Blue Beret Mai 1983 til november 1983 Kontingentblad for den ellevte norsk FN-styrken i Libanon Blue Beret Kontingentbladfor den ellevte norske FN-styrken i Libanon Mai 1983 til november 1983

•

TEKST, FOTO OG DESIGN: Løytnant Asbjørn Svarstad og fenrik Einar B. Strømstad TRYKK: Zavallis Press Ltd, P.O.Box 1142, Nicosia, Kypros, Tel. 21-65124 FORORD

Denne boken skal være et personlig minne fra tjenesten i den ellevte norske FN• kontingenten i UNIFIL. Boken innleder med Libanons historie, skrevet av FN-soldat Odd Vidar Rui. Deretter følger fire utgaver av Blue Beret, fulgt av avdelingsbilder som dessverre ikke er komplette av forskjellige årsaker. Et varmt takk til alle for samarbeidet. løytnant Asbjørn Svarstad. Redaktør/ presse- og informasjonsoffiser. LIBANON - FRA DE ELDSTE TIDER TIL I DAG Libanon - Lubnan kommer av ordet den Store (332 f.Kr.). I tillegg kom at Han er opprinnelig kurder, men leder de laban som visstnok betyr hvit, tykk melk den greske kirken praktiserte en noe arabiske muslim3ne i gjenerobringen av (geitemelk). libanon er opprinnelig be• annen lære i troen på Kristus. Jerusalem. Snart faller korsfarerrikene fra tegnelsen på Libanonfjellet. Dersom en Den arabiske erobringen av Syria var hverandre, den siste bastion er Kypros. tenker seg de snødekte fjelltoppene innledningen til Islam's seiersgang som forstår en bedre navnet. Ellers husker I mellomtiden vokser det fram nye ikke endte før etter at tyrkerne hadde mektige invasjonsbølger, først mongolene vel mange det gamle navnet Kan'an fra erobret den kristne hovedstaden Kon• og så tyrkerne. På 1300 og 1400-tallet Bibelen (kyststripen Palestina og Li• stantinopel i Byzants i 1453. velter tyrkerne fram og inntar først Ana• banon) og Fønikia som er det greske tolia og senere Konstantinopel (1453) navnet og blir helst brukt etter at he• Syria ble nå i 636 under Muawija delt inn i fire militærdistrikter tilsvarende og Makedonia. Men tyrkerne nøyer seg breerne hadde trengt kananittene til ikke med det, foruten å ekspandere i sides. Fønikerne var et sjøfarende og (m3n ikke lik) de rom3rske og byzantiske handlende folk som anla kolonier rundt provinsene Dc:m3skus (herunder liba• Europa, erobrer de store deler av Midt• østen. På høyden av sin makt når det hele Middelhavet, spesielt kjent er Kart• non), Homs (i nord), Jordan og Palestina ottom:=mske riket på midten av 1500• hago (nå i Tunis) som utfordret og nær (sør for Haifa til Sinai). Senere ble Kin• beseiret selveste Roma. Etterhvert over• nassrin nord for Homs også lagt til. tallet fra Østerrike til Persia og Jemen og helt til Marokko i Nord-Afrika. tok det arameiske språk, Jesus talte f.eks. Umajade-dynastiet ble nå grunnlagt, det arameisk, senere kalt syrisk (litt forenklet varte til år 750-da abbaside-dynastiet Under araberne ble kristne og jøder er ArEm det gamle navnet på Syria og overtok ledelsen og hovedsetet ble flytt• gitt en spesiell status som Bibelens eller Syria det greske navnet på Aram). Kris• et til Baghdad. Dette varte fram til 1257, Paktens folk-"dhimmis". dvs. beskyttet tendommen gjorde sitt inntog, de første men i mellomtida var det blitt uthulet, men pålagt en spesiell skatt og utelatt fra kristne menighetene vi kjenner til var i abbasidene greidde ikke å holde kontroll visse stillinger og fritatt for militært• Tyros og Sidon - Paulus dro alltid over hele det veldige riket. I Egypt reg• jeneste. Mange gikk etterhvert over til innom her på reisene sine. Både Pale• jerte det såkalte Fatimide-dynastiet (Fa• Islam. Andre flyktet til andre steder. slik stina og Libanon lå nå under Romerriket tima var datter av Muhamm3d og kona ble Libanon tilholdssted for kristne mino• som på 300-tallet ble delt i to riker: Rom til kalifen Ali, som shi'ittene regner som riterer som ønsket å bevare sin identitet. i vest og Byzants i øst. Jerusalem ble den rette etterfølgeren etter MuhE mmed). Fjellene virket lite tiltrekkende på halv• inntatt i år 70 e.Kr. etter hard motstand I Spania regjerte en grein av Umajade• beduinene fra Arabia, jordbruk var under fra jødene. dynastiet og abbasidene ble også bLa deres verdighet og snø ukjent. Des• Kristendommen fikk stor utbredelse utfordret av mongolene, tyrkerne, per• suten var fjellene vanskelige å føre krig i. i store deler av Midtøsten med fire store serne og de europeiske korsfarerne. I Libanon og Syria er forøvrig også til• kirker: den gresk-ortodokse, den syriske, 1095 holdt pave Urban II en brennende holdssted for muslimske minoriteter som den koptiske (i Egypt) og den armenske. appell med oppfordring til å gjenerobre Mutawilah (shi'ittene). Nusayris (ala• "det hellige land" fra de "vantro". Aret wittene), Isma'ili og al-Muwahiddun Araberne og Islam etter dro det første korstoget med kurs (druserne). for Jerusalem som ble erobret i 1099. En fare truet imdlertid. En stor profet Den militære erobring var bare første Flere korstog fulgte, ved siden av kon• og grunnleggeren av Islam, Muhammed, skritt. deretter fu Igte islamisering og gedømmet Jerusalem (fra Aqababukta ble født. Etter hans død i 632, marsjerte arabisering. dvs. de undergitte folkene til ) ble det opprettet tre fyrstedøm• omkring 20.000 mann fra Arabia og ero• ble overtalt eller presset til å skifte re• mer: Tripolis. Antiokia og Edessa (Tyrkia bret snart Syria (med Palestina og Li• ligion og etterhvert også språket. Fort• i dag), senere også Kypros-alle under banon) og Irak. Ikke lenge etter fulgte satt tales det imidlertid arameisk/syriske korsfarer-ledelse. I tillegg eksisterte det Egypt og store deler av nord-Afrika. I dialekter i noen landsbyer nær Damaskus 635 falt Damaskus etter seks måneders fra før et kristent arm3nsk kongedømme i og i Anti-libanon-fjellene, blant noen Kilikia (Tyrkia i dag). Noen vil kanskje beleiring og åre~ etter led de kristne by• assyrere i Tyrkia og noen kristne på huske at den norske kongen Sigurd Jor• zantiske styrkene et avgjørende nederlag Kypros og tilmed i Jerusalem. Libanon i Yarmuk-dalen etter at de bare noen år salfar reiste fra Norge via England og har bevart mange ord og navn fra den landet i Akko (Acre) med flåten sin i år tidligere hadde jaget perserne tilbake. før-arabiske semittiske tid. bLa. i teologi 1100. Han dro og besøkte kong Baldwin Andre byer overga seg eller ble erobret. og jordbruk-og de fleste landsbyer og I av Jerusalem. Senere var han m3d på å Den tilsynelatende lettvinte erobringen mange byer har arameiske (syriske) eller erobre byen Sidon. der korsfarerborgen bunnet noe i liten motstand, bLa. stakk fønikiske (kananeiske) navn, ikke ara• står den dag i dag. ikke den greske kulturen så dypt og var biske. Typisk er bait (hus). ain (hode begrenset til byene. Semittene i Syria Det er i denne perioden en m3nn kalt frEmspring), mai (vann), kafar (lands• var selv under erobring siden Aleksander Salah al-Din (Saladdin) dukker opp. by). Under ottomanene Den franske mandatperioden Republikken 1943-1975 I 1516 ble Libanon innlemmet i det (1920-1943) 1943-1958 ottomanske riket, m3n innehadde en I 1918 ble kystdistriktene i Libanon Siden uavhengigheten har de fleste nokså uavhengig stilling under ledelse av okkupert av britiske og franske styrker og libanesere sett med skepsis på alle planer druserfamilien Maan til langt ut på 1600• i 1920 skapte Frankrike staten "Le Grand om et stor-Syria. I mai 1948 ble landet tallet. Amir Fakhr al-Din ble tatt til Liban , som inkluderte i tillegg til den dratt inn i krigen mot den nye staten fange og drept i 1635 i Konstantinopel tidligere selvstyrte provinsen-kystom• Israel med en påfølgende våpenhvileav• etter lengre tids stridigheter m 3d de rådet med Beirut, Tripolis Sidon og tale i mars 1949. I Syria førte det arabiske ottcm3nske myndighetene og pashaen Tyros-og Beka-dalen på Syrias bekost• nederlaget til statskupp i mars samme av Dcm3skus. Fra 1697 til 1840 inntok ning. I 1922 godkjente Folkeforbundet året, og i Libanon førte skuffelsen over Shihab-familien den ledende rolle og Libanon som mandatområde under fransk nederlaget til at regjeringen ble truet av amirtittelen gikk i arv innen familien. oppsyn. lignende kupp-planer. Kuppforsøket ble Shihab-dynastiet utvidet sitt område på Tiden fra 1920 til 1936 var en relativt 1700-tallet til å omfatte mer enn det slått ned i juni 1949, og lederen Antun fredelig periode. En forfatning ble utar• Sadah ble henrettet. nåværende Libanon. Familien gikk del• beidet i 1926, men fungerte dårlig etter, vis over til å bli maronitter, alt i 1736 forutsetningene og franske ønsker, og Regjeringen gikk mot et forslag om hadde maronittene anerkjent Paven som ble satt ut av kraft i 1932. Fra 1932 økonomisk union med Syria i mars 1950. sitt åndelige overhode. styrte presidenten administrasjonen. Ved Forhandlinger førte imidlertid fram til en overenskomst skulle han være kristen, avtale med Syria i begynnelsen av 1952 Under Bashir II (1788-1840) opplevde mens statsministeren var muslim. Syste• om deling av avgiftene fra oljeselskapene landet en storhetsperiode, spesielt etter met krevde en varsom balansegang (oljeledninger fra Saudi-Arabia til Sidon at pashaen i Acre, Ahm 3d"Jazzar døde i mellom de forskjellige religionssamfunn. og fra Irak til Tripolis) og om tollspørsmål 1804. I 1810 hjalp amiren ottomanene I Syria vokste nasjonalistbevegelsen• knyttet til handel med jordbruks- og in• mot invasjon fra wahhabbene i det indre og noen grupper krevde at Libanon ble dustriprodukter mellom de to statene. Arabia, derimot støttet han Muhammed redusert til sin tidligere størrelse eller Samme året ble stasminister Riyadh Ali og sønnen Ibrahim Pasha fra Egypt tilmed avskaffet som selvstendig enhet. al-Sulh myrdet i Amman. Dette bidro til som invaderte Syria i 1831. Forsøk på å Disse kravene ble støttet aven del sunni• å svekke balansen i det sårbare liban• introdusere den upopulære politikken muslimer i distrikter som ble lagt til det esiske systEmet, og senere politisk og tillbrahim Pashaførte imidlertid til opprør nye stor- Libanon i 1920. Således spredte økonomisk uro førte til at regjeringen og og etter egyptisk tilbaketrekning ble Bas• det syriske opprøret i 1925-26 seg også president al-Khuri gikk av. Beskyld• hir tvunget til å gå i eksil. til Libanon. ninger om korrupsjon ble framsatt mot En fransk-libanesisk avtale kom i presidenten. Arsakene til krisa var ellers Amir-styret ble nå avskaffet i Libanon. stand i 1936 Den tilsvarte omtrent den mye av økonomisk karakter. Varemange• Ottomanene opprettet først et direkte fransk-syriske avtale inngått samme året, len under krigen stimulerte libaneisk styre, men delte snart distriktet i en nord• bortsett fra at den militære overenskoms• produksjon og handel. Etter krigen for• lig maronitt-region og en sørlig druser• ten ga Frankrike større militær innflytelse svant gradvis dette markedet. Dertil kom region, begge under oppsyn av pashaen i i Libanon enn i Syria. devalueringen av den franske franc (som Sidon. I 1937 ble reformert forfatning kunn• både den libanesiske og syriske pen• geenheten var knyttet til), krigen mot Et bondeopprør i 1858 i nord rettet gjort, men fransk nei til godkjenning i Israel og bruddet i det økonomiske sam• mot føydalprivilegiene til maronitt-aristo• 1938 og krigsforberedelsene satte en kVEmmet med Syria i 1950. Høye leve• kratiet spredte seg sørover og førte i sin stopper for forhåpningene om full uav• hengighet foreløpig. kostnader og stor arbeidsløshet var re• tur til blodige drusermassakrer på ma• sultatet. ronittene i 1860. Frankrike intervenerte I novEmber 1941 proklamerte den og i 1864 ble Mount Libanon dannet som franske generalen Catroux på vegne av ble valgt til ny pre• en autonom provins (uavhengig sanjaq) de Gaulle og "det frie Frankrike' Libanon sident av parlamentet. Den nye regjering• under en ikke-libanesisk ottomansk kris• som en suveren og uavhengig stat etter en ledet av Khalid Shihab introduserte ten guvernør utpekt av Sultanen og at britene og frie franske styrker utviste reformer, bl. a. ny valglov, stemmerett for godtatt av stormaktene. Muslimdomi• representanter for Vichy-regimet og ak• kvinner, revisjon av presselovene og nerte byområder i Beirut, Tripolis og semaktene, og igjen okkuperte Syria og reorganisering av rettsapparatet. Libanon. Sidon så vel som Beka' ble utelatt. Et Libanon stilte seg nøytralt til Bagdad• valgt administrativt råd med representan• Den nye nasjonalforsamlinga i 1943 pakten inngått mellcm Irak og Tyrkia i ter fra de ulike sektene og en lokal poli• med sterk nasjonalistmajoritet kom snart februar 1955. Da Egypt i mars med støtte i konflikt med de franske autoritetene tistyrke ble opprettet. Føydali~men ble fra Saudi-Arabia og (nølende) Syria "avskaffet' ved lov og sikret dermed til vedrørende overdragelsen av administra• forsøkte å danne en allianse av arabiske en viss grad det maronittbøndene hadde sjenen. Den libanesiske regjeringen in• stater der Irak skulle holdes utenfor, kjE mpet for-dannelsen av uavhengige sisterte på å fjerne alle bestemmelser avslo Libanon å gå med, men forsikret småbruk. som ikke var i samsvar med full uavhen• samtidig Egypt at en ikke hadde til gighet. Franskmennene arresterte presi• hensikt å bli med i Bagdad-pakten. Li• Perioden fra 1864 til 1914 førte med denten og flere regjeringsmedlemmer• banons bestrebelser gikk ut på.å dempe seg økende velstand, spesielt blant de og satte forfatningen ut av kraft. Etter de skarpe motsetningene som eksisterte kristne. Disse spilte forøvrig en viktig press fra England, USA og arabiske land mellom Egypt og Irak. Under Suez-krisa rolle i den fornyete interessen for arabisk ble fangene løslatt den 22 november i oktober 1956 ble det erklært unntaks• språk og litteratur-og arabisk nasjona• 1943 og Bishara al-Khuri ble gjeninnsatt tilstand i landet. Parlamentet vedtok li~me. som president. Aret etter begynte Fran• støtte til Egypt, men brøt ikke de diplo• krike å overføre de viktigste offentlige matiske forbindelsene med Storbritannia Under 1. verdenskrig mistet Libanon tjenester til full libanesisk kontroll-og i og Frankrike. sin priviligerte stilling og kom under 1946 trakk de siste franske styrkene seg Eisenhower-doktrinen ble gjort kjent direkte tyrkisk militærstyre. ut av landet. tidlig i 1957. Samme året ble det inngått en avtale der Libanon skulle s2marbeide som ikke førte fram. Problemet ble også Amal blitt myrdet. Til S2mmen utløste med USA i å bekjempe kommunistisk tatt opp i FN, som sendte observatører dette den såkalte "kontrarevolusjonen" innflytelse sammen med et program som under ledelse av general Odd Bull. der LKP og dens milits gikk i spissen for innebar økonomisk hjelp fra USA til om• streiker, dEmanstrasjoner og væpnete Blant Nasser-tilhengerne var ledende omkring 20 millioner dollar i tillegg til gatekamper. På nytt beveget landet seg sunni- musl:m~r som Saeb Sal<.m fra bistand for å styrke forsvaret Noen gikk på kanten av stupet. Konsultasjoner Beirut og fra Tripolis, mellcm Jumblatt, Kar2m i og GEmayel mot denne pro-vestlige linje, bl.a. av shi<.muslimer S( m Sabri HEmadi fra frykt for å isolere Libanon fra den ara• fikk imidlertid en heldig utgang, og Beka' og druserlederen Kiimal Jumblatt. biske verden og således ødelegge for Karami kunne danne en forliksregjering arabisk solidaritet. Kjente kristne m aronitter som brødrene bestående av to sunnitter, Karami, og Hamid og , den tid• Hussein Oweini-og to maronitter, Pier• ligere presidenten Bishara al- Khuri og re GEmayel og Ra) mond Edde. Det nye valget på nasjonalforsamling ti'm3d maronittpatriarken al-Maushi var i 1957 ble en stor seier for presidenten, motstandere av ChE.moun. Jumblatt hevdet senere at opprøret i som vant støtte fra omkring 3/4 av re• hovedsak var et resultat av Chamouns presentantene i det nye parlamentet Ch2moun kontrollerte politiet og gen• oppførsel som president. Chamoun de• Mange mente valget var "fikset" for at darmen, men hæren stilte seg nøytralt rimot insisterte på at valgene hadde presidenten skulle få en ny 6-års periode. stort sett under led else av general Fuad gått riktig for seg og mente ellers han Motstandere som , Ahmad Shihab. Ellers hadde han støtte fra Parti hadde reddet Libanon fra Syria-Egypt og al-Assad og Kamal Jumblatt ble ikke Populaire Syrien (PPS/SSN P)-senere i neste omgang fra kommunismen. På gjenvalgt. Pierre Gemayel ble valgt, forkortet til Social National Parti (SNP) grunn av USAs dumheter kunne Libanon men skal likevel ha sagt at de valgte re• -og Kata'ib-partiet (LKP-Falangistpar• gli inn i Nasser-leiren. presenterte bare 10% av velgerne Iste• tiet) under ledelse av Pierre Gemayel. denfor den pro-vestlige politikken ønsket mange et nærmere samarbeid med Egypt Opprørsstyrkene kontrollerte deler av Litt om det politiske systemet og Syria, som gikk sammen i en union Beirut, Tripolis og Sidon sammen med fra 1. februar 1958 - Den Forente Ara• store områder i nord og sør. De krevde at Presidenten velges av nasjonalfor• biske Republikk (UAR, varte til 1961) ChEmoun skulle gå av som president• sEmiingen for 6 år. Valg til parlamentet Regjeringen gjorde det imidlertid klart at noe han nektet før perioden var ute. skjer på grunnlag av et konfesjonelt Libanon ikke ville gå med i UAR, Den systEm der antall representanter blir Arabiske Føderasjon (Irak og Jordan) 14. juli falt Hashemitt-dynastiet i Irak fordelt på religionssc mfunnene etter an• eller noe annet forbund som ville be• ved et militærkupp (kong Faisal og Nuri tall medIEmm~r. Denne fordelingen skjer grense landets uavhengighet og suvere• al-Said ble myrdet). Britene intervenerte i henhold til folketellingen i 1932, da et nitet. øyeblikkelig i Jordan-og på anmodning mindre flertall tilhørte de kristne SEm• fra Chi: m:lUn sendte USA en militær• funnene. Etter Nasjonalpakten muntlig Store grupper av den muslimske be• styrke på ca. 5.000 mann som ble stas• inngått i 1943 skulle fordelingsnøkkelen folkningen var heller pro-arabisk enn jonert i og rundt Beirut. USA gikk trolig være 6-5 i de kristnes favør. Hvert valg• prolibanesisk. Disse kreftene ble nå ikke inn i Libanon for å berge ChEmaun• distrikt har et vist antall mandater å for• kraftig stimulert. Mer enn 100.000 liba• regimet. Washington så nemlig med en dele blant sektene, og alle velgere stEm• nesere strømmet til Damaskus for å se viss skepsis på hans ytterliggående m~r på kandidater uten hensyn til reli• Nasser og høre hans appell til det li• holdning. Viktigere var frykten for mulige giøs tilhørighet. Landet har 17 anerkjente banesiske folket om å tvinge regjeringen konsekvenser av kuppet i Irak og ønsket religionssi: m'unn. Systemet fører altså til å bryte med Vesten. Mange lyttet også om å forsikre USA's allierte Pakistan, m3d seg en viss innbyrdes konkurranse til propagandaen fra DEmaskus om at Tyrkia og Iran at USA var forberedt på melle m kandidater innenfor hvert sam• de muslimdominerte områder som ble aksjon når det ble nødvendig. funn og et visst sam3rbeid på tvers av lagt til Libanon i 1920, egentlig tilhørte sekttilhørighet. Syria og burde nå tilbakeføres Det var Sovjet og Kina protesterte skarpt mot fare for at den spente situasjonen kunne den Em::Jrikanske intervensjonen, og Samtidig forhindrer systemet utviklin• eksplodere og i stor utstrekning ta form krevde tilbaketrekning av styrkene. Spør• gen av moderne politiske partier med aven konfesjonelI konflikt mellom mu• smålet ble tatt opp i FN, og USA lovet å programforpliktelser overfor velgerne. slimer og kristne. trekke styrkene tilbake etter anmadning Valgene blir preget av kjøpslåing m8110m fra den libanesiske regjeringen, eller i grupper, noe som ofte tjener halvføydale tilfelle FN gjorde foranstaltninger som tradisjonelle ledere og deres kEm) for å Regjeringen ble reorganisert og førte sikret landet uavhengighet og fred. USA opprettholde sine maktoosisjoner. Klan• til at pro-arabiske m~dll mmer ble erstat• dro seg til slutt ut i oktober. og religiøse ledere SE mm en m~d sine tet m~d mer pro-vestlige. I mai ble redakt• "klienter" danner mektige grupper inn• øren aven anti-Chi: moun avis drept av I mellomtida hadde nasjonalforsam• enfor parIEm~ntet. De har ofte blitt ukjente. Drapet førte umiddelbart til linga valgt ny president-Fuad Shihab kritisert for å være "antinasjonale" i sine ny uro og opprør-og markerte således (sjefen for hæren). Han ble støttet fra mål og metoder. A få slutt på eller i det opptakten til borgerkrigen, se m varte begge sider i valget og kunne overta minste svekke denne "føydaliseringen" til utpå høstparten 1958. Landet ble president-embetet etter Chamoun 23. av det politiske liv-:-uten å forstyrre splittet i to leirer: pro- og anti-Chcmoun. septl mber. Lederen for opprørerne i balansen mellom de kristne og mJslimske Skillet kunne imidlertid også gå på tvers Tripolis, Rashid Karami, ble utpekt til sam'unnene, har lenge vært et mål for av konfesjonstilhørighet både druserne statsminister i den nye regjeringen. Reg• ref Ol mvennlige krefter. og shi'ittene var f.eks. splittet i pro- og jeringS-SE mmensetningen var et slag i anti -regjeri ngsfraksjoner. ansiktet på høyreorienterte partier som Trad isjonen tilsier at presidenten skal Nasjonal Blokk (N B) med Raymond være maronitt, statEministeren sunnitt Regjeringen beskyldte UAR for inn• Edde i spissen og selvsagt LKP (falangist• og presidenten i nasjonalfor-samlingen blanding i libanesiske forhold og appel• partiet). Noen dager tidligere var assiste• shi'itt. Regjeringen skal forøvrig være lerte c m støtte fra Arabisk Liga-noe rende redaktør av LKP's partiavis al- konfesjonelt og balansert s<.mmensatt. Siden 1960 har sammensettingen i parlamentet vært: regionen ble også bombet med den Valgdistr. plasser Mar. GO GK AO AK Prot. Min. Sunni Shia Druse følge at hele prosjektet ble foreløpig -2 skrinlagt. 211-1-232041115-52191617302-6583128 991520301816 l BekaaIMt.alt L. I l Sør-L.Nord-L.Beirut Armenere, palestinere og andre minoriteter Armenerne ble forfulgt under tre tyr• kiske regimer: i 1894-95 under Abdul Hamid, i 1909 og 1914-1915 under Ungtyrkerne (24. april 1915 er armensk minnedag over de drepte)-og i 1920 (da den improviserte armenske republikk, Kristne: 54 støttet av bl.a. Nansen, ble ødelagt), Muslimer: 45 1922 og 1929 under Republikken. I alt over 1 million armenere ble drept Sammensetningen av befolkningen har I septEmber 1961 brøt unionen mellom i disse årene, noen mener minst 2 million• imidlertid endret seg siden 1942, trolig Syria og Egypt sammen. Det første alvor• er. Andre ble deportert og forfulgt og er mer enn 55% i dag muslimer. En folke• lige forsøket på arabisk forening mis• telling ville få konsekvenser for sam• etter 1920 spredt til mange land. En del lyktes. Mange libanesere følte seg lettet, kom til Libanon og utgjorde før borger• mensetningen i parlE.mentet-noe spe• nasserbevegelsens frE.mvekst var stoppet krigen i 1975 muligens mellom 150.000• sielt maronittene frykter. opp. SEmm :mbruddet var en del av det 200.000. Almanerene er kristne og opp• De viktigste politiske partier og grup• Maleolm Kerr har kalt "The Arab Cold nådde borgerskap i Libanon i 1924. per ved siste valg i 1972 var de maronitt• War", sem kan utlegges sem kempen Andre fokegrupper i det østre middel• dominerte National Liberal Party (NLP• mellem Irak og Egypt em kontrollen havsområdet har også betalt en høy pris Chamoun), Lebanese Kata'ib Party (LKP- over Syria, m ~r generelt rivalisering i bestrebelsene for nasjonal integrering, Falangistpartiet-Gemayel). National mellom de arabiske statene. De lokale kurderne i Irak og Tyrkia, assyrerne Bloc (NB-Edde) og Frangiehgruppa statsinteressene kom ofte i konflikt med i Irak og selvsagt palestinerne. Assyrerne (maronittgruppe fra nord); de sunnitt• pan-arabi~men. En annen utfordring var dominerte Demokratisk Blokk ledet av er kristne og ganske få i Libanon. Der• Islem, kong Feisal av Saudi-Arabia satte imot finnes det noen tusen kurdere, de KarEmi og Sentrumsblokken ledet av i gang en islEm'nstrasjonerder de arabiske statene. AI- Fatah ble den le• mando-soldater. Fra Syria kom syrisk• ga uttrykk for sine klager og krav. Sadr dende organisasjonen under Jassir Ara• kontrollerte palestinske enheter-organi• ble også valgt til formann i det nydannete fat, som også tok over som formann i sert i Saiqa, for å styrke geriljastyrkene. høyere rådsorgan for shi'ittene skilt fra PLO i 1969. I oktober angrep hæren noen av gerilja• det alminnelige muslimske Høyere Råd, Valget i 1968 ga den såkalte Hilf• jabasene i Sør-Libanon-i et forsøk på å sem var dominert av sunni-muslimer. Trippelalliansen, bestående av de tre begrense geriljaens handlefrihet. Situas• I sør utfordret han politisk tradisjonelle høyreorienterte maronittpartiene LKP, onen var kritisk og truet med å utvikle shia-Iedere som Assad-familien. NLP og NB, sterk frEmgang. Det samme seg til full borgerkrig. Regjeringen gikk Maronittene, som håpet på shi'ittene skjedde mOld den moderatkonservative av og klaget over at den ikke var ansvar• som sine allierte, skulle bli kraftig desil• ·og muslimdominerte Demokratisk Blokk. lig for hærens handlinger. Fra nå av admi• lusjonerte i 1975, da noen av de heftigste Mellem "Chamounistene" og "Shiha• nistrerte presidenten og hæren landet kampene i begynnelsen av borgerkrigen bistene" eksisterte det sterk rivalisering direkte. kom til å stå mallom de selv og shi'itter knyttet til spørsmål omkring den kon• Venstreorienterte libanesere og pale• som hadde flyktet fra sør til de fattige og fesjonelle representasjonen i regjering og stinske geriljaorganisasjoner overtok kon• overfylte forstedene til Beirut ("Belt of administrasjon. Semmen med regjering• trollen i Tripolis i flere dager, og mange Poverty"). ·ens manglende evne til å oppnå tilstrek• palestinske flyktningeleirer ble forvand• I Beirut forekom det stadig gatekam• kelig støtte i parlamentet, skapte dette let til militære trenings-og utrustningssen• per mellom palestinske geriljasoldater og ofte vansker under Helu og førte til traler. Geriljaen mottok støtte fra hele den militante falangistgrupper, den alvorlig• stadige regjeringsskifter og utskifting av arabiske verden, og Syria og Irak truet ste episoden var da noen palestinere ble enkelte statsråder. I virkeligheten ble tilmed Libanon med militær intervensjon. angrepet etter en begravelse og ti av shihabitmen og reformpolitikken forlatt Trass i den spente situasjonen, kom det dEm ble drept. Regjeringen forsøkte å Helu i slutten av 1960-årene. Den mili• ikke til større kamper og den farlige situ• holde seg utenfor disse stridighetene. lære innblanding i politiske saker holdt asjonen gled over. Det ble etterhvert klart I mai gikk Israel til kraftige luft-og bak• ,imidlertid fram. for de fleste at hæren ved å knuse den keangrep på geriljaposisjoner i Sør-li• En "radikal" bølge gikk over den ara• palestinske geriljabevegelsen-også risi• banon og okkuperte et større område i biske verden i 1968-69, på mange måter kerte å splitte både hæren selv og samti• nesten to dager. Jumblatt, trass i at han var det en fornyelse-m~d Baath-parti• dig hele nasjonen. var indreminister i regjeringen, fordømte ene i Syria og Irak, Nasser's "arabiske Forhandlinger kom i stand og ledet "elementer" i regjeringen for forsøk på sosialisme" og Kadaffis makt-overtakelse fram til den såkalte Kairo-avtalen av 3. å kue palestinerne og bruke provoka• i Libya 1. septEmber 1969. nOVfmber 1969, underskrevet av øverst• tører og andre til å spre falske rykter-og Palestinsk geriljaaktivitet begynte å kcmmanderende for den libanesiske hæ• dessuten forsøke å egge til sektstridighe• ·gjøre seg gjeldende for alvor i 1968, og ren, general Bustani og PLO-lederen ter og levere våpen til fiender av pale• Libanon ble etterhvert en sYl"'ldehukk for Jassir Arafat. Avtalen var et kompromiss stinerne i sør. Formålet var i følge Jum• israelernes klager. I desember 1968 ble og innebar at hæren og det palestinske blatt å diskreditere palestinerne og sa• et israelsk rutefly beskutt på flyplassen i "KEmprådet" skulle samarbeide om å botere Kairo-avtalen. Andre svarte Jum• Athen (1 drept og 1 såret) . To dager holde orden. I praksis begrenset avtalen blatt at det riktignok var en sammensver• senere slo israelske kommandosoldater geriljaens bevegelsesfrihet til visse områ• gelse, men at den var rettet mot Libanon. lil på flyplassen i Beirut og ødela 13 fly der. I 1970 ble dette videre definert slik Libanon's dilemma syntes å være at lilhørende MEA. Israel hevdet at raidet i et tillegg at leirer skulle ha en viss av• enten tolererte man den palestinske geril• var en gjengjeldelses-aksjon for angrepet stand fra byer, at militær trening skulle jaen og fortsatte å lide under de israelske i Athen og en advarsel til den arabiske opphøre i flyktningleirene og at gerilja• angrepene,-eller en forsøkte å stanse verden og spesielt Libanon om å holde soldater skulle pålegges ikke å skyte før den og risikerte borgerkrig. Dersom man styr på fedayeen-aktivitetene i landet. de var inne på israelsk område. Formålet gikk inn for den andre løsningen, måtte Israel ble utsatt for kritikk fra mange var ikke så mye å forhindre aksjoner i man regne med at de andre arabiske sta• kanter og bl.a. fordømt i FN. Aksjonen Israel, men å få en slutt på at uskyldige tene ville reagere skarpt og forsøke å vise førte til at den libanesiske regjeringen libanesere ble skadet eller deres eiendom hvor flinke de var til å støtte den pale• gikk av, m/e pga. kritikk for manglende ødelagt av israelske angrep. Avtalen var stinske sak. ProblEmet var hvordan en sikkerhetstiltak. For sjuende gang dannet lenge hEmmeligholdt, den ble også ut• kunne forlike den palestinske realiteten Rashid KarE.miny regjering. lagt noe forskjellig og har gjentatte gan- med den rrasjonale verdighet. 1970-1975: Forspill til borgerkrig slutt på alle terrorhandlinger innenfor Ain al-Rummaneh massakren 13. Libanon og stanse bruken av leirene til april Tre viktige hendelser skjedde i 1970. geriljatrening. Det er nokså vanlig å se "bussmass• Den palestinske geriljaen led nederlag i Israel gjennomførte stadig raid inn i akren" 13. april i den kristne forstaden borgerkrigen i Jordan og ble utvist fra Libanon, også flere ganger i selve Beirut til Beirut-Ain al-Rummaneh, der mel• landet. Kong Husseins seier ble grundig -i april gikk f.eks. kommandostyrker inn lom 25-30 ble drept og ca 20 såret-de og brutalt gjennomført. Libanon ble nå og drepte tre palestinske ledere. fleste palestinere, som innledningen til det eneste landet som geriljaen kunne Selv om Libanon ikke ble direkte in• borgerkrigen. operere noenlunde fritt fra. Libanon ble volvert i oktoberkrigen i 1973 mot Israel, Ansvaret for drapene ble senere lagt sentrum for geriljabevegelsen og deres fortsatte sørregionen å tjene som geril• på LKP (falangistene). Drapene utløste kamp mot Israel. Med en viss rett kan jabase for palestinerne og med stadige øyeblikkelig væpnete kamper mellom en hevde at prisen for kong Hussein's raid inn i Israel. Tilsvarende ble regionen LKP-militsen og kommandosoldater i Bei• seier i 1970-71 var borgerkrigen i Li• offer for israelske aksjoner, landsbyer ble rut. I tre dager holdt kampene på. En banon i 1975-76. jevnlig bombet, mindre raid og rene ter• våpenhvile kom i stand, men ble brutt av For det andre ble maronittlederen i roraksjoner ble nesten noe hverdagslig. stadig snikskyting. nord, Suleiman Frangieh, valgt til ny I det første halvåret av 1974 forekom det Jumblatt beskyldte LKP for å stå bak president og overtok i september etter å tre større angrep på libanesiske mål der attentatet og forsøkte å isolere partiet. ha vunnet en knepen seier over shiha• angrepene etterfulgte voldshandlinger ut• Da LKP og NLP trakk seg ut av regje• bistenes kandidat . Frangieh ført i Israel, trass i libanesiske forsikringer ringen i protest mot beskyldningene og hadde gode kontakter i Damaskus-noe om at voldsmennene ikke kom fra Liba• isoleringsforsøkene, ble statsministeren som hjalp han både nå og senere, dessu• non. tvunget til å gå av 15. mai etter et heftig ten var Jumblatt så fiendtlig innstilt til Falangistene krevde større kontroll over oppgjør i parlamentet. "the establishment" at han sørget for at geriljavirksomheten, og i juli kom det til "Militærkabinettet" 23. mai gruppa hans stemte til fordel for Fran• nye sammenstøt mellom falangister og Jumblatt krevde at LKP ikke skulle gieh. Slik oppnådde Frangieh støtte fra palestinere. Gjennom hele 1974 og inn i være representert i den nye regjeringen, et vidt spektrum av de politiske gruppene. 1975 fortsatte Israel sin bombing, luft• noe som var et krav fra LKP/allierte. For det tredje døde Nasser. I tre dager raid og streiftog samtidig som palesti• Sunni-fronten, støttet av Musa Sadr og raste uroen i muslimske distrikter i Bei• nerne fortsatte sine geriljaangrep mot Tahaluf (Trippelkoalisjonen-inngått i rut. Mange mente at Nassers død mu• Israel. Samtidig forekom det stadig in• januar 1975 mellom Karami, Salam og liggjorde det palestinske nederlaget i terne stridigheter og regjeringen syntes Edde), ønsket en sterk statsminister, helst Jordan. ute av stand til å forhindre væpnete sam• den erfarne Karami. Partifellen Saeb Salam ble utpekt til m:mstøt og voldshandlinger mellom fors• Enden ble at presidenten utpekte en ny statsminister. og en viss fornying pre• kjellige grupper. Dette kulminerte i et "militærregjering" ledet av Rifai den 23. get politikken i begynnelsen. Deuxieme blodig slag mellom soldater og innbyg• mai. Kc:mpene hadde i mellomtiden brutt Bureau's makt ble sterkt innskrenket, gere i februar 1975, der bl. a. nasserist• ut igjen og fikk nå et kraftig oppsving. kommunistpartiet og SNP ble legalisert lederen Maruf Saed ble drept. Den moderate muslimfronten og Na• og Folkerepublikken Kina anerkjent. Sam• Rene selvmordsoppdrag inn i Israel fo• tional Movement (NM-fronten av ara• tidig ble sensuren nærmest opphevet. rekcm flere ganger, i mai 1974 gikk bisk-nasjonale og venstre-orienterte li• Imidlertid var det stadig uro. Streiker f.eks. geriljasoldater inn i landsbyen Maa• banesiske grupper ledet av Kamal Jum• og demonstrasjoner mot arbeidsløshet lot i Israel. Aksjonen endte med at 16 blatt) krevde regjeringens avgang. Kri• barn og de selv ble drept. I gjengjeldel• og inflasjon sc:mt studenturo og sam• sen som hadde begynt som en konfron• menstøt mellom falangister og SNP fort• sesaksjonene som fulgte ble omkring 50 tasjon mellom LKP og venstreorienterte, libanesere og palestinere drept og ca 200 satte ut 1971. Valgene våren 1972 mar• svingte over til en styrkeprøve mellom de såret. Washington Post meldte i juni at kristne og muslimske politiske lederne. kerte en liten venstredreining. Geriljaope• fosforbc mber ble brukt av israelerne. I rasjonene i sør fortsatte med tilhørende "Militærkabinettet" ble tvunget til å gå 1975 ble anslagsvis 60 aksjoner foretatt israelske gjengjeldelsesaksjoner. Innbyg• av, mens kampene spredte seg over hele fra Israel mot Libanon-noe som ledet landet. gerne i sør krevde forholdsregler og bes• til omkring 150 drepte og 400 sårede. kyttelse, dessuten at hæren måtte få Karami - 1. juli Flesteparten av ofrene var uskyldige større kontroll med geriljavirksomheten. Mens kampene holdt på, forsøkte Ka• Samtidig ble Libanon offer for israelske landsbyinnbyggere. Den faktiske effekten rami å danne ny regjering og lyktes en• av angrepene var å bringe den libanesiske aksjoner pga. arabiske terroraksjoner• delig i slutten av juni etter at både PSP også når terroristene hadde liten eller hæren og regjeringen i vanry, bringe fart og LKP hadde blitt utelatt. Karami pro• ingen forbindelse med Libanon. Drapene i flyktningstrømm:m fra sør, spesielt shi• klc:m~rte 1. juli dannelsen aven 6-m:mns itter, til det allerede overfylte "powerty på de israelske idrettsfolkene under OL regjering, "Redningskabinettet", med seg i Munchen i september 1972 førte til belt" i Beirut, styrke venstrekreftene og selv som statsminister og forsvarsmini• opplidne mange muslimer til å slutte sak kraftige luft- og bakkeangrep i Sør-Liba• ster og m ~d Chc m Jun som indreminister non. Den libanesiske hæren ble også med palestinerne-iallfall taktisk,-og med ansvar for Sikkerhetsstyrkene. Man• innblandet og måtte tåle mange falne. endelig å øke kløften mellom maronitte• ge mente dette var siste sjansen for det ne og palestinerne. Fra desf m'Jer 1972 kom det til stadige tradisjonelle politiske lederskap til å få semmenstøt mellom geriljaen og den li• Borgerkrigen 1975-1976 stanset kcmpene. banesiske hæren. Dette fortsatte inn i Juli og fram til slutten av august ble Borgerkrigen kan grovt deles inn i tre en rolig periode. Men forberedelsene ble 1973 og kulminerte i mai da hæren gikk hovedfaser: til flere angrep på leirene i sør. Gerilja• gjort på begge sider for en "fjerde runde". soldater fra Syria forsøkte å intervenere, 1. April - Desember 1975 Nye kamp.er - nye frontavsnitt men ble drevet tilbake og en våpenhvile Den libanesiske regjeringen forsøker å I slutten av august blusset stridighe• kom i stand med bistand fra andre ara• stoppe kampene mellom høyreorienterte tene opp i Zahle øst for Beirut i Beka' berstater. Geriljaen gikk med på å fjerne maronitter og venstreorienterte libanese• -dalen og spredte seg snart nord-over tyngre våpen fra flyktningleirene, få en re/palestinere og muslimer. til Tripolis og Zghorta. Samtidig gjeJlnom- førte Israel fire raid inn i Sør-Libanon lørdagen ble ca. 70 muslimer regelrett fra hærenheter over hele landet. En stor rettet mot palestinske baser. Hæren grep slaktet ned. Drapene holdt fram dagen minoritet av hæren kjEmpet imidlertid inn i nord og opprettet en buffersone etter og førte til nye heftige kamper på sc.mmen med Lebanese Front. mellom byene Tripolis og Zghorta. I Bei• andre fronter-også utenfor Beirut. Nas• Oppsplittingen av hæren førte til "kup• rut erklærte National MovEment (NM) seristmilitsen Murabitun, ledet av Kulei• pet" 12. mars, som var et forsøk på å generalstreik i protest mot hærens inter• lat, gikk til kraftig motangrep og presset stoppe oppløsningen og gjenforene hæ• vensjon i Tripolis. Av frykt for konsek• hardt på. Kampene mellom LKP og Mu• ren. Brigader Aziz al-Ahdab krevde at vensene fikk Karami overtalt Jumblatt til rabitun varte i åtte dager. Etterhvert ble presidenten gikk av og beskyldte han å avlyse den. Da var det imidlertid for det imidlertid klart at Murabitun ikke kun• for å ha rensket hæren for shihabist• sent. 15. septEmber brøt det ut kamper i ne vinne en fullstendig seier. offiserer og erstattet de med høyreorien• Beirut, og ødeleggelsen av sentrum var Etter press fra Syria og PLO, gikk de terte. "Kuppet" snudde oppmerksomhe• snart i gang. Andre grupper sluttet seg radikalejm~sl:m3ke lederne m3d på for• ten fra Forfatningsdokumentet og spørs• til LKP-militsen. LKP-bombingen av sen• handlinger em våpenstillstand og 15. målet om forlik-over til spørsmålet om trale deler av Beirut kan tyde på at partiet desember stanset kampene. Dagen før presidentens rolle. 70 parlamentsmed• ønsket å dEmonstrere at en var klar til å erobret LKPjN LP etter sterk motstand den lemmer skrev under på et brev som opp• ødelegge landet eller tvinge fram en de• kristne palestinske leiren Dubay. fordret president Frangieh om å gå av. ling-heller enn å gi etter i noe spørsmål av 2. Januar - mai 1976 Man greide imidlertid ikke å presse pre• betydning. På den annen side var sikkert sidenten til å gå av, bl. a. kontrollerte aksjonene del aven bredere maronitt• Den palestinske motstandsbevegelsen han militærgarnisonen i Beirut. plan, som tok sikte på å tvinge fram en går åpent med i kampene. Lojalistene er Aksjonen forhindret nå dannelsen av innblanding fra hæren (som i nord-og nær nederlag. en forliksregjering. Imidlertid førte det til under maronittlederskap). NM og pale• Januar - februar 76 at art. 73. i Forfatningen ble endret, noe stinerne fryktet innblanding fra hæren, som gjorde det mulig å velge ny presi• Lojalistene (høyrEm3ronittene) belei• som man ikke stolte på. I verste fall fry• aent opp til 6 måneder før presidentpe• ktet man et komplott med sikte på å ut• ret de palestinske flyktningleirene Tel rioden gikk ut. Parlamentet kom sam• al-ZaatarjJisr al-Basha. Dette førte til slette den palestinske motstandsbeve• men 8. mai og valgte Elias Sarkis til ny gelsen i Libanon eller i det minste "Awis• direkte konfrontasjon mellc.m Lebanese president (støttet av Karami og LF). ningsfronten", ved en kombinert aksjon Front og PLO, som inntil nå hadde for• National Movement gikk til ny offensiv mellom hæren og maronittmilitsene. søkt å unngå å bli blandet inn i striden. i Mount Libanon, bl. a. for å styrke sin Rashid Karami hadde imidlertid ingen Sem svar på beleiringen av flyktning• posisjon i forhandlingene. Lebanese leirene angrep PLO og NM Domur sør planer om å sette inn hæren, heller ikke Front var etterhvert kommet sterkt på de• å gå av. I stedet forsøkte han gjentatte for Beirut og erobret byen 20. januar. fensiven og fryktet nederlag. Samtidig ganger å stoppe kampene. Med en gang I mellomtiden har syrisk-kontrollerte pale• økte Syrias innflytelse sterkt i denne fasen skytingen opphørte på en front, begynte stinske hærenheter (PLA) kommet fra og bidro trolig til å holde Frangieh ved Syria. den et annet sted. Mange libanesere reiste makten. Allerede i april hadde mer enn fra Beirut, enten ut på landet eller uten• Fra slutten av januar inntrådte en ro• 10.000 mann gått over grensa til liba• lands. ligere periode. En Høyere Militærkomite non og truet PLOjNM. Pro-syriske ble dannet for å overvåke orden og sik• Den syriske utenriksministeren Khad• grupper kritiserte åpent Jumblatt og NM. dom kom til Beirut for å m3kle og greide kerhet og få i stand en varig våpenhvile. Komiteen ble sommensatt av libanesiske, å få partene med i dannelsen av "Komi• 3. Juni - november 1976 teen for Nasjonal Dialog" 24. septEmber, syriske og palestinske offiserer. Syria invaderer 1. juni og presser PLO som besto av 20 m3dlEmmer fra alle vikti• 14. februar - 11. mars ge politiske og konfesjonelIe grupper. og NM tilbake. Syria og PLO inngår en Hovedspør~mål som ble tatt opp i KND Syriske meklere overbeviste Frangieh avtale. De syriske styrkene blir "arabi• sert". var bl.a. problEmer omkring territorielI om at det var nødvendig å akseptere visse endringer i det politiske systemet. suverenitet-reist av LKPjallierte, og po• 1. juni - 22. september litiske reformer, bl. a. sekulering-reist av Resultatet var Forfatningsdokumentet, of• NMjallierte. Forhandlinger førte imidler• fentliggjort 14. februar. Dokumentet gikk 20. mai ble det anslått at omkring tid ikke fram. inn for lik representasjon for kristne og 40.000 syrisk-kontrollerte soldater var i I slutten av oktober nådde kompene et muslimer i parlamentet og å styrke stats• Libanon (over grensa). Arafat beordret foreløpig høydepunkt i Beirut og spredte ministerens stilling ved at han skulle vel• palestinske enheter (fra PLA) om å trek• seg til nye fronter i byen. Hverken pre• ges i parlamentet istedenfor av presiden• ke seg tilbake. Det var nå helt klart at sident Frangieh eller indrEminister Cha• ten. Arafat og PLO sympatiserte med NM mJun viste noen særlig evne til konstruk• Verken Jumblatt eller LKP var særlig og deres sak. tivt forsøke å få en slutt på kampene. glad for dokumentet, og ingen enighet Den syriske invasjonen 1. juni kom ChomJun, med militsen sin i full aktivi• om politiske reformer ble oppnådd. offisielt i stand for å stanse borgerktigen tet, gjentok i stedet kravet om at hæren I mellomtiden økte den syrisk-støttede og gjenopprette fred. Ellers var det nok skulle settes inn. Karami forsøkte imid• palestinske organisasjonen Saiqa sin styr• også et motiv-å knuse eller drive den lertid å representere den truete nasjo• ke med PLA-enheter og hadde bortimot palestinske motstandsbevegelsen på de• nale integritet. Konflikten mellom han og 8.000 mann under sin kommando i fensiven for å få den under kontroll. Sy• Bekadalen. presidentenjChomClun ble nå helt åpen. ria hadde på forhånd sikret seg USAs "Svart lørdag" - 6. desember støtte-samtidig som en benyttet tids• Fire medlEmm,r av LKP ble funnet 12. mars - 31. mai: Ahdab-kuppet punktet for Kosygins besøk i Syria til å drept utenfor en maronittlandsby i Matn. Hæren begynte å gå i oppløsning fra handle. Straks organiserte medlEmmer av Leba• slutten av januar. I mars brøt enheter ut Arabisk Liga kom sammen og beslut• nese Front (LF-bestående av LKP, N LP og dannet Lebanese Arab Army (LAA), tet å sende en arabisk politistyrke. og noen mindre grupper) seg og gikk til ledet av løytnant Ahmed al-Khatib. Den Lebanese Front stilte seg positivt til aksjon i Beirut. Hundrevis av ubevæp• nye hærorganisasjonen, som kjempet den syriske militære intervesjonen. Sy• nete muslimer ble tatt til fange. Bare på sammen med NM, fikk stor tilslutning ria forhindret nederlag mange steder og svekket samtidig fienden ved å bekjempe komite ble dannet for å sørge for koordi• 23. september - 9. desember PLO/NM. nering med LAA. 23. september ble Sarkis innsatt som Ved å akseptere beslutningen til Ara• LF gikk utenom NM og insisterte hele tiden på at en politisk dialog bare kunne ny president. Trass i presidentskiftet, lyk• bisk Liga og godta en delvis arabisering, tes det imidlertid ikke å få stanset kam• betalte Syria en liten pris for fortsatt å komme i stand med tradisjonelle muslim• pene. NLP og Chamoun ønsket snarere spille en dominerende rolle. ske ledere. Jumblatt forsøkte på sin side å danne en bred front som samlet flest en opptrapping av borgerkrigen for å Lebanese Front beleiret og angrep de mulig tradisjonelle muslimske ledere og presse Syria enda lenger bort fra N M og palestinske leirene Tel al-Zaatar og Jisr grupper, moderate kristne og NM. Dette PLO. Dette lyktes til en viss grad Sy• al-Sasha 22. juni. Dette innledet slaget ble imidlertid vanskeliggjort pga. ulike rerne satte i gang en andre offensiv mot om de palestinske leirene, som varte til syn på Forfatningsdokumentet. PLO/N M-stillinger i Mount Libanon 12./13. august, da Tel al-Zaatar falt. Offensiven presset PLO/NM tilbake og Fatah og Demokratisk Front (DELP) truet de med nederlag. Syria forhandlet hele tiden ut fra en hevdet at det ikke fantes noen militær sterk posisjon. Samtidig som en opp• løsning på konflikten og var innstilt på I begynnelsen av oktober ble det av• rettholdt presset på PLO/N M gjennom forhandlinger. "Nei-fronten", ledet av holdt en konferanse i Riyadh med ara• LF-angrepene på de palesti nske leirene George Habash, gikk inn for å "frigjøre' biske statsledere. Det ble besluttet å opp• og bl.a. hevdet at den palestinske geril• Libanon, som han mente ville bli et "ara• rette en større "Arabisk Avskrekkings• jabevegelsen var større enn nødvendig, bisk Hanoi". styrke". Den besto av ca 30.000 mann, ga en etter for arabiske initiativ. Fatah/DELP og NM var ellers enige de fleste syrere. Sammen med dannelsen om å stå fast ved stillingene de hadde aven ny regjering med Selim Hoss mar• I slutten av juli kom en syrisk-pale• kerte dette slutten på borgerkrigen. Men stinsk avtale i stand. Verken LF eller N M erobret i Mount Libanon og krevde en fullstendig politisk løsning før de var vil• som vi vet, den libanesiske tragedie var var positivt innstilt til avtalen. Kampen ikke slutt med det. om Tel al-Zaatar holdt fram med full styr• lige til å trekke seg tilbake. ke, noe som gjorde det umulig å få i Tradisjonelle muslimske ledere, som Libanon opplevde mer enn 50 mis• stand en politisk dialog. Etter at Tel al• Salam og Karami, var interessert i en lykte våpenhviler i løpet av borgerkrigen. Zaatar falt inntok PLO også en hardere politisk dialog, spesielt med den presi• Antallet drepte blir anslått til omkring posisjon lik NM. NM annonserte nå dan• dentvalgte Elias Sarkis og deretter med 40.000 og i tillegg kom nærmere 100.000 nelsen av "Folkets Frigjøringshær", og en LF gjennom syrisk mekling. sårede. ), OftBATi ~ uNIFIl. ~I

BATTSTAB 1983

~

MAJA JOHAN$fN OBITLCNllSfN OBERSlMHHF$S MAJANEOtRB(RG MAJ P KONGRØO S 4 MI{ nu AN SJfF S t 5 J

MAJ N FJfL~ MAl 1"OMLAND KAPT O MØRLANO rEL TPR€Sl MIO

KAP'! A RfNOAl(N KAP} H: O NES

.MATR REGN$!(F OFf

rfNR J RLJLlfÅS HNR K MYKlfOO5f ASS kANTINE-O ABS PRr --;:;:::;;::>'~'--~'''',~.,.''' d3l., HQCOY

OfILlLGNILSHI "'ON 1983

MAJ ft UfOfktlfflC S·t

KAP; Il J HAN$lH k"Pl L".J) C':UCw;(NtJ HO BALl.O\!AR~f L111lANtLOFF 1.1 HM./I!INIU$S(N trf.ll'lOl'.t:N l!J0KONSHtltJS AI1M(»"f

T f R0S0 Rp11JI.GTsrfNOAltNKPfTlE:RSlHol"AOSllNOCSANOSO"KI<:J',utnrNRUNN(NGlNDS1At>lCN(SPOSCHAl)(LSOt1\fLs.t'fHfAflrPSVHNAI'lflSTAOt$ANONfS$PICASOtBf.lAASNHSflODflAKl

SSØR(W. ii~rl~.~q fb \~ ~2 COY A

MAJ A JQHANS04 OOL T L O NILSEN ,., NKBH

$JTJ~·RLlLLF.80( SJl I CHRAUG($T AI) S,JTC O SKJE1WE $.IT L NER»€IM Ff;NR U FJI;LLVANC n:;:~ k NIL5(N HNR JCJOHNSEN Ff.:NRB $Nn-N FEJ.ffi S nWIO$AND F(NR A L L le FENA G 6AASTAD Ll T RAVNOAL LT K (FlOf(O KAPr )( l. ANORE:ASSEN J.V,J T Sl'NONES HK KI"SJEf 1983

MAl f.!. N(I)(ROCRG S-'

T ElD( A O OOUSTVFIT ff a:RANO$HAUt> o 8JØRKLI f BJORDAL COYB

MAJ A JOkANS€N OHL r L G HILSEN •.. "K •••

'iJT H ILAASEN SJT I SANOVIK SJTR H HALVORSRUOFt:NRJ e STRØM F"[NR Tn~0YSAKlFl f"(HR E [INSU Ff.NR P ASOLLlfN F[HR G

S TENNEVOLO o (;ARVlK T 8 GUL8RANOS(N T H JAKOOS(N fot f- VINDENES 8-H BANGSTEIN R-A FJELO T NILSEN V OLSEN T RBNNINGEN 5 o STU.N Fl "'AL0 G o KOL&RG

[ li WOlD Fl C:OVAROSfN f" HJFRPSf.TH Fl 0S600G T Fl0NNINOfN B Soo\KRISVOI"L l TOf'lP o I(R SANNtRUO T SV(NDSlN T L"NGAARO

SA RAKKLRe 1983

S M STUVIK j A BEl$VIK r AASCRUl) M CHAISlIAN$(N 1 E fl.lA!;SCN l tNFVOt-OS04 5 l BØR.SeT T ANORESEN S JA VIlG H RAMSTAO

R VALe