Aktuelt Med Og Den Skal Vi Håndtere! Underdirektør Som Blir Vedtatt Som Den Endelige

Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:30 Side 1

fforor kkriminalomsorgenriminalomsorgen

NummerAKTUEL 5 / 6 • 2001 T

Kriminalomsorgen region vest

Les også om: Tema: • Ny politisk ledelse • Omorganisering av • Budsjett kriminalomsorgs- Samfunnsstraff • Hordaland avdelingen friomsorgskontor • Vold og trusler • Mange vil bli • Profilering fengselsbetjent – innføring av • Nytt personalreglemt etatsmerket Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:30 Side 2

Så kom debatten om ”privatisering Dersom vi skal opprettholde Utgiver: LEDER av kriminalomsorgen”til Norge. Det kravene til kvalitet i straffegjennom- Justisdepartementet var ikke helt uventet – andre land føringen kan vi ikke plassere straffe- Kriminalomsorgsavdelingen har hatt den lenge. I denne dømte i et hvilket som helst anlegg Postboks 8005 Dep. sammenheng ser vi klare parti- som måtte stå tomt et eller annet 0030 Oslo politiske skillelinjer: sted. Noen ønsker å privatisere av Ansvarlig: prinsipp uavhengig av om man KRUS får noen virkelige utfordringer ekspedisjonssjef oppnår noen resultat- gevinster i forhold til et utvidet aspirantopp- Erik Lund-Isaksen eller ikke. tak. 150 aspiranter til fengselsutdan- Noen avviser enhver form for ningen er mye folk! Vi har en prekær Redaktør: privates inntreden i straffegjennom- mangel på faglært arbeidskraft og rådgiver føringens verden. uten fengselsbetjenter med etatsut- Grethe Rødskog Fodstad Noen velger en forsiktig og litt danning blir kvaliteten i straffegjen- telefon: 22 24 55 88 prøvende holdning til denne typen nomføringen dårligere. Den under- telefaks: 22 24 55 90 Etter regjeringsskiftet kom det en ny utfordringer. dekningen vi har lar seg ikke ta e-post: budsjettprosess. Den førte til en igjen på et år så KRUS må belage grethe-rodskog.fodstad@ ytterligere styrking av kriminal- Justisministeren har så langt utformet seg på overfylte lokaler i flere år jd.dep.no omsorgens budsjettramme med 5 følgende plattform: fremover. Og kanskje må vi se på millioner. Nå foreligger budsjett- Straffegjennomføring er myndig- alternative måter å håndtere klasse- Kontaktutvalg: innnstillingen fra Justiskomitéen. Det hetsutøvelse og samfunnsmakt og antallet på. Høyt aspirantopptak er 2 underdirektør ser ut til at det er regjeringens bud- skal ikke overlates til private aktører. en utfordring vi ønsker velkommen Stein Nilsen, Klientseksjonen sjettramme til kriminalomsorgen Det er foreløpig ikke aktuelt med og den skal vi håndtere! underdirektør som blir vedtatt som den endelige. privatdrevne fengsler i Norge slik vi Torkell Roar Hoel, Dvs at vi får et budsjettnivå som for kjenner fra noen andre land. Driftsåret 2001 har vært et spen- Administrativ seksjon etaten som helhet blir omtrent som i Hvem som eier fengselsbygningene nende og unikt år.Vi startet med å fjor.Vi har fått beholde de midlene vi er ikke så viktig. Private kan bygge/ ta ibruk kriminalomsorgsregionene Redaksjonen avsluttet: fikk i revidert budsjett samt en liten ominnrede bygg til fengselsformål og var svært spente på hvordan den 04.12.2001 påplussing. Dette innebærer at vi og leie ut til kriminalomsorgen. Slike nye etatsstrukturen ville slå ut. Nå fortsatt har en meget stram ressurs- private bygg må tilfredsstille på tampen av året går det an å si at Manusfrist nr. 1/2002: ramme som ikke gir muligheter for å kriminalomsorgens faglige krav slik dette gikk over all forventning: 1. februar sette i gang større utviklingsprosjek- at de gir rom for kvalitet i straffe- Regionene har tatt sine oppgaver ter. Også neste driftsår kommer til å gjennomføringen på linje med de og utført dem på en svært god Utgivelsesplan 2002: bli preget av svært stram økonomi- offentlige fengselsbygningene. måte og de har gjort dette på en Uke 8, 16, 24, 34, 42, 50 styring og knallharde prioriterings- positiv og konstruktiv måte. Det diskusjoner. I tilknytning til politiet har betyr at driftsenhetene får konsen- Bestilling av abonnement Justiskomitéen bedt om at det trere seg om sine driftsoppgaver /adresseendring: Innenfor den økonomiske rammen etableres en prøveordning hvor og at departementet kan konsen- sekretær Merete Hauger vi blir tildelt, vil vi imidlertid omfor- fangetransport settes ut på anbud trere seg om etatsledelsesoppga- tlf 22 24 55 31, faks 22 24 55 90 dele penger.Vi har lenge arbeidet og skjer under politiets ledelse og vene. Dette var de forbedringene med en modell som skal gjøre oss kontroll. Dette åpner for en vi ønsket – og de har kommet Opplag: istand til å fordele pengene mer diskusjon om nye abeidsformer og allerede i første driftsår! 4600 rettferdig. Det betyr at noen annen oppgavefordeling mellom regioner vil få mindre andel av offentlig og privat og et slikt fange- Både i anstalter og i friomsorgskon- Design/Trykk: kaken mens andre får noe mer. Ser vi transportforsøk vil kunne få en side tor, på regionnivå og i departemen- Grafutura as tilbake på tidligere driftsår har noen til vår transportvirksomhet. Dette vil tet har mange jobbet svært hardt hatt litt bedre råd enn andre i vi komme tilbake til. for å realisere gevinstene ved ”regi- Forsidebilde: kriminalomsorgen, det kan vi ikke onaliseringsprosjektet”. TAKK FOR Kriminalomsorgen region vest fortsette å være passive i forhold til. Soningskøen har fått mye oppmerk- INNSATSEN – VI HAR VIST AT DET Foto: Grethe R. Fodstad Det er viktig at de som nå får en somhet. Det går på etatens tro- LOT SEG GJØRE større andel virkelig skjerper seg på verdighet løs når domsinnsatte må å ta ut gevinster av dette enten i vente lenge for å få sone dommen Takk for i år, god jul, godt nytt år høyere kvalitet i straffegjennom- sin. Det blir viktig for oss å utnytte og velkommen til nye utfordringer. føringen eller i form av økt volum. kapasiteten best mulig samtidig Jeg nevner spennende ting som ny De som får mindre har en ube- som vi ser på muligheter for å straffegjennomføringslov, ny sam- Nr. 5/6 hagelig jobb med å tilpasse utvide antall fengselsplasser. For funnsstraff, etablering av forvarings- - 2001 - organisasjonen sin til nye rammer. etaten er det beste å kunne bygge ordning… 11. årgang Det betyr konfliktfylte diskusjoner hensiktsmessige anlegg – enten i om innstramningstiltak – men den form av nye anlegg eller i form av jobben må gjøres.Vi velger å ta utvidelser av eksisterende.Vi har tilpassingen litt gradvis og tildeler erfaringer med å overta andres midler etter noen overgangsord- anlegg og det gir langsiktige utfor- ninger for å gi tid til omstilling. dringer for å tilpasse til vår drift.

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:30 Side 3

Samfunnsstraff Samfunnsstraff

Da Stortinget i vår behandlet og vedtok forslaget hovedstraff i strl §15 og an- bidra til at samfunnsstraffen til straffegjennomføringslov var det en vendelsesområdet er angitt i oppleves som et troverdig strl§28a. Dette tilsvarer omtrent straffealternativ. ”avslutning” på en lang kriminalpolitisk prosess anvendelsesområdet for den hvor hovedmålet var ”bedre straffegjennom- tidligere samfunnstjenesten. Sraffegjennomføringsloven gir føring” både i og utenfor fengsel. hjemmel for å reagere raskt og Straffegjennomføringsloven kontant dersom vilkårene i trekker opp en annen rolle- samfunnsstraffen brytes. Igjen Straffegjennomføringsloven gir friomsorgen har ofte vært brukt. fordeling mellom domstolen og er systemet at kriminalom- muligheter for å finne en I forbindelse med Stortings- kriminalomsorgen enn tidlig- sorgen har fått ”påtalekompe- balanse mellom sikkerhet / melding nr 27 Om kriminal- ere. På samme måte som ved tanse” i slike bruddsaker og kan kontroll og rehabiliterende omsorgen ble det drøftet om fengselsstraff skal domstolen gå til forhørsretten med på- virkemidler. Den fagkunn- samfunnstjenesten fungerte utmåle en strafferamme (antall stand om innsetting på den skapen som kriminalomsorgens godt nok eller om den burde timer samfunnsstraff) og en subsidiære fengselsstraffen. Det ansatte har, kan dermed tas i endres. I utkastet til ny straffe- gjennomføringstid. Dommeren er forutsatt at det skal følges en bruk på en måte som beskytter gjennomføringslov ble det har også en viss adgang til å streng praksis og rask samfunnet og som gir straffe- foreslått at samfunnstjenesten fastsette vilkår om bosted, reaksjonstid. 3 dømte muligheter for å komme skulle avløses av en ny ”sam- oppholdssted etc. Men inn- ut av sin kriminalitet. funnsstraff” som skulle ha et holdet som disse rammer fylles En slik lov gir en viss mulighet videre innhold enn bare med, er det kriminalomsorgen for forskjellsbehandling. Straffegjennomføringsloven inn- arbeidsplikt. som fastsetter. Dermed er det opp til kriminal- fører et nytt begrep – Samfunns- omsorgen å vise at man kan straff om de straffer som i sin Straffegjennomføringslovens Innholdet skal knyttes opp mot håndtere sin skjønnsmyndighet helhet gjennomføres utenfor §53 fastslår at en samfunns- vurderinger av den enkeltes på en måte som gir forutbe- fengsel. Også tidligere har det straff skal gå ut på: kriminalitet og behov for til- regnlighet, rettssikkerhet etc., vært mulig å gi andre straffe- • Samfunnsnyttig tjeneste rettelegging for en senere fremhevet Erik Lund-Isaksen i reaksjoner enn fengsel. • Program eller kriminalitetsfri tilværelse. I opp- en artikkel om loven i Samfunnstjeneste har vært en • Andre tiltak som er egnet til følgingen av dette er det viktig Juristkontakt, medlemsblad for hovedstraff i mer enn 10 år. Også å motvirke ny kriminalitet at kriminalomsorgen tydelig- Norges Justisforbund. betinget dom med tilsyn fra Samfunnsstraff er innført som gjør gode faglige tiltak som kan • Samfunnsstraffen nærmer seg Utfordring for friomsorgen: komposisjonen av innholdet i den enkelte straff

- Friomsorgen får en ny og stor dragsgivere, programmer, andre vil det være spørsmål om høy en av ordningen og at utfordring når samfunnsstraffen tiltak, kompetanse, behand- kompetanse på straffegjennom- samfunnsstraffen blir admini- iverksettes, sier tidligere under- lingsmuligheter og kvaliteten føring. Det nytter ikke å si som strert og gjennomført mest direktør Arne Nilsen i Kriminal- på etablerte samarbeids- tidligere ”at det ikke reageres på mulig likt over hele landet. omsorgsavdelingen i ordninger med behandlings- de bruddene som meldes Jeg håper friomsorgen har Justisdepartementet, nå i et apparatet. Kompetanse til å likevel.” En betydelig utfordring brukt ”ventetiden” godt og engasjement med ansvar for å komponere innhold i straffen for friomsorgen vil være å ”mar- skaffet seg oversikt over de bistå under innføringsperioden for å fylle lovens intensjon og kedsføre”samfunnsstraffen for ressurser de har både på tilbud av samfunnsstraffen. Arne inngi tillit hos de som skal inn- forsvarere, påtalemyndighet og og egen kompetanse og på Nilsen har også erfaring som stille og idømme straffen, blir domstol. Det kan være nyttig for denne måten er rede til å gå løs kontorsjef ved Østfold friom- avgjørende. Det må være kontorsjefene å ha en presenta- på nye spennende og faglige sorgskontor. samsvar mellom dom, vilkår, sjon av den ”meny” som deres utfordringer. risiko og behov og de forskjellige kontor kan sette sammen en Etter at jeg fikk være til stede - Det er viktig at friomsorgen innholdskomponentene. samfunnsstraff av. Her tenker jeg på Strafferettskonferansen i ser på sine ressurser i forhold til En bør kunne forklare hvorfor på type oppdragsgivere, Oslo nylig hvor friomsorgen i komponentene straffen skal straffens innhold er satt program, inngåtte avtaler med hovedstaden presenterte hva settes sammen av. Med ressur- sammen akkurat slik den er. konfliktråd, behandlings- de har tenkt og gjort så langt, ser tenker jeg på noe mer enn instanser og så videre. er jeg optimist, sier Arne penger og personer. Ressurser - Etaten må være nøye med Departementet vil være opptatt Nilsen. vil være for eksempel opp- kontroll og oppfølging. Også her av å bistå ytre etat i etablering- Intervjuer:• G. R. Fodstad

