DET NASJONALE KONTAKTUTVALG FOR VASSDRAGSREGULERINGER
Øivind B. Andersen
GAULA Oversikt over tidligere undersøkelser
o
1985 NOTAT FORORD
NTNF' s program "Miljvirkning av vassdragsutbygging" (MVU) kom igang i 1982 med bakgrunn i dnsket om a klargjre miljpvirkninger av vassdragsutbygging. I dette inngJr systematisering av eksi- sterende kunnskap, samt et pnske om tilrettelegge kunnskaps- grunnlaget for tiltak mot eventuelle negative miljpvirkninger. Innenfor MVU-programmet oppsto forslaget om opprettelse av et referansevassdragssystem i forbindelse med Utvalg for biolo- giske virkningers arbeid. Slike forholdsvis uberørte, regionalt representative vassdrag vil tjene som standarder som virkningene av vassdragsutbygging kan måles mot. I disse vassdragene er det dessuten et mål å videreutviklP forskningsmetodikk for prosessbio- logiske problemstillinger i relasjon til hydrologiske og hydro- kjemiske prosesser. Fra flere hold innen både forvaltning og forskning har det vært uttrykt behov for slike forsknings- og referansevassdrag. Prosjektstyret for Forsknings- og Referansevassdrag ble kon- stituert 8--10-84. Fplgende vassdrag er av NTNF valgt ut som Forsknings- og Referansevassdrag: Atna, Numedalslågen, Gaula og Vefsna. I de valgte vassdragene er det i varierende grad blitt ut- ført undersøkelser innen de enkelte fagfeltene. En del data er trolig ikke blitt publisert. For oppstartingen av Forsknings- og Referansevassdragsprosjektet er det viktig at disse dataene blir gjort tilgjengelig. Datene her vil ogss vare viktige referanser for videre undersøkelser i forsknings- og referansevassdragene. Innsamlingen av datamaterialet er foretatt i regi av Det Nasjonale Kontaktutvalget for Vassdragsreguleringer. Ansvarlig har vært Per Einar Faugli og arbeidet er utført av Øivind B. Andersen. Notatet inneholder oversikt over tidligere undersøkelser i Gaula med en kort beskrivelse av området.
Blindern, 15. april 1985 ---. I I ,' , I I «· z· '-:A'y' Per Einar Faugli ivind B. Andersen GAULA
INNHOLD
1 . O. OMRADEBESKRIVELSE ...... 1.1. Naturgrunnlag og samfunnsforhold ...... 5 2.O FYSISKE OG KJEMISKE FORHOLD ...... 6 2. 1 . Geolog i ...... 9 2. 2. Kvartærgeo log i ,- ...... 9 2.3. Geomorfologi...... 10 2. 4. Hydrologi 10 2. 5. Vannkjemi ...... 13 2. 6. Forurensning ...... 13 2. 7. Regulering ...... 14 2.8. Diverse 16
3.0. BIOLOGISKE FORHOLD 17 3.1. Terrestrisk zoologi 17 3. 2. Botanikk ...... 18 3.3. Limnologi 20 3.4. Diverse 21
4.0. NATURVERN, FRILUFTSLIV OG KULTURVERN 22 - 1 --
1. 0. OMRADEBESKRIVELSE
Gau 1av as sd raget er ct hovedvassd ag med en e kke mindr e s ide vass- dr a g i sør -Tr¢ndeJ ag. Nt=>db¢rfeltet 1.1tgj¢r ca. 36, 1 km 2 og ligger i Melhus, Rennebu, Midtre Gauldal, Tynset, Trondheim, Klæbu, Selbu, Holtln, Tydal, Ro o; Os kommuner.
Befolkningen innen nedbørfeltet bor alt vesentlig i Holtålen, Midtre Gauldal, og Melhus kommuner. Folketallet i kommunene er relativt stabile, men med mindre endringer i perioden 1960-80.
