Dokument nr. 8:58 (2005-2006) Privat forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Per-Willy Amundsen, Torbjørn Andersen, og Tord Lien

Forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik- Plan- og bygningslovens bestemmelser om innsi- Olsen, Per-Willy Amundsen, Torbjørn Andersen, gelsesrett er utvilsomt myndighetsbegrensende for Ib Thomsen og Tord Lien om lokal forvaltning av det kommunale selvstyret. I 11 år har Miljøvernde- arealer i strandsonen og andre områder partementet (MD) riktignok anbefalt "varsomhets- prinsipper" som innsigelsesorganene skal legge til grunn (ref. MDs rundskriv 5/1995). Problemet er at Til Stortinget det ikke har gitt de ønskede resultater. Erfaringene fra kommune-Norge er tvert imot at særlig fylkes- mennene, i utpreget grad, fremmer innsigelser langt BAKGRUNN utover det som kan forsvares med bakgrunn i Miljø- Det er kommunene som har ansvaret for at vedtak verndepartementets rundskriv. Mange kommuner i kommuneplanen er i tråd med nasjonale retningslin- opplever fylkesmennenes detaljrike innsigelser som jer, og etter plan- og bygningslovens bestemmelser, problematisk, spesielt fordi de i praksis fungerer som samt at vedtak treffes på en faglig og formelt riktig et veto overfor kommunene. måte. Det er samtidig innført en innsigelsesrett fra Det kommer stadig signaler om at fylkesmennene høyere myndighet for å sikre de statlige føringene for i økende grad overprøver det kommunale skjønnet, plan- og arealsaker, og sikre at andre kommuner og selv om kommunens fortolkning er i samsvar med regionale myndigheters interesser blir overholdt. gjeldende nasjonale retningslinjer, og er fundamen- Dersom berørte statlige fagmyndigheter, fylkes- tert på lokalpolitisk skjønnsanvendelse. Det er der- kommunen eller nabokommuner har avgitt innsigel- med slik at ansatte hos fylkesmennene opptrer som ser til en kommuneplans arealdel, kan ikke kommu- politiske aktører uten folkevalgt kompetanse i enkel- nen etter plan- og bygningslovens § 20-5 femte ledd, te saker. Dette burde være uakseptabelt i et demokra- fatte vedtak uten at det har blitt enighet mellom kom- tisk land. munen og den som retter innsigelse. Dersom det ikke Planlovutvalgets uttalte holdning er at de kommu- oppstår enighet, heller ikke etter megling, så går sa- nale planprosessene skal være demokratiske og sty- ken til Miljøverndepartementet for endelig avgjørel- res av folkevalgte organer. Det er umulig å oppnå se. denne målsettingen med stadige innsigelser fra fyl- Det er ikke eksplisitt delegert til fylkesmannen å kesmennene. Stortinget bør derfor ta affære og gi kla- holde kontroll med kommunene, utover eventuelt å re signaler til Regjeringen om hvilke prinsipper som behandle lovlighetsklager i etterkant av kommunale skal gjelde. vedtak. Anledningen til å fremme innsigelser var Behovet for en slik avklaring har økt den siste ti- ment som en ordning for konfliktløsning i de ytterst den, etter at miljøstatsråd Helen Bjørnøy og enkelte få tilfeller der kommuner ikke klarte å behandle plan- sentrale representanter for regjeringspartiene har ut- saker i tråd med nasjonale retningslinjer. Den var vist et stadig økende ønske om å blande seg inn i lo- ikke ment å være en ordning som ulike sentrale orga- kale byggesaker i landets kommuner. Røkke-boligen ner i tide og utide skal bruke for å demonstrere at de i Asker kommune, et hyttefelt langs Lysefjorden i hadde en annen skjønnsoppfatning enn den enkelte Forsand kommune, og kronprinsparets byggeplaner i kommune. Kristiansand kommune, har vært høyt profilerte sa- Dokument nr. 8:58 – 2005-2006 2 ker. Nå kommer det stadig oftere signaler om at Re- det i underkant av 1 100 søknader om dispensasjon gjeringen vil innføre betydelige innstramminger i fra forbudet om bygging i strandsonen. Om lag 3/4 av den lokale råderetten over arealbruken, og da spesielt disse søknadene ble innvilget. I de minst sentrale i strandsonen. strøk av landet er det en høyere andel av søknadene Strandsone defineres som området innen 100 me- som innvilges enn i de mest sentrale strøkene. ter fra kystlinjen målt i horisontalplanet. Innenfor En annen begrunnelse fra statsråd Bjørnøy for denne grensen har det siden 1965 vært et generelt for- sterke innskjerpinger i lovverket, er å sikre allmenn- bud mot bygging. I dag er dette regulert gjennom hetens tilgang til strandsonen. De fleste dispensa- plan- og