Innst. 397 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Dokument 8:51 S (2015–2016)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om 5. Forsterke omleggingen av avgiftssystemet til for- Representantforslag fra stortingsrepresentantene del for null- og lavutslippsbiler slik at biler med , , Per Rune klimagassutslipp over tid fases ut. Henriksen, Åsmund Aukrust, Tone-Helen Toften, 6. Legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff og om tiltak (biodrivstoff) med økt innblanding opp mot 40 for å redusere klimautslipp pst. i transportsektoren. Dette må også vurderes for mobile kilder som traktorer og anleggs- maskiner innen 2030. Til Stortinget 7. Sørge for at fossil energibruk i nybilsalget av per- son- og varebiler gradvis fases ut. Avgifts- systemet innrettes slik at alle nybilsalg i 2025 Sammendrag skal baseres på lav- og/eller nullutslippsløs- ninger. Fra 2030 skal avgiftssystemet innrettes Følgende forslag fremmes i dokumentet: slik at tilnærmet 100 pst. av nybilsalget er basert på nullutslippsteknologi. «I 8. Legge til rette for utvikling og innføring av for- Stortinget ber regjeringen: nybart drivstoff innen innenriks luftfart. 1. Øke støtten gjennom Enova til utbygging av 9. Legge til rette for utvikling og innføring av lav- ladestasjoner for elbiler og sørge for at disse og nullutslippsteknologi for gjenværende diesel- dimensjoneres slik at de kan imøtekomme den strekninger på jernbane. teknologiske utviklingen som foregår. Dette vil innebære en utbygging som sikrer tilstrekkelig II effektkapasitet på selve ladestasjonen og i Stortinget ber regjeringen: elektrisitetsnettet. 1. Øke fondet for klimateknologi, fornybar energi 2. Etablere en støtteordning for utbygging av infra- og energiomlegging til 100 mrd. kroner i 2017, struktur for hydrogenbasert transport, slik at styrke dette ytterligere fram til 2020 i og med at hydrogenbaserte kjøretøy kan innpasses i det Enova tilføres nye oppgaver. norske markedet. 2. Utvikle et program for fullskala CCS på norske 3. Utrede en støtteordning for nullutslippslastebiler industriutslipp i samarbeid mellom Gassnova og og nullutslippsbusser, der dette er hensiktsmes- Enova hvor staten aktivt bidrar til realisering av

sig, for å dekke hele eller deler av merkostnadene minimum ett fullskala anlegg for fangst av CO2 transportører får ved å velge nullutslippstekno- innen 2020 med program og virkemidler for å logi. forsterke denne satsingen fram til 2025. 4. Følge opp arbeidet fra Grønn skattekommisjon 3. Åpne for at Enova kan støtte næringsaktører som og utrede bruk av fleksibel veibruksavgift som vil produsere strøm fra fornybar energi til eget varierer med geografisk plassering og utslipps- forbruk og som ikke nødvendigvis er koblet til intensitet i drivstoffet. nettet. 2 Innst. 397 S – 2015–2016

4. Utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen for å (hogstavfall), øke frivillig skogvern. Vurdere å stanse sikre konkurransedyktige rammebetingelser for uttak og andre inngrep i torvmyr. nye store investeringer i klimavennlig industri i Norge, herunder garantiordninger som ligger V innenfor regelverket om statsstøtte i EØS-av- Stortinget ber regjeringen framlegge en stor- talen. tingsmelding om den sirkulære økonomien, hvor 5. Etablere sterkere ordninger for pilotering/ut- blant annet følgende utredes nærmere: testing av ny teknologi, herunder demonstra- 1. Omlegging til «Grønn økonomi» og økt ressurs- sjonsanlegg, hvor også driftsdeltakelse inklu- effektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp deres. og bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for 6. Etablere et program for lavutslippsteknologi for økonomi og samfunn. olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslipps- 2. Iverksette tiltak som bidrar til at ressurser forblir løsninger i olje- og gassnæringen. Programmet i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger bør utvikles i samarbeid med partene i næringen brukes til sitt opprinnelige formål. som en del av eller som et supplement til «vei- 3. Stille krav til produktdesign og materialbruk, kartet for høy produksjon og lave utslipp» som reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse. partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye 4. Øke målet for materialgjenvinning og ombruk installasjoner som har et driftspotensial utover som vil gi økt ressurseffektivitet og redusert 2050 driftes etter et slikt prinsipp. miljøbelastning, i tillegg til å fremme økonomisk 7. Gjennom Enova legge til rette for overføring av vekst og sysselsetting. teknologi for lave utslipp fra oljeindustrien til 5. Økt utnyttelse av industriens biprodukter som andre næringer og til sluttbrukere av olje og gass. kan utnyttes til nytt råstoff. 6. Økt bruk av råvarer som stammer fra gjenvinning III av avfall. Stortinget ber regjeringen: 7. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri 1. Etablere samarbeid mellom stat og kommune om og teknologileverandører ved økt materialgjen- utbygging av infrastruktur for landstrøm ved alle vinning. relevante havner. 8. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel. 2. Bidra til at alle fergestrekninger, der dette er 9. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn. mulig og kan gjennomføres, elektrifiseres innen 10. Øke kapasiteten til enkeltprodukter for å legge til 2030. Videre må lavutslippsteknologi vurderes rette for mer leasing og utlån. og benyttes. Norges mulighet for å utvikle de 11. Utrede de økonomiske og miljømessige gevinster maritime næringsklyngene til å bli verdens- knyttet til bedre ressursbruk og for økt produkt- ledende på lav- og nullutslippsteknologi innenfor effektivitet i form av sparte materialkostnader og skipsfarten må vektlegges. et potensial for nye markeder og produkter. 3. Etablere et større forsknings- og teknologipro- 12. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte gram for å utvikle null- og lavutslippsløsninger i instrumenter, forskning og innovasjon, informa- maritim sektor. sjonsutveksling, frivillige ordninger og andre 4. Legge til rette for at LNG (flytende naturgass) insentiver som kan være med på å skape de rik- som drivstoff blir mer tilgjengelig for skips- tige rammebetingelser for en sirkulær økonomi. farten. 5. Etablere landstrøm for alle større havneanløp. VI 6. Utvikle et program for smarte byer i Norge gjen- Stortinget ber regjeringen: nom bruk av informasjonssystemer og kommu- 1. Øke klimaforskningen i Norge betydelig, blant nikasjonsteknologi for å levere bedre tjenester til annet ved å la en større andel inngå i den innbyggerne, forbedre energieffektiviteten, kol- næringsrelaterte forskningen hvor formålet er lektivtransporten og avfallssystemene, og bidra lav- og nullutslippsteknologier. I dag summeres til en grønnere byplanlegging. forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsut- vikling til 1,2 mrd. kroner. IV 2. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen. Stortinget ber regjeringen: Fastsette mål og tiltak for å redusere klimautslipp VII fra landbruket i dialog med landbruksnæringen, blant Stortinget ber regjeringen: annet tiltak for å øke bærekraftig produksjon av fôr, 1. Utvikle et sterkt norsk lederskap internasjonalt økt beitebruk, bærekraftig skogbruk, øke nyplanting, innen fornybar energi og energiinfrastruktur. øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT 2. Opprettholde regnskogsatsingen på et høyt nivå. Innst. 397 S – 2015–2016 3

3. Øke garantirammen i GIEKs (Garantiinstituttet grader». I tillegg skal landene arbeide for å begrense for eksportkreditt) u-landsordning, for å legge til temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet rette for eksport av norsk fornybarkompetanse. med førindustriell tid. Avtalen har også et mål om 4. Styrke INTPOW. nettonullutslipp (dvs. balanse mellom menneske- 5. Opprettholde og forsterke utenlandssatsingen til skapte utslipp og opptak av klimagasser) i andre et sterkt offentlig eid Statkraft. Dette forutsetter halvdel av århundret. en forutsigbar og stabil utbyttepolitikk over tid. K o m i t e e n viser til at dette er den første rettslig 6. Vurdere om Statens pensjonsfond utland også bindende klimaavtalen med reell global deltakelse bør kunne investere i unotert infrastruktur for fra alle land. Alle land har plikter og rettigheter i den fornybar energiproduksjon. nye avtalen, og alle land skal ha utslippsmål og rap- 7. Vurdere hvordan staten i større grad kan bidra til portere på dem. Avtalen vil bidra til økt innsats for ut- investeringer i fornybar infrastruktur globalt. slippsreduksjoner og forsterke arbeidet med klimatil- pasning. Den gir en klar retning for framtidig klima- VIII arbeid, og inneholder bestemmelser som gjør at inn- Stortinget ber regjeringen: satsen styrkes over tid. Det innebærer jevnlig revur- Etablere en kobling mellom klimaloven og sty- dering og styrking av avtalen frem mot 2030. ringsmekanismer for å nå fastsatte utslippsreduksjo- K o m i t e e n peker på at Stortinget har vedtatt å ner som utslippsmålene i loven fastsetter. Målene må knytte seg til EUs rammeverk for utslippsreduksjo- bli styrende og mer forpliktende enn hva som har ner fram til 2030. Dette innebærer 40 pst. reduksjon vært i tidligere forlik og bør anvise utslippsbaner for i utslipp innen 2030. K o m i t e e n viser til at som en den enkelte sektor.» del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, har Energimelding, Meld. St. 25 (2015–2016) Norge et forpliktende mål om karbonnøytralitet Forslagene I, II, III og VII som er fremsatt i senest i 2030. Dette innebærer at Norge skal sørge for Dokument 8:51 S (2015–2016), behandles i Innst. at utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 401 S (2015–2016) om energi, jf. Meld. St. 25 2030 skal oppfylles. (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken mot K o m i t e e n viser til brev fra Klima- og miljø- 2030. departementet v/statsråden til energi- og miljøkomi- teen, datert 26. februar 2016 (vedlagt), der statsråden gjennomgår regjeringens tiltak for å redusere klima- Komiteens merknader gassutslippene. K o m i t e e n mener målsettingene Komiteen, medlemmene fra Arbei- innebærer at vi må iverksette ytterligere tiltak. derpartiet, Åsmund Aukrust, , , Audun Komiteens flertall, medlemmene fra Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig , , F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til Innst. 401 S og , fra Frem- (2015–2016) om St. Meld. 25 (2015–2016) Kraft til skrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen endring. F l e r t a l l e t viser til at spørsmål om mål- og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folke- settinger i ikke-kvotepliktig sektor, herunder land- parti, , fra Senter- bruket, skal omtales i fremleggelsen av statsbud- partiet, , fra Venstre, sjettet for 2017 under forutsetning av at innsatsfor- lederen , fra Sosialistisk delingen fra EU foreligger. F l e r t a l l e t viser til Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, samme innstilling hvor flertallet har en merknad om og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus utarbeidelsen av klimalov og synliggjøring av ut- H a n s s o n , viser til Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft slippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor. til endring, som er til behandling i energi- og miljø- F l e r t a l l e t viser til den bebudede - komiteen. K o m i t e e n viser til at mange av for- meldingen om avfallspolitikken, og at denne vil om- slagene fra forslagsstillerne er ivaretatt der, og k o - tale forslag som fremmes under romertall V. m i t e e n vil ta stilling til innholdet i disse forslagene F l e r t a l l e t viser til siste års statsbudsjett, hvor i den sammenheng. satsingen på klimaforskning er betydelig, og til Innst. K o m i t e e n viser til Paris-avtalen som ble ved- 137 S (2014–2015) om Langtidsplan for forskning tatt på klimatoppmøtet «COP21» 12. desember og høyere utdanning 2015–2024. 2015. K o m i t e e n mener avtalen er et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. K o m i t e e n Komiteens medlem fra Sosialistisk peker på at det overordnede målet for avtalen er å be- Venstreparti minner om at Stortingets klimafor- grense den globale oppvarmingen til «godt under 2 lik har egne målsettinger for hvor mye av reduk- 4 Innst. 397 S – 2015–2016 sjonene som skal skje innenlands fram mot 2020. representanter for Klima- og miljødepartementet, Klimamålet for 2020 innebærer at norske innen- Landbruks- og matdepartementet, Skogeierforbun- landske klimagassutslipp skal kuttes ned til 45–47 det, Bondelaget, Norges Bonde- og Småbrukarlag og millioner tonn i 2020. D e t t e m e d l e m mener man Miljøstiftelsen Zero la fram tidligere i år, og som vi- burde hatt tilsvarende målsettinger for innenlandske ser at norsk landbruk har potensial for å kutte 20 pst. reduksjoner også for 2030, og mener at norske ut- av utslippene, samtidig som produksjonen opprett- slipp burde reduseres med 50 pst. før 2030 sammen- holdes. Disse medlemmer mener regjeringen lignet med 1990. aktivt må legge til rette for at tiltakene i rapporten kan følges opp i nær dialog med næringen, blant Komiteens medlem fra Miljøpartiet annet gjennom å øke bærekraftig produksjon av fôr, De Grønne vil peke på at mange av forslagene fra og tiltak for å stimulere til økt bruk av norske fôr- Arbeiderpartiet i Dokument 8:51 S (2015–2016) er ressurser gjennom økt beitebruk. gode og viktige initiativer for å ta norsk klimapoli- D i s s e m e d l e m m e r mener at skogen skal ut- tikk et steg fremover. Samtidig vil d e t t e m e d l e m nyttes aktivt i næringsmessig øyemed. Gjennom understreke at det aller viktigste for å redusere ut- skogpolitiske tiltak i Norge vil det være mulig å for- slippene er den samlede effekten av all politikk som sterke skogens positive klimabidrag parallelt med at påvirker klimaet. D e t t e m e d l e m vil understreke det drives aktivt, bærekraftig skogbruk. Det er også at åpning av 23. konsesjonsrunde, støtte til store vei- et mål å øke utnyttelsen av hogstavfall (GROT). investeringer og forslag om å skrinlegge regjeringens D i s s e m e d l e m m e r viser til at trevirke fra foreslåtte flyseteavgift, er tiltak som drar i motsatt skogen kan brukes i produkter med lang levetid, som retning. bidrar til å forlenge lagringen av karbon – for eksem- D e t t e m e d l e m vil peke på at norske klima- pel i bygningsmaterialer. Det kan brukes i stedet for gassutslipp økte i 2015, som følge av at norsk produkter som i dag bruker fossile råvarer. Samtidig klimapolitikk har vært en fiasko under både den rød- må det drives aktivt skogbruk der det bygges opp ny grønne og den blå regjeringen gjennom snart 30 år. skog. Dette har resultert i at utslippene i Norge har økt si- den 1990, samtidig som de er blitt redusert med om Komiteens medlemmer fra Arbeider- lag 20 pst. i land som Sverige, Danmark og Tyskland. partiet, Venstre, Sosialistisk Venstre- D e t t e m e d l e m vil understreke at både den rød- parti og Miljøpartiet De Grønne ser det grønne og den blå-blå regjeringen har ansvar for at som viktig å legge til rette for frivillig skogvern, og utslippene økte med 1,5 pst. i 2015. viser til at skogen er vårt viktigste økosystem på land, og den har en rekke funksjoner for det biologiske Landbruk og skog mangfoldet som vi må ta vare på. Når vi skal vinne K o m i t e e n ser det som viktig at landbruket kampen mot klimaendringene, er vi avhengige av et aktivt bidrar til å redusere klimautslipp for å nå de naturmangfold i balanse. målene vi har satt internasjonalt. Landbruket er sår- bare for klimaendringer, og er en av sektorene som i Komiteens medlemmer fra Arbei- størst grad vil bli påvirket av klimaendringer. Det er derpartiet, Venstre og Miljøpartiet De svært lite dyrket mark i Norge sammenlignet med de Grønne mener det også må vurderes å stanse uttak fleste andre land, bare 3 pst. av arealet er dyrket og andre inngrep i torvmyr. mark. K o m i t e e n mener derfor det er svært viktig av hensyn til fremtidige generasjoner at matjord ikke Komiteens medlemmer fra Arbei- bygges ned, da det vil være et uopprettelig inngrep. d e r p a r t i e t fremmer følgende forslag: K o m i t e e n viser videre til at det er viktig med god, effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse, som legger «Stortinget ber regjeringen fastsette mål og tiltak til rette for økt matproduksjon, økt selvforsynings- for å redusere klimautslipp fra landbruket i dialog grad samtidig som klimagassutslippene reduseres. med landbruksnæringen, blant annet tiltak for å øke K o m i t e e n har merket seg at næringen har satt bærekraftig produksjon av fôr, økt beitebruk, bære- seg som mål at landbruket skal være fossilfritt innen kraftig skogbruk, øke nyplanting, øke karbonopptak 2030, og at det arbeides aktivt med å legge til rette for i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og øke klimasmart matproduksjon og en klimapolitikk som frivillig skogvern. Det må vurderes å stanse uttak og fremmer nye løsninger basert på naturens ressurser. andre inngrep i torvmyr.»

Komiteens medlemmer fra Arbei- Komiteens medlemmer fra Senter- derpartiet, Senterpartiet og Sosialis- partiet og Sosialistisk Venstreparti t i s k V e n s t r e p a r t i viser til klimarapporten som fremmer følgende forslag: Innst. 397 S – 2015–2016 5

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak 1. Omlegging til «Grønn økonomi» og økt ressurs- basert på rapporten «Landbruk og klimaendringer», effektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp der regjeringen foreslår mål og tiltak for å redusere og bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for klimagassutslipp i norsk landbruk, blant annet tiltak økonomi og samfunn. for å øke produksjon av fôr, økt beitebruk, skogbruk, 2. Iverksette tiltak som bidrar til at ressurser forblir øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger (hogstavfall) og økt frivillig skogvern.» brukes til sitt opprinnelige formål. 3. Stille krav til produktdesign og materialbruk, re- Sirkulær økonomi parasjon og økt kapasitetsutnyttelse. 4. Øke målet for materialgjenvinning og ombruk K o m i t e e n vil peke på at en sirkulær økonomi, som vil gi økt ressurseffektivitet og redusert en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i øko- miljøbelastning, i tillegg til å fremme økonomisk nomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til vekst og sysselsetting. sitt opprinnelige formål, er en betingelse for å lykkes 5. Økt utnyttelse av industriens biprodukter som i overgangen til en lavutslippsøkonomi. En sirkulær kan utnyttes til nytt råstoff. økonomi omfatter blant annet mer ressurseffektive 6. Økt bruk av råvarer som stammer fra gjenvinning produksjonsprosesser i industrien, utnyttelse av bi- av avfall. produkter fra industrien til nytt råstoff, og økt 7. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri ressursutnyttelse av avfall. I EU har Kommisjonen og teknologileverandører ved økt materialgjen- beregnet at EU går glipp av potensielt verdifullt vinning. sekundært råmateriale: 40 pst. av kommunalt avfall 8. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel. materialgjenvinnes, 37 pst. går til deponi, mens 23 9. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn. pst. brennes. 10. Øke kapasiteten til enkeltprodukter for å legge til K o m i t e e n vil understreke at en sirkulær øko- rette for mer leasing og utlån. nomi vil gi både flere arbeidsplasser og bidra til øko- 11. Utrede de økonomiske og miljømessige ge- nomisk gevinst ved siden av å redusere klimagass- vinster knyttet til bedre ressursbruk og for økt utslippene. produkteffektivitet i form av sparte materialkost- K o m i t e e n viser til komiteens merknader i nader og et potensial for nye markeder og pro- Innst. 9 S (2015–2016), hvor en samlet komité skri- dukter. ver følgende: 12. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte instrumenter, forskning og innovasjon, informa- «Komiteen mener det er behov for en helhetlig sjonsutveksling, frivillige ordninger og andre gjennomgang av norsk avfallspolitikk i lys av de ut- fordringer vi har med avfallseksport, økte material- insentiver som kan være med på å skape de rik- gjenvinningskrav og de forpliktelser vi vil møte ved tige rammebetingelser for en sirkulær økonomi.» en mer offensiv politikk fra EU, og ber derfor regje- ringen legge frem en melding om avfallspolitikken Et løft for klimaforskningen – nasjonalt og globalt og den sirkulære økonomien. Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteen foreslår følgende: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- partiet, Kristelig Folkeparti, Senter- 'Stortinget ber regjeringen legge fram en stor- p a r t i e t o g V e n s t r e , vil understreke viktigheten tingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære av klimaforskning både nasjonalt og internasjonalt. økonomien.'» Ikke minst vil forskning på lav- og nullutslippstekno- logier stå helt sentralt for å kunne nå togradersmålet. Komiteens medlemmer fra Arbeider- partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Arbei- Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne derpartiet og Senterpartiet foreslår: vil be regjeringen utrede følgende tiltak nærmere i stortingsmeldingen om avfallspolitikk og den sirku- «Stortinget ber regjeringen: lære økonomien: 1. Øke klimaforskningen i Norge betydelig, blant Disse medlemmer foreslår: annet ved å la en større andel inngå i den næringsrelaterte forskningen hvor formålet er «Stortinget ber regjeringen framlegge en stor- lav- og nullutslippsteknologier. I dag summeres tingsmelding om den sirkulære økonomien, hvor forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsut- blant annet følgende utredes nærmere: vikling til 1,2 mrd. kroner. 2. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen.» 6 Innst. 397 S – 2015–2016

Klimalov/reguleringer Grønne viser til at det foreliggende forslaget ikke K o m i t e e n mener at tydelige og langsiktige fastslår at vedtatte mål skal ligge til grunn for målsettinger for utslippsreduksjoner kan bidra til klimapolitikken. D i s s e m e d l e m m e r viser til at å større forutsigbarhet og vil være viktige styringssig- synliggjøre utslippsbaner ikke er tilstrekkelig for å nal til næringslivet, forvaltningen og folkevalgte. utvikle en treffsikker politikk. K o m i t e e n vil peke på at en systematisk fremstil- D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- ling av ulike virkemidler i klimapolitikken bør være slag: del av en sak for Stortinget om en ny klimalov. K o - m i t e e n viser i den forbindelse til at Stortinget har «Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene vedtatt at regjeringen ved innføringen av en klimalov presentere et klimabudsjett som viser hvordan regje- skal rapportere i de årlige budsjettene hvordan Norge ringen har tenkt å nå klimamålene for 2020, 2030 og kan nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klima- Norges klimautslipp. Dette tilpasses og inngår i opp- gassutslipp. følgingen av en norsk klimalov når den trer i kraft.» K o m i t e e n viser til vedtak om klimalov i Innst. 401 S (2015–2016) til St. Meld. 25 (2015–2016) «Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av en Kraft til endring. ny klimalov ta inn bestemmelser i loven som forplik- K o m i t e e n foreslår: ter regjeringen til årlig å synliggjøre forpliktende ut- slippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke- «Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av ny kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak som vil være klimalov om årlig å synliggjøre utslippsbaner for de nødvendig og som skal gjennomføres for å nå disse ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og målene.» hvilke type tiltak som vil være nødvendig for å nå disse målene.» Klimapolitikk mot 2030 Komiteens medlem fra Miljøpartiet Komiteens flertall, medlemmene fra De Grønne mener det må etableres en langt mer Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, effektiv klimapolitikk mot 2030 – basert på blant Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk annet følgende hovedrammer: Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at flere land i Nord-Europa vurderer eller har FORSTÅELIGE MÅL innført en klimalov. F l e r t a l l e t viser til at en klimalov vil gi forutsigbare endrings- og vedtaks- Komiteens medlemmer fra Sosialis- prosedyrer, og at en klimalov dermed legger til rette tisk Venstreparti og Miljøpartiet De for helhetlig og langsiktig styring. Forutsigbare og Grønne mener en avgjørende forutsetning for en langsiktige rammevilkår er av stor betydning, ikke vellykket klimapolitikk er at målene er klare og for- minst for næringslivet. ståelige, slik at borgerne kan følge med og holde po- litikerne ansvarlige, og slik at klimamålene er forut- Komiteens medlemmer fra Arbei- sigbare for næringsliv og beslutningstakere på ulike derpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk nivåer og i ulike sektorer. Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne Disse medlemmer mener derfor Norge må vil understreke viktigheten av en kobling mellom etablere et eget tidfestet utslippsmål som måles i klimaloven og styringsmekanismer for å nå fastsatte antall tonn. utslippsreduksjoner, og bør videre anvise utslipps- baner for den enkelte sektor. Komiteens medlem fra Miljøpartiet Disse medlemmer foreslår: De Grønne mener Norge bør redusere klimagass- utslippene fra norsk territorium med 60 pst. innen «Stortinget ber regjeringen etablere en kobling 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Det innebærer mellom klimaloven og styringsmekanismer for å nå en utslippsreduksjon i denne perioden på omkring 30 fastsatte utslippsreduksjoner som utslippsmålene i millioner tonn – fra 49,8 millioner tonn i 1990 til 20,0 loven fastsetter. Målene må bli styrende og forplik- millioner tonn i 2020. tende, og skal anvise utslippsbaner for den enkelte D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: sektor.» «Stortinget ber regjeringen sette et utslippsmål Komiteens medlemmer fra Sosialis- for klimagassutslipp fra Norge på maksimalt 20 tisk Venstreparti og Miljøpartiet De millioner tonn i 2030.» Innst. 397 S – 2015–2016 7

KLIMALOV nale klimatiltak innen 2020», samt at SPU trekker Komiteens medlemmer fra Sosialis- seg ut av alle investeringer i fossil energi innen 2020. tisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at for systematisk å kutte utslippene trengs det nasjonale og sektorvise mål og tydelig rap- Forslag fra mindretall portering med hensyn til målene. Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosia- listisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne: Komiteens medlem fra Miljøpartiet Forslag 1 D e G r ø n n e viser i den forbindelse til Innst. 212 S Stortinget ber regjeringen framlegge en stor- (2014–2015), der Stortinget vedtok at Norge skal få tingsmelding om den sirkulære økonomien, hvor en klimalov. En klimalov vil gi et overordnet binden- blant annet følgende utredes nærmere: de rammeverk for systematisk, sektorvis gjennom- 1. Omlegging til «Grønn økonomi» og økt ressurs- føring av vedtatte målsettinger på kort og lang sikt. effektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp Lov er det mest effektive virkemidlet politikerne har og bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for for å gjennomføre politikk. Det er også bakgrunnen økonomi og samfunn. for at klimalover innføres eller planlegges innført i 2. Iverksette tiltak som bidrar til at ressurser forblir våre naboland. i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. PETROLEUMSPOLITIKK ER KLIMAPOLITIKK 3. Stille krav til produktdesign og materialbruk, re- Komiteens medlem fra Miljøpartiet parasjon og økt kapasitetsutnyttelse. De Grønne vil understreke at produksjon av fossil 4. Øke målet for materialgjenvinning og ombruk energi er selve hovedårsaken til klimaendringene, og som vil gi økt ressurseffektivitet og redusert at bærebjelken i effektiv klimapolitikk er å fase ut miljøbelastning, i tillegg til å fremme økonomisk denne virksomheten. D e t t e m e d l e m viser i den vekst og sysselsetting. forbindelse til Dokument 8:39 S (2013–2014) om å 5. Økt utnyttelse av industriens biprodukter som stanse tildelingen av nye blokker i den 23. konse- kan utnyttes til nytt råstoff. sjonsrunden, samt Innst. 407 S (2015–2016) fra ener- 6. Økt bruk av råvarer som stammer fra gjenvinning gi- og miljøkomiteen, der d e t t e m e d l e m fremmer av avfall. forslag om at en gradvis utfasing av petroleumsvirk- 7. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri somheten over en 20-årsperiode meldes inn som et og teknologileverandører ved økt materialgjen- forpliktende norsk bidrag til Paris-avtalen. vinning. 8. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel. STATENS PENSJONSFOND UTLAND (SPU) SOM 9. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn. KLIMAPOLITISK VIRKEMIDDEL 10. Øke kapasiteten til enkeltprodukter for å legge til rette for mer leasing og utlån. Komiteens medlemmer fra Sosialis- 11. Utrede de økonomiske og miljømessige ge- tisk Venstreparti og Miljøpartiet De vinster knyttet til bedre ressursbruk og for økt Grønne vil også peke på at råderetten over SPU gir produkteffektivitet i form av sparte materialkost- Norge et unikt politisk og økonomisk handlingsrom i nader og et potensial for nye markeder og pro- en tid der en svært omfattende global omstilling må dukter. skje svært raskt. 12. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte instrumenter, forskning og innovasjon, informa- Komiteens medlem fra Miljøpartiet sjonsutveksling, frivillige ordninger og andre D e G r ø n n e mener derfor at Norge bør vedta en insentiver som kan være med på å skape de rik- opptrappingsplan, som sikrer at Norge bidrar med tige rammebetingelser for en sirkulær økonomi. minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt til internasjo- nale klimatiltak innen 2020, hvor bidrag gjennom Forslag 2 FNs grønne klimafond prioriteres høyt. D e t t e Stortinget ber regjeringen etablere en kobling m e d l e m viser til Innst. 211 S (2014–2015) om mellom klimaloven og styringsmekanismer for å nå norsk klimapolitikk mot 2030, der d e t t e m e d l e m fastsatte utslippsreduksjoner som utslippsmålene i fremmet forslag om å «melde som tilleggsforpliktel- loven fastsetter. Målene må bli styrende og forplik- se til FNs klimakonvensjon – at Norge skal overføre tende, og skal anvise utslippsbaner for den enkelte minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt til internasjo- sektor. 8 Innst. 397 S – 2015–2016

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: Forslag 7 Forslag 3 Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av en Stortinget ber regjeringen: ny klimalov ta inn bestemmelser i loven som forplik- 1. Øke klimaforskningen i Norge betydelig, blant ter regjeringen til årlig å synliggjøre forpliktende ut- annet ved å la en større andel inngå i den slippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke- næringsrelaterte forskningen hvor formålet er kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak som vil være lav- og nullutslippsteknologier. I dag summeres nødvendig og som skal gjennomføres for å nå disse forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsut- målene. vikling til 1,2 mrd. kroner. 2. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen. Forslag fra Miljøpartiet De Grønne: Forslag 8 Forslag fra Arbeiderpartiet: Stortinget ber regjeringen sette et utslippsmål for Forslag 4 klimagassutslipp fra Norge på maksimalt 20 millio- Stortinget ber regjeringen fastsette mål og tiltak ner tonn i 2030. for å redusere klimautslipp fra landbruket i dialog med landbruksnæringen, blant annet tiltak for å øke bærekraftig produksjon av fôr, økt beitebruk, bære- Komiteens tilråding kraftig skogbruk, øke nyplanting, øke karbonopptak Komiteens tilråding under I fremmes av Arbei- i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og øke derpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og frivillig skogvern. Det må vurderes å stanse uttak og Miljøpartiet De Grønne andre inngrep i torvmyr. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- ser til representantforslaget og rår Stortinget til å parti: gjøre slikt Forslag 5 Stortinget ber regjeringen legge frem en sak ba- vedtak: sert på rapporten «Landbruk og klimaendringer», der regjeringen foreslår mål og tiltak for å redusere I klimagassutslipp i norsk landbruk, blant annet tiltak for å øke produksjon av fôr, økt beitebruk, skogbruk, Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av ny øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT klimalov om årlig å synliggjøre utslippsbaner for de (hogstavfall) og økt frivillig skogvern. ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke type tiltak som vil være nødvendig for å nå Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljø- disse målene. partiet De Grønne: II Forslag 6 Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene Dokument 8:51 S (2015–2016) – representant- presentere et klimabudsjett som viser hvordan regje- forslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, ringen har tenkt å nå klimamålene for 2020, 2030 og Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Åsmund frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Aukrust, Tone-Helen Toften, Eirik Sivertsen og Norges klimautslipp. Dette tilpasses og inngår i opp- Magne Rommetveit om tiltak for å redusere klimaut- følgingen av en norsk klimalov når den trer i kraft. slipp – vedlegges protokollen.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 7. juni 2016

Ola Elvestuen leder og ordfører Innst. 397 S – 2015–2016 9

Vedlegg

Brev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 26. februar 2016

Representantforslag 51 S (2015-2016) om tiltak klimamålet for 2030 peker Regjeringen ut fem sat- for å redusere klimagassutslipp singsområder i klimapolitikken: Jeg viser til representantforslag 51 S (2015- 2016) fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, · Lavutslippsutvikling i industrien. Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Åsmund · Grønn skipsfart. Aukrust, Tone-Helen Toften, Eirik Sivertsen og · Fangst- og lagring av CO2. Magne Rommetveit om tiltak for å redusere klima- · Fornybar energi. gassutslipp. · Transportsektoren. I forkant av Paris gjorde regjeringen en grundig vurdering av hvordan Norge best kan bidra til å løse I Innst. 211 S (2014-2015) ber Stortinget regje- de globale klimautfordringene. I Meld. St. 13 (2014- ringen om å komme tilbake til Stortinget "med en sak 2015) la vi, i nær dialog med samarbeidspartiene, etter at innsatsfordelingen er klar, som beskriver frem det som er det norske bidraget til Paris-avtalen. hvordan regjeringen vil arbeide for å nå disse måle- Vårt mål er å kutte minst 40 prosent i 2030 sammen- ne". I tråd med Stortingets vedtak vil regjeringen på lignet med 1990. Vi legger opp til felles gjennom- egnet måte, etter at innsatsfordelingen er klar, legge føring sammen med EU. Alle land inkludert Norge frem for Stortinget resultatet av forhandlingene med skal bekrefte eller oppdatere bidraget innen 2020. EU og hvordan de norske klimamålene skal nås. Som Alle land inkludert Norge skal også rapportere på jeg nevnte i muntlig spørretime 17. februar, vil jeg hvordan vi følger opp klimabidragene våre. også snarlig be Stortingets presidentskap om å få I tillegg til utslippsmålet på 40 prosent innebærer redegjøre om Paris-avtalen og oppfølgningen av Paris-avtalen at land skal bidra til teknologiutvikling denne avtalen. og -overføring, kapasitetsbygging og klimafinansier- I klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011-2012), har ing. Vi vil bidra på alle disse områdene. Vedtaket i Stortinget lagt til grunn at klimapolitikken skal inn- Paris er i tråd med norske posisjoner og det norske bi- rettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon draget slik det fremgår i Meld. St. 13 (2014-2015) er for innsatsen og gir utslippsreduksjoner i både Norge et ambisiøst bidrag. I Innst. 211 S (2014-2015) støttet og i utlandet. Forliket viser videre til at generelle Stortinget regjeringens forslag. virkemidler er sentrale i den nasjonale klimapoli- I tråd med Meld. St. 13 (2014-2015) har Norge tikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler oppnådd en felles intensjon med EU om å inngå en legger grunnlag for desentraliserte, kostnadseffek- avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen tive og informerte tiltak, der forurenser betaler. På sammen med EU, med et klimamål på minst 40 pro- områder som er underlagt generelle virkemidler, skal sent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. En av- det som hovedregel unngås ytterligere regulering. tale om felles oppfyllelse med EU vil innebære: Muligheten til å benytte andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter videreføres også i disse sektorene. · I kvotepliktig sektor vil Norge bidra til gjennom- For eksempel kan raskere utvikling av ny teknologi i føring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sam- Norge bidra til raskere omstilling til bruk av mer menlignet med 2005 innenfor EUs kvotesystem. klimavennlige teknologier. · Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner i Klimautfordringen er global. Norges innsats må ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et derfor bidra til å redusere de samlede globale utslipp nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sek- av klimagasser. Ofte er det nettopp slik innsats som tor på linje med sammenlignbare EU land. best oppfyller klimaforlikets krav om å oppnå størst · EU legger opp til at noen av kuttene i ikke-kvo- mulig utslippsreduksjon for innsatsen. Klimapoli- tepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av tikken må også innrettes slik at den gir størst mulig kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av utslippsreduksjon for innsatsen. Den viktigste klimatiltak i andre EU-land. Norge vil benytte utfordringen i årene framover blir å sørge for at ambi- seg av denne fleksibiliteten på lik linje med EU- sjonsnivået som er nedfelt i Parisavtalen blir omsatt i land. tilsvarende mål for nasjonal klimapolitikk og at mål og innsats styrkes i tråd med avtalens bestemmelser. Nasjonale utslipp skal i tråd med dette reduseres Det fordrer en gjennomtenkt politikk – på globalt, frem mot 2030. I Meld. St. 13 (2014-2015) om europeisk og nasjonalt nivå. 10 Innst. 397 S – 2015–2016

Regjeringen og samarbeidspartiene forsterker funnsøkonomisk lønnsomhet, inkludert ikke-pris- klimaforliket blant annet gjennom økte bevilgninger satte konsekvenser. Stortingsmeldingen om Nasjonal til klima- og miljøteknologi, økt satsning på jern- transportplan 2018-2027 legges fram våren 2017. bane, forsert utfasing av oljefyring i statlige bygg Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien er med mer. et annet prioritert innsatsområde i regjeringens I dag er over 80 pst. av utslippene underlagt en klimapolitikk. Tiltak for teknologiutvikling kan ha pris enten gjennom deltakelse i EUs kvotesystem overføringsverdi globalt og dermed bidra til utslipps- eller gjennom betaling av CO2-avgift, eller begge. reduksjoner også i andre land. Ved å stimulere til ut- Grønn skattekommisjon avleverte sin innstilling i viklingen av nye lavutslippsløsninger kan vi bidra til desember og presenterte mer enn 80 konkrete anbe- å gjøre forskjell globalt og vi kan fremme norsk falinger. Utredningen er på høring frem til 9. mars næringslivs grønne konkurransekraft. Vi har allerede 2016. Som en del av oppfølgingen er regjeringspar- gjennomført store økninger i Klima- og energifondet tiene og samarbeidspartiene enige om å fremme for- siden regjeringen tiltrådte. Fondet er nå på 67,75 mil- slag om et grønt skatteskifte i statsbudsjettet for liarder. Det er 17,75 milliarder kroner mer enn ambi- 2017. sjonen fra klimaforliket. Som en del av satsingen har Om lag én tredel av de samlede norske utslippene vi også styrket Innovasjon Norges miljøteknologi- og størsteparten av utslippene i ikke-kvotepliktig ordning betraktelig i 2016. Regjeringen følger også sektor stammer fra transport (veitrafikk, sjøfart og opp et anmodningsvedtak fra Stortinget om å utrede fiske, anleggsmaskiner, traktorer og lignende). Redu- behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan serte utslipp i transportsektoren er ett av regjeringens stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og fem klimapolitiske satsningsområder. CO2-kompo- nenten i engangsavgiften er økt i 2016, og vi har skis- visualisering av teknologi. Regjeringen følger også sert en retning for videre omlegging. Vi har også opp Stortingets vedtak om å forberede opprettelsen oppjustert omsetningskravet for biodrivstoff til 5,5 av Fornybar AS ("Greenfund"). Fondet skal sammen pst., og vil legge fram en langsiktig plan for videre med private kunne investere i selskaper som utvikler opptrapping og overgang til biodrivstoff med bedre og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel bærekraft. For å legge til rette for at veksten i person- fornybar energi, hydrogen, energilagring, transport- transporten i de største byområdene tas med kollek- løsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO , energieffektive indu- tiv, sykkel og gange, overoppfyller vi NTP-rammen 2 for bevilgninger til belønningsordningen for kollek- striprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å tivtrafikk og har startet inngåelsen av bymiljøavtaler. gi markedsmessig avkastning over tid. Sammenliknet med 2015 har vi økt midlene til gang- I 2016-budsjettet satser Regjeringen videre på og sykkelveier med mer enn 60% til 625 mill. kr i CO2-håndtering. Det er bevilget 65 mill. kroner til ar- 2016 og vi har innført en ny tilskuddsordning for beid med videre studier av muligheter for fullskala fylkeskommunale og kommunale gang- og sykkel- demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Norge. veger. Vi forlenget avgiftsfordelene for nullutslipps- Gassnova la frem sine idéstudier for fullskalapro- biler til ut 2017, til tross for at klimaforlikets tak på sjektet i mai 2015, og har deretter inngått avtaler med 50 000 biler ble nådd allerede i april 2015, og vi har Norcem Brevik, Yara Porsgrunn og Energigjen- gitt avgiftslette for plug-in hybridbiler. vinningsetaten i Oslo (Klemetstrud) om videre På jernbanefeltet har vi endelig snudd utvik- mulighetsstudier. Studiene planlegges fullført som- lingen i det enorme vedlikeholdsetterslepet. Bevilg- meren 2016. Regjeringen har også bevilget 125 mill. ningene til jernbaneformål utgjør 21,5 mrd. kr i 2016. kroner til å bidra til å realisere et europeisk fullskala Det gir blant annet reduksjon i vedlikeholdsetter- CO2-håndteringsprosjekt under Horisont 2020-pro- slepet på 0,5 mrd. kr i 2016. Dette vil bidra til å bedre grammet, jf. Prop. 1 S. (2014-2015). Vi har også økt jernbanens driftsstabilitet, noe som særlig er viktig innsatsen på utvikling og demonstrasjon av teknologi for godstransporten. De siste årene har vi videre sett for CO2-håndtering i CLIMIT-programmet i tillegg at persontog samlet sett har nådd punktlighets- til fortsatt aktivitet på teknologisenteret på Mong- målene. Tiltak i ny nasjonal transportplan vil også stad. kunne bidra til reduserte utslipp. Som del av Flere av punktene i representantforslaget går inn grunnlagsmaterialet for ny Nasjonal Transportplan på detaljerte tiltak på områder som allerede er dekket har regjeringen for første gang bedt transportetatene med støtteordninger gjennom Enova. Regjeringen er om å utarbeide en klimastrategi, der etatene i priori- opptatt av en overordnet styring av Enova for å sikre teringen av investeringsprosjekter og andre tiltak en slagkraftig satsing, men mener det er viktig at utelukkende skal legge vekt på omstilling til lavut- Enova får ta enkeltbeslutninger basert på faglige vur- slippssamfunnet. Dette kommer i tillegg til at deringer. For eksempel har Enova utlyst støtte til plangrunnlaget prioriteres ut fra kriterier om sam- landstrøm for skip og ladeinfrastruktur til elbiler. Innst. 397 S – 2015–2016 11

Enova har blant annet programmer for støtte til bio- at det er stort behov for finansiering av klimatiltak i drivstoffproduksjon, energi- og klimatiltak på skip utviklingsland for å gjennomføre ambisjonene. Re- og utvikling av energi- og klimateknologi både i fast- gjeringen satser betydelig på klimatiltak i utviklings- landsindustri, maritim sektor og innen olje og gass. I land. Klima- og skogsatsingen er på om lag 2,8 mrd. tillegg til dette har Regjeringen en historisk satsing kroner i 2016. På klimatoppmøtet i Paris annonserte på det grønne skiftet i skipsfarten. Det er med virk- min forgjenger Tine Sundtoft at satsingen skal vide- ning fra den tid Finansdepartementet bestemmer reføres til 2030. I Paris forlenget vi også skogpartner- vedtatt å sette elavgiften for skip fra 16 til 0,48 øre/ skapet med Brasil, og sammen med Tyskland og kWh. Finansdepartementet avklarer nå sammen med Storbritannia inngikk vi en ambisiøs skogavtale med Nærings- og fiskeridepartementet spørsmål om noti- Colombia. Det bevilges også 470 mill. kroner til for- fikasjonsplikt til ESA. Dette gjelder både ved bruk av nybar energi i utviklingsland i 2016. Regjeringen har landstrøm og ved lading av skip med batteridrift. Re- ønsket å dreie innsatsen innenfor fornybar energi mer gjeringen har lagt fram tiltak for grønn skipsfart i i retning av private investeringer. Kapitaltilførselen Maritim strategi og tiltak for styrking av nærskips- til Norfunds investeringer i fornybar energi har der- farten i Nasjonal havnestrategi. Vi er i gang med å fase inn lav- og nullutslippsteknologi i ferjetrafikken. for blitt økt i budsjettet for 2016. Det er gitt tilsagn En forsterket satsing på bioøkonomien og klima- om 1,6 mrd. til Det grønne klimafondet mellom tiltak i skogen kan gi bidrag både til økt lager av kar- 2015-2018. Norge vil kunne øke sitt bidrag innen bon i norske skoger og reduserte utslipp i andre sek- 2020, med mulighet for en dobling, dersom fondet torer, samt nye arbeidsplasser. Vi følger opp klima- sikrer verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging forlikets punkter om klimatiltak i skogen, og har i til- og skogforringelse i utviklingsland. Vi arbeider også legg satt i verk nye tiltak for å redusere utslippene fra med å videreutvikle ordningene for kvotekjøp for myr. Regjeringen har også besluttet at det skal utar- perioden etter 2020 gjennom et nytt globalt fond, beides en nasjonal bioøkonomistrategi. Transformative Carbon Asset Facility. Målet er et Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodning mest mulig effektivt virkemiddel for samarbeid mel- om å legge frem en stortingsmelding om avfallspoli- lom land om reduksjon av utslipp av klimagasser tikk og den sirkulære økonomien. som kan bidra til å heve ambisjonene under en ny Regjeringen fremmer nå forslag om ny lov om klimaavtale. offentlige anskaffelser. Forslaget inneholder en helt Regjeringen vil legge fram forslag til en klimalov ny miljøbestemmelse som vil bidra til å styrke klima- for Stortinget i inneværende stortingsperiode i tråd og miljøhensyn i offentlige anskaffelser som et viktig med Stortingets vedtak nr 475, hvor Stortinget ber bidrag til det grønne skiftet. om at loven fastsetter nasjonale utslippsmål for 2030 Kunnskap er avgjørende for å løse klimaproble- og frem mot 2050, samt regulerer hensiktsmessige met. Det er behov for mer forskning på hvordan kon- rapporterings- og styringsmekanismer mellom regje- sentrasjonen av klimagasser i atmosfæren kan be- ring og på klimaområdet. Forslag til lov vil grenses, særlig forskning på teknologier som kan bi- bli sendt på høring våren 2016. dra til den nødvendige omstillingen. Regjeringen har Global oppvarming er en stor utfordring. Å stoppe en omfattende satsning på klimaforskning, og bevilg- oppvarmingen i tråd med FNs mål er en global opp- ningen til Forskningssentrene for miljøvennlig gave som vil bli svært krevende. En verden med en energi (FME) ble betraktelig styrket i 2016-bud- sjettet. aktiv klimapolitikk med prising av utslipp kan også Forskningsinnsatsen for klima, miljø og miljø- skape nye muligheter. Vi skal omstille Norges øko- vennlig energi er styrket som ledd i oppfølgingen av nomi i grønn retning. Våre tiltak må bidra til å redu- langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sere utslipp hjemme og ute, og vil kreve ny eller for- senest blant annet med økte bevilgninger FME-ord- bedret teknologi. Samspill mellom myndigheter og ningen. Samtidig som vi utvikler den grunnleggende næringsliv kan bidra til utvikling av nye løsninger klimaforskningen må et større fokus rettes mot å som også kan gi grunnlag for ny verdiskapning og fremme overgangen til lavutslippssamfunnet. Det er nye, lønnsomme arbeidsplasser. For å bedre slike stort behov for forskning som kan bidra til å løse muligheter arbeider Regjeringen med en strategi for klimaproblemet. Det kan også bidra til å styrke grønn grønn konkurransekraft og det grønne skiftet. Et konkurransekraft i norsk næringsliv. ekspertutvalg bestående av Connie Hedegaard og Klimautfordringen er global og må over tid Idar Kreutzer vil legge fram forslag til denne strate- møtes med tiltak i alle land. Parisavtalen er tydelig på gien. www.stortinget.no 07 Media – 07.no