0 Befolknin r. 1982 Endrin er 1960-82 'o
Holtålen 2656 innb. -0 1 1 Midtre Gauldal 6253 -0,3 Melhus 11497 + 1,6
tlcllhørfcllot Po lire Lo 1. Synooloottinr: i prirn:rrnrrrlnr::\llo Kommunen Komunune a? 2 l Hidtre Ciøul<.lal 1861 1728 93 54 6278 29 3002 Holtålen 1209 1120 93 35 2657 22 1214 Helhus 696 108 16· ,3 11116 1l 5416 Pennebu 936 116 12 3,6 3054 31 1a4 Røros 1956 w2 2,1 1,3 Os 2161 36 1,7 1,1 Tyn:.et 1874 28 1,5 0,9 Selbu 1235 28 2,2 0,9 Tydl 11 16 1, 2 0,5 Tabell 1. Nedbørfeltet sitt areal fordelt på kommunar. Folketal og sysselsetting i primærnæringane i kommunar og nedbørfelt (Sta- tistisk årbok 1981, Folke- og bustadtellinga 1980). Av dei yrkesaktive er 29% i Midtre Gauldal og 22% i Holtålen til- knytta primærnæringa. I Rennbu er også primærnæringa den vik- tigaste næringsvegen med 31% av dei yrkesaktive. Industri, berg- verk, bygg og anleggsverksemd omfattar heile 27-30% av dei yrkes- aktive i desse 3 kornmunane. Rein industri og bergverk ligg på 16- 17, i Midtre Gauldal, Holtålen og Melhus, men berre 8% i Rennebu. Næringsmiddelindustri og trelast-trevareindustri er særleg viktig i dette umrådet. I Holtålen er Killingdal gruver av større be- tydning (JORDREGISTERINSTITUTTET 1983). 2 N 10km Iglefjell ,, 0 JELL o8 @a, • • I TÅGÅF JELLET Gaulai .j Aursunden t ' \ Fig. Gaulas nedb¢rfelt. - 4 - Tabell 2. Arealfordeling. 3651 km2 Gaulas nedbrfelt 6 Over 1200 moh 1387 600 900 mc·h 1168 300 600 moh 1090 Under 300 moh 100 km2 Sj6areal 850 Produktiv skogareal 1170 Barskog totalt 400 Bjørkeskog 370 Myr 180 Kulturmark 70 Oreskog 125 Jordbruksareal Heyde % 100 80 60 40 20 20 40 60 80 100 Areal X Fig. 2. Hyde arealfordeling. -- 5 - 1.1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNNSFORHOLD DIREKTORATET FOR STATENS SKOGER 1973. Arealplan for statens e1en- dommer i Holtålen kommune. DIREKTORATET FOR STATENS SKOGER 1982. Arealplan for statens eien·- dommer i Midtre Gauldal kommune. HOLTÅLEN KOMMUNE 1982. Generalplan for Holtålen kommune. Sammen- dragshefte. JORDREGISTRERINGSINSTITUTTET 1983. landbruksressurser i midlerti- dig verna vassdrag. Vassdrag i sør-Trøndelag. Rapport nr. 8, 1983 As. KLÆBU KOMMUNE 1976. Generalplan. MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 1982. Generalplan 1982-93. OS KOMMUNE 1979. Generalplan, del 1 og 2. REINDRIFTSADMINISTRASJONEN 1983. Verneplan for Vassdrag - rein- driftsfaglige rapporter. Gaula. Vassdrag nr. 497. Stensil. RENNEBU KOMMUNE 1981. Generalplan for Rennebu kommune, 1979-90. STRAND, I. 1981. Beregning av samfunnsøkonomisk verdi av fisket i gaula. Stensil, 93 s. Sosialkonomisk Inst. Univ. i Oslo. SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Fylkesplan. TRONDHEIM KOMMUNE 1983. Kommuneplan 1983. TYDAL KOMMUNE. Generalplan. TYNSET KOMMUNE 1980. Kommuneplan 1980-91. VASKINN, K. 1984. Brukerinteresser i Gaula. NHL, Arbeidsrapp. Pros jektnr. 608021. - 6 - 2.0. FYSISKE OG KJEMISKE FORHOLD Tabell 3. Meteorologiske m&lestasjoner i nedbrfeltet 6715 Leinstrand 1960 - d.d. 6718 Skjerdingstad 1960 - 65 6720 Lundamo 1964 - d.d. 6725 Stren 1985 -- 1919 6726 Stren 2 1960 - d.d. 6730 Garli 1960 - 65 6745 Endalsvoll 1949 - d.d. 6754 Rsbjrgen 1960 - d.d. 6760 Singsås 1985 - 1902 6775/-76/-77 Haltdalen 1895 - d.d. UTENFOR NEDB RFELTET 6815/-16/-17 Trondheim 1885 - d.d. 6625 Rennebu 1895 - d.d. 6685 Kvikne 1895 - d.d. 6833 Lien 1 Selbu 1895 - d.d. 6880 Stugudal 1895 - d.d. 1040 Rpros 1871 - d.d. 7 Tabell 4. Hydrolog iske ma0 ]_ c ::;t.1 :-::;J• on e r nedbrfeltet. 'CIIE,lfY!)l>lllllG ISi< avo. STAS JO0SOVERSIKT. UTSKRIFT PA. oH11/1E o;JnE E C IC V V Iii 0 Ill A C s A p E E " N D T G p G l V f,'ili l)Rf,G EU SUSJCN E llf.l(IJltVElf'i .,., zvtoR tonE GAUL A ELDAL 9LO- C 1'131 19'i6 , C.7. 10 1-1 O'j"i !(7 r,f,UL'f, FALINGSVATN H4- C 19 21 1921 H7 GAUL 4 GAULF0SS 98'i- C 19 58 es, 1 o,; -'>. n. 4C11 G f,tJL"f, GJEAl'lt.HDSTAO 1 It 14- C. 19fl «2 1 o,n-n. "· 3(7 GAUL A GR0ENGSTOLSVATN 1525- ;,. N65 ..,,.,. t94-n.. H7 GAIJL'f, HAGA BRU 661- 0 10C7 ;a n 4o97·n,, 4c& GAUL.:A AUKE DALSVHN 6H-11 19 21 19 'i'i 75, !C7 Gf,Ul'f, HAUKEDALSVATN NOF 6H-12 , ., 15 2n<, 1955-0,D. :!C1 Gf,UL'f, IIIJELOSVAT 565- \J 19 21 1921 !O G f,UL _., 1/IKSIIATN 61S- < 19C2 5ns, 1on2-n,D. !C7 l'iA,tJCA Rllf, LILLEBUDAL BRU 143Z- c; 19 65 , o;o. 103-,D 4C!! GAUL A Eli\ ALSELV 'UllEVATN 1 'iC 4- C 19 65 y, 1965-.D. :i7 G Alll' A e .,., lilElERUA 105!!- (j 1"'41 H57 1 • 1. 4C.! GAIJL A GAU 4 GAUA 174 ,_ C 1968 77., 1943-,D, 4CI' GAIIL'A H Atll(A U DAL S1'10 BRU 14 31- C 196:5 1980 1n7, 1063=1 ogo H!! GAUL f, Hr>lTA HOLTSJIEN 2:5d0- C 1 C& G f,UL'A IGL f, FOSSEl'eliU 1u52- (. 1 1940 H46 ,..,. 4C G.f,IJLA LA 9ENA 2.581- C , hP GAUL A LUIIIDESOK"-U RURI..BEl (;f,tll_".f, LUlf !>ESOK"l a SOKhA KIIAFTVERK 15t1- C 19 64 191!4 1064-n. "• 40 G•uL A LUllll)fSOKNA ,li/ Rt: IIILLEFOSS 661!-12 19 % 1965 194C .,... 1 947-1 065 (Ce GAIL A SOK .. A HUGDAL BRU 192:5- C 19 n sr. 1973».n,0, H!! r, f,tJL"• S O NA SOKhA l fRON0HEIM N 6715 I } l ;i 0 lOi Ne a KJØLIFJELL Gaular ., Aursunden e Nedbr AAvlpsstasjon i drift ANedlagt vannstandsstsjon Nedlagt avlØpsstsjon Annen avløpsregistrering-i drift Fig. 4. Meteorologiske og hydrologiske mAlestasjoner i Gaulas ned- børfelt. - 9 - 2.1. Geologi HOLMSEN, G. 1956. Rros, beskrivelse til kvartergeologisk landgeneralkart. NGU nr. 198. WOLFF, F. CHR. 1976. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Trondheim 1: 250000. NGU. WOLFF, F.C. 1976. Kart over mineralske råstoffer og berggrunnsgeo- logi, Sr-Tr@ndelag 1:50000. NGU. 2.2. Kvartergeologi CARLSON, A.B. & SOLLID, J.L. 1983. Gaulavassdraget i Sollid, J.L. (red.). Geomorfologiske og kvartærgeologiske registreringer med vurdering av verneverdier i 15 tiarsvernede vassdrag i Nord- og Midt-Norge. Kontaktutvalget for Vassdragsreguler- 1nger Univ. i Oslo. Rapp. 55. 200 s. HOLMSEN, G. 1915. Brademste sjer i Nordre sterdalen. NGU 73, 211 s. HOLTEDAL, O. 1929. Om landisens bortsmelting fra strøkene ved Trondheimsfjorden. Norsk. geogr. Tidsskr. 2, 95-118. KJENSTAD, K. & SOLLID, J.L. 1982. Isavsmeltningskronologi i Trond- heimsfjordområdet. Glasialdynamiske prinsipper. Norsk geogr. Tidsskr. 36, 153-162. REITE, A.J. 1975. Hlonda, kvartergeologisk kart 1521 II - M.1:50000. NGU. REITE, A.J. 1976. Trondheim, kvartærgeologiske kart 1621 IV M. 1 : 50000. NGU. REITE, A.J. & SØRENSEN, E. 1980. Stpren, kvartargeologisk kart 1621 I I I M. 1 : 50000. NGU. - 1 - SOLLID , T. I.. S SRBEL, L. 197. Younger Dryas ice-marginal deposits in Trndelag, cent ra l Norway. Norsk geogr. Tidsskr. 29. SOLLID, J.L. & SØRBEL, L. 1981. Kvartergeologisk verneverdige områder i Midt--Norge. Miljverndep. Rapp. T-524. SOLLID, J.L. & SRBEL, L. 1982. Kort beskrivelse til glasialgeolo- gisk kart over Midt-Norge 1:50000. Norsk geogr. Tidsskr. 26, 225-232. 2.3. Geomorfologi BURGURLU, B. 1977. A study of sediment transport in river Gaula. Dr. ing. avh. Univ. i Trondheim. NTH, Inst. for vassbygging, Trondheim. HELLAND, A. & STEN, H. 1895. Lerfaldet i Guldalen i 1345. Arch. Mathematikk og Naturvidenskaperne. HELLAND, A. 1896. Lerfald. N. Tekn. Tidsskr. 14. NORDSETH, K. 1982. Gaula i Sor-Trondelag. En hydrologisk og flu- vialgeomorfologisk vurdering. Kontaktutvalget for vassdrags- reguleringer Univ. i Oslo. Rapport nr. 81/01 Oslo. 2.4. Hydrologi ANDERSEN, A.B. 1979. Hydrologiske undersøkelser i Kaldvella- feltet. H. oppg. Geol. Inst. NTH. ANDRINGA, A. 1984. An investigation on the river Gaula. Practical work report. Division of Hydraulic and Sanitary Engineering, The Norwegian Institut of Tecnology. ARNESEN, R.T., GRANDE, M. & TJOMSLAND, T. 1979b. Vannforsyning fra gruver, Rstvangen og Kjli. Norsk Inst. for Vannforskning Rapp. nr. 0-77061 Oslo. - 11 -- DAHL, T. & TVINNERHEIM, K. 1973. Vannmerke ved Gaulafossen. Rapp. nr. STF 60 F 73044, Vassdrags- og havnelaboratoriet, Trondheim. DET NORSKE METEOROLOGISKE INSTITUTT 1979. Norsk meteorologisk år- bok 1976. 169 s. Oslo 1979. DET NORSKE METEOROLOGISKE INSTITUTT 1984. Nedbrnormaler. Stensil 14 s. FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG 1984. Vannforsyning/Vern mot foru- rensning i Gaula. Miljavdelingen, Samlet Plan. FYLKESMANNEN I SR-TRNDELAG 1984. Vassdragsovervåking 1982/83. Miljavdelingen Rapp. VAR-1/84. FRLAND, E.J. 1984. P®nelig ekstremnedbr i Gaula-vassdraget. Brev med vedlegg fra Det Norske Meteorologisk Inst. Oslo. GUTTORMSEN, O. 1984. Flomdempningsmuligheter i Gaula kombinert med reguleringer for kraftproduksjon. Avhandling for graden Doktor Ingenibr ved bygningsingenipravdelingen, NTH. Inst. for Vassbygging, Univ. i Trondheim. HEGGSTAD; R., SÆTHER, A. & KILLINGTVEIT, A. 1975. Flomundersøkel- ser i Gaula. Institutt for vassbygging, NTH. INTERNATIONAL HYDROLOGICAL DECADE 1971/1973. Hydrological data- Norden. IHD stations. Basic data 1965-1969/1970-1971 IHD. INSTITUTT FOR VASSBYGGING 1975. Flomundersøkelser i Gaula. KILLINGTVEIT, A. & VASKINN, K.A. 1984. Utprøving og bruk av mate- matiske modeller for vannressursplanlegging i Gaula-vass- draget. Anvendelser av Hydrologiske modeller i vannbruksplan- legging. Nordisk Hydrologisk Program NHP-rapport nr. 6. Ko- ordineringskomiteen for Hydrologi i Norden KOHYN 1984. 12 - KILLINGTVEIT, A. & GUTTORMSEN, 0. 1984. Flomforhold i Gaula. Virkningen ved en eventuell kraftutbygging. Inst. for vass- bygging, NTH og vassdrags- og havnelaboratoriet. (VHL). NHL Rapp. 2-84032. NVE 1935. Vassdragsnivellement for Gaula. Nr. 406. NVE 1944. Storflommen i Gauldal 10. Jun1 1944. Rapport fra befar- ing 16.-19. juni 1944 av Olav Nordli. NVE, ISKONTORET. Ismåling og iskartlegging ved Kragstadsandal perioden 1963-77. Upubl. NVE, ISKONTORET. Ism±ling og iskartlegging ved Aune 1 perioden 1963-65. Upubl. NVE, 1974. Hydrologisk kart over sydlige Norge. NVE 1972-74. NVE, 1983. Vanndata. Stasjonsoversikt. Hydrologisk avdeling. ROLLAND, N.J. & GUTTORMSEN, 0. 1985. Profileringer og vannlinjebe- regninger i Gaula. Fremtidig rapport, Inst. for vassbygging, NTH. STRAND, 0. 1941. Ad. flommen i Gaula 24/8-1940. Rapport til NVE, Oslo. STUDIESELSKAPET FOR UNDERSØKELSE AV SØR-NORGES KRAFTKILDE 1958. Gaulavassdraget, sør-Trøndelag. STUDIESELSKAPET FOR NORGES VANNKRAFT 1963. Bielver til Gaula i Sdr-Trndelag. SØNSTHAGEN, P.K. 1982. Hydrauliske vurderinger ved Haga bru, E6, forbi støren. Vassdrags- og Havnelaboratoriet, NHL rapport nr. 2 87067. SØNSTHAGEN, P.K. 1983. Vannlinjeberegninger i Gaula. Vassdrags- og havenlaboratorieit, NLH, rapport 2 83006. - 13 - WANGEN, G. 1981. Hydrologisk modell for Gaula. Særkursoppgave i Anvendt Hydrologi Våren 1981. Institutt for Vassbygging NTH. 2.5. Vannkjemi IVERSEN, E. 1982. Arrondering og kalking av velter ved Kjpli gruver. -81071 NIVA. Notat. BRAADLIE, o. 1930. Om elvevannets sammensetning i Trøndelag. Kgl. Vid. Selsk. Skr. 1930. II.5. LANGELAND, A. et al. 1975. Eksperiment med gjødsling av en natur- lig innsj. Del I. Rapport, DKNVS Museet Trondheim, Zoolo- gisk serie 1975-10. 2.6. Forurensning ARNESEN, R.T., GRANDE, M. & TJOMSLAND, T. 1979a. Vannforurensning fra gruver, Killingdal. Norsk Inst. for Vannforskning. Rapp. nr. -77061 Oslo. BERGMESTEREN I TRONDHJEMSKE DISTRIKT/SFT. 1984. Tungmetallanalyser i øvre Gaula 1982/83. SFT 1984. FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Gaula-vassdraget. Nea/Nidelvvass- draget. Resipientstudie. Del I Registrering av brukerinte- resser. FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG 1984. Landbrukskontrollen 1984. Miljpvernavdelingen, rapport 4-1984. KILLINGDAL 1979. Vannforurensning fra gruver. NIVA rapport 0-7761. KORSEN, I. SKOTVOLD, T. 1984. En undersøkelse av mindre sidevass- drag til Gaula i Melhus kommune. Fiskeproduksjon og foru- rensning i nedre Gaula. Fylkesmannen i Sr-Trndelag, Milj- vernavdelingen. - 14 - LANGELAND, A. Resipientunderskelser av Trondheimsfjorden 1972- 75. Ledningsevne, pH, turbiditet og tungmetaller i hovedvass- dragene rundt Trondheimsfjorden. DKNVS Museet Rapport. NOU 1979:9. Vannforurensning ved vassdragsreguleringer. Gaula obj. nr. 497 s. 111-113. NIVA 1984. Vannforurensning fra nedlagte gruver. 2. ma1 1984 Rapp. nr. - 082068. SNEKVIK, E. 1966. Killingdal gruber - slipping av grubevann i Gaula. OVF, Trondheim. SNEKVIK, E. 1967. Killingdal gruber - forurensning av Gaula raport nr. 3. Virkningene av forurensningene fra de enkelte gruber utenom utpumping av grubevann. DVF, Trondheim. SNEKVIK, E. 1967. Vassdragene i Trndelag, gruveforurensningspro- blemer og fisket. Vann 1967. SNEKVIK, E. 1970. Kjli og Killingdal gruber - forurensning av Gaula. Rapport nr. 4. Virkningene på lave vannføringer sommeren 1968 og 1969. DVF, Trondheim. SNEKVIK, E. 1973. Gaula og grubegrenser, rapport nr. 5. OVF, Trondheim. SNEKVIK, E. 1975a. Rapport nr. 6 Gaula og grubeforurensninger. OVF, Trondheim. SNEKVIK, E. 1975b. søknad om utslippskonsesjon for A/S Killingdal Grubeselskab, Sr-Tr6ndelag. DVF, Trondheim. 2.7. Regulering BJØRNTUFT, A.O. & FLOOD HARTMANN, M. 1977. Vassdragsplanlegging. • Gaula i Sr-Tondelag. H. oppgave, Inst. for vassbygging, Trondheim. 15 - BLINDEHEIM, B. 1982. Eros jonssikring av E-6 ved Hovin. Rapp. nr. STF 60 F 82008. Norges hydrodymaske laboratorium, Trondheim. GUTTORMSEN, o. 1984. Gaula, avveining mellom kraftproduksjon og flomdemping. Anvendelse av hydrologiske modeller i vannbruks- planlegging. Nordisk Hydrologisk Program NHP-rapport nr. 6. Koordineringskomiteen for Hydrologi i Norden KOHYNO 1984. HABBERSTAD, J. 1984. Hisjpene, 493 Orkla, Hiasjene ovf. Samlet Plan for vassdrag. HABBERSTAD, J. 1984. 497 Gaula. Reitan med og uten Holdsjøenover- fring. Holta uten Holdsjen. Fora - Sings&s redusert prosj. ekskl. overf. Øyungen - Hesja - Svlja. Samlet Plan for vassdrag. HABBERSTAD, J. 1984. 497 Gaula. Reitan, Svlja, Holta, Øyungen pumpe, Øvre Fora pumpehv.v., Singsås, Rognes, Stavilla, Gaul- fossen, sør-Trøndelag. Samlet Plan, vassdragsraport. JORDREGISTER INSTITUTTET 1983. Jordbruksareal og dyrkningsjord som kan få redusert planteproduksjon eller går tapt ved vassdrags- regulering i mellombeltets verna vassdrag. Objekt nr. 124 s. 12. Stensil. NVE 1937. Flomreguelringer i Gauldal. Skriv fra Hovedstyret i Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet til Fylkesmannen i Sr- Trbndelag. NVE 1941. Utredning ang. flomregulering i Gaula av 24. februar 1941. NVE, Hydrologiske avd. NVE 1942. Utredning angående flomreguleringen av Gaula i sør- Trøndelag. NVE, Hydrologiske avd. NVE 1943. Flomsregulering i Gaula. Brev til