Designhåndbok Etatens visuelle identitet

RETNINGSLINJER Håndbok 170

1234567890@%45678 %

Vegdirektoratet Informasjonsstaben 2007

Designhåndbok Etatens visuelle identitet 4

Håndbøker i Statens vegvesen

Dette er en håndbok i vegvesenets Nivå 2 – Blå farge på omslaget – om­ håndbokserie, en samling fortløp­ fatter veiledninger, lærebøker og veg­ ende nummererte publikasjoner som data godkjent av den avdeling i Veg­ først og fremst er beregnet for bruk direktoratet som har fått fullmakt til innen etaten. dette.

Det er Vegdirektoratet som har Håndbok nr 170 i hoved­ansvaret for utarbeidelse og vegvesenets håndbokserie ajour­før­ing av håndbøkene. Ansvaret Opplag: 500 for grafisk tilrettelegging har Grafisk Trykk: Dialecta, Lillehammer senter i Statens vegvesen. Forsidefoto: Ole Walter ISBN 978-82-7207-607-7 Vegvesenets håndbøker utgis på to nivåer: Nivå 1 – Gul farge på omslaget – om­ fatter forskrifter, normaler og ret­ ningslinjer godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt. Forord: Statens vegvesen

5

Forord

Designprogrammet er et strategisk verktøy som skal:

• Synliggjøre og kommunisere våre verdier

• Uttrykke kvalitet og kompetanse

• Skape felles identitet, motivasjon og høyne selvbildet

Statens vegvesen har en stor kontakt­ grunnelementene som logo (vår sig­ flate, er representert over alt i landet natur), fargeprogram, typografi og og i mange forbindelser. Derfor må vi dekorelementene. For bruk av disse gi et klart og utvetydig bilde av oss er det satt opp egne regler. Design­ selv. Ved bruk av felles visuelle virke­ boken beskriver også en serie stand­ midler øker vi kjennskapet til etaten ardiserte produkter som er god­ og gir troverdighet i all kommunika­ kjente og produksjonsklare. Derfor sjon. Et gjennomført designprogram er det store rasjonalitetsgevinster innebærer også mange andre fordeler ved å benytte de løsningene som er – ett av dem er å styrke etatens om­ beskrevet. dømme. Enhetlig visuell profil viser Statens vegvesen som en samlet og Produkter og løsninger i design­ sterk etat og bygger opp om vår auto­ programmet er utviklet ved infor­ ritet innen myndighetsom­rådene. Det masjonsstaben i Vegdirektoratet. An­s­ må aldri være tvil om at det er Statens varlig for prosjektet er Ivar Jørgensen vegvesen som er tilstede der vi be­ som også har skrevet boken. Pro­ finner oss. Derfor skal anvisningene grammet beskriver ikke alle forhold i designprogrammet benyttes. Gjen­ og kan ikke gi anvisninger om all nomføringen av programmet er et visuell profilering. Det betyr at man lederansvar.­ noen ganger må finne løsninger som tilpasses ulike målgrupper og situa­ Designboken gir en samlet fremstil­ sjoner. Likevel må det tas hensyn til ling av de elementer som skal benyt­ intensjonene i programmet. Avvik tes i visuell sammenheng. Den inngår fra designprogrammet skal godkjen­ som et sentralt styrende dokument nes av informasjonsdirektør eller råd­ som del av vårt ledelses- og styrings­ giver for visuell profil. system. Det viktigste er de visuelle

Kjell S. Bjørvig Vegdirektør Innhold: Statens vegvesen

6 Grunnelementer A 01 s 7 Oversikt Logo A 02 s 8 Logo og logovarianter A 03 s 9 Logoplassering og beskyttelsesområder A 04 s 10 Logo på ulike bakgrunner A 05 s 11 Andre signaturer Fargeprogram A 06 s 12 Hovedfarger, støttefarger og effektfarger A 07 s 13 Fargeverdier og rasterverdier Typografi A 08 s 14/15 Skrifttyper Profilbåndet A 09 s 16 Diagonalbånd og beskjæring Makrografikk A 10 s 17 Varianter og bruksregler A 11 s 18 Bruk av bilder A 12 s 19 Co-branding

Postale trykksaker B 01 s 20 Postale trykksaker generelt B 02 s 21 Brevark og konvolutter B 03 s 22 Visittkort B 04 s 23 Telefaks, referat og pressemelding

Publikasjoner C 01 s 24 Generelle regler C 02 s 25 Sentrale håndbøker C 03 s 26 Rapporter C 04 s 27 Brosjyrer og informasjonsmatriell C 05 s 28/29 Annonser C 06 s 30 Fellesannonser C 07 s 31/32 Nettannonser C 08 s 33 Powerpointmaler C 09 s 34 Nettsider

Utstillinger D 01 s 35 Utstillinger D 02 s 36/37 Skjermvegger og Roll-ups

Skilt E 01 s 38 Generelle regler E 02 s 39 Regler for skiltutforming Utvendig skilt E 03 s 40 Fasadeskilt, frittstående bokstaver E 04 s 41 Hovedskiltsøyler E 05 s 42 Henvisningsskilt E 06 s 43 Etatsskilt E 07 s 44 Bygningsskilt Innvendig skilt E 08 s 45 Innvendig skilting, retningslinjer E 09 s 46 Flagg E 10 s 47 Byggeplasskilt

Kjøretøy F 01 s 48 Kjøretøy F 02 s 49/50 Dekordetaljer og fargekoder F 03 s 51 Personbiler F 04 s 52 Varebiler og sykkel

Bekledning G 01 s 53 Bekledning G 02 s 54/55 Tjenesteantrekk G 03 s 56/59 Synbart vernetøy Grunnelementer: Statens vegvesen A 01

7

Oversikt

Grunnelementene er byggesteinene i flate gjør at vi må ha kontroll over utgjøres også av skriftsnitt, farger og det visuelle programmet. De er faste disse virkemidlene slik at vi gir et mønsterelementer. En konsekvent og kan ikke forandres. Bruken av utve­tydig bilde av oss selv i alle sam­ bruk av de visuelle grunnelement­ dem skal alltid være i overensstem­ menhenger. Vår logo er vårt viktig­ ene bidrar til at vi blir synliggjort og melse med retningslinjene i design­ ste kjennemerke og skal alltid benyt­ gjenkjent som Norges viktigste sam­ programmet. Konsekvent bruk av tes der vi er representert. Det gjelder ferdselsaktør. grunnelementene viser en etat med også der vi samarbeider med andre styring og orden. Vår store kontakt­ virksomheter. Våre hovedkjennetegn A 02 Grunnelementer: Statens vegvesen

8

Logo og logovarianter

Statens vegvesens logo består av etats- merke og etatsnavn satt sammen etter følgende beskrivelser. ”Statens veg­ vesen” settes i Black. Forhol­ det mellom etatsnavn og etatsmerke som er beskrevet er faste og kan ikke forandres.

Statens vegvesens logo kan benyt­ tes i fargeutgave eller i strekversjon. Som hovedregel skal fargeversjonen benyttes. På enkelte postale og in­ terne dokumenter er strekversjonen benyttet. Disse produktene ligger i faste maler i vårt dokumentsystem.

Engelsk versjon Grunnelementer: Statens vegvesen A 03

9 Logoplassering og beskyttelsesområder

Innenfor grafisk design skal logo all­ tid plasseres øverst på arket enten midtstilt eller mot venstre marg. På publikasjoner, brevark og i annen of­ fentlig sammenheng skal logo være i farger. På interne dokumenter kan versjonen i strek benyttes. Annonse­ ne er laget både med logo i farge og i strekversjon. På mørke flater kan logo i hvit strek benyttes, mens sort strek benyttes på lyse flater.

Det skal alltid være fri plass rundt logo. På tegningen er det beskrevet et minimumsareal der det ikke skal forekomme annen tekst eller figurer. Det er viktig at logoen fremstår tyde­ lig. Fri plass på alle sider gjør den lett i øyefallende. A 04 Grunnelementer: Statens vegvesen

10

Logo på ulike bakgrunner

Når det gjelder logo i strekversjon skal denne ha hvit utførelse på mørk bakgrunn, mens på lys bakgrunn skal logo ha sort strek. Strekversjon av logo i andre farger tillates ikke. Logo i fargeversjon følger de samme regler ved at teksten ”Statens veg­ vesen” settes i sort på lys bakgrunn, men på mørk bakgrunn benyttes hvit tekst. Rød som bakgrunnsfarge for logo i farger bør unngås.

xRødt merke på rød Hvit tekstx på gul eller lys bunn bunn fungerer ikke og skal fungerer ikke og skal ikke ikke forekomme forekomme Grunnelementer: Statens vegvesen A 05

11

Andre signaturer

Vi har en av landets mest brukte in­ ternettsider, vegvesen.no. På kjøretøy og annonser er dette benyttet som et profilelement. ”vegvesen.no” skal i alminnelighet ikke settes på forsiden av publikasjoner, men være forbe­ holdt det offentlige rom. Nettadress- en kan ikke benyttes alene uten logo. Teksten settes i Frutiger Bold til- svarende skrifttypen på skilt. Tekst- en kan også benyttes sammen med diagonalbåndet. A 06 Grunnelementer: Statens vegvesen

12

Hovedfarger, støttefarger og effektfarger

Statens vegvesen har to hovedfarger, Hovedfarger mørk gul og grått. Gult og grått er farger som er benyttet i mange år. I kombinasjon med effektfargene har de trafikale egenskaper og benyttes blant annet på kjøretøy.

I tillegg til hovedfargene er det tatt ut fire støttefarger. Disse skal pri­ mært brukes på etatens trykksaker og elektroniske medier og har et noe mer dempet uttrykk.

Effektfargene er hentet fra vår logo. De skal benyttes der en trenger mar­ kering med streke virkemidler. De Pantone 138 Pantone 429 skal som regel brukes i små meng­ Pantone 138 Pantone 429 der. På store flater vil de ofte bli for dominerende. Støttefarger Pantone 5767 Pantone 5415 Pantone 4545 Pantone 432 Pantone 5767 Pantone 5415 Pantone 4545 Pantone 432 Pantone 5767 Pantone 5415 Pantone 4545 Pantone 432

Effektfarger Pantone 485 Pantone 116 Pantone 485 Pantone 116 Grunnelementer: Statens vegvesen A 07

13

Fargeverdier og rasterverdier

Fargene vil fremstå på forskjellige flater og underlag. Stabile fargeinn­ trykk er avhengig av underlaget far­ 100% 80% 60% 40% 20% gen gjengis på; på matt eller blankt papir, på plast, skjerm, tekstil eller metall. Trykkmetodene spiller også 100% 80% 60% 40% 20% en rolle for fargegjengivelsen. Inter­ nasjonale fargesystemer har kode­tall som gjør det mulig å oppnå god far­ geharmoni til tross for forskjeller i 100% 80% 60% 40% 20% overflater og materialbruk. Selv med slike kontrollsystemer, er samstemte og harmoniske fargegjengivelser 100% 80% 60% 40% 20% blant designprogrammets største utfordringer. Farger spiller en vik­ tig rolle i å gjennomføre designpro­ 100% 80% 60% 40% 20% grammet på en god måte.

Vegvesenets farger skal benyttes alle 100% 80% 60% 40% 20% steder der vi profilerer oss og har føl­ gende internasjonale betegnelser: Alle farger utenom gul og rød kan For å få markerte step i rasteret bør man brukes med raster bruke sprang på 20% i fargemengde

Hovedfarger og effektfarger

Farge cmyk RAL RGB Hexacrome Pantone 138 c 0 m 42 y 100 k1 2000 r: 223 g: 122 b: 0 HEX #DF7A00 Pantone 429 c 3 m 0 y 0 k 32 7040 r: 165 g: 172 b: 175 HEX #A5ACAF Pantone 5767 c 15 m 0 y 68 k 39 6013 r: 137 g: 143 b: 75 HEX #898F4B Pantone 5415 c 42 m 8 y 0 k 40 5014 r: 92 g: 127 b: 146 HEX #5C7F92 Pantone 4545 c 0 m 3 y 19 k 6 1015 r: 243 g: 244 b: 237 HEX #F3F4ED Pantone 485 c 0 m 100 y 91 k 0 3020 r: 220 g: 36 b: 31 HEX #DC241F Pantone 116 c 0 m 15 y 94 k 0 1007 r: 255 g: 206 b: 0 HEX #FFCE00 Pantone 432 c 23 m 0 y 0 k 79 7016 r: 55 g: 66 b: 74 HEX #37424A A 08 Grunnelementer: Statens vegvesen

14

Skrifttyper

Konsekvent bruk av våre skriftsnitt i all tekst er en forutsetning for å syn­ liggjøre vår virksomhet på en god måte. Tekst kommer best frem ved bruk av enkel og ryddig typografi. Det er viktig å bruke et felles typo­ grafisk uttrykk som er samlende og vedvarende. Bokstavene skal være lette å lese, selv under varierende lysforhold og i ulike omgivelser. Det betyr at mange forskjellige tekst­ størrelser og typesnitt ikke bør fore­ komme i en publikasjon eller på en tekstflate.

Designprogrammet har skrift­typen Frutiger og Humanist 777 som hoved­skrift i sammenhenger der teksten fremstår som en del av eta­ tens visuelle identitet. Eksempler på slik bruk: Skiltsystemer, dekor på kjøretøy, blanketter, formularer og publikasjonsomslag.

Frutiger er til profesjonelt bruk, kon­ sulenter/grafiske designere, mens Humanist 777 er for den vanlige pc-bruker. Frutiger og Humanist fin­ nes i bla. skriftsnittene: roman/BT, bold/Blk BT, light/Lt BT og italic.

Programmet har antikvaskrifttene Times og i sammenhenger hvor det er mye tekst: Brev, håndbø­ ker, brosjyrer, årsberetninger mm. Times og Palatino er lettleste og er tilgjengelige på de fleste PC-menyer. benyttes på internettsidene, og kun på dette mediumet. Skrift­ typen har god lesbarhet på skjerm og er standard i alle Windowsprogram­ mer. Grunnelementer: Statens vegvesen A 08

15

Frutiger/Humanist Frutiger/Humanist Frutiger/Humanist Frutiger/ Roman/777 BT Bold/777 Blk BT Light/777 Lt BT ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå Humanist 1234567890!?#%& 1234567890!?#%& 1234567890!?#%&

ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå

Palatino Regular Palatino Bold Palatino Light

Palatino ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå 1234567890!?#%& 1234567890!?#%& 1234567890!?#%&

ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå

Times Roman Times Bold Times Semibold Times ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå 1234567890!?#%& 1234567890!?#%& 1234567890!?#%&

ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå

Verdana Regular Verdana Bold

Verdana ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå 1234567890!?#%& 1234567890!?#%&

ABCDEFGHIJKLMN ABCDEFGHIJKLMN opqrstuvwxyzæøå opqrstuvwxyzæøå A 09 Grunnelementer: Statens vegvesen PMS versjon 16 PMS 485 PMS Cool Grey 9 PMS 116 Diagonalbånd og beskjæring PMS versjon PMS 138 PMS 485 PMS Cool Grey 9 I mange sammenhenger trenger PMS 116 vi et profilelement i tillegg til logo. PMS 138 Diagonalbåndet skaper identitet og Fri lengde symboliserer Statens vegvesen som CMYK versjon Hovedvariant for bruk C: 0 på profilerende trykksaker M:100 Y: 100 en veg- og trafikketat. Det gir en K:0 ekstra synlighet der vi er til stede i C: 0 M: 0 C: 0 det offentlige miljø. Båndet er satt CMYK versjon Y: 0 M:100 K: 50 Y: 100 sammen av hovedfargene i design­ K:0 C: 0 M:14 programmet og formen er utviklet C: 0 Y: 100 M: 0 K:0 på basis av det tidligere diagonal­ Y: 0 K: 50 C: 0 båndet. Fargebruk og form gir god Spesialtilpasset variant for M:42 profilering av kjøretøy Y: 95C: 0 synbarhet og har et trafikkalt ut­ K:0 M:14 Y: 100 trykk. Det skal aldri benyttes alene, K:0 C: 0 men alltid sammen med logo. Bån­ M:42 Y: 95 det kan benyttes i fargegjengivelse 100 K:0 50 eller i gråskala. Det kan kun benyt­ 35 tes i fastlagte utsnitt slik designpro­ 15 Sort-hvit variant grammet viser. Diagonalbåndet skal Fri lengde aldri plasseres nederst på arket, men alltid ha luft på begge sider. Det skal ikke settes tekst på noen deler av diago­nalbåndet.

Diagonalbåndet benyttes på etatens kjøretøy, på stillings og kunngjø­ ringsannonser, på visittkort og PMS på versjon publikasjoner. Det kan benyttes an­ PMS 485 dre steder for eks i markedsførings- PMS Cool Grey 9 materiell, men da i samråd med råd­ Skjærepunkter PMS 116 giver for visuell profil. PMS 138

Når hensynet til plass og format­ begrensninger gjør det nødvendig kan diagonalbåndet beskjæres. Dette kan skje på steder der båndets ut­ trykk ikke blir forringet. Vertikal beskjæring av Profilbåndet CMYK versjon C: 0 M:100 Y:100 K:0

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 50

C: 0 M:14 Y:100 K:0

C: 0 M:42 Y:95 K:0 Grunnelementer: Statens vegvesen A 10

17

Makrografikk, varianter og bruksregler

Diagonalbåndet er utviklet i en unngå visuell slitasje. Mønsteret er makrografikkversjon­­ for å kunne be­ tenkt som innslag på brosjyrer og ut­ nyttes som mønster over større flater. stillinger eller i markedsføringssam­ I makrografikk skal det kun benyttes menheng. Det kan settes tekst over støttefarger ton-i-ton slik illustrasjo­ mønsteret. Mønsteret er et støtteele­ nen viser. Det er viktig at mønste­ ment og kan ikke brukes uten logo. ret benyttes i moderat omfang for å

Blå ton-i-ton variant Grønn ton-i-ton variant

Beige ton-i-ton variant Grå ton-i-ton variant A 11 Grunnelementer: Statens vegvesen

18

Bruk av bilder

Bilder er en viktig del av designpro­ nesker viser vårt samfunnsengasje­ Andre beskjæringer skal godkjennes grammet å brukes for å fremheve et ment. Enkle og selvforklarende moti­ av rådgiver for designprogrammet. budskap. Bilder har en egenverdi ver er ofte det beste. Alle bilder som som kommunikasjonsbærer. Derfor brukes skal ha god teknisk kvalitet og I alle annonsetyper skal disse bildene skal de ikke alltid forklare en tekst. høyne kvaliteten på produktet. Det brukes. De kan brukes på publika­ Bilder kan noen ganger velges ut fra er laget tre billedcollager som brukes sjoner, brosjyrer og utstillinger, men et rent estetisk innhold. De bør likevel i vår visuelle kommunikasjon. Disse her vil billedbruken også kunne vari­- ha motiver som på en tiltalende måte skal benyttes slik de er beskrevet el­ ere. For de annonsene som brukes på viser vårt virke. Motiver med men­ ler som utsnitt slik tegningen viser. nettet er det egne billedregler. Grunnelementer: Statens vegvesen A 12

19

Co-branding

Statens vegvesen er ofte i samarbeid med andre virksomheter. Da kan det være aktuelt å fremstå visuelt som del av et samarbeid. Er Statens veg­ vesen eier av et prosjekt, har ledelse og/eller finansiering, skal vår logo fremstå alene og følge reglene for vår logobruk. Samarbeidspartnere skal da fremstå visuelt som sekundære. Hvis alle parter reelt er likeverdige skal samtlige logos settes i lik stør­ relse på linje ved siden av hverandre og fremstå likeverdige. Vi benytter vår logo i farger dersom de andre partene benytter fargeversjon av sin logo. Utførelsen skal uansett være mest mulig lik. Det er viktig at disse reglene følges. Det har stor markeds­ føringsverdi at vi fremstår tydelig i alle sammenhenger der vi er del av felleskap. Vi ofrer ikke vår identitet i noe samarbeid! B 01 Postale trykksaker: Statens vegvesen

20

Postale trykksaker generelt

Kontortrykksakene: Brevark, konvo­ grammer etaten benytter. Det er også lutter, visittkort, telefaksforside og faste maler for møtereferat, notater, pressemelding som er vist, skal benyt­ møteinnkalling og en rekke andre do­ tes i all korrespondanse fra etaten. De kumenter. Maler for visittkort er lagt er lagt inn som faste maler i de pro­ inn på sidene for grafisk senter. Postale trykksaker: Statens vegvesen B 02

21

Brevark og konvolutter

Brevarkets første side har logo i farge­­versjon plassert midtstilt på ar­ ket. Brevarket fortrykkes med logo. Logo­teksten kan eventuelt skrives ut sammen med korrespondanse­ teksten. Det har imidlertid vist seg at det kan være vanskelig å få riktig forhold mellom merket og tekst ved denne fremgangsmåten. Det betyr at ferdig print må kontrolleres. Brevar­ ket skal printes i skrifttypen Frutiger eller Humanist 777. Korrespondan­ seteksten skal skrives i Times.

Størrelsen på konvoluttene følger norsk standard. Konvolutter har logo trykt i sort strekutgave plassert øverst til venstre. Returadresse kan fortrykkes og settes da til høyre for logo. Returadresse kan også frem­ komme ved frankering. Plasseringen­ øverst til venstre er bestemt ut fra kravene til masseutsendelser.

Brevark

Konvolutt C 5

Konvolutt E 5 B 03 Postale trykksaker: Statens vegvesen

22

Visittkort

Visittkortet kan ha trykk på en eller begge sider. Når det er trykk på begge sider skal den ene siden ha engelsk tekst. Visittkortet skal ha etatslogo, navn på vegkontor eller distrikts­ navn. Etatens stillingsbetegnelser skal benyttes. Det skal minimum brukes 250 gr. kartong ved produk­ sjon av visittkort.

Visittkort norsk

Visittkort engelsk Postale trykksaker: Statens vegvesen B 04

23

Telefaks, referat og pressemelding

I vår organisasjon har vi stor kontakt­ skriftlig kommunikasjon gis innen­ flate og gjennomfører daglig et stort for egne maler. Skjemaer og maler antall møter og gir bidrag til med­ følger reglene for visuell profil. Disse ier og andre samfunnsaktører. Det skjemaene ligger som ferdige maler i er viktig at vi opptrer profesjonelt Word. Søk på: Generelle maler. og likt overfor alle. Derfor skal all C 01 Publikasjoner: Statens vegvesen

24

Generelle regler

Publikasjonene fra Statens vegvesen et felles preg som gir etatstilhørighet. markedsføring står en noe friere. skal følge de retningslinjer som er Bruk av malene er tidsbesparende og Men også her bør logoen fremstå gitt i malene. Skal vi bli bli verdsatt sparer oss for utgifter til konsulenter. øverst på arket. som en kunnskapsetat er det avgjø­ Derfor skal du bruke dem. rende at våre publikasjoner følger På publikasjonsbaksider skal logo et fast mønster. Det må aldri være På publikasjonsforsider skal logo all­ alltid plasseres midtstilt øverst. Adres­ tvil om hvem som utgir informasjo­ tid plasseres øverst på arket. Hoved­ sen skal ha et innhold som viser hvor nen. Dårlig layout, uskarpe bilder og regelen er at logo plasseres midtstilt publikasjonen kan bestilles. Avsen­ uklar avsender inngir ikke tillit. De slik det er gjort for annonser, hånd­ deradresse og telefonnummer og maler som er beskrevet gir mulighet bøker og rapporter. På brosjyrer og e-postadresse­­ er viktig. til variasjon i uttrykket, men likevel publikasjoner som er beregnet på Publikasjoner: Statens vegvesen C 02

25

Sentrale håndbøker

Statens vegvesens sentrale håndbø­ ker utgis på to nivåer der fargeiden­ titet skiller dem. Nivå 1. omfatter for­ skrifter, normaler og retningslinjer. Disse publikasjonene er merket med et gult fargebånd. Nivå 2. omfatter veiledninger, lærebøker og vegdata og er merket med et blått fargebånd. Design og merking skal tilpasses og benyttes også når håndbøkene utgis i annet enn A4 format.

Plassering av logo, tittelfelt, hånd­ boktype, nummerering, bakside­ layout og bildeplassering danner er fastlagt layout for omslaget på håndbøkene. Fargebruken, typografi Eksempel på retningslinjer nivå 1 og skrifthøyder er også forhåndsbe­ stemt.

Det er faste regler for tekstplasse­ ring på forsiden av håndbøkene. Publikasjonstype, navn på avdeling og publi­kasjonsnummer skal plas­ seres på linjen under tittel. Dersom det er øns­kelig kan seksjonsnavn eller kontor skrives på forsiden. Det­ te plasseres nederst til høyre. Navn på samarbeidspartnere plasseres også nederst til høyre.

Eksempel på veiledning nivå 2 C 03 Publikasjoner: Statens vegvesen

26

Rapporter

Malene for rapporter følger uttryk­ ket i håndbøkene når det gjelder logo­ plassering og layout. Det er imid­ lertid tatt ut andre farger som skal benyttes på rapporter enn på hånd­ bøker. Plassering av eventuell illus­ trasjon skal følge bestemte regler. På den måten får våre rapporter et felles preg. Navn på utgiver og nummere­ ring har også her fast plassering.

Eksempeler på for- bakside rapporter Publikasjoner: Statens vegvesen C 04

27

Brosjyrer og informasjonsmateriell

Brosjyrer og annet informasjonsma­ teriell kan utformes noe mer fritt enn håndbøker og rapporter. Det er laget en mal for brosjyrer som bør benyt­ tes der vi er representert. Kampan­ jebrosjyrer rettet mot spesielle mål­ grupper som for eksempel ungdom kan lages annerledes, men også her må man følge reglene for logobruk og tydelig avsenderinformasjon.

Eksempler på brosjyrer og informasjonsmatriell

Eksempel på smalt A4 format

Eksempel på A4 format C 05 Publikasjoner: Statens vegvesen

28

Annonser

Annonser leses av mange. Statens vegvesen er en stor annonsør. Gjen­ nom annonsene informerer vi all­ ment om vår virksomhet til et stort antall mennesker også til de som ikke er i målgruppa for informasjonen.

Annonsene våre følger en felles mal der logo står øverst og diagonalbånd samt internettadresse står nederst. Til begge annonsetyper skal det benyt­tes en generell tekst. Tekstene finnes på bokmål og nynorsk. Det er annonsemaler for en og to spalter, men størrelsen vil kunne variere ut­ over dette. Utformingen skal være lik uansett størrelse. Annonsene finnes i fargeversjon og i sort/grå utgave.

Det er utviklet et sett annonsemaler, her vises smal og bred variant, i farger og sort/hvit Publikasjoner: Statens vegvesen C 05

29

Eksempler på hvordan annonsemalen brukes C 06 Publikasjoner: Statens vegvesen

30

Fellesannonser

Når flere stillinger skal utlyses sam­ elementene har fast plassering uav­ tidig kan det være aktuelt å benytte hengig av størrelse. I fellesannonser en annonse som dekker en stor flate. vil det som regel være korte tekster På den måte får en profilert etaten for hver stilling. Hver tekst må da og fortalt om vår virksomhet gjen­ referere til hvor fullstendig utlys­ nom tekst og bilder. Malen for felles­ ningstekst kan finnes. Annonsene er annonser inneholder elementene utviklet som faste maler i fire spalter logo, generell tekst, en billedcollage, og tabloidformat. De kan tilpasses nettadresse og diagonalbånd. Disse andre formater. Publikasjoner: Statens vegvesen C 07

31

Nettannonser

I mange sammenhenger er det øn­ somheten med mange. Virkemidlene skelig å presentere kunngjøringer må derfor være direkte i sitt uttrykk. enhetlig på internett. Dette er en vik­ tig markedsplass blant annet for stil­ Bannerannonser finnes i to utgaver, lingsannonser eller kampanjer. Ban­ en i høydeformat og en i horisontalt­ nerannonsene vi presenterer skiller langstrakt format. Begge ann­on­ seg ut fra annonsene som er beregnet sene kan opptre statisk med et bilde på papirmedier. Den gule fargen er eller dynamisk der f.eks. flere moti­ gjennomgående og er en farge som ver veksler i en sekvens. Ann­onsene har kjennetegnet oss i mange år. Bil­ inneholder elementer som: Nett­ ledbruken og tekstoppsettet er enkelt adresse, logo og diagonalbånd. Tekst og må være lett å oppfatte. På skjer­ og billedflatene har fast plassering. men konkurrerer vi om oppmerk­

Eksempeler på statiske annonser

Vertikal annosemal

Eksempel på storyboard til dynamisk annonser C 07 Publikasjoner: Statens vegvesen

32

Nettannonser

Horisontal annosemal

Eksempeler på statiske annonser.

Eksempel på storyboard til dynamisk annonser Publikasjoner: Statens vegvesen C 08

33

Powerpointmaler

Malene er beregnet på presentasjon Malene finner du på Vegve­ der ansatte i Statens vegvesen skal ven under Etat/Dokument­ opptre i faglig sammenheng. Bruk arkiv/Maler. av malene sikrer en visuelt helhetlig presentasjon av budskapet.

PowerPoint mal norsk stående

PowerPoint mal norsk liggende

PowerPoint mal norsk liggende PowerPoint mal norsk stående C 09 Publikasjoner: Statens vegvesen

34

Nettsider

Innefor digitale medier er det mange Vegvesenets nettsider og elektroniske hensyn å ta i forhold til bruksfunk­ tjenester skal kjennetegnes av et de­ sjoner og visuell identitet. Statens sign som er gjennomført og formid­ vegvesen har et eget designprogram ler etatens kjerneverdier gjennom for elektroniske medier. Disse medi­ klar og tydelig bruk av etablerte gra­ ene krever andre spesifikasjoner enn fiske elementer som: typografi, far­ trykte medier og har andre forut­ ger og dekor i formidlingen av faglig setninger for utforming og bruker­ informasjon og tjenester. Det grafiske opplevelse. Designprogrammet for rammeverket skal være funksjonelt elektroniske tjenester/nettsider er med fokus på brukervennlig, intuitiv en viktig del av de visuelle retnings­ og enkel navigasjon. Når det gjelder linjene for helhetlig synliggjøring av detaljer og design-kriterier se: veg­ etaten. vesen.no/Fakta/Visuell profil.

vegvesen.no, etatens internettsider Utstillinger: Statens vegvesen D 01

35

Utstillinger

Statens vegvesen presenterer seg De kan bestilles hos mange leveran­ ofte på utstillinger, messer og konfe­ dører. Vi har valgt å gi eksempler på ranser både i Norge og i utlandet. Vi to slike systemer i vår presentasjon. må fremstå i tråd med den visuelle Velges det andre formater enn det profilen som er bestemt slik at vi blir som er vist skal likevel layout følges. gjenkjent. Behovene for presenta­ Basisprofilen for utstillinger består sjonsmateriell er forskjellige. Utstil­ av profilelementene logo, farger, ty­ ligssystemer finnes i mange forskjel­ pografi, billedbruk og mønster samt lige utgaver og formater. prinsipper for layout. D 02 Utstillinger: Statens vegvesen

36

Skjermvegger

I dette eksempelet viser vi en skjerm­ et saklig innhold. Vårt eksempel er vegg eller en større flate dekket av et ett av mange mulige løsninger. sammenhengende motiv. En slik løs­ ning egner seg for store lokaler, eller Denne utstillingsformen har en fast der en har god leseavstand. Å bruke layout. Øverst er et felt med makro­ et fotografi på en så stor flate krever grafikk og midtstilt logo. Diagonal­ at bildet har god kvalitet og har et ut­ bånd og nettadressen nederst. Midt­ trykk som passer temaet en ønsker å feltet brukes fritt til bilder og tekst. formidle. I tillegg har bildets dekora­ Teksten bør være kort. Målene som tive egenskaper stor betydning. Bil­ er angitt er ikke eksakte, men kan der kan fortelle mer enn kun å gjengi variere mellom ulike leverandørene. Utstillinger: Statens vegvesen D 02

37

Roll-ups

Eksempelet viser utstilligssystem av I dette systemet er det fast layout som typen roll-up. Disse er relativt små skal følges. Øverste felt har makro­ og enkle å frakte. Settes flere sammen grafikk og midtstilt logo. Under dette kan også dette bli en sammenheng­ er det et horisontalt bånd. Nederst er ende flate. Dette utstillingssystemet det diagonalbånd og nettadressen. egner seg på foredrag, kurs, rekrut­ Midtfeltet kan benyttes fritt til tekst teringskampanjer osv. Foto som skal og bilder. Tekstene bør være korte. benyttes må ha god kvalitet. Store Publikum ønsker ikke lese lenge på forstørrelser vil alltid avsløre svak­ en utstilling. Detaljinformasjon bør heter ved bildene. Målene som er an­ gis muntlig eller i form av brosjyrer. gitt er ikke eksakte, men kan variere mellom ulike leverandørene. E 01 Skilt: Statens vegvesen

38

Generelle regler

All skilting skal bidra til at vi blir man alltid forholde seg til tegninger retninger og inngang. Mulighet synlige og gjenkjent slik at kundene av bygg og arealer. Tydelighet og for kjøring frem til porter og får riktig informasjon Et synlig fel­ synlighet ved hjelp av skilting opp­ dører bør markeres. lespreg oppnår vi ved å gjennomføre nås bare når en tar hensyn til omgi­ enhetlig skilting på alle bygg og are­ velsene og planleggingen skjer ut fra • Lag en tilsvarende plan for innen- aler der vi er representert. Målet er de konkrete fysiske forhold. Ingen dørsarealene. Ved inngangen at kunder lett skal kunne finne frem bygninger er ”selvforklarende” og bør det være en oversikt som viser når de skal ha en tjeneste utført. All skilt trengs både for å informere om byggets funksjoner. Alle bygg skilting både utvendig og innvendig funksjoner og gi retningsinforma­ bør som minimum skiltes innven- er bygget opp på grunnelementene i sjon. Dessuten skal de profilere oss dig med etasjeplan, henvisnings- designprogrammet. Det gjelder logo, som etat. For å få en oversikt over skilt som viser retning til hoved- skrift og farger. Skiltene er utviklet skiltbehovet bør følgende gjøres: funksjoner samt dørskilt og kon- spesielt for Statens vegvesen. Disse torskilt. skal brukes. Skiltenes form skaper • Lag en situasjonsplan for hele om- også identitet og et slikt predefinert rådet der bygninger, parkerings- Skilting av rømningsveger, brann­ skiltsystem gjør planlegging, innkjøp arealer og veger er tatt med. skap ol. skal gjøres etter en egen plan og montasje enklere og økonomisk. og omfattes ikke av kontorskiltingen • Vurder hvilke skilt som behøves som her er beskrevet. Når arbeidet med skilt skal starte må i forhold til atkomstveier, syns- Skilt: Statens vegvesen E 02

39

Regler for skiltutforming

Serien av skilt som skal benyttes på Vår skiltskrift heter Frutiger Normal og kan derfor ikke endres. Der kra­ og ved våre bygg produseres i tre og er en meget lesbar bokstavform. vet til lesbarhet er ekstremt stort, kan breddemoduler. Systemet har beteg­ Etatens navn i logoen settes i Frutiger det gjøres unntak fra denne regelen nelsen; M1, M1,5 og M2. Skiltene er Black. På de skilt som er innvendig med 10% større avstand (sperring). også delt inn i høydeformater som belyst skrives etatens navn i Frutiger Det må alltid brukes ensartet sper­ alle går opp i de største modulenes Bold. Skriften er gul på grå bakgrunn. ring på ett og samme skilt. høyde som er 1:1 høyde. Eks. 1:1 Tekstflaten på skiltpanelene er delt høyde kan settes sammen av en 1⁄2 inn i x-høyder som tilsvarer høyden Kontakt rådgiver for visuell profil for høyde, en 2/6 høyde og en 1/6 høy­ på minusklene (små bokstaver). Ek­ opplysninger om skiltleverandører. de. Modultankegangen er gjennom­ semplene viser behandling av typo­ ført for alle skilttyper. For å oppnå grafi på de tre panelstørrelsene som god lesbarhet skal det være kun ett er mest benyttet til tekst. Avstanden budskap pr. høydemodul. mellom bokstaver og ord er standard

Farge RAL Opakfolie (ref. 3M) Transulentfolie (ref. 3M) Pantone 116 1007 100-25 3630-125 Pantone 485 3020 100-13 3630-143 Pantone 432 7016 100-012

Skriftdefinisjon: d. Minuskler a. Versalhøyde (store bokstaver) e. Nedhengende stav b. Minuskelhøyde (små bokstaver) f. Oppstående stav c. Versaler g. Pil midtstilles versalhøyde E 03 Skilt: Statens vegvesen

40

Fasadeskilt, frittstående bokstaver

Det er utviklet et skilt for fasader der det er ønskelig å benytte frittstående bokstaver. På moderne bygninger der fasaden er inndelt i store flater, kan det være ønskelig med enkelt­ bokstaver fremfor store skilt. På den måten oppnås en luftighet som gjør at arkitekturen påvirkes i minst mulig grad. Skilting med enkeltbok­ staver skal ha innvendig belysning. Bokstavene utføres med matt hvit front og med sorte sarger. Statens vegvesens emblem utføres i farger og med sort sarg.

xxxxxxx x

x

Fasadeskilt med frittstående bokstaver, oppbygning og avstandsprinsipp

2900 36 20

Lite veggskilt

4860 58 32

Stort veggskilt 208 208 208 16020 8 160 160 105 160 105 650 105 105 650 72 72

11

11 13 13 7 7 8 17 8 17 8 8 22 Uthengskilt 22 29 23 Uthengskilt 29 23 2 2 0 0 0 0 0 0

M2 Etatskilt M2 Etatskilt M2 Etatskilt med M2 Etatskilt med Skilt: Statens vegvesen E 04 informasjon informasjon

M1,5 Etatskilt 41 M1,5 Etatskilt 65 65

M1,5 Etatskilt med informasjon M1,5 Etatskilt med informasjon M1 EtatskiltHovedskiltsøyler M1 Etatskilt M2 Logoskilt M2 Logoskilt 22 22

M1Etatskilt med informasjon 6 Hovedskiltsøylene finnes i tre utga­ M1Etatskilt med informasjon 6 ver. Hovedskiltsøyle M1 med etats­ 10 10 10 merke og etatsnavn regnes som et 10 0 2 2 0 2 2 velkomstskilt, og er beregnet å kunne 13 13

leses fra bil. Man kan ut fra behov 0 M1,5 Bygningskilt

0 M1,5 Bygningskilt velge om det skal stå informasjon på M1,5 Logoskilt M2 PylonM1,5 Logoskilt M2 Informasjonskilt M2 Pylon M2 Informasjonskilt en eller begge sider av søylen. Søy­ len har innvendig belysning. Søylen plasseres inne på Statens vegvesensM1Logosk ilt M1Logoskilt område. Der den retter seg mot of­ 44 fentlig veg skal det søkes løyve i 44

6 M2 Bygningskilt

M1Portskilt 6 M2 Bygningskilt henhold til Vegloven. Hovedskiltsøy­ M1Portskilt 2900 2900 34 len skal ha etatsmerke og etats­navn. 34 36 36 5 Den kan også ha stedsnavn, navn på 5 20 20

trafikkstasjon osv. Den skal ikke ha 19 henvisninger. Dersom det er nødven­ 19 Lite veggskilt Lite veggskilt 0 0 15 dig med visning ute på det offentlige 486015 4860 5

58 5 vegnettet, skal bare offentlige vegvis­ 58 208 208 160 160 105 105 650 ningsskilt benyttes. Disse skal utfor­ 32 32

mes med trafikkalfabetet og kan ikke

vise Statens vegvesens logo. 72

M1 Pylon M1Informasjonskilt 11 M1,5 Pylon M1,5 Informasjonskilt Stort veggskilt M1 Pylon 13 M1Informasjonskilt M1,5 Pylon M1,5 Informasjonskilt Stort veggskilt 7 8 17 Hovedskiltsøyle M1,5 plasseres ved 8

22 Uthengskilt 29 23 innkjørsel, og skal være det skiltet 2 0 0 0 som ønsker besøkende velkommen M2 Etatskilt til anlegget. Det bør som regel ikke M2 Etatskilt med være henvisninger på denne søylen. informasjon

M1,5 Etatskilt Hovedskiltsøyle M1,5 brukes der M1

blir for stor. Den er bygd opp på sam­ 65 M1,5 Etatskilt med informasjon M1 Etatskilt me måte med innvendig belysning. 208 208 160 160 105 105 650 M2 Logoskilt Hovedskiltsøyle M2 er den smaleste 22 6 M1Etatskilt med informasjon 72 søylen. Den benyttes som et alterna­

11 13 7

tiv til mindre anlegg der M110 og M1,5 10 8 17 0 er for store. Søylen plassers ved inn­ 2 8

22 Uthengskilt 29 23 13 gangen til anlegget. Søylen kan2 være 0 0 0

0 M1,5 Bygningskilt frittstående eller montert som et skilt M2 Etatskilt M1,5inntil Lo goskvegg.ilt Hovedskiltsøyle M2 har M2 Pylon M2 InfM2ormasjonsk Etatskilt medilt informasjon

ikke innvendig belysning. Eventuell M1,5 Etatskilt M1Logoskilt belysning må være indirekte. Det bør som hovedregel ikke være hen­ 65 M1,5 Etatskilt med informasjon M1 Etatskilt visninger på denne søylen. Opplys­ 44

6 M1Portskilt ninger om åpningstider osv bør plas­ M2 Bygningskilt M2 Logoskilt seres på et veggmontert skilt. 22 M1Etatskilt med informasjon 2900 6 34 36 5 20 10 10

0 2 2 19

13 Lite veggskilt 0 15 0 M1,5 Bygningskilt 4860

5 58 M1,5 Logoskilt M2 Pylon M2 Informasjonskilt 32

M1Logoskilt

M1 Pylon M1Informasjonskilt M1,5 Pylon M1,5 Informasjonskilt Stort veggskilt 44

6 M1Portskilt M2 Bygningskilt 2900 34 36 5 20

19 Lite veggskilt 0

15 4860

5 58 32

M1 Pylon M1Informasjonskilt M1,5 Pylon M1,5 Informasjonskilt Stort veggskilt E 05 Skilt: Statens vegvesen

42

Henvisningsskilt

Denne type skilt plasseres normalt 208 inne på området der man har behov 56,6 for henvisning til forskjellige steder Parkering for og funksjoner. besøkende Parkering for 56,6

Henvisningsskilt M1 kan bygges opp vegstasjonen 27,3 svært forskjellige – fra en enkel, lav Ekspedisjon

modul (1/6 høyde), til et høyt henvis­ 27,3

34 Kontrollhaller ningsskilt som vist på eksempelet. 8

Henvisningsskilt M1,5 plasseres i regelen også inne på områdene der 17

man har behov for henvisning til for­ 0 skjellige steder og funksjoner. M1,5 er en mindre variant av M1 og be­ nyttes der M1 blir for stort.

Henvisningsskilt M2 kan som de Eks. Høyt henvisningsskilt M1 andre utgavene bygges opp etter behov fra en enkel liten modul i 2/6 208 høyde, til større og mer omfattende 56,6 skiltsøyle. Skilttypen kan være fritt­

stående eller monteres på vegg. (åp­ 27,3 ningstider osv) Henvisningsskilt M2 19

har ikke innvendig belysning. 0 10 6

Eks. Lavt henvisningsskilt M1

160 42,5 105

28,3 42,5 160 28,3

20,5 42,5

105 13,7 Parkering for 28,3

vegstasjonen 25 20,5 0 0 43 23 Ekspedisjon

3 3 19 15 0 0 12 122 122 0 12 0 0 10 5 5 2 2

Eks. Lavt henvisnings- Eks. Høyt henvisnings- Eks. Lavt henvisningsskilt M1,5 Eks. Høyt henvisningsskilt M1,5 skilt M2 skilt M2 43 E 06

116,3 87 28,3 65 116,3 32,5 87 28,3 56 56

s vegvesen 113 113 108 s vegvesen Staten Staten Eks. Etatskilt M2 med logo Eks. Etatskilt M2 leveres leveres med innvendig belyst etats­ merke som standard. Etatsnavnet under kan også leveres innvendig spesi­ er etatsmerkeskiltet M2 belyst. har skiltpanelene at måten den på elt M2 mens størrelser, klavene har M1 størrelse. Dette er gjort for å få plass til innvendig belysning. Etatsskiltet tilbys i to Som varianter. uthengsskilt eller som veggmontert skilt. Begge leveres med innvendig belysning. Eks. Etatskilt M2 montert på vegg. Dette skiltet benyt- tes der man har behov for å en bygning fra siden. markere bruk er markering av Typisk en inngang i en bygate, eller i annen samenheng med be- hov for sideveis markering ­ ­

173 130,5 42,5 100 46,2 75,8 - 0 0 16 16 Eks. Etatskilt M1,5 med logo Skiltet er er alternativ til Skiltet er belyst skiltet over. på samme måte som over nevnte Eks. Etatskilt M1,5 Etatsskilt M1 leveres i to innenfor moduloppbyggingen. Nor utgaver malt levers de ensidig og innvendig belyst. De kan også leveres to-sidig innvendig belyst. Det er kun etats­ som lyser. merket og etatsnavnet Etatsskilt M1,5 leveres i to utgaver innenfor moduloppbyggingen. Nor innvendig og ensidig de leveres malt belyst. De kan også leveres tosidig innvendig belyst. Det er kun etats­ merket og etatsnavnet som lyser. Etatsskilt M2 benyttes der M1 eller M1,5 skilt blir for stort. Etatsskiltet

­ 232,6

174 56.6 130 112 62 8 8 20 vegvesen 20 Statens vegvesen Statens Eks. Etatskilt M1 med vertikal logo Dette skiltet er et alternativ til skiltet Skiltet er belyst på samme ovenfor. måte. Skiltet brukes der det ikke er plass til etatsskilt M1 Eks. Etatskilt M1 Etatsskilt Etatsskiltene består av elementene etatsmerke og etatsnavn brukt i to ulike sammenstillinger. Skiltene har til formål å identifisere etaten. De følger de samme størrelsesmoduler mellom skiller Vi skilt. øvrige de som to utgaver. Det ordinære etatsskiltet har det samme forhold mellom etat­ smerke og navnet som hovedskilt­ søylene der navn og merke er atskilt med en gul linje. Etatsskilt med logo gjengir logoen i riktig forhold. Når en skal velge skiltets størrelse er det viktig å vurdere synligheten i for hold til omgivelsene. Skiltene kunne leses på avstand. må Skilt: E 07 Skilt: Statens vegvesen

44

Bygningsskilt

På våre områder er det ofte mange 208 bygninger og ulike innganger som 27,3 bør markeres. Vegstasjoner, trafikk­ 1/6 høyde Bcdefghi stasjoner og kontorbygg skal være Eks. Standard portskilt M1 kundevennlige og det skal alltid Dette skiltet brukes over porter til garasjer, være lett å finne frem. Derfor kan det lager osv. være nødvendig å merke bygg med nummer- eller bokstavskilt. Fasade­ 1/6 høyde skilt med bokstav eller nummer leve­ Bcdefghi res i M1,5 og M2 da med breddene 160 cm og 105 cm.

På våre bygg benyttes portskilt. Det gjør det lettere for kunden å finne frem til riktig hall når det skal fore­ tas kontroller.

Skilt som skal monteres på bygninger må plasseres i samsvar med byggets form og utseende. Det betyr at man må tilstrebe å følge linjer i bygget som vindushøyder eller andre byg­ ningsmessige inndelinger i fasaden. Når det planlegges skilt må også lese­ avstander være med i vurderingen. Dette vil påvirke skriftstørrelser og dermed skiltstørrelser.

Eks. Intergrert portskilt M1 Skiltet brukes over porter til garasjer, lager osv. Skiltbredden tilpasses bredden på por- ten. Skiltleverandøren må kontaktes under prosjektering av ny port A Eks. Bygningsnummerskilt Fasadeskilt med bygningsnummer brukes der det er behov for å skilte bygninger med nummer. Skiltet kan leveres i M1,5 og M2 med bredder henholdsvis 160x105 cm. Skilt: Statens vegvesen E 08

45

Innvendig skilting, retningslinjer

For innvendig skilting skal standard der baksiden av skiltet er synlig, må midtstilles i forhold til panelet i høy­ skiltsystem benyttes. Det finnes flere den være glatt og pen. den, ut fra X-høyden. Tekst skal all­ systemer på markedet. Før valget må tid skrives med små og store boksta­ det kontrolleres at designkriteriene Alle lakkerte deler på ett og samme ver. Innenfor ett panel skal det ikke kan oppfylles. Skrift- og fargepro­ skilt må lakkeres med samme tek­ benyttes mer enn tre tekstlinjer. grammet gjelder som for all utven­ nikk slik at overflaten blir lik. Lak­ dig skilting og skal gjennomføres ken bør ha glans 55 i pulverlakk, el­ Bokstaver og tall skal være korrekt også i all innvendig skilting. ler glans 60 i våtlakk. innrettet. Avstanden mellom bok­ staver og ord er standardisert, og Skiltsystemet må være modulopp­ Skiltsystemet må være forberedt for må ikke endres for å gi plass til lang bygget og kunne anvendes både som montering på vegg, ut fra vegg, ned tekst. skilt for kontorer og ulike romfunk­ fra tak, på glass osv. Innvendig skilt sjoner. Det må kunne settes sammen har som regel ikke innvendig lys, Teksten på et panel som ikke er en i paneler med høyder fra 20 mm til men krever ofte godt lys fra omgi­ del av et større skilt, skal være midt­ 250 mm, som dekker de fleste tekst­ velsene. stilt. På skilt som består av flere pa­ behov. Mellom hvert panel skal det neler skal det være flest mulig felles være en gul stripe i horisontal ret­ Skrift og layout marger. Det er viktig at tekststørrel­ ning. Et panel skal kunne skiftes uten Skrifttypen som benyttes heter Fruti­ sen står i forhold til panelstørrelsen. at resten av skiltet må demonteres. ger Normal - en skrift med lett lesbar På 20 mm høye paneler brukes for Panel av samme type og med samme bokstavform. Etatens navn i logoen eksempel tekst med 10 mm versal­ funksjon må ha en standard, slik at settes i Frutiger Black. Skriften er gul høyde. Tekst og paneler må dimen­ de kan byttes innbyrdes. I de tilfeller på grå bakgrunn. Teksten skal alltid sjoneres i forhold til leseavstand.

Frutiger normal

Eks. Kontorskilt

Eks. Orienteringsskilt Eks. Etasjeskilt E 09 Skilt: Statens vegvesen

46

Flagg

Statens vegvesens flagg brukes ved På offentlige flaggdager skal det markeringer som ved vegåpninger alltid flagges med norske flagg på eller ved andre høgtideligheter i de av våre bygg som er utstyrt med vegvesenet. Flagg kan også brukes flaggstang. Norsk flagg kan også permanent ved våre bygg der det benyttes ved andre høytidelige an­ ofte er kunder tilstede som ved tra­ ledninger som ved besøk ol. fikkstasjoner. Generelt flagger vi for lite og flagg er en god markering av vår virksomhet.

Eksempler på flagg Skilt: Statens vegvesen E 10

47

Byggeplasskilt

Et viktig område for synliggjøring er Her bygger: Her bygger: Her bygger: I samarbeid med: byggeplassene våre. Det er utviklet skilt for byggeplasser som skal vise allmennheten at vi er byggherre. På skiltene fremgår det at byggeplass­ Arbeidet I samarbeid ene eies av Statens vegvesen og hvem utføres av: med: som er entreprenører og leverandø­ rer. Statens vegvesen har full råderett over byggeplassarealene. Avtaler om

Her bygger: Her bygger: Her bygger: I samarbeid skilting bør derfor inn i kontraktene. med: Her bygger: Det henvises forøvrig til Håndbok 051 for skilting langs veg.

Arbeidet utføres av:

Arbeidet I samarbeid utføres av: med: Eksempler på vertikale byggeplasskilt

Her bygger:

Arbeidet utføres av:

Eksempler på vertikale byggeplasskilt i langt format

Her bygger: Her bygger: Her bygger: I samarbeid med:

Arbeidet I samarbeid utføres av: med:

Eksempl på horisontalt byggeplasskilt

Her bygger:

Arbeidet utføres av: F 01 Kjøretøy: Statens vegvesen

48

Kjøretøy

Statens vegvesen har en stor kjøre­ • Den skal vise at etaten er eier. tøypark. Profilmerking av kjøretøy • Den skal legge betydelig vekt på og utstyr er derfor et viktig uttrykk sikkerhet. for Vegvesenets profil. Når vi er syn­ • Den skal skille Vegvesenets lige på veien i kontrollsammenheng kjøretøy fra andres. eller i andre oppdrag, blir vi lagt • Den skal være økonomisk å merke til. Derfor er det viktig å frem­ gjennomføre. stå tydelig i det trafikale miljøet. Føl­ • Den skal kunne brukes av hele gende kriterier er lagt til grunn for etaten. profilmerking av kjøretøy: Kjøretøy: Statens vegvesen F 02

49

Dekordetaljer og fargekoder

Profilmerkingen er bygget opp på • På sidene brukes en dekor som Oversikten på disse sidene viser farge­ følgende regler: består av diagonalbåndet og kodene som skal benyttes når våre kjø­ • Kjøretøy skal ha lys grå metallic nettadressen. retøy dekoreres. Fargene er beskrevet som grunnfarge. Dette er den far- • Diagonalbåndet er i etatens profil- som foliefarger innen 3M-systemet. gen som har minst variasjon blant farger. leverandørene. Grått er også en • Alle sider av kjøretøyet skal ha Det er fast leverandør på kjøretøy­ profilfarge i Statens vegvesen. etatens logo. dekor. Kontakt rådgiver for visuell • Kjøretøyets front og bakside hel- • Profilmerkingen er utviklet i to profil dersom du trenger opplysnin­ dekoreres for å oppnå maksimal størrelser tilpasset de aktuelle ger om dette eller har andre spørs­ synlighet. biltypene. mål om kjøretøyprofilering.

PMS 485 Rød: 3M Scotchcal 100-13

PMS 138 Oransje: PMS 116 Gul: 3M Scotchcal 100-25 3M Controltac 180 VHC 1547 PMS 429, 50% sort: 3M Scotchcal 100-706

Sort for bruk i logoen: 3M Scotchcal 100-12 Hvit refleks: 3M Scotchlite 580-10 Logo (merke 10 cm) på sidene og bak (Teksten settes i Frutiger Bold) Mørk grå: 3M Controltac 180 VHC 1546

Sølvfolie: 3M Controltac 180-120 serien (Scotchcal 100-120 er fargeref.) F 02 Kjøretøy: Statens vegvesen

50

Logo (merke 21,5 cm) Hvit refleks: 3M Scotchlite 580-10 Brukes på bilens front Kjøretøy: Statens vegvesen F 03

51

Personbiler

Personbiler og mindre stasjonsbiler stavbredde. Dette er ikke et eksakt skal ha den minste av de to dekor­ mål, men må tilpasses. I front har størrelsene. På sideflatene vil da de­ bilen heldekkende dekor med stor koren dekke området opp til hånd­ etatslogo. Bak skal bilen ha en dekor taket på dørene. Etatslogo settes på som er en forstørret utgave av dia­ begge sider på forskjermens bakre gonalbåndet (supergrafikk). Dette del. (se tegning). Nettadressen plas­ er gjort for at bilen skal synes bedre seres slik tegningen viser på det grå når den stopper langs veg. Hvis det nedre beltet. Teksten skal ha avstand er plass skal bilen også ha nettadresse til bakre hjulbue tilsvarende en bok­ bak. Bilen skal også ha etatslogo bak.

Side Side

Tak Tak

Front Bak Front Bak F 04 Kjøretøy: Statens vegvesen

52

Større varebiler

Store biler skal benytte den største dekorutgaven. På sideflatene vil da dekoren nå opp til dørhåndtakene noe som gir et riktig forhold mellom dekor og skrog. Etatslogo settes på begge sider på forskjermens bakre del. (se tegning). Nettadressen plas­ seres slik tegningen viser på det grå Side nedre beltet. Teksten skal ha avstand til bakre hjulbue tilsvarende en bok­ stavbredde. Dette er ikke et eksakt mål, men må tilpasses. I front har bilen heldekkende dekor med stor etatslogo. Bak skal bilen ha en dekor som er forstørret utgave av diagonal­ båndet (supergrafikk). Dette er gjort for at bilen skal synes bedre når den stopper langs veg. Hvis det er plass Tak skal bilen også ha nettadresse bak. Bilen skal også ha etatslogo bak.

Vi viser også et eksempel på hvor­ dan en mindre lastebil kan dekore­ res. Her er den minste dekorutgaven benyttet.

Front Bak

Sykkel Statens vegvesen benytter sykkel i en del oppgaver, blant annet i forbin­ delse med sykkelveg inspeksjoner. Sykkel kan benyttes i mange arbeids­ sammenhenger og er et effek­tivt frem­ komstmiddel på korte strekninger. Dekoren på sykkelen følger elemen­ tene fra bildekoren og skal gjennom­ føres slik illustrasjonen viser. Bekledning: Statens vegvesen G 01

53

Bekledning

Medarbeidere i Statens vegvesen opp­trer daglig i profesjonell sam­ menheng på mange offentlige are­ naer. Både antrekk og måten vi opptrer på er med på å profilere oss som etat. Klær er en del av vår visu­ elle profil og bidrar til økt respekt og oppmerksomhet. I arbeid på bygge­ plass eller langs veg gjelder krav til sikkerhet/synlighet. Kleskolleksjo­ nen skal brukes slik at disse kravene oppfylles. I tillegg skal personlig verneutstyr benyttes der det er krav om det. Å kle seg riktig i forhold til oppgaven er direkte knyttet til per­ sonlig sikkerhet. Vi har inngått avta­ ler slik at nødvendig bekledning og verneutstyr er tilgjengelig.

Statens vegvesen skal i følge avta­ ler holde enkelte grupper av ansatte med bekledning. Dette gjelder innen trafikkområdet, anlegg og bygge­ ledelse og enkelte andre grupper. Bruken av slik bekledning er hjem­ let i: ”Reglement for arbeidsklær og etatsprofilert bekledning, og bruk av tjenestebevis og legitimasjon i Sta­ tens vegvesen” Alle plagg innenfor designprogrammet er godkjent av Uniformsutvalget i Statens vegve­ sen. Utvalget som er sammensatt fra fagavdelinger og organisasjoner, har som oppgave å godkjenne både pro­ sedyrer og løsninger. G 02 Bekledning: Statens vegvesen

54

Tjenesteantrekk

Antrekket er utviklet for innebruk og For dame erstatter uniformseffektene. Det skal • Dressjakke, vest m. mønster, benyttes av personal på trafikkstasjo­ bukse koksgrå og mellomgrå og ner. Det kan også benyttes av skranke­ skjørt i to lengder mellomgrå. personell på vegkontor, personell på • Strikkejakke, tynn genser grå og servicetorv, representanter på utstillin­ rød, strikket vest. ger og andre. Sammen med identitets­ • Skjorter lys grå og off-white, kortet skal antrekket vise tilhørighet til skjorte med ¾ arm, lys grå og etaten der vi møter våre kunder. off-white. • Skjerf rød og grå m/mønster, Kolleksjonen består av et stort antall belte, sokker og sko produkter. Disse kan kombineres på forskjellige måter uten at det svekker For herre helhetsinntrykket. Dermed kan man • Dressjakke, vest m. mønster, lett tilpasse klesbruken med arbeids­ bukse koksgrå og mellomgrå situasjon i kombinasjon med egne • Strikkejakke, V-genser lys grå og ønsker. rød, strikket vest lys grå og rød. • Skjorte lys grå og off white, skjorte Tjenesteantrekket er delt i en dame- med kort arm lys grå og off-white. og herrekolleksjon og består av føl­ • Slips m. mønster, belte, sokker, sko. gende plagg:

Dressjakke, bukse mellomgrå og slips m. Vest m. mønster, kort skjørt, skjorte lys Strikket vest, langt skjørt, skjorte lys grå mønster grå og skjerf i rødt og skjerf i rødt Bekledning: Statens vegvesen G 02

55

Skjorte offwhite, bukse mellomgrå og Dressjakke, langt skjørt, skjorte lys grå og V-genser rød, bukse mellomgrå, skjorte slips m. mønster skjerf i rødt offwhite og slips m. mønster

Tynn genser grå, bukse mellomgrå og Strikkejakke, skjorte offwhite, bukse skjerf i rødt mellomgrå G 03 Bekledning: Statens vegvesen

56

Synbart vernetøy

Kolleksjonen består av en serie plagg forb. med vegbygging ol. Klærne er for utebruk. Den er beregnet på de utviklet med tanke på arbeid i alle som arbeider på byggeplass, anleggs­ typer vær og med sertifikater for syn­ område og de som har oppgaver på barhet innen standarden EN- 471. og langs veg som for eks. målinger, inspeksjoner og trafikkdirigering i Kolleksjonen har følgende plagg:

Dame og Herre Bukse i bevernylon EN - 471 kl. 1. Bukse i bevernylon m. knelomme EN – 471 kl. 1 Modellen har to stikklommer i front, baklommer og tommestokklomme samt beltestropper. Størrelse dame: 36 – 52 Størrelse herre: 46 - 64

Kjeledress i bevernylon EN – 471 kl. 3 Kjeledress i bevernylon m knelomme EN – 471 kl. 3 Modellen har brystlommer, lommer på lår, stikklommer og baklommer samt strikk i livet Størrelse dame: 36 – 52 Størrelse herre: 46 - 64

Jakke i Bretex med bukse i bevernylon Vernevest, Trafikkdirigering med bukse i bevernylon Bekledning: Statens vegvesen G 03

57

Vernevest med kort arm og bukse i Landmålervest med bukse i bevernylon Kjeledress i bevernylon bevernylon

Jakke i Bretex modell med avtagbart for, EN – 471 kl. 1. Modellen har to lommer foran, stikklomme i front og lomme i for. Jakken har avtagbar hette. Størrelse dame: XS – S – M – L – XL Størrelse herre: S – M – L – XL – XXL

Kjeledress Bretex vinter EN 471 kl. 3. Modellen har for. Den har lommer på lår, en stikklomme på bryst og en inn- vendig lomme, samt to stikklommer. Kjeledressen har avtagbar hette. Størrelse dame: XS – S – M – L – XL Størrelse herre: S – M – L – XL – XXL

Unisex Overtrekksbukse Bretex, vinter EN 471 kl. 1. Buksen har for- og sidelommer. Den kan åpnes fra ankel til knehøyde, har knelommer og strikk rundt livet. Størrelse: XXS – XS – S – M – L – XL – XXL

Regnjakke EN 343 og EN 471 kl. 3 Jakken har hette og lommer i front. Alle sømmer er sveiset. Størrelse: XXS – XS – S – M – L – XL – XXL G 03 Bekledning: Statens vegvesen

58

Jakke i Bretex med bukse i bevernylon Regnjakke og regnbukse Kjeledress i bevernylon

Regnbukse EN 343 og EN 471 kl. 1 Modellen har strikk og snor for stramming i liv. Den har også stramming på ben. Alle sømmer er sveiset. Størrelse: XXS – XS – S – M – L – XL – XXL

Regnoverall EN 343 og EN 471 kl. 1 Modellen har høyt liv og elastiske seler Den har også stramming på ben. Alle sømmer er sveiset. Størrelse: XXS – XS – S – M – L – XL – XXL

Landmålervest med kort arm EN 471 kl. 3 Vesten har to frontlommer og to brystlommer. Lommene kan lukkes med trykknapper. Under den ene brystlommen er det en skjult lomme som lukkes med glidelås. Ved siden av høyre brystlomme er det en smal lomme for penn. Vesten har glidelåslukking. Størrelse: XXS – XS – S – M – L – XL – XXL Bekledning: Statens vegvesen G 03

59

Landmålervest med bukse i bevernylon Kjeledress i bevernylon Vernevest med bukse i bevernylon

Vernevest med kort arm EN 471 kl. 3 Vesten har ikke lommer. Den har glidelåslukking Størrelse: XXS – XS – S – M – L – XL – XXL

Vernevest Trafikkdirigering EN 471 kl.3 Vesten har lang arm med hvite mansjetter. Den har ikke lommer. Glidelåslukking i front. Størrelse: XXS – XS – S – M – L – XL - XXL Håndboka kan bestilles fra:

Statens vegvesen Vegdirektoratet Publikasjonsekspedisjonen Bok 8142 dep. 0033 Oslo

Tlf. 02030 Faks. 22 07 37 68 [email protected]

ISBN 978-82-7207-607-7 0943-07 [email protected]