SØNDRE AKER HISTORIELAG Årsberetning for 2007

ÅRSMØTE Torsdag 13. mars 2008 kl. 19.00 i Nordstrandhuset, Nordstrandveien 30

I fjor viste vi et sommerbilde fra Sæterhjørnet på forsiden. I år viser vi et vintermotiv fra 1908. Sist sto en hest og drakk av vanningstroen i venstre bildekant, der vi nå ser en gutt. Østlies kolonial­ forretning er til høyre og gjerdet i forkant er rundt Undelies. Vi noterer oss den fine lyktestolpen på hjørnet og lurer på om gutten med dragkjelken skal frakte varer? Er huset til venstre for kirken kirketjener Lunds? Han var også smed og smia hans står fortsatt i hagen i Tallbergv. 1. Tilhørte det firkantete ”skuret” hitenfor Østlie? Bildet er fra Tom Schibbyes postkortsamling. Side  Styret i Søndre Aker Historielag 2007

Fra venstre foran: Kari Sunde – nestformann, Eva Nordaas – sekretær, Grete Telje – styremedlem. Bak: Arne J. Lunde – styremedlem/kasserer, Arne Sunde – varamedlem/bokansvarlig, Tor Wisløff – formann, Per Skaug – varamedlem.

I tillegg til årsberetningens faste poster og annonser, inneholder heftet i år følgende stoff: Arne Sunde forteller om sagene i Ljanselva, spesielt Munkerudsaga. Kari Sunde har en artikkel om Esther Strands 50 år som treningsinstruktør. Kjell Kobro har skrevet om en barndomserindring fra sin far, Tom Kobro. En artikkel fra Akersposten fra 3.2.1925 om ”Ljanbroen forsvinder”. En artikkel fra samme fra 27.2.1925 om ”Indvielsen av jernbanelinjen Ljan-Hauketo-Holm”. Et par gamle annonser om Frøken Hammers Sanatorium og A. Parelius Mineralvandsfabrik.

Historielaget vil takke alle annonsører for støtte til laget!

Repro: Polgraphia / Adam Zak Trykk: Litografia AS

Side  Innkalling til ÅRSMØTE Torsdag 13. mars 2008 kl. 19.00 i Nordstrandhuset, Nordstrandveien 30

DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder 3. Årsberetning 4. Regnskap 5. Budsjett og fastsettelse av årskontingent 6. Forslag til vedtektsendring i § 4: - Formann velges for 2 år. - Formann og nestformann benevnes leder og nestleder. 7. Valg

Etter møtet vil Tor Wisløff holde et kåseri: "Et møte med Theodor Kittelsen i noen ord og mange bilder".

Det vil bli servert kaffe og kringle

Styret ønsker alle medlemmer hjertelig velkommen!

Side  SØNDRE AKER HISTORIELAG Årsberetning 2007

1. Styret, valgkomité og revisor Etter valget under årsmøtet 14. mars 2007 fikk det nye styret følgende sammensetning:

Tor Wisløff formann (x) Kari Sunde nestformann (x) Arne J. Lunde kasserer Eva Nordaas sekretær (x) Grete Telje styremedlem Per Skaug varamedlem (x) Arne Sunde varamedlem/bokansvarlig (x)

De medlemmer av styret som er merket med (x), står på valg i 2008.

Som revisor for 2007 ble valgt Bjørn Heiberg.

Valgkomiteen bestod av Karl Raaholt og Rolf Stikbakke. Ny valgkomité med medlemmene Per Skaug og Liv Steenstrup ble oppnevnt av styret i løpet av året.

På første ordinære styremøte valgte styret nestformann, kasserer og sekretær.

2. Arrangementer 24. januar medlemsmøte i Nordstrandhuset. Generalmajor Torkel Hovland foredro meget engasjert om general Gustav Fleischer som ved Narvik i 1940 var den første allierte general som beseiret tyske styrker under den annen verdenskrig. 28. februar medlemsmøte i Nordstrandhuset. Leif Gjerland kåserte om tilfeldighetene ved Oslo bys planlegning og foretok interessante tankeeksperimenter om hvordan byen hadde sett ut om det var truffet andre avgjørelser. 14. mars årsmøte. Møtet ble avholdt på Nordstrandhuset med ca 60 fremmøte. Årsberetning og regnskap for 2006 samt budsjett for 2007 ble behandlet og enstemmig godkjent. Etter årsmøtet kåserte Karsten Alnæs over temaet ”Det gamle norske krigsvarslesystemet med vete- eller vardebrenning”: 11. april medlemsmøte i Nordstrandhuset. Forfatteren Frid Ingulstad holdt et kåseri over emnet ”Arbeiderne ved Akerselva for 100 år siden” og fortalte dessuten om sitt arbeid som forfatter av historiske bøker. 22. mai rusletur. Vi besøkte oppgangssagen ved Gjersjøelven og Egil Wenger fra Oppegård Historielag fortalte om oppgangssagens betydning for Ljansbruket. Spesielt interessant var det å få sagen demonstrert. 13. juni rusletur. Fra Sagløkka i Skulleruddumpa gikk turen opp langs Skullerudåsen til Korpåsen. Arne Sunde viste og forklarte hvor Korpås-Olsen hadde bodd i sin ensomhet,

Side  og viste oss også Solåsen som fortsatt har hageanlegg som i sin tid ble anlagt og stelt av to damer som gjennom en årrekke tilbragte søndagene her oppe. 29. august rusletur. Amund Kveim og Leif Dan Birkemo fra Østensjøvannets Venner førte de fremmøtte fra sydenden av Østensjøvannet videre sydover forbi de nedlagte gårds- brukene i området, derfra til Langerud Sykehjem, den tidligere Helseheimen og frem til Skullerud gård. 19. september rusletur. Vi gjentok turen fra parkeringsplassen ved Bestemorstranda og til bosetningene i Hvitebjørnåsen, denne gangen ledsaget av Ole Rojahn fra Oppegård ­Historielag som fortalte underholdende om mysteriet om bosetningenes tilblivelse og deres plutselige avfolkning. 29. september scanning på Deichmanske Bibliotek, filial Lambertseter. Befolkningen innen lagets område var invitert til å få scannet bilder til historielagets bildearkiv. Til tross for det dårlige været var det stor oppslutning. Vi fikk over 100 nye og til dels meget ­interessante bilder. 29. oktober filmaften. Vår tradisjonelle filmaften fant også denne gangen sted i Norsk Filminstitutt med eldre filmer fra Aker og Oslo. Som vanlig ble aftenen ledet av Karin Hansen Barth. 22. november medlemsmøte i Nordstrandhuset. Forfatteren Thor Gotaas ga oss en levende skildring av loffere, landstrykere, skreppekremmere, vispesnekkere og skjærslipere som i tidligere tider vandret rundt på våre veier.

3. Historielagets bøker og materiell Lambertseter sentrum skal bygges helt om, og Deichmanske bibliotek, filial Lambertseter, skal i minst to år overføres til brakker med halvparten av det arealet biblioteket i dag ­disponerer. Dette fører til at Historielaget i byggeperioden må flytte alt materiell til kjelleren på Nordseter gård og innstille utlånsvirksomheten. Det er imidlertid en forutsetning at vi skal få komme tilbake i bibliotekets nye lokaler.

4. Medlemsantall og kontingentinnbetaling Historielaget har i dag 432 betalende medlemmer. Styret ønsker å kunne øke antallet ved å profilere seg mer utad ved forskjellige former for markedsføringstiltak. Siden medlems­ kontingenten er lagets viktigste inntekstkilde og basis for økonomien, vil et høyere medlemsantall åpne for gjennomføring av nye aktiviteter som igjen kan bidra til å styrke interessen for lagets arbeid. For å unngå unødige portoutgifter og ekstraarbeid ved purring tillater styret å minne om behovet for at medlemmene foretar innbetalingen innen den angitte forfallsdato. Styret foreslår å opprettholde de nåværende kontingentsatser som er kr. 150,- for individuelle medlemmer, kr. 180,- for familiemedlemmer og kr. 3000,- for livsvarig medlemskap. ­Foreninger, bedrifter og institusjoner betaler kr. 300,- pr. år.

5. Årbøker og årsberetninger Siden det ikke ble utgitt årbok i 2007, er salgsinntektene sunket vesentlig i forhold til 2005 og 2006. Til sammen ble det solgt bøker for kr. 10.875,- hovedsakelig over internett. Ved de

Side  Side  vanlige salgsstedene som fortsatt er Deichmanske filial Lambertseter, Frivillighetssentralen/ Lambertseter og stuer i Østmarka, har omsetningen vært liten. Det er Arne Sunde som er bokansvarlig. Som vanlig ble det i årsberetningen for 2007 tatt med artikler av historisk interesse. I tillegg ble programmet for resten av året vedlagt.

6. Samarbeid Historielaget er medlem av Fellesrådet for historielagene i Oslo og Landslaget for lokalhistorie. Videre er historielagets medlemmer kollektivt også medlemmer av Eikaberg­ tinget. I løpet av 2007 har det videre vært en uformell kontakt med historielagene på Bjørndal og i Oppegård om et nærmere samarbeid.

7. Informasjon og verving av nye medlemmer Historielaget har i stor grad lykkes i å få inn i lokalpressen gratis annonsering av og referater fra turer og møter. Dette gjelder først og fremst gjennom Nordstrands Blad, men også i tiltagende grad gjennom Aftenposten Aften som det dessuten i slutten av året ble innledet et samarbeid med om bruk av bilder fra historielagets arkiv. Det første stod i nummeret som utkom 16. januar 2008. Spesielt stort oppslag i begge aviser fikk vi i forbindelse med den tillyste scanning på Deichmanske bibliotekj, filial Lambertseter, av bilder lokalbefolkningen mente kunne være av historisk interesse. Når det gjelder verving av nye medlemmer, har det vist seg at den mest effektive måten er at lagets medlemmer anbefaler medlemskapet overfor andre. Styret vil i 2008 vurdere måter og muligheter for å stimulere til dette.

8. Innsamling av bildemateriell og annen informasjon I 2007 investerte laget i en bærbar PC og en scanner. Den primære hensikt var å ha eget utstyr for å kunne arrangere dager der lokalbefolkningen kunne komme med sine bilder og annet av historisk interesse og få dem scannet og senere lagt inn i lagets bildearkiv. Vi samlet meget nyttig erfaring ved det første forsøket i september om hvordan dette rent praktisk best lar seg gjennomføre, og planlegger ytterligere dager i løpet av 2008. Styret antok at det var særlig den eldre del av befolkningen som ville innfinne seg, og det viste seg å være riktig. Dette er også den mest interessant gruppen som fortsatt ikke bare har bildene, men også kan gi de nødvendige opplysninger om dem.

9. Bildearkivet på internett Også i 2007 lå arbeidet nede med å legge ytterligere bilder ut på internett. Årsak har vært en langtidssykmelding av vedkommende som utførte denne tjenesten for oss. Vi har under forberedelse å få et av våre medlemmer til å ta seg av denne oppgaven etter opplæring hos Deichmanske bibliotek sentralt. Laget disponerer flere hundre bilder som det er sterkt ønskelig å få gjort tilgjengelig, og håper at vi i løpet av første halvår 2008 vil kunne komme videre i dette arbeidet.

Side  10. Utadrettet virksomhet Styret har i 2007 fått flere henvendelser fra institusjoner og foreninger med spørsmål om laget kan være behjelpelig med kåserier eller kan formidle kontakt med kåsører og foredrags­ holdere. Vi tolker dette så vel som en forventning til laget om at det har tilgjengelig personer som kan påta seg oppgaven, som også en økende interesse for historiske temaer. Styret mener at dette er en utfordring som det er viktig å påta seg. En utadrettet virksomhet av denne art vil spre interessen for historie i sin alminnelighet og lokalhistorien i særdeleshet, og dessuten kunne posisjonere laget i befolkningen og øke medlemsantallet. For å kunne imøtekomme henvendelsene og samtidig selv tilby profesjonelle kåserier ledsaget av bildemateriell, har styret i budsjettet foreslått anskaffelsen av en projektor som kan benyt- tes sammen med den allerede innkjøpte, bærbare PC’en. Foreløpig er fire kåserier under til- retteleggelse, og disse forutsettes å være tilgjengelige i løpet av april 2008. Siden gjennomføringen av denne oppgaven vil sprenge styrets kapasitet, utfordres medlem- mer som har interesse av å delta, å si i fra til styret.

11. Årbok 2008 Styret har gjennom året planlagt og forberedt innholdet til årboken som er forutesettes å fore- ligge i midten av november 2008. Boken vil behandle flere lokale temaer. Utgivelsesutgiftene er lagt inn i budsjettet for 2008 og er anslått å beløpe seg til kr. 90.000,-.

12. Konklusjon Historielaget har i 2007 hatt et normalt aktivitetsnivå med en blanding av medlemsmøter og rusleturer. Medlemsmøtene har hatt en god oppslutning, noen også meget god, men det er fortsatt ønskelig at flere tar seg tid til å delta. Rusleturene er en viktig del av lagets virksom- het. De formidler kunnskap om historiske forhold på en langt mer levende måte enn det vi klarer på medlemsmøtene, og de gir en personlig, god og hyggelig kontakt medlemmene i mellom. Fremdeles synes det som om interessen for lokalhistorien er sterkest hos den modne delen av befolkningen. Det hadde vært sterkt ønskelig at den også spredte seg til de yngre årganger. Kanskje kunne de eldre årganger påvirke neste generasjon til også å slutte opp lagets arbeid. Som formann vil jeg gjerne takke for alle innspill som er kommet fra en rekke medlemmer når det gjelder forslag til aktiviteter. Og ikke minst vil jeg takke styremedlemmene som har gjort en betydelig innsats i lagets arbeid.

Nordstrand 17. januar 2008 Styret i SØNDRE AKER HISTORIELAG

Tor Wisløff Formann

Side  Kjære historielagsmedlem

Først og fremst vil styret takke deg for ditt medlemskap og den interesse du derved viser for historielagets arbeid. Det er alltid inspirerende for oss som sitter i styret å vite at laget har stor oppslutning i befolkningen. Det gir oss tro på at vi har en viktig oppgave som burde interessere langt flere. Derfor prøver vi å gå nye veier for å nå ut til dem som ikke kjenner til vårt lag. Dere som medlemmer er vår beste referanse, og klarer vi å skjerpe og tilfredsstille deres interesse så meget at dere forteller andre om oss, så kan vi få oppfylt vårt ønske om en tilgang på nye medlemmer og styrke det økonomiske grunnlaget for å utvide lagets virksomhet. En av lagets vesentligste oppgaver er å samle alle former for informasjon om historien bak vårt nedslagsfelt. Svært meget finner vi i offisielle kilder eller bøker som omhandler spesielle emner knyttet til distriktet, men det er like viktig i dette puslespillet av opplysninger også å få med de brikkene som er knyttet til befolkningens personlige kunnskaper og opplevelser. De fleste av oss sitter med familiefotografier, avisutklipp, postkort og andre minner som vi enten selv har tatt vare på, eller som stammer fra foregående generasjon. På ett eller annet tidspunkt beslutter vi oss for å holde en opprydning for å få kvittet oss med det vi ikke vet hva vi skal gjøre av. Det er når dette inntreffer, at vi ber dere ofre historielaget en tanke. Mulighetene er store for at blant det som dere ønsker å kaste, også er materiell som kan være meget nyttig for lagets arbeid. Vi er ikke på jakt etter bare det som skjedde for mange tiår eller lenger siden, men også det som er av nyere dato. Utviklingen av hele Nordstrandsplatået har gått meget raskt. Når vi som er vokst opp her, ser bilder fra vår egen skoletid, kjenner vi oss nesten ikke igjen. Derfor er vårt lille ønske: Gi historielaget en mulighet til å nyttiggjøre seg det dere finner. Vi vil ikke beholde det, men ønsker en anledning til å lagre det elektronisk. Ta kontakt med en i styret eller send en e-mail, og vi kan bli enige om å treffes. Avslutningsvis ønsker vi deg velkommen til våre arrangementer, og vi vil gjøre vårt beste for at du skal ha glede av ditt medlemskap.

Med vennlig hilsen

Tor Wisløff

Side  Regnskap SAH for 2007

Resultatregnskap

Inntekter: Budsjett 2007: Medlemskontingenter 65 875,50 65 000,00 Salg av årbøker 10 875,00 12 000,00 Vinlotteri 5 624,40 4 000,00 Annonser i årsberetning 14 600,00 12 500,00 Bankrenter 9 759,94 106 734,84 250,00 93 750,00

Utgifter: Kontorhold 5 356,50 4 000,00 Kjøp av PC og skanner 7 840,00 0,00 Møteutgifter 17 718,45 15 000,00 Årsberetning / semesterprogram 27 541,20 25 000,00 Porto, diverse utsendelser 7 211,67 6 000,00 Diverse omkostninger 15 083,00 80 750,82 15 000,00 62 000,00 Overskudd: 25 984,02 31 750,00

Status per 31.12.2007 Postbanken 151,18 DnB NOR 1 217,87 Storebrand Bank (Avslutted) 0,00 BN-bank 151 475,00 Boklager 16 002,00 168 846,05

Avsetning 27 269,00 Egenkapital per 31.12.05 115 593,03 Periodens overskudd 25 984,02 168 846,05

Nordstrand 31.12.2007

Arne J. Lunde kasserer Side  Budsjett SAH for 2008

Inntekter: Medlemskontingenter 65 000,00 Salg av årbøker 12 000,00 Vinlotteri 5 500,00 Annonser i årsberetning 14 800,00 MVA-refusjon, bankrenter og div. 8 000,00 105 300,00

Utgifter: Kontorhold 6 000,00 Kjøp av teknisk utstyr 15 000,00 Møteutgifter 18 000,00 Årsberetning / semesterprogram 30 000,00 Porto, diverse utsendelser 8 000,00 Diverse omkostninger 15 000,00 62 000,00 Årbok 2008 90 000,00 182 000,00

Underskudd: -76 700,00

Nordstrandsvn. 34. Tlf.: 22 28 90 98 [email protected]

Side  Side 10 Side 11 Om vannsager, sagene i Ljanselva og særlig Munkerudsaga. Munkerudsaga et av Nordstrands ­største industrieventyr?

Arne Sunde

Som beboer i Munkerudsaga Sameie gjen- er lokaliseringen for sagstua, men det er ikke nom et par og førti år har jeg lenge vært tilfelle. Våningshuset der kalles garveri­ interessert i sagas historie og plassering og bygningen etter sin funksjon i garver Raschs her er noe om emnet. Til orientering omfatter tid (eier fra 1831 til 1868, da enken overtok), Munkerudsaga Sameie den sørligste delen av og som vi skal vise i det etterfølgende, lå Ole Moes vei og Vendomveien og grenser sagstua lenger opp langs elva. ned mot skogen ovenfor Tangenjordet på nordsiden av Ljanselva. Som mitt nærområde GENERELT OM VANNSAGER opp gjennom årene har det blitt mange turer Lenge før vannsagenes tid hadde bøndene langs elva, og jeg har funnet rester etter både også stor nytte av skogen sin. Foruten til jakt fundamenter og demninger. Dessuten mener og fangst og beitemark for dyrene, var sko- jeg å kunne påvise hvor den opprinnelige gen nyttig i gårdens drift på andre måter. sagstua til Munkerudsaga lå. Bildene og kart- Eksempelvis som tømmer til husbygging, utsnittene senere i artikkelen burde være som ved og tilfang til redskap og husgeråd av dokumentasjon god nok. Selv om de ikke er tre, til skigarder/gjerder og hesjestaur m v var fullgode, viser en befaring klart plasseringene den verdifull i naturalhusholdningen. For av menneskelagde murer for dammer og gårdene som lå i nærheten av byer og havner fundamenter. hadde skogen også nytte som salgsobjekt. Mange mener at det er eiendommen som Ved salg av tømmer til andre formål som til nå heter Munkerudsaga vis a vis Ljabru gård tømmer- og laftehus i byene, til bærebjelker, (gnr 184 bnr 1) nederst i Ljabrubakken som broer og brygger m m, ga den disse bøndene inntekter. Vi vet at det ble eksportert tømmer fra Norge allerede på 1100-tallet og sannsyn- Tannlege Trond Telje ligvis lenge før det. Tidligere kunne bønder selge tømmer fritt til oppkjøpere, men under Spesialist i periodonti kong Sverre, på begynnelsen av 1200-tallet (tannkjøttsykdommer) ble handelen sentralisert til byene, selv­ Von Øtkens vei 1 følgelig for at kongen skulle ha kontroll med Over Matkarusellen og avgift av eksporten. Tel: 22 61 32 01 Vannsagene kom til Norge muligens allerede på slutten av 1400-tallet og tidlig på

Side 12 1500-tallet. De første kom trolig på Sørlandet I Christianiaområdet kom det etter hvert og i området rundt Oslo-fjorden, der vi kjen- vannsager i ”byelvene” våre, der de to store, ner til en sag i Mosseelva fra 1503 og flere i nemlig Akerselva (navnet Sagene viser jo Drammenselva fra 1520-tallet. I Gjersjøelva direkte det) og Lysakerelva ble de viktigste. omtales det en sag så tidlig som i 1529. En Gjersjøelva var også viktig og for å nevne de lang rekke av våre byer som ligger ved elve- nærmeste på vår kant av byen, har vi Alna utløp var tidlig utskipningshavner for tøm- (riktig nok med sitt Kværner navn, men med mer og etter hvert som vannsagene vokste flere sager lenger opp i elva) og Ljanselva. fram i elvene, fikk de enda større betydning Stabil og sterk vannføring var viktig, så det som havnebyer for trelast, særlig utover på var nok i de største elvene at sagene først ble 1600-tallet. Fra først av var det utenlandske anlagt. Sagbruksvirksomheten ble etter hvert skip som sto for transporten, men etter hvert svært lønnsom, så det kom opp sager selv i dannet denne eksporten grunnlaget for små bekker før virksomheten ble regulert. utviklingen av en selvstendig norsk skips­ Det ble brukt en rekke betegnelser for fartsnæring, trelasteierne ble også redere. vannsager, d v s sager drevet av energien i

,ZZKXqXOYGSSKRUQGRKXO:£ZKXQX_YYKZ GTYKX\OUYYYKR\YUSRUQGRQPKTZKSKMRKXK

;GQUTZGQZSKJUYYTqXJKXKYQGRYKRMK

(TTK 4GXOG (TJXKGY 6RG\ /KTXOQ

2XUMY\KKTG\J5UXJYZXGTJ ,QKHKXM\KOKT ) ;RL! ]]]QXUMY\KKTTU

Side 13 rennende vann. Vi bruker ordet oppgangssag sumpige områder, diker i Nederland (som var etter sagbladenes gang opp og ned. Ramme­ storimportør) og såkalt pit-props til å støtte sager ble brukt der det var flere blad i en opp gruveganger i England tok enorme ramme og de ble også kalt silkesag. Vi sier kvanta. Store bybranner rundt i Europa opp kvantumssager ut fra hvor meget de fikk lov gjennom århundrene (f eks i London i 1666) til å skjære og priviligerte sager etter konge- ga også kjærkomne inntekter både til bønder lig godkjenning eller bevilgning. Flomsager og etter hvert ikke minst til den såkalte kunne bare brukes ved større vannføring i plankeadelen, rike borgere som fikk privile- mindre elver og bekker, der ordet bekkesag gier innvilget av danskekongen og monopol også ble brukt. Ordene bygdesag og gårdssag på trelasthandelen. gir seg selv. Kjøpstadsprivilegiene av 1662 fastslo Eksporten av plank og tømmer fikk sitt borgernes enerett til trelasthandel. Ved det store oppsving etter at vannsagene begynte å såkalte sagbruksreglementet av 1668 ble gå for alvor i Norge. Bord og plank til hus- dette ytterligere sementert. Av ca 1.200 sag- og båtbygging, bjelker til bindingsverkbygg, bruk i Norge fikk da 664 fortsette som tømmer til flåter som hus ble bygget på i såkalte privilegerte bruk eller kvantumsager.

Ekebergveien 232 1166 Oslo Telefon: 22 28 57 33 • Telefax: 22 28 40 59 • E-mail: [email protected]

Side 14 Bakgrunnen for dette var regulær tømmer- våre dager kan faktisk angi at det er samme mangel mange steder og ikke minst at kronen person som har økset til eksempelvis innen- skulle ha kontroll for skatter og avgifter. Ene- dørs vegger eller plank i forskjellige gamle veldekongenes avgift var hvert 10. bord, for- hus ut fra den økseteknikk som den enkelte uten skatt, så sagbruksdriften i Norge ble en anvendte. Når vi ser for oss vikingskipene kjærkommen inntekt for danskekongene, med sine ornamenter og senere stavkirke­ ikke minst i forbindelse med utgiftene til de dekor, er det nesten utrolig hva datidens stadige krigene med Sverige. I denne tiden ­mennesker kunne få til med enkle redskaper. ble ulovlige sager stadig revet ned, men En annen, men ikke særlig lettvint metode mange små og avsidesliggende gårdssager som vi kjenner fra bilder fra middelalderen, kom nok raskt opp igjen. var å legge stokken oppe på et høyt stativ på Før oppgangssagenes tid var det en lang fire ben og så sage den på langs med en og tung prosess å omskape tømmer til plank mann i hver ende av sagen, en nede på bak- eller bord. Helt fra tidlig tid var en metode å ken og en annen oppe på stativet. Ulempen kløyve tømmerstokker på langs med øks og ved både tidsanvendelse og at man bare fikk kiler og så økse til bordene slik at de ble ut en plank i gangen er åpenbar. Stokken jevne. Slik plank ble kalt for ”huggenbord”. I kunne også sages nede på bakken av en og med at stokken sprakk etter cellene i mann, men dette var enda tyngre og tok veden var den da godt egnet til formål som lengre tid. for eksempel båtbygging. Det er slik plan- I forhold til håndredskap var det selvsagt kene i vikingskipene ble laget. Eksperter i en stor forbedring når oppgangssagene kom.

Strøkets naturlige valg når du skal ha noe til hus eller hage, hytte eller landsted. Enda større og bredere utvalg enn før – topp kvalitet og fagkunnskap som alltid. Nærmeste nabo til Jacob´s på Holtet.

Kongsveien 98, 1177 Oslo • Tlf: 22 28 62 04 • E-post: [email protected]

Side 15 Bonden kunne sammen med den lokale byg- stilt sagblad. Når hjulet går rundt, drives sag- desmeden som produserte selve sagbladet, bladet opp og ned, altså en oppgangssag. Ved bygge en sag der en bekk eller helst en større å skyve tømmerstokken som lå i en vogn elv ga jevn og tilstrekkelig vannføring. Sag- eller vugge inn mot sagbladet ble stokken så byggere ble en egen profesjon og vi fikk også skåret. Vognen ble deretter trukket tilbake, betegnelsene sagmester og sagdreng, ved enten manuelt eller ved hjelp av et mindre siden av at skogsarbeide, tømmer- og planke- vannhjul som kunne heves og senkes. Ved å kjøring ga arbeid til mange, gjerne i kombi- skyve stokken litt til side før neste skjæring, nasjon med at de var husmenn. Sagbruksdrif- fikk man skåret plank i ønsket dimensjon. ten i mindre elver og bekker som frøs til, ga Ved å legge den ned, fikk man ønsket bredde. ikke helårs arbeide, selv om plankekjørerne Ytterlig teknikk ble etter hvert utviklet, ved f var en kategori som dominerte på vinter­ eks å skifte ut et tykt hjemmesmidd jernblad veiene med sledelassene sine. til oppsett av flere tynnere sagblad av stål, for Poenget var at det nå kunne skjæres bord å kunne skjære flere bord samtidig. Denne i ønskete dimensjoner både relativt raskt og forbedringen fra 1700-tallet med flere blad i effektivt. I og med at historielaget besøkte og en ramme kaltes silkesag. Et tykt sagblad fikk en demonstrasjon av den gjenoppbygde skapte jo mye svinn, dvs sagflis. Ved bruk av vannsaga i Gjersjøelva i mai 2007 skal vi flere blad, slapp man dessuten å trekke stok- ikke gå så meget inn på teknikken, men i ken fram og tilbake så meget. enkleste form trengs et såkalt vannhjul som Når vannmengden og ikke minst vann­ drives rundt av rennende vann. En stang er hastigheten økes, mangedobles kraften på festet eksentrisk til hjulet og i den andre hjulet og vi forstår at viktige krav for en god enden til en ramme som holder et vertikalt oppgangssag er stor og jevn vannmengde

Trykksaker i 1, 2 eller 4 farger leveres til avtalt tid og pris. Kontakt oss på telefon 22 28 68 08 eller e-post [email protected] for tilbud

Etablert 1922 Postboks 154 - 1112 Oslo • Nordstrand Terrasse 39 Telefon: 22 28 68 08 • Telefaks: 22 29 70 72 • E-post: [email protected]

Side 16 med høy hastighet i en lang sesong. Ved de ønske å magasinere bak demninger for senere fleste flomsager i mindre elver og bekker bruk. Vi forstår at kildene til uenighet kunne med ujevn vannføring, ble det derfor gjerne være mange. bygget demninger i et flatere område ovenfor saga. Selve saga lå oftest nedenfor en foss, Sagene i Ljanselva desto større fallhøyde det var, jo mer kraft. Vi starter ved utløpet av Nøklevann (maks Det ble også bygget vannrenner med stort fall reguleringshøyde 164 og min 158,5 moh) og ned til vannhjulet, som da ikke behøvde å stå nevner først en av kildene til informasjon om over selve elva eller bekken. Vannhjulets sagene, nemlig et kart over området fra 1800, størrelse hadde også stor betydning, der for- utført av de to karttegnerne Hans Lemmich holdene lå til rette, kunne de ha en diameter Juell og A. Vendel Bremer. De forskjellige på opptil 7–8 meter. distriktene ble delt inn i såkalte kvadratmiler Der hvor det var flere grunneiere langs og ”vårt” kart dekker mil no. 62 og 63. Kar- elva/bekken, kunne det bli nabokrangel og tene fra rundt 1800-tallet ble først og fremst problemer i forbindelse med både møller, produsert med tanke på militært bruk, og tok sagbruksdrift og annen utnyttelse som f eks sitt måleutgangspunkt i flaggstangplasserin- til fløting. Beitemark, åker og eng kunne i gen på Kongsvinger festning. La oss sitere verste fall bli oppdemt. Interessene kunne litt fra Juell og Bremer, som gir en lang rekke være forskjellige til ulik tid. Mens noen opplysninger i tillegg til selve kartet: ønsket full drift i en periode, kunne andre ”Disse (altså nr 62 – 63) ligger i det 7de

Side 17 og 6te milrad vestenfor Kongsvingers Meri- ser vi tydelig den eldre ljåfasongen med en diane og i det 5te milrad syndenfor Meridia- markert knekk der Lusetjernbekken kom inn nens Perpendiculær”. fra sydøst. En absolutt logisk forklaring, men Senere i beskrivelsen følger en grundig la oss gå over til sagene. orientering om veiene i området, som jo var Det er fire steder der det har vært vanns- av spesiell militær interesse og så litt om ager langs den øvre del av elva, men Skulle- Ljanselva: rudsaga ble flyttet en gang, slik at det samti- ”Fra Nøklevandet gaar en aae vest efter dig har vært tre i drift ned til Ljabru. Vi vet imellem gaardene Skulerud og Leerskal- ikke når den første saga ble anlagt, men len ned til Ljabrue. Den driver 3 saug og 1 skrevne kilder bringer oss i et hvert fall til- kornmølle, er fra 6 til 12 alen bred, og bake til begynnelsen av 1600-tallet. Da lader seg for det meste overalt vade”. Ljanselva er relativt liten, har den neppe vært Vadbarheten var jo av militær interesse, men blant de tidligste som ble utbygd med sager. for oss er informasjonen om sager og mølle Sommervannføringen er ikke stor, slik at mest interessant, slik vi kommer inn på etter demninger med vannreserver bak har vært hvert. nødvendig for noe mer kontinuerlig drift. At Når det gjelder selve navnet Ljanselva, så driften har vært begrenset til høst og vår, d v er betydningen av det usikker, En teori som s perioder etter langvarig regn eller snøsmel- er fremholdt av bl a lokalhistorikeren Lise ting, er også høyst sannsynlig, hvis man da Henriksen, er at det kan være fra det gam- ikke kunne kontrollere utslippet fra Nøkle- melnorske ljorn for ljå. Ser vi på elveløpets vann. Trolig snakker vi om flomsager. Etter- nedre del på gamle kart, før veianlegg og spørselen etter bord og tilgangen på skog har elva ble lagt i rør under idrettsbanen på Ljan, også helt klart vært regulerende faktorer for

Rosendalsveien 43 • Tlf: 22 29 45 73 • Fax: 22 29 44 75

Side 18 driften. Vi må også ha klart for oss at vann­ ved Ljabru. Demningen ble i sin tid oppført føringen i elva var større i tidligere tider enn for å sikre et vannmagasin for Frølichs krutt- etter at Nøklevann ble drikkevannskilde fra verk i Liadalen, som var avhengig av kraft- 1898 til 1982 og senere fra ca 1970 da vann­ tilførsel gjennom et stort vannhjul der. Ser vi overføringen fra Nøklevann til Østensjø­ på avstanden fra Trollvann til Liadalen, blir vannet begynte for å forbedre vannkvaliteten vi unektelig imponert over planleggingen for der. å sikre kildene. Et annet godt eksempel på viktigheten av å ha kontroll over vanntilførslene har vi i den Rustadsaga store steindemningen som ligger tilsynela- Saga har nok ligget på litt forskjellige steder tende umotivert inne ved de idylliske Troll- nedenfor utløpet etter hvert som vannet har vannene øst for Store Stensrud gård ved blitt demt opp. Fordelen av å kunne regulere Enebakkveien. Bekken derfra renner ut i vanntilgangen fra selve Nøklevann er åpen- Gjersrudtjern og videre i bekken av samme bar. Den har sannsynligvis vært den første i navn som munner ut i Ljanselva ved den vassdraget, selv om den på 1650-tallet omta- gamle steinhvelvsbrua fra tidlig 1800-tall les som ”en meget ringe bekkesag” og var ute

Vi ser Rustadsaga ca år 1900 og den gamle sagmesterstua som fortsatt står, oppe til høyre i bildet. Rett ned til venstre for den i elva finner vi også gamle fundamenter, sannsynligvis etter en kvern. Rustadaga ble drevet med vannturbinkraft da bildet ble tatt. Det mest iøynefallende fundamentet er imidlertid på nedsiden av veien i forkant av bildet, der saga er avmerket på Juell og Bremers kart fra 1800. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Friluftsetaten, Oslo Kommune.

