. mer (14) smilende. Karoline legger til at hun er blitt mer trygg på Hun er en av elevene på Dysjaland skule i Sola seg selv når hun møter andre. i Rogaland som har valgt valgfaget «Innsats for Lærer Malene Hellern Folkvord forklarer at andre», og som bruker et par timer i uka på å ungdommene er blitt mer selvstendige i løpet av hjelpe noen i lokalmiljøet. høsten. Sammen med Karoline Aasberg, Selma Håsether – I starten spurte de meg hva de burde gjøre og Risan og Tiril Johanna Østhus Mæle klipper hun hvordan. Nå driver de prosjektene sine helt selv. Cecilie Eik Aagedal og Hedda Vigdel strikker til kuvøse- bokmerker. De skal gis til de andre elevene på Jeg er jo her og bistår om det skulle være noe, sier barn i Tanzania. skolen. hun. – Vi leser bøker, og da er det mange som lager Folkvord er nyutdannet lærer, og hun er veldig eselører i dem. Nå skal de få bokmerker, så slipper glad for at hun fikk starte opp dette valgfaget. de det, sier Karoline (14). – Jeg lette litt rundt etter opplegg for faget, men Niendeklassingene på Dysjaland har mange fant ikke så mye. Dermed har vi utformet det selv, prosjekter på gang. Alle har samme grunntanke: og det begynte med et samarbeid mellom «Livs- – Vi skal glede andre målgrupper, forklarer en av glede for eldre» og oss, sier læreren. jentene. Hun har en baktanke med akkurat det: Igjen ler de. Dette er det læreren har sagt. Finn – Jeg hadde selv veldig god kontakt med mine Har du et tips du vil dele med andre? en målgruppe, kartlegg behov, planlegg tiltak og besteforeldre, og det ga meg så mye som ung. Jeg Send det til [email protected]. gjennomfør. ser at ungdommene her opplever den samme gle- Merk e-posten «Mitt tips». den når de prater med de eldre, sier hun.

20 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Karoline Aasberg, Selma Håsether Risan, Stina Juliane Sand Unhammer og Tiril Johanna Østhus Mæle klipper Innsats for andre bokmerker, slik at medelevene skal slippe eselører i bøkene. «Innsats for andre» er et valgfag. Faget skal utvikle identitet og gi elevene opplevelse av livs- mestring. Oppgaven er å bidra i Målet med faget er også at det skal oppleves nærmiljøet. meningsfullt for ungdommene. Og det ser det ut til at det har gjort. Elevene kartlegger behov, velger – Vi har blitt inspirert til å strikke og lære nye tiltak, planlegger, utfører og doku- måter å strikke på av de eldre. De inviterte oss med menterer resultatet. i et strikkeprosjekt. Noen barn lærer å strikke for Blant annet er et fellesprosjekt å første gang, sier Cecilie Eik Aagedal (14). glede eldre i kommunen. Hun jobber nå med et teppe som skal sendes Emma Byberg snakker med eldre på Sola sykehjem. til kuvøsebarn i Tanzania. «Livsglede for eldre» i FOTO MALENE HELEN FOLKVORD Utover dette har elevene satt i Sola har en avtale med hjelpearbeidere i Tanzania. gang tiltak som blant annet lekse- – Vi hjelper dem å hjelpe, kan du si, sier Hedda hjelp for elever i barneskolen og å (14) mens hun strikker rett og vrangt i det myke medelevene vil like. Men lett er det ikke: hjelpe til på skolefritidsordningen ullgarnet. – Nå jobber vi hardt med å få med folk. Det er og i barnehager. ikke så lett å vite hva som slår an, sier Sofie (14). Leker med ungdommer På skolekjøkkenet har en annen gruppe kledd På Dysjaland skule har niendeklas- I klassen sitter styret for Trivselslederne på skolen. seg til pepperkakebaking. De vet at dette vil slå an: singene samarbeid med «Livs- De tar ansvar for at alle elevene skal ha noe å gjøre – Vi skal ta med pepperkakene på neste møte glede for eldre» i kommunen. i friminuttene. med «Livsglede for eldre». Disse kommer de nok – Det er jo noen som står litt alene, og som ikke til å like, sier Stina og stikker ut et hjerte. Noen av elevene har på eget har noe å gjøre, sier Sofus Gjerde (14). Jeg spør henne hva hun mener dette valgfaget initiativ laget enkeltavtaler der Sammen med Sofie Rasmussen, Tuva Hauge egentlig går ut på: de besøker eldre hjemme for å Nilsen og Emma Byberg arrangerer de spørrespillet – Det ligger jo i ordet, det: Innsats for andre. strikke, bake, gå tur og spille spill Kahoot, ballspillturneringer og andre ting de tror utenom skoletiden.

21 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Reportasje

Når skoleledere blir tause i utdanningsdebatten

«Kommunen som arbeidsgiver skal ha et godt omdømme», vedtok kommunestyret i Bærum i juni. Selv om retten til ytringsfrihet er grunnlovsfestet, mener skoleledere at slikt legger føringer på dem.

TEKST Marianne Ruud | [email protected]

«Uten å overdrive vil jeg anslå at minst fem rek- – Vi har etterlyst skoleledernes stemme i de torer har rapportert til oss om at de har fått munn- utdanningspolitiske debattene. Derfor er det kurv i viktige saker.» Det uttalte Bjørn Sigurd bekymringsfullt at de rapporterer til oss om at de Hjetland, leder i Utdanningsforbundet Bærum, til frykter sanksjoner ved å stå fram. Føringene fra lokalavisen Budstikka 1. november. skolesjefen og fra seksjonsledere i kommunen har Utdanning møter ham på kontoret i lokalene til nemlig vært at det er de positive historiene som Utdanningsforbundet Bærum i Sandvika i Akers- skal formidles, sier Hjetland til Utdanning. hus noen dager etter at reportasjen har stått på Han forteller at det i tillegg foreligger en skrift- trykk i avisen. lig føring fra rådmannen om å formidle «minst to

Minst fem skoleledere i Bærum kommune har fortalt at de har fått munnkurv i vanskelige saker. De har også skriftlige føringer fra rådmannen om «minst to positive historier årlig», forteller Bjørn Sigurd Hjetland, leder i positive historier årlig». Det har Hjetland også sagt Utdanningsforbundet Bærum. til Budstikka. FOTO MARIANNE RUUD – Selvsagt legger slike føringer opp til visse for- ventninger til hva skoleledere bør uttale seg om. Samtidig kan slike føringer medføre at politikere, kommuneledelsen og samfunnet går glipp av vik- tig informasjon som har betydning for politiske beslutninger som fattes, sier Hjetland. Han legger til at heller ikke lærere tør å stå fram med sin kritikk. – I Bærum kommune har skolenedleggelser og nettbrett-satsing vært to store skolepoli- tiske temaer i år. Men fra lærere og skoleledere i kommunen har det vært nesten helt tyst. I til- legg har noen valgt å uttale seg til avisen ano- nymt. At rådmannen sier at de ansatte har full rett til å uttale seg til media, hjelper lite når de

22 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 FOTO ISTOCKPHOTO

ansatte ikke opplever det sånn, sier Hjetland. – Du ble med andre ord kalt inn på teppet? – Noen ville vel tolket det dit. Og selv om jeg «Føringene fra skolesjefen Ble oppringt av skolesjefen vanligvis tar slike innkallinger med knusende ro, og fra seksjonsledere i Intervjuet med Hjetland ble førstesideoppslag i må jeg si at hjertet mitt slo litt ekstra fort siden Budstikka 1. november. I tillegg til Hjetland hadde oppslaget ble så stort. Men møtet gikk helt fint. kommunen har vært avisen intervjuet Anine Kierulf, fagdirektør ved Det eneste skolesjefen reagerte på, var at jeg ikke Norges nasjonale institusjon for menneskerettig- hadde informert henne om oppslaget i forkant og at det er de positive heter og kommunaldirektør i Bærum kommune, at jeg ikke hadde vært tydelig om bekymringene Kristin Nilsen. tidligere, sier Hjetland. historiene som skal – Oppslaget ble større enn det jeg hadde sett – Hva tenker du om det? for meg. Men hvordan avisen velger å presentere – Jeg burde kanskje sagt fra. Men jeg står for de formidles.» saken, bestemmer jo ikke jeg, men redaktøren, uttalelsene jeg kom med til avisen, sier han. Bjørn Sigurd Hjetland, sier Hjetland. – Kan ikke dere tillitsvalgte, som jo har en litt friere leder i Utdanningsforbundet Bærum – Hvordan ble dine synspunkter mottatt av ledelsen stilling, si fra om kritikkverdige forhold? i Bærum kommune? – Det kan vi, og det gjør vi. Men av og til kom- – Da saken sto på trykk, fikk jeg en invitasjon til mer også vi opp i vanskelige situasjoner. Vi får å stille til en samtale morgenen etter. sakspapirer og tilgang til informasjon i forkant av >

23 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Reportasje

«Det viktigste er ikke hva kommuneledelsen

at politiske beslutninger fattes, men med streng lover og regler, som eksempel hensyn til person- Finale- #33 Tok over klare etter svigermor beskjed om at informasjonen er en del av interne vern og andre uttrykkelig konfidensielle opplys- KULTUR side 21 SISTE side 32 dƌĞŶŐĞƌ ĚƵ ƌƆƌůĞŐŐĞƌ͍ saksforberedelser. Og så, når beslutningen er fat- ninger. Det er et lederansvar å legge til rette for dĂ ŬŽŶƚĂŬƚ ŵĞĚ ŽƐƐ͊ sŝ ŚĂƌ ƌƆƌůĞŐŐĞƌĞ ƐŽŵ ŬĂŶ ŚũĞůƉĞ ĚĞŐ͘ tet, da skal vi forholde oss lojalt til vedtaket. Av og åpenhet og ytringsfrihet.» dĂ ĞŶ ƚƵƌ ŝŶŶŽŵ ǀĊƌ ďƵƟŬŬ ƉĊ ^ƚƌĂŶĚ ĞůůĞƌ ƌŝŶŐŽƐƐƉĊƚůĨ͘ϲϳϭϭϯϳϭϭ :ZͲd< ZTZ ^ til føles det som en Kafka-prosess, sier Hjetland. Forslaget falt mot stemmene fra Høyre, Venstre ^ƚƌĂŶĚĂůůĞĞŶ Ϯ͕ ^ƚĂďĞŬŬ ũĂƌƚĞŬΝũĂƌƚĞŬ͘ŶŽ TORSDAG 1. NOVEMBER 2018 UKE 44 NR. 253 121. ÅRGANG LØSSALG KR 35,- www.budstikka.no og Fremskrittspartiet. De ansatte i Bærum kom- Vennskap Signerte avtale om velodrom i Asker mune anket saken til formannskapet. Men for- endte i SPORT side 19 Etterlyser større takhøyde million - søksmål Han peker også på at kravet om å holde seg til slaget ble nedstemt også der. I Budstikka skriver Søker ny driver – igjen NYHET side 11 NYHET side 8 fakta gjør at mange ikke tør å ytre seg. Stugu: «Kritikk er ikke illojalt, det er snarere å – Det å holde seg til fakta er noe vi alle forsøker være lojal til en virksomhets samfunnsoppdrag». Hevder skoleledere å gjøre. Men når informasjon skal gå fra rådman- Kommunestyret har vedtatt at «Bærum får munnkurv nen til kommunalsjefen til seksjonsleder til rek- kommune som arbeidsgiver skal ha et godt tor til avdelingsleder til lærerne til foreldrene, får omdømme». Det fikk Harald Sævareid, gruppe- vi lett en slags kommunal hviskelek. Da kan noe leder i Bærum SV til å skrive følgende i Budstikka: selvsagt bli feiloppfattet på veien. Dersom noen «Når dette er vedtatt, kan enkelte finne det for- skriver noe i avisen som skulle vise seg å ikke målstjenlig å stanse ytringer fordi hensynet til stemme, må det være mulig å ta til motmæle og omdømmet er målet. Andre kan unnlate å ytre seg korrigere eventuelle misoppfattelser. Det bør det fordi de opplever at det ikke er ønskelig og der- bli større takhøyde for, sier Hjetland og legger til: med karrierehemmende.» Han skrev også: «Alle – Lytter man ikke til grasrota, til dem som har ansatte må ha en opplevelse av at det er trygt å ytre

På et drøyt år har minst fem rektorer og skoleledere skoene på, vil det få konsekvenser. Det fikk selv seg innad i kommunen og i det offentlige rom.» opplevd at de ikke får uttale seg om kritikkverdige forhold i skolen, ifølge Utdanningsforbundet i Bærum. NYHET side 6–7 Utdanningsforbundet erfare under storstreiken i «Verken positiv omdømmebygging eller kom-

TILLITSVALGTE: – Vårt inntrykk er at det går klare føringer fra skolesjefen til rektorer og avdelingsledere om at de skal formidle positive historier, sier leder Bjørn Sigurd Hjetland (til venstre) i Utdanningsforbundet i Bærum. Til høyre sitter hovedtillitsvalgt Ole Melbye i samme forening. FOTO: NINA ABRAHAMSEN 2014. Og de fleste fikk vel med seg at det i årets munens retningslinjer er til hinder for at ansatte 1. mai-tog møtte opp lærere med plakater med kan ytre seg om kritikkverdige forhold», uttalte påskriften «Jeg er Malkenes». Høyres gruppeleder Bjørn Røtnes til Budstikka. Etter at dette oppslaget sto på trykk i Budstikka, ble Bjørn Sigurd Hjetland, leder i Utdanningsforbundet – Når skoleledere eller lærere har forsøkt å gå I Budstikka skriver rådmann Erik Kjeldstadli: Bærum, invitert til å stille til en samtale med skolesjefen tjenestevei, men ikke blitt lyttet til, må de kunne «Kommunens verdier er åpenhet, mot og respekt. morgenen etter. ytre seg i offentligheten. Ledere må lytte og under- Alle ansatte har derfor rett til å kunne kontakte og søke hva som ligger i en eventuell kritikk, i ste- uttale seg til media, også i de omstridte spørsmå- det for å møte all kritikk med å gå i forsvar, sier lene innad i kommunen, selv om det skulle vise Hjetland. seg å være ubehagelig for kommunen. Vi skal hel- – Det er ikke bare i Oslo-skolen at ytringskultur er ler ikke legge bånd på deltagelse i det offentlige et tema? ordskiftet. Det er viktig for meg å slå fast at kom- – Omdømmetenkningen har spredt seg, men i munens ledere og medarbeidere har ytringsfrihet, varierende grad. Til en viss grad er det forståelig. og det er en rettighet vi skal respektere høyt.» For både skoleadministrasjonen, politikere, skole- ledere og lærere ønsker jo at skolen skal ha et godt Rektor Bjørn Bolstad er ikke redd omdømme blant elever og foreldre. Da er det ikke for å ytre seg alltid lett å la seg begeistre av å få kritikk. Få skoleledere ytrer seg like aktivt som rektor Hjetland mener trygge ledere og trygge ansatte Bjørn Bolstad på Ringstabekk skole i Bærum. Bol- er det som skal til for å bygge en god ytringskultur. stad var tidligere leder for Skolelederforbundet i Bærum. Vedtok at arbeidsgiver skal ha et godt På bloggen «En rektors bekjennelser» skriver omdømme han hver uke om et nytt skolefaglig tema. Da samarbeidsutvalget i Bærum kommune i juni – Jeg begynte å blogge fordi jeg mener andre kan 2018 skulle vedta nye etiske retningslinjer for bli inspirert og lære av vår skole. Bloggen min har kommunen, fremmet Stein Stugu fra partiet Rødt nå rundt 1000 lesere per uke, forteller Bolstad. i Bærum følgende forslag: «Ytringsfrihet gjelder Utdanning møter Bolstad og avdelingsleder for ansatte i Bærum kommune. Ansatte i Bærum Linda Bergwitz på rektors kontor en fredag etter- kommune har rett til å ta opp faglig uenighet, middag midt i november. internt og eksternt. Dette er hovedregelen og For Bergwitz er debatten om ytringsfrihet for begrenses kun der det kommer i strid med andre skoleledere spesielt interessant. Hun var tidligere

24 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 sier om ytringsfrihet, men hva de gjør.»

Bjørn Bolstad, rektor

nestleder i Pedagogstudentene i Utdannings- forbundet. I tillegg til å være avdelingsleder på Ringstabekk, tar hun nå skolelederutdanning. I februar, fem måneder etter at hun begynte i job- ben på Ringstabekk, ble hun valgt til styremedlem i Bærum SV. – Etter å ha blitt valgt inn i SV, gikk jeg til rektor og fortalte at jeg kom til å ytre meg om skolepoli- tikk i Budstikka. Det ble godt mottatt. Bare du pre- siserer at du uttaler deg som SV-politiker og ikke på vegne av skolen, er det bare å stå på, sa rektor. Det satte jeg pris på. Jeg lurte jo litt på hvordan han ville takle å ha en aktiv politiker i staben, sier hun. I april i år skrev Bolstad blogginnlegget «Ytrings- frihet og ytringsplikt – hvor går grensen?». Her problematiserer han de dilemmaene ansatte på alle nivåer i skolesektoren opplever. – Det viktigste er ikke hva kommuneledelsen sier om ytringsfrihet, men hva de gjør, sier Bolstad.

Ble bedt om å tie I blogginnlegget skriver han om da han for mange år siden var uenig i en skolefaglig beslutning og skrev et innlegg til lokalavisen. Han presiserer at historien ikke handler om dagens rådmann eller Ikke lett å hilse all kritikk velkommen Da avdelingsleder Linda Bergwitz skolesjef: «Før jeg sendte teksten til avisen, drøftet Bolstad mener en grunn til at skoleledere er tause på Ringstabekk skole i Bærum sa fra jeg med daværende skolesjef – min leder – om det er at det er tidkrevende å skrive. om at hun var valgt inn var akseptabelt at jeg gjorde det. Etter en stund – Dessuten opplevde jeg at et innlegg jeg skrev i styret i Bærum SV og fikk jeg dette svaret: «Jeg har drøftet dette med til lokalavisen, ikke ble publisert. Avisene velger at hun kom til å ytre seg rådmannen, og vi mener begge at du ikke bør selvsagt selv hva de vil publisere. Men når skole- om skolepolitiske saker i lokalavisen, fikk hun full sende dette til avisa. Som ansatt i kommunen skal lederes stemmer etterlyses, kan de jo ha forsøkt å støtte fra sin frittalende ikke du polemisere med lokalpolitikerne – som er ytre seg, men ikke nådd frem. rektor, Bjørn Bolstad. dine arbeidsgivere. Lydig som jeg var, sendte jeg – Fører omdømmetenkningen til at det er vanskelig FOTO MARIANNE RUUD ikke leserinnlegget til avisen.» å ytre seg kritisk? – Du skriver at de nevnte lederne kanskje ville snak- – Både arbeidsgiver og vi som skoleledere har ket om ansattes lojalitetsplikt og særlig om lederes fått vite at vi skal hilse kritiske ytringer velkom- lojalitetsplikt. Fører lojalitetsplikten til at skoleledere men. Men vi ledere er også mennesker. Da er det ikke ytrer seg? ikke lett å hilse all surmaget sutring velkommen. – Som ledere har vi selvsagt en lojalitetsplikt – Da lektor Simon Malkenes kritiserte inntaksord- til våre overordnede. Men lojalitetsplikt må ikke ningen til videregående skole for å gå utover sårbare forveksles med lydighet, sier Bolstad. elever, så var det vel ikke surmaget sutring? – Leder Bjørn Sigurd Hjetland i Utdanningsforbun- – Nei da. Såkalt systemkritikk kan være bra. det Bærum sier at minst fem rektorer har rapportert om Men kritikk er ikke alltid med på å bringe verden munnkurv i viktige saker og at mange frykter sank- fremover, sier Bolstad. sjoner. Hva er din kommentar til det? Bergwitz legger til: – Det er fortsatt viktig å dis- – Jeg kjenner meg ikke igjen. Likevel tviler jeg kutere ytringskultur og omdømmetenkning blant ikke på at Hjetland snakker sant. Som skoleledere skoleledere og lærere. Dette angår flere enn bare har vi et stort ansvar og må veie ulike hensyn opp dem som jobber i Oslo-skolen. I det siste har vi mot hverandre. I saker med steile fronter er nok kunnet lese flere artikler og innlegg fra lærere og mange forsiktige med å ytre seg i media. Tillits- tillitsvalgte om temaet i Budstikka, sier hun. valgte er friere og kan lettere ytre seg, sier Bolstad. – Det er nyttig å lytte til alle parter, sier Bergwitz.

25 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Intervju

Hun vil vise verden verdien av kunstfag

26 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 – Kunst og kultur er et universelt språk, Prisen der man kan uttrykke seg uavhengig av språk, «Verdens beste lærer» kultur og sosial bakgrunn. Derfor må kunstfagene prioriteres i skolen, sier Andria Zafirakou, Siden 2015 deler Var- key foundation årlig ut kåret til «verdens beste lærer». prisen «verdens beste lærer». Prisen er på én TEKST Marianne Ruud | [email protected] million dollar, det vil si rundt 9 millioner kroner.

