Innst. 135 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Dokument 8:7 S (2009–2010)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- gende forutsetning for en fri og uavhengig forskning. komiteen om representantforslag fra stortingsre- K o m i t e e n mener at viktigheten av prinsippet om presentantene og Borghild akademisk frihet kom klart frem under prosessen Tenden om å tydeliggjøre den akademiske frihet som ledet frem til lovfesting av den akademiske fri- for forskere ved institusjoner som ikke omfattes heten innenfor universitets- og høyskolesektoren i av universitets- og høyskoleloven forrige stortingsperiode, jf. Innst. O. nr. 4 (2007– 2008). K o m i t e e n viser til at nærværende represen- Til Stortinget tantforslag omhandler den del av forskningsfeltet som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven, og som antas å utgjøre ca. 70 pst. av den samlete Sammendrag forskningsinnsats i Norge. Dette omfatter både pri- I dokumentet fremmes følgende forslag: vate bedrifter, frittstående forskningsinstitutter, hel- seforetak m.m. K o m i t e e n understreker at store "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som deler av denne forskningen er helt eller delvis offent- på egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for lig finansiert, og at det derfor er legitimt at det legges forskere ved institusjoner som ikke omfattes av uni- føringer for grunnleggende prinsipper gjeldende for versitets- og høyskoleloven." alle aktører som mottar slik finansiering. K o m i t e e n viser til at grunnprinsippene i aka- demisk frihet for forskere er beskrevet i NOU Komiteens merknader 2006:19, som frihet til å stille spørsmål, frihet til å Komiteen, medlemmene fra Arbei- bestemme hvilket materiale og hvilke metoder man derpartiet, , , vil benytte for å finne svar, og frihet til å legge frem , , Truls hypoteser, resultater og resonnementer offentlig. Wickholm og lederen , K o m i t e e n mener det er bred forståelse for at fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekam- forskere gjennom praktisering av disse grunnprinsip- haug, og , fra pene bidrar til en bedre og mer opplyst samfunnsde- Høyre, , Svein Har- batt, samfunnskritikk og samfunnsutvikling, og berg og , fra Sosialis- mener at det enkelttilfelle av forsøk på instruksjon av tisk Venstreparti, , fra en forsker som omtales i nærværende representant- Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, forslag, neppe kan gi grunnlag for å hevde at den aka- fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Erik- demiske frihet generelt er truet. sen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, K o m i t e e n mener arbeidet for å sikre den aka- viser til representantforslaget. demiske friheten er og må være et kontinuerlig K o m i t e e n mener at forskeres akademiske fri- arbeid. K o m i t e e n understreker derfor viktigheten het og rett til ytring og deltakelse i samfunnsdebatten av å være oppmerksom på forhold som kan utfordre har bred tilslutning i samfunnet, og er en grunnleg- denne friheten. K o m i t e e n mener det er viktig at 2 Innst. 135 S – 2009–2010

disse utfordringene ikke rokker ved grunnprinsip- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- pene i akademisk frihet. mene fra Venstre, mener at en slik lovregulering vil være et uheldig og uhensiktsmessig virkemiddel. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, K o m i t e e n viser til at kunnskapsministeren i Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- sitt svarbrev 30. november 2009 til komiteen om t i e t , mener at målstyring og politiske føringer først Dokument 8:7 S (2009–2010) skriver at man vil og fremst handler om å sikre god infrastruktur og ytterligere styrke prinsippet ved å vurdere å bruke gode rammebetingelser for forskningen, ikke å redu- retningslinjene for statlig basisfinansiering av forsk- sere den akademiske friheten. Det er ikke grunnlag ningsinstitutter til å tydeliggjøre retten til akademisk for å konkludere med at samarbeid nasjonalt og inter- frihet for de institutter som er omfattet av denne ord- nasjonalt mellom ulike aktører vil svekke den akade- ningen. K o m i t e e n mener imidlertid det er naturlig med miske friheten, tvert imot kan slikt samarbeid skjerpe en sterkere tydeliggjøring av kravene til praktisering de høye fagetiske krav som akademisk frihet handler av de grunnleggende prinsippene for akademisk fri- om. Videre er forskerens rett til å offentliggjøre resul- het for alle forskere uavhengig av arbeids- og opp- tater nedfelt i standardkontrakten for oppdragsforsk- dragsgiver, og at disse gjøres gjeldende for alle aktø- ning, samtidig som den akademiske friheten er ivare- rer som mottar offentlige midler til forskning. tatt av de etiske retningslinjene for statstjenestemenn, K o m i t e e n viser til at flere høringsuttalelser til slik at oppdragsforskning ikke skal sette den akade- nærværende forslag inneholder konkrete ideer til til- miske friheten under press. tak som kan bidra til en slik tydeliggjøring. K o m i - t e e n mener det er naturlig at Regjeringen gis mulig- Komiteens medlemmer fra Høyre, het til å vurdere disse tiltakene, og fremmer derfor Kristelig Folkeparti og Venstre mener representantforslaget for Stortinget. likevel at flere forhold kan bidra til å utfordre de grunnleggende prinsipper for akademisk frihet, bl.a. økende målstyring og flere politiske føringer, økende Komiteens tilråding grad av oppdragsforskning i instituttsektoren, samt at K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser stadig flere prosjekter krever samarbeid mellom til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre ulike aktører i Norge og også internasjonalt. følgende

K o m i t e e n viser til at den delen av forsknings- vedtak: feltet som omfattes av universitets- og høyskoleloven har fått et lovfestet vern om den akademiske frihet, Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som og at en tilsvarende lovfesting for den øvrige del av på egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskningsfeltet vil kreve en helt ny lovregulering av forskere ved institusjoner som ikke omfattes av uni- sektoren. versitets- og høyskoleloven.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 4. februar 2010

Marianne Aasen Henning Warloe leder ordfører A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. www.stortinget.no www.stortinget.no