RAPPORT E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2

OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Sør

EMNE Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

DATO / REVISJON: 12. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 313473-YM-RAP-002

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 2 av 36

RAPPORT

OPPDRAG E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 DOKUMENTKODE 313473-YM-RAP-002 EMNE Søknad om utslippstillatelse for midlertidig TILGJENGELIGHET Åpen anleggsdrift OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Sør OPPDRAGSLEDER Morten Abrahamsen KONTAKTPERSON Ruth Hauge Bjørneseth UTARBEIDET AV Annette Askland KOORDINATER - ANSVARLIG ENHET 2033 Sør Samferdsel og GNR./BNR./SNR. - infrastruktur og energi

SAMMENDRAG Statens vegvesen planlegger bygging av 23 km ny firefelts E18 mellom Tvedestrand og Arendal, samt 14 km lokalveg. Vegutbyggingen prosjekteres i to delstrekninger. Delstrekning 1 strekker seg fra Tvedestrand til Sagene, mens delstrekning 2 strekker seg fra Sagene til Harebakken i Arendal. Multiconsult er engasjert til å prosjektere delstrekning 2. Foreliggende rapport er grunnlaget for søknad til Fylkesmannen i Aust-Agder om tillatelse til midlertidig anleggsdrift for delstrekning 2. Rapporten beskriver:  Utslipp av tunnelvann fra Træfjelltunnelen, Hesthagtunnelen og Torsbuåsen tunnelen  Utslipp fra rensedam ved midlertidig anleggsområde i Heftingsdalen  Diffus avrenning vegfyllinger  Avrenning fra oppgravde myrmasser  Støy og støv Det er beskrevet en rekke avbøtende tiltak. Viktigste avbøtende tiltak er:  Rensing av tunnelvann før utslipp til resipient  Overvåking av renset tunnelvann iht. foreslåtte grenseverdier for suspendert stoff, olje og pH, bl.a. med kontinuerlig måling av pH og turbiditet  50 % av produksjonsvannet skal gjenbrukes under tunneldrivingen  Etablering av rensedam som skal fange opp overvann fra midlertidig anleggsområde i Heftingsdalen  Overvåking av rensedam, bl.a. med kontinuerlig måling av pH og turbiditet  Ulike barrierer mot forurensningsspredning, for eksempel siltgardiner, forbudssoner hvor det ikke skal mellomlagres myrmasser og begrensinger i bruken av tunnelsprengstein ved sårbare resipienter  Overvåking av resipient (Mjørfjærvassdaget, Songevassdraget og Barbuvassdraget)  Generelle tiltak: YM-plan, rigg- og marksikringsplan, entreprenørens beredskapsplan

00 12.11.2015 Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift Annette Askland Nadja Andreassen Jon Olav Upsal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Rigedalen 15 | 4626 Krisitansand | Tlf 37 40 20 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ...... 5 2 Lokalitetsbeskrivelse og beskrivelse av dagens tilstand ...... 6 2.1 Beliggenhet, områdebeskrivelse og naturgrunnlag ...... 6 2.2 Resipienter ...... 7 2.2.1 Kartlegging «før-tilstand» ...... 7 2.2.2 Resultater kartlegging «før-tilstand» ...... 8 3 Generelt om påvirkning av vegbygging på resipienter ...... 13 3.1 Utslipp tunnelvann...... 13 3.2 Diffus avrenning vegfyllinger ...... 13 4 Utslipp i anleggsfasen ...... 14 4.1 Utslipp tunnelvann...... 14 4.1.1 Vannmengder ...... 14 4.1.2 Utslippspunkter...... 15 4.1.3 Rensning av utslippet ...... 17 4.1.4 Vurdering av konsekvenser for resipienten og behovet for avbøtende tiltak ...... 18 4.2 Utslipp rensedam midlertidig anleggsområde Heftingsdalen ...... 21 4.2.1 Beskrivelse av rensedam ...... 22 4.2.2 Vurdering av konsekvenser for resipienten og behovet for avbøtende tiltak ...... 22 4.3 Diffus avrenning vegfyllinger ...... 23 4.3.1 Massebalanse ...... 23 4.3.2 Oppbygning vegfyllinger ...... 23 4.3.3 Vurdering diffus avrenning vegfyllinger ...... 24 4.3.4 Nærmere vurdering av enkelte vegfyllinger og behovet for avbøtende tiltak ...... 25 4.4 Avrenning fra oppgravde myrmasser ...... 29 4.4.1 Massebalanse ...... 29 4.4.2 Mellomlagring av myrmasser og behovet for avbøtende tiltak ...... 30 4.4.3 Gjenbruk av mellomlagrede myrmasser ...... 30 4.5 Støy ...... 30 4.6 Støv ...... 31 4.7 Oppsummering av avbøtende tiltak i anleggsfasen ...... 31 5 Overvåkning i anleggsfasen ...... 32 5.1 Overvåking av renseløsninger ...... 32 5.1.1 Tunneler ...... 32 5.1.2 Rensedam midlertidig anleggsområde Heftingsdalen ...... 32 5.2 Overvåking i resipient ...... 33 5.2.1 Kjemisk overvåking ...... 33 5.2.2 Biologisk overvåking ...... 34

Vedlegg 1: Kart som viser lokalisering av prøvestasjonene ved kartlegging av «før-tilstand» Vedlegg 2: Resultater kjemisk kartlegging av «før-tilstand», Multiconsult-notat 313473-RIM-NOT-006 Vedlegg 3: Foreløpige resultater biologiske kartleggingen av «før-tilstand» (vårundersøkelsen) Vedlegg 4: Foreløpig prinsippskisse av rensedam i Heftingsdalen, datert 01.09.2015 Vedlegg 5: Kart som viser forslag til lokalisering av prøvestasjoner ved overvåking i anleggsfasen

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 4 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om tillatelse for midlertidig anleggsdrift 1 Innledning

1 Innledning Statens vegvesen planlegger bygging av 23 km ny firefelts E18 mellom Tvedestrand og Arendal, samt 14 km lokalveg. Vegutbyggingen prosjekteres i to delstrekninger. Delstrekning 1 strekker seg fra Tvedestrand til Sagene, mens delstrekning 2 strekker seg fra Sagene til Harebakken i Arendal. Multiconsult er engasjert til å prosjektere delstrekning 2. Dette innebærer bl.a. prosjektering av:  10,1 km firefelts E18 (110 km/t)  9,7 km lokalveg, bl.a. forbindelse mellom Krøgenes og Longum  Ett nytt planskilt kryss på E18  Tre tunneler  11 bruer, hvorav fire på E18  Seks underganger/kulverter Fylkesmannen har gjennom planleggingsprosessen for vegutbyggingen pekt på at det vil være behov for en utslippstillatelse for den midlertidige anleggsdriften, og har i brev av 13.03.2015 gitt innspill til hvilke krav som stilles til før-undersøkelser og utslippssøknaden. Fylkesmannen har også gitt innspill til innholdet i utslippssøknaden i møter mellom Fylkesmannen, Statens vegvesen og konsulent. Foreliggende rapport er grunnlaget for søknad til Fylkesmannen i Aust-Agder om tillatelse til midlertidig anleggsdrift for delstrekning 2. Rapporten beskriver:  Utslipp av tunnelvann fra Træfjelltunnelen, Hesthagtunnelen og Torsbuåsen tunnelen  Utslipp fra rensedam ved midlertidig anleggsområde i Heftingsdalen  Diffus avrenning vegfyllinger  Avrenning fra oppgravde myrmasser  Støy og støv Søknaden omfatter ikke utslipp i forbindelse med sulfidholdig berg, se kapittel 2.1 for begrunnelse. Søknaden omfatter heller ikke utfylling i strandkanten av Longumvann ved Harebekken. Utfyllingen er foreløpig ikke ferdig prosjektert, og det vil bli sendt en egen søknad for denne utfyllingen på et senere tidspunkt. Det vil også bli sendt en egen søknad for utslipp i driftsfasen når endelig løsning av VA-anlegget foreligger. Det utarbeides en egen YM-plan (ytre miljøplan) for prosjektet. YM-planen vedlegges ikke denne søknaden, men planen oversendes til Fylkesmannen for informasjon når den foreligger.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 5 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

2 Lokalitetsbeskrivelse og beskrivelse av dagens tilstand

2.1 Beliggenhet, områdebeskrivelse og naturgrunnlag Veganlegget strekker seg fra Sagene (noe vest for kommunegrensen mellom Tvedestrand og Arendal) til Harebakken i Arendal, se figur 1. Veganlegget omfatter også fylkesveg til Longum og fylkesveg til Krøgenes. Detaljreguleringsplan for strekningen ble vedtatt 22. mai 2014 i Arendal kommune. Det er også utarbeidet en konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan for E18 Tvedestrand- Arendal.

Figur 1: Oversiktskart, fra Sagene til Harebakken i Arendal (delstrekning 2)

Landskap: Landskapet er før utbygning preget av å være småkupert og skogkledd. Skogen er dominert av furu, løv og blandingsskog /1/. Det er flere skogsvann og små tjern i området, og de viktigste er: Totjern, Piltjennene, Jovann, Longumvann og Mjåvann. Området inneholder også flere myrer, og mange av disse ligger nær småvannene. Hovedvekten av bebyggelse er ved Harebakken og Torsbuåsen i Arendal. Langs tilførselsveiene er det tettbygd der tilførselsveiene koples til eksisterende veg. Ellers er bebyggelsen spredt.

Naturtyper og vernede områder: De viktigste naturtypelokalitetene og verneområdene som ligger i nærheten av veganlegget er:  Naturtype rik edellauskog i Hørdalen (Kjærhølen). Naturtypen har viktig verdi  Naturtype evjer, bukter og viker i Totjern, nordenden. Naturtypen har svært viktig verdi  Bjormyr naturreservat  Longumvann

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 6 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Sulfidholdig berg: Bergmassene innenfor planområdet er gjennomgående friske og uforvitret, og består for en stor del av migmatitt og granittiske gneiser som ikke ansees som typiske «problembergarter» knyttet til sulfidmineraler /2/. Det er imidlertid registrert enkeltsoner med mulig forhøyet svovelinnhold, men det er ikke registrert slike enkeltsoner langs strekningen fra Sagene til Harebakken (delstrekning 2).

2.2 Resipienter Det er hovedsakelig tre vassdrag som blir berørt av anleggsarbeidene i forbindelse med ny veg for delstrekning 2:  Mørfjærvassdraget  Songevassdraget  Barbuvassdraget Alle vassdragene er en del av Nidelva vannområde.

2.2.1 Kartlegging «før-tilstand» I forkant av anleggsarbeidene er det gjennomført en kartlegging av «før-tilstand» av berørte vannforekomster. Det er kartlagt både kjemiske og biologiske parameter. Opplegget er utarbeidet i dialog med Statens vegvesen og Fylkesmannen i Aust-Agder. Formålet med kartleggingen har vært å etablere et bilde av normalsituasjonen før vegutbygningen, samt for å etablere et grunnlag for å vurdere konsekvenser av utslipp i anleggs- og driftsfasen. Norconsult har utført en tilsvarende kartlegging for delstrekning 1.