Varkey foundation ble stiftet av indiske Sunny I mars 2018 ble Andria Zafirakou kåret til «ver- Varkey (61) i 2010, dens beste lærer» av Varkey foundation i Dubai. milliardær på skole- Læreren i kunst- og tekstilfag har i 12 år under- og barnehagedrift. vist ved en offentlig skole, Alperton Community Selskapet hans GEMS School, i bydelen Brent nordøst i London. Her bor Education driver minst det mange innvandrere, arbeidsledigheten er høy, 130 private barneha- og mange familier sliter økonomisk, sosialt og ger og skoler i Europa, helsemessig. Asia, Afrika og Midt- Zafirakou er selv født og oppvokst i London, østen. Varkey samar- med gresk-kypriotiske foreldre. Hun bodde først beider med blant annet i bydelen Camden, men nå i Brent. UNICEF og Unesco. For Zafirakou har lærerjobben alltid handlet om noe mer enn fag. I 2015 sa han ja til å bli med i «The Giving – Bli kjent med hver eneste elev Pledge», opprettet på initiativ fra Bill Gates, Hun er kjent for å møte elevene sine på busshol- grunnleggeren av deplassen om morgenen og følge dem trygt tilbake Microsoft. Medlem- dit etter skoletid. Med kriminelle gjenger rett uten- mene oppfordres til å for skoleporten vet «verdens beste lærer» hva det gi bort halvparten av vil si å vokse opp i et nabolag med store levekårs- sin formue til veldedige utfordringer både for elevene og familiene deres. formål. – Min lærerfilosofi er enkel. Det handler om å bli kjent med hver enkelt elev. Finne ut av hva de I 2018 var Varkeys interesserer seg for. Bygge tillit. Det å skape gode nettoformue på 2,4 relasjoner og trygghet er den viktigste jobben du milliarder amerikanske gjør som lærer. Deretter kommer arbeidet med dollar, rundt 20 mil- fagene, sier hun. liarder kroner. Norges – Et mantra de siste årene har vært at lesing, skriving rikeste, Kjell Inge og regning er viktigst. Kunst og kultur kan man drive Røkke, er registrert med på fritiden. Hva tenker du om det? med samme formue. – Ikke få meg til å begynne på det temaet. Da blir jeg aldri ferdig. Selvsagt er lesing, skriving og I styret for Varkey regning viktig. Ingen er uenige i det. Men kunst, foundation sitter blant kultur, musikk og kroppsøving er også fag. Fag annet direktør i OECD, Andreas Schleicher. som trenger dyktige og velutdannede lærere. Dette er fag som skal lære barn ferdigheter. Da må vi starte tidlig, sier hun og fortsetter: – Vis meg de barna som ikke løftes av å prestere noe på scenen, på tegnebrettet, innen musikk og sport. Det er bare å se seg rundt i samfunnet. I dag lykkes ungdom på YouTube, de kan bli musikere, komikere og ende i jobber som ikke fantes for få år siden, sier Zafirakou entusiastisk. >

Her ser vi Andria Zafirakou, kåret til «verdens beste lærer», med noen av sine stolte elever utenfor Alperton Community School nordøst i London. «Det å skape gode relasjoner og trygghet FOTO GEORGE, ARTISTS IN RESIDENCE er den viktigste jobben du gjør som lærer. Deretter kommer arbeidet med fagene.»

27 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Intervju

«Det er ingen hemmelighet at OECD de siste årene har begynt å snakke mer og mer om betydningen av kreativitet.»

Andria Zafirakou jubler over å ha vunnet «Verdens beste lærer»-prisen under en seremoni i Dubai, De forente arabiske emirater, 18. mars 2018. FOTO JON GAMBRELL, AP PHOTO/NTB SCANPIX

Liker ikke kåringer samme tema som Zafirakou nå jobber med, nem- språk og naturfag som det viktigste. Ditt fagfelt har ikke På spørsmål fra Utdanning om hvordan hun rea- lig et samarbeid mellom kunstnere og kulturar- hatt særlig medvind de siste årene. Stemmer ikke det? gerte da hun fikk vite at hun er prisvinner, sier hun: beidere og skoler over tid. – Det har du helt rett i. De estetiske fagene – Jeg var sjokkert, begeistret, opprømt, ydmyk, Den gang het de offentlige programmene «Crea- nedprioriteres over alt. Vi har for få kvalifiserte skrekkslagen og glad. tive partnerships» og «Find your talent». De mis- lærere, og de kvalifiserte lærerne som finnes, får Zafirakou hadde aldri hørt om kåringen av tet offentlig støtte i 2011, men arbeidet har fortsatt ikke jobb, fordi det mangler budsjettmidler. Vi har «verdens beste lærer». med private donasjoner. kjempet i motvind. Men nå må det snu. Politi- – Jeg har aldri i hele mitt liv søkt om å bli nomi- – Jeg har hørt om de programmene, sier Zafi- kerne kan ikke lenger ignorere så mange forskere, nert til noen pris. Jeg liker ikke sånne kåringer. rakou. lærere, elever, foreldre og kunst- og kulturarbei- Lærere gjør jo ikke det. Gjør de vel? sier hun. – Vil dere lærere i kunst- og kulturfagene kunne dere, sier hun. – Men denne gangen søkte du? påvirke politikerne til å se viktigheten av disse fagene Zafirakou er også lærerspesialist på sitt fagfelt – En tidligere kollega nominerte meg. Da syntes for elevene? og med i skolens ledergruppe. Hun har gått syste- jeg at jeg skyldte ham å søke, sier hun. – Det har ikke vært enkelt å få politikerne til å matisk til verks, og sammen med sine kolleger har Utdanning treffer Zafirakou i møterommet lytte til oss de siste årene. Men vi gir oss ikke. For hun endret læreplanene i alle fag med utgangs- «Lærerinnelagets salong» i Utdanningsforbundet. dette handler ikke bare om oss lærere. Vi har en punkt i eget fagfelt. – Jeg har nettopp fått en kort innføring om Lære- hel verden av kunstnere, skuespillere, musikere – Dette året har jeg trappet ned fra fem dager rinnelaget og dette rommet. Jeg bare elsker det, sier og andre som jobber innenfor kulturfeltet i ryg- til to arbeidsdager i uken, siden det blir mye rei- hun og kaster et blikk på de gamle møblene. gen, sier hun. sing. Men jeg vil ikke ta permisjon, fordi jeg er så Så flytter hun seg til min side av møtebordet, – Det er heller ingen hemmelighet at OECD de opptatt av kontakten med elevene mine, av kon- håndhilser og begynner å snakke om lærerrollen. siste årene har begynt å snakke mer og mer om tinuiteten, sier hun. betydningen av kreativitet, fortsetter hun. Stiftelse får pengene Praktisk-estetiske fag: Stoda i Norge I mars reiste Zafirakou til Dubai for å motta pri- Endret læreplanene i alle fag I forbindelse med stortingsmelding 28 (2015– sen og prispengene på 9 millioner kroner. Pengene – Alle land sliter med at ungdom dropper ut av 2016) vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber kunne hun brukt til å nedbetale gjeld, kjøpe seg videregående skole. Forskning viser at i forstads- regjeringen komme tilbake til Stortinget med en hus eller slutte i jobben. Det passer ikke for Zafi- områder med mange innvandrere og tøffe levekår, plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i rakou. I stedet har hun satt av pengene til stiftelsen er utfordringene ekstra store. Programmer som skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Planen må «Artists in residence». Her leier hun inn kunst- «Creative partnerships» og «Find your talent» har også omhandle rekruttering av kvalifiserte lærer nere som over tid kan være samarbeidspartnere gang på gang vist at dette gir selvtillit og at elevene til de praktisk-estetiske fagene.» med skolen. også gjør det bedre i andre fag, sier hun. Integrerings- og kunnskapsminister Jan Tore I 2009 var Utdanning i London med tidligere – For mange av oss er det helt selvsagt at denne Sanner har meldt at en plan skal ferdigstilles tid- kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV). Han måten å jobbe på gir elevene mestringsfølelse. De lig i 2019. besøkte den videregående skolen Islington Arts samarbeider, de tar vare på hverandre. and Media School nordøst i byen, for å høre om – Fortsatt ses resultatene på standardiserte prøver i

28 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Historie

GLIMT

Fotografiske tilbakeblikk fra skole og barnehage.

Skål for juleferie!

Det er juleavslutning ved Marstein skule i Rauma, mest truleg i 1964 eller 1965. Jan Ove Alnes gir alt på første etappe i brusstafetten. Jostein Støve heiar entusiastisk på lagkameraten og brenn etter å ta over, medan Gunvald Sæther har nokre sekund ekstra på å førebu seg til sjarmøretappen. – Eg hugsar ikkje om vi vann, men eg vil tru vi låg godt an, ettersom Jan Ove klarte å sluke halve flaska på ein gong, seier Jostein Støve til Utdanning, meir enn 50 år seinare.

FOTO GUNERIUS MARSTEIN/ROMSDALSMUSEET TEKST HARALD F. WOLLEBÆK

29 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Aktuelt

Utdanning fikk pris for årets fagblad i 2004.

FOTO MIMSY MØLLER

De seneste årene har Utdanning fått flere priser for god journalistikk. Under Knut Hovlands ledelse ble bladet kåret til Årets fagblad i 2017. Samme år fikk bladet Graveprisen for sakene om seksuelle overgrep i barnehage og skole. Her er Knut med noen av redaksjonens medlemmer under Fagpressepris- utdelingen i juni 2017.

FOTO AUDUN BRAASTAD / NTB SCANPIX

30 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 To østfoldinger fikk ærefulle oppdrag i 1991

Drillo var den ene. Knut Hovland den andre. – Jeg ble redaktør av bladet, sier han med et smil. Etter snart 28 år gir han seg som redaktør.

TEKST Sonja Holterman | [email protected] FOTO Hans Skjong | [email protected]

Nå er den ene østfoldingen ute av fotballen, mens Priser den andre er på vei inn. Fra 1. januar 2019 er Knut Hovland pensjonist. Når - Jeg er jo veldig interessert i fotball, da. Etter han ser tilbake på nær 28 år som redaktør, er det hvert håper jeg å bruke litt mer tid på Moss fotball- de grundige, kritiske sakene redaksjonen har job- Knut Hovland har vært klubb, sier redaktøren i Utdanning, Knut Hovland. bet fram, han er mest stolt av. redaktør for Utdanning i Han går av med pensjon i januar neste år. Fra – Vi har aldri blitt felt i PFU, men har blitt klaget snart 28 år. Noe av redak- årene i bladet har han mange minner. Ikke alle er inn én gang, forteller Knut. tørjobben er utført på toget mellom Moss eller like behagelige. I 2013 ble Utdanning klaget inn for Pressens Fredrikstad og Oslo. – Jeg husker en konferanse vinteren 2003. Da Faglige Utvalg for en reportasje om elever som er fikk jeg statsrådens kritiske pekefinger rettet mot utenfor normalskolen, enten i spesialskoler eller meg to ganger i løpet av foredraget hennes. Hun spesialtiltak. Utdanning ble ikke felt i PFU.

mente vi var altfor kritiske og ødela for henne. Det I 1993 ble bladet saksøkt av en privat barneha- var en flott attest, sier Knut Hovland. geeier. Eierne mente bladet var urettmessig kritisk Hovland var redaktør av Utdanning da dette til barnehagen, og krevde erstatning. Heller ikke skjedde. Og den kritiske utdanningsministeren denne gangen ble bladet dømt. var Kristin Clemet. – Vi har hatt mange gode saker oppigjennom, – Den gangen hadde vi blant annet skrevet noen sier Knut. artikler om at Høyre-styrte kommuner ikke prio- På 1990-tallet skrev bladet om Galleri Oslo, riterte skolen i budsjettene. Det var gode, kritiske et bygg som Norsk Lærerlag eide og tapte masse saker, som så mange andre vi har hatt, sier han. penger på. At bladet skal være kritisk og fritt, har vært Av nyere saker trekker Knut fram saken om målet til Knut Hovland siden han startet som X-klassen, en gjeng gutter som gikk i spesialklasse redaktør i februar 1991. på 1970-tallet. Saken ble belønnet med Fagpres- – Det året var det to østfoldinger som fikk ære- sens journalistpris. fulle oppdrag. Drillo ble landslagssjef, og jeg ble Knut nevner også sakene om «elevene ingen redaktør, ler Knut. snakker om», en kartlegging av elever som ikke – Samme oktoberdag som jeg fikk tilbud om går i ordinær skole eller klasse og sakene om over- redaktørjobben i Norsk Skoleblad i 1990, dekket grep i skole og barnehage. Begge sakene ble premi- jeg Drillos første kamp med landslaget: 6-1 over ert med Fagpressens gravepris. Kamerun og stor jubel! Etterpå fikk jeg snakke – Sakene om private barnehager og økonomi- med både Drillo og noen av spillerne i gardero- styringen der, har vi også jobba godt og lenge med, ben. En god dag på alle måter, sier Knut Hovland. sier en stolt redaktør. Drillo gjorde en utrolig jobb med landslaget, men Knut gir seg mens bladet er på topp. I 2017 fikk Knut Hovland er ganske fornøyd med jobben han Utdanning både Fagpressens gravepris og ble kåret selv har gjort. Målet om at Utdanningsforbundets til Årets fagblad. blad skal være fritt og kritisk, mener han er nådd. >

31 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Aktuelt

«Sakene om lærere som begår seksuelle overgrep er et av de gode eksemplene på hvordan ledelsen har taklet en kritisk sak.»

Kritiske mot organisasjonen sjonen. Debatten raste i spaltene, og vi var ofte kri- som vi, og forbundsledelsen, later som om de kri- Knut har vært med på noen endringer i bladet. Da tiske til vårt eget forbund. Det har det vært mindre tiske stemmene ikke finnes, går det galt, sier Knut, han ble ansatt, var det av Norsk Lærerlag, og bladet av i det siste, sier Knut. og legger til: het Norsk Skoleblad. Etter at Norsk Lærerlag slo – Hvis vi ikke har den hele og fulle troverdig- seg sammen med Lærerforbundet i 2002, endret – Må være fri heten, er det farlig, sier han. bladet navn til Utdanning. – Jeg synes vi har hatt gode arbeidsvilkår. Vi har Som redaktør har han fått en del kritikk oppi- – Under fusjonen måtte jeg søke på min egen både ansatte og økonomi til å lage kritisk journa- gjennom. Noe har til og med vært rettmessig, inn- jobb. Det var en ganske tøff prosess, men jeg er listikk. I tillegg synes jeg ledelsen har vært flinke rømmer han. glad jeg fikk jobben, sier Knut og smiler. til å respektere vår uavhengighet, sier Knut. – Jeg husker tariffoppgjøret i 2006. Da ble vi kri- Norsk Skoleblad kom ut hver uke. I begynnelsen Han innrømmer imidlertid at han har vært tisert for å ha hatt en for ensidig dekning. Vi ga for arbeidet både lærere og journalister i redaksjonen. utsatt for noen styringsforsøk. mye spalteplass til de som var kritiske til oppgjøret Da Knut hadde vært redaktør i fire år, ble bladet – Jeg husker et intervju med ledelsen i Norsk og glemte å prate med flertallet som faktisk hadde underlagt Redaktørplakaten. Lærerlag. Saken kom tilbake fra sitatsjekk med stemt ja, sier Knut. – Etter det var det en stor opprydding i fagpres- masse rettelser og omskrivinger. Da sa jeg til dem sen. Man kunne ikke lenger ha direktører eller at enten ble saken slik jeg hadde skrevet den, eller Tydelig i mediebildet forbundsledere som redaktører. Bladene som ville så trakk jeg hele saken, sier Knut: – Jeg oppfattet Han gleder seg til å bli pensjonist, men lover at han være med i Fagpressen, måtte følge Redaktørpla- det som et forsøk på overstyring. kommer til å følge bladet fra lesersida. katen og Vær varsom-plakaten, sier Knut. Et eksempel på forbilledlig oppførsel fra ledel- – Det blir spennende å følge bladet fremover. Jeg Den gangen røk mellom 30 og 40 blader ut av sen i forbundet har han også: har stor tro på at det kommer til å bli enda bedre, Fagpressen. Norsk Skoleblad ble værende. – Sakene om lærere som begår seksuelle over- sier han. – Jeg har jo journalistutdanning og hadde bak- grep er et av de gode eksemplene på hvordan Selv om han mener det allerede er godt. grunn som journalist, så jeg var veldig glad for å få ledelsen har taklet en kritisk sak. Her ble det – Vi prioriterer enkelte temaer og å gå i dybden. jobbe i et fritt og uavhengig blad, sier Knut. satt kritisk lys på lærere og skoler når det gjelder De siste årene tror jeg bladet har blitt enda mer Han hadde kommet til Norsk Skoleblad fra Moss overgrepsproblematikk, så jeg var litt usikker på kjent. Jeg opplever at også folk som ikke jobber i Avis. Med seg i bagasjen hadde han også en lærer- hvordan forbundsledelsen ville reagere, sier Knut. skole og barnehage, kjenner til det, sier han. utdanning. Fagblader som eies av forbund, har en spesiell Knut synes ikke det er trist å gå av. Tvert imot – Jeg synes nok at vi tidligere kjørte mer pliktløp utfordring, ifølge den avtroppende redaktøren: faktisk, og det av én grunn: enn vi gjør i dag. Vi var opptatt av å skrive like mye – Vi må alltid kjempe for uavhengigheten. Det – Jeg er så lei av pendlingen, sukker han. om alle medlemsgrupper, dro på årsmøter og ville skjer jo at både ledelse og tillitsvalgte gjerne vil Midt på 1990-tallet bodde han i Oslo. Bortsett fra gjøre alle til lags. I 2011 bestemte jeg meg for at vi «hjelpe» oss med informasjon eller vinkling. Der det har Knut holdt hus i Østfold. Det er blitt noen heller skulle bruke ressurser på å grave fram egne har det vært min jobb å si ifra, sier Knut. timer på tog til og fra jobb. saker, sier Knut. Han har opplevd at forbundsledelsen respekte- – Jeg har regnet ut at jeg har brukt to år av livet Men han vil likevel trekke fram noe som bladet rer den kritiske jobbingen i redaksjonen. mitt på tog. Og da har jeg ikke tatt forsinkelsene gjorde bedre før. – Forbundet bør ønske at vi skal stille kritiske med i regnestykket, sier han. – Vi dekket mer av det som skjedde i organisa- spørsmål og få de kritiske stemmene fram. Der- Noe godt må det ha kommet ut av det, for

32 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Knut har tilbragt et par år av livet på pendlertoget. Han har vært så mye på toget at han har rukket å bli kjent med Jan Rørmyr og mange andre konduktører.

Hovland har blitt del av et pendlerfellesskap på Østfoldbanen. Han er på fornavn med konduktør «Dersom vi, og forbundsledelsen, Jan Rørmyr, som villig stiller opp på bilde på per- rongen sammen med en av stampassasjerene sine. later som om de kritiske stemmene Men til tross for hyggelige folk som Rørmyr gle- der han seg mest til å slippe pendlingen på nyåret. ikke finnes, går det galt.» Og en ting til: – Jeg skal kjede meg. Det må jeg rekke før jeg starter opp med alle prosjektene jeg har planlagt.

33 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Portrettet

Barnehageøkonomen

Løsningen ligger i barnehagen, tenkte Mari Rege da hun forsket på uføre trygd. Siden har hun stått i stormen.

TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] FOTO Marie von Krogh

– Vet du hvordan du ser hva som er ekstra gode klarer å gjøre så mye med det. Men Mari vil. Gjøre Mari Rege gulrøtter? noe med det. (44) Mari Rege smiler. Et lurt smil, det er ofte det. Slikt blir det bråk av. – Du ser det på tuppen, sier hun og lener seg fram. Like engasjert som med alt annet hun har snak- – Putt pengene i barnehage Yrke ket om denne dagen. Om lek og læring, om folk «Hudfletter Agderprosjektet» og «Barnehagen Professor i samfunns- som faller utenfor, om Oslo-skolen, om barnehage- skal ikke være treningsleir til skolen» er blant økonomi og forsker ved lærerheltene. Hun ser deg rett inn i øynene. Nå overskriftene i norske medier etter at Rege og Universitet i Stavanger. handler det om gulrøtter. medforsker Ingunn Størksen satte i gang barne- – Her på Jæren er det mye sand i jorden, noe hageforskning gjennom Agderprosjektet. De har som gjør det lettere for gulrøttene, sier Rege og måttet forsvare seg mot en strøm av kritikk. Bakgrunn kikker ut vinduet på Sola Strand hotell rett utenfor Hvordan endte det slik? Har tidligere jobbet i flyplassen i Stavanger. Barnehagenysgjerrigheten ble født da hun jobbet Statistisk sentralbyrå Er jorden hardpakket, blir tuppen spiss, fordi i Statistisk sentralbyrå. Der forsket hun på uføre- og ved Case Western den strever med å komme seg nedover. Men på trygd og spurte seg hvor innsatsen bør settes inn for Reserve University i Jæren er det en motstandsløs hverdag for gulrøt- å unngå at folk faller utenfor. Svaret kom fra å grave USA. tene. Da blir tuppen butt. Selve kvalitetstegnet. seg ned i forskningen: Den må settes inn tidlig. Særlig interessert – Så det må du se etter i butikken, sier hun, – Når mange ikke fullfører videregående skole, i atferdsøkonomi, lener seg tilbake og ler. begynner ikke problemet der. Det begynner i arbeidsliv og oppvekst. Hun trenger ikke regneprogrammer eller sta- barnehagealder. For eksempel har treåringer med Var medlem av For- tistiske modeller for denne leksjonen. Hun har mødre med høy utdanning betydelig bedre språk- delingsutvalget og vokst opp her i det bølgende åkerlandskapet, hvor utvikling enn andre barn. Det gapet forplanter seg Ludvigsen-utvalget. strendene minner om Danmark og surfingen om gjennom hele utdanningsløpet. Men internasjonal California. Med jordbruksforeldre uten lang utdan- forskning viser at begynner vi tidlig, er det mulig Fast spaltist i Dagens nelse, men med grønnsaksåkere. å lukke noe av gapet, sier Rege. Næringsliv. Statistisk sett skulle hun ikke ha sittet her, som Om og om og om igjen har hun gått på taler- Leder Agderprosjektet professor og en av Norges mest kjente samfunns- stolen foran samfunnstopper og sagt det samme. sammen med Ingunn økonomer. Et av medlemmene i Ludvigsen-utvalget Eller inn i møterom med statsministre som Jens Størksen. som staket ut kursen for fremtidens skole. For sam- Stoltenberg og Erna Solberg. Hakk i plata, vil sik- funnet er et smittesamfunn. Høy utdannelse avler kert noen si. høy utdannelse. Og verken skoler eller barnehager Putt pengene i barnehage! Få inn flere pedago- >

34 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 35 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014 Portrettet

ger. Og gi barnehagelærerne høyere lønn. gårdbrukere, altså hjemmeværende. Hun fortel- hun ble ansatt på universitetet. Her fordypet hun Fra en økonom. For en søt musikk i lærerører. ler om en privilegert oppvekst med natur, utelek, seg i lek og læring. De store heltene hennes er barnehagelærerne. På kjærlighet og omsorg. Siden den gang har få personer snakket så mye et tidspunkt oppdaget hun, pinlig berørt, at de – Samtidig fikk vi også ansvar. De forventet at om viktigheten av gode barnehager. Så hvordan ansatte i barnehagen til barna hennes hadde hengt vi bidro. endte hun og kollegaene opp som skyteskive for opp avisoppslag med henne på veggen. Hun og de to brødrene hadde sine timer i gul- det mektige Utdanningsforbundet? – Jeg har brukt enormt mye tid på å snakke opp rotåkeren. Foreldrene hadde ikke lang utdanning barnehager. Det er fordi klare funn fra forskningen selv, men prentet inn overfor barna at skole var Lekekrangelen viser at det er den beste investeringen for å unngå viktig. 19 år gammel hoppet hun på flyet til USA Agderprosjektet er det store stridstemaet. Det ledes at folk faller utenfor senere i livet, sier Rege. og staten Washington for å studere. av Rege og psykolog Ingunn Størksen. I samarbeid – Jeg måtte bare … altså, se her, sier Rege og med verdensledende utviklingspsykologer og bar- Noen liker det bratt sveiper hånden ut mot de grisgrendte strøk. nehagelærere i Agder har de utviklet 130 lekba- Inspirerende, hardtarbeidende, kravstor, omsorgs- Hun trengte folk og liv, noe nytt og spennende. I serte læringsaktiviteter for femåringer. Trettiseks full og raus er karakteristikker Utdanning får fra fantastiske fjellområder på vestkysten sto de på ski barnehager har gjennomført opplegget, trettifem kollega Ingeborg Foldøy Solli. Og at hun har «et og klatret. Det var på klatretur hun forelsket seg barnehager har fortsatt som før. Deretter sammen- slags toppidrettsutøver-gen». Hvis Rege har fått i en amerikaner. Men etter året i USA forlot hun ligner de barnas utvikling. Et såkalt randomisert til noe, lener hun seg ikke tilbake for å nyte, hun kjærligheten. Hun hadde blinket seg ut matema- kontrollert forsøk, gullstandarden i forskning for hiver seg over nye ting. Sulten, aldri lei. tikk og samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo. å kunne si om et tiltak fungerer. Rege er også en slags kameleon. Hun har slått – Jeg kunne ikke bli en sånn som gir opp studie- Kritikere har ment at de vil gjøre barnehage til et slag for å undersøke om heldagsskole kan planene for en mann, sier hun og ler høyt. skole. At det truer den frie leken og bryter med være lurt, en klassisk SV-sak. Mens under bråket Men da den gamle flammen skulle studere rammeplanen. Selv lederen av Utdanningsforbun- i Oslo-skolen i høst skrev hun kronikk i Dagens medisin, og hun fikk jobb ved samme universitet det har ytret at dette ønsker de ikke velkommen. Næringsliv hvor hun forklarte at jo da, Oslo-skolen i Cleveland i Ohio, ble det dem allikevel. Og hun Rege sukker. Hun har vært en uredd deltaker i har faktisk de beste resultatene i landet. Da gned elsket det amerikanske universitetsmiljøet. samfunnsdebatten som spaltist i Aftenposten og Høyre-politikerne seg i hendene. – Jeg trives best når læringskurven er såååå Dagens Næringsliv. Det blir sagt at hun måtte gjen- – Partier både til høyre og venstre har spurt om bratt, sier Rege og knekker håndleddet opp i seksti nom en del runder før hun fikk tykk hud. jeg vil stille til valg, sier Rege og ler. graders vinkel. – At vi har sterke stemmer i Norge som vokter Hun ønsker å formidle forskning, uavhengig av Hun ville aldri hjem til gulrøtter og forblåste om leken, er bra, sier hun og trekker pusten. hva hun selv mener. strender på Jæren. Så kom barna. Å møte det – Men vi opplever å bli puttet i feil bås. Det blir – Som forsker har jeg et ansvar for å delta i amerikanske systemet som småbarnsforeldre var sagt at vi ønsker skole inn i barnehagen, og det samfunnsdebatten hvis jeg har fagkunnskap å brutalt. Da barn nummer to var på vei, bestemte vil vi ikke. formidle. Men er det utenfor mitt felt, holder jeg de seg. Det bar tilbake til Stavanger-området, hvor Hun lener seg over bordet, begynner med å si at meg unna. I 2009, 34 år gammel, ble hun Norges yngste professor i samfunnsøkonomi. Helt uten å ha gått «Partier både til høyre og venstre i barnehage. Foreldrene ville gjerne ha barneha- geplass, men de ble ikke prioritert siden de var har spurt om jeg vil stille til valg.»

36 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Mari Rege vokste opp på Rege utenfor Stavanger hvor foreldrene drev gård med grønnsaksproduk- sjon. Hun forteller om en privilegert oppvekst med utelek og kjærlighet, men etter videregående hadde hun behov for mer liv og røre og dro til USA for å studere.

FOTO PRIVAT

Mari Rege mener skolene har mye å lære av barne- hagene når det kommer til lek og læring. – Forskning viser at barna i småskolen lærer best gjennom lek, så jeg er opptatt av å få inn mer lekbasert læring i den nor- ske skolen, sier hun.

det viktigste i barnehagen er relasjonene mellom sier hun og mister en drue fra fruktfatet i fanget, barn og voksne. Og rikelig med tid til fri lek. plukker den opp og ruller den mellom fingrene. – Men de ansatte må også av og til kunne jobbe – For en forsker er det en sterk tilbakemelding. systematisk gjennom lek for å sikre at alle får god Barnehagene kan jo velge å avslutte. Spørsmålet stimulering. Det er ikke snakk om at barn skal Nå analyserer de resultatene. Barna er fulgt opp jeg gjerne sitte stille ved en pult, men mer systematisk arbeid med tester som viser hvordan utviklingen er på ville blitt stilt gjennom lekbasert læring. Her har vi en vei å gå i områdene selvregulering, språk og matematikk. norske barnehager, sier Rege, som samtidig under- – Er du forberedt på at prosjektet ikke har gitt bedre Hva kan vi gjøre for streker at mange barnehager allerede jobber godt utvikling for barna som deltok? at flere skal lykkes i med lekbasert læring. – Selvsagt er vi det. Og som forsker er det minst utdanningsløpet? – Forstår du at barnehagelærerne frykter en form for like interessant. Forskning tyder på at standardisering av hvordan de skal gjøre jobben sin? – Er det så enkelt som å si at «forskning viser dette, to tiltak kan være spe- – Barnehagelærerne vi jobber med, kjenner derfor skal vi gjøre sånn», når selv forskerne ser ut til å sielt virkningsfulle: seg ikke igjen i kritikken. Vi får høre at det er et være uenige om hva som er bra? etterlengtet verktøy som inspirerer dem og gjør – Ikke hvis noe kun er basert på én studie, 1) Jobbe mer med det lettere å jobbe med lekbasert læring i en tra- men der hvor det finnes en stor forskningslitte- lek basert læring i vel barnehagehverdag med lite tid til forberedelser. ratur med funn som peker i samme retning, må barnehagen. vi begynne å lytte. 2) Stimulere barnas Medvirkning og utenforskap sosiale og emosjo- Hun mener kritikerne av mer systematikk i bar- Sjokk og pigger nelle utvikling i hele nehagen overser noe vesentlig. Barns medvirkning Rege har forlatt hotellet og sitter bak rattet i elbilen utdanningsløpet. er viktig, men hvis barns medvirkning alene skal for å slippe av journalisten på Sola flyplass. Hun avgjøre hva som skjer i barnehagen, vil det fort svinger mot parkeringshuset som ruver som et kunne favorisere de barna som allerede har med gigantisk ventilasjonsgitter i landskapet. seg god ballast hjemmefra. De som ber om å få lese – Når det gjelder Agderprosjektet, sier hun og en bok, eller på egenhånd begynner å telle under tar en kort pause. leken. Men det er ikke disse barna som senere fal- – Den stormen vi opplevde da vi satte i gang, ler utenfor. var vi overhodet ikke forberedt på. Vi fikk sjokk. – Det er ikke vi ved Universitetet i Stavanger Noen hadde piggene ute med én gang, sier hun som har funnet på lekbasert læring, det er basert og kjører inn i halvmørket. Der snirkler hun seg på solid internasjonal forskning. Det er viktig å få gjennom bilradene før hun oppdager utkjørselen. frem, sier hun. – Så vi har lært å formulere oss litt mer forsiktig. Barnehagelærerne i prosjektet har i en ano- Elbilen ruller stille ut i formiddagslyset og stopper. nym spørreundersøkelse sagt at opplegget var – Samtidig må vi ikke bli så forsiktige at vi ikke meningsfullt å jobbe med. sier hva vi mener. – Alle barnehagene som svarte, med unntak av én, sier de vil fortsette å bruke opplegget neste år,

37 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Politikk

KrF-politikar vil ha barnehage- lærarar i skolen

Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan vil at barnehagelærarar dekker opp lærarmangelen i dei første skoletrinna. At dei ikkje har mastergrad, meiner han ikkje er eit problem.

TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]

Grøvan, som er utdanningspolitisk talsperson for kunnskap som skolen treng for å gi dei minste eit Kristeleg Folkeparti, tok i spørjetimen 14. novem- godt tilbod, seier han, og held fram: ber på Stortinget opp at vi går mot lærarmangel, – Da vi fekk seksårig skolestart, heitte det at vi og at mangelen vil bli størst i dei første fire klas- skulle nytte det beste frå barnehagen og det beste setrinna. Samstundes er vi i ferd med å få overskot frå skolen, og barnehagelærarar og skolelærarar av barnehagelærarar. skulle arbeide saman. Dette har vi dessverre utvi- – Bør vi forsøke å få dei barnehagelærarane kla oss bort frå. Men det er dit vi må tilbake. Da som ikkje trengst i barnehagen over i dei første treng vi pedagogar som har kunnskap om læring klassetrinna i skolen? spurde han Iselin Nybø (V), gjennom leik og aktivitet, seier han. minister for forsking og høgare utdanning. Ho kalla framlegget for svært godt og konstruk- Må tilfredsstille lærarkrav tivt. Frå Kunnskapsdepartementet har Utdanningsnytt fått ei presisering av Iselin Nybø sitt svar i spørje- Kunnskap som skolen treng timen: Å nytte overskotet av barnehagelærarar i – Vi treng – Nå er grunnskolelærarutdanninga blitt ei master- pedagogar som har kunnskap om læring gjen- skolen er eit konstruktivt forslag, men føresetna- nom leik og aktivitet, seier Hans Fredrik Grøvan, utdan- utdanning, medan barnehagelærarutdanninga er ei ningspolitisk talsperson i KrF. den er at barnehagelærarane tar tilleggsutdanning

bachelorutdanning. Trugar omfanget av tilleggsutdan- FOTO STORTINGET som tilfredsstiller krava for å bli lærar i første til ninga realismen i dette framlegget? fjerde trinn. – Dette handlar ikkje primært om master eller – Eg er heilt einig i at det må bli meir leik i sko- ikkje master, seier Hans Fredrik Grøvan til Utdan- len. Men barnehagelærarane er ikkje ein reserve- ning. styrke for skolen, seier leiar i Utdanningsforbundet – Det handlar om at barnehagelærarane har Steffen Handal.

38 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 – Da vi fekk seksårig skolestart, heitte det at vi skulle nytte det beste frå barnehagen og det beste frå skolen, og barnehage- lærarar og skolelærarar skulle arbeide saman. Det er dit vi må tilbake, sier Hans Fredrik Grøvan i KrF.

FOTO ERIK M. SUNDT

– Høye krav i lærerutdanninga er et rekrutteringstiltak, argumenterte statsråd Iselin Nybø (V) i Stortingets munt- lige spørretime 14. november.

FOTO STORTINGET

Nybø: Skjerpede krav skal gi flere lærere

– Økningen i søkningen til lærerutdanning kan like gjerne være på grunn av, som på tross av, skjerpede karakterkrav for å komme inn.

Det sa statsråd Iselin Nybø (V) i Stortingets spør- retime. Nybø fikk mange spørsmål om hva regje- ringa ville gjøre for å få unngå lærermangel. – Det virker som om verktøykassa dere har, er ganske tom, sa Marit Arnstad fra Senterpartiet. Hun trakk blant anna fram at det var uheldig med krav om fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanninga. Iselin Nybø erkjente at ikke minst de nye prog- nosene fra Statistisk sentralbyrå for lærerdekning var alvorlig. Men hun meiner høye krav i lærer- utdanninga, sammen med økt kvalitet i utdan- ninga, er rekrutteringstiltak. Det viktigste her er at allmennlærerutdanninga er blitt en femårig masterutdanning, understreka hun. Samtidig trakk Nybø fram nedskriving av studie- Han minner om den politiske ambisjonen om at er ei mykje betre løysing enn at ein ukvalifisert lån for lærerstudenter som et viktig tiltak. Hun minst femti prosent av dei tilsette i barnehagane gjer det. viste også til at universitet og høgskoler har fått skal vere barnehagelærarar. – Vi i lærarprofesjonen må diskutere oss imel- økte midler til lærerutdanning. – Så vi vil trenge barnehagelærarane i barne- lom om vi er villige til å redusere kvalifiserings- hagen. Barnehagelærarane er ekspertar på den krav som vi meiner er viktige. Og vi må ta denne Urolig for lærerutdanning i distriktene pedagogikken som krevst der. Men om styresmak- diskusjonen før styresmaktene tar han. Marit Knutsdatter Strand, også fra Senterpartiet, tene vil gi studietilbod til barnehagelærarar som – Fullt og heilt. Men det kan skje utan at vi flyt- var opptatt av de små utdanningsinstitusjonene, ønskjer å bli skolelærarar, er det naturlegvis fint. tar barnehagelærar. Vi kan jo lære av kvarandre, ikke minst for å sikre lærere til distriktene. – Vil ikkje eit slikt tilbod bli svært omfattande, sidan seier Steffen Handal. – Disse blir nå bygd ned, og dette er uheldig, det skal dekkje opp dei to åra som skil ein mastergrad frå ikke minst i den situasjonen vi nå er i, sa hun. ein bachelorgrad? Master i begynnaropplæring – Erfaringene med de desentraliserte tilbudene – Krava til å undervise i somme fag i skolen er Kva kan ein med lærarmaster om leik? Ved Oslo er varierte, svarte Nybø. skjerpa. At desse krava er gitt tilbakeverkande Met – Storbyuniversitetet kan ein nå bli master Hun trakk fram at der det var godt samarbeid kraft, er tullete. Om regjeringa nå firar på desse i begynnaropplæring, fortel førstelektor Kirsten mellom lokale campus og sentrale universitet, var krava for ei gruppe, altså barnehagelærarane, blir Palm. det gode resultater. Men det var også eksempler på det heile berre enda meir latterleg, seier Handal, Her er fleirfagleg læring, og leik og læring svært at små institusjoner hadde problemer med kvali- og held fram: sentralt. teten. Dette ga seg uttrykk i lav søkning og stort – Også i dei andre masterprogramma for all- frafall under utdanninga. Trussel mennlærar for 1-7. trinn er begynnaropplæringa Nybø gjentok masterkravet da Torstein Tvedt – Samstundes er lærarmangelen ein svært alvorleg styrka vesentleg, med stor vekt på nettopp leik og Solberg fra Arbeiderpartiet etterlyste økt kvalitet trussel. På bakgrunn av den trusselen er det klart læring, seier ho. i utdanninga for å redusere frafallet fra lærerut- at ein barnehagelærar som underviser i skolen, danninga: Mastergrad er økt kvalitet, sa statsråden.

39 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Friminutt

Petit Tilbakeblikk

For 50 år siden Om å «ivareta medlem- menes interesser i Gluten- økonomiske spørsmål»

Det er et allment ønske fritt blant folk i vårt land at vi vil være med og hjelpe. U-hjelp omtales juletre stadig i aviser og tids- skrifter. Men det er noe som ikke stemmer. Og det skjedde i de dager at det gikk ut befaling Med den ene hånden om at han skulle kjøpe juletre og sørge for at det demonstrerer vi soli- ble pyntet. Det blir enkelt, tenkte han og var glad daritet med folk i de for at han ikke hadde ansvar for menyen, med fattige land, med den nøttesteik til veganeren og diverse retter med og andre krever vi for uten gluten og sukker og nøtter. oss selv høyere lønn, kortere arbeidstid. På lille julaften slo han flott ut med armen mot En trenger ikke være edelgrana som sto upyntet og nesten rett. Årets utdannet siviløkonom juletre: garantert glutenfritt! De stirret på ham i for å innse at her noen sekunder. Ingen lo. Veganeren lurte på om foreligger en alvorlig det var et rettferdig juletre. «Jeg visste ikke at jule- selvmotsigelse. trær gjorde forskjell på folk», svarte han. Ingen lo. (Fra et leserinnlegg av Juletrearbeidere kunne være offer for sosial dum- Jacob Bøe) ping, sa veganeren. Hadde han tenkt på det? Det hadde han ikke. Den Høgre skolen

ILL.FOTO /ISTOCKPHOTO nr. 20/1968 Først hengte de noen små reinsdyr på treet. «Hvor er Rudolf?» spurte han og fikk ei lekse om den amerikanske colanissen og hans åsgårdsrei av kapitalister. Da det viste seg at reinsdyrene hadde ekte skinn, slo veganeren seg vrang. Reinsdyrene For 25 år siden måtte bort. Han kom ikke lenger. Stjerner fantes på uni- «Da det viste Ein av fire elevar former, i det nordkoreanske flagget, og hva med framandspråklege Nå ble stemningen dårlig, så han tok en sang: det amerikanske? Femti stykker av dem – og så seg at reins- «Du grønne, glitrende tre, god dag, Trump! Men svigerdattera hadde vært i en slum i dyrene hadde Oslo har flest framand- velkommen du som vi ser så gjerne Nairobi og kjøpt en snurrig greie som var laget av språklege elevar Med julelys og med norske flagg ….» en colaboks. Den kunne i rettferdighetens navn ekte skinn, i grunnskulen – nær pynte toppen. «Hæ!? Er det plutselig greit med slo vega- 24 prosent av det Norske flagg! Noe så nasjonalistisk! Men vi cola, nå?» spøkte han. Ingen lo. totale elevtalet. er jo i Norge, og det er en tradisjon, prøvde han. neren seg Deretter kjem Akershus Omskjæring av kvinner er også en tradisjon, slo Han fortsatte å synge: vrang.» og Buskerud med vel de hardt tilbake. Han syntes det var drøyt å sam- «Ja, den skal skinne, for den skal minne, fem prosent. menligne flaggrekker på juletreet med lemlesting oss om vår…» Hausten 1992 var det av kvinner, men han lot det ligge. De andre ble 20.932 framandspråk- enige om å bruke FN–flagg i stedet. Han våget ikke synge «Gud». Det ble en liten lege elevar i grunn- diskusjon, og så konkluderte de med følgende: skulen. Dette er nesten Og han sang videre…. De var jo ingen skole. Det var nok i orden å synge 2000 fleire enn i 1991. «Og høyt i toppen den blanke stjerne….» «Gud» i sitt eget hjem. Så de tok hverandre i hen- Framandspråklege dene, og så sang de: utgjer 4,5 prosent av «Du grønne, glitrende tre, goddag den totale elevmassen i Velkommen du som vi ser så gjerne 1. til 10. klasse. Med julelys og med FN-flagg Hilde Eskild Og høyt i toppen litt pynt fra det fjerne ….» Norsk Skoleblad lærer, forfatter og forteller nr. 36/1993 DA lo de. ARKIVFOTO PRIVAT God jul!

40 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Gylne øyeblikk I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktes særlig godt med.

Snubleri på startstreken Tuva Bjørkvold forteller om to elever som fikk kjenne på nederlaget i all sin gru.

