Kommuneplanens Arealdel 2002-2014 Vedtatt I Kommunestyret 03.12.01

Alta kommune Plan- og utviklingssektoren

Kommuneplanens arealdel 2002-2014 Vedtatt i kommunestyret 03.12.01

Planbeskrivelse

Innholdsfortegnelse:

1.0 Innledning...... 5 1.1 Arealdelen i det øvrige plansystemet...... 5 1.2 Plandokumentene...... 6 1.3 Planprosessen – organisering og framdrift ...... 7 2.0 Byggeområder...... 13 2.1 Annet byggeområde (uspesifisert i forhold til utbyggingsformål)...... 13 2.2 Boligområder ...... 13 2.3 Fritidsbebyggelse...... 16 2.4 Områder for erverv ...... 21 2.5 Offentlig- og allmennyttig formål…………………………………………………………………...……20 3.0 Landbruks-, natur- og friluftsområder...... 22 3.1 Definisjoner...... 22 3.2 Innspill i planprosessen…………………………………………………………………………………..22 3.3 Planforslag...... 23 4.0 Områder for råstoffutvinning...... 25 4.1 Generelt...... 25 4.2 Planforslag - filler, sand og grus ...... 26 4.3 Planforslag - stein...... 28 4.4 Planforslag - skifer...... 29 4.5 Planforslag - mineralske råstoffer ...... 29 4.6 Oppsummering råstoffområder...... 30 5.0 Båndlagte områder ...... 31 5.1 Definisjoner...... 31 5.2 Mål og retningslinjer for planarbeidet...... 32 5.3 Planforslag...... 32 5.4 Arealdelens miljøperspektiv...... 33 5.5 Sammendrag båndlagte områder / verneinteresser...... 34 6.0 Særskilt bruk og vern av vassdrag og sjøområder...... 35 6.1 Sjøområder...... 35 6.2 Vassdrag ...... 37 7.0 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet...... 38 7.1 Definisjoner...... 38 7.2 Planforslag...... 38 8.0 Områder med retningslinjer/restriksjoner…………………….38 8.1 Generelt...... 39 8.2 Retningslinjeområder……………………………………………………………………………………..39 8.3 Restriksjonsområder……………………………………………………………………………………...40 9.0 Dispensasjon...... 42 9.1 Fordeling av dispensasjonsmyndighet...... 42 9.2 Særlige grunner...... 42

Vedlegg………………………………………………………………43

1) Kommunale retningslinjer til § 74.2 (”Skjønnhetsparagrafen”)……………………………………45 2) Kommunale vedtekter til § 69.3 (”Parkeringsvedtektene”)………………………………………...51 3) Kart over båndlagte områder/områder med verneinteresser……………………………………...57 4) Prinsippgodkjenning for grunnvannsbrønn, Englandskogen……………………………………...61 5) Luftfartshinder, kart og retningslinjer ………………………………………………………………..69

Følgende er kun vedlagt ved politisk sluttbehandling ( ikke denne utgaven): 6) Refererte og kommenterte innspill under 2. gangs offentlig ettersyn - 7) Protokoll fra mekling mellom Alta kommune og Områdestyret for Vest-Finnmark 8) Protokoll fra mekling mellom Alta kommune og Sametinget, Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkeslandbruksstyret

4 1.0 Innledning (1. utgave 03.01.02)

1.1 Arealdelen i det øvrige plansystemet

1.1.1 Kommuneplanlegging – en kommunes plikt og rettighet Alle kommuner er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder.

Kommuneplanen er kommunens overordnede plandokument, og skal bestå av en langsiktig og en kortsiktig del. Loven definerer ikke hvor mange år som ligger i de to tidsperspektivene.

Langsiktig del Kortsiktig del

Verbal del : Handlingsprogram: • Mål for utviklingen i kommunen Samordnet handlingsprogram for sektorenes • Retningslinjer for sektorenes virksomhet de nærmeste år. planlegging (økonomiplan)

Arealdel: Kart med bestemmelser og retningslinjer Samorder bruk og vern av arealene i kommunen

(Planperspektiv 12 år) (Planperspektiv 4 år)

Minst en gang i løpet av hver valgperiode (det vil si minst hvert fjerde år) skal en samlet kommuneplan vurderes av kommunestyret, herunder om det er nødvendig å gjøre endringer.

Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 20.06.91, mens kommuneplanens verbale del ble vedtatt 15.06.92. Ingen av dem har vært rullert siden vedtak. Selv om dette er i strid med lovens intensjon, svekkes ikke planens juridiske status.

Da arealdelen ikke har vært gjennomgått på 10 år, har prosessen rundt rulleringen blitt mer omfattende enn det normalt vil være behov for dersom rullering foretas jevnlig hvert 4. år.

5 1.1.2 Arealdelen – innhold og status Kommuneplanens arealdel er altså en del av kommunens langsiktige planlegging, og skal bygge på overordnede kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Den er en oversiktsplan, i motsetning til detaljplaner som reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Gjennom arealdelen tar kommunen overordnede standpunkt i forhold til hvilke områder som skal vernes og hvilke områder som skal utbygges. Dette gjør at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer, og raskere å fatte riktige beslutninger i enkeltsaker.

Arealdelen (plankart og bestemmelser) er et juridisk bindende dokument. Rettsvirkningen ligger i at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk og/eller bebygge sin eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankart og i bestemmelser.

Arealdelen gjelder foran planer som tidligere er vedtatt. Det er derfor nødvendig å spesifisere hvilke tidligere utarbeidede planer som fortsatt skal gjelde etter vedtak om rullert arealdel. Dette er gjort i vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer.

1.2 Plandokumentene

1.2.1 Generelt Plandokumentene i tilknytning til rullering av kommuneplanens arealdel består av følgende: a) juridisk bindende dokumenter; • Plankart, datert 03.12.01 • Bestemmelser, datert 03.12.01 b) retningsgivende materiale: • Retningslinjer, datert 03.12.01 (samlokalisert med bestemmelser) • Planbeskrivelse, datert 03.12.01

1.2.2 Plankart Plankartet foreligger i målestokk 1:100 000, og papirutgaven blir derfor relativt grov. De ulike områdene er digitalisert i målestokk 1:10 000 – 1:50 000, slik at nøyaktighetsgraden stort sett blir tilfredsstillende for saksbehandlingen. (SOSI-standard er avveket for spredt bebyggelse fordi den ikke fungerer i M 1:100 000). Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde framkommer som nevnt av bestemmelsenes vedlegg 1. Der størrelsen på reguleringsplanene gjør dette hensiktsmessig, er disse vist på arealdelkartet.

1.2.3 Bestemmelser og retningslinjer Retningslinjene er ”samlokalisert” med bestemmelsene i et eget hefte, men det er viktig å være klar over at det kun er bestemmelsene som er juridisk bindende og hjemmelsgrunnlag for vedtak etter kommuneplanen. Retningslinjene gir på sin side veiledning og utfyllende opplysninger for praktisering av planen.

1.2.4 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen har i likhet med retningslinjene heller ikke noen juridisk status, men må sees på som et utvidet saksframlegg. Den utdyper planforslagets bakgrunn og innhold i større grad enn det som er mulig på plankart og i bestemmelser/retningslinjer. Planbeskrivelsen er ment som et hjelpemiddel for politikere, administrasjon og befolkning for øvrig, både i høringsfasen og ved praktiseringen av vedtatt plan. Kapittelinndelingen er den samme som i plankartets tittelfelt og i bestemmelser/retningslinjer, det vil si ordnet etter formålskategorier ( Byggeområder, LNF-områder, Råstoffområder osv).

6 1.3 Planprosessen

1.3.1 Kort oppsummering De enkelte ledd i prosessen er nærmere kommentert under.

Kommunestyret vedtar oppstart av rullering, 15.02.99. Tema som rulleringen skal fokusere blir definert.

Forvarslingsfase (25.02.99- ) • skriftlige innspill fra befolkning, næringsliv, sektormyndigheter, foreningsliv mm • 7 folkemøter. • annonser/reportasjer i lokalpressen og flygeblad til alle berørte husstander. • innspill fra administrative, temavis sammensatte arbeidsgrupper • orienteringsmøter med reindrift og landbruk • temavise problemnotat legges løpende fram for formannskapet

1. gangs offentlig ettersyn (04.07.00 - 01.11.00) • skriftlige innspill fra befolkning, næringsliv, sektormyndigheter, foreningsliv med mer • 7 folkemøter • informasjonsbrosjyre til alle husstander • nye vurderinger i arbeidsgruppene for kystsonen og fritidsboliggruppa

2. gangs offentlig ettersyn (17.04.01 - 18.05.01) • skriftlige innspill fra befolkning, næringsliv, sektormyndigheter, foreningsliv mm • orienteringsmøte med reindrift

Sluttbehandling • mekling mellom Alta kommune og Områdestyret for Vest-Finnmark, Sametinget, Finnmark fylkeskommune v/fylkeskonservator, Fylkesmannen i Finnmark v/miljøvernavdelinga • vedtak i kommunestyret 03.12.01 • oversendelse til miljøverndepartementet for endelig vedtak

1.3.2 Signaler fra kommunestyret Prosessen med rullering av kommuneplanens arealdel startet med at administrasjonen fremmet sak for kommunestyret med forslag til hvilke tema i arealdelen som burde gjøres til gjenstand for rullering, samt hvilken organisering og framdrift planarbeidet skulle ha, kfr. Kommunestyresak PS 0005/99. Det ble besluttet å utarbeide egen kommunedelplan for Talvik, og se denne i sammenheng med utviklingsplan for bygda. Arealplanvurderinger knyttet til Talvik er derfor gjenstand for egen planprosess, og berøres ikke her, med unntak av to felt for LNF- spredt fritidsbebyggelse.

1.3.3 Intern organisering - ARBEIDSGRUPPER På bakgrunn av kommunestyrets vedtak ble det nedsatt 7 arbeidsgrupper som har jobbet med hver sine temavise innspill til styringsgruppa. Arbeidsgruppene har hatt en tverrsektoriell sammensetning, avhengig av hvilke interessefelt som ble berørt (miljø, næring, landbruksseksjon, fiskerirettleder, drift, oppvekst, helse og kultur). I gruppe nr.1 og 4 har i tillegg representanter fra lokalt næringsliv og sektormyndigheter (gruppe 1) deltatt. Arbeidsgruppene har fremmet utkast til planforslag for sitt tema til en administrativt sammensatt styringsgruppe. Se organisasjonskart neste side.

Illustrasjon organisering av arb.grupper – styringsgrupper -

8 Tema som er forberedt gjennom egne arbeidsgrupper er

1) Kystsonen 2) Boliger i distriktet 3) Fritidsboliger 4) Tettstedsnære områder* 5) Offentlig infrastruktur 6) Ny kirkegård for tettstedet 7) Verneinteresser og miljøperspektiv

* Tettstedsnære områder er i denne sammenhengen definerert som mellomværende mellom det som i 1991-planen var forutsatt skulle lages kommunedelplan for, og det som faktiske ble laget plan for (tettstedet). Området omfatter strekningen Russeluft-Transfarelv, Saga- Tverrelvdalen, Øvre Alta – Eiby og Hjemmeluft- Storvika.

Det er også utarbeidet en intern rapport om råstoffområdene i kommunen, deres status og framtid, samt en vurdering av områdenes avgrensninger i forhold til 1991-planen. Se kapittel 4; Råstoffområder.

1.3.4 Orienteringer i kommuneplanutvalget (formannskapet) Styringsgruppa har fortløpende presentert temavise ”problemnotat” for formannskapet for å få politiske tilbakemeldinger på viktige prinsipper og endringer i planforslaget – både i forvarslingsfasen og før 2. gangs offentlig ettersyn.

1.3.5 Prosess med befolkningen Parallelt med det temavise arbeidet i arbeidsgruppene, arrangerte administrasjonen 7 folkemøter rundt om i kommunen både i forvarslingsfasen og under 1. gangs offentlig ettersyn. (Et eget folkemøte ble avholdt i Talvik i forbindelse med kommunedelplanarbeidet/utviklingsplanen). Folkemøtene ble avholdt på følgende steder:

Talvik (Melsvika – Storsandnes) Korsfjord (for strekningen Lille Lerresfjord – Korsfjord) Altnes (begge sider av Rognsundet) Kviby (strekningen Nyvoll – Kviby med Årøya) Øvre Alta (strekningen Øvre Alta – Eiby, Storelvdalen, Holmen) Langfjordbotn (strekningen Rivarbukt – Kjerringdal) Alta Museum (strekningen Kåfjord – Saltviknes med Simanes og Mathisdalen) Sagatun Hotell (strekningen Russeluft – Transfarelv, Saga – Tverrelvdalen)

I perioden under offentlig ettersyn ble det gjennomført en ny runde med folkemøter på de samme stedene som ved forvarslingen. For Talvik var dette også et møte for å orientere om det videre arbeidet med utviklingsplanen.

Møtene ble annonsert i lokalpressen, og det ble delt ut flygeblad med informasjon om møtene og planprosessen til husstandene. Gjennom annonser og reportasjer i lokalpressen ble det i tillegg invitert til å komme med innspill. Referat av innkomne innsigelser og merknader under offentlig ettersyn finnes i vedlegg 6.

Tilbakemeldingen på opplegget til folkemøtene har vært overveiende positiv.

9 1.3.6 Prosess med sektormyndigheter Forvarsling av planarbeidet ble sendt sektormyndigheter, nabokommuner og andre berørte parter 09.03.00. Administrasjonen har videre presentert planutkastet for følgende: Arealplanforum : Møte i arealplanforum 05.05.00 (forum for statlige og fylkeskommunale sektormyndigheter i arealforvaltningen). Reindrifta : Møte med Vest-Finnmark reindriftskontor og representanter for de ulike reinbeitedistrikt som berører Alta kommune, 07.06.00 og 05.06.01 Fylkeslandbruksstyret : Møte 08.06.00

1.3.7 Mekling Under 2. gangs offentlig ettersyn ble det fremmet 21 innsigelser til planforslaget. For nærmere oversikt se tabellen neste side. Fylkesmannen har avholdt mekling mellom Alta kommune og de aktuelle sektormyndighetene. Administrasjonen foresto meklingen på kommunens vegne, etter mandat fra formannskapet.

Etter meklingen gjenstår 5 innsigelser hvor partene ikke kom til enighet, alle fra Områdestyret i Vest- Finnmark. Dette gjelder:

Hytteområdet Rabben, Nyvoll 20 hytter Hytteområdet Nalganas, Bollo 25 hytter Hytteområdet Stilla 35 hytter Hytteområdet Joatka (utvidelse) 15 hytter Akvakulturområde i Indre Simavik, Stjernøya

Kommunestyret ønsker ikke å imøtekomme reindrifta og konfliktpunktene må derfor til miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Kommunestyret kan imidlertid vedta planen for øvrig. Områdene som det foreligger innsigelse på unntas rettsvirkning inntil avgjørelse fra miljøverndepartementet foreligger. Aktuelle områder vises med egen skravur på plankartet.

10 11 12 2.0 Byggeområder

2.1 Annet byggeområde (uspesifisert i forhold til utbyggingsformål)

2.1.1 Definisjon Begrepet brukes på områder hvor det er, eller planlegges utbyggingsområde med differensiert arealbruk. Områdene, med unntak av Store Kvalfjord, er underlagt plankrav. Kfr bestemmelsenes § 2.1.

2.1.2 Planforslag Store Kvalfjord: Uspesifisert byggeområde er benyttet i Store Kvalfjord, og er en videreføring av arealbruken fra 1991- utgaven av arealdelen. Isnestoften: Området var i 1991-planen avsatt til LNF-C med krav om reguleringsplan før tiltak kan settes i verk. En del av området foreslås nå avsatt til ”uspesifisert byggeområde” med krav om plan før tiltak kan settes i verk. Reguleringsplanen skal avklare forhold knyttet til salgsvirksomhet langs E6, samt behovet for sommerboliger tilknytta reindrifta. Etter offentlig ettersyn og folkemøter er området utvidet til også å omfatte området rundt butikken for å kunne gjøre en helhetlig arealvurdering. Lille Lerresfjord: Området innerst i fjordbotnen har et spesielt og verneverdig kulturlandskap. Dette er beskrevet i Tromura-rapport nr. 76 - 1994. Etter merknader fra Fylkesmannen i Finnmark, samt fra Fylkeslandbruksstyret er det innført plankrav på området for bedre å avklare forholdet mellom utbygging og vern. I rulleringen av arealdelen har det vært en forutsetning at det skal kunne legges til rette for blant annet fritidsbebyggelse i Lille Lerresfjord, kfr 1. gangs offentlig ettersyn da området inngikk i LNF- området med bestemmelser om spredt bebyggelse. Maribukt: Dette området inngår også i Tromura-rapport nr. 76 –1994. En reguleringsplan skal sørge for at videre utnyttelse av arealene skjer i forståelse med verneverdig kulturlandskap. I likhet med Lille Lerresfjord har det vært en forutsetning i rulleringen å tilrettelegge for etablering av fritidsbebyggelse i bygda.

2.2 Boligområder

2.2.1 Definisjon Dette er områder som enten er, eller planlegges utbygget med boliger, inklusive tilhørende anlegg som for eksempel veier, friområder, fellesareal med mer. Boligområder har fargen gul på plankartet. Eksisterende boligområder vises med mørk gulfarge (eksempelvis Mobakken i Tverrelvdalen), framtidige med lys (Simanes). Bestemmelsene angir om utbygging av framtidige boligfelt krever regulerings- eller bebyggelsesplan.

Eksisterende boligområder utgår nødvendigvis ikke selv om de ikke vises på plankartet. Vedlegg 1 til bestemmelsene angir hvilke eksisterende regulerings- og bebyggelsesplaner som fortsatt skal gjelde. Spesielt nevnes reguleringsplanene for Rafsbotn og Øvre Alta som delvis skal gjelde. Her er foreslås det at deler av eksisterende regulert jordbruksareal avsettes til boligformål. Kfr. vedlegg 1 til bestemmelsene (fotnoter)

13 Det eneste eksisterende boligområde som foreslås tatt ut er boligfeltet Nerumlia i Komagfjord. Det er regulert inn 12 boligtomter her. Feltet er ikke opparbeidet siden reguleringsplanen ble vedtatt i 1984, og det er etablert flere hytter inntil feltet. Deler av Nerumlia foreslås nå opphevet, blant annet slik at innregulerte boligtomter omgjøres til fritidsformål. Se bestemmelsenes vedlegg 1 og planbeskrivelsens punkt 2.3.

2.2.2 Boligetableringer i siste planperiode

Det har i siste planperiode, fra 1991 og fram til våren 2000, vært bygget nærmere 40 boliger i distriktet og rundt 100 i nærområdene til tettstedet. (kilde: Norges Eiendommer, GAB, Byggesaksarkiv. NB! Det kan hefte noe usikkerhet ved tallmaterialet).

Tabellene under gir en oversikt over hvor det har vært byggeaktivitet, men de skiller ikke på utbyggingsform. Grovt sett kan vi imidlertid si at etableringene i distriktet hovedsakelig har kommet som spredt bebyggelse (unntatt Talvik), mens det i nærområdene til tettstedet har vært en overvekt av etableringer i felt.

Nye boliger i distriktet 1991-2000 Antall 1. Korsfjord – Lille Lerresfjord 1 2. Nyvoll – Masvik samt Årøya 0 3. Kviby 6 4. Storvika – Melsvika 2 5. Talvik 21 5. Talvik – Langfjordbotn 2 6. Langfjordbotn 2 7. Langfjordbotn – Rivarbukt 2 8. Rognsundet, begge sider 1 SUM 37 Tabell 2.2-1: Boliger etablert i distriktet i perioden 1991 – 2000

Nye boliger i tettstedsnære områder Antall 1) Russeluft – Rafsbotn 2 2) Rafsbotn 17 3) Rafsbotn – Transfarelv 1 4) Saga-Tverrelvdalen 35 5) Raipas – Holmen 5 6) Øvre Alta – Eiby 23 7) Storelvdalen – Gargia 3 8) Saltviknes – Kvenvik og Mathisdalen 9 9) Simanes 5 10) Kåfjord 1 SUM 101 Tabell 2.2-2: Boliger etablert i nærområdet til tettstedet i perioden 1991 – 2000

14 2.2.3 Innspill under forvarsling/offentlig ettersyn * Generelt På folkemøtene kom det klare signaler om at man i distriktet hovedsakelig ønsker tilrettelagt for spredt boligbebyggelse. I tillegg er det flere steder tilgang på ferdig regulerte og opparbeidede, kommunale eller private tomter. Se Tabell 2.2-4. Enkelte steder er det likevel behov for nye boligområder/felt. Dette gjelder hovedsakelig tettstedsnære områder som Rafsbotn, Tverrelvdalen, Øvre Alta og Simanes. * Holmen-området På folkemøtene kom det fram ønske om spredt bebyggelse på Holmenområdet. Dette har vært gjenstand for særskilte drøftinger både i arbeidsgruppene og i styringsgruppa. På bakgrunn av sterke landbruksinteresser (men også i forhold til trafikksituasjonen med mye tungtransport langs Raipasvegen) ble kompromisset å legge til rette for et lite felt på Gammelslåtten (Raipasvegen X Holmenveien). Det har også kommet innspill fra grunneier med ønske om å legge til rette for boliger her. Området som foreslås til boligformål er delvis privat, delvis statlig. Det ligger utenfor restriksjonssonen rundt drikkevannskilden i Englandskogen, og 300-600 meter fra Altaelva. * Tverrelvdalen Som man vil se av Tabell 2.2-4 er det i Tverrelvdalen relativt god kapasitet i eksisterende boligfelt på Mobakken. Det har likevel kommet signaler om at man ønsker tilrettelagt for boligfelt lenger ned i dalen, nærmere skolen. Planforslaget lå ute med to alternativer for boligfelt her; Svennbakken og Falsen/Sætrum. Begge er tatt med i det endelige planforslaget. Egen sak om utbyggingsrekkefølge får ta stilling til hvilken rekkefølge feltene skal bygges ut. Det vil også være nødvendig å utrede Svennbakken ytterligere på bakgrunn av usikkerhet knyttet til grunnforhold. Falsen/Sætrum er sannsynligvis best med hensyn til byggegrunn.

2.2.5 Potensiale Det er umulig å angi eksakt potensiale for de nye boligområdene i planen før detaljplanlegging er i gang. Dette vil avhenge av mange forhold, blant annet terreng, byggegrunn og type utbygging. Noen felt har privat grunn, og utnyttelsesgrad kan avhenge noe av grunneier. Innenfor de ulike feltene vil det sannsynligvis være mulig å bygge minimum:

Framtidig boligområde Antall boliger Plankrav 1. Simanes 20 Reg.plan 2. Gammelslåtten, Holmen 30 Reg.plan 3. Rishaugen, Rafsbotn 15 Reg.plan 4. Storbakken, Kåfjord 5 Reg.plan 5. 4 områder i Øvre Alta 10-12 Beb.plan 6. Lampemyra 7-8 Beb.plan 7. Stokstadbakken 3-5 Beb.plan 8. Østre Kvenvik 3-5 Beb.plan 9. Skillemo (tidl. Industriområde/Sagbruk) 8-10 Reg.plan 10. Gargia 3-5 Beb.plan 11. Falsen, Tverrelvdalen 5-10 Beb.plan 12. Svennbakken, Tverrelvdalen 10-15 Beb.plan 13. Rafsbotn, v/Furumoen 2-4 Enkeltsaksbeh. 14. Tverrelvdalen v/Mobakken1 1-3 Enkeltsaksbeh. Tabell 2.2-3: Anslått potensiale i planlagte/framtidige boligområder

1 Mellomværende mellom område som er avsatt til boligområde og reguleringsplanen for Mobakken. Avløp må utredes nærmere.

I tillegg er det per 1999 ledig kapasitet i følgende eksisterende boligfelt:

Eksisterende boligfelt Ledige boligtomter per 06/00 Lille Lerresfjord (ikke felt, kommunale tomter) 2 Korsfjord 7 Storekorsnes 3 Årøya 4 Kviby, Landgudnesbakken 2 Kviby, ”Lindekrantz-feltet” 10 Rafsbotn, Nikkogjerdet 1 Mobakken, Tverrelvdalen 281 Røstmoen 202 Kvenvikbakken (private tomter) 6 Langfjordbotn 3 Tabell 2.2-4: Ledige boligtomter i eksisterende felt

2.2.6 Plankrav Framtidige boligområder hvor det kreves regulerings- eller bebyggelsesplan før tiltak kan settes i verk, framgår av bestemmelsenes § 2.2 Hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde etter vedtak om rullert arealdel framgår av bestemmelsenes vedlegg 1. I enkelte områder er utbygging av boliger tillatt uten at det foreligger godkjent detaljplan. Utbyggingen må forøvrig være i tråd med kart og bestemmelser. Dette er aktuelt for følgende områder • Rafsbotn (ved Furumoen) • Tverrelvdalen (mellomværende mellom Mobakken og avsatt utbyggingsområde). • Store Kvalfjord (uspesifisert byggeområde)

2.2.7 Hensynet til fare Aktsomhet i forhold til fare styres direkte av plan- og bygningslovens § 68. I bestemmelsenes § 1 er det imidlertid tatt inn en egen retningslinje knyttet til fare, hvor det blant annet understrekes at skredkart utarbeidet av NGI skal legges til grunn i forvaltningen av planen. Videre har NVE flomkart under utarbeidelse. Disse vil også bli et nyttig hjelpemiddel i saksbehandlingen når de foreligger. Også i forhold til lokalisering av spredt bebyggelse er aktsomhet i forhold til skred- og flomfare understreket, se bestemmelsenes § 3.1.2 .

1 11 opparbeidet/klar for tildeling. Ytterligere 17 er regulert, men ikke opparbeidet enda. 2 6 opparbeidet/klar for tildeling. Ytterligere 14 er regulert, men ikke opparbeidet enda.

16 2.3 Fritidsbebyggelse

2.3.1 Definisjon Med fritidsbebyggelse forstås permanente hytter, våningshus, naust, rorbuer eller andre hus som bare, eller i det alt vesentligste, nyttes til fritidsformål (privat eller utleie), og som kan nyttes til overnatting, uten hensyn til standard. Tilhørende uthus, anneks, garasje med mer inngår i definisjonen. Byggeområder for fritidsboliger er vist med orange farge på plankartet; mørk orange for eksisterende felt (eksempelvis Leirbotnvann), lys orange for framtidige/planlagte felt (eksempelvis Bjørnefjellet ved Sarves). Områder for spredt fritidsbebyggelse er omtalt i kapittel 3; LNF-områder.

2.3.2 Status Etterspørselen etter hyttetomter er langt større enn tilbudet. Dette misforholdet har de siste årene fått sterkt fokus både fra politisk hold og fra kommunens innbyggere. Administrasjonen merker dette trykket spesielt i forhold til de mange søknader om dispensasjon fra gjeldende plan. Temaet har således vært et av de høyest prioriterte i rulleringsprosessen.

Våren 2000 er det registrert om lag 1070 fritidsbygg i Alta kommune (kilde GAB/Norges eiendommer). I dette antallet inngår både hytter i felt og hytter etablert som spredt bebyggelse. Antall hytter som Altaværingene disponerer i nabokommunene utlignes grovt sett mot antall hytter i Alta som disponeres av utenbygdsboende. Det er derfor ikke tatt hensyn til dette antallet i beregningen. I forhold til antall husstander våren 2000 representerer antall fritidsboliger en dekningsgrad på om lag 16 %. Tilsvarende dekningsgrad i Finnmark fylke sett under ett er om lag 32 %.

I tillegg til registrerte fritidsbygg kommer boliger og våningshus som benyttes som fritidsbolig. Det finnes per dato ikke sikre registreringer for dette antallet.

2.3.3 Mål og retningslinjer for planarbeidet Kommuneplanens verbale del gir ingen mål eller retningslinjer når det gjelder etablering av fritidsbebyggelse. Dette bør vurderes ved førstkommende rullering av verbal del. Følgende mål/retningslinjer har administrasjonen lagt til grunn for planforslaget: • Behovet for etablering av private hytter må vike for viktige, natur- og friluftsinteresser. • Det skal ikke etableres hytter langt fra veg, i snaufjellsområder, nærmere vassdrag enn 100 meter, nærmere sjø enn 100/50 meter (kfr § 1 i Bestemmelser og retningslinjer) eller i inngrepsfrie områder. • Ved utløpet av planperioden (2013) skal antallet hyttetomter i kommunen tilsvare 25 % dekningsgrad i forhold til antall husstander. Det vil si om lag 750 (teoretisk: 734) nye hytter i planperioden.3 • Arealdelen skal sikre et variert hyttetilbud, ved sjø og i innland, gjennom feltutbygging og gjennom spredt bebyggelse, på privat og offentlig grunn, samt med ulik grad av tilrettelegging/infrastruktur. • Der det legges ut nye hyttefelt skal utnyttelsesgraden være høy.

3 Framskrevet bef.tall 2013: 18 043 (tall fra SSB 2000), framskrevet antall husholdninger 7217

2.3.4 Innspill i planprosessen Referat av innspillene på de ulike trinn i planprosessen finnes i arkivet. Her gis kun en kort oppsummering. Mangelen på tilgjengelige hyttetomter var sterkt i fokus på folkemøtene. Likevel ble det oppfordret til å styre hyttebygginga unna viktige områder for allment friluftsliv og naturinteresser. Det ble også uttrykt ønske om å balansere hytteutbygginga mellom øst- og vestsida i kommunen. Mange private grunneiere meldte sin interesse for fradeling/bortfeste av grunn til fritidsformål. Dette vil bli et viktig supplement til de tomtene som eventuelt kan tilbys på statens grunn. I forhold til etablering av nye hytteområder har konflikten med reindrifta vært mest markert. Gjennom mekling har imidlertid kommunen og reindriftsinteressene kommet til enighet på alle punkter unntatt for følgende 4 hytteområder: Rabben/Nyvoll, Nalganas, Stilla og Joatka, til sammen 95 tomter. Se kapittel 1.3.7 Mekling.

2.3.5 Potensiale for hytter i planforslaget Planen fremmes med innsigelse på de fire hytteområdene nevnt i kapitlet over. Dersom kommunestyret vedtar forslaget vil områdene stå uten rettsvirkning inntil miljøverndepartementet har fattet avgjørelse i saken.

Hvor mange hytter som faktisk kan etableres innenfor de foreslåtte hytteområdene må avklares gjennom detaljplanlegginga (det samme gjelder nøyaktig avgrensning av områdene). Administrasjonen har likevel estimert et antall for å gi en viss pekepinn på potensialet som ligger i planen. Antall fortettingstomter i eksisterende felt (tabell 2.4-4) er imidlertid å anse som maksimumsgrense.

Spredt bebyggelse er nærmere omtalt i kapittel 3 (fordi disse områdene formelt sett ikke er byggeområder men LNF-områder). I ”spredte” områder behandles sakene enkeltvis på bakgrunn av søknad, mens det i utbyggingsområdene (større felter) påhviler plankrav før tiltak kan settes i verk.

Det er åpnet for hyttebygging både på privat og statlig grunn. Hvorvidt potensialet på privat grunn realiseres, og i tilfelle når, er det vanskelig å si noe om.

Oppsummering: Utbyggingsform Potensiale Områder med krav om reguleringsplan 247 Områder med krav om bebyggelsesplan 198 Fortetting (mindre vesentlig endring av plan) 16 Spredt utbygging (jfr bestemmelsenes vedlegg 1) 271

Totalt potensiale i planforslaget (25 %) 732 Potensiale i nylig vedtatte/pågående reguleringsplaner per 12/01 122 Samlet potensiale (26.6 %) 854 Tabell 2.3-1

Områder med krav om reguleringsplan: Antatt potensiale. Eierforhold (i grove trekk) er angitt som S (stat) og P (privat). Nr Område Eierforhold Antatt potensiale 1 Nordnes P 20 2 Nyvoll, Rabben S 201 3 Lille- og Storekorsnes S/P 60 4 Skillefjordnes S/P 7 5 Bjørnefjellet, Sarves S 50 6 Store Rafsneshøgda S/P 50 7 Stilla S 351 8 Detsika, Russekysten S 10 9 Detsika, Buollomahaugen S 5 10 Detsika, Buollomalia S 15 11 Luovosvarri, Mathisdalen S 30 SUM 247 Tabell 2.3- 2

Områder med krav om bebyggelsesplan Antatt potensiale. Eierforhold (i grove trekk) er angitt som S (stat) og P (privat). Nr Område Eierforhold Antatt potensiale 12 Elvebuktdalen, Store Lerresfjord S/P 25 13 Mikkelgrinda, Skillefjorden P 5 14 Jorva, Skillefjorden P 5 15 Hansbukthaugen, Årøya S/P 14 16 Skavikbukt, (utvidelse) S/P 10 17 Leirbotnvann, nord S 30 18 Nikkihompen, Rafsbotn S 10 19 Joatka S 151 20 Nalganas, Østre Bollo S 251 21 Bollosætra S/P 7 22 Storvika P 15 23 Storsandnes P 20 24 Tappeluft S/P 30 25 Myren Østre v/Tappeluft P 7 26 Rivarbukt S/P 20 SUM 198 Tabell 2.3-3

1 Området er unntatt rettsvirkning på pga innsigelse fra reindrifta. Antallet inngår ikke i summen.

19 Mindre vesentlig endring av plan (fortetting) Maksimalt antall. Eierforhold (i grove trekk) er angitt som S (stat) og P (privat). Nr Område Eierforhold Max antall 26 Leirbotnvann S 3 27 Leirbotnvann, gnr.41 bnr.2 P 8 28 Arnebyvann, Kviby S 5 SUM 16 Tabell 2.3-4

”Skjult potensiale” Parallelt med kommuneplanarbeidet pågår det arbeid med enkeltstående hytteplaner som det ikke har vært mulig eller hensiktsmessig å forholde seg til tidligere i rulleringsprosessen. Noen planer er vedtatt, andre er under utarbeidelse. Disse representerer et ”skjult” potensiale i og med at disse kommer i tillegg til de nye områdene i arealdelen.

Nr Område Eierforhold Potensiale 29 Lille Lerresfjord, (plankrav i arealdelen) P 151 30 Marivika, Store Lerresfjord (- ” -) S/P 52 31 Lamvik, Korsfjorden (vedtatt) P 11 32 Skillefjorden (I.Nyvoll) (vedtatt) P 9 33 Svartskog (under utarbeidelse) S/P 102 34 Sarves, fortetting (vedtatt) S 15 35 Suoppatjavri, fortetting (vedtatt) S 7 36 Bollo, fortetting (vedtatt) S 50 SUM 122 Tabell 2.3-5 1 Antallet er et grovt estimat for plankravområdet innerst i Lille Lerresfjord, og kommer i tillegg til den spredte bebyggelsen det er åpnet for gjennom bestemmelsenes vedlegg 1. 2 Grovt estimat

20 2.4 Områder for erverv

2.4.1 Definisjon I definisjonen erverv inngår forretning, utleiehytter/campingplasser, kontor, industri, lager med mer.

2.4.2 Innspill i prosessen Det har ikke kommet innspill om behov for nye utbyggingsområder til ervervsvirksomhet. Administrasjonen ser imidlertid behovet for en samordnet plan for blant annet ervervsvirksomhet langs E6 på Isnestoften (se kapittel 2.1.2) og eventuelt ved Kreta i Kåfjorden.

2.4.3 Planforslag Det er ikke avsatt nye områder eksplisitt til erverv. I enkelte bygder er det imidlertid åpnet for etablering av noe spredt ervervsvirksomhet. Se planbeskrivelsens kapittel 3 om LNF-områder, samt vedlegg 2 til Bestemmelser og retningslinjer. Ervervsbebyggelse vil videre være mulig å tilrettelegge for i uspesifiserte byggeområder og i andre områder med plankrav. Ingen bestemmelser er spesifikt knyttet til eventuell ervervsvirksomhet. Generelle bestemmelser for byggeområdene anses å være tilstrekkelig.

2.5 Offentlig - og allmennyttig formål

2.5.1 Definisjon I offentlig- og allmennyttig formål inngår tiltak i kommunal, fylkeskommunal eller statlig regi, eller i tilknytning til lag, foreninger med mer.

2.5.2 Planforslag En arbeidsgruppe har særskilt vurdert behovet for ny kirkegård for Alta tettsted. Gjennom arbeidet med kommunedelplanen for Alta tettsted ble framtidig kapasitet på gravlundene definert som et mulig problem, og det ble foreslått at dette ble tatt opp som et eget tema under rullering av kommuneplanens arealdel. Arbeidsgruppa har imidlertid konkludert med at kapasiteten både i tettstedet og i kommunen for øvrig er tilfredsstillene for flere tiår framover. I forhold til tettstedet vurderes Sandfallet som egnet lokalitet, og man foreslår området avsatt til LNF-område for å sikre arealene mot nedbygging. Dette er i tråd med kommunedelplanen for tettstedet.

Foruten areal til ny kirkegård er ingen andre offentlige- og allmennyttige formål vurdert tatt inn i planforslaget.

3.0 Landbruks-, natur- og friluftsområder

3.1 Definisjoner

3.1.1 LNF-områder generelt I LNF-områder inngår områder for landbruk (herunder jordbruk, skogbruk, reindrift, utmarksnæring, fiske som ledd i stedbunden næring, pelsdyrhold og annen primærnæring) samt områder med natur- og friluftsinteresser. Forholdet mellom de ulike formål styres av særlovgivning (jordloven, skogloven, reindriftsloven, natur- og friluftslovgivningen). LNF-områder er i tråd med MDs veileder for kommuneplanens arealdel inndelet i følgende 2 hovedkategorier;

1) LNF-områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse (tidligere LNF-c) 2) LNF-områder med bestemmelser om spredt bebyggelse (tidligere LNF-a og LNF-b)

Landbruks-, natur- og friluftsområder kan ikke skilles fra hverandre på arealdelnivå. Det er likevel anledning til å angi som en retningslinje hvilken av de tre interessene som er den dominerende, se kapittel 8 om retningslinjeområder.

3.1.2 LNF-område UTEN bestemmelser om spredt bebyggelse Dette er en formålskategori som i forrige versjon av arealdelen hadde benevnelsen LNF-C. Kun bygge- og anleggstiltak som er tilknyttet stedbunden næring/tradisjonell landbruksvirksomhet er tillatt i kategorien ”LNF-områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse”

3.1.3 LNF-område MED bestemmelser om spredt bebyggelse Dette er en formålskategori hvor spredt bolig- og ervervsbebyggelse (som ikke har tilknytning til stedbunden næring) samt spredt fritidsbebyggelse er tillatt. Omfanget er spesifisert gjennom vedlegg 2 til Bestemmelsene.

3.1.4 Underinndeling i LNF-områder (uten rettsvirkning) I enkelte LNF-områder er ett av formålene mer dominerende enn andre. Dette er angitt på plankartet med grønn skravur, samt en bokstav som opplyser om hva som er det dominerende formål (N eller F): Se oversikt over disse områdene i kapittel 8.

22 3.2 Innspill i planprosessen

Innspillene som kom under forvarslinga var tydelige på at man i distriktet hovedsakelig ønsker tilrettelagt for spredt bebyggelse. Dette fremkom også på folkemøtene både under forvarslingen og offentlig ettersyn. Dersom man ønsker å etablere seg utenfor tettstedene er det på bakgrunn av mulighetene for romslige tomter med god avstand til nærmeste nabo. Dette er det tatt hensyn til i planforslaget ved at det hovedsakelig er lagt opp til spredt bebyggelse i distriktene, mens det i tettstedsnære områder med høyere byggeaktivitet er lagt til rette for etableringer i felt.

Fra sektormyndigheter har merknader og innsigelser hovedsakelig rettet seg mot hyttefelt som kom i konflikt med landbruksinteresser, samt begrensningen av landbrukstiltak i vassdragsnære områder. Innsigelser er frafalt/imøtekommet gjennom mekling mellom Alta kommune og fylkeslandbruksstyret. Merknadene fra sektormyndighetene er også i all hovedsak etterkommet. Se oversikt over innsigelser og resultat av meklingen i kapittel 1.3.6.

3.3 Planforslag

3.3.1 LNF-områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Hovedvekten av arealene i kommunen er avsatt til LNF-områder uten bestemmelser om spredt utbygging. I disse områdene er kun tiltak som er tilknytta stedbunden næring tillatt. Områdene er vist med mørk grønn farge på plankartet. Kfr. tittelfeltet.

Planforslaget innebærer imidlertid noen begrensninger på stedbunden næringsvirksomhet langs vassdrag. For å verne særlig verdifulle vassdragsbelter mot nydyrking er det satt visse begrensninger på dette langs Altaelva, Tverrelva og Lakselva/Kviby. For landbruksveger er det også innført plankrav i vassdragsnære arealer. Se Bestemmelser og retningslinjer § 1.

3.3.2 LNF-områder med bestemmelser om spredt bebyggelse Generelt Spredt bebyggelse er en hensiktsmessig form for utbygging der utbyggingstakten er lav – og det er den i kommunens distrikter (se kapittel 2.2.2). Områdene for spredt utbygging er ikke utvidet (i geografisk forstand) i forhold til det som lå inne i 1991-planen, heller tvert i mot. Imidlertid er det ikke skilt mellom LNF-A og LNF-B områder som i 1991-planen. Disse betegnelsene har falt bort.

Omfang og lokalisering Områder hvor spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse er tillatt er vist på plankartet med ulike fargekoder, se plankartets tittelfelt. De ligger i all hovedsak i tilknytning til eksisterende bygder. Vedlegg 2 til Bestemmelser og retningslinjer angir hvor mange enheter som er tillatt innenfor hvert enkelt område. Det forutsettes at søknader skal sendes på høring til landbruk, kulturminneforvaltningen samt statens vegvesen før tillatelse gis. Reindriftsmyndighetene har imidlertid klarert antallet. I utgangspunktet anbefaler MD at hver enkelt lokalitet for spredt bebyggelse er kartfestet. Dette er en meget uhensiktsmessig måte å gjøre det på i vår kommune av flere grunner. Distriktsbygdene er oftest store i utstrekning, og det er umulig å forutse hvor framtidige søknader kommer. Oftest er det ikke så nøye heller, bare berørte sektormyndigheter godkjenner tiltaket. På denne bakgrunn, og sett i forhold til at byggeaktiviteten er såpass lav i distriktet ansees det som unødvendig byråkrati å stedfeste alt av spredt bebyggelse. Administrasjonen arbeider imidlertid med temakart over de spredte områdene for å

23 sone ut områder som av ulike årsaker ikke bør bebygges (kjente kulturminner, høydedrag med mer). Denne måten å forholde seg til spredt bebyggelse er gjort i forståelse med fylkesmannen i Finnmark.

100/50-metersbelte langs sjø I 1991-planen er det satt byggeforbud for spredt bebyggelse i 100-metersbeltet langs sjø mellom Talvik og Kviby, og i 50-metersbeltet utenfor Talvik og Kviby. Grensen er nå endret til å gå mellom grensen til en evt. kommunedelplan for Talvik og Altenes. Dette en mer presis angivelse, og gjør at et område for spredt hyttebygging på Rørholmen kan utnyttes bedre.

24 4.0 Områder for råstoffutvinning

4.1 Generelt

4.1.1 Definisjoner Arealdelen skal i nødvendig utstrekning angi områder for råstoffutvinning, både eksisterende og planlagte. Avgrensningen skal omfatte både selve uttaket og deponier for skrotmasser. Tiltak som faller inn under denne arealkategorien er • uttak av mineralske løsmasser (filler, sand, grus, stein med mer) • fastfjellforekomster for produksjon av byggeråstoff og lignende (skiferområder) • industrimineraler og malmer (eksempelvis nefelin) Masseuttak utenom områder som er avsatt til råstoffområder er ikke tillatt. Unntatt fra dette er masseuttak til husbehov, det vil si behov som følger av ordinær landbruksdrift på eiendommen. Forutsetningen er at massetaket er av beskjeden størrelse.

Råstoffområder er vist med lilla farge på plankartet. Se for øvrig tabell sist i kapitlet med oversikt over de ulike råstoffområdene som er avsatt i planforslaget.

4.1.2 Bakgrunnsmateiale Råstoffområder var ikke med blant de 7 prioriterte tema for rulleringen, se punkt 1.3.2, og det ble derfor ikke opprettet en egen arbeidsgruppe for dette temaet. Erfaringer fra praktiseringen av 1991-utgaven av arealdelen tilsier imidlertid at planen trenger oppdatering på dette feltet. På bakgrunn av dette har administrasjonen utarbeidet et særskilt notat (”Notat til rullering av kommuneplanens arealdel: Råstoffområder, datert 29.05.00) med vurderinger av eksisterende områders status og framtid, samt behovet for avsetting av nye områder.

Viktig bakgrunnsmateriale har videre vært NGU`s kart over sand- og grusressursene i kommunen, rapportene ”Kommersiell utnyttelse av sand og grus i Alta” og ”Filleruttak i Alta”, NGU`s rapport 97.064 ”Geologisk undersøkelse av Altaskiferen”, diverse politiske vedtak, opplysninger fra grunneiere og drivere med mer.

4.1.3 Generelt om plankartet På plankartet er det ikke skilt mellom ulike typer råstoffuttak. Årsaken til dette er at mange områder er så små at det er vanskelig å skille dem fra hverandre på bakgrunn av ulik fargenyanse. Inntil videre er områdene differensiert på råstofftype kun i ”Bestemmelser og retningslinjer”. Under offentlig ettersyn vil vi imidlertid se nærmere på mulighetene for å visualisere følgende 4 underformål på plankartet: 1) Filleruttak 2) Sand- og grusuttak 3) Steinuttak 4) Områder for skiferdrift 5) Mineralske ressurser

Områdenes avgrensning er revidert i forhold til 1991-planen. De fleste områder for uttak av sand og grus er blitt noe mindre på planforslaget enn det som tidligere var avsatt. Årsaken til dette er at 1991- planen ble utarbeidet i målestokk 1:100 000, og det var derfor ikke mulig å være helt presis i angivelsen.

25 Avgrensningen nå er foretatt på bakgrunn av økonomisk kartverk (M 1: 5000). For noen områder er det dessuten utarbeidet bebyggelsesplan i ettertid, og da er denne avgrensningen benyttet i planforslaget.

4.1.4 Generelt om bestemmelsene På arealdelsnivå er det ikke anledning til å lage bestemmelser for råstoffområder - rent bortsett fra å stille plankrav før tiltak kan iverksettes (dette gjelder altså bare nye tiltak). Konkrete bestemmelser for oppstart, drift og avslutning kan således bare gis gjennom regulerings- eller bebyggelsesplan.

De fleste av områdene er eldre områder, igangsatt uten reguleringsplan. Det er derfor meget begrenset hvilke styringsmuligheter kommunen har gjennom arealdelen for denne virksomheten. Det er spesielt i forhold til lokalisering av deponier samt avslutningsarbeider at det er hensiktsmessig å ha en viss styringsmulighet av eksisterende virksomheter. Mange eksisterende uttaksplaner må dessverre karakteriseres som svært mangelfulle, - eventuelt ikke-eksisterende. Under offentlig ettersyn har Bergvesenet som fagmyndighet gjort oppmerksom på at det er anledning til å kreve reguleringsplan også for eksisterende uttak.

4.2 Planforslag - filler, sand og grus

4.2.1 Områder i eksisterende plan som opprettholdes Det vises til mer detaljert vurdering i ”Notat i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel tema Råstoffområder” datert 29.05.00. Notatet finnes i planbiblioteket på plan- og bygningsavdelinga. a) Ulsvåg, Langfjorden Dette er den eneste lokaliteten som er avsatt i området rundt Langfjorden. Statens vegvesen har et uttak ved Eidsnes som de ønsker å opprettholde (ligger ikke inne i 1991-planen). Det bør gjøres et valg mellom Ulsvåg og Eidsnes. Statens Vegvesen ønsker å opprettholde massetaket i Ulvsvåg. Av den grunn er det ikke nødvendig å inkludere massetaket ved Eidsnes i arealdelen. b) Melsvika Området er viktig for Statens vegvesen i forbindelse om utbedring av vegen mellom Alta og Talvik. En privat fester er også aktør innenfor området. c) Garrajokkmoen, Eibydalen Statens vegvesen anser dette massetaket som et av sine viktigste i tida framover. d) Sandfallmoen/Bjørnstad, Tverrelvdalen En sammenslutning av bønder i området er interessert i å overta uttaksretten etter at Statens vegvesen ønsker å trekke seg ut. e) Joeng Massetak, Kviby Etter at 1991-planen ble vedtatt er det utarbeidet bebyggelsesplan for Joeng masseuttak (ligger vest for område avsatt i 1991-planen. Drives av Statens vegvesen som ønsker å videreføre drifta. Joeng masseuttak avsettes i planforslaget. f) Skillefjordbotn

26 Statens vegvesen er usikker på hvorvidt de er interessert i å opprettholde massetaket – som for øvrig ligger inntil et planlagt hytteområde. Gjennom offentlig ettersyn har Statens vegvesen gjort det klart at de ønsker å opprettholde massetaket i Skillefjord. Statens vegvesen mener at massetaket kan halveres slik at kun den vestre del opprettholdes. g) Nyvoll Det vil trolig være behov for masseuttak på Nyvoll, da nærmeste uttak ligger i Skillefjorden. Statens vegvesens forpaktning er gått ut. På grunn av at dette er et området hvor det også er en grunnvannsbrønn, tas området imidlertid ut av planen.

4.2.2 Områder i eksisterende plan som er tatt ut Kufjorden, Seiland Området ble i 1991-planen avsatt med tanke på uttak av skjellsand. Dette er ikke lenger aktuelt, og området foreslås derfor tatt ut av plankartet.

4.2.3 Nye områder som er lagt inn i planen Områdene er nye i den forstand at de ikke har vært med i arealdelen før. Drift kan likevel ha pågått i mange år. a) Jordfallet Jordfallet er utpekt som hoveduttakssted for sand og grus i Alta (fsk.vedtak i sak 346/91). Her er det pågående arbeid med melding/konsekvensutredning og påfølgende utarbeiding av reguleringsplan. Området vises imidlertid som ”eksisterende” på plankartet fordi det pågår virksomhet her per i dag. b) Ulvemoen Ulvemoen er utpekt som hoveduttakssted for filler (k.styrevedtak. 91/96). Reguleringsplanarbeid er igangsatt. c) Bognelvdalen Øverst i Bognelvdalen, vest for ”Bubbel`n” ligger et massetak som trolig benyttes til mindre uttak for lokalbefolkningen. Under offentlig ettersyn kom det innspill fra Bygdelaget vedr. et massetak i Langfjorden og feltet opprettholdes derfor. d) Dullan/Smørsnes, Kåfjord Eksisterende massetak på private eiendommer innenfor området. Uttaket kan, med sin sentrale lokalisering, være aktuell for deponering av masser i forbindelse med utbedring av E6. e) Holmen Østre Masseuttak foregår på privat festetomt. Finnmark Sand er interessert i å drive massetaket videre. For dette området vurderes muligheten for å stille plankrav. f) Nordsiden av Korsfjorden – Lille Lerresfjorddalen I 1991-planen er det ikke avsatt råstoffområder på nordsida av Korsfjorden. Frakt av masser med ferge vil være lite regningssvarende. Det avsettes derfor et område i Lille Lerresfjorddalen. Det foreligger søknad om massetak i Korsfjorden/Komagfjordområdet. På grunn av usikkerhet i forhold til egnede lokaliteter foreslås dette behovet løst gjennom egen lokaliseringsprosess – uavhengig av rulleringa.

27 4.2.4 Råstoffreserver som bør sikres mot nedbygging Følgende råstoffreserver er ikke aktuelle for umiddelbar drift, men bør sikres mot nedbygging. Dette gjøres best ved å avsette arealene til formålet ”LNF-område hvor spredt utbygging ikke er tillatt”. Områder som bør sikres er a) Nussuramoen, Transfarelv b) Åkergjerdet c) Sierra

4.2.5 Øvrige områder som er vurdert men ikke tatt inn a) Nordsida av Langfjorden (lite aktuelt) b) Langfjordbotn v/kirkegården (nedlagt) c) Kvenvik (Statens vegvesen (uttaksrett) er usikker på behovet) d) Stengelsmoen filleruttak (lite masse igjen) e) Stokkedalen (nedlagt) f) Store Kvalfjord/Seiland (evt. behov løses gjennom enkeltsaksbehandling)

4.3 Planforslag - stein

4.3.1 Steinuttak i 1991-planen Det er ikke avsatt egne områder for uttak av stein i gjeldende arealdel – med unntak av områder for skiferdrift, se punkt 4.4. Dette er det behov for. Sannsynligvis vil det være hensiktsmessig å vurdere lokaliteter for et ”hoveduttak for steinmasser” i kommunen, på linje med hoveduttak for filler, samt sand og grus.

4.3.2 Nye områder for steinuttak som er lagt inn i planen Områdene er nye i den forstand at de tidligere ikke har vært med i arealdelen før. Drift kan imidlertid ha pågått noen år. a) Jordfallet/Raipas Det ble godkjent et utmål for steinuttak i her i 1982 (bygningsrådet). Uttaket er per i dag meget lite, men kan, i tråd med utmålet, bli omfangsrikt og få en meget uheldig fjernvirkning. Muligheten for å kreve bebyggelsesplan/uttaksplan før videre inngrep gjøres må vurderes. Fordelen med området er at det ligger i tilknytning til eksisterende uttak for sand- og grus. b) Pæskanasen NVE har kontrakt på området, og har behov for videre drift i forbindelse med forbygningsarbeider. Enkeltsak under behandling. c) Isberget, Tverrelvdalen Privat fester fikk i 1994 tillatelse til utmål for uttak av stein. Området har enda potensiale og er aktuelt for videre drift.

28 4.3.3 Andre potensielle steinuttaksområder De steinuttaksområdene som er lagt inn i planen er alle rimelig tettstedsnære. Det vil trolig oppstå behov for uttaksområder i distriktet også, både på vestsiden og østsiden av Altafjorden. Egnede lokaliteter må vurderes i samråd med aktuelle fagmyndigheter (Bergvesenet/NGU). (Lokaliteten som ønskes etablert i Korsfjord/Komagfjord, se punkt 4.2.3 f), er hovedsakelig et steinuttak).

4.4 Planforslag - skifer

4.4.1 Skiferområder i 1991-planen I 1991-planen er det avsatt områder for skiferdrift i Pæska, Detsika og Stilla/Skomakerdalen.

4.4.2 Nye områder i planforslaget Planforslaget viderefører avsatte områder for skiferdrift i 1991-planen, men det er så langt ikke lagt inn nye områder. Skiferrapporten utarbeidet av NGU peker på en rekke områder som har potensiale som framtidige råstoffområder i tilknytning til skiferdrift, blant annet: a) Pæskaområdet (skiferrapporten avsetter større område enn 1991-planen, rapportens utstrekning av feltet er lagt inn i planforslaget.) b) Detsika (området er delvis foreslått som nytt hytteområde, justert etter offentlig ettersyn.) c) Nalganas (ikke med i planforslaget) d) Stilla/Skomakerdalen (Noe nyanser i avgrensningen mellom skiferrapporten og 1991- planen) e) Borras (Tatt inn i planforslaget med utstrekning lik skiferrapport)

Områder med mulige råstoffreserver er sikret gjennom formålet ”LNF uten bestemmelser om spredt bebyggelse” (unntak: foreslått hytteområde i Stilla).

4.5 Planforslag - mineralske råstoffer

4.5.1 Lillebukt, Stjernøya Område for gruvedrift (nefelin) er avsatt i 1991-planen. Arealet er videreført i planforslaget, og gitt avgrensning i henhold til aktuelle eiendomsgrenser. Område for dagbrudd på Nabbaren (i tilknytning til gruvedriften) er avsatt i planforslaget i henhold til reguleringsplan vedtatt av kommunestyret 23.10.00. etter at innsigelser fra reindriften var trukket.

29 4.6 Oppsummering råstoffområder

På bakgrunn av ovenstående kan råstoffområdene som ligger inne i planforslaget oppsummeres som følger:

Sand og grus 1. Bognelvdalen 2. Ulsvåg, Langfjorden 3. Melsvika 4. Dullan/Smørsnes, Kåfjord 5. Holmen Østre 6. Jordfallet (hoveduttak) 7. Garrajokkmoen, Eibydalen 8. Bjørnstad, Tverrelvdalen 9. Joeng massetak (Furubakken), Kvibydalen 10. Skillefjordbotn 11. Lille Lerresfjorddalen Filler 12. Ulvemoen (hoveduttak) Steinuttak 13. Jordfallet, Raipas 14. Pæskanasen, Eibydalen 15. Isberget, Tverrelvdalen Skifer 16. Pæska 17. Detsika 18. Stilla/Skomakerdalen 19. Borras/Austerelvdalen Mineraler 20. Lillebukt, Stjernøya (gruvedrift) 21. Nabbaren, Stjernøya (dagbrudd) Tabell 4-1: Oversikt over råstoffområdene som inngår i planen.

5.0 Båndlagte områder

5.1 Definisjoner

5.1.1 Båndlagte områder, generelt Arealkategorien omfatter områder som enten er eller skal sikres gjennom detaljplanlegging etter plan- og bygningsloven (reguleringsplan) eller gjennom vernevedtak etter særlover/ forskrifter (naturvernloven, kulturminneloven, drikkevannsforskriften med mer). Hvis området skal planlegges etter plan- og bygningsloven er det kommunen som er ansvarlig for planarbeidet. Dersom området skal sikres gjennom naturvernloven eller kulturminneloven er det stat (fylkesmannen/direktoratet for naturforvaltning) eller fylkeskommunen (fylkeskonservator, evt også riksantikvar) som er ansvarlig for planarbeidet.

5.1.2 Områder som er vernet For områder som på plankartet framkommer som ”eksisterende båndlagt” er det allerede fattet vernevedtak, eksempelvis for Vassbotndalen som er vernet med hjemmel i naturvernloven. Områder kan også ha status båndlagt dersom det påhviler restriksjoner av ymse slag, blant annet med hjemmel i drikkevannsforskriften (kan være aktuelt for drikkevannskilder med nedbørsfelt). I eksisterende båndlagte områder er det bestemmelsene gitt i vernevedtaket som er det juridiske grunnlaget for forvaltningen. Det kan ikke lages bestemmelser i arealdelen til båndlagte områder. Områdene vises med svart skravur på hvit bunn på plankartet.

5.1.3 Områder som planlegges vernet Områder som på plankartet framkommer som ”framtidig båndlagt” er områder hvor det må lages egen plan for å sikre en truet interesse (eksempelvis strekningen Høyvika-Svartskog). Det er en frist på 4 år til å planlegge/foreta et vernevedtak for disse områdene. Hvis vernevedtak ikke er fattet innen fristen faller rettsvirkningen for området bort, og kommunen har for eksempel ikke lenger formell avslagshjemmel i planen for uønsket virksomhet. Kommunen kan søke fristforlengelse i 2 år. Dersom området ikke er sikret innen fristen, bør man ved neste rullering (normalt etter 4 år) velge en annen arealkategori, for eksempel LNF uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Dette gir normalt den beste, alternative beskyttelsen mot uønskede tiltak. Områdene vises med rød skravur på hvit bunn på plankartet.

31 5.2 Mål og retningslinjer for planarbeidet

5.2.1 Mål og retningslinjer i kommuneplanens verbale del Hovedmål II i kommuneplanens verbale del sier at Alta skal være en ”miljøkommune i bærekraftig utvikling”. I delmålene presiseres det at kommunens særpregede naturlandskap og variasjonsrikdom skal bevares gjennom arealplanleggingen; herunder skal miljøhensyn vektlegges, særpreget naturlandskap skjermes og områder med vilt og utsatt vegetasjon tas vare på. Arbeidsgruppa som har jobbet med båndlagte områder har også vurdert arealdelen miljøperspektiv.

5.2.2 Erfaringer fra 1991-planen Erfaringene fra forrige versjon av kommuneplanens arealdel er at det ikke må båndlegges flere områder enn det som er realistisk å få vernet før båndleggingsfristen går ut (4 år). Altfor mange av de tidligere foreslåtte båndlagte områdene ble aldri fattet vernevedtak på. Årsaken til dette er både usikkerhet i forhold til oppfølgingsansvar, samt ressursmangel. Rullert utgave av arealdelen legger derfor lista betydelig lavere når det gjelder antall områder som foreslås båndlagt.

5.3 Planforslag

5.3.1 Områder hvor vernevedtak er fattet i planperioden Plankartet er oppdatert med 6 områder som er underlagt vern siden arealdelen ble vedtatt i 1991. Disse områdene er å betrakte som eksisterende båndlagte områder, og framgår av bestemmelser og retningslinjer § 5.

5.3.2 Områder som skal vernes Det er foreslått seks nye båndlagte områder i planen. 3 planlegges regulert etter plan- og bygningsloven (reguleringsplan), og følgelig er det kommunen selv som står ansvarlig for å fatte vedtak innen 4 år. Dette gjelder Høyvika-Svartskog, Kreta og Lamasmoen. 3 planlegges vernet etter naturvernloven. Det er staten/fylkesmannen som har ønsket dette, og som er ansvarlig for planarbeid i disse områdene.

5.3.3 Der båndleggingsfristen har gått ut For de områdene som var planlagt båndlagt i 1991-planen, og hvor området ikke ble vernet innen fristen, må kommunen finne en alternativ arealkategori. Det er dessverre ikke anledning til å båndlegge områdene på nytt, selv om aktuell verneinteresse fortsatt er truet. Kfr kapittel 8.2.

5.3.4 Øvrige områder med verneinteresse (eksisterende og nye) LNF med båndleggingsskravur Områdene Petæjæsaari og Eibymunningen kan bli aktuelle for vern etter naturvernloven. Det antas at vern kan ligge noe fram i tid (over 4 år), og kommunen ønsker derfor ikke å båndlegge arealene. I stedet avsettes disse som LNF-områder med retningsgivende båndleggingsskravur som forteller at området er aktuelt for vern.

LNF-område (ordinært) I 1991-planen ble de fleste viktige biotoper enten båndlagt eller avsatt som LNF-områder med regler for særskilt saksbehandling. Der det er snakk om klart definerte viltbiotoper er områdene avsatt som LNF-N områder i det reviderte planforslaget. For større, sammenhengende områder (Område nord for Vassbotndalen, og Eibydalen) antas ordinært LNF-område å gi tilstrekkelig vern.

LNF-N Områder som tidligere var avmerket som viktige biotoper, og som nå får formålet LNF-N er følgende: Fugleberget (Seiland), Store Kufjordnes (Seiland), Skarvberget (Seiland), Storholmen (Lerresfjord), Navgastat, Gætkejavri, Skoddevarre, Langnesholmen (Toften), Langfjordbotn, Suborg, Kåvvannet- Gardidalen, Kåvholmen, Småholman (Stjernsund), Nordmannsnes (Stjernøya). Se kapittel 8.2.

LNF-F Enkelte områder som har en særlig viktig funksjon som rekreasjonsområde avsettes som LNF-F områder, det vil si LNF-områder hvor friluftsinteressene er dominerende. Områdene var i 1991-planen avsatt som ordinært LNF-område. Områder avsatt til LNF-F er: Navgas (Russeluftholmen), Latharinesset (øvrige områder på Lathari inngår i kommunedelplanen for tettstedet), Kråknes og Sopnesbukta. Se kapittel 8.2.

5.4 Arealdelens miljøperspektiv For å styrke arealdelens miljøperspektiv (kfr. Mål og retningslinjer opptrukket i kommuneplanens verbale del, se 5.2.1) er aktuelle planer, rapporter og utredninger som er utarbeidet etter at arealdelen ble vedtatt i 1991 lagt til grunn for planforslaget, og dessuten tatt inn som retningsgivende ved planlegging og tiltak etter planen. Dette gjelder blant annet • Miljøplanen • Rapport om biologisk mangfold • Kart over inngrepsfrie områder • Flerbruksplan for Alta-Kautokeinovassdraget • Flerbruksplan for Joatka • Grønnplan for tettstedet • Friluftsliv for rullestolbrukere Se for øvrig bestemmelser og retningslinjer.

33 5.5 Sammendrag båndlagte områder / verneinteresser

5.5.1 Generelt Kartreferansen viser til kart i planbeskrivelsens vedlegg 3.

5.5.2 Områder som er vernet/båndlagt Kartreferanse Lokalitet Hjemmel Merknader/bakgrunn 9 Krokelvosen (Kviby) Naturvernloven Kgl. Res. 20.12.91-Naturreservat,(Strandenger) 37 Auskarnes Naturvernloven Kgl. Res. 04.1.83-Landskapsvernområde (kvartærgeologi) 40 Vassbotndalen Naturvernloven Kgl. Res. 25.10.91- Naturreservat / Landskapsvernområde 17 Russeluft-Høyvika Plan- og bygn.loven Regulert til spesialområde-flerbruksområde for fiske og m/holmene i vest allmenn ferdsel (i sjø) og til spesialområde natur- og friluftsområde på land (1999) 19 Transfarelvmoen Plan- og bygn.loven Regulert til spesialområde naturvern (1995) 21 Borraslia/ Naturvernloven Vernet av DN. Verneplan for barskog opprettet 21.12.00 Tverrelvdalen 22 Isberglia/ Naturvernloven Vernet av DN. Verneplan for barskog opprettet 21.12.00 Tverrelvdalen 24 Kista-Masi/Grønnåsen Plan- og bygn.loven Regulert til spesialområde naturvern (1997) 31 Goskamark/Eiby Naturvernloven Vernet av DN. Verneplan for barskog opprettet 21.12.00 39 Melsvika Plan- og bygn.loven Regulert til spesialområde-naturvern (1993)

5.5.3 Områder som planleggesvernet/båndlagt (vernevedtak må fattes innen 4 år) Kartreferanse Lokalitet Hjemmel Merknader 18 Høyvika-Svartskog Plan- og bygn.loven Området bør reguleres for å sikre allmenne friluftsinteresser. Ytterligere hyttebygging bør ikke tillates. 36 Kreta Plan- og bygn.loven Viktige friluftsinteresser. Bør reguleres med hensyn på tilretteleggingstiltak for friluftsliv. 54 Lamasmoen Plan- og bygn.loven Klimavernhensyn

34 6.0 Særskilt bruk og vern av vassdrag og sjøområder

6.1 Sjøområder

6.1.1 Definisjoner Sjøområdene er oppdelt i følgende underformål: a) Flerbruksområde FFNF Ferdsel, fiske natur- og friluftsliv er tillatt b) Flerbruksområde FFNFA Ferdsel, fiske, natur- og friluftsliv samt akvakultur er tillatt c) Områder for fiske Tradisjonelt fiske er prioritert. Ferdsel, friluftsliv og andre aktiviteter tillates i samsvar med berørte særlover. d) Natur- og friluftsområder I disse områdene er naturinteressene og hensynet til utøvelse av allment friluftsliv prioritert. Ferdsel og oppankring skal ikke være til hinder eller sjenanse for natur- og friluftsliv interessene. e) Akvakultur I områder for akvakultur tillates oppdrettsanlegg for marine arter. Retningslinjene angir hvilke områder hvor oppdrett av laks ikke bør tillates. f) Ferdsel Områder som skal være åpne for fri ferdsel

6.1.2 Mål og retningslinjer for arealbruk i sjø Verbal del: I verbal del er særlig følgende hovedmål (med respektive delmål) relevante for vurdering av arealdisponeringen i sjø: II) En miljøkommune i bærekraftig utvikling V) En kommune med et konkurransedyktig og allsidig næringsliv VIII) En kommune med distrikter i utvikling

”Plass for alle. Mål og retningslinjer for arealdelen 1991” Til 1991-planen ble det sammenfattet egne mål og retningslinjer for planarbeidet og praktiseringen av arealdelen. Disse målene ble avledet av blant annet målene i verbal del.

”Plass for alle” sier i mål 4 om kystsonen: ”Disponering av kystsonen slik at oppdrett, tradisjonelt fiske, ferdsel og friluftsliv sikres tilstrekkelige arealer”. I planarbeidet med rullert arealdel er det tatt utgangspunkt i dette målet samt at det er gjort følgende spesifisering av delmål:

• Fiskeri er en tradisjonelt viktig næring som skal sikres nødvendige arealer for sin virksomhet. • Oppdrettsnæringa skal sikres arealer for en fremtidsrettet utvikling både for den tradisjonelle laksenæringa, men det skal også legges forsiktig til rette for oppdrett av andre marine arter. • Innbyggerne i kommunen skal sikres arealer for utøvelse av friluftsliv i kystsonen. Viktige vilt- og naturområder og skipsleder skal sikres. • Bærekraftig utvikling: Aktivitetene i kystsonen skal foregå på en slik måte at de ikke i urimelig grad går på bekostning av det omkringliggende miljø og andre interesser.

35 6.1.3 Innspill i prosessen I arbeidsgruppa som har jobbet med kystsonen er foruten Alta kommune (repr. fra næring, miljø, plan- og bygning) også fiskerinæringa, oppdrettsnæringa samt Fiskeridirektøren representert.

Under 2. gangs offentlig ettersyn kom det inn 2 innsigelser til arealbruken i kystsonen: 1) Fylkesmannens miljøvernavdeling: Akvakulturdelen i FFNFA i St. Kjerringfjord på Stjernøya. Uforenlig med at dette blir liggende i et inngrepsfritt område. Kommunen imøtekom fylkesmannen i meklingen, mot at det ble inngått en avtale om at fylkesmannen ikke skulle fremme innsigelse til andre akvakulturområder i ytre Altafjord med begrunnelse i inngrepsfri natur. Se protokoll fra meklinga. 2) Områdestyret i Vest-Finnmark: Akvakulturområde i Indre Simavik på Stjernøya. Reindrifta mener området vil komme i konflikt med reinpramminga som foregår i denne vika. Det ble ikke oppnådd enighet ved meklingen.

Øvrige uttalelser under offentlig ettersyn går hovedsakelig på akvakulturområdenes størrelse i forhold til tradisjonelt fiske. Disse er delvis imøtekommet. Problemstillingene som ble reist har for øvrig vært drøftet og tatt stilling til i arbeidsgruppa. Se for øvrig vedlegg 6 hvor uttalelsene under 2. gangs offentlig ettersyn er referert og kommentert.

6.1.4 Planforslag a) Fellesområder Nytt i forhold til 1991-planen er at det i enkelte flerbruksområder er tillatt med akvakulturanlegg. Bakgrunnen for dette er at planen skal bli mer fleksibel i forhold til lokalisering av nye oppdrettskonsesjoner. Det er viktig å være klar over saksbehandlingen nå vil skje etter oppdrettsloven, og her er vil Alta kommune kun være høringspart. Signalene er imidlertid at kommunens holdning i aktuelle enkeltsaker vil telle tungt. b) Differensiering av oppdrettsarter Plan- og bygningsloven hjemler ikke differensiering av oppdrettsarter på de ulike lokalitetene. Gjennom retningslinjene, som ikke er juridisk bindende, er det imidlertid angitt hvilke lokaliteter som bør forbeholdes andre marine arter enn laks, herunder skjelloppdrett. Se Bestemmelser og retningslinjer. c) Midlertidig sikringssone for laksefisk På planforslaget er sikringssonen for oppdrett av laksefisk trukket opp mellom Langnesholmen ved Isnestoften og Storekorsnes. Dette i tråd med forslag i NOU-1999:9; ”Til laks åt alle kan ingen gjera”. Alta kommune sitt forslag til grense er fra Langnesholmen ved Isnestoften og til Altenes. Dette fremgår av kartet og er i tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med sak PS 0062/99 (Høring av NOU). d) Viktige natur og friluftsområder i sjø Nytt i forhold til 1991-planen er også at områder med særskilte natur- og friluftsinteresser er spesifisert med egen fargekode/skravur.

36 6.2 Vassdrag

6.2.1 Definisjon Arealbrukskategorien omfatter vannspeilet, vannet og bunnområdene som er dekket av vann.

6.2.1 Innspill Innspillene har hovedsakelig kommet fra NVE i forhold til flomfare og RPR for verna vassdrag. NVE har flomsonekart på trappene, og dette er kommentert under. RPR for verna vassdrag er fulgt opp gjennom bestemmelsenes § 1.1. Landbruksmyndighetene har hatt motforestillinger til bredden på de forbudssonene som først ble trukket opp, og dette er delvis imøtekommet.

6.2.3 Planforslag Formålskategori Vassdragsarealene er på bakgrunn av sin flerbruksverdi avsatt til flerbruksområde FFNF hvor ferdsel, fiske, natur- og friluftsliv er tillatt - tilsvarende som for FFNF i sjø. Dette er nytt i forhold til 1991-planen som er noe uklar i forhold til vassdragsarealene. I tillegg påhviler det enkelte steder retningslinjer for bruk, blant annet i nedslagsfelt for drikkevannskilder, områder med forsvarsinteresser med flere. Verna vassdrag ”Verna vassdrag” er vassdrag som gjennom stortingsvedtak er varig verna mot kraftutbygging. Gjennom bestemmelsene er det satt bygge- og anleggsforbud, samt stilt plankrav, for visse typer tiltak i vassdragsnære arealer. Dette er i tråd med rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag. Flomfare Flomfare berører egentlig de vassdragsnære arealene som ikke direkte faller inn under arealbrukskategorien vassdragsområder. Temaet omtales likevel her. Flomsonekart er under utarbeidelse av NVE for de mest flomutsatte områdene i kommunen. Disse kartene vil, så snart de er klare, bli innarbeidet i kommuneplanens arealdel – forhåpentligvis før endelig vedtak høsten 2001, eventuelt gjennom eget temakart. Som nevnt under verna vassdrag er det foreslått bygge- og anleggsforbud mot en rekke tiltak i 100/50-metersbeltet langs de største vassdragene i kommunen. Videre er det i retningslinjene til byggeområdene (Bestemmelser og retningslinjer § 2.1) presisert at flomfare skal vurderes ved utbyggingstiltak, og at berørte fagmyndigheter skal høres før vedtak fattes.

7.0 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet

7.1 Definisjoner Under denne arealbrukskategorien faller formål som overordnet trafikksystem, havner, flyplasser, overføringsanlegg for teletjenester og elektrisk kraft med mer.

Arealbrukskategorien har det til felles med båndlagte områder at den forutsetter videre oppfølging gjennom detaljplan. I motsetning til båndlagte områder finnes det ingen tidsbegrensning for detaljplanleggingen. Dersom områdene ikke blir regulert innen 4 år kan imidlertid spørsmålet om innløsning/erstatning reise seg, kfr. plan- og bygningslovens § 21.

Det er ikke anledning til å knytte bestemmelser til denne arealbrukskategorien, bortsett fra å si at det er tilstrekkelig å utarbeide bebyggelsesplan for avgrensede områder/veistrekninger.

7.2 Innspill

På folkemøtene kom det inn mange innspill i forhold til kommunikasjon og annen offentlig infrastruktur. Ikke alle innspillene var relevante for rulleringsprosessen, men i de tilfellene ble merknadene brakt videre til rett kommunal instans, som oftest drift eller Telenor (gatelys, veivedlikehold, bunnkjettinger, mobildekning med mer). Behov for helikopterlandeplasser i forbindelse med syketransport i distriktet ble også meldt.

I tillegg kom det innspill i forhold til veiforbindelse mellom Lille Lerresfjord og Kvalsund, vei mellom Store Kvalfjord og Bia, samt behov for g/s-veger,

7.3 Planforslag

7.3.1 Formål Følgende viktige ledd i kommunikasjonssystemet er lagt inn i planforslaget:

Kraftlinjer/kraftstasjoner Kraftlinjer over 22 kV er avmerket på plankartet. Av beredskapsmessige hensyn er spenningen på de aktuelle strekkene ikke angitt. Når det gjelder kraftstasjonen i Sautso, vises det til reguleringsplanen for Kista-Masi som fortsatt gjelder.

38 Hovedveger Under folkemøtene kom det altså innspill om å legge inn vegforbindelsen mellom Lille Lerresfjord og Kvalsund, samt ny E6 vest for Alta. Det er imidlertid kun de hovedvegtraseene som det foreligger kommunale vedtak på som er tatt inn i planforslaget. Dette gjelder • Omlegging av RV 93 forbi Eiby • Omlegging av RV 93 forbi Øvre Alta • Omlegging av E6-trase gjennom Kåfjord • Omlegging av E6-trase gjennom Talvik

Skipsleder Ingen endringer i forhold til 1991-planen.

Luftfart Ytterområde for luftfartshinder legges inn som retningslinjeområde, og omtales derfor i kapittel 8.

7.3.2 Kartinformasjon: Barmarksløyper og snøscooterløyper Eksisterende motorferdselløyper er vist i planen som kartinformasjon. Dette er et tema som i høyeste grad må sees i sammenheng med annen arealdisponering. Løypene er viktige i rekreasjonsøyemed, blant annet som adkomstvei til nye og eksisterende hyttefelt, men åpner også for ferdsel og aktivitet i villmarkspregede og inngrepsfrie områder. Det er videre ønskelig å samkjøre prosessene med rullering av arealdelen og ”rullering” av motorferdselløpene. Motorferdsellovens krav til varsling, høring osv. er svært lik den prosessen som plan- og bygningsloven legger opp til. Vedtak når det gjelder motorferdsel må imidlertid hjemles i motorferdselloven. Ved å kjøre prosessen med rullering av løypenettet parallelt med kommuneplanarbeidet tilfredsstiller kommunen motorferdsellovens krav til varsling, høring osv., samtidig som et viktig tema i kommunens arealdisponering ses i sammenheng med resten av arealbruken. Sakene bør imidlertid fremmes for politisk behandling hver for seg.

8.0 Områder med retningslinjer og/eller restriksjoner

8.1 Generelt I områder hvor det skal tas særlige hensyn til en viktig eller sårbar interesse, er dette vist med egen ”retningslinjeskravur” på plankartet. Som oftest er det ”underliggende” formål LNF. De ulike skravurene indikerer hvilken interesse som er viktig å ivareta, samt hvilke retningslinjer eller restriksjoner etter annet lovverk som skal legges til grunn ved saksbehandling i området. Se § 8 i Bestemmelser/retningslinjer.

39 8.2 Retningslinjeområder

8.2.1 LNF-områder hvor naturvern er den dominerende interesse (LNF-N) Følgende områder er på bakgrunn av særlige naturkvaliteter (viktige biotoper) avsatt til LNF-N område. Se vurderinger gjort i kapittel 5; Båndlagte områder samt tabell 8.2-3 på neste side. Kartreferansen henviser til oversiktskartet i planbeskrivelsens vedlegg 3. Kartreferanse Lokalitet Foreslått planstatus Merknader 1 Fugleberget (Seiland) LNF-N Fugleholme/hekkeområde 2 Store Kufjordnes LNF-N Fugleholme/hekkeområde (Seiland) 3 Skarveberget (Seiland) LNF-N Fugleholme/hekkeområde 5 Storholmen LNF-N Fugleholme/hekkeområde (Lerresfjord) 7 Skillefjord LNF-N Viltområde, rovfugl 10 Svartberget (Kviby) LNF-N Fugleholme/hekkeområde 11 Storholmen (Kviby) LNF-N Fugleholme/hekkeområde 13 Sennalandet LNF-N Myrområde/ 14 Navgastat LNF-N Fjellrevlokalitet 15 Gætkejavri LNF-N Fjellrevlokalitet 23 Iesjavri LNF-N Spesielt rikt fugleliv/hekkeområde 27 Bollo/Storvannet LNF-N Viltområde 28 Gargia LNF-N Viltområde, rovfugl 29 Bjørnhaugen LNF-N Viltområde/fjellrevlokalitet (Bæskades ) 30 Mustajavre LNF-N Viltområde/fjellrevlokalitet (Bæskades ) 32 Skoddevarre LNF-N Viltområde 33 Sakobadne LNF-N Viltområde 34 Mathisvannet (syd) LNF-N Viltområde 35 Mathisdalen LNF-N Spesiell furuskogslokalitet 41 Langnesholmen LNF-N Rikt fugleliv og særegen natur. Populært friluftlivsområde (Toften) 42 Langfjordbotn LNF-N Viltområde, rasteplass for fugl 44 Suborg LNF-N Viltområde, rasteplass for fugl 45 Kovvannet- Gardidalen LNF-N Viltområde, hekkeområde for ender og lom. 46 Kovholmen LNF-N Fugleholme/hekkeområde

47 Småholman LNF-N Fugleholme/hekkeområde (Stjernsund) 48 Stjernodden LNF-N Fugleholme/hekkeområde 49 Stjernøyholmen LNF-N Fugleholme/hekkeområde 50 Tudviknesset LNF-N Fugleholme/hekkeområde (Stjernøya) 51 Mjånesset (Stjernøya) LNF-N Fugleholme/hekkeområde 52 Storholmen (Stjernøya) LNF-N Fugleholme/hekkeområde 53 Nordmannsnes LNF-N Fugleholme/hekkeområde (Stjernøya) Tabell 8.2-1: LNF-N områder (viktige biotoper)

8.2.2 LNF-områder hvor friluftslivinteressene er dominerende (LNF-F) Følgende områder er på bakgrunn av allmenne friluftsinteresser avsatt til LNF-F område. Se vurderinger gjort i kapittel 5; Båndlagte områder. Kartreferansen henviser til nummerering på kart i vedlegg 3.

40 Kartreferanse Lokalitet Foreslått planstatus Merknader 16 Russeluftholmen LNF-F Viktig friluftsområde (fiskeplass) (Navgas) 20 Latharinesset LNF-F Viktig friluftsområde (badeplass) 38 Kråknesset LNF-F Viktig friluftsområde (fiskeplass) 43 Sopnesbukta LNF-F Viktig friluftsområde (badeplass) Tabell 8.2-2: LNF-F områder

8.2.3 Områder med båndleggingsskravur som retningslinje Dette er områder som er aktuell for statlig vern/båndlegging, men hvor dette ligger såpass langt fram i tid at det ikke er hensiktsmessig å båndlegge dette nå (frist for vern er da 4 år). LNF uten bestemmelser om spredt bebyggelse antas å gi et tilstrekkelig vern i påvente av formelt vedtak. Kartreferansen under henviser til oversiktskart i planbeskrivelsens vedlegg 3.

Kartreferanse Lokalitet Foreslått planstatus Merknader 4 Seiland LNF med Foreslått nasjonalpark i nasjonal verneplan NOU 1986. retningslinjeskravur Avgrensningen av området må sjekkes opp mot dette. 6 Korsfjord (Kufjellia) LNF med Registrert som verneverdig (verneverdi 2) i rapport 2 ”Rik retningslinjeskravur lauvskog i Finnmark” utarbeidet av Fylkesmannen 12 Leirbotndalen LNF med Registrert som verneverdig (verneverdi 2) i rapport 2 ”Rik retningslinjeskravur lauvskog i Finnmark” utarbeidet av Fylkesmannen 25 Petäjäsaari, Øvre Alta LNF med Registrert som verneverdig (verneverdi 2) i rapport 2 ”Rik retningslinjeskravur lauvskog i Finnmark” utarbeidet av Fylkesmannen 26 Eibymunningen LNF med Registrert som verneverdig (verneverdi 2) i rapport 2 ”Rik retningslinjeskravur lauvskog i Finnmark” utarbeidet av Fylkesmannen Tabell 8.2-3: LNF-områder med båndleggingsskravur

8.3 Restriksjonsområder

8.3.1 Nedslagsfelt rundt drikkevannskilder Det er viktig at det ikke tillates tiltak som kan forurense aktuell drikkevannskilde. Avgrensningen av områdene er hentet fra Hovedplan Vann, som gir mer detaljerte opplysninger om anlegg og nedslagsfelt. Kommunen bør vurdere å gi arealene en bedre sikring gjennom annet lovverk/ drikkevannsforskriften.

8.3.2 Grunnvannsbrønner og andre anlegg for vannforsyning Samme vurdering som ovenfor. For Englandskogen forefinnes prinsippgodkjenning fra Statens Institutt for folkehelse, datert 01.10.80. Denne finnes i vedlegg 4 og bør legges til grunn for saksbehandlingen i det aktuelle området.

8.3.3 Luftfartshinder På plankartet er ytterområdet for mulige luftfartshinder vist. I vedlegg 5 finnes mer detaljert kart samt retningslinjer for saksbehandlingen innenfor området.

8.3.4 Områder med forsvarsinteresser I 1991-planen var det avsatt båndlagte områder for forsvaret. Områdene ble ikke detaljplanlagt innen båndleggingsfristen, og ny båndlegging er ikke tillatt. For at ikke områdene skal stå uten planstatus er de avsatt som LNF-områder. Det er dessuten lagt på en skravur som forteller hva som er aktuell interesse og at FBT skal høres før tillatelse til tiltak blir gitt, se Bestemmelser og retningslinjer § 8.

41 9.0 Dispensasjon

9.1 Fordeling av dispensasjonsmyndighet

Plan- og bygningslovens § 7 som omhandler dispensasjon gir kommunene anledning til å bestemme hvem som skal være dispensasjonsmyndighet.

I kommunestyresak 50/95 er myndighet til å dispensere fra kommuneplanens arealdel tillagt formannskapet. Planforslaget til rullert arealdel legger opp til en endring av denne praksisen.

I forslag til bestemmelser og retningslinjer er myndigheten til å vedta dispensasjoner fra arealdelen delt mellom det faste utvalget for plansaker (planutvalget) og formannskapet (kommuneplanutvalget).

Formannskapet gis dispensasjonsmyndighet i mer overordnede arealspørsmål, mens planutvalget får til avgjørelse de øvrige sakene. Disse vil være beslektet med de øvrige dispensasjonssakene planutvalget behandler, og delingen vil således bidra til en enhetlig dispensasjonspraksis – enten det gjelder arealbruk innenfor regulert eller uregulert (hvor kun arealdelen gjelder) strøk.

Den samme delingen av dispensasjonsmyndigheten ble gjort da kommunedelplanen for Alta tettsted ble vedtatt.

9.2 Særlige grunner

9.2.1 Generelt I følge plan- og bygningslovens § 7 kan kommunen innvilge dispensasjon fra planen dersom det foreligger særlige grunner. Kommunen er altså ikke forpliktet til å innvilge dispensasjon selv om slike særlige grunner foreligger.

Dersom kommunen finner å ville innvilge dispensasjon skal det alltid oppgis i vedtaket hvilke særlige grunner som dispensasjonen bygger på.

9.2.2 Hva er særlige grunner ? ”Særlige grunner” må sees i forhold til de offentlige hensyn som arealdelen skal ivareta. Dersom tiltaket i utgangspunktet strider mot disse hensyn foreligger det ikke særlige grunner, og dispensasjon kan følgelig ikke gis. Foreligger det imidlertid en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon bør gis, vil lovens krav til særlige grunner være oppfylt, og kommunen må ta stilling til om dispensasjon skal gis. Sivilombudsmannen uttaler om særlige grunner: ”.. for at lovvilkåret om særlige grunner skal være oppfylt må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn bestemmelsene i plan- og bygningsloven er ment å ivareta”. Dersom det ved søknad om dispensasjon blir påberopt individuelle hensyn av sosial, helsemessig eller økonomiske art er dette forhold som ligger utenfor plan- og bygningslovens saklige virkeområde. (Jmf. Plan- og bygningsloven for Praktikere). Særlige grunner som nevnt her skal ikke gi automatisk dispensasjonsgrunn, men kan tillegges vekt i en samlet vurdering.

Vedlegg