Lokalisering prøvestasjoner: Lokalisering av prøvestasjonene ved kartlegging av «før-tilstand» er vist i kart i vedlegg 1. I tabell 1 er det oppsummert antall kjemiske- og biologiske prøvepunkt i de ulike vassdragene. En oversikt over hvilke prøvestasjoner som tilhører de ulike vassdragene er vist i tabell 1 i vedlegg 2. Tabell 1: Antall kjemiske- og biologiske prøvepunkt i de ulike vassdragene

Vassdrag Regine-enhet Antall kjemiske Antall biologiske prøvepunkter prøvepunkter Sagenevassdraget (Kjærhølen) 018.7A0 1 0 Mørfjærvassdraget 018.72 6 6 vår og 6 høst Songevassdraget 019.121Z 7 7 vår og 9 høst Barbuvassdraget 019.12Z 7 5 vår og 5 høst

Kjemisk kartlegging av «før-tilstand»: Det er gjennomført vannprøvetaking ved åtte tidspunkt. Prøvene er tatt en gang i måneden fra april til oktober 2015, men i mai ble det tatt prøver to ganger i måneden. Prøvene er tatt under ulike nedbørsforhold. Prøvene er bl.a. analysert for næringsstoffene fosfor og nitrogen, partikler målt som suspendert stoff og turbiditet, samt pH og alkalinitet, TOC, KOF, metaller, PAH og olje. Det er planlagt å fortsette med tilsvarende vannprøvetaking én gang i måneden frem til og med mars 2016.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 7 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Biologisk kartlegging av «før-tilstand» Gjennomført kartlegging av «før-tilstand» er oppsummert i tabell 2. Tabell 2: Biologisk kartlegging av «før-tilstand»

Type kartlegging Tidspunkt Elektrofiske med bonitering April og september 2015 Muslinglarver April 2015 Amfibier April 2015 Bunndyr April og oktober 2015 Begroingsalger August 2015

2.2.2 Resultater kartlegging «før-tilstand» Kjemisk kartlegging av «før-tilstand»: Resultatene fra den kjemisk kartleggingen av «før-tilstand» (fra april til oktober 2015) er beskrevet i notat i vedlegg 2. Tilstanden i de ulike vassdragene er også kort oppsummert under. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) med tilhørende veiledere legger opp til at klassifisering skal gjøres på årlig gjennomsnitt. Gjennomsnittsverdier for alle målingene er derfor lagt til grunn i tabell 3. I tabellen er også vassdragene delt opp i hovedløp og mindre bekker/sideløp, for å bedre oversikten. Alle parametere er klassifisert ihht. Vannforskriftens vedlegg VIII, veileder 02:2013 /3/ eller Miljødirektoratets TA-1468/1997 /4/, se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av klassifiseringen. Tabell 3: Gjennomsnittskonsentrasjoner (prøvetaking ved åtte tidspunkt, fra april til oktober 2015) for hhv. Mjørfjærvassdraget, Songevassdraget, Barbuvassdraget og Sagenvassdraget (Kjærhølen)

Anmerkning: Ved prøvestasjon 5.4 er det kun tatt prøver ved to tidspunkt. Ved prøvestasjon 4.21, 5.54, 6.44 og 7.6 er det tatt prøver ved seks tidspunkt, mens det ved prøvestasjon 6.3 og 6.45 er tatt prøver ved sju tidspunkt. Det er kun målt verdier under rapporteringsgrensen for krom og kvikksølv, og disse stoffene er derfor ikke tatt med i tabellen.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 8 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Generelt for alle vassdragene: Gjennomsnittsverdiene for kadmium (Cd), nikkel (Ni), bly (Pb) og naftalen (PAH-forbindelse) ligger under årlig gjennomsnittsverdi gitt i Vannforskriften. Dette gjelder for alle vassdrag. Unntaket er bly hvor gjennomsnittsverdien ligger like over årlig gjennomsnitt for mindre bekker/sideløp i Mjørfjærvassdraget. Mjørfjærvassdraget: Røydalsbekken er mer påvirket enn de mindre bekkene for total-P og total-N. Tilstanden varierer fra svært god til moderat. For de organiske stoffene er det høye TOC- og KOF- nivåer, hhv. dårlig og svært dårlig tilstand. Partikkelinnhold målt som turbiditet og suspendert stoff viser god til moderat tilstanden. Målt pH og alkalinitet viser svært god til god tilstand. Vassdraget har dårlig tilstand mht. innhold av jern (Fe). Songevassdraget: Total-P og total-N viser svært god til god tilstand. For de organiske stoffene er det høye TOC- og KOF-nivåer, hhv. dårlig og svært dårlig tilstand. Partikkelinnhold som turbiditet og suspendert stoff viser god til moderat tilstanden. Målt pH og alkalinitet viser svært god til god tilstand. Vassdraget har dårlig tilstand mht. innhold av jern. Barbuvassdraget: Total-P og total-N viser hhv. svært god til god tilstand. For de organiske stoffene TOC og KOF er det noe lavere nivåer enn øvrige vassdrag, med hhv. moderat og dårlig tilstand. Partikkelinnhold målt som turbiditet og suspendert stoff viser god til moderat tilstanden. Målt pH og alkalinitet viser svært god til god tilstand. Vassdraget har moderat til dårlig tilstand mht. innhold av jern.

Biologisk kartlegging av «før-tilstand»: All planlagt biologisk kartlegging i felt av «før-tilstand» er gjennomført. Multiconsults rapportering av vannmiljø/bonitering, fisk, muslinger og amfibier forventes ferdigstilt i løpet av desember 2015, men det er gitt en foreløpig vurdering av resultatene fra vårundersøkelsen i vedlegg 3. LFIs (Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske) rapportering av bunndyr og NIVAs rapportering av begroingsalger er også forventet ferdigstilt i løpet av desember 2015. Selv om endelige rapporteringer av «før-tilstand» ikke er klare, vurderes grunnlaget for å vurdere konsekvenser av utslipp i anleggsfasen som tilstrekkelig. Basert på observasjoner i felt (vårundersøkelsen) og foreløpige vurderinger er tilstanden i de ulike vassdragene kort oppsummert under. Vurderingene er ikke endelige og kan endres i forbindelse med innhenting av høstdata og utarbeidelse av endelig rapport. Generelt har undersøkte vassdrag store naturverdier knyttet til vannstrengen som helhet og våtmark/myr i nedbørfeltet. Kunnskapsgrunnlaget om fiskens utbredelse anses for å være godt nok til å avgrense overordnede viktige områder. Sjøørreten når langt opp i alle bekker og vassdrag og ålen går til topps i alle vassdrag der det er tilknytning til dammer og tjern. Viktige vassdrag og funksjonsområder for sjøørreten har en middels til stor verdi og for ålen en stor verdi i henhold til relevant faglitteratur. I tillegg er det amfibier i tilknytning til dammer og tjern i nedbørfeltet. Dette ble detaljkartlagt i en nærmere spesifisert før-undersøkelse. Viktige områder for fisk og biologisk mangfold knyttet til vannmiljø er markert med dyp blått i figur 2, 3 og 4 for hhv. Mjørfjærvassdraget, Songevassdraget og Barbuvassdraget. Områder som ikke er markert regnes som mindre viktige for biologisk mangfold knyttet direkte til vannmiljø slik som fisk, akvatiske insekter, rødlistearter etc. Dette skyldes hovedsakelig at det ikke er årssikker vannføring, tilgang for fisk, egnet miljø og at inngrepsgraden er høy (for eksempel at bekkesiget faktisk er en dreneringsgrøft). Alle stasjoner for innsamling av biologiske parametere relevante for Vannforskriften er plassert i disse blå områdene.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 9 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Figur 2: Biologisk viktig vannmiljø i Mjørfjærbekken

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 10 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Figur 3: Biologis viktig vannmiljø Songevassdraget

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 11 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Figur 4: Biologis viktig vannmiljø Barbuvassdraget

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 12 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

3 Generelt om påvirkning av vegbygging på resipienter

3.1 Utslipp tunnelvann Vann fra tunneldrivingen som slippes ut i vassdrag kan gi uheldige skadevirkninger på vannlevende organismer. I tabell 4 er ulike stoffer og mulige skadevirkninger i resipient oppsummert. Tabell 4: Ulike stoffer og mulige skadevirkninger i resipient ved utslipp av tunnelvann

Stoff Mulige skadevirkninger Partikler/suspendert stoff Typisk for tunnelvann er at det i perioder vil ha høyt innhold av suspendert stoff som følge av stor aktivitet knyttet til bl.a. sprengning og boring. Ved boring og sprenging dannes partikler med skarpe kanter. Skarpkantede partikler ansees ofte å være farligere for fisk og andre akvatiske dyr fordi de skarpe kantene kan skade gjellene. Partikler som sedimenterer kan i tillegg skade bunnfaunaen, og gjøre skade på egg og yngel dersom gyteområder tilslammes. Utslipp av tunnelvann med høyt innhold av suspendert stoff kan også gi uønsket visuell forurensning med synlig blakking i resipient. Nitrogen Ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff er lettløselig i vann, og kan følge vannet som slippes ut fra tunneldrivingen. Økt nitrogeninnhold i resipient kan gi en uønsket eutrofieringseffekt, men nitrogen er normalt ikke regnet som begrensende næringsstoff i ferskvann. pH og ammoniakk Tunnelvannets pH avhenger av aktivitetene som foregår under tunneldrivingen, for eksempel bruken av sementbaserte tetningsmidler og bruk av sprøytebetong. Når sprøytebetong anvendes, kan avrenningsvannet bli sterkt basisk. Det er ikke unormalt at pH i perioder når opp mot 11-12. Dette er problematisk fordi høy pH i seg selv kan ha negative virkninger for vannlevende organismer.

Høy pH i kombinasjon med vannløst ammoniumnitrat (NH4NO3) fra uomsatt sprengstoff vil resultere i dannelsen av ammoniakk som er akutt giftig for vannlevende organismer i lave konsentrasjoner. + + Ammoniakk (NH3) foreligger i vann i en likevekt med ammonium (NH4 ): NH3 + H3O ↔ NH4 + H2O + Ved økende pH (og temperatur) forskyves likevekten mot venstre, og NH4 omdannes til giftig NH3. Ved norske tunnelanlegg er det per i dag ikke vanlig å fjerne ammonium og ammoniakk fra drivevannet ved rensing. I stedet reduseres konsentrasjonen av ammoniakk før utslipp til resipient ved at tunnelvannets pH senkes/nøytraliseres. Oljeforbindelser Olje, diesel og spill fra anleggsmaskiner kan forurense tunnelvannet. Oljeforurensning kan gi skade på organismer som lever i vann- og jordresipienter. Metaller Berggrunnen i området vil kunne påvirke metallinnholdet i tunnelvannet. Metallene er i stor grad partikkelbundet og i vann med høyt innhold av suspendert materiale vil konsentrasjonen av metaller kunne være betydelig.

3.2 Diffus avrenning vegfyllinger Det er i hovedsak avrenning av nitrogen fra vegfyllinger som kan gi mulige skadevirkninger i nærliggende resipient. Ved utfylling av sprengstein direkte i vann/strandsone kan også partikler gi mulige skadevirkninger for vannlevende organismer. I tabell 5 er ulike stoffer og mulige skadevirkninger i resipient oppsummert. Tabell 5: Ulike stoffer og mulige skadevirkninger i resipient ved avrenning av vegfyllinger

Stoff Mulige skadevirkninger Partikler fra sprengstein Partikler som følger med sprengsteinen kan gi forhøyet innhold av partikler i vassdrag ved direkte utfylling i vann/strandsone. Skadevirkninger er omtalt i tabell 4. Nitrogen Avrenning av uomsatt sprengstoff (ammoniumnitrat) fra sprengsteinsfylling kan gi økt nitrogeninnhold i nærliggende vassdrag. Økt nitrogeninnhold kan gi en uønsket eutrofieringseffekt, men nitrogen er normalt ikke regnet som begrensende næringsstoff for algevekst i ferskvann. Uherdet betong Rester av uherdet betong i sprengsteinen kan gi økt pH i avrenningsvannet. Høy pH kan i seg selv ha negative virkninger for vannlevende organismer. Høy pH i kombinasjon med ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff kan resultere i dannelse av ammoniakk som er akutt giftig i lave konsentrasjoner for vannlevende organismer. Risikoen for økt pH som følge av avrenning av uherdet betong fra vegfyllinger er kun knyttet til nærliggende, små og sårbare resipienter. Tennlunter Ved utfylling av sprengstein i vann/strandsone kan rester av tennlunter gi visuell forurensning i vassdraget.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 13 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

4 Utslipp i anleggsfasen

4.1 Utslipp tunnelvann Det er planlagt tre tunneler på delstrekning 2, hhv. Træfjelltunnelen, Hesthagtunnelen og Torsbuåsen tunnel, se tabell 6. Alle tre tunnelene er planlagt med to løp. Tabell 6: Tunneler delstrekning 2

Tunnel Lengde Terrenghøyde Træfjell 180 meter Nord: ca. 64 moh Sør: ca. 67 moh Hesthag 650 meter Sørvest: ca. 50 moh Nordøst: ca. 65 moh Torsbuåsen 870 meter Sørvest: ca. 40 moh Nordøst: ca. 53 moh

4.1.1 Vannmengder Vannmengder ved driving av tunnel vil bl.a. være avheng av lengde og størrelse på tunnelen, samt berggrunnens permeabilitet, bergoverdekning, størrelsen på nedbørsfeltet og nedbørintensiteten. Det kan antas en gjennomsnittlig vannmengde på omtrent 5-7 liter/sekunder i løpet av døgnet under driving av tunnel per stuff (erfaringstall). Utslipp av tunnelvann i anleggsfasen omfatter lekkasjevann fra det omliggende berget og produksjonsvann.

Lekkasjevann: Lekkasjevann er vann som lekker inn i tunnelen fra det omliggende berget. Lekkasjevann er ikke forurenset, men kan gi utfordringer mht. kapasiteten av renseanlegget. Det er lagt til grunn at alle tre tunnelene skal tettes på en slik måte at mengden lekkasjevann maksimalt er 20 liter/100 meter per minutt (per tunnelløp).

Produksjonsvann: Kilder til bruk av vann ved tunneldriving er hovedsakelig:  Produksjonsvann fra boring  Vann til spyling/vasking før bruk av sprøytebetong  Vann til spyling/vasking av steinrøysa etter sprenging Det er planlagt at alle tre tunnelene skal drives fra èn side. Mengden vann som forbrukes ved driving av tunnel vil variere etter hvilke arbeidsoperasjoner som foregår i tunnelen. Ved boring må boreriggen tilføres vann for å fjerne borekaks og kjøle maskinelt utstyr. Avhengig av type utstyr må det påregnes bruk av omkring 350 liter vann per minutt (per borerigg) når borarbeidene foregår. Det forbrukes vann til spyling/vasking i perioder før bruk av sprøytebetong. Erfaringstall viser bruk av ca. 100 liter vann per meter vask. Etter sprengning kan det være behov for å spyle steinrøysa for å vaske vekk partikler og fjerne støv.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 14 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Total mengde produksjonsvann som forbrukes er bl.a. avhengig av type utstyr som benyttes til tunneldrivingen. Entreprenør må selv dimensjonere endelig forbruk av vann ut fra egne arbeidsprosesser. Entreprenør er selv ansvarlig for å skaffe produksjonsvann. Det er lagt til grunn at entreprenør velger følgende kilder til produksjonsvann:  Træfjelltunnelen: Det bores egen grunnvannsbrønn ved nordre tunnelportal.  Hesthagtunnelen: Det bores egen grunnvannsbrønn ved sørvestre tunnelportal. Nærliggende bekk (uten navn) med utløp i Totjern vurderes ikke som aktuell til uttak, siden denne bekken periodevis har lav vannføring.  Torsbuåsentunnelen: Longumvann

4.1.2 Utslippspunkter Træfjelltunnelen: Det er lagt til grunn at tunnelen drives fra nord mot sør, og at det derfor er behov for utslipp av tunnelvann ved nordlige tunnelpåhugg. Det er ingen vannførende bekk/innsjø i nærheten av dette påhugget. Det er nærmere 400 meter til Lierbekken, og enda lengre til Kjærhølen (Lierbekken har utløp i Kjærhølen). Det er derfor planlagt at tunnelvannet skal infiltreres til grunnen i myrområdet som kalles Dypmyr, nordøst for tunnelen, se figur 5. Avstanden til Dypmyra er i overkant av 100 meter. Alternativt kan tunnelvannet infiltreres til grunnen ved andre lokaliteter under forutsetning av at grunnen har tilstrekkelig god infiltrasjonsevne. I så tilfelle må tunnelvannet infiltreres innenfor regulert anleggsbeltet, og tunnelvannet må infiltreres nedstrøms/på østsiden av planlagt veg. Om entreprenør ønsker å bruke alternativt utslippspunkt må dette godkjennes av miljøansvarlig hos byggherre i forkant av utslippet.

Kjærhølen Utslippspunkt

Figur 5: Utslippspunkt tunnelvann Træfjelltunnelen (grønn sirkel). Røde streker = regulert anleggsbelte

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 15 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Hesthagtunnelen: Det er lagt til grunn at tunnelen drives fra sørvest mot nordøst, og at det derfor er behov for utslipp av tunnelvann ved sørvestlige tunnelpåhugg. Det er planlagt at tunnelvannet skal slippes til nærliggende bekk (uten navn) med utløp i Totjern, se figur 6.

Totjern

Utslippspunkt Røydalsbekken Hesthagfjelltunnelen

Figur 6: Utslippspunkt tunnelvann Hesthagtunnelen (grønn sirkel). Røde streker = regulert anleggsbelte

Torsbuåsentunnelen: Det er lagt til grunn at tunnelen drives fra nord mot sør, og at det derfor er behov for utslipp av tunnelvann ved nordlige tunnelpåhugg. Det er planlagt at tunnelvannet skal slippes ut i Sprøkilen i Longumvann, se figur 7. Sprøkilen er vurdert som en mer egnet lokalitet for utslipp sammenlignet med et alternativt utslippspunkt sørvest for Sprøkilen. Sprøkilen ligger mer avskjermet fra reserve drikkevannsinntaket i Longumvann. I tillegg er avstanden til reserve drikkevannsinntaket større. Den avskjermede bukta i Sprøkilen vurderes også å være godt egnet for bruk av siltgardin.

Utslippspunkter driftsfasen: Denne søknaden gjelder midlertidig anleggsdrift. Det vil bli sendt egen søknad for utslipp i driftsfasen på et senere tidspunkt. For oversiktens skyld er planlagte utslippspunkter for tunnelvaskevann oppsummert under:  Træfjelltunnelen: Renset vaskevann er planlagt infiltrert i terreng ved nordenden av tunnelen. Dreneringsretningen er mot Kjærhølen.  Hesthagtunnelen: Renset vaskevann er planlagt infiltrert i terreng et par meter fra nærliggende bekk (uten navn) med utløp i Totjern (samme bekk som tunnelvannet slippes ut i anleggsfasen). Utslippsmengden fra vaskevannstanken er prosjektert å være 1 liter per sekund siden bekken periodevis har lav vannføring.  Torsbuåsentunnelen: Renset vaskevann er planlagt sluppet ut i Longumvann. Utslippspunktet er dykket, ca. 300 meter nedstrøms reservedrikkevannsinntaket.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 16 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Vegfylling Utslippspunkt Siltgardin

Sprøkilen

Longumvann

Figur 7: Utslippspunkt tunnelvann Torsbuåsentunnelen (grønn sirkel). Røde streker = regulert anleggsbelte

4.1.3 Rensning av utslippet Vann fra tunneldriving kan være påvirket av flere typer forurensning som beskrevet i kapittel 3.1. Vannet fra tunneldrivingen skal samles opp sammen med innlekkasjevannet og ledes via et renseanlegg før utslipp i resipient/terreng. Renseanlegget skal holde tilbake suspendert stoff og olje, og med mulighet for å nøytralisere pH ved behov.

Grenseverdier for utslipp av renset tunnelvann: Forslag til grenseverdier for utslipp av renset tunnelvann (før utslipp til resipient) er vist i tabell 7. Tabell 7: Forslag til grenseverdier for utslipp av renset tunnelvann (før utslipp til resipient)

Parameter Konsentrasjonsgrense Enhet Hesthag- og Træfjelltunnelen Torsbuåsentunnelen Suspendert stoff 100 300 mg/l Olje 5 5 mg/l pH 8,5-6 8,5-6

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 17 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Renseløsning: Entreprenør er ansvarlig for prosjektering av endelige renseløsninger, men disse skal i det minste bestå av en eller flere oppsamlingsenheter bestående av sandfilter (eventuelt annet egnet aktivt filtermedium) og slam- og oljeutskiller. Det går frem informasjon om praktisk utforming av renseanlegg i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk sin rapport 2009 /5/. Renseanlegget må ha noe overkapasitet for å håndtere eventuelle plutselige vanninnbrudd i tunnelen. Det skal benyttes

CO2-gass dersom pH må nøytraliseres. pH-regulering av tunneldrivevann med CO2-gass er nærmere beskrevet i Statens vegvesens rapport 244 /6/. Renseløsningene skal godkjennes av miljøansvarlig hos byggherre før de etableres. Innholdet av partikler, pH og olje skal overvåkes i renset vann før utslipp i resipient. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5.1.1. Viser overvåkingen at målte parametere overskrider fastsatte grenseverdier skal det gjøres en ny vurdering av dimensjonering av renseanlegget, eller andre mulige avbøtende tiltak. Det settes krav om at 50 % av produksjonsvannet skal gjenbrukes. Entreprenør må kunne dokumentere gjenbruket av vann. Entreprenør skal utarbeide kontrollrutiner for renseanlegget som skal godkjennes av byggherre. Sandfilter i renseenheten må tømmes/rengjøres ved behov. Filtermasser/slam fra renseanlegget skal leveres godkjent mottak. I olje-/slamutskilleren skal det visuelt sjekkes om det er skilt ut olje. Dersom det observeres olje, skal oljeutskilleren tømmes, og oljen skal leveres godkjent mottak. Renseanlegget skal også være operativt under frost. Det skal ha god adkomst, og være mulighet for kontroll og drift av anlegget. Renseanlegget skal kunne flyttes ved behov.

4.1.4 Vurdering av konsekvenser for resipienten og behovet for avbøtende tiltak Det er opp til entreprenør å avgjør rekkefølge for utbygging av veger og tunneler. Det er derfor ikke kjent ved hvilke tidspunkt av året det vil bli utslipp av tunnelvann. Med utgangspunkt i tommelfingerregelen om at drivehastigheten for tunnel er 50 meter per uke per tunnelmunning, er anleggsperioden for tunneldriving ca. 7 uker for Træfjelltunnelen, ca. 26 uker for Hesthagtunnelen og ca. 35 uker for Torsbuåsentunnelen (forutsatt at det drives fra en side, og ett tunnelløp om gangen). Det er satt grenseverdier for innhold av suspendert stoff (100mg/l), olje (5mg/l) og pH (6-8,5) på bakgrunn av resultatene fra kartleggingen av «før-tilstand». Så lenge grenseverdiene overholdes vurderes påvirkningen på resipientene som akseptable. For å minimere risikoen for uønskede hendelser i anleggsfasen, er det i tillegg til rensning vurdert behov for enkelte ekstra tiltak avhengig av resipient for tunnelvannet, se under. Det må påberegnes at tunnelvannet i perioder kan han ha høyt innhold av nitrogen. Tunnelvannet renses ikke for nitrogen. Utslipp av nitrogenholdig tunnelvann kan derfor være en utfordring avhengig av resipient. Dette er nærmere vurdert for hver enkelt tunnel under. Det er imidlertid kun utfordringer knyttet til nitrogen som næringssalt som er vurdert å være av betydning. pH i tunnelvannet skal overvåkes kontinuerlig (se kapittel 5.1.1), og pH skal justeres før utslipp i resipient ved behov. Så lenge øvre grenseverdi for pH overholdes skal det ikke være utfordringer av betydning knyttet til dannelse av giftig ammoniakk i resipient. Det skal heller ikke være utfordringer av betydning knyttet til mobilisering av metaller så lenge nedre grenseverdi for pH overholdes.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 18 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Træfjelltunnelen: Det er ingen vannførende bekk/innsjø i nærheten av Træfjelltunnelen. Det er derfor lagt opp til at renset tunnelvann skal infiltreres til grunnen i myrområdet som kalles Dypmyr (se figur 8), nordøst for tunnelen. Dypmyra ligger innenfor regulert anleggsbeltet til veganlegget. Dagens areal av Dypmyra er anslått å være omkring 600 m2 (15m*40m). Dypmyra har trolig hatt en større utbredelse tidligere, men det kan se ut som deler av myra har blitt drenert ut. Det skal kun infiltreres renset tunnelvann til grunnen. Den beskrevne vannbehandlingen i renseanlegget vil ta hånd om det vesentligste av partikler og eventuell forurensning av olje. De aller fineste partiklene vil ikke fanges opp, men ledes til og fanges i grunnen. Det anses derfor som forsvarlig å tillate noe høyere grenseverdier i utslippsvannet for suspendert stoff sammenlignet med de to øvrige tunnelene, se tabell 7. Kontinuerlig overvåking av turbiditet og pH (se kapittel 5.1.1), samt bruk av oljeutskiller vil minske risikoen for utilsiktede uhellsutslipp. Skulle det likevel oppstår uhell skal grunnen ved infiltrasjonsarealer ryddes opp etter vurdering av miljøgeolog. Entreprenør må gjøre nødvendige tiltak for å unngå at tunnelvannet som slippes ut i Dypmyra ikke infiltrerer tilbake i nærliggende vegfylling under anleggsarbeidene. Vinterstid kan infiltrasjonsmulighetene begrenses pga. tele. Ved frost kan vann som slippes ut danne en is skjold som først spres til grunnvannet ved vårslipp.

Figur 8: Dypmyra. Foto: Multiconsult v/Hilde Aasheim oktober 2015

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 19 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Hesthagtunnelen: I 2013 gjennomførte Terrateknikk en innledende undersøkelse av enkelte bekker i Arendal og Tvedestrand kommune /7/. Følgende er oppsummert for bekker mot Totjønn: «To hovedløp og mange småløp, ingen av nevneverdig verdi for aure, og klart uegnet for sjøaure/større fisk grunnet liten størrelse og liten vannføring. Teoretisk potensielt meget kort gyteområde for stasjonær aure (her, småvokst aure) i østre bekk, men rel. lite sannsynlig og av begrenset verdi.» Det forventes at bekken (uten navn) hvor tunnelvannet skal slippes ut vil bli påvirket av utslippet. Det er generelt lav vannføring i bekken og det antas at den kan gå tørr i tørre perioder om sommeren. Ved uttørking av bekkeleie vil utslippsvannet infiltreres i grunnen. Bekken er vurdert å ha liten verdi, og ut fra dette vurderes påvirkningen av utslippet å være akseptabel. Utslippsbekken renner ut i Totjern omkring 350 meter nedstøms. Totjern er et viktig område i Mjørfjærvassdraget for fisk og biologisk mangfold knyttet til vannmiljøet, se vedlegg 3. Det er også knyttet viktige verdier til naturtyper i Totjern. Ved høy vannføring er det ikke usannsynlig at partikler kan følge med bekkevannet til utløpet i Totjern, men da gjerne sterkt fortynnet som følge av høy vannføring. For å unngå eventuell spredning av partikler i tjernet, skal det etableres et siltgardin ved utløpet av bekken i Totjern. Siltgardinet skal være etablert i hele perioden det slippes ut tunnelvann. Entreprenør skal utarbeide kontrollrutiner for siltgardinet som skal godkjennes av miljøansvarlig hos byggherre. Kartleggingen av «før-tilstand» viser svært god eller god tilstand mht. total nitrogen i utslippsbekken, men det har kun vært mulig å ta vannprøver i bekken ved et par tidspunkt pga. lav vannføring. Det må forventes at innholdet av nitrogen i utslippsbekken øker mens utslippet av tunnelvann pågår. Det er gjort forenklede «worst case» beregninger for å anslå i hvilken grad økt innhold av nitrogen i utslippsbekken kan ha betydning for nitrogeninnholdet i Totjern. Det er lagt til grunn at:  Det skal sprenges 127 500 m3 tunnel (=216 750 tonn utsprengt masse)  Det benyttes 25 g nitrogen/tonn utsprengt masse, jf. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk sin tekniske rapport 2009 /5/  40 % av nitrogenet vil følge vannet i anleggsperioden, jf. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk sin tekniske rapport 2009 /5/  Arealet i Totjern er 0,11 km2, jf. NVE Atlas /8/  Gjennomsnitts dybden i Totjern = 2 meter, dvs. volum = 220 000 000 liter Det anslås at 2 168 kg nitrogen kan bli sluppet ut i bekken under tunneldrivingen. Dersom hele denne mengden nitrogen hadde blitt sluppet ut i Totjern samtidig, ville dette ha gitt en teoretisk nitrogenøkning på hele 9,85 mg/l. I virkeligheten er det helt usannsynlig at alt nitrogenet ender opp i Totjern samtidig. Nitrogenet vil normalt tilføres Totjern over flere måneder. I tillegg vil tilsiget av vann til Totjern være vesentlig større fra Røydalsbekken og andre bekker, slik at fortynningseffekten vil være stor. I følge NVE sin Lavvannsmodul /9/ er middelvannføringen i Røydalsbekken ved utløpet til Totjern lik 21.7 l/s/km2, mens nedbørsfeltet er 4,5 km2. Dette utgjør en fortynning i Totjern på anslagsvis 3080 millioner liter i løpet av et år. En slik vannmengde vil fortynne nitrogenkonsentrasjonen fra 3,85 mg/l til under 0,7 mg/l, noe som tilsvarer moderat tilstand mht. nitrogen (innsjøtype 5) /3/. I virkeligheten vil også andre bekker enn Røydalsbekken fortynne Totjern, slik at fortynningen vil være større enn anslått.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 20 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Det må påregnes at det kan registreres forhøyede nitrogenkonsentrasjoner i Totjern under og etter tunneldrivingen i nordenden av tjernet, og utslippet kan medføre en midlertidig dårligere vannkvalitet mht. nitrogeninnhold. Utslippet er tidsbegrenset, og erfaringer fra andre vegprosjekter tilsier at nitrogenkonsentrasjonen avtar relativt raskt i etterkant av anleggsfasen. Planlagt overvåking under anleggsarbeidene skal dokumenterer eventuelle konsentrasjonsøkninger i Totjern, se kapittel 5.2.1. Nitrogen er et av næringsstoffene for planteliv i ferskvann, men evt. forhøyede konsentrasjoner i Totjern vil ha liten vekststimulerende effekt forutsatt at det ikke er mangel på nitrogen i tjernet.

Torsbuåsentunnelen: Longumvann er reservedrikkevannskilde for Arendal kommune. I Longumvann er det registrert aure (ikke sjøaure), røye, suter, sørv, gjedde, abbor og ål ifølge Vannmiljønotat av Asplan Viak fra 2014 /10/. På nettsiden Vann-Nett Saksbehandler /11/ er det per 11. september oppgitt at den økologiske tilstanden i Longumvann er vurdert å være moderat, mens den kjemiske tilstanden oppnår god. Kartleggingen av «før-tilstand» viser stort sett svært god eller god kjemisk tilstand i Longumvann, med unntak for stoffene jern, TOC og KOF, se vedlegg 2. Kartleggingen av «før-tilstand» tilsier videre at Longumvann er et viktig område i Barbuvassdraget for fisk og biologisk mangfold knyttet til vannmiljøet, se vedlegg 3. Longumvann er en stor og robust resipient, med et areal på 1,001 km2. Selv om tunnelvannet er renset før det slippes ut, vil også renset vann kunne inneholde partikler slik at vannet kan se «blakket ut» (grenseverdi for suspendert stoff er foreslått til 100 mg/l). Det er ikke usannsynlig at tunnelvannet som slippes ut kan blakke vannet rundt utslippspunktet. Det skal derfor etableres dobbelt siltgardin som omslutter utslippet av tunnelvann i Sprøkilen, for å unngå spredning av partikler/blakket vann videre ut i Longumvann. Siltgardinet skal være etablert i hele perioden det slippes ut tunnelvann. Entreprenør skal utarbeide kontrollrutiner for siltgardinet som skal godkjennes av byggherre. Siltgardinet skal minimum kontrolleres daglig og vedlikeholdes ved behov. All kontroll skal loggføres. I tillegg skal det legges ut oljelenser i tilknytning til siltgardinet for å redusere konsekvenser ved et eventuelt utilsiktet uhellsutslipp. Det anbefales også at Arendal kommune stenger badeplassen i Sprøkilen under utslippet av tunnelvann. Badeplassen ligger utenfor regulert område, men som en sikkerhet for at badende holder seg unna anleggsområdet bør ikke plassen være åpen for bading under tunneldrivingen. Kartleggingen av «før-tilstand» viser svært god eller god tilstand mht. total nitrogen i Sprøkilen. Det forventes at nitrogeninnholdet øker noe i Sprøkilen mens utslippet av tunnelvann pågår. Longumvann er en stor og robust resipient, og det vurderes som mindre sannsynlig at innholdet av nitrogen øker av betydning nedstrøms ved Torsplass (stasjon 7.6), Holmen (stasjon 7.5) og Rånakanalen (stasjon 7.3) som følge av utslippet av tunnelvann.

4.2 Utslipp rensedam midlertidig anleggsområde Heftingsdalen I Heftingsdalen har Arendal kommune områderegulert et større areal /12/. I planen er det satt av et «midlertidig anleggsområde» over et areal på omkring 131 500 m2. Dette området er planlagt benyttet som midlertidig rigg- og anleggsområde under utbyggingen av E18. Det er planlagt en rensedam som skal fange opp overvann fra det midlertidig anleggsområde, se figur 9 i kapittel 4.3.4 for plassering av rensedammen.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 21 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

4.2.1 Beskrivelse av rensedam Rensedammen skal etableres i forkant av at midlertidig anleggsområde bygges opp. Rensedammen er dimensjonert med et areal på 2 350 m2, et volum på 2 250 m3 og for å håndtere 325 liter vann/sekund. Rensedammen er planlagt med dykket utløp til eksisterende bekk (uten navn). Rensedammen er ikke helt ferdig prosjektert, men foreløpig prinsippskisse av rensedammen er vist i vedlegg 4. Det er anslått at nedslagsfeltet til rensedammen er omkring 160 000 m2. Nedslagsfeltet er altså noe større enn regulert midlertidig anleggsområde. Rensedammen vil sammen med naturlig avrenning til grunnen under området, sørge for fordrøyning av midlertidig anleggsområde.

4.2.2 Vurdering av konsekvenser for resipienten og behovet for avbøtende tiltak Heftingsdalen ligger øverst i Songevassdraget. Området består i dag av uberørt natur i form av skog, myr og et tjern (Songetjern). Utløpet av rensedammen skal ledes til bekk (uten navn) som løper ut i Songebekken 500-600 meter nedstrøms. Utløpsbekken har bare verdi for sjøaure de nederste 10 meterne før den løper ut i Songebekken /10/. Songebekken er viktig område i Songevassdraget for fisk og biologisk mangfold knyttet til vannmiljøet, se vedlegg 3. Kartleggingen av «før-tilstand» viser svært god eller god tilstanden for nitrogen og suspendert stoff i Songebekken, med unntak av stasjon 6.1 ved utløpet til sjø, hvor tilstanden varierer fra svært god til moderat, se vedlegg 2. Det kan forventes avrenning av vann med forhøyet innhold av nitrogen, partikler og evt. oljesøl fra midlertidig anleggsområde, men det er vanskelig å anslå mengder. I forbindelse med oppbygningen av midlertidig anleggsområde vil det være behov for å masseutskifte og sprenge, men det foreligger foreløpig ikke detaljerte tall for omfanget. Det er foreløpig heller ikke kjent hvor store mengder sprengstein det er behov for ved oppbygning av området. Dersom det grovt anslås at området fylles opp med 5-10 meter sprengstein (med 7.5 meter i gjennomsnitt) over et areal på 131 500 m2, utgjør dette et volum på anslagsvis 100 000 m3 sprengstein. Etter at området er bygd opp, er det lagt opp til at det skal mellomlagres sprengstein og andre typer masser på området, inkludert myrmasser. Mengde og type masser som mellomlagres må antas å variere over tid i takt med at vegutbygningen skrider fremover. Oppholdstiden i rensedammen er beregnet å være omtrent to timer ved maksimal tilstrømning. I løpet av denne tiden forventes silt og grovere partikler i all hovedsak å bli sedimentert ut. Sprengstein fra tunnel kan inneholde rester av uherdet betong som teoretisk kan gi økt pH i avrenningsvannet. Samtidig kan mellomlagring av myrmasser medføre sur avrenning. Fortynningseffekten i rensedammen vil motvirke pH endringer. Planlagt kontinuerlig overvåking av pH ved utløpet av rensedammen (se kapittel 5.1.2) vil vise eventuelt behov for pH regulerende tiltak som for eksempel bruk av skjellsand. Rensedammen er planlagt med dykket utløp for å holde tilbake eventuelt oljesøl. Det vurderes som en reel sannsynlighet for at nitrogeninnholdet i bekken nedstrøms rensedammen øker. For å fange opp eventuelle endringer i vannkjemi som følge av utslippet fra rensedammen er det planlagt hyppig overvåking, se kapittel 5.2.1. Behovet for ytterligere avbøtende tiltak må vurderes ut fra eventuelle endringer i trender under overvåkingen.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 22 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Entreprenør skal daglig observere/kontrollere rensedammen for feil og/eller synlige tegn til utilsiktede utslipp, for eksempel olje. Entreprenør skal også vedlikeholde rensedammen ved behov, bl.a. fjerne slam for å opprettholde funksjonaliteten.

4.3 Diffus avrenning vegfyllinger

4.3.1 Massebalanse Driving av tunneler og sprenging av fjellskjæringer i dagen vil resultere i et stort volum sprengstein. Det er beregnet at ny E18 vil resultere i et volum på omkring 1,8 millioner m3 prosjekterte faste masser for delstrekning 2 (per august 2015), se tabell 8. Tallene er foreløpige, og inkluderer blant annet ikke sprengstein fra fylkesvegene til hhv. Krøgenes og Longum. Tabell 8: Foreløpig volum prosjekterte faste masser fra ny E18 delstrekning 2 (per august 2015)

Opprinnelse sprengstein Volum sprengstein (m3) Fjellsprenging 1 200 000 Fjellsprenging, dypsprenging 200 000 Fjellsprengning, tunnel 400 000 Totalt volum sprengstein 1 800 000

Sprengsteinen er planlagt benyttet til å bygge opp nye vegfyllinger, tilpasse terrenget til nye veger, støyvoller og lignende. Ved et eventuelt overskudd av sprengstein er disse planlagt levert til Arendal kommune sitt fremtidige næringsareal i Heftingsdalen, på områdene N4 og N5 /12/. Nevnte områder ligger utenfor E18 utbyggingen, og omfattes følgelig ikke av denne søknaden. Det er regulert et massedeponi for sprengstein ved Ørenreiråsen. Det er ikke avklart hvorvidt det er behov for å ta dette området i bruk per oktober 2015. Massedeponiet er derfor ikke nærmere vurdert i denne søknaden.

4.3.2 Oppbygning vegfyllinger Vegfyllingene er planlagt bygd opp iht. Statens vegvesens håndbøker N200, V220 og V221. Det er generelt gode grunnforhold på strekningen, men det skal krysses flere dalfører hvor det er påvist tykke lag av torv og bløte myravsetninger. Slik dalfører må som hovedregel masseutskiftes i forkant av at vegfyllingene bygges opp. Vegfyllingene bygges opp av sprengstein. Lagtykkelse og volum vil avhenge av den enkeltes vegfyllingens størrelse. Over sprengsteinsfyllingen (øverste 1,8 meter) er det planlagt en overbygning som består av et frostsikringslag og et forsterkningslag av knust og sortert stein. Deretter følger ulike asfaltlag. Kjernen av vegfylling bygges opp med skråningsshelning på 1:1,5. Ferdig skråningshelning vil variere fra 1:1,5-1:4, og et fåtall skråningshelninger vil være ennå slakere. Skråningene bygges generelt opp av sprengstein som tildekkes med et tynt tetningslag og et vegetasjonsdekke. Slakere skråninger vil kunne bygges opp av masser som ikke kan benyttes i kjernen av vegfyllingen av geotekniske årsaker.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 23 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

4.3.3 Vurdering diffus avrenning vegfyllinger Sprengsteinsmasser er i utgangspunktet rene masser, men massene kan inneholde rester av nitrogen og steinstøv/finpartikler.

Partikler: Konsentrasjonen av partikler som følger med sprengsteinen kan variere mye, bl.a. avhengig av type berggrunn og sprengemetode. Hovedbergartene innenfor planområdet består av migmatitt og båndgneis. Det er et lite innslag av kvartsitt i Ottersland-området /2/. Skarpkantede partikler vil oppstå ved boring og sprengning. Risikoen for dannelsen av nåleformede partikler er antatt liten ut fra prosjektets geologi /13/. Avrenning av partikler fra sprengstein vurderes kun som et problem når partiklene kommer i direkte kontakt med bekk, innsjø, elv eller sjø, hvor partiklene kan slamme ned leve- og gyteområder for akvatiske dyr eller skade gjellene på fisk. Partikler som vaskes ut gjennom fylling og filtreres gjennom grunnen vurderes generelt ikke å være et problem, fordi grunnen vil opptre som et «filter» og holde partiklene tilbake i grunnen. For å redusere vann som kommer i direkte kontakt med sprengsteinen i vegfyllinger, er det planlagt at vann oppstrøms vegfyllingene skal ledes i stikkrenner, evt. kulverter, gjennom fyllingene. Større vannveger som Rånakanalen, myrområdet mellom Piltjønnene og Røydalsbekken krysses med bro. Avrenningen av partikler forventes å være størst i anleggsfasen den første tiden steinmassene håndteres, dvs. ved mellomlagring og under oppbygning av vegfyllinger. Under mellomlagring og under oppbygning av vegfyllinger vil sprengsteinen ligge åpent eksponert for nedbør. Det forventes at avrenning av partikler vil avta etter at vegfyllingene er ferdig etablerte. Etter komprimering av fyllmassene vil mobilitetsevnen til finstoffet være begrenset. Asfalt- og vegetasjonsdekket vil også sørge for en viss barriere.

Nitrogen (ammonium og nitrat): Det er vanlig å benytte emulsjonssprengsstoff ved sprenging av norske tunnelanlegg.

Emulsjonssprengstoff består hovedsakelig av ammoniumnitrat (NH4NO3). Uomsatt sprengstoff (ammoniumnitrat) er lettløselig i vann, og følger avrenningsvannet fra sprengsteinen. Sprengstofforbruket og andel uomsatt sprengstoff avhenger av mange faktorer, blant annet lokale bergforhold. Anslagsvis kan det antas at det benyttes dobbelt så mye sprengstoff ved sprenging i tunnel, sammenlignet med sprengning av fjellskjæring i dagen. Andelen uomsatt sprengstoff er også generelt høyere for sprenging i tunnel, sammenlignet med sprenging av fjellskjæringer i dagen. Andelen ligger ofte mellom 10 og 15 % for sprenging i tunnel. For sprenging i dagen der driftsforholdene er enklere, antyder studiet til Sjølund (1997) at mindre enn 1 % av sprengstoffet ikke omsetter seg /14/. Sprengstein fra tunnel vil derfor generelt inneholde en større andel uomsatt sprengstoff enn sprengstein fra fjellskjæringer i dagen. Videre kan sprengstein fra tunnel inneholde rester av uherdet betong som kan øke pH i avrenningsvannet. Sprengstein fra skjæringer i dagen er derfor å foretrekke som fyllmasse i vegtraseer med avrenning mot sårbare resipienter fremfor sprengstein fra tunnel, men i praksis kan det være vanskelig å gjennomføre en slik separat gjennbruk. I Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk sin Rapport 09 /5/ går det frem at det har vært vanlig å benytte verdien 25 g nitrogen/tonn i beregninger for utsprengt tunnelstein. Med nyere typer

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 24 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

sprengstoff og mindre forbruk kan dette erfaringstallet trolig reduseres noe. I rapporten antas det videre at ca. 30-50 % av nitrogenet vil følge vannet over anleggsperioden, og ca. 50-70 % av nitrogenet vil følge sprengsteinen. Det er anslått at bygging av de tre tunnelene vil resultere i 0,4 millioner m3 (= 0,68 millioner tonn) sprengstein. Dersom det antas at all denne sprengsteinen har et nitrogeninnhold på 25 g N/tonn og at 50 % av dette nitrogenet vil følge med sprengsteien, samt at det ikke renner av nitrogen ved mellomlagring, vil dette resultere i 8,5 tonn nitrogen fordelt i delstrekningens vegfyllinger. Forutsetningene i beregningen er sterkt forenklet, og beregningene er kun ment som grove indikasjoner. Til sammenlikning var tilførselen av nitrogen til Skagerak fra jordbruket 13 144 tonn i 2012 /15/. Sprengstein fra fjellskjæringer i dagen er ikke inkludert i beregningen over. Det forventes omkring 10 ganger lavere andel uomsatt sprengstoff ved denne typen sprenging. I tillegg benyttes det omtrent bare halvparten så mye sprengstoff som ved sprenging av tunnel. Det totale bidraget av ammoniumnitrat forventes av den grunn å være mindre sammenlignet med sprengstein fra tunneldrivingen, til tross for at det er en vesentlig større mengder sprengsteinen som produseres fra sprenging av fjellskjæringer i dagen. Ammoniumnitratet i sprengsteinen vil bli vasket ut over tid. Hvor hurtig denne utvaskingen skjer og hvilke konsentrasjoner av nitrogen som finnes i avrenningsvannet fra sprengsteinen, vil bl.a. avhenge av deponeringssted og nedbørsforhold. NIVA /16/ har på vegne av Statens vegvesen gjennomført en utlekkingstest på uspylt tunnelmasse fra Elgskauåsen tunnel i Røyken i 1998. Åtte prøver på ca. 11 tonn ble vasket fem ganger i vann. Analyser av testvannet viste at mer enn halvparten (gjennomsnittlig 65 %) av nitrogenet var vasket ut ved første vask for alle prøvene, og etter to vask var mer enn 80 % av nitrogenet vasket ut for de aller fleste prøvene. Konsentrasjonen av nitrogen etter første vask lå i størrelsesorden 50 mg N/liter, men hadde sunket til 1,3-2,5 mg N/liter etter siste vask. Ut fra dette forventes det at avrenningen av nitrogen er størst den første tiden steinmassene håndteres. Under mellomlagring og under oppbygning av vegfyllinger vil sprengsteinen i tillegg ligge åpent eksponert for nedbør. Etter at vegfyllingene er ferdig etablert forventes den diffuse avrenningen av nitrogen å gradvis avta. Asfalt- og vegetasjonsdekket vil også sørge for en viss barriere.

4.3.4 Nærmere vurdering av enkelte vegfyllinger og behovet for avbøtende tiltak Betydningen av eventuell nitrogen- og partikkelavrenning i nærliggende vannresipient vil avhenge av resipientens tåleevne, dvs. type, tilstand og størrelse. Under er det vurdert diffus avrenning av nitrogen og partikler fra enkelte vegfyllinger. Dette er vegfyllinger av en viss størrelse eller vegfyllinger som ligger i nærheten av en sårbare resipient, eller begge deler.

Vegfylling Hørdalen: Grensen mellom delstrekning 1 og 2 går i vegfyllingen i Hørdalen. Vegfyllingen innenfor delstrekning 2 forventes å ha et volum på anslagsvis 318 000 m3. Hele vegfyllingen (delstrekning 1 og 2) vil ha avrenning til Kjærhølen, og fyllingen er som helhet vurdert i Norconsult sin utslippssøknad /17/, siden det er Norconsult som har kartlagt «før-tilstand» i resipienten (Sageneelva).

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 25 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Longumkrysset: Det skal bygges et stort planfritt kryss (Longumkrysset) for å forbinde E18 med nye fylkesveger til Longum og Krøgenes. Krysset vil bestå av en rekke vegfyllinger (363 000 m3) og terrengtilpasninger (465 000 m3) som til sammen utgjør Longumkrysset, se figur 9. Krysset strekker seg over et stort areal, og vegfyllingene og terrengtilpasningene forventes til sammen å utgjøre et volum på anslagsvis 828 000 m3. Vegfyllingene må bygges opp av sprengstein, men for å forme terrengtilpasninger kan det også benyttes andre type masser som er ubrukbare for å bygge opp vegfyllinger. Longumkrysset ligger øverst i Mørfjærvassdraget. Anslagsvis 2/3 av krysset vil drenere mot Snømyrtjern og anslagsvis 1/3 av krysset vil drenere mot Beibutjern. Avstanden fra vegfylling til Beibutjern er omkring 100 meter på det smaleste. Avstanden fra vegfylling til Snømyrtjern er noe større. Snømyrtjern og Beibutjern er viktige områder i Mjørfjærvassdraget for fisk og biologisk mangfold knyttet til vannmiljøet, se vedlegg 3.

Rensedam Heftingsdalen

Midlertidig anleggsområde Heftingsdalen

E18

Figur 9: Longumkrysset (gul sirkel). Røde streker = regulert anleggsbelte

Partikler: Det vurderes ikke å være fare for avrenning av partikler fra sprengstein til Snømyrtjern, siden avstanden fra krysset til tjernet er såpass stor. Det drenerer en «bekk/vannsig» fra sørvest mot Beibutjern. En liten vegfylling skal bygges nær denne «bekken/vannsiget», men faren for avrenning av partikler fra sprengstein til selve Beibutjern vurderes å være liten selv under oppbygning av denne fyllingen.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 26 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Nitrogen: Det antas at Longumkrysset vil bli bygd opp av sprengstein med opprinnelse fra både tunnel og fjellskjæringer i dagen. Det er et stort volum masser som til sammen skal bygge opp krysset, og det kan forventes at en betydelig mengde nitrogen fra uomsatt sprengstoff følger med sprengsteinen. Det antas at nitrogenet i all hovedsak vil vaskes ut gjennom fyllingen til grunnen i form av vannløselige nitrater, og videre til grunnvannet. Noe nitrogen vil også tas opp av planter og jordsmonnet rundt utfyllingsområdet. Utvaskingen til grunnvannet vil skje over tid. I grunnvannet vil nitrogenet fortynnes, og følge grunnvannets strømninger, sannsynligvis mot hhv. Snømyrtjern og Beibutjern. Avstanden til Snømyrtjern og Beibutjern er over 200 meter for største deler av krysset, slik at en eventuell konsentrasjonsøkning av nitrogen i de to tjernen først forventes å være målbar etter en viss tid. Nitrogen er et av næringsstoffene for planteliv i ferskvann, men evt. forhøyede konsentrasjoner i de to tjernene vil ha liten vekststimulerende effekt forutsatt at det ikke er mangel på nitrogen i tjernene. Kartleggingen av «før-tilstand» har vist svært god eller god tilstanden for nitrogen i Beibutjern, se vedlegg 2. Planlagt overvåking under anleggsarbeidene skal dokumenterer eventuelle konsentrasjonsøkninger i Snømyrtjern og Beibutjern, se kapittel 5.2.1.

Vegfyllinger langs Songebekken: Det skal bygges ny fylkesveg til Krøgenes. På deler av denne strekningen skal det etableres vegfyllinger parallelt med Songebekken, se figur 10. Det er foreløpig ikke utført geotekniske grunnundersøkelser i området. Grunnforholdene og omfanget av massutskiftning i forkant av at vegfyllingene bygges opp er av den grunn ikke kjent per oktober 2015. Det er derfor antatt at det er behov for å masseutskifte fem meter i forkant av at vegfyllingene bygges opp. Ut fra disse antagelsene er det anslått at vegfyllingene langs Songebekken vil ha et volum på anslagsvis 62 000 m3 (profil nummer 2020-1490). Det er knyttet stor usikkerhet til dette tallet. Ny veg medfører også behov for å legge om en ca. 300 meter lang strekning av Songebekken (profil nr. 1850-1590). Omlegging av Songebekken er planlagt i dialog med Fylkesmannen i Aust-Agder. Det er vurdert at det ikke er behov for en egen søknad for omleggingen /18/. Avstanden mellom vegfylling og Songebekken varierer. I enkelte partier er avstanden god, mens den er mindre i andre partier. Avstanden forventes å være minst i de to overgangene mellom naturlig bekkeløp og omlagt bekk (hhv. profil nummer 1850 og 1590). Nøyaktige avstander vil være avhengig av omfanget av masseutskiftning. Songebekken skal være lagt om før byggingen av ny veg starter. Songebekken er viktige områder i Songevassdraget for fisk og biologisk mangfold knyttet til vannmiljøet, se vedlegg 3.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 27 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Bjortjern

Omlagt Songebekk

Mjåvann Rensedam Heftingsdalen

Figur 10: Vegfyllinger langs Songebekken. Røde streker = regulert anleggsbelte

Partikler: Det forventes å være fare for avrenning av partikler fra sprengstein til Songebekken under oppbygning av vegfylling i de områdene der avstanden mellom vegfylling og Songebekken er minst. Følgende avbøtende tiltak er planlagt:  Oppbygning av vegfylling (inkludert omlegging av Songebekken og masseutskiftning) skal finne sted i tidsrommet april – juli. I dette tidsrommet er fisken i bekken mindre sårbar. Vannføringen i bekken er også normalt lav på sommeren, noe som er gunstig for anleggsgjennomføringen.  Sprengsteinen som benyttes til oppbygning av vegfylling skal være mellomlagret (minst en måned) og/eller mekanisk behandlet i forkant for å minimere innholdet av fine partikler. Ny bekkebunn er planlagt bygd opp med en permeabel duk, et leirelag på 5 cm og et lag av elvestein (20-30 cm). Etter at nytt bekkeløp og ny veg er bygd opp, skal duken forhindre at Songebekken trenger inn i vegfyllingen og dermed forhindre at bekken vasker ut sprengsteinspartikler fra vegfyllingen. Faren for avrenning av partikler til Songebekken vurderes derfor å være liten etter at bekken er lagt om. Nitrogen: Som avbøtende tiltak for å redusere avrenning av nitrogen fra sprengstein, skal det kun benyttes sprengstein fra sprenging av fjellskjæringer i dagen til oppbygning av vegfylling. I tillegg skal sprengsteinen være mellomlagret (minst en måned) og/eller mekanisk behandlet i forkant for å minimere innholdet av uomsatt sprengstoffrester. Kartleggingen av «før-tilstand» har vist svært god eller god tilstanden for nitrogen i Songebekken, med unntak av stasjon 6.1 ved utløpet til sjø, hvor tilstanden har vært moderat ved et tidspunkt, se vedlegg 2. Planlagt overvåking under og etter anleggsarbeidene skal dokumenterer eventuelle konsentrasjonsøkninger i Songebekken, se kapittel 5.2.1.

Vegfylling Sprøkilen: I forbindelse med bygging av ny E18 skal det bygges ny lokalveg langs Longumvann. I Sprøkilen skal det etableres en vegfylling nær strandlinjen til Longumvann (profil nummer 800-840), se figur 7 i kapittel 4.1.2. Vegfyllingen forventes å ha et volum på anslagsvis 11 000 m3.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 28 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Partikler: Følgende avbøtende tiltak er planlagt for å unngå unødig spredning av partikler i Longumvann under oppbygning av vegfylling:  Sprengsteinen som benyttes til oppbygning av vegfylling skal være mellomlagret (minst en måned) og/eller mekanisk behandlet i forkant for å minimere innholdet av fine partikler.  Det skal etableres et siltgardin i Sprøkilen som omslutter vegfyllingen. Siltgardinet skal være etablert i hele perioden vegfyllingen etableres. Entreprenør skal utarbeide kontrollrutiner for siltgardinet som skal godkjennes av miljøansvarlig hos byggherre. Siltgardinet skal minimum kontrolleres daglig og vedlikeholdes ved behov. All kontroll skal loggføres. Nitrogen: Som avbøtende tiltak for å redusere avrenning av nitrogen fra sprengstein, skal det kun benyttes sprengstein fra sprenging av fjellskjæringer i dagen til oppbygning av vegfylling. I tillegg skal sprengsteinen være mellomlagret (minst en måned) og/eller mekanisk behandlet i forkant for å minimere innholdet av uomsatt sprengstoffrester.

4.4 Avrenning fra oppgravde myrmasser Myr er økosystem med høy grunnvannstand, der nedbrytningen av dødt organisk materiale går så langsomt at det skjer en opphopning av delvis omdannet plantemateriale, kalt torv. Nedbrytningen går så langsomt på grunn av at mikroorganismer ikke er i stand til å bryte ned plantematerialet i det anaerobe miljøet under grunnvannstand. Dypvannet i myrer er surt og oksygenfritt, og vil derfor være meget rikt på oppløst to-verdig jern. Når myrvannet kommer i kontakt med luft eller oksygenrikt vann, vil dette jernet så oksyderes og felles umiddelbart, se likning. Anaerobe myrmasser som eksponeres for oksygen kan derfor gi sur avrenning og utfelling av jern som resultat.

2+ + Likning: 4 Fe + O2 +H2O = 4 Fe(OH)3 + 8H I følge Rådgivende Biologer AS sin rapport om teoretisk vurdering av effekten på fisk ved tilførsler av jern (III) til vassdrag /19/, er ikke jern i seg selv giftig for fisk eller andre organismer i vann, men

jern(III)-hydroksidet kan skape problemer for fisk. Fe(OH)3 dannes på to forskjellige måter, enten ved oksydering av toverdig jern, se likning, eller som dirkete felling av treverdig jern ved middels høy pH. Rapporten sier videre at skadevirkninger av jern kan under ugunstige forhold skje når konsentrasjonene overstiger 500 µg Fe/l (Rosseland mfl. 1992). Vannholdige myrmasser som legges opp for avrenning direkte ved gravestedet medfører ikke skadelig avrenning så lenge mellomlagringen er svært kortvarig. Slik mellomlagring for å «avvanne» massene før transport til mellomlagre kan tillates og er derfor ikke vurdert videre i dette kapittelet.

4.4.1 Massebalanse Det er generelt gode grunnforhold på strekningen, men det skal krysses flere dalfører hvor det er påvist tykke lag av myrmasser. Slike dalfører må som hovedregel masseutskiftes i forkant av at vegen bygges opp. Det er beregnet at det må masseutskiftes omkring 0,5 million m3 våte myrmasser (per oktobert 2015) i forbindelse med ny E18 for delstrekning 2. Etter at myrmassene er avvannet vil volumet reduseres betraktelig. Det er planlagt at alle myrmasser skal avvannes og gjenbrukes i veganlegget i den grad det er mulig.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 29 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

4.4.2 Mellomlagring av myrmasser og behovet for avbøtende tiltak Inntil myrmassene kan gjenbrukes må de plasseres i mellomlagre. Det er planlagt at mellomlagrene plasseres innenfor områder som er regulert til midlertidig rigg- og anleggsområde. For å unngå fare for skadelig, sur avrenning fra mellomlagrede myrmasser er følgende avbøtende tiltak planlagt:  Det er identifisert en rekke forbudssoner hvor det ikke skal mellomlagres myrmasser. Forbudssonene skal forhindre at det mellomlagres myrmasser i områder med direkte avrenning til sårbare resipienter, slik som Kjærhølen, Røydalsbekken, Piltjernene, Songebekken, Longumvann mfl. Forbudssonene er avmerket i prosjektets rigg- og markssikringsplan /20/.  Entreprenør skal utarbeide en plan for hvordan gravearbeidene i myr skal gjennomføres, for å unngå/minimere sur avrenning under gravearbeidene. Planen skal også omtale plan for daglig overvåking (synlig inspeksjon) av mellomlagrede myrmasser, samt beskriver beredskap mot avrenning, for eksempel utlegging av skjellsand rundt masselager. Planen skal godkjennes av miljøansvarlig hos byggherre i god tid før oppstart av gravearbeidene.  Vassdragene skal overvåkes i anleggsfasen (se kapittel 5.2.1), og eventuelle målbare konsekvenser av avrenning fra myrmasser vil dermed kunne fanges opp.

4.4.3 Gjenbruk av mellomlagrede myrmasser Endelige løsninger for gjenbruk av mellomlagrede myrmasser er ikke avklart per oktober 2015, men mulige gjenbruksområder er:  I oppbygning av vegfylling. Det legges et myrlag mellom sprengsteinsfylling og toppdekk. Tykkelsen på myrlaget varierer fra 10-15 cm til 1 meter. Lav lagtykkelse fører til at det normalt er liten risiko knyttet til eventuell sur avrenning fra disse massene.  Terrengarrondering. Myrmasser kan til en viss grad brukes til arrondering, så langt disse er geoteknisk egnet og ikke føre til avrenning til sårbare resipienter. Større terrengutfyllinger vil måtte vurderes mht. miljøkonsekvens, dersom det er behov for slik gjenbruk og det foreligger konkret planer for terrengarrondering.  Toppjord på vegfylling. Avvannet myrtorv kan brukes til jordforbedring langs veifyllinger, forutsatt at det innblandes sand. Omfang av slik gjenbruk vurderes å være av et relativt lite volum. Det er normalt ingen miljøskadelige konsekvenser knyttet til dette.

4.5 Støy Ved arbeid som omfatter sprengning, vil rystelser kunne skape ubehag og usikkerhet for naboer. Dette gjelder spesielt ved arbeid nær bebyggelse, for eksempel i nærheten av Arendal. Det er lagt opp til at veganlegget skal bygges med tanke på å tilfredsstille retningslinje T-1442/2012 /21/, som setter rammer for tidsrom for sprengning og varsling av naboer. Ved helge- og nattarbeid med spesielt støyende drift skal naboer varsles i god tid i forveien og ved behov tilbys alternativ losji. Ved overholdelse av disse kravene skal ikke nabolag bli belastet med mer støy enn det man må kunne akseptere i en anleggsperiode. Eventuelle planlagte avvik fra T-1442 må entreprenør avklare med myndigheten. Støyreduserende tiltak er ellers nærmere beskrevet i prosjektets YM-plan.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 30 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

4.6 Støv Det er lite nærliggende boliger på store deler av ny veitrase. Problemer med støv oppstår normalt kun i nærhet av tett bebyggelse og langs adkomstveier for tungtrafikk. Støv kan normalt reduseres relativt lett gjennom vanning og feiing. Så lenge veiareal støvdempes og rengjøres, er det liten sannsynlighet for at naboene blir vesentlig belastet. Støvreduserende tiltak er ellers nærmere beskrevet i prosjektets YM-plan.

4.7 Oppsummering av avbøtende tiltak i anleggsfasen Under følger en oppsummering av viktigste avbøtende tiltak i anleggsfasen:  Rensing av tunnelvann før utslipp til resipient  Overvåking av renset tunnelvann iht. foreslåtte grenseverdier for suspendert stoff, olje og pH, bl.a. med kontinuerlig måling av pH og turbiditet  50 % av produksjonsvannet skal gjenbrukes under tunneldrivingen  Etablering av rensedam som skal fange opp overvann fra midlertidig anleggsområde i Heftingsdalen  Overvåking av rensedam, bl.a. med kontinuerlig måling av pH og turbiditet  Ulike barrierer mot forurensningsspredning, for eksempel siltgardiner (Totjern og Sprøkilen), forbudssoner hvor det ikke skal mellomlagres myrmasser og begrensinger i bruken av tunnelsprengstein ved sårbare resipienter  Overvåking av resipient (Mjørfjærvassdaget, Songevassdraget og Barbuvassdraget)  Generelle tiltak: YM-plan, rigg- og marksikringsplan, entreprenørens beredskapsplan

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 31 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

5 Overvåkning i anleggsfasen Det er lagt opp til at entreprenør skal overvåke renset drivevann fra tunneler (kapittel 5.1.1) og rensedam ved midlertidig anleggsområde i Heftingsdalen (kapittel 5.1.2). Det er videre lagt opp til at byggherre overvåker resipienter (kapittel 5.2).

5.1 Overvåking av renseløsninger

5.1.1 Tunneler Overvåkingen skal foregå i hele perioden det slippes ut tunnelvann. Innholdet av partikler og pH i renset anleggsvann skal overvåkes med fast installert, kontinuerlig måling av pH og turbiditet etter siste renseseksjon. Måledata skal overføres digitalt, direkte til entreprenør og loggføres i diagrammer gjennom hele anleggsperioden. Det vises til Statens vegvesen sin rapport nr. 291 der det er oppsummert erfaringer for on-line målinger av vannkvalitet i vegutbyggingsprosjekter /22/. I oppstartsfasen skal det tas daglige blandprøver (4 x 2.time) i minst én uke. Vannprøvene skal analyseres for suspendert stoff og turbiditet, slik at det kan etableres en sammenheng mellom turbiditet og mengde partikler for ulike partikkelkonsentrasjoner. Normalt sett tilsvarer 1 NTU fra 0,5 til 1,5 mg SS/liter. Sammenhengen behøver ikke være lineær ved økende konsentrasjoner. Ved oppstart av sprengningsarbeider, bolteboring og bruk av sprøytebetong skal det i tillegg tas daglig blandprøver (4 x 2.time). Vannprøvene skal analyseres for suspendert stoff, pH, nitrogenforbindelser og oljeinnhold for å verifisere loggdata, samt for å vurdere renseeffekten av det mobile renseanlegget. Når rutiner er etablert og det ikke foreligger overskridelse av fastsatte grenseverdier i minimum 3 dager, kan programmet reduseres til ukentlig vannprøvetaking og/eller stikkprøver etter anvisning av miljøansvarlig hos byggherre. Suspendert stoff og pH er tidssensitive analyseparametere, og prøvene skal sendes til analyse samme dag som de tas og analyseres innen kort tid. Alle vannprøvene skal tas etter siste renseseksjon. Analysene skal utføres ved et akkreditert analyselaboratorium.

5.1.2 Rensedam midlertidig anleggsområde Heftingsdalen Overvåkingen skal foregå mens midlertidig anleggsområde bygges, og i hele perioden E18-prosjektet benytter området som midlertidig rigg- og anleggsområde. Innholdet av partikler og pH skal overvåkes med fast installert, kontinuerlig måling av pH og turbiditet ved utløpet av rensedam. Måledata skal overføres digitalt, direkte til entreprenør og loggføres i diagrammer gjennom hele anleggsperioden. Det vises til Statens vegvesen sin rapport nr. 291 der det er oppsummert erfaringer for on-line målinger av vannkvalitet i vegutbyggingsprosjekter /22/. I tillegg skal vannmengder måles kontinuerlig for å kunne beregne totale utslipp fra rensedammen, for eksempel av nitrogen. Det skal tas prøver av utløpsvannet fra rensedammen månedlig. Behovet for hyppigere eller redusert overvåking må vurderes underveis. Det foreslås at prøvene skal analysers for metaller, PAH, olje, suspendert stoff, turbiditet, pH, nitrat, ammonium, totalt nitrogen, ledningsevne, TOC, KOF og fargetall. I tillegg til entreprenørens overvåking av rensedammen, planlegges det at byggherre overvåker de samme stasjonene i resipienten som under kartleggingen av «før-tilstand», samt en ekstra prøvestasjon nedstrøms rensedammen (stasjon 6.46), se kapittel 5.2.1. Prøvestasjonen nedstrøms

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 32 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

rensedammen skal sammen med stasjon 6.4 prøvetas hver uke, for å fange opp eventuelle endringer av trender. Det kan være behov for å justere hyppigheten av overvåkingen underveis, basert på resultatene fra overvåkingen.

5.2 Overvåking i resipient Byggherre overvåker resipient under og etter anleggsarbeidene, og bruker dataen fra kartleggingen av «før-tilstand» som referanse. Entreprenør kan bli pålagt avbøtende tiltak ved behov.

5.2.1 Kjemisk overvåking Under anleggsarbeidene skal det tas prøver i resipient i fortrinnsvis samme stasjoner som under kartleggingen av «før-tilstand», men enkelte stasjoner følges ikke opp videre. Følgende prøvestasjoner foreslås å utelates i anleggsfasen: 5.51, 5.55, 6.1, 6.3, 6.44, 6.45, 7.4 og 7.81. Samtidig foreslås det at det suppleres med tre nye stasjoner ved hhv.:  Snømyrtjern, pga. fare for avrenning av nitrogen fra Longumkrysset  Totjern, pga. fare for tilførsel av nitrogen fra utslipp av tunnelvann  Bekk (uten navn) med utløp i Songebekken, pga. rensedam i Heftingsdalen har utløp i bekken Det er gitt en oversikt over prøvestasjoene som er foreslått å overvåke under anleggsarbeidene i tabell 9, mens lokalisering av prøvestasjonene er vist i vedlegg 5. Prøvetakingen må tilpasses anleggsvirksomheten, og det er ikke nødvendig å overvåke områder hvor anleggsarbeidene ennå ikke er startet opp. Etter anleggsarbeidene er startet opp, skal det tas prøver en gang hver måned. Unntaket er prøvestasjon 6.4 og 6.46 som skal prøvetas ukentlig, se kapittel 5.1.2. Det foreslås at prøvene skal analysers for metaller, PAH, olje, suspendert stoff, turbiditet, pH, nitrat, ammonium, totalt nitrogen, ledningsevne, TOC, KOF og fargetall. Det kan være behov for å justere overvåkingen underveis, basert på erfaringer under anleggsarbeidene og målte verdier.

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 33 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Tabell 9: Oversikt prøvestasjoner kjemisk overvåking. Prøvestasjoner som ikke ble undersøkt i kartleggingen av «før-tilstand» er merket med «NY»

Vassdrag Navn Prøve- Prøve- Begrunnelse stasjon hyppighet Sagenevassdraget Kjærhølen 4.21 1 per mnd Nedstrøms stor vegfylling Mjørfjærvassdraget Totjern 5.21 - NY 1 per mnd Nedstrøms utslipp tunnelvann Bekk (uten navn) til Totjern 5.4 1 per mnd Utslipp av tunnelvann Røydalsbekken 5.50 1 per mnd Nedstrøms bro over Røydalsbekken Bekk (uten navn) fra Bjormyr 5.54 1 per mnd Nedstrøms Bjormyr naturreservat naturreservat Beibutjønn 5.56 1 per mnd Nedstrøms Longumkrysset, samt øverst i Mjørfjærvassdraget Snømyrtjern 5.57 - NY 1 per mnd Nedstrøms Longumkrysset, samt øverst i Mjørfjærvassdraget Songevassdraget Songebekken 6.2 1 per mnd Nedstrøms omlegging av Songebekken, samt nedstrøms vegfylling «Songebekken» fra Bjortjern, 6.4 1 per uke Oppstrøms omlegging av Songebekken nedstrøms bekk (uten navn) fra Songetjønn og oppstrøms bekk (uten navn) fra Mjåvann Piletjennbekken nedstrøms 6.43 1 per mnd Nedstrøms Piletjennbrua Piltjernene Bekk (uten navn) fra Songetjønn 6.46 - NY 1 per uke Rensedam i Heftingsdalen har utløp i bekken Barbuvassdraget Rånakanalen 7.3 1 per mnd Nedstrøms veganlegg Longumvann, ved Holmen 7.5 1 per mnd Nedstrøms utslipp av tunnelvann Longumvann, ved Torsplass 7.6 1 per mnd Nedstrøms utslipp av tunnelvann Longumvann, ved Sprøkilen 7.7 1 per mnd Utslipp av tunnelvann, samt vegfylling lokalveg Jovannsbekken, ved Kvennhuskilen 7.8 1 per mnd Vegfylling

5.2.2 Biologisk overvåking Det er ikke lagt opp til biologisk overvåking i anleggsfasen, siden en slik type overvåking ikke er egnet til å fange opp miljøskadelige utslipp fra anleggsvirksomheten tidsnok til å sette i gang strakstiltak. Biologisk overvåking viser heller langsiktige virkninger av anleggsfasen og etablert ny vei. Behovet for biologisk undersøkelser må derfor vurderes i etterkant av at anleggsarbeidene er ferdigstilte, og vurderingene må bl.a. være basert på erfaringene under anleggsarbeidene. På nåværende tidspunkt i forkant av anleggsarbeidene vurderes det anslagsvis å være behov for biologiske undersøkelser hver høst fem år i etterkant av at anleggsarbeidene er ferdigstilte.

Omlegging Songebekken: Et opplegg for å overvåke omleggingen av Songebekken er vurdert nærmere. For å støtte etterundersøkelsen av omlagt Songebekk, ble det under kartleggingen av «før-tilstand» supplert med to ekstra prøvestasjoner for el-fisk og bunndyr høsten 2015. De to prøvestasjonene ble plassert rett oppstrøms og rett nedstrøms omleggingsstrekningen av Songebekken, dvs. mellom stasjon 6.2 og 6.4, se vedlegg 1. Det skal gjennomføres biologiske undersøkelser av fisk og bunndyr i de to prøvestasjonene (hhv. rett oppstrøms og nedstrøms omlegningsstrekningen) første høst etter at bekken er lagt om. Deretter skal det gjennomføres tilsvarende undersøkelser påfølgende høst i to år, før behovet for ytterligere

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 34 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

undersøkelser vurderes. Undersøkelsene skal gjennomføres etter samme metode som under kartleggingen av «før-tilstand». De to ekstra prøvestasjonene, sammen med prøvestasjon 6.2 og 6.4, vil gjøre det mulig å fange opp relevante endringer i fiske- og dyresamfunn som følge av omlegging av Songebekken, samt skille ut effekter av andre faktorer (ved å sammenlikne med hele stasjonsnettverket benyttet ved forundersøkelsen).

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 35 av 36 E18 Tvedestrand - Arendal, delstrekning 2 multiconsult.no Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift

Referanseliste /1/ Reguleringsplan for E18 Tvedestrand – Arendal, Planbeskrivelse, Statens vegvesen, 01.22.2014 /2/ Reguleringsplan for E18 Tvedestrand – Arendal, Ingeniørgeologisk rapport, Statens Vegvesen, 12.02.2014 /3/ Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver, veileder 02:2013 /4/ Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, TA-1468/1997. Statens forurensningstilsyn (Miljødirektorartet) /5/ Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk sin tekniske rapport 2009

/6/ pH-regulering av tunneldrivevann med CO2-gass, 2013. Statens vegvesens rapport nr. 244 /7/ Innledende undersøkelse av enkelte bekker i Arendal og Tvedestrand kommune for avklaring av verdi for fisk og potensialet for konflikt med ny E18 anlegg, Terrateknikk notat nr. 17 – 2013 /8/ NVE Atlas, http://atlas.nve.no/SilverlightViewer/?Viewer=NVEAtlas /9/ NVE Lavvannsmodul, http://gislaugny.nve.no/Geocortex/Essentials/Web/Viewer.aspx?Site=Lavvann&ReloadKey=True /10/ Reguleringsplan for E18 Tvedestrand – Arendal: Vannmiljø. Asplan Viak fra 2014 /11/ Vann-Nett Saksbehandler, http://vann-nett.no/saksbehandler/ /12/ Områderegulering Heftingsdalen, Arendal kommune. Vedtatt av Arendal bystyre 26.03.2015 /13/ Statens Vegvesen v/Morten Christiansen (prosjektets geolog), e-post av 30.10.2015 og e-room 09.06.2015 /14/ Avrenning av ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff til vann – Giftvirkninger i resipient og renseløsninger. Hedda Vikan, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Vann 03-2013 /15/ Miljøstatus, http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Overgjodsling/Tilforsel-fra-landbruk/ /16/ Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse, NIVA rapport LNR 3920-98, Torleif Bækken /17/ E18 Arendal Tvedestrand Delstrekning 1. Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift. Norconsult 12.11.2015 /18/ Referat fra fagmøte delstrekning II, 26.06.2015, E18 Tvedestrand-Arendal (deltakere: Statens vegvesen, Fylkesmannen i Aust-Agder og Multiconsult) /19/ Teoretisk vurdering av effektene på fisk ved tilførsler av jern (III) til vassdrag. Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 257 januar 1997 /20/ Tegninger: E20-Z101, E20-Z102, E20-Z103, E20-Z104, E20-Z105, E20-Z106, E20-Z107, E20-Z201, E20-Z202 og E20-Z203 /21/ T-1442/2012, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Miljøverndepartementet /22/ On-line målinger av vannkvalitet i vegutbyggingsprosjekter – erfaringer. Statens vegvesens rapport nr. 291

313473-YM-RAP-002 12. november 2015 / 00 Side 36 av 36