TEKST OG FOTO Ylva Törngren | [email protected]

Hendelsen fant sted da hun forsket på elever for barna, kalles gjerne curlingforeldre. Men også Tuva som arbeider etter Nysgjerrigper-metoden. Det er lærere kan gjøre elevene bjørnetjenester, ifølge Bjørkvold (43) Norges forskningsråds tiltak for å fremme barns Tuva. interesse og forståelse for forskning og vitenskap. – Men ikke denne læreren! Læreren sa bare Hvem: «Takk for det», og guttene fikk sette seg. Førsteamanuensis ved Avstand, hundeluktesans og godbiter Institutt for 7.-trinnselevene hadde valgt «Fra hvor langt unna Læreren må våge å la elevene feile grunnskole- og kan hunder lukte en godbit»? som tema. Når elevene skal forske, må læreren våge ikke å ha faglærerutdanning Elevene rant over av hypoteser: Kan store hun- svar og la dem feile. Da sitter suksessen og lærin- Fakultet for lærer- der lukte bedre enn små? Har svarte hunder best gen enda bedre etterpå. Dette er en stor utfordring utdanning og interna- luktesans, siden narkotikahunder så ofte er svarte? for skolen, ifølge Tuva. sjonale studier Kan hunder som er trent til jakt eller søk, lukte – Elever erfarer ikke så ofte å måtte finne ut av Oslo Met bedre enn utrente hunder? veien videre med en oppgave helt selv. De to gut- – storbyuniversitetet – At elever forsker selv, gir dem en voldsom tene var ganske frustrert, sier Tuva Bjørkvold. Godt å tenke på: drivkraft, sier Tuva, som selv har undervist ti år Guttene satte seg på et grupperom: – Hva gjør vi? At det går an for i grunnskolen. – Å lytte til og se hvordan de fant fram til en løs- skolen å la elevene ning, var utrolig å observere! De fant raskt fram til møte utfordringer Ut på forskningsoppdrag at de trengte å notere, for å huske. lærerne ikke har svaret To av guttene ville vite hvilke godbiter hundene Neste skritt var å be en medelev, ei jente som på. foretrakk. De oppsøkte en dyrebutikk for å spørre var kjent for å skrive raskt, om hjelp til intervjuet. ut innehaveren. Vel tilbake i klassen sto de for- Guttene var ikke venner fra før, og de kjente hel- nøyde foran sine medelever for å presentere fun- ler ikke jenta særlig godt fra før. nene, forteller Tuva Bjørkvold: – Elevforskning fører gjerne til at elever som – Vi var i dyrebutikken, begynte den ene. sjelden har hatt så mye med hverandre å gjøre, Deretter ble det stille. jobber sammen, supplerer Tuva Bjørkvold. – Hva gjorde dere der? spurte læreren: – Hva skjedde? Stolte elever Guttene sto tause. Rødere og rødere i toppen. Innehaveren gikk med på å intervjues igjen. Intervjuet ble gjort, og jenta skrev ned svarene. Lov å bomme Sammen skrev de så rapport. Da elevene framførte De andre elevene satt stille og lyttet. Ingen lo. foran klassen på ny, briljerte de alle tre. Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele – Alle lurte på hvilke godbiter hundene likte – De strålte! Det var fantastisk å se. Et veldig med andre? best. Guttenes bommert gikk slik ut over hele klas- stort øyeblikk! sier Tuva. Tips oss! Send det til [email protected]. sen, sier Tuva. – Og hvilken godbit var hundefavoritten? Merk e-posten «Gylne øyeblikk». Foreldre som fjerner hindringer og skuffelser – En myk en, med lever i!

41 | UTDANNING nr.14/7. desember 2018 På tavla Bøker

Aktuell bok ANMELDT AV Finn Stoveland

(Selv)ironiens profet drar i krigen

Dette er en galgenhumoristisk beskrivelse av en lektors soningsreise til kjente steder der den meningsløse første verdenskrig foregikk.

Egil Børre Johnsen har utgitt mer enn femti bøker om ulike emner og er æres- medlem i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Han har også bak seg mer enn en men- neskealder «bak kateteret», som det het Lektor Brock da han var i sine pedagogiske velmakts- drar i krigen dager. Hans lærebøker i norskfaget for videregående skole har hatt en kanskje Roman av lite stor betydning for norsk skole i et Egil Børre Johnsen nærhistorisk perspektiv. Kjent er han Svein Sandnes også som en refser av den pedagogiske bokforlag 2018 utviklingen vi har hatt her i landet de 162 sider siste vel tjue år.

Johnsen har imidlertid beskjeftiget seg med denne sjangeren før. I 1996 publi- serte han under psevdonymet Axel Gott- wald den satiriske romanen «Daniel og Hovedpersonen i «Lektor Brock drar i krigen» oppsøker blant annet historiske minnesmerker der 1. verdenskrig utspant seg. På bildet ser vi Pozières britiske kirkegård i Somme-departementet, dobbeltministeren». Den ble ingen kiosk- Frankrike.

velter, men er innkjøpt av Kulturrådet. FOTO WERNERVC, WIKIMEDIA COMMONS Nå trår han altså til igjen med romanen «Lektor Brock drar i krigen».

Vi følger en lektors siste reise. Den viser tuer for å få gode dialoger. Forfatteren gjør med tittelen «Skole for fred» i denne seg å være en klassisk pilegrimsreise og et underfundig grep ved å la hovedper- tragiske settingen. Det er uhørt, raser en form for soningsreise til kjente steder sonen oppsøke kjente historiske min- hovedpersonen. der den meningsløse første verdenskrig nesmerker i Oslo og i de områdene i foregikk. Frankrike og Belgia, der den grusomste Få i dette land kjenner det norske språk krigen i vår tid utspant seg. Her er mye bedre enn forfatteren. Som i sin tidligere Brock har vært en lektor av den gamle faktakunnskap for den interesserte. Man litterære produksjon behandler Johnsen skolen og jobbet på ærverdige Oslo Kate- tar seg i å smile selv i de mest bisarre språket elegant, ofte basert på utrolig dralskole, der han ikke minst har under- situasjoner forfatteren skaper. kunnskap. vist i fransk. Som ung var han elsket av sine elever, men gløden avtok etter hvert, Boken er en slags dagbok skrevet av Denne leseren sitter igjen med en gal- og Brock utvikler seg til å bli en beinhard hovedpersonen. Vi får tanker og filoso- genhumoristisk følelse midt i tragedien. selvironiker. Dem han møter på sin vei feringer, ikke uten humor, fra den gamle, Forfatteren behersker både selvironi og blir også utsatt for ironisk skyts av beste livstrøtte åttiåringen. Dette avløses av et ironi på en måte som gjør inntrykk. Man merke. Her er forfatteren i sitt ess. par andre personer. En tidligere elev blir kunne fristes til å kalle han en (selv)iro- en slags nemesis på Brocks bisarre reise, niens profet. Som pensjonist og enkemann liker Brock både positivt og negativt. Til Brocks irri- best å skrive nekrologer og oppsøker sta- tasjon skal denne eleven lage en lærebok

42 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Aktuell bok ANMELDT AV Geir Martinussen, tidligere universitetslektor ved Oslo Met – Storbyuniversitetet

Dybdelæring via seks kompetanser

I denne boka presenteres begrepet i skolehverdagen, i langt større omfang Mange lærere er oppmerksomme på hvor dybdelæring litt annerledes enn det de enn tilfellet svært ofte er i dag. viktig det er å lage problemstillinger og fleste sannsynligvis vil relatere det til. oppgaver som treffer elevene. Denne Boka bygger på en tro på at alle elever boka gir en rekke konkrete eksempler Mitt utgangspunkt da jeg begynte å lese kan lære, hvis skolen i større grad er på hvordan dette kan utnyttes. Blant boka, var at det «bare» ville være en pre- opptatt av å utvikle talentene hos den mye annet presenteres et interessant sentasjon av eksempler på hvordan man enkelte, unike elev. Forfatterne framhe- eksempel fra Finland, der barna «tar tak kan få elever til å lære med dybdeforstå- ver at tradisjonell skole for mange elever i» klimaendringene. Og fra Australia der else, i stedet for kun å inneha ferdigheter, ikke er tilstrekkelig relevant, og de mener elever bygger opp et minibibliotek for for eksempel etter pugging. Og heldigvis at dersom de seks kompetansene vekt- barn i Malaysia. fokuserer boka på den formen for dybde- legges langt bedre, vil det oppnås mer læring, også! positive resultater. Vi presenteres også for kjennetegn ved Dybdelæring klasserom som benytter dybdelæring. Men her er utgangspunktet og hovedmå- I boka tilbys et sett av idéer og eksem- Boka består av tre hoveddeler, med Av Michel Fulham, let for det forfatterne legger i begrepet pler fra alle nivåer i skolesystemet. Det totalt ni kapitler. I kapittel 6 behandles Joanne Quinn og Joanne dybdelæring, spesielt konsentrert om lanseres en rekke bidrag til hvordan utvikling av dybdelæring inngående, og McEachen disse seks globale kompetansene: krea- læring kan ta nye former og gjøre under- de fire elementene, Læringsmiljø, Bruk av Oversatt av Franz Terje tivitet, kommunikasjon, kritisk tenkning, visningen bedre. digitale ressurser, Lærende partnerskap, Gregersen medborgerskap, samarbeid og karakter. Pedagogiske praksiser beskrives med en Cappelen Damm Det framheves at dybdelæring, etter for- Forfatternes kunnskapsgrunnlag og teo- rekke eksempler. Dette videreutvikles Akademisk 2018 fatternes definisjon, gir en positiv utvik- riutvikling er fra NPDL (New Pedagogies så i kapittel 7. I kapittel 9 diskuteres 236 sider ling for elevene, noe tradisjonell skole for Deep Learning). Empirien i boka er målemetoder for virkning av dybdelæ- ikke på langt nær gir de samme mulig- hentet fra mer enn 1300 ulike skoler, i ring. Avslutningsvis, i kapittel 10, viser hetene for. Og forfatterne understreker syv forskjellige land. Blant disse er Fin- forfatterne til måter å lykkes med dybde- at skolens lærere og ledere må imøte- land, som foreløpig eneste nordiske land. læring på – og det listes også opp måter komme alle elevers behov og interesser I boka vises det til både eksempler og å mislykkes på. I appendikset til slutt får forskning som underbygger verdien av vi en presentasjon av de syv landene som dybdelæring. deltar i prosjektet.

Blant flere forskere som påviser forde- Prosjektet er i et tidlig stadium, slik at lene ved dybdelæring er Lee Jenkins (i det foreligger lite omfattende konkret «Permission to forget», 2013). I tradi- forskning. Forfatterne mener, ut fra sjonell skole er 95 prosent av elevene i samarbeid med og tilbakemeldinger fra tidlige klassetrinn engasjert, mens kun en rekke av de over 1300 samarbeidende 39 prosent er det når de kommer til 11. skolene, at det åpenbart er helt klare klassetrinn. I en undersøkelse fra 2016 indikasjoner på en generell forbedring (“2016 Gallup Student Poll: A snapshot av elevenes kompetanse, og aller størst of results and findings”) fremkommer virker framgangen i kreativitet og kritisk det også at elever på 11. klassetrinn er tenking å være. vesentlig mindre motivert for læring enn 5. klasseelever. Viktige er også fun- OECD anser prosjektet som så viktig at nene til Paul Tough (i “Helping Children de har inngått et samarbeid med NPDL succeed: What works and why”, 2016), for å utvikle elevers globale kompetanse. som viser at dybdelæring er spesielt nyt- Prosjektet har en nettside, www.npdl.glo- tig for elever som «har mindre ressurser i bal der utviklingen av dette spennende bagasjen» enn andre. Spesielt framheves prosjektet kan følges. Forskning indikerer at dybdelæring gir en tre ting som motiverer: tilhørighet, trygg- generell forbedring av elevers kompetanse, spesielt innen kreativitet og kritisk tenkning, het og autonomi. ifølge forfatterne av boka «Dybdelæring».

FOTO WIKIMEDIA COMMONS / GARDENSCHOOL1961

43 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Innspill

Den norske kirke 2018 – statskirke eller hva?

gen fortsatt skal bekjenne seg til den evangelisk- arbeidsgiverlinjer, fordi alle andre kirkelige med- Jørund Østland lutherske religion. arbeiderne enn prestene er ansatt i kirken lokalt. Midttun Denne grunnlovsreformen ble presentert som seniorrådgiver i Avdeling et skille mellom stat og kirke. Som det fremgår av Lovreform for kirkeordning grunnlovsteksten, er dette en sannhet med visse Forvaltningsreformen har beredt grunnen for Kirkerådet/ modifikasjoner. Teksten slår fast at en bestemt den siste fasen som er en lovreform. Det pågår Den norske kirke kirke skal være Norges «folkekirke», at den skal for tiden et arbeid med en ny samlet lov for alle FOTO SIV THOMPSON, KIRKERÅDET understøttes økonomisk av staten og at dens (ytre) tros- og livssynssamfunn i Norge, og et forslag er ordning skal fastsettes ved lov. Foreløpig er dette sendt på høring. Loven skal ha som hovedformål å fortsatt kirkeloven fra 1996, som er vedtatt av regulere understøttelsen til trossamfunnene. For- Stortinget og inneholder detaljerte bestemmelser slaget har dessuten et eget kapittel om Den norske Den norske kirke er på vei inn i om kirkens ordning. Den norske kirke ble likevel kirke, som gir noen grunnleggende regler om kir- vesentlig mer selvstendig, ved at Kirkemøtet nå kens ytre ordning. Etter planen skal loven vedtas en ny tidsalder, hvor siste fase er ble kirkens øverste besluttende organ. Medarbei- våren 2019, noe som betyr at det nok vil bli en del en lovreform. dere i alle stillinger, også biskopene, ble nå tilsatt offentlig debatt om den i tiden fremover. Spen- av kirkelige organer. ningen rundt hvordan den endelige loven vil se ut knytter seg først og fremst til økonomi. For Den Natt til 10. april 2008 var politikere fra alle poli- Demokratireformen norske kirke handler det om hvorvidt det offent- tiske partier samlet for å legge siste hånd på en Kirkeforliket inneholdt også et punkt om en lige tilskuddet skal gis både fra stat og kommune, avtale om fremtiden for Den norske kirke. Etter «demokratireform» i Den norske kirke. Et tidli- slik det er i dag, eller om hele tilskuddet skal gis mye tautrekking og intense forhandlinger, var gere argument for fortsatt statskirke hadde vært via staten. Svaret på det spørsmålet får stor betyd- man blitt enige om en tekst som kunne samle et at den sikret en viss «demokratisk kontroll» med ning for kirkens fremtidige organisering og, vil bredt tverrpolitisk flertall. Neste dag kunne stats- kirken. For de partiene som var mest skeptisk til mange si, kontakten med lokalsamfunnet. For de råd Trond Giske presentere det som senere er blitt en fristilt kirke, var det derfor en forutsetning øvrige tros- og livssynssamfunnene knyttes spen- hetende «kirkeforliket», og som var en plan for å for reformen at kirkens egne organer ble tydelig ningen til hvordan deres økonomiske støtte blir forandre kirkens status fra det som i Grunnloven demokratisk forankret. Det vil si at det skulle være utregnet. Grunnloven sier at de skal understøttes het «statens offentlige religion» til en grunnlovs- en viss oppslutning om de kirkelige valgene. For på lik linje, men hva betyr det mer konkret? Dette forankret fri folkekirke. å oppnå dette ble kirken gitt betydelige midler til vil det nok bli mye diskusjon om i tiden fremover. gjennomføring av valg til menighetsråd og bispe- Den nye trossamfunnsloven vil også avløse Grunnlovsreformen dømmeråd. Det ble også bestemt at kirkelige valg dagens kirkelov. Det betyr at kirken må vedta sin Avtalen var i første rekke en plan for å endre para- skulle foregå på samme tid og i tilstøtende lokaler egen kirkeordning. Det skal også etter planen skje grafene i Grunnloven som omtalte statskirken. til kommunevalget. Ved valget i 2015 fikk bestre- på Kirkemøtet 2019. I første omgang uten noen Men den inneholdt også punkter om kirkelig til- belsene for å øke valgoppslutningen også drahjelp vesentlige forandringer, men i tiden fremover vil setting av biskoper, demokrati i Den norske kirke fra litt uventet hold. Kirkemøtet i 2014 vedtok med det foregå en fortsatt samtale om hvordan Den og hvem som skulle ha ansvar for kirkegårder og knapt flertall å ikke åpne for vigsel av likekjøn- norske kirke skal organiseres i fremtiden for å gravplasser. Punktet som ga flest konsekvenser, nede. Dette skapte en sterk mobilisering mot kir- tjene sine medlemmer best. var endringen av Grunnloven. Dette skapte en ny kevalget året etter. For første gang ble det levert Oppsummert kan vi si at Den norske kirke relasjon mellom stat og kirke, og ble vedtatt i mai inn to alternative lister. Andelen medlemmer som langsomt er på vei inn i en ny tidsalder. På den 2012. Den tidligere teksten om statsreligionen i stemte ved valget steg betydelig, til 16,7 prosent, ene siden kan det sies at de forfatningsmessige paragraf 2 ble erstattet med en tekst som sier at som er en drøy fjerdepart av den prosentvise opp- endringene er de største etter reformasjonen. Den «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanis- slutningen om kommunevalget. norske kirke er blitt en selvstyrt organisasjon i alle tiske arv». Paragraf 16, som tidligere handlet om ledd. På den andre siden kan de siste årenes end- Kongens ansvar for kirkens lære og liturgier, fikk Forvaltningsreformen ringer sies å være siste ledd i en utvikling som i ny tekst. Her står det blant annet: «Den norske Neste fase i Den norske kirkes skille fra staten var alle fall går tilbake til opprettelsen av et sentralt kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Nor- forvaltningsreformen. Den består i at fra 1. januar kirkemøte i 1984. For fremdeles er kirken knyt- ges folkekirke og understøttes som sådan av sta- 2017 er Den norske kirke et eget rettssubjekt. tet til staten ved at den er offentlig finansiert og ten. Nærmere bestemmelser om kirkens ordning Dermed er kirken satt i stand til å ha et selvsten- ordnet ved lov. Tiden vil vise om det senere vil fastsettes ved lov. Alle tros- og livssynssamfunn dig ansvar for økonomi og for egne ansatte. De skje en videre utvikling i forholdet mellom Den skal understøttes på lik linje.» Kongen er ikke len- som tidligere var ansatt i staten, det vil først og norske kirke og staten. ger kirkens overhode, men etter et diskret hint fra fremst si prestene, har nå fått Den norske kirke kong Harald ble det slått fast i paragraf 4 at kon- som arbeidsgiver. Fortsatt har kirken likevel to

44 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Å oppdage forskerspirer i videregående skole

Kan barn og unge lære å forske, er det mulig å tenne gnisten i et Gro Reppen spirende forskertalent, og er det mulig å opprette lokale relevante cand.polit., lektor ved Heggen videregående prosjekter som kan hevde seg i den nasjonale konkurransen? skole

FOTO PRIVAT

Rikke Gürgens I Norge har vi en nasjonal forskningssatsing mylder av interessante problemstillinger, alt fra Gjærum overfor unge forskerspirer innenfor humaniora doping i idrettsmiljøene i Harstad, undersøkelse professor ved Arktisk og samfunnsfag kalt «Holbergprisen i skolen». av når baksnakking oppstår i et livsløp, til en stu- senter for velferds- og Satsingen finansieres av Kunnskapsdepartementet die av barns drømmer i Norge og i Afrika, og en funksjonshemmingfors- over statsbudsjettet og har hovedsete ved Univer- intervjustudie av besteforeldres skoleerfaringer kning, UiT. sitet i Bergen. Hver høst konkurrerer videregående sett i lys av dagens skolevirkelighet. Elevene utfor-

FOTO KJETIL NILSEN skoler fra hele landet om å få lov å delta i satsin- dret seg selv, møtte på problemer, kjente på etiske gen. Høsten 2017 søkte Heggen videregående skole avveininger og opplevde kulturelle problemer og og ble en av de få utvalgte skolene. språklige barrierer. De lærte, de var frustrerte, de diskuterte og de fikk kjenne forskningsverdenen Forskningssatsingen bygger på kompetanse- på tennene. mål i læreplanene på studiespesialiserende linje. I Heggens Holberg-prosjekt er fagene norsk og Å koordinere prosjektet innimellom den klas- samfunnsfag involvert, særlig utforskertemaet i siske skolehverdagen var ikke bare lett for samfunnsfag peker seg ut. Det unike med «Hol- ungdommen. Skolefagenes ensrettede vurde- bergprisen i skolen» er at hver klasse får tildelt ringskriterier, elevens ønske om å sanke gode sin egen forskningsveileder – en lokalt forankret karakterer til fremtidige studier og prosjektets forsker som veileder elevene i sine forskningspro- flerfaglige karakter og langsgående organisering sjekter. Dette åpner opp for en unik samhandling byr på utfordringer. Dermed må denne samar- mellom elevene i klasserommet og universiteter beidsmodellen utvikles videre slik at inkorpore- lokalisert nært skolen. I vårt tilfelle Universite- ringen av prosjektet enda sterkere knyttes inn i tet i Tromsø, Norges arktiske universitet, campus den ordinære skolehverdagen og forankres i hele Harstad. kollegiet av ledelsen.

Så til spørsmålet om det er mulig å produsere Videregående skole og universitetet har alt å forskning i løpet av noen uker når du går i første vinne på å videreutvikle denne modellen, for klasse på videregående og kun er 16–17 år. Unge den bidrar til rekruttering av nye forskertalen- mennesker er nysgjerrige, og all forskning bygger ter, utvikling av unge hoder og utvidet forståelse på en nysgjerrig kløe, en irritasjon over samfunnet for pedagogikk som leder til god forskning. For eller en iver etter å finne ut av et problem. Så ja, elever fra Heggen kan UiT være et naturlig valg, unge elever har alle forutsetninger for å lære å for- og Holbergprosjektet gir dem en smakebit på ver- ske. Samarbeidet mellom Heggen og UiT bygget på den som møter dem. En verden av muligheter til nettopp dette faktum, og faglærer utviklet i sam- å skape sin egen fremtid. Fra Heggen videregå- arbeid med forsker en plan for å lære forsknings- ende skole ble det sendt inn ett prosjekt til den metodikk, utvikle problemstilling, gjennomføre nasjonale konkurransen, men en hel klasse var prosjekt og skriving av rapport. Milepæler ble satt, likevel engasjert i å utprøve forskningsmetoder i «All forskning bygger og punktvise besøk fra UiT til Heggen ble lagt inn sin egen by. på en nysgjerrig kløe, i en fremdriftsplan. en irritasjon over samfunnet Så startet elevene på sin reise. Alle gjennomførte et prosjekt i gruppe og la frem foreløpige funn, eller en iver etter å finne mens rapportskriving og deltagelse i konkurran- ut av et problem.» sen var frivillig for elevene. Elevene produserte et

45 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Innspill

Fra en 86-årig lesepedagog: Er det elevene eller skolen som har dysleksi?

Fra jeg begynte på lærerskolen i 1953, har jeg fulgt utviklingen i Berit Børresen leseopplæringen med stor interesse, og etter hvert med forferdelse. tidligere lærer, pedagogisk veileder, har forelest om og holdt kurs i leseopplæring

FOTO NILS HEYERDAHL

Våren 1953 var jeg vikar i 2. klasse på hjelpesko- trykkbokstavene var lært, kom «Per med slegga». len i Stavanger, og jeg var mektig imponert over Han banket og tok bort deler av de store boksta- elevenes leseferdighet. Da jeg nevnte dette på vene slik at de ble til små. Det tok ikke mange lærerværelset, fikk jeg til svar at de brukte høsten dagene før elevene også kunne lese de små bok- i 2. klasse til å lære dem å lese. Leseboka var Mat- stavene, men de skrev dem ikke. Utpå vårparten hilde Munchs «Heime og ute», den samme som lærte de sammenhengende skrift. Dermed ble det jeg selv hadde brukt som barn, og metoden var ingen sammenblanding av b og d. hennes versjon av lydmetoden, en viktig del av reformpedagogikken i 1930-årene. I 1970-årene skjedde det imidlertid store for- andringer i leseopplæringen. Via Sverige kom en Etter endt lærerskole ble jeg klassestyrer for en trend fra USA som forlagene hengte seg på. Man 2. klasse med 32 elever. Skolen var ny og lå i et gikk over til å starte med de små trykkbokstavene, nybyggerstrøk, så elevene kom fra mange forskjel- og alt barna skulle lese, måtte være meningsfylt. lige skoler, Selvfølgelig kunne alle lese, og mange Dermed ble det slutt på de fonetiske øvingene leste flytende. Det var «Heime og ute» som fortsatt som før hadde vært så viktige. Bokstavbrikkene ble brukt. For noen tiår siden viste jeg denne til en forsvant også. yngre lærer. Hun utbrøt: «Kunne andreklassinger I 1970-årene var jeg pedagogisk veileder for lese denne vanskelige boka?» 1.–3. klasse i Oslo. Senere i skoleåret fikk vi et klassesett av Tor- En logoped kom til meg og spurte: «Hva er det bjørn Egners lesebok som nylig var utkommet. som skjer med leseopplæringen?» Hun hadde Den skulle brukes av flere klasser, så elevene fikk registrert at resultatene på Gjessings lese- og ikke ta den med seg hjem. Det var heller ikke nød- rettskrivningsprøver, som ble tatt i alle første- og vendig, for boka var så lett at elevene kunne lese andreklasser i Oslo, var blitt katastrofalt mye dår- flytende rett fra bladet. ligere. Antallet elever som manglet «tilstrekkelig leseferdighet til overgangen til 2. klasse», (prø- Med Mathilde Munchs lesemetode begynte man veklasse 1 og 2), hadde ligget rundt 290 i alle år. med de store bokstavene. De er alle like store, og Plutselig økte det til over 500 og året etter til 852. bortsett fra J går alle i leseretningen. Det var van- Senere ble ikke prøvene rettet sentralt. lig å lære tre bokstaver i uken (det var seks dagers Så kom L.T.G. (Lesning på talespråkets grunn), skoleuke den gangen). Samtidig øvet man på fone- en lesemetode fra 1890-årenes USA som Ulrika tiske tabeller, (ma – me – mi ..., skra – skre – skri Leimar hadde bearbeidet for skandinaviske for- ...) det vil si man sang dem på en bestemt tone. hold. Mange lærere ble så begeistret for metoden Når de 24 bokstavene var lært, kunne elevene lese, at den nesten ble som en religion, og ved mange oftest i november. Over tavla hang plansjer med skoler ble den tvangsinnført. bilde til hver bokstav, og her var de små trykk- bokstavene også med. Selv om vi ikke ga dem Leseproblemene eksploderte. Verst var det for oppmerksomhet, gled de inn. Når alle de store de fremmedspråklige elevene. Jeg ble pensjonert i 1994, så jeg vet lite om hvordan leseundervis- ningen foregår i dag. Men jeg leser i avisene og snakker med foreldre og besteforeldre og er rys- «Det er ikke elevene det tet over det jeg hører, blant annet at elevene nå er noe i veien med, det er lærer 87 bokstaver samtidig. Svært mange forteller at deres barn og barnebarn har problemer med leseundervisningen!» lesingen. Store forandringer i samfunnet blir ofte

46 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 antatt som årsaken. Dessuten er jo elevene ett år 1) En grundig innføring i lesepedagogikk i lærer- «Elevenes engasjement yngre enn før. utdanningen. Den må gis av erfarne øvingslærere som også har satt seg inn i emnet teoretisk. var drivkraften» Sjeflogoped Lilly Skaug (død 2002), en varm til- henger av å starte med de store bokstavene, hadde 2) Bruk de store trykkbokstavene, og la elevene arbeidet i flere tiår med barn med leseproblemer. skrive dem helt til de er klare til å gå over til løk- Hun hevdet at antallet dyslektikere hadde vært keskrift. stabilt i alle disse årene, men så eksploderte det. Hun snakket om «ekte» og «falsk» dysleksi. 3) Ta tilbake bokstavbrikkene. Med dem kan barna tid å «høre» alle i leseleksen. Da jeg hadde min Dessuten foretok hun en undersøkelse som viste lage ord og setninger lenge før de er i stand til å siste førsteklasse, fantes det ingen ABC med store at det ikke er vanskeligere å lære å lese for seks- skrive dem. Læreren dikterer, eller elevene lager bokstaver, så jeg laget opplegget selv. Det gjorde åringer enn for sjuåringer. egne ord. Eller en kombinasjon der læreren lager også flere av mine kolleger. Alle gjorde det før Kari begynnelsen på en setning, f.eks. «Mor ser», og Wessels ABC-bøker kom. Nå finnes det i hvert fall For flere tiår siden skrev Torbjørn Danielsen i elevene velger fortsettelse. én, «Min første lesebok» av Marie Lisbet Amund- Norsk Skoleblad: «Vi som underviste i 1950- og sen og Nini Zeimer. Den kom i 2002, på eget forlag 60-årene hadde sjelden problemer med å lære 4) Bokstavene gjennomgås i hel klasse (to–tre bok- som dessverre ikke har hatt råd til å drive reklame. barn å lese». Samme erfaring har mange av mine staver i uken). Så snart elevene har lært to vokaler Derfor er boka lite kjent og mest blitt brukt til jevnaldrende tidligere kolleger. En av dem fortalte og to konsonanter, for eksempel l, s, e og i, kan vi støtte- og spesialundervisning. Jeg har samlet på at hun hadde smilt litt inni seg av all dysleksien begynne med de fonetiske tabellene. Jeg vil foreslå ABC-er fra mange land, men dette er pedagogisk hun lærte om da hun tok hovedfag på spesiallæ- at vi synger dem, for eksempel til melodien Gub- sett den beste jeg noen gang har sett. rerhøgskolen. Slike barn med dysleksi hadde hun ben Noa: konsonant foran vokal (LE – LI – SE – SI), aldri møtt. Da hun ble pensjonist, hadde hun hatt deretter vokal foran konsonant: (EL – IL – ES – IS). Jeg er selvfølgelig klar over at å anbefale drill av 14 førsteklasser, uten dysleksi. Læreren skriver dem på tavla og peker med peke- meningsløse stavelser og felles leselekse, er som å stokken, gjerne flere ganger på hver stavelse slik at «banne i kjerka» i dagens skole. Selv har jeg siden I undersøkelsen som lå til grunn for min hoved- sangen forskjellig fra gang til gang. Dermed er alle midten av 1960-årene i økende grad drevet indivi- fagsoppgave (1967), fikk elever i fire førsteklas- nødt til å følge med. Senere tar vi to konsonanter duell undervisning i mine åtte førsteklasser, men ser arbeide med lesespill i tillegg til den vanlige foran vokal og vokal foran to konsonanter og til uten tester og planer. Det var elevenes engasje- undervisningen. Ingen elever viste leseproblemer. slutt tre konsonanter foran vokal (SKRA – SKRE ment som var drivkraften. Og dette ville jeg nok – SKRI). Etter hvert som tabellene blir lengre, kan fortsatt med om jeg hadde vært lærer i dag. Men de Det er stor forskjell på elevene som begynner man bruke andre melodier. Elevene kan foreslå, fonetiske tabellene som jeg droppet i 1970-årene, på skolen, fulle av entusiasme og lærelyst, og de og de kan etter tur komme frem og bruke peke- ville jeg ha tatt tilbake i form av stavelsessangene samme elevene når de møter logopeden og spe- stokken. Innimellom snakker vi om hvilke ord jeg her har foreslått. Jeg ville brukt 10–15 minut- sialpedagogen etter at de har lidd nederlag. Det er stavelsene kan bli til (skra kan bli skrape, skri kan ter hver dag til sangen. Når elevene har lært alle dette nederlaget de må få slippe å oppleve. bli skrive). De stavelsene som ikke gir mening på bokstavene, blir det mange sanger, og de velger norsk, tar vi ikke med. På denne måten lærer elev- selv melodiene. Til denne undervisningen trengs «Flere skal få tidlig hjelp – færre vil trenge spesial- ene tidlig å se hele stavelser. De leser ikke lenger ingen forskning eller dyre hjelpemidler, bare en undervisning», leste jeg 5. juli i Stavanger Aften- s-k-r-i-v-e-b-ø-k-e-n-e, men skri-ve-bø-ke-ne. pekestokk, tavle og kritt, eller gjerne en arktavle, blad. Jeg fikk lyst til å skrike: – Nei! Nå er det på Dermed har de fått med seg fordelene med ordbil- og entusiastiske lærere som synes det er gøy. høy tid at man slutter å gi elevene «skylden» for demetoden uten ulempene. Med stadig nye melo- Hvorfor er det egentlig så galt å banne litt i kjerka leseproblemene! Det er ikke elevene det er noe dier tror jeg de vil bli ivrige og synes det er moro. hvis det kan gi mange barn større lesemestring og i veien med, det er leseundervisningen! Jeg vil leseglede? Er det ikke verd å forsøke? foreslå følgende: 5) Felles lekse i leseboka hver dag som elevene skal øve på hjemme til de kan lese den flytende, vanligvis tre-fem ganger. Da vil det ikke ta lang

47 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Innspill

Folkehøgskule – ein treningsleir i danning

Overskrifta skulle kanskje ikkje har vask av rom, gang og fellesareal. Ungdomane har framføringar, konsertar, presentasjonar og Tore Haltli utstillingar. Dei har om lag 1000 timar i matsalen, tilseie at ungdom strøymer rektor Fana folkehøgskule utan tv, pc, nettbrett og wifi. Det er ei formidabel til folkehøgskulane som aldri sosialisering og trening i det å bu på internat, det Claus Røynesdal før. Men vi er ei «førstegongste- å måtte vise omsyn, toleranse, respekt og tolmod. rektor Voss folkehøgskule Dette er ei sliping som gjer ungdomane kvessa i neste» i livskunnskap, og vi er livsdugleik og sosial samhandling. blitt viktigare enn nokon gong. Bjørn Berentsen Til ungdomen! rektor Åsane folkehøgskole Noko av det beste vi kan gje til barn og ungdom, I skuleåret 2017-2018 gjekk 7500 elevar på fol- er å førebu dei på det vaksenlivet som kjem; det å Trond Instebø kehøgskule i Noreg. I inneverande år er talet auka bli trygge, sjølvstendige og kritisk tenkjande unge rektor Hardanger folkehøgskule til 7700. Stadig fleire ungdommar søkjer til dette vaksne. Folkehøgskulane bidreg til å danne noko skuleslaget. Ungdom i aldersgruppa 18–22 år er hjå ungdomen som ikkje var der frå før, det å løfte Mona Økland på ei reise til det kontinentet som heiter «vaksen- eit ungt menneske til eit høgre nivå av kunnskap, rektor Sunnhordland folkehøgskule verda». Her skal dei vere resten av livet. Til liks dugleik og innsikt. Arbeidslivet treng langt meir med alle store ekspedisjonar, er det smart å førebu enn skuleflinke menneske. Det å vere flink hand- Magne Grøneng Flokenes seg. Pensjonsalderen i Noreg er 72 år. Ungdomane lar om å gjere tinga riktig. Det å vere klok handlar rektor Bømlo folkehøgskule har om lag 50 år framfor seg i rolla som student, om å gjere dei riktige tinga. Arbeidslivet treng per-

lærling, arbeidstakar og sjølvstendig vaksen. Difor sonar som har evne og vilje til å kunne fullføre ei Jan Inge Wiig Anderssen er eit år på folkehøgskule ei av dei beste investe- arbeidsoppgåve. Det trenar vi på hjå oss. Arbeids- rektor Nordhordland folkehøgskule ringane ungdom kan gjere. livet treng personar som kan samarbeide, finne

relasjonar og løyse oppgåver i lag. Det er kjernen Margaret Sutherland Antrobus Viktigare enn før i folkehøgskulepedagogikken. Arbeidslivet treng Mange av dei jobbane våre besteforeldre hadde, personar som har god moral og etisk forståing. Det rektor Manger folkehøgskule er borte. Dagens ungdom vil oppleve at tusenvis er grunnlaget for skuleslaget vårt. Vi har ikkje prø- av jobbar som foreldra hadde, er borte når dei ver, pugg, eksamen eller pensum. Vi jobbar med er klare til innsats i arbeidslivet. Det er grunn indre motivasjon for læring, kreativ kompetanse til å tru at robotar og automatisering vil erstatte og evna til skapande verksemd. På ein folkehøg- Til regjeringa … hundretusenvis av arbeidsplassar i Noreg i løpet skule får ungdomen samhandlingskompetanse: Hordaland er det fremste «folkehøgskulefylket» i av ein rimeleg kort tidshorisont. Færre vil truleg evna til å leve saman og gjere kvarandre gode. Dei landet. Her finn vi åtte, altså 10 prosent av folke- få arbeid. Eit liv utan arbeid er ei dyster framtid. får global kompetanse som har som mål å auke høgskulane i Noreg. Her er vi kristne og frilynte I Spania, Hellas og Italia er allereie arbeidsløysa forståinga av at vi er ein del av ein større heilskap, folkehøgskular, med elevar frå alle kommunar i blant ungdom 40-50 prosent. Det er trist å ikkje og bidra til auka nasjonal- og internasjonal kul- Hordaland og ungdom frå heile landet. Vi sam- ha noko å fylle livet med. På folkehøgskulane får turforståing og kulturkunnskap. Ungdomane får arbeider for å gje ungdom på terskelen til vak- ungdomen dyrke ei interesse, bli flink til noko– auka emosjonell kompetanse, auka sjølvinnsikt senlivet ei best mogleg ballast til å møte framtida oppleve meistring og indre motivasjon utan å bli og evna til empati og forståing. Klokskap kan ikkje som kloke unge menneske med appetitt på livet. målte, vegne og prøvd. Her kan dei finne glede og lærast teoretisk. Det er først når kunnskap blir Det å drive folkehøgskule er ei form for «ekstrem- meistring med ein hobby, og meining med livet. praktisert under kunnig rettleiing at ungdomen sport». Vi må levere høg kvalitet, for vi er avhen- Det er rett og slett livsfarleg å ikkje ha ei meining oppnår klokskap. Kva type samfunn treng ikkje gig av etterspurnaden til ungdomen. Vi er ikkje med livet, interesser, hobbyar og vennar. kloke ungdomar? minst avhengig av stabile rammeføresetnader frå regjeringa. Vår oppmoding til regjeringa er å «Treningsleir» få sleppe dei årlege kuttforslaga i statsbudsjettet. Elevane søkjer til oss for å gå på ei linje, til dømes Kan vi få ein haust utan unødig energilekkasje? dans, teater, film og foto, musikk, data, friluftsliv, Kan vi få lov til å halde fram med å drive eit heilt ekstremsport og ei rekkje andre linjer. Men elevane «Arbeidslivet treng personar naudsynt skuletilbod for 10 prosent av årskullet har «berre» om lag 15 timar linjefag i veka. Elevane i Noreg? Alle partia går til val på å betre skule og bur på internat på skulane, slik at det er 153 timar som kan samarbeide, finne styrkje utdanning. Vi ber regjeringa om å halde igjen i veka. Då er det valfag, der elevane kan prøve relasjonar og løyse oppgåver denne lovnaden, å styrkje i staden for å under- ei heilt ny interesse, eller gå i djupna på fagområ- grave dette særeige og heilt naudsynte skuleslaget. det sitt. Vi har fellesfag, ekskursjonar, studieturar, i lag. Det er kjernen i folke- Det er ikkje berre med kunnskap at landet byg- prosjekt og samarbeid på tvers av fag og linjer. Vi høgskulepedagogikken.» gjast. Det er òg med klokskap – og danning!

48 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Jule- Innsending Navn Løsningen sendes Adresse Utdanning, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, innen 10. januar 2019 (send hele kryssordkrkry siden). Merk konvolutten «Vinterkryssord». To vinnere får boksjekk.

TOG- FISKEN GRUPPE Utdanningskryssord 4-2018 frist 09.11.18 SMILE FORNEM ANTI- AVTREDE INDUSTRI- LOPE SELSKAP STÅR FESTEN SPISTE DESIGNER TRESLAG BYTTE BAK MGP TRYGLE Bilde kan hentes fra https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/septem- ber/thorkildsen-led-nederlag-om-spesialpedagogikk-i- SKIP utdanningskomiteen/ eller SANN- SIGER https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/oktober/osl FUGLEN o-byradet-foreslar-kutt-i-utdanningsetatens-administra- BRENSEL PER STK. sjon/ REGNE FØR- BODØ- SJARM JULSTID AVIS eller et annet som passer til setningen under: POP DANS HUSDYR NEODYM BLOD- SITAT B. TYPE Forsker mener den store andelen høyt utdannede forel- RUSSELL MELODI PC VEKKE dre forklarer hvorfor elevene i Osloskolen skårer høyt. SVAR- FØR 12 VULKAN BANNING ORD ER DREPE NORGE HUND DOK- KULTUR- BELEGG EN OG BE- SLÅ TIL ANNEN TRINER HOLDER ELEMENT EN LID RIDDER 50 DRYSSE EKTE LARSEN

ORDNE FRANSK HEGREM BY 2018 UBUDEN PAR GJEST TV-SEL- ÅTE THALL- EPOKE IUM SKAP HÅR TROR HAVN DRIKKE

VENDE HØY SPIST FORKAST SKUM VI -ELSES- RETT SYKDOM

KOM- EN NAVNE- KOKE MUNE TITTE MYNTS DAG 8. FINHET FEBRUAR PLUSS LYD BADE- LEVER KRÅKE- FREDS- STERK TIDS- OPP- PRISVIN- INTER- UTLØP ROMS- STRØM SMILTE SKRIK ROM INNRET- RØRER NER 2017 ESSE NING HVILTE 13.12. SKOTSK ITALI- ELV ENSK BY HAST

ELV OG MINKE DØRK FARM SLØYFE BY KLOKKE INSTRU- BØYNING PIRKETE MENT MILDVÆR SKAPER RETNING 6. TONE AVKROK 1000

HAR MORENE TIDSROM VIE BJØRK EIE 1871 STAT MOSJON FRA B FOR H TARM- ALDRI PARTI VASSE HERRE- LUBBEN GASS UTROP STERKT ÅSSIDE GUD JUPITER- MÅNE HENGE- VULKAN KNOTT KLISTER TRIVS- EN KLEDE KONKUR- HAUGEN ELS- SLETTE RANSE PRONO- CAPRINO MEN TILTAK SKAL PARTI INGEN- KOM- KASTET TING MUNE TV- SEIG CIRKA KANAL ILDSTED ELV LÆRER- TIDSROM DEN- MOT- TRAU TALL FLATE- SE MÅL GANG FØR YS SPASERE PART DETTE TALL MESS- 5. TONE ING- KVEL- BLÅSERE KONGE STOFF EVALU- ERING

49 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Debatt

Språk Meiningar på nettet

Mållaget kritisk til Redaksjonen i Utdanning tek imot fleire mei- ningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei vurderingsordninga fleste vert publiserte i nettutgåva Utdan- ningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre i ny norsklæreplan meiningsytringar:

Lokaldemokrati, omdømme og ytringsfrihet Den første skissa til ny læreplan i vurdering som har teke plassen til Krav om omdømmebygging må ikke gå på bekost- norsk vart presentert 18. oktober, karakterane. ning av ytringsfriheten. Utdanningsforbundet og ein kan ane konturane av korleis Eit problem den nye skissa heller oppfordrer ledere til å verdsette den kritiske norskfaget blir etter 2020. Noregs ikkje løyser, er at opplæringssituasjo- ytring! skriver Merethe Paulsen Blomstervik, leder Mållag kritiserer at skissa har nen er svært ulik for nynorskelevar i Utdanningsforbundet Brønnøy. [16.11.] framlegg om å slå saman halvårs- og bokmålselevar. Bokmålselevane karakteren i sidemål og hovudmål i ser språket sitt rundt seg heile tida, Sannheten om tilstanden i barnehagene 8. og 9. klasse og på vidaregåande mens mindretalet som skriv nynorsk, må bli kjent trinn 1 og 2. I sluttrapporten for eit treng i mykje større grad å få «bade» i Kravene til hva barnehagene skal ta ansvar for, er forsøk med slik karaktersetjing står sitt eige språk. blitt så omfattende at de er helt umulige å innfri det at dette ikkje løyser problema i Denne ubalansen må læreplanen med dagens bemanningsnorm. Jeg har vært bar- norskfaget. Sidan hausten 2013 har ta høgd for. nehagelærer og styrer i 22 år og opplevd enorme svært mange skular testa ut denne Men det nye læreplanframleg- endringer i den tiden. Sannheten om tilstanden ordninga, og sluttrapporten om pro- get har også positive sider, meiner i barnehagene må bli kjent. Først da kan vi håpe sjektet kom før sommaren i år. Den Noregs Mållag. At elevane skal på en endring, skriver barnehagestyrer Sabine konkluderer med at ei slik samanslå- få god fagleg kompetanse i dei to Scheidt. [13.11.] ing ikkje har nokon effekt på læringa norske språka, er heldigvis høgare til elevane. prioritert enn det har verka tidlegare Usikker på om de nye læreplanene vil gi mindre Det mest urovekkjande funnet i i læreplanprosessen. stofftrengsel og mer metodefrihet rapporten er korleis dei intervjua Skriving av kreativ tekst er ute. I Jeg lurer på om ikke de nye læreplanene blir minst ungdomsskulane meiner forsøket staden kjem grammatikk og sjanger- like krevende å sette ut i livet som den gamle. Vi har legitimerer å starte seinare med kunnskap tydelegare inn. Norrøne i så fall ikke fått en fagfornying, men en fagforver- sidemål. Dette trass i alle faglege tekstar og den lange litteratur- ring. En fagforverring som gjennom det en så flott tilrådingar om tidleg start med side- tradisjonen er også tydeleg med, og kaller «samskaping» har en konstruert forankring i mål. Skuleleiarar seier at forsøket gjennom heile planen blir det pre- profesjonen selv, skriver Roar Ulvestad. [16.10.] har gjort det mogeleg å utsette side- sisert at norskfaget omfattar både målsundervisninga til 9. trinn. bokmål og nynorsk. Enkeltvedtak vil forsterke ideen om at det er Rapporten er skriven av Nordisk eleven som er problemet institutt for studier av innovasjon, Magne Aasbrenn I stedet for å krangle om vi skal ha enkeltvedtak forskning og utdanning (NIFU). Dei leiar i Noregs Mållag eller ikke, bør vi bli mer nysgjerrig på hva som oppsummerer at dette forsøket kan bli mer nyttig for eleven og skolen. Å gi den ikkje løyser problema i norskfaget. enkelte elev et enkeltvedtak vil forsterke ideen Dei meiner at ein kan kutte vurde- om at eleven er problemet, skriver Svenn Erik ringsmengda utan å endre på karak- Knutsen. [26.09.] terane i faget. Dei peikar på at det er lokale praksisar og krav frå skulelei- Kjære foreldre – vi må snakke om Askeladden! ing som er grunnen til rapportering Hvem kjenner til Askeladden og hans verdier? I og stor rettebyrde i norskfaget. Det min klasse var et stort antall etnisk norske elever er heilt klart ut frå NIFU sin rapport blanke, mens et par elever med kort botid i Norge at lærarane er veldig nøgde med visste mye. Vi trenger ungdom som takler andres forsøket. Likevel tilrår NIFU at ein medgang, og som tør å be om hjelp av andre i mot- heller skal sjå nærare på dei vurde- gang. Vi trenger prinser og prinsesser som ikke lar ringspraksisane som er i norskfaget seg målbinde av nettroll, men som våger å skrive for å finne ein betre måte å gjere det og mene noe som aktive deltagere i demokratiet, på, særleg med omsyn til at elevane skriver Merete Henden Kronholm. [08.09.] ikkje ser ut til å forstå språket for

50 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Har du mykje på hjartet?

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinn- legget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redak- sjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelsplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]

Til «En skole for kjekke jenter» i Utdanning 12/2018, side 46-47 Ungdomsskolen er ikke for teorisvake gutter

Takk til Ole Jostein Rangnes for hans innlegg Det het at alle elever skulle få utvikle sine evner «En skole for kjekke jenter» i Utdanning nr. 12. og anlegg. Men hva med de elevene som var glad Rangnes skriver blant annet: «Når mest- i praktiske fag? Da disse reformene ble innført, ring i ungdomsskolen stort sett er knyttet håpet jeg for elevenes skyld at jeg tok feil, men jeg til skriftlighet av til dels vanskelig teoretisk fikk dessverre rett. stoff, faller mange gutter fra før de kommer til Senere flikking på skoleplanene har ikke vært ungdoms­skolen.» til særlig hjelp for verken de teorisvake eller de Selv er jeg pensjonert lektor med erfaring fra som liker praktiske fag. både ungdomsskole og videregående skole samt Det som kreves er en ny kurs. Men da må det mange års erfaring som rådgiver i ungdomsskolen. tenkes nytt. Når kart og terreng ikke stemmer Reformene som kom i henholdsvis 1994 og overens, må man se på kartet på nytt. Til slutt vil 1997, så vi ville skape store problemer for mange jeg sitere Johan Borgen: «Hvorfor må vi alltid kjøre elever. Mange protesterte, men til liten nytte. Det med det ene hjulet i grøfta?» er et tankekors at de som står bak slike planer Reformene i 1994 og 1997 så vi ville skape store pro- utelukkende er personer som aldri har hatt proble- Gunnar Svedahl blemer for de mange elevene som strever med teorifag. Protester ble ikke hørt. FOTO ERIK M. SUNDT mer i teorifag. Hvordan kan disse forstå elevene som strever med teorifagene?

Spesialpedagogikk er det eneste norske tidsskriftet innenfor sitt fagfelt og inne- holder fagartikler, forsknings- artikler, kronikker, debattstoff og bokmeldinger. Bladet kommer ut med 6 nummer i året.

Gi et abonnement i gave Medlemmer i Utdanningsforbundet 150,- kroner i året DA Send din bestilling til LPE GO IA G S I [email protected] E K K Ordinært abonnement P Nå har vi eller ring oss på telefon 24 14 23 30. S 500,- kroner i året 67.000 Oppgi gavemottakers navn og adresse, lesere! samt ditt navn og adresse. Prisene gjelder i 2019. (Kantar TNS 2017)

51 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Debatt

Lærerutdanning En fornøyelig runddans

Følgende er fra et spørsmål KrFs utdannings- politiske talsmann Hans Fredrik Grøvan stilte i Stortinget 14.11. Saken er berørt i et oppslag om skjerpede utdanningskrav på Utdanningsnytt.no samme dag: «Men ser vi nærmere på framskrivningen, kan vi også lese at samtidig som det er for få lærere, blir det et overskudd av førskolelærere. … vil statsråden vurdere muligheten for å kunne utnytte overskuddet av førskolelærere, og gjen- nom tilleggsutdanning sette dem i stand til å bli kvalifisert for å undervise på 1.–4. trinn, slik at det også kan være med på å bidra til å løse noe av lærermangelen?» Statsråd Iselin Nybø (Venstre) svarte slik: «Det mener jeg er et veldig konstruktivt forslag å se på. For, som representanten sier, vi har en ekstra utfordring når det gjelder lærere for de yngste elevene, og da er dette ett forslag vi kan vurdere.» Det begge aktører nok glemte i en hektisk spørretime, var hvorfor vi har for få lærere for de minste, og hvorfor vi har for mange førskole- Iselin Nybø (Venstre), minister for forskning og høyere utdanning, i Stortingets muntlige spørretime 14. november. lærere: Det er fordi de jentene som ikke har 4 i SKJERMDUMP STORTINGET.NO matematikk, og 3,5 i snitt fra videregående, som de må ha for å kunne bli lærere, ofte søker førsko- lelærerutdanning. Søkertallene gjennom flere år lærere, de med 3 skal bli sykepleiere, de med 2 Resultatet av vurderingen er gitt. Nybø fikk nok viser denne sammenhengen. skal bli førskolelærere. Lærere og sykepleiere skal skjenn da hun kom hjem til sin statsrådskollega, Kravet om 4 i matematikk ble blant annet ha status, førskolelærere er det ikke så farlig med. kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore San- begrunnet med at det ville gi lærerne høyere sta- Som bakgrunn er det også viktig å huske på at ner. Han kan ikke oppgi flere av Høyres fanesaker, tus. Det er nemlig vanskelig å begrunne hvorfor regjeringen vil «avskilte» lærere som har godkjent for noe så trivielt som å få nok lærere. Og det er man må ha 4 i relativt teoretisk matematikk for lærerutdanning, og lang praksis, men som ikke han som har ansvar for skolen. å undervise i helt elementær regning. Det tilsva- tilfredsstiller nye kompetansekrav, som er gitt rende statusargumentet ble benyttet da man tilbakevirkende kraft. Karl Øyvind Jordell nylig innførte krav om 3 i matematikk for å bli Men nå vil altså statsråden vurdere å slippe til professor ved Institutt for pedagogikk, sykepleier, men her er kravet godt begrunnet: Hvis som lærere, personale som verken har relevant Universitetet i Oslo sykepleiere ikke kan desimalregning, kan de ta grunnutdanning, eller har praksis fra skolen, og livet av oss med feilmedisinering. heller ikke tilfredsstiller de status-befordrende Grovt sett: Jenter med 4 i matematikk skal bli opptakskravene.

Delta i debatten: Utdanningsnytt.no

52 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 BESTILL ABONNEMENT PÅ UTDANNING Språk -
Få bladet til arbeidsplassen eller rett hjem i postkassen

Vi ventar enda meir Ønsker du faglig påfyll eller å holde deg oppdatert på hva som er nytt innen utdanningsfeltet? nynorskvennleg politikk Da bør du abonnere på Utdanning. frå ny regjering Bladet Utdanning utgis 14 ganger i året og er Utdanningsforbundets medlemsblad. Innholdet er faglig og politisk stoff med tilknytning Med Kristeleg Folkeparti i regjering I partiprogrammet seier KrF at til pedagogikk og skole. ser Noregs Mållag fram til ein enda partiet vil verne og styrke norsk meir nynorskvennleg politikk. språk generelt og nynorsk skrift- Prisen på abonnement er 700,- kroner i året. Utdanningsdirektoratet har kultur spesielt. Det må tyde ei greidd ut språkdelt ungdomsskule ytterlegare styrking av lovnaden i Du kan abonnere på Utdanning ved å sende en etter oppdrag frå eit samrøystes Jeløy-erklæringa om å sikre gode epost til [email protected] Storting i 2016. bruks- og opplæringsvilkår for dei Me går ut frå at eit KrF i regjering de to likestilte målformene i norsk. sikrar nynorskelevane rett til opp- Denne styrkinga må innebere For medlemmer i Utdanningsforbundet læring på nynorsk ut heile grunn- at det blir innført tidleg start med Bladet Utdanning er kostnadsfritt for medlemmer skulen. I eit nynorskvenleg budsjett nynorsk, og at læringa blir sikra med og studentmedlemmer. Som medlem kan du bestille kan dette bli innført alt frå hausten at det framleis blir gitt halvårska- og endre ditt abonnement ved å logge deg inn på 2019. Da kan 8.-klassingane neste rakterar både i hovud- og sidemål Min side på udf.no år få halde fram i eigen nynorsk- gjennom heile ungdomsskulen og klasse og ikkje bli spreidde ut i vidaregåande. Dette er viktig for å bokmålsklassar. halde oppe både kompetansen og ggj gp I tillegg må nynorskelevane få det statusen til nynorsken. Gylne øyeblikk | 39 Mestringens glede Kronikk | 54 Lærernes betydning i kampen mot mobbing tilbodet dei har krav på i digitale læremiddel. Sentrale styresmakter Magne Aasbrenn må ta ansvaret for dette feltet, ikkje leiar i Noregs Mållag overlate ansvaret til kvar einskild kommune. 12 26. OKTOBER 2018

utdanningsnytt.no

Hva gjør Oslo-skolen annerledes? Prestererelevene

Med Kristeleg Folkeparti i regjering ser Noregs Mållag fram til ein enda meir nynorsk- vennleg politikk. ILL.FOTO TORE MAGNE GUNDERSEN

53 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Debatt

Kommentar til «Friminuttfaget» av Asbjørn Flemmen på Utdanningsnytt.no Fysisk aktivitet som undervisningsmetode

Friminuttet må få en forpliktende status i skole- Med litt inspirasjon, dagen med forpliktende rammer, skriver tidligere metodar og utstyr kan alle lærarar organisere lærerutdanner i kroppsøving Asbjørn Flemmen på aktivitet både med og Utdanningsnytt.no 15. november. utan fagleg innhald, utan Kvifor må det alltid handle om 60 minutt dagleg kroppsøvingskompetanse, aktivitet, berre fordi det er dei helsemessige skriv Tom Wergeland. anbefalingane? Må skulen stå for alle desse ILL.FOTO ERIK M. SUNDT 60 minutta? Kva om det i staden kom anbefalingar om og/eller føringar for at alle elevar har krav på dagleg fysisk aktivitet, utan å røra friminutta? Me som har lengst erfaring med fysisk aktivitet i sku- len, har verken rørt friminutta eller kroppsøvings- faget, men har tre økter med fysisk aktivitet og/ eller fysisk aktiv læring dei dagane elevane ikkje har kroppsøving eller symjing. Om ein reknar med kroppsøvingsfaget, aktivitet i friminutta, økter med fysisk aktivitet og aktiv transport til og frå skulen, er ein ikkje langt unna desse «berømte» 60 minutta. Med litt inspirasjon, metodar og gjennom skuledagen, eit spanande uteområde og andre effektar. Ta gjerne kontakt med Trudvang utstyr kan alle lærarar organisere aktivitet både innkjøp av litt utstyr. For å koma i gang er det nød- skule i Sogndal, Sogn og Fjordane, om du ynskjer med og utan fagleg innhald, utan kroppsøvings- vendig å ta fem minutt frå faga (ikkje friminutta!) tips til å koma i gang. Inspirasjon til ein meir fysisk kompetanse. Fleire hundre skular over heile landet og timeplansfeste tre gonger 30 min i løpet av aktiv skulekvardag kan du få på askbasen.no eller har gode erfaringar med denne modellen, og den veka, men på lang sikt burde fysisk aktiv læring fjesbok-gruppa «Fysisk aktiv læring (FAL)» kostar heller ingenting. Ein treng berre ein utvi- bli ein undervisningsmetode som læraren nyttar klingsorientert leiar som legg til rette for aktivitet i mange fag for variasjonen sin del og med mange Tom Wergeland

Språk Ny læreplan, betre nynorskopplæring

Denne hausten sit ei nemnd i Utdanningsdirektora- Dette kan me ordna ved å betra læreplanen: annleis å vere nynorskelev enn bokmålselev, vert tet og skriv ein ny læreplan i norsk. Dei har sjansen Bokmålselevane lyt byrja å eksperimentera med ikkje lærarane minna på at dei må ta omsyn til til å retta opp i feila som finst i den gamle lærepla- sidemålsskriving tidleg på barneskulen og skriva nynorskelevane. Da får nynorskelevane dårlegare nen og halda på dei gode verkemidla. fast på sidemålet før dei byrjar på ungdomssku- opplæring. Tre viktige grep er framleis karakter i sidemål, len. Då får dei eksponering og mengdetrening i å Det er heilt ko-ko. Nynorsk er eit mindre brukt framleis like kompetansemål i nynorsk og bokmål og skriva på nynorsk før karakterpresset slår inn, og språk enn bokmål, og difor må me handsama å gjera dei vage formuleringane om tidleg start med dei byrjar sidemålslæringa medan evna til å læra nynorskelevane annleis. Dei treng å lesa og skriva sidemål tydelegare. Læreplanen må òg seia noko om språk er best. Gode kompetansemål er eit langt mest mogleg nynorsk på skulen, og minst mog- at han dekkjer to elevgrupper med ulike fyrstespråk steg i rett retning. leg bokmål. Det får dei meir enn nok av utanfor og difor ulike utgangspunkt. Det vil gjera det lettare Sidemålskompetansen til nynorskelevane er skuleveggane. å vera nynorskelev om det står i læreplanen at dei er ikkje for dårleg, han er heller for god. Karakterre- Kravet frå Norsk Målungdom er difor klart: Fiks i ein anna situasjon enn bokmålselevane. sultata frå nynorskområda syner at nynorsk undervisinga i nynorsk for både nynorskelevane Knapt ein skuledebattsesong går utan at det er elevane meistrar bokmål minst like godt som og bokmålselevane, og gje oss ein læreplan i norsk bråk om sidemålsundervisinga for bokmålselevar. nynorsk. Sett på spissen: Mange nynorskskular som held mål. Det er ikkje so rart. For medan nynorskelevane lærer ikkje nynorskelevane nynorsk godt nok. meistrar både nynorsk og bokmål, er det høgst Læreplanen i norsk er ein viktig grunn til dette. Fredrik Hope varierande kor gode bokmålselevar vert i nynorsk. Når det ikkje står noko i læreplanen om at det er leiar i Norsk Målungdom

54 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Rett på sak

Kommentar til artikkel om hørsel i Utdanning 13/2018 Statsbudsjettet Lærere og bevisstheten Endelig penger rundt muntlig til veiledning kommunikasjon

Frank Aleksander Bræin I Utdanning nr. 13/2018, side 24–27. skriver jour- leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet nalist Kari Oliv Vedvik om en elev som måtte skifte skole på grunn av lite mikrofonbruk: «Marthe FOTO JONAS OHLGREN ØSTVIK Solheim Helseth (19) hadde tøffe tak i flere år på skolen. Det hadde vært mye enklere hvis lærerne og medelevene hadde brukt mikrofonene, så hun Etter mange års hardt arbeid Grunnen til at det ikke har skjedd, er at det hørte dem ordentlig». får vi vårt viktigste gjennom- koster penger. Mye penger. Skoleledere må nemlig ha vikarer for veiledningstimene. Det har ofte forundret meg hvor liten innsikt en slag på lenge i statsbudsjettet. Alternativet, at veiledning skal toppe full del lærere og foredragsholdere har i hvordan undervisningsmengde, har ingenting for deres egen stemme bærer ut til forsamlingen. 21. november ble en gledens dag for Peda- seg. Veiledning skal ikke være gratisarbeid. Som kursdeltaker hører vi ikke sjelden forelesere gogstudentene. I skissen til statsbudsjett Derfor er det så viktig at penger over stats- si: «Jeg trenger vel ikke denne mikrofonen? Dere lagt fram av regjeringspartiene og Kristelig budsjettet nå skal finansiere frikjøpet. hører da meg?» Deretter snakker de kanskje høyt Folkeparti, var det satt av 60 millioner kro- nok i et par setninger. Deretter faller naturlig nok ner til veiledning av nyutdannede lærere i Bevilgningen garanterer imidlertid ikke at kraften i stemmen. skolen. Pengene skal brukes til frikjøp av de alle nyutdannede automatisk får veiledning. nyutdannede og av en erfaren lærer fra litt Vi må fortsatt kjempe for at pengene fra Som kursholder sa jeg ofte, idet vi tok imot og undervisningstid i uken, slik at de får vei- statsbudsjettet brukes til det de er tiltenkt. besvarte spørsmål fra tilhørerne: «Snakk høyt, ledningstid sammen. Det håper vi å gjøre gjennom å få flertall i jeg har grått hår!». Likevel var det flere som ikke Stortinget for at nyutdannedes rett til veiled- klarte å heve stemmen slik at den bar noen få Mange lærere kjenner seg nok igjen i at ning forskriftsfestes. rader forover. overgangen fra studier til klasserommet var brå. Det er ikke mulig å lære alt om lærer- Å sikre veiledning til alle nyutdannede kan Er noen lærere så beskjedne i klassene også? gjerningen i studietiden. Undersøkelser viser også skje på den enkelte skole. Derfor håper Lærere må naturligvis benytte tekniske hjelpe- at seks av ti nyutdannede lærere rapporterer vi at de tillitsvalgte i møte med sine rekto- midlene og annen tilrettelegging som kan hjelpe om et «praksissjokk» når de går fra studier rer ber om veiledning til nyutdannede, at de alle barn og voksne i en læringssituasjon. til arbeidsliv. erfarne kollegene på arbeidsplassen minner Kanskje trenger vi alle å bli minnet om betydnin- rektoren om «praksissjokket», samt at de gen av klar tale både i og utenfor klasserommet. Samtidig viser samme undersøkelser at nyutdannede selv etterspør veiledning i sin nyutdannede som mottar veiledning synes første jobb. Det kan være en viktig faktor i Kari Letrud denne veiledningen bidrar til en god over- arbeidet for at vi til slutt kan si at vi legger til gang til yrkeslivet. Derfor er vi i Pedagog- rette for best mulig overgang fra utdanning studentene så opptatt av at alle ferske lærere til yrke for alle lærere. må få et slikt tilbud. Vi understreker at veiledning av nyutdan- Mange kommuner har allerede gode veiled- nede lærere er like avgjørende i barnehagen ningsordninger, men de er i mindretall. Sju som i skolen. I årets statsbudsjett klarte vi å av ti nyutdannede får aldri eller nesten aldri få penger til lærere i skolen, men vi lover at veiledning. vi ikke gir oss med det. Vårt mål er at abso- lutt alle nyutdannede lærere, uavhengig av Dette på tross av at det siden 2009 har lig- arbeidssted, skal få veiledning. Det har også get til grunn flere intensjonsavtaler om at et enstemmig storting vedtatt, og det vil vi

ILL.FOTO TORE MAGNE GUNDERSEN veiledning til alle er noe Kunnskapsdepar- jobbe for at politikerne skal følge opp. tementet og KS skal jobbe for.

55 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Kronikk

For en ny humaniora

Den nye humaniora må gjenspeiles i de nasjonale læreplanene. Heidi Stakset Lektor med tilleggsutdanning utdanningspolitikk har blitt anvendt med et «instru- Strinda videregående ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected] mentelt sikte», slik at «kompetansene kan måles og skole Kjernefagene i humaniora bidro til dannelsen av de kontrolleres» (…) Oppmerksomheten er dreid fra FOTO SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE moderne nasjonalstater på 1800-tallet og etablerte en prosess til resultat» (2012, s. 107) dannelsestradisjon i Norge. Litteratur, historie, musikk Når faget gjøres til redskapsfag for å gjøre faget og malerkunst skulle gi form til en ny nasjon. «mer relevant for framtiden», brytes historien og Humaniora har fortsatt en svært viktig oppgave i tradisjonen ned i små, detaljerte læringsmål. Eldre rollen med å tolke og forstå virkeligheten. Den store språkhistorie, norrønt og litteraturhistorie margi- oppgaven utføres i det nasjonale utdanningssyste- naliseres, og idet man ser bort fra den kulturelle og met og har betydning for framtida. Det er press på litteraturhistoriske kontinuitet og dynamikk, mister menneskeheten i vår tid med global flyktningkrise fagene sin sammenheng. Tverrfaglighet ble et man- og økte forskjeller i landet, og samfunnet er preget av tra i humaniorameldingen, hvilket innebar at norsk- nyliberalistisk tenkning der alt skal måles. Ungdom faget skulle være til nytte for næringslivet, og vi får opplever økt press på prestasjon og vellykkethet. Her prosjekter kalt «litteratur og klima». Når faget gjøres har humaniora oppgaven med å gi nye perspektiver til redskapsfag, ser man bort fra fagets egenart. Om til ungdommen, ivareta samfunnets helse, bekjempe norskfaget skal gjøres «relevant for framtida», må det angrep mot menneskerettighetene og være et redskap mer til av litteraturhistorie, skjønnlitteratur og fortolk- for sosial utvikling. Humanistiske fag overfører ver- ningskunnskap. Humanistiske fag er åndsverk som dier og tanker fra vår felles åndstradisjon. har med mennesker å gjøre, og det handler om vår Den nye humaniora må gjenspeiles i de nasjonale felles bevissthetshistorie. læreplanene. Det er viktig at innholdet og formålet Mens skjønnlitteratur erstattes av «tekst», er er i tråd med vår humanistiske fagtradisjon og tar begrepet «læring» erstattet av «utforsking». I his- utgangspunkt i vår store samling av verker. Skjønn- toriefaget skal elevene «undre, reflektere og vurdere litteraturens ideer og visjoner gjør at elevene kan hvordan kunnskap i historie blir til». De skal kunne utvikle sitt syn på virkeligheten, forme sin identitet «uttrykke sin nysgjerrighet» og «forme fortellinger» og sine handlingsmuligheter. I den engelske nasjonale om historien. Historien er overveiende sentral for læreplan leser vi at elevene skal utvikle kjærligheten oss, og hvordan skal elevene få innblikk i dens kom- til litteratur gjennom utbredt lesing og sette pris på pleksitet og få forklart de store sammenhengene? En landets rike og varierte litterære arv. Elevene skal lese kulturell dannelse krever at vi studerer mentalitetene et bredt spekter av utfordrende, klassisk litteratur av i fortiden og i dag, så vel som her og ute, og elevene høy kvalitet fordi det er den kvalitative skjønnlittera- må lære å åpne seg for fortidens spørsmål så vel som turen som gir opplevelse og dybdelæring. andre kulturer. Norskfaget skal ifølge planen «bli Skjønnlitteratur, historie og språk er fenomener et fag der elevene ‘i større grad kan finne ut av ting i verden med en ontologisk forankring, og denne selv’», og her ser man bort fra den faglige fortolkning erkjennelsen er en forutsetning for å forstå hva huma- som gir adgang til forståelse og viten. nistisk kunnskap betyr for samfunnsutviklingen. Det nye fagprogrammet har ingen slik ontologisk basis. I Tittelen «Tekst i kontekst» forslag til kjerneelementer i norsk ser vi en nedbry- At «tekst i kontekst» brukes som hovedretnings- ting av litteraturbegrepet og av skjønnlitteraturen som linje i kjerneelementet om litteratur, utelukker en er grunnleggende viktig i faget. Utvalget tar utgangs- del tilnærmingsmåter. En sosiologisk-historisk «Det rike humanistiske punkt i målstyringsideologi og referansepunktet er lesning reduserer verkene og forfatterne til den norskfaget reduseres til kompetansemål som elevene forventes å kunne. Det historiske situasjonen, og dermed mister vi noe rike humanistiske norskfaget reduseres til å «vise vesentlig på det symbolske planet, og ikke minst å ‘vise kompetanser’, kompetanser», og forslaget utelukker beskrivelse av rent skjønnlitterært. Det symbolske nivå i verket og forslaget utelukker innhold, essens og formål. Å bygge læreplan rundt som gjøres tilgjengelig ved en hermeneutisk, lit- kompetansemål vender seg fra den tankeverden og terær og psykologisk tolkning, vil ikke bli fanget beskrivelse av innhold, tradisjon norskfaget og litteraturen står i. Skoleforsker opp av «tekst i kontekst». Den type tittel begren- essens og formål.» Gunn Imsen skriver at kompetansebegrepet i norsk ser både verkene og lesingen av dem. >

56 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 57 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Kronikk

«Hva skjer med skjønnlitteraturen når en legger andre disipliner som historie, sosiologi, teknologi, klima og jus over den?»

Leser vi Knut Hamsuns «Pan» ut fra «tekst i kon- sin omverden. Da Aristoteles skrev «Om diktekun- tekst», vil noen tolke en romanskikkelse skapt av sten», vektla han nettopp det mulige som et sær- samfunnskreftene. Andre vil kanskje se etter nazis- preg ved skjønnlitteraturen: «Det er ikke dikterens tiske trekk i hans menneskesyn, som er en snever oppgave å fremstille det som er hendt, men det som måte å lese på. For å fjerne seg fra «den brune Ham- kunne hende, og som etter sannsynlighetens og nød- sun» er fokuset i dag dreid over på den «grønne» vendighetens lov er mulig». Hamsun, som om naturen representerer noe nytt I kjernepunktet «Språket som system og mulig- hos denne forfatteren. Vi kunne fokusere på de store het» vektlegges språkets grammatiske og estetiske menneskearketyper hos Hamsun, siden mennesket sider, men også her mangler kjernepunktet språket reagerer likt med hensyn til dødsangst, begjær og i som ontologisk fenomen, dets eksistensielle, kreative vårt forhold til elementene og naturen. Dette viser at karakter. Det fokuseres på retoriske appellformer og vi er de samme menneskene gjennom tidene. retorisk situasjon, samt et mål om troper og figurer. Den mest fruktbare metoden er nærlesningen Tropen hører vel strengt tatt inn under retorikken og tolkning av sinnbildene som gir adgang til «blo- som brukes i analyse av alle ekspressive tekster. Den dets hvisken og benpipenes bønn». En sosiologisk billedlige bruken av språket fungerer som erstat- lesning kan være aktuell i analysen av 1800-talls- ning slik som metafor, eufemisme eller metonym, litteratur som beskriver de sosiale kårene for kvin- og kunne i likhet med synekdoke, simile, antitese og ner og for klasser, som hos Amalie Skram og Camilla oksymoron, vektlegges. Collett, men er mindre aktuell når en leser dikt av Stein Mehren. Elevene skal anvende fagbegrep for Norsk som dannelsesfag å kunne tolke og utforske litteraturen, og i tillegg er Norskfaget bør forankres i en bredere kultur- og kreativ skriving en viktig nøkkel til viten om det lit- tekstsammenheng, og ses i lys av norskfagets terære språket. doble mål: studieforberedelse og dannelse. Dan- sel. Hennes armer lyste opp både himmel og hav. Å lese litteratur i lys av samfunnsrammene er nelse kan kobles til det tyske Bildung-begre- Norrøn diktning gir mange eksempler på at kvinnelig utbredt ved universitetene, og også her ser vi en beve- pet som betegner «utviklingen av menneskets skjønnhet beskrives ved sammenligninger med både gelse bort fra det spesifikt skjønnlitterære. Institut- egenskaper etter et forbilde preget av kulturen.» «gull», «snø» og «sol» (Berg, Vinduet 1/2017). Ved å tene har programmer om «litteratur og samfunn». Humanistiske fag har en normativ dimensjon. Det studere skjønnlitteratur får eleven øye på skjønnhe- De avgrenser pensum til tekster som har å gjøre stiller krav til kvalitative, gode tekster. Å sidestille ten ved mennesket, og her er estetikken forbundet med samfunnssituasjonen og velger forfattere som en «retorisk analyse av reklame», en populistisk med det gode, med emosjonen, og poesien får slik en beskriver sin epoke. Man studerer eksempelvis den tekst som står i salgets tegn, med en tolkning av dannende effekt. Den poetiske erfaringen av språket franske forfatteren Michel Houellebecqs problema- Henrik Wergelands «Paa hospitalet, om nat- ser vi også hos Nelly Sachs, som overlevde Holocaust. tikk rundt den muslimske verden. Norges teknisk- ten» er ikke mulig. Reklame, blogger og tekster Hennes språk falt ned i en avgrunn av historien, i alfa- naturvitenskapelige universitet (NTNU) har litterære i kategorien «sammensatt tekst» ble ansett som betets ruiner. I disse ruinene forsøker hun å koble seg forskningsgrupper som forsker på materialistiske «relevant» i moderniseringen av faget, men for- til virkeligheten på nytt. betingelser for den norske litteraturen på 1800-tal- midler ikke humanistisk kunnskap av betydning En av mine norskklasser tolket «Paa hospitalet, om let, der både kapitalen og teknologien står i fokus. og dybde. Det er heller ikke mulig å oppfylle dan- natten» av Wergeland i fjor. Diktet viser det mulige Hva skjer med skjønnlitteraturen når en legger andre nelsesmålet med et slikt «utvidet tekstbegrep». og overskridende i vendingen fra den døde rosen til disipliner som historie, sosiologi, teknologi, klima og Her har myndigheten flørtet med forventningen til «evighetsblomstene i stjernehaven». Forståelsen kan jus over den? folket som ser reklame, musikkvideo og leser teg- ikke nås gjennom «tekst i kontekst», men gjennom I boka «Litteratur og ideologi; Riss av ein littera- neserier, og sett bort fra argumentasjonen, kunn- analyse av poesiens veksling mellom mening og bilde. turteoretisk problematikk» (1976) skrev Atle Kittang skapen og rådene til fagekspertisen, i en form for Ved å tolke den utvidede bildesekvensen i diktet, og om skjønnlitteraturens egenart: «Litteraturen stiller utdanningspopulisme. med en følsomhet for koblingen mellom «stjerne» det fiktives indirekte forhold til virkeligheten opp Skjønnlitteraturen utgjør essensen i læreplanene og «hage» tenkte en elev på glitrende blomster. Den mot mytens og ideologiens direkte sannnhetpreten- i hele Europa, og er en språkerfart virkelighet av overskridende tematikken, metaforikken og kjærlig- sjoner». Han refererer til Wolfgang Kayser, som sier eksistensiell karakter. Nærlesing av skjønnlittera- hetsbegrepet hos Wergeland er arv fra romantikken. at poesiens og kunstens viktigste funksjon er «å stå i tur gir elevene innsyn i livets følelsesnære rom, i de Bildung-begrepet og Wilhelm von Humboldts evig opposisjon til den fastlagde røyndomen». Dette menneskelige mellomrom og terskelsituasjonene, tenkning om universitetet rommer et ideal der «per- betyr ikke at litteraturen lever atskilt fra verden, men og de får øye på den særskilte skjønnheten i de lit- sonlighetsdannelsen, og ikke bare tilegnelse av kunn- understreker dens visjonære side. Skjønnlitteraturen terære bildene. Mai Elisabeth Berg har skrevet om skaper, blir universitetets fremste oppgave» (SNL). gir en særegen form for bevissthet som berører noe «Den nordiske litteraturens første kjærlighetsdikt», Dannelsen bygger på et dynamisk menneskesyn der allment i leseren og gir henne bevissthet om seg selv Edda-diktet «Skirnes ferd». Her oppdager Frøy Gerds elevens identitet er i bevegelse og forandres. Litte- slik at hun inngår i en mer grunnleggende relasjon til «lysende armer»: «En kvinne har vekket hans leng- raturen har en terapeutisk effekt ved at eleven kan

58 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

komme i kontakt med fortrengte sider i seg selv. Hun nen vektlagt: «Opplæringa skal bidra til å utvide Kilder: utvikler følsomhet for omgivelsene og får interesse kjennskapen til og forståinga av den nasjonale for miljøer utenfor hennes eget. Det påvirker hvordan kulturarven og vår felles internasjonale kulturtra- hun oppfatter andre og kommer overens med dem. disjon». Når utvalget velger å ta bort eldre språk- Læreplan i dansk: https://www.retsinformation. Den bevisste og emosjonelle læringen gjennom lesing og litteraturhistorie av «stofftrengsel» og for å få dk/Forms/R0710.aspx?id=152507#Bil15 gir eleven et mer reflektert og ansvarlig forhold til mer dybde, er det en selvmotsigelse fordi det er seg selv og sin omverden. Her er det verdt å huske at vår eldre historie som gir dybde, resonansbunn og Læreplan i engelsk i England: https://www.gov.uk/ Freud leste skjønnlitteratur, både Ibsen og Dostojev- perspektiver til vår tids språk, litteratur og kultur. government/publications/national-curriculum-in- skij, for å få kunnskap om psykologi. Læreplanen i dansk legger eksempelvis presise england-english-programmes-of-study/ føringer for hva slags litterære perspektiver og Det overordnede formålet verker elevene skal gjennom i litteraturhistorien, Læreplan i fransk i Frankrike: https://www. «Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære både av nasjonale verker og verdenslitteratur, og superprof.fr/blog/le-programme-de-leducation- mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft», her vektlegges «bevissthetshistoriske perspek- nationale-en-cours-de-francais/#le-programme- hevder kunnskapsminister Jan Tore Sanner tiveringer». De skjønnlitterære forfatterne og de-francais-au-lycee 26. juni i en pressemelding om fagfornyelsen. periodene som utgjør bærebjelken i Danmark, er Utdanningsdirektoratet introduserer begreper som nøye beskrevet i læreplanen; fjernt fra den norske Imsen, Gunn (2012): Hargreaves og Shirleys bok medborgerskap, demokrati og likestilling; begreper kompetansemålbaserte linjen. «Den fjerde vei». Om gamle kart og nye veivalg. som hører inn under tverrfaglige temaer, fremfor Frankrike legger vekt på å forme eleven inn i en verdiene i overordnet del. En borger er fundert på et litterær kultur, og programmet støtter seg på lesing og https://www.udir.no/laring-og-triv- kulturelt og etnisk fellesskap, i tillegg til det politiske studiet av litterære hovedtekster i nasjonen, i likhet sel/lareplanverket/fagfornyelsen/ fellesskap. Dagens nasjoner kan ikke lenger basere med Danmark og England. I den franske lærepla- kjerneelementgruppene/ seg på etniske kriterier. I en moderne stat med flere nen understrekes det at «hvert tema, hver tekst må kulturer kan det oppstå konflikt når borgerskapet få elevene i 1. klasse til å nå refleksjon og se forbin- Mai Elisabeth Berg: Skirnes ferd som den nordiske baserer seg på homogene størrelser. Derfor trenger delsen mellom ideene og historien de fødes inn i». I litteraturens første kjærlighetsdikt. Vinduet vi en dypere forankring i læreplanen som bygger et fransk i første klasse skal eleven studere personen i 1/2017. verdifellesskap i skolen, og som gir bedre overlevel- litteraturen fra eldre tid til i dag, analysere teatertek- sesstrategi, slik verdien av nestekjærlighet og likeverd sten og dens representasjoner. Elevene skal under- i formålsparagrafen legger opp til. Begrepet «borger» søke den poetiske skriften og søken etter mening fra kunne eksempelvis erstattes av «nesten» i tråd med eldre tid til i dag, og behandle spørsmålet om men- de universelle verdiene i opplæringsloven. nesket i essayet. I slutten av videregående skal elev- At reformene i utdanningen er influert av politiske ene i fransk kjenne de store periodene og de viktigste kontekster, har påvirket norskfaget: «Demokrati, bevegelsene i litteraturhistorien og kulturhistorien. De fellesskap og mangfold som realitet og ressurs er et skal unngå språklige ortografifeil og kjenne sjangrene av de viktigste komponentene i verdigrunnlaget i til de ulike verkene og deres forskjellige karakteristik- norskfaget», leser vi. Her ser utvalget bort fra verdi- ker. De skal kunne lese, forstå og analysere verker. grunnlaget som favner mer universelle, menneske- Skolen har ansvar for å overføre tanker og verdier lige verdier: «slik som respekt for menneskeverdet fra vår felles åndstradisjon. Vi må se forbindelseslin- og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving». jene mellom europeisk litterær åndstradisjon og vår Henning Fjørtoft advarte allerede i 2016 mot at sam- egen nasjonale litteratur. Vi snakker om skjønnlitte- menhengen mellom kompetansemålene og skolens rære verker av høy kvalitet som alle bør få tilgang til. overordnede formål er for fragmentert. Demokratisering og utbredelse av vår skjønnlitterære De universelle verdiene i generell del må synliggjø- kulturarv er kun mulig gjennom utdanningssyste- res. Medmenneskelighet er en forutsetning for felles- met. I Frankrike vil politikerne, til og med fra partiet skap og framveksten av det autonome og ansvarsfulle Rassemblement national, kjenne sine klassikere og mennesket. Likeverd danner premisset for både like- samtale om dem ved middager. Samarbeidsnemnda stilling og toleranse. En som har evne til nestekjærlig- for norrøn filologi i universitets- og høgskolesektoren het, fremmer ansvar også for de svake, for dem som reagerte sterkt på forslaget om å nedprioritere vår lit- ikke har statsborgerskap. terære og språklige fortid: «Konsekvensen av dette er store for skolen legger grunnlaget for hvordan kunn- Litteraturhistorien skapene om den litterære og språklige fortiden blir Ethvert litterært verk hører inn i en historisk sam- hos hele befolkningen». menheng, og i overordnet del er kulturtradisjo-

59 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 STILLING LEDIG Stilling Annonser

LIER VIDEREGÅENDE SKOLE VI HAR LEDIG 100 % STILLING SOM LÆRER ELEKTROFAG MED UNDERVISNINGSKOMPETANSE INNENFOR PROGRAMFAGENE PÅ ELEKTRO. Ønskede kvalifikasjoner • Relevant utdanning innen elektrofag f.eks. ingeniør/sivilingeniør eventuelt fagbrev og teknisk fagskole • Yrkespraksis innen fagfeltet • Undervisningserfaring, fortrinnsvis fra videregående skole • God faglig-, pedagogisk og digital kompetanse Vi ser etter deg som • Har gode samarbeidsevner og høyt engasjement, evner til å skape gode relasjoner med elever og kolleger • Gir elever læringsfremmende tilbake- og fremovermeldinger • Kan jobbe selvstendig, er positiv og utviklingsorientert Les alt om stillingen på www.lier.vgs.no eller kontakt avd. leder Tone Lundbye, tlf 32 22 05 68 eller på mobil: 91 15 66 51

Søknadsfrist 19.desember 2018

www.bfk.no Skaper resultater gjennom samhandling

Til arbeidsgivere i barnehage og skole

Har du behov for nye medarbeidere? Fotolia Foto: På Lærerjobb.no kan du utlyse ledige stillinger!

Din stillingsannonse blir eksponert i følgende kanaler: • Stillingsutlysning på Lærerjobb.no • Stillingskarusellen på Utdanningsnytt.no • På Lærerjobb sine sider i sosiale medier • Lenke i nyhetsbrevet fra Utdanningsnytt.no • Stillingsvarsling på e-post til arbeidssøkere

Kontakt: [email protected] / 901 19 121

Lærerjobb.no Stillingsportalen for utdanningssektoren

O Se flere ledige stillinger på Lærerjobb.no

60 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Juss

Bente Schei Ystehede | Advokat i Utdanningsforbundet Lov FOTO INGER STENVOLL og rett

Ansettelse Sykefravær som del av kvalifikasjonsvurderingen

Det kan være saklig å legge vekt på punkt må stilles nokså strenge krav til når en arbeidsgiver kan «Kommunen forventet sykefravær ved ansettelse. legge avgjørende vekt på at søkeren har hatt høyt fravær, i de tilfellene der fraværet skyldes lovlig sykefravær. Det sentrale hadde spørsmålet er om søkeren for fremtiden vil kunne utføre de dokumentert 15. november i år uttalte Sivilombudsmannen seg vedrørende arbeidsoppgavene som ligger til stillingen. Denne vurderin- ansettelse av en pedagogisk leder i en kommunal barnehage. gen vil bero på blant annet omfanget av forventet fravær og behovet for Klageren har vært ansatt i stillingen på dispensasjon i mange hvordan fraværet vil påvirke arbeidsplassen og de oppgaver stabilitet og år. Grunnen til at klageren ikke ble innkalt på intervju og ansatt arbeidsgiver må få utført. på dispensasjon for barnehageåret 2018/2019, skyldtes alene tilstedeværelse hennes tidligere og forventede sykefravær. Styrer i barnehagen Kommunen opplyste ombudsmannen om at klageren hadde hatt for stillingen.» uttalte at klager hadde utvist høy faglig kompetanse, ledet et økende sykefravær opp til 60 prosent i perioden 2012 og avdelingen på en meget tilfredsstillende måte, og vært en posi- frem til 1. juni 2018. Klageren hadde informert styrer i barneha- tiv bidragsyter til det psykososiale arbeidsmiljøet og som en del gen om at hun mest sannsynlig ikke ville komme tilbake i arbeid av lederteamet i barnehagen. før på nyåret 2019 og da i gradert stilling. Videre har kommunen redegjort for at sykefraværet i barnehagen har vært omfat- Ved ansettelser i det offentlige er det den best kvalifiserte tende i de siste årene og at dette har ført til et negativt utslag søkeren til stillingen som skal ansettes. Ved vurderingen av i kvaliteten på tjenestetilbudet. Det har ikke har vært mulig å hvem som er best kvalifisert, skal det legges vekt på utdanning, gjennomføre planlagte pedagogiske opplegg, slik at kravene erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifika- verken i barnehageloven eller rammeplanen er blitt fulgt opp. sjonskravene som er fastsatt i utlysningsteksten. Det sentrale hensynet bak kvalifikasjonsprinsippet er å sikre at forvaltnin- Betydningen av å oppfylle de lovpålagte kravene om å sikre et gen rekrutterer personer med best mulig kompetanse til de godt pedagogisk tilbud tilsier etter ombudsmannens syn at det oppgavene det offentlige skal utføre. Avgjørelsen må skje på en ved ansettelsen var saklig å legge vekt på behovet for stabilitet måte som sikrer likebehandling og som hindrer at det tas usak- og tilstedeværelse. Sett i lys av ansettelsens lengde på ett lige hensyn. år, og at det var forventet at klageren i store deler av denne perioden ville være fraværende, mente ombudsmannen at det I denne saken er det på det rene at kommunen mente at kla- ikke var grunnlag for rettslige innvendinger mot at kommunen la geren var den som var faglig best kvalifisert til stillingen, avgjørende vekt på klagerens forventede sykefravær ved vur- men unnlot å ansette henne på grunn av hennes tidligere høye dering av hennes personlige egnethet for stillingen. sykefravær og et forventet høyt sykefravær i det tidsrommet det var aktuelt å ansette henne i. Spørsmålet er om kommunen Ombudsmannen kom til at det var saklig av kommunen å legge hadde adgang til å legge avgjørende vekt på klagerens tidligere vekt på klagerens forventede sykefravær ved ansettelsen. og forventede sykefraværet etter å ha informert i utlysnings- Kommunen hadde dokumentert behovet for stabilitet og tilste- teksten om at stabilitet og tilstedeværelse ville bli vektlagt. deværelse for stillingen, og det fremkom gjennom utlysnings- teksten at dette ville bli vektlagt. Ombudsmannen har tidligere uttalt at det som et utgangs-

61 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 61 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Fra forbundet

Utdanningsforbundet Steffen Handal | leder

FOTO TOM-EGIL JENSEN

Praksis i lærerutdanningen – viktig for profesjonsfellesskapet

Hva skal til for å bli en god lærer – uten å bli så trygg at du stiv- lærerutdannere fra både studiested og praksis, kan møtes. «Alle parter ner i en form? Jeg vet ikke akkurat hva som bidrar til en slik Der må en ta opp det som er viktig for studentens utdanning: læreridentitet, men jeg tror at både trygghet og kritikk må Hva er målsetting for praksisperioden, hvordan avgrenses vil ha større være mål for lærerstudentenes praksis. Det kreves teoretisk og oppgaver og hvordan blir det progresjon i studentenes likeverdighet erfaringsbasert kunnskap for å utvikle den nysgjerrigheten og praksisperioder? ydmykheten som kjennetegner en god lærer. Lærerkompetanse Monica Merket, doktorgradsstipendiat ved Norges teknisk- mellom lærere utvikles i fellesskap, hvor deltagerne har felles mål og oppgaver, naturvitenskapelige universitet, presenterte et prøvepro- på studiestedet og hvor de deler kunnskap og utfordrer hverandre. Slik må vel sjekt som bygger en progresjon i studentenes praksis – fra også studentenes praksisperioder være. observasjon til trinnovertagelse. Modellen har som mål å og lærere på For en tid siden møtte jeg den internasjonale ekspertgrup- bygge studentenes trygghet, gjennom stadig å utvide deres praksisstedet.» pen som har gitt råd til norske myndigheter om hvordan vi kan ansvarsområder i praksisperiodene. Merket la vekt på at forbedre grunnskolelærerutdanningen. Deres aller tydeligste lærerrollen på mange måter er sårbar, samtidig som lærere i anbefaling er mer praksis. Men mer praksis kan ikke være det kraft av sin posisjon har stor makt over barn og unge. Det kre- eneste svaret. Praksis må også være god. ves både modenhet og ydmykhet for å bli en god lærer. Studenter, lærerutdannere på studiestedet og lærerutdan- Studentenes praksis må formidle det komplekse i lærer- nere i praksisfeltet er de tre viktige rollene i lærerutdan- gjerningen. Studentene må møte skolens praksis med et ningen. Hvilke arenaer, forum eller møteplasser forener alle utforskende og kritisk blikk. Praksis er ikke bare model- de tre? Vi arrangerte et seminar om praksis i Lærernes Hus læring, hvor studenten forventes å tilpasse seg noen gitte nylig, og der kom det fram at mange er frustrert over at det arbeidsmåter. Lærere som har studenter i praksis, må også tidvis lages vanntette skott mellom lærerutdannere ved stu- slippe til studentenes kritiske blikk på sitt eget arbeid. Det diestedet og i praksis. Praksislærere opplever at de bare blir kan gi nye perspektiver og læring for både student og lærer. informert om hva som forventes av dem og av studentene, og Vi må huske på at det er veldig mye å lære av det som at det ikke er et reelt samarbeid. Noen studenter føler at de foregår i praksis. Hvordan oppstår de gode møtene mellom har liten reell medvirkning i sin egen praksis, og lærerutdan- praksis og akademia? Hvilke samarbeidsformer fungerer? nere ved studiestedene opplever at de ikke får brukt praksis i Hvordan kan praksis bidra til utvikling av lærerutdanningene? undervisningen på en god måte. Oppsummert – hvordan kan praksis bidra til å bygge en ster- Alle parter vil ha større likeverdighet mellom lærere på kere lærerprofesjon? studiestedet og lærere på praksisstedet. Slik har det vært i mange år. En av deltakerne spurte litt oppgitt om hvorfor vi Her kan du se seminaret strømmet: ikke får det til. Heldigvis finnes det lærerutdanninger som https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2018/folg- klarer å lage flere møteplasser i «det tredje rommet», som seminaret-praksis---et-utslag-av-tilfeldighetenes-spill/ Mette Liang på seminaret kalte de felles møteplassene. Liang er en erfaren praksislærer fra Marienlyst skole i Drammen, Her kan du lese om ekspertgruppens anbefalinger: og hun forklarte at dersom det ene rommet er undervisning https://khrono.no/kd-nybo-femaring-laererutdanning/ på studiestedet, og det andre rommet er skolepraksis, så er ekspertutvalg-anbefaler-mer-praksis-for-a-bedre-laererutdan- det tredje rommet arenaer og møteplasser hvor studenter og ningen/224916

62 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen:Nyheter Marius G. Vik, Marianne Aagedal, Anette Pedersen og Vigdis Alver WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet

Tittel

Xxxx Julegudstjeneste:Xxxx Tittel Slik er reglene Xxxx Les mer

Etwww.udf.no sikkert juletegn er den årlige debatten om skolers julegudstjeneste. Utdanningsforbundet XxxxVi hjelper deg med regelverket, opp datert med årets veileder. www.nettside.no XxxxI november kom det nye retningslinjer for skole- 4. Mulighet for fritak Xxxxgudstjenester fra Utdanningsdirektoratet, og Det er viktig at skolene viser respekt for eleve- i den nye veilederen heter det at «Skolene er nes religion og livssyn. «Elever har rett til fritak oppfordret til å legge til rette for at elevene skal fra aktiviteter i skolen som oppleves som utø- kunne delta på skolegudstjenester i forbindelse velse av en annen religion eller livssyn enn sitt med høytider.» Det er fortsatt skoleeier som eget … Dette gjelder også skoleavslutninger. bestemmer om skolene skal delta på gudstjenes- Skolens undervisning og aktiviteter skal ikke ter. Om dere velger å tilby skolegudstjeneste, er være forkynning.», står det i veiledningen, som det flere ting dere må passe på: understreker valgfriheten. Elever som er fylt 15 år bestemmer selv hva de vil delta på, mens 1. To likeverdige tilbud foreldre bestemmer for dem under 15 år. Velger skolen din å tilby skolegudstjeneste, MÅ den samtidig tilby et likeverdig alternativ til Hyppige medieoppslag dem som ikke ønsker å være med. «Skoler som Husk ellers at skolenes (jule-)gudstjenester i tilbyr elevene å delta på en skolegudstjeneste, mange år har forårsaket noen svært følelsesladde må også tilby et likeverdig alternativ for elever diskusjoner, både lokalt og i riksmedia. Synet på som ikke ønsker å delta på gudstjeneste.», står skolegudstjenester spriker også i befolkningen. det i veiledningen. En undersøkelse gjort av Norstat i 2014 viste at 52 prosent av befolkningen var positive til sko- 2. Informer godt legudstjenester, 44 prosent var negative. Mens Det er viktig at elever og foresatte i god tid eldre var de mest positive, var de unge mest får vite hva slags tilbud skolen gir om det skal negative. Blant folk under 30 år, sa to av tre nei til avholdes skolegudstjeneste og alternativt skolegudstjenester. opplegg. Innhold og gjennomføring bør i forkant Mange kriterier må altså oppfylles om det skal drøftes med foreldrene. «Skolen bør involvere holdes gudstjeneste i skoletiden, og det er viktig foreldrene i dialog om deltakelse i og gjennom- at reglene blir fulgt. Erfaringsmessig vet vi at det føring av skolegudstjenester og hva som kan hvert år blir flere medieoppslag om skoleguds- være et alternativt tilbud.», poengterer veiled- tjenester, spesielt om julegudstjenestene. Det gir ningen. Informasjonen om oppleggene skal gis Regler: Julegudstjenestene engasjerer, og nå er det nye ofte ekstraarbeid og uheldig omtale, men følges samtidig, og i god tid. retningslinjer å følge. tipsene over, bør det være mulig å unngå de fleste FOTO BERIT KEILEN, NTB SCANPIX problemene. Det viktigste er nok likevel at skolen 3. Skal ikke være avslutning din er bevisst på å ha et likeverdig, alternativt En skolegudstjeneste er ikke egnet som avslut- opplegg om den deltar på skolegudstjeneste, og ning, som skal være en inkluderende aktivitet: at foreldre og elever orienteres godt. En under- «Skoleavslutninger skal være inkluderende og PODKAST: Hør episode 9 av Lærerrommet om søkelse fra Kommunal Rapport i 2016 viste nem- legges slik at alle elever kan delta. Skoleguds- skolegudstjenester. Du finner podkasten på lig at bare én av fem skoler tilbyr et alternativt tjenesten bør derfor ikke være en skoleavslut- Apple podcasts, Acast, SoundCloud og Spotify. opplegg. ning i seg selv.», heter det.

63 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Fra forbundet

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Hør på Lærerromm

Lærere i videregående. Skjult ledere, forskere, politikere – eller andre. De gir mobbing. Lekser. Dette er bare deg ny innsikt og kunnskap. Fra SETT-dagene på Lillestrøm som nylig ble noen av temaene i podkasten arrangert, har vi laget spesialutgaver av Lærer- Lærerrommet. rommet med flere interessante temaer og gjester.

Ulike tema – Skolene som var flinke og gjorde alt etter boka, Det ligger flere episoder klare og venter på deg hadde likevel store problemer, sier forsker Ingunn med spennende samtaler: I første episode snakker M. Eriksen ved Oslo Met i episode 6 av Lærerrom- vi om lekser. Var seksårsreformen et eksperiment? met som handler om mobbingen voksne ikke ser. spør vi i episode to. Skolens testkultur er tema i Eriksen beskriver såkalte «blinde flekker» og episode tre. I episode fire diskuteres prestasjon «harde nøtter» i skolenes mobbearbeid. Oslos generasjon, skolepress og stress. I episode fem er mobbeombud Kjerstin Owren er også gjest i episo- lek temaet - for hva er egentlig lek? den om mobbing. Hun sier: I episode sju handler det om forskning brukt i – Vi kan bli blinde for de vilkårene som er til- klasserommet. Og hvordan er et helt vanlig barn? stede i grupper der skjult mobbing skjer. Hør på samtalen i episode åtte. Skolegudstjenester er aktuelt særlig nå som det straks er jul, så hør på For alle episode ni. I episode 10 dreier samtalen seg rundt Lærerrommet lages av Utdanningsforbundet, ulike lærertyper i videregående og om relasjoner. og går i dybden på aktuelle hverdagstema som Vi spiller inn nye episoder fortløpende. Det er angår hele utdanningsfeltet. Podkasten er for gratis å abonnere og høre på Lærerrommet. alle som er engasjerte eller jobber i barne- Du finner alle episodene på Apple podcasts, hage og skole, eller innen høyere utdanning og Acast , SoundCloud eller Spotify – eller på udf.no. utdanningsforskning. Tips oss gjerne om aktuelle tema. Send en mail Gjestene er lærere, barnehagelærere, elever, til [email protected].

Klart for 2019

På Min side finner du nå dine forsikringsdokumen- Nyheter og endringer 2019 ter for 2019. Ved bestilling av Utdanningsforbundets bilforsik- Har du ikke digitale dokumenter, vil du motta ring får du nå 75 prosent bonus. disse i posten i løpet av desember. Ønsker du å gjøre Barneforsikringens uførekapital dobles til 1 endringer for dine forsikringer for 2019, må dette million kroner og døgnåpen helsetelefon er nå gjøres innen 19.01.2019. Gjør endringene på Min inkludert. Forsikringen har fått høyere erstat- side, eller kontakt oss på mail [email protected] ningssum på flere dekninger, og som følge av dette er det foretatt en liten prisjustering i 2019. Forsikring: Nå er dine forsikringsdokumenter for 2019 tilgjengelig på Min side. Reiseforsikringen får ubegrenset dekning på

FOTO ANNA-JULIA GRANBERG egenandel på leiebil, og kravet om fire timers for-

64 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Kurs

Kveldsseminar: Rasisme i skolen 31. januar inviterer Utdanningsforbundet i samarbeid med Antirasistisk senter og Peda- gogstudentene til gratis seminar i Lærernes hus klokka 18. Nye undersøkelser viser at svært mange barn og unge med minoritetsbakgrunn i Norge utsettes for rasisme. Dette kan gi seg utslag i sosial utestengelse, vold og mobbing fra medelever, men også nedvurdering og lave for- ventninger fra lærere. Hva slags konsekvenser både faglig og emosjonelt får dette for dem som rammes? Innledere er Sunil Loona, psykolog og et styremedlem ved Antirasistisk senter og Åse Røthing, professor ved Oslo Met. Også lærer og forfatter Guro Sibeko og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Anne Mari Milo kommer. Seminaret er åpent for alle og strømmes for deg som ikke har mulighet å komme.

Om mobbing: Forsker Ingunn M. Eriksen og mobbeombud Kjerstin Owren i episode seks.

Mange opplever rasisme: Seminaret om rasisme i Forskning + lærer = sant? skolen er gratis. FOTO OLE WALTER JACOBSEN Episode 7 med første- amanuensis Øystein Gilje og rektor Bjørn Bolstad. Lærerrommet: Finn episodene på Apple Flere språk – flere muligheter podcasts, Acast, SoundCloud og Spotify. 6.–7. februar arrangerer vi kurs i Lærernes hus < Lærerrommet fra SETT: der temaet er utredning og tilrettelegging ved Elevorganisasjonens flerspråklighet. En stigende andel av den nor- nestleder Alida de Lange ske befolkningen har et annet førstespråk enn D'Agostino og rektor < Om lek: Barnas lek engasjerer stadig- Per Egil Skjelbred om flere. Episode 5 med professor Maria norsk, noe som gir en stor variasjon i erfaringer mobilforbud. Øksnes og politisk rådgiver Turi Pålerud. og kunnskaper hos flerspråklige i barnehage og skole. Dette er på mange måter positivt, men kan også gi en del utfordringer for barnehager, skoler og dem som av ulike grunner skal gjøre psykologiske eller pedagogiske vurderinger og utredninger. Kursholder er Espen Egeberg. Kurset inngår i kursrekken til Utdanningsforbun- sinkelse på bagasje er fjernet. Reisekortet i appen dets spesialistutdanning i pedagogisk-psykolo- Innboforsikringen utvides med dekning for ID- Skal du ut å reise i jula og vil ha reisekortet med gisk rådgivning, men er åpent og aktuell for alle tyveri. Med uføreforsikringen blir nå 1 prosent av deg? Last ned Utdanningsforbundets egen app, som er opptatt av temaet. forsikringssummen utbetalt månedlig fram til du UDF Medlem, der finner du reisekortet. blir varig ufør. Forbedring av vilkårene, økning av Du finner også alltid reiseforsikringsbevis på Min Les mer på www.udf.no/kurs Folketrygdens grunnbeløp (G) og skadeutvikling side. vil derfor medføre en prisøkning for 2019. Prisene på livsforsikringen settes ned i 2019. Les mer og last ned: udf.no/medlemsapp

65 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Medlemstilbud

Disse sidene er utarbeidet av seksjon for medlemstilbud i Utdanningsforbundet.

DINE FORSIKRINGSTILBUD Som medlem av Utdanningsforbundet har du tilgang til unike forsikringsordninger for deg og dine til en god pris.

KOLLEKTIVE FORSIKRINGER

INNBOFORSIKRING UFØREFORSIKRING Dekker tap og skade på privat innbo og løsøre med inntil En uføreforsikring gjør deg bedre rustet økonomisk dersom du 2 millioner per skadetilfelle. skulle være så uheldig å bli ufør. Pris fra kr 972 til kr 1476 pr år, avhengig av hvor i landet du bor. Pris baseres på alder og valgt forsikringssum.

REISEFORSIKRING LIVSFORSIKRING Ingen egenandel og hele 90 dagers reisevarighet. Forsikringen gir en engangsutbetaling til etterlatte ved forsikredes Pris fra kr 756 til kr 1944 pr år, avhengig av om den skal gjelde død, uansett om dødsfallet skyldes sykdom eller ulykke. for en eller for familie, og om du er over eller under 70 år. Pris baseres på alder og valgt forsikringssum.

GRUNNFORSIKRING STUDENTFORSIKRING Forsikringen består av tre deler: livsforsikring for medlemmet, ulyk- Forsikringen består av innbo-, reise-, ulykkes- og uføreforsikring kesforsikring for familie og begravelsesstøtte ved død i nær familie. samlet i en pakke, spesialtilpasset studenter. Pris kr 888 per år. Pris kr 996 per år.

BARNEFORSIKRING UTDANNINGSFORBUNDETS 70+ Forsikringen gjelder barn og barnebarn fra 3 måneder til Forsikringspakke for deg som er godt voksen. Pakken inneholder utgangen av det året de fyller 26 år. reise-, innbo- og ulykkesforsikring. Døgnåpen helsetelefon er også Pris per barn 1212 per år. inkludert. Pris for familie kr 3000 per år. Èn person kr 2400 per år. UTDANNINGSFORBUNDETS HUS- OG BILFORSIKRING

UTDANNINGSFORBUNDETS HUSFORSIKRING UTDANNINGSFORBUNDETS BILFORSIKING Husforsikring ekstra har unike vilkår og gode priser. Bilforsikringen ekstra og delkasko har 75% bonus, unike vilkår og Vi tilbyr to varianter, hus ekstra og hus. gode priser. Bonusen gjelder også ved forsikring av din første bil. Sjekk din pris på udf.no/medlemstilbud Sjekk din pris på udf.no/medlemstilbud

RABATT HOS TRYG

RABATT HOS TRYG TRYG PLUSS Som medlem i Utdanningsforbundet får du rabatt på private Har du privat forsikring i Tryg, får du som medlem i Utdannings- forsikringer hos Tryg. Ordningen gir deg rabatt på alt fra forbundet tilgang til fordelsprogrammet Tryg Pluss. Det gir fordeler hytte- til båtforsikring. som psykologhjelp ved personlig krise, råd fra fagpersoner om Alle medlemmer får 32 prosent uavhengig av antall produkter. vedlikehold og påbygg av bolig, og hjelp ved ID-tyveri og misbruk på sosiale medier.

/HVPHUSnXGIQRPHGOHPVWLOEXG

66 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Bruk dine medlemsfordeler

Det lønner seg å være del av et fellesskap. Som medlem får du tilgang til et bredt forsikringstilbud med gode priser og unike dekninger.

Les mer på udf.no/medlemstilbud

67 | UTDANNING nr. 14/7. desember 2018 Kasakhstan

I samarbeid med Utdanning

I verdens niende største land venter det oss en fabelaktig skjønnhet i storslåtte nasjonalparker med et overfl ødighets- horn av fortryllende og særpregede landskaper. Eksotisk natur og millionby er stikkordene her.

AVREISE 21. MAI, 18. JUNI OG 9. OG 30. JULI, 6. OG 20. AUGUST OG 3. OG 17. SEPTEMBER OG 1. OKTOBER 2019

9 DAGER FRA KUN KR 14.995

ALT DETTE ER INKLUDERT: • Fly Oslo-Almaty t/r • Alle skatter og avgifter p.t. kr. 1.080,- • 1 natt i Almaty på Hotel Kazakhstan ***+ • 2 netter i Kolsaj-sjøenes Nasjonalpark på Guesthouse Zhibek Zholy • 4 netter i Almaty på Hotel Kazzhol **** • 7 x frokost, 1 x frokostpakke, 5 x lunsj og 5 x middag • 1 flaske vann på alle utflukter • Stor og spennende utfluktspakke • Norsktalende reiseleder

Les mer og bestill på www.vitusreiser.no eller ring 915 09215 (mandag-fredag kl. 8.30-15.30)

Medlem av RGF dk