Bergvesenet 5it Postboks 3021. 7002 Trondheim Rapportarkivet
Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1496 Trondheim
Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 1420/9 B
Tittel Samlerapport Sand- og grusundersøkelser i Finnmark, 1976
Forlatter DatoBedrift
Bergstrom, B. 1976 j NGU
KommuneFylkeBergdistrikt 1: 50 000 kartblad1: 250 000 kartblad Kautokeino FinnmarkTroms og 19334 GamvikFinnmark 22361 Lebesby Sør-Varanger
Fagområde Dokument type Forekomster Losmassegeologi Masi Produktundersøkelse Nordkinnhalvøya Grunnbukt, Iversfjord Tusenvik Langøra Rastofftype Emneord Byggeråstoff Sand Vegrnateriale Grus
Sammendrag NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE RÅSTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE
Oppdrag 1420/9 B
Samlerapport
Sand- og grusundersøkelser i Finnmark
1976 Oppdragsgiver : Norges geologiske undersøkelse Nord-Norge prosjektet Prosjektleder førstestatsgeolog Henri Barkey
Oppdrag nr. : 1420/9 B Samlerapport
Arbeidets art : Undersøkelser av sand- og grusforekomster
Sted : Kautokeino, Gamvik, Lebesby og Sør-Varanger kommuner, Finnmark
Tidsrom : Sommeren 1976
Saksbehandlere : Statsgeolog Bjørn Bergstrøm Vit.ass. Roar Kræmer
Norges geologiske undersøkelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim Tlf.: (075) 15860 2
INNHOLD:
Side
INNLEDNING 4
UTFØRELSE 5
2.1. Feltarbeide 5
2.2. Laboratoriearbeide 5
2.3. Seismiske målinger 6 2.4. Litt om kvalitetskrav til veimateriale og betongtilslag 7
RESULTATER l o
3.1. Masi, Kautokesno kommune 10 3.1.1. Innledning 10 3.1.2. Lokalltetsbeskrivelse 10 3.1.3. Konklusjon 11
3.2. Nordkinnhalvøya, Gamvik og Lebesby kommuner 12
3.3. Grunnbukt, Iversfjord, Gamvik kommune 13 3.3.1. Innledning 13 3.3.2. Lokalitetsbeskrivelse 13 3.3.3. Konklusjon 14
3.4. Tusenvik og Langøra, Sør-Varanger kommune 16 3.4.1. Innledning 16 3.4.2. Lokalitetsbeskrivelse 16 3.4.3. Konklusjon 18
TABELL: 1. Analyseresultater for betongprøvestøping 3
BILAG:
1 - 2 Kvalitetsundersøkelse av velmateriale ved fallprøven 3 - 8 Sprøhets- og flisighetsanalyser 9 Kvalitetsvurdering av sand- og grusmateriale i betong- prøvene
PLANSJER:
1420/98-01 Oversiktskart og lokalitetskart, Finnmark fylke 1420/98-02 Oversiktskart og lokalitetskart, Kirkenesområdet 1420/9B-03 Lokalitetskart over Masiområdet 1420/98-04 Seismisk profil, Roagojavvre, Masi 1420/9B-05 Kart over Grunnbukt, Iversfjord 1420/9B-06 Lokalitetskart, Tusenvika 1420/98-07 Lokalitetskart, Langøra 4
1 INNLEDNING
Etter henvendelser fra Utbyggingsavdelingen i Finnmark, Veg- vesenet i Finnmark og diverse kommuner foretok NGU/Nord-Norge prosjektet befaringer av en rekke løsmasseforekomster, Pl. 01, 02, for å få vurdert deres kvalitet og brukbarhet til vei- og betongformål.
I Masi, Kautokeino kommune, var det ønske om å få vurdert rå- stoffgrunnlaget til den planlagte betongvarefabrikk Mace Be- tong A/S. På Nordkinnhalvøya, Gamvik og Lebesby kommuner, var Vegkontoret i Finnmark interessert i en befaring av even- tuelle løsmasseforekomster egnet til veibyggingsformål langs riksveg 888 Kjøllefjord-Gamvik og langs ny trasé Mehamnelv bru- Hopseidet. I Grunnbukt i Iversfjord, Gamvik kommune, er det foretatt en undersøkelse av en sand- og grusforekomst for om mulig å kunne avhjelpe de lokale behov for tilslagsmasser til vanlig betong. Etter en henvendelse fra Sør-Varanger kommune ble det ved Tusenvika og Langøra foretatt sand- og grusunder- søkelser for å finne nye forekomster som kunne dekke Kirkenes- områdets akutte behov for masser til tekniske formål.
I tillegg til de ovenfornevnte befaringer er det også i for- bindelse med den kvartærgeologiske kartleggingen av kartblad Lakselv foretatt en enkel befaring og kvalitetsvurdering av den store forekomsten ved Stabbursnes, Porsanger kommune. Resultatene er offentliggjort i en egen rapport, NGU rapport 1420/9A.
Det er tidligere sendt notater og befaringsrapporter til Ut- byggingsavdelingen i Finnmark og til de berørte parter i de enkelte saker. Formålet med denne rapporten er å få samlet alle data om undersøkelsene i en rapport slik at de dermed blir lettere tilgjengelig for interesserte. 5
2 UTFØRELSE
2.1. Feltarbeid
Feltbefaringene er utført i 1øpet av sommeren 1976 av stats- geolog Bjørn Bergstrøm og vit.ass. Roar Kræmer, NGU. De seis- miske undersøkelsene er foretatt av førstegeofysiker Gustav Hillestad, ingeniør Peter Mel1eby og tekniker Ragnar Opdahl, NGU.
Det er ikke foretatt noen systematisk kartlegging i de aktuelle områder, da formålet med undersøkelsene kun var en kort befaring av spesielle forekomster for å vurdere kvantitet og kvalitet på massene til betongti1slag og diverse veiformål.
2.2. Laboratorlearbelde
De innsamlede prøvene er analysert med hensyn på kornfordeling og sprøhet og flisighet, bilag 3-8 i henhold til Vegdirektoratets Analyseforskrifter og Norsk Standard 427 A Del 2. Sprøhets- og flisighetstallene gir et mål på materialets kornform og mot- standsdyktighet mot mekanisk påvirkning og er definert på bilag 1.
De betongteknologiske undersøkelsene er utført ved Forsknings- institutt for Cement og Betong ved NTH (FCB) (tidligere NTHM). Det er foretatt betongprøving av materialet mindre enn 9.51 mm, som er innenfor det området som er aktuelt for betongvare- produksjon. Imidlertid er det ved bruk av tilslag til betong- produksjon også aktuelt å bruke materialet større enn 9.51 mm. For å få like forhold i alle prøvene for fraksjonen 9.51-25.4 mm, har FCB blandet inn singel fra en og samme forekomst i Trøndelag i samtlige prøver. Innholdet av denne singelen er slik justert at samtlige prøver til slutt har 53.5% korn over 4.76 mm. For å være innenfor det mest aktuelle område for betongfastheten er cementinnholdet forsøkt holdt konstant ca. 340 kg/m3 betong. Det tilsiktede synkmål er 10 cm. For hver blanding er luftinnhold og vannutskillelse målt og be- 6 arbeidbarhet/støpelighet vurdert. Av hver prøve er det utstøpt 6 stk. 10 cm zerninger og bestemmelse av trykkfast- het ved 7 og 28 døgns alder. Etter avformingen er terningene lagret i vann i henhold zil reglene i NS 427 A Del 2.
De parametrene som FCE har valgt 4 bestemme for de enkelte til- slagene er de som vanligvis benyttes for å avgjøre de betong- teknologiske egenskapene som bearbeldbarhet/støpbarhet og trykk- fasthet, tabell 1.
Til undersøkelse av bergartsinnholdet og rundingsgraden av korn- ene er fraksjonene 8-16 mm benyttez. Ved rundingsanalysen er det valgt en inndeling på 4 grupper etter følgende kriterier:
Kantet : Stainen er uregelmessig, mer enn halvparten av kanter og hjjørner er skarpe.
Kantrundet : er)er halvparten av kanter og hjørner er slitt, men kantene er ennå tydelige
Rundet : Kantene sees bare delvis og overflaten er glatt, man ikke helt uten uregelmessigheter.
Godt rundet : Steinen er konveks. Omrisset er tydelig rundt eller cvalt i minst ett plan. Overflaten er glatt.
2.3. Seismiske undersøkelser
Rystelsene fra en sprengning (eller et kraftig slag) forplanter seg med ulik hastighet i ulike jord- og bergarter. Ved å plas- sere registreringsinstrumenter (geofoner) i bestemte avstander fra skuddpunktet på en profillinje, kan rystelsenes forplantn- ingshastighet bestemmes. Rystelsene registreres på en film (seismogram) som fremkalles i feltet.
Resultatene fra de seismiske undersøkelsene gir oss informa- sjoner om tykkelsen av lag med forskjellige hastigheter og den totale dybde til fjell. Disse informasjoner gjør det mulig å volumberegne løsmassene eller løsmasselag. 7
Foratseteårnåer. er eg tykkeiser 1 de .a.ene er konstente
eller øker med dypet. 0 s e: hefsåheu isc:ger under ef med høyere has iklå0(re Snr-miene som brukes til beregnInciene ed en t å t•»l'ansnåen. Herdigt,Hs har en som regel økeh/le UypeH let er derfur
relatlyt sie1dent az en :aL etr.ae 'L; ao slik lag- delint.
GenereTle treka eed Esåsam _sser e hasfIgheten secer med7k- ia pakntnåsgrad. En brå Zknenå a- råå floe hassIgheser
til hastsghet pa S ',2 C :cannvdnnstanden.
De løsmasser . 02n sflJet: ur det vanske.rg a si noe eksakt es på »::er å eans:uattet tilstand kah ha ååå.enae satme ååtråder, f.eks. sand, en
reseo hast
Morene over JhhA'a nsspel_el - 1500 mis Morene under : 1400 - 2800 mås Grus 0 er 300 - 1100 m/s Grus under 14001700 m/s Sand 200 - 1490 ITHS Sand under J.400- 1700 Leire .1001800
2.4.L 88 e8sk,leY :eieater1-= e og betongtilslag
Veimateriale. Det strl es bestw:te kra - rå1 styrken på det steinmateriale som skal sn.Jendes eelhyååånrjen. Kravene er avhengig av hvor oå hvcrdsn matersaret skal stnvendes i vesever- bygnangen od tra1åkaberasznangeo på veiene. Den hardeste sladpak:ennanåen så srrfasen to-egåå å vesdekkef, og tlltar med s'kende zrafa'akberasznrnå 'sjtågn Defte sfiller 8
de største krav til den mekaniske styrken på det materiale som skal anvendes. Den stein som benyttes til slitestein i veidek- ker, bør derfor ha et lavest mulig sprøhetstall, en kubisk kornform (lavt flisighetstall) og en lav abrasjonsverdi. I til- legg bør steinen være lys av farge og ha en ru overflate som gir dekket en best mulig bremseeffekt. I bærelaget er påkjenningene mindre, og kravene til mekanisk styrke reduseres. Imidlertid kan påkjenningen med tiden føre til at nedknusninger av bløte bergarter som fyllitter, glimmerskifrer o.l. kan finne sted og gjøre massene telefarlige.
I sprøhets- og flisighetsskjemaet, bilag 2, er det foretatt en klasseinndeling av materialet hvor kl. 2 er høyeste kvalitet og kl. 5 laveste kvalitet. Bilag 2 viser en oversikt cver de kvalitetskrav som stilles til forskjellige typer velmateriale.
Kravene til kornfordelingen hos et materiale som skal benyttes til forskjellige typer bærelag og veidekker er forskjellige. Grusdekket skal f.eks. ha en slik kornfordeling at materialet blir stabilt og tett. Det vil si at innholdet av finstoffer (leir, silt) må være såpass stort at det sammen med vann binder dekket sammen. I oljegrus og asfalt er det ol:e eller asfalt som er bindemiddel og innholdet av finstoffer bør derfor være relativt lite.
Innhold av knust materiale øker veidekkets stabilitet og gir en ru overflate, og i.de fleste giustak bør overgrus knuses og iblandes veimaterialet. Knust fjell kan også anvendes, men gir høyere driftskostnader.
Beton tilsla De naturlige sand- og grusmasser som skal nyttes til betongtilslag må tilfredsstille visse krav. Massene må ha en egnet korngradering og kornform og være fri for komponenter som er skadelig for sementgelen. Steinmaterialet må ha en viss minimumsstyrke, avhengig av den betongkvalitet en vil opp- nå. Inneholder grusen mye sprøe skiferbergarter og forvitret materiale, vil dette kunne redusere den tilsiktede betongfast- het vesentlig. 9
For høyt og for lavt finstoffinnhold og for god sortering med- fører at en ikke oppnår like store fastheter av betongen ved samme mengde sement. Kornfordelingskurven bør ha et mest mulig rettlinjet (lineært) forløp. Leirbelegg på kornene gir dårlig heftfasthet mellom sementgelen og tilslaget. Er materialet svært flisig, kreves det mer vann for å oppnå god formbarhet. For høyt vanninnhold vil redusere fastheten, derfor er for høy flisighet ugunstig. Flisighetstallet bør ligge under 1,5. Kornenes overflate spiller også en viktig rolle.
Er overflaten ru, får man en bedre fortanning enn ved glatte kornoverflater. På den annen side vil glatte kornoverflater gi mørte1en en bedre formbarhet under støpingen slik at en kan gå ned i vanninnholdet. Av skadelige stoffer er det særlig humus som kan skape vanskeligheter. Kismineraler kan skape vanskeligheter i knust fjell.
Innenfor rammen av disse generelle krav stiller de enkelte be- tongprodukter sine spesielle krav til tilslaget. Når det gjelder korngraderingen kan det eksempelvis nevnes at rørproduk- sjon, kommunalvarer og muring krever masser med relativt mye finsand, mens produkter som tykke rør, sementstein, hullblokk og spennbetong krever et grovere og mindre finstoffrikt tilslag.
ønsker en å få rede på materialets brukbarhet til meget høy- verdig betong, må det foretas spesialanalyser, noe som blir mer omfattende enn det som hittil er gjort. Slike undersøkelser må utføres med sikte på hvilke produkter en ønsker å utvikle og bør i hovedsak utføres av den eventuelle produsent. Generelt kan en si at høyverdig betong krever ekstra sterkt tilslags- materiale, med lavest mulig sprøhets- og flisighetsverdier. Noen bestemte entydige krav er her umulig å stille, men sprø- hetstallet bør være mindre enn 50 og flisigheten minst nede på 1,3-1,4. 10
3 RESULTATER
3.1. Masi, Kautokeino kommune
3.1.1. Innledning
Etter en henvendelse fra Utbyggingsavdelingen i.Finnmark fore- tok NGU/Nord-Norge prosjektet ved vit.ass. Roar Kræmer i tids- rommet 21/7-24/7 1976 en befaring i Masiområdet P1. 03) for om mulig å finne løsmasseakkumulasjoner egnet til betongformål. Grunnen til denne henvende1se var planene om igangsetting av drift ved Mace Betong A/S.
Foreløpig notat av 22/7-76 cg befaringsrappert av 7/2-77 er sendt Utbyggingsavdelingen i Finnmark med gjenpart ti1 Mace Betong A/S og planlegger G. Stumc, Kautokeino.
3.1.2. Lokalitetsbeskrivelse
Generelt kan en si at det i Masiområdet er få iøsmasseakkumula- sjoner som både kvantitativt og kvalitativt synes å egne seg til betongformål. Finkornige sedimenter (finsand og si1t) dominerer i selve Masi-dalføret, mens det på vidda er over- veiende morene.
Lok. 1. Før befaringen var lokaliseringen av bedriften plan- lagt til Goavrejavrreområdet, Pl. 03, og situasjonsplan for an- legget var allerede konstruert. Ved en nærmere befaring i om- rådet, og ved hjelp av en traktorgraver, viste det seg at løs- masseakkumulasjonene ved Goavrejavrre overveiende består av siltige-sandige sedimenter med et tynt topplag av grus og sand. Dette, ved siden av de relativt små massemengder som finnes her, gjør at masseforekomsten både kvalitets- og kvantitetsmessig ikke egner seg som råstoffgrunn1ag for betongvareproduksjon.
Når det gjelder andre muligheter for masseuttak i Masiområdet er det to forekomster som peker seg ut:
Terrassen som Vegvesenet driver uttak i ved Soulodievva Løsmasseakkumulasjon vest for Roagojavrre midt i Masidal- føret 11
Mulige andre forekomster kan forekomme da det ikke er foretatt noen systematisk grus- og sandinventering i hele Masiområdet.
Lok. 2. Terrassen ved Soulodievva har et anslått brutto masse- volum på nær 500 000 m3, men er meget komplekst sammensatt med dels svært grove og usorterte lag, dels lag av sand og grus av tilsynelatende brukbar kvalitet.
Lok. 3. Forekomsten ved Roagojavrre synes imidlertid å bestå av ganske enhetlige grus- ag sandmasser. Et seismisk profil på tvers av avsetningen, P1. 04, viser mektIghetsvariasjoner mellom 10 og 20 m, noe som skulle indikere et brutto masse- volum på minst 3 mill. m3. På grunn av terrengforholdene kan uttak av masser ved Roagojavrre by på visse problemer, men ved å begynne uttak høyt oppe i den sørlige delen av avsetn- ingen skulle dette kunne la seg gjennomføre.
Sprøhets- og flisighetsanalysene viser middels, til dels gode resultater og faller stort sett i ki. 2 og 3, bilag 3-5. Enkelte prøver faller ut med litt høy flisighet, men ikke så mye at det skulle være skadelig for tilslag til vanlig betong. Kvartsitt er den dominerende bergart ()90%), bilag 9. Største- delen av kornene er kantet. En prøve er tatt ut til betong- prøvestøping ved FCB (tidligere NTHM i Trondheim, tabell 1. Resultatet viser god bearbeldbarhet/støpelighet og med trykk- fastheter som ved den anvendte sementdosering vanligvis opp- nås ved bruk av en normal god støpesand.
3.1.3. Konklusjon
Den undersøkte masseforekomsten ved Roagojavrre inneholder materiale som er brukbart som tilslag til betong av vanlig kvalitet. Mengden av masser skulle også være akseptabelt som grunnlag for etablering av betongvarefabrikk på stedet.
Materialet er ikke testet for bruk til meget høyverdig be- tong. 12
3.2. Nordkinnhalvø,a, Ga=rk oc Lebesb, ko=nee
Området langs riksveg 888 Kiøllef:crd-Gam,:jk 0c langs ny veg- traså Mehamnelv Bru- Hopseidez, gl. 01.
NGU/Nord-Norge prcsjektet ved vit ass. Roar Kræmer foletok tidsrommet 27/8-30/8 1977 en befarang 1 ovennevnte områder Eor å finne eventuelle løsmasseforekomster som var egnet til vei- byggingsformål (dekke- oc bærelagsmateriale). Befaringsrapport av 11/2-77 er tid1igere sendt Vegkontorez i Finnmark med gjen- part til Utbygginosavdelingen f Ftnrark.
Bergartene i hele området er gjennomgående av darlic mekanisk kvalitet med dels glimmerrike skifre, dels iøse og skifrige sandsteiner. I smale soner finnes imIdlertld lavmetamorfe kvartsittiske bergarter med relativt gode mekaniske egenskaper.
Som et resultat av befartncen, må d t cenerelt sies at det finnes meget få iøsmasseforekomszer de undersøkte områdene. De som finnes er gjennomgående små. Dez synes ocså som om dez forlengst er påbegynt drift i de flesze eksiszerende iøsmasse- akkumulasjonene innenfor en rimelig avstand fra vegtraséene. Dette gjelder eksempelvis avsetningene på Hopseidet, i Sand- fjord, ved Mehamnelv bru og den store strandvollen ca. 2 km sør for Mehamn.
Med hensyn til andre forekomster i området - og i rimelig av- stand fra traséene - synes bare materfalet de lave strand- vollene fra Gamvik og nordover til Sietnes fyr å egne seg til veibyggingsformål (bære- og slizelag Massevolumet her er imidlertid så lite og ved eventuelz uztak ville raseringen av terrenget bli så gjennomgripende, at strandvollene vanskelig kan betraktes som en potensiell ressurs, En relativt stor ryggformet avsetning vest for Jernsteinvann tKjøllefjord) som anslagsvis inneholder et massevolum på 20-25 000 m3, viste seg etter graving av prøvesjakter forskjellige steder i avsetningen, å bestå overvelende av finkornige sedlmenter 13
(leir og silt) sammen med tildels forvitret stcr stein og blok- ker. Massene er ubrukbar til det angjeidende formål.
Som, en konklusjon av befaringen, kan det uttales at ingen ikke tidligere drevne løsmasseforekomster av rimelig størrelsesorden, kvalitet og i rimelig avstand fra vegtraséen, synes å eksistere i det undersøkte området.
3.3. Grunnbukt, Iversf.ord, Gamvik kommune
3.3.1. Innledning
NGU/Nord-Norge prosjektet ved statsgeolog Bjørn Bergstrøm og vit.ass. Roar Kræmer foretok 17. og 18. august 1976 en under- søkelse av en løsmasseforekomst ved bunnen av Iversfjord, en sidefjord til Hopsfjorden, Pl. 05. Bakgrunnen for undersøkeisene var å finne betongtilslag som kunne dekke det lokale behov. Hittil har sand og grus til betongformål stort sett blitt til- ført utenfra, bl.a. fra Berlevåg, noe som har medført store transportutgifter. På grunn av små leveranser og lang tran- sport har kubikkmeterprisen i Hopsfjord=rådet ligget på flere hundre kroner. Dette gjør at enhver brukbar forekomst på stedet kan være av interesse.
Foreløpig notat er sendt kommuneingenløren i Gamvik med gjen- part til Skolestyreren, Skjånes skole og Utbyggingsavdelingen i Finnmark.
3.3.2. Lokalatetsbeskrivelse
Den undersøkte avsetningen ligger ved munningen av Botnelven innerst i Grunnbukten, Iversfjord, Pl. 05. Avsetningen be- står av en relativt stor terrasse av breelvtransportert materi- ale som i de ytterste (distale) deler ned mot sjøen har vært ultsatt for havets virkning med dannelse av tydelige strandlinjer, Fig. 1. 14
Lok. 4. Det ble benyttet traktorgraver, men på grunn av prakt- iske vanskeligheter i terrenget ble det bare gravd prøvesjakter i erosjonskanten mot elva i den ytterste lavere del av avsetn- ingen. Sammensetningen av materialet er meget kompleks og synes å bestå av en blanding av bølgevasket materiale, flomutspylt materiale fra elva blandet med mulig nedrast materiale fra den bratte terrassesiden ovenfor. Primært breelvavsatt materiale finnes trolig i de undre deler og består hovedsakelig av sort- erte sand- og siltlag. Partier av grovere sand- og grusmateri- ale finnes i mellom, Fig. 2, og fra dIsse er det tatt prøver for testing av materialet til betongprøvestøp. Resultatet av prøvningen viser at materialet er brukbart som tilslag til vanlig betong, til tross for en del humus i prøven. Bearbeid- barheten/støpeligheten er god og trykkfasthetene etter 7 og 28 døgn (henholdsvis 292 og 351 kp/cm2) er tilfredsstillende, tabell 1. Sprøhets- og flisighetsanalysene viser bra resultat (kl. 3), noe som skyldes det høye innhold av kvartsittiske bergarter. Sprøe silt- og leirskifre, som det er mye av ellers i området, er såvidt representert i prøven, bilag 6 og 9. De fleste kornene er kantet.
3.3.3. Konklusjon
Den undersøkte del av forekomsten har en grov og kompleks kornsammensetning som gjør det vanskelig å ta ut brukbare masser til betongformål. Store deler av det groveste og mest usorterte materialet er uegnet og må fjernes for å komme til de brukbare massene.
Normalt ville massene i en slik forekomst ikke vært aktuell som betongtilslag. Men på grunn av den meget store mangel på anvendbar sand og grus i området og de høye priser på lang- transporterte masser, er det viktig å fastslå at det er mulig å lage et tilslag som er brukbart til vanlig betong. Dette krever imidlertid omfattende sikting og justering av massene for å få den ønskede korngradering. Knusing av det grove materialet kan også være aktuelt. 15
Fig. 1. Foto av avsetningen i Grunnbukt, tatt mot Nø.
Fig. 2. Nærbilde av sjakt i erosjonsskrenten mot elven hvor betqngprøven ble tatt i det underste sandige-grusige laget ved spaden. 16
Et samarbeid med Vegvesenet om utnyttelsen av forekomsten er en mulig løsning på driftsproblemer og gir muligheter for en mer rasjonell anvendelse av massene. Blant annet kan de arove, usorterte massene brukes til mindre høyverdige formål som fyll- masser til veier o.l.
I den indre og største del av terrassen skulle det cgså være muligheter for å finne brukbare sand- og grusmasser. Denne bør undersøkes senere, når den nye velforbindelsen gjør det lettere å komme til med maskinelt graveutstyr.
3.4. Tusenvik o Lan øra, Sør-Varanaer kommune
3.4.1. Innledning
Etter forespørsel fra Sør-Varanger kommune foretok NGU/Nord- Norge prosjektet ved statsgeolog Bjørn Bergstrøm og vit.ass. Roar Kræmer den 23. august 1976 befaring av tb iøsmassefore- komster, den ene øst for Tusenvika og den andre ved Langøra, Pl. 02. Formålet var å finne brukbare sand- og grusfore- komster som kunne dekke Kirkenesområdets ber= for masser til teknisk bruk, da særlig tilslag til betong. Til undersøkelsene ved Tusenvika ble det nyttet traktorgraver som kommunen stilte til disposisjon. I perioden 6.-9. september ble undersøkelsene videreført begge steder og det ble foretatt en del sonderbor- inger.
Foreløpig notat av 28/9-76 er sendt kommuneingeniøren i Sør- Varanger med gjenpart til Utbyggingsavdelingen i Finnmark.
3.4.2. Lokalitetsbeskrivelse
Tusenvika. øst for Tusenvika ble det foretatt en befaring av den store løsmasseakkumulasjonen på Lappgammehaugen, Pl. 06, som er en del av et endemorenekompleks dannet ved is- fronten for 10-11 000 år siden. 17
Lok. 5-14. Det ble utført en del sjaktgravinger med traktor og sonderboringer som viste en ganske k=p5Isert oc variert sammensetning av massene, Pl. 06. Den overvelende del av materialet består av Einkornig materiale, vesentlig silt og finsand, med et gjennomgående topplag av sand eg grus som er særlig gadt utviklet på distaisiden mot sjoen. Det grove topplaget (strandgrus kan her n. en tykkelse på over 2 m. Grusige masser finnes også enkelte steder E de dypere deler av avsetningen som linser eller lommer i de finkornige sediment- ene, men de ligger relativt spredt og er av begrenset størrelse. Mengden av brukbare masser til betong- og veiformål ansees å være så liten at drift og uttak avsetningen ikke kan anbe- fales.
Langøra. Ved Langøra, SØ for Rirkenes, er det akkumulert rela- tivt store mengder breelvmateriale. Avsetningen er lkke kart- lagt i detalj, men en grov avgrensning av forekomsten er gjort på Pl. 07• Under befaringen ble det foretatt sanderboring og traktorgravinger med prøvetaking.
Lok. 15. Sonderboring ble gjort ned til 19 m uyp nvor fjell sannsynligvis ble nådd, Pl. 07. )1assene består stort sett av vekslende lag av sand og grus med et parti med siltige sedi- menter på 11-13,5 m dyp.
Lok. 16. I et lite massetak består materialei hovedsakelig av vekslende sand- og gruslag. Sprøhets- og flisighetsana- lysene viser gode resultater og prøvene faller i kl. 2, bilag 7. Granittiske (66%) og kvartsittiske (25%) bergarter domi- nerer, bilag 9. Resultatet av betongprøvestøpingen viser meget tilfredsstillende resultater Eor tilslag til vanlig be- tong med god støpbarhet/bearbeidbarhet ow trykkfastheter etter 7 og 28 døgn på henholdsvis 347 og 409 kp/cm2.
Lok. 17. I en prøvegrop nedenfor borelokalitet 15 ble det tatt prøve av sandige, grusige masser til sprwhets- .og fli- sighetsanalyse, bilag 8. Resdltatet viser at materialet faller stort sett i ki. 2. De granittiske bergartene dami- nerer (76%). 18
3.4.3. Konklus'on
Ved Tusenvika er det meget begrensete mengder av sand- og grus- masser som er brukbare til vei- og betongformål. Forekomstene ligger spredt og ofte som lommer i mer finkornige sedimenter, noe som vil gjøre uttak og drift i avsetningen vanskelig og lite rasjonell. Ved Langøra er forholdene langt mer positive. De analyser og prøvestøp som er foretatt av materiale herfra viser meget tilfredsstillende resultater for tilslag til van- lig betong. Massene synes også å egne seg til de fleste typer veiformål. Volumet av de brukbare massene er ikke beregnet, men undersøkelsene vil fortsette i 1977 med blant annet seis- misk profilering for nærmere mengdeberegninger.
Trondheim, 15. juni 1977.
prit /C%Yd4"1? 14ørn Bergsøm statsgeolgg IM1101111111111001110011111111111111111111a11011•110111•10111111110111111•
TABELL 1. Analyseresultater for betongprøving utført av FCB. Rapp.nr.1420/9B landings- Cement Bearbeid- Trykkfasthet forholdV/C Synk-Rom-Luft-barhet/ Lok.nr. Sted innhol (middel) cement/sand/ kg/m3 målvektinnh.støpelig- k /cm2 etter singel cmkg/dm3het 7 døgn28 døgn
3 Masi 351 1:2,70:2,50 0,63 112,392,0God 280350 4 Grunnbukt 338 1:3,02:2,48 0,63 102,382,5God 292351 16 Prestvann 354 1:2,86:2,64 0,54 102,452,0God 347409
neCIPI
i KVALITETSUNDERSØKELSE AV VEGMATERIALE VED FALLPRØVEN BILAG NR. 1
FALLPRØVEN For å få et mål på et steinmateriales kornform og motstandsdyktig- het mot mekaniske påvirkninger, bestemmer en dets flisighetstall og sprønetstall. Disse to bestemmelser betegnes som fallprøven.
Metoden er spesielt benyttet i forbindelse med materialer til veibyggingsformål, så som slitedekker, bærelag og forsterknings- lag samt betongtilslag og andre byggetekniske formål.
Foruten resultatene fra fallprøven er det viktig at en også vur- derer de geologiske forheld, steinknusertyper og steinmaterialets bruksformål.
SPRØHETSTALL (s) Sprøhetstallet gir opplysning om en bergarts evne til å motstå nedknusing. Forsøket består i at en bestemt mengde fra en frak- sjon (vanligvis 8-11,3 mm til vegformål og 11,3-16 mm til betong- tilslag) av en bergartsprøve knuses i et fallapparat (Bliag 2). Sprøhetstallet er den prosentvise del av prøven som etter ned- knusingen passerer siktet for fraksjonens nedre grense. For- søket utføres med 20 slag av fall-loddet, og sprøhetstallet be- nevnes med s20 eller bare s.
Under knusing i fallapparatet har prøvematerlalet ofte en ten- dens til å pakke seg i morteren, noe som influerer på nedknus- ingen og dermed på sprøhetstallet. Ut fra bestemte kriterier korrigeres sprøhetstallet på grunnlag av den pakningsgrad prøve- materialet får i morteren. Det korrigerte sprøhetstall benevnes med skorr..
Det utføres normalt analyse av minst to parallelle prøver. Det foretas en ny sprøhetsmåling dersom det i de nedknuste prøvene tilsammen finnes nok materiale av den ønskede fraksjon. Denne ekstra analyse kalles omslag. Den gir ytterligere holdepunkter med hensyn til materialets motstandsevne mot videre nedknusing, f.eks. som følge av trafikkbelastninger.
FLISIGHETSTALL (f) Flisighetstallet er mål for et steinmateriales kornform- Et høyt flisighetstall indikerer et høyt innhold av flisige (bladige) korn.
Flisighetstallet måles på de fraksjoner som benyttes til bestem- melse av sprøhetstallet, før knusing i fallapparat. Flisighets- tallet (f) angis som forholdet mellom midlere bredde og midlere tykkelse på bergartskornene i den undersøkte fraksjon.
Det benyttes kvadratsikt til bestemmelse av bredden og stavsikt til bestemmelse av tykkelsen.
KVALITETSUNDERSØKELSE AV VEGMATERIALE VED FALLPRØVEN BILAG NR.
APPARAT VEILEDENDE _KRAV TFL KVALITETSKLASSE FOR VEQMATERIALE
ARSDØGNTRAFIKK ra - odd
MATERIALTYPE
e
Preve DEKKER. l °[ TOPEKA 2T2 2 L_2 2
ASFALTBETONG 3 3 3 3 3 i LCICJ –• cn ASFALTGRUSBETONG 4 4 , 4 , 4 4 41-) . ASFALTLØSNINGSGRUS 2 3 3 j A 4— Lo 3 3 3 3 3 .– DVERFLATEBEHANDLING --._ , al OTTADEKKE 3 4 4 'L t - _J OLJEGRUS 2 ' 3 1( -1 —1 F -t GRUSDEKKE 3 B.ERELAG ASFALTSTAB GRUS
ASFALTERT PUKK
PENETRERT PUKK
MEKANISK STAB. MATR
FORSTERKNINGSLAG Cuz
KRAV TIL KORNFORDELING FOR VEGMATERIALE
Asfaltgrusbetongdekker ( Agb 16) Dekker av oljegrus og osfaltlesrungsgrus
Mekanisk s(ab(lisert grusdekke Bcerelag
NOL, - 19'77 _
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE
Journalnr 5124/16_ Sprøhet og flisighet Bdagnr. Rapportnr.k20/98 av løsmateriale
Lokahtet 3,1 RoanojavrPe, MOS( Kartblad : 1Q3317 Koord nater
Innsarn.et av
Bergwtsundersøkeise 1CornFraksjon 8- 11,3 mm Gram tt 33 kiartstit 23 "Xs Glimrnereneis 19 Rmfholilt 28
Kwnstørreise 8,0 - 11,3mm V 11,3 - 16,0 mm Prøve nr 1 2 3 4 5 1 2 • 3 4 hs,ghetstall ( f ) 7,33 .. ,1,41 Sprøhetstar: s 57. 6o, 55 57. Pakningsgrad 0 , 0 . 0 0, Korrigert sprøhetstall (s) 57. eo, 55. 57, 0/0 Laboratonepukket
Spesf Ikk vekt 2 71 Merknad
Mrk SiCtt ta gange
Sprohet og flisighet
Kon,force'
Trondheimden19
NGU 19 VI-76
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE
Journalnr. 561,5/76 Sprehet og flisighet Eiliagnr.___ Rapportnr..14_20A3 av lesmateriale
Lokalitet 3,2 ioi299ojcivrre, Alasi Kartblad klast 19331I Koor±nater
Innsarnlet av
Bergartsundersøkeise• KornFroksjon- 11,3rnm
Graniff 26% Kvartsiti 39 % G1, mrner9neis 19 0/. ernr bohtl 16
Kornstørrelse 8,0-1_13 mm 16,0 mm
Prøvenr 12'3• 1.5 12 3 . 4 5 FIisighetstaII( f 139H3S1 Sprehetstall( s - 46 .56 . 53 . 56 . Pakrungsgrad o.o. 0 . 0 Korngertsprehetstall (5). .-46 ,56 . 53 . 56 , 0/0 Laboratoriepukket
Spesif ikk vekt2, 70 Merkrod Humusinnhold 0- 1
Mrk + Slatt to ganger
Sorohet og flisighet
• • Korrfordelingskurve
Trondheim den 19
N31.1 19 VI 76 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE
JournaMr. 55Z/76 Sprøhet og flisighet Bilagnr. Rapportnr. /420198 av løsmateriale
Lokantet 3 Roo5rojovrre, Kartblad Most. 1933 Koordinater
Innsamlet av
Bergartsundersøkelse. .Korn fr4 ksjon 8 - 11,3 mm: 9 V. grQniff iske ber9crIer 70 •. kvartsi It 13 gli.rnrnershrer 8 X amflo(111
Kornstørrelse • 8,0 - 11,3mm V 11.3 - 16,0 mm Prøve nr ,552/76' 1 2 3 4 5 1 2 3. 4 5 Fnsighetstall ( f 1 1,34 137 f38 . 131 726 . Sprøhetstan (s) . 43 49 47 . 52 43 . Pakningsgrad / & / 7 . 0 , Korrigert sprøhetstall (s) 5 49 4955 43 .. __...... _ ./. Laboratoriepukket 0 50 50
Spesifikk vekt . 2, G.5- Merknad Se h1/09 Hurnusinnhold 0 /
Mrk + Slått to ganger
Sprohet og flisjighet
Kornfordelingskurve CO S.A52 • •
te.
Trondheim den 19 t‘mtll L —76
NORGES GEOLOGISKE UN.:.)FRSZKP._SE
522- Journainr 526/76 Sprøhet og flisighet Bi[ognr Rapportnr 1401 5,9 av løsmateriale
Lokalitet 4 Grurmbukt, Garnvik Kartblad Hopseidet Koordinater 2236 I Innsamlet av
Bergartsundersøkelse Is-ornfrcksjon 8- 11,3rnrn
k-vcrrtsit 93 % Sandsteln 3 % Kvarts-91immerskifer 3 %
Kornstørrelse • 8,0 -11,3mm V 11,3- 16,0 mm Prøvenr 1 345 12 34 5 Fbsighetstall( f 1,S8 44 , 135 14o Sprehetstalls) 4g . 52 . 56 58 Pakningsgrad 0. 0 .0 Korrigertsprøhetstatt(s) 48 . 52 . 56 .58 .
0 /0 Laboratoriepukket 50
Spesifikk vekt Merknad Sferninnhoki. Humus nnhold / —2 -Se bilQ5 9
Mrk + SI8tt to gonge-
Sprohet og flisJytiet
1t, Hornfordelingskurve
Ni 3 .F RS 1" SANF3F11,5
KI 2
20
c.102r,
TrondheJrn den 19
ninli 10 /i 7F
NORGES GEOLOG1SKE UNDERSØKELSE
Journalnr. 544176 Sprøhet og flisighet Bilagnr. 7 Ralpportnr. 2d2/58 av løsmateriale
Lokal tet 16 Lqn9,Cor-c? Kartblad 1 Bergartsundersøkelse Kornfroksjon 2-11,3mm Gronitt 66 % Kvarts rt 25 %, firnfi bol i 4 % Andre 5 % Kornstørrelse • 8,0-11,3mm V 11,3- 16,0 mm t r- —T 1 — T Prøvenr 544 /76' 12 3 45 12 5 Ffisighetstall( f ) /,32 ,. 141 1,41 . . 127 ._1,27 _ Sprehetstall( s) 32 4o 4 o -42 39 Pakningsgrad / 0_ I_ 0 0 - Korrigertsprøhetstall(s) 34 40 -42 42 39 0 /0 LaboratoriepukketG i So So Spesifikk vekt : 2,74 Merknad:Se /S/70.9 Humusinnhold : 0 – Mrk + Slatt to gangr Sprohet og flisighet K, 5 60, Kornfordelingskurve 5,3 • KL 3 KL 2 4C5 30 fl 1:222—s— 19r^sTs 54rzrz, Trondheim den 19 NORGES GEC_OGISKE UNDERSUELSE .5-41- n 542/76 Sprøhet og flisighet Rapportn 7420198 av løsmateriale LOHO tet 77 Ldn9Qro, Kirkenes Kwtblad Kirkenes Koord note- 243411- Innsomlet av Bergartsundersøke!se Korn frc Icsj on g-11,3 mm Granilt 76 % Kvartsilt 11 7. Rrnfibolitt 6 % Andre 7 7. Kornstørrelse 8,0 -11,3mm Y 11)- 16,0 mm 1 Prøvenr 1 2 34 5 1 2 i 34 lis;ghetstoll(f) 7,27 7,32 . 1,30 1,40 1,40 1,33 1,22 . 1,31 SprøhetstakI s) 36 44 . 34 40 Pakningsgrod 0 0 0 0 0 0 0 . 0 Korrigertsprøhetstall(s) 36 i44 . 34 . 40 41 57 . -43 -47 0/0 Laborato-.epykket G 3--o SD So Spesifikk vekt2 ,69 Merknad: s5l.niinho/d: /8,3% Humusnnhold I- 2 Mrk ± Slått to gonger Sprohet og itisighet Korn,or.ie. gskur“, • 8 • Tron,ine:rn den /1—/R 1420/9B Kvalitetsvurdering QV sand og grus 1Bitag nr. 9 Lok33 Lok 4 ____ Lok_16 Lok Fraksjon: 8-16mm 8-16mm 8-16mm 8-16mm Olimmerskifer Bergartsinnhold Brotrf.t 0 I--— 1 kvartsskifer • • • • 25 • • • • • • Kvartsitt • • • • , 50 • , • •, • • • y Gabbro/amfibolitt • da 75 • • • ,• • •1 • • VVVJ • 100./01- ' Andre Rundingsgrad 0 j r- Kantet 25 50 Kantrundet 75 Rundet 100% L- Kornform 0 Q fl Kubiske fl 0 fl 00 ' Stenglige II 75 11I nn Flate .rn.Grvik stiit:vmoc a gerlevt)g N " Sandfjord BERIEVAG \\ Grunt-1jord Gpmvu< NARASJOK Undersokte områder NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1976 MZLESTOKKOBS TEGN OVERSIKTSKART OG LOKALITETSKART 1: I mill TRAC a OVER FINNMARK FYLKE, MIDTRE DEL KFR NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBLAD NR. TRONDHEIM 1420/9B-01 9 ,,,, „)1, , y • Stely SIvri•leTly 1.) ,> \ f ,,,,/ \ P --W < (1.- k \ • ,,,,,,I" \, \\'`)-,-,------.,e, \,' -"?- * -.- '311)RoPelv , _,t:::...,:j.,:).). ,,- „-..,v,.ai,ukta •/ .----'• ' ...... -C-k , ,a, , --„--Tuse9`%•il< ', „. , , T.F.ell , ••••-• •K,rkepis ....., , 5 p,-..,,.... , ., - •"-"6'~Ø•r; , K.,.> , . ) 51 . f \\ ."-4."a^?‘A:S;;:°,,,, ' tra., sb)ler,ellgel ----, ti ' .,,,,))7_,", • .t I-Sy '''- 7 AS#ur"e,''' )»!<92- ' r ---4 _ -:- • -. ,\ • .,, -, < ) -ti-•''' - %--- • Ipt.,`.L ' .. / r 1•• ''....Nst..; '5 ', Be,t9L V.<7..,:, - ?.:.<:\j,• -' \\-• 2-,' • ., ... .,...... }, .•,-- ' ''' ,,, 7 - ,19-99,1190* 19,9,relent42„.. ,v.56 o o !^. \„ .. , ort‘al•- e 2‘.' I . . iissfb; d'-^U • ' I)• \7> d ) ekk k; 1\rtIR'l.; 7-.tt; ICI4TE%C.4-W si - å -:i..::,..._\ ac—,,...--/,,, G, r ,,toret.1L'Afitilr s i -,--. \ „,...i,Q ',5-s.:N„-----:;...ii.„, , -: ø."' ." • n " ,,,,,, a" A lif) C? ..i (‘-,,X..s b` ,r' tl°1—%‘"4,'" - ;1' '''' (ty,ria,n • •a noftatcliti-, , / % Y\ ' ,» . > " -., 'thurl a - R,4,-A•1 Undersokte områder MÅLT NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1976. MÅLESTCHK TEGN OVERSIKTSKAR T OG LOKALITETSKART, 1 : 250 000 ' TRAC Ekv. KART OVER KIRKENESOMRÅDET, KFR FINNMARK FYLKE NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR HART BLAD (AMS) TRONDHEIM 1420/9B- 02 Gbayrjovrre Prövelokalitet Seismisk profil NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1976. MÅLESTOKK MÅLT TEGN LOKALITETSKART OVER MASIOMRÅDET, 1: 50000 f TRAC KAUTOKEINO KOMMUNE, Ekv. 20m KFR FINNMARK. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBLAD (AMS) TRONDHE1M 1420/ 9B -03 1933 IV 120 140 160 180 200 220 240 260 280, 320 _ 340 I 36CL. 380 4 Terrengoverflaten er ikke korrekt Is 4- opptegnet 40 650 m/s 750 m/s . 600 rn/s 30 — 77/ 600 m/s 7P-"t fir 2a 4400 1o 3450 m/s 650 m s fl --17r - 10 4300 m/s -20 1 11EGNFOKLARING - ' lierrengoverttate .rned skuddpunkt_._ _ MÅLT G. H, NGU, NORD-NORGEPROSJEKTE'T 1976 TIALESTO Au _ TEGN P.M Des. 76 SEISM1SKE MÅ.LINGER, 1:1000 TRAO R.O. tt MASI, KFR. KAUTOKINO KOMMUNE, F1NNNARK. - SORGES- GEOLOGISKE UNDElit EEG 6LR. _ toutratannus.) _ TRONDH141M 1420,F9B-0 1933 r f _ ' \ i ',.4H; i :, .1_.// --,,- )---1:2k itinnbstrkt ) 4.7-7--- Ljti5 - -\ _,..,-.,/: ' ----7 ' ' ) ‘1,1::-1;:;-:1,, , ' /0"--; £7,i,{1i): :I_ L ase.,l1 ''')-_-_//' /..,::',: . / / .y) \:\j'1: V:SI 78 i ,/ s7.),, 6) ) i)3 ,))).-.). ..),...... '), //.. , \ / . ,-(--- ( 4 (/ \ i/141C,7,'(11) ‘)-k)'‘,),' .---,z--'(CLI--c.,_)) ' 97• -....". ' ft--)6.8(iii:r-c ---)---- •i =---C---..-'- Inenijord - `(' \ --''-•---"a"- ---`°`"-- '7<----; ,-, .7'7///////)/ifiten -"" N --/". y-:;,7,, 3- 4 \ \,- (..1.-‘,.. ()1ts/11-'.v2t 31 3 "-\ ; t06kzA „:I . 1:"---:; Ifo T,,,,,/ti .c.. Hol7,11»,stra Irj ___\.s.\: : 1)' - illi . ,„,,, --- tta:rivii30,:it\\,. ku if . ) c'-> 1. (L){ , 4» 1icell) _ 47 __ „ --- "- Ii j niy \1 ,\` \ /7 : --' 101 7,9 .,--\- . -- , --, jda f-'s ,...... , .'ysc V \‘:()\,• \. .‘1 1,1/4:\\ ‘..\,....,.??.. i ( g'7'),, t',\• \' .) • 1n . I-1oil SII c set ' in . - 0 ,___-_-_,) \. ,1/ • 'i Sluirns 224 h\-(5-ten ma:;et 54 v 8 .1 73 ilk 166 8.9 SOmme rli (1:771 Undersäkt område NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1976. MRLESTOKK OBS KART OVER GRUNNBUKT, IVERSFJORD, 1: 50 000 TEGN TRAC GAMVIK KOMMUNE, Ekv. 30m KER FINNMARK NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGN LNG NR KARTBLAD NR. TRONDHEIM 1420/9B-05 2236 I 5 6 7 8 9 Sandig ;!;".Sand:o • • - •• • • grus .•. • Cru5 • -• rsond _ . _ • • Grus . _ . • • • - o' • • • Grusi •• - - - Sitt 7-_._7 Ftnsand - • -• scric Grov - rn/enkelte - . - sItt • stra Silt stein - - - grus - - • - Usor.t. • sondig _ orene • rnorene • blokk 1 Makkskjæret • Sand/ Siit finsond 10 11 rinsand! Torv sand • •• • • Strand- • grus it• Grusig Silt Finsand • . . scnd • • • • • , , Grus •••: Grus Silt o • - - Sult/ ° GrovgruS/ leir 0 -0 stein o • 0 o• . o • 13 14 • • Grus ••••, Grus G e Sil -• eirt/ Silt/ teir Lappgammeha 83 7 5 5 ets 78 5\ 66 5 ag Borehull 63 Provegrop oowoStein •.• Grurs Sand Silt NGU, NORD- NORGEPROSJEKTET 1976. MÅLESTOKK MÅLT LAPPGAMMEHAUGEN TUSENVIKA, 50 000 TEGN SORVARANGER KOMM UNE, TRAC. Ekv. 5m I KFR FINNMARK. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBLAD (AMS) TRONDHEIM 142 0/9B -06 I Loki5 (5.7,mi g 2 4 6 '... • • Sand/ . • f insand 8 " o • Grus • • rn/enkelte 1o dt• • st ein •• — Silt/ 12 enkelte — — • sandlag — 14 t:"•—• Sand/ ' • • • grus •• finsand 16 • • r Urlls oi m/enkel t e 18 • • o st ore s teiner o • •• % KX Trolig 20 Xx X fjell Breetvavsetning 15ED Borehult SMorenerygger 0 PrOvegrop 0000 Stein ..•Grus Sand Silt NGU,, NOR NORGEPR OSJEKT ET 1976 MhESTOKK OBS 1: 5000 TEGN. LANGORA, SOR-VARANGER KOMMUNE, - 1-- TRAC. Ekv. 5 m KFR Fl NNMARK NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBIAD NR. TRONDHEIM 1420/9B-07