ISSN 0800-1804

Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg

7001 Trondheim , Postgironummer: 5 91 60 77 Trykkeri: 0konomitrykk A/S, Bodta.

I REDAKSJONEN: ODDVAR HANSSEN (RED, Forsidebildet: Stikkeveps (Vespoidea). TROND NORDTUG Fotografert i Surnadal ASHILD RYAN pa Nordmsre i juni -78 JDRN N IKOLAYSEN av Jon Arne Ster. @ OVE BERGERSEN

Fra redaksjonen ...... 3 NEF's nestformann har ordet ...... 4 Ekskursjon ti1 Roppestad ved Larvik 8.-11. juni 1984 ...... 5 Midtgaard, F.: Planteveps - Symphyta. 0rden: ...... 6 Sagvolden, B.A.: Noen funn av graveveps Sphecidae (Hym. Acul.) fra Buskerud, Telemark og Aust-Agder ...... 18 Andersen, J.: Gaula, et vassdrag med en unik elvebreddfauna ...... 21 Opheim, M.: Kommentarer ti1 den gamle insektsamlingen ved Mesterfjellet Skole (se Insekt-Nytt nr.1 -83) ...... 28 Thuesen, N.P.: Eikehjorten - £antes den i Btakeskogen? - fra Bstlands-Posten 30.1. -84 ...... 29 Kvamme, T.: Eikehjorten - et drtammedyr i norsk natur? ...... 30 Opprop ...... 37 Konkurransedyret ...... 39

STBTT VARE ANNONSBRER - DE STOTTER OSS ------FRA REDAKSJONEN

Kjaere medlemmer , her er vi tilbake igjen, og denne gangen med et "alminnelig" nummer. Vi skrev sist at vi denne gangen kanskje ville komme tilbake med stoff om innsamling og preparering av insekter. Noe slikt stoff har allerede kommet inn, men vi trengermer.Derfor har vi valgt H vente litt, og heller presentere dette emnet i nr.2. Det vil da utgjare 1984-drgangens temanummer. Vi gjentar derfor oppfordringen om d sende oss stoff om innsam- ling og preparering. En del personer vil dessuten ogsH denne gangen bli tilskrevet og oppfordret ti1 d bid~amed stof f om spesielle emner . Det ser nH ut ti1 at den avrige tilgangen av stoff ti1 bladet er i ferd med d bedre seg. Vi hdper dette fortsetter, og benytter anledningen ti1 d takke for innsendte bidrag. Ti1 slutt vil vi onske dere alle en god start pd feltsesongen. Vi ansker dessuten Larvik Insekt Klubb lykke ti1 med pinse-ekskur- sjonen ti1 Roppestad.

Grindland 6 Medlem av @ Treuarefabrikk as INSEKTKASSER I TRE UTSTI LLINGSKASSER I LAKKERT B0K . - MED MONTERT GLASS I LOKK - 10 MM ISOPOR I BUNN - TOTAL HBYDE 6 CM

PRISER (UTVENDIGEMAL, I Y BREDDE x LENGDE): 40 X 50 CM: KR, 132,- INKL, MOMS 30 x 40 CM: KR, 120,- INKL,MOMS + FRAKT OG EMBALLASJE

BANKGIRONR. 9449.05.00388- POSTGIRONR.5 623574 -TLF. (042) 80200.4640 FINSLAND NEF's NESTFORMANN HAR ORDET

Det begynner d tine i sydhellingene, og snart er det igjen tid for spennende innsamlingsturer. Arets fangster vil sikkert bringe for dagen flere nye arter for landet, og for andre arters vedkommende vil vi fd vite litt mer om utbredelse og levevis. Langsomt fdr vi bedre kunnskap om landets insektfauna. Sammenlignet rned vdre naboland Sverige og Danmark er vdr kjennskap om insektfaunaen relativt ddrlig. Flere tusen arter gjenstdr trolig d oppdages her ti1 lands, og selv for mange vanlige arter er utbredelsen lite kjent. Egentlig er Norge et spennende land rent entomologisk, med meget vekslende naturtyper og insektsamfunn. Vi har elementer fra bide sarlige og astlige innvandringsveier og har tildels sjeldne arktiske innslag. Hvorfor er vdr kunnskap om landets insektfauna sdpass ddrlig, og hva kan vi gjare for d rette opp dette? Et forhold som skiller oss fra Sverige og Danmark er at disse landene har lengre og sterkere entomologiske tradisjoner. Entomologisk kartleg- ging har der foregdtt over lang tid, og man kan i mange tilfelle pdvise endringer i insektfaunaen ved d sammenligne med utfarlige nedtegnelser av gammel dato. Men et annet forhold er like viktig. Svenskene og danskene har en rekke fremragende taksonomer, som virkelig eristandtil d utfare sikre artsbestemmelser. I Norge er slike personer mangelvare. Vi er ganske flinke ti1 d samle inn materiale, men hva hjelper det om bare en brakdel av dyrene noen gang blir bestemt ti1 art? Her ti1 lands har vi en rekke ivrige amatorer, og noen av dem er ogsd gode taksonomer. Men mange amatarentomologer nedlegger mye arbeid i innsamling uten d fd artsbestemt materialet skikkelig. Jeg vil ikke frata amatarene gleden ved d samle pd mange ulike grupper, men samtidig vil jeg gi falgende rdd: Prav d. lare deg artene ordentlig innen en be- stemt, avgrenset gruppe. Det kan godt vare en liten slekt eller familie med 10, 20 eller 50 arter. Men hrer du deg disse artene skikkelig slik at du ogs5 kan bestemme materiale som er innsamlet av andre, da bidrar du ti1 d utvide landets entomologiske "horisont". Dessuten gir det mye mer personlig d kunne beherske en gruppe, selv om den bare inneholder et begrenset antall arter. Var sd god: Hvem vil fordype seg i lite kjente grupper som blomsterteger, stmlus, trips, bestemte grupper av snylteveps, tovinger, bladlus eller sikader? Ogsd blant fagentomologene tror jeg det er behov for d oppvurdere verdien av taksonomisk kunnskap. Vi minnes om ndvendigheten av gode taksonomer b1.a. nd.r vi i en okologisk undersakelse stater pd arter som vi ikke klarer d bestemme. Egentlig hviler okologien helt pd taksonomi- en. Mye ville vare vunnet hvis flere av fagentomologene ved siden av sine akologiske eller fysiologiske studier kunne sette seg inn i en av- grenset insektgruppe og bli i stand ti1 d utfare sikre artsbestemmelser her. Med disse ansker om 0kt aktivitet pd den taksonomiske fronten hdper jeg vi fdr en fin sommer og mye spennende insekter i hdver og feller!

RiZsen Sigmund If6gvar EKSKURS JON ti1 Roppestad ved Larvik 8.-11. juni 1984

Pd tross av ddrlig var pd NEF's ekskursjon ti1 Tromaya i fjor pinse, var hummet godt, og enigheten stor om 3 arrangere en lignende samling senere. Bildet under viser de fleste av deltagerne samlet pd smdbruket Solli. Foto: Jprrn Nikolaysen.(Jfr. Insekt-Nytt nr.2 -83).

Larvik Insekt Klubb (LIK) kan nd innby interesserte ti1 en ny samling i drets pinse, 8-11.juni. Denne gangen heter stedet Roppe- stad, en idyll som ligger ved det kjente Farrisvannet, ca. 25 km nord for Larvik. Hedrum kommune disponerer her et gdrdsbruk, der vi har fdtt leie vaningshuset, slik at de fleste er sikret tak over hodet. Bak huset er det ei slette for telt og campingvogner, for de som matte foretrekke dette. Som pd Tromaya vilvi arrangere utflukter ti1 forskjelligegode fangstplasser. Larvikdistriktet er etter hvert blitt kjent for mange entomologiske godbiter, sd det kan vsre noe d finne for en- hver. Hyggekvelder med prat og diverse vil ogsd vaere en naturlig del av programmet. Vi hdper d kunne ordne et allsidig bibliotek, men ta gjerne med litteratur du ogsd. Alle med interesse for insekter anskes herved velkommen ti1 Roppestad, og vi hdper selvfalgelig at medlemmer ogsd fra andre landsdeler enn @st- og Sarlandet vil finne veien hit. En ikke- bindende pdmelding i form av noen enkle linjer (gjerne om ting som samleromrade, antall personer, antall dager, eventuell overnatting i telt, 0.1.)~ bes sendes ti1 undertegnede. En nsrmere beskjed ti1 de pdmeldte vil bli sendt pr. brev ved en senere anledning.

L.I.K. v/ Bjornar Borgersen, Gonveien 61 b, 3260 0stre Hatsen. Orden: HYMENOPTERA

Vi har vel'omtrent 700 arter Tabell 1. Antall arter innen de ulike Symphyta-f amilier av Hymenoptera Symphyta i Norge, i Fennoskandia. men det er meldt mye faerre herfra Xyelidae 2 enn dette - bare omlag 150arter. Pamphiliidae - spinnveps 36 Fra Fennoscandia (med Karelien og Xiphydr iidae - lravtreveps 5 Siricidae - bartreveps 8 Balticum) er det totalt kjent 850 Orussidae 1 arter,men dette tallet inkluderer Cephidae - halmveps 14 Arg idae 29 da en rekke ennd uavklarte arter, Blasticotomidae 1 hvorav endel muligens ikke er val- Cimbicidae - klubbveps 31 Diprionidae - barveps 19 ide. Tabell 1 viser fordelingen av - bladveps arter innen dette omrddet for de Selandr iinae 57 Tenthredininae 81 enkelte familier, og for Tenthred- 55 inoidae ogsd underfamilier. Den Blennocampinae 30 Heterarthrinae 29 seramerikanske og australske £am- Nematinae 446 ilie, Pergidae, samt et par ikke SYMPHYTA totalt i Fennoskandia 844 ndlevende familier er ikke tatt med i tabellen. DE ENKELTE FAMILIER (Figur 1I De eldste hymenopterfossiler i verden er fra mesozoikum (225 - 65 mill. dr); disse dyrene tilhnrer Xyeloidea, som regnes som den mest primitive hymenoptergruppe (Rasnitsyn 1965). De har hittil kun vert kjent fra den holarktiske region, men nyere funn viser at utbredelsen er videre enn man hadde trodd, idet dyr er kjent bade fra Mexico, Hong Kong og Taiwan (Shinohara 1983). Denne gruppen bestdr kun av ca. 50 ndlevende arter i 6 slekter i verden,og hoved- utbredelsen er i dag i Nord-Amerika. I Fennoscandia har vi kun to arter: XyeZa juZii Breb. og X. ZonguZa Dalman. X. piliserra Thoms. regnes nd som et synonym ti1 ZonguZa, men det hersker fortsatt en del uklarhet her (Viitasaari 1980). Taxonomien ti1 de europeiske artene er behandlet av Schedl Figur 1. De europeiske familier innen underordenen Symphyta (Berland 1947).

(1978). VBr art er et karakteristisk lite dyr (ca. 5 mrn) med langt eggleggingsrar (ovipositor). Larvene ti1 de fennoskandiske artene lever i hannblomster av furu (Pinus ssp.). Imagines (voksne dyr) f lyr tidlig (ult. april- ult. mai) , og kan ofte slaghdves under furubevoks- ninger eller pd furubar. Megalodontoidea omfatter hos oss bare familien Pamphiliidae med 36 fennoskandiske arter, derav 27 i Norge fordelt pd 6 slekter (Midt- gaard, in prep.). Megalodontidae finnes bare i Palearktis, men Pam- philiidae er utbredt over hele den nordlige halvkulemedca.160 arter. Slektene CaenoZyda og Acantholyda lever pb furu (Pinus). Artene innen slekten CephaZcia lever pd gran (Picea) - lenger sar iEuropa finnes det ogsb en AcanthoZyda og en CephaZcia pb lerk (Larix). Vdre slekter, Neurotoma, PamphiZius og OnychoZyda lever pH lavtrcr, busker og urter. Det er karakteristiske flate dyr med store hoder og mange antenneledd. Larvene lever sosialt eller enkeltvis i et spinn eller en bladrull som er karakteristisk for arten. Sverme- tiden kan for flere arter strekke seg godt utover sommeren. Det finnes ingen helt dekkende revisjoner for vdr fauna, men Viitasaari (1982) gir en goa tabell pd finsk, uten dog b revidere enkelte navn som fortsatt henger last. omfatter hos oss Xiphydriidae og Siricidae, med hen- holdsvis ca. 100 og 80 arter i verden. Xiphydriidae er utbredt i hele verden unntatt Afrika (Quinland and Gauldr1981).I Fennoskandia har vi 5 arter Xiphydriidae fordelt pi 3 slekter, men bare en av disse, Xiphydria cameZus L., er kjent fra Norge. Den utvikler seg i or (AZnus) og bjark (BetuZa), mens arten X. prozongata Geoffr., som sikkert kan finnes hos oss, utvikler seg i selje (SaZix), osp (PopuZus) og alm (Ulmus). Den har rad bakkropp. Xiphydriidene er svart karakteristiske dyr som flyr fra mai ti1 august. Siricidene er ogsb kjent fra hele verden unntatt Afrika, mange er innfart ti1 nye omrdder med tammer, og kan tildels vcre store skadedyr. Alle de 8 fennoskandiske artene unntatt fuscicornis Jur. utvikles i ved av nbletrcr. Fra Norge kjennes kun 5 Siricidae-arter (Midt- gaard, in prep.). Mange av artene (alle vare unntatt Xeris spectrum L.) lever som larve i symbiose med en sopp (AmyZostereurn areolatum). Sporer av soppen "injekseres" i treet nir egget legges, og larven lever sannsynligvis delvisav soppmycel. De fleste flyr pd sensommeren. Orussidae er en liten familie med omkring 70 arter fordelt pb 14 slekter i verden. De fleste er tropiske, sa~rligfinnesdetmange arter i Afrika, men ogsb i , Nord- og Sar-Amerikaog 0sten er det en del arter. Kun 6 arter i 4 slekter er kjent fra Europa (Quinland and Gauld, 1981). Den eneste arten innen familien i Skan- dinavia er Oryssus abietinus (Scop.). Den er kjent fra Sverige og Finland, men er ikke tatt i Norge og Danrnark.Orussidene lever para- sittisk pd larver av buprestider og siricider (Bischoff 1927, Benson 1951). Familien Cephidae er delt i to underfamilier: Cephinae og Athe- tocephinae. Cephidene var kunkjentfra holarktis da noen rare cephiner ble oppdaget i et materiale fra Madagaskar av Benson (1935),det var dyr tilharende Athetocephinae som bare er kjent herfra. I Fenno- skandia er det kjent 14 Cephiner. Det er slanke dyr sorn ofte for- veksles med snylteveps (). Som larver uthuler de skudd i traer og busker (f.eks. SaZix og Rosa), eller gress, sorn f.eks. den kjente halmvepsen, Cephus pygmaeus L. Dette er steppedyr, rned mange arter sarlig i de palearktiske steppeomrdder. Totalt finnes det ca. 100 arter i verden (Quinland and Gauld, 1981). Argidae tilharer liksom alle de falgende familiene,overfamilien . Argidene har karakteristiske 3-leddede antenner rned meget langt tredje ledd. Totalt kjennes det ca. 800 arter for- delt pH 50 slekter i verden, derav ca. 40 arter i Europa (Quinland and Gauld, 1981). I Fennoskandia kjennes det 29 arter. Familien er utbredt over hele verden. Larvene lever pd dekkfraede planter(Ang- iospermae). Dette er tunge, langsomtflygende dyr, sorn oftekan sees i blomster av skjermplanter. De norske Arge spp. er knyttet ti1 FiZipenduZa, Rubus, BetuZa, SaZix og Rosa. Sterictiphora spp. lever pd Rosa, og Aprosthema spp. pd Lathyrus og Vicia. De harer blantde Symphyta sorn ogsd flyr midt pd sommeren, etter at mange andre har sluttet d fly. Blasticotomidae er en liten familie rned kun 8 ndlevende arter. To av disse artene er nylig blitt funnet nye for verden pd Taiwan, og samtidig har slekten Runaria Malaise pdny fdtt slektsstatus (Shinohara 1983). Dette er en gammel, karakteristisk familie hvor artene har 4 antenneledd. De lever pd bregner, og familien hadde antagelig sin storhetstid i de enorme forhistoriske bregneskogene. Larven ti1 vdr eneste art, BZasticotoma fiZiceti Klug, borer i bregnestengler, og rundt hullet finnes det et skumsikadelignende spytt. Se foravrig artikkelen i Insekt-Nytt (Midtgaard 1983). Cimbicidae er en liten familie sorn bestdr av 19 slekter rned 130 arter i verden. Den merkelige underfamilien Pachylostictinae er be- grenset ti1 Sar-Amerika, mens underfamiliene Cimbicinae, Abiinae og Coryninae er holarktiske rned en del arter ogsd i den orientalske regionen. I Europa finnes 8 slekter rned omkring 50 arter(Quin1and and Gauld, 1981). I Fennoskandia har vi 31 arteri 8slekthr. Artene innen slekten Cimbex er store dyr sorn flyr raskt rned en kraftig summende lyd. Larvene ti1 vdre tre arter lever pd or (C. connata), bjark (C. femorata) og osp/poppel (C. Zutea). Trichiosoma er en vanskelig slekt, rned mye "kaos". Hos de artene hvor larven er kjent, er de funnet d leve pd Prunus, PopuZus, Salix, BetuZa og Sorbus. Den flotte arten, Czavezzaria amerinae L.,lever pd SaZix og PopuZus. Praia taczanovskii Andr6 lever pd BetuZa, og slekten Abia pi Loni- cera, Knautia, Succisa og Fragaria. Slekten Zaraea lever ogsd pd Lonicera, mens Corynis lever pd Geranium (Kontuniemi 1960). Kokong- en kan ofte finnes spunnet pd vertsplanten. ~iprionidaeer igjen en liten familie, med kun 90 arter fordelt pd 11 slekter i verden. De er holarktiske, selv om noen arter har vert innfart ti1 andre omrdder (Quinland and Gauld, 1981). I Fenno- skandia har vi 19 arter i 6 slekter. Diprionidene lever hovedsaklig pd Coniferae, vire arter lever pi gran (Picea) og furu (Pinus),bare slekten Monoctenus lever pi einer (Juniperus). Mange gjar alvorlig skade, f.eks. rOd furubarveps Neodiprion sertifer Geoffr., vanlig furubarveps Diprion pin; L. og Microdiprion paZZipes Fall. Derfor er ogsd biologien hos mange av disse artene godt utforsket. Flere arter kan ha diapauser som varer over flere dr. Den rade furubar- vepsen er meget spesiell blant plantevepsene ved at den overvintrer som egg, hvilket kun 6n annen slekt ogsd gjar (Apethymus). Tenthredinidae er den starste familien innen underordenen Sym- phyta. Artsantallet var i 1952 (Benson) over 4000 arter fordelt pd 250 slekter. Tallet er nd vesentlig hayere. Denne familiens hoved- tyngde ligger i de nordlige omrdder i Nearktis og Palearktis. Det hersker dessverre for tiden mye rot omkring underfamiliene. En del endringer er foreslitt, men etter min mening gjenstdr det ennd mye arbeid far systemet blir naturlig. En diskusjon av dette vil fare for vidt her, men i grove trekk falges her den inndeling Smith(1969 A, 1969B, 1971 og 1979) har foresldtt for de nordamerikanskeslekter. Selandriinae domineres av den store slekten Dozeris med 31 fen- noskandiske arter. Det er robuste, svarte dyr. De med rad tegning lever ofte pd Juncus eller Equisetum, mens de helt svarte gjerne lever pd forskjellige sorter gras (Graminae) eller starr (Carer). Den nerstdende slekt Loderus lever pd Equisetum. De andre SelanCri- iner (f.eks. Heptame Zus, Aneugmenus, Strongy Logaster, Hemitaxonus og Strombocerina) lever gjerne pd bregner, noen ogsd pd Carex e1l.e~ Graminae (henholdsvis Brachythops og SeLandria). Arten, Birka cine- reipes Klug, lever pd Myosotis scorpioides L. (Kontuniemi 1960). I Fennoskandia har vi 57 arter fordelt pb 12 slekter. Denne under- familien er foravrig den dominerende gruppen av Symphyta i Ssr- Amerika, men ogsd Sarast-Asia har et mangfold av arter. Tenthredininae er en stor underfamilie, i 1952 (Benson) med over 1000 arter i 35 slekter. De har sin hovedutbredelse i ~arcastL Asia og i det sarlige Nord-Amer ika (Benson 1952) . Slekten Tenthredo (figur 2) er den starste Symphyta-slekten i verden, med over 700 Figur 2. Tenthredo oZivacea Klug ? . En vanlig art med en meget vid utbredelse, fra Atlasfjellene i Norddfrika ti1 Nord-Norge, fra England over Sibir ti1 Norddmerika. Larven er ukjent. Foto: Ove Bergersen. arter (Malaise 1945, Benson 1952). Vi har 12 slekter med 81 arter i Fennoskandia. Tenthredininenes larver lever hovedsaklig pd urter og ltavtrar. Naeringsplantene gjengis etter Kontuniemi (1960) med Tenthredininenes slektsnavn i parentes: GaZium (AgZaostigma), Gram- inae (Tenthredopsis); AZnus, PopuZus, Sorbus, SaZix, Fraxinus m.fl. (Rhogogaster); Hypericum, TrifoZium, Sedum, Sorbus, Aegopodicum, Chamanerion, SaZix, PoZygonum, Menyanthus, Plantago, Sonchus,Scro- phutaria, Fraxinus m.fl. (Tenthredo); Fraxinus, Solidago, Scrophut- aria, SoZanum (Pachyprostasis); Valeriana, Geranium, PotentiZZa, Cyperaceae, Vitis, Veronica, Frarinus, Ligustrum (Macrophya); Cham- anerion (Siobta). Dette er ofte store og vakre dyr som flyr litt utpa sommeren. Mange er som imagines rovdyr, sd en bar holde dem 6n og kn i glass dersom en tar dem levende med hjem. Allantinae bestHr i Fennoskandia av slektene Eriocampa, AthaZia, Harpiphorus, Monostegia, Monosoma, Empria, Amastegia, Taxonus, AZZ- antus og Apethymus. Totalt i Fennoskandia finnes det 55 arter. Mal- aise (1963) inkluderer de fleste slektene i Selandriinae, og Benson 11 (1952) inkluderer hele Allantinae i Blennocampinae. Tidligere het Allantinae, Emphytinae, p.g.a. feil navn pH typeslekten (Smith1979). En del av vbre slekter finnes i Nord-Amerika, men f-eks. slekten AthaZia finnes bare i den gamle verden, derav mange i Afrika.Vihar 10 arter av denne s1ekten:Allantinene lever ifolge Kontuniemi (1960) pH: Veronica, Ajuga, ScuteZZaria, Raphanus, Cardamine, Fi ZipenduZa, SaZix, Fragaria, Rubus, Geranium, Rumex, Viola, , AZnus, Rosa, BetuZa, Quercus, Ribes, m.fl. Slekten Apethymus (3 arter) er spesiell ved H overvintre som egg - de lever pd Quercus og Rosa. Blennocampinae bestdr i Fennoskandia av slektene HopZocampoides, Tomostethus, Phymatocera, Paracharactus, Rhadinocsraea, Monophadnus, Stethomostus, Eutomostethus, BZennocampa, Ardis, Monardis,CZadardis, Pareophora, Eupareophora, Periccista, Monophadnoides og HaZidamia. Totalt har vi 30 arter i Fennoskandia. Underfamilien er forholdsvis heterogen, og mange slekter har ti1 tider blitt £art inn og ut av gruppen. Svart mange av artene i verden finnes i tropene, men mange finnes ogsH i fuktige tempererte soner. De er foravrig utbredt over hele verden. Ifolge Kontuniemi (1960) lever vdre arter pH:Fraxinus, Graminae, Juncus, RznuncuZus, PoZygonatum, Iris, Adoxa, Rosa, GaZium, Rubus, Fragaria, FiZipenduZa, Sanguisorba, Geum, m.fl. De kan bore i knopper (slekten Monardis pd Rosa), leve sosialt (slekten Phyma- tocera pd PoZygonatum), fritt eller i omrullet bladrand (slekten BZennocampa pb Rosa). Heterarthrinae er ennH en underfamilie hvor stadige endringer har pbgbtt. B1.a. har Benson (1952) inkludert storstedelen av slekten i Blennocampinae. I Fennoskandia har vi folgende slekter:EndeZomyia, CaZiroa, RocaZia, Heterarthrus, Parna, MetaZZus, ScoZioneura, Messa, Profenusa, Hinatara, Fenusa og FeneZZa. EndeZomyia, CaZiroa og Roc- aZia har frittlevende larver; CaZiroa cerasi L. er den kjente, snegleaktige parebladvepsen. Alle de ovrige slekteneer bladminerere. Totalt omfatter underfamilien 29 arter hos oss. De lever pi ulike lovtrar, Rosa, Rubus, Geum, Gernium, Agrimonia, PotentiZZa, m.fl. De fleste av vdre slekter finnes ogsH i Nord-Amerika. Utover dette kjenner jeg ikke verdensutbredelsen ti1 underfamilien som den er definert her. Mange arter er uhyre smb (3-4 mm)og blirvelavmange ikke tatt for d vaere Symphyta. Innsamling av miner er den beste mdten d ta dem pb. Minen kan vere en platemine, enten pH begge sider eller bare pd den ene siden av bladet. Den kan ogsd vere et linseformet bladutsnitt som hos noen Adelidae (Lepidoptera). Grup- pen er meget ddrlig kjent i Norge. Nematinae er den dominerende underfamilien hos oss. I 1952 (Benson) var det kjent ca. 750 arter i verden fordeltpd 30 slekter; nd er det adskillig flere. Alene i Fennoskandia har vi 446 arter, dersom man er litt "snill" med Lindqvist, sorn har beskrevetenlang rekke forholdsvis tvilsomme arter. Ganske mange arter er partheno- genetiske og kan derfor danne "kloner". Det kan vare vanskelig d avgjare hvorvidt slike kloner er arter, underarter eller former. Artsnavnet betegner jo en populasjon sorn er reproduktivt avgrenset fra andre populasjoner, sd begrepene komrner litt ut d "svprmme". Den varsomhet en derfor nettopp her burde falge, har ikke blitt fulgt, og ikke helt £5 arter er beskrevet ut fra bare ett kjent eksemplar. Nematinene utgjer den suverent dominerende gruppen i nord, og er hovedbrsaken ti1 at vi hos oss har vesentlig flere arter av Symphyta enn de har i Mellom- og Sar-Europa. Noen slekter sorn Pristiphora, Pachynernatus, Pteronidea, Amauronernatus og Pontania er kjempestore og ganske uhbndterlige. Her er genitaliene helt nad- vendige i bestemmelsesarbeidet. Det vil gd forvidt d referere alle neeringsplanter her, men svart mange er knyttet ti1 SaZix i fjell- et. Mange arter er knyttet ti1 ogsd andre lavtreslag, mens en del lever pd urter og atter andre pd Coniferae.

INNSAMLINGSMETODER Hva slags metode sorn bar brukes, vil avhenge av hvilken gruppe innen ymphyta man er pd jakt etter. Generelt vil rolig gang gjen- nom /"et terreng gi gode muligheter for d se dyr som er pd vingene eller sorn hviler. Motlys gir de beste betingelsene for d se dyr i flukt - de flyr i en jevn, litt tung flukt, aldri med kraftige kursendringer sorn Aculeata (Hymenoptera) og fluer. Medlys gir de beste betingelsene for d se ut dyr sorn hviler pi blad. Bemerk at hovedtyngden av artene lever pd trar og busker. Slaghdving vil vaere d anbefale ti1 arter pd urter, Carex, Jun- cus og Graminae. En del eksemplarer av arter pd trrer sorn har klek- ket fra bakken eller forvillet seg dit, vil en ogsd ta. Oppsak frodige tynninger i lmvskog, vegetasjon langs bekkedrag, 0.1. Det er viktig at stedet er skjermet for vind og at det ikke er tart. De fleste Symphyta liker fuktighet og skyr brennende sol. De er fornuftige dyr sorn sjelden flyr fmr kl. 10 og sorn ikke bryr seg med d fly noe sarlig etter det har blitt skumt. Er det meget varmt kan de ogsd roe seg midt pd dagen og isteden fly morgen og kveld. De fleste flyr tidlig om vdren, noe figur 3 tydelig viser. Figur 3. Antall arter som er pa vingene i Vuohiniemi, Finland gjennom sommeren. Heltrukken linje viser totalt artsantall, stiplet linje viser Nematinae (£am. Tenthredinidae). Etter Nuortiva (1971). Som tidligere nevnt kan en se etter miner pd blad, men da md en vite noyaktig hva en gdr etter. Mange sommerfugler og min6r- fluer m.fl. gir gode muligheter for at man tar noe helt annet enn man hdpet pd. Glassfeller og malaisetelt gir ogsd gode fangster. Malaiseteltet er faktisk spesialkonstruert nettopp for fangst av Symphyta. Det ble oppfunnet av ~en6Malaise under en 4 dr lang fangstreise etter Symphyta i Smrmst-Asia.

PREPARERI NGSTEKNI KKER MAKROPREPARERING. Dyrene prepareres helst ferske eller fra frossent materiale, ellers er det en myte at de ikke kan blmtes. Figur 4 viser hvordan dyrene n&les. Som pd figur 5 kan en passe pi at ikke bein og antenner klistrer seg ti1 kroppen og at vingene ikke dekker bakkroppen, og derved skjuler viktige karakterer. P& dyr som md genitalieprepareres vil det vsre lettest d ta ut sagen eller genitaliekapselen under prepareringen av dyret. Jeg drar ut disse delene med en krum minutienndl (press ndlen mot en glassplate) pd et skaft. Jeg klipper sagen av med en saks av den typen kirurgene bruker ti1 oyeoperasjoner. Delene klebes s5 opp pa en liten pappbit som ndles og plasseres under etiketten. De papp- bitene billesamlere bruker ti1 sine minste dyr passer bra ti1 dette formdl. Sd kan en, ndr det passer, lage et genitalie-preparat. FREMSTILLING AV GENITALIEPREP- ARAT. Sagen, genitaliekapselen, kokes forsiktig i et tillukket rea- gensrmr med KOH, over en spritbren- ner. Nbr delene etter et par minut- ter synker mot bunnen, vil de blmte delene gjerne vare borte. NB! Pass pb aynene og bruk helst beskyttel- sesbriller, da det kan stmtkoke. Hell delene ut i en petriskbl, ta Figur 4. ~dlenstikkes i hnyre dem med en pinsett, dypp dem i ed- sideplate av mesonotum. diksyre (30% opplmsning), legg sb delene pb en papirbit under lupe og rens dem for smuss og evenuelle blmte deler. Dra £ram valvene (dd)oj frigjmr dem med en krum minu- tienndl, slik at de ligger med yttersiden opp (se tegninger i best- emrnelseslitteraturen sb du fir rett side opp).De fire sagbladene(93) legges ogsb hver for seg med rett side opp. Far delene over pb et objektglass og drypp pb .96% alkohol (ren alkohol, ikke radsprit). Rens alt igjen og drypp sd euparalessens pb, legg genitaliekapselen (eller de tykke oversagene hos 39) godt vekk fra valvene, sd de ikke "svammer" i euparal. Ti1 slutt dryppes det pb euparal, og dekkglas- set legges forsiktig over. Merk preparatet og dyret med et nummer og pbfmr dyrets data pd en etikett pb objektglasset. La preparatet ligge i 2-3 uker, og bak det deretter i varmeskap ved 40- 50°c i to dager og la det sb ligge en uke til. Da kan du sette det inn i prep-

v

Figur 5. Rhogogaster viridis L. ? Figur 6. Ferdig genitalic- preparat med korrekt etikettering.

LITTERATURTIPS. Fabricius regnes av mange sorn grunnleggeren av insektsystematikken. Hans inndeling etter b1.a. munndelene stdr i store trekk ti1 'i dag. Han var for~vrigkjent sorn et fremragende menneske med en utrolig stor vennekrets i hele Europa. En av hans tanker var, sorn han skriver: "Jeg beskriver her artene slik de er i dag", mens Linnaeus skrev: "Her beskrives artene slik skaperen har laget dem". Han menes 5 ha inspirert andre ti1 8 utformetanken om evolusjonen! Allerede i 1859 beskrev Zaddach nye arterved hjelp av genitaliene. Etter det jeg vet, lenge far det ble benyttet i andre grupper. Thomsons "Hymenoptera Scandinaviae" revolusjonerte vbr forstdelse for Symphyta. Enslins og Konows arbeider, serlig Enslins "Die Tenthredinoidea Mitteleuropas", revolusjonerte system- atikken og dannet basis for andre verk, sorn Berlands "Fauna de France" og Nielsen & Henriksens bind i Danmarks Fauna. Benson var den neste ti1 d gi store nye tilskudd ti1 Symphyta-systematikken, men man har i dag gdtt bort fra sarlig hans underfamilie-inndeling. Malaise md heller ikke glemmes. Han beskrev mange hundre arter, / serlig fra S~rast-Asia, og var en stor personlighet. / I dag er David R. Smith blant dem som yter flest nye tilskudd ti1 vdr forstdelse av gruppen, men mange andre avdade og ndlevende kunne vart nevnt. Det finnes ingen litteratur sorn gir navnene en- tydig for den fennoskandiske fauna. Men, de viktigste verk en kan ta litt fra, er Benson (1951, 1952, 19581, Quinland and Gauld(1981) - den siste bygger pd Benson (1951), Berland (19471, Muche (1967 - 1970, 1975, 1977) og Hellen (1960, 1970, 1974, 1975, 1976, 1977). Muche har en tendens ti1 d slb sammen arter i litt for stor grad, og mange av vdre arter mangler. Ogsd Hellen synonymiserer,ogdertil mangler tegningene helt! Ellers er det originalbeskrivelser,slekts og arts-grupperevisjoner en md gd til. Ti1 slutt et lite rbd: Ofte lanner det seg d samle inn rikelig med materiale av Qn familie eller slekt far en praver segpbbestem- melse, og la helst andre sjekke dine bestemmelserf~rdu.publiserer data. LITTERATUR Benson, R.B. 19 . On the genera of the Cephidae, and the erection of a new family Syntexidae (Hym., Symph.) Ann. mg. nat. Hist. (101 16: 535-553. Benson, R.B. 1951. Hymenoptera Symphyta. Handbk. Ident. Br. 6 (2~). R.Ent.Soc. London: 1-49. Benson, R.B. 1952. Hymenoptera Symphyta. Handbk. Ident. Br. Insects 6 (2b). R.Ent.Soc. London: 51-137. Benson, R.B. 1958. Hymenoptera Symphyta. Handbk. Ident. Br. Insects 6 (2~). R.Ent.Soc. London: 139-252. Berland, L. 1947. Hym. Tenthr. Faune de France (47). Office Central de Fauni- stique, Paris. Hellen, W. 1960. Die Nematinen Finnlands I. Not. Ent. XXXX: 1-18. Hellen, W. 1970. Die Nematinen Finnlands 11. Not. Ent. L: 1-37. Hellen, W. 1974. Die Nematinen Finnlands 111. Not. Ent. LN: 65-80. Hellen, W. 1975. Die Nematinen Finnlands IV. Not. Ent. LV: 97-128. Hellen, W. 1976. Die Nematinen Finnlands V. Not. Ent. LVI: 33-57. Hellen, W. 1977. Die Nematinen Finnlands VI. Not. Ent. 57: 71-81. Kontuniemi, T. 1960. Suomen sahapistiaistoukkien ravintokasvit. AnimaZia Fen- nica 6. W. Sijderstrcm Osakeyhtic. Helsinki Malaise, R. 1945. Tenthredinoidea of South-Eastern Asia. Opusc. Ent. Lund 1202. N. suppz. : 1-288. Midtgaard, F. in prep. Revision of the Norwegian material of Siricoidea. Midtgaard, F. in prep. Revision of the Norwegian material of Xyeliodea and Megalodontoidea. Midtgaard, F. 1983. To sjeldne planteveps. Insekt-Nytt 8 13): 8-10. Muche, W.H.1967-1970.Die BZattwespen DeutschZands (Hym., Tenthr.) 1 Lieferung. I-N: 1-236. Ent. Abh. Akad. Verlagsgesellschaft Geest & Portig KG. Leipzig. Muche, W.H. 1975. Die BZattwospen Mitteleuropas: Die Gattung Amzuronmtus Konow (Hym., Nemtinae) Bnd. 40 suppz. 2. Akad. Verlagsgesellschaft Geest & Portig K.G., Leipzig. Muche, W.H. 1977. Die BZattwespen MitteZeuropas End. 41 suppl. Akad. Verlags- gesellschaft Geest & Portig KG., Leipzig. Nuortiva, M. 1971. Die skgewespenfauna (Hym., Symphyta) von Vuohiniemi, Siid- Finnland. Ann. Eht. Fenn. 37 (4): 179-189. Quinland, J. and Gauld, J.D., 1981. Symphyta (except Tenthredinidae) new ed. Handbk. Ident. Br. Insects voZ. VI part 2a. Rasnitsyn, A.P. 1965. Notes on the biology, systematics and phylogeny of Xyel- inae (Hym., Xyelidae) Polski Pisrno Ent. XXXV (12): 483-519. Schedl, W. 1978. Die Xyelidae Europas. Mit besonderer Beriicksichtigung der Fundnachweise aus den Ostalpen. Ver. nat.med. Ver. Innspruek 65: 97-115. Shinohara, A. 1983. Discovery of the families Xyelidae, Pamphiliidae, Blastico- tomidae and Orussidae from Taiwan, with descriptions of four new species. Froc. EntaoZ. Soc. Washington 85 (2): 309-320. Smith, D.R. 1969. Nearctic I. Blennocampinae: Adults and Larvae. Techn. Buzz. No. 1397. Agricultural Res. Service. US Dep. of Agriculture. Washing- ton D.C. Smith, D.R. 1969. Nearctic Sawflies 11. Selandriinae: Adults. Tech. BUZZ. No. 1398. Agricultural Res. Service. US Dep. of Agriculture. Washington D.C. Smith, D.R. 1971. Nearctic Sawflies 111. Heterarthrinae: Adults and Larvae. Tech. Buzz. No. 1420. Agricultural Res. Service. US Dep. of Agriculture. Washington D.C. Smith, D.R. 1979. Nearctic Sawflies IV. Allantinae: Adults and Larvae. Techn. Buzz. No. 1595. Agricultural Res. Service. US Dep. of Agriculture. Washing- ton D.C. Forfatterens adresse: Fred Midtgaard, Norsk Institutt for Skogforskning, post- b~ks61, 1432 As-NLH. Noen funn av graveveps Sphecidae (Hym. Acul.) fra Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Det d sitte i utkanten av ei sanddyne for d betrakte gravevepsenes iherdige aktivitet omkring sine hull i sanden er bide larerikt og interessant. Om en naermer seg forsiktig kan en kommeganske nar, og da gjare notater om larvenes fade. Jeg fulgte en gang etter en hunn av arten AmmophiZa sabutosa (L.) nesten 60 m, mens hun sleptepa en stor nattflylarve (den tar alltid hdrlase larver), og sd at hun dro den etter seg ned i Hullet. Etter en kor t stund kom hun opp ig jen og tet- tettil hullet farstmedendel starre steiner og smd sandkorn ti1 slutt. De fleste store gravevepsene "paralyserer" sommerfugllarver som fade for larvene sine, mens mange av de mindre artene tar sikader, fluer og edderkopper. En sikker plass d lete etter graveveps, er foruten pd soleksponerte sanddyner, oppei blomsten pd skjermplanter. Jeg har ogsd fanget dem mer tilfeldig ved slaghdving i busker og kratt. Axelsson (1982) beretter om mengder av graveveps~blefanget med sdkalte vindusfeller, og Kvamme & Axelsson (1983) har publisert endel funn fra barkbillefeller i Sar-Norge. Alle artene fra billefellene var slike arter som graver ut yngleganger i rdtnende trar, sd de "trodde' vel at fella var en egnet trestubbe. Nedenfor presenteres funn av ialt 20 arter graveveps som ikke er publisert fra de respektive fylkesdelene fra far. To av disse artene er sjeldne: AmmophiZa pubescens Curtis og Crabro scuteZZatus (Scheven). Alle opplysninger om utbredelse og biologi er hentet fra Lomholdt (1975, 1976), som jeg ogsi er takk skyldig da han har sett alle mine gravevepsogbestemtdem ti1 art. Der ikke annet er nevnt er dyrene fanget av forfatteren, og alle dyraoppbevares i hans samling.

AmphiZa sabulosa (L.) Bv: Rollag (EIS 27 og 35) 26.6. 1979. Den vanligste gravevepsen i omradet. Den blir ofte observert idet den kryper opp av sanden som nyklekket. AmnophiZa pubescens Curtis Bv: Rollag (EIS 27) 26.6. 1979. En meget sjelden art i Norge. Det hittil eneste publiserte funn er fra Mandal (VAy). Er ofte funnet pa same lokalitet som foregaende art, noe dette funnet bekrefter. Pemphredon (Pemphredon) hgubris (Fabr.) Bv: Rollag (EIS 35) 26.6. 1983. Dette er en tre-gravende graveveps som er ganske vanlig i Snr-Norge. Larven blir forsynt med ca. 40 bladlus, gjerne vingelase . Pemphredon (Pemphredon) montanus Dahlblom Bv: Rollag (EIS 35) 1981. Arten er vanlig i Fennoskandia, men det ser ut som at den unngir kystdistriktene. Den mangler i Danmark, men ble funnet pi ialt 6 lokaliteter i barkbillefeller i Snr-Norge i 1979 (Kvamme & Axelsson 1983). Alle disse lokalitetene var "nyen, da den ti1 da bare var funnet i NN0, Fi og Fn. Artens tunnelsystem kan vare ganske komplisert, da flere hunner benyt- ter seg av det same innflygningshullet, men det er bare de fsrste centimet- rene som er felles. Pemphredon (Cemonus) wesmeZi (A. Morawitz) Bv: Rollag (EIS 35) 1.6. 1981. Svart £A funn fra Norge (AK, Bv, Ri og SFi), men arten er ikke uvanlig i vire naboland, og forsvrig vidt utbredt i den tempererte Palearktiske region. Mimesa equestris (Fabr .) Bv: Rollag (EIS 35) 3.8. 1982. Vanlig pi sandete lokaliteter, tunnelen er ofte 40-50 cm dyp. Sikader blir benyttet som byttedyr. Cerceris rybyensis (L.) Bv: Rollag (EIS 27) 1.7. 1979. Vanlig i det syd-sstlige Norge og er funnet nord ti1 On. Cerceris arenaria (L. ) Bv: Rollag (EIS 27 og 35) 27.6. 1979. vir vanligste Cerceris-art, som kan finnes i hundretall pa et lite omride. Cerceris quadrifasciata (Panzer) Bv: Rollag (EIS 35) 3.8. 1982. Utbredt, men ikke si vanlig som C. arenaria. mystaceus (L. ) Bv: Rollag (EIS 27) 13.6. 1978. Vanlig og vidt utbredt i de nordiske land. Gorytes Zaticinctus (Panzer) AAy: Sagesund (EIS 6) 19.7. 1983. Denne arten har tidligere bare blitt publisert fra 3 fylkesdeler i Norge (AK, HOi og SFi). Reir-gangen graves gjerne ut i ei lett bevokst soleksponert sandskraning, men arten kan ogsi grave pA horisontale flater. Gorytes quadrifasciatus (Fabr .) Bv: Rollag (EIS 35) 3.8. 1982. Arten er ganske vanlig i Ssr-Norge, og de nordligste lokalitetene er fra Fron i On. Imagines blir ofte iakttatt mens de slikker nektar fra blomster som Hieraciwn og AngeZica. MeZZinus avrensis (L. ) Bv: Rollag (EIS 27) 2.8. 1982. Vanlig art. Crabro oribrarius (L. ) Bv: Rollag (EIS 35) 2.8. 1982. En vanlig art sorn her i landet er funnet nord ti1 MRy og On, bortsett fra ett enkelt funn i TRY. Artens larver livnrerer seg ved i sette ti1 livs fluer (Diptera) av middels stsrrelse, slike som spy- fluer og blomsterfluer. CMbro smctezZatus (Scheven) Bv: Rollag (EIS 35) 3.8. 1982. Er kun publisert fra to distrikter i Norge ti1 na (Lillestrm, AK og hot, b),og kan vel av den grunn kalles sjelden. Den er tatt et fatall ganger i Danmark, men er noe mer utbredt i Sverige. Den er ellers funnet i det meste av Europa og sstover gjennom Sibir ti1 Irkutsk. Scan larvefde nyttes ofte Dolichopodidae (styltefluer). Ectemnius Zapidarius (Panzer) Bv: Rollag (EIS 35) 3.8. 1982. En ganske vanlig art i Norge og er funnet nordover ti1 Nn. Ogsi denne arten forer larvene med Diptera. Begge kjsnn kan ogsi fanges pa AngeZica-blomster. Ectemnius amtinuus (Fabr .) Bv: Rollag (EIS 35) 3.7. 1983. Denne gravevepsen er muligens den vanligste av dem alle. Den ssrligste lokalitet pd verdensbasis er Venezuela, og den 19 er funnet nord ti1 70O~i Finnmark. Den bygger redet sitt i gammelt tamer, rdtnende greiner, etc. Feden er ogsa hos denne arten, fluer, 69 den har blitt iakttatt idet den har kastet ut "feil" (for smd) fluearter. Lindenius aZbiZabris (Fabr.) AAy: Sagesund (EIS 6) 19.7. 1983. Denne arten er bare-funnet i det wrligste Norge (0, AK, Os, AAy og EOi). I Fennoskandia er feden for det meste blomster- teger (Hemiptera, Miridae) . Crossocerus pusiZtus Lepelet ier & ~ruiiC TEy: Kjalebrann (EIS 11) 4.9. 1983. Ganske vanlig art, som er utbredt langt mot nord. Det nordligste funnet i Norge skriver seg fra Nna. Crossocerus podagricus (van der Linden) TEy: Kjalebrann (EIS 11) 4.9. 1983. Leg. A. Sagvolden. En vidt utbredt art, men er ikke vanlig i Europa. Tidligere bare publisert fra AAy og HOi her i landet. I Danmark har den en sar-ostlig utbredelse, og er ellers funnet Mde i Sar-Sverige og i Finland. Crossocerus leucostomus L. Bv: Rollag (EIS 35) 20.6. 1981. Er funnet spredt i Norge fra AAy ti1 Fn. Det finnes svaert fd opplysninger om artens biologi, men det meldes om at den er funnet gravende pd bjark, gran og furu. Rede-tunnelen er 3-6 c dyp, og ender i en enkel celle som er fylt med smd Diptera. Tunnelen blir lu& med sag- stm, som blir pakket sammen med bakkroppen.

LITTERATUR

Axelsson, R. 1982. Rovsteklar fdngade i fijnsterfellor i mellersta Sverige. Ent. Tidsskr. 103, 78-80.

Kvamme, T. & Axelsson, R. 1983. Sphecidae (Hym. Acul.) recorded from bark beetle pipe traps, and some faunal notes from South Norway. Fawza norv. Ser.B 30, 57-59.

Lomholdt, 0. 1975. The Sphecidae of Fennoscandia and Denmark. Fauna EntomoZogica Scandinavica. VoLwne 4. Part 1. Scandinavian Science Press Ltd, Klampenborg, Denmark.

Lomholdt, 0. 1976. The Sphecidae of Fennoscandia and Denmark. Fauna EntomoZogica Scrmdinavica. VoZwne 4. Part 2. Scandinavian Science Press Ltd, Klampenborg, Denmark.

Forfatterens adresse er: Bjarn Arve Sagvolden, postboks 33, 3626 Rollag.

En Sphecidae i ferd med d trekke sin lammede siriss bort mot hullet (Etter Peckham 1905). @ et vassdrag

med en unik elvebreddfauna

I vurderingen av den biologiske verneverdigheten av vassdrag har det vart vanlig 6 ta i betraktning den akvatiske (vannlevende) faunaen, hmyere vertebrater (pattedyr og fugler) og floraen. Fag- folk er naturligvis klar over at dette m6 gi et ufullstendig bilde. Ressursene i form av tilstrekkelig ekspertise har imidlertid ikke tillatt utredning og vurdering av andre taksonomiske og okologiske grupper (jfr. intervju med G. Halvorsen i Insekt-Nytt nr.4 1982). I det folgende vil jeg ta for meg en okologisk gruppe som overhode ikke har vart trukket inn i vernemessig sammenheng, i alle fall ikke her i landet, nemlig den terrestriske insektfaunaen sorn er knyttet ti1 elvebreddene. Jeg vil innskrenke meg ti1 6 behandle billene fordi det er den gruppen jeg har noe narmere kjennskap til. Jeg har valgt 6 ta for meg elva Gaula i Sor-Trondelag fordi faunaen her er spesiell og elva n6 trues av regulering. Breddene langs nedre lopet av Gaula har en kompleks oppbygning. Her veksler store, vegetasjonsl@se'sandfelt med finsand-silt om- r6der som er mer eller mindre bevokste. PA steder med tilstrekkelig strom finnes det narmest elva grus- og rullesteinsbanker. Innen hvert av disse miljoene er det store forskjeller i fuktighet, temp- eratur og ti1 dels lysforhold, og samlet omfatter slike elvebredder et storre antall miljoer som hver har sin spesielle fauna. Denne faunaen best6r dels av mer ellor mindre euryske arter, dvs. arter sorn stiller forholdsvis sm6 krav ti1 miljoet og som like gjerne bebor andre habitater (biotoper) enn elvebredder. Mange av dem lever pd mer eller mindre skygqefulle steder, f.eks. i oreskog- ene lengst vekk fra elva. I de mer 6pne omr6dene tenderer faunaen mot 5 bli mer saregen. Det mest spesielle elementet, den s6kalte ripare fauna, best6r av arter som utelukkende eller overveiende finnes p6 elvebredder i vdrt land. Det er dette elementet jeg vil legge sarlig vekt p6 6 behandle i det folgende. Figur 1. Antall lithofile arter i Fennoskandia, Baltiske stater, Danmark og Nord-Tyskland. Etter Andersen (1983).

Etter sin forekomst kan de ripare arter deles i to hovedgrupper:

Gruppe 1. Lithofile arter. Dette er arter som utelukkende eller overveiende finnes p5 grusete/steinete bredder.

Gruppe 2. Arter som lever pd sand, finsand-silt eller pH leire. Selv om de lithofile arter har en hayst forskjellig utbredelse i Skandinavia, er det en meget pHfallende konsentrasjon av arter i dalfarene langs den skandinaviske fjellkjede. Det nord- og mellom- europeiske flatlandet, dvs. Nord-Tyskland, Danmark, store deler av Sar- og Mellom-Sverige og Finland, har meget fd arter (Fig. 1). Elvene i Sar-Trandelag har 13 arter hvorav 10 finnes ved nedre l0p av Gaula. Bare elvene i indre Troms og Finnmark har et hayere an- tall arter enn Sar-Trandelag. Arsaken ti1 at det nordeuropeiske flatlandet nesten totalt mangler arter, synes i stor grad 5 vaere akologisk. Grusete/steinete elvebredder mangler nemlig narmest totalt i dette omrsdet. 22 Figur 2. Antall ripare arter begrenset ti1 sand, silt eller leire i Fennoskandia, Baltiske stater, Danmark og Nord-Tyskland. Etter Andersen (1983).

En del av artene i gruppe 2 (artene pi sand, silt eller leire) forekommer pa skyggefulle steder, f.eks. under SaZix-busker eller blant tett vegetasjon. Majoriteten av dem er imidlertid bundet ti1 Bpne steder med glissen vegetasjon. Disse artene er meget omfintlige overfor endringer i miljaet. Elementet forsvinner ved gjengroing og ved at jorda omkalfatres av meitemark og andre jorddyr som er med pi H omdanne jorda fra mineraljord ti1 jord med et h~yereorganisk innhold. Liksom de lithofile arter tilharer nesten alle arter av gruppe 2 familiene lapebiller (Carabidae)og kortvinger (Staphylinidae). Fig. 2 viser antall arter av gruppe 2 i ulike omrider i Nord-Europa. Omrdder som utmerker seg ved et hayt antall arter, er Nord-Tyskland, Baltiske stater, Kuusamo i Finland og mellomste og nordligste deler av Skandinavia. Det h0yeste antall arter i hele Nord-Europa, har elvene i Trandelags-fylkene. Gaula topper listen med minst 28 arter. Den rike faunaen i Trandelag skyldes i allefall delvis utstrakte bredder med et h~ytantall mikromiljaer og at elvene med sin belig- 23 genhet fanger opp bdde sarlige og nordlige elementer. En god del av artene av gruppe 2 har evne ti1 d kolonisere andre miljaer enn elvebredder. Enkelte kan etablere seg i sdkalt sekundcre habitater skapt av mennesket, f.eks. sandtak, leirtak etc., mens andre arter forekommer ved havet. I Norge og mesteparten av Sverige er dette bare i liten grad tilfelle. I Danmark derimot har syv arter totalt skiftet milja og finnes overveiende eller utelukkende ved havet. Scrlig er det havskrentene (klintene) som gir muligheter for en god del arter. Dette er en miljatype som er meget utbredt i Dan- mark, ti1 en viss grad ogsd i det s~rligsteSverige,men som ellers knapt finnes i Skandinavia. Dette er forklaringen pd at Danmark og da farst og fremst Jylland, har et forholdsvis hayt antall arter av gruppe 2 (18 arter) selv om elvebredder av passendetype er lite representert. I det falgende skal jeg kort omtale de viktigste ripare former som finnes ved Gaula. Som tidligere nevnt finnes det ved Gaula et antall arter som er mindre bundet ti1 elvebredder enn artene av den ripare fauna er. Flere av disse mer euryake artene er ved, eller ncr ved, sin nordgrense ved Gaula og her synes de i motsetning ti1 lengre sar i Norge utelukkende d forekomme ved elvebredder. Ogsd enkelte av disse vil bli omtalt i det falgende. Slekten Bembidion er generelt den artsrikeste og individrikeste blant lapebillene pd elvebredder. Ved Gaula er det funnet 19 eller 20 arter. Fire av dem er lithofile. Seks eller syv av de avrige tilharer gruppe 2. Blant disse er en muligens ny for vitenskapen eller det kan vcre en art som ellers bare er kjent fra Sibir. Sparsmdlet har forelapig ikke kunnet avgjmres da det bare forelig- ger ett eneste eksemplar. Dyschirius ssp. er gravende lapebiller. To ripare arter finnes ved Gaula, hvorav den ene, Dyschirius angustatus har en svaert spredt forekomst i Fennoskandia. Den store lapebillen Broscus cephaZotes var i 1950-drene ganske vanlig ved Gaula, som utgjar det nordligste funnstedet iskandinavia, isolert fra forekomsten i S-Norge. Billen er ikke senere gjenfunnet og det er mulig at den har dadd ut (Andersen 1981). Ved siden av et funn ved Steinkjer er den sjeldne lapebillen Trechus discus i Trandelag bare funnet ved Gaula. Disse funnene, som er de nordligste i Skandinavia, ligger meget isolert fra artens avrige utbredelsesareal. Det er mange dr siden billen er blitt fun- net ved elva, men da den antas d leve i gnagerbol (Lindroth 1945) og altsH farer et skjult levevis, er det sannsynlig at den fremdeles finnes ved Gaula. Kortvingeslekten BZedius teller ved Gaula seks ripare arter. De er sterkt spesialiserte ti1 et gravende levevis i finsand og silt, og opptrer ofte i meget store individantall. Flere av artene er i hele sitt utbredelsesomrdde utelukkende funnetpd elvebredder. Billene lever b&de som larver og voksne av alger. De utgjar en vesentlig del av faden for mange av rovformene, f.eks. Dyschirius ssp. og Bembidion ssp. Kortvingeslektene Thinobius og Hydrosmecta utgjares av bitte sm& (under 2 mm), sterkt flattrykte lithofile biller. Fire arter finnes ved Gaula. Blant de ripare arter av gruppe 2 eksisterer det ellers ved Gaula representanter for falgende kortvingeslekter: Carpelimus (l'rogophtoeus), Stenus, PhiZonthus, Brachyusa, Dasygnypeta, OcaZea, Parocyusa (ChiZopora) og AZeochara. Slekten Stenus teller en god del arter ved Gaula, men bare en av dem, S. fossuZatus, synes 5 vsre innskrenket ti1 elvebredder. En annen art, S. biguttatus, har sin nordgrense i Sar-Trandelag og er her bare funnet ved elvene, mens den lengre sar er mindre kravfull. Slekten Parocyusa har to arter ved Gaula. Den ene av dem, P. crebrepunctata, ble farst be- skrevet fra denne elva og er ellers bare kjent fra en elv i Sverige. Pillebillene (Byrrhidae) har to ripare arter ved Gaula. Den ene, Morychus dourensis, forekommer pH tarre, sandete steder hvor den livnarer seg av moser, sarlig av slekten Rhacomitrium. Den andre arten, Chaetophora paZeata, lever pb fuktigere steder med finsand-silt. Hydnobius ssp. teller to arter ved Gaula. Det er lite vi vet om disse billene da de lever av underjordisk soppmycel og farer en skjult tilvarelse. Hvorvidt noen av artene er innskrenket ti1 elve- bredder i sin forekomst, er uvisst. Dryops nitiduzus er i Norge bare funnet ved Gaula og Namsen. Nsrmeste funn er fra Sar-Sverige. Larven er vannlevende, men de voksne er amfibiske og kan finnes sammen med andre elvebreddbiller. Smelleren FZeutiauxeZZus (Hypnoidus) consobrinus er funnet i noen ganske fH eksemlarer ved elva, men antas A ha fasttilhold her. Lite er kjent om artens levevis i Skandinavia, sd det er uvisst om den bare forekommer ved elvebredder. Billen er ellers bare tatt i Oppland, ved Rundhaug i M&lselv, ved Altaelva og i Mellomeuropas fjelltrakter. Som en oppsummering kan sies at elvebreddfaunaenved Trandelags- elvene, og isaer Gaula, er unik. ved sidenav destore elvenei Troms og Finnmark, er det ingen elver i Nord-Europa sorn har en sd rik fauna av ripare arter. En md helt ned ti1 elvene i Mellom- og Smr- Europas fjelltrakter for d finne en enda rikere fauna, men arts- sammensetningen er her svart forskjellig. Ogsd elvene i Troms og Finnmark har en annen artssammensetning enn elvene i Trandelag. Srlig gjelder dette for arter av gruppe 2. I tillegg ti1 dette har Gaula en god del ikke-ripare arter med nordgrense ved Trondheims- fjorden. Enkelte av disse artene synes her bare d forekomme ved elvebredder. En kan hevde atdet hmye artsantalletved Gaula barereflekterer at denne elva er saerlig godt undersakt. Utvilsomt er elva godt undersakt, men dette md ogsd kunne sies om andre elver i Skandi- navia, saerlig om en tar for seg starre omrdder sorn omfatter mange vassdrag. Etter min vurdering er det bare elva Orkla i Smr-Trandelag sorn kan tenkes d ha en fauna-rikdom sorn er noenlunde samrnenlignbar med den ved Gaula. Sp0rsmdlet stiller seg hvordan menneskelige inngrep virker inn pH elvebreddfaunaen. En ting er sikkert: det er ikke snakk om en absolutt ensidig negativ virkning. Det er i dag vanlig d bygge opp steinmurer der hvor elva eroderer kraftigst. Dette begrenser elvas mulighet ti1 d skape nytt land og har derfor sannsynligvis en neg- ativ virkning pd flertallet av artene i gruppe 2. I den tida jeg har studert faunaen ved Gaula har da dette elementet ogsd stadig vaert pd vikende front. Store omrdder sorn tidligere var dpne, er nd grodd igjen. Andre former for virksomhet motvirker imidlertid dette ti1 en viss grad. Skogen blir med mellomrom ryddet, det graves sand og grus osv. Elva fdr derved nye muligheter for d erobre og avsette nytt substrat. Dette har gang pd gang gitt de av gruppe 2- elementet sorn er mest avhengige av soldpne, sparsomt bevokste steder, et come-back. Dette varer imidlertid ofte bare en kort tid fordi omrddene raskt gror ti1 igjen. Virkningene av reguleringer pd den ripare fauna er blitt meget lite systematisk studert. I det falgende vil jeg prave meg pd en vurdering ut i fra de erfaringene jeg selv har. En nivellering av vannstanden vil utvilsomt ha negativ virkning pi elvebreddfaunaen. Dersom vdrflommene dempes eller uteblir har dette antakelig en dobbel negativ virkning. Ti1 tross for at Gaula nd ofte har meget kraftige flommer er sorn far nevnt vegetasjonen i lange perioder pd frammarsj og gruppe 2 -elementet dermed pd vikende front. Ved en nivellering av vannstanden vil bdde erosjon og avsetning av nytt materiale reduseres eller stoppes. Dermed er det ikke lenger noe som holder vegetasjonen i sjakk, og resultatet er at silt- og sand- omrddene gror igjen og den typiske faunaen her vil dpenbart for- svinne. I tillegg kommer at ved at elvebreddene ikke lenger over- svmmmes, fdr de ikke tilfmrt organisk materiale fra elva. Dette organiske materialet md antas d vare et meget viktig naringsgrunnlag for faunaen pH elvebreddene. For de lithofile arter er situasjonen sannsynligvis noe anner- ledes. Disse artene lever vanligvis narmest elva. Forutsatt at det er en del vannstandssvingninger i lapet av dret, vil det pd grus- og steinomrddene vare sdpass ustabile forhold at omrddene ikke gror til. Underserkelser bdde i Nord-Norge (Barduelva) og i Sveits viser at slike regulerte elver kan ha en h0y tetthet av lithofile biller. Det er imidlertid uvisst om artsutvalget er det samme og like stort som det ville vart uten regulering. Selv om en regulering av Gaula hayst sannsynlig vil ha store negative konsekvenser for den usedvanlige rike elvebreddfaunaen, vil det antagelig vere vanskelig d fd respons hos myndighetene for et vern av elva pd et slikt grunnlag alene. Likevel, det er andre sterke grunner for d la elva leve. Totalt sett er denne elva, som lmper som en dre gjennom en betydelig del av Smr-Trmndelag, uten tvil et av de aller mest verneverdige vassdrag i vdrt land.

Andersen, J. 1981. Finnes Broscus cephalotes L. fremdeles i Trrandelag? Insekt- Nytt nr.3 1981. 25-26.

Andersen, J. 1983. Towards an ecological explanation of the geographical distri- bution of riparian beetles in western Europe. J. Biogeogr. 10, 421-435.

Lindroth, c.H. 1945. Die fennoscandischen Curubidae. I.- Gijteborgs K. Vetensk. Vitterh. Samh. Handl. (B) 4: 1-911.

Forfatterens adresse er: Johan Andersen, Institutt for biologi og geologi, post- boks 3085 Guleng, Universitetet i Tromse, 9001 Tromsra. Kommentarer ti1 den

ved Mesterfjellet Skole (se Insekt- Nytt nr.1 -83)

Dette er et utdrag fra "Atalanta norvegica Vo1.4: 29-30 (1983): Etter a ha studert dagsommerfugllisten av Halvorsen, Stenlokk og Borgersen i Insekt-Nytt nr.1 -83 (side 10-14). ble det helt klart at den gjengav en del av Solsbergs etterlatte samling. Solsberg ble lege i Larvik og dode ganske ung i 1890 (Sparre Schneider: Coleoptera og Lepidoptera ved Bergen og i narmeste omegn, Bergens Mus. Aarb. 1901, Nr.1). Ifelge Sparre Schneider begynte samlervirksom- heten i 1869. Et par br senere som studenter i Oslo (Kristiania) fortsatte de to samlervennene (Solsberg og Schneider) A dyrke entomologien. I listen i Insekt-Nytt er nevnt 8 arter fra Skien. De er alle omtalt i Cata- logus Lepidopterorm Norvegiae (1876), i Siebke, Enum. . Norveg., som sam- let av Solsberg. Listen figurerer med 12 arter fra Bergen samt Ulrikken.De aller fleste er omtalt i Sparre Schneiders Bergens opus. Sommeren 1876 reiste Sparre Schneider og Solsberg pi ekskursjon ti1 Gulskogen, Vikersund og Hovlandsfjell (serost for Vikersund). De ankom 23 VI ti1 Gulskogen og fant b1.a. Metitaea dic- tynna Esp. (dimina Lang) og Ewnedonia ewnedon Esp. som begge er nevnt i Insekt- Nytt-listen med same dato. Her er ogsa omtalt fire arter fra Vikersund, Cotias pataeno L., Argynnis eunomia ESP. (uphirape ~b),Oeneis jutta ~b.og Coenonympha tuttia Miill. De har alle datoen 25 VI 1876 (de to samlere var pa Vikersund fra 25-29 VI). Etiketten "Hovlandsfjell" har nok ikke vaert lett a tyde (H og N kan likne hverandre, spesielt i gotisk skrift) og er blitt ti1 henholdsvis "Norlands- fjord" for Argynnis frigga Thnbg. og ti1 'Norlandsfjell?" for A. uphirape. En liknende feillesing er gjort for lokaliteten ti1 Hipparchia atcyone D.&S., Hovde- fjell ihli (AAy), som er blitt ti1 "Nordefjell" i listen. Datoen her er den samme som er nevnt i Sparre Schneiders Nedenas-fauna p.23 (Christ. vid. Selsk. Forh. 1882 No.2). I same tidsskrift for 1877, No.4 er Gulskogen-Vikersund reis- en omtalt. Oslolokaliteter som Rosenhof, Ryenbjerg og Hovedeya er kjente navn i Cat. Lepid. Norveg. fra midten av 1870-arene. De nordnorske steder nevnt i list- en finnes for det meste i Sparre Schneiders skrifter. Galgo-aive er en russisk lokalitet, rett over grensen ved Snr-Varanger. Hvorvidt Solsberg har besokt Nord- Norge er ikke nevnt i litteraturen, antagelig har han fdtt dyr fra Sparre Schnei- der og andre samlere. I listen finner jeg bare ett funn fra Vestfold, men det er jo ogsa et godt funn, nemlig Limenitis popuZi L., tatt pi Tjose (ved Larvik) 12 VII 1881. Dette funn ma man vel anta skyldes Solsberg. Hvorvidt legen Arent Auge- stad har hatt noe 6 gjore med Solsbergs etterlatte samling vet man ikke, men de var jo begge kolleger "udi medicinen", sa en viss forbindelse kan det ha vaert. Angaende eikehjortens forekomst i Vestfold, skriver P. Chr. Asbjornsen i sin "Naturhistorie fra Ungdommenn (1848): "og siges at skulle vare funden i Grevskab- erne her i Landet". Siebke, derimot som var hovedredaktnr av Enum.Insect. Norveg. og har behandlet b1.a. Coleoptera der (1875) nevner intet om denne forekomst,men derimot om Arendal: "Ad Arendal repertus, teste Adjuncti Bugge, mihi nondm obvi- us" (p. 198). NA er det jo ogsa en annen kjempebille som skal ha forekommet i eldre tid her i landet, nemlig den store eikebukken, Cermbyx cerdo L. Den er om- talt i min avhandling, "Arent Greves tegninger og beskrivelser av insekter fra Bergens stift" (Univ. Bergen Skrifter 27 (1959), pp. 20-21, P1.1, fig.18). Arent Greves notat om dyret er folgende: "Cerambyx. Stoer-trae buck, blevfunden levende inden i et trae der blevet faeldet". Dessverre nevnes ingen lokalitet. Men det kan jo ha vaert Astveit i Asane, nord for Bergen og funnet kan da ha vaert ca. 200 ar gammelt. 28 Det er vel sannsynlig at bade Lucanus cerms L. og Cemmbyx cerdo levde i Norge i alle fall i den postglaciale varmetid, men etter denne tid ble klimaet kjalig og regnfullt (subatlantisk tid)' og mange arter dade vel ut i Norge da. Myrene aket sterkt i utstrekning og mange tratr sank vel ned der. Per Brinck som har skrevet om den store eikebukken i Sverige, nevner der at i Skdne ble funnet en eikestokk rned ganger av C. cerdo. Alderen var vel noe yngre enn 1000 ir f. Kr. Brincks artikkel stdr i "Fauna og Flora" for 1943. Kanskje det er mulig at slike subfossile stokker ogsd kan pavises i Norge. Jeg hdper at Larvik Insekt Klubb har fremdeles hell rned d oppspore gamle sam- linger i Vestfold, men det vil ikke skade d studere eldre norsk entomologisk lit- teratur samtidig.

Dette stykket er sakset fra0stlands-Posten30.1. -84: Eikehjorten - fantes den i Bakeskogen? Av NILS PETTER THUESEN Eikehjorten, Lueanus cervus, er rned sine opptil 8 cm den starste billearten i Europa. Det mest karakteristiske ved denne imponerende billen er hannens kraf- tige kjever, som brukes om somrneren ndr mange hanner utkjemper parringskamper om langt ferre hunner. Detnordligste sikre funnav eikehjort er i Bohuslan i Sverige. Tidligere var den vanlig i store deler av Sverige og Danmark, men er blitt stadig sjeldnere - og trolig utdadd i Danmark. Men fantes - eller finnes - den i Norge? Det finnes flere updlitelige rapp- orter om at den skal vare sett og ti1 og rned fanget i Norge, skriver Bjarnar Borgersen, Dag Einar Halvorsen og Karl Erik Zachariassen i "Insekt-Nytt" nr.4, 1982. Likevel finnes det ikke noe hdndfast bevis for dette i form av et oppbe- vart eksemplar. Og folk har vaert og lett etter den b1.a. i Bakeskogen i Larvik - forelapig uten resultat. Mye kan tyde pd at eikehjorten fantes i vdrt land. I sin bok "naturhistorie for barn" forteller eventyrforfatteren og zoologen Peter Christian Asbjarnsen at eikehjorten finnes i "Grevskaberne", altsd Vestfold. Og hvorfor ikke i Bakeskog- en idet larvene kan utvikle seg i gamle bakestubber? Utviklingen av larven ti1 ferdig insekt tar forresten hele £em dr. Trolig har da eikehjorten ogsd hatt tilhold flere andre steder. Jeg tenker her pd de vidstrakte eikeskogene som fantes pd Sarlandet fprr disse ble hogd ut for d skaffe tmer ti1 hollandske og dansk-norske krigsfartayer. Rimeligvis har arten ogsd eksistert i Ostfold, der som en nordlig forgreining av utbredelsen i Bohuslln. Det er kravet ti1 pene, velfriserte parker med hogst av gamle dwnde trer som har tatt knekken pd eikehjorten - og som truer mange andre norske billearter i dag. Det finnes mange sjeldne billearter ved Oslofjorden, og de stdr i hayeste grad i fare. Denne utviklingen mi reverseres. Man redder hundretusener av insekter fra utryddelse ved d la bestander av gamle trar og buskas st5 igjen. Ofte trengs det ikke store arealene, det er det fine rned vern og forvaltning av biller. La oss begynne arbeidet rned d gjenutsette eikehjorten i Bakeskogen. La det vere sagt at dyret er helt ufarlig, utseendet ti1 tross. Dette skulle kunne vere en fin sak for Verdens Villmarksfond A gd inn for. Men farst kreves nadvendige forundersakelser for d finne individer som kan tale klimaet pd vdre breddegrader. Det er trolig temmelig realistisk d forsake d gjenutsette eikehjorten andre ste- der enn i kystomrddene av Qstlandet og Sarlandet. (Redaksjonen tror "realistisk" i nest siste linje er en trykkfeil, og at forfat- teren har ment "urealistisk"). 29 - et drammedyr i norsk natur ?

Enkelte dyr har pd grunn av sitt imponerende utseende, sin sjeldenhet, merkelige levevis etc., en spesiell plass i folks be- vissthet. Blant entomologer er eikehjorten, Lucanus cervus (Linn- aeus, 1758), en slik "kjendis". At spesielt billesamlere er opptatt av denne arten viser b1.a. flere innlegg som har vart skrevet om arten i den senere tid (Borgersen et al. 1982, Halvorsenetal. 1983, Opheim 1983, Thuesen 1984). For d imategd endelpdstander og forslag om innfaring, har jeg derfor prprvd d sammenfatte fakta om eikehjorten. Spesielt forholdene i Sverige er interessante for oss, og jeg vil takke Bengt Ehnstram og Stig Lundberg for opplysninger om svenske forhold.

FOLKETRO OG HI STORIE At eikehjorten err og har vart, godt kjent blant ikke-entomo- loger viser de mange navn og myter som er knyttet ti1 arten. Vil- helm Bergsae (1881) skriver (sitat): "Endnu betragter vor Almue Hannen ti1 denne, besynderligt formede Bille, med en vis Sky, og har den navnlig mistank for at flyve med Glader mellem Kindbakker- ne, aabenbart i den skumle Hensigt at skade Brandkassernepa Landet ved at lade Glprder falde i Straatagene. I SlagelseEgnen viiste en Bonde mig for fuld Alvor en saadan Ildgjerningsmand, og at lignende Overtro findes i Tyskland, derpaa tyder Eghjortens Almuenavn - Feuerschr6ter1'. I oldtiden ble larvene spist som en delikatesse, ristet med mel. De voksne billene ble ansett for d ha en spesiell legende kraft, og ble bdret som amuletter. Eikehjorten har hatt mange navn. I Danmark ble den kalt Egebjarn, Divvelhjout, Dywelhjot, Biwelshjot (~Bibelhjort),Flyvehiort, Trahiort, Traskrubbe foruten det nd vanlige Egehjort (Rarth & Michelsen 1962). I Tyskland er det vanlige navnet HirschkBfer, og i England Stag Beetle. I Sverige heter arten Ekoxe. B I OLOG I Som de vanlige skandinaviske navnene sier, er eikehjortens viktigste vertstre eik, men bak er heller ikke uvanlig som yngle- materiale (e.g. Hansen 1925, 1964, Landin 1957, Palm 1959 materiale (e.g. Hansen 1925, 1964, Landin 1957, Palm 1959, Schwenke 1974). Andre treslag benyttes ogsd unntaksvis, spesielt om bille- populasjonen er stor: Ask, lind, hvalnatt, selje, kirsebar, svart- poppel, hestekastanje og bartrar (Freude et al. 1969). I Sverige er arten funnet lokalt vanlig i stubber av hassel (Widenfalk 1962). I Ostergijtland ble store larver Eunnet i bjarkestubbe (Ehnstrijm pers. medd.). Larvene kan ogsd utvikle seg i gamle hauger med sag- flis (Landin 1957, Palm 1959). Larvene lever helst i morkne eike- stubber, under sdvel som over jorda. Stammer over 20 cm foretrekkes. Stammeved pd bdde stdende og liggende trar benyttes, helst hvis veden er soppinfisert (Palm 1959). Widenfalk (1962) omtaler funn hvor larvene 1; i jorda rundt hasselratter, og spiste pd disse. Dette viser at arten ogsd kan utnytte smd ratter. Utviklingenvarer fra 5 ti1 7 dr (e.g. Palm 1959). Forpuppingen foregdr i jorda,i et puppekammer av jord- og trepartikler ca. 10 cm under overflaten (Widenfalk 1962). Forpuppingen foregdr i september (Schwenke 1974). Imago svermer om kvelden, vanligst i juni- juli, men ogsa i august (Hansen 1964). Ofte svermer billene rundt enkeltstdende eik- er (Ehnstriim pers. medd.). Hannen lokkes ti1 hunnene, og kjemperom hennes gunst (e.g. Bergsme 1881). Om dagen kan billene ogsi finnes ved tresaft, som den spiser. Ild og rayk skal ha en viss tiltrek- ning (Hansen 1964). I enkelte dr har det vsrt registrert masse- sverming, f.eks. i Prag i 1862 og 1867 (Bergsme 1881). Som det framgdr, er arten ikke absolutt knyttet ti1 gamle eike- trar eller bestand med urskogkarakter, selv om Palm(l982) karakter- iserer arten som et urskogrelikt. Gamle bestand av trar er den vik- tigste biotopen for arten, men trolig er det mange1 pd kontinuerlig tilgang av ynglesubstrat som begrenser arten (Ehnstrijm pers. medd.). F.eks. gamle eiker kan ha en stadig avdming av ratter., somvil kunne holde en bestand av eikehjort. Eikehjorten er ti1 en viss grad varmekrevende og kan m.h.t. klimakrav sammenlignes med Cerambyx scopoZii Fuessly, 1775 og Osmoderma eremita (Scopoli, 1763). Som helhet for arten kan det sies at den har et meget skjult levevis, og smd populasjoner kan vare meget vanskelig d finne. Den lange utviklingen gjar at arten ikke alltid svermer hvert Sr i sam- me omrdde. UTBREDELSE OG FOREKOMST TOTALUTBREDELSE. Eikehjorten finnes utbredt i det meste av Europa. Schwenke (1974) nevner arten fra Midt-, Syd- og Sydast- Europa, mens Clark (1967) oppgir Syd-Sver ige, Danmark, Nederlands sydlige del, Frankrike, Portugals nordre del, Nord-Italia, Belgia, Bsterrike, Tsjekkoslovakia, Tyrkia og Syria. Vanskeligheten med d vurdere artens utbredelse er dels den lite detaljerte litteraturen. Det er vanlig akseptert at det i samme slekt finnes to andre arter i Europa. Disse er L. tetraodon Thunberg og L. ibericusMotschulsky (orientaZis Kraatz). Imidlertid er det uklart hvorvidt dette bare er former av L. cervus (Clark 1967). Eikehjorten er ikke funnet i Finland (Silfverberg 1979). SVERIGE. Det foreligger opplysninger om funn fra falgende land- skap: Sk, B1, Hall, Sm, 01, Gtl, C)g, Vg, Boh og Up1 (Lindroth 1960). Denne oversikten baserer seg ti1 dels pd meget gamle funn, og er ikke nadvendigvis identisk med utbredelsen i dag. Funnet i BohuslHn er gammelt, og det foreligger ikke funn fra Vest-Sverige i nyere tid (Ehnstrijm og Lundberg pers. medd.). I 1983 ble eikehjortengjen- funnet i Skdne, i antall. Denne lokale og situasjonsbestemte opp- blomstringen skyldtes stormskader i et bakebestand i 1967 (Ehnstrcm pers. medd.). Totalt sett er arten i tilbakegang i Sverige, noe som b1.a. skyldes det moderne skogbruket (Landin 1957, Palm 1959, 1982). Utbredelsen i Sverige i dag er noe diffus,men detsynes somomarten er konsentrert ti1 de syd~strekystomrddene (Landin 1970). Unntak er funn 5-6 mil ifra Uppsala. DANMARK. Tidligere var eikehjorten utbredt og lokalt vanlig i Dan~nark (Bergsae 1881, Hansen 1954, 1964, Rarth & Michelsen 1962). Allerede i forrige drhundre ble det registrert at arten var i til- bakegang (Bergme 1881), og dette resulterte i at eikehjorten ble fredet pd lebela allerede i 1924. Det er tvilsomt om arten finnes i Danmark idag (Rarth & Michelsen 1962, Bangsholt 1972). De siste funnene i Danmark ble gjort pd Ebela i 1954 og Sora-Skevene i 1960 (Rath & Michelsen 1962). Tilbakegangen i Danmark settes i sammen- heng med nedhoggingen av gamle eiketrar, samt endringer i skogs- miljaet som en falge av det moderne skogbruket (Bergsae 1881,Bangs- holt 1972), men ogsd meget intensiv fangst tidligere (Rarth & Mich- elsen 1962). Eikehjorten er totalfredet i Danmark. ENGLAND. I England er eikehjorten funnet mange steder, ogsd i de senere drene. Det er ikke noe som tyder pd at arten er pd vei ut av faunaen (Clark 1967). Eikehjort, hunn og hann. Fra Bergscae (1881).

DISKUSJON AV MULIGE FUNN I NORGE Det er mange rykter om funn og observasjoner av eikehjorten i Norge. Meg bekjent finnes det ingen sikre funn eller norske eksem- plarer i museumssamlinger. Siebke (1875) nevner at arten er funnet av Adjunct Bugge i Arendal, men at han selv ikke har sett eksempla- ret (-ene). Dette funnet er sitert av Grill (1896). Andreas Strand har notater om dette funnet, men regner det som s& usikkert at han ikke anser arten som norsk. 33 Peder Christen Asbjarnsen (eventyrfortelleren) var utdannet som forstmann i Tyskland, og har b1.a. skrevet flere lareborker i natur- historie. I hans "Naturhistorie for Barnn (1842) star det (sitat): "Her i landet er den meget sjelden, men fanges dog undertiden i Egeskoverne i Grevskaberne, .. .". "Grevskaberne" er omtrent det sam- me som Vestfold idag. I "Naturhistorie for Ungdommen" (Asbjarnsen 1948) stsr det falgene (sitat): "Den findes undertideni detastlige Sverige, og siges at skulle vare funden i Grevskaberne her i landet". Jeg har undersakt Asbjarnsens eget eksemplar av del 4, som handler om "Insekterne". Dette eksemplaret sorn finnes i Universitetsbiblio- teket i Oslo, inneholder endel notater og avisutklipp fra Asbjarn- sens hand. Det star imidlertid ikke noen notater om eikehjortensom kan utfylle hans pdstander. Asbjarnsen benyttet seg dels av uten- landske kilder da han skrev bakene, noe sorn gjar disse meget svake utsagnene enda mer usikre. Borgersen et al. (1982) bygger dels pd 1842-utgaven i sin begrunnelse for at arten har vart funrteti Norge, og dette er det henvist ti1 av Halvorsen et al. (1983). Eikehjorten er med sine maksimalt 77 mm for hannene,den starste billearten i Europa. Det karakteristiske utseendet gjar at alle personer sorn har det aller minste kjennskap ti1 biller ikke tar feil av denne og andre arter. I lapet av forrige og dette drhundret er det ikke kommet inn et eneste eksemplar ti1 aviser eller andre institusjonersombekref- ter at arten finnes i landet. I Sverige er mange av funnene gjort av almenheten. Hvis eikehjorten har vart i Norge, sd md man regne med at arten var vanligere far, p.g.a. situasjonen i de andre nord- iske landene. Det er derfor underlig at samlere i forrige Arhundre, sorn f.eks.'Warloe, Siebke, Esmaxk m.fl. ikke har noen norske eksem- plarer, ogsd fordi de ofte samlet i omrader og biotoper hvor arten burde finnes. Ved gjennomgdelse av eldre samlinger, vil man kunne finne eksemplarer av eikehjorten (se Halvorsen et al. 1983). Ofte er gamle samlinger ddrlig etikettert, hvis de i det hele tatt has lokalitetsetiketter. Det var ogsd vanlig d selge store og sjeldne dyr ti1 personer som ville lage seg et "Naturaliekabinett" (se e,g. Opheim 1959, R0rth & Michelsen 1962) da dette var pa moten. Slik "handelsvare" finnes i mange samlinger, og materiale fra gamle sam- linger ma derfor behandles meget kritiskt. I den postglaciale varmetiden var eik og andre varmekjzre tre- slag mer utbredt enn i dag. Pa grunn av klimaforandringer gikk dis- se skogene tilbake. Omfanget av tammereksporten (se Tveite 1961) bidro ytterligere ti1 d redusere eikeskogene. Hvis eikehjorten har vart i Norge, er det sannsynlig at populasjonen har blitt redusert, men neppe utryddet av dette. Varmerelikter finnes f .eks. i Rogaland og Hordaland, b1.a. smelleren Ctenicera cupreus (Fabricius, 1775) og snutebillen Rhopatomesites tardy; (Curtis, 1825). Dessuten har vi arter som 0. eremita og C. scopotii. Arten burde derfor ha over- levet om den var i Norge i forrige Arhundre. Meg bekjent f innes det heller ikke funn av kvartargeologiske fossiler som viser at arten var her tidligere. Forutsetningen for ZI snakke om at en art er ut- -dradd eller utryddet mZI derfor vare at man med sikkerhet vet at arten har vart i omrAdet.

KON KLUSJON Inntil det med sikkerhet er vist at eikehjorten har tilhert eller tilhsrer den norske faunaen, bar planer om "gjeninnf~aring" bero. Ved en innfraring vil det herske usikkerhet om eventuelt fan- gede eksemplarer tilhsrer en naturlig populasjon eller er et resul- tat av utsetting. Siden eikehjorten er vanskelig A finne p.g.a. smd populasjoner og sitt skjulte levevis, er det fremdeles et hap om at den kan vare tilstede i vdr fauna. Sikre opplysninger om event- uelle tidligere eller nye funn vil vare kjaerkomment.

Asbjarnsen, P.C. 1842. Naturhistorie for Barn. Christiania. Asbjernsen, P.C. 1844. Naturhistorie for Ungdommen. Fjerde Deel. Insekterne. Christiania. Bangsholt, F. 1972. Bndringer i hyppighed af de ti1 gamle ege knyttede danske billearter. I status over den danske dyreverden. Symposium ved Kabenhavns Universitet 26-28 nov. 1971 Bergs-, V. 1881. Fra Mark og Skov. Billeder af Insekternes liv. Farste deel. Gyldendalske Boghandels Forlag (F.Hege1 6 San), Kebenhavn. Borgersen, B., Halvorsen, D.E. og Zachariassen, K.E. 1982. Eikehjorten - etdyr som forsvant fra den norske fauna. Insekt-Nytt 7, 34-36. Clark, J.T. 1967. The distribution of Lucanus cemus (L.)(Col., Lucanidae) in Britain. h'nt. mn. Mag. 102, 199-204. Freude, H., Harde, K.W. & Lohse, G.A. 1969. Teredilia, Heteromera, Lamellicornia. Die Mfer MitteZeuropas 8, 1-388. Grill, C . 1896. Catatogus Coteopterorwn Soandinauie, Danice, et Fennice. ~nt. F6r- eningen, Stockholm.

Halvorsen, D.E., Stenlakk, J.A. & Borgersen, B. 1983. Vi kikker pa en game1 in- sektsamling. Insekt-Nytt 8, 10-14. Hansen, V. 1925. Biller VI. Torbister. Danmzrks Pam 29, 1-179. Hansen, V. 1954.Endringer iden danske billefaunainyere tid. Ent.Medd.26,438-448. 35 Hansen, V. 1964. Fortegnelse over Danmarks biller (Coleoptera). hzt.Medd. 33, 1-507. Landin, B.O. 1957. Skalbaggar. Coleoptera, Bladhorningar. Lamellicornia. Fam. Scarabaeidae. SV. Insektfawza 9, 1-155. Landin, B.O. 1970. Insekter. Bind 2, del 1. Natur og Kultur. Stockholm. Lindroth, C.H. (Red. Cur.) 1960. Catazogus CoZeopteronun Fennoscandia et Dania. Entomologiska Sallskapet i Lund. Opheim, M. 1959. Arent W. Greves tegninger og beskrivelserav insekterfraBergens Stift. Univ. i Bergen Skrifter 27, 1-36. Opheim, M. 1983. Litt om en gammel samling av sommerfugler fra Vestfold. Atalan- ta Iiorvegica 4, 29-30. Palm, T. 1959. Die ~olz-und Rinden-KHfer der Siid- und Mittel-Schwedishen Laub- b3ume. Gpucc. l?n/,. Supplcrncntwn XIIT, 1-374. Palm, T. 1982. Fsrandringar i den svenska skalbaggsfaunan.htt.Tidsskr.103, 25-32.

Rerth, P.J. h Michelsen, A. 1962. Egehjorten, Luoanus cervus L., i Danmark.Flom og Fauna, 97-102. Schwenke, W. 1974. Kafer. Die Forstschadlinge Europas 2, 1-500. Siebke, H. 1875. Enmeratio Insectorm Norvegiconun II. CataZogm CoZeopterorm Continens. Universitetets Program. Christiania. p.65-334. Silfverberg, H. (Red. Cur.) 1979. Enurnemti0 Coleopteromun FennoscandiaeetDaniae. Helsingfors Entomologiske Bytesfsrening. 1-74. Thomson, C.G. 1863. Skandinaviens Cozeoptera, synoptisk bearbetade.Torn.V, 1-340. Thuesen, N.P. 1984.Eikehjorten -£antes den iBakeskogen?Ostlands-Posten30.1.-84. Tveite, S. 1961. Norsk- Engelsk Trelasthandel 1640-1710. Bergen/Oslo, 675 pp. Widenfalk, R. 1962. Anteckningar om svenska skalbaggar I. hzt.lidsskr.83,103-104.

Forfatterens adresse er: Torstein Kvamme, Norsk Institutt for Skogforskning, postboks 61, 1432 As-NLH.

BESQK VAR FAGBOKAVD. I 2.ETG.

OLAV TRYGGVASONSGT, 14

STORT UTVALG I BBKER OM

ENTOMOLOGI /tl*=5-* TRONDHEIM - AVO. HEIMDAL - AVD. BURAN "DIE K~FER MITTELEUROPAS" OG BRUKT STEREOLUPE ONSKES KJDPT.

Undertegnede onsker d kjope en komplettserie av "Die Kafer Mittel- europas". Hvis du ikke har serien ti1 salgs, kan du vel i alle fall fortelle hvor jeg fdr kjopt den, og hvor mange "lofot-pesos" jeg md betale for den. Jeg onsker ogsd d kjope eibrukt stereolupe. Inntil 5000 kr. bet. kontant for brukbart utstyr, helst med fototilsats for bajonett.

Bjrarn A. Sagvolden, postboks 33, 3626 Rollag

DATABEHANDLING AV BIOGEOGRAFI SK FORSKN ING

European invertebrate survey (EIS) er en samarbeidsorganisasjon som blant annet prover d oppmuntre enkeltlandene ti1 5 lage bio- logiske databanker. Det legges vekt pd d ensrette metoder slik at ogsd supranasjonale resultater lett kan hentes ut. ,

I tilknytning ti1 de interne EIS-moter arrangeres ofte symposier. I 1984 vil det i tilknytning ti1 et EIS-mote i Linz i Bsterrike bli arrangert en "workshop" med tittel "Computers in biogeography", i tiden 17.-20. september. Norge er et tilbakestdende land ndr det gjelder databanker for planter og dyr. Enkelte institusjoner har sdvidt begynt, men det er sparsomt med nasjonale prosjekter. Denne "workshop" vil samle meget av Europas ekspertise pd dette felt. Flere opplysninger kan fdes ved henvendelse ti1 Prof. Dr. E.R. Reichl som er hovedansvar- lig for arrangementet, adresse Institut £fir Informatik, Johannes Kepler Universitfit, A-4040 Linz-Auhof, Austria, eller eventuelt ti1 undertegnede. Dosent Jan Bkland, Avdeling for limnologi, Universitetet i Oslo, postboks 1027, Blindern, Oslo 3 37 STYRET: Formann: Karl Erik Zachariassen, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, 7055 Dragvoll (07-596299). Nestformann: Sigmuna iibgvar, NISK, postboks 61, As-NLH (02-949697). Sekretzr: Trond Hofsvang, postboks 70, 1432 As-NLH (02-949451). Kasserer: Lise Hofsvang, ~rattvollveien107, Oslo 11 (02-281756). Styremedlemmer: Fred Midtgaard, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH (02-949693). Tore R. Nielsen, Juvelveien 19 D, 4300 Sandnes (04-674640). Hans Olsvik, Zoologisk museum, Sarsgt. 1, Oslo 5 (02-686960).

DISTRIBUT0R: (Salg av alle trykksaker fra NEF). Jac. Fjelddalen, postboks 70, 1432 As-NLH (02-949439).

KONTAKTPERSONER FOR FORSKJELLIGE INSEKTGRUPPER: Teger: Sigmund Hagvar (adresse: se ovenfor). Sommerfugler: Leif Aarvik, Tirnveien 6, 1430 As. Tovinger: Tore R. Nielsen (adresse: se ovenfor). Biller: Torstein Kvamme, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH (02-949693). Arevinger, Symphyta: Fred Midtgaard (adresse: se ovenfor). Arevinger, Apocrita: Per Sveum, SINTEF, avd. 21, Gr. for anvendt biologi, 7034 Trondheim-NTH (07-592145). Andre grupper/generelle sp0rsmdl: Trond Hofsvang (adresse: se ovenfor).

LOKALFOREN INGER I NEF: Tromse entomologiske klubb,v/Arne Nilsen, Tromse museum, 9000 Tromse. Trendelagsgruppa av NEF,v/Trond Nordtug, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, 7055 Dragvoll. Entomologisk klubb i Bergen, v/ Lita Greve Jensen, Zoologisk museum, Mushplass 3, 5000 Bergen. Jzren entomologklubb, v/ Knut Rognes, Havernbrautene 7 A, 4040 Madla. Larvik Insekt Klubb, v/ Bjarnar Borgersen, Gonveien 61 B, 3260 0stre Halsen. Drammenslaget NEF, v/ Devegg Ruud, Tomineborgveien 52, 3000 Dramen. Oslo-avd. NEF, Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3. NEF avd. Romerike, v/ Harald Gjerde, postboks 25, 1900 Fetsund. NEF avd. As, v/ Fred Midtgaard (adresse: se ovenfor). De svarene vi fikk inn som;fofSlag ti1 den forrige konkurransen, ' I. var feil. Pd grunn av en rekke morfologiske detaljer som ikke kom- mer ti1 syne pb fotografiet, mener vi at en artsbestemming i dette tilfellet ikke er mulig. Men, at det dreide seg om en nymfe av en sikade (Cicadinea), skulle det vare mulig d se. Om vi ogsd senere skulle komme ti1 d presentere litt vanskelige konkurransedyr, sb bare bestem sd langt du greier. En god argument- asjon for forslaget vil bare vere en fordel. Vel, ovenfor ser dere den nye oppgaven, si bare sett i gang. Svaret sendes som far ti1 Insekt-Nytt, postbobs 170l'Rosenborg, 7001 Trondheim, og denne gangen innen 1. juni. Ti1 slutt vil vi oppfordre dere ti1 d sende oss bilder som kan brukes ti1 denne siden, vdrt foto-arkiv begynner nemlig d bli litt tynnslitt. BLI MEDLEM AV NEF

DERSOM DU BLIR MEDLEM AV NEF FAR DU INSEKT-NYTT FIRE GANGER - OG FAGTIDSSKRIFTET FAUNA NORVEGICA SERt B - TO GANGER I ARET, I TILLEGG VIL DU MOTTA TILBUD OM KJBP AV INSECTA NORVEGIAE, ELDRE TIDSSKRIFTARGANGER, NORSKE INSEKTTABELLER OG ANNEN INSEKT-LITTERATUR,

MEDLEMSSKAP I NEF KOSTER KRt 80.- KEDLEMSKONTINGENTEN BETALES TIL: NEFI POSTBOKS 70, 1432 AS-NLHI POSTGI RONR, 5 44 09 20

LOKALGRUPPER AV NEF KAN ABONNERE PA INSEKT-NYTT VED A BETALE KR, 40.- TIL:

INSEKT-NYTTI POSTBOKS 1701 ROSENBORG I 7001 TRONDHE IMI POSTG IRONR , 5 91 60 77

STEREOMIKROSKOP

SWIFT M88BH 20 X OG 40 X FORSTBRRELSE PAFALLENDE OG GJENNOMFALLENDE LYS

KR, 2850,- INKL, MOMS

LABORATORIEUTSTYR KJEMIKALIER UNDEUVISNINQSMATERIELL