Vossovassdraget

Koordinator: Bjørn T. Barlaup, ringen ble gjennomført i 1969 og det er senere utført en del min- LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt. 41, 5007 Bergen dre tilleggsreguleringer. Vannet fra reguleringen ledes til Evanger kraftstasjon og slippes ut i Evangervatnet. 1 Innledning

I følge laksetstatistikken var Vossovassdraget en av de beste lak- seelvene i Hordaland og “Vossolaksen” er en særegen storlaks- stamme hvor de fleste fiskene returnerer til elva etter 2-3 år i sjøen og ofte med en størrelse på over 10 kg. I perioden 1967 til 1991 ble det i gjennomsnitt tatt 2005 kg laks per år. På slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet var det en dramatisk nedgang i fangstene og dette medførte at fisken i elva ble total- fredet fra og med 1992. For å motvirke eventuelle negative virk- ninger på laksebestanden som følge av forsuring er deler av vassdraget kalket siden 1994. Her presenteres resultatene fra den vannkjemiske og biologiske overvåkingen av vassdraget i 2001.

1.1 Områdebeskrivelse

Nøkkeldata

Fylke: Hordaland Kommune: Voss kommune Figur 1.1 Vossovassdraget med nedslagsfelt. Vassdragsnr.: H 062.Z Areal, nedbørfelt: 1489 km2 Middelvannføring: 104 m3 sek-1 Spesifikk avrenning: 63,5 l /sek km2 1.2 Kalkingsstrategi Anadrom strekning: ca 35 km. Kalking: Kontinuerlig kalking siden 1994. Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget har vist en gradvis tilbakegang. Vossovassdraget er det største vassdraget i Hordaland. Den stør- Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig ste innsjøen i vassdraget er det 8 km2 store Vangsvatnet (figur gjør reproduksjon av laks og andre 1.1). Ovenfor dette består vassdraget av tre markerte forgrei- surhetsømfintlige organismer. Et ninger. Fra nord kommer Strandaelva som har sitt utspring på langsiktig mål er at fiskebestan- Vikafjellet, på grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. dene skal opp på et nivå som er Raundalselva drenerer de mer østlige områdene mens Bordals- naturlig for vassdraget uten for- elva drenerer de sørlige fjellområdene mot Hardangerfjorden. urensing. Fra Vangsvatnet renner Vosso via Evangervatnet og ut i Bolstas- Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH fjorden. På strekningen nedstrøms Vangsvatnet har Vossovass- 6,4 i perioden 01.04-31.05 og draget en rekke sidevassdrag. Teigdalselva (147,5 km2) er det pH 6,0 resten av året. største av disse og munner ut i Evangervatnet. Kalkingsstrategi: Kalking med et doseringsanlegg (Evanger kraftstasjon) siden 1994. Den anadrome strekningen i vassdraget er om lag 35 km hvor- Dosereren styres etter vannføring- av innsjøene utgjør omtrent 18 km. Bolstadelva utgjør den ca. en i kraftstasjonen. I tillegg er det 3.5 km lange elvestrekningen fra Bolstadfjorden til Evanger- blitt lagt ut skjellsand i følgende vatnet. Fra Evangervatnet til Vangsvatnet er Vosso om lag 10 km sideelver: Teigdalselva i perioden og videre er det en 1,5 km elvestrekning fra Vangsvatnet og opp 1994-2001, i Tverrelva 1994-96 og til samløpet mellom Strandaelva og Raundalselva. Oppgangs- i Rasdalselva i 1997. Innsjøer i hinder for anadrom fisk ligger ca. 0,5 km opp i Strandaelva nedbørsfeltet til Raundalselva (Rognsfossen) og ca 2 km opp i Raundalselva. (1999-), Strondaelva (1993-), Teigdalselva (1997-) og Rasdals- Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabo- elva (1997-) samt flere mindre vassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første del av regule- nedbørsfelt kalkes årlig.

357 Kalking i 2001 1.3 Stasjonsoversikt

Totalt kalkforbruk ved kalkdosereren (Evanger kraftstasjon) i 2001 var 1128 tonn NK3 kalk (89 % CaCO3). Alt ble dosert ut før 1. juli. I 2000 var kalkforbruket til sammenligning 2300 tonn NK3 kalk hvorav 1700 tonn ble brukt før 1. juli. I tillegg ble det lagt ut 120 m3 rå skjellsand, tilsvarende ca. 90 tonn NK3 kalk, i Teigdalselva. Høsten 2001 ble det foretatt inn- sjøkalking i følgende områder:

Innsjøer oppstrøms Vangsvatnet: 50 tonn NK3-ekv. Innsjøer oppstrøms Evangervatnet: 50 tonn NK3-ekv. Innsjøer som drenerer til Bolstadelva: 2 tonn NK3-ekv.

Hydrologi i 2001

Meteorologisk stasjon ved Bulken (figur 1.2): Årsnedbør 2001: 1656 mm Normalt: 1801 mm % av normalen: 92

Vosso, Bulken 350 2001 300 Norm 1961-90 250 200 150

mm nedbør 100 50 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon ved Bulken. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (data fra DNMI 2002).

Figur 1.4. Stasjonsnett for A) prøvetaking av vannkjemi og B) elektrisk fiske i Vossovassdraget.

Bulken-Vosso 400 350 /s) 3 300 250

ring (m 200 ø 150 100 Vannf 50 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 1.3. Vannføring (døgnmiddel) i 2001 basert på data fra Bulken (data fra NVE 2002).

358 2 Vannkjemi Prøvetakingslokaliteter - Hovedelv 6,8 Forfatter: Ann Kristin Schartau og Randi Saksgård 6,7 Medarbeider: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 6,6 7485 Trondheim 6,5 pH

6,4 2.1 Innledning 6,3 Deler av Vossovassdraget har blitt kalket siden våren 1994. 6,2 Kalkingen har omfattet skjellsandkalking i Teigdalselva, samt etablering av en kalkdoserer ved utløpet av Evanger kraftstasjon 6,1 N = 12 12 12 12 30 som kalker vannet som går gjennom kraftstasjonen. Kalkdoser- eren har vært i jevn drift siden 1996, og styres etter vannføring- 2 3 5 8 9 en i kraftstasjonen. I perioden juli til slutten av desember 2001 Prøvetakingslokaliteter - Sideelver var det ingen drift av kalkdosereren. Tverrelva og Rasdalselva ble kalket på midten av 1990-tallet, mens Teigdalselva har vært 8,0 kalket hvert år siden 1994. I tillegg kalkes flere av innsjøene 7,5 innenfor nedbørsfeltet.

7,0 Driften av kalkdosereren blir kontrollert ved prøver på stasjon 9-11. Prøvene er analysert ved Miljølaboratoriet i Skien. De pH 6,5 øvrige prøvene er analysert ved NINAs analyselaboratorium etter standard metoder med unntak av totalt organisk karbon 6,0 som er analysert hos NHL, SINTEF i Trondheim. Metode for aluminiumsanalyser er beskrevet i Schartau og Nøst (1993). 5,5

5,0 N = 11 12 30 9 11 2.2 Resultater og diskusjon 1 6 10 18 20 Vannkvaliteten i 2001 Figur 2.1. Variasjon i pH (minimum, 25 % percentilen, median, 75 % I hovedløpet i Vosso var variasjonen i pH i 2001 relativt liten percentilen og maksimum) på hver av stasjonene i hovedelva (øverst) (figur 2.1). Gjennomsnittsverdien for pH varierte mellom 6,3 og sideelvene (nederst) i Vosso, Hordaland, i 2001. N = antall prøver. og 6,5 og ingen pH-målinger var lavere enn 6,0 (figur 2.1, ved- Merk: ulik skala på y-aksen. legg A.1). I Vosso ved Kvilekvål (Lok. 5) varierte pH mellom 6,2 og 6,5, med et gjennomsnitt på 6,4 (figur 2.2). I nedre del av den anadrome strekningen (Lok. 8 Evangervatnet utos og Konsentrasjonen av aluminium var generelt lav på alle stasjoner Lok. 9 Bolstadelva) varierte pH hhv. mellom 6,3 og 6,6 og i hovedelva (vedlegg A.1). Konsentrasjonen av totalt syrereak- mellom 6,3 og 6,7 (figur 2.2). Årsgjennomsnitt var på hhv. 6,4 tivt aluminium (TR-Al) var <100 µg/l innenfor hele vassdraget, og 6,5 (vedlegg A.1). Lite nedbør i 2001 i forhold til normalen, med unntak av Rasdalselva (Lok. 20) (vedlegg A.1). Konsen- bortsett fra i oktober, er sannsynligvis årsaken til en jevnt god trasjonen av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) var <6 vannkvalitet i hovedelva. Flommen i oktober som varte et par µg/l med unntak av en måling fra Teigdalselva nedstrøms skjell- dager gjorde ikke utslag på vannkvaliteten. Dette skyldes nok at sandkalking, samt de fleste målinger fra Vossedalselva og prøvene ble tatt en uke etter flomtoppen. De laveste pH-verdi- Rasdalselva. Størst konsentrasjon av UM-Al ble målt i Rasdals- ene i hovedelva ble målt om sommeren. Det er betydelig varia- elva og Vossedalselva med maksimumsverdier på hhv. 18 og 20 sjon i pH i alle sideelvene, men størst variasjon lengst ned i µg/l. Verdiene lå under tilsvarende målinger fra 2000. Det fin- vassdraget (Lok. 18 og 20), henholdsvis pH 5,4-6,2 og 5,4-6,0 nes ingen målinger av natrium-konsentrasjoner fra de siste (figur 2.1, vedlegg A.1). Minst variasjon var det i Teigdalselva årene men tidligere data har vist at sjøsaltepisoder har en (Lok. 6b) oppstrøms skjellsandkalking hvor pH varierte mellom vesentlig betydning for mobilisering av uorganisk monomert 6,4 og 6,8 (figur 2.1, vedlegg A.1). De fleste minimumsverdi- aluminium i disse sideelvene (Hindar & Kroglund 2000). ene i sideelvene ble målt om høsten. Sideelvene nederst i vassdraget bidrar til en mer ustabil vann- Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 2001 er kalkings- kvalitet i Bolstadelva (Lok. 9) sammenlignet med Lok. 5 og målet oppnådd for den anadrome strekningen i Vosso (figur Lok. 8. I motsetning til tidligere år er det imidlertid ingen ned- 2.2). Sammenlignet med pH-målet pluss 0,3 pH-enheter ligger gang i pH fra Lok. 8 til Lok 9 verken i 2000 eller 2001 (figur imidlertid 67% av pH målingene fra Kvilekvål (Lok. 5), 2.2). Samlet sett er det ikke en enkel sammenheng mellom pH- Evangervatnet utos (Lok. 8) og Bolstadelva (Lok. 9) for høyt. målingene for sideelvene og pH-målingene i hovedløpet, og det Avviket var størst på vinteren. er usikkert hvor mye de sure elvene bidrar til total vannføring i Vosso i ulike perioder av året. Prøvetakingsfrekvensen kan dessuten være lagt opp slik at den variasjonen som fanges opp i sideelvene ikke blir fanget opp i de månedlige prøvene i hoved-

359 Vosso, anadrom strekning på 6,7 (figur 2.5, vedlegg A.1). Det foregår årlig kalking av Kvilekvål (lok. 5) Gruvdalsvatn som ligger oppstrøms Lok. 6b, mens det sannsyn- Evangervatnet utos (lok. 8) 6,8 ligvis kommer inn sure tilsig mellom de to målestasjonene. pH Bolstadelva (lok. 9) 6,7 på Lok. 6 varierte i 2001 mellom 6,1 og 6,7 med et gjennom- 6,6 snitt på 6,5. 6,5 6,4 pH 6,3 6,2 6,1 6,0 Vosso, Kvilekvål (lok. 5) jan mar mai jul sep nov 6,8 6,6 2001 6,4 6,2

pH 6,0 5,8 Figur 2.2. Variasjon i pH på lokaliteter som representerer anadrom 5,6 strekning i Vosso, Hordaland, i 2001. Det vannkjemiske målet for vass- 5,4 draget er angitt med horisontale linjer. Data fra lok. 9 er fra Miljølabora- 1989 toriet i Telemark. 1988 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Vosso, Teigdalselva (lok. 6) 6,8 6,6 strengen. Problemstillingen er nærmere berørt i Kroglund et al. 6,4 6,2