bygningsloven. Byggeforbudet i plan- og sjonssaker gjelder eiendommer som allerede er pri- bygningsloven gjelder bygning, konstruksjon, inn- vate, og stort sett bebygde. Det er derfor ikke snakk hegning m.m., og i tillegg vesentlige endringer av sli- om noen ytterligere "privatisering". Allemannsretten ke tiltak innen strandsonen. Kommunen kan gjøre gjelder like mye som før, og den har alle partiene unntak fra byggeforbudet, enten gjennom kommuna- støttet opp om. Forslagsstillerne kunne delt bekym- le planer eller gjennom dispensasjon. Dispensasjon ringen for reduksjon i allmennhetens adgang til kan innvilges dersom det foreligger særlige grunner. strandsonen, dersom det var snakk om et storstilt Miljøvernministeren begrunner sin formynderis- nedsalg av turområder som ble stengt med gjerder og ke linje med at det gis for mange dispensasjoner i hus, men det er ikke tilfellet. 100-metersonen. Forslagsstillerne mener at den pro- I Soria Moria-erklæringen står det: et "levende lo- blemstillingen er sterkt misvisende. Det er mer rele- kaldemokrati som skal være grunnsteinen i folkesty- vant å se på antall store, nye inngrep. Det antallet er ret". Det vitner imidlertid om en særdeles spesiell langt mindre. De aller fleste dispensasjonene som tolkning av "levende lokaldemokrati" når miljøstats- gis, gjelder små oppgraderinger eller oppussing/ut- råden vil føre en politikk hvor byråkrater i statsappa- skifting på eksisterende bygningsmasse. Den stram- ratet skal avgjøre hva som er god arealdisposisjon for me praksisen i mange kommuner har også gitt seg ut- kommunens egne innbyggere. Forslagsstillerne har slag i tidvis bisarr praktisering av lovverket. Den stor tro på lokalt selvstyre, og mener Stortinget må gi 22. februar 2006 kunne NRK Østfold melde om at en klare signaler om at økt sentral styring av kommune- familie i Fredrikstad måtte rive en liten lekehytte på nes arealforvaltning ikke er ønskelig. Dette synet har 3 kvm fordi den var oppsatt innenfor 100-meterso- tverrpolitisk støtte både på Stortinget og i kommune- nen. Planutvalgets leder begrunnet rivingsvedtaket ne. med at: Miljøpolitisk talsmann i Senterpartiet, , sier til Aftenposten 31. januar 2006 at: "Det er "Her dreier det seg om strandsona. Og der må vi helt uaktuelt å ta fra kommunene arealforvaltning i forholde oss strengt til de statlige retningslinjene, en- strandsonen". Ifølge avisen er Senterpartiet enig i at ten vi snakker om lekehytter eller campingvogner". lovverket må strammes inn, men det skal fortsatt (Demokraten 22. februar 2006). være lokal forvaltning av strandsonen. Norge har en kystlinje på over 83 000 kilometer, Kystordførere samler seg nå bak et initiativ fra som tilsvarer i overkant av to ganger jordens omkrets varaordfører i Frøya, Marit Norborg. De vil selv be- ved ekvator. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) be- stemme i 100-metersbeltet langs sjøen. regninger var 23,6 pst. av kystlinjas (fastland og øy- "Hun er lei av at Fylkesmannen stadig stopper er) totale lengde mindre enn 100 meter fra nærmeste dispensasjonssøknader som kommunen har innvil- bygning pr. 1. januar 2005. Strandsonen på fastlandet get, med den begrunnelse at hele 100-meterssonen er mer utbygd enn øyene. Ser man bare på fastlands- har byggeforbud, da det er definert som verneområde kystlinja, var faktisk 61,4 pst. mer enn 100 meter fra av nasjonal interesse." (…) "Ordfører Kurt Olsen nærmeste bygning ("bygningspåvirket"). Sentrale (SV) i Lødingen i Nordland er en av dem som har kommuner har mer utbygd kystlinje enn mindre sen- skrevet under på oppropet. Han roser initiativet og mener det er viktig å få fram at strandsoneproblema- trale kommuner. Nesten 40 pst. av den totale kystlin- tikken fortoner seg annerledes i Lødingen enn rundt ja i de mest sentrale kommunene er bygningspåvir- Oslo". (Kommunal Rapport 16. februar 2006). ket, mens tilsvarende tall for de minst sentrale kom- munene er drøyt 17 pst. For strekningen f.o.m. Hal- Sande-ordfører Karl Einar Haslestad (Ap) sier den t.o.m. Hordaland, var 60,8 pst. av den totale kyst- "Det å regulere i strandsonen bør fortsatt være kom- linja og 45,4 pst. av fastlandskystlinja mer enn 100 munenes ansvarsområde", og "det nytter ikke å si at meter fra nærmeste bygning. Det er med andre ord mange kommunale dispensasjoner betyr at strandso- fortsatt store arealer som ikke er bebygget. nen nedbygges. Noen ganger er det faktisk positivt at I perioden 1985-2004 har det skjedd en økning i det gis dispensasjon". (Drammens Tidende 6. februar antall bygninger i strandsonen på 1,5 prosentpoeng, 2006). hvorav nesten 2/3 av økningen kom i første halvdel Hurum-ordfører Roger Ryberg (Ap) sier: "Dette av perioden. Antallet er altså avtagende. I 2004 var vil vi bestemme selv. Vi kjenner oss ikke igjen i hen- Dokument nr. 8:58 – 2005-2006 3 nes beskrivelse av virkeligheten. Nei, noe mer statlig en ulempe for dem selv. Men innsigelsesadgangen overstyring vil vi ikke ha. Hold deg unna, Bjørnøy". misbrukes i dagens praksis. (Drammens Tidende 6. februar 2006). Forslagsstillerne er genuint opptatt av å utvikle Hvaler-ordfører Paul Henriksen (A) er ikke be- det kommunale selvstyret, og mener lokaldemokra- geistret over Regjeringens utspill om å frata kommu- tiet skal bestå av mer enn å administrere budsjetter. nene muligheten til å gi dispensasjon fra byggeforbu- Kommune-Norge må derfor til stadighet slippe å la det i strandsonen: lokale, demokratiske vedtak overprøves av fylkes- mannen. Samtidig må det selvsagt ikke være slik at "Det er nemlig vi, kommunene ved kysten som hver og én kommune skal kunne pulverisere norsk vet hvor skoen trykker og som føler hva vi kan tillate som en del av det lokale demokrati", sier han til Fred- lov ved å kunne vise til det lokale skjønnet. Kommu- rikstad Blad 2. februar 2006. nene må ha en utbredt anledning til å bruke skjønn, men det skjønnet må ligge innenfor lovens rammer. Plansjef og assisterende rådmann i Sandefjord, Problemet med fylkesmennenes innsigelser har jo Asbjørn Dag Hansen, mener miljøvernministerens heller ikke knyttet seg til å stoppe lovbrudd fra kom- forståelse av problemet er: "lite dekkende for realite- munenes side, men nettopp overprøving av skjønn. tene" (Sandefjords Blad 3. februar 2006). På denne bakgrunn mener forslagsstillerne at det Senterpartiet på Hvaler kan på: fortsatt må drives lovlighetskontroll av kommunale planvedtak, men at skjønnsutøvelsen helt og holdent "prinsipielt grunnlag ikke støtte at sentrale myn- skal ligge til de lokaldemokratiske funksjonene. For digheter griper inn på denne måten i det lokale sty- ringssystemet". (…) "Verken i Fredrikstad eller på at en lovlighetskontroll ikke skal omfatte overprø- Hvaler er det noe sterkt ønske om å bygge ned strand- ving av skjønn, er det mest naturlig å legge en slik sonen eller gi blaffen i sentrale retningslinjer. Men kontroll til en eventuell forvaltningsdomstol eller et det hender at man ser litt annerledes på en sak lokalt forvaltningstilsyn, og ikke til et nytt forvaltningsor- enn i Moss eller i Oslo. Den muligheten må vi fortsatt gan. ha på vegne av lokalbefolkningen!". (Fredrikstad Blad 17. februar 2006) Forslagsstillerne mener miljøstatsråd Helen FORSLAG Bjørnøy burde lyttet langt mer til uttalelsene fra På denne bakgrunn fremmes følgende Kommunenes Sentralforbund (KS) rundt denne pro- blemstillingen. Sentralstyret i KS vedtok den forslag: 25. mars 2004 enstemmig at dagens fylkesmannsem- bete må fratas anledningen til å overprøve lokalpoli- I tisk skjønnsutøvelse, og at kommunene må tillegges mer beslutningsmyndighet på bekostning av fylkes- Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å mannen. Det er et tydelig signal på at de ikke tror at innskrenke fylkeskommunen/fylkesmannens innsi- nye rundskriv (eller påminnelser om eksisterende gelsesrett i kommunale plan- og arealvedtak. rundskriv) vil gi tilfredsstillende resultater. Forslagsstillerne mener at utgangspunktet for en II innsigelsesadgang fra omkringliggende kommuner Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en og overordnede organer er velbegrunnet, og det fin- egen forvaltningsdomstol/et eget forvaltningstilsyn nes uten tvil tilfeller der innsigelser er fremmet med for å behandle klager etter kommunale planvedtak. godt grunnlag. I enkelte reguleringssaker, som har en mer interkommunal betydning, er det sentralt at ikke III én kommune kan ødelegge for sentrale utviklingspla- ner. Utbygging av større veitraseer er et slikt eksem- Stortinget ber Regjeringen fremme forslag der pel. Her vil det være uheldig dersom en kommune klagetilgangen til politiske vedtak i kommunene vur- ikke ser felles fordeler i det som isolert sett kan være deres innskrenket.

16. mars 2006 www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen