Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar

Strekning 1 : - Fv.572 og Fv.7

Region vest

September 2015 Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Strekninga Ulvik-Trengereid

Statens vegvesen

Strekningsvis utgreiing av overordna fylkesveg

Ulvik - Trengereid (Fv 572 og Fv 7)

1 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Innhold Forord ...... 3 1 INNLEIING ...... 4 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON ...... 6 2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ...... 6 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU ...... 8 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ...... 8 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ...... 10 3.1 SAMANDRAG ...... 10 3.1.1 Prioriterte vegprosjekt i Regional transportplan 2013-2024 ...... 10 3.2 TRAFIKKFORHOLD ...... 12 3.2.1 Trafikkmengde ...... 12 3.2.2 Pendling ...... 13 3.2.3 Vegstandard ...... 13 3.2.4 Fartsgrenser ...... 18 3.2.5 Høgfjellsproblematikk ...... 18 3.2.6 Tungtransport ...... 19 3.2.7 Skredsikring ...... 19 3.2.8 Tilrettelegging for gåande og syklande ...... 19 3.2.9 Etterslep på fylkesvegene ...... 20 3.3 TRAFIKKTRYGGLEIK ...... 21 3.3.1 Trafikkulukker ...... 21 3.3.2. Kvileplassar og kjettingplassar for tungtrafikken ...... 23 3.3.3 Rasteplassar for personbilar ...... 23 3.3.4 Risiko og sårbarheit ...... 24 3.4 SKREDSIKRING ...... 25 3.5 ANDRE TEMA FOR OPPFØLGING I VIDARE PLANLEGGING ...... 28 3.5.1 Miljø og klima ...... 28 3.5.2 Universell utforming ...... 33 3.5.3 Hamner ...... 34 3.5.4 Kollektiv ...... 35 4 MÅL OG HOVEDUTFORDRINGER FOR UTVIKLING AV STREKNINGA ...... 36 5 STRATEGIAR OG TILRÅDING AV TILTAK FOR Å NÅ MÅLA ...... 38 5.1 STRATEGIAR OG METODE FOR TILRÅDINGAR ...... 38 5.2 SKILDRING AV STREKNINGSVISE INVESTERINGSBEHOV OG TILRÅDINGAR ...... 39 5.2.1 Ulvik – Vallaviktunnel ...... 40 5.2.2 Kjerlandskrysset – Ålvik ...... 40 5.2.3 Ålvik – Øystese ...... 41 5.2.4 Øystese – Frøland bru ...... 42 5.2.5 Frøland bru – Trengereid ...... 43 5.3 KORLEIS PRIORITERE OG FINANSIERE TILTAKA ...... 44 6 REFERANSER ...... 45

2 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Forord

Statens vegvesen har utarbeidd strekningsvise utgreiingar i Hordaland som svar på oppdrag gitt i regional transportplan Hordaland 2013-2024 (RTP). Delmåla i RTP er m.a.:

 I løpet av første 4-års periode skal det gjennomførast strekningsvise utgreiingar for det overordna vegnettet. Utgreiinga skal konkludere med framlegg om aktuell utbetringsstandard og prosjektavgrensingar for lengre strekningsvise utbetringstiltak.

 Overordna vegnett skal prioriterast med tiltak som aukar framkome og trafikktryggleik. Skredutsette strekningar skal prioriterast særskilt.

Ein skal skape betre trafikktryggleik, framkomst og forutsigbar transport for innbyggjarar og næringslivet. RTP har følgjande delmål for fylkesvegnettet:

 Samanhengande utbetringstiltak på særskilt viktige fylkesvegstrekningar  Punktvis utbetringar av flaskehalsar på øvrige deler av fylkesvegnettet

Det er seks delutgreiingar for det overordna vegnettet og denne rapporten er for delstrekning 1 Ulvik – Trengereid. Utgreiinga syner kva delar av ruta som bør byggast ut i eit langsiktig perspektiv. Utgreiinga har òg forslag til kortsiktige, avbøtande tiltak på strekningar der det er urimeleg å vente på dei langsiktige løysingane.

Dei strekningsvise utgreiingane er Statens vegvesen si faglege tilråding om framtidige tiltak på det overordna fylkesvegnettet. Vi ønsker å gi ei tilråding om mogelege tiltak på dei einskilde rutene slik at vi får ein god brukbar standard på lang sikt. Dei strekningsvise utgreiingane kan vere grunnlag for strategiske diskusjonar og avgjerder. Prioritering av konkrete tiltak på vegnettet skal gjerast i samband med utarbeiding og revisjon av Regional Transportplan 2018 – 2029 og dei årlege budsjettvedtaka.

Det er første gang vi har gjennomført strekningsvise utgreiingane for det overordna fylkesvegnettet. Utgreiingane vil rullerast jamleg i tråd med revisjon av RTP.

Dei strekningsvise utgreiingane er utarbeidd av Statens vegvesen sine seksjonar for Plan og forvaltning ved og .

Statens vegvesen vil i ein eigen utgreiing gjere ei vurdering av dei øvrige fylkesvegane og kome med forslag til punktvise utbetringstiltak. Ein slik utgreiing vil først ligge føre i løpet av 2016.

Voss September 2015

3 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

1 Innleiing Strekningsvise utgreiingane skal vera grunnlag for utforming av ein heilskapleg og samordna strategi for utvikling av det overordna fylkesvegnettet. Gjennom Regional transportplan Hordaland (RTP) 2013-2024 er fylkesvegnettet delt inn i overordna og øvrige fylkesvegar, sjå figur 1 nedanfor.

Figur 1 Det overordna fylkesvegnettet i Hordaland

4 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

For dei strekningsvise utgreiingane er det overordna fylkesvegnettet delt inn i seks delstrekningar, og det er laga ein delrapport for kvar av strekningane, samt ein samlerapport for heile det overordna fylkesvegnettet i Hordaland.

Denne rapporten omhandlar strekning 1 Ulvik-Trengereid. Utgreiinga beskriver status og utfordringar for heile strekninga. Utgreiinga har vurdert dagens standard på alle vegar som inngår i strekninga. Vidare er behov for tiltak for å gi tilstrekkeleg trafikktryggleik og framkome på vegane vurdert og presentert. Behov vert skildra på eit overordna nivå og utgreiinga konkluderer med ei tilråding på kort og lang sikt. 5 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

2 Skildring av ruta si funksjon

Dette kapitlet gjev eit oversyn over ruta sin plass i det regionale og nasjonale transportsystemet.

2.1 Omfang og utstrekning

Strekninga startar i Ulvik og går sørvestover langs Hardangerfjorden til rundkøyringa i Vallaviktunnelen. Strekninga følgjer RV13 nordvestover før den startar opp igjen i Kjerlandskrysset og fortset langs Fv. 7 og endar i Trengereid (E16). Riksvegen vert ikkje utgreidd i dette dokumentet.

Figur 2 Oversiktskart over strekninga Ulvik - Trengereid

Strekninga er til saman 106,2 km lang. Den går gjennom dei fem kommunane Ulvik, , , og Bergen. Det er 2 bomstasjonar på sjølve strekninga, begge i tilknytning til Kvammapakken (sjå nedanfor). Bomstasjonane ligg øvst i Steindalen i Kvam og på kommunegrensa mellom Kvam og Granvin.

Strekninga er del av det overordna fylkesvegnettet i Hordaland som følgje av at strekninga er eit viktig bindeledd mellom regionsenter og by (Norheimsund og Bergen og Norheimsund og ), og mellom regionsenter og kommunesenter (Norheimsund med Tysse, Granvin og Ulvik). Strekninga er også viktig av omsyn til beredskap og vert nytta som omkøyringsveg for E16 når den er stengt grunna trafikkulukker og ras.

Strekninga er viktig for busetnad og næringsliv på Vestlandet. Fv. 7 har ein nasjonal funksjon som muleg rute frå til Bergen eller omkøyringsveg ved stengingar av E16. Strekninga er ein viktig regional og lokal veg for lokalsamfunnet langs ruta. Vegen vert nytta til lokal pendling mellom kommunane i , og som rute for dagpendling til og frå Bergensområdet.

Deler av strekningen har status som Nasjonal Turistveg, og har mykje turisttrafikk om sommeren. I skisesongen aukar trafikken over Kvamskogen.

Tabellen under syner ei oversikt over reisetida mellom eit utval destinasjonar på strekninga.

6 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Strekning Avstand Reisetid Trengereid – Norheimsund 41,9 km 41 min Norheimsund - Granvin (Kjerlandskrysset) 50,3 km 57 min Rv 7 Granvin (Kjerlandskrysset) – Vallaviktunnelen (rundkøyring) 6,8 km 6 min Vallaviktunnelen (rundkøyring) - Ulvik 14,0 km 15 min SUM 106,2 km 1 t 53 min (113,0 km) (1 t 59 min) Tabell 1 Reisetider på delstrekningar

Det er alternative ruter for gjennomgangstrafkk til strekninga. Frå Granvin kan ein køyre om Voss til Trengereid.

Strekning Reiselengde Reisetid Granvin - Norheimsund - Trengereid 92,2 km 1 t 38 min Granvin – Voss - Trengereid 92,6 km 1 t 21 min Tabell 2 Reiselengde for alternative ruter (Kjelde: google maps)

Etter at Jondalstunnelen på fv. 107 opna i 2012 peikar deler av strekninga seg ut som alternativ rute frå Odda til Bergen.

Strekning Reiselengde Reisetid Odda – – Norheimsund – Trengereid 98,9 km 2 t 8 min * (rundkøyring) Odda - Årsnes - Trengereid 112 km 2 t 22 min ** Tabell 3 Reiselengde for alternative ruter (Kjelde: Google maps) * reisetid omfattar ferjestrekning Jondal – Tørvikbygd ** reisetid omfattar ferjestrekning Årsnes - Gjermundshamn

Strekning Tal avgangar begge retningar totalt buss Gjennomsnittleg reisetid Mandag-fredag Laurdag Sundag Trengereid-Øystese 22 14 18 1 t 5 min Øystese-Granvin 12 8 10 1 t 0 min Granvin-Ulvik 19 9 12 25 min Tabell 4 Kollektivtilbod på strekninga

Det er ingen ferjesamband som bind strekninga saman. Det er ein ferjekai på strekninga som bind strekninga saman med Fv 550 på den andre sida av fjorden. Dette er ferjestrekninga Kvanndal – - . Det går og hurtigbåt frå Norheimsund til Ulvik (og ). Tabellen under visar tal på avgangar og reisetid.

Strekning Reisetid Tal avgangar begge retningar totalt ferje / båt Mandag-fredag Laurdag Sundag Kinsarvik – Utne 22 14 15 30 min Utne – Kvanndal 44 42 45 20 min Norheimsund – Eidfjord – Ulvik - Norheimsund * 2 2 2 2 t 5min Tabell 5 Reisetid ferje * hurtigbåt

7 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Strekninga har kopling mot følgande riksvegruter:  E16  Riksveg 13 og Riksveg 7

Strekninga har kopling mot følgande andre overordna fylkesvegar:  Fv 49/48 Tysse-Odda (Osøyro og Norheimsund)

Strekninga har koplingar mot øvrige fylkesvegar  Fv 137 Hisdal - Os (31,5 km)  Fv 136 Steinslandsvika - Ytre Tysse (2,4 km)  Fv 134 Frøland - Kvitingen (14,2 km)  Fv 49 Norheimsund – Våge (92,5 km)  Fv 130 Norheimsund -Øvre viki (Øystese) (4,8 km)  Fv 550 Kvanndal - Utne (ferje) (6,1 km)  Fv 302 Vallavik – Djønno  Fv 300 Ulvik – Osa  Fv 572 Ulvik – Holven()

2.2 Pågåande overordna utgreiingar og KVU

KVU E16 Voss- Det er lagt fram ei konseptvalutgreiing for veg og jernbane på strekninga Voss- Arna. Ein ny og betre veg på denne strekninga vil bidra til at behovet for omkjøring via Fv 7 vert mindre.

KVU Øst – Vest forbindelse Det er fremma ønske om KVU/KS1 for fleire vegar over fjellet mellom austlandet og vestlandet. Statens vegvesen har levert ei strategisk utgreiing for aust – vest samanknytingar som no skal på høyring. Denne kan nyttast til å gjere val av utviklingsstrategiar for dei enkelte riksvegrutene, og vurdere behov for KVUar for strekningar på rutene. I utgreiinga er ikkje Riksveg 7 over foreslått prioritert som hovudveg mellom Oslo og Bergen. Dette inneber at det ikkje vert foreslått tiltak på riksvegen som gjer at ein kan vente auka trafikk på Fv 7.

2.3 Strekningas framtidig funksjon

Forhold som kan påverke trafikken i åra som kjem, er m.a. følgande prosjekt, jfr. RTP

2012-2017:

Kvammapakken og rassikringsprosjekt i Granvin: Utbygginga av Kvammapakken, Folkedalstunellen og Bjørgatunellen kan føra til vesentleg betring for framkome på Fv 7 ved at ein del smale parti vert utbetra. Fleire av prosjekta vil betre tryggleiken spesielt for gåande og syklande.

Hardangerbrua: Auke i trafikken på rv 7/13 som følgje av Hardangerbrua kan medføre noko meir trafikk på Fv 7. Særskilt ved periodevise stengingar av E16.

8 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Jondalstunnelen: Jondalstunnelen medførte ein noko kortare reiseveg mellom Odda og Bergen. Til tross for lav kapasitet på ferga mellom Jondal og Tørvikbygd kan ein forvente noko meir gjennomgangstrafikk frå Odda via Norheimsund og Kvamskogen.

Tyssetunellen: Tysse sentrum var ein flaskehals for gjennomgangstrafikk frå Odda via Årsnes. Etter at tunnelen åpna sommar 2015 er denne strekninga korta ned med 1 km og minst 4 min i køyretid. Ein kan rekne med at noko gjennomgangstrafikk vil velje denne strekninga frå Odda til Bergen i staden for vegen om Norheimsund og Kvamskogen.

2017 - : Forhold som vil påverke trafikken i åra som kjem, er m.a.:  Val og prioriteringar etter KVU/KS1 E16 Arna – Voss  Val knytt til Hardangertunnel og Håfjellstunnel  Val knytt til aust-vest utgreiing og val av «Hordalandsdiagonal»

9 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

3 Status og utfordringar for strekninga

3.1 Samandrag

Strekninga er 106,2 km lang. Utforming på vegen er varierande og utfordringane langs ruta er ulike.

Størstedelen av trafikken på strekninga er knytt til lokal transport. Kvamskogen er mykje brukt som hytte- og fritidsområde, spesielt vinterstid. Strekninga frå Steinsdalsfossen i Norheimsund til Granvin er del av nasjonale turistvegar. Ein del turisttrafikk merkast på strekninga, særskilt i sommerhalvåret.

Langs strekninga finn ein følgjande tettstader: Tysse, Norheimsund, Øystese, Ålvik, Granvin og Ulvik. Norheimsund er rekna som eit regionsenter i Hordaland, og er med omtrent 4300 (inkl.Øystese) innbyggarar den største tettstaden.

Framkoma er vanskeleg på delar av strekninga. Standarden på vegen varierer mykje. Ca 38 km (40 %) mellom Trengereid og Granvin manglar gul midtstripe. Nesten heile strekninga frå til Ulvik er utan gul stripe. Dette kjem hovedsakleg av at det er bratt terreng og vanskeleg å utvide vegen. Når Fv.7 vert nytta som omkøyringsveg for E16, dannar det seg raskt lange køar og punkter med full stopp.

Framkoma utfordrast óg av gamle bruer og tunnelar. Fleire slike fungerer som flaskehalsar. Fyksesund bru er til dømes så smal at den er lysregulert. Mange av tunnelane har fri høgde på max 4 meter.

Det er ingen spesielle vektbegrensingar på strekninga, men mange stadar er vegdekket og fundamentet svært gamalt og får fort skader/utgliding av veg grunna tungtransport.

Det er 8 % stigning frå Norheimsund mot Kvamskogen. Her er det i tillegg fleire låge tunnelar med knapp kurvatur. Langs store deler av ruta er det bratt sideterreng og ulendt. Det er stor skredfare frå Kvamskogen mot Norheimsund (Tokagjelet). I Granvin er store delar av strekninga langs Hardangerfjorden utsett for skred.

Tilbod til gåande og syklande er dårleg i enkelte tettstadar langs strekninga. Det same gjeld over Kvamskogen der det er mange mjuke trafikantar, særskilt i skisesongen.

Folketalframskivinga til Statistisk sentralbyrå syner at kommunene Samnanger og Ulvik kan oppleve stagnasjon eller svak befolkningsvekst fram til 2030. Samnanger har 2440 innbyggere og Ulvik har 1120 innbyggere i 2014. Kvam kommune med 8575 innbyggere i 2014 kan forvente å oppleve ein jevn befolkningsvekst og runde 10 000 innbyggarar i 2030. Granvin er den minste kommunen med 909 innbyggere i 2014 og kan forvente at folketalet vil gå gradvis nedover i perioden fram mot 2030.

3.1.1 Prioriterte vegprosjekt i Regional transportplan 2013-2024

For delar av strekninga er det planlagt og utført forbetringar som breiddeutvidingar og tunnelar. Hovedsakeleg er dette prioriterte prosjekt i Kvammapakken og skredsikringsprosjekta Folkedalstunellen og Bjørgatunellen i Granvin herad. Kartet nedanfor viser alle prioriterte prosjekt.

10 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Figur 3 Gjennomførte og planlagte vegprosjekt 2010-2017

Vegprosjekt Prosjektskildring Status 2015 Kvammapakken Utbetring av veg og ny gang- Fv. 7 Kvamskogen og sykkelveg Reguleringsplan godkjent Utbetring av veg og ny gang- Starta bygging, ferdig Fv. 7 Nes - Norheimsund og sykkelveg 2016 Tunnel, ny veg og Fv. 7 Øystese - Nes rundkøyring Ferdig Utbetring av smal veg Fv. 7 Skarpasvingen - Øystese aust (fortau) Starta bygging på deler Fv. 7 Skeianeset Utbetring av smal veg Reguleringsplan godkjent Fv. 7 Bostippen Utbetring av smal veg Reguleringsplan godkjent Betre løsninger for kollektiv, Fv. 7 kryss Granvin infotavle Delvis ferdig Rassikring Fv. 7 Folkedalstunellen Starta bygging, ferdig (Haukanesberget) Tunnel og ny veg 2015 Starta bygging, ferdig Fv. 7 Bjørgatunellen (Lussandberget) Tunnel og ny veg 2016 Fv 572 Eddegjelet/Torgilsberget Tunnel og ny veg Ferdig Tabell 6 Oversikt over prosjekt med finansieringsplan

Prosjekt under planlegging

Det pågår reguleringsplanarbeid for fylkesvegprosjekt på strekninga som ikkje har finansieringsplan. Dette er Håfjellstunnelen, og gang- og sykkelveg over dei resterande strekningane på Kvamskogen. I tillegg arbeider Kvam herad med vegutgreiing for «Hardangertunnelen» (tunnel under Kvamskogen).

11 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

3.2 Trafikkforhold

3.2.1 Trafikkmengde

Årsdøgntrafikk

ÅDT (antal køyretøy pr. døgn i året) er frå 750 - 5000 på strekninga. Trafikken er størst i vest mellom Tysse og Trengereid der den er over 4000 i døgnet. Mellom Øystese og Tysse går trafikken noko ned. Trafikken er minst lenger aust mellom Øystese og Granvin, jf. figur 4 nedanfor.

Figur 4 Trafikkmengde Ulvik - Trengereid

ÅDT (årsdøgntrafikk) er det vanlegaste omgrepet, og er den totale trafikken i eit snitt eller på ei veglenke i løpet av eit kalenderår dividert med tal på dagar (365). Trafikkdata blir samla i teljepunkt på riks- og fylkesveger, og danner grunnlaget for ei årleg ÅDT-utrekning av vegnettet.

Svv har fire målepunkt på strekninga som registrerer trafikkmengda kontinuerleg. Sjå røde punkt i figur 4.

ÅDT Tungtrafikkandel Målepkt. Stad Vegident. (2013) (prosent) 1 Kjepso (bomstasjon) Fv 7, Hp 12, km 8,980 742 15 % 2 Steinsdalen (bomstasjon) Fv 7, Hp 16, km 4,400 1674 13 % 3 Kvamskogen Fv 7, Hp 17, km 5,380 1982 11 % 4 Gullbotn Fv 7, Hp 19, km 11,320 4218 9 % Tabell 7 Årsdøgntrafikk på enkelte målpunkt 2013

På vestsida av Kvamskogen visar registreringar ved Gullbotn ein liten auke i ÅDT frå 4040 i 2008 til 4218 i 2012 (+ 4,4 %). I den same perioden viser målepunktet på Kvamskogen ein nedgang i ÅDT frå 2227 til1982 (- 11 %). Målepunkta i bomstasjonane (Steinsdalen og Kjepso) har vore i drift frå 2012 og viser ein liten nedgang i ÅDT 1. året (- 10 % og - 4 %).

Trafikkmengda varierer gjennom året og er naturleg høgast om sommaren bl.a. stor andel turisttrafikk. I vinterhalvåret aukar trafikken over Kvamskogen som følgje av skiturisme. Ved sporadiske stengingar av E16 aukar trafikken på strekninga.

12 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

3.2.2 Pendling

Tabell 8: Pendlingsmatrise etter bustad og arbeidsstad for kommunene Ulvik, Granvin, Kvam og Samnanger per 2014

Arbeidsstad Bustad Ulvik Granvin Kvam Samnanger Andre kommuner Ulvik 369 15 6 0 151 Granvin 6 234 10 0 215 Kvam 1 6 3386 13 789 Samnanger 0 0 44 460 714 Andre kommuner 73 44 409 92

Kjelde: SSB/ Statistikkbanken

Framkome

Utilfredsstillande geometrisk standard påverkar framkome på strekninga. Den geometriske standarden fører mellom anna med seg at det over lange strekningar manglar høve til forbikøyring. Ved stor trafikk fører dei smale partia og knappe kurvaturane til tidvis full stopp på strekninga.

3.2.3 Vegstandard

Eit hovedkriterie for at ein veg skal merkast med gul midtstripe er at den har asfaltert breidde > 6 m. Køyrefelta må vere minimum 2 m 75 cm. Følgande partiar mellom Trengereid – Granvin har ikkje merka gul midtstripe:

Figur 5 Vegstrekningar utan gul stripe Ulvik - Trengereid

13 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Kurvatur- og stigningsforhold Store delar av strekninga har dårleg/ikkje tilfredsstillande horisontal- og vertikalkurvatur for å kunne oppnå krava til etablering av gul midtstripe (jf. Vegnormalane). Dårleg kurvatur gjev dårleg sikt og stigningsforhold, og dermed trafikkfarlege situasjoner.

Følgande stigningar er lange og bratte: ‐ Høgabekken - Skarpasvingen-Laupsa ‐ Steinsdalen – Kvamskogen, (8 %) ‐ Fossen Bratte – Frøland ‐ Ådlandssvingane-Hisdal. ‐ Gullbotn - Trengereid

For vidare detaljar om punkt og strekningar viser vi til matrisene lengre ut i dokumentet.

Fri høgde Fleire tunnelar har fri høgde på 4,00 og 4,10 meter på strekninga mellom Norheimsund og Trengereid. Ei rekke tunnelar fungerer difor som flaskehalsar på strekninga :

Tunnelar som er flaskehalsar: Kommune: Merknad: Teigabergtunnelen Kvam Fri høgde 4,1 m Fossgjeltunnelen Kvam Fri høgde 4,0 m Hansagjeltunnelen Kvam Fri høgde 4,0 m Tokagjeltunnelen Kvam Fri høgde 4,0 m Snauhaugentunnelen Kvam Fri høgde 4,0 m Grasdaltunnelen Samnanger Fri høgde 4,0 m Hisdaltunnelen Samnanger Fri høgde 4,0 m Tabell 8 Tunnelar som funkar som flaskehalser

Alle tunnelane bør ideelt sett utbetrast til 4,5 m fri høgde, evt. erstattast med nye tunnelar.

Bruer Det er fleire smale bruer på strekninga. Fleire er og i dårleg stand. Spesielt er Fyksesund bru i Kvam kommune ein flaskehals. Brua er ca 340 meter lang og har einvegskøyring med lysregulering. Nedanfor er ein oversikt over bruer det er behov for å utbetre på Fv 7.

Bru Navn Katego Type Lengde nr ri 2546 Granvin G/S-bru Bjelkebru, valsede bjelker, HE-B 12,4 u/samvirke

2872 II G/S-bru Bjelkebru, ikke normerte 17 elementer, DT - elementer

3029 Ålvik indre G/S-bru 390 Straum G/S-bru Buebru og hvelvbru 41

14 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

1534 Hyrpo Vegbru Bjelkebru, ikke normerte 14,3 elementer, I - elementer

1090 Eide Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 21,72 høyde m/samvirke

862 Lindehola I Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 9,79 høyde m/samvirke

865 Lindehola II Vegbru Bjelkebru, NIB, forspente 20,13 m/samvirke

472 Skipheller I Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 9,12 høyde m/samvirke

475 Skipheller II Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 8,72 høyde m/samvirke

901 Skipheller III Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 24,61 høyde m/samvirke

835 Haukanes Vegbru Bjelkebru, valsede bjelker 9,1

481 Haukanesberget Vegbru Platebru, massiv 7,44 823 Folkedal Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 16 høyde m/samvirke

775 Kvanndal Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 18,64 høyde m/samvirke

253 Kvanndal Vegbru Platebru, massiv 3,62 Flomløp 2914 Saltskår Vegbru Bjelke-platebru, massiv, andre 25

790 Naustvik Vegbru Platebru, massiv, m/overliggende 5,96 kantforsterkning

811 Hagen Vegbru Platebru, massiv, m/overliggende 4,35 kantforsterkning

778 Lussand I Vegbru Bjelkebru, valsede bjelker, HE-B 12,31 u/samvirke

781 Lussand II Vegbru Bjelkebru, valsede bjelker, andre 8,54

772 Jøtto Vegbru Platebru, massiv 7,5 15 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

796 Sagelv Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 11,19 høyde m/samvirke

2428 Urelva Vegbru Bjelkebru, valsede bjelker, HE-B 17 u/samvirke

2431 Ålvik Indre II Vegbru Platebru, massiv, rektangulært 9,8 tverrsnitt

628 Ålvik I Indre Vegbru Bjelkebru, valsede bjelker, HE-B 10,54 u/samvirke

727 Vikedal II Vegbru Platebru, massiv, m/overliggende 5,5 kantforsterkning

724 Vikedal I Vegbru Bjelkebru, valsede bjelker, HE-B 6,6 u/samvirke

1519 Tveit Vegbru Rør i fylling, korrugert, sirkulært 3,65

667 Ålvik Ytre Vegbru Bjelkebru, valsede bjelker, HE-B 19,27 u/samvirke

1516 Salbustad Vegbru Platebru, massiv 4,5 1492 Bjørndøla Vegbru Platebru, massiv 4,43 676 Fyksesund Vegbru Hengebru m/fagverk, ingen 345,9 opphengte sidespenn

1426 Fyksesund Vegbru Platebru, massiv, m/overliggende 3,8 kantforsterkning

2407 Laupsa Bru i Kulvert, plassprodusert, 6,6 fylling m/sålefundament

982 Øystese Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 18,3 høyde m/samvirke

1003 Vik I Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 12,3 høyde m/samvirke

1600 Straumsbrua Vegbru Bjelkebru, normerte elementer 50 (ikke NIB/NOB/NOT)

1303 Mo II Nedre Vegbru Platebru, massiv, rektangulært 5,02 tverrsnitt

1300 Mo I Nedre Vegbru Platebru, massiv, rektangulært 6,7 tverrsnitt

16 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

1321 Mo Øvre Vegbru Platebru, massiv, rektangulært 5,13 tverrsnitt

1456 Steinsdalen Vegbru Bjelkebru, valsede bjelker, HE-B 42,5 u/samvirke

1636 Skeie Vegbru Platebru, massiv 5,8 1457 Lid Bru i Rør i fylling, korrugert, sirkulært 3,02 fylling 2068 Hjartå I Bru i Rør i fylling, korrugert, sirkulært 2,62 fylling 2069 Hjartå II Bru i Rør i fylling, korrugert, sirkulært 2,6 fylling 2070 Hjartå III Bru i Rør i fylling, korrugert, sirkulært 2,6 fylling 1674 Skarbekk Bru i Kulvert, prefabrikert, 3,2 fylling elementkulvert nr. 2

256 Kvennsvoll Vegbru Bjelkebru, valsede bjelker, HE-B 12,33 u/samvirke

1786 Røyro Vegbru Platebru, massiv 7,1 2758 Teigen Vegbru Bjelkebru, NOB/NOT 20,5

964 Kuholm Vegbru Hvelvbru med hel overmur, alt 15 murt i mørtel

979 Verka Vegbru Hvelvbru med hel overmur, alt 11 murt i mørtel

967 Mørkhøl Vegbru Bjelkebru, plassprodusert, konstant 11,8 høyde m/samvirke

3056 RESERVEBR Vegbru Reservebru 34,1 U Frøland 2762 Straumen II Vegbru Bjelkebru, NIB, forspente 117,5 m/samvirke

2802 Gjerde II Bru i Kulvert, prefabrikert, 4,41 fylling elementkulvert nr. 2

2266 Vika Bru i Rør i fylling, korrugert, sirkulært 3,7 fylling 2197 Aldalen Bru i Kulvert, plassprodusert, 6,23 fylling m/bunnplate

2116 Aldalselva Bru i Kulvert, plassprodusert, 17,91 fylling m/bunnplate

1513 Reistadvika Vegbru Platebru, massiv, rektangulært 3,3 tverrsnitt

17 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

259 Kvernbekk Vegbru Platebru, massiv, rektangulært 4,87 tverrsnitt

400 Storkleiv Vegbru Platebru, massiv, rektangulært 4,57 tverrsnitt

1471 Hisdal I Vegbru Platebru, massiv, m/overliggende 5,15 kantforsterkning

1444 Grasdal I Vegbru Platebru, massiv 12,5 1495 Gullbotn Bru i Kulvert, plassprodusert 4,4 fylling 2191 Vesterdalselva Bru i Kulvert, plassprodusert, 4,98 fylling m/bunnplate

Tabell 9 Oversikt over bruer som har behov for utbetringar på Fv 7

Det er ingen behov for å utbetre bruene på Fv 572 Vallavik tunnelen – Ulvik.

3.2.4 Fartsgrenser Den generelle fartsgrensa på strekninga er 80 km/t utanfor tettbygd strøk. Reduksjon i fartsgrensene er fyrst og fremst knytt til tettstader og strekningar med randbebyggelse. Det er behov for ein total gjennomgang med tanke på å få meir einsarta fartsgrenser, oppdaterte visningsskilt og fornying av anna skilting.

Figur 6 Fartsgrenser Ulvik - Trengereid

3.2.5 Høgfjellsproblematikk Kvamskogen er einaste partiet som kan minne om en fjellovergang på strekninga. Høgaste punkt på vegen er 454 moh. Austsida frå Norheimsund har ein stigningsgrad på 8 %. Her er vegen i tillegg smal og har mange svingar med knapp kurvatur, både i dagen og i tunnel. I tillegg har dei fleste tunnelane kun ei tillatt høgd på 4 meter.

18 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Kvamskogen ligg ikkje så høgt at det er vanleg med vinterstenging eller kolonnekjøring. Men ein kan oppleva utfordringar ved store snømengder. Det er tettbygd hytteområde og stor utfart frå Bergen, spesielt i vinterhalvåret. Det er to alpinanlegg på strekninga som genererer dagbesøkande. Det er dårleg tilbod for gåande og syklande i forhold til at det i skisesongen er mange mjuke trafikantar i vegen. Det er også utfordringer med tanke på sikt ut frå parkeringsplasser og avkøyringar når snømengdene vert store. Dette fører ofte til svært farlege situasjonar både for brøytemannskap og øvrig trafikk.

3.2.6 Tungtransport Tungtransport vert i hovudsak generert av lokale næringsbehov på strekninga. Gjennomgangstrafikk av tungtransport skjer hovedsakeleg kun ved stengingar av E16. Slike periodar viser store utfordringer og hindringar på strekninga. Dei største utfordringane er smal veg, låge og smale tunnelar og parti med sterk stigning.

Den dårlege vegstandarden speglast av på trafikkstatistikken. Strekninga er ikkje eit naturleg val for tungtransporten til og frå Bergen til Austlandet. Kartet under viser punkter på strekning som er særleg vanskeleg for store køyretøy når trafikken er stor:

Figur 7 Oversikt over særskilte behov for breiddeutvidingar

3.2.7 Skredsikring Det er identifisert fleire skredfarlege punkt på strekninga med høg prioritet. Skredsikring er trafikktryggleik så vel som framkome. Skredsikring vert behandla som eige delkapittel (sjå 3.4 Skredsikring nedanfor)

3.2.8 Tilrettelegging for gåande og syklande Kartet, figur 8 nedanfor, viser gang- og sykkeltilbod med eigne traseer langs Fv 7.

19 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Figur 8 Oversikt over gang- og sykkelvegar Ulvik - Trengereid

Det er totalt ca. 16,5 km gang- og sykkeltilbod på strekninga, i all hovudsak langs Fv 7 og omfattar både GS-veg og fortau. Fortau er hovudsakeleg lokalisert til sentrumsområda. Gamlevegen i Tokagjelet er ikkje teikna inn i kartet, då denne er svært rasfarleg og stort sett stengt på grunn av ras. Tabellen under gjev ein oversikt over samanhengande gang- og sykkelvegnett på strekninga (gjeld kun Fv 7):

Lengde Strekning (km) Merknad Granvin X RV13 – Granvin sentrum 1,5 1km GS, 0,5 km fortau Ålvik sentrum - vestover 1,25 1km GS, 0,25 km fortau Norheimsund - Steinsdalen 3,85 Kvamskogen 0,7 Gammel veg på utsida av Teigabergtunnelen Eikedalen 1 Gammel veg på utsida av Fossenbrattetunnelen Frøland – X FV 48 1,4 Ny GS-veg, opnast 2015 Bjørkheim - Årland 1,4 Leitet - Holdhus 0,7 Sum 11,8 Tabell 10 Antal km samanhengande gang- og sykkelveg

Gang- og sykkeltilbod kombinert med anna veg:  Gml Fv 7 forbi Børvenes (Øystese), 1,8 km lokalveg og tilbod for gåande/syklande.  Fv 136 Haga – Bjørkheim, 3,1 km.

3.2.9 Etterslep på fylkesvegene

Det er rekna på vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane. Definisjonen ein nyttar i utrekningar av forfallet på riks og fylkesveger er:

- Forfallet er knytta til vegobjekt som ikkje tilfredstillar krava gitt i standard for drift og vedlikehaldsboka (Handbok R 610 – tidlegare HB 111) - Kostnaden for å fjerne forfallet for eit vegobjekt er kostnaden ved å bringe objektet som ikkje tilfredstillar krava i handbok R 610 frå si noverande tilstand til ein tilstand kor objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over normal levetid.

20 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

I nokre tilfelle vil det vere rasjonelt og økonomisk optimalt å foreta større utskiftingar og ikkje kun rette opp forfallet på einskilde objekt. Dette gjeld særleg for tunnelar der det kan vere mest økonomisk å skifte ut heile systema og ikkje berre einskilddelar av dette.

Det kan og vere trong for å gjere oppgraderingar (dvs. heve standarden ut over den opprinnelege) for å oppfylle krava som gjeld i dag, men som ikkje var gjeldande på det tidspunktet då vegkonstruksjonen vart bygd. Dette kan vere krav til nytt utstyr som ikkje var tidlegare eller utstyr som må installerast fordi krava er skjerpa no. Dette gjeld spesielt for tunnelar der tryggingsutstyret er skjerpa. Kostanden med dette er ikkje definert som forfall, men det som er krav til å oppnå ønskja vedlikehaldsstandard.

3.3 Trafikktryggleik

Regional transportplan legg til grunn den nasjonale nullvisjonen – «null drepte og varig skadde». Etappemål i nullvisjonen (NTP 2010-2019) er at tal på drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduserast med minst en tredel innan 2020. Veg- og trafikkmiljøet må utformast slik at det hjelper trafikantane til rett adferd og vernar mot alvorlege konsekvensar ved feil handlingar.

3.3.1 Trafikkulukker

Ulukkessituasjonen varierer noko på strekninga. I 10 års perioden 2004-2013 har det på Fv 7 strekninga Granvin – Trengereid, vore 111 trafikkulukker med personskader, 2/3 av ulukkene har skjedd på strekninga Norheimsund – Trengereid og 1/3 på resten. Det har vore 8 dødsulukker, 1 ulukke svært hardt skadd, 21 ulukker alvorleg skadd og 81 ulukker lettare skadd, totalt 171 personar involvert. I den same perioden har det på Fv 572 strekninga Ulvik – Vallaviktunnelen, vore 5 trafikkulukker med personskader 1 ulukke alvorleg skadd og 4 ulukker lettare skadd. Kartet under viser kvar ulukkene har vore:

Figur 9 Oversikt over trafikkulukker Ulvik - Trengereid i perioden 2004-2013

Særleg ulukkesutsette punkt/strekningar i perioden 2004-2013 (meir enn 5 ulukker på ein kortare strekning, typisk 1 km):

21 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Veg Hp Km Stad Tal Merknad ulukker Fv 7 13 9,2 – 9,8 Skeianeset 5 (1D) Fv 7 16 5,8 – 6,9 Tokagjelet 5 (1 D) Fv 7 17 2,0 – 3,5 Kvamskogen 7 2 alvorleg skadd, 5 lettare skadd Fv 7 19 1,8 – 2,6 Haga 6 (1 D) 1 drept, 5 lettare skadd Fv 7 19 3,4 – 4,3 Haukanestunnelen 7 2 alvorleg skadd, 5 lettare skadd Fv 7 19 6,0 – 6,7 Årland 6 3 alvorleg skadd, 2 lettare skadd Fv 7 19 10,1 – 11,2 Hisdal – Gullbotn 5 5 Lettare skadd Tabell 11 Særlig ulukkesutsette punkt/strekningar 2004-2013

Ulukkesfrekvens

Uf (ulukkesfrekvens) er personskadeulukker pr million køyretøykilometer og gir eit bilde på ulukkessituasjonen over ein gitt periode, vekta med ÅDT og lengde på strekninga. Normal ulukkesfrekvens for norske vegar er Uf 0,21. For tofeltsveg, spreidd busetnad og fartsgrense 80 km/t er normal ulukkesfrekvens Uf 0,17.

Strekninga er delt inn i fylgjande delstrekningar som det er rekna Uf for:

Lengde Tal Ulykkes- Veg Strekning (km) ulukker frekvens Fv 572 Ulvik – Vallaviktunnel RKJ 14 5 0,16 Fv 7 Granvin – Ålvik 22,3 8 0,11 Fv 7 Ålvik – Øystese aust 21,8 17 0,19 Fv 7 Øystese aust – Steinsdalen 8,4 13 0,12 Fv 7 Steinsdalen – Frølandsvatn 25,4 37 0,21 Fv 7 Frølandsvatn – Trengereid 14,2 36 0,16 Tabell 12 Ulukkesfrekvens

Tabell 13 viser at ulukkesfrekvensen er høgare enn normalt for strekninga Ålvik – Øystese aust og Steinsdalen – Frølandsvatn.

Type ulukker

Av alle trafikkulukker som er registrert (også ulukker utan personskader) er det er 3 typer ulukker som er dominerande på Fv 7:

Utforkøyringsulukker (44 %), Møteulukker (28 %) Påkøyrsel bakfrå (16 %)

Ulukker med bil involvert utgjer 79 %, MC-ulukker 16 % og ulukker med gåande/syklande 5 %.

Føreforhold: 74 % av ulukkene har skjedd på berr veg, og 26 % på snø og isføre.

Dagslys/mørke: 60 % av ulukkene har skjedd i dagslys, og 40 % i mørket. Av ulukkene som har skjedd i mørke har 60 % vore på vegar med vegljos.

Tunneltryggleik 22 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Tunnelforskrifta set krav til bl.a breidde og høgde for alle tunnelar over 500 m. Følgende tunnelar er det berekna kostander knytt til forfall og oppgraderingsbehov:

Kostnad ved Sum forfall Kostnad til å fjerne og Vegnr. Tunnelnavn oppgradering forfall (i oppgradering (i mill.kr) mill.kr) (i mill.kr) Fv7 Lussandtunnelen* 1 511 1 079 2 589 Fv7 Snauhaugentunnelen 4 276 1 587 5 862 Fv7 Hansagjeltunnelen 11 326 21 398 32 724 Fv7 Tokagjeltunnelen 6 005 4 834 10 839 Fv7 Fossgjeltunnelen 5 797 3 509 9 306 Fv7 Teigabergtunnelen 6 139 8 778 14 917 Fv7 Fossenbrattetunnelen 12 520 11 479 23 999 Fv7 Liarostunnelen 7 379 18 125 25 504 Fv7 Hagaåstunnelen 0 41 754 41 754 Fv7 Haukanestunnelen 8 260 13 725 21 985 Fv7 Raunekleivtunnelen 2 553 13 098 15 650 Fv7 Hisdaltunnelen 3 574 9 294 12 867 Fv7 Grasdaltunnelen 485 7 924 8 409 Fv7 Trengereidtunnelen 129 584 713 SUM 69 953 157 168 227 120 Tabell 13 Oppgraderingsbehov tunneler *Lussandtunnelen vert erstatta av ny tunnel (Bjørgatunnelen) i 2016. (Oppretthalde som turistveg i sommarsesong)

Denne oversikta er utarbeida i 2010. Det skal gjerast nye utredningar etter tunnelforskrifta i løpet av 2015.

Tunnelar er ikkje tillatt brukt for gåande og syklande utan at særskilde tiltak vert godkjent og gjennomført. På denne strekninga er Torgilsbergtunnelen (fv. 572) og Folkedalstunellen (fv. 7) godkjent for gåande og syklande.

3.3.2. Kvileplassar og kjettingplassar for tungtrafikken

Tungtrafikken har behov for eigna stader for å kunne stoppe i samband med å overhalde køyre- /kviletid og døgnkvil. Spesielt kring dei større tettstadene og byane er det slike behov. På slike stader er det ein fordel å kunne kombinere dette med servicebedrifter som kan tilby sal av mat, dusjfasilitetar, bensinstasjon etc.

Aktuelle nye plassar:  Gullbotn  Årland/ evt Hisdal  Frølandsvatnet

3.3.3 Rasteplassar for personbilar

I følgje vegnormalane er det rådd til at det skal vera 45 kilometer mellom kvar hovudrasteplass og 15 kilometer mellom mindre rasteplassar. Små rasteplassar er utstyrt med avfallsdunk og eit få tal bord. Hovudrasteplassane vert bygde med høgare standard, med fleire bord, toalett og romslegare geometri.

23 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Rasteplassane er hovudsakleg tilpassa personbilar, sjølv om dei i nokre tilfelle også har plass til større køyrety.

Strekninga har status som nasjonal turistveg og difor har nokre avanserte rasteplassar vorte bygd og tilrettelagt med toalett og romslegare geometri.

Det er 1 fergekai på strekninga, Kvanndal fergekai fungerer i mange samanhangar som rasteplass.

Figur 10 Oversikt over rasteplassar Ulvik - Trengereid

NB! På kartet står Lussand oppført. Denne plassen vert borte ved bygging av tunnel bak Lussand (Bjørgatunnelen).

Rasteplassane har varierande standard. Rasteplassen ved Steinestøberget, Steinsdalsforssen og Fossenbratte har god kvalitet som turistvegprosjekt med gode toalettfasiliteter.

3.3.4 Risiko og sårbarheit

Med utgangspunkt i ROS-analyse har deler av Fv.7 spesiell risiko og sårbarheit som kjem fram i tabell under. Tilsvarende ROS-analyse for Fv572 er ennå ikkje ferdig.

Fylke Veg # Hp # M # Hendelse Sted Beskrivelse

12 Fv 7 Hp 11 m 1470 - 2700 Skred stein / is Granvin sentrum - Kattagjelet Skred stein / is 12Fv 7Hp 11m 1250Flom Eide bru Undergraving fundamen 12 Fv 7 Hp 11 9300 Flom Kvanndal flom 12 Fv 7 Hp 12 8300-8400 Skred stein is Kjepso Skred stein is 12 Fv 7 Hp 12 6100 Flom nær Lussand Flom 12 Fv 7 Hp 13 4130 Skred stein Bosstippen, Ytre Ålvik Skred stein, er med i Kvammapakko 12 Fv 7 Hp 13 8730-9000 Skred stein Skeianeset Skred stein 12 Fv 7 Hp 14 1750 stengt bru Fyksesund bru stengt bru, tilsikta hendingar 12 Fv 7 Hp 14 8000 bilberging, skarp sving Skarpasvingen bilberging, skarp sving,problem vinter 12 Fv 7 Hp 15 m 6165 Gangbru over Fv7 kan bNorheimsund Gangbru over Fv7 kan bli skada pga låg høgde, påkøyrsel 12 Fv 7 Hp 16 m 4400 Fare for utglidning Steinsdalen Fare for utglidning 12 Fv 7 Hp 16 4500-8500 Skred stein sørpeskre Steinsdalen - Tokagjelet Skred stein sørpeskre 12Fv 7Hp 17m 1235Flom Sagelvi Kvennsvoll bru For lite gjennomløp Tabell 14 Delstrekningar med spesiell risiko og sårbarhet (ROS-analyse er ennå ikkje gjennomført for fv. 572.

E16 nyttast til omkøyring ved stengning.

24 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

3.4 Skredsikring

Skredutsette strekningar skal i følge RTP prioriterast særskilt. Skredsikringstiltak kan både reknast som tiltak for å betre framkome og trafikktryggleik. Lange stengingar som følgje av steinras og anna skred er vanleg på strekninga. Sjølv om ikkje trafikken er høg på strekninga, utgjer og skred ein risiko for trafikantar.

I samband med arbeidet med Forprosjekt Fv. 7 Granvin – Ytre Ålvik, Vurdering av tiltak for vegutbetring, Mars 2014, vart det utarbeidd eit geologisk notat (Sveis nr. 2013/137991-1) som beskriv skredsituasjonen for strekninga Granvin sentrum – Ålvik vest. Det er også henta informasjon frå Statens vegvesen sin skredsikringsplan, samt frå etaten si skredregistrering på strekninga. Dei definerte skredpunkta/ -strekningane er vist på kart nedanfor.

Figur 11 Oversikt over kjente skredpunkt Ulvik - Trengereid

Skredpunkta på fv. 7 og fv. 572 som er med i Skredsikringsplanen:

Pri. Klasse/ Fv Stadnamn Kommune Type skred Tiltak Reg. pri

Snauhaugtunnelen - Høg 4,7 7 Kvam Tørrsnø, stein Overbygg Hansagjetunnelen Terrenginngrep, Høg 4,5 7 Kattadalen- Veravikja Granvin Is, tørrsnø, stein nett, Stikkrenne, bru Tokagjeltunnelen- Høg 4,3 7 Kvam Tørrsnø, stein Overbygg Fossgjeltunnelen

Høg 4,1 7 Storebekken Samnanger Blautsnø, sørpeskred Stikkrenne, bru

Terrenginngrep, Høg 4 7 Lindhåla Granvin Is, stein nett Høg 3,9 7 Ådlandslia 1 Samnanger Stein Nett Middels 3,3 7 Liaros nord Samnanger tørrsnø, stein Terrenginngrep

25 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Middels 3,1 7 Frølandsuren Samnanger Stein Terreningrep, nett

Middels 3,1 7 Kjepsohøgda Kvam Is, stein Nett Middels 3,1 7 Kvanndal Øst Granvin Is, stein Tunnel Nett, Middels 3,1 7 Lussand vest Granvin Nett, Stikkrenne/bru stikkrenne/bru Terrenginngre, brei Middels 3,1 572 Staurnes Nord 2 Ulvik Terrenginngrep,brei grøft grøft Middels 3 572 Bjørnesteinen Ulvik Overbygg Overbygg Middels 2,9 7 Steinstøberget 1 Kvam Is, stein Tunnel Middels 2,9 7 Liaros Samnanger Stein Portal Middels 2,8 7 Kjepso Kvam Is, stein Nett Middels 2,7 7 Stokkaland Kvam Stein Nett

Middels 2,7 572 Staurnes Nord 1 Ulvik Blautsnø, sørpeskred Terrenginngrep

Middels 2,5 7 Frølandsvatnet Samnanger Stein Nett

Middels 2,5 572 Ura Ulvik Blautsnø/sørpeskred Terrenginngrep

Låg 2,5 572 Staurneses sør 2 Ulvik Tørrsnø Terrenginngrep Låg 2,5 572 Staurnes sør 3 Ulvik Stein Nett Terrenginngrep, Låg 2,5 572 Orshaugbekkjen Ulvik Blautsnø/sørpeskred stikkrenne/bru Låg 2,4 572 Hetlenes Ulvik tørrsnø Terrenginngrep Låg 2,3 572 Bergoberget 1 Ulvik Is, stein Nett, brei grøft Låg 2,3 7 Høgabekkjen Kvam Stein Nett Terringinngrep, Låg 2,2 572 Orshaugbekkjen sør Ulvik Blautsnør, sørpeskred Stikkrenne/bru Låg 2,2 7 Kvanndal vest 1 Granvin Tørrsnø, stein Terrenginngrep Låg 2,1 7 Vikadal vest Kvam Stein Nett Tabell 15 Skredpunkt på fv. 7 og fv. 572

Større investeringstiltak er sett opp som eigne prosjekt i prosjektoversynet, medan dei mindre prosjekta er føresett dekt opp gjennom programområdetiltak.

Den geologiske kartlegginga som er gjort for strekninga mellom Granvin sentrum og Ålvik vest, gir klare råd om kor det bør byggast tunnel og kor det kan byggast veg i dagen. Som det går fram av tabellen nedanfor vert det tilrådd tunnel på over halvparten av strekninga. I tillegg til vegstandard og skredfare, er det lagt vekt på følgjande:

 Faren ved å bygge veg i dagen i bratt og vanskeleg terreng  Trafikkavvikling i anleggsperioden  Naturmiljø og kulturmiljø  Landskapsvurderingar

Tabellen under viser oversikt over lengd eksisterande veg, lengd ny veg, og kor stor del av ny veg som er tilrådd som tunnel og kor mykje som blir ny veg i dagen.

26 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Strekning Lengd, Lengd, ny Ny veg i Ny tunnel i dagens veg veg (m) dagen (m) (m) (m) Granvin - Haukanes 3700 3710 710 3000 Folkedal – Kvanndal vest 3650 3440 1360 2080 Kvanndal vest - Beggevik 2630 2650 2160 490 Parsell vest for Lussand 760 760 760 0 Sum 10740 10560 4990 5570 Tabell 16 Behov for nye tunneler/veg

I forprosjektet er det berekna ei kostnadsramme for dei ulike delstrekningane som vist i tabellen under. Dei står i prioritert rekkefølge:

Prioriterings- Strekning Kostnadsramme, mill. kr forslag for planlegging 1 Granvin - Haukanes 500 - 900 2 Folkedal – Kvanndal vest 430 - 800 3 Kvanndal vest – Beggevik 240 - 450 4 Parsell vest for Lussand 45 - 85 Tabell 17 Kostnadar over forslag til prioriterte strekningar i forprosjekt

27 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

3.5 Andre tema for oppfølging i vidare planlegging

Fleire tema kan danne grunnlag for å prioritere tiltak på fylkesvegar. Dette kan vere dårlege punkt som må utbetrast av omsyn til t.d. miljø, universell utforming, tettstadar og hamner. Nokre miljøtiltak er lovpålagte å gjennomføre etter t.d. Vassforskrifta og Forureiningslova. Slike enkelttiltak vert finansiert over andre programområde i fylkesvegbudsjettet, og gjev ikkje grunnlag for å prioritere tiltak i denne utgreiinga. Det er likevel naudsynt å omtale slike tema på eit overordna nivå, sidan dei skal takast omsyn til i vidare detaljplanlegging av dei strekningsvise tiltaka. I dette kapittelet går ein kortfatta gjennom miljøtema, aktuelle klimautfordringar, universell utforming, tettstadar og hamner.

3.5.1 Miljø og klima

Miljø vert her knytt til tema landskapsbilete, naturmangfald, kulturmiljø, støy og luftforureining. Klima omhandlar utslepp av klimagassar og tilpassing til klimaendringar.

Landskapsbilete Strekninga frå Ulvik til Trengereid går gjennom svært varierande landskap med store landskapskvalitetar. Med utgangspunkt i Nasjonalt referansesystem for landskap (NRL), viser tabellen nedanfor variasjonane i landskapstypar langs strekninga.

Ein landskapstype har karakteristiske trekk når det gjeld landskapet sitt innhald og form. Ei samanstilling av type og tal landskapstypar langs ein vegstrekning gir grunnlag for vurdering av verdi, særpreg, og tåleevne for inngrep. Det gir dermed også ein peikepinn i høve til utfordringar knytt til lokalisering av utvidingar/utbetringar/nyanlegg av veg.

Strekning Kommune Landskapstype Karakteristiske trekk 23-03 Trange og dyptskårne Sidebratt terreng, fjordsystemet Fv 572 Ulvik- Ulvik fjordarmar gir varierande breidde på Vallavik 23-03 Middels breie fjordløp fjordflaten Fv. 7 Granvin 23-03 Trange og dyptskårne Sidebratt terreng, fjordsystemet Kjerlandskrysset- fjordarmar gir varierande breidde på Granvin grense 23-01 Brede fjordløp og fjordflaten fjordmøter Fv. 7 Kvam grense- Kvam 23-01 Brede fjordløp og Sidebratt terreng, fjordsystemet Samnanger grense fjordmøter gir varierande breidde på 23-03 Trange og dyptskårne fjordflaten. Steinsdalen og fjordarmar Tokagjelet dannar overgang til 23-04 Fjorddalar Kvamskogen 23-10 Elvegjel 15-06 Lågfjella Fv.7 Samnanger Samnanger 15-06 Lågfjella Frå Kvamskogen markerer grense – Bergen 22-05 Elvegjel Fossen bratte overgang til dalen grense 22-04 Elvedal ned mot Samnangerfjorden. 22-02 Middels breie fjordløp Gullbotn ligg mellom to 22-11Sprekkedalar fjordsystem Fv.7 Gullbotn- Bergen 22-11Sprekkedalar Sidebratt terreng, med middels Trengereid 22-02 Middels breie fjordløp breidde på fjordflaten i Sørfjorden Tabell 18. Oversikt over landskapstypar langs vegstrekninga frå Ulvik til Trengereid.

28 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Det sidebratte terrenget langs mykje av strekninga gjer det vanskeleg å utvide vegen. Skredfaren er stor samstundes som det er vanskeleg å skredsikre vegen. Løysinga er ofte å legge vegen i tunnel. Jordbruksareala langs strekninga er relativt små i utstrekning og med store variasjonar når det gjeld arrondering og topografi, noko som gjer dei sårbare for fragmentering og inngrep. Kulturlandskapet langs strekninga inneheld mange av dei karakteristiske kulturlandskapstypane for midtre-/indre strok av Hordaland, og har difor stor samla verdi. Det inngår ingen nasjonalt verdifulle kulturlandskap i strekninga, men garden Fykse i Kvam herad kan framhevast som eit større, heilskapleg kultur-landskap.

Reiseoppleving Attgroing medfører ei redusert oppleving for trafikantane, i tillegg til at det kan gje tryggingsproblem og redusere sikt framover i veglinja. Vektlegging av god drift og vedlikehald av veg og sideareal har mykje å seie for landskapsbilete, landskapsoppleving og tryggleik.

Naturmangfald Det er gjort mange registreringar av biologisk mangfald langs strekninga, særleg er det mange viktige område nær vegen på strekninga langs Hardangerfjorden. Ei oversikt over registreringane er vist i tabellen nedanfor. Opplysningane er henta frå Naturbasen til Miljødirektoratet. http://www.miljødirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/

Tema Tal Merknad Verneområde 3 Det er registrert 3 naturreservat, Folkedal, Kvanndal og Uranes. Alle er av typen edellauvskog. Utvalde 6 Det er registrert 4 område med hole eiker, pluss 2 enkelttre som står naturtypar nær vegen. Naturtypar 27 Det er registrert 10 A-område (svært viktig) 13 B-områder (viktig) og 4 C-områder (lokalt viktig) Artsførekomstar 26 Det er registrert 2 A-områder 23 B-områder og eitt C-område. Det er særleg mange område med den freda orkideen kvit skogfrue langs fv. 7 frå Ålvik til Fyksesund. Resten er ulike viltområder (yngle- og rasteområde fugl). Tabell 19. Registreringar henta frå Naturbase. Område som grensar til dagens veg eller ligg like ved, er tekne med. Dette er gjort etter skjøn og ikkje ved bruk av bufferanalyse.

For den freda plantearten kvit skogfrue, er det laga ein eigen skjøtselsplan i gjeldande driftsinstruks. Det er også ein del hjort langs strekninga. Opplysningar frå fallviltbasen viser spesiell høg påkjørsel av hjort på enkelte punkt langs Hardangerfjorden, og på strekninga Årland – Trengereid i Samnanger kommune, http://www.hjorteviltregisteret.no/FallviltInnsyn#) .

Vassforskrifta Det er gjort ei registrering av alle vassdrag gjennom Regional plan for vassregion Hordaland. Planen var på høyring fram til den 31. desember 2014. Tiltak som vert vedtekne i tiltaksprogrammet skal gjennomførast i perioden 2016 - 2021. jf.www.vannportalen.no. Tabellen nedanfor viser vassdrag langs aktuell vegstrekning, med forslag til tiltak.

29 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Vassførekomst Risiko- Forslag til Føreslåtte/plan- Lokalitet Kommune Påverknad Id. nr. vurdering miljømål lagde tiltak

Longvotne- Fisketiltak/ vatnet og Utbetre 052-141-R Kvam Risiko tersklar GØT 2021 Steinsdalselvi vegkulvertar bekkefelt 052-20-R Kaldestadelvi Kvam Risiko Fisketiltak GØP 2033 Problemkartlegging Problem- 052-81-R Vikelva Kvam Risiko Fisketiltak GØT 2027 kartlegging Transport/ Frølands- Problem- 055-144423-L Samnanger Liten Infra- GØP 2021 vatnet kartlegging struktur Tabell 20 Tiltakspunkt henta frå Tiltaksprogram for vassregion Hordaland.

Kulturmiljø Langs det meste av strekninga frå Ulvik til Trengereid finn ein registrerte kulturminne. I tillegg er her også ei stor mengd kulturminne som enno ikkje er registrerte, både frå førhistorisk og historisk tid. Av kjende førhistoriske kulturminne langs strekninga, finn vi i hovudsak gravminne. Desse er registrert i Askeladden, Riksantikvaren sin database over kulturminne (kulturminnesok.no). Ved Rykkje i Kvam er det hogd inn ein hjortefigur i bergveggen like attmed fylkesvegen. Figuren er frå steinalder, og automatisk freda (nr. 9 på kartet).

Storparten av kulturminna langs strekninga er gardsbygningar, bustadhus, m.m. frå nyare tid. Ein oversikt over desse finn ein i SEFRAK-registeret (kart.ivest.no eller miljostatus.no). Av andre registrerte, nyare tids kulturminne i det same området, er fleire listeførte kyrkjer, Gamle Bjølvo kraftstasjon i Ålvik, og eit forskriftsfreda veganlegg i Tokagjelet.

Der fleire førhistoriske og/eller nyare tids kulturminne finst samla innanfor eit avgrensa geografisk område, og i nærleiken av vegstrekninga, har desse vore definert som kulturmiljø. Eit unntak er hjortefiguren på Rykkje, som i seg sjølv er definert som eit kulturmiljø.

Kulturmiljø Kommune Kulturminne Vernestatus

Automatisk 1 – Ulvik Ulvik Førhistoriske og nyare tids kulturminne freda 2 – Nesheim Ulvik Førhistoriske og nyare tids kulturminne Automatisk freda 3 – Granvin Granvin Nyare tids kulturminne 4 – Folkedal Granvin Nyare tids kulturminne 5 – Naustvik Granvin Nyare tids kulturminne 6 – Lussand Granvin Førhistoriske og nyare tids kulturminne Automatisk freda 7 – Ålvik Kvam Førhistoriske og nyare tids kulturminne Automatisk freda 8 – Ytre Ålvik Kvam Førhistoriske og nyare tids kulturminne Automatisk freda 9 – Steinstø/Vardaneset Kvam Førhistoriske og nyare tids kulturminne Automatisk freda 10 – Rykkje Kvam Ein førhistorisk lokalitet Automatisk freda 11 – Flotve Kvam Førhistoriske kulturminne Automatisk

30 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

freda 12 – Laupsa Kvam Førhistoriske og nyare tids kulturminne Automatisk freda 13 – Øystese Kvam Nyare tids kulturminne 14 – Kvam Førhistoriske og nyare tids kulturminne Automatisk Hardangerfjordvegen freda 15 – Norheimsund Kvam Nyare tids kulturminne 16 – Steinsdalen Kvam Nyare tids kulturminne / kulturlandskap 17 – Tokagjelet Kvam Veghistorisk kulturminne Forskriftsfreda Fleire 18 – Ådland Samnanger Nyare tids kulturminne forskjellige

Tabell 21. Kulturmiljø, kulturminne og deira vernestatus.

Figur 12 Kulturmiljø langs strekninga Ulvik - Trengereid

Støy Støy kan vera ei utfordring langs store delar av strekninga, jf. utarbeidde støyvarselkart 2011 (for utandørs støynivå). Utarbeidde kart er basert på trafikkprognoser for 2025 og berekningshøgde 4 meter. Gul støysone har støynivå frå 55-65 dBA. Raud støysone har støynivå over 65 dBA.

Forureiningslova med forskrift om berekning av forureining (forureiningsforskrifta) del II, Innandørs støynivå – kartlegging og tiltak, krev oppdatering av kartlegging av innandørs støynivå ned til 35 dBA kvart femte år. I kartlegging frå 2011-13 har ingen bustadhus langs denne strekninga så høge

31 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid støyverdiar at dei etter Forureiningslova med forskrift har krav på å få gjennomført tiltak (˃42dBA). Trafikktala er framskrive til 2017 i samsvar med prognosar som vart lagt til grunn for arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP 2010 – 2019)

Luftforureining Lokal luftforureining er ikkje eit stort problem på strekninga. Forureiningsforskriften gjev juridisk bindande grenseverdiar for lokal luftkvalitet. I tillegg er det gjeve nasjonale mål for luftkvalitet i 2010.

Klima Omsyn til klima i vegplanlegging omhandlar både det å redusere klimagassutslepp og det å tilpasse seg dei klimaendringar som vil skje i framtida. Når det gjeld klimagassutslepp så er vegtrafikken ein stor bidragsytar. Trafikkmengde har mykje å seie for utsleppa, men også utforming, drift og vedlikehald av veganlegg har betydning for dei totale utsleppa på vegen. Det bør liggje ein klimarekneskap til grunn for val av løysingar i dei konkrete vegprosjekta langs strekninga Ulvik- Trengereid (fv. 572 og fv. 7).

Tilpassing til klimaendringar byr på utfordringar i alle vegprosjekt. Det nyleg avslutta etatsprogrammet Klima og transport konkluderer med at dette i all hovudsak dreier seg om kjente utfordringar, men at dei vil tilta i omfang og frekvens og oppstå på nye stader. Det blir varmare og våtare på Vestlandet. Ifølgje www.miljøstatus.no syner framskrivingar mot år 2100 mellom anna at temperaturen skal auke med 1,9 til 4,2 grader, at vinternedbøren på Vestlandet kan auke med over 40 % og at det vil bli fleire dagar med mykje nedbør og utfordringar knytt til avrenning. Ifølge prosjektet «GeoExtreme» vil auken i døger med kraftig nedbør føre til auke i frekvensen av steinsprang. Det er store regionale og lokale skilnadar på klima i Hordaland, og den aktuelle vegstrekninga representerer store topografiske og meteorologiske variasjonar (sjå til dømes grovmaska nedskalering på www.senorge.no).

Kapittel 3.4 tek omsyn til nedbør i tilråding av skredsikringstiltak. Flomfare er med i ROS-analyse (sjå tabell 14).

I Klimaplan for Hordaland 2014-2030, s. 55, står det i eit avsnitt som omhandlar konsekvensar for bygningar, vegar og annan infrastruktur at «Investeringar med tidshorisont på over 30 år bør ta omsyn til klimaendringar». Korleis ein bør ta omsyn til klimaendringar i veg og annan infrastruktur er i dag gjenstand for fleire forskings- og utviklingsprosjekt (sjå t.d. Norsk klimaservicesenter og www.klimatilpasning.no). I Hordaland er det på gong eit gryande samarbeidsprosjekt – HORDAKLIM – under leiing av UNI Research Klima, som skal nedskalere klimamodellar og skreddarsy klimadata til eit utval kommunar i Hordaland. Ny og konkret kunnskap om klimaendringar og klimatilpassing er avgjerande for at det overordna fylkesvegnettet skal tola både dagens og framtidas klima.

Forlag til tilleggstekst inn under kapittel 3 Status og utfordringar:

Nasjonal turistveg Hardanger Deler av vegstrekninga inngår i Nasjonale turistvegar Hardanger, og det vart i 2011 utarbeidd ein verdi- og sårbarheitsanalyse for utvalde delstrekningar langs turistvegen (Statens vegvesen, 2011). Delstrekningane 5-10, som går frå Ulvik til Norheimsund, er aktuelle for denne strekningsvise utgreiinga.

Det er køyreopplevinga som er vektlagt og omtala i analysen, dvs. opplevinga av landskap og omgjevnadar sett frå vegen og i bil. Influensområdet, det området som ein ser og opplever frå vegen,

32 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid varierer med terreng, vegetasjon, og vegen si linjeføring. Endring av dagens situasjon innan influensområdet vil påverke reiseopplevinga, og må difor vektleggast i aktuelle vegprosjekt.

Figur 12 under viser attraksjonar knytt til turistvegen langs Fv 7 frå Steindalsfossen i Norheimsund til Granvin.

Figur 13 Prosjekter i nasjonale turistveger i Hardanger

Nasjonale Prosjektskildring turistvegprosjekt Fv. 7 Steinsdalsfossen Turveg under fossefall. Turistinformasjon, parkering for turistbussar og toalett Fv. 7 Steinstøberget Rasteplass med toalett. Tilrettelagt for fiske og grilling Tabell 22 Nasjonale turisvegprosjekt Fv 7

3.5.2 Universell utforming Med universell utforming meiner vi at produkt, bygg og uteområde for allmenta skal utformast på ein slik måte at hovudløysinga kan brukast av flest mogleg. Universell utforming skal gi alle betre høve til likeverdig samfunnsdeltaking. Dette gjeld ikkje berre personar med nedsett funksjonsevne, men også for eksempel familiar med barn i barnevogn og eldre.

For å få eit fylkesvegnett som tilfredsstiller krava til universell utforming krevst ulike tilrette- leggingstiltak. For fylkesvegane inneber krav til universell utforming at det vert gjennomført 33 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid tiltak knytt til haldeplassar, kollektivknutepunkt, kryssingspunkt som gangfelt, gang- og sykkelvegar og fortau.

Alle nye anlegg skal utformast i samsvar med prinsippa for universell utforming.

 Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova  Plan- og bygningslova  Lov om offentlege anskaffingar

3.5.3 Hamner

Det er ei rikspolitisk målsetting at vi skal arbeide mot overføring av godstransport frå veg til sjø. Potensialet for eksportretta transportar frå hamnene på Vestlandet er langt frå godt nok utnytta. Eit vilkår for å betre dette er at tilførselsnettet på veg vert betre utbygd. Mykje gods frå Vestlandet vert i dag frakta over fjellet til Oslo-området for utskiping derifrå eller med bil vidare til kontinentet i staden for mykje kortare vegtransport internt på Vestlandet for direkte utskiping frå stamhavnene der.

Registreringea av hamnene/kaiene baserer seg på Den Norske Los, ajour november 2014,- og diverse kartmateriell.

Stad Tilknytt Hamn/Kai Tekniske data Fv-nr Norheimsund Fv7 Snøggbåtkai ved Betongkai nord for snøggbåtkai, bussterminal. lengde 60 meter. Betongkai Rett på andre sida av Norheimsundbukta ei 24 meter betongkai tilhøyrande byggevarefirma.

Øystese Fv7 Mindre betongkai Mindre betongkai på sørsida av elveosen for Øysteseelva, 20 meter privat kai. Steinstø Fv7 Kai for turistbåt, Rett ved Fv.7 kai for turistbåt, 30 private kaier meter, kai for fiskeoppdrett.Privat kai. Indre Ålvik Fv7 Industrikai Bjølvefossen AS sine industrikaier- betongkaier; 80 og 100 meter Kvanndal Fv7 Fergekai. I tillegg til ferjekai, betongkai 20 Betongkai. meter mellom dei to ferjelemmane.

Folkedal Fv7 Tidlegare rutebåtkai Tidlegare rutebåtkai, 25 meter

Granvin Fv7 Betongkai/tømmerkai To større kaier."Jernbanekaia" på nordsida av elva, rett ved Fv.7, lengde 60 og 40 meter. Nyttast som tømmerkai. På sørsida av elva ligg kaiene Granvin Bruk Moelven-kaier for tømmer, ca. 40-50 meter

Djønno ( Fv.302- Fv.572 Betongkai Tidligere rutebåtkai, lengde 24 meter kjem inn på Fv.7 Vallavik)

34 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Vallavik Fv.572 Industrikai, Her finn ein to kaier, den eine heng rutebåtkai truleg saman med utbygging av Hardangerbrua, usikker lengde. Den andre tidlegare rutebåtkai ca. 25 meter

Bruravik Fv.572 Ferjekai Tidlegare ferjekai, ca. 40 meter kailengde

Ulvik Fv.572 Private kaier Ulvik har fleire private kaier på vestsida av elveosen. På autsida av elveosen, ved kirka ligg rutebåtkaia-ei vinkelkai, lengde 44 og 33 meter Tabell 23 Hamner/kaier langs fv. 7 frå Norheimsund til Ulvik

3.5.4 Kollektiv Denne utgreiinga tek ikkje for seg tyngre omtale av kollektivutfordringer og framtidig satsing. Dette blir fanga opp i Hordaland fylkeskommune og Skyss sine eigne prosesser inn mot RTP.

Det er utarbeid kollektivstrategi for Hordaland-utvikling fram mot 2030- som vart vedteken i fylkestinget i 2014. Kollektivstrategien blir no følgt opp av eit fireårleg handlingsprogram, med årleg rullering. Nokre av plantema knytt til kollektivtransport i den gjeldane transportplanen er teke opp i denne prosessen, og er difor ikkje eigne plantema i ny regional transportplan. Vidare har Skyss fått utarbeid rapporten «Knutepunkter i Hordaland-kartlegging av oppgraderingsbehov» i 2014 som grunnlag for prioriteringar.

Vegfagleg og generelt uttalt for kollektivtilbod utanom Bergen og dei større knutepunkta er det ei løpande utfordring med:  Busslommer med noko dårleg utforming, varierande standard eller manglande skur.  For mange og farleg plasserte kantstopp ifm skuleskyss

Særskilt for denne ruta :  Totalproduksjon buss og båt er angitt i tabeller side 7  Utbetring / flytting av busslommer Fv 7 Trengereid – Granvin  Ynskje om betre overgangsmogelegheiter ved Bjørkheim, Samnanger  Dårleg plassert passasjerfasilitetar Grova, Norheimsund  Betre løysing for Kjærland kryss (Rv 13 x Fv 7) m.o.t. busslommer

35 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

4 Mål og hovedutfordringer for utvikling av strekninga

I dette kapitlet oppsummerer vi kortfatta måla for utvikling av strekninga sett i perspektiv av dei viktigaste utfordringane for næringsliv og busetnad langs strekninga med omsyn på framkomst, trafikktryggleik, miljø og universell utforming.

Dei viktigaste utfordringane for strekninga kan oppsummerast slik: ― Redusert framkomst og høge avstandskostnader for tungtrafikken pga lange parti med dårlig vegstandard (smal, svingete, ujamn veg, stor stigning) og lange strekningar med redusert fart pga. kombinasjon av låg standard og busetnad langs traséen. Særleg ved stenging av E16 då denne vegen nyttast som omkøyringsveg og i sommersesongen med turisttrafikk. ― Store standardsprang ― Møteulukker ― Utforkøyringsulukker ― Mangelfullt tilbod for gåande og syklande ― Store behov for skredsikring ― Stort forfall knytta særleg til tunnelar, men òg til veg, bruer, tunnelar og øvrig vegutstyr

Måla for det overordna fylkesvegnettet er først og fremst avklara i Regional transportplan for Hordaland 2013-2024. På bakgrunn av nasjonale og regionale føringar legg Regional transportplan (2013-2024) følgjande overordna mål til grunn:

. Transporttilbodet skal bidra til positiv verdiskaping og sikra robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar . I distrikta skal transporttilbodet gje betre framkome og reduserte avstandskostnader. . Transporttilbodet skal bidra til betre trafikktryggleik og å redusera risikonivå, med særleg vekt på skredsikring. . Transporttilbodet skal bidra til å oppnå viktige klima- og miljøpolitiske mål . Transporttilbodet skal bidra til å sikre tilgjenge for alle (universell utforming)

Av relevante delmål i RTP for denne strekninga: - Stoppe veksten i forfallet på vegnettet - I byar og tettstadar skal det byggjast ut samanhangande gang- og sykkeltilbod, for å auke andelen av gåande og syklande, og bidra til å dempe trafikken på vegnettet. - I distriktet elles skal det byggjast ut gang- og sykkelvegar i område kring skular og andre målpunkt for barn og unge.

Måla dannar grunnlag for prioriteringar av tiltaka. Vektlegging av framkome, trafikktryggleik og skredsikring er særskilt viktig i tilråding av tiltak for å sikre måloppnåing.

Nasjonale og internasjonale krav og standarder vil vere førande for tiltak på vegnettet når det kjem til fysisk gjennomføring. Denne strekningsvise utgreiinga gjev ei tilråding til prioritering. Først når prioritering av konkrete tiltak vert gjort i budsjettarbeidet, startar arbeidet med å skissere og detaljere tiltaka ut frå gjeldande lovverk og standardkrav.

Standardkrav er knytt til Håndbok N 100 (017) Veg- og gateutforming, N 200 (018) Vegbygging og N 500 (021) Vegtunneler og vegnormalar.

I tillegg til RTP og handbøkene viser ein til vedtak i Fylkestinget: FT-sak PS 37/2015. Der kjem det fram at fylket ynskjer å vere tidleg involvert i vurdering og val av standard for oppgradering av veger, og det er eit behov for større fleksibilitet knytt til standardval slik at vegutbetringa i større grad tek omsyn til fylkets behov.

36 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Sett i høve til at trafikktala er låge på delstrekninga UIvik-Vallaviktunnelen rår ein til mindre oppgraderinger på enkeltpunkt.

Delstrekninga Fv.7 frå Granvin til Trengereid er viktig av omsyn til beredskap og vert nytta til omkøyringsveg for E16 når denne er stengd grunna trafikkulukker eller ras. Til tross for dette er tilråding at strekninga når generell samanhengande oppgradering til utbetringsstandard på sikt. Deler av strekninga har svært krevjande terreng som krev omfattande utbygging og nye tunneler for å kunne gje god skredsikring. På kort sikt rår ein til punktutbetring som gjev størst effekt for framkome (møtelommer) og trafikksikkerhet, utviding av utvalde låge tunneler samt enklare skredsikring.

Dei delane av strekninga som ligg i tettbygde strok, herunder hytte-og friluftsområde, treng utbetring av tilbodet for gåande og syklande.

37 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

5 Strategiar og tilråding av tiltak for å nå måla

Overordna vegnett skal prioriterast med tiltak som aukar framkome og trafikktryggleik. Skredutsette strekningar skal prioriterast særskilt. Strekningsvise utgreiingane skal konkludere med framlegg om aktuell utbetringsstandard og prosjektavgrensingar for lengre strekningsvise utbetringstiltak.

5.1 Strategiar og metode for tilrådingar

Det er lagt opp til følgande strategiar for å nå måla som er sett opp for strekninga i kap. 4:

Dette skal gjerast gjennom:  Utvide vegen og få gulstripe der det er muleg og størst behov  Bygge møteplassar på stadar der det er vanskeleg og kostbart å utvide vegen  Redusere flaskehalser der det er muleg  Skredsikre dei farlegaste raspunkta  Ha tilstrekkeleg nivå på drift og vedlikehold, og at ulike tiltak samordast langs strekninga  Ha samanhengande gang- og sykkelvegar i tettstader, særskilt på skuleveg

Handbok 100 Veg og gateutforming vert lagt til grunn. Retningslinene i handboka er vegen sin status, årsdøgntrafikk (ÅDT) og fartsgrense. I tillegg til del C i vegnormalane, som definerer måla for utbygging av nye vegar, har vegnormalane også ein del D for utbetringsstandard. Denne delen har reduserte krav til geometri, framkome og tryggleiksstandard. Kva for strekningar som vert bygd etter standard for nye vegar og kva for strekningar som vert utbetra i samsvar med utbetringsstandard (del D) må avklarast gjennom overordna planlegging (t.d strekningsvise utgreiingar som dette arbeidet er).

Med unntak av tunnelar så må framtidig veg frå Ulvik til Trengereid i hovudsak følgja noverande trasé. Det meste av vegen ligg i bratt og vanskeleg terreng, og har i dag lågare standard enn både del C og D i Håndbok 100 definerer. Utbetringsstandarden i del D har lågare tekniske krav og vil gjera det lettare å planlegge veg med mindre terrenginngrep og lågare kostnad enn ved å ta utgangspunkt i krav til ny veg (del C). Ved val av utbetringsstandard kan vi rekne med ei raskare utbygging av heile strekninga til ein akseptabel standard utan farlege standardsprang. Vi legg difor utbetringsstandard til grunn for val /prioriteringar i det vidare arbeidet med fv 7 og fv 572 mellom Trengereid og Ulvik.

Tunnelprofilar må velgjast ut frå Tunnelhandboka og i samsvar med dimensjoneringsklassane for utbetringsstandard i Håndbok 100.

Metode for tilråding frå 1 - 3

Tilråding i kollonne 1 Tilråding i kolonne 1 har eit 10 årsperspektiv for muleg gjennomføring (2016-2026). Her skal ein sette inn mindre utbetringstiltak på eksisterande veg som vil ha den beste måloppnåing innafor framkome, trafikktryggleik og skredsikkerheit. Det er i hovudsak kun utbetring av eksisterande veg som skal inn her. Andre tiltak som inneber utbygging av ny veg, tunnel eller bru som allereie er prioritert under strekningsvise tiltak i RTP kan også takast inn i denne kolonnen. Også skredsikringstiltak som er prioritert høgast i rassikringsplan for Region vest kan takast inn i kolonne 1, sjølv om dette inneber utbygging av ny veg, tunnel eller bru.

38 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Tilråding i kolonne 2 Tilråding i kolonne 2 har eit 10-20 årsperspektiv for muleg gjennomføring (2026-2036). Tilråding ut frå realistisk finansiering innafor programområda er mindre viktig i denne kolonna. I kolonne 2 skal ein sette inn mindre utbetringstiltak som vil ha god måloppnåing innafor framkome, trafikktryggleik og skredsikring. Det er i hovudsak kun tiltak som inneber utbetring av eksisterande veg som skal inn i denne kolonna. Av tiltak som inneber ny veg, tunnel eller bru kan ein ta inn skredsikringstiltak som er høgt prioritert i rassikringsplan for Region vest. I tillegg kan ein her ta inn ny veg, tunnel eller bruer dersom det ikkje er muleg å gjere noko med eksisterande veg. Dette kan være gode tiltak som det arbeidast for at skal prioriterast før 2026, men sidan det er tiltak som vil krevje særskilt finansiering utanfor programområda skal dei ikkje inn i kolone 1.

Tilråding i kolonne 3 Tilråding i kolonne 3 har eit 20-40 årsperspektiv for muleg gjennomføring (2036-2056). I kolonne 3 skal dei resterande tiltaka som vil sikre heile strekninga ein standard med gul stripe. Her kan løysingar med ny veg kome med dersom det er umuleg eller lite hensiktsmessig å utbetre eksisterande veg med gul stripe. Ordinært vedlikehald av vegstrekninga er ikkje ein del av tilrådingane.

Kostnadstala er utarbeid av ei prisgruppe. Prisgruppa er den same for alle dei seks delstrekningane overordna fylkesvegnett i Hordaland er delt inn i. Prisgruppa har tatt utgangspunkt i relevante kostnadstal. Tala er presentert i kostnadsspenn.

5.2 Skildring av strekningsvise investeringsbehov og tilrådingar

Strekningane er delt inn i parsellar ut frå veg, hp og km, type utfordringar, ÅDT og med stigande km.

Veg/strekning hp,km Lengde Hovudutfordringer ÅDT Fv 572, Ulvik - hp 2, km 12,700 – 14,0 km Skredfare, dårleg 600 - 1000 Vallaviktunnelen hp 5, km 4,600 grunnforhold, kurvatur, breidde Fv 7, Kjerlandskrysset - hp 11, km 0 – 22,2 km Skredfare, breidde, 750 - 1700 Ålvik hp 12, km 11,6 kurvatur. Fv 7, Ålvik - Øystese hp 13, km 0 – 21,7 km Breidde, kurvatur 1000 - 1300 hp 14, km 9,750 Fv 7, Øystese - hp 15, km 0 – 8,6 km Sentrumsfunksjon, 3000 - 5000 Steinsdalen hp 16, km 2,200 gs-tilbod Fv 7, Steinsdalen - hp 16, km 2,200 – 24,0 km Skredfare, låge 1700 - 2300 Frøland bru hp 18, km 7,700 tunnelar, stigning Fv 7, Frøland bru - hp 18, km 7,700 – 17,4 km Låge tunnelar, 2400 - 5000 Trengereid hp 20, km 2,600 stigning, noko kurvatur

Det er punkt på strekninga med større setningsskadar. Det er parti med store og eldre murar langs strekninga. Av det vi kjenner til pr. i dag er ingen i spesielt dårleg stand. Dersom setningsskadane ikkje vert utbetra må vi rekne med auka behov for drift- og vedlikehaldsmidlar i åra som kjem.

39 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Enkelt tiltak/punkt som vert føreslått skal i størst muleg grad inkluderast i strekningsvise tiltak. Det kan være fleire punktvise utbetringar på ei delstrekning eller samanhengande utbetring av strekninga. Dette for å få gevinst av å lyse ut større tiltak i steden for mange små tiltak kvar for seg.

5.2.1 Ulvik – Vallaviktunnel

Utfordringane er smal veg og skred. Beskrivelse av Tilråding prosjekt eller (tal i mill kr 2015) Veg Strekning grupper av 1 2 3 tiltak

Plastring av fylling Tveitastrondi Hp 3 km 2,7 - 3,0 2-3 mot sjø

Orshaugbekkjen sør Hp 3 Km 4,20 - 4,22 Terrenginngrep 2-3

Skredsikring, Orshaugbekkjen Hp 3 Km 4,05 - 4,08 35-40 Terrenginngrep /bru

Ura Hp 4 Km 0,21 - 0,25 Terrenginngrep 2-3

Hetlenes (må ses sammen med Hp 4 Km 0,3 - 0,38 Terrenginngrep 5-10 Staursnes Nord I)

Staursnes Nord I Hp 4 Km 0,45 - 0,51 Terrenginngrep 5-10

Terrenginngrep, brei Staursnes Nord II Hp 4 Km 0,60 - 0,75 6-8 grøft

Staursnes sør II Hp 4 Km 1,16 - 1,24 Terrenginngrep 4-6

Staursnes sør III Hp 4 Km 1,32 - 1,60 Nett 5-7

Bjørnsteinen Hp 4 Km 2,52 - 2,59 Overbygg 28-33

Sandvikja Hp 4 Km 3,86 - 3,88 Terrenginngrep 1-2

Tabell 24 Tilrådingar vegprosjekt på delstrekning Ulvik – Vallaviktunnelen (kostnader i mill. kr)

5.2.2 Kjerlandskrysset – Ålvik

Utfordringane her er smal veg, til dels dårleg kurvatur, fare for skred. Det er utarbeidd forprosjekt, i samsvar med krav i vegnormalar. Mange av punkta i skredsikringsplan er fanga opp i forprosjektet.

Beskrivelse av Tilråding prosjekt eller (tal i mill kr 2015) Veg Strekning grupper av 1 2 3 tiltak

Granvin sentrum - Terrenginngrep, Hp 11 Km 1,47 - 2,80 65-70 Kattagjelet+Lindehåla breddeutviding, nett

Terrenginngrep, Bru Veravika Hp 11 Km 3,23 10-15 breddeutviding

40 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Terrenginngrep, Haukanes nord Hp 11 Km 4,31 - 4,49 9-10 breddeutviding Terrenginngrep, Folkedal - Kvanndal Hp 11 Km 8,04 - 9,50 70 - 80 breddeutviding Hp 11 Km 10,25 - Terrenginngrep, Kvanndal 12-15 10,50 breddeutviding Hp 11 Km 9,20 - Kvanndal øst Tunnel 450-500 10,50

Kvanndal vest I Hp 12 Km 0,84 - 0,87 Terrenginngrep 2-3

Terrenginngrep, Kvanndal Hp 12 Km 0,95 - 1,10 møteplasser, 3-5 breddeutviding Terrenginngrep, Beggevik Hp 12 Km 1,785 - 2,3 15-20 breddeutviding

Lussand vest Hp 12 Km 7,18 - 7,20 Nett, brutiltak 8-10

Terrenginngrep, Lussand Vest Hp 12 km 5,67-6,66 48-60 breddeutvidelse

Kjepso Hp 12 Km 8,40 - 8,48 Nett 5-8

Hp 12 Km 8,83 - Kjepsohøgda Nett 15-20 10,10 Terrenginngrep, Hp 12 Km 9,23 - Kjepsohøgda - Ålvik breddutviding, 25-30 11,62 møteplasser

Samlestrekninger

forprosjekt 2014 :

Granvin sentrum - Terrenginngrep, Hp 11 Km 1,442 - 500-900 Haukanes tunnel

Hp 11 Km 7,33 - Hp Terrenginngrep, Folkedal - Kvanndal vest 430-800 12 Km 0,650 tunnel

Kvanndal vest - Hp 12 Km 0,650 - Terrenginngrep, 240-245 Beggevik 3,30 tunnel

Lussand vest Hp 12 Km 5,67 - 6,66 Terrenginngrep 45-85

Tabell 25 Tilråding vegprosjekt på delstrekning frå Kjerlandskrysset – Ålvik (kostnader i mill. kr)

5.2.3 Ålvik – Øystese

Utfordringane her er smal veg, dårleg kurvatur og tilrettelegging for gåande/syklande nær sentrumsområda. Fleire tiltak på strekninga er/vil koma i regi av Kvammapakken.

41 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Beskrivelse av Tilråding Veg Strekning prosjekt eller (tal i mill kr 2015) grupper av tiltak 1 2 3 Tilrettelegging for Skjæret - Ålvik sentrum Hp 13 km 0,1 - 0,7 mjuke trafikkantar. 30-40 Fortau

Terrenginngrep, Ålvik, bru i 40-sone Hp 13 Km 1,82 8-10 breddutviding

GS-veg, sanering av Ålvik - Vikedal Hp 13 km 1,7 - 3,2 50-60 avkøyrsler

Terrenginngrep, Bru Ålvik/Rødekors-huset Hp 13 km 2,745 8-10 breddeutviding

Terrenginngrep, Ytre Ålvik, bru Hp 13 Km 6,505 12-15 breddeutviding

Vikedal vest Hp 13 Km 7,50 - 7,58 Nett 1-5

Steinstøberget I Hp 13 Km 8,73 - 9,00 Tunnel 385-400

Hp 14 Km 0,255 - Terrenginngrep, Steinstø 25-30 0,66 breddeutviding Terrenginngrep, Fyksesund Hp 14 Km 1,18 - 1,70 25-30 breddeutviding

Stokkaland Hp 14 Km 2,65 - 2,70 Nett 1-2

Høgabekkjen Hp 14 Km 7,63 - 7,90 Nett 3-5

Prosjekt Håfjellstunellen Ny tunell 700-1000

Tabell 26 Tilråding vegprosjekt på delstrekning Ålvik – Øystese (Kostnader i mill. kr)

5.2.4 Øystese – Frøland bru

Utfordringane her er dårleg standard på tunnelane, skred og sterk stigning. I Steinsdalen er det samanhengande GS-tilbod. På Kvamskogen er bygging av GS-veg mellom Ungdomheimen og NAF i gang. Regulering av GS-veg på resten av Kvamskogen vert starta opp 2015.

Beskrivelse av Tilråding prosjekt eller Veg Strekning (tal i mill kr 2015) grupper av tiltak 1 2 3

Terrenginngrep, fare Steinsdalen Hp 16 Km 4,38 - 4,42 utrasing, 5-8 setningskader Terrenginngrep, Steinsdalen - Hp 16 Km 4,585 - bratte skarpe svinger,

Tokagjelet 8,50 låge 250-350 tunneler,skredfare Snauhaugtunnelen - Hp 16 Km 6,15 - 6,46 Overbygg 90-125 Hansagjeltunnelen

42 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

Fossagjeltunnelen Hp 16 Km 7,81 - 7,96 Overbygg 80-100

Ungdomsheimen - GS-veg, planfri Hp 17 km 1,3 - 3,1 100-120 NAF kryssingar

GS-veg, planfri NAF-Eikedalen og Hp.17 km 3,2 kryssingar. GS-behov Ungdomsheimen- Hp.16 km 8,5- Hp.17 50-150 deler av strekninga Tokagjelet km1,3 4,5 + 1,5 km

Hp 17 Km 7,90 - Teigabergtunnelen Utbetring tunnel 40-60 8,329

Stikkrenne/bru Storebekken Hp 17 Km 9,96 - 9,99 (alternativt 5-8 varslingsanlegg)

Hp 18 Km 0,943 - Fossen Bratte tunnel Utbetring tunnel 50-70 1,606

Liaros nord Hp 18 Km 5,38 - 5,70 Terrenginngrep nett 5-15

Liaros Hp 18 Km 6,25 - 6,95 Portal 30-40

Frølandsuren Hp 18 Km 7,26 - 7,35 Nett 2-3

Prosjekt Hardangertunellen 1800-2000 (tunnel under Kvamskogen) Tabell 27 Tilråding vegprosjekt på delstrekning Steinsdalen - Frøland bru (Kostnader i mill. kr)

5.2.5 Frøland bru – Trengereid

Utfordringane her er dårleg standard på tunnelane og sterk stigning. Beskrivelse av Tilråding prosjekt eller (tal i mill kr 2015) Veg Strekning grupper av tiltak 1 2 3 Skredsikring med Frølandsvatnet -/Ura Hp 18 Km 8,49 - 8,58 5-7 Nett Planfri kryssing, Bjørkheim Hp 19 km 5,0 undergang mv ift 28-35

utbygging Bjørkheim

Ådlandslia Hp 19 km 7,12 - 7,15 Utbetring av setning 1-3

Ådlandslia I Hp 19 Km 7,20 - 7,35 Skredsikring, Nett 20-25

Hp 19 Km 8,163 - Utbetring av tunnel, Raunekleivtunnelen 8,414 låg 25-40

Hisdal Hp 19 km 8,52 - 8,54 Utbetring av setning 1-3

Hisdal- og Hp 19 Km 9,858 - Utbetring av tunnel, 35-50 Grasdalstunnelen 10,27 låg

Terrenginngrep, skarpe svinger og Ådlandssvingane Hp 19 Km 7,40 - 8,16 50-100 bratte bakker. Omlegging veg Tabell 28 Tilråding vegprosjekt på delstrekning Frøland bru – Trengereid (Kostnader i mill. kr)

43 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

5.3 Korleis prioritere og finansiere tiltaka

Handlingsprogram for Regional transportplan for Hordaland legg ramma for finansiering av strekningsvise tiltak. Tiltak vert prioritert i dei årlege Plan- og byggeprogramma som vert vedtekne i budsjettprosessen av Hordaland fylkesting.

Nye vegprosjekt skal i prinsippet finansierast over Store strekningsvise tiltak. Utbetringar av eksisterande vegnett skal i utgangspunktet finansierast gjennom vedlikehaldsbudsjettet. For å ta att forfallet på fylkesvegnettet set handlingsprogrammet av investeringsmidlar under posten for Standardheving. I tillegg vert det sett av midlar under programområdene; kollektiv, trafikksikring, gang- og sykkel, miljø og mindre utbetringar.

Tilrådingar av strekningsvise utbetringstiltak som her er skildra, kan føreslåast at vert finansiert over posten Standardheving med mogleg medfinansiering frå programområda. Fylkeskommunen har planar om å auke både Standardhevingsposten og programområda i åra framover. Det er eit mål at dei overordna fylkesvegstrekningane skal prioriterast. Samstundes er det heva over ein kvar tvil at noko av midlane og må gå til det øvrige fylkesvegnettet, fordi dette vegnettet mange stadar er i svært dårleg forfatning.

Det vert løyvd statlege midlar til skredsikring av fylkesvegnettet. Desse midlane vert løyvd i handlingsprogram for regional transportplan og dei årlege plan- og byggeprogramma.

Store investeringsprosjekt kan finansierast med fylkeskommunale midlar, eksterne midlar og bompengar. Bruk av bompengar skal tilfredsstille kriteria gjevne av Stortinget gjennom NTP (St.melding. nr. 16 (2008-2009). - For enkeltprosjekt er det presisert at bomstasjonen må plasserast slik at dei som har nytte av prosjektet betalar og dei som betalar skal ha nytte av prosjektet (nytteprinsippet).

- Vidare er eit viktig krav der at ein fortrinnsvis ikkje bør nytte bompengar som finansieringsgrunnlag dersom ein ikkje kan dekke minst 50 % av anleggskostnaden.

Ein konsekvens av dette er at vi som ein tommelfingerregel ikkje bør nytte bompengar der ÅDT er under 1500. Frå ÅDT 1500 til 3000 kan det vurderast dersom anleggskostnadene ikkje er for store. Eit unntak frå dette er dersom trafikken har veldig høg nytteverdi av prosjektet slik at ein kan ha ein høg bompengesats.

Vidare bør nytten av bompengar vegast opp mot den ulempen det gjev for lokalsamfunnet, og ein bør skjele til den totale bompengebelastningen ein får på strekninga.

Kvam kommune arbeider med reguleringsplan for Håfjellstunnelen (Øystese – Fyksesund). I tillegg vert det arbeidd i eit langsiktig perspektiv for ei prioritering av Hardangertunnelen under Kvamskogen.

44 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Ulvik-Trengereid

6 Referanser

Miljøtema:  http://kart3.nois.no/kvam/Content/Main.asp?layout=kvam&east=345752&north=6697654&sc ale=59970%2E35249999999&poiSRS=EPSG%3A32632&time=1410342467&vwr=asv

 http://www.artsdatabanken.no/

 http://www.dirnat.no/naturmangfold/

 http://geocortex.dirnat.no/silverlightViewer/?Viewer=Naturbase

 http://www.nve.no/verneplan  www.vannportalen.no www.vann-nett.no  http://www.kulturminnesok.no/  http://kart.ivest.no/geocortex/essentials/Default/web/Viewer.aspx?Site=Hordaland&ReloadKe y=False  http://www.miljostatus.no/  http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/Kultur/Kulturminnevern-og- museum/Faglitteratur---rapportar/  Puschmann, O., 2004: Landskapstyper langs kyst og i Hordaland. NIJOS rapport 10/2004.  Uttakleiv, L. A., 2/2009: Landskapskartlegging av Hordaland fylke. Landskapstypeklassifisering av innland. Naturverkstad rapport 02-2009.  Statens vegvesen, 2011: Nasjonale turistveger. Kjøreopplevelse. Verdi og sårbarhetsanalyse. Utvalgte strekninger i Hardanger. Cowi, juni 2011.  Forprosjekt Fv.7 Granvin-Ytre Ålvik , Statens vegvesen region Vest, Ressursavdelinga mars 2014  Statens vegvesen sine håndbøker  Driftskontrakter, Statens vegvesen  Knutepunkter i Hordaland : Kartlegging av oppgraderingsbehov, Skyss (Rambøll) Mai 2014  Deloitte, 2014: På vei mot et mer internasjonalt arbeidsmarked for Norge. Rapport om global mobilitet (http://www2.deloitte.com/content/dam/Deloitte/no/Documents/human- capital/Global_mobilitet_rapport_godkjent.pdf)  Hordaland fylkeskommune, 2012: Regional transportplan Hordaland 2013-2024. (http://www.hordaland.no/PageFiles/50190/Regional%20transportplan%20Hordaland%20201 3-2024.pdf)  Hordaland fylkeskommune, 2015: Regional areal- og transportplan for Bergensområde. (http://www.hordaland.no/PageFiles/42537/Regional%20areal-%20og%20transportplan- Hoyringsforslag_24_06_2015.pdf)

45 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Statens vegvesen Region vest Vegavdeling Hordaland Askedalen 4 6863 Tlf: (+47 915) 02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen