Nr. 2 – 2007 Side 125 – 304

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 2 Utgitt 14. juni 2007

Innhold Side

Forskrifter 1998 Mars 10. Forskrift om renovasjon og tømming av slamavskillere tette tanker mv., Nes (Nr. 1575) ...... 125 2004 April 28. Forskrift om renovasjon, Gjerdrum (Nr. 1924)...... 130 Sept. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gjerdrum (Nr. 1925) ...... 132 Des. 14. Forskrift for mindre avløpsanlegg, Nes (Nr. 1927)...... 134 2005 April 28. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsberg (Nr. 1824)...... 140 Mai 26. Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og for avfallsgebyr, Eidsberg (Nr. 1825)...... 143 April 27. Forskrift for innsamling av husholdningsavfall, Bjerkreim (Nr. 1828)...... 145 April 27. Forskrift for tømming av slam fra sanitæranlegg, Bjerkreim (Nr. 1829) ...... 149 2006 Des. 7. Forskrift for fettholdig avløpsvann, Fredrikstad Østfold. (Nr. 1688) ...... 151 Des. 13. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Storfjord (Nr. 1691)...... 153 Juni 15. Forskrift for tømming av slamavskillere, mindre renseanlegg, priveter, tette tanker mv., Eidsberg (Nr. 1695) ...... 155 Juni 28. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, Surnadal (Nr. 1696) ...... 156 Sept. 14. Forskrift om hundehold, Bamble (Nr. 1697)...... 156 Des. 11. Forskrift for håndtering av husholdningsavfall mv. – BIR, Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal (Nr. 1698) ...... 157 2007 Mars 1. Forskrift om sammensetningen av representantskapet og myndighet for havnestyret i Karmsund interkommunale havn, Rogaland (Nr. 313)...... 168 Mars 1. Forskrift om sammensetning av havnerådet og myndighet for havnestyret i Ålesundregionens havnevesen (ÅRH), Møre og Romsdal (Nr. 314) ...... 169 Mars 14. Forskrift til lov om hundehold, Øvre Eiker (Nr. 315) ...... 169 Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Holmestrand kommune for valgperioden 2007–2011, Holmestrand (Nr. 316)...... 170 Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Hurdal kommune for valgperioden 2007–2011, Hurdal (Nr. 317) ...... 172 Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Ibestad kommune for valgperioden 2007–2011, Ibestad (Nr. 318) ...... 175 Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Klepp kommune for valperioden 2007– 2011, Klepp (Nr. 319) ...... 177 Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Kvam herad for valperioden 2007–2011, Kvam (Nr. 320) ...... 180 Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Kvinesdal kommune for valgperioden 2007–2011, Kvinesdal (Nr. 321)...... 182 Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Kvæfjord kommune for valgperioden 2007–2011, Kvæfjord (Nr. 322) ...... 184 Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Lenvik kommune for valgperioden 2007–2011, Lenvik (Nr. 323)...... 187 Mars 23. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Lier kommune for valgperioden 2007– 2011, Lier (Nr. 324) ...... 189 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Lyngen kommune for valgperioden 2007–2011, Lyngen (Nr. 326)...... 192 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Molde kommune for valgperioden 2007–2011, Molde (Nr. 327)...... 194 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Målselv kommune for valgperioden 2007–2011, Målselv (Nr. 328) ...... 197 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Modalen kommune for valperioden 2007–2011, Modalen (Nr. 329)...... 199

Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Nesodden kommune for valgperioden 2007–2011, Nesodden (Nr. 330) ...... 201 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Nord-Aurdal kommune for valgperioden 2007–2011, Nord-Aurdal (Nr. 331)...... 204 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Nøtterøy kommune for valgperioden 2007–2011, Nøtterøy (Nr. 332)...... 206 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Osen kommune for valgperioden 2007– 2011, Osen (Nr. 333)...... 209 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Re kommune for valgperioden 2007– 2011, Re (Nr. 334)...... 211 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Risør kommune for valgperioden 2007– 2011, Risør (Nr. 335) ...... 213 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Selje kommune for valperioden 2007– 2011, Selje (Nr. 336) ...... 216 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Skjervøy kommune for valgperioden 2007–2011, Skjervøy (Nr. 337) ...... 218 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Skånland kommune for valgperioden 2007–2011, Skånland (Nr. 338)...... 220 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Songdalen kommune for valgperioden 2007–2011, Songdalen (Nr. 339)...... 223 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Spydeberg kommune for valgperioden 2007–2011, Spydeberg (Nr. 340)...... 225 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Stokke kommune for valgperioden 2007–2011, Stokke (Nr. 341)...... 228 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Strand kommune for valgperioden 2007–2011, Strand (Nr. 342)...... 230 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Sula kommune for valperioden 2007– 2011, Sula (Nr. 343) ...... 232 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Søndre Land kommune for valgperioden 2007–2011, Søndre Land (Nr. 344)...... 235 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Time kommune for valperioden 2007– 2011, Time (Nr. 345)...... 237 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Tinn kommune for valgperioden 2007– 2011, Tinn (Nr. 346) ...... 239 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Trysil kommune for valgperioden 2007–2011, Trysil (Nr. 347)...... 242 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Tønsberg kommune for valgperioden 2007–2011, Tønsberg (Nr. 348)...... 244 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Deanu gielda/Tana kommune for valgperioden 2007–2011, Deanu/Tana (Nr. 349)...... 247 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Vindafjord kommune for valperioden 2007–2011, Vindafjord (Nr. 350)...... 249 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Vågsøy kommune for valperioden 2007– 2011, Vågsøy (Nr. 351) ...... 251 Mars 26. Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Ørskog kommune for valperioden 2007– 2011, Ørskog (Nr. 352)...... 254 Mars 26. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Ullensaker (Nr. 353)... 256 Mars 27. Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Eigersund kommune for valgperioden 2007–2011, Eigersund (Nr. 354) ...... 262 Mars 8. Forskrift om hundehold, Sigdal (Nr. 382) ...... 264 Mars 21. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Åmot (Nr. 384) ...... 265 Mars 29. Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og andre liknende motordrevne mindre fartøy konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, Mandal (Nr. 385)...... 265 Mars 30. Forskrift om politivedtekt, Dønna (Nr. 386) ...... 266 Mars 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 393)...... 268 Mars 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 394)...... 268 Mars 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms (Nr. 395)...... 269 Mars 29. Forskrift om utvidet jakttid for bever, Lesja (Nr. 397)...... 269 Jan. 24. Forskrift om hundehold, Ås (Nr. 409) ...... 270 Mars 14. Forskrift om snøskuterløyper, Kvænangen (Nr. 410)...... 271 Mars 26. Forskrift om renovasjon, Klepp (Nr. 411)...... 272 Mars 26. Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker, Klepp (Nr. 412)...... 277 April 16. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R186 over Oslo-området i forbindelse med NATO Utenriksministermøte 25.–27. april 2007. Oslo-området (Nr. 413)...... 277 Feb. 26. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Notodden (Nr. 429)...... 278 Mars 20. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Marker (Nr. 430)...... 278 April 11. Forskrift om jakttider for bever, Elverum (Nr. 431) ...... 279 April 23. Forskrift om Flåm og Gudvangen som typiske turiststader, Aurland (Nr. 434) ...... 280 April 25. Forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes og Lillesand (Nr. 435) ...... 280 April 26. Forskrift om forsøk med avvik frå forvaltningslova § 28 andre ledd – delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak i samband med forvaltningsansvar for den del av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane som ligg i kommunane Bygland, Bykle, Forsand, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Valle og Åseral kommunar (Nr. 436)...... 281 Mars 22. Forskrift om bandtvang for hund, Lom (Nr. 450)...... 281 April 17. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Hurum (Nr. 452) ...... 284 April 18. Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker mv., Ringsaker (Nr. 453).. 285 April 27. Forskrift om jakttid for bever, Åsnes (Nr. 455) ...... 288 Mai 3. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 10, Søgne (Nr. 456)...... 288 Mars 1. Forskrift om hundehold, Sortland (Nr. 482) ...... 289 Mars 26. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Nannestad (Nr. 484) ...... 291 Mars 26. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Ullensaker (Nr. 485) ...... 291 April 25. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Steigen (Nr. 488)...... 293 April 26. Forskrift om tilgjenge til jakt etter elg, hjort og rådyr, Øystre Slidre (Nr. 489) ...... 293 Mai 3. Forskrift om minsteareal for elg og rådyr, Nesna (Nr. 490) ...... 294 Mai 4. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fauske (Nr. 491)...... 294 April 26. Forskrift om hundehald, Sogndal (Nr. 509) ...... 297 Mai 11. Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak i landbruket, Aust-Agder (Nr. 510)...... 299 April 17. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nes (Nr. 532) ...... 300 April 30. Forskrift om alkoholomsetningen m.m., Vestby (Nr. 533)...... 302 Mai 10. Forskrift etter hundeloven, Folldal (Nr. 534) ...... 303 Mai 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nannestad (Nr. 535) ...... 304

Endringsforskrifter 2004 Nov. 9. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes (Nr. 1926) ...... 134 2007 Feb. 15. Endr. i vedtekter til plan- og bygningsloven, Fredrikstad kommune, Østfold. (Nr. 312) ...... 165 Mars 23. Endr. i forskrift om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland. (Nr. 325)...... 191 Mars 20. Endr. i forskrift om godkjenning av vedtekter for forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal (Nr. 383)...... 264 Mars 21. Endr. i forskrift om minsteareal for jakt etter elg, hjort og rådyr Nore og Uvdal (Nr. 396).... 269 April 20. Endr. i forskrift om fiske utenfor vassdrag med laks eller sjøaure, Aust-Agder (Nr. 432) ..... 279 April 20. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal (Nr. 433)...... 279 Mars 29. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Lesja (Nr. 451)...... 282

Mars 15. Endr. i forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Gildeskål (Nr. 483) ...... 290 April 13. Endr. i forskrift om jakt etter elg, hjort og rådyr, Skjåk (Nr. 486) ...... 292 April 17. Endr. i forskrift om minsteareal for godkjenning av vald, Sandøy (Nr. 487)...... 292 Mai 8. Endr. i forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark (Nr. 492)...... 297

Diverse 2006 Sept. 19. Utbyggingsavtaler. Vedtekt til plan- og bygningslovens § 64a, Nes (Nr. 1699)...... 164 Des. 12. Vedtekt til plan- og bygningslovens § 66a om tilknytingsplikt for fjernvarme i Årnes sentrum, Nes (Nr. 1700)...... 165 2007 April 23. Erstatning fra Bergen kommune til personer som har hatt opphold på institusjoner og i fosterhjem etter plassering av barneverntjenesten i Bergen i perioden 1954–1980, Bergen (Nr. 454)...... 287

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv...... 4. omslagsside

10. mars Nr. 1575 1998 125 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 14. juni 2007 Nr. 2

10. mars Nr. 1575 1998

Forskrift om renovasjon og tømming av slamavskillere tette tanker mv., Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 10. mars 1998 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 28 og § 34, jf. § 30 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Kunngjort 24. mai 2007. Kap. 1. Renovasjon – forbruksavfall Generelle bestemmelser 1. Definisjoner Forbruksavfall er vanlig avfall fra husholdning, butikker, bedrifter, kafeer, hoteller, kontorer, konferanselokaler o.l. Som forbruksavfall regnes også større gjenstander som inventar o.l. og avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. Som slam regnes innhold i slamavskiller og tett tank tilknyttet boligens avløp fra vask/bad og eller WC. Som abonnent regnes eier og fester av eiendom som er tilknyttet den kommunale renovasjonsordningen. Som abonnent regnes eier av eiendommen som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Dersom eiendommen er festet bort, kan likevel festeren regnes som abonnent, dersom festeavtalen kan fornyes slik at festetiden bli minst 30 år. Det vises forøvrig til: – lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 27 definisjoner. – Forskrift 8. juli 1992 nr. 519 om utslipp fra separate avløpsanlegg. – Forskrift 5. mai 1994 nr. 339 om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir. – Forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall. 2. Virkeområde Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling, transport og behandling av alt forbruksavfall i kommunen. Alle leiligheter (boligenheter) skal være tilknyttet den godkjente renovasjonsordningen. 3. Avfall som ikke omfattes av kommunal henteordning Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteordningen uten at det er fattet spesielle vedtak om dette. Giftig og miljøfarlig forbruksavfall som f.eks. plantevernmidler, medisiner og kvikksølvtermometer skal tas hånd om som spesialavfall på særskilt ordning for denne type avfall. 4. Innsamling av forbruksavfall Kommunen skal samle inn avfall som omfattes av disse forskriftene. Alle eiendommer også hytter/fritidshus omfattes av kommunens renovasjonsordning. Kommunen kan der det foreligger særskilte grunner unnta enkelte eiendommer fra ordningen. Avfall skal i størst mulig grad gjenvinnes og sorteres i minst tre fraksjoner (papir, våtorganisk og restavfall) når 3-beholderkildesortering er innført. Andre gjenvinnbare fraksjoner kan tilrettelegges for innsamling i kildesortering, eller ved separate ordninger. Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles eller pakkes så hardt at det er vanskelig å få avfallet ut av beholderen. Skarpe gjenstander må pakkes inn. Oppsamlingsenheten skal være ren. Større gjenstander som møbler o.l. som ikke passer til innsamlingssystemet, må abonnenten selv bringe til godkjent avfallsmottak, jf. forøvrig pkt. 9. Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten. Våtorganisk avfall skal hentes rutinemessig en gang hver 2. uke. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen 10. mars Nr. 1575 1998 126 Norsk Lovtidend

hentehyppighet, eller at innsamlingen bare skal foretas visse deler av året. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Naboer, borettslag eller sameiere oppfordres til samarbeid om fellesordninger for innsamling av sitt forbruksavfall. Kommunen kan i spesielle tilfeller vedta særordninger. 5. Anskaffelse av, og utlevering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene er kommunens eiendom og består av følgende enheter etter at 3-beholder kildesortering er innført. Alt. nr. 1 1. Beholder for restavfall 2. Beholder for papp/papir 3. Beholder for organisk/matavfall + innsett (små beholdere for organisk/matavfall) Alt. nr. 2 1. Beholder for restavfall 2. Beholder for papp/papir 3. Isolert binge for varmekompostering + innsett (små beholdere for organisk/matavfall) Alt. nr. 3 1. Beholder for restavfall 2. Beholder for papp/papir Alternativ behandling for våtorganisk avfall + innsett (små beholdere for organisk og papir). Nye avfallsbeholdere fåes i størrelse 140 l, 240 l, 360 l og 660 l. Det leveres ut 3 stk. dunker til hver eiendom/husstand, en for papp/papir, en for tørt restavfall og en for våtorganisk avfall. Alternativt kan 2 eller flere eiendommer/husstander gå sammen om felles beholdere etter godkjenning fra kommunen. Alle dunkene kan leveres i 3 forskjellige størrelser og kan gi forskjellig avgift etter størrelse. Borettslag vil kunne benytte felles oppsamlingsenhet. Hver husstand skal være registrert som abonnent og betale et minste avgift. Hver enkelt abonnent er ansvarlig for rengjøring av beholderne. 6. Plassering av oppsamlingsenhet Beholderne må plasseres slik at de ikke er til sjenanse for andre. Beholderne skal plasseres med en henteavstand på inntill 15 meter fra kjørbar veg der renovasjonsbilen kjører på hentedager for avfall. Alternativt kan den aktuelle beholderen trilles ned til kjørbar vei hentedagen og avhentes etter endt tømming. Plassering av beholderne på tømmedagen må være slik at renovatør ikke hindres av snø, vann eller andre sperringer. I perioder med snø og is kan det være nødvendig å ha annen plassering av beholderne som skal tømmes enn resten av året. Bygging av fast innretning for oppsamlingsenhetene kan oppføres under forutsetning av at tiltaket ikke medfører fare eller urimelig ulempe for omgivelsene og at nabovarsel er sendt. 7. Krav til kjørevei/kjørbar vei Kjørbar veg omfatter både offentlige og private veger. Kjørbar vei er vei som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. F.eks. må fri høyde være minimum 3,5 m. Vinterstid må veien og snuplassen være brøyte/strødd. Tvilstilfeller vedrørende veiavstand mv. avgjøres av Teknisk sjef. Avgjørelse kan påklages til næringsutvalget. 8. Innsamlingsfrekvens/måte Nes kommune har bestemt følgende innsamlingsfrekvens for de ulike avfallsfraksjoner: – Papp/papir – hver 4. uke – Våtorganisk avfall – hver 2. uke – Restavfall – hver 2. uke. I sommerhalvåret, perioden 15. mai til 15. september kan kommunen bestemme hyppigere innsamlingsfrekvens på våtorganisk avfall hvis dette av hygieniske årsaker er nødvendig. Ved endring av tømmedag (eks. helligdager osv.) skal dette kunngjøres ved annonse i lokal presse eller ved melding direkte til abonnenten. Innsamling skal foretas slik at beboerne ikke sjeneres unødig. Beholdere skal forlates i lukket og oppreist tilstand. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. 9. Avfall som krever spesiell innsamling: Større gjenstander, Spesialavfall og Produksjonsavfall Hvis abonnenten har avfall som ikke passer for kommunens innsamlingssystem på grunn av vekt, størrelse, 10. mars Nr. 1575 1998 127 Norsk Lovtidend

konsistens e.l., må abonnenten selv besørge dette transportert til Esval fyllplass. Kommunen skal henvise til riktig mottak der sortert avfall leveres til gjenvinningsstasjonen og usortert avfall til sorteringsanlegget på fyllplassen. Ordningene vil være gjenstand for endringer, og abonnenten må rette seg etter de kommunale henvisninger. – Klart og farvet glass og småbatterier leveres på 10 returpunkter på faste hensiktsmessige plasser som blir bestemt av teknisk sjef. – Klær kan leveres i Fretex-contanerer på Årnes og Vormsund. – Spesialavfall leveres til miljøstasjonene eller direkte på Esval fyllplass. Renovasjonsavgift og hygieniske krav 10. Renovasjonsavgift Abonnenten skal betale renovasjonsavgift til kommunen i henhold til kommunalt avgiftsregulativ vedtatt av kommunestyret. Avfallsavgift med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1 (jf. tvangsfullbyrdelsesloven med endringer av 8. januar 1993 nr. 20). 11. Differensiering av renovasjonsavgift Det gis adgang til at renovasjonsavgiften kan differensieres. Differensieringen henger naturlig sammen med sorteringsordninger og mengder av restavfall. Kommunestyret gir næringsutvalget fullmakt til å fastsette hvilke kriterier som skal danne grunnlag for differensiering. Differensiering og størrelse på renovasjonsavgiften fastsettes gjennom det årlige budsjettvedtaket. 12. Hygieniske krav til renovasjon Renovasjonsordningen skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale og lokale helsemyndigheters krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Avsluttende bestemmelser 13. Forespørsler, klager, dispensasjoner Forespørsler og klager hva angår praktisk gjennomføring rettes til den som organiserer arbeidet, dvs. kommunens renovatør. Kommunen kan gi dispensasjon fra forskriften. Søknad om dispensasjon behandles og avgjøres iht. det til enhver tid gjeldende delegeringsreglement for Nes kommune. 14. Melding om endring av abonnementet Abonnenten plikter å melde endringer vedrørende abonnementet på eiendommen. Søknader om fritak og dispensasjoner skal inneholde korrekt avgivelse av adresse og riktig eier og rettes til kommunen. 15. Denne forskriften erstatter tidligere forskrifter for: Forskrifter for kommunal renovasjon i Nes kommune, gjeldende fra 1. januar 1992. 16. Revidering Forskriftene revideres ved behov, dog minst en gang pr. valgperiode og felles med avfallsplanen for Nes. 17. Brudd på forskriften Ved brudd på renovasjonsforskriftene og andre bestemmelser fattet av kommunen i forbindelse med denne forskriften, kan kommunen oppheve inngåtte særavtaler og ilegge forurensningsavgift jf. forurensningslovens § 37. 18. Ikrafttredelse Forskriftene i kap. 1 trer i kraft fra iverksetting av ny renovasjonsordning fra 1. juli 1998. Kap. 2. Renovasjon for hytter og fritidshus Avfall som samles inn på faste steder, hytterenovasjon og regionale miljøstasjoner – kildesortering mv. For hytter og fritidshus skal den kommunale renovasjonen være basert på containere. Teknisk sjef bestemmer antall og plassering av containere. Abonnenten må da selv besørge levering av avfall til disse containere. 1. Omfang Renovasjonsordningen omfatter alle hytter og fritidshus og andre bygg som benyttes som fritidshus i kommune. Eiendom som blir fraflyttet og blir stående ubebodd kan etter søknad/varsel komme inn under forskrift for kommunal renovasjon for hytter og fritidshus. Ordningen iverksettes etter hvert som renovasjonskapasiteten utbygges. 2. Oppbevaring Abonnenten må på sin eiendom oppbevare avfallet på en betryggende og forsvarlig måte, slik at ikke hygieniske ulemper og fare for dyreliv oppstår. 3. Transport og anbringelse Den enkelte abonnent må sørge for å få brakt sitt avfall til en av de utplasserte oppsamlingsenhetene som er merket hytte- fritidsrenovasjon. Avfallet må emballeres forsvarlig under transport til oppsamlingsenheten. 10. mars Nr. 1575 1998 128 Norsk Lovtidend

4. Avfall som ikke kan legges i oppsamlingsenhetene Det er ikke tillatt å legge flytende avfall, større metallstykker, sprøytespisser/skalpeller, varm aske, større mengder dyre-/fiskeavfall, etsende, eksplosive eller selvantennelige stoffer i oppsamlingsenhetene. Abonnenten må selv sørge for å bringe dette avfallet til avfallsplass eller godkjent oppsamlingsplass. 5. Avgift Hver enkelt abonnent betaler en avgift etter kommunens fastsatte avgiftssatser. Kap. 3. Innsamling og behandling av matrester og organiske restprodukter fra virksomheter 1. Virkeområde For å fremme avfallsminimering, gjenbruk og redusere miljøbelastningen for avfall kan Nes kommune iverksette ny særskilt innsamling av matrester/organiske restprodukter og biprodukter. Vedtak om dette treffes i kommunestyret. Formålet med innsamlingen er at matrester/organiske restprodukter etter forskriftsmessig behandling skal brukes til dyrefor. Forskriftene skal sikre en hygienisk og miljømessig forsvarlig behandling av dette avfallet. Matrester/organiske restprodukter og biprodukter som av forskjellige grunner ikke kan brukes til dyrefor skal gis en forsvarlig behandling. 2. Definisjoner Forskriften gjelder oppsamling, innsamling, transport og behandling av matrester/organiske restprodukter og biprodukter fra all næringsvirksomhet som har slike produkter. Matrester/organiske restprodukter fra butikker, kafeer, serveringssteder, storhusholdning, næringsvirksomhet. mv. defineres som forbruksavfall. Større produksjonsbedrifter kan søke fritak fra denne ordningen. Søknaden rettes til kommunen som forurensningsmyndighet. Søknaden skal legges fram for Næringsmiddeltilsynet. Større produksjonsbedrifter får eget avgiftsberegningsgrunnlag, der en tar hensyn til levert mengde, leveringsmåte og kvalitet. 3. Abonnentens plikter De som deltar i ordningen plikter å sortere ut alle matrester/organiske restprodukter og levere dette til transportør godkjent av kommunen. De som ikke i tilstrekkelig grad sorterer sitt avfall, vil bli belastet med de økte kostnadene dette medfører. Virksomheter som omfattes av forskrift for innsamling av matrester/organiske restprodukter, biprodukter og ikke har et godkjent innsamlingssystem for disse produktene, vil ikke få levert avfall til Esval fyllplass eller annet framtidig behandlingsanlegg som styres av kommunen. Sorteringsrutiner og plassering av oppsamlingsbeholdere inspiseres av kommunens løpende hygienekontroll. Avfallsbeholdere bør, der det er mulig oppbevares i kjølerom eller annet lukket rom som godkjennes av hygienekontrollen og med hensyn til adkomst for transportøren. Kommunen tar hensyn til avfallsrommets innretning og tilgjengelighet ved behandling av byggesaker. Nyetablering skal ha godkjent ordning for disse produktene før kommunen godkjenner oppstart. 4. Transportørens plikter Oppsamlingsbeholderene skal tømmes regelmessig og til faste tider. Tømmefrekvens er en gang pr. uke. Transportøren skal påse at beholderen er rengjort ved utplassering. Behandlingsanlegget skal sørge for å rengjøring av beholderne. Rengjøring av beholderne er regulert av lov 19. mai 1933 nr. 3 (Næringsmiddelloven) og dens forskrifter. 5. Bruk av beholdere For å unngå hygieniske ulemper skal fyllingsgraden ikke overskride 80% av beholdernes volum. Virksomheten står selv som eier av beholderne, og det må kun benyttes beholdere som er godkjente. Beholdere som kommer på avveie må erstattes av abonnenten. 6. Avsluttende bestemmelser Det opprettes særskilte avtaler som skiller mellom transport og behandling. Det opprettes to adskilte avgifter som skal skille mellom transport og behandling. Kommunestyret i den enkelte kommune vedtar avgiftene. Kap. 4. Hjemmekompostering av våtorganisk avfall 1. Kompostbingen Kompostbingen (type) må være godkjent av kommunen og tilfredstille bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven av 19. november 1982 nr. 66, jf. forskrifter om oppbevaring av avfallet og om renovasjon, og forskrifter om hygieniske forhold i hytteområder o.l., begge datert 2. september 1970. Kompostbingen må være forsvarlig sikret slik at skadedyr som rotter og fugler ikke tiltrekkes. 10. mars Nr. 1575 1998 129 Norsk Lovtidend

Kompostbingen må være slik at komposteringen foregår uavhengig av årstidsvariasjonen. Dette innebærer isolerte beholdere med tilstrekkelig luftehull for lufttilførsel, men ikke så stor at det dannes kuldebroer. Kompostbingens størrelse, utforming og plassering må være slik at den ikke blir til sjenanse for naboer eller brukere av gater/veier. Kompostbingen må plasseres slik at eventuelt sigevann ledes bort eller infiltreres i grunn, uten at det medfører forurensning av omgivelsene. 2. Kunnskap Kommunen skal sikre at alle som hjemmekomposterer, har grunnleggende kunnskaper om komposteringsprosessen og om mulige helseeffekter ved ikke tilfredsstillende drift. Slik kunnskap skal fortrinnsvis gis gjennom kurs arrangert av kommunen. Kommunen bør i tillegg ha tilgjengelig veiledningsmateriell om kompostering. 3. Drift Komposteringen skal drives hele året i form av varmkompostering. Avfallet må være sortert og fri for helse- og miljøgifter. Miljøfarlig avfall eller ikke nedbrytbart materiale må ikke legges i kompostbingen. Det må tilsettes tørt strø i form av bark, lauv, flis, halm, e.l. Det må tilstrebes et riktig forhold mellom husholdningsavfall og strø. Strø og avfall må blandes godt. Luftehullene må sikres slik at de holdes åpne. 4. Kontroll Alle abonnenter som starter med hjemmekompostering må underskrive en kontrakt med kommunen eller med den kommunen bemyndiger. For å sikre miljømessig forsvarlig drift av hjemmekomposteringsprosessen har forurensningsmyndighetene eller den han bemyndiger tilsynsrett. (jf. kap. 1.17.) Kap. 5. Alternativ behandling av organisk avfall fra eget hushold forbeholdt husdyrbruk 1. Behandlingsanlegg Denne ordningen er forbeholdt husdyrbruk med gjødselkjeller i bruk hele året. Det må finnes en luke, hull eller annen adgang til gjødselkjelleren slik at det er enkelt for alle husstandsmedlemmer å tømme organisk avfall fra kjøkken ned i gjødselkjelleren. 2. Drift Det er kun avfall fra eget hushold som kan anvendes i denne behandlingsmåten. Jf. forskrift om sterilisering av avfall til dyrefor (fastsatt av Landbruksdepartementet 15. mars 1979 i medhold av husdyrloven § 1). Alt våtorganisk avfall fra husstanden skal sorteres ut og behandles lokalt. Avfallet må være sortert og fri for helse- og miljøgifter. Miljøfarlig avfall eller ikke nedbrytbart materiale skal behandles på annen måte. Matrester som kan anvendes som fôr, gis til dyra slik at en får en god miljømessig utnyttelse av denne fraksjonen. Resten av avfallet skal behandles ved at det legges i gjødselkjelleren og blandes med gjødsel fra husdyrholdet. Ubehandlet våtorganisk avfall må ikke spredes på jorda under utkjøring av gjødsel fra gjødselkjelleren. 3. Kontroll Abonnenten må for å komme inn under ordningen inngå en avtale om lokal alternativ behandling av våtorganisk avfall med kommunen eller den som kommunen bemyndiger. For å sikre miljømessig forsvarlig drift av hjemmekomposteringsprosessen har forurensningsmyndigheten eller den han bemyndiger tilsynsrett (jf. kap. 1.17.). Kap. 6. Tømming av slamavskillere, tette tanker mv. 1. Virkeområde Forskriften gjelder oppsamling og transport av slam fra alle slamavskillere, mindre renseinnretninger, tette tanker mv. innen hele Nes kommune. Alle eiendommer som ligger i kommunen omfattes av kommunens forskrift for tømming av slamavskillere. 2. Tvungen tømming av slamavskiller Kommunen skal sørge for tømming av alle slamavskiller, privet mv. som omfattes av disse forskriftene. Kommune kan gi tillatelse til at andre står for inntransporten. Transportøren har rett til å plassere slambilen på eiendommen under tømming. Tømmingen skal utføres så skånsomt som mulig slik at beboerne ikke sjeneres av støy, slam og lukt. Anlegget/kummen skal forlates i lukket stand. 3. Tømming av slamavskiller mv. For eiendommer med fast bosetning og med toalett tilknyttet slamavskilleren, skal slamavskilleren tømmes hvert 2. år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskilleren og for fritidsbebyggelse, 28. april Nr. 1924 2004 130 Norsk Lovtidend

skal slamavskilleren tømmes hvert 2. år. Tette oppsamlingskummer tømmes hvert år. Oftere tømming bekostes særskilt av eieren. Tanker utført i henhold til forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg fastsatt av Miljøverndepartementet 8. juli 1992, kan tømmes hvert annet år. Minirenseanlegg skal tømmes i henhold til bestemmelsene gitt av bygningsmyndighetene. Tette tanker og tanker som avviker fra forskriftene må tømmes etter behov eller etter nærmere bestemmelser. 4. Unntak I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. 5. Varsel Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom lokal informasjon, pressen eller tilsendt abonnentene før tømming. 6. Avgift Hver enkelt abonnent betaler avgift etter kommunens fastsatte avgiftssatser.

28. april Nr. 1924 2004

Forskrift om renovasjon, Gjerdrum kommune, Akershus. Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 28. april 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 27 annet ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 4. april 2007. Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Disse forskrifter gjelder: – hele kommunen – sortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall – husholdninger/virksomheter hvor det oppstår husholdningsavfall – fastsettelse av avfallsgebyr for disse abonnenter. § 2. Unntak Kommunen kan: – unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Skriftlig søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes til Gjerdrum kommune, Teknisk etat og avgjøres av Teknisk Utvalg (TU). – gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidshus og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. – unnta bestemte avfallsstoffer i husholdningsavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike stoffer. § 3. Definisjoner Med husholdningsavfall forstås i disse forskrifter avfall fra boliger, hytter, fritidshus og lignende definert som private husholdninger, det vil si boliger som i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Kommunen avgjør i samarbeid med ROAF til enhver tid hva som regnes som husholdningsavfall. Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommene er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Med kildesortering forstås i denne forskrift at abonnenten holder nærmere bestemte stoffer i avfallet atskilt og behandler eller leverer dette etter nærmere fastsatte regler. § 4. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for oppsamlingsutstyret og skal følge de bestemmelser som er gitt i kapittel 2 om plassering, bruk, renhold m.m. Abonnenten plikter å betale fastsatt avfallsgebyr til kommunen. § 5. Kommunens plikter Kommunen skal tilrettelegge og sørge for at abonnentene til enhver tid har et miljømessig hygienisk forsvarlig og effektivt tilbud for å kunne bli av med sitt husholdningsavfall, herunder muligheter for kildesortering av husholdningsavfallet. § 6. Avfall fra andre virksomheter Virksomheter med annet avfall et husholdningsavfall skal selv sørge for og bekoste oppsamling og transport av dette avfall til offentlig godkjent avfallsbehandlingsanlegg eller til sorteringsgjenvinningsanlegg.

28. april Nr. 1924 2004 131 Norsk Lovtidend

Dersom virksomheten omfatter midlertidige eller permanente boliger, oppholdsrom, o.l. er virksomheten abonnent på linje med vanlige husholdninger. Disse forskrifter gjelder da for virksomhetens husholdningsavfall. Virksomheten skal holde dette avfall klart atskilt fra annet avfall. Kap. 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall § 7. Type, størrelse av oppsamlingsutstyr Det skal benyttes godkjent oppsamlingsutstyr med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallsfraksjoner, og sikret mot skadedyr og hygieniske ulemper. § 8. Anskaffelse, renhold og fornyelse av oppsamlingsutstyr ROAF besørger normalt anskaffelse, utsetting og fornyelse av oppsamlingsenhetene. Abonnentene er ansvarlig for at enhetene ikke kommer bort, skades eller ødelegges. Abonnentene er ansvarlig for renhold og oppsamlingsenhetene, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens regning. § 9. Felles oppsamlingsutstyr Kommunen kan i samråd med ROAF gi tillatelse til eller påby oppsamlingsutstyr felles for flere abonnenter. § 10. Plassering av oppsamlingsutstyr Beholdere på hjul skal abonnenten sette fram til tømming maksimalt 5 meter fra kjørbar vei (jf. § 11). Det kan etter søknad i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne bestemmelse. Containere skal plasseres slik at tømmebilen kommer frem uhindret under alle slags føreforhold og slik at tømmebilen har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. Kommunen kan godta lengre henteavstand hos abonnent ved tegning av serviceabonnement. Kostnader forbundet med økt henteavstand belastes abonnenten i form av et servicegebyr. § 11. Definisjon av kjørbar vei Som kjørbar vei regnes gjennomgående vei og blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en privat vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. § 12. Bruk av oppsamlingsutstyret Oppsamlingsutstyret må kun brukes til oppsamling av det husholdningsavfallet som omfattes av disse forskriftene. Oppsamlingsenheter til bestemte avfallsfraksjoner skal kun benyttes til disse. Oppsamlingsenhetene skal ikke overfylles og de må ikke pakkes fastere med avfallet enn at de lett kan tømmes. Abonnenter som enkelte ganger kan ha behov for større tømmekapasitet kan benytte de tilleggstjenester kommunen tilbyr. I oppsamlingsenhetene skal det ikke legges flytende avfall, varm aske, stein, bygningsavfall, selvantennelige eller etsende stoffer, bilbatterier, sprøytespisser, olje e.l. Skarpe gjenstander tillates lagt i beholderne, men skal pakkes inn forsvarlig. Fuktig avfall, f.eks. matavfall, skal alltid være pakket inn slik at tilsøling av beholderne unngås. Avfallsfraksjoner som det er etablert sentrale mottaksstasjoner for, skal leveres til disse. § 13. Innsamling av husholdningsavfall Den som samler inn avfallet, er bare pliktig til å ta med avfallet fra de avtalte oppsamlingsenheter. De ulike avfallsfraksjoner avhentes regelmessig. Hentehyppigheten fastsettes for den enkelte avfallsfraksjon og slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres og meddeles de enkelte abonnenter i god tid. Forøvrig skal innsamlingen utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand. § 14. Egen levering av avfallsmaterialer Abonnentene kan uten tilleggsgebyr levere nærmere bestemte sorterte avfallsmaterialer til dertil etablerte innsamlings- og gjenbruksstasjoner. Gjenbruksstasjoner skal også kunne motta blandet avfall fra abonnentene mot gebyr. Kap. 3. Renovasjonsgebyrer § 15. Gebyrer Abonnentene skal betale et årlig renovasjonsgebyr til kommunen. Det årlige renovasjonsgebyret fastsettes av kommunen etter samråd med ROAF. Det kan fastsettes differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de fremmer sortering, gjenvinning og effektiviteten i renovasjonssektoren. Det presiseres at satsene skal fastsettes slik at de også fremmer reduksjon av avfallsmengden. ROAF fastsetter leveringsgebyrer for levering til egne mottaksanlegg. 29. sept. Nr. 1925 2004 132 Norsk Lovtidend

§ 16. Innkreving, renter Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 5–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Kap. 4. Avsluttende bestemmelser § 17. Klage Vedtak etter disse forskrifter fattes av Teknisk Utvalg (TU) og kan påklages til Formannskapet. § 18. Straff Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. § 19. Forhold til helseforskrifter Helsesjefen skal godkjenne den til enhver tid gjeldende renovasjonsordning.

29. sept. Nr. 1925 2004

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gjerdrum kommune, Akershus. Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 29. september 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 3. mai 2007. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: utendørs forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning er brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt når det ikke medfører fare eller er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og lignende, b) bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall utenfor tettbebygd strøk (varslingsplikt til brannvesenet ved bråtebrenning), c) Sankthansbål (krever brannvesenets tillatelse, jf. forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn), d) turbål (all brenning i perioden 15. april – 15. september i eller i nærheten av skogsmark tillates ikke), e) åpen brenning av halmstubber ute på jordet (varslingsplikt til brannvesenet ved brenning i eller i nærheten av skogsmark, jf. forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn), f) organisert øvelsesbrenning i regi av brannvesenet. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter begrunnet søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningslovens § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2005. Kommentarer til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengder som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfall forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det 29. sept. Nr. 1925 2004 133 Norsk Lovtidend stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en måte som er forsvarlig ut fra hensyn til miljø og ressurser. Behandling av avfall utenom de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er generelt ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall. Til § 1. Formål Åpen brenning og brenning av avfall i småovner gir relativt store utslipp av karbonmonoksid (kullos), sot, støv og tjærestoffer. Dette kan medføre helseproblemer og trivselsulemper lokalt, særlig for den del av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. Forskriftens formål er å forhindre slike lokale helse- og miljøproblemer. Den vil også kunne føre til mindre regionale og nasjonale utslipp og bidra til bedre ressursutnyttelse. Til § 3. Definisjoner Definisjonene er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001 nr. 1706 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere. Til § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Forskriften fastsetter et generelt forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner ut fra vurderinger av helse- og miljøaspektet knyttet til slik brenning. Til § 5. Unntak fra forbudet I § 4 er det som nevnt fastsatt et generelt forbud mot åpen brenning og brenning i småovner. Også forskrift 26. juni 2006 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn har bestemmelser om bruk av ild utendørs. Denne forskriften fastsetter i § 8–2 at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting utendørs på en slik måte at det representerer en brannfare. Det er også fastsatt et generelt forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogmark i perioden 15. april til 15. september uten tillatelse fra kommunen. Lokal forskrift åpner allikevel ikke opp for å gi slik tillatelse i nevnte periode. Det er imidlertid fastsatt noen unntak fra dette generelle forbudet når brenning ikke er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området: – Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og lignende. – Bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall utenfor tettbebygd strøk (varslingsplikt til brannvesenet ved bråtebrenning). – Sankthansbål. (Krever brannvesenets tillatelse). – Turbål. Det kan gjøres opp bål i skogsområder i den perioden av året hvor dette er tillatt etter forskrift 26. juni 2006 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (16. september til 14. april). – Åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningslovens § 32. Varslingsplikt til brannvesenet hvis halmbrenningen skjer i eller i nærheten av skogsmark i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Konkrete tilfeller kan allikevel bli stanset ut fra en brannteknisk eller sikkerhetsmessig årsak. Til § 6. Dispensasjon Kommunen, ved brannvesenets forebyggende avdeling, kan etter å ha mottatt begrunnet søknad og på visse vilkår gi dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Ved avgjørelsen av søknaden vil det bli lagt vekt på branntekniske, forurensningsmessige og helsemessige forhold. Kommunen vil generelt ikke kunne gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall eller brenning av avfall i småovner. Slik brenning vil kreve utslippstillatelse etter § 11 i forurensningsloven. Søknad om utslippstillatelse for slik brenning må sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir tillatelse til flatebrenning og brenning av hogstavfall i skogmark, samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark på visse vilkår. I slike tilfeller skal det utarbeides en plan for brenningen, det skal være utpekt en ansvarlig leder og det skal sendes melding til brannvesenet i god tid før brenningen skal finne sted. I tillegg må det sendes søknad om dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning i småovner til kommunen, hvis det gjelder brenning av hogstavfall i skogmark. Kommunen vil bare kunne gi dispensasjon dersom det dreier seg om åpen brenning av skogavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall er å betrakte som produksjonsavfall. Dette skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningslovens § 32. Dette vil også gjelde for oppsamlet halmavfall. Søknad om utslippstillatelse for brenning av slikt avfall kan imidlertid som nevnt sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Til § 7. tilsyn Miljøverndepartementet har delegert myndigheten til å føre tilsyn og å treffe enkeltvedtak etter forurensningslovens § 7, fjerde ledd, til kommunene.

14. des. Nr. 1927 2004 134 Norsk Lovtidend

Dette innebærer at kommunene kan fatte enkeltvedtak og pålegge den som forurenser å sørge for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen etter forurensningslovens § 7, fjerde ledd. Kommunen kan også ilegge forurensningsgebyr etter forurensingslovens § 73 og kreve refusjon av eventuelle utgifter som den har i forbindelse med gjennomføring av tiltak på vegne av forurenser etter forurensningslovens § 74 og eventuelt anmelde ulovlig forurensning til politiet etter § 78 og § 79. Henvendelser fra publikum om ulovlig brenning av avfall kan rettes til kommunen ved brannvesenet.

9. nov. Nr. 1926 2004

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 9. november 2004 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 24. mai 2007. I I forskrift 18. november 2003 nr. 1552 om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus, gjøres følgende endringer: § 6 fjerde ledd skal lyde: Ved vannforbruk over 1.000 m3 og 10.000 m3 reduseres prisen pr. m3 både for vann og avløp. § 7 første ledd niende strekpunkt skal lyde: – Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at tilsendte avlesningskort returneres til fastsatt tid. Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen etter purring stipuleres årsforbruket tilsvarende ett forbruk på 300 m3 for husstander. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. § 8 annet ledd skal lyde: For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til årsgebyret og tilknytningsavgiften for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. II Endringene trer i kraft straks.

14. des. Nr. 1927 2004

Forskrift for mindre avløpsanlegg, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 14. desember 2004 med hjemmel i forskrift 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 24. mai 2007. § 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal tre i stedet for enkelttillatelse etter § 4 i avløpsforskriften. Forskriften skal sette krav til tekniske løsninger slik at hensynet til resipientene og brukerinteressene ivaretas. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig og/eller annen bebyggelse med innlagt vann, hvor utslippet ikke overstiger 15 personenheter (PE). Fritidsboliger er ikke inkludert i forskriften. Forskriften gjelder i hele kommunen, med egne bestemmelser for nedslagsfeltet til Kampåa, Uåa, Sagstuåa, Sloråa og Dyståa. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 66 nr. 2. For utslipp som overstiger 15 PE eller for utslipp mindre enn 15 personenheter (PE) som faller utenfor forskriftens virkeområde eller som ikke utformes i samsvar med denne forskrift, må det innsendes søknad om utslipp etter avløpsforskriften § 4. § 3. Definisjoner Med avløpsvann menes i denne forskrift avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Med gråvann menes avløpsvann fra vask, dusj, badekar m.m. Med svartvann menes det avløpsvann fra klosett. 14. des. Nr. 1927 2004 135 Norsk Lovtidend

Med avløpsfrie klosetter menes klosett hvor svartvannet går til tett tank, biologisk klosett eller forbrenningsklosett. Med personenheter (PE) forstås i denne forskriften den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram per døgn. 15 PE tilsvarer et utslipp fra 23 personer eller 5 boliger. § 4. Melding om utslipp (utslipp uten særskilt tillatelse) Etablering av utslipp av avløpsvann fra bolig-, fritidsbebyggelse og/eller annen bebyggelse som omfattes av § 2 og § 3 kan utføres uten særskilt tillatelse etter avløpsforskriften § 4 dersom: a) naboer og andre berørte parter er varslet og deretter ikke fremmer begrunnet krav om at planene legges fram for kommunen som søknad etter avløpsforskriften § 4. Krav om slik saksbehandling må være kommet til kommunen innen 2 uker etter at varsel er sendt, og b) melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen ikke innen 3 uker etter at det har mottatt slik melding, krever at utslippet legges fram for kommunen som søknad etter avløpsforskriften § 4, og c) utslippet renses og utføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift § 6 og § 7, og d) utslippet ikke skal knyttes til offentlig avløpsnett, jf. plan- og bygningsloven § 66 nr. 2 eller e) utslippet ikke skal knyttes til private felles avløpsanlegg, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 23. Reglene i første ledd gjelder også ved bruksendring, eller når utslipp økes vesentlig. Som vesentlig økning regnes blant annet innlegging av vann og installering av vannklosett. Er arbeidet ikke igangsatt senest 3 år etter at melding er sendt til kommunen, eller hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslipp fremdeles er aktuelt, må ny melding sendes inn, jf. § 4 første ledd. § 5. Innhold i melding Meldingen skal sendes kommunen etter § 4. Meldingen skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for at berørte parter kan ta stilling til utslippet og ellers dokumentere at planlagt avløpsløsning er i samsvar med utslippsreglene i § 6 og § 7. Meldingen skal utarbeides på kommunens meldeskjema. § 6. Krav til avløpsløsninger Generelt Tillatte avløpsløsninger i Nes kommune for behandling av svart- og gråvann er infiltrasjon i stedlige løsmasser, jordhauginfiltrasjonsanlegg, våtmarksfilter og minirenseanlegg kl. 1 og 3. Avløpsløsninger for behandling av gråvann er infiltrasjon og kompaktfilter. For avløpsfrie toalett tillates biologisk løsninger. Dersom stedlige løsmasser er egnet for rensing av avløpsvann, skal infiltrasjon i grunnen alltid benyttes. Ny bebyggelse – nytt utslipp Der infiltrasjon i grunnen eller jordhauginfiltrasjonsanlegg ikke kan benyttes, kan det brukes våtmarksfilter. Utslippet bør ikke ledes direkte til vassdrag, men fordrøyes i myr eller terreng før utslipp til resipienten. Tett tank og minirenseanlegg tillates kun i spesielle tilfeller, krever behandling etter § 4 i forskriften om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Eksisterende bebyggelse med etablert utslipp. Ved hevet sanitær standard, eller der anlegget må oppgraderes gjelder bestemmelsene nedenfor. I områder som ikke inngår i sone 1–5 gjelder de generelle bestemmelsene. Sone 1: Nedslagsfeltet til Kampåa Følgende løsninger kan benyttes: – Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg – Våtmarksfilter – Minirenseanlegg kl. 1 med etterpolering – Biologisk toalett – Biologisk filter for gråvann. Utslipp fra minirenseanlegg skal infiltreres/fordrøyes i myr eller i terreng før utslipp til resipienten. Sone 2: Nedslagsfeltet til Uåa Følgende løsninger kan benyttes: – Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg – Våtmarksfilter – Minirenseanlegg kl. 1 med etterpolering – Biologisk toalett – Biologisk filter for gråvann.

14. des. Nr. 1927 2004 136 Norsk Lovtidend

Sone 3: Nedslagsfeltet til Sloråa Følgende løsninger kan benyttes: – Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg – Våtmarksfilter – Minirenseanlegg kl. 1 med etterpolering – Biologisk toalett – Biologisk filter for gråvann. Utslipp fra våtmarksfilter og minirenseanlegg skal infiltreres/fordrøyes i myr eller i terreng før utslipp til resipienten. Sone 4: Nedslagsfeltet til Sagstuåa Følgende løsninger kan benyttes: – Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg – Våtmarksfilter – Minirenseanlegg kl. 1 – Biologisk toalett – Biologisk filter for gråvann. Sone 5: Nedslagsfeltet til Dyståa Følgende løsninger kan benyttes: – Infiltrasjonsanlegg/jordhauginfiltrasjonsanlegg – Våtmarksfilter – Minirenseanlegg kl. 1 med etterpolering – Biologisk toalett – Biologisk filter for gråvann. Utslipp fra våtmarksfilter og minirenseanlegg skal infiltreres/fordrøyes i myr eller i terreng før utslipp til resipienten. § 7. Særskilte utslippsregler Krav til utslippssted (Bestemmelser i de enkelte sonene i § 6 gjelder i tillegg til denne paragrafen) Ved bruk av landbruksdrenering som resipient skal anlegget være intakt og lukket frem til vassdrag og vassdraget skal med dagens tilstand ha kapasitet til å ta imot tilført mengde avløpsvann. Utslipp fra minirenseanlegg Dersom utslippet er planlagt direkte til elv eller vassdrag, skal utslippspunktet være minimum 100 meter fra nærmeste offentlige badeplass, vannet skal slippes ut under laveste vannstand. Renseanlegg som skal bygges i Nes kommune skal tilfredsstille følgende krav: Infiltrasjonsanlegg: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 59 (utarbeidet september 2003). Infiltrasjonsanlegg skal alltid ha støtbelaster. Våtmarksfilter: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 49 (utarbeidet februar 2001). Det skal være mulig å ta ut prøver av utløpsvannet. Minirenseanlegg: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 52 (utarbeidet juli 2001). Det tillates kun typegodkjente minirenseanlegg i klasse I, alternativt klasse 3 med etterpolering/ fordrøyning i myr eller terreng. Kompaktfilter: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 60 (utarbeidet oktober 2003). Slamavskiller: Bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 48 (utarbeidet januar 2001). Tett tank: Tett tank skal kun benyttes til svartvann og vannbesparende toalett. Boliger skal ha tette tanker med volum på min 6 m3 og ha varsling med alarm når tømming må utføres. § 8. Krav til stoffinnhold i utslippet og prøvetakingssted For å dokumentere at maksimum utløpskonsentrasjon ikke overstiges, må det etableres et prøvetakingssted der en kan ta prøver av utløpsvannet fra renseanlegget. I tillegg skal det være mulig å måle utslippsmengden. Unntatt er infiltrasjonsanlegg der kravet om prøvetakingssted avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndighet. 14. des. Nr. 1927 2004 137 Norsk Lovtidend

Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier: Parameter Maksimum Tilsvarende prosent utløpskonsentrasjon rensegrad Total fosfor (tot P), mg/l < 1,0 90% Organisk stoff (BOF7 ), mg/l < 20 90% Termotolerante koliforme bakterier (TKB), antall pr < 1000 99,9% 100 ml

§ 9. Krav til melder og utførende Melding om utslipp må utarbeides på kommunens skjema iht. § 4 og § 5. Melderen har ansvar for at valg av avløpsanlegg tas i henhold til forskriften. Valg av avløpsløsning skal baseres på dokumentert avløpsteknisk kompetanse. Det skal begrunnes hvorfor løsningen er valgt. Avløpsanlegget (byggetiltaket) er søknadspliktig i medhold av plan- og bygningslovens § 93. Bygging/montering av anlegget kan først starte når det foreligger en skriftlig igangsettingstillatelse fra kommunen. Den ansvarlige for utførelsen av avløpsanlegget har ansvar for at anlegget er bygget/montert i henhold til og tilfredsstiller kravene i denne forskriften. § 10. Drift og tilsyn Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Det skal føres driftsjournal som viser oppfølging av anlegget. Nes kommune kan kreve at eier fremlegger dokumentasjon for utløpsvannets kvalitet. Det skal opprettes skriftlig service- og driftsavtale mellom anleggseier og kompetent fagmiljø for avløpsanlegget. Kopi av avtalen skal sendes til kommunen. Kommunen fører tilsyn med at denne forskriften følges. Kommunen skal ha adgang til anlegget for prøvetaking og kontroll, samt kunne føre kontroll med driften av anlegget. § 11. Endring/opphør av utslipp Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 i spesielle tilfeller, gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter denne forskriften. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2005. Kommentarer til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Nes kommune Til § 2. Virkeområde Byggeområder angitt i arealplan eller reguleringsplan unntas fra virkeområdet da disse enkelte områdene har avklart avløpsforholdet gjennom planarbeidet. Tilknytning til kommunalt nett vil her være aktuelt. Kravet i forurensingsloven §11 om at forurensningsspørsmål om mulig skal søkes løst for større områder under ett, vil fortsatt gjelde. Forskriften gjelder i hele kommunen, med egne bestemmelser for nedslagsfeltet til Kampåa, Uåa, Sagstuåa, Sloråa og Dyståa. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der hvor avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 66 nr. 2. Innlegging av vann i fritidsbolig godkjennes kun etter søknad. Forhold til annen bebyggelse og brukerinteressene i nærheten skal vurderes særskilt før kommunen avgjør om slik utslippstillatelse kan gis. Utslipp som faller utenfor forskriftens virkeområde eller som ikke utformes i samsvar med denne forskrift, må det innsendes søknad om utslipp etter avløpsforskriften § 4. Til § 4. Melding om utslipp (utslipp uten særskilt tillatelse) Utslippet skal meldes til kommunen som fører tilsyn med at alle krav til utslipp i medhold av lokal forskrift er ivaretatt. Naboer og berørte parter skal være varslet. Disse har anledning til å avgi merknad til kommunen mot det planlagte utslippet. Som nabo regnes i denne sammenheng grunneiere ved utslippspunktet og nærmeste eiendom nedstrøms. Ved kjente brukerinteresser eller andre forhold som tilsier at andre naboer blir berørt skal disse også varsles. På bakgrunn av melding kan kommunen på eget initiativ eller på bakgrunn av merknad ta saken til ordinær behandling etter avløpsforskriften § 4. Fortsatt gjelder at dersom det er mulig å knytte utslippet til offentlig avløpsledning, kan kommunen kreve dette etter plan- og bygningsloven § 66 nr. 2. Som vesentlig økning regnes innlegging av vann og installering av vannklosett, bruksendring av boenhet eller næringsbygg til flere selvstendige boenheter dette inkludert hybelleiligheter. Til § 5. Innhold i meldingen Det henvises til kommunens meldeskjema om utslipp. Meldeskjemaet skal reflektere de krav og forutsetninger som ligger i lokal forskrift, og skal gi kommunen de nødvendige opplysninger om det aktuelle utslippet. Meldingen skal minimum omfatte: 1. Navn på søker og adresse (gnr./bnr.) der anlegget skal plasseres. 14. des. Nr. 1927 2004 138 Norsk Lovtidend

2. Område – avløpssone og planstatus der anlegget skal plasseres. 3. Krysse av om saken gjelder oppføring av bolig/bygning, endring/rehabilitering av eksisterende bolig/bygning, bruksendring eller annet. 4. Beskrivelse av anleggstype som ønskes benyttes. Dimensjoneringsgrunnlag for hele anlegget og de ulike komponentene. Valg av type anlegg skal baseres på vurdering og anbefaling foretatt av et faglig kvalifisert foretak med dokumentert avløpsteknisk kompetanse. 5. Gjenpart av nabovarsel. 6. Oversiktskart i målestokk 1:5000. Kartutsnitt på 1:1000 der anlegget er inntegnet, det skal klart fremgå avstanden til vassdrag, resipient, bygninger, veier, eiendomsgrenser. Skal det benyttes drensgrøft må dette tegnes inn. Foreligger det andre brukerinteresser i nærområdet som kan bli berørt av utslippet, som drikkevannsinteresser (brønner, bekker og lignende), plasser for bading, fiske og friluftsliv, jordvanning mv. skal dette opplyses om og påføres. 7. Underskrift av hjemmelshaver og faglig medhjelper. Dersom utslippet skal føres til grunnen, stilles det i tillegg krav til følgende opplysninger: 1. Jordprofil med skisse. 2. Kornfordelingsanalyse og infiltrasjonstest. 3. Vurdering og inntegning av influensområde for infiltrasjonsanlegget, utstrømmingsområde for grunnvann, og avstand til åpen resipient. 4. Avstand/dybde til grunnvann/tettemasser/fjell, landbruksdrenering og drikkevannskilder. 5. Terrenghelning. Til § 6 Krav til avløpsløsninger Forskriften er gjeldende for hele kommunen. Krav til avløpsløsning er definert for områder, det stilles generelle krav til godkjente avløpsløsninger for hele kommunen, med spesifikke krav til avløpsløsninger i nedslagsfelt til de større vassdragene Kampåa, Uåa, Sloråa, Sagstuåa, og Dyståa. Hvis en godkjent renseløsning velges og alle fremsatte krav i forskriften tilfredsstilles og verken kommunen eller andre rettighetshavere som kommer inn under § 4 har merknader, er utslippet tillatt. I sone 1, 2, 3 og 5 er det etter minirenseanlegg satt krav til etterfølgende etterpoleringsenhet og infiltrering/fordrøyning slik at krav i forskriften for utslipp til resipienten overholdes. Etterpoleringsenhet er rettet mot miljømål og badevannsinteresser i resipient, eller andre brukerinteresser hvor det settes krav til lavt bakterieinnhold i vannet. Denne enheten vil fjerne mikroorganismer og organisk stoff i tillegg til at slam fra tidligere renseprosess holdes tilbake før vannet slippes ut. Her vil etterpoleringskombinasjoner med prefabrikkert løsninger eller plassbygde løsninger kunne benyttes. Ved infiltrering/fordrøyning til myr eller terreng, etableres det et kunstig diffust utløp til resipient. Grøften dekkes til med fiberduk og løsmasser slik at en ikke kommer i fysisk kontakt med avløpsvannet. Minimum oppholdstid på 3–5 døgn. Innenfor kommunenes grenser i områder hvor det foreligger kjente brukerinteresser som drikkevannskilder for mennesker og dyr, områder brukt for bading, jordvanning, fiske og friluftsliv som setter krav til lavt bakterieinnhold i vannet gjelder det krav til sikring av utslippet ved etablering av etterpolering og infiltrering/fordrøyning etter minirenseanlegg. Ved etterpoleringsanlegg etter minirenseanlegg vil det alltid foreligge en fare for gjentetting av sistnevnte. Ved denne løsningen anbefales det å etablere et sikkerhetsfilter mellom enhetene, dette kan være slamavskiller eller en kum med grov sand, grus eller lecakuler som kan skrapes eller tømmes. Denne problemstillingen overlates til leverandør av anlegget. Til § 7. Særskilte utslippsregler Bruk av landbruksdrenering som resipient/etterpolering stiller krav til anleggets funksjonalitet og utslippspunkt. Primært tenkes det her på drensledninger, slik at det oppnås en fortynning av avløpsvannet med grunnvann, før det når bekk eller vassdrag. Utslipp planlagt ført i rør el. landbruksdrenering skal være plassert minimum 100 meter fra nærmeste badeplass. Er det badevannsinteresser i nedslagsfeltet bør det også benyttes etterpolering i slike tilfeller. Eier av drensledningen må avgjøre om utslipp kan tillates eller ikke. Av hensyn til faren for gjentetting av drensledningen bør det settes ned et sikkerhetsfilter før utløpet ledes inn på drensledningen. Det inngås avtale mellom tiltakshaver og eier av drensledning med krav til tiltakshaver om vedlikehold og oppgraving dersom drensledningene på sikt skulle tettes som en følge av kloakkutslipp. Infiltrasjon bør nyttes der dette er mulig, da dette er en kjent løsning med svært lave utslipp og diffust utslipp i grunn. For dimensjonering, bygging og drift henvises det til VA/Miljøblad nr. 59. For at infiltrasjon i grunn kan nyttes, må det være egnede jordmasser både hydraulisk og rensemessig. Der hvor resipient- eller influensområdet forøvrig er egnet, men har noe marginal mektighet i jordsmonnet, kan det vurderes ved god dokumentasjon å tillate påkjørte masser. Våtmarksfilter bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 49. Det skal være mulig å ta ut prøver av utløpsvannet.

14. des. Nr. 1927 2004 139 Norsk Lovtidend

Minirenseanlegg bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 52. Det tillates kun typegodkjente minirenseanlegg i klasse I, alternativt klasse 3 med etterpolering/ fordrøyning i myr eller terreng. Hvis resipient ikke har helårs vannføring skal etterpolering, sikkerhetsfilter eller drensledninger for en naturlig fortynning vurderes. Slamavskiller bygges og drives i samsvar med VA/Miljøblad nr. 48. I enkelte tilfeller kan etablering av tett tank være en aktuell avløpsløsning. Tett tank vurderes kun ved overliggende fare for forurensning av drikkevannsinteresser, da i en kombinasjon med svartvann til tett tank med vannbesparende toalett og avløpsløsninger for behandling av gråvann med infiltrasjon eller kompaktfilter. Tett tank godkjennes kun etter søknad, løsningen skal kun benyttes til svartvann sammen med vannbesparende toalett. Tanken skal ha varsling med alarm når tømming må utføres. Boliger skal ha tette tanker med volum på min 6 m3, og tankene skal tømmes i henhold til Nes kommunes reglement for slamtømming. Minirenseanlegg tillates ved ny bebyggelse kun i de tilfeller hvor det etter grunnundersøkelser er funnet at infiltrasjon ikke kan etableres. Renseløsningen må dokumentere lik renseeffekt som infiltrasjonsløsninger. Løsningen godkjennes kun etter søknad. For plassbygde anlegg og filterkummer skal støtbelastning skje ved bruk av pumpe, eller ved andre tiltak som gir tilsvarende effekt. Infiltrasjonsanlegg og jordhauginfiltrasjon skal ha peilerør for å kontrollere vannoppstuvning i anlegget. Vann fra svømmebasseng bør behandles/fordrøyes, ikke ledes inn på noen type renseanlegg. Skal større vannforbrukende enheter installeres skal renseanleggene dimensjoneres til å tåle belastningen. Til § 8. Krav til stoffinnholdet i utslippet og prøvetakingssted Vassdragene i Nes har generelt høyt innhold av næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og tarmbakterier (TKB). Av hensyn til ekstra belastning på vassdragene velger en derfor å stille strenge rensekrav til nye anlegg som skal bygges. På bakgrunn av resipienttilstand er det satt maksimumskrav til stoffinnhold i utslippet som renseløsningene må tilfredsstille. Det settes krav til et prøvetakingssted for utløpsvann fra minirenseanlegg og fra våtmark. For infiltrasjonsanlegg er det opp til forurensningsmyndighet å avgjøre om det skal stilles krav om et prøvetakingssted. Dette begrunnet i at det er praktisk vanskelig å ta prøve av utløpsvannet fra et infiltrasjonsanlegg der grunnvannet ligger veldig dypt. For infiltrasjonsanlegg som får krav om prøvetaking, må det anlegges sandspiss nedstrøms infiltrasjonsgrøftene. Til § 9. Krav til melder og utfører Avløpsanlegg som fysisk tiltak innenfor forskriften er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Byggherre er tiltakshaver og må knytte til seg kompetanse for å bistå i søknad- og byggeprosessen. For avløpsanlegget som fysisk tiltak gjelder krav om sentral godkjenning eller kompetanse for lokal godkjenning for prosjektering, kontroll av prosjektering og for utførelse og kontroll av utførelse. Den ansvarlige for utførelsen av anlegget har ansvar for at anlegget er bygget/montert i henhold til og tilfredsstiller kravene i denne forskriften. Melding til kommunen innsendes når arbeidet er utført og kontrollert, med anmodning om at ferdigmelding etter plan- og bygningsloven utstedes. I de fleste tilfeller er det sannsynlig og naturlig at avløpsanlegget meldes parallelt med byggesøknaden. Det er imidlertid ikke noe i veien for at utslipssaken kan fremmes først for å få avgjort om avløpsspørsmålet kan løses. Anbefalingen skal utføres av faglig medhjelper/foretak med dokumentert avløpsteknisk kompetanse. Kravet om tidsfrist for utførelse etter § 4 er imidlertid gjeldene. Til § 10. Drift og tilsyn Eieren av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Eier må kunne dokumentere at utløpsvannet ikke overstiger grenseverdiene til valgt avløpsanlegg, parametere for analyse vil være total fosfor (Tot-P), organisk stoff (BOF) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). Eier er ansvarlig for at avtale om drift og vedlikehold er inngått. Serviceavtalen gjelder for alle anlegg med tekniske/mekaniske detaljer og/eller behov for periodisk tilsyn for opprettholdelse av dens funksjonalitet. Obligatoriske punkter i skriftlig avtale om drift og vedlikehold: 1. Servicebesøk (antall besøk pr. år, hvilke oppgaver som skal utføres ved service som kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.). 2. Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. 3. Rapportering av service og slamtømming til kommunen, anleggseier og leverandør. 4. Leveranse av deler. 5. Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget. Prøvetakingen skal være representativ, i enkelte anlegg kan en få representative prøver med stikkprøver, mens ved andre anleggstyper må det døgnblandprøver til. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Årsrapporten skal gi en oversikt over anleggets drift siste år, og skal sendes kommunen innen 1. februar hvert år. Minimum hvert tredje år skal det legges ved resultat fra prøvetaking av avløpsanlegget. Det kan avtales med leverandør at foretaket tar anlegget inn i felles årsrapport fra leverandør som sendes kommunen samlet for alle anlegg fra denne leverandøren. Kravet til individuell årsrapportering bortfaller da. Resultat fra prøvetaking hvert tredje år må likevel sendes inn. 28. april Nr. 1824 2005 140 Norsk Lovtidend

28. april Nr. 1824 2005

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsberg kommune, Østfold. Fastsatt av Eidsberg kommunestyre 28. april 2005 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 11. Kunngjort 26. april 2007. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 11. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Eidsberg kommune (dette dokumentet). 4. Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ – Gjeldende sanitærreglement i Eidsberg kommune vedtatt i 1988 – Retningslinjer for hovedledninger for vann og avløp i Eidsberg kommune – Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse i Eidsberg kommune. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner – Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles privat stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. – Boenhet: Det er en bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. – Borettslag/Andelslag Hver andel utgjør en abonnent. – Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. – Egne avløpsanlegg Sanitæranlegg, stikkledninger og felleseide private stikkledninger til og med tilknytningspunktet på kommunens hovedledning. – Egne drikkevannsanlegg Sanitæranlegg, stikkledninger og felleseide private stikkledninger til og med anboringsklammeret på kommunens hovedledning. – Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. – Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter målt forbruk. – Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. – Kombinerte bygg (næringsvirksomhet – bolig): Kombinerte bygg består av en eller flere boenheter og en eller flere næringsenheter. – Næringsenhet: Det er et selvstendig lokale (egen enhet som er utleid til næringsvirksomhet.)

28. april Nr. 1824 2005 141 Norsk Lovtidend

– Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. – Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for midlertidig tilknytning – Gebyr for kontroll av vannmåler – Purregebyr – Avlesningsgebyr. § 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Det kan inngås særavtaler med næringsvirksomheter om avvikende engangsgebyr for tilknytning der etablering av tjenesten medfører ekstra høye eller lave kostnader. § 6. Årsgebyr Årsgebyret betales av alle abonnenter og består av to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke en del av kommunens faste årskostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke en del av kommunens faste årskostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyret betales etterskuddsvis. – Abonnementsgebyr for næringsenhet Betales av alle abonnenter som driver næringsvirksomhet/offentlig virksomhet. De ulike kategoriene er: Kategori 1: Forbruk < 500m3 Kategori 2: Forbruk = 500 – 5.000m3 Kategori 3: Forbruk = 5.001 – 25.000m3 Kategori 4: Forbruk = 25.001 – 50.000m3 Kategori 5: Forbruk > 50.000m3 – Abonnementsgebyr i kombinerte bygg betales pr. enhet – Abonnementsgebyr i borettslag/andelslag betales pr. enhet – Abonnementsgebyr for boligenhet Betales av øvrige abonnenter, ref. definisjoner § 3. Forbruksgebyr Forbruksgebyret baseres på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsene i § 7. I særlige tilfeller kan forbruksgebyret baseres på stipulert vannforbruk med de reservasjoner som følger av disse forskrifter. Pris pr. m3 fremkommer av gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. 28. april Nr. 1824 2005 142 Norsk Lovtidend

§ 7. Bruk av vannmåler For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende: – Måleren er kommunens eiendom og selve måleren bekostes av kommunen. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. – Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Vannmåleren må plasseres frostfritt og slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og kontroll. – Blir en måler som er i bruk borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. Plomberte målere kan kun åpnes etter tillatelse fra kommunen. – Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler og ev. flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av kommunen. – Kommunen kan til enhver tid, ev. etter skriftlig søknad fra leieren, foreta kontroll av vannmålere som er i bruk. Viser kontrollen et avvik på mer enn 5%, foretas justering av årsgebyret for foregående år og eventuell utskifting av måleren skjer uten kostnad for leieren. I motsatt fall kan abonnenten belastes med omkostningene (gebyr for kontroll av vannmåler). – Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. – Avlesning av vannmåleren foretas én gang hvert år. Abonnenten foretar avlesning og innmelding innen den fastsatte frist. – Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen blir et purregebyr fakturert abonnenten. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). – Størrelsen på gebyr for kontroll av vannmåler, purregebyret og avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser, gjeldende sanitærreglement, jf. I Generelle bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten gjennom årsgebyret. § 8. Avvik i årsgebyret For gårdsbruk eller andre abonnenter hvor avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, må måling anordnes slik at gebyr kan beregnes så vel for vann som for avløp. Det vil kunne være nødvendig å måle på flere steder. Så vel kommunen som den gebyrpliktige kan, når dette er teknisk gjennomførbart innenfor en på forhånd avtalt kostnadsramme, kreve en egen måling av vannmengde når det er lite samsvar mellom vannforbruk og avløpsmengde. Forbruksgebyret for avløp kan i særlige tilfeller baseres på stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 9. Midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som skal brukes kun en begrenset periode. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens Tekniske bestemmelser. § 10. Pålegg om utbedring Hver abonnent er ansvarlig for egne avløps- og drikkevannsanlegg, jf. § 3. Dersom abonnenten også har «privat» vann, skal dette være fysisk adskilt fra kommunalt vann (hygieniske grunner). Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget, kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. Kommunen kan henstille til abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. 26. mai Nr. 1825 2005 143 Norsk Lovtidend

Kostnader i forbindelse med lekkasjer bæres av abonnenten. Herunder også betaling for vann og avløp. Dersom lekkasjevannet beviselig ikke belastes kommunens avløpsnett, kan deler av forbruksgebyret frafalles. § 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Innbetaling av årsgebyret fordeles på to terminer. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyr innkreves på egen faktura første termin basert på fjorårets forbruk. Purregebyr (jf. § 7) og avlesningsgebyr (jf. § 7) innkreves på samme faktura første termin. Abonnementsgebyr for inneværende år innkreves i andre termin. Gebyr for kontroll av vannmåler (jf. § 7) og gebyr for midlertidig tilknytning (jf. § 9) faktureres særskilt. Basert på søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Abonnementet opphører når mottatt melding om at anboringspunktet er plombert (jf. § 7), er bekreftet av kommunen. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Både frakobling og ny tilknytning forutsettes utført for abonnentens kostnad, og etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser § 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. Dette innebærer at forskrift 18. desember 1987 nr. 977 om rentegodtgjørelse når eiendomsskatt blir betalt for sent eller tilbakebetalt, også gjelder for vann- og avløpsgebyrer. § 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av administrasjonssjefen eller den han bemyndiger. § 14. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 15. Overgangsregler Overgang fra dagens ordning til ny gebyrmodell for engangsgebyr for tilknytning (jf. § 5), vil skje trinnvis over en periode på 3 år. § 5 trer i kraft 1. januar 2008. Gjeldende modell og størrelse på gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2005

26. mai Nr. 1825 2005

Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og for avfallsgebyr, Eidsberg kommune, Østfold. Fastsatt av Eidsberg kommunestyre 26. mai 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 26. april 2007. I

Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Formål Forskriftens formål er å unngå og begrense miljøproblemer som skyldes avfall, og å stimulere til en god ressursbruk. Forskriften skal sikre en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall i Eidsberg kommune, i tråd med forurensningslovens bestemmelser. For å redusere samfunnets kostnader og ressursbruk i tilknytning til avfallsbehandling bør kommunens innbyggere og virksomheter etter beste evne forsøke å redusere mengden av avfall i tråd med forurensningslovens § 1. § 2. Definisjoner Husholdningsavfall er vanlig avfall fra husholdninger og private hytter/fritidsboliger med mulighet for matstell og hvile.

26. mai Nr. 1825 2005 144 Norsk Lovtidend

Farlig avfall er giftig og miljøfarlig avfall, som f.eks. plantevernmidler, maling og medisiner. Flytende avfall, større gjenstander, varm aske og etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall er også farlig avfall. Hageavfall er vanlig avfall fra hager, for eksempel løv, gress, kvist mv. Matavfall er grønnsakrester, frukt, bakervarer, kjøtt- og fiskerester mv. Abonnent er huseiere i renovasjonsforskriftens virkeområde. Oppsamlingsenhet er de sekkestativ, kildesorteringsskap, kontainere mv. som til en hver tid benyttes i innsamlingsordningen bestemt av kommunen i samarbeid med IØR. Kjørbar vei er vei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være greiner eller annet som kan hindre renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Indre Østfold Renovasjon IKS (IØR IKS) er ansvarlig for innsamling og transport av husholdningsavfall som omfattes av disse forskriftene, samt for avfallsbehandlingsanlegget ved Stegen i Askim kommune. § 3. Virkeområde Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall i hele kommunen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Kommunen kan i samarbeid med IØR gi nærmere bestemmelser om detaljene i renovasjonsordningen. § 4. Huseiere som omfattes av ordningen Alle huseiere i kommunen omfattes av kommunens renovasjonsordning. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte huseiere fra ordningen. § 5. Abonnentens plikter Abonnenten skal: – benytte de oppsamlingsenheter som kommunen i samarbeid med IØR har bestemt, – følge de bestemmelser om anskaffelse, plassering og bruk av oppsamlingsenheter som er fastsatt i denne forskriftens § 7, § 8, § 9 og § 10, samt i nærmere bestemmelser gitt av kommunen og IØR, – betale det årlige avfallsgebyr som er fastsatt i samsvar med § 12. Abonnenten er økonomisk ansvarlig dersom oppsamlingsenhetene kommer bort og for skader som ikke skyldes uhell ved tømming. Abonnenten er også ansvarlig for riktig sortering av avfallet. Kommunen kan i samarbeid med IØR henvise flere abonnenter i et område til å benytte felles oppsamlingsenheter. Avvik fra bestemmelsene i denne paragraf kan medføre tilleggsgebyr. Kapittel 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall § 6. Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenhetene kan eies av kommunen, IØR eller abonnenten. Nærmere bestemmelser om eieforhold, anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenhetene fastlegges av kommunen i samarbeid med IØR. Med unntak av kontainere har abonnenten ansvaret for vedlikehold og fornyelse av oppsamlingsenhetene, uavhengig av eieforholdet. Kommunen kan i samarbeid med IØR påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagte eller ikke tilfredsstiller kravene. Kommunen står i samarbeid med IØR også fritt til å endre eksisterende oppsamlingssystem. Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha IØRs samtykke. § 7. Plassering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene skal plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag. Underlaget bekostes og vedlikeholdes av abonnenten. Kommunen kan i samarbeid med IØR bestemme plasseringen av oppsamlingsenheten. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og atkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal atkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Oppsamlingsenhetenes avstand til kjørbar vei skal ikke overskride 15 meter, men kan i enkelte tilfeller godtas mot et tilleggsgebyr for hver 5. meter. Ved innendørs oppsamlingssystem må enhetene plasseres i eget søppelrom med direkte inngang fra kjørbar vei eller gårdsplass. Ved tvist om hvorvidt en privat vei er kjørbar er kommunen og IØRs syn avgjørende. § 8. Bruk av oppsamlingsenhetene Kommunen kan i samarbeid med IØR bestemme hvordan oppsamlingsenhetene skal brukes, hvilke fraksjoner som skal sorteres og hvordan dette skal gjøres. Ved sortering av avfallet skal abonnenten påse at den enkelte utsorterte fraksjon er så ren som mulig og at fraksjonene ikke blir blandet. Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles. Dunker må ikke pakkes fastere med avfall enn at de lett kan tømmes. 27. april Nr. 1828 2005 145 Norsk Lovtidend

Oppsamlingsenhetene må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av disse forskriftene. Skarpe gjenstander skal pakkes godt inn, slik at skader på mennesker eller utstyr unngås. Større gjenstander som f.eks. møbler skal ikke legges i eller ved oppsamlingsenhetene, men behandles etter nærmere bestemmelser. Abonnenten skal sørge for renhold av beholdere i oppsamlingsenheten. Ved klare brudd på bestemmelsene i denne paragraf har renovatøren rett til å la sekken stå over til neste tømming. Abonnenten skal i så fall varsles om årsaken med en lapp, og han plikter å rette opp forholdet til neste tømming. § 9. Avfall som samles inn ved egne innsamlinger Hageavfall skal ikke legges i oppsamlingsenhetene, men så langt som det er praktisk mulig komposteres på egen eiendom. Hageavfall som ikke kan komposteres på egen eiendom skal leveres til nærmere spesifiserte oppsamlingssteder. Abonnenter kan etter nærmere bestemmelser få godkjennelse til å drive kompostering av matavfall. Kompostering av matavfall må være i samsvar med IØRs bestemmelser og følge helsemyndighetenes krav til hjemmekompostering. Frivillig hjemmekompostering forutsetter bruk av utstyr som tilfredsstiller kommunens og IØRs krav. § 10. Innsamling av husholdningsavfall Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten, eller i spesielt merket sekk for tilleggsavfall plassert ved oppsamlingsenheten. Kun godkjente sekker/poser kan benyttes til tilleggsavfall. Avfallet skal hentes rutinemessig med den hentehyppighet som IØR bestemmer. Innsamling, transport og eventuell omlasting av avfall skal utføres på en hygienisk forsvarlig måte og slik at ingen unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenheten skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. Under transport må avfallet sikres slik at det ikke faller av. Kapittel 3. Avfallsgebyr § 11. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyr betales også ved levering av avfall på opplagsplass eller behandlingsanlegg. Gebyrene skal dekke de kostnader som er forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll mv. Kostnadene, herunder både kapitalkostnader og driftskostnader, kan fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. For avfall som kommunen i følge forurensningslovens § 29, § 30 og § 31 har plikt til å samle inn, kan gebyret ikke overskride kommunens kostnader. Kommunen fastsetter regler for beregning av gebyrenes størrelse. For å oppnå avfallsminimering kan avfallsgebyrene differensieres. § 12. Innkreving, renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser § 13. Klage Vedtak etter disse forskrifter fattes av administrasjonen og kan påklages til kommunestyret. § 14. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. II Forskriften trer i kraft 1. juni 2005.

27. april Nr. 1828 2005

Forskrift for innsamling av husholdningsavfall, Bjerkreim kommune, Rogaland. Fastsatt av Bjerkreim kommunestyre 27. april 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 31, § 34 og § 79. Kunngjort 16. mai 2007. Generelle bestemmelser § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å sikre at håndteringen av husholdningsavfall i kommunen Bjerkreim skjer på en god ressurs- og miljømessig måte og i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Det skal legges vekt på en miljømessig god drift i alle ledd fra den enkelte abonnent til sluttbehandling av avfallet. 27. april Nr. 1828 2005 146 Norsk Lovtidend

§ 2. Definisjoner Med forkortelsen DIM menes i denne forskrift Dalane Miljøverk IKS. Med avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet husholdnings- eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Som risikoavfall regnes patologisk og smittefarlig avfall fra legekontorer, veterinærer, sykehus, sykehjem og lignende. Med EE-avfall menes kasserte elektriske og elektroniske produkter. Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltid. Med våtorganisk avfall menes lett nedbrytbart organisk avfall som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vatt husholdningspapir. Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Med restavfall menes forskjellig avfall som blir igjen etter kildesortering eller sentralsortering av husholdnings- eller næringsavfall og som går til sluttbehandling (deponering eller forbrenning). Med kildesortering menes at abonnenten eller avfallsprodusenten holder visse avfallstyper atskilt og leverer disse avfallstypene i anviste oppsamlingsenheter eller bringer disse til godkjent mottakssted. Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av renovasjonsordningen. Dersom eiendommen er leid/festet bort for 30 år eller mer, kan festeren regnes som abonnent. Med fellesabonnement menes at flere abonnenter deler samme oppsamlingsenhet for en eller flere avfallstyper. En av abonnentene må da stå som ansvarlig kontaktperson overfor DIM, mens hver enkelt eiendom tilknyttet fellesabonnementet står økonomisk ansvarlig for sin andel. Med oppsamlingsenhet menes beholder, sekk eller container hvor forskjellig typer avfall skal anbringes. Med returpunkt menes ubemannet mottaksplass med beholdere for innsamling av utsorterte avfallstyper som for eksempel glass, metall, papp og plast. Med gjenvinningsstasjon menes bemannet og spesielt tilrettelagt mottaksplass for avfall. § 3. Virkeområde Denne forskrift gjelder: – Kommunen Bjerkreim – Alle typer avfall som kommunene etter forurensningsloven eller ved delegering fra overordnet myndighet er tillagt myndighet over. – Alle bolig- og hytteeiendommer og andre steder hvor det oppstår husholdningsavfall. – Abonnentens ansvar for sortering, oppbevaring og levering av husholdningsavfall og spesialavfall. – DIMs ansvar for innsamling, transport og behandling av avfallet. – Fastsettelse av avfallsgebyr for renovasjonstjenesten. § 4. Renovasjonsordningen I kommunen er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall. Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 3 omfattes av denne avfallsordningen. Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall og spesialavfall. DIM skal sørge for innsamling av husholdningsavfallet og spesialavfallet i henhold til denne forskrift. Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i kommunen. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall i naturen. 27. april Nr. 1828 2005 147 Norsk Lovtidend

§ 5. Unntak DIM kan administrativt i enkeltsaker og etter skriftlig søknad gjøre unntak eller gi dispensasjoner fra bestemmelser i regelverket dersom rimelig grunn tilsier dette. Søknader om unntak eller dispensasjoner skal inneholde korrekt angivelse av eier, adresse og gårds- og bruksnummer. § 6. Renovasjonsgebyrer Abonnenten skal betale et årlig renovasjonsgebyr til dekning av renovasjonstjenestens utgifter til administrasjon, oppsamling, innsamling og behandling av avfallet. I tillegg til årsavgiften kan abonnenten avkreves gebyr for tilleggstjenester som inn- og utlevering av utstyr og materiell, ekstra avfallsinnsamling, ved levering til mottaksplasser mv. DIM har anledning til å foreslå differensierte gebyrsatser. Satsene skal i så fall fastsettes slik at de fremmer avfallsreduksjon, kildesortering og materialgjenvinning. Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret i samsvar med gebyrsatser vedtatt i årsbudsjettet for DIM. Renovasjonsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene, § 26 og § 27 tilsvarende. § 7. Hygiene Renovasjonen skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale og lokale helse- og veterinærmyndigheters krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Det vises her til et utvalg av lover og forskrifter: – Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene med kommunale helseforskrifter. – Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). – Forskrift 21. desember 2000 nr. 1406 om skadedyrbekjempelse. – Forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). – Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern. – Forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Helse- og veterinærmyndighetene i kommunen har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene og oppbevaring av avfall følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. § 8. Forandring av abonnementsforhold Eier av eiendom er pliktig å gi skriftlig melding til DIM om endringer i abonnementsforholdet vedrørende for eksempel eierskifte, fraflytting, nedriving, brann, seksjonering, bruksendring, etc. Gebyrplikten løper til melding er mottatt. § 9. Klager Klager på vedtak fattet administrativt av DIM med hjemmel i denne forskrift, rettes skriftlig til DIM, og avgjøres av DIMs styre. § 10. Straff Ved overtredelse av renovasjonsforskriften kan abonnenten straffes med bøter etter forurensningslovens § 79, annet ledd. Boligrenovasjonen § 11. Omfang av boligrenovasjonen Renovasjonsordningen gjelder alle eiendommer og gårdsbruk, herunder også hver enkelt seksjonert del av bygning, der det oppstår husholdningsavfall. Fraflyttede, ubebodde eiendommer og gårdshus som ikke brukes til andre formål, kan fritas fra renovasjonsplikten. For fraflyttede, ubebodde eiendommer og gårdsbruk som brukes som overnattingssted i drifts- eller fritidssammenheng, gjelder renovasjonsplikten som for hytter/fritidshus. Renovasjonsordningen for boligeiendommer består av to systemer, en henteordning og en bringeordning. Henteordningen innebærer at DIM henter enkelte avfallsfraksjoner hos abonnenten. Bringeordningen innebærer at abonnenten selv må frakte avfallet til DIMs avfallsmottak i form av returpunkt eller gjenvinningsstasjon. De eiendommer som omfattes av denne paragraf, har plikt til å slutte seg til boligrenovasjonen. Renovasjonsordningen gjelder hele året. Hentefrekvens av avfallet reguleres av DIM. § 12. Abonnentens plikter – Abonnent som omfattes av den kommunale innsamlingsordningen for husholdningsavfall, skal sørge for å ha de oppsamlingsenheter som DIM bestemmer. – Abonnenten skal påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med denne forskrift. – Abonnenten skal ha tilstrekkelig stor eller antall oppsamlingsenheter for oppbevaring av avfallet. DIM kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom de ikke tilfredsstiller kravene. – Abonnenten sørger selv for tilstrekkelig renhold av oppsamlingsenhetene. Ved utilstrekkelig renhold kan DIM besørge oppsamlingsenhetene rengjort og sende regning til abonnenten for utført arbeid.

27. april Nr. 1828 2005 148 Norsk Lovtidend

– Avfallsfraksjoner skal, etter nærmere bestemmelser, sorteres ut og legges i den oppsamlingsenhet som er bestemt. Ved utilstrekkelig sortering kan DIM besørge ettersortering eller annet nødvendig arbeid utført på abonnentens regning. – Det er ikke tillatt å legge stein og jord, flytende avfall, varm aske, større mengder dyre- og fiskeavfall, etsende/eksplosive eller selvantennelige stoffer, EE-avfall, farlig avfall og risikoavfall i oppsamlingsenhetene. Dette avfallet må abonnenten selv bringe til godkjent mottaksplass (gjenvinningsstasjon eller avfallsplass). – Det samme gjelder bygg- og rivingsavfall, store mengder hageavfall, eternit og PCB-holdige isolerglassruter. – Husholdningsavfall som ikke passer eller ikke skal legges i oppsamlingsenheten i henteordningen, plikter abonnenten selv å bringe til DIMs returpunkt eller gjenvinningsstasjon. – Abonnenten er ansvarlig for skader på oppsamlingsenhetene som skyldes feilaktig bruk, hærverk eller lignende. – Dersom det oppstår skader på renovatøren eller materiellet, og disse skadene beviselig kan tilbakeføres til misbruk av renovasjonsordningen fra abonnentens side, kan abonnenten bli erstatningspliktig. § 13. DIMs ansvar – DIM skal tilrettelegge og sørge for at abonnentene til enhver tid har et miljømessig, hygienisk og effektivt tilbud for å få levert sitt husholdningsavfall – herunder muligheter for kildesortering av husholdningsavfallet. – DIM avgjør når en oppsamlingsenhet må repareres eller fornyes, og skal påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenhetene skjer i samsvar med disse forskrifter. – DIM – skal gi råd og veiledning om avfallstekniske spørsmål/problemer. § 14. Krav til oppsamlingsenhetene – Oppsamlingsenhetene skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. – DIM bestemmer hvilke typer oppsamlingsenheter som skal benyttes, hvor store de skal være, og det antall oppsamlingsenheter som abonnenten må ha. – DIM skal ved innføring av nye innsamlingssystemer sørge for innkjøp og utplassering av utstyr og oppsamlingsenheter. § 15. Plassering av oppsamlingsenhetene – Oppsamlingsenhetene må plasseres slik at det ikke er til sjenanse for andre, verken ved oppbevaringsplassen eller i forbindelse med tømmingen. – Oppsamlingsenhetene skal på hentedagen plasseres maks 3 meter fra veikanten. – Plasseringen på hentedagen må være slik at renovatøren ikke hindres av snø, vann eller andre sperringer, og slik at renovatøren er sikret mot forulempninger fra hus- og kjæledyr. – Abonnenten skal rette seg etter renovatørens anvisning vedrørende korrekt plassering av oppsamlingsenheten. § 16. Henteordningen – DIM skal hente avfallet regelmessig etter nærmere bestemt og kunngjort tømmerutine. – Innsamlingen skal normalt skje i tidsrommet 07.30–15.00. – Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten. – Renovatøren er ikke pliktig å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med forskriftene. – Ved endring av tømmerutinen skal abonnenten varsles i god tid på en hensiktsmessig måte. – Innsamlingen skal foregå slik at beboere og andre ikke unødig sjeneres av støy, støv eller lukt. – Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. – Innsamlingsruten skal som hovedregel følge offentlig vei. DIM bestemmer kjørerutene. – Der offentlig eller privat vei betjener flere enn to husstander, eller går til aktivt gårdsbruk med regelmessig lastebiltrafikk knyttet til driften, skal henting etter vei inngå i den faste innsamlingsruten. – Henting etter privat vei kan bare skje etter særskilt avtale med veieieren og på de vilkår DIM setter til veistandard og vedlikehold. Som kjørbar vei menes vei med tilstrekkelig bredde, kurvatur og stigningsforhold, samt styrke til å tåle en lastebil med 10 tonn akseltrykk. Veien må ha en fri høyde på minst 4,0 meter. DIM skal holdes skadesløs for skader som oppstår ved trafikkering av renovasjonsbil på privat vei. Om vinteren må veien være brøytet for snø og om nødvendig strødd. § 17. Kompostering Abonnenten kan, etter søknad til DIM, gis adgang til behandling av våtorganisk avfall i egen kompostbeholder på følgende betingelser: Krav til utstyret: – Kompostbeholderen skal være tilstrekkelig isolert for varmkompostering med driftstemperatur minst 50° C og med volum ca. 250 liter. – Kompostbeholderen skal være sylindrisk uten skarpe hjørner og laget av syrebestandige materialer som rustfritt stål eller plast. – Kompostbeholderen skal ha sikring mot dyr og fugler og være utstyret med både lufting og drenering.

27. april Nr. 1829 2005 149 Norsk Lovtidend

Krav til plassering: – Kompostbeholderen skal plasseres slik at den ikke er til sjenanse for naboer og slik at drensvann kan ledes bort eller infiltreres i grunnen uten at det medfører forurensning av omgivelsene. Krav til drift: – Abonnenten må ha et tilstrekkelig stort bruksareal på egen eiendom for den ferdige komposten. – Abonnenten må dokumentere at han har tilstrekkelig kunnskaper om komposteringsprosessen. – Abonnenten må forplikte seg til å drive komposteringen regelmessig gjennom hele året. – Abonnenten må inngå en særskilt komposteringsavtale med DIM som også vil føre tilsyn med driften. § 18. Gjødselkjellerbruk Abonnenter på gårdsbruk som har blautgjødsellager for husdyrgjødsel kan, etter søknad til DIM, gis adgang til behandling av våtorganisk avfall i disse anleggene på følgende betingelser: Krav til anlegg: – Blautgjødsellageret må være tett og forsvarlig sikret mot dyr og fugler. – Blautgjødsellageret må være i kontinuerlig bruk av husdyr. – Blautgjødsellageret må ha luke eller hull som enkelt kan betjenes ved innkast av avfallet. Krav til drift: – Avfallet som kastes, må være fritt for helse- og miljøgifter. – Ved utkjøring av gjødsel må avfall som ikke er nedbrutt, holdes tilbake i gjødsellageret og ikke spres utover på arealer. Hytterenovasjonen § 19. Omfang av hytterenovasjonen Renovasjonsordningen gjelder alle eiendommer med hytter, fritidshus og andre bygg, herunder faststående campingvogner og bobiler, som nyttes som tilholdsted i fritidssammenheng. Renovasjonsordningen for hytteeiendommer består av et bringesystem. Dette innebærer at abonnenten selv må frakte avfallet sitt til DIMs avfallsmottak i form av avfallsstativ, avfallscontainer, returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Avfallsstativer og containere som er utplassert og merket for hytterenovasjon, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidshus. De eiendommer som omfattes av denne paragraf, har plikt til å slutte seg til renovasjonsordningen. Renovasjonsordningen gjelder hele året. Hentefrekvens av avfallet reguleres av DIM. § 20. Abonnentens plikter – Abonnenten må på egen eiendom oppbevare avfallet på en betryggende og forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår hygieniske eller estetiske ulemper eller fare for dyrelivet. – Den enkelte abonnent må selv bringe sitt avfall til en av de utplasserte oppsamlingsenheter (container/beholder/stativ) som er beregnet for avfall fra hytter/fritidshus. – Det er ikke tillatt å legge stein og jord, flytende avfall, varm aske, større mengder dyre- og fiskeavfall, etsende/eksplosive eller selvantennelige stoffer, EE-avfall, farlig avfall og risikoavfall i oppsamlingsenhetene. Dette avfallet må abonnenten selv bringe til godkjent mottaksplass (gjenvinningsstasjon eller avfallsplass). – Det samme gjelder bygg- og rivingsavfall, store mengder hageavfall, eternit og PCB-holdige isolerglassruter, samt husholdningsavfall som pga. sin størrelse eller form ikke passer i oppsamlingsenhetene. – På de steder det er tilrettelagt for mottak av forskjellige avfallsfraksjoner, skal avfallet sorteres og legges i fraksjonsbeholderne. § 21. DIMs ansvar – DIM skal tilrettelegge og sørge for at abonnentene til enhver tid har hensiktsmessige og tilstrekkelig antall med oppsamlingsenheter for hytterenovasjonen. – DIM skal sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhetene og holde oppstillingsplassene ryddige.

27. april Nr. 1829 2005

Forskrift for tømming av slam fra sanitæranlegg, Bjerkreim kommune, Rogaland. Fastsatt av Bjerkreim kommunestyre 27. april 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 30, § 34 og § 79. Kunngjort 16. mai 2007. § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å sikre en forsvarlig miljøkvalitet ved private avløpanlegg, slik at forurensninger ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 27. april Nr. 1829 2005 150 Norsk Lovtidend

§ 2. Definisjoner Med forkortelsen DIM menes i denne forskrift Dalane Miljøverk IKS. Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av tømmeordningen. Dersom eiendommen er leid/festet bort for 30 år eller mer, kan festeren regnes som abonnent. Med standard anlegg menes en tank med 1–3 kamre og inntil 4,0 m3 våtvolum for bolig eller hytte/fritidshus. Tanken skal være plassert ikke mer enn 40 meter fra oppstillingsplass for tankbil og mindre enn 7 meter høydeforskjell fra bunntank til sugestussen på bilen. Bomtur kalles frammøte av slamrenovatøren på eiendom når det ikke kan foretas tømming av forskjellige årsaker, for eksempel veien til tankanlegget ikke er kjørbar på grunn av dårlig vedlikehold eller hinder i veien, eller at tankanlegget ikke er tilgjengelig for tømming. Ekstra tilkjøring kalles frammøte av slamrenovatør på eiendom utenom planlagt tømmerute. Ekstra tilkjøring oppstår etter tidligere bomtur eller ekstraordinært tømmebehov. § 3. Virkeområde Denne forskrift gjelder: – Kommunen Bjerkreim. – Innsamling av sanitært avløpvann og slam fra mindre renseinnretninger som slamavskillere, samlekummer/- tanker, minirenseanlegg, priveter og lignende. – Alle eiendommer med bolig, hytte, fritidshus, forsamlingshus eller bedrifter som har eget sanitæranlegg etter kommunens bestemmelser. – Abonnentens ansvar for atkomst og klargjøring av sanitæranlegget for tømming. – Fastsettelse av gebyr for renovasjonstjenesten. § 4. Innsamling I kommunen er det lovpålagt tømming av sanitært avløpvann og slam. Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 3 omfattes av denne avfallsordningen. Den kommunale renovasjonsordningen omfatter tømming av private sanitæranlegg for slam. DIM skal sørge for innsamling av slammet i henhold til denne forskrift. Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn sanitært slam i kommunen. § 5. Unntak DIM kan administrativt i enkeltsaker og etter skriftlig søknad gjøre unntak eller gi dispensasjoner fra bestemmelser i regelverket dersom rimelig grunn tilsier dette. Søknader om unntak eller dispensasjoner skal inneholde korrekt angivelse av eier, adresse og gårds- og bruksnummer. § 6. Atkomster Abonnenten skal sørge for kjørbar atkomstvei til sanitæranlegget slik at dette kan tømmes av tankbil med sugepumpe. Fra biloppstillingsplassen til sanitæranlegget må horisontalavstanden ikke være over 40 meter og sugehøyden ikke over 7 meter målt fra bilens sugestuss til bunn av tank som skal tømmes. Henting etter privat vei kan bare skje etter skriftlig avtale med veieieren og på de vilkår DIM setter til veistandard og vedlikehold. Som kjørbar vei menes vei som har tilstrekkelig bredde, kurvatur og stigningsforhold, samt styrke til å tåle en lastebil med akseltrykk på 10 tonn. Veien må ha en fri høyde på minst 4,0 meter. DIM skal holdes skadesløs for skader som oppstår ved trafikkering av renovasjonsbil på privat vei. Renovatøren som utfører tømmearbeidet for DIM, har rett til atkomst og plassering av nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. § 7. Klargjøring Abonnenten skal sørge for at anlegget som skal tømmes, er lett tilgjengelig. Overdekning på tank- og kumlokk av jord, snø eller is skal fjernes av abonnenten før tømming skal skje. Løsøre, inventar, beplantning mv. skal flyttes eller sikres mot skade i traseen for tømmeslangen. Trær, busker og kratt langs atkomstveien må være ryddet i tilfredsstillende bredde og høyde, slik at tømmebilen og utstyr kan komme fram uten å påføres skader. Om vinteren må atkomstveien være brøytet og om nødvendig strødd. § 8. Forandring av abonnementsforhold Abonnenten skal gi melding til DIM om eierskifte, fraflytting, bruksendring eller nedlegging/omlegging av sanitæranlegg. § 9. Varsling DIM vil varsle abonnenten om forestående tømming. Varslingen skal normalt skje skriftlig ca. 10 dager før planlagt tømming. 7. des. Nr. 1688 2006 151 Norsk Lovtidend

§ 10. Tømmehyppighet – Standard slamavskiller for boliger skal normalt tømmes for slam hvert andre år. – Standard slamavskiller for hytter og fritidshus skal normalt tømmes for slam hvert fjerde år. Dersom brukstiden pr. år overstiger 90 dager, skal anlegget tømmes hvert andre år. – For forsamlingshus og bedriftsanlegg, samt spesielle avløpanlegg som tette tankanlegg, minirenseanlegg og priveter, gjelder tømmehyppighet som fastsatt av kommunen for den enkelte eiendom. § 11. Utførelse Tømmingen skal utføres på en hygienisk god måte og slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand. Grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. § 12. Renovasjonsgebyrer Abonnenten skal betale et renovasjonsgebyr for tømmetjenesten etter hver gang tømming er foretatt. Gebyret skal dekke utgifter til administrasjon, innsamling, transport og behandling av slammet etter forurensningsmyndighetenes krav. Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret i samsvar med gebyrsatser vedtatt i årsbudsjettet for DIM. Renovasjonsgebyret fastsettes på grunnlag av kostnader forbundet med tømming av standard anlegg med tillegg for ekstra stort volum, langt slangeutlegg, stor sugehøyde og eventuelt andre ekstratjenester som er nødvendig for å få tømt anlegget. Dersom abonnenten etter varsling ikke har klargjort anlegget for tømming, ilegges han et tilleggsgebyr som skal dekke utgiftene med det unødvendige frammøte (Bomtur). Dersom det er nødvendig med tømming utenom ordinær tømmeplan, må abonnenten dekke de faktiske utgiftene for den ekstra tilkjøringen til eiendommen (Ekstra tilkjøring). Renovasjonsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene, § 26 og § 27 tilsvarende. § 13. Klage Klager på vedtak fattet administrativt av DIM med hjemmel i denne forskrift, rettes skriftlig til kommunen og avgjøres av kommunen. § 14. Straff Ved overtredelse av denne renovasjonsforskrift kan abonnenten straffes med bøter etter forurensningslovens § 79, annet ledd.

7. des. Nr. 1688 2006

Forskrift for fettholdig avløpsvann, Fredrikstad kommune, Østfold. Fastsatt av Fredrikstad kommunestyre 7. desember 2006 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 15A–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 29. mars 2007. § 1. Formål Denne forskriften er utarbeidet for å få en ensartet saksbehandling og sette tydelige krav til håndtering av fettholdig avløpsvann. § 2. Hjemmel Fastsatt med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15A § 15A– 4. § 3. Fettholdig avløpsvann Fettavskillere tilknyttes spillvannsledninger for å utskille vegetabilsk og animalsk fett. Formålet er å separere fett fra avløpsvann slik at fettet ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Problemer forårsaket av fettholdig avløpsvann kan være: – Fett størkner og tetter igjen ledningsnettet. – Fett ansamles i pumpestasjoner og skaper problemer med pumper samt øker behovet for rengjøring. – Fett skaper problemer ved renseanlegget. § 4. Virksomheter som skal ha fettavskiller Alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett eller olje av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ha fettavskiller. Både nyetableringer og eksisterende virksomheter omfattes av forskriften. Virksomheter som omfattes av forskriften: – Restauranter – Kafeer – Konditorier – Gatekjøkken – Kiosker 7. des. Nr. 1688 2006 152 Norsk Lovtidend

– Pizza- og hamburgerbarer – Catering – Ferdigmatprodusenter – Kantiner – Stormarkeder med ferskvaredisk – Selskapslokaler m. kjøkken – Sykehjem, aldershjem, og andre institusjoner med kantine/kjøkken. Virksomheter som ikke er nevnt her, men som har fettholdig avløpsvann, vil også omfattes av forskriften. Kommunen kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon ved søknad i tilfeller der aktiviteten ved virksomheten er av en slik art at det ikke vi gi fettholdig avløpsvann. § 5. Avløpsvann som skal føres til fettavskiller Bare fettholdig avløpsvann av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ledes inn i fettavskilleren. Spillvann fra WC og andre sanitærinstallasjoner, oppvaskmaskiner, overvann og kjølevann skal ikke ledes til fettavskiller. Oljeholdig avløpsvann fra bilvaskeplasser, bilgarasjer, bilverksteder etc. skal ikke ledes til fettavskiller, men til egen separat oljeutskiller. Utslipp av oljeholdig avløpsvann er regulert i forurensingsforskriften kapittel 15. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett skal ikke ledes til fettavskiller. Frityrfett skal samles opp og leveres til godkjent mottak. Temperaturen ut fra fettavskilleren skal ikke overstige 30° C. § 6. Dimensjonering og plassering Fettavskilleren dimensjoneres ut i fra avløpsmengde og avløpsvannets beskaffenhet. Det må fastsettes en maksimal dimensjonerende vannføring. Fettavskilleren bør dimensjoneres og installeres i henhold til Norsk Standard (NS-EN 1825–1 og NS-EN 1825–2). Fettavskilleren plasseres på spillvannsledning der fettstoffer tilføres, så nær kilden som mulig. Rom med høy temperatur bør unngås, for eksempel fyrrom, da dette vil medføre høyere utløpstemperatur. For å unngå hygieniske ulemper bør fettavskilleren plasseres på urent område i virksomheten. Fettavskilleren må plasseres frostfritt. Sluk som føres til fettavskiller må utstyres med vannlås og sil. Fettavskilleren skal ha enkel atkomst for tømming og vedlikehold. Kommunen kan ved søknad gi dispensasjon fra dimensjoneringskravene i NS-EN 1825–1. § 7. Drift og vedlikehold Regelmessig tømming og rengjøring er avgjørende for at fettavskilleren skal fungere optimalt. Tømmehyppigheten vil avhenge av fettutskillerens utforming og mengde avløpsvann tilført. En tømmehyppighet på 4–12 ganger pr. år vil være normalt. Minimumskrav for tømming er 2 ganger pr. år. Kommunen kan ved enkeltvedtak kreve endring av tømmehyppigheten dersom det er behov for det. Kommunen kan ved søknad gi dispensasjon fra kravet om tømming 2 ganger pr. år. Minst en gang pr. år skal avskillervolumet tømmes fullstendig og rengjøres grundig med varmt vann under trykk. Samtidig skal alle overflater ettersees og vedlikeholdes. Dette omfatter også skrapeverk, pumper, ventiler, tidsur osv. Virksomheten skal inngå en avtale med et godkjent firma for regelmessig tømming av fettavskilleren. Kommunen skal ha en kopi av denne avtalen. Det skal til enhver tid foreligge gyldig tømmeavtale. Virksomheten skal hvert år innen 1. februar sende inn dokumentasjon på rengjøring av fettavskilleren og tømmejournaler for foregående år. § 8. Søknad Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger. Søknaden skal inneholde informasjon om produksjonen ved virksomheten, detaljert informasjon om renseløsning og tegninger, kart over virksomheten, hvor renseløsningen skal plasseres samt avtale med godkjent firma for regelmessig tømming og rengjøring av fettavskilleren. Søknadsskjema finnes på Fredrikstad Kommune sine hjemmesider eller ved å kontakte kommunens servicetorg. Alle arbeider ved installasjon av fettavskiller er søknadspliktige i henhold til sanitærreglementet. § 9. Sanksjoner Ved brudd på bestemmelsene i forskriften kan kommunen bestille arbeidene gjort på virksomhetens regning. Manglende tømming, manglende dokumentasjon, eller manglende søknad gebyrlegges etter det til enhver tid gjeldende gebyr (se «Egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser» for gjeldende år). Dersom virksomhetens avløpsvann beviselig medfører merutgifter på kommunalt avløpsnett, vil kostnadene faktureres virksomheten.

13. des. Nr. 1691 2006 153 Norsk Lovtidend

§ 10. Klage Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages til kommunens klagenemnd jf. forvaltningslovens § 28, 2. ledd. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. § 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2007.

13. des. Nr. 1691 2006

Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Storfjord kommune, Troms. Fastsatt av Storfjord kommunestyre 13. desember 2006 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3. Kunngjort 12. april 2007. § 1. Formål Forskriften har som formål å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Storfjord kommune, slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå i piper og ildsteder reduseres så mye som mulig. Forskriften skal videre regulere kommunens gebyrordning for feiing og tilsyn. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder feiing og tilsyn med alle fyringsanlegg i Storfjord kommune. § 3. Hjemmel Forskriften er utarbeidet med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3. Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pålegger kommunen å gjennomføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen gis også rett til å kreve gebyr som dekker kostnadene ved tjenesten. Gjennom lokal forskrift kan kommunen bestemme hyppighet og fastsette grunnlag for gebyrinnkreving. § 4. Hyppighet for feiing Feiingen skal utføres så ofte som nødvendig for å hindre at brann eller andre skader oppstår. 4.1. Boliger Brannsjefen bestemmer hvor ofte feiing skal gjennomføres, basert på grunnlag av eiendommens ildsted, fyringens art og omfang. Feiing skal utføres minst hvert 4. år med unntak for fritidsboliger og hytter. 4.2. Fritidsboliger og hytter For fritidsboliger eller hytter er det eiers ansvar å tilkalle feiervesenet for feiing etter behov. Brannsjefen kan bestemme hvor ofte feiing skal gjennomføres i fritidsboliger og hytter basert på grunnlag av eiendommens ildsted, fyringens art og omfang. § 5. Hyppighet for tilsyn Tilsyn med fyringsanlegg i boliger utføres minst en gang pr. 4. år. For fritidsboliger eller hytter er det i hovedsak eiers ansvar å tilkalle feiervesenet for tilsyn etter behov. Kommunen kan også foreta tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger eller hytter etter plan utarbeidet av brannsjefen. § 6. Varsling Eier eller representant for eier av fyringsanlegget skal varsles skriftlig med dato for gjennomføring av feiing, og kan pålegges å varsle andre brukere av vedkommende bygning. Feiingen varsles senest dagen før slik at eieren eller hans representant kan legge forholdene til rette for at feiing kan gjennomføres. Tilsyn varsles til eier eller eierens representant med dato/tid senest en uke før slik at eier eller hans representant får tid til å forberede seg på å være tilstede ved tilsynet. § 7. Gebyr for feiing og tilsyn I medhold av denne forskrift innfører Storfjord kommune følgende forskriftsbestemmelser for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg: 7.1. Storfjord kommune skal dekke sine kostnader i forbindelse med gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn etter selvkostprinsippet med inntil 100% dekningsgrad. 7.2. Gebyr for feiing og tilsyn fastsettes årlig av kommunestyret. Gebyret dekker både feiing og tilsyn. Det skal svares gebyr for samtlige boliger, bygninger inkl. hytter og fritidshus som har ett eller flere fast tilknyttede ildsteder og/eller fyringsanlegg, uavhengig av om disse er i regelmessig bruk eller ikke.

13. des. Nr. 1691 2006 154 Norsk Lovtidend

Årsgebyret fastsettes årlig av kommunestyret etter følgende beregningsmetode: Feierfrekvens Gebyr Faktor 1. Årsgebyr for bygning med 1 skorstein og hvor årlig Kr xx 1,0 feiing er påkrevd etter brannsjefens bestemmelse. 2. Årsgebyr for bygning med 1 skorstein. Årlig feiing er Årsgebyr for gruppe 1 x 0,7 ikke nødvendig. 3. Annet arbeide, så som ekstra inspeksjon av piper eller Kr/time + kjøring etter ildsteder, ekstra fjerning av beksot og lignende honoreres kommunens satser etter medgått tid mot ekstra faktura. 4. Ekstragebyr for bygning med flere skorsteiner. Bygningens årsgebyr x 0,5 ekstra pr. pipe 5. Årsgebyret innkreves hvert år for alle gebyrpliktige bygninger.

7.3. Gebyrplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for når tid feiing eller tilsyn er gjennomført. 7.4. Gebyr kan innkreves selv om feiing og tilsyn ikke er utført i følgende tilfeller: 1. Feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at feiing ikke er nødvendig. 2. Feier etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har tilfredsstillende adgang til fyringsanlegget, fordi eier eller leietaker ikke har vært tilstede, eller lagt forholdene til rette for atkomst til fyringsanlegget. 3. Kommunen har etablert ordning med periodevis (årlig) innkreving av hensyn til et rasjonelt innkrevingssystem, og at lovbestemt feiing og tilsyn foregår etter en rullerende plan.

§ 8. Gebyrfritak Kommunen kan etter søknad gi fritak fra å betale gebyr i følgende tilfeller: 1. Boligen/bygningen har ikke montert ildsted. 2. Fyringsanlegget er frakoblet pipe og blendet. Før fritak gis, skal feieren ha godkjent frakobling av fyringsanlegg og at blending av pipe er tilfredsstillende utført. Huseier/bruker plikter å melde fra til kommunen dersom fyringsanlegg/ildsted installeres eller tilkobles igjen eller blending av pipe skal fjernes. Dersom huseier unnlater å melde installasjon/tilkobling av ildsted/fyringsanlegg eller fjerning av blending, kan kommunestyret fastsette et straffegebyr, evt kreve feie- og tilsynsgebyr etterbetalt fra det tidspunkt fritak ble innvilget. § 9. Andre tjenester Eiere og brukere av fyringsanlegg som ønsker frivillig feiing eller tilsyn utenom lovpålagt feiing eller tilsyn, fjerning av beksot, filming av pipeløp og lignende, må selv ta kontakt med kommunens feiervesen og avtale dette. Kommunen utfører tjenesten mot gebyr fastsatt av kommunestyret. § 10. Huseiers/brukers plikter Eier skal, etter varsel om feiing, sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at feiing kan utføres på tilfredsstillende måte. Eier av bygninger hvor feiing av røykkanal foretas fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst opp til og på taket. Eieren er pliktig å sørge for at forskriftsmessig stige er tilgjengelig for feier og i umiddelbar nærhet ved huset. Forskriftsmessig takstige skal festes til tak og sikres mot utskliding. Der feiing ikke skjer fra tak, skal eier eller leietaker sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til røykkanal. Eieren eller leietakeren skal sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst til sotluke eller tilsvarende egnet innretning for sotuttak. § 11. Feierens plikter Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte med minst mulig ulemper for beboerne. Etter endt feiing skal feieren sørge for at sot blir fjernet, enten av feieren selv eller av huseier/leieboer, og anbrakt på egnet sted. Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi skriftlig tilbakemelding til eieren, eller representant for eieren om disse forhold med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi nødvendige pålegg. § 12. Håndheving og sanksjoner Lokalt tilsyn, håndheving og sanksjoner skal finne sted i samsvar med kapittel 7 i brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser.

15. juni Nr. 1695 2006 155 Norsk Lovtidend

§ 13. Klage Klage på vedtak gjort i medhold av denne forskrift framsettes skriftlig til Storfjord kommune. Saksbehandlingen ved klager følger bestemmelsene gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, samt lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). § 14. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2007.

15. juni Nr. 1695 2006

Forskrift for tømming av slamavskillere, mindre renseanlegg, priveter, tette tanker mv., Eidsberg kommune, Østfold. Fastsatt av Eidsberg kommunestyre 15. juni 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 26. april 2007. Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder tømming av mindre renseanretninger som slamavskillere, mindre renseanlegg og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og gråvann samt oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann i hele kommunen. Unntatt fra virkeområdet er mindre renseanretninger som produserer tørrslam. Forskriften gjelder også tømme- og behandlingsgebyr. § 2. Definisjoner Mindre renseanretninger og samlekummer: alle typer anretninger som har som formål å samle opp og/eller rense sanitært avløpsvann og gråvann fra en eller flere eiendommer som ikke er tilknyttet et kommunalt avløpsnett. Sanitært avløpsvann: avløp fra husholdning og næringsvirksomhet der vannklosett er tilkoblet. Gråvann: tilsvarer sanitært avløpsvann men der avløp fra vannklosett ikke er tilkoblet. Tørrslam: slam som er tørkebehandlet (høy tørrstoff%) og der tømming gjøres av personell ved pålagt servicebesøk iht. forskriftsmessig godkjenning av anleggstypen. Abonnent: eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordning. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år.

Kap. 2. Tømming av slam fra slamavskiller mv. § 3. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er gjort tilgjengelig for tømming med tømmebil. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord, o.l. skal fjernes av abonnenten før tømming utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Abonnenten må kontakte kommunen dersom pålagt tømming må foretas til et annet tidsrom enn varslet fra kommunens side. Abonnenten plikter å sørge for tilstrekkelig tømming av eget anlegg jf. § 6 annet ledd. § 4. Kommunens plikter Varsel om tømming gis gjennom presse eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. § 5. Tømmeordningen For eiendom med fast bosetting og med sanitært avløp, skal tømming foretas en gang pr. år. For eiendom med fast bosetting og med gråvann, samt for fritidsbebyggelse, skal tømming foretas hvert 3. år. I spesielle tilfeller kan kommunen fastsette en annen tømmehyppighet. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand og grinder, porter og dører skal lukkes og eventuelt låses. § 6. Ekstra tømming Dersom varslet tømming ikke kan utføres pga. forhold som kan tilskrives manglende oppfølging av abonnentens plikter, kan kommunen foreta tømming og ekstra kostnader belastes abonnenten. Tømming utover ordningen beskrevet i § 5 bestiller abonnent direkte fra renovatør til abonnentens kostnad. Tømmingen skal rapporteres til kommunen (dato, mengde og lignende). § 7. Søknad om fritak Eiendom som av særskilte grunner ikke produserer avløp over lengre periode enn 6 måneder kan etter søknad innvilges midlertidig fritak fra ordningen beskrevet i § 5. Anlegg som ikke skal være i drift skal tømmes. Fritak for 14. sept. Nr. 1697 2006 156 Norsk Lovtidend

gebyr for utført planlagt tømming før søknad er mottatt, innvilges ikke jf. § 3 tredje ledd. Eier skal melde kommunen umiddelbart om endringer i bruksforhold av eiendommen. Kap. 3. Gebyr for tømming og behandling av slam § 8. Gebyr Gebyret skal dekke kommunens kostnader for tjenesten. Kostnadene omfatter administrasjon, tømming av slam samt behandling av slam ved kommunens renseanlegg. § 9. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret. § 10. Innkreving av gebyr Gebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. Kap. 4. Avsluttende bestemmelser § 11. Klage Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages jf. forvaltningslovens § 2 første ledd. § 12. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd. § 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2006. Fra samme tid oppheves forskrift 29. juni 19951 for tømming av slamavskillere m.v. i Eidsberg kommune, Østfold. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

28. juni Nr. 1696 2006

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, Surnadal kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Surnadal kommunestyre 28. juni 2006 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 tredje ledd. Kunngjort 26. april 2007. Spreiing av husdyrgjødsel, pressaft mv. på eng utan nedmolding: – Bør gjerast i samsvar med gjødselplanen og så tidleg i vekstsesongen at det blir ein tydeleg gjenvekst som blir hausta eller beita – Spreiinga skal gjerast seinast 20. september – Dispensasjon for spreiing i perioden 21. september til og med 30. september kan berre innvilgast i svært spesielle tilfelle. Forskrifta trer i kraft straks.

14. sept. Nr. 1697 2006

Forskrift om hundehold, Bamble kommune, Telemark. Fastsatt av Bamble kommunestyre 14. september 2006 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd bokstav a, b, c, d og § 11. Kunngjort 16. mai 2007. § 1. Formål Bamble kommune ønsker gjennom denne forskrift å: – Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensyn til sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden. – Bidra til å redusere konfliktnivået mellom hundeholdere og allmennheten. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter regler for utvidet båndtvang, samt alminnelig ro og orden og kommer i tillegg til de ordinære bestemmelsene i hundeloven. § 3. Om båndtvang Hund skal holdes i bånd hele året i og ved boligområder, handleområder, parker, kirkegårder og gravplasser, ved skoler, barnehager, lekeplasser, idrettsplasser, oppkjørte skiløyper og gang- og sykkelstier anlagt i tilknytning til offentlig vei. Med boligområder menes områder som er bebygd og regulert til boligformål. Hund skal holdes i bånd hele året i alle områder som er regulert og benyttet til Campingplasser. Hund skal holdes i bånd hele året på Langøya. 11. des. Nr. 1698 2006 157 Norsk Lovtidend

§ 4. Om renhold I de samme områdene som er gitt i kommunal forskrift om båndtvang pålegges hundeeierne å plukke opp etterlatenskaper etter sine hunder for å motvirke forsøpling. Det samme gjelder for alle badeplasser. § 5. Om ekstraordinær båndtvang Myndighet til å fatte enkeltvedtak i form av ekstraordinær båndtvang etter hundelovens § 6 annet ledd bokstav f under ekstraordinære forhold, er delegert til Vilt- og innlandsfiskenemnda. § 6. Om unntak fra sikringsreglene Myndighet til å fatte enkeltvedtak etter hundelovens § 9 første ledd bokstav e om særlige bruksformål m.m. er delegert til Vilt- og innlandsfiskenemnda. § 7. Skilting av områder Ved eventuell oppsetting av skilt i områder med utvidet båndtvang skal skiltene godkjennes av kommunen på forhånd. § 8. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend.

11. des. Nr. 1698 2006

Forskrift for håndtering av husholdningsavfall mv. – BIR, Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal kommuner, Hordaland. Fastsatt av Askøy kommunestyre 21. september 2006, Bergen bystyre 11. desember 2006, Fusa kommunestyre 26. september 2006, Kvam herredsstyre 5. september 2006, Os kommunestyre 19. september 2006, Osterøy kommunestyre 13. september 2006, Samnanger kommunestyre 14. september 2006, Sund kommunestyre 5. september 2006 og Vaksdal kommunestyre 25. september 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 16. mai 2007. § 1. Forskriftens formål Forskriften har som formål å redusere avfallsmengden og fremme bedre behandling av husholdningsavfall samt å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, gjennom miljømessig og økonomisk forsvarlig håndtering av slikt avfall. Forskriften regulerer innfordring av avfallsgebyr. § 2. Virkeområde 1. Forskriften gjelder for kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. 2. Forskriften gjelder for enhver håndtering, herunder levering, oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling, av husholdningsavfall. 3. Forskriften gjelder for alle produsenter av husholdningsavfall. § 3. Avfallsgebyrpliktige boliger mv. 1. Alle boliger med privat husholdning hvor det produseres husholdningsavfall er avfallsgebyrpliktige etter denne forskriften. 2. Med husholdningsavfall menes i denne forskriften kasserte løsøregjenstander eller stoffer, herunder større gjenstander som inventar eller lignende fra private husholdninger. 3. Med bolig menes i denne forskriften enhver selvstendig bruksenhet i permanent oppsatt byggverk, herunder fritidseiendom, hytte, campingvogn, og annet. Med selvstendig bruksenhet menes bruksenhet som gir mulighet for hvile og matstell innenfor bruksenheten. Med permanent menes i denne forskriften bruksenhet som gir mulighet for bruk, eller som har vært i bruk, i mer enn tre måneder. 4. Likt med bolig menes i denne forskriften hybel, enkelt beboelsesrom, eller annet besittelsesforhold til privat bruk som gir adgang til kjøkken eller annen innretning for matstell. 5. I tvilstilfeller avgjør kommunen hva som er avfallsgebyrpliktige boliger og hytter mv. § 4. Plikt til å betale avfallsgebyr Abonnenten er pliktig til å betale avfallsgebyr. Med abonnent menes i denne forskriften: 1. Eier eller fester av registrert grunneiendom eller seksjonert del av slik eiendom med påstående bolig mv. som omfattes av denne forskriftens § 3. 2. Den som hensetter, leverer eller bringer avfall som omfattes av denne forskriften til særskilt mottak for slikt avfall. § 5. Kommunal innsamling av avfall 1. I kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall. 2. Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at kommunehelseansvarlig har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilte boliger.

11. des. Nr. 1698 2006 158 Norsk Lovtidend

3. Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike fraksjoner av husholdningsavfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. 4. Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall. 5. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall i naturen eller annet sted. § 6. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling 1. Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. 2. Med næringsavfall menes i denne forskrift avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, herunder: – Problemavfall som er smittefarlig, skjærende eller stikkende og biologisk avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, – Patologisk avfall som er avfall fra sykehus, legekontor mv. som inneholder kroppsdeler, -væske eller vevsprøver. 3. Næringsavfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. 4. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. § 7. Krav til sortering mv. av avfallet 1. Alt husholdningsavfall skal kildesorteres og gjøres tilgjengelig for kommunal oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling i henhold til nedenstående: 2. Der hvor det er etablert godkjent innsamlingsordning for sorterte fraksjoner av husholdningsavfallet (f.eks. glass og papir) skal dette avfallet bringes og leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. 3. Der hvor det er utplassert egne oppsamlingsenheter for sorterte fraksjoner av husholdningsavfallet (f.eks. papir) skal dette avfallet sorteres og anbringes i slike oppsamlingsenheter. 4. Med oppsamlingsenhet menes i denne forskriften container eller beholder, herunder blant annet sekk og bossuganlegg. 5. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i utplasserte oppsamlingsenheter eller leveres til returpunkt, herunder elektriske artikler, trevirke, hageavfall, metall mv., skal leveres til godkjent gjenvinningsstasjon. 6. Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres eller leveres til godkjent gjenvinningsstasjon med egen mottaksplass for hageavfall. 7. Husholdningsavfall som karakteriseres som Farlig avfall, idet avfallet kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr, skal leveres ved godkjent gjenvinningsstasjon eller mottak for farlig avfall. 8. Kildesorterte fraksjoner skal holdes adskilt uten sammenblanding med andre avfallsfraksjoner. 9. Avfall som ikke skal leveres som kildesortert husholdningsavfall i henhold til ovenstående er i denne forskriften benevnt restavfall. 10. Restavfall skal anbringes i egne utplasserte oppsamlingsenheter ment for slikt avfall. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i oppsamlingsenheten. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i oppsamlingsenheten. Flytende avfall skal ikke legges i oppsamlingsenheten. I oppsamlingsenheten må det ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I oppsamlingsenheten må det heller ikke legges etsende, eksplosivt, selvantennelig eller annet farlig avfall. 11. Alt avfall som leveres til kommunal avfallshåndtering, kan bli manuelt sortert eller kontrollert. Avfall som inneholder opplysninger eller annet som ikke skal komme andre til kunnskap skal makuleres før slik levering. § 8. Kompostering Abonnenter som har eget uteareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå avtale om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Med våtorganisk avfall forstås i denne forskriften lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. Komposteringen skal skje i godkjent beholder. Abonnenten må selv anskaffe slik beholder. Komposteringen skal skje på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. § 9. Abonnentens plikter 1. Abonnenten er ansvarlig for at husholdningsavfall gjøres tilgjengelig for kommunen slik som fremgår av denne forskrift. 2. Abonnenten plikter å håndtere, herunder sortere, husholdningsavfallet i samsvar med forskriftens § 7. 3. Ingen må benytte private oppsamlingsenheter til bruk for innsamling av husholdningsavfall med mindre slike oppsamlingsenheter er pålagt abonnentene i henhold til punkt 8. Abonnenten er ansvarlig for lovlig utsetting 11. des. Nr. 1698 2006 159 Norsk Lovtidend

av oppsamlingsenheter til bruk for innsamling av kildesorterte fraksjoner og restavfall, slik at disses plassering ikke kommer i strid med private eller offentlige krav til slik plassering, herunder skal det særlige hensyntas at plasseringen ikke er uestetisk eller volder fare for helse, brannhensyn og fremkommelighet. Beholder skal ikke plasseres på fortau eller offentlig veggrunn utenom på tømmedag.1 Abonnenten skal bringe beholder tilbake fra hentested til privat oppstillingsplass samme dag som den er tømt. 4. Abonnenten er ansvarlig for at oppsamlingsenhetene er tilgjengelige for kommunal innsamling slik at følgende skal gjelde: – Hentestedet som er det stedet hvor oppsamlingsenheten gjøres tilgjengelig for tømming skal ligge ved kjørbar vei og være lett tilgjengelig. På hentestedet skal oppsamlingsenheten plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av oppsamlingsenheten. Oppsamlingsenheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, skal oppsamlingsenheten omplasseres. Abonnenten er ansvarlig for at oppsamlingsenheten ikke volder skade. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at oppsamlingsenheten beveger seg, velter eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid. – Privat adkomstvei som renovatøren benytter frem til hentested for oppsamlingsenheter skal være kjørbar for større kjøretøy og ha tilstrekkelige snumuligheter. Privat adkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter. Ved bruk av privat adkomstvei skal det foreligge skriftlig bekreftelse på rett til benyttelse av veien for innsamling av husholdningsavfall. – Transportvei som er vei for manuell transport av oppsamlingsenheter skal gi problemfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer etc. Dersom dører, porter eller lignende må passeres for transport av oppsamlingsenheter, skal disse utstyres med innretninger som låser dør, port eller lignende i åpen stilling. Alle terskler og vertikale hindringer må utstyres med faste kjøreramper med maks. helning 1:4. – I forbindelse med snøfall eller frost må privat adkomstvei, transportvei og hentested være tilstrekkelig ryddet, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Det kan i slike perioder anvises annen plassering av oppsamlingsenhetene. 5. Oppsamlingsenheten skal være tilgjengelig på hentested innen kl. 06.00 tømmedagen for at abonnenten har krav på innsamling. Oppsamlingsenheten skal ikke være fylt mer enn at lokket lett kan lukkes og ellers slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Det er ikke tillatt å fylle oppsamlingsenhetene mer enn at vekten overstiger 30 kg/140 liter beholdervolum. På vinterstid er abonnenten ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. 6. Eventuelle endringer i abonnementsforholdet skal omgående meldes til den som er ansvarlig for innsamlingen av husholdningsavfall. 7. Abonnenten skal ikke fjerne eller flytte oppsamlingsenheter ved endringer i bruks-, eier-, eller andre forhold. 8. Kommunen kan pålegge abonnenter å benytte felles oppsamlingsenhet, å installere bossuganlegg eller andre egnete renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig. Kommunen kan likeledes pålegge abonnenter å øke volumet på oppsamlingsenhetene når dette er hensiktsmessig eller nødvendig. Kommunen kan pålegge abonnenter å helt eller delvis bære kostnaden ved slike renovasjonsordninger, samt pålegge abonnentene fullt eller delvis ansvar for vedlikehold og utskiftning. 1 For Bergen kommune gjelder følgende i § 9 pkt. 3: Beholder som kan plasseres på privat oppstillingsplass, skal ikke plasseres på fortau eller offentlig veggrunn utenom tømmedag. § 10. Kommunens plikter 1. Kommunen sitt ansvar for levering, oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall utføres av det interkommunale renovasjonsselskapet BIR Privat AS. 2. BIR Privat AS har ansvaret for anskaffelse og utsetting av oppsamlingsenheter. Det skal utplasseres tilstrekkelig antall og type oppsamlingsenheter til at denne forskriftens formål i § 1 kan nås. Flere abonnenter kan pålegges å benytte felles oppsamlingsenhet. BIR Privat AS skal foreta reparasjon og utskifting av oppsamlingsenhetene når dette er påkrevet eller hensiktsmessig. 3. Kommunen er pliktig til å hente husholdningsavfall som er gjort tilgjengelig for kommunen i samsvar med forskriftens § 9. Kommunen kan i enkelttilfeller dispensere fra forskriftens § 9 nr. 5. Slik dispensasjon kan belegges med avfallsgebyr, jf. § 11. 4. Innsamling av husholdningsavfall fra fritidseiendommer, hytter og ellers fra abonnenter som omfattes av hytterenovasjon kan skje ved at kommunen etablerer felles hentested med felles oppsamlingsenheter som kun skal benyttes av disse abonnentene. Slike hentesteder og oppsamlingsenheter skal ikke benyttes av andre. Kommunen har ansvar for renhold og vedlikehold av slike hentesteder og oppsamlingsenheter. 5. Innsamling og tømming skal foregå slik at ulemper i form av støv, støy, lukt og lignende begrenses. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatøren. 11. des. Nr. 1698 2006 160 Norsk Lovtidend

6. Åpningstider for gjenvinningsstasjoner, returpunkt og andre mottak for husholdningsavfall, samt tidspunkter for henting av oppsamlingsenheter, kunngjøres på egnet måte. Returpunktene skal ha estetisk utforming som er tilpasset omgivelsene og en kapasitet og tømmefrekvens som er tilstrekkelig for å hindre forsøpling og motivere til gjenvinning. 7. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i den kommunale avfallsordningen som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 11. Avfallsgebyr 1. Avfallsgebyrets størrelse og eventuelle differensierte gebyrsatser fastsettes hvert år av kommunen i gebyrvedtaket. 2. Abonnenter som nevnt i § 4 nr. 1 skal betale avfallsgebyr for hver hele kalendermåned de omfattes av forskriften, likevel slik at gebyrplikten for nytegnet abonnement først gjelder fra den første i måneden etter at abonnenten er omfattet av forskriften. Om plikt til å melde endringer i abonnementsforholdet vises til § 9 nr. 6. 3. Kommunen kan delegere ansvaret for innfordring av avfallsgebyr til BIR Privat AS. § 12. Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 25, § 26 og § 27 tilsvarende. § 13. Delegering Den kompetanse til å fatte enkeltvedtak som er tillagt kommunen i denne forskriftens § 3 nr. 5, § 5 nr. 2 og 3, § 9 nr. 8, § 10 nr. 3 og § 15 er delegert til BIR Privat AS med hjemmel i forurensningsloven § 83. § 14. Klageadgang 1. Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages, jf. forvaltningsloven § 2 b og forurensningsloven § 85. 2. Klage over enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften sendes til BIR Privat AS. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt opprettet klagenemnd. § 15. Sanksjoner og straff Overtredelse av denne forskriftens § 5–§ 9 kan medføre krav om retting eller pålegg om utbedring i henhold til vedtak fattet av kommunen. Kommunen kan pålegge den som overtrer denne forskriftens § 5–§ 9 å helt eller delvis bære kostnadene til retting eller utbedring av forskriftsstridige forhold. Overtredelse av denne forskriftens § 5–§ 9 straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd. § 16. Forholdet til annen lovgivning Denne forskrift innskrenker ikke, og avgrenser ikke, de plikter som følger av helselovgivning, eller forskrift gitt i medhold av slik lovgivning, som regulerer forurensing og håndtering av avfall. § 17. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft ved kunngjøring. Fra samme tid oppheves forskrift 28. mai 2002 nr. 1188 for innsamling av forbruksavfall – BIR, Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal kommuner, Hordaland og forskrift for innsamling av problemavfall.1 Denne forskrifts § 6 nr. 1 trer ikke i kraft for våtorganisk avfall fra storhusholdninger før ved opphevelsen av forskrift 22. september 1997 nr. 1187 for separat innsamling av matrester fra storkjøkken i BiR kommunene, for Bergen kommune, Hordaland. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. Forskrifta på nynorsk: Forskrift for handtering av hushaldsavfall o.a. – BIR, Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal kommunar, Hordaland Fastsett av Askøy kommunestyre 21. september 2006, Bergen bystyre 11. desember 2006, Fusa kommunestyre 26. september 2006, Kvam heradsstyre 5. september 2006, Os kommunestyre 19. september 2006, Osterøy kommunestyre 13. september 2006, Samnanger kommunestyre 14. september 2006, Sund kommunestyre 5. september 2006 og Vaksdal kommunestyre 25. september 2006 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. § 1. Formålet med forskrifta Forskrifta har som formål å redusere avfallsmengda og fremje betre behandling av hushaldsavfall, verne det ytre miljøet mot forureining og redusere eksisterande forureining gjennom miljømessig og økonomisk forsvarleg handtering av slikt avfall. Forskrifta regulerer innkrevjing av avfallsgebyr. § 2. Verkeområde 1. Forskrifta gjeld for kommunane Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. 2. Forskrifta gjeld for all handtering, også levering, oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling, av hushaldsavfall. 3. Forskrifta gjeld for alle produsentar av hushaldsavfall. 11. des. Nr. 1698 2006 161 Norsk Lovtidend

§ 3. Avfallsgebyrpliktige bustader o.a. 1. Alle bustader med privat hushald der det blir produsert hushaldsavfall, er avfallsgebyrpliktige etter denne forskrifta. 2. Med hushaldsavfall meiner ein i denne forskrifta kasserte lausøyregjenstandar eller stoff, medrekna større gjenstandar som inventar eller liknande frå private hushald. 3. Med bustad meiner ein i denne forskrifta alle sjølvstendige brukseiningar i permanent oppsett byggverk, inklusive fritidseigedom, hytte, campingvogn o.a. Med sjølvstendig brukseining meiner ein brukseining som gir høve til kvile og matstell innanfor brukseininga. Med permanent meiner ein i denne forskrifta brukseining som gir høve til bruk, eller som har vore i bruk, i meir enn tre månader. 4. Likt med bustad etter denne forskrifta reknar ein hybel, enkelt burom eller anna innehavsforhold til privat bruk som gir tilgang til kjøkken eller anna innretning for matstell. 5. I tvilstilfelle avgjer kommunen kva som er avfallsgebyrpliktige bustader og fritidsbustader o.a. § 4. Plikt til å betale avfallsgebyr Abonnenten pliktar å betale avfallsgebyr. Med abonnent meiner ein i denne forskrifta: 1. eigar eller festar av registrert grunneigedom eller seksjonert del av slik eigedom med bustad på som er omfatta av § 3 i denne forskrifta, 2. den som kvittar seg med, leverer eller bringar avfall som er omfatta av denne forskrifta, til særskilt mottak for slikt avfall. § 5. Kommunal innsamling av avfall 1. I kommunane Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal er det lovpålagd innsamling av hushaldsavfall. 2. Kommunen kan etter grunngitt skriftleg søknad, og etter at kommunehelseansvarleg har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilde bustader. 3. Kommunen kan ved generelle føresegner eller i det konkrete tilfellet stille krav til den enkelte abonnenten eller avfallsprodusenten om kjeldesortering og leveringsmetode for dei ulike fraksjonane av hushaldsavfallet for å sikre ei økonomisk og miljø- og ressursmessig optimal handtering og disponering av avfallet. 4. Utan skriftleg løyve frå kommunen kan ingen samle inn hushaldsavfall. 5. Det er ikkje lov å deponere avfall utanom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikkje lov å brenne avfall utanom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forureining eller hygieniske ulemper for omgivnadene. Det er heller ikkje lov å grave ned eller leggje frå seg avfall i naturen eller andre stader. § 6. Avfall som ikkje er omfatta av kommunal innsamling 1. Næringsavfall er ikkje omfatta av lovpålagd kommunal avfallsordning. 2. Med næringsavfall meiner ein i denne forskrifta avfall frå offentlege og private verksemder og institusjonar, mellom anna: – problemavfall som er smittefarleg, eller som ein kan skjere eller stikke seg på, og biologisk avfall som av helsemessige årsaker krev særskild handtering, – patologisk avfall, som er avfall frå sjukehus, legekontor o.a. som inneheld kroppsdelar, kroppsvæske eller vevsprøver. 3. Næringsavfall skal bringast til lovleg avfallsmottak med mindre det blir gjenvunne eller brukt på annan måte. Brenning av næringsavfall er berre lov i godkjende anlegg. 4. Avfallsinnehavar må sjølv sørgje for å bringe farleg avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til anna godkjend sluttbehandling. § 7. Krav til sortering o.a. av avfallet 1. Alt hushaldsavfall skal kjeldesorterast og gjerast tilgjengeleg for kommunal oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling i samsvar med det som står nedanfor. 2. Der det er etablert godkjend innsamlingsordning for sorterte fraksjonar av hushaldsavfallet (til dømes glas og papir), skal dette avfallet bringast og leverast til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. 3. Der det er utplassert eigne oppsamlingseiningar for sorterte fraksjonar av hushaldsavfallet (til dømes papir), skal dette avfallet sorterast og plasserast i slike oppsamlingseiningar. 4. Med oppsamlingseining meiner ein i denne forskrifta container eller behaldar, medrekna mellom anna sekk og bossuganlegg. 5. Hushaldsavfall som er for stort eller tungt til å kunne leggjast i utplasserte oppsamlingseiningar eller leverast til returpunkt, inklusive elektriske artiklar, trevirke, hageavfall, metall o.a., skal leverast til godkjend gjenvinningsstasjon. 6. Hageavfall bør, så langt det er mogleg, komposterast eller leverast til godkjend gjenvinningsstasjon med eigen mottaksplass for hageavfall. 7. Hushaldsavfall som blir karakterisert som farleg avfall idet det kan føre til alvorleg forureining eller fare for skade på menneske eller dyr, skal leverast ved godkjend gjenvinningsstasjon eller mottak for farleg avfall. 8. Kjeldesorterte fraksjonar skal haldast frå kvarandre og ikkje blandast saman med andre avfallsfraksjonar.

11. des. Nr. 1698 2006 162 Norsk Lovtidend

9. Avfall som ikkje skal leverast som kjeldesortert hushaldsavfall i samsvar med ovanståande, er i denne forskrifta kalla restavfall. 10. Restavfall skal leggjast i eigne utplasserte oppsamlingseiningar som er meinte for slikt avfall. Fuktig avfall, skarpe eller knuselege gjenstandar, sprøytespissar o.a. skal vere forsvarleg innpakka før plassering i oppsamlingseininga. Oske, avfall frå støvsugar og anna avfall som kan gi støvplage, må vere emballert, slik at det ikkje oppstår støvplage under innsamling. Varm oske må avkjølast heilt før ho blir emballert og lagd i oppsamlingseininga. Flytande avfall skal ikkje leggjast i oppsamlingseininga. I oppsamlingseininga må det ikkje leggjast større metallgjenstandar, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I oppsamlingseininga må det heller ikkje leggjast etsande, eksplosivt eller sjølvtenneleg avfall eller anna farleg avfall. 11. Alt avfall som blir levert til kommunal avfallshandtering, kan komme til å bli manuelt sortert eller kontrollert. Avfall som inneheld opplysningar eller anna som ikkje skal komme andre til kunnskap, må makulerast før slik levering. § 8. Kompostering Abonnentar som har eige uteareal som er eigna for bruk av kompost, kan inngå avtale om heimekompostering av våtorganisk avfall. Med våtorganisk avfall forstår ein i denne forskrifta lett nedbrytbart organisk avfall som matavfall, planterestar, hageavfall, kattesand og vått hushaldspapir. Komposteringa skal skje i ein godkjend behaldar som abonnenten sjølv må skaffe. Komposteringa skal skje på ein hygienisk tilfredsstillande måte som ikkje tiltrekkjer seg skadedyr, gir sigevatn eller vond lukt eller verkar sjenerande for omgivnadene. § 9. Pliktene til abonnenten 1. Abonnenten er ansvarleg for at hushaldsavfall blir gjort tilgjengeleg for kommunen slik det går fram av denne forskrifta. 2. Abonnenten pliktar å handtere og sortere hushaldsavfallet i samsvar med § 7 i forskrifta. 3. Ingen må nytte private oppsamlingseiningar til bruk for innsamling av hushaldsavfall med mindre slike oppsamlingseiningar er pålagde abonnentane i samsvar med punkt 7. Abonnenten er ansvarleg for lovleg utsetjing av oppsamlingseiningar til bruk for innsamling av kjeldesorterte fraksjonar og restavfall, slik at plasseringa deira ikkje kjem i strid med private eller offentlege krav til slik plassering. Det skal takast særleg omsyn til at plasseringa ikkje er uestetisk, valdar fare for helse eller går ut over branntryggleik og framkomsttilhøve. Oppsamlingseining skal ikkje setjast på fortau eller offentleg veggrunn utanom tømmedagen.1 Abonnenten skal bringe oppsamlingseininga tilbake frå hentestaden til privat oppstillingsplass same dagen som han er tømt. 4. Abonnenten er ansvarleg for at oppsamlingseiningane er tilgjengelege for kommunal innsamling. – Hentestaden, som er den staden der oppsamlingseininga blir gjord tilgjengeleg for tømming, skal liggje ved køyrbar veg og vere lett tilgjengeleg. På hentestaden skal oppsamlingseininga plasserast lett tilgjengeleg på eit plant og fast underlag på bakkenivå. Det skal setjast av tilstrekkeleg areal til plassering og handtering av oppsamlingseininga. Oppsamlingseininga skal plasserast slik at renovatøren ikkje blir plaga av husdyr. Dersom plasseringa av ei oppsamlingseining utgjer ein skaderisiko, går ut over arbeidsmiljøet til renovatøren eller fører til andre ulemper, skal oppsamlingseininga omplasserast. Abonnenten er ansvarleg for at oppsamlingseininga ikkje valdar skade. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordningar som hindrar at oppsamlingseininga beveger seg, veltar eller liknande. Sikringsordninga skal likevel ikkje vere til hinder for renovatøren sitt arbeid. – Privat tilkomstveg som renovatøren nyttar fram til hentestaden for oppsamlingseiningar, skal vere køyrbar for større køyretøy og ha gode nok snuforhold. Privat tilkomstveg skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha vegbreidd på minimum 3,0 meter og fri høgd på minimum 4,0 meter. Ved bruk av privat tilkomstveg skal det liggje føre skriftleg stadfesting på rett til bruk av vegen i samband med innsamling av hushaldsavfall. – Transportveg som er veg for manuell transport av oppsamlingseiningar, skal gi problemfri transport av oppsamlingseiningane og vere fri for trapper og andre hindringar som syklar, barnevogner, klessnorer etc. Dersom dører, portar eller liknande må passerast for transport av oppsamlingseiningar, skal dei utstyrast med innretningar som låser dør, port eller liknande i open stilling. Alle tersklar og vertikale hindringar må utstyrast med faste køyrerampar med maks. helling 1:4. – I samband med snøfall eller frost må privat tilkomstveg, transportveg og hentestad vere tilstrekkeleg rydda, sandstrødd og utan fare for takras o.l. Det kan i slike periodar bli gitt påbod om å plassere oppsamlingseiningane ein annan stad. 5. Oppsamlingseininga må vere tilgjengeleg på hentestaden innan klokka 06.00 tømmedagen for at abonnenten skal ha krav på innsamling. Oppsamlingseininga skal ikkje vere fylt meir enn at lokket lett kan lukkast, og elles slik at hygieniske ulemper ikkje kan oppstå. Avfallet må vere forsvarleg innpakka og skal ikkje pakkast fastare enn at eininga kan tømmast på ein grei måte. Det er ikkje lov å fylle oppsamlingseiningane slik at vekta overstig 30 kg/140 liter behaldarvolum. På vinterstid er abonnenten ansvarleg for at avfallet ikkje er frose fast og dermed ikkje lèt seg tømme.

11. des. Nr. 1698 2006 163 Norsk Lovtidend

6. Eventuelle endringar i abonnementsforholdet skal omgåande meldast til den som er ansvarleg for innsamlinga av hushaldsavfall. 7. Abonnenten skal ikkje fjerne eller flytte oppsamlingseiningar ved endringar i bruks- og eigarforhold eller andre forhold. 8. Kommunen kan påleggje abonnentar å nytte felles oppsamlingseining, å installere bossuganlegg eller andre eigna renovasjonsordningar når det er ønskjeleg. Kommunen kan òg påleggje abonnentar å auke volumet på oppsamlingseiningane når det er tilrådeleg eller nødvendig. Kommunen kan påleggje abonnentar å heilt eller delvis bere kostnaden ved slike renovasjonsordningar og påleggje abonnentane fullt eller delvis ansvar for vedlikehald og utskifting. 1 For Bergen kommune gjeld følgjande i § 9 pkt. 3: Oppsamlingseining som kan plasserast på privat oppstillingsplass, skal ikkje setjast på fortau eller offentleg veggrunn utanom tømmedagen. § 10. Pliktene til kommunen 1. Kommunen sitt ansvar for levering, oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av hushaldsavfall blir skøytt av det interkommunale renovasjonsselskapet BIR Privat AS. 2. BIR Privat AS har ansvaret for å skaffe og setje ut oppsamlingseiningar. Det skal plasserast ut mange nok oppsamlingseiningar av rett type til at ein kan nå formålet med denne forskrifta, jf. § 1. Fleire abonnentar kan påleggjast å nytte felles oppsamlingseining. BIR Privat AS skal reparere og skifte ut oppsamlingseiningane når det er nødvendig eller tilrådeleg. 3. Kommunen pliktar å hente hushaldsavfall som er gjort tilgjengeleg for kommunen i samsvar med § 9 i forskrifta. Kommunen kan i enkelttilfelle dispensere frå § 9 nr. 5 i forskrifta. Slik dispensasjon kan utløyse eit avfallsgebyr, jf. § 11. 4. Innsamling av hushaldsavfall frå fritidseigedommar, hytter og elles frå abonnentar som er omfatta av hytterenovasjon, kan skje ved at kommunen etablerer felles hentestad med felles oppsamlingseiningar som berre skal brukast av desse abonnentane. Kommunen har ansvar for reinhald og vedlikehald av slike hentestader og oppsamlingseiningar. 5. Innsamling og tømming skal skje på ein slik måte at ulemper i form av støv, støy, lukt og liknande blir avgrensa. Under transport skal avfallet vere sikra, slik at ikkje noko fell av eller søler til plass eller veg. Eventuelt søl frå tømminga skal fjernast av renovatøren. 6. Opningstider for gjenvinningsstasjonar, returpunkt og andre mottak for hushaldsavfall og tidspunkt for henting av oppsamlingseiningar skal kunngjerast på eigna måte. Returpunkta skal ha estetisk utforming som er tilpassa omgivnadene, og ein kapasitet og tømmefrekvens som er tilstrekkeleg for å hindre forsøpling og motivere til gjenvinning. 7. Ved endring i tømmerutinar og andre vesentlege forhold i den kommunale avfallsordninga skal abonnenten varslast i god tid og på ein fornuftig måte. § 11. Avfallsgebyr 1. Storleiken på avfallsgebyret og eventuelle differensierte gebyrsatsar blir fastsette kvart år av kommunen i gebyrvedtaket. 2. Abonnentar som nemnt i § 4 nr. 1 skal betale avfallsgebyr for kvar heile kalendermånad dei er omfatta av forskrifta, men likevel slik at gebyrplikta for nyteikna abonnement først gjeld frå den første i månaden etter at abonnenten er omfatta av forskrifta. Om plikt til å melde endringar i abonnementsforholdet – sjå § 9 nr. 6. 3. Kommunen kan delegere ansvaret for innkrevjing av avfallsgebyr til BIR Privat AS. § 12. Innkrevjing og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpande renter og kostnader er sikra ved lovbestemt pant etter pantelova § 6–1. Når det gjeld renteplikt ved for sein betaling og inndriving av avfallsgebyr, gjeld reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 25, § 26 og § 27 tilsvarande. § 13. Delegering Kompetansen til å fatte enkeltvedtak som er tillagde kommunen etter § 3 nr. 5, § 5 nr. 2 og 3, § 9 nr. 8, § 10 nr. 3 og § 15 i denne forskrifta, er delegert til BIR Privat AS med heimel i forureiningslova § 83. § 14. Høve til å klage 1. Enkeltvedtak fatta i medhald av denne forskrifta kan påklagast, jf. § 2 b i forvaltingslova og § 85 i forureiningslova. 2. Klage over enkeltvedtak fatta i medhald av denne forskrifta skal sendast til BIR Privat AS. Dersom klaga ikkje blir teken til følgje, skal ho leggjast fram for ei særskilt oppretta klagenemnd. § 15. Sanksjonar og straff Brot på § 5–§ 9 i denne forskrifta kan føre til krav om retting eller pålegg om utbetring i samsvar med vedtak fatta av kommunen. Kommunen kan påleggje den som bryt § 5–§ 9 i denne forskrifta, å heilt eller delvis bere kostnadene til retting eller utbetring av forskriftsstridige forhold. Brot på § 5–§ 9 i denne forskrifta blir straffa med bøter, jf. forureiningslova § 79 andre leddet. 19. sept. Nr. 1699 2006 164 Norsk Lovtidend

§ 16. Forholdet til anna lovgiving Denne forskrifta innskrenkar ikkje og avgrensar ikkje dei pliktene som følgjer av helselovgiving, eller forskrift gitt i medhald av slik lovgiving, som regulerer forureining og handtering av avfall. § 17. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft ved kunngjering. Frå same tid blir forskrift 28. mai 2002 nr. 1188 for innsamling av forbruksavfall – BIR, Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal kommuner, Hordaland og forskrift for innsamling av problemavfall1 oppheva. § 6 nr. 1 i denne forskrifta trer ikkje i kraft for våtorganisk avfall frå storhushald før forskrift 22. september 1997 nr. 1187 for separat innsamling av matrester fra storkjøkken i BiR kommunene, for Bergen kommune, Hordaland er oppheva. 1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend.

19. sept. Nr. 1699 2006

Utbyggingsavtaler. Vedtekt til plan- og bygningslovens § 64a, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 19. september 2006 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 24. mai 2007. I § 1. Krav om utbyggingsavtale Ved utbygginger i Nes kommune som overstiger 10 boliger/boenheter eller en investering på 20 mill. kr over 3 år, skal det inngås utbyggingsavtale med Nes kommune. § 2. Generelt til utbyggingsavtalen Utbygger er selv ansvarlig for å finansiere og bygge ut det/de tiltak(ene) som er nødvendig for å gjennomføre bestemmelser i plan, herunder eventuell reetablering av eksisterende tur- og skiløypenett. Kommunen kan ikke kreve sosial infrastruktur dekket. Eventuelle kommunale investeringer styres av kommunens økonomiske handlingsrom slik kommunestyret definerer dette til enhver tid. I utbyggingsavtalen inngår blant annet følgende forhold: – Tidspunkt for utbygging og utbyggingens omfang hvor boligbyggeprogrammet er retningsgivende. – Universell utforming som betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. – Kommunal forkjøpsrett, eventuelt tilvisningsrett på 5% av boligene, minimum 1 boenhet. – Bestemmelser om kommunal overtagelse av (tekniske og grønne) anlegg og forutsetninger for slik overtagelse. – Bestemmelser om velforening, sameie eller lignende for å legge til rette for at beboerne selv kan drifte og vedlikeholde lekeplasser, grøntområder og andre fellesområder. § 3. Bygninger og konstruksjoner Kommunen stiller kvalitetskrav til estetikk i form av materialvalg, farge, uttrykksform og terrengtilpassing. § 4. Veganlegg og grønne områder Utbygger/grunneier må blant annet: – Finansiere kostnaden ved kommunens kvalitetssikring i forbindelse med bygging og overtakelse av veganlegg. – Utarbeide skiltplan for utbyggingsområdet. – Fremlegge forslag til fartsreduserende tiltak der hvor kommunen anser det er nødvendig. – Ha det fulle driftsansvaret for anleggene inntil kommunal overtakelse har funnet sted. – Ha ved utbygging av nye boligområder ansvar for at myke trafikanter separeres fra de kjørende. – Ha ansvaret for etablering av de støyreduserende og sikkerhetsmessige tiltak som utbyggingen krever. – Må forholde seg til gjeldende vegnorm for Nes kommune. Kommunen vil stille følgende krav: – Kvalitetskrav ved all utbygging i forhold til veglys, kantstein, belegning, vegetasjon, beplantning. – Kvalitetskrav ved all utbygging i forhold til estetikk i de offentlige rom. – Kreve inn forholdsmessige anleggsbidrag fra utbygger som er nødvendig for at kommunen opparbeider tilhørende grendelekeplass. § 5. Vann, avløp og renovasjon Utbygger/grunneier må blant annet: – Finansiere kostnaden ved kommunens kvalitetssikring i forbindelse med bygging og overtakelse av offentlige vann-/avløpsanlegg. – Legge til rette for at renovasjonsforskriften for Nes kommune følges. – Forholde seg til den enhver tid gjeldende V/A-normen for Nes kommune. 15. feb. Nr. 312 2007 165 Norsk Lovtidend

– Redegjøre for flomveier. – Overflatevann/takvann/drensvann skal søkes behandlet lokalt etter prinsippet om lokal overvannshåndtering. – For det enkelte reguleringsområde kan det stilles krav i utbyggingsavtalen til utarbeidelse av godkjent rammeplan/hovedplan for vann- og avløpsanlegg. Nødvendige tiltak planen viser i forhold til dimensjonering og anlegg kan i sin helhet belastes grunneierne/utbyggerne i en utbyggingsavtale. § 6. Behandlingsprosedyre Primært søkes å fremlegge utbyggingsavtaler til politisk vedtak i samme møte som tilhørende arealplaner fremmes for vedtak. Subsidiært må utbyggingsavtaler være inngått før rammetillatelse gis. Dette vil kun være aktuell fremgangsmåte der planvedtak er fattet tidligere og behovet for utbyggingsavtale ikke har vært tilstrekkelig utredet. Dette kan da være et alternativ for kommunen i forhold til å nedlegge bygge- og deleforbud med påfølgende utarbeidelse av ny arealplan. II Vedtekten trer i kraft straks.

12. des. Nr. 1700 2006

Vedtekt til plan- og bygningslovens § 66a om tilknytingsplikt for fjernvarme i Årnes sentrum, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 12. desember 2006 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 24. mai 2007. Bygninger som oppføres eller der det foretas hovedombygging i samsvar med plan- og bygningslovens § 93, jf. § 87 nr. 2 bokstav a, og som ligger innenfor området som omfattes av konsesjon gitt etter lov 18. april 1986 nr. 10 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jf. lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), skal tilknyttes fjernvarmeanlegget til Årnes fjernvarme AS. Området som inngår i vedtekten er vist på kartvedlegg.1 I særlige tilfeller der det åpenbart ikke er praktisk eller samfunnsmessig forsvarlig, kan kommunens faste planutvalg etter begrunnet søknad gi dispensasjon fra tilknytningsplikten. Det skal i slike tilfeller innhentes uttalelse fra fjernvarmeanleggets eier. 1 Kartvedlegg utelatt.

15. feb. Nr. 312 2007

Forskrift om endring i vedtekter til plan- og bygningsloven, Fredrikstad kommune, Østfold. Fastsatt av Fredrikstad kommunestyre 15. februar 2007 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 68, § 69 nr. 3 og 4, § 70 nr. 1, § 74 nr. 1 og 2, § 85, § 107, jf. § 3 og § 4. Kunngjort 29. mars 2007. I I vedtekter til bygningsloven, Fredrikstad kommune, gjøres følgende endringer: Til § 21, første ledd bokstav a, oppheves. Til § 49 nr. 1 oppheves. Til § 52 oppheves. Til § 63 nr. 3 oppheves. Til § 67 oppheves. Til § 68 skal lyde: 1) For boliger i fremtidige byggeområder og ved nye/oppgradering av høyspentanlegg skal det elektroniske magnetfeltet i boligen ikke overskride 0,4 mikrotesla. Dersom kabler ikke legges i bakken eller det ikke gjøres andre tekniske tiltak som gir et elektromagnetisk felt i boligen på maksimalt 0,4 mikrotesla skal minsteavstand til boliger være følgende avstander målt i horisontalplanet: a. For kraftledning på 420 kV: 75 meter fra senterleder. b. For kraftledning på 300 kV: 60 meter fra senterleder. c. For kraftledning på 132 kV: 45 meter fra senterleder d. For kraftledning på 45/66 kV: 30 meter fra senterleder. 2) Flomsonekart for Glomma og NGI-rapport om skredfare skal legges til grunn ved planlegging og utførelse av nye tiltak.

15. feb. Nr. 312 2007 166 Norsk Lovtidend

3) Det skal gjennomføres radonsikringstiltak for alle byggeprosjekter på fjellgrunn. Unntatt fra kravet er bygninger som ikke inneholder rom for varig opphold. Til § 69 nr. 3 og 4 skal lyde: 1. I reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og søknad om byggetillatelse skal det, i den utstrekning kommunen forlanger det, gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal. Uteareal for opphold må være enten på egen tomt eller på fellesareal, fortrinnsvis på bakkeplan, og bør utgjøre minst 25 kvm per bolig i områder omfattet av sentrumsplanen og 80 kvm i øvrige områder. En tilstrekkelig del av uteoppholdsarealet skal være egnet for lek. Uteareal med støynivå over 50 dB (A), som er svært forurenset, er svært bratt, eller har dårlige solforhold anses ikke egnet for opphold. I bykjernen – og annen bymessig bebyggelse med nærhet og god tilgjengelighet til offentlige parker og lekeplasser – kan kravet til uteareal reduseres. 2. Kommunen kan kreve at det som bilag til reguleringsplan, bebyggelsesplan og søknad om byggetillatelse følger plan (Utomhusplan) i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og fellesareal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrenginngrep, planering, beplantning, forhager, lekeplasser, biloppstillingsplasser, oppstillingsplasser for motorsykler, mopeder o.l, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ, private kjøre- og gangveier, avkjørsler til offentlig vei, skilt og reklameinnretninger, og lignende. Planen skal videre vise hvorledes kravene til tilgjengelighet er ivaretatt ved utforming av utearealene. Det skal tilstrebes universelle løsninger, det vil si god tilgjengelighet som virker inkluderende slik at alle kan benytte uterom på en likestilt måte. Kommunen kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer kommunen trekker opp. Kommunen kan blant annet kreve at verdifullt landskap og vegetasjon bevares. Utearealene skal opparbeides i henhold til godkjent utomhusplan. For privat oppførte, frittliggende eneboliger kreves ikke komplett utomhusplan etter ovennevnte norm. 3) For plass til avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler, kreves avsatt plass på egen tomt etter følgende norm, dersom ikke annet er bestemt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan: a. For forretning med tilhørende lager: 30 p.pl. pr. 1000 kvm bruksareal (BRA). b. For kontorer: 15 p.pl. pr. 1000 kvm bruksareal. c. For industri og lager: 10 p.pl. pr. 1000 kvm bruksareal. For pkt. a og c kommer lasteareal for vare- og lastebiler i tillegg. d. For forsamlings- og restaurantlokaler: 50 p.pl pr. 1000 kvm bruksareal. e. For boliger over 80 kvm BRA: Min. 2 biloppstillingsplasser pr. boenhet f. For boliger større enn 40 kvm og inntil 80 kvm BRA: Min. 1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet. g. For boliger inntil 40 kvm BRA: Min. 1 biloppstillingsplass pr. boenhet. h. For boliger over 80 kvm BRA i områder omfattet av sentrumsplanen: Min. 1,5 biloppstillingsplass pr. boenhet. i. For boliger større enn 40 kvm og inntil 80 kvm BRA i områder omfattet av sentrumsplanen: Min. 1 biloppstillingsplass pr. boenhet. j. For boenheter inntil 40 kvm BRA i områder omfattet av sentrumsplanen: Min. 0,5 biloppstillingsplass pr. boenhet. k. Institusjoner, hoteller, bensinstasjoner, teatre, kinoer, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold etter særskilt vurdering. l. Dersom det etter kommunens skjønn er nødvendig, kan det kreves avsatt, og opparbeidet, snuplass for biler på egen grunn. m. Motorsykler skal ha oppstillingsplass etter særskilt vurdering. n. For næringslokaler skal det avsettes plass til 30 sykler pr. 1000 kvm. o. Det skal avsettes plass til 4 sykler per boenhet i flerbolighus. Ved bruksendring gjøres fradrag tilsvarende krav utregnet etter forannevnte norm for bebyggelsens anvendelse før bruksendringen. Biloppstillingsplassene skal ha en størrelse som er i samsvar med den til enhver tid gjeldende veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Det skal avsettes nødvendig parkeringsareal for bevegelseshemmede, minimum 10% av antall biloppstillingsplasser. Biloppstillingsplassene skal ha en hensiktsmessig plassering med god tilgjengelighet, og skal ha nødvendig størrelse i henhold til veinormen. 4) Kommunen kan for den enkelte tomt fastsette skjerpelser eller lempinger i ovennevnte krav hvor forholdene gjør det særlig nødvendig. Til § 69 nr. 4: Kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Beløpet må i så fall være innbetalt til 15. feb. Nr. 312 2007 167 Norsk Lovtidend kommunens konto før igangsettingstillatelse gis. Dersom tiltakshaver i stedet stiller bankgaranti eller lignende sikkerhet for beløpet, kan betaling utstå til tidspunktet for ferdigattest. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller. Adgangen til frikjøp gjelder bare for næringseiendommer. Til § 70 nr. 1 skal lyde: Til § 70 nr. 1: Uten hjemmel i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal frittliggende garasjers mønehøyde ikke overstige 4,5 meter over ferdig planert terreng, målt ved garasjeport. Til § 74 nr. 1 skal lyde: Til § 74 nr. 1: For å sikre byggets brukbarhet kan kommunen kreve innsendt plan for hvorledes kravene til tilgjengelighet ivaretas i bygget (tilgjengelighetsplan). Ved utarbeiding og behandling av tilgjengelighetsplan gjelder følgende generelle retningslinje: Det skal tilstrebes universelle løsninger, det vil si god tilgjengelighet som virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelsen på en likestilt måte. Til § 74 nr. 2 skal lyde: Til § 74 nr. 2: Byggverk skal utformes i samsvar med dets funksjon, og skal tilpasses landskap og eksisterende bebyggelse på en måte som gir mening, sammenheng og historisk tilknytning. Kommunen kan avgjøre valg av takform, fasademateriale, farge mv. Ved gjennomføring av tiltak etter loven skal disse lokaliseres, utformes og opparbeides slik at det oppnås et godt visuelt samspill med eksisterende terreng og vegetasjon. Følgende punkter skal tilfredsstilles: – Bebyggelsen skal utformes og plasseres slik at den i størst mulig grad tar hensyn til terrengets form. – Bortsprengning av terreng som gir synlige skjæringer skal unngås. – Oppfyllinger høyere enn 50 cm over eksisterende terreng mot naboeiendom, ved atkomst, parkerings- og uteoppholdsarealer og andre eksponerte områder, tillates normalt ikke. – Skjæringer/fyllinger skal tilpasses på en naturlig måte mot eksisterende terreng ved hjelp av slake skråninger eller lignende tiltak. Forstøtningsmurer skal planlegges sammen med bebyggelsen og skal utføres i varige materialer som vanligvis benyttes på stedet. Ved terrenginngrep kan kommunen innenfor lovens rammer kreve avbøtende utformingstiltak eller materialutførelser for å oppnå et godt estetisk resultat. Terrenginngrep som følger av store anlegg, skal avbøtes med vegetasjon og materialer som bidrar til at tiltaket knytter seg naturlig til eksisterende vegetasjon og terreng. Til § 77 nr. 1 skal lyde: Til § 77 nr. 1: For å sikre byggets brukbarhet kan kommunen kreve innsendt plan for hvorledes kravene til tilgjengelighet ivaretas i bygget (tilgjengelighetsplan). Ved utarbeiding og behandling av tilgjengelighetsplan gjelder følgende generelle retningslinje: Det skal tilstrebes universelle løsninger, det vil si god tilgjengelighet som virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelsen på en likestilt måte. Til § 78 nr. 2 oppheves. Til § 79 oppheves. Til § 81 oppheves. Til § 82 oppheves. Til § 84 oppheves. Til § 85 skal lyde: Til § 85: I områder i sjø og på land som omfattes av kystsoneavgrensningen etter RPR-O, er det forbudt å plassere midlertidige eller transportable konstruksjoner og anlegg, herunder campingvogner, telt, husbåter, flytende hytter og lignende. I vassdragene Glomma, Seutelva, Visterflo, Smalelva og Skinnerflo, og på land inntil 100 meter fra elvebredden, gjelder forbudet i første ledd tilsvarende. Dersom plasseringen ikke hindrer allmenn ferdsel og friluftsliv, og heller ikke er til vesentlig ulempe for omgivelsene, gjelder forbudet ikke: 1. mars Nr. 313 2007 168 Norsk Lovtidend

1. Plassering av bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt. 2. Plassering for vinteropplag av campingvogn og fritidsbåt på bolig-/næringseiendom og på bebygd eiendom. 3. Plassering av campingvogn på campingplass i samsvar med plan. 4. Plassering av mindre innretninger til fritidsbruk, herunder telt på gårdsplass eller bebygd hytte- eller boligtomt for supplering av egen overnattingskapasitet. 5. Konstruksjoner og anlegg som er nødvendige for forsvaret, i landbruket, fangst- og fiskerinæringen, for vannforsyningen, kloakkutslipp eller den alminnelige samferdsel. 6. Badeanlegg og toalettanlegg mv. på friluftsområde som er åpent for allmennheten. Plassering av midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg som nevnt under punkt 5 og 6 skal på forhånd meldes til kommunen. Til § 93 første ledd oppheves. Til § 93 tredje ledd oppheves. Til § 107 første ledd skal lyde: 1. Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger og lignende ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kapittel XVI. Tillatelse kreves ikke for mindre skilt, mindre reklameinnretninger og lignende som settes opp på byggverk tilknyttet egen næring. Som mindre skilt regnes skilt under 0,55 m2 og som monteres flatt på vegg. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom. Ved søknad om skilt og reklame på bygning, kreves fremlagt fasadetegning som viser plassering og utførelse. 2. I boligstrøk er takreklame, lysreklame og store reklameinnretninger ikke tillatt. Mindre reklamer på forretninger som tjener strøket kan tillates. Reklamer som sjenerer boliger kan forbys. 3. Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt, og kan kreves endret. Ved plassering av skilt og reklame utvendig på bygning, innhegning eller lignende, skal skiltets utforming, farge og plassering innpasses og underordnes byggverkets fasade. Skilt og reklameinnretninger skal tilpasses bygningsmiljøet i området. I områder med verneverdig bebyggelse, og i områder med verdifullt landskap, kan kommunen stille bestemte krav når det gjelder størrelse, materialbruk, farge, skrifttype og plassering. 4. Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau eller annen offentlig grunn må ikke anbringes slik at ferdselen hindres, eller omgivelsene utsettes for fare. De må ikke komme i veien for trafikkstolper eller andre offentlige innretninger som ellers vil bli satt opp. 5. Publikumsrettede informasjonsskilt bør utformes med symboler i tillegg til skrift, for å fremme prinsippet om universell utforming. Til § 117 oppheves. II Endringene trer i kraft 15. februar 2007.

1. mars Nr. 313 2007

Forskrift om sammensetningen av representantskapet og myndighet for havnestyret i Karmsund interkommunale havn, Rogaland. Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 1. mars 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd og § 17 sjette ledd. Kunngjort 29. mars 2007. I I medhold av lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd bestemmes: De samarbeidende kommuner bestemmer hvor mange medlemmer det skal være i havnestyret og representantskapet i Karmsund interkommunale havn, jf. dog bestemmelsene i andre og tredje ledd. Som medlemmer av representantskapet i Karmsund interkommunale havn er: – ett medlem med varamedlem oppnevnt av Hordaland fylkeskommune – ett medlem med varamedlem oppnevnt av Rogaland fylkeskommune – ett medlem uten stemmerett med varamedlem oppnevnt av Kystverket – ett medlem uten stemmerett med varamedlem oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Etter forslag fra landsomfattende brukerorganisasjoner eller grupper av slike, skal de samarbeidende kommuner velge to brukerrepresentanter og varamedlemmer, hvorav en representant velges til havnestyret og en velges til representantskapet. Med brukerrepresentant i første punktum menes representant for personer eller foretak som benytter havnens tjenester som havn eller som terminal for passasjerer eller gods. De samarbeidende kommuner kan bestemme hvilke brukerorganisasjoner eller grupper av slike som skal være representert i henholdsvis havnestyre og representantskapet i Karmsund interkommunale havn. Hver organisasjon 14. mars Nr. 315 2007 169 Norsk Lovtidend

eller gruppe av organisasjoner skal foreslå minst to medlemmer med vararepresentanter for hver representant. De samarbeidende kommuner har plikt til å foreta oppnevning blant de foreslåtte kandidatene. Representantskapet skal forelegges saker som kan ha vesentlig betydning utover egne kommuner eller vesentlig forsvarsmessig eller beredskapsmessig betydning. II I medhold av lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 17 sjette ledd bestemmes: De samarbeidende kommuner kan ikke begrense Karmsund interkommunale havnestyres myndighet etter lov om havner og farvann m.v. § 17 tredje og femte ledd. III Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. juni 2002 nr. 663 om sammensetningen av og myndighet for Karmsund interkommunale havnestyre, Rogaland.

1. mars Nr. 314 2007

Forskrift om sammensetning av havnerådet og myndighet for havnestyret i Ålesundregionens havnevesen (ÅRH), Møre og Romsdal. Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 1. mars 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd og § 17 sjette ledd. Kunngjort 29. mars 2007. I I medhold av lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd bestemmes: De samarbeidende kommuner bestemmer selv hvor mange medlemmer det skal være i havnerådet i Ålesundregionens havnevesen, jf. dog bestemmelsene i andre og tredje ledd. Som medlemmer av havnerådet er: – ett medlem med varamedlem oppnevnt av Møre og Romsdal fylke og – ett medlem uten stemmerett med varamedlem oppnevnt av Kystverket – ett medlem uten stemmerett med varamedlem oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Etter forslag fra landsomfattende brukerorganisasjoner eller grupper av slike, skal de samarbeidende kommuner selv velge to brukerrepresentanter med varamedlemmer til havnerådet. Med brukerrepresentant i første punktum menes representant for personer som benytter havnens tjenester som havn eller som terminal for passasjerer eller gods. De samarbeidende kommuner kan selv bestemme hvilke brukerorganisasjoner eller grupper av slike som skal være representert i havnerådet. Hver organisasjon eller gruppe av organisasjoner skal foreslå minst to medlemmer med vararepresentanter for hver representant den skal ha i havnerådet. De samarbeidende kommuner har plikt til å foreta oppnevning blant de foreslåtte kandidatene. Havnerådet skal forelegges saker som kan ha vesentlig betydning utover egne kommuner eller vesentlig forsvarsmessig eller beredskapsmessig betydning. II I medhold av lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 17 sjette ledd bestemmes: De samarbeidende kommuner kan ikke begrense havnestyrets myndighet etter lov om havner og farvann m.v. § 17 tredje og femte ledd. III Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 1996 nr. 1405 om sammensetning av og myndighet for Ålesund havnestyre, Ålesund kommune, Møre og Romsdal.

14. mars Nr. 315 2007

Forskrift til lov om hundehold, Øvre Eiker kommune, Buskerud. Fastsatt av Øvre Eiker kommunestyre 14. mars 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9, § 11 og § 12. Kunngjort 29. mars 2007. § 1. Virkeområde, definisjon Denne forskrift omfatter hundeholdet i hele Øvre Eiker kommune. Forskriften supplerer bestemmelser om hundehold som er gitt i hundeloven 4. juli 2003 nr. 74. Med båndtvang menes i forskriften at hundeholder skal holde hunden i bånd, eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. 23. mars Nr. 316 2007 170 Norsk Lovtidend

§ 2. Båndtvang av hensyn til bufe Med unntak av et område på Vestsiden av Eikeren fra Hof grense til en linje mellom Gunhildrudknatten og Nesfjell er det i Øvre Eiker kommune også båndtvang i tiden fra og med 21. august til og med 30. september. § 3. Båndtvang av hensyn til friluftsliv Det er båndtvang i alle lysløyper i kommunen i det tidsrom lysløypa brukes til skiløping. Medtas hund, skal den ikke være til hinder for andre skiløpere. § 4. Båndtvang i områder med mange mennesker Det er båndtvang i alle etablerte boligområder slik de vises i kommuneplanen, i handleområder, ved skoler, barnehager og kirkegårder og i anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon. § 5. Bestemmelser av hensyn til hygiene og ro og orden Hundeholder plikter å fjerne avføring som hund legger igjen langs offentlige veier eller i andre områder som er tilgjengelige for allmennheten, i tettbygd strøk. Det samme gjelder for offentlige badeplasser og parkmessige områder utenom tettbygd strøk. Avføringen skal deponeres på dertil egnet sted. Hund skal passes slik at den ikke forstyrrer nabolaget med vedvarende bjeffing, hyling eller lignende. Mellom kl. 23.00 og kl. 07.00 skal vedvarende bjeffing, hyling eller lignende av hund utendørs ikke forekomme, på lokaliteter der noen kan bli forstyrret. § 6. Straff Brudd på bestemmelser i denne forskrift er straffbart, jf. hundelovens § 28. § 7. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. april 2007.

23. mars Nr. 316 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Holmestrand kommune for valgperioden 2007– 2011, Holmestrand kommune, Vestfold. Fastsatt av Holmestrand bystyre 14. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Holmestrand kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. 23. mars Nr. 316 2007 171 Norsk Lovtidend

Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. 23. mars Nr. 317 2007 172 Norsk Lovtidend

§ 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

23. mars Nr. 317 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Hurdal kommune for valgperioden 2007–2011, Hurdal kommune, Akershus. Fastsatt av Hurdal kommunestyre 14. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. 23. mars Nr. 317 2007 173 Norsk Lovtidend

§ 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Hurdal kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. 23. mars Nr. 317 2007 174 Norsk Lovtidend

Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. 23. mars Nr. 318 2007 175 Norsk Lovtidend

§ 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

23. mars Nr. 318 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Ibestad kommune for valgperioden 2007–2011, Ibestad kommune, Troms. Fastsatt av Ibestad kommunestyre 13. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Ibestad kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. 23. mars Nr. 318 2007 176 Norsk Lovtidend

Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse.

23. mars Nr. 319 2007 177 Norsk Lovtidend

§ 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

23. mars Nr. 319 2007

Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Klepp kommune for valperioden 2007–2011, Klepp kommune, Rogaland. Fastsett av Klepp kommunestyre 12. februar 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 23. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og vallov § 1. Forholdet til kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar skal føresegnene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 2. Forholdet til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar, skal føresegnene om kommunestyreval i lov 28. juni 2002 nr. 57 (vallova) og forskrift om val til Stortinget, fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Verkeområde § 3. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til ordførar. I staden gjeld dette: Ordførar i Klepp kommune skal veljast ved direkte val for valperioden 2007–2011. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet i 2007. Er det fleire enn to ordførarkandidatar, skal valet skje som preferanseval. Er det berre to kandidatar, skal valet gjennomførast som fleirtalsval, sjå § 10. Stiller det berre éin kandidat, kan forsøk med direkte val av ordførar ikkje gjennomførast. Valet skal i så fall gjennomførast etter dei allmenne reglane i kommunelova. 23. mars Nr. 319 2007 178 Norsk Lovtidend

§ 4. Konstituerande møte i kommunestyret Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld dette: Den nyvalde ordføraren kallar inn til det konstituerande møtet i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Førebuing og gjennomføring av valet § 5. Røysterett og manntal Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande. § 6. Kven som kan veljast, fritak frå val Vallova § 3–3 om kven som kan veljast, gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 7. Listeframlegg Vallova § 6–3 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet, har rett til å nominere éin ordførarkandidat. Framlegget frå partiet eller gruppa til ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Den tillitsvalde har rett til å føreslå ein ny kandidat dersom den opphavlege kandidaten til partiet eller gruppa ikkje er valfør eller blir innvilga fritak. § 8. Røystesetlar – preferanseval Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar for ordførarvalet. Valforskrifta § 19 gjeld så langt ho høver og med dette tillegget: Departementet utarbeider ein mal for røystesetel som skal nyttast ved direkte val av ordførar. Røystesetelen skal innehalde namna på ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Forsøkskommunane skal sjølv ferdigstille og trykkje røystesetlar til eige bruk. § 9. Røystegiving i vallokalet – preferanseval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, og i tillegg gjeld dette: Røystesetelen til ordførarvalet skal vere tilgjengeleg i vallokalet. Veljarane røystar ved at dei kan rangere inntil to ordførarkandidatar. Dette gjer dei ved at dei set merke bak namnet til den kandidaten dei helst ønskjer som ordførar, i kolonnen for «Førsteval». Veljarane kan også rangere ein kandidat som sitt andreval. Dette gjer dei ved å setje merke bak namnet på kandidaten i kolonnen for «Andreval». § 10. Røystesetlar og røystegiving – fleirtalsval, jf. § 3 tredje ledd, andre punktum Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar med namn på dei to ordførarkandidatane i kommunen. Valforskrifta § 19 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Røystesetelen må klart vise kva val han gjeld for, og ha overskrifta «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal vise ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamnet, etternamnet og fødselsåret til kandidaten og partiet eller gruppetilknytinga skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing for veljarane der det må gå fram korleis dei skal merkje av for den kandidaten dei ønskjer å røyste på. § 11. Førehandsrøystegivinga Føresegnene i vallova og valforskrifta om førehandsrøystegiving utanfor eigen kommune gjeld så langt dei høver, med desse presiseringane: Veljarar som førehandsrøystar utanfor den kommunen dei er manntalsførte i, må sjølve ta med seg røystesetel til ordførarvalet. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggjast i den same røystesetelkonvolutten som dei legg røystesetlane til kommunestyre- og fylkestingsvalet. § 12. Røystegiving samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet Veljarar som ønskjer å røyste ved direkte val av ordførar, må gjere dette samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet, anten dei røystar på førehand eller på valdagen. 23. mars Nr. 319 2007 179 Norsk Lovtidend

Valoppgjer – røystelikskap og klage § 13. Godkjenning av røystegiving og røystesetlar Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 14. Oppteljing Møteboka og røystegivingar for ordførarvalet skal leverast direkte til valstyret for felles oppteljing. Røystesetlane kan teljast opp samstundes med røystesetlane for kommunestyre- og fylkestingsvalet, under føresetnad av at dette ikkje fører til at valoppgjeret for desse vala blir forseinka. § 15. Valoppgjeret ved preferanseval Vallova kapittel 11 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved valoppgjeret tel ein i første omgang berre dei som er rangerte som nummer ein (førsterøyster). Dersom ein kandidat har fått 50% eller fleire av førsterøystene, er vedkommande vald. Dersom ingen får minst 50% av dei godkjende røystene ved denne oppteljinga, eliminerer ein alle kandidatane bortsett frå dei to med flest førsterøyster. Røystesetlane til dei eliminerte kandidatane skal deretter teljast på nytt, denne gongen ut frå kor mange andrerøyster dei to kandidatane med flest førsterøyster har fått. Den som får flest røyster når ein legg saman alle førsterøystene og alle andrerøystene, er vald. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster etter oppteljinga, er den vald som har flest førsterøyster. Har dei også fått like mange førsterøyster, avgjer ein valet ved loddtrekking. § 16. Valoppgjeret ved fleirtalsval Vallova kapittel 12 gjeld ikkje. Valstyret sørgjer for valoppgjer for ordførarvalet på denne måten: Den kandidaten som har fått flest røyster, er vald til ordførar i kommunen. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster, gjeld dei allmenne føresegnene i kommunelova om loddtrekking. § 17. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Valmyndigheitene skal føre møtebok i samband med ordførarvalet. Møteboka skal førast i samsvar med protokoll fastsett av departementet. § 18. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Ein kan klage på forhold ved førebuinga og gjennomføringa av ordførarvalet til valstyret. Avgjerda i valstyret er endeleg. Klagerett har alle dei som er røysteføre i vedkommande kommune. Ein må fremje klaga innan 7 dagar etter valdagen. § 19. Ugyldig val – omval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, likevel slik at eit eventuelt omval skjer etter reglane i kommunelova.

Ordføraren sin plass i kommunestyret og formannskapet. Fråtreding

§ 20. Ordføraren sin plass i kommunestyret Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i kommunestyret på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, skal den siste plassen i kommunestyret fordelast til ordføraren. § 21. Ordføraren sin plass i formannskapet Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i formannskapet på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, skal den siste plassen i formannskapet fordelast til ordføraren. § 22. Fråtreding i perioden Føresegna i § 15 i kommunelova om fritak og fråtreding i perioden gjeld tilsvarande. § 23. Iverksetjing og varigheit Denne forskrifta tek til å gjelde med ein gong og gjeld ved lokalvalet i 2007, og for inneverande valperiode gjeld forskrifta i høve til den valde ordføraren til det konstituerande møtet for neste valperiode er halde, men i alle fall ikkje lenger enn til 30. oktober 2011. 23. mars Nr. 320 2007 180 Norsk Lovtidend

23. mars Nr. 320 2007

Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Kvam herad for valperioden 2007–2011, Kvam herad, Hordaland. Fastsett av Kvam heradsstyre 6. februar 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 23. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og vallov § 1. Forholdet til kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar skal føresegnene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 2. Forholdet til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar, skal føresegnene om kommunestyreval i lov 28. juni 2002 nr. 57 (vallova) og forskrift om val til Stortinget, fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Verkeområde § 3. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til ordførar. I staden gjeld dette: Ordførar i Kvam herad skal veljast ved direkte val for valperioden 2007–2011. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet i 2007. Er det fleire enn to ordførarkandidatar, skal valet skje som preferanseval. Er det berre to kandidatar, skal valet gjennomførast som fleirtalsval, sjå § 10. Stiller det berre éin kandidat, kan forsøk med direkte val av ordførar ikkje gjennomførast. Valet skal i så fall gjennomførast etter dei allmenne reglane i kommunelova. § 4. Konstituerande møte i kommunestyret Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld dette: Den nyvalde ordføraren kallar inn til det konstituerande møtet i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Førebuing og gjennomføring av valet § 5. Røysterett og manntal Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande. § 6. Kven som kan veljast, fritak frå val Vallova § 3–3 om kven som kan veljast, gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 7. Listeframlegg Vallova § 6–3 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet, har rett til å nominere éin ordførarkandidat. Framlegget frå partiet eller gruppa til ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Den tillitsvalde har rett til å føreslå ein ny kandidat dersom den opphavlege kandidaten til partiet eller gruppa ikkje er valfør eller blir innvilga fritak. § 8. Røystesetlar – preferanseval Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar for ordførarvalet. Valforskrifta § 19 gjeld så langt ho høver og med dette tillegget: Departementet utarbeider ein mal for røystesetel som skal nyttast ved direkte val av ordførar. Røystesetelen skal innehalde namna på ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Forsøkskommunane skal sjølv ferdigstille og trykkje røystesetlar til eige bruk. § 9. Røystegiving i vallokalet – preferanseval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, og i tillegg gjeld dette: Røystesetelen til ordførarvalet skal vere tilgjengeleg i vallokalet. Veljarane røystar ved at dei kan rangere inntil to ordførarkandidatar. 23. mars Nr. 320 2007 181 Norsk Lovtidend

Dette gjer dei ved at dei set merke bak namnet til den kandidaten dei helst ønskjer som ordførar, i kolonnen for «Førsteval». Veljarane kan også rangere ein kandidat som sitt andreval. Dette gjer dei ved å setje merke bak namnet på kandidaten i kolonnen for «Andreval». § 10. Røystesetlar og røystegiving – fleirtalsval, jf. § 3 tredje ledd, andre punktum Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar med namn på dei to ordførarkandidatane i kommunen. Valforskrifta § 19 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Røystesetelen må klart vise kva val han gjeld for, og ha overskrifta «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal vise ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamnet, etternamnet og fødselsåret til kandidaten og partiet eller gruppetilknytinga skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing for veljarane der det må gå fram korleis dei skal merkje av for den kandidaten dei ønskjer å røyste på. § 11. Førehandsrøystegivinga Føresegnene i vallova og valforskrifta om førehandsrøystegiving utanfor eigen kommune gjeld så langt dei høver, med desse presiseringane: Veljarar som førehandsrøystar utanfor den kommunen dei er manntalsførte i, må sjølve ta med seg røystesetel til ordførarvalet. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggjast i den same røystesetelkonvolutten som dei legg røystesetlane til kommunestyre- og fylkestingsvalet. § 12. Røystegiving samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet Veljarar som ønskjer å røyste ved direkte val av ordførar, må gjere dette samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet, anten dei røystar på førehand eller på valdagen. Valoppgjer – røystelikskap og klage § 13. Godkjenning av røystegiving og røystesetlar Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 14. Oppteljing Møteboka og røystegivingar for ordførarvalet skal leverast direkte til valstyret for felles oppteljing. Røystesetlane kan teljast opp samstundes med røystesetlane for kommunestyre- og fylkestingsvalet, under føresetnad av at dette ikkje fører til at valoppgjeret for desse vala blir forseinka. § 15. Valoppgjeret ved preferanseval Vallova kapittel 11 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved valoppgjeret tel ein i første omgang berre dei som er rangerte som nummer ein (førsterøyster). Dersom ein kandidat har fått 50% eller fleire av førsterøystene, er vedkommande vald. Dersom ingen får minst 50% av dei godkjende røystene ved denne oppteljinga, eliminerer ein alle kandidatane bortsett frå dei to med flest førsterøyster. Røystesetlane til dei eliminerte kandidatane skal deretter teljast på nytt, denne gongen ut frå kor mange andrerøyster dei to kandidatane med flest førsterøyster har fått. Den som får flest røyster når ein legg saman alle førsterøystene og alle andrerøystene, er vald. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster etter oppteljinga, er den vald som har flest førsterøyster. Har dei også fått like mange førsterøyster, avgjer ein valet ved loddtrekking. § 16. Valoppgjeret ved fleirtalsval Vallova kapittel 12 gjeld ikkje. Valstyret sørgjer for valoppgjer for ordførarvalet på denne måten: Den kandidaten som har fått flest røyster, er vald til ordførar i kommunen. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster, gjeld dei allmenne føresegnene i kommunelova om loddtrekking. § 17. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Valmyndigheitene skal føre møtebok i samband med ordførarvalet. Møteboka skal førast i samsvar med protokoll fastsett av departementet. § 18. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Ein kan klage på forhold ved førebuinga og gjennomføringa av ordførarvalet til valstyret. Avgjerda i valstyret er endeleg. Klagerett har alle dei som er røysteføre i vedkommande kommune. Ein må fremje klaga innan 7 dagar etter valdagen. 23. mars Nr. 321 2007 182 Norsk Lovtidend

§ 19. Ugyldig val – omval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, likevel slik at eit eventuelt omval skjer etter reglane i kommunelova. Ordføraren sin plass i kommunestyret og formannskapet. Fråtreding § 20. Ordføraren sin plass i kommunestyret Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i kommunestyret på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, skal den siste plassen i kommunestyret fordelast til ordføraren. § 21. Ordføraren sin plass i formannskapet Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i formannskapet på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, skal den siste plassen i formannskapet fordelast til ordføraren. § 22. Fråtreding i perioden Føresegna i § 15 i kommunelova om fritak og fråtreding i perioden gjeld tilsvarande. § 23. Iverksetjing og varigheit Denne forskrifta tek til å gjelde med ein gong og gjeld ved lokalvalet i 2007, og for inneverande valperiode gjeld forskrifta i høve til den valde ordføraren til det konstituerande møtet for neste valperiode er halde, men i alle fall ikkje lenger enn til 30. oktober 2011.

23. mars Nr. 321 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Kvinesdal kommune for valgperioden 2007– 2011, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Kvinesdal kommunestyre 21. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Kvinesdal kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. 23. mars Nr. 321 2007 183 Norsk Lovtidend

§ 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de 23. mars Nr. 322 2007 184 Norsk Lovtidend

godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

23. mars Nr. 322 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Kvæfjord kommune for valgperioden 2007– 2011, Kvæfjord kommune, Troms. Fastsatt av Kvæfjord kommunestyre 27. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 23. mars Nr. 322 2007 185 Norsk Lovtidend

28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Kvæfjord kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. 23. mars Nr. 322 2007 186 Norsk Lovtidend

§ 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. 23. mars Nr. 323 2007 187 Norsk Lovtidend

§ 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

23. mars Nr. 323 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Lenvik kommune for valgperioden 2007–2011, Lenvik kommune, Troms. Fastsatt av Lenvik kommunestyre 28. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Lenvik kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen 23. mars Nr. 323 2007 188 Norsk Lovtidend skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. 23. mars Nr. 324 2007 189 Norsk Lovtidend

§ 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

23. mars Nr. 324 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Lier kommune for valgperioden 2007–2011, Lier kommune, Buskerud. Fastsatt av LIer kommunestyre 6. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Lier kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. 23. mars Nr. 324 2007 190 Norsk Lovtidend

Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. 23. mars Nr. 325 2007 191 Norsk Lovtidend

§ 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

23. mars Nr. 325 2007

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Bergen kommune 24. april 2006. Stadfestet av Politidirektoratet 23. mars 2007 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Kunngjort 29. mars 2007. I I forskrift 26. oktober 1999 nr. 1110 om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland, gjøres følgende endringer: § 6 skal lyde: Avfallsspann for næringsdrivende må ikke plasseres på fortau og gategrunn utenom de faste tømmedager for næringsavfall. På eller utover offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. 26. mars Nr. 326 2007 192 Norsk Lovtidend

Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. Når mørket faller på, skal framspringende kjellernedganger som ikke er forsvarlig inngjerdet på sidene, holdes lukket eller overdekket med lemmer i høyde med fortauet. Kjellerglugger eller lysåpninger som stikker fram i offentlig gate skal alltid holdes overdekt med solide jernrister, lemmer eller patentglass i plan med fortauets overflate. § 20 skal lyde: Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten og om nødvendig besørge renhold i tilliggende områder. Den som driver slik virksomhet plikter også å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall lukkede kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. II Endringene trer i kraft 1. april 2007.

26. mars Nr. 326 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Lyngen kommune for valgperioden 2007–2011, Lyngen kommune, Troms. Fastsatt av Lyngen kommunestyre 13. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Lyngen kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende.

26. mars Nr. 326 2007 193 Norsk Lovtidend

§ 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. 26. mars Nr. 327 2007 194 Norsk Lovtidend

Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 327 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Molde kommune for valgperioden 2007–2011, Molde kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Molde kommunestyre 15. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. 26. mars Nr. 327 2007 195 Norsk Lovtidend

Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Molde kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på.

26. mars Nr. 327 2007 196 Norsk Lovtidend

§ 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. 26. mars Nr. 328 2007 197 Norsk Lovtidend

§ 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 328 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Målselv kommune for valgperioden 2007–2011, Målselv kommune, Troms. Fastsatt av Målselv kommunestyre 15. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Målselv kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg:

26. mars Nr. 328 2007 198 Norsk Lovtidend

Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen.

Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: 26. mars Nr. 329 2007 199 Norsk Lovtidend

Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 329 2007

Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Modalen kommune for valperioden 2007–2011, Modalen kommune, Hordaland. Fastsett av Modalen kommunestyre 22. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og vallov § 1. Forholdet til kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar skal føresegnene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 2. Forholdet til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar, skal føresegnene om kommunestyreval i lov 28. juni 2002 nr. 57 (vallova) og forskrift om val til Stortinget, fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Verkeområde § 3. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til ordførar. I staden gjeld dette: Ordførar i Modalen kommune skal veljast ved direkte val for valperioden 2007–2011. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet i 2007. Er det fleire enn to ordførarkandidatar, skal valet skje som preferanseval. Er det berre to kandidatar, skal valet gjennomførast som fleirtalsval, sjå § 10. Stiller det berre éin kandidat, kan forsøk med direkte val av ordførar ikkje gjennomførast. Valet skal i så fall gjennomførast etter dei allmenne reglane i kommunelova. § 4. Konstituerande møte i kommunestyret Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld dette: 26. mars Nr. 329 2007 200 Norsk Lovtidend

Den nyvalde ordføraren kallar inn til det konstituerande møtet i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Førebuing og gjennomføring av valet § 5. Røysterett og manntal Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande. § 6. Kven som kan veljast, fritak frå val Vallova § 3–3 om kven som kan veljast, gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 7. Listeframlegg Vallova § 6–3 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet, har rett til å nominere éin ordførarkandidat. Framlegget frå partiet eller gruppa til ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Den tillitsvalde har rett til å føreslå ein ny kandidat dersom den opphavlege kandidaten til partiet eller gruppa ikkje er valfør eller blir innvilga fritak. § 8. Røystesetlar – preferanseval Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar for ordførarvalet. Valforskrifta § 19 gjeld så langt ho høver og med dette tillegget: Departementet utarbeider ein mal for røystesetel som skal nyttast ved direkte val av ordførar. Røystesetelen skal innehalde namna på ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Forsøkskommunane skal sjølv ferdigstille og trykkje røystesetlar til eige bruk. § 9. Røystegiving i vallokalet – preferanseval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, og i tillegg gjeld dette: Røystesetelen til ordførarvalet skal vere tilgjengeleg i vallokalet. Veljarane røystar ved at dei kan rangere inntil to ordførarkandidatar. Dette gjer dei ved at dei set merke bak namnet til den kandidaten dei helst ønskjer som ordførar, i kolonnen for «Førsteval». Veljarane kan også rangere ein kandidat som sitt andreval. Dette gjer dei ved å setje merke bak namnet på kandidaten i kolonnen for «Andreval». § 10. Røystesetlar og røystegiving – fleirtalsval, jf. § 3 tredje ledd, andre punktum Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar med namn på dei to ordførarkandidatane i kommunen. Valforskrifta § 19 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Røystesetelen må klart vise kva val han gjeld for, og ha overskrifta «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal vise ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamnet, etternamnet og fødselsåret til kandidaten og partiet eller gruppetilknytinga skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing for veljarane der det må gå fram korleis dei skal merkje av for den kandidaten dei ønskjer å røyste på. § 11. Førehandsrøystegivinga Føresegnene i vallova og valforskrifta om førehandsrøystegiving utanfor eigen kommune gjeld så langt dei høver, med desse presiseringane: Veljarar som førehandsrøystar utanfor den kommunen dei er manntalsførte i, må sjølve ta med seg røystesetel til ordførarvalet. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggjast i den same røystesetelkonvolutten som dei legg røystesetlane til kommunestyre- og fylkestingsvalet. § 12. Røystegiving samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet Veljarar som ønskjer å røyste ved direkte val av ordførar, må gjere dette samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet, anten dei røystar på førehand eller på valdagen. Valoppgjer – røystelikskap og klage § 13. Godkjenning av røystegiving og røystesetlar Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. 26. mars Nr. 330 2007 201 Norsk Lovtidend

§ 14. Oppteljing Møteboka og røystegivingar for ordførarvalet skal leverast direkte til valstyret for felles oppteljing. Røystesetlane kan teljast opp samstundes med røystesetlane for kommunestyre- og fylkestingsvalet, under føresetnad av at dette ikkje fører til at valoppgjeret for desse vala blir forseinka. § 15. Valoppgjeret ved preferanseval Vallova kapittel 11 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved valoppgjeret tel ein i første omgang berre dei som er rangerte som nummer ein (førsterøyster). Dersom ein kandidat har fått 50% eller fleire av førsterøystene, er vedkommande vald. Dersom ingen får minst 50% av dei godkjende røystene ved denne oppteljinga, eliminerer ein alle kandidatane bortsett frå dei to med flest førsterøyster. Røystesetlane til dei eliminerte kandidatane skal deretter teljast på nytt, denne gongen ut frå kor mange andrerøyster dei to kandidatane med flest førsterøyster har fått. Den som får flest røyster når ein legg saman alle førsterøystene og alle andrerøystene, er vald. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster etter oppteljinga, er den vald som har flest førsterøyster. Har dei også fått like mange førsterøyster, avgjer ein valet ved loddtrekking. § 16. Valoppgjeret ved fleirtalsval Vallova kapittel 12 gjeld ikkje. Valstyret sørgjer for valoppgjer for ordførarvalet på denne måten: Den kandidaten som har fått flest røyster, er vald til ordførar i kommunen. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster, gjeld dei allmenne føresegnene i kommunelova om loddtrekking. § 17. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Valmyndigheitene skal føre møtebok i samband med ordførarvalet. Møteboka skal førast i samsvar med protokoll fastsett av departementet. § 18. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Ein kan klage på forhold ved førebuinga og gjennomføringa av ordførarvalet til valstyret. Avgjerda i valstyret er endeleg. Klagerett har alle dei som er røysteføre i vedkommande kommune. Ein må fremje klaga innan 7 dagar etter valdagen. § 19. Ugyldig val – omval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, likevel slik at eit eventuelt omval skjer etter reglane i kommunelova. Ordføraren sin plass i kommunestyret og formannskapet. Fråtreding § 20. Ordføraren sin plass i kommunestyret Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i kommunestyret på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, skal den siste plassen i kommunestyret fordelast til ordføraren. § 21. Ordføraren sin plass i formannskapet Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i formannskapet på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, skal den siste plassen i formannskapet fordelast til ordføraren. § 22. Fråtreding i perioden Føresegna i § 15 i kommunelova om fritak og fråtreding i perioden gjeld tilsvarande. § 23. Iverksetjing og varigheit Denne forskrifta tek til å gjelde med ein gong og gjeld ved lokalvalet i 2007, og for inneverande valperiode gjeld forskrifta i høve til den valde ordføraren til det konstituerande møtet for neste valperiode er halde, men i alle fall ikkje lenger enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 330 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Nesodden kommune for valgperioden 2007– 2011, Nesodden kommune, Akershus. Fastsatt av Nesodden kommunestyre 1. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. 26. mars Nr. 330 2007 202 Norsk Lovtidend

Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Nesodden kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder:

26. mars Nr. 330 2007 203 Norsk Lovtidend

Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. 26. mars Nr. 331 2007 204 Norsk Lovtidend

Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 331 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Nord-Aurdal kommune for valgperioden 2007– 2011, Nord-Aurdal kommune, Oppland. Fastsatt av Nord-Aurdal kommunestyre 22. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Nord-Aurdal kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. 26. mars Nr. 331 2007 205 Norsk Lovtidend

Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. 26. mars Nr. 332 2007 206 Norsk Lovtidend

§ 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 332 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Nøtterøy kommune for valgperioden 2007–2011, Nøtterøy kommune, Vestfold. Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre 14. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: 26. mars Nr. 332 2007 207 Norsk Lovtidend

Ordfører i Nøtterøy kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. 26. mars Nr. 332 2007 208 Norsk Lovtidend

§ 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven.

Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011. 26. mars Nr. 333 2007 209 Norsk Lovtidend

26. mars Nr. 333 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Osen kommune for valgperioden 2007–2011, Osen kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Osen kommunestyre 19. januar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Osen kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. 26. mars Nr. 333 2007 210 Norsk Lovtidend

Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. 26. mars Nr. 334 2007 211 Norsk Lovtidend

§ 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 334 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Re kommune for valgperioden 2007–2011, Re kommune, Vestfold. Fastsatt av Re kommunestyre 30. januar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Re kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. 26. mars Nr. 334 2007 212 Norsk Lovtidend

§ 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de 26. mars Nr. 335 2007 213 Norsk Lovtidend

godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven.

Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 335 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Risør kommune for valgperioden 2007–2011, Risør kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Risør bystyre 22. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. 26. mars Nr. 335 2007 214 Norsk Lovtidend

§ 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Risør kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. 26. mars Nr. 335 2007 215 Norsk Lovtidend

Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. 26. mars Nr. 336 2007 216 Norsk Lovtidend

§ 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 336 2007

Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Selje kommune for valperioden 2007–2011, Selje kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Selje kommunestyre 21. februar 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og vallov § 1. Forholdet til kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar skal føresegnene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 2. Forholdet til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar, skal føresegnene om kommunestyreval i lov 28. juni 2002 nr. 57 (vallova) og forskrift om val til Stortinget, fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Verkeområde § 3. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til ordførar. I staden gjeld dette: Ordførar i Selje kommune skal veljast ved direkte val for valperioden 2007–2011. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet i 2007. Er det fleire enn to ordførarkandidatar, skal valet skje som preferanseval. Er det berre to kandidatar, skal valet gjennomførast som fleirtalsval, sjå § 10. Stiller det berre éin kandidat, kan forsøk med direkte val av ordførar ikkje gjennomførast. Valet skal i så fall gjennomførast etter dei allmenne reglane i kommunelova. § 4. Konstituerande møte i kommunestyret Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld dette: Den nyvalde ordføraren kallar inn til det konstituerande møtet i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Førebuing og gjennomføring av valet § 5. Røysterett og manntal Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande. § 6. Kven som kan veljast, fritak frå val Vallova § 3–3 om kven som kan veljast, gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 7. Listeframlegg Vallova § 6–3 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet, har rett til å nominere éin ordførarkandidat. Framlegget frå partiet eller gruppa til ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Den tillitsvalde har rett til å føreslå ein ny kandidat dersom den opphavlege kandidaten til partiet eller gruppa ikkje er valfør eller blir innvilga fritak. § 8. Røystesetlar – preferanseval Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar for ordførarvalet. 26. mars Nr. 336 2007 217 Norsk Lovtidend

Valforskrifta § 19 gjeld så langt ho høver og med dette tillegget: Departementet utarbeider ein mal for røystesetel som skal nyttast ved direkte val av ordførar. Røystesetelen skal innehalde namna på ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Forsøkskommunane skal sjølv ferdigstille og trykkje røystesetlar til eige bruk. § 9. Røystegiving i vallokalet – preferanseval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, og i tillegg gjeld dette: Røystesetelen til ordførarvalet skal vere tilgjengeleg i vallokalet. Veljarane røystar ved at dei kan rangere inntil to ordførarkandidatar. Dette gjer dei ved at dei set merke bak namnet til den kandidaten dei helst ønskjer som ordførar, i kolonnen for «Førsteval». Veljarane kan også rangere ein kandidat som sitt andreval. Dette gjer dei ved å setje merke bak namnet på kandidaten i kolonnen for «Andreval». § 10. Røystesetlar og røystegiving – fleirtalsval, jf. § 3 tredje ledd, andre punktum Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar med namn på dei to ordførarkandidatane i kommunen. Valforskrifta § 19 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Røystesetelen må klart vise kva val han gjeld for, og ha overskrifta «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal vise ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamnet, etternamnet og fødselsåret til kandidaten og partiet eller gruppetilknytinga skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing for veljarane der det må gå fram korleis dei skal merkje av for den kandidaten dei ønskjer å røyste på. § 11. Førehandsrøystegivinga Føresegnene i vallova og valforskrifta om førehandsrøystegiving utanfor eigen kommune gjeld så langt dei høver, med desse presiseringane: Veljarar som førehandsrøystar utanfor den kommunen dei er manntalsførte i, må sjølve ta med seg røystesetel til ordførarvalet. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggjast i den same røystesetelkonvolutten som dei legg røystesetlane til kommunestyre- og fylkestingsvalet. § 12. Røystegiving samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet Veljarar som ønskjer å røyste ved direkte val av ordførar, må gjere dette samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet, anten dei røystar på førehand eller på valdagen. Valoppgjer – røystelikskap og klage § 13. Godkjenning av røystegiving og røystesetlar Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 14. Oppteljing Møteboka og røystegivingar for ordførarvalet skal leverast direkte til valstyret for felles oppteljing. Røystesetlane kan teljast opp samstundes med røystesetlane for kommunestyre- og fylkestingsvalet, under føresetnad av at dette ikkje fører til at valoppgjeret for desse vala blir forseinka. § 15. Valoppgjeret ved preferanseval Vallova kapittel 11 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved valoppgjeret tel ein i første omgang berre dei som er rangerte som nummer ein (førsterøyster). Dersom ein kandidat har fått 50% eller fleire av førsterøystene, er vedkommande vald. Dersom ingen får minst 50% av dei godkjende røystene ved denne oppteljinga, eliminerer ein alle kandidatane bortsett frå dei to med flest førsterøyster. Røystesetlane til dei eliminerte kandidatane skal deretter teljast på nytt, denne gongen ut frå kor mange andrerøyster dei to kandidatane med flest førsterøyster har fått. Den som får flest røyster når ein legg saman alle førsterøystene og alle andrerøystene, er vald. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster etter oppteljinga, er den vald som har flest førsterøyster. Har dei også fått like mange førsterøyster, avgjer ein valet ved loddtrekking. § 16. Valoppgjeret ved fleirtalsval Vallova kapittel 12 gjeld ikkje. Valstyret sørgjer for valoppgjer for ordførarvalet på denne måten: Den kandidaten som har fått flest røyster, er vald til ordførar i kommunen. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster, gjeld dei allmenne føresegnene i kommunelova om loddtrekking. § 17. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: 26. mars Nr. 337 2007 218 Norsk Lovtidend

Valmyndigheitene skal føre møtebok i samband med ordførarvalet. Møteboka skal førast i samsvar med protokoll fastsett av departementet. § 18. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Ein kan klage på forhold ved førebuinga og gjennomføringa av ordførarvalet til valstyret. Avgjerda i valstyret er endeleg. Klagerett har alle dei som er røysteføre i vedkommande kommune. Ein må fremje klaga innan 7 dagar etter valdagen. § 19. Ugyldig val – omval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, likevel slik at eit eventuelt omval skjer etter reglane i kommunelova. Ordføraren sin plass i kommunestyret og formannskapet. Fråtreding § 20. Ordføraren sin plass i kommunestyret Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i kommunestyret på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, skal den siste plassen i kommunestyret fordelast til ordføraren. § 21. Ordføraren sin plass i formannskapet Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i formannskapet på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, skal den siste plassen i formannskapet fordelast til ordføraren. § 22. Fråtreding i perioden Føresegna i § 15 i kommunelova om fritak og fråtreding i perioden gjeld tilsvarande. § 23. Iverksetjing og varigheit Denne forskrifta tek til å gjelde med ein gong og gjeld ved lokalvalet i 2007, og for inneverande valperiode gjeld forskrifta i høve til den valde ordføraren til det konstituerande møtet for neste valperiode er halde, men i alle fall ikkje lenger enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 337 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Skjervøy kommune for valgperioden 2007–2011, Skjervøy kommune, Troms. Fastsatt av Skjervøy kommunestyre 28. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Skjervøy kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: 26. mars Nr. 337 2007 219 Norsk Lovtidend

Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. 26. mars Nr. 338 2007 220 Norsk Lovtidend

Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 338 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Skånland kommune for valgperioden 2007–2011, Skånland kommune, Troms. Fastsatt av Skånland kommunestyre 8. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. 26. mars Nr. 338 2007 221 Norsk Lovtidend

Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Skånland kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder:

26. mars Nr. 338 2007 222 Norsk Lovtidend

Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. 26. mars Nr. 339 2007 223 Norsk Lovtidend

Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 339 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Songdalen kommune for valgperioden 2007– 2011, Songdalen kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Songdalen kommunestyre 31. januar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Songdalen kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. 26. mars Nr. 339 2007 224 Norsk Lovtidend

Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. 26. mars Nr. 340 2007 225 Norsk Lovtidend

§ 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 340 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Spydeberg kommune for valgperioden 2007– 2011, Spydeberg kommune, Østfold. Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 27. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: 26. mars Nr. 340 2007 226 Norsk Lovtidend

Ordfører i Spydeberg kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. 26. mars Nr. 340 2007 227 Norsk Lovtidend

§ 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011. 26. mars Nr. 341 2007 228 Norsk Lovtidend

26. mars Nr. 341 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Stokke kommune for valgperioden 2007–2011, Stokke kommune, Vestfold. Fastsatt av Stokke kommunestyre 12. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Stokke kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. 26. mars Nr. 341 2007 229 Norsk Lovtidend

Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. 26. mars Nr. 342 2007 230 Norsk Lovtidend

§ 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 342 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Strand kommune for valgperioden 2007–2011, Strand kommune, Rogaland. Fastsatt av Strand kommunestyre 14. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Strand kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. 26. mars Nr. 342 2007 231 Norsk Lovtidend

§ 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de 26. mars Nr. 343 2007 232 Norsk Lovtidend

godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 343 2007

Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Sula kommune for valperioden 2007–2011, Sula kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Sula kommunestyre 14. februar 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og vallov § 1. Forholdet til kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar skal føresegnene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 2. Forholdet til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar, skal føresegnene om kommunestyreval i lov 28. juni 2002 nr. 57 (vallova) og forskrift om val til Stortinget, fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei 26. mars Nr. 343 2007 233 Norsk Lovtidend høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Verkeområde § 3. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til ordførar. I staden gjeld dette: Ordførar i Sula kommune skal veljast ved direkte val for valperioden 2007–2011. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet i 2007. Er det fleire enn to ordførarkandidatar, skal valet skje som preferanseval. Er det berre to kandidatar, skal valet gjennomførast som fleirtalsval, sjå § 10. Stiller det berre éin kandidat, kan forsøk med direkte val av ordførar ikkje gjennomførast. Valet skal i så fall gjennomførast etter dei allmenne reglane i kommunelova. § 4. Konstituerande møte i kommunestyret Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld dette: Den nyvalde ordføraren kallar inn til det konstituerande møtet i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Førebuing og gjennomføring av valet § 5. Røysterett og manntal Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande. § 6. Kven som kan veljast, fritak frå val Vallova § 3–3 om kven som kan veljast, gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 7. Listeframlegg Vallova § 6–3 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet, har rett til å nominere éin ordførarkandidat. Framlegget frå partiet eller gruppa til ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Den tillitsvalde har rett til å føreslå ein ny kandidat dersom den opphavlege kandidaten til partiet eller gruppa ikkje er valfør eller blir innvilga fritak. § 8. Røystesetlar – preferanseval Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar for ordførarvalet. Valforskrifta § 19 gjeld så langt ho høver og med dette tillegget: Departementet utarbeider ein mal for røystesetel som skal nyttast ved direkte val av ordførar. Røystesetelen skal innehalde namna på ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Forsøkskommunane skal sjølv ferdigstille og trykkje røystesetlar til eige bruk. § 9. Røystegiving i vallokalet – preferanseval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, og i tillegg gjeld dette: Røystesetelen til ordførarvalet skal vere tilgjengeleg i vallokalet. Veljarane røystar ved at dei kan rangere inntil to ordførarkandidatar. Dette gjer dei ved at dei set merke bak namnet til den kandidaten dei helst ønskjer som ordførar, i kolonnen for «Førsteval». Veljarane kan også rangere ein kandidat som sitt andreval. Dette gjer dei ved å setje merke bak namnet på kandidaten i kolonnen for «Andreval». § 10. Røystesetlar og røystegiving – fleirtalsval, jf. § 3 tredje ledd, andre punktum Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar med namn på dei to ordførarkandidatane i kommunen. Valforskrifta § 19 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Røystesetelen må klart vise kva val han gjeld for, og ha overskrifta «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal vise ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamnet, etternamnet og fødselsåret til kandidaten og partiet eller gruppetilknytinga skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing for veljarane der det må gå fram korleis dei skal merkje av for den kandidaten dei ønskjer å røyste på. 26. mars Nr. 343 2007 234 Norsk Lovtidend

§ 11. Førehandsrøystegivinga Føresegnene i vallova og valforskrifta om førehandsrøystegiving utanfor eigen kommune gjeld så langt dei høver, med desse presiseringane: Veljarar som førehandsrøystar utanfor den kommunen dei er manntalsførte i, må sjølve ta med seg røystesetel til ordførarvalet. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggjast i den same røystesetelkonvolutten som dei legg røystesetlane til kommunestyre- og fylkestingsvalet. § 12. Røystegiving samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet Veljarar som ønskjer å røyste ved direkte val av ordførar, må gjere dette samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet, anten dei røystar på førehand eller på valdagen. Valoppgjer – røystelikskap og klage § 13. Godkjenning av røystegiving og røystesetlar Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 14. Oppteljing Møteboka og røystegivingar for ordførarvalet skal leverast direkte til valstyret for felles oppteljing. Røystesetlane kan teljast opp samstundes med røystesetlane for kommunestyre- og fylkestingsvalet, under føresetnad av at dette ikkje fører til at valoppgjeret for desse vala blir forseinka. § 15. Valoppgjeret ved preferanseval Vallova kapittel 11 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved valoppgjeret tel ein i første omgang berre dei som er rangerte som nummer ein (førsterøyster). Dersom ein kandidat har fått 50% eller fleire av førsterøystene, er vedkommande vald. Dersom ingen får minst 50% av dei godkjende røystene ved denne oppteljinga, eliminerer ein alle kandidatane bortsett frå dei to med flest førsterøyster. Røystesetlane til dei eliminerte kandidatane skal deretter teljast på nytt, denne gongen ut frå kor mange andrerøyster dei to kandidatane med flest førsterøyster har fått. Den som får flest røyster når ein legg saman alle førsterøystene og alle andrerøystene, er vald. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster etter oppteljinga, er den vald som har flest førsterøyster. Har dei også fått like mange førsterøyster, avgjer ein valet ved loddtrekking. § 16. Valoppgjeret ved fleirtalsval Vallova kapittel 12 gjeld ikkje. Valstyret sørgjer for valoppgjer for ordførarvalet på denne måten: Den kandidaten som har fått flest røyster, er vald til ordførar i kommunen. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster, gjeld dei allmenne føresegnene i kommunelova om loddtrekking. § 17. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Valmyndigheitene skal føre møtebok i samband med ordførarvalet. Møteboka skal førast i samsvar med protokoll fastsett av departementet. § 18. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Ein kan klage på forhold ved førebuinga og gjennomføringa av ordførarvalet til valstyret. Avgjerda i valstyret er endeleg. Klagerett har alle dei som er røysteføre i vedkommande kommune. Ein må fremje klaga innan 7 dagar etter valdagen. § 19. Ugyldig val – omval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, likevel slik at eit eventuelt omval skjer etter reglane i kommunelova. Ordføraren sin plass i kommunestyret og formannskapet. Fråtreding § 20. Ordføraren sin plass i kommunestyret Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i kommunestyret på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, skal den siste plassen i kommunestyret fordelast til ordføraren. § 21. Ordføraren sin plass i formannskapet Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i formannskapet på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, skal den siste plassen i formannskapet fordelast til ordføraren. § 22. Fråtreding i perioden Føresegna i § 15 i kommunelova om fritak og fråtreding i perioden gjeld tilsvarande. 26. mars Nr. 344 2007 235 Norsk Lovtidend

§ 23. Iverksetjing og varigheit Denne forskrifta tek til å gjelde med ein gong og gjeld ved lokalvalet i 2007, og for inneverande valperiode gjeld forskrifta i høve til den valde ordføraren til det konstituerande møtet for neste valperiode er halde, men i alle fall ikkje lenger enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 344 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Søndre Land kommune for valgperioden 2007– 2011, Søndre Land kommune, Oppland. Fastsatt av Søndre Land kommunestyre 29. januar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Søndre Land kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg:

26. mars Nr. 344 2007 236 Norsk Lovtidend

Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen.

Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: 26. mars Nr. 345 2007 237 Norsk Lovtidend

Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 345 2007

Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Time kommune for valperioden 2007–2011, Time kommune, Rogaland. Fastsett av Time kommunestyre 13. februar 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og vallov § 1. Forholdet til kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar skal føresegnene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 2. Forholdet til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar, skal føresegnene om kommunestyreval i lov 28. juni 2002 nr. 57 (vallova) og forskrift om val til Stortinget, fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Verkeområde § 3. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til ordførar. I staden gjeld dette: Ordførar i Time kommune skal veljast ved direkte val for valperioden 2007–2011. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet i 2007. Er det fleire enn to ordførarkandidatar, skal valet skje som preferanseval. Er det berre to kandidatar, skal valet gjennomførast som fleirtalsval, sjå § 10. Stiller det berre éin kandidat, kan forsøk med direkte val av ordførar ikkje gjennomførast. Valet skal i så fall gjennomførast etter dei allmenne reglane i kommunelova. § 4. Konstituerande møte i kommunestyret Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld dette: 26. mars Nr. 345 2007 238 Norsk Lovtidend

Den nyvalde ordføraren kallar inn til det konstituerande møtet i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Førebuing og gjennomføring av valet § 5. Røysterett og manntal Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande. § 6. Kven som kan veljast, fritak frå val Vallova § 3–3 om kven som kan veljast, gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 7. Listeframlegg Vallova § 6–3 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet, har rett til å nominere éin ordførarkandidat. Framlegget frå partiet eller gruppa til ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Den tillitsvalde har rett til å føreslå ein ny kandidat dersom den opphavlege kandidaten til partiet eller gruppa ikkje er valfør eller blir innvilga fritak. § 8. Røystesetlar – preferanseval Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar for ordførarvalet. Valforskrifta § 19 gjeld så langt ho høver og med dette tillegget: Departementet utarbeider ein mal for røystesetel som skal nyttast ved direkte val av ordførar. Røystesetelen skal innehalde namna på ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Forsøkskommunane skal sjølv ferdigstille og trykkje røystesetlar til eige bruk. § 9. Røystegiving i vallokalet – preferanseval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, og i tillegg gjeld dette: Røystesetelen til ordførarvalet skal vere tilgjengeleg i vallokalet. Veljarane røystar ved at dei kan rangere inntil to ordførarkandidatar. Dette gjer dei ved at dei set merke bak namnet til den kandidaten dei helst ønskjer som ordførar, i kolonnen for «Førsteval». Veljarane kan også rangere ein kandidat som sitt andreval. Dette gjer dei ved å setje merke bak namnet på kandidaten i kolonnen for «Andreval». § 10. Røystesetlar og røystegiving – fleirtalsval, jf. § 3 tredje ledd, andre punktum Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar med namn på dei to ordførarkandidatane i kommunen. Valforskrifta § 19 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Røystesetelen må klart vise kva val han gjeld for, og ha overskrifta «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal vise ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamnet, etternamnet og fødselsåret til kandidaten og partiet eller gruppetilknytinga skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing for veljarane der det må gå fram korleis dei skal merkje av for den kandidaten dei ønskjer å røyste på. § 11. Førehandsrøystegivinga Føresegnene i vallova og valforskrifta om førehandsrøystegiving utanfor eigen kommune gjeld så langt dei høver, med desse presiseringane: Veljarar som førehandsrøystar utanfor den kommunen dei er manntalsførte i, må sjølve ta med seg røystesetel til ordførarvalet. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggjast i den same røystesetelkonvolutten som dei legg røystesetlane til kommunestyre- og fylkestingsvalet. § 12. Røystegiving samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet Veljarar som ønskjer å røyste ved direkte val av ordførar, må gjere dette samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet, anten dei røystar på førehand eller på valdagen. Valoppgjer – røystelikskap og klage § 13. Godkjenning av røystegiving og røystesetlar Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. 26. mars Nr. 346 2007 239 Norsk Lovtidend

§ 14. Oppteljing Møteboka og røystegivingar for ordførarvalet skal leverast direkte til valstyret for felles oppteljing. Røystesetlane kan teljast opp samstundes med røystesetlane for kommunestyre- og fylkestingsvalet, under føresetnad av at dette ikkje fører til at valoppgjeret for desse vala blir forseinka. § 15. Valoppgjeret ved preferanseval Vallova kapittel 11 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved valoppgjeret tel ein i første omgang berre dei som er rangerte som nummer ein (førsterøyster). Dersom ein kandidat har fått 50% eller fleire av førsterøystene, er vedkommande vald. Dersom ingen får minst 50% av dei godkjende røystene ved denne oppteljinga, eliminerer ein alle kandidatane bortsett frå dei to med flest førsterøyster. Røystesetlane til dei eliminerte kandidatane skal deretter teljast på nytt, denne gongen ut frå kor mange andrerøyster dei to kandidatane med flest førsterøyster har fått. Den som får flest røyster når ein legg saman alle førsterøystene og alle andrerøystene, er vald. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster etter oppteljinga, er den vald som har flest førsterøyster. Har dei også fått like mange førsterøyster, avgjer ein valet ved loddtrekking. § 16. Valoppgjeret ved fleirtalsval Vallova kapittel 12 gjeld ikkje. Valstyret sørgjer for valoppgjer for ordførarvalet på denne måten: Den kandidaten som har fått flest røyster, er vald til ordførar i kommunen. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster, gjeld dei allmenne føresegnene i kommunelova om loddtrekking. § 17. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Valmyndigheitene skal føre møtebok i samband med ordførarvalet. Møteboka skal førast i samsvar med protokoll fastsett av departementet. § 18. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Ein kan klage på forhold ved førebuinga og gjennomføringa av ordførarvalet til valstyret. Avgjerda i valstyret er endeleg. Klagerett har alle dei som er røysteføre i vedkommande kommune. Ein må fremje klaga innan 7 dagar etter valdagen. § 19. Ugyldig val – omval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, likevel slik at eit eventuelt omval skjer etter reglane i kommunelova. Ordføraren sin plass i kommunestyret og formannskapet. Fråtreding § 20. Ordføraren sin plass i kommunestyret Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i kommunestyret på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, skal den siste plassen i kommunestyret fordelast til ordføraren. § 21. Ordføraren sin plass i formannskapet Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i formannskapet på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, skal den siste plassen i formannskapet fordelast til ordføraren. § 22. Fråtreding i perioden Føresegna i § 15 i kommunelova om fritak og fråtreding i perioden gjeld tilsvarande. § 23. Iverksetjing og varigheit Denne forskrifta tek til å gjelde med ein gong og gjeld ved lokalvalet i 2007, og for inneverande valperiode gjeld forskrifta i høve til den valde ordføraren til det konstituerande møtet for neste valperiode er halde, men i alle fall ikkje lenger enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 346 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Tinn kommune for valgperioden 2007–2011, Tinn kommune, Telemark. Fastsatt av Tinn kommunestyre 22. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. 26. mars Nr. 346 2007 240 Norsk Lovtidend

Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Tinn kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder:

26. mars Nr. 346 2007 241 Norsk Lovtidend

Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. 26. mars Nr. 347 2007 242 Norsk Lovtidend

Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 347 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Trysil kommune for valgperioden 2007–2011, Trysil kommune, Hedmark. Fastsatt av Trysil kommunestyre 27. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Trysil kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. 26. mars Nr. 347 2007 243 Norsk Lovtidend

Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. 26. mars Nr. 348 2007 244 Norsk Lovtidend

§ 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 348 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Tønsberg kommune for valgperioden 2007–2011, Tønsberg kommune, Vestfold. Fastsatt av Tønsberg bystyre 31. januar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: 26. mars Nr. 348 2007 245 Norsk Lovtidend

Ordfører i Tønsberg kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. 26. mars Nr. 348 2007 246 Norsk Lovtidend

§ 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. § 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011. 26. mars Nr. 349 2007 247 Norsk Lovtidend

26. mars Nr. 349 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Deanu gielda/Tana kommune for valgperioden 2007–2011, Deanu gielda/Tana kommune, Finnmark. Fastsatt av Tana kommunestyre 28. februar 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Tana kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. 26. mars Nr. 349 2007 248 Norsk Lovtidend

Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. 26. mars Nr. 350 2007 249 Norsk Lovtidend

§ 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 350 2007

Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Vindafjord kommune for valperioden 2007–2011, Vindafjord kommune Rogaland. Fastsett av Vindafjord kommunestyre 13. februar 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og vallov § 1. Forholdet til kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar skal føresegnene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 2. Forholdet til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar, skal føresegnene om kommunestyreval i lov 28. juni 2002 nr. 57 (vallova) og forskrift om val til Stortinget, fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Verkeområde § 3. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til ordførar. I staden gjeld dette: Ordførar i Vindafjord kommune skal veljast ved direkte val for valperioden 2007–2011. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet i 2007. Er det fleire enn to ordførarkandidatar, skal valet skje som preferanseval. Er det berre to kandidatar, skal valet gjennomførast som fleirtalsval, sjå § 10. Stiller det berre éin kandidat, kan forsøk med direkte val av ordførar ikkje gjennomførast. Valet skal i så fall gjennomførast etter dei allmenne reglane i kommunelova. § 4. Konstituerande møte i kommunestyret Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld dette: Den nyvalde ordføraren kallar inn til det konstituerande møtet i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Førebuing og gjennomføring av valet § 5. Røysterett og manntal Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande. 26. mars Nr. 350 2007 250 Norsk Lovtidend

§ 6. Kven som kan veljast, fritak frå val Vallova § 3–3 om kven som kan veljast, gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 7. Listeframlegg Vallova § 6–3 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet, har rett til å nominere éin ordførarkandidat. Framlegget frå partiet eller gruppa til ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Den tillitsvalde har rett til å føreslå ein ny kandidat dersom den opphavlege kandidaten til partiet eller gruppa ikkje er valfør eller blir innvilga fritak. § 8. Røystesetlar – preferanseval Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar for ordførarvalet. Valforskrifta § 19 gjeld så langt ho høver og med dette tillegget: Departementet utarbeider ein mal for røystesetel som skal nyttast ved direkte val av ordførar. Røystesetelen skal innehalde namna på ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Forsøkskommunane skal sjølv ferdigstille og trykkje røystesetlar til eige bruk. § 9. Røystegiving i vallokalet – preferanseval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, og i tillegg gjeld dette: Røystesetelen til ordførarvalet skal vere tilgjengeleg i vallokalet. Veljarane røystar ved at dei kan rangere inntil to ordførarkandidatar. Dette gjer dei ved at dei set merke bak namnet til den kandidaten dei helst ønskjer som ordførar, i kolonnen for «Førsteval». Veljarane kan også rangere ein kandidat som sitt andreval. Dette gjer dei ved å setje merke bak namnet på kandidaten i kolonnen for «Andreval». § 10. Røystesetlar og røystegiving – fleirtalsval, jf. § 3 tredje ledd, andre punktum Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar med namn på dei to ordførarkandidatane i kommunen. Valforskrifta § 19 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Røystesetelen må klart vise kva val han gjeld for, og ha overskrifta «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal vise ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamnet, etternamnet og fødselsåret til kandidaten og partiet eller gruppetilknytinga skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing for veljarane der det må gå fram korleis dei skal merkje av for den kandidaten dei ønskjer å røyste på. § 11. Førehandsrøystegivinga Føresegnene i vallova og valforskrifta om førehandsrøystegiving utanfor eigen kommune gjeld så langt dei høver, med desse presiseringane: Veljarar som førehandsrøystar utanfor den kommunen dei er manntalsførte i, må sjølve ta med seg røystesetel til ordførarvalet. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggjast i den same røystesetelkonvolutten som dei legg røystesetlane til kommunestyre- og fylkestingsvalet. § 12. Røystegiving samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet Veljarar som ønskjer å røyste ved direkte val av ordførar, må gjere dette samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet, anten dei røystar på førehand eller på valdagen. Valoppgjer – røystelikskap og klage § 13. Godkjenning av røystegiving og røystesetlar Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 14. Oppteljing Møteboka og røystegivingar for ordførarvalet skal leverast direkte til valstyret for felles oppteljing. Røystesetlane kan teljast opp samstundes med røystesetlane for kommunestyre- og fylkestingsvalet, under føresetnad av at dette ikkje fører til at valoppgjeret for desse vala blir forseinka. § 15. Valoppgjeret ved preferanseval Vallova kapittel 11 gjeld ikkje. I staden gjeld dette:

26. mars Nr. 351 2007 251 Norsk Lovtidend

Ved valoppgjeret tel ein i første omgang berre dei som er rangerte som nummer ein (førsterøyster). Dersom ein kandidat har fått 50% eller fleire av førsterøystene, er vedkommande vald. Dersom ingen får minst 50% av dei godkjende røystene ved denne oppteljinga, eliminerer ein alle kandidatane bortsett frå dei to med flest førsterøyster. Røystesetlane til dei eliminerte kandidatane skal deretter teljast på nytt, denne gongen ut frå kor mange andrerøyster dei to kandidatane med flest førsterøyster har fått. Den som får flest røyster når ein legg saman alle førsterøystene og alle andrerøystene, er vald. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster etter oppteljinga, er den vald som har flest førsterøyster. Har dei også fått like mange førsterøyster, avgjer ein valet ved loddtrekking. § 16. Valoppgjeret ved fleirtalsval Vallova kapittel 12 gjeld ikkje. Valstyret sørgjer for valoppgjer for ordførarvalet på denne måten: Den kandidaten som har fått flest røyster, er vald til ordførar i kommunen. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster, gjeld dei allmenne føresegnene i kommunelova om loddtrekking. § 17. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Valmyndigheitene skal føre møtebok i samband med ordførarvalet. Møteboka skal førast i samsvar med protokoll fastsett av departementet. § 18. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Ein kan klage på forhold ved førebuinga og gjennomføringa av ordførarvalet til valstyret. Avgjerda i valstyret er endeleg. Klagerett har alle dei som er røysteføre i vedkommande kommune. Ein må fremje klaga innan 7 dagar etter valdagen. § 19. Ugyldig val – omval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, likevel slik at eit eventuelt omval skjer etter reglane i kommunelova. Ordføraren sin plass i kommunestyret og formannskapet. Fråtreding § 20. Ordføraren sin plass i kommunestyret Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i kommunestyret på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, skal den siste plassen i kommunestyret fordelast til ordføraren. § 21. Ordføraren sin plass i formannskapet Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i formannskapet på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, skal den siste plassen i formannskapet fordelast til ordføraren. § 22. Fråtreding i perioden Føresegna i § 15 i kommunelova om fritak og fråtreding i perioden gjeld tilsvarande. § 23. Iverksetjing og varigheit Denne forskrifta tek til å gjelde med ein gong og gjeld ved lokalvalet i 2007, og for inneverande valperiode gjeld forskrifta i høve til den valde ordføraren til det konstituerande møtet for neste valperiode er halde, men i alle fall ikkje lenger enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 351 2007

Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Vågsøy kommune for valperioden 2007–2011, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Vågsøy kommunestyre 22. februar 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og vallov § 1. Forholdet til kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar skal føresegnene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. 26. mars Nr. 351 2007 252 Norsk Lovtidend

§ 2. Forholdet til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar, skal føresegnene om kommunestyreval i lov 28. juni 2002 nr. 57 (vallova) og forskrift om val til Stortinget, fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Verkeområde § 3. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til ordførar. I staden gjeld dette: Ordførar i Vågsøy kommune skal veljast ved direkte val for valperioden 2007–2011. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet i 2007. Er det fleire enn to ordførarkandidatar, skal valet skje som preferanseval. Er det berre to kandidatar, skal valet gjennomførast som fleirtalsval, sjå § 10. Stiller det berre éin kandidat, kan forsøk med direkte val av ordførar ikkje gjennomførast. Valet skal i så fall gjennomførast etter dei allmenne reglane i kommunelova. § 4. Konstituerande møte i kommunestyret Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld dette: Den nyvalde ordføraren kallar inn til det konstituerande møtet i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Førebuing og gjennomføring av valet § 5. Røysterett og manntal Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande. § 6. Kven som kan veljast, fritak frå val Vallova § 3–3 om kven som kan veljast, gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 7. Listeframlegg Vallova § 6–3 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet, har rett til å nominere éin ordførarkandidat. Framlegget frå partiet eller gruppa til ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Den tillitsvalde har rett til å føreslå ein ny kandidat dersom den opphavlege kandidaten til partiet eller gruppa ikkje er valfør eller blir innvilga fritak. § 8. Røystesetlar – preferanseval Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar for ordførarvalet. Valforskrifta § 19 gjeld så langt ho høver og med dette tillegget: Departementet utarbeider ein mal for røystesetel som skal nyttast ved direkte val av ordførar. Røystesetelen skal innehalde namna på ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Forsøkskommunane skal sjølv ferdigstille og trykkje røystesetlar til eige bruk. § 9. Røystegiving i vallokalet – preferanseval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, og i tillegg gjeld dette: Røystesetelen til ordførarvalet skal vere tilgjengeleg i vallokalet. Veljarane røystar ved at dei kan rangere inntil to ordførarkandidatar. Dette gjer dei ved at dei set merke bak namnet til den kandidaten dei helst ønskjer som ordførar, i kolonnen for «Førsteval». Veljarane kan også rangere ein kandidat som sitt andreval. Dette gjer dei ved å setje merke bak namnet på kandidaten i kolonnen for «Andreval». § 10. Røystesetlar og røystegiving – fleirtalsval, jf. § 3 tredje ledd, andre punktum Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar med namn på dei to ordførarkandidatane i kommunen. Valforskrifta § 19 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Røystesetelen må klart vise kva val han gjeld for, og ha overskrifta «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal vise ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamnet, etternamnet og fødselsåret til kandidaten og partiet eller gruppetilknytinga skal gå fram av røystesetelen. 26. mars Nr. 351 2007 253 Norsk Lovtidend

Røystesetelen skal ha rettleiing for veljarane der det må gå fram korleis dei skal merkje av for den kandidaten dei ønskjer å røyste på. § 11. Førehandsrøystegivinga Føresegnene i vallova og valforskrifta om førehandsrøystegiving utanfor eigen kommune gjeld så langt dei høver, med desse presiseringane: Veljarar som førehandsrøystar utanfor den kommunen dei er manntalsførte i, må sjølve ta med seg røystesetel til ordførarvalet. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggjast i den same røystesetelkonvolutten som dei legg røystesetlane til kommunestyre- og fylkestingsvalet. § 12. Røystegiving samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet Veljarar som ønskjer å røyste ved direkte val av ordførar, må gjere dette samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet, anten dei røystar på førehand eller på valdagen. Valoppgjer – røystelikskap og klage § 13. Godkjenning av røystegiving og røystesetlar Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 14. Oppteljing Møteboka og røystegivingar for ordførarvalet skal leverast direkte til valstyret for felles oppteljing. Røystesetlane kan teljast opp samstundes med røystesetlane for kommunestyre- og fylkestingsvalet, under føresetnad av at dette ikkje fører til at valoppgjeret for desse vala blir forseinka. § 15. Valoppgjeret ved preferanseval Vallova kapittel 11 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved valoppgjeret tel ein i første omgang berre dei som er rangerte som nummer ein (førsterøyster). Dersom ein kandidat har fått 50% eller fleire av førsterøystene, er vedkommande vald. Dersom ingen får minst 50% av dei godkjende røystene ved denne oppteljinga, eliminerer ein alle kandidatane bortsett frå dei to med flest førsterøyster. Røystesetlane til dei eliminerte kandidatane skal deretter teljast på nytt, denne gongen ut frå kor mange andrerøyster dei to kandidatane med flest førsterøyster har fått. Den som får flest røyster når ein legg saman alle førsterøystene og alle andrerøystene, er vald. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster etter oppteljinga, er den vald som har flest førsterøyster. Har dei også fått like mange førsterøyster, avgjer ein valet ved loddtrekking. § 16. Valoppgjeret ved fleirtalsval Vallova kapittel 12 gjeld ikkje. Valstyret sørgjer for valoppgjer for ordførarvalet på denne måten: Den kandidaten som har fått flest røyster, er vald til ordførar i kommunen. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster, gjeld dei allmenne føresegnene i kommunelova om loddtrekking. § 17. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Valmyndigheitene skal føre møtebok i samband med ordførarvalet. Møteboka skal førast i samsvar med protokoll fastsett av departementet. § 18. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Ein kan klage på forhold ved førebuinga og gjennomføringa av ordførarvalet til valstyret. Avgjerda i valstyret er endeleg. Klagerett har alle dei som er røysteføre i vedkommande kommune. Ein må fremje klaga innan 7 dagar etter valdagen. § 19. Ugyldig val – omval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, likevel slik at eit eventuelt omval skjer etter reglane i kommunelova. Ordføraren sin plass i kommunestyret og formannskapet. Fråtreding § 20. Ordføraren sin plass i kommunestyret Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i kommunestyret på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, skal den siste plassen i kommunestyret fordelast til ordføraren. § 21. Ordføraren sin plass i formannskapet Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i formannskapet på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, skal den siste plassen i formannskapet fordelast til ordføraren. 26. mars Nr. 352 2007 254 Norsk Lovtidend

§ 22. Fråtreding i perioden Føresegna i § 15 i kommunelova om fritak og fråtreding i perioden gjeld tilsvarande. § 23. Iverksetjing og varigheit Denne forskrifta tek til å gjelde med ein gong og gjeld ved lokalvalet i 2007, og for inneverande valperiode gjeld forskrifta i høve til den valde ordføraren til det konstituerande møtet for neste valperiode er halde, men i alle fall ikkje lenger enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 352 2007

Forskrift om forsøk med direkte val av ordførar i Ørskog kommune for valperioden 2007–2011, Ørskog kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Ørskog kommunestyre 22. februar 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og vallov § 1. Forholdet til kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar skal føresegnene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 2. Forholdet til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar, skal føresegnene om kommunestyreval i lov 28. juni 2002 nr. 57 (vallova) og forskrift om val til Stortinget, fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntaka, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Verkeområde § 3. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til ordførar. I staden gjeld dette: Ordførar i Ørskog kommune skal veljast ved direkte val for valperioden 2007–2011. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet i 2007. Er det fleire enn to ordførarkandidatar, skal valet skje som preferanseval. Er det berre to kandidatar, skal valet gjennomførast som fleirtalsval, sjå § 10. Stiller det berre éin kandidat, kan forsøk med direkte val av ordførar ikkje gjennomførast. Valet skal i så fall gjennomførast etter dei allmenne reglane i kommunelova. § 4. Konstituerande møte i kommunestyret Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld dette: Den nyvalde ordføraren kallar inn til det konstituerande møtet i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Førebuing og gjennomføring av valet § 5. Røysterett og manntal Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande. § 6. Kven som kan veljast, fritak frå val Vallova § 3–3 om kven som kan veljast, gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 7. Listeframlegg Vallova § 6–3 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet, har rett til å nominere éin ordførarkandidat. Framlegget frå partiet eller gruppa til ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Den tillitsvalde har rett til å føreslå ein ny kandidat dersom den opphavlege kandidaten til partiet eller gruppa ikkje er valfør eller blir innvilga fritak. § 8. Røystesetlar – preferanseval Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar for ordførarvalet. 26. mars Nr. 352 2007 255 Norsk Lovtidend

Valforskrifta § 19 gjeld så langt ho høver og med dette tillegget: Departementet utarbeider ein mal for røystesetel som skal nyttast ved direkte val av ordførar. Røystesetelen skal innehalde namna på ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Forsøkskommunane skal sjølv ferdigstille og trykkje røystesetlar til eige bruk. § 9. Røystegiving i vallokalet – preferanseval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, og i tillegg gjeld dette: Røystesetelen til ordførarvalet skal vere tilgjengeleg i vallokalet. Veljarane røystar ved at dei kan rangere inntil to ordførarkandidatar. Dette gjer dei ved at dei set merke bak namnet til den kandidaten dei helst ønskjer som ordførar, i kolonnen for «Førsteval». Veljarane kan også rangere ein kandidat som sitt andreval. Dette gjer dei ved å setje merke bak namnet på kandidaten i kolonnen for «Andreval». § 10. Røystesetlar og røystegiving – fleirtalsval, jf. § 3 tredje ledd, andre punktum Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved direkte val av ordførar sørgjer valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystegivinga og i vallokalet valdagen blir trykt ei tilstrekkeleg mengd med rosa røystesetlar med namn på dei to ordførarkandidatane i kommunen. Valforskrifta § 19 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Røystesetelen må klart vise kva val han gjeld for, og ha overskrifta «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal vise ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamnet, etternamnet og fødselsåret til kandidaten og partiet eller gruppetilknytinga skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing for veljarane der det må gå fram korleis dei skal merkje av for den kandidaten dei ønskjer å røyste på. § 11. Førehandsrøystegivinga Føresegnene i vallova og valforskrifta om førehandsrøystegiving utanfor eigen kommune gjeld så langt dei høver, med desse presiseringane: Veljarar som førehandsrøystar utanfor den kommunen dei er manntalsførte i, må sjølve ta med seg røystesetel til ordførarvalet. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggjast i den same røystesetelkonvolutten som dei legg røystesetlane til kommunestyre- og fylkestingsvalet. § 12. Røystegiving samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet Veljarar som ønskjer å røyste ved direkte val av ordførar, må gjere dette samstundes med kommunestyre- og fylkestingsvalet, anten dei røystar på førehand eller på valdagen. Valoppgjer – røystelikskap og klage § 13. Godkjenning av røystegiving og røystesetlar Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 14. Oppteljing Møteboka og røystegivingar for ordførarvalet skal leverast direkte til valstyret for felles oppteljing. Røystesetlane kan teljast opp samstundes med røystesetlane for kommunestyre- og fylkestingsvalet, under føresetnad av at dette ikkje fører til at valoppgjeret for desse vala blir forseinka. § 15. Valoppgjeret ved preferanseval Vallova kapittel 11 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: Ved valoppgjeret tel ein i første omgang berre dei som er rangerte som nummer ein (førsterøyster). Dersom ein kandidat har fått 50% eller fleire av førsterøystene, er vedkommande vald. Dersom ingen får minst 50% av dei godkjende røystene ved denne oppteljinga, eliminerer ein alle kandidatane bortsett frå dei to med flest førsterøyster. Røystesetlane til dei eliminerte kandidatane skal deretter teljast på nytt, denne gongen ut frå kor mange andrerøyster dei to kandidatane med flest førsterøyster har fått. Den som får flest røyster når ein legg saman alle førsterøystene og alle andrerøystene, er vald. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster etter oppteljinga, er den vald som har flest førsterøyster. Har dei også fått like mange førsterøyster, avgjer ein valet ved loddtrekking. § 16. Valoppgjeret ved fleirtalsval Vallova kapittel 12 gjeld ikkje. Valstyret sørgjer for valoppgjer for ordførarvalet på denne måten: Den kandidaten som har fått flest røyster, er vald til ordførar i kommunen. Dersom to kandidatar har fått like mange røyster, gjeld dei allmenne føresegnene i kommunelova om loddtrekking. § 17. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje. I staden gjeld dette: 26. mars Nr. 353 2007 256 Norsk Lovtidend

Valmyndigheitene skal føre møtebok i samband med ordførarvalet. Møteboka skal førast i samsvar med protokoll fastsett av departementet. § 18. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Ein kan klage på forhold ved førebuinga og gjennomføringa av ordførarvalet til valstyret. Avgjerda i valstyret er endeleg. Klagerett har alle dei som er røysteføre i vedkommande kommune. Ein må fremje klaga innan 7 dagar etter valdagen. § 19. Ugyldig val – omval Føresegnene i vallova gjeld tilsvarande, likevel slik at eit eventuelt omval skjer etter reglane i kommunelova. Ordføraren sin plass i kommunestyret og formannskapet. Fråtreding § 20. Ordføraren sin plass i kommunestyret Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i kommunestyret på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, skal den siste plassen i kommunestyret fordelast til ordføraren. § 21. Ordføraren sin plass i formannskapet Ein direkte vald ordførar i ein kommune tek automatisk sete i formannskapet på kvoten til partiet sitt eller gruppa si. Dersom vedkommande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, skal den siste plassen i formannskapet fordelast til ordføraren. § 22. Fråtreding i perioden Føresegna i § 15 i kommunelova om fritak og fråtreding i perioden gjeld tilsvarande. § 23. Iverksetjing og varigheit Denne forskrifta tek til å gjelde med ein gong og gjeld ved lokalvalet i 2007, og for inneverande valperiode gjeld forskrifta i høve til den valde ordføraren til det konstituerande møtet for neste valperiode er halde, men i alle fall ikkje lenger enn til 30. oktober 2011.

26. mars Nr. 353 2007

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Ullensaker kommune, Akershus. Fastsatt av Ullensaker herredstyre 26. mars 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 29. mars 2007. § 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling i forbindelse med utslipp fra mindre avløpsanlegg og den skal sette krav til tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe). Unntatt fra forskriftens virkeområde: Bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 66 nr. 2. § 3. Definisjoner Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Avløpsnett: Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over 5 døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan strømme gjennom jord. 26. mars Nr. 353 2007 257 Norsk Lovtidend

Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvann som kan infiltreres. Egenskap som rensemedium: Evne til å holde tilbake forurensning. Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septikktømming. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for tankbil for septikktømming. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsvann. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for andre typer av anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). § 4 til § 15 i denne forskriften erstatter kravene i forurensingsforskriften § 12–7 til 12–13. § 4. Avløpsnett Avløpsnettet skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til, a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer. § 5. Oppmalt matavfall (matavfallskvern) Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg. § 6. Avløp i driftsbygninger Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann fra WC og dusj til gjødselkjeller. Bestemmelsen gjelder ved nyetablering av driftsbygninger eller ved innlegging av vann og avløp i eksisterende driftsbygninger. § 7. Krav til renseeffekt Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier: Parameter Maksimum Tilsvarende prosent utløpskonsentrasjon rensegrad Total fosfor (Tot P) <1,0 mg/l 90 % Organisk stoff (BOF5 ) <20 mg/l 90 % Termotolerante koliforme bakterier (TKB) <1000 antall /100 ml 99,9 %

§ 8. Dokumentasjon av renseeffekt For å dokumentere at maksimum utløpskonsentrasjon ikke overstiges, må det etableres et pøvetakingssted der prøver av avløpsvannet fra avløpsanlegget kan tas. Unntatt er infiltrasjonsanlegg og jordhaugsanlegg, der kravet om prøvetaking avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndigheten. Eier skal ved anmodning fra kommunen dokumentere at utslippsvannet tilfredstiller kravene i § 7 ved prøvetaking og analyse av utslippsvannet. Prøvetakingen skal være representativ og skal tas av kommunen eller den kommunen bemyndiger, og prøvene skal analyseres av et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoden for total fosfor skal følge NS-EN ISO 6878 og analysemetoden for BOF5 skal følge NS-EN 1899–1 eller NS-EN 1899–2. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med disse analysemetodene benyttes. Kostnadene for prøvetaking og analyser belastes anleggseier. Kommunen skal ha adgang til avløpsanleggene for inspeksjon og prøvetaking. § 9. Krav til renseløsninger Krav til renseløsninger nedenunder er kun angitt for de renseløsninger som er vanligst i Ullensaker kommune. Andre anleggstyper vil bli vurdert med utgangspunkt i krav i denne forskrift. Infiltrasjon i grunn Slamavskillere skal benyttes ved renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunn. Vasket pukk eller tilsvarende skal benyttes i fordelingslaget. Minirenseanlegg Minirenseanlegg skal ha etterpoleringsløsning med hensyn på bakteriefjerning. Det er ikke tillatt å tilsette klor i etterpoleringsløsninger. Våtmarksfilter Slamavskillere skal benyttes før våtmarksfilter. Våtmarksfilter skal ha forfilter og tett membran.

26. mars Nr. 353 2007 258 Norsk Lovtidend

Tett tank Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Det skal benyttes lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende. Tanken skal ha alarm for høy vannstand. Nye anleggstyper Kommunen vil også vurdere søknader om nye anleggstyper. Kommunen kan stille krav om særlig oppfølging, herunder jevnlig prøvetaking. § 10. Krav til prosjektering og utførelse Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Prosjektering og anleggsutførelse skal utføres av foretak med nødvendig VA- teknisk kompetanse. Den som skal stå for utførelsen, skal minst ha ADK-1 kurs eller tilsvarende. Dersom stedlige løsmasser er egnet for rensing av avløpsvann bør infiltrasjon i grunnen vurderes som renseløsning. Kommunen kan stille krav om at mulighet for infiltrasjon vurderes før andre avløpsløsninger tillates. Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhaugsanlegg) skal det utføres grunnundersøkelser for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert. Den som foretar grunnundersøkelser skal ha hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse. Slamavskillere skal plasseres slik at den kan tømmes hele året med tankbil. Avstanden fra kjørbar vei til slamavskillere skal maksimalt være 40 m. Øvrige forhold vedrørende slamtømming er regulert i forskrift 29. august 2005 nr. 1077 for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker kommune, Akershus. § 11. Krav til dokumentasjon ved søknad om utslippstillatelse Generelt Renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. Svært sårbart grunnvannsområde Ved utslippssøknad i svært sårbart grunnvannsområde, vist på kart i vedlegg 1, skal det særlig dokumenteres at utslippet ikke vil medføre forurensning av grunnvannet. Områder som er vernet etter lov om naturvern Ved utslippssøknad i områder som er vernet etter lov om naturvern, skal det særlig dokumenteres at etablering av avløpsanlegget ikke vil være i konflikt med verneformålet. Infiltrasjon i grunn Rapport fra grunnundersøkelser inneholdende tegning av jordprofil skal vedlegges søknaden. Minirenseanlegg Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566–3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Dokumentasjonen skal inkludere prøvetaking for fosfor jf. NS-EN 12566–3 vedlegg B. Ved etterpolering med tilsats av kjemikalier skal det dokumenteres at risikoen for miljøet/vannlevende organismer er neglisjerbar. Nye anleggstyper Nye anleggstyper skal ha utførlig dokumentasjon på anleggets renseløsning og funksjon. § 12. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres i henhold til følgende alternativer: a) utslipp til innsjø minst 2 m under laveste vannstand, b) utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring, c) utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring, d) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser, e) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser via kum med filtermedium. Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. § 13. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, driftes og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 26. mars Nr. 353 2007 259 Norsk Lovtidend

§ 14. Drift av renseanlegg Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Minirenseanlegg og våtmarksfilter skal drives og vedlikeholdes i henhold til en skriftlig service- og driftsavtale. Service- og driftsavtalen er en skriftlig avtale mellom anleggseier og leverandør av renseanlegget eller et foretak med renseteknisk kompetanse. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Kopi av avtalen skal sendes kommunen. Følgende punkter skal være regulert i avtalen for minirenseanlegg: – Leverandøren/foretaket forplikter seg å utføre minimum 2 servicebesøk per år på anlegget og at disse gjennomføres av kvalifisert personell. – Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam (hvis det ikke skal utføres av kommunens renovatør), kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv. – For anlegg som produserer tørrslam må serviceavtalen inneholde en forpliktende avtale om at slam fra anlegget blir deponert på godkjent tømmeplass. Hvis anlegget produserer våtslam må kommunens regler om tømming følges, jf. forskrift 29. august 2005 nr. 1077 for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker kommune, Akershus. – Det skal føres driftsjournal for anlegget. Driftsjournalen skal danne grunnlaget for leverandørens/foretakets årsrapport til kommunen. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen 1. februar etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde en vurdering av renseanleggets funksjon. – Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. – Leveranse av deler. – Andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget. Følgende punkter skal være regulert i avtalen for våtmarksfilter: – Leverandøren/foretaket forplikter seg til å utføre minimum 1 servicebesøk per år på anlegget. Servicen skal gjennomføres av kvalifisert personell. – Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, minimum: sjekke og eventuelt rengjøre utløpskum, kontrollere og eventuelt rengjøre dyser, kontrollere og eventuelt rake filterflaten, spyling av utløpsrør ved behov. – Serviceansvarlig skal utarbeide årsrapport. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen 1. februar etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde beskrivelse av utførte oppgaver ved service samt anleggets funksjon. § 15. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at denne forskrift følges. § 16. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 15. april 2007. 26. mars Nr. 353 2007 260 Norsk Lovtidend

Kommentarer til forskriften Til § 3 Definisjoner Beregning av forurensningsproduksjon fra boliger, skoleplasser, institusjoner etc. fremgår av kap. 5.2 i SFT veiledning 95:02 «Miljømål for vannforekomstene». 1 pe tilsvarer utslipp fra en person (fast bosatt). Til § 5 Oppmalt matavfall (matavfallskvern) Avløpsanlegg er i utgangspunkt ikke dimensjonert/konstruert for å ta hånd om den ekstra belastningen som matavfallskverner vil gi. En slik belastning vil kunne gå ut over anleggets funksjon. 26. mars Nr. 353 2007 261 Norsk Lovtidend

Til § 6 Avløp i driftsbygninger Bestemmelsen innføres av hygieniske hensyn. Til § 7 Krav til renseeffekt Vassdragene i Ullensaker kommune har generelt dårlig tilstand. I henhold til SFTs klassifiseringssystem har vassdragene Leira og Rømua tilstandsklasse IV (dårlig) og V (meget dårlig) når det gjelder næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og tarmbakterier (TKB). Der det analyseres på organisk stoff (TOC), ligger verdiene innenfor tilstandsklasse III (mindre god) og IV (dårlig). Vassdraget Risa har noe bedre tilstand. Kravene til renseeffekt er likevel satt likt for hele kommunen. Det er viktig at vannkvaliteten i Risa blir ivaretatt, bl.a. av hensyn til ørretbestanden i vassdraget. På bakgrunn av resipienttilstand og for at det skal være mulig å følge opp om renseanleggene fungerer tilfredstillende, er det satt krav til maksimum utløpskonsentrasjoner. Til § 8 Dokumentasjon av renseeffekt Det skal etableres et prøvetakingssted der prøver kan tas ut. Prøvene skal kunne tas av renset avløpsvann før eventuell innblandning av drensvann og tilsvarende. Prøvetakingsstedet skal være enkelt tilgjengelig for prøvetaking slik at en kan ta ut prøver uten å komme borti rør/kumvegger. Prøvetakingen skal være representativ, dvs. i enkelte anlegg kan en få representative prøver med stikkprøver, mens ved andre anleggstyper må det døgnblandprøver til. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Dokumentasjon av renseeffekt kan bl.a. være aktuelt som et ledd i kommunens systematiske kontroll og tilsyn, ved mistanke om at renseanlegget ikke fungerer tilfredsstillende, ved endret belastning eller pga. høy alder. Prøvetakeren skal ha kompetanse for å ta ut prøver av avløpsvann. Med dette menes kunnskaper om hvordan representative prøver tas ut, håndtering av prøver, prøveemballasje, kontamineringsproblematikk, merking av prøver m.m. Til § 9 Krav til renseløsninger Det er ikke lov å tilsette klor i etterpoleringsløsninger pga. mulig risiko for dannelse av klororganiske forbindelser. Jevnlig introduseres nye anleggstyper på markedet, der det ikke finnes erfaringsgrunnlag som viser anleggets funksjon og yteevne over tid. For slike anlegg kan det være nødvendig med mer oppfølging enn for kjente avløpsløsninger. Til § 10 Krav til prosjektering og utførelse Før anlegget bygges, skal utslippstillatelse etter denne forskrift og byggetillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl) foreligge. Det vil i de fleste tilfeller være naturlig å søke tillatelse etter begge lovverk samtidig. Det er imidlertid ikke noe i veien for å søke utslippstillatelse først, og byggetillatelse på et senere tidspunkt. Prosjekterende og utførende foretak skal også godkjennes for ansvarsrett i henhold til pbl. Godkjenningsforskriften etter pbl setter krav til lengde på utdanning og praksis. Infiltrasjonsanlegg bør nyttes der dette er mulig, da det er en kjent løsning med svært god renseevne. Anleggstypen krever generelt lite vedlikehold. Den som foretar grunnundersøkelser må ha tilstrekkelig kunnskap innenfor fagområdene geologi, hydrogeologi og vannkjemi, til å kunne vurdere sentrale parametere som infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet og renseevne. Til § 11 Krav til dokumentasjon ved søknad om utslippstillatelse VA/Miljøblad vil som hovedregel bli betraktet som anerkjent dimensjonering og utforming. VA/Miljøblad gis ut av NKF og NORVAR for flere av de vanligste anleggstypene. Aktuelle VA/Miljøblad: Nr. 48 Slamavskiller Nr. 49 Våtmarksfilter Nr. 52 Minirenseanlegg Nr. 59 Lukkede infiltrasjonsanlegg Nr. 60 Biologiske filtre for gråvann. For grunnundersøkelser anbefales NORVAR-prosjektrapport 49/1994 «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg». Rapporten gir svært nyttig informasjon. For områder som er vernet etter lov om naturvern gjelder egne forskrifter. Verneformålet fremgår av den enkelte forskrift. Forskriftene kan fås hos kommunen. Det tillates ikke å benytte kjemikalier som kan være skadelig for miljøet/vannlevende organismer. Dersom det ikke kan dokumenteres at risikoen for dette er neglisjerbar, må alternative etterpoleringsløsninger velges. Kommunen vil være restriktiv ved søknader om nye, ukjente renseløsninger. Ved vurdering av slike vil det legges vekt på dokumentasjon som viser at renseløsningen vil klare kravene i denne forskrift. Til § 14 Drift av renseanlegg Den som foretar service bør ha gjennomgått en nødvendig grunnopplæring samt fått praktisk opplæring i montering og service på det aktuelle anlegget. 27. mars Nr. 354 2007 262 Norsk Lovtidend

27. mars Nr. 354 2007

Forskrift om forsøk med direkte valg av ordfører i Eigersund kommune for valgperioden 2007– 2011, Eigersund kommune, Rogaland. Fastsatt av Eigersund kommunestyre 26. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 27. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 29. mars 2007. Forholdet til kommunelov og valglov § 1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk med direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 28. juni 2002 nr. 57 (valgloven) og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser eller endringer som følger av disse vedtekter. Virkeområde § 3. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Eigersund kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2007–2011. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2007. Er det flere enn to ordførerkandidater skal valget foregå som preferansevalg. Er det kun to kandidater skal valget gjennomføres som flertallsvalg, se § 10. Stiller kun én kandidat kan forsøk med direkte valg av ordfører ikke gjennomføres. Valget gjennomføres i så fall etter kommunelovens alminnelige regler. § 4. Konstituerende møte i kommunestyret Kommuneloven § 17 nr. 1 annet punktum gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2 første punktum gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Forberedelse og gjennomføring av valget § 5. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 6. Valgbarhet, fritak fra valg Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 7. Listeforslag Valgloven § 6–3 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15 annet ledd første punktum gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Den tillitsvalgte har rett til å foreslå en ny kandidat dersom partiets/gruppens opprinnelige kandidat ikke er valgbar eller blir innvilget fritak. § 8. Stemmesedler – preferansevalg Valgloven § 7–1 gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler for ordførervalget. Valgforskriften § 19 gjelder så langt den passer, med følgende tillegg: Departementet utformer mal for stemmeseddel som skal benyttes ved direkte valg av ordfører. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Forsøkskommunene skal selv ferdigstille og trykke stemmesedler til eget bruk. § 9. Stemmegivning i valglokalet – preferansevalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmeseddelen til ordførervalget skal være tilgjengelig i valglokalet. Stemmen avgis ved at velgerne kan rangere inntil to ordførerkandidater. 27. mars Nr. 354 2007 263 Norsk Lovtidend

Dette gjøres ved at velgeren setter merke bak navnet til kandidaten velgeren helst ønsker som ordfører i kolonnen for «Førstevalg». Velgeren kan også rangere en kandidat som sitt andrevalg. Dette gjøres ved å sette merke bak kandidatens navn i kolonnen for «Andrevalg». § 10. Stemmesedler og stemmegivning – flertallsvalg jf. § 3 annet ledd annet punktum Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på de to ordførerkandidatene i kommunen. Valgforskriften § 19 gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn, etternavn og fødselsår, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal merkes av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. § 11. Forhåndsstemmegivningen Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenfor egen kommune gjelder så langt de passer, med følgende presiseringer: Velgere som forhåndsstemmer utenfor den kommunen de er manntallsført i, må selv medbringe stemmeseddel til ordførervalget. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i den samme stemmeseddelkonvolutten som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 12. Stemmegivning samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget Velgere som ønsker å stemme ved direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. Valgoppgjør – stemmelikhet og klage § 13. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 14. Opptelling Møteboka og stemmegivninger for ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene kan telles opp samtidig med stemmesedlene for kommunestyre- og fylkestingsvalget, forutsatt at dette ikke fører til at valgoppgjøret for disse valgene blir forsinket. § 15. Valgoppgjøret ved preferansevalg Valgloven kapittel 11 gjelder ikke, i stedet gjelder: Ved valgoppgjøret telles i første omgang bare de som er rangert som nummer en (førstestemmer). Dersom en kandidat har fått 50% eller flere av førstestemmene er vedkommende valgt. Dersom ingen får minst 50% av de godkjente stemmene ved denne opptellingen, elimineres alle kandidatene foruten de to med flest førstestemmer. Stemmesedlene til de eliminerte kandidatene telles deretter på nytt, denne gang i henhold til hvor mange andrestemmer de to kandidatene med flest førstestemmer har fått. Den som får flest stemmer når man legger sammen antall førstestemmer med antall andrestemmer, er valgt. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer etter opptelling, er den valgt som har flest førstestemmer. Har de også fått like mange førstestemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. § 16. Valgoppgjøret ved flertallsvalg Valgloven kapittel 12 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer, er valgt til kommunens ordfører. Dersom to kandidater har fått like mange stemmer, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 17. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, i stedet gjelder: Valgmyndighetene skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Møteboka føres i samsvar med protokoll fastsatt av departementet. § 18. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke, i stedet gjelder: Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. 20. mars Nr. 383 2007 264 Norsk Lovtidend

§ 19. Ugyldig valg – omvalg Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, likevel slik at eventuelt omvalg skjer etter reglene i kommuneloven. Ordførers plass i kommunestyret og formannskapet. Uttreden § 20. Ordførers plass i kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 21. Ordførers plass i formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. § 22. Uttreden i perioden Kommuneloven § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 23. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder ved lokalvalget i 2007, og for inneværende valgperiode gjelder forskriften i forhold til den valgte ordfører til det konstituerende møte for neste valgperiode er avholdt, men i alle fall ikke lengre enn til 30. oktober 2011.

8. mars Nr. 382 2007

Forskrift om hundehold, Sigdal kommune, Buskerud. Fastsatt av Sigdal kommunestyre 8. mars 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9 og § 11. Kunngjort 4. april 2007. § 1. Virkeområde, definisjon Denne forskrift omfatter hundeholdet i hele Sigdal kommune. Forskriften supplerer bestemmelser om hundehold som er gitt i hundeloven av 4. juli 2003 nr. 74. Med båndtvang menes i forskriften at hundeholder skal holde hunden i bånd, eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. § 2. Båndtvang av hensyn til bufe I Sigdal kommune er det i tillegg til den allmenne båndtvangstid, også båndtvang i tiden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september. § 3. Båndtvang av hensyn til friluftsinteressene Det er båndtvang hele året i preparerte skiløyper og merkede turstier i hele Sigdal kommune. § 4. Båndtvang i idrettsanlegg Det er båndtvang i alle lysløyper i kommunen i det tidsrom lysløypa brukes til skiløping. Medtas hund, skal den ikke være til hinder for andre skiløpere. § 5. Båndtvang i områder med mange mennesker Det er båndtvang hele året i etablerte boligområder slik de vises i kommuneplanen. Det samme gjelder i handleområder, kirkegårder, ved skoler og barnehager og i anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, samt offentlige badeplasser. § 6. Steder hvor hunder ikke har adgang Hunder har ikke adgang til skolegårder og barnehager. Unntak fra forbudet gjelder dersom hund brukes i demonstrasjons- eller undervisningsøyemed i regi av vedkommende skole eller barnehage. § 7. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. april 2007.

20. mars Nr. 383 2007

Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av vedtekter for forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Verdal kommunestyre 28. september 2006 og Levanger kommunestyre 13. september 2006. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 20. mars 2007 med hjemmel lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 4. april 2007. 29. mars Nr. 385 2007 265 Norsk Lovtidend

I I forskrift 30. januar 2004 nr. 248 om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag, gjøres følgende endringer: § 8 skal lyde: Den myndighet og de oppgaver som kommunen har etter plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 overføres til samkommunen. Plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 9–2 gjelder med følgende tilføyelse: «Det administrative ansvar for samkommunens planleggingsoppgaver legges til samkommunens administrasjonssjef.» Kommunenes planutvalg er fast planutvalg for enkeltsaker og saker som berører bare den enkelte kommune. Samkommunestyret er fast planutvalg i øvrige plan-, areal- og byggesaker. Ordføreren i samkommunen avgjør om en sak skal behandles i den enkelte kommunes planutvalg eller om saken skal oversendes samkommunestyret som planutvalg. § 10 til § 14 oppheves. Nåværende § 15 til § 17 blir § 10 til § 12. II Endringene trer i kraft 20. mars 2007.

21. mars Nr. 384 2007

Forskrift om utvidet jakttid på bever, Åmot kommune, Hedmark. Fastsatt av Åmot kommunestyre 21. mars 2007 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 2, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 4. april 2007. I Med hjemmel i forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun fastsatt for perioden 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 Delegering av myndighet, utvider Åmot kommune beverjakten med 15 dager fra 1. mai til og med 15. mai. Dette med virkning fra 1. februar 2007. Jakttiden for bever i Åmot kommune blir heretter sammenhengende fra 1. oktober til og med 15. mai. II Forskriften har virkning fra 1. februar 2007.

29. mars Nr. 385 2007

Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og andre liknende motordrevne mindre fartøy konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, Mandal kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Mandal bystyre 29. mars 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 39 annet ledd. Kunngjort 4. april 2007. § 1. Formål Forskriftens formål er å regulere bruk av vannscootere og lignende i Mandal kommune. § 2. Geografisk avgrensing Forskriften gjelder for område avsatt til motorsport på sjøen (merket alt. M1 utenfor Sjøsanden) i kommuneplanen for Mandal. Konkurranseområdet er ca. 500 x 500 m, og skal anlegges som vist på kart,1 og merkes med bøyer i sjøen. 1 Kartvedlegg til kommuneplanen for Mandal 2006–2017. § 3. Aktivitetsmessig avgrensing I området M1 tillates konkurranser for vannjet etc. 1–2 ganger i året, utenom badesesongen. Rådmannen og havnevesenet kan stille krav om varslings- og sikringstiltak. § 4. Tidsmessig avgrensing a) Det skal innhentes tillatelse fra rådmannen for hver enkelt dag områdene skal benyttes. b) Områdene kan benyttes: Hverdager mellom kl. 10.00 og 21.00. Søn- og helligdager mellom kl. 13.00 og 21.00. 30. mars Nr. 386 2007 266 Norsk Lovtidend

c) Ved særskilte anledninger kan rådmannen endre tidspunktene, og/eller begrense aktiviteter som ellers ville ha vært tillatt etter denne forskrift. § 5. Forskriftens ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

30. mars Nr. 386 2007

Forskrift om politivedtekt, Dønna kommune, Nordland. Fastsatt av Dønna kommunestyre 19. desember 2006 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 30. mars 2007. Kunngjort 4. april 2007. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. uten tillatelse fra politiet å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,5 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevd av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevd på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. 30. mars Nr. 386 2007 267 Norsk Lovtidend

§ 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 16. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 17. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 18. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Kapittel VII. Dyr § 19. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 20. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist på minst to uker søke om dette. Politiloven § 11 får tilsvarende anvendelse. § 21. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politiloven § 11 gjelder tilsvarende. 1. mars Nr. 394 2007 268 Norsk Lovtidend

Kapittel IX. Barn § 22. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel IX. Forskjellige bestemmelser § 23. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 24. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 25. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 3. november 1997 nr. 1197 om politivedtekt, Dønna kommune, Nordland.

1. mars Nr. 393 2007

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark. Fastsatt av Statens vegvesen, Region nord 1. mars 2007 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. april 2007. I Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Finnmark fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. En pdf-versjon kan leses her:

II Forskriften gjelder fra 15. april 2007. III Forskriften opphever forskrift 1. april 1996 nr. 343 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger, Finnmark.

1. mars Nr. 394 2007

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland. Fastsatt av Statens vegvesen, Region nord 1. mars 2007 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. april 2007. I Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Nordland fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. En pdf-versjon kan leses her:

II Forskriften gjelder fra 15. april 2007. III Forskriften opphever forskrift 15. desember 2001 nr. 1669 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland. 29. mars Nr. 397 2007 269 Norsk Lovtidend

1. mars Nr. 395 2007

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms. Fastsatt av Statens vegvesen, Region nord 1. mars 2007 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. april 2007. I Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Troms fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. En pdf-versjon kan leses her:

II Forskriften gjelder fra 15. april 2007. III Forskriften opphever forskrift 3. mai 2001 nr. 486 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms.

21. mars Nr. 396 2007

Forskrift om endring i forskrift om minsteareal for jakt etter elg, hjort og rådyr, Nore og Uvdal kommune, Buskerud. Fastsatt av Nore og Uvdal kommune v/viltnemnda 21. mars 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 12. april 2007. I I forskrift 15. juni 2005 nr. 645 om minsteareal for jakt etter elg, hjort og rådyr, Nore og Uvdal kommune, Buskerud gjøres følgende endringer: Tittelen skal lyde: Forskrift om minsteareal/åpning for jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nore og Uvdal kommune, Buskerud § 1 og § 2 skal lyde: § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Nore og Uvdal kommune. § 2. Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote for elg, hjort og rådyr, er 500 dekar for rådyr og 4.000 dekar for hjort. For elg er minstearealet 3.000 dekar for valdene Nore Vest, Nore Øst, Øygardsgrend/Borgegrend og Øktern. I øvrige deler av kommunen er minstearealet for elg 4.000 dekar. II Endringene trer i kraft straks.

29. mars Nr. 397 2007

Forskrift om utvidet jakttid for bever, Lesja kommune, Oppland. Fastsatt av Lesja kommunestyre 29. mars 2007 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 2. Kunngjort 12. april 2007. § 1. Formål Formålet med bestemmelsen er å sikre en god bestandsmessig forvaltning av bever. § 2. Utvidet jakttid Den ordinære jakttid for bever er fra 1. oktober til og med 30. april, og utvides til og med 15. mai. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars 2012. 24. jan. Nr. 409 2007 270 Norsk Lovtidend

24. jan. Nr. 409 2007

Forskrift om hundehold, Ås kommune, Akershus. Fastsatt av Ås kommunestyre 24. januar 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd bokstav a–d, § 6 fjerde ledd, § 11 og § 12. Kunngjort 19. april 2007. § 1. Formålet med forskriften er å fremme et godt og forsvarlig hundehold som ivaretar hensynet til sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden. § 2. Sikring av hund 1. Hund skal føres i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt hele året: a) i og i tilknytning til boligområder/tettsteder og handleområder i kommunen og områdene på Campus- UMB. b) på offentlige områder i tettbebygd strøk. c) på områder tilrettelagt for lek og idrett. 2. Av hensyn til husdyr på beite, gjelder utvidet båndtvang for hund f.o.m. 21. august t.o.m. 15. oktober i landbruksområdene hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, f.eks. på beiteområdene tilhørende UMB fra Kilehagen/Vollebekk i syd til Syverud i nord, Norderås, Frydenhaugjorde og Bjørnebekk. 3. Hund skal holdes i bånd på offentlig tilrettelagte badeplasser utover vanlig båndtvangstid frem til 15. september. 4. Hund skal føres i bånd i forbindelse med ferdsel i preparerte lysløyper i Ås kommune. 5. Hund skal føres i kort bånd ved fot på kirkegårdene. § 3. Adgang til skolegårder og barnehager Hunder har ikke adgang til barnehager eller skoler med tilhørende inngjerdet område uten etter avtale mellom hundeeier/-fører og den ansvarlige for skolen eller barnehagen. § 4. Ro og orden Av hensyn til alminnelig ro og orden og for å motvirke forsøpling skal hundeeier eller fører av hund: 1. fjerne ekskrementer etter hund langs offentlige veier og på områder tilgjengelige for allmennheten i tettbygd strøk, på gravlund/kirkegårder og langs turvei- og turstier. 2. særlig ta ansvar for at hund som står ute om natten i tettbebygd strøk ikke forstyrrer folks nattero, jf. aktsomhetskrav etter hundelovens § 3. § 5. Antall hunder i en husholdning eller på en eiendom Av hensyn til sikkerhet, ro og orden kan en husstand holde mer enn 3 voksne hunder i sin husholdning eller på en eiendom/tomt på følgende vilkår: 1. eiendommen er over 2,0 dekar stor. 2. det areal hundene bruker på eiendommen skal være inngjerdet med minimum 1,5 meter høyt gjerde og gjerdet må stå minimum 4 meter fra eiendomsgrense og offentlig vei og minimum 50 m fra skoler, barnehager, eldresentre, butikker og kontorlokaler. 3. eiendommen må ha lukket og luktfri beholder for deponering av hundeekskrementer eller annen ordning som hindrer sjenerende ekskrementlukt fra eiendommen. § 6. Merking av hund Hundeeier/innehaver av hund oppfordres til å utstyre den med halsbånd med opplysninger om navn, adresse og telefonnummer for å lette arbeidet med å identifisere og kontakte eier når løs hund er tatt inn. § 7. Unntak fra forskrift Forskriftens § 2 og § 3 om båndtvang hele året i særlig avgrensede områder gjelder alle hunder med unntak av: 1. førerhund/servicehund for funksjonshemmede 2. hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller organisert trening eller prøving for slik tjeneste 3. hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller skadet vilt 4. dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit. Hund som brukes for jakt, jakthundtrening, jaktprøver og trening og prøving av ettersøkshund kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet. § 8. Straffebestemmelser Etter § 28 i hundeloven straffes overtredelse av denne forskriftens § 2, § 3, § 4 og § 5 eller vedtak hjemlet i forskriften med bøter eller fengsel inntil seks måneder dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud. § 9. Dispensasjon Kommunen kan etter skriftlig begrunnet søknad dispensere fra bestemmelsene i § 2, § 3 og § 5. § 10. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 14. mars Nr. 410 2007 271 Norsk Lovtidend

14. mars Nr. 410 2007

Forskrift om snøskuterløyper, Kvænangen kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 14. mars 2007 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 19. april 2007. § 1. Følgende faste løyper for snøskuter er opprettet: Løype nr. 1: Naviteidet – Sahppejávri Løypa går fra Fv. 367 der hvor kraftlinja krysser eiendomsgrensa mellom eiendom 36/16 og 36/25. Herfra følger den «Vinterveien» opp mot fjellet, krysser eksisterende traktorvei videre over høyden og krysser så vannet på langs. Herfra følger løypa eksisterende traktorvei vestover, fortsetter videre ned i Sahppevoupmi, hvor den følger dalen oppover til Sahppejávri, og går over til østenden av vannet. Løype nr. 2: Kvænangsbotn – Stuora Mollesjávri Løypa starter fra sjøkanten ved Niemenaikku og går videre vestover til grendehuset i Kvænangsbotn, herfra følger løypa en gammel traktorvei opp til og krysser fylkesveien. Løypa følger kraftlinja sør for veien, videre gjennom skogen nedenfor Gardelvågbergan og bak administrasjonsbygget til Kvænangen Kraftverk. Herfra fortsetter løypa langs anleggsveien til nordenden av Corrojavrit/Småvatna. Herfra går løypa over vatnet til den møter avstikkeren fra anleggsveien i sørenden. Herfra følger løypa avstikkeren vestover til anleggsveien, videre langs anleggsveien sørover til Rypedalen, og følger så Rypedalen sørover til nordenden av Lassajavri. Løypa krysser så over Lassajavri til sørenden, hvor den følger dalen oppover til Ábojávri. Herfra følger løypa østsiden av vatnet i ca 2/3 av dets lengde, hvor den så krysser tvers over vatnet. Herfra går løypa sørover langs vatnet og følger så dalen opp langs Njuolggojohka og så videre over høyden ned til Njárgajávri. Videre går løypa over vatnet før den dreier sørover til kommunegrense Nordreisa/nordenden av Stuora Mollesjávri, hvor den sammenbindes med eksisterende løype i Nordreisa kommune. Løype nr. 3: Vangen – Gammvassbekken/Badderelva Løypen går fra Vangen (Moa) i Kjækan og videre opp gammel gruvevei langs elvedalen til Nedre Gammvatnet, herfra østover skaret til den møter løype nr. 4. Løype nr. 4: Badderen – Langvatnet Løypa går fra E6 ved Badderen langs gammel gruvevei til Sorvusjávri/Langvatnet. En avstikker fra Gamvassbekken rett østover til løype nr. 5. Løype nr. 5: Middavarri/Storsletta – Coigalanjávri Løypa starter fra Middavarri/Storsletta (fra kryss til løype 6; se neste løypetrasé) og videre over Rassavuolesjávri/Flintvatna, Nihkejávri/Djupvatnet (570) og Sorvusjávri/Langvatnet. Herfra videre i sørøstlig retning over Ribatjávri, langs (tredje) Ruossavaggejávrit/Brottvatn (507), over Givrejávri, langs østsiden/østbredden av Gerbitjávrit (550, 554, 564) og til bredden av den sørvestligste bukta av Coigalanjávri og over til nordenden av Coigalanjávri. Fra nordenden av Coigalanjávri går en avstikker rett østover til Loaccajavri (Bielvvannet) på grensa til Finnmark, hvor den sammenbindes med eksisterende løype i Alta kommune. Løype nr. 6: Burfjord – Kaasen gård – Govdajávri/Storelvvatnet – Nihkeluobbaljávrit/Nikkevatna – Nihkejávri/Djupvatnet Løypa går fra Kraftverkstomta ved E6 i Burfjord og følger eksisterende traktorvei og vei opp til Kaasen gård. Fra Kaasen gård går løypa opp Burfjorddalen langs gammel gruvevei mot Middavarri, videre på dennes sørside og langs Gammeelva til Fiskevatnet og opp Storelvdalen til hytte nordvest for Govdajávri/Storelvvatnet. Herfra i sørlig retning til Nihkeluobbaljávrit/Nikkevatna, så i vestlig retning til Nihkejávri/Djupvatnet (570). Løype nr. 7: Alteidet – Bollujávri/Polvatnet Løypa går fra E6 på Alteidet langs skogsbilvei i østlig retning mot Alteidelva. Derfra i sørlig retning langs fylkesgrensa mot Finnmark til Øvre Kavringvatn (460). Herfra går løypa rett østover til fylkesgrensa hvor den sammenbindes med eksisterende løype i Finnmark. Denne løypa kommer inn i Troms fylke igjen øst for Bollujávri/Polvatnet (584) og går vestover over Bollujávri/Polvatnet før den ender i nordvestenden av dette vatnet. Løype nr. 8: Reinfjord – Lovtajávri/Loftvatn Løypa går fra Reinfjord langs Reinfjorddalen til sørøstsiden av Olderfjord. Videre fra Olderfjord langs Kanesdalen opp Kaneslia til fylkesgrensa mot Finnmark ved Lovtajávri/Loftvatn. Løype nr. 9: Storeng – Alteidet Løypa starter ved kommunal vei 100 meter øst for «Simonsen Gårdsferie». Løypa følger jordbruksvei nordøstover til jordet som ligger øst for E6. Løypa krysser E6 ved veien til vannverket. Herfra følger løypa kraftlinja til Alteidet, men bryter av ned til Langdalselva mellom E6 og Vangen skole og følger denne bort til løype nr. 7.

26. mars Nr. 411 2007 272 Norsk Lovtidend

Løype nr. 10: Bjørkenes Camping – Nordbotn Løypa starter ved Bjørkenes camping og følger eksisterende skogsvei ned til sjøisen. § 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Nedtaking av merking skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpning av løypene. § 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stengning av løyper ved skredfare eller annen akutt fare (åpne elver, ising og lignende). § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. februar 2005 nr. 88 om snøskuterløyper, Kvænangen kommune, Troms.

26. mars Nr. 411 2007

Forskrift om renovasjon, Klepp kommune, Rogaland. Fastsatt av Klepp kommunestyre 26. mars 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 19. april 2007. I § 1. Mål for avfallssektoren Klepp kommune har som målsetting å redusere avfallsproblemene ved å hindre at avfall oppstår, redusere mengden farlige stoffer i avfallet, fremme ombruk, gjenvinning og energiutnyttelse og sikre en forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. For å nå disse målene vil kommunen selv, og i samarbeid med andre, gjennom bestemmelser i forskrifter mm., ved veiledning og informasjon og ved differensiering av avfallsgebyrene, arbeide for en høy grad av kildesortering og separat innsamling/levering av ulike avfallsfraksjoner til kommunale og private anlegg for ombruk, gjenvinning og sluttbehandling. § 2. Definisjoner Med avfall forstås i denne forskriften kasserte løsøregjenstander eller stoffer, jf. forurensningsloven § 27. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mm. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med anna husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse (grovavfall) eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr (farlig avfall). Eksempler på farlig avfall kan være maling, spillolje, løsningsmidler, plantevernmidler, o.l. Smitte-, risiko- og/eller problemavfall er smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, veterinærer og lignende. Ordningen omfatter ikke patologisk avfall. Som våtorganisk avfall (bioavfall) regnes matavfall, hageavfall og annet biologisk nedbrytbart avfall som egner seg for hjemmekompostering og/eller sentralkompostering. Med plastemballasje menes plastflasker og plastkanner, plastfolie og plastposer, plastbegre og plastbokser, EPS (isopor), potetgull og kaffeposer, blomsterpotter og lignende emballasje. Med restavfall menes blandet avfall som blir igjen etter kildesortering eller sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall og som leveres til avfallsdeponi eller forbrenningsanlegg. Med slam menes oppsamlet volum fra slamavskillere, minirenseanlegg, tette tanker og lignende. Med kildesortering forstås i denne forskriften at abonnent eller annen avfallsprodusent holder visse avfallstyper atskilt, og legger disse avfallstypene i anviste beholdere eller bringer dem til anviste mottak. Med miljøstasjon menes særskilte ubetjente avfallsmottak hvor avfall kan leveres kildesortert av abonnent. 26. mars Nr. 411 2007 273 Norsk Lovtidend

Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent. Med beholder menes stativ, sekker, kasser, spann, dunk, sjakt, boks, avfallsinnkast, konteiner, nedgravd konteiner eller anna som kommunen til enhver tid finner hensiktsmessig og hygienisk å anvende. Med abonnent regnes eier av en eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Leier av næringseiendom kan unntaksvis stå som abonnent dersom dette avtales skriftlig mellom kommunen og eieren. Eieren kan uansett gjøres økonomisk ansvarlig for leierens forpliktelser overfor kommunen. Dersom eiendommen er festet bort for minst 30 år, eller der festet kan forlenges utover 30 år, skal festeren regnes som abonnent. Med fellesabonnement menes at flere abonnenter går sammen om felles avfallsbeholdere for en eller flere fraksjoner. En av abonnentene i fellesabonnementet må stå ansvarlig overfor kommunen og hver enkelt eiendom som inngår i fellesabonnementet står økonomisk ansvarlig for sin del av fellesabonnementet Med bruker menes den som til daglig bruker beholderne. Brukeren plikter å følge med i kunngjøringer vedrørende avfallshenting for bevegelige fri- og helligdager. Med kommunens renovatør menes det eller de renovasjonsselskap som utfører innsamling av avfall på kommunens vegne. § 3. Virkeområde Forskriften omfatter kildesortering, oppbevaring, innsamling og behandling av avfall samt fastsettelse av avfallsgebyrer i Klepp kommune. Forskriften gjelder: a. Alle typer avfall som kommunen etter forurensingsloven eller ved delegering fra overordnet forurensningsmyndighet er tillagt myndighet over. Også slam fra slamavskillere, priveter, tette tanker mv. b. Alle husholdninger (også hytter) og virksomheter i kommunen hvor det oppstår slikt avfall, jf. pkt. a. Kommunen kan etter nærmere bestemmelser og etter søknad unnta enkelte eiendommer fra forskriften. Klepp kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. Disse kan fastsettes som vedtekter eller normer der tilleggsbestemmelser til avfallsforskrift er nødvendig eller hensiktsmessig. § 4. Kommunal innsamling av avfall Etter forurensningsloven § 30, 1. ledd, er det tvungen renovasjon for den type avfall kommunen har ansvar for, jf. § 3, pkt. a. Alle bebygde eiendommer i kommunen der det foregår virksomhet som medfører at det oppstår slikt avfall (jf. § 3, pkt. a) omfattes av tvungen kommunal renovasjonsordning. Kommunen skal også tømme slamavskillere og tette tanker mv., som omfattes av denne forskriften. Det er ikke tillatt å brenne avfall utendørs i åpne tønner/småovner eller på åpne bål på åpen mark uten tillatelse fra forurensningsmyndigheten (SFT, fylkesmannen) og brannvesenet, jf. forurensningsloven og lov om helsetjenesten i kommunen. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen, jf. forurensningslovens § 28 (forbud mot forsøpling). Kommunen kan ved generelle bestemmelser eller i det enkelte tilfelle stille krav til den enkelte abonnent/avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmåte for ulike deler av avfallet som omfattes av denne forskriften for å sikre en økonomisk samt ressurs- og miljømessig best mulig håndtering og disponering av avfallet, herunder levering av kildesortert avfall til miljøstasjoner. Kommunen kan selv stå for innsamlingen av avfall som omfattes av denne forskriften, eller sette det ut til andre etter avtale. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at kommunens samtykke ikke er nødvendig (jf. forurensningsloven § 30). § 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Farlig avfall fra virksomheter omfattes ikke av den kommunale innsamlingsordningen for avfall. Næringsavfall omfattes i utgangspunktet ikke av den kommunale innsamlingsordningen. Slikt avfall skal bringes til godkjent avfallsmottak. Brenning av næringsavfall er ikke tillatt. Avfallsbesitteren må selv sørge for å bringe produksjons- og spesialavfall (jf. § 2) som ikke omfattes av den kommunale innsamlingsordningen til godkjent avfallsmottak. Klepp kommune kan gi opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres. § 6. Farlig avfall Klepp kommune skal sørge for at det eksisterer tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift for farlig avfall. Farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Enhver som er i besittelse av spesialavfall har ansvar for at spesialavfallet oppbevares, lagres og for øvrig tas forsvarlig hånd om, herunder at det treffes tiltak for å forebygge at farlig avfall forårsaker forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Ulike typer farlig 26. mars Nr. 411 2007 274 Norsk Lovtidend avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Det er forbudt å legge farlig avfall i beholdere for annet avfall, jf. også § 9. Abonnenter og virksomheter som omfattes av denne forskrift skal levere spesialavfall til godkjente spesialavfallsmottak eller til egne kommunale mottak. Kommunen kan beregne gebyr fra bedrifter og virksomheter som leverer spesialavfall til kommunale mottak. Kommunen kan også tilby egen ordning for abonnenter som omfattes av denne forskrift. Abonnentene plikter da å levere spesialavfallet i egne beholdere (røde) som kommunen utleverer jf. også § 10. For øvrig gjelder bestemmelsene i nasjonal forskrift om farlig avfall. § 7. Hjemmekompostering av våtorganisk avfall (bioavfall) Abonnenter kan som alternativ til egen beholder for innsamling av våtorganisk avfall, inngå avtale med kommunen om hjemmekompostering. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte (varmkompostering). Det forutsettes at komposteringen skjer i en isolert og skadedyrsikret beholder, og at mat- og hageavfall ikke legges i beholderen for restavfall. Abonnenten har selv ansvar for beholderen. Alle som starter med hjemmekompostering må inngå avtale med Klepp kommune. Ved brudd på disse forutsetningene kan kommunen pålegge abonnenten tilslutning til ordningen med bruk av egen beholder for innsamling av våtorganisk avfall. Klepp kommune gir veiledning angående drift av hjemmekomposteringen. Abonnenter innen landbruksnæringen som ikke ønsker å delta i ordningen med hjemmekompostering, kan inngå avtale med kommunen om å la våtorganisk avfall gå i egen gjødselkjeller. Forutsetningene for å inngå en slik avtale er at det drives husdyrhold og at spredearealet er godkjent. § 8. Anskaffelse og bytte av avfallsbeholdere Klepp kommune besørger utlevering og vedlikehold av avfallsbeholdere til papir, våtorganisk avfall og restavfall. Utgiftene til dette dekkes av kommunen. Renhold av oppsamlingsbeholderne er abonnentens ansvar. Abonnentene er også ansvarlige for skader på beholderne som skyldes feilaktig bruk, hærverk e.l. Kommunen avgjør når en beholder må repareres eller fornyes. Ved senere bytte av beholder på abonnentens anmodning kan denne bli pålagt et nærmere bestemt gebyr. Avfallsbeholder til plastemballasje og ekstra beholder til bleier (for abonnenter med barn under tre år) kan kjøpes av kommunen for de som ønsker slike beholdere. Abonnenten sørger selv for vedlikehold av disse beholderne og de er abonnentens eiendom. Abonnement kan ikke sies opp annet enn ved flytting, eiendomsoverdragelse e.l. (tvungen renovasjon, jf. § 4). Abonnement løper inntil det lovlig blir sagt opp av abonnenten. Beholderne for papir, restavfall og organisk avfall følger det enkelte hus eller leilighet og forblir kommunens eiendom. Beboelseseiendommer skal ha det antall oppsamlingsenheter kommunen fastsetter – vurdert etter avfallsmengde, -type og behov. Ingen beboelseseiendom skal være uten avfallsbeholdere. Kommunen gir skriftlig melding til abonnenten dersom det er behov for flere eller større beholdere. Flere abonnenter kan søke om fellesabonnement der to eller flere naboer kan ha felles beholder(e) for en eller flere avfallsfraksjoner. En av abonnentene i fellesabonnementet må stå ansvarlig overfor kommunen, jf. også § 2. Spesialbeholdere må godkjennes av Klepp kommune. § 9. Krav til sortering og bruk av avfallsbeholderen Husholdningsavfall som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen skal kildesorteres i følgende fraksjoner: 1. Våtorganisk avfall (bioavfall) skal leveres til kompostering (beholder med brunt lokk eller hjemmekompostering). Det er ikke tillatt å legge avfall som ikke kan komposteres i beholder med brunt lokk eller hjemmekompostbeholder. Bruk av kjøkkenavfallskverner for oppmaling og utslipp av organisk avfall til kommunalt avløp er forbudt. Matavfall og anna vått avfall skal avrennes og pakkes inn. 2. Papir, papp og kartonger som skal til gjenvinning skal legges i beholderen med grønt lokk. Kartonger skal legges i lukka plastpose. Det er forbudt å legge andre avfallstyper i beholderen med grønt lokk. 3. Plastemballasje skal sorteres ut og legges i perforerte, gjennomsiktige plastsekker som kommunen deler ut. Eventuelle matrester skylles av i kaldt vann. 4. Farlig avfall kan legges i rød beholder og skal leveres til godkjent mottaksordning. De ulike farlige avfallstypene må ikke blandes sammen, og det bør brukes originalemballasje ved retur av farlig avfall. Også småelektrisk kan legges i rød beholder. 5. Andre kildesorterte fraksjoner med godkjent innsamlingsordning (for eksempel glass- og metallemballasje) skal bringes til miljøstasjoner eller kommunale mottak. Klepp kommune kan gjøre endringer i utvalg og fraksjoner. Ved miljøstasjonene er det ikke tillatt å blande avfallet og etterlate seg restavfall. 6. Den del som omfatter restavfall til sluttbehandling, skal i den svarte beholderen med svart lokk. Det er ikke tillatt å legge oppi avfall som det finnes etablerte gjenvinningsordninger for i den svarte beholderen. Det er ikke tillatt å legge varm aske, spesialavfall samt eksplosiver eller selvantennelige stoffer i avfallsbeholderne, jf. også § 5. 26. mars Nr. 411 2007 275 Norsk Lovtidend

Døde kjæledyr betraktes av myndighetene som forbruksavfall og den som eier dyret har også ansvar for at det blir håndtert på en miljømessig forsvarlig måte, og må betale omkostningene for en slik håndtering ved særskilte mottak, ev. gjennom veterinær. Det forbudt å legge døde kjæledyr i noen avfallsbeholder. Oppsamlingsbeholderen må ikke overfylles, og den må ikke pakkes fastere med avfall enn at den lett kan tømmes. Lokket skal holdes lukket. Oppsamlingsbeholderen må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskrift. Avfallsvekt pr. oppsamlingsenhet skal ikke overstige følgende maksimale vektgrenser: 80 liters beholder: 35 kg 120 liters beholder: 50 kg 100 liters sekk: 25 kg 140 liters beholder: 50 kg 160 liters sekk: 30 kg 240 liters beholder: 70 kg 200 liters sekk: 40 kg 660 liters beholder: 120 kg

Bruk av komprimeringsutstyr for beholdere skal avtales på forhånd og kontrolleres av kommunen. Før anbringelse i oppsamlingsbeholderen skal sanitetsbind, bleier, bandasjer o.l. anbringes i tett emballasje. Ekskrementposer (colostomiposer) må tømmes og innpakkes tilsvarende. Sprøytespisser skal ha påsatt original hette og ellers pakkes forsvarlig inn. Aske, sot, pussestøv o.l. skal pakkes inn slik at det ikke frigjøres under tømming. Sekker vil bare i spesielle tilfeller bli tillatt brukt som oppsamlingsbeholder. Der sekker blir tillatt, må det i disse ikke anbringes stikkende og/eller skjærende gjenstander som kan skade renovatørene. Sekker må ikke fylles mer enn at de kan gi skikkelig bæregrep. Kun sekker som er godkjent av kommunen kan settes ut for avhenting samtidig med avfallsbeholder inneholdende samme avfallstype. Avfall som er for stort eller for tungt til å kunne leveres i avfallsbeholderne kan leveres til egne mottak, eller det kan gjøres avtale med kommunen om særskilt henting mot gebyr etter regning. Kommunen kan vedta ytterligere innsamlings-/mottaksordninger for spesielle avfallstyper. For øvrig vises til særskilte forskrifter. § 10. Plassering og tømming av oppsamlingsbeholderen Oppsamlingsbeholderne må plasseres slik at de ikke er til sjenanse for andre verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. I perioder med snø og is kan det være nødvendig å ha en annen plassering av beholdere som skal tømmes enn resten av året. Avfallsbeholderen plasseres lett tilgjengelig med håndtak i henteretningen. Abonnentene skal rette seg etter renovatørenes anvisning vedrørende korrekt plassering av beholdere som skal tømmes. Etter tømming skal abonnenten snarest mulig bringe beholderen tilbake på eiendommen. Oppsamlingsenheten skal plasseres slik at avstanden til kjørbar veg ikke overstiger 25 m. Dersom en bor lengre enn 100 m fra offentlig vei, vil renovasjonsbilen kjøre fram til avfallsbeholderen dersom veien fram til eiendommen tilfredsstiller kravene til kjørbar vei, jf. § 11. På tømmedagen må beholderne være satt fram før tømmetid. Tømmingen skal tidligst skje kl. 0600. Ved permanente endringer i normalt tømmetidspunkt, vil kommunen gi melding om dette til berørte brukere. Abonnentene plikter å følge med i kunngjøringer vedrørende avfallshenting for høytidsdager og bevegelige helligdager. Dette vil være annonsert i kildesorterings kalenderen som sendes rundt til alle husstander innen 1. januar hvert år. Den som samler inn avfall for kommunen er bare pliktig til å ta med avfall som er plassert i selve oppsamlingsbeholderen. Avfallet skal hentes rutinemessig i henhold til kildesorteringskalenderen. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen hentehyppighet, eller at innsamling bare skal foretas visse deler av året. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig blir sjenert av støv, lukt og støy. Beholderne skal forlates i lukket stand. Under transport må avfallet sikres slik at det ikke faller av kjøretøyet. § 11. Krav til kjørbar vei Som kjørbar vei regnes vei som har tilfredsstillende snuplass eller gjennomkjøring og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et kjøretøy av type LL med aksellast på 11,5 tonn, jf. gjeldende norm for vei- og gateutforming. Om vinteren må vei en og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Vinterstid kan glatt veibane føre til at vei eller gate ikke betegnes som kjørbar vei. Hekker og trær som vokser inn over vei skal beskjæres ved eiendomsgrensen til en høyde av 4 meter og i full bredde (minimum 3,0 m pluss nødvendige kurveutvidelser) for å kunne imøtekomme krav til kjørbar vei. Dersom anmodning fra kommunen om beskjæring innen en bestemt tidsfrist ikke etterkommes, kan kommunen foreta slik beskjæring og belaste huseieren for kostnadene, jf. granneloven, § 12. Dersom krav til kjørbar vei ikke kan imøtekommes, kan kommunen kreve at abonnenter bringer beholdere og eventuelle godkjente sekker fram til annen kjørbar vei, eventuelt tilrettelagt samleplass. § 12. Tømming av slam fra slamavskillere mv. Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelige for tømming med bil. Anlegget skal anvises for eksempel med skilt. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen.

26. mars Nr. 411 2007 276 Norsk Lovtidend

Varsel om når tømming finner sted vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting skal slamavskilleren ikke tømmes sjeldnere enn hvert 2. år. For fritidsbebyggelse skal ikke slamavskilleren tømmes sjeldnere enn hvert 4. år. Tette oppsamlingstanker tømmes etter behov. For eiendommer tilknyttet det kommunale avløpsnettet og som fortsatt har slamavskiller skal slamavskilleren ikke tømmes sjeldnere enn hvert 3. år. I spesielle tilfelle kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand.

§ 13. Hygieniske krav til renovasjon Renovasjon og tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og helse- og sosialmyndighetenes krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Det vises her til sentrale og lokale forskrifter og regelverk. Helsemyndighetene i kommunen har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.

§ 14. Renovasjonsgebyrer Abonnenten skal betale renovasjonsgebyr til kommunen for både pålagte og frivillig valgte tjenester i henhold til den kommunale renovasjonsordningen. For husstander mv. med fellesabonnementer skal gebyret betales av hver abonnent i forhold til antall deltakere og aktuelle andeler i fellesabonnementet. Kommunen har egne regler for beregning av gebyrenes størrelse. Disse er basert på gebyrgrunnlaget. Renovasjonsgebyrene er fastsatt som differensierte gebyrer avhengig av beholderstørrelse, tjenesteomfang mv. Kommunen fastsetter også gebyr til dekning av utgifter for tilleggstjenester som f.eks. utkjøring av nye eller henting av brukte avfallsbeholdere, mottak av avfall som leveres til mottaksplass og gjenvinningsstasjoner, ekstra innsamling fra enkeltabonnenter osv. Ved felles renovasjon for husholdninger og virksomheter eller andre ordninger som kommunen finner hensiktsmessig, kan kommunen innføre nye variable gebyrsatser. Ved tømming av slamavskillere, tette tanker mv., kan kommunen fastsette at gebyret skal betales etter utført renovasjonsturnus. Kommunen fastsetter regler for beregning av gebyrets størrelse.

§ 15. Innkreving av renovasjonsgebyr, renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.

§ 16. Unntak, dispensasjoner og klager Kommunen kan i enkeltsaker, etter skriftlig søknad, gjøre unntak fra eller gi fritak eller dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften dersom særlige grunner tilsier dette. Søknader om unntak, fritak eller dispensasjoner skal inneholde korrekt angivelse av eier, bruker og adresse samt hva det søkes om og begrunnelse. Søknader sendes Klepp kommune v/etat for lokal utvikling. Gebyrberegninger og andre avgjørelser som er foretatt av etat for lokal utvikling kan påklages etter forvaltningsloven 10. februar 1967. Det vises særlig til kapittel VI Om klage og omgjøring. Vedtak som er fattet av etat for lokal utvikling eller andre som er delegert myndighet i medhold av disse forskriftene, kan påklages til hovedutvalg for lokal utvikling.

§ 17. Sanksjoner Kommunen kan pålegge abonnenten å øke beholdervolumet hvis det anses nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet, eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskriften, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Meldingen kan bli gitt muntlig av kommunens renovatør, skriftlig med melding som festes til avfallsbeholderen og/eller med brev til abonnenten. For å unngå eventuelle hygieniske problemer kan kommunen i slike tilfeller, for abonnentens regning, sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet. Dersom forholdene skyldes abonnentens forsømmelse, kan kommunens renovatør på anmodning fra abonnenten hente avfallet etter regning. Renovatøren kan nekte å tømme avfallsbeholdere som er overfylte, for tunge eller på annen måte fylt opp i strid med bestemmelsene i § 9, eller som ikke til rett tid eller sted er plassert for tømming i henhold til bestemmelsene i § 10. 16. april Nr. 413 2007 277 Norsk Lovtidend

Overtredelse av renovasjonsforskriften kan utover dette straffes med bøter etter forurensingsloven § 79, andre ledd.

§ 18. Meldinger om endringer av abonnementet Abonnenten plikter å melde til kommunen om endringer som kan ha betydning for abonnementet på eiendommen, herunder alle eierskifter og eventuelle bruksendringer, jf. for øvrig § 8. II Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 11. september 2000 nr. 1012 om renovasjon, Klepp kommune, Rogaland.

26. mars Nr. 412 2007

Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker, Klepp kommune, Rogaland. Fastsatt av Klepp kommunestyre 26. mars 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1 § 1–2. Kunngjort 19. april 2007. I 1. Geografisk virkeområde Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften) fastsatt av Miljøverndepartementet 1. juni 2004 nr. 931, gjelder i hele Klepp kommune. 2. Tankstørrelse Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften) fastsatt av Miljøverndepartementet 1. juni 2004 nr. 931, gjelder alle nedgravde oljetanker i Klepp kommune. II Forskriften trer i kraft straks.

16. april Nr. 413 2007

Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde EN R186 over Oslo-området i forbindelse med NATO Utenriksministermøte 25.–27. april 2007. Fastsatt av Luftfartstilsynet 16. april 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om luftfartsmyndighet og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 19. april 2007. Til forskriften er det vedlagt kart over restriksjonsområdet. Kartet er av veiledende karakter. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å ivareta sikkerheten i luftrommet under avviklingen av NATO Utenriksministermøte i Oslo, 25. – 27. april 2007. § 2. Stedlig virkeområde Denne forskriften gjelder i følgende områder: EN R186 Lateral utstrekning: 595500.0N0104400.0E, radius 13 NM, med unntak av Gardermoen kontrollsone (ENGM CTR) Vertikal utstrekning: SFC–2500/3000/3500 FT AMSL (opp til bunnen av kontrollert luftrom/Oslo TMA) Tidsrom: 25. april 2007 kl 1800 UTC–27. april 2007 kl 1600 UTC. § 3. Luftromsrestriksjoner All flyging i restriksjonsområdet i de angitte tidsrommene er forbudt. Forbudet gjelder ikke flyginger i forbindelse med ambulanse-, søke- og redningsoppdrag, samt luftfartøy i Politiets og Forsvarets tjeneste. Alle flyginger i restriksjonsområdet må koordineres med Politiets Air Ops-enhet. Luftfartstilsynet gir i utgangspunktet ikke øvrige dispensasjoner fra flygeforbudet. § 4. Ikrafttredelse og opphør Denne forskriften gjelder fra 25. april 2007 til 27. april 2007. Vedlegg: Kart over restriksjonsområdet. Kartet er av veiledende karakter. 20. mars Nr. 430 2007 278 Norsk Lovtidend

26. feb. Nr. 429 2007

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Notodden kommune, Telemark. Fastsatt av Notodden kommune, Vilt- og fiskeutvalget 26. februar 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 26. april 2007. § 1. Adgang til jakt Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Notodden kommune. § 2. Minsteareal for godkjenning av vald Minstearealet for godkjenning av vald, fellingstillatelser og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal i Rådyr: Minsteareal i Bever: daa daa daa Fordelingsgrunnlag Hele kommunen 2.500 10.000 750 Åpnet/Minsteareal

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Notodden kommune i forskrift 2. mai 2001 nr. 526 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Notodden, Kragerø, Nome, Bø, Sauherad, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal og Vinje kommuner, Telemark.

20. mars Nr. 430 2007

Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Marker kommune, Østfold. Fastsatt av Marker kommune 20. mars 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 26. april 2007. I Det er adgang til jakt etter elg, rådyr og bever i Marker kommune i Østfold. 20. april Nr. 433 2007 279 Norsk Lovtidend

II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele kommunen Elg minsteareal i daa Rådyr minsteareal i daa Bever fordelingsgrunnlag Hele Marker kommune 2.000 500 1.000 meter minste vannlengde

III Denne forskrift trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 8. april 2003 nr. 571 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Marker kommune, Østfold.

11. april Nr. 431 2007

Forskrift om jakttider for bever, Elverum kommune, Hedmark. Fastsatt av Formannskapet i Elverum 11. april 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 punkt 2. Kunngjort 26. april 2007. Jakttid for bever i Elverum kommune er fra og med 1. oktober til og med 15. mai. Forskriften gjelder for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012.

20. april Nr. 432 2007

Forskrift om endring i forskrift om fiske utenfor vassdrag med laks eller sjøaure, Aust-Agder. Fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder 20. april 2007 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 37 fjerde ledd bokstav c. Kunngjort 26. april 2007. I I forskrift 9. januar 2004 nr. 35 om fiske utenfor vassdrag med laks eller sjøaure, Aust-Agder, gjøres følgende endring: Ny § 6 skal lyde: § 6. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. Nåværende § 6 og § 7 blir § 7 og § 8. II Endringen trer i kraft straks.

20. april Nr. 433 2007

Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal kommune, Telemark. Fastsatt av Drangedal kommune, Viltnemnda, 20. april 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 26. april 2007. I I forskrift 21. mai 2003 nr. 700 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal kommune, Telemark gjøres følgende endring: § 2 tabellen skal lyde: Hele/deler av kommunen Elg: Minsteareal i Hjort: Minsteareal Rådyr: Minsteareal Bever: daa i daa i daa Fordelingsgrunnlag Hele kommunen 2.500 4.000 1.500 Minsteareal

II Endringen trer i kraft straks. 25. april Nr. 435 2007 280 Norsk Lovtidend

23. april Nr. 434 2007

Forskrift om Flåm og Gudvangen som typiske turiststader, Aurland kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 23. april 2007 med heimel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. § 5 annet ledd nr. 4. Kunngjort 26. april 2007. I Postområda Flåm og Gudvangen i Aurland kommune får status som typiske turiststader i perioden 15. mai til 15. september kvart år. Dei generelle opningstidene i lov om helligdager og helligdagsfred § 5 første ledd gjeld etter dette ikkje for utsalsstadene i Flåm og Gudvangen i dette tidsrommet. II Forskrifta tek til å gjelde straks.

25. april Nr. 435 2007

Forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes og Lillesand kommuner, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder. Fastsatt av Det sentrale Mattilsynet ved hovedkontoret 25. april 2007 med hjemmel i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 6, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 18, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 26. april 2007. § 1. Formål Formålet med forskriften er å hindre og forebygge spredning av pærebrann (Erwinia amylovora). § 2. Virkeområde Forskriften gjelder i følgende kommuner: Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes og Lillesand. § 3. Opprettelse av soner a. Bekjempelsessone Det opprettes en bekjempelsessone hvor følgende kommuner eller deler av kommuner inngår: Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, tidligere Ølen, Haugesund, Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund og Kristiansand. b. Observasjonssone Det opprettes en observasjonssone hvor følgende kommuner eller deler av kommuner inngår: Solund, Høyanger Søndre, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord (med unntak av Ølen), Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes og Lillesand. § 4. Melding om næringsvirksomhet Virksomheter som er lokalisert i bekjempelsessonen og som omsetter vertplanter for pærebrann (Erwinia amylovora), skal være registrert hos Mattilsynet, jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 7 og vedlegg 2, bakterier, pkt. 3. § 5. Forbud Det er forbudt å flytte bikuber inn i, innen og ut av kommunene i bekjempelsessonen fra 1. mai til 25. september. Det regionale Mattilsynet kan likevel gi tillatelse til flytting fra forbudet når det ikke representerer fare for spredning av pærebrann. § 6. Unntak Parebifolk, bisvermer etter at de har stått innesperret i 48 timer, og bidronninger er unntatt fra flytteforbudet.

22. mars Nr. 450 2007 281 Norsk Lovtidend

§ 7. Tiltak Når det foreligger fare for spredning av pærebrann kan Mattilsynets distriktskontorer etter nærmere varsling til eier av eiendom, foreta nødvendig rydding og fjerning av vertplanter for pærebrann på enhver eiendom, både offentlig og privat. Virksomheter som beskjærer vertplanter for pærebrann, jf. vedlegg 2, bakterier, pkt. 3 i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere, eller utfører kantklipp langs veier i bekjempelsessonen, skal påse at maskiner og utstyr blir vasket og desinfisert før disse taes ut av bekjempelsessonen. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 15. mai 2006 nr. 541 om tiltak mot pærebrann i kommunene Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Gjesdal, Bjerkreim, Lund, Sokndal, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord, Fitjar, Ølen, Sveio, Vindafjord, Tysvær, Bokn, Tysnes, Austevoll, Fjell, Sund, Bergen, Fusa, Gulen, Os, Kvinnherad, Masfjorden, Lindås, Austerheim, Radøy, Meland, Øygarden, Askøy, Osterøy, Samnanger, Etne, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne kommuner, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder.

26. april Nr. 436 2007

Forskrift om forsøk med avvik frå forvaltningslova § 28 andre ledd – delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak i samband med forvaltningsansvar for den del av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane som ligg i kommunane Bygland, Bykle, Forsand, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Valle og Åseral kommunar, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Fastsett av Bygland kommunestyre 6. februar 2007, Bykle kommunestyre 21. februar 2007, Forsand kommunestyre 28. mars 2007, Hægebostad kommunestyre 15. februar 2007, Kvinesdal kommunestyre 21. februar 2007, Sirdal kommunestyre 1. februar 2007, Valle kommunestyre 28. februar 2007 og Åseral kommunestyre 22. februar 2007. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 26. april 2007 med heimel i lov 26. juni 1992 nr 87. om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 26. april 2007. § 1. Verkeområde Denne forskrifta vert tatt i bruk for klagesaker etter forvaltningslova § 28 andre ledd, som gjeld dispensasjonsvedtak i samband med forvaltningsansvaret for den del av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde som ligg i kommunane Bygland, Bykle, Forsand, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Valle og Åseral, i den utstrekning vedtektene erstattar gjeldande regelverk. § 2. Forholdet til forvaltningslova § 28, andre ledd § 28 andre ledd siste setning blir erstatta av «Kommunen er klageinstans for dei vedtak kommunen gjer knytta til verkeområdet for denne forskrifta». § 3. Opplysingsplikt Kommunane som deltek i forsøket, pliktar å gje naudsynt informasjon og bidra til evalueringa av forsøket. § 4. Tidsramme Forskrifta trer i kraft straks, og varer til og med 30. juni 2008.

22. mars Nr. 450 2007

Forskrift om bandtvang for hund, Lom kommune, Oppland. Fastsett av Lom kommunestyre 22. mars 2007 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6. Kunngjort 3. mai 2007. § 1. Eigar eller innehavar av hund i Lom kommune skal halde hunden i band eller forsvarleg innestengd eller inngjerda i tida frå og med 1. april til og med 1. oktober i dei område der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter. § 2. Denne forskrifta gjeld ikkje for: a) dresserte gjetarhundar i arbeid b) tenestehund i arbeid, samt under lovleg trening eller prøving c) hund nytta i ettersøk etter såra eller sjukt vilt d) jakthundar som nyttast under lovleg jakt, samt under lovleg trening eller prøving og som blir følgd på forsvarleg måte av eigar eller innehavar e) hund nytta til lovleg uttak av rovvilt f) organisert trening av brukshundar. 29. mars Nr. 451 2007 282 Norsk Lovtidend

§ 3. Brot på denne føresegna er straffbart, sjå lov om hundehald 4. juli 2003 nr. 74 § 28. § 4. Denne føresegna trer i kraft 22. mars 2007.

29. mars Nr. 451 2007

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Lesja kommune, Oppland. Fastsatt av Lesja kommunestyre 29. mars 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vann- og kloakkavgifter § 2 og § 3. Kunngjort 3. mai 2007. I Det er gjort endringer i forskrift 6. oktober 2004 om vann- og avløpsgebyrer, Lesja kommune, Oppland. Forskriften er ikke tidligere kunngjort og gjengis i sin helhet som den lyder etter endringene. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Lesja kommune, Oppland Fastsatt av Lesja kommunestyre 6. oktober 2004 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vann- og kloakkavgifter § 2 og § 3. 0. Definisjoner Alle bygningsareal beregnes og registreres etter NS 3940 BRA (bruksareal). Avgjørelser som skal bestemmes av kommunen, følger kommunens delegasjonsreglement. 1. Gebyrplikt 1.1 Plikten til å betale vann- og/eller kloakkgebyr gjelder: Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, direkte eller gjennom privat samleledning. Eiendom som bygningsrådet i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 eller § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning. 1.2 Eieren står ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet, betaler festeren istedet for grunneieren. 2. Definisjon av kloakkledning Med kloakkledning forstås i disse forskriftene separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon (spillvannsledning). 3. Gebyrform Gebyrene omfatter: Tilknytningsgebyr for vann. Tilknytningsgebyr for kloakk. Årsgebyr for vann. Årsgebyr for kloakk. 4. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer, og gjelder til nye satser blir vedtatt. 5. Restriksjoner på vannleveranser m.m. Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene. 6. Arealberegningsmetode Areal beregnes etter NS 3940 BRA (bruksareal). 7. Tilknytningsgebyr 7.1 Tilknytningsgebyr for vann og/eller kloakk skal betales: – Ved nybygg. – Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning. – Ved seksjonering av eksisterende bygg/eiendom må det betales tilknytningsgebyr for antallet nye seksjoner/enheter. 7.2 Tilknytningsgebyret bestemmes av kommunens gebyrregulativ som vedtas av kommunestyret. De golvareal som legges til grunn for gebyrberegning, angis som bruksareal. Gebyrplikten er knyttet til eiendommen. Ved seksjonering blir det beregnet gebyr for bebyggelse på hver enkelt seksjon. a) For boliger gjelder én gebyrsats som er fastsatt i kommunens gebyrregulativ. For eiendommer med flere boliger blir det å betale ett gebyr pr. bolig. Sats pr. bolig for eiendommer med flere enn én bolig, er fastsatt i kommunens gebyrregulativ. Gjestehus, uthus og lignende uten innlagt vann og/eller kloakk blir ikke gebyrlagt. 29. mars Nr. 451 2007 283 Norsk Lovtidend

b) For hytter/fritidsboliger gjelder én gebyrsats som er fastsatt i kommunens gebyrregulativ. For eiendommer med flere hytter/fritidsboliger blir det å betale ett gebyr pr. hytte/fritidsbolig. Sats pr. hytte/fritidsbolig for eiendommer med flere enn én hytte/fritidsbolig, er fastsatt i kommunens gebyrregulativ. Gjestehytter, anneks, uthus og lignende uten innlagt vann og/eller kloakk blir ikke å betrakte som egen hytte og det blir dermed ikke beregnet tilknytningsgebyr. c) For kontorbygg, forretningsbygg, velferdsbygg og lignende beregnes tilknytningsgebyret etter bruksareal etter følgende trinn:

Bruksareal < 132 132–200 200–400 > 400 d) For hoteller/pensjonater og lignende gjelder følgende trinn: Bruksareal < 132 132–200 200–300 300–400 osv. Beregningsmåten i dette punktet gjelder både dersom bygget er selvstendig utformet eller er en del av et bygg som ellers har en annen karakter. e) For tørrindustri/industriproduksjonslokaler og alle typer isolerte lagre, herunder kjøle- og fryserom, beregnes tilknytningsgebyr ved at byggets bruksareal multipliseres med 30%. Arealet en da kommer frem til benyttes i tabellen for gebyr under pkt. d) hoteller/pensjonater. Samme gebyrsatser brukes for kontorrom og felles sosiale rom som er innpasset i lokalet, når disse er et naturlig ledd i produksjonen og står i et rimelig forhold til størrelsen på lokalet. f) For driftsbygninger beregnes kun gebyr på vann. For driftsbygninger gjelder én gebyrsats som er fastsatt i kommunens gebyrregulativ. For eiendommer med flere driftsbygninger blir det å betale ett gebyr pr. driftsbygning. Melkerom/sanitærrom som tilknyttes kommunalt avløpsnett, betales det ikke tilknytningsgebyr for, dersom boligen er tilknyttet. g) For uisolerte bygg, kaldtlagre, og lignende beregnes ikke tilknytningsgebyr. 7.3. Ved tilknytning av eksisterende bebyggelse registrerer teknisk kontor grunnlaget for gebyrene. For nybygg blir tegninger vedlagt søknad om byggetillatelse lagt til grunn. 7.4 Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning. Arbeider som krever byggetillatelse – herunder graving og fylling – må ikke settes i gang før gebyret er betalt. Eiendommen/bygget anses ikke tilknyttet kommunalt ledningsnett før tilknytningsgebyr er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter bygningslovens § 93 eller melding etter § 86a eller § 81. Kommunen kan dispensere fra denne bestemmelse. 7.5 Kommunen er ikke ansvarlig for vedlikehold av stikkledningen. Stikkledningens lengde går fra husveggen og fram til det punktet der den møter samleledning eller hovedledning. Der det blir nødvendig å installere pumpe for enkelthus, er den enkelte oppsitter pliktig til drift og vedlikehold av pumpen. 8. Årsgebyrer 8.1 Årsgebyrer for vann- og/eller kloakk skal betales: – For eiendom/seksjon som er tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning. 8.2 Årsgebyret skal være basert på et fast og et variabelt gebyr. Det beregnes ett fast gebyr pr. eiendom/seksjon. Det faste gebyret fastsettes i gebyrregulativet. Det variable gebyret skal enten måles eller stipuleres. Både kommunen og forbruker kan kreve at vannmåler installeres. Vannmåler anskaffes og bekostes av kommunen. Installering ordnes og bekostes av abonnenten. 8.3 Eiendom/seksjon som har godkjent vannmåler betaler etter faktisk forbruk i tillegg til det faste årsgebyret. 8.4 Eiendom som ikke betaler gebyr etter målt forbruk, skal betale gebyr for vann- og kloakk etter stipulert vannforbruk. I tillegg kommer fast årsgebyr. Stipulert vannforbruk og kloakkmengde fastsettes slik for boliger, hytter/fritidsboliger og melkerom: – Bolig: 140 m3 pr. bolig. – Hytte/fritidsbolig: 50 m3 pr. hytte/fritidsbolig/anneks. – Kloakk fra melkerom/sanitærrom i driftsbygninger: 100 m3 pr. driftsbygning. Ved tvil om vann- og kloakkmengdens størrelse skal det monteres vannmåler. Alle andre kategorier bygninger skal betale etter målt forbruk. 8.5 For nybygg innkreves fullt årsgebyr fra og med måneden etter at innflytting skjer eller brukstillatelse kan gis. Ved tilknytning av eksisterende bebyggelse betales fullt årsgebyr fra og med måneden etter tilknytning. 17. april Nr. 452 2007 284 Norsk Lovtidend

9. Tillegg i årsgebyret 9.1 Hvor kloakkvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens kloakkanlegg, kan det beregnes et tillegg til kloakkgebyret. Tilleggets størrelse fastsettes ved avtale, eller hvis avtale ikke kommer i stand, av kommunen. 9.2 Abonnenter tilknyttet kommunens vann- og/eller avløpsanlegg er ansvarlige for sin private del av nettet, og må rette seg etter eventuelt pålegg fra Lesja kommune om utbedring. Pålegg om utbedring må utføres og bekostes av abonnenten. Tilleggsgebyr kan bli krevd dersom pålegg ikke blir utført innen gitt frist. Tillegget utgjør 100% av eiendommens ordinære vann- og/eller kloakkgebyr og beregnes for hvert påbegynt kvartal. Gebyret løper inntil pålegget er etterkommet. 10. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere Både Lesja kommune og huseier kan kreve vannmåler installert. Kommunen bekoster innkjøp av måler, og huseieren betaler et årlig beløp for vannmålerleie. Blir en måler borte eller skadet, skal leieren omgående meddele dette til teknisk kontor. Kommunen forbeholder seg da rett til å kreve full erstatning for tap eller skade på kommunalt eide målere. Abonnenten ordner og bekoster montering av måleren. Abonnenten foretar avlesning og må holde måleren lett tilgjengelig for kontroll av avlesning. Eier av bygning plikter å kontrollere sitt forbruk slik at utilsiktet høyt vannforbruk unngås. Ved ev. lekkasje på privat ledning skal abonnenten svare gebyr etter faktisk medgått vannforbruk inkl. den vannmengden lekkasjen medfører. Dette gjelder også kloakkgebyr såfremt ikke eier kan dokumentere at lekkasjevannet ikke er tilført kloakknettet. 11. Innbetaling av årsgebyr 11.1 Gebyrene innbetales i 2 terminer i året. For eiendommer som betaler etter målt forbruk og/eller avløpsmengde, blir det foretatt avregning for en av terminene etter måleravlesning. 11.2 Dersom årsgebyr ikke er betalt innen 1 måned etter at den avgiftspliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling, kan kommunen når helsefaglig ansvarlig og brannsjefen ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen. 11.3 Forfalt krav på årsgebyr etter denne loven er sikret med lovpant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Både årsgebyr og tilknytningsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyret kan kreves inn av kommunekassereren etter reglene for innkreving av skatt. Det henvises til lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vann- og kloakkavgifter. 12. Overgangsregler, ikrafttreden Nye forskrifter og gebyrer blir å beregne med virkning fra 1. januar 2005. Forskriften har ikke tilbakevirkende kraft. 13. Klage Gebyrberegninger og andre avgjørelser av Lesja kommunes administrasjon kan påklages etter forvaltningsloven av 10. februar 1967. Det vises særlig til § 29 om klagefrist, § 31 om oppreising og § 32 om klagens innhold. Ilagt gebyr må betales fullt ut selv om beregningene er påklaget. Klager behandles av Lesja formannskap. II Endringene trer i kraft 29. mars 2007.

17. april Nr. 452 2007

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Hurum kommune, Buskerud. Fastsatt av Hurum kommunestyre 17. april 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 3. mai 2007. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning, helseproblemer og unødvendige branner i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette vil igjen medføre bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 18. april Nr. 453 2007 285 Norsk Lovtidend

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) bruk av grillinnretninger og matlaging i utepeiser, i direkte tilknytning til egen bolig og uten at dette fører til plager for naboer o.a. Bruk av grillinnretninger tillates på samlingsplasser og fellesområder, men forutsetter at brukeren på en forsvarlig måte rydder opp etter seg. b) brenning av rent trevirke i vedovn, dvs. materialer som ikke er impregnert, malt eller overflatebehandlet på annen måte. c) kaffe- og turbål i eller i nærheten av skogsmark i perioden 16. september til 14. april. d) brenning av avispapir, og liknende i vedovn hjemme eller på hytte. e) brenning nødvendig for brannvesenets øvelser. f) brenning nødvendig for industrivernets øvelser på bedriftens område. g) Ranke og flatebrenning i skogbruket, etter søknad eller melding h) Halmbrenning i jordbruket, etter søknad eller melding. i) Brenning av smittsomt planteavfall etter søknad eller melding. j) Det kan gis tillatelse til Sankthansbål og lignende etter skriftlig melding eller søknad til kommunen ved brannvesenet. Det kan og gis tillatelse til å tilrettelegge spesielle bålplasser for andre bål. § 6. Dispensasjon Kommunen v/Brannvesenet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter skriftlig søknad. Før dispensasjon gis skal saken ha vært forelagt kommunelegen og miljøvernansvarlig til uttalelse. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret (eventuelt særskilt klagenemd, eller til fylkesmannen dersom vedtaket er fattet av kommunestyret). § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Erstatning Ulovlig fyring eller uaktsom opptreden i forbindelse med fyring som medfører utrykning for brannvesenet vil kunne medføre erstatningsansvar overfor brannvesenet for helt eller delvis å dekke deres kostnader i forbindelse med utrykningen. KS sine satser legges til grunn for eventuell erstatningssum. § 11. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 17. april 2007.

18. april Nr. 453 2007

Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker mv., Ringsaker kommune, Hedmark. Fastsatt av Ringsaker kommunestyre 18. april 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, jf. § 30 tredje ledd og § 34. Kunngjort 3. mai 2007. Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Forskriften gjelder tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere, minirenseanlegg, og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. § 2. Definisjoner: Abonnent: Eier av eiendom som omfattes av tvungen tømming i henhold til § 3. Dersom en eiendom er festet bort for 30 år eller mer, skal fester regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder om fester har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Hvis det er flere boenheter/husholdninger på en eiendom regnes hver boenhet/husholdning som et abonnement. Det skal betales årsgebyr for hvert abonnement. Slamavskiller: En eller flere kummer for avskilling av slam fra avløpsvann. Et annet navn på slamavskiller er septiktank. Tett tank: En tett kum for oppsamling av avløpsvann. 18. april Nr. 453 2007 286 Norsk Lovtidend

Kap. 2. Septikordningen § 3. Tvungen tømming Det er tvungen tømming av alle mindre renseinnretninger i hele kommunen. Dette gjelder alle boliger, all næringsvirksomhet, all fritidsbebyggelse og ev. annen bebyggelse i kommunen. Kommunen plikter å påse at det foreligger system for tømming av slam fra alle mindre renseinnretninger i kommunen. Kommunen kan utføre renovasjonen i egen regi eller ved bruk av privat renovatør. All tømming av slamavskillere, oppsamlingskum for minirenseanlegg og tette tanker skal utføres av den renovatøren kommunen har kontrakt med. Septik skal leveres til det mottak kommunen til enhver tid bestemmer. § 4. Tømmehyppighet og metoder/rutiner Tømming skal foretas med følgende hyppighet: – Slamavskillere for helårsbolig som er tilknyttet wc: 1. kammer hvert år. Øvrige kammer hvert 2. år. – Slamavskillere for helårsbolig som ikke er tilknyttet wc, samt alle fritidsboliger: 1. kammer hvert 2. år. Øvrige kammer hvert 4. år. – Tette tanker for helårsboliger og fritidsboliger, samt minirenseanlegg som krever årlig tømming: 1 gang pr. år. Dersom utslippstillatelse krever hyppigere tømming, må tillatelsen følges. Tømming av tette tanker utenom fjellet skal primært skje etter bestilling direkte fra abonnent til renovatør. Tette tanker som ikke er tømt i løpet av året, vil bli tømt fortløpende og uoppfordret. Tømming av tette tanker i fjellet og øvrige mindre renseinnretninger i hele kommunen administreres av kommunen. Det er abonnentens ansvar å sørge for tømming etter behov, dersom et slikt behov inntreffer hyppigere enn frekvensene angitt i forskriften. Dersom en tett tank er full på det tidspunktet slamavskiller tømmes på eiendommen, kan den tette tanken tømmes samtidig. En tank regnes som full når avløpsvannet når opp til innløpet i kummen. § 5. Krav til kjørbar veg Som kjørbar veg regnes veg som oppfyller følgende forutsetninger: – Vegen må være kjørbar for de biltyper som benyttes i septikrenovasjonen. – Abonnentene er ansvarlige for vedlikehold, brøyting og strøing av vegen. Brøyting/strøing må skje slik at vegen er kjørbar til renovatøren kommer. – Vegen skal være fri for hinder og skal ha kurvatur, stigningsforhold, bredde og bæreevne til å tåle de kjøretøy som benyttes i septikrenovasjonen. Tømmebilen må kunne snu forsvarlig på eiendommen. Kommunen i samråd med renovatør avgjør hva som er kjørbar veg. Kommunen har ikke ansvar for skade på privat veg eller eiendom som følge av renovatørens gjennomføring av septikrenovasjon § 6. Abonnentens plikter Kummer skal være fritt tilgjengelige for inspeksjon og tømming til enhver tid. Nedgravde lokk kan kreves gravd opp og skal gjøres tilgjengelig for tømming. Det skal ikke plasseres gjenstander på lokkene, og de skal ikke innbygges eller tildekkes. Abonnenten skal sørge for å fjerne jord, is eller snø fra alle kumlokk i forkant av tømming. Alle kumlokk skal være forsvarlig sikret. § 7. Varsling og gjennomføring av tømming Varsel om når tømming skal foretas blir gitt gjennom media eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Den som utfører tømming har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Kumlokk skal legges tilbake på plass og grinder og lignende skal lukkes. § 8. Fritak Kommunen kan gi en eiendom fritak fra den kommunale tømmingen på grunn av vanskelige adkomstforhold, slik som ikke kjørbar veg. Eier skal da selv sørge for tømming av sitt anlegg. Eier av eiendommen må fremvise kvittering på at tømming har foregått i henhold til denne forskrifts § 3 fjerde ledd. Videre kan kommunen gi fritak fra den kommunale tømmingen hvis en eiendom er ubebodd. For at fritak skal gis etter § 8, første og annet ledd må det fremmes skriftlig søknad til kommunen. Fritak kan også gis fra den kommunale tømmingen når det har vært foretatt tømming tidligere samme år. Eier av eiendommen må fremvise dokumentasjon på gjennomført tømming. For at fritak skal gis, må eier fremvise dokumentasjon på at tømming er foregått til kommunen. Melding må gis til kommunen senest på det tidspunkt den kommunale tømmingen i den aktuelle skolekretsen annonseres. 23. april Nr. 454 2007 287 Norsk Lovtidend

Kap. 3. Gebyr § 9. Beregning av gebyr Kommunen vedtar hvert år et gebyrregulativ. Alle abonnenter skal betale renovasjonsgebyr. Alle gebyrer skal fremgå av kommunens gebyrregulativ. Gebyrene kan differensieres. Eventuelle tømminger på kveld/natt eller helger, utløst av forhold hos abonnenten, vil bli fakturert direkte fra renovatør. § 10. Innkreving, renter m.m. Kommunen er forpliktet til å innkreve gebyr til full dekning av sine kostnader til renovasjonen. Avfallsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. Kap. 4. Avsluttende bestemmelser § 11. Tilsyn Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, skal føre tilsyn med at kravene i denne forskriften følges. § 12. Klage Enkeltvedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunalt klageorgan. § 13. Sanksjoner Ved overtredelse av denne forskrift kan kommunen gi pålegg om å treffe tiltak etter forurensningslovens § 7 fjerde ledd eller ilegge tvangsmulkt etter forurensningslovens § 74. § 14. Straff Brudd på forskriften kan straffes med bøter etter forurensningslovens § 78. § 15. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra dato for vedtak i kommunestyret. (Dette gjelder ikke § 4 og § 8 som trer i kraft 1. januar 2007.) Samtidig oppheves forskrift 27. august 19861 om tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv., Ringsaker kommune, Hedmark. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

23. april Nr. 454 2007

Erstatning fra Bergen kommune til personer som har hatt opphold på institusjoner og i fosterhjem etter plassering av barneverntjenesten i Bergen i perioden 1954–1980, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Bergen bystyre 23. april 2007. Kunngjort 3. mai 2007. § 1. Formål Personer som var plassert i institusjon eller fosterhjem av Bergen kommunes barnevernstjeneste i perioden 1954– 1980 kan gis kommunal erstatning når dette anses rimelig. For perioden 1954–1972 gjelder dette også barneverntjenesten i kommunene Åsane, Laksevåg, Arna og Fana. Erstatning ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap. § 2. Erstatningsutvalg for Bergen kommune Byrådet gis fullmakt til å oppnevne et erstatningsutvalg bestående av tre personer. Leder for utvalget skal være jurist og bør ha erfaring fra påtalemyndighet, domstolene eller inneha tilsvarende kompetanse. De to øvrige medlemmene oppnevnes etter forslag fra Bergen bystyre. Utvalgsmedlemmene bør i utgangspunktet oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere, jf. § 8. § 3. Sekretariat for utvalget Byrådet gis fullmakt til å opprette et sekretariat for det kommunale erstatningsutvalget. § 4. Vilkår for å motta erstatning Personer som var plassert i institusjon eller fosterhjem av Bergen kommunes barnevernstjeneste i perioden 1954– 1980 kan gis kommunal erstatning når dette anses rimelig. For perioden 1954–1972 gjelder dette også barneverntjenesten i kommunene Åsane, Laksevåg, Arna og Fana. Når utvalget vurderer om erstatning skal gis, bør det særlig vektlegge om: – Søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som hadde opphold på institusjon/fosterhjem på samme tid. – Om Bergen kommune kan bebreides i saken. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i 3. mai Nr. 456 2007 288 Norsk Lovtidend

saken. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar handling. Erstatning innvilges som hovedregel bare til den som selv er kommet uheldig ut. Bare unntaksvis kan erstatning gis til etterlatte/pårørende. Dersom søker dør før vedtak er truffet av utvalget, anses søknaden bortfalt fra og med dødsfalltidspunktet. § 5. Saksbehandling Søknad om erstatning framsettes overfor Erstatningsutvalget eller dets sekretariat. Søknaden bør framsettes skriftlig og inneholde navn, adresse og fødselsnummer. Søknaden må beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om erstatning. Sekretariatet kan avvise søknader som klart faller utenfor ordningen. Vedtak om avvisning kan påklages og erstatningsutvalget er klageinstans. Forvaltningsloven gis anvendelse så langt den passer ved behandling av søknadene. Sekretariatet skal om nødvendig veilede søkerne om utforming av søknadene. Når saken er ferdig utredet avgir sekretariatet en innstilling overfor utvalget. I innstillingen skal saksforholdet beskrives, det gis en vurdering av om erstatning bør ytes og det fremsettes forslag til vedtak. Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av utgifter til advokatbistand for å få utarbeidet søknaden. Erstatningsutvalget holder møte til behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtet, og utvalget gir en kort begrunnelse for sine vedtak. § 6. Utmåling av erstatning Kommunal erstatning ytes med inntil kr 725.000,– utmålt etter utvalgets skjønn. § 7. Klageadgang Erstatningsutvalgets avgjørelser er bindende og kan ikke påklages. § 8. Frist for fremsetting av søknad Søknad om kommunal erstatning må framsettes innen 30. juni 2008. Etter dette faller ordningen bort. Erstatningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknader innkommet innen dette tidspunkt er ferdigbehandlet. § 9. Avkortning i eventuell erstatning som utmåles av domstolene Kommunal erstatning innvilget etter denne ordning skal avkortes fullt ut i eventuell erstatning som måtte bli tilkjent av de ordinære domstoler for de samme forhold. § 10. Vedtektsendring Disse vedtekter kan endres av Bergen bystyre.

27. april Nr. 455 2007

Forskrift om jakttid for bever, Åsnes kommune, Hedmark. Fastsatt av Åsnes formannskap 27. april 2007 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 3. mai 2007. I Jakttid for bever er i Åsnes kommune fra og med 1. oktober til og med 15. mai. II Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2007 og gjelder til 31. mars 2012.

3. mai Nr. 456 2007

Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 10, Søgne kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Søgne kommunestyre 22. juni 2006 med hjemmel i forskrift 19. juni 2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 første ledd, jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6 annet ledd. Stadfestet av Kystdirektoratet 3. mai 2007 med hjemmel i forskrift 19. juni 2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 første ledd. Kunngjort 3. mai 2007. § 1. (fartsbegrensning) I tidsrommet 1. mai–31. august er 5 knop høyeste tillatte hastighet innenfor 50 meter fra land, holmer og skjær som er synlige over vannflaten i Søgne kommune. Bestemmelsen her gjelder ikke i farvann hvor det er fastsatt andre bestemmelser om fartsbegrensning. 3 knop er høyeste tillatte hastighet i Lundeelven nord for en linje rettvisende østvest fra posisjon N 58° 04,74', Ø 007° 47,04' i vest, til posisjon N 58° 04,74', Ø 007° 47,23' i øst. 5 knop er høyeste tillatte hastighet i følgende farvann:

1. mars Nr. 482 2007 289 Norsk Lovtidend

a) I Høllefjorden og Søgneelva så langt denne er farbar, begrenset av en rett linje fra Amfeneset (posisjon N 58° 04,26', Ø 007° 47,73') til Labholmen (posisjon N 58° 04,31', Ø 007° 48,20') og videre i en rett linje fra Labholmen gjennom sydpynten av Saltholmen (posisjon N 58° 04,23', Ø 007° 48,76') til Aaroslandet (posisjon N 58° 04,17' Ø 007° 49,17'). b) I Ny-Hellesund vest for en linje sydøst-nordvest gjennom Helløs nordøstligste punkt med posisjon N 58° 03,36', Ø 007° 50,84' til N 58° 03,40' 007° 50,78', og øst for en linje rettvisende nord-sør fra Kabelø (posisjon N 58° 03,10', Ø 007° 50,09') til Monsøya (posisjon N 58° 03,14', Ø 007° 50,14'). § 2. (unntaksbestemmelse) Forskriften gjelder ikke for a) forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) fartøyer med lege om bord, c) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. § 3. (dispensasjon) Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende, eller omgivelsene for øvrig. Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset. Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystdirektoratet er klageinstans. § 4. (straffeansvar) Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften her, og enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter § 28 i lov om havner og farvann av 8. juni 1984 nr. 51 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. § 5. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 20. mai 2007. Fra samme tidspunkt oppheves – forskrift 26. august 1996 nr. 872 om fartsbegrensning i Søgne havnedistrikt, sjøkart nr. 10, Søgne kommune, Vest- Agder, – forskrift 6. mai 1980 nr. 3236 om innskrenket fart i Lundeelven, Torvfjorden, Søgne kommune, Vest-Agder, – forskrift 20. mai 1980 nr. 3237 om innskrenket fart Ny-Hellesund, Søgne kommune, Vest-Agder og – forskrift 25. januar 1975 nr. 3233 om fartsbegrensning innenfor Ålo havnedistrikt, Søgne kommune, Vest- Agder.

1. mars Nr. 482 2007

Forskrift om hundehold, Sortland kommune, Nordland. Fastsatt av Sortland kommunestyre 1. mars 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 og § 11. Kunngjort 10. mai 2007. Innledende bestemmelser § 1. Formål Sortland kommune ønsker gjennom denne forskrift å: – Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. – Redusere konfliktnivået mellom hundeholdere og allmennheten. – Forhindre at spesielt barn, blir skremt av hunder. – Forhindre at løse hunder jager bufe på beite. – Beskytte viltet under ekstraordinære forhold. § 2. Definisjoner I denne forskrift forstås ved: a) Hundeholder: Den som eier eller har tatt omsorg for/hånd om en hund for kortere eller lengre tid. b) Bufe: Storfe, sau, geit og hest. c) Tettbygde strøk: Sortland sentrum fra Myrlandsfeltet i sør til Holmstaddalsevegen i nord, lysløypa i vest. Byggefelt på Strand, Sigerfjord fra Skredbukta i øst til Kjerringnesdalselva i vest, Langbakken i nord, samt alle byggeområder som er nevnt i Kommunedelplan for de spredtbygde områdene.

15. mars Nr. 483 2007 290 Norsk Lovtidend

d) Utmark: Myr-, skogs- og fjellområder på Langøya, unntatt Eidsfjord Vestside. Hinnøya fra Sigerfjord i sør til Forfjord og Godfjord i nord. e) Innmarksbeite: Dyrka mark og areal som er inngjerda for beiting med bufe. § 3. Virkeområde Forskriften kommer i tillegg til de ordinære båndtvangsbestemmelsene i hundeloven, og omfatter utvidete regler for båndtvang, ro og orden og om renhold. Sortland kommunes del av Hinnøya er reinbeiteområde, og hundelovens § 7 (særlig om sikring av hund der tamrein beiter) gjelder derfor på Hinnøya. Bestemmelser om sikring av hunder § 4. Om båndtvang Hunder skal holdes i bånd: a) I tettbygde strøk og friområder innenfor tettbygde strøk, med unntak av organisert aktivitet: Hele året. b) I utmark der bufe beiter: Fra 1. april til 1. november. c) I og i tilknytning til områder der bufe går på innmarksbeite: Hele året. Unntatt er de tilfeller som er nevnt i hundelovens § 9 «Unntak fra sikringsreglene». Myndighet til å fatte vedtak etter hundeloven § 9 e, blant annet godkjenne områder som kan benyttes til hundedressur eller andre bestemte formål, delegeres til rådmannen. § 5. Om områder der hunder har begrenset adgang a) Hunder har ikke adgang til skoler og barnehager uten etter avtale mellom hundeeier/-fører og den som er ansvarlig for skolen eller barnehagen. b) Hunder skal ikke oppholde seg på skolegårder/barnehager uten etter avtale mellom hundeeier/-fører og den ansvarlige for skolegården/barnehagen. c) Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. § 6. Om ekstraordinær båndtvang Myndighet til å fatte enkeltvedtak i form av ekstraordinær båndtvang er delegert til rådmannen. Ekstraordinær båndtvang gjelder også bruk av hund til jakt, jakthundtrening og jaktprøver. Andre bestemmelser § 7. Om renhold Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg: – i tettbygde strøk og friområder innenfor tettbygde strøk, – på og langs gang- og sykkelstier utenfor tettbygde strøk, – offentlige bilveger utenfor tettbygde strøk, – lysløypetraséer i hele kommunen. Jf. hundeloven § 11. § 8. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend.

15. mars Nr. 483 2007

Forskrift om endring i forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Gildeskål kommune, Nordland. Fastsatt av Gildeskål kommune 15. mars 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 10. mai 2007. I Det er gjort endringer i forskrift 17. juni 2004 om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Gildeskål kommune, Nordland. Forskriften er ikke tidligere kunngjort og gjengis i sin helhet som den lyder etter endringene. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, i Gildeskål kommune. § 2. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet. § 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen For hvert tilsyn utført av kommunen skal det betales et gebyr på kr 700,– dersom det ikke konstateres avvik og kr 26. mars Nr. 485 2007 291 Norsk Lovtidend

950,– dersom det konstateres avvik. I tillegg kommer reisegodtgjørelse utregnet etter statens regulativ. Ved lang kjøring tas det sikte på å utføre tilsyn hos flest mulig, slik at reisekostnadene blir å fordele på flere og derved lavest mulig for den enkelte bedrift. Dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet, skal bedriftene ikke betale gebyr oftere enn hvert annet år. Gebyret reguleres årlig. § 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer de til en hver tid gjeldende gebyrsatser. § 5. Innkreving av gebyr, renter mv. I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. § 6. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 17. juni 2004. II Endringene trer i kraft 15. mars 2007.

26. mars Nr. 484 2007

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Nannestad kommune, Akershus. Fastsatt av Nannestad kommunestyre 26. mars 2007 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 10. mai 2007. § 1. Formål Til dekning av kommunens faktiske kostnader forbundet med saksbehandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri og gjennomføring av tilsyn skal det betales gebyr. § 2. Virkeområde Det skal betales gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, både publikumstilgjengelig i klasse II og III samt profesjonelt i klasse IV. Videre skal det betales gebyr for gjennomført tilsyn. § 3. Gebyrenes størrelse Gebyrsatsene vedtas årlig av kommunestyret i budsjettbehandlingen og fremgår av prislisten for kommunale tjenester. § 4. Delegering av myndighet Kommunens myndighet etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter er delegert Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS. Myndigheten til å håndheve denne forskriften tilligger således Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS. § 5. Klage Gebyrfastsettingen i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages. § 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

26. mars Nr. 485 2007

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Ullensaker kommune, Akershus. Fastsatt av Ullensaker Herredsstyre 26. mars 2007 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 10. mai 2007. 17. april Nr. 487 2007 292 Norsk Lovtidend

§ 1. Formål Til dekning av kommunens faktiske kostnader forbundet med saksbehandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri og gjennomføring av tilsyn skal det betales gebyr. § 2. Virkeområde Det skal betales gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, både publikumstilgjengelig i klasse II og III samt profesjonelt i klasse IV. Videre skal det betales gebyr for gjennomført tilsyn. § 3. Gebyrenes størrelse Gebyrsatsene fremgår av prisliste for kommunale tjenester som vedtas av Herredsstyret i budsjettbehandlingen hvert år. § 4. Delegering av myndighet Kommunens myndighet etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter er delegert Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS. Myndigheten til å håndheve denne forskriften tilligger således Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS. § 5. Klage Gebyrfastsettingen i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages. § 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

13. april Nr. 486 2007

Forskrift om endring i forskrift om jakt etter elg, hjort og rådyr, Skjåk kommune, Oppland. Fastsett av Skjåk kommunestyre 13. april 2007 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 10. mai 2007. I I forskrift 22. juni 2006 nr. 901 om jakt etter elg, hjort og rådyr, Skjåk kommune, Oppland blir det gjort følgjande endring: Del II tabellen skal lyde: Hele/deler av kommunen Elg minsteareal daa Hjort minsteareal daa Rådyr minsteareal daa Skjåk Almenning 3500 6000 5000 Skjåk Utmarksråd 3500 1000 1500

II Endringa trer i kraft straks.

17. april Nr. 487 2007

Forskrift om endring i forskrift om minsteareal for godkjenning av vald, Sandøy kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Sandøy viltnemnd 17. april 2007 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 10. mai 2007. I I forskrift 1. september 2005 nr. 968 om minsteareal for godkjenning av vald, Sandøy kommune, Møre og Romsdal blir det gjort følgjande endring: Del I tabellen skal lyde: Kommune/Del av kommunen Elg minsteareal i daa Hjort minsteareal i daa Rådyr minsteareal daa Sandøy –Harøya 3000

II Endringa trer i kraft straks. 26. april Nr. 489 2007 293 Norsk Lovtidend

25. april Nr. 488 2007

Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Steigen kommune, Nordland. Fastsatt av Steigen kommunestyre 25. april 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 10. mai 2007. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, i Steigen kommune. § 2. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet. § 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen For hvert tilsyn utført av kommunen skal det betales et gebyr på kr 700,– dersom det ikke konstateres avvik og kr 950,– dersom det konstateres avvik. I tillegg kommer reisegodtgjørelse utregnet etter statens regulativ. Ved lang kjøring tas det sikte på å utføre tilsyn hos flest mulig, slik at reisekostnadene blir å fordele på flere og derved lavest mulig for den enkelte bedrift. Dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet, skal bedriftene ikke betale gebyr oftere enn hvert annet år. Gebyret reguleres årlig. § 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer de til enhver tid gjeldende gebyrsatser. § 5. Innkreving av gebyr, renter mv. I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. § 6. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. § 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 16. juni 2004 nr. 1920 om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Steigen kommune, Nordland.

26. april Nr. 489 2007

Forskrift om tilgjenge til jakt etter elg, hjort og rådyr, Øystre Slidre kommune, Oppland. Fastsett av Øystre Slidre kommunestyre 26. april 2007 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 10. mai 2007. I Det er tilgjenge til jakt etter elg, hjort og rådyr i Øystre Slidre kommune. II Minsteareal for godkjenning av vald og fellingsløyver er som vist i tabellen: Heile/Deler av kommunen Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Areal aust for grensa til 6000 30000 3000 statsallmenningen Resten av kommunen 4000 10000 1500

III Denne forskrifta trer i kraft same dato den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. Frå same tid opphevast det som gjeld Øystre Slidre i forskrift 29. mai 2001 nr. 605 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Lillehammer, Gjøvik, Dovre, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner, Oppland. 4. mai Nr. 491 2007 294 Norsk Lovtidend

3. mai Nr. 490 2007

Forskrift om minsteareal for elg og rådyr, Nesna kommune, Nordland. Fastsatt av Nesna kommunestyre 3. mai 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 10. mai 2007. I Det er adgang til jakt etter elg og rådyr i Nesna kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen: Hele/deler av kommunen Elg minsteareal i daa Rådyr minsteareal i daa Hugløy 1000 2000 Resten av kommunen 3000 2000

III Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves det som gjelder Nesna kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Lurøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Sørfold, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.

4. mai Nr. 491 2007

Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fauske kommune, Nordland. Fastsatt av Det sentrale Mattilsynet ved hovedkontoret 4. mai 2007 med hjemmel i forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer § 15 jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19 og delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 10. mai 2007. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i Fauske kommune og for observasjonssone i Fauske, Bodø og Saltdal kommuner, Nordland, jf. kartbilag I. Bekjempelsessonen omfatter hele Fauskevika samt Nedrevatnet, jf. kartbilag. Sonen avgrenses av landpunkt i vest, Øynes – UTM koordinater 33WWQ107574, og videre i rett linje til sjøpunkt nord for Storvika – UTM koordinater 33WWQ130540. Sonen avgrenses videre i rett linje fra dette sjøpunktet til landpunkt øst for Tussvika – UTM koordinater 33WWQ190541. Observasjonssonen omfatter hele indre del av Skjerstadfjorden/Saltdalsfjorden, jf. kartbilag. Sonen avgrenses av rett linje i vest mellom Alvenestangen – UTM koordinater 33WWQ017618 og Skjerstad kirkested – UTM koordinater 33WWQ009576. § 3. Definisjoner I forskriften menes med: Akvakulturdyr: Levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg. Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium. ILA (infeksiøs lakseanemi): er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks. Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae. Sone: Et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. 4. mai Nr. 491 2007 295 Norsk Lovtidend

Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen § 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet Distriktskontoret for Salten. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. § 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til Mattilsynet Distriktskontoret for Salten ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. Etter at anlegg er tømt for fisk skal de rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet Distriktskontoret for Salten skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Lokaliteter med påvist ILA skal deretter brakklegges i minst 6 måneder. Andre lokaliteter for laksefisk skal brakklegges i minst 2 måneder. Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet Distriktskontoret for Salten. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. § 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteten med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Det stedlige Distriktskontor for Mattilsynet, der slakteriet ligger, skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til det stedlige Distriktskontor for Mattilsynet om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet Distriktskontoret i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. § 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen, skal følge fastlagt transportrute utenfor bekjempelsessonen, jf. kartbilag I. Det er et krav at transport av akvakulturdyr utenfor bekjempelsessonen følger skisserte transportrute utenfor Fauskevika i Skjerstadfjorden. Smolttransport og transport av slaktefisk skal gå med lukkede ventiler ved bruk av ovennevnte transportrute og Mattilsynet Distriktskontoret for Salten skal varsles på forhånd. Varslingen skal inneholde opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet Distriktskontoret for Salten kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen. Transportmiddel som transporterer akvakulturdyr fra akvakulturanlegg i bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres før fisk fra andre anlegg i eller utenfor bekjempelsessonen tas om bord. Transportmiddel må ikke transportere annen fisk innimellom transport av fisk fra bekjempelsessonen. Mattilsynet Distriktskontoret for Salten kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen og som følger skisserte transportrute må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. 4. mai Nr. 491 2007 296 Norsk Lovtidend

Mattilsynet Distriktskontoret for Salten kan fatte tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen Mattilsynet Distriktskontoret for Salten kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring.

Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen § 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal hver 14. dag oversende, til Mattilsynet Distriktskontoret for Salten, lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. § 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen Mattilsynet Distriktskontoret for Salten kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til/fra anlegg i observasjonssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom observasjonssonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Mattilsynet Distriktskontoret for Salten kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. § 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen Mattilsynet Distriktskontoret for Salten kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring.

Kapittel IV. Sonenes varighet § 13. Opphevelse av bekjempelsessone Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen i Fauske kommune er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging i minimum 2 måneder og anlegget der det er påvist ILA er brakklagt i minimum 6 måneder, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. § 14. Opphevelse av observasjonssone Mattilsynet kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år siden bekjempelsessonen ble opphevet.

Kapittel V. Andre bestemmelser § 15. Tilsyn og vedtak Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynet Distriktskontoret for Salten tilsyn med og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt. § 16. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 18. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28. § 19. Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft straks og oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves.

Vedlegg. ILA-soner – Fauske kommune

26. april Nr. 509 2007 297 Norsk Lovtidend

8. mai Nr. 492 2007

Forskrift om endring i forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 8. mai 2007 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 12. Kunngjort 10. mai 2007. I I forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark gjøres følgende endring: § 2 bestemmelsene for Repparfjordvassdraget under Kvalsund kommune skal lyde: Innenfor ei rett linje fra utløpet av Dypelva (UTM 980.196) til utløpet av Neselva i Futbukta (UTM 997.199), N- 50, kartblad 1935 I. Det er tillatt, innenfor bestemmelsene om saltvannsfiske, å fiske med flyndregarn med minst 8 tommers masker med tråd nr. 2, men ikke innenfor ei linje mellom Øya og Brennsneset. II Endringen trer i kraft straks.

26. april Nr. 509 2007

Forskrift om hundehald, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Sogndal kommunestyre 26. april 2007 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 11 og § 12. Kunngjort 16. mai 2007. 26. april Nr. 509 2007 298 Norsk Lovtidend

Innleiande føresegner § 1. Sogndal kommune ynskjer gjennom denne forskrifta å: – fremje eit positivt og ansvarleg hundehald som ivaretek omsynet til tryggleik, alminneleg ro og orden – redusere konfliktnivået mellom hundehald og ålmenta – hindre at hundar skremmer eller hindrar folk og spesielt born frå fri leik – hindre at hund jagar bufe på beite – verne om vilt og viltet sitt leveområde, spesielt yngling og periodar med ekstraordinære naturtilhøve. § 2. Definisjonar I denne forskrifta forstår ein: a) Hundehald: det å eige eller ha ansvar for hund for kortare eller lengre tid. b) Bufe: Storfe, sau, geit og hest. c) Vilt: Alle dyr som lever og ynglar fritt i naturen. d) Eigedom: eigedom med eige gards- og bruksnummer og festenummer. e) Hushald: bueining på eigedom. § 3. Virkeområde Forskrifta omfattar utvida reglar for bandtvang, og kjem i tillegg til ordinære føresegner om bandtvang. Forskrifta gjeld for alle som bur eller oppheld seg i kommunen, fast eller mellombels. Føresegner om sikring av hundar § 4. Om bandtvang Hundar skal haldast i band og under forsvarleg oppsyn: a) I bustadområde, friområde og leikeplassar eller område lagt til rette for leik, samt i og nær anlegg for idretts- og friluftsaktivitet med unntak av organisert aktivitet: Heile året b) i utmark og innmark: frå 1. april til 1. november. Unntak er dei tilhøve som er nemnde i hundelova § 9 unntak frå sikringsregelen. § 5. Om område der hundar har avgrensa tilgjenge a) Hundar har ikkje tilgjenge til skular eller skulegarden og barnehagar utan etter avtale mellom hundeeigar/førar og den som har ansvaret for skulen eller barnehagen. b) Hundar har ikkje tilgjenge til kyrkjegardar og gravlundar. Unntak er tenestehundar i arbeid eller trening. § 6. Om ekstraordinær bandtvang Under omstende der ekstraordinær bandtvang vert innført er det ikkje høve til unnatak frå sikringsreglane til føremål som gjeld jakt, jakthundtrening og jaktprøver, jf. § 9 første ledd bokstav f i hundelova. Andre føresegner § 7. Hundehald i eit hushald/på ein eigedom I samsvar med hundelova sitt føremål og § 1 i denne forskrifta er det eit vilkår at det i alt hundehald skal takast omsyn til tryggleik, ro og orden for alle som bur eller ferdast i området. Brot på dette, som t.d. urimeleg støy, utrygge situasjonar for barn, er å rekne som brot på vilkåra for hundehald. § 8. Om reinhald Eigar eller den som har ansvaret for hund pliktar å fjerne ekskrement som hunden etterlet seg i bustadområde, langs offentleg veg, idrettsanlegg og friområde lagd til rette for ålmenta. § 9. Mynde Prinsipp for bruk av delegert mynde er vedteke i Sogndal kommune sitt delegasjonsreglement, kommunestyresak 07/02 av 13. februar 2002. Mynde til å vedta hasteforskrift etter lova § 6 annet ledd bokstav f for innføring av ekstraordinær bandtvang er delegert til forvaltningsutvalet og rådmannen. Mynde til å vedta forskrift eller gjera vedtak etter lova § 9 første ledd bokstav e for fastsetjing av særskilte områder utan bandtvang er delegert til forvaltningsutvalet og rådmannen. Straff og ikrafttreden § 10. Straff Straff er regulert i § 28 i hundelova. § 11. Ikrafttreden Forskrifta trer i kraft frå kunngjeringsdato i Norsk Lovtidend. 11. mai Nr. 510 2007 299 Norsk Lovtidend

11. mai Nr. 510 2007

Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak i landbruket, Aust-Agder. Fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder 11. mai 2007 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 16. mai 2007.

§ 1. Formål Formål med tilskuddet er å medvirke til et aktivt og bærekraftig landbruk som bidrar til skjøtsel av verdifullt kulturlandskap som sikrer fylket og kommunene sin egenart, fremmer og utvikler natur- og kulturhistoriske verdier og har betydning for folks tilhørighet og trivsel. Videre skal tilskuddet bidra til å redusere miljøbelastningen fra landbruket. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for Aust-Agder fylke. Tilskudd kan gis til foretak som oppfyller grunnvilkårene i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 3 og § 4 og har godkjent miljøplan trinn 1 etter forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. Videre kan det gis tilskudd til beitelag og fellesbeiter som er godkjent av Fylkesmannen i Aust-Agder. Tilskudd gis etter satser, soner og definisjoner fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder. Nærmere om satser og vilkår for de ulike tiltak i utfyllende bestemmelser til forskriften. § 3. Definisjoner og avgrensinger I denne forskriften benyttes samme definisjoner og krav som i gjeldende forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Registreringsdato for opplysninger om dyretall og areal er hvis ikke annet er bestemt 31. juli. Med prioriterte utmarksområder eller prioriterte kulturlandskap menes områder som er prioritert av Fylkesmannen som spesielt verdifulle områder i det regionale miljøprogrammet for Aust-Agder. Med Miljøplan trinn 2 menes miljøplan trinn 2 etter forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. For tilskudd til beitedyr stilles det krav om beiting i minst 8 uker, tidspunkt for godkjent beiteperiode fastsettes av Fylkesmannen. § 4. Arealtilskudd og tilskudd til beiting i prioriterte kulturlandskap og utmarksområder Det kan gis tilskudd for dyr som beiter i prioriterte kulturlandskap og utmarksområde og arealtilskudd for skjøtsel av prioriterte kulturlandskap. Det kan bare gis tilskudd for areal, vekster eller dyr som er godkjent som tilskuddsberettiget og omsøkt ved søknad om produksjonstilskudd samme år. Fylkesmannen kan fastsette krav til beiteplan i områder som er underlagt bestemmelser om fredning eller vern. Det stilles krav om at gjengroing av arealene motvirkes aktivt, at arealene brukes på en slik måte at det ikke kan oppstå fare for forurensing, og at kulturminner i eller i tilknytning til arealene skjøttes tilfredsstillende. § 5. Tilskudd til drift av beitelag og fellesbeiter Det kan gis tilskudd til drift av beitelag med sau, geit, storfe og hest som utnytter utmarks- eller innmarksbeite i minimum 8 uker i sommerhalvåret. Bare beitelag som er godkjent av Fylkesmannen i Aust-Agder og som følger de krav Fylkesmannen i Aust-Agder stiller til drift kan få tilskudd. Det kan gis tilskudd til drift av fellesbeiter med storfe og geit med felles levering av melk. Bare fellesbeiter som er godkjent av Fylkesmannen og som følger de krav Fylkesmannen i Aust-Agder stiller til drift kan få tilskudd. § 6. Tilskudd til beiting gjennom beitelag og fellesbeiter Det kan gis tilskudd for dyr som beiter på innmarksarealer som godkjente beitelag og fellesbeiter disponerer når husdyreiere mottar produksjonstilskudd og er medlem i beitelaget eller fellesbeite. Det kan bare gis tilskudd for dyr som er godkjent som tilskuddsberettiget og omsøkt ved søknad om produksjonstilskudd samme år. § 7. Tilskudd til skjøtsel av kulturminner og kulturlandskapselementer Det kan gis tilskudd til skjøtsel av freda og verneverdige bygninger fra før år 1914 på egen eiendom og ulike typer kulturminner. Videre kan det gis tilskudd til skjøtsel av artsrik slått- og beitemark og kystlynghei som er registrert i kommunal registrering av biologisk eller genetisk mangfold som viktige eller svært viktige, samt styvingstrær. Det kan stilles krav om at søker skal ha godkjent miljøplan trinn 2 hvor skjøtsel av kulturminnet eller kulturlandskapselementet inngår i planen. Det kan stilles krav om utfylling av sjekkliste for skjøtsel. § 8. Tilskudd til endra jordarbeiding m.m. Det kan gis tilskudd for areal som ikke jordarbeides eller jordarbeides i redusert grad før 1. mars året etter høsting av hovedveksten på arealet, og der halmen på arealet ikke brennes. Det kan også gis tilskudd for areal som er tilsådd med fangvekster og som ikke jordarbeides før 1. mars året etter høsting av hovedveksten på arealet. Videre kan det gis tilskudd for arealer med direktesådd høstkorn eller høstkorn sådd etter lett høstharving.

17. april Nr. 532 2007 300 Norsk Lovtidend

§ 9. Tilskudd til vassdrag som er viktige gytebekker for sjøørret Det kan gis tilskudd til etablering og vedlikehold av kantsoner og tiltak i bekker som fremmer leveforholdene til sjøørret. Tilskuddet gis som arealtilskudd for de deler av sjøørretførende bekker som renner gjennom eller langs jordbruksareal og hvor det er en vegetasjonssone på under 2 meter fra brekket mellom elvebakken og jordbruksarealet. Bekken må være prioritert av Fylkesmannen som viktig gytebekk for sjøørret. Det skal etableres avtale mellom kommunen og søker hvor nødvendige tiltak er beskrevet og avtalen skal være godkjent av Fylkesmannen. § 10. Søknad, godkjenning og utbetaling Søknad skal fremmes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder. Søknadsfristen er 20. august for alle ordninger med unntak av tilskudd til drift av beitelag. Søknadsfristen for godkjenning av beitelag er 1. mai og frist for søknad om tilskudd til drift av beitelag er 1. november. Innvilget tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Nedre grense for samlet utbetaling gjennom regionalt miljøprogram settes til kr 1000. § 11. Opplysningsplikt og kontroll Foretak som søker tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskriften. Kontroll kan også foretas ved telling og måling. § 12. Avkorting ved brudd på forskriften og feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettelig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. § 13. Avkorting ved brudd på annet regelverk Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. § 14. Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 13 og § 14, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Til avkortingsbeløpet som nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeldende forsinkelsesrente. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av tilskudd til generelle miljøtiltak til foretaket. § 15. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Kommunen kan dispensere fra krav om beitetid på innmarksarealer, jf. § 4 og § 6. Fylkesmannen kan i særlige tilfelle dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Fylkesmannen kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juni 2007. Fra samme tid oppheves forskrift 10. mai 2006 nr. 537 om tilskudd til generelle miljøtiltak i landbruket, Aust-Agder.

17. april Nr. 532 2007

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 17. april 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 24. mai 2007. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre luftforurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Det er også en målsetting å redusere risiko for ukontrollert brann både i skog og mark og i boligstrøk. 17. april Nr. 532 2007 301 Norsk Lovtidend

§ 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner, med unntak av de som trenger tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt i tettbebygde områder med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) bruk av grillinnretninger og matlaging i utepeiser i direkte tilknytning til egen bolig og uten at dette fører til plager for naboer eller andre b) brenning av rent trevirke i vedovn, dvs. materialer som ikke er impregnert, malt eller overflatebehandlet på annen måte. Avispapir kan benyttes til opptenning c) kaffebål i eller i nærheten av skogmark i perioden fra 16. september til 14. april. d) kaffebål/grillbål året rundt ved særskilt godkjente bålplasser. Bålplassene må være godkjent av kommunen og tydelig merket ved oppslag og med helse-, miljø- og sikkerhetsmessige retningslinjer for bruk e) brannvesenets kontrollerte nedbrenning av bygninger, kjøretøy, båter mv., samt ev. flatebrenning i øvelsesøyemed. Det forutsettes forhåndsvarsling av berørte gjenboere, samt innhenting av uttalelse fra medisinsk faglig rådgiver. § 6. Dispensasjon Kommunen ved rådmannen kan etter søknad dispensere fra forbudet i § 4 i særlige tilfeller. Slike søknader skal vurderes av lokal brannvern- og helsemyndighet, eventuelt også landbruksmyndighet. § 7. Tilsyn Kommunen ved rådmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til kommunestyret eller til Fylkesmannen hvis vedtaket er fattet av Kommunestyret. § 9. Straff Overtredelse av denne forskriften kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft fra 1. mai 2007. Kommentarer til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Til § 1. Formål Åpen brenning og brenning av avfall i småovner gir relativt store utslipp av karbonmonoksid (kullos), sot og støv og tjærestoffer. Dette kan medføre helseproblemer og trivselsulemper lokalt, særlig for den del av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. Forskriftens formål er å forhindre slike lokale helse- og miljøproblemer. Den vil også kunne føre til mindre regionale og nasjonale utslipp og bidra til en bedre ressursutnyttelse. Det er også en målsetting å redusere risiko for ukontrollert brann i skog og mark samt tettbygd strøk. Til § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Forskriften fastsetter et forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner i tett bebygde områder ut i fra vurderinger av helse- og miljøaspektene knyttet til slik brenning. Også forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn har bestemmelser om bruk av ild utendørs. Denne forskriften fastsetter at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting utendørs på en slik måte at det representerer en brannfare. Det er også fastsatt et generelt forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark uten tillatelse fra kommunen i perioden 15. april til 15. september. Tett bebygde områder er i denne sammenheng definert til at områder skal inneholde minst 200 boliger og at avstand til nærmeste bolig ikke skal overstige 50 meter (Statistisk Sentralbyrå). Til § 5. Unntak fra forbudet Det er fastsatt noen unntak fra det generelle forbudet, først og fremst knyttet til matlaging (grilling) og til oppvarming gjennom fyring med ved. Dette er aktiviteter som det av praktiske årsaker ikke er hensiktsmessig å forby. Det er fastsatt at det ved vedfyring ikke skal brennes trevirke som er impregnert eller overflatebehandlet, f.eks. med maling eller på annen måte. 30. april Nr. 533 2007 302 Norsk Lovtidend

Grunnen til dette er at man da kan få utslipp til luft av tungmetaller eller andre tungt nedbrytbare komponenter. § 5 åpner også for at det kan gjøres opp bål i skogsområder i den perioden av året hvor dette er tillatt etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Videre vil det være mulig å etablere permanente bålplasser for helårs bruk. Disse må utformes og benyttes slik at risikoen for ukontrollert brann minimaliseres og må godkjennes i hvert enkelt tilfelle. Begrunnet søknad sendes kommunen ved rådmannen. Brannvesenets behov for øvelser gjennom kontrollert nedbrenning av bygninger, biler, båter eventuelt flatebrenning er dekket gjennom permanent unntak, forutsatt god varsling av berørte og etter innhenting av råd fra helsefaglig myndighet. Til § 6. Dispensasjon Kommunen ved rådmannen kan etter søknad og på visse vilkår gi dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning i småovner. Dette kan gjelde f.eks. sankthansbål, halmbrenning, bråtebrenning etc. i spesielle tilfelle. Det er viktig at søknader skal være begrunnet i ekstraordinære forhold, og skal behandles restriktivt. Ved avgjørelsen av søknadene vil det bli lagt vekt på branntekniske, forurensningsmessige og helsemessige forhold. Det kan settes som vilkår at miljøfarlige komponenter skal fjernes (miljøsanering) for brenning og/eller at visse komponenter, f.eks. bildekk, plastmateriale osv. ikke kan brennes. Kommunen vil innhente og vektlegge uttalelse fra brann- og redningsvesenet når det gjelder branntekniske forhold, og fra lokal helsemyndighet (kommuneoverlegen) når det gjelder helsemessig vurdering. Kommunen vil ikke kunne gi generell dispensasjon for brenning av produksjonsavfall eller brenning av avfall i større ovner. Slik brenning vil eventuelt forutsette utslippstillatelse etter § 11 i forurensningsloven. Søknad om utslippstillatelse for slik brenning må sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Brenning av halm, flis og annet biobrensel i spesielle ovner med fjernvarmeanlegg kan godkjennes etter søknad. Ved vurdering av slike søknader skal det legges vekt på helsemessig betydning for beboere i nærmiljøet med mer. Godkjenning kan eventuelt gis på visse vilkår, for eksempel at brenningen reduseres eller opphører dersom helseulemper eller -skader kan sannsynliggjøres. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir tillatelse til flatebrenning og brenning av hogstavfall i skogmark, samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark på visse vilkår. I slike tilfeller skal det utarbeides en plan for brenningen og det skal være utpekt en ansvarlig for tiltaket. I tillegg må det sendes søknad om dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning i småovner til kommunen. Kommunen vil bare kunne gi dispensasjon dersom det dreier seg om åpen brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall er å betrakte som produksjonsavfall. Dette skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningslovens § 32. Dette vil også gjelde også for oppsamlet halmavfall. Til § 7 – § 9. Tilsyn og straff Miljøverndepartementet har delegert myndigheten til å føre tilsyn og å treffe enkeltvedtak etter forurensningslovens § 7, fjerde ledd, til kommunene. I mindre alvorlige engangstilfelle bør kommunen behandle eventuelle overtredelser med lempe, gjerne gjennom dialog og tilrettevisning. I mer alvorlige tilfelle, og ved gjentagelser innebærer bestemmelsene at kommunen kan fatte enkeltvedtak og pålegge den som forurenser å sørge for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen etter forurensningslovens § 7, fjerde ledd. Kommunen kan også ilegge forurensningsgebyr etter forurensningslovens § 73 og kreve refusjon av eventuelle utgifter som den har i forbindelse med gjennomføring av tiltak på vegne av forurenser etter forurensningslovens § 74 og eventuelt anmelde ulovlig forurensning til politiet etter § 78 og § 79. Henvendelser fra publikum om ulovlig brenning av avfall kan rettes til kommunen, enten gjennom brann- og redningsvesenet eller kommuneoverlegen.

30. april Nr. 533 2007

Forskrift om alkoholomsetningen m.m., Vestby kommune, Akershus. Fastsatt av Vestby kommunestyre 30. april 2007 med hjemmel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) samt lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Kunngjort 24. mai 2007. I § 1. Målsetting 1.1. Vestby kommune har som målsetting at alkoholomsetningen skal skje i forsvarlige former og å begrense samfunnsmessige og individuelle skader av alkohol. 1.2. Målsettingen søkes realisert gjennom holdningsskapende arbeid, kontroll og en streng praktisering av alkohollovens sanksjoner ved eventuell overtredelse av lov og forskrifter.

10. mai Nr. 534 2007 303 Norsk Lovtidend

§ 2. Salgsbevillinger 2.1. Salgsbevillinger for alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol gis til dagligvareforretninger som har fast utsalgssted i kommunen. Andre forretninger, som har fast utsalgssted i kommunen, kan vurderes. 2.2. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol er tillatt mellom kl. 0800 og kl. 2000 på hverdager og mellom kl. 0800 og kl. 1800 på dager før søn- og helligdager med unntak av dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov er ikke tillatt. 2.3. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. 0830 til kl. 1800. På dagen før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 1500. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. 2.4. Bevillingsperioden er 4 år. § 3. Skjenkebevillinger 3.1. Det totale antall alminnelige skjenkebevillinger må vurderes ut fra skjenkestedets art. 3.2. Skjenketiden for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent er fra kl. 0600 og inntil en halv time før stengetid, dog ikke utover kl. 0200. Skjenketiden for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er fra kl. 1300 og inntil en halv time før stengetid, dog ikke utover kl. 0200. Åpningstiden for serveringssteder er fra kl. 0600 til kl. 0230. Dispensasjon fra åpningstiden for serveringssteder kan gis etter søknad. 3.3. Bevillingsperioden er 4 år. 3.4. Tre ambulerende skjenkebevillinger kan gis etter søknad for en enkelt anledning for skjenking til deltakere i sluttet selskap. II Forskriften trer i kraft 1. mai 2007. Fra samme tid oppheves forskrift 26. februar 1990 nr. 391 om alkoholomsetningen m.m., Vestby kommune, Akershus.

10. mai Nr. 534 2007

Forskrift etter hundeloven, Folldal kommune, Hedmark. Fastsatt av Folldal kommunestyre 10. mai 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 og § 11. Kunngjort 24. mai 2007. I Folldal kommune er hundehold av stor positiv betydning. Både som brukshunder/nyttehunder og som selskapshunder. Denne forskrift har som hensikt å sikre et hundehold i tråd med de lokale forhold i Folldal. I I Folldal kommune skal hunder ut over den generelle båndtvangen i perioden 1. april–20. august holdes i band eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet slik det går fram av punkt a–e nedenfor. a) Hele året på og ved idrettsanleggene i Folldal. Unntatt er slipp av hund som ledd i organiserte dressurøvelser i regi av lag, foreninger eller lignende, og når anleggseiers samtykke foreligger. b) I uteområder tilhørende barnehager og i skolegårder. c) I områder der bufe beiter i tida fra 21. august til 31. oktober. Dette gjelder i hele Folldal kommune. Sikringsreglene i punkt a–c gjelder ikke for hunder som brukes til de formål som er beskrevet i hundelovens § 9. Unntatt fra sikringsreglene er også hund under organisert sau/hund dressur der grunneiers tillatelse foreligger. II Forvaltningsstyret i Folldal gis fullmakt til å innføre båndtvang under ekstraordinære forhold som gjør det påkrevd for å beskytte viltet. III I Folldal kommune har hunder ikke adgang til kirkegårder. Bestemmelsen gjelder dog ikke hund som ledsager blinde eller svaksynte (førerhunder). IV Enhver kan oppta hund som er løs i strid med denne forskriften. I utmark i jakttiden der jakt er lovlig kan likevel bare rettighetshavere i området eller politiet oppta løse hunder. Hund som opptas skal leveres til hundeholderen 14. mai Nr. 535 2007 304 Norsk Lovtidend

dersom denne er tilstede. Hvis hunden ikke blir levert til hundeholderen skal den snarest leveres til politiet. Unnlater hundeholderen å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden. Det vises for øvrig til hundelovens § 10. V Folldal kommune kan etter skriftlig søknad i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i punkt I, II og III i denne forskriften. VI Hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer båndtvangen gitt i denne forskrift straffes med bøter og/eller fengsel i tråd med hundelovens § 28. VII Denne forskriften trer i kraft straks.

14. mai Nr. 535 2007

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Nannestad kommune, Akershus. Fastsatt av Nannestad kommunestyre 14. mai 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 24. mai 2007. 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Nannestad kommune. 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Del av kommune Elg: Minsteareal i Hjort: Rådyr: Beverjakt/fordelin daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa gsgrunnlag Jordbruksområdene 1500 15000 500 Åpnet/minste vannlengde Skogsområdene, vest for 200 2500 15000 1000 Åpnet/minste m kota langs Åsvegen og vannlengde nordover

3. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Nannestad kommune i forskrift 15. mai 2001 nr. 532 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal og Oslo kommuner, Oslo og Akershus.

______Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2007-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2007 koster Avd I kr 1140 kr 1700 kr 2360 Avd. I og II kr 1430 kr 2470 kr 3480

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected]

Lobo Media AS, Oslo. 06.2007. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2007202