BONDE- OG SMÅBRUKARLAG - organisasjonen for alle bønder

Eldar Melbøe Kyllesø ga Listhaug klar beskjed

Årsmelding 2015 2 Klar?

www.fatland.no Er du klar for Fatland i 2016?

Fatland er Norges største private kjøttbedrift. Vi har drevet slakting siden 1892 og har gode tilbud og betingelser til våre dyktige produsenter.

Vi er med fra bås til bord: Fra rådgivning og livdyromsetning hos produsent, via slakting og skjæring, til produksjon av gode kjøttvarer!

Fatland Oslo: 48 08 60 06 Fatland Ølen: 97 98 55 22 Fatland Jæren: 97 97 21 20

Velg Fatland du også! 3 Program Program for årsmøtet i Rogaland Bonde- og Småbrukarlag, Victoria Hotell i

LØRDAG 12. MARS SØNDAG 13. MARS 11.00-12.30 Ankomst, lunsj, innsjekking 08.00-09.00 Frokost. og registrering. 09.00-13.00 Innovasjon Norge ved 12.30-13.15 Opprop. rådgiver Jøran Orstad Godkjenning av innkalling Johansen. og saksliste. Gjensidigeavtalen ved Val av møteleiarar, representant fra Gjensidige sekretærar og redaksjons- Torbjørn Bø. nemnd. Val av to til å skrive «Graskjøt»/kraftfôr til under protokollen. storfe: Svein Narve Innkomne forslag. Veshovda. Årsmøtetale ved fylkesleiar Foran jordbruksforhandlin- Nils S. Melbøe. gene ved Merete Furuberg 13.15-16.00 Landbrukspolitisk møte. NBS. Tema: Utvikling i norsk og TISA og TTIP ved internasjonalt landbruk. Olaf Gjedrem Nei til EU. Konsekvensar av ulike val. Studietur til Sveits Framtid etter 2024. ved Torbjørn Norland RBS. Korleis få alle med? Det avsettes 30 min. til Næringspolitisk fagsjef hver programpost, samt i Norske Felleskjøp Ole korte pauser. Nikolai Skulberg. 13.00-13.30 Avslutning av årsmøte, Fagsjef i Tine Rådgiving behandling av uttalelser Harald Volden. m.v. Merete Furuberg leiar i 13.30 Lunsj/hjemreise. Norsk Bonde og Småbru- karlag. Representantar frå politiske parti: Arne Bergsvåg SP med fleire. 16.00-16.30 Kaffepause med litt å bite i. 16.30-18.00 Årsmelding, regnskap, budsjett og arbeidsplan. Valg ved Arnold Helland leiar av Valgkomiteen. 19.30 Middag og sosialt samvær. Det taes forbehold om endring i tidsplan Lotteri. og eventuelle innledere.

Layout og produksjon: Hilja Birgitte Holden. Trykk: Lura Trykkeri. 4 Regionkontakter DALANE JÆREN Tormod Omdal, Åsen 101, John Olav Stangeland, Brathetland- 4387 Bjerkreim tlf. 996 31 652, svn. 164, 4308 . e-post: [email protected] Tlf. 41 32 06 27, (Eigersund og Bjerkreim) e-post: [email protected] (Randaberg, Jæren, Sandnes/Gjesdal) ØYANE Torbjørn Norland, Norlandsvn. 29, HAUGALANDET 4120 Tau tlf. 51 74 53 05, mobil: 970 Ingvild Sønstabø, Nesvegen 106, 35 255, e-post: [email protected] 5567 Skjoldastraumen. (Forsand, Strand, Finnøy og Ombo) Tlf. 92 04 67 40, e-post: [email protected] RYFYLKE (Karmøy, Tysvær, Vindafjord/ Ølen) Jan Sigve Schelbred, Nedre Espedal 17, 4110 Forsand. Tlf. 51 70 36 06, mobil 905 93 305 e-post: [email protected]

T. HOLAND MASKIN A.S Graving Transport Sprengning Salg av singel og grus

Ytre Torvhusv. 8 – 4370 Egersund Telefon 51 46 57 00 – Fax: 51 46 57 01 Kristen: 951 51 511 Terje: 951 25 000 David: 951 51 510 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.thmaskin.no 5 Lokallagsleiarar RANDABERG JÆREN Arnfinn Askvik, Vistvikvn. 10, Tom Ove Øksnevad, Øksnevadv. 160, 4070 Randaberg. Tlf. 402 20 942. 4353 Klepp stasjon, tlf. 901 95 894, e-post: [email protected] STRAND OG FORSAND Trond Norland, Nordlandsvegen 142, EGERSUND 4130 Hjelmeland. Tlf. 906 92 674, Svein Narve Veshovda, Veshovdaveien e-post: tonorlanhotmail.com 139, 4372 Egersund, tlf. 51 49 16 87, mobil 913 12 164, e-post: HJELMELAND [email protected] Egil Ulvestad, Tutlandsvegen 142, 4130 Hjelmeland. Tlf. 51 75 06 31, BJERKREIM e-post: [email protected] Arnold Helland, Helland, 4387 Bjerkreim, tlf. 51 45 02 62, SULDAL mobil 414 37 743, Ole Johan Østebø, Vormestrand, e-post: [email protected] 4235 Hebnes. Tlf. 52 79 46 93. TYSVÆR OG BOKN FINNØY Vivian Huglen, Nesveien 91, 5567 Harald Wiig Bjørn-Nielsen, Skjoldastraumen, tlf. 93 23 01 01, 4168 Byre, Tlf: 51 71 09 72, e-post: [email protected] e-post: [email protected] NEDSTRAND OMBO Jakob Helle, Helle Nedre, Arnfinn Olsen, Helgaland, 4187 Ombo. 5560 Nedstrand. Tlf. 52 77 84 80, Tlf. 51 75 17 30, mobil 950 82 850. mobil 992 38 136

VINDAFJORD KARMØY Jørgen Dalaker, Haukelivegen, Jarle Haaland, Visnesvegen 15, 5580 Ølen. Tlf. 53 76 86 16. 4262 Avaldsnes, mobil 99 23 23 99/ INDRE RYFYLKE 481 75 122, Svein Ramsnes, Hovland, e-post: 4208 Saudasjøen. jhaaland@ Tlf. 473 97 796. haugnett. no SANDNES Morten Oseland, Nore- dalen 63, 4308 Sandnes. Tlf. 51 67 22 64, e-post: mortenoseland@hotmail. com 6

Nyhet: Gjødselmiksing med ekstrem effekt! Propell ombygget til sving som dekker 90% til begge sider. Kommer til der andre må gi tapt! Har overtatt Herresvela Maskin sin gjødselmixer og kjøringen OSLAND MASKIN Har også følgende utstyr: - Steinrive arbeidsbredde 4 meter - Hevdekjøring med 10.000 liter - Slåmaskin 3 meter vakumvogn med kanon - Samlerive 9 meter - Pløying 4-skjærs vendeplog - Balletransport - Steinhenterrake og henter i ett - Massekjøring arbeidsbredde 5,2 meter - Graving/grøfting Tlf 920 29 479 [email protected] 7

EasyFeed NYHET ! “TKS EasyFeed er en helt ny automatisk utforingsløsning for både storfe og småfe. Den er tilpasset og forenklet slik at den vil kunne passe for de fleste vanlige besetningstyper og størrelser i Norge. Det er en av de aller rimeligste metodene for å autmatisere föringslinjen. Robust og velprøvd teknologi. Tilpasses i eksisterende fjøs, ved ombyggninger og i nybygg. • Touch display i farger • Kan hente fôr fra rundballemagasin, Velges av både sauebønder og • 12 starttider pr. gruppe FeedMixer eller FeedHopper Junior storfebønder.” • 10 grupper med individuell fôrmengde • Kan ha sideutmater og børster • Automatisk fôring av grovfôr / kraftfôr • Veggmontert/håndholdt display Et meget gunstig alternativ for å kutte ut kjøretid og driftskostnad- • To fyllekilder, en grovfôr, en kraftfôr • Enkel og oversiktelig meny er med en kompaktlaster. • NORSKPRODUSERT FeedBelt • Robust og solid «TKS FeedBelt er en unik • Kan kjøres på 1-fas videreføring av det velkjente og • Manuelt eller helautomatisk solide bandforingskonseptet, • Takler langt gras men med mulighet for automa- • Opp til 6m opphengsavstand tisering og betjening av de fleste • For storfe og sau/småfe typer besetninger, med både grovfor og kraftfortildeling» • Tilpasses de fleste forhold • Mulighet for flere fyllekilder • NORSKPRODUSERT • Markedets mest komplette løsning

AGRI

www.tks-as.no Ta kontakt med din forhandler idag 8 Styret i RBS 2015 Leiar Nils Melbøe, Kyllesvn. 59, 4308 Sandnes. Tlf. 916 68 840, e-post: [email protected]

Nestleiar Torbjørn Norland, Norlans- vegen 29, 4120 Tau. Tlf. 51 74 53 05, mobil: 970 35 255, e-post: [email protected] 3. Vara Fylkessekretær Stig Helgesen, Nesvn. 106, Lise Brunborg, Ryfylkegt. Styremedlemmar 5567 Skjoldastraumen, 13, 4014 Stavanger, Ingvild Sønstabø, Nesvegen tlf. 481 56 697, e-post: tlf. 920 48 114, 106, 5567 Skjoldastrau- [email protected] e-post: lise.brunborg@ men. Tlf. 92 04 67 40, gmail.com e-post: [email protected]

Jon Olav Stangeland, Brathetlandsvn. 164, 4308 Medlemmer i styrer, Sandnes. Tlf. 41 32 06 27, e-post: [email protected] utvalg og komiteer

Lise Brunborg, Ryfylkegt Representantskapet Verneplan for 13, 4014 Stavanger, i NBS: Nils S. Melbøe. Frafjordheiene: Jan tlf. 920 48 114, e-post: Rogaland landbruks- Sigve Schelbreid. [email protected] selskap: Nils S. Melbøe. Aksjon Jærvassdrag: Styringsgruppe Nils S. Melbøe, Jan Sigve Schelbred for rovviltforvaltning vara: Morten Oseland. (kasserer), Nedre Espedal i Rogaland: Arnold Styringsgruppe for 17, 4110 Forsand. Helland. Regionalt miljøpro- Tlf. 51 70 36 06, Etterutdanningsutval gram: Torbjørn Norland, mobil 905 93 305, EDL i Rogaland: vara: Nils S. Melbøe. e-post: [email protected] Arnfinn Olsen, Samarbeidsutvalget vara:Torbjørn Norland. RBS/Gjensidige Nor Tormod Omdahl, Åsen 101, Styret for Agrovisjon: Rogaland: Vera 4387 Bjerkreim, Kristian Nordgård. Bergaas Utne. tlf. 996 31 652, e-post: Prosjektgruppa for Styremedlem NBS: [email protected] Regionalt Miljøpro- Torbjørn Norland, gram: Nils S. Melbøe. vara: Svein Narve 1. vara Ressursgruppa Veshovda. Svein Magne Skadsem, for Handlingsplan Grøntutvalget i NBS: Kvernelandsvn. 94, 4323 for økologisk Harald Wiig, Sandnes, tlf. 51 62 81 07, landbruk i Rogaland: Bjørn-Nielsen. mobil: 911 35 558, Gina Osaland. Rogaland Landbruks- e-post: [email protected] Fylkeskontakt for selskap: Nils S. Melbøe. 2. Vara Landbrukets HMS- Forhandlingsutvalget Sophie Eckhoff Gjermestad, tjeneste: Vera Bergaas NBS: Torbjørn Norland. Gjermestadvn. 60, 4375 Utne. Hellvik, tlf. 51 49 67 11, e-post: [email protected] 9 Leiaren har ordet

Kjære medlem! avtalen og tek over 400 millionar frå sauehaldet høyrar med til I 2015 fekk me ein jordbruk- historia. savtale som stort sett var tufta Nils S. på avtalen frå 2014, og som eit Skal familiejordbruket ha ein Melbøe samla jordbruk og store deler framtid i Norge, må vi ha inntekt av befolkninga i Norge reagerte på lik linje med andre grupper i svært negativt på. Dette førte samfunnet. Norsk mat må være til stor baluba frå oss bønder produsert med utgangspunkt i med over 5 000 i protesttog i norske ressursar. Landbruksare- Oslo, og ikkje minst stort politisk ala, både inn- og utmark, må ny- engangement og motstand på ttast og vernast i heile Rogaland. Stortinget. I siste time redda Krf Dette må vi være villig til å bruke og V som kjent budsjettmidlar til. og regjeringa si urettferdige om- fordelingspolitikk. Dersom meir av matproduks- jonen skal baserast på importert Hovudinnvendingane mot avtal- kraftfôr frå Brasil, kan vi gløyme en i 2014, var dei dramatiske store deler av Rogaland som omfordelingane frå familiebruk til matprodusent. Norsk sjølvber- nokre få store enkeltbruk. gingsgrad er allereie rekordlav, langt under 40%. Ingenting av dette blei endra i 2015, der Bonde og Småbrukar- Importvernet, er ikkje ein del av laget valde å bryte forhandlin- jordbruksavtalen, men er helt gane. avgjerande for å oppretthalde ein norsk produksjon. Eit svekka Avtalen blei godteken av Norges importvern, er for jordbruket, Bondelag. Men og både SP og som om vi skulle tilsetje folk i Arbeidarpartiet stemde for den i norsk industri til kinesiske ar- Stortinget. beidsvilkår. Det hadde ikkje vore mykje å betale rekningar med. Berre frå SP, SV og MGD stemte i mot avtalen, slik den vart vedteken. Til slutt vil eg nytte høve til å takke alle medlemmer og tillits- Det kom som eit sjokk på mange valde for innsatsen i 2015. Det norske bønder at Bondelaget har vore mange gode og inspire- kunne, la oss seie «konfirmere» rande markeringar gjennom året. denne galskapen frå 2014. Vi fekk og netto medlemsauke i Avstanden i kronemessig inntekt fjor! mellom jordbruk og andre grup- per auka. I skrivande stund ser Håper at du som medlem vil vi og at vi heller ikkje får utbetalt vere med vidare. Vær snill og ta det dei forhandla fram, fordi kontakt med fylkeslaget dersom ikkje mange nok bønder, har du treng hjelp eller har innspel slutta. Ja, du las rett. Det dei til aktivitetar. Det skal ikkje stå skreiv under på, er at 3 – 4 % av på oss! bøndene skal slutte kvart år. At 10

Sommerturen med RBS Søndag 9. august Mathallen har samlet 30 gikk fjorårets lokalmatprodusenter fra sommertur for RBS fylket under ett tak og sine medlemmer har i tillegg matservering, til Brimse Gård, kaffebrenneri, innendørs Stavanger Ysteri dyrking av salat og urter, og Mathallen ølbryggeri, Stavanger Stavanger. Ysteriets husutsalg og en frodig forgård. Brimse Gård I forgården ble det Gården ligger på den servert all slags smak- lille idylliske øya Brimse spølser med alt tilbehør. Over 40 personer var like utenfor Østhusvik på Takk for alt vi fikk, både med på turen denne Rennesøy og er drevet fysisk og mentalt. søndagen! av Frode Ljosdal, som har måtte tenke litt an- nerledes for å lage et levebrød av gårdsdrif- ten. Gården produserer grønnsaker, urter og lammekjøtt og har et tett samarbeid med de beste restaurantene i Norden. Her var det masse inspi- rasjon å hente!

Stavanger Ysteri Det nyoppstarta Sta- vanger Ysteri åpnet dørene og viser hvordan håndverksproduksjon av ost kan gjennomføres. Sekretær i RBS Lise Brunborg er damen bak ysteriet som også blir en arena for undervisning og veiledning for melke- produsenter som ønsker å videreforedle sin egen melk. Gode smaksprøver testet. Svært god ost!!

Mathallen Stavanger Stavanger har fått sin egen mathall som er byg- get opp rundt produse- ntene sine premisser. 11

Dette lammet som Torbjørn Norland holder vil bare få ½ tilskudd til neste år på grunn av omleggingen i årets jordbruksavtale. Beklager “lammeslakt” Av Torbjørn Norland om å rette dette opp! etter søknad til å bli en ord- Landbrukets forhandlings- Dessverre fulgte ikke ning som utbetales direkte utvalg Stortinget opp kravet fra sammen med slakteop- Norsk Sau og geiteavlslag pgjøret. Det har vært full Norske sauebønder kan og Norsk Bonde og Små- enighet i jordbruket om en tape store penger, hele 470 brukarlag om å stoppe slik omlegging. I ettertid millioner, på omleggingen dette tapet. Vi er veldig må en bare konstatere at av lammetilskuddet. skuffa over dette! Det ville omleggingsforslaget har Som medlem i landbrukets ikke hatt noen budsjett- skapt stor uro og mye forhandlingsutvalg vil jeg messige konsekvenser i bekymring i sauenæringen, på det sterkeste beklage årets avtale å hatt ordnin- delvis fordi omleggingen at vi ikke så de negative gen slik den var. ikke har vært godt nok utslagene tidsnok. Jeg kon- Derfor sendte Norsk Bonde forankret i næringen. For å sentrerte meg 100 % om å og Småbrukarlag dette sikre en god nok forankring få endret den såkalte om- innspillet til Stortinget om vil en be om at forslaget regningsfaktoren og kravet lammetilskuddet: utsettes og at gjeldende om inngjerding av innmark/ ordning videreføres. Dette utmarksbeite. Dette fikk Lammeslakttilskuddet har ingen budsjettmessige vi gjennomslag allerede i I årets jordbruksavtale er konsekvenser for årets Statens reviderte tilbud. det foreslått en omlegging jordbruksavtale. av lammeslakttilskuddet Vi har i ettertid sett våre fra å være en ordning som feil og bad derfor Stortinget utbetales etterskuddsvis 12 Levande lokallag i nordfylket Levande lokallag i nordfylket! Lokalaget i Tysvær og Bokn er eit av laga i Rogaland med høg aktivitet. Laget har greidd å auka medlemstalet også etter at lokallaga i Tysvær og Bokn valde å slå seg saman. Målet er å passera 100 medlem- mer i 2016 og på den måten kunna senda 3 utsendingar til Landsmøtet. Laget har bev- isst satsa på å få med unge bønder og dei to siste åra har me sendt folk til ungdoms- seminar i NBS. Me hadde også representant på “Jakten på Kvinnebonden”-konferansen i Oslo. Tradisjonen tru vart det også i år sendt uttale til landbruks- forhandlinganee, og det var såpass interesse at me fekk til 2 studieringar! Laget har også i fleire år drive med gjetarhundtrening. Dette er viktig arbeid i eit lag med mange sauebønder. Det er også sosialt og skaper samhald. Treningane er opne for alle og fungerer på den måten som ein arena for medlemsverving. Styret for 2016 har 4 styrem- edlemmer under 30 år. Dette gir oss tru på framtida for norsk landbruk, og at me kan ha eit aktivt lokallag framover. Bilde fra “Jakten på Kvinnebonden”-konferansen. 13

Gjetarhundtreningane er opne for alle og skaper samhald.

Lognvikgolvet gir enklere renhold og skadefrie dyr Lognvikgolvet er et norskutviklet saue- og geitegulv i FRP-kompositt, med smarte ­T-profiler­som­enkelt­slipper­lort­og­fôr­ igjennom spaltene. Med Lognvikgolvet slipper du tidkrevende rengjøring, og dyrene har et lunt og behagelig underlag med­et­praktisk­slitebelegg­for­klauvene.

Nå­lanserer­vi­også­gulvmodellen­Sveio­for­ dyr med smalere klauver, samt modellen Maxi­for­spenn­opp­til­4,20­meter.­

Kontakt oss i dag for en prat om dine neste sauegulv!

Wee Marine AS | Tlf.: 982 18 155 | E-post: [email protected] | www.wee.no 14 Andelslandbruk ved Alexandra Devik Det er viktig at oppstart av andelslandbruk blir best mulig. Oikos – Økologisk Norge har derfor skrevet en håndbok med gode råd og de viktigste fallgruvene man bør unngå. Utviklingen av nye andels- landbruk i Norge går raskt. Mange bønder og forbruke- re ønsker å samarbeide for å finne løsninger som gagner dem begge. Gode råd basert på erfaring Håndboken som tar for seg gode råd når det gjelder oppstart og utvikling av det organisatoriske, økono- miske og agronomiske – er nå ferdig. Oikos – Økolo- gisk Norge har i flere år norsk jordbruk. Den har et som finnes. Håndboken er bidratt med informasjon stort potensiale og mange skrevet av Alexandra De- om andelslandbruk, samlet er interesserte. Fordi et vik, i samarbeid med Grete erfaringer fra de etablerte suksessfullt andelslandbruk Lene Serikstad, Liv Solem- og bidratt i oppstarten av krever god kommunikasjon, dal og Kirsty McKinnon fra nye andelslandbruk. organisering, og Bioforsk Økologisk. Jolien Denne kunnskapen økonomistyring i Perotti, som har jobbet ligger til grunn for tillegg til mangfol- lengst med andelslandbruk håndboken, forteller dig produksjon, vil i Norge, har bidratt med rådgiver Alexandra det være nyttig for innspill underveis. Devik. alle interesserte å Håndboken kan bestilles Andelslandbruk er en lese om erfaringene direkte fra Oikos. relativt ny modell i gjort og ressursene Se mer på www.oikos.no

Me tek vare på bøndene sine interesser! Kom innom for ein drøs. Leverar over heile fylket! 15

medSpar nytt gjerde tidSyStem Tåler store påkjenningermedSpar nytt gjerde tidSyStem Lett å vedlikeholde Tåler store påkjenninger Kan ha lengre strekk Lettmellom å vedlikeholde pålene Kan ha lengre strekk mellom pålene “Gjerdesystemet som sparer deg for mye” - Av bønder til bønder “Gjerdesystemet som sparer deg for mye” - Av bønder til bønder www.gjerdesystem.no Et norsk produkt fra: www.gjerdesystem.no www.gjerdesystem.no Et [email protected] produkt fra: [email protected] [email protected] tlf 414 44 878 tlf 414 44 878 tlf 414 44 878 SALG tlf 909 35 708 16 Referat fra årsmøtet i RBS Godkjenning av Regnskap og balanse en- markedsføring av BS-lagets innkalling og saksliste: stemmig godkjent. politikk. Merknader til innkalling: Følge opp kontakten med Innkalling ikke mottatt Budsjett 2015 lokallaga. Revitalisere av leder Tysvær lokallag, Forslag fra Stig Helgesen, ”sovende lag”. Fortsatt var feilsendt til leder for 2 Tysvær og Bokn. Avsette netto økning i medlemstall. årsmøter siden. Deltaker- midler til at Fylket kan ar- Styrke organisasjonen. liste skulle vært utsendt. rangere årsmøter i sovende Arrangere ein medlem- Ellers godkjent. lag og avsette midler til samling/sommartur på Valg av møteleder: Gina ungdomsarbeid. fylkesnivå. Osaland, Sandnes og Ar- Ellers nevnt: 3 ungdommer Fylkesårsmøte 12.-13. mars nold Helland, Bjerkrheim er i Brussel nå. Fylket dek- 2016. Valg av referent. Ingvild ker utgifter (- egenandel) Studietur til Sveits/Øster- Sønstabø, Tysvær og Bokn. til de som vil reise på ung- rike. Eldbjørg Melbøe, Sandnes domssamling. Regner med Auke studieaktiviteten: Valg av 2 til å underskrive utgifter til årets kommu- Minst ett tiltak pr. lokallag protokoll: Gina Osaland, nevalg. Ønske om stormøte i snitt. Sandnes og Egil Osaland, i Egersund. Diskusjon rundt dette: For- Sandnes. Budsjettet enstemmig god- slag om at turen i sommer kjent med de 2 tilleggene går til Eikemo i Åkerfjorden, Regnskap 2014 fra Stig Helgesen. Hordaland. Stor enighet ved kasserer Jan Sigve Innkomne forslag: Ingen om at årsmøtet i 2016 blir Schelbred, Strand og For- skriftlige saker innkommet. holdt uten Agderfylkene.. sand. Medlemsverving viktig, Tor- bjørn Norland leste opp fra Spørsmål fra årsmøtet: internet, ett møte i Stjørdal Regnskapshonorar kr. 0 hadde gitt 15 nye medlem- stemmer det? Svar: Reelle mer. Medlemssamling kan utgifter er kr.10.000 vil f.eks. handle om mindre komme på neste års bud- Fortsatt kraftforbruk. sjett. “ Forslag om tillegg i arbeids- Godtgjørelse til leder, det netto planen ble: burde det vært? Svar: Medlemsamling/tillitsvalgt- Bestemt at leder kan ta økning i samling. Avholde ett møte ut kr. 10.000 i året, men dette året. Valgkommiteen nåværende leder nekter å medlems- vil gjerne også gjerne bli gjøre det. bedre kjent med styrem- Anmerkning til kontingent tall edlemmene i Rogaland. inntekter. Uten årsmøte får Sandnes etterspør dette. ikke fylkeslaget sin andel. Valget til høsten. Avholde Ellers skryt for god økono- Forslag til arbeidsplan stormøte i Egersund. mi fra salen. Svar: Annons- 2015/2016 Markedsføre at Tysvær esalg gir inntekt. Årsmøte ved leder Nils Melbøe. og Bokn gjerne vil ha 2014 var billig og det vil 6 forslag stod i årsmeldin- ungdomsamling. 2016 er det også bli i 2015. gen. Vektlegge utadretta opptatt av Nordland på Balanse i regnskap: ingen landbrukspolitisk arbeid. Vega, Rogaland forsøker å anmerkninger. Målsetninga er å jobbe med få 2017. 17

Arbeidsplanen enstemmig ikke på valg Nils Sæbø, Tysvær og Bokn godkjent med 9 punkter. Styremedlem: Jan Sigve 2 år igjen, ikke på valg 6+3. Schelbred, Strand og For- Arnold Helland, Bjerkreim 1 sand ikke på valg år igjen, ikke på valg. Valg 2015 Styremedlem: Tormod ved Arnold Helland Omdahl, Bjerkreim ikke på Revisorer: Leder: Nils Melbøe, valg. Solveig Horne Bergsholm, Sandnes 1 år 1.vara. Svein Magne Skad- Sandnes 1 år Styremedlem: Ingvild Søn- sem, Sandnes 1 år Egil Osaland, Sandnes 1 år. stabø, Tysvær og Bokn 2 år. 2. Vara. Sophie Eckhoff Alle valgt ble gjort med Styremedlem: Jon Olav Gjermestad, Eigersund 1 år klapping. Stangeland, Sandnes 2 år 3. Vara. Stig Helgesen. Styremedlem: Lise Brun- Tysvær og Bokn 1 år Referent: Ingvild Sønstabø borg, Hjelmeland 2 år. Valgnemnd: Styremedlem: Torbjørn Lars Bog, Hjelmeland 3 år Norland, Strand og Forsand (gjenvalgt)

Rogaland Nei til EU – vi er på vakt

Beredskap mot nye EU-kamper var hovedgrunnen for å behol- de organisasjonen etter nei-seieren i 1994. Situasjonen rundt EU-spørsmålet har svingt, men de siste 10 årene har vi hatt nei-flertall på alle meningsmålinger. Det er vi glade for, men vi vet det kan endre seg raskt. Europabevegelsens leder vil til og med ha EU-medlemskap uten folkeavstemning:

«Eg meiner me kan melda Noreg inn i EU utan folkerøysting, for det einaste me får, er meir demokrati. Det treng me vel ik- kje noka folkerøysting om?» Jan Erik Grindheim i Syn og Segn nr 4 2015

Rogaland Nei til EU håper du vil være medlem i Nei til EU. Vi trenger deg – fordi vi fortsatt må være på vakt! 18

Forsand Betong holder til på Mælsosen, Helle i Forsand kommune. Betongfabrikken har direkte tilgang til dyptvannskai, og kan sende produkter sjøveien i hele landet. Vi er en gjeng hardbarka, kreative mannfolk som brenner for betongfaget. I dag produserer vi elementer til landbruk og industri, samt andre spesialprodukter etter bestilling. Har du et spennende prosjekt, vil vi være med på å gjennomføre det.

Mer informasjon: www.forsandbetong.no 19 Fjorårets årsmøtetale

Leders tale i Farsund ut forskjeller mellom dis- Dette er en viktig forutset- 7. mars 2015 trikter og bruksstørrelser, ning for framtiden. Vi pri- slik at arbeidsvederlaget oriterer sterkt de grovfor- Kjære utsendinger og eller inntektsmulighetene, etende husdyr og spesielt gjester. Vi har lagt bak oss skal være noenlunde jevnt beitebasert landbruk over et av de mørkeste årene fordelt. Slik er det ikke hele fylket. i norsk landbrukshistorie. lenger. Vi vil neste år kunne Det har vært et landbruk- lese om enkeltbruk, som Det mest gledelige vi fikk spolitisk jordskjelv, satt vil motta over 3 millioner i til i 2014, var at tilskuddet i scene av Frp med Sylvi statsstøtte pr. bruk. Eg tror til organisert beitebruk ble Listhaug i spissen. på sikt at dette vil sette heva med kr. 5 pr. sluppet Forhandlingene var nærm- samholdet i næringen på dyr på beite. Satsen er nå est er farse. Det måtte spill - men håper eg tar feil. kr. 20/dyr. ende i brudd. «Kravet» fra Listhaug var minus 250 Rogaland Bonde og Små- Samvirke og puljetillegg millioner på overføringer, brukarlag var med i bon- og kvantumsrabatter men med noen små prisøk- demarkeringen i Oslo etter En av hensiktene med et ninger. Men det viktigste bruddet. Vi var tydelige samvirke, er at alle skal var enorme omfordelinger i budskapet: «Listhaug behandles likt og nyte de innad i næringen. De aller lyver» var vår hovedparole. samme fordeler, alt etter fleste måtte betale, for at Vi tenkte da spesielt på deltakelse. På «Coopen» får noen få bønder skulle få hennes mantra at bønder vi normalt 2% kjøpeutbytte gevinst. Ja, faktisk fikk fikk samme inntektsut- på matvarekjøp, uavhengig enkeltbønder tillegg på over vikling som andre grupper i av hvor mye en handler 650 000, mens det store samfunnet. for. I landbruket er det ikke flertall fikk faktisk et minus. slik. Her følges rabattene et- Stor skuffelse ter hvor mye Ekstra stort var sjokket, den enkelte da både Krf og Venstre handler for. egentlig støttet regjerin- Det kan bli gen, men reverserte noe av Listhaug lyver! betydelige det mest hårreisende. Men, “ beløp over et fasiten er en stor gedigen å r. skuffelse over flertallet av politikerne på Stortinget. Vil nytte høve her til å Ett eksempel fra svine- Vil allikevel understreke at takke Norges Bondelag holdet, er at en produsent det er regjeringen ved H+ – for tilrettelegging av et med 100 årspurker oppnår Frp som er hovedansvar- kjempefint arrangement. kr. 409 600 pr. år i økono- lige. Listhaug er mer eller Lokalt her i Rogaland, miske fordeler (kr. 1 053 mindre et redskap for å få forsøker vi etter beste kraftforrabatt + kr. 3 043 i avviklet mest mulig av den evne å gjøre det beste ut puljetillegg). Store pro- kommunistiske landbruk- av situasjonen. Føler at dusenter blir økonomiske spolitikken, som hun har det er stor enighet mel- vinnere, kun i egenskap av sagt! lom oss og statens folk, å være store. En produsent både hos Fylkesmannen og med 10 årspurker, får deri- Norsk landbruk er basert Fylkeskommunen. Vi op- mot ingenting i tillegg eller på at overføringene over plever virkeligheten nokså rabatter. Resultatet er at statsbudsjettet skal jevne likt etter mine vurderinger. grunnprisen (kr./kg kjøtt) Æ 20 blir redusert hos de små og slår ut som en økono- misk fordel hos de som driver stort. Disse tallene er basert på statistikk fra Nortura og med Felleskjø- pet som kraftforleverandør. Planen er at vi vil komme med tilsvarende utrek- ninger for andre produk- sjoner framover. Det er viktig at vi får belyst og informert om disse store urimelighetene framover. Etter min menig er det helt avgjørende å få gjort noe personer i Frp. Solvik- folkningsveksten. Altså med radikalt med disse forhold- Olsen har antakelig forstått 2% i året. Slike krav omfat- ene. Kan ikke skjønne at dette, da leder i Rogaland ter i dag over halvparten av våre tillitsvalgte i sam- Frp krever vår trase utre- den norske mjølkeproduk- virkeorganisasjonene kan det. sjonen og hele 73% av godta dette lenger. Det er alle fjøs i Rogaland. Med og grunn til å merke seg, RBS har hatt mange initia- dagens byggepriser, vil at TINE ikke driver denne tiv når det gjelder jordvern. dette kreve flere milliarder form for subsidiering av Dessverre har vi tapt gang bare i Rogaland. Dette kan store produsenter. på gang. Men vi kan ikke gi aldri næringen makte, med opp kampen. Den er viktig den lønnsomheten det er i Jordvern for landet og de kommende norsk landbruk for tiden. RBS var medarrangør for et generasjoner. debattmøte- der samferd- Organisasjon sel og spesielt de føringer Lausdrift Vi må legge ekstra vekt som dobbeltspor vil føre Som en klam hånd, ligger på framover å mobilisere med seg. Vår tanke er at det framtidige kravet om ungdom til Bonde og små- vi ikke kan tilrettelegge for lausdrift for alle storfe brukarlaget. Flere lag er i en gigantisk nedbygging av fra 2024, over oss. Dette gang med dette arbeidet, matfatet på Jæren. Derfor spøkelse må vi etter hvert med å slippe ungdommen er det avgjørende at framti- få fjernet. Vi aksepterer, til. Fylkeslaget vil støtte alle dig utbygning av veier og at for nybygg skal det initiativ, som medvirker til jernbane, ikke øker presset bare bygges nytt bare for å få ungdom mer på banen på dyrket og dyrkbar jord. lausdrift. Men for eksister- i landbrukspolitikken. Vi vil ende gardsbruk må dette støtte alle tiltak som fører Ny trase for E-39 med kravet falle bort. Mange til medlemsvekst, enten høyhastighetsbane paral- har svært trivelige og ikke det er «gamle» eller unge lelt med veitraséen fra minst brukbare bygninger, som vil være med på laget. Sandnes til Flekkefjord, som er tilpasset som bås- Vi har i dag bortimot 500 på lavproduktive arealer fjøs. Tror at røkteren er det medlemmer. Kanskje ikke er avgjørende dersom avgjørende, ikke hvordan så mange, men kvalitet jordvernet skal vinne fram. bygningen er utformet, er hjelper. Så stå på for å RBS støtter helhjertet opp viktig for dyrevelferden. få flere medlemmer i alle om det arbeidet som grup- ledd. pen «Nye E-39» arbeider Vil minne om at et samlet Nils Melbøe med og det er belyst her , har bestemt at tidligere i dag. Her er vi matproduksjonen i Norge, enig med framtredende skal økes i takt med be- 21

Tlf 920 28 645 UTFØRER: * Pløying/ * Div. traktorarbeid/ jordfresing sleping/transport- * Slåing/raking tjenester/skraping * Rundballepressing * Snøbrøyting/ * Småballepressing strøing * Kornhøsting * Belegningstein/ * Salg av strøhalm, støttemurer fôrhalm, hestehøy * Trefelling (fôranalyse), * Bemanningsutleie singel, pukk, * Massetransport matjord * Diverse * Maskinballe- graveoppdrag transport (22 tonn) 22 Fosfor i globalt perspektiv Av Erik Hagen er imidlertid mer skeptiske, noen snakker om en mulig I løpet av noen genera- fosformangel allerede om sjoner vil etterspørselen noen tiår. I et historisk etter mineralsk fosforgjød- perspektiv er begge deler sel overgå produksjonen. svært kort tid. Rapporten Hvordan skal vi da dyrke ser også på hva norske fram mat? Rapporten myndigheter gjør i saken, Fosforvarselet: De skumle og på hvem som forsker på utsiktene for global matsik- temaet i Norge, samt effek- kerhet blir lansert av Støt- tene av økte gjødselpriser tekomiteen for Vest-Sahara for verdens fattige. og Småbrukarlaget i dag. Territoriet Vest-Sahara, Grunnstoffet fosfor er en som er ulovlig okkupert avgjørende bestanddel i av Marokko, har blant de gjødsel og mat. Planter største fosforreservene trenger fosfor for å vokse. konklusjoner om reser- i verden, men dets folk For hver avling bonden venes varighet. Riktignok tjener ikke på den lukrative høster, forsvinner det fosfor er det store sprik i ansla- fosforeksporten. fra jordsmonnet. Om neste gene for hvor lenge reser- Rapporten skrevet av Ola avling skal bli like god, må vene vil vare. Overordnet Stedje Hanserud ved Bio- åkeren gjødsles. Storskala- er det slik at gjødselindu- forsk/NTNU, og er finansi- jordbruket, som utgjør strien har ert av Norad. motorene for den globale et opti- matproduksjonen, er i dag mistisk bygget på tilførsel av min- syn, og eralgjødsel. Men fosforet hevder de i denne mineralgjødselen vil holde stammer fra fosfatgruver i mange og disse reservene vil en hundre gang i framtiden gå tomme. år. Flere Matproduksjonen slik den forskere ser ut i dag lever på lånt tid. Sett i lys av hvor avgjørende fosfor er for verdens matvareproduks- jon, er det bemerkelsesver- dig at det er et såpass lite kjent tema i Norge. En rapport lansert av Støt- tekomiteen for Vest-Sahara og Norsk Bonde- og Små- brukarlag i dag oppsum- merer hvor den internas- jonale forskningen står i spørsmålet om reservenes varighet. I rapporten kommer det fram at flere forskere trekker skremmende dnb.no

23

 kr spørsmålet

Jonas har lagt ut for all maten på hytteturen. Hva bruker du for å betale tilbake?

A: Lommeboka B: Glemmeboka

C: Minibanken D: Vipps

Du trenger bare et mobilnummer, og vipps så er pengene på vei. Vipps-appen får du til Android, iPhone og Windows Phone.

By DNB Nå koster det ingenting å overføre beløp under  kroner. Å vippse  kroner eller mer, koster  % av beløpet. www.smabrukarlaget.no 24 Lausdriftskravet for kyr i 2024 må fjernes! Dette har vore ei sak av storfekjøtt. ekrav. Her må Norsk Bonde- som særs mange har Aktiv bruk av beitearealer og Småbrukerlag komme i lokallaga engasjert er god ressursbruk og god på banen før den Norske seg i. NBS er no klin- dyrevelferd. Det heter melkeproduksjonen ikke har at lausdriftskravet skal noe med Norge å gjøre! kande klare på dette innføres av dyrevelferd- punktet om at det skal shensyn. Samtidig ser vi at Mulig ras av nedlegginger gjerast varig unntak forskjellige klauvsykdom- Kravet om lausdrift for kyr for lausdriftskravet mer og halthet er økende kan gi storstilt nedlegging av frå 2024. grunnet kyrnes vandring i mjølkebruk, fryktar bønder. gjødselfuktige gangareal. Bondeorganisasjonane vil Bjarne Bekkeheien Aase Dessverre forekommer ta stilling til det omstridde fra Nationen også kalvinger i uheldige kravet før jul. omgivelser i hovedavdeling. Sju av ti mjølkebønder har Dersom kravet blir stående, Årsaken til det kan være framleis båsfjøs, viser rap- vil mange små og mellom- flere; kalving lenge før port. Kravet om lausdrift for store bruk stå i fare for å termin, uklar/ingen termin mjølkekyr frå år 2024 kan legge ned. Store invester- eller bonden bare ikke får for dei aller fleste bety kro- inger og mye ny teknologi plassert dyr inn i påbudt ken på døra, fryktar bønder. virker skremmende på kalvings-avdeling i god tid Begge bonde organisasjo- mange. Mange av disse før kalving. Dyr lavt nede på nane skal vurdere korleis dei bruka produserer melk på rangstigen kan også få det skal handtere situasjonen. beiter som ikke kan høstes plagsomt i lausdriftsopplegg. På landsmøtet i Småbrukar- maskinelt, utmark- og Som vi ser er omlegging til laget i helga kom det fram gjødsla beiter. Produksjonen lausdrift ikke ensbetydende at mange er svært bekymra er tilpasset egne arealer med god dyrevelferd. Følges for følgjene av det særnor- eller nærliggende arealer, gjeldende krav for båsfjøs ske statlege kravet. der dyra kanskje er ute og røkteren (bonden) er – For vår del er lausdriftsk- både dag og natt, gjen- interessert i sine dyr, vil ravet i praksis eit yrkesfor- nom hele beitesesongen. dyrevelferd i båsfjøs abso- bod. Vi har åtte mjølkekyr Vi mener lausdriftskravet lutt komme godt ut. Vi har og båsfjøs. Vi kan ikkje byg- vil stimulere til enda større ikke til hensikt å” sverte” gje for 8-10 millionar kroner. besetninger, økt bruk av lausdrift, men å forby bås- Lausdriftskravet burde vore kraftfor, og mindre bruk av fjøs til fordel for lausdrift blir jenka på ein eller annan udyrket beiteareal. Dette helt feil. Båsfjøs må straks” måte. Eg fryktar mange dett skjer nå i ei tid da flere og friskmeldes” for all framtid. ut av næringa, sa Bård Jørn flere forbrukere etterspør” Vi vet at mange mindre mel- Bratberg, som seier unntak grasmelk”, melk produsert keprodusenter også velger for små- og mellomstore uten kraftfor. Framtidig, lausdrift. Det bør være opp bruk er eit alternativ. bærekraftig melkeproduks- til den enkelte melkebonde jon, bør heller gå i retning å velge opplegg, uavhengig Tvilar på betre velferd av lavere årsproduksjon pr. av størrelse. Viktig er det Ei rekkje av lokallaga i ku og mindre kraftforbruk. at ordentlig beiting opprett- Småbrukarlaget fremja For å opprettholde samme holdes, og vi ikke ender ulike forslag knytt til laus- totalproduksjon av melk i opp med at den norske kua driftskravet. Eit av forslaga Norge, trengs flere kyr som null-beiter og tråkker i et var at verneverdige kurasar igjen gir flere kalvinger, som lufteområde, for å tilfredss- skal «fredast» frå lausdrift- også fører til økt produksjon tille minste mosjons- og luft- skravet. Det blei trekt fram 25

Lausdriftskravet

* Sidan 2004 har det vore pålegg om at alle nye fjøs skal vere lausdriftsfjøs, som betyr at kyrne får gå fritt rundt i fjøset. * Bønder med båsfjøs fekk frist til år 2024 på å leggje om til lausdrift. Seinare vart det opna for at fjøs bygd mellom 1994 og 2004 skal få utsetjing til 2034. * I 2008 vart det vedtatt at økologiske bruk med under 35 kyr skulle få varig fritak frå lausdriftskravet. Det fritaket er nå fjerna. * Sju av ti mjølkebruk har båsfjøs og halvparten av mjølkevolumet kjem frå fjøs som ikkje tilfredsstiller krava som trer i kraft i 2024. * 6500 mjølkebønder får valet mellom å investere stort eller leggje ned. Investeringsbehovet er truleg rundt 13 mrd. kr dei neste åtte åra, ifølgje anslag. at for enkelte rasar er opptil dei held fram til 2024 og som ikke gagner samfun- 95 prosent av buskapane ikkje lenger, sa Oseland, net mht. mattrygghet, i båsfjøs, med eit snitt på som òg sa at resultatet kan videreføring av distrikts- ned i seks kyr på kvart bli mindre beiting og meir jordbruket, biomangfold og gardsbruk. fôr basert på importerte hensynet til et klimavennlig «Å tro at disse små be- råvarer. jordbruk. setningene vil bygge nye – Vi må reagere før mjølke- Styret i Norsk Bonde- og løsdriftsfjøs innen 2024, produksjon i Norge ikkje Småbrukarlag støtter kravet er utopi, selv med inves- lenger har noko med Norge om løsdrift ved nybygg. teringsstøtte», står det i å gjere, sa han. Det gis varig unntak for løs- forslaget frå Grue Bonde- driftskravet for alle eksister- og Småbrukarlag. Vedtak i styret i Norsk ende båsfjøs. Dei viser til at mange av Bonde- og Småbrukarlag Krav om lufting for kyr i bruka også driv med setring 10.12.15 båsfjøs innføres innen 2024. og at det dermed også er Styret i Norsk Bonde- og Verneverdige kuraser gis sannsynleg at seterdrifta Småbrukarlag støtter kravet varig unntak fra løsdriftsk- kan gå med i dragsuget. om løsdrift ved nybygg. Det ravet der minst halvparten Rogaland Bonde- og Små- gis varig unntak for løsdrift- av besetningen består av brukarlag skriv at røktaren skravet for alle eksisterende slike dyr. (bonden) er den viktigaste båsfjøs. Ombygginger, ominnredning faktoren for god dyrev- Krav om lufting for kyr i og restaurering av båsfjøs, elferd: båsfjøs innføres innen 2024. uansett størrelse, skal være «For dyrevelferden finnes Verneverdige kuraser gis tillatt. det fordeler og ulemper varig unntak fra løsdriftsk- Det er en forutsetning at med både båsfjøs og løs- ravet der minst halvparten investeringsvirkemidler skal driftsfjøs, men vi kan ikke av besetningen består av prioriteres til små og mel- se at løsdriftsfjøs entydig slike dyr. Ombygginger, lomstore bruk opp til 25 kyr. fører til bedre dyrevelferd.» ominnredning og restau- Dersom det ikke skjer vil – Kravet dekker seg bak rering av båsfjøs, uansett mjølkeproduksjonen, som dyrevelferdsomsyn, men størrelse, skal være tillatt. er bærebjelken i det norske det er òg dyrevelferdsprob- Det er en forutsetning at jordbruket, få en utvikling lem i lausdriftsfjøs, sa investeringsvirkemidler skal som ikke gagner samfun- Morten Oseland. prioriteres til små og mel- net mht. mattrygghet, – Det er ganske drama- lomstore bruk opp til 25 kyr. videreføring av distrikts- tisk å forby båsfjøs der Dersom det ikke skjer vil jordbruket, biomangfold og oppegåande bønder driv mjølkeproduksjonen, som hensynet til et klimavennlig godt og har god dyrev- er bærebjelken i det norske jordbruk. elferd. Mange bønder seier jordbruket, få en utvikling 26

GODE RÅD GIR ØKT LØNNSOMHET

Ta kontakt med en av våre konsulenter innen kraftfôr og tilskuddsfôr.

Daniel Vignes - Salgssjef kraftfôr Svein Kjetil Litlehamar - Salgskonsulent fjørfe 51 88 70 00 Hele FKRA sitt område [email protected] 912 41 362 [email protected] Ingrid Ropeid - Fagleder storfe/tilskuddsfôr Hele FKRA sitt område BorghildArild Eriksen Barstad - Fagleder svin 916 09 800 413Hele 12 FKRA 160 sitt område [email protected] [email protected] 24 299 [email protected] Sverre Vanvik - Salgskonsulent storfe Jæren og Dalane Gert Vognstoft - Salgskonsulent svin 916 40 301 Nord-Rogaland og deler av Hordaland [email protected] 970 53 779 [email protected] LoneMarte Vierdal Johannessen - Salgskonsulent storfe og hest 908Hele 63 FKRA 376 sitt område Egil Hervik - Salgskonsulent alle dyreslag [email protected] 76 184 Nord-Rogaland og deler av Hordaland [email protected] 915 47 591 [email protected] Ådne Undheim - Fagkonsulent storfe/småfe Ryfylke og Haugalandet. Småfe Rogaland. Harald Støyl - Salgskonsulent alle dyreslag 907 62 714 Aust-Agder og Vest-Agder [email protected] 975 60 020 [email protected] Siril Kristoffersen - Fagleder fjørfe Hele FKRA sitt område OlaKjetil Stene Kruse - Fagleder - Salgskonsulent Storfe alle dyreslag 979 60 250 AgderAust-Agder og Vest-Agder [email protected] 952975 5716 771260 [email protected]@fkra.no

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer. Vi har 18 butikker og 9 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp. 27

Ragnvald Bjelland Salgskonsulent Traktor/redskap Rennesøy, Finnøy, Forsand, Strand, Hjelmeland og Gjesdal 917 59 777 E-post: [email protected]

Tore Ingvald Hegerland Salgskonsulent Traktor/redskap Bent Kåre Haugen Karmøy Tysvær, Bokn, Salgskonsulent Traktor/redskap Utsira, Stord, Bømlo, Fitjar, Sveio Eidfjord, Ullensvang,Jondal, Odda, og deler av Vindafjord Kvinnherad, , Sauda, Suldal 913 18 580 og deler av Vindafjord E-post: [email protected] 467 88 821 E-post: [email protected]

Asbjørn Mæland Torvald Øvrebø Salgskonsulent Storfe/Fjørfe Salgskonsulent Storfe/småfe Tlf (+47) 95292666 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Selgar ID:15. Kontorplass Haugesund Selgar ID: 18. Postadresse: Pb 4014 Storasund, Salgsområde: Storfe Jæren/Dalane 5506 Haugesund. Fjørfe. Heile FKRA. Salgsområde: Forsand, Strand, Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy, Bokn, Karmøy, Thomas Brådli Haugesund, Tysvær. Salgskonsulent Storfe/småfe Tlf (+47) 94180060 Ola Haugland E-post: [email protected] Salgskonsulent Storfe/småfe. Selgar ID: 06 Selgar ID: 10. Tlf (+47) 915 34 199 Salgsområde: Jæren/Dalane. E-post: [email protected] Salgsområde: Suldal, Sauda, Tysvær, Alf Minde Vindafjord, Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Salgskonsulent fagområde Storfe Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Tlf (+47) 970 16 717 Eidfjord. E-post: [email protected] Selgar ID: 40 Sten Ivar Skretting Salgsområde: Jæren/Dalane. Salgskonsulent Storfe /småfe Kontorplass Lyngdal, Kirkeveien 32, John Skretting 4580 Lyngdal. Tlf (+47) 900 77 780 Salgskonsulent Gris/Grovfôr mek. E-post: [email protected] Selger ID:1. Kontorplass Varhaug. Selgar ID: 17. Salgsområde: Vest-Agder Besøksadresse: Mølleveien 4, Varhaug. utenom Sirdal, Aust-Agder. Tlf (+47) 957 03 858. Salgsomr.: Rogaland E-post: [email protected] 28 Uttalelser fra årsmøtet Rogaland BS, Vest-Agder BS og Aust-Agder BS

Fjern lausdrifts- Henstilling til de kommende kravet! Røkteren landbruksforhandlingene. er viktigste faktor for god Det må nedsettes en uavhengig gruppe som kan utar- dyrevelferd. beide en full samfunnsmessig konsekvensanalyse for hvordan det vil påvirke samfunnet totalt sett å legge ned deltidslandbruket. Bonde- og Småbrukar- lagene i Rogaland og Agderfylkene forlanger at kravet om lausdrift i mel- Elendige inntekter i landbruket. keproduksjonen fra 2024 blir fjernet. Helt nye tall fra SSB viser at næringsinntekten fra jordbruk for alle 41200 personlige gårdbrukere var i For dyrevelferden finnes gjennomsnitt 165.000. Næringsinntekten fra jordbruk det fordeler og ulemper utgjorde 29% av samla med både båsfjøs og bruttoinntekt i 2013. For lausdriftfjøs. de 29.000 gårdbrukerne Men vi kan ikke se at som hadde positiv jord- lausdriftsfjøs entydig før- bruksinntekt fra jordbruk, er til bedre dyrevelferd. var den gjennomsnitt- lige jordbruksinntekten Det viktigste for dyrev- 235.000. elferden er at de som har daglig stell av dyrene SSB tar med alle rent- har kjennskap til norske einntekter, men utelater regler for dyrevelferd og alle renteutgifter når de har nok tid til å gi dyrene skriver om bøndenes det stell og den omsorg inntekter. Var det noen de trenger, og har krav som påstår at bøndene er på. overbetalte?

Jordvern i praksis – ny trasè Flekkefjord og videre sørover. Ved å velge for E39 over Høg-Jæren! en helt ny trase for E39 over Høg-Jæren vil svært mye dyrka mark bli spart i forhold til Matjord i Norge er en verdifull og uerstat- utbygging langs dagens E39. telig ressurs. Ei slik ny-tenking med utbygging over Høg- Den må forvaltes med respekt og omtanke Jæren vil åpne for bolig- og næringsutbyg- for framtidige generasjoner. ging i omkringliggende områder, områder som er langt mindre egnet til matproduk- Slik det er i dag, er det et stort utbygging- sjon enn jorda ved nåværende E39 og på spress på de høy-produktive arealene på Jæren. Jæren. Matjorda ved tettstedene og langs Ved å gå for denne løsningen kan langsik- riksvei 44 er særlig utsatt. tig jordvern og utbygging kombineres.

For tiden pågår et planleggingsarbeid for Et rett valg nå, vil bidra til en vinn-vinn å bygge firefelts motorvei fra Sandnes til situasjon! 29

Fjern gjerdekrav mellom med et permanent gjerde mot utmark. inn- og utmarksbeite! Fylkeslagene til Rogaland BS, Vest- Agder BS og Aust-Agder BS, mener Jordbruksavtalens kap. 7.8.2 ble justert at kravet om permanent gjerde blir i desember 2014. Denne endringen har fjernet, da det fører til unødvendige medført at en meget viktig tekst er tatt store utgifter for de bøndene som har bort. Tilskudd til innmarksbeite kan nå en beitepraksis hvor dyr vandrer mellom bare utbetales når arealet er avgrenset ut- og innmark i ett og samme beite.

Ny landbrukspolitikk. Gjennom mange år har vi i Norge hatt en landbrukspolitikk som har ført til - Lavere sjølbergingsgrad, 22 % reduksjon av kornarealet - Færre bruk/STOR NEDLEGGINGSTAKT - Økt gjeldsnivå, 47 % opp på 24 år. - Større avhengighet av statlige over- føringer. - Reduserte inntekter fra markedet. - Doblet kraftforimport på 24 år - Stadig mindre evne til å fylle målene for Norsk Landbrukspolitikk.

Småbrukarlagene i Rogaland og Agderfylk- ene meiner dette viser tydelig at vi trenger en ny landbrukspolitikk i Norge. rabatt på for øker uten at de kan forklares Grunnprinsippene i en ny landbrukspolitikk med praktiske argumenter. må være: - JORDBRUK ER BRUK AV JORD Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges - Produksjonsomfanget må stå i forhold Bondelag er norske bønder sine fagorgan- til produksjonsgrunnlaget på det enkelte isasjoner som forhandler med staten om bruk. jordbruksavtalen. - Økt matproduksjon på norske ressurser Dette er norske bønder sine tillitsvalgte. over hele landet. Landbruket sitt forhandlingsutvalg (NBS og Pulje og kvantumstillegg/kvantumsrabatter NB) har i mange år signalisert at struk- i jordbruket. turen på virkemidlene er viktig. Dvs. at en legger mest penger i bunnen på hver Slakteri og forvareleverandører i Norge, produksjon. Slik slakteriene og forvarelev- både samvirke og private, benytter seg av erandørene opererer med pulje- og kvan- ymse pulje og kvantumstillegg/kvantums- tumstilleggene sine, bidrar de til delvis å rabatter. oppheve den strukturfordelen faglagene evt. klarer å forhandle seg frem til. Alle skjønner at for å få rasjonell og lønnsom drift er det viktig å unngå unødig Dette er særs betenkelig. høye kostnader ved transport av for og dyr. Er det slik at slakteriene og forvarelev- erandørene i Norge ikke stoler på at norske Det som er vanskelig å skjønne er at bønder veit sitt eget beste og at de heller puljetilleggene øker også utover det antall ikke evner å velge tillitsvalgte som forstår dyr som skal til for å fylle opp en bil. Og at hva som er best for bonden? 30

Vårt pukkverk utvinner stein fra fast fjell.

Herfra produserer vi varianter av pukk, grus og industrisand som brukes direkte eller foredles til asfalt og betong - uten omveier eller tilsetting av skadelige stoffer.

veldeas.no 31 Kan vi stole på oppgjøret, og ikke er gjen- Kristelig Folkeparti stand for forhandlinger i stortinget. Betyr det at KrF Til NBS og Venstre? og V gir regjeringen Solberg sentralt. frie hender i håndteringen av I samband med arbeidet for å jordbruksavtalen? Ved ny gjen- få flertallet i stortinget for en nomgang av jordbruksavtale i 2014 måtte Mot slutten i avtalen står det: forsikringsavtalen regjeringen inngå en avtale Samarbeidspartiene er enige med Gjensidige med samarbeidspartiene KrF i retningen i dette jordbruks- må det tas opp og V. oppgjøret. spørsmålet om at forsikring av I denne avtalen står det at Er virkelig KrF og V enige i driftsbygning samarbeidspartiene er enige i retningen i en jordbrukspoli- som er i vanlig at bruk som har ressurser til å tikk som styrer mot ei fremtid bruk ikke må være heltidsbruk skal styrkes. med: bli avkortet ved - økt import av mat og for- skade slik at en Kan noen definere hva som er råvarer. kan risikere den et «heltidsbruk»? - Mer industrialisert landbruk konsekvens at med eininger som ikke står driften blir lagt I avtalen står det også at: i forhold til jordgrunnlag og ned fordi erstat- fremtidige oppgjør skal geografi. ningen ikke dek- følge vanlig praksis ved at - Enda lavere sjølbergingsgrad ket full gjenopp- stortinget slutter seg til land- - Større miljøproblem i land- føring. bruk og matdepartementets bruket. proposisjon om jordbruks- 32

Rogalands- benken på landsmøtet på Garder- moen 2015.

Ring oss på 03100 så hjelper vi deg

Det skal ikke skje ulykker på min gård!

Skadeforebyggende tiltak er viktig! Fortsatt har vi Sørg for at det elektriske anlegget på gården din svært mange branner i driftsbygninger i landbruket i Norge. er i orden. Sørg for å ha avtale om el- kontroll med 2014 ble dessverre også et brannår. termografering – da får du betydelig rabatt på forsikringene også. 70 % av brannene skyldes feil på elektrisk anlegg eller feil ved bruken av elektrisk utstyr. A13_0049/02.2015 33

Driftige bønder skaper de beste råvarene. Det betaler vi godt for. Prima Jæren er stolte over å levere det ypperste norske kjøttprodusenter kan produ- sere. Å alltid tilby kun det beste er en edel kunst, og vi klarer det med hjelp fra våre dyktige underleverandører. Vi legger mye tid og krefter i å samarbeide med kvalitets- bevisste gårdseiere, og Norges beste kjøttprodusenter finner man på vestlandet. Dette er et frieri til kremen av lokale bønder: Saueholdere. Storfeprodusenter. Grise- røktere. Stadig nye kunder oppdager våre fantastiske råvarer, og gleden rundt midd- agsbordet skal komme bonden til gode. Vi belønner kvalitet. Ikke bare med gode ord, men med klingende mynt. Prima Slakt as har vært best på totaløkonomi for bonden de siste ti årene, og slik vil det alltid være. Bli med på laget! Kontakt oss i dag: Tilførselsleder Storfe. Magnar Sandanger 481 14 525 • [email protected] Tilførselsleder Småfe. Leif Håkon Korsbø 928 28 420 : [email protected] Tilførselsleder Gris. Bjørn Høyland 917 10 027: [email protected]

Spesialfelt innan landbruk Vi er spesialister innen landbruk og leverer alt fra vannpumper - røranlegg - drikkekar nipler - gjødselventiler - reparasjoner og nyinstallasjoner - drensrør og anleggsrør m.m.

Kontakt oss når du trenger hjelp! Tlf 958 88 308 [email protected] 34

Du finner oss på Facebook!

Lik oss del oss innlegg kommenter Rogaland bonde- og småbrukarlag

Høvel, sagespon og bark til salgs Leveres i 20-80 m3 lass - nå også sponballer

Austad, 4580 Lyngdal Tlf 38 34 71 29, mobil 911 74 250 35 McCormick traktor – blant de eldste merkenavn i bransjen

Nå med hele 4 nye traktorserier og i alt 24 nye mod- eller. I tillegg til flere eksisterende modeller fra 35 hk til over 200 hk. Årets store nyhet for små og mellom- store bruk er X4-serien med ytelse fra 64 hk til 107 hk i vektklasse 3200 kg. En sprek traktor du bare må prøve før neste traktorhandel!

For deg som ønsker litt mer – ta en kikk på X6-serien!

Tlf 52 75 50 80 / 480 18 765 / 488 94 990 www.aase-landbruk.as 36 Hvem er skyldig i at målene for norsk matproduksjon ikke nås? Av Svenn gjennom jordbruksforhan- Arne Lie dlingene, som alle har store Større fjøs enn det er statsviter og konsekvenser for utviklin- grunnlag for forfatter gen av norsk matproduk- Det andre virkemiddelet sjon. Felles for disse tre er tilskudd og investering- Det er en virkemidlene er at de knapt sordninger. Utforming og populær diskuteres av norske poli- fordeling av tilskuddene øvelse innad tikere, som derfor også har bestemmes av avtalepar- i jordbruket å skylde på en svak forståelse av dem. tene. Disse tilskuddene politikerne for at målene er i hovedsak knytta til for matproduksjonen ikke Konsekvenser antall eller mengde. Desto nås. Det ropes på mer for- av lav kraftfôrpris mer du har av areal, kyr ståelse, mer ansvar og mer Det første er prisen på og produksjon, desto mer penger fra Stortinget. Er kraftfôr. Denne blir bestemt tilskudd. det bare Listhaug sin skyld av partene i jordbruks- at vi beveger oss lengre forhandlingene med Gjennom omfattende unna de politiske målene utgangspunkt i kornprisen. statlige støtteordninger i vi i fellesskap har satt for Verdien på, og dermed Innovasjon Norge til bygge- norsk landbruk? også lønnsomheten i, alt prosjekt i jordbruket, har norsk jordbruksareal i det blitt reist storfjøs på Hvordan oppnå økt inn- og utmark avgjøres av storfjøs – som ikke engang norsk matproduksjon? kraftfôrprisen, eller rettere private banker vil finan- «Det er en god avtale for sagt prisdifferansen mellom siere. Utbyggingstempoet bonden og for økt norsk gras og kraftfôr. driver fram et investering- matproduksjon», slo snivå og gjeldssummer som Bondelagsleder Lars Petter Lav pris på kraftfôret betyr det ikke er forretningsmes- Bartnes fast på pressekon- at kornprisen er lav og at sig grunnlag for – hverken feransen da årets jord- kornproduksjonen faller, og på det enkelte gardsbruket bruksavtale med Listhaug samtidig at graset sam- eller i sektoren totalt sett. var et faktum. Men hvilke menligna med kraftfôr Produksjonsvolumet løs- virkemidler er det denne blir ulønnsomt. Bruken av rives fra driftsøkonomi og avtalen har som gjør den grasarealer reduseres. Billig arealgrunnlag. god for bonden, og at det kraftfôr gir høy produk- blir «økt norsk matproduk- tivitet per enhet, og økt Bøndene må sjon»? volum. Men det skjer altså hvert år løpe fortere på stadig mer importert Det tredje virkemiddelet Dette er noe av kjernen. I fôr. Både bondeledere og er de forutsetningene som debatten om norsk land- byråkrater i Landbruks- og legges til grunn i jord- bruk diskuteres knapt matdepartementet er enige bruksforhandlingene. De virkemidlene. Debat- om å holde kraftfôrprisen bøndene som reelt sett kan ten handler primært om lav, og i de siste årene ha vekst i inntekta si, er antallet milliarder kroner. enda lavere enn graskost- de bøndene som – enkelt Framtida til norsk mat- nad. Kort sagt: Politikerne forklart – oppfyller forut- produksjon blir et spørsmål lager mål om økt sjølfor- setningene som legges til om pengesummer. Men hva syning, mens avtalepartene grunn i forhandlingsmate- brukes pengene til? forhandler fram virkemidler rialet. En viktig forutsetning som gjør at norsk areal blir er redusert arbeidsinnsats Tre sentrale virkemidler stadig mindre lønnsomt å og økt volum (produktiv- utformes og iverksettes bruke. itetsvekst). Dette betyr at 37

“Bøndene må hvert år løpe fortere Foto: Tine de bøndene som fra år til år teordninger til å øke volum seg dermed lengre unna produserer mer kjøtt, korn – gjennom tilskudd til de politiske målene vi i og mjølk per arbeidstime, drift og investeringsstøtte fellesskap har satt. Ikke på kan oppfylle en viktig forut- til storfjøs – er derfor en tross av virkemidlene, men setning og dermed poten- avgjørende sammenheng. på grunn av dem. sielt få vekst i inntekta. Virkemidler Bondeorganisasjonene må En bonde, uansett som ikke virker ta inn over seg at de har bruksstørrelse, som bruker Summen av disse en del av ansvaret for dette samme arbeidsmengde virkemidlene er at norsk når sentrale virkemidler på samme volum i 2015 jordbruk gjøres stadig som drar norsk matproduk- som han gjorde i 2014, mer avhengig av impor- sjon i feil retning, utvikles, vil få inntektsreduksjon. tert kraftfôr til dyrene, og iverksettes og godtas gjen- Denne tilpassinga endrer stadig mer tilskudd til å nom forhandlingene med produksjonsmåtene i norsk finansiere en ulønnsom landbruksdepartementet. jordbruk: Tilgang på billig stordrift i sektoren. Norsk kraftfôr og statlige støt- matproduksjon beveger 38

Eigersund Bonde- og Småbrukarlag var sammen med Eigersund Sau & Geit virke- lig synlig til stede under markensdagen i Eigersund 3. oktober 2015. Vi deltok med de fleste sauerasene, geit og kurasene Simmentaler, Sør- og Vestlandsfe og Telemarksfe. Dessuten høns, kyllinger, og ender. I strålende høstvær var dette et arrangement som for store og små skapte den rene 17.-maistemningen, og det ble sagt at det var mer folk i byga- tene og på Torvet denne dagen enn på et 17.-maiarrangement. Høydepunktet var avslutningen var opptog med dyrene gjennom gågata. Samuel Thengs 39

Gullsøya Sweetlics mineraler Vårt eget utvalg av Mineraler til sau, storfe og hest. Etter grinder, porter, fronter veldig gode tilbakemeldinger er vi og fôrautomater for sau. glade for å kunne tilby flere varianter av mineral- og vitamintilskudd. Fra Inform Nutrition i Irland har vi et bredt spekter av tilskudd. Kom inn- Lac-Tek - prisgunstig om for en gjennomgang av mulighetene som finnes. automat til lam og kje Bryne Landbruksservice as er rustet til lammesesongen med ett bredt utvalg av grinder, porter, krybber, kraftforautomater, melkeautomater, smokker og selvfølgelig Fôringsfront melke-erstatning og mineraler. Justerbar eteåpning. 6 stk gir en rundballehekk. Kan også nyttes Vi mener å ha det bredeste utvalg av rekvisita i andre anledninger. Leveres i målene: spesielt til saueprodusentene. 120 cm og 250 cm Kom innom for gode tilbud.

Sprayfo lam Basert på melkeråstoff levert av TINE Spesial melkeerstatning for lam og kje. Leveres også i egne utgaver for kalv og Sauegrinder smågris. Også disse er Galvanisert stål med 22mm produsert med melkeråstoff w horisontale rør. fra Tine. Sprayfo er ho- Leveres i målene: w o 120cm – 150cm – 190cm – mogenisert og spraytørket. n Ingen fettavleiring i spann w s . 230cm eller automater. Det ideelle .bls -a Sauegrind med port: produktet for oppfôring av Leveres i målene: lam og kje. 190cm – 230cm Bryne Landbruksservice as Saueport: Hålandsveien 31- 4344 Bryne Port med ramme, hengsle og Telefon 51 77 07 00 portlås. Leveres i målene: www.bls-as.no 80cm – 120cm – 150cm Epost:[email protected] Epost: [email protected] Kraftfôr- automat Kraftfôrautomater Lettgrinder Leveres i målene: Lettgrinder med 7,5 x 7,5 cm. 120 cm. og 250 nett. Leveres i målene: cm. Med 12 eller 100 cm. – 140 cm. – 24 eteåpninger. Adopsjonsgrinder 200 cm. – 300 cm. 40

25

– Reparasjon av rustskader – Vi har leiebil

Følger du bilens Følger duserviceprogram bilens serviceprogramhjelper vi deg 24 timer i døgnet «Skulle hjelper vi deg I HELE EUROPA bare24 mangle!» timer i døgnet «Skulle Fornøyde kunder er vårt viktigste mål bare mangle!» I HELE EUROPA

Fornøyde kunder er vårt viktigste mål Tlf 24 03 29 00 41 42

Nytt kraftfôr

TopLac®Sau – et nytt kraftfôr for bedre lammetilvekst

TopLac® har i flere år vært det beste kraftfôret for melkekyr. Fôret har vært så godt at det i flere år har vært tatt i bruk av mange sauebønder. TopLac-suksessen til melkekyr og melkegeit skyldes · Svært høy konsentrasjon av energi og protein (AAT) med høy biologisk verdi · Økt surfôropptak · God pelletskvalitet sikrer stabilt og høyt opptak i topplaktasjonen. Resultatet er økt melkeytelse og høyere protein- og fettprosent i melka. Nye TopLac®Sau er «skreddersydd» for sau for å gi samme respons. Noe som betyr bedre lammetilvekst (større lam) på våren noe som øker muligheten for flere slaktemodne lam når prisene er som best. Kort sagt: Muligheten for bedre økonomi. TopLac®Sau fås både i storsekk og i bulk.

Godt gjort er bedre enn godt sagt 4120 Tau, tlf: 51 74 33 00 • 5590 Etne, tlf: 53 77 13 77 • 4660 Kristiansand, tlf: 38 12 77 50 7100 Rissa, tlf: 73 85 90 60 • 2270 Flisa, tlf: 62 95 54 44 43 44 NBS svarer på Listhaugs angrep Norsk Bonde- og Listhaug oppga bl.a. føl- Småbrukarlag (NBS) gende for at hun er fornøyd reagerer på statsråd med årets avtale: Listhaugs angrep «Strukturendringene som ble vedtatt i fjor, står ved fra Stortingets taler- lag». stol. Statsråden Norsk Bonde- og Små- kaller faglaget NBS brukarlag mener det er for uansvarlig fordi åpenbart at avtalen vil vi ikke skrev under Bonde- og Smårbrukarlag, bidra til at flere gir opp årets jordbruksavtale. Merete Furuberg. jordbruksproduksjonen og - Vi tar ansvar for å få til en at arealer går ut av produk- Av Johan Warlo annen og bedre politikk. sjon. Uten kraftfôrprisøkn- - Den inngåtte avtalen gir ing stimuleres bruken av - Norsk Bonde- og Små- en inntektsmulighet på kraftfôr på bekostning av brukarlag er stolte over 13 000 kr pr årsverk for norskdyrket grovfôr. En å stå opp for noen av de et gjennomsnittsbruk. En gjør seg mer avhengig av viktigste verdiene i vår tid. gjennomsnittlig lønnsmot- importfôr og matsikker- Vi kan ikke skrive under taker har fått en lønnsøkn- heten svekkes. en avtale som legitimerer ing på 16 000 kr. For - Med dagens sikker- en politikk som svekker små- og mellomstore bruk hetspolitiske situasjon, matvaresikkerheten, øker er forskjellen langt større. voksende klimautfordringer, inntektsforskjellene og For dem innebærer den befolkningsvekst og spå- rammer de små og mel- inngåtte avtale et betydelig dommer om mat- og van- lomstore brukene. Det er mindre tillegg. Norsk nmangel, kunne ikke Norsk godt å se at flere politikere Bonde- og Småbrukarlag Bonde- og Småbrukarlag på Stortinget har mot til kunne ikke bli med på en skrive under årets jord- å stå for at de mener det avtale på slike vilkår.. bruksavtale, sier Furuberg. samme, sier leder i Norsk Landbruksminister Sylvi

Ingen antibiotika i norsk slakt i 2015 Norge har verdens laveste forbruk av antibiotika i matproduksjonen. Det er heller ikke antibiotika i norsk slakt. o: Co l o urb ox Fo t o: 45

Sunnere kjøtt når V es ho vda kalver beiter ute o: K jellaug Fo t o:

Bonde Svein Narve Landbruksrådgiving- Da- - Jeg er veldig fornøyd med Veshovda i Eger- lane, deltatt i prosjektet. resultatene. Dette viser sund har endelig fått - Særlig Ipark Dalane som at teorien jeg har hatt i bekreftet det han har har fokus på næringsut- en årrekke stemmer, sier vikling, har vært en viktig Veshovda. hatt tro på i en år- aktør i gjennomføringen av rekke. Kalver som prosjektet, sier Veshovda. Prosjektet fortsetter beiter ute i det fri gir Teorien går ut på at utnyt- sunnere kjøtt. Teorien stemte telse av store beiteområder Prosjektet har fulgt fire gir sunt og velsmakende Sammen med Ipark Da- kalver fra mai til august i kjøtt, og at slik produksjon lane, har Veshovda gjen- år. To av kalvene har ute- bør ha store muligheter nomført et fire måneders lukkende beitet på innmark med tanke på de ubrukte langt prosjekt som har sett og utmark, mens de to beiteressurser som finnes i på forskjellige aspekter andre kalvene kun har blitt Norge. for oppdrett av kalv som foret på kraftfor og grovfor. Nå satser bonden på utelukkende har beitet på Det aktuelle beiteområdet videreføring av prosjektet naturbeite, og kalv som har for utekalvene har blitt som vil gi mer eksakte blitt foret på kraftfor. nøye beskrevet. Beskrivelse data, og som ser på kost- - Jeg ville undersøke om viser betydelige muligheter nadsaspektene og marked- våre naturlige beiter i for denne type oppdrett. savklaringer. større grad kan utnyttes og - Norge har enormt uut- - Vi ønsker å sette fokus på om kjøttet fra kalv som har nyttede beiteressurser og noe som kan bli en lønnsom blitt gras- disse er fullverdige beiter og bærekraftig produksjon. foret har for oppdrett av storfe, sier Denne form for produksjon medisinske Veshovda. gir et matprodukt som er fortrinn Kalvene ble slaktet i au- dokumentert bra helsemes- for konsu- gust, og kjøtt ble sendt til sig. I tillegg får produse- mentene, Norges miljø- og bio- nter muligheter til å drive sier Svein vitenskapelige universitet en mer etisk produksjon Narve (NMBU) i Ås for analyse. med tanke på dyrevelferd, Veshovda. Analysene viser at kjøtt fra miljøbelastninger og gjen- Prosjek- de kalver som har beitet groing av kulturlandskap, tet har blitt finansiert av på gras har et medisinsk sier Veshovda. Forskningsrådets VRI pro- mer gunstig forhold mel- Han konkluderer med at gram. Foruten Veshovda og lom fettsyrene omega-3 og naturbasert oppdrett er rik- Ipark Dalane, har Norges omega-6, enn de kalvene tig både i et lokalt, nasjon- miljø- og biovitenskapelige som har blitt oppdrettet på alt og globalt perspektiv. universitet (Ås) og Norsk kraftfor. Design / Idé: www.steinariversen.no Foto: Haakon Nordvik Frihet

46

Litt sånn er det å være kunde hos Tveit. Du får en enklere hverdag, større frihet og mer fritid. Finn ditt nærmeste avdelingskontor på www.tveit.no

Regnskap og økonomisk rådgivning for næringsliv og landbruk

Telefon sentralbord: 22 00 59 10 E-post: [email protected]

Kontonummer: 8101.05.36928

www.smabrukarlaget.no 47

Layout og design: Hilja Birgitte Holden [email protected]

MEDLEMS- FORDELER

I- Avtale NBS med Gjensidige Forsikring og Bank - Rabatt på drifts- forsikringer Lengde 4,0 og 5,2 m - Avtale om juridisk bistand - Avtale med DEKAR A/S - Hotellavtale Mer informasjon? Tlf 24 14 89 50 www.smabrukarlaget.no 48 Regnskap 2015

Kontonavn Regnskap i år Budsjett 2015 Regnskap i fjor Salgs- og driftsinntekt Salgsinntekt 0 0 Kontingent 127 744 0 133 541 Inntekt årsmøte 1 000 0 14 300 Annonseinntekter 124 400 0 103 925 Salgsinntekter 253 144 0 251 766 Varekostnader Varer for videresalg 3 280 0 0 Varekostnad 3 280 0 0

Lønnskostnader Lønn 81 000 0 43 467 Refusjon - 20 535 0 0 Avsatte feriepenger 6 036 0 5 216 Arbeidsgiveravgift 11 421 0 6 053 Avgift av avsatte f.penger 851 0 735 Lønnskostnader 78 773 0 55 471

Driftskostnader Leie lokale 23 163 0 12 000 Utstillinger 0 0 0 Datautstyr 3 826 0 10 303 Dataprogram 0 0 0 Regnskapshonorar 0 0 0 Kontorrekvivita 3 162 0 868 Trykksaker 26 926 0 20 969 Årsmøte, styremøter 74 190 0 9 487 Telefon 3 150 0 0 Porto 7 393 0 5 426 Driftskostnader 141 810 0 59 053

Andre driftskostnader Reisekostnader 18 802 0 29 295 Kostgodtgjørelse 0 0 0 Reklameartikler 0 0 4 188 Gaver 0 0 3 000 Representasjon 0 0 0 Bankgebyr 1 379 0 1 110 Annen kostnad 12 000 0 11 380 Kostnader uten bilag 3 100 0 0 Andre driftskostnader 35 281 0 48 973

Renteinntekt 2 025 0 323 Resultat - 3 975 0 88 592 49 Balanse Konto Inng. balanse I perioden Utg. balanse Eiendeler Andre fordringer 0 3 688 3 688 Note 1 Kundefordringer 2 000 - 2 000 0 Høgskulen Landbruk og Bygdenæringar 5 000 0 5 000 1503.03.85206 Dnb NOR 351 743 - 197 566 154 176 1503.58.73985 Plasseringskonto 0 201 847 201 847 1503.08.44529 Skattekonto 7 423 7 7 430 Sum eiendeler 366 166 2 287 372 141

Egenkapital og Gjeld Egenkapital Underskudd 3 975 3 975 Annen egenkapital - 357 706 0 - 357 706 Opptjent egenkapital - 357 706 3 975 - 353 731

Gjeld Leverandørgjeld 0 0 0 Forskuddstrekk - 1 380 - 2 500 - 3 880 Skyldig arbeidsgiveravgift - 1 128 - 564 - 1 692 Avsatt avg. av feriepenger - 735 - 851 - 1 586 Skyldig feriepenger - 5 216 - 6 036 - 11 252 Sum kortsiktig gjeld - 8 459 - 9 951 - 18 410 Sum egenkapital og gjeld - 366 165 - 5 976 - 372 141

Note 1: 1390 3688 Nils har fått overført kr 3688 to ganger, bilag 105 og 115. 50

Inntekter Forslag Medlemskontingent 135 000 Annonseinntekter/støtte 120 000 til budsjett Salgsinntekter 5 000 Loddsalg 5 000 2016 Sum inntekter 265 000

Kostnader Innkjøp varer for videresalg 10 000 Lønn til fylkessekretær 48 000 Arbeidsgiveravgift 14,7% 7 000 Kontorleie 12 000 Skriver/skanner/kopimaskin/datautstyr 20 000 Regnskapshonorar 10 000 Kontorrekvisita 8 000 Trykksaker 30 000 Årsmøte, styremøter m.m. 62 000 Porto 15 000 Reisekostnad 37 000 Gaver 3 000 Bank- og kortgebyr 3 000 Sum kostnader 265 000

Forslag til arbeids- Husdyr ID - kvalitet fra øre til øre plan 2016/2017 1. Vektlegge utadretta landbruks- politisk arbeid. Målsettinga er å jobbe med markedsføring av BS-lagets politikk. 2. Følgje opp kontakten med lokallaga. Revitalisere «sovande lag». Fortsatt netto auke i medlems- talet. Vi setter Styrke organisasjonen. 3. Arrangere ein medlemssamling/ farge på sommartur på fylkesnivå. Norges 4. Fylkesårsmøtet 11.-12. mars 2017. vakreste 5. til Sveits juni 2016. 6. Auke studieaktiviteten: Minst eit eventyr! tiltak per lokallag i gjennomsnitt. Tlf 5140 1150 Moen [email protected]

Øremerker - bjøller - klaver - merkeflagg 51

A-K maskiner avd. Nærbø tlf 51 79 85 00 A-K Ålgård Landbrukssenter tlf 51 61 19 40 A-K Årdal Landbruk tlf 51 75 26 40 A-K Møgedal mek. verksted, Sand tlf 52 79 25 30 www.a-k.no