(1998). En svak naturlig bedring av vannkvaliteten i sure side- pH 6,0 5,8 elver de siste årene kan også ha hatt en positiv betydning for 5,6 vannkvaliteten i Bolstadelva. 5,4 1989 1988 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Innholdet av nitrogen (tot-N) , fosfor (tot-P) og organisk karbon Vosso, Bolstadelva (lok. 9) (TOC) viser at Vosso er et næringsfattig vassdrag, lite påvirket 6,8 6,6 av humus. Tot-N varierte mellom 150 og 392 µg/l med et års- 6,4 6,2

gjennomsnitt i 2001 på 280 µg/l (Lok. 5) mens Tot-P hadde et pH 6,0 gjennomsnitt i 2001 på 2,7 og 2,1 µg/l for hhv. Lok. 5 og 8. Tot- 5,8 5,6 P lå generelt litt over tilsvarende målinger fra 2000. TOC vari- 5,4 erte omkring 1,2 mg C/l på Lok. 5 mens årsgjennomsnitt var 0,9 1989 mg C/l på Lok. 8. Oppstrøms kalkdosereren v/Evanger kraftsta- 1988 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 sjon (Lok. 11) var TOC-nivået svært lavt med et årsgjennom- Vosso, Vossedalselva (lok. 18) 6,6 snitt på 0,73 mg C/l. 6,4 6,2 6,0 5,8 pH 5,6 Langtidsutvikling i vannkvaliteten 5,4 5,2 5,0 Hvis man sammenligner utviklingen i pH fra 1988-2001 (Lok. 4,8 5, Kvilekvål) ser man at det er tendens til mindre variasjon i pH 1989 i årene 1996-2001 sammenlignet med tidligere år (figur 2.3). På 1988 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 lokalitet 9, Bolstadelva, har det kun vært foretatt pH-målinger siden 1994, men også her er det en klar tendens til bedring i pH Figur 2.3. Langtidsserier (1988-2001) for pH på utvalgte stasjoner i (høyere og jevnere) (figur 2.3). Denne stasjonen fanger opp Vosso, Hordaland. Pil angir tidspunkt for start kalking. Merk: ulik skala variasjonen i pH for hele vassdraget med bidrag av sure sideel- på y-aksen. Data fra lok. 9 er fra Miljølaboratoriet i Telemark. ver, og målingene tyder på en forbedring i vannkvaliteten for vassdraget samlet. Bedring i vannkvaliteten i Vosso gjelder ikke kun kalkede deler av hovedløpet. Økt pH fra 1995/96 og redu- De fleste pH-målingene ovenfor kalkdosereren i Evanger kraft- sert innhold av aluminium er registrert også i sure sideelver stasjon (Lok. 11) lå mellom 6,0 og 6,2 med et årsgjennomsnitt (figur 2.3-2.4). Flere av sideelvene kan være påvirket av inn- for 2001 på 6,1 (5,7 - 6,3) (figur 2.5, vedlegg A.1). Konsentra- sjøkalking – dette gjelder bl.a. Raundalselva og Rasdalselva. sjonen av totalt aluminium (tot-Al) var lav og varierte mellom 9 Hvilken betydning innsjøkalkingen har i forhold til vannkva- og 51 µg/l. Konsentrasjonen av labilt aluminium (UM-Al) er liteten lenger ned i elvene er uklart (Hindar & Kroglund 2000) ikke målt på denne stasjonen de siste årene men er tidligere vist men utviklingen i den ukalkede Vossedalselva (figur 2.4) indi- å være svært lav (<6 µg/l) når pH>5,5. Nedenfor kalkdosereren kerer likevel en svak naturlig bedring av vannkvaliteten i Vosso. (Lok. 10) varierte pH betydelig over korte tidsintervall (6,2-7,2) Mindre nedbør og dermed også lavere vannføring i 2001 (figur med et årsgjennomsnitt på 6,4. Store pH-variasjoner kan indi- 1.2 - 1.3) i forhold til 2000 gjør at vannkvaliteten generelt sett kere dårlig utblanding av kalken på denne stasjonen. Ca-kon- var noe bedre og mer stabil i 2001 enn året før. sentrasjonene var imidlertid relativt moderate og varierte mellom 0,46 og 1,99 mg/l. Vannkvaliteten oppstrøms kalkdo- Driftskontroll av kalkingen i Vosso sereren har de siste årene vært så god at det i 2001 ble valgt å Nedre del av Teigdalselva blir skjellsandkalket, noe som har stanse driften av kalkdosereren i perioden juli til slutten av hatt en positiv effekt på vannkvaliteten i elva fra våren 1994 desember. (figur 2.3). Vannkvaliteten nederst i Teigdalselva (Lok. 6) er likevel noe dårligere enn det som blir målt lenger opp i elva (Teigdalselva oppstrøms skjellsandkalking, Lok. 6b). På denne stasjonen varierte pH mellom 6,4 og 6,8 med et årsgjennomsnitt

360 Vosso, Raundalselva (lok. 1) 3 Fisk 250 TR-Al 20 349 µg/l UM-Al g/l)

g/l) 200

15 µ µ 150 Bjørn T. Barlaup og Sven-Erik Gabrielsen 10 100 LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt. 41, 5007 Bergen TR-Al ( 50 5 UM-Al ( 0 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 3.1 Innledning 250 Vosso v/Kvilekvål (lok. 5) 20 g/l) g/l) 200 15 Undersøkelsene av ungfiskbestandene i Vossovassdraget µ µ 150 10 (Bolstadelva, Vosso, og Teigdalselva) har pågått siden 1991. I 100 perioden 1991-1993 ble undersøkelsene utført i regi av TR-Al ( 50 5 UM-Al ( 0 0 Fylkesmannen i Hordaland (Sægrov et al. 1994) og Bergens- 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 halvøens kommunale kraftselskap (BKK) (Fjellheim et al. 1994). Fra og med 1994 har undersøkelsene vært utført på opp-

Vosso, Vossedalselva (lok. 18) TR-Al drag fra DN. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke ung- 250 UM-Al 60 fiskbestandene av laks og aure i de ulike delene av Vossovass- µ

g/l) 588 g/l 50

200 g/l) µ

µ draget. Fiskeundersøkelsene i 2001 ble foretatt på stasjonsnet- 150 40 30 tet opprettet i perioden 1991-1993 (se Fjellheim et al. 1994). 100 20 TR-Al (

UM-Al ( Det ble og foretatt undersøkelser på de to nye stasjonene (st. 11 50 10 0 0 og 12) i Vosso opprettet i 1999. I tillegg ble det gjort undersøk- 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 elser på sju stasjonenr opprettet høsten 2000 i Strandavass- draget. Her sammenstilles resultater angående tettheter av ung- Vosso, Rasdalselva (lok. 20) TR-Al fisk fra overvåkingen i 2001 med tidligere resultater. 250 UM-Al 60 g/l) g/l) 200 50 µ µ 150 40 30 100 20 3.2 Materiale og metoder TR-Al ( 50 10 UM-Al ( 0 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Stasjonsnettet for Teigdalselva, Bolstadelva, Vosso og Stranda- ÅR vassdraget er gitt i figur 1.4. I tillegg ble det fisket to stasjoner oppstrøms Vangsvatnet, en i nedre del av Raundalselva og en Figur 2.4. Langtidsserier (1993-2001) for innhold av totalt syrereaktivt nedstrøms samløpet mellom Raundalselva og Strandaelva. aluminium (TR-Al) og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) på Hver stasjon (100m2) ble overfisket 3 ganger i samsvar med utvalgte stasjoner i Vosso, Hordaland. Deteksjonsgrense for TR-Al i standard metode gitt av Bohlin et al. (1989). Etter artsbestem- 1988-1999: 10 µg Al/l, 2000-2001: 6 µg Al/l. Verdier under deteksjons- grensen er satt lik 50 % av denne grenseverdien. Merk: ulik skala på melse og lengdemåling ble all fisk tatt med for aldersanalyse. y-aksen. Basert på fiskens lengdefordeling og aldersbestemt fisk er det skilt mellom ensomrig og eldre fisk. Tetthetene av ungfisk ble estimert for den enkelte stasjon og også som et gjennomsnitt av Vosso, Teigdalselva (skjellsandkalking) de estimerte tettheter funnet for hver enkelt stasjon i de ulike oppstrøms (lok. 6b) nedstrøms (lok. 6) elveavsnittene. Fiske i perioden 1991-2001 er utført i septem- 7,0 ber, oktober eller november. 6,8 6,6

pH 6,4 Utsetting av laks og aure 6,2 Siden 1990 har Voss klekkeri årlig satt ut laks i Bolstadelva og 6,0 i Vosso. I Teigdalselva er det satt ut både laks og aure (Tabell jan mar mai jul sep nov 3.1). I tillegg har det også vært satt ut en del laksesmolt i 2001 Bolstadelva og Vosso og lakseyngel oppstrøms Vangsvatnet. Vosso, Evanger kraftstasjon (kalkdoserer) Som det fremgår av Tabell 3.1 har Voss klekkeri fettfinneklippet settefisken for å bestemme andelen settefisk i ungfiskbe- oppstrøms (lok. 11) nedstrøms (lok. 10) 7,6 standene. I de foreliggende undersøkelsene er det skilt mellom 7,4 7,2 merket og umerket fisk. Både umerket og merket fisk er inklu- 7,0 6,8 dert ved beregning av ungfisktettheter, men det prosentvise inn-

pH 6,6 6,4 slaget av merket fisk blir angitt for hvert elveavsnitt. 6,2 6,0 5,8 5,6 jan mar mai jul sep nov 2001 3.3 Resultater og diskusjon

Andelen oppdrettslaks tatt ved stamfiske og registrerings- Figur 2.5. Variasjon i pH på stasjon oppstrøms og nedstrøms kalkings- fiske punkt i Teigdalselva og oppstrøms og nedstrøms kalkdoserer ved Laks som har vært fanget ved stamfiske eller registreringsfiske Evanger kraftstasjon, Vosso, Hordaland, i 2001. Merk: ulik skala på y- aksen. Kalkdosereren ved Evanger kraftstasjon var stengt i perioden juli i regi av Voss klekkeri i perioden 1990-2001, har vært bestemt til slutten av desember. Data fra lok. 10 og 11 fra Miljølaboratoriet i til villaks eller oppdrettslaks basert på morfologiske karakterer Telemark. og analyser av skjell. Dette materialet tilsier at rømt oppdretts-

361 laks har dominert gytebestanden siden 1993 (figur 3.1). Undersøkelser utført i 1995 viste at hovedandelen av gytegro- 100 Laks Bolstad pene var gytt av oppdrettslaks (Sægrov et al. 1997) og rømt opp- 90

drettslaks utgjør en alvorlig trussel for den særegne storlakses- 2 80 0+ tammen i Vosso. Et positivt trekk er at fangsten av oppdrettslaks 70 >0+ ved registreringsfiske har vist en tilbakegang de siste årene. Av villaksen tatt på registreringsfiske har det så lang vært fem fisk 60 (en i 1998, en i 1999, to i 2000, og en i 2001) som har vært fett- 50 finneklippet, dvs. 16% av de 31 villaksene tatt i perioden 1998- 40 2001. Disse stammer trolig fra utsettingene fra Voss klekkeri.

Antall fisk pr. 100 m 30 20

120 114 10 Villaks 100 0 Oppdrettslaks 77 80 1991 93 95 97 99 2001 59 61 60 52 54 54 47 100 Aure 41 Antall fisk 40 33 31 29 24 23 90 18 19 15 20 14 14 10 9 6 8 8 2 80 0+ 0 70 1990 92 94 96 98 00 >0+ År 60 50 Figur 3.1. Fangst av villaks og oppdrettslaks ved stamfiske og regi- 40 streringsfiske utført av Voss klekkeri i Vossovassdraget i perioden 1990-

Antall fisk pr. 100 m 30 2001. Antall fisk i fangstene er gitt over hver søyle. Fangstinnsatsen har variert, med størst innsats i perioden 1993-1998. Fra 1999 har det ikke 20 vært fisket etter stamfisk, men fiske har vært gjennomført for å fjerne 10 oppdrettstlaks og å registrere villaks. Data fra Voss klekkeri (Geir Ove 0 Henden, pers. medd.). 1991 93 95 97 99 2001 Ungfisktettheter av laks i Bolstadelva De estimerte tetthetene av ensomrig laks i Bolstadelva har vari- 2 Figur 3.2. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensomrig ert mye (fra 1-56 fisk pr. 100 m ) i perioden 1991- 2001. For de laks og B) tosomrig og eldre laks på stasjonsnettet (stasjon 1,2 og 3) i fleste årene har tetthetene vært lave (figur 3.2). Innslaget av Bolstadelva i perioden 1991-2000. Merket settefisk er inkludert i bereg- merket ensomrig laks i Bolstadelva har variert mellom fra 20- ningsgrunnlaget. Data fra 1993 etter Sægrov (pers.medd). Stasjons- 68% i årene 1994–2001 (figur 3.3). Fraværet av ensomrig nettet fra 1993 avviker noe fra det faste stasjonsnettet.

Tabell 3.1. Utsetting av umerket og merket lakseyngel (0+) i Vossovassdraget i perioden 1990-2001. I tillegg til utsettingene gitt i tabellen, ble det i 1998 satt ut 28 000 ensomrig aure i Evangervatnet. Våren 2000 ble det satt ut 6700 ettårige lakseparr og 8500 laksesmolt i Bolstadelva og 8500 ettårig laksesmolt i Vosso. I 2001 ble det satt 15 000 ensomrig laks på anadrom strekning opp- strøms Vangsvatnet, og i tillegg 22 000 i Strandaelva oppstrøms anadrom strekning. All denne settefisken var fettfinneklippet, med unntak av fisken i Strandaelva som var otolittmerket. Data fra Voss klekkeri (Geir Ove Henden, pers. medd.).

Bolstadelva Vosso Teigdalselva Laks (0+) Laks (0+) Laks (0+) Sjøaure (0+)

År Umerket Merket Umerket Merket Umerket Merket Umerket Merket 1990 40 000 - 50 000 - 10 000 - - - 1991 10 000 - 30 500 - 54 000 - 11 000 1992 40 000 - 78 000 - 28 000 - 36 300 10 000 1993 40 000 - 102 000 - - - 75 000 1994 - 14 500 - 22 000 - - 25 000 50 000 1995 - 17 500 6000 34 000 - - - 45 000 1996 - 26 500 - 35 000 - - - - 1997 - 26 500 - 63 000 - - - - 1998 - 10 000 - 23 000 - - - - 1999 - 28 000 - 60 000 - - - - 2000 - 20 000 - 63 000 - - - - 2001 - 25 000 - 69 000 - - - -

362 settefisk i 1995 skyldes at fisken ble satt ut i tredje uke av okto- Samlet tilsier resultatene fra Bolstadelva at den naturlige rekrut- ber dvs. etter at el.fiske var blitt gjennomført. Innslaget av sette- teringen til laksestammen har variert mye i perioden 1991- fisk i fangstene har økt de siste årene og det høyeste innslaget 2001. Flere år med relativt lave tettheter av naturlig rekruttert ble registrert høsten 2001 med 68%. laks gjenspeiler trolig en lav gytebestand og/eller høy dødelig- het på egg- og yngel stadiene. Basert på tidligere studier som Tetthetene av tosomrig og eldre laks i Bolstadelva har i hoved- har vist høy eggoverlevelse (>70%) (Lura 1995) og redusert sak variert fra 10 – 20 fisk pr. 100 m2 i perioden 1992- 2001, gytebestand i Vosso (Sægrov et al. 1994) kan de lave tetthetene men lavere tettheter ble funnet i årene 1995, 1998, 1999 og i trolig tilskrives en lav gytebestand. 2001(figur 3.2). Innslaget av tosomrig eller eldre merket laks som stammer fra utsetting av ensomrig settefisk (tabell 3.1) har Ungfisktettheter av aure i Bolstadelva variert mellom 12,5 og 67,0% i årene 1995-2001 (figur 3.3). I I motsetning til de varierende tetthetene av lakseyngel synes 2001 var innslaget av merket settefisk 55%. tetthetene av ensomrig aure i Bolstadelva å være mer stabil. Imidlertid er det i de siste fire årene registrert en markert økning i forhold til tidligere år. Tettheten av ensomrig aure funnet i 2001, er den høyeste for hele overvåkingsperioden (figur 3.2). I årene 1992-1997 varierte tetthetene av ensomrig aure fra om 2 100 lag 10-20 fisk pr. 100m med unntak av 1994 da det ble funnet Settefisk 2 Bolstad, 0+ laks 5 fisk pr. 100 m . Tetthetene av tosomrig og eldre aure har vist Villfisk 80 mindre variasjon sammenliknet med tetthetene av ensomrig

2 Villfisk/Settefisk aure. De fleste årene har tetthetene ligget mellom 5 og 10 fisk 2 60 pr. 100 m (figur 3.2). I 2000 og 2001 ble det registrert henholdsvis 15,0 og 12,8 fisk pr. 100 m2, og er sammen med året

40 1993 de høyeste registreringene for overvåkingsperioden. Antall per 100 m 20 Aldersbestemt materiale fra Bolstad Lengdefordelingen av laks tatt i Bolstadelva i september 2001

0 er vist i figur 3.4 og aldersbestemt materiale av laks er vist i 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 tabell 3.2. Materiale tilsier at laksen er om lag 5,0 cm etter første vekstsesong, 8,2 cm etter andre og 10,5 cm etter tredje 100 vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de Bolstad, >0+ laks Settefisk Villfisk fleste laksene i Bolstadelva etter tre eller fire år på elva. Det er 80 usikkerhet tilknyttet lengdene til tosomrige og tresomrige laks, Villfisk/Settefisk 2 da aldersanalysen baserer seg på et fåtall fisk. 60 Aldersbestemt materiale av settefisk (laks) i Bolstadelva er vist 40 i tabell 3.3. Settefisken er om lag 6,1 cm etter første vekstse-

Antall per 100 m song, 9,9 cm etter andre og 10,1cm etter tredje vekstsesong i 20 Bolstad. Det er usikkerhet tilknyttet lengdene til tosomrige og tresomrige laks, da aldersanalysen baserer seg på et fåtall fisk. 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Tabell 3.2 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av naturlig rekrutert laks tatt i Bolstadelva Figur 3.3. Andel villfisk og settefisk av ensomrig laks (øverst) og tosom- i september 2001. Data basert på aldersanalyse av otolitter. rig og eldre laks (nederst) på stasjonsnettet i Bolstadelva i perioden 1991-2001. I perioden 1991-1994 var det ikke mulig å skille settefisk fra Alder Gjennomsnittlig Standard Antall villfisk. lengde avvik Ensomrig (0+) villfisk 5.0 0.3 12 70 Bolstad Aure Tosomrig (1+) Laks 60 villfisk 8.2 1.4 7 50 Tresomrig (2+) 40 villfisk 10.5 1.3 5 30

Antall fisk 20 10 0 Lengdefordelingen av aure tatt i Bolstadelva i september er vist 345678910111213141516 i figur 3.4 og aldersbestemt materiale er vist i tabell 3.4. Mate- Fiskelengde (cm) riale tilsier at den ensomrige auren er om lag 5,1 cm etter første vekstsesong, 7,8 cm etter andre og 11,0 cm etter tredje vekstse- Figur 3.4. Lengdefordeling av aure (åpen søyle) og laks (svart søyle) song. Det er usikkerhet tilknyttet lengden på auren ved tredje tatt på de tre stasjonene i Bolstadelva i september 2001. vekstsesong, da aldersanalysen baserer seg på kun åtte fisk.

363 Dette vekstmønsteret tilsier at auren smoltifiserer etter tre eller 120 Laks Vosso fire år på elva. 100

2 0+

Tabell 3.3 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for 80 >0+ ulike aldersklasser av settefisk av laks tatt i Bolstadelva september 2001. Data basert på aldersanalyse av otolitter. 60

Alder Gjennomsnittlig Standard Antall 40 Antall fisk pr. 100 m lengde avvik 20 Ensomrig (0+) settefisk 6.1 0.4 25 0 Tosomrig (1+) 1991 93 95 97 99 2001 settefisk 9.9 1.1 5 120 Tresomrig (2+) Aure 0+ settefisk 10.1 1.5 3 66,8 >0+ 100 2

80 Tabell 3.4 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Bolstadelva september 2001. 60 Data basert på aldersanalyse av otolitter.

40 Alder Gjennomsnittlig Standard Antall Antall fisk pr. 100 m lengde avvik 20 Ensomrig (0+) 5.1 0.5 167 0 Tosomrig (1+) 7.8 0.7 29 1991 93 95 97 99 2001 Tresomrig (2+) 11.0 1.6 8

Figur 3.5. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på stasjonsnettet (stasjon 8 - 12) i Vosso i perioden 1991-2001. Merket Ungfisktettheter av laks i Vosso settefisk er inkludert i beregningsgrunnlaget. Data fra 1993 etter Tetthetene av ensomrig laks på stasjonene i Vosso har vært rela- Sægrov (pers.medd). Stasjonsnettet i 1991-1993 avviker noe fra det tivt lave (< 20 fisk pr. 100 m2) i årene 1994- 2001 (figur 3.5). faste stasjonsnettet i perioden 1994-2001. Innslaget av merket ensomrig laks i Vosso er betydelig og har for de fleste år i overvåkingsperioden stått for over 50% av tetthetene (figur 3.6). Fraværet av settefisk i 1995 skyldes at fisken Tabell 3.5 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ble satt ut i tredje uke av oktober dvs. etter at el.fiske var blitt ulike aldersklasser av naturlig rekrutert laks tatt i Vosso sep- gjennomført. Tettheten av tosomrig og eldre laks på stasjonene tember 2001. Data basert på aldersanalyse av otolitter. i Vosso har i hovedsak ligget i intervallet fra om lag 15 til 30 fisk pr. 100m2 (figur 3.5), med unntak av årene 1995 og 1996. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall Stasjonene i Vosso har gjennomgående hatt høyere tettheter av lengde avvik tosomrig og eldre laks enn stasjonene i Bolstadelva. Innslaget Ensomrig (0+) av tosomrig eller eldre merket laks som stammer fra utsetting av villfisk 5.7 0.6 52 ensomrig settefisk (tabell 3.1) har vært over 50% i de to siste Tosomrig (1+) årene (figur 3.6). villfisk 9.4 1.0 59 Tresomrig (2+) Ungfisktettheter av aure i Vosso villfisk 13.0 1.0 21 Tetthetene av ensomrig aure på stasjonene i Vosso har vært sta- bilt høyere i årene 1997-2001 sammenliknet med årene 1991- 1996 (figur 3.5). Tettheten av tosomrig og eldre aure har i de Tabell 3.6 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for siste tre årene vist en svak økning (figur 3.5). Selv om det er ulike aldersklasser av settefisk laks tatt i Vosso september registrert stor mellomårs-variasjon, indikerer de estimerte ung- 2001. Data basert på aldersanalyse av otolitter. fisktetthetene at rekrutteringen til aurebestanden i Vosso har økt fra perioden 1991-1995 til 1996-2001. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Aldersbestemt materiale fra Vosso Lengdefordelingen av laks tatt i Vosso i september 2001 er vist Ensomrig (0+) i figur 3.7 og aldersbestemt materiale er vist i tabell 3.5. settefisk 5.9 0.6 43 Materiale viser at laksen er om lag 5,7 cm etter første vekst- Tosomrig (1+) sesong, 9,4 cm etter andre og 13,0 cm etter tredje vekstsesong. settefisk 10.2 0.7 33 Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste laksene i Tresomrig (2+) Vosso etter to eller tre år på elva. Aldersbestemt materiale av settefisk 13.1 0.7 10

364 Tabell 3.7 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for settefisk (laks) i Vosso i september er vist i tabell 3.6. Sette- ulike aldersklasser av aure tatt i Vosso september 2001. Data fisken er om lag 5,9 cm etter første vekstsesong, 10,2 cm etter basert på aldersanalyse av otolitter. andre og 13,1 cm etter tredje vekstsesong i Vosso.

Alder Gjennomsnittlig Standard Antall Lengdefordelingen av aure tatt i Vosso i september er vist i lengde avvik figur 3.7 og aldersbestemt materiale er vist i tabell 3.7. Mate- riale viser at den ensomrige auren var om lag 5,5 cm etter første Ensomrig (0+) 5.5 0.5 206 vekstsesong, 8,7 cm etter andre og 12,4 cm etter tredje vekst- Tosomrig (1+) 8.7 1.0 99 sesong. Som for laksen, tilsier dette vekstmønsteret at auren Tresomrig (2+) 12.4 1.8 26 smoltifiserer som to- eller treåringer i Vosso.

Ungfisktettheter av laks i Teigdalselva Tidligere studier har vist at laksen har en begrenset utbredelse 100 og forekomst i Teigdalselva (Fjellheim et al. 1994). I perioden Settefisk Vosso, 0+ laks 1991-2001 har det vært funnet lave tettheter av ensomrig laks Villfisk 80 (0-4 pr. 100 m2) og tosomrig og eldre laks (0-10 pr. 100 m2)

2 Villfisk/Settefisk (figur 3.8). I 1992 ble det funnet 15 tosomrig og eldre laks, men 60 resultatet gjenspeiler trolig et høyt innslag av settefisk. I perioden 1996-2001 er laksen bare funnet på de to nederste stasjone- 40 ne i Teigdalselva (nedstrøms Mestadvatnet). Imidlertid er det en

Antall per 100 m positiv trend i tettheten av tosomrig og eldre laks fra 1994, da 20 det ikke ble påvist laks, til 1995-2001 da det ble funnet tettheter over 1,5 fisk pr.100 m2 (figur 3.8). Denne økningen kan ikke 0 skyldes utsetting siden disse opphørte i 1992. Resultatene viser 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 derfor at det i de siste årene har vært vellykket gyting av laks i nedre del av Teigdalselva. Lengdefordelingen av laksunger tatt 100 Settefisk i Teigdalen i september 2001 er vist i figur 3.9. Vosso, >0+ laks Villfisk 80 Villfisk/Settefisk Ungfisktettheter av aure i Teigdalselva 2 Ungfisktetthetene av aure i Teigdalselva har periodevis vært 60 påvirket av utsettingene av ensomrig fisk (tabell 3.1). Dette for- klarer delvis den høye tettheten av ensomrig aure funnet høsten 40 1992 (77 fisk pr. 100 m2). I de fleste årene har imidlertid tett- 2 Antall per 100 m hetene av ensomrig aure variert fra om lag 20-40 fisk pr. 100m . 20 Unntakene er 1993 og 1997 da det ble funnet henholdsvis 10 og 63 fisk pr. 100 m2. I 1999 og 2001 ble det funnet henholdsvis 0 89,5 og 90,9 fisk pr. 100 m2 som er de høyeste registrerte tett- 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 hetene for hele overvåkingsperioden (figur 3.8). Merket settefisk utgjorde henholdsvis 40% og 42,7% av den ensomrig auren Figur 3.6. Andel villfisk og settefisk av ensomrig laks (øverst) og tosom- funnet på stasjonene i 1994 og 1995. Siden 1995 har det ikke rig og eldre laks (nederst) på stasjonsnettet i Vosso i perioden 1991- vært satt ut fisk i Teigdalselva. 2001. I perioden 1991-1994 var det ikke mulig å skille settefisk fra villfisk. Tetthetene av tosomrig og eldre fisk har vært relativt stabil i perioden 1991-2001 med mellom 20 og 30 fisk pr. 100 m2. Unntakene er de lave tetthetene i 1995 og 1998 (hhv. 12.9 og 8.3 fisk pr. 100 m2) og de høye tetthetene funnet i 1996 og 1997 med henholdsvis 47 og 51,4 fisk pr. 100 m2 (figur 3.8). I peri- 70 Aure oden 1994-1997 utgjorde merket settefisk henholdsvis 0%, 60 Laks 50

40 Tabell 3.8 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure i Teigdalselva i september 2001. 30 Antall fisk Data basert på aldersanalyse av otolitter. 20 10 Alder Gjennomsnittlig Standard Antall 0 lengde avvik 345678910111213141516 Fiskelengde (cm) Ensomrig (0+) 5.1 0.6 353 Tosomrig (1+) 8.5 0.9 95 Figur 3.7. Lengdefordeling av aure (åpen søyle) og laks (svart søyle) Tresomrig (2+) 11.9 1.0 18 tatt på de fem el.fiske stasjonene i Vosso i september 2001.

365 120 Laks Teigdalen Ungfisktettheter oppstrøms Vangsvatnet Resultatene fra fiske på stasjonen nedstrøms samløpet av 0+ 100 Strandaelva og Raundalselva (Langabrua) er gitt i figur 3.10. 2 >0+ Høsten 1996 og 1997 ble det funnet høye tettheter av ensomrig 2 80 laks med henholdsvis 90 og 108 yngel pr. 100 m . I perioden 1998 – 2001 har tetthetene ligget under 28 ensomrig laks pr. 100 m2 (figur 3.10). Innslaget av merket ensomrig laks har i de 60 siste fire årene stort sett vært over 50%. Tettheter av tosomrig og eldre laks har i overvåkingsperioden vist en synkende 40

Antall fisk pr. 100 m tendens, og tettheten registrert siste år er den laveste for hele perioden (figur 3.10). Det ble ikke funnet merket fisk blant 20 tosomrig eller eldre laks i 1996 og innslaget av merket laks i perioden 1997-2000 har vært lav. I 2001 utgjorde imidlertid set- 0 tefisken over 50% av det innsamlede materialet. 1991 93 95 97 99 2001

120 Aure 0+ Langabrua >0+ 180 Laks 100 0+

2 160 >0+ 2 80 140 120 60 100

40 80 Antall fisk pr. 100 m 60 20 Antall fisk pr. 100 m 40

0 20 1991 93 95 97 99 2001 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Figur 3.8. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure 180 Aure på stasjonsnettet (stasjon 4-7) i Teigdalselva i perioden 1991-2001. 0+ 160 >0+ 2 140 Teigdalselva Aure 120 120 Laks

100 100

80 80

60 60 Antall fisk pr. 100 m

Antall fisk 40 40

20 20

0 0 2345678910111213141516 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Fiskelengde (cm)

Figur 3.9. Lengdefordeling av aure (åpen søyle) og laks (svart søyle) Figur 3.10. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure tatt på de fire el.fiske stasjonene i Teigdalen i september 2001. på stasjonen ved Langabrua (st. 13) oppstrøms Vangsvannet i perioden 1996-2001. 16,6%, 32,3% og 6% av innsamlet tosomrig og eldre fisk. Det er ikke blitt fanget settefisk siden 1997. På den samme stasjonen ble det funnet høye tettheter av ensom- Aldersbestemt materiale fra Teigdalselva rig aure i perioden 1996-1999. De laveste registrerte tetthetene Lengdefordelingen av aure tatt i Teigdalen i september 2001 er er funnet de to siste årene (figur 3.10). Tetthetene av tosomrig vist i figur 3.9 og aldersbestemt materiale i tabell 3.8. Materiale og eldre aure har også variert mye i perioden. Tettheten funnet tilsier at auren er om lag 5,1 cm etter første vekstsesong, 8,5 cm i 2001 er den laveste for hele overvåkingsperioden (figur 3.10). etter andre og 11,9 cm etter tredje vekstsesong. Basert på denne aldersanalysen smoltifiserer de fleste aurene i Teigdalen etter tre år i elva.

366 0+ Aure 120 Laks Raundalen Strandaelva 80 >0+ Aure 0+ Laks

100 2 2 60 0+ 80 > 0+ 40

60 20 Antall fisk pr. 100 m 40 0 Antall fisk pr. 100 m 2000 2001 20 År

0 Figur 3.12. Gjennomsnittlige tettheter av aure og laks tatt på de sju 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 undersøkte stasjonene i Strandaelva høsten 2000 og 2001. Hvit søyle angir ensomrig aure (0+), svart søyle angir tosomrige og eldre aure ( > 0+), mens grå søyle angir ensomrig laks (0+). Samtlige stasjoner ligger 120 Aure oppstrøms lakseførende strekning i Vossovassdraget. 0+ 100 2 > 0+

Strandaelva Aure 60 70 2001 Laks 60 50 40

Antall fisk pr. 100 m 40 30 Antall fisk 20 20 10 0 0 3 4 5 6 7 8 9 101112131415161718192021222324 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Fiskelengde (cm)

Figur 3.11. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure Figur 3.13. Lengdefordeling av aure og laks fanget på stasjonene i på stasjonen i Raundalselva (st. 14) oppstrøms Vangsvannet i perioden Strandaelva høsten 2001 1995-2001.

Resultatene fra fiske av stasjonene i Raundalselva er gitt i figur 3.11. I perioden 1996-2001 har tetthetene av laks på denne stasjonen variert mye, fra 5.8 til 90.7 ensomrige og fra 7.4 til 28.3 tosomrig og eldre laks pr. 100 m2. Det ble først funnet ensomrig merket settefisk i 1999, da denne gruppen utgjorde hele 96%. I 2000 og 2001 utgjorde ensomrig settefisk henholdsvis 56% og 35%. Det ble for første gang registrert tosomrig og eldre settefisk i 2000, da denne gruppen utgjorde 76%. Innslaget av settefisk i 2001 var 35%. Tetthetene av ensomrig aure har også variert mye i perioden 1995-2001, men har vært høyere enn 20 fisk pr. 100 m2 med unntak av året 1997 (figur 3.11). Tetthetene av tosomrig og eldre aure har variert fra 5.3 til 41.4 fisk pr. 100 m2 i samme periode (figur 3.11).

Ungfisktettheter av aure og laks i Strandavassdraget Høsten 2000 ble sju stasjoner for elektrisk fiske etablert på strekningen oppstrøms oppgangshinderet i Strandavassdraget. Dette ble gjort for å ha et referansemateriale i forhold til plan- lagt utsetting av ensomrig laks på strekningen i år 2001. Det er ikke registrert store forskjeller i tetthetene av aure før og etter utsetting av laks (figur 3.12). Den gjennomsnittlige tettheten av settefisken ble funnet å være relativt høy med 34,8 fisk pr. 100 m2. Lengdefordelingen av aure og laks tatt i Strandavassdraget 2001 er vist i figur 3.13.

367 4 Invertebrater delene av Raundalsvassdraget. Om våren var det en uvanlig dårlig utviklet fauna på stasjon 2, 3 og 4. Det er dette vass- Gunnar G. Raddum dragsavsnittet som gir den reduserte indeksverdien om våren. LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt. 41, 5007 Bergen Torfinno har og lav indeksverdi. Utviklingen i indeksverdien indikerer en svak forbedring gjennom de siste årene.

4.1 Innledning I Tabell 4.1 – 4.2 har vi satt opp de reelle tallverdiene for indeks 2. Fra og med stasjon 5 (Urdlandselv) og nedover vass- Vossovassdraget har vært overvåket i regi av DN siden høsten draget er de reelle verdiene i de fleste tilfellene langt over 1. 1993 med hensyn på invertebrater. Teigdalselva, en sideelv til Vossovassdraget, ble i perioden 1991 - 1993 undersøkt på opp- drag fra Bergenshalvrens kommunale kraftselskap (BKK) (Fjellheim et al. 1994). Undersøkelsene er ført videre av DN 1 siden 1994. I 1997 ble stasjonsnettet i Teigdalen redusert fra 11 0,8 til 3 stasjoner, mens det etter 1998 bare har vært undersøkt en 0,6 Indeks 1 stasjon. Teigdalen blir derfor bare behandlet som en stasjon. 0,4 Indeks 2 Indeksverdi 0,2 I 2001 fortsatte undersøkelsene av blandsoner nedenfor tilløps- 0 elver i form av en hovedoppgave. Disse resultatene er ikke v93 v94 v95 v96 v97 v98 v99 v00 v01 h93 h94 h95 h96 h97 h98 h99 h00 h01 ferdig behandlet, men enkelte resultater er nevnt i årsrapporten. Tid

Figur 4.1. Utvikling av forsuringsindeks 1 og 2 for Vossovassdraget. 4.2 Materiale og metode

I Vossovassdraget samles det inn materiale fra 20 lokaliteter i Situasjonen for stasjonen i Bolstadelvi (Figur 4.2) viser en bed- rennende vann etter rotemetoden, Frost et al., (1971). Maske- ring i tallverdien med verdier < 1 før 1996, mens det etter dette vidden i silposen er 250 mm og prøvene fikseres på etanol. tidspunktet i hovedsak har vært høyere verdier. Vårverdien har Sortering og artsbestemmelser utføres ved hjelp av lupe i labo- vist størst variasjon. Den var lavest i 1995 og høyest i 1997, ratoriet. Forsuringsindeks 1 og 2 er beregnet etter henholdsvis men har de to siste årene vært > 1. Fjellheim & Raddum (1990) og Raddum (1999).

Bolstad 4.3 Resultater og diskusjon 3,5 3,0 Vår 2,5 I Vossovassdraget ble det registrert 8 forskjellige arter av døgn- Høst fluer hvorav 7 er sensitive. Antall arter av henholdsvis steinflu- 2,0 er og vårfluer var 14 og 16. Forekomstene er på linje med tidlig- 1,5

ere registreringer. Samlet ble det påvist 17 sensitive arter Verdi indeks 2 1,0 (Tabell 4.1 – 4.2). Dette er det samme antallet som i år 2000, 0,5 men blant de sjeldne artene er det litt variasjon i hvilke som blir 0,0 funnet. Arter som ble funnet i 2000 men manglet i 2001 var 93 94 95 96 97 98 99 00 01 Caenis sp. og Baetis vernus. Tidspunkt for innsamling og År endringer i habitat kan forklare både registrering og fravær av disse artene. Den følsomme døgnfluen Centoptilum luteolum Figur 4.2. Den reelle tallverdien for indeks 2 på stasjonen i Bolstadelvi. som ble registrert for første gang i 1998 har etter dette tidspunktet vært tilstede og var tallrik både om våren og høsten i Strandaelva ved Voss. Dette er den eneste lokaliteten som gir Stasjon 18 representerer Teigdalselva. Indeksverdi 2 var mark- arten gunstig habitat. ert høyere enn 1 for denne elva i 2001.

Blant steinfluene var alle de vanligste sensitive og tolerante Vosso mellom Evangervatn og Vangsvatn er representert med artene tilstede. Blant vårfluene var det et tilsvarende bilde, men stasjon 14 og stasjon 17. Vosso ved Bulken hadde en indeks 2 det skal bemerkes at i 2001 ble Glossosoma sp. Philopotamus verdi på 0,87 om våren, mens høstverdien kom opp i hele 9,7. montanus påvist, sensitive arter som ikke har vært fremtredende Oppstrøms Evanger var vår og høstverdiene henholdsvis 1,3 og tidligere, men bør forventes. 19 hvilket indikerer svært gode forhold, men at det er betydelig sesongmessig variasjon. Forsuringsindeks 1 ble beregnet til 0,83 om våren og 0,90 om høsten, mens indeks 2 fikk verdien 0,80 og 0,86 henholdsvis I Strandaelva er det gode forhold med beregnede verdier for om våren og høsten (Figur 4.1). Vårverdiene var litt lavere enn indeks 2 godt over 1. Også den nedre delen av Raundalselva har for de siste årene, mens høstverdiene viste en markert oppgang. høye tallverdier for indeks 2, mens de øvre delene er dårlige Både Strandadelen og de nedre delene av Raundalen samt Voso spesielt om våren. og Bolstadelvi gir indeks 1 både om våren og høsten. Områdene med dårligere vannkvalitet finnes først og fremst i de øverste

368 5 Samlet vurdering Stamfisk- og registreringsmaterialet fra Voss klekkeri tilsier at rømt oppdrettslaks har dominert gytebestanden i Vosso siden 1993. Rømt oppdrettslaks utgjør derfor en alvorlig trussel for 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse den særegne storlaksstammen i Vosso. Et positivit trekk er at fangstene av oppdrettslaks under stam- og registreringsfiske har Vannkjemi vist en klar nedgang i perioden 1994 til 2001. Vannkvalitetsmålet for Vosso (anadrom strekning) er pH 6,2 i perioden 15. februar – 31. mars, pH 6,4 i perioden 1. april – 31. mai og pH 6,0 resten av året. De vannkjemiske målingene fra 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle 2001 viser at dette målet er oppnådd bortsett fra små avvik i anbefalinger om tiltak slutten av mai. Alle målingene ligger imidlertid innefor pH- målet minus 0,1 pH-enhet. Med unntak av enkelte sure sideel- De vannkjemiske målingene viser at vannkvalitetsmålet for ver er pH på de fleste stasjoner over 6,0, og innholdet av alumi- Vosso er oppnådd bortsett fra små avvik i slutten av mai. Vann- nium er relativt lavt. Sammenlignet med pH-målet pluss 0,3 kvaliteten viser en positiv utvikling både på kalkede og ukalke- pH-enheter ligger 67% av pH målingene i hovedelva på strek- de lokaliteter og indikerer en naturlig bedring av forsuringssitu- ningen Kvilekvål til Bolstad noe for høyt. Avviket var størst på asjonen. Måling av pH i sideelvene viser at det fremdeles er vinteren. Vannkvaliteten viser en positiv utvikling både på kalk- avrenning av surt vann til hovedstrengen, spesielt nederst i vass- ede lokaliteter og sure referansestasjoner og indikerer en natur- draget. Det er usikkert om laksesmolten påvirkes negativt av lig bedring av forsuringssituasjonen fra 1995/96. Generelt er det vannkvaliteten i Vosso og om dette har bidratt til den uheldige en noe bedre vannkvalitet i 2001 sammenlignet med 2000. bestandsutviklingen. For å redusere denne usikkerheten er det i Dette kan tilskrives mindre nedbør og en generelt lavere vann- den reviderte kalkingsplanen anbefalt terrengkalking i nedre del føring i 2001. Vannkvaliteten oppstrøms kalkingsanlegget i av vassdraget for å holde aluminium tilbake, eventuelt kombi- Evanger er god, mens målingene av pH i sideelvene viser at det nert med kalkdosering av utvalgte sideelver i perioden februar- fremdeles er avrenning av surt vann til hovedstrengen, spesielt mai (Hindar og Kroglund 2000). Videre er det anbefalt å opp- nederst i vassdraget. rettholde skjellsandkalkingen i Teigdalselva og Tverrelva. Vannkvaliteten oppstrøms kalkingsanlegget i Evanger er så god Bunndyr at driftsstans i perioder av året synes å være forsvarlig. Overvåkingen av bunndyr i Vossovasdraget viser at de øverste delene av Raundalen mangler de mest sensitive bunndyrene og at store sesongmessige variasjoner kan forekomme i dette vass- dragsavsnittet. I resten av Vossovassdraget har forholdene bedret seg spesielt i de lakseførende strekningene. Indeks 2 verdiene viser tallverdier som langt overstiger 1 på de fleste strekningene. Dette indikerer at vannkvaliteten er god og at sving- ningene i forekomsten av de sensitive bunndyrene nå skyldes biologiske forhold og i mindre grad variasjoner i vannkjemi

Fisk Tetthetene av laks på stasjonene har variert relativt mye mellom år både i Bolstadelva og Vosso i perioden 1990-2001. Flere år med lave tettheter av naturlig rekruttert laks i Bolstadelva gjenspeiler trolig lav rekruttering som trolig skyldes at gytebestanden er for liten til å fylle opp elvas potensiale for yngelproduk- sjon. Ungfisktetthetene av laks i Vosso er for overvåkingsperio- den generelt sett høyere enn i Bolstad. I Bolstadelva har settefisken utgjort fra 12,5% til 67% av tosomrig eller eldre laks i perioden 1995-2001. Tilsvarende har settefisken utgjort fra 11,5% til 56% av tosomrig og eldre laks i Vosso i perioden 1995-2001. Disse resultatene viser at settefisken utgjør en betydelig andel av laksesmoltproduksjonen i vassdraget. Sammen- liknet med de variable ungfisktetthetene av laks i Bolstadelva er tetthetene av aure mer stabile. Ungfisk av både laks og aure har bedre vekst i Vosso enn i Bolstadelva. Dette skyldes trolig at reguleringen har redusert vanntemperaturen i Bolstadelva. I Teigdalselva er auren dominerende mens laksen har en mer begrenset utbredelse og forekomst. Resultatene viser imidlertid en økning av naturlig rekruttert laks i Teigdalselva i perioden 1994 til 2001. På de to stasjonene oppstrøms Vangsvatnet, ved Langabrua og i nederste del Raundalselva, er det i perioden påvist flere år med relativt høye tettheter av både aure og laks.

369 6 Referanser

Bohlin, T., H. Stellan, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Raddum, G.G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates: Saltveit. 1989. Electrofishing- Theory and practice with special Aims, possibilities and acidification indexes. Workshop on bio- emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43. logical assessment and monitoring; evaluation and models. NIVA Report No. 4091-99, Oslo, 7-16. Direktoratet for naturforvaltning 1996. Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag, innhold og omfang. - DN-utredning 1996-5. Sægrov, H., K. Hindar, S. Kålås og H. Lura. 1997. Vossolaksen blir erstatta med rømt oppdrettslaks. Rådgivende Biologer AS. Direktoratet for Naturforvaltning 1997. Kalking av store vass- Rapp. nr. 248. 23 sider. drag. Rapport for virksomheten i 1996. DN-notat 1997-1.

Direktoratet for Naturforvaltning 1998. Kalking i vann og vassdrag. DN-notat 1998-3.

Direktoratet for Naturforvaltning 1999. Kalking i vann og vassdrag. DN-notat 1999-4.

DNMI 2002. Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon Bulken, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteoro- logiske institutt, Oslo.

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1990. Acid precipitation: Biologi-cal monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: 57-66.

Fjellheim, A., G.G., Raddum og B. Barlaup, 1994. Fiskeribio- logiske undersrkelser i Teigdalselva og Bolstadelva. Lab. for Ferskvannsrkologi of Innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 80, 68 s.

Fjellheim, A., G.G. Raddum & B.T. Barlaup. 1994. Fiskeri- biologiske undersrkelser i Teigdalselva og Bolstadelva. Lab. For Ferskvannsrkologi og Innlandsfiske (LFI), Bergen. Rapport nr. 80, 68 s.

Frost, S., Huni, A. and Kershaw, W. E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. - Can. J. Zool. 49: 167 - 173.

Hindar, A. & Kroglund, F. 2000. Forsuringssituasjonen for laks i Vosso og vurdering av behov for ytterligere kalkingstiltak. NIVA-rapport 4255-2000, 40 s.

NVE 2002. Vannføring ved NVE-stasjonen Bulken i 2001. Norges vassdrags- og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo.

Kroglund, F, Hindar, A., Kaste, Ø. & Rosseland, B.O. 1998. En vurdering av vannkvaliteten i Vossovassdraget, 1967-1997. NIVA-rapport 38; 23-98, 71 s.

Lura, H. 1995. Domesticated female Atlantic salmon in the wild: spawning success and contribution to local populations. Dr. scient avhandling. Universitetet i Bergen.

Schartau, A. K. L. Og Nøst, T. 1993. Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 1992. NINA oppdragsmelding 246: 1-14.

370 µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l Raundalselvi ved Skjerve (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved (prøver Skjerve Raundalselvi ved 6,250,16 246,29 11 0,765,99 22 0,366,50 0,61 9 47 0,35 1,49 32 13 35 8 14 60 8 6 <6 13 6 <6 <6 12 24 <6 0 7 24 11 8 47 Vedlegg A - Primærdata Vannkjemi Vedlegg 2001:Vosso Lok. 1. Prøve-dato pH Alk Ca Mg Na K SO410.12.01 ClSnitt 6,24 NO3 21 Si 0,68 Tr-AlMax. Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 37 13 6 7 24 St.dev. Median Min. 08.01.0112.03.01 6,4717.04.01 6,3214.05.01 38 6,5012.06.01 32 1,18 6,0806.07.01 47 1,18 6,1913.08.01 15 1,49 5,9911.09.01 13 0,61 6,2910.10.01 0,47 6,39 905.11.01 22 6,35 0,35 25 0,50 6,21 27 0,60 18 0,59 0,67 14 60 <6 35 13 37 <6 20 9 12 8 17 <6 35 6 9 26 1 9 6 11 30 7 6 <6 44 0 47 7 2 9 6 <6 26 0 6 29 2 7 <6 14 1 <6 8 23 28 2 <6 21 38

371 µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l Strandaelva oppstrøms klekkeri (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved (prøver oppstrøms klekkeri Strandaelva 6,370,08 456,39 13 1,116,20 45 0,336,48 23 1,11 61 0,54 1,56 40 10 36 9 27 10 61 7 <6 14 7 <6 <6 11 <6 32 1 <6 33 16 9 49 Vosso 2001:Vosso Lok. 2. Prøve-dato pH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl10.12.01Snitt NO3 6,42 Si 47 Tr-Al Tm-Al 1,25 Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 48 14 11 3 34 St.dev. Median Min. 08.01.0105.02.01 6,3812.03.01 6,4717.04.01 56 6,4314.05.01 59 1,34 6,4212.06.01 61 1,45 6,2906.07.01 61 1,54 6,3013.08.01 38 1,56 6,2011.09.01 29 1,12 6,4010.10.01 23 0,72 6,4805.11.01 36 0,54 6,33 44 0,75 6,37 47 0,91 41 1,07 1,10 38 32 <6 34 35 7 <6 <6 48 10 33 6 10 <6 <6 27 11 32 7 11 35 <6 45 1 8 51 6 9 3 <6 31 25 61 7 2 14 <6 25 2 12 <6 38 4 11 <6 22 <6 11 16 26 3 42 1 37 49

372 µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l Vangsvatnet,Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved utoset (prøver 6,390,11 436,42 12 1,126,22 44 0,326,52 21 1,14 62 0,61 1,65 38 9 37 7 26 56 7 5 <6 10 <6 <6 <6 <6 8 31 0 31 <6 20 8 47 Vosso 2001:Vosso Lok. 3. Prøve-dato pH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl10.12.01Snitt NO3 6,48 Si 48 Tr-Al Tm-Al 1,24 Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 44 8 <6 <6 36 St.dev. Median Min. 08.01.0105.02.01 6,4412.03.01 6,5017.04.01 45 6,5214.05.01 53 1,16 6,4412.06.01 62 1,24 6,3206.07.01 59 1,57 6,3113.08.01 47 1,65 6,2211.09.01 28 1,40 6,4010.10.01 21 0,86 6,4805.11.01 31 0,61 6,31 40 0,77 6,33 40 0,88 42 0,97 1,11 37 37 38 6 45 7 41 6 <6 29 6 6 26 7 <6 <6 28 9 6 31 1 6 31 <6 <6 <6 42 <6 <6 30 56 0 32 <6 6 10 <6 <6 <6 39 9 34 <6 0 20 7 <6 8 26 20 3 28 1 32 47

373 µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l Vosso ved Kvilekvål (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved Kvilekvål (prøver ved Vosso 6,420,08 416,46 11 1,126,24 43 0,336,52 22 0,28 1,15 59 0,09 0,58 1,09 0,29 1,64 0,37 0,36 0,13 1,04 0,12 0,41 1,34 0,62 0,36 0,27 1,78 1,66 0,19 1,29 0,70 0,54 0,94 174 1,55 1,76 0,56 0,85 69 189 2,97 0,13 38 0,61 65 267 0,32 9 36 8 0,70 26 58 8 6 <6 11 6 <6 <6 11 30 <6 0 1,24 <6 31 19 49 1,27 49 8 0,80 1,59 2,7 0,25 50 19 67 280 14 2,6 1,8 4,1 0,7 277 150 392 87 Vosso 2001:Vosso Lok. 5. Prøve-dato pH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl10.12.01Snitt NO3 6,46 Si 45 Tr-Al Tm-Al 1,19 Om-AlMax. Um-Al Pk-Al 0,32 TOC 1,05 ANC P Tot 0,38 N Tot 1,31 1,69 223 0,69 48 11 11 0 37 1,59 50 2,0 326 St.dev. Median Min. 08.01.0105.02.01 6,5012.03.01 6,4617.04.01 44 6,5014.05.01 50 6,5212.06.01 1,2 54 1,34 6,3506.07.01 59 1,54 6,3513.08.01 0,31 45 0,33 1,64 6,2411.09.01 32 1,12 0,41 1,41 6,3909.10.01 1,24 22 0,41 0,85 6,49 0,3705.11.01 1,78 28 0,43 0,34 0,58 6,45 1,41 1,63 36 0,54 0,23 0,69 6,43 1,59 1,44 39 0,54 0,13 0,90 1,76 1,68 1,02 41 1,83 0,51 0,17 0,97 1,69 0,62 2,97 0,31 219 0,21 1,12 1,61 241 0,79 2,78 0,19 0,23 1,13 0,63 215 0,71 2,22 0,20 0,28 0,94 0,7 267 0,78 0,69 1,41 0,23 34 1,12 237 0,90 0,65 0,96 0,31 34 1,08 149 43 0,67 0,85 0,35 8 1,27 34 11 0,47 0,91 82 1,22 11 39 1,16 65 0,32 8 28 7 1,39 95 0,38 6 11 135 6 26 0,44 162 8 0,54 33 0 6 5 <6 0,59 0 38 7 41 <6 26 8 23 58 1 <6 32 6 <6 1,42 6 <6 1,41 1,28 27 0 9 33 51 <6 <6 57 <6 1,14 67 1,13 6 20 19 <6 7 2 3,1 2,5 67 30 0,91 61 0,80 0 1,05 295 359 32 3,2 374 4,1 2 40 19 1,25 35 35 392 376 2,7 49 1,38 1,8 44 2,0 1,57 244 156 40 2,4 150 51 3,0 184 3,6 244 258

374 µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l Teigdalselva nedstrøms skjellsandkalking (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved nedstrøms skjellsandkalking (prøver Teigdalselva 6,470,20 666,61 25 1,746,06 64 0,626,72 29 1,58 108 1,02 2,73 39 16 38 9 14 66 10 <6 <6 15 <6 <6 <6 12 <6 31 0 30 8 <6 51 Vosso 2001:Vosso Lok. 6. Prøve-dato pH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl10.12.01Snitt NO3 6,32 Si 29 Tr-Al Tm-Al 1,02 Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 51 13 10 3 38 St.dev. Median Min. 08.01.0105.02.01 6,7212.03.01 6,6817.04.01 77 6,3414.05.01 100 2,25 6,6712.06.01 2,73 42 6,4106.07.01 82 1,40 6,6213.08.01 34 2,24 6,6011.09.01 55 1,19 6,6209.10.01 62 1,23 6,5105.11.01 53 1,26 6,63 81 1,16 6,06 66 1,91 108 1,77 2,70 18 14 <6 56 <6 36 <6 40 8 <6 27 6 <6 33 6 <6 <6 66 7 <6 15 33 6 <6 <6 11 15 41 <6 <6 53 <6 48 <6 6 12 12 30 <6 15 <6 34 <6 0 20 3 <6 7 <6 27 51 30 8 29 38

375 Teigdalselva oppstrøms skjellsandkalking (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved oppstrøms skjellsandkalking (prøver Teigdalselva µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 6,670,13 596,73 20 2,156,43 61 0,926,84 28 2,00 90 0,91 3,67 18 7 <6 19 <10 <6 <6 30 <6 10 <6 <6 <6 14 <6 8 2 14 <6 <6 20 Vosso 2001:Vosso Lok. 6b. Prøve-dato pH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl10.12.01Snitt NO3 6,57 Si 40 Tr-Al Tm-Al 1,53 Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 21 <6 <6 <6 18 St.dev. Median Min. 08.01.0105.02.01 6,7412.03.01 6,8017.04.01 73 6,7314.05.01 90 3,01 6,8212.06.01 72 3,67 6,4306.07.01 84 2,72 6,5713.08.01 28 3,46 6,5411.09.01 36 1,40 6,7109.10.01 37 1,10 6,8405.11.01 54 0,91 6,75 71 1,53 6,72 60 2,09 62 1,92 2,47 12 <10 <6 23 <6 13 <6 <6 19 <6 <6 15 <6 <6 <6 20 <6 <6 30 6 <6 <6 <6 13 9 <6 10 <6 19 <6 <6 20 <6 <6 22 10 6 <6 8 <6 16 <6 <6 <6 9 2 19 <6 <6 <6 20 10 <6 13 19

376 µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l Evangervatnet,Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved utoset (prøver 6,420,08 376,41 1,006,30 7 366,57 0,21 25 0,23 1,00 53 0,68 0,06 1,01 0,23 1,37 0,27 0,28 0,13 1,00 0,32 1,18 0,07 0,68 0,27 0,09 1,60 1,60 0,18 1,17 0,41 1,06 0,52 126 1,57 1,39 0,42 0,87 39 122 2,44 0,09 35 0,42 72 202 0,28 10 34 7 0,57 18 57 8 <6 <6 13 <6 <6 <6 10 28 <6 0,95 0 <6 29 41 0,87 10 49 9 0,48 2,1 1,43 40 0,31 25 205 2,3 59 10 1,2 3,2 198 0,6 151 306 44 Vosso 2001:Vosso Lok. 8. Prøve-dato pH Alk Ca Mg Na K SO4 Cl10.12.01Snitt NO3 6,38 Si 33 Tr-Al Tm-Al 0,97 Om-AlMax. Um-Al Pk-Al 0,27 TOC 1,00 ANC P Tot 0,30 N Tot 1,18 1,75 173 0,49 45 13 10 3 32 1,26 35 1,3 246 St.dev. Median Min. 08.01.0105.02.01 6,4612.03.01 6,5417.04.01 38 6,5014.05.01 42 1,04 6,5712.06.01 42 1,05 6,4106.07.01 53 0,24 1,14 6,3713.08.01 43 0,22 1,37 6,3011.09.01 1,05 33 0,26 1,31 6,3809.10.01 1,06 25 0,25 0,30 0,86 6,4305.11.01 1,27 29 0,18 0,32 0,68 6,41 1,17 1,33 34 0,23 0,22 0,74 6,35 1,08 1,60 37 1,65 0,29 0,13 0,86 1,14 1,00 35 1,77 0,41 0,15 1,01 1,25 134 0,78 2,05 0,33 0,20 0,99 1,39 114 0,68 0,41 2,41 0,20 0,22 1,18 124 0,69 0,28 2,44 0,18 0,26 1,06 0,76 26 0,36 1,46 0,22 97 1,09 202 0,96 18 1,09 0,29 1,18 0,40 154 32 8 0,54 0,95 0,32 1,23 8 0,46 0,87 82 30 1,17 <6 40 1,21 72 0,31 7 33 <6 1,49 88 0,33 7 <6 120 7 34 0,42 10 146 1 <6 0,49 33 <6 1 <6 0,57 37 8 <6 18 39 <6 <6 29 10 57 <6 0,87 <6 <6 6 0,64 9 27 <6 0,48 43 8 <6 33 0,59 23 48 41 <6 2 0,93 7 1,5 0,87 <6 57 2,2 8 1,2 30 59 26 189 2,1 37 2 34 180 0,86 151 0,85 3,2 0 1,23 2,3 206 30 28 25 306 49 1,35 39 228 2,9 1,6 1,43 2,3 40 152 174 44 184 2,5 2,3 214 226

