RISS Et arkeologisk tidsskrift Nr. 1 2012 Leiar

Denne utgåva av Riss skulle opphavleg hatt temaet steinalderarkeologi, men utan nok tekstar innan dette emnet har vi også tatt med ein tekst av Håkon Reiersen som tek for seg eit noko sårt tema, nemleg arkeologar som var med- lemmar av NS og som brukte forhistoria for å fremje nazismen. Det er likevel eit viktig tema å ta opp og ein viktig bit av norsk arkeologisk faghistorie. Tina Jensen Granados skriv ein artikkel om skiveøksa, der ho stiller spørsmål om skiveøks er det rette namnet på denne reiskapen. Medan Linda Marie Amos sin artikkel omhandlar neandertalarane og deira bergkunst og kva betyding dette har for språkutvikling for det arkaiske mennesket.

Med dette nummeret av Riss er det tre redaksjonsmedlemmar som takkar for seg. Anna Skaar, Ann-Kristin Dahlberg og Per Christian Burhol leverte i vår sine masteroppgåver. Den attverande redaksjonen ønskjer dei lukke til vidare. Dette gjer at redaksjonen no treng fleire nye medlammar. Er du arkeologistu- dent ved UiB og interessert i å vere med i rissredaksjonen? Ta kontakt med [email protected].

God lesing!

RISS utgis av arkeologistudentar ved Uni- Hjemmeside: http://riss.uib.no versitetet i Bergen. Tidsskriftet kjem ut med to nummer per år. Redaksjonen Nr. 1 2012 bestod av: Karoline Hareide Breivik, Martha Kristine ISSN 1503-7436. Årgang 10. Lillestøl, Anna Skaar, Ann-Kristin Dahlberg og Per Christian Burhol. Årsabonnement på Nkr. 130,- kan teiknast ved å ta kontakt med: Copyright tilhøyrer artikkelforfattarar og [email protected] RISS. Signerte artiklar står for forfattarens eige ansvar. eller Forside: Illustrasjon av skiveøks RISS - Et arkeologisk tidsskrift Henta frå: Alsaker 1987: Fig.83 v/Universitetet i Bergen, AHKR Øysteins gate 3 Trykt hos Kopibutikken Bergen AS 5007 Bergen

Kontonummer: 5210 0533111 3 RISS Nr. 1 2012 Innhald

Neanderthal Iconic Art and the Question of Language 4 Linda Marie Amos

Skiveøksa - eit fleirfunksjonelt reiskap? 13 Tina Jensen Granados

Arkeologen som skreiv NS-propaganda. 22 Ei fortrengd faghistorie? Håkon Reiersen

Presentasjon av innleverte masteroppgåver i arkeologi 31 ved UiB, haust 2011 og vår 2012

RISS blir utgitt med støtte frå 4 RISS Nr. 1 2012

Neanderthal Iconic Art and the Question of Language

Linda Marie Amos The reported discovery of Neanderthal iconic art from the Nerja near Malaga, has been dated to 42,000 BP (years before present) through charcoal remains found directly adjacent to the paintings. This could have implications regarding the evolution of language in archaic hominids. The images might also represent the oldest known art in Europe. This article will examine the background for such claims and explore the implications of such indisputable evidence in the debate of modern human behaviour in Middle Palaeolithic .

What is Behavioural Modernity? mate artefacts and artistic expression Christopher Henshilwood and Cur- implies a depth of cognitive ability tis Marean describe Modern Human beyond purely technological and eco- Behaviour as “... the behaviour that is nomic proficiency. mediated by socially constructed pat- terns of symbolic thinking, actions, Symbolism entails a conceptualisation and communication that allow for not only on an individual level, but material and information exchange can assert belonging, reflect cultural and cultural continuity between and ideas, mark social boundaries and across generations and contempora- transcend languages. The presence of neous communities”. In the search for symbolically loaded artefacts in an as- behavioural modernity, there may be semblage is said to bear witness of the no stronger indication than the use of language capacity of the manufactur- symbols and especially the produc- ers. Iconic art; animals and humans tion of iconic art. The transmission of manifested through a creative pro- cultural information through inani- cess into image or sculpture, has been 5 RISS Nr. 1 2012

Figure 1 Seals painted on a stalactite at Nerja Caves, Spain. Source: The Daily Mail. http://i.dailymail.co.uk/i/pix/2012/02/07/article-2097869-119FE6AA000005DC-534_634x951. jpg 6 RISS Nr. 1 2012 hailed by some researchers as the first mutations that are found in present undisputed evidence of symbolic be- day humans. The discovery that the haviour in early modern humans and Neanderthal FOXP2 gene shares two thereby a clear marker of linguistic evolutionary changes with that of an- capacity in prehistoric societies. The atomically modern humans indicates supposed lack of such expression in that this gene was already in place in Neanderthal populations is offered as both populations before their diver- an argument to deny the fully modern gence ~500,000 years ago, possibly cognitive abilities of their society. implying the presence of language or a precursor to language in their com- A Spoken Language mon predecessors. Words woven systematically into a pattern of statements with specific Morphologically, Neanderthals have meaning, to be read in specific order been proven to possess the same pro- and dictated by a set of grammatical portions in the hypoglossal canal and standards certify a leap of cognitive thoracic vertebrae as anatomically fluency that entails the capacity for modern humans, thus accommodat- analogy and metaphor. These in turn ing an equal aptitude of motor control are considered to be the foundations of the tongue and breathing. A hyoid of art, science and religion. Language bone recovered from Kebara, is as vital a part of social structure to- displays no morphological distinction day as it must have been in the past. It from the hyoid bones of anatomically is a medium for individuals to express modern humans, thereby supporting opinions, share happiness and wor- Neanderthal linguistic ability. Further ries, plan activities, delegate responsi- back in the fossil record Homo hei- bilities and also pass down knowledge delbergensis skulls from Sima de los to children and apprentices alike. Huesos at Atapuerca in Spain have shown that by 300,000 BP, auditory In mapping the Neanderthal genome, capacity in Neanderthal predecessors researchers also discovered the pres- was indistinguishable from that of ence of the FOXP2 gene in Neander- anatomically modern humans today. thal DNA. The FOXP2 gene “is in- Even more remotely, evidence in the volved in the developmental process form of a spinal column excavated at that culminates in speech and lan- Dmanisi, also points towards guage” and was located in Neander- a capacity for language in 1.8-million- thal DNA bearing the same selective year-old hominins, supporting the 7 RISS Nr. 1 2012 possibility that the origi- nal hominid inhabitants of Europe also spoke to one another. Even so, some researchers believe that Neanderthals did not possess the behavioural prerequisites to compose and utilize a composite language. Steven Mithen has listed the stability of Neanderthal culture as a marker of the lack of composite language, cit- ing the long-lived stabil- ity in culture and a dearth of evidence regarding in- novation through the Ne- anderthal era as proof. He dismisses all cultural and Figure 2 Clockwise from the left. 1) The Lion Man from morphological evidence Hohlenstein-Stadel. Source: Wikimedia. 2) Mammoth supporting an equal lin- carved in mammoth ivory from , . guistic capacity, present- Source: Spiegel Online. 3) Horse carved in mammoth ivory ing instead his theory from Vogelherd Cave. Source: ice-age-art.de 4) Cave paint- of Hmmmmm-speech; ing from , .Source: Wikimedia. Holistic, manipulative, multi-modal, musical, mimetic. A holistic approach implies language evolved in Neanderthals in language to have appeared as a sys- Europe while compositional language tem where every utterance conveyed a evolved in Africa with anatomically message rather than a single word, in modern humans, possibly as the re- contrast to a compositional approach sult of a sudden, fortuitous genetic which asserts that early language con- mutation. Why exactly this proposed sisted of specific words but with little deviation in language development or no grammatical structure to ut- should appear in Europe is not evi- terances. In Mithen’s theory, holistic dent in any way in the morphology, 8 RISS Nr. 1 2012 technological prowess, economic en- which demanded a high focus on day- deavours or symbolic expression of to-day survival. The pressure put on Homo sapiens neanderthalensis. them by their environment forced them to adapt their subsistence strat- Technological markers of linguistic egies accordingly. As a population, capacity can be recognized in the tool- they evolved to practise specialized kits of Neanderthal populations. The hunting techniques on large game, and the Levallois tech- some of which would take extensive nique utilized throughout that period planning and cooperation to bring are both the product of in situ evolu- down. They employed weaponry spe- tion in Europe indicating an aptitude cific to their task and utilized marine, for innovation and the standardisa- avian and plant resources to diver- tion of skill and artefacts across a sify their diet, exploiting every niche wide geographical span. The stability of the ice age pantry from ducks and of the Mousterian culture signifies a seals to herbs, legumes, mammoths long-standing, continental-wide cul- and horses. A high level of communi- tural agreement that must have been cative skill would be required to share communicated through spoken lan- and explain the reasoning behind guage. The presence of composite those choices, delegate tasks within tools, blade-based lithic industries, the group, and plan a successful hunt. artefact diversity and the exploitation This communication was not confined of organic raw materials also allude solely within the social group. DNA to a spoken language. The processes research has shown a patrilocal breed- needed to create predetermined tool- ing pattern in the Neanderthal - occu types and compose weapons from pants of El Sidron Cave, Spain. The several resources, for example a Lev- three male individuals were found allois point hafted to a wooden spear to be of the same family, while each and fastened with bitumen, would of the women came from a separate demand not only the cognitive capac- group. If Neanderthals were exchang- ity to conceptualize such a design, but ing mates, it is reasonable to believe also some degree of linguistic prowess that they also exchanged resources to communicate from manufacturer to and goods, and perhaps stories and manufacturer. the odd joke or two.

The Middle Palaeolithic Neander- The use of language is also evident in thals occupied a cold, harsh continent the interaction and interbreeding now 9 RISS Nr. 1 2012 proven to have occurred between Ne- evidence is thought to be unscientific. anderthals and the contemporary ana- tomically modern neighbours. In this The so-called Neanderthal face of La situation, the meeting of two peoples, Roche-Cotard has been interpreted Neanderthals have shown the capac- as a pierre’s artefact (an artefact that ity not only to speak, but also the was collected and then modified by scope of cognition requisite to over- humans) or proto-figurine. A piece of come a language barrier considering it flint with a natural tubular perfora- is unlikely that, given their widely di- tion dividing the object in two parts vergent environmental backgrounds, has been altered manually to give it a both groups spoke the same language more regular shape. A piece of bone upon their initial encounter. Only a was then inserted into the tubular fully cognisant brain could process anomaly and fastened in place by two the wealth of information that is nec- small flint plaquettes. The conceptual essary to merge two cultural codes of sophistication and artistic impulse audible symbols into one. required to recognize a potential hu- man face in a lithic, the leap of imagi- Iconic Art? nation it takes to see life in stone, and The French paintings of Chauvet (35 the depth of planning in the modifica- 000 BP) and (17 000 BP) and tion and complementing use of bone the German Lion Man of of Hohlen- to represent eyes clearly shows an ap- stein-Stadel (32 000 BP) along with the preciation for the imagery innate in mammoth (35 000 BP) and horse (33 some inanimate objects. 000 BP) figurines from Vogelherd, rep- resent a detail and artistic whim that Eighteen cupules (cup-shaped marks has become the standard by which we pecked out of a rock surface) were judge the modernity of other paleoart. found engraved on a slab Possible examples of Neanderthal art covering the burial of a Neanderthal have been contested both on account infant dating to 60 000 – 70 000 BP. of their sparse distribution and lack Sixteen of the cupules are set in de- of apparent sophistication. The rarity liberate pairs and the design signifies of such artefacts, both modified and the eldest art known in Europe. Other unmodified, in the Middle Palaeoli- instances of Neanderthal artistic ex- thic has been named as a reservation pression are known from sites in the towards Neanderthals linguistic skill Ukraine, and southern Sibe- because basing a theory on such little ria, but none have gained recognition 10 RISS Nr. 1 2012

Figure 3: The mask of La Roche-Cotard from Langeais in Indre-et-Loire (France). Source: Pettit 2003/4. as indisputable proof of linguistic ca- tivity and possibly in the creation of pacity. Pigments bearing the resem- images. blance of use as crayons are found at several sites from the Middle Palaeoli- The final barrier to cross in order to thic. At , France alone validate Neanderthal linguistic profi- researchers recovered over 14 kilos of ciency and symbolic capacity would pigment in total. These pigments were seem to be the conclusive presence of undoubtedly utilized in symbolic ac- iconic art. The verification of the Nerja 11 RISS Nr. 1 2012 paleoart as a product of Neanderthal cognition and linguistic capacity. workmanship could eliminate the Only more detailed research and suc- long standing debate regarding their cessful direct dating of the pigments cognitive and cultural modernity and utilized in the production of the Nerja open the door to a more global focus images will verify or nullify their im- in the search for the roots of Modern portance in the search for indisput- Human Behaviour. The illustrations able evidence of symbolic and linguis- depict a total of six seals along the tic capacity in Neanderthals. José Luis length of a stalactite protruding from Sanchidrián from the University of the cave’s ceiling. The figures painted Cordoba estimates that a conclusive with a red pigment. The Neander- chronological study will be ready in thals at Vanguard Cave, are 2013. Meanwhile, the presence of vis- known to have hunted seals on a sea- ible traits defining modern human be- sonal basis for consumption, indicat- haviour in the material record, along ing that the cave paintings could be, with a complimentary morphology like the faunal art of Chauvet and Las- and genetic aptitude still imply the caux, representations of prey animals. presence of a composite language in If the images are found to be of Ne- Neanderthal societies, but are, as of anderthal workmanship there will yet, far from undisputed. no longer be grounds to dismiss their

Vidare lesing: Caron, F., et al. 2011. The Reality of Neandertal Symbolic Behavior at the Grotte du Renne, Arcy-sur-Cure, France. PLoS ONE 6(6):e21545.

Henshilwood, C.S. 2007. Fully symbolic sapiens behaviour: Innovation in the Middle Stone Age at , . In: Rethinking the Human Revolution: New Behavioural and Biological Perspectives on the Origins and Dispersal of Modern Humans. Edited by P. Mellars, K. Boyle, O. Bar-Yosef and C. Stringer, pp. 123-132. Cambridge: McDonald Institute for Archaeological Research. University of Cambridge.

Henshilwood, C. S. & Marean, C. W. 2003. The Origin of Modern Human Behaviour. Current Anthropology. Vol 45(5):627-665.

MacErlean, Fergal (10/2/2012) http://www.newscientist.com/article/dn21458-first-neander- thal-cave-paintings-discovered-in-spain.html 12 RISS Nr. 1 2012 13 RISS Nr. 1 2012

Skiveøksa - eit fleirfunksjonelt reiskap?

Tina Jensen Granados

Skiveøksa er ein reiskap som ved sitt namn er funksjonsspesifikk. Nam- net er eit resultat frå tidleg forsking og tolking på denne oldsaken. I seinare tid er funksjon og bruk av skiveøkser breitt diskutert, spesielt i dansk og svensk forsking. Etter å ha undersøkt omlag 190 vestnor- ske skiveøkser er det mogleg å trekke fram nokre konkrete bruks- og funksjonstolkingar frå dette materialet. Namnet skiveøks er noko mis- visande, og denne artikkelen skal gjere greie for kvifor.

Skiveøks som reiskapsform har lang Skiveøksa er òg vanleg på tidlege produksjonstid i Sør-Skandinavia. Komsalokalitetar som i hovudsak er å Her opptrer den som del av reiskap- finne i Finnmark. I Noreg er det vanleg sinventaret i alle fasar av eldre stein- å datere skiveøksa til tidlegmesolittisk alder, og produksjon av skiveøkser t i d , m e l l o m 1 1 5 0 0 - 1 0 0 0 0 f ø r n o t i d . fortset sporadisk i yngre steinalder og Som ein konsekvens av at skiveøksa er dokumentert heilt fram til overgan- vert tilverka og nytta innanfor eit langt gen eldre bronsealder (tidleg dolktid). tidsrom og innanfor ulike kulturelle I Vest-Sverige er skiveøksa vanleg kontekstar, finnes det òg mange tolk- innanfor Hensbacka-, Sandarna- og ingar kring kva funksjon denne reis- Lihultkulturane: alle datert til eldre kapen har hatt. steinalder. I Sør-Noreg vert skiveøksa forstått som eit karakteristisk reiskap i Skjellopnar, øks eller skrapar? Fosnatradisjonen, både på vest- og aus- I tidleg forsking vert skiveøksa omtalt tlandet men med eit hovudområde for som eit reiskap til å kløyve og spalte utbreiing langs kysten av Vest-Noreg. med, og ber difor namnet skivespalter 14 RISS Nr. 1 2012

Figur 1 Illustrasjon av skiveøks. Ei breiside er slett den andre breisida har "eggbuk", i Bømlo – Steinalderens råstoffsentrum på Sørvestlandet av Alsaker 1987: Fig.83.

(frå tysk: Spalter). Skiveøks vert etter (sjå Fig.1). Denne forma dikterer i kvart vanleg fordi eggen vert tolka stor grad korleis skiveøksa har vore som ein egg til å hogge med: eit hog- skjefta, noko som òg er bekrefta av gereiskap framfor eit kløyvereiskap. skjefta skiveøkser funne i Danmark. Det er likevel mange som har tolka Her er skiveøksa (øksebladet) satt inn reiskapen til å ha eit bruksområde i eit mellomstykke av tre eller horn, utover kva namnet skiveøks viser til. og deretter satt fast i eit skaft av tre Skiveøkser funne i relasjon til store (Fig.2). Slike få men viktige funn, skjellmøddingar i Uddevalla i Vest- syner at skiveøkser i nokre tilfelle har Sverige frå Hensbackalokalitetar, vart vore skjefta og har vore nytta som ei tolka som knivar til å opne skjell med. tverrøks. Ein annan analyse som kan underbyg- ge denne tolkinga er undersøking av I 1982 presenterte Helena Knutsson bruksspor som indikerer at skiveøk- ein brukssporanalyse av skiveøkser. ser har vore nytta skråstilt som eit Skader på eksperimentelt tilverka h o g g e j e r n , h a n d h e l d t f r a m f o r s k j e f t a . skiveøkser som hadde vore utsatt for Skiveøksa er asymmetrisk forma, sett ulike typar slitasje, vart undersøkt un- i profil er breisidene ulike: ei bre- der mikroskop. Dette materialet vart iside er slett den andre har “eggbuk” samanlikna med skiveøksmateriale 15 RISS Nr. 1 2012

Figur 2 Funn av skiveøks i eit mellomstykke av tre, frå Kolding Fjord i Danmark. Mellomstykket kan ha vore skjefta som illustrert (Vang Petersen 2008:Fig.44).

frå Soldattorpet i Lihamn på Malmö. overvekt av skiveøkser som viste Skiveøksene var datert til seinmesolit- skadar frå skraping på hud, og elles tisk tid, alle frå Ertebøllekontekstar. skadar som synte at skiveøksa hadde Konklusjonen vart at skiveøkser frå vore nytta som kniv på kjøtt, tre og Soldattorpet hadde vore nytta som lær. Berre ei skiveøks hadde skadar eit fleirfunksjonelt reiskap, men med som tilsa hogging i tre. 16 RISS Nr. 1 2012 Vestnorske skiveøkser: Teknikk (mogleg sørnorsk) fenomen, og er og funksjon uvanleg eller aldri tilfelle for skiveøk- Gjennom arbeid med ei masteropp- ser på sørskandinaviske og vestsven- gåve som omhandla skiveøkser frå ske lokalitetar. Forutan to skiveøkser Hordaland og Rogaland, var fokuset av grønstein og to av kvartsitt, er alle klassifikasjon, teknikk og distribusjon laga på flint. Flinten varierer i kvalitet (upublisert masteroppgåve av for- og over 90 prosent er laga på ein flint fattar, 2011). Materialgjennomgang av grovare kvalitet: truleg Danienflint. resulterte i 183 skiveøkser frå nemnt Eit klassisk eksempel av ei skiveøks område, som deretter vart fordelt i har trekanta form og divergerande fire klassifikasjonskategoriar, som sidekantar med ein tydeleg markert vist i Figur 3. Funksjon var ei sidestilt nakke og egg, men ei slik skiveøks problemstilling i dette arbeidet, men representerer ikkje alltid empirien. i analyse av teknikk og klassifikasjon Skiveøksmaterialet frå Vestlandet vart dette likevel ein uunngåeleg og sett under eitt, viser store -morfolo viktig tematikk. giske variasjonar og har mange gongar så store ulikskapar at det Av alle skiveøkser frå Vestlandet kan vera vanskeleg å definere reis- var berre ni eksemplar rekna som kapen som skiveøkser. Den største ikkje intakte. Frå dette materialet grunnen til dette er at skiveøksene viser berre fire skiveøkser skadar ofte er oppskjerpa, ei handling som som kan tolkast frå øydelegging ved vert reflektert gjennom korte leng- bruk. Bruksspor eller skadar på eg- demål generelt i skiveøksmaterialet. gen var jamt over synleg i materi- Oppskjerping av eggen kan skje som alet i større eller mindre grad, men del av den primære tilverknaden men utan gode brukssporanalysar på egg ein sekundær kontinuerleg oppskjerp- kan ein eigentleg ikkje utelate an- ing vil endre både form og storleik. d r e å r s a k a r t i l a t e g g e n h a r s k a d a r . Eksemplaret som ein finn att på- lo Gjennomsnittslengde og –eggbreidde kaliteten representerer soleis ein fase på skiveøkser syner relativt korte av reiskapens levetid: ein bruks- eller mål: 5,7 cm lengde og 3,7 cm over eg- funksjonsfase. Det vil difor alltid vera gen. To skiveøkser i materialet måler eit atterhald i tekniske analysar av minste lengdemål på 2,4 cm, og ei denne reiskapstypen, fordi storleik og skiveøks representerer maksimums- form på skiveøkser kan ha endra seg verdien på 11,7 cm. Skiveøkser under mykje i forhold til den form og stor- 4 cm i lengde er truleg eit vestnorsk leik skiveøksa hadde i utgangspunk- 17 RISS Nr. 1 2012

Figur 3 Vestnorske skiveøkser fordelt på klassifikasjons-kategoriane: symmetrisk flatehogd, symmetrisk kanthogd, asymmetrisk og atypisk.

tet. Dette er eit moment som ofte rører der på at skiveøksa vart vel nytta før ved studiar av littisk materiale, og som ho vart lagt att på lokaliteten, men utfordrar klassifikasjon som metode. samtidig kan få funn av øydelagde Med dette i bakhovudet må spesielt skiveøkser stå som eit bevis for at eggen på skiveøkser verte forstått skiveøkser som ikkje lenger har tent som ein utskiftbar del av “økse- til formål som ei skiveøks, har vore kroppen” då denne vert kontinuerlig ytterligare modifisert og forma om til oppskjerpa gjennom skiveøksa si leve- eit nytt reiskap: ein sekundær funks- t i d . jon. Til dømes synes ei skiveøks funne på Litle Siftesvika lok.142 på Spissøy Det at så mange skiveøkser synes (B15423(69/14)), å vera sekundært nyt- å vera intakte men oppskjerpa, ty- ta som ein kjerne til å slå flekker av. 18 RISS Nr. 1 2012 Dette vert eit spørsmål om økonomi. Skiveøks eller “skiveskrapar”? Ytterkysten av Vestlandet i preboreal Anathon Bjørn observerte at fleire periode har truleg hatt god tilgang skiveøkser hadde fin retusj langs på flint av relativt god kvalitet. Men sidekantar identisk med tilverknad strandflinten deponert frå den - svin synleg på skraparar, og som ikkje nande isbreen representerer sjølvsagt kunne forklarast å vera tilsikta eit ikkje ein økonomisk situasjon som skaft. Dette er ein tilverknad som går kan samanliknast med råstofftilgan- igjen i skiveøksmaterialet. Nokre gon- gen på dansk og svensk jord. Difor er gar renn retusjerte sidekantar over i ein det ei logisk forklaring at vestnorske retusjert egg, og den typiske trekanta skiveøkser er små og vel nytta før dei eller firkanta forma til skiveøksa vert vert forkasta, nettopp fordi at råstoffet viska ut. Ei skiveøks funne på Gisøy ikkje kunne øydslast bort. i Bømlo kommune (B14398/202-203) er fyrste hogd til som ei symmetrisk Klassifikasjonsdiagrammet (Fig.3) flatehogd skiveøks, men er deretter presenterer ei systematisering av retusjert langs store delar av eggen og skiveøksmaterialet med omsyn til ein sidekant. Resultatet er ei skiveøks flate- og kanthogging som teknik- utan det tradisjonelle divergerande kar, og klassifikasjonen bygger på ei økseuttrykket med smal nakke og forståing av at skiveøkser enten har brei egg, men ei skiveøks med ein ei symmetrisk tilverka form eller ei rund omriss og med gode skrapareg- ikkje-symmetrisk tilverka form. Dette gar langs store delar av sidekantane. er interessant nok, men klassifikas- Denne skiveøksa får nemning, rund jonen gir ingen god attgjeving av ko- skiveøks. Om denne oldsaken skulle rleis nakke- og eggparti er tilverka. vera satt i skaft er det logisk å tenke Det er difor heilt avgjerande i studiar seg at nakkeparti hadde vore smalare av skiveøkser, kanskje spesielt i stu- enn den resterande skiveøkskroppen. diar som skal søke å forstå funksjon, Vegen er difor kort til å forstå akku- at ein ved sidan av klassifikasjon òg rat denne reiskapen til funksjonelt å tek omsyn til visuelle morfologiske ha vore eit skrape- eller skjærereis- kriterium. At form og funksjon òg er kap, handheldt framfor skjefta. Denne eit resultat av teknologiske val er eit skiveøksa står som ein representant veldig viktige poeng, men i denne for skiveøkser med ekstensiv retusjer- runden vert funksjon og bruksområde ing. Slike skiveøkser under eitt, opnar vektlagt. for ein skiveøks/”skiveskrapar” prob- lematikk. Ein skiveskrapar er sirkulær 19 RISS Nr. 1 2012 i forma og har retusj på store delar av ofte er avrunda og smal. Begge teknik- omkrinsen. Den er vanlegvis ikkje del kar står fram som gjennomtenkte og av reiskapsinventaret i tidlegmesolit- planlagde, og med omsyn til funksjon tisk tid i Sør-Noreg (namnet står difor er det nærliggande å forstå skiveøkser i hermeteikn), men det er verdt å po- med eit tydeleg nakkeparti til å vera engtere at skiveøkser med stor grad skjefta, og at slike skiveøkser difor må av oppskjerping og med retusjerte ha vore ei øks, slik namnet skiveøks sidekantar, morfologisk kan verte viser til. definert som ein skiveskrapar. Ein sk- rapar vert forstått som eit verktøy til å På fleire av dei store skiveøksloka- skrape i både mjuke og harde material litetane som vart undersøkt gjen- med: på skinn, hud, kjøtt, tre, bein og nom arbeidet med masteroppgåva, gevir. Resultata frå arbeidet til Helena var nakketilverknad generelt synleg Knutsson som ovanfor vist til vert ein på over 50 prosent av skiveøksene interessant parallell her. på lokalitetane. Dette gjeld skiveøk- ser frå: Breiviksklubben på Bratt- Utforming av nakkeparti Helgaland i Karmøy kommune; Utforming av nakke på skiveøkser Hundvåg-lokalitetane i Stavanger representerer òg ein viktig markør for kommune og lokalitetane på Gal- form og funksjon. Mange gangar er t a h a l v ø y a i R e n n e s ø y k o m m u n e . forma på nakkepartiet eit resultat frå Det er ikkje overraskande at skiveøk- kanthogging av smalsider/sidekantar ser varierer med omsyn til nakketil- på skiveøksa. Nakken vil med dette verknad og retusjering, dette er -dis ikkje alltid vera smalare enn resten av kutert i fleire arbeid som omhandlar skiveøkskroppen. Ved gjennomgang skiveøkser frå både norsk, dansk og av skiveøksmaterialet var det mogleg svensk forsking. Det har likevel vore å skilje ut to typar nakketilverkna- eit sakn i norsk forsking å få kartlagt dar som grovt lar seg definere som to teknisk variasjon i materialet for og ulike teknikkar. Den første teknikken mellom anna kunne svare på spørsmål er som forklart ovanfor, men sidekan- som rører ved funksjonen til denne re- tar langs nakkepartiet vil vera ytterli- iskapen. gare kanthogd slik at nakken ender i ein spiss. Den andre teknikken syner Erverv og funksjon at nakken har fått ein eigen retusj: med I tidlegmesolittisk tid i Sør-Noreg grov retusjering frå toppen av nakken har folk i all hovudsak busett seg ved vertikalt. Resultatet er ein nakke som kysten. Norskekysten kan i preboreal 20 RISS Nr.1 2012 periode samanliknast med dagens som viser eggskader som samsvarer arktiske biotop med både isbjørn, sel med arbeid på hud framfor hogging og reinsdyr som del av fauna. Ran- i tre, kan tene som ein funksjonell di- dområda av den smeltande isbreen agnose for at vestnorske skiveøkser har vore eit tundralandskap med har vore nytta på bruksområder som småvekst i byrjinga av preboreal peri- til dømes: flåing og partering av ulike ode, men med eit varmare klima og pattedyr, til skraping av skinn nytta til ein aukande bjørkeskog i overgangen båtkonstruksjonar, til telt og til klede. til boreal periode. Truleg har jegerar Skiveøkser nytta som faktiske økser og sankarar store delar av året vore står ikkje i kontrast til dette biletet. avhengige av det maritime og marine Å partere eit stort sjøpattedyr som til matfatet med jakt av ulike havpattedyr dømes sel eller kval krev truleg gode, og fiske (jamfør Bjerck 2009), i tillegg små, skarpe økser som klarer å bryte til utnytting av terrestrisk fauna. For g j e n n o m b å d e s e n e r , m u s k l a r o g b e i n . å livnære seg av kyst- og sjøressursar Soleis vert skiveøksa generelt forstått er det logisk å forstå at menneska må som eit fleirfunksjonelt reiskap som i ha hatt ein tilsvarande teknologi som nokre tilfelle synes å ha vore skjefta har mogleggjort eit slikt levegrunnlag, men i andre tilfelle truleg har vore og det er nærliggande å forstå ei slik handheldt og nytta til å skrape med. tilpassing med utgangspunkt i ulike Vegen vidare med omsyn til funksjon, båtkonstruksjonar og kanskje sledein- må vera å gjennomføre detaljerte un- nretningar, eigna til både livnæring dersøkingar på lokalitetsnivå som i og ferdsel. større grad enn kva vist til i denne ar- tikkelen, kan synleggjera retusjering, På bakgrunn av diskusjonen på bruksspor og tilverknad av nakke. teknikk og funksjon som ovanfor Med dette får ein i større grad system- er framlagt, er det mogleg å forstå atisert og synleggjort teknisk varias- skiveøkser nytta som både eit hog- jon, som kan gi meir informasjon om ge- og eit skrapereiskap: ein type lit- funksjon. Eksperimentelle funksjons- tisk teknologi som kan ha hatt ulike analysar vil òg vera viktige bidrag. bruksområder innanfor naturvilkår som her portrettert. Det faktum at Skiveøksteknologi vestnorske skiveøkser syner teknik- Det er utan tvil meir operativt å forstå kar som fremmar likskapar med eit skiveøkser i forhold til sin klimatiske skrapereiskap (skiveskrapar), sett i kontekst i tillegg til sin kulturelle kombinasjon med brukssporanalysar kontekst. Skiveøkser frå preboreal 21 RISS Nr. 1 2012 periode representerer ei reiskapsform bruksverdi utover kulturelle og kli- som har vore nytta i eit landskap med matiske vilkår. Reiskapen har teknisk andre klimatiske og økonomiske føre- vore lett å tilverke/produsere, pref- setnadar, til forskjell frå landskapet erert råstoff har vore tilgjengeleg og i boreal- og atlantisk periode. Ulike som her argumentert for: skiveøkser naturgitte vilkår gir ulike potensi- har truleg vore fleirfunksjonelle i sin elle bruksområder for skiveøksa som teknologi. Skiveøksteknologi vert reiskap. Samtidig poengterer den difor eit foreslått omgrep som skal lange bruksperioden for skiveøkser i understreke reiskapen som ein skive- Sør-Skandinavia og Vest-Sverige, at basert teknologi, som innehar eit spe- skiveøks som teknologi representer- kter av teknisk variasjon med ulike er ei reiskapsform som har hatt stor funksjonelle føremål.

Vidare lesing: Bjerck, H. B. 2009: Colonizing seascapes: comparative perspectives on the development of maritime relations in the Pleistocene/Holocene transition in north-west Europe. i Mesolithic Horizons. Papers presented at the Seventh International Conference on the Mesolithic in Europe, Belfast 2005, red. av Sinéad B. McCartan, Rich Schulting, Graeme Warren og Peter Woodman, s. 16-23. vol. I. Oxbow Books, Belfast.

Bjørn, A.1930: Studier over Fosnakulturen. Bergens Museums Årbok 1929, Avhandlinger og Årsberetning, Historisk-antikvarisk rekke 2. Bergen Museum, Bergen.

Granados, T. 2011: Skiveøkser frå Vest-Noreg: ein analyse av teknikk, klassifikasjon og distri- busjon. Upublisert masteroppgåve, UiB.

Knutsson, H.1982: Skivyxor: experimentell analys av en redskapstyp från den senatlantiska bosättningen vid soldattorpet. Uppsats C1/20p Arkeologi, säskilt nordeuropeisk, Uppsala HT 82, Uppsala.

Vang Petersen, P. 2008: Flint fra Danmarks oldtid. 3 Utg. Muséerne.dk, Vordingborg. 22 RISS Nr. 1 2012

Arkeologen som skreiv NS-propaganda. Ei fortrengd faghistorie?

Håkon Reiersen Det er tidlegare skrive ein del om den arkeologiske verksemda under krigen. Særskild har ein fokusert på den heltemodige historia om Oldsaksamlingen som gøymde bort oldsaker før krigens utbrot, og som slik hindra okkupasjonsmakta å få hendene i gjenstandar som Snartemosverdet. Til same historie høyrer også fengslinga av Brøgger og tvangsflyttinga av Shetelig til Oslo. Når det gjeld den andre sida, har det også blitt skrive noko om fienden sine SS-arkeologar og om Nasjonal Samling (NS) sin bruk av historiske symbol i propaganda. Artikkelen tek for seg eit vanskelegare emne som det til no er skrive lite om - det at også ein norsk arkeolog aktivt kunne støtte nasjonal- sosialistisk ideologi. Blant kullet som byrja å studere arkeologi tidleg på 1930-talet fanst det nemleg ein student som seinare kom til å bli viktig i NS si produksjon av propaganda og søk etter historisk legiti- mitet. Ein kan spørje seg kvifor hans historie ikkje tidligare har blitt fortald. Er det fordi det har vore ukjend for fagmiljøet, eller har dette rett og slett blitt fortrengd frå faget si historie?

Krigen i faghistoria zistane og NS si styring. I faghistoria I fem år var Noreg okkupert av Nazi- har ein fokusert på motstandskampen Tyskland. Som del av forvaltninga som sentrale aktørar på dei arkeolo- blei dei arkeologiske myndigheitene giske musea anten var aktivt med på då tvungen til å forhalde seg til na- eller støtta. Særskild heitt gjekk det 23 RISS Nr. 1 2012 føre seg i hovudstaden. Frå kjellaren krigen var han med i NS sitt kultur- i Oldsaksamlingen blei det distribuert ting, og i 1941 fekk han jobb som illegale aviser, og ein grov ferdig konservator ved Tromsø Museum. I Raknehaugen utan å nytte den innvil- 1943 skreiv han heftet ”Solkorset. En ga pengestønaden frå tyskarane. Uer- kort betraktning bygget på historiske stattelege oldsaker blei gøymd bort overleveringer og oldfunn”. Det er så allereie i 1939, og trass i arrestasjonen vidt eg veit ikkje skrive så mykje om av styrarane Brøgger og Grieg røpa Lund, men dei som har skrive om han ein ikkje kor desse fanst. Nazistane har ofte forsvara han som opportunist forsøkte fleire gonger å få tak i Snarte- og ikkje nazist. Ifølgje Eva og Per Fett mosverdet, men dei blei gong på gong var han ikkje NS-medlem, men han lot nekta av arkeologane. seg altså velje inn på kulturtinget. Ber- glund skriv at Lund i brev sjølv hevda Det er denne sida av faghistoria vi lik- at han gav NS si støtte for å hindre at er å vise fram, og som er viktig for vår kulturminne skulle bli øydelagde. Et- fagidentitet. Som fleire andre grupper ter krigen måtte Lund gå frå stillinga i samfunnet stod arkeologane nokså si som konservator og han sona også samla mot fienden, og bidrog på sin ei landssvikdom. Han skal sidan ha måte i motstandskampen. Likevel var kjend seg urettferdig handsama av det ikkje alle arkeologar som stod på fagmiljøet og han skal ha slite med rett side. Som i resten av samfunnet si fortid. Vår einaste kjende arkeolog opplevde også arkeologimiljøet eit som tilsynelatande stod på fienden si oppgjer etter krigen. I tidsskriftet Vi- side har altså blitt framstilt som ein king frå 1945 kan ein lese i årsmeld- som ikkje verkeleg trudde på deira inga at etter frigjeringa blei åtte av dei ideologi. norske medlemmane i Norsk Arke- ologisk Selskap strokne frå medle- Den meir eller mindre ukjende histo- mslista grunna ”unasjonal holdning ria om Kristen Lindøe syner eit anna under krigen”. Sjølv om truleg ingen bilete. Lindøe hadde arkeologisk bak- av desse var arkeologar, viser det at grunn og var ein overtydd nasjonal- alternative haldningar fanst innan det sosialist. Eg vil i det følgjande forsøke historieinteresserte miljøet. å gi eit lite innblikk i denne ukjende historia. Det må påpeikast at artikkel- Det einaste velkjende dømet på ”un- en byggjer på ei særs overfladisk lit- asjonal haldning” frå ein norsk arkeo- teraturgjennomgang, og at det i ulike log er Harald Egenæs Lund. Under arkiv nok finst ein god del stoff som 24 RISS Nr. 1 2012 kan belyse historia endå meir. ram, Ytre Flø i Ulstein, Valset i Ørsta, Sanddal i Jølster, på Luster prestegard Arkeologistudenten og på Øvstebø i Etne. Vidare grov Den 24 år gamle Kristen Lindøe byrja Lindøe ut fleire hustufter. Den første, å studere arkeologi ved Oldsaksam- som han grov ut på Sunnmøre, blei lingen hausten 1929, samstundes med publisert i Bergens Museums Årbok den fem år yngre Eva Fett (då Meyer). for 1930. Hustufter frå mellomalder Ifølgje henne hadde Lindøe då allereie grov han på Kalvestad på Sulalandet noko erfaring frå arbeid ved Stavan- og på Hellaug i Etne. Med Jan Peters- ger Museum, slik at han var meir driv- en ved Stavanger Museum var Lindøe en og sjølvsikker enn sin medstudent også med å grave hustufter på Utsira då dei to vart sette til museumsarbeid. og sist ein røysrest på Kongshaug, Vårsemesteret 1930 reiste Lindøe så til Avaldsnes i 1934. Bergens Museum for arbeid og vidare studiar under Shetelig og Bøe. Her Sjølv om Lindøe studerte arkeologi og arbeidde han i alle fall til 1932, og så aktivt jobba ved musea i ei årrekkje, seint som i 1934 var han med på ut- blei han aldri ferdigutdanna arkeo- gravingar for Stavanger Museum. Eg log. Ifølgje medstudentane Eva og Per vil her kort nemne somme av utgrav- Fett forlet Lindøe faget for å arbeide ingane han deltok på. i næringslivet i heimbyen. Eva Fett tok magistergrad i 1933 og Per Fett i Lindøe grov ein steinalderbuplass på 1935, og sistnemnde gjekk i 1936 inn i Hatlebrekke på Kvamsøy, og dei tre ei nyoppretta stilling ved Bergens Mu- hellarane Kjerringholet i Blomvåg, seum. Viss Lindøe hadde gjennomført Skipshelleren i Stamnes og Sætrehel- grada si, kunne kanskje han som den laren på Bømlo. I sistnemnde fann han eldste og mest erfarne av desse ham- den velkjende Sætrekammen med ru- na i denne stillinga. I så fall kunne ein neinnskrift frå folkevandringstid. ved krigsutbrotet hatt ein NS-venleg Gravinga i Skipshelleren i 1931 var arkeolog tilsett i Bergen, som- tys Noregs første studentgraving, med karane kanskje kunne ha sett inn som Lindøe som den eldste studenten. Før styrar. Men dette skjedde ikkje. Sjølv feltkurset kom i gong gjennomførte om Lindøe var ute av faget, var inter- han ei prøvegraving her saman med essa for arkeologi framleis viktig for Johs. Bøe. Lindøe grov ut gravminne han. I lokalavisa skreiv han artiklar i store deler av det vestnorske muse- om lokal arkeologi mellom anna i åra umsdistriktet. Han var på Lid i Ha- 1938-39. 25 RISS Nr. 1 2012

Figur 1 Noregs første studentgraving ved Skipshelleren i 1931 (etter Fett og Fett 1988). Frå venstre Per Fett, Eva Fett og Kristen Lindøe.

Forslaget til omlegging av ologi, arkiv og museum. Det var nok museumssektoren i første rekke eit brev frå Landslaget Den 9. april 1940 var krigen i gang her for lokalhistorie som utløyste dette til lands. I månadsskiftet januar-feb- framlegget, men det er mogeleg at ruar 1941 gjorde okkupasjonsmakta Oldsaksamlingen sitt avslag også var sitt første forsøk på å få overlevert med på å framskynde forslag til en- gjenstandar frå Oldsaksamlingen. dringar i systemet. Framlegget blei Førespurnaden blei avslått og synte send av Gulbrand Lunde, ministeren at museet framleis hadde makt over ved Departementet for kultur og pro- samlinga si. Den 22. februar kom det paganda, og vedlagt brevet var ei så eit framlegg om omorganisering skisse for omorganiseringa forfatta av heile sektoren for historie, arke- av Lindøe. Eg siterer her Bjørkvik 26 RISS Nr. 1 2012 (1995: 25): “Lindøes plan som var kansellert. Ei vellukka omlegging ville storstilt, men fantastisk, drog opp ret- ha ”nazifisert” heile kulturminnever- ningslinene for ei heilt ny organiser- net og hadde fått store konsekvensar ing av det historiske, antikvariske og for handsaminga av arkeologi og his- museale arbeidet i landet, basert på ei torie over heile landet. Dei fem lands- ordning med ein ”rikshistoriker” som delsmusea hadde nok missa mykje sjef, og med underordna ”fylkeshisto- av makta over sine gjenstandar til rieledere” og ”kretsledere”.” Institus- ”rikshistorikaren”. Om Lindøe sitt jonane som ville bli råka av endrin- forslag hadde gått gjennom kunne gane, inkludert Oldsaksamlingen og altså motstanden Oldsaksamling syn- Riksantikvaren, skreiv eit samla skriv te nazistane vore fånyttes. Ved omor- imot omorganiseringa, som då blei ganiseringa ville truleg forslagsstil-

Figur 2 To hefte som bidrog til legitimering av NS sin ideologi, skrivne av høvesvis Lindøe i 1942 og Lund i 1943. Sjølv om Lund sitt bidrag nok er meir kjend i faghistoria, var Lindøe ein meir aktiv propagandaforfattar. 27 RISS Nr. 1 2012 laren også fått ei sentral rolle i den nye ternativt ”Sagaen forteller”). Dette var organisasjonen, anten på fylkesplan ei innbunden og rikt illustrert bok i eller riksplan. Kva rolle Lindøe på A4-format. Boka var ”tileigna Noregs denne tida faktisk spela i høve til De- ungdom” og i Aftenposten blei boka partementet for kultur og propaganda ved juletider promotert som årets kjenner eg ikkje til, men denne infor- gåvebok. Men det var ei anna og meir masjonen er nok å finne i Riksarkivet. effektiv distribusjon boka i røynda Når Lindøe sitt skriv er vedlagt - sjøl var tiltenkt. Alle konfirmantane fekk vaste propagandaminister Lunde sitt boka som gåve, stempla ”Frå Min- brev til museumssektoren, og Lindøe isterpresidenten” på førstesida. På året etter stiller ferdig eit påkosta pro- denne måten skulle Noregs ungdom pagandaverk, er det likevel grunn til lære å kjenne nasjonens historie frå å tru at han då har vore nært knytt til steinalder til høgmellomalder, slik departementet. den var tolka av NS og Lindøe. I føre- ordet skriv forfattaren om ”høvding- Propagandaforfattaren tanken” som har drive landets historie Ein viktig del av Nasjonal Samling sin - tanken om samling kring éin førar strategi for å fremje nasjonal samkjen- og hans hird. Interessant nok manglar sle var å spele på symbol frå landets dette føreordet i den versjonen som stordomstid i vikingtid og mellomal- Bergens Museum fekk tilsendt. Det er der. Dette var ifølgje Lise Norden- altså mogeleg at ein forsøkte å skjule borg Myhre tankar klårt uttala både dette propagandaframrykket for arke- av føraren Quisling og hans propa- ologane. gandaminister Lunde. Så vidt eg veit bidrog Lindøe med minst tre tekstar Same året stod også Lindøe som for- som med rette kan karakteriserast fattar for eit hefte i serien ”Verden som historisk propaganda. Tekstane i dag og i morgon”, no for eit vakse har alle klåre referansar til Quisling publikum. Heftet hadde tittelen ”Nor- og Nasjonal Samling og skulle få nor- røn ånd” og søkte å knyte eldre og dmenn til å forstå si historie på rett nyare historie opp mot ideologien til måte. Lat oss då kort ta for oss tek- NS. Både Harald Hårfagre, vikingtok- stane til Lindøe. tene, grunnlova av 1814 og Nansen peikte ifølgje Lindøe i retning av ei Først av alt har vi det allereie nemnde norrøn and som samla vårt særeigne påkosta propagandaverket frå 1942, og opphavlege folk til stordådar og som hadde tittelen ”Soga fortel” - (al utferdstrong. Og han konkluderer: 28 RISS Nr. 1 2012

Figur 3 Ein viking helser med reist arm mot skipa på veg over havet. ”Soga fortel” er rikt illus- trert. Helsing med utstrakt arm finst på tre figurar, og i tillegg finst andre ideologiske detaljar som hellerissaren med langt, blondt hår.

”Nasjonal Samling er den makt som til NS og konkluderer, ikkje overras- kan vekke det norske folk. Gjennom kande, med at desse symbola har ei denne bevegelsen går som en lysende lang historie i landet. Lindøe påpeiker tråd det som er drivkraften til vår fri- at solkorset finst på hellerissingar så het og selvstendighet, - den norrøne vel som i mellomalderen, også hels- ånd”. ing med utstrakt arm finn han døme på i hellerissingar, ordhelsinga ”heil Den siste NS-teksten frå Lindøe var og sæl” finst i sogene, og NS sitt ein artikkel i band 3 av ”Nasjonalver- raud-gule korsbanner var ifølgje han ket Det nye Noreg”, tileigna Vidkun landets flag i mellomalderen. Det Quisling og utgjeven i 1945. Artik- kan her merkast at teksten om hel- kelens tittel er ”Våre gamle nasjonale lerissingar og solkors i stor grad er symboler” med undertittel ”- er tatt saksa frå Lund sitt hefte ”Solkorset”, opp som et ledd i gjenreisningen av og at hovuddelen av figurane også er den norske og nordiske ånd”. Her henta derifrå. Det er ikkje godt å seie går Lindøe gjennom symbolbruken om Lindøe har fått løyve frå Lund til å 29 RISS Nr. 1 2012 bruke dette materialet. hans. Det er difor noko underleg at Eva og Per Fett ikkje nemner Lindøes Ei fortrengd faghistorie? aktivitetar frå krigen når Lund si his- Som arkeolog er det vanskeleg og torie er omtala meir i detalj. Medan urovekkande å lese tekstar skrive av Lund med si magistergrad og stilling ei norsk fagfelle som er så klårt og som konservator vel var vanskeleg å einsidig prega av nasjonalsosialistisk gløyme, var det kanskje lettare å la tankegang. Eg skal her ikkje forsøke å Lindøe gå i gløymeboka? Den vonde forklare kvifor Lindøe valde den an- historia om NS-forfattaren som nytta dre sida under krigen. Til det er det si arkeologibakgrunn til å skrive pro- framleis for mange hol og lause trådar paganda, blei då kanskje fortrengd av i historia hans. Men eit like interessant miljøet? spørsmål er kvifor historia har vore ukjend i faghistoria. Det kan jo først Dei fleste tekstar som omhandlar av alt sjølvsagt påpeikast at Lindøe arkeologi og krigspropaganda avslut- ikkje var ferdig utdanna, slik at han tar med ei moralpreik med relevans reint formelt ikkje var arkeolog. Men for notida - så også denne. Når ein likevel burde historia vere av største også i dag møter høgrevridd tankeg- interesse for å forstå korleis arkeologi ang underbygga med symbol frå eldre og historie kan misbrukast. historie, er det viktig å kjenne også dei mørkare sidene av faghistoria vår der Eg har vanskeleg for å tru at Lindøe dette tidlegare har skjedd. Om vi skal si rolle var heilt ukjend for fagmiljøet lære noko frå Lindøe si manipuler- under krigen. Alle konfirmantane ing av historia, burde det vere at det i landet mottok ei bok skriven av er viktig å ikkje retusjere han ut av Lindøe i gåve frå Quisling. Dette kan faghistoria vår. Vi må ikkje berre for- ikkje ha gått heilt umerka forbi i fag- telje dei positive delane av faghistoria, miljøet. Når eit forslag frå Lindøe om men også dra fram hendingar i faget omlegging av heile museumssektoren som er meir skamfulle. Likevel er det blei imøtegått av eit samla fagmiljø klårt at sjølv nærare 70 år etter kri- inkludert Oldsaksamlingen og Rik- gen slutta, er det framleis vanskeleg å santikvaren, kan dette umogeleg ha skrive om emne som har med landss- vore ukjend. Brøgger, Grieg, Shetelig vik å gjere. og Bøe hadde alle vore lærarar for Lindøe, og dei tidlegare medstuden- tane hans kjende nok godt namnet 30 RISS Nr. 1 2012

Vidare lesing: Berglund, Birgitta 1998: Harald Egenæs Lund - Konservator i krigens skygge. Spor, 26, s. 30- 32. Trondheim.

Bjørkvik, Halvard 1995: Krigstida 1940-45. I arbeid for lokalhistorie og kulturvern. Landslaget for lokalhistorie 75 år 1920-1995, s. 25-28. Trondheim.

Fett, Eva og Per Fett 1988: Tempus fugit. Personer og studieforhold innen norsk arkeologi i tiden 1929-1934. Festskrift til Anders Hagen. Arkeologiske skrifter fra Historisk Museum, Universitetet i Bergen, 4, s. 444-463. Bergen.

Hagen, Anders 2002: Et arkeologisk liv. Primitive Tider, spesialnr. 1/2002. Oslo.

Myhre, Lise Nordenborg 1995: Fortida som propaganda. Arkeologi og nazisme - en faglig okkupasjon. Frá haug ok heidni, 1/1995, s. 13-20. Stavanger.

Rolfsen, Perry 2003: Snartemosverdet - kopier og NS-propaganda. Snartemofunnene i nytt lys. Universitetets kulturhistoriske muséer Skrifter, 2, s. 81-131. Oslo. 31 RISS Nr. 1 2012 Presentasjon av innleverte masteroppgåver i arkeologi ved UiB, haust 2011 og vår 2012

Cornelia Marie Albrektsen Changes in procurement and processing strategies of shellfish during the Middle Stone Age at the southern Cape, South Africa. The premise of my research is to study changes in the shellfish assemblages of three different periods from the Middle Stone Age at Blombos Cave, in layers dating from between ~70 ka and ~100±4 ka. My chief focus will be economic choices related to the preparation and transportation of food resources and possible tool use pertaining to this. The project consists of a review of archaeological material from Blombos Cave, experi- ments investigating tool use and incidental trampling, and mass spectrometry tests to potentially identify burnt material.

Linda Marie Amos ’Them’ or ‘Us’? A Question of Cognition: The Case for Neanderthal Modernity. Over the past few decades, the search for the roots of modern human behaviour has been the topic of many debates. This thesis explores the presence of the ‘Hallmarks of Modernity’ in the Neanderthal populations of Palaeolithic Eurasia and examines the implications of interaction between the Neanderthals and anatomically modern humans in light of DNA research on the Neanderthal genome.

Per Christian Burhol Utfor stupet: Massefangststrategier i Fresvikfjellene (arbeidstittel) Prosjektet går ut på å foreta bruksanalyser av ulike fangstanlegg for rein i Fresvikfjel- lene. Prosjektet er spennende da det er foretatt få bruksanalyser av fangstanlegg for villrein. Fresvikfjellene er svært rike på fangstanlegg for villrein, og området egner seg dermed godt som studieområde. Noen steder ligger det forskjellige fangstinnretninger sammen. Et mål med avhandlingen er å avgjøre om disse kan ha blitt brukt sammen eller ikke. Videre er det flere mulige styrtfangstanlegg i fjellene. Få tror på styrtfangst for rein. Å kunne påvise sikre styrtfangstanlegg vil dermed kunne representere et orig- inalt første steg i videre forskning på styrtfangstanlegg. 32 RISS Nr. 1 2012

Susanne Iren K. Busengdal Stil, mote og sosial identitet. Ei komparativ analyse av smykke frå mellomalderbyane Bergen og London. Oppgåva tek føre seg smykkemateriale frå Bryggen og London. Sidan begge byane hadde handelssamband er det spanande å sjå om det er ei felles mote her, eg vil difor sjå etter likskap og forskjellar i dei to materiala ved å analysere dei ut frå materiale, form og dekor. Problemstillingane mine skal også ta føre seg sosiale aspekt knytt til brukaren, der eg mellom anna vil sjå kva materiale kan seie om kjønn, status, etnisitet, yrke, gruppetilhøyrsle osv.

Ann-Kristin Dahlberg 13 kyrkjestader i Sunnfjord. Ein arkeologisk analyse av mellomalderkyrkjestader frå kyst til innland, med sikte på å belyse trekk ved religionsskiftet i Sunnfjord (arbeidstittel). Analysen føyer seg inn i ei rekkje kyrkjestadsundersøkingar frå dei siste 15 åra. Fleire av desse har vore gjort på Vestlandet, men ingen har så langt funne stad i undersøk- ingsområde som geografisk eller topografisk tilsvarar mitt. Området strekker seg over fire skipreider i eit 10 mil langt samanhengande belte frå kyst, gjennom ytre og indre fjordstrok, til innland. Ved å undersøkje kvar einskild mellomalderkyrkjestad i ein land- skaps- og sosioøkonomisk kontekst, vonar eg å kaste lys over spørsmåla om kvifor kyrkjene i området vart reist akkurat der, når, og av kven. Kan plasseringa vere eit ut- trykk for kontinuitet i kultstad eller i makttilhøve gjennom religionsskiftet, eller har dei derimot vore plassert på ”nye” stader? Dannar det seg mønster frå kyst til innland med omsyn til desse spørsmåla?

Ailén Moltu Frækhaug

Jeg skriver opppgave om hvem som kan ha stått bak fangsten ved fangstanlegg i Vik og Aurland. Jeg vil diskutere hvilke bygder som trolig kan knyttes til fangsten og om fangsten kan knyttes til fremvekst av eliter. Jeg vil også vurdere om de ulike fangstan- leggene representererte en gårds eget forbruk, eller om de representerte massefangst og derfor et større marked. 33 RISS Nr. 1 2012

Eirik Hjelmtvedt Regional diversitet eller felles utvikling - en komparativ analyse av middelaldervåpen fra Bergen, Oslo og Trondheim (arbeidstittel) Oversikt over våpenmaterialet funnet i de ulike områdene skal danne grunnlag for sam- menlikning for å lete etter fellestrekk eller forskjeller i typer, utforming o.l.

Jon Reinhardt Husvegg Redskaper for tre. En undersøkelse av middelalderske redskaper for bearbeiding av tre frå Bergen og Vestlandet. Inneholder fargekatalog over alle gjenstandene, tanken var at dette skulle gi et betre inntrykk av materialet.

Magnus Haaland Intra-site spatial analysis of the Still Bay units in Blombos Cave, South Africa. Korleis menneske i afrikansk mellom-steinalder organiserte seg i rom i er ikkje kjend, og har i lita grad blitt studert tidlegare. I denne masteroppgåva vil eg gjere ein distribus- jonsanalyse av det arkeologiske materialet som kjem frå dei 70-77 000 år gamle ‘Still Bay’-laga i Blombos Cave, Sør-Afrika. Føremålet med oppgåva er å auke kunnskapen vår om korleis prehistoriske menneske i Sørlege Afrika organiserte liva sine romleg, langs funksjonelle, sosiale og symbolske aksar.

Kjell Lande En arkeologisk analyse av middelalderske kirkesteder på Haugalandet (arbeidstittel)

Cicilie Husebø Nilsen Dekorerte Husholdsgjenstander. En arkeologisk analyse av dekorert tremateriale fra utgravingane på Bryggen i Bergen. Denne masteroppgaven tar for seg dekorerte husholdsgjenstander av tre, funnet under de store Brygge-utgravingene i Bergen (1955-1968). Målet har vært å kaste lys over dagliglivets gjenstander og materiell kultur ved å undersøke utformingen av dem. Med husholdsgjenstander menes i denne kontekst fat, skåler, boller, skjeer, lokk og kar; ting man kan tenke seg at var i bruk i hverdagslivet i middelalderen. Gjenstandsmaterialet omfatter 443 dekorerte husholdsgjenstander av tre, fordelt på fem hovedgrupper: skjeer (7), lokk (37), fat (71), skåler og boller (257), og kar (71). Foruten å identifisere de ulike husholdsgjenstandene har oppgaven fokusert på de ulike typene for dekor som 34 RISS Nr. 1 2012 var å finne på materialet, og det er også videre sett i et tidsperspektiv med sikte på å se i hvilken grad dekorformene bærer preg av endringer eller kontinuitet.

André Ntagwabira Classification of artifacts related to iron smelting activities in Rwanda: Furnaces and tuyeres. The use of archaeological data and ethnographic museum collections for interpretation. This thesis concerns the Iron Age period in Great Lakes Africa (500 B.C-1900 A.D). First, it gives an overview on iron smelting technology (its advent, spread and devel- opment) in Great Lakes Africa with a particular emphasize on Rwanda. On the basis of archaeological and ethnographic evidence, it is shown that -like in other parts of the continent- ironworking technology can be hardly separated from its social context in- volving ritual and symbolism across Great Lakes Africa. In the course of this research, an iron smelt has been reconstructed in the west-southern region of Rwanda, and a documentary film that shows the whole process of iron production was made.The data resulting from this experiment and data from other experimental smelts conducted previously in Rwanda (whose materials are kept at the Ethnographic Museum of Huye) are compared with archaeological finds. The work ends up with the proposition of types of iron furnaces and tuyeres that were used in Rwanda.

Anna Lovise Skaar Folket i myra (arbeidstittel) Med fokus på katalogisering av myrlik frå yngre bronsealder og eldre jernalder i Danmark, samt ei undersøking på relevansen mellom myrlik og sosiale, økonomiske og religiøse endringar.

Sissel Kalund Sørli Grenselandet mellom framstilling og forestilling - En analyse av arkeologisk formi- dling gjennom tre museumsutstillinger. Oppgaven går ut på å få et innblikk i ulike sider ved formidling i dagens museer, og utfordringer man som fagperson kan møte ved å prøve å forene kunnskap og opplev- else. 35 RISS Nr. 1 2012

Nikolai Rypdal Tallaksen Preliminary analysis of the Howiesons Poort lithics at Klipdrift Shelter: A chaîne opératoire approach (preliminary title) The goal of the thesis will be to describe and interpret the lithic assemblage, and key questions will be: -What is the nature of the techno-typological variability in the Klipdrift Shelter lithic assemblage? -Which behavioural inferences can be made in terms of the chaîne opératoire? -How does the Klipdrift Shelter assemblage compare to other Howiesons Poort sites in terms of techno-typological variability and geography? Blad i postabonnement Returadresse: RISS - Et arkeologisk tidsskrift v/Universitetet i Bergen, AHKR Øysteins gate 3 B 5007 Bergen

Skålgropa Arkeologisk Forening, en forening drevet av arkeologistudenter med det formål å skape et uformelt, sosialt møtepunkt mellom studenter på forskjellige nivå og mellom studenter og ansatte ved institusjonene som befatter seg med arkeologi i Hordaland. Skålgropa ønsker også å knytte kontakter på tvers av faggrenser og inviterer alle til å delta på foredragene, uansett fagretning eller utdanning.

Har DU lyst å holde et innlegg, eller på annen måte presentere det du jobber med? Eller kanskje du har forslag til personer det kunne være interessant å høre fra?

Ta kontakt med oss på vår e-postadresse [email protected]

Bli gjerne medlem i vår Facebook gruppe Skålgropa- Arkeologisk Forening, og send oss din e-mail adresse om du ønsker å stå på vår kontaktliste.