FOLKE- OG OIGEIG 0

KOMMUNEHEFTE

028

STATISTISK SENTRALBYRÅ -KONGSVINGER 1991

ISBN 82-537-3164-7 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive Forord

Hovedformalet med Folke- og boligtelling 1990 er a Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som samfunnet. dokumenterer folketellingsprosjektet.

Et annet viktig formål er a gi statistikk for mindre Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig geografiske områder som kommuner og deler av kom- databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det muner. For A dekke dette formålet gir Statistisk er videre planer om en spredning av folketellingsdata sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskin- Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er lesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med bearbeiding av materialet, vil SSB utfOre dette mot tabeller som svarer til dem som finnes i kommune- kostnadsdekning. heftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det ogsa bli laget et sammendrag for hele landet.

Oslo/Kongsvinger, 30. oktober 1991

Svein Longva

Jan Furseth

Kommueee, oke og oigeig 0 3 4 Kommueee, oke og oigeig 0 Innhold

Side

Tabellregister 6 Figurdel 7

Tekstdel 1. Formal 8 2. Opplegg og gjennomforing 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 8 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker 9 4.1. Enheter 9 4.2. Geografiske nivåer 10 4.3. Kjennemerker 11 4.3.1. Personkjennemerker 11 4.3.2. Boligkjennemerker 14 4.3.3. Husholdningskjennemerker 15 5. Merknader til tabellene 16

Tabelldel 17

Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema

Standardtegn i tabeller

- Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten

Kommueee, oke og oigeig 0 5 Tabellregister

Side

1. Folkemengde ved folketellingene 1875 - 1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 17 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 17 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 Ar etter yrkesaktivitet, arbeidstid i året, kjønn og utdanning. 3. november 1989 - 2. november 1990 18 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3. november 1989 - 2. november 1990 19 5. Hovedtall for yrkesaktive i Aret 3. november 1989 - 2. november 1990 20 6. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 21 7. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn, arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 22 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid . 24 9. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring/yrkesfelt 25 10. Yrkesaktive 16 Ar og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass 26 11. Yrkesaktive 16 Ar og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemate, oppmoteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og etter reisemäte, kjønn og alder 27 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjOkken. 3. november 1990 28 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 28 14. Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 28 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 29 16. Boliger etter husets byggear og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeär. 3. november 1990 29 17. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr, stØrrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 30 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 . . 31 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november 1990 32 20. Husholdninger, familier og, personer, etter husholdningsstOrrelseitype husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 33 21. Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 34 22. Familier i privathusholdninger etter familietype. Personer etter alder og familietype. 3. november 1990 34 23. Hovedtall for par og personer i par. 1 november 1990 35 24. Bam 0-17 ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 35 25. Personer 67 år og over. Alder, tallet pd personer i husholdningen, husholdningstype og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 36 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 37 27. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjonn og type bostedsstraigrunnkrets. 3. november 1989 - 2. november 1990 39 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 41

6 Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

igu . Ykesakie 6 å og oe, ee ig. ose. 80 og 0

ouk, skoguk, iske og ags

Oeuiig og egeksi

Iusi

Ka og aosyig

ygge og aeggsiksome

aeae, oe og esauaiksome

aso, agig, os og eekommuikasoe

ak og iasieigsiksome, osikigsiksome, eieomsi og oeigsmessig eeseyig

Oeig, sosia og ia eeseyig

0 20 2 0 40 4 ose MI 0 80

igu 2. oea o oigsaa og isoeig a i. ose, 80 og 0

oige a åe a og WC

a køkke 6 m2 ee søe

oige yee e 0 å (yg ee 060

usoige eie oige

usoige isoee i

I I 0 20 0 40 0 60 0 80 0 00 ose 0 = 80

Kommueee, oke og oigeig 0 1. Formål beidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingskontoret. HovedformAlet med Folke- og boligtelling 1990 I kommuner med 6 000 eller flere innbyggere er (FoB90) er A gi et bilde av befolkningen og levekåre- grunnlaget for statistikken basert på skjemaopplys- ne i det norske samfunnet. Moderne folketellinger ninger fra et utvalg av befolkningen 16 år og over. legger stor vekt på A se opplysninger om boliger og Tellingsopplegget i utvalgskommunene blir omtalt i boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og heftene for de respektive kommunene, og i det nevnte inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. informasjonsheftet. Formålet med denne publikasjonen er A gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er 2.3. Datainnsamling mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfOrt 2. Opplegg og gjennomføring skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). Alle oppgavegivere fikk et personskjema med 2.1. Statistikkens omfang rettledning. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i leilig- statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på heten/boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolut- tellingstidspunktet 3. november 1990, ifØlge forskrif- ten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble tene om foringen og ordningen av folkeregistrene. det bare brukt 6n svarkonvolutt og bare ett bolig- Boligtellingen har med alle privatboliger der minst skjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor én person var registrert bosatt 3. november 1990. grunnlag for å danne husholdninger (se nedenfor). Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd Personer som ikke hadde sendt inn folketellings- eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevæ- skjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte rende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg purringer. utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og 3. Feilkilder og usikkerhet ved resul- andre fellesinstitusjoner. tatene Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir in enkelte opplysninger om det huset boligen ligger Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersøkelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under opp- 2.2. Grunnlag for statistikken gaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan I kommuner med færre enn 6 000 innbyggere fikk det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt alle personer som var født 1974 i eller tidligere, et tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. personskjema. Den eldste hver familie fikk i i tillegg SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det et boligskjema. ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materia- De fleste opplysningene i folke- og boligtellingen let har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kommer fra disse skjemaene. De øvrige oppgavene kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med kommer fra ulike statistiske og administrative registre. uoppgiu svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig De viktigste registerkjennemerkene er kjønn, alder og svar på grunnlag av de Øvrige opplysninger personen andre demografiske kjennetegn og utdanning. har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bear- beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90-

8 Kommueee, oke og oigeig 0 prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i Wet av 1992. Familie SSB gjennomfører en kvalitetsundersOkelse i sam- Som familie regner vi: band med folketellingen. UndersOkelsen tar sikte pa A kontrollere kvaliteten av husholdningssammenset- .. ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende ningen i folketellingen. Videre skal en vurdere barn uansett barnets alder eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte .. mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en .. hver enkelt person som ikke hOrer med i grup- geografisk plassering av befolkningen. Resultatene pene over (enslig) ventes a foreligge i 1992. Et familienummer inngår som kjennemerke for 4. Enheter, geografiske nivåer og hver person i Det sentrale personregister. Grupperin- kjennemerker gen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen ma være registrert Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene bosatt pa samme adresse (samme kommune og situasjonen 3. november 1990. poststed), og de kan bare innga i dn husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert pa hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme 4.1. Enheter familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Person Barn som har gätt ut av familien fordi de har fått Tellingen omfatter alle personer som ifolge folkere- egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, gisteret er registrert bosatt i Norge pa tellingsdagen 3. blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere november 1990. Hvem som skal regnes som bosatt og tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin fOringen og ordningen av folkeregistrene. familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjo- Bosatte ner. Med bosatte menes personer bosatt i privathushold- Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ninger. Tallet pa bosatte i alt vil derfor være mindre ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin enn tallet pa personer i alt i kommunen (folicemeng- dnpersonfamilie. de). Personer med ukjent basted eller familienummer blir regnet som enslige (6npersonfamilier). Barn I et samboerpar utgjOr hver av samboerne sin egen I tabellene 19-21 og 23-24 omfatter begrepet Barn familie sammen med egne bam. Felles barn er med i ugifte hjemmeboende bam under 18 år som er regis- familien til dn av foreldrene. tren bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke Husholdning regnet som bam etter denne definisjonen. Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning Par (ektepar og samboerpar) blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå Som Par regnes gifte par og samboerpar. av en eller flere familier. Sammensetningen til bolig- Gifte par er ektepar som er registrert bosatt i husholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra inn- samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem ed. sendingsmåte (felles retur) og opplysninger gitt i Samboerpar er personer som lever sammen i ekte- tellingsskjemaet. Selv om Det sentrale personregister skapslignende forhold uten å ha inngått formelt ekte- ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den skap. enkelte bolig, er adresseopplysningene i registeret Begge personene i et par ma være registrert bosatt nyttet som et supplement i arbeidet med husholdning- på samme adresse. ene.

Kommueee . oke og oigeig 0 9 I tellingen blir det skilt mellom privat- og felles- huset boligen ligger husholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle 4.2. Geografiske nivåer opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor Grunnkrets, delområde lik tallet pa privathusholdninger. Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) over en rimelig tidsperiode. De bestär av et sammen- som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, hengende geografisk omrAde, og har mest mulig bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshus- ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsfor- holdningen, er alltid regnet som bosatte i privathus- hold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke holdning. Det samme gjelder militært personell som variere for sterkt. Visse variasjoner i befolknings- er registrert bosatt i forlegningen. grunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredt- Folketellingen gir ikke statistikk over felleshus- bygde strøk kan ha under 100 innbyggere, mens de holdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som tettest utbygde byomrddene kan ha over 1 000. oppholder seg pd institusjon, men som er registrert Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet bosatt hjemme, tilhOrer privathusholdningen de er opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor registrert i. En statistikk på dette grunnlaget ville inneholde bAde tett og spredt bebyggelse. derfor gi et misvisende bilde. Det er ikke stilt krav om at grurmkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- Bolig (leilighet) eller valgkrets. En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller Landet er delt inn i om lag 13 600 grunnkretser. ombygd til helars privatbolig for en eller flere perso- Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder net Det mA være adkomst til rommet/rommene uten (bydeler/bygdelag). Et delomräde bestAr vanligvis av at en ma gl gjennom en annen bolig. I tabellene 1 000 - 3 000 personer i spredtbygde strok og 3 000 - brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbo- 5 000 i tettbygde. I alt er det om lag I. 550 delom- lig råder i landet. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets tomannsbolig, leilighet i leiegard, blokkleilighet og og delomrade. Kodene er en del av datagrunnlaget hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. Det sentrale personregister. Grurmkretsinndelingen i En hybel i privathus er en bolig dersom den har FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller egen inngang. I hybeihus regnes hver hybel som egen (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen bolig, også der rom som f.eks. kjøkken og bad er skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. fats. Leiligheter og hybler som disponeres av Kart over grunnkretser og delområder er med som privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militær- vedlegg til heftet, forlegninger o.l., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en Kommune leilighet. Det gjelder når personer i samme familie Den enkelte person er i tellingen regnet A ha sill (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybel- bested i den kommune og i den bolig hvor vedkom- leilighet) pd samme adresse som resten av familien. mende var registrert som bosatt i Folkeregisteret I slike tilfeller bestar boligen av alle leilighetene 3. november 1990. familiemedlemmene bruker. Hovedregelen er at en person skal registreres som Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir bosatt der han eller hun tar sin clognhvile. De viktig- tallet pa boliger det samme som tallet pa privathus- ste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: holdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der Ugifte personer som pga. studier, skolegang ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg Hus er ikke egen whet i tellingen, men bolig- utenom foreldrenes/forsørgers bolig. De skal kjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om være registrert i foreldrenes/forsørgers bolig.

10 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990 Gifte personer som mesteparten av tiden må bo møteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verne- fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. plikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er Det ble lagt spesiell vekt på utformingen av ukependlere). De skal være registrert i ektefel- arbeidsreisespOrsmålene. Både i spOrsmålsteksten og lenes felles bolig. rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den Personer som er innlagt på sykehus eller an- boligadressen som vedkommende var registrert bosatt brakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være på ifolge Folkeregisteret 3. november 1990. registrert der de var bosatt fOr innleggel- sen/anbringelsen. Arbeidsreiser tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgave- Personer som ikke kan henfOres til en bestemt giver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet On veg) i bolig, er regnet til gruppen Uten fast bopel. De regnes tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligad- med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. resse vedkommende er registrert bosatt på. For Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og den tilstedeværende befolkningen. arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bOnder) er gruppert til reiste ikke. Det Tettsted samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det løpet av tellingsuka. bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er Arbeidstid tillatt med skjønnsmessige avvik for områder som Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige oktober -2. november 1990. For uka er det dessuten hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussam- skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. linger som naturlig horer med til tettstedet, tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunn- Arbeidstid i året kretsinndelingen, og kan også gå pa tvers av kom- Adig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede muneinndelingen. tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, Kart over tettstedene i kommunen er med som ved- heltid og/eller deltid, i ale arbeidsforhold. Som heltid legg til heftet. er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke 4.3. Kjennemerker overstige 12.

4.3.1. Personkjennemerker Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt Alder timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har I fordelingen etter alder er den enkelte person grup- avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått pert etter alder pr. 31. desember 1990. (Alder 1990 avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den minus fødselsår.) gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som Arbeidsreiser - generelt har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle Kjennemerkene gjelder personer 16 år og over som summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens uOrte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) oktober til 2. november og som hadde en fast opp- derimot ikke er lagt til.

Kommueee, oke og oigeig 0 Arbeidstid i uka (utført) Næring Faktisk utført arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som permisjon med lønn o.l. Personer som ikke var på hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte arbeid i tellingsuka, f.eks. på grunn av skift- eller oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til turnusfridager, utførte ikke inntektsgivende arbeid 2. november. denne uka. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for Bosted norsk statistikk 2) Standarden er et fem-sifret pyrami- Se Kommune i aysnitt 4.2. disk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av

Bostedsstrøk (tettbygd - spredtbygd) næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endrin- Se Tettsted i aysnitt 4.2. gene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammen- Ekteskapelig status lignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig nivå. status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjo- separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den ner på tabellnivå sammenlignes med International formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold Standard Industrial Classification of all Economic (samboere). Activities (ISIC) av 1968. FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989. Den nye Familietype versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstan- Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 oven- darden i de fleste land i Europa. Når den nye standar- for) er det gjort rede for hvem som skal regnes til den blir innført i Norge, vil folketellingsmaterialet få samme familie. På grunnlag av hvilke personer som næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Oppmøteplass på arbeid Enslig enpersonfamilie Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver Ektepar uten barn familien inneholder et ekte- Witte fram ved arbeidsdagens start. Gnipperingskrite- par, men ingen ugifte, hjem- rium er kommune. Personer som møtte på ulike meboende bam. steder, var til sjøs e.l. har ikke fast oppmøteplass. Ektepar med barn familien inneholder et ekte- par, og parets ugifte, hjem- meboende bam uansett alder. Reisemåte til arbeidet

Mor/far med barn familien inneholder mor eller Reisemåten gjelder de transporirnidlene vedkommende far og deres ugifte, hjemme- til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg). boende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteska- Reisetid til arbeidet pelige statusen til personene i familien. I et sam- Reisetiden er tiden det tar A komme fra hjemstedet boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I familie. reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet med. Det samme gjelder faste gjøremal, f.eks. å Heltid/deltid bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen forsinkelser inngår derimot ikke. av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjem- timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- met (hybel, brakke) er reisetiden regnet fra hjemstedet ukersperiode). og fram til arbeidsstedet.

12 Kommueee, oke og oigeig 0 Spredtbygditettbygd strok 27. oktober til 2. november. Se Tettsted i avsnitt 4.2. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Utdanning Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til datafil over befolkningens hOyeste utdanning pr. folketellingen i 1980 ble standarden ajourfOrt av SSB 1. oktober 1989, såkalt omkodet utgave (grupperingen ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt av grunnleggende fagutdanning avlagt for skoleåret riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter plassert på klassetrinn 10, nivå 3). Folketellings- 1980 har SSB fortsatt ajourføringen med nye yrkesbe- materialet vil bli oppdatert med utdanningsopplys- tegnelser. flinger pr. 1. oktober 1990 så snart denne årgangen Yrke i folketellingen er kodet med tre av standar- foreligger. dens i alt fem suffer. Opplysningene om utdanning fullfOrt i utlandet Yrke er kodet på samme måte og etter samme stan- etter 1. november 1980 er mangelfulle i data- dard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig d materialet. Dette gjelder spesielt for de utenlands- sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. fodte. SSB gjennomfører derfor en egen undersøkelse NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad i 1991 om innvandreres utdanning. Resultatene fra sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av undersøkelsen er ikke med i denne publikasjonen, International Standard Classification of Occupations men vil senere inngå i tellingsmaterialet. (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige Fra og med 1987 er all SSBs utdanningsstatistikk ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen basert på 6-sifrede utdarmingskoder, etter Standard for som pr. 1990 blir brukt i de fleste europeiske land. utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er Yrkesaktivitet fOrst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktivi- ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdan- teten både for de siste 12 månedene (3. november ningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for opp etter fagfelt og faggrupper. En del utdanninger tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet Som yrkesaktive er regnet personer 16 Ar og over nivå ved overgang til revidert standard. De stØrste som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer gruppene er ingeniør- og helsefagutdanninger. i 12-månedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå arbeid som blir utfOrt mot betaling i form av lonn, presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. mens folketellingen i 1980 er basert pa uomkodet Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av bam, feriejobber versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB permisjon med lønn o.l. Ved folketellingen i 1980 kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. etter ny standard og kode om all grunnleggende butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utfOres som regnet som yrkesaktivitet. betalt oppdrag. De som var yrkesaktive i 12-mAnederspeiioden svarte også pa om de hadde inntektsgivende arbeid av Yrke minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. novem- Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter ber 1990. Ved folketellingen i 1980 mine en ha utfort yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. minst dn times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra utført arbeidstid i uka.

Kommueee, oke og oigeig 0 Yrkesstatus Eie-ileieform Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter Som eiere er også regnet personer som har borett ved yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- aksje eller andel. månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieav- oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. taler som lOper til en bestemt dato, også framleie. oktober til 2. november. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for Personer (også. medeiere) som arbeidet i firmaer en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen tjenesteboliger. selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet Leie av boligen pA Andre vilkår gjelder f.eks. ved som ansatte. leiekontrakt ifOlge husleieloven, muntlig leieavtale En person er regnet som selvstendig dersom eller karavtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet vedkommende drev virksomhet alene for egen regning er ogsa tatt med her. eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Etasjeplassering Gruppen Familiemedlem uten fast lOnn i familiebe- Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens dqt omfatter personer som arbeidet i familievirksom- etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger het uten fast lOnn, og som verken var eier eller som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av Hustype kost og losji, andel av overskott ed. En enebolig ligger fritt med minst en halv meters Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. avstand til neste bygning. Den kan ogsa inneholde en gardsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk e.1., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og som hybel. den andre som familiemedlem uten fast lOnn, med Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer mindre begge ektefellene var registrert som eiere av bolighus på gårdsbruket. virksomheten. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. 43.2. Boligkjennemerker I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse pA hele Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og eller deler av taket til leiligheten under. personer i privathusholdninger. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Areal Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer Boligens areal er det samlede arealet av rom pa 6 m 2 omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med eller mer som blir brukt til boligformål. 1 tillegg er mindre enn en halv meters aystand mellom husene også, entre, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i o.l. arealet. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halv- Bosatte pr. bolig parten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. Bosatte pr. bolig er lik tallet pA bosatte i privatboliger I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet dividert med tallet pa boliger i alt. boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen små hus. Byggeår Byggeåret er det året da minst halvparten av boligene Kjøkken i huset var ferdig til innflytting. For hus som er om- Kjøkken er den delen av boligen der det er installert bygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom,

14 Kommueee, oke og oigeig 0 men trenger ikke A være det (åpne lOsninger). Avfallssortering (kildesortering) Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfalls- hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være typer som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og uten kjøkken. levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver hushold- I størrelsen på kjOkkenet er også medregnet golv- ning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. plass til benker og skap. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype stOrre Oppvarmingskilde enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste Bil antall i husholdningen som ble registrert. Med å disponere bil menes å eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, Plan i boligen kombinert bil og varebil som blir brukt til privat- Boligen er regnet å ligge pd ett plan dersom kjøkken, kjøring, er også regnet med i tallet på biler. bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Familier antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplas- I tabellene er husholdningene delt inn i enperson- og sering i bygningen og om huset har heis. fierpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn. Rom - tallet på Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende Tallet på rom inkluderer beboelsesrom på 6 m2 eller barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til mer som kan brukes året rundt. KjOkken, bad, WC, minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom bam som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på som bare blir brukt til næringsvirksomhet. barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor Rom pr. bolig regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. er summen av alle rom dividert med tallet på boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver Privat-/felleshusholdning over tallet på rom i boliger med ni eller flere rom. I Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom som er registrert bosatt i samme privatbolig. boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra Beboere (forpleide) som er registrert bosatt et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsunder- aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. tilhorer en søkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Felleshusholdning. Det er ikke innhentet hushold- nings- og boligopplysninger for disse husholdningene.

4.3.3. Husholdningskjennemerker

Husholdningskjennemerkene gjelder for privathus- holdninger og personer registrert bosatt i privathus- holdninger.

Kommueee, oke og oigeig 0 15 5. Merknader til tabellene Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenesteplik- Tabell 1 tige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter og Siviltjenesteadministrasjonen. På grunn av rap- kommuneinndelingen i 1990. porteringsrutinene vil ikke alle oppgavene være I 1967 ble Birkenes, og slått kommet inn når kommuneheftene blir publisert. sammen til Birkenes kommune. Manglende oppgaver om vemeplikts-/siviltjeneste I 1970, 1979 og 1980 ble ubebodde områder i vil kunne påvirke sysselsettingstallene for kommunen. (bl.a. eiendommene Neset og RAbudal) For kommunen som helhet vil utslagene bli svært overfOrt til Birkenes. I 1979 ble et ubebodd område små. Avviket vil bli stOrst for gruppen Menn 16 - 24 i Birkenes overfOrt til Froland. år. I 1986 ble en del av Birkenes (eiendommen I forhold til oppgavene gitt i skjemaet, vil perso- Lislevand) overfOrt til og . nene dette gjelder f.eks. kunne få for fa arbeids- Tallene for 1980 og tidligere år omfatter også måneder i året, de vil kunne bli tildelt feil hoved- folketallet (i alt 8 personer pr. 1. januar 1986) i det næring og -yrke, eller de kan bli feilaktig gruppert området som ble overfOrt til i 1986. som ikke yrkesaktive. De fullstendige oppgavene om vemeplikts- og siviltjeneste vil bli innarbeidet i det endelige folketellingsmaterialet.

16 Kommueee, oke og oigeig 0

028 ikees

ae . okemege e okeeigee 80, ee kommuegese . . oeme 0

oke oke oke oke Ar mege A mege Ar mege Ar mege

8 . . . 20 20 . . 24 60 . . 80 . . . 8 00 . . . 4 46 . . 2 0 . . 06 0 . . 408 a make me see e ikke koige o ekee mie geseeige. Ki e: okeeige, maeiae i SS og osk samusieskaeig aaeese (S.

ae 2. okemege ee kø, ekeskaeig saus og ae. . oeme 0

Me Kie Ae i a Seae Seae a Ugie Gie Ekeme e og I a Ugie Gie Eke e og skie skie

I a 408 206 066 0 86 80 0 6

0 4 282 46 46 6 6 .

0 6 6 4 4 10 - 14 48 4 2 0 2 20 24 2 6 4 20 4 0 4 2

2 2 24 28 6 4 0 4 262 2 2 8 2 0 8 2 2 4 4 46 2 22 2 0 40 44 288 42 46 2 4 8 4 4 286 6 24 0 04 2

0 4 8 2 2 4 6 2 6 0 4 2 4 66 60 64 44 0 2 2 4 2 4 4 2 6 6 64 0 8 8 24 2 0 4 0 2

0 6 40 8 4 28 2 80 84 0 4 0 22 2 64 8 8 4 4 2 24 6 0 26 8 i 2 8

0 6 84 204 204 80 80 2 4 2 2 84 84 206 8 8 6 2 4 4 26 24 2 20 44 4 2 28 400 2 4 64 6 486 6 4 66 86 4 4 4 8 4 8 20 26 28 6 2 2 46 60 4 4 46 0 6

6 24 4 4 24 20 280 2 4 2 2 806 42 20 26 26 4 2 2 2 40 66 04 4 46 6 2 2 42 4 6

Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae . oea o uaig. esoe 666 å ee ykesakiie, aeisi i åe, kø og uaig . . oeme 8 2. oeme 0

Ykesakie Ikke ei ei Både om og øyese ei og uaig I a ykes akie I a ei i ee åe ee a ee åe ee a løpet a åe åe Ae I a 204 688 86 028 22 2 4 Me I a 0 262 0 86 4 0 48 4 ame og ugomsskoeiå, å i a 8 0 2 4 8 4 okeskoeuaig 4 84 68 8 2 åig ugomsskoe 48 0 60 2 8 Ugomsskoeiå oies 2 2 80 6 8 Gymasiå I, 0 A, i a 00 6 2 8 Aime age 62 g 46 2 Iusi, åek og ekikk 28 4 4 6 6 Samese 2 8 4 esee ouk, skoguk og iske 8 8 4 4 Gymasiå I ees 6 8 8 48 Gymasia II, 2 å, i a 402 2 0 262 2 6 Aime age 68 4 4 Amiisaso og økoomi 4 6 22 8 2 Iusi, åek og ekikk 82 2 20 2 4 Samese 2 20 2 esee ouk, skoguk og iske 4 46 eeseyig og osa 2 Gymasiå II ees Uiesies og øgskoeiå I, 4 å, i a 2 60 2 Ueisig 6 Amiisaso, økoomi, samusieska og us 6 6 auieska og ekikk 2 2 0 2 esee 2 Uiesies og øgskoeiå I ees 2 Uiesies og øgskoeiå II, I og oskeiå, oe 4 å, i a 6 4 2 6 4 Ueisig 4 2 4 4 Amiisaso, økoomi, samusieska og us 4 4 4 auieska og ekikk 2 Uiesies og øgskoeiå I, I og oskeiå ees 2 2 Uogi, ige uaig og uaig å øskoeiå 2 4 8 6 Kie I a 20 426 242 84 28 24 40 ae og ugomsskoeiå, å i a 00 4 40 8 2 okeskoeuaig 68 4 8 4 2 4 2 åig ugomsskoe 6 6 8 2 6 2 Ugomsskoeiå ees 6 28 4 2 Gymasiå I, 0 å, i a 442 4 2 2 4 46 Aime age 6 8 8 20 6 11 4 Iusi, åek og ekikk 0 4 2 Samese 2 2 esee 6 2 ouk, skoguk og iske 4 2 Gymasiå I ees 2 2 4 0 2 26 6 Gymasiå II, 2 å, i a 2 48 8 60 4 4 Aime age 8 26 6 24 4 Amiisaso og økoomi 8 0 26 0 2 4 8 Iusi, åek og ekikk 8 2 2 Samese 2 2 esee 2 2 2 4 2 øyese uøe uaig . . okoe 8.

18 Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae (os.. oea o uaig. esoe 666 å ee ykesakiie, aeisi i åe, om og u aig . . oeme 8 2. oeme 0

Ykesakie

Kø og øyese Ikke ei ei åe uaig I a ykes ei og akie I a ei i ee åe ee a ee Ae ee a øe a åe åe åe Gymasiå II, 2 å (os. ouk, skoguk og iske 8 2 6 2 eeseyig og osa 4 Gymasiå ees 6 4 Uiesies og ogskoeiå I, 4 å, a 8 8 6 22 28 6 4 Ueisig 4 4 Amiisaso, økoomi, samusieska og us 22 2 4 auieska og ekikk 2 esee 2 6 2 6 2 2 Uiesies og øgskoeiå I ees 0 2 Uiesies og øgskoeiå II, I og oskemiå, oe 4 å, i a 0 6 2 24 2 Ueisig 48 2 46 8 8 6 Amiisaso, økoomi, samusieska og us auieska og ekikk 2 Uiesies og øgskoeiå II, I og oskeiå ees 8 2 6 8 6 Uogi, ige uaig og uaig å øskoeiå 4 26 6 2 Se oe , sie oa.

ae 4. esoe 6 å og oe. oea o ykesakiie i åe . oeme 8 2. oeme 0

Ykesakie ose ykesakie I a Ikke ykesakie I a Me Kie a Me Kie

I a 06 2 86 0 88 60, 6,0 ,8 Ae

6 2 20 6 44 44,0 , 4, 2024 2 6 24 2 6 6, ,2 , 22 24 4 200 8 8,0 88, 0 448 2 80, 0, 6, 404 4 00 44 2 20 82,6 0, ,6 0 6 88 228 2,2 ,2 6,6 6066 24 0 6 4 4,2 ,8 40, 66 2, 4 4 20 2 2, , 0 48 4 2 22 ,2 0,4 ,

Ekeskaeig saus

Ugie 8 0 2 2 2 ,8 64,0 ,8 Gie 802 8 2 66 6,4 ,0 ,8 ø gie 40 28 2 68 ,0 48, 2,6

amiieye

Esige 624 68 26 64 2 4,0 ,0 28,2 Ekea ue ugie a 04 2 20 0 40, 4, , Ekea me ugie a 08 442 266 8 28 4, 8,6 6, Moa me ugie a 240 06 4 6 ,8 6,0 2,

Uaig um og ugomsskoeiå 80 0 40 28 4 4, 4,4 ,8 Gymasiå 68 08 60 484 6,2 ,8 8,8 Uiesies og øgskoeiå 2 44 2 4 2 86,4 , 8, Uogi, ige uaig ee uaig å øskoeiå 0 6 8 2 4, ,4 ,

Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae . oea o ykesakie i åe . oeme 8 2. oeme 0

Me Kie I a ose I a 624 266 6 I a 624 266 6 I a 86 0 20 84 4 88 60 6 00,0 ig ouk, skoguk, iske og ags . • • 6 2 2 0 6 40 6 , Oeuiig og egeksi 2 20 2 8 , Iusi 44 6 8 244 0 0 2, Ka og aosyig 2 0,6 ygge og aeggsiksome 6 2 2 8 2 2 , aeae, oe og esauaiksome 22 8 2 4 48 4 , aso, agig, os og eekommuikasoe 6 0 08 4 8, ak og iasieigsiksome, osikigsiksome, eieomsi og oeigsmessig eeseyig . . . 4 6 8 2 4,0 Oeig, sosia og ia eeseyig 6 20 2 2 4 46 62 4 ,

Ykese ekisk, ieskaeig, umaisisk og kuseisk aei 2 2 8 42 2 220 2 4 20,0 Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseese 6 4 2 44 2 , Kooaei 4 6 2 ,2 aesaei 0 4 4 4 2 0 6 8, ouks, skoguks og iskeaei . 8 44 2 6 , Gue og segigsaei m m 0,8 aso og kommuikasosaei . 44 8 6 00 2 26 2 , Iusi, ygge og aeggsaei • • • 40 2 20 6 46 2, Seiceaei og mii aei 28 20 2 20 4 ,

Ykessaus Asa 6 84 8 66 6 6 8, Seseig 26 22 4 6 22 2 0 4, amiiemeem ue as ø 6 2 2 4 ,8

Aeisi i ei ae ei, i a 28 0 4 8 2 2 68,8 ae ei, i a 04 88 40 8 0 46 8 2, åe ei og ei, i a 6 6 8 4 2 28 4,

Ykesaki i 2 måee ei 00 804 6 0 8 246 4 4 6,4 ei 22 8 22 28 20 2 , åe ei og ei i eioe . . 2 22 2, ei 0 måee 4 4 0, ei 4 6 måee 2 4 4 8 4 4 0,6 ei måee 0 2 0, ei 0 måee 8 6 2 2 0,4 Ykesaki i 6 måee ei 8 0 48 6 22 6, ei 26 0 6 4 2 , åe ei og ei i eioe • • • 28 4 6 4 8 , Ykesaki i måee ei 6 4 20 4 46 2 4 6, ei 8 2 22 2 8 22 4, åe ei og ei i eioe . . 4 4 s 2 0,

Aa aeisi I uka Ikke ykesaki i uka 24 4 82 2 2 6 4, ime 26 4 ,2 0 ime 82 22 4 60 2 4 ,8 202 ime 22 2 4 0 2 ,2 04 ime 6 0 6,2 ime 2 4 4 2 , 40 ime og oe 28 240 2 20 6 4 40 2 , ei e lt aeisi å 0 ime ee me i uka (ae aeisoo, oe som sae i 20 ime ee me oe e ieukeseioe.

20 Kommueee, oke og oigeig 0

028 ikees

ae 6. Ykesakie 6 å og oe, ee ae og igykese. . oeme 8 2. oeme 0

Ae o I a se ykes 6 2024 262 0 404 0 6066 66 0 akie

I a 86 20 24 200 448 44 228 0 20 2 00,0

Waig ouk 2 2 0 2 2 0 0 6, Skoguk 4 4 6 0 2, iske og ags ._ .. 0, Oeuiig og egeksi 2 8 2 , Iusi i a 44 2 8 06 06 4 4 2, igsmie, ikkeae og oakksiusi 2 4 2 .. _ 0,8 eksi, ekeigs, a og aaaeiusi . 2 2 0,4 eaeiusi 6 28 6 2 , eoeig, gaisk iusi og oag 4 8 6 6 2,2 Kemisk iusi, miea, oe, ku, gummi og asiusi 6 2 6 2,0 Keamikk og gassiusi 8 4 26 4 24 6 20 4 ,4 Meaiusi 0 .. ... 0, ekseiusi 0 8 2 2, Iusi ees 8 2 2 2 _ .. 0,4 Ka og aosyig 2 2 0,6 ygge og aeggsiksome 6 6 2 8 2 2 , aeae 2 0 0 4 2 0, oe og esauai 0 8 2 .. .. ,6 aaso 4 2 0 22 4 , Søaso 2 2 .. 2 0,6 aso ees, agig, os og ee kommuikasoe 4 2 6 20 2 2, ak og iasieigsiksome 2 _ .. ,6 osikigsiksome, eieomsi og oeigs messig eeseyig 4 4 4 6 s 2,4 Oeig amiisaso, osa, oii og esese 0 4 2 2 , eoaso og egøig 6 2 2 _ ... 0, Ueisig og oskigsiksome 66 4 6 6 66 0 8, eise og sosiaeese 26 6 2 0 8 2 2 4, Kuue eeseyig, ueoig og so . . . 8 4 0 ,0 esoig eeseyig 8 4 0 2 2 2 2,8

Ykese ekisk, ieskaeig, umaisisk og kuseisk aei 2 2 2 24 2 6 2 20,0 Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseese i a 6 2 6 2 2 6 8 2 , Oeig amiisasos og oaigsaei 28 4 4 0 4 , eis og ogaisasoseese 2 8 2 ,8 Kooaei 4 2 40 6 2 4 ,2 aesaei 0 22 6 6 8 2 8, ouks, skoguks og iskeaei 8 6 8 6 2 8 4 4 , Gue og segigsaei m.m 6 .. .. 0,8 aso og kommuikasosaei 44 6 4 4 8 , Iusi, ygge og aeggsaei i a 0 2 6 08 4 4 2, e og meaaeaei 88 2 2 8 8 2 4, Eekoaei 2 8 2 2 _ _ , eaei 4 2 24 2 8 2 2 , igsmieaei 8 2 2 .. .. 0,4 Maski og mooi 24 4 6 2 2 , ase, osse og ageaei 4 4 4 ,0 Iusi, ygge og aeggsaei ees 8 20 28 4 2 0,6 Seiceaei og mii aei 28 2 0 2 62 6 24 2 ,

Kommueee, oke og oigeig 0 2

028 ikees

ae . Ykesakie 6 og oe, ee kø, aeisi i åe og igykese. . oeme 8 2. oeme 0

Ykesaki i 2 måee Ykesaki i 6 måee Ykesaki i måee åe åe åe ei ei ei I a og og og ei ei ei ei ei ei ei ei ei i i i eio eio eio e e e

Ykesakie i a 86 00 22 8 28 8 Me I a 0 804 26 4 6 2 4 ig ouk 0 64 6 2 2 Skoguk 8 22 2 iske og ags Oeuiig og egeksi 20 Iusi i a 6 246 4 26 0 0 8 igsmie, ikkeae og oakks ius 6 2 eksi, ekeigs, og ae iusi 4 eaeiusi 0 8 2 4 i 2 eoeig, gaisk iusi og oag • • . 28 2 Kemisk iusi, miea, oe, ku, gummi og asiusi 24 2 Keamikk og gassiusi 0 2 2 6 2 2 Meaiusi 8 ekseiusi 40 2 2 6 Iusi ees 4 Ka og aosyig ii 0 ygge og aeggsiksome 2 2 2 aeae 4 8 6 4 2 oe og esauai 4 aaso 86 6 2 6 2 2 Søaso 0 6 2 2 aso ees, agig, os og eekommuikasoe 4 0 2 ak og iasieigsiksome osikigsiksome, eieomsi og oeigsmessig eeseyig 28 2 Oeig amiisaso, osa, oii og esese 66 4 2 6 2 eoaso og egøig 4 Ueisig og oskigsiksome 62 2 2 2 ese og sosiaeese 4 2 Kuue eeseyig, ueoig og so 2 2 2 esoig eeseyig 8 6 Ykese ekisk, ieskaeig, umaisisk og kuseisk aei 2 28 4 6 .. i Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseese i a 4 44 2 2 Oeig amiisasos og oaigsaei 22 20 eis og ogaisasoseese 2 24 2 Kooaei 2 aesaei 4 42 2 ouks, skoguks og iskeaei 44 6 0 6 0 2 2 Gue og segigsaei m m 2 2 aso og kommuikasosaei 8 86 6 2 4 Iusi, ygge og aeggsaei i a 40 2 8 4 4 0 2 e og meaaeaei 8 6 2 6 6 2 Eekoaei 4 24 2 4 eaei 2 8 6 i igsmieaei 6 2 Maski og mooi 24 2 2 ase, osse og ageaei 2 Iusi, ygge og aeggsaei ees 4 8 2 2 Seiceaei og mii aei ...... 8 4 6 ei e lt aeisi å 0 ime ee me i uka (ae aeisoo, oe som sae i 20 ime ee me oe e ieukeseioe.

22 Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae (os.. Ykesakie 6 å og oe, ee kø, aeisi i åe og igykese. . oeme 8 2. oeme 0

Ykesaki i 2 måee Ykesaki i 6 måee Ykesaki i måee åe åe åe ei ei ei I a og og og ei ei ei ei ei ei ei ei ei i i i eio eio eio e den e

Kie I si 88 246 28 22 6 4 46 8 ig ouk 2 8 2 Skoguk iske og ags Oeuiig og egeksi

Iusi i a 0 44 4 2 0 6 aaigsmie, ikkeae og oakks iusi 2 2 2 eksi, ekeigs, aw og ae iusi 2 eaeiusi 2 6 2 eoeig, gaisk iusi og oag 2 Kemisk iusi, miea, oe, ku, gummi og asiusi 6 .. Keamikk og gassiusi 0 4 2 Meaiusi ekseiusi 0 4 2 Iusi ees 4 4 Ka og aosyig ygge og aeggsiksome 2 2 aeae 2 4 4 6 8 oe og esauai 26 2 6 6 4 aaso _ .. Søaso 2 2 aso ees, agig, os og eekommuikasoe 20 6 0 ak og iasieigsiksome 8 g 8 osikigsiksome, eieomsi og oeigsmessig eeseyig 2 2 2 Oeig amiisaso, osa, oii og esese 4 2 6 6 eoaso og egøig 2 Ueisig og oskigsiksome . 04 8 40 ese og sosiaeese 226 4 0 2 6 6 2 Kuue eeseyig, ueoig og so 6

esoig eeseyig 4 4 4 Ykese ekisk, ieskaeig, umaisisk og kuseisk aei 220 2 4 4 2 Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseese i a . . . 2 8 2 .. Oeig amiisasos og oaigsaei 6 eis og ogaisasoseese . • 6 2 Kooaei 46 4 8 4 2 0 aesaei 0 2 6 .. ouks, skoguks og iskeaei . . 20 8 .. Gue og segigsaei mm. .. aso og kommuikasosaei . . . 26 0 2 2 Iusi, ygge og aeggsaei i a . 6 26 8 2 6 2 2 e og meaaeaei Eekoaei eaei 20 6 igsmieaei 2 Maski og mooi ase, asso og ageaei 2 Iusi, ygge og aeggsaei ees 4 0 6 2 Seiceaei og miiaso aei 20 4 4 22 2 2 2 Se oe , sie oa.

Kommueee, oke og oigeig 0 2

028 ikees

ae 8. oea o ykesakie i uka 2. okoe 2. oeme 0, ee aigaa aeisi

Me Kie 1 a I a 202 0 40 ime Ia 202 0 40 ime ime ime ime og oe ime ime ime og oe

I a 8 24 48 22 64 240 66 2 4 24 4

Ae 6 8 8 2 2 2 0 2024 0 0 6 6 80 8 6 22 0 4 2 4 2 2 6 6 0 42 2 0 68 6 6 44 404 4 26 6 2 80 0 48 4 0 208 0 2 6 8 8 2 22 2 6 6066 88 4 4 2 2 2 66 2 4 2 2 0 6 4 6 2 2 2

Ekeskaeig saus Ugie 6 22 2 42 2 6 8 4 Gie 640 28 48 4 0 2 2 2 o gie 0 2 4 48 2 8 22 6

amiieye Esige 22 42 6 6 8 4 46 0 Ekea ue ugie a . 4 0 2 2 0 Ekea me ugie a . 08 6 2 42 6 444 8 2 2 20 Moa me ugie a . . 0 48 2 4 0 8 0

Uaig ae og ugomsskoeiå 0 24 6 4 60 4 6 4 20 8 Gymasiå 2 24 26 4 42 40 4 48 28 Uiesiesog øgskoe iå 28 4 2 8 2 4 0 Uogi, ige uaig ee uaig å øskoeiå 2 2 6 2 6

Uo aeisi I uka a ikke å aei 6 2 6 6 2 ime 20 40 2 4 2 6 20 2 ime 82 6 6 4 46 6 0 0 ime 8 4 4 4 224 20 40 ime og oe 40 28 2 2 20 2 0 6

24 Kommueee, oke og oigeig 0

028 ikees

ae . Ykesakie 6 å og oe i uka 2. okoe 2. oeme 0, ee kø, aigaa aeisi og igykese

Me Kie 40 40 I a 202 0 ime 202 0 ime I a ime ime ime og I a ime ime ime og oe oe I a 8 24 48 22 64 240 66 2 4 24 4 eaig ouk 6 2 4 28 6 6 Skoguk 28 2 2 2 0 iske og ags Oeuiig og egeksi 20 Iusi i a 8 22 0 24 26 8 6 4 igsmie, ikkeae og oakksiusi 4 4 2 4 eksi, ekeigs, ag og amaeiusi 4 2 eaeiusi 26 6 2 8 8 0 6 8 eoeig, gaisk iusi og oag 8 26 24 2 2 2 Kemisk iusi, miea, ie, ku, gummi og asius . . . . 0 2 2 6 2 Keamikk og gassiusi 8 8 24 6 2 Meaiusi 8 8 ekseiusi 4 4 2 2 2 2 2 Iusi ees 8 4 4 4 4 Ka og aosyig 0 ygge og aeggsiksome 6 0 0 4 4 2 aeae 6 6 2 2 02 2 0 2 oe og esauai 4 2 2 aaso 8 6 2 4 2 2 2 Søaso g 2 aso ees, agig, os og eekommuikasoe 0 2 2 2 4 ak og iasieigsiksome . . . 28 0 6 8 osikigsiksome, eieomsi og oeigsmessig eeseyig . 42 2 6 6 2 6 Oeig amiisaso, osa, oii og esese 60 2 4 8 8 eoaso og egøig 2 2 2 Ueisig og oskigs iksome 4 40 4 4 2 2 ese og sosiaeese 22 6 4 2 8 4 6 6 Kuue eeseyig, ueoig og so 4 . . esoig eeseyig 4 4 0 6 8 Ykese ekisk, ieskaeig, umaisisk og kuseisk aei 8 4 4 04 2 82 44 8 Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasos eese i a 6 4 2 2 8 Oeig amiisasos og oaigsaei 26 2 2 eis og ogaisasoseese 0 24 6 6 2 Kooaei 8 6 2 02 2 24 4 aesaei 46 2 22 2 8 2 2 24 ouks, skoguks og iskeaei 0 0 4 2 8 2 6 Gue og segigsaei m.m. . . 0 aso og kommuikasosaei . 22 0 2 4 4 2 8 Iusi, ygge og aeggsaei i a 444 0 4 8 8 e og meaaeaei 4 4 2 Eekoaei 2 2 2 4 _ _ eaei 28 0 80 24 4 aaigsmieaei 4 i Maski og mooi 20 20 6 .. .. ase, osse og ageaei . . . 4 2 Iusi, ygge og aeggsaei ees 6 8 4 2 0 2 Seiceaei og mii aei . . . 2 6 46 68 66 4 0 OIMS=..

Kommueee, oke og oigeig 0 2

028 ikees

ae 0. Ykesakie 6 å og oe me as ooeass å aei i uka 2. okoe 2. oeme 0, ee ae å aeiseise, eisei og ykeseiooeass

eise gag eise 2 gage eise 4 gage ee ee I a eise eise eise eise eise eise eise eise eise eise ikke i i i i i i i i i ue 48 0 mi ue 48 0 mi ue 48 0 mi 4 mi mi og oe 4 mi mi og oe 4 mi mi og oe I a 48 28 4 2 208 8 82 4 6 Ykese ekisk, ieskaeig, umaisisk og kuseisk aei 08 0 0 68 2 66 Amiisasos og oaigs aei, eis og ogaisasos eese i a 6 2 2 2 Oeig amiisasos og oaugsaei 2 2 6 2 eis og ogaisasos eese 28 4 2 Kooaei 4 0 4 i 28 i 62 6 i aesaei 20 0 28 6 4 ouks skoguks og iskeaei 0 2 22 Gue og segigsaei .m. 0 aso og kommuikasos aei 0 2 2 6 4 Iusi, ygge og aeggsaei i a 404 2 6 20 2 0 4 e og meaaeaei 68 2 2 6 2 Eekoaei 26 2 eaei 6 2 2 8 6 igsmieaei Maski og mooi 6 ase, osse og ageaei . . . Iusi, ygge og aeggsaei ees 2 4 2 0 6

Seiceaei og miiaa aei • 2 2 6 2 2 8 8 Omoeass og Moi 1007I osesyke 0 2 60 28 2 Me 00 2 2 4 2 2 Kie 46 26 4 2 I oseskommue 8 8 4 48 Me 42 8 2 2 280 Kie 8 26 0 20 2 026 iesa Me 62 2 .. 8 Kie 2 00 Aea 2 2 2 2 4 8 Me 2 Kie 8 2 2 2 004 Gimsa 4 8 4 Me 6 4 Kie 2 0 oa Me 4 Kie 2 Ae kommue i yke 2 2 2 6 Me 2 2 4 Kie 8 4 2 2 Ueo yke 4 4 20 2 8 4 2 Me 22 26 2 8 4 2 i 2 Kie 0 2 2 2 4 6 00 Kisiasa 2 0 4 2 48 40 2 Me 0 2 24 Kie 80 2 8 6 04 eesa 6 0 Me 2 24 i 10Kie 6 00 Oso 4 .. Me 2 Kie 6 .. I .. 02 um 6 .. .. 6 .. Me 6 Kie Ae see ueo yke 2 .. Me 20 2 Kie Uogi omøeass 8 8 .. 8 6 42 2 Me 6 4 2 2 4 28 Kie 4 2 4

26 Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae . Ykesakie 6 å og oe me as aeiseise i uka 2. okoe 2. oeme 0, ee eisemåe, omoeass, ae å aeiseise, eisei og ee eisemåe, om og ae

E asomie o ee ee asomie Koeki as og, Sykke, o Koeki Ae a ikk, gage ogee as komi i uss å oe Ae sykke, o aso ae 0 mi gage og i e oe 0 mi 4...... ■•■■■...... ■.... a 220 840 4 8 4 4 0 64

Omeeass, ae å aeiseise og eisei

Omeieass i oseskommue 668 6 6 42 6 2 eise gag 8 2 Ue 4 mi 8 2 4 8 mi .. 0 mi og oe eise 2 gage 0 2 4 0 2 8 Ue 4 mi 4 0 2 42 0 2 8 4 8 mi 0 mi og oe eise 4 gage oie ee 4 28 4 2 4 4 Ue 4 mi 48 24 4 6 2 4 4 8 mi 0 mi og oe

Ooeass ueo oses kommue 42 8 2 0 4 2 eise gag 42 0 4 2 4 Ue 4 mi 6 4 I 4 8 mi 4 4 0 mi og oe 22 2 4 i 4 eise 2 gage 6 4 6 Ue 4 mi 6 48 2 2 4 8 mi 4 4 0 mi og oe 2 2 .. eise 4 gage ee ee 6 0 26 6 6 4 Ue 4 mi 26 262 0 6 0 4 4 8 mi 64 4 6 2 0 mi og oe 2 i

Uogi omøeass 80 8 8

om og ae

Me 6 2 8 6 26 2 0 6 26 2 2 2 2024 68 8 .. 4 2 2 22 6 2 0 4 i 0 88 8 8 2 6 404 2 0 8 0 8 68 2 2 2 4 6066 2 66 2 0 4 2

Kie 4 2 22 28 8 4 6 22 2024 6 ._ 0 22 4 8 2 0 46 4 0 404 6 2 6 8 0 6 0 0 6 2 2 6 6066 2 2 2 2 66 4 2 0 i

Kommueee, oke og oigeig 0 2

028 ikees

ae 2. oige og osae. usye, ae å om, køkke. . oeme 0

oige osae i oe iggee igs ae å om å 6 m 2 ee me Ae (køkke, gag, a o.. e ikke eeoig ee og okk, ygg, meege a ee omas eiegå ygg o I a . åigs e.. ees oig us i oige og us kye smMus oig gåsi ei.

143 1427I a 24 26 406 2,8

om 8 24 4 2,0 Me køkke 6 m2 ee søe 2, 2 6 4 4 Me køkke 2 mie e 6 m 6 4 , Ue køkke 4 2 4 ,0 2 om 4 8 24 4 8 62 , Me køkke 2 6 m ee soe 62 06 , Me køkke mie e 6 m2 26 6 2 46 ,8 Ue køkke 1 6 2 0 , om 6 4 2 2,2 4 om 02 0 6 0 2, om 24 2 2 804 2, 6 om 26 20 2 26 ,4 om 2 44 ,4 8 om 6 66 2 20 ,6 om ee ee 68 6 2 2 266 ,

ae . oige, om og osae, ee usye. . oeme 0

oisoae iiggee us i kee, omasoig oeigsygg, eeoi g ee ekkeus, ee ae okk, ygg o a åigsus easseus, oigygg me eiegå eesusoig ikye eikae mie e ei. e.. gasi omasoig ease

oige i a 42 24 0 40 26 osae i a 406 8 2 46 osae . oig 2,8 2, 2, 2, ,4 ,8 om i a 6 6 82 42 4 6 om . oig 4 , , ,6 , , A...... ■■•...... ■■•••••

ae 4. oige ee eieom og aea. om og osae, ee eieom. . oeme 0

oige eies oige eies Som o e I a Geom å ae I a ia oesag I a eese agese ikå e.. oig isom

1427oige i a 60 22 8 26 22 2 Ue 0 m2 6 2 2 6 22 0 m 2 4 2 2 2 4 60 m 2 42 88 84 4 4 0 4 80 m 2 246 204 6 8 42 2 0 0 00 2 m2 8 26 2 0 4 m2 4 4 2 2 0 m2 20 86 8 2 4 200 e ee me 8 2 2 2 2 osae i a 406 4 40 8 4 0 86 osae . oig 2,8 ,0 ,0 2,4 2,2 2,2 2,8 2,0 om i a 6 6 8 8 0 8 6 om . oig 4, ,2 ,2 4,8 , 4, ,6 ,6

I Meege køkke, gag, a o..

28 Kommueee, oke og oigeig 0

028 ikees

ae . oige ee ae å om og ae å osae. . oeme 0

ae å om ae å osae I a 2 4 6 8 ee ee

I a 42 8 4 6 24 26 6 68 8 24 60 0 0 6 2 2 4 6 2 2 64 4 2 2 22 8 24 64 4 20 2 4 26 6 6 0 2 2 22 4 26 4 2 2 4 20 6 4 2 4 6 0 2 2 8 4 2 .. . 0 ee ee • • • .•

ae 6. oige ee uses yggeå og usyeeieomoamigskie. osae og om, ee uses yggeå. . oeme 0

uses yggeå I a 0 2 4 46 6 8 00 20 40 4 60 0 80 0

oige i a 42 200 8 40 26 usye iiggee eeoig ee åigsus ikye gåsi 24 82 8 8 2 2 us i kee, ekkeus, easseus ee eikae omasoig 0 48 42 oisoae omasoig ee ae oigygg me mie e easie 40 2 6 6 4 6 okk, eiegå ee ae oigygg me ease ee me 4 2 2 2 oeigsygg, esioa, aesem, miioegig ee ae ygg o eesusoig 26 2 2 8 4 EeAeeom Eies i a 60 2 66 2 0 8 24 ia 22 0 6 0 0 28 2 22 Geom oesag ee oigakseseska 8 2 8 8 eies i a 26 48 2 2 6 68 Som eeseoig 22 4 2 o e agese isom 4 2 4 0 8 0 å ae ikå 2 42 4 26 48 2 Oamigskie E kie, i a 4 86 4 40 4 0 4 08 8 Seaame 22 2 4 4 4 4 Eekiske oe, amekae e 48 2 6 4 8 8 Oe o yee ese 2 2 6 0 Oe o as ese 286 26 4 44 26 4 4 o ee ee kie, i a 48 4 2 2 86 Eekiske oe og oe o as ese 680 2 42 40 6 4 64 8 Eekiske oe og oe o yee ese 4 2 2 Oe o as og yee ese 2 6 Seaame og é ee ee ae kie 20 Ae komiasoe 2 15 26 26 62

osae i a 406 2 24 24 4 46 2 88 osae . oig 2,8 2, 2,4 2, 2,2 2, 2,8 ,2 ,0 om i a 6 06 4 486 0 80 6 24 om . oig 4, , ,0 , 4,8 4, 4, 4, 4,6

Kommueee, oke og oigeig 0 2 028 ikees

ae . oige og osae. Saiusy, søese og igegeige. . oeme 0

Saiusy I a Me WC Ue WC Me a Ue a Me a Ue a

I a 42 2 4

ae å om å 6 m2 ee me (køkke, gag, a o.. e ikke meege om 8 4 2 Me køkke 6 m 2 ee søe 2 2 Me køkke mie e 6 m 2 11 0 Ue køkke 4 4 2 om 4 8 4 Me køkke 6 m 2 ee soe 62 2 6 Me køkke mie e 6 m 2 26 2 2 Ue køkke 6 4 om 6 0 8 8 0 4 om 6 4 2 om 24 24 0 6 om 26 20 2 2 om 24 8 om 6 6 om ee ee 68 66

Easieasseig. eis oige me eoesesom i é ease i a 4 64 8 20 22 Keeease 44 4 Ueease 6 . ease 44 44 0 0 2. ease 0 4 . ease 6 4. ease I us me eis I us ue eis . ease ee mee I us me eis I us ue eis .. oige me eoesesom i ee ease i a 66 4 2 . ease og ueeasekee 244 2 2 . og 2. ease 0 4 0 26 . og 2. ease og ueeasekee 8 6 ., 2. og . ease 0 0 Ae easekomiasoe

osae i a 406 842 6 2 osae . oig 2,8 2, ,4 , ,4 om i a 6 62 4 204 om . oig 4, ,0 , 4,4 4,0 ...... ■■■•••••••••••■....■■

0 Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae 8. oige ee saaiikaoe. osae ee ae og saaiikaoe. . oeme 0

osae oige I a 0 202 0 404 0 606 0 808 0

I a 42 406 28 68 8 4 0 28 8 usye iiggee eeoig ee åigsus ikye gåsi 24 8 4 4 48 2 2 26 0 Småus 4 68 20 68 6 4 26 8 0 okk, eiegå, oeigsygg, ygg o eesusoig e.. . 6 2 0 2 6 ae å om. Køkke I 2 om 2 2 4 0 0 26 20 Me køkke 122 22 44 46 28 24 20 2 Ue køkke 0 4 4 2 2 2 2 4 om 284 206 8 60 8 2 om ee ee 60 24 02 2 6 84 20 68 40 4 yggeå 00 200 4 8 62 0 2 0 60 86 06 2 0 8 68 2 2 6 0 84 2 0 42 4 04 40 Oamigskie E kie, i a 4 226 4 2 40 02 0 4 60 Seaame, eekiske oe, amekae e I 0 40 60 4 48 28 0 20 Oe o yee ese . • • 2 0 4 2 Oe o as ese 286 64 2 02 8 8 62 6 80 8 4 o ee ee kie, i a 48 20 6 8 44 2 2 8 8 Eekiske oe og oe o as ese 680 2066 40 28 0 2 2 40 6 Eekiske oe og oe o yee ese 4 8 4 0 Oe o as og yee ese 82 2 2 Seaame og é ee ee ae kie 20 6 8 8 4 4 2 Ae komiasoe 2 426 2 82 28 6 SaIEeoo a åe a og WC 842 264 44 2 2 26 2 a WC, me ikke a 2 2 4 6 a a, me ikke WC 4 6 0 8 8 a eke a ee WC 2 2 4 0 2 4 Easieasseig. eis oige me eoesesom i é ease i a 4 80 8 28 24 2 6 44 6 . ease, keeease ee ueease 6 4 2 20 202 6 2. ease ee øyee 8 0 48 6 20 8 2 0 I us me eis 2 2 I us ue eis 6 0 48 20 8 2 g oige me eoesesom i ee easie 286 60 28 46 4 6 a I oige oige me køkke, a, WC og mis e eoesesom å e a 204 6 42 44 2 26 246 28 8 2 Eeei eo m Eies i a 60 4 44 4 20 2 2 22 84 0 ia 22 40 0 4 46 08 266 246 222 8 0 Geom oesag e.. .... 8 26 6 0 2 0 eies 26 8 4 2 8 4 6 44 4 ae å osae 8 8 4 4 4 6 8 8 2 2 64 2 8 6 2 4 4 4 22 68 4 6 82 0 86 64 2 0 4 26 024 42 4 8 8 6 6 0 86 44 0 4 4 2 6 2 6 ee ee 66 44 2 4 0 6 2

Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae . usoige, amiie og esoe, ee ye usoig. usoige ee ye usoig o ae å amiie i usoigeykesakiie i usoigeeieomae å om i oige og køkke. .oeme 0

eesousoige eesousoige E ue a me a eso I a us e o 2 e soe a ige I a soe ee I a a 2 a ee ee ee esoe i a 406 8 68 244 0 88 824 amiie i a 8 8 8 4 204 6 24 2 6 usoige i a 42 8 48 0 6 208 20 ae å amie I usoige amiie 280 8 406 264 42 46 8 8 2 amiie 6 66 4 2 0 2 4 amiie 0 2 2 4 amiie ee ee

Ykesakiie. oie i ykesakie I uka usoig ue ykesakie . . . 466 2 66 4 2 4 usoig me ykesaki . . • • 48 2 24 88 6 20 2 4 6 ei2 370 00 8 6 26 8 6 6 ei 88 2 2 0 28 2 usoig me 2 ykesakie . 40 4 8 6 262 0 egge å ei 8 46 2 28 2 E å ei 2 8 2 44 6 ge ei 2 2 usoig me ykesakie . 8 4 2 4 Ae å ei 20 2 2 8 o a ei 4 28 4 E å ei 4 4 6 Ige å ei usoig me 4 ykesakie og oe 20 2 2 8 6 2

Ee4eeom Eies i a 60 22 44 26 4 44 68 8 4 ia 22 26 40 24 4 48 6 80 8 Geom oesag e I 8 6 2 eies i a 26 26 64 44 20 40 2 2 Som eeseoig 22 4 2 4 o e agese isom 4 0 2 4 4 å ae ikå 2 0 0 4 6 4 2

ae å om. Køkke om 8 24 6 8 4 Me køkke 6 m 2 ee søe . . 2 2 4 2 4 Me køkke mie e 6 m 2 . 8 2 2 Ue køkke 4 4 2 om 4 60 2 4 2 Me kokke 6 m2 ee soe . . 62 4 0 2 2 Me køkke mie e 6 m 2 • • 26 6 4 2 2 Ue køkke 6 4 om 6 0 64 2 2 42 8 4 om 0 0 26 60 4 om 24 6 6 4 6 om 26 2 82 48 4 0 2 40 om 2 42 2 66 22 20 24 8 om 6 4 2 2 44 2 om ee ee 68 6 20 42 4 I ee aee e a (ugie emmeoee 8 A og oe o ueo e gueige a usoige ee ye. usoige som a a ae i aee 8 A og oe, e eo ege som eesousoige ue a. 2 ei e lt aaaig aeisi å 0 ime ee me i uka (ae aeisoo.

2 Kommueee, oke og oigeig 0

028 ikees

ae 20. usoige, amiie og esoe, ee usoigssøeseye usoig. Asoue a og ose. . oeme 0

Asoue a ose

esoe us amiiaamiie oige esoe amiie oige I a 406 8 42 00,0 00,0 00,0 usoigssoese eso 8 8 8 ,4 2,8 26, 2 esoe 64 2 2 6, 2,4 22, esoe 68 26 22 ,0 6, , 4 esoe 024 280 26 2, ,6 , esoe ee ee 2 22 2 ,8 8,4 6,

usoigsye esousoige 8 8 8 ,4 2,8 26,

Ae - 24 24 24 24 0,6 , , 2 4 46 46 46 , 2, ,2 44 28 28 28 0, ,8 2,0

4 6 2, ,2 8 , 0 2, 6,2 6, 80 84 46 46 46 , 2, ,2 8 8 2 2 2 0, 0,8 0,8 0 a 8 8 0,2 0, 0,6

eesousoige ue a 8 48 2,8 ,2 ,

Ae ese eso - 24 8 0,4 0, 0,8 2 4 8 6 2 ,4 2, 2,0 44 80 2,0 2, 2,2 4 6 6 28 2 6,8 ,8 ,6 0 26 26 6,4 , ,8 80 84 60 4 28 , 2, 2,0 8 8 0,8 , 0, 0 8 6 0,4 0, 0,4

ieesousoige me a 244 6 60,8 4,0 40,0

Ae ygse a 0- 6 0 26 28, , 8,6 288 260 2, 8, 8,2 6 46 4, , ,2

ae å a i usoige a 0 24 208 8,2 ,6 4,6 2 a 88 2 20 22, 4,8 4, a 8 28 6 4,6 8, 8, 4 a ee ee 2 4 , 2,6 2,6 I ee aee e a (ugie emmeoee 8 å og oe o ueo e gueige a usoige ee ye. usoige som a a ae i aee 8 å og oe, e eo ege som eesousoige ue a.

Kommueee, oke og oigeig 0

028 ikees

ae 2. usoige ee ye usoig og isoeig a esoiaassoeig. . oeme 0

usoige ue a uso a ige Ae ese eso me a I a 24 244 46 0 80

I a 42 86 4 66 20 isoeig a esoi I i 4 426 2 8 20 6 28 2 ie 44 20 2 6 8 0 ie e ee 6 0 26 usoige isoee ikke i . . 2 24 0 20 6 8 4

Aassoeig (kiesoeig usoige soee aa, i a . • 82 6 46 4 2 0 46 ai2 747 4 404 6 6 200 44 Gass2 462 22 20 4 2 6 2 aeie2 456 2 2 4 40 0 Maig, akk, oe 0.. 2 283 28 2 24 66 22 4 Ae aa2 399 0 24 4 2 28 64 28 usoige soee ikke aa . . 400 26 60 4 00 6 ...._____ I ee aee e a (ugie emmeoee 8 å og oe o ueo e gueige a usoige ee ye. usoige som a a ae i aee 8 å og oe, e eo ege som usoige ue a. ‘ oe usoige soee ee ye aa. eo i summe a usoige ee aasye soe e ae å usoige som soee aa i a.

ae 22. amiie i iausoige ee amiieye. esoe ee ae og amiieye. . oeme 0

Ekea ue Ekea me a me a Ae I a Esig ugie a ugie a Mo me a amiie I a 8 4 248 62 2

esoe I a 406 4 46 20 286 0

0 4 282 2 4 0 2 22 0 4 48 0 4 0 28 2 20 24 2 206 6 2 2 24 22 40 2 0 4 262 6 8 4 26 0 22 20 4 40 44 288 0 0 2 4 4 4 286 2 2 0 4 8 2 6 4 26 2 42 4 60 64 42 2 6 40 8 2 6 6 4 0 4 44 4 6 4 4 4 80 84 2 2 8 8 26 0 0

4 Kommueee, oke og oigeig 0

028 ikees

ae 2. oea o a og esoe i a. . oeme 0

Gie Samoee I a I a Ue a Me a a Ue a Me a a I a ae i a i usoige 0 2 4 og oe aes ykesakiie I uka 2. okoe 2. oeme 0 Ige ykesaki E ykesaki aee i ee aee e ikke eige. aee egge ykesakie i i uaeie seiee, og ka ås e å ee esoe seg i Saisisk seayå, okeeigskooe. I a Ae 0 20 2 0 40 4 0 60 6 0 øyese uaig ae og ugomsskoeiå Gymasiå Uiesies og øgskoeiå Uogi, ige uaig ee uaig å øskoeiå I ee aee e a (ugie emmeoee 8 å og oe o ueo e gueige a a. a som a a ae i aee 8 å og oe, e eo ege som a ue a.

ae 24.a 0 å ee ae, amiieye og mosas ykesakiie i uka 2. okoe 2. oeme 0

,I0...■••■0 Ekea me a Mo me a a me a Ae I a Ige a E a egge a oeee oeee oeee Mo ikke Mo a ikke ykesakie ykesaki ykesakie ykesaki ykesaki ykesaki ykesaki

Ia 2 42 66 4 2 0 2 6 6 6 26 8 8 .. 2 0 4 20 20 6 2 2 4 4 4 2 2 48 2 2 6 4 28 4 2 60 6 8 2 2 2 8 2 2 2 4 6 2 66 4 2 2 2 0 2 4 4 4 2 28 2 2 4 6 2 2 4 . 4 8 20 8 2 4 4 4 2 4 2 6 6 2 24 4 2 6 28 4 4 2

I a 0 å i a e ikke e samme som esoe 0 å i a. Se eksee, k. 4..

Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae 2. esoe 6 å og oe. Ae, ae å esoe i usoige, usoigsye og iikaoe o oigsaa. . oeme 0

6 6 0 80 8 å 0 å og oe

a o o o o o o o o aee me aee me aoe me aee me ee ee ee ee I a 2 24 0 20 8 4 8 8 I eesusoig 4 I iausoig i a 24 6 0 8 60 usye iiggee eeoig ee åigsus ikye gåsi 46 22 60 8 8 0 6 Småus 8 2 okk, eiegå, oeigsygg, ygg o eesusoig e.. 2 2 ae i om. Køkke 2 om 2 2 22 4 2 Me køkke 48 20 4 Ue køkke 4 2 4 om 28 24 4 80 24 2 2 om ee ee 24 0 4 4 06 2 24 4 yggeå 00 04 6 20 4 2 0 60 22 4 2 44 88 2 28 2 6 0 80 26 6 22 8 4 Oamigskie E kie, i a 20 6 2 40 4 28 2 2 Seaame, eekiske oe, amekae e. 2 2 Oe o yee ese 8 2 Oe o as ese 4 20 26 4 2 2 2 o ee ee kie, i a 0 8 44 6 0 28 Seaame og é ee ee ae kie 6 2 2 Ae komiasoe 2 44 8 4 0 26 Saioo a åe a og WC 42 8 64 8 82 8 a WC, me ikke a 2 2 4 6 a a, me ikke WC .. a eke a ee WC 4 2 Easieasseig. es oige me eoesesom i é ease i a 264 0 4 62 82 40 2 4 . ea, keeease ee ueease 22 0 0 6 6 6 2 4 2. ease ee mee 4 .. 4 6 2 4 6 us me eis I us ue eis 40 4 6 2 6 oige me eoesesom i ee ease 24 4 08 8 4 2 a I oige oige me køkke, a, WC og mis e eoesesom å e a 40 4 64 2 Eegeeom Eies i a 40 8 68 64 4 6 ia 8 6 8 62 60 48 4 6 Geom oesag e.. 4 6 4 eies 2 26 2 4

6 Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae 26. okemege ee ae, kø og ye osessøkgukes. . oeme 0

Ae I a 06 4 6 2024 22 04 0 6066 66 0 80 Kommue 408 84 62 2 2 24 6 24 4 00 8 Me 206 204 48 4 6 28 82 04 4 40 2 Kie 80 2 26 4 4 0 60 06 ye osessok og kø esee eyge sok 06 28 6 44 20 6 48 2 8 8 Me 6 08 62 0 286 8 4 42 22 Kie 4 8 2 6 4 6 28 6 4 2 6 8 ikea 06 28 6 44 20 6 48 2 8 8 Me 6 08 62 0 286 8 4 42 22 Kie 4 8 2 6 4 6 28 6 4 2 6 Seyge sia k 206 2 64 20 4 6 2 6 202 00 Me 02 8 2 66 28 0 8 24 8 4 Kie 004 88 4 62 2 4 262 6 2 04 Uogi 6 8 4 eomie, gukes og kø 0 ikees 8 20 48 2 22 20 0 2 4 66 Me 602 6 266 22 46 4 2 80 46 Kie 6 2 8 0 06 444 4 2 4 8 00 Saa 2 6 0 20 6 6 8 Me 4 20 8 0 8 6 Kie 0 6 2 4 2 2 2 2 002 Ae 4 2 64 2 02 2 6 2 8 Me 2 4 8 0 2 4 0 8 Kie 20 0 6 0 2 0 00 Moesa 20 8 6 6 2 8 2 Me 0 8 2 2 0 Kie 04 8 8 4 0 2 8 2 8 004 eie 2 2 22 8 4 4 Me 6 4 2 0 4 2 2 Kie 6 6 2 4 2 2 2 00 ikea so 4 4 6 6 4 0 26 2 26 Me 240 2 40 20 6 20 Kie 2 20 2 6 4 006 oåse II 6 46 02 4 46 4 200 46 2 20 2 Me 04 2 4 22 2 8 Kie 22 4 20 24 0 4 6 2 00 ikea seum 24 20 0 4 0 48 Me 8 6 2 2 22 4 Kie 0 8 2 2 0 6 20 008 oomme 06 8 4 2 22 0 80 6 Me 66 2 2 6 40 2 Kie 40 8 0 4 40 20 4 4 4 00 ikea o 4 4 20 6 6 4 4 2 Me 6 8 4 4 8 4 2 Kie 6 2 2 6 2 00 oåse III 20 6 24 2 04 Me 62 2 2 8 4 0 Kie 8 22 8 4 4 2 0 ommeåse 22 6 2 Me 4 4 Kie 8 2 2 2 02 oe 2 2 4 4 26 4 Me 2 2 2 2 Kie 40 6 2 2 6 4 6 0 Mose 2 2 4 0 4 4 Me 8 8 24 8 Kie 2 0 4 6 02 eeossegusa 84 6 2 6 6 20 6 64 28 2 44 Me 46 2 4 40 28 0 0 26 60 2 Kie 40 24 2 6 26 8 6 020 Soe eeoss 8 4 8 6 2 0 2 Me 4 6 6 4 Kie 0 2 2 6 2 2 6 0204 ae 2 4 4 4 Me 8 2 8 2 2 2 Kie 22 6 2 4 020 eeoss 28 20 8 8 4 22 s 2 Me 2 6 8 2 2 Kie 26 2 0 4 0

Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae 26 (os.. okemege ee ae, om og ye osessøkgukes. . oeme 0

Ae I a 6 6 2024 22 04 0 6066 66 0 80

Gukes og i (os.

0206 ig 4 8 6 4 4 4 Me 44 2 2 2 Kie 2 2 2 4 2 6 020 egusa 0 2 4 2 0 2 Me 6 6 4 6 6 4 2 0 4 Kie 6 2 6 6 4 4 0208 Suso 6 0 8 20 6 2 2 Me 4 8 2 4 2 Kie 2 2 2 4 2 020 Skeos 84 2 2 6 20 4 Me 44 4 6 2 4 Kie 40 6 4 2 4 020 oa 62 2 6 8 6 4 6 Me 6 2 6 6 0 2 4 Kie 26 8 4 2 2 02 oa 4 0 2 2 20 6 Me 2 2 8 4 2 2 4 8 4 Kie 4 2 2 4 2 2

Uogi 6 8 4

8 Kommueee, oke og oigeig 0

028 ikees

ae 2. Ykesakie 6 å og oe, ee ig, om og ye osessokgukes. . oeme 8 2. oeme 0

ak, ae ias og Oe o ae, aso, osikigs uk, Oeu Ka ygge ig, iig oe agig, iksome, sosia skog og og og os og eieoms a uk, og Iusi vann- aeggs og eg esau eekom i og a iske o iksom a muika forretnings- og eks syig e Oes i ik sjoner messig eyig ags some eese yig

Kommunen 86 6 2 44 6 22 6 4 6 Me 0 2 20 6 2 8 0 20 Kie 88 40 0 4 46 ye osessok og kø esee eyge sok 8 22 2 6 0 48 Me 0 8 40 6 28 4 Kie 4 8 6 2 24 8 ikea 8 22 2 6 0 48 Menn 0 8 40 6 28 4 Kie 4 8 6 2 24 Seyge sok 0 4 8 8 4 6 0 8 22 28 Me 4 4 4 2 0 84 Kvinner 82 4 4 4 2 4 Uogi 6 2 8 4 i eomåe, gukes og kø 01 Birkenes 48 02 2 80 82 26 6 2 Me 84 20 28 6 00 6 Kie 6 2 6 26 2 4 00 Saa 8 8 2 6 4 2 Menn 8 20 2 6 Kvinner 40 8 002 Ae 60 4 4 4 22 8 Menn 8 0 6 2 Kvinner 2 6 6 00 Moesa 0 24 6 28 Menn 6 6 6 4 0 Kvinner 4 4 8 4 2 8 004 eie 28 4 2 4 Menn 6 2 2 2 Kvinner 2 .. 00 ikea so 22 2 48 28 0 8 Menn 22 2 8 8 6 26 Kie 0 4 0 2 4 6 006 oåse II 2 8 4 8 4 26 2 8 2 Menn 6 4 6 8 0 42 Kvinner 28 22 8 0 00 ikea seum • . . 2 4 6 4 4 Menn 42 4 2 4 4 4 Kvinner 2 008 oomme 64 4 44 2 8 Menn 6 4 4 8 8 8 Kvinner 68 0 4 6 40 00 ikea o 2 4 2 4 0 2 6 Menn 2 4 0 4 6 Kvinner 20 2 2 0 00 oåse I 4 44 2 2 44 Menn 84 2 8 8 4 Kvinner 6 2 0 0 ømmeåse 16 2 2 2 Menn 0 6 2 . Kie 6 2 02 oe 0 6 4 Me 2 0 2 Kvinner 8 4 4 0 Mose 20 6 4 Menn 4 8 0 4 6 4 Kvinner 24 2 2 2 0 02 eeossegusa 2 6 4 6 4 4 4 Me 20 4 4 0 4 26 2 2 Kvinner 22 2 0 22 8 2 6 020 Soe eeoss 0 6 2 2 2 6 Menn 4 2 2 Kie 2 2 6

Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae 2 (os.. Ykesakie 6 og oe i åe, ee ig, kø og ye osessøkgukes. . oeme 0

ak, ae ias og o Oieu ae, aso, osikigs Oe uk, iig Ka ygge oe agig, iksome, skog og og og og os og eieoms sosia I a uk, eg Iusi a aeggs esau eekom i og og iske eks o iksom a muika oeigs ia og i syig e ik soe messig ees ags some eese eyig yig

Gukes og ke (os.

0204 ae 2 2 2 Me 2 .. 2 Kie 4 020 eeoss 6 8 4 Me 4 4 0 4 Kie 40 0 2 0206 aig 4 2 0 6 2 4 Me 2 0 6 2 .. Kie 2 4 4 020 egusa 46 6 4 8 Me 2 4 6 .. 2 Kie 4 2 0208 Suso 6 2 4 Me 2 2 Kie 4 020 Skeos 0 8 2 4 6 Me 2 2 4 2 Kie 4 020 oa 2 4 2 8 Me 6 2 Kie 2 2 02 oa 8 2 2 2 Me 2 6 Kie 4

Uogi 6 2 8 4

40 Kommueee, oke og oigeig 0 028 ikees

ae 28. iausoige. Uage keeeg o oigsaa, og isoeig a esoi. osessokgukes. . oeme 0

oige igge uso uso oig i Ae ia oige a Køkke oige ige ommee 2. e. ee uso åe a 6 m2 bygget ige eie iso e å e øyee og ige og WC og oe ee 60 oige ee i a use a ikke eis

Kommue 42 0 84 60 4 204 8 ye osessøk esee eyge søk 642 622 0 42 0 8 ikea 642 622 0 42 0 Seyge søk 6 6 6 6 620 60 6 8 Uogi 24 20 22 2 2 8 eomåe og gukes 0 ikees 08 0 2 0 84 88 2 88 00 Saa 68 6 40 002 Ae 26 4 20 8 0 00 08 00 Moesa 0 6 64 2 8 6 6 004 eie 2 24 22 20 20 22 2 00 ikea sø 8 4 4 08 6 4 006 oåse 4 6 6 4 4 4 66 0 00 ikea seum 04 6 8 0 6 6 8 008 øomme 02 00 8 8 88 0 00 ikea o 4 46 4 4 4 6 00 oåse III 8 8 2 6 8 0 8 8 0 ømmeåse 2 0 2 02 oe 6 0 4 0 28 2 0 Mose 6 4 0 2 4 4 44 2 02 eeossegusa 2 284 2 8 26 244 2 2 020 Søe eeoss 2 24 2 20 22 8 2 0204 ae 22 6 8 2 020 eeoss 8 84 6 64 8 0206 ig 2 2 28 24 2 2 020 egusa 4 4 4 4 6 42 0208 Susø 22 4 0 8 020 Skeos 2 24 28 2 2 2 2 020 oa 2 2 8 8 2 02 oa 2 2 26 8 2 24 2 4

Uogi 24 20 22 2 2 8

Kommueee, oke og oigeig 0 4 0928 BIRKENES

, fibiA

yek rv lnt e

I

iks

2 Sin

e $.

åa

aisaui

ae

— Oesa U

e a ae • 2 nrlnl nnl 0,?

,

44;6. „g ieåS,r,

.Eika e3S; 4tr rtttn

0,

e Keiae 2

SAESEIA

ame K eume sa o

20 Gukesumme Kommuegese — Gese o eomåe og gukes

Kartgrunnlag M ca. 1:250 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk

Kommueee, oke og oigeig 0 Avgrensing av Birkeland tettsted

Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk

Kommueee, oke og oigeig 0 Utsnitt av kretskart

: S

Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk

Kommueee, oke og oigeig 0

esoskema oke og oigeig 0 Uegi ausesik Ogaee e uegi ausesik. .. e i ae i uk i A uaeie saisik C....6 og i i oea å e eyggee ma IKIG: o 0 uk es oke og ya ee oigeig 0 åsa kuee geomøes a Sik: gi Ikke sik: Saisisk seayå

em o u samme me i eiigee? 6 ike yke (ie ae u å ee o møe u å aei i uke eeige eskie a i mee me aeissee? 2. ok. 2. o.? Se eeige. e eiige. Se ee kyss is øeig. Ski .eks. emmee, øegge, isø, sykeeie, egøigse, kokk, ae Ige Søske aeie, sagskosue, øskoee e.. eg møe as å samme aeisse E CI aesse som eg øe o i søsmå Yke: Ekeee Sigeoee, eg møe as å ae se. " sigeie, E: Ogi aesse soge, sigea, å ike måe ea u kye i Kommue Samoe ae, oke, aeissee u oga i søsmå 4? iese, eø Gaee ae, sø eseoee, Som as ee mieiig asa aea E osse •

Mo, a Ae esoe Som seseig igsiee (eie eg møe å oskeige see E E " ee uke 2 ae u ieksgiee aei i mis Wtt d på frjll tdr dnn Som amiiemeem ue as ø 00 ime i åe a . o. 8 i l d fll t rtn v dnn ( i amiieei 2. o. 0? " Aei som uøe amiiemeem i amiieei eges også som ieks 2 o mage gage eise ee gikk u giee aei (.eks. uikk, gåsuk. 8 ae u ieksgiee aei i uke a emsee i aeissee i uke 2. ok. 2. o. 0? 2. ok. 2. o.? Se Me emse mees aesse i ae a ei eeige. E El ee øes å skemae.

Svrt d n hr, l d Ige, eg e fll t rtn v dnn dn. E] a ei gag 0 E osa å E aeissee Svrt d n hr, l d (aeie 2 gage o mage måee ae u fll t rtn v dnn dn. emme E eis ogee eisaei i åe a . o. 8 i 2. o. 0? Se eeige. a e i aigeaae Ige, eg a 4 gage ee ukeige aeisi? " iikke å emee ei måee see ee uke E ime El 04 ime t d dnn n, l d ei . måee fll t rtn v dnn dn. E 0 ime E ime 4 Ogi a og aesse å e aeis see (eie e u ae ieks o ag i uke u aigis a emsee i aeissee giee aei egs i i åe a 202 ime 40 ime ee . o. 8 i 2. o. 0. E me (é ei i uke 2. ok. 2. o.? Me ei mees aikk, uikk, gåsuk, igigskoo e.. O Ue mi El 4 mi 0 o mage ime ieksgiee aei a . uøe u i uke 2. ok. 2. o.? O 2 mi El 608 mi

Gaee ime E ime 044 mi Ei 0 mi ee E me O 0 ime ci 40 ime ee osse . me 4 ike asomie uke u aigis Ige, eg a emsee i aeissee (é ei eski iksomee å ee aeis E 202 ime E: aeie ikke i uke 2. ok. 2. o.? see så øyakig som muig. " ee uke Se ee kyss is øeig. Ski .eks. oukso a møe, sag a ie, okae, ouk, ueie a 0 04 ime maskie, akiekiksome e.. i El å

iksome: Arbdt d dnn n, l d uss i uke sykke, fll t rtn v dnn dn. E " gikk i me e 0 mi E og, ikk, ae E Ae

. SEM GAIS e e eiige sees same i ou. e

oigskema oke og oigeig 0 Uegi ausesik

IKIG: uk es ya ee Søsmåee å ee sie gee eiigee e ogaegiee åsa kuee e egise osa . oeme 0 iøge okeegisee, se aesse i aeee å e ae sie. Sik: g Ikke sik

MI I • I

a ae som o i eiigee moa oigskema? 0 a 0 ei

esom e e moa e oig esom ee i eiigee a å oigskema, e e ae øeig

skema i eiigee, yes e u A sae —a—søsmåee om oige (eiigee å e a em. o og sees iake i sakoou e eiige ska e yes ae e sakoou. Se eo ae e samme me ae eso skemaee a e osae i eiigee iake i e samme sa skemaee. kooue.

2 o mage om å 6 m 2 ee me e 8 a eiigee køkke, aus, wc og a sags us igge eiigee i? e i eiigee? a ikke me køkke, mis e eoesesom i samme ease? Se eeige. gag, a 0.. i 0 2 0 0 4 0 E a 0 ei iiggee eeoig ee åigs "E: us ikye gåsi

ike ease igge eiigee i? us i kee, ekkeus, easseus 8 ee ee I 6 : Ei Se ee kyss is eiigee a E. ee eikae omasoig eoesesom i ee ease. oisoae omasoig ee ae " oigygg me mie e ease o so e eiigee må i kaa Keeease El Ueease mee? eg me ae om i oigomå, okk, eiegå ee ae oigygg også køkke, gag, a 0.. E. me ease ee me 0 0 2. E . 0 4. 0 . ee 2 2 øyee Ue 0 m 002 m oeigsygg, esoa, aesem, E miioegig ee ae ygg o eesusoig 2 2 0 m I: 04 m 0 a sags eieeieoo e e i eiigee? Se ae e kyss. 4 E e eis i use? 2 2 60 m E 0 m egi eie e geom e oesag O a 0 ei ee oigakseseska 2 2 80 m E 200 m ee E me egi eie e aee ee samme E. me ae

4 o so køkke e e i eiigee? o mage eiigee e e i use? egi eie e geom aeie "E (eeseoig 6 m 2 ee e e ikke søe køkke i eiigee E egi eie e o e agese isom 0 0 2 0 0 4 0 Mie 2 e 6 m c egi eie e å ae ikå 0 6 0 0 8 ee ee

E e a ee us ie i eiigee?

o mage esoie isoee e a ei 0 0 som o i eiigee? 6 å e use yg? (oieig yggeå Ige 0 0 2 ci ee ee O 00 ee ø 0 46 60 6 E e akose ie i eiigee? 2 Soee usoige i aig 0 a 0 ei aae si? E 0 20 Ei 6 0 Se ae kyss o aasye som i eeee ee a e e soe u. E 2 40 0 80 a sags oamigskie e e i Ige sski soeig. akisk eiigee? " askeig, mage iu e.. E 4 4 0 8 0 Seaame Oe o y 0 ai 0 Maiig, akk, "E (aiaoe e.. " ee ese oe e.. (oe, aai e.. Eekiske ri Oe o as Gass E Ae aa E oe, ame " ese (e, E kae e.. koks e.. aeie is k 0,00

uikasoe ugis i kommiso os Uiesiesoage, Oso, og e i sags os ae okaee.

IS 8264