377 <1,0 1,83 <0,5 <2,0 <1,0 3,48 <1,0 0,53 <1,0 3,42 <0,5 <2,0 <1,0 6,54<1,0 <1,0 2,55 <0,5 1,45 <2,0 <1,0 4,49 <1,0 1,33 3,33 3,75 1,43 Bostadelva (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Miljølaboratoriet i analysert ved (prøver Bostadelva 1,530,26 6,501,51 0,11 1,001,01 6,53 0,201,94 0,25 6,31 0,96 0,04 6,71 0,89 0,68 0,26 0,20 1,39 0,24 0,16 0,87 0,05 0,36 1,16 0,56 0,24 0,11 1,20 0,14 30 1,14 0,36 0,93 8 28 27 1,44 18 11 6,9 23 53 14 4,1 3,8 5,1 51 <1,0 <0,5 6,2 2,2 16,6 <1,0 <1,0 <0,5 <0,5 <1,0 33,9 <0,5 <1,0 <1,0 2,72 <0,5 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 3,75 <0,5 0,55 2,73 <1,0 <2,0 1,75 <0,5 <0,5 3,68 <0,5 <2,0 <1,0 <2,0 <2,0 <0,5 4,96 <1,0 <2,0 <1,0 <1,0 0,88 <1,0 4,89 <1,0 3,48 <1,0 6,82 <1,0 1,21 <1,0 <1,0 0,47 1,13 <0,5 2,61 mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l 05.03.0112.03.0119.03.01 1,6226.03.01 1,64 6,5802.04.01 1,79 6,6609.04.01 1,18 1,75 6,7117.04.01 1,13 1,72 0,26 6,6823.04.01 1,19 1,68 0,27 6,5430.04.01 1,09 1,24 1,81 0,26 6,5207.05.01 1,10 1,21 1,78 0,24 0,27 6,5614.05.01 1,04 1,00 1,79 0,22 0,27 6,55 1,2021.05.01 1,08 1,21 1,90 0,29 0,24 6,53 1,1128.05.01 1,12 1,39 1,90 0,24 27 0,29 6,55 1,1412.06.01 0,89 1,35 1,94 0,27 28 0,31 6,46 1,2625.06.01 1,05 1,22 1,75 0,18 22 23 0,29 6,63 1,1713.08.01 1,20 1,23 1,41 0,25 23 17 0,30 6,38 1,1703.09.01 1,14 1,13 3,9 1,18 0,30 27 14 0,36 6,39 1,2311.09.01 1,07 1,11 4,0 1,01 0,29 19 21 0,29 6,49 1,9 1,29 10,924.09.01 1,15 0,86 1,10 0,30 24 22 0,28 6,33 2,2 1,2909.10.01 <0,5 1,06 0,70 33,9 3,1 1,13 0,36 28 16 0,25 6,42 1,2905.11.01 <0,5 1,06 <1,0 0,70 5,4 <0,5 1,10 0,34 30 21 0,18 6,62 2,0 1,4419.11.01 0,83 <1,0 <1,0 0,68 2,9 1,29 <1,0 0,34 13,6 28 26 0,16 6,51 1,3803.12.01 <0,5 0,69 <1,0 0,77 5,0 2,39 1,40 <1,0 0,27 34 29 <0,5 0,18 6,44 1,6 1,2610.12.01 0,65 <1,0 0,76 5,1 2,19 1,52 0,21 <0,5 2,23 39 41 0,20 6,31 <1,0 1,4 1,1417.12.01 <0,5 0,59 <1,0 0,86 6,6 1,55 <2,0 0,19 <0,5 38 37 0,19 6,40 <1,0 <0,5 1,9 0,93 <0,5 0,67 <1,0 0,90 9,0 2,38 1,51 <2,0 0,19 35 51 0,21 6,37 <2,0 <1,0 1,8 1,08 12,6 2,46 <0,5 0,64 <1,0 <1,0 0,95 1,48 0,20 <0,5 25 47 0,25 6,38 <1,0 4,2 1,20 12,8 <0,5 0,71 <1,0 <1,0 <1,0 0,90 4,54 <0,5 1,97 <2,0 0,28 4,5 34 43 0,27 6,45 1,14 <0,5 0,73 <1,0 <2,0 <1,0 0,94 4,46 9,9 2,57 4,47 0,25 2,2 <0,5 36 22 <0,5 0,26 <1,0 <1,0 1,08 0,80 <1,0 <1,0 0,86 3,7 3,23 <2,0 <1,0 0,26 <0,5 34 27 <0,5 0,27 <1,0 <1,0 2,3 <1,0 1,14 0,81 <1,0 <1,0 4,87 2,92 <2,0 0,23 <0,5 24 21 0,24 <1,0 4,91 <1,0 0,69 2,6 1,14 <0,5 0,83 6,0 2,98 <2,0 1,5 0,23 <0,5 38 24 <1,0 <1,0 0,74 1,23 3,39 <0,5 0,80 <1,0 1,23 4,03 3,7 <2,0 <1,0 0,24 <0,5 53 20 <0,5 <1,0 2,0 1,11 <1,0 <1,0 5,08 <0,5 4,2 <2,0 0,21 39 35 <1,0 <1,0 <1,0 1,13 1,9 1,20 <0,5 <1,0 <2,0 5,70 4,3 3,68 0,87 38 49 <1,0 <1,0 <1,0 2,2 1,08 <0,5 <1,0 5,84 7,7 3,40 <1,0 <0,5 43 34 <1,0 1,07 5,8 2,72 11,9 <0,5 <1,0 <1,0 5,88 <2,0 <0,5 37 15 6,82 <1,0 0,86 2,1 16,6 <0,5 <1,0 <1,0 <0,5 2,74 <2,0 2,3 18 <1,0 <1,0 0,91 16,0 <0,5 <2,0 <1,0 2,64 <1,0 2,2 <0,5 26 <0,5 <1,0 0,92 11,1 <1,0 6,46 2,77 <1,0 <2,0 2,9 <0,5 <0,5 <1,0 1,11 <1,0 5,16 7,0 <2,0 1,28 2,9 <0,5 <0,5 4,16 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 3,07 <2,0 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 3,35 4,06 <1,0 <0,5 <0,5 <1,0 <1,0 <1,0 1,75 3,30 4,20 <0,5 <2,0 <1,0 <1,0 <1,0 1,49 3,30 <2,0 4,57 <0,5 1,42 <1,0 <1,0 <1,0 3,33 <2,0 <0,5 <1,0 <1,0 1,17 2,89 <2,0 5,07 <0,5 <1,0 5,43 1,45 <2,0 <0,5 <1,0 5,70 <1,0 2,61 <2,0 <1,0 <1,0 5,56 <1,0 <1,0 5,81 1,27 <1,0 2,13 5,33 <1,0 1,11 <1,0 1,44 1,93 0,97 St.dev. Median Min. Vosso 2001:Vosso Lok. 9. Prøve-dato Kond22.01.01 pH05.02.0119.02.01 Ca 1,4526.02.01 1,45 6,63 Mg 1,45 6,66 0,97 1,50 Na 6,43 1,02 0,21 6,60 0,87 0,24 K 0,62 0,86 0,21 SO4 0,88 0,20 0,21 0,88 0,19 Al 1,02 0,85 0,22 1,08 0,18 18 Fe 0,99 19 1,05 Mn 22 18 20 14 Zn 2,7 18 2,5 Cd 17 2,3 3,3 Cu 1,7 <0,5 3,0 1,7 <0,5 <1,0 Cr 1,6 <0,5 <1,0 <1,0 Ba <0,5 <1,0 <1,0 1,95 <1,0 1,89 <0,5 Be 1,75 <2,0 <0,5 Pb <2,0 <0,5 <1,0 <2,0 As <1,0 4,12 <1,0 4,12 Sr <1,029.12.01 3,50 <1,0Snitt <1,0 Ni 0,6 1,42 <0,5 TOC 6,60 0,72 Max. 0,86 0,21 0,56 0,14 1,05 23 30 4,5 1,6 <0,5 <1,0 <1,0 2,28 <0,5 <2,0 <1,0 4,34 <1,0 0,93

378 Vosso 2001: Lok.10. Evanger kraftst. nedenfor kalkdoserer (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark)

Prøve-dato Kond pH Ca mS/m mg/l 22.01.01 1,41 6,69 0,96 05.02.01 1,40 6,73 0,99 19.02.01 1,79 7,18 1,74 26.02.01 1,65 7,15 1,41 05.03.01 1,77 7,23 1,99 12.03.01 1,77 7,49 1,88 19.03.01 1,77 7,23 1,67 26.03.01 1,80 7,21 1,55 02.04.01 1,26 6,19 0,55 09.04.01 1,80 7,20 1,71 17.04.01 1,81 7,11 1,71 23.04.01 1,23 6,40 0,95 30.04.01 1,46 6,66 1,44 07.05.01 1,67 6,68 1,53 14.05.01 2,18 6,47 1,43 21.05.01 2,26 7,05 1,78 28.05.01 1,42 6,27 0,93 12.06.01 0,98 6,17 0,60 25.06.01 0,86 6,77 0,94 13.08.01 0,97 6,31 0,70 03.09.01 0,95 6,05 0,55 11.09.01 0,98 6,18 0,56 24.09.01 0,94 6,16 0,57 09.10.01 0,76 6,38 0,51 05.11.01 1,01 6,17 0,58 19.11.01 0,93 6,17 0,48 03.12.01 0,94 6,16 0,53 10.12.01 1,06 6,07 0,60 17.12.01 0,96 6,25 0,46 29.12.01 1,69 7,23 1,69 Snitt 1,38 6,44 1,10 St.dev. 0,42 0,46 0,53 Median 1,40 6,57 0,96 Min. 0,76 6,05 0,46 Max. 2,26 7,49 1,99

379 <1,0 1,50 <0,5 <2,0 <1,0 2,57 <1,0<1,0 0,53 <1,0 1,60<1,0 1,51 <0,5 3,02 <2,0 <0,5<1,0 <2,0 <0,5 <1,0 2,12 <2,0 <1,0 3,60<1,0 <0,5 <1,0 3,68 1,05 <2,0 <1,0 3,55 <1,0 <0,5 <1,0 0,77 <2,0 <1,0 2,13 0,70 <1,0 0,59 <1,0 3,18 0,87 <1,0 1,19 3,20 1,22 1,34 2,37 3,36 4,07 Evanger kraftst. ovenfor kalkdoserer (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Miljølaboratoriet i analysert ved kalkdoserer (prøver kraftst. ovenfor Evanger 1,190,28 6,121,21 0,11 0,530,67 6,15 0,102,06 0,20 5,74 0,51 0,05 6,29 0,81 0,36 0,21 0,27 0,77 0,15 0,08 0,88 0,06 0,96 0,32 0,35 0,14 0,18 1,58 22 0,06 0,92 10 0,32 0,57 20 18 1,47 17 9 4,9 17 51 2,7 <5,0 3,1 3,8 <1,0 62 2,9 <0,5 2,2 <0,5 <1,0 <1,0 13,5 <1,0 <0,5 <0,5 <10 15,2 1,50 <1,0 <1,0 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 0,45 <0,5 4,07 1,43 <2,0 0,83 <1,0 <0,5 <2,0 <0,5 <0,5 <1,0 3,02 <2,0 <2,0 <1,0 2,84 <0,5 <1,0 <1,0 <2,0 0,59 <1,0 2,63 1,79 <1,0 <1,0 4,51 0,73 <1,0 <1,0 0,24 <1,0 0,66 <0,5 1,35 mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l 05.03.0112.03.0119.03.01 1,2626.03.01 1,24 6,1402.04.01 1,25 6,24 0,5709.04.01 1,27 6,19 0,5217.04.01 1,25 0,25 6,24 0,5123.04.01 1,28 0,24 6,15 1,08 0,4930.04.01 1,24 0,24 6,14 0,98 0,52 0,1907.05.01 1,07 0,22 6,14 0,93 0,50 0,1614.05.01 1,08 1,13 0,23 6,05 0,89 0,51 0,1521.05.01 0,93 1,31 0,22 6,06 0,93 51 0,58 0,1528.05.01 0,90 2,06 0,23 6,09 0,83 16 0,63 0,1625.06.01 0,93 1,75 0,21 6,06 0,84 52 16 0,64 0,1313.08.01 0,90 1,28 0,21 6,24 0,81 15 0,76 0,13 519.11.01 <5,0 8,6 0,87 0,67 0,22 5,74 0,87 15 0,77 0,1203.12.01 0,93 0,71 0,32 2,9 6,24 0,88 2,9 3,7 13 0,42 0,21 810.12.01 0,90 0,93 0,27 6,19 1,58 <0,5 12 0,36 0,16 8 2,117.12.01 2,1 0,93 1,01 0,18 3,0 6,15 1,10 18 1,00 0,51 0,29 8 <0,5 <0,5 1,08 1,09 0,08 3,1 6,29 0,89 <1,0 18 0,48 0,19 7 2,3 <1,0 1,47 0,99 <1,0 0,11 3,4 6,07 0,35 17 20 2,03 0,53 0,17 1,8 <1,0 <0,5 <1,0 1,47 0,15 3,1 6,25 0,37 24 27 0,59 0,07 2,0 <0,5 <0,5 1,47 <1,0 4,5 0,99 1,45 0,16 0,48 34 30 <2,0 0,46 0,06 1,2 <1,0 <0,5 <1,0 6,0 0,57 <0,5 0,18 <0,5 0,51 17 2,0 42 0,07 <1,0 <0,5 1,40 <1,0 <1,0 <2,0 9,4 0,90 <2,0 0,14 0,61 51 1,9 <0,5 0,09 <1,0 1,46 <1,0 9 8,2 0,99 <0,5 2,90 <1,0 <1,0 0,52 26 4,5 <0,5 <1,0 41 13,5 0,12 <1,0 1,37 <2,0 0,90 <0,5 15,2 2,70 <1,0 <0,5 2,60 18 <1,0 0,11 1,40 <2,0 5,2 0,93 <0,5 9 3,1 <1,0 <0,5 62 1,62 23 <2,0 <1,0 0,87 <0,5 <1,0 <1,0 <0,5 <1,0 2,53 20 2,8 0,52 24 <0,5 <2,0 <5,0 6,5 <1,0 <1,0 2,63 <0,5 16 <2,0 2,9 <0,5 <5,0 <1,0 0,73 3,8 <1,0 <1,0 2,55 3,2 2,8 <0,5 <1,0 <1,0 2,08 2,63 4,2 1,8 <0,5 7 <0,5 <1,0 2,2 <1,0 3,24 <0,5 <0,5 <1,0 0,52 3,6 <1,0 <0,5 <2,0 5,1 <1,0 <1,0 0,62 0,83 <0,5 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 <0,5 <1,0 <0,5 <1,0 <0,5 0,53 1,10 4,51 <2,0 <1,0 1,31 <1,0 <0,5 1,65 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 <2,0 <2,0 <0,5 1,79 1,03 <1,0 <2,0 0,61 <1,0 <0,5 <1,0 2,91 <1,0 <2,0 3,02 3,25 <1,0 0,73 <1,0 <1,0 2,59 <1,0 0,66 0,91 <1,0 1,35 <0,5 St.dev. Median Min. Vosso 2001:Vosso Lok. 11. Prøve-dato Kond22.01.01 pH05.02.01 Ca19.02.01 1,1526.02.01 1,17 6,20 Mg 1,20 6,16 0,43 1,22 Na 5,99 0,46 0,19 6,13 0,44 K 0,22 0,59 0,49 0,20 SO4 0,88 0,11 0,20 0,91 0,14 Al 0,87 0,99 0,14 0,87 18 Fe 0,32 0,87 20 0,96 Mn 18 18 12 Zn 25 3,3 7 Cd 3,4 <1,0 19 <0,5 2,8 Cu 1,8 <1,00 4,3 <0,5 Cr <1,0 1,6 <1,00 5,1 <0,5 1,27 Ba <1,0 <0,5 <1,00 <0,5 1,31 <1,0 Be <2,0 <0,5 1,3429.12.01 Pb <1,0 <2,0 <0,5Snitt 2,50 <1,0 <2,0 As 1,15 2,52 <1,0 <1,0 6,16 Sr 2,30 <1,0 0,43 <0,5 Max. Ni <1,0 0,18 <0,5 TOC 0,55 0,52 0,09 0,90 13 11 2,7 1,7 <0,5 <1,0 <1,0 1,13 <0,5 <2,0 <1,0 2,32 <1,0 <0,5

