Behov for Et Godt Foredrag?

Nr. 25 — 22. juni 2012 — www.ukeavisenledelse.no — 25. årgang — Løssalg kr 35 A-POSTABONNEMENT

Rykende fersk undersøkelse: EnklereEnklere å finne, å vinnefinne, vinne og beholdeog beholde kunder.Enklere kunder. å finne, vinne YRKENE DER FOLK Enklere åog finne, beholde vinne kunder. CRM og beholde – alt på ett kunder. sted

HAR STERKEST CRM –815 alt på 48 ett 333 sted –CRM www.vegasmb.no – alt på ett sted CRM – alt på 815 ett sted 48 333 – www.vegasmb.no 815 48 815 333 48 – www.vegasmb.no 333 – www.vegasmb.no

VILJ E STYRKE

Side 26 FOTO: FOTO: JOHANNES EISELE/NTB SCANPIX

Lederutfordringen: Risikotakeren Angela Merkel: Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas’ kom -- mer sielle Den gåtefulle risiko Side 24 F OTO: OTO: B O M AT HI

SE som styrer N /TE LEN OR Fra konsern- Europa sjef til ordfører – En fantastisk dame, Arvid Grundekjøn var topp- sier Jens Stoltenberg. sjef i store, kjente konsern. Nå omgir han Danmarks tidligere seg med statsminister, Fogh helt andre Rasmussen, har en menneske- typer. mer svett opplevelse. Side 18 Side 11 F OTO: MARE OTO: N A NN E S. TERJESE E S. N

Lederverktøy: Posisjoner virksomheten riktig i nettverket side 28 Behov for et Foto: Berglund&Berntsen godt foredrag?

Fra «totalt talentløs» til Olympisk Mester Ta kontakt! Hvordan bli litt bedre hver dag – i hverdagen Halvard +47 977 72 414 Vinnerlaget – hvordan få sterke individer [email protected] Hanevold til å løfte sammen www.hanevold.com skiskytter og sivilingeniør 2 NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Ved redaktør Magne Lerø LEDERPLASS [email protected]

De rødgrønnes pustebesvær FOTO: NILS BJÅLAND/NTB SCANPIX Svimslåtte SV og Sp kan ikke annet enn å klamre seg til håpet om at nye statsrådskoster vil gjøre susen. Det skjer ikke så lenge Jens Stoltenberg holder fast på mer av den samme politikken.

ens Stoltenberg beholder roen. Han virker mer bekymret for landets økonomiske Jutvikling enn at de rødgrønne gjør det elendig på meningsmålingene. Det er selvsagt ikke umulig at de rødgrønne får nye krefter i det kommende året og at de borgerlige surrer bort det store forspranget de nå har opparbeidet seg. Men det er lite som tyder på at de rødgrønne klarer å komme opp med en ny giv. De virker nedslitte og frustrerte. Det må skje noe. Det som kan skje er at krisen i Europa skyller inn over Norge. Det håper nok Jens Stoltenberg å profitere på. Ap er god på kriser. Stø kurs. Mer av det samme. Tålmodig- het. Vi gjør det bedre enn alle andre. Dette er Stoltenbergs budskap. Han signaliserer heller Jens Stoltenberg viser ikke handlingskraft i form av statsrådsskifter i utrengsmål. ikke at han er klar for å la Sp og SV få større gjennomslag, men sier det er viktig at de øker igjen ble lansert som et alternativ til Lars Peder Vedum, hadde knapt fått satt seg i statsrådsstolen sin oppslutning for at de rødgrønne fortsatt skal Brekk som stortingsrepresentant fra Nord- før han ble presentert for et håndfast krav fra kunne regjere. Trøndelag. Det var Trygve Slagsvold Vedum som landets bondetopper og landbrukssamvirke om at Når politikken skal være den samme, får en tok Brekks plass, men det er Marit Arnstad som den nye ministeren må styrke tollvernet alt i høst. prøve med nye personer, har de funnet ut i Sp. nå truer hans posisjon. Brekk kvitterte med å si Jens Stoltenberg har alt avvist å øke tollen. Så her Erfaringen tilsier at det hjelper fint lite om et at «det kan godt hende at partiet vil tjene på en har den nye ministeren fått noe å bryne seg på. parti skifter ut en statsråd med mindre det er personkamp mellom meg og Arnstad» i følge Han vil utvilsomt få stjernestatus om han makter åpenbart at statsråden ikke holder mål. Magn- Dagbladet. At et halvveis svimeslått Sp vil tjene å få Jens Stoltenberg til å skifte mening. Sjansen hild Meltveit Kleppa og Lars Peder Brekk har på en nominasjonsstrid, bør ikke Brekk gjøre for at det skjer, er bortimot null. ikke gjort en dårlig jobb. Slik sett er det ikke seg for mange tanker om. SV tror som Sp at et naturlig eller nødvendig statsrådskifte Det motsatte kan fort nye koster vil gjøre som skjedde denne uken. skje, at en strid utmagrer «Det er et parti jaget av uro susen i politikken. Lars Brekk har blitt utsatt for partiet ytterligere. Men skiftet av par- bøndenes vrede etter bruddet i Marit Arnstad seiler og nervøsitet som forsøker å tileder og nye stats- årets jordbruksforhandlinger. inn i politikken igjen. komme på offensiven ved å råder har så langt Han har fått de skyllebøttene som Hun framstår nummeret ikke gitt målbare Jens Stoltenberg burde ha fått. før som en politisk frelser- ofre to erfarne statsråder for resultater. Lysbakken Liv Signe Navarsete fortjener også skikkelse for deler av par- å rydde plass til to de tror vil anstrenger seg til det flere svingslag fra bøndene enn tiet. Flere av fylkeslederne ytterste for å komme Lars Peder Brekk. Det var vitterlig mener hun bør overta gjøre en bedre jobb» med politiske utspill regjeringen som satte foten ned for hvor som partileder når Liv og vise til at SV er i mye en ville tilby bøndene. Brekk argu- Signe Navarsete finner ut stand til å levere nye menterte nok internt nærmest til krampa at tiden er inne for å trekke seg. Men hva med Ola løsninger. Problemet er ikke Lysbakken eller tapet tok ham for at regjeringen burde strekke Borten Moe? Han har jo vært sett på som en kron- av Kristin Halvorsen. Problemet er at velgerne ikke seg lenger. Brekk ble satt til å forsvare Jens prins. Nå ser han ut til være danket ut av Marit mener SV spiller en viktig rolle lenger. Stoltenbergs politikk som han motarbeidet Arnstad, og det før hun hadde fått lagt hodet på Hadde Jens Stoltenberg vært av den oppfatning internt. Men han gjorde jobben sin. Han er puten for å sove sin første natt som statsråd. at nøkkelen til å øke oppslutningen blant vel- ikke den første som har erfart at budbringe- Det er et parti jaget av uro og nervøsitet som gerne er å skifte ut statsråder, ville han selv byt- ren noen ganger blir skutt fordi budskapet forsøker å komme på offensiven ved å ofre to tet ut noen Ap-statsråder i samme slengen. Det han brakte med seg var utålelig. erfarne statsråder for å rydde plass til to de tror kan vel være han også vil foreta et skifte seinere. vil gjøre en bedre jobb. Liv Signe Navarsete Ap er også i en krise, men det ligger ikke for Utfordrer til kamp topper laget. Marit Arnstad har opparbeidet seg Jens Stoltenberg å vise denne typen handlings- Brekk svelger unna skuffelsen over å ha blitt stjernestatus i partiet ved å stå utenfor politik- kraft i utrengsmål. ofret, men sier samtid klart i fra at han ikke ken. Trygve Slagsvold Vedum er 2. nesteleder og Å endre politikken er tungt og vanskelig. Å akter å tusle ut av politikken som en taper. parlamentarisk leder. Sps lag i regjeringen er nå skifte personer er fort og enkelt. Det er lederskifter Marit Arnstad har ved flere anledninger latt det beste som kan oppdrives. som knyttes til nye politiske grep som kan hjelpe. det skinne igjennom at hun kan tenke seg en Det er ikke det vi står overfor her. Det er intet som comeback i politikken. Det gikk ikke mer enn Høyere toll nå tyder på at Jens Stoltenberg vil gi Sp større spil- noen timer etter at hun var utnevnt før hun Den nye landbruksministeren, Trygve Slagsvold lerom selv om de henter inn to nye statsråder.

Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse. Les ﬂere av Magne Lerøs ledere på www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs- ANSVARLIG REDAKTØR OG KST. ADM. DIREKTØR: Terje Aurdal personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- REDAKTØR: ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste Magne Lerø som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. UTGIVER: Fora Medier AS Ukeavisen Ledelse er uavhengig Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo www.ukeavisenledelse.no og ikke et talerør for noen organisasjoner. ISSN: 1503-6200 (trykt utgave) 1891-2028 (online) UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 3

Exit Bernander

John G. Bernander slutter sannsynligvis i NHO fordi av å pendle til Oslo. Han er blitt 55 år og tiden organisasjon der det spriker og der man ikke har kan være inne for å nyte livet i roligere drag på makt over organisasjonen. Det er organisasjonen han mistet motivasjonen og ikke har guts nok til å ta Sørlandet. som har makt over den som leder i det daglige. En tredje mulighet er at den tidligere nest- Bernander kjenner dette fra politikken, men det de kampene som er i emning. Han måtte ikke slutte. lederen i Høyre sikler etter en statsrådspost. kan være han ikke har lyttet nok til den mang- Bernander vil være som skapt for jobben som slungne og spenningsfylte virkeligheten han er næringsminister. satt til å ha ansvaret for. ohn G. Bernander forsøker å gjøre det så Dagsavisen mener å vite at «NHO-sjefen Bernander er en erfaren og dyktig leder. normalt som det kan gjøres, at han slutter i måtte gå etter internt bråk», slik overskriften Også som kringkastingssjef møtte han intern JNHO etter tre år. Det er det jo ikke. Normal lyder. De viser til anonyme kilder som sier mis- motstand, og det kunne gå varmt for seg på regjeringstid for en NHO-sjef er i alle fall syv, åtte nøyen med lønnsoppgjøret kammerset, men da kan steg år. Bernanders begrunnelse for å slutte er at han er stor, NHO er ikke i stand inn av døren i NHO, kom han har fått et tilbud om å være med gamle venner i til å gjennomføre påkrevde «En tredje mulighet til sine egne. Hadde han valgt selskapet Viking Heat Energies for å utvikle og endringer, den politiske å styre NHO-skuta videre, selge en liten varmekraftmaskin. De ser for seg et påvirkningskraften er for svak er at den tidligere ville det sannsynligvis blitt en stort globalt marked for fornybar energi. og arbeidsmiljøet for dårlig. del motvind framover. I slike Det er noe fascinerende ved at en mann som Andre avisen har snakket med nestlederen i Høyre situasjoner er topplederens har bakgrunn fra politikken, derfra til et stort betegner dette som «tull» og sikler etter en motivasjon avgjørende. En forsikringsselskap, videre til gigantiske NRK og sier Bernander kunne ha blitt må ha lyst og guts til å stå i NHO, lar seg beruse av gründerånden. John G. sittende i lang tid om han statsrådspost» vinden og tåle kritikk internt Bernander satser noen av sparepengene sine og hadde ønsket det. og eksternt. Det er sannsyn- kan bli rik hvis de lykkes. Bernander klarer seg Det er ikke unormalt at det ligvis det som det skorter på uansett. Han kan snart vasse i godt betalte sty- er stor uenighet innad i NHO i forbindelse med for Bernander. Når han vurderer det slik at det reverv. Men først vil han begi seg usikkerheten lønnsoppgjør. NHO er en tung organisasjon er andre som er mer sugne på å være NHO-sjef og mulighetene i vold. Full applaus. Samfunnet der endringer tar tid. De har også fått en sprek enn ham selv, viser han kvaliteter som leder ved er avhengig av at noen vil ofre fast jobb og sikker konkurrent i Virke. I en del saker er de raskere å tre tilbake. millionlønn for å hive seg inn entreprenørska- på foten og mer på hugget. Hadde Bernander stått på videre, kunne han pets dristige og usikre mulighetsrom. Den tidligere NHO-sjefen, Finn Bergesen, var framstått som en mer kontroversiell leder og god til å samle og skape kompromisser. Bernan- det kunne ha blitt reist tvil om hans dyktighet. Pendleren der er mer pågående, strukturert, dominerende Det har han neppe tatt skrekken av. Bernander Men det er langt fra sikkert dette er grunnen til og kjappere. Det er ikke alltid de egenskapene er ikke er den typen sørlending som ikke liker å at han slutter. Det kan jo være at han er lut lei kommer til sin rett når man skal ledere en være ute i båt når det blåser og blir en del bølger.

Praktisk lederutvikling med faglig tyngde – januar 2013

Prof Paul Moxnes har utviklet og drevet Samspill & Ledelse i 20 år. Over tre tusen fornøyde deltakere har gjennomført programmet. I januar 2012 startet AFF Samspill & Ledelse. Vi fortsetter suksessen og inviterer til et nytt program med oppstart januar 2013 i Oslo.

Hva kjennetegner programmet? Relevante praktiske øvelser Skreddersydd psykologisk teori Utforskning av spennende gruppedynamikk 20 års norsk og internasjonal forskning omsatt til praktisk lederutvikling

Hva vil du selv oppnå? Økt forståelse av samspill og ledelse i og mellom grupper Større bevissthet på egen påvirkning, makt og innflytelse Økt forståelse for hvordan du som person preger lederrollen OM AFF v/NHH Større bevissthet om egne valg og beslutninger - AFF har drevet Solstrandprogrammet siden 1953. hva er det egentlig som styrer oss? I tillegg tilbys bedriftsinterne lederutviklingsprogrammer, ledergruppeutvikling, mentoringprogrammer og Kunnskap om innovasjon og kreativitet i grupper organisasjonsutvikling. AFF har 50 ansatte og kontorer i Bergen, Oslo og Stavanger Ta kontakt med Inger i AFF, tlf 976 38 791, eller se www.aff.no AFF/NHH er blant de 50 beste i verden på Financial Times Programmet starter 7. januar 2013 årlige rangeringer av etter- og videreutdannings- programmer i 2009 og 2010. 4 NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE D/NTB SCANPIX LEDERE I FARTEN L Slutter i NHO XX John G. Bernander har sagt opp stillingen sin som administrerende direktør Marit Arnstad er blitt i Næringslivets

utnevnt til ny samferdsels- FOTO: LARSEN, HÅKON MOSVO Hovedorganisa- minister etter Magnhild Meltveit Kleppa. sjon (NHO). Bernander

slutter for å bidra SBJØRNSEN /NORSK DESIGNRÅD i videreutviklin- gen av selskapet Viking Heat

Engines AS, FOTO: HANS FREDRIK A ifølge en pressemelding. – Da jeg kom til NHO for tre år siden, sa jeg at jeg gledet meg til å jobbe i vei- krysset mellom politikk og butikk. Nå velger jeg butikk og ser fram til å være med på å utvikle et spennende produkt, sier han. (©NTB) Konstituert XX Visepolitimester Steinar Kaasa er konstituert som politimester i Vest- fold etter PST- ansettelse. Tidligere politimester Bene- TØTVIG/NTB SCANPIX dicte Bjørnland

ble ansatt som ny ØYSTEIN S

sjef i Politiets sik- ALF

kerhetstjeneste FOTO: (PST) forrige fredag. Justisde- partementet har besluttet at Steinar Kaasa skal fungere som konstituert politimester fra og Ukens comeback med mandag, melder Tønsbergs Blad. andag denne uken annonserte stats- nylig gjenvalgt som styremedlem og nestle- (©NTB) minister Jens Stoltenberg to statsråds- der i styret i Statoil ASA. Som en følge av at Navn i uken Mskifter i Senterpartiets regjeringslag. hun blir statsråd har hun imidlertid trukket Marit Arnstad er kommet inn som ny sam- seg med umiddelbar virkning. Marit Arnstad (50) ferdselsminister. Trygve Slagsvold Vedum Marit Arnstad har aldri utelukket et Aktuell for Handel I■ er ny landbruksminister. Ut av regjerings- comeback som statsråd, og denne uken Arnstad gjør comeback som statsråd. kontorene gikk Magnhild Meltveit Kleppa kom det. Sønnen er nå blitt 13 år gam- og Kontor og Lars Peder Brekk. Alle fra Senterpartiet. mel, og Arnstad mener det lar seg gjøre å Partiet falt i unåde hos sine egne kjernevel- XX LO-sekretær Trine Lise Sundnes ukependle mellom Oslo og Skatval i Nord- gere, bøndene, under jordbruksoppgjøret. kan bli ny leder i Handel og Kontor Erfaren dame Trøndelag. Dermed kunne hun også åpne Bøndene mente at tilbudet fra staten ikke stod etter Sture Arnt- O Marit Arnstad er en erfaren politiker som døren for en statsrådspost. i stil med løftene fra landbruksmeldingen, og zen. SAKSEN/L styrker både Senterpartiet og den rødgrønne ville ikke en gang forhandle med regjeringen. – Hvis valg- I Varm tilbakekomst regjeringen. Hun var energiminister i Bon- Senterpartiet har falt som en stein på komiteen vil ROND deviks første regjering (1997-2000) og ble Arnstads tilbakekomst til rikspolitikken er meningsmålingene etter jordbruksoppgjø- ha meg, er jeg T valgt inn på Stortinget som representant for blitt møtt med lovord over hele linjen. ret. Sånt er hard kost både for en landbruks- åpen for det, sier FOTO: Nord-Trøndelag for første gang i 1993. Aftenposten beskriver henne som Sen- minister fra Senterpartiet og for partiet som Sundnes til frifag- I 2005 trakk hun seg imidlertid fra Stor- terpartiets ukronede dronning. Dagbladet sådan. Partilederen sier til NRK at avslut- bevegelse.no. tinget. Arnstad er alenemor, og ga seg som går mer tabloid til verks og konstaterer med ningen av halvåret har vært krevende. Jord- Det er HK- stortingspolitiker fordi hun ønsket å flytte en tittel i senterpartigrønne bokstaver at bruksoppgjøret har overskygget det partiet region Midt- tilbake til Trøndelag med sønnen August «Jens fikk ja fra drømmedama». Nationen har fått til i regjering. Nå mener hun imid- Norge som har da han skulle begynne på skolen. skriver at olje- og energiminister Ola Borten lertid å ha satt punktum for våren. Hun sier foreslått at LOs Arnstad har juridisk embetseksamen, og Moe fortsatt er kronprins i partiet, men at til NRK at endringer i mannskapet nå er førstesekretær bør trone øverst når har i årene 2006-2012 jobbet i advokatfir- Senterpartiet nå i tillegg har skaffet seg en gjort, og at de har rustet opp med tanke på landsmøtet i september velger sitt maene Schjødt og Arntzen de Besche. Hun sterk og spennende kronprinsesse. valgkampen fram mot valget i 2013. nye lederskap. Forslaget får støtte av har også opparbeidet seg betydelig erfaring i Marit Arnstad er uten tvil en viktig brikke dagens forbundsleder Sture Arntzen. styrearbeid på høyt nivå, blant annet i Stats- Partijobben for Navarsete i denne opprustningen. (©NTB) skog, Polaris Media, Aker Seafood, Coop Mens en mulig, kommende lederdebatt alle- Norge, Norges teknisk-naturvitenskaplige rede er i gang i mediene, har imidlertid Sen- ANITA MYKLEMYR universitet (NTNU) og Statoil. Arnstad ble terpartiet en jobb å gjøre på partikammerset. [email protected]

UKENS nykommer

XX Trygve Slagsvold Vedum er utnevnt usedvanlig godt humør, selv i vanskelige «Hedmark er landets største jord- til ny landbruksminister etter Lars Peder situasjoner. bruksfylke. Hvis han ikke leverer, blir Brekk, som vender tilbake til Stortinget. Godt humør kan være godt å ha når man det knalltøft å komme hjem igjen.» Vedum er 34 år gammel og stortingsrepre- blir ny landbruksminister fra Senterpartiet Hva slags represalier Vedum eventuelt sentant for Senterpartiet i Hedmark. Han er i disse dager. Bøndene er fremdeles mis- kan vente seg, og hvorvidt det inkluderer parlamentarisk leder i Senterpartiet, nestle- fornøyde med vårens jordbruksoppgjør, og nok et landsdekkende bondeopprør der i partiet og har sittet på Stortinget siden Vedum hadde da heller ikke vært landbruks- med saktekjørende traktorer og

2005. minister lenge før han begynte å bli presset aksjoner for å forhindre at AND/NTB SCANPIX L

Da statsminister Jens Stoltenberg pre- av sine egne. folk får brød, vites JÅ senterte Vedum som ny statsråd trakk han Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, imidlertid ikke. S B

frem Vedums samarbeidsevner og hans Merete Furuberg, har kjent Vedum helt fra han FOTO: NIL evne til å ﬁnne gode politiske løsninger. var fersk politiker i fylkestinget i Hedmark, og AM Ifølge statsministeren er dessuten den gir i et intervju med Nationen klar beskjed om nye landbruksministeren utrustet med et at de har store forventninger til nykommeren: PersonalForum 2012 6. - 8. november, Quality Hotel Tønsberg

Årets HR-begivenhet er åpnet for påmelding!

PersonalForum – den største, mest tradisjonsrike og viktigste møteplassen for HR og ledelse.

Temaene for årets konferanse er blant annet: l Strategisk HR l Organisasjonsutvikling og organisasjonskultur l Lederutvikling l Motivasjon og engasjement l HR og sosiale medier l Organisering av HR

Her har du muligheten til å delta på plenumsforedrag, velge mellom ulike tema i delsesjoner, workshop og rundebordskonferanse. I tillegg til alt det faglige, møter du nye og gamle kontakter innen bransjen.

Her er et foreløpig utvalg av årets høydepunkter:

Ledende lederskap - Prestasjonsledelse som Social media utvikling av en faktisk øker in the business "virksomhetsreligion" prestasjonene - why it's HR's role

Jonas Ridderstråle, Bård Kuvaas, Jon Ingham, HR-blogger, ledende business tenker Dr. Oecon/PhD, Professor forfatter og Top 25 HR og management guru i organisasjonspsykologi, Thinker i UK 2011 Handelshøyskolen BI

Bestill-tidlig-rabatt 10 % rabatt ved bestilling innen 30. juni.

De siste årene har plassene på konferansehotellet blitt tidlig utsolgt – førstemann-til-mølla prinsippet gjelder.

For mer informasjon og påmelding: www.hrnorge.no

Jernbanetorget 2 • 0154 OSLO • Tlf. 22 11 11 22 6 NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Setter arbeidsoppgaver foran lønn

Åtte av ti norske arbeidstakere vil heller ha arbeids- Norske arbeidstakere ønsker en oppgaver de trives med enn høyere lønn, viser en ny interessant jobb, men vi ønsker arbeidsmarkedsundersøkelse. å kunne bruke penger på oss ndersøkelsen, utført av ler ønsker spennende innhold i selv. Randstad, viser at nordmenn arbeidsdagen. Det motsatte ser Ugenerelt er mer opptatt av vi i land med lavere lønnsnivå, og jobbens innhold enn av lønnen. land som har blitt hardere ram- 79 prosent av norske arbeidsta- met av den økonomiske krisen i kere mener at arbeidsoppgaver de Europa, sier Grana. trives med er viktigere enn god 76 prosent av norske arbeidsta- lønn. Dette er langt over det glo- kere svarer også at de «jobber for å bale gjennomsnittet på 60 prosent leve» fremfor «å leve for å jobbe». i de 29 landene som er omfattet av I Danmark og Sverige mener undersøkelsen. henholdsvis 74 og 83 prosent det – I Norge har vi et høyt lønns- samme. Høyest er andelen i kri- nivå og høy sysselsetting, og stadig serammede land som Hellas og flere prioriterer å finne en jobb vi Spania. trives med fremfor enda høyere – Det er en klar trend i Norge lønn. For nordmenn, som generelt at livskvalitet prioriteres, og det Stor tro på arbeidsgivers økonomi sett har god økonomi, ser det ut til viser også disse tallene. Vi ønsker at det er det blir stadig viktigere å en interessant jobb, men først og orske arbeidstakere stoler på miske krisen, sammenlignet med mede land i Sør- og Øst-Europa realisere seg selv gjennom jobben fremst skal jobben finansiere en at arbeidsgiver har finans- de aller fleste land i Europa. Dette er mest negative, sier Grana. Her enn å få litt mer inn på konto hver spennende fritid og et hyggelig Nene i orden. Mindre enn én har naturligvis arbeidstakerne er noen funn fra Randstad Work- måned, sier Camilla Grana, daglig familieliv, sier Grana. av fire nordmenn mener selskapet merket seg, sier Camilla Grana, monitor 2/2012: leder i Randstad i Norge i en pres- de jobber i sliter økonomisk. daglig leder i Randstad i Norge i semelding. Setter arbeidsoppgaver Fire ganger i året tar Randstad en pressemelding. Egen arbeidsgiver er Også våre skandinaviske naboer over lønn temperaturen på det internasjo- Hos våre skandinaviske naboer under finansielt press setter interessante arbeidsoppgaver ■ Europa, Fem på topp nale arbeidsmarkedet. Årets andre er situasjonen dystrere. 49 pro- ■ Fem på bunn, Europa fremfor lønnen. 75 prosent av sven- 1) Danmark, 82% rapport - Randstad Workmonitor sent av danskene og 43 prosent av 1) Luxembourg, 20% skene og 82 prosent av danskene 2) Norge, 79% - tar blant for seg arbeidsgivernes svenskene mener egen arbeidsgi- 2) Norge, 23% sier de heller vil ha arbeidsoppga- 3) Sverige, 75% finansielle stilling i en tid hvor ver har det vanskelig økonomisk. 3) Tyskland, 27% ver de trives med fremfor mer i løn- 4) Nederland, 73% verdensøkonomien er turbulent. I Europa ser det aller mørkest 4) Sveits, 31% ningsposen. Landene der lønn pri- 5) Sveits, 71% Broparten av norske arbeids- ut i Ungarn (67 prosent), Hellas 5) Tyrkia, 35% oriteres høyest er Slovakia, Polen, takere ser imidlertid ingen krise. (65 prosent) og Tsjekkia(65 pro- Storbritannia, Italia og Ungarn. Setter arbeidsoppgaver Bare 23 prosent av de norske sent). Tyskerne (27 prosent) er Egen arbeidsgiver er – De skandinaviske landende over lønn respondentene tror egen arbeids- de mest positive arbeidstakerne under finansielt press topper listen over landene som ■ Europa, Fem på bunn giver er under finansielt press. etter nordmennene og luxem- ■ Fem på topp, Europa prioriterer arbeidsoppgaver de 1) Slovakia, 41% Bare arbeidstakere i Luxembourg bourgerne. 1) Ungarn, 67% trives med, sammen med Ned- 2) Polen, 50% er mer positive. – Som ventet utmerker nord- 2) Hellas, 65% erland og Sveits. I relativt rike 3) UK 53% – Norge er definitivt «annner- europeere seg som de mest posi- 3) Tsjekkia, 64% land virker det som de fleste er 4) Italia, 58% ledeslandet» i denne undersøkel- tive på egne arbeidsgiveres vegne, 4) Spania, 60% godt fornøyd med lønnen og hel- 5) Ungarn, 60% sen, og påvirkes lite av den økono- mens arbeidstakere i kriseram- 5) Slovakia, 58%

PRESSENYTT.NO Norske bedrifter høyt opp i europeisk kåring

Det norske it-selskapet store virksomheter. Kun slått av ﬁnske Futurice. Reitangruppen Miles kom på andreplass kom på 11. plass i klassen for store, i den europeiske Great europeiske bedrifter. I tillegg mot- Place to Work-målingen. tok Reitangruppen årets spesialut- merkelse for Inspirerende stolthet. Reitangruppen har fått Totalt 11 norske arbeidsplasser juryens spesialpris. hedres i den europeiske målin- gen. I klassen små og mellom- reat Place to Work er en store bedrifter, kom de norske nasjonal og internasjonal selskapene Finn.no og Webstep Garbeidsplassundersøkelse på henholdsvis 18. og 19. plass. og -kåring hvor arbeidsplasser kap- Katega og Skagenfondene fulgte pes om å bli best innenfor områder på 22. og 23. plass. som troverdighet, respekt, rettfer- dighet, stolthet og fellesskap. I Fem multinasjonale mars fant den norske kåringen Fem multinasjonale selskaper sted. Nå er tilsvarende kåring gjort med kontorer i Norge kom også for Europa og hele 1541 europeiske inn på topp-100 listen. Disse sel- arbeidsplasser har konkurrert om skapene var Microsoft, Affecto, å komme med på topp-100 listen Cisco, Abbott og Accenture. til Great Place to Work. Microsoft kom i år, som de også har gjort tidligere, på førsteplass Gode norske plasseringer blant de multinasjonale selska- Norske selskaper har gjort det pene, med topplassering i 15 svært godt i den europeiske land, deriblant Norge. kåringen, forteller analyse- og Bedriftene som har deltatt har rådgivningsselskapet Great Place selv meldt seg selv på undersø- to Work i en pressemelding. Det kelsen og kåringen, og de betaler kulturanalyse blir gjennomført Daglig leder i Miles Oslo, Bjørn Semundseth, kommunikasjonsdirektør i norske it-selskapet Miles er blitt for å være med. En omfattende i bedriftene. Det er dette som Reitangruppen, Solfrid Flateby, og daglig leder i Miles Bergen, Tom Georg nummer to i klassen for mellom- medarbeiderundersøkelse og danner grunnlaget for kåringen. Olsen har høstet europeisk heder og ære. Det individuelle mangfoldet og det mangfoldige individet – Individuell forebygging; Tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon knyttet til rus- og spilleproblematikk – Etnisk og kulturelt mangfold i arbeidslivet

Medikamentbruk – et arbeidsplassproblem? ...... RusmiddeltestingVelkommen som til forebyggingsstrategi?AKAN-dagene 2012 ...... 25. og 26. oktober Oslo, UBC KongressenterVelkommen til Ullevaal Stadion AKAN-dagene 2011

- Årets viktigste begivenhet på feltet rus og arbeidsliv

I åretsOslo, UBC program Kongressenter finner Ullevaaldu blant Stadion annet: 27. og 28. oktober 2011

Magnar Kleiven Ingjerd Meen Lorvik Programmet i år vil nokAbid være Q.spennende Raja for de fleste, med blant andre:Mia Børjesson • Erik SlinningOddvar og Rune Haugen, Johnsen forfattere av boka “Helsefremmende Kjersti Skanzelederskap” • Tore Bakken, tidligere medikamentavhengig som forteller sin historie • Trine Bjørner,Jon allmennlege Rogstad Ayesha Wolasmal • Tom Vøyvik,Claus klinikkoverlege Lundekvam ved Incognito klinikk Ida Kahlbom • Ulric Hermansson, universitetslektor og dr.med. ved Karoliniska Institutet, Sverige • Nina Melsom,Kenneth advokat og Dahlgrenavdelingsdirektør i NHO • Geir Riise, generalsekretær i Legeforeningen • Børre Pettersen, spesialrådgiver i LO • Representanter fra REC Wafer Norway AS

RestenResten av av programmet, programmet, priser og priser, tidspunkter tidspunkter finner du på ogkompeta mulighetnsesenterets for nettsiderpåmelding på www.akan.no. finner du på kompetansesenterets nettsider:Der har du også www.akan.no. mulighet for å melde deg på......

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk Velkommen til høstens viktigste begivenhet på feltet arbeidsliv og rus!

konferanse2012.indd 1 21.06.2012 10:34:20 8 SISTE UKE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Våpeneventyret er ikke sikret Saken: Norge har startet innkjøpsprosessen av de 52 kampﬂyene fra USA Aktørene: Staten, USA og Norsk industri Perspektiv: Norsk industri er ikke sikret fullt gjenkjøp, selv om mange bedrifter allerede har fått kontrakter. Gjennom anskaffelsen Norge bare sikret seg å få konkurrere med de åtte andre partnerlandene om kontrakter i våpenindustrien.

ette er en historisk dag, for Norske missiler Ikke gjenkjøp Bedrifter med kontrakter Norge, Forsvaret og norsk De 52 F-35 Joint Strike Fighter- Vanligvis praktiserer norske En rekke bedrifter nyter allerede Dhøyteknologisk industri. kampflyene vil bli utstyrt med myndigheter krav om gjenkjøp godt av samarbeidet. Bedriften Vi ser konturene av et norsk norske missiler, de såkalte Joint for anskaffelser i utlandet. Det Kongsberg Defence Systems har industrieventyr, sa forsvarmi- Strike Missiles. skal gi markedsadgang for norsk inngått en kontrakt med Nor- nister Espen Barth Eide på pres- Barth Eide forteller i en presse- industri i et marked som er unn- throp Grumman om produksjon sekonferansen forrige fredag, da melding at de nå forbereder siste tatt ordinære konkurranse- og av halerorkomponenter, luker, han kunngjorde starten på Nor- fase av utviklingen av Joint Strike anskaffelsesregler. Ordningen paneler og dører til alle tre fly- geshistoriens største offentlige Missile (JSM). bidrar til internasjonalt tekno- versjoner. I tillegg er det inngått anskaffelse; bestillingen av 52 – Dette kan vi nå gjøre etter- logisamarbeid og kompetan- produksjonskontrakt med Mar- nye kampfly til Forsvaret. som amerikanske myndigheter seoverføring, som igjen legger vin Engineering for produksjon Beslutningen om å iverksette endelig har bekreftet sin støtte grunnlag for næringsutvikling av våpenfester under vingene, anskaffelsen ble tatt etter lange til integrasjonen av dette på F-35, og innovasjon i Norge. forteller Lunde. og intense forhandlinger med sier han. Ifølge Endre Lunde, rådgiver i Techni har fått kontrakt med F-35C Joint Strike Fighter ses her under en testflyvning over Maryland i USA. De totale kampflykostnadene for Norge vil det amerikanske forsvarsdeparte- Støtten har vært et viktig pre- Forsvarsdepartementet, har ikke Moog Inc., og utfører produksjon komme på rundt 60 milliarder kroner. mentet. Da forhandlet de hoved- miss fra andre partnerland for Norge den samme gjenkjøpsav- av elektronikkhyller, som er en saklig om hva Norge og norsk å delta i integrasjonen, og dette talen denne gangen. I stedet har vibrasjonsdempet, støtdempet og Også Kitron har inngått kontrakt industri skulle få igjen for dette åpner for at flere partnerland vil vi en ambisjon om å få dekket inn kjølt ramme for avansert elektro- med Lockheed Martin. enorme, ikke så rent lite kontro- kunne anskaffe JSM. I prosjektet deler av totalbeløpet på 60 milliar- nikk. EPM Jotne leverer nå software versielle innkjøpet. er det åtte andre partnerland. der kroner, nærmere bestemt mel- Natech har inngått kontrakt for utveksling av tekniske data Stortinget har nå gitt en De totale kampflykostnadene lom 30 og 40 milliarder kroner. med Lockheed Martin om pro- mellom den italienske fabrikken enstemmig tilslutning til den vil komme på rundt 60 milliar- – Vår ambisjon er å få dekket duksjon av høyhastighetsmaski- FACO og Lockheed Martin. store anskaffelsen. der kroner. Missilene antas å være inn de konkrete kostnadene ved nerte komponenter. Applica Training Systems har Gjenkjøp og internasjonalt verdt 25 milliarder. Regjeringen anskaffelsen av kampflyene, det Kitron skal produsere en inngått kontrakt med Northrop samarbeid har lagt grunnlag for har som ambisjon å få dekket inn vil si mellom 30 og 40 milliarder modul som inngår i flyets sen- Grumman på utarbeidelse av flere vellykkede prosjekter, som kostnadene ved anskaffelsen av kroner. Vi har allerede fått inn to trale styringsenhet, og vil sette elektronisk opplæringsmateriell har gitt varige partnerskap med kampflyene. milliarder, før et eneste innkjøp denne i stand til å kommunisere for F-35. utenlandsk industri tidligere. er foretatt, sier han. med dets sensorer og systemer. T&G Elektro er posisjonert

Antonis Nordmenn klare Samaras Vi ferierer litt NØKKE LTA LL max Endringer fra for det meste her og litt der min 15.12.2011 21.06.2012 14.06.2012 3,18 XX Boliglånsrenten kan stige XX Nordmenn flest gjør som Rente 2,33 % 0,01 med 2 prosentpoeng, bilen kan Ole Brumm og sier ja takk til 3 mnd NIBOR pengemarkedsrente 2,24 havne på verksted og strømutgif- begge deler. De aller fleste skal 7,78 tene øke uten at det får store kon- gjøre flere forskjellige ting denne Euro 7,49 kr 0,04 sekvenser for privatøkonomien. sommerferien. 7,43 6,09 Dette framgår av en helt fersk Det er ikke sånn at nordmenn Dollar undersøkelse som Ipsos MMI velger enten utenlandsferie, hyt- 5,58 5,91 kr 0,17 har utført for DNB. Åtte av ti har teferie eller annen Norges-ferie. 126,80 en økonomisk buffer på nær- – Mange tar ut mer enn tre Olje 90,34 $ 13,44 mere 300.000 kroner, og verken ukers sommerferie og ønsker å SPOT 90,34 strøm eller renter har like stor fylle ferien sin med ulikt innhold 432,35 påvirkning på privatøkonomien Nok en og ulike opplevelser, sier mar- Oslo Børs Oslo Benchmark Index 358,54 399,55 2,82 % som tidligere. Fire av ti mener at kedsdirektør Tom Hansen i Ipsos 2280,40 lønn påvirker privatøkonomien statsminister MMI. Europa mest. Så godt som ingen tror at Ifølge en undersøkelse fra FTSE Eurotop 100 2005,70 2098,04 2,53 % arbeidssituasjonen vil påvirke tar fatt på den Ipsos MMI svarer tre av fire at de 1412,52 privatøkonomien nevneverdig. skal tilbringe hele eller deler av FOTO: USA 1358,04 2,57 % Forbrukerøkonom i DNB, Silje greske krisen ferien sin i Norge. Og mange skal S&P 500 1222,52 Sandmæl, synes ikke det er rart XX Å snu stemningen i et gjeld- kombinere ferie på hytta med at folk flest føler seg godt rustet stynget og kriserammet Hellas er utenlandsferie og noe hjemme- økonomisk sett. Renten har vært ingen enkel oppgave. Men stats- ferie. lav lenge nå, arbeidsmarkedet er minister Antonis Samaras ønsker Ifølge undersøkelsen skal 55 godt, og mange har økt sparin- å gi grekerne nytt håp. prosent feriere i hytte eller ferie- FOTO: PETROI-RONTIER gen sin. Hun vil imidlertid opp- Hellas fikk onsdag en ny bolig, 30 prosent skal på bilferie, fordre folk til å fortsette sparin- høyreledet koalisjonsregjering, 40 prosent skal besøke familie gen og de som har mye lån til å med Antonis Samaras fra Nytt eller venner, 22 prosent skal på prioritere nedbetaling. demokrati som statsminister. Det storbyferie, 12 prosent skal på – I Norge opplever vi nå bare siste året har de politiske proble- charterferie, 22 prosent oppgir at velstand sammenlignet med mene gått hånd i hånd med de de har andre reisemål, mens 41 nabolandene våre, men ting kan økonomiske, og Samaras er den prosent skal bruke noen ferieda- skje, og det kan skje fort. Mange fjerde statsministeren i Hellas på ger hjemme. har mye gjeld, og før eller siden åtte måneder. Av dem som skal utenlands kommer boliglånsrenten til å – Jeg ber det greske folk om skal 20 prosent til et annet land i stige. Dagens lave rentenivå vil patriotisme, sterkt nasjonalt Norden, 35 prosent skal feriere i neppe vedvare. Det er lurt å ta samhold og tillit. Med Guds hjelp øvrige Europa, mens 10 prosent høyde for at renten kan stige med skal vi gjøre alt vi kan for å hjelpe skal til land utenfor Europa. mer enn 2 prosentpoeng. Tåler folket ut av denne krisen, sa Til sammen 500 personer er Statoil satser på skifer i Australia du ikkee n renteoppgang utover Samaras like etter at han ble tatt intervjuet i undersøkelsen som er Statoil har kjøpt seg inn i seks letelisenser i skiferområder i det det, bør du vurdere å binde ren- i ed onsdag ettermiddag, ifølge tatt opp i perioden 14.–19. juni. australske innlandet. Selskapet går inn med 25 millioner dollar – ten, sier hun i en pressemelding. BBC. (©NTB) (©NTB) nærmere 150 millioner kroner – i første del av prosjektet. (©NTB) UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 SISTE UKE 9

Av Aslak Bonde F O T O : POLITISK ANALYSE [email protected] Våpeneventyret er ikke sikret Doble krisebudskap Jens Stoltenberg er enda mer politiker enn økonom når han bekymrer seg for euro-krisen. Norge kan klare seg mye bedre enn han gir inntrykk av.

ldri før har statsminister i en skjermet offentlig sektor, møte befolkningsveksten og Stoltenberg gitt uttrykk er det ikke veldig stor grunn å redusere klimautslippene. Afor mer bekymring. På den til bekymring. Ida Wolden Jens Stoltenberg merker tryk- tradisjonelle sommer-pressekon- Backe ville ikke konkludere så ket – det kunne man tydelig se feransen denne uken brukte han bastant. Hun pekte blant annet da han på pressekonferansen mer tid enn noen gang på få pres- på at renten er lavere nå enn før denne uken fyret seg selv opp sen og folk flest til å skjønne at finanskrisen i 2008. Det betyr i en lang enetale om alle dem den økonomiske krisen i Europa at mulighetene for å drive en som forsøker å lure seg selv og også er meget alvorlig for oss. andre ved å finansiere sam- Han var bekymret for at vi her ferdsel på nye måter. (Video fra hjemme ikke er bekymret nok. «Det kan pressekonferansen ligger på Noen timer etter denne regjeringens nettsider.) pressekonferansen var det en virke som om Den andre grunnen til samling i regi av Senter for at Stoltenberg dramatiserer Monetær Økonomi (CME) der økonomiske krisen, er at han posisjonerer seniorøkonom i Handelsbanken krisefølelse er seg for den lange valgkampen. F-35C Joint Strike Fighter ses her under en testflyvning over Maryland i USA. De totale kampflykostnadene for Norge vil Ida Wolden Backe redegjorde Sannsynligvis var det krisen i komme på rundt 60 milliarder kroner. for noen modellkjøringer som det eneste som 2008/2009 som sikret rød- skulle teste ut hvor robust norsk kan gjøre at Jens grønt gjenvalg høsten 2009. for å utvikle prototype for en Det norske Veritas, Metronor, økonomi egentlig er. Svaret Stoltenberg fremsto som en ny, fiberoptisk plate til bruk i IC Corena, Kongsberg og Vmetro. var positivt. Selv om oljeprisen Stoltenberg får stødig skipper i et opprørt øko- Backplane kretskort. – Disse bedriftene har fer- skulle falle til 20 dollar fatet, enda fire år i nomisk hav. Dersom velgerne Volvo Aero Norge utfører digstilt arbeidet og avsluttet vil det fortsatt bli vekst i det nor- også neste høst føler at de øko- produksjon av akslinger og kom- kontraktsforholdet. I tillegg kom- ske bruttonasjonalproduktet. statsminister- nomiske utsiktene er meget usi- pressorhus til flymotoren Pratt mer en rekke norske bedrifter Arbeidsledigheten vil bare stige stolen» kre, vil ganske mange av dem & Whitney. som er involvert i tilknytning til litt, men reallønnen vil fortsette stemme på Arbeiderpartiet for Endre Lunde forteller at utvikling og produksjon av de å stige. å være på den sikre siden. utover de bedrifter som nå er på norskutviklede våpensystemene Wolden Backe tok selv Slik situasjonen ser ut på kontrakt, har følgende bedrif- Joint Strike Missile (Kongsberg) mange forbehold. Hun har aktiv pengepolitikk er sterkt meningsmålingene denne ter hatt kontrakt med Lock- og 25 millimeter kanonammuni- bare lekt seg med Statistisk begrenset, dersom det kommer forsommeren kan det virke som heed Martin i utviklingsfasen: sjon (Nammo), sier han. Sentralbyrås makroøkonomiske en ny stor krise. om økonomiske krisefølelse modeller, og det er ingen grunn Dessuten, og det er det aller er det eneste som kan gjøre at til å tro at verden utvikler seg viktigste: En eventuell eurokol- Jens Stoltenberg får enda fire akkurat slik modellene forut- laps vil være noe helt nytt. Om år i statsministerstolen. Da er Sitatet sier. Dessuten har hun kon- de økonomiske konsekvensene det ikke rart at han jobber hardt «Nok til å gi en sentrert seg om hva som skjer, kanskje ikke blir dramatiske for med å få oss alle til å føle og tro dersom veksten i Kina stopper Norge, så vil det kunne bli så at det er krise. forelegger reisning.» opp. Alle er enige om at den mye politisk og sosial uro at det Aftenposten-kommentator Joacim Lund om den nye erotiske trilogien største risikoen for Norge knyt- i seg selv vil påvirke den økono- som har solgt 15 millioner bøker i USA til n som mange mener vil forandre ter seg til at europrosjektet går miske utviklingen. Bare tenk bokverdenen. i oppløsning, men konsekven- på konsekvensene, dersom det sene av en eurokollaps er så politiske system skulle miste så uoversiktlige at det blir umulig mye legitimitet at det blir umu- å vite hvilke forutsetninger man lig å opprettholde skatte- og skal legge inn i de økonomiske avgiftsnivået. modellene. Dermed er vi tilbake til Jens Ukens vinner Ukens taper Forbeholdene til tross: Wol- Stoltenberg. Han lyver ikke når uu I Ukens comeback på side 4 uu Tidenes beste tilbud, påsto den Backes lek med modeller han beskriver alvoret i euro- skriver vi om Senterpartiets Marit Lars Peder Brekk (Sp) da han som viser at det er mange forhold krisen. Det er ikke urimelig å Arnstad. Man snak- landbruksminister ved norsk økonomi som gjør at være sterkt bekymret. Men det ker om at hukom- offentliggjorde vi kan tåle relativt store sjokk er heller ikke urimelig å være melsen er kort i statens tilbud til i verdensøkonomien. Oljefon- nøktern optimist på Norges politikken, men bøndene under det, som formelt heter Statens vegne – uansett hvordan det går ANDBERG/REGJERINGEN T

den tidligere olje- HEGGØ/REGJERINGEN LAV jordbruksoppgjøre Pensjonsfond – Utland (SPU), i EU. ministeren huskes O for kort tid siden. er i ferd med å bli så stort at vi I en slik situasjon er det FOTO: ORBJØRN

på, selv om det er Bøndene svarte : T i følge Statistisk Sentralbyrås politikeren Jens Stoltenberg OTO syv år siden hun ga med å trekke seg fra F beregninger bare vil bruke 2 som bryter igjennom. Han har seg i politikken for å konsentrere forhandlingene. Det var ikke greit prosent av det i en normalsitua- to gode politiske grunner til seg om tilværelsen som alenemor. for Brekk å legge frem et tilbud som sjon. Dermed kan vi om det å overdrive farene og å få opp Det skulle ikke mer til enn at hun var mye dårligere enn han ønsket er nødvendig pøse inn mange bekymringsnivået: Den ene for noen dager siden varslet at hun seg, og likevel måtte forsvare det. titalls milliarder kroner for å grunnen er at det blir lettere hadde lyst til å bli stille til stor- Denne uka fikk han sparken. Den stimulere økonomien. Vi har et å lage statsbudsjett for neste tingsvalg igjen, før hun ble kalt til nye kosten som skal forhandle med større handlingsrom for å drive år, dersom folk flest forstår at kongens bord. Her var regjeringen i bøndene er bonden Trygve Slags- motkonjunkturpolitikk enn alle det er om å gjøre å ruste seg stand til å handle raskt. vold Vedum, nestleder i Sp. andre land. for dårligere tider. Det betyr i Finanskrisen viste også at klartekst å ikke bruke penger norsk eksportindustri er min- på nye spennende prosjekter. dre sårbar for tilbakeslag i ver- Både den politiske opposi- densøkonomien enn det mange sjonen og mange rødgrønne Styringsrenten uendret andre lands industri er. Når vi i politikere argumenterer nå for tillegg tar med at en veldig stor at vi må investere titalls ekstra Xu Norges Bank besluttet den pengepolitiske rapporten del av verdiskapningen skjer milliarder i samferdsel for å onsdag å holde styringsrenta fra mars, og den var ventet i uendret på 1,5 prosent. markedet, sier finansminister Aslak Bonde er frittstående analytiker. – Beslutningen er i tråd Sigbjørn Johnsen (Ap) i en Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. med de signaler banken ga i kommentar. (©NTB) Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 SISTE UKE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

TOM BOLSTAD Econa — ARVID HALLÉN Norges Forskningsråd — SIGRUN VÅGENG KS — STEIN LIER-HANSEN UKEFORUM Norsk Industri — LARS HAUKAAS Spekter — PER MORTEN HOFF IKT Norge — VIBEKE H. MADSEN HSH

DENNE UKEN: Selv reallønnsvekst på 3 prosent utløser streiker i Norge. Ingen andre er i nærheten av å oppleve en slik eventyrlig vekst i hva man har å rutte med, skriver Lars Haukaas. Lars Haukaas er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter. E-post: [email protected] Lønnsoppgjør i oljelandet

FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX kjølvannet av årets forhand- at den samlede lønnsveksten linger og streiker har stats- i Norge ikke er større enn at Iministeren signalisert at han vi som nasjon kan bevare et vil møte partene om den norske næringsliv som er konkurran- lønnsutviklingen og virkemid- sedyktig nok til å skape økono- lene vi anvender i lønnsoppgjø- miske verdier, og en offentlig rene. Det er et godt initiativ. sektor som ikke blir så dyr at Etter årets forhandlinger har skatte- og avgiftspresset blir for vi sett mange forsøk på å forklare stort. Inntektspolitikken handler hvorfor så mye gikk galt. For- om å ville noe på Norges vegne. klaringene varierer fra å skylde Alle som tar beslutninger i på uklarheter om frontfagets lønnsoppgjør, har ansvar for resultat til å skylde på at Regje- inntektspolitikken. ringen skapte problemer fordi Frontfaget er det beste og lønnsanslaget i revidert budsjett antakelig eneste virkemidlet vi ble justert til 3 3/4 prosent midt har i inntektspolitikken. Frontfa- under forhandlingene. Noen get har legitimitet nok til å sette tillitsvalgte mener at arbeidsgi- normen og vise retningen for oss vernes forhandlere skapte proble- andre. Vi anvender altså frontfa- mer fordi de «kastet» fagbevegel- get som et slags reguleringsvir- sen ut i en streik. kemiddel. Dette virkemiddelet skal kunne virke styrende på Krevende utfordringer våre beslutninger. Bak alle disse forsøkene på å forklare hvorfor et tilbud om 3 Frontfaget ingen fasit prosent reallønnsvekst utløser Inntektspolitikken har prøvd streiker, ligger det mer krevende andre virkemidler tidligere. På utfordringer. Faktum er etter 70- og 80-tallet fikk vi gjennom min mening at store grupper lovgivning erfare både lønns- har for høye forventninger stopp og inntektsregulering. Da til hva det er mulig å få ut av hadde vi en fasit å forholde oss lønnsoppgjørene. til. Alle beslut- Alt for mange av ninger som ikke Mimi Bjerkestrand i Unio og leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen og de andre partene i lønnsoppgjø- aktørene har for «Det sentrale var innenfor fasi- ret skal møte statsministeren for å diskutere virkemiddelbruk. Lars Haukaas fremholder frontfagets betydning. stort fokus på seg spørsmålet er ten var ulovlige. selv. Selv om det Frontfaget virker skal være rom nok imidlertid om selvsagt ikke hvordan forholdet er mellom deg i og hvilken virksomhet du løsningene i forhold til våre i norske lønns- de siste årenes slik. Frontfaget utdanningsgruppene i offentlig arbeider i. Lønnsveksten skal utfordringer innenfor den ret- oppgjør for å ta har ikke samme sektor og tilsvarende grupper være uavhengig av å måle resul- ningen som frontfaget viser når hensyn til særin- kraftige regulerings- i privat sektor. Hvis man tar tater. Akademikergruppene, det gjelder lønnsvekst. teresser, glemmer kraft som en med noen flere elementer enn hvor mange faktisk konkurrer mange helt at reallønnsvekst lov. Å søke etter ren lønn, for eksempel pensjon, i arbeidsmarkedet, tenker selv- Ansvaret forvitrer inntektspolitik- sikrer en frontfagets fasit, arbeidstid, permisjoner med mer, sagt annerledes også innenfor Partenes virkemiddel er primært ken også handler blir derfor en blir bildet helt annerledes. Derfor offentlig sektor. De søker etter tariffavtalene. Det er i forhand- om å ta ansvar langsiktig inntektspolitisk burde alle de retoriske poengene avtaleløsninger hvor den lokale linger om endringer i tariff- for helheten. Det bærekraftig avsporing. om urettferdige forskjeller og lav mulighet til tilpasninger til avtalene vi kan ta vårt ansvar. sentrale spørsmå- Et åpenbart verdsetting justeres. arbeidsmarkedet er sterkere. Dersom for mye av den lønns- let er imidlertid velferdsstat» tilleggsmål er For det andre har ikke At effektene av den lønnsdan- dannelsen som skapes i opp- om de siste årenes drevet fram av frontfaget lovens virkningskraft. nelsen som drives av beslutnin- hetede arbeidsmarkeder, uten kraftige real- sammenlignin- Mens inntektsreguleringslovene ger i de mest opphetede arbeids- partenes medvirkning, lastes lønnsvekst sikrer en langsiktig ger, ikke nødvendigvis av forhold skulle overstyre markedet, er markedene, uten nye spørsmål over som fasit i andre markeder, bærekraftig velferdsstat. som er sammenlignbare, men ikke dette frontfagets regule- skal overføres til hele offentlig vil det ansvaret vi som parter har av forhold som man ønsker å ringskraft. Frontfaget skal virke sektor, vil selvsagt komme i for å kunne forplikte oss på de Frontfaget et viktig sammenligne med for å få gjen- ved siden av markedet og ved konflikt med inntektspolitikkens inntektspolitiske målene, pulve- virkemiddel nomslag for sin egen politikk. siden av bedriftenes systemer for mål. riseres. Når ansvaret forvitrer, Det er viktig å fokusere på noen For de aktørene som har slike å dele verdiskapningen. Mens Frontfaget er ikke en fasit starter diskusjonen om fasiten. fakta som bør ligge til grunn tilleggsmål vil inntektspolitik- markedet virker hardt og brutalt eller en lov. Det sier verken noe Frontfaget er partenes ster- for forståelsen og diskusjonen ken handle om den nasjonale og driver lønninger i deler av absolutt om et tak, gulv eller keste virkemiddel til å vise vei, videre. lønnsveksten og at deres grupper arbeidsmarkedene for enkelte retning for hva som er relevante skape holdninger og påvirke Frontfaget er et virkemiddel skal komme på samme lønns- kompetansegrupper, er faktum og rettferdige sammenligninger. beslutninger. Med en tydeli- for å nå inntektspolitiske mål. nivå som funksjonærgruppene i for brede grupper i offentlig sek- For at frontfaget skal virke, må gere felles vilje og en tydeligere Inntektspolitikken skal ses i frontfaget/industrien. tor at det ikke finnes noe marked vi være sikre på at alle aktørene erkjennelse av at prioriteringene sammenheng med finanspolitik- som presser lønningene. Disse har de samme politiske målene innenfor frontfagets retningsan- ken og pengepolitikken. Resulta- To problemer gruppene har derfor valgt lands- og en felles vilje. Frontfaget skal givelse er de enkelte tariffparters tene vi skaper innenfor disse tre Det er minst to problemer knyttet dekkende kollektive avtaler for være en veileder og en retning ansvar, hadde ikke diskusjonen politikkområdene utgjør norsk opp i denne retorikken. For det sine grupper, slik at alle med en for oss andre. Vi andre har om frontfaget vært den vi ser økonomisk politikk, og er derfor første bygger ikke sammen- gitt utdanning skal være omfat- ansvaret for å utvikle tariffavta- i dag. Problemet er at målene sentrale for å kunne bevare og ligningen på brede nok fakta. tet av ett lønnssystem som gir lene og lønnssystemene slik at er forskjellige. Jeg håper det er videreutvikle vår velferdsmodell. Spekter og Norsk Industri har en normallønn uansett hvor du det er mulig å gjøre nødvendige dette statsministeren vil disku- Inntektspolitikken skal sikre utviklet en rapport som viser bor, hvilket marked du befinner prioriteringer for å tilpasse tere med oss til høsten. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 11 LEDERSPEILET: Arvid Grundekjøn: LIV & Fra næringslivets topp til ordførersetet LEDELSE i Kristiansand Side 18 FOTO: MAREN ANNE S. TERJESEN Angela Merkel –gåten som leder Europa

Få ledere får mer ros fra andre ledere enn Angela Merkel. Men folk ﬂest PIX AN Bla om! TB SC strever med å få tak på henne. N HANNES EISELE/ O FOTO: J 12 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE «Angela Merkel er et fantastisk menneske» Statsminister Jens Stoltenberg

AV DAG YNGLAND, BERLIN deltakelse, foreldrepermisjon og er viktigere enn å snakke med [email protected] full barnehagedekning. Hun er journalister. Frihet og demokrati opptatt av de tradisjonelle økono- er helt sentralt i Merkels liv, og ysklands regjeringssjef miske temaene som finanskrise, såkalte borgermøter er en arv (kansler) er en av verdens rente og statsgjeld, men vi snak- fra hennes politiske startfase – Tmektigste politikere, men de ker også mye om hvordan vi skal borger rettighetsbevegelsen i Øst- færreste vet hva som driver henne. kombinere arbeid og familieliv, Tyskland etter Berlin-murens fall Mer enn én gang har hun over- sier Stoltenberg. i 1989. rumplet sine motstandere med å Stoltenberg var invitert til spille svak og kjedelig.Statsminis- Berlin sammen med den britiske Alene mot strømmen ter Jens Stoltenberg er begeistret. statsministeren David Cameron Uten en revolusjon hadde Merkels Han er i Berlin og har nettopp og en gruppe europeiske studen- karriere neppe vært mulig. Men sittet i et flere timer langt borger- ter. Temaet var Europas fremtid. uten en pregende fortid i et dikta- møte med den tyske kansleren, Stoltenberg ser ikke de ideologiske tur hadde hun heller ikke utviklet Angela Merkel, i regjeringssetet, forskjellene som avgjørende i for- en slik seig vilje til å trosse alle Bundeskanzleramt. holdet til Merkel. odds. Faren hennes var prest, og – Angela Merkel er et fantas - – Vi snakker godt sammen og like etter at Angela ble født i Ham- tisk menneske. Hun har en stor vi forstår hverandre. Vi har job- burg i 1956 dro han sammen med evne til å se sammenhenger og bet veldig tett på flere områder familien inn i den nye østtyske er samtidig et meget varmt og som kanskje ikke er så offent- kommuniststaten. Hans kall var omsorgsfullt menneske, sier Stol- lig kjent, blant å holde de protes- tenberg. annet på klima tatntiske kirkene Den norske statsministeren og vaksiner til «Vi snakker i live under det mener hun har tatt et stort ansvar verdens barn, godt sammen gudløse kom- for Europa og europeisk økonomi samt mødre- muniststyret. som har vært helt avgjørende i helse. Vi satt og vi forstår De fleste tys- euro-krisen. Stoltenbergs hyllest sammen en hel kerne på den kommer til tross for at den tyske natt i København hverandre. Vi har tiden flyktet mot- regjeringssjefen får mye kritikk for da vi forsøkte å få jobbet veldig tett satt vei. Merkels nettopp sin styring av euro-krisen. til en klimaav- mor var lærer i Men slik er det ofte med Merkel. Få tale i 2009, sier på flere områder latin og engelsk. vet hvem hun er, men de som får Stoltenberg. som kanskje ikke Familien holdt kontakt er begeistret. Hun er ikke til i landsbyen karismatisk. Hun har andre våpen. Den gode er så offentlig Templin i en øde samtalen kjent» del av det nord- En natt mer Merkel – Jeg synes alltid østlige Tyskland Stoltenberg roser også en poli- det er interessant Jens Stoltenberg nær Østersjøen. tiker som egentlig burde være å høre på Merkel. Faren Horst og – Jeg synes alltid det er interessant å høre på Merkel, sier Jens Stoltenberg, og roser Merkels egenskaper som leder. Her får han og Storbritannias statsminister David Cameron omvisning på takterrassen på Kansleramt av Tysk- hans politiske motstander. Hun Vi sto på taket i moren Herlind lands forbundskansler Angela Merkel i Berlin tidligere denne måneden. er konservativ kristeligdemokrat. Kanzleramt og pekte på der hun ga også Merkel en lillebror og en Stoltenberg er moderne sosial- bodde i Øst-Tyskland. Det er ikke lillesøster. Familien levde som en ser, mener forfatteren Gert Lang- omtrent som å være i speideren demokrat. Men han mener likevel lenge siden. Nå er det demokrati slags aksepterte dissidenter langt guth, som i 2005 utga den første i vest. Men under studietiden var de har mye felles. Noe må det være der. Vi snakket om at det aldri har ute på landet i en stat som var sosi- biografien om henne. hun aktiv i Agitprop – den kom- mellom de to siden Stoltenberg levd flere mennesker i demokra- alistisk og sentralisert. Merkel var Merkel hadde selv bidratt til munistiske organisasjonen for har møtt Merkel hele fire ganger tiske land enn i dag, sier Stolten- vant til å være alene. Hun vokste boken med et intervju, men på et agitasjon og propaganda, hevder det siste halvåret. De to er også de berg. opp utenfor det etablerte samfun- punkt skiller forfatteren og poli- Langguth. Merkel sier hun drev lengst sittende regjeringssjefene Seansen med studentene fin- net, men sier selv at hun hadde en tikeren lag. Det er et tema som med kultur. Noen typisk agitator i Europa. Begge har vært i regje- ner sted midt mellom stadige fredelig og fin barndom. senere har blitt brukt mot henne ble hun heller ikke. ringsposisjon siden 2005. krise møter om euroen. Men det politisk. Hvor aktiv var den i dag Hele hennes studietid var – Hun er opptatt av å lytte er typisk Merkel at hun selv i slike Pliktfølelse konservative Merkel i den kom- preget av passiv tilpasning. Hun og lære – diskutere med andre. situasjoner ikke gir slipp på den Foreldrenes protestantiske livssyn munistiske ungdomsbevegelsen, var verken aktiv i kommunist- Når vi to snakker sammen, går gode samtalen. Direkte kontakt og pliktfølelse har satt spor også Freie deutsche Jugend? bevegelsen eller i opposisjonens det ofte i modernisering av øko- med Tysklands og Europas bor- hos prestedatteren. Det samme Merkel mener det bare var en kirker. Som så mange kloke hoder nomien. Det er temaer som pen- gere er viktig for henne. Hun vil har den naturvitenskapelige til- ungdomsaktivitet slik de fleste i Østblokken, flyktet hun inn i den sjonsreform, høy kvinnelig yrkes- vite hva vanlige folk tenker. Det nærmingen i beslutningsproses- østtyske barna var med på – upolitiske vitenskapen og tok sitt UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 LIV & LEDELSE 13

FOTO: HÅKON MOSVOLDLARSEN/NTB SCANPIX

Angela Merkels egenskaper Inspirasjon Anerkjennelse Merkel er sterkt preget av å være Merkel er lite forfengelig på vokst opp i et land som gikk egne vegne. Hun respekterer at under på grunn av vanstyre (den andre kan mer enn henne om østtyske kommuniststaten DDR). sine fagområder og lar dem få Folk i Vest-Europa klager ofte æren får det. Men om hun føler over hennes mangel på visjoner. at noen går bak hennes rygg, Men folk i de eks-kommunistiske reagerer hun raskt og konse- i øst, der folk er lei av tomme kvent. Hun holder seg unna fraser virker nettopp hennes renkespill og overlater politisk pragmatiske politikk befriende. spill til lojale medarbeidere.

Handling Nærhet Merkel er utdannet kjemiker Merkel er særlig god i små og vitenskapskvinne. Hennes grupper og tar gjerne en sen- beslutninger baseres på fakta tral posisjon på toppmøter mer enn følelser. Hun er ingen og konferanser. Hun er godt stor kommunikator – og vet forberedt, lytter og misbruker det. Beskyldes for å skynde seg ikke tillit. Er seg svært bevisst langsomt, men har også bevist små europeiske lands frykt for at hun raskt kan snu gamle tysk dominans. Preget av tradi- sannheter på hodet. Som da hun sjonen med rundebordskonfe- ledet opprøret mot sin forgjen- ranser som dukket opp under ger Helmut Kohl eller da hun revolusjonene i Øst-Europa på etter Fukushima-ulykken beslut- 1990-tallet. tet å avvikle Tysklands atomkraft.

grunn av sin musikkinteresse. Karikaturer sier mye om hvor- Merkel kom med en utringet kjole dan en person oppfattes. Satiriske som den dag i dag brukes som tegninger av Merkel spiller ofte på eksempel på at kansleren også hennes runde former og den dag- har en kvinnelig side. lige panserjakken hun ikler seg. Hver dag i forskjellige farger. Mutti for nasjonen – Hos oss blir hun ofte tegnet Merkel har ingen barn, men har som valkyrie, sparsom tysk hus- i Tyskland etter hvert fått en rolle mor eller brud for den franske som nasjonens mor. Ikke ulikt presidenten, men det er ikke noe vår egen Gro Harlem Brundt- tema med nazitegn og henvisnin- land da hun var på toppen av sin ger til historien, slik det har vært statsminister-karriere. Selv hard- for eksempel i Hellas. Til det er barkede fotografer og journalister respekten for stor, sier Thibault. i Berlins travle mediemiljø sukker bedende: Barn av revolusjonen – Kom da, Mutti! (Kom igjen, I Berlins politiske sirkler går det Mutter’n!). Når møteprogrammet en historie fra Merkels ungdoms- hennes nok en gang er blitt fortid som skal beskrive hennes per- skjøvet og alle venter på presse- sonlighet. Det er gymtime og hun konferansen. står på stupebrettet. Hun venter. Den franske journalisten Og venter. Og venter. Så – når de Pascal Thibaut har vært like lenge andre er på vei ned i garderoben i Berlin som Merkel i politikken. og ikke gidder vente lenger – hop- Etter 20 år som korrespondent per hun. for fransk radio og aviser, følger Flere ganger i karrieren har det han tett på Merkels hverdag. Ikke vært slike nølende hopp. Da hun minst som representant for Tysk- engasjerte seg i demokratibeve- lands nære og ikke alltid enkle gelsen under DDRs oppløsning allierte, Frankrike. høsten 1989 og våren 1990, ble – Kansler Angela Merkel opp- hun oppdaget av kristeligdemo- fattes i Frankrike og flere andre kratiske politikere. Merkel hadde euroland som en dyktig leder, lært engelsk hjemme hos moren men også som en dominant per- og russisk på skolen. Hun var rett son, sier Thibault. person for pressearbeid da nye Det har nok noe med euro- østtyske politikere skulle reise ut krisen å gjøre og den dårlige øko- i verden. På en reise til Moskva nomiske situasjonen i mange EU- fikk hun beskjed om å finne ut hva – Jeg synes alltid det er interessant å høre på Merkel, sier Jens Stoltenberg, og roser Merkels egenskaper som leder. Her får han og Storbritannias statsminister David Cameron omvisning på takterrassen på Kansleramt av Tysk- lands forbundskansler Angela Merkel i Berlin tidligere denne måneden. land. Tyskland og Merkel fremstår som skjedde. Merkels løste oppga- som de som gjør ting rett, men ven med å gå ned i undergrunns- doktorabeid i fysikalisk kjemi med Ærgjerrig sine og flyttet ut. Hun hadde gjort Merkel oppfattes som svært ufor- banen og snakke med folk. De tittelen Innflytelsen av romlig kor- – I tilbakeblikk er jeg ikke overras- seg opp sin mening og tatt konse- sonlig i debatten om sparepolitikk andre snakket med delegasjoner. relasjon på reaksjonshastigheten ved ket over hva hun har fått til. Angela kvensen. Hun tok vaskemaskinen versus økonomisk vekst. Det er Denne dialogen med folket har bimolekulære elementreaksjoner i har en skarp forstand, en utrolig – jeg fikk møblene. Det var en fre- også en slags misunnelse og et vært viktig for å forklare hvorfor fortettede medier. energi og var alltid ærgjerrig. Hun delig skilsmisse, minnes Ulrich slags mindreverdighetskompleks, hun har så bakkekontakt og hvor- I dette miljøet møtte Merkel hadde ikke tenkt å forbli en teore- Merkel. fordi Tyskland har en slik leder, for hun deltar så lite i det politiske også sine to ektemenn. I fire år tisk fysiker, sa Ulrich Merkel i et Hennes neste mann var også tror han. spillet som journalister, byråkra- (1977-81) var hun gift med fysi- sjeldent intervju med magasinet vitenskapsmann. Joachim Sauer – Min opplevelse av Merkel her ter og politikere ofte driver. Da keren Ulrich Merkel. Han er ikke Focus for noen år tilbake. er kvantefysiker. Han er ikke en i Berlin er at hun har langt større hun fikk sin første valgseier i kjent for mye annet enn å ha gitt Hennes handlekraft var det ikke mann som trives i medienes flom- problemer på hjemmebane enn henne sitt navn. Selv var hun født noe å si på. Merkel beskyldes ofte lys. En av de få gangene han har hva omverdenen oppfatter. Det er Kasner, men beholdt Merkel- for å være for langsom i beslut- deltatt i offentlig seremoniell ved strid innad i regjeringen og i eget Saken fortsetter: navnet da de skilte seg. ningsprosessene, men når hun hennes side var under åpningsfes- parti. Og til neste år skal hun på Opplevelsen av virkelig vil noe, kan det gå fort. ten av det nye operabygget i Oslo ny ut i valgkamp. Hun sitter ikke – En dag pakket hun sakene i 2008. Sauer kom angivelig på så sikkert, sier Thibault. Merkel som leder 14 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: DAG YNGLAND

Jens Stoltenberg slapper av sammen med norske studenter etter folkemøte med kansler Angela Merkel og britenes statsminister David Cameron.

FOTO: DAG YNGLAND FOTO: ERLEND AAS/NTB SCANPIX den landlige regionen regionalkonferanser som ga parti- Stralsund. Merkel er viktig som Rügen/ Stralsund i 1990, ets medlemmer en følelse av at de trekkplaster for oss her. Husk at var det med ikke mindre endelig kunne snakke fritt igjen. bare hver fjerde vesttysker over- enn 48,5 prosent av stem- Det tok flere år og en valgseier da hodet har vært i det tidligere Øst- mene. hun ble kansler i 2005 før hun Tyskland, sier senator Peter Fürst, Det gjorde at hun ble hadde etablert sin makt i partiet. økonomiråd i Stralsund og en som minister for kvinner og ungdom har kjent Merkel i 20 år. i kansler Helmut Kohls regjering. Stadig hjemom Borgermesteren i badebyen Lenge ble hun omtalt som en kvo- Selv om Merkels er en av klodens Binz, Karsten Schneider, fortel- tefrue og Kohls jenteunge. Da hun mest reisende politikere, er hun ler at Merkel tar seg god tid til fortsatt valgsuksessen i 1994, ble jevnlig hjemme i valgkretsen på sine lokale samtalegrupper også hun miljøminister. I 1998 ble hun Østersjø-øya Rügen. Der har hun når hun er på ferievisitter. Hun generalsekretær i det kristelig- noen av sine få feriedager og besø- er innom valgkretsen hver annen demokratiske partiet. I 1999 kom ker venner og kjente. Selv om hun måned. Hun er ikke kjent som så hennes politiske tårnstup. Hun ikke lenger våger seg på stranden noen stor taler, men blant sine våget alt og vant. for nakenbaderne, slik hun gjorde egne finner hun argumenter og Helmut Kohls i yngre dager. motforestillinger som er annerle- Borgermesteren Karsten Schneideri Den norske bedriftslederen Otto regjering hadde Denne delen des enn i den politiske heksegryta badebyen Binz mener Merkel setter Søberg trengte bare en to minutters året før tapt val- «Hun gir deg en av Tyskland Berlin. stor pris på denne kontakten med telefonsamtale med Angel Merkal før get og var herjet følelse av tillit var i 1990 ikke – Jeg tror hun setter stor pris vanlige folk. hun ordnet opp med problemene hans. av en kampanje ulik dagens på denne kontakten med velgerne rundt ulov- som kanskje er europeiske og vanlige folk i et miljø hun selv – Merkel var den gangen til veien. Men finansieringen var i lig valgfinan- den viktigste problembarn, kommer fra, mener ordfører stor hjelp som familieminister i orden. Takket være Merkel, sier siering. Helmut Hellas. Land- Schneider. kansler Helmut Kohls regjering. Søberg. Kohl satt midt i nøkkelen til bruk, turisme Hun kunne ringe og spørre om Han var også med og feiret sausen og nek- hennes suksess» og shipping Ringte Merkel om hjelp det var mulig å komme på kort femårsdagen for Tysklands gjen- tet å si hvem som var de viktigste Den norske næringslivslederen varsel til det som da var regionens forening i 1995 sammen med hadde gitt ham Otto Søberg, adm.dir. i næringsveiene som trolig har hatt mest direkte største arbeidsgiver. Men hun Merkel og dagens tyske president ulovlige penger. Agility Group og arbeidsløs- å gjøre med Angela Merkel, er kom alltid med en saklig begrun- Joachim Gauck. De to østtyske Ingen i partiet heten var på 25 Otto Søberg. I dag er han admi- nelse. Hun jobbet for andre – ikke politikerne er i dag nr. 1 og 2 i ville ta mål av prosent. Merkel nistrerende direktør i oil service- seg selv, forteller Søberg. den tyske staten. Søberg tror deres seg til å be ham gå. To dager før vet hva det er når et land går under. selskapet Agility Group i Sande- Selv fikk han bruk for bekjent- bakgrunn har vært med å forme jul dukket det opp et leserbev i den I dag er situasjonen heller ikke fjord, men som ung nyutdannet skapet da salget av nye båter dem som mennesker. Nylig fikk konservative avisen Frankfurter enkel, men perler som badebyen økonom fikk han tidlig på 90-tal- fra verftet viste seg å være tilnær- han hilsen fra henne via en felles Allgemeine Zeitung – signert Binz og middelalderbyen Stral- let den enestående utfordringen met umulig og verftet trengte bekjent som hadde møtt henne. Angela Merkel. sund stråler i gammel glans. Det å bygge opp Kværners nyprivati- hjelp til finansiering. I Tysklands – Det var hyggelig at hun hus- – Partiet må ta avskjed med er også håp om at Merkels satsing serte verft ved Rostock. statsbank Kf W var det nei. Søberg ket lille meg etter 15 år. Det sier sin gamle slåsskjempe. Vi må som på vindenergi som erstatning for Arbeidsstokken skulle slankes kom ikke videre. Han valgte å akti- noe om en person. Merkel har ungdom i puberteten, ta avskjed atomkraft skal skape nye arbeids- dramatisk og verftet skulle reno- visere Merkel. Det virket. evnen til å tenke langsiktig og stå med foreldrehjemmet og gå vår plasser i kystregionen. veres. Samtidig skulle det bygges – Vi hadde en samtale på to for det hun mener. Men det som egen vei, skrev Merkel. – Merkel er en travel kvinne, og selges båter der. Det var ikke minutter. Merkel kontaktet Kans- kjennetegnet henne aller mest, Partiet var rystet, men i løpet av men vi vet at hun tenker på oss mange vestlige ledere i regionen lerens kontor. Jeg fikk beskjed er en troverdighet. Hun gir deg et par uker var Kohl og hans gamle når hun kan. Hun har bragt så og det var to verdener som møt- om å skrive et notat på maks fire en følelse av tillit som kanskje er garde på vei ut. Merkel på vei inn. forskjellige personligheter som tes. Søberg møtte Merkel da hun sider. Ikke lenge etter ringte det den viktigste nøkkelen til hennes Nok en gang spilte samtalen en George W. Bush, prins Charles var helt i starten av sin politiske en representant for banken og suksess, sier Otto Søberg i Agility nøkkelrolle. Merkel organiserte og Mette Marit på besøk hit til karriere. skjelte meg ut for å ha gått den Group. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 15

Inspirasjon/ Intelektuell motivasjon stimulans Merkel har en visjon for Det er vanskelig å se, om Europa. Men hun viker Angela Merkel evner å få sine tilbake for å formidle den lederkolleger og topp-embet - på en smittende og menn i Europa til at tenke «ut visjonær måte. av boksen», når det gjelder Damen i midten krisehåndteringen og å skape ny Professor Ginka Tögels analyse av Angela vekst i Europa. Merkel som forandringsleder. Merkel er en lyttende og coachende leder- Angela type, som møtes med respekt. Men hun Merkel makter ikke å formidle en fengende visjon. Kilde: Ginka Tögel, IMD Individuell Idealistisk anerkjennelse innflytelse Merkel forekommer å være Merkel møtes med tillit og en støttende og coachende respekt i vide kretser i Opplevelsen av leder. Men hun kommuni- Tyskland og resten av serer ikke disse sider av Europa. Hun utstråler sitt lederskap. pragmatisk optimisme, men tenner ingen Merkel som leder drømmer. FOTO: IMD

AV KLAUS KRAGH, av gjeldsrammede euroland. observatører i Brussel – som i MANDAG MORGEN – Merkel er redd for å ta sjan- mange saker en enige med Merkel [email protected] ser. Hun rådspør kun rådgivere – påpeker at hennes manglende oppfattes som en slags i en svært snever krets, og hun evne til å ta en risiko er en mar- morsskikkelse. Og i den grad dette en tidligere danske stats- velger for ofte å utsette en beslut- kant svakhet ved hennes leder- oppfattes som positivt, fremstår minister Anders Fogh ning, snarere enn å skjære gjen- profil. hun som en god rollemodell. Hun D Rasmussen er en av de dan- nom, sier Norbert Wieczorek, – Merkel har en dyptliggende er svært jordnær, men på ingen ske politikerne som kjenner Mer- tidligere SPD-representant i den aversjon mot å ta risiko, og det har måte pessimistisk, sier Tögel. kel best. Både som statsminister tyske Forbundsdagen og styre- vært svært begrensende i hennes Tögel er imidlertid mindre sik- frem til 2009, og som general- medlem i tankesmien Centre for håndtering av krisen, sier en kilde ker når det gjelder Merkels evne til sekretær i Nato – en jobb Merkel European Policy Studies. i en av Tysklands store industrikon- å appellere til velgernes drømmer. støttet hans kandidatur til – har Peter Schneider, forfatter og serner, som ønsker å være anonym. – Merkel har behov for å for- han jobbet tett med den tyske for- tysk-europeisk samfunnsdebattant – Hvis Merkel og de andre mulere en visjon for hvordan Angela Merkel fremstår som en god bundskansleren. med sympatier for SPD og vens- lederne i eurolandene hadde iverk- nasjonens og Europas fremtid bør rollemodell. Hun er svært jordnær, – Man skal være godt forbe- trefløyen, mener at Merkel har vist satt de vedtatte krisepakkene i et være. Jeg tviler ikke på om hun men på ingen måte pessimistisk, sier redt til møtene med kansleren. seg som «en halvhjertet europeer», raskere tempo, ville de sosiale og har en drøm om Europas fremtid, tyske Ginka Tögel, som er professor i ledelses teori ved IMD i Lausanne Hun stiller inngående spørsmål som har satt partipolitiske hensyn økonomiske omkostningene vært men hun deler den ikke, og det hvis det er noe hun oppfatter som i Forbundsdagen over hensynet til betydelig mindre, sier kilden til er det store spørsmålstegnet jeg FOTO: JOHN GRESS/NTB SCANPIX uklart, og hun fortsetter å spørre løsning av gjeldskrisen. Mandag Morgen. setter ved Merkels lederstil. Jeg inntil hun skjønner alle aspekter – Hun sier at Europa vil bryte oppfatter henne ikke som en leder ved saken. Hun lar seg ikke avspise sammen dersom euroen gjør det. Visjonært underskudd som evner å skape en smittende med floskler og tomme ord. Men i Men hun blir nødt til å tørre å Mandag Morgen har bedt Ginka visjon, sier Tögel. tillegg beholder hun det store over- være mer besluttsom på den euro- Tögel, som er professor i ledelseste- Hun peker videre på at Merkel på blikket, sier Fogh Rasmussen i en peiske scenen. Og hun bør fortelle ori ved IMD i Lausanne, om å ana- dette området ligner mange andre kommentar til Mandag Morgen. de tyske borgerne hvor store for- lysere Merkels ledelsesstil. Tögel, kvinnelige toppledere. Ifølge Tögel deler euroen har gitt i form av lav som selv er tysker, påpeker at Mer- kjennetegnes mange av dem ved at Forsiktig inflasjon og en eksportvekst på 90 kel i betydelig utstrekning inngir de er jordnære og faktabaserte, men Merkels kritikere peker imidler- prosent siden den ble innført. Når den tyske befolkningen tillit. Hen- ofte redde for å benytte et følelses- tid på at hun har manglet politisk Merkel ikke handler, tillater hun nes troverdighet internt i Tyskland ladet og ekspressivt språk. besluttsomhet i avgjørende øye- bankene fortsatt å presse innbyg- ligger på et stabilt, høyt nivå, og Merkel benytter seg i liten grad blikk, for eksempel i den nåvæ- gerne og det vanlige næringslivet, ifølge aktuelle meningsmålinger av metaforer og anekdoter, og her rende krisen, der hun, hvis hun sier Schneider til Mandag Morgen. har 70 prosent av tyskerne tillit til ligger hun ifølge den tyske eksper- – Man skal være godt forberedt til møtene med kansleren, sier Natos hadde handlet raskt nok, kunne Wieczorek og Schneider står hennes ledelse av landet. ten langt bak både USAs president generalsekretær Anders Fogh ha stanset finansmarkedenes spe- ikke alene med sin kritikk. Frem- – Merkel har den tyske befolk- Barack Obama og Frankrikes tid- Rasmussen, tidligere statsminister i kulasjon i statsobligasjoner utstedt stående diplomater og andre ningens tillit og respekt. Hun ligere president Nicolas Sarkozy. Danmark.

Nr. 29 — 26. aug ust 2011 — www.ukeavisenledelse.no — 24. årg ang — Løssalg kr 30 A-POST Automatiserer forretningsdriften Få Ukeavisen Ledelse CRM – alt på ett sted 815 48 333 – www.vegasmb.no

Sjefenes store problem: Nr. 31 — 9. september 2011 — www.ukeavisenledelse.no — 24. årgang —

A-POST Løssalg kr 30 A-POSTABONNEMENT Nr. 30 — 2. september 2011 — www.ukeavisenledelse.no — 24. årgang — Løssalg kr 30 Dokumenterer forretningsdriften Klarer ikke 13 . S E P T E M B E R , O S L O Automatiserer forretningsdriften 815 48 333 – www.vegasmb.no 815 48 333 – www.vegasmb.no • slik lykkes du med salg CRM – alt på ett sted – 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg • med kunden i fokus prioritere • slik lager du kundestrategi gratis 1 måned! FOTO: A NITA MYKLEMYR Sjefene har formange baller De er overalt: Å lede uten titteli luften. Nyundersøkelse Noen er ﬂinkere enn andre til å få med seg En toppsjef, en ungdomsarbeider og viser at de som makter en psykolog forteller hvorfor. å begrense seg tilfå satsingsområder har høyere vekst ennandre. Per-Ola Karlsson i Booz & Destruktive Company avdekker at selskap med maks to–tre prioriterte Side 11–14 områder er vekstvinnere.

Coop-sjef Ola H. Strand

Når er det Spesielt oppdrag riktig å bruke ledere Psykolog Ordfører Arnﬁnn Ungdomsarbeider Nils Sortland Ellingsen og Marco Elsafadi rådmann Randi Gregersen leder konsulent? 6 av 10 ansatte opplever en kommune med 600 innbyggere. Les hva eksperten 36-siders mener. Nobelprisvinner Side 28 S ide 24 destruktivt lederskap.

. Stiglitz: FOTO: EINAR STA Joseph E MNES kulturbilag Forsker Hodejegerne- Krise i Andre funn: Merethe regissør Tyldum: – Bli likevel ikke redd Schanke Må være økonomi- Vanligste form for Aasland faget Foredrag og workshops for å være tydelig autoritær Side 8 destruktivt lederskap: LEMYR Side 22 FOTO: ANITA MYK ■ som leder, advarer Ønsker dere et løft i avdelingen? Trenger dere et pustehull? NPIX D SOLBERG/SCA Hva med å arbeide sa FOTO: TRON mmen om medarbeiderskap, mål, verdier, Ledere som lar være samhandling, motivasjon, sa lg, service eller kommunikasjon? forskeren bak tallene. ■CoachTeam har lang å lede erfaring i å holde workshops og Foredrag og workshops i n s p ira s j o n s fo re d ra g . Te o Side 12 ri og praksis kombineres med oppgaver, stehull? verktøy, humor og engasjem i avdelingen? Trenger dere et pu ent. Vi skreddersyr for din bedrift. ■Ønsker dere et løft mål, verdier, en om medarbeiderskap, Hva med å arbeide samm ikasjon? n, salg, service eller kommun samhandling, motivasjo g aring i å holde workshops o ■CoachTeam har lang erf med oppgaver, www.coachteam.no – [email protected] – telefon 40 00 45 00 Teori og praksis kombineres 8 sider inspirasjons foredrag. n bedrift. Helse og miljø ement. Vi skreddersyr for di verktøy, humor og engasj Send LEDELSE til 2012 Miljøsjefen iS tavanger: Lederverktøy: www.coachteam.no – [email protected] – telefon 40 00 45 00 Stengte Kutt ned på Over hele Norge sukkes det: Abonnementet stopper automatisk. motorveien gravides For vanskelig Side 22 sykefravær Side 26 å være rektor Side 38 Glede på bunnlinjen!

www.coachteam.no – [email protected] – telefon 40 00 45 00 16 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JURR ISTENE Eirik Utstumo, Kari Andersen, Ine Hagen og Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post: [email protected], eirik.utstumo@sbdl. no, [email protected], [email protected], [email protected] OM ARBEIDSRETT

Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

OSLO TRONDHEIM STAVANGER

Arbeidstakere har i utgangspunktet plikt til å ta hele den lovbestemte ferien.

Løsningsorienterte og verdiskapende råd beidet seg hos nåværende arbeidsgiver Norges ledende advokater innen arbeidsliv Må han avvikle i 2011 som man legger til grunn når man ser på om han har full opptjening www.adeb.no full ferie? av feriepenger eller ikke. Opptjening Spørsmål: Min mann jobbet i kom- av feriepenger ses gjennom hele opp- munen til 31. august 2011 og startet tjeningsåret uavhengig av om opptje- i en annen jobb 1. september 2011. ningen har skjedd hos nåværende eller Da han sluttet kommunen ﬁkk han tidligere arbeidsgiver, eller hos begge utbetalt opptjente feriepenger for 2011 som i deres tilfelle. som måtte skattes av som vanlig er. Så i utgangspunktet blir svaret på Disse pengene gikk bl.a. til å dekke en spørsmålet ditt ja, arbeidsgiver kan uke ubetalt ferie på ny arbeidsplass i pålegge han å avvikle hele lovfestet september som var booket tidligere og ferien i år som er 25 virkedager, og han andre utgifter. har ikke anledning til å motsette seg I år, 2012, har min mann vært i forel- ferieavvikling i resterende periode på 13 drepermisjon i 14 uker frem til i juni og dager (2 uker ferie er iht. ferieloven 12 har derfor ikke behov for eller økonomi virkedager, jf. ferieloven § 5 nr 1,3.pkt. til å avvikle 25 feriedager. Han «boo- og ikke 10 dager som du henviser til). ker» derfor 2 uker, altså 10 feriedager Men det kan godt hende at feriepen- i juli som vil «dekkes opp» av det han gene opptjente i 2011 likevel ikke dekker har opptjent av feriepenger hos den nye hele lønnsbortfallet under feriefraværet arbeidsgiveren for 4 måneder, septem- i 2012, selv om man har full opptjening ber - desember 2011. Når lønnslippen fra 2011. Et slikt tilfelle kan være dersom nå kommer for juni er han trukket for han har gått opp såpass mye i lønn fra full ferie, 25 dager, men får altså kun et år til et annet at feriepengene nå ikke feriepenger for disse 4 månedene. kan kompensere for nåværende lønn, Han tar kontakt med lønnskontoret slik at han da vil kunne nekte å avvikle som mener han må avvikle full ferie, 25 den delen av ferien som feriepengene dager hos de, til tross for at han ikke får ikke dekker. Foreligger ikke et slikt feriepenger for fullt år. tilfelle vil ikke mannen din ha anledning Spørsmålet vårt er derfor; Har de til å nekte å avvikle hele lovfestet ferie rett i dette? I praksis betyr det jo at han i år. jobber «gratis» i 3 uker i løpet av som- Det er også viktig å huske på at meren? dersom virksomheten innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med Svar: I utgangspunktet har arbeidsta- ferieavvikling, kan han likevel, dersom keren plikt i forhold til arbeidsgiveren han berøres av stansen, pålegges å til å ta hele den lovbestemte ferien som avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av arbeidsgiveren fastsetter. Samtidig skal samme lengde, uavhengig om han har arbeidsgiveren sørge for at arbeidstake- full opptjening eller ikke. ren får avviklet slik ferie, jf ferieloven § 5 I tillegg skal arbeidsgiver drøfte nr. 1 første ledd. Videre har arbeidstake- tidspunktet for ferien med arbeidstaker ren krav på årlig feriefritid uavhengig av eller vedkommendes tillitsvalgte i god om han har opptjent feriegodtgjøring tid før ferien skal avvikles. Arbeidstaker som dekker hele perioden eller ikke. kan som hovedregel kreve å få vite når Et unntak er ferieloven § 5 nr 5 som han eller hun skal ta ferie senest to Annonsere her? gjelder retten til feriefritid, og plikten måneder på forhånd, jf. ferieloven § 6 til å ta ut denne, for arbeidstakere som nr 2. Men brudd på disse reglene vil ikke har full opptjening av feriepenger. antageligvis likevel ikke føre til at han Det slår fast prinsippet om at arbeids- kan nekte å avvikle ferien. Ring Ellen Hellerud på takeren kan motsette seg ferieavvikling i Vår anbefaling er å snakke med den utstrekning feriepengene ikke dekker arbeidsgiver og se om det er mulig å lønnsbortfallet under feriefraværet. ﬁnne en praktisk løsning på dette. En 95 820 524 I deres tilfelle har mannen din vært løsning kan være å få redusert ferie i jobb i hele 2011, slik at han i utgangs- med full lønn, eller feriefritid med punktet har opparbeidet seg full ferie- redusert lønn. Men han er avhengig av godtgjøring i 2011. Det er ikke bare at arbeidsgiver innvilger dette. feriegodtgjøringen som man har oppar- SBDL v/Iuliana Pedersen SEPTEMBER 12-13, 2012

Nordic Innovation Summit is a two day conference fully focused on how to improve your business with the newest and most innovative technology on the market. You will receive up to date knowledge from some of our most successful entre- preneurs and new thinkers in the International and Norwegian business industry. As one of the specially invited leaders and decision makers in the country, you will get access to innovative ideas and ways to lift your business to a whole new level! How successful do you want your business to be? ENTREPRENEURSHIP, INTRAPRENEURSHIP AND INNOVATION PRELIMINARY SPEAKERS TRULS BERG HENRIK SYSE

Truls Berg is one of Norway's leading IT personalities, having In addition to his role as senior research fellow at the Peace founded 4 IT companies in the area of information Research Institute Oslo, Syse is also a part-time associate exploitation. He has founded more than 10 successful professor of ethics and military affairs at the Norwegian Defense companies within the IT business. He is now focusing on University College, as well as chief editor, with Martin L. Cook, of developing Norwegian Innovation through Norway´s biggest the Journal of Military Ethics. He was head of corporate Innovation Network "Innovation Forum". Together with some governance for Norges Bank Investment Management, which of the major companies in Norway he is passionately working manages Europe’s largest sovereign wealth fund, from 2005 to on marketing on the Nordic and International market. 2007, and he continued, until June 2009, as an advisor and consultant on social issues for NBIM. Syse has published widely in the fields of philosophy, politics and ethics. He was named a Young JUDYMAY MURPHY Global Leader by the World Economic Forum in Davos in 2007, and is a much-used lecturer in Norway and abroad. Judymay Murphy is a world class success coach and best-selling author. She has written 7 books published in 28 countries. Judymay Murphy is passionate about helping YOU to take your life to the next level, both in performance, JASON SILVA happiness, health, finances and relationships. She is Television personality, filmmaker and philosopher, Jason Silva was continuously working with people who want their book recently described as “part Timothy Leary, part Ray Kurzweil, and published through well-known publishing houses, appearing part Neo from The Matrix.” Others have described Jason as “A in media and be considered as an expert in their field, and she Digital DJ, a re-vitalizer and remixer of optimism, and above all, a has helped thousands of people increasing the quality of their curator: of ideas, of inspiration, and of awe… like a trumpet player lives. or modern-day digital Mingus, he jams, riffs and rhapsodizes through a tumbling thicket of ideas with such a sharp and vital alacrity that it can take the breath away. He’s a modern ROBERT WOLCOTT performance philosopher, reviving the vibe of Tim Leary and Buckminster Fuller and revivifying the dialogue that they started Robert Wolcott is the Executive Director of the Kellogg decades ago.” Innovation Network (KIN) and a Senior Lecturer of Entrepreneurship & Innovation at the Kellogg School of Management, Northwestern University. He teaches corporate innovation and entrepreneurship for Kellogg in Evanston, MIKAEL HED Miami and Hong Kong (with HKUST). Formerly a Visiting Professor at the Keio Business School (Tokyo, Japan). Mikael Hed is the CEO of Rovio, the company responsible for the Advisor to NORDEN, the Nordic Innovation Center, Nordic world’s leading mobile gaming phenomenon of 2010, Angry Birds. Council of Ministers, Oslo, Norway, and a member of the In addition to running the day-to-day business at Rovio, Mikael has Global Technology Council of Kraft Foods, Inc. been involved in outlining and designing the fastest selling mobile application ever. Mikael has transformed Rovio from a humble game studio and development partner to a world leader with the hottest property in mobile gaming. With millions of units of Angry MOGENS KLEIN Birds sold globally on various smartphone platforms and releases on new platforms following steadily, Rovio are well on their way Mogens Klein is an authority in the IT industry. With a sales towards world domination in casual mobile entertainment. background from IBM Mogens has been engaged with competence development in the IT Industry since 1985. He has been delivering sales training, coaching, management and organizational development to companies such as Citrix, Logica, Oracle, HP, Cisco, Microsoft, Maconomy and many more.

For more information, visit www.inspirator.com

Inspirator AS Fridtjof Nansens Plass 9, 0160 Oslo telefon 2299 2288 GRATISmail [email protected] FOREDRAG I OSLO TIRSDAG 24.www.inspirator.com APRIL KL 18:30. REGISTRERING FRA KL 18. 18 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Ordfører og Busy Bee i business Næringslivstopp Arvid Grundekjøn er godt plantet i lokalpolitikken og påstår han ikke har det som bien på ﬂuepapiret.

AV MAREN ANNE S. TERJESEN [email protected] LEDERSPEILET en kom som lyn fra klar himmel, sier han om henvendelsen fra Kristiansand Høyres Arvid Grundekjøn (56) Dnominasjonskomité da han ble forespurt om Stilling: Ordfører i Kristiansand, ulike å stille som ordførerkandidat i fødebyen. Partiet gjorde et godt valg; i oktober fikk han kjedet. eierinteresser og styreverv i næringslivet. Kommunens Høyre-skare er sterk. Med unntak Styreverv: Cirka 18. Blant annet av perioden 2003-2007 har Høyre innehatt ord- shippingselskapet DS Norden, Norwegian førervervet siden 1978, da folkekjære Paul Otto Property, Sigma Fondsforvaltning. Johnsen inntok posisjonen og ble værende til 1991. Track-record’en er solid. Grundekjøn innehar Familie: Gift, to barn. for tiden rundt 18 styreverv. Bak seg har han Bolig: Kristiansand. blant annet 20 år som konsernsjef og styreleder i Anders Wilhelmsen Gruppen, i tillegg blant andre Fritid: Hytteliv, fiske og jakt; norsk elg, – Awilco Offshore, Royal Caribbean Cruise Line, baltiske villsvin, skotske fasaner. Linstow Eiendom, Investa, Team co og Expert for- Utdannelse: Executive fra Harvard bruker elektronikk. I 2009 ble han kåret til årets styreleder av Pri- University, cand. jur. Universitetet ceWaterhouseCoopers og stiftelsen BoardNews i Oslo, advokat, siviløkonom NHH, for sitt seksårige bidrag til å gjøre Statkraft til Kristiansand Handelsgymnasium. Europas største produsent av fornybar energi. I takketalen gjentok han sin oppfordring til staten om å redusere utbyttet til fordel for egenkapital og EF» før han ble leder av Kristiansand Unge Høyre ytterligere utvikling av selskapet. Næringsminister og etter hvert engasjerte seg i kurervirksomhet for Trond Giske var i lokalet, Grundekjøn tok tyren ved opposisjonelle i daværende Sovjetunionen under hornene og ristet løs i eierens beslutningsvegring. studietiden med tilhørende kursing i agentvirk- Styret hadde ventet i 16 måneder på svar på om somhet. Under et oppdrag i 1976 ble kollega Bernt selskapet kunne gå videre med et investerings- Ivar Eidsvig møtt av KGB i stedet for av sine kon- program på 90 milliarder kroner fram til 2015. takter. Mens Grundekjøns kontakter dukket opp, – Det er utfordrende å ha en eier som har et ble Eidsvig fengslet og sperret inne i 101 dager. blomstrer i havneområdet, vi har en bystrand, det slikt beslutningssystem, sa han. Han skrev bok om oppholdet, konverterte til katoli- blir stadig flere flotte leiligheter mot sjøen, byens Giske tok en beslutning og nektet ham gjenvalg. sismen og ble senere biskop. Grundekjøn ble gene- profil og ansikt er i veldig endring, og så har vi ralkonsul for Latvia og fant likevekten i Justitias Kilden, det mest kostbare konsert – og teaterbygget Taktfull eventyrer vektskåler, som han fylte med candidatus juris utenfor Oslo som har løftet kulturlivet. Jeg kom jo I lys av sin stålsatte bakgrunn er IRL-inntrykket fra Universitetet i Oslo og siviløkonomstudier fra til dels til desserten i forhold til at jeg fikk gleden noe overraskende. Mens In Real Life blir en sta- NHH. Etter executive-programmet ved Harvard av å ønske velkommen til Kilden. Ikke sant – det dig mer uvirkelig dimensjon, har Grundekjøn satt startet klatringen i næringslivet. Sist han bodde har skjedd veldig mye positivt. av halvannen time face-to-face til intervjuet. Han fast i Kristiansand var i 1974 da han reiste til fordel er mild, smilende, nesten reservert, ingen unød- for militærtjenesten. I juli 2011 kom han tilbake Trusler på døren vendige geberder, nærmest renset for small-talk. med hjertet bankende for fødebyen, just in time Samtidig var det lite som minte om dessert, det «Never confuse movement with action», skrev til valget. han fant festet til inngangsdøren for kort tid siden. Ernest Hemingway. Slik er det. – Det er påfallende hvor store positive end - På vei inn i hjemmet etter jobb, fant han en snor, – Litt filosofisk tenker jeg at livet kun varer ringer som har skjedd her siden da. Vi har blant festet til dørhåndtaket som lå strukket til en busk et visst antall år. Da blir det fantasiløst å kjøre i annet fått en ny, dominerende næringsklynge nedenfor huset. Han dro i snoren. Frem kom en samme retning hele veien, sier han om hvorfor rundt NODE-nettverket (Norwegian Offshore & lapp med krav om penger og trusler om ubehage- han valgte å gå for lokalpolitikk og ordførervervet. Drilling Engineering) med en omsetning som pas- lige opplevelser dersom Grundekjøn eller familien Samtidig har den veien dreid seg om både serte 40 milliarder kroner i fjor, med nærmere kontaktet politiet, noe den tidligere agenten ikke næringsliv og politikk siden skoledagene. Gym- 60 bedrifter innen olje og gass på Sørlandet. Vi nølte med å gjøre. Han traff politisjefen inkog- naset innvilget permisjon til å arbeide for «Ja til er blitt en universitetsby med helt nye bydeler, det nito. Snart etter var to 18-åringer pågrepet, den UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 LIV & LEDELSE 19

FOTO: MAREN ANNE S. TERJESEN

I Bystyret får en mange overraskende spørsmål med vinklinger som tyder på at folk er ute etter å lage en eller annen politisk story på meg, men jeg har ikke noe ønske om å legge om stilen. Jeg har lagt opp til en litt lun humor, som er min form, og er ikke med på dette for å tekkes et politisk miljø, sier Kristiansands ordfører Arvid Grundekjøn.

ene tilstod umiddelbart. Utpressingsforsøket var bedrift er målesystemet bedre. Man velger å satse – Jeg lurer på hvorfor vedkommende ville uttale ubehagelig, Grundekjøn tror ordførerrollen kan ha «Mennesker eller ikke – på ulike prosjekter, styret vurderer og seg om dette til avisen. Om noe bør kjøres koor- gjort ham til et mer attraktivt mål for kriminelle. formidler i forhold til inntjeningsmål og strategier. dinert fra administrativ og politisk side, må en ha – En kan ikke se bort fra at medias store fokus som er veldig Om risikoen du tok var utenfor bedriftens policy mulighet for å stramme inn – dette er et eksempel. på de økonomiske forholdene rundt næringsvirk- engasjert i og dine fullmakter, får det full konsekvens. Du får Det er imidlertid mye vanskeligere i det offentlige somheten min har vekket interessen blant krimi- enten en bonus eller sparken. enn i det private. På kommunikasjonsretnings- nelle. De får jo mer informasjon ettersom pressen politikk er linjer er det tydeligvis vanskeligere å holde laget øker fokus på grunn av den politiske rollen, sier gjennom- Koordinerer løse kanoner samlet. han. Ansatte med agenda og praksis på tvers av bedrif- – Hvordan opplever du å forholde deg til nåvæ- gående tens policy kan følge med svingdøren ut igjen. Tøy- Gjennomgår regelverket rende arbeidsgiver; blant annet velgerne og politiske veldig lene er slakkere i lokalpolitikken. I begynnelsen av I forhold til åpenhet om og forventning til at sel- kollegaer med avvikende meninger, kontra et styre? året stod ordføreren klar med innfriende tallma- skaper utarbeider mediestrategi og CSR, er lokal- – De som har stemt på deg vil være enige med annerledes teriale før forhandlinger med samferdselsminis- politisk kommunikasjonsstrategi tilsynelatende deg en god stund, du prøver jo å fremme de sakene ter Magnhild Meltveit Kleppa om tildeling av 60 noe tilfeldig i praksis. Informasjonsstrategi som du er valgt på. Så kan det gå i vranglås om en ikke enn dem millioner kroner i belønningsmidler for redusert linjeansvar, hvor enheten har ansvar for å vurdere klarer å levere fullt ut. Man får en forklaringsutfor- man møter traﬁkk. Nærmest ved avreise spratt en kommunal kommunikasjon blir mer kompleks. Sen- dring ved at det ikke nødvendigvis er meg og par- rådgiver opp av hatten med egne analyser som var sitive prosesser blir mer sårbare. Kommu- tiet som har gått på trynet, men mange andre som i nærings- i strid med den politiske ledelsens. Utbetalingen nens strategi bygger på statens prinsipper; er inne i bildet og mener noe annet. Samtidig kan livet» ble frosset. det skal være åpenhet og innsyn i forvalt- aktørene gjøre mye dumt uten å måtte gå av. I en – Hvordan reagerte du på denne adferden? ningen. Samtidig skal man skal fremstå 20 NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

som samordnet overfor omgivelser, ansatte og Han ville muligens ment politiske prosesser var år, et spennende yrkesliv gjennom nesten 20 år i innbyggere. Det er kulturen Grundekjøn ønsker ødeleggende for sinnet. Særlig når byråkratiet er Wilhelmsen Gruppen, spennende styreverv. Jeg «Litt å gjøre noe med. stort. Næringslivets dynamikk og resultatbehov har hatt mulighet til å bygge litt verdier underveis, filosofisk – Vi har et gjeldende regelverk for dette som må ha trykk i turbinen, drift – hva enten grafen være med på noen prosjekter, har mitt eget lille jeg ikke har noe behov for å justere. Det er bevisst- vender opp eller ned, en retning for å kunne navi- selskap og den biten. tenker jeg hetsnivået som må økes. Regelverket blir nå sendt gere. Operasjonalisering. Resultat. Næringsinteressene ble hyppig debattert under at livet ut til både politikere og ansatte i administrasjonen – Der må en jo ha en plan for hvor man vil, hen- valgkampen. Av habilitetshensyn sa han fra seg slik at vi får snakket gjennom hva det betyr i kon- sikt og mål, et set-up man har tro på og løpende styreledervervet i den regionale sparebanken Pluss kun varer sekvens. I denne kulturen føler man seg friere til kontrollere om man er on the track. Man foretar Bank. et visst å mene og uttrykke offentlig egne vurderinger og eventuelle corrective actions og måler resultatene – Det tok jeg up-front i forhold til media med fremstille fakta på sin måte, men hvis man er i jevnlig. I forhold til enkeltpersoner har en ofte tanke på at de ville fokusere eventuelle habilitets- antall år. tvil om man saksmessig er innenfor eller utenfor management by objectives og sier til de nærmeste konflikter. Samtidig hadde jeg satt noen premis- Da blir det regelverket, skal dette opp til rådmannen. Hvis at en forventer visse resultater på gitte områder i ser; jeg kunne ikke nedlegge firmaet mitt for å saken har politiske konsekvenser, skal rådman- løpet av en konkret periode. Og så har en etter- være politiker en periode. Men jeg har gått av fantasiløst nen snakke med ordfører slik at man blir enige kalkylene; har vi tjent eller tapt? Handlet vi på som styreleder i Norwegian Property, og ut av verv om hvordan det skal håndteres. riktig tidspunkt? Hva kan vi lære av dette? I det i investeringsselskapet RATOS og et par andre å kjøre i – Hvordan kan prosessen operasjonaliseres i dette politiske miljøet opplever en at om en prosess har ting som direkte følge av ordførerrollen. Totalt er samme systemet? ledet i feil retning over tid, så vil en erkjenne at reduksjonen i styrehonorarer langt høyere enn – Bare et stykke på vei. En ordfører er ikke dette var synd, spise en god middag og snakke om lønnen som ordfører. retning hele administrerende direktør i kommunen, det er det hvordan man kan endre retningen. Man har ikke veien» jo rådmannen som er. I beste fall er ordføreren del- det samme presset som i et økonomisk system All-round vis arbeidende styreformann. Som ordfører med hvor en skal levere hele tiden. Han beskriver seg som ganske all-round i leder- et politisk flertall i ryggen sender vi ut det etiske stilen og mener erfaring fra ulike faser og spesia- regelverket til alle og stimulerer dialogprosessene, Trangere handlingsrom liseringer er verdifull. men i utgangspunktet ligger implementeringsan- Grundekjøn har ledet bedrifter med langt større – Som turn-around leder i en internasjonal svaret hos rådmannen. budsjetter enn kommunen, tatt vidtgående øko- databedrift måtte jeg for 20 år siden redusere sta- – Hva tenker du om de kommunikasjonsstrate- nomiske beslutninger med stort handlingsrom og ben fra 1100 til 600 på ett år og få gjennomslag giske ulikhetene mellom næringsliv og politikk? ditto konsekvenser. Nå er retningslinjene tighte. for lønnskutt for overlevelse. Jeg har også sittet som – For det første er det jo store forskjeller på hva 85 prosent av budsjettet er lagt innen skole og styreleder og leder i selskaper med overskudd på som er relevant kommunikasjonsstrategi innenfor omsorg. Utfordringen er å løse oppgavene så mange milliarder, hvor det stort sett har vært posi- næringslivet, avhengig av bedrift, rolle og type effektivt som mulig og frigjøre midler til andre tiv utvikling. Det at man har gått på trynet eller prosjekt. En kan uansett peke på visse personer formål. vært i en bedrift som har vært i en vanskelig situa- og si at det er vedkommende som skal uttale seg. – Kortene er langt på vei lagt i utgangspunk- sjon styrker kompetanseprofilen. Erfaringen bidrar I kommune og politikk skal en ha veldig gode tet. For å ta et omtrentlig tall, kan en allokere 15 til at man ser tidlig-signalene for corrective actions. begrunnelser for at ikke alle skal kunne uttale prosent av budsjettet. Samtidig er det mange – Råd til andre fra næringslivet som velger å ta seg om alt. Det kan jo virke fremmed, samtidig overinstanser som styrer og kontrollerer; fylkes- en politisk periode? er det demokratiets vesen. Det er likevel viktig å mann, riksantikvar, byantikvar. Vi skal jo ha slike – Tenk nøye gjennom det. Skaff deg et realis- binde gruppen sammen i visse saker selv om det systemer, men man har altså ikke fullt ansvar. tisk bilde av en kultur og virkelighet som er veldig innbyrdes er nyanser i synspunkter. Det er viktig Fordelene ved slike systemer er at man ikke så annerledes. Tenk nøye gjennom konsekvensene at vi står sammen. lett kan kjøre ting i grøfta. av de politiske prosessene. Mennesker som er veldig engasjert i politikk er gjennomgående veldig Tålmodighetsøvelser Menneskelig kapitalisme annerledes enn dem man møter i næringslivet. Grundekjøn forberedte seg på dynamikkene i de Demokrati og kapitalisme; gjensidig avhengig som Blant offentlig ansatte er det en klar overvekt av politiske prosessene før tiltredelsen, blant annet grunnlag for økonomisk vekst, arbeidsplasser og mennesker som er vant til å arbeide innenfor gjennom samtaler med personer med politisk bedrede livsvilkår. Frihet i tråd med 1600-tallets systemer uten bunnlinjefokus; på godt og vondt. erfaring fra ulike nivåer. filosof John Locke som preget ideen om The New Denne bakgrunnen er jo også verdifull i det poli- – Det er klart, mye av forskjellene fra nærings- World – Amerika, og Den franske revolusjonen. tiske. Jeg tror likevel næringslivsfolk fort vil bli livet er disse lange møtene som det ikke kommer Historisk empiri viser store forskjeller mellom utålmodige og spørre etter resultatmål, tidspla- noe konkret ut av. Disse lange prosessene er sam- stater med frie økonomiske forhold og stater uten. nen, planen som skal bringe oss gjennom dette, tidig en del av demokratiets vesen og kostnad, at Det er om å gjøre å skape optimale muligheter for de kritiske suksessfaktorene, strategiplanen, hvor du i det korte perspektivet ikke føler du får en så mange som mulig. er return on capital employed, net present value. kost-nytte payback. Jeg opplever en utålmodig- – Kapitalisme med et menneskelig ansikt er Hvor er alle disse gode, kjente begrepene man er het i forhold til dette. I næringslivet har en veldig vel det som appellerer til de fleste; at de som har vant til å omgås? fokus på målbare resultater. Her er det mer av de krefter skal ha utfoldelsesmuligheter samtidig – Hva skal de bruke de første nitti dagene til? brede, lange prosessene som ikke alltid har noe som vi har et sikkerhetsnett for dem som ikke – Jeg tror tilnærmingen blir veldig lik som i et veldefinert mål eller retning eller tidsperspektiv. klarer seg så godt. bedriftsstyre. Skaff oversikt fra et overordnet nivå, – Kan du gi et eksempel? Ledetråden er paretooptimale markeder – at de sett agendaen selv og definer det vesentligste i de – Samarbeidet med nabokommunene opp - som opplever etterspørsel etter varer og output er forskjellige sektorene; finn ut hvor skoen trykker. tar meg sterkt. Kristiansand samarbeider med de som får allokert de største ressursene. Lag en plan og tenk over organiseringen av arbei- seks nabokommuner i Knutepunkt Sørlandet, hvor – Invendingen er jo initialallokeringen – at det rundt den. Jeg har satt opp 15-16 punkter for ordførerne møtes gjennom omkring åtte faste, noen få med mye ressurser styrer mot en annen kommunen jeg synes vi skal nå. årlige møter. I tillegg har man fem-seks uformelle etterspørsel enn gjennomsnittsbefolkningen. Kristiansand Høyre samarbeider i en bred, bor- lunsjer. Kontakten er jo viktig, men jeg tror en Målet er å få til sunne, optimale forhold. gerlig allianse med KrF, FrP og V. Initielt utarbei- burde vært mer selvkritisk i forhold til hva man det partiene et samarbeidsdokument med sakene faktisk oppnår og planlagt klarere. Man snakker Klare premisser for rollene det er enighet om og skisserte en fireårsplan. om mange ting og så er det ikke sikkert at en får I motsetning til mange politikere har Grundekjøn – Det er viktig å vite hvor man har ryggdek- så mange baller i mål. bred erfaring fra yrkeslivet. Ordførerlivet er gan- ning slik at en slipper å tulle frem og tilbake for å ske rolig. De 180 reisedagene han var vant til er lage flertall i hver enkelt sak. Hos oss visste vi at Ulike resultatmål barbert til det halve. Takk for ny teknologi; han vi skulle ha på plass noen økonomiske styringstall «I find the great thing in this world is not so slipper å jobbe veldig mye mindre. Med eierinte- før budsjettmøtet, vi skulle ha definert kommu- much where we stand, as in what direction we resse i flere selskaper, blant annet et eiendomssel- nens maksimalgjeld, likviditetsmål, driftsresultat, are moving: To reach the port of heaven, we must skap som nylig klarte å fylte 20 400 kvadratmetre noe vi vedtok tidlig slik at vi hadde noen mål. The sail sometimes with the wind and sometimes i Baltikum med leietakere i sitt største nybygg, er next big battle blir Nasjonal transportplan med against it – but we must sail, and not drift, nor lie han ganske happy. hele veisystemet, jernbanen, havna. at anchor», fastslo forfatter og lege Oliver Wendell – Det er jo gledelig i et vanskelig marked. Jeg Han er i sitt ess nå, blant håndgripelige begre- Holmes – forøvrig Arthur Conan Doyles forbilde, er heldig som har fått med meg mye; gleden av per innen målsetting, planlegging og strategi. og navnefar til detektiv Sherlock Holmes. å være konsernsjef i et stort selskap i en god del – Og så har vi en kontrollfunksjon med cor - UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 LIV & LEDELSE 21

FOTO: VALTECH Få gjennomslag hos toppsjefen Tips til personaldirektører som ønsker gjennomslag.

et britiske nettstedet Per- sonnel today understreker Dhvor viktig det er at perso- naldirektører når igjennom til toppsjefene. For å få til det bør de imidlertid tilpasse seg den de snakker med. Magasinet gir i en artikkel tre råd:

Snakk business For personaldirektører som vil sette sitt merke på en organisasjon, er det avgjørende at de for- står virksomhetens forretning, herunder hvordan pengene blir tjent. Personalspråk og –temaer må «oversettes» til business.

Björn Andersson (under) startet webbyrået Kartlegg organisasjonens Kiara, som senere fusjonerte med Valtech. behov Denne fusjonen gikk som en drøm, og han Virksomheter skal vite noe om beskriver det hele som en solskinnshistorie sine finansielle behov og pro- i det svenske magasinet Entreprenör. duksjonsbehov. Personaldirektø- rene forventes å ha oversikt over organisasjonens behov, herunder rekrutteringsbehov og hvor mye 5 fusjonstips som brukes på utviklingstiltak. Tallfestes behovene, bidrar det Slik håndterer du kultursjokk ved kulturene. Det er ikke bare foretakskultu- Det er ikke sikkert det til å øke HRs (human resources) en fusjon. rer som skal integreres, det kan også være er smart å heise et gjennomslagskraft. snakk om ulike kulturer i ulike land og nytt flagg foran veante Schriber, forsker innenfor stra- blant ulike yrkesgrupper. hovedinngangen Forbered intervjuer tegi og ledelse ved Handelshögskolan i ■ Analyser tempoet integrasjonen skal fra dag én. Hvis du skal i et intervju med SStockholm, gir i en artikkel i det sven- foregå i. I noen enheter kan integrasjon ■ En vellykket toppsjefen, forbered deg godt. ske bladet Entreprenör en lang rekke tips om kanskje skje raskt, mens integrasjon av integrasjon av to Vær forberedt både med kunn- hvordan man håndterer kultursjokk ved en andre enheter kanskje krever større forsik- organisasjoner skap fra eget felt og med tanke fusjon. Dette er fem av rådene: tighet. I noen enheter er det kanskje slik krever analyser på forretningsdiskusjoner. Sett ■ Gjør de nye, felles foretaksmålene kjent at ett av foretakenes kultur faktisk bør få og en systematisk deg gjerne inn i toppsjefens bak- for de ansatte. dominere. angrepsmåte. grunn og målsettinger, slik at du ■ Gjør deg opp en formening om de ulike ■ Ikke glem at symboler spiller en rolle. kan spisse forberedelsene dine. Ikke vær for opptatt av detaljer. Björn Andersson, gründeren Tenk heller på hva det du har å av Kiara, jobber i dag som melde har å si for virksomhetens Creative Director i Valtech business. finne ut hva som bør forbedres ved lederskapet. etter fusjonen mellom sel- Erikssons erfaring er at selv om den som betaler skapene. fakturaen forventer at coachingen skal ha en klar Innkjøpstips kobling til yrkesrolle og virksomhet, så er ikke alltid dette noe som er uttalt. Råd til ledere som skal kjøpe Et annet tips er å forsøke å ta rede på om coac- hens utdanning, erfaring og personlighet passer Ansvar coaching-tjenester. til hensikten, målet og situasjonen til den som skal oach, veileder, rådgiver og/eller profesjonell coaches. Utarbeid en kravspesifikasjon. Ta referan- Bli en bedre leder! samtalepartner. Kjært barn har mange navn. ser. Gjør dere også opp en formenig om hvordan NITOs Lederutviklingsprogram består av fi re samlinger AnsvarRisiko CBetaler organisasjonen din fakturaer for den dette fungerer underveis. Hva tenker coachen og som gjennomføres i løpet av høsten 2012. Vi har fokus på typen tjenester uten å vite hva som er bestilt og den som coaches om eventuell fremgang? Etter en egenutvikling, coachende lederskap og ledelse i krevende hva resultatet blir? stund kan en ny medarbeider- eller lederundersø- situasjoner, hvor deltakernes øvelse og mestring er en viktig Tina Eriksson, doktor i organisasjonspsykologi kelse kanskje også fortelle noe om coachingens del av læreprosessen. Motivasjon Stress med spesialisering innen lederskap og ledercoac- effekt på lederskapet. Bli en bedre leder – meld deg på NITOs lederutviklingsprogramRisiko hing, gir i det svenske magasinet Chef tips om Å ha en formening om graden av hemmelighol- hva du bør passe på når du skal ut og handle coac- der et tredje tips fra Erikssons liste. I utgangspunk- Mål hingtjenester. tet skal alt det som sies i kontakten mellom coac- August - desember 2012, Utvikling Hun har en lang liste med råd. Det første rådet hen og lederen bli mellom dem. Hvis en annen, for Garder kurs og konferansensenter, Gardermoen er å sette ord på hensikt og mål. Medarbeider- eller eksempel HR-sjefen er bestiller, bør man bli enige Meld deg på her: www.nito.no/lederprogramH2012 lederundersøkelser kan eksempelvis brukes til å om hvorvidt denne skal få noe av informasjonen. Konfl ikt Tillit Motivasjon Stress

■ De uttrykker klart hva de Mål Ledere med dybde selv mener, uten å rakke ned på andres synspunkter. Utvikling De mest engasjerte av de viktige punktene. Men hun ■ De handler som de prediker. setter ikke likhetstegn mellom De daglige gjøremålene støtter lederne er ikke engasjement og høylydt og «vill» oppunder det de sier de tror på nødvendigvis de som roper oppførsel. Hun mener de beste og og ønsker å gjøre. mest engasjerte lederne er de som En leder med et ekte engasje- høyest. har dybde, og hun mener de blant mentKonﬂ kjennetegnes ikt dessuten av at Tillit et skriver Erika Andersen annet har følgende kjennetegn: han er utholdende, skriver Ander- i en artikkel hos Forbes. ■ Ledere med et lidenskap- sen. Han holder fast ved prinsip- DSkribenten har selv skrevet lig engasjement tror ærlig og pene sine også når vanskeligheter bok om hva folk ønsker av lederne oppriktig på det de gjør og sier, oppstår og forsøker å ﬁnne en vei sine, og hun trekker fram inderlig og folk lar seg berøre av det videre. engasjement fra lederen som ett genuine engasjementet. 22 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

NY SOM LEDER: BESLUTNINGSTAKING

Konsultasjon eller selv- stendighet?

å forholde meg til den nye rollefor- Kristin O. Augestad delingen, forklarer hun. (39) ﬁkk lederansvaret Hun påpeker at det også har hatt klare fordeler. for 80 personer, fordelt – Jeg kjente ham godt, visste på seks seksjoner, hva han var god for og hva han kunne bidra med. Samarbeidet uten tidligere fungerer godt i dag.

linjeledererfaring. Trener på å ta bedre Etter ti måneder i beslutninger Som leder for 80 personer, der stillingen jobber hun seks seksjonsledere utgjør lederteamet, må Kristin O. Augestad fortsatt med å finne stadig ta beslutninger. Det er balansen mellom en ikke nødvendigvis enkelt for en ny leder. selvstendig og en – I utgangspunktet er jeg en konsulterende beslutningstaker. konsulterende lederstil. Jeg liker å involvere medarbeiderne, og da i hovedsak leder- AV BÅRD ANDERSSON teamet mitt, i beslutningene. [email protected] Likevel trener jeg på å bli mer selvstendig. Bred involvering i alle For 14 år siden fikk den nyut- saker er tidkrevende og unødven- dannete sivilingeniøren Kristin dig. Jeg har lært at kunsten ligger O. Augestad sin første jobb som i å lære seg hvilke beslutninger brannteknisk som krever for- rådgiver i det ankring i leder- rådgivende inge- teamet, og hvilke niørfirmaet Mul- «Jeg må som kan tas mer ticonsult. respektere selvstendig, sier Avdelingen hun. hun da jobbet i at mange av Hun legger til var en forløper medarbeiderne at hun er inspi- til avdelingen rert av Telenors hun nå leder, har mer faglig Kristin Skogen men med under tyngde enn Lund, som har halve størrelsen. uttalt at lederes Den vanskeligste kapasitet til å gjøre det på samme mange av de andre fagområdene. Da hennes for- meg på en del jobb er å bringe beslutningen måte. Derfor så jeg det som nød- Det må jeg innse. Jeg har behov gjenger skulle områder.» innsikten til På spørsmål om hva hun karak- vendig at vi blant annet skulle se for kunnskapen de andre har om flytte, bestemte oversikten slik teriserer som sin vanskeligste på en fornuftig disponering av sitt fagområde. Likevel gjelder det bedriften seg for at oversikten beslutning, nøler hun litt med å kompetansen i teamet. Jeg valgte å finne balansen mellom når man å vurdere flere kan baseres på trekke frem enkeltsaker. å ta med meg en ekstern partner i bør konsultere medarbeiderne kandidater til stillingen, og både innsikten. – Generelt synes jeg organisa- denne prosessen. Dette var særde- og når man skal ta selvstendige eksterne og interne kandidater ble – Lederteamet og medarbei- toriske beslutninger og endringer les vellykket, og jeg er helt sikker beslutninger, forklarer hun. vurdert. Tilbudet om stillingen derne har innsikten, min jobb er er de vanskeligste. Disse berører på at arbeidet vi utførte vil vises på som leder for miljø- og spesial- å sørge for at innsikten slipper til enkeltpersoner og for enkelte kan bunnlinjen, sier hun. Kommunikasjon rådgivning kom overraskende på slik at jeg kan ha oversikten, sier endringene oppfattes som drama- Augestad forteller at hun ikke Å ta beslutninger kan handle om Augestad. hun. tiske. Selv om beslutningen totalt har tatt noen beslutninger som har å opprettholde det bestående, – Selv om jeg hadde lederer- Hun legger til at den største sett er god for firmaet eller avde- fått negative konsekvenser siden eller å forandre noe. Derfor er faring fra oppdrag og kompetan- utfordringen for henne, som ny lingen, kan det være vanskelig hun startet i jobben i september kommunikasjonen med medar- senettverk manglet jeg linjelede- leder, er ikke å involvere leder- for enkeltpersoner å se det store 2011. Hun ønsker å benytte seg beiderne særdeles viktig, mener rerfaring, så det er klart jeg ble teamet hver gang hun tar beslut- bildet, sier hun. av kompetansen i organisasjonen, Augestad. litt overrasket, sier hun. ninger. Augestads beste beslutning selv om hun er oppmerksom på – Jeg har så mange faglig dyk- – Selv om jeg sikkert har tatt som leder handlet om lagbygging. at beslutningene kan bli dårligere tige medarbeidere, som trenger Uventet rollefordeling noen gale avgjørelser, er jeg over- – Jeg besluttet at vi i leder- dersom hun involverer for mange oppdatert og riktig informasjon En av medarbeiderne hun fikk bevist om at jeg lærer av feil som teamet skulle bruke tid på team- av medarbeiderne i prosessen. for å gjøre en god jobb. Derfor ansvaret for, var hennes tidligere blir gjort. Det er i slike situasjoner utvikling. Den forrige lederen var – Jeg må respektere at mange bestreber jeg meg på at alle perso- seksjonsleder. jeg jobber med selvstendigheten svært erfaren og gjorde svært mye av medarbeiderne har mer faglig ner i denne kunnskapsbedriften – Det var litt spesielt, og det har i beslutningstakingen, sier hun. på egenhånd. Jeg så at jeg hverken tyngde enn meg på en del områ- får best mulig informasjon på den vært en mental utfordring for meg hadde kompetanse, erfaring eller der. Jeg kan brann, men ikke så best mulige måten, sier hun. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 LIV & LEDELSE 23

FOTO: MULTICONSULT

Kristin O. Augestad (39) ble overraskende tilbudt lederansvaret for 80 personer uten tidligere linjeledererfaring. – Det har vært en mental utfordring for meg å forholde meg til den nye rollefor- delingen, sier Augestad, og peker på at det å ta selvstendige beslutninger har vært en av de store utfordringene i den nye stillingen. –Har alle forutsetningene

denne erfaringen. Da får en ofte De unge lederne fra de beste beslutningene, sier hun. ingeniørmiljøene er Hun forteller at de, i rådgiver- miljøet, skiller mellom kunnskap godt rustet for å bli og kompetanse. beslut ningsdyktige – Kompetanse står sentralt fordi det er summen av kunnskap ledere, ifølge leder for og erfaring, forklarer hun. Råd giv ende Ingeniørers Konsulterende Forening, Liv Kari Hansteen forteller at det i rådgi- vermiljøet blir stadig mer vanlig Skudal Hansteen. at lederne jobber konsulterende, for å kunne treffe de beste beslut- elv om mye handler om per- ningene. sonlighet, har de unge inge- – De gjennomfører ikke en Sniørene en fordel, mener hun. beslutningsprosess for prosessens – Utdannelsen deres har både skyld, men de trenger bidrag fra Leder for Rådgivende Ingeniørers en teoretisk og en praktisk tilnær- andre – gjerne andre fagmiljøer, Forening, Liv Kari Skudal Hansteen, ming. Ingeniører er veldig løs- sier hun. mener de unge lederne fra ingeni- ningsorienterte. Styrken til disse Bedriftene har ofte flat struk- ørmiljøene har forutsetninger for å lederne er at de søker praktiske tur, og Hansteen mener det er vik- være dyktige beslutningstakere. løsninger, der alle fakta ligger på tig for lederens gjennomslagskraft bordet, sier hun. at han eller hun søker bidrag fra Hun innrømmer at evnen til andre. house, mens de mellomstore å basere beslutninger på en hel- – Da føler de ansatte at de blir og små er mer spesialiserte, og hetsvurdering og skjønn frem- hørt, sier hun. heller samarbeider med eksterne for å basere seg kun på fakta og fagmiljøer når det kreves, presi- teori, kommer med erfaring som Sterkere med flere serer hun. de unge ikke alltid har rukket å fagmiljøer Ifølge Hansteen jobber de beste opparbeide – selv om det finnes Hansteen forteller at sluttresulta- lederne med et fokus på underle- hederlige unntak. tet for kunden, i komplekse pro- verandører som partnere. – De unge som kommer rett sesser, blir bedre når rådgivermil- – Gjennom å behandle under- fra skolebenken går nok raskere jøet har en bred tilnærming, og leverandørene som en partner, direkte på løsningen og kan nok en samarbeider enten internt eller og fjerne seg fra en ovenfra og være mindre prosessorienterte eksternt med andre fagpersoner, ned-holdning i forhold til disse, enn de erfarne lederne. Ingeniø- som økonomer, arkitekter, areal- ser vi at alle parter får eierskap rer er gode på å regne, men trygg- planleggere og andre. til sluttproduktet og dermed lyk- heten til å utøve annet skjønn – Foreløpig ser vi en tydelig kes de bedre med finne de gode kommer først med erfaringen. trend at de store rådgivermiljø- beslutningene, sier hun. Etter hvert kan de plukke fra ene har tverrfaglige team in- –For lite skjønn og kreativitet

FOTO: HR NORGE De nye lederne må ta Eldre ledere har bedre forutset- bør ta seg bedre tid. konsekvenser i flere påfølgende ninger for dette, først og fremst på – Det viser seg at de unge ledd. Til det behøves kreativitet, seg tilstrekkelig tid før grunn av sin erfaring, hevder han. lederne har en laber respekt for presiserer han: Wiese mener skjønn består av verdien av å utvise skjønn i beslut- – Kreativitet består også i å de treffer beslutninger. litt fakta, graden av helhetstanke- ningstaking. For å ta gode beslut- hente fakta, som man ikke nød- De mangler erfaringen til gang, evne til refleksjon og disku- ninger må de heller bevisstgjøre vendigvis mener er nyttig. Du må sjon samt evne til å treffe raske seg på at skjønn er en viktig del av lære deg å tenke bredt nok, forkla- de eldre lederne, mener beslutninger. denne prosessen, sier han. rer han. Ifølge Wiese er ikke dagens Jan Wiese i HR Norge mener at nye Jan Wiese i HR Norge. ledere mangler erfaringen og krea- – Skummelt Kreativitet skoler gode nok, og dette får de tiviteten som må til for å bli gode – Det er skummelt når de nye Ifølge Jan Wiese er de nye lederne ferske lederne lide for: beslutningstakere. R-fagansvarlig i HR Norge, lederne misforstår dette. De tror ofte unge og dynamiske, og de – Studentene er vant til å Jan Wiese, mener at skjønn ofte at det er viktigere at man må føler at de er både raske og flinke. finne de løsningene som lærerne viktig for at de unge lederne skal Her viktig del av beslutnings- ta raske beslutninger, men det – For å treffe gode beslutnin- allerede har tenkt ut, og ikke de få det beste beslutningsgrunn- takingen. kan man ikke uten erfaringen og ger må man tenke igjennom alle andre, situasjonsbestemte der det laget, dersom de ikke har evnen – Mange av de vanskelige beslut- evnen til å utvise skjønn, sier han. forhold som kan være relevante ikke finnes en fasit, hevder han. eller erfaring nok til å basere sine ningene må være basert på skjønn. Wiese mener at ferske ledere for beslutningen, og forestille seg Konsultasjon med kolleger er beslutninger på skjønn. 24 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERUTFORDRINGEN REDAKTØREN: BRANSJE-EKSPERTEN: «Det er klart at «Telenor hadde ikke Jon Fredrik Baksaas har sittet ti år som konsernsjef vekst ambisjonene til vært der de er i dag i Telenor. Etter hvert som han har kastet seg ut Baksaas har vært for uten å ta risiko i nye i nye markeder har konfliktene tårnet seg opp. store» markeder» Redaktør Tormod Haugstad i IKT-Norge-sjef Per Morten Hoff Mange spør seg: Har han tatt for stor risiko? Teknisk Ukeblad

Baksaas på stram line

Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas har styrt Telenorskuta i ti år. usikre markeder i Asia og Øst-Europa. Mange av oss opplever at Telenor ikke gir god nok service, Han har skapt store verdier, men han har også tapt milliarder. de outsourcer mange tjenester og blir fjerne fra kundene og vanskelig å få kontakt med. Indiasatsingen har blitt en verkebyll og aksjonærkrangelen «Vekst- – Jeg er redd for at hvis de ikke kan stille opp og i VimpelCom tar på. Hvor lenge holder han? gjøre det bra i disse krevende markedene – med ambi sjon- stabile rammebetingelser – vil det slå dårlig ut i ene har forhold til hvordan de lykkes også i internasjonale AV ELISABETH LUND holdt seg unna milliardsatsingen i India. markeder, fortsetter Thue. [email protected] Vi har spurt et knippe personer med ulike inn- vært for fallsvinkler til hvordan Baksaas styrer et av landets store» Blåser friskt aksaas opererer i veldig komplekse mar- største selskaper – statseid sådan -, hvilke utfor- Det blåser friskt rundt telenorsjef Jonn Fredrik keder, Indiasatsingen burde han ikke dringer han står overfor, og om han har tatt en for Redaktør i Teknisk Baksaas for tiden. Han risikerer å tape inntil 17 –Bha gjort. Det er knapt oppsiktsvekkende stor risiko med sine vekstambisjoner. Ukeblad, Tormod milliarder kroner på sin India-satsing, han ligger at Telenor risikerer å tape mange milliarder der. Vi lar Thue fortsette: Haugstad igjen i krig med den russiske oligarken Mikhail Det sier BI-professor Lars Thue om Telenors – Som et norsk selskap burde Baksaas hatt mer Fridman om eierforholdene i deres felles mobile- sjef. Thue er professor ved Senter for næringslivs- fokus på utviklingen i det norske telemarkedet. ventyr VimpelCom, han føler ennå etterdønnin- historie og har skrevet bok om Telenors historie. På lang sikt tror jeg Telenor ville tjent på å satse gene etter salget av TV2 -aksjene ut av landet, og Han er ikke alene om å mene at Baksaas burde mer i Norge og Norden, og noe mindre i svært han har trolig heller ikke glemt fadesene i fjor som- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 LIV & LEDELSE 25 LEDEREKSPERTEN: ANALYTIKEREN: ANALYSE: «Indiasatsingen burde «VimpelCom-investeringene STERKE SIDER MULIGHETER han ikke ha gjort. Det er har i sum vært svært lønn- I■ Vekstambisjoner I■ Vinne enorme knapt oppsiktsvekkende somme for Telenor, tross et + I■ Resultatorientert ? markeder ute I■ Kjemper mot russere I■ Få alle over på mobil at Telenor risikerer å tape brutalt verdifall den senere og indere mange milliarder der» tid» BI-professor Lars Thue Analysesjef Ole Petter Kjerkreit i SVAKHETER TRUSLER ABG Sunndal & Collier I■ For store I■ De fremvoksende

FOTO: SCANPIX vekstambisjoner ! markeder tar over I■ Forsvant da mobil- I■ Taper 17 mrd kr i India nettet brøt sammen i Norge

Jon Fredrik Baksaas (58) I■ Født: I Skien, bondesønn. I■ Utdanning: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. I■ Bakgrunn: Finansdirektør i Aker og Stolt-Nielsen Seaway, i Telenor siden 1989, finansdirektør og nestsjef under Tormod Hermansen før han avanserte til toppen 21.juni 2002. I■ Styrer: Styremedlem i VimpelCom, Svenska Handelsbanken og GSM Association. I■ Privat: Gift, tre barn, bosatt i Bærum.

mer penger enn noen overhode kunne drømme om for 10 år siden. Ut fra et aksjonær-perspektiv «Som har dette vært riktig. Det sier generalsekretær i et norsk IKT Norge, Per Morten Hoff. – Han har store utfordringer i Russland, det har selskap vært mange rettssaker og nye kommer. Det er klart burde at vekstambisjonene har vært for store. Skjebnen hans er knyttet til om han lykkes eller ikke i India Baksaas og Russland, sier Haugstad. hatt mer – Tar han for stor risiko? – Å ta risiko er i og for seg noe man gjerne fokus på bør gjøre som leder, forutsatt at forholdet mellom utviklingen risiko og mulig gevinst er attraktivt. Problemet med investeringen i India var at dette forholdet i det norske var svært lite attraktivt, hvilket et nær sagt samlet investor- og analytikermiljø mente. Da Telenor tele- investerte i umodne markeder for en god del år markedet.» siden var dette forholdet langt mer attraktivt, og flere av disse investeringene har vist seg å bli suk- BI-professor sesser. Det sier analysesjef i abg Sunndal&Ciollier, Lars Thue Ole Petter Kjerkreit. – Er det så forunderlig at han har store utfordringer når han går inn i nye fremvoksende markeder? Om han har tatt for stor risiko er vanskelig å si. Men det er helt klart at det krever omfattende analyser før man går inn i slike markeder. Det sier professor ved BI, Gabriel R.G. Benito. – Telenor har gjort det rimelig godt. Men smel- lene i India og Russland merkes nok godt i selskapet. Det må ha kostet mye penger og tatt enormt mye tid å rydde opp, sier Benito. Telenor har investert enormt med penger og tid i VimpelCom, og har tjent enormt til tross for en serie tvister og rettssaker med de russiske medei- erne. Var det riktig å satse så hardt i VimpelCom? – Vimpelcom-investeringen har i sum vært svært lønnsom for Telenor, tross et brutalt verdifall den senere tid. Selskapet har kjempet for sine rettigheter her de siste årene, med vekslende hell. Det er ikke enkelt å være i strid med hverken mer, da Telenors mobilnett i Norge brøt sammen, 10-årsjubileet på. Han har veldig store ambisjoner Altimo eller russiske myndigheter når det gjelder til stor frustrasjon for abonnentene. om ytterligere vekst, så har han møtt problemer og eiendeler på russisk jord, sier Kjerkreit. – Han må ta ansvaret for at hele mobiltelenet- skapt stor usikkerhet rundt Telenor fordi de tar så tet i Norge brøt sammen i fjor sommer. Han fikk stor risiko, så der har han trådt feil. Men styret og Dårligste toppsjef knallhard kritikk av post- og teletilsynet, det viste andre er også ansvarlige, han er ikke alene, påpe- I Ukeavisen Ledelses topplederundersøkelse for to til at de manglet prosedyrer for sikkerheten når ker Haugstad. år siden får Baksaas det glatte lag og ender på bunn slikt skjedde, det er ikke bra, sier ansvarlig redak- Det er ikke lenge siden styreleder Harald Nord- av statistikken til tross for gode resultater. Han tør i Teknisk Ukeblad, Tormod Haugstad. vik gikk av etter manglende tillit fra hovedeier beskrives blant annet som altfor resultatorientert. statens side. Det var riktignok krangelen rundt – Kanskje Telenor har blitt for opptatt av økono- Kjempevekst salget av TV2-aksjer ut av landet som var forspil- miske resultater, Baksaas burde tatt mer vare på 21. juni 2002 ble Jon Fredrik Baksaas utnevnt til let, men dersom Telenor taper i India vil det bety ingeniørene. De hadde en stor forskningsavdeling ny konsernsjef etter den gamle legenden Tormod blodige tall for Telenors satsinger og svi godt for på Kjeller, den er redusert kraftig og de tappes for Hermansen. Hermansen hadde satt i gang kam- den øverste lederen. teknologisk kompetanse, sier redaktør Haugstad. pen om abonnentene utenfor Norges grenser, og – Hva så med hans evner til å løse konflikter og Baksaas satte fullt trykk på utenlandssatsingen. Risikovillig utfordringer? Og på de ti årene han har sittet i stolen, har antal- Samtidig er det innlysende at Baksaas må ta risiko – I India tar han ansvar og drar dit for å ordne let abonnenter økt fra 21 millioner abonnenter til for å komme inn på attraktive markeder. opp – uten å lykkes. Men under det store mobil- 120 millioner. – Telenor hadde ikke vært der de er i dag uten utfallet i Norge sendte han andre sjefer foran seg, – Man kunne tenke seg bedre måter å markere å ta risiko i nye markeder. De har vokst og tjent og det var ikke bra, sier redaktøren. 26 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

De viljesterke TOPPIDRETTSUTØVERE F O T O : FOTO: ANITA MYKLEMYR Toppidrettsutøvere, mange av lederne direkte eller indirekte snakket om viljestyr- spesialsoldater og kens betydning for lederskap. Han opplevde at ledere han ledere er de gruppene snakket med skilte seg ut ved å ha som oppnår høyest større vilje enn andre til å handle i bestemte situasjoner. Dette var score i forsker Tom mennesker som hadde tro på at de ville mestre oppgavene som lå Karps viljestyrketest. foran dem, til tross for motstand som ville komme. AV ANITA MYKLEMYR Karp mener at viljestyrke er et [email protected] emne som er for lite belyst innen- Tom Karp, førsteamanuensis ved for ledelse, og har derfor satt i Markedshøgskolen og senior partner oppidrettsutøvere og spesi- gang et forskningsprosjekt om i lederutviklingsmiljøet Emergence, alsoldater scorer i snitt 78,1 viljestyrke og ledelse. Hypotesen har forsket på viljestyrke og ledelse. Tpoeng av 100 mulige poeng er at viljestyrke er en viktig del av på viljestyrketesten. Hakk i hæl lederskap og at viljestyrke er noe Om viljestyrke- følger toppledere i privat sektor som kan trenes. med 76,2 poeng. testen Deretter følger ledere på nivå Baumeister I■ En selvevalueringstest to i privat og offentlig sektor, samt Det er ulike syn på viljestyrke utarbeidet av forsker Tom toppledere i offentlig sektor, på innenfor forskningen. Tom Karps Karp hvor deltagerne har henholdsvis 75,2 og 75,1 poeng. hypotese om at viljestyrke kan tatt stilling til 27 påstander – Det ser ut til at ledere, toppi- trenes ligger tett opptil argumen- om viljestyrke drettsutøvere og spesialsoldater tasjonen til sosialpsykolog Roy F. I■ Hensikten var å se om det scorer gjennomgående høyere Baumeister, som den siste tiden var noen sammenhenger på viljestyrke enn medarbeidere har fått mye oppmerksomhet for mellom selvopplevd vil- og studenter. Forskjellene er sin bok Willpower. jestyrke og stillingsnivå signifikante, sier Tom Karp, før- I boken sammenligner Bau- Funnene viser at ledere, steamanuensis i ledelse ved Mar- meister viljestyrke med en mus- toppidrettsutøvere og kedshøgskolen og seniorpartner i kel som kan trenes, men også spesialsoldater scorer sig- lederutviklingsmiljøet Emergence. utmattes. Forsøk sosialpsykologen nifikant høyere enn medar- beskriver i samme bok peker for beidere og soldater Snitt: 72,5 poeng øvrig i retning av at hvis du tre- I■ 1901 personer deltok i Viljestyrketesten – en selvevalu- ner selvkontroll på ett område, så testen eringstest hvor man skal ta stil- kan det føre til forbedring også på I■ Minstescore: 20 poeng (alle ling til 27 påstander om viljestyrke andre arenaer i livet. har noe viljestyrke). Maksi- – inngår i en av mal score: 100 poeng flere studier i et Offentlig I■ Testperiode: Januar–mai 2012 forskningspro- «ledere, topp- sektor sjekt Tom Karp idrettsutøvere og – Toppledere i er i gang med offentlig sektor En svakhet ved en selvevalue- om viljestyrke og spesialsoldater scorer lavere ringstest som dette, er imidlertid ledelse. Testen scorer enn toppledere at det kan være fristende å vurdere har ligget ute på i privat sektor seg selv for høyt. Enten fordi man Ukeavisen Ledel- gjennomgående på viljestyrke- har lyst til å oppnå høyere score ses nettsider, og testen. Betyr det eller fordi man har dårlig selv- mange lesere har høyere på at topplederne i innsikt. deltatt. viljestyrke enn offentlig sektor er – Det kan nok være en viss Totalt har 1901 mindre viljesterke Birken-faktor her, sier Tom Karp, personer tatt tes- medarbeidere enn topplederne i som viser til at vi lever i en tid hvor ten, og den gjen- og studenter. privat sektor? vi måler resultater og konkurrerer nomsnittlige – Jeg har ikke om alt mulig rart. Kanskje også viljestyrkescoren Forskjellene er forsket på for- viljestyrkescore. for gruppen er signifikante» skjeller mellom 72,5 poeng. Dette ledere i privat og Følelsesbibliotek er noe høyere enn Tom Karp offentlig sektor, Viljestyrketesten inngår i et større det Tom Karp tror så det vet jeg forskningsprosjekt, og Karp har i ville vært snittet ikke. Men en bit kjølvannet av testen dybdeinter- hvis alle samfunnsgrupper, inklu- av forklaringen kan kanskje være vjuet 15 ledere om måten de bru- igjen senere en gang. vanskelige tanker og følelser på, dert folk som sliter med å fungere at det private næringslivet fremde- ker viljestyrken sin på, bevisst – Du vet at du har vært der før var å tenke at det snart var over, og i samfunnet, hadde deltatt. les er mer målstyrt enn offentlig eller ubevisst. De forteller, natur- og har kommet deg igjennom det. kanskje også unne seg en beløn- – Respondentene som har del- sektor. Man kan også tenke seg lig nok, at de bruker viljestyrken ning når man var kommet i mål. tatt i denne testen er nok mer res- at ledere i offentlig sektor jobber sin først og fremst når de møter Dytter bort det negative En annen taktikk var å ta kontroll surssterke enn befolkningen som med kompliserte saker hvor de motstand. Flere har i intervjuene Mange av de viljesterke lederne gjennom å bryte et stort mål ned i sådan, sier han. må ta hensyn til flere forhold enn også beskrevet strategier for å snakket underveis i intervjuene mindre, konkrete arbeidsoppgaver. – Hva var hensikten med testen? man må i privat sektor. Hovedten- akseptere og håndtere stressende også om ulike måter å dytte bort Ikke ulikt måten toppidrettsutøvere – Hensikten var å lage en grov, densen i funnene er imidlertid at følelser og negative tanker. negative tanker og følelser på, for- jobber på. Slik unngikk lederne å helt enkel test som mange raskt ledere fra både privat og offentlig – En snakket om hvordan han teller Karp. Én måte å håndtere hele tiden tenke på det store bildet. kunne gjennomføre. Jeg ønsket å scorer høyere på viljestyrke enn hadde lært seg å håndtere frykt. se om vi kunne se noen forskjeller medarbeidere og studenter. Han kjenner den igjen når den i score mellom ulike profesjons- kommer, aksepterer den, vet at Har du tatt testen? grupper, og det gjorde vi. Selvtillit det er energi å hente i den og er Tom Karps viljestyrketest har ligget ute på nettsidene til Ukeavisen De som scorer høyt på viljestyrke ikke redd for den, sier Karp. Han Ledelse, og mange av avisens lesere har deltatt. De viljesterke totalt sett i testen, ser også ut til tenker at man gjennom å kjenne Testen er avsluttet for forskningsformål, men hvis du ikke fikk Det var i intervjuer for et par å være optimistiske og flinke til på og bli seg bevisst ulike følelser, tatt testen, kan du fremdeles gjøre det. Klikk deg inn på/søk opp år tilbake med rundt 50 ledere å motivere seg selv. De har både kan opparbeide seg et følelsesbi- artikkelen De viljesterke på www.ukeavisenledelse.no. I artikkelen til boken Ledelse i sannhetens selvtilliten og mestringstroen i bliotek som gjør at man kjenner ligger det en lenke til testen. øyeblikk, at Karp merket seg at orden. igjen følelser når de dukker opp UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 LIV & LEDELSE 27 FOTO: CLAUS CLAUS FOTO: FOTO: FOTO: FOTO: FO ANITA RS V MY ARETS F

TOPPIDRETTSUTØVERE ISKER/NTB SPESIALSOLDATER LEDERE KLE M MY ED R IESENT SCA NP ER IX / MA TH IAS RONGV E D / AMB ASSADE N I K AB UL

Toppidrettsutøvere, spesialsoldater og ledere oppnår høyest score på viljestyrke i ny test. Til venstre: Toppsyklist Thor Hushovd har antagelig ikke deltatt i testen, men har ry på seg for å være en toppidrettsutøver med enorm viljestyrke. Midten: I krig er vilje helt avgjørende. Til høyre: Thomas Lund Nielsen, daglig leder i IT-konsulentselsakpet Novanet, har bygget viljestyrke bl.a i Forsvaret og som karate-utøver på toppnivå. I tidligere intervju i U k e a v i s e n Ledelse forteller Lund Nielsen at han er på utkikk etter nettopp viljestyrke når han ansetter folk. SLIK SCORER DE ULIKE GRUPPENE PÅ VILJESTYRKETESTEN:

Toppidrettsutøvere og spesialsoldater … 78,1 Toppledere i privat sektor …………………… 76,2 Nivå to ledere i privat/offentlig sektor … 75,2 Toppledere i offentlig sektor ……………… 75,1 Gjennomsnittscore, alle …………………… 72,5 Medarbeidere………………………………….… 70,0 Studenter…………………………………………… 68,8 28 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Elleve vil bli UDI-direktør Har skapt 2500 amerikanske Elleve personer har søkt ner, skriver Dagbladet. den ledige stillingen Stillingen som UDI- arbeidsplasser som direktør i Utlen- direktør ble ledig da Ida Kjell Inge Røkke ble onsdag hedret Røkke får utmerkelsen for sitt dingsdirektoratet (UDI). Børresen tidligere i år av USAs ambassadør under den bidrag for norsk-amerikanske Blant dem er fungerende takket ja til jobben som årlige 4. juli-tilstelningen i ambas- forbindelser. direktør Frode Forfang stortingsdirektør. saderesidensens hage. Ambassadør White pekte i og Terje Sjeggestad, Den nye direktøren Ambassadør Barry White hedret sin tale på at selskapet Aker har avtroppende direktør i skal ansettes i en åre- Elleve har søkt Røkke med årets «Ambassador’s bidratt til 2.500 arbeidsplasser i Utlendingsnemnda. målsperiode på seks år. stillingen når Ida Award» under tilstelningen der et USA. Børresen slutter i Blant søkerne er det (©NTB) Utlendingsdirek- tusentall amerikanske borgere og (©NTB) åtte menn og tre kvin- toratet. inviterte gjester deltok.

FOTO: UDI Finn en klar rolle for din bedrift Finn nettverkets muligheter Alle bedrifter har et nettverk. Det er en viktig lederoppgave å kunne forstå og bruke dette for å styrke sin konkurranseposisjon. Utnytter du din bedrifts rolle i nettverket ditt?

AV BÅRD ANDERSSON Morten H. Abraham- sen ved Handelshøy- [email protected] skolen BI forteller at «Nøkkelen til å måten du forstår og forstå hvordan ørsteamanuensis ved Han- utnytter nettverk på delshøyskolen BI, Morten har strategiske impli- posisjoner endres, kasjoner for ledere. FAbrahamsen, forteller at nettverk ikke er noe du kan velge ligger i hvordan å delta i. Det er noe som du er en Alle har et nettverk bedrifter definerer del av og som det er viktig at du Det finnes mange ulike former lærer deg å utnytte. for nettverk; sosiale nettverk, sine nettverks- – Nettverk representer mulig- personlige nettverk, lukkede nett- roller» heter og begrensninger. De er kil- verk. Abrahamsen ser på nettverk der til makt og konflikt, men også som summen av alle relasjonene Morten Abrahamsen, til samarbeid og gjensidig utvik- en bedrift har. Slik sett har alle førsteamanuensis ved ling. Måten du klarer å bygge og bedrifter et nettverk som bør Handelshøyskolen BI utvikle dine relasjoner på, vil være utnyttes, enten det gjelder leve- avgjørende for hvordan du lykkes randører, samarbeidspartnere og som bedriftsleder, sier han. kunder. Rollekamp Ifølge Abrahamsen handler mye om å posisjonere seg i nettverket. I et nettverk vil en bedrift ha en LEDERVERKTØY unik posisjon basert på hvilke relasjoner den har. De ulike funk- sjonene i en verdikjede; ekspor- tør, importør, grossist, detaljist, LEDERVERKTØY er eksempler på slike posisjoner. – Bedrifter søker hele tiden å Fem praktiske råd for å lykkes i nettverk: styrke sin posisjon, og å endre For en bedriftsleder har dette flere strategiske implikasjoner: nettverket til sin fordel. Bedrifter Du er allerede en I■ Rolleendring kan skje på skifter leverandører, kunder og del av et nettverk ulike måter samarbeidspartnere. Noen relasjoner styrkes og andre svekkes. I■ Det er opp til deg hvordan I■ Utenfra ved å styrke rela- Det eksisterer også ulike oppfat- du vil bruke det sjoner til bedrifter som deler ninger av hvordan samarbeid skal I■ Spill en viktig rolle i nett- din oppfatning, eller innenfra organiseres. Kamp og konflikter verket ditt ved å påvirke dine samar- om posisjoner er en viktig driver I■ Du må tilby funksjoner beidspartnere gjennom dialog for endringer, sier han. andre bedrifter ser på som og forhandlinger Han legger til at vi må vite mer attraktive I■ Andre er minst like smarte Noen norske eksportører lykkes på grunn av en avklart rollefordeling. På de årlige norske sjømatmiddagene i Singapore er det kamp om plassved bordene, til tross for at et er plass til ett tusen mennesker. om hvordan bedrifter posisjone- I■ Endre nettverket til din som deg! rer seg i sitt nettverk for å forstå fordel I■ Du kan forsøke å påvirke bedriftenes strategiske valg. I■ Du må utfordre din egen nettverket til din fordel, men mellomledd sørget for et variert, dan bedrifter tolker sine og andres og andre bedrifters rolleopp- slik tenker også dine samar- Påvirker og endrer i Japan men kostnadsdrivende vareutvalg. posisjoner – med andre ord hvor- fatning beidspartnere Abrahamsen og hans kolleger Nå opplever fiskemarkedene press dan de definerer sine nettverksrol- har blant annet forsket på hvor- fra alternative distribusjonskana- ler, sier han. dan norske eksportører av fersk ler. Norske eksportører ønsker laks til Japan forsøker å påvirke og å handle direkte med japanske Ulik utøvelse endre det japanske distribusjons- dagligvarekjeder. Da må de være Bedrifter kan ha en unik posi- Flere lederverktøy finner du på systemet for sjømat. Tradisjonelt bevisste på utnyttelsen av sin egen sjon, for eksempel ved å være en har sjømat i Japan vært omsatt rolle. leverandør i nettverket, men velge ukeavisenledelse.no gjennom fiskemarkeder slik som – Resultatene våre viser at nøk- å utøve denne posisjonen på for- Tsukiji i Tokyo. kelen til å forstå hvordan posisjo- skjellige måter. Ifølge Abrahamsen har mange ner endres, ligger i å forstå hvor- – En endring av posisjon, for UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 LIV & LEDELSE 29

Kjell Inge Røkke Vi må våge å stikke oss ﬁkk amerikansk Ny markedsdirektør frem, sier Nordeas nye hederspris Paal Sprakehaug (46) blir ny mar- Arne Lambech har vært med på Markeds direktør Paal kedsdirektør i Nordea Norge. Han å skape for Nordea. Vi har mye å Sprakehaug. overtar etter Arne Lambech som spille på og være stolte av, men har hatt jobben i over 16 år. vi må også våge å stikke oss mer Sprakehaug startet i banken frem. Dette skal bli spennende, etter videregående skole. De siste utfordrende og veldig moro, sier 12 årene har han hatt ulike leder- Paal Sprakehaug i en pressemel- roller i Region Stor-Oslo Privat- ding. marked. Sprakehaug tiltrer stillingen i – Jeg gleder meg til å jobbe løpet av høsten, i det Lambech går videre med den sterke posisjonen av med pensjon. FOTO: AKER SOLUTIONS

FOTO:

FOTO: SCANPIX

Noen norske eksportører lykkes på grunn av en avklart rollefordeling. På de årlige norske sjømatmiddagene i Singapore er det kamp om plassved bordene, til tross for at et er plass til ett tusen mennesker.

eksempel ved å være aktiv eller eksportøren i Norge, på impor- markedene ikke har klart å tilby dårlig utgangspunkt for å utvikle for eksempel nye tekniske inno- passiv, foregår dermed gjennom tørens fabrikk i Japan, eller i funksjoner som er attraktive for nettverket videre, sier han. vasjoner vil jo ut på markedet å endre både din egen og andres fiskedisken i supermarkedet – norske eksportører og japanske med produktene sine. De vil være rolleforståelse, sier han.. avhengig av den endelige etter- supermarkeder. Dynamiske attraktive og de vil skaffe seg kun- Ifølge Abrahamsen har enkelte spørselen i butikken. Dette sam- – Den fragmenterte distri- Siden alle nettverk er dynamiske, der. Da handler mye av jobben om norske eksportører lykkes i å eta- arbeidet muliggjør også bedre busjonsstrukturen som preger med aktører som ønsker å påvirke at du finner en klar rolle, som du blere et nettverk hvor det er en sporbarhet for produktene, noe disse markedene, gjør sporbarhet og utfordre, er det viktig at din jobber for at de andre aktørene klar oppfatning av hvilke roller som er viktig for kvalitetsbevis- uoversiktlig og vanskelig. Aktø- bedrift søker å finne en rolle som skal se nytten av. Ved å få dem aktørene skal ha, det vil si hvem ste japanske forbrukere, forklarer på fiskemarkedet fastholder de andre ikke har. med på laget posisjonerer du deg som skal gjøre hva. rer han. imidlertid markedets viktige sor- – Dette må du imidlertid regne i forhold til konkurrentene, under- – Et eksempel på dette er sam- Forskningen hans viser timentsfunksjon. Uenighet om med å konkurrere med de andre streker han. arbeid hvor laksen fileteres hos videre at de tradisjonelle fiske- rollefordeling skaper derfor et aktørene om. Alle bedrifter med 30 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

endring på e-post. En person som e-post, med ledergruppen i kopi- lønnskroner og frustrasjonstimer hadde sluttet skulle ikke erstattes. feltet. Noen følte seg forpliktet til e-postkrigen i eksempelet ovenfor Er samtalen glemt? Noen oppgaver skulle bort. å bidra, andre tok side med den kostet og konkluderer med at en En lederkollega tok imidlertid ene eller den andre i samtalene sjef ikke bør unnvike muntlig dia- En enkel samtale kan noen ganger spare deg og dine beslutningen ille opp og sendte i lunsjen. log på denne måten. Noen ganger, omgivelser for både frustrasjon og store mengder med en e-post hvor han sa sin hjertens Henriksen konstaterer at som ved organisasjonsendringen e-post. mening til ledergruppen, direk- denne typen historier ikke er ovenfor, er det nyttig med en tøren inkludert. Resultatet ble uvanlige. Den personlige samta- muntlig dialog hvor du kan se folk iels Henriksen, rådgivnings- teller i en om lederen som valgte at de to lederne de neste dagene len taper terreng. Selv funderer i øynene og få deres umiddelbare Nsjef hos danske Lederne, for- å informere om en organisasjons- bombarderte hverandre med han i kronikken på hvor mange tilbakemelding.

FOTO: JAN PETTER LYNAU/NTB SCANPIX Negativ idédugnad Noe å prøve når det er vanskelig å få folk med på idédugnad?

Under en idédugnad er hensikten å få deltagernes umiddelbare ideer, tanker og spørsmål på bordet. Uten at innspillene dømmes nord og ned. Ideer kastes fram, og tanken er at noen ideer føder ﬂere ideer og at man ved å kjøre en fordomsfri prosess kan få opp alle typer ideer. Gode ideer, sprø ideer, tåpelige ideer, urealistiske ideer og virkelig gode ideer. Til slutt bearbeides idéfangsten, med tanke på hente ut de virkelig gode og gjennomfør- bare ideene. Hvis det er vanskelig å få folk med å tenke fremtidsrettet, har danske lederweb.dk en idé til hvordan du kan snu på ﬂisa. De foreslår å stille et par åpne, litt følsomme spørsmål: Hva skal vi gjøre for å sikre at avdelingen overhodet ikke fungerer om 3-5 år? Hva skal vi gjøre for at det skal bli uutholdelig å jobbe i denne avdelingen om 3-5 år? Ifølge nettstedet kan spørsmål av denne typen få fram en rekke gode og viktige ideer, forhåpent- ligvis med et glimt i øyet. Etter idédugnaden er det viktig at perspektivet snus på hodet. De negative ideene som er kommet opp omformes i denne prosessen til positive fremtidsgrep.

Heidi Nordby Lunde, også kjent som bloggeren VamPus, tvitret om at pulten var ryddet og hun var klar for nye utfordringer, noe ledelsen i ABC Startsiden oppfattet som en oppsigelse. Ødelegger for seg selv Enkelte ødelegger for egne jobbmuligheter i de sosiale mediene.

år du sitter alene i ro og fred i din egen stue og legger ut meldinger på Facebook eller Twitter, kan det et øyeblikk være Nlett å glemme at i de sosiale medienes verden er du alt annet Bill Gates er kjent som en introvert inkluderende leder. En av styrkene til introverte ledere er at de er gode lyttere enn alene. og stiller gode spørsmål. Hvis du utbasunerer din vrede for alle dine venner i sosiale medier bør du med andre ord ikke si noe annet enn du ville sagt om du stod på talerstol og snakekt i mikrofon på et torg med mange hundre mennesker foran deg. Mennesker som i neste øyeblikk også kan gå opp på talerstoler og gjengi det du har sagt foran nye Still spørsmål, få svar mange hundre mennesker. I mediene kan man fra tid til annen lese om folk som har fått Ofte er det noen få som snakker mye i de samme hver gang. Prioriter folk som ikke har sparken etter Facebook- eller Twittermeldinger. snakket tidligere. Arbeidsgivere og kolleger er også på sosiale medier, og hvis du møter. Bruk spørsmål til å få flere med. ikke vil sette karriere og jobbmuligheter i fare, er det en del ting ayne Turmel, ekspert på virtuelle møter og Direkte spørsmål til en bestemt person du bør la være å skrive om på sosiale medier, skriver berlingske. blogger hos Management Issues, skriver i et Dette spørsmålet bruker du når du vet hvem som dk om. De gir blant annet følgende, grunnleggende råd om hva Wblogginnlegg om tre måter å stille spørsmål har svaret, eller kanskje fordi du ønsker å vise de du bør styre unna: på for å få innspill fra flere møtedeltagere enn de andre hvor smart denne personen er. Denne typen ■ Dropp å fortelle om jobbsamtaler eller tilbud. Vent til en mest snakksalige: spørsmål kan også brukes for å «vekke» noen som avtale er i havn. ikke følger med i et møte. ■ Ikke kritiser din nåværende arbeidsplass. Det er ikke sikkert «Kan noen fortelle meg ...» potensielle, kommende arbeidsgivere ser særlig positivt på denne Dette er generelle spørsmål hvor du ser etter en eller «Noen andre som har noe de ønsker å si?» måten å håndtere problemer på. annen som kan gi et svar. I et rom vil det naturlige Et signal om at noen bidrar i overkant mye og at du ■ Styr unna ufølsomme kommentarer om følsomme temaer. være at de som ønsker å svare gir et tegn med hån- ønsker å høre fra flere. Husk at et budskap ser mye verre ut skriftlig enn når du sier det den, hvorpå du plukker ut en til å svare. Ikke plukk du vil muntlig med det tonefallet du ønsker. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 LIV & LEDELSE 31 NYE BØKER Den norske modellen

Tittel: Demokrati i arbeidslivet Forfatter: Morten Levin, Tore Nilssen, 5 tips om Johan E. Ravn, Lisbeth Øyum Antall sider: 237 Forlag: Fagbokforlaget

Den norske samarbeidsmodellen er arbeidslivets praktiske samar- beidsferdigheter. Demokratipro- sessene i arbeidslivet er sentrale talent ledelse forhold som har stor påvirkning på både samfunnsøkonomi og Råd om talentledelse Slik jobber de beste demokrati, men de får liten oppmerksomhet og blir sjelden satt inn i relevante basert på ny Selskapene som scorer høyest på forretningsmessige resul- politiske sammenhenger. Temaet i denne boken er ikke bare hvordan tater gjør mer på en del områder innenfor talentledelse enn arbeidslivet skal organiseres i dag og i fremtiden, men også hvilke europeisk andre selskaper. Dette er de tre områdene hvor de engasjerer konsekvenser arbeidslivet politisk og sosialt har for samfunnet vårt. undersøkelse. seg mest, sammenlignet med svakere selskaper. Boken legger vekt på hvordan samspillet mellom partene i det norske 1. De planlegger for minst to år om gangen og gjennomfører arbeidslivet har vært brukt til innovasjon og nyskapning med hensyn systematiske kartlegginger hvert år til utvikling av produkter og tjenester og hvordan arbeidet organiseres AV ANITA MYKLEMYR 2. De jobber systematisk med tilbakemeldinger og sluttinter- og ledes. [email protected] vjuer 3. De integrerer forretningsmessige behov i prosjekter som Sjekk av rbeidsgivere kappes om handler om talent ledelse å rekruttere, utvikle og Kilde: The real impact of talent. How Europe’s Smaller Businesses Abeholde gode folk, og i Drive Future Success, internasjonal undersøkelse og rapport fra arbeidsmiljø Norge har særlig ingeniørman- European Association for People Management (EAPM) og Capitalent gelen fått mye oppmerksom- Tittel: Psykososial arbeidsmiljøkart- het. I den ferske rapporten legging – en trojansk hest? The real impact of talent. How beste selskapene jobber med punkt at bedriftene har egne Forfatter: Bitten Nordrik Antall sider: 192 Europe’s Smaller Businesses rett mennesker på rett måte. folk som jobber med personal Forlag: Gyldendal arbeidsliv Drive Future Success konklu- Deltagerne i undersøkelsen og ledelse, og konkluderer med derer European Association for ble bedt om å prioritere blant 15 at linjeledere og personalfolk Her presenteres ulike sider ved People Management (EAPM) emner innenfor talentledelse. kan samarbeide om å identifi- psykososiale kartlegginger, og for- (en organisasjon hvor HR Dette er ifølge rapporten de sere talenter og prioriteringer. deler og ulemper med de ledende Norge medlem) og Capitalent fem områdene ledere i små De kan også lage utviklings- kartleggingsverktøyene. Forfat- med at det er en sammenheng bedrifter mener er de viktigste planer for enkeltmedarbeidere. teren er opptatt av den rollen mellom god talentledelse og for å lykkes i fremtiden. Ifølge rapporten er det imidler- tillitsvalgte og verneombud har forretningsmessige resultater. tid viktig å ha en velkvalifisert for å sikre at kartleggingene blir Talentledelse dreiser seg Ledere som personalleder som kan støtte demokratiske, åpne og forutsigbare. Boka fungerer som et blant annet om organisering 1engasjerer seg lederne og bidra til å utvikle oppslagsverk for ledere, arbeidsmiljøutvalg og vernetjeneste i kartleg- og gjennomføring av rekrutte- I mindre selskaper kan man få gode holdninger til talentle- gingsprosessen. ring, og medarbeiderutvikling, opp engasjementet hos ledere delse. I flere selskaper i studien men også om kultur og forank- ved å få dem til å identifisere er visstnok sistnevnte halve job- ring i bedriftens forretnings- og lede topptalenter, heter det ben. En annen mulighet som «Lovlig» messige behov. i rapporten. Lederne kan også ikke er godt nok utnyttet, er å få hjelp til å identifisere skjulte, gi nåværende medarbeidere et skoleledelse 30 land sterke sider hos enkeltpersoner medansvar for talentutviklin- Rapporten bygger på en under- som kan være til fordel for busi- gen. Tittel: Juss for skoleledere søkelse gjort blant 1174 ledere nessen. Ideen er at det gjelder å Forfatter: Herdis Garman Eriksen (red) innenfor Human Resources få lederne til å forstå hvor viktig Belønne adferd Antall sider: 348 Forlag: Universitetsforlaget (HR) og linjeledere fra over talentledelse er for forretnings- 4som gir resultater 30 land. I tillegg er det gjen- virksomheten, samt å motivere For å bygge opp en tenkemåte Stadig mer av det som skjer i nomført dybdeintervjuer. De dem til å lede medarbeidere som leder fram til suksess, kan skolen er regulert av lover, for- fleste deltagerne i undersøkel- ved å bruke verktøy som mål- små organisasjoner med fordel skrifter, rundskriv, tariffavtaler og sen kommer fra bedrifter med styring og tilbakemeldinger på velge ledere på ulike nivåer lignende. Denne boka gir rektorer færre enn 200 ansatte, det vil si resultater. som behersker myke sider av og skoleeiere nødvendige juridiske bedrifter hvor HR-funksjonen ledelse, som kommunikasjon, kunnskaper, og råd og svar på er lite spesialisert. Strategisk tilnærming selskapets kultur, mellommen- juridiske spørsmål. Her finner vi Fokuset er små bedrifter, 2Ledere i mindre selskaper neskelige ferdigheter, og evnen også eksempler på rettspraksis og deltagerne er blitt spurt om kan bedrive strategisk planleg- til å oversette forretningsmål til og modeller for ansettelseskontrakter, taushetsplikterklæring, og tenkning, praksis og priorite- ging gjennom først å identifi- formålstjenelig adferd, skriver enkeltvedtak. Forfatterne er jurister fra Utdanningsetaten i Oslo kom- ringer innenfor feltet talentle- sere forretningskritiske roller EAPM og Capitalent. Dette kan mune, og har hatt et nært samarbeid med rektorer og representanter delse. De er også blitt bedt om i bedriften og kompetanse- i neste omgang føre til bedre for skoleeiere i arbeidet med boken. å vurdere egen bedrift opp mot behov. Del inn i grupper/seg- resultater både for individer konkurrenter på faktorene for- menter, det gjør det lettere å og team, heter det i rapporten. retningsmessig markedsposi- få oversikt. Vurder deretter En annen undersøkelse har for sjon og målrettet talentledelse. potensielle interne og eksterne øvrig vist at norske ledere sco- Innovasjon og Funnene viser at de bedriftene talenter, samt demografisk og rer høyere på myk ledelse enn som rangeres høyt på forret- økonomisk utvikling. Å jobbe ledere fra andre land. utvikling ningsmessige resultater også strategisk med talentledelse i scorer høyt på talentledelse. små bedrifter kan gjøres uten Iverksette aktiviteter Tittel: Det samskapte merket Konklusjonen til EAPM og å investere i avanserte it-løsnin- 5for talentutvikling Forfatter: Nicholas Ind, Care Fuller, Capitalent er at god talentle- ger. Strukturerte diskusjoner Etter å ha kartlagt hva slags Charles Trevail Antall sider: 223 delse er en av driverne bak for- med linjeledere om de talen- kompetanse man trenger, gjel- Forlag: Cappelen Damm retningsmessig suksess. De tene man allerede har sett i lys der det å kartlegge hva slags beste selskapene jobber med av forretningsutviklingen, kan utviklingstiltak enkeltmedar- Innen fagområder som strategi, rett mennesker på rett måte. være et godt utgangspunkt for beiderne trenger for å møte markedsføring, merkevarebygging videre arbeid. fremtidige forretningsbehov. og innovasjonsledelse, snakkes De viktigste grepene Linjeledere må her bidra med det om «samskaping« eller «co- Konklusjonen til EAPM og Vektlegge utviklingsplaner og sette inn creation». Boken Det samskapte Capitalent er at god talentle- 3talentledelse ressurser der de mener de vil merket dreier seg om å skape delse er en av driverne bak for- i hverdagen ha størst effekt. konkurransefortrinn ved å foku- retningsmessig suksess. De Rapporten tar som utgangs- sere på hvordan verdiskaping skjer i samspillet mellom organisasjonen og kundene i dagens mediesamfunn. 32 NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Inﬂuensa Laveste sykefravær siden 2001 skaper størst sykefravær. For tredje år på rad går sykefraværet ned. er uendret på 1,2 prosent. SAMFUNN, Fraværet sank fra 7,3 til 6,9 prosent fra Nedgangen gjelder både menn og første kvartal i fjor til samme kvartal i år. kvinner, alle fylker og alle næringer. Den – Det er det laveste som er målt for største gruppen det går bedre med, første kvartal siden vi begynte med er dem med sykdommer som skyldes denne statistikken i 2001, sier arbeids- muskel- og skjelettplager. Sykefraværet ETIKK & og velferdsdirektør Joakim Lystad. Han faller i alle diagnosegrupper, unntatt tror de nye reglene om tettere oppfølging for sykdommer i luftveiene. De skyldes har gitt gode resultater. stort sett inﬂuensa, som har for vane å Det legemeldte sykefraværet sank fra herje landet i årets tre første måneder. KULTUR 6,1 til 5,7 prosent, mens det egenmeldte (©NTB)

Samfunnsansvar: Ikke gull alt som glimrer

Hva kjennetegner bedrifter som lykkes med å integrere samfunnsansvar i sin forretningsinnovasjon? Det skal forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH) ﬁnne ut av. Dette er nybrottsarbeid, men samtidig er det mange gode eksempler å ta av, også her hjemme.

AV KNUT OLAV TVEIT NHH-forsker Lars CSR som staffasje: Dette Jacob Tynes Peder- [email protected] er ytre motivert samfunnsan- sen leder prosjektet der de skal finne ut svar, som ikke har innflytelse jennom forskningspro- sammenhengen mel- på bedriftens kjerneaktiviteter. grammet «Smart and Sus- lom samfunnsansvar, Det man gjør innenfor sam- tainable Business Models» bærekraft og forret- funnsansvar synes å være moti- G ningsinnovasjon. analyserer forskerne seg fram til vert av andre ting, som å bedre sammenhengen mellom sam- omdømmet. Kan også kalles funnsansvar, bærekraft og forret- ter og begrensninger oppstår for «festtale-etikk», hvor man bru- ningsinnovasjon. bedrifter som tar samfunnsansvar ker mange fine ord om behovet Konkret vil forskerne se på og hva samfunnsansvaret for å si for ansvarlighet, som ikke får forretningsmessig tjenesteinno- for styringen av bedriften. Det vil konsekvenser for driften. Dette vasjon hvor bedriftens samfunns- si: hva er de organisatoriske forut- er overfladisk samfunnsansvar, ansvar (CSR) er en integrert del av setningene for vellykket integre- som nedvurderer samfunnsan- både prosessen og resultatet . ring av sosiale og miljømessige svar som verktøy. Forskerne vet allerede en god målsetninger i bedriftens forret- del om CSR og hvordan arbeidet ningsmodell? Impotentsamfunnsansvar: Dette med samfunnsansvar på gode, – Gjennom forskningspro- er indre motivert samfunnsan- eller mindre gode, måter kan sjektet vil vi komme nærmere en svar hvor man gjør en del bra ting foregå ute i den enkelte bedrift. forståelse av disse problemstillin- for tingenes egen del, men uten Dreier motivet bak nye, «inno- gene. Især ønsker vi å gå i dybden at handlingene får noen særlig vative» CSR- tiltak utelukkende på tjenesteytende bedrifter for å innflytelse på bedriftens kjer- om å gjøre noe for «syns skyld»? få mer kunnskap om hvordan de neaktiviteter. Årsaken kan være Tryg Forsikrings konsernsjef Kjerstin Fyllingen med en redningsbøye. Tryg har satt ut over 34.000 livbøyer og hevder å ha reddet over 1000 mennesker fra drukningsdøden. Tvinges man av mer eller mindre løser nye og gamle problemstil- maktesløshet, eller mangel på offensive interessenter til motvil- linger på innovative måter, sier kunnskap. Et eksempel på mak- at man ikke ser hvordan man nelt for bedriften å foreta dypt- lig å gjøre noe? Eller gjør man ting Pedersen. tesløshet kan være Statoils tid- kan inkludere samfunnsansvar i gripende endringer i en ansvarlig fordi man har et genuint ønske I figueren under av er sam- ligere advokat for menneskeret- kjerneaktivitetene og i stedet gjør retning. Denne type aktiviteter om en bedre verden? Og hvor funnsansvar delt inn i fire deler: Er tigheter. Hun sa opp og saksøkte filantropiske investeringer, som kan være svært effektiv, men sam- stor innflytelse har egentlig CSR organisasjonens samfunnsvar ytre Statoil for systematisk å arbeide rettes mot andre enn bedriftens tidig åpner den for å bevege seg i på kjernevirksomheten? eller indre motivert? Har bedrif- mot hennes innsats på området egentlige interessenter. en mer uansvarlig retning igjen, – Fortsatt har vi en rekke ube- tens samfunnsansvar innflytelse menneskerettigheter. Mangel på dersom den økonomiske avkast- svarte spørsmål knyttet til sam- på kjerneaktivitetene, eller ikke? kunnskap kan for eksempel være Strategisk samfunnsansvar: Dette ningen forsvinner eller uteblir menhengen mellom innovasjon er ytre motivert samfunnsansvar, helt. Et eksempel på strategisk og samfunnsansvar. Disse spørs- som får store konsekvenser for samfunnsansvar er Innovasjon målene adresserer vi i prosjektet CSR: Ikke gull alt som glimrer... bedriftens kjerneakiviteter. Her Norge, som i sitt arbeid bygger på «Corporate Social Responsibility, Ytre motivert: Indre motivert: initierer man aktiviteter innen- en EU-rapport om hvordan sam- Business Model Innovation and for samfunnsansvar for å oppnå funnsansvar kan konverteres til Management Control», sier pro- Påvirker organisasjonens kjerneaktiviteter: CSR som staffasje Impotent CSR noe annet. Konsekvensene for godt omdømme, konkurransefor- sjektleder og forsker Lars Jacob Påvirker ikke organisasjonens Strategisk CSR Genuin CSR bedriftens beslutninger og ope- deler og innovasjon. Tynes Pedersen ved NHH. kjernaktiviteter: rasjonelle aktiviteter er store. Den grunnleggende ideen er at det å Genuint samfunnsansvar: Dette I dybden Matrisen deler CSR opp etter følgende variabel: investere i samfunnsansvar kan er indre motivert samfunnsan- Sammen med kollegene vil han Er organisasjonens samfunnsansvar ytre eller indre motivert? skape vinn-vinn situasjoner og svar med stor innflytelse på se på hvordan ansvarlighetshen- Har bedriftens samfunnsansvar innflytelse på kjerneaktivitetene, på ulike måter skape lønnsomhet bedriftens kjerneaktiviteter. syn integreres i bedrifters forret- eller ikke? for bedriften. Gitt denne forutset- Kjennetegnes av at bedriften ningsmodeller, hvilke mulighe- ningen, er det økonomisk rasjo- gjør bra ting for tingenes egen UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 33

Bildetekst Bildetekst Gro Harlem Brundtland savner – Energi nøkkelen til utvikling – Miljøet glemt på fokus på både miljø DetTekst blir ingen økonomisk utvikling uten tilgang til energi. og utvikling. Og uten utvikling, ingen bedring av kvinners rettigheter, Rio-toppmøtet ifølge statsminister Jens Stoltenberg (Ap). BehovetTekst for økonomisk utvikling overkjører denen i forkant – Det blir ikke utvikling uten energi, og uten utvikling hensynet til miljøet på FN-toppmøtet i Rio av FN-toppmøtet blir det ikke kvinnefrigjøring, sier statsministeren til NTB. de Janeiro, mener Gro Harlem Brundtland. i Rio i 1992. Men Stoltenberg peker på at fattigdom rammer de svakeste Hun ble hyllet for sin rolle i kampen for hun mener tyng- i samfunnet hardest, og at kvinner rammes hardere enn bærekraftig utvikling på en middag i den depunktet mel- menn. brasilianske storbyen tirsdag kveld. lom de to delene – I tillegg er det slik at likestilling bidrar til økt utvikling. Brundtland bidro til å knytte miljø- og av begrepet er blitt forskjøvet i utkastet Klarer vi ikke å mobilisere halve befolkningen, så bidrar det Jens Stoltenberg mener utviklingsspørsmål sammen ved å sette til slutterklæring fra årets konferanse. til fattigdom, sier Stoltenberg. (©NTB) energi er en vei ut av begrepet bærekraftig utvikling på dagsor- (©NTB) fattigdomsproblemet FOTO: REGJERINGEN FOTO: WIKICOMMONS

FOTO: TRYG

Tryg Forsikrings konsernsjef Kjerstin Fyllingen med en redningsbøye. Tryg har satt ut over 34.000 livbøyer og hevder å ha reddet over 1000 mennesker fra drukningsdøden.

skyld, og handlingene får stor innflytelse på bedriftens kjerneaktiviteter. Samfunnsansvaret er i dette tilfellet moralsk motivert. Livbøyen Beslutningstakerne har identifi- sert noen samfunnsansvar-tema Forsikringsselskapet Tryg, som i Tryg har en rekke aktiviteter hovedutfordringene er å få CSR Forebygging: Natteravnene, som så viktige at de er villige til logoen sin har et av Norges mest knyttet opp mot CSR, men Aarhus integrert i forretningen. brannvern, trafikksikkerhet, liv- å implementere dem inn drif- kjente og eldste tiltak innenfor tror forsikringsselskapet har mye å – Slik jeg opplever det, drives bøyen, kriminalitetsforebygging ten, selv om det skulle medføre samfunnsansvar: Livbøyen til hente fra forskerne ved NHH. mange av våre klima- og forebyg- og Ungdomsbyen. økonomisk risiko. Et eksempel daværende Vesta-Hygea. – Vi ønsker at det skal fungere gende initiativer av vår CSR-avde- Inkludering: Ledere i Tryg gir på dette kan være klesprodusen- – Den første livbøyen ble plas- som et faglig og praktisk støt- ling. De øvrige er integrert i for- råd til folk med minoritetsbak- ten Stormberg, som integrerer sert ut i 1952 av Bård Isdahl, i Vesta- temiljø. Vi håper å få tilgang til retningen, sier han. grunn om hvordan komme inn sosiale og miljømessige i egen Hygea. Han ønsket å gjøre det tryg- masteroppgaver om tjenesteinno- Trygs CSR spenner over et vidt i arbeidslivet. Har gått turer (10 forretning. gere å ferdes på og ved vann. Dette vasjon og mulighet til å gå i dia- område. Arbeidet er blant annet mil/1uke) med personer med Kilde for inndelingen: «The tidlige tiltaket ble senere et verdi- log med forskere i Norge, Sverige konsentrert rundt tema som klima, minoritets- eller kriminell bak- Why and How of Corporate fullt brand, eller symbol, for våre og Danmark. Vi søker adgang til forebygging og inkludering: grunn, for å gi dem mulighet Social Responsibility» Vitenska- kunder og ansatte. Tryg har satt ut beste praksis på innovasjonsledelse Klima: Lavere forsikringspre- til jobb og gi lederne ny innsikt. pelig artikkel av forskerne Lars over 34.000 livbøyer og reddet over og forretningsinnovasjon, og ser mie for elbiler, mål om ti prosent Man ønsker seg flere kvinnelige Jacob Tynes Pedersen (Norges 1000 mennesker fra drukningsdø- muligheten til å fremme problem- kutt i Trygs CO2-utslipp, interna- ledere. Tryg har refleksjonsrom Handelshøyskole) og Sveinung den. Hvert år setter vi ut mer enn stillinger fra egen forretningsdrift sjonalt klimasamarbeid og nordisk for bønn, meditasjon og pauser. Jørgensen (Høyskolen på Lille- 2000 livbøyer, sier Vidar Aarhus, og teste ut våre tjenesteinnovasjo- forsikringssamarbeid på klima- Man forsøker å tilrettelegge for hammer). forretningsutvikler i Tryg. ner, sier Aarhus og legger til en av endringer og tiltak. uføre. 34 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Fire grunnprinsipper Forsikring til alle, uten skjulte kostnader og gebyrer, og enkel og åpen kommunikasjon, står høyest på nordmenns ønskeliste over bærekraftige tiltak, viser fersk undersøkelse. Denne uken lanserte FN prinsipper for bærekraftig forsikring.

N (UNEP FI – The United Nations Environment Programme Finance FInitiative) lanserer i dag ﬁre prinsipper for bærekraftig forsikring i forbindelse med Rio-konferansen. Storebrand har, sammen med en gruppe internasjonale forsikringssel- skaper, sittet i FNs arbeidsgruppe for å utvikle en mer bærekraftig forsikrings- næring. Resultatet er ﬁre grunnleggende prinsipper for bærekraftig forsikring: ■ Vi skal fokusere på bærekraft i alle deler av vår virksomhet. ■ Vi skal jobbe med kunder og forret- ningspartnere for å øke bevissthet og STOREBRAND FOTO: engasjement knyttet til bærekraft. Vi tror og håper at FNs ■ prinsipper for bærekraftig Vi skal samarbeide med myndig- forsikring representerer hetene og andre interessenter for startskuddet for en utvikling utvikle et felles initiativ og langsiktige der forsikringsbransjen løsninger. gradvis gjør seg fortjent ■ Vi skal være åpne og rapportere til større tillit, sier Geir Holmgren, konstituert fremdrift i implementeringen av administrerende direktør i prinsippene. Storebrand Livsforsikring. Leve livet FNs indeks for levekår (Human Developement Index – HDI) vs levekårsindeks som også tar inn CO2-utslipp per capita (bærekraft-element). Kreative næringer FNs ordinære Levekårsindeks Endring levekårsindeks (HDI) – inklusiv bærekraft plassering i søkelyset Plass Land Plass Land 1 Norge 1 Norge 0 2 Australia 2 Sverige 8 3 Nederland 3 Sveits 8 KULTmag gir deg kunnskapen og 4 USA 4 Hong Kong 9 5 New Zealand 5 New Zealand 0 påfyllet du trenger for å gjøre kultur til 6 Canada 6 Israel 11 7 Irland 7 Island 7 næring. Vi tilbyr den mest komplette 8 Liechtenstein 8 Frankrike 12 9 Tyskland 9 Irland –2 verktøykassen og dekker feltet med 10 Sverige 10 Tyskland –1 11 Sveits 11 Nederland –8 nyheter, analyser og kommentarer fra 12 Japan 12 Danmark 4 13 Hong Kong 13 Japan –1 kjente skribenter. 14 Island 14 Østerrike 5 15 Sør-Korea 15 Spania 8 16 Danmark 16 Slovenia 5 Hold deg oppdatert gjennom Kultmag 17 Israel 17 Sør-Korea –2 18 Belgia 18 Italia 6 når kultur er med og former fremtiden. 19 Østerrike 19 Belgia –1 20 Frankrike 20 Singapore 6 21 Slovenia 21 Finland 1 1 år koster 1249 kr 22 Finland 22 Storbritannia 6 og 2 år koster 1849 kr. 23 Spania 23 Hellas 6 24 Italia 24 Canada –18

Kulturutredningen 2014 Galleri-boom uten 100 prosent kultur- med dialog Norge rundt politikk i Brüssel samling i Østfold Nordens kulturråd vil Fjernt og akademisk er Munch-feber i Europa snakke mer sammen Dag Solhjells dom etter Gammel ost i en 25 Luxembourg 25 Andorra 7 å ha lest boken Kunstens Kultur og kreative næringer Nr 10 2011 ÅRGANG 33 Kultur og kreative næringer Nr 9 2011 ÅRGANG 33 Kultur og kreative næringer Nr 2 2012 ÅRGANG 34 ny tid på Løten Det norske blåse- form og kulturens bruk ensemble lever farlig Satser på håndverk og seriøs matkultur Med lov skal 26 Singapore 26 Australia –24 Vil ha kulturell Litteraturhus- landet deles webskatt Fransk kultur-myndigheter landet De som Grunnlovsjubileet i 2014 kommer vil at globale webaktører som beveger av historiske årsaker til å dele Norge Facebook, Google og YouTube Norge er fullstendig hektet på verden i to – med Sørlandet og Østlandet skal betale en beskjeden avgift når brukere laster ned 27 Tsjekkia 27 Tsjekkia 0 litteraturhus. Det er 10 nye under Sosialt entreprenørskap på den ene siden – og resten. I den opphavsretts-beskyttet planlegging, fem år etter at Norge er nå blant de viktigste demokratiske idealstaten Norge vil materiale. ﬁ kk sitt første. Lengst er de ideene som vil forandre det være en utfordring kommet i Bergen. verden. Norge ligger helt på bunn. å bli noe for alle 28 Storbritannia 28 USA –24 i hele landet. Kulturlivet samler seg Aldri var norsk kulturliv mer samlet enn under «Tippenøkkelaksjonen» våren 2011. Nå går de et skritt videre. Begynnelsen på slutten Fall i DVD-salget har nå redusert antall visningssteder for Bygdekinoen dramatisk. Mindre avgiftsinntekter gir store kutt for Film og Kino, men Kulturdepartementet vil foreløpig ikke gripe inn. METTE JAN GRUND: STEINAR SØRLI: HENRIKSEN AAS: «Fremover «Plutselig «87 år senere blir det var vi blitt er julegrana viktigere å The Opera fremdeles luk- sette kvalitet sus for noen» Kr 39 i sentrum» Farm»

RETURUKE 17 RETURUKE Kr 39 nr. 2 2012 KULTmag 1

RETURUKE 5 RETURUKE Kr 39 nr. 10 2011 KULTmag 1 Professor Togtokh ved the National University of Mongolia har laget 51 RETURUKE Kr 39 nr. 9 2011 KULTmag 1 denne alternative levekårsindeksen der landene også rangeres ut fra CO2-utslipp per capita i tillegg til ordinære faktorer som utdanning, arbeid, lønnsvilkår og sosiale rettigheter etc. Resultatet er at ﬂere land klatrer og faller i forhold til den ordinære HDI-rangeringen. Kilde: National University of Mongolia, The Wired 1. Å etablere mål og ha høye forventninger. 1. Å etablere målRobinson og ha høye la vekt forventninger. på at det var viktig å sette seg målbare og lærings- Robinson la vekt relatertepå at det varmål. viktig Målene å sette må seg relateres målbare til og det lærings- elevene trenger å lære relaterte mål. Målene– og må må således relateres basere til det seg elevene på en analyse trenger av å behovene. lære Målene må – og må således baserekommuniseres seg på en tilanalyse alle parter, av behovene. og de må Målene fange må relasjonen mellom kommuniseres tiloppdrag alle parter, og verdier.og de må De fange skal setterelasjonen fokus. mellom Spesikke mål gjør det oppdrag og verdier.også De enklere skal sette med fokus.tilbakemeldinger. Spesikke mål gjør det også enklere med tilbakemeldinger. 2. Strategisk bruk av ressurser Robinson er en engasjert og engasjerende foredragsholder) Robinson er en engasjert og engasjerende foredragsholder) 2. Strategisk brukDet av er ressurserindikasjoner på at denne typen ledelse har indirekte og Det er indikasjonermoderat på at eekt denne på typen elevenes ledelse resultater. har indirekte Hvis du og har klare mål, kan 4. Å fremme og delta i lærernes læring og utvikling. moderat eekt pådu elevenes også være resultater. strategisk. Hvis Du du kan har skae klare tilmål, veie kan relevant 4. Å ekspertise fremme og Dennedelta idimensjonen lærernes læring er den og som utvikling. har sterkest innytelse på skolens du også være strategisk.– ekstern Du eller kan intern skae for til veieå støtte relevant opp omekspertise å nå målene. Denne Det dimensjonen gir et resultater. er den Detsom handler har sterkest om ledelse innytelse som påikke skolens bare fremmer lærernes – ekstern eller interngodt forutgangspunkt å støtte opp for om å å fortelle nå målene. hva duDet prioriterer gir et resultater. og hvorfor. Det handlerlæring, om men ledelse der somlederen ikke (lederne) bare fremmer deltar lærernes i personalets formelle godt utgangspunkt”I år for arbeider å fortelle vi medhva duå forbedre prioriterer leseferdighetene.” og hvorfor. læring, En leder men må der oglederen uformelle (lederne) læring. deltar Lederen i personalets deltar i og formelle fremmer diskusjoner om ”I år arbeider vi kunnemed å sortereforbedre og leseferdighetene.”stille spørsmål om hvilkenEn leder praksis må somog uformelle best løser læring. læring Lederen og pedagogiske deltar i og utfordringerfremmer diskusjoner og er også om selv en modell når kunne sortere og problemområdenestille spørsmål om hvilkenen har pekt praksis ut, ogsom unngå best løserå hoppe læring på alle og ”gode pedagogiske det gjelder utfordringer læring. Ledere og er ogsåsom utøverselv en denne modell type når praksis blir oftere problemområdeneideer” en har som pekt måtte ut, og dukke unngå opp. å hoppe på alle ”gode det gjelder læring.sett Ledere på som som en utøver kilde denne for pedagogiske type praksis råd blir – oftere de er både tilgjenge- ideer” som måtte dukke opp. sett på som en kildelige forog harpedagogiske en faglig tyngde.råd – de De er vetbåde hva tilgjenge- slags tilbakemelding og UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 3. Planlegging,STILLINGSANNON koordineringSER 35 og evaluering av undervisninglige og har en faglighjelp tyngde. lærerne De trenger. vet hva De slags stiller tilbakemelding også spørsmål ogom hvor velfundert HORTEN3. Planlegging, koordineringog pensum. og evaluering av undervisning hjelp lærerne trenger.forskjellige De stiller typer også undervisning spørsmål om er. hvor velfundert KOMMUNE [email protected] pensum. www.horten.kommune.no forskjellige typer undervisning er. Denne1. Å etablere ledelsesdimensjonenmål og ha høye forventninger. har en har en sterk eekt på elev- KommunenDenne har følgende ledige ledelsesdimensjonen stillinger: har en har en sterk eekt på elev- 5. Å sikre orden og trygge omgivelser. (Fullstendig utlysing på www.horten.kommune.no) enesRobinson utbytte. la vekt på at det var viktigDen å sette segstørste målbare og lærings- variasjonsfaktoren utenfor skolen når relaterte mål. Målene må relateres til det elevene trenger å lære enes utbytte. Den størsteLuftfartstilsynet variasjonsfaktoren er eit forvaltningsorgan under utenfor skolen når 5. Å sikre orden og trygge omgivelser. ØKONOMISJEF det– og mågjelder således basere seg elevprestasjoner på en analyse av behovene. Målene må er elevenes sosioøkonomiske bak- Denne dimensjonen beskriver ledelse som sikrer at lærerne kan Horten kommune søker etter en engasjert og dyktig leder Samferdselsdepartementet med myndigheitsansvar innan og fagperson som skal være med å videreutvikle kommunen. kommuniseresnorsk sivil til luftfart. alle parter, Hovedoppgaven og de må er fange å bidra relasjonen til økt sikkerhet mellom Denne dimensjonen beskriver ledelse som sikrer at lærerne kan det gjelder elevprestasjoneri luftfarten. Luftfartstilsynet er erelevenes ein aktiv pådrivar for sikker sosioøkonomiske og bak- fokusere på undervisning og elevene på læring. Lærerne skjermes Du skal lede økonomiseksjonen med 3 controllere, en inn- grunn. Undervisningens kvalitet er den største årsaken til varia- oppdragsamfunnsnyttig og verdier. De luftfart skal vedsette å fastsette fokus. Spesikke regelverk, utøve mål gjør det kjøpssjef og en regnskapsavdeling med 10 medarbeidere. grunn. Undervisningensogså enklereadgangskontroll med kvalitet tilbakemeldinger. og fører tilsyn med er bl.a flyselskapar,den største årsaken til varia- fokusere på undervisningi større grad og elevenefor ytre påpress. læring. Det Lærerneskapes et skjermes trygt og støttende klima Mal for oppsigelse? Økonomisjefen rapporterer til Kommunalsjef Administrasjon sjon innenforverkstedar, flyskolar, luftfartyg, skolen. sertifikatinnehavarar Har og eleven en dårlig lærer tre år på rad, vil og deltar i rådmannens ledermøte. På Ukeavisen Ledelse ﬁnner du maler for blant annet oppsigelse, sjon innenfor skolen. Harlufthavner. Luftfartstilsyneteleven er lokaliserten dårligi Bodø. lærer tre år på rad, vil i større grad for ytre press. Det skapes et trygt og støttende klima cv og jobbsøknad. Besøk vårt nettsted for å Spørsmål rettes til Kommunalsjef Helge Skatvedt, mange2. Strategisk elever bruk av ressurser ikke klare å hengeRobinson med. er en engasjert Ledere og engasjerende måforedragsholder) raskt identisere med klare forventninger og entydige normer og rutiner. Det er laste ned maler som er aktuelle for deg. tlf. 975 50 415 Luftfartstilsynet har ledig stilling som: www.ukeavisenledelse.no/nyttig/maler/ mange elever ikke klareDet er indikasjoner å henge på at denne med.typen ledelse Ledere har indirekte og må raskt identisere med klare forventninger og entydige normer og rutiner. Det er Søknadsfrist 9. juli de1. Å etablere svake mål og lærerne ha høye forventninger. og sette inn eektiv støtte. Lederen må være rask respons og klare rutiner på behandling av personalkonikter. moderatTeknisk eekt avdelingpå elevenes resultater. Hvis du har klare mål, kan 4. Å fremme og delta i lærernes læring og utvikling. Horten kommune oppfordrer alle våre søkere om å søke de svake lærerneRobinson ogdu også lasette værevekt strategisk.på at detinn var Du viktigkan eektiv skae å sette til veieseg målbarerelevant støtte. ekspertise og lærings- Denne Lederen dimensjonen er den må som har sterkestvære innytelse pårask skolens respons og klare rutiner på behandling av personalkonikter. på stillingen via vårt digitale søknadssenter. merrelaterte mål.bekymretAVDELINGSDIREKTØR Målene må relateres for til det elevenes elevene trenger å lære læring enn for de voksnes situasjon, Vi ønsker i størst mulig grad å speile mangfoldet i befolknin- – og –må ekstern således eller basere intern seg for påå støtte en analyse opp om av å behovene.nå målene. MåleneDet gir et må resultater. Det handler om ledelse som ikke bare fremmer lærernes mer bekymret for elevenesVi har eit internettbasert læring søknadssystem enn og forber de voksnes situasjon, Et norsk eksempel gen. Det er derfor et mål å oppnå en balansert kjønns- og ogkommuniseres1.godt Ålære etablere utgangspunkt til målalleseg parter,forog åha fortelleå høyeog detakle hva forventninger.må du fange prioriterer relasjonende ogvanskelige hvorfor. mellom læring, men der samtalenelederen (lederne) deltar i personaletsmed formellede som ikke alderssammensetning. Personer med1. Å minoritetsbakgrunnetablere mål og ha oppdrag høye forventninger. ogkandidatane verdier. De søkje skal stilling sette elektroniskfokus. Spesikke via våre nettsider.mål gjør det Robinson”I år arbeider la vekt vi med på atå forbedredet var viktig leseferdighetene.” å sette seg målbare En leder og må lærings- og uformelle læring. Lederen deltar i og fremmer diskusjonerEt omnorsk eksempel og personer med nedsattog funksjonsevne læreRobinson oppfordresseg la vekt tilå påå søke. attakle detduger.også varrelaterte viktigenklere de Såø settemål.medkn aDetvanskeliged ssegtilbakemeldinger.Målenefris målbaret: 1 2må . måau gog relateresus tlærings- være20 12 til detsamtalene standarderelevene trenger å lære med for hvade som kvalitet ikke i undervisningen Stipendiat Anne Berit Emstad fra NTNU, som har samarbeidet Horten kommune tilbyr sine ansatte:relaterte mål. Målene må relateres–kunne og må sortere til således det og elevene stillebasere spørsmål trenger seg på om en å lærehvilkenanalyse praksis av behovene. som best Målene løser læring må og pedagogiske utfordringer og er også selv en modell når 1. Å etablereFullstendig mål og utlysingstekst ha høye forventninger. og Robinson er en engasjert og engasjerende foredragsholder) • Medlemskap i en duger.av de beste pensjonsordningene– ogDet må således må basere i Norge være seg2. påStrategiskkommuniseres en analysestandarder bruk av behovene. til av alle ressurser parter, Målene ogfor demå må hva fange relasjonen kvalitet mellomdet gjelder i undervisningen læring. Ledere som utøver denne type praksis blirStipendiat oftere Anne Berit Emstad fra NTNU, som har samarbeidet er,Robinsonproblemområdene og lainformasjon vekt lederen på at en detomkontaktpersonar har var pekt viktig ut,må og å sette unngå bådeseg å hoppemålbare på ogalleevaluere lærings- ”gode kvaliteten og legge til rette for en del med Robinson, supplerte med eksempler fra Norge basert • Mulighet for gunstig boliglån og godekommuniseres forsikringsordninger til alle parter,Det oppdrager og indikasjoner de må og fange verdier. på relasjonen at De denne skal mellom settetypen fokus. ledelse Spesikke har indirekte mål gjør og det relaterteideer” mål. somfinn Målene måttedu på dukkewww.luftfartstilsynet.no må relateresopp. til det elevene trenger å lære sett4. på Å som fremme en kilde og for delta pedagogiske i lærernes råd –læring de er både og utvikling. tilgjenge- oppdrag og verdier. De moderatskalogså sette eektenklere fokus. på Spesikkemed elevenes tilbakemeldinger. resultater. mål gjør det Hvis du har klare mål, kanfrantz.no Arbeidstakere ansetteser, i kommunen og lederen på de vilkår og med må de – og både må således basereevaluere seg på en analyse kvaliteten av behovene. Målene måog legge til rette for en del med Robinson, supplerte med eksempler fra Norge basert også enklere med tilbakemeldinger.endu også god være strategisk. utvikling. Du kan skae til Personalet veie relevant ekspertise ligemåDenne og har involveresdimensjonen en faglig tyngde. er den De vetsom hvai har slagså sterkest drøfte tilbakemelding innytelse oghva på skolens som er på sin forskning om skolevurdering og ledelse. To av ”hennes” rettigheter og plikter som følger av overenskomster, regle- kommuniseres til alle parter, og de må fange relasjonen mellom menter og lover. I henhold til Lov om rett til innsyn i doku- – ekstern2.3. Strategisk Planlegging, eller intern bruk koordinering for av å støtteressurser ogopp evaluering om å nå målene.av undervisning Det gir et hjelpresultater. lærerneRobinson trenger. Det handler er De en stillerengasjert om også ledelse og spørsmål engasjerende som ikkeom hvor bare foredragsholder) velfundert fremmer lærernes en god utvikling.oppdrag Personalet og verdier. De skal måsette fokus. involveres Spesikke mål gjør deti å drøfte hva som er på sin forskning om skolevurdering og ledelse. To av ”hennes” menter i offentleg verksemd (offentleglova),2. Strategisk § 25. kan bruk søkers av ressursergodgodtDet utgangspunkt er undervisning indikasjoner for åpå fortelle at denne hva typen du prioritererog ledelseRobinson hvilken har og er indirekte hvorfor.en engasjert og eektlæring, og engasjerende men deren foredragsholder) lederen ønsker (lederne) deltar å oppnåi personalets formelle i forhold skoler hadde arbeidet med mål. Den ene hadde veldig mange mål også enklereog pensum. med tilbakemeldinger. forskjellige typer undervisning er. navn bli oppgitt på søkerlister selvDet om er søker indikasjoner har reservert på at”I denneårmoderat arbeider typenLuftfartstilsynet eekt vi ledelse med på åelevenes harforbedre indirekte resultater. leseferdighetene.” og Hvis du har En klare leder mål, må kanog uformelle4. Å fremme læring. og Lederendelta i lærernes deltar i og læring fremmer og diskusjoner utvikling. om seg mot dette. Kopiergod av attester undervisning ogmoderat vitnemål eekt taes medpå elevenes til kunne resultater. duogDenne1. Å sortereogså etablere ledelsesdimensjonenhvilken være Hvisog mål stille strategisk. og du ha harspørsmål høye klare forventninger. Du eekt har mål,omkan en hvilken skaekan har en tilpraksis4. sterken veieÅ fremme eekt relevant somønsker påbest og elev-ekspertise løserdelta i læringlærerneså Denneoppnå og pedagogiske læringdimensjonen og i utvikling. utfordringerforhold er den som harog ersterkest også selv skolerinnytelse en modell på skolensnårhadde arbeidet med mål. Den ene hadde veldig mange mål til2. Strategisk Robinsonlæring.Postadresse: la vekt bruk på at avdet varressurserLederen, viktigT: 75 å sette 58 50 seg 00 målbare og lærings-ellerBesøksadresse en i ledergruppa,Robinson er en engasjert og engasjerende må foredragsholder)sørge for å ha et på en gang. Her måtte lærerne selv prioritere og ble forvirret. Den et eventuelt intervju. du også være strategisk. problemområdeneDu kan– ekstern skae eller til veie enintern harrelevant pektfor å ekspertise ut,støtte og unngåopp om Denneå hoppeå nå dimensjonenmålene. på alle ”godeDet girer 5. den et Ådet sikre som gjelderresultater. ordenhar læring.sterkest og Det trygge Lederehandler innytelse omgivelser. som om utøverpåledelse skolens denne som ikke type bare praksis fremmer blir oftere lærernes Det erenesrelaterte indikasjoner utbytte.Postboks mål. Målene Den 243 påmå største relateresat denneFaks: variasjonsfaktoren til 75 det typen58 elevene 50 05 ledelsetrenger utenfor å Sjøgata lærehar indirekte skolen45-47, når og til læring.– ekstern ellerLederen, intern forideer” Jobbnorge.no å støttegodt– og som må eller opputgangspunkt 8001således måtte om BODØ basere ådukke nåen seg målene. på opp.for en [email protected] ianalyse å fortelle ledergruppa,Det av behovene.gir hvaet duMåleneresultater. prioriterer8006 må BODØ Det og handler hvorfor.må omsett ledelsesørge læring,på som som menen ikke kilde forder bare forlederen fremmer pedagogiskeå ha(lederne) lærernes et råd deltar – de ier påpersonalets både en tilgjenge- formellegang. Her måtte lærerne selv prioritere og ble forvirret. Den Vennligst referer til stillingsnummer i søknaden systemmoderatdetkommuniseres gjelder eekt på elevprestasjonertilmed alleelevenes parter, og resultater. deklasseromsobservasjoner må er fangeelevenes relasjonen Hvis sosioøkonomiske du mellom har klare mål, bak- kan Denne4. Å dimensjonenfremme og beskriverdelta for i lærernes ledelse å sombidra læring sikrer atog lærerne utvikling.til kan å forbedre andre hadde ett mål, nemlig å forbedre læring. Det ble satt av tid godt utgangspunkt for å fortelle”I år arbeiderhva du prioriterer vi med å forbedre og hvorfor. leseferdighetene.” læring, men Ender leder lederen målige (lederne) ogog uformellehar deltaren faglig læring. i personalets tyngde. Lederen De formelle vet deltar hva i slags og fremmer tilbakemelding diskusjoner og om du3. Planlegging,ogsåoppdrag være og strategisk.verdier. koordinering De skal Du sette kan fokus. ogskae Spesikke evaluering til veiemål gjør relevant av det undervisning ekspertise Denne dimensjonen er den som har sterkest innytelse på skolens ”I år arbeider vi med å forbedrekunnegrunn.også enklereleseferdighetene.” sortereUndervisningens med tilbakemeldinger. og stille spørsmål kvalitet En leder er om denmå hvilken størsteog uformelle praksisårsaken somtil læring. varia- best løserLederenfokuserehjelp læring deltarpålærerne undervisning og i og trenger.pedagogiske fremmer og De elevene diskusjonerstiller utfordringer på også læring. spørsmål om Lærerneog er ogsåom skjermes hvor selv velfundert en modell når system med klasseromsobservasjoner– ekstern eller intern for å støtte opp om å nå målene. for Det ågir etbidra resultater. tilDet handler å forbedre om ledelse som ikke bare fremmerandre lærernes hadde ett mål, nemlig å forbedre læring. Det ble satt av tid kunne sortere og stille spørsmållæringsprosessene.og pensum. om hvilken praksis som best løser Detlæring og er pedagogiske nødvendig utfordringerforskjellige ogtyper ermed ogsåundervisning selv en modell er. systematisk når oversikt til reeksjon, og fokus var på å forbedre undervisningen. Rektor problemområdenesjon2. Strategisk innenfor bruk skolen. av ressurser en Har har eleven pekt enut, dårlig og unngå lærer åtre hoppe år påRobinson pårad, alle ervil en ”gode engasjerti større og detengasjerendegrad gjelder for ytre foredragsholder) læring. press. Det Ledere skapes som et utøvertrygt og denne støttende type klima praksis blir oftere godtDenne utgangspunkt ledelsesdimensjonen for å fortelle har enhva har du enprioriterer sterk eekt og hvorfor.på elev- læring, men der lederen (lederne) deltar i personalets formelle problemområdene en har pektideer”Det ut, er ogindikasjoner som unngå måtte åpå hoppe atdukke denne på typenopp. alle ledelse ”gode har indirektedet gjelder og læring. Ledere somsett utøver på som denne en typekilde praksis for pedagogiske blir oftere råd – de er både tilgjenge- læringsprosessene.”I årmange arbeiderDet elever vier ikkemed nødvendigklare å forbedre å henge med.leseferdighetene.” Ledere må med raskt En 4.identisere Å lederfremme en må og systematisk delta medog5. i lærernesklare Åuformelle sikre forventninger læring orden læring. og utvikling.og ogLederentrygge oversikt entydige omgivelser.deltar normer i og og fremmer rutiner.til diskusjoner Det reeksjon,er om og fokus var på å forbedre undervisningen. Rektor Vi søker flere dyktige og energiskeideer” medarbeidere! som måtte dukkeover enesopp. moderat utbytte. eleveneseekt Den på elevenes største resultater. variasjonsfaktoren utvikling.Hvis du har klaresett mål, utenfor påkan som skolen en kilde når for pedagogiskelige og har råd en – faglig de er tyngde.både tilgjenge- De vet hva slags tilbakemelding og sa klart i fra at det er dette skolen ønsket å vurdere. Vurderingen kunnedu sortere også være og strategisk. stille spørsmålDu kan skae om til veie hvilken relevant praksisekspertise somDenne best dimensjonen løser erlæring den som oghar sterkestpedagogiske innytelse påutfordringer skolens og er også selv en modell når det 3.gjelderde Planlegging,svake elevprestasjoner lærerne ogkoordinering sette inner eleveneseektiv og evaluering støtte. sosioøkonomiskelige Lederen og harav undervisningmåen fagligvære bak- tyngde.raskDenne responshjelp De dimensjonen vetog lærerne klarehva slagsrutiner trenger. beskriver tilbakemelding på behandlingDe stiller ledelse også av og personalkonikter.som spørsmål sikrer omat lærerne hvor velfundert kan Ontime Logistics tilbyr et integrert transportnettverk med høy presisjon og enkelhet for kunde gjennom ett kontakt-problemområdene– ekstern eller intern en for har å støtte pekt opp ut, om og å nå unngå målene. åDet hoppe gir et påresultater. alle ”gode Det handler det om ledelsegjelder som læring. ikke bare Lederefremmer lærernes som utøver denne type praksis blir oftere 3. Planlegging, koordineringgrunn. ogUndervisningens evaluering av kvalitetundervisning er den største årsakenlæring, til men varia- der lederenfokusere (lederne) på deltar undervisning i personalets formelle og elevene på læring. Lærernesa klart skjermes i fra at det er dette skolen ønsket å vurdere. Vurderingen punkt og tydelige produkter. Vi er lokalisert på 15 sentrale knutepunkter i Nordenover og omsetter elevenes for 1 mrd. årlig. utvikling. Vår mergodtog bekymretutgangspunkt pensum. for for elevenes å fortelle hvalæring du prioriterer enn for og dehjelp hvorfor. voksnes lærerne situasjon, trenger. De stillerforskjellige også spørsmål typer omundervisning hvor velfundert er. gikk hånd i hånd med utviklingsarbeidet. ideer””I somår arbeider måtte vi med dukke å forbedre opp. leseferdighetene.” En leder må og uformelle læring. Lederensetti større på deltar somgrad i og en forfremmer kilde ytre diskusjoner press.for pedagogiske Det om skapes råd et trygt – de og er støttendebåde tilgjenge- klima ambisjon er å være bransjens mest spennende arbeidsplass preget av høy gjennomføringsevneog og pensum. god stemning. sjonDenne innenfor ledelsesdimensjonen skolen. Har eleven enhar dårlig en har lærerforskjellige en sterktre år eekt påtyper rad, påundervisning vil elever. ogkunne lære sortere seg og å stille takle spørsmål de vanskelige om hvilken praksis samtalene som best med løser delæring som og ikke pedagogiske Et norskligemed utfordringer og eksempelklare har og forventningeren er ogsåfaglig selv entyngde. modell og når Deentydige vet hva normer slags tilbakemelding og rutiner. Det og er Denne ledelsesdimensjonenmangeenes problemområdenehar elever utbytte.en har ikke en Denenklare harsterk pektstørste å henge eektut, og variasjonsfaktoren unngå med.på åelev- hoppe Ledere på alle må ”gode raskt utenfor det identisere gjelder skolen læring. Lederenår som5. utøver Å sikre denne ordentype praksis og blir trygge oftere omgivelser. Vil du være med å realisere våre sterke vekstplaner? Vi søker: 3. Planlegging, koordinering og evaluering av undervisning hjelp lærerne trenger. De stiller også spørsmål omgikk hvor velfundert hånd i hånd med utviklingsarbeidet. enes utbytte. Den størstede variasjonsfaktoren svakedetduger.ideer” gjelder somlærerne Det måtte må elevprestasjoner dukke væreog utenforsette opp. standarder inn skolen eektiv forer hvaelevenes når støtte.kvalitet 5. sosioøkonomiskeÅ Ledereni sikreundervisningensett orden påmå som være enog kilde bak-trygge Stipendiat forrask pedagogiskeDenne omgivelser.respons Anne dimensjonenråd ogBerit – deklare erEmstad både rutiner tilgjenge- beskriverfra påNTNU, behandling ledelse som har somav samarbeidet personalkonikter. sikrer at lærerne kan og pensum. lige og har en faglig tyngde.forskjellige De vet hva typer slags tilbakemeldingundervisning og er. det gjelder elevprestasjonermer bekymreter elevenes for sosioøkonomiske elevenes læring enn bak- for deDenne voksnes dimensjonen situasjon, beskriver ledelse som sikrer at lærerne kan Kunde- Speditør Importmedarbeidergrunn.3. Planlegging, Undervisningens koordinering og kvalitetevaluering er av undervisningden største årsakenhjelp lærerne til trenger. varia-en Dedel stiller medfokusere også Robinson, spørsmål på undervisning om supplerte hvor velfundert med og eksempler elevene påfra læring.Norge basert Lærerne skjermes Linjesjef Denneer, ogledelsesdimensjonen lederen må både evaluere har en kvaliteten har en ogsterk legge eekt til rette på forelev- Et norsk eksempel Distribusjonssjef ansvarlig utlandgrunn. UndervisningensAir & Seaog kvalitet læresjonog seg innenforpensum.er den å takle største skolen. de årsakenvanskelige Har eleven til varia- samtalene en dårligfokusere lærermed depåforskjelligetre undervisningsomår på ikketyper rad, undervisning vil og ielevene større er. grad på læring. for ytre Lærerne press. Det skjermes skapes et trygt og støttende klima Lærerne var mye mer fornøyd med utviklingsarbeidet ved denne enes Denneutbytte. ledelsesdimensjonen Den største harvariasjonsfaktoren en har en sterk eekt på utenfor elev- skolen når på 5.sin Å forskning sikre orden om skolevurdering og trygge omgivelser. og ledelse. To av ”hennes” sjon innenfor skolen. Harduger. elevenmangeen Detgod en eleverutvikling.mådårlig være ikke lærer standarderPersonalet klare tre årå henge påmå for rad, involveres hva med. vil kvalitet Ledere ii størreå drøfte i måundervisningen grad raskthva forsom identisere ytre er press. Stipendiat Detmed skapes klare Anne et forventninger trygt Berit og Emstad støttende og fra entydige klimaNTNU, normer som har og samarbeidet rutiner. Det er det gjelderenes utbytte. elevprestasjoner Den største variasjonsfaktoren er elevenes utenfor sosioøkonomiske skolen når 5. Å sikre ordenbak- og tryggeDenne omgivelser. dimensjonen beskriver ledelse som sikrerLærerne at lærerne kan var mye mer fornøyd med utviklingsarbeidet ved denne mange elever ikke klare åer, henge ogdegoddet lederen svakemed.gjelder undervisning Ledereelevprestasjonerlærerne må både må og og raskthvilkenevaluere ersette elevenes identisere inneekt kvaliteten sosioøkonomiske eektiv en ønsker med støtte.og å bak-legge oppnåklare LederenDenne til forventningeri forhold rette dimensjonen må for være skoler beskriveren og delhadde raskentydige medledelse respons arbeidet Robinson,som normer sikrer og med klareat mål.lærerne ogsupplerte rutiner rutiner.Den kan ene påmed haddeDet behandling eksempler er veldig mange av fra personalkonikter. Norgemål basert skolen. Her deltok rektor og assisterende rektor på samtlige Grete Brandt, kundeansvarlig Ontime Logistics: grunn.grunn. Undervisningens Undervisningens kvalitet kvalitet er den størsteer den årsaken største til varia- årsakenfokusere til påvaria- undervisningfokusere og elevene på på undervisning læring. Lærerne skjermes og elevene på læring. Lærerne skjermes de svake lærerne og setteen inngodmer eektiv utvikling. bekymret støtte. Personalet for Lederenelevenes må målæring involveres være enn raskfori å drøftede respons voksnes hva og som situasjon,klare er rutiner på sin på forskningbehandling om av skolevurderingpersonalkonikter. og ledelse. To av ”hennes” ”Ontime Logistics er en spennende arbeidsplass for oss somsjon har til innenforsjon læring.ambisjoner innenfor skolen. Lederen,skolen. Har Har ellereleven eleven en en dårligi ledergruppa, en lærer dårlig tre år lærer på må rad, sørge trevil åri forstørre på å rad,gradha et for vil ytre på press. ien større gang. Det skapes grad Her et måttefor trygt ytre og lærerne støttende press. selv klimaDet prioritere skapes og et bletrygt forvirret. og støttende Den klima mer bekymret for elevenesgod læringog undervisningmange lære elever enn seg ikke for å klare ogdetakle åvoksneshvilken henge de med.vanskelige eektsituasjon, Ledere måen rasktønskersamtalene identisere å oppnå medmed iklarede forhold som forventninger ikke skoler ogEt entydige norskhadde normereksempel arbeidet og rutiner. med Det mål. er Den ene hadde veldigskolen. mange mål Her deltok rektor og assisterende rektor på samtlige Se utdypende og liker å gjennomføre ting. Som kundeansvarlig har jegmange daglig eleverkontakt ikke med klare å henge med. Ledere må raskt identisere med klare forventninger og entydige normer og rutiner. Det er teammøter der lærerne reekterte over funnene i vurderingen. De og lære seg å takle de vanskeligetil læring.systemde svake Lederen, samtalenemedlærerne klasseromsobservasjoner og setteeller med inn en eektiv de i ledergruppa,som støtte. ikke Lederen for åEt måbidra norsk være sørge til eksempel raskå forforbedre respons å ha og et klare andre rutinerpå enhaddeStipendiat på gang. behandling ett Hermål, avAnne måttenemlig personalkonikter. Berit lærerne å forbedre Emstad selv læring. prioritere fra NTNU, Det ble og satt somble av forvirret. har tid samarbeidet Den stillingsannonser på kundene og de ringer meg direkte. I tillegg er det inspirerendeduger. å jobbe Det tettmå være standarder for hva kvalitet i undervisningenrask respons og klare rutiner på behandling av personalkonikter. de svakemer bekymret lærerne for elevenesog sette læring inn enn eektiv for de voksnes støtte. situasjon, Lederen må være andre hadde ett mål, nemlig å forbedre læring. Det ble satt av tid www.ontimelogistics.no duger. Det må være standardersystemer,læringsprosessene. ogformed lederenhva klasseromsobservasjoner kvalitet må Det både i undervisningen er nødvendigevaluere kvalitetenmed for en åStipendiat systematiskbidra og tilleggeEt å norskAnne oversiktforbedre til eksempel retteBerit til forEmstad reeksjon, en delfra og NTNU,med fokus Robinson, var som på harå forbedre supplerte samarbeidet undervisningen. med eksempler Rektor fra Norge basert sammen med andre avdelinger for å yte best mulig servicemer for bekymretog kundene lære seg å formine.”takle elevenes de vanskelige læring samtalene enn med for de de som voksnes ikke situasjon, teammøter der lærernebrukte reekterte skolevurderingen over funnene til å reektere i vurderingen. over hva De som var positivt, er, og lederen må både evaluerelæringsprosessene.enduger. god kvaliteten Det utvikling. må være standarder Detog Personalet leggeer nødvendig for tilhva rette kvalitet må involveresmedfor i undervisningen enen systematisk del i å med drøfteStipendiat Robinson, oversikt hva Anne som Berit supplerte ertil Emstad reeksjon,på frasin med NTNU, forskning eksemplerog som fokus har omsamarbeidet var fra skolevurdering på Norge å forbedre basert undervisningen. og ledelse. To av Rektor ”hennes” og læreoverer, og seg eleveneslederen å takle må utvikling. både de evaluere vanskelige kvaliteten samtalene og legge til rette med for deen delsom med ikkeRobinson, sa Etklart supplerte norsk i fra medeksempel at deteksempler er dette fra Norge skolen basert ønsket å vurdere. Vurderingen en god utvikling. Personaletovergod måelevenes undervisninginvolveres utvikling. i å drøfteog hvilken hva someekt er en påønsker sin forskning å oppnå i omforhold skolevurderingsa klartskoler i fra hadde atog det ledelse. arbeidet er dette To med skolen av mål.”hennes” ønsket Den ene å vurdere. hadde veldig Vurderingen mange mål duger.en Detgod utvikling. må være Personalet standarder må involveres for hva i å drøfte kvalitet hva som i undervisningener på sin forskning omgikk skolevurderingStipendiat hånd i hånd ogAnne ledelse.med Berit utviklingsarbeidet. To av Emstad ”hennes” fra NTNU, som bruktehar samarbeidet skolevurderingen til å reektere over hva som var positivt, god undervisning og hvilkentilgod eekt læring. undervisning en Lederen,ønsker og hvilken å oppnåeller eekt en en i ønskerforholdi ledergruppa, å oppnå skoler i forhold må hadde sørgeskoler arbeidet hadde for arbeidetå ha med et gikkmed mål. mål.på hånd enDenDen gang. enei håndene hadde Herhadde medveldig måtte mangeutviklingsarbeidet.veldig lærerne mål mange selv mål prioritere og ble forvirret. Den og hva som måtte til for å skape forbedring. I naturfag ønsket for er, og lederen må både evaluere kvaliteten og legge til rette for en del med Robinson, supplerte med eksempler fra Norge basert til læring. Lederen, eller en systemitil ledergruppa, læring. med Lederen, klasseromsobservasjoner ellermå en sørge i ledergruppa, for å ha må etsørge forforpå å enhaå bidraetgang. på en tilHer gang. å måtteforbedre Her måtte lærerne lærerne andre selv prioritere haddeprioritere og ett ble mål,og forvirret. ble nemlig forvirret. Den å forbedre Den læring. Det ble satt av tid system med klasseromsobservasjoner for å bidra til å forbedre andre hadde ett mål, nemligpå sin å forbedreforskning læring. om Det bleskolevurdering satt av tid og ledelse. To av ”hennes” en god utvikling. Personalet må involveres i å drøfte hva som er Lærerne var mye mer fornøyd med utviklingsarbeidetog hvaved denne som måtte til for å skape forbedring. I naturfag ønsket for system med klasseromsobservasjonerlæringsprosessene.læringsprosessene. for Detå bidra er nødvendigDet til er ånødvendig medforbedre en systematisk medandre oversikt en systematisk hadde til reeksjon, ett mål, oversikt og fokusnemlig var på tilå åforbedre reeksjon,forbedre undervisningen. læring. og fokus Det Rektor varble sattpå å av forbedre tid undervisningen. Rektor god undervisning og hvilken eekt en ønsker å oppnå i forhold Lærerneskoler var hadde mye merarbeidet fornøyd med med mål. utviklingsarbeidet Den ene hadde ved veldig denne mange mål eksempel lærerne hjelp til å gjøre undervisningen mer praktisk, og læringsprosessene. Det er nødvendigoverover elevenes elevenes med utvikling. enutvikling. systematisk oversikt til reeksjon,sa klart og i fra fokus at det er var detteskolen. på skolensa å klartforbedre Herønsket i fra deltokå vurdere. undervisningen.at det rektorVurderingen er dette og skolen assisterende Rektor ønsket rektorå vurdere. på Vurderingen samtlige til læring. Lederen, eller en i ledergruppa, må sørgegikk for hånd å ha i hånd et medpå utviklingsarbeidet. en gang. Her måtte lærerne selv prioritere og ble forvirret. Den over elevenes utvikling. sa klart i fra at det er detteskolen.teammøter skolengikk Her hånd deltokønsket der ilærerne hånd rektor å vurdere. med ogreekterte assisterendeutviklingsarbeidet. Vurderingen over rektorfunnene på ieksempel samtlige vurderingen. De lærerne hjelp til å gjøre undervisningen mer praktisk, og system med klasseromsobservasjoner for å bidra til å forbedre andre hadde ett mål, nemlig å forbedre læring. Det ble satt av tid dette ble fulgt opp med etterutdanning med konkretisering. Det gikk håndLærerne i hånd var medmye merteammøter utviklingsarbeidet. bruktefornøyd med skolevurderingender utviklingsarbeidet lærerne reekterte ved til denne overå reektere funnene over i vurderingen. hva som varDe positivt, læringsprosessene. Det er nødvendig med en systematiskskolen. oversikt Her deltok rektortil reeksjon, og assisterende og rektorfokus på var samtlige på å forbedre undervisningen. Rektor og hvaLærerne som måtte var mye til for mer å skapefornøyd forbedring. med utviklingsarbeidet I naturfag ønsket ved for denne over elevenes utvikling. teammøter der lærernebruktesa reekterte klart skolevurderingen i overfra funneneat det i ervurderingen. til dette å reektere skolen De over ønsket hva somå vurdere. vardette positivt, Vurderingen ble fulgt oppklare med målet etterutdanning om å forbedre med undervisningen konkretisering. følges Det opp, og det settes Lærerne varbrukte mye skolevurderingen mer fornøydeksempel til skolen.å reektere med lærerne utviklingsarbeidet over Her hva deltokhjelp som var til positivt, rektor å gjøre ved ogundervisningen denne assisterende mer rektor praktisk, på samtlige og Sandefjordog hva som måtte til forgikk å skape hånd forbedring. i hånd I naturfag med utviklingsarbeidet. ønsket for skolen. Her deltok rektorog dettehva som ogteammøter ble assisterendemåtte fulgt til oppder for lærerneåmed skape rektor etterutdanning forbedring. reekterte på samtlige I over naturfag med funnene konkretisering. ønsket i vurderingen.for Det De Trenger du en ny leder? eksempel lærerne hjelp til å gjøre undervisningen mer praktisk, og klare målet om å forbedre undervisningen følges opp, og det settes teammøter der lærerne reekterteklarebrukte målet over skolevurderingenom funnene å forbedre i vurderingen. undervisningen til å reektere De følges over opp,hva som og det var settes positivt, av ressurser for å nå målet. Elevene rapporterte i undersøkelsen Prøv en stillingsannonse her! SandefjordSandefjord dette ble fulgt oppeksempel medLærerne etterutdanning lærerne var mye medhjelp konkretisering. mer til å fornøydgjøre undervisningen Det med utviklingsarbeidet mer praktisk, og ved denne Sandefjord brukte skolevurderingenklare målet om å forbedreav til undervisningen ressurseråog reektere hva som for følges over måtteå nå opp, hva målet. ogtil detsom for settes Elevene åvar skape positivt, forbedring.rapporterte I i naturfagundersøkelsen ønsket for Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected] av ressurser for å nådette målet.skolen. ble Elevene fulgt Her rapporterteopp deltok med ietterutdanning undersøkelsen rektor og assisterende med konkretisering. rektor Det på samtlige og hva som måtte til for åat skape deteksempel har forbedring. skjedd lærerne endring I naturfaghjelp i klasseromspraksistil å ønsket gjøre undervisningen for etterav at merlærerneressurser praktisk, har og for å nå målet. Elevene rapporterte i undersøkelsen videregåendevideregående skole skole at det har skjedd endringteammøter i klasseromspraksis der lærerne etter at lærerne reekterte har over funnene i vurderingen. De at det har skjedd endring i klasseromspraksis etter at lærerne har videregåendeeksempelblitt lærerne kurset. hjelpklare tilblitt å målet gjøre kurset. om undervisningen å forbedreskole undervisningen mer praktisk, følges og opp, og det settes dette ble fulgt opp med etterutdanning med konkretisering. Det AvdelingslederAvdelingslederSandefjord Restaurant- Restaurant- og matfag og matfag brukte skolevurderingen til å reektere over hva som var positivt, Sandefjord videregående skole har fra 01.08.12 ledig dette ble fulgt opp med etterutdanning med konkretisering. Det Sandefjord videregående skole har fra 01.08.12 ledigEn konklusjon av ressurserklare for målet å nå om målet. å forbedre Elevene undervisningen rapporterte i undersøkelsen følgesat opp, det og det har settes skjedd endring i klasseromspraksis etter at lærerne har videregående100Sandefjord % fast stilling som avdelingsleder på skoleogEn hvakonklusjon som måtte til for å skape forbedring. I naturfag ønsket for blitt kurset. klare måletHovedkonklusjonen om å forbedre i undervisningen Robinsonsav ressurser metaanalyse for følges erå nå at opp, spesiellemålet. og detElevene settes rapporterte i undersøkelsen Sandefjord100 Restaurant- Avdelingsleder% fast stilling og matfag. som avdelingsleder på Restaurant-at deteksempel har ogskjedd lærerne endringmatfag hjelp i klasseromspraksis til å gjøre undervisningen etter at lærerne mer harpraktisk, og Søknadsfristvideregående 28.05.12 27.06.12 skoleav ressursertyper for skolelederpraksis å nå målet.Hovedkonklusjonen har Eleveneat en det vesentlig har rapporterte innytelseskjedd endring på i Robinsonselevenesi undersøkelsen i klasseromspraksis metaanalyse etter er at at spesielle lærerne har Restaurant-videregående og matfag. skole læringsutbytte. Dess merdette lederne ble fokuserer fulgt opp på sin med innytelse, etterutdanning sin med konkretisering.blitt kurset. Det Fullstendig utlysningstekst og typer skolelederpraksis har en vesentlig innytelse på elevenes Søknadsfrist at det haregen skjedd læring endring og relasjonenblitt ikurset. klasseromspraksis medblitt lærerne kurset. om kjernevirksomheten etter at lærerne– har AvdelingsledervideregåendeSøknadsfrist søknadsskjemaRestaurant-Avdelingsleder skole28.05.12 27.06.12 finner Restaurant- du Restaurant- på www.vfk.no og ogmatfagog matfag matfag klare målet om å forbedre undervisningen følges opp, og det settes SandefjordFullstendigSandefjord utlysningstekst og videregående blitt kurset.undervisning og læring skolelæringsutbytte. – jo mer sannsynlig har er Dess det fraat dette mer påvirker lederne01.08.12 fokuserer påledig sin innytelse, sin Avdelingsleder Restaurant-Sandefjord og matfag videregående skole har fra 01.08.12 ledig av ressurser for å nå målet. Elevene rapporterte i undersøkelsen søknadsskjemaSandefjord videregående finner du på skole www.vfk.no har fra 01.08.12 ledigelevenes resultater. egenEn læring konklusjon og relasjonen med lærerne om kjernevirksomheten – En konklusjon SandefjordSandefjord videregående videregående skole100 har % fastfra 01.08.12 stilling som ledig skole avdelingsleder har på fra 01.08.12En atkonklusjon det harledig skjedd endring i klasseromspraksis etter at lærerne har 14videregåendeSkolelederen100 6 | %2012 fast stilling skoleEn konklusjonsom avdelingslederundervisningHovedkonklusjonen og læring –på jo i mer Robinsons sannsynlig metaanalyse er det at dette er påvirker at spesielle 100 % fast stilling som avdelingslederRestaurant-100 % fast på stilling og matfag. som avdelingsleder på blitt kurset. Avdelingsleder Restaurant- og matfagHovedkonklusjonen Hovedkonklusjonen i Robinsonselevenes resultater. metaanalyse i Robinsons er at metaanalyse spesielle er at En spesielle konklusjon 100 Restaurant-% fast og stillingmatfag. SøknadsfristRestaurant- som og 28.05.12avdelingsleder matfag.27.06.12 på typer skolelederpraksis har en vesentlig innytelse på elevenes Hovedkonklusjonen i Robinsons metaanalyse er at spesielle Kommunalsjef Søknadsfrist 28.05.12 27.06.12 SandefjordRestaurant- videregående skole oghar fra matfag.01.08.12typer skolelederpraksisledig har læringsutbytte.en vesentlig innytelse Dess mer på lederne elevenes fokuserer på sin innytelse, sin 14 SkolelederenFullstendig 6 2012 utlysningstekst og typerEn konklusjonskolelederpraksis har en vesentlig innytelse på elevenes 100 %Søknadsfrist fast stilling| 28.05.12 27.06.12 som avdelingsleder på læringsutbytte. Dess mer lederneegen læringfokuserer og relasjonenpå sin innytelse, med lærerne sin om kjernevirksomhetenHovedkonklusjonen – i Robinsons metaanalyse er at spesielle Fullstendig utlysningstekst ogsøknadsskjema finner du på www.vfk.no Hovedkonklusjonen i Robinsons metaanalyse er at spesielle typer skolelederpraksis har en vesentlig innytelse på elevenes Kristiansund kommune Restaurant- og Restaurant-matfag.Fullstendig og utlysningstekst matfag. og egen læring og relasjonenlæringsutbytte. medundervisning lærerne Dess om mer og kjernevirksomheten læringlederne –fokuserer jo mer sannsynlig på –sin innytelse, er det atsin dette påvirker søknadsskjema finner du på Søknadsfristwww.vfk.no 28.05.12 27.06.12 typer skolelederpraksis har en vesentlig innytelse på elevenes Søknadsfrist 28.05.12 27.06.12 undervisning og læringegen – jo læring merelevenes sannsynlig og relasjonen resultater. er detmed at lærerne dette påvirkerom kjernevirksomheten – Kristiansund kommune er den største arbeidsplassen og kompetansebedriften søknadsskjema finner du på www.vfk.no læringsutbytte. Dess mer lederne fokuserer på sintyper innytelse, skolelederpraksissin har en vesentlig innytelse på elevenes Søknadsfrist Fullstendig utlysningstekst og elevenes resultater. læringsutbytte. Dess mer lederne fokuserer på sin innytelse, sin Søknadsfrist28.05.12 27.06.12Fullstendig utlysningstekstundervisning egenog læring og oglæring relasjonen – jo mer medsannsynlig lærerne er det om at kjernevirksomheten dette påvirker – i regionen. Næringslivet i kommunen er i spennende og aktiv utvikling, og 14søknadsskjemaSkolelederen 6finner | 2012 du på www.vfk.no undervisning og læring – jo mer sannsynlig er detlæringsutbytte. at dette påvirker Dess mer lederne fokuserer på sin innytelse, sin kulturlivet er bredt. Fullstendig14 Skolelederen 6 | 2012 utlysningstekst og elevenes resultater. egen læring og relasjonen med lærerne om kjernevirksomheten – Kommunalsjefen får et spesielt ansvar for å følge opp tekniske tjenester. søknadsskjema finner du påelevenes www.vfk.no resultater. Skolelederen 6 2012 egen læring og relasjonen med lærerne om kjernevirksomheten – Les mer om Kristiansund kommune på Dersom du ønsker å blisøknadsskjema en av våre nye 14 14Skolelederen finner 6 | 2012 | du på www.vfk.no undervisning og læring – jo mer sannsynlig er det at dette påvirker www.kristiansund.no og på kommunens kollegaer så er søknadsfristen offisielle facebookside www.facebook. 1. august 2012. Elektronisk STILLINGSANNONSER undervisning og læringelevenes – joresultater. mer sannsynlig er det at dette påvirker com/kristiansundkommune søknads skjema og fullstendig utlysningstekst finner du på FORTSETTER elevenes resultater. www.kristiansund.no 14 Skolelederen 6 | 2012 14 Skolelederen 6 | 2012 36 STILLINGSANNONSER NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

ACLIMA AS har i 3 generasjoner vært blant landets ledende produsenter av funksjonelt undertøy. Våre kunder og samarbeidspartnere finnes både i Norge og internasjonalt. Kundegrupper omfatter arbeidsklær, militæret, sport & jakt/friluft. Aclima har unike produkter i markedet og satser på produktkval- itet og design i sine kolleksjoner. Vår forretningsidè er: «Aclima AS skal kombinere kunnskap om markedet, fiber, strikking og design for å utvikle og selge funksjonell bekledning for bruk av aktive mennesker utendørs». Aclima har datterselskap i Sverige og importører i flere land. Aclima har hatt en stor vekst de siste årene, og ønsker å styrke organisas- kraft jonen med en salgsleder med ansvar for markedene friluftsliv og arbeid. Salgsleder vil jobbe tett med og rapportere direkte til markedssjef. til å SALGSLEDER påverke Er du en som kan lede, utvikle og inspirere bør du lese videre. Har du erfaring fra salg og salgsledelse? Er du en kreativ person med stor arbeidskapasitet og godt humør? Er du målrettet og systematisk? Salgslederen bør være en utadvent, initia- framtida tivrik og resultatorientert person som liker å skape resultater sammen med sitt salgsteam. Det er en fordel om du er sporty og anser deg som et friluftsmenneske. Dine sentrale arbeidsoppgaver blir: • Skape motivasjon, aktiviteter og salg sammen med selgere, forhandlere og importører. • Oppfølging av nåværende importører. Som eit av dei store • Utvikle nye og eksisterende kunder. energiselskapa på Vestlandet har • Planlegge og utføre salgsrettede aktiviteter Sogn og Fjordane Energi AS kraft til å påverke • Forhandling av avtaler, blant annet kjedeavtaler i inn og utland. framtida. Den største krafta har vi i fornybar energi frå • Rapportering av resultater. fjordfylket, samt kompetansen og energien frå konsernet sine 250 dyktige og engasjerte medarbeidarar. Konsernet sine eigarar er Sogn og Kvalifikasjoner: Fjordane Fylkeskommune, BKK og fleire kommunar i området. Vi har ei årleg Vi ser fremfor oss en praktisk og selvstendig person med min. 5-10 års arbeidserfar- omsetting på ca 1,4 mrd.kr. og hovudkontoret vårt ligg på Sandane i Nordfjord. ing, der kandidaten har jobbet med salg av produkter og har ledelseserfaring. Søkeren Noverande konsernsjef går over i ny stilling eksternt knytt til ei internasjonal bør være god til å kommunisere med kunder, sluttbruker og egne selgere. I tillegg skal nysatsing innan energi. Sogn og Fjordane Energi AS søkjer difor etter ny: søkeren være strukturert og tydelig i sin fremgangsmåte. Siden stillingen også omfatter salg internasjonalt er det viktig at søkeren viser forståelse for kulturelle forskjeller. Stillingen stiller krav til gode muntlige og skriftlige engelskkunnskaper. Din arbeidsplass vil være vårt salgskontor i Drammen, en del reisevirksomhet i inn og utland Konsernsjef Vi kan tilby: • Nøkkelrolle i et spennende bedrift med dynamisk utvikling. Kraftnettet vårt er livsnervar gjennom regionen, våre vasskraftressursar bidreg • En utfordrende stilling hvor man skal bidra til videre vekst og utvikling til å nå ambisiøse klimamål, og vi bidreg til stor verdiskaping for regionen • Entusiastiske og motiverte medarbeidere. og våre eigarar. Vi står framfor eit mangfald av spennande forretnings- • En variert arbeidsdag. moglegheiter. Som konsernsjef vil du ha dei beste føresetnader for å realisere krafta som kan påverke framtida. • Konkurransedyktige betingelser. Vi vurderer søkere fortløpende og oppfordrer til å søke stillingen omgående. Om du deler vårt syn på godt leiarskap, så ser du at det startar med menneska, dei grunnleggande verdiane og drivkrafta i visjonen vår. Det handlar vidare om Spørsmål knyttet til stillingen rettes til Lars Johansen tlf +47 971 61 182 kundane våre, ansvarlegheit , vekst og verdiskaping. På vegne av styret må du Søknad sendes per epost til [email protected] sjølvsagt sikre den organisasjonsmessige forankring av mål og strategiar, god verksemdsstyring og vere tett på konsernet si utvikling. I tillegg vil det vere viktig med kjennskap til industrielle, finansielle og politiske prosessar, og evne til å vidareutvikle godt samarbeid og alliansar. For leiinga er målet å få det beste ut www.aclima.no av alle våre ressursar, og bli best på det som betyr mest.

Som vår nye konsernsjef har du høgare utdanning og erfaring frå leiarposisjonar i større organisasjonar. Du har gode evner

17 89 for kommunikasjon og samarbeid, og styrke innan forretnings- VARDØ og organisasjonsutvikling.

KOMMUNE Førespurnadar om stillinga kan rettast til Tor Brattebø Kirkegata 4, 9950 VARDØ i Grow Competence Consulting, tlf 902 43 839. Trenger du Alle førespurnadar er konfidensielle.

Til økonomiavdelingen i kommunen søker vi: en ny leder? Spørsmål om stillinga kan også rettast til Prøv en stillingsannonse her! konsernsjef Ole Schanke Eikum, tlf 950 48 093. Økonomisjef Ring 970 07 168 eller send en e-post til Send søknad til Grow Competence Consulting 100 % stilling [email protected] helst på e-post: [email protected] eller Kong Olav V`s plass 4, Se www.vardo.kommune.no 5012 Bergen for utfyllende informasjon om stillingene innan 10.august 2012 www.gccbergen.no www.sfe.no Søknadsfrist 4. juli 2012

Raufoss Water & Gas AS er et heleid datterselskap av den nederlandske industrigruppen Aalberts Industries NV. Bedriftens hovedprodukt er ISIFLO Messingkoblinger for sammenføyning av rør innen vann- og gassforsyning. Raufoss Water & Gas AS eier brandet “ISIFLO”, som er et av de sterkeste varemerker innen europeiske VA/VVS-industri. Produksjonen foregår ved bedriftens fabrikker på Raufoss og i Gnosjø, Sverige. Bedriften har egne datterselskap i Sverige, Tyskland, Frankrike og Spania. RWG gruppen har 150 ansatte og en konsolidert årlig omsetning på ca 400 MNOK. Raufoss Water & Gas AS skal skape verdier gjennom utvikling og leveranser av miljøvennlige produkter med høy kvalitet til kundens krav innenfor vann-, avløps- og gassdistribusjonsnett. Økonomi/IT-sjef Internasjonal bedrift – 50 minutter fra Lillehammer/Sjusjøen

Raufoss Water & Gas AS søker en faglig sterk person med solide analytiske evner og strategisk innsikt Du har høyere relevant utdannelse, fortrinnsvis innen økonomi og/eller IT. Du har gjerne erfaring fra til en sentral rolle i selskapet. Vedkommende vil ha ansvaret for gruppens totale økonomifunksjon og tilsvarende stillinger i produksjonsbedrifter og kan vise til gode resultater og en proaktiv holdning. oppfølging av bedriftens datterselskap. Videre er stillingen også overordnet ansvarlig for bedriftens IT-strategi Vi forutsetter at du er fortrolig med engelsk som konsernspråk. og herunder ansvarlig for optimalisering av gruppens IT-plattform. Stillingen inngår i ledergruppen og du Raufoss Water & Gas AS tilbyr en spennende stilling med bred kontaktﬂate, og med stor mulighet til å rapportere til administrerende direktør. påvirke både din egen og selskapets videre utvikling!

Hvis du har spørsmål om stillingen, ta gjerne kontakt med Mercuri Urval ved Bjørn M. Godsveen, tlf. 975 59 063 eller adm.dir. Lars Ølstad, tlf. 901 51 014. Du kan vise interesse for stillingen ved å laste opp din CV og søknad på www.mercuriurval.no snarest, og senest innen 24. juni 2012. Alle henvendelser til Mercuri Urval behandles konﬁdensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 STILLINGSANNONSER 37

Bastø Fosen AS har hovedkontor i Horten, og er et heleid datterselskap av Torghatten ASA, et av landets største transportkonsern med en årlig omsetning på ca 3,4 mrd kr og med ca 2800 ansatte. Bastø Fosen betjener fergesambandet Moss- Horten og har per i dag fire egne ferger samt en innleid. I 2011 passerte selskapet 1,6 mill. fraktede biler og 3,2 mill. passasjerer, noe som gjør sambandet til Norges største innenlands fergesamband. Selskapet er i en god utvikling, og har et trivelig arbeidsmiljø. Bastø Fosen har for tiden 210 årsverk på sjø og land og hadde i 2011 en omsetning på 310 mill.kr. Vil du jobbe med de beste i energibransjen? Vi søker en engasjert og selvstendig Driftssjef Spesialrådgiver HR - til å lede og utvikle fagområdet drift. Arbeidsrett, arbeidsgiverpolitikk, forhandlinger med mer Hovedfokus er å sørge for effektiv og sikker drift av våre fartøy og kaiområder.

Til vår HR-avdeling søker vi ny medarbeider, fortrinnsvis jurist for å ivareta Stillingen rapporterer til administrerende direktør. interessante, varierte og utviklende oppgaver på konsernnivå. Du bør ha lang og relevant erfaring fra tilsvarende fagområder og annet HR-relatert Arbeidsoppgavene vil omfatte blant annet: arbeid. Den vi ansetter vil få arbeide med ulike problemstillinger av Helhetlig blikk på området drift herunder planlegging/drift av fartøy i samarbeid arbeidsrettslig karakter, arbeidsgiver- og personalpolitikk, kontakt med med teknisk sjef våre fagforeninger og annet relevant HR-arbeid. Inngå i ledelsen i selskapet, herunder delta i relevante møter Personalansvar For mer informasjon om stillingen og søknadsskjema, se www.statnett.no. Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til HR-direktør Thor Johansen, Din bakgrunn tlf. 906 36 252. Søknadsfrist snarest og innen 28.6.12. Relevant utdanning på høgskolenivå Relevant praksis og ledererfaring, gjerne driftsoperativ erfaring Statnett bygger, eier og driver det sentrale kraftnettet i Norge, i tillegg til Økonomisk forståelse kraftforbindelsene mellom Norge og andre land. Vi sikrer levering av strøm til alle deler av landet og sørger for balanse mellom kraftproduksjon og forbruk. Statnett gjennomfører nå en rekke store og spennende prosjekter i kraftsystemet og har For fullstendig utlysing se www.basto-fosen.no eller www.finn.no behov for flere kompetente og motiverte medarbeidere. For å fremme mangfold og variasjon blant våre 950 ansatte ønsker vi kvalifiserte søkere, uavhengig av deres Vi tilbyr en selvstendig og interessant stilling med god anledning til faglige og personlige etniske bakgrunn, kjønn eller alder. Se flere ledige stillinger på www.statnett.no. utfordringer. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. Vi binder Norge sammen Spørsmål om stillingen Kontakt: Adm. direktør Audun T. Sætre på mobil 92447998 eller [email protected] Norges Beste Arbeidsplasser 2012 Norway Søknad og CV merket "Driftssjef" sendes på e-mail til [email protected] snarest. Søknader behandles fortløpende.

Åpning av Nygårdsfjellet Vindpark – 15. juni NORDKRAFT er et solid kraftkonsern i sterk vekst, med eierinteresser i flere Vil du være med på flere åpninger av nye kraftverk? virksomheter. Som en av Nord-Norges større kraftprodusenter og landets nest største utbygger av småkraftverk, har konsernet i dag ansvar for drift og kraftomsetning for fire magasinkraftverk, ni småkraftverk og ett vind- kraftverk. I tillegg omsettes kraft fra medeierskap og andre rettigheter som konsernet disponerer. Vi er i dag ca 170 ansatte – i Narvik, Mo i Rana og Oslo

Nye store mål skal nås - vi søker en kraftfull, ansvarlig og nyskapende KONSERNSJEF

Vi søker en konsernsjef som sammen med 170 dyktige medarbeidere skal lede konsernet videre til fortsatt vekst og utvikling.

For mer informasjon kontakt: Styreleder i Nordkraft AS Olaf Larsen tlf: 900 59938 eller Bedriftskomptanse AS ved Evald Solbakken på tlf: 906 45 247 eller Linda Chruickshank Takøy på tlf: 481 56 215.

For fullstendig utlysning se www.bedriftskompetanse.no eller www.nordkraft.no. Søknadsfrist 31. juli 2012 frantz.no

Foto: Michael Ulriksen

Bergen kirkelige fellesråd (BKF) er et samarbeidsorgan for menighetene i Den norske kirke i Bergen. Gjennom sin virksomhet ønsker BKF å bidra til at kirken i Bergen kan være en åpen og tjenende folkekirke, der mennesker møter tro, fellesskap og kultur. Viktige ansvarsområder for BKF er å ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i Bergen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Totalt har BKF en omsetning på ca. 300 mill og har ca 450 ansatte. BKF har også ansvar for de 34 kirkebyggene og 27 grav- plassene i Bergen. Dette ansvaret er lagt til et forvaltningsutvalg under BKF. BKF er inne i en spennende utviklingsprosess med samlokalisering av prostikontorene, og styrket administrasjon i menighetene. En viktig oppgave i den nye modellen vil være helhetlig økonomistyring, og vi søker nå en dyktig ØKONOMISJEF Bergen kirkelige fellesråd vil etter utskillingen av et forvaltningsutvalg for driften ha en omsetning på ca kr 200 mill. Økonomisjefen får en nøkkelrolle i kirkevergens ledergruppe. Ansvars- området er overordnet og koordinerende økonomistyring, controller-oppgaver i enhetene, kontakt med Bergen kommune om budsjett og tilskudd, samt gode rapporteringsrutiner. Du må ha høyere økonomiutdanning (siviløkonom, diplomøkonom eller tilsvarende) og erfaring fra økonomistyring i offentlig virksomhet/næringslivet. Vi ser også etter gode samarbeidsevner. Søkere må kunne identifisere seg med Den norske kirkes verdigrunnlag. Vil du vite mer kan du se på www.bkf.no, eller kontakte kirkeverge Kjell Bertel Nyland, tlf. 90571586 / ass. kirkeverge Ove-Chr. Fredriksen, tlf. 91862394. Du kan også kontakte våre rådgivere i Headvisor, Rune Bruket, tlf. 97138423 / Rune Aaserød, tlf. 92222305. Søknadsfrist er 11. august, men send snarest mulig til [email protected]

OSLO | BERGEN | TRONDHEIM 38 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

HJERNETRIM ved KONZAI.NO

Kryssord © Konzai.no / Jørn Støylen 2012 BLAD TAGL FARTØY UTSIKT LUS PARTI VITS GRØNN P DRIKKER F S V RETT HVA SKJER? SAK SLANKE Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events A R T I S J O K K BONDEN Y E O M A N E N Når kvalitet gjelder i opplæring, Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse AKTER D E L E R AVIS B A MINUS DRETT POENG www.prosjektforum.no ERTE SELSKAP P R I K K STUING A L HUSVÆRE PLASS. ORG. FORK. A L TEPPER N R SKIPPER B B L 19 Helsefremmende arbeidsplasser 2012 AUGUST SLITEN Helsefremmende arbeidsplasser 2012 S A R I E N E B er årets møteplass for deg som er Gratis frokostseminar PLAG 28 opptatt av friske medarbeidere og et GENE SPANSK Oslo godt arbeidsmiljø. UT N Y S FORF. O L M O Når skal vi bruke prosjekt som BRUDD www.bi.no FIR arbeidsform? KANT – Hva skal til for å lykkes med 24 Gratis frokostseminar om LAND T E T R A G O N prosjektet? gevinstrealisering HAF NIUM I JESU Se www.prosjektforum.no eller ring Det er myntet på deg som har P E R U H F NAVN G Synnøve Roald, 936 34 790 grunnleggende kunnskap i FORF. INVI prosjektledelse og ønsker mer TERE MASSE FAR MEDIUM KOST oppmerksomhet på uttak av gevinster STREVE S T V R I B fra prosjektet. Se www.prosjektforum. KORT SEPTEMBER no eller ring Arild Stavne, 957 35 315 SPILL B A K S E DET ER U N O 3 Entreprenørskap: 1 dag 25–26 Presentasjonsteknikk RUND Oslo. Vær på forskudd som etablerer og Coahteam holder kurs i Josefinegate 12 E F ORM T R I K I N lær bedriftsøkonomi på en-dags kurs. Kursleder Ragnhild Nilsen DANS Skaff deg grunnleggende forståelse www.coachteam.no ORG. MERKE av viktige økonomiske sammenhenger SNUTEN T R Y N E T G på en enkel måte. Du får trening i å FISKER MÅNED bruke nøkkeltall og viktige økonomiske STENG styringsdata, trening i å sette opp OKTOBER BIDRAR U E R E SEL M A I regnskap, takle uforutsette hendelser 15 Usikkerhet, både muligheter og risiko i KALL og gjøre strategivalg for å sikre prosjektene Y T E R M A N N lønnsomhet. www.learnbydoing.no se www.prosjektforum.no eller ring STENG FRI FOR Arnstein Moe, 975 43 235 SEL 5 Opplæring i bruk av verktøyet UTHUS S L Å HAST U T E N Prosjektplan. Økonomi for ikke-økonomer (I): 1 dag FLAKK 15 LITT Vi forutsetter derfor at kursdeltakerne Trondheim. Lær grunnleggende B U BY V I R R H har kjennskap til vanlig bedriftsøkonomi på en kostnadseffektiv PLATE prosjektmetodikk. Deltakeren må ta måte og øk lønnsomheten i din bedrift BEHOL PRODU DER SENT med egen PC på kurset. gjennom å gi flere ansatte en felles G R A L SKIP E N O Se www.prosjektforum.no eller ring forståelse av budsjett, resultat, balanse, Oddbjørn Rønning, 469 44 113 måltall og likviditet. Prøv ut ulike MØBEL strategivalg www.learnbydoing.no L E I R S T O L BI 10 Økonomi for ikke-økonomer (I): 1 dag VUAKK Prosjektledelse med økonomistyring: 1 dag PLASS Oslo. Øk lønnsomheten i bedriften 16 VEKST R O E S T E D din gjennom å gi flere medarbeidere Trondheim. Øk lønnsomheten i prosjektet ditt gjennom forståelse av grunnleggende forståelse av viktige økonomiske sammenhenger. økonomiske sammenhenger og Få praktisk erfaring med beregning Snøkrystall-sum-sudoku strategivalg – på en kostnadseffektiv av anbud, bruk av anerkjente Hver rad, kolonne og 3x3-boks skal inneholde tallene fra 1 til 9. måte. Gjør ikke-økonomer kjent med planleggingsverktøy, gjennomføring De markerte diagonalene kan ikke inneholde samme tall to ganger. budsjett, resultat, balanse, måltall og resultatrapportering. Lær å I stedet for gitte tall vises ekstra bokser med oppgitte summer. og likviditet i løpet av én dag. www. takle uforutsette hendelser. www. Disse summene kan ikke inneholde samme tall to ganger. (Eks.: learnbydoing.no learnbydoing.no 4 kan kun være 1+3, 8 med tre tall kan være 1+2+5 eller 1+3+4.)

11–13 Praktisk prosjektledelse, grunnkurs 16–18 Praktisk prosjektledelse, grunnkurs, se www.prosjektforum.no eller ring Trondheim Arnstein Moe, 975 43 235 se www.prosjektforum.no eller ring Oddbjørn Rønning, 469 44 113 11 Prosjektledelse med økonomistyring: 1 dag Oslo. Styrk lønnsomheten i prosjekter 22 Entreprenørskap: 1 dag gjennom forståelse av viktige Trondheim. Vær på forskudd som økonomiske sammenhenger. Få etablerer og lær bedriftsøkonomi på en-dags kurs. Skaff deg grunnleggende praktisk erfaring med beregning forståelse av viktige økonomiske av anbud, bruk av anerkjente sammenhenger på en enkel måte. Du planleggingsverktøy, gjennomføring, får trening i å bruke nøkkeltall og viktige resultatrapportering. Lær å takle økonomiske styringsdata, trening i å uforutsette hendelser. www. sette opp regnskap, takle uforutsette learnbydoing.no hendelser og gjøre strategivalg for å sikre lønnsomhet. www.learnbydoing. no

Få god bedriftsøkonomisk forståelse på en dag! Skeptisk? Se hva KAPITAL og Høgskolen i Oslo og Akershus sier om våre kurs og bedøm selv. Les mer på

www.learnbydoing.no Står du fast? På konzai.no finner du tips til hvordan slike oppgaver kan løses! ØKONOMI FOR IKKE-ØKONOMER • PROSJEKTLEDELSE MED ØKONOMISTYRING Løsning på oppgavene finnes på nett: konzai.no/ul UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 22. JUNI 2012 39 KUNST PÅ JOBB Vi presenterer i samarbeid med Arts & Business Norway kunst som betyr noe for folk www.ukeavisenledelse.no på jobben. Denne gang fra Universitetssykehuset St. Olavs Hospital .

FOTO: PRIVAT Kontaktinformasjon REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Faks: 22 31 02 15 Kroppen E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 8—16: Telefon: 22 31 03 40 ADRESSE: vår Utgiver: Fora Medier AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo Laboratoriesenteret på Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Universitetssykehuset St. Pris: kr 1940 per år Trykkeri: Nr1Trykk AS Olavs Hospital har bygget ANSVARLIG REDAKTØR OG KST. ADM. DIREKTØR: blitt utsmykket med sorthvitt Terje Aurdal 22 31 02 40 — [email protected] bilder av ulike kroppsdeler. REDAKTØR: Magne Lerø Det er kunstneren Katrine 22 31 03 22 — [email protected] Skavland som står bak DESK: Per Chr. Dæhlin, desksjef fotoserien, som er uten navn. 22 31 02 45 — [email protected] å St. Olavs Hospital i Trondheim har Siv Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected] Vibeke Videm, leder for Institutt for Jørn Støylen (permisjon) Plaboratoriemedisin, barne- og kvin- 22 31 02 06 — 92 43 80 51 — [email protected] nesykdommer, denne uken vist oss en Mariann Freij kunstserie bestående av flere fotografier 95 91 50 48 — [email protected] av kunstneren Katrine Skavland. Karl-Rikard Nygaardj I hver ende av bygget der hun sitter hen- 22 31 02 13 — [email protected] ger det et stort nærbilde av en kroppsdel. Tim Harding 22 31 02 06 — [email protected] De er sentralt plassert ved heisområdet i hver etasje. OPPLAG: Nina Brobakken Nærbilder Opplagssjef — 22 99 80 60 — [email protected] Bildene er tatt så tett innpå at for flere av JOURNALISTER: dem må man tenke seg om noen ganger Anita Myklemyr før man ser hva som er avbildet. 22 31 02 19 — [email protected] Første gang jeg så på et av bildene tok Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 — [email protected] det litt tid før jeg oppfattet hva som var foto- Dag Håkon Hellevik grafert, sier Videm. 22 31 02 14 — [email protected] Motivene i sort-hvitt arbeider seg oppo- Elisabeth Lund ver kroppen samtidig som etasjene stiger. 22 31 02 37 — [email protected] I første etasje er det et utsnitt av en fot, og Bård Andersson videre oppover kommer vi til kne, bryst, 22 31 02 16 — [email protected] rygg, skulder og hake. I hver etasje er det Einar Stamnes to forskjellige utsnitt av samme kroppsdel. 918 19 966 — [email protected] Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer Så er det jo veldig passende at det er i 22 31 02 39 — [email protected] dette bygget vi underviser i anatomi. Bil- Aslak Bonde — Politisk analyse dene får oss til å se på kroppen med nye [email protected] øyne, sier Videm. – Det er noe lekent med ANNONSER: denne måten å gjøre det på. Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 E-post: [email protected] Ikke bare oppbevaring Leder for Institutt for laboratoriemedisin, Vibeke Videm, ved siden av ett av bildene som smyk- Olav Kvasnes — Salgsdirektør ker ut St. Olavs Hospital, en serie nærfotografier av kroppsdeler. – Hva vil det si for deg å ha kunst på jobb? 22 31 02 35 – [email protected] – Jeg er selv kunstinteressert i den for- Ellen Hellerud stand at jeg alltid besøker museer når jeg er et museum. jobber med menneskekroppen. Og når vi 22 31 02 34 — 95 82 05 24 — [email protected] på et nytt sted. Men jeg synes det er veldig – Hva gjør denne fotoserien med de får besøk, er bildene et naturlig samtale- Dag Landfald fint å ha kunst der den «brukes» hver dag. ansatte? emne når man står og venter på heisen. For 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Det er hyggelig å jobbe på en arbeidsplass – Jeg synes kunst generelt har en evne noen av bildene kan vi stå her og diskutere Paal Tidemand der man ser kunst over alt. Og det er fint til å bringe oss ut av selvfølgelighetene. Det hvorvidt den avbildede kroppsdelen er fra 22 310 232 — 408 43 408 — [email protected] Bård S. Eriksen med kunst som ikke bare oppbevares på gjør også disse bildene, spesielt siden vi her en kvinne eller en mannskropp. 22 310 233 — 924 06 104 — [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser Har du tips til bedrifter som har kunst på jobb? Send e-post til [email protected]. 970 07 168 — [email protected] Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom- plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. Utgivelse av stoff i bladets publikasjon skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres, og for stoff som ikke honoreres. Vi forbeholder oss blant annet retten til å lagre og utgi stoffet i Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre data baser vi har avtale med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsen- deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv dere av stoff kan, etter spesiell avtale med oss, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets og nyhetsbildet generelt. kunder fra det elektroniske arkivet. Red. Gratis nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har på e-post mandag – lørdag medlemmer fra press e organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Meld deg på her: nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefon/faks: 22 31 02 10/15 22 31 03 4 0 E-post: [email protected] Faks: 22 31 03 05 Neste nummer FOTO: SCANPIX TTO VON MÜNCHOW O FOTO:

– Slår Hellas oss i kvartfinalen så kan de se langt etter flere krisepakker. Gatepresten Slarkete unggutt som skal preke «Hvis Trygve Slagsvold Vedum ikke Furuberg ikke har fått med seg, er grunnen til I salg leverer, blir det knalltøft å komme tilbake til at Slagsvold Vedum er blitt med i regjeringen. for ledere salg Hedmark, sier Merete Furuberg, lederen av Han har godt humør og er en danseløve av de Norsk Bonde og Småbrukerlag, til Nationen. sjeldne. Det er det Sp og de rødgrønne trenger. 29. juni! Hun minner om at da han kom inn i fylkestin- En som kan få fart på låvedansen, få bøndene Bergens mest kjente gateprest, get, var det som en «slarkede unggutt» og at til å bli i godt humør og innse at de rødgrønne Thor Brekkeflat, forlater de harde han nesten var som «en Bambi på isen». Det er det beste som har hendt dem. brosteinene for å lære ledere om motivasjon, mestring og utvikling. Statsråd uten spekulasjon – Uansett om vi snakker gate eller bedrift, koker det hele ned til hvordan vi har det med oss selv, med andre mennesker og «Jeg spekulerer ikke på å gi Bjarne Håkon Hansen i statsrådsskifter før de skjer», First House et fett oppdrag kolleger. Folk er folk, sier han. sier Jens Stoltenberg med å se om Snåsamannen Etter et liv i møte med det voldsomme i å være menneske, er det til Aftenposten. Framfor å kan plukke ut dem han mener gruble fram og tilbake på vil gjøre det beste som stats- to stikkord som står sentralt for den erfarne presten og nybakte hvem han skal hente inn og råd. Prinsesse Märtha Louise bedriftslederen: Kommunikasjon og respekt. Han minner om at bytte ut, prøver han velkjente kan også med fordel taues grunnbetydningen av respekt er å se en gang til. metoder som loddtrekning, inn. Jens Stoltenberg har nok terningkast og flasketuten av aura rundt seg, men han peker på. Men det fungerer kunne sårt trengt å komme i ikke helt som det skal. kontakt med skytsengelen sin Regjeringen har denne hvis han skal hamle opp med uken fått lave terningkast i Erna Solberg og den lyseblå flere aviser. En mulighet er flokken i tiden framover.

“Helt sjef” i ferien? Vi hjelper arbeidsgivere med å ha ledelse, Mange tusen virksomheter benytter våre personal, lønn og økonomi “på stell” - slik at verktøy allerede, og vi hjelper gjerne enda det blir tid til annet også. Ferie, for eksempel. flere. Besøk våre nettsider i dag.

infotjenester.no | leder.no

EFFEKTIV HVERDAGSLEDELSE Nettbaserte personal- og lederhåndbøker - oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - HMS - kurs