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:30 Side 4

Samfunnsstraff

På plass i nye lokaler i Bergen Hordaland friomsorgskontor

Tekst og foto: Gode relasjoner til mange Grethe R. Fodstad kategorier av samarbeidsinstanser vil nok være en nyttig - Velkommen skal du være, basis nå som samfunnsstraffen lyder det hjertelig fra kontorsjef snart trer i kraft. – Vi har de Berit Drange ved Hordaland fri- senere årene hatt mellom 40 omsorgskontor da jeg spør om og 50 samfunnstjenestedom- å få komme på besøk, selv om mer her i fylket. Med dette som 4 besøksdagen viser seg å være bakgrunn mener vi å ha et godt andre dagen etter flyttesjauen utgangspunkt når den nye fra Nygårdsgate til loven trer i kraft.Vi forbereder Walkendorffsgate 6 i Bergen oss til det nye, vurderer sentrum. - Stort mer praktisk og hvordan vi skal organisere oss sentralt kommer man ikke, for å kunne ta i mot dommene Tårnplass nedenfor og på samfunnsstraff på en mest Torgalmenningen rett rundt mulig hensiktsmessig måte. hjørnet.Tinghuset er nabo- Flere oppdragsgivere og bygningen og bygningene er private kontaktpersoner må vi forbundet med en gangbro i ha klare. Alt det vi har av ressur- tredje etasjes høyde til felles ser må vi kartlegge, sier kontor- kantine blant annet, forteller sjefen og fremhever at ressur- Berit Drange. ser er noe mer enn egne folk og økonomi, det er også alt Fra samfunnstjeneste – man kan spille på av kompe- Torbjørn Skjold til samfunnsstraff tanse, bidrag og samarbeids- Det er en glad gjeng som så ordninger. vidt har kommet seg på plass i 60 til 70 aktive oppdragssteder, for de som fungerer dårlig. - Vi syvende etasje med fin utsikt - Vi har alltid plassert ut de forteller førstekonsulent må alltid være varsomme med og store møterom som nå er samfunnstjenestedømte ut fra Torbjørn Skjold. Han har som hvem vi plasserer hvor for å prydet med blomsterhilsener en individuell vurdering av ansvarsområde blant annet å bevare oppdragsstedet.Vi har fra mange samarbeidsinstanser. hvem som passer hvor.Vi har ca administrere samfunnstjeneste etablert et eget tilbud for de svakest fungerende ved Bergen kystkultursenter. Der bygger de opp et Grindanaust. Dette har vist seg å fungere utmerket for denne svake gruppen. Her gjør de en utmerket jobb, forteller Torbjørn Skjold. - Vi må som en forberedelse til samfunnsstraff finne nye oppdragsgivere, offentlige og private. Det er enklere og raskere å forholde seg til det offentlige. De private organisasjoner bruker mer tid på å besvare våre hen- vendelser, de skal behandle saken på styremøte først, og personene der gjør arbeidet i sin fritid, som ikke er vår ordinære Berit Drange viser frem de praktiske lokalene arbeidstid, sier han.

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:30 Side 5

Samfunnsstraff

Øverst fra venstre: Inger Valle, Olav Øvretveit, Børge Tvedt, Egil Olsen, Anne Elin Kobbeltvedt, Trond Erling Heimstad, Monica Espeland og Karin Didriksen. Foran: Berit Drange, Kristin Rønning og Ingrid Hordvik Ikke med på bildene: Petter Pettersen, Milrid Sandve og Stig Angeltvedt. Foto: Hordalands kontoret

Straffegjennom- inkludert merkantil avdeling, akkreditert i England med 20 føringsloven sier Kristin Rønning. – I tillegg timer, dette er en utvidelse fra - Straffegjennomføringsloven vil det bli gjennomført den opprinnelige malen på 16 Kriminalomsorgen har vi fulgt nært etter hvert 2-dagerskurs i den nye loven i timer.Vi har gjennomført 173 Hordaland som den har gått gjennom november, der alle tilsatte vil timer så langt. Både program- friomsorgskontor utviklingsfasene.Vi jobber delta, dette er i regi av KRUS og instruktører og deltakere ser prosessrettet med loven. Sist regionen, forteller Kristin dette som et positivt og viktig Walkendorfsgt 6, 7.etg høst hadde vi fagseminar med Rønning. tiltak i tilsynsarbeidet, frem- Postboks 486, utgangspunkt i lovutkastet, hever Kristin Rønning. 55805 Bergen denne høsten har vi fulgt opp Programvirksomhet telefon 55 36 49 30 med fordypning i lovteksten, Hordaland friomsorgskontor er Fakta om Hordaland telefaks 55 36 49 50 laget eksempler ut fra vårt ikke et av fylkene som har pro- friomsorgskontor kontorsjef Berit Drange arbeid og diskutert i grupper, milleprogram, i Kriminalom- - Hordaland friomsorgskontor forteller Berit Drange og nest- sorgen region vest er det bare har totalt 16,5 stillingshjemler. Odda underkontor leder Kristin Rønning. Sogn og Fjordane som har Det er dermed sammen med Tyssedalsvn 4, Postboks – Begrepene ”private kontakt- promilleprogram. Men Horda- Rogaland, Nordland og 130, 5751 Odda person” og ”ansatt kontakt- land er sammen med Akershus Buskerud blant de store friom- telefon 53 65 05 70 person”synes vi ikke er helt gode pionerfylker på programmet sorgskontorene. 1,5 av hjem- telefaks 53 65 05 79 og dekkende for funksjonen og ”Mitt valg”. I tillegg har lene er ved Odda under- underkontorleder Torstein har gitt innspill under høringen Hordaland sammen med kontoret og 1,5 ved Stord Aakre blant annet om dette.Vi har Oppland og Telemark friom- underkontor. I tillegg til de 13,5 også jobbet mye med hørings- sorgskontor og Trondheim hjemlene ved hovedkontoret i Stord underkontor utkastet til forskriftene. I fengsel siden november 1999 Bergen er det en student fra Borggt. 9, Postboks 709, november skal vi igjen ha dette vært prosjektfylke for ”Én til én sosialhøyskolen her. På under- 5404 Stord som tema ved vårt årlige fag- programmet”. 3 av konsulen- kontorene er de merkantile telefon 53 41 70 44 seminar i regi av vår fagmøte- tene har fått opplæring i pro- stillingene blitt omgjort til saks- telefaks 53 41 70 50 komité.Vi har invitert represen- grammet, i tillegg har nestleder behandlerstillinger.Totalt har underkontorleder Paul tanter fra regionen, de to Kristin Rønning deltatt. – Dette Hordaland friomsorgskontor til Stenberg nytilsatte juristene vil delta. er et program som er kommet enhver tid 250 klienter som Opplæringen er for alle ansatte for å bli et nyttig redskap i verk- aktivt følges opp, sier kontorsjef ved friomsorgskontoret i fylket, tøykassen. Programmet er nå Berit Drange. •

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 6

Samfunnsstraff

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 7

Samfunnsstraff

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 8

Samfunnsstraff

Danmark

Stor økning i antall samfunnstjenestedømte

- Målgruppen for samfunnstjeneste er utvidet og at påtalemyndigheten skulle Til sammenligning hadde omfatter nå både tradisjonelle friomsorgskrimi- pålegges å be om person- ubetingede dommer på under undersøkelse med egnethets- ett år en residivprosent på 35,5, nelle og de som har brutt ”ferdselslovgivningen”, vurdering for samfunnstjeneste forteller Niels Ebbe Jenssen forteller Niels Ebbe Jenssen, kriminalforsorgs- i alle saker som gjaldt vinnings- også i løpet av telefonsamtalen. leder i Straffefullbyrdelseskontoret, Direktoratet kriminelle som ikke tidligere for kriminalforsorgen i Danmark. hadde sonet fengselsstraff, men som i den aktuelle saken ellers Danmark har også et annet ville fått fengselsstraff. alternativ til fengselsstraff - - I Danmark blir samfunnstje- Ny gruppe - Vi satset på at dette ville føre til overføring til behandling. neste mer og mer benyttet.Vi Spiritusbilister 100 dommer mer i året - en For øvrig vises det til Aktuelt for har positiv fokus på samfunns- - Siste år fikk vi en straffeloven- økning på 10 prosent – vi kriminalomsorgen 2/1999. Der tjeneste i pressen, forsvarere er dring som medførte at promil- hadde ca 1000 dommer i 1999. ble Kriminalomsorgen i også opptatt av ordningen, sier ledømte uten behandlingsbe- Igjen tok vi feil. Det ble en Danmark presentert med Niels Ebbe Jenssen som kanskje hov kunne få samfunnstjeneste økning på over femti prosent, til utgangspunkt i femårsbud- er den i Danmark som har fulgt som alternativ til fengsel på 1500/1600 dommer, forteller sjettet og den helhetlige ordningen nærmest. inntil 60 dager. Det samme han. gjennomgang av innhold og - En samfunnstjenestedom kan gjelder for personer som organisering av virksomheten. utgjøre mellom 30 og 240 dømmes for andre brudd på Mulighet for Det kan videre nevnes at arbeidstimer.Timene fordeles ”ferdselslovgivningen”,for kombinasjonsdom Danmark har 3600 fengsels- på mellom fire måneder og ett eksempel kjøring uten fører- - I 1997 fikk vi en lovendring plasser og en befolkning på år – helt unntaksvis på inntil to kort.Vi forventet at lovendring- som gjorde at dom på sam- 5.275.121 mens Norge har 2923 år. 90 prosent av de dømte en ville føre til 1900 nye funnstjeneste kunne kombine- plasser og en befolkning på ca gjennomfører straffen uten dommer i året, men der tok vi res med en kortere ubetinget 4,5 millioner. brudd. I Danmark har vi 1500 feil. Endringen førte til 2500 fengselsstraff. Dermed fikk vi et • godkjente arbeidssteder for de dommer i året.Vi har undret oss bredere utvalg av lovbruddska- samfunnstjenestedømte. Det er over hvorfor det ble 600 tegorier som kan få samfunns- den lokale friomsorgsavdeling dommer mer enn beregnet. tjeneste, sier han videre. som finner og anbefaler Forklaringen kan være en gene- arbeidssteder, deres innstilling rell stigning i antall reaksjoner Tilbakefall går så til det lokale arbeids- innen det området, sier Niels - Våre residivtall på samfunns- markedsråd for godkjenning, Ebbe Jenssen. tjeneste er meget fine. sier han. Residivprosenten var på 17,8 i - Vi har hatt et par lovendringer Utvidelse av opprinneli- 1998. I våre residivberegninger de senere år som har utvidet ge ordning tar vi utgangspunkt i alle som domsgrunnlaget for samfunns- - I forbindelse med nevnte lov- påbegynner straffen, dvs vi tjeneste. Dette har ført til stor endring, ønsket vi en viss utvi- inkluderer de som faller fra økning i antall dommer, fortel- delse innenfor det gamle syste- underveis.Vi måler tilbakefallet ler han. met. Middelet til å få til det var to år etter at dommen er sonet.

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 9

Samfunnsstraff

Sverige

Færre i fengsel – flere soner reaksjoner som samfunnstjeneste

Målet for svensk kriminal- kraftig i antall. Kategorien ulønnet arbeid på visse tider. Det prosent hatt tilbakefall 2 år politikk er å minske lov- promilledømte er den som er dreier seg om 40 til 200 arbeids- etter soningstidens slutt. bruddene og øke tryggheten i blitt kraftigst redusert. timer, avhengig av lovbruddets samfunnet. Kriminalomsorgens Denne endringen i fangepop- art. Målgruppen er spesielt unge Intensivövervakning med visjon er å videreutvikle og ulasjonen kan være noe av mellom 18 og 24 år. Klienten må elektronisk kontroll befeste posisjonen som en av forklaringen på at tilbakefallpro- samtykke i reaksjonen og friom- Personer som er dømt til inntil de mest humane og effektive senten målt to år etter løslatelse sorgen utarbeider en egnethets- tre måneder i fengsel kan søke kriminalomsorgsorganisasjoner er økt fra 35 i 1994 til 45 i 1997. vurdering sammen med person- om å sone med intensivover- i verden. Den dømte skal etter undersøkelsen. våking. I år 2000 påbegynte 2515 soning av straffen være bedre Friomsorg I år 2000 påbegynte 2569 personer soning med elektronisk rustet til å oppfylle samfunnets Personundersøkelse personer denne straffereak- kontroll, en reduksjon på 1014 krav om å leve et lovlydig liv. Første juli 1992 trådte en ny lov sjonen, det er en økning på 27 fra året før. Nedgangen forklares om personundersøkelse i kraft. prosent fra året før. Det med at betinget dom med Organisering Hensikten med loven er å gjøre gjennomsnittlige daglige antall samfunnstjeneste som et Øverst står Regjeringen ved personundersøkelsessystemet klienter er på1087. alternativ til kortere fengsels- Justisdepartementet, under står mer smidig og tilpasset Promillekjøring utgjorde den straffer ble innført i 1999. Kriminalvårdsstyrelsen i domstolens behov. Muligheten største lovbruddskategorien. Norrköping – et ”direktorat”med for å dømme til samfunnstje- Av de som påbegynner reak- Første oktober i år startet et 5 region/distriktskontorer. De har neste har ført til en voldsom sjonen har mellom 23 og 30 treårig forsøk som innebærer at oppgaver som tilsyn og opp- økning i etterspørsel etter prosent hatt tilbakefall to år alle som dømmes til to års følging. Før omorganiseringen i personundersøkelser, 23 000 etter at dommen er sonet. fengsel eller mer, kan få søke om år 2000 var regionkontorene undersøkelser ble utført i 2000. å få sone under elektronisk over- selvstendige enheter. Lokalt har Skyddstilsyn med föreskrift om våking de siste fire månedene av man 36 ”kriminalvårdsmyndig- ”Vilkorlig” dom med pålagt kontraktsvård straffen. heter”. Hver kriminalvårds- samfunnstjeneste Skyddstilsyn kan kombineres Av de som har påbegynt denne myndighet består av varetekt- Første januar 1999 ble ”vilkorlig med en behandlingsplan – reaksjonen har 4 prosent begåttt sanstalt (på svensk: häkte), dom med samhällstjänst” kontraktsvård. Det gjennom- ny kriminalitet to år etter anstalt og friomsorgskontor. innført som ny reaksjon. Det snittlige antall med kontrakt- straffen er sonet. første året fikk 160 denne svård var 1090 i år 2000, det er • Fengsel reaksjonen, tallet ble vel doblet jevnt med året før. Dette er et Kilder Per 1. januar hadde Sverige 27 til 330 året etter. alternativ til behandling i • Kriminalvårdens ”häkten”(varetektsfengler) med anstalt. Man har en prøvetid på officiella statistik 1579 plasser og 55 anstalter Skyddstilsyn med föreskrift om tre år og den dømte står under • Kriminalvård i Sverige med til sammen 4 194 plasser. I samhällstjänst tilsyn fra prøvetiden begynner • Kriminalvårdens 2000 ble 9178 personer satt i Fra og med 1993 har man og vanligvis i ett år fremover, årsredovisning 2000 fengsel mot 13 422 personer i kunnet erstatte fengselsstraffer eventuelt lenger. Det kan settes • Kriminalvårdens redo- 1991. Sett i et femårsperspektiv på opp til 8 – 10 måneder med spesielle vilkår for den dømte. visning om återfall 1999 har de korteste straffene – til og dom på skyddstilsyn under Av de som har påbegynt • Rundt i kring 1 – 9 2001 med to måneder – blitt redusert betingelse av at man utfører reaksjonen har i snitt 23

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 10

Fangers barn

Tekst og foto: ”skånsomt” vil blant annet ledning. Det er Grethe R. Fodstad avhenge av hvor gammelt begrensinger i barnet er. I høringsutkastet til lover/regler, praksis Straffegjennomførings- forskriften sies det derfor noe og taushetsplikt.Vi loven - økt fokus på om at barnebesøk skal føler oss mistenke- fangers barn gjennomføres i barnevennlige liggjort når vi kon- - Fangers barn handler om en besøksrom eller andre velegne- trolleres ved besøk, part som må ta negative konse- de lokaler; blant annet bør det men det vi ønsker kvenser av handlinger vedkom- være tilbud om leker/spill til- er innsyn i pappas mende er uten skyld i, sa tidli- passet ulike alderstrinn, sa hverdag, sa hun gere politisk rådgiver i Mjøsund. blant annet. Hanne Hamsund, daglig leder av Justisdepartementet, Kjetil Foreningen for fangers pårørende og tidligere politisk rådgiver i Justisdepartementet, Mjøsund i høst på et seminar i - Men hvor godt vi enn klarer å Psykolog om Kjetil Mjøsund regi av Foreningen for Fangers legge til rette for en optimal barns reaksjo- 10 Pårørende, Barneombudet, kontakt innenfor fengslene, vil ner når mor Redd barna og Voksne for barn. det være forskjell på å møte far eller far er i fengsel være nødvendig. – I straffegjennomføringsloven eller mor der i forhold til å Psykolog Pär Nygren påpekte at Familievernkontor og Barne- og er det i betydelig grad satt kunne være sammen med dem barnet går igjennom flere faser ungdomspsykiatrien og andre søkelys på innsattes barn: Barns utenfor. Permisjon fra fengselet i forbindelse med adskillelsen - med erfaring fra denne type rett til samvær med sine forel- kan da være et alternativ. fra protest, sorg, fortvilelse til til- problemer må trekkes inn, dre skal særlig vektlegges Høringsutkastet til forskriftsbe- pasning, men ofte med sorg mente Nygren. under gjennomføringen av stemmelser om permisjon går under overflaten. Han under- reaksjonen. Kriminalomsorgen langt i å imøtekomme barns streket at barnets måte å Psykolog om fedres må ta hensyn til barns sam- behov for samvær med en reagere på avhenger av reaksjon i et kjønns og værsrett i forbindelse med fengslet mor eller far, understre- hvordan relasjonen har vært. barneperspektiv avgjørelser som tas under ket han. - Det foreslås å gi en - Forutsigbarhet og forbere- - Det er mye faderlig skam i gjennomføringen. I den grad tilleggskvote for innsatte som delse foran besøkene og konti- norske fengsler. Å ikke ville det er sikkerhetsmessig forsvar- har barn. Forutsetningen er at nuerlig kontakt er viktig, sa han møte sine barn i fengselet kan lig, skal for eksempel hensynet tilleggskvoten benyttes til og minnet om at kontakt under være en slags omsorg, sa Per til domfeltes barn tillegges vekt samvær med egne barn og er soningen forebygger relasjons- Isdal, psykolog og leder av i forbindelse med av saker om til barnets beste. Når det gjelder problemer etter løslatelse. Alternartiv til vold. - Mannens overføring til andre soningsal- velferdspermisjon nevnes det i - Man skal ikke automatisk selvbilde er knyttet til presta- ternativ, permisjoner, besøk, høringsutkastet at hensynet til skåne, å se er bedre enn sjoner, ikke relasjoner. En mann bruk av telefon og spørsmål om barn skal tillegges vekt, særlig i destruktive fantasier. Barnets skal forsørge familien. En fange løslatelse, sa Mjøsund. akutte eller andre ekstraordinære alder og hva som har skjedd er en som har gjort noe galt på situasjoner der det er dokumen- spiller selvsagt inn. Lover er en dårlig måte, han er blitt tatt. - Utgangspunktet for forskriften tert at innsattes nærvær kan prinsipielle, slike forhold kan Det er ikke mandig. Kanskje til straffegjennomføringsloven avhjelpe situasjonen, sa Kjetil ikke standardiseres, man må ta ønsker han å begå et nytt ran på dette området er barnas Mjøsund. individuelle hensyn, sa Nygren. for å føle seg som mann igjen. behov og barnas rett til Dermed kan han bli mer tilknyt- kontakt, ikke i første omgang Foreningen for fangers - Barnet trenger aktiv hjelp, for tet det kriminelle miljøet som den innsattes eget behov. Som i pårørende om den eksempel med en historie det en ren forsvarshandling, sa andre sammenhenger handler straffede familie kan fortelle de andre i barneha- Isdal. Han mente den innsatte dette om både omfanget av og Daglig leder av Foreningen for gen. Erfaringer fra positive opp- kan være en god far bare for- kvaliteten på kontakten. Loven fangers pårørende, Hanne levelser med innsatte er viktig. holdene legges til rette for det. fastsetter at domfelte så langt Hamsund fremhever at for- Barnet må lære å skille mellom - Det må skapes rom for at de det er praktisk mulig og foreningen får mange henven- handling og menneske.Videre innsatte kan reflektere rundt målstjenlig bør settes inn i nær- delser angående barnas situa- må barnet forberedes foran løs- sine farsbilder. Far har en gigan- heten av hjemstedet. Det sjon, men at det er sjelden latelse når familiestrukturen tisk betydning for de problemer samme prinsippet er slått fast barna selv tar kontakt. igjen blir endret. Ikke bare barn eventuelt utvikler, sa han når det gjelder innsettelse i – Trygdeloven oppfordrer oss til barnet, men den innsatte og blant annet. varetekt. Loven sier at: Fengselet skilsmisse og bli eneforsørgere, resten av familien trenger hjelp • skal legge forholdene til rette for vi er livredde for barnevernet, til å forberede seg slik at den at besøk av barn kan gjennomfø- barnet trenger hjelp til å for- som kommer tilbake kan inklu- res på en skånsom måte… - Det midle sin situasjon på skole og i deres. Råd og veiledning til for- er ikke alltid lett, og hva som er barnehage, foreldre trenger vei- eldre etter løslatelse kan også

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 11

Eksempler på kriminalomsorgens tiltak

Bakgrunn - fengselets Ullersmo fengsel har vi en sam- innsatte. Ellen Bjercke minnet dilemmaer og barnet talegruppe om hva det inne- også om at en stor del narkoti- - Det er ikke straff-fritakende å bærer å være far i fengsel. På ka kommer inn i anstaltene via ha barn, sa direktør Ellen Kroksrud, den åpne avdelingen besøkende og at det er Bjercke ved Ullersmo fengsel. under Ullersmo, har vi en eksempler på at også barn Hun understreket at fengselet familiegruppe, hvor vi jobber brukes til innsmugling. tar vare på de innsatte uansett mer aktivt med relasjonene. • hva de er dømt for. – Vi ivaretar Hun viste også til ordningen Direktør Ellen Bjercke ved også deres pårørende innen de med kontaktbetjenter som Ullersmo fengsel rammer vi jobber innenfor. På jobber individuelt med de Å være far bak murene på Ullersmo

- Det betyr mye for den innsatte å få være med i er psykolog Benedikte Vestnes fra et stramt budsjett til å fort- pappagruppen ved Ullersmo, forteller fengsels- og prest Reidar Fånes.Vi har sette tilbudet. Det er mange 11 betjent Ståle Mensen da jeg kontakter ham for å også veldig god støtte fra barn som lider på grunn av at få en nærmere orientering om pappagruppen. inspektør Steinar Johansen og de savner faren. Jeg har vært direktør Ellen Bjercke, sier han. vel tyve år i fengselsvesenet, - Høsten 1999 kom første gruppe i gang, nå - De innsatte får fri fra skole eller dette er en utrolig fin del av holder vi på med tredje gruppe. Den startet med arbeid i to timer hver uke for å arbeidet, sier Mensen ivrig. seks deltakere, men én er blitt overført til annen være med. Etter kurset får de kursbekreftelse som de even- - Ved den åpne avdelingen på anstalt. Gruppa går over ti uker, med et to tuelt kan legge ved overførings- Kroksrud videreføres samtale- timers møte hver torsdag, sier Mensen. søknader eller permisjonssøk- gruppen med en pappagruppe. nader, forteller Ståle Mensen. Fedrene tar barna med på akti- - Gruppa holdes på de innsat- berede seg.Tema kan for viteter, gjerne slike som gjør at tes premisser, de lager kjørere- eksempel være om barn bør få - Mange har forsømt sine barn barnet ser far på en annen glene og bestemmer hva som vite at pappa sitter i fengsel, lenge og gruer seg for å fortelle måte, får være stolte av ham og skal gjøres hvis noen bryter foreldresamarbeid, spesielle dem at de sitter i fengsel og være nær ham. Det kan være reglene, for eksempel kommer bekymringer for barna, forhol- forholdet til barnets mor kan badeturer, lek i klatrevegg, jule- for sent til timen. Det gruppa det til dem, farsrollen. Det er være slutt. Deltakelsen i pappa- verksted, tur til skisenter, skogs- sier har en helt annen effekt fengselsbetjent Atle Bakken og gruppen kan føre til at samar- tur med fisking, vikingleir, enn om vi gruppederne sier jeg som er gruppeledere.Vi har beidet med moren om barnet leiropphold – aktiviteter som noe.Vi lærer dem ingen ting, vanlig tjeneste fra morgenen av tas opp igjen. Noen har omsorg, krever at far tar ansvar, gir fysisk men driver med hjelp til selv- på torsdagene, fra klokken åtte noen har eneomsorgen og kontakt og som kan lette videre hjelp og bevisstgjøring.Vi har forbereder vi oss, etter gruppe- noen har omtrent ikke sett sine kontaktetablering. Kriteriet for å et program for møtene, men møtet fører vi opptegnelse over barn. Noen barn besøker få delta er at de har barn og har kan avvike ved behov. Ukens dagens møte, evaluerer hver- fedrene sine her på Ullersmo. samværsrett. Barna må være i tema får deltakerne vite i god andre og har samtale med vei- Men for noen finner vi at det er alderen 2 – 16 år.Vi prioriterer tid på forhånd slik at de kan for- lederne /faglig ansvarlige som best uten besøk her, mange bor gifte/samboere med barnets også langt unna. Jeg har vært mor og de med godt forhold til med på 3 – 4 fremstillinger barnets mor og som har ukom- med innsatte hjem til deres plisert samværsgjennomføring, familie og sett hvordan barn sier fengselsbertjent Mensen. opplever å få hjem en far de • kanskje ikke har sett på flere år. Å gi fedrene anledning til å Ringerike fengsel har en fin gjenoppta kontakten med brosjyre ”Informasjon til deg barna og knytte nettverk er en som skal besøke pappa” som i viktig forberedelse til livet etter tekst og bilder forteller om soning, understreker han. fengselet og hva som skjer når man kommer for å besøke - Vi har funnet et veldig fint pappa. konsept som vi har videreutvi- Ila fengsel og sikringsanstalt klet gjennom tre år. Derfor holder på å utarbeide en til- håper vi inderlig at vi får midler svarende brosjyre.

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 12

Budsjett 2002 for kriminalomsorgen

Stoltenberg-regjeringen ville i sitt budsjettforslag Det er også satt av 40 mill kroner til videre bruke i overkant av 1,6 mrd kroner på kriminal- arbeid med det nye fengslet i Østfold, og utvid- omsorgen i 2002. Driftsbudsjettet (kap 430 post elsen ved Tromsø fengsel skal fortsette etter 01) utgjorde største delen av budsjettet med en planen. Midlene til disse byggeprosjektene er satt ramme på 1,45 mrd kroner. av på kap 1580 i Arbeids- og administrasjons- Den nye samarbeidsregjeringen legger i sitt bud- departementets budsjettproposisjon. sjettforslag opp til å styrke kriminalomsorgen Budsjettforslaget inneholder altså ”friske penger” ytterligere med 5 mill kroner på driftsbudsjettet. til en rekke tiltak. Kriminalomsorgen har Sammenliknet med budsjett 2001 er bevilgning- imidlertid store utfordringer til neste år: Det er 12 ene til kriminalomsorgen foreslått økt med i soningskø og presset på fengselsplasser vil være overkant av 7%. Driftsrammen er styrket med stort i 2002. Samtidig skal arbeidet med tiltak totalt 40 mill kroner slik at det fortsatt kan være under soning som kontaktbetjentordning, fram- høyt belegg i fengslene. I tillegg er det satt av 17 tidsplanlegging og programvirksomhet opprett- mill kroner til å etablere den nye forvaringsord- holdes. Selv med en økning av driftsrammene ningen ved Ila og det er lagt inn midler til med 40 mill må det god planlegging og strenge bygningstiltak ved Oslo fengsel. Budsjettet til prioriteringer til for å kunne nå de mål som er KRUS er også styrket slik at det kan tas inn 150 satt for neste års kriminalomsorg. nye aspiranter i 2002.

Økte driftsrammer årene. Det er også en svært liten del av den ordinære samfunns- plasser skal utvide kapasiteten I revidert nasjonalbudsjett 2001 andel av de innsatte som får straffen. Det er lagt opp til at med til sammen 25 plasser, og ble driftsbudsjettet til kriminal- tilbud om program. Selv om ordningen kan etableres ved forventes å stå ferdig i 2004. omsorgen styrket med 25 mill budsjettrammene til krimina- noen flere fylker i 2002. kroner for å forhindre stengning lomsorgen er styrket til neste år, Det er gjennomført store av fengselsplasser og sikre høy forventes det ingen økt i innsats Byggetiltak vedlikeholdsarbeider ved Oslo kapasitetsutnyttelse ved landets på disse områdene. Det er Prognosene viser at det er et fengsel de siste årene. fengsler. Kapasitetsutnyttelsen imidlertid et mål å kunne opp- behov for flere fengselsplasser Brannsikringsarbeidet var ferdig har vært på rundt 95% hittil i år, rettholde dagens nivå både med både på kort å lang sikt. i år, men fortsatt er det et betyd- og for å kunne fortsette å ha et hensyn til andelen innsatte som Etableringen av et nytt fengsel i elig bygningsmessig og sikker- så høyt belegg er det lagt inn en har kontaktbetjent og framtids- Østfold med 251 plasser er et hetsmessig vedlikeholdsbehov styrking av driftsbudsjettet på til plan. Det er heller ikke et mål å viktig tiltak for å møte dette ved fengslet. Statsbygg og sammen 40 mill for 2002. utvide programvirksomheten, behovet om enn på noe lengre departementet har i samarbeid men vi forventer en liten økning sikt. Budsjettet er styrket med 40 utviklet en plan for dette arbeid- I kriminalomsorgsmeldingen i antall innsatte/klienter som mill kroner (kap 1580) for å et. Budsjettet til kriminalom- legges det vekt på å styrke deltar i de programmene som er kunne forsette framdriften i sorgen er styrket med 10 mill arbeidet med straffegjennom- etablert. Det må også arbeides prosjektet og det er lagt opp til kroner for å gjennomføre noen føringens innhold. videre med å heve kvaliteten på å kunne kjøpe tomt i 2002. av tiltakene i denne planen. Kontaktbetjentordning, fram- kontaktbetjent- og framtids- Fengslet skal etter planen stå tidsplanlegging og programvirk- planarbeidet og programvirk- ferdig i 2005-2006. Klasseopptak ved KRUS somhet er viktige tiltak som skal somheten. Det er behov for flere fagut- bidra til å forberede innsatte og I budsjettet for 2001 ble det lagt dannede i kriminalomsorgen. klienter på et liv uten kriminali- Promilleprogramordningen er inn en startbevilgningen til å Budsjettet til KRUS ble styrket i tet etter at straffen er gjennom- etablert som prøveordning ved starte arbeidet med utvidelsen 2001 for å kunne øke opptaket ført. Det er et mål at alle innsatte ni av landets fylker. og rehabiliteringen av Tromsø av antall aspiranter ved fengsels- skal ha en kontaktbetjent og en Prøveperioden for promille- fengsel. Prosjektet følges opp i skolen til 150. Budsjettet er framtidsplan. Det er det ikke alle programordningen løper ut ved budsjettet for 2002 slik at arb- styrket ytterligere i 2002 slik at som har i dag, selv om det har nyttår. Departementet vurderer eidet kan fortsette som planlagt. det kan tas opp 150 nye vært en jevn økning de siste å legge inn ordningene som en Fengselet som i dag har 34 aspiranter også i 2002. •

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 13

Den nye justiskomitéen - hva er den opptatt og hvilke signaler sender den til kriminalomsorgen?

Vi har en ny Justiskomité. Det betyr blant annet medarbeidere bør trekkes aktivt Særlig gjelder dette lovbrytere i at partisammensetningen og ”maktforholdene” med og støttes av statlige midler. starten av en kriminell løpebane. er annerledes enn i forrige periode og det betyr Volds- og seksualforbrytelser vil Ressurser som hovedregel bety lukket at personene er nye. Bare en representant er Kriminalomsorgen må ha høy soning. med fra forrige periode og en annen represen- kvalitet både når det gjelder tant har tidligere fartstid fra Justiskomitéen. kyndig bemanning og veiled- Utdanning av ning, individuelle program og fengselsbetjenter Dette innebærer selvsagt at de kriminalpolitiske lokaliteter. Komiteen er av den Komitéen mener at utdannings- 13 føringene kan bli annerledes enn i forrige oppfatning at ressurssituasjonen behovet er stort fordi det stortingsperiode. i straffesakskjeden nå fordrer økt behøves mer kvalifisert satsing på kriminalomsorg. …… personell, det er økt komplek- sitet i behandlingen og oppføl- Fremtidens budsjetter vil kreve gingen av fangene…. En side av dette er at vi står positive utviklingen må økte mer for å imøtekomme økt Og legger opp til et opptak av overfor en viktig oppgave med ressurser til domstolene og aktivitetsnivå både med hensyn 150 nye aspiranter. informasjon og markedsføring. kriminalomsorgen prioriteres de til antall personer inne til soning, Vi må jobbe systematisk med å nærmeste årene. og til tilbudet disse skal ha. Komitéen slutter seg derfor til en gi komitéen innsikt i hva vi etter- og videreutdanning ved driver med og hva som er Straffegjennomføringens mål Komitéens flertall (H, Frp og KrF) KRUS som vektlegger individuel- etatens sterke og svake sider. Komitéen viser til at det er et mener at en utvidelse av le vurderinger av fangene etter Komitéen har allerede gitt overordnet mål at måten straffe- fengselskapasiteten blant annet den såkalte ”utslusingsmodellen”. uttrykk for at den ønsker å gjennomføringen er lagt opp på bør baseres på at private gis Etter- og videreutdanningen komme ut i etaten for å besøke bidrar til å hindre ny kriminalitet mulighet til å bygge/ombygge forutsettes dessuten å være i driftsenheter og vi vil selvsagt etter soning. Kriminalomsorgen og leie ut til kriminalomsorgens tråd med føringene i Innst.S.nr.6 ta godt imot dem. må sikres ressurser til å ivareta drift. Det forutsettes at (1998-99) jfr St.meld.nr.27 sine oppgaver knyttet til straffe- byggene utformes etter myn- (1997-98) om kriminalomsorgen. Justiskomitéen har avgitt sin gjennomføring, rehabilitering og dighetenes spesifikasjoner for første budsjettinnstilling ettervern……Arbeidet med å å sikre oppsatte mål i straffe- Komitéen mener det er en fordel – Budsjett-innst.S.nr.4 (2001 hindre tilbakefall blant dem som gjennomføringen. for kriminalomsorgen at KRUS – 2002). Alle bør bruke tid på å allerede har utviklet en kriminell intensiverer arbeidet med å lese den og den kan med fordel løpebane, og spesielt overfor Komitéens flertall (Unntatt Frp) rekruttere aspiranter med fler- gjennomgås på personalmøter. yngre lovbrytere, må prioriteres. I peker på at man i sterkere grad kulturell bakgrunn. Vi legger komitéinnstillingen ut dette arbeidet må en ha særlig kan bruke samfunnsstraff og • på intranettet slik at alle kan fokus på innholdet i soningen. åpen soning i forbindelse med hente den ut. nedarbeiding av soningskøen. Rus og kriminalitet Her er et utdrag av de Komitéen viser til at sammen- viktigste budskapene for hengen mellom rusmiddelbruk, kriminalomsorgen: vold og kriminalitet er veldoku- mentert……… Justiskomitéen Straffesakskjeden og ressurser Innsatte med rusproblemer bør Komitéen viser til at politiet har gis tilbud om rehabiliteringstiltak Trond Helleland, H, Einar Holstad, KrF, blitt tilført store ressurser de og voldsutøvere bør gis tilbud Carsten Dybevik, H, Gunn Karin Gjul, A, senere år. Så langt synes det å ha om samtaler, terapi og aktiv Linda Cathrine Hofstad, H, Anne Helen Rui, A, gitt målbare resultater i form av oppfølging. Ekstern behandling Jan Arild Ellingsen, FrP, Knut Storberget, A, bedret oppklaringsprosent og av innsatte med avhengighets- André Kvakkestad, FrP, Inga Marte Thorkildsen, SV økt antall straffesaker. ….For å problemer ansees som et viktig Finn Kristian Marthinsen,KrF, hindre ubalanse i straffesak- bidrag til kriminalomsorgen. skjeden og reversering av den Frivillige organisasjoner og

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 14

Metodisk arbeid i åpent fengsel

Bastøy fengsel inviterte på vegne av Kriminal- omsorgen region sør til seminar om metodisk arbeid i åpent fengsel 22. og 23.august. Seminaret samlet 130 deltagere fra hele landet med hovedvekt på ansatte fra de åpne fengslene.

Av Øyvind Alnæs, er problemet og hva som er fung. direktør, Bastøy fengsel målet også må gjelde arbeid med enkeltinnsatte. Møter og Endringsarbeid i åpent arbeid i fengslene må sette den fengsel innsatte i fokus, og man må Dag Furuholmen, lege og sørge for at for eksempel taus- 14 Fra venstre: Brede Skaalerud, rådgiver hos fylkesmannen i Vest- spesialist i psykiatri som var hetsplikt ikke hindrer en åpen Agder, Øyvind Alnæs, fung. direktør Bastøy fengsel, Leif Waage, med på starte veksthuset og informasjonsflyt mellom alle ass. direktør Kriminalomsorgen region vest, Dag Furuholmen, blant annet har skrevet: «Boka som arbeider med innsatte. lege og psykiater, Eystein Eriksen, direktør Kriminalomsorgen om veksthuset» og - Uten en åpen informasjonsflyt region sør og Erik Såheim, direktør Bastøy fengsel, pt i region «Fellesskapet som metode» vil endringsarbeid ikke være sør/JD fokuserte på hvilke forutset- mulig, hevdet Dag Furuholmen. ninger som må være tilstede for Han avsluttet med å fokusere på finnes lite forpliktende samar- Melvold tok for seg de nye å kunne drive endringsarbeid i miljøarbeid og poengtere at beid på tvers av etater. Likevel bestemmelsene om forvaring et fengsel. Han tok for seg miljøet har større påvirknings- nytter det å gjøre en ordentlig og pekte på at forvaringsdømte hvilke muligheter og begrens- kraft enn ansatte. Dette betyr jobb innefor bestemte rammer. også kan plasseres i åpne ninger de åpne fengslene har. også at det ikke nytter å drive Han uttalte videre at det er opp anstalter (fengsel med lavere Hovedpoenget til Furuholmen miljøarbeid mellom kl.08.00 og til oss å skape gode samarbeids- sikkerhets nivå), og at dette var viktigheten av et felles kl. 15.00 og la innsatte styre klimaer og forpliktende avtaler: setter store krav til kartlegging idégrunnlag. Han uttalte blant miljøet selv resten av døgnet. - Dere kan ikke forvente at andre og vurdering av farlighet. annet at: - det må være en klar etater tar kontakt med dere og sammenheng mellom vårt Utslusing, nettverk- ber om et samarbeid om klienter Økologi og idegrunnlag og hvordan vi sarbeid og forvaltnings- ingen i utgangspunktet vil ha kriminalomsorg definerer kriminalitet som amarbeid noe med å gjøre, sa han. Direktør Erik Såheim og verk- problem, og de tiltakene vi Brede Skaalerud, rådgiver hos smester Trond Rygh ved Bastøy setter igang.Videre uttalte han fylkesmannen i Vest-Agder Forvaring fengsel understreket at øko- at felles tenkning om hva som pekte blant annet på at det Fengselsinspektør Håkon logisk bruk er et flott verktøy å

Samarbeid mellom A-etat og arbeidsdrift på Bredtveit

Det er en glad verks- leggende og videregående fritidssekretær hadde det fulle kurset førte frem til D@takortet mester Anne Moe ved kurs innenfor data, samt et ansvar for aktiviseringen av de i tre moduler, med mulighet til arbeidsrådgivningskurs. ansatte, var dette et flott å fullføre tre moduler ekstra. I Bredtveit fengsel og supplement for de åtte innsatte denne anledning ble Bredtveit sikringsanstalt for Vi startet undervisning høsten som fikk delta. fengsel og sikringsanstalt også kvinner som tar 2000, og de innsatte var svært et autorisert testsenter for kontakt og forteller: fornøyd med tilbudet. I år har Da høsten kom, ble det igjen D@takortet. det blitt arrangert to grunn- arrangert et grunnkurs - og - I fjor inngikk A-etat og leggende datakurs over seks senere et videregående kurs for arbeidsdriften et samarbeid. uker, med åtte innsatte. Og i de innsatte som hadde fullført A-etat kunne tilby oss grunn- sommer, da arbeidsdrift og grunnopplæringen. Dette

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 15

bruke i endringsarbeid med med alle ansatte og alle innsatte påvirkningsarbeid: - Vi trenger fengsler. Han sa at deres plass i innsatte spesielt i forhold til som deltagere. Erfaringene fra ansatte som løfter frem det framtida er avhengig av det ansvarsutvikling. Human- konferansen på Bastøy var at som har mening, det er ingen politiske klimaet.Videre minnet økologi handler om å bry seg dette er en god metode for å undersøkelser som viser at han om viktigheten av å bruke og ta vare på alt levende. oppnå god dialog mellom innsatte blir hjulpet av å bli de «riktige» ordene når vi infor- Tenkningen formidler verdier innsatte og ansatte.Videre viste utsatt for trakassering og merer for at publikum skal få som samfunnet setter pris på konferansen at innsatte tar fordømmelse. Waage mente at god informasjon om hva og som innsatte vil ha nytte av ansvar når de blir invitert til å det finnes programmer som kriminalomsorgen driver med. å få et forhold til. være med å diskutere forslag til virker. Dette er programmer Det heter for eksempel nå endringer i driften ved fengselet. som er prøvd ut og som er fengsel med lavere sikkerhets- Dialogkonferanser forskningsbasert. - Vi trenger en nivå og ikke åpne fengsler. - en metode i bruker- Programvirksomhet strukturering av programmer Regiondirektør Eystein Eriksen medvirkning Ass. direktør i Kriminalom- her til lands, og vi må være mente avslutningsvis at Rådgiver Torbjørn Eriksen ved sorgen region vest, Leif Waage villig til å ta bort de tiltak som seminaret var viktig for å sette region sør redegjorde for dialog- tok for seg hvordan man har ikke har dokumentert effekt, metodisk arbeid på dagsorden, konferanse som metode og for bygget opp programvirksom- uttalte han. samt sette fokus på de åpne utprøving av metoden ved heten i England og hvilke fengslenes muligheter og plass Bastøy fengsel. Han sa at -skal vi programmer man har i Norge. I Det åpne fengsels plass i i kriminalomsorgen. Han takket levere et produkt bør vi spørre likhet med flere tidligere framtidas kriminalomsorg arrangøren, Bastøy fengsel, for konsumenten hvordan produk- foredragsholdere på seminaret Ekspedisjonssjef Erik Lund - et vel gjennomført seminar. tet er. Eriksen har ledet en uttalte Waage at det er relasjo- Isaksen redegjorde for det • dialogkonferanse ved fengselet nene som er det bærende i politiske miljøets syn på åpne 15 Stavanger fengsel

Stavanger fengsel fra 1963 ble i høst gjenåpnet etter omfattende rehabilitering. Fengselet er utvidet med ni plasser til 73 og har 60 ansatte. Fengselet har også fått et nybygg som skal benyttes til fellesskapsaktiviteter for de innsatte. De par årene Stavanger fengsel var stengt har Åna fengsel tatt unna for de manglende plassene i Stavanger.

To innsatte skriver: som kan erstatte den livs- som knapt nok har tatt i en mus Grunnkurset vekket datainte- Min vurdering av datakurset førselen jeg hadde før jeg kom eller alt det andre som hører en ressen min og D@takortkurset som innsatt. inn. Og har stor tro på at dette PC til, men det var før jeg havna åpnet nye muligheter for meg - Jeg har vært ganske mye inn og kan føre til at jeg kan legge den her .... Nå har jeg D@takortet i jeg ante ikke at jeg hadde noen ut her på Bredtveit, men jeg gamle livsstilen bak meg .. tre av syv moduler, tre til får jeg av delene!!! Og jeg tror faktisk føler at jeg har funnet et nytt Noen tanker om et datakurs - innen jul - og den syvende og at både de nye kunnskapene ståsted ved denne soningen, og bak høye piggtrådgjerder ..... siste, Internett, håper jeg at og den nye, gryende interessen jeg har videre planer relatert til Som “førstegangssoner”her på fengselssystemet åpner for kan hjelpe meg å gjøre ting litt data og IT når jeg slipper ut Bredtveit, ante jeg lite om hva jeg innen rimelig tid. Da har jeg, annerledes med livet mitt når herifra. Jeg har tatt gikk til. Men nå etter drøye fire takket være et flott samarbeid jeg en dag i fremtiden slipper nybegynnerkurs, datakortet i mnd, må jeg si at jeg er noe over- mellom A-etat og arbeidsdrif- ut …… (og det er vel det som tre moduler, og driver nå med rasket over aktivitetstilbudet her ten her på Bredtveit, fått et er poenget med oppholdet selvstudium i de siste modul- på huset. Positivt overrasket!!!! solid grunnlag å bygge videre mitt her!??) ene. Jeg har funnet en interesse Jeg er et av de menneskene på i løpet av soninga mi. •

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:31 Side 16

Profilering – innføring av etatsmerket

I forbindelse med at etatsstruk- Å etablere et felles symbol for utvalget foreta en foreløpig sorgen”. Uansett valg av merke turen ble endret ved siste års- ”den nye kriminalomsorgen”var drøftelse av blant annet uni- på ermene på jakke og skjorte skifte med opprettelsen av en ny en ønsket konsekvens av om- formsbruk. For eksempel bruk og på luen, mener utvalget at organisasjon på tre nivåer med organiseringen. Som kjent har av uniform i de ulike deler av jakkeknappene på den vanlige kriminalomsorgsregionene som prosessen ført frem til et etats- dagens tjenesteutøvelse og uniformen skal være messing- et nytt ledd, har det vært symbol som er godkjent av eventuelle ønsker om endring fargede med riksvåpen. arbeidet for å finne en best Utenriksdepartementet innenfor av uniformene. mulig måte å symbolisere og det strenge regelverket som Vi håper at så mange som mulig profilere den ”nye”etaten på. gjelder for statlige etatssymboler I sitt svar av 31.10.2001 anbefaler vil benytte anledningen til å Begrepet ”Kriminalomsorg”er som bruker elementer fra Uniformsutvalget at det uttale seg i høringsrunden og fellesbetegnelsen for virksom- Riksvåpenet. Det nye etats- gjennomføres en høring blant viser til høringsmateriale som heten, jfr for eksempel betegn- symbolet er nå innført på uniformsbrukerne før endelig sendes ut. Samtidig gjør vi opp- elsen ”Kriminalomsorgens brevpapir, visittkort, skilt etc. avgjørelse tas. Departementet merksom på at en slik viktig og 16 sentrale forvaltning”som straffe- har derfor besluttet å sende grundig behandling naturlig nok gjennomføringsloven har på den Mange tjenestemenn er saken på høring til alle ansatte i vil ta tid. Det vil derfor gå minst sentrale etatsledelsen. opptatt av om og når det nye kriminalomsorgen. Utvalget et par år før en eventuell endring Regionenes ansvarsområde etatssymbolet skal tas i bruk på mener at tre forslag bør vurde- av uniformer og uniformsmerker omfatter både kriminalomsorg i uniformene. Departementet ba res: 1. det nye etatsmerket, 2. kan iverksettes. frihet og fengselsvesenet, på før sommeren Riksvåpen og 3. valknuten. Under • driftsenhetsnivå skiller vi fortsatt Uniformsutvalget gå inn i saken alle tre merkene foreslår utvalget mellom fengsel og friomsorgs- og gi oss råd om fremtidig bruk at man skal sette ”fengsel”, kontor. av uniformsmerke.Vi ba også alternativt også ”kriminalom- Tiltakspakke Justisdepartementet har nylig vedtatt en tiltaks- Politihøgskolen er det et mål For uten disse 8 punktene som pakke for å bidra til likestilling i justissektoren. å øke antall kvinnelige stu- direkte angår de som arbeider denter. med rekruttering, inneholder Bakgrunnen for dette er blant annet at en 5. Oppgave- og ansvarsforde- tiltakspakken følgende 4 jevnere representasjon av begge kjønn innenfor lingen i arbeidsgrupper, råd punkter: de ulike stillingsgruppene vil kunne føre til bedre og utvalg skal være jevnt 1. Ledere skal måles på hvor fordelt mellom kvinner og mange kvinner de rekrutte- beslutninger og bedre måloppnåelse. Justisdepar- menn. rer til lederstillinger i løpet tementets ytre etater er sterkt mannsdominert, 6. Justissektoren og departe- av året. og det vil kreve en bevisst innsats for å øke kvin- mentet må legge til rette for 2. Likestilling skal være tema i neandelen. karriere og rotasjon av med- medarbeidersamtaler på arbeidere, og arbeide for å områder som arbeidsmiljø, beholde medarbeidere med holdninger, rotasjon og kar- I forbindelse med at partene i mål å rekruttere flere godt potensiale. riere. kriminalomsorgen har forhand- kvinner til justissektoren. 7. Departementet og justissek- 3. Ved all videreutdannelse let frem et nytt personalregle- 2. Utlysningsteksten skal utfor- toren skal bruke skal det arbeides for mer ment, er det viktig at de som mes slik at kvinner får lyst til Kvinnebasen som verktøy til bevissthet om likestilling. skal arbeide med rekruttering å søke. å heve andelen kvinner i 4. Det må legges til rette for at får kjennskap til departemen- 3. Dersom det ikke har lederstillinger og andel både kvinner og menn kan tets vedtatte tiltakspakke og kommet inn et tilstrekkelig kvinner i styrer, råd og benytte personalpolitiske anvender den i sitt daglig virke. antall kvalifiserte kvinner utvalg. tiltak som for eksempel bar- blant søkerne, bør det før 8. Det bør utarbeides et nehagetilbud og redusert Tiltakspakken består av 12 søknadsfristens utløp tas system for sluttintervju med arbeidstid på grunn av punkter hvorav 8 direkte angår kontakt med kvinnelige kvinnelig ledere. Intervjuet omsorg for barn. de som arbeider med rekrutte- ”kandidater” som bør opp- bør avholdes noen måneder • ring: fordres til å søke. etter avsluttet arbeid i 1. Hele rekrutteringsprosessen 4. Ved opptak til departementet eller justis- skal gjennomgås med det Fengselsskolen og sektoren.

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 17

Nytt personalreglement for kriminalomsorgen på regionalt og lokalt nivå – ti hovedpunkter

Av rådgiver Per H. Engeland og underdirektør Torkell Roar skal delta i disse fellesrådene vil variere, avhengig av hvilken Hoel, Kriminalomsorgsavdelingen driftsenhet saken gjelder. 6. Tilsettingsrådene skal ikke bare behandle tilsettingssaker, men 1. Fredag 12.10.2001 ble partene enige om et nytt personalregle- også saker om avskjed, suspensjon, oppsigelse og ordensstraff, ment. Reglementet er sendt Arbeids- og administrasjonsdeparte- enkelte permisjonssaker og samtykke til erverv eller arbeid mentet for stadfestelse. utenfor tjenesten. 2. Reglementet avløser tilsettingsreglement for embets- og tjene- 7. Klagesaker og ”mindretallsanker” fra regionalt og lokalt nivå skal stemenn i fengselsvesenet, personalreglement for tjenestemenn i behandles av et sentralt tilsettingsråd hvor blant annet 17 kriminalomsorg i frihet og midlertidig personalreglement for Justisdepartementet er med. regionadministrasjonene i kriminalomsorgen. 8. Både det sentrale tilsettingsrådet og de øvrige tilsettingsrådene 3. Regiondirektørene er embetsmenn og utnevnes av Kongen, de skal ha fem medlemmer, to for administrasjonen og to for tjene- øvrig tilsatte er tjenestemenn og tilsettes av et tilsettingsråd. stemennene. I tillegg skal administrasjonen oppnevne lederen av 4. Det skal være ett tilsettingsråd i hver region for tilsetting av assis- rådet. terende direktør og lokale driftsenhetsledere, ett tilsettingsråd i 9. Sluttsamtaler skal gjennomføres ved opphør av arbeidsforhold. hver region for tilsetting av øvrige tjenestemenn ved regionadmi- Samtalen er frivillig. Det kan regionalt eller lokalt gis nærmere nistrasjonen og som hovedregel ett tilsettingsråd ved hver lokal retningslinjer for bruken av slike samtaler. driftsenhet for tilsetting av øvrige tjenestemenn ved enheten. 10.Reglementet gjelder fra 1.1.2002. 5. Unntaksvis tilsettes øvrige tjenestemenn ved lokal driftsenhet av et fellesråd sammensatt av to eller tre driftsenheter. Hvem som Vi håper reglementet vil bli til nytte for brukerne. •

Her underskrives reglementet av Rita Bråten, Geir Bjørkli og Roar Øvrebø, NFF, Arne Olav Kristense, Lærerforbundet, Tor Tverre KY, Torkell Roar Hoel og Per H. Engeland, Justisdepartementet. KYs Leif-Peder Roald og FOs Bård Hogstad er ikke med på bildet.

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 18

KRUS jobber aktivt med å profilere fengselsbetjentyrket Mange vil bli fengselsbetjent

- Det var 33 prosent flere søkere til fengselsskolen Jeg vil forresten benytte tas inn til grunnutdanningen i år enn til fjorårets opptak. I år var det 802 anledningen til å rydde opp i må fylle opptakskriteriene og en misforståelse: Det er ikke slik godkjennes av aspirant- som hadde søkt da fristen for 2002 aspirant- at alle som tas inn som vikarer nemnda. Nemnda består nå av kullet gikk ut 1. september. I fjor var det 607 automatisk får skoleplass på Harald Føsker, KRUS, Ellinor som søkte om opptak, forteller førstebetjent John KRUS. Alle skal fylle opptaks- Houm, Kriminalomsorgen 18 Holen. Han ble ansatt på KRUS før sommeren kravene og anstaltene/ region- region øst, Siri Falvik Pettersen, ene må sørge for at deres Bergen fengsel, Roar Øvrebø, med ansvarsområdet rekruttering og profilering. vikarer blir fremstilt for NFF og Tor Tverre, KY,og jeg har aspirantnemnda. Det vil ansvaret for silingsprosessen og medvirke til at flere kvalifiserte fysisk test, sier Holen. Tekst og foto: og målrettet med mennesker, vikarer tilsettes og at aspirant- – Dersom enkelte regioner eller Grethe R. Fodstad, tett og daglig, at målet med nemnda på et tidlig tidspunkt anstalter skal ta inn en større Kriminalomsorgsavdelingen arbeidet er adferdsendring for kan vurdere den enkelte gruppe vikarer står vi gjerne til å hindre tilbakefall til ny kandidat grundigere før tjeneste.Vi ber om at det tas Min oppgave er å bidra til å øke kriminalitet. Vi legger også eventuell søknad til fengsels- kontakt, så vi vil forsøke å reise den positive profileringen av vekt på muligheten til spesiali- skolen. I forbindelse med ut å bidra med vurdering og grunnutdanningen og fengsels- sering og etterutdanning og at søknad til skolen, konkurrerer godkjenning av vikarer, under- betjentyrket, forteller Holen dette er en på alle måter trygg alle søkere på lik linje. Alle som streker han. som kommer fra Ringerike og sikker arbeidsplass. Det er • fengsel. anstalter spredt over hele – Tidligere var arbeidsmarkedet landet slik at mange kan få annerledes og søkere kom i jobb i sitt nærmiljø. Vi satser stort antall til KRUS som derfor spesielt på å øke andelen behøvde å gjøre relativt lite for kvinnelige og flerkulturelle å markedsføre grunnutdan- søkere. I høst hadde vi ca 50 ningen og arbeidet som feng- prosent kvinnelige søkere og selsbetjent. Nå er situasjonen i 25 personer av de som søkte arbeidsmarkedet endret og om opptak hadde flerkulturell utdanningsinstitusjoner og bakgrunn. arbeidsgivere går aktivt ut og presenterer hva de står for, hva Av årets 802 søkere er halv- de kan by på og hva de ønsker. parten silt ut i første omgang, – Vi deltar på yrkesmesser, tar vel halvparten av de gjenstå- kontakt med lokalpressen, ende 400 skal gjennom holder infomøter og bistår folk i opptaksprøve hos aspirant- etaten på regionalt og lokalt nemnda. Når budsjettet nivå. Arbeidet foregår hele året. offentliggjøres vet vi hvor Denne profileringen vil gi oss mange aspiranter /klasser positiv oppmerksomhet og skolen får midler til og anled- hevet yrkesstolthet for hele ning til å ta opp, men det er etaten, understreker Holen. anslagsvis i overkant av fem søkere til hver skoleplass. Alle - Det er viktig å fortelle hva som tas opp skal oppfylle de fengselsvesenet står for og hva formelle opptakskravene og det vil si å jobbe i etaten. være personlig egnet/modne Mange vet lite om oss.Vi legger og erfarne. I snitt er søkerne vekt på at vi jobber metodisk 25/26 år gamle. Førstebetjent John Holen

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 19

Omorganisering av Kriminalomsorgsavdelingen

Ved siste årsskifte fikk vi en kriminalomsorg som Begge seksjoner skal ha ansvar for både drifts- og utviklingsoppga- besto av tre nivåer. Oppbyggingen av regionalt ver knyttet til sine oppgaveområder. Begge seksjoner deltar i etatsle- delsesdialogen og resultatoppfølgingen og yter ”politisk service”. og lokalt nivå var klar da omorganiseringen trådte i kraft. Nå er også prinsippene for organi- Oppgaveområdene kan justeres. seringen av sentralt nivå vedtatt. Kriminalom- Hver seksjon ledes av 1 avdelingsdirektør med linjeansvar for pro- sorgsavdelingen iverksetter sin nye organisa- duksjon, personal og økonomi. sjonsform 01.01.2002. Tiden frem dit brukes til tilpasning og forberedelse. Alle underdirektører får lederoppgaver knyttet til fagansvar, produk- sjonsansvar, prosjektansvar og arbeidsgruppeansvar. De har også et alminnelig medarbeideransvar som bl.a. innebærer fagveiledning og Kriminaomsorgsavdelingen organiseres i 2 seksjoner – straffegjen- støtte. Underdirektørene fordeles på seksjonene og blir tildelt leder- 19 nomføringsseksjonen og organisasjonsseksjonen. oppgaver som bestemmes individuelt i den kommende planprosess. Dagens fagenheter oppheves. Det opprettes en serviceenhet som består av arkivet, forvæ- Straffegjennomføringsseksjonens oppgaveområder relsene og to årsverk for andre fellesoppgaver som for eksempel: • Sikkerhet • Alminnelig etatsinformasjon • Klientfaglige tiltak/metode • Dokumentasjonsmateriell • Straffegjennomføringsregelverk • Arrangementer • Forvaltningsamarbeid • Personaladministrative støtteoppgaver • Tilrettelegging og oppfølging av intern budsjettet (Kap 400) Organisasjonsseksjonens oppgaveområder • Koordinering av planprosessen • Personal • Koordinering av høringssaker • Organisasjon og ledelse • Budsjett og ressursfordeling Alle kan tildeles prosjekt- og utviklingsoppgaver. For øvrig legges • IT fellesoppgaver ut i seksjonene etter nærmere bestemmelse. • Eiendom • Aktuelt å lese Yrkesetisk retningslinjer for Arbeidsmiljøundersøkelsen i A short presentation of the Forprosjektrapport kriminalomsorgen kriminalomsorgen Norwegian White paper Sykefravær i Hefte 10 sider, best. Nr G-0310 Kortversjon av sluttrapporten, The prison and the kriminalomsorgen Utgitt av Justisdepartementet hefte 8 sider. Utgitt av Probation Service in Norway av Ninna Garm, Høgskolen i 2001 Justisdepartementet 2001 Hefte 6 sider, utgitt av Tromsø. Hefte 29 sider. Utgitt Justisdepartementet 2001 av Justisdepartementet 2001 Etikk og moral på en utfor- Retningslinjer for hygiene drende yrkesarena og smittevern i kriminal- Yngve Hammerlin og Ragnar Evy Frantzsen Håndbok, 163 sider, red. Egil omsorgen Kristoffersen Metadonmakt Larsen. Utgitt av KRUS 2001 Hefte 9 sider, utgitt av Vold og trusler mot tilsatte i Møte mellom narkotikabru- Justisdepartementet 2001 kriminalomsorgen kere og norsk metadonpolitikk Internkontrollmal for 149 sider, i serien Heftet 199 sider, utgitt av kriminalomsorgen Hygiene og smittevern – Dokumentasjon & debatt nr. Universitetsforlaget 2001 Hefte 13 sider, utgitt av Smitteforebyggende arbeid i 2/2001. Utgitt av Kriminalom- Justisdepartementet 2001 kriminalomsorgen sorgens utdanningssenter Ståle Bjørkly Informasjonshefte 24 sider Aggresjonens psykologi Utgitt av Justisdepartementet Psykologiske perspektiver på 2001.Tilhørende lysark finnes aggresjon. Heftet 143 sider, på kriminalomsorgens utgitt av Universitetsforlaget Intranett 2001

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 20

Ny politisk ledelse

- Forvaltningssamar- Odd Einar Dørum, tar vår ny kommunen, frivillige organisa- heten til å ta i bruk samfunns- beid og bekjempelse av justisminister i mot og under- sjoner, støttegrupper og andre straff. Midlene til økt opptak på streker effektivt og energisk at involverte 8. februar 2000 om KRUS er også viktig, det trengs vold og trusler mot forvaltningssamarbeidet er rusmiddelmisbruker og flere fagopplærte i kriminal- ansatte er saker jeg vil helt avgjørende om du skal ha kriminalitet var interessant og omsorgen. Det er en positiv og prioritere, sier justis- en redelig sjanse når du har nyttig, sa han. Av andre kon- betydelig innsats som gjøres gjort opp for deg. - Sist jeg var krete tiltak minner han om av de ansatte. Friomsorgens minister Odd Einar justisminister var det mitt ordningen med metadon ved rolle, spesielt for de yngre Dørum. inntrykk at samarbeidet med innsettelse og ved løslatelse. domfelte er viktig. Jeg vil se på skolemyndighetene fungerer hva vi kan få til i Oslo som har fint og at man jobber for å få Vold og trusler mot mange unge kriminelle, sier 19. oktober ble til et godt nok samarbeid med ansatte Dørum ivrig. Stortingsrepresentant for sosialtjenesten. Jeg erfarte - Jeg er veldig opptatt av hver- Venstre, Odd Einar Dørum, hvor vanskelig det var å få dagssituasjonen for de ansatte i - Soningskøen er en stor utfor- 20 justisminister i statsminister arbeidsformidlingen med på kriminalomsorgen. Dermed er dring for kriminalomsorgen.Vi Kjell Magne Bondeviks samarbeidet og er spent på det viktig for meg å se på hva vi skal vurdere en del tiltak for å få samarbeidsregjering. Da var det hvor langt utviklingen av kan gjøre for å unngå det som den ned.Vi skal blant annet 17 måneder siden Dørum samarbeidet er kommet nå. Er det dessverre har forekommet vurdere om vi kan bruke noen hadde forlatt stillingen. ikke forholdene gode nok ved en del av, nemlig vold og trusler av de forlegningene forsvaret Nettopp på plass i syvende løslatelse, vil mange bli gjen- mot de ansatte. Jeg vil jeg følge forlater, sier justisministeren. etasje i Høyblokka i gangere, sier Dørum. opp dette området, sier stats- Regjeringskvartalet er det en råden. - Eventuelle endringer i bud- energisk og jovial statsråd som - Mange som sitter inne har et sjettet er det for tidlig å si noe bekrefter at han er veldig glad betydelig rusproblem. Dermed Budsjettet om i dag. Men det jeg kan si er for å komme tilbake. Odd Einar er samarbeidet helsemyndig- - Det er positivt at det i bud- at jeg forrige gang som justis- Dørum ser ut som han har tenkt hetene underveis og ved løs- sjettet fra den forrige regjering minister satte stor pris på å inneha det trivelige kontoret latelse viktig. Jeg vil ta opp er inne midler til utbygging av hyggelig og nyttige besøk ute lengre denne gangen. tråden fra samarbeidet vi Tromsø, midler til Østfold- på anstaltene og hos friomsor- hadde med Sosial- og helse- prosjektet og videre utbedring gen. Sist jeg var justisminister Forvaltningssamarbeid departementet. Symposiet de av Oslo fengsel. Det er fint at rakk jeg å besøke 13 - 14 I et kontor preget av blomster- to departementer arrangerte det er lagt inn en oppstart av enheter. Jeg har som mål å hilsener fra mange som synes for ansatte innen justissektoren, forvaringsordningen på Ila besøke de jeg ikke har vært i og det er fint å samarbeide med helse- og sosialsektoren, foruten noe til å styrke mulig- dermed øke innsikten, sier Odd

Sem-erklæringen – Samarbeidsregjeringens politiske plattform

Fra Kapittel 12 Kriminalpolitikk – ulike instanser for å stanse en mulig krimi- For å sikre at allmennheten opprettholder utgangspunktet er en aktiv nell løpebane i starten.Vinningskriminalitet respekten for lovverket og rettsvesenet er kriminalpolitikk og voldsbruk er ofte nært knyttet til det et mål å redusere antall lover og for- Rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og misbruk av rusmidler. skrifter og at resterende lovverk forenkles. eiendom er viktige forutsetninger for frihet og livsutfoldelse. Derfor må forebygging og Respekten for lov og rett, rettsoppfatning En streng kriminalpolitikk og nye etterforsk- bekjempelse av kriminalitet være blant og etisk bevissthet må styrkes. Ansvaret for ningsmetoder må alltid avveies mot retts- myndighetenes viktigste oppgaver. dette ligger hos den enkelte, hos foreldre, statens prinsipper og aktivt personvern. Kriminalitet er ofte resultat av miljøer som skole, tros- og livssynssamfunn, frivillige ikke gir mennesket rotfeste og kontakt. organisasjoner og myndigheter. Fra Sem-erklæringens kriminal- Levende lokalmiljøer der barn og unge politiske tiltakspunkter tidlig får positive utfordringer, er en viktig Enkelte typer særlig grov og samfunns- Styrke konfliktrådsordningen. Denne tydelig- forutsetning for å redusere kriminaliteten. skadelig kriminalitet er i ferd med å bli mer gjør den enkeltes ansvar for sine handliner, og Samarbeidsregjeringen vil satse på forebyg- utbredt. Denne organiserte kriminaliteten er spesielt viktig for unge/førstegangslovbryt- ging gjennom en aktiv politikk for barn og med sterke innslag av vold, trusler og repre- ere. Unge lovbrytere må i større grad gjøre unge. Barn og ungdom som er på vei inn i salier, er en alvorlig trussel mot rettsstaten, opp for seg og foreldrenes økonomiske ansvar kriminalitet, må møtes med en rask reak- og må bekjempes konsekvent og effektivt, må klargjøres. sjon, og det må bli bedre samarbeid mellom nasjonalt og internasjonalt.

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 21

Samlet til morgenmøte, fra venstre statssekretær Jørn Holme, justisminister Odd Einar Dørum, statssekretær Rita Sletner og politisk rådgiver Marit Meyer

Einar Dørum og haster til den arbeidspraksis, nå kommer hun annet vært herreds- og byretts- (V) har bakgrunn som folke- neste av en lang rekke avtaler fra stilling som prosjektleder for dommer, ansatt ved et politi- valgt i Akershus fylkes- denne fredag ettermiddagen. messen Kvinner viser vei, distrikt og i Økokrim. Han har kommune. Av utdanning har Fredrikstad 2003. Hun har hatt også vært leder av ”Utvalg for hun en mastergrad i sosial- Øvrige politiske ledelse politiske verv i kommune, for- samordnet bekjempelse av antropologi fra England foruten Statssekretær Rita Sletner (V) mannskap og fylkesting og organisert kriminalitet”,er samfunnsvitenskapelige fag. bosatt i Eidsberg i Østfold har partipolitiske verv i Venstre. medlem av styret for den nye Meyer har blant annet ansvar ansvar for kriminalomsorgen. domstoladministrasjonen og har for kontakt med Stortinget og Sletner har utdannelse fra Statssekretær Jørn Holme (V) fra vært redaktør av tidsskriftet partiorganisasjonen. Trygdeetatskolen og studier Bærum er jurist. Han var konstitu- Miljøkrim. innen statsvitenskap, organisa- ert som generaladvokat for sjon og ledelse. Hun har variert forsvaret og hadde tidligere blant Politisk rådgiver Marit Meyer

Fremme tiltak for å motvirke blind vold, ran, utløses ved gjentatte forbrytelser. Volds- og seksualforbrytelser vil som hoved- etc. som begås av barn og unge, spesielt i Styrke rehabilitering gjennom opplæring i straff bety fengselsstraff og lukket soning. storbyene og av ulike gjenger. fengslene og ved ettervern, bl.a. i samarbeid med frivillige organisasjoner. Styrke bemanningen og fjerne flaskehalser i Bekjempe vold mot eldre, barn og kvinner og straffesakskjeden for å få opp tempoet. rasistisk motivert vold. Utvide antall soningsplasser,styrke kriminal- Her nevnes områder som Krisesentre, volds- omsorgen og sikre tilstrekkelig tilgang på mottak, rådgivningstjenesten for voldsofre, kvalifisert personell for å gjennomføre målet om Fra Regjeringens tiltredelses- voldsalarmer, Barne-KRIPOS og skjerping av å stanse enkeltpersoners kriminelle løpebane. erklæring 23. oktober 2001 reaksjonene ved brudd på besøksforbud. …. Samarbeidsregjeringens politikk bygger Sikre praktiske rutiner for at 2/3-soningen ikke på Sem-erklæringen av 8. oktober. … Gjennomgå straffenivået i ulike typer saker for gis automatisk, men er gjenstand for reell å få bedre samsvar mellom forbrytelse og prøving der bl.a. fare for gjentakelse betyr at Regjeringen vil gjøre forebygging og bekjemp- straffenivå. straffen skal sones fullt ut. else av kriminalitet til en av sine viktigste oppgaver. Gjengangere i vinnings-, volds- og sedelighets- Samfunnsstraff og åpen soning egner seg best • forbrytelser skal kunne idømmes betinget for lovbrytere i starten av en kriminell løpe- straff i tillegg til den ubetingede slik at denne bane.

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 22

To Aktuelle bøker

Bastøy - paradis eller samle kildemateriale. - Det fredfylte og velstelte en bok i 1948 om internerings- helvete? Jeg fant at det ikke var borger- området som besøkende finner leiren på Berg. Den boken ble skapets barn som havnet på på Berg i dag, har ikke alltid utgitt i lite opplag og var i Av fengselsinspektør Svein Bastøy. Øya var forbedrings- vært landlig idyll. hovedsak laget for Berg- Bugge, ansatt på Bastøy i 1984, anstalt for Fattig-Norges sønner. Interneringsleiren ble opprettet fangene. Jeg har latt den danne nå ansatt i Kriminalomsorgen Guttehjemmet har en sentral under den annen verdenskrig, basis for delen om Berg under region sør. plass i boka, men boka gir også og var frem til frigjøringen den den annen verdenskrig, sier innblikk i øyas tidligere historie, eneste krigsfangeleir i Norge Bugge. - Er du ikke snill sender vi unike flora og fauna, sier Bugge. drevet av nordmenn. Leirens - Første gang allmennheten fikk deg til Bastøy! lød omkvedet historie er unik og er derfor et høre om Berg interneringsleir, fra landsende til landsende i Berg hovedtema i boken. Det virker var våren 1942 i en tale av 70 år, forteller Svein Bugge. - Quislings dessverre nødvendig å minne Quisling. Jøssingene forsøkte å - Da jeg kom hit i 84 var gutte- hønsegård om hvor farlig og ødeleggende erte nazistene mest mulig, hjemmet og vernehjemmet for nazismen er som ideologi og mente de var blottet for humor- alkoholikere nedlagt. Bastøy var Av fengselsinspektør Svein styresett, minne om hvilke istisk sans. Enten det gjaldt blitt fengsel. Det idylliske land- Bugge tragedier nasjonalsosialismen binders, nisseluer, røde sokker, skapet og de dystre murene forårsaket. eller hva det nå kunne være, 22 dirret av tause gutteskjebner. - Boken er ment som historien - Jeg jobbet tidligere på Berg reagerte nazistene voldsomt. Hvem hadde bodd på Bastøy? om gården, krigsfangeleiren, kretsfengsel, forteller Bugge. 17. mai 1942 brukte jøssingene Hva levde de av? Hvordan arbeidsskolen, ungdoms- - At det hadde ligget en krigs- hønseringer i nasjonale farger hadde guttene det på gutte- fengselet og den åpne fangeleir der var kjent, men ut som sitt hemmelige festmerke. hjemmet? Hva hadde de gjort fengselsanstalten på Berg, over det var informasjonene Da kom «føreren» med et vold- for å komme dit? Hvor gamle vakkert beliggende på Raet sparsomme om hva som hadde somt utfall mot hønsementali- var de? Spørsmålene var mange et par kilometer øst for foregått der under krigen. Jeg teten blant motstanderne. og svarene vanskelige å finne. Tønsbergs gamle byport, var før jeg startet dette arbeidet – Jeg har tatt konsekvensen av Jeg ville vite og begynte å forteller Bugge. ikke kjent med at det ble utgitt dette, og opprettet en hønse-

Leserbrev Noen tanker rundt omorganisering av utdanning i kriminalomsorgen

Av John Kjetil Wang-Hansen, sorgens fremtid at høyskolen Selv gikk jeg ut av fengsels- denne gruppen mennesker. fengselsførstebetjent/nl er lønnet og at utdannelsen skolens grunnutdanning i en Mennesker med livserfaring og Trøgstad fengsel dermed innebærer 4 års plikttje- alder av 30 år. trygghet. Det gjorde ikke politiet neste (3+4). Gjennomsnittsalderen for dette i forbindelse med sin overgang Jeg har nettopp gått igjennom kullet var 28 år. Sosionomer, til ulønnet høysskolesystem. dokumentet Ansvar og verdig- Kriminalomsorgen arbeider snekkere, jurister, sykepleiere, Naturlig nok sank gjennomsnitts- het - om organiseringen av med mennesker, i likhet med forskalingssnekkere, murere, alderen betraktelig innen politiet. utdanning i kriminalomsor- beslektede etater som politi, offiserer - listen over bakgrun- Det har ikke bare vært positivt. gen. helsevesenet, psykiatrien og nen til disse fengselsbetjentene I følge dokumentet er dette forsvaret. Vår viktigste ressurs i som ble uteksaminert den Voksne mennesker i alders- innstillingen fra arbeidsgrup- arbeidet med mennesker i gangen, var lang. Disse spennet 25-35, som i fremtiden pen som ble satt ned for å krise, er etatens ansatte. fengselsaspirantene hadde må være rekrutteringsgruppen, utrede kriminalomsorgens Kriminalomsorgen trenger allerede ved starten hoved- har normalt ikke mulighet til å fremtid hva grunnutdanning voksne mennesker, som grunnlaget for å bli gode snu utviklingen for å bli student og rekruttering angår. gjennom livserfaring er trygge betjenter.To år med praksis og igjen - med påfølgende studie- på seg selv har gjennomgått teori slipte bort de skarpe lån og stipender. Man har Jeg sitter igjen med blandede en modningsprosess og er i kantene og gav oss nødvendig gjerne familie, hus og bil i følelser. Hvis vi mener at en stand til å takle stress, tragiske faglig påfyll for å løse den frem- denne aldersgruppen, allerede høyskoleordning er den beste hendelser og vold. Våre tidige tjenestens utfordringer. etablert med barn og forplik- veien å gå for å møte fremtid- tjenestemenn må være i stand telser. Kun et fåtall har mulig- ens kriminalomsorg, er det til å takle dette både fysisk og Overgang til høyskolestruktur heten til å gi avkall på fast avgjørende for kriminalom- psykisk. må være i stand til å ivareta inntekt på dette nivået.

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 23

gård for dem på Berg ved strekkbukser eller skinnforete Tønsberg, sa han. beksømstøvler. Hvor vi kunne - Det var likevel ikke jøssinger bade og gå til barberen hver som ble de første fanger på dag, om vi ville. Hvor vi hadde Berg. I oktober 1942 kom ca. tannlege og fremragende 350 jøder til leiren. Rundt 50 av legespesialister på alle felter, disse ble på Berg fordi de var hvor vi fikk vasket og lappet og gift arisk. Resten ble den 27. strøket tøyet vårt (...), eller - hvis november 1942, sendt fra Berg vi var lei av det - kunne stikke til Auschwitz med slaveskipet innom en forelesning av Francis «Donau». Av disse kom fem Bull eller en annen av vårt lands tilbake til Norge. fremste eksperter på et hvilket En fange fortalte om forhold- som helst område. Kort sagt: ene på Berg: - Mellom brakkene Overgangen til Berg var sto hele «forlegningen» opp- voldsom. stilt, snauklipt,- i blå overalls av papir som en kunne se regnet Boken tar også for seg tiden Svein Bugge foran vinduet i straffecella. trommet igjennom. Mange med arbeidsskole og ungdoms- 23 hadde ikke det engang, men fengsel på Berg og litt om pyjamasjakker og badebukser fengselstiden, avslutter Svein Bøkene koster ca. kr. 300 pr. stk. Interesserte i kriminalomsorgen av selsom type. Jeg husker at Bugge. kan kjøpe dem hos Færder forlag til tilbudspris, kr. 200,- pr. stk jeg ble svært nedstemt. Jeg • eller kr. 350,- for begge. kom fra Grini hvor vi gikk i Telefonnr: 33 34 73 66.Telefaksnr: 33 34 73 67. solide gardeuniformer og hvor vi for et par stenger skråtobakk kunne få sydd oss elegante

I arbeidsgruppens innstilling gjøre, spesielt i forhold mennes- blant folk som vi opplevde for årlig rekrutteringsbehov på ca leser jeg at man har vært i ker i krise, må du være i stand til bare 10 år siden. 200 betjenter, føler jeg at de kontakt med Politihøgskolens dette.Tre års faglig påfyll vil Arbeidsmarkedet var ander- viktigste variabler for fremtidig ledelse og Justisdepartemen- ikke være nok. Det blir aldri ledes og med dagens svært suksess faktisk ligger på bordet. tets Politiavdeling og at man er nok.Vi må ha mennesker som åpne arbeidsmarked og ikke fornøyd med omleggingen fra har erfart livet - som har vært minst nye yrkesgrupper (IT), har Med en ulønnet høyskoleord- etatsskole til høgskole. ute en vinterdag før.Et høys- antall søknader til grunnut- ning vil kriminalomsorgen Dessverre står det intet om skolesystem som ikke er lønnet danningen sunket drastisk. Fra utelukke den viktigste alders- virkningen av det nye vil medføre en drastisk snaut 3000 søkere i 1993 til 724 gruppen vi bør rekruttere fra. utdannelsessystemet, sett i nedgang i forhold til gjennom- søkere i 2000 bør indikere at vi Med tanke på rekrutterings- forhold til de polititjeneste- snittsalder og dermed en allerede i dag har rekrutterings- problemet vi har sett de siste menn som er uteksaminert nedgang i forhold til livserfar- problemer hvis denne trenden årene og det sannsynlige under det nye systemet. De ing og modenhet. Det er viktig ikke blir snudd. behov for betjenter i årene som bekjentskaper jeg har og de å forstå at dette er generelt kommer, vil kriminalomsorgen erfaringer som er gjort i forhold ment.Yngre mennesker kan Utvalget sier også en del om få store problemer i fremtiden. til grasrota i politiet, kan fortelle selvsagt bli gode tjenestemenn, rekruttering, og sier blant annet mye om denne virkningen og men erfaringen hos politi- at «det er all grunn til å foreta en Problemstillingene syntes hvilke problemer dette har tjenestemenn ute er at dette er nøye vurdering av de rekrutte- åpenbare, jeg håper våre medført. mer unntaket enn regelen. ringsmessige konsekvenser av en besluttende myndigheter i endret utdanningsordning»,og denne saken også ser dette. Skal du påta deg å jobbe i yrker Fengselsbetjent-yrket har ikke viser til avlønningssystemet. • som har med mennesker å den samme tiltrekningskraft Når arbeidsgruppen antyder et

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 24

Kriminalomsorgen region vest

Vestlandsmannskapet er solid forankret i nytt bedriftsmiljø i maritime omgivelser med fine fellesarealer, men har relativt lite ”egen” plass. De 15 medarbeiderne har elegante kontorer med møterom i senter. Bak fra venstre: Per Våge, Margunn Grindheim, Trude Valaker, Astrid Krakhella, Jan Ove Kollanes, Lisbeth Monsen, Kari Øvrebø og Leif Waage. Foran: Ingelin Sørås, Gyrill Glambek, Sissel Kvinge, Åsta Fotland og Jostein Kallekleiv. Hildur Bøe var ikke til stede.

- Både i antall personer og kvadratmeter er dette Tekst og foto: kriminalomsorgen. Jeg er imid- den minste regionadministrasjonen. Det er også Grethe R. Fodstad, lertid opptatt av å skape en den eneste som ikke har utspring i distrikts- Kriminalomsorgsavdelingen genuint ny kultur her ved regionadministrasjonen, ikke bare administrasjon for fengselsvesenet. Det var - Vi har et veldig positivt perso- forene kulturene fra fengsels- Bergen landsfengsel som i forvandlingen til nale. Alle er ivrige etter å følge vesenet og friomsorgen. Så får Bergen fengsel måtte avgi syv stillinger hit, tankene fra Stortingsmelding diskusjonen gå på det nye, ikke nr 27 Om Kriminalomsorgen. Et hva som var det gamle.Vi vil bli forteller regiondirektør Per Sigurd Våge, jurist, av oppfølgingstiltakene var respektert som et nytt ledd, tidligere direktør ved Bergen landsfengsel og nettopp regionaliseringen og understreker Per Våge ivrig. yngst av regiondirektørene. det helhetlige arbeidet innen

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 25

Assisterende direktør Leif Waage, Straffegjennomføringsseksjonen er psykolog med spesialisering som klinisk psykolog og organisasjonspsykolog.

Inspektør Jostein Kallekleiv, Straffe- gjennomføringsseksjonen, kommer fra Bergen fengsel. Han setter pris på at arbeidet byr på fine utfordringer med å finne en plass i et nytt system og at kontaktflaten er blitt videre. Hans oppgaver er eiendomsforvaltning, metode og arbeidsmiljø. De gode kollegiale forholdene kom tydelig frem da mitt møte i regionen gikk over i feiringen av hans 60-årsdag. Inspektør Jan Ove Kollanes kommer fra Bergen fengsel. Han arbeider med sikkerhet, narkotikabekjempelse, generell saksbehandling – og trives med større nedslagsfelt – flere fengsler og friomsorgen. Rådgiver Ingelin Sørås i administrativ seksjon kommer fra Justisdepartementet. Hun jobber med kompetanse, lønn, generelle personalsaker, jobber med disponeringsskriv og er IKT-koordinator. – Det er et bredere felt her enn i departementet, sier hun fornøyd.

Rådgiver Gyrill Glambek er jurist og arbeider med å forberede den nye straffe- - Foruten å utforme regionale Justisdepartementets Kriminal- gjennomføringsloven. Hun kommer fra mål og fordele midler til lokalt omsorgsavdeling, har også Barne- og familiedepartementet. nivå, ivaretar vi en støttefunksjon bred økonomisk/samfunns- overfor enhetene på lokalt nivå vitenskapelig utdanning, sier Rådgiver Trude Valaker kommer fra og behandler klagesaker for direktøren som tydelig har Justisdepartementet. Hun arbeider med øko- avgjørelser fattet på lokalt nivå. fokus på økonomi. nomistyring, budsjett, kompetanseutvikling. Vi er bevisst på å ha jevnlig og – Det er veldig annleis enn i departementet, ei ny organisasjon som ikkje har struktur på nær kontakt med enhetene på - På lokalt nivå i regionen har vi alt, den er mindre byråkratisk enn departe- lokalt nivå slik at vi kan fange en underdekning på sonings- mentet og arbeidsoppgåvene er meir allsidige. opp småting før de blir store, gi plasser. Det ser vi spesielt i rask tilbakemelding. Det handler Møre og Romsdal fylke. Der har Rådgiver Åsta Fotland i om å bygge de gode relasjone- vi Molde fengsel med 12 Straffegjennomføringsseksjonen forlot sin ne; vi må hjelpe hverandre til å plasser og Ålesund fengsel med advokatpraksis fordi hun fant det fristende å arbeide med et snevrere bli gode. Jeg vil understreke at vi 27 plasser. I Sogn og Fjordane fagfelt. Enkeltsaker innen sikring, er blitt veldig godt mottatt, sier har vi Vik fengsel med 14 fangesaker, veiledning og undervisning regiondirektøren. plasser.Totalt har de tre fylkene er hennes felt. i regionen 755 000 innbyggere. - Når du nå spør om hva som er Det tilsier at vi burde hatt 123 typisk for oss ved Kriminalom- flere soningsplasser i regionen. Førstekonsulent Margun Grindheim sorgen region vest, vil jeg svare Derfor må vi nå samarbeide kommer fra Bergen fengsel. Hun tverrfaglighet, serviceholdning nært med andre regioner, arbeider med IT, lønn/agresso. overfor hverandre og selv- spesielt med sørvest og stendighet.Vi skal utvikle et nordøst. Av de fire fengslene i lederteam, samtidig skal vi alle regionen er de tre nevnte hva være del av en lærende organi- jeg vil kalle museumsfengsler. sasjon hvor hver enkelt ansatt Vik er fra 1856, Ålesund fra Førstesekretær Lisbeth Monsen jobber med domsadministrasjon. Hun kommer har komplett ansvar for sitt 1864 og Molde fra 1865. fra Bergen fengsel. arbeidsfelt - alle arbeider ut fra Hva slags fasiliteter er det vi der selvledelsesprinsippet, sier Per tilbyr ansatte og innsatte? Det Våge. - Vi prioriter selvsagt det er viktig å avgjøre grensen faglige arbeidet, og er godt mellom hvor bevaringsverdige rustet. Innen økonomistyring de ca 150 år gamle fengsler skal Førstesekretær Sissel Kvinge kommer har vi for eksempel fungerende være og arbeidsforholdene for fra Bergen fengsel. assisterende direktør Kari de ansatte/boforholdene for de Hun arbeider med regnskap. Øvrebø som er siviløkonom fra innsatte. Å være henvist til å Handelshøyskolen og Trude benytte do-bøtter på cella en Valaker, som kommer fra stilling stor del av døgnet er dagens Jorunn Foss er NFF-tillitsvalgt. Hun ved økonomikontoret i ➢ kommer fra stilling som fengselsbetjent i Bergen fengsel. – Jeg savner ikke skift, synes det er fint å kunne konsentrere seg. AKTUELT nr. 5/6 2001 Dette er lærerikt, nytt med de små anstaltene og friomsorgen. Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 26

tilbud, dessuten at 10 til 12 Samfunnsstraff personer deler en dusj. Etter - Innføringen av samfunnsstraff min mening må vi drøfte et er en krevende utfordring for nasjonalt byggeprogram, i det kriminalomsorgen.Vi forbe- minste et regionalt bygge- reder oss ved å bygge videre på program, kommer det engasjert erfaringene fra samfunns- fra regiondirektøren. tjenesten.Videre vil vi i utviklingen av programmer dra Likestilling nytte av Bergen fengsels brede - Vi har gode eksempler på at erfaring.Vi satser og på et nært kvinner i vår regionen har avan- samarbeid med kommune og sert til lederstillinger. Corina fylkeskommune for å følge opp Stene ble ny daglig leder av nye ruspolitiske signaler, under- Molde fengsel. Siri Pettersen er streker Våge. nettopp er utnevnt til under- • direktør ved Bergen fengsel. Der har vi også fått ny inspektør/aspirantleder, Heidi Sandvik. For at kvinner skal kunne avansere er det viktig hvem som får fungere som 26 førstebetjenter. Men, kjønn skal være underordnet faglige kvali- fikasjoner, understreker han. - I tall er 66 prosent ved regionadministrasjonen kvinner. På lokalt nivå er det 39 prosent kvinner. I ledelsen på lokalt nivå er det 37 prosent kvinner, forteller Per Våge.

Kriminalomsorgen region vest flyttet som første leietaker inn i Motorhallen på det tidligere verftsområdet til Bergens Mekaniske Verksted. Området er omdannet til Solheimsviken næringspark. Fung. assisterende direktør ved administrativ seksjon, Kari Øvrebø, og direktør Per Sigurd Våge ved et av kunstverkene som tar utgangspunkt i husets mekaniske fortid. Kriminalomsorgen region vest Besøksadresse: Vik fengsel med 14 plasser og 11 hjemler Sogndal har 7 hjemler, hvorav 5,5 ved Solheimsgt. 13, inngang B Molde fengsel med 12 plasser og 15 hovedkontoret. Postadresse: hjemler. Møre og Romsdal friomsorgskontor med Postboks 2444 Solheimsviken, Ålesund fengsel med 27 plasser og 21 hovedkontor i Molde og underkontor i 5824 Bergen hjemler Ålesund og Kristiansund har 10,5 hjemler, Telefon 55 38 72 00, telefaks 55 38 72 50 62 av de 281 fengselsplassene er åpne hvorav 4 ved hovedkontoret, 3,5 i 15 ansatte ved regionadministrasjonen plasser. Ålesund og 3 i Kristiansund. 336 ansatte på lokalt nivå Hordaland friomsorgskontor med hoved- Kapasitet i regionen er ca 530 under Omfatter virksomheten i fylkene kontor i Bergen, underkontor i Odda og straffegjennomføring hvorav 250 under Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og på Stord har 16,5 hjemler, hvorav 13,5 ved tilsyn av friomsorgen og 280 innsatt i Romsdal: Bergen fengsel med 228 plasser hovedkontoret. fengsel. og 240 stillingshjemler, herav 31 plasser Sogn og Fjordane friomsorgskontor med og 24 hjemler på avdeling Osterøy hovedkontor i Florø og underkontor i

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:32 Side 27

Vold og trusler i kriminalomsorgen

Utfordringene knyttet både en beskrivelse av voldspro- Rapporten fra internforskerne enn i Norge både når det gjelder til vold og trusler mot blematikken og en begrenset på KRUS vil bli behandlet i SAK omfang og alvorlighetsgrad. kartlegging av voldsforekomster og i kriminalomsorgens etatsle- Departementet mener at utvik- ansatte i kriminal- og opplevelser av håndteringen delsesmøter. Samtidig er det lingen i våre naboland må føre til omsorgen har vært i av slike situasjoner. igangsatt en oppfølging av rap- en diskusjon om muligheten for fokus gjennom flere år. porten som tar sikte på å føre til å forebygge en tilsvarende utvik- Det er gjennomført mange en fortløpende kvalitetsforbed- ling innen norsk kriminalomsorg. Etaten har gitt temaet oppfølgingstiltak: ring av arbeidet på sentralt-, Et element i denne sammenhen- mye oppmerksomhet • Det er laget en håndbok i regionalt- og lokalt nivå. gen kan være innføring av 27 og brukt mye ressurser krisehåndtering verktøy for risikoanalyser ved • Det er laget en mal for krise- Tjenestemennenes opplevelse innsettelse. til ulike former for håndteringsplaner av for dårlig oppfølging etter oppfølgingstiltak. • Det er satt i gang et prosjekt en volds-/trusselsituasjon er et Justisdepartementet har klare ”Sikkerhet i fengsel” av de punktene som blir frem- holdepunkter for at det også i • Det er etablert en definisjon hevet i rapporten. Den beskri- Norge forekommer trusler mot I årene fra 1994 har kriminal- av sikkerhet og en felles for- ver også viktige elementer i ansattes familie.Erfaringene fra omsorgen hatt systematisk inn- ståelse av sikkerhetsbegrepet oppfølgingsarbeidet samtidig andre land indikerer at dette rapportering av tilfeller med • Det er iverksatt et arbeid med som den tydeliggjør hvor sårbar kan øke, særlig i forhold til vold og trusler mot ansatte. riskikovurderingsverktøy den berørte kan være for uklare beslutningstakere. Slike trussel- Hvert halvår er tallene blitt • Det har vært oppfølging av oppfølgingstiltak. I kriminalom- situasjoner er spesielt vanskelig oppsummert og offentliggjort. alvorlige hendelser sorgen skal derfor driftsenhe- å håndtere fordi truslene kan tene ha en krisehåndteringsplan være uklare, utøver kan være I den store arbeidsmiljøunder- Det er også nedsatt en arbeids- for hvordan volds- og trusselsitu- ukjent og situasjonen kan søkelsen i 1997-98 ble det indi- gruppe som skal kartlegge det asjoner skal håndteres. Det skal utløse behov for beskyttelsestil- kert at det faktiske antallet som tidligere er gjort og foreslå også foreligge en plan for opptak som må iverksettes av poli- volds- og trusselsituasjoner en handlingsplan for hvordan følging av tjenestemenn som har tiet. I kriminalomsorgen er det kunne være høyere enn det man skal kartlegge, forebygge, vært igjennom slike tilfelle. nå gangsatt en kartlegging av som ble rapportert. Etter disku- behandle og følge opp volds- og erfaringene med å håndtere sjoner i Det Sentrale trusselsituasjoner i kriminalom- Et nordisk møte med tjeneste- slike situasjoner. Arbeidsmiljøutvalget (SAK) sorgen. Gruppen forventes å ha mannsorganisasjonene for kort • bestilte departementet en sine forslag klare i løpet av 2002. tid siden viste at det faktiske Rapporten: Vold og trusler grundig gjennomgang av Underveis forventes gruppen nivået av vold og trusler overfor mot tilsatte i kriminalom- området av internforskerne på dessuten å gi delinnspill til tiltak kriminalomsorgens ansatte er sorgen kan bestilles fra KRUS. Deres rapport inneholder som kan iverksettes raskt. alvorligere i Sverige og Danmark KRUS

Tilsettinger

KITT Kriminalomsorgen Kriminalomsorgen region vest region sørvest Anette Fogstad, vikar konsulent, Horten Bergen fengsel Åna fengsel Rogaland Anne - Kari Sontum Mikkelsen, Ståle Braut, verksmester friomsorgskontor fengselsbetjent Bjørn Gerner Arne Husveg, Anja Ulriksen, Stavanger Rasmussen, fengselsbetjent fengselsførstebetjent Jan Tore Horpestad, Stavanger Svein Åge Seilen, båtfører, Jan Hermann Hordvik, Anette Ness, Haugesund Osterøy fengselsbetjent Siri F.Pettersen, underdirektør

AKTUELT nr. 5/6 2001 Krim omsorg 5/2001_1korr 10.12.01 11:33 Side 28 Grafutura as

Collage Criminelle er en utstilling av bilder som Hassan har laget mens han sitter i Oslo fengsel, avdeling A. Det håndlagede papiret og rammene er laget av Josef, en annen innsatt. Utstillingen er en del av et samarbeidsprosjekt mellom arbeidsdriften og skolen i Oslo fengsel. Salgsutstil- lingen er satt opp i lokalene til Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

Høstutstilling Collage 28 Criminelle - en kommetar til livet i Oslo fengsel, avd. A Ellinor Houm, Liv Finstad og Anne Strande foran noen av bildene.

Tekst og foto: kreative uttrykksfullhet var innsatte gradvis fikk større og som de innsatte også hadde Grethe R. Fodstad avfall – resirkulert til nye mulig- større innflytelse på innholdet. laget, var sterke utrykk for hvor heter. Lærer Anne Strande ved Hassan hadde aldri vært ”elev”, vanskelig det kan være å for- Bestyrer Liv Finstad ved Institutt Grønland voksenopplærings- men fått frihet til å utvikle seg holde seg til omgivelsene. for kriminologi og rettssosiologi senter som har fengselsunder- innen dette fagtilbudet fordi En av definisjonene på kunst er: var stolt og glad over å bli spurt visningen i Oslo fengsel, fortalte skolen og arbeidsdriften i ”Virkeligheten sett gjennom et om å få gi Hassans bilder et sted at ”Grunnkurs Formgivning” er fengselet sammen ga ham temperament”. Utstillingen viste å være under salgsutstillingen. et av undervisningstilbudene anledning til det. hvordan refleksjon og tempera- Direktør Ellinor Houm ved de har. Hun understreket at ment kan forløses i kreative Kriminalomsorgen region øst opplegget startet som et Bildene/rammene/papiret og uttrykksformer når forholdene pekte på at råvarene for denne undervisningsprosjekt hvor de dikt/fortellinger/monologer ligger til rette for det. •

Bildene er inspirert av ”talende” bilder av blant andre Munch. Rammen trekkes inn som en del av bildet, bildet kan også være det som speiles der og da.

AKTUELT nr. 5/6 2001