Biologiske Undersøkelser I Ørevatn, Brelandsvatn Og Juvatn I Man- Dalsvassdraget I 2004

101

Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet: Fiske- biologiske undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Man- dalsvassdraget i 2004

Trygve Hesthagen

NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer.

LAGSPILL ENTUSIASME INTEGRITET KVALITET

NINA • Tungasletta 2 • 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 • http://www.nina.no Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger nina minirapport xxx

nina minirapport 101

Sammendrag

Målsettingen med fiskeundersøkelsene i regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget er å vise status for bestandene og vurdere kompensasjonstiltak. Høsten 2003 ble Langevatn-magasinet og Store Kvernevatn undersøkt og resultatene er rapporter tidligere. Høsten 2004 ble prosjektet videreført med garn- og elfiske i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn. Ørevatn og Juvatn ble regulert tidlig på 1950-tallet, med henholdsvis 3,1 og 24,0 m, mens Brelandsvatn er påvirket av reguleringen med redusert vanngjennomstrømning. Eksisterende utsettings-pålegg er 5.000 og 3.000 énsomrig aure i henholdsvis Ørevatn og Brelandsvatn, som tilsvarer 11,6 og 30,0 individ pr. ha. Juvatn har et utsettingspålegg på 8.000 énsomrig bekkerøye (10,4 individ pr. ha). Forvaltningsmyndighetene har imidlertid nå stoppet videre utsettinger av bekkerøye i norske vassdrag.

De undersøkte magasinene ligger i et sterkt forsuringsutsatt område, som gir marginal vannkvaliteten for overlevelse av aureunger. Innløpselva til Ørevatn fra nord er påvirket av kalking, og har en god vannkvalitet, med pH=6,5 og syre-nøytraliserende kapasitet [ANC]=55 µekv/L. Derimot er to tilløpsbekker i sørvestlige deler av magasinet fortsatt betydelig forsuret (pH=4,94 og 5,21), med et relativt høyt innhold av labilt og giftig aluminium [LAl] (44 og 74 µg/L). Over- flatevatnet i sørlige deler av Ørevatn har relativt høy pH (5,71) og lavt innhold av LAl (20 µg/L). Brelandsvatn har en tilsvarende vannkvalitet, med pH=5,84, ANC=24 µekv/L og LAl=11 µg/L. Bekken som renner ned ved Sandnes i nordøstlige deler av vatnet er imidlertid fortsatt relativt sur (pH=5,03). I Juvatn hadde innløpselva dårlig vannkvalitet, med pH=5,27 og LAl=40 µg/L, men ANC var likevel positiv (11 µekv/L). Nordre og søre Austeheibekken i nordøstlige deler av magasinet er sterkt forsuret, med pH og LAl på henholdsvis 4,74/4,87 og 97/67 µg/L. Vann- kvaliteten har bedret seg i alle de undersøkte innsjøene siden 1970-tallet, da pH ble målt til 4,6-4,7.

Ørevatn har nå en relativt tett aurebestand, med et fangstutbytte pr. 100 m2 garnareal (Cpue) på gruntområdene (0-3 m dyp) på 18,5 individ. Tilsvarende fangst i Brelandsvatn var 15,6 individ. I Juvatn har aurebestanden gått tapt. I Brelandsvatn avtok mengden aure med økende dyp, mens fangstutbyttet i Ørevatn var høyere på 6-12 m dyp (Cpue=14,4 individ) enn på 3-6 m dyp (Cpue=10,4 individ). Fangstutbyttet av aure på flytegarn var ubetydelig. Juvatn har en middels tett bestand av bekkerøye, med størst utbytte på 12-20 m dyp (10,0 individ), mot 8,2 individ på 0-3 m dyp. Det ble fanget én bekkerøye i Brelandsvatn. I Ørevatn ble det ikke fanget bekkerøye ved prøvefiske, men lokale fiskere har rapportert om bra fangster på garn. Auren i Ørevatn har normal aldersfordeling og god rekruttering, med et relativt stort innslag av både ettåringer (19%) og 2-åringer (37%). I Brelandsvatn har derimot auren en ujevn aldersfordeling og svakere rekruttering, med 4-åringer som dominerende aldersgruppe (39,5%). De fleste bekkerøyene i Juvatn var ett år gamle (92%), og de varierte i lengde mellom 195-280 mm. Auren i Langevatn vokser betydelig bedre enn i Ørevatn og Brelandsvatn. I dette vatnet var gjennomsnittlig lengde hos 5-åringer 291 mm, mot henholdsvis 228 og 245 mm i de to andre innsjøene.

Vannkvaliteten i Ørevatn og Brelandsvatn synes nå å være relativt god, bortsett fra i enkelte tilløpsbekker. Fangstutbyttet og vekstforholdene hos aure i de to innsjøene viser at utsettings- påleggene bør opphøre eller trappes ned. Aurebestanden i Ørevatn har normal aldersstyrke og god rekruttering, mens aldersfordelingen i Brelandsvatn var mer ujevn. Dette kan enten skyldes ustabil naturlig rekruttering eller vekslende årlig overlevelse hos utsatt fisk. Andelen utsatt fisk i Brelandsvatn og Ørevatn, basert på finneslitasje, var henholdsvis 10,5 og 22,8%. Dette tyder på at hovedmengden aure i de to innsjøene nå er naturlig rekruttert. Vi foreslår at fra og med 2006 stoppes de årlige utsettingene i Ørevatn, mens de reduseres fra 3000 til 1000 individ i Brelandsvatn. I Juvatn er det altså ikke lenger aktuelt å sette ut bekkerøye, og vannkvaliteten vurderes som for dårlig til at noen særlig god overlevelse hos énsomrig aure kan forventes. Målsettingen på lenger sikt er å etablere en sjølreprodu-serende aurebestand i dette magasinet. På kort sikt foreslår vi to tiltak: (i) utsetting av relativt stor villfisk (15-25 cm) 3

nina minirapport 101

fordi den er mer tolerant for surt vatn enn énsomrig settefisk og (ii) kalking for å bedre vannkvaliteten og dermed øke fiskens overlevelse. Kalkingen vil være både omfattende og kostbar i et så stort og sterkt forsuret magasin som Juvatn. Dette tiltaket må gjøres slik at det sikrer reetableringen av en stedegen aurebestand. Dette krever at en eller flere tilløpsbekker blir kalket. I første omgang tilrådes tiltak 1, dvs utsetting av relativt stor villfisk slik at det kan etableres en bestand av fisk i fangbar størrelse i løpet av få år. Utsettingene bør konsentreres om områder der det fiskes mest, trolig i sør- og sørøstlige deler av Juvatn.

Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim, email:[email protected]

nina minirapport 101

Forord

Denne undersøkelsen er gjennomført på oppdrag for regulanten i Mandalsvassdraget, Agder Energi Produksjon, som hermed takkes for oppdraget. Under feltarbeidet deltok Ørnulf Ha- raldstad, Svein Haugland, Dag Petter Sødal og Edgar Vegge hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Bill Abusland fra Åseral tok prøver av en del fisk fra Ørevatn. Leidulf Fløystad (NINA) har aldersbestemt fisken.

Trondheim februar 2005

Trygve Hesthagen

nina minirapport 101

1 Innledning

Innsjøreguleringer som omfatter bygging av dam på utløpet og store vannstandssenkninger vil som regel virke negativt på aurebestander fordi næringsgrunnlaget forringes og rekrutteringen avtar fordi utløpselva tørrlegges og tilløpsbekker settes under vatn. Tap av gytemuligheter kan kompenseres ved utsettinger, men det vil ikke være behov for å opprettholde rekrutteringen på samme nivå som tidligere fordi produksjonsgrunnlaget har avtatt. Ved undersøkelse av fiske- bestander i reguleringsmagasin er det derfor viktig å kartlegge den naturlige rekrutteringen da dette har stor betydning ved fastsettelsen av utsettingspålegg.

I reguleringsmagasiner lokalisert i forsuringsområder vil både næringsgrunnlag og fiskes rekruttering bli ytterligere forringet av dårlig vannkvalitet. På Sørlandet har forsuringen sågar utryddet auren i mange slike lokaliteter (Gunnerød m.fl. 1981). På 1980-tallet ble det derfor satt igang utsettinger av bekkerøye i mange reguleringsmagasiner fordi denne arten er mindre følsom for surt vatn enn vanlig aure (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Bekkerøye er en nord- amerikansk art som ble innført til landet på slutten av 1800-tallet. Aust-Agder har trolig rundt 50 lokaliteter med årlig reproduksjon av bekkerøye (Kleiven 1995). Forvaltningsmydighetene (Direktoratet for naturforvaltning) har nå bestemt at det ikke lenger skal være tillatt å sette ut bekkerøye i norske vassdrag. I regulerte vatn hvor det i en årrekke har vært pålegg om utsetting av bekkerøye, må en derfor nå gå over til å sette ut vanlig aure. Men i de mest forsurede områdene på Sørlandet er trolig vannkvaliteten enno for dårlig til at aureunger kan overleve særlig godt. I løpet av de siste åra har imidlertid vannkvaliteten i denne landsdelen bedret seg betydelig (Skjelkvåle m.fl. 2001). Dette kan resultere i at auren flere steder igjen reproduserer eller at en oppnår vellykkede utsettinger av aure der hvor det har vært satt ut bekkerøye i mange år. Evetuelle etableringer av stedegne bestander eller økt naturlig rekruttering hos aure må følges opp med justerte utsettingspålegg.

I 2003 ble det satt igang fiskeundersøkelser i to reguleringsmagasiner i Mandalsvassdraget; Langevatn-magasinet og Store Kvernevatn (Hesthagen 2003). I 2004 ble prosjektet videreført med undersøkelser i ytterligere tre lokaliteter; Ørevatn (Øre), Brelandsvatn og Juvatn. I to av de fem magasinene er bekkerøye enten eneste eller så godt som eneste fiskeart. Hensikten med disse undersøkelsene er å (i) få økt kunnskap om reetableringen av aure i takt med en bedret vannkvalitet, (ii) gi en status av bestandsforholdene i de aktuelle magasinene som ba- sis for å evaluere eksisterende utsettingspålegg, og (iii) vurdere om vannkvaliteten i lokaliteter med bekkerøye nå er så god at utsatt aure kan overleve.

2 Områdebeskrivelse

2.1 Innsjøene og fiskebestandene

Alle de undersøkte magasinene ligger i Åseral kommune i nordvestlige deler av Mandals- vassdraget (figur 1). Langevatn, Store Kvernevatn og Juvatn er lokalisert i bjørkeregionen (513-771 m o.h.), mens Brelandsvatn og Ørevatn ligger noe lengre nede i vassdraget (tabell 1). Etter reguleringen danner Langevatn og de tre innsjøene Sandvatn, Roddeivsvatn og Langstøltjern ett magasin ved HRV (kalt Langevatn-magasinet). Dyreplanktonsamfunnene er evaluert (Jens Petter Nilssen, pers. medd., jf. Vedlegg 1).

Det ble gitt tillatelse til å regulere Store Kværnevatn, Langevatn, Ørevatn og Juvatn mellom 1950 og 1955. Langevatn, Store Kvernevatn og Juvatn har reguleringshøyder på mellom 16,0 og 25,8 m, mens Ørevatn bare er regulert 3,1 m. Vatn fra Langevatn og Store Kvernevatn blir ført i tunnel til Nåvatn og videre til Skjerkavatn (Skjerkamagasinet) (figur 2). Herfra blir vatnet ført i tunnel til Skjerka Kraftverk ved Ørevatn, og videre i tunnel til Håverstad Kraftverk ved Mandalselva. Brelandsvatn er bare påvirket av reguleringen ved redusert vanngjennom- strømning etter at Langevatn og Store Kvernevatn ble overført til Nåvatn. 6

nina minirapport 101

Langevatn ble prøvefisket i 1950 forbindelse med den planlagte reguleringen (Gunnerød m.fl. 1981). Innsjøen hadde da en tallrik bestand av aure, men fisken hadde likevel middels god vekst og kvalitet. Magasinet ble undersøkt på nytt i 1972 og 1978 og hadde da en tynn aurebestand, med et utbytte på henholdsvis 4 og 6 fisk pr. Jensen-serie (Gunnerød m.fl. 1981). På det tidspunktet fantes det trolig bare utsatt fisk i vatnet. Store Kvernevatn ble prøvefisket i 1972, som ga et negativt resultat. Vatnet var derfor trolig fisketomt på det tidspunktet. På midten av 1950-tallet ble Juvatn vurdert som et fiskerikt vatn, med en noe tett bestand. Den gang var vanlig størrelse på fisken i garnfangstene 250 gram, men det var ikke uvanlig med fisk på 2 kg. Juvatn ble prøvefisket på nytt i 1972 og hadde da en svært tynn aurebestand, med en fangst på 0,5 individ pr. garnserie. Det var en dominans av gamle individ i bestanden, noe som tyder på rekrutteringssvikt. På 1950-tallet ble det også rapportert om småfallen aure i Ørevatn. Dette tyder på at vatnet hadde en tallrik bestand før den ble påvirket av forsuring. I 1972 og 1978 hadde innsjøen en betydelig tynnere aurebestand, med en fangst på henholdsvis 15 og 9 fisk pr. garnserie. I 1950 hadde Brelandsvatn også en tett aurebestand, for fisken var mager, småfallen og kvit i kjøttet. En ny undersøkesle i 1972 viste at vatnet hadde en svært tynn bestand, med en fangst på 1 fisk pr. garnserie og en gjennomsnittlig vekt på 369 gram. Prøvefiske i 1978 ga et større utbytte (7 fisk pr. garnserie), noe som kan skyldes utsettinger. I 1975 samlet SNSF-prosjektet inn opplysninger om fiskestatus fra alle fem innsjøene som nå er prøvefisket (Sevaldrud & Muniz 1980). Det ble opplyst at de stedegne aurebestandene i Store Kvernevatn og Langevatn hadde forsvunnet på henholdsvis 1960- og 1970-tallet. Videre ble det rapportert om at både Juvatn, Ørevatn og Brelandsvatn hadde reduserte aurebestander. I Juvatn gikk trolig aurebestanden tapt på slutten av 1970-tallet/tidlig 1980-tall.

Tabell 1. Noen fysiske data for de undersøkte vatna i Mandalsvassdraget. Langevatn Store Kverne- Ørevatn Brelandsvatn Juvatn vatn Kartblad 1412-I 1412-IV 1412-II 1412-II 1412-I UTM-ref ML-060210 ML-020185 ML-063920 ML-072095 ML-160192 Innsjø–nr 1164 1163 Vann-nr 307 306 1158 1161 1170 Vassdrags-nr 022.G3 022.FB 022.Z 022.Z 022.EZ HRV (m) 683,6 771,0 259,2 461,0 513,0 LRV (m) 667,6 745,2 256,1 461,0 489,0 Reg.høyde (m) 16,0 25,8 3,1 0,0 24,0 Areal ved HRV (ha) 207,98 200,28 430 100 770

I Ådalsvassdraget, som drenerer til Roddeivsvatn, har auren trolig overlevd forsuringen. En kan likevel ikke se bort fra at det er satt ut fisk i området. I tjernet ved Putten ble det tatt 8 fisk på to garn i 1996/97. Fisken veide rundt 300-400 gram og var feit og fin (Magne Høyland, pers. medd.). Fossetjern, som ligger litt lengre nede i vassdraget, hadde fortsatt en tynn aurebestand av fin kvalitet rundt 1999/2000. Den største fisken i fangstene veide 1½ kg. I de siste åra har det imidlertid vært en kraftig bestandsøkning i dette tjernet, og i 2003 ble det blant anna tatt 39 aure på ei natts garnfiske (Jan Ove Flodkvist, pers. medd.). Fisken er nå langt mindre og av dårligere kvalitet enn bare for noen få år tilbake. Den største fisken som ble fanget i 2003 veide rundt 800 gram. I Langevatn-magasinet dominerte bekkerøya i garnfangstene tidlig på 1990-tallet. I løpet av det ti-året kom en sjølreproduserende aurebestand gradvis tilbake, og i 1997/98 var forholdet bekkerøye/aure rundt 50:50. Siden har det vært en ytterligere redukasjon i forekomsten av bekkerøye.

nina minirapport 101

Figur 1. Skisse av Mandalsvassdraget med lokalisering av de undersøkte magasinene.

nina minirapport 101

2.2 Utsettingspålegg

Det er utsettingspålegg for aure i Langevatn, Ørevatn og Brelandsvatn, med henholdsvis 2000 (alder: 1+), 5000 (alder: 0+) og 3000 (alder: 0+) individ (tabell 2). Utsettingsmengden pr. areal er desidert høyest i Brelandsvatn, med 30,0 individ pr. ha, mot 9,6 i Langevatn og 11,6 i Øre- vatn. Men fordi det er satt ut tosomrig aure i Langevatn er ikke tallene direkte sammenlignba- re. Det er vanlig å bruke en omregningsfaktor på 2 mellom 0+ og 1+ (Anon 1997). Utsettinge- pålegget i Langevatn tilsvarer derfor 4.000 énsomrig settefisk, eller 19,2 individ pr. ha.

Utsettingene av bekkerøye i Mandalsvasssdraget startet tidlig på 1980-tallet (jf. Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). I Store Kvernevatn og Juvatn er utsettingspåleggene av énsomrig bekke- røye henholdsvis 2.000 og 8.000 individ, som tilsvarer 6,0 og 10,4 fisk pr. ha.

Tabell 2. Utsetting av aure og bekkerøye i de enkelte lokalitetene i perioden 1998- 2004.*Gjelder 0+ År Langevatn Store Kverne- Ørevatn Brelands- Juvatn vatn vatn Aure (1+) Bekkerøye (0+) Aure (0+) Aure (0+) Bekkerøye (0+) 1998 2.000 1.200 5.000 3.000 8.000 1999 2.000 1.500 5.000 3.000 8.000 2000 2.000 1.200 5.000 3.000 8.000 2001 2.000 1.200 5.000 3.000 8.000 2002 0 1.200 5.000 3.000 8.000 2003 0 1.200 0 3.000 8.000 2004 2.000* 1.200 5.000 3.000 8.000

Pr. ha 9,6 6,0 11,6 30,0 10,4

Settefisken i de undersøkte vatna blir produsert på Finså klekkeri. Auren som settes ut i Langevatn er basert på stamfisk fra Birkelandsvatn i Marnadal kommune, der det blir tatt stamfisk hver høst (Kristian Hestvåg, Finså klekkeri, pers. medd.). Det er for øvrig mistanke om at denne stammen gyter på stille vatn (Bill Abusland, pers. medd.). Dominerende størrelse på den utsatte fisken har vært rundt 6-9 cm for bekkerøya og 13-14 cm for tosomrig aure (Kristian Hestvåg, pers. medd.).

nina minirapport 101

Figur. 2. Kart som viser lokaliseringen av de undersøkte magasinene, med angivelse av over- føringstunneler. Etter Gunnerød m.fl. (1981).

3 Metodikk

3.1 Garnfiske Det ble fisket med bunngarn og flytegarn i midten av august i 2003 og 2004. Bunngarna var såkalte oversiktsgarn, med 12 ulike maskevidder på samme garn: 5,0; 6,3; 8,0; 10,0; 12,5; 15,5; 19,5; 24,0; 29,0; 35,0; 43,0 og 55,0 mm. Bunngarna er 30 m lange og 1,5 m dype og dekker et areal på 45 m2. I de enkelte vatna ble det opprettet mellom 3-10 bunngarnstasjoner, med en totalinnsats på 6-30 garn (tabell 4, Vedlegg 2). Garna ble satt i standard dybdeinter- valler, fra 0-3 m, 3-6 m, 6-12 m og 12-20 m.

Flytegarnserien bestod av åtte maskevidder: 10,0; 12,5; 16,6; 21,7; 25,2; 30,0; 37,0 og 45,0 mm (SNSF-serien). En flytegarnserie er 54 m lang og 6 m dyp, dvs at hver maskevidde dekker ei lengde på 6,75 m, mens totalarealet på en serie er 324 m2. I hvert magasin ble det fisket med en flytegarnserie i dybdeintervallet 0-6 meter. Fangstutbyttet både på bunngarn og flytegarn angis som antall individ fanget pr. 100 m2 garnareal pr. natt eller ca 12 timers fiske (Cpue). Temperaturen under prøvefiske varierte mellom 12,5 og 17,5 grader.

nina minirapport 101

3.2. Fiske med elektrisk fiskeapparat Fisk i tilløpsbekker ble fanget med et bærbart elektrisk fiskeapparat (Paulsen), og hver stasjon ble avfisket én gang. Fisken ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm. Noe av fisken ble fiksert for seinere aldersanalyse.

3.3 Prøvetaking av fisk Det ble tatt lengde (nærmeste mm), vekt (nærmeste gram), kjønn og kjønnsmodning av all fisk. For aure ble det tatt både skjell og ørestein (otolitt) til aldersanalyse. Aurens lengdevekst ble tilbakeberegnet vha skjell, som ble montert på celluloid-strimler. Bekkerøye ble aldersbestemt vha øresteiner. Ved prøvetakingen i felt ble det forsøkt å skille mellom stedegne individ og settefisk. Det ble notert ytre tegn på om fisken hadde vært oppdrettet i anlegg, spesielt basert på forekomsten av slitte og deformerte rygg – og brystfinner. På enkelte individ var det tegn til slitasje på halefinnen. Fiskens opphav ble også evaluert på grunnlag av skjellene, idet villfisk har et klarere skille mellom vinter- og sommersoner enn anleggsprodusert fisk.

3.4 Vannprøver

Det bli tatt vannprøver nær utløpsosen, og i innløp og aktuelle gytebekker i hver lokalitet. Prø- vene ble analysert mht full ionebalanse for beregning av vannets syre nøytraliserende kapasitet (ANC), som er summen av base kationer (Ca + Mg + Na + K) minus summen av sterke syrers anioner (SO4, NO3, Cl). Ulike aluminiumfraksjoner ble også analysert, inkludert den uorganiske og giftige fraksjonen (labilt aluminium). Prøvene ble analysert på NINA’s akkredi- terte vannkjemiske laboratorium.

4 Resultater

4.1 Vannkvalitet

Det er store vannkjemiske forskjeller innen Ørevatn (tabell 3). Innløp-Nord er påvirket av kalkingen ved Smeland, og har en god vannkvalitet. Her ble pH målt til 6,50, syre nøytraliseren- de kapasitet [ANC]=55 µekv/L og konsentrasjonen av labilt aluminium [LAl]=2 µg/L. De to bekkene som renner ut i Ørevatn ved Eilkjepapen i sørvest hadde begge dårlig vannkvalitet. Dette gjaldt spesielt bekken lengst sør (Bekk 1), men pH=4,94, ANC= -16 µekv/L og LAl Al=74 µg/L. Ei prøve tatt i overflaten i sørlige deler av Ørevatn, viste at sjølve magasinet har en relativt god vannkvalitet (pH=5,71 og ANC= 15 µekv/L). På grunn av kalkingen ved Smeland har nordlige deler av magasinet bedre vannkvalitet enn sørlige deler. Siktedypet i august 2004 var 3,5-4,0 m. I 1972 og 1978 ble pH i Ørevatn målt til henholdsvis 4,7 og 4,6 (Gunnerød m.fl. 1981).

Vannprøva tatt på innløpet viser at Brelandsvatn har en relativt god vannkvalitet, med pH=5,84, ANC=24 µekv/L og Lal=11 µg/L. Bekken som renner ned ved Sandnes i nordøst er imidlertid noe surere enn innløpet (pH=5,03), men ANC-verdien var relativt høy (14 µekv/L). Siktedypet i august 2004 var 3 m. I 1972 og 1978 ble pH i Brelandsvatn målt til henholdsvis 4,6 og 4,7 (Gunnerød m.fl. 1981).

Fra Juvatn viste ei prøve fra innløpselva at magasinet fortsatt er betydelig forsuret, med pH=5,27 og LAl=40 µg/L. Derimot var ANC høyere enn forventet, med 11 µekv/L. Nordre og søre Austeheibekken i nordøst er fortsatt sterkt forsuret, med pH og LAl på henholdsvis 4,74 vs. 4,87 og 97 vs. 67 µg/L. Siktedypet i august 2004 var 4 m. I 1972 ble pH i Juvatn målt til 4,7 (Gunnerød m. fl. 1981).

nina minirapport 101

Tabell 3. Vannkjemiske data fra de undersøkte innsjøene i 2003 og 2004. Al-Um angir ko- nentrasjonen av labilt aluminium.

FTU Farge Kond Alk Ca Mg Na K SO4 Cl

Innsjø/Sted År Turb mgPt/L µS/cm pH µeq/L mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L mg/

Roddeivsvatn- Innløp 03 0.67 11 8.5 5.46 0 0.36 0.10 0.74 0.09 1.06 1.04 Langstøltjern-Innløp 03 0.83 34 9.1 5.49 6 0.37 0.14 0.87 0.14 1.11 0.88 Sandvatn-Innløp 03 0.78 16 8.1 5.35 0 0.25 0.10 0.74 0.10 0.92 0.91 Langevatn-Overflate 03 0.97 16 8.2 5.27 0 0.27 0.10 0.62 0.09 0.89 0.98 Kvernevatn-Bekk3 03 0.52 9 8.8 5.16 0 0.22 0.11 0.74 0.10 1.01 1.01 Kvernevatn-Bekk2 03 0.47 13 15.3 4.91 0 0.46 0.15 1.14 0.12 1.74 1.74 Kvernevatn-Bekk1 03 0.24 4 9.0 5.00 0 0.11 0.09 0.68 0.07 1.00 1.00 Kvernevatn-Overflate 03 0.43 5 10.3 5.13 0 0.21 0.13 0.82 0.11 1.30 1.30 Ljoslandsvatn-Innløp 03 0.78 39 10.6 6.24 26 0.93 0.15 0.83 0.14 1.14 0.94 Ljoslandsvatn-Bekk1 03 0.39 19 114.6 7.77 1020 19.4 1.25 2.26 0.56 4.47 3.54

Ørevatn-Bekk1 04 0.93 20 17.3 4.94 0 0.71 0.19 0.89 0.17 1.62 1.42 Ørevatn-Bekk2 04 0.82 18 15.8 5.21 1 0.74 0.17 1.02 0.18 1.62 1.71 Ørevatn-Overflate-Sør 04 0.75 29 10.1 5.71 13 0.53 0.15 0.74 0.15 1.33 1.00 Ørevatn-Innløp Nord 04 1.03 28 25.0 6.50 56 1.66 0.33 2.12 0.40 3.09 3.00 Juvatn-Innløp 04 1.17 35 8.4 5.27 5 0.36 0.11 0.53 0.05 0.95 0.73 Juvatn-Austeheibk Sør 04 1.56 37 9.8 4.87 0 0.15 0.07 0.35 0.03 0.85 0.49 Juvatn-Austeheibk Nord 04 2.00 67 12.9 4.74 0 0.26 0.09 0.33 0.02 0.75 0.57 Brelandsvatn-Innløp 04 0.86 35 10.7 5.84 20 0.66 0.17 0.81 0.15 1.38 1.01 Brelandsvatn-Bekk 1 04 0.86 76 12.4 5.03 0 0.40 0.11 0.92 0.04 1.40 0.94

4.2 Fiskebestandene i innsjøene 4.2.1 Fangstutbyttet på garn 12

nina minirapport 101

Alle de undersøkte vatna har aure med unntatt Juvatn, men bestanden i Store Kvernevatn er ubetydelig (tabell 4). I Juvatn bestod fangsten bare av bekkerøye (n=82), og Store Kverne- vatn hadde også en tynn bestand av bekkerøye (n=14). I Langevatn og Brelandsvatn ble det fanget henholdsvis tre og en bekkerøye. Det ble ikke fanget bekkerøye under prøvefiske i Ørevatn. Derimot fanget en fisker 30 aure og 24 bekkerøyer på 8 garn (32-35 mm maskevidder) den 30. juli 2004. På flytegarn ble det fanget et fåtall individ.

Tabell 4. Fangstene av aure og bekkerøye på bunngarn og flytegarn i de undersøkte innsjøe- ne, samt fangstinnsats på bunngarn. Det ble fisket med én flytegarnserie i hver lokalitet. Bunngarn Fangst: aure Fangst: bekkerøye Lokalitet Antall Antall Flyte- Bunn- Flyte- Bunngarn stasjon garn garn garn Garn Langevatn 8 29 4 59 0 3 Store Kvernevatn 7 16 0 1 0 14 Ørevatn 6 14 1 91 0 0 Brelandsvatn 3 6 5 33 0 1 Juvatn 10 30 0 0 2 80

Bunngarnfangstene av aure på gruntområdene (0-3 m) var størst i Ørevatn, med 18,5 individ pr. 100 m2 garnareal [Cpue] (figur 3). Tilsvarende fangstutbytte i Brelandsvatn var 15,6 individ. I Brelandsvatn avtok mengden aure med økende dyp, mens fangstutbyttet i Ørevatn var høyere på 6-12 meters dyp (Cpue=14,4) enn på 3-6 meters dyp (Cpue=10,4). Det ble ikke fisket i dybdeintervallet 12-20 m i noen av innsjøene. Fangstutbyttet av aure på flytegarn i Bre- landsvatn og Ørevatn tilsvarte Cpue-verdier på henholdsvis 1,5 og og 0,3 individ. Andelen utsatt aure i Brelandsvatn og Ørevatn, basert på finneslitasje, var henholdsvis 10,5 og 22,8 %. Dette tyder på at den naturlige rekrutteringen av aure i de to innsjøene nå er avgjørende for bestandsstørrelsen.

I Juvatn var fangstene (Cpue) av bekkerøye størst på dypere partier av magasinet, med 10,0 individ på 12-20 m dyp (2 garn). På de grunneste områdene var fangsten 8,2 individ. På 3-6 og 6-12 m dyp var utbyttet henholdsvis 3,1 og 5,6 individ.

nina minirapport 101

Aure Bekkerøye Langevatn 20 20 N=3

2 N=59 18

m 18 16 0 16 0

1 14 14 ) . l r

a 12 p

( 12 e

r 8,9 e 10 a

t 10 t n r y 8 a

b 8 t g

u 4,7 6 t 6 s 2,8 g 4 4 n

a 2 2 0,6 0,3 F 0 0 0-3m 3-6m 6-12m 0-3m 3-6m 6-12m

Kvernevatn 20 20

2 N=14 18 N=1 18 m 16 0 16 0

1 14 14 ) . l r a p 12 12 ( e

r e a

t 10 10 t n r y a b 8 8 t g u t 6 6 s 3,5 g 4 4 n a 0,6 F 2 0,3 2 0,3 0 0 0-3m 3-6m 6-12m 0-3m 3-6m 6-12m

Ørevatn 20 20 18,5 N=91 18 2 N=0 18 m

0 16 14,4 0 14 1

14 ) . l r 12 a p 12 10,4 ( e

r 10 e a

t 10 t n r y 8 a

b 8 t g

u 6 t 6 s

g 4 4 n

a 2 2 F 0 0 0-3m 3-6m 6-12m 0-3m 3-6m 6-12m

Bredlandsvatn 20 20 N=1 2 N=33 18 18 m

15,6 16 0 16 0 14 1

14 ) . l r 12 a p 12 (

e 10,0

r 10 e a

t 10 t n r y 6,7 8 a

b 8 t g

u 6 t 6 s

g 4 4 n 1,1 a 2 2 F 0 0 0-3m 3-6m 6-12m 0-3m 3-6m 6-12m

Juvatn 20 N=71 20 N=0 18 0 18 0 16 1

16 . )

l 14 r a p 14 (

e 12

e 12 a t 8,2

t 10 n

y r 10

b a 8

t 5,6

g 8

t 2 6

s 6 3,1 m g 4

n 4

a 2

F 2 0 0 0-3m 3-6m 6-12m 0-3m 3-6m 6-12m Dyp Dyp

Figur 3. Fangstutbyttet av aure og bekkerøye på bunngarn fordelt på ulike dyp i de undersøk- te innsjøene i 2003 og 2004. N=antall fisk. NB: Fangstutbyttet (Cpue) hos bekkerøye på 12-20 m dyp i Juvatn er ikke angitt på figuren, som var 10,0 individ.

4.2.2 Aldersfordeling Vanligvis blir de yngste individene i en bestand sterkt underrepresentert ved et prøvefiske med garn, spesielt individ i de to yngste aldersgruppene (0+ og 1+). Dette skyldes både at en del individ i disse aldersgruppene fortsatt oppholder seg i elver og bekker og at små fisk er mindre fangbar på garn enn større individ (selektivt fiske). Det var få aldersgrupper i alle de undersøk- te aurebestandene (figur 4). I garnfangstene fra Langevatn-magasinet var antall to- og tre- åringer mindre enn forventet, med dominans av 4-åringer (35%). Auren i Ørevatn hadde derimot normal aldersfordeling og god rekruttering, med et relativt stort innslag av ettåringer (19%) og 2-åringer som dominerende aldersgruppe (37%). Auren i Brelandsvatn hadde ei irregulær aldersfordeling, med få ettåringer og 3-åringer og med 4-åringer som domi-nerende aldersgruppe (39,5%).

Det er foretatt en ny aldersbestemmelse av bekkerøyene fra Langevatn og Kvernevatn i 2003 (jf Hesthagen 2003). Anleggsprodusert bekkerøya kan være vanskelig å aldersbestemme, og ofte kan alderen bli satt for høyt. De fleste bekkerøyene fanget i Juvatn varierte i lengde mellom 195-280 mm (n=75), med noe innslag av fisk på 82-98 mm (n=4) og 321-327 mm (n=3) (figur 5). De fleste bekkerøyene i magasinet var ett år gamle (92%), med ei gjennomsnittlig lengde og vekt på henholdsvis 227 mm og 147 gram (tabell 5). To individ ble aldersbestemt til 2+, i tillegg ble det fanget to andre individ som etter størrelsen også var 2+ (se tekst i tabell 5). I Store Kvernevatn var også de fleste bekkerøyene ett år gamle (64%), med ei gjennomsnittlig lengde og vekt på henholdsvis 178 mm og 76 gram. I Store Kvernevatn var bekkerøyene i fangstene to – og tre år gamle. Bekkerøya i Juvatn vokste godt til tross for at tetteheten var betydelig større enn i Store Kvernevatn.

nina minirapport 101

Langevatn 40 N=63 35 30

t 25 n e

s 20 o r

P 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6

Kvernevatn 100 N=1

80 t

n 60 e s o r 40 P

0 1 2 3 4 5 6

Ørevatn 40 N=91 35 30 t

n 25 e

s 20 o r

P 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6

Bredlandsvatn 40 N=38 35 30 t

n 25 e

s 20 o r

P 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 Alder

Figur 4. Aldersfordeling hos aure i de undersøkte innsjøene.

Tabell 5. Gjennomsnittlig lengde (mm) og vekt (gram) ± standard avvik (L ± sd og V ± sd ) for ulike aldersgrupper av bekkerøye i de enkelte innsjøene. Ett individ fra Langevatn (204 mm og 102 gram) og fem individ fra Juvatn ble ikke aldersbestemt. Tre av disse bekkerøyene fra Ju- vatn var trolig 1+ (213-247 mm og 123-212 gram), mens to individ var 2+ (321 og 327 mm og 465 og 517 gram). n=antall fisk.

Innsjø Alder L ± sd V ± sd n Langevatn 1+ 186±16 82±20 3 Brelandsvatn 2+ 310±00 352±00 1 Juvatn 0+ 90±7 7±2 4 1+ 227±16 147±40 71 2+ 296±35 413±141 2 Store Kverne- 1+ 178±12 76±20 9 vatn 2+ 262±31 280±120 3 3+ 334±31 605±147 2

nina minirapport 101

20 y c n e u

q 15 e r F

Mean = 22,46 Std. Dev. = 3,893 N = 82 0 10 15 20 25 30 lcm

Figur 5. Lengdefordelingen hos bekkerøya fra prøvefiske i Juvatn høsten 2004.

4.2.3 Tilvekst Auren i Langevatn har betydelig bedre tilvekst enn i Ørevatn og Brelandsvatn (figur 6). Til- veksten avtar når fisken har nådd rundt 30 cm etter 5 år. Det ser imidlertid ut til å være et vekstomslag blant ett år eldre individ i Langevatn. Auren i Ørevatn og Brelandsvatn har relativt likt vekstmønster, med en utflating ved rundt 25 cm. Gjennomsnittlig lengde hos 5+ i de to vatna er henholdsvis 228 og 245 mm, mot 291 mm i Langevatn. Det finnes ikke materiale for å vurdere tilveksten hos eldre individ i Ørevatn og Brelandsvatn. Tilbakeberegnet lengdevekst viser at auren i Langevatn har en gjennomsnittlig tilvekst etter første leveår på 61 mm, mot 55/56 mm i Ørevatn og Brelandsvatn (tabell 6). Forskjelligen i tilveksten hos aure i de tre inn- sjøene blir imidlertid betydelig større i andre leveår, med 64 mm i Brelandsvatn, 66 mm i Øre- vatn og 85 mm i Langevatn. Vekstdataene omfatter både naturlig rekruttert fisk og utsatt fisk produsert i klekkeri.

Lengde ved alder 350 Langevatn 300 Ørevatn Bredlandsvatn m 250 m

, e 200 d g n e

l 150 e k s i 100 F

0 1 2 3 4 5 6 Alder

Figur 6. Gjennomsnittlig lengde ved fangst for de enkelte aldersgrupper av aure i Langevatn, Ørevatn og Brelandsvatn i Mandalsvassdraget i 2003 og 2004. 16

nina minirapport 101

Tabell 6. Gjennomsnitt ± standard avvik for vekt i gram (V±sd) og lengde i millimeter (L±sd) ved fangst, samt tilbakeberegnet lengde (TL) i mm ved alder 1 til alder 6. år for ulike aldersgrupper av aure fra Langevatn (LA), Ørevatn (ØR) og Brelandsvatn (BR). n=antall fisk. Lok Alder V±sd L±sd TL TL TL TL TL TL n 1.år 2.år 3.år 4.år 5.år 6.år LA 1+ 18±10 119±21 65 14 2+ 78±18 193±11 47 133 4 3+ 199±57 253±25 69 153 222 9 4+ 280±44 284±16 62 155 217 266 22 5+ 307±64 291±27 56 131 188 240 277 12 6+ 386±93 332±40 59 143 187 240 289 319 2 Gj.s. 206±126 240±73 61 146 209 256 279 319 63

ØR 1+ 21±8 123±13 60 17 2+ 50±13 167±16 54 123 34 3+ 91±24 205±21 59 131 184 18 4+ 102±22 215±14 53 116 173 203 16 5+ 125±24 228±16 54 108 164 196 214 6 Gj.s 67±37 179±37 56 122 176 201 214 91

BR 1+ 16±1 119±5 55 2 2+ 55±13 175±11 63 135 11 3+ 70±18 186±15 55 123 167 4 4+ 121±20 228±17 53 114 179 213 15 5+ 149±21 245±14 48 102 174 210 234 6 Gj.s. 95±44 205±37 55 119 177 212 234 38

Vi har sammenliknet vekstforholdene hos aure i sju vatn i Mandalsvassdraget på 1950-tallet, 1970-tallet og i 2003/04 (figur 7). På 1950-tallet hadde auren i de fleste innsjøene en relativt dårlig tilvekst 1950-tallet, noe som skyldes at bestandene var tallrike. Men sjøl om mengden fisk hadde avtatt sterkt fram til 1970-tallet, var ikke veksten likevel spesiell god. Dette kan skyldes dårlig vannkvalitet, med redusert næringsproduksjon og økt stress pga forsuringen. Auren i Ørevatn og Brelandsvatn vokser nå dårligere enn på 1970-tallet, trolig på grunn av større bestandstetthet og økt konkurranse. I Langevatn hadde auren i 2003 bedre tilvekst enn i 1978.

nina minirapport 101

Figur 7. Vekstkurver for noen aurebestander i innsjøer i Mandalsvassdraget til ulike perioder, basert på tilbakeberegnet lengdevekst. Stiplet linje angir en årlig tilvekst på 5 cm.

4.2.4 Kondisjon Kondisjonsfaktoren beregnes ut fra formelen: vekt*100/(Lengde * lengde * lengde), der lengda oppgis i cm og vekta i gram. Kondisjonsfaktoren uttrykker hvor feit fisken er, og individ med verdier på rundt 1,00 er middels feite. Ut fra dette har auren i de undersøkte vatna middels god til god kvalitet. Auren i Langevatn hadde best kondisjon, med en gjennomsnittlig verdi på 1,16 (tabell 7). Auren i Brelandsvatn og Ørevatn hadde nær samme kondisjonsfaktor, med et gjennomsnitt på henholdsvis 1,01 og 1,05. Bekkerøya i Store Kvernevatn hadde uvanlig høy kondisjonsfaktor, med et gjennomsnitt på 1,38. Det samme gjaldt for bekkerøya i Juvatn, med

nina minirapport 101

en verdi på 1,25. Dette til tross for at tettheten var betydelig høyere i dette magasinet enn i Store Kvernevatn.

Tabell 7. Gjennonsnittlig kondisjonsfaktor± standard avvik (KF±sd) for aure og bekkerøye i de undersøkte innsjøene. n=antall fisk. Lokalitet Aure Bekkerøye KF±sd n KF±sd n Langevatn 1,16±0,13 63 1,26±0,06 3 St. Kvernevatn 1,21±0,00 1 1,38±0,18 14 Ørevatn 1,05±0,09 92 - - Brelandsvatn 1,01±0,07 38 1,18±0,00 1 Juvatn - 1,25±0,12 82

4.2.5 Kjønnsmodning I Ørevatn blir noen få hanner kjønnsmodne alt som ettåringer (8%), mens kjønnsmodningen skjer for fullt blant ett år eldre individ (36%). I Brelandsvatn blir hannene kjønnsmodne som toåringer (43%), mot ett år eldre individ i Langevatn (75%). Hunnfisken blir kjønnsmodne som treåringer både i Langevatn (60%) og Ørevatn (63%), mot ett år seinere i Brelandsvatn (92%). Andelen kjønnsmodne individ var størst i Brelandsvatn, og utgjorde 48% for hanner og 65% for hunner (tabell 8). I Langevatn og Ørevatn var andelen kjønnsmodne hanner relativt lik (36/37%), mens Langevatn hadde en noe større andel kjønnsmodne hunner (50%) enn Øre- vatn (45%). Hos bekkerøya i Juvatn var det en stor andel kjønnsmodne individ blant hannene (69%), mens det var få kjønnsmodne hunner (13%). En stor andel av bekkerøya i Store Kver- nevatn var kjønnsmodne; henholdsvis 57 og 86% blant hunner og hanner.

Tabell 8. Antall umodne (UM) og modne (MO) individ av aure og bekkerøye i de enkelte inn- sjøene. Lokalitet Aure Bekkerøye Hanner Hunner Hanner Hunner UM MO UM MO UM MO UM MO Langevatn 16 9 19 19 0 0 3 0 St Kvernevatn 0 0 0 1 1 6 3 4 Ørevatn 40 23 16 13 - - - - Brelandsvatn 11 10 6 11 0 1 0 0 Juvatn - - - - 11 24 41 6

4.3 Fangster ved elfiske i tilløpsbekker Det ble tatt svært lite fisk ved elfiske i de enkelte bekkene (tabell 9). For de to bekkene ved Eilkjepapen ved Ørevatn har dette helt klart sammenheng med dårlig vannkvalitet (jf. tabell 3). Imidlertid var det merkelig at det ikke ble tatt mer fisk i innløp-Nord i Ørevatn, som er kalket, med en fangsten på bare ett individ (10 cm). De fysiske forholdene i dette innløpet er vurdert som meget gode mht oppvekst og gyting for aure. I innløpet til Brelandsvatn ble det tatt fire eldre aure (102, 102,123 og 145 mm). Det var relativt høy vannføring under elfiske, noe som reduserte fangsteffektiviteten. Bunnen var sterkt mosegrodd, men det syntes likevel å være partier med egnet substrat for gyting i elva. Bekken som renner ut i Brelandsvatn ved Sandnes kan være for sur for naturlig reproduksjon hos aure. Det var liten vannføring i bekken under elfiske. De fysiske forholdene tilsier et godt potensial mht gyting og oppvekst for aure. Denne bekken er lagt i rør under veien. Bekken på vestsida av Brelandsvatn ble tørrlagt i forbindelse med reguleringen. I Juvatn er Austeheibekkene (Nord og Sør) i nordøstlige deler av magasinet sterkt forsuret og fisketomme. Ut fra de fysiske forholdene vurderes begge disse bekke- nene som potensielt gode gytelokaliteter. 19

nina minirapport 101

Tabell 9. Resultatet av elfiske i de enkelte lokalitetene. Det ble tatt vannprøver fra de samme lokalitetene (jf. tabell 3). Under substrat betyr B=blokk Lokalitet Areal Dom Dom Fangst Fangst (Lengde substrat dybde av 0+ av eldre x bredde) i cm i cm (≥1+) Ørevatn-Bekk 1 (Eilkjepapen) 20 x 4 10-30 10-20 0 0 Ørevatn-Bekk 2 (Eilkjepapen) 35 x 1,5 10-30 5-15 0 0 Ørevatn-Innløp-Nord 60 x 7,5 10-30 5-10 0 1 Brelandsvatn-Innløp 30 x 8 30-50 15-30 0 4 Brelandsvatn-Bekk1 (Sandnes) 30 x 3 10-30 5-10 0 0 Juvatn-Austeheibekken Sør 50 x 3 15-50+B 20-40 0 0 Juvatn-Austeheibekken Nord 100 x 3 15-50+B 15-50 0 0

5 Diskusjon

Det har vært en betydelig økning i fangstutbyttet av aure i Langvatn-magasinet, Ørevatn og Brelandsvatn fra 1970-tallet og fram til i dag (tabell 10). Økningen har vært størst i Bre- landsvatn og Ørevatn, der fansgtene har økt fra 2,7 og 3,5 individ i 1978 til henholdsvis 21,2 og 18,7 individ i 2004. Usikkerheten i resultatene er vurdert i teksten til tabell 10. Det har ikke vært klare endringer i fiskens vekst og kondisjon i løpet av denne perioden. I Ørevatn og Bre- landsvatn har den gjennomsnittlige alderen hos auren avtatt, noe som tyder på økt rekruttering.

Tabell 10. Noen bestandsparametre for aure i de undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget på 1970-tallet og i 2003/2004. Ved prøvefiske på 1970-tallet ble det benyttet Jensen-serier, som består av garn med maskeviddene 21-45 mm (jf. Gunnerød m.fl. 1981). For at fangstutbytte, gjennomsnittlig vekt og gjennomsnittlig alder fra denne perioden skal kunne sammenlig- nes med resultatene fra 2003/2004, har vi bare inkludert fisk fanget på maskevidder > 19,5 mm fra våre garnserier i de to åra. Det må presiseres at sammenlikningen er noe usikker pga bruken av forskjellige garnserier. Lokalitet År K- Gj.snittlig Fangstutbytte Gj.snitt Gj. snittlig faktor tilvekst i år pr. 100 m2 vekt alder 1-4 (mm) garnareal (gram) Langevatn 1972 1.07 44 1.6 272 4.18 1978 1.20 64 2.3 118 3.87 2003 1.20 63 8.8 266 3.81 St Kvernevatn 1972 - - 0.0 - - 2003 1.20 51 0.3 232 5.00 Ørevatn 1972 0.96 48 5.7 96 4.50 1978 1.12 45 3.5 121 4.11 2004 1.05 51 18.7 194 2.95 Brelandsvatn 1972 1.10 68 0.4 369 4.50 1978 1.20 48 2.7 141 4.00 2004 1.02 52 21.2 208 3.39 Juvatn 1972 0.97 55 0.2 395 5.67 2004 - - 0.0 - -

Brelandsvatn og Ørevatn hadde størst tetthet av aure, med Cpue=15,6 og 18,5 individ på 0-3 m dyp, mot 8,9 individ i Langevatn-magasinet (Nordisk oversiktsgarn). Vi fant et omvendt forhold mellom fangstutbytte og aurens tilvekst i disse tre innsjøene (figur 8). Dette har trolig sammenheng med redusert næringstilgang og økt konkurranse med økende fisketetthet. Be- 20

nina minirapport 101

standsforholdene hos aure i disse tre magasinene er også evaluert ved å analysere sammenhengen mellom bestandstetthet/fangsutbytte (Cpue) og vekst, angitt ved gjennom-snittlig stør- relse på kjønnsmodne hunner (jf. Ugedal m.fl. 2005). Det er foretatt en subjektiv inndeling av fangstutbyttet i 3 klasser (tynn, middels tett og tett bestand) og veksten i 3 klasser (småvokst, middels størrelse og storvokst fisk). Ut fra denne modellen har Ørevatn og Brelandsvatn tette bestander av småvokst aure, mens Langevatn-magasinet har en middels tett aurebestand av middels god vekst (vedlegg 3).

Vekst

210,00 Observed Linear

200,00

190,00

180,00

170,00

6,00 8,00 10,00 12,00 14,00 Utbytte Figur 8. Sammenhengen mellom gjennomsnittlig vekt hos 3-årig aure (vekst) og fangstene på 0-6 m dyp (Utbytte) i Langevatn (øverst), Ørevatn (midten) og Brelandsvatn (nederst).

Vannkvaliteten i Ørevatn og Brelandsvatn er nå relativt god, bortsett fra i enkelte tilløpsbekker. For Ørevatn gjelder dette spesielt innløpselv-Nord som er kalket. Fangstutbyttet av aure var relativt høyt både i Ørevatn og Brelandsvatn, samtidig som veksten var dårlig. Aurebestanden i Ørevatn har normal alderssammensetning med god rekruttering. I Brelandsvatn var aldersfordelingen ujevn og rekrutteringen noe dårligere. Dette kan enten skyldes ustabil naturlig rekruttering eller vekslende årlig overlevelse hos utsatt fisk. Andelen utsatt aure i Brelandsvatn og Ørevatn, basert på finneslitasje, var henholdsvis 10,5 og 22,8 %. Dette tyder på at hovedmengden av auren i de to innsjøene stammer fra naturlig rekruttering.

Basert på dagens bestandsforhold foreslår vi at det ikke lenger er behov for å sette ut fisk i Ørevatn. Vi foreslår at utsettingene kan opphøre fra og med 2006. For Bredlansdvatn forslår vi at de årlige utsettingene reduseres fra 3.000 til 1.000 énsomrige individ. I Juvatn er det altså ikke lenger aktuelt med utsetting av bekkerøye. Men ut fra vannkvaliteten kan en ikke forvente særlig god overlevelse av eventuelt utsatt énsomrig aure. Målsettingen på noe lenger sikt bør være å etablere en sjølreproduserende aurebestand i Juvatn. På kort sikt kan to tiltak iverkset- tes: (i) Utsetting av relativ stor villfisk (15-25 cm) fordi den er mer tolerant for surt vatn enn énsomrig settefisk. (ii) Kalking for å bedre vannkvaliteten som grunnlag for å øke fiskens overlevelse. Kalkingen vil imidlertid være både omfattende og kostbar i et så stort og sterkt forsuret magasin. Dette tiltaket må derfor vurderes ut fra mulighetene for å etablere en stedegen aurebestand. Dette innebærer at en eller flere tilløpsbekker må kalkes. I første omgang foreslår vi å sette ut relativt stor villfisk slik at det kan etableres en bestand av fisk i fangbar størrelse i løpet av få år. Disse utsettingene bør foretas i områder der det fiskes mest, trolig i sør og sør- østlige deler av magasinet.

nina minirapport 101

6 Referanser

Anon. 1997. Forslag til kvalitetskriterier for settefisk av aure i innlandet. – Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen. Rapport nr 4/97.

Gunnerød, T.B., Møkkelgjerd, P.I., Klemetsen, C.E., Hvidsten, N.A. & Garnås, E. 1981. Fiske- biologiske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet 1972-1978. - DVF- Regulerings- undersøkelsene, Rapport 4-1981.

Hesthagen, T. 2003. Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkesler i Store Kvernevatn og langevatn-magasinet i Mandalsvassdragte høsten 2003. – NINA Mininotat 42:1-23.

Kleiven, E. 1995. Enkelte erfaringar med bekkerøya. - S. 189-198 i Direktoratet for naturforvaltning. Spredning av ferskvannorganismer. Seminarreferat, DN-notat 1995-4.

Møkkelgjerd, P.I. & Gunnerød, T.B. 1985. Utsetting av bekkerøye i regulerte vassdrag på Sørlandet. Rapport fra kontrollfiske i 1984. - DVF-Reguleringsundersøkelsene, Rapport 10- 1985.

Sevaldrud, I.H. & Muniz, I.P. 1980. Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultateter fra inter- vjuundersøkelsene 1974-1979. – SNSF prosjektet Intern Rapport 77/80.

Skjelkvåle, B. L., Mannio, J., Wilander, A. & Andersen, T. 2001. Recovery from acidification of lakes in Finland, Norway and Sweden 1990-1999. - Hydrology and Earth System Sciences 5: 327-338.

Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T. 2005. Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjel- pemidel i karakteriseringen av aurebestander.- NINA Rapport (I trykken)

nina minirapport 101

Vedlegg 1. Planktonprøver fra de undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget, samt i noen andre innsjøer i Tovdal- og Mandalsvassdraget. Analysene er foretatt av Jens Petter Nilssen.

' i s t s s s a a i a l m m l u d n u n i n t u i u u i n e n c r r i i a g p l p i a a u e k s a r s i a n y r i b i m g s g a i c d g b c

r i o g a a s n l a e o r g l

u u o p d l b a ' o s

q o l

o m

m n

t u a i c a u a o s i p i i t o m m m e r n e d n p s o o h e h L e h t a t s o i p p p p a e i o d B e a o a r l d n u H t d D o o a E o o x i h H i h r t p e y M a i C B D

Innsjø N.Herfossfj. - 11.0.03* 0 x xxx xxx xxx x x 0 xxx/m Flaksvatn - 10.8.03* 0 xxx/m xxx xxx x 0 xxx/m Tveitvatn;- 12.08.03* 0 xxx xxx/m xxx 0 xxx Tussetjønn - 12.0.03* xx xxx/m xxx xxx/m xx x

Manflåvatn - 8.8.03 0 xxx xxx xxx x x 0 xxx/m Langevatn - 19.8.03 0 xxx xxx/m x xx xxx St.Kvernevatn – 21.8.03 0 xxx x x xxx/m

Ørevatn - 17.8.04 0 xxx/m xxx/m xxx 0 xxx/m Juvatn - 19.8.04 0 xx 0 xxx/m Brelandsvatn - 17.8.04 0 xxx/m xxx/m 0 xxx/m *svak fiksering. Forklaring: xxx/m: masseforekomst;xxx: svært vanlig;xx: middels forekomst;x: til stede i lite antall: (x) : ett eksemplar funnet. Zooplankton som ble funnet er vist i vedlegg 1. I. Flere av prøvene i 2003 hadde svak fiksering og det kan påvirke mulighetene til å finne/identifisere enkelte arter.Viktige arter som kommer inn etter kalking er D. longispina-gruppen, de pelagiske cyclopoide copepodene (spesielt C. scutifer, M. leuckarti), og rotatorier som spesielt slekten Conochilus. I hele området var D. longispina spesielt lite vanlig; den ble bare påtruffet i Tussetjønn. Dårlig fiskering av enkelte prøver kan også være grunnen til dette, men arten er helt klart ikke vanlig. Likevel er det etter all sannsynlighet egg- bank til denne arten i de fleste lokalitetene (Nilssen & Wærvågen 2002b). Grunnen til at den ennå ikke er påtruffet i store mengder kan skyldes at området har få pelagiske populasjoner av arten, siden områdene i lengre tid har vært kronisk sure. Hvis fiskepredasjonen øker betydelig, vil også dette medvirke til at de store artene innen slekten Daph- nia får betydelig lavere populasjonstettheter (Nilssen & Wærvågen 2002a). Det skal spesielt bemerkes at den forsu- ringsfølsomme arten C. scutifer har store populasjoner i flere av innsjøene, som tyder på at de er i ferd med å restau- reres biotisk (Nilssen & Wærvågen 2003). Dette betyr at hypolimnion i flere av innsjøene har tilfredsstillende biotiske forhold. Når også den epilimnetiske M. leuckarti kommer tilbake, understreker dette at de biotiske forholdene bedres. Rotatorieslekten Conochilus er spesiell fordi den øker kraftig etter kalking (Wærvågen & Nilssen 2003). Den danner systematisk masseforekomster i kalkede lokaliteter, eller lokaliteter som får avrenning av kalket vann. Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 2002a. Intensive fish predation: an obstacle to biological recovery following liming of acidified lakes? J Aq Ecosyst.Stress Recov. 9: 73-84.

Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 2002b. Recent re-establishment of the key species Daphnia longispina and clado- ceran community changes following chemical recovery in a strongly acid-stressed region in southern Norway. Arch.Hydrobiol. 153: 557-580.

Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 2003. Ecological distribution of pelagic copepods and species relationship to acidification, liming and natural recovery in a boreal area. J.Limnol. 62: 97-114.

Wærvågen, S.B. & Nilssen, J.P. 2003. Major changes in pelagic rotifers during natural and forced recovery from acidification. Hydrobiologia 499: 63-82. 23

nina minirapport 101

Vedlegg 2. Fangstinnsats med bunngarn i Langevatn og Store Kvernevatn. Et strek:- angir at det ikke er satt garn på dette dybdeintervallet.

Vatn Stasjon 0-3 3-6 6-12 12-20 Langevatn 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 3 1 1 1 1 4 1 1 1 1 5 1 1 1 - 6 1 1 1 - 7 1 1 1 - 8 1 1 1 1 Totalt 8 8 8 5 Kvernevatn 1 1 1 1 - 2 1 1 - - 3 1 1 - - 4 1 1 1 - 5 1 1 - - 6 1 1 - - 7 1 1 - - Totalt 7 7 2 - Ørevatn 1 1 1 1 - 2 1 1 - - 3 1 1 - - 4 1 1 - - 5 1 1 - - 6 1 1 1 - Totalt 6 6 2 - Brelandsvatn 1 1 1 1 - 2 1 1 - - 3 1 - - - Totalt 3 2 1 - Juvatn 1 1 1 - -- 2 1 1 - - 3 1 1 1 - 4 1 1 1 1 5 1 1 1 1 6 1 1 1 - 7 1 1 1 - 8 1 1 1 - 9 1 1 1 - 10 1 1 1 - Totalt 10 10 8 2

nina minirapport 101

Vedlegg 3. En evaluering av bestandsforholdene hos aure i Langevatn-magasinet (LA), Bre- landsvatnet (BR) og Ørevatn (ØR), basert på sammenhengen mellom bestandstetthet (antall individ fanget pr. 100 m2 garnareal) og vekst, angitt ved gjennomsnittlig størrelse på kjønns- modne hunner. Samenhengen bygger på en modell utarbeidet av Ugedal et al. 2005, fangstutbytte (antall pr. 100 m2 garnareal) er beregnet som antall individ ≥ 15 cm fanget på 0-3 og 3- 6 m dyp.

Tynn Middels tett bestand bestand Tett bestand

) 50 r e n n

u 45 h

e Storvokst n d

o 40 m d l s n o n

h 35 ø j r k o

f v t a

s ) 30 LA Middels k m størrelse e c (

V e 25 d g n e l BR t

t 20 ØR Småvokst i n s . j g

( 15 0 5 10 15 20 25 30 35 Bestandstetthet (antall aure pr. 100 m2 garnflate)