Side 19 av drift, den lå nemlig for avsides. Saga har i 1899. Vannstanden ble da oppregulert, slik vært den største i vassdraget, og lengst i drift, som den også ble i 1923 da ny demning ble helt opp til vår tid. I heftet ”Kulturvandring bygget og vannstanden hevet med ytterligere langs Ljanselva” angis det at saga kom i drift 2 meter. Opprinnelig lå demningen ca 20 m på slutten av 1500-tallet. Første gang den lenger øst og sannsynligvis har saga hatt en nevnes er i lensregnskapene i 1612, i forbin- liten fangdam i vestenden av vannet. I fallene delse med at det var blitt sagd 80 tylfter der rett nedenfor Nøklevann har det ikke bare (960 bord). I 1688 ble det søkt om å skjære vært sagbruksdrift. I følge Oslo Byleksikon 5.000 bord à 2 tommer, mens det ble innvil- 4. utg., var det en mel- og grynkvern her fra get 3.400 pga for stor avvirkning i skogene 1688 og i drift helt til 1919. De to store stein- rundt. Denne opplysningen finnes i en liste fundamentene som fortsatt står på nedsiden over tillatt skåret kvantum for i alt 21 god- av veien ca 150 meter nedenfor vannet, er kjente sager i Aker, så vi forstår at sagbruks- fundamentet for saga med et stort vannhjul, virksomheten var svært omfattende og øko- slik det restaurerte vannhjulet i Ellingsrud­ nomisk lønnsom i distriktet. elva fremstår i dag. Som kjent er det også I forbindelse med etableringen av Nøkle- kommunevåpenet for Lørenskog. Rustadsaga vann og Lutvann som drikkevannskilde kjøp- var vanndrevet helt fram til 1914, da en te Aker kommune store skogområder rundt i dampmaskin på en såkalt lokomobil overtok 1897, og den store steindemningen ble bygd fram til elektrisk drift kom i 1937. Rustad-

Side 20 saga ble nedlagt så sent som i 1954 etter ble jo senere landfast ved utfylling, men er i rasjonalisering i forbindelse med sammen- skrivende stund igjen en øy i forbindelse med slåingen av Aker og Oslo fra 1948. byggingen av Bjørvikatunnelen. Dette er jo Det sies for øvrig at det store flate områ- en digresjon, og vi tillater oss å ta med en til det i nordenden av Skraperudtjern (119 moh) og nevner den kjente sagsbruksarbeideren et par hundre meter lenger ned i vassdraget, Solan Gundersen fra Rustadsaga i følge Kjell er dannet av sagflis fra Rustadsaga. Tjernet Aukrust. ble for øvrig demt opp i sin tid med en solid steindemning, i forbindelse med at Skullerud Skullerudsagene og –kverna gård skar is der, men den ligger nå skjult Som vi har lest, har Skullerud gård til for- under turveien opp mot Hullet og Fjelstad- skjellig tid hatt to steder for sager i Ljanselva bakken. og sporene etter den siste er enkle å finne. Det er forresten et kjent fenomen at sag- Det helt nøyaktige stedet for den første saga flis gjennom hundrevis av års sagbruksdrift har vi ikke, men ser vi på kriteriene for en kan danne nytt land. Øya Snelda utenfor plassering ut fra muligheter for et vannreser- Akerselvas utløp i Bjørvika eksisterte ikke i voar og høyt vannfall og –hastighet, så har vi middelalderen, men ble dannet som en banke klare ledetråder. Det lange flate stykket av etter hvert som sagflis sank til bunns i rolig elva i området øst for gården og Skiforenin- sjøvann etter at elvestrømmen ble borte. Den gens Skullerudstua ned til omtrent der kjøre-

Shell på Kastellet og Mortensrud

Autorisert regnskapsfirma Bilvask E.T-Regnskap Ans 

Munkerudtunet 10  Service hall P.b - 149 - Nordstrand, 1112 Oslo Tlf. 22 74 52 50 Fax. 22 74 55 65  Alltid ferske bakervarer Mail: [email protected]

Side 21 veien til Skullerud Vannrenseanlegg nå går i på nordvestsiden av elva. Steinen er kanskje bro over, utpeker seg som et meget velegnet brukt til andre formål eller den nye saga len- område for et vannmagasin. Spor etter dem- ger ned, men vi har en lokalisering gjennom ninger eller fundamenterer er det ikke mulig kartet til Juell og Bremer fra 1800, slik vi ser. å lokalisere, delvis p g a turveiutbyggingen

Forstørret utsnitt av Juell og Bremers kart over Skullerudområdet. Vi ser tegnet for sag (en sirkel med et kamlignende tegn over, som markerer sagbladene) i området der nå trebrua og turveien går opp mot grunnmurruinen med trappen foran og som kalles Passerud. Det bør innskytes at selve husmannsplassen Passerud som er avmerket på kartet lå noe lenger syd enn denne ruinen. På sørsiden av kjøreveien opp mot vannrenseanlegget ser vi fortsatt spor etter der selve plassen har ligget, ca 20 meter opp i skråningen fra kjøreveien. Tillatt gjengitt kopi etter original hos Statens Kartverk.

Vi husker at Rustadsaga søkte om å få skjære begrunnelse for flytting, ved siden av at det 5.000 bord i 1688 og fikk bevilget 3.400, også kunne anlegges en sagdam (som var mens til sammenlikning søkte Skullerud om større enn den nåværende restaurerte er) i et 2.000 og fikk på samme tid bevilget 700, ellers uproduktivt område der nede. Det flate altså klart en mye mindre sag, men også den jordet øst for Skullerudstua kunne jo brukes med kongelig bevilgning. Når denne saga ble til jordbruksformål og ikke legges under nedlagt og flyttet ned mot Skulleruddumpa, vann ved oppdemming. vet jeg ikke, men det må ha skjedd etter 1800 Ca midt i mellom ”vannverksbrua” og ut fra kartet. Nærheten til den gamle Ene- brua for T-banen kan vi finne et lite firkantet bakkveien og vinterveien kan ha vært en betongfundament på en stor stein midt i elva,

Side 22 der det også er en liten sokkel nede i den. Det den ligger rett syd for stedet, så selv om er rester etter plasseringen av en vannpumpe navnet Smeden angir hva slags tilleggsyrke som Narve Opsahl på Skullerud gård hadde husmannen har hatt, så vet vi at det i perioder der under siste verdenskrig for å få vann til har bodd to familier her, så kanskje den andre drivhusene sine, og har altså ikke noe med en var møller? På kartet ser vi også stien fra sag å gjøre. Smeden rett ned til kvernstedet og videre opp I området under T-banebrua, der også til Skullerud gård. Det over 200 år gamle veien til husmannsplassen Smeden syd for kartet gir oss annen artig informasjon, f eks elva er anlagt, kan det ha vært en demning, er den nåværende Midtåsen (utenfor kart­ men veianlegget og brua har ødelagt eventu- utsnittet) med bygdeborgen på, benevnt elle spor. Rett nedenfor T-banebrua finner vi ”Mellem Aasen”, og det er over ”Aggers det høyeste fallet (fossen) i området mellom Sogn Annex til Aggershuus”. Vi ser videre Skraperudtjern og Skulleruddumpa, så her er gamle Enebakkveien sydfra inntegnet på en logisk plassering for utnyttelse av vann- kartet med en tykk strek rett øst for plassen kraften. Etter en befaring langs elveleiet og Dritut (skjenkested, der hestene fikk en pause ca 30 meter nedenfor fallet, finner vi men- og gjorde fra seg før de begynte på bakken neskeopplagte steiner oppe på hverandre på videre nordover). Vinterveien er tegnet som hver side av elva, som danner et fundament en dobbelt stiplet linje går til venstre for for en bygning. Her kommer Juell og Bre- Dritut nordover mot Langmosen omtrent i mers kart oss til hjelp igjen, i det vi ser tegnet traséen der E 6 nå går. Stien mellom veiene for en kvern (et vannhjul) her. Plassen Sme- gikk til husmannsplassen Røssedalen. Vi vet

ADVOKATENE PÅ NORDSTRAND Bennin, Brataas & Fjeldheim

Familie, arv, skifte og samværsrett, Barnevernsrett, arbeidsrett, pengekrav, Fast eiendom, mangler ved boligkjøp, ­Kontrakt, Husleie, Bygg- og entrepriserett

Alm. praksis Tlf.: 23 38 64 00 - Faks: 23 38 64 01 Ekebergvn. 228 C / Sæterkrysset Nordstrand

Side 23 jo at meget av bord- og planketransporten kalt Plankehøyden. Om det er etter en gikk med hest og slede om vinteren, så nær- mellomlagringsplass langs den gamle veien het til vinterveien var viktig. Høyden som eller et kallenavn pga nærheten av saga, er ligger nord for Sagløkka, oppover mot der jeg ikke sikker på. Langerud sykehjem ligger i dag, ble for øvrig

Fundamentene som vi finner på begge sider av elva gir oss plasseringen av Skullerudkverna. Den store steinen i midten av elva (i forgrunnen til venstre) kan ha vært en del av dem. Vi ser turveien på nordsiden av elva som en lys stripe i bakgrunnen. Foto: AS

Side 24 Kvernen har ligget i begynnelsen av et flatere saga. Den ble nok nedlagt i begynnelsen av område av elva og går vi videre vestover, første verdenskrig etter at Aker kommune i kommer vi snart ned til den nåværende sag- 1913 kjøpte store deler av Skullerud skog. dammen. Rett nedenfor den, der veidelet Saga ble flyttet hit etter år 1800, i det den mellom turveien opp til Skullerudstua og ikke er avmerket på kartet fra samme år, slik veien til Smedgården går inn på sørsiden av at den vel har vært i drift der i drøyt hundre dammen, ser vi ennå fundamentet etter selve år fra begynnelsen av 1800-tallet.

På bildet av Skullerudsaga fra tidlig 1900-tall ser vi vestover. Det store bygget bak sagdammen er planke­ lageret og vi ser taket på selve saga bak og nedenfor demningen, der det fortsatt er rester av fundamenter. Gjengitt med tillatelse av eier Ole Opsahl, Skullerud gård.

Oslo Elveforum har gjennom Ljanselva ble området ryddet for kratt for noen år Miljøprosjekt og i samarbeide med Frilufts- siden, slik at gamle frukttrær og pryd- og etaten fått gjenskapt både sagdammen og bærbusker har dukket fram igjen. Hist og her gjenoppbygd sagstua etter brannen på slutten dukker også gamle enkle pinseliljer opp av 1990-tallet. Sagløkka er for øvrig det kor- igjen. Elever fra Kastellet skole har hatt som rekte navnet og vi imponeres også av den prosjekt å sette opp en skigard der, bl a for å røslige furuplanken som er satt opp på ytter- tilrettelegge for beitemark i området. Skiltin- veggen ved døren. På den står det: ”Miljø- gen med informasjon en lang rekke steder prosjekt Ljanselva Denne planken er saget langs elva er også fin og selvsagt prosjektet på oppgangssaga ved Gjersjøelva”. I tillegg med fisketrapp nede i elva. Det er et impone-

Side 25 rende initiativ som har blitt utvist av de invol- verte, og området rundt Sagløkka presenterer seg nå som en idyllisk perle, til tross for støyen fra E 6 et par hundre meter lenger vest og at kulturlandskapet et stykke unna for alltid er ødelagt av veianlegg og husbygging m m.

Munkerudsaga Det er angitt flere steder at det ikke finnes spor etter Munkerudsaga, men det er ikke riktig. Som skrevet innledningsvis, så finnes det rester i form av oppstablet stein i og langs elveløpet etter demninger/fangdammer og bygningsfundamenter, foruten at Juell og Bremers kart viser selve sagstuas plassering

Bildet er tatt nordvestover i nov 2007 og den enslige stokkandhannen i forgrunnen ødela egentlig litt av motivet ved å kruse til vannet i sagdammen, slik at speilbildet av Sagløkka ikke ble som ønsket. Foto: AS

Ekebergveien 230 1166 Oslo

Åpningstider: Mandag - Fredag: 09:00 - 18:00 Lørdag: 09:00 - 15:00

Tlf: 40 00 59 45

Side 26 i terrenget. På den lille haugen ca 50 meter nevnte listen fra 1688 er imidlertid saga ikke fra elva, der den må ha ligget, kan det nå bare med. Det kan være fordi at den da ble klas- skimtes noen steiner på rekke som kan være sifisert som en såkalt gårdssag på en odels- en grunnmursrest. Den tidligste informasjo- gård som bare sagde i egen skog mens Kon- nen om saga er i lensregnskapet for 1612, da gen fikk hvert tiende bord, eller at den rett og sagskatten var på 1 daler. Det ble da skåret 20 slett ikke var i drift da. tylfter og Kongens del var 1 tylft. I den før

På originalen av Juell og Bremers kart kan vi tydelig se stien ned fra” Monkerud” gård, forbi husmanns­ plassen Skogen (kalt” Holtet” på kartet), trekanten som viser plasseringen av sagstua, og lese navnet ”Sagstuen”, (her innrammet i et rektangel) helt tydelig litt over og til høyre for navnet ”Labrue”. Vi ser også avmerkingen av saga ned i elva med sti ned til den fra stua. Elva er for øvrig benevnt ”Skulerud Elven” høyere opp. Tillatt gjengitt kopi etter original hos Statens Kartverk.

Jeg har i det tidligere ikke berørt eierforhold, ker, Veldter, og tvende Dammer” og det angis men for Munkerudsagas del kan det være på videre at på spørsmål om vannføring: ”Sådant sin plass med en orientering om disse i en Tilløb af Vand at derpaa kan skjæres naar periode for å gi et inntrykk av driftens Brugeren vil, eller alene paa visse Tider”, så størrelse. Etatsråd Nicolay Feddersen solgte svares det at: ”Vandet løber ikke bestandig i Munkerud gård (gnr 181 bnr 1) etter en kort den Quantitet at det hele Aaret igjennem eiertid til Anders Jonssøn Breedeg i 1761. derpaa kan skjæres, men alene i Floms Han videresolgte til Morten Erikssøn ved tider”. Spesielt er informasjonen om to dam- skjøte av 5. jan 1767, men allerede 17.jun mer interessant og vi kommer tilbake til 1766 fikk Erikssøn bevilgning til å sage dem. 2.000 bord. Han har da opprette sag med: ”fuldkommen Indredning af Render, Stok-

Side 27 Ut fra bildet er det vanskelig å se at den nederste Bildet viser en av saghuspilarene på sørsiden av demningen har ligget her, der den store steinen vi elva, der vi finner i alt åtte slike rester etter funda­ ser midt i bildet har dannet en solid basis midt i menter, fire på hver side. Foto: AS den. Elva renner på baksiden av steinen. I terrenget er sporene langt tydeligere, der vi også ser rester på sørsiden av elva. Foto: AS

Vi har en angivelse av produksjonen i 1767 pelvis gjennom fogderegnskapet i 1784 ser vi og noterer oss opplysningen om at det dreide at sagmester Christopher Larsen fikk skåret seg om 3 toms bord av 10 – 12 fots lengde. 1860 bord av både gran og furu og i tykkelser Sagmester Hans Gulbrandsen hadde det året på 1 ¼, 2 ½ og 3 tommer. Altså var vann­ skåret 1.889 bord. Sammen med de 2.000 føringen i elva stor nok til å skjære de lovlige bord fra 1766 som ennå ikke var skåret, 2.000 bord årlig, slik vi ser av regnskapene kunne det i 1768 altså skjæres hele 4.111 fra 1767 og 1784. bord. Morten Erikssøns virksomhet fikk I folketellingen av 1801 finner vi for imidlertid en brå slutt, enten ved hans død øvrig igjen sagmester Christopher Larsen (69 eller konkurs. Vi får nemlig en overdragelse år) med kone, Dorte Halvorsdatter, og fem gjennom et auksjonsskjøte allerede av 26. jan barn, som en av de fem familiene som er 1768 til Christen Brochmann, eier av Abildsø oppført under Munkerud gård. Det som er gård. Brochmann drev saga gjennom hele sin interessant er at han står oppført som sag- eiertid frem til sin død våren 1790. Eksem- mester, husmann og jordbruker og med til-

Side 28 leggsnavnet Talberg bak Larsen. Ut fra dette frihetskrig fra1776 til 1783. Trelasteksporten må familien ha bodd på husmannsplassen bare økte på, og i løpet av de syv år krigen Tallberg som lå der hvor vedlikeholdsavde- varte, ble den norske handelsflåten fordoblet lingen til Nordstrand kirkegård nå ligger, ut og langt større enn den danske. Videre på mot Tallbergveien. (Veien skulle egentlig 1780-tallet ble det noe nedgang, men etter at vært fremført videre østover gjennom kirke- eksporten til Nederland og Frankrike ble gården til Munkerud gård, men ble sløyfet da sterkt redusert under Napoleonskrigene fra kirkegården ble anlagt i 1866). Folketellin- 1792, økte eksporten tilsvarende til England. gen fant sted 1. februar 1801 og det er natur- I 1795 ble kvantumsbegrensningene for de lig å tenke seg at den lille sagstua nede ved priviligerte sagbrukene opphevet, et forhold Ljanselva, der det neppe var vinterdrift i som førte til prisstigning og økt lønnsomhet saga, ikke var et særlig trivelig tilholdssted, for hugst selv i fjerntliggende skoger. Det ble kaldt som det kan være nede i elvedalen vin- den rene gullalderen for skog- og forret- terstid. Hvis Tallberget da var ledig, er det ningseiere engasjert i trelasthandel, og vi fikk svært naturlig at Larsen med familie bodde jobbetiden med den såkalte plankeadelen. der, kanskje permanent. Var sagstua, selv om Omslaget og den dramatiske nedgangen i den er avmerket på kartet fra 1800, så liten og norsk trelasteksport kom imidlertid med dårlig at den ikke var egnet som helårs bolig, Napoleonskrigen fra høsten 1807 til 1814. Vi selv med datidens små krav til boligstan- dard? Ofte kan man finne en steinhaug der pipen har stått i gamle hustomter og også en kjellergrop, men det er ikke noe spor etter dette der sagstua må ha ligget. Var den kan- skje bare en enkel plankebu, en ”hvilebrak- Skadebegrensning ke”, eller ble steinen fjernet under senere Hurtig utrykning etter skade og innbrudd • Utskiftning av oppdyrking av området? dugget/ødelagt isolerglass Brochmanns eldste sønn, kaptein Diderik • Dører/vinduer Hegermann Brochmann, som ble boende på Funksjonsglass Sikkerhetsglass • Brannhemmende glass Abildsø, var ikke interessert i sagbruksvirk- • Sol- og varmeregulerende glass • UV-regulerende glass somheten på Munkerud, så etter noen auk- Selvrensende glass sjonsrunder kjøpte Christianiakjøpmannen Innramming i flere prisklasser Poul Clausen gården ved skjøte av 2. jan Godt utvalg i orginalarbeider fra kjente norske kunstnere • Innramming av bilder, 1791. Vi ser i denne prosessen en prisstig- foto, speil, m.m. ning på gården fra 3.230 riksdaler til nær- Spesialløsninger mere 4.340 rd. og ved Clausens salg i 1803 Spesialtilpassede dusj- og baderomsløsninger til Halvor Halvorssøn Askim var prisen hele Speil og glass tilpasses etter mål Balkongskjerming 5.999 rd. Dette gir oss en klar oppfatning av hvor verdifull sagbruksdriften var i denne Tlf. 22 28 04 90 perioden, i og med at jord- og skogsbruksa- Faks 23 16 89 90 realet var uendret. Velkommen! Fra 1750-årene var det en stor økonomisk oppgang i Norge og det ble en ytterligere oppblomstring under den nordamerikanske Åpningstider: Verksted: 08–16 • Butikk: 09–17 (10–14) • Cecilie Thoresens vei 5 C

Side 29 skal ikke gå videre inn på det engelske bom- inflasjon, så Halvorsen tjente neppe meget på bardementet av København 2. september salget. Vi kan spørre oss om hvorfor han 1807 og den engelske blokaden av Norge solgte delen med den tidligere så lukrative med hungersnødsårene som fulgte pga uår i saga. En forklaring kan være at han var Norge og stopp i kornimporten fra Danmark. bondesønn og ville drive bare som bonde Danmark/Norge var jo på Frankrikes side og selv. Muligens hadde heller ikke saga blitt mens alminnelige folk både sultet, led nød og drevet siden eksportkrakket i 1807. Han har døde pga krigen, så greide plankeadelen seg forøvrig også hatt problemer med gårdsdrif- gjennom den ved å tære på den store kapita- ten, for vi vet han at han lånte penger flere len de hadde lagt seg opp før 1807. ganger mot pant i gården som han drev fram Lokalt skjedde imidlertid det at Halvor til salget av den i 1825. Når vi tenker på Halvorsen Munkerud (som han nå kalte seg) katastrofebrannen på de såkalte bordtomtene solgte sin sydvestlige del av gården (gnr 181 på Vaterland ved Akerselvas utløp 4. mai bnr 3 som avmerket på det etterfølgende 1819, da storparten av trelasteksportørene kartutsnittet) i april 1811 til nok en Christia- gikk fallitt, kunne nok Halvorsen være glad niakjøpmenn, Ole Spangberg, for hele 7.000 for at han ikke tapte på den også. Forholdet rd. Sett mot prisen for hele gården på nesten var at Norges økonomi var i en vanskelig stil- 6.000 rd. ca 8 år tidligere, må vi imidlertid ha ling etter 1814, slik at ikke et eneste bord var klart for oss at under krigen var det en sterk assurert.

På kartutsnittet fra 1979, der vi bl a ser Kolstads gartneri i Munkerudveien til høyre i bildet og Olssons i Østvollveien til venstre, er grensen for eiendomssalget i 1811 angitt med stiplet strek. Nåværende 181/3 omfatter bare noe areal rundt eiendommen Munkerudsaga nede til venstre. Stua som ligger rett ned for det første ett-tallet i 181/3 brant faktisk lenge før kartutgivelsen og var heller ikke sagstua. Tallene refererer seg til stedsangivelsene i teksten nedenfor.

Side 30 Men tilbake til overdragelsen til Spangberg i gårdens grunn, og med lov til å forhøye den. 1811, der følgende siteres fra skjøtet, etter D v s at areal tilhørende gården kunne bli det omstendelige språkbruket først om salget ytterligere neddemt, men ser vi på elvedalens av jorden: utforming her, så er det neppe slik at dyrkbar ”tilligemed den dertil beliggende privilgerte jord kunne bli ødelagt, fordi elveleiet ligger Saug af 2000de Bords qvantum, Mat. nr. 6 b, så vidt lavt i terrenget. med al dens Inventarium samt tilhørende Det er klart at hoveddammen (5) har lig- Damme, Fæste og Vand-falde, Tømmer og get i dette flate området et stykke øst for der Planke Velter med Ret til fri Opdæmning og kloakkoverføringen/ gangbrua (6) nå går og at forhøye Hoved Dammen, saameget han videre opp mot Engersbråtveien og eneboe- finder for godt, upaaanket af mig og efter- ren/originalen Ole-Bjørns nåværende dome- kommende ejere af gaarden Munkerud;”. ne (7). Ganske riktig, ca 75 meter øst for Vi ser at det brukes matrikkel- og løpenum- grensen er det helt klart solide rester av en mer i teksten, ordningen med gårds- og demning (4) tvers over elva. Ole-Bjørn hadde bruksnummer kom først i bruk fra 1886, slik en ”installasjon” her for noen år siden, så det at området tilsvarer det som er avmerket med ligger fortsatt en del jernskrap på og neden- 181/3 på kartutsnittet ovenfor. Videre angis for demningsrestene, men den svevende ute- det i skjøtet om rett til vintervei østfra og vei doen hans i en wire tvers over elva er heldig- opp til plassen Bakken (1) ved Kongeveien, vis borte. Et forhold som også taler sterkt for (nå nr 1 i Bakketoppen, på hjørnet av den og at dette er stedet for demningen, er at det Ljabrubakken). Fortsatt angis det i skjøtet ennå går en godt opparbeidet sti ned på skrå forhold om beiterettigheter, inngjerding og i åsen på sørsiden og den ender opp ved dem- vedlikehold av eiendommen. Tilslutt angis ningsfestet. Stien er på et par steder også det grenser for området og om kjøpesum og bygget opp i terrenget og bærer tydelig preg betaling. Grensene fremgår av kartskissen av å være mer enn en tilfeldig liten sti. Den ovenfor og det er interessant å merke seg at er ødelagt litt lenger opp i terrenget pga mens selve sagområdet (2) og sagstua (3) lig- kloakkfremføringen og Mortensrudsveien ger innenfor det solgte området, må hoved- der, men retningen går klart mot plasseringen demningen (4) fortsatt ha blitt liggende på av selve saga lenger ned i elva, ved siden av

Side 31 den også kan ha gått over til det nå nedrevne Tilbake til Ljanselva småbruket Tangen (8). Har det bodd en sag- Kloakkledningene som ble lagt langs Ljan- dreng der en periode mon tro? Navnet kom- selva (og Gjersrudbekken) i forskjellige peri- mer jo av tangen eller landtungen vestover oder har ødelagt noe av det opprinnelige ter- mellom Ljanselva og Gjersrudbekken som renget her og der, men det var et meget viktig møtes rett før brua ved Ljabru gård. tiltak for å få renset opp kloakktilsigene en rekke steder. Elva var svært forurenset og Bjørndal sag tidene da det var elveperlemuslinger i Ljan- Når vi nevner Gjersrudbekken, så bør vi ta selva og garver Rasch hadde krepsedam der, med at det også har vært en sag under Bjørn- er fjern fortid. For øvrig husker jeg godt en dal gård lenger opp i den. Under en befaring samtale med daværende eier av Ljabru, fru pekte området der gårdsveien til Bjørndal Marie Rasch, på begynnelsen av 1970-tallet. gård nå tar av fra Ljabruveien seg ut som det Der fortalte hun om sine barneår og når de aktuelle for en plassering. Rett ovenfor veien satte garn tvers over elva og hadde påføl- ser vi forøvrig rester av et brofundament på gende ørretmiddag et par dager for alle går- sørsiden av bekken etter en eldre gårdsvei, dens folk, en 10 – 12 stykker. Det er for men spor etter saga som kan ha ligget rett øvrig bekkeørret i elva nå og tilsig av laks og nedenfor fossen her er ødelagt av Bjørn Mag- sjøørret kommer forhåpentligvis mer og mer nussens vei som også er anlagt på en fylling etter hvert i den nedre delen i og med at fis- over bekken på stedet. Området et par hundre ketrappen i tunnelåpningen ovenfor idretts- meter videre oppover langs bekken er flatt banen ble bygd i år 2000. opp til omtrent der Lunhvileveien (forlengel- I vandringsheftet om Ljanselva er det sen av Lofsrudveien) krysser over Ljabru- angitt at det var en dam (9) der veien til veien i bro, og med en demning nede ved Engersbråten (forlengelsen av Munkerud- gårdsveien, ovenfor fossen, har det trolig veien) går over, men den kan jo også være av vært en stor fangdam i området her. nyere dato, eventuelt ved en innsnevring pga På Juell og Bremers kart er bare gården brofestene. angitt med ”Bjørndals Plads” og saga er ikke Ca 30 meter nedenfor kloakkoverførin- avmerket, altså var den nedlagt da. gen/fotgjengerbrua (6) over elva er det også klare rester av en demning (10) på begge

ARK Ekebergveien 228 B Postboks 93 Nordstrandshøgda 1112 Oslo Tlf.: 22 28 80 10 • Fax: 22 28 80 25 www.arkbokhandel.no

Side 32 sider av elva, og dette må være rester av den nesten ikke til å tro at det har vært menneske- andre. Vi husker jo ”de tvende Dammer” fra lig aktivitet av et slikt omfang som det er bevilgningen i 1766. Ytterligere ca 20 meter dokumentert. Dette må vel ha vært ett av de lenger ned i elva finner vi fundamentene på ytterst få industrieventyr på Nordstrand? begge sider av elva der selve saga (2) må ha Årlige høst- og vårflommer gjennom nær- ligget. I og med at det her ser ut til at det har mere 200 år, frostsprengning og kanskje også vært to ganger fire fundamenter, så har det fjerning av egnet stein til annen bygging har kanskje vært to sagbygninger, ellers har den utradert det meste, men sporene er der for blitt flyttet fra det ene stedet til det andre. I den som har øye for og søker etter dem. Nå flatere områder rundt har det også vært god er det nesten ikke menneskelig ferdsel i plass for tømmervelter og planke- og bord- området som er et fristed for rådyr. Fuglelivet opplag. Selve sagstua har ligget på den lille florerer, fra fossekall i elva, hakkespetter og haugen ovenfor, slik Juell og Bremers kart trost og annen småfugl som særlig meiser, fra 1800 viser. Som vi ser av kartutsnittet fra har et eldorado her. Med dette lar vi minnene 1979 var skråningen bak (11) ikke skogbe- om sagbruksdriften i den øvre delen av vokst da, men området er nå helt gjengrodd. Ljanselva hvile. At det har vært dyrket mark her, inntil og vest Det har også vært flomsager lenger ned i for den store bergknausen her (sarkastisk kalt Ljanselva i Liadalen, der vi har dokumen- Himalaya (12) av de lokale) er sikkert, i og terte opplysninger om to flomsager under med at vi finner gamle rydningsrøyser øverst Østre og Nedre Ljan fra 1612 – 13. Det ble i området. Sporene etter den tyske sperrelin- skåret henholdsvis 30 og 35 tylfter der da. Vi jen langs Ljanselva under krigen finner vi vet videre at det var en sag i drift under også i form av gjenraste skyttergroper øverst Nedre Ljan i år 1800, så det var sagbruksdrift i lia. Stien som er tegnet på kartet fra Munke- i den nedre delen av Ljanselva så sent, foru- rud gård og ned til sagstua går jo også forbi ten møller og senere kruttverk. Med sin der husmannsplassen Skogen (13) lå (i områ- større vannføring har nok Gjersjøelva under det Munkerudveien 75), og det har kanskje Ljansgodset utkonkurrert Ljanselva mer eller også bodd sagbruksarbeidere der? På for- mindre. Eksempelvis vet vi at det ble skåret skjellige kart opp gjennom årene er for øvrig 14.750 bord i Gjersjøelva i 1749 og i 1765 plassen også benevnt Holtet og Munkerud- var skuren i den på hele 35.450 bord, riktig- sæter. nok fordelt på i et hvert fall to sager. Ut fra Jeg har ikke undersøkt mer om Spang- tallene i Gjersjøelva skjønner vi at sagbruks- bergs drift av Munkerudsaga, men fikk den driften i Ljanselva ikke har vært så stor. I en stopp i 1819 da brannen på bordtomtene Alna var det forøvrig oppe i Groruddalen ved Akerselva førte til krakket i sagbruksin- fem sager i drift med et imponerende kvan- dustrien i Christiania? På en kroki (enkelt tum på hele 75.000 bord årlig på slutten av kart) fra 1862 over området er det ingen 1600-tallet. Når vi tenker oss om, så har vi avmerking av Munkerudsaga, som da må ha navn en rekke steder i landet som minner oss glidd inn glemselens mørke. om sagbruksdriften, eksempelvis kan vi Når vi i dag baner oss vei nede i krattet i ­nevne Sagdalen ved Strømmen. At det har den overvokste elvedalen der særlig or og vært en rekke sager nær sagt over alt innover hegg vokser fritt og ser de sporadiske restene i Østmarka, Lørenskog, Rausjømarka og av det som en gang var Munkerudsaga, er det Enebakk for øvrig, faller utenfor rammen av

Side 33 Side 34 denne artikkelen, men for spesielt interes- ­grundig innsyn i så vel skogsdrift som serte kan vi til slutt henvise til Skogbruks­ ­sagbruksvirksomhet opp gjennom århundrer. museet på Elverum, der man kan få et

Kilder (skriftlige): Kilder (muntlige, alfabetisk):

- Akersgårder – hovedbølenes eierrekker, - Leif Dan Birkemoe av Henning Sollied, 1947 - Reidar Øye Brevik - Tidsskriftet Bjørn Bonde, nr 2, juni 1980 - Per Tore Dalen og nr 5 fra november 1988 - Lise Henriksen - Bøler er stedet, Bydel Bøler, av Kai - Tor Holtan-Hartwig ­Ekanger, Amund Kveim, Gunnar Selgaard - Amund Kveim og Egil Helle, 2000 - Ole Opsahl - Elvelangs - Turguide til elvene i Oslo, av Ida Hvoslef m fl, 2004 - Heftet Kulturminner i Gjersjøelva, av Ragnhild Grøndahl Krogness 1994 - Heftet Kulturvandring langs Ljanselva, Miljøprosjekt Ljanselva, av Asle Andresen og Arne Andersen, 1995 - Oslo Byleksikon, 4 utg, 2000 - Upublisert manus, Vannsagene, av Andre- as Haaland og Steinar Kjærheim - Årbok 2006 for Groruddalens historielag. Om vannsagene i Groruddalen av Erik Aurbakken - Kart over området som omtalt i teksten

Åpningstider Man-fre 08:00 - 16:30 Lørdag 08:00 - 15:00 Kongsveien 94 - Holtet Tlf.: 22 28 41 60 Langbølgen 39 Tlf.: 22 28 48 00 conditori a/s

Side 35 NORGES ELDSTE BEGRAVELSESBYRÅ I NY DRAKT AVD NORDSTRAND: TLF 23 16 83 30 AVD MAJORSTUEN: TLF 23 19 61 50 WWW.WANGBEGRAVELSE.NO

Side 36 Esther Strand Tilbakeblikk på 50 år som treningsinstruktør

Kari Sunde

Nordstrand. Nå vil vi gjerne høre litt om hennes liv og virke som treningsinstruktør gjennom 50 år. Vi vet at hun har trent utal- lige barn, ungdom og eldre opp gjennom alle disse årene og mange har utvilsomt fått et bedre liv med riktig trening. Vi er nysgjerrige på hennes opplegg og metoder, og ikke minst på hvordan det har vært mulig for henne å holde på så lenge, og at hun stadig fortsetter.

Esther er født i Kragerø, men 5 år gammel flyttet hun med sine foreldre til Oslo. I begynnelsen av 50-årene giftet hun seg og flyttet med sin mann til det nye boligfeltet på Esther Strand. Foto: Eva Nordaas Lambertseter, som for øvrig var den første drabantbyen i Norge. OBOS hadde startet Vi sitter i et rolig hjørne på Poppelstien byggearbeidene for sine borettslag i 1951. eldresenter sammen med den 84 årige tre- Hun husker godt at livet på Lambertseter ningsinstruktøren, Esther Strand. Ute er var fullt av lek og moro for små og store det hustrig høstvær, men inne er det lunt barn. Riktignok var det mye søle og gjørme og hyggelig. Praten går livlig og latteren rundt blokkene i begynnelsen, men heldigvis sitter løst. Den livsbejaende og spreke var det også skog og åpne arealer rundt ­Esther er som vanlig i storform! omkring, noe barna satte stor pris på og vis- Det er kanskje ikke alle som vet hvem ste å utnytte. Utendørs aktiviteter var det mye Esther Strand er, men hun er en person av til enhver tid, og barna boltret seg fritt. som har betydd svært mye for turn- og Mange barn ble etter hvert også fanget av gymnastikkmiljøet, blant annet her i bydel idretten, både den organiserte og uorganiserte.

Nordstrand renseri Ekebergveien 235, 1162 Oslo Telefon 22 29 98 68

Side 37 De større guttene arrangerte for eksempel jobbet hun også som treningsinstruktør i for- hopprenn i Bekkelagsbakkene og skirenn i skjellige sammenhenger. Hun sier selv at hun ”skauen”. Etter hvert ble det også anlagt en som frisør ble en rimelig god menneskekjen- enkel håndballbane ved ”Høgda”. Esther sier ner, noe hun har hatt fordel av i sitt arbeid at det nok var et røft, men realt miljø på Lam- som instruktør. bertseter i denne pionertiden. Turnsporten trivdes i området rundt Nord- Esther så med glede på barnas utfoldelser. strand og Ekeberg. Det var en av Turnfore- Det var aktivitet og pågangsmot over en lav ningens ledere, Arne S. Horn, som i 1963 sko, og mange utviklet seg til rene atleter. startet Munkerud Turn. Han var en ildsjel Selv var Esther allerede klar over at hun ville som fikk i gang flere ”skolepartier” rundt om gå inn for målrettet å drive med turn og gym- i gymnastikksalene. Etter hvert løsrev Mun- nastikk. Som 18 åring meldte hun seg inn i kerud Turn seg fra ”moderforeningen” Oslo Oslo Turnforening. Hun ble tidlig lagt merke Turnforening. og Esther kom naturlig nok til i turn- og gymnastikkmiljøet, og hun fikk inn i ledelsen på Munkerud. Hun ble ansvar- delta på diverse relevante kurs både i inn- og lig for administrasjon og drift, men ledet utland. Spesielt nevner hun at balettpedago- også egne gymnastikkpartier i 30 år! Det gen Egon Weng, har betydd svært mye for myldret av treningsvillige jenter og gutter, og henne. Noen formell idrettsutdanning har her gjaldt det å holde disiplin og orden. Dette Esther ikke, men hun fikk etter hvert betyde- klarte Esther med glans. Hun var nok streng, lig kompetanse på området. men rettferdig, klar og tydelig. – I mellom all Det var herrefrisør Esther utdannet seg til. trening osv hadde Esther født en datter, Gro Etter å ha tatt svenneprøven jobbet hun i Lene. Hun vokste opp på Lambertseter og forskjellige salonger i Oslo. bl.a. hos Carl fulgte etter hvert i sin mors fotspor. Som liten Christiansen i Karl Johans gate. Hele 40 år var Gro Lene en ivrig deltager og senere også var hun i frisørfaget, men i alle disse årene tidvis instruktør på Munkerud skole. Hun er

Rikstoto og Norsk Tipping.

Ved 7-eleven på Sæterhjørnet

Side 38 fortsatt med i Nordstrand Turn, som det nå eldste deltager er 86 år! Tre ganger i uken og heter. ca 1,5 time per gang er det full innsats fra Viljesterke og resultatorienterte Esther Esther. Hun har selv stor glede av opplegget har altså stått på for sin idrett gjennom svært og sier at hun gjerne vil fortsette i mange år mange år. Utallige er de gympartier hun har til, men sier også at hun nå tar ett semester av ledet for ulike grupper rundt omkring i byen, gangen. Den nette og spreke 84-årige instruk- fra Nordstrand til Lofthus osv. I tillegg har tøren er et levende bevis på hvor viktig det er hun gjennomført meningsfylte spesialopp- å holde seg i god form gjennom hele livet. Og legg for gamle på sykehjem i vår bydel. ikke nok med det; Esther går jevnlig på egen I trimbransjen, som overalt ellers, har det trening for å holde seg oppdatert og i form! vært en rasende utvikling. ”Alle vil komme i Esther Strand er lokalpatriot og har hele form”, og folk blir generelt stadig sprekere. tiden vært tro mot Lambertseter, der hun For ca 20 år siden strømmet også de ”over fremdeles bor og trives. Gjennom årene har 50” til treningstimene. Esther følger med i hun opplevd mange og til dels store endrin- tiden og bruker moderne treningsmetoder ger i området. Nå står Lambertseter senter med fengende musikk ved siden av. Det er et igjen foran en omfattende rehabilitering og faktum at damen på 84 år er en svært dyktig byggeperiode. La oss håpe det blir til glede instruktør. Hun er til fingerspissene nøyaktig for alle som har et godt og nært forhold til med den enkelte øvelse og vet akkurat hvor bydelen. ”skoen trykker”. Esther er for så vidt ingen Bilder fra Lambertseterområdet finnes på tilhenger av store treningshaller med diverse nettsidene til Søndre Aker Historielag: www. apparater og lite oppfølgning. sondreaker.com under f eks søkeord Lam- I de siste ca 10 år har Esther ledet gym­ bertseter. partier for damer over 50 på ”Niffen”, der

Lambertseter gård slik den så ut i 1932.

Side 39 Et glohett barndomsminne

Kjell Kobro

Fra Kjell Kobro har Historielaget mottatt av Birger Beck, eier av Tallbergveien 1. Riktig- følgende bidrag som et supplement til artik- nok er esse og ambolt for lengst fjernet for å kelen vi i 2007 brakte om kirketjener Lund: gi plass til badstue og lager, men ellers ligger "Det var med stor interesse jeg leste artikke- smia der som den gjorde i Lunds tid. len om kirketjener og graver Ole Gunerus Ole Lund var mine besteforeldres nær- Lund, sakset fra AKERS-POSTEN av 21. meste nabo, og min far, Tom Kobro, lekte september 1912 og gjengitt i historielagets ofte i Lunds hage sammen med et av sme- årsberetning for 2006. dens barnebarn. Når Lund var i sving med Avisen omtaler Lunds ”Begavelse i tek- det glødende jernet, var imidlertid smia for- nisk Retning”, men unnlater merkelig nok å budt område for ungene, og når man tenker nevne at Lund var en meget dyktig smed. Og på de sterke krefter som var i sving i det lille den lille, rødmalte smia hans fra 1800-tallet lokalet, er dette ganske lett å forstå. ligger der den dag i dag, pietetsfullt ivaretatt Men nå er det en gang slik at en smed i

Smia til kirketjener Lund i dag. Det hvite lokket på veggen er fra Nordvestlandet og ble brukt som tak på en klippfiskstabel i regnvær. I godvær lå fisken til tørk utover svabergene.

Side 40 arbeid virker som en magnet på nyfikne gutt- se årsaken til all jammer og gråt. unger, og da døren til smia en dag stod åpen, Her måtte lege tilkalles! Min farmor smøg de to småtassene seg innefor terskelen valgte å kontakte onkel Isak som drev sin for bedre å kunne følge med i formingen av legepraksis inne i Kristiania. Han kom ut til det hvitglødende jernet. Nordstrand så fort hestedrosjen tillot det, og Når en smed bearbeider glødende stang­ etter en rask titt på pasienten, røsket han uten stål, slå han fra tid til annen av en jernbit som videre dikkedarer jernbiten ut med tang, spretter fra ambolten og ut på gulvet. Det hvoretter han forbandt den blødende foten. gjorde da også Lund, men i dette tilfellet gikk Først flere dager senere fikk Ole Lund ad det så uheldig at den glødende jernbiten omveier rede på det inntrufne. Sønnesønnen spratt over støvlekanten og ned i min fars hadde ikke våget å fortelle om uhellet til sin snørestøvel uten at Lund observerte dette. farfar. Da kom smeden på besøk, og han hadde Nede i den trange støvelen brente jernbiten ved den anledningen noe ”godt” med til seg naturligvis ganske omgående inn i foten. ­pasienten. For bak den strenge fasaden var fak- Vissheten om å befinne seg på forbudt tisk Lund en meget snill og barnekjær mann. område og respekten for smeden gjorde at For min far som nå er langt inne i sitt min far bet smerten i seg og løp så fort bena niognittiende år, svikter hukommelsen på kunne bære ham til sin mor i Tallbergveien 2. mange områder i dag. Men denne opplevel- Der på kjøkkenet hos mor kunne da endelig sen, som skjedde under den første verdens- smerten få utløp i skrik og gråt. Da foten krig, står fremdeles tindrende klar i hans allerede hadde rukket å svulme opp, ble det erindring. problemer med å få støvelen av, men til slutt Man kan faktisk si at den har ”brent” seg lyktes dette, og den bekymrede moder kunne fast".

Smia sett fra nordvest.

Side 41 I vår årsberetning for 2006 hadde vi på side 49 et bilde av jernbaneviadukten over Liadalen, med en liten undertekst. Verselinjene som fulgte etterpå, var opprinnelig gjengitt til slutt i det første referatet nedenfor. For å rekapitulere litt historikk om begivenheten, kan det være artig å gjengi to referater fra Akersposten, henholdsvis fra 3. og 27. februar 1925. Det første er det om ”Ljanbroen forsvinder.”, og deretter artikkelen om innvielsen av den nye traséen.

Ljanbroen forsvinder Omlægning av banen færdig i den nærmeste fremtid

I den nærmeste fremtid vil omlægningen av sprang i luften. Den tok imidlertid ingen jernbanen forbi Ljanbroen være færdig og skade derav. Smaalensbanen vil dermed være en sevær- Broen har saaledes staat sin prøve og kunde dighet fattigere. Det er nok mange nervøse vistnok blit staaende endnu i mange aar, hvis sjæle som i aarenes løp har sittet med mave- ikke forholdene hadde nødvendiggjort anven- fornemmelser naar toget passerte broen, og delsen av tyngre lokomotiver og større kjøre- som har trukket et lettelsens sukk naar man hastighet end nu tillatt paa den sterkt trafi- vel var over. For det var mange, især de første kerte Smaalensbane. aarene, som næret den aller dypeste tvil om Broens konstruktør var som nævnt ingeniør broens bæreevne, og som spaadde at den en Axel Petersson, en høit begavet mand. Han dag vilde styrte i dypet. Men broen har holdt var født i Sverige og blev ansat ved de norske indtil nu, og hadde nok holdt i mange aar jernbaner i 1859, og fra 1865 var han chef for endda. statsbanenes brokontor. Her gjorde han gjen- Ljanbroen blev bygget i 1876 og har altsaa nem aarene utkast til de mange store og nu henved 50 aar gammel og var den første interessante broer ved de ældre driftsbaner av store viadukter som blev bygget av avdøde ved hvilke han bragte nye ideer til utførelse. ingeniør A. Petersson. Hans pendelpillarer har vakt opmerksomhe Den bestaar av 7 fagverksspænd av smi- overalt i den tekniske verden og hans kon- jern paa støpejernspillarer. I broens nordre struktioner for øvrig bærer præg av genialitet ende er dessuten et stenhvælv med ca 9 m og kundskapsrigdom. spændvidde. 6 av fagverksspændene har en Han var ogsaa opfinder utenfor sit fag, og spændvidde på 100` og det syvende 75`. saaledes har han konstruert en roterende Høiden fra skinnetop ned til dalbunden er ca dampmaskin, to regnemaskiner, et fotografi- 35 m: Broen ligger i stigning 1:100 og i apparat til optagelse av rundskuer m.v. 1500`kurve. Naar bortsees fra utskiftning av Der er nu bygget en hel ny linje paa 3,4 km, brosvillene, som oprindelig var av træ, med som helt undgaar dalen. Arbeidet med jernbjelker, har broen ikke undergaat nogen ombygningen blev igangsat i 1917. Omkost- nævneværdige forandringer siden opførel- ningsoverslaget lød den gang paa ca 1,08 sen. I 80-årene blev broen utsat for en sterk mill kroner, men det viser sig nu at det vil paakjending, idet en nærliggende krudtmølle komme på ca 3.097 mill kroner.

Side 42 Indvielsen av jernbanelinjen Ljan-Hauketo-Holm En enkel festlighet paa Hauketo

Ljanbroen er fra nu av færdig som jernbane- H e g g e l u n d. Denne takket for de gode bro. Som tidligere bebudet i ”Akers-Posten” ord til statsmagterne og sendte takken videre fandt den officielle aapning av den nye linje til statsbanerne som repræsentertes av over- Ljan-Hauketo-Holm sted søndag 22. februar. ingeniør Ø v e r g a a r d. Der blev ropt et tre Ljanbroen blev hermed sikkert til de mange gange tre hurra for jernbanemyndigheterne, nervøse reisendes store glæde; degradert til hvorefter overingeniør Ø v e r g a a r d gav en almindelig veibro. en kort historikk over den nye jernbanelinje. Paa den nye jernbanestation Hauketo blev Han haabet anlægget maatte bli til glæde og indvielsen av den nyomlagte linje feiret ved gavn for Aker. Efterat ogsaa Akers kommune en enkel festlighet. Nordstrands mandskor hadde faat sit 3x3 hurra uttalte ordfører I v e aapnet festen med et par sange da aapnings- r s e n at det var distriktet her ute som hadde toget, et ellers ordinært utseende lokaltog til tat initiativet i denne store sak, og berørte i Ski, rullet ind klokken 1.50 og formanden i den forbindelse velforeningernes store arbei- den lokale arbeidskomité bestyrer R o m, de i Aker. Han takket den lokale jernbaneko- bragte en tak fra de interesserte distrikter til mité og særlig dens formand, bestyrer Rom, storting, kommune og jernbaneautoriteter. og de øvrige herrer i komiteen, disponent Overingeniør Ø v e r g a a r d erklærte saa Hansen, gaardbruker Stampe og gaardbruker banen for aapnet og gav den de bedste ønsker Killingmo. Disse fik ogsaa sit 3x3 hurra. med paa veien. Bestyrer Rom nævnte endel mænd som Akers ordfører, disponent Sigurd I v e r s e n, hadde hat med denne sak at gjøre, men som ønsket strøket tillykke med den nye station ikke nu længer er blandt de levendes tal. Han og han var sikker paa at den vilde bli til gavn tilla deres arbeide stor betydning. Overinge- og velsignelse for de mange beboere der niør Øvergaard takket arbeiderne for godt ute. utført arbeide. Disse 70 mand hadde været en Derefter sang Nordstrands mandskor ”Ja vi prægtig arbeidsstok som ikke skydde fjeld elsker”, hvorefter de fremmøtte autoriteter og eller noen ting. Arbeiderne fik derpaa sit en række inbudne begav sig til anlægsarbei- kraftige 3x3 hurra. Den fremmøtte represen- dernes barakke til en festlig tilstelning. tant for arbeiderne takket derefter overinge- Barakken var for anledningen smukt deko- niør Øvergaard og ingeniør Romsaas for rert. deres udmerkede ledelse av anlægget, og Deltagerne ønskedes velkommen til bords av hyldet dem som arbeidsledere av første klas- festkomiteens formand, herr K l e v e. Der se. Advokat P. A. H o l m talte for den gamle var mange taler. Bestyrer R o m takket stor- bro, som saa mange nu var glad over at slippe ting og regjering for deres forstaaelse av at befare. distriktets krav og rettet denne tak til for­ Efter yderligere endel taler avsluttedes den manden i stortingets jernbanekomitè, herr hyggelige fest.

Side 43 LkÀq!ph!tbmh!bw!fjfoepn! iboemfs!pn!lvootlbq! ph!ujmmju"

4kVW^W`@adVefdS`VWdT^[ffef°ddW aY^a]S^]g``e]SbWdT^[ffW`VSh[]f[YWdW 4W]]W^SYWfaY@adVefdS`V7[W`Va_WdW[W`Va_e_WY^WdW`[a_d}VWf_WV^W`Yef WdXSd[`Y H[WdWfXd[ffef}W`VWW[W`Va_e_WY^WdXadWfS]ea_f[^TkdVW[`V[h[VgW^^W^°e`[`YWd

H[f[^Tkd, – 6W`TWefW^a]S^]g``e]SbW` – 9dSf[ehWdV[hgdVWd[`Y – Ea^[VaYTdWV_Sd]WVeX°d[`Y  – BWdea`^[YW`YSe\W_W`faYbdaXWe\a`W^^Y\W``a_X°d[`YShabbVdSYWf – :gdf[YaYe[]]WdfabbY\°d – =a`]gddS`eWVk]f[YeS^Yebdah[e\a`

;=a`YehW[W`)*b}:a^fWfÏ``WdVgaee 9aVWbSd]Wd[`YeXadZa^V

3^^Wh}dWW[W`Va_e_WY^WdWWdefSfeSgfad[eWdfW VWfY[dfdkYYZWfhWVV[`W[W`Va_eZS`VW^

5Sd^8dWVd[]E°`efWTk :S``W:W[TWdY ?Sd[S``W@[W^eW`>S`Vh[] 5WU[^[W4dgg`E_[Vf 6SY^[Y^WVWd 8SY^[Y^WVWd EfSfeSgf W[W`Va_e_WY^Wd?@78 AbbY\°deS`ehSd^[Y EfSfeSgf W[W`Va_e_WY^Wd?@78 EfSfeSgf W[W`Va_e_WY^Wd?@78 _aT[^,+$$(%#%" 7[W`Va_e_WY^Wd]S`V[VSf4; _aT[^,+%"*'#%* _aT[^,+$*###%" _Sd[S``W `[W^eW` ^S`Vh[] _aT[^,+$&&$)+" US^^W eaW`efWTk2T` W[W`Va_ `a ZS``W ZW[TWdY2T` W[W`Va_ `a 2T` W[W`Va_ `a UWU[^[W2T` W[W`Va_ `a

EWh}dWTa^[YS``a`eWdb}h}dW Z\W__We[VWdiii T` W[W`Va_ `a

=a`YehW[W`)*##("Ae^a F^X,$%#()%""XS]e,$%#()%"#iii T` W[W`Va_ `a

Side 44 Dette er vårt område:

Dette gjør vi i Søndre Aker Historielag: • arrangerer rusleturer og • utgir årboka Sør i Aker. omvisninger rundt om i Søndre Aker, for eksempel • samler inn lokalhistorisk til noen av gårdene, øyene, materiale (bilder, ned- gravfeltene, gamle vei- tegnelser, dokumenter, kart anlegg og andre steder av o.l.). lokalhistorisk interesse. • samarbeider med Deich- • holder møter med kåserier, manske Bibliotek på Lam- film eller lysbilder. bertseter om arkivering av lokalhistorisk stoff.

Side 45 • nysgjerrig på hvordan folk levde her i gamle dager HVIS • gjerne vil vite mer om miljøet ditt du er... • glad i bydelen din • historisk interessert ... hører du hjemme i Søndre Aker Historielag

SØR I AKER 1982: Hvorledes Søndre Aker ble bosatt, om isdriften i området og om livet ved Ljabru i 1920-årene. Vedlagt kart over området med gårdsgrenser. SØR I AKER 1983: Gården Bjørndals historie, Bekkelagsraset 1953, Edvard Munchs malerier fra distriktet og om byoriginalen Snipp-Møller m. m. SØR I AKER 1984: Malmøyaboken. Utsolgt SØR I AKER 1985: Om stedsnavn i Søndre Aker, dagliglivet under krigen, minner fra Bakkeløkka gård under krigen, om torvstrødrift og oberst Hans Henrik Rode. SØR I AKER 1986: Om Milorgområde 13130. Utsolgt SØR I AKER 1987: Om Bogerudområdet opp gjennom tidene; gårdene, Eterfabrikken og drabantbyen, om melkelevering, Fjelstadplassen, Frølich-skolen i Liadalen og Enok Abrahamsen (Enoks vei på Simensbråten). SØR I AKER 1988: Om livet på Nordstrand, Bekkelaget og Ljan i gamle dager. SØR I AKER 1989-90: Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-45, v/Terje Diesen. SØR I AKER 1993: Lambertseterboken. Om gårdens og drabantbyens historie. SØR I AKER 1997: Om Jomfru Andersson på Gressæter gård, gårdsbruket Multehaug på Abildsø og Amnesty-gruppen på Ljan. SØR I AKER 2001: Omhandler «Nordstrandhøgda. Barndom og oppvekst i landet øst for trikkelinjen», av Jens Ingulstad, «Freidig og Grane, klubbene før Nordstrand IF», av Jan Hoel, «Fra Kirkebrygga til Kirketrappa», av Reidar Brevik. SØR I AKER 2002: «De gamle grensene mellom Aker herred og byen innenfor. Om byvoller og grensesteiner m m» av Arne Sunde. «Magnus Andersen – vår glemte sjø- helt» av Dag Andreassen. «Treffpunkt Nordseter – om krigsårene på Nordseter» av Jens Ingulstad. «Gamle trær på og omkring Nordstrand» av Arne Sunde. SØR I AKER 2005: «Gammel bosetning ved Nøklevann og Elvåga i Østmarka» av Lise Henriksen. «Tilbakeblikk på barneår i Klemetsrud» av Hans Edvin Haug. «Spei- ding – Fra Baden Powell til speidergruppene på Nordstrand» av Tove og Jens Ingulstad.

Dette er årbøkene: «Da jazzen kom til Nordstrand» av Stein Kagge.

Pris for en samlet bokpakke er kr 800,- inkludert «Holtet Videregående Skole» i tiden fra 1939–1989. Den selges ikke separat. Pris for enkelteksemplar er kr. 100,-, unntatt for «Lambertseterboken» (1993) som koster kr 150,-. Vedrørende bokkjøp ring Arne Sunde, tlf: 22 29 08 61 eller send e-post: til: [email protected]

Side 46 B lad: Postboks 79 Bryn 79 Postboks Oslo 0611 www.noblad.no Kr. 475,- Kr. B estill et abonnement på Nordstrands

Side 47 Side 48 Side 49 Avsender: Søndre Aker Historielag Postboks 50 Lambertseter 1101 Oslo

Side 50