Fylkesmannen i sør- TrØndelag fra NVE, 2. august 1943. - 16 - NVE 1943b. Utredning angående flomreguleringen av Gaula i sør- Trndelag. Senkning av flomvannstanden ved Stren St. og ovenfor Gaulfoss ved utvidelse av elveleiet forbi Haga bru og i Gulfoss. NVE, Hydrologiske avd. NVE 1946. Flomregulering Gaula. Plan for utvidelse av elveløpet ved Gaulfoss. NVE, Trndelagskontoret. STØLE, H., STENSBØLL, T. & WITCZAK, E. 1983. Prosjektering av kraftverk/omlpp ved Gaulfossen. Prosjektoppgave i Hydrotek- nikk, sarkurs. Inst. for Vassbygging NTH. SØNSTHAGEN, P.K. & SAND, K. 1982. Omlegging av E-6 langs Gaula ved Ler. Hydraulisk vurdering. Arbeidsraport, Norges hydrodyna- miske laboratorium, Trondheim. SNSTHAGEN, P.K. 1982. Erosjonssikring av E-6 ved Hovin. Vass-- drags- og Havnelaboratoriet, NHL rapport nr. 2 82008. SØR-TRØNDELAG KRAFTSELSKAP/TRONDHEIM ELEKTRISITETSVERK 1982. Kart- legging av mulige kraftutbyggingsprosjekter grunnlagsmateriale for arbeidet med Verneplan II for Vassdrag. SØR-TRØNDELAG KRAFTSELSKAP/TRONDHEIM ELEKTRISITETSVERK 1982. Gaula i sør-Trøndelag. Kartlegging av mulige kraftutbygginspro- sjekter 1982. 2.8. Diverse LANGELAND, A. 1976. Vurdering av fysiske/kjemiske og biologiske tilstander i Øvre Gaula, Nea og Selbusjøen. DKNVS Museet Rapport Zoologi. Serie 1976-7. -· 1 7 - 3.0. BIOLOGISKE FORHOLD 3.1. Terrestrisk zoologi BEVANGER, K. 1981. Fuglefaunaen i Gauls nedbrfelt, Sr-Trndelag og Hedmark. DKNVS Rapp. Zool. serie 1981-1. BREKKE, • & SELBOE, R. 1974. Fugl.e- og pattedyrfaunaen i Ledalen, Sr-Trndelag. Stens. rap. til Miljdep. 11 s. HOGSTAD, O. 1967. Litt om tetthet og sammensetning av fulgefaunaen i 1966 og to subaline kogstyper i Budal, Sr-Trndelag. Sterna 7, 241-247. HUGNES, E. 1976. Fuglenetater fra Sams jptraktene (i brev til Jon Suul) . KROGH, K. 1976. Fulgenotater fra Hukkelvasstraktene (i brev til ,Jon Suul) . REITAN, O., BJRU, R., GRAVEM, A. & KJOS-HANSEN, 0. 1982. Vilt- artenes forekomst, bestandsstørrelser og biotoper i de midler- tidig vernete vassdrag - Gaula. Del II - Region 4 Trøndelag. Rapport nr. 3 - 1982 DVF, Trondheim. SANDVIK, J. 1976. Fulgeobservasjoner v/Hukkelvatni 1976 (i brev til Jon Suul). SUUL, J. 1975. Ornitologiske registreringer i Gaulaosen, Melhus og Trondheim kommuner, sør-Trøndelag. DKNVS Museums Raport Zool. Ser. 1975-8, 43 s. SUUL, J. 1977. Fuglefaunaen og en del våtmarker av ornitologisk betydning i Fjellregionen, Sr-Trndelag. DKNVS Mus. Raport Zool. Ser. 1977-5, 81 s. THINGSTAD, P.G. 1984. Produksjonspotensialet. En idenks for pro- duksjonssammenligninger av ulike fuglesamfunn. DKNVS Museet Zoologisk serie 1984-7. - 18 VIKAN, E. 1976. Observasjoner av fugl fra N&lsjean/Hukkelvatna, Flonanomrdet i Rennebu og Gastj@nna i Midtre Gauldal. (i brev til Jon Suul). 3.2. Botanikk BAADVIK, K. 1979. Undersøkelser i samband med botaniske verne- verdier i Midtre Gauldal kommune, sør-Trøndelag. DKNVS Mus. Bot. avd. FLATBERG, K.I. 1970. Nordmyra, Trondheim. Aspekter av flora og vegetasjon. H. oppg. Univ. i Trondheim upubl. FLATBERG, K.I. & SETHER, B. 1974. Botanisk verneverdige områder i Trondheimsregionen. DKNVS Mus. Bot. Rapp. serie 1974-8. FLATBERG, K. I 1979. Botaniske verneområder i Holtålen kommune, Sr-Tr@ndelag. Rapport i forbindelse med fjellregionen for Sr-Trndelag. DKNVS Mus. Bot. avd. HAGEN, E. 1984. Edellvskogsinventering i Trøndelag sommeren 1974. (8 verneskjema). HOLMBOE, J. 1937. The Trondheim district as a center of Late Gla- cial and Postglacial plant migrations. Avh. norske Vid. Akad. I 1936:9 Oslo. HOLTEN, J.I. 1978. Verneverdige edellauskoger i Trøndelag. DKNVS Mus. Rapp. Bot. Ser. 1978-4, 199 s. HØEG, O.A. 1942. Ekskursjon til Rennebu 1941. Norsk Bot. For. Medd. 194 1 :5 7 . KLOKK, T. 1974. Myrunderskelser i Trondheimsregionen i for- bindelse med den norske myrreservatplanen. DKNVS Mus. Botn. serie 1974-1. KLOKK, T. 1978. Myricaria-krattene langs elvene i Trøndelag. Blyttia 36: 153-161. - 19 KLOKK, T. & MOKSNEE, A. 1978. Oreskogen 3 Trndelag. Trondersk Natur 2: 4-11. KLOKK, T. 1979. Breitt dunkjevle (Typha Latifolia) 1 Mre og SØr- Trndelag. Blyttia 37: 69-72. KLOKK, T. 1n press a. River bank vegetation along lower parts of the rivers Gaula, Orkla and Stjørdalselva, Central Norway. K. norske Vidensk. Selsk. Skr. KLOKK, T. in press b. Classification and ordination of river bank vegetation from middle and upper parts of the river Gaula Central Norway. Ibid. MOEN, A. 1969. Myrundersdkelser i Sr-Trndelag, Nord-Trndelag og Nordmøre. Foreløpig rapport for sommeren 1969. DKNVS Mus. Trondheim. MOEN, A. 1973b. Landsplan for myrreservater 1 Norge. Norsk geogr. Tidskr. 27(3) s. 173-193. MOEN, B.F. 1974. Undersøkelser av botaniske verneverdier i Rennebu kommune, sør-Trøndelag. DKNVS Museet. Rapp. Bot. serie 19745 52 s. MOEN, A. 1975. Myrunderskelser i Sr-Trndelag. Forelpig over- sikt over oppskste myrer. DKNVS Mus. Bot. avd. MOEN, A. 1983. Myrundersøkelser i sør-Trøndelag og Hedmark i for- bindelse med den norske myrreservatplanen. DKNVS Museet Bot. s eri e 19 8 3-4. MYHRE, A. 1971. Den hyere vegetasjonen i innsjen Benna, Sr- Trøndelag. Thesis. Cand. real. NLHT. MYHRE, A. 1973. Potamogeton lucens funnet i sør-Trøndelag. Blyttia 31: 35-37. - 20 - OUREN, T. 1951. Centiana purpurea L. i Trøndelag. DKNVS Mus. Arb. 1949: 68-80. OUREN, T. 1952. Floraen i Budal herred 1 Sr-Trndelag. DKNVS Arb. 1952 (1): 1-101. OUREN, T. 1959. Floran i Soknedal herred 1 Sr-Trpondelag. DKNVS Arb. 1959, 71-121. OUREN, T. 1961. Floraen 1 Singsås herred i Spr-Tr@ondelag. Ibid. 1961: 5-73. OUREN, T. 1964. Floraen 1 Stren herred 1 Sr-Trndelag. Ibid. 1964: 7-78. OUREN, T. 1966. Floraen i Haltdal herred i sør-Trøndelag. Ibid. 1966: 25 -102. SKOGEN, A. 1972. The hippophae rhamnoides alluvial forest at Lein- øra, Central Norway. A phytosociological and ecological study. DKNVS Skr. 4. SÆTHER, B. & KLOKK, T. 1972. Forelpig notat vedrørende botaniske verneverdige lokaliteter i Trondheimsregionen. DKNVS Museet Trondheim. SETHER, B., KLOKK, T. & TAAGVOLD, H. 1980. Flora og vegetasjon i Gaulas nedbørfelt, sør-Trøndelag og Hedmark. DKNVS Museet, Rapp. Bot. serie 1980 7. 3.3. Limnologi EINVIK, K. 1981. Fiskeriundersøkelser i 10-års vernede vassdrag. Sluttrapport. OVF, Trondheim. DOLMEN, D., SÆTHER, B. og AAGAARD, K.J. 1975. Ferskvannsbiologiske underspkelser av tjonner og evjer langs elvene i Gauldalen og Orkdal en, SrTrndelag. DKNVS Museet Rapport Zool. serie 1975/76. - 21- GJVIK, J.A. 1979. Lakse- og sjpaurefisket i Gaulavassdraget (Sr-Trndelag) i 1978. Stensil DVF, 113 s. GJVIK, J.A. 1981. Fiskeriundersøkelser i Gaulavassdraget, sør- Trøndelag 1979/80. OVF, Trondheim. GJVIK, J.A. 1981. Underspkelser av lakse- og sjbaurefisket i Gaula og Dr i va i 197 9 og 1980. Rapport OVF in prep. HOVSTAD, B. 1964). "Laksefisket i Gaula". Sertrykk av arbok for Norsk Skogbruksmuseum 1963-1964, Elverum. KOKSVIK, J.I. & HEGGBERGET, T.G. 1974. Sj¢Ørretfisket l Gaula vren 1972 og 1973. Årbok for TOFA 1973/1974. KOKSVIK, J.A. & NØST, T. 1981. Gaulavassdraget i sør-Trøndelag og Hedmark fylker. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i for- bindelse med midlertidig vern. DKNVS Museet Rapport Zool. serie 1981-82, Trondheim. KORSEN, I. SKOTVOLD, T. 1984. En undersøkelse av mindre sidevass- drag til Gaula i Melhus kommune. Fiskeproduksjon og foru- rensning i nedre Gaula. Fylkesmannen i sør-Trøndelag, Miljø- vernavdelingen. 3.4. Diverse LANGELAND, A. 1976. Vurdering av fysiske/kjemiske og biologiske tilstander i Øvre Gaula, Nea og Selbusjøen. DKNVS Museet Rapport Zoologi. Serie 1976-7. - 22- 4. NATURVERN, FRILUFTSLIV OG KULTURVERN ANDERSEN, S.O. 1970. Soneplan for Iglefjell, en del av Rennebu kommune i sør-Trøndelag, med disposisjonsplan forsøkt koordi- nert med jordskifte i Ilbogen. H.oppg. Jordskifteavd. NLH Vollebekk (Stensilert). BJERKNES, W., QVENILD, T. & GJØVIK, J.A. 1979. Innstilling fra ut- valget for brukerunderskelser i 10-&rs vernede vassdrag. Stensil 46 s. OVF. BAADVIK, K. 1979. Undersøkelser i samband med botaniske verne- verdier i Midtre Gauldal kommune, sør-Trøndelag. DKNVS Mus. Bot. avd. FLATBERG, K.I. & SETHER, B. 1974. Botanisk verneverdige områder l Trondheimsregionen. DKNVS Mus. Bot. Rapp. serie 1974-8. FLATBERG, K. I 1979. Botaniske verneomr&der i Holt&len kommune, sør-Trøndelag. Rapport i forbindelse med fjellregionen for sør-Trøndelag. DKNVS Mus. Bot. avd. FOSSGARD, E. 1981. Kulturminne i Gaulavassdraget. Riksantikvaren 1981. Arkiveksemplar. 168 s. HOLTEN, J.I. 1978. Verneverdige edellauskoger i Trøndelag. DKNVS Mus. Rapp. Bot. Ser. 1978-4, 199 s. INDUSTRIDEPARTEMENTET 1971. Innstilling om vassdrag som bpr unntas fra kraftutbygging. (Avgitt av Havestyret, NVE). KAMFJORD, F. 1966. Bruken av Iglefjell. H.oppg. Skogbruksavd. NLH Vollebekk, (stensilert). KLOKK, T. 1974. Myrunderskelser i Trondheimsregionen i forbin- delse med den norske myrreservatplanen. DKNVS Mus. Botn. ser1e 1974-1. - 23 KONTAKTUTVALGET FOR VERNEPLAN FOR VASSDRAG 1982. Befaring til Gaula 4. og 5. 5eptember 1982 (Lomsdalsvassdraget 3. sept.) program, kart, omtale av verneinteresser + div. materiell ut- delt under befaring. Upubl. MOEN, A. 1973b. Landsplan for myrreservater 1 Norge. Norsk geogr. Tidskr. 27(3) s. 173-193. MOEN, B.F. 1974. Undersøkelser av botaniske verneverdier i Rennebu kommune, sør-Trøndelag. DKNVS Museet. Rapp. Bot. serie 1974- 5 52 s. MOEN, A. 1983. Myrunderskelser i Sr Trndelag 0g Hedmark i for- bindelse med den norske myrreservatplanen. DKNVS Museet Bot. serie 1983 A. NOU 1983:41. Verneplan for vassdrag III, Gaula, obj. nr. 124 s. 126-129. NOU 1983:42. Naturfaglige verdier og vassdragsvern. Gaula, obj. nr. 124. s. 238-248. NOU 1983:43. Kulturminner og vassdragsvern. Gaula, obj. nr. 124. s. 258-263. NOU 1983:44. Vilt og ferskvannsfisk og vassdragsvern. Gaula, obj. nr. 124. s. 218-224. NOU 1983:45. Friluftsliv og vassdragsvern. Gaula, obj. nr. 124. s. 176-180. RYAN, E. Friluftsliv i Gaulalvassdraget. Rapport i forbindelse med undersøkelser av friluftsliv i tiarsvernede vassdrag. STEEN, O.M. 1979. Verneverdige områder i Melhus kommuen, sør- Trndelag. H.0Pg. NLHT, upubl. STENVIK, L.F. 1982. Arkeologiske kulturminner i Gaulavassdraget, Sr -Trndelag. DKNVS, Museet, Rapp. arkiologi serie 1982:3. - 24 - STORTINGSPROPORSJON NR. 4 (1972-73). Om verneplan for vassdrag. Industridepartementet. SUUL, J. 1973. versiktsplan for naturvern i Trondheimsregionen. Hovedoppgave NTH. SÆTHER, B. & KLOKK, T. 1972. Forel¢pig notat vedrørende botaniske verneverdige lokaliteter i Trondheimsregionen. DKNVS Museet Trondheim. SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE, FYLKESUTVALGET 1984. Verneplan III for vassdrag. Uttalelse til hovedstyrets innstilling. Sten- sil 4 s. TJØM, Ø. 1969. Utkast til generalplan for friluftsliv 1 Rennebu. Trondheim (stensil).