380 Vossedalselva utløp (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved utløp (prøver Vossedalselva µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 5,800,285,94 85,42 7 0,306,25 7 0,09 0 0,27 19 0,21 0,46 60 15 20 62 40 8 90 21 13 9 38 4 14 7 18 6 5 40 6 20 0 43 8 52 27 Vosso 2001:Vosso Lok. 18. Prøve-dato pH Alk Ca Mg Na K10.12.01 SO4Snitt 5,75 Cl 3 NO3Max. 0,30 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 62 22 15 7 40 St.dev. Median Min. 12.03.0114.05.01 5,4212.06.01 5,6206.07.01 5,94 013.08.01 5,97 011.09.01 0,46 6,19 710.10.01 0,39 6,25 805.11.01 0,21 17 6,11 0,22 19 0,23 5,71 15 0,25 0,27 5 0,37 90 54 38 40 22 46 65 13 18 54 15 14 22 69 10 20 9 62 9 8 21 16 52 3 18 6 32 13 6 6 27 18 31 3 43 8 0 45 48 44

381 Rasdalselva utløp (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) analyselaboratorium i NINAs analysert ved utløp (prøver Rasdalselva µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 5,650,205,73 85,41 7 0,305,97 7 0,09 0 0,27 19 0,21 0,46 60 15 20 62 40 8 90 21 13 9 38 4 14 7 18 6 5 40 6 20 0 43 8 52 27 Vosso 2001:Vosso Lok. 20. Prøve-dato pH Alk Ca Mg Na K SO410.12.01 ClSnitt 5,45 NO3 0 Si Tr-AlMax. 0,34 Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 91 39 31 8 52 St.dev. Median Min. 08.01.0112.03.01 5,6517.04.01 5,4414.05.01 5,61 512.06.01 5,77 006.07.01 0,59 5,82 013.08.01 0,50 5,91 111.09.01 0,56 5,84 709.10.01 0,34 10 5,9705.11.01 0,25 12 0,29 5,73 13 0,32 5,41 0,33 8 0 0,39 0,46 86 106 101 30 42 83 40 21 84 31 84 29 173 30 33 130 9 27 11 11 67 10 118 24 39 56 17 64 100 18 57 48 61 32 9 36 10 54 10 34 51 24 57 7 106 14 91 12 70 64

382 Vedlegg B. Primærdata – fisk

Vedlegg B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure i Bolstad 30.08.01

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Aure Laks Aure St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 1 100 14 8 88 17 14,2 8,7 91,7 17,5 2 100 10 4 34 16 10,9 4,3 38,4 16 3 100 13 8 46 5 13 8,7 47,3 5

1-3 300 37 20 168 38 12,6 (1,0) 7,3 (2,3) 58,8 (4,3) 13,4 (2,4) Gj.snitt 12,7 (1,7) 7,2 (2,5) 59,3 (28,5) 12,8 (6,8)

Vedlegg B.2. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure i Teigdalen 30.08.01

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Aure Laks Aure St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 4 100 0 6 57 39 0 6,1 59,5 40,8 5 100 2 10 83 53 2 10,2 84,5 14 6 100 0 0 109 14 0 0 112,9 57,4 7 100 0 0 103 24 0 0 106,7 24,1

4-7 400 2 16 352 130 0,5 -- 4,1 (0,7) 90,9 (4,6) 33,7 (3,0) Gj.snitt 0,5 (1,0) 4,1 (5,0) 90,9 (24,2) 34,1 (19,1)

Vedlegg B.3. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure i Vosso 30.08.01

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Aure Laks Aure St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 8 100 24 14 61 31 24 14,0 61 31,0 9 100 46 51 44 30 50,1 53,1 47,4 31 10 100 7 4 18 0 7 4 19,6 0 11 100 4 5 39 22 4 5 42,8 22,5 12 100 14 18 39 27 14 18,4 43,5 29,1

8-12 500 95 92 201 110 21,0 (5,9) 19,4 (3,5) 40,2 (11,8) 23,6 (4,7) Gj.snitt 19,8 (18,6) 18,9 (20,1) 42,8 (14,9) 22,7 (13,2)

383 Vedlegg B.4. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure i Strandaelva 26.10.01. Tetthet av laks er beregnet for de stasjonene hvor det er satt ut laks.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Aure Laks Aure St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 1 100 0 -- 87 81 0 -- 89,4 82,8 2 100 0 -- 10 27 0 -- 10 27 3 100 28 -- 9 30 28 -- 9 30,4 4 100 45 -- 12 36 46,4 -- 12,6 37,8 5 100 53 -- 12 17 58,7 -- 12,1 17,2 6 100 4 -- 24 27 6 -- 24,9 29,1 7 100 0 -- 15 22 0 -- 15,2 23,9

1-7 700 130 -- 169 240 35,7 (6,5) -- 24,8 (2,9) 35,1 (3,0) Gj.snitt 34,8 (23,0) -- 24,7 (29,0) 35,5 (21,8)

384 Vedlegg B.5. Primærdata – fisk Bolstad Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin et al. (1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For Tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Dato 09.09 14.09 13.11. 27.10 23.09 02.09 05.09 30.08 Ant. stasjoner 3 3 3 3 3 3 3 3 Areal, m2 164 825 585 300 300 300 300 300

LAKS 0+ Utbredelse 100 66.6 100 100 66.6 33.3 100 100 Tetthet 1 42.5(25.8) 1.0(--) 11.1(--) 14.8(2.9) 6.4(4.3) 1.3 (0.0) 27.2(2.2) 12.6(1.0) Tetthet 2 31.3(19.9) 0.9(1.0) 13.4(10.1) 19.5(11.6) 6.0(8.7) 1.3 (2.3) 27.5(33.3) 12.7(1.7) Median 28 0.7 10.8 13.1 2 0 14 13 Min. tetthet 13.3 0 4.9 12.6 0 0 3.1 10.9 Max. tetthet 52.7 2 24.5 32.9 16 4 65.5 14.2

LAKS ≥1+ Utbredelse 100 100 100 100 100 66.6 100 100 Tetthet 1 16.9(4.1) 3.0(0.3) 12(--) 12.9(0.3) 7.8(0.6) 1.3 (0.2) 17.8(3.0) 7.3(2.3) Tetthet 2 9.1(1.0) 2.8(1.0) 12.3(6.4) 17.2(5.5) 7.8(6.6) 1.3 (1.6) 18.2(6.2) 7.2(2.5) Median 9.2 3.3 12.6 11.4 6.1 1 21 8.7 Min. tetthet 8 1.7 5.8 18 2.2 0 11 4.3 Max. tetthet 10 3.3 18.7 22.3 15.1 3 22.5 8.7

AURE 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 7.1(7.6) 11.5(14.8) 9.1(8.4) 16.5(11.2) 45.7(11.1) 38.9 (2.1) 54.7(8.8) 58.8(4.3) Tetthet 2 5.0(3.0) 11.6(13.5) 9.3(4.8) 16.7(13.8) 47.8(44.4) 38.9 (47.5) 53.0(70.1) 59.3(28.5) Median 6 5.5 8.3 22.4 28.2 21.1 13.1 47.3 Min. tetthet 1.66 2.2 5.1 1 16.7 3.1 12 38.4 Max. tetthet 7.4 2.7 14.5 26.7 95.5 92.7 134 91.7

AURE ≥1+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 10.6(2.1) 9.2(9.7) 6.4(5.1) 6.8(2.0) 6.5(2.2) 4.0 (0.2) 14.9(1.9) 13.4(2.4) Tetthet 2 9.9(7.8) 9.7(3.0) 8(5.6) 6.9(1.3) 6.7(4.9) 4.1 (4.3) 15.0(9.5) 12.8(6.8) Median 8 9.6 11 6.5 9.5 2.2 20.4 16 Min. tetthet 3.33 6.8 1.5 5.9 1 1 4 5 Max. tetthet 18.5 12.7 11.5 8.3 9.6 9 20.6 17.5

385 Vedlegg B.6. Primærdata – fisk Teigdalen Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin et al. (1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og Tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Dato 09.09 14.09 13.11 27.10 23.09 02.09 06.09 30.08 Ant. stasjoner 3 4 4 4 4 4 4 4 Areal, m2 173 932 569 440 400 400 400 400

LAKS 0+ Utbredelse 0 25 50 50 25 25 0 25 Tetthet 1 0 0.2(0.7) 0.5(0.0) 0.3(--) 3.9(1.2) 0.5 (0.7) -- 0.5(--) Tetthet 2 0 0.2(0.3) 0.4(0.5) 0.6(0.4) 3.9(7.8) 0.6 (1.2) -- 0.5(1.0) Median 0 0.4 0.4 0.3 0 0 -- 0 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 -- 0 Max. tetthet 0 3.0 0.9 1 15.6 2.2 -- 2

LAKS ≥1+ Utbredelse 0 75 50 50 50 50 50 50 Tetthet 1 0 4.0(3.6) 12.5(2.0) 3.2(0.1) 5.4(0.9) 4.8 (1.6) 1.3(0.2) 4.1(0.7) Tetthet 2 0 3.4(4.0) 10.0(11.7) 3.2(2.2) 5.4(6.6) 4.8 (6.6) 1.3(1.9) 4.1(5.0) Median 0 0.7 8.9 1.8 4.1 2.6 0.5 3.1 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 4.1 22.2 4.7 13.5 13.9 4 10.2

AURE 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 33.8(--) 24.7(17.1) 19.0(7.5) 23.4(3.8) 38.1(4.1) 89.2 (11.2) 33.1(2.8) 90.9(4.6) Tetthet 2 25.2(13.9) 29.4(17.9) 41.9(64.5) 63.0(107.6) 38.3(24.4) 89.5 (73.0) 33.4(34.4) 90.9(24.2) Median 26.8 23.1 14.0 97 41.2 71.1 23.9 95.6 Min. tetthet 10.6 14 2 8.4 8.7 23 3.1 59.5 Max. tetthet 38.3 86 137.8 224.2 62.1 192.9 82.8 112.9

AURE ≥1+ Utbredelse 100 100 100 100 75 100 100 100 Tetthet 1 44.0(--) 14.4(7.2) 27.0(--) 31.6(2.3) 8.3(0.2) 30.7 (4.5) 30.7(3.6) 33.7(3.0) Tetthet 2 31.8(30.2) 12.9(8.8) 46.9(51.1) 51.5(37.2) 8.3(8.9) 31.1 (21.1) 29.9(10.1) 34.1(19.1) Median 18.6 12.7 25.3 44.1 6.5 29.2 29.2 32.5 Min. tetthet 10.5 9.9 14.0 19.5 0 7.1 18.3 14 Max. tetthet 66.3 86 123.2 98.1 20 58.7 43 57.4

386 Vedlegg B.7. Primærdata – fisk Vosso Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin et al. 1989. Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For Tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Dato 09.09 14.09 13.11 27.10 24.09 02.09 07.09 30.08 Ant. stasjoner 3 3 3 3 3 5 5 5 Areal, m2 160 810 370 256 300 500 500 500

LAKS 0+ Utbredelse 100 100 100 66.6 100 80 100 100 Tetthet 1 15.8(0.6) 5.8(9.3) 11.1(1.2) 23.8(4.5) 7.8(4.2) 22.7 (4.9) 17.9(1.7) 21.0(5.9) Tetthet 2 15.8(12.8) 5.7(6.0) 17.3(8.8) 21.5(25.4) 8.3(3.0) 23.0 (19.0) 18.2(13.4) 19.8(18.6) Median 12.5 4.7 16.3 15.1 7.4 27.7 15.2 14 Min. tetthet 5 0.3 9.1 0 5.9 0 7.4 4 Max. tetthet 30 12.1 26.6 49.5 11.7 47.8 40.1 50.1

LAKS ≥1+ Utbredelse 100 66.6 100 100 100 80 100 100 Tetthet 1 25.6(5.5) 3.2(0.9) 26(3.9) 26.8(1.6) 29.3(--) 16.2 (4.8) 24.7(1.9) 19.4(3.5) Tetthet 2 30.0(27.7) 3.6(3.9) 44.6(32.8) 15.5(18.9) 28.9(27.1) 16.6 (16.5) 24.7(15.7) 18.9(20.1) Median 31.3 3 44.3 7.3 30.7 11.3 31.4 14 Min. tetthet 1.66 0 12 2 1 0 3 4 Max. tetthet 57 7.8 77.5 37.1 55.1 42.2 40.8 53.1

AURE 0+ Utbredelse 100 100 66.6 100 100 100 100 100 Tetthet 1 20.6(--) 17.3(--) 6.9(1.2) 71.7(7.3) 47.1(21.0) 41.6 (4.3) 44.4(6.3) 40.2(11.8) Tetthet 2 23.1(20.6) 18.0(3.0) 5.1(6.4) 95.6(115.8) 52.7(42.2) 41.8 (14.8) 42.3(31.6) 42.8(14.9) Median 12.5 19.4 2.9 44.5 57.7 38.5 27 43.5 Min. tetthet 10 14.5 0 14.2 8.3 23 18.4 19.6 Max. tetthet 46.8 20 12.3 228.2 92.2 62.9 95.7 61

AURE ≥1+ Utbredelse 66.6 100 100 100 100 100 100 80 Tetthet 1 14.8(1.1) 6.8(9.0) 16.6(14.8) 29.6(3.0) 9.9(--) 16.5 (2.8) 19.1(2.0) 23.6(4.7) Tetthet 2 15.5(13.6) 5.8(6.4) 23.8(8.4) 39.6(55.8) 10.9(7.6) 16.8 (11.0) 19.2(13.9) 22.7(13.2) Median 21.6 3.3 26.1 11 9.6 22.7 12.1 29.1 Min. tetthet 0 1 14.5 4 4 4 7.4 0 Max. tetthet 25 13.1 30.9 103.9 19.1 27.7 40.8 31

387 Vedlegg B.8. Primærdata – fisk Langabrua (oppstrøms Vangsvatnet) Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin et al. (1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For Tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Dato 13.11 27.10 23.09 02.09 08.09 11.09 Ant. stasjoner 1 1 1 1 1 1 Areal, m2 100 100 100 100 100 100

LAKS 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 90.0 108 14.5(2.3) 27.0 (18) 27.8(2.2) 23.7(1.1) Tetthet 2 90.0 108 14.5(-) 27.0 (-) 27.8(-) 23.7(-) Median ------Min. tetthet ------Max. tetthet ------

LAKS ≥1+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 22.0 65.1 31.3(2.6) 13.9 (1.5) 27.7(1.0) 10.0(5.7) Tetthet 2 22.0 65.1 31.3(-) 13.9 (-) 27.7(-) 10.0(-) Median ------Min. tetthet ------Max. tetthet ------

AURE 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 59.0 58.8 62.0(0.0) 144 (5.6) 40.3(4.8) 23.6(1.1) Tetthet 2 59.0 68.8 62.0(-) 144 (-) 40.3(-) 23.6(-) Median ------Min. tetthet ------Max. tetthet ------

AURE ≥1+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 58.8 21.8 6.0(0.0) 10.0 (0.0) 24.6(1.0) 6.0(0.0) Tetthet 2 58.8(-) 21.8(-) 6.0(-) 10.0 (-) 24.6(-) 6.0(-) Median ------Min. tetthet ------Max. tetthet ------

388 Vedlegg B.9. Primærdata – fisk Raundalen Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin et al. (1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For Tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Dato 14.09 13.11 27.10 23.09 02.09 08.09 11.09 Ant. stasjoner 1 1 1 1 1 1 1 Areal, m2 300 117 100 100 100 100 100

LAKS 0+ Utbredelse -- 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 -- 90.7(9.5) 5.8(5.4) 14.5(2.3) 24.8 (1.3) 9.1(0.3) 37.0(9.3) Tetthet 2 -- 90.7(-) 5.8(-) 14.5(-) 24.8 (-) 9.1(-) 37.0(-) Median ------Min. tetthet ------Max. tetthet ------

LAKS ≥1+ Utbredelse -- 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 -- 22.0(3.1) 10.2(0.5) 28.3(2.6) 7.4 (0.9) 21.5(0.9) 8.3(0.7) Tetthet 2 -- 22.0(-) 10.2(-) 28.3(-) 7.4 (-) 21.5(-) 8.3(-) Median ------Min. tetthet ------Max. tetthet ------

AURE 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 30.4(3.6) 58.8(6.4) 2.0 62.5(11.5) 50.4 (1.5) 25.8(1.2) 47.1(4.4) Tetthet 2 30.4(-) 58.8(-) 2.0 62.5(-) 50.4 (-) 25.8(-) 47.1(-) Median ------Min. tetthet ------Max. tetthet ------

AURE ≥1+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 5.3(0.6) 22.9(8.9) 8.3 10.2(0.5) 41.4 (3.2) 24.6(1.0) 29.4(0.8) Tetthet 2 5.3(-) 22.9(-) 8.3 10.2(-) 41.4 (-) 24.6(-) 29.4(-) Median ------Min. tetthet ------Max. tetthet ------

389 Vedlegg B.10. Primærdata – fisk Strandaelva Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin et al. (1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For Tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 2000 2001 Dato 08.09 11.09 Ant. stasjoner 7 7 Areal, m2 700 700

LAKS 0+ Utbredelse -- 100 Tetthet 1 -- 35.7(6.5) Tetthet 2 -- 34.8(23.0) Median -- 37.2 Min. tetthet -- 6 Max. tetthet -- 58.7

LAKS ≥1+ Utbredelse -- -- Tetthet 1 -- -- Tetthet 2 -- -- Median -- -- Min. tetthet -- -- Max. tetthet -- --

AURE 0+ Utbredelse 100 100 Tetthet 1 17.0(9.6) 24.8(2.9) Tetthet 2 15.2(12.4) 24.7(29.0) Median 8.1 12.6 Min. tetthet 6 9 Max. tetthet 35.2 89.4

AURE ≥1+ Utbredelse 100 100 Tetthet 1 33.8(4.7) 35.1(3.0) Tetthet 2 35.5(24.9) 35.5(21.8) Median 23.2 29.1 Min. tetthet 10 17.2 Max. tetthet 70.5 82.8

390 Tabell 4.1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Vosso 26.05.01.

Stasjon: St. 1 Kleivelvi St. 2 Slondalselvi St. 3 Rjoandåni St. 4 Raundalselv St. 5 Urdlandselv v/ Bømoen Vosso St. 6 v/ Kvassdalen Vosso St. 7 Myrkdalsvatn St. 8 Oppstr. St. 9 Oppheimselva St. 10 Holelvi St. 11 Innl. Lønavatn Voss St. 12 Strandaelv v/ St. 13 Bordalselvi v/Bulken St. 14.Vosso Torfinno St. 15 St. 16.Tverrelva v/Evanger Vosso St. 17. Teigdalselva St. 18 v/ Bolstad Vosso St.19. Myrkdalsvatn St. 20 Nedstr. Nematoda 26 8 31 10 2 15 2 18 1 1 8 5 2 16 19 Oligochaeta 9 4 1 32 15 29 5 21 7 6 14 32 1 3 7 11 9 Acari 2 3 1 2 2 4 6 12 16 7 1 1 3 1 1 2 Bivalvia * Pisidium sp 135 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 28 44 26 53 37 58 31 81 2 28 39 15 54 ** Ameletus inopinatus 1 211 82 9 *** Baetis muticus 17 *** Baetis spp. 7913 *** Ephemerella aurivilli 241 1 *** Centroptilum luteolum 15 Leptophlebia vespertina 1 Leptophlebia sp 22 Plecoptera Amphinemura borealis 113 3 1 10175 2137 2 Amphinemura sp juv. 644 Amphinemura sulcicollis 10 2 3 1 4 1 21 2 16 55 8 22 Brachyptera risi 1 7 3 1 31 18 9 3 14 Leuctra fusca 21 Leuctra hippopus 4 2 1 9 15 7 4 1 Leuctra nigra 1 Leuctra spp. 16 Nemoura cinerea 38 1 2 1 Protonemura meyeri 1 1 3 1 10 4 2 1 15 Capnia pygmea 5 ** Capnia sp. 21 ** Diura nanseni 624317 16 ** Isoperla sp. 14 1 ** Isoperla grammatica 21 ** Isoperla obscura 1 Trichoptera ** Apatania sp 73 Limnephilidae indet. 11 Oxyethira sp 13 2 Hydroptila sp 8 Polycentropus flavomaculatus 1 1 11 5 Plectrocnemia conspersa 1132 Potamophylax sp 1 Halesus radiatus 1 Halesus sp 1 Leptoceridae indet 1 Rhyacophila nubila larve 14 5101 1 1 5 ** Lepidostoma hirtum 2 ** Sericostoma personatum 3 *** Hydropsyche siltalai 1 Polycentropodidae indet. 16 Chironomidae larver 148 17 3 20 88 164 159 146 167 156 128 123 123 7 156 41 14 134 176 149 Chironomidae pupper 23148 Ceratopogonidae 15 3 Simulidae 2 28 1 3 4 5 1 20 1 7 8 3 25 3 1 2 4 2 Diptera 1 1 8 7 11 17 3 14 5 5 10 3 1 5 Tipulidae 52 Coleoptera 4 Collembola 111 1 Crustacea Bosmina 1 Cyclopoida 11 Eurycercus lamellatus 1 Sum 196 61 6 89 168 246 273 311 318 311 204 265 301 38 264 259 31 241 233 305 Forsuringsindeks 1 0,5 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,50 0,00 0,00 0,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,87 0,54 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Tallverdi indeks 2 0,50 0,00 0,00 0,00 1,67 9,30 4,21 1,48 2,68 2,37 6,70 1,00 3,03 0,87 0,54 1,90 1,25 1,94 1,18 1,85 *** Meget følsom ** Moderat følsom * Lite følsom

391 Tabell 4.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Vosso 04.10.01

Stasjon: St. 1 Kleivelvi St. 2 Slondalselvi St. 3 Rjoandåni St. 4 Raundalselv St. 5 Urdlandselv v/ Bømoen Vosso St. 6 v/ Kvassdalen Vosso St. 7 Myrkdalsvatn St. 8 Oppstr. St. 9 Oppheimselva St. 10 Holelvi St. 11 Innl. Lønavatn Voss St. 12 Strandaelv v/ St. 13 Bordalselvi v/Bulken St. 14.Vosso Torfinno St. 15 St. 16.Tverrelva v/Evanger Vosso St. 17. Teigdalselva St. 18 v/ Bolstad Vosso St.19. Myrkdalsvatn St. 20 Nedstr. Nematoda 27 8 12 1 1 2 10 3 3 1 5 7 4 1 7 Oligochaeta 6 12 26 2 2 11 1 27 5 11 3 16 5 2 4 22 4 47 7 Acari 861432 445192177 54 6456 Bivalvia * Pisidium sp 1401 3 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 66 13 50 11 3 49 23 67 46 1 63 56 26 34 *** Baetis sp 561 341 *** Baetis subalpinus/ vernus 3 *** Centroptilum luteolum 14 *** Ephemerella aurivilli 1164 5 10 ** Ameletus inopinatus 35 1 9 Leptophlebia sp 3 ** Heptagenia sp 21 Plecoptera Amphinemura borealis 3 1 16 1 4 7 Amphinemura sp juv. 6 1 10 6 7 2 4 1 Amphinemura sulcicollis 247115111 Brachyptera risi 54 2 1 2 1 Leuctra fusca 13 Leuctra hippopus 1131291 Leuctra nigra 1 Nemoura cinerea 12 4 1 Protonemura meyeri 7131421115111 Nemouridae indet 1 Siphonoperla burmeisteri 1 Taeniopteryx nebulosa 21 2 1 6 1 1 1 ** Capnia sp. 1 1 9 5 5 2 10 2 6 2 3 12 ** Diura nanseni 51 1 2 6 2 1 1 6 ** Isoperla sp. 1 2 16 8 Trichoptera ** Apatania sp 15 3 14 1 5 1 1 Limnephilidae indet. 1 1 4 8 4 Oxyethira sp 2 8 27 32 1 5 4 Hydroptila sp 315 Polycentropus flavomaculatus 4 1 13 10 12 17 1 Plectrocnemia conspersa 2 Potamophylax sp. 2 Rhyacophila nubila larve 2 1 10 4 1 6 4 5 19 1 1 10 ** Philopotamus montanus 1 ** Sericostoma personatum 2 *** Glossosoma intermedium 1 Polycentropodidae indet. 1 Chironomidae larver 56 31 2 49 13 22 26 67 167 149 201 78 142 146 126 23 147 61 136 133 Chironomidae pupper 211 Simulidae 9 25 1 1 24 5 19 10 6 2 1 3 6 Tipulidae 1675 4 Diptera 6 79 6 91 91 36 2323 Coleoptera 33 9 1 2 1 Corixidae 1 Collembola 19 Crustacea Bosmina 21 2 24 Chydoridae 1131 Cyclopoida 141148 Eurycercus lamellatus 11 Macrotricidae indet 1 ** Daphnia sp 4 Ostracoda 4 6 6 15 2 1 4 9 2 9 3 2 Sum 123 97 6 116 155 57 117 137 309 254 367 221 326 290 225 130 280 159 243 269 Forsuringsindeks 1 0,5 0,5 0,5 0,5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,50 0,50 0,50 0,50 1,00 1,00 1,00 1,00 0,62 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,55 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Tallverdi indeks 2 0,5 0,5 0,5 0,5 3,37 7 50,5 1,6 0,62 3,22 1,55 1 3,18 9,7 0,55 6,8 19,2 4,21 2 2,29 *** Meget følsom ** Moderat følsom * Lite følsom

392