SIGNALER Medlemsblad for Rolf Jacobsens Venner | 2.2014

POUL BORUM Rolf Jacobsens hemmelige sprog Side 5

WENCHE MEDBØE som blues- & rockepoet? Side 14 på Tom Gundersens tresnitt fra 1994. Logoen til Rolf Jacobsens Venner er basert INNHOLD LEDEREN HAR ORDET

3 Lederen har ordet Aftenpostens kulturmagasin K hadde i å se hvordan beboerne på sagaøya klarer juni en bred omtale av landets mange nye å verdsette og være stolte av sine poeter. Mitt Rolf Jacobsen-dikt: kulturhus. Redaktør Kristin Valla nevnte Jacobsen var også å finne i islandsk drakt i 4 Wenche Medbøe velger her den tv-sendte åpningsforestillingen lyrikkhyllene på biblioteket i Akureyri. «Heia regnbuen!» fra Hamar kulturhus i mars. «Tanker ved RJV har det siste året samarbeidet med Ånestadkrysset» med Rolf Jacobsens egen Wenche Medbøe og Liv Borg Thorsen om en Paul Borum: stemme i opptak og storslagne bilder fra teaterforestilling som skal settes opp med 5 Rolf Jacobsens hemmelige sprog Hedemarken ble et av høydepunktene for premiere i Hamar kulturhus 6. november. Det Notiser henne. Det var Anne Marie Ekern som er første gang det lages en teaterforestilling 11 fikk overtalt Jacobsen til å ta med diktet i med utgangspunkt i Jacobsens liv og tekster. Rolf Jacobsen: samlingen Alle mine dikt (1990). «Nei, det er Forestillingen «Kjente jeg deg?» tar sikte på Skappels gate 2 13 Poeten Ernst Orvil for lokalt», sa han først til henne, men snudde å bringe Jacobsen ut til et bredt publikum, og 2317 Hamar så senere: «Jeg tok med Ånestadkrysset det er et stjernelag som kommer til Hamar: Wenche Medbøe: rolf-jacobsen.no likevel.» Anne Marie Ekern døde 2. april i år, Amund Maarud har skrevet ny musikk til noen 14 Rolf Jacobsen som blues- & rockepoet? og dermed har vi mistet et usedvanlig godt av Jacobsens dikt. På scena ellers medvirker Styret: medmenneske og et æresmedlem i RJV. I Toralv Maurstad og Wenche Medbøe. Grappa Nyheter Gunnar Brox Haugen (leder) 15 minneordene om henne har jeg forsøkt å ut­ lager en cd med musikk og tekster. Etter å ha Hanne Lillebo (nestleder) trykke hvorfor hun ble så viktig for oss i RJV hørt noen lydfiler kan jeg bare si: Gled dere! Vi Minneord om Jan Erik Haug (kasserer) som medlem, venn og formidler av Jacobsens håper selvsagt forestillingen etter hvert også Anne Marie Ekern Gunvor Sjølie (sekretær) 16 poesi. når flere rundt om i landet. Anne Lillevold Jacobsen (styremedlem) I forrige nummer av Signaler kunne vi RJV har som kjent arrangert nordisk poesi­ Notiser Cecilie Werner Erichsen (varamedlem) 17 fortelle om det gledelige kommune­styre­ festival på Hamar siden 2007, årets festival var Margret Eylands (varamedlem) vedtaket fra desember 2013 hvor det ble den sjette i rekken. Tiden var nå var inne for å 18 Salg av bøker, plakat og tresnitt be­vilget kr 50 000 til «Prosjekt Rolf Jacobsen/ skille festivalen ut fra RJVs øvrige virksomhet, Skappels gate 2». I vedtaket heter det at og vi har derfor fått på plass et eget styre og SIGNALER «Skappels gate 2, dikteren Rolf Jacobsens egne vedtekter for festivalen. Vi ønsker det nye hjem pa Hamar, er et viktig kulturminne. styret lykke til og lover at RJV fortsatt vil være Redaksjonen: Kommunestyret ber om at det igangsettes en en sterk støttespiller til en festival som stadig Gunnar Brox Haugen utredning om bygningsmessig status og ulike utvikler seg og tar godt vare på Rolf Jacobsens Hanne Lillebo alternativer for å drifte bygningen pa en mate navn. Design: Tweed som sikrer ivaretakelsen av denne delen av I dette nummeret av Signaler har vi Trykk: Allkopi Hamars kulturarv». gleden av å presentere den kjente danske Opplag: 400 Dette arbeidet følges opp av RJV ved at RJV litteraturkritikeren Poul Borums lesverdige sammen med fylkesmuseet, fylkeskommunen artikkel fra 1970 om Rolf Jacobsens forfatter­ Redaksjonen takker de som har bidratt og høgskolen er representert i ei prosjekt­ skap. Vi har også funnet igjen Jacobsens til dette nummeret av Signaler. gruppe, nedsatt av Hamars kultursjef, som humoristiske hilsen til kollegaen Ernst Orvil, Stoff til neste nummer må være sendt skal utarbeide et skisseprosjekt for et Rolf også den fra 1970-årene. redaksjonen innen 2. januar: Jacobsen-senter i Skappels gate 2. God lesning! [email protected] På en tur til Island tidligere i år fikk jeg GUNNAR BROX HAUGEN besøkt noen kjente dikterhjem i Akureyri (17 500 innbyggere), og det var inspirerende

2 SIGNALER 2.2014 2.2014 SIGNALER 3 MITT ROLF JACOBSEN-DIKT POUL BORUM

Redaksjonen har denne gang utfordret skuespiller, produsent og idéskaper, Heia regnbuen! Rolf Jacobsens hemmelige sprog Wenche Medbøe. Sammen med kollega Espen Skjønberg gjestet hun Hamar Næmmen, der stårn. EN DIGTERS TEKNIK er hans personlighed. og Nordisk samtidspoesifestival | Rolf Også midt i dieselrøyken da dere, Når Rolf Jacobsen i sin seneste bog Headlines Jacobsen-dagene i mars 2013, og det nesten rett opp og ned. taler om at «føle / med hver nerve / enhed går fremdeles gjetord om opptredenen – Regnbuen. – forvandling», så beskriver han hermed de gjorde der med fremføring av Rolf Heia regnbuen, den metode han har anvendt i alle sine De højeste lyriske frembringelser Jacobsens dikt. I høst presenterer hun en tør vi spørre, hva er det du vil oss, otte digtsamlinger: at gennem sansningens er derfor dem, hvori subjektet uden teaterforestilling om Rolf Jacobsen, også akkurat nå fantasi skabe ligevægt mellem metafor og nogen rest af det blot stoflige toner i «Kjente jeg deg?», med premiere i i en tid som denneher. myte, det vil sige mellem forvandling og sproget, indtil sproget selv får lyd. Hamar kulturhus 6. november. enhed. Hans elementære oplevelse af verden ADORNO Flere diktvalg kan leses på venne­ Joda. Ett bein på jorda og ett i skyene. (person, natur, kultur) er forvandlende, er foreningens nettsider: rolf-jacobsen.no Vi vet det. Vi bare står og koper en billedomskrivning, at dette er som noget «Rede über Lyrik und Gesellschaft» akkurat som unger. Med snørr på. andet, men kernen er dirrende statisk, (Noten zur Literatur. I. 1958, s. 85) Kanskje er vi daue nå, uten at vi vet det. er myte. At denne myte så er tom, er et For dette er rart, nesten grundvilkår i modernismen og i det 20. Wenche Medbøe mistenkelig. århundrede, en tomhed der negativt forstået er stilstand midt i forvandlingen – Rolf velger dikt Flott portal. Matematisk helt perfekt. Jacobsens skræk for overgangstilstandene Joda, vi ser deg. morgen og aften – men positivt oplevet er struktur opnår han efterhånden gennem stilhed, den inderste mystiske tavshed – hans forfatterskabet større og større klarhed, Jeg velger litt spontant «Heia regnbuen!». Nesten som en duft. dyrkelse af enheden dag-og-nat. Angsten grundlaget for metaformyterne er et særligt Hvorfor? Et hemmelig signal overvindes med fantasiens eksakthed, og i det forhold mellem «verden» og «jeg», mennesket Jeg blir munter av det diktet. – kanskje en hån. evigt flygtige findes det evige. Hans dobbelte som Oplever, og denne erkendelse får klart Det skjer noe med meg, noe hemmelighets­ Ett bein på jorda, ett i himmelen. Helt korrekt. opgave har været at give sin lethed tyngde og udtryk i slutningen af Headlines: «Det er fullt når jeg plutselig oppdager regnbuen på at give sin tyngde lethed – hvor det første ikke øynene dine som kler verden på.» himmelen. Velvel. lykkes flagrer digtene afsted som uforpligtede Rolf Jacobsens emblem er fontænen, Følelsen av å ha ett bein på jorda og ett i Se der metafor-papirsommerfugle, og hvor det andet springvandet. Det udtrykkes med tragisk himmelen er helt korrekt! forsvant den. ikke lykkes synker de til jorden som entydige betoning i digtet «Fangen» i hans mest Og det gir en lykkefølelse et lite øyeblikk å (satiriske eller tragiske) mytebrokker. De tragiske bog Stillheten efterpå – – –: miste kontroll og bare stå og kope som unger mest vellykkede digte i hans bøger må man med snørr på. springvandets trette fløyte Regnbuen er et lite mirakel alle kan se og kalle metaformyter, de opnår ubesværet det spiller lavmælt sangene om floder ta del i. nervøse fællesskab af enhed og forvandling, Rolf Jacobsens dikt har fanget denne helt som er hans grundoplevelse. Udviklingen i hvor hele denne træthedsbogs sprængthed spesielle luftige opplevelsen som er som en hans forfatterskab går fra de tre første bøgers udtrykkes, for er der noget Rolf Jacobsen duft! fremhævelse af modsætningerne i lighederne ikke digter om så er det jo netop floder, den Jeg sier bare tusen takk. til de senere bøgers sammenhæng af stort og småt. I utallige digte beskrives først den brede rolige strøm er ikke hans. Men samme ydre store verden og så føres midt i digtet springvands-metaformyte udtryktes allerede et «jeg» ind: om denne intuitive, lidt naive i «Vinden og fontenen» i Hemmelig liv, der

4 SIGNALER 2.2014 2.2014 SIGNALER 5 er et af Rolf Jacobsens mest udførlige lyriske I sin typiske blanding af leg og univers kan der således i holdningen er splittet mellem hvor bevægelsen rundt i billedet direkte selvportrætter, som samtidig skildrer de et sådant digt naturligvis ikke underkastes bundethed til en natur, der var forladt og genskabes gennem gentagelserne, i en forskellige «genrer» han dyrker i sin poesi. en entydig tolkning: ligesom metaforen derfor lidt krampagtigt skubbedes bagud til ur- ekspressiv form som minder om tredvernes Bemærkelsesværdigt og betegnende for Rolf ikke defineres ved oversættelighed men syner, og den forskrækkede fascination af det naturalistisk-ekspressionistiske malerkunst. Jacobsens tilsyneladende ustrukturerede ved suggestivitet, er myten ikke det der kan nye storbysamfund med dets glitrende facader Samme dynamiske cirkelbevægelse finder man antydningskunst er det, at vinden, som er med afgrænses men det som omfatter. Men digtets og sociale nød bagved. Naturskildringen i digtet «Flyvemaskiner», men ellers er det i titlen, spiller en så ringe åbenlys rolle i digtet, portræt af digteren Rolf Jacobsen er både blæstes op med heroisk patos og byskildringen mest i detaljer talentet røber sig, som i den men alligevel hele tiden er der som et slags meget præcist og meget suggestivt. Han har fyldtes med sentimental greuel. Jord og jern berømte slutning på et rejsedrømmedigt: grundlag af verden: mange dragter (jævnfør øjnene der klæder er direkte opdelt i to dele efter titlen, land og verden på, han dyrker ikke nøgenhed og by (afdelingerne i bogen hedder «Skyggene» Jeg vil kjenne lukten av kastanjeknopper Fontenens hette og hvite kappe bekendelse men kultur og tanke, han skriver og «Morgenfrost»), og især første del rummer drive mot havnen. Kastanjeknopper og er som en nonne mellem barn en mild netop head-lines) og han kan skifte dem mange digte, hvis usikre formløshed ikke exhaust. september. ofte efter vejret, efter stemningerne. Han kan holdes oppe af de eksakt-usædvanlige flømmer virkelig over af kølig munterhed substantiver og de kraftfuldt-ekspressive DET SAMMENSTØD DER FINDER STED Den slår sin paraply opp og forsøker å gå (bemærk enheden i forvandlingen) og har adjektiver. Men i bybillederne opnås oftere en i «kastanje­knopper og exhaust» er karakter­ mot vinden en mild, lidt ironisk stemme. Og hans digte hård energi, en anspændthed og opladthed, istisk for størstedelen af Vrimmel, der ikke men barna holder igjen og nu sprutregner det. er virkelig snart «ett vått vindu i november» som opleves som digterens krav til verden: blot præges af større litterær bevidsthed – (regn og ruder forekommer overalt i digtene) se, nu har jeg beskrevet dig, nu må der ske f. eks. kommer tydeligt ind Fontenen har mange drakter og kan skifte og snart forventningen om juletræet (det rene noget med mig. – Ja, man kunne måske sige i billedet i bogens titeldigt, sandsynligvis dem ofte efter været, og barnlige liv). Snart er hans digte satirisk at udviklingsgangen gennem Rolf Jacobsens via Sverige og Artur Lundkvist – men også den flømmer over av kjølig munterhet og bevæbnede og snart er de hverdagstrofaste forfatterskab fra den første til den sidste af større kunstnerisk selvsikkerhed; bedst har en mild, litt ironisk stemme. som ophængt vasketøj (som han har flere bog er den langsomme forvandling af dette lykkes stadig de digte der fastholder og digte om). Og digtene kan virkelig pludselig krav fra at være et krav til verden til at blive ud­vikler en enkelt metafor til myte (den Den kan være et vått vindu i november vokse ind i det universelle og over-personlige, et krav til digteren selv. De dårligste digte i naturalistiske studie «Gummi», det korte, med ansikter som forgremmet titter ut og «uten en lyd fra evighet av» med det Jord og jern er helt afhængige af overtagne visionære «Europa», det enkle, sørgmodigt mellem gardinene. bestandige stilheds/stilstands-tema markeret, strukturer – især i de rimede digte lykkes det apokalyptiske «Mose, rust og møll», den tyste og «broncemannen» (vrimlen af metaller ham aldrig at undgå epigonpræget; de bedre treklang i «Måne før det blir mørkt», den Og det store duvende juletreet med boraks i Rolf Jacobsens bøger) kan forsvinde, så digte er aldeles ustrukturerede, men rummer storslåede gestiske enhed af teknik og natur på alle grenene «det rene digt» alene ses, subjektet (verden) prægtige iagttagelsesglimt, den ømt-ironiske i «Broen»), mens de mere udbyggede digte mens barna står i ring omkring og venter på uden nogen rest af det blot stoflige, hvor billedskabende evne er med fra første linje. ofte vakler mellem træt­hed ved naturens overraskelsen. Sproget selv er det eneste der eksisterer. Men Men de få digte, der helt er lykkedes, er dem lidt ubegavede ubevidst­hed og skræk for «røkparaplyer» er med i det universelle og der er blevet formenheder, som «Fjellsjø»: civilisationens overfladebevidsthed. Trods Den kan være menn med kappe og sverd på fører tilbage til det legende fantasi-synsindtryk uklar syntaks og et måske lidt overdrevent skummende hingster i begyndelsen, nonnen og børnene – igennem Fire åer av jern lydmaleri er «Dirrende telefonstolper» et og en kvinne som ler og henger opp laknene alle forvandlinger er der en enhed, en stemme graver sig ned fra nord af de bedste eksempler på, hvor meget Rolf sine tidlig en torsdagsmorgen. som taler. støper sig ut mot sjø. Jacobsen kan få med i et enkelt billede, der her som så ofte begynder i det universelle, føres Den kan plutselig vokse helt inn i himmelen ROLF JACOBSENS TO FØRSTE BØGER, I fjellenes store kurv ned til konkrete ting, hvorefter et enkeltindivid og være stjerneverdnene Jord og jern fra 1933 og Vrimmel fra 1935 henger en sol-øde mjøs placeres, og så kommer hele universet atter som velder ustanselig frem fra de mørke (og til dels den tredje, Fjerntog fra 1951, som svartblå med striper av irr. med til slut, en suggestiv vekslen mellem kor bronceskålene formodentlig samler digte fra de 16 tavse år) og solostemme, mellem fjernt og nært: er på mange måter typiske tredver-bøger. – Etsteds i det store land med bevende skum og langsomt svingende De er et konfliktsfyldt udtryk for dette tiårs – det store hav-land av sten. Lyden av stjernenes tunge kvernstener røkparaplyer videreførelse af ekspressionismen dels i en «ny som skurer langsomt omkring de veldige umåtelig og uten en lyd fra evighet av, saglighed» (social storby-realisme) og dels i en Fire åer av jern nav, og «ny sanselighed» (vitalisme, en populariseret, støper sig ned fra nord. vender de rimfrosne ansikter mot hverandre så broncemannen blir ganske borte bak positiv freudianisme) – men hertil kom en Svartblå med skjolder av irr og bøier dem bort igjen bak millioner mil, perlemorsfoldene ny «realistisk» naturmysticisme, som kunne plasker den øde mjøs – alt som beveger sig ute i verdensrummet og alle må tro han ikke er til lenger. udarte til Blut-und-Boden-dyrkelse. Alle mot fjellenes strand av sten. på gigantiske kulelagre, utsender lave lyder, tre tendenser findes i Rolf Jacobsens bøger, pipende sang som dør av de store avstander.

6 SIGNALER 2.2014 2.2014 SIGNALER 7 Dette er det vi hører i bruset fra nu procession. Men hvor faren før var det lige være det Peer Gyntske «Fossestøperen» sikkerhed, samme hemmelige sprog som i telefontrådene, formløst-ustrukturerede, tenderer de mindre i Sommeren i gresset). Der kommer en «Turnipshøst»: de er antenner som innfanger rummets vellykkede digte nu mod den alt for tilspidsede ynde­­­fuld enhed over digtene, de ånder. signaler og perspektivløse anekdote. Men de gode «Vindene tok mitt dikt og bredte det ut som Din hånd som hviler her, er en hvelvet båt og roper dem ut på øde moer om natten digte er i overtal, og at hele bogen er skrevet støv» hedder det i «Grønt lys» (Sommeren i halvt trukket opp på stranden når stolpene står og murrer og kaller urolig på et overskud af humor og ømhed viser den gresset), som slutter: og full av åndedrag som en konkylie som når et menneske drømmer mørke nye bevidsthed i f. eks. første linje af «Lek»: venter den på deg at du skal komme tilbake. drømmer «Dette diktet skal bare være sig selv.» Det For dette har vi glemt, at Jorden er en og noe biter i hjertet, kvalfulle tanker er i sin humoristiske beskedenhed en meget stjerne av gress, Og jeg kan se at enda er noen ute han ikke skjønner, som baner sig vei krævende poetik der her udtrykkes, og det en frø-planét, rykende av sporer som skyer, på havet som snart er helt mørkt nu gjennem strupen, modsvarer en etik, der kommer frem i digtet fra hav til hav, – fiskere som har tent lys i båter men stanses av ganen og blir bare brutte om «Alderdommen», der begynder «Jeg et fokk. Frø biter sig fast under brostenene som bølgeryggene langsomt løfter opp rop, holder mere av de gamle» og slutter: og mellem bokstavene i mitt dikt, her er de. og langsomt ned igjen som om de lette da er det lyden av alle stjernene, med lamper, myggefine foran et mektig slik tuter det alltid ute i verdensrummet. De gamle Denne lille gestus til læseren til sidst ud­ lerret som blir sig selv igjen langsomt trykker en intimitet, som man fristes til at om de kan finne ut av den ubegripelige Denne metaforisk-mytiske enhed mellem og løses opp langsomt, kalde fromhed. Eller med de to sidste ord i signatur univers og menneske inde i den ubevidste som en røk, umerkelig går de over Brev til lyset: «Forundring. Trofasthed.» Rolf eller lyse et ansikt frem, sorg forsøger Rolf Jacobsen i det lange digt i søvn Jacobsen har omsider nået ligevægten mellem en farve som gir håp. «Dynamo» i Fjerntog at udbygge til en og lys. sin billed-forundring og sin trofasthed mod verdens­forklaring, som imidlertid forbliver verdens enhed. Han kan identificere sine MEN DETTE HÅB ER SLUKKET i Stillheten postulat, thi en perceptionsmetode er ikke Det er det samme der sker med Rolf Jacobsens metaforhvirvler med van Goghs i «Landskap, efterpå – – – (1965). De tre første bøger havde en filosofi. I det hele taget kan det forsigtigt- egne digte i denne og de to følgende bøger: Provence», der slutter: om ikke negative så i hvert fald melankolske beskedne i Rolf Jacobsens genkomstbog de bliver sig selv og går umærkeligt over i titler, de tre følgende havde lykkelige titler, nærme sig sentimentaliteten, når han gen­ søvn og lys, der er noget søvngængeragtigt og Gamle murer som grå røk kulminerende med Brev til lyset, hvis titeldigt tagne gange først skaber sin som-om-fiktion og lysende, som er helt enestående (og i næste efter kriger som forlengst er glemt. talte om at «det har meget å si / at alt kommer der­på tilføjer et: åh gid det var sådan (eller: gid bog af forfatteren selv sættes i forbindelse med Himlen er full av store elver med», og med «alt» mente han «vår fred / jeg var sådan), en i og for sig naturlig skuffelse, kinesisk poesi) over et digt som «Nattmusikk», som strømmer ingensteds hen og den uro vi har med alt». Men Stillheten for meta­foren er et farligt redskab, hvis man der handler om alder og blidhed, men ligesom som på lerreter av van Gogh. efterpå – – – begynder med hård selvkritik: giver sig i dens vold, men en lidt klynkende er rigere end det kan sige, det er over motivet. tone der blokerer for hengivelsen. Bedst lykkes Det samme gælder det korte «Turnipshøst»: Merker efter hender i alle skyer For det nytter ikke med kloroformerte atter de digte, der er mest realistisk bundet – fingre som har rørt lyset sommerfugler til små motiver (erindringsdigtet «Koks», Det er tungt dette som vi løfter opp av og blitt lys selv. eller med å føre svampen langsomt over et det yndefulde «Kobolt» og titeldigtet om de jorden her bilde som er ondt skjulte mennesker). som mursten og marmorpostamenter Nu lykkes det lange digt for ham, som i «Blind når hånden er nølende og usikker på seg selv efter det store soltemplet til Vitsilopechtli. sang», symfonisk mangfoldigt. Og i et digt og bildet er av jern. ROLF JACOBSENS EGENTLIGE GENNEM­ Grav mer, her er gudinnens lår som «Nu bærer elven sine lamper ut» når han BRUD sker med den fjerde samling Hemmelig mørke av jord. Bær dem bort. samme enfoldige oversanselighed i sansningen Bogen handler om træthed og udsathed (og liv i 1954, og nærmere bestemt med bogens som René Char, samme bevidsthed om at man kan ikke lade være med også at føle første digt «Pavane», der med rette er sat for Digtet er ét billede og kun overskriften giver ingenting skal vare men alt er til og dette den som en protest mod de anmeldere, der sig og med kursiv. I dette digt afløser for første «løsningen». Kulturbevidstheden i dens er metaforens hurtige berettigelse. I det fandt de foregående bøger «henrivende» og gang begrebet «kultur» begrebet «teknik» samklang med naturnærheden i det små og hele taget kunne man måske sige at skiftet «charmerende», det var jo ikke det han ville – i hans oplevelsesverden, og i stedet for en konkrete har ført videre end til det urmytiske, i Rolf Jacobsens digtning fra tredverne til –), hans sorg over forfaldet kan blive næsten svingen mellem at sige hverken/eller og både/ ud i handling, ud i det rituelle. Rolf Jacobsen halvtredserne er en germansk digter der bliver vrængende. I bogens sidste digt når denne og til modsætningsparret natur og teknik har her omsider forstået sit eget hemmelige fransk –. I første strofe af det forunderlige sønderbrydning en storstlåethed, som man ikke bliver formlen nu «som kultur så natur» og sprog, og metaformyten er blevet billedritual. «Små lys på havet» er han så nær på at skrive havde troet mulig for Rolf Jacobsen. «Knust om­vendt. Det er en historiebevidsthed, som er Samme ydmyge lethed-og-tyngde fylder et kærlighedsdigt som denne blufærdige ansikt» hedder digtet, som med sin sprængte udtryk for modenhed og medfører en ny anti- helt Sommeren i gresset (1956) og Brev til digter nogensinde har været. Og kun antydet syntaks virkelig når en van Goghs ekstase: sentimental hårdhed i tonen og en ritualisering lyset (1960), således at der næsten ingen og fragmentarisk går de to strofers billeder af rytmen. Det der før var vrimmel, bliver mislykkede digte er i dem (det skulde da ind over hinanden, det er samme rituelle Himlen flådd av hete og solens piler

8 SIGNALER 2.2014 2.2014 SIGNALER 9 bryter øyeneplene ned og fluene «Hvordan skal det gå med oss alle.» – endda NOTISER som ingen har forlatt og time efter time uden spørgsmålstegn – og i dag svares der stillheten hjelpeløst fugleskrik inde i Metro-digtets rytmiske mønster: «det varer lenger enn vi tror» og «det er ingen ende ansiktet solen og det knuste på dem». de måtte knuse flådd av hete og eddik- Ydmygheden er blevet til stolthed. Vi er ved svamp tykk av blod og langsomt vejs ende, digtet hedder «Veis ende»: tennene og stillhet – – – – Veiene er nu kommet til enden, Rubinrød sol blir til hvit de kommer ikke lenger, de snur her, Foto: Arve Stensrud Innvielse av flamme etsende og av blod borte på jordet der. tykk og fugleskrik Det er ikke mulig å komme lenger hvis Klubbscene Rolf Jacobsen som en tåke og fluene De ikke vil til månen eller planetene. Stans nu De sju salene i Hamar kulturhus er blitt time efter time og ingen – – – i tide og bli til hvepsebol eller ku-tråkk, oppkalt etter kjente kulturpersoner, vulkanrør eller steinrammel i skogene alle med tilknytning til Hamar: Ragnar Det er samme cirklende struktur som i «Fjell­- – det er det samme. Noe annet. Røgeberg, Ole Edvard Antonsen, Hulda sjø», som vi citerede fra Jord og jern, men Garborg, Alf Prøysen, Pauline Hall, Rolf hvor cirklerne dengang omkredsede, dannede De kommer ikke lenger har jeg sagt Jacobsen og Kirsten Flagstad. myte, borer de her indad, dybere og dybere uten forvandling, motoren til hesteromper, ned i blod og blindhed. Det er det mest styrt­- girstangen til en grankvist Onsdag 15. oktober innvies Klubbscene ende bevægende digt Rolf Jacobsen har skrevet. som De holder slapt i hånden Rolf Jacobsen i Hamar kulturhus med et Og så i 1969 den absolutte kontrast, Head­ – – hva faen var dette? program som byr på følgende: lines, en fandenivoldsk, næsten hektisk bog, Rolf Jacobsens sønn, Trond Tendø hvor alting lykkes! Hvor Rolf Jacobsen næsten Og her er alt sat på spil, både enhed og Jacobsen, forteller om farens forhold til som en «gammel mester» med virtuos lethed forvandling, både metafor og myte og ritual. Vil du vite mer om hjembyen Hamar. genoptager alle sit forfatterskabs temaer, «– det er det samme. Noe annet.» Musiker og produsent Henning gennemspiller dem med en ny magisk rytme Konklusionen er at vi «lever / ennu, lever Rolf Jacobsen og hans diktning? Ramseth (mest kjent fra bandene Return af søvn og lys, ja, hvor han tilmed for første / magisk uforklarlig lever / lever / på en Rolf Jacobsens Venner kan tilby kåserier, og Ram-Zet) har skrevet ny musikk til gang lykkes med et rimet digt, «Et digt som er stjerne.» Det er de sidste linjer i Headlines, foredrag og forelesninger for store og små noen av Rolf Jacobsens dikt. Med seg en skog» med dets frie rim. Headlines handler den bog, hvor Rolf Jacobsen med endegyldig grupper i lag, foreninger, bedrifter og skoleverk. har han et knippe unge musikere, og om den u-tragiske akcept. Mennesket er til, selvfølgelighed taler magisk uforklarligt. sammen byr de på urfremføring av et verden er hér og jeg er hér. «Paradiset er brent Linjerne kommer ud af hans hoved, og verden Ta kontakt for nærmere avtale: bestillingsverk. men vi har fått låne noen somre». tager imod dem. En digters personlighed er [email protected] Hanne Lillebo, som blant annet har Et digt som «Metro» føles direkte som et hans teknik. eller skrevet biografi om Rolf Jacobsen, holder svar på titeldigtet i Vrimmel. Dengang spurgte (Tidligere publisert i foredrag om hans forfatterskap. digtet: «Hvordan skal jeg klare det.» og Minervas kvartalsskrift 1/1970.) Gunnar Brox Haugen, telefon 958 87 695. Skuespillerne Wenche Medbøe og Toralv Maurstad, tonefulgt av musiker POUL BORUM (1934–96), dansk forfatter og litteraturkritiker. I 1962 debuterte han med Om medlemskap Amund Maarud, presenterer utdrag fra diktsamlingen Livslinier, deretter utga han en diktsamling nesten hvert år. Han skrev også det nye teaterstykket «Kjente jeg deg?». romaner, librettoer og filmmanus. Fra 1968 var han fast litteraturanmelder ved Ekstra Bladet og Medlemskap i Rolf Jacobsens Venner koster Stykket har premiere i Hamar kulturhus redaktør av lyrikktidsskriftet Hvedekorn. Både som kritiker og redaktør og ikke minst som leder av kr 200 per år. Som medlem får du tilsendt få uker senere. Forfatterskolen i København, fikk han stor betydning for unge forfattere. medlemsbladet Signaler 1–2 ganger i året, Kvelden gir også plass til flere av Rolf Det kritiske forfatterskapet hans består av bl.a. Poetisk modernisme (1966) der han presenterer og du kan bl.a. kjøpe billetter til Nordisk Jacobsens mest kjente og kjære dikt. en introduksjon til den moderne europeiske og amerikanske poesien med hovedvekt på det 20. år­- samtidspoesifestival | Rolf Jacobsen-dagene hundre. Blant de knapt 150 forfatterskapene han tar for seg i spennet fra Baudelaire og Whitman 15. oktober kl. 18.30 til 1960-årenes diktere, er også Rolf Jacobsen med. Om Jacobsen skriver Borum blant annet: «I bog til redusert pris. Se nettsidene våre for mer Klubbscene Rolf Jacobsen efter bog arbejder Rolf Jacobsen sig frem mod større og større modenhed og mesterskab: Hemmelig informasjon om foreningen og medlemsfordeler. liv (1954), Sommeren i gresset (1956), Brev til lyset (1960), Stillheten efterpå – – – (1965). Det er for Send e-post til [email protected] Se nettsidene til mig at se et af de mest spændende forfatterskaber overhovedet i Europa i dag, i sin tysthed isnende Hamar kulturhus vedr. billettsalg: og glødende, elskende i sin satire, i sin tilstræbte objektivitet nøgent og blodigt personligt.» eller betal til bankkto.nr. 1800 15 43497. Husk å oppgi navn og adresse. www.hamar-kulturhus.no

10 SIGNALER 2.2014 2.2014 SIGNALER 11 Omslagstegning: Gösta Hammarlund ROLF JACOBSEN

Poeten Ernst Orvil

Som gammel Orvil-fan må også jeg få blande Jeg stod med hånden utstrakt til en geste, min røst i koret. Fra hans første samlinger, ærbødig bukkende mot byens larm fram til nå, blir jeg hver gang like forundret. og tronet på min grønne piedestall – Hvordan får han det til? Dette er jo enslags mens ville duer hekket i min arm. dans. Ordene flagrer bort mellom fingrene på deg. Det er som å prøve å fange sommerfugler Se, bronseslips og oksyderte kinn med hendene. Har du først fått tak i halvdelen og denne munn, litt drømmende, men fast av en vinge, forvandler den seg plutselig til en utformet av en billedhuggers hånd. veps – som biter. (Jeg gjettet litt på Kyllingstad og Bast). Dette gjelder diktene, det er de jeg kjenner Jeg var et tårn. Et isnende symbol best. De har noe i seg som jeg ikke kan på gud vet hvad, med malm i mine klær, definere, og som jeg ikke har funnet lignament høit over hodet på en slekt som gikk til hos noen. Kanskje hos cummings? Nei, ikke og trillet sine barnevogner her. cummings, ikke ham. Ikke hos noen. – Kan det være elegansen i hans form? Humoren med Men jeg var hul. Min centnertunge kropp dødens blekhet under, enslags danse macabre var kanskje fylt av blå, metallisk gass, med ord, som ingen i vårt tungvindt-land mens jeg med kolossale øine så kan gjøre ham etter. Av og til må jeg tenke på olympisk, grublende mot Eidsvolls plass. lekende barn i gaten, hu og hei, inntil en av dem tilslutt springer hjem og gråter. I stor bonjour og smykket som til fest La min hilsen til ham få være et dikt. Et og med det sky, litt gåtefulle smil meget aldrende sådant. Det har ikke stått i (som ikke lignet mig) jeg skulde stå noen samling, for det forsvant sporløst for i evighet og velge mig april. meg etterat det sto trykt i Dagbladet engang sist i tredveårene. Til jeg nylig fikk det tilsendt Ha! – Mine bronsejeksler tygget malm. fra en venn borti Statene jeg hadde nevnt det Jeg vilde lukke gapet op, men akk; for, og som tydeligvis har hatt sterke arkivale forhekset stod jeg der og svedet irr interesser. Det er ikke noen stor sak, men og irret store skjolder i min frakk. blåser vi støvet av det får vi ta det som en Jeg var min egen mumie. Jeg var kuriositet fra dengang vi begge var unge og en sarkofag beheftet med forstand, verden så helt anderledes ut. som våknet med et skrik og var mig selv Titelen er «Om monumenter», og årgangen som nu i formiddag fikk fylt en tann. er 1936:

Jeg drømte at jeg var et monument (Tidligere publisert i Johan Fredrik Grøgaard, og ikke kunde røre mine ben, Kjell Heggelund og (red.): med grønne panser-lokker, og plasert Ernst Orvil. En bok til 80-årsdagen omhyggelig på midten av en plen. 12. april 1978. Oslo: Gyldendal 1978)

12 SIGNALER 2.2014 2.2014 SIGNALER 13 NYHETER

Festivalnytt

På det ekstraordinære årsmøtet i RJV 17. juni ble Nordisk samtidspoesifestival | Rolf Jacobsen-dagene formelt skilt fra RJV med egne vedtekter og eget styre. Det nyvalgte festivalstyret består av Anne Lillevold Jacobsen (styreleder), Else Braseth, Osvald Magnussen, Tor Inge Martinsen og Thorstein Norheim. Programansvarlig også for neste års festival er Ole Karlsen, Anne Skaret har ansvaret for festivalens barneprogram mens Hanne Lillebo fortsetter som daglig leder. Fra venstre: Liv Borg Thorsen, Kim Edvard Det er nå klart at Cecilie Løveid blir WENCHE MEDBØE Bergseth, Barthold Halle, Amund Maarud, festival­poet i 2015. Resten av festival­ Wenche Medbøe og Toralv Maurstad. programmet slippes 29. oktober under Foto: Kim Edvard Bergseth Litteratur­scenas arrangement i Hamar Rolf Jacobsen som blues- & rockepoet? kulturhus der Bodil Cappelen og Vibeke Aamodt leser dikt av Olav H. Hauge «Hadde jeg vært yngre, Hanne Lillebo og Ove Røsbak, Ord må en Vårt fokus ble: dikteren, modernisten, hans og Bjørn Aamodt og samtaler om de to kanskje jeg hadde kjøpt meg en gitar om­vei og Rolf Jacobsen – en dikter og hans politiske engasjement. Krigen, NS-tiden. Fengsel. poetene. og begynt som Bob Dylan …» skygge, inviterer oss inn i livet hans. Liv tok Veien tilbake til «dikteren». Og ikke minst den Neste festival arrangeres 5.–8. mars hånd om manuskriptet, vi samarbeidet med ROLF JACOBSEN sterke kjærligheten mellom ham og Petra. 2015. Noter deg datoene allerede nå! Toralv Maurstad og vår konsulent Barthold Velkommen til forestillingen «Kjente jeg deg?». Følg med på festivalens nettsider: Møtet med Rolf Jacobsens dikterunivers under Halle. Om Rolf Jacobsens liv. samtidspoesifestival.no Nordisk samtidspoesifestival | Rolf Jacobsen- Forestillingen «Kjente jeg deg?» har dagene i mars 2013 ble elektrisk og gjorde meg som intensjon å presentere modernisten nysgjerrig. Rolf Jacobsens diktning og liv til et ungt, «Rolf Jacobsens poetiske praksis»? Med nytt publikum og å bygge broer mellom artikkelen til Hanne Lillebo kom jeg rett inn i generasjonene. KJENTE JEG DEG? dikterens verksted, med hans egne små lapper For å understreke hans grensesprengende og notater. Ideen om å lage en forestilling om talent er bare det beste godt nok! Vi har med Et utdrag av forestillingen vises under innvielsen av Klubbscene Rolf Jacobsen i Rolf Jacobsens liv, ble iverksatt! oss: nestor i norsk teater gjennom tidene, Hamar kulturhus 15. oktober. Førpremieren blir samme sted 6. november kl. 18.00. Jeg måtte ha samarbeidspartnere, instruktør Toralv Maurstad, idéskaper og skuespiller Liv Borg Thorsen sa ja. Rolf Jacobsens Venner Wenche Medbøe, gitarist og komponist PREMIERE 6. NOVEMBER I HAMAR KULTURHUS, sa ja, og åpnet dørene i Skappels gate 2. Amund Maarud. KLUBBSCENE ROLF JACOBSEN, KL. 20.00 Vår inspirasjon? Rolf Jacobsens dikt. Så Hva med en cd-utgivelse? Produsent Kim Spilles også 7. november kl. 18.00 og 20.00, 8. november kl. 18.00. klart!! Og boken til sønnen, Trond Tendø Edvard Bergseth sa ja. Og Grappa, Helge Jacobsen, Kjente jeg deg?, og biografiene til Westbye, sa ja til å distribuere.

14 SIGNALER 2.2014 2.2014 SIGNALER 15 Foto: Liv Simensen Minneord om NOTISER Anne Marie Ekern (17.10.1931–2.4.2014)

«Vi vandrer alle i mørket. GUDS HJERTE Dylan, Cohen Noen fordi de ikke ser med øynene, noen fordi de ikke ser med tankene. De fleste av Guds hjerte vet vi ikke, – og Jacobsen oss fordi vi ikke ser hverandre.» men vi vet noe som overstrømmer oss Nylig la forfatter Levi Henriksen ut ERLING STORDAHL som et regn over hendene. denne meldingen på Facebook etter å ha gjort en morsom oppdagelse: Hans øyne ser vi ikke, «Daniel Woodrell skrev den men vi ser Anne Marie Ekern har lyst opp mørket for glitrende Winter’s Bone som også usynlig lys over alle ting veldig mange av oss, hun har delt sine tanker ble oscarnominert film for noen år som i sommernatten. med oss og har lyttet tålmodig til våre tanker. siden. I hans siste roman, The Maid’s Hun så alltid oss andre og hva som var viktig Hans stemme hører vi ikke, Version (2013), dukker følgende for oss i våre liv. men vi finner epigraf opp: ‘These are the things Anne Marie kom fra gården Storedal i veier overalt og spor i hjertene the starry sky is set above: loneliness Skjeberg (i Sarpsborg kommune). Hun ble og stier med lavmælt lys. of the dead, courage of youth, utdannet lærer og lyrikkformidler i Oslo. and timber that’s carried slowly (Rolf Jacobsen: Sommeren i gresset, 1956) Hun fikk opplæring i stemmebruk og lærte for­mulerte det, og Anne Marie forsto og away on great rivers.’ Dette er Rolf tidlig hvordan fremføre tekster. Allerede utdypet til stadighet denne tanken. Hun var GUNNAR BROX HAUGEN Jacobsen på engelsk fra ’Tømmer’: i 1954 debuterte hun som oppleser. Hun med­lem av venneforeningen fra stiftelsen i styreleder i Rolf Jacobsens Venner ’Det er disse ting stjernehimmelen fortalte at hun lærte mest om stemmebruk av 1997 og opptrådte i utallige sammenhenger er satt over: De dødes ensomhet, skuespilleren Gisle Straume. Gjennom hele med sine opplesninger og var alltid tro mot (Tidligere publisert i ungdommens mot og tømmer som livet gledet hun andre litteraturinteresserte teksten og forberedte seg veldig nøye. Mens Hamar Arbeiderblad 9. april føres langsomt avsted på store med sin kulturformidling. Gamle elever, Rolf Jacobsen levde, sendte han henne ut på og Aftenposten 11. april.) elver.’» Og Henriksen legger til: kollegaer og tilhørere har alltid snakket varmt oppdrag når han selv var forhindret fra å opp­ «Der jeg bruker Dylan og Cohen, om henne og hennes formidlingsevne som har tre. Anne Marie var hans favorittoppleser og bruker Woodrell Jacobsen.» bidratt til ny og rikere interesse for litteraturen han kalte henne sin «generalvikar». «Tanker ved Ånestadkrysset» skrev han Gjendiktningen av Jacobsen for veldig mange. Vi er mange i fanklubben Sin siste opptreden hadde Anne Marie i til Hedmark forteller i 1985. Diktet voldte er det for øvrig Roger Greenwald hennes, og vi vil ta vare på de gode minnene Hamar kulturhus 15. mars i forbindelse med ham mye besvær, det skulle være enkelt og som har stått for (se f.eks. North in som handler mest om det å være menneske og åpningshelgen der. Sammen med James W. lettfattelig og handle om Hedmark. the World. Selected poems of Rolf bry seg om å ta vare på hverandre. Dickenson fremførte hun «Jazz og Jacobsen». Da han skulle gi ut Alle mine dikt til jul i Jacobsen, utgitt i Chicago i 2002). Når Rolf Jacobsens Venner har spurt Anne Dette var noe hun hadde gledet seg til lenge, 1990, bad jeg ham ta med dette etterspurte Marie om å opptre i ulike sammenhenger, har og det skulle bli en helt spesielt bevegende diktet. «Nei, det er for lokalt», svarte han. det aldri vært nei i hennes munn, og noen av avslutningsforestilling med den samme «Ingen vet hvor Ånestadkrysset er.» «Du kan våre største poetiske opplevelser har vi hatt formidlingsglede som preget henne i alle våre Rettelse vel skrive i en fotnote at det ligger midtveis sammen med henne. Hun ble derfor utnevnt møter. Vi bøyer oss i undring og respekt for mellom Hamar og Elverum?» mente jeg. Men I Signaler 1/2014 (s. 13) kom vi i til æresmedlem av Rolf Jacobsens Venner den åndskraften som Anne Marie viste oss i nei! Like før Alle mine dikt gikk i trykken skade for å skrive at Espen Skjønberg for sin utrettelige innsats i formidlingen av dette siste møtet, som i alle tidligere møter. var jeg innom Skappels gate. «Jeg tok med var Gudbrandsdølens bokanmelder Rolf Jacobsens dikt. Hun hadde et sterkt Hun hadde denne evnen til alltid å få oss Ånestadkrysset likevel», sa han – – – så det i 1954. Det korrekte er Simen for­hold til Rolf Jacobsens forfatterskap og andre til å føle oss som viktige personer i eget føler jeg at jeg har litt av æren for. Skjønsberg. gikk inn i poesiens verden på en levende og andres liv. Dette som ble forankret i vårt og innsiktsfull­ måte. «Diktet er språkets vennskap, er vi dypt takknemlige for. Våre ANNE MARIE EKERN for­lengede arm», som Rolf Jacobsen selv tanker går nå til den nærmeste familien. Signaler 1/2000

16 SIGNALER 2.2014 2.2014 SIGNALER 17 SALG AV BØKER, PLAKAT OG TRESNITT

Fra Rolf til Petra. Lapp funnet i notisblokk i Skappels gate 2.

Rolf Jacobsen: En liten kvast med tusenfryd og Plakat illustrert av Anne-Lise Knoff Tom Gundersens karakteristiske fire rare løk. Ukjente dikt og tekster 1925–1993 Høsten 1994 ble konserten Rolf portrett av Rolf Jacobsen Gyldendal 1996 (red. Hanne Lillebo) Jacobsen i ord og toner holdt i Vang Rolf Jacobsens Venner formidler salg Inneholder dikt, gjendiktninger, komposisjoner, kirke med Lise Fjeldstad, Sinikka av Tom Gundersens tresnitt fra 1994. sang- og slagertekster, artikler, noveller og andre Langeland, Tom W. Rustad og Sven Portrettet er laget i to størrelser og prosatekster. Nyhus med Hedmark Spellmanslag. selges uten ramme. Arrangører var Hans Kolstad, Hanne 30 x 40 cm: kr 2 500 pr. stk. (opplag: 75) Hanne Lillebo (red.): Stier med lavmælt lys. Lystad, Geir Løvold og Jørgen Østvang. 64 x 80 cm: kr 5 000 pr. stk. (opplag: 50) Vil du støtte Om Rolf Jacobsens diktning Anne-Lise Knoff laget et bilde spesielt Gyldendal 2007 for plakaten til denne konserten, Bestilling sendes: [email protected] Rolf Jacobsens Essays og artikler av , Torben Brostrøm, inspirert av «den himmelske harpe», Tom Gundersen (f. 1951 i Skien) er Marit Grøtta, Nils-Øivind Haagensen, Hanne Lillebo, et motiv Jacobsen har benyttet i flere utdannet ved Statens håndverks- Venner Christer Eriksson, Kirsten Marian Krog, Knut Ødegård, dikt, bl.a. «Regn» fra debutsamlingen og kunstindustriskole og Statens Roger Greenwald, Henning Howlid Wærp, Staffan Jord og jern. Plakaten kan ses i farger Kunstakademi. Han har hatt en rekke med din Söderblom, Jan Erik Vold, Erling Aadland og Eldrid i venneforeningens nettbutikk: separatutstillinger, og verkene hans Lunden. rolf-jacobsen.no/nettbutikk.html er kjøpt inn av blant andre Kunst på Grasrotandel? arbeidsplassen, Norsk kulturråd, Museet Ordinær pris kr 150,- pr. bok Plakaten måler 34 x 60 cm og selges for samtidskunst, Nasjonalgalleriet, Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Medlemspris kr 100,- pr. bok uten ramme. Hamar kommune og Gravdahl Tipping, hvor du som registrert spiller Ordinær pris kr 150,- Bokhandel. kan velge ett lag eller én forening som du Medlemspris kr 100,- ønsker å støtte – din grasrotmottaker. Vi opp­fordrer deg til å støtte Rolf Jacobsens Venner! Ved forsendelse kommer porto i tillegg. Bestilling sendes: [email protected]

18 SIGNALER 2.2014 2.2014 SIGNALER 19 Sett av dagene!

Hamar | 5.–8. mars 2015

rolf-jacobsen.no

20 SIGNALER 2.2014