750 Nye Planeter Høstens Arrangementer S

40. årgang Okt. 2010 5 Kr. 59,– Solsystem med 7 planeter

Klima og kosmos Den tetteste stjernen Kjempestjerne på rømmen Gravitasjonslinser og Universet Løvens ring · Jupiter · Stjernehoper

Astroprogrammer på DVD og Blu-ray

Nytt romobservatorium sveiper Melkeveien for fjerne planeter 750 nye planeter Høstens arrangementer s. 54 ASTRONOMI Innhold

Abonnementsservice: Bli medlem / avslutte medlemskap / melde adresseforandring / gi beskjed om manglende blad: «Astronomi», c/o Ask Media AS, Postboks 130, 2261 Kirkenær Org.nr. 990 684 219 Tlf. 46 94 10 00 (kl. 09:00-15:00) Faks 62 94 87 05 e-post: [email protected] Girokonto: 7112.05.74951

Ask Media fører abonnements register for en rekke tidsskrifter. Vær vennlig å oppgi at henvendelsen gjelder bladet Astronomi. Vi gjør oppmerksom på at Ask Media kun fører medlemsregiste- ret for NAS og ikke har mulighet til å besvare spørsmål innen astronomi.

Redaktør: Bidrag, artikler, bilder, annonser o.l.: To nye mangeplanetsystemer «Astronomi», v/Trond Erik Hillestad, Riskeveien 10, 3157 Barkåker Forskningen på planeter utenfor Solsystemet går i en rasende fart. Det Tlf. 99 73 73 85 nye romobservatoriet Kepler sveiper vårt nabolag i Melkeveien og har [email protected] funnet hele 750 nye kandidater på halvannen måned. Det kanskje mest Utgiver: spesielle er et system med to eller tre planeter, det første mangeplanet- Norsk Astronomisk Selskap systemet som er funnet ved formørkelsesmetoden. Heller ikke Det euro- Postboks 1029 Blindern, 0315 Oslo peiske sydobservatoriet ESO ligger platsiden, de melder om et system Org.nr. 987 629 533 med hele syv mulige planeter. ISSN 0802-7587 Ill.: NASA/Kepler mission/Dana Berry 18 Henvendelser til foreningen: Se kontaktopplysninger side 50

Layout: ESO-teleskop ﬁkk Eureka Design AS v/ Bendik Nerstad Tlf. 415 07 685. www.eurekadesign.no Norgesbesøk Trond Erik Hillestad Det aller nyeste teleskopet til ESO er innviet. Det skal lete etter ekstrasolare planeter, samt studere kometer i Trykk: vårt eget solsystem når slike måtte dukke opp. Lewis Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 Flisa Houck rapporterer. Tlf. 62 95 50 60. www.ﬂisatrykkeri.no

Innholdet eller deler av innholdet i tidsskriftet må ikke kopieres, mangfol- 22 dig gjøres eller på annen måte be - nyttes uten redaktørens tillatelse. Medarbeidere i denne utgave: Kommende utgivelser: Nyhetstjeneste: Hans K. Aspenberg, Anthony Ayiomamitis, 5-10: 24. sep. Drevet av Astrofysisk institutt og NAS: Arvid Feldhusen, Magnar Fjørtoft, Øyvind 6-10: 12. nov. www.astronomi.no Grøn, Geir Hagabråten, Bernt Helland, Tor Arne Holm, Ole-Jonny Kinn, Tom Victor NAS-veven: Kolkin, Trond Larsen, Jan-Erik Solheim, Bidrag: På www.nas-veven.no Mikkel Steine, Robert Tresland Artikler bør leveres tre måneder kan du diskutere før utgivelse. Innlegg honoreres astronomi, utveksle ikke. Publisering i en bestemt erfaringer og møte utgave kan ikke garanteres. like sinnede.

2 Astronomi 5/10 Faste spalter

Kosmisk stråling Gravitasjonslinser forteller 56 Astrofoto med Anthony og lave skyer om Universet 58 Astrogalleri De danske klimaforskerne Henrik Svensmark og Hubbleparameteren, astronomenes kanskje mest Medlemmenes egne astrobilder. Eigil Friis-Christensen mener at variasjoner i den "etterspurte" konstant, er nå bestemt med stor nøy- kosmiske strålingen påvirker dannelsen av lave aktighet ved hjelp av den gravitasjonelle linseeffek- 6 Astronytt EKSTRASOLARE PLANETER skyer og dermed kan spille inn på den globale ten. Øyvind Grøn forteller om de ulike metodene for Planet med komethale ...... 6 oppvarmingen. Men nye undersøkelser tyder på studere skalaen i Universet. 750 kandidater på 43 dager...... 7 at den kosmiske strålingen er uten betydning for Hurtig dannelse av kjempeplanet...... 10 utbredelsen av lave skyer. Tette dobbeltstjerner lager 24 26 planetkollisjoner...... 11 Storm på eksoplanet...... 14 GALAKSER Kjempestjerne i farta Galaksekollisjon fyrer opp kvasar...... 13 Kolliderende galakser og svarte hull....14 Astronomer har observert en stjerne som farer av gårde med 400 000 km/t. Og ikke bare dét, INSTRUMENTER stjernen er en virkelig tungvekter på hele 90 sol- Ett år med romobservatoriet Planck ...... 8 masser. Det må ligge stor krefter bak et slikt JUBILEER ...... 11 fenomen.utbredelsen av lave skyer. KOSMOLOGI Foto: NASA, ESA, J. Walsh (ST-ECF) og ESO Kvasar-gravitasjonslinse oppdaget...... 10 OBSERVASJONSMETODER 30 Radarmålinger av is på Månens nordpol...... 12 Kvarkstjerner Slik oppsto Løvens ring PALEONTOLOGI og nøtronstjerner Løvens ring er en veldig gassring som Hva skjedde da dinosaurene Nøytronstjerner er svært tett- omslutter to store galakser 35 millioner ble utryddet?...... 8 pakkede stjerner. Astronomer lysår borte. Det er lenge blitt antatt at PLANETUTFORSKNING tror de har funnet en enda tet- ringen stammer fra Universets barndom, Merkelig krater på Mars...... 7 tere stjernetype, men observa- men nå viser det seg at den både er Hule på Månen...... 14 sjonene er ennå usikre. yngre og dannet på andre måter. STJERNEUTVIKLING 32 Ill.: NASA/JPL-Caltech/DSS 34 Store stjerner ...... 8 44 DVD-omtaler DVD-omtaler Få med deg In the shadow of the moon...... 44 høstens kose- Mars: The red planet. Vi titter på nye og gamle dokumenta- planeter The NASA chronicles...... 44 rer for astronomi- og romfartsinteres- All about telescopes and binoculars ...45 serte. På programmet står også to I høst er det egentlig bare to Cosmos: A personal voyage ...... 46 spilleﬁlmer, den ene om en mann planeter som står lagelig til: The astronaut farmer ...... 46 som har en drøm om reise ut i Jupiter og Uranus. De er til Moon ...... 47 rommet, den andre om en fyr som gjengjeld gunstigere enn på 55 Info kunne ønske at han aldri hadde mange år. Opplysninger om NAS og om lokale gjort det. astronomiforeninger Ill.: Minneapolis Planetarium 44 36 43 Markedsplassen Brukte teleskoper og utstyr Forsiden: Annonsører 54 Møtekalender Romobservatoriet Kepler ble skutt opp 6. mars og går nå i bane rundt Jorden. Det KikkertSpesialisten ...... 15 48 Rapport søker etter planeter rundt andre stjerner som Opsahl ...... 16, 17 Solformørkelsen på Påskeøya 11. juli.48 er inntil 3000 lysår fra Jorden (skissert i gul Teno Astro ...... 4, 5, 29 Astrokrim fra Sørlandet ...... 52 AiA på Museets dag ...... 53 farge på forsiden). Se side 18 og 7. Teleskop-Service ...... 25 Kulturrådet kjøper solbok ...... 53 Ill.: Jon Lomberg (Melkeveien) og NASA/Kepler Mission (satellitt + stjernebak- 38 Solsystemet grunn) Stjernekart, planeter og beskrivelse av annet snacks pstjernehimmelen de neste månedene.

Astronomi 5/10 3

AstroNYTT

EKSTRASOLARE PLANETER Planet med komethale

Det er så sterke vinder i atmosfæren til tens atmosfære har en gjennomsnittstempera- densrommet. Denne materien presses utover av eksoplaneten HD 209458b at litt av atmo- tur på 1000 grader celsius. den sterke stjernevinden, og det dannes en sfæren blåser vekk fra planeten og danner Beregninger og observasjoner viser at når kometliknende hale som peker fra planeten i en kometliknende hale. planeten passerer foran moderstjernen, ville retning vekk fra stjernen. Planeten er 153 lysår fra Jorda og har litt lyset fra stjernen ha vært redusert med 1,5 pro- Observasjonene ble gjort med spektrografen mindre masse enn Jupiter, men er hundre sent dersom planeten var uten atmosfære, men Cosmic Origins (COS) på romteleskopet Hubble. ganger nærmere moderstjernen enn Jupiter er på grunn av atmosfæren reduseres lyset med Øyvind Grøn fra Sola. Planetåret er bare 3,5 jordiske døgn. hele 8 %. Dette viser at planeten har en svært Kilde: hubble- Til sammenlikning varer planetåret til Solsyste- tykk atmosfære, og den er varm. Dermed blir site.org/newscenter/archive/releases/201 mets innerste planet, Merkur, i 88 døgn. Plane- det en stor lekkasje av støv og gass ut i ver- 0/21

6 Astronomi 5/10 AstroNYTT

EKSTRASOLARE PLANETER 750 kandidater på 43 dager

Den 14. juni 2010 ble det annonsert at romobservatoriet Kepler har funnet 750 kandidater til ekstrasolare planeter i løpet av sine før- ste 43 dager med observasjoner. Kepler-teamet holder imidlertid tilbake dataene for 400 av kandidatene fram til februar 2011. Alle kandidatene trenger nemlig å bekreftes. Noen av dataene dreier seg om planeter på størrelse med Jorda. Det er spesielt disse minste planetkandidatene teamet ønsker å bekrefte ved Romobservatoriet Kepler jakter etter planeter som passerer foran hjelp av flere teleskoper, slik at de ikke omtales som sensasjoner og sine moderstjerner. senere kanskje må trekkes tilbake. Ill.: NASA/Kepler mission/Wendy Stenzel Kepler observerer stjerneformørkelser når en eksoplanet kommer foran moderstjernen. Vanligvis kreves at det er observert tre formør- Ialt fem av kandidatene involverer mer enn én planet i samme solsy- kelser før astronomene kan si med sikkerhet at det dreier seg om en stem. Én av dem er i ettertid bekreftet å ha to planeter. planet som har passert foran moderstjernen. Øyvind Grøn Lederen av teamet, William Borucki, sier at det foreløpig er ganske Kilde: stor usikkerhet i identifiseringen av kandidatene. Kanskje vil bare kepler.nasa.gov/news/nasakeplernews/index.cfm?FuseAction=ShowNe omtrent halvparten av dem vise seg å være planeter. ws&NewsID=42

PLANETUTFORSKNING Merkelig krater på Mars Et kamera i romfartøyet Mars Express har tatt bilde av et høyst uvanlig, avlangt krater på Mars. Krateret har en utstrekning på 380 km i lengderetningen og er 140 km langt. Fjellet rundt krateret reiser seg 1800 m over omgivelsene utenfor, og den kraterbunnen ligger 400-600 meter under nivået utenfor. For- skerne vet foreløpig ikke om dette er et nedslagskrater eller et vulkansk krater. Stripene på tvers av krateret skyldes tektoniske bevegelser i Mars sin ungdom, dvs. bevegelser som skyldes kontinentaldrift. Den største er omtrent 2 km bred. Denne typen bevegelse tok trolig slutt på Mars for over to milliarder år siden. Øyvind Grøn Kilde: www.esa.int/esaSC/SEMDV9BO3DG_index_0.html

Illustrasjon av planeten HD 209458b med en kometliknende hale og en hypotetisk måne i forgrunnen. Ill.: NASA, ESA og Greg Bacon (STSci)

Orcus Patera er over 2,5 ganger så langt som bredt, og er dermed et meget spesielt krater. Foto: ESA/DLR/FU Berlin (G. Neukum)

Astronomi 5/10 7 AstroNYTT

Ettårsbilde fra Planck med forskjellige delmotiver. Det blå og hvite er forgrunnsstråling, hovedsakelig fra Melkeveien, mens bakgrunns- strålingen fremtrer i området med rødt og oransje utenfor Melkeveiens plan. Ill.: ESA/ LFI & HFI Consortia

INSTRUMENTER Ett år med romobservatoriet Planck

Den 4. juli 2010 offentliggjorde Slike observasjoner gir oss Universets første atomer ble dan- verset vil bli bestemt med bedre Planckteamet et bilde av den utsikt til tiden 400 000 år etter net, og flesteparten av de frie elek- nøyaktighet enn tidligere ved hjelp kosmiske mikrobølgebak- Kjempesmellet. Før den tiden var tronene ble fanget i atomene. Der- av data fra Planck. Norske forskere grunnsstrålingen basert på ett Universet ugjennomsiktig for med kunne fotonene bevege seg er med og tolker disse presisjons- års observasjoner. denne strålingen, fordi det var så mye friere, tåken letnet og Univer- dataene. Planck ble plassert i bane 14. mai mange elektroner i det kosmiske set ble gjennomsiktig. Det betyr at Øyvind Grøn 2009 og begynte å observere plasmaet som fotonene kolliderte strålingen som observeres med regelmessig 14. august samme år. med. Men 400 000 år etter Kjem- Planckobservatoriet har beveget Kilde: Satellitten observerer temperatur- pesmellet var strålingens tempera- seg uforstyrret gjennom Universet i www.esa.int/esaMI/Planck/SEMF2 variasjoner i bakgrunnsstrålingen tur sunket til omtrent 3000 grader. over 13 milliarder år. Planck gir FRZ5BG_0.html med en nøyaktighet på omtrent en Dette var lavt nok til at fotonene oss altså et vindu til Universets milliondels grad. Også polarisjonen ikke lenger slo i stykker nydan- barndom. til strålingen blir observert. nede hydrogen- og heliumatomer. En rekke egenskaper ved Uni-

PALEONTOLOGI Hva skjedde da dinosaurene ble utryddet? En gruppe på 41 forskere har Asteroiden hadde en utstrekning på sesforløp fremkommet: Da asteroi- eksplosjon som svarte til en milliard utarbeidet et detaljert bilde av omtrent 15 km. Da den nederste den ankom, laget den nærmest et Hiroshimabomber. hva som skjedde de første delen nådde jordoverflaten var den hull i atmosfæren og det oppsto Da asteroiden eksploderte skapte minuttene etter at en kjempeas- fjerneste delen fortsatt i den øvre voldsomme vinder. Men dette var den et 30 km dypt krater med 100 teroide kolliderte med Jorden for atmosfæren. bare innledningen til en nesten km utstrekning. Sidekantene var 65 millioner år siden. Ved hjelp av omfattende compu- ufattelig katastrofe. Ved kollisjonen høyere enn Himalaya-fjellene. Men tersimuleringer er følgende hendel- fordampet hele asteroiden i en dette varte bare noen minutter, så

8 Astronomi 5/10 AstroNYTT

STJERNEUTVIKLING Store stjerner

En gruppe astronomer har observert en stjerne som de mener hadde hele 320 solmasser da den ble dannet. Dette er dobbelt så mye som teorien for dannelse av stjerner tillater, så her skal teoretikerne virkelig få noe å bryne seg på!

Den nye rekorden er meget interessant, men ikke bare fordi astronomene aldri har observert en så mas- Sammenlikning av stjerner med forskjellig størrelse. Stjernen R136a1 er den mest masserike som noen serik stjerne. Det er et mysterium gang er observert. hvordan en slik stjerne er blitt til. Ill.: ESO/M. Kornmesser Astronomene som observerte stjernen ble ledet av Paul Crowther ved av stjerner med ulike egenskaper Hvis Sola var blitt erstattet med R med mellom 150 og 300 solmasser University of Sheffield, og brukte viste at flere av stjernene må ha 136a1 ville gravitasjonsfeltet i Jor- ”dør”. Hva skjer når de ikke lenger både ESOs Very Large Telescope og langt over 150 solmasser. Slike das posisjon vært mye sterkere enn greier å fusjonere hydrogen og romteleskopet Hubble til å gjøre stjerner reiser et gammelt spørsmål: det Sola lager. Da måtte Jorda beve- helium? Det ender nok med en detaljerte studier av de to stjerneho- Hvor stor masse er det mulig for get seg mye raskere rundt stjernen enorm eksplosjon. Men blir det en pene NGC 3603 og RMC 136a. stjerner å ha? for ikke å bli dratt inn mot den. Et supernovaeksplosjon som etterlater NGC 3603 er en effektiv stjerne- I motsetning til mennesker er omløp ville vart i bare tre uker. Og seg en nøytronstjerne, en hyperno- fabrikk 22 000 lysår fra Sola, mens stjerner tunge når de fødes og let- stjernen ville lyst så mye sterkere vaeksplosjon som etterlater seg et RMC 136a befinner seg i Tarantell- tere når de dør. Den tyngste stjernen enn Sola som Sola lyser sterkere svart hull eller kanskje en såkalt tåken i en av Melkeveiens satellitt- i RMC 136a, betegnet R136a1, har enn fullmånen. Det ville da ha vært ”par-ustabil supernova” (se Astro- galakser, Den Store Magellanske nå 265 solmasser, men den sender glohett på Jorda, og liv ville ikke nomi, 3/2010, side 32) som blåser i Sky, og er 165 000 lysår fra Sola. ut en sterk stjernevind og stråling vært mulig her. stykker hele stjernen, produserer I NGC 3603 fant astronomene et med en fantastisk intensitet, og Oppdagelsen av en stjerne som antimaterie og sprer opp til ti sol- dobbeltstjernesystem der begge taper hele tiden mye masse. Obser- har hatt over 300 solmasser, langt masser med jern i sine omgivelser? stjernene er blitt dannet med over vasjonene kombinert med bereg- mer enn det astronomene trodde Eller noe helt annet? 150 solmasser. ninger tyder på at den hadde 320 var mulig, betyr at våre teorier for De nye observasjonene har gitt Teamet fant flere stjerner med en solmasser da den var nydannet. hvordan de mest masserike stjer- teoretikerne spennende utfordringer. overflatetemperatur på mer enn Slike stjerner lever kort og hektisk. nene dannes, må revideres. Her er åpenbart mye å lære. 40 000 grader og med en strålings- Til tross for at den bare er en million Ikke bare byr det på utfordringer Øyvind Grøn intensitet flere millioner ganger år gammel, er den allerede blitt å forstå dannelsen av så massive større enn Solas. Sammenlikninger middelaldrende. I løpet av en skarve stjerner, men astronomene har hel- Kilde: mellom de observerte egenskapene million år har den kastet av seg over ler ikke utarbeidet en allment www.eso.org/public/news/eso103 til stjernene og teoretiske modeller femti solmasser. akseptert teori for hvordan stjerner 0

skjedde flere ting samtidig. Sidene noen dager ble 70 prosent av alle seutryddelsen. Men ifølge de 41 hadde utryddet dinosaurene for 65 kollapset og bunnen spratt tilbake levende vesener utryddet. Verst forskerne er det mer sannsynlig at millioner år siden. slik at det oppsto et enormt, men gikk det ut over de største, øglene. asteroidetreffet var hovedårsaken. Øyvind Grøn temmelig grunt krater. Mange av de små pattedyrene Men ikke noe er så galt at det Materiale fra eksplosjonen ble overlevde. ikke er godt for noe. Takket være at Kilde: slynget opp i atmosfæren. Det ble En voldsom vulkanisme som ga dinosaurene ble borte fikk pattedy- www.universetoday.com/2010/03/ mangel på solskinn på grunn av opphav til Dekkantrappene i India rene friere spillerom. Kanskje hadde 04/scientists-come-to-a-conclu- store mengder støv i atmosfæren, på omtrent samme tid, er også blitt det ennå ikke vært mennesker på sion-asteroid-killed-the-dinosaurs og det oppsto en global vinter. På foreslått som hovedårsak til mas- Jorden om ikke en kjempeasteroide

Astronomi 5/10 9 AstroNYTT

Gravitasjonslinsebildene av den fjerne galaksen dannes ved at lyset fra galaksen passerer nær en kvasar og avbøyes på vei mot Jorda. Det blå legemet på fotografiet er kvasaren SDSS J0013+1523, mens de to røde legemene er et forvrengt bilde av den fjerne galaksen. Ill.: F. Courbin, S.G. Djorgovski, G. Meylan, m.fl., Caltech / EPFL / WMKO

KOSMOLOGI Kvasar-gravitasjonslinse oppdaget

Nye observasjoner har vist at kvasaren SDSS supermassivt svart hull som befinner seg i sen- bilder fra Sloan Digital Survey ble analysert J0013+1523 virker som en gravitasjonslinse trum av en galakse. Men fordi nesten alt lyset spektroskopisk og 14 ble silt ut som potensielle og avbøyer lyset fra en bakenforliggende sendes ut fra de sentrale områdene, er det van- gravitasjonslinsekandidater. Av disse ble SDSS galakse. skelig å fremskaffe informasjon om resten av J00+1523 valgt ut for oppfølgende observasjo- Det lyder overraskende, men det er faktisk første galaksen. Astronomene håper den nye oppda- ner med Keck II – teleskopet. Det ble full klaff. gang astronomer har observert at en kvasar vir- gelsen vil kunne avsløre nye sider ved Øyvind Grøn ker som en gravitasjonslinse. Det vanlige er jo at vertsgalaksen. galakser fungerer som gravitasjonslinser. Oppda- Kvasaren SDSS J00+1523 befinner seg 1,6 Kilde: www.astro.caltech.edu/~george/qsolens gelsen kan gi oss en ny metode for å studere milliarder lysår fra Jorda. Den avbøyer lyset fra og keckobserva- kvasarer. en bakenforliggende galakse som er 7,5 milliar- tory.org/news/reverse_cosmic_lens_advances_ Kvasarer er særdeles lyssterke objekter som der lysår fra Jorda. quasar_studies kan lyse tusen ganger kraftigere enn ordinære Et stort analysearbeid ble utført for å finne galakser. «Motoren» i en kvasar antas å være et kvasar-gravitasjonslinsen. Hele 22 298 kvasar-

EKSTRASOLARE PLANETER Hurtig dannelse av kjempeplanet

Med et av de 8,2 meter store VLT-telesko- kjempestore gassplaneter av samme type som pene har astronomer nå observert hvordan Jupiter kan dannes på bare noen få millioner år. eksoplaneten Beta Pictoris b beveger seg fra Tidligere observasjoner har vist at stjernen den ene siden av moderstjernen til den Beta Pictoris er omgitt av en stor støvsky med andre. en knekk. I 2008 viste fotografier tegn til at det Denne kjempeplaneten med 9 ganger så stor er en planet der støvskyen bøyer seg. De nye Sammensatt bilde som viser planetens masse som Jupiter, har den minste banen av de observasjonene bekrefter dette. De tyder også posisjon i 2003 og 2009, i forhold til moder- eksoplanetene som hittil er fotografert. Den har på at støvskyen er i ferd med å tynnes ut, og at stjernen Beta Pictoris. Planeten ble faktisk samme avstand fra stjernen som Saturn har fra den vil være borte om noen få millioner år. fotografert som en svak lysflekk også i Sola. Astronomene har derfor konkludert med at pla- 2003, men astronomene kunne ikke da Beta Pictoris er en ung stjerne, omtrent 60 netdannelsen rundt denne stjernen skjer enda avgjøre om det dreide seg om en bak- lysår fra Sola, med 75 % større masse enn raskere enn de trodde. grunnsstjerne. Stjernen er derimot tegnet Sola. Den er bare 12 millioner år gammel. Øyvind Grøn inn. Denne stjernen og dens planet viser derfor at Kilde: www.eso.org/public/news/eso1024 Foto: ESO/A.-M. Lagrange

10 Astronomi 5/10 AstroNYTT

EKSTRASOLARE PLANETER Jubileer

Tette dobbeltstjerner lager Cluster 10 år Den 1. september 2000 plasserte ESA planetkollisjoner fire satellitter i bane rundt Jorden. De flyr i formasjon og gir oss uvurderlig kunnskap om samspillet mellom Jordens Støvringer rundt tette dobbelt- parten av støvet. Astronomene opp- Dette er svært ugunstig for lege- magnetfelt og solvinden. stjerner kan trolig forklares som daget mye mer støv enn de hadde mer i bane rundt stjernene. Simule- www.esa.int/esaCP/SEML01BO3DG_ind ex_0.html et resultat av planetkollisjoner. ventet. Noe må gjøre at støvringene ringer viser at i så tette systemer, Romteleskopet Spitzer observerer i holdes ved like. som til og med er i ferd med å bli Marshall-senteret 50 år Den 8. september 1960 ble Marshall den infrarøde delen av spekteret. I en av dobbeltstjernene er enda tettere, vil planeter få en Space Flight Center opprettet. Det står Det betyr at Spitzer ser kaldere kil- avstanden mellom stjernene bare økende tendens til å trekke på for mye av utviklingen og byggingen av bæreraketter og romstasjoner i det ame- der enn for eksempel Hubble-tele- 3,2 millioner kilometer, 1/20 av hverandre med gravitasjonskrefter. rikanske romprogrammet. skopet, som observerer i den syn- avstanden på 150 millioner kilome- Dette kan ende med voldsomme www.nasa.gov/centers/marshall/home/in dex.html lige delen av spekteret. ter mellom Sola og Jorda. Disse planetkollisjoner som knuser plane- Menneskenes øyne er mest føl- stjernene roterer rundt hverandre i tene og etterlater seg store Kometsonde 25 år somme i det gule fargeområdet, en forrykende fart med en periode mengder støv. Astronomene mener Den 11. september 1985 passerte ESA/NASA-romsonden International dvs. for lys som sendes ut fra kilder på kun noen få dager. De er bundet at dette er mekanismen som holder Cometary Explorer gjennom plasmaha- med Solas overflatetemperatur opp med den samme siden vendt vedlike de relativt tette støvringene. len til den periodiske kometen Giacobini- Zinner. Dette var første gang en rom- (omtrent 6000 grader). Spitzertele- mot medstjernen hele tiden. Skal vi lete etter høytstående liv, sonde studerte en komet på nært hold. skopet er mest følsomt for stråling Dette betyr at stjernene roterer som det trolig tar milliarder av år å Halleys komet fikk som kjent en hel liten armada på besøk, men det var et halvt år fra kilder med temperaturer fra med en periode på bare noen utvikle, kan vi styre unna tette dob- senere. under en grad og til noen hundre dager, mens Solas rotasjonsperiode beltstjerner. en.wikipedia.org/wiki/Giacobini-Zinner grader, noe som er typisk for støv- er 25 dager. Disse stjernene har Øyvind Grøn Ikeya-Seki 45 år skyer som omgir stjerner. derfor mye sterkere magnetfelt enn Den 18. september 1965 oppdaget japa- En gruppe astronomer har stu- Sola. Det gjør at stjernevinden er Kilde: nerne Kaoru Ikeya og Tsutomu Seki en ny komet. I dag vet vi at den tilhører den dert strålingen fra tette dobbelt- mye kraftigere enn solvinden, og www.spitzer.caltech.edu/news/118 såkalte Kreutz-familien av solstreifere og stjerner omgitt av støvskyer. Stjer- beregninger viser at det blir en rekyl 2-ssc2010-07-Pulverized-Planet- er fragmenter etter en stor komet som gikk i stykker i 1106. Komet Ikeya-Seki nevinden og strålingen fra stjernene som driver stjernene mot hveran- Dust-May-Lie-Around-Double-Stars passerte bare 450 000 km fra Solens burde egentlig ha blåst vekk meste- dre. overflate den 21. oktober og var klart synlig nær Solen på dagtid. Lysstyrken var -10 mag. og kometen ble dermed en av de mest lyssterke som er sett de siste 1000 år. en.wikipedia.org/wiki/Comet_Ikeya-Seki

John Young 80 år Den 24. september 1930 ble John Young født. Young er en av de mest dekorerte astronauter i det amerikanske romprogrammet. Han var med i Gemini 3 og 10, fløy rundt Månen med Apollo 10, landet på Månen med Apollo 16, var komman- dør under den aller første romfergeturen og fløy siste gang med romfergetur STS- 9 i 1983 (den første Spacelab-ferden). Han deltar visstnok fortsatt på astronautenes mandagsmøter ved Johnson Space Center. en.wikipedia.org/wiki/John_Young_%28 astronaut%29

Ulysses 20 år Den 6. oktober 1990 ble romsonden Ulysses skutt opp. Ulysses ble bygget og drevet av ESA og NASA, og er den eneste sonde som har gått i polbane rundt Solen. I tillegg har sonden gjort observasjoner av Jupiter og fire kometer. Den ble avsluttet 30. juni 2009. en.wikipedia.org/wiki/Ulysses_%28spac ecraft%29 En fyldig støvskive omgir et trangt dobbeltstjernepar. Diagrammet viser intensitetsfordelingen til strå- lingen fra en tett dobbeltstjerne omgitt av en støvskive. Skiven avslører at en kaotisk hendelse må ha funnet sted, trolig har to planeter kollidert. Ill.: NASA/JPL-Caltech/M. Matranga (Harvard-Smithsonian CfA)

Astronomi 5/10 11 AstroNYTT

To kratere ved Månens sydpol. Main L er et nedslagskrater med støv både på innsiden og utsiden av kraterkanten, mens krateret Rozhdest- vensky er mer uvanlig. SC viser ruglete områder, OC viser glatte områder, CPR viser forholdet mellom SC og OC. Den røde og grønne kurven representerer CPR-verdier innenfor og utenfor kraterkanten og viser det nederste krateret er glattere inni. Sammenholdt med andre observasjoner indikerer dette at krateret inneholder mer is.

OBSERVASJONSMETODER Radarmålinger av is på Månens nordpol

Observasjoner med en radar i 600 millioner tonn is i kratre ved skratre vil det være sand og støv kanten mottar aldri sollys. satellitten Lunar Reconnaisance Månens nordpol (Astronomi 3/10 både inni og utenfor krateret, og Måleutstyret er slik at for å Orbiter er blitt tolket som tegn side 12). CPR-verdien vil være stor begge kunne registrere forskjellene i over- på at det finnes kratre ved Radarene sender pulser med steder. Men i et krater med is på flatens glatthet, må isen ha en tyk- Månens nordpol med flere meter radiostråling som er venstrepolari- innsiden av kraterkanten og stei- kelse på minst ti ganger bølgeleng- tykke lag av vannis. sert. De gjør det mulig å måle hvor net overflate utenfor vil CPR-verden til radiostrålingen, som var 12,6 Helt siden 1960-årene har radar ruglet Månens overflate er. Man dien være høy inni krateret og lav cm. Forskerne konkluderer derfor vært brukt til å kartlegge Månen, regner med at der det er is, er utenfor. med at isen i Rozhdestvensky minst men det har vært vanskelig å overflaten glattere enn der det Krateret Main L, som har en dia- må ha et par meters tykkelse. observere Månens poler. Dette for- bare er sand og steiner. Glatte meter på 14 km, er av den vanlige Observasjonene tyder så langt andret seg i 2009 da en radar ble overflater reflekterer reversert høy- typen nedslagskratre med høy på at det er færre kratre som inne- plassert i bane rundt Månen i den repolarisert stråling, mens ruglete CPR-verdi både inni og utenfor holder is ved Månens sydpol enn indiske satellitten Chandrayaan-1. områder reflekterer venstrepolari- krateret. Diagrammet til høyre for omkring nordpolen. Hvorfor det er Den observerte 95 prosent av sert stråling. Is sender tilbake høy- fotografiene viser omtrent samme slik er ikke helt klarlagt ennå. Vi er polene med 150 meters oppløs- repolarisert stråling. Instrumentene CPR-verdier innenfor (rød kurve) nå i en fase der kunnskapene om ning og fant tegn til betydelige måler forholdet mellom intensite- og utenfor (grønn kurve) krater- forekomstene av is på Månen øker forekomster av is i skyggefulle ten av reflektert høyrepolarisert og kanten. raskt. Som alltid gir nye kunnska- kratre. venstrepolarisert stråling, kalt CPR. I Rozhdestvensky derimot finnes per både svar og nye spørsmål. Nå er en radar i Lunar Reconnai- Bare noen ganske få steder i et krater med høye CPR-verdier Øyvind Grøn sance Orbiter omtrent halvveis i et Solsystemet har CPR større verdi innenfor kraterkanten og lave uten- observasjonsprogram der begge enn 1. Et tegn på at det er is i et for, noe som tyder på at overflaten Kilde: polene på Månen skal kartlegges krater, og at man ikke bare ser en innenfor kraterkanten er dekket av www.nasa.gov/mission_pages/Min med en radar som har ti ganger så glatt flate av sand, er at CPR har is. Dette er et ganske dypt krater i- god oppløsning. Foreløpig tyder en høy verdi inni et krater, men med 8 km diameter og bratte kra- RF/multimedia/feature_ice_like_d observasjonene på at det er over ikke utenfor. I relativt nye nedslag- terkanter. Området innefor krater- eposits.html

12 Astronomi 5/10 AstroNYTT

GALAKSER Galaksekollisjon fyrer opp kvasar Jubileer VLA 30 år Ved å bruke Very Large Telescope i Chile og Gran Den 10. oktober 1980 ble radioteleskop- Telescopio de Canarias på La Palma har en gruppe komplekset Very Large Array ferdigstilt i New Mexico. VLA består av 27 radioan- astronomer funnet en kvasar som trolig er antent i tenner, hvorav mange flyttbare, og er i en kollisjon mellom to galakser. stand til å studere mange ulike typer Kvasarene er Universets mest lyssterke objekter. De objekter. VLA er for øvrig med i en hånd- full spillefilmer. utgjør kjernene i aktive galakser, dvs. galakser med et roterende, supermassivt svart hull i sentrum. I en enorm Værsatellitt 35 år Den 16. oktober 1975 ble den amerikan- virvel av materie trekkes gass og plasma innover, og ske GOES 1 skutt opp. Dette ble den gravitasjonsenergi omdannes til bevegelsesenergi og første værsatellitten i geostasjonær bane en.wikipedia.org/wiki/GOES_1 strålingsenergi. De ladde partiklene i plasmaet beveger seg rundt Chandrasekhar 100 år Den 19. oktober 1910 ble den indiske- rotasjonsaksen og utgjør en kraftig elektrisk strøm som Bildet avslører eksistensen av en kjempestor sky amerikanske astrofysikeren Subrahma- lager et sterkt magnetfelt på tilsvarende måte som en med ionisert gass som strekker seg nesten nyan Chandrasekhar født i Lahore (i dag strømførende spole. Feltet styrer en del av de ladde par- 600 000 lysår gjennom rommet - mellom type II i Pakistan). Han fikk Nobel-prisen i 1983 kvasaren SDSS J0123+00 og en nabogalakse. De for sitt arbeid med den teoretiske opp- tiklene utover langs magnetfeltets akse, dvs. langs bygningen og utviklingen av stjerner, røde fargene viser områder der lyset sendes ut galaksens rotasjonsakse. Dermed produseres kolossale men hans mest betydningsfulle oppda- hovedsakelig fra stjerner. De grønne fargene er gelse var det som nå kalles Chandrasek- jetstrømmer i akseretningen. Området der alt dette skjer utstråling fra varm, ionisert gass. Gult og hvitt er har-grensen, som sier at en hvit dverg- kalles galaksens sentrale maskin og er ansvarlig for stjerne ikke kan ha større masse enn ca. en blanding av begge. Innfelt ses en forenklet 1,44 solmasser, før den kollapser til en kvasarens enorme lysstyrke. illustrasjon av «motoren» i kvasarer. nøytronstjerne eller et svart hull. Han døde 21. august 1995. Blant annet rønt- Rundt den sentrale maskinen er det en tykk, smul- Foto: Montserrat Villar Martin (IAA-CSIC). Innfelt: NASA/CXC/M.Weiss genobservatoriet Chandra er oppkalt tringformet fordeling av støv og gass. Synlig lys kan ikke etter ham. passere gjennom denne massen. Men hvis vi ser ringen av gravitasjonsfeltet til en nærliggende galakse. Skyen en.wikipedia.org/wiki/Subrahmanyan_Ch på skrå eller ovenfra mottar vi lys fra det sentrale områ- har 6 ganger så stor utstrekning som Melkeveien, og en andrasekhar det. Astronomene kaller en slik galakse sett på skrå for del av den trekkes mot nabogalaksen, slik at det oppstår Mike Collins 80 år en kvasar (eller Seyfertgalakse) av type I og observert en ”bro” av støv mellom de to galaksene. Trolig trekker Den 31. oktober ble den amerikanske astronauten Michael Collins født i Roma. fra siden en kvasar (eller Seyfertgalakse) av type II. Hvis kvasargalaksen støv fra nabogalaksen. De har nok vært Han fløy i rommet med Gemini 10, men galaksen er orientert slik at jetstrømmen treffer oss, dvs. nærmere hverandre før enn de er nå. er selvsagt mest kjent for sin ferd med Apollo 11, der han sirklet i månebane hvis vi ser rett ned langs en jetstrøm, observerer vi en Alt dette tyder på at nabogalaksen har spilt en rolle i mens Armstrong og Aldrin landet på blazar. Typisk for blazarer er at de har ekstremt høy aktiviseringen av kvasaren og bidratt til å mate det Månen. en.wikipedia.org/wiki/Michael_Collins_% intensitet av energirik stråling og varierer i lysstyrke i supermassive svarte hullet i sentrum av kvasargalaksen 28astronaut%29 løpet av bare noen dager. med nok materie til at det har oppstått en voldsom jet- Observatørene skjelner mellom type I og II ved at type strøm ut fra dens sentrale maskin. Kanskje er de fleste Shapley 125 år Den 2. november 1885 ble den ameri- I har stor intensitet i røntgendelen og den optiske delen kvasarene blitt aktivisert ved at to galakser har kollidert kanske astronomen Harlow Shapley av spekteret. De fremtrer som lyssterke og ganske blå med hverandre. født. Han jobbet med å bestemme asv- tanden til kulehoper, var den første som kilder. Type II har større intensitet i den infrarøde og Selv i dag er den gjennomsnittlige avstanden mellom innså at Melkeveigalaksen var mye radiodelen av spekteret. I begge typene er det emisjons- galaksene i Universet bare ti ganger galaksenes utstrek- større enn tidligere antatt, og at Solen innehar en heller anonym posisjon i linjer, men de er mye bredere for type I enn for type II. ning. Men da den første generasjonen av galakser var galaksen. Det betyr at vi ser dypere ned i det varme området nær dannet, omtrent én milliard år etter Kjempesmellet, var en.wikipedia.org/wiki/Harlow_Shapley galaksens sentrum i type I enn i type II. Strålingen fra avstandene i Universet bare 1/7 så store som nå. Da var Saturnbesøk 30 år kvasarene har stor rødforskyvning. De er fjerne objekter galaksekollisjoner vanlige. Den gangen oppsto kvasarer Den 12. november 1980 passerte den som typisk har en avstand på flere milliarder lysår fra hyppig. Denne første generasjonen av kvasarer observe- amerikanske romsonden Voyager 1 forbi Saturn. Ringplaneten hadde tidligere fått oss. Forskjellen på Seyfertgalakser og kvasarer er at en res med en rødforskyvning z=6. Lyset fra disse kvasa- besøk av Pioneer 11, men Voyager 1 var kvasar har en kraftigere sentral maskin enn en Seyfert- rene har spredd seg utover og brukt 12 milliarder år på å utstyrt med langt kraftigere instrumenter. Voyager 1 (og den etterfølgende Voyager galakse, og at kvasarene har større avstand fra oss enn nå oss. Likevel observerer vi slike kvasarer. De forteller 2) revoulsjonerte vår viten om Saturn og Seyfertgalaksene. oss at det skjedde voldsomme prosesser da Universet dens ringer og måner. voyager.jpl.nasa.gov Selv om kvasarer av type II er vanskeligere å obser- var så ungt, med dannelse av supermassive svarte hull vere enn type I, har de sine fordeler. Støvringen skjermer og kosmiske jetstrømmer. Da ble de sentrale maskinene Fransk satellitt 45 år Den 26. november 1965 plasserte Frank- for det sentrale området slik at observatøren ikke blir i aktive galaksekjerner startet opp, og de første kvasa- rike sin aller første satellitt i bane rundt blendet av det. Dermed er det lettere å observere områ- rene ble antent. Jorden og ble dermed romfartsnasjon nr. der i naboområdet til kvasaren. Øyvind Grøn seks. Og navnet? Jo, selvsagt, Astérix 1. en.wikipedia.org/wiki/Ast%C3%A9rix_% Dette ble utnyttet i studiet av type II kvasaren SDSS Kilde: 28satellite%29 J0123+00. Astronomene oppdaget da en stor sky av www.redorbit.com/news/space/1884298/galaxy_collisio ionisert gass som tydet på at kvasargalaksen påvirkes n_fires_up_quasar/index.html

Astronomi 5/10 13 AstroNYTT

GALAKSER Kolliderende galakser og svarte hull

Nye simuleringer viser at de første super- størsteparten av sin masse i kollisjonsproses- massive svarte hullene sannsynligvis ble sen. dannet i kollisjoner mellom galakser for 13 Ifølge simuleringene er det ikke urimelig å si milliarder år siden. at de største supermassive svarte hullene kom Simuleringene viser også at de første kjempe- først og deres enorme gravitasjonsfelt styrte galaksene, som ble dannet før Universet var en den videre utviklingen av kjempegalaksene. milliard år gammelt, vokste mye raskere enn Øyvind Grøn mindre galakser, slike som Melkeveien. Videre fortsatte galaksene å vokse jevnt og trutt etter Kilde: www.eurekalert.org/pub_releases/2010- slike kollisjoner, mens de svarte hullene fikk 08/osu-wgc082310.php

Simulering av kollisjon mellom to galakser. Det dannes et supermassivt svart hull i prosessen. Tallene angir tid i milliarder år etter Kjempesmellet. Ill.: Ohio State University

PLANETUTFORSKNING Hule på Månen

Nylig er et hull med en diameter på 130 nesten loddrett vegg ned i dypet på den ene meter blitt fotografert på Månen med et siden, med solskinn skrått inn mot veggen, kamera ombord i satellitten Lunar Reconnai- mens det bare er mørke på den andre siden. sance Orbiter. Trolig er det her et overheng. Man aner utsikt til Hullet ser ut som et vindu til det indre av en skjult verden under overflaten av Mars. Månen. Forskerne mener at det er et lavarør Om den samme mekanismen har forårsaket som har falt sammen, selv om de ikke hadde hulrommene på Mars som på Månen vet man ventet å se noe slikt i dette området. Slike hul- ikke ennå. rom kan oppstå etter lavautbrudd der flytende Øyvind Grøn En 130 meter vid hule på Månen oppdaget lava først størkner på overflaten og så danner et med et kamera i den japanske satellitten tak over lava som fortsatt renner under det. Kilder: Selene/Kaguya og her fotografert med et De tre siste årene har det også vært fotogra- www.nasa.gov/mission_pages/LRO/multimedia/ kamera i Lunar Reconnaisance Orbiter. Inn- fert store og tilsynelatende bunnløse huler på lroimages/lroc-20100617-mare-ingenii.html og felt en hule på Mars fotografert med Mars Mars. De dukket opp fullstendig uventet og er www.planetary.org/blog/article/00001114 Reconnaisance Orbiter. litt av et mysterium. I et av dem skimter man en Foto: NASA / Goddard / JPL / Arizona State University

EKSTRASOLARE PLANETER Storm på eksoplanet Det er oppdaget voldsomme vind- seg rundt moderstjernen. Planetåret 2,5 ganger Jupiters. HD209458b er atmosfæren til HD209458b. De hastigheter på eksoplaneten er bare 3,5 jordiske dager langt. åpenbart en gassplanet. voldsomme vindene har sammen- HD209458b. Planeten beveger seg med bundet Jorda ligger i planetens baneplan, heng med den kolossale tempera- Eksoplaneten HD209458b er en av rotasjon rundt moderstjernen og så omtrent hver tredje dag passerer turforskjellen mellom planetens per- de best studerte planetene utenfor vender hele tiden den samme siden planeten foran stjernen. Dette tar manente dag- og nattside. Solsystemet. Den er 150 lysår fra mot den. Overflatetemperaturen på nesten 3 timer, og da passerer litt av Øyvind Grøn oss og svært nær sin moderstjerne. den siden av planeten som vender stjernelyset gjennom planetens Kilde: Baneradien er bare 1/20 av Jordas mot stjernen, er omtrent 1000 gra- atmosfære. www.universetoday.com/67081/astr avstand fra Sola, dvs. 1/8 av Mer- der celsius. Planeten har 220 ganger Astronomer melder at de nå har onomers-watch-superstorm-raging- kurs avstand fra Sola, og planeten så stor masse som Jorda, dvs. 0,7 registrert en superstorm med vind- on-distant-exoplanet og bruker bare 3,5 dager på å bevege jupitermasser, mens volumet er hele hastigheter helt opp til 7000 km/t i www.eso.org/public/news/eso1026

14 Astronomi 5/10

To nye mange-

18 Astronomi 5/10 planetsystemer

Den siste uken i august ble det annonsert at to mangeplanetsystemer er oppdaget, det ene ved at planetene passerer foran stjernen og formørker den, det andre ved dopplermetoden der planetene avsløres på grunn av deres gravitasjonsvirkning på stjernens bevegelse.

AV ØYVIND GRØN

Over: Det ene planetsystemet ble fun- et ene net av det nye romobservatoriet Kepler, Dplanetsystemet som det knytter seg store forventninger ble oppdaget ved hjelp av rom- til. Kepler leter etter planeter ved hjelp teleskopet Kepler. Jorda ligger i banepla- av formørkelsesmetoden. net til tre planeter som går rundt stjernen Kepler-9. Ill.: NASA/Kepler Mission Dermed vil planetene passere mellom stjernen og Jorda en gang per runde og forårsake stjerneformørkelser (ﬁgur 1 neste side). Til venstre: Foto av Melkeveien med To av planetene er jupiterkjemper, mens den tredje bare har halvannen ganger Keplers observasjonsfelt inntegnet. så stor radius som Jorda. Jupiterkjempene bruker henholdsvis 19,2 og 38,0 Hvert av rektanglene dekkes av en døgn på en runde. CCD-brikke i fotometeret. Ialt er det 42 CCD-brikker, der to og to jobber i Variasjoner avslører masse par for å dekke et kvadrat. Men «planetårene» har ikke helt konstant lengde. De har en periodisk variasjon Foto: Carter Roberts / Eastbay Astronomical Society på henholdsvis 4 minutter og 39 minutter. Slike variasjoner skyldes planetenes

Astronomi 5/10 19 gravitasjonsvirkning på hverandre og Multiplanetsystem andre ser ut til å ha bare 1,4 jordmas- kan utnyttes til å bestemme planetenes Det andre planetsystemet (figur 4) ble ser og er svært nær stjernen. Den bru- masser (figur 2). funnet av en gruppe europeiske astro- ker bare 1,2 dager på en runde. Denne Beregningene viste at den ene av nomer som oppdaget at det beveger planeten gir stjernen en hastighet på jupiterkjempene har 0,25 jupiter - seg minst 5 planeter rundt stjernen bare 3 km/time – langsom ganghas- masser (80 jordmasser) og den andre HD 10180, kanskje 7. Denne stjernen tighet – noe som er helt på grensen av 0,17 jupitermasser (54 jordmasser). befinner seg 127 lysår fra Sola. hva som kan observeres. For øvrig er Kepler-observasjonene De fem planetene har mellom 13 og Men tiden for å oppdage en planet bekreftet med dopplerobservasjoner 25 jordmasser. Planetårene har varig- som likner på Jorda nærmer seg. ved hjelp av Keck-observatoriet. het mellom 6 og 600 dager. Planetenes Eksistensen av den tredje planeten avstand fra stjernen er mellom 0,06 og er ikke bekreftet ennå, og astronomene 1,4 ganger Jordas avstand fra Sola. omtaler den foreløpig kun som en pla- Astronomene har sett spor etter to Les mer: netkandidat. Den er svært nær stjer- planeter til. Den ene har minst 65 jord- www.kepler.arc.nasa.gov/news/index.cfm? nen med en periode på bare 1,6 jor- masser og bruker 2200 jordiske døgn FuseAction=ShowNews&NewsID=60 og diske døgn. på å bevege seg rundt stjernen. Den www.eso.org/public/news/eso1035

Figur 1. Kepler-9 er det første multippel-planet-systemet Figur 2. Mønsteret i stjerneformørkelsene viser om det er som er funnet med formørkelsesmetoden. Figuren viser ﬂere planeter i bane rundt en stjerne. Det dreier seg om for- hvordan stjernelyset svekkes når de tre planetene passerer skjell i periode, hvor stor formørkelsen er og hvor lenge den foran den. enkelte formørkelsen varer. Denne informasjonen kan også Ill.: NASA Ames Research Center/Kepler Mission utnyttes til å beregne planetenes masser. Ill.: NASA / Kepler Mission

20 Astronomi 5/10 5- eller 7-planetsystemet i ﬁgur 4 ble oppdaget med ESOs 3,6m teleskop på La Silla i Chile, pluss det ekstremt føl- somme instrumentet HARPS, som måler de ørsmå bevegelsene som opp- står hos en stjerne når tyngdekraften fra omliggende planeter trekker i stjernen. Til venstre bygningen som huser 3,6m- teleskopet, til høyre det 3,58m store NNT-teleskopet. Værforholdene er nor- malt blant de ypperst i verden på denne fjelltoppen, men ikke da bildet ble tatt… Bemerk menneskene på vei inn i 3,6m- bygningen. Foto: Lewis Houck

Figur 4. HD 10180 er en solliknende stjerne som beﬁnner seg i stjernebildet Vannslangen. Her er banene til alle de 7 mulige planetene tegnet inn. Ill.: ESO/L. Calçada

Figur 3. Oversikt over bekreftede ekstrasolare planeter Over 700 stjerner med planetkandidater er oppdaget etter så langt (data fra både Kepler og andre observatorier). bare 43 dagers drift med Kepler. Noen av stjernene har ﬂere Som vi ser, kjenner vi kun én planet i den såkalte bebo- planetkandidater i bane rundt seg. elige sonen. Ill.: NASA / Kepler Mission / Alan Boss

Astronomi 5/10 21 ESO-teleskop ﬁkk Norgesbesøk

Ti norske amatørastronomer ﬁkk i juli oppleve det aller nyeste teleskopet til Det europeiske sydobservatoriet (ESO) i Chile.

AV LEWIS HOUCK

SOs nyeste teleskop heter TRAP- inkludert undertegnede, var invitert og modus, der det streifer over store deler EPIST, som står for TRAnsiting fikk i løpet av et par dager en grundig av himmelen med høy hastighet og Planets and Planetesimals Small Tele- innføring i både disse kartleggingste- stor presisjon. scope. Det er et såkalt nasjonalt pro- leskopene og de fire gigantene med – La Silla-observatoriet ligger i sjektteleskop og det fjernstyres fra 8,2 m speil, som utgjør hjertet til VLT- utkanten av Atacamaørkenen og har eierlandets kontrollrom i Liège i Bel- anlegget (Very Large Telescope). en av de beste astronomiske belig- gia, som er 12 000 km borte. Besøket til VLT kommer vi selvsagt genheter i verden, mener Michael Gil- For tiden er seks nasjonale prosjekt- tilbake til i en senere artikkel. lon, leder for eksoplanetforskningen. teleskoper installert på fjelltoppen La – Det sies at himmelen her er så Silla (2400 moh) ved Atacamaørke- Raskt overvåkingsteleskop svart at på en måneløs natt kan man nen i Chile. Som ett av flere kartleg- Trappist er en hurtiggående lettvekter se sin egen skygge, takket være det gingsteleskoper er Trappist dessuten med kun 60 cm hovedspeil. Telesko- kraftige lyset som stråler ned fra Mel- et robotinstrument som er dedikert til pet hadde sitt «first light» tidlig i juni keveien! oppdaging og utforskning av planet- og resultatet ble et dramatisk bilde av Siden La Silla allerede er base for systemer og kometer. Tarantelltåken (NGC 2070), som «kry- to andre helt topp planetjegerinstru- I juli fikk ESO-observatoriene både per og går» innenfor sørhimmelens menter, kunne man ikke ha funnet et på La Silla og Cerro Paranal besøk fra Den store magellanske sky. Instru- bedre egnet sted til et slikt dedikert Norge. Ti personer fra astronomifor- mentet er nå ferdig med uttestingen og robotteleskop av ypperste klasse. eningen DSE (Deep Sky Exploration), er kommet inn i det som kalles surfe- ESO driver også to andre ganske fer-

22 Astronomi 5/10 ske kartleggingsteleskoper ved Para- kelser av lyset fra en stjerne kan Hovedbilde: Trappist, Belgias nyinstal- nal-observatoriet lenger nord i Ataca- avsløre om en eksoplanet passerer lerte prosjektteleskop på fjelltoppen maørkenen: VST (VLT Survey Tele- foran stjernen. Jo større planeten er, La Silla nord i Chile, skal blant annet scope), primært tenkt til observasjoner desto mer vil den blokkere en liten del lete etter ekstrasolare planeter. i visuelt lys med sitt 2,6 m speil, og av lyset fra moderstjernen og desto Foto: E. Jehin/ESO VISTA (Visible and Infrared Survey mer vil stjernens luminans avta. Telescope for Astronomy), som med Men Trappist skal også anvendes til Lite bilde: «First-light» for Trappist var sitt 4,1 m speil skal være verdens stør- å undersøke kometer i vårt eget solsy- den populære Tarantelltåken. Den lig- ste nærinfrarøde teleskop. Det er viet stem sett fra sørhimmelen. Instru- ger i Den store magellanske sky, en til kartlegging av meget lyssvake og mentet er utstyrt med store spesialfil- satellittgalakse til Melkeveien. «Beina» kanskje hittil usynlige objekter på sør- tre slik at astronomene blir i stand til å til tarantellen spenner over et enormt himmelen. observere i detalj flere typer moleky- område og er målt til over 1000 lysår i ler i støvet og gassen som observeres tverrsnitt. Jakter på lysendringer i kometens hale. Foto: TRAPPIST/E. Jehin/ESO Da en stor del av forskningen med Trappist skal rettes mot eksoplaneter, Til høyre: Robotteleskopet Trappist ble vil instrumentet lete etter og klassifi- Les mer om Trappist: tatt i bruk i juni og fikk i juli Norges- sere disse objektene ved å foreta pre- www.eso.org/public/norway/news/eso1023 besøk fra foreningen DSE. Hovedspei- sise lysmålinger. Midlertidige svek- og arachnos.astro.ulg.ac.be/Sci/Trappist let er på 60 cm. Foto: E. Jehin/ESO

Astronomi 5/10 23 Kosmisk stråling llerede for 50 år siden foreslo amerikaneren AEdward Ney at kosmisk stråling kan ha betydning for klimaet på Jorda. Når energirike partikler i og lave skyer den kosmiske strålingen treffer atmosfæren, skapes en rekke sekundærpartikler. Disse virker som konden- Nye undersøkelser tyder på at variasjoner sasjonskjerner og stimulerer dannelsen av lave skyer i den kosmiske strålingen er uten betydning (dvs. skyer under 3,2 km høyde). I 1997 rapporterte de danske klimaforskerne Hen- for utbredelsen av lave skyer på Jorda. rik Svensmark og Eigil Friis-Christensen at de hadde funnet en statistisk sammenheng mellom lavt sky- AV ØYVIND GRØN dekke og kosmisk stråling (figur). De argumenterte ut fra dette at variasjoner i den kosmiske strålingen kan ha betydning for den globale oppvarmingen. Dataene i figuren er fra perioden 1985-2008, som ialt dekker to solflekkperioder. I den 22. perioden fra 1985 til 1996 er det en tydelig samvirkning mellom intensiteten av den kosmiske strålingen og det globale lave skydekket. Dette var utgangspunktet for Svensmark og Friis-Christensens hypotese om at det er en årsakssammenheng mellom intensiteten til den kosmiske strålingen og det globale lave skydekket. Men i den 23. solflekkperioden, fra 1996 til 2007, er det ingen slik korrelasjon. Det tyder på at korre- lasjonen i den 22. solflekkperioden var en statistisk fluktuasjon, med andre ord at den ikke var resultat av en årsakssammenheng mellom kosmisk stråling og lavt skydekke. En gruppe klimaforskere under ledelse av A.W. Wolfendale har nå gjort en detaljert undersøkelse for å avklare om det er noen slik kausal sammenheng. En test er å undersøke om samvirkningen mellom kosmisk stråling og lavt skydekke som eksisterte i den 22. solflekkperioden, avhenger av breddegraden. Hvis økning av kosmisk stråling øker det lave skydekket, burde samvirkningen øke med breddegraden, siden Jordas magnetfelt styrer mesteparten av partiklene fra den kosmiske strålingen mot høye bredde- grader der vi ser nordlyset. Undersøkelsene av observasjonsdataene viste ingen økt samvirkning mellom intensiteten av kosmisk strå- ling og graden av lavt skydekke med breddegradene. Hypotesen om at variasjoner i den kosmiske strå- lingen har betydning for det lave skydekket ble derfor svekket av denne undersøkelsen. Forskerne gikk nå videre for å finne ut om økt ionisering av partikler i atmosfæren kan stimulere til økt skydannelse. De undersøkte spesielt om det var økt skydekke i områder med atombombetester i atmo-

Grafen øverst viser variasjonen av intensiteten til den kosmiske strålingen i perioden fra 1985 til 2008. Nederst vises variasjonen av globalt lavt skydekke i den samme perioden. Etter Henrik Svensmark og Eigil Friis-Christensen

24 Astronomi 5/10 sfæren. Den største bomben som er blitt testet i atmosfæren av USA, er Bravo-testen over Bikini- øyene, som ble detonert 1. mars 1954. I en avstand på 480 km fra eksplosjonen produserte den femti millioner ganger mer ionisering i atmosfæren enn det den kosmiske strålingen forårsaker. Men selv ikke dét hadde noen observerbar virkning på skydekket, overraskende nok. Forskerne undersøkte også om Chernobyl-ulyk- ken i 1986 hadde noen observerbar virkning på skydekket. Igjen fant de ingen slik virkning. Alt dette tyder på at mekanismen for å omsette økt ionisering i atmosfæren til mer skyer er ekstremt lite effektiv. Det ser rett og slett ikke ut til å fungere å lage mer skyer på denne måten. Men Svensmark og hans kolleger har fortsatt sine undersøkelser. I 2007 kom de med en rapport der de hevdet å ha påvist at de seks kraftigste reduksjonene i kosmisk stråling de siste årene er blitt fulgt av reduksjoner i det globale lave skydekket. Wolfendale og hans kolleger har under- søkt dette materialet også. De fant at de statistiske sammenhengene var lite overbevisende, og at reduksjonene i skydekke kom 6-9 dager etter mini- maene i kosmisk stråling, mens den fysiske mekanismen burde vært mye hurtigere. Forskerne konkluderte etter alt dette med at samvirkningen mellom kosmisk stråling og lavt skydekke i den 22. solﬂekkperioden ikke er kausal. De mener at den mest sannsynlige årsaken til samvirkningen er en sammenheng mellom mottatt strålingsenergi fra Sola og skydekket. Varia- sjonene i Solas strålingsenergi er hundre millioner ganger så stor som variasjonen av energien i den kosmiske strålingen. At det virkelig er en sammenheng mellom mottatt strålingsenergi fra Sola og lavt skydekke er blitt dokumentert av en gruppe rumenske forskere. De undersøkte om det var noen samvirkning mellom kosmisk stråling eller stråling fra Sola og lavt skydekke i solflekkperiode 22 og 23 i en del områder som dekket en femtedel av jordoverflaten. Analysene av observasjonsdataene viste at det var en samvirkning mellom mottatt solstråling og lavt skydekke i hele denne perioden, og at det ikke fantes noen samvirkning mellom kosmisk stråling og lavt skydekke som varte over begge periodene. De danske forskerne gjorde beregninger som overbeviste dem om at mekanismen der kosmisk stråling lager kondensasjonskjerner som stimulerer dannelsen av lave skyer, er effektiv nok til å gi en merkbar påvirkning av det lave skydekket. Det ser ut til at deres neste vitenskapelige undersøkelse bør dreie seg om å ﬁnne ut hvorfor den ikke er det.

Les mer: cerncourier.com/cws/article/cern/41723

Astronomi 5/10 25 Fotografi av den galak- tiske gravitasjonslinsen B1608+656. Foto: Sherry Suyu ved Argelander Institut für Astronomie i Bonn

Gravitasjonslinser forteller om Universet

Hubbleparameteren, astronomenes mel, v = H d. Faktoren H kalles Hubblepara- kanskje mest «etterspurte» konstant, meteren. er nå bestemt med stor nøyaktighet ved Loven sier at når avstanden dobles, så dobles også galaksens hastighet vekk fra oss. Alle hjelp av den gravitasjonelle linse - galakser har for øvrig en viss egenbevegelse i effekten. forhold til sine nabogalakser, men når vi snakker om Hubbles lov, ser vi bort fra disse egen- AV ØYVIND GRØN bevegelsene. Da er det ekspansjonen av selve rommet det dreier seg om. llerede i 1929 annonserte Edwin Hubble Verdien av H forteller altså hvor raskt Uni- Asin berømte lov om galaksenes avstand. verset ekspanderer, og astronomene er derfor Hubble fant at alle fjerne galakser har en has- meget interesserte i å ﬁnne en mest mulig nøy- tighet vekk fra oss som er proporsjonal med aktig nøyaktig verdi for H. I hovedsak brukes tre deres avstand. Hvis vi kaller hastigheten v og ulike metoder for å ﬁnne verdien på H: avstanden d, kan vi uttrykke dette som en for-

26 Astronomi 5/10 1. Universets ekspansjonsfart målt nene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen, ser vi fra Hubbles lov hvordan Universet var for nesten 14 milliarder år Dersom verdien av H bestemmes direkte fra siden, fire hundre tusen år etter Big Bang. Hubbles lov, må både hastighetskomponenten Det observerte mønsteret avhenger blant annet langs synslinjen mot galaksen og galaksens av hvor raskt Universet har ekspandert i de 14 avstand fra oss måles. Hastigheten kan måles milliarder årene som den observerte strålingen ganske enkelt ved å måle rødforskyvningen til har vært på vei mot oss. Derfor kan man spektrallinjene i spekteret fra en fjern stjerne. bestemme verdien av Hubbleparameteren ved å Dersom den tolkes som en dopplereffekt, kan analysere disse temperaturvariasjonene. Resul- hastigheten til stjernen beregnes. tatet stemmer godt overens med det vi finner ved For å måle avstanden d har forskerne benyttet å bruke supernovaer av type Ia. supernovaer av type Ia. Alle slike supernovaer lyser omtrent like sterkt. Dessuten er det slik at 3. H bestemt ut fra den gravitasjo- den observerte lysstyrken avtar omvendt pro- nelle linseeffekten porsjonalt med kvadratet av avstanden. Det betyr I sitt doktorarbeid fra 1964 viste den norske at hvis en supernova B observeres f.eks. med én kosmologen Sjur Refsdal hvordan man kan firedel av lysstyrken til en annen, A, så er B dob- bruke den gravitasjonelle linseeffekten til å belt så langt unna som A. Hvis B derimot er én bestemme hvor fort Universet ekspanderer. Det nidel så lyssterk som A, er B tre ganger så langt gjelder å oppdage to galakser omtrent på den borte som A. Den observerte lysstyrken til en samme synslinjen, den ene langt bak den andre. supernova av type Ia forteller dermed hvor langt Da vil krumningen av rommet rundt den for- borte den er. reste galaksen gjøre at lyset som passerer den, Målinger viser at H er omtrent lik 22 km/s pr. avbøyes. Dermed vil den virke som en samle- million lysår. Det betyr at for hver million lysår linse for strålingen fra den bakerste galaksen. vi ser utover i Universet blir ekspansjonshastig- Når linsegalaksen ikke ligger helt på syns- heten 22 km/s større. linjen til den bakerste, vil lyset fra den fjerne Hvis vi antar at ekspansjonshastigheten ikke galaksen kunne komme frem til oss via flere Hvis det fjerne har forandret seg i løpet av Universets historie, baner med forskjellig lengde. Vi kan da se flere objektet varierer i vil objektet ha beveget seg en avstand på d = linsebilder av den bakre galaksen, og reiseti- lysstyrke, kan lys- v tH = v/H i løpet av tiden tH = 1/H. Denne tiden den er forskjellig for strålingen som danner de variasjonen kalles Hubblealderen til Universet. Med H = 22 ulike bildene. Hvis det oppstår en variasjon i ankomme Jorda til km/s pr. millioner lysår er Universets Hubbleal- strålingen fra den fjerne galaksen, vil denne da forskjellige tids- der litt under 14 milliarder år. bli observert ved ulike tidspunkter. Typiske for- punkter. Dette er skjeller i tid er omtrent et år. til hjelp for å 2. H bestemt ut fra bakgrunnsstrå- Det er dette som utnyttes i Refsdals metode bestemme verdien lingens temperaturvariasjoner for å bestemme verdien av H. Refsdal utledet en av H. Temperaturvariasjonene i den kosmiske mikro- formel som viste hvilke observerbare størrelser Ill.: STScI bølgestrålingen inneholder mye informasjon om Universets egenskaper. Disse temperaturvariasjonene er vårt vindu til Universets fjerneste fortid. Vi ser alltid et objekt slik det var da det sendte ut strålingen vi mottar. For eksempel ser vi Sola slik den var for 8 minutter siden og sentrum av Melkeveien slik det var for 25 000 år siden. Bakgrunnsstrålingen viser oss Universet slik det var da strålingen begynte å bevege seg fritt. De første 400 000 årene etter Big Bang var Universet fylt av et plasma med frie elektroner og protoner. Dette hindret strålingen i å bevege seg fritt. Men da Universet var fire hundre tusen år gammelt var temperaturen i plasmaet sunket så mye at protonene greide å fange inn elektroner og danne nøytrale hydrogenatomer, som ikke hindret strålingens utbredelse. Dermed ble Uni- verset gjennomsiktig for denne strålingen. Dette betyr at når vi observerer temperaturvariasjo-

Astronomi 5/10 27 forskjellen i reisetid avhenger av. (En pedagogisk utleding av denne formelen er gitt i: Ø. Avstander i kosmos Grøn and S. Refsdal: Gravitational lenses and the Tre av metodene som benyttes for å måle age of the universe. European Journal of Phy- de virkelig store avstandene i Universet: sics, bind 13, sidene 178-183 (1992).) Ifølge Refsdals formel er forskjellen i reisetid omvendt proporsjonal med H, dvs. at hvis H dobles blir forskjellen i reisetid halvparten så stor. Dette betyr at ved å måle tidsforskjellen for oppblussinger av linsebildene kan man bestemme verdien av H. Forskjellen i reisetid til lyset avhenger også av rødforskyvningen til både den fjerne galaksen og linsegalaksen. I tillegg har massefordelingen i gravitasjonslinsen betydning for tidsforskjellen for lys som følger ulike 1. Avstanden beregnes ut fra den målte lys- baner forbi linsen. Det er derfor en krevende styrken i en bestemt type supernova. Bildet oppgave å bestemme H med god nøyaktighet viser supernova 2008bq i galaksen ESO ved hjelp av denne metoden, idet det kreves 308-G025, som ble deloppdaget av den nor- omfattende observasjoner og analyser. ske amatørastronomen og supernovajege- ren Odd Trondal. Nye observasjoner Foto: Paul Luckas, Odd Trondal og Michael Schwartz, Tenagra-obser- Mange typer observasjoner tyder på at Univer- vatoriet set er ”flatt”, dvs. at geometrien til rommet er euklidsk, slik at lyset følger rettlinjede baner (når det ikke passerer forbi en gravitasjonslinse). Målinger av galaksenes bevegelser og av hvordan Universets ekspansjonshastighet har forandret seg med tiden tyder på at Universet inneholder 30 % kald materie og 70 % vakuumenergi av den typen som kan beskrives ved hjelp av en kosmologisk konstant. Dette kalles standardmodellen for Universet. 2. Avstanden beregnes ut fra målinger av En gruppe astronomer har nå gjennomført en variasjoner i den kosmiske mikrobølge- omfattende undersøkelse av det gravitasjonelle bakgrunnsstrålingen. Bildet viser et lite linsesystemet B1608+656 (se hovedbildet). Det utsnitt av himmelen «sett» i mikrobølge- er her fire linsebilder av den bakerste galaksen. stråling. Ved å anta at Universet har egenskapene til stan- Foto: NASA / WMAP Science Team dardmodellen greide astronomene å bestemme H med bare 5 % usikkerhet. De fant H = 21,7±1,0 km/s pr. million lysår. For standardmodellen betyr dette at Universet er 13,7 milliarder år gammelt med en usikkerhet på bare 0,6 milliarder år. Hubbleparameteren er nå bestemt med stor nøyaktighet ved hjelp av tre uavhengige metoder. At disse metodene gir samme verdi for H forteller oss at vi nå vet verdien av H med under 5 % usikkerhet. Standardmodellen for Univer- 3. Avstanden beregnes ut fra observasjo- set forutsetter at Universet ser likt ut i stor skala, ner av såkalte gravitasjonslinser. Bildet dvs. når vi sammenlikner kosmiske terninger viser linsen COSMOS 0018+3845. Gravi- med sidekant på omtrent en milliard lysår, uan- tasjonen fra en «nær» galakse avbøyer lyset sett hvor observatøren befinner seg. Dersom fra en fjern galakse, i dette tilfellet på en dette er korrekt, så kjenner vi nå også Univer- slik måte at bildet av den fjerne galaksen sets alder med stor nøyaktighet. Universet er fordreies til to buer. mellom 13,1 og 14,3 milliarder år gammelt. Foto: NASA, ESA, C. Faure (Zentrum für Astronomie, Univ. i Heidel- Les mer: berg) og J.-P. Kneib (Laboratoire d’Astrophysique de Marseille) home.slac.stanford.edu/pressreleases/2010/20100301.htm

28 Astronomi 5/10

Figur 1. Denne stjernen er i full fart på vei bort fra stjernehopen R136, som den kommer fra. Hovedbildet er tatt med ESOs bakkebaserte 2,2 meter teleskop og instrumentet WFI, mens utsnittet er en kombinasjon av bilder fra ESO-teleskopet og romteleskopet Hubble. Foto: Hovedfoto: ESO. Detaljfoto: NASA, ESA, J. Walsh (ST-ECF) og ESO

Kjempestjer

En gruppe astronomer har Den store magellanske sky omtrent hopen R136 er så ung, mellom en og observert en stjerne med 90 170 000 lysår fra Jorda. Bilder tatt to millioner år gammel, at ingen av solmasser som farer av gårde med flere års mellomrom tyder på at stjernene i den har eksplodert som stjernen forlot stjernehopen for supernovaer ennå. Dette betyr at stjer- med 400 000 km/t. Farten er så omtrent 375 år siden. R136 er en hop nen må ha fått sin store fart ved den stor at den ville ha brukt under med mange svært masserike stjerner, siste mekanismen, som illustrert i én time på å reise fra Jorda til noen med over 100 solmasser. figur 2. Månen. Astronomene funderer Astronomene mener det finnes flere Det er tett mellom stjernene i de mekanismer som kan gi slike røm- indre områdene av store stjernehoper. på hva i all verden som kan linger sin enorme fart. For eksempel Derfor er sannsynligheten for at stjer- akselerere en slik tungvekter kan en stjerne skytes ut fra et binært ner kommer nær hverandre, mye større opp i slik fart. system når dens medstjerne eksplode- enn i Solas nabolag. Astronomene kan rer i en kraftig supernovaeksplosjon. lære mye om dynamikken til en tett AV ØYVIND GRØN Eller stjernen kan ha kommet svært ansamling av kjempestjerner ved å stu- nær en enda tyngre stjerne i hopen og dere stjernehoper som R136. tjernen er på vei bort fra en stjer- fått en del av dens bevegelsesenergi, Snehop kalt R136 som ligger i Tar- som illustrert i figur 2. Les mer: hubble- antelltåken, som igjen befinner seg i Forskerne har funnet ut at stjerne- site.org/newscenter/archive/releases/2010/14

30 Astronomi 5/10 erne i farta

Figur 2. Bildeserien illustrerer hvordan en stjerne A i et dobbeltstjernesystem kan motta bevegelsesenergi fra en tredje svært masserik stjerne, C, som treffer dobbelstjernesystemet. Ill.: NASA, ESA og A. Feild (STScI)

Astronomi 5/10 31 Figur 1. En nøytronstjerne har en radius på omkring 10 km, mens en kvarkstjerne kan ha halvparten så stor radius. Ill.: CXC/D. Berry Nøytronstjerner og kvarkstjerner

Selv om nøytronstjerner er blant Uni- sterk gravitasjonskraft prøver å klemme sam- versets mest besynderlige objekter, har men en nøytronstjerne. Et nøytron består av 3 astronomene lenge spekulert på om det kvarker. Fysikerne mener at under tilstrekkelig høyt trykk vil nøytronene bli ødelagt, slik at det finnes enda mer tettpakkede stjerner oppstår en tettpakket kule av kvarker. De er ikke der ute. Men finnes de? lenger samlet tre og tre i nøytroner. Den tettpakkede klumpen av kvarker har enda større tett- AV ØYVIND GRØN het enn en nøytronstjerne. En kvarkstjerne har omtrent halvparten så stor diameter som en nøy- n nøytronstjerne er en stjerne som hoved- tronstjerne (figur 1). Esakelig består av tettpakkede nøytroner. Slike stjerner har radier omkring 10 km og Strukturen til en nøytronstjerne mellom 1 og godt og vel 2 solmasser. En nøy- Nøytronstjerner har en relativt komplisert struk- tronstjerne har like stor tetthet som en atom- tur (figur 2). Ytterst er det et lag av atomkjer- kjerne, omtrent 4•1017 kg/m3. Tettheten er så ner som danner et gitter på samme måte som i stor at hvis en vanlig Ludoterning hadde samme metaller, og det beveger seg elektroner gjennom tetthet, ville den hatt 200 ganger massen til den gitteret. Dette ytre skallet er omtrent 200 meter store pyramiden i Giza. tykt og er enten dominert av krystallisert jern Man kan lure på hva som skjer hvis en enormt eller av de to letteste og vanligste grunnstof-

32 Astronomi 5/10 fene, hydrogen og helium. Elektronene forår- mene har observert pulsarer med rotasjonspe- saker kraftige elektriske strømmer som lager rioder mellom 1,4 millisekunder og 30 sek- enormt sterke magnetfelter. Overflaten er svært under. Den raskest roterende nøytronstjernen hard og en anelse ruglete med ”fjell” som bare som har vært observert, PSR J1748-2446ad, er noen centimeter høye. Den voldsomme tyng- roterer 716 ganger i sekundet. dekraften hindrer høyere strukturer i å oppstå. Det kjempesterke magnetfeltet til en nøy- På overflaten av en nøytronstjerne er tyngde- tronstjerne har mange virkninger. Det bidrar til akselerasjonen omkring 5•1012 m/s2. Det betyr å akselerere ladde partikler i nøytronstjernens at en sukkerbit ville veie like mye på en nøy- plasmaatmosfære og lager kraftige jetstrøm- tronstjerne som et skip på fem hundre tusen tonn mer. Dette forårsaker en intens elektromagne- på Jorda. Hvis en partikkel falt fra en høyde på tisk utstråling som tar med seg mye av stjer- én meter over overflaten til en nøytronstjerne, nens spinn. Dermed sakker rotasjonen av, og ville den bare bruke et mikrosekund på å nå bak- magnetfeltet blir svakere. ken, og den ville treffe overflaten med en has- Siden nøytronsternene roterer så raskt, buler tighet på 2,7 millioner kilometer i timen. de litt ut nær ekvatorplanet. Når rotasjonen sak- Lengre ned kommer et indre skall som er ker av gjør den sterke gravitasjonskraften at stjer- omtrent 1 km tykt. Hvis vi beveger oss fra utsi- nen får litt mer sfærisk fasong. Dermed utsettes den av dette skallet og innover, dominerer først det stive skallet for kraftige spenninger. Selv om en gitterstruktur av atomkjerner, men lengre materialet i skallet er ti milliarder ganger ster- ned øker tettheten, og atomkjernene er så nær kere enn stål, vil det kunne oppstå sprekker i det, hverandre at nøytronene ikke vet hvilken kjerne og noen av de centimeterhøye ”fjellene” vil rase de tilhører. Det betyr at i dette indre skallet er sammen. Dermed frigjøres flere former av det også frie nøytroner. Jo dypere vi kommer, energi: magnetisk energi fordi magnetfeltet svek- desto mer dominerer en superflytende kjempe- kes, elastisk energi fordi spenningene i skallet tett væske av nøytroner. Sju åtte hundre meter minskes og gravitasjonsenergi fordi noen av under overflaten begynner det å dukke opp rør ”fjellene” kollapser. Den frigjorte energien for- av superflytende nøytronvæske. Tilstanden her årsaker et kraftig utbrudd av elektromagnetisk kalles spagettiområdet eller pastaområdet. Når stråling og gravitasjonsbølger. Nøytronstjerner vi nærmer oss en kilometer under overflaten, der dette observeres kalles magnetarer. finnes små bobler med krystallgitter omgitt av nøytronvæske. Dette kalles sveitserostområdet. Kvarkstjerner Videre innover kommer vi inn i den ytre kjer- Ennå vet vi ikke sikkert om kvarkstjerner er nen som består av en superflytende væske med blitt observert. Kanskje har det skjedd. I 2002 tettpakkete nøytroner. Den er omtrent 9 km ble det observert to stjerner med romtelesko- tykk. Hva som er helt innerst er astrofysikerne pet Chandra, som observerer i røntgendelen av usikre på. Men modellberegninger antyder at i spekteret. Man trodde opprinnelig av dette var sentrum av en nøytronstjerne er det en liten nøytronstjerner, men de mer nøyaktige obser- indre kjerne med radius på omtrent 300 meter vasjonene med Chandra viste av de var mindre av fast materiale som består av en blanding av og kaldere enn ventet. Observasjonene er imid- nøytroner og kvarker. lertid fortsatt tvetydige. Ytterligere noen få kan- En nøytronstjerne er omgitt av en plasmaat- didater til kvarkstjerner er observert, men vi mosfære som bare er en meter tykk og har en må konkludere med at det er usikkert om det temperatur på omkring en million grader. Der- eksisterer kvarkstjerner der ute. for sender en nøytronstjerne ut elektromagne- Les mer tisk stråling med intensitetsmaksimum i rønt- chandra.harvard.edu/resources/illustrations/neutronStars gendelen av spekteret. I den synlige delen av .html spekteret er det omtrent samme intensitet over alle bølgelengdene, slik at en nøytronstjerne vil være hvit på et vanlig fargefotografi.

Rotasjon og stjerneskjelv Nøytronstjerner dannes i supernovaeksplosjoner av stjerner med over 8 solmasser. Meste- Figur 2. parten av massen slenges ut og det blir igjen en Strukturen til en nøytronstjerne med litt over en solmasse. Den nøytronstjerne. nydannede nøytronstjernen roterer raskt. Pul- Ill.: Max Planck Institut für sarer er roterende nøytronstjerner, og astrono- Radioastronomie + Ø.Grøn

Astronomi 5/10 33 Slik oppsto Løvens ring

Figur 1. Optisk fotografi av området der Løvens ring befinner seg, fotografert med teleskopet CFHT på Hawaii. De pålagte farger viser ringen og er kartlagt ved hjelp av radioteleskopene Arecibo og Westerbork. Ill.: © CFHT/Astron - P.A. Duc

34 Astronomi 5/10 Inntil det siste har astronomene ment nedanningsaktivitet i små, nesten usynlige at Løvens ring ble dannet for over ti dverggalakser med omtrent en million solmas- milliarder år siden av Universets opp- ser flere steder i ringen for noen hundre milli- rinnelige materie. Nå viser det seg at oner år siden. Fortsatt ble ringen i 2009 oppfattet som ”pri- den trolig er vesentlig yngre og dannet mordial”, dvs. laget for over ti milliarder år på en helt annen måte. siden av Universets opprinnelige materie. For observasjonene tydet stadig på at materien var AV ØYVIND GRØN fattig på grunnstoffer tyngre enn helium. Vanligvis er slike dverggalakser dominert av øvens ring ble oppdaget i 1983 av astrono- mørk materie. Astronomene er overrasket over Lmen Stephen Schneider. Den er en ring av at det ikke er tegn til mørk materie i dvergga- kald gass med 1,8 milliarder solmasser og en laksene i Leos ring. Bevegelsene til galaksene diameter på 650 000 lysår. Ringen er 35 milli- kan forstås uten å trekke inn noe sterkere gra- oner lysår fra Solsystemet. På himmelen omgir vitasjonsfelt enn det den observerte materien den to svære galakser, M105 og NGC 3384. forårsaker. Litt utenfor ringen befinner det seg en tredje Men det er en merkelig ting med ringen hvis galakse, M96 (figur 1). den ble laget på denne måten. Den roterer nem- Fordelingen av materie rundt ringen er for- lig langsomt. Materien midt i ringen beveger holdsvis jevn, men noen steder i ringen er tett- seg rundt dens sentrum med en fart på 80 km/s heten av materie nesten like stor som tettheten og bruker 4 milliarder år på en runde. Hvis av den interstellare materien inni galakser, noe ringen virkelig ble dannet for omtrent 12 mil- som er ganske uvanlig for den intergalaktiske liarder år siden, har den rotert bare tre ganger. materien. Ved hjelp av optiske teleskoper var Det er vanskelig å forstå hvordan fordelingen av det likevel inntil for kort tid siden ikke obser- materie rundt den kan ha blitt så jevn i løpet av vert andre tegn til stjernedannelse i ringen enn bare tre rotasjoner. at det eksisterer en svak dverggalakse i den, kalt Leo A. Dannet fra galaksekollisjon? En gruppe astronomer har nylig brukt det kana- Dannet fra Universets opprinnelige disk-fransk-hawaiiske teleskopet på Hawaii i materie? kombinasjon med datasimuleringer og kommet Schneider har argumentert for at ringen trolig opp med en ny teori for hvordan Løvens ring er laget av Universets opprinnelige materie og er blitt til. at den er over ti milliarder år gammel. Hoved- Forskningen deres tyder på at ringen er blitt argumentet for dette er at observasjoner tyder på dannet i en kollisjon mellom galaksene at materien i ringen er fattig på grunnstoffer NGC 3384 og M 96 for omtrent én milliard år tyngre enn helium. siden (figur 2). Galaksene er i dag 3,8 millio- Under den såkalte nukleosyntesen i Big Bang ner lysår fra hverandre. Ringen har ekspandert ble det stort sett bare laget helium fra hydro- ut i et område med lite materie, og dette kan gen. De tyngre grunnstoffene ble dannet senere være forklaringen på at det er blitt dannet rela- i stjerner og spredt ut i den interstellare mate- tivt få og små stjerner i den. rien i supernovaeksplosjoner. Men det lave innholdet av tunge grunnstof- Men vår virkelighetsoppfatning er instru- fer i ringen er fortsatt et mysterium. Astrono- mentavhengig. I 2008 ble ringen observert i den mene utelukker ikke at forbedrede målinger ultrafiolette delen av spekteret med NASA- kan avsløre eksistensen en liten andel tunge satellitten Galaxy Evolution Explorer. Det ble grunnstoffer i ringen. registrert UV-stråling fra flere deler av ringen. Dette tyder på at det oppsto en merkbar stjer- Les mer: www.cfht.hawaii.edu/en/news/LeoRing

Figur 2. Simulering av frontkollisjon mellom galaksene NGC 3384 og M 96. Ill.: © CEA - Léo Michel-Dansac (CNRS / INSU Université Lyon)

Astronomi 5/10 35 Få med deg høstens koseplaneter

I høst er det egentlig bare to pla- sterke og svake meteorer høyt mot sør i en 20 neter som står lagelig til og hele minutters periode. Er det meteor svermen natten: gasskjempene Jupiter og Kappa Cygnidene eller slutten på Perseidene Uranus. Begge befinner seg på jeg ser? Fargenyansene i Jupiters sørlige ekvatori- Utover natten er Jupiter et vakkert syn. Med ale belte (SEB) kan endre seg fort og viser samme sted på himmelen – den hele 47˝ diameter og fase på 99,6 % stråler nå store forandringer fra tidligere i år, da sørvestlige delen av Fiskene – og objektet med en lysstyrke rundt -2,8 mag. hele området sør for ekvator (øverste del begge sto i motstilling til Sola den Vest for planeten står tre av månene pent på bildet) var bare hvitt. (Takahashi FS 102, 21. september. oppmarsjert på en rett linje: Europa (innerst), TeleVue 3-6mm zoom, Fuji Finepix 10 Ganymedes og Callisto. Nær planetens østre eksponert på 1/4s ved ISO 800). side står den fjerde månen, Io, på sin post. Det Fotos: Lewis Houck Av Lewis Houck er lett å se at den jobber seg stadig lenger innover mot planeten og de andre månene. Io egge planeter ligger sjeldent høyt på him- kretser nærmest Jupiter og derfor har en gan- Bmelen, dessuten står de nærmere Jorden ske spenstig omkretsperiode (1,77 jorddøgn). livning, det er gule, oransje og brune farger enn på noe annet tidspunkt helt frem til 2022. Det tar ikke lang tid før jeg ser at den passe- i et bredt belte sør for ekvator (breddegrad Men hva skal vi egentlig se etter når vi får de rer foran planeten, dvs, at den først forsvinner 7-20). Det er til og med antydning til enkelte to i kikkerten? Her følger en rapport fra mine i planetens skygge og så glir usynlig inn mot diagonale detaljer både i båndets nordlige ukentlige observasjoner som startet opp fra planetens lyse overflate. (SEBn), og sørlige soner (SEBs). Det er artig å midten av august. 22.-23. august tar jeg meg en ny observa- tenke på at denne mørke stripen, som min sjonsrunde og fortsetter månene. Europa er optikk nå henter inn, stammer fra gassene i Jupiter borte … men rundt kl. 04 skjer det noe. Med SEBn-sonen som raser over planetens ytre lag På høstens måneløse netter regjerer Jupiter en periode på 3,55 jorddøgn vokser den frem i en fart på 320 km/t, i følge NASAs målinger. som himmelens mest lyssterke objekt. Selv som en polypp fra planetens østlige rand. De Lengre sør (dvs. øverst på bildet i teleskopet) om planeten gjør sin entré over Jordens øst- klareste detaljene oppnår jeg med refraktoren, ser jeg et mye bredere, kremfarget område. horisont kort tid etter at mørket faller, får du og jeg veksler mellom okularene (en TeleVue Når jeg øker forstørrelsen (3 mm og 273x) ser mye igjen for å vente i noen timer til objektet 13 mm Ethos og et TeleVue 6-3 mm zoom - jeg her flere nyanser: tynne, lysegrå og mør- har steget høyere opp på himmelen. Da blir okular). Som et forsøk på å dokumentere kebrune striper som står i kontrast til en oran- lysstyrken enda større og de atmosfæriske hvordan månene flytter på seg fra uke til uke, sje-grå bakgrunn. I den sørligste delen av forstyrrelser. Selv holder jeg meg til to kon- lager jeg enkle tegninger. Når det blir okkulta- SEB-sonen (SEBs), sender jetstrømmen gas- krete mål for observering av planeten, når for- sjoner og passasjer, kobler jeg på et digitalt sene enda hurtigere i motsatt retning, opptil holdene er så gunstige som nå: (1) å følge de kamera og knipser i primærfokus, med varie- 480 km/t. Med ca. 200 gangers forstørrelse fire galileiske månenes vandring et stykke rende eksponeringstider (1s-1/250s ved ISO klarer optikken å skille ut et tynt, lyst separa- rundt kjempen, og (2) å følge med i nyansene i 400-800). For at månene skal komme med, sjonsbelte (SEBZ) mellom den mørkebrune planetens atmosfære og se etter endringer må planeten overeksponeres litt. Her må man SEBn-sonen og den mye lysere SEBs-sonen. som kan ha oppstått siden forrige observa- egentlig bare prøve seg frem. Det å splitte SEB-beltet og finne denne smale, sjon. Det er en spennende utfordring å følge med nesten hvite stripen kan vise seg å være en 14.-15. august: Jeg starter høstens planet - i utviklingen i de atmosfæriske båndene som bra test, så vel for astronomers nattesyn og observasjoner og rigger opp to teleskoper for omgir Jupiter. Til min store glede oppdaget jeg tålmodighet som for seeing-forholdene og anledningen: en 4-tommers refraktor (Taka- at det har skjedd store endringer siden jeg sist optikken. Med et enkelt digitalt kamera lykkes hashi FS102) og en 10-tommers schmidt-cas- hadde planeten i kikkerten, før sommeren. jeg å dokumentere dynamikken i atmosfæren segrain (Meade LX200/GPS). Mens jeg venter I mai var det sørlige ekvatorialbeltet (SEB, og fargenyansene. Prøv selv! på at Jordens rotasjon vil føre planetene mer South Equatorial Belt), som til vanlig er svært Septemberutgaven av Sky & Telescope, mot sør og i gunstigere høyde, utnytter jeg lett synlig, fullstendig borte. Bare det brunlige side 50-52, har for øvrig en artikkel om teore- tiden til å se litt på det innkommende «rom - beltet (NEB) nord for den evig hvite ekvatoren tiske årsaker til at SEB varierer i farge og fyrverkeriet». Rundt midnatt noterer jeg fem var synlig. Men nå ser jeg en kraftig gjenopp- intensitet.

36 Astronomi 5/10 Jupiter med månene Callisto sjonsnettene så jeg se nærmere på farge - (helt til venstre), Europa nyansen. Det har vært et diskusjonstema (som har akkurat dukket opp blant planetforskere i USA om planetens fra en runde bak planeten), farge virkelig er så blå som folk vil ha det til og på høyresiden Io (på vei (f.eks. i NASA). Mange mener at fargen egen - innover) og Ganymedes tlig er mest grå med bare litt grønnskjær. (lengst til høyre). Bildet ble Noen mener at blåfargen har fått solid feste tatt kl. 02:16 universaltid 23. i våre netthinner helt siden NASA/ESA- august 2010 med en Taka- astronomer tilla denne fargen da de offentlig- hashi FS 102 og Canon 350D gjorde Voyager-bildene fra 1986. Noen planet- (1/2s ved ISO 800). forskere, inkludert Heidi Hammel ved Space Science Institute, som har observert planeten i mange år, blant annet med et 24˝ teleskop Uranus Men hva kan vi ha som mål ved observe- fra Mauna Kea på Hawaii og med fargefoto- Klokken er allerede blitt 02.30 og resten av ring av Uranus, bortsett fra å kunne finne den? metri fra Lowell-observatoriet i Arizona, natten vies til observering av den lille blå- Det er tvilsomt om jeg i høst vil kunne opp- mener bestemt at Uranus har en svakere blå- grå skiven, Uranus. Jeg tar snarveien og dage atmosfæriske detaljer med mine tele- farge enn Neptun, og at fargen til begge pla- bruker 10-tommerens goto-funksjon. Sko- skoper, slik jeg lett finner på Jupiter og netene forandrer seg litt over tid. Hammel pet svinger ca. 1 grad mot SV, og ett Saturn. Men andre amatørastronomer mener etterlyser hjelp fra amatørastromer: sekund senere, bingo! En liten umiskjenne- å ha funnet lyse ekvatoriale bånd eller mørke – Amateurs are good at alerting us to noti- lig, blågrønn edelsten dukker opp. Planeten flekker (se f.eks. side 14-15 i det amerikan- ceable changes on the planet, then we can lyser nok ikke mer enn mag. 6, altså hele ske tidsskriftet Astronomy, august 2010.) activate … the big glass to follow up. 8,5 magnituder svakere enn naboen Jupi- Ergo: når forholdene her i landet først ligger så Hun ber oss om å holde spesiell utkikk nå ter. Planeten har en tilsynelatende diameter sjeldent gunstig an, går det an å prøve seg litt og utnytte de sjeldent gunstige forholdene for på bare 3,7˝, altså ganske liten sammenlig- frem og se om det kan være mer å hente hos observering av Uranus. net med Jupiters 49˝. Likevel, høsten ser- dette forsømte objektet. Et lite brukertips: et Neste planet på min høstagenda blir Nep- verer oss denne planeten som skikkelig rødt filter vil fremheve kontrastene mot blått tun, som ligger et stykke lenger vestover, snadder når den nå er i 100 % fase og står og da sikkert gjøre letingen etter eventuelle mellom Vannmannen og Steinbukken. Den høyere på himmelen enn på flere tiår, og til hvite bånd eller skyer noe lettere. står ikke høyt i sør og går tidlig ned, men lig- og med vender den nordlige halvkulen mer Jeg studerer planetens farge: Er den mest ger nå mer gunstig til for oss i Norge enn på mot oss. grå, blå eller grønn? Under begge observa- mange år. Resten er opp til værgudene.

Nybegynnerkurs Harestua 16-17. oktober 2010

Etter stor suksess med kurset i vinter arrangerer nå NAS nybegynnerkurs i samarbeid med Solobservatoriet. Kurset holdes på Solobservatoriet ved Harestua lørdag til søndag 16-17. oktober, og er ment for alle som anser seg å være nybegynnere i hobbyen som vil møte likesinnete, få hjelp, informasjon og praktisk øvelse i observasjoner for å komme videre. Kurset er gratis for NAS-medlemmer. Ikke-medlemmer betaler et gebyr kr. 350,- som tilsvarer årskontingenten og blir innmeldt i NAS. I tillegg koster det kr. 190,- for overnatting samt egenandel kr. 100,- for felles middag. Påmelding og mer informasjon: send e-post til [email protected]

Astronomi 5/10 37 Kartet viser stjernehimmelen klokken: 01:00 (15. sep.) 23:00 (15. okt.) 20:00 (15. nov.) Tider i sommertid i sep./okt., norsk normaltid i nov.

Lysstyrke -1,5 0 1

Den store bjørn store Den

Pollux M51

3 driveren

Okse-

4 Castor

Mizar

Tvillingene

M81

Kusken Dragen

M35

Betelgeuse

M37 Den lille bjørn lille Den

Polaris

Capella

M92

M38 M36

Kassiopeia Perseus

Kefeus Tyren

Orion Vega

Algol Aldebaran

Dobbelt-

hopen Svanen Lyren M52

Deneb Hyadene M34

Pleiadene Triangelet M31 M39 M33 Andromeda Pilen Væren

M27

Pegasus Altair Fiskene M15

Mira

Hvalfisken

Vannmannen

Objekter Kulehop

Galakse Steinbukken Diffus tåke Åpen hop Planetarisk tåke

38 Astronomi 5 /10 Stjernehimmelen Oktober – November

Merkur har årets nest beste tilsynekomst de to siste ukene i september, men planeten forsvinner i sollysningen før måneden er omme. Den 8. oktober står Merkur ca. 0,2° sør for Saturn, men er nær Sola.

Venus fra Sør-Norge: I september og oktober er ikke Venus synlig for øyet alene, og den kan også være vanskelig med teleskop på daghimmelen. Den passerer mellom oss og Sola i slutten av oktober og kommer brått fram igjen i sørøst før soloppgang tidlig i november. Den blir da en meget lyssterk morgenstjerne i sørøst og sør som sees inntil 4-5 timer før soloppgang. Den

største lysstyrken for året har Venus tidlig i desember. Den nordlige krone nordlige Den Venus fra Nord-Norge: Venus er ikke synlig før den kommer fram om morgenen i sørøst tidlig

i november. Mot slutten av året sees Venus lavt i sørøst og sør på morgenen. M13

Mars er ikke synlig fra Norge i høst. Herkules

Jupiter er nå et praktfullt objekt som totalt diameteren 49,8”, planeten er nær perihel

Slange- bæreren dominerer nattehimmelen ut 2010, bortsett i omløpet. fra på morgenen i november og desember, Jupiter er et meget takknemlig objekt å der Venus gjør sin inntreden. Seint i sep- se på og vi er meget takk nemlig for at den tember er Jupiter i sør ved midnatt og sees kommer nordover og høyere igjen. Planeten hele natta. Den har da sin største lysstyrke. vil . I 2010 har vi dessuten en trippelsam- Utover seinhøsten og mot slutten av året er stilling mellom Jupiter, noe som sist skjedde Jupiter i sør stadig tidligere på kveldene. i 1983. De første samstillingene fant sted 8. 2010 er et av de bedre år å se Jupiter fra juni og 19. september, mens den siste kom-

Ørnen Norge. Planeten beveger seg retrograd på mer 4. januar 2011 med Jupiter 0,5° sør for stjernehimmelen fra 23. juli til 18. novem- Uranus. Dette er en gunstig anledning til å ber. I juli var den såvidt nord for himmel - ﬁnne og se på Uranus ved hjelp av Jupiter, Altair ekvator. Den sto i motstilling til Sola 21. Uranus er svakere enn sjøl de galileiske september. Lysstyrken var da hele -2,9 og månene til Jupiter.

Saturn fra Sør-Norge: Sees fra slutten av oktober i sørøst før soloppgang, og mot slutten av året er den i sør tidlig på morgenen.

Saturn fra Nord-Norge: Sees fra slutten av oktober lavt i sørøst før soloppgang, og mot Solbanen slutten av året er den i sør tidlig på morgenen. en Saturn er i Jomfruen. Mot slutten av året er den nordlige ringåpningen blitt større.

Astronomi 5/10 39 Solsystemet Kalender og begivenheter: Arvid Feldhusen Planetene: Trond Larsen og Arvid Feldhusen Stjernekart forrige side: Mikkel Steine Tabeller og meteorsvermer: Trond Erik Hillestad

Dato Hendelse Uranus sees i teleskop og står Neptun sees kun i teleskop. nær Jupiter resten av året. Bort- Den står nokså lavt i sør, særlig September sett fra de aller minste telesko- sett fra Nord-Norge. Neptun er 21 Jupiter i motstilling til Sola, per sees Uranus som en grønnlig skive. nå like ved der den ble oppdaget i 1846. diameter 50", mag -2.9 21 Uranus i motstilling til Sola, diameter 4", mag 5.7 Måneformørkelse Tynne månesigder i oktober 23 Fullmåne En total måneformørkelse inn- 5. okt. på morgenhimmelen, 9,7 % fase, lett synlig treffer 21. desember. Månen 6. okt. på morgenhimmelen, 3,8 % fase, svært van- Oktober går ned og Sola står opp i skelig 1 Saturn i samstilling med Sola løpet av formørkelsen, sett fra 7. oktober: nymåne 1 Avtagende halvmåne våre trakter. Formørkelsen er Ingen tynne månesigder er synlige på kveldshim- 7 Nymåne synlig fra Norge. melen i oktober 8 Merkur og Saturn 32' avstand Månen står 10-13° over 9 Meteorsvermen Draconidene horisonten ved 1. kontakt. I Tynne månesigder i november 9 Venus og Månen 2.3° avstand Sør-Norge går den ned rundt 3. nov. på morgenhimmelen, 12 % fase, lett synlig 10 Mars og Månen 4.0° avstand slutten av totaliteten. I f.eks. 4. nov. på morgenhimmelen, 5,3 % fase, vanskelig Tromsø og nordover er Månen 6. november: nymåne 14 Voksende halvmåne over horisonten hele tiden. 8. nov. på kveldshimmelen, 7,4 % fase, vanskelig 17 Merkur i øvre samstilling 9. nov. på kveldshimmelen, 14 % fase, lett synlig (planeten er bortenfor Sola) Kl. 06.29 Månen går inn i 17 Neptun og Månen 3.5° avstand halvskyggen, den penumbrale Beregnet for Notodden. Synligheten er omtrent den 18 Meteorsvermen ε Geminidene fasen begynner samme over hele Sør-Norge, litt vanskeligere i 20 Uranus og Månen 5.0° avstand Kl. 07.32 Første kontakt, Nord-Norge. 21 Meteorsvermen Orionidene Månen går inn i helskyggen 23 Fullmåne Kl. 08.40 Andre kontakt, den 29 Venus i nedre samstilling (plane- totale fasen begynner Asteroider klarere enn mag. 10 ten er mellom Jorda og Sola) Kl. 09.18 Maksimal formør- 5 Astraea står i motstilling til Sola i oktober, men 30 Avtagende halvmåne kelse lysstyrken er bare mag 10,5 Kl. 09.55 Tredje kontakt, den 6 Hebe har lysstyrke 7,7 mag i oktober og 8,4 mag November totale fasen slutter i november. Den beﬁnner seg i stjernebildet Cetus 5 Venus og Månen 55' avstand Kl. 11.03 Siste kontakt, 7 Iris øker lysstyrken fra 9,6 til 9,4 mag. I Gemini i 6 Nymåne Månen forlater helskyggen oktober og vandrer inn i Cancer uti november 7 Merkur og Månen 2.2° avstand Kl. 06.29 Månen forlater halv- 8 Flora har lysstyrke 8,5 mag i oktober og 9,2 i 7 Mars og Månen 2.2° avstand skyggen, den penumbrale november. Ses i stjernebildet Aquarius 13 Voksende halvmåne fasen slutter 39 Laetitia har lysstyrke 9,5 mag og beﬁnner seg i 14 Neptun og Månen 4.0° avstand Aquarius i oktober 17 Meteorsvermen Leonidene 471 Papagena avtar fra 9,7 til 10,0 fra oktober til 20 Merkur og Mars 1.7° avstand Sommertid: Normaltid: november. Først i Cetus, i Aquarius uti november 21 Fullmåne 01/10 06.16 01/11 18.15 21 Meteorsvermen 04/10 03.05 04/11 15.03 Algol Alfa-Monocerotidene 06/10 23.54 13/11 05.30 Algol er en bemerkelsesverdig stjerne. Lysstyrken 28 Avtagende halvmåne 09/10 20.43 16/11 02.19 avtar jevnlig fra 2,1 til 3,4 i løpet av fem timer. Så sti- 12/10 17.32 18/11 23.08 ger den tilbake til det normale. Tiden fra ett minimum Desember 19/09 19:00 21/11 19.57 til det neste er 2 døgn, 20 timer og 49 minutter. Tabel- 1 Merkur største østlige vinkel - 24/10 04.48 24/11 16.46 len viser de neste lysminima som kan ses noenlunde avstand (aftenstjerne) 27/10 01.37 03/12 07.13 godt fra Norge (dato og klokkeslett). 5 Nymåne 29/10 22.25 06/12 04.02 Etter www.olravet.fr/Algol Jorda nærmest Sola:Jan 3 01 Jevndøgn: Mar 20 18 32 og Sep 23 05 09 Jorda lengst fra Sola:Juli 6 13 Solsnu: Juni 21 13 28 og Des 22 00 38 Datoene gjelder for 2010. Norsk sommertid er brukt når sommertid gjelder, ellers er MET oppgitt.

Jupiters største måner

OKT-01 -NOV-01

06 Io 06 Europa

Ganymedes

11 11

Callisto

16 16 Callisto

21 Ganymedes 21 Io

Europa 26 26

31 NOV-01 DEC-01 Simulert med henholdsvis Jupiter Moon Tracker 2.1 fra US Naval Observatory 600 400 200 0 -200 -400 -600 600 400 200 0 -200 -400 -600 Kurvene angir månenes posisjon i forhold til planeten dag for dag. Planeten selv er tegnet som en bred grå stripe, der bredden på stripen angir planetens diameter. Jupiters fire største måner kan lett ses i en god prismekikkert på stativ, med mindre en eller flere befinner seg foran eller bak planeten.

Meteorsvermer

Sverm Periode Maksimum Radiant Fart ZHR r Opphavslegeme Orionidene og Leonidene er til Start - Slutt Dato RA Dekl. km/s vanlig de ﬂotteste av disse mete- Delta Aurigidene 18/09 - 10/10 28/09 05h 28m +49 64 3 2,9 orsvermene, fulgt av Tauridene. Draconidene 06/10 - 10/10 08/10 17h 20m +54 20 var. 2,6 21P/Giacobini-Zinner Dessverre vil fullmånen spolere Epsilon Geminidene 14/10 - 27/10 18/10 06h 48m +27 70 2 3,0 maksimum for både Orionidene Orionidene 02/10 - 07/11 21/10 06h 20m +16 66 30 2,5 1P/Halley og Leonidene i år. I tabellen er Leo Minoridene 19/10 - 27/10 24/10 10h 48m +37 62 2 3,0 utstrålingspunktet (radianten) til Sørlige Tauridene 25/09 - 25/11 05/10 03h 28m +15 27 5 2,3 2P/Encke meteorene angitt for svermens Nordlige Tauridene 25/09 - 25/11 12/11 03h 52m +22 29 5 2,3 2P/Encke maksimum. Leonidene 10/11 - 23/11 17/11 10h 12m +22 71 20+ 2,5 55P/Tempel-Tuttle Alfa Monocerotidene 15/11 - 25/11 21/11 07h 52m +01 65 var. 2,4

Tabell: The International Meteor Organization, www.imo.net

Astronomi 5/10 41 • Sommertid gjelder fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. • Norsk sommertid ligger 2 timer foran universaltid (UT), som er mye brukt av profesjonelle astronomer. • På vinteren brukes Mellom-Europeisk Tid (MET) i Norge. Den ligger 1 time foran UT.

Merkur Jupiter 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Sep 22 10 52 47 +08 23 8 -0,6 58,4 6,7 0,308 1,008 17,6 M Sep 27 23 53 57 -02 23 50 -2,9 100 49,8 4,957 3,959 173,7 A Sep 27 11 20 34 +06 08 4 -1,0 77,5 5,9 0,317 1,141 15,3 M Okt 17 23 45 6 -03 19 28 -2,9 99,8 48,6 4,955 4,055 151,7 A Okt 02 11 52 9 +02 54 41 -1,2 89,9 5,4 0,339 1,250 11,8 M Nov 06 23 39 31 -03 51 10 -2,7 99,4 46,3 4,954 4,254 130,3 A Okt 07 12 24 35 -00 46 25 -1,3 96,4 5,1 0,366 1,331 7,8 M Nov 26 23 38 41 -03 50 57 -2,6 99,1 43,6 4,952 4,527 110,0 A Okt 12 12 56 37 -04 34 9 -1,4 99,2 4,9 0,395 1,385 4,0 M Des 16 23 42 49 -03 18 32 -2,5 99 40,8 4,951 4,837 90,9 A Okt 17 13 28 0 -08 16 13 – 100 4,7 0,421 1,417 0,9 A Okt 22 13 58 54 -11 45 45 -1,1 99,6 4,7 0,442 1,432 3,3 A Saturn Okt 27 14 29 32 -14 58 34 -0,9 98,5 4,7 0,457 1,431 6,4 A 2010 R.A. Dekl. Mag.* Fase Diam. r Δ Elong. Nov 01 15 00 11 -17 51 44 -0,7 96,9 4,8 0,465 1,416 9,4 A h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Nov 06 15 31 1 -20 22 34 -0,5 94,8 4,9 0,466 1,387 12,1 A Sep 27 12 30 1 -00 53 14 1,2 100 15,7 9,556 10,556 4,1 A Nov 11 16 02 6 -22 28 28 -0,4 92 5,0 0,461 1,345 14,6 A Okt 17 12 39 4 -01 50 23 1,2 100 15,8 9,562 10,527 13,9 M Nov 16 16 33 16 -24 06 33 -0,4 88,3 5,2 0,448 1,290 16,9 A Nov 06 12 47 44 -02 43 16 1,3 99,9 16,0 9,568 10,400 31,5 M Nov 21 17 04 4 -25 13 54 -0,4 83,2 5,5 0,430 1,219 19,0 A Nov 26 12 55 27 -03 28 20 1,3 99,8 16,3 9,574 10,186 49,5 M Nov 26 17 33 32 -25 47 47 -0,4 75,7 5,9 0,405 1,132 20,6 A Des 16 13 01 38 -04 02 14 1,3 99,8 16,8 9,580 9,903 68,1 M Des 01 17 59 46 -25 46 31 -0,4 64,8 6,5 0,377 1,030 21,4 A Des 06 18 19 12 -25 10 59 -0,2 48,9 7,4 0,349 0,914 20,7 A Uranus Des 11 18 25 56 -24 06 10 0,5 27,8 8,4 0,324 0,797 17,2 A 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. Des 16 18 13 44 -22 40 7 – 7,2 9,5 0,309 0,706 9,3 A h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Sep 17 23 56 50 -01 12 1 5,7 100 3,7 20,092 19,090 175,1 M Venus Okt 17 23 52 35 -01 39 23 5,7 100 3,7 20,091 19,190 154,2 A 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. Nov 16 23 49 38 -01 57 34 5,8 100 3,6 20,091 19,530 123,4 A h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Sep 22 14 17 31 -19 41 29 -4,6 27,1 38,4 0,728 0,434 40,1 A Neptun Sep 27 14 25 49 -20 57 40 -4,6 23 41,7 0,727 0,401 37,6 A 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. Okt 02 14 31 25 -21 55 36 -4,6 18,6 45,2 0,727 0,369 34,4 A h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Okt 07 14 33 47 -22 31 20 -4,5 14,1 49,0 0,727 0,340 30,4 A Sep 17 21 55 55 -13 06 51 7,8 100 2,3 30,017 29,121 152,6 A Okt 12 14 32 32 -22 39 59 -4,5 9,7 52,9 0,726 0,316 25,4 A Okt 17 21 53 50 -13 17 53 7,9 100 2,3 30,016 29,468 122,6 A Okt 17 14 27 32 -22 16 31 -4,4 5,6 56,5 0,725 0,295 19,6 A Nov 16 21 53 25 -13 19 51 7,9 100 2,3 30,015 29,957 92,5 A Okt 22 14 19 16 -21 17 47 -4,2 2,5 59,5 0,725 0,281 13,1 A Okt 27 14 08 56 -19 45 49 -4,1 0,7 61,2 0,724 0,273 7,2 A Sola Nov 01 13 58 21 -17 50 14 -4,1 0,7 61,3 0,723 0,272 7,1 M 2010 R.A. Dekl. Mag. Diam. Δ Stj.bilde LST Nov 06 13 49 21 -15 46 42 -4,2 2,5 59,9 0,723 0,279 13,1 M tms ° ´ ˝ ˝ AE tm s Nov 11 13 43 18 -13 51 52 -4,4 5,7 57,2 0,722 0,292 19,7 M Sep 22 11 55 47 +00 27 16 -26,7 1912 1,004 Vir 23 45 34 Nov 16 13 40 53 -12 18 20 -4,5 9,8 53,6 0,721 0,311 25,7 M Sep 27 12 13 45 -01 29 30 -26,7 1915 1,002 Vir 00 05 17 Nov 21 13 42 13 -11 12 40 -4,6 14,4 49,8 0,721 0,335 30,8 M Okt 02 12 31 49 -03 26 5 -26,7 1917 1,001 Vir 00 24 60 Nov 26 13 47 2 -10 36 4 -4,6 19 46,0 0,720 0,363 34,9 M Okt 07 12 49 60 -05 21 45 -26,7 1920 1,000 Vir 00 44 43 Des 01 13 54 55 -10 26 18 -4,7 23,5 42,4 0,720 0,393 38,3 M Okt 12 13 08 21 -07 15 42 -26,8 1923 0,998 Vir 01 04 25 Des 06 14 05 23 -10 39 22 -4,7 27,8 39,2 0,719 0,426 40,9 M Okt 17 13 26 54 -09 07 9 -26,8 1926 0,997 Vir 01 24 8 Des 11 14 18 1 -11 10 54 -4,6 31,8 36,2 0,719 0,461 42,9 M Okt 22 13 45 42 -10 55 19 -26,8 1928 0,995 Vir 01 43 51 Des 16 14 32 27 -11 56 40 -4,6 35,6 33,6 0,719 0,496 44,4 M Okt 27 14 04 46 -12 39 24 -26,8 1931 0,994 Vir 02 03 34 Nov 01 14 24 9 -14 18 38 -26,8 1933 0,993 Lib 02 23 17 Mars Nov 06 14 43 53 -15 52 9 -26,8 1936 0,991 Lib 02 42 59 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. Nov 11 15 03 57 -17 19 5 -26,8 1938 0,990 Lib 03 02 42 h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Nov 16 15 24 21 -18 38 34 -26,8 1940 0,989 Lib 03 22 25 Sep 27 14 22 38 -14 25 13 1,5 96,4 4,2 1,526 2,245 34,4 A Nov 21 15 45 7 -19 49 48 -26,8 1943 0,988 Lib 03 42 8 Okt 07 14 49 38 -16 38 32 1,5 96,9 4,1 1,513 2,274 31,4 A Nov 26 16 06 12 -20 52 2 -26,8 1944 0,987 Sco 04 01 50 Okt 17 15 17 42 -18 40 15 1,5 97,4 4,1 1,500 2,299 28,5 A Des 01 16 27 37 -21 44 33 -26,8 1946 0,986 Oph 04 21 33 Okt 27 15 46 51 -20 27 29 1,4 97,9 4,0 1,487 2,320 25,6 A Nov 06 16 17 5 -21 57 25 1,4 98,3 4,0 1,475 2,337 22,8 A Tabellene er generert med dataprogrammet Ephemeris Generator, Nov 16 16 48 19 -23 07 12 1,4 98,6 4,0 1,462 2,351 20,1 A som er utvilket av Solar System Dynamics Group ved Jet Propulsion Nov 26 17 20 27 -23 54 17 1,3 99 4,0 1,450 2,362 17,4 A Laboratory. Du kan selv beregne dine egne data ved å gå til: Des 06 17 53 16 -24 16 32 1,3 99,2 4,0 1,439 2,369 14,8 A ssd.jpl.nasa.gov.

42 Astronomi 5/10 Markedsplassen Tilbud til lokale astronomiforeninger Til salgs

Diverse utstyr Har for salg følgende Meade utstyr:: Super pløssl 40 mm kr 450,- Super pløssl 28 mm kr 450,- Super pløssl 20 mm kr 450,- Super pløssl 9,7 mm kr 450,- Super Wide Angle 13,8 mm kr 450,- Focal Reduser 6,3 kr 450,- 12 mm Illum. Reticle kr 450,- TeleXtender 2x kr 500,- Selges samlet for kr 3150,- eller hver for seg som angitt. Porto kommer i til- Nybegynnerkurs legg. Diverse ﬁlter, Meade Serie 4000: Harestua Nebular Narrow Band kr 250,- Filter nr. 80A *Jupiter, Saturn) kr 250,- 16-17. oktober 2010 Se opp! Filter nr. 8 *for kontrast) kr 250,- Filter nr. 82A *Mars, Jupiter) kr 250,- Løft blikket du også, Filter nr. ND96 kr 250,- og få 175 kroner Filter nr. 908 O-111 kr 250,- Etter stor suksess med kurset i vinter Selges samlet for kr 1300, - eller hver arrangerer nå NAS nybegynnerkurs NAS oppfordrer lokale astronomi - for seg som angitt. Porto kommer i til- i samarbeid med Solobservatoriet. foreninger til å verve nye medlemmer. legg. Kun kr 350,- for seks utgaver av bladet. Alt er for 1,25 og har vært brukt på Lokalforeningen beholder kr 175 som et Meade 200 8 Kurset holdes på engangstilskudd som takk for vervingen. Solobservatoriet ved Harestua Tele Vue: lørdag til søndag 16-17. oktober, Tilbudet er åpent for lokale astronomi- Radian 14 mm kr 700,- og er ment for alle foreninger og gjelder ved verving av Panoptic 22 mm kr 900,- som anser seg å være nybegynnere ordinære medlemmer med mottaker- DiopTrx Astigm corr 2x kr 400,- i hobbyen som vil møte likesinnete, adresse i Norge, og ved førstegangs Selges samlet for kr 1500,- eller hver få hjelp, informasjon og praktisk øvelse innmelding i NAS. Medlemskapet for seg angitt. Porto kommer i tillegg. i observasjoner for å komme videre. begynner å løpe når innmeldingen mottas – vi ettersender ikke tidligere Canon Angle Finder kr 350,- (monteres utkomne blader pga. høye portoutgifter. på kamerasøkeren for å se vertikalt). Kurset er gratis for NAS-medlemmer. Ikke-medlemmer betaler et gebyr kr. 350,- Enkel bestilling: Spike-a Bahtinov Mask kr 350,- som tilsvarer årskontingenten 1. Lokalforeningen krever inn kontingent og blir innmeldt i NAS. fra det nye medlemmet (kr 350,-). Henvendelse: Arild Holm, Kjørbokollen 21, 1337 Sandvika. Tlf. 67 54 00 35. 2. Overfør kr 175 til vår abonnements - E-post: [email protected] I tillegg koster det kr. 190,- for overnatting service (kontonummer se side 4) og samt egenandel kr. 100,- for felles middag. send en e-post med tydelig beskjed om navn og adresse for det nye med- Annonser i Markedsplassen er gratis. lemmet, hvilken lokalforening du Ønsker du å selge/kjøpe teleskoper, representerer, og at bestilingen gjelder utstyr, bøker, lysbilder, meteoritter eller Astronomi. Lokalforeningen beholder annet som er relevant for astro - kr 175,- som vervepremie. interesserte, send noen ord. Underteg- Påmelding nede forbeholder seg retten til å redi- og mer informasjon: 3. I de påfølgende år gere tekst. Bruktannonser sendes til send e-post til vil NAS innkreve redaktøren. Bruk gjerne e-post: [email protected] kontingenten fra [email protected]. det nye medlemmet. Big. Red.

Astronomi 5/10 43 DVD-omtaler Mennesket bak månefareren

Tåler vi enda flere dokumentarer om Apollo? Iallfall undertegnede In the Shadow of the Moon har snart fått metta si. Det er jo Laget av: Discovery Films. utgitt ganske mye om det ameri- 2007 kanske måneprogrammet etter Varighet: 109 minutter hvert. Det meste fokuserer på poli- Lydformat: Dolby Digital tikken som lå bak eller på de tek- Språk: Am. tale, ingen tekst nologiske utfordringene som måtte DVD-region: 2 overvinnes (som jo selvsagt er Aldersgrense: 7 år i imponerende, men kanskje ikke England for n-te gang?) Jeg ble uansett Ca. pris: 11-15 gbp positivt overrasket da jeg benket Finnes på DVD og Blu-ray meg i hjemmekinoen og trykket «Play». In the Shadow of the Moon lykkes å få fram noe nytt, astronautenes sjel. Det gir en ny dimen- tremt kaldblodige, som Neil Arms- sjon til de gamle bragder. trong og John Young. Vi får også I alt ti astronauter som enten var se de mørke sidene ved månepro- på eller i nærheten av Månen på grammet, som astronautenes eks- 1960/70-tallet, intervjues i dette treme fokusering på jobben, deres programmet. De har stort sett fått neglisjering av familien, skilsmis- frie tøyler under intervjuene, og ser og alkoholproblemer. Men dermed viser de sider ved seg selv først og fremst synes jeg dette er som gjerne drukner i ordinære vakkert og varmt. opptak. Michael Collins, for eksem- Totalt har 24 astronauter vært pel, mannen som ble igjen i måne- Hjertevarmt og elegant om menneskene bak masken. på eller i nærheten av Månen. Ti bane da Armstrong og Aldrin tok av dem er altså intervjuet ifm. sine berømte skritt nede på over- dette programmet. Av de øvrige har flaten, blir ofte oversett i slike pre- klarer blant annet bakgrunnen for dage at jeg tok feil, det er alltid seks gått bort, mens åtte ikke ble sentasjoner. Her får han utfolde seg Apollo, som jo egentlig ikke dreide hyggelig med programmer som intervjuet (deriblant Neil Arms- nokså fritt, og viser utrolig mye seg så mye om måneferdene i seg tråkker utenfor opptråkkede løyper. trong), men vi ser dem jo uansett humor og glede. Men også de selv, men som i hovedsak var en Programmet ledes forresten av på opptakene fra måneferdene. andre imponerer med sin hjerte- politisk beslutning og et kappløp rolig klassisk musikk. Både lyd og Astronautene som intervjues er: varme og medmenneskelighet. Det mellom de to supermaktene USA bilde viser at produsentene satser Buzz Aldrin og Michael Collins er kostelig å se våre gamle helter, og Sovjet for å vise teknologisk bredt på eleganse istedenfor dra- (Apollo 11), Alan Bean (12), Jim som nå er rundt 80 år, fortelle så overlegenhet og muskler. På for- matikk. Lovell (13), Edgar Mitchell (14), åpenhjertig om gleder og sorger fra hånd fryktet jeg at dette skulle Programmet lykkes godt i å få David Scott (15), John Young og måneprogrammet. være enda et skryteprogram for fram astronautenes menneskelige Charles Duke (16), samt Eugene En serie kortfilmer underveis for- NASA. Desto hyggeligere å opp- sider. Enkelte av dem var helt eks- Cernan og Harrison Scmitt (17).

Gammelt nytt om Mars i 1877, og ikke minst på Percival Neste suksess var i 1969, da Mari- Lowells livslange interesse for ner 6 og 7 fløy forbi og tok hun- The red planet er en dokumentar- laget som de ble, og om tidlige Mars, som blant annet manifesterte drevis av skarpe bilder av overfla- film om den tidlige utforskningen forskningsresultater. Å få vite noe seg i et stort astronomisk observa- ten. De fant også at Mars var svært av Mars. Den legger vekt på Viking- om hvordan forskningen har utvik- torium og tre bøker om planeten. mye tørrere enn antatt. landerne og forsøkene på å finne let seg kan ofte være vel så spen- I 1964 fløy den amerikanske (for Mariner 8 gikk på trynet, mens liv. nende som selve sluttresultatet. det er NASA det dreier seg om her, Mariner 9 i 1971 ble den første Denne tilårskomne filmen kan Filmen begynner med Christian sovjetiske forsøk på å studere Mars romsonde som vellykket gikk inn i fungere som en artig historisk Huygens, som så overflatetrekk på er utelatt) romsonden Mariner 4 bane rundt Mars. Den returnerte introduksjon til hva vi trodde om Mars allerede i 1659. Vi ser selv- forbi Mars og tok 22 bilder av pla- nesten 700 bilder. Det raste en Mars før de første romsondene ble sagt nærmere på Giovanni Schia- neten. Dette var den aller vellyk- sandstorm på Mars da sonden sendt avgårde, hvorfor sondene ble parellis oppdagelse av linjemønstre kede første forbiflyvningen av Mars. ankom, så den startet med å obser-

44 Astronomi 5/10 DVD-omtaler Nyttig om bruk av teleskop

Du får selvsagt ikke vite alt om teleskoper om du Jeg er storfornøyd med at filmen fastslår at kjøper denne DVD-en, for både tema og mål- «size matters», altså den amerikanske varian- gruppe er klokelig snevret inn. Denne filmen er ten av ordtaket jo større, jo bedre, IKKE gjelder en svært nyttig introduksjon først og fremst for universelt. Et stort teleskop er ikke automatisk deg som skal kjøpe eller nylig har kjøpt teleskop «bedre» for amatørastronomen, og iallfall ikke eller prismekikkert. Egentlig kjempefint at noen for nybegynneren. Det beste teleskopet er det har tid og ork til å lage en hel opplæringsfilm som brukes, og det trenger slett ikke være det for en såpass snever målgruppe som nystar- som er størst eller dyrest. tede amatørastronomer. Filmen anbefaler imidlertid å styre unna de DVD-en inneholder et antall kapitler, sortert billigste teleskopene i varehusene. Den oppfor- etter tema. Du kan velge fritt blant dem eller drer til å prøve å finne fram på teleskopmarke- velge å se alle i rekkefølge. Kapitlene går inn på det selv, og gir konkrete eksempler på hvordan grunnleggende egenskaper ved optikk (som du du kan bruke internett til å skaffe deg mer infor- ikke trenger å være rakettforsker for å skjønne!), masjon. Meget nyttig for ferske eiere av teleskop bruk av optikk, fordeler og ulemper med ulike Grafikken er meget enkel, noe som fungerer eller prismekikkert. typer optikk, ulike typer monteringer, Goto-tele- helt greit (hvorfor skal alt være så prangende skoper, tilbehør til teleskopet, rensing av linser, hele tiden?). Manus leses av Bob Bonadurer, brillebruk, pupillavstand og utgangspupill. som den gang var direktør for planetariet i del- All about telescopes and binoculars Filmen legger ikke så mye vekt på teknikk & staten Minneapolis, og som i dag er det i Wis- Laget av: Minneapolis Planetarium. dingser, men mer på å bli kjent med teleskopet. consin. Her finnes ikke undertekster, men den 2002? Det hele settes inn i en større sammenheng, der amerikanske talen er grei å skjønne. Enkelte Filmens lengde: 55 minutter vi også ser nærmere på fenomenet lys, lysfor- tekniske begreper kan være litt vanskelige å Språk: Amerikansk tale, ingen tekst urensning, hvordan finne fram på nattehimme- skjønne for deg som er førstereisgutt, men peda- DVD-region: 2 len, planlegging av observasjonen, og hvordan gogikken er stort sett veldig god. Ca. pris: 16 gbp / 22 usd du kan ta bilder av himmelen. Veldig bra!

DVD-er fra utlandet Mest for de Enkelte av disse DVD-ene er ikke til salgs i norske butikker eller fra norske nettsteder. Jeg historisk kjøper stort sett fra play.com, mens andre foretrekker amazon.co.uk eller andre nettbutikker. interes- Ulempen med play.com er at du må du registrere deg som bruker for å kunne handle. For- serte. delene er at du slipper porto til Norge og at DVD-ene sendes i ett og ett brev dersom du handler flere på én gang. Dermed er det lettere å holde seg under tollgrensen på 200 kroner pr. konvolutt når du importerer fra utlandet. Handler du fra amerikanske nettbutikker, så vær obs på at DVD-ene ofte er kodet med amerikansk regionkode (region 1). Du må ha en såkalt sonefri DVD-spiller for å kunne avspille disse. Trond Erik Hillestad

vere de to minimånene rundt Mars. Målet med Viking var å finne tegn i utviklingen av Mars Pathfinder og Sonden fant også at det måtte ha etter liv, men det ble også utført en kjøretøyet Sojourner, som landet på Mars: The Red Planet. The vært store mengder vann på pla- masse annen forskning, får vi vite. Mars i 1996. NASA archives neten. Derfor ble Viking 1 og 2 Viking-landerne var en utrolig Filmen har amerikansk tale og Laget av: Artsmagic ltd. skutt opp. De besto hver av et suksess, men ulempen var selvføl- ingen tekst. Opplesningen av 1990-tallet? banefartøy og et landingsfartøy. De gelig at de sto stille på Mars-over- manus er grå og tam. Bildet og Filmens lengde: 40 minutter sistnevnte landet henholdsvis 20. flaten. Til slutt i filmen ser vi derfor spesielt lyden er antikvarisk. Fil- Lydformat: Mono juli og 3. september 1976 og fun- «fremover» i tid, på kjøretøy som men fungerer hvis du er interessert Språk: Am. tale, ikke gerte i årevis fremover. Vi får vite Rocky 4 og Robby. Jeg sier «frem- i vår nære fortid. Men er du ute tekstet at de landet senere enn planlagt, over» i anførselstegn, fordi dette etter ny kunnskap om Mars, trår du DVD-region: 0 (alle) fordi bilder fra banefartøyene førte var testkjøretøy som ble testet på helt feil ved å kjøpe denne. Ca. pris: 7-9 gbp til at landingsstedet ble byttet. Jorden, og som ga nyttig kunnskap

Astronomi 5/10 45 DVD-omtaler Gamle helter ruster

I min ungdom var jeg en særing som var fint lite opptatt av idoler, fotball, popgrupper og annet opp- skrytt. Men om han ikke var noe direkte forbilde, så hadde jeg iallfall stor sympati for den amerikanske astronomen, forfatteren og formidleren Imponerende pedagogikk, Carl Sagan. men litt tilårskommen. Det må vel ha vært i 1981 at han vandret inn på norske TV-skjermer i sin cordfløyelsdress, jeg var Cosmos: A Personal Voyage utgitt DVD-boksen, for dermed å tjene enda mer 15 år og temmelig fersk i stjernenes verden. På Laget av: KCET. 1978-79 penger på serien, som jeg griller. For meg er tek- denne tiden hadde BBC og NRK en rekke gode Filmens lengde: 13x60 minutter nisk kvalitet en del av en større helhet. Både tek- samproduksjoner fra naturens verden. Astrono- Lydformat: Dolby Digital 5.1 nikk og innhold må holde mål for å få toppkarak- miprogrammer var derimot det langt mellom. De Språk: Am. tale og tekst ter. Kvalitetstapet er uansett mye mindre merkbart få som fantes, ble slukt rått, til tross for at de DVD-region: 1 (USA) eller 2 (Europa) på en TV, helst ikke altfor stor, så gjør deg selv gjerne var i svart-hvitt og ledsaget av psykede- Ca. pris: 25 gbp den tjenesten å se Cosmos på en slik. Serien er lisk pling-plong jazzmusikk. senere også utgitt i region 2 (Europa), og det er Men så dundret altså herr Sagan inn på stats- mulig at denne holder høyere kvalitet. kanalen med en dokumentarserie på i alt 13 epi- Halve moroa er den utrolige pedagogikken, for- For å avslutte så kan det fortsatt sies mye bra soder. Hele serien ble behørig tatt opp på video- tellerkunsten, Sagans nærmest uendelige nys- om serien. Mye av det Sagan gjorde i Cosmos, er bånd, og jeg så den gjentatte ganger utover 80- og gjerrighet og ikke minst hans evne til å begeis- tankevekkende den dag i dag. Enkelte episoder 90-tallet. Så forsvant den liksom litt ut av bevisst- tre. I 1980 fikk han store deler av Norges er tidvis litt langdryge i forhold til fortellerkunst à heten, inntil jeg bestilte den på DVD for et par år befolkning til å se på noe som – den gang – var la 2010, men dette er uansett en av de beste siden. såpass far out som et astronomiprogram. Siden astronomidokumentarer noensinne. DVD-boksen TV-serien Cosmos: A Personal Voyage tok dati- den gang har astronomien fått en mye mer aksep- vil appellere sterkt til alle som vokste opp på 80- dens seere med storm. Den var nyskapende, tert plass i folkesjelen. tallet eller tidligere, mens dagens ungdom kan- pedagogisk, hadde utrolige visualiseringer og vak- Sagan var ikke redd for å gi sine lett politiske skje vil finne deler av den litt sidrumpa. Dog får ker musikk fra symfoniorkestre og instrumental- synspunkter på ting og tang. Noen av dem, av den ikke terningkast 6. For gamle helter ruster. genier som Vangelis og Jean-Michel Jarre. Dette typen «if we do not blow ourselves up», er spesi- Men bare litt. var underholdning og undervisning fra øverste elt sjarmerende, men kanskje ikke så lette å for- hylle, noe verden aldri før hadde sett, iallfall ikke stå for den yngre generasjon. De viser til datidens med astronomi som tema. Cosmos var i ti år fak- frykt for at menneskeheten skulle utslette seg selv Rakettbyggeren tisk den mest sette amerikanske TV-serie, og det gjennom en atomkrig. sies at over 500 millioner mennesker i over 60 Om den tekniske kvaliteten er å si at jeg er Vi er aldri i tvil om at det er ROMFART som gjelder land har sett den. skuffet. Da DVD-boksen kom i posten gledet jeg hjemme hos familien Farmer. Pappa Charlie kalles Sagan krydrer sin vandring i astronomiske meg til å se serien på et høykvalitets hjemmeki- Rocket Man ute på bygda, sønnen er oppkalt etter temaer med tallrike historier og minifilmer. Han noanlegg. Det var ingen stor opplevelse. Moderne USAs første astronaut og familien spiser panne- reiser kloden rundt for å illustrere sine fortellinger. projektorer og hjemmekinoreceivere er nådeløse kaker som er oppkalt etter planetene. Og i stedet for bare å vise «kjedelige» stillbilder mot tekniske svakheter. Ligger det søppel på DVD- Hovedpersonen, altså Charlie Farmer, er en tid- av stjerner, planeter og galakser, reiser han like en, får du søppel ut igjen. ligere NASA-ansatt som nå bærer på høytflyvende godt avsted i sitt fantasiromskip og «besøker» Når selv Rakkerungene fra 1930-tallet blir res- drømmer: Å skyte seg selv opp i jordbane i ver- disse fjerne stedene. I dag er visualiseringer og taurert i farger, burde man kunne forvente at Cos- dens første privatbygde romfartøy. Metoden er å animasjoner en hverdagslig greie. Det var det defi- mos, som har gått sin seiersgang over hele ver- samle deler av Atlas-raketter* og sette dem sam- nitivt ikke da serien kom, og dette var bare én av den og vunnet en rekke priser, er blitt digitalt men på låven. mange ting som imponerte så mye med Cosmos. forbedret etter alle kunstens regler. Jeg tviler på at Filmen er en komedie ispedd litt drama, den er Verden har tatt et langt sprang videre når det det er gjort noe særlig med bildekvaliteten, mens ment å foregå i våre dager og det er aldri langt gjelder astronomisk forskning, men mesteparten lyden skal være remastret til surround 5.1. Det er mellom latterlige situasjoner. Som når vår venn, i av opplysningene i serien er fortsatt gangbar vare. region 1 (USA-utgaven) jeg har, og her er ikke bil- disse terrortider, forsøker å kjøpe fem tonn høy- Sagan døde dessverre i 1996 i en alder av 62 år. det særlig mye bedre enn VHS på en god dag. Den eksplosivt rakettbrennstoff og kjapt får myndig- Etter hver episode følger oppdaterte kommenta- ellers nydelige musikken låter som den skulle vært hetene på døra. Like selvsagt får han også trøbbel rer fra Sagans kone og medforfatter Ann Druyan, avspilt fra gammeldagse kassettbånd. Talen er litt med banken, for det koster jo flesk å bygge sin som leser opp de viktigste faglige forandringene grautete og Sagan er mer nasal enn jeg husker egen bemannede rakett, må vite. siden serien ble laget. ham, så det kan være greit å slå på underteksten. Alt dette, og veldig, veldig mye mer, bidrar til å Old-timere vil nok være enige med meg i at Noen vil kanskje synes at jeg er urettferdig mot gjøre handlingen realistisk. Faktisk steilet jeg bare Cosmos er mye mer enn selve faget astronomi. salige Sagan, men egentlig er det jo dem som har over én eneste scene, og det er en hendelse som

46 Astronomi 5/10 DVD-omtaler Går bananas på Månen Denne gang skal vi ikke bare se Uni- datamaskinen Gerty. En feil ved en ter et godt manus til å bli en realis- verset fra bakken gjennom doku- kommunikasjonssatellitt gjør at han tisk og psykisk spenningsfilm. En og mentarprogrammets øyne. Jeg har ikke kan kommunisere toveis med annen fornøyelig scene får vi også. (også) sans for spillefilmer som visu- Jorden, men må nøye seg med å få Moon har noen overraskende ven- aliserer stjernereiser og muligheten videobrev fra sin kone og barn, samt dinger underveis. Jeg visste fint lite for liv i rommet. innspilte instrukser fra hovedkvarte- om filmen på forhånd og underveis Moon betegnes som en av de ret i Lunar Industries, selskapet som var jeg usikker om det jeg egentlig beste science fiction-filmene i 2009. står bak utvinningen. Nå går tjenes- så, var en komedie, en tragedie eller Handlingen foregår i en forholdsvis tetiden går mot slutten og vi møter noe absurd. Filmen hopper litt fram nær fremtid. Sult- og energiproble- vår venn idet det bare er to uker til og tilbake og krever en del våken- mer finnes ikke lenger på Jorden, og skal han hjem til familien. het. Spenningen holder seg uansett Moon er en snill psykisk thril- alle mennesker lever i harmoni. Full- Sam er imidlertid på vei til å gå til slutten, som har flere overras- ler om en ensom astronaut kommenheten skyldes at vi har lært fra forstanden på grunn av den lang- kelser. Noen skrekk- eller voldsfilm som det til slutt rabler helt for. oss å temme fusjonskraften. Som varige ensomheten. Bedre blir det er det ikke, om noen skulle tro dét, og råstoff i de nye atomreaktorene bru- ikke av at det begynner å skje mer- jeg er nok litt uenig i aldersgrensen kes Helium-3, som utvinnes fra kelige ting på og rundt basen. Dun- på 15 år. Filmen er uansett ikke Moon Månen. drende hodepine og friske hallusi- interessant for den mest actionglade Sjanger: Sci-fi / thriller Hovedpersonen Sam Bell, som nasjoner fører til at han krasjer under ungdommen. Ellers er her sur- Laget av: Lunar Industries nesten er den eneste personen over- en inspeksjonsrunde med månebi- roundlyd og bredformatbilde av høy Ltd.(!) 2009 hodet i filmen, har bodd og jobbet len, og han klarer bare så vidt å ta teknisk kvalitet. Varighet: 1t 37m alene på månebasen Sarang i tre år. seg tilbake til hovedstasjonen. Etter I denne filmen er det mye som Språk: Eng. tale, norsk tekst Hans oppgave er å holde oppsyn en heltemodig innsats klarer han å fremstår som realistisk i et rom- Aldersgrense: 15 år i Norge med de helautomatiserte innhøs- plastre seg sammen og havner igjen fartsperspektiv. Alt fra det faktum at Fås som DVD og Blu-ray i terne av Helium-3 og sørge for gene- på bedringens vei. Men så oppda- fabrikkanlegget er helautomatisk og norske butikker relt vedlikehold og reparasjon av ger han en livsform utenfor basen... ikke bruker voldtektsforbrytere som maskinparken. Sam Rockwell spiller hovedper- bryter stein på tørre never, til selve Månebasen ligger på bortsiden av sonen Sam, mens Kevin Spacey har interiøret i månebasen og hvordan kastes ut av den svære «skurtres- Månen og Sams eneste selskap i stemmen til datamaskinen Gerty. månestøv virvles opp fra overflaten keren». En intelligent og severdig disse årene har vært den intelligente Begge gjør en glimrende jobb og løf- når den treffes av månestein som film på så mange måter. n på låven

burde endt med gravstein og ikke sykehusopp- Filmen er skrevet og laget av brødrene Mike og hold. Mer enn dette har jeg ikke tenkt å si om Mark Polish. Døtrene til den ene spiller faktisk Muntert og selve handlingen, bortsett fra at det er en vakker Charlies døtre i filmen. Virginia Madsen spiller varmt: Billy Bob film som vil glede både store og små seere. Den kona, mens Bruce Willis er med i en ørliten rolle. Thornton spiller britiske aldersgrensen på 12 år har jeg ingen for- Generelt meget bra skuespill. Den tekniske kva- familiefaren ståelse for. liteten på talen er ikke helt på topp, så det er en som ønsker å Det er artig å se hvordan filmtrender endrer seg fordel å slå på underteksten. bygge verdens i takt med samfunnet for øvrig. På 80-tallet ville Blant bonusmateriellet finner vi som vanlig første private dette ganske sikkert ha blitt vinklet som en halv- Making of pluss en del tabber. Vi får også en inter- bemannede psykedelisk film der mannen går av skaftet, kona essant samtale med tidligere NASA-astronaut romfartøy. En går fra mannen og barna går for lut og kaldt vann. David Scott, som fløy i rommet på Gemini 8, Apollo sterk 5-er! Men selv om han er nesten besatt av sin store 9 og Apollo 15. Han kommer inn på realismen i drøm, er Charlie en høyst sympatisk familiefar. det å bygge private bemannede raketter. The Astronaut Farmer Han har masser av tid til kone og barn, er intelli- * Dagens trivia: Atlas ble opprinnelig utviklet Sjanger: Komedie gent og velutdannet og har stort sett begge beina som et interkontinentalt missil i 1957, men er Laget av: Warner Bros. 2006 på jorda. Ungene, og stort sett også kona, storko- senere utviklet til en rakettfamilie som også bru- Varighet: 100 minutter ser seg når de får delta i fars store drøm. kes sivilt. Blant annet ble USAs fire første astro- Lydformat: Dolby Digital 5.1 Hovedrollen spilles av Billy Bob Thornton. Det er nauter skutt opp med Atlas-raketter. Til nå er det Språk: Am. tale og tekst en skuespiller jeg har stor sans for, helt siden jeg gjennomført nesten 600 oppskytninger med Atlas DVD-region: 2 ble «kjent» med ham som NASA-sjef i katastro- og rakettfamilien er fortsatt i bruk. Aldersgrense: Antatt 7 fefilmen Armageddon. Thornton spiller også her Ca. pris: 4 gbp med troverdighet, bredde og innlevelse.

Astronomi 5/10 47 Rapport

Solformørkelsen på Påskeøya 11. juli

Hvem finner på å reise 17 000 eg skal ikke gå inn på her hvor mye badestranden helt nord på øya, lengst km og fra sommer til vinter Jen slik reise koster, eller hvor «spe- vekk fra «hovedstaden» Hanga Roa, sielle» mennesker må være for å flyplassen og øyas eneste havn. midt i sommerferien, for å se på melde seg på en slik tur. Men jeg var Det som gjorde denne solformør- at noe rart skjer med sollyset i én av i alt 13 spesielt interesserte som kelsen ganske spesiell var at den fant 4 minutter? meldte oss på Deep Sky Explorations sted i en ganske eksotisk verdensdel, tur til Påskeøya i Syd-Stillehavet, for Polynesia. I tillegg skulle dens tota- å se på en solformørkelse der den 11. litet bli ganske lang, hele 5m 20s på AV LEWIS HOUCK juli 2010. sitt maksimum, og 4m 41s der ville Vi ankom øya noen dager i forveien, befinne oss. Etter meteorlogisk statis- reiste over hele øya med en guide, tikk for stedet og årstiden, hadde vi besøkte arkeologisk- og geologisk ikke bedre enn en 50-50 sjanse for å interessante steder, og brukte de siste se Solen den 11. juli. Vi ankom nes- dagene til å utforske de beste stedene ten en uke i forveien og opplevde noen for å observere solformørkelsen. Etter fine dager, men så ble værforholdene litt om og men, falt valget på Anakena, mer ustabile. Et skikkelig lavtrykk

48 Astronomi 5/10 Rapport

Over: Jeg låner et håndholdt solﬁlter fra amerikanske forskere fra JPL i California. Mens formørkelsen er mellom 3. og 4. kontakt eksperimen- terte jeg litt og brukte solﬁlteret både for visuell observasjon og som et speil til et slags selvportrett. I kameraets objektiv gjenspeiles formørkelsen i den siste partielle fasen.

Til venstre: Stemningsbilde foran Moai-ene ved Anakena-stranda. Bildet ble tatt kl. 12.41 lokaltid, ved 1. kontakt, altså akkurat idet den partielle formørkelsen begynte. Kamera: Canon EOS Digital Rebel (350D), 1/200s, f/22, ISO 400. Objektiv: Canon 10-22mm zoom, innstilt på 10 mm.

kom inn i området et par dager før for- teleskopet), samt en 11x70mm pris- Flere hundrede mennesker hadde mørkelsen og vi begynte å bli urolige. mekikkert, tre stativer … og en stol, samlet seg ved stranden og stemningen Vi opplevde mye regn, vind og lite selvfølgelig, som jeg aldri fikk brukt! blant publikum steg for hvert minutt. med sol dagen før formørkelsen og Det sier seg selv at man trenger litt tid Mest ivrige var en gruppe amerikan- værmeldingen lovet ikke noe oppfor å få pakke ut og klargjøre såpass ske forskere fra Jet Propulsion Labo- klarning før kl. 15 neste dag, men da mye, og innen jeg var ferdig med alle ratory (JPL) i California. De hadde ville totaliteten allerede være over. forberedelsene, var formørkelsen kom- vært på stedet noen dager i forveien Vi ankom Anakena kort tid før før- met halvveis mot 2. kontakt. og satt opp noen stativer på den beste ste kontakt, kl. 12:40. Himmelen hadde Før totaliteten inntraff brukte jeg plassen, dvs. rett foran de store statu- klarnet opp noe, det var nesten 50 % tiden til å ta bilder av den første parti- ene som voktet over Ahu Nau Nau- blå himmel på denne lesiden av øya. elle fasen. Som en slags «sideshow» templet. Jeg dro dit med en del utstyr: et 4˝ speil- observerte jeg med teleskopet og så Mens jeg kikket i teleskopet, kom teleskop, tre kameraer (ett for telelin- etter solflekker. På den ennå ikke for- «diamantringen» nærmest som en ser, ett for vidvinkelbilder som kunne mørkede gule skiven fant jeg flere solf- eksplosjon av lystråler i okularet. fange inn de eksotiske Moai-statuene i lekker samlet i en gruppe, samt to Så jublet det med ville hyl fra JPL- forgrunnen, og ett for opptak gjennom svake solflekker. folkene. Én ropte «Oh my God!», en

Astronomi 5/10 49 Rapport

Totalitetens korona foreviget mellom skydotter og regnskur, kl 14.11 lokaltid. Kamera: Canon Dig EOS Rebel (350D), 1/2s, f/10, ISO 400. Telekom- binasjon med ialt 280 mm brennvidde. Med vilje noe overeksponert for å få med de ytre delene av koronaen.

Partiell solformørkelse med solflekker. En gruppe solflekker ses øverst, lenger nede under ekvator ca. kl. 8 skimtes en ny solflekk. Solflekker er kjærkomne objekter under solformørkelser, fordi det er lettere å fokusere på dem enn på solranden. Når man først har funnet riktig fokus under den partielle fasen, er det lettere å få skarpe bilder under totaliteten. Teleskop: Orion 4" speil med 26 mm okular. Kamera: Fuji FinePix F10. 1/170s, f/2,8, ISO 200. Bildet ble tatt mellom 1. og 2. kontakt, kl. 13.23 lokaltid.

annen skreik «Holy Cow!», en kvinne- koronaen, kunne stråle så sterkt. Jeg Først kom det noen lave, gjennom- lig kollega begynte å synge mens fulgte totaliteten i hver minste detalj i siktige skydotter, og jeg ser i ettertid at venninnen gråt. Jeg var gledelig over- teleskopet, mens jeg knipset med bildene ble «filtrert» av denne fuktige rasket over hvor lenge «diaman- hovedkameraet via en fjernkontroll. luften. Etter litt flørting rundt objek- tringen» varte, 6-7 sekunder, det virket Min plan var å forsøke å få med mest tet, kom så en svær, mørk sky og dek- lenger enn for andre solformørkelser mulig av koronaen, derfor startet jeg ket over det hele. Game over. Folk jeg har sett. Tilskuerne ga stor app- først med overeksponeringer og så rundt meg ropte «Oh NO!», «No es laus. stegvis brukte hurtigere lukkertider verdad» (spansk for «det er ikke 2. kontakten, altså starten av tota- med samme blenderåpning og føl- sant!»). Så ble det helt stille i noen liteten, inntraff kl. 14:08:30 (20:08:30 somhet (f/8 og ISO 400). Men dess- minutter. UT) – for et vakkert syn! Jeg hadde verre, jeg fikk ikke fullført hele luk- Etter 3. kontakten og 2. diaman- glemt at lyset rundt Månens rand, kertidrunden. tringen, begynte himmelen å klarne

50 Astronomi 5/10 Rapport

Litt dypere inn i totaliteten. Her er det brukt litt kortere eksponeringstid Koro- naen blir dermed ikke like omfangsrik, men til gjengjeld blir ikke de indre, lysere delene av koronaen like overeksponert. 1/5s, f/10, ISO 400, 280 mm Canon optikk. Kl. 14.12 lokaltid

Svake protuberanser fotografert gjennom tynne skyer. Dette er jo ikke noe kniv- skarpt bilde, men mer et situasjonsbilde som viser den ekstra spenningen som de urolige værforholdene forsynte oss med. Til tross for at mørke skyer hindret de siste 2/3-delene av formørkelsen, klarte «kanonen» min å trenge igjennom for å få et siste bilde av totaliteten. Kamera: Canon EOS Rebel (350D). Objektiv: Canon 70-200 zoom + 1,5 converter, stilt inn på 280 mm. 1/15s, f/10, ISO 400. Tid: 11. juli 2010, kl. 14.13 lokaltid (like før 3. kontakt).

opp igjen. De fleste i DSE-gruppen Formørkelsen tok slutt rundt kl. margin er det ikke sikkert vi ville fått vår var samlet på den andre siden av 15:34 og måneskyggen fortsatte sin sett noe av totaliteten. Da måtte vi ha bukten ved Ahu Ature Huki. Det var kurs over Stillehavet og endte som en erstattet champagnen med gravøl! her nordmannen Thor, for 55 år siden, sikkert helt uforglemmelig solnedgang fikk satt opp den første restaurerte i fjellområdet ved sydspissen av Chile maoi-statuen. Som for DSEs forrige og Argentina. solformørkelsesekspedisjoner, ble alle I etterkant ser jeg at vi hadde virke- nå samlet for det tradisjonelle grup- lig kjempeflaks. Under en mer «van- pefoto, avec champagne. Vi takket lig» solformørkelse ville tidsrommet værgudene for at vi tross alt hadde fått for totaliteten vært mye kortere, som f. sett første halvdelen av totaliteten og eks. de litt over to minutter vi fikk for gratulerte hverandre med vel overstått. to år siden i Sibir. Med en halvert tids-

Astronomi 5/10 51 Rapport

Astrokrim fra Sørlandet

et skjedde i 02.30-tiden natt til søndag, D15. august. Det var på grensen til en tro- penatt, klar stjernehimmel og ingen Måne. Folk i nabolaget holder et svært selskap ute i hagen med partytelt, levende musikk og bar rundt svømmebassenget. Musikken går for full guffe og det er umulig for vanlige folk å få sove. Ikke at det gjør meg noe – jeg er jo allerede innstilt på å være oppe denne natten. Allerede kl 23.30 setter jeg i gang høstens Planetjakt ble til okularjakt for undertegnede. første planetobservasjoner, av Jupiter og Ura- nus. Ute på min avlukkede og lysskjermede observasjonsterrasse ved husets 2. etasje stil- umulig å innhente dem uten joggesko. Fornuf- sjon. Aldri før har jeg opplevd å finne uved- ler jeg inn trackingen på to av teleskopene (en ten seirer, jeg roer meg ned og går tilbake til kommende på baksiden av huset. Det er litt 10 cm Takahashi og en 25 cm Meade). Jeg teleskopene. pussig at sånne folk skulle snike seg inn på lytter til naboens musikk, koser meg med tel- Jeg ser at de har tatt av dekslet fra 10-tom- min eiendom akkurat denne natten, når det er ling av Perseidemeteorer og venter spent på meren og antakelig prøvd å se noe med den. første gang på flere måneder at jeg har utsty- at planetene stiger høyere på himmelen. Tre Men det er også et deksel over okularet, så de ret ute. timer senere er det blitt noen grader kaldere i har nok ikke klart å se noe annet enn svart I ettertid har jeg forsøkt å trøste meg selv luften og jeg tar meg en liten pause for å plast. Alt annet ser ut som før, så jeg puster med at det kunne gått mye verre. Hadde jeg hente en skjorte inne i huset. Fram til nå har lettet ut og fortsetter med planetobservasjo- tatt meg tid til å lage mat og drikke eller jeg klart meg med bare shorts og sandaler. nene en halvtimes tid. Det er ikke før jeg vil sjekke noe på internett da jeg var inne, kunne Mens jeg er inne på soverommet hører jeg øke forstørrelsen for å granske detaljene i pla- de frekke tyvene fått tid til å raske med seg svake stemmer fra en eller annen ubestem- netenes atmosfære at jeg får sjokk nr. to. mye mer. Eller vandalisert teleskopene, det melig plass. På vei ut igjen får jeg et glimt av Jeg går bort til okularkofferten for å hente var jo bare å dytte dem overende, i frustrasjon en ungdom som står ved teleskopene og en TeleVue Nagler 7 mm til refraktoren og en over å ha oppdaget at de var for tunge til å snakker med en annen! Noen av datterens 9 mm til reflektoren. Seeingen er blitt kjempe- løpe vekk med. Eller fortsatt innover i huset venner som dukker opp uanmeldt? Skoleung- bra og nå kan jeg komme tettere inn på pla- der resten av familien lå og sov. dommer som tidligere har vært hos meg på en netene. Men så oppdager jeg at noe ikke Saken er nå anmeldt til lokalt politi, som sa observasjonskveld? stemmer. Kofferten står der allerede åpen. Jeg at de aldri hadde hørt om en slik sak, og de Jeg stormer ut og hører en dør smelle igjen. kvekker til når jeg oppdager at begge okularer stjålne TeleVue-okularene er kommet inn i Ute på terrassen finner jeg ingen. Jeg fortset- – i originaleskene – er søkk borte. Bortsett fra landets tjuvegodsregister. Ikke at jeg har noe ter bort til en ytterdør som fører ut mot hagen, disse og noen hodelykter, ser resten av inn- håp om å se dem igjen, men det er en viss river den opp og ser sannelig de to ungdom- holdet intakt ut. trøst at det ikke blir lett for dem å finne noen mene luskende langs husveggen. Jeg får ikke Mens naboens musikk, mest gamle låter fra praktisk bruk for nattens erobringer, eller få til noe annet enn å rope ut et kraftig »HEI! Jeg Bob Marley og Pink Floyd, bølger utover den dem omsatt til penger her til lands. Tips meg ser dere …» Så legger de på sprang. Det varme nattehimmelen, kjenner jeg svetten gjerne om du skulle komme over annonser for eneste jeg får med meg er at de var to stykker som renner ned og sinnet som stiger i meg. slike TeleVue-okularer mistenkelig rimelig. på ca. 15 år. Det er deprimerende å tenke på at noe slik Jeg har ikke hørt om lignende tilfeller, at Jeg konstaterer at disse er ikke noen skole- kan skje hjemme hos meg, i et rolig boligstrøk kostbar optikk forsvinner mens man selv er på elever som jeg kjenner eller har vært hos meg i en søvnig liten sørlandsby, der nesten alle stedet og observerer. Jeg hører gjerne fra før for å kikke i teleskoper. Min første impuls kjenner hverandre. Her har jeg bodd i flere år, andre som har opplevd slike ting eller kjenner er å løpe etter dem, men så ser jeg at jeg står åpnet mitt hjem for astronomiinteresserte til lignende triste historier. der med sandaler på benene – det ville vært skoleungdommer og stilt utstyret til disposi- Lewis Houck, Risør

52 Astronomi 5/10 Rapport

Astronomiforeningen i Agder (AiA) på stand på Museets Dag

øndag 13. juni stilte noen medlemmer fra stjernehjul og timeslodd med meteoritter som Det viktigste av alt når man hadde SAiA opp på Agder Naturmuseum og Bota- premie fikk tiden til å fly av gårde. Bjørn noen som for første gang så på niske hage sammen med andre naturfor- Aslaksen og Rolf E. Bjørnstad snakket med solen i en kikkert var å fortelle eninger for å markere Museets Dag. Dette har folk og solgte lodd. hvor farlig dette var, og at han vært et årlig sommerarrangement, der vi har På en solrik dag er det greit å stille med et eller hun ikke måtte gjøre dette muligheter til å presentere oss på en enkel solteleskop med hydrogen-alfa filter, slik at hjemme. For da blir du blind! måte. Det har også vært arena for å få nye man kan se protuberanser langs solranden. Et slikt møte med publikum som ikke er medlemmer til hobbyen vår. Trond Hugo Hermansen stilte med sitt Lunt foreberedt på hva de vil se, er egentlig fantas- Som så ofte før er det spenning med å 60/50 solteleskop på en Vixen montering. tisk. Det var artig å få vist solen til en i rulle- skyte opp vannraketter som nok er det heftig- Denne dagen var det også en solflekk (nr. stol som finmanøvrerte seg bort til okularet. ste. Terje Cederberg Hansen hadde en lang 1081) synlig som en hvit flekk på den røde Det er ganske mange som går og undrer seg rekke barn etter seg før oppskytingen. Men solen. Når barnefamilier stiller seg i lang kø og lurer på saker og ting i verdensrommet. Og også muligheter for å fortelle oss om mystiske med is og kjærlighet på pinne for å se i høy- dette kan astronomiforeningene landet rundt lysfenomener og kanskje forsøke å få oss til å kvalitets optikk blir man litt streng. Bare se, hjelpe dem med. bekrefte eller avkrefte muligheter for liv andre men ikke røre. Det gikk greit nesten hele Er du utenbys fra, kan vi anbefale et besøk steder i Universet var tilstede. Begeistring dagen. Men i ett ubevoktet øyeblikk var det på Agder Naturmuseum og Botaniske Hage, se: med å oppleve et digert teleskop – vår 12 minsanten en krabat som satte en flekkete www.naturmuseum.no/forside.aspx?m=2 tommer Orion Dobson og den enkle, men finger rett i okularet. Da forsvant de foresatte Trond Hugo Hermansen effektive konstruksjonen – var stor. Og salg av med poden utrolig fort.

Fra venstre Bjørn Aslaksen, Rolf E. Bjørnstad, stående ved teleskopet Trond H. Hermansen. Terje Ceder- berg Hansen var ute og skjøt opp vannraketter da bildet ble tatt. Foto: Arne Martin Kristiansen

Kulturrådet kjøper solbok

Pål Brekkes bok «Sola - Vår livgivende stjerne» er kjøpt inn av Kulturrådet. Den var en av 13 bøker som kom gjennom det trange nåløyet og dette er et ﬂott kvalitetsstempel for en bok. Innkjøpsordningen medfører at boken går ut til alle biblioteker i Norge. Den er derfor trykket opp i nytt opplag og Brekke melder at han har benyttet muligheten til å foreta noen justeringer i forhold til den første utgaven. Boken ble omtalt i Astronomi nr. 3/2010 (se faksimile), og den har også fått omtale i TV2, Nitimen, Barnetimen, Kveldsmat/NRK, etc. Boken inneholder 158 sider med over 230 bilder og illustrasjoner, samt en CD med mange ﬁlmer og en Powerpoint-presentasjon. Trond Erik Hillestad Mer info: www.solarmax.no/Bok.html www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/ pameldte_og_innkjopte_boker/faglitteratur-2010

Astronomi 5/10 53 Møtekalender Oslo Hammerfest Møter på torsdager nær fullmåne på Hammerfest bibliotek. Alle medlemsmøter starter kl 19 og avholdes i audiotoriet på Institutt for teo- retisk astrofysikk (ITA), Sem Sælands vei 13, Blindern, Oslo. Samling til astro- Tromsø prat i peisestua etter foredraget. Romdagene arrangeres på Teknisk Museum. Møter kl.19.00 hver andre tirsdag i måneden.

Trondheim Onsdag 6. oktober kl. 18-20: Mørk energi, av professor 13. oktober: Medlemsmøte med foredrag Øyvind Grøn, HiO og UiO. av Øyvind Grøn, «Universets mørke energi Tirsdag 2. november kl. 19-21: Vet vi hvor gamle Jorda, og materie» Solsystemet og Universet er? Av Terje Bjerkgård, TAF. Begge møter i i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda.

Bergen 20. oktober kl. 19: Medlemsmøte – Observatorium i bergens- 30.-31. oktober kl. 11-17: regionen? Skal vi starte seriøs planlegging av et observa- Romdagene 2010 i samarbeid torium i regi av BAF? med Norsk Astronautisk Forening 29/30/31. oktober kl. 19: Observasjonskveld for medlemmer. og Norsk Astronomisk Selskap. Vi samles på Fanafjellet for å observere objekter på stjer- Stort foredragsprogram med bl.a. nehimmelen. Værforbehold. Følg med for nærmere infor- Erik Tandberg og Pål Brekke. For masjon og eksakt dato og tid. detaljert program og åpningstider, 13. november: Stjernekveld på VilVite. se www.tekniskmuseum.no 24. november kl. 19: Medlemsmøte – Solformørkelsen 2010. Jan Lexander var med på DSEs ekspedisjon til den totale solformørkelsen på Påskeøya. Han viser ﬁlm og forteller. 17. november: Medlemsmøte med foredrag av Jan Erik Solheim - «Solformørkelsen 11. juli 2010 sett fra Vestfold Påskeøya og besøk på ESO-observatoriet i Chile» 29.-31. oktober: Deep Sky Exploration arrangerer astronomisk helg på Gavelstad i nærheten av NOVA-observatoriet. 19. januar: Medlemsmøte med foredrag. Innhold ennå Programmet inkluderer hovedsaklig forelesninger, men ikke klart også aktiviteter i arbeidsgruppene, observasjoner og gode måltider kombinert med sosialt samvær. Stjernetreffet inkluderer også en omvisning på NOVA for nye medlemmer, og observasjoner hvis det er klarvær. Lørdag 16. - søndag 17. oktober: Nybegynnerkurs på Solobservatoriet Etter stor suksess med kurset i vinter arrangerer nå NAS nybegynnerkurs i Kongsberg samarbeid med Solobservatoriet. Medlemsmøte andre mandag i måneden. Kontakt Ingolv Kurset holdes på Solobservatoriet ved Harestua, og er ment for alle som Olsen, tlf. priv. 32 73 45 02 (kveld) eller Tom Ovastrøm, tlf. anser seg å være nybegynnere i hobbyen som vil møte likesinnete, få hjelp, 32 72 47 36 (kveld). Foreningen har også observasjons- informasjon og praktisk øvelse i observasjoner for å komme videre. kvelder, her gjøres det nærmere avtale blant foreningens Kurset er gratis for NAS-medlemmer. Ikke-medlemmer betaler et gebyr kr. medlemmer avhengig av vær. 350,- som tilsvarer årskontingenten og blir innmeldt i NAS. I tillegg koster det kr. 190,- for overnatting samt egenandel kr. 100,- for felles middag. Hadeland Påmelding og mer informasjon: send e-post til [email protected] Tirsdag 19. oktober kl. 18: Åpen kveld på Solobservatoriet med Knut Jørgen Røed Ødegaard og Sverre Kolberg om meteorer og meteoritter. Felles arrangement av HAF og Fredag 5. - søndag 7. november: Overnattingstur til Solobservatoriet Tycho Brahe Instituttet (Solobs). Overnattingsturene kan by på enkle foredrag, sosialt samvær, utveksling av Fredag 5. november kl. 19: HAF-treff på Holmen. erfaringer og observasjoner i teleskop. Solobservatoriet ligger ca. 5 mil nord Fredag 3. desember kl. 19: HAF-treff på Solobs med bløtkake for Oslo, nesten 600 m over havet og har gode observasjonsforhold. (på Holmen hvis det skjærer seg på Solobs). Turen er beregnet for så vel nybegynnere som viderekomne. Medlemmer i NAS har fortrinnsrett ved stor pågang, men turen er ellers åpne for nye interesserte. Ta med kikkert, laken, dyne- og putetrekk (dyne/pute Sjekk med de respektive foreninger om opplysningene fort- ﬁnnes på stedet). Påmelding og ytterligere info. fås fra satt gjelder. Kontaktopplysninger og nettadresser helt til Hans K. Aspenberg, . høyre på denne dobbeltsiden. Mer info om Solobservatoriet / Tycho Brahe Instituttet: www.solobservatoriet.no

54 Astronomi 5/10 Informasjon om NAS Lokale astroforeninger

Norsk Astronomisk Selskap Oversikt over lokale astronomiforeninger og ble stiftet i 1938 og er landets nasjonale astronomi forening. NAS har kontaktpersoner. Foreningene har ulikt aktivi- til formål å fremme interesse for og spre kjennskap til astronomi. tetsnivå. De er frittstående og ikke underlagt Foreningen har også til formål å støtte og motivere til lokal virksomhet. Norsk Astronomisk Selskap. Medlemskap i NAS koster kr. 350,- og gir deg seks utgaver av Astronomi. Bibliotek og skoler som fyller en utlånsfunksjon kan tegne Hammerfest: v/ Ernst Olav Aune. abonnement til rabattert pris kr. 100,-. Tillegg for forsendelse til utlandet, www.hammerfestastronomi.org kr. 50,- pr. seks utgaver. Tromsø: v/Steinar Thorvaldsen. Du kan bli medlem, melde adresseforandring eller avslutte abonnementet ved å kontakte www.ub.uit.no/traf vår Abonnementsservice, adresse side 2. Andøya: v/ Harald Fodstad. Tlf. 76 14 65 48 NAS er en frivillig organisasjon. Les mer om medlemskap og aktiviteter i NAS på nettsi- Astronomiforeningen ved Andøy vgs: dene våre, www.nas-veven.no v/ Hugo Larsen. Tlf. 913 99 879 / 76 11 56 20 Vesterålen: Ikke aktiv. Kontakt Foreningens adresse [email protected] Norsk Astronomisk Selskap, Postboks 1029 Blindern, 0315 Oslo. Org.nr. 987 629 533. Bodø: v/ Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen. www.astro.uio.no/nas/bodo Mosjøen: v/ Knut Tverå. [email protected] NAS-styret 2010-2011 Andre verv Trondheim: v/ Birger Andresen og Terje Leder: Tor Aslesen, Åsengt. 4b, 0480 Pressekontakt: Tor Aslesen (se styret) Bjerkgård. www.taf-astro.no Oslo. [email protected], Harestuaturer: Tore Engen, tlf. Ålesund: v/ Thorbjørn Myhre. mobil 416 66 273 934 79 501, [email protected] Tlf. priv. 70 14 10 18 Nestleder: Jan Rypdal, Fundingrudveien Valgkomité: Torsten Aslaksen, tor- Nordmøre: v/ Magnar Fjørtoft. 59, 1450 Nesoddtangen. jryp- [email protected] www.astroweb.no [email protected], mobil 915 12 345 Stig Corneliussen, stig- Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad. Kasserer: David Alan Wright, Lille Topp- [email protected], Tlf. 70 06 11 44 enhaug 12, 1353 Bærums Verk. Trond Hugo Hermansen, Sogn og Fjordane: www.astronett.com [email protected], mobil [email protected] Bergen: v/ Roar Inge Hansen. 415 17 034 www.bergenastro.org Sekretær: Hans K. Aspenberg, Kirkeås- Haugaland: v/ Tore Bjørnsen. veien 2E, 1178 Oslo. Observasjons gruppene www.haugaland-astronomi.no [email protected], tlf. 22 28 61 33, Deep Sky: Mikkel Steine, Stavanger: v/ Terje Holte. www.ux.uis.no/saf mobil 971 86 261 [email protected] Agder: v/ Bjørn Aslaksen. astronomi.grense.no Web-ansvarlig: Runar Sandnes, Hovden Dobbeltstjerner: Inge Skauvik, Kragerø: v/ Jan-Åge Pedersen. B, 6827 Breim. [email protected] sites.google.com/site/krageroastro/Home [email protected], mobil 934 Gammaglimt: Knut Jørgen Røed Øde- Grenland: v/ Jon Inge Hanger. 41 208 gaard, [email protected] goaf.astronomy.net Materialforvalter/møtekoordinator: Kometer: Steinar Thorvaldsen, Kongsberg: v/ Ingolv Olsen. Frode K. Hansen, Astrofysisk institutt [email protected] [email protected] 1. vara: Steinar Moen, Tronstadvegen Variable stjerner: Bjørn Håkon Granslo, Vestfold: Tlf. 33 46 14 46. www.dse.no 30, 4645 Nodeland, [email protected] Vestfold: v/ Tore Rolf Lund. natursenter.com [email protected], tlf. 38 18 46 26, Meteorer: Lars Trygve Heen, Østfold: v/Kjell Anders Lier. ostfoldastro.com mobil 909 40 088 lars-trygve.heen@fﬁ.no Oslo: v/ Stig Foss. www.messier45.com/oaf 2. vara: Erik Sundheim, Akebakkesko- Astrofoto: groups.yahoo.com/ Romerike: v/ Johannes Schweitzer, Norsar, gen 81 B, 0490 Oslo. group/NAS-astrofoto Pb. 53, 2027 Kjeller [email protected], mobil 920 22 SETI: Terje Winther, Hadeland: v/ Inge Lars Birkeli og Anne Marit 486 [email protected] E. Prest hagen. www.hadeland-astro.net 3. vara: Morten Helgesen Supernova søk: Ole Hugsted, Gjøvik og Toten: www.gotaf.net [email protected] Lillehammer: v/ tormod-sten.palmesen@ broadpark.no Nyhetstjeneste Hamar og Omegn: v/Eirik Mikkelsen. v/ Ørnulf Midt skogen, omidt- www.hoaf.no [email protected] Romedal: v/ Jan-Erik Myra. Tlf. 62 58 35 18 Norsk Astronautisk Forening: www.romfart.no

Astronomi 5/10 55 Astrofoto med Anthony

Teknisk: Alle bildene er tatt med Skattene samme utstyr og eksponeringstid.

Utstyr: AP 160 f/7.5 StarFire EDF teleskop i Svanen AP 1200GTO GEM montering SBIG ST-10XME CCD-kamera SBIG CFW10 autoguider Nå som det lakker mot oktober som domineres av et par klare SBIG LRGB + IR-block filter er de lyse sommernettene ugjen- dobbeltstjerner, så den skiller seg godt fra Eksponering: kallelig forbi, også i Nord-Norge. stjernemylderet i bakgrunnen. Vi beveger oss videre til en annen av de Lum: 030 min (10 x 3 min) Det første som fanger vår opp- oversette, NGC 6811. Denne stjernehopen Red: 030 min (05 x 6 min) merksomhet når det blir mørkt, er vesentlig eldre enn de foregående. Green: 030 min (05 x 6 min) er Melkeveibåndet rundt Svanen. Alderen anslås til rundt 700 millioner år og Blue: 030 min (05 x 6 min) Der står godbitene i kø. avstanden til mellom 2940 og 3960 lysår, Binning: 1x1 (Lum), 1x1 (RGB) avhengig av hvilken kilde som brukes. Av Trond Erik Hillestad Bildet viser hvor rik både hopen og om - Sted: Athen, Hellas givelsene er. Men siden stjernene i hopen (38.2997 °N, 23.7430 °Ø) et vil si – for den som tar seg bryet er også nokså konsentrert, står den likevel Dmed å lete etter dem. Mye av det som tydelig fram fra himmelbakgrunnen. Foto: Anthony Ayiomamitis er verdt å se på i dette området er noen- Vi vender teleskopet mot nordøst, passe- lunde lyssterkt. Utfordringen er at objek- rer den klare stjernen Deneb og forbigår tene lett drukner i stjernemylderet. Det rett og slett den praktfulle Nord-Amerika - gjelder ikke minst åpne stjernehoper, som tåken i stillhet, siden vi har skrevet om den finnes i hopetall, og som gjerne overses av tusen ganger før. Ferden ender ved NGC de fleste amatørastronomer. 7039. Denne er forholdsvis ung, 66 millio- En av disse er NGC 6883, som befinner ner år, og avstanden er 3100 lysår. Hopen seg nær sentrum i «korset» i Svanen og er er vid og står bare svakt fram i forhold til omgitt av en ekstremt rik stjernebakgrunn. bakgrunnen. Ferske studier konkluderer med at hopen Går du litt utenfor allfarvei, kan du få er 14-16 millioner år gammel og dermed mange givende deep sky-opplevelser. Som svært ung. Anthony skriver at han har for- regel lønner det seg å planlegge observa- søkt å få rede på avstanden, men ikke kun- sjonskvelden litt på forhånd og lese litt om net finne gode estimater i litteraturen. objektene og deres særtrekk, istedenfor Bildet viser tydelig rikdommen i både bare å knotte inn noe på goto-en, svisje hopen og dens omgivelser. Hopen er nokså bort til objektet og konstatere at det er der, vidstrakt og er derfor ikke så lett å skjelne for så å gå og legge seg til å sove. Bruk en fra bakgrunnen. times på pc-en og lek deg med et av de Også NGC 6871 er en stor hop i de sen- mange planetarieprogrammene som finnes trale områder av Svanen. Denne er enda på markedet – hvorav flere er gratis, som yngre enn 6883, kun 9,1 millioner år, og www.stellarium.org eller Cartes de Ciel på ligger omtrent 5135 lysår unnå. Stjerne - www.stargazing.net. Glemmes må selvsagt hopen er ganske godt studert av de profe- ikke Mikkel Steines særdeles kraftige plan- NGC 6871 – åpen stjernehop i Svanen sjonelle astronomene, mye på grunn av for- leggingsverktøy / oppslagsverktøy, som har Tidspunkt: 11. juli 2010 kl. 02:35-4:40 UT+3 mørkelsesvariable stjerner som V453 Cyg. mye å tilby også til de viderekomne. Dette www.perseus.gr/Astro-DSO-NGC-6871.htm Hopen har ellers en konsentrert kjerne, finner du på www.messier45.com.

56 Astronomi 5/10 NGC 6883 – åpen stjernehop i Svanen. Tidspunkt: 12.-13. juli 2010 kl. 23:45-01:55 UT+3. www.perseus.gr/Astro-DSO-NGC-6883.htm

NGC 6811 – åpen stjernehop i Svanen NGC 7039 – åpen stjernehop i Svanen Tidspunkt: 11. juli 2010 kl. 0:10-2:25 UT+3 Tidspunkt: 13. juli 2010 kl. 02:05-04:15 UT+3 www.perseus.gr/Astro-DSO-NGC-6811.htm www.perseus.gr/Astro-DSO-NGC-7039.htm

Gasståker av ymse slag havner fyller gjerne de ti øverste plassene på amatør - astronomens topp 10-liste over «objekter jeg bare må fotografere». Men hva med å prøve seg på et utvalg stjernehoper? Stjernebildet Svanen huser ﬂere som er aktuelle. Laget med programmet Starry Night

Astronomi 5/10 57 AstroGalleri

Manualtåken, M27, er en ganske lyssterk planetarisk tåke i stjernebildet Reven (Vulpecula) som nesten alle som driver litt med astrofoto prøver seg på med vekslende hell. Det lille bildet er et spedt forsøk av undertegnede. To 120 sekunders eksponeringer med et EOS 20D speilreﬂeks montert på en 80mm refraktor.

Om Tom Victor Kolkin har mer hell enn de ﬂeste kan vel diskuteres. Gode resultater kommer som regel av tolmodighet, kunnskaper og – en smule ﬂaks med været. Samler man lys såpass lenge som 7 timer og 50 minutter (over nettene 13., 14. og 27. september i fjor), fremkommer et ytre skall som skinner klart i dyprødt. Hva kan vel en stjerne ønske seg, annet enn et slikt vakkert endelikt?

Tekniske data: Teleskop Meade 10˝ ACF (ved f/7) Kamera: Artemis 4021 Montering: Takahashi Em-200 Eksponering/ﬁltre: Hα41 x 600s, luminans 6 x 600s.

Kartet viser hvor du ﬁnner denne tåka på himmelen.

58 Astronomi 5/10 AstroGalleri

Denne meteoren er på langt nær like imponerende som den Arne Dani- elsen fotograferte under Leonidene i forrige årtusen, og som er brukt i en rekke aviser og nettsteder, men et realistisk eksempel på hva man kan forvente å fotografere under en større meteorsverm. Bildet viser en Perseide av lysstyrke 0 og som hadde et røykspor med varighet 1/2 sekund. Til høyre W-en som utgjør stjernebildet Kassiopeia.

Bildet ble tatt 12. august 2010 omlag klokka 01.41 sommertid av Trond Erik Hillestad, som totalt fotograferte i ca. 70 minutter med denne ene meteoren som resultat. Canon 20D kamera på vanlig foto- stativ og 24 mm f/1,4 vidvinkel på full åpning. Eksponering 8 sekunder ved ISO 800.

I den senere tiden har Jupiter vært vanskelig å observere fra Norge, men i høst er planeten et flott objekt visuellt som fotografisk der den kommer opp mot 26 grader over horisonten sett fra Oslo. I tillegg finner du Uranus rett i nærheten. Avstanden er faktisk under to månediametre den 23. september! Kartet viser situasjonen ved midnatt når de er omtrent på det nærmeste. Her er det bare å finne frem web-kameraene og RegiStax og gjøre seg klar!

Ole-Jonny Kinn tok disse bildene fra Romsås utenfor Oslo 4. august med 180mm «Black Diamond» maksutov-teleskop og Meade DSI farge-kamera.

Bildet under er tatt med 2x barlow linse som gav 2700 mm brennvidde og viser litt flere overflatedetaljer. Til tross for litt dårlige forhold kan man tydelig se at Jupiter «mangler» ett skybånd. Den røde flekken er enten for blek til å sees eller på baksiden av planeten.

Nå som høsten nærmer seg og nettene begynner å bli gode og mørke igjen vil jeg oppfordre alle som pusler litt med astrofoto å sende inn bilder og skisser til Astrogalleriet v/ Hans K. Aspenberg, .

Astronomi 5/10 59 RETURADRESSE: B-Blad i Norge Ask Media AS Postboks 130 A-Prioritaire international 2261 Kirkenær

Interpress Norge Returuke: 45

Som de fleste vet har Sola hatt et uvanlig lang - trukket minimum der det nesten ikke ble observert solflekker. Nå er solsyklus 24 på vei med mer aktivitet. Observerer man i Hydrogen Alfa, ja nettopp, de samme bølgelengdene som fremstår som dyprøde i bildet av tåken M27 på forrige side, så ser man Sola i bokstavelig talt et annet lys. Man ser fenomener som drukner helt i vanlig hvitt lys. Ole-Jonny Kinn tok dette bildet 7. aug., som viser en ganske stor flare på høyre side.

Tekniske data: Teleskop: Coronado PST (40mm Hα teleskop) Kamera: Nikon Coolpix P5000 Oppsett: Universal Digiscoping adapter

Utover høsten kommer fullmånen høyere på himmelen igjen. Månen er alltid et takknemmelig objekt, enten man plasserer den i et natt- landskap eller alene. Eller er den det? Hvis trykken er med oss sees en liten ﬂuelort nede omlag kl. 5 for måneskiva. Bildet er satt sammen av to eksponeringer 1/1250s for Månen og 1/125s for å få frem Saturn like før den passerte bak Månen 2. februar 2007. Bildet er tatt av Hans